1. No category

MERÅKER KOMMUNE
Økonomiplan 2016 - 2019
Budsjett 2016
Ta kontroll over økonomien.
Rådmannens forslag av 9.11.2015
Innholdsfortegnelse
Generelt om økonomiplanen
0.1
0.2
0.3
0.4
Hensikten med økonomiplanlegging
.................................................................................. 1
Økonomiplanens enkelte deler ............................................................................................ 1
Ansvarsforhold ...................................................................................................................... 2
Økonomiplanen og forholdet til årsbudsjettet og annen komm. planlegging ......................... 2
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse
Regnskapsresultatet ................................................................................................................. 4
Regnskapet oppgjort i i balanse .............................................................................................. 4
Driftsinntektene ...................................................................................................................... 4
Driftsutgiftene ........................................................................................................................ 5
Utgifter fordelt etter sektor .................................................................................................... 5
Investeringene .......................................................................................................................... 5
Finansiering av investeringene ................................................................................................. 5
Balanse pr. 31.12. ................................................................................................................... 6
Langsiktig lånegjeld pr. 31.12. ............................................................................................... 6
Nøkkeltall ................................................................................................................................ 6
Fond pr. 31.12. ........................................................................................................................ 6
Finansutgifter/inntekter ........................................................................................................... 7
Flere nøkkeltall ........................................................................................................................ 8
Likviditet ................................................................................................................................ 8
Oppsummering ........................................................................................................................ 8
Den økonomiske utviklingen så langt i 2015 ........................................................................ 9
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
2.
4.1
Statsbudsjettet kommunal og moderniseringsdepartementet
Hovedmål og prioriteringer ........................................................................................ 10
2.1 Innledning ...................................................................................................................... 10
2.2 Budsjettmessige prioriteringer for 2016 ........................................................................ 10
2.3 Levende lokaldemokrati ............................................................................................... 12
2.4 En enklere hverdag for folk flest .................................................................................. 14
2.5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett ..................................................................................... 18
3.
Det økonomiske opplegget for kommunesektoren .................................................... 19
3.1 Kommunesektorens inntekter i 2015 ............................................................................. 19
3.2 Kommunesektorens inntekter i 2016 ............................................................................. 19
3.3 Helse- og omsorgstjenesten ............................................................................................. 22
3.4 Barn og unge ................................................................................................................. 24
3.5 Integrering
................................................................................................................. 25
3.6 Samferdsel
................................................................................................................. 26
4.
Kommunens rammebetingelser .................................................................................... 26
Befolkningsutvikling
.................................................................................................. 26
4.1.1 Utviklingen i befolkningen siste 23 år ........................................................... 26
4.1.2 Prognose for folketall for neste år og for økonomiplanperioden..................... 27
4.2 Frie inntekter ............................................................................................................... 29
4.2.1 Skatt og rammetilskudd .................................................................................. 29
4.2.2 Eiendomsskatt ............................................................................................... 31
4.2.3 Konsesjonskraftinntekter ................................................................................ 32
4.2.4 Rentekompensasjon for investeringer ............................................................. 33
4.3 Konsesjonsavgifter .................................................................................................... 33
4.4
4.5
4.6
4.7
Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift....................... 34
Langsiktig lånegjeld, finanskostnader- og inntekter .................................................... 35
Disposisjonsfond ....................................................................................................... 37
Beregnet konsekvensjustert regnskapsresultat ........................................................... 38
Del III - Økonomisk handlefrihet
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
5.10
5.11
5.12
Innledning .................................................................................................................... 41
Sentraladministrasjonen og politiske organer .............................................................. 41
Sektor skole, oppvekst og kultur .................................................................................. 51
Sektor helse, pleie og omsorg .................................................................................. 67
Sektor kommunal utvikling ........................................................................................ 76
Meråker menighet ....................................................................................................... 91
Kommunal kraftlinje .................................................................................................... 93
Utlån av startlån ......................................................................................................... 94
Utvidelse av eiendomsskatten ..................................................................................... 95
Langsiktig gjeld ......................................................................................................... 97
Driftsbelastende finansutgifter .................................................................................... 98
Oppsummering ............................................................................................................ 98
6.
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
6.10
6.11
Kommunale avgifter og gebyrer .............................................................................. 100
Oversikt over foreslåtte endringer for 2015 ............................................................ 100
Betalingssatser for skolefritidsordningen (SFO) ....................................................... 101
Betalingssatser for kulturskolen .............................................................................. 102
Betalingssatser for opphold i barnehage ................................................................. 103
Egenandeler for pleie- og omsorgstjenester ............................................................ 106
Renovasjon – avgiftsgrunnlag og gebyrer ................................................................. 107
Vann, avløp og slam - avgiftsgrunnlag og gebyrer .................................................. 108
Avgiftsgrunnlag og gebyrer for feiing og tilsyn ....................................................... 113
Gebyr for byggesak, plansak og oppmåling ............................................................ 114
Utleiesatser for skole- og idrettsanlegg .................................................................... 122
Betalingssatser for husleie ........................................................................................ 125
DEL IV – Budsjettskjemaer
Hovedoversikt drift ............................................................................................................. 126
Budsjettskjema 1A ............................................................................................................. 127
Noter til driftsbudsjettet – vedlegg til budsjettskjema 1A .................................................. 127
Budsjettskjema 1B ............................................................................................................. 128
Rammestilskuddsmodellen .................................................................................................. 129
Hovedoversikt investering .................................................................................................. 130
Budsjettskjema 2A ............................................................................................................. 131
Budsjettskjema 2B ............................................................................................................. 131
Vedlegg
Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 for Meråker menighetsråd
Kontrollutvalgets forslag til driftsbudsjett 2016 for kontroll og tilsyn
Søknad om sponsorstøtte fra Meråker aktivitet AS (Sommereventyret)
Budsjettall fra Værnesregionen
Generelt om økonomiplanen
Generelt om økonomiplanen
0.1
Hensikten med økonomiplanlegging
Hovedhensikten med økonomiplanlegging er å få kartlagt den økonomiske handlefriheten med sikte på å få
fram de økonomiske rammer som de kommunale virksomhetene skal forholde seg til. Ved en stabil utvikling i de økonomiske rammene vil en kunne bidra til en rasjonell og effektiv kommunal forvaltning. I denne forbindelse er det vesentlig at kommunen opparbeider seg økonomiske buffere i økonomisk gode år som
kan benyttes i år hvor de økonomiske vilkår er mindre gunstige. Det er også vesentlig at en på forhånd har
utarbeidet strategier for hvilke tiltak som skal settes iverk dersom ulike plan-/budsjettforutsetninger ikke
viser seg å bli oppfylt.
Økonomiplanprosessen skal ende opp i et plandokument hvor det framgår hvordan de økonomiske rammer
er fordelt på formål/rammeområder.
0.2
Økonomiplanens enkelte deler
Økonomiplanen skal utarbeides etter bestemte retningslinjer og inneholder 4 hoveddeler:
1. Økonomisk statusbeskrivelse
-
Under del 1 skal det gis en verbal framstilling av hvordan kommunen ser på den økonomiske stillingen pr dags dato. En kan her ta utgangspunkt i sist avlagte årsoppgjør (årsregnskapsdokumentet
og årsmeldinga). Den verbale framstillingen skal baseres på så oppdaterte opplysninger som mulig,
dvs. en skal kommentere eventuelle endringer i den økonomiske situasjonen fra foregående års
regnskap og fram til dags dato.
Hovedhensikten med statusbeskrivelsen er å få en bakgrunn for å vurdere den økonomiske handlingsfrihet med sikte på å få fram hvilke tilpasningsbehov eller økonomiske frihetsgrader som foreligger.
2. Konsekvensjustert budsjettoversikt
-
Under del 2 skal det for å få en oversikt over den økonomiske handlingsfriheten for økonomiplanperioden utarbeides en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års
gjeldende budsjett skal en se på konsekvenene av å opprettholde dagens driftsaktivitet.
3. Økonomisk handlefrihet
-
Når den konsekvensjusterte budsjettoversikten er satt opp, skal det foretas en gjennomgang/vurdering av de økonomiske utgiftsrammene til de ulike kommunale virksomhetene. En skal
også ha med en vurdering av inntektspotensialet for kommunen. Spesielt skal det foretas en drøfting knyttet til den avgifts- og egenbetalingspolitikk som har vært ført. Siktemålet er å få fram den
faktiske økonomiske handlefriheten.
4. Endelig budsjettoversikt
-
1
Gjennom analyser og drøftinger som er skissert foran under del 1 - 3, har en fått kartlagt de politiske prioriteringer, den økonomiske handlefriheten og behovene for økonomisk tilpasning. Dette
skulle således gi et godt utgangspunkt for utarbeiding av den endelige budsjettoversikten.
Generelt om økonomiplanen
0.3
Ansvarsforhold
§ 44 nr 1 i kommuneloven fastslår en plikt for kommunestyret til å utarbeide økonomiplan. Økonomiplanen skal være rullerende og skal vedtas en gang i året. Økonomiplanen utarbeides samtidig med budsjettet.
Det er formannskapet som skal fremme innstilling om økonomiplan til kommunestyret, jfr. lovens § 44 nr
6. Med bakgrunn i innstillingen skal kommunestyret behandle økonomiplansaken.
Formannskapets innstilling til økonomiplan og årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i kommunestyret, jfr. § 44 nr 7 og § 45 nr 3 i kommuneloven. Kravet i kommunelovens § 44 nr 7 og § 45 nr 3 om utlegging til alminnelig ettersyn gjelder bare innstillingen i forbindelse med den ordinære, årlige behandlingen av økonomiplanen og årsbudsjettet. Det er således ikke noe
krav om utleggelse til ettersyn for innstillinger hvor en foreslår endringer i økonomiplanen eller årsbudsjettet.
0.4
Overordnede bestemmelser for utarbeidelse av økonomiplan og budsjett
Økonomiplanen er en pliktig plan på samme måten som årsbudsjett og regnskap. I det ligger også at økonomiplanen for hvert budsjettår i planperioden må tilfredsstille de krav kommuneloven stiller til årsbudsjettet, og de krav budsjett- og regnskapsforskriftene stiller til hvordan ulike typer midler kan disponeres.
De nærmere bestemmelsene vedr. oppsetting av økonomiplan og budsjettet fremgår av kommunelovens §§
44 - 47 med forskrifter gitt i medhold av § 46 nr. 8. Økonomiplanen og budsjettet skal vedtas av kommunestyret på bakgrunn av formannskapets innstilling innen årets utgang, jfr. §§ 44 nr. 6 og 45 nr. 2. Formannskapets innstilling skal i henhold til kommunelovens §§ 44 nr. 7 og 45 nr. 3 legges ut til alminnelig
ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret.
Hovedkravene til årsbudsjettets innhold fremgår av kommunelovens § 46:
-
Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret.
-
Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger.
-
Kommunestyret skal ved budsjetteringen påse at det til enhver tid er tilstrekkelige midler til å dekke
løpende utbetalinger.
-
Midler som innkommer ved salg av fast eiendom eller av andre større kapitalgjenstander kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter.
Budsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter og anvendelsen av disse. Budsjettet er inndelt i en
driftsdel og en investeringsdel. Grunnlaget for budsjettet legges gjennom behandlingen av økonomiplanen.
I Meråker utarbeides økonomiplanen og budsjettet parllelt og skal behandles samtidig av kommunestyret.
All planleggingsvirksomhet i kommunen skal ses i sammenheng med økonomiplanen, jfr. kommunelovens
§§ 5 nr. 2, 44 nr. 1, 48 nr. 4 og 50 nr. 7 a. Dette innebærer at de hovedpremissene som ligger til grunn i
økonomiplanen, ikke kan fravikes i andre planer (årsbudsjett, sektorplaner, kommuneplaner etc.) uten at
konsekvensene er vurdert i økonomiplansammenheng. Spesielt viktig er forholdet til låneopptak og gjeldsbyrde. Det er en forutsetning at rente- og avdragsbelastninger er innarbeidet i økonomiplanen. Drifts- og
2
Generelt om økonomiplanen
investeringstiltak kan heller ikke igangsettes før de er fullfinansiert. Kommunestyret har for øvrig plikt til å
påse at den samlede gjeldsbyrde holdes på et forsvarlig nivå.
Dersom konsekvensene for økonomiplanen av de øvrige planene er begrensede, i den forstand at det ikke
har nevneverdig betydning for kommunens økonomiske handlefrihet, er det ikke et krav at økonomiplanen
tas opp til særskilt revidert behandling. Dette gjelder også for behandling av f.eks. sektorplaner, hvor de
økonomiske konsekvenser kan være betydelige, men i første rekke fremmes for å få politiske signaler om
hvilke retningslinjer kommunen skal arbeide etter i den videre konkrete planlegging. Det forutsettes at det
her ikke er snakk om å fatte bindende vedtak som båndlegger økonomiske ressurser.
Selv om det ikke kreves revidert behandling av økonomiplanen, bør det som hovedregel være slik at kommunestyret blir orientert om antatt effekt i forholdet til gjeldende økonomiplan. Hensikten er at kommunestyret alltid skal ha opplysninger om de økonomiske konsekvenser av de sakene de behandler.
Dersom planene har nevnevedige økonomiske konsekvenser og innebærer konkrete vedtak som binder opp
ressurser, kreves det at økonomiplanen tas opp samtidig til revidert behandling.
Dersom det i innstillinger til kommunestyret ikke legges opp til endringer som medfører endringer i de
obligatoriske tabelloversikter i økonomiplanen, men at kommunestyrebehandlingen fører til endringer, skal
som hovedregel kommunestyret raskt bli gjort oppmerksom på hvilke endringer dette har medført for årsbudsjett og økonomiplan. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt foran vedrørende endringer som
ikke krever revidert behandling av økonomiplanen.
3
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse
Del I – Økonomisk statusbeskrivelse
Hovedhensikten med statusbeskrivelsen er å få en bakgrunn for å vurdere den økonomiske handlefriheten med
sikte på å få fram hvilke tilpasningsbehov eller økonomiske frihetsgrader som foreligger.
Resultatet er i hovedsak sammensatt slik
Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj.
Rente-/avskr.kostnader selvkostområdene
Lønnsoppgjør/Pensjonskostnader
Underskudd kraftlinje
Avvikene er i forhold til revidert budsjett.
Regnskapet oppgjort i balanse
Driftsinntektene
Sektorene har til sammen et netto overforbruk med ca.
3,0 mill. kr. I forhold til opprinnelig budsjett er det en
inntektssvikt på 0,6 mill. kr. vedr. kalkulatoriske renter
på selvkostområdene, den kommunale kraftlinja kom ut
med 0,1 mill. kr. i netto merkostnad samt at summen av
skatter-, rammetilskudd og konsesjonskraftinntekter ble
0,4 mill. kr. under budsjett. På den positive siden kommer lavere finanskostnader enn budsjettert med 2,0 mill.
kr.
3 782
635
895
-263
272
134
Statusbeskrivelsen vil bli basert på så oppdaterte opplysninger som mulig og vil ta utgangspunkt i sist avlagte
årsoppgjør (regnskapsdokument og årsmeldinga for
2014) samt endringer etter den tid. I noen grad vil det for
å se utvikllingen over tid bli foretatt sammenligninger
med tidligere år (perioden fra 2000). Statusbeskrivelsen
vil bli prensentert ved hjelp av tabeller og forskjellig
grafikk samt kommentarer til disse.
Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et
regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Budsjett- og regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer
medfører at dette beløpet er noe fortegnet. Reelt viser
2014 et underskudd på kr. 1.955.000,-.
2 970
513
Høyere konsesjonskraftinntekter enn budsj.
Lavere konsesjonskraftinntekter enn budsj.
Lavere sk.innt./rm.tilsk. enn budsj.
-496
171
191
100
Lavere fin.utg. enn budsjettert
-1 996
-43
Diverse fin. trans.
-1 842
-5 023
0
0
Resultat
Type inntekt
Rammetilsk. fra staten
Skatt på innt. og formue
Eiendomsskatt
Konsesjonskraftinntekter
1.000 kr
2014
2013
-94 675
-89 932
-41 780
-41 723
-12 300
-12 200
-13 772
-8 027
-151 882
-10 200
-24 521
-28 812
-13 106
-9 090
%
2014
2013
38,3
36,4
16,9
16,9
5,0
4,9
5,6
3,2
Sum frie inntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinnt.
Overf. m/krav til motyt.
Andre statlige overf.
Andre overføringer
And. dir. og indir.
skatter
-162 527
-10 619
-38 221
-27 276
-14 443
15 231
65,7
4,3
15,4
11,0
5,8
-6,2
61,4
4,1
9,9
11,7
5,3
3,7
-9 533
-9 581
3,9
3,9
Sum driftsinntekter
-247 388
-247 192
100,0
100,0
I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske
situasjonen for kommunen pr 31.12.14. For analysebruk
er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for
tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet.
Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere
år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto
driftsresultat og netto driftsresultat. For 2014 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr. 744.000.
Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i
2014 55,2 % av brutto driftsinntekter. Fra 2013 til 2014
økte disse inntektene med 4,8 mill. kr (3,65 %) til ca
136,5 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig
lønns- og prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og
innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen
Regnskapsresultatet
Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at
det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor
fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år.
Tall i 1.000 kr
Sum driftsinntekter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Netto finansutgifter
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
Netto avsetninger
Finan. invest. regnsk.
Overskudd/underskudd
2014
2013
-247 388
-247 192
245 517
241 781
-1 871
-5 411
18 180
18 259
-15 119
-13 783
1 190
-935
-1 277
109
87
826
0
0
Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene (netto) i
2014 utgjorde 20,5 mill. kr. eller 8,3 % av driftsinntektene. Det er en økning på 0,3 mill. kr eller 1,3 % fra
2013. I forhold til 2010 er det en samlet reduksjon på 6,2
mill. kr., konsesjonskraftinntektene er redusert med 8,2
mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,1
mill. kr. i samme periode.
4
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse
Driftsutgiftene
Type utgift
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kj. va./tj. i kom. tj. pr.
Kj. tj. som erst. kom. tj.
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
1.000 kr
2014
2013
122 460 119 152
30 287
28 761
38 399
44 258
23 583
25 344
19 319
14 230
15 119
13 783
-3 650
-3 747
Sum driftsutgifter
245 517
241 781
%
2014
49,9
12,3
15,6
9,6
7,9
6,2
-1,5
2013
49,3
11,9
18,3
10,5
5,9
5,7
-1,5
100,0
100,0
Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I
2014 gikk 152,8 mill. kr eller 62,2 % av de totale
driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er
en økning med 4,8 mill. kr eller 3,27 % fra 2013. Lønn
uten sosiale kostnader er økt med 3,3 mill. kr. eller 2,78
%. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og
arbeidsgiveravgift, har økt med 1,5 mill. kr (5,3 %) til
30,3 mill. kr. i 2014.
Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av
undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge
forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling.
Bruk av lånemidler
Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån
Inntekter salg anleggsmidler m.m.
Egenkapital
Udekket
20 440
5 388
246
3 525
1 686
20 713
6 562
662
3 463
0
Sum finansiering
31 285
31 400
Finansiering av investeringene
70,0
60,0
%
50,0
Lån
40,0
Tilsk/ref.
30,0
EK
20,0
Udekket
10,0
0,0
2014
2013
I år 2014 ble det finansieringsbehov i investeringsregnskapet på 31,3 mill. kr. Det er ca 0,1 mill. kr mindre
enn i 2013. Av disse 31,3 mill. kr. er knappe 6,2 mill. kr.
relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved asfaltering på kommunale
veier, rehabilitering av kommunale utleieleiligheter og
formålsbygg, utbytting av transportmidler, kommunens
andel av felles IT-investeringer i Værnesregionen og
fullføring av nærmiljøanlegg.
Utgifter fordelt etter sektor
SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse,
pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter
Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst
og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til
sammen bruker kommunen 154,6 mill. kr eller 64,7 %
av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (rente- og avdragsutgifter) utgjør 18,2 mill. kr eller 7,6 % av
brutto driftsutgifter.
Investeringene er finansiert med 65,3 % eksterne lån
(20,4 mill. kr). Låneandelen i 2013 var på 66,1 %. Egenkapitalandelen utgjør 12,1 % (3,8 mill. kr). Andelen
tilskudd og refusjoner var i 2014 17,2 % (5,4 mill. kr).
For 2014 er investeringsregnskapet gjort opp med et
underskudd på kr. 1.686.140,71. I regnskapet for 2014
ble det gjennomført inndekking av resterende andel av
udekket underskudd fra 2012 med kr. 1.858.939,27. Den
ufinansierte delen av investeringene for 2014 må dekkes
inn i investeringsregnskapet gjennom vedtak av kommunestyret på et senere tidspunkt.
Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser
eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes
med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet
budsjettert beløp for investeringsregnskapet.
Investeringene
Tall i 1.000 kr
Investeringer i anleggsmidler
Merverdiavgift utenfor mva. loven
Utlån og forskutteringer
Avdrag på lån
Avsetninger
Dekning av tidligere års merforbruk
2014
5 282
888
16 331
5 729
1 196
1 859
2013
10 206
1 033
14 257
2 956
2 453
495
Årets finansieringsbehov
31 285
31 400
Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som
en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere.
Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene
kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng
med valg av finansieringskilde for det enkelte
investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av
egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil
5
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse
langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i
prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen
øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med
eksterne lån.
Balanse pr 31.12
Tall i 1.000 kr.
Eie nde le r
Omløpsmidler
.- herav kortsiktige fordr.
premieavvik
Anleggsmidler
.-herav pensjonsmidler
herav utl., aksjer og and.
Eie nde le r i alt
2014
87
19
14
697
250
69
785
935
724
975
610
755
257
545
2013
83
30
11
679
238
65
762
131
533
329
719
389
164
850
Gje ld og e ge nkapital
Kortsiktig gjeld
.- herav kassekreditt
Pensjonsforpliktelser
Annen langsiktig gjeld
Gje ld i alt
-36 345
0
-333 633
-298 108
-668 086
-36 806
0
-320 742
-286 752
-644 300
Bokført egenkapital
.- herav fond
likviditetsreserve
udekket i investeringsregnskapet
regnskapsmessig mindreforbruk
Gje ld og e ge nkap. i alt
-117 459
-24 108
0
1 686
0
-785 545
-118 550
-25 175
0
1 859
0
-762 850
Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2014 økt noe.
Økningen skyldes i hovedsak økning av pensjonsforpliktelsene og økning i utlån.
Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 137 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat.
Restgjelden som påvirker driften er pr. 31.12.2013 på
omlag 161,0 mill. kr (blå strek), økende til omkring
190,5 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til
vedtatt økonomiplan for 2015-2018. Dette er et høyt tall
som påvirker det økonomiske handlingsrommet.
Nøkkeltall % av
driftsinntektene
2014
2013
2012
2011
Netto lånegjeld
97,0 %
100,2 %
111,2 %
118,8 %
Netto lånegjeld (dr.b.)
65,4 %
71,6 %
80,0 %
87,9 %
Disp. fond
3,5 %
3,9 %
4,6 %
5,4 %
Akk. resultat
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,8 %
Ubn. kap. fond
0,0 %
0,0 %
0,2 %
0,6 %
For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til
og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år
til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år.
Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk
ned fra 31.12.13 til 31.12.14 med 3,2 prosentpoeng til
97,0 %. Den driftsbelastende andelen av lånegjelda i
prosent av driftsinntektene ble redusert med 6,2 prosentpoeng fra 2013 til 2014. Årsaken til denne utviklingen er
at det de senere årene har vært kun beskjedne låneopptak
utover det som vedrører selvkostområdene og startlånsordningen. Sammenligning av den totale gjeldsbelastningen med andre kommuner viser tallene at Meråker
har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene
enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over
landsgjennomsnittet. For driftsbelastende låneandel finnes det dessverre ikke tilsvarende tilgjengelig statistikk.
Langsiktig lånegjeld pr 31.12
Fond pr 31.12
Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet
298,1 mill. kr (rød strek) inkl. 55,8 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år økte den langsiktige gjelda
med netto 11,4 mill. kr. Gjelda har økt mye de senere år.
Lånegjelda vil øke i gjeldende planperiode, og utgjøre
anslagsvis ca 343 mill. kr ved utgangen av 2018, jfr.
vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak/-forbruk i
planperioden er hovedsakelig startlån, vann og avløp
Teveldalen, nytt omsorgsbygg og utvidelse av flerbruksløypa. De driftsbelastende finansutgiftene vil øke.
Fond
Kommunen har en del fondsmidler som ved siste årsskifte utgjorde 24,1 mill. kr. Dette er en nedgang på 3,5
mill. kr. i forhold til 2013.
En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om
den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og
fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og
6
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse
delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat
kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) utgjorde
ved utgangen av året 3,5 % av driftsinntektene eller 8,6
mill. kr.
ninger i regnskapet flere år på rad. Kommunen har likevel en plikt til å utrede og bevilge nødvendige midler til
integreringsarbeid, men disse utgiftene ses nå på som en
del av kommunens ordinære virksomhet som finansieres
av de totale inntektene.
Integreringstilskuddet utgjorde netto 9,4 mill. kr. i 2014.
Fra og med budsjettåret 2014 er praksisen med avsetning
og bruk av integreringstilskuddet til flyktningefond avviklet. Begrunnelsen for dette er todelt. Integreringstilskudd er en del av kommunens frie inntekter og er
ikke øremerket. De siste årene har fondet hatt veldig lav
inngående balanse slik at avsetning og bruk i realiteten
ble gjort av budsjettårets inntekter. Regler for strykninger ved regnskapsavslutningen ga uheldige virk-
Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i
økonomien og uforutsette merkostnader/ mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne
midler som kan brukes til finansiering av investeringer
slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan
man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond
som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er
at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes
til andre formål enn de øremerkede.
Type fin.utg./innt.
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Renteutgifter
4 660
6 256
6 404
7 279
3 348
3 245
4 515
7 422 10 853
5 973
6 770
8 366
9 581
9 256
8 869
-3 108 -3 632
- Renteinntekter
-3 155
-2 932
-1 456
-1 303
-1 970
-3 430
-4 556
-2 626
-2 618
-3 801
-2 941
-2 475
-2 380
= Netto renteutg.
1 505
3 148
2 772
4 347
1 892
1 942
2 545
3 992
6 297
3 347
4 152
4 565
6 640
6 781
6 489
Avdrag lån
5 899
7 483
6 866
9 594
8 660
5 667
6 307
6 651
7 193
7 666
9 061 10 215 11 003 11 003 10 566
Netto finansutg.
7 404 10 631
9 638 13 941 10 552
7 609
8 852 10 643 13 490 11 013 13 213 14 780 17 643 17 784 17 055
Brutto finansutgifter
Netto finansutgifter
Gjennomsnittlig vektet rente på våre innlån var ved årsskiftet 2,91 %, mens effektiv rente for året ble 3,02 %.
Renteutgiftene ble redusert med 0,4 mill. kr til 8,87 mill.
kr i 2014. Reduksjonen følger av et noe lavere gjeldsnivå samt noe lavere rentenivå.
For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det
høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av
kommunens låneportefølje. For den delen av låneporteføljen som hadde fast rente har bindingstiden med kortest løpetid gått ut løpet av 2013 og 2014. Det er for
disse, samt nye låneopptak, valgt en blanding av rebinding og flytende rente for å holde renteutgiftene på et
stabilt, lavt nivå. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast
rente 60,31 % og andelen innlån til flytende rente 39,69
%. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående
bindingstid 21 mnd.
Renteinntektene utgjorde siste året 2,4 mill. kr som er en
reduksjon fra 2013 med 0,1 mill. kr. Reduksjonen skyldes en betydelig lavere referanserente (NIBOR) i 2014,
men ble noe avdempet av litt høyere beholdning i bank.
Beholdningen er ved utløpet av 2014 nesten 12 mill. kr.
høyere enn ved utløpet av 2013.
Gjeldsavdragene i 2014 er redusert med 0,4 mill. kr. fra
2013 og er 10,6 mill. kr. Budsjettet for 2015 viser at det
vil øke til 11,1 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen bli om lag 10,7 mill. kr. i
2018.
Av samlede finansutgifter på 19,4 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 11,2 mill. kr. I løpet av planperioden, basert på gjeldende avtaler og estimert rentebane,
vil den driftsbelastende delen gradvis øke og utgjøre
omtrent 12,3 mill. kr. i 2018.
7
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse
Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt.
Likvidet i %
driftsinntektene
Arb.kap.dr.del
2014
2013
2012
2011
5,1 %
5,5 %
6,0 %
8,9 %
Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden 2008-2011.
Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av
nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene
vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da
kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra
staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det
planlagt bygging av nytt omsorgsbygg, ny veiløsning på
Egga og utvidelse av flerbruksløypa. Dette vil medføre
nye driftsbelastende låneopptak.
Flere nøkkeltall %
driftsinntektene
2014
2013
2012
2011
Netto driftsres.
0,3 %
-0,5 %
-1,1 %
1,4 %
Brutto driftsres.
7,3 %
7,0 %
6,6 %
8,0 %
Renter- og avdrag
7,0 %
7,4 %
7,7 %
6,6 %
-95,9 %
-106,6 %
-117,0 %
-83,0 %
Rente- og avdrag
i % av br. driftsre.
For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til
og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år
til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører
også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2013 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på 744’ kr.
Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til
å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må
være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var
for 2014 på 0,3 %, en bedring på 0,8 %-poeng fra 2013.
Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og
avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag.
Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2014 på 7,3 % som er en forbedring fra 2013
(0,3 prosentpoeng). Forbedringen skyldes at økningen i
de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var lavere
enn økningen i driftsinntektene.
Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2014 var
andelen 7,0 % som er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng
fra 2013. Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter.
Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at
den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og
2010. 2011 så ut som et år hvor vi stoppet den negative
utviklingen, men 2012 og 2013 ble nok et par år med
negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å
snu den økonomiske utviklingen.
Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler
og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 5,1 % av korrigerte driftsinntekter pr 31.12.14. Dette er en reduksjon
på 0,4 prosentpoeng fra 2013.
Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som
mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke
alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde
Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet
med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man
hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra
2011 til 2013 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel er redusert med ca. 8,3 mill. kr til rundt
13,2 mill.kr. I 2014 er den ytterligere redusert med 0,7
mill. kr. til 12,5 mill. kr. I løpet av planperioden er det
lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 4,5
mill. kr.
Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i
finansinntektene som virker på kommuneøkonomien.
Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i
stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere.
Oppsummering
Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at
den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og
2010. 2011 så ut som et år hvor vi stoppet den negative
utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år
med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av
tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende
økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med
for å snu den økonomiske utviklingen.
8
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse
Kommunen fikk et korrigert netto driftsresultat på 0,3 %
og et korrigert brutto driftsresultat på 7,3 %. Driftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på
kr. 0,-. Korrigert resultat er et underskudd på kr.
1.955.000,-.
Kommunen frigjorde minimalt med driftsmidler ut over
det lovpålagte til finansiering av nye investeringer og
avsetninger, nye driftstiltak eller nye finansutgifter. For
å unngå regnskapsmessig underskudd er det gjennomført
lovpålagte strykninger av overføring til investeringsregnskapet og avsetninger til disposisjonsfond med til
sammen 2,0 mill. kr.
Konsesjonskraftinntektene er siden 2010 redusert med
8,2 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,1
mill. kr. i samme periode. I forhold til 2013 er netto
økning på 0,3 mill. kr.
Utviklingen av folketallet er også svært usikker.
Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2014 var
folketallet pr. 1.7.2013. Vi var da 2539 personer. 1.7.
2014 var vi 2546, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i 2015. Det er positivt med økning i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en endring i sammensetningen av befolkningen som medfører
en betydelig reduksjon i innbyggertilskuddet på tross av
økt innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd
for de eldste og barn i barnehage/ grunnskole og i disse
gruppene har vi fått en markant nedgang. Det er for disse
aldersgruppene at kostnadene er størst med å gi kommunalt tjenestetilbud og følgelig gir størst uttelling i rammeoverføringene fra staten. Økningen hos oss har for det
meste kommet i aldersgrupper som gir lite innbyggertilskudd.
Investeringene som er gjort de senere år, spesielt fram til
2012, er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem,
omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som
sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Gledelig er
det at i løpet av de tre siste år har den prosentvise andelen av gjelda som belaster drifta vist en markant nedgang
sett i forhold til driftsinntektene. Låneopptak til investeringer fram til 2011gjør at en stor andel av driftsinntektene fortsatt går med til å dekke renter og avdrag. Det
gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag vil øke noe.
For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det
høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av
kommunens låneportefølje. De korteste avtalene har løpt
ut i løpet av 2013 og 2014 og det ble for disse, samt nye
låneopptak valgt en blanding av rebinding og flytende
rente.
9
Den økonomiske utviklingen så langt i 2015
Gjennom økonomiplanen for perioden 2015 – 2018 og
budsjettet for 2015 ble driftsnivået for de kommende
årene lagt.
I 2014 ble det vedtatt å ta ned driftsnivået med totalt 1,5
mill. kr. I tillegg ble det foretatt en merkbar omfordeling
av ressurser mellom sektorene gjennom reduserte rammer til sektor skole, oppvekst og kultur. Budsjettet for
2015 inneholder nye reelle reduksjoner fra og med
01.08.2015. De reduserte rammene kommer først og
fremst i sektor skole, oppvekst og kultur og sammenfaller med at det folkeregistrerte elevtallet ved Meråker
skole fortsetter å synke også i 2015. Kommunens driftsbudsjett for 2015 er stramt og har ingen reserver. Det vil
kreve god styring å holde budsjettet.
Som forrige år er tre fjerdedeler av konsesjonskrafta
solgt til fastpris. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på
inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene
i første kvartal har vært lave og markedet forventer fortsatt lave priser i store deler av 2015, slik at budsjettet vil
neppe oppnås inneværende år for konsesjonskraftinntektene. Dette vil dog kompenseres med tilsvarende lave priser for kjøp av kraft til den kommunale
kraftlinja slik at nettotapet blir marginalt.
Sett i lys av det økonomiske resultatet for 2014 ser vi at
det vil være nødvendig å redusere driftsnivået for å
komme i balanse og at det vil være nødvendig med ytterligere tilpasninger i årene framover for å få en sunn
kommuneøkonomi.
Det ser ut til at den tidligere jevne befolkningsnedgangen har stagnert og delvis snudd. I 2010 økte vi med 32
innbyggere til 2.503 pr. 31.12.2010. Tallet pr.
31.12.2011 var 2.513, en ytterligere økning på 10 personer. Tallet pr. 31.12.2012 var 2.510. Pr. 31.12.2013 var
vi 2553 innbyggere, en økning på 43. Ved siste årsskifte
var vi 2.558 innbyggere, opp med 5 personer fra forrige
årsskifte. På tross av økning i folketall de fire siste år har
vi sett at det totale innbyggertilskuddet reduseres. Dette
skyldes endringer i befolkningssammensetningen.
Folketallet pr 01.07.15 er grunnlaget for innbyggertilskuddet i 2016. De tidligere års økning i folkemengden
var svært gledelig og det blir spennende å se om antallet
stabiliserer seg på dette nivået. Økningen i folketallet de
senere år skyldes delvis bosetting av flyktninger.
Siste avlagte tertialrapport pr. 31.8.2015 konkluderte
med at det er godt håp om å holde vedtatt budsjettramme
ved utgangen av året. Det er dog viktig å bemerke at
årets budsjett (2015) er satt opp med bruk av disposisjonsfond på drøyt 5 millioner slik at vi i realiteten bruker mere penger enn vi har i løpende inntekter.
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Del II - Konsekvensjustert budsjett
For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten for økonomiplanperioden skal det utarbeides en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett skal en se på konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktivitet uten at det settes i gang nye driftstiltak og nye investeringer.
I konsekvensjustert budsjett for årene 2016 - 2019 sier handlingsrommet noe om hvilke muligheter kommunen har til å påta seg nye driftsutgifter/investeringer, dvs. om kommunen har økonomisk handlefrihet
eller ikke.
2.
Statsbudsjettet kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hovedmål og prioriteringer
Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag til kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2016:
2.1
Innledning
Ved valget i 2013 stemte velgerne for et nytt politisk flertall og en ny politisk kurs. Regjeringen vil føre en
politikk som skaper muligheter for alle. Regjeringen har pekt ut åtte satsingsområder, og Kommunal- og
moderniseringsdepartementet har ansvar for to av disse:

Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre lokaldemokratiet, slik at større og mer
robuste kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale
selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet.

En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Den
enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil Regjeringen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og virksomheter. I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom boligpolitikken ansvar for viktige områder knyttet til satsingsområdet Et sterkere sosialt sikkerhetsnett.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider både med disse og departementets øvrige ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.
2.2
Budsjettmessige prioriteringer for 2016
Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal-og moderniseringsdepartementet i 2016 er:



Levende lokaldemokrati.
En enklere hverdag for folk flest.
Et sterkere sosialt sikkerhetsnett.
For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger Regjeringens
økonomiske opplegg for kommunesektoren til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere
og bedre tjenester.
10
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner regnet fra inntektsnivået i 2015 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2015. Det innebærer at styrkingen av kommuneøkonomien med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015
videreføres i kommunesektorens inntektsgrunnlag i 2016. Av den samlede inntektsveksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter omfatter blant annet midler til satsinger på rusomsorg, helsestasjoner og skolehelsetjenesten, et mer fleksibelt barnehageopptak og fornying og opprusting av fylkesveiene.
Ut over realveksten i frie inntekter foreslår Regjeringen økt rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner til en ekstra time naturfag i grunnskolen, økt lærlingtilskudd og likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner i 2016 til å dekke engangskostnader i
kommuner hvor det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing. Regjeringen fortsetter arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser skal sørge for at ansatte i staten kan jobbe enklere og mer effektivt og
at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester.
Regjeringen foreslår nærmere 1 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2016.
Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det blant annet 75 mill. kroner til en
medfinansieringsordning for små og mellomstore digitaliseringsprosjekter i staten som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ordningen skal bidra til å øke digitaliseringstempoet i offentlig sektor.
Regjeringen foreslår å bevilge 21 mill. kroner til modernisering av Husbankens IKT-system. Søknad for
startlån skal ferdigstilles og det skal utvikles et tilhørende saksbehandlingssystem for kommunene. I tillegg
foreslås det å etablere en ny Offentlig elektronisk postjournal. Dette vil øke informasjonssikkerheten og
bidra til effektivisering av arbeidsprosesser i forvaltningen. Regjeringen foreslår å etablere en sammenhengende og detaljert digital høyde- og terrengmodell. Dette vil gi bedre grunnlag for planlegging og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Regjeringen foreslår også en bevilgning på 30 mill. kroner til prosessering av dybdedata i sjøkart og digitalisering av pantebok, matrikkeldata
og arealplaner. Arbeidet med å digitalisere og forenkle plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene skal
fortsette. Det foreslås at 25 mill. kroner til dette arbeidet videreføres i 2016.
Regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet blant annet ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal
få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Det foreslås en tilsagnsramme for tilskudd til om lag
1 400 utleieboliger. Dette er en økning på om lag 400 boliger per år sammenliknet med nivået i 2013. Bevilgningen til bostøtte foreslås økt med 60 mill. kroner for å bedre ordningen for barnefamilier med lave
inntekter. Regjeringen vil dessuten videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten ut 2016. Det
arbeides videre med en permanent løsning. Tilgangen på kreditt i det private kredittmarkedet er god, og
etterspørselen etter lån fra Husbanken har gått ned. Regjeringen foreslår derfor å redusere lånerammen til
Husbanken fra 20 til 18 mrd. kroner i 2016.
Bevilgningene til statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning foreslås økt med til sammen 2,2 mrd.
kroner, tilsvarende om lag 58 pst. Økningen skyldes høy byggeaktivitet i 2016. Det foreslås blant annet
373 mill. kroner til nye fengselsbygg ved Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg.
Regjeringen viderefører den forsterkede innsatsen for å nå målene i klimaforliket. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for å sluttføre utfasingen av oljefyr som grunnlast i Statsbyggs eiendommer i 2016.
Regjeringen fortsetter å vri den distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler framfor øremerkede tilskudd. Bevilgningene over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås redusert med om lag 240 mill. kroner. Dette bidrar til å gi rom for satsinger på vekstfremmende skattelettelser,
forskning og fysisk infrastruktur, herunder fylkesveier.
11
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling
I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det
er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave
oljeprisen. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting
på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de
lett skal kunne reverseres. Også ut over denne særskilte pakken fremmer budsjettet for 2016 aktivitet og
omstilling. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en
langsiktig omstilling av norsk økonomi. For Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjelder dette
engangstilskudd på 500 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunesektorens inntekter. Videre gjelder det vedlikehold og
rehabilitering av følgende bygg med til sammen 200 mill. kroner:









2.3
Bergenhus festning i Bergen.
Munkholmen i Trondheim.
Gamlehaugen i Bergen.
Åna, Bergen, Oslo, Ullersmo, Ila og Trondheim fengsler.
Statlig eide boliger på Svalbard.
Høgskolen i Volda.
Justisbygget i Kristiansand.
Politihøgskolen i Oslo
Folkehelseinstituttet.
Levende lokaldemokrati
Statlig rammestyring
Rammestyring med rom for lokale prioriteringer og tilpasninger er et overordnet prinsipp når staten skal
innrette ordninger og virkemidler rettet mot kommunesektoren. Juridisk rammestyring innebærer at Stortinget fastsetter i lov hvilke oppgaver kommunene skal ivareta, men uten å angi detaljert hvordan kommunen skal organisere eller utføre løsningen av oppgaven. Legalitetsprinsippet gjelder overfor kommunene og
innebærer at hjemmelsgrunnlaget for statlig tilsyn og kontroll, klagebehandling, innsigelse til kommunale
arealplaner mv. må framgå av nasjonalt regelverk.
Rammefinansiering gjennom inntektssystemet er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Prinsippet om rammefinansiering sikrer at kommunene får et helhetlig ansvar for sentrale velferdstjenester til
innbyggerne. Rammefinansiering legger til rette for at utfordringene på ulike områder ses i sammenheng,
og at det utformes et tjenestetilbud som er tilpasset innbyggernes behov. Rammefinansieringen gir kommunene insentiv til effektiv ressursbruk ved at innsparinger på et tjenesteområde kan benyttes til å styrke et
annet. Nærhet til beslutningsprosessen gir innbyggerne mulighet til å påvirke tjenestetilbudet og prioriteringene lokalt. Rammefinansiering er derfor et viktig bidrag til å bygge opp under lokaldemokratiet. En
sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.
Ekspertutvalget for kommunereformen pekte i sin delrapport fra mars 2014 på at statlig rammestyring er et
sentralt kriterium for at kommunene skal kunne ivareta sin rolle som demokratisk arena. Utvalget viste til
at den statlige styringen har tiltatt i takt med kommunenes styrkede rolle som velferdsstatens tjenesteleverandør de siste 10 til 20 årene.
Regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene. Regjeringen vil vurdere både juridiske, økonomiske og pedagogiske styringsvirkemidler, med sikte på
redusert detaljstyring av større kommuner. Ett av siktemålene er bedre koordinering og effektivisering av
statlig tilsyn overfor kommunene. Regjeringen legger også til grunn at større kommuner vil gi grunnlag for
12
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
redusert omfang av landsomfattende tilsyn. Resultatet av gjennomgangen av statlig styring vil bli presentert for Stortinget våren 2017.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan og byggesaksprosesser. I den sentrale behandlingen av plansaker har Regjeringen lagt økt vekt på lokaldemokratiet
og godkjent kommunenes planer i større grad enn tidligere.
Sterkere kommuner med flere oppgaver
Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform for å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne,
en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket
lokaldemokrati. Kommunereformen skal gi kommunestyrene økt innflytelse over forhold som er viktige
for innbyggerne.
Over hele landet er nå kommunene i gang med å diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen
med. Kommunene skal fatte sine vedtak senest innen 1. juli 2016. Fylkeskommunene er invitert med i reformen, slik at det regionale folkevalgte nivået kan utvikles parallelt med kommunene. Målet er å sikre en
helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, som ivaretar de ulike regioners fortrinn på best mulig måte.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 20. mars 2015 fram Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Meldingen viser at kommunene kan få flere oppgaver og
mer handlingsrom. Større og mer robuste kommuner legges til grunn som en forutsetning for overføring av
oppgavene. Generalistkommunesystemet skal fortsatt være hovedmodellen for kommunesektoren, og nye
oppgaver skal som hovedregel overføres til alle kommuner. Meldingen varsler også tiltak for redusert statlig styring, og skisserer hvilke perspektiver som vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet med vurdering
av oppgaver og roller for det regionale folkevalgte nivået.
Gjennom behandlingen av meldingen 9. juni 2015 sluttet Stortinget seg til meldingens forslag om oppgaveoverføring, med noen unntak. Stortinget ba videre om at noen ytterligere oppgaver blir vurdert, jf. Innst.
333 S (2014–2015). Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017.
Helhetlig og bærekraftig utvikling i byer og Byregioner
Behov for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i arbeidet med å utvikle attraktive, levende
og bærekraftige byer og tettsteder
Befolkningsvekst, arealkonflikter, press på infrastruktur og klimautfordringer krever en samordnet bolig-,
areal- og transportplanlegging på tvers av kommunale grenser. Konsentrert arealbruk i kollektivknutepunkt
og mer kollektivtransport, sykling og gange er et mål. Bykommunene har gjennom planlegging etter planog bygningsloven en viktig rolle i å legge grunnlaget for attraktive og funksjonelle byregioner for innbyggere og næringsliv. Departementet vil følge opp dette blant annet gjennom veiledning til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Retningslinjene er et viktig verktøy for å
samordne statlig, kommunal og fylkeskommunal planlegging, og for å oppnå mer effektive planprosesser.
Det gis også tilskuddsmidler til pilot og forbildeprosjekter og regionalt plansamarbeid under programmet
Plansatsing mot store byer.
Arealdimensjonen i bymiljøavtalene skal følges opp gjennom byutviklingsavtaler mellom relevante fylkeskommunale, kommunale og statlige aktører. Byutviklingsavtalene skal være et verktøy for å sikre forpliktende samarbeid mellom de ulike partene for å gjennomføre tiltak i handlingsprogrammet til de regionale
eller interkommunale bolig-, areal- og transportplanene. Byutviklingsavtalene vil kunne sikre en mer koordinert stat, gi mindre behov for bruk av innsigelser og sørge for aktiv statlig deltagelse i de tiltakene som
berører statlig virksomhet. Det tas sikte på at byutviklingsavtaler i første omgang inngås for Oslo- og
Akershusområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Stavangerområdet.
13
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Byregionenes samspill og betydning for konkurransekraften
Bykommunene og deres omlandskommuner (byregionene) er viktige for vekst, verdiskaping og utviklingen i regionale arbeidsmarkeder. Utnyttelse av dette potensialet krever bevisst politisk handling. I 2014 satte
derfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet i gang et utviklingsprogram for byregioner. Formålet
med programmet er at kommunene i byregioner sammen med andre aktører utvikler kunnskapsbaserte,
interkommunale strategier og tiltak som kan bidra til å styrke regionens samlede vekstkraft. I innledende
fase deltok 33 byregioner, mens hele 37 byregioner, med til sammen om lag 220 kommuner, deltar i fase 2
av programmet. Programmet er planlagt å vare til 2017.
2.4
En enklere hverdag for folk flest
Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft
Offentlige tjenester og myndighetsutøvelse må tilpasses endringer i samfunnets og borgernes behov. En
enklere hverdag for folk flest er ett av Regjeringens åtte satsingsområder for denne stortingsperioden. Det
er satt i gang en rekke tiltak, og samtlige departementer tar del i arbeidet. Her inngår tiltak for økt valgfrihet for innbyggerne, digitalisering i forvaltningen, enklere regelverk, styrking av arbeidet med ledelse og
styring i staten og et omfattende arbeid for å redusere tidstyver i hele staten.
Regjeringen vil forenkle lover og regler og fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud. Regjeringen
vil legge til rette for private og frivillige initiativ, og slippe flere gode krefter til også innen velferdstjenestene. Det vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et større mangfold av tilbud til brukere med ulike
behov.
Mindre byråkrati vil føre til at eksempelvis lærere og sykepleiere får mer tid til elever og pasienter. Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. Mulighetene som ligger i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal utnyttes for å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskaping og bedre beslutninger. Fremtidens utfordringer, med færre yrkesaktive og flere som trenger offentlige tjenester og ytelser, øker betydningen av at ressursene brukes effektivt.
Et viktig stikkord i fornyingsarbeidet er økt valgfrihet. Innbyggerne bør få flere muligheter, både til å delta
og til å motta ulike tjenester tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Private og frivillige skal i større grad
kunne levere velferdstjenester innenfor rammen av et offentlig finansiert tilbud. Køer og ventetider skal
reduseres ved at brukerne skal få bedre mulighet til å benytte private tilbud på det offentliges regning. På
den måten vil de som bruker offentlige tjenester også få et mer variert tilbud og større valgfrihet. Friere
brukervalg i kommunal sektor er et stikkord for dette. Praktiske eksempler er når innbyggerne får større
valgfrihet ved valg av skole eller brukervalg i helse- og omsorgstjenester. Etter forslag fra Regjeringen har
Stortinget vedtatt å lovfeste retten til brukerstyrt personlig assistanse. Dette har gitt mange mennesker med
nedsatt funksjonsevne en bedre mulighet til å styre sin egen hverdag og leve det livet de ønsker. Departementet har utarbeidet veilederen Brukervalg i kommunal tjenesteyting til bruk for kommuner som vurderer
å innføre brukervalg.
Å redusere og fjerne tidstyver dreier seg om å gjøre møtet med offentlig forvaltning enklere for enkeltpersoner, organisasjoner og næringsliv. Færre tidstyver vil spare tid for ansatte, som dermed kan gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv. Hver enkelt arbeidsplass vet ofte best hvor skoen trykker. Regjeringen
ga i 2014 alle virksomheter i staten i oppdrag å foreslå forenkling av prosedyrer og regelverk. Virksomhetene har utført en rekke forenklinger i egne prosedyrer og arbeidsrutiner, og leverte dessuten over 1 300
forslag om tidstyver som bør fjernes, men som de ikke selv har myndighet til å gjennomføre. Oversikten er
samlet i en offentlig tilgjengelig database som driftes av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Forslagene blir nå gjennomgått i departementene.
14
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Oppdraget med å fjerne tidstyver har fortsatt i 2015. Dette året har statlige virksomheter fått i oppdrag å
jakte på tidstyver som stjeler tid fra brukerne, såkalt «brukerrettede» tidstyver. Statens brukere er både
innbyggere, næringsliv, ideelle organisasjoner og kommuner. Eksempler på slike tidstyver kan være tungvinte rutiner, at samme opplysninger må oppgis flere ganger, uklart språk og lignende. Departementene
mottok virksomhetenes forslag 1. juni i år. Departementene skal i samarbeid med sine underliggende virksomheter arbeide for å redusere og fjerne de brukerrettede tidstyvene. En klart brukerrettet reform som
allerede er innført og som sparer tid og ressurser er A-ordningen, som gir enklere rapportering for arbeidsgivere. Tidligere måtte arbeidsgivere rapportere lønns- og ansettelsesforhold på fem skjemaer, til tre etater.
Nå sendes alle opplysningene elektronisk i én felles melding. Ordningen sparer arbeidsgivere for 600 mill.
kroner hvert år.
Enklere regelverk vil gi et viktig bidrag til en enklere hverdag for folk flest. En rekke forenklingstiltak er
allerede gjennomført eller er under gjennomføring. Noen tiltak er direkte rettet mot innbyggerne, som nye
regler som fra 1. juli 2015 har gjort det lettere å gjennomføre små byggetiltak på egen eiendom uten å søke
kommunen. Andre endringer dreier seg først og fremst om å forenkle regler og prosedyrekrav innen den
statlige forvaltningen og gjøre den mer effektiv. Et eksempel på dette er arbeidet med et mer effektivt system for å behandle saker om erstatning ved naturskader. I andre tilfeller er det frivillige organisasjoner som
har fordel av endringene, som når departementene nå gjennomfører forenklingstiltak etter å ha gått systematisk gjennom sine tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner.
Forenkling av lover og regler betyr også at det skal bli enklere for innbyggerne å forstå lover og følge regler. En viktig form for forenkling er derfor å arbeide for klarere språk i lover og forskrifter. Når folk flest
ikke forstår lover og regler, reduseres rettssikkerheten. Dessuten forplanter uklare formuleringer og vanskelige begreper seg til brev, blanketter og lignende. Regjeringen er derfor i gang med et prosjekt for å forenkle noen lover som er viktige for mange innbyggere (arveloven, opplæringsloven, adopsjonsloven og
forsvarspersonellovene). Regjeringen vil utvikle staten og offentlig sektor gjennom Program for bedre styring og ledelse. Programmet er nå godt i gang. Primærmålgruppe for programmet er ledere i departementene og underliggende statlige virksomheter. Regjeringen vil gjennom programmet:





gi ledere økt kompetanse og handlingsrom, og stille tydeligere krav til resultatorientering. Med mer
tillit, økt handlefrihet og ansvar for resultater skal statlige virksomheter bli bedre til å løse oppgavene
sine.
detaljstyre mindre og sette tydelige mål for statlige virksomheters arbeid.
styrke statsforvaltningens evne til å ta i bruk IKT.
styrke statsforvaltningens evne til samordning på tvers av forvaltningsorganer og forvaltningsnivåer.
sikre bedre beslutningsgrunnlag for statlige reformer og tiltak.
Gjennom et bredt og målrettet arbeid med å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor vil offentlig forvaltning bli mer opptatt av resultater og gjennomføring.
IKT for produktivitet og bedre tjenester
Digitalisering innebærer å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og
bedre tjenester som er enklere å bruke, og som bidrar til å gjøre offentlig sektor mer effektiv.
Det hjelper imidlertid ikke å investere i utvikling av nye og effektive fagsystemer hvis alle likevel fortsetter å jobbe som før. Digitalisering forutsetter endringer i organisasjon og kultur. For å ta teknologien i bruk
på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte, må lover skrives om og rutiner justeres. I noen tilfeller må
offentlige virksomheter organiseres på en annen måte enn før.
Innbyggernes forventninger til digitale tjenester har endret seg i takt med utbredelsen av alt fra smarttelefoner og nettbrett til sosiale medier og gode selvbetjeningsløsninger fra næringslivet. Denne utviklingen
må få konsekvenser for digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor.
15
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Regjeringen ønsker et retningsskifte i IKTpolitikken, og har implementert en rekke digitaliseringsløsninger. Den tidligere nevnte A-ordningen er ett eksempel på dette. Videre ble Difis nye løsning for sikker digital post lansert i slutten av 2014. Kystverkets nye digitale rapporteringssystem for skip innebærer en kraftig
reduksjon i antallet skjemaer, og sparer samlet rundt 140 årsverk.
Det ble bevilget midler til nye digitaliseringsprosjekter i statsbudsjettet for 2015. Totalt ble det satt av 553
mill. kroner til digitaliseringstiltak. Regjeringen har blant annet startet arbeidet med et nytt fagsystem for
særavgifter i Skatteetaten, videreutvikling av IKT-systemene i Arbeidstilsynet og etablering av et nytt elektronisk saksbehandlingssystem i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
Nærmere 1 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2016
Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2016 vil gjøre det mulig å realisere flere nye IKT- og digitaliseringsprosjekter. Regjeringens budsjettforslag innebærer nærmere 1 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2016.
Regjeringen foreslår å bevilge 75 mill. kroner til etablering av en medfinansieringsordning for små til mellomstore IKT-prosjekter i staten. Medfinansieringsordningen vil innrettes som et investeringstilskudd og
dekke deler av utgiftene i digitaliseringsprosjekter i statlige virksomheter som er samfunnsøkonomisk
lønnsomme. Ordningen skal bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført. På den
måten kan ordningen bidra til å øke digitaliseringstempoet i offentlig sektor. I vurderingen av søknadene
vil Difi, som skal forvalte ordningen, vektlegge virksomhetens plan for realisering av gevinster, og virksomheter med virksomhetsinterne gevinster må tilbakebetale gevinster i tråd med på forhånd vedtatt gevinstrealiseringsplan.
Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til arbeidet med IKT-modernisering i politiet og 150 mill.
kroner til IKT-modernisering i NAV.
Korrekt, oppdatert og tilgjengelig informasjon om landets innbyggere, virksomheter, motorvogner og naturforhold er helt nødvendig for en digital forvaltning. For å møte nye krav vil Regjeringen starte modernisering av flere offentlige registre. Regjeringen foreslår at det bevilges 101 mill. kroner til å starte en modernisering av folkeregisteret. Moderniseringen er viktig for økt digitalisering, effektivisering og bedre
samhandling i offentlig sektor. Et korrekt register er en viktig forutsetning for den enkeltes rettigheter og
plikter i samfunnet, og kan også forebygge identitetskriminalitet. Regjeringen foreslår også å bevilge 205
mill. kroner til nytt saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene. Prosjektet omfatter blant annet ny
teknologisk plattform og etablering av digitale løsninger for dialog med brukerne av 16 nasjonale registre
og for innsending og uthenting av opplysninger.
Husbankens IKT-løsninger skal forbedres. De skal ivareta brukernes behov på en bedre måte, og bidra til
bedre resultater i boligpolitikken. I 2012 startet Husbanken et utviklingsprogram for å modernisere IKTsystemene sine. Programmet omtales som SIKT. Så langt har Husbanken utviklet eSøknad for bostøtte
som ble innført høsten 2014, en løsning som kan spare kommunene for 50 000 timer i året. Regjeringen
foreslår å bevilge 21,2 mill. kroner for å bidra til at Husbanken kan ferdigstille elektronisk søknad for startlån med tilhørende saksbehandlingssystem for kommunene. Dette vil kunne frigjøre om lag 40 000 timer
per år for kommunene. Den økte kapasiteten kan eksempelvis brukes til å styrke det boligsosiale arbeidet
eller andre kommunale tjenester.
Det er behov for mer nøyaktige og detaljerte høydedata, som er særlig viktig i forbindelse med skred- og
flomfarekartlegging. Langs kysten og ved Svalbard er det mange områder som mangler gode dybdemålinger. Regjeringen foreslår å bevilge 36 mill. kroner til å etablere nasjonalt heldekkende høyde- og terrengdatasett basert på laserdata og 30 mill. kroner til prosessering av dybdedata i sjøkart og digitalisering
av pantebok, matrikkeldata og arealplaner.
16
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Regjeringen foreslår å bevilge 66,3 mill. kroner til modernisering av e-reseptløsningen og samhandlingsplattform for elektroniske meldinger. Tiltaket vil blant annet legge til rette for effektive nettapotekløsninger. E-resept har vært en stor suksess. I desember 2014 var 80 pst. av alle resepter en e-resept, en økning fra
72 pst. i desember 2013.
Regjeringen ønsker å legge til rette for forbrukernes digitale hverdag, og utvikler i 2016 en pris og informasjonsportal for dagligvarer (dagligvareportalen) og en informasjonsportal om håndverkertjenester
(håndverkerportalen). I tillegg videreføres allerede vedtatte IKT-satsinger på flere sentrale områder, og en
rekke mindre prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner.
Regjeringen foreslår også bevilgninger til flere nye samordningstiltak på digitaliseringsfeltet. Fra 2016 kan
små og mellomstore IKT-prosjekter få råd og veiledning fra et nytt digitaliseringsråd. I utviklingsarbeidet
skal offentlig sektor våge å etterligne og lære av andre som starter smått, lanserer tidlig, feiler fort, retter,
og prøver igjen. Offentlig sektor skal bli flinkere til å utnytte mulighetene som ligger i deling og gjenbruk,
og redusere kompleksitet ved å dele opp store IKTprosjekter i flere små. Regjeringen vil sørge for at den
strategiske IKT-kompetansen i offentlig sektor oppdateres og styrkes, og har satt i gang flere opplæringstiltak som en del av Program for bedre styring og ledelse.
Enklere prosesser for plan- og byggesaker
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere.
For å sikre raskere prosesser og redusere konflikter gjennomfører Regjeringen forsøk i tolv fylker der fylkesmennene har fått økt ansvar for samordning og avskjæring av statlige innsigelser. Andelen av innsigelser til reguleringsplaner har gått ned. I den sentrale behandlingen av plansaker har Regjeringen lagt økt
vekt på lokaldemokratiet og godkjent kommunenes planer i større grad enn tidligere.
Våren 2014 vedtok Stortinget en rekke forenklinger i bygningsdelen av plan- og bygningsloven, jf. Prop.
99 L (2013–2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av
krav om lokal godkjenning av foretak) og Innst. 270 L (2013–2014). Forenklingene i bygningsdelen av
plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften (SAK) trådte i kraft 1. juli 2015. Intensjonen med endringene er å effektivisere byggesaksprosessene. Det blir blant annet enklere å utføre mindre byggetiltak,
som bygging av garasjer, på egen eiendom uten å måtte søke. Kommunene får også regler om tidsfrister
for sin saksbehandling, slik at innbyggernes byggesaker behandles raskere.
I 2014 vedtok Stortinget Prop. 121 L (2013– 2014) Endringer i plan og bygningsloven (forenklinger mv. i
plandelen), jf. Innst. 47 L (2014–2015). Forenklingene trådte i kraft 1. januar 2015, og innebærer blant
annet oppheving av ordningen med en gjennomføringsfrist på fem år for planer basert på private planforslag, forenklinger i bestemmelsene om konsekvensutredninger og innføring av enkelte nye saksbehandlingsfrister. Det planlegges ytterligere lov- og forskriftsendringer som skal gi raskere og mer forutsigbar
planlegging og gjennomføring av byggetiltak. Departementet sendte i august 2015 på høring forslag som
blant annet skal sikre at rammene for planprosessen blir tidlig avklart og langt tydeligere enn i dag. Eksisterende planer skal kunne endres uten full planbehandling ved nye behov. Det legges opp til å gjøre det
enklere å oppheve planer som ikke lenger er aktuelle fordi de strider med overordnet plan. Videre foreslås
enklere og tydeligere kriterier for kommunens behandling av dispensasjonssaker. Endringene vil gi større
lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller vesentlig regional betydning, og vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene.
Departementet har også foreslått endringer i byggesaksforskriften (SAK10) og byggteknisk forskrift
(TEK10) som vil gjøre det enklere og billigere å tilpasse eksisterende boliger til egne behov. Boligeiere vil
kunne ta i bruk kjeller og loft til soverom og stue, og også tilrettelegge for å leie ut deler av boligen sin,
17
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
uten at alle dagens byggetekniske krav må oppfylles. Det gjøres ingen endringer i dagens nivå for krav til
sikkerhet og rømningsveier. Forslag var på høring våren 2015. Endringene vil tidligst tre i kraft 1. januar
2016.
Samtidig med forenklingene i regelverket, arbeides det med å utvikle gode digitale løsninger for de involverte parter i alle faser av arealplanleggingen, byggeprosessen og forvaltningen av byggverket.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester i plan- og byggesaker. I 2015 implementerer og gjennomfører DiBK deler av ByggNett, en
strategi for framtidens digitale byggsektor. To samarbeidsprosjekter med KS/KommIT er sentrale i 2015:
eBygge- Sak og eByggeSøknad. Prosjektene inngår i arbeidet med å etablere en felles kommunal IKTarkitektur, og i utviklingen av digitale og brukerorienterte selvbetjeningsløsninger. DiBK skal videreføre
arbeidet med å implementere Bygg- Nett i 2016.
I 2016 skal DiBK fortsette den brede gjennomgangen av TEK. Formålet med gjennomgangen er å forenkle
og forbedre byggereglene og redusere byggekostnadene. Det tas sikte på å sende forslag til endringer i
byggteknisk forskrift på høring høsten 2016.
Arbeidet med å gjøre planlegging enklere og raskere gjennom utnyttelse av IKT-verktøy vil bli videreført i
2016, blant annet gjennom programmet Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandlingen.
Regjeringen vil legge til rette for etablering av en sammenhengende og detaljert digital høyde og terrengmodell som vil gi bedre grunnlag for planlegging og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap
og klimatilpasning. Etableringen vil skje gjennom en økt bevilgning på 36 mill. kroner i tillegg til samfinansiering fra deltakende etater.
Det er igangsatt et arbeid med statlig plan for flere prosjekter av nasjonal betydning. Dette skal blant annet
bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter.
2.5
Et sterkere sosialt sikkerhetsnett
Egnede boliger for alle
Selv om samfunnet vårt har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt mange som ikke får den hjelpen
de har behov for. Regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom,
blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin og/eller bo i
uegnet bolig eller bomiljø.
Formålet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014-2020), er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på
boligmarkedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Kriminalomsorgsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvaret for å
gjennomføre strategien på statlig nivå. I 2014 har direktoratene lagt vekt på å etablere strukturer og rutiner
for godt statlig samarbeid og samordning overfor kommunene. I 2015 er det laget en felles tiltaksplan for
direktoratene, og det er satt i gang utvikling av en digital boligsosial veiviser. Veiviseren skal presentere
gjeldende lovverk, aktuelle virkemidler og vise til gode eksempler på resultatmål, metoder og tiltak. Direktoratene har også satt i gang et nasjonalt prosjekt sammen med kommunene som skal gi bedre styringsinformasjonen for det boligsosiale arbeidet. Formålet er å bedre kunne måle resultater og effekter av innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet.
18
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Bostøtten skal bli et bedre virkemiddel for å hjelpe barnefamilier med lave inntekter og høye boutgifter.
Regjeringen foreslår derfor en bevilgningsøkning på 60 mill. kroner i 2016 for å gjøre bostøtten bedre for
barnefamilier og andre store husstander.
Regjeringen vil også videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten i 2016. Det arbeides videre
med en permanent løsning.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det vedtatt en varig satsing på utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger ble styrket med 111,1 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2015, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2015 og Innst. 360 S (2014–2015). I tillegg ble tilsagnsrammen styrket med
66,7 mill. kroner ved Stortingets behandling av Dok. 8:135 S (2014- 2015) om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene.
I 2016 innebærer bevilgningsforslaget en tilsagnsramme på 833,9 mill. kroner. Det innebærer at det kan gis
tilsagn om tilskudd til om lag 1 400 utleieboliger i 2016. Dette er en økning på om lag400 boliger sammenliknet med 2013.
3.
Det økonomiske opplegget for kommunesektoren
3.1
Kommunesektorens inntekter i 2015
Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag om kommunesektorens inntekter i 2015:
I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslått til
8,9 mrd. kroner, hvorav 6 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for
2014. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter var nedjustert med 1,6 mrd. kroner. Samtidig ble
den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) nedjustert fra 3 til 2,9 pst.
Dette medførte lavere kostnader for kommunesektoren på 0,3 mrd. kroner.
Regjeringen foreslo i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
2015 en styrking av kommuneøkonomien med 1,1 mrd. kroner. Stortinget vedtok ytterligere økning av
tilleggsbevilgningen med 110 mill. kroner. Samlet styrking av kommuneøkonomien i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble dermed 1,2 mrd. kroner.
Ny informasjon om skatteinngangen innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter som ble
gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2015 opprettholdes. Den samlede pris- og kostnadsveksten (kommunal deflator) anslås til 2,9 pst. Også dette er samme anslag som i Revidert nasjonalbudsjett 2015.
Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslås etter dette til 9 mrd. kroner, tilsvarende 2,2 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 6,1 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. Inntektsanslagene er de samme som etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015.
3.2
Kommunesektorens inntekter i 2016
Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag om kommunesektorens inntekter i 2016:
I Kommuneproposisjonen 2016 la Regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i størrelsesorden 6 til 7 mrd. kroner i 2016. Det ble varslet at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner av veksten
ville være frie inntekter.
19
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst. Dette er om lag på linje med gjennomsnittlig vekst i perioden 2008–2013.
Inntektsveksten i 2016 er regnet fra inntektsnivået i 2015 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av
Revidert nasjonalbudsjett 2015. Det innebærer at styrkingen av kommuneøkonomien med 1,2 mrd. kroner i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 videreføres i kommunesektorens inntektsgrunnlag i 2016.
Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,2 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 0,4 mrd. kroner begrunnet i behovet for en bedre
rusomsorg, 0,2 mrd. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 0,4
mrd. kroner knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er
0,2 mrd. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene.
Veksten i frie inntekter i 2016 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet
til befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2016 ble det vist til beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som viste merutgifter for kommunesektoren i 2016 på om lag 2,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan
det anslås at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserer seg
blant annet på Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger fra juni 2014, og viser den isolerte
effekten på kommunesektorens utgifter av endringer i befolkningens størrelse og sammensetning. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i
blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen.
Oppsettet nedenfor viser realveksten i kommunesektorens inntekter i 2015 dekomponert. Veksten er regnet
fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett for 2014.
I Kommuneproposisjonen 2016 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i
størrelsesorden 900 mill. kroner i 2016, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Kommuner
og fylkeskommuner er rammestyrt og har et selvstendig ansvar for pensjon som en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren.
Regjeringens budsjettopplegg for 2016 gir kommunesektoren handlingsrom og legger til rette for fortsatt
vekst og styrking av kvaliteten i tjenestetilbudet. Etter at det er tatt hensyn til merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen og pensjonskostnader, innebærer Regjeringens budsjettopplegg i alt 2,1 mrd. kroner til satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter og økt handlingsrom. Med
en mer effektiv ressursbruk i sektoren vil det kommunale tjenestetilbudet kunne videreutvikles ytterligere.
Regjeringen har klare forventninger til at det både i kommunene og fylkeskommunene kontinuerlig arbeides med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene.
Figur 3.1 illustrerer veksten i kommunesektorens frie inntekter etter at beregnede utgifter knyttet til befolkningsutviklingen og pensjonskostnader er trukket fra. Figuren viser at det i årene 2014–2016 er en betydelig økning i kommunesektorens handlingsrom og i midler til satsingsområder finansiert innenfor veksten i frie inntekter, sammenliknet med årene 2011–2013.
20
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Datagrunnlaget i figur 3.1 er forslag i budsjettproposisjonen for de respektive år. I 2011 og 2012 er anslag
på pensjonskostnader gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011 brukt, da opplysninger i budsjettproposisjonen mangler.
Regjeringen foreslår et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på 500 mill. kroner, jf. omtale under kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering. Midlene er en del av
Regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting, jf. Nærmere omtale i pkt. 2.2. Midlene kommer i
tillegg til inntektsrammen som foreslås for kommunesektoren i statsbudsjettet for 2016.
Ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2016 hadde kommunal- og forvaltningskomiteen følgende
merknader i Innst. 375 S (2014–2015), pkt. 14.2:
«Komiteen viser til at det har vært en økning i antallet mottakere av sosialhjelp i perioden 2009– 2014,
med en særlig økning i 2014. Med noe økt arbeidsledighet må vi kunne forvente at dette forplanter seg i en
fortsatt økning av kommunenes utgifter til sosialhjelp. Slike økninger kan påvirke kommunebudsjettene i
betydelig grad.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, mener at regjeringen frem mot statsbudsjettet må vurdere de endelige rammene for kommunene i lys av den økonomiske utviklingen.»
Regjeringens forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i 2016 må også ses i lys av merknadene fra
komiteen.
Skatteinngangen til kommunesektoren har de siste månedene vært godt i tråd med anslagene i Revidert
nasjonalbudsjett 2015. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og
kommunenes skatteinntekter. Regjeringen følger nøye med på den økonomiske utviklingen, og vil foreta
en ny vurdering av kommuneøkonomien i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016.
21
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
I tabell 3.1 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner dekomponert.
Mrd. kroner
Frie inntekter
4,7
Frie inntekter knyttet til nye oppgaver mv. 1)
0,8
Øremerkede tilskudd
1,4
Gebyrinntekter
0,4
Samlede inntekter
7,3
1)Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye pålagte oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene.
Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter
på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie
inntekter. I 2016 kompenseres kommunesektoren med 0,8 mrd. kroner for slike endringer, jf. tabell 3.1.
Tiltakene er nærmere omtalt under programkategori 13.70, tabell 6.19.
Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2015 og 2016. Inntektene i 2015 er anslag på
regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering av kommunesektorens
oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2015 sammenliknbart med inntektsnivået i 2016. Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70,
tabell 6.19.
I Kommuneproposisjonen 2016 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Anslaget på
kommunesektorens skatteinntekter i 2016 bygger blant annet på 0,5 pst. Sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2015 til 2016. Skatteanslaget er også vesentlig påvirket av økte skattører og
et skatteopplegg som øker kommunesektorens skatteinntekter.
Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2016 er fremmet i Prop. 1 LS (2015– 2016) Skatter og avgifter 2016. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2016 settes opp med 0,45 prosentpoeng
til 11,8 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt opp med 0,05 prosentpoeng til 2,65 pst.
Rammetilskuddet for 2016 er bevilgningsforslaget på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572
Rammetilskudd til fylkeskommuner.
Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2016. Med anslått prisvekst i
kommunesektoren i 2015 på 2,7 pst. Tilsvarer det en realvekst på 1,4 pst. Dette utgjør 4,7 mrd. kroner.
3.3
Helse- og omsorgstjenesten
Regjeringen Solberg sier bl.a. dette i sitt forslag om helse- og omsorgstjenesten i 2016:
Opptrappingsplan for rusfeltet
Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet
og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Som en del av satsingen på rusfeltet er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene blir
22
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
fordelt til kommunene etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet. Regjeringen vil gjennom etablerte
rapporteringsordninger følge med på utviklingen i sektoren. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for
Helse- og omsorgsdepartementet.
Helsestasjoner og skolehelsetjeneste
Som varslet i Kommuneproposisjonen 2015 vil Regjeringen ytterligere styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2016
er begrunnet med en styrking av disse tjenestene. I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget 180 mill. kroner
innenfor veksten i de frie inntektene, og beløpet ble økt til 455 mill. kroner i 2015. For 2016 utgjør satsingen på denne tjenesten til sammen 667,7 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på
antall innbyggere i alderen 0–19 år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kommune. Se også omtale i
Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.
Innlemming av øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold
Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter
med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det at til sammen 1 206,6 mill. kroner overføres
fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Midlene fordeles etter
pleie- og omsorgsnøkkelen. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.
Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser
Regjeringen har økt den statlige andelen knyttet til fornying og bygging av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Dette har gitt kommunene bedre muligheter til å heve kvaliteten og øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser. Bevilgningsforslaget for 2016 over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett innebærer en tilsagnsramme på 4 100 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag 2 500
heldøgns omsorgsplasser. Se også omtale i Prop. 1 S (2015– 2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.
Dagaktivitetstilbud til personer med demens
Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1.
januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, jf. Dok 8:53 og
Innst. 221 S (2014–2015). Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Det foreslås å legge
til rette for 1 200 nye plasser i 2016, med en bevilgning på 71,3 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Alle kommuner kan søke om tilskudd. Tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene
for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.
Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene
Kommunene er invitert til å delta i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket vil etter
planen settes i gang 1. mai 2016, og kommunene har frist til 1. desember 2015 for å søke om å delta. I forsøksperioden vil finansiering av omsorgstjenester gjennom frie inntekter bortfalle i forsøkskommunene, og
i stedet tildeles på annen måte avhengig av hvilken av to forsøksmodeller kommunen deltar i. Det foreslås
156 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til inntektspåslag til deltakende kommuner i 2016. Trekket i frie inntekter for deltakende kommuner vil foretas i Revidert nasjonalbudsjett 2016.
Se nærmere omtale av forsøket i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.
Flere psykologer i kommunene
Regjeringen varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet innføring av lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering
fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Kommuner som allerede mottar tilskudd tas inn i den nye ordningen. Det foreslås 145 mill. kroner over Helse- og
23
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
omsorgsdepartementets budsjett i 2016. Dette gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk. Se også omtale i
Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.
Økt pensjon til gifte og samboende pensjonister
Regjeringen foreslår å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 til 90 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september 2016. Mottakere av offentlig tjenestepensjon får en tilsvarende økning av pensjonen. Rammetilskuddet foreslås økt tilsvarende anslaget på merutgifter for kommunesektoren
i 2016 på 15 mill. kroner.
Den kulturelle spaserstokken
Den kulturelle spaserstokken har som mål å styrke kulturtilbudet for omsorgstjenestens brukere. Ordningen
ble videreført i 2015 gjennom en økning i fylkeskommunenes inntekter med 30,8 mill. kroner, i tråd med
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Ordningen foreslås videreført i 2016, og midlene er prisjustert. Midlene bevilges som del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Fylkeskommunene står fritt til selv å vurdere hvordan de administrerer ordningen uten krav om rapportering til departementet. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.
3.4
Barn og unge
Regjeringen Solberg sier bl.a. dette i sitt forslag om barn og unge i 2016:
Likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager
Regjeringen foreslår å bevilge 180 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene for å gi likeverdige
rammevilkår for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Med denne økningen er en milepæl nådd, og
ikke-kommunale barnehager får fra 2016 samme finansiering som kommunale barnehager. Økningen legger blant annet til rette for en styrket bemanning i de ikke-kommunale barnehagene. Forslaget må ses i
sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager som reduserer
kommunenes utgifter. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.
Økt kompetanse og kvalitet i barnehagene
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kvalitets- og kompetansetiltak i barnehagesektoren med om
lag 160 mill. kroner. Samlet foreslås det 440 mill. kroner til tiltak for økt kvalitet i barnehagene. Se også
omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.
Informasjons- og rekrutteringsarbeid på barnehagefeltet
Rammetilskuddet til kommunene foreslås økt med 10 mill. kroner begrunnet med informasjons- og rekrutteringsarbeid på barnehageområdet. Midlene legger til rette for at kommunene kan styrke sitt arbeid med å
informere foreldre om innholdet i barnehagetilbudet og de ulike ordningene for redusert pris og gratis kjernetid. Satsingen legger også til rette for at kommunene kan drive oppsøkende virksomhet for å øke rekrutteringen til barnehage. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.
Fleksibelt opptak i barnehagene
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 la Stortinget til grunn at 333 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter var begrunnet med en satsing på et mer fleksibelt barnehageopptak. Som
varslet i Kommuneproposisjonen 2016 kompenseres kommunene for helårseffekten ved at 0,4 mrd. kroner
av veksten i frie inntekter i 2016 er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Se også omtale i Prop. 1 S
(2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg
24
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i
2016. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.
Økt lærlingtilskudd
Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 50 mill. kroner til økt lærlingtilskudd. Det vil innebære at tilskuddet er økt med 12 500 kroner per lærekontrakt under Solbergregjeringen.
I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 20 mill. kroner over rammetilskuddet til fylkeskommunene for å
stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger. Fylkeskommunene skal i 2016 gis anledning til å benytte midlene friere for å motvirke økt ungdomsledighet. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.
Ny naturfagstime
Regjeringen foreslår å øke timetallet i naturfag med én uketime fra høsten 2016 på 5.-7. trinn. Forslaget er
en del av Regjeringens realfagsstrategi og skal gi bedre tid til variert opplæring. Kommunene kompenseres
gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for
Kunnskapsdepartementet.
Forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling i barnevernet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil i 2016 iverksette forsøk med økt kommunalt ansvar
for barnevern. Forsøket skal gjennomføres i et lite utvalg kommuner og skal gi kunnskap og erfaringer
med en ny ansvarsdeling. Forsøkskommunene vil bli kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet
som beregnes ut fra hvor mye Bufetat i dag bruker på oppgavene som skal overføres til forsøkskommunene. Midlene vil bli særskilt fordelt til forsøkskommunene når forsøket starter opp. Se nærmere omtale av
forsøket i Prop. 1 S (2015–2016) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Oslo kommunes helhetlige ansvar for barnevernet – finansiering
Som både kommune og fylkeskommune hadde Oslo et helhetlig ansvar for barnevernet også før staten
overtok det fylkeskommunale oppgaveansvaret i 2004. Dette ble opprettholdt ved at Oslo ikke ble omfattet
av den statlige overtakelsen av fylkeskommunens oppgaver. Kommunen kompenseres for dette gjennom et
særskilt tilskudd innenfor rammetilskuddet. Tilskuddet er siden 2004 i hovedsak prisjustert. I statsbudsjettene for 2010 og 2015 ble tilskuddet i tillegg økt med henholdsvis 20 mill. kroner og 10 mill. kroner til barnevernet i Oslo. Utviklingen i Oslo kommunes behov de siste ti årene taler imidlertid for at bevilgningen til
andrelinjebarnevernet i kommunen bør økes utover dette. Som storby og hovedstad har Oslo kommune stor
vekst i befolkningen og behovet for barneverntjenester. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at tilskuddet til andrelinjebarnevernet i Oslo kommune økes tilsvarende anslått vekst i antall barn under 18 år i kommunen. Økningen finansieres innenfor veksten i kommunesektorens frie inntekter. For budsjettåret 2016 tilsvarer dette om lag 6,7 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015– 2016) for Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet.
3.5
Integrering
På integreringsområdet foreslår Regjeringen å styrke de økonomiske virkemidlene for å øke bosettingen av
flyktninger i kommunene ved et ekstratilskudd på 50 mill. kroner til kommuner ved bosetting av flyktninger. Det foreslås videre å styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
25
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
3.6
Samferdsel
Fornying og opprusting av fylkesveier
I Nasjonal transportplan 2014–2023 ble det foreslått å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å
bidra til fornying og opprusting av fylkesveinettet. I forslaget til statsbudsjett for 2016 er 200 mill. kroner
av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter knyttet til denne satsingen. Dette gir totalt en bevilgning på
1,23 mrd. kroner i 2016. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging
av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 (2015–2016) (Grønt hefte).Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for
Samferdselsdepartementet.
Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene
I tillegg til satsingen på opprusting av fylkesveiene gjennom fylkeskommunenes frie inntekter, foreslår
Regjeringen at rentekompensasjonsordningen videreføres i 2016 med en ny investeringsramme på 3 mrd.
kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet.
4.
Kommunens rammebetingelser
I konsekvensjustert budsjettoversikt legges det en hel rekke forutsetninger til grunn som prisvekst, lønnsvekst, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader, anslag på skatteinntektene og anslag på rammeoverføringene
herunder befolkningsutviklingen, konsesjonskraftinntekter, eiendomsskatt, finanskostnader m.m. i planperioden.
4.1.
Befolkningsutvikling
4.1.1. Utviklingen i befolkningen siste 25 år
Figuren under viser utviklingen av folketallet de siste 25 årene. Tallene er hentet fra statistikkbanken hos
SSB.
Alder
Sum innbygg.
1990
2000
2005
2006
2007
2008 1) 2009 1) 2010 1) 2011 1) 2012 1) 2013 1) 2014 1) 2015 1)
2750
2735
2637
2560
2531
2507
2470
2470
2476
2501
2534
2539
2546
2539
181
214
191
166
153
159
136
134
51
54
48
57
52
43
0 - 1 år
2 - 5 år
1995
73
66
87
92
105
105
6 - 15 år
341
326
337
346
343
323
314
301
304
302
300
277
278
268
16 - 66 år
1629
1622
1541
1564
1558
1559
1550
1569
1581
1606
1636
1654
1638
1634
67 - 79 år
439
390
357
284
267
267
267
258
258
280
272
271
294
306
80 - 89 år
90 - over
144
16
162
21
181
30
165
35
173
37
160
39
160
43
167
41
162
47
145
48
148
43
143
45
137
42
137
46
1)
-
-
-
-
-
-
-
-
Innbyggertall pr 01.07. f.o.m 2008.
Folketallet i Meråker ble marginalt redusert siste året med 7 personer til 2539 (01.07.14 – 01.07.15). De
fem siste årene har folketallet økt med 63 personer. Endringene det siste året har kommet i aldersgruppa 01 år med en nedgang på 9 personer mens aldersgruppa 6-15 år har en nedgang på 10 personer. Aldersgruppa 16 – 66 år er redusert med 4 personer. For aldersgruppene over 67 – 79 har vi en ny stor økning på 12
personer. For gruppen over 90 år er det en økning med 4 personer. Selv med økningen de siste fem årene
har folketallet likevel blitt redusert med 98 personer (3,7 %) siden år 2000.
26
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Mest bekymringsfull er utviklingen i gruppen 0 – l5 år, som hadde en nedgang på 19 personer (4,4 %) fra
2014 til 2015. Denne aldersgruppen teller mye i beregningen av rammeoverføringene og en så kraftig nedgang har stor innvirkning på rammeoverføringene. Etter flere år med relativt stabilt elevtall i grunnskolen
var det en betydelig nedgang fra i perioden 2012 til 2015 og det har aldri vært så få grunnskoleelever.
Elevtallet, og dermed viktige deler av grunnlaget for rammeoverføring vil synke til 259 elever i 2016. Siden 2005 vil elevtallet da ha sunket med over 25 %.
4.1.2. Prognose for folketall for neste år og for økonomiplanperioden
Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av en økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer samt
redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne
økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder.
Fra 2003 ble innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen beregnet med utgangspunkt i befolkningstall per 1.
januar i budsjettåret. Dette innebar en ordning med oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret, i henhold til befolkningstall pr. 1. januar i budsjettåret. Fra og med 2009 ble
denne ordningen avviklet for kommunene, og innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, baseres på
befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret. Det er kun for befolkningstallene og alderskriteriene at telledatoen endres. For de andre kriteriene er telledato som tidligere. Dette betyr at oppdateringen av rammetilskuddet til kommunene gjennom budsjettåret avvikles. Endringene er positive da det vil gi mer forutsigbarhet i kommunens inntekter. Når budsjettprosessen starter er man kjent med befolkningstallet. Det blir
ikke lenger noen oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret.
Fra 01.07.14 – 01.07.15 gikk folketallet ned med 7 personer. Nedgang i folketallet fører normalt til redusert rammetilskudd (innbyggertilskudd) og motsatt, men slik behøver det ikke alltid være. Det er ikke bare
folketallet som påvirker disse inntektene, men også befolkningssammensetningen. Kommunene mottar
størst inntekt for de gruppene av befolkningen som det er mest utgifter med. Det er barnehagebarn og
grunnskolebarn samt de eldste eldre. Det er svært viktig å ha innsikt i, og formening om demografiske data, slik at tjenestetilbudet tilpasses behovet i befolkningen og de økonomiske rammebetingelsene. Et annet
viktig element i beregningen av rammeoverføringene er vår utvikling i innbyggertall sett i forhold til utviklingen for landet samlet. En reduksjon innbyggertall hos oss samtidig som innbyggertallet i landet som
helhet øker, vil medføre en større reduksjon i rammeoverføringene enn den lokale nedgangen isolert sett
skulle tilsi.
Til hjelp i vurderingen av befolkningsutviklingen har vi hentet tall fra statistikkbanken hos SSB. Det er sett
på et framskrivingsscenarie som kan være aktuelt for Meråker som SSB benevner ”Middels nasjonal
vekst”. Disse tallene må i tillegg bearbeides med lokal kunnskap. SSBs prognoser treffer rimelig godt med
tanke på den eldre delen av befolkningen. Denne gruppen er forholdsvis stedbunden og flytter lite på seg.
Ser man på yngre grupperinger, og da særlig de under 16 år, er SSBs framskrivninger mindre treffende for
små kommuner utenfor vekstområder. Tallene må derfor bearbeides og tilpasses lokal kunnskap.
27
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Tabellen og figuren under viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde.
Alder
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2025
2030
0 - 1 år
43
50
50
50
50
50
50
50
2 - 5 år
105
106
100
99
98
100
100
100
6 - 15 år
268
259
269
260
265
262
253
250
16 - 66 år
1634
1627
1620
1621
1611
1621
1595
1590
67 - 79 år
306
329
346
369
388
388
410
376
80 - 89 år
137
121
118
112
103
98
133
202
90 - over
46
47
41
37
38
39
27
25
2539
2539
2544
2548
2553
2558
2568
2593
Samlet befolkning
Scenariene baserer seg på metoder utarbeidet av SSB for landet sett under ett. Disse metodene er lite treffsikre for den yngre del av befolkningen i små kommuner utenfor vekstområder og tallene er derfor korrigert med lokale forhold som har innvirkning på folketallsutviklingen. For Meråkers del er det stort fokus
på å beholde eksisterende og etablere nye arbeidsplasser som et virkemiddel i å stabilisere og forhåpentligvis øke folketallet.
Sammenlignet med befolkningstallet pr 01.07.15 viser befolkningsframskrivingen en svak økende tendens
utover i planperioden.
Aldersgruppen 6 – 15 år som er den gruppen som går i grunnskolen, vil holde seg stabilt i planperioden,
men vil reduseres utover mot 2020 og 2025. I aldersgruppen 16 – 66 år er det bare små endringer. Aldersgruppen 67 – 79 år viser en stor økning ved utgangen av planperioden i 2019 og en meget stor økning utover mot 2020 og 2025. Aldersgruppene 80 – 89 år vil synke merkbart mens gruppen 90 og over viser en
svak nedgang utover i planperioden og videre utover mot 2025. På lang sikt vil aldersgruppen 67 – 79 år
som øker sterk utover mot 2020 og 2025 komme inn i aldersgruppene 80 – 89 år og 90 og over.
28
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
4.2 Frie inntekter
Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og kraftanlegg), eiendomsskatt, konsesjonskraft og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene.
4.2.1. Skatt og rammetilskudd
Kommunesektorens rammebetingelser styres i vesentlig grad av de bevilgninger som Stortinget vedtar.
Som utgangspunkt for budsjettarbeidet har man hatt Kommuneproposisjonen (Kprp) som kom i mai og
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 (Prop. 1 S) samt endring av denne (Prop. 1 S Tillegg 1).
Statsbudsjettet er i skrivende stund ikke vedtatt og det er i en viss grad usikkerhet som berører kommuneøkonomien slik at endringer må forventes. Dette gjelder spesielt området som omfatter integrering av bosatte flyktninger og rollen som vertskommune for asylmottak. Den store økningen i asylankomster må
håndteres og det er usikkerhet rundt omfang og finansiering av tjenester rundt denne situasjonen.
I statsbudsjett for 2011 ble det foretatt en omfattende revidering av beregningsgrunnlaget for rammetilskudd til kommune. Nye demografidata og kostnadsindikatorer ble tatt i bruk. I beregningsgrunnlaget ble
bl.a. øremerkede tilskudd til barnehagesektoren, kvalifiseringsprogrammet i NAV/Sosial og tilskudd til
krisesentre innlemmet.
For 2012 var den største endringen i kriterier vedrørende rammetilskuddet knyttet opp mot den tidligere
Samhandlingsreformen. Nesten 5,9 mrd. kr. overføres til kommunene i rammefinansieringen til å dekke
den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten og det kommunale betalingsansvaret for
utskrivingsklare pasienter. Det er og forutsatt at dette skal initiere til økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten. I rammen til Meråker kommune lå det kr 3 104 000,- til dette formålet. Regjeringen Solberg har fra 2015 valgt å reversere denne delen av Samhandlingsreformen og trukket ut
fra kommunesektoren 5,7 mrd. kr. Meråker kommunes andel i trekket er beregnet til kr. 3 349 000,-. Trekket blir da kr 245.000,- høyere enn beløpet vi fikk kompensert og fører til tap for kommunen.
Fra 2015 til 2016 er det ikke foretatt vesentlige endringer i kostnadsnøkler. Det som i utgangspunktet kan
se ut som vekst fra 2015 til 2016, blir påvirket av en rekke faktorer når makrotall brytes ned. For Meråker
kommune ser vi bl.a. følgende:

Forventet lønns- og prisvekst (deflator) på 2,7 % har innebygget en beregnet økning i lønnsutgifter som
også anslås til 2,7 % fra 2015 – 2016.

Økte pensjonskostnader som følge av lønnsøkning og regulering av grunnbeløpet (G) i folketrygden
må dekkes innenfor veksten i rammeoverføring. I tillegg gir utviklingen i beregnet premieavvik negativt utslag i 2016.

Finanskostnadene er betydelig i handlingsplanperioden.
Anslag på nominell vekst i våre frie inntekter ligger på 4,7 prosent. Korrigert for deflator, økte pensjonskostnader og noen få oppgaveendringer har vi fra 2015 til 2016 ingen realvekst i inntektene.
29
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2015 og i økonomiplanen fremkommer i tabellen nedenfor.
Beløp i 1.000 kr
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Innbyggertilskudd
57 930
57 093
57 555
57 520
57 766
57 808
Utgiftsutjevning
18 842
19 826
21 880
19 886
18 193
15 743
-156
-161
-145
-
-
-
177
5 316
255
5 475
380
5 475
380
5 475
380
5 475
380
5 475
800
700
1000
1000
1000
1000
Overgangsordninger/INGAR (fra 2009)
Saker med særkilt fordeling
Småkommunetilskudd
Ordinært skjønn inkl. komp for økt a.avg.
Reversert uttrekk skatteoppkrever
Endringer saldert budsjett 2014/2015
350
-264
-136
67
480
-
-
-
-
82 712
83 532
86 495
84 261
82 814
80 406
Selskapsskatt
-
-
-
-
-
-
"Bykletrekket"
-
-
-
-
-
-
11 963
12 661
13 586
13 613
13 666
13 693
94 675
96 193
100 081
97 874
96 480
94 099
5,5
1,6
4
-2,2
-1,4
-2,5
48 534
50 039
53 272
53 377
53 587
53 692
3,6
-
-
-
-
-
143 209
146 232
153 353
151 251
150 067
147 791
RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-2015)
Sum rammetilsk. ekskl. inntektsutjevning
Netto inntektsutjevning
Sum rammetilskudd
Rammetilskudd - endring i %
Skatt på formue og inntekt
Skatteinntekter - endring i %
Sum skatt og rammetilskudd (avrundet)
Tabellen er hentet fra prognosemodellen som er utarbeidet av KS og inneholder alle variabler som ligger i
statsbudsjettet for 2016. I prognosemodellen som bygger på forslaget til statsbudsjett er det lagt til grunn
folketallet pr 1. juli 2015 som er 2.539. Denne datoen er ny. Tidligere var datoen 01.01. i budsjettåret. Det
betyr at oppdateringen av rammetilskuddet til kommunene gjennom budsjettåret avvikles. Endringene er
positive da det vil gi mer forutsigbarhet i kommunens inntekter. Når budsjettprosessen starter er man kjent
med befolkningstallet. Det blir ikke lenger noen oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen
midt i året.
Skjønnstilskuddet for 2016 er på kr 1.000.000,- hvilket utgjør en økning på kr. 300.000 kr fra 2015. Av
skjønnet er kr. 100.000,- kompensering for tap grunnet endringer i inntektssystemet. De resterende kr.
900.000, er lokalt skjønn vurdert og prioritert av Fylkesmannen og skal kompensere for flerårlige virkninger på områdene barnevern, miljø, rovdyr og nasjonalpark og andre flerårlige forhold. I tillegg er det
forutsatt at forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen blir reversert av Stortinget i budsjettbehandlingen slik at uttrekk på 350.000,- tas inn igjen.
Inntektsutjevningen i rammetilskuddet påvirkes i hovedsak av skatt på inntekt og formue. Rammetilskuddet påvirkes i hovedsak av antall innbyggere (og alderssammensetning), systemomleggingene, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd samt overgangsordninger. Den mest usikre faktoren i rammetilskuddet er innbyggertilskuddet.
Innbyggertilskudd 2016
I kapittel 4.1.1 om folketallsutviklingen så vi at folketallet ble redusert med 7 personer til 2.539 pr
01.07.15 som er den datoen som legges til grunn for innbyggertilskuddet for 2016. Vi så at befolkningssammensetningen endret seg slik at det ble færre barn i aldersgruppen 0 – 5 år, en økning i gruppen 60 – 79
år, samt at det ble noen flere av de eldste eldre.
30
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Innbyggertilskudd fra 2016 og videre utover i planperioden
I kapittel 4.1.2 om prognose for folketall- og sammensetning ser vi at folketallet vil øke svakt i planperioden samtidig som befolkningssammensetningen endrer seg merkbart. Det vil bli en økning i aldersgruppen
67 – 79 år samtidig som vi har en relativt stor reduksjon i aldersgruppene 80 – 89 år og 90 og over.
Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage-/grunnskolealderen. Det har sammenheng med at kostnadene er størst med å gi tjenestetilbudene til disse aldersgruppene. For 2016 har
Meråker kommune en utgiftsbehovsindeks på 1,17175, dvs. at vi er vurdert å være 17,17 % dyrere å drifte
enn gjennomsnittet av kommunene i Norge. Endringen i befolkningssammensetningen som kommer i
planperioden forsterker dette ytterligere. For 2017 vil indeksen være 1,15523, synkende ned til 1,12069
ved utgangen av planperioden i 2019. Det betyr at Meråker kommune i 2019 er vurdert til å være 12,07 %
dyrere å drifte enn gjennomsnittet av kommunene mot 17,17 % i 2016. Det ville ført til et netto inntektsbortfall i 2017 på ca 2,1 mill. kr økende til 5,5 mill. kr ved utgangen av planperioden i 2019 gitt at alle
andre elementer i rammeoverføringene forble uforandret.
Det var knyttet noe spenning til kommuneøkonomien i statsbudsjettet. Forslaget som er framlagt viser at
regjeringen har vært “tro” mot kommuneproposisjonen 2016 fra i vår slik at statsbudsjettet ikke inneholdt
store overraskelser. Av kommunesektoren er 2016 dog vurdert som et “hvileskjær” og at større endringer
vil komme. Det er ventet endringer i inntektssystemet fra 2017 og regjeringen varsler at forslag til nytt
inntektssystem for kommunene vil sendes på høring før jul 2015. Disse endringene vil trolig bli presentert
til våren i kommuneproposisjonen for 2017. I tillegg må vi forholde oss til kommunereformen og de signaler som er gitt i den forbindelse.
Det er dermed stor usikkerhet rundt kommunestruktur og finansiering av denne i forholdsvis nær framtid,
men vi må forholde oss til kjent informasjon så det er i planperioden budsjettert i henhold til dagens inntektssystem for de samlede rammeoverføringene. Det er dog ventet at det i løpet av planperioden kommer
endringer i både oppgavefordeling mellom stat og kommunesektoren og finansiering av de kommunale
tjenestene.
4.2.2. Eiendomsskatt
Meråker kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk i mange år. Satsen er 7 promille som er maksimalsatsen. Eiendomsskattetaksten fastsettes av kommunen med unntak av for kraftanleggene hvor den
fastsettes av ligningsmyndighetene. For økonomiplanperioden kan eiendomsskattene anslås slik i mill. kr:
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015B 2016 2017 2018 2019
Kraftanleggene
6,0
8,8
9,4
9,4
9,7
9,7 10,6 11,7 11,6 11,6 10,9 10,9 10,9 10,9
Øvrige
0,9
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
Sum
6,9
9,3
9,9
9,9 10,2 10,2 11,1 12,2 12,1 12,1 11,4 11,4 11,4 11,4
Anslaget på eiendomsskatt for kraftanleggene er redusert i forhold til 2015 med 0,7 mill. kr. Etter tidligere
bestemmelser hadde vi nådd opp i maksimal utbetaling hva angår Meråker kraftverk. Gjennom Landssammenslutningen av vasskraftkommuner (LVK) er det over lengre tid jobbet mot Regjering og Storting
for å få endret reglene. Selv om vi ikke fikk gjennomslag for fjerning av makstak-reglene, er det gjennom
flere statsbudsjett vedtatt endringer som ga oss litt merinntekter. Reduksjonen fra 2015 og framover i planperioden skyldes innfasing av tidsserier med lavere kraftpriser enn de som fases ut som legges til grunn
ved beregning av eiendomsskatten på kraftverk.
Eiendomsskatten for øvrige verker og bruk sank fra og med 2007 med 0,4 mill. kr som en følge av at Elkem Meråker AS har lagt ned produksjonen i Kopperå. Når det blir ny aktivitet i anleggene vil det sannsynligvis være grunnlag for å skrive ut eiendomsskatt igjen. For 2016 utgjør eiendomsskatten ca. 0,5 mill.
kr.
31
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
4.2.3. Konsesjonskraftinntekter
I vedtak datert 04.11.11 regulerte NVE kraftgrunnlaget, konsesjonsavgifter og –kraft for konsesjon av
17.4.09. Dette medfører at konsesjonskraftmengden har blitt vesentlig redusert og at vi har nådd “taket” i
tilgjengelig mengde som kan selges. Totalt for Stjørdalsvassdraget og Nea er mengden nå om lag 46,4
GWH.
For økonomiplanperioden kan konsesjonskraftinntektene anslås slik i mill. kr:
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015B 2016 2017 2018 2019
Konsesjonskraft 8,4
12,5 13,6
8,8
16,4 12,8
6,2
8,0
8,2
7,0
4,7
4,7
4,7
4,7
Siden 2006 og fram til og med 2012 har all kraft vært solgt til spotpris. Det har ført til at inntektene fra salg
av konsesjonskraft har svingt mye fra år til år med en topp i 2010 på 16,4 mill. kr og en foreløpig bunn i
32
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
2012 på 6,2 mill. kr. Årsaken til svingningene skyldes tilbud og etterspørsel herunder finanskrise samt tilgang til kraft og kapasitetsutnytting i nettet. 2011 ble også et godt år med 12,8 mill. kr i inntekter.
For å redusere risikoen ved salg av konsesjonskraft ble det besluttet at for 2013 skulle ca 34 GWh selges til
fastpris og 12,5 GWh selges til spotpris. Samme modell ble brukt i 2014 og 2015. For 2016 blir andelen
solgt til fast pris økt til 38 GWh og andel på spot redusert til 8,5 GWh, men i skrivende stund er ikke konsesjonskraften for 2016 solgt. Basert på priser notert på kraftbørsen denne høsten er det anslått en netto
inntekt på 4,7 mill. kr i 2016.
For årene 2017 – 2019 er det lagt til grunn samme inntektsnivå som 2016. Ved å selge mesteparten av krafta til fastpris vil risikoen for store avvik mellom regnskap og budsjett være betydelig mindre.
4.2.4. Rentekompensasjon for investeringer
Skole
I forbindelse med gjennomføringen av grunnskolereformen dekker staten renteutgiftene for til sammen
12,4 mill. kr for Meråker kommunes vedkommende. Beregningen av det årlige kompensasjonsbeløpet er
basert på serielån med avdragsåtid på 20 år for bygg og 10 år for inventar og utstyr. Det er beregnet en
kompensasjon på kr 244.000,- for 2016. Beløpet vil synke litt hvert år i planperioden da det beregningsgrunnlaget reduseres årlig. Beregnet kompensasjon vil være kr 225.000,- i 2019.
Eldreomsorg
I forbindelse med gjennomføringen av «Handlingsplan for eldreomsorgen» kunne kommunene, etter visse
betingelser, oppnå både oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd ved investeringer knyttet til omsorgsboliger og sykehjem.
Meråker kommune har til sammen fått tilsagn (og utbetalt) ca 12,6 mill. kr i oppstartingstilskudd til tiltak i
eldreplanen. For disse tiltakene mottar vi også kompensasjonstilskudd til dekning av renter og avdrag på
lån på 12,8 mill. kr. På bakgrunn av forannevnte er det beregnet at kommunen i planperioden vil få kr
1.067.000,- i kompensasjonstilskudd fra Husbanken i 2016. Beløpet endres litt hvert år i planperioden beregningsgrunnlaget reduseres. Beregnet kompensasjon vil være kr 1.028.000,- i 2019.
Kirkebygg
I forbindelse med renovering av Meråker kirke dekker staten renteutgiftene for til sammen ca 2 mill. kr for
Meråker kommunes vedkommende. Det er beregnet at kommunen vil få kr 30.000,- i kompensasjonstilskudd fra Husbanken i 2016. Grunnlaget for kompensasjonen reduseres i planperioden slik at beregnet
kompensasjon i 2018 er på kr. 26.000,-.
Beløpene vil også endre seg utover i planperioden for alle de tre kompensasjonsordningene hvis rentenivået avviker fra rentebanen som husbanken har lagt til grunn ved beregningene.
4.3
Konsesjonsavgifter
Konsesjonsavgiften er budsjettert med kr 2.735.000,-. Konsesjonsavgiften reguleres med 5 års mellomrom,
sist i 2010. Dette skulle gitt oss en fin økning i konsesjonsavgiftene, men som nevnt over har NVE redusert
beregningene dramatisk. Konsesjonsavgiftene reduseres derfor med over 0,8 mill. kr. fra nivået i 2010. Vi
har i skrivende stund ikke fått opplyst størrelsen etter planlagt regulering fra og med 2015 så det benyttes
samme grunnlag som for 2016 i hele planperioden. Konsesjonsavgiftene avsettes til kraftfondet og tas inn i
budsjettet til bruk i kommunens næringsarbeid og til finansiering av felleskommunale tiltak og infrastruktur.
33
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
4.4
Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift
Lønns- og prisvekst
I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2015 – 2016
til 2,7 %. Lønnsvekstanslaget, som utgjør knapt 2/3 av deflatoren, anslås i statsbudsjettet fra 2015 – 2016
også til 2,7 %. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren.
Med samlede lønnskostnader herunder sosiale omkostninger på ca. 150 mill. kr vil selv små lønnstillegg
utgjøre store beløp. En årslønnsvekst på 1 % vil utgjøre 1,5 mill. kr, 2 % 3,0 mill. kr osv.
Meråker kommune har avsatt 3,35 mill. kr i 2016 for å finansiere neste års lønnsoppgjør herunder økning i
sosiale utgifter som en følge av lønnsoppgjøret. Vi antar at det vil være tilstrekkelig til å dekke merkostnadene.
Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene
Kommunens pensjonsleverandør er for lærerne Statens pensjonskasse (SPK) og for øvrige ansatte Kommunal landpensjonskasse (KLP).
I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK
lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser for 2016:
KLP – Fellesordningen
KLP – Sykepleierordningen
SPK
10,64 % av brutto lønnsutgift
10,76 % av brutto lønnsutgift
11,15 % av brutto lønnsutgift
Tidligere var det et eget område for folkevalgtordningen. Etter endring i forskrift om pensjonsordninger for
folkevalgte opphørte denne ordningen fra 1.1.2014. Meråker kommunestyre vedtok (i KS 27/14) at vi
fremdeles skulle ha pensjonsordning for folkevalgte og at folkevalgte skulle innlemmes i den ordinære
tjenestepensjonsordningen.
Reguleringspremien kommer i tillegg til satsene ovenfor for KLP. Reguleringspremien bestemmes av utfallet av lønns- og trygdeoppgjørene, og kan derfor først fastsettes når lønns- og trygdeoppgjøret er avsluttet våren/sommeren 2016. Med stort forbehold kan reguleringspremien anslås til ca. 8,45 mill. kr.
Alle som har offentlig tjenestepensjon i KLP må skyte inn et egenkapitalinnskudd. Dette innebærer at vi
også er eiere av selskapet. Hvis KLPs styre krever ytterligere egenkapitalinnskudd plikter vi som eier å
skyte inn dette. Egenkapitalinnskudd i KLP skal føres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskuddet
skal føres i regnskapet som kjøp av andeler og kan ikke lånefinansieres. Beregninger fra KLP viser at
egenkapitalinnskuddet for 2016 kan anslås til kr. 712.000,-. Dette beløpet videreføres i planperioden og
finansieres med overføring fra driftsregnskapet.
Arbeidsgiveravgift
Fra og med 2007 ble arbeidsgiveravgiften i Meråker redusert ned til tidligere 10,6% etter tre år (2004 –
2006) med en sats på 14,1%. Det er svært gledelig. Økningen som kom i 2004 fikk kommunen kompensert
med 2,7 mill. kr gjennom ekstraordinært skjønn. Kompensasjonen er siden ikke økt selv om utbetalingene
til arbeidsgiveravgift har økt betydelig både i 2005 og 2006. I 2006 manglet det ca 0,3 mill. kr. Ved innføringen av lavere sats mister kommunen kompensasjonen. Siden kompensasjonen er lavere enn den burde
være virket bortfallet positivt på budsjettbalansen fra og med 2007 med ca. 0,3 mill. kr.
34
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Kommunen har et samlet budsjett på ca. 13,7 mill. kr i arbeidsgiveravgift for 2016. Dette inkluderer ikke
beløp for neste års lønnsoppgjør samt avgift av reguleringspremie.
4.5
Langsiktig lånegjeld, finanskostnader- og inntekter
Langsiktig lånegjeld
For økonomiplanperioden kan utviklingen i den langsiktige lånegjelda anslås slik i mill. kr pr 31.12:
Ved utgangen av 2016 vil kommunen ha ca 277 mill. kr i langsiktig lån. Deretter vil lånegjelda synke ned
til ca 251 mill. kr ved utgangen av 2019 forutsatt at det ikke blir tatt opp nye lån i perioden. Med så stor
langsiktig gjeld blir finanskostnadene høye. I 2016 skal kommunen etter gjeldende låneavtaler betale til
sammen omtrent 18,0 mill. kr.
Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/skoleanlegg, startlån (husbank) og lån i avgiftssektorene på henholdsvis 26,9 mill. kr, 57,2 mill. kr. og 46,5 mill.
kr utgjør til sammen ca 130,6 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Restgjelden som påvirker driften vil pr. 31.12.16 være på omlag 147 mill. kr, synkende til 137 mill. kr. i slutten av
planperioden. Dette er fremdeles et høyt tall.
Finanskostnader
For økonomiplanperioden kan finanskostnadene anslås slik i mill. kr:
Renteutgifter
Avdragsutg. (eks. startlån)
Sum finansutg.
35
2006
4,5
6,3
10,8
2007
7,4
6,7
14,1
2008
10,8
7,2
18
2009
5,9
7,7
13,6
2010
6,7
9,1
15,8
2011
8,3
10,2
18,5
2012
9,7
11,0
20,7
2013
9,5
11,0
20,5
2014
9,7
11,1
20,8
2015
2016
2017
2018
2019
9,6
10,9
8,5
9,5
7,9
8,5
7,9
7,6
7,8
7,6
20,5
18,0
16,4
15,5
15,4
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Avdrag
I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2005 og økonomiplanen for 2005 – 2008 ble det vedtatt å
forlenge avdragstiden maksimalt på den langsiktige gjelda. De første årene ga det en bedring av budsjettbalansen på årlig ca 3 mill. kr. Baksiden av dette er at senere nedbetaling av lånene fører til at man kan
oppta vesentlig mindre nye lån og at renteutgiftene vil gå litt opp de første årene.
I 2016 blir avdragene på ca 9,5 mill. kr. I 2017 synker de til 8,5 mill. kr og ytterligere ned til 7,6 mill. kr i
2018 og 2019. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med.
Renteutgifter
Av diagrammet ser vi at renteutgiftene, etter en bunn i 2007 og 2009, nå er stabilisert på et høyere nivå.
For 2016 anslås de til 8,5 mill. kr og synker gradvis til 7,8 mill. kr i 2019. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med.
Driftsbelastede finansutgifter
36
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Av de totale finansutgiftene på 18 mill. kr i 2016 utgjør de driftsbelastede finansutgiftene ca 9,5 mill. kr.
Andelen synker gradvis i planperioden og vil i 2019 falle ned til 8,4 mill. kr. Det er disse utgiftene som
påvirker kommuneøkonomien. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med.
Mer om renteutgifter
Hovedstyret i Norges Bank valgte i sitt møte 5. november å holde styringsrenten uendret på 0,75 prosent.
Tidligere antagelser om oppgang i styringsrenten er igjen skjøvet ut i tid. Rentenivået i norsk økonomi
fastsettes med bakgrunn i flere momenter enn styringsrenten, men markedet og forventningene til aktørene
der tilsier ikke at rentenivået vil heve seg i planperioden.
Med noen små unntak har Meråker kommune kun hatt flytende rente på sine innlån. Man utsetter seg da
for stor usikkerhet i forhold til renteutgiftene. For å redusere renterisikoen ble det høsten 2011 foretatt binding til fastrente på innlånene som pr 31.08.15 utgjør 61,5 %. Andelen innlån til flytende rente er 38,5 %.
Ønsket om forutsigbarhet og stabilitet gjorde dette helt nødvendig. Historisk lavt nivå på fastrenter gjorde
at det ble foretatt binding av en relativt større andel av lånemassen. Pr 31.08.15 er vektet gjenværende bindingstid 18 mnd. og gjennomsnittlig vektet innlånsrente 2,32 %. At vi har valgt å gjøre dette betyr ikke at
risikoen er fjernet, men tilsier at risikoen for store svingninger i renteutgiftene er redusert. Bindingstiden
på lånene varierer mellom 2 til 10 år.
I økonomiplanen er det lagt til grunn et flatt rentenivå i hele planperioden. Det fordrer god og proaktiv finansforvaltning slik at vi ikke eksponeres for kortsiktige svingninger i markedet, men opprettholder finanskostnadene med en stabil rentefot.
Renteinntekter
Renteinntektene er oppført i henhold til gjeldende avtaler og rentenivå på forventet likviditetsbeholdning.
Avkastningen på de likvide midlene herunder fondene kan anslås til ca 0,45 mill. kr hvert av årene i planperioden.
4.6
Disposisjonsfond
Disposisjonsfondene er de mest anvendelige fondene. De kan benyttes til det formålet som kommunen selv
ønsker, både driftstiltak og investeringer. Imidlertid er det vanlig å foreta lokal øremerking. Det er gjort i
Meråker hvor vi bl.a. har opprettet både rentereguleringsfondet, reservefondet og flyktningefondet. Akkumulert driftsoverskudd kan benyttes på samme måten som disposisjonsfondene. Ved inngangen til økonomiplanperioden 2016 – 2019 er det kun midler på rentefondet.
Rentereguleringsfondet
Rentereguleringsfondet ble opprettet for en del år siden. Hensikten med fondet er å finansiere svingninger i
renteutgiftene som en følge av høyt rentenivå. I tidligere økonomiplaner foreligger en vurdering om at det
langsiktige rentenivået vil ligge på ca 5 % i snitt og at lavere rente enn dette skal føre til at differansen avsettes til rentefondet. Tilsvarende kan høyere rente enn 5 % medføre bruk av rentefondet. For inneværende
år (2015) er det ikke satt opp bruk av rentefondet til opprinnelig formål da rentenivået er langt under 5 %.
For å saldere driftsbudsjettet for 2015 vedtok kommunestyret å bruke 4,25 mill. kr. I tillegg ble det vedtatt
bruk av 800.000 kr. til taksering av hytter og boligeiendom for å innføre eiendomsskatt. Beregnet saldo på
rentereguleringsfondet er ved utgangen av 2015 blir da på 4,44 mill. kr.
Reservefondet
Reservefondet ble opprettet i 2006 med i hovedsak midler fra eldre driftsoverskudd. Fondet skal nyttes til å
balansere ut driftsbudsjettet når det skjer betydelige svingninger i inntekts- og utgiftsnivået utover renter.
Det er ikke meningen at fondet skal benyttes ved varig nedgang i inntektene eller varig økning i kostna37
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
dene. Slike forhold må løses ved langsiktige endringer i driftsnivået. Siste rest av fondet ble brukt ved
regnskapsavslutningen 2013 som resultat av strykningsbestemmelsene.
Statstilskudd flyktninger (flyktningefondet)
Statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd) ytes de 5 første årene flyktningene er bosatt i kommunen.
For 2016 er inntektene beregnet til 10,3 mill. kr. Det er lagt til grunn samme beløp de øvrige årene i planperioden. Det betinger ny årlig bosetting av flyktninger. Tidligere ble inntektene avsatt til flyktningefondet
for så å benyttes til aktuelle tiltak. Det er ikke heldig å ha avsetning og bruk av ikke øremerkede tilskudd i
samme budsjettår. Strykningsbestemmelsene ved regnskapsavslutningen går foran lokal øremerking og har
ved flere regnskapsavslutninger medført at avsetning ikke har blitt gjennomført og dermed medført at budsjettert bruk i sektorene ikke har blitt etter forutsetningene. For kommuneregnskapet som helhet har det
ikke konsekvenser, men for sektorene vil det feilaktig framstå som mindreinntekt.
Med bakgrunn i erfaringene over er integreringstilskuddet i planperioden derfor ført opp som en generell
inntekt og fondsføringer utelatt. De områdene i kommunen som har aktiviteter som omhandler bosetting er
tilført de nødvendige ressurser og inntektene vil dekke de budsjetterte utgiftene.
Vertskommunetilskudd
Vertskommunetilskuddet skal dekke vertskommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk
og administrasjon i forbindelse med at det drives et statlig asylmottak i kommunen. Satsene fastsettes i
forbindelse med statsbudsjettet. I Meråker driver Hero AS et asylmottak for inntil 40 enslige mindreårige i
aldersgruppen 15 – 18 år. Kommunens inntekter er anslått til ca. 1,3 mill. kr. Det er usikkert om inntektene
dekker kommunens kostnader.
4.7
Beregnet konsekvensjustert regnskapsresultat
Konsekvensjustert budsjett viser store negative handlingsrom (regnskapsmessig underskudd) hvert år i
planperioden (2016 – 2019) med 4,2 mill. kr i 2016 og 5,3 mill. kr i 2017. Beløpene videre utover i planperioden er også negative med 6,1 mill. kr i 2018 og 7,9 mill. kr i 2019. Det er da forutsatt at man opprettholder dagens driftsnivå uforandret og uten nye finanskostnader.
I 2010 ble det klart at driftsnivået burde tas ned med 15 – 20 mill. kr årlig for å skape økonomisk balanse i
kommuneøkonomien. Det ble det tatt tak i med èn gang. Driftsnivået har siden 2010 reelt blitt redusert
38
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
med ca. 18 mill. kr. Bakgrunnen for de beregnede negative handlingsrommene i planperioden (regnskapsmessig underskudd) skyldes flere forhold. Det har over tid vært en meget stor nedgang i antall barn i
grunnskolen og eldre i aldersgruppen 80 – 89 år. Antallet barn i grunnskolen har siden 2005 sunket med 78
(ca. 23 %) ned til 268 pr 01.07.15. Antallet barn i grunnskolen vil synke ytterligere ned til ca. 260 barn pr
01.07.16. Da har barnetallet sunket med over utrolige 25 % på 10 år. Blir det født i gjennomsnitt 25 barn i
året blir det 250 barn i grunnskolen.
Antallet eldre i aldersgruppen 80 – 89 har siden 2005 sunket med 28 (ca. 17 %) ned til 137 pr 01.07.15.
Antallet vil fortsette å synke de kommende årene og gå ned til 121 allerede i 2016. Da har antallet sunket
med nesten 30 % på 10 år. Prognosene viser ytterligere nedgang i denne aldersgruppen de nærmeste årene
før trenden snur på starten av 2020-tallet og antallet begynner å øke igjen.
Den store nedgangen i både barn i grunnskolen og eldre i aldergruppen 80 – 89 år de ti siste årene gjør at
kommunen nå har reelt anslagsvis ca. 12 mill. kr årlig lavere inntekter for disse aldersgruppene. Prognosene for befolkningsutviklingen- og sammensetningen med færre grunnskoleelever og færre eldre over 80 år
fører til ytterligere nedgang i kommunens inntekter de kommende årene. Det kan anslås en nedgang på ca.
2 mill. kr allerede i 2017 som vil øke ytterligere mot slutten av planperioden til ca. 5,5 mill. kr.
En annen viktig årsak til de negative handlingsrommene er anslaget på konsesjonskraftsinntektene. I 2015
kan disse inntektene anslås til ca. 7 mill. kr. Det er ca. 9 mill. kr lavere enn i 2010. Med den strømbalansen
som er i dag er det små utsikter til at konsesjonskraftinntektene vil kunne øke vesentlig. I positiv retning
trekker fortsatt lavt rentenivå.
Underskuddene i planperioden kommer selv med inntekter på ca. 16 mill. kr i eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, inntekter som går rett inn i driften, og finansierer ordinære driftstiltak. Disse inntektene
utgjør nå ca. 6,3 % av kommunens totale driftsinntekter på ca. 252 mill. kr. I 2010 utgjorde eiendomsskatt
og konsesjonskraftinntekter ca. 26,5 mill. kr eller ca. 12 % av driftsinntektene.
Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter kan fritt benyttes til alle typer formål og er av helt avgjørende
betydning for det tjenestetilbudet kommunen kan gi til innbyggerne. Hadde disse inntektene kommet bort
ville man hatt flere titalls færre årsverk i tillegg til den nedbemanningen som allerede er gjennomført de
senere årene. Meråker kommune har gjort seg helt avhengig av inntektene fra kraftanleggene. Inntektene
fra kraftanleggene kan svinge med flere (mange) mill. kr i året. Over tid bør man bruke mindre av inntektene fra kraftutbyggingen til å finansiere ordinære driftstiltak for derigjennom å gjøre drifta mindre avhengig av kraftpriser. Man vil da kunne ha mer stabil drift. Det har man delvis oppnådd gjennom at konsesjonskraftinntektene nå er betydelig lavere enn for bare noen få år siden.
De tiltak som er iverksett de senere årene er dessverre ikke tilstrekkelige for å skape en sunn kommuneøkonomi. For å ha en økonomi som er sunn bør kommunen over tid ligge med et merkbart positivt netto
driftsresultat. Et måltall som er satt av kommunal- og moderniseringsdepartementet for kommunene er å
frigjøre årlig 2 – 3 % av driftsmidlene til egenkapital i investeringene. Etter at driftsnivået har kommet i
balanse betyr det ca. 5 – 7 mill. kr pr år for Meråker. Det innebærer at vi fremdeles har en stor ubalanse i
økonomien.
Meråker kommunes økonomiske situasjon er fortsatt meget alvorlig. Selv om driftsnivået de siste årene har
blitt redusert betydelig vil man fortsatt bruke vesentlig mer midler enn det som kommer inn hvis ikke
driftsnivået reduseres ytterligere eller det skapes merinntekter. Ubalansen må rettes opp. I forbindelse med
behandlingen av økonomiplanen for 2015 – 2018 vedtok kommunestyret at det skulle lages en utredning
om mulige driftsreduksjoner. Utredningen beskriver både konsekvensene av lavere ressurstilgang i forhold
til både omfang og kvalitet. Av dokumentet fremgår det at det vil føre til negative konsekvenser ved å
gjennomføre de fleste tiltakene. Noen vil sannsynligvis føre til svært negative konsekvenser. Utredningen
ble tatt til orientering av kommunestyret i sak 45/15 den 22.06.15. Se nærmere i økonomiplanens del III.
39
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt
Slik situasjonen er nå har ikke kommunen lenger økonomiske muligheter verken til vedlikehold av byggog anlegg eller å realisere nødvendig infrastruktur i det kommunale tjenestetilbudet. Det er heller ingen
rom for styrking av eksisterende tjenestetilbud. Slik kan det ikke fortsette særlig lengre. Situasjonen er verre nå enn for ett år siden.
Situasjonen er nå så alvorlig at det snarest må tas grep slik at budsjettbalansen bedres med ytterligere 10 –
12 mill. kr årlig.
Foruten enda mer effektiv ressursutnyttelse må det også sees på alternative inntektskilder. Rådmannen er
av den oppfatning at og vesentlig å redusere ressurstilgangen til enhetene ytterligere vil kunne få betydelige negative følger for tjenestetilbudet. Man er også nødt til å se på mulighetene for å øke driftsinntektene.
I økonomiplanens del III ser vi på hvilke disposisjoner og driftsendringer som gjøres i planperioden.
40
Del III - Økonomisk handlefrihet
Del III - Økonomisk handlefrihet
5.1 Innledning
Del III økonomisk handlefrihet er en videreføring av del II konsekvensjustert budsjett som fokuserte på
konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktivitet i økonomiplanperioden.
Del III er en analyse av dagens utgiftsrammer med hensyn på hvilke bindinger som ligger i disse. Siktemålet med analysen er å få fram den faktiske/reelle økonomiske handlefriheten.
Spørsmål det er naturlig å stille seg i den forbindelse er:
-
Samsvarer dagens ressursfordeling med de politiske prioriteringer og vurderinger av de ulike behov?
Benyttes tildelte ressurser til ulike formål på en rasjonell og effektiv måte?
Oppnår en de resultater som en forventet ved ressurstildelingen til ulike formål?
Samsvarer dagens subsidiepolitikk (f.eks. avgifts- og egenbetalingspolitikk) med de politiske prioriteringer?
Analysen vil skje ved en drøfting av hver enkelt sektors rammer og vil så langt det er mulig inneholde opplysninger om mulige reelle innsparinger og inntektsøkninger.
Som vi så i del II konsekvensjustert budsjett vil det å videreføre dagens driftsnivå uforandret få betydelige
uheldige følger med store driftsunderskudd hvert år i planperioden.
5.2 Sentraladministrasjonen og politiske organer
Kommunen har ordfører på heltid samt varaordfører i 10 % stilling.
Sentraladministrasjonen og politiske organer omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, rådmannskontoret, kommunekassen, IKTtjenesten (Varit) og revisjonen (KomRev Trøndelag IKS), sekretariat kontrollutvalget (KomSek Trøndelag
IKS). Lærlingeordningen er også lagt under sentraladministrasjonen. Bemanningen er for tiden på 7 årsverk
til sammen på kommunekassen og rådmannskontoret.
Budsjett drift sentraladministrasjonen for planperioden
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Sum kostnader
15 891
17 903
18 854
17 354
17 104
17 104
Sum inntekter
-2 063
-2 220
-1 408
-1 408
-1 408
-328
Nettoutgifter
13 828
15 683
17 446
15 946
15 696
16 776
Tall i hele 1000 kr
Sentraladm inistrasjonen
41
Del III - Økonomisk handlefrihet
Budsjett sentraladministrasjonen for planperioden
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Lønn og sosiale kostnader
7 160
7 767
7 727
7 727
7 727
7 727
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
3 557
4 747
3 511
3 411
3 411
3 411
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
5 169
5 321
7 507
6 107
5 857
5 857
-11
68
84
84
84
84
17
0
25
25
25
25
15 891
17 903
18 854
17 354
17 104
17 104
Salgsinntekter
-369
-187
-195
-195
-195
-195
Overføringer med krav om motytelse
-201
-111
-86
-86
-86
-86
Overføringer uten krav til motytelse
-41
0
0
0
0
0
-1 453
-1 922
-1 127
-1 127
-1 127
-47
Tall i hele 1000 kr
Sentraladm inistrasjonen
Overføringer
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
Sum kostnader
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
Sum inntekter
-2 063
-2 220
-1 408
-1 408
-1 408
-328
Nettoutgifter
13 828
15 683
17 446
15 946
15 696
16 776
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 innebærer ingen større endringer for sentraladministrasjonen unntatt taksering av eiendommer, se nærmere i kapittel 5.9.
Kommunens organisasjonsmessige oppbygging
Meråker kommune er organisert gjennom en linjestabsorganisering med tre sektorer i linjen som til sammen har 12 enheter. Kommunen har til sammen ca. 220 årsverk. Kommunen ledes av rådmannen og tre
sektorsjefer som hver har ansvar for en sektor. Enhetene ledes av en enhetsleder. For at kommunen skal
være mest mulig effektiv har samtlige ledere omfattende delegasjoner på fag, personal og økonomi. Det
bidrar også til eierforhold og ansvarsfølelse til enheten. Alle lederstillingene har i varierende grad administrative oppgaver og faglige oppgaver avhengig av størrelse.
Oppsettet viser den organisasjonsmessige oppbyggingen.
42
Del III - Økonomisk handlefrihet
Administrasjon, ledelse og fag
Det er viktig å ha kjennskap til hva administrasjon og ledelse er, og hva fag er for noe. Administrasjon er å
forestå, lede eller bestyre en organisasjon. Administrasjonen arbeider både med organisasjonens hovedmål
og med de nødvendige støttefunksjoner som tilsammen må til for å styre og vedlikeholde driften. Det er
funksjoner som logistikk, innkjøp, betalingsformidling, personaladministrasjon, lønn, økonomi, arkiv, IKT,
kontroller, rutiner med mer. Funksjonen administrasjon er helt nødvendig for enhver organisasjon, offentlig
som privat. I offentlige organisasjoner gir forvaltningsrett lovregler for hvordan administrasjonen forventes
å arbeide. Størrelsen på noen lederstillinger reguleres av lover og forskrifter. Alle kommuner har samlet
sentrale overordnede støttefunksjoner i stab hos rådmannen. Så også i Meråker.
Utøvelse av fag er å arbeide med (spesial)kunnskap innenfor et område. Kommunene produserer velferdstjenester for innbyggerne innenfor svært mange områder og har således ansatte med omfattende kunnskap
innenfor de ulike tjenestene. Det være seg f.eks. byggesak, landbruk, grunnskole, barnehage, sykehjem,
psykiatri med mange flere.
Meråker kommune er en liten kommune og har ingen ledere på noe nivå som kun jobber med administrasjon og ledelse slik som i større kommuner. Alle kommunens enheter er av en slik størrelse at lederen i stor
grad må jobbe med faget i tillegg til styring av enheten.
Stabs- og støttefunksjoner i sentraladministrasjonen
Stabs- og støttefunksjonene er samlet direkte under rådmannen. En slik organisering gir best utnyttelse og
samordning av disse ressursene. Stabs- og støttefunksjonene omfatter 6 årsverk fordelt på overordnet
plan/økonomi, post/arkiv, personal, kommuneregnskap og skatteregnskap. Sektorene har verken tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet til å håndtere de samlede oppgavene innenfor plan, økonomi, arkiv og personal. Å splitte opp disse ressursene vil gi vesentlig dårligere utnyttelse av ressursene.
Plan og økonomi (1 årsverk)
Økonomisjef er direkte underlagt rådmannen og deltar i rådmannens ledergruppe. Stillingen skal delta i den
overordnede styringen og utviklingen av hele kommunens tjenestetilbud. Videre er følgende arbeidsoppgaver tillagt stillingen:











Overordnet ansvar for og ledelse av kommunens økonomiforvaltning.
Budsjettarbeid, herunder tilrettelegging og koordinering av budsjettarbeidet årsbudsjett/økonomiplan.
Løpende oppfølging på økonomiområdet, herunder veiledning og støtte til kommunens virksomheter.
Rapportering internt, herunder tertialrapporter og finansrapportering.
Rapportering eksternt, herunder fylkesmannen o.a.
Medvirke på overordnet nivå med årsregnskap og årsmelding.
Ansvar for konsesjonskraftrettighetene.
Det overordnede ansvaret for innkjøpsavtaler/offentlige anskaffelser, kontaktpunkt mot VR innkjøp.
Kontaktpunkt mot VR IT.
Finansforvaltning iht. eget reglement.
Saksbehandling for formannskap/kommunestyre.
Post/arkiv (1 årsverk)
Stillingen har arkivansvaret for hele kommunen – papirarkiv og digitalt skapt materiale. Videre er følgende
arbeidsoppgaver tillagt stillingen:
43
Del III - Økonomisk handlefrihet











Utarbeide og vedlikeholde kommunens arkivplan.
Systemansvarlig for kommunens felles saksbehandlersystem ePhorte, administrator: ajourhold, testing
vedr. oppgradering, brukerstøtte, kurs, elektroniske skjema, utarbeide maler osv. Samkjøres mot enkelte fagsystem.
Ansvar for bruk av digital forsendelse på brev fra kommunen (krav fra regjeringen om digitalt førstevalg fra våren 2016).
Sentralbordtjenesten i Rådhuset – utarbeide turnusplaner og rutiner samt delta i sentralbordtjeneste.
Postbehandling: Ansvar for å utarbeide turnusplaner og rutiner for all postbehandling, herunder offentlighetsvurdering av alle dokumenter samt delta i postbehandling.
Ansvar for å utarbeide felles rutiner for all politisk saksbehandling – oppfølging av sektorene.
Utvalgssekretær: Innkallinger, protokoller, møtebøker og etterarbeid vedr. møter i administrasjonsutvalget, arbeidsmiljøutvalget, formannskapet, kommunestyret, valgstyret og diverse fond.
Saksbehandling i saker vedr. alkoholloven, serveringsloven m.m. (serveringsbevillinger, salgs- og
skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk).
Innkjøp av kontorrekvisita for hele rådhuset og attestasjonsmyndighet for sentraladministrasjon m.m.
Valgansvarlig (forarbeidet til et valg starter ett år før).
Kontaktperson for kommunens forsikringer (antallsoppgaver, fakturering, endringer, spørsmål fra ansatte m.m.)
Personal (1 årsverk)
Personalleder er direkte underlagt rådmannen og deltar i rådmannens ledergruppe.
Stillingen skal delta i den overordnede styringen og utviklingen av hele kommunens tjenestetilbud. Stillingen skal bidra til å utvikle en aktiv og samlet arbeidsgiverpolitikk og gir sektorene og enhetene omfattende støtte og bistand i aktuelle problemstillinger. Videre er følgende arbeidsoppgaver tillagt stillingen:











Ansettelsesprosesser fra utlysningstekst, intervju, tilsettingsmøte, skriving av protokoll og ansettelsesbrev med ansiennitetsberegning og lønnsplassering.
Ansvar for tidsregistreringene og ajourhold av programvaren.
Utarbeidelse av prosedyrer og orientering på personalområdet og innlegging på kvalitetssida.
Saksbehandling og møtesekretær for arbeidsmiljøutvalget.
KLP kontakt (pensjonskontakt). Være tilgjengelig for ansatte som har behov for rådgivning i personalspørsmål herunder å bistå og søke på aktuelle pensjoner.
Tilrettelegging og håndtering av organisasjonsutviklings, medbestemmelse og arbeidsmiljø.
Forberedelse, etterarbeid og delta i ulike typer av forhandlinger etter avtaleverket.
Ansvar og oppfølging av lærlingeordningen.
Intern og ekstern rapportering av persondata.
Oppfølging av sykefraværsrutiner og pensjonsspørsmål.
Oppfølging av lover og regler på fagområdet herunder hovedtariffavtalen og hovedavtalen.
Kommuneregnskap (2,1 årsverk)
Årsverkene skal ivareta arbeidet med kommuneregnskapet, innfordringsarbeid, lønn og delta i informasjonstjenesten. De viktigste arbeidsoppgavene er som følger:





Føring av hovedbok.
Remittering.
Avstemminger.
Årsavslutning med noter.
Rapportering SSB (kostra).
44
Del III - Økonomisk handlefrihet





Merverdiavgift.
Fakturering av alle kommunale krav. All innfordring skjer på kommunekassen herunder varsel/purring,
betalingsoppfordring.
Oppfølging av innvilgede startlån.
Bistår Innherred Renovasjon for ubetalte renovasjonsavgifter.
Utlønning herunder rapportering (A-melding, pensjonskasser, skatteverket i Sverige og NAV for kommunen og Meråker Sokn).
Skatteregnskap (0,9 årsverk)
Stillingsandelen benyttes for føring av skatteregnskapet. De viktigste arbeidsoppgavene er som følger:



Føring av skatteregnskap.
Rapportering.
Innfordring av skattekrav på vegne av skattekreditorene.
Utover nevnte årsverk er kommunen med i det interkommunale samarbeidet innenfor arbeidsgiverkontroll
(Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag).
Interkommunalt samarbeid innenfor sentraladministrajsonen
Kommunen er med i det interkommunale samarbeidet Værnesregionen innenfor områdene sekretariat, IKT
og innkjøp. Videre deltar kommunen i IKA Trøndelag IKS (interkommunalt selskap for arkiv), KomSek
(interkommunalt selskap for sekretariatstjenester for kontrollutvalgene) og KomRev (interkommunalt selskap for revisjon) samt arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag.
Disse samarbeidene sikrer kommunen tilgang til effektive tjenester med høy kompetanse.
Tjenester i Værnesregionen
Under sentraladministrasjonen sorterer følgende tjenester i Værnesregionen budsjettmessig:
Tjeneste
Værnesregionen IT
Innkjøpssamarbeid
Sekretariat
Andel drift Meråker
Andel investering Meråker
3 436 000
646 000
330 000
0
180 000
0
Budsjettene for 2016 for ovennevnte samarbeidsområder er satt opp i samsvar med behandlingen i Værnesregionen.
Værnesregionen IT (VarIT) ble fra 01.05.10 etablert som et interkommunalt vertskommunesamarbeid
med Stjørdal kommune som vertskommune. VarIT skal bidra til at kommunene får økt kompetanse og redusert sårbarhet. Enheten skal legge til rette for at kommunene utnytter og utvikler eksisterende og nye
digitale verktøy. Dette for å oppnå effektiviseringsgevinster og bedre ressursutnyttelse. Enheten har som
mål å framstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt. Enheten skal levere stabil og sikker drift.
Innkjøpssamarbeidet i Værnesregionen driver fortløpende konkurranseutsetting av de største produktgruppene for kommunene i Værnesregionen. Videre driver enheten med rådgivning og bistand hos kommunene i forbindelse med utarbeidelse av konkurransedokumenter. Konkurransegjennomføring, kontraktsledelse og oppfølging er de aktivitetene som preger hverdagen. Rådgivning er en økende aktivitet for inn-
45
Del III - Økonomisk handlefrihet
kjøp, i tillegg til komplekse anskaffelsesprosesser. Det gode arbeidet som gjøres fører til innsparinger i alle
enheter.
Sekretariatet i Værnesregionen skal bl.a. ivareta deltakerkommunenes og regionens interesser for å bedre
tjenestetilbudet til innbyggerne, styrke og ivareta eksisterende arbeidsplasser og initierer nye prosjekter
som kan gi et bredere og mer variert sysselsettingstilbud i regionen.
Kontroll og tilsyn
Kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet har en ramme på kr 714.000,- for 2016.
Rammen er tatt inn i rådmannens forslag. Størstedelen av rammen går til dekning av kjøp av revisjonstjenester og sekretariattjenester for kontrollutvalget.
For nærmere informasjon om kontrollutvalgets budsjettforslag vises det til utvalgets behandling som følger
som vedlegg til dette dokumentet.
Næringsarbeide
Kommunen har ikke egne ressurser innenfor næringsutvikling unntatt på landbruksområdet (sektor kommunal utvikling). Som en følge av at omstillingsperioden er over har de lokale økonomiske virkemidlene
blitt kraftig redusert. For å opprettholde nivået på drifta har Merut søkt å selge tjenester til andre og har så
langt lykkes med det. Selskapet opplyser at de årlig sannsynligvis kan selge tjenester til andre for ca 25 %
av et årsverk. Kommunen kjøper den resterende kapasiteten for levering av næringsutviklingstjenester på
0,75 årsverk. Kostnadene vil utgjøre kr 950.000,- i 2016. I tillegg kommer kjøp av turistinformasjonsfunksjon fra Merut innenfor en årlig ramme på kr 130.000,-. Kjøpet skal finansieres ved bruk av midler fra 57
GWH-kontrakten (Kopperåfondet). Fondet vil kunne finansiere kjøpet i ca. 3 år. Fondet vil da være tomt
og ny finansiering må på plass. I omstillingsperioden fram til juni 2014 hadde Merut 1,5 årsverk. Fra og
med 2019 legges det grunn at denne tjenesten finansieres med ordinære driftsmidler.
Arbeidsoppgavene som Merut skal utføre for kommunen er nedfelt i en rammeavtale om levering av næringsutviklingstjenester. Avtalen omhandler førstelinjetjeneste og etablerermottak, andrelinjetjeneste, oppfølging av etablerere og veiledning, innovasjonstjenester og service til kommune og næringsliv, deltakelse i
eller ledelse av utviklingsprosjekt der kommunen ønsker å benytte tilbyders kompetanse og nettverk og
turistinformasjonsfunksjonen.
Dagens ressurstilgang på kjøp av 0,75 årsverk er meget knapp. Samtidig med at kommunen selv ikke har
egne ressurser innenfor området gir det begrensede muligheter innenfor dette arbeidsområdet.
Utvikling av stillingsressurser i sentraladministrasjonen
Bemanningen i sentraladministrasjonen har blitt redusert betydelig de senere årene og er gjennomført ved
naturlig avgang. Effektivisering har medført en reduksjon i ca. 4,5 årsverk hvor de siste 0,4 årsverk ble tatt
bort fra 01.04.15. Følgende stillinger er borte:






Lønningsmedarbeider, 100 % stilling.
Regnskapsmedarbeider/informasjonstjenesten, 80 % stilling.
Ass. rådmann/rådgiver næring, 100 % stilling.
HMS-medarbeider, 50 % stilling.
Informasjonstjenesten, 40 % stilling.
Meråker utvikling, 75 % stilling (kjøp av tjenester).
46
Del III - Økonomisk handlefrihet
Til sammen blir dette ca. 4,5 årsverk. Ett årsverk ble for noen år siden omdisponert til plan- og økonomiarbeid. Denne omdisponeringen var helt nødvendig for å kunne håndtere kommunens økonomiske utfordringer. Økt fokus på økonomiarbeid har gitt merkbare positive effekter.
Etter de senere årenes nedbemanning sitter kommunen nå igjen med et minimum av stabs- og støttefunksjoner for å kunne drive kommunen. Innenfor disse fagfeltene er også kommunen svært sårbar ved fravær.
Spesielt gjelder dette innenfor områdene kommuneregnskap og skatteregnskap.
Sommerjobb for skoleungdom
Tilbudet sommerjobb for skoleungdom har kommunen hatt i mange år og kostet i 2015 ca. kr 165.000,-.
Tilbudet foreslås videreført med samme kostnadsomfang i 2016. Dette tilbudet er ikke lovpålagt. Konsekvensene av bortfall av dette tilbudet blir at de aktuelle skoleungdommene ikke får tilbud om sommerjobb i ca. 1 uke. Mulig innsparing allerede i 2016.
Lærlingeordningen
Ordningen med lærlinger er beregnet til ca. kr 710.000,- i 2016. Når lærlingene har gjennomført læretiden
er det mulig å slutte å ta inn lærlinger. Konsekvensene er meget uheldige og fører til at ungdommen vil få
det vanskeligere å finne læreplass og fullføre utdanningen. Videre vil det føre til mindre rekruttering til
ledige stillinger, også hos kommunen. Det vil ta ca. 2 år før kostnadene faller bort.
Bedriftshelsetjeneste
Kjøp av bedriftshelsetjenester har vært på anbud i Værnesregionen. Meråker kommune har hatt et tjenestetilbud på bedriftshelsetjeneste som har vært kostbar og langt utover det som er lov- og forskriftskravet. I
2013 betalte kommunen kr 445.400,- og i 2014 kr 453.600,-.
Fremover legges det opp til noenlunde samme tilbud i Meråker som de øvrige kommunene i Værnesregionen. Det vil føre til årlige kostnader på ca. kr 160.000,-. Årlige innsparinger vil utgjøre ca. kr 290.000,-.
Overføring av kommunestyremøter på nett
Kommunestyret har tidligere vedtatt at kommunestyremøtene skal overføres på nett. Det er foreløpig ikke
iverksatt da tiltaket ikke har vært finansiert. Værnesregionen IKT (Varit) har kostnadsberegnet tiltaket til
en engangskostnad på kr 40.000,- – kr 50.000,-. I tillegg kommer driftskostnader på årlig ca. kr 25.000,-.
Tiltaket er tatt inn i budsjett og økonomiplan.
Sektorinndelingen
Alle kommunene har minst to ledernivå under rådmannen. Det kan være noe ulikt hvordan de ulike kommunene benevner organisasjonsmodellen, men i praksis blir det ganske likt. Alle kommuner må være styrbar.
Dagens sektorinndeling med enhetene har sin opprinnelse fra 1995. På enhetsnivå har det innenfor sektor
helse, pleie og omsorg vært noen mindre endringer. Sektorinndelingen som den gangen ble etablert har vist
seg å fungere svært godt. Kommunen har ikke vært med på «moter og trender» i organiseringen av tjenestene. Mange kommuner har det, men etter å ha prøvd og feilet har mange kommet tilbake til en sektorinndeling som er en godt utprøvd organisasjonsmodell. Stabil organisering i Meråker har skapt ro og forutsigbarhet og gitt muligheter for god ressursutnyttelse.
47
Del III - Økonomisk handlefrihet
De fleste kommunene er inndelt i 3 – 5 sektorer hvor de små vanligvis har 3 sektorer. Den ene omfatter
helse- og omsorgstjenester. Den andre omfatter gjerne skole- og oppveksttjenester. I Meråker har man i
tillegg lagt kultur og flyktningetjenesten inn i denne sektoren. I Meråker har man i sektor kommunal utvikling samlet naturlig tilhørende fagfelt som plan- og utvikling, landbruk, eiendomsforvaltning, miljø og utmarksforvaltning, oppmåling, brann- og redning samt kommunaltekniske tjenester. Denne samlingen av
tilhørende fagfelt under felles ledelse fungerer godt og gir god ressursutnyttelse.
For noen år siden prøvde man ut en flatere struktur i sektor kommunal utvikling uten å ha sektorsjef.
Mangelen på det koordinerende og samordnede leddet samt generelt for lite ressurser gjorde at det ikke
fungerte bra nok. Ved ledighet i sektorsjefstillingen for ikke så lenge siden ble det besluttet at sektorene
skulle bestå og det ble foretatt tilsetting.
Sektorsjefene har et stort og omfattende ansvar. De skal forestå den overordnede ledelsen med, og utvikling og koordinering av sektoren. Samtidig skal de sammen med rådmannen delta i den overordnede styringen og utviklingen av hele kommunens tjenestetilbud. Sektorsjefene har også omfattende oppgaver innenfor løpende saksbehandling herunder for politiske organ. Det er lite ønskelig, men slik må et bli når
ressursene er knappe. Det er ønskelig at ressursene til saksbehandling hadde vært noe større slik at sektorsjefene kunne hatt mer tid til ledelse og utvikling av tjenestene. På lang sikt ville det vært god økonomi.
Det finnes eksempler på organisering hvor man har samlet helse og undervisning i èn «supersektor» som i
Meråker ville omfatte opp mot 2/3 av kommunens driftskostnader. Ledelse av en slik sektor vil kreve svært
mye med et meget bredt fagfelt. Det er ikke holdepunkter for at en slik organisering verken gir bedre kvalitet i tjenestetilbudene eller bedre ressursutnyttelse. Det er nok det som gjør at omtrent alle kommunene
organiserer helse og undervisning i hver sin sektor slik som i Meråker.
I en liten kommune må sektorsjefen ha inngående faglig kjennskap til sektorens fagområder. Blir sektoren
for stor vil det vanskeliggjøres betydelig. Det kan selvsagt løses med ressurser og kompetanse med andre
stillinger, men kommunen er pr i dag ikke i stand til å prioritere ressurser på slike områder.
Sektorsjefstillingene er helt avgjørende for å sikre god oppfølging og samordning av enhetene.
Utredning av nye interkommunale samarbeid som berører sektor kommunal utvikling
For tiden utredes samarbeid i Værnesregionen (unntatt Malvik kommune) innenfor områdene plan, byggesak, oppmåling, kart og geodata samt landbruk og miljø. Bakgrunnen for prosjektet er «NIVI-rapport 20123 Fylkespilot for å styrke plan-, miljøvern- og landbrukskompetansen i kommunene i Sør-Trøndelag».
Rapporten har to hovedkonklusjoner:

Kommunenes kapasitet i form av faste stillingsressurser for å løse kommunale kjerneoppgaver framstår
som minimalistisk med stor sårbarhet og sterk avhengighet til enkeltpersoner.

På et flertall av de aktuelle fagområdene gir dagens stillingskapasitet ikke grunnlag for oppgaveløsning
med forankring i et fagmiljø.
Regionrådet i Værnesregionen fattet i møte den 05.12.12 vedtak om at Værnesregionen (unntatt Malvik
kommune) ønsker å delta i pilotprosjektet plan, miljø, landbruk – helhetlig samfunnsplanlegging.
For tiden utredes også samarbeid innenfor områdene brann, redning og feiing. Brann- og redningstjeneste
er en lovpålagt oppgave som krever høy grad av kompetanse og er ressurskrevende for alle kommuner.
Tjenesten omfatter forebyggende-, operative- og beredskapsmessige tjenester. I Meråker beskriver tjenesten selv at det er for lite tid og ressurser som er satt av til organisering og ledelse av brannvesenet. Små
48
Del III - Økonomisk handlefrihet
deltidsstillinger, gjerne kombinert med andre ubeslektede fagfelt, gjør at det brannfaglige fokuset over tid
ikke er godt nok og blir nedprioritert.
Målet med et interkommunalt samarbeid innenfor brann og redning er bedre resultater på beredskap, forebygging og operative tjenester. Videre økt trygghet for innbyggerne, bedre utnyttelse av fagkompetansen i
regionen, styrke kompetansen for alle de samarbeidende kommuner, attraktive og robuste fagmiljøer og
mer effektiv og stabil drift.
Disse to samarbeidene vil på kort sikt sannsynligvis ikke føre til innsparing for kommunen. Men de vil gi
oss tilgang til kompetanse og trygghet for at arbeidet blir gjennomført. Kommunen er i dag svært sårbar
innenfor de fleste spesialiserte faggrupper i sektor kommunal utvikling.
Hvis disse tjenestene blir en interkommunal enhet med en vertskommuneløsning vil tjenestene som blir
igjen i sektor kommunal utvikling omfatte kommunalteknikk (VVA) og forvaltning av kommunens boligog eiendomsmasse. I tillegg må kommunen sitte igjen med styrings- og bestillerkompetanse innenfor fagområdene for de interkommunale tjenestene. Nivået på ressurstilgangen og organiseringen av sektoren må
da vurderes på nytt.
Enhetsinndelingen
Størrelsen på dagens 12 enheter varierer fra noen få årsverk til 40 - 50 årsverk. Medregnet vikarer kommer
antall arbeidstakere da opp i mot 90 for den enheten med flest «hoder». Det er svært krevende å være leder
med så mange ansatte, også ansatte som jobber kveld, natt og helg som man normalt ikke møter særlig ofte.
Enhetslederne skal forestå den daglige ledelsen av enhetene med det faglige, administrative og økonomiske
ansvaret for enheten. Samtidig skal de sammen med sektorsjefene delta i den overordnede styringen og
utviklingen av sektorene. Hverdagen for enhetslederne er veldig forskjellig. Lederne av de største enhetene
må i størsteparten av tiden bruke tiden til ledelse og administrasjon og mindre (for lite tid) på fagutvikling.
I de små enhetene er situasjonen motsatt hvor lederen i størsteparten av tiden arbeider med faget.
I løpet av noen år vil mange av kommunes ansatte gå av med pensjon. Det har blitt mer og mer utfordrende
å rekruttere både ansatte og ledere med rett kompetanse. Det er stor konkurranse med andre aktører og skal
kommunen klare å tiltrekke seg de rette personene må det være en bærekraftig organisasjon som kan tilby
konkurransedyktige arbeidsbetingelser og spennende arbeidsoppgaver. For mange ansatte pr. leder fører til
at en vil få store problemer med å rekruttere både ansatte og ledere til slike enheter.
Alle kommunens enheter har de senere årene vært gjennom en kontinuerlig og stor omstilling og utvikling
av tjenestene. Det har vært nødvendig for å møte nye oppgaver og større krav til kvaliteten på de tjenestene
kommunen skal levere. Det har for noen av enhetene ført til redusert ressurstilgang.
Antallet enheter i en sektor sier lite om ressursbruken på ledelse og administrasjon for sektoren. I de minste
enhetene som bibliotek, legekontor og kulturskole går omtrent alle ressursene til å ivareta selve faget, og
sånn må det også være. Slik jeg ser det er det svært lite å hente både faglig og økonomisk på en sammenslåing av enheter. Det vises likevel til muligheter som er beskrevet i særskilt dokument for sektor skole,
oppvekst og kultur.
Oppsummering
Kommunen må ha faglig og administrativ kraft til å utrede og framstille saker slik at det klargjør mulige
valg og gjøre rede for konsekvensene. Videre må det være en kompetent organisasjon som har kraft til å
sette de politiske valgene ut i konkrete tiltak.
49
Del III - Økonomisk handlefrihet
Dette er en forutsetning for å kunne ha et sterkt lokaldemokrati slik at det er gode rammevilkår for det politiske arbeidet. Slike rammebetingelser må være på plass som grunnlag for en sterk lokalpolitisk arena.
Begge disse forutsetningene må, sammen med økonomiske ressurser, være til stede for å kunne holde fram
som egen kommune. Kommunen må være styringsdyktig og ha utviklings- og omstillingskraft. Kommunen
er nå nede på kritisk nivå når det gjelder slike ressurser.
Hvis disse forutsetningene ikke er til stede er det rådmannens oppfatning at kommunen gjennom kommunereformarbeidet bør arbeide for å bli en del av en ny og større kommune. Det vil kunne gi kommunen nye
muligheter gjennom å ta del i stordriftsfordeler.
50
Del III - Økonomisk handlefrihet
5.3
Sektor skole, oppvekst og kultur
Sektor skole, oppvekst og kultur omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker
skole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon,
mekkeverksted, kinotilbud m.m.
Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskap og kommunestyre som overordnede. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd,
sang- og musikkråd, kulturskoleråd, ungdomsråd, innvandrerråd, Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget
uavhengige styre.
Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av de forskjellige enhetene og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet med sektor for helse pleie og omsorg dreier seg i hovedsak om å få fram helhetlige tilbud for barn, unge og funksjonshemmede voksne og i
arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen.
Sektoren har totalt ca. 82,3 årsverk, fordelt på de ulike enhetene. Det er en netto økning på 4,3 årsverk i
forhold til 2015.
Målsettinger for sektoren:
 Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at
det vedtatte prioriteringer blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte
kvalitetssikringsplanene.
 Utvikle uteområdet på Meråker skole.
 Sørge for den nødvendige og pålagte kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesatsinga, som
følge av vedtatte reformer og endringer i forskrifter.
 Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat.
 Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet.
Sektorbudsjett drift for planperioden
Tall i hele 1000 kr
Sektor skole, oppvekst og kultur
Sum kostnader
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
62 621
59 418
64 243
64 243
64 243
64 243
Sum inntekter
-11 831
-10 717
-13 651
-13 651
-13 651
-13 651
Nettoutgifter
50 790
48 701
50 592
50 592
50 592
50 592
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 for sektoren innebærer en reell
økning til ressurstilgangen i forhold til 2015.
51
Del III - Økonomisk handlefrihet
Følgende driftstiltak øker nettokostnadene i planperioden:
Driftsendringer sektor skole, oppvekst og kultur
2016
2017
2018
2019
2012
Tiltak flyktninger 1)
2 100 000
2 100 000
2 100 000
2 100 000
2100
Økning bemanning Meråker skole 2)
1 950 000
1 950 000
1 950 000
1 950 000
2530
Økt bemanning Egga barnehage
500 000
500 000
500 000
500 000
2540
Økt bemanning Tollmoen barnehage
200 000
200 000
200 000
200 000
4 750 000
4 750 000
4 750 000
4 750 000
Sum netto reduksjoner
1) Finansieres i sin helhet av integreringstilskudd.
2) Finansieres i sin helhet av statstilskudd til undervisning av fremmedspråklige.
For nærmere informasjon om de enkelte tiltakene se kommentarer under enhetene.
Sektorkontoret
Budsjett for sektorkontoret for planperioden (ansvarene 2000, 2010, 2021, 2053, 2113 og 2114)
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Felles
Lønn og sosiale kostnader
1 998
2 004
2 053
2 053
2 053
2 053
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
290
193
289
289
289
289
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
703
897
694
694
694
694
37
382
12
12
12
12
3 028
3 475
3 048
3 048
3 048
3 048
-550
-585
-610
-610
-610
-610
-32
-6
0
0
0
0
Overføringer
Sum kostnader
Overføringer med krav om motytelse
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
Sum inntekter
Nettoutgifter
-582
-591
-610
-610
-610
-610
2 446
2 884
2 438
2 438
2 438
2 438
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 innebærer ingen større endringer for sektorkontoret.
Ansvar 2000 Komite for skole, oppvekst og kultur
Det forutsettes samme aktivitetsnivå og antall møter som i 2015. Det er avsatt møtegodtgjørelse etter satser
vedtatt av kommunestyret. Målet er å skape et godt og målrettet samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen i skole, oppvekst og kulturspørsmål, inklusive arbeidet for minoritetsspråklige på bred basis.
Ansvar 2010 Sektoradministrasjonen
Budsjettert med 128% stilling på dette ansvaret. 60% sektorsjef, 60% konsulent, og 8% hovedverneombud
i kommunen.
Målet er at sektoren skal være et servicekontor for brukerne av tilbudet under SSOK, avdelingene, deres
ansatte, lokalpolitikerne og publikum generelt, samt være ansvarlig for framtidsutviklingen av tilbudene
innenfor de gitte rammene for virksomheten. Hovedoppgaven er å sikre kvalitet gjennom oppfølging av
lover og forskrifter, og lokale planer.
52
Del III - Økonomisk handlefrihet
Ansvar 2021 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
Her føres vår andel i Værnesregionen Pedagogisk-psykologisk tjeneste, avtale inngått 01.04.13. I 2016 vil
våre andel utgjøre kr 694.000,-.
Tjenesten er et samarbeid mellom Tydal, Stjørdal, Meråker, Selbu og Frosta. Dette ble gjort for å styrke
den faglige kompetansen, og redusere sårbarheten i tjenesten. En person er hovedkontakt til begge barnehagene, og en annen opp mot skolen. PPT-kontakt har en fast kontordag på skolen hver uke, og deltar i
møter der det er behov.
Målsettingen til PPT i samarbeid med lærerne/ledelsen/spes.pedkoordinator, er tidligst mulig innsats, og
sørge for at skolen har satt inn all mulig tiltak, (tilpassa undervisning), før en skriver henvisning til PPT.
Opplæringslovens § 5-4 (av 01.08.13) er tydelig på at :» Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak
innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort
sakkunnig vurdering.»
PPT har ansvaret for alle barn og voksne som treng spesialpedagogisk hjelp i kommunen. På nåværende
tidspunkt er det kort ventetid i Værnesregionen PPT.
Ansvar 2053 Logopedtjenesten
I budsjettet er det lagt inn 75 % stilling, hvorav 25% benyttes til logopedtjeneste på Kurbadet, med årlig
refusjon på ca. kr. 190 000,-. Målet er at det skal settes inn tidlig tiltak i barnehagene og på skolen, til alle
som har behov for hjelp. Fagkompetansen til logopeden må nyttes til beste for barn og unge med språk,lese og skriveproblemer.
Ansvar 2113 Kompetanse for mangfold (KFM)
Ansvaret ligger under sektorkontoret, og vi mottar øremerkede midler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Dette er et satsingsområde som omfatter mange avdelinger i sektoren, og vil fortsette ut 2016.
Avdelingenes målsettinger:
 Grunnskolen: Stryke kompetansen i opplæringen i grunnleggende norsk og styrke kompetansen for å
kartlegge elevenes norskferdigheter.
 Egga barnehage: Bedre språkinnlæringen for flerspråklige, og få bedre utnyttelse og bruk av språkgrupper i barnehagen.
 Tollmoen barnehage: Sikre forståelsen i foreldresamarbeidet med flerspråklige foreldre.
 Flyktningetjenesten og voksenopplæringa: Styrke innvandrerenes mulighet for deltakelse i yrkes og
samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.
 Biblioteket: Øke kompetansen til alle som jobber med minoritetsspråklige.
Ansvar 2114 Vurdering for læring (VFL)
Ansvaret ligger under sektorkontoret og vi mottar øremerkede midler fra Utdanningsdirektoratet. Dette er
et satsingsområde som omfatter grunnskolen, og vil fortsette i årene 2016-17.
Målsettinger:
 Elevene skal forstå hva de skal lære og vet hva som er forventet av dem.
 Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
 Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.
 Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.
53
Del III - Økonomisk handlefrihet
Meråker bibliotek (ansvar 2030)
Budsjett for Meråker bibliotek for planperioden
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Meråker bibliotek
Lønn og sosiale kostnader
1 279
1 223
1 289
1 289
1 289
1 289
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
317
370
370
370
370
370
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
12
7
7
7
7
7
1 608
1 600
1 666
1 666
1 666
1 666
-22
0
0
0
0
0
-371
-347
-347
-347
-347
-347
-14
0
0
0
0
0
-406
-347
-347
-347
-347
-347
1 202
1 253
1 319
1 319
1 319
1 319
Sum kostnader
Salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
Sum inntekter
Nettoutgifter
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 innebærer ingen større endringer for biblioteket.
Ansvar 2030 Meråker bibliotek
Budsjettert med 230% stilling på dette ansvaret. Samarbeidsavtalen mellom Meråker kommune og Meråker
videregående skole om åpningstider og bemanning ble underskrevet 29.09.14. Dagens refusjon fra Meråker
videregående skole er på kr. 346 500,-. Budsjettramma fra 2015 er beholdt, til tross for at oppgavene på
biblioteket er økende. Blant annet EM-mottak. Åpningstida på biblioteket er ca. 42 timer i uka.
Målet er å skape biblioteket til en god arena for kunnskaps- og informasjonsformidling for alle i bygda.
Flyktningetjenesten (ansvarene 2011 og 2012)
Budsjett for flyktningetjenesten for planperioden
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
3 651
3 793
5 489
5 489
5 489
5 489
464
549
549
549
549
549
Overføringer
1 008
800
1 500
1 500
1 500
1 500
Sum kostnader
5 123
5 142
7 538
7 538
7 538
7 538
-350
-400
-400
-400
-400
-400
-88
0
0
0
0
0
-437
-400
-400
-400
-400
-400
4 686
4 742
7 138
7 138
7 138
7 138
Tall i hele 1000 kr
Flyktningetjenesten
Lønn og sosiale kostnader
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
Salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
Sum inntekter
Nettoutgifter
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 innebærer vesentlig økte bevilgninger i forhold til 2015 på ca. 2,1 mill. kr for flyktningetjenesten. Bakgrunnen er økt antall bosatte.
Kostnadsøkningen finansieres fullt ut av økt integreringstilskudd.
Ansvar 2011 Flyktningeadministrasjonen
Det er budsjettert med 180 % stilling på dette ansvaret. En 100% stilling som flyktningekonsulent, 40%
miljøarbeider, 20% sektorsjef og 20% konsulent. Det kjøpes i tillegg tjenester for ca. 10% stilling, når det
er behov for hjelp, spesielt viktig i bosettingsfasen og i integreringsarbeidet og oppfølging av flyktningene
med praktiske gjøremål.
54
Del III - Økonomisk handlefrihet
Kommunestyret vedtok 27.06.15 at kommunen skulle bosette 17 flyktninger i 2015. 7 ekstra over de vedtatte 10 bosettinger.
Kommunestyret vedtok 28.09.15 at kommunen vil ta imot 14 nye bosettinger i 2016 og 2017, og 12 bosettinger i 2018 og 2019, samt familiegjenforening i tillegg. Budsjetterte utgifter på dette ansvaret dekkes opp
av integreringstilskuddet.
Ansvar 2012 tiltak flyktninger
Alle utbetalinger av introduksjonsstønader ”lønn” til deltakere i introduksjonsprogrammet utbetales her.
Samme utgifter til bosetting og etablering, i forhold til kommunestyrevedtak, og tolketjenester. Forbruket
av midler til flyktningetiltak dekkes fullt ut av integreringstilskuddet. Målet med introduksjonsordningen er
å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, og deres økonomiske
selvstendighet.
Dagens situasjon: Det er 68 bosatte flyktninger i Meråker nå pr. 01.11.2015. Innenfor 5-års perioden.
Meråker skole (ansvarene 2015, 2051, 2052, 2100, 2102, 2104 og 2111)
Budsjett for Meråker skole for planperioden
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Meråker skole
Lønn og sosiale kostnader
32 438
29 110
30 383
30 383
30 383
30 383
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
3 141
2 845
3 274
3 274
3 274
3 274
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
1 207
680
700
700
700
700
250
130
130
130
130
130
21
0
0
0
0
0
37 057
32 765
34 487
34 487
34 487
34 487
Overføringer
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
Sum kostnader
Salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
-529
-615
-545
-545
-545
-545
-5 500
-4 948
-7 759
-7 759
-7 759
-7 759
-14
0
0
0
0
0
Sum inntekter
-6 042
-5 563
-8 304
-8 304
-8 304
-8 304
Nettoutgifter
31 014
27 202
26 183
26 183
26 183
26 183
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 innebærer en merkbar netto
økning i ressurstilgangen for skolen grunnet etableringen av asylmottak for enslige mindreårige.
For alle ansvarene 2100, 2102, 2104, 2015, 2111, 2051, 2052 er det 46,9 årsverk, fordelt på pedagogisk
personale, samt merkantilt personale og fagarbeidere/assistenter. Det er en økning på 2,9 årsverk i forhold
til 2015. Hele økingen kommer som en følge av etableringen av asylmottak for enslige mindreårige. Kostnadsøkningen finansieres i sin helhet av statstilskudd til undervisning av minoritetsspråklige.
Visjon for skolen: Meråker skole utvikler elever om er trygge, ansvarlige, kunnskapsrike og kreative.
Meråker skole har hatt godt med ressurser tilgjengelig i mange år. Fra 2010 er det gjort betydelige nedskjæringer. Til tross for nedskjæringer i bemanning på skolesida, så ser vi at skolen er meget ressurskrevende.
Meråker skole har få elever pr. trinn dvs. at gruppestørrelsen er lav, dvs. færre elever pr. lærer. En betydelig
nedgang i elevtall gjør at rammetilskuddet fra staten blir redusert. Status pr. 01.07.15 var at det er folkeregistrert 268 elever i Meråker. Det er dette som er grunnlaget for rammetilskuddet. Nedgangen i antall elever er på nesten 4 % fra 2014. Antallet elever har på 10 år gått ned med 78 elever. Det er en reduksjon på
hele 23 %. I skrivende stund er elevtallet på 259 elever (GSI 01.10.15). Tallene for høsten 2016 viser at
55
Del III - Økonomisk handlefrihet
elevtallet vil øke til ca. 270 elever. Det er likevel viktig å forstå at selv om elevtallet går ned (les gruppestørrelse), så skal elevene ha likt antall undervisningstimer. Det foreslås ikke redusert bemanning i grunnskolen for 2016.
Ansvar 2015 «»Alternativ opplæringsarena»
Her føres lønn på til sammen 70 % stilling. Tilbudet skal benyttes av elever som trenger et alternativ læringsrom, og økt tilpasset undervisning, og en praktisk tilrettelagt undervisning, i tråd med skolens satsingsområder. Vi ser at mulighetene for «alternativ opplæringsarena» er blitt betraktelig redusert, dette pga.
ordinær undervisning skal først håndteres.
Ansvar 2051 Grunnskole for voksne
Her er det budsjettert med 330% stilling. Budsjettet er lagt opp til at undervisningsoppgaver skal løses for
30 elever. Meråker EM-mottak har i tillegg 10 opsjonsplasser. Elevene her skal ha like mange timer undervisning som en ordinær grunnskoleelev (30 timer). Drift her må tilpasses etter hvor stort antall elever som
til enhver tid skal ha undervisning.
Tilbudet finansieres med noe forbehold fullt ut med øremerkede statstilskudd som for 2016 er anslått til ca.
3 mill. kr. I skrivende stund er det 39 elever på Meråker EM-mottak.
Ansvar 2052 – Voksenopplæring for minoritetsspråklige
Budsjetteres det med 320 % stillingsressurs på dette ansvaret. Elevtallet er ikke forutsigbart og avhenger av
om hvor mange voksne som bosettes. I skrivende stund er det 20 elever som går på introduksjonsprogrammet. I tillegg er det 4 elever (familiegjenforente) som utløser tilskudd, men har ikke introduksjonsstønad.
Videre er det 2 som elever betaler for norskundervisning.
Ansvar 2051 og 2052 sees i sammenheng når det er mulig.
Tilbudet finansieres med noe forbehold fullt ut med øremerkede statstilskudd som for 2016 er anslått til ca.
3 mill. kr.
Kort forklaring på øremerket statstilskudd som overføres via IMDI:
 grunntilskudd kr. 560 000,-.
 per capita tilskudd: dette vil variere avhengig av hvor eleven kommer fra og i hvilket år de er i Norge.
Mer penger for 2. år enn 1. og 3. år. Det vil si at en analfabet og en elev med universitetsutdanning tilfører skolen samme sum, selv om den ene sannsynligvis vil ha et lengre skoleløp.
De som blir bosatt kommer gjerne fra andre mottak og vil da starte rett på år 2. Kommunen mister da statstilskudd for år 1.
Alle i introprogrammet skal ha 47 uker skole med 37,5 time uka. Det er en stor utfordring å få til et helårlig
tilbud. Rapport etter tilsyn fra Fylkesmannen, viser at Meråker kommune oppfyller kravet til helårlig program.
Utfordringer for voksenopplæringa:
Mange analfabeter og lesesvake fører til et lenger løp for å kunne fungere i samfunnet. Storparten har ikke
attester fra fullført utdanning, og har behov for å fornye grunnskolen. Meråker kommune oppfyller av den
grunn pr. i dag ikke kravet om å kvalifisere deltakerne til videre utdanning eller arbeidsliv etter to år, fordi
noen må bruke et ekstra år. Tidlig innsats er veldig viktig også på dette området. Vi ser et voksende behov
for veiledning og rådgiving rettet mot elevene på tidspunkt utenom undervisningen, noe som krever personalressurser i en- til- en situasjoner. Viktigheten av rådgiving kan ikke presiseres nok. Den kan øke mulig56
Del III - Økonomisk handlefrihet
hetene til å komme ut i arbeidslivet og ordinær utdanning mye. Miljøarbeider på sektorkontoret tar en viktig del av dette arbeidet.
Ansvar 2100 – Meråker grunnskole
På dette ansvaret budsjetteres det med ca. 3500% stilling ( pedagogisk personale, merkantilt, og assistenter/fagarbeidere). Det er samme antall årsverk som pr. 01.08.15.
Meråker grunnskole har en meget kostbar skoledrift. Elevtallet er synkende, og med få elever pr. trinn så er
dette meget ressurskrevende. Opplæringsloven skal følges, og alle elever har krav på tilpasset undervisning, samt timer knyttet opp mot enkeltvedtak til spesialundervisning og grunnleggende norsk for språklige
minoriteter herunder samisk.
Meråker skole må se på hele organiseringa av opplæringa, og må utnytte ressursene fleksibelt og godt. Det
vil være hensiktsmessig at hele trinn blir slått sammen, i deler av undervisninga.
Ressursbruk til kontaktlærere: i budsjett så legges det opp til å bruke 20 kontaktlærere, en kostnad på kr.
430 000,- Det vil ikke være mulig å bruke flere enn 2 kontaktlærere pr. trinn.
I budsjett så ligger det inn en delvis finansiering av de som tar videreutdanning. Avsluttes skoleåret
2015/16. Det foreslåes å legge inn midler til videreutdanning. Det vil si at 2 lærere kan få dette tilbudet i
skoleåret 2016/17.
Skoleskyss: det er lagt inn ekstra skysskostnader, for å dekke midtskyss (under leid transport). Her ligger
også utgifter til ekskursjoner. Det budsjetteres med kr 70 000,- til dette formålet.
Leirskolen til Hitra er lagt inn i budsjett for 2016. Svømmehallen vil være åpen i 12 uker pr. år.
Elevene på u.trinnet ved Meråker skole vil kun få mulighet til å velge 2 valgfag (lovpålagt), og valg innenfor 2 fremmedspråk.
Meråker kommune har som følge av vedtak om fosterhjemsplassering av flere barn utenfor kommunen, og
er pålagt å refundere utgifter til grunnskoleopplæring og barnevernstiltak til andre kommuner. Disse er lagt
inn i budsjettet, så langt vi har oversikt i dag. Meråker kommune har også fosterhjemplasserte elever fra
andre kommuner i budsjettet. Hjemkommunen finansierer alle våre utgifter til undervisning.
Skoleeier er pålagt å legge fram en årlig tilstandsrapport for skoler basert på bl.a nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen.
Meråker skole er med i samarbeidet med Værnesregionen, og benytter skolenett som IKT-plattform. Skolen har 80 pc’er som kan benyttes til grunnskoleelevene. På voksenopplæringa, er det 40 pc’er. Alle disse
er leasingavtaler.
Det legges inn i investeringsbudsjett kr. 225 000,- til nytt AV-utstyr i auditoriet på skolen.
Ansvar 2102 Undervisning asylsøkerbarn/fremmedspråklige
Under dette ansvaret så er det lagt inn 200% stilling. Undervisningstiltakene drives med bakgrunn i de nye
bestemmelsene om morsmålsundervisning, tilleggsopplæring i norsk og to-språklig fagopplæring. Under
dette ansvaret så føres det undervisning av bosatte flyktninger (16 i grunnskolealder). Disse elevene har
krav på særskilt norskopplæring (enkeltvedtak), og hvis det i tillegg blir behov for ytterligere enkeltvedtak,(spesialundervisning), så må det tas fra den avsatte budsjettramma.
57
Del III - Økonomisk handlefrihet
Ansvar 2104 SFO
Her budsjetteres det med ca. 250 % stilling på dette ansvaret.
SFO har et åpningstilbud fra 06.50 til 16.30 hver dag. Avdelingen ledes av SFO-leder i 91% stilling. SFO
følger skoleruta, dvs. stengt i alle ferier unntatt oppstart 01.08 hvert år. Satsene for foreldrebetaling ble
redusert i 2015 med 10%. Vi kan ikke se at dette har hatt en effekt på at flere barn benytter SFO-tilbudet.
Det budsjetteres med inntekter på 25 SFO-plasser med inntil 10 timer pr. uke og 5 med inntil 15 timer.
Erfaringsvis så er det disse tilbudene som benyttes mest. I tillegg kommer økt foreldrebetaling på ca. 3%
for å dekke kostnadsutviklingen.
Nye satser fra 01.01.16:
Inntil 5 timer pr. uke:
Inntil 10 timer pr. uke:
Inntil 15 timer pr. uke:
Over 15 timer pr. uke:
kr 825,- pr. måned (gjeldende sats kr 800,-).
kr 1 605,- pr. måned (gjeldende sats kr 1.560,-).
kr 2 010,- pr. måned (gjeldende sats kr 1.950,-).
kr 2 655,- pr. måned (følger makspris i barnehagen).
Det kreves foreldrebetaling for 10 måneder. Januar og juli er betalingsfrie måneder.
Målet er å skape et trygt og godt SFO-tilbud som en integrert del av skolens øvrige virksomhet, og en må
tilpasse aktiviteten og tilbudet etter de økonomiske rammene som er tilgjengelig.
Alternativet til barn som trenger et tilbud på sommeren er «aktiv sommer» og «superuka» i de 2 første ukene i skolens sommerferie.
Ansvar 2111 skolemåltid
Her budsjetters det ikke med stillingsressurs. Kun kr. 70 000,- til matvarer. Skolen må sette inn egen bemanning her, eller organisere dette på egen måte (frivilligsentralen?). Man må komme nærmere tilbake til
hvilke trinn tilbudet skal omfatte.
Meråker kulturskole
Budsjett for Meråker kulturskole for planperioden
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Kulturskolen
Lønn og sosiale kostnader
1 439
1 547
1 539
1 539
1 539
1 539
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
134
120
120
120
120
120
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
101
99
99
99
99
99
Overføringer
Sum kostnader
Salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
Sum inntekter
Nettoutgifter
2
0
0
0
0
0
1 676
1 766
1 758
1 758
1 758
1 758
-416
-408
-421
-421
-421
-421
-93
-94
-94
-94
-94
-94
-509
-502
-515
-515
-515
-515
1 167
1 264
1 243
1 243
1 243
1 243
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 innebærer ingen større endringer for kulturskolen.
58
Del III - Økonomisk handlefrihet
Ansvar 2200 Meråker kulturskole
Dette kapitlet er satt opp med bakgrunn i kulturskolerektor og kulturskolerådets forslag til budsjett. Kulturskolen har 2,48 årsverk. I tillegg kjøpes det tjenester for kr 100.000,-. Det er lagt til grunn en økning i
kulturskoleavgifta med 3 % for 2016. Instrumentleie står uendret. Økningen vil gi en merinntekt på ca. kr.
15 000,-.
Meråker kommune betaler 40 % av lønn til korpsdirigenten.
Målet er å gi alle som ønsker det ei tilpassa opplæring i kulturskolen, og gi de kulturelle opplevelser gjennom et organisert fellesskap
Barnehager (ansvarene 2500, 2530 og 2540)
Ansvar 2500 Barnehageadministrasjon
På dette ansvaret føres 20 % av lønn til konsulent, og 20% av lønn til sektorsjef. Ansvaret skal dekke en
del fellesutgifter for barnehagedriften.
I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2014 og økonomiplanen for 2014 – 2017 ble
det bl.a. vedtatt felles sommerstenging av barnehagene i 3 uker. Dette fortsetter.
I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2014 og økonomiplanen for 2014 – 2017 ble det bl.a. vedtatt felles sommerstenging av barnehagene i 3 uker. Dette fortsetter. Konsekvensen her er at noen foreldre
ikke opplever dette som brukervennlig, og at barnehagen «styrer» når både ansatte og foreldre/barn skal ta
ut ferie. Ett argumentet for denne løsningen er at dette rammer få barn/familier. En får samlet ferie både til
barna og til personalet, kontra at det vil være redusert bemanning ved ferieavvikling, resten av året. Dette
er en reell innsparing, og at utgifter til ferievikarer vil bli noe redusert. Det barnehagene ser er at mange
barn bare tar ut 3 uker ferie, mens personalet tar ut 4 uker.
Satsene for foreldrebetaling foreslås slik regjeringa har foreslått i statsbudsjettet for 2016. Makspris i for
fulltidsplass i barnehagen blir da kr. 2655,-. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned betalingsfri måned.
Meråker kommune må dekke inn regjeringens forslag til redusert foreldrebetaling. Dette innebærer at ingen familier betaler mer enn 6 % av samlet inntekt for barnehageplass.For 2016 vil husholdninger med inntekt under kr.486 750,- ha rett til redusert foreldrebetaling. Det budsjetteres med et inntektstap på anslagsvis 100 000,- (avhengig av hvor mange som får innvilget søknad).
Ordningen med gratis kjernetid for alle 4.- og 5-åringer fra familier med lav inntekt vil også bli videreført.
Fra 1. august 2015 er inntektsgrensen satt til kr. 417 000,- (Dette justeres etter statsbudsjettets føringer).
Kostpengesatsene ble endret i budsjett for 2013. Og det foreslås ikke endringer i 2016.
For 2016 er det budsjettert med ca. 50 barn på Tollmoen og ca. 65 barn på Egga. Ut i fra beregninger, så
ser det ut for at antallet barn i barnehagealder vil holdes stabilt i 2016. I 2015 er det/vil det bli født 16 barn.
Ansvar 2530 Egga barnehage
På dette ansvaret så er det 1530 % stillinger. En økning på 140 % stilling, pga. økning i spesialpedagogiske
tiltak i barnehagen. På to år har bemanningen blitt økt med 2,4 årsverk. Det er lagt inn en budsjettvakanse
59
Del III - Økonomisk handlefrihet
på 40% stilling, det vil da ikke være mulig å leie inn vikar både for korttids-langtidsfravær innenfor denne
prosenten.
Barnehagen har plass til 100 barn fra de minste til de største. Fra 01.01.16 er det beregnet 65 barn.
Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges
vekt på å integrere minoritetsspråklige barn.
Budsjett for Egga barnehage for planperioden
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
7 021
7 355
8 132
8 132
8 132
8 132
300
333
333
333
333
333
2
0
0
0
0
0
7 322
7 688
8 465
8 465
8 465
8 465
-1 634
-1 807
-1 731
-1 731
-1 731
-1 731
-399
-40
-240
-240
-240
-240
-2 033
-1 847
-1 971
-1 971
-1 971
-1 971
5 290
5 841
6 494
6 494
6 494
6 494
Egga barnehage
Lønn og sosiale kostnader
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Sum kostnader
Salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
Sum inntekter
Nettoutgifter
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 innebærer noe økte ressurser
for barnehagen.
Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn.
Ansvar 2540 Tollmoen barnehage
På dette ansvaret så er det budsjettert med 10 årsverk som er en økning på 0,4 årsverk i forhold til 2014. På
ett år har bemanningen økt med 0,8 årsverk grunnet økning av antall minoritetsspråklige barn. Barnehagen
har pr 15. november 50 barn i barnehagen.
Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges
vekt på å integrere minoritetsspråklige barn.
Budsjett for Tollmoen barnehage for planperioden
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Tollm oen barnehage
Lønn og sosiale kostnader
4 861
5 055
5 402
5 402
5 402
5 402
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
251
311
311
311
311
311
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
10
7
7
7
7
7
6
0
0
0
0
0
5 128
5 373
5 720
5 720
5 720
5 720
-1 367
-1 331
-1 371
-1 371
-1 371
-1 371
-245
-40
-40
-40
-40
-40
-1 611
-1 371
-1 411
-1 411
-1 411
-1 411
3 517
4 002
4 309
4 309
4 309
4 309
Overføringer
Sum kostnader
Salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
Sum inntekter
Nettoutgifter
60
Del III - Økonomisk handlefrihet
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 innebærer noe økte ressurser
for barnehagen.
Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn.
Kultur
Budsjett for kultur for planperioden (ansvarene 2600, 2603, 2605, 2607, 2610, 2612, 2630, 2631, 2632
og 2695)
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Lønn og sosiale kostnader
599
607
668
668
668
668
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
173
253
253
253
253
253
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
60
21
21
21
21
21
825
729
619
619
619
619
Tall i hele 1000 kr
Kulturavdeling
Overføringer
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
Sum kostnader
Salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
Sum inntekter
Nettoutgifter
22
0
0
0
0
0
1 679
1 611
1 561
1 561
1 561
1 561
-50
-48
-45
-45
-45
-45
-131
-49
-49
-49
-49
-49
-29
0
0
0
0
0
-210
-97
-94
-94
-94
-94
1 469
1 514
1 467
1 467
1 467
1 467
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 for kultur innebærer noe redusert bevilgninger til kulturtiltak.
Ansvar 2600 Kulturadministrasjonen
Her føres lønn til kulturkonsulentene 50 + 50 % stilling samt 8 % til tilsynsperson for kinoen
Sektoren har sekretariatsansvaret for råd og utvalg:







Meråker ungdomsråd (har ikke fungert på mange år).
Meråker idrettsråd.
Meråker sang- og musikkråd.
Stadnamnutvalget.
17.maikomiteèn.
Prosjektledelse av Vern Gilså, Lillefjell og gamle Stordalsvei.
Videre deltar man sporadisk i styret for Stiftelsen Meråker-Musea, Samspell -91 m.fl.
Det er begrenset med ressurser i kulturadministrasjonen, og dette fører til sekretariatansvaret for Meråker
idrettsråd og Meråker sang- og musikkråd, ikke styres fra sektorkontoret.
Videre skal kulturadministrasjonen ha ansvaret for større arrangement som konserter og tilrettelegging av
kulturtilbud.
Arbeidet styres etter vedtatt kulturplan. (K.sak 52/2013).
61
Del III - Økonomisk handlefrihet
En av de største oppgavene kulturkontoret har ansvaret for er behandlingen av spillemiddelsøknadene for
Meråker. Den ene kulturkonsulenten jobber nesten hele sin stilling på 50 % med spillemidlene. Det vises
for øvrig til egen sak om prioriteringer av spillemiddelsøknader 2016.
Kinotilbudet synes å være populært, og besøkstallene er stabilt godt.
Ansvar 2603 Øvrig kulturtiltak
Det er satt av følgende beløp til overføringer til andre private på 170.000,-:
Kulturmidler 2016 KSOK – driftstilskudd kr. 165 000,Kulturprisen
kr. 5 000,Kulturmidlene vil bli utdelt ved at det søkes hvert år 15. mars. Søknader mottatt etter frist vil ikke bli behandlet. Søkere som mottar støtte fra kommunen under andre ansvar, vil ikke bli prioritert. Dagens ordning
«Tilskudd til redusert halleie» med kr.160 000,- videreføres ikke. Dette har ikke nådd opp til formålet det
var tenkt til. Det er ikke flere som deltar i organisert hallidrett, etter at dette tiltaket ble innført.
Meråker aktivitet AS har den 14.10.15 søkt om sponsorstøtte på kr 100.00,- pr år i tre år for å fortsette utviklingen av selskapet. Det er ikke funnet rom for å kunne støtte dette tiltaket.
Ansvar 2605 Folkehelse og kultur
Folkehelse og kultur
Her er det tilskudd fra NTFK med kr. 49.000,Disse fordeles følgende:
Kopperå IL – løypekjøring
Stordalen UL – løypekjøring
Teveldal – løypekjøring
Til Topps i Meråker
Ut i Meråker
Samefolkets dag
Meråker internasjonale kvinnegruppe
Seniordans
Søng dæ gla
Gratis svømmetilbud på høsten
Sum:
kr. 2.000,kr. 2.000,kr. 2.000,kr. 8.000,kr. 8.000,kr. 3.000,kr. 2.000,kr. 3.000,kr. 7.500,kr.11.500,kr. 49.000,-
Målet er å gi et bredest mulig kulturtilbud til befolkningen i Meråker samt sørge for at Meråker kommune
får sin rettmessige andel av offentlige tilskuddsmidler til kulturtiltak.
Ansvar 2607 Kulturtiltak eldre
Budsjetteres med refusjoner fra Fylkeskommunen på kr. 35000,-. Går til kulturelle tiltak for eldre.
Ansvar 2610 Stiftelsen Meråker-Musea
Driftstilskuddet til Stiftelsen Meråker-Museea ble redusert fra 410.000,- i 2009 til 300.000,- i 2010 og til
250.000,- i 2011 og en påplussing til 300.000,- i 2012. Ytterligere kr. 350 000 i 2014 og 2015. I budsjett
2016 er det lagt inn et driftstilskudd på kr. 400 000,-
62
Del III - Økonomisk handlefrihet
Ansvar 2612 Frivilligsentral
Kommunestyret behandlet i sak 47/14 den 26.05.14 sak om etablering av frivilligsentral og det ble søkt om
oppstartstilskudd fra staten for å etablere sentralen. Kommunens søknader om tilskudd har blitt innvilget
med kr 155.000,- både i 2014 og 2015. Det legges til grunn at man får samme tilskudd også i 2016. Blir
ikke søknaden imøtekommet må man ta stilling til tiltaket i egen sak. Kommunens andel blir for 2016 da
kr. 215.000,-.
Frivilligsentralen er opprettet som et andelslag hvor kommunen og lokale lag og foreninger deltar. Oppgavene for frivilligsentralen kan være mangfoldige. Et hovedmål er at sentralen skal initiere, mobilisere og
samordne frivillig aktivitet. Aktiviteten skal være et tillegg til offentlig virksomhet.
Ansvar 2630 Ungdommens Kulturmønstring
Bevilgningen fra 2015 beholdes. De budsjetterte kostnader dekker kun den lokale mønstringen. Deltakelse
i Fylkesmønstring må betales av deltakerne, ved hjelp av eksterne midler eller at man velger at Meråker
ikke deltar i denne mønstringa.
Målet er en bredest mulig presentasjon av kunstneriske uttrykksformer blant barn og unge
lokalt.
Ansvar 2631 Mekkeverkstedet
Dette drives i kommunens lokaler på Nustadfoss. Dette tilbudet foreslås nedlagt. Innsparing kr. 36 000,Grunnet stramt budsjett over flere år så ser ikke kommunen mulighet for å bruke ressurser til å holde dette
tilbudet vedlike. Pr. i dag er ikke dette tilbudet i forsvarlig drift. Kommunen er bekymret for brukernes
sikkerhet (HMS). Det er ikke funnet midler til å ruste opp verkstedet for å kunne gi et forsvarlig tilbud.
Dette vil få konsekvenser for noen ungdommer som ikke får ta del i dette fritidstilbudet, og at faget arbeidslivsfag på ungdomstrinnet, må finne andre undervisningslokaliteter.
Ansvar 2632 Ungdomstiltak – aktiv sommer
Sommeren 2012 ble «aktiv sommer» satt i gang for elever på mellomtrinnet. Dette var ei ukes tilbud til de
unge. Dette ble meget godt mottatt, og ble videreført med 2 uker kaldt «63 grader-nord» sommeren 2013 og
2014.
I 2015 så ble et nytt tilbud: «superuke» til elever fra. 1.-4. trinn, istedenfor SFO- tilbud, i de 2 første ukene i
skolens sommerferie. Det legges opp til aktiviteter rundt omkring i Meråker, og skal i prinsippet ikke innbefatte økte utgifter for kommunen.
Ansvar 2695 17. mai
Det foreslås at denne dagen gjennomføres etter de retningslinjer og kommunale tilskudd som tidligere år.
Oppsummering
Dette viser et stramt driftsbudsjett for alle avdelinger i sektoren. Meråker kommune vil likevel fortsatt ha et
godt tilbud innenfor barnehage, skole, voksenopplæring, asylsøkere og bosetting av flyktninger, og et velutviklet kultur- og idrettstilbud, bibliotek og kulturskole.
Mulige driftsreduksjoner i sektoren
I kommunestyrets sak 45/15 den 22.06.15 ble det lagt fram en utredning om mulige netto driftsreduksjoner.
Utredningene beskriver både konsekvensene av lavere ressurstilgang i forhold til både omfang og kvalitet.
63
Del III - Økonomisk handlefrihet
Det er viktig å være klar over at deler av tjenestene finansieres ved egenbetaling fra brukerne eller øremerkede statstilskudd. Regnskapet for sektoren viser at den totale kostnadsdekningen for alle sektorens tjenester utgjorde ca. 19 % i 2014. De største inntektene kommer fra egenbetaling barnehagene, SFO og kulturskolen samt statstilskudd opplæring av fremmedspråklige. Kommunen har pr. dato full kostnadsdekning ved
bosetting og integrering av flyktninger, men dette kan endre seg i framtida.
Sektoren har meget begrensede muligheter til å påvirke inntektsnivået da lover og forskrifter i meget stor
grad regulerer hvor mye egenbetalingen fra brukerne skal være.
Følgende mulige innsparinger kan gjennomføres:
Ansvar 2010
Sektorkontoret har gått igjennom arbeidsoppgaver, ansvar, lovpålagte krav, rapportering, saksbehandling
osv., og man ser at det ikke er mulig å spare inn på dette ansvaret. Det bør også nevnes i denne sammenhengen at i de fleste kommuner så har oppvekstsektorene en egen pedagogisk rådgiver, som skal støtte opp
om pedagogisk utviklingsarbeid. Det har Meråker kommune aldri hatt.
Ansvar 2030
Bibliotek-lokalene omdefineres til et kulturelt senter med både bibliotek-tilbud, frivilligsentral, kultur- og
anleggsadministrasjon og møtested for lag/foreninger. Åpningstidene opprettholdes. Det er ikke behov for
utbygging eller større bygningsmessige forandringer. Driftsavtalen med NTFK videreføres. Pensumbokordningen for både grunnskole og videregående fortsettes.
I forslaget legges det opp til følgende bemanning:100% bibliotekar, 80% bibliotekassistent, 50% kulturkonsulent samt eventuelt frivilligsentral, historielag, praksisplasser m.fl. Alle ansatte må forholde seg til at
arbeidstiden legges opp etter skoleåret, m.a.o. lite fleksibelt uttak av ferie m.m. Kontoret omgjøres til felles
arbeidsplass for 3 personer med egne flyttbare pc’er.
Reduksjon av tilbud:
1. Elever ved grunnskolen får lånetime annenhver uke i stedet for hver uke som nå, (partall/oddetall) og
det blir færre lesestunder/bok-orienteringer.
2. Besøkende kan ikke forvente å få samme service eller faglige svar, økt grad av sjølbetjening og lengre
ventetid.
3. Videregående elever/studenter kan ikke forvente lån/komplettering av pensumbøker annet enn ved skoleoppstart.
4. Bestilling av idrettsanlegg utføres bare på nett, nøkler utleveres kun i åpningstiden.
5. Sammenslåing kan medføre hektiske, uforutsigbare arbeidsdager.
Mulig innsparing kr. 500 000,- (50% på bibliotek + 50% stilling kulturkonsulent).
Alle ansvar Meråker skole
Meråker skole er en få-delt skole, og er derfor relativt kostbar å drive. Dette pga. få elever pr. trinn, kontra
store klasser. Det vil ikke være mulig å redusere driften uten å gjøre merkbare reduksjoner i bemanningen
ved skolen. I tillegg må driftspostene berøres. Det er avgjørende at innsparinger for kommende budsjettår
skjer på en smidig måte som ivaretar skoleåret i like stor grad som budsjettåret. Forutsigbarhet er viktig for
at skolen skal kunne ivareta alle momenter som ligger i en kompleks drift.
Med utgangspunkt i rammen fra 01.01.16 på 4690 %
Fagarbeidere benyttes per i dag til oppgaver knyttet opp mot enkeltelever og enkeltvedtak, SFO og leksehjelp. Kjerneoppgaven til skolen, som primært er undervisning, skal ivaretas av pedagoger. Ved et ytterligere nedtrekk på stillinger utover rammen på 46,9 stillinger må pedagogressurs prioriteres fremfor fagar64
Del III - Økonomisk handlefrihet
beider- og assistentressurs. Fagarbeider/assistentressurs utgjør ca. 5,2 stillinger. Hvis en stilling kuttes vil
dette medføre innsparing på ca. kr 450.000,-. Å redusere bemanningsressursen med 3 –3.5 årsverk vil gi en
innsparing på ca. 1.8 mill. kr. Det vil medføre mindre muligheter for tilpasset opplæring. Skolen ser en
økende tendens på spesialpedagogiske vedtak. Fagarbeider/assistentressurs bidrar sammen med pedagogressursen i forhold til tidlig innsats. Høyere voksentetthet bidrar til å holde spesialundervisningen nede.
Ved å redusere bemanning kan dette medføre økt behov for spesialundervisning som igjen binder opp ressurser fra ordinær undervisning.
Skolen vil i løpet av ett til to år ha flere lærere som slutter grunnet naturlig avgang. I tillegg har flere signalisert reduksjon i stillinger. For å ivareta kompetanse og kontinuitet i forhold til elever og oppgaver vil det
være en god måte å tenke reduksjon over litt tid.
Meråker skole har svømmebasseng som er åpent i perioden 1. okt. – 31. jan. Meråker skole reduserte, skoleår 2013/14, tilbud rundt svømmeundervisning for elevene. En stipulert innsparing på kr 125.000,-.
Skolen er ansvarlig for at elevene lærer å svømme. Det vil ikke være tilrådelig eller lovlig å kutte tilbudet
helt. Det kan ses på alternative måter å organisere svømmeundervisningen på, f.eks. mer målrettet opp mot
elever som ikke er svømmedyktige. Ved å redusere tilbudet til å gjelde to måneder. Det er vanskelig å beregne den økonomiske effekten ved å gjennomføre et slikt tiltak. Tiltaket må ses i sammenheng med de
innsparinger teknisk eventuelt sparer på å redusere åpningstidene. Et annet alternativ er at svømmehallen er
åpen annethvert år. Årlig innsparing er vanskelig å beregne.
Meråker skole må se på sin totale lederressurs, og eventuelt se på muligheter for innsparing, innenfor den
totale ramma.
Meråker skole har per i dag 20 kontaktlærere på grunnskolen og 4 kontaktlærere på voksenopplæringen.
Det er mulig å redusere antallet kontaktlærere, men det vil medføre stor merbelastning for de som er kontaktlærere Reduksjon på 4 kontaktlærer, utgjør kr 92 000,- på helårsbasis. Konsekvenser: Større grupper pr.
kontaktlærer. Dårligere oppfølging per elev og mindre fokus på skole-hjem samarbeid. Dette vil kunne
medføre at en del av den økonomiske gevinsten uteblir.
For 2016 er det avsatt kr 70.000,- til skolemåltid. Tilbudet kan tas bort i sin helhet.
Punktene som er vurdert i forhold til reduksjoner er ingen endelig konklusjon, men et utgangspunkt for
videre prosess hvor skolen, tillitsvalgte og berørte tas med for videre behandling og beslutning.
Ansvar 2053- Logoped
Logopedstillingen er ikke en lovpålagt kommunal oppgave. Den kan legges ned i sin helhet. De som da får
logopedhjelp (i alle aldre), vil ikke da få noe tilbud. Tjenesten må da kjøpes, i hvert enkelt tilfelle, der hvor
kommunen er pålagt å levere logopedtjenester. Innsparing kan være kr. 300 000,- - kr 350 000,-. Vanskelig
å si, da det er uforutsigbart, om hvor mange som trenger hjelp til enhver tid. Konsekvensene er at en svært
sårbar gruppe ikke vil motta nødvendig hjelp.
Ansvar 2200 Kulturskolen
Følgende reduksjon i ressurser kan gjennomføres:
Reduksjon 25% stilling som dirigent for skolekorpset. Alternativt at skolekorpset betaler all lønn for stillingen. I dag betaler skolekorpset 60% lønn av stillingen. Kulturskolen vil med dette spare kr. 60 000,-.
Fiolinstillingen (20,5%) tas bort. 12 elever mister sitt tilbud. Kulturskolen sparer lønn fratrukket elevkontingent på ca. kr. 60 000,65
Del III - Økonomisk handlefrihet
Ytterligere 2 stillinger à 19,23 % stilling tas bort. Gjelder stillinger med opplæring på korpsinstrumenter.
20 elever vil miste sitt tilbud. Kulturskolen sparer da lønn fratrukket elevkontingent på ca. kr. 180 000,-.
Total besparelse for kulturskolen vil være ca. kr. 300 000,-. Fiolinstillingen og de to stillingene med korpsopplæring er desidert dyrest på grunn av høye lønnsutgifter. Derfor er det mest å spare. Vurderer man i
stedet å skjære ned på andre stillinger i kulturskolen, vil enda flere elever miste plassen sin.
Ansvar 2530 og 2540 Barnehagene
Barnehagesektoren har i løpet av kort tid gjennomgått store endringer. Undersøkelser gjennomført de siste
årene avdekker store variasjoner både i barnehagetilbudet og i kommunenes tilrettelegging for høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager. Barnehagen skal være noe mer enn barnepass/oppbevaring av barn, den er
første del av barnas utdanning og er en pedagogisk arena, som skal gi rom for lek, læring, opplevelser, erfaringer, trygghet og omsorg for små barn.
Det er store variasjoner i kommunenes utgifter per barnehageplass.
Nøkkeltall
Bto. dr.utg. pr barn 1-5 år
barnehage
Meråker Meråker
2013
2014
Frosta
2014
Stjørdal Kostragr.
2014
3 2014
Fylket
2014
Landet u/
Oslo 2014
125 628 134 983 159 990 181 460 176 171 178 932 174 945
Tall sier ikke alt, man må se på andre faktorer også for å få full oversikt. Likevel “tallenes tale” er klar,
netto driftsutgifter for barnehagene i Meråker er svært lav sammenlignet med andre kommuner.
Ytterligere sommerstenging av barnehagene:
Barnehagene er nå stengt 3 uker, en mulighet kan være å stenge i 4 uker. Innsparing vil da være ca.kr
50.000,- til sammen for begge barnehagene. Dette krever i så fall en endring i vedtektene for barnehagene.
Konsekvensen av dette for foreldrene er at fleksibiliteten svekkes.
Reduksjon i åpningstid/kortidsbarnehage?
Barnehagenes åpningstid pr. d.d. er 6.30-16.30. Hvis man skal redusere kostnader må åpningstida reduseres
betraktelig, i beste fall fra kl. 7.30 – 16.00, trolig enda mer. Da vil vi kunne redusere bemanninga i barnehagene bl.a. ved at deltidsstillinger må pålegges å jobbe hver dag. Mulige konsekvenser av dette kan være
oppsigelser av stillinger. For foreldrene vil dette trolig skape store utfordringer i forhold til arbeidstid. Det
vil bli et betraktelig dårligere barnehagetilbud i kommunen. Innsparing her, er det vanskelig å si noe om.
Da man ikke vet hvor mange som vil benytte seg av dette. Dette må evt. utredes nærmere. Besparelse kr.
100 000,-?
Ansvar 2632 Aktivitetstilbud, barn og unge (63 grader nord/superuka)
Dette er et populært tilbud som mange benytter seg av. Dette kan legges ned i sin helhet eller man kan levere tjenesten til selvkost. Da vil man kanskje ekskludere en del ved at tilbudet vil bli mye dyrere. Innsparing
vil være ca. kr 100.000,-.
Ansvar 2610 Meraker-musea
Driftsstøtten kan reduseres med kr 300.000,-. Støtten fra kommunen vil da kun være kr. 50 000,- (forsikring etc). Meraker-musea må da finne andre løsninger for finansiering av drifta evt. at drifta innstilles.
Ansvar 2612 Frivilligsentral
Frivillighetssentralen ble besluttet igangsatt sak 47/14 den 26.05.14. Ved å avvikle tilbudet blir det en besparelse kr 215.000,-.
66
Del III - Økonomisk handlefrihet
5.4 Sektor helse, pleie og omsorg
Sektor helse, pleie og omsorg omfatter sosialkontortjenester som økonomisk sosialhjelp, edruskapsvern,
bostøtteordninger, ulike tjenester for funksjonshemmede, legekontor og helsestasjon, psykisk helsevern,
fysioterapitjeneste, institusjonsbasert omsorg som sykehjem, og hjemmebaserte tjenester som bofelleskap,
omsorgsboliger, kjøkken, dagsenter, hjemmehjelp og hjemmesykepleie.
Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder som er underlagt sektorsjefen.
Komité for helse, pleie og omsorg (KHPO) er overordnet organ for sektoren med formannskap og kommunestyret som overordnede.
Sektorbudsjett drift for planperioden
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Sektor helse, pleie og om sorg
Sum kostnader
91 977
86 283
87 292
83 858
83 858
83 858
Sum inntekter
-19 595
-16 317
-15 263
-14 850
-14 850
-14 850
Nettoutgifter
72 382
69 966
72 029
69 008
69 008
69 008
Forslaget til budsjett for 2016 for sektoren legger opp til en netto økning på ca. 2 mill. kr i 2016. Dette
skyldes i hovedsak at det er lagt inn økte ressurser til helsesøstertjenesten i tillegg til at tjenestetilbudet til
en ressurskrevende bruker nå er tatt med i driftspostene. For år 2017 og videre i planperioden viser budsjettet reduksjon i nettoutgiftene på kr ca. 3 mill. kr. Årsaken til dette er at det legges opp til at dagens bofelleskap avvikles, og at nettokostnadene som følge av dette reduseres med ca. kr 3 million kroner. Ca. 4 mill.
kr gjelder innsparing i sektor helse, pleie og omsorg og ca. 1 mill. kr gjelder lavere husleieinntekter i sektor
kommunal utvikling.
Sektoren vil i 2016 ha til sammen 102,68 årsverk. Dette er ca. 3 årsverk høyere enn i 2015. Dette skyldes i
hovedsak økt stillingsressurs ved helsesøstertjenesten og økt nattevaktressurs ved sykehjemmet. Budsjettet
for år 2016 er ellers basert på samme aktivitetsnivå som for år 2015.
Følgende driftstiltak endrer nettokostnadene i planperioden:
Netto endring driftstiltak sektor helse, pleie og omsorg
3110 Helsestasjonen
3610 Sykeheiemen
3620 Hjemmetjenestene
3622 Omsorg funksjonshemmede
Sum netto driftsendringer
2 016
400 000
1 500 000
-1 000 000
-500 000
400 000
2 017
400 000
1 500 000
-4 000 000
-500 000
-2 600 000
For nærmere informasjon om de enkelte tiltakene se kommentarer under enhetene.
67
2 018
400 000
1 500 000
-4 000 000
-500 000
-2 600 000
2 019
400 000
1 500 000
-4 000 000
-500 000
-2 600 000
Del III - Økonomisk handlefrihet
Sektorkontoret
Budsjett for sektorkontoret (fellestjenester) for planperioden
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
5 826
5 539
5 642
5 642
5 642
5 642
793
971
1 043
1 043
1 043
1 043
10 938
7 110
7 054
7 054
7 054
7 054
21
0
0
0
0
0
1 250
0
0
0
0
0
18 827
13 620
13 739
13 739
13 739
13 739
-786
-808
-808
-808
-808
-808
Overføringer med krav om motytelse
-2 664
-992
-422
-422
-422
-422
Overføringer uten krav til motytelse
-1 250
0
0
0
0
0
-35
0
0
0
0
0
Sum inntekter
-4 735
-1 800
-1 230
-1 230
-1 230
-1 230
Nettoutgifter
14 092
11 820
12 509
12 509
12 509
12 509
Tall i hele 1000 kr
Felles
Lønn og sosiale kostnader
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Overføringer
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
Sum kostnader
Salgsinntekter
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 innebærer en økning i nettoutgiftene med kr 689.000,-. Dette skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til en ny 70 % stilling som helsesøster, økte kostnader til interkommunalt samarbeid og reduserte inntekter som følge av at turnusfysioterapeutstillingen er fjernet med virkning fra 1.7.2016, og at utleie av en 50 % fysioterapeut til BHT er opphørt. Det er ellers ingen større endringer for sektorkontoret (fellestjenestene).
Følgende ansvar inngår i fellestjenestene. 3000 komite for HPO, 3008 forvaltningskontor, 3010 sektoradministrasjonen, 3013 samhandlingsreformen, 3100 kantine, 3110 helsesøstertjeneste, 3300 fysioterapitjeneste, 3500 barneverntjenesten, 3702 Brukerrådet og 3800 psykiatritjenesten.
For nærmere kommentar om tjenestene se kommentarer under de enkelte ansvarene.
3000 Komite for HPO
Her budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av komite for helse, pleie og omsorg. Det er i budsjettet for
år 2016 lagt til grunn en aktivitet på linje med 2015 og det er således ingen endringer i budsjettet.
3005 Sammen om en bedre kommune (prosjekt)
På dette ansvaret ble alle kostnader knyttet til prosjektet sammen om en bedre kommune budsjettert. Dette
prosjektet er nå avsluttet og dette ansvaret er dermed satt opp uten kostnader i år 2016.
3008 Brukerkontor/Forvaltningskontor
Brukerkontoret er en del av det interkommunale forvaltningskontoret i Værnesregionen. På dette ansvaret
føres Meråker kommunes andel av de administrative kostnadene. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 892.000,-. Dette er en økning på kr 77.000,- i forhold til budsjettet for år 2015 og beløpet er Meråker kommunes andel av interkommunal stilling for koordinator knyttet til forvaltningskontorets funksjon
som koordinerende enhet. Budsjettforslaget er i samsvar med behandlingen i Værnesregionen.
Tjenestetilbudet som gis til brukerne av hjemmetjenestene og sykehjemmet m.m. hjemmehørende i Meråker finansiers av Meråker kommune. Kostnadene ved dette er lagt inn på de enkelte enhetene som tjenestene ytes fra.
68
Del III - Økonomisk handlefrihet
3010 Sektoradministrasjonen
På dette ansvaret føres utgifter til administrasjon av sektoren. Det er 2,25 årsverk fordelt på sektorsjef og
konsulentstillinger. Sektorkontoret dekker også opp utgifter knyttet til kommunens andel i norsk pasientskadeerstatning, krisesentertilbud, senter for incest, overgrepsmottak samt kompetansehevende tiltak for
ansatte i sektoren. Det forventes også i 2016 et høyt aktivitetsnivå. Driftspostene på ansvaret er tatt ned til
et absolutt minimum. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 2.309.538,-. Dette er en økning i
forhold til budsjettet for år 2015 på ca. kr 92.000,-og skyldes korrigeringer av enkeltposter.
3013 Samhandlingsreformen
De kostnadene som er ført på dette ansvaret for år 2016 er Meråker kommunes andel av kostnadene til interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS, plasser for øyeblikkelig hjelp døgnopphold i DMS,
interkommunal frisklivssentral, samfunnsmedisinsk enhet og stillingen som samhandlingsleder. Budsjettet
er satt opp med en nettokostnad på kr 1.622.400,-. Dette er en økning på kr 924.400,- og skyldes i hovedsak etablering av samfunnsmedisinsk enhet i tillegg til økte kostnader til frisklivssentral og øyeblikkelig
hjelp døgntilbud. Kommunens andel i samarbeidene er satt opp i samsvar med behandlingen i Værnesregionen.
3100 Kantine
På dette ansvaret føres kostnader knyttet til drift av kantinen på rådhuset. Kantina har 75 % stilling i tillegg
til beregnede kostnader til innkjøp av mat og drikke samt salgsinntekter fra disse. Budsjettet er satt opp
med en nettokostnad på kr 90.547,- Dette er en økning i forhold til budsjettet for år 2015 på kr 4000,- og
skyldes korrigeringer av enkeltposter.
3110 Helsesøstertjeneste
Dette ansvaret består av helsesøster i 130 % stilling og kjøp av jordmorressurs tilsvarende 20 % stilling.
Det er i budsjettet for år 2016 foreslått en økt stillingsressurs på 70 % stilling som helsesøster. Budsjettet er
satt opp med en nettokostnad på kr 1.502.712,- Dette er en økning på ca. kr 491 800,- i forhold til budsjettet for år 2015 og skyldes korrigeringer av enkeltposter og den foreslåtte bemanningsøkningen. Inntektene
fra brukerbetaling og refusjoner utgjør kr 28.000,-. Dette er uendret fra år 2015.
3300 Fysioterapitjeneste
Her føres kostnader knyttet til kommunens fysioterapeuter. Det er i dag 3 ansatte fysioterapeuter fordelt på
2 årsverk. I tillegg til disse er det lagt inn kostnader til 1 turnuskandidat for 6 måneder. I tråd med tidligere
politisk vedtak vil ordningen med turnuskandidater ved fysioterapiavdelingen bli avviklet etter 1.7.2016.
Budsjettet for år 2016 er satt opp med en nettokostnad på kr 1 260.339,-. Dette er en økning i nettoutgiftene
på kr 164.500,-i forhold til budsjettet for år 2015. Dette skyldes i hovedsak endringer i henhold til politiske
vedtak og justering av enkeltposter knyttet til lønn og brukerbetaling.
3500 Barne- og ungdomsvern
Værnesregionen barneverntjeneste er en interkommunal tjeneste. På dette ansvaret budsjetteres Meråker
kommunes andel av kostnadene til denne tjenesten. Budsjettet er satt opp i samsvar med behandlingen i
Værnesregionen. Alle kostnader knyttet til barnevernstiltak rettet mot i og utenfor hjemmet for barn bosatt
i Meråker skal finansieres av Meråker kommune.
Utgifter til barneverntjenesten er meget vanskelig å budsjettere. Dette fordi eventuelle nye omsorgsovertakelser vil føre til at det påløper betydelige utgifter. En har pr i dag ikke kjennskap til noen vesentlige hendelser som vil påføre ekstra kostnader i 2016 utover den foreslåtte budsjettrammen. Budsjettet er satt opp
med en nettokostnad på kr 3.716.000,-. Dette er en reduksjon på kr 1.058.000,- i forhold til budsjettet for år
2015. Dette skyldes i hovedsak at antallet fosterhjemsplasseringer er redusert.
69
Del III - Økonomisk handlefrihet
3702 Brukerråd
På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av brukerrådet som er anslått til kr 57.000,-.
3800 Psykisk helsevern
På dette ansvaret budsjetteres kostnader knyttet til 1,5 årsverk som psykiatrisk sykepleier/vernepleier, og
tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr
997.845,-. Dette er en økning på kr 17.414,- i forhold til budsjettet for år 2015. Dette skyldes
Legekontoret
Budsjett for legekontoret for planperioden
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
3 775
3 552
3 481
3 481
3 481
3 481
730
679
699
699
699
699
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
1 445
1 186
1 263
1 263
1 263
1 263
Sum kostnader
5 950
5 417
5 444
5 444
5 444
5 444
-581
-710
-710
-710
-710
-710
Overføringer med krav om motytelse
-1 006
-740
-890
-890
-890
-890
Sum inntekter
-1 587
-1 450
-1 600
-1 600
-1 600
-1 600
4 363
3 967
3 844
3 844
3 844
3 844
Tall i hele 1000 kr
Legetjeneste
Lønn og sosiale kostnader
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
Salgsinntekter
Nettoutgifter
Tabellen viser budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 for legetjenesten.
Det er viktig å bemerke at samhandlingsreformen som ble igangsatt i 2012 vil føre til en annen måte å jobbe på. Dette kan igjen føre til behov for en noe større ressurs totalt ved legekontoret. Det kan også føre til
at det blir behov for en annen struktur på legetjenesten. Dette vil bli vurdert fortløpende gjennom året.
Meråker Kommunes andel av kostnadene til Værnesregionen interkommunale legevakt vil i 2016 utgjøre
kr 1.063.000,- Dette er en økning på kr 77.000, og skyldes justering av godtgjøringer. Dette beløpet er i
samsvar med behandlingen i Værnesregionen.
Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 3.843.577,- Dette er en reduksjon på kr 123.436,- i forhold
til år 2015 og skyldes i hovedsak økte inntekter i tillegg til en mindre korrigering av poster for lønn. Inntektene fra brukerbetaling/statstilskudd utgjør kr 1.570.000,-. Dette er en økning på kr 70 000,- og skyldes
justering av posten for inntekter fra brukerbetaling.
Sosialtjenesten
Her budsjetteres kostnader knyttet til administrering av sosialkontoret, kostnader til økonomisk sosialhjelp
og tiltak for rusmiddelmisbrukere. Tidligere ble disse kostnadene budsjettert på følgende ansvar:
3400 Sosialkontoret adm. kostnader.
3410 Økonomisk sosialhjelp.
3420 Tiltak for rusmiddelmisbrukere.
70
Del III - Økonomisk handlefrihet
En har for år 2016 valgt å budsjettere alle kostnader på ansvar 3400 NAV Værnes. Dette fordi sosialtjenesten blir en del av den interkommunale Nav-tjenesten fra 1. januar 2016 med Stjørdal kommune som vertskommune.
Budsjett for sosialtjenesten for planperioden
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Lønn og sosiale kostnader
741
1 006
0
0
0
0
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
116
189
153
153
153
153
Tall i hele 1000 kr
Sosialkontor
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Overføringer
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
Sum kostnader
Salgsinntekter
233
80
2 942
2 942
2 942
2 942
2 459
2 045
0
0
0
0
355
150
0
0
0
0
3 905
3 470
3 095
3 095
3 095
3 095
-46
-60
-50
-50
-50
-50
Overføringer med krav om motytelse
-100
0
0
0
0
0
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
-172
-350
0
0
0
0
Sum inntekter
-319
-410
-50
-50
-50
-50
3 586
3 060
3 045
3 045
3 045
3 045
Nettoutgifter
Tabellen viser budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 for sosialtjenesten i NAV.
Det må understrekes at det er en stor usikkerhet knyttet til dette kapitlet. Dette skyldes at en økning i arbeidsledigheten vil kunne føre til et større behov for økonomisk sosialhjelp enn det som er budsjettert, og
derigjennom høyere utbetalinger.
For budsjettåret 2016 er nettokostnadene kr 3.045.000. Dette er en reduksjon på kr 15.000,- fra år 2015 og
skyldes en mindre korrigering på enkeltposter.
Sykehjemmet
Budsjett for sykehjemmet for planperioden
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
24 665
25 078
26 775
26 775
26 775
26 775
2 189
1 992
2 245
2 245
2 245
2 245
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
31
15
115
115
115
115
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
123
0
0
0
0
0
Sum kostnader
27 008
27 085
29 135
29 135
29 135
29 135
Salgsinntekter
Tall i hele 1000 kr
Meråker sykehjem
Lønn og sosiale kostnader
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
-4 885
-4 600
-4 800
-4 800
-4 800
-4 800
Overføringer med krav om motytelse
-902
-480
-495
-495
-495
-495
Overføringer uten krav til motytelse
-123
0
0
0
0
0
-82
0
0
0
0
0
Sum inntekter
-5 992
-5 080
-5 295
-5 295
-5 295
-5 295
Nettoutgifter
21 016
22 005
23 840
23 840
23 840
23 840
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
Sykehjemmet omfatter 3 avdelinger med totalt 40 sengeplasser fordelt på 12 plasser på langtidsavdeling,
14 på korttidsavdeling og 14 på aldersdementavdeling. I budsjettet er det lagt til grunn at sykehjemmet har
i 40,78 årsverk.
71
Del III - Økonomisk handlefrihet
For budsjettåret 2016 viser budsjettet en økning i nettokostnadene på ca. 1,8 million kroner. Dette skyldes i
hovedsak økte lønnskostnader som følge av at bemanningen er økt med 1,87 årsverk knyttet til nattevakt.
Dette er i tråd med tidligere politiske vedtak. Det er i tillegg til dette budsjettert med økte kostnader til sønog helligdagstillegg og nattillegg.
Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 23.840.000,-. Inntektene utgjør kr 5.295.000,-. Dette er i
hovedsak brukerbetaling og noe refusjon av sykepenger.
Hjemmetjenestene
Budsjett for hjemmetjenesten i planperioden
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
18 731
19 425
18 830
15 905
15 905
15 905
3 754
3 568
3 823
3 314
3 314
3 314
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
10
0
0
0
0
0
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
9
0
0
0
0
0
Sum kostnader
22 505
22 993
22 653
19 219
19 219
19 219
Salgsinntekter
-1 352
-1 307
-1 259
-846
-846
-846
-820
-2 039
-1 199
-1 199
-1 199
-1 199
0
Tall i hele 1000 kr
Hjem m etjenestene
Lønn og sosiale kostnader
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
Overføringer med krav om motytelse
Overføringer uten krav til motytelse
-9
0
0
0
0
-53
0
0
0
0
0
Sum inntekter
-2 234
-3 346
-2 458
-2 045
-2 045
-2 045
Nettoutgifter
20 271
19 647
20 195
17 174
17 174
17 174
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
Tabellen viser budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 for hjemmetjenesten som
består av ansvar 3609, ansvar 3612, ansvar 3620, og ansvar 3621.
Det er i budsjettet for år 2016 lagt til grunn en bemanning på 29,04 årsverk. Dette er en økning på 2,85
årsverk og skyldes at tjenestetilbudet til en ressurskrevende bruker nå er lagt inn i denne enheten. I tillegg
til dette er grunnbemanningen økt med en 40 % stilling. Økt grunnbemanning vil bli finansiert ved at det
ikke leies inn ved kortere sykefravær.
For år 2017 og videre i planperioden viser budsjettet en reduksjon i nettoutgiftene for hjemmetjenestene på
ca. 3 mill. kr. Årsaken til dette er at det legges opp til at dagens bofelleskap avvikles, og at nettokostnadene
som følge av dette reduseres med ca. 3 mill. kr. Ca. 4 mill. kr gjelder innsparing i sektor helse, pleie og
omsorg og ca. 1 mill. kr gjelder lavere husleieinntekter i sektor kommunal utvikling. Anslått kostnadsreduksjon utgjør i 2016 for sektor helse, pleie og omsorg ca. 1 mill. kr og ca. 0,3 mill. kr i lavere husleieinntekter i sektor kommunal utvikling.
3609 Kjøkken
Ved kjøkkenet er det to personer i til sammen 1,3 årsverk. Disse smører frokost og kveldsmat til sykehjem
og bofellesskap – til sammen 52 pasienter samt noen ekstra fra trygdeboligene. Man har nå et lager for
tørrmat og en plass med ansvar for innkjøp og lagerhold av matvarer.
I tillegg får ansatte ved sykehjemmet/bofelleskapet frigjort tid til pasientrettet arbeid og man unngår problem knyttet til mathygiene og smitte. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 3.097.407,-. Dette
er en økning på kr 451.005,-i forhold til budsjettet for år 2015 og skyldes i hovedsak en betydelig økning
72
Del III - Økonomisk handlefrihet
av posten for matvarer, grunnet feil i budsjettet fra tidligere år. Brukerbetalingen er budsjettert til kr
74.000,- i 2016.
3612 Dagsenteret
Dagsenteret har tilsatt to aktivitører i til sammen 100 % stilling. Dagsenteret har åpent fire dager per uke og
har vært en viktig bidragsyter til at behovet for institusjonsplasser i kommunen er redusert. Budsjettet er
satt opp med en nettokostnad på kr 770.265,- Dette er en økning på kr 101.824,- i forhold til budsjettåret
2015 og skyldes i hovedsak økning på posten for matvarer. Inntektene utgjør kr 155.000,-, noe som er en
beskjeden økning fra år 2015.
3620 Hjemmesykepleie
På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av hjemmesykepleien, samt drift av de 12
rommene ved bofellesskapet.
Budsjettet for hjemmesykepleien er satt opp med en nettokostnad på kr 14.098.710,- for år 2016. Dette er
en økning på kr 66.440,- i forhold til budsjettåret 2015. Dette skyldes i hovedsak økte kostnader som følge
av lønnsoppgjøret. I tillegg til dette er det lagt inn en bemanningsøkning med ca. 40 % stilling som finansieres ved at det ikke leies inn vikar ved kortere sykefravær. Inntektene utgjør kr 1.064.000,-.
Bofellesskapet avvikles
For år 2017 og videre i planperioden viser budsjettet en reduksjon i nettoutgiftene for hjemmetjenestene på
ca. 3 mill. kr. Årsaken til dette er at det legges opp til at dagens bofelleskap avvikles, og at nettokostnadene
som følge av dette reduseres med ca. 3 mill. kr. Ca. 4 mill. kr gjelder innsparing i sektor helse, pleie og
omsorg og ca. 1 mill. kr gjelder lavere husleieinntekter i sektor kommunal utvikling. Anslått kostnadsreduksjon utgjør i 2016 for sektor helse, pleie og omsorg ca. 1 mill. kr og ca. 0,3 mill. kr i lavere husleieinntekter i sektor kommunal utvikling.
Det har over tid vært en meget stor nedgang i antall eldre i aldersgruppen 80 – 89 år. Antallet eldre i aldersgruppen 80 – 89 har siden 2005 sunket med 28 (ca. 17 %) ned til 137 pr 01.07.15. Antallet vil fortsette
å synke de kommende årene og gå ned til 121 allerede i 2016. Da har antallet sunket med nesten 30 % på
10 år. Prognosene viser ytterligere nedgang i denne aldersgruppen de nærmeste årene før trenden snur på
starten av 2020-tallet og antallet begynner å øke igjen.
Den store nedgangen i antall eldre i aldersgruppen 80 – 89 år fører til at etterspørselen etter hjemmetjenester er lavere enn om det hadde vært flere eldre. Det får også den konsekvensen at kommunens inntekter
gjennom rammetilskuddet blir vesentlig lavere da det er stor sammenheng mellom antallet eldre og kommunens inntektsnivå. Det gjør at sektoren må tilpasse tjenestetilbudet til lavere budsjettrammer.
Bofellesskapet har 12 plasser og foreslås avviklet over tid. En ser her for seg en prosess hvor en avvikler 4
plasser så raskt som mulig og de andre utover i 2016 slik at gjennomsnittlig antall plasser i 2016 blir 8 i
stedet for dagens 12.
Avvikling av bofellesskapet vil medføre noen konsekvenser for driften ved sektor for helse, pleie og omsorg. Bemanningen vil bli redusert med netto 5,6 årsverk. Flere eldre med utfordringer og sykdom vil kunne bli boende noe lengre hjemme. Det kan føre til et større arbeidspress på hjemmetjenesten selv om antall
eldre vil fortsette å synke i årene fremover. For å håndtere endringene styrker man hjemmetjenestene med 1
årsverk.
Samhandlingsreformen gir i dag en rekke utfordringer. Pasientene skrives ut lenge før behandling er avsluttet. Pasientene er dårligere ved utskrivning i dag enn bare for noen år tilbake i tid. Behandling må derfor
videreføres i hjemkommunene enten i pasientens eget hjem eller på institusjon. Dette krever økt behov for
73
Del III - Økonomisk handlefrihet
tilgjengelig fagkompetanse. Man ser også at det ikke er bare eldre i kommunen som i dag mottar helsetjenester fra hjelpeapparatet. Det blir nå flere og flere brukere som er i aldersgruppen under 80 år.
Nytt omsorgsbygg utsettes
Det har vært utredet nye omsorgsboliger på tomta der bofellesskapet i dag ligger. Dette prosjektet blir svært
kostbart og det legges til grunn at det ikke realiseres nå. Det må sees i sammenheng med at det foreslås å
avvikle bofellesskapet og at antallet eldre over tid har sunket svært mye, og vil fortsette å gjøre det i tiden
fremover. Nytt omsorgsbygg må vurderes på nytt på et senere tidspunkt når antallet eldre begynner å øke
etter 2020.
Innkjøp av kjøretøy
Det er i investeringsbudsjettet for år 2016 og hvert av årene i planperioden 2016 -2019 lagt inn kostnader
til en ny bil til hjemmetjenesten. Dette er helt nødvendig for å kunne bytte ut de eldste bilene som er i drift
innenfor denne tjenesten. Kostnadene til innkjøp av bilen er budsjettert til kr 350.000,-.
3621 Hjemmehjelp
På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av hjemmehjelpstjenesten. For år 2016 forventes det et aktivitetsnivå som for inneværende år. Avdelingen har 4,8 årsverk fordelt på 9 personer.
Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 2.180.938,-. Dette er en reduksjon på kr 79.061,-, i forhold
til budsjettet for år 2015 og skyldes økning av enkeltpost for brukerbetaling.
Omsorg funksjonshemmede
Budsjett for omsorg funksjonshemmede for planperioden
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Om sorg funksjonshem m ede
Lønn og sosiale kostnader
13 040
12 621
12 249
12 249
12 249
12 249
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
255
367
367
367
367
367
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
488
710
610
610
610
610
Sum kostnader
13 783
13 698
13 226
13 226
13 226
13 226
Overføringer med krav om motytelse
-4 722
-4 230
-4 630
-4 630
-4 630
-4 630
-6
0
0
0
0
0
-4 728
-4 230
-4 630
-4 630
-4 630
-4 630
9 055
9 468
8 596
8 596
8 596
8 596
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
Sum inntekter
Nettoutgifter
3622 Omsorg for funksjonshemmet
På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av Søgardsjale II og ellers alt tjenestetilbud til
funksjonshemmede brukere.
Tabellen viser de budsjetterte kostnadene til drift av omsorg funksjonshemmet. For 2016 viser budsjettet
en nettokostnad på kr 8.596.063,-. Dette er en reduksjon på kr 871.671,- og skyldes i hovedsak reduksjon
på poster for lønn som følge av at en 75 % stilling er overført til sykehjemmet i forbindelse med at bemanningen på natt er økt med 1 person. I tillegg til dette er en post for kjøp av tjenester redusert med kr
100.000,-.
Inntektene er budsjettert til kr 4.630.000,- noe som er en økning på 0,4 millioner i forhold til 2015. Dette
skyldes økt statlig tilskudd.
74
Del III - Økonomisk handlefrihet
Utfordringer for sektoren i årene framover
Den største utfordringen sektoren står ovenfor i 2016, og i årene fremover, er gjennomføring av samhandlingsreformen. Staten har lagt føringer, men det er ingen som enda helt vet hvordan dette blir. Samhandlingsreformen er en retningsreform. Det vil derfor gå enda en 2- 3 år før en ser hvordan dette vil virke inn
på det kommunale tjenestetilbudet.
Sektoren har som del av det interkommunale samarbeidet tilgang til en betydelig kompetanse og kapasitet i
de interkommunale enhetene. Dette er imidlertid ikke alene nok til å imøtekomme de nye utfordringene
som samhandlingsreformen medfører. De aller fleste pasientene vil bli utskrevet til tjenestetilbud i Meråker
kommune.
Enhetene i sektoren og de enkelte ansatte innenfor disse enhetene vil stå ovenfor store faglige utfordringer i
2016 og i årene fremover. Det blir derfor viktig å få lagt rammer som gjør at de ansatte er trygge i sine roller, og at en får brukt den kompetansen som finnes blant sektorens ansatte. Skal en greie dette er en helt
avhengig av å få til en god intern samhandling mellom ansatte ved sektorens ulike enheter.
I 2016 og i årene videre fremover må en derfor prioritere å øke samhandlingen internt mellom de enkelte
enhetene i sektoren. En klar forutsetning for å kunne utvide behandlingstilbudet i sektoren er at de enkelte
enhetene samhandler slik at de støtter hverandre, og utnytter hverandres kompetanse på en fleksibel og god
måte for å sikre et faglig forsvarlig behandlingstilbud til pasientene.
Legetjenesten vil i dette arbeidet være en svært sentral enhet. En målsetting må derfor være at kommunen
skal ha en faglig god legetjeneste. Denne må ha en kompetanse og en kapasitet som gjør den i stand til å
fungere som en kjernetjeneste i sektorens pasientbehandling og i den interne samhandlingen. Dette tilsier
en større endring av organisering og fokus i legetjenesten og i de andre enhetene i sektoren.
En annen stor utfordring vil være fokus på forebyggende helsearbeid. Dette er sentralt i samhandlingsreformen uten at det overføres ekstra midler for å øke dette fokuset. Staten legger opp til at man ”skal tenke
helse i alt man gjør”, det vil i aller høysete grad si at denne utfordringen ligger til hele kommunen og ikke
til sektor helse, pleie og omsorg alene.
Barneverntjenesten er en annen stor utfordring. Her har en de siste årene sett en bekymringsfull kostnadsutvikling som følge av økt antall omsorgsovertakelser. Hvordan en skal greie å snu denne utviklingen er
det ikke lett å svare på, men økt fokus på forebyggende arbeid vil nok bidra positivt. Denne situasjonen vil
derfor kreve økt fokus på forebyggende arbeid og da spesielt med tiltak rettet mot foreldrene. Det er foreldrene som svikter når barnevernet må bistå med tiltak, det er aldri barna.
75
Del III - Økonomisk handlefrihet
5.5 Sektor kommunal utvikling
Sektor kommunal utvikling omfatter byggesak, plansak, kommuneplanlegging, kart- og oppmåling, landbruk, miljø, brann- og feiervesen, kommunale veier, vann og avløp, renovasjon, WEB og forvaltning, drift
og vedlikehold av kommunal bygningsmasse.
Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder som er underlagt sektorsjefen.
Komité for kommunal utvikling (KKU) er overordnet organ for sektoren med formannskap og kommunestyret som overordnede.
Budsjettet og regnskapet for sektoren føres på hovedansvarsområdene 4 og 7 (vann/avløp og feiing).
Arbeidsoppgaver sektorkontoret sektor kommunal utvikling
1. Byggesaksbehandler: Byggesaksbehandling og forebyggende brannvern mm.:
a. Byggesøknader – stor og små, ajourhold av bygningsbasen i Matrikkelen, godkjenning av spredte avløp.
b. Forebyggende brannvern: Brannsyn i § 13 bygg,.
c. Godkjenning av foretak og utsalgssteder for salg av pyroteknisk vare.
d. Verneombud – Rådhuset.
2. Konsulent: Avløpssaker og kommunens hjemmeside:
a. Kontroll av mindre avløpsanlegg og oppfølging ved avvik i forhold til forskrift.
b. Kommunens hjemmeside.
c. Pt: Matrikkelføring og Adresseprosjektet.
3. Konsulent: Vann og avløp, renovasjon og sektorkontoret:
a. Vann- og avløpsgebyrer, kontakt mot Innherred Renovasjon.
b. Anleggsbidrag Fagerlia, Kommunale avtaler, inn- og utbetalinger.
c. Post og arkiv (superbruker) resepsjonen.
d. Meglerpakken.
4. Merkantil stilling: Sektorkontoret:
a. Post og arkiv.
b. KKU – innkalling og protokoll.
c. Meglerpakken.
5. Utmarkskonsulent: skog og miljøforvaltning:
a. Miljø: fremmede og skadelige arter, lokale tiltak knyttet til vanndirektivet, forurensningssaker,
viltforvaltning – storvilt, kvoter og rapportering, kommunekortet på småvilt, Motorferdsel i utmark, viltrydding langs vei og jernbane, rovvilt – søknader om uttak av fredet rovvilt, nedgravde oljetanker mm.
b. Skogforvaltning: skogfond, nærings- og miljøtilskudd, hogst i vernskog, kontroll av avvirking
og foryngelse, barkebilleovervåking, skogtrærnes frøsetting.
c. Skogbruk/vedhogst på kommunale eiendommer.
6. Brannsjef/avdelingsingeniør: Brann og oppmåling:
a. Brannsjef, andel av vakt og utrykking, kursing av mannskap, samarbeid med Åre kommune,
Stjørdal kommune, Grenseoverskridende beredskap.
76
Del III - Økonomisk handlefrihet
b. Oppmåling/kart: behandling av delingssaker, oppmåling, matrikulering, sammenføying, ajourhold av kart, Adresseringsprosjektet, Geodata-samarbeidet med kartverket, Statens vegvesen,
NTE, Landbruksforvaltningen, Skog- og Landskap m.fl.
c. Salg/kjøp av eiendom, festetomter/tilleggstomter.
7. Avdelingsingeniør: Vei/Maskin og Vann/Avløp med budsjettansvar:
a. Vei/Maskin: Organisering av drift og prosjekt/nyanlegg på vei og maskiner.
b. Vann og avløp: Organisering av drift og planlegging og gjennomføring av prosjekt.
8. Avdelingsingeniør: FDV-ansvar for alle kommunale bygg:
a. Oppfølging av drift, vedlikehold, nyinvesteringer for idrettsanlegg, haller, kommunale boliger
til utleie, innleide enheter, trygdeboliger/omsorgsboliger, skoler, helsetun, administrasjonsbygg
mv.
b. Leder for vedlikeholds- Vaktmester- og renholdstjeneste.
9. Fagleder landbruk: Forvaltning og utviklingsoppgaver:
a. Jordlov, konsesjonslov, forpaktingslov m.fl, delingssaker, eiendomsoverdragelser, konsesjoner
og egenerklæringer om konsesjonsfrihet, drift av jordbruksareal/jordleieavtaler mv.
b. Avløsertilskudd, Produksjonstilskudd, Avlingsskade, organisert beitebruk, Tapsstatistikk – tap
av dyr på utmarksbeite, Skadeforebyggende tiltak, Miljøsaker knyttet til landbruk, tilskudd til
miljøtiltak, drenering.
c. Ajourhold av landbruksregister og gårdskart.
d. Informasjon /samarbeid med lokal landbruksnæring, Pt. «prosjekt fjellandbruk», plastinnsamling, innsamling av jernskrap.
e. Investeringssaker i forhold til Innovasjon Norge.
f. Autorisasjon for bruk av plantevernmidler.
10. Planleder: Plansaker:
a. ROSanalyser.
b. Kommunal planstrategi, planregister, Kommuneplanens arealdel, kommuneplanenes samfunnsdel.
c. Beredskapsplan.
d. Kjøre planprosesser for kommunens egne planer.
e. Oppstartsmøter, vurdering av kvaliteten på private planer og sluttbehandling av egne og private
planer.
11. Sektorsjef:
a. Overordnet ansvar for sektorens forvaltningsoppgaver (Økonomi, personal, plan, byggesak,
landbruk, miljø, vann/avløp, vei/maskin, egne bygg og eiendommer, brann og beredskap).
b. Planlegging i forhold til kommunal drift og investeringer.
Årsverk i sektoren
Sektoren vil i 2016 ha tilsammen 32,43 årsverk som i forhold til 2015 er en nedgang på 0,2 årsverk. Bemanningen i 2016 inkluderer økt 0,13 årsverk på kart og oppmåling, økt 0,17 årsverk på brann og redning
samt en nedgang på 1 årsverk på renhold i administrasjonslokaler gjeldende fra 01.07.16. I løpet av 2015 er
beredskapsavtalene for 10 av brannmannskapene omgjort til faste stillingen, hver på 0,96 %, til sammen
9,6 %. Kommunalt ansatte som også er med i brannkorpset, har fått tilsvarende lagt inn som tillegg i lønn.
77
Del III - Økonomisk handlefrihet
Sektorbudsjett drift for planperioden
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Sektor kom m unal utvikling
Sum kostnader
36 480
35 637
36 422
38 833
35 623
35 303
Sum inntekter
-20 605
-18 607
-18 304
-20 224
-17 314
-17 314
Nettoutgifter
15 874
17 030
18 118
18 609
18 309
17 989
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplan for perioden 2016– 2019 for sektoren inneholder vanlig
lønnsvekst, økt 0,13 årsverk på fagområdet kart og oppmåling, økt 0,17 årsverk på brann- og redningsvesen
og en reduksjon i ressursen til renhold av administrasjonslokaler som vil gi en årsvirkning tilsvarende 50
% stilling i 2016 og 100% i de senere årene i planperioden.
Sektoren har hatt utfordringer de siste par årene på grunn av utskiftinger i bemanningen og vakanser i stillinger. Dette ser ut til å forplante seg utover i det nye året. Det er fremdeles etterslep på plansiden. En del
av planlagte tiltak i 2015 er forsinket, og vil måtte fullføres i det nye året.
I økonomiplanperioden 2016 – 2019 gjennomføres følgende driftstiltak innenfor rammen av sektorens
driftsbudsjett:
Driftstiltak i planperioden
4301 Kart og oppmåling
4301 Kart og oppmåling
4705 Helsetunet
Budsjett
Adressering av eiendommer, skilt, mm. videreført fra 2015
Sluttføring av geovekstplan
Netto
310 000
Kraftfond
Kraftfond
140 000
Oppretting av 4 bad
80 000
140 000
4705 Helsetunet/Infotorg
Oppsetting av glassvegg m.m.
100 000
100 000
4705 Helsetunet
Diverse innvendig renovering
100 000
100 000
4705 Helsetunet
Sluse inngangspart
100 000
100 000
4731 Legekontor
Omgjøring vindfang
4731 Legekontor
Utvendig maling m.m.
Sum driftstiltak 2016
80 000
80 000
110 000
110 000
1 020 000
630 000
750 000
Kraftfond
4300 Byggesaksbehandling
Digitalisering av eiendomsarkiv
4312 Sentrum
Skredsikring - lokal andel
2 160 000
Kraftfond
4705 Helsetunet
Oppretting av 4 bad
140 000
140 000
4706 Søgardsjalet 2
Maling
110 000
110 000
4710 Grunnskoleanlegget
Maling
510 000
510 000
Sum driftstiltak 2017
3 670 000
760 000
4705 Helsetunet
Oppretting av 4 bad
140 000
140 000
4710 Grunnskoleanlegget
Oppussing skolekjøkken
320 000
320 000
460 000
460 000
Sum driftstiltak 2018
4705 Helsetunet
Sum driftstiltak 2019
Oppretting av 4 bad
140 000
140 000
140 000
140 000
78
Del III - Økonomisk handlefrihet
Sektorkontoret
Budsjett for sektorkontoret for planperioden
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Lønn og sosiale kostnader
4 548
5 026
5 144
5 144
5 144
5 144
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
1 865
2 377
2 035
1 725
1 725
1 725
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
1 022
967
962
3 792
882
882
18
70
70
70
70
70
1 976
436
439
439
439
439
Tall i hele 1000 kr
Felles
Overføringer
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
Sum kostnader
9 428
8 876
8 650
11 170
8 260
8 260
Salgsinntekter
-1 604
-1 142
-1 220
-1 220
-1 220
-1 220
Overføringer med krav om motytelse
-2 433
-1 260
-1 270
-1 270
-1 270
-1 270
-144
-136
-139
-139
-139
-139
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
-1 625
-1 757
-1 349
-3 869
-959
-959
Sum inntekter
-5 806
-4 295
-3 977
-6 497
-3 587
-3 587
3 623
4 581
4 673
4 673
4 673
4 673
Overføringer uten krav til motytelse
Nettoutgifter
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 innebærer ingen større endringer for sektorkontoret.
Fellesområdet inneholder mange ulike ansvarsområder. Disse er i hovedtrekk: administrasjon, byggesak,
plansak, oppmåling, landbruk, miljø/utmark, grønt sentrum, tomteområder og skiløyper. Det legges opp til
7,70 årsverk, noe som er en økning på 0,13 årsverk i forhold til 2015, tilsvarende økt ressurs på kart og
oppmåling.
Det foreslås bevilgning til følgende driftstiltak i 2016:
Ansvar 4301 Kart og oppmåling
Det er ble i 2015 avsatt kr 350.000,- til gjennomføring av adresseringsprosjektet. Dette er et planlagt tiltak
fra 2015, men der gjennomføringa er blitt forsinket. Prosjektet må derfor videreføres i 2016. De grunnleggende navnevedtakene er i hovedsak på plass, men bare et fåtalls eiendommer har fått tildelt sine adresser
langs veiene. Tiltaket omfatter matrikkelføring av adresser for hver eiendom/adresse, og oppføring av skilt.
Gjenværende bevilgning for 2015 – kr 310.000 overføres/rebevilges for 2016 Tiltaket finansieres med bruk
av kraftfondet.
Det ble i 2015 avsatt kr 100.000,- til nykonstruksjon av veibasen og bygningsbasen og til periodisk ajourhold av arealressursbasen (AR5). Det ble foretatt omløpsfotografering i kommunen i 2014 i samsvar med
geovekstavtalen. Nykonstruksjonen og ajourholdet av kartene gjøres på grunnlag av denne. Tiltaket gjennomføres med kjøp av ekstern kompetanse.
De samlede kostnadene som faller på Meråker kommune er kr 126.000,-. Deler av arbeidet er gjort i 2015,
foreløpig kostnad er på kr. 50.000,-. For at tiltaket skal fullføres i 2016 foreslås avsatt kr 80.000,- i budsjettet for neste år. Tiltaket finansieres over kraftfondet. Kart er et vesentlig grunnlag for det meste av
kommunal planlegging og saksbehandling knyttet til enkeltsaker, arealforvaltning, og forvaltning av økonomiske virkemidler i landbruket.
Stillingen som oppmålingsingeniør var tidligere kombinert med en liten stilling som ansvarlig for brann
(87 % + 13 %). Den som har hatt stillingen i 20 år sa opp på forsommeren 2015 da han hadde fått ny stilling i Stjørdal kommune og fratrådte senere medio september 2015. Det ble da besluttet at stillingen som
oppmålingsingeniør måtte lyses ut som 100 % stilling. Ny ansatt er tiltrådt medio oktober 2015.
79
Del III - Økonomisk handlefrihet
Gebyrsatsene må økes for å dekke opp økt stilling på oppmålingssida. Det foreslås en økning på 10 %. De
nye satsene vil ikke gi fullt utslag i 2016, utifra at gebyrene betales i henhold til søknadstidspunktet.
Tidligere er mye av arbeidsoppgavene i stillingen som leder for brann- og redning, gått på bekostning av
oppmålingstillingen. Avdelingen har et etterslep i ikke gjennomførte oppmålingssaker.
Det vises til kapittel 6.9 om betalingssatser.
Ansvar 4310 Plansaksbehandling.
På dette ansvarsområdet er det også for 2016 avsatt midler til utarbeiding av planer som anses nødvendige
for kommunens egen drift. Midlene er lagt inn iden ordinære drifta. Det er foreslått kr 500.000,- i bruk av
kraftfondet til å finansiere planarbeid og kjøp av eksterne tjenester i den forbindelse.
Bruken av kraftfondsmidlene på dette ansvaret må ses i sammenheng med driftstiltak og planarbeid innen
brannvesen med rullering av brannordningen for Meråker (Ansvar 4441) og miljøforvaltning med kartlegging og verdsetting av friluftsområder (Ansvar 4225). Sistnevnte har betydning for evt. etablering av scooterløyper.
Bygg- og eiendomsavdelingen (FDV)
Budsjett for bygg- og eiendomsavdelingen for planperioden
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Lønn og sosiale kostnader
8 041
8 427
8 437
8 222
8 222
8 222
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
9 161
8 956
9 759
9 863
9 563
9 243
258
174
140
140
140
140
42
0
0
0
0
0
1
0
0
0
0
0
Sum kostnader
17 503
17 557
18 336
18 225
17 925
17 605
Salgsinntekter
-9 264
-9 801
-9 645
-9 045
-9 045
-9 045
Overføringer med krav om motytelse
-1 102
-902
-973
-973
-973
-973
-325
-20
-20
-20
-20
-20
-10 691
-10 724
-10 638
-10 038
-10 038
-10 038
6 811
6 833
7 698
8 187
7 887
7 567
Tall i hele 1000 kr
Bygg- og eiendom savdeling
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Overføringer
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
Sum inntekter
Nettoutgifter
Bygg- og eiendomsavdeling omfatter drift av alle kommunale bygg for tjenesteproduksjon på andre sektorer, og utleiebygg til ulike formål. Enheten har til sammen 15,53 årsverk som renholdere og vaktmestere.
Det foreslås reduksjon i ressursen til renhold i administrasjonslokaler på sikt med 1,0 årsverk, men slik at
reduksjonen vil få en virkning på 0,5 årsverk for budsjettåret 2016.
Avdelingsleder FDV har søkt, fått og takket ja til ny jobb i Stjørdal kommune, og vil tiltre der ved nyttår
2015/2016. Dette betyr at det kan bli vakanser i denne stillingen også, og at ansatte i avdelingen vil kunne
oppfatte arbeidssituasjonen som uavklart og usikker.
Meråker kommune har gjennom de siste 25 årene holdt en høy aktivitet på utbygging av kommunale bygg
og anlegg. Kommunens samlede areal på bygningsmassen er på vel 33.000 m2. Dette krever betydelige
vedlikeholdsmidler årlig, for å sikre et tilfredsstillende vedlikehold slik at man unngår et etterslep som kan
bli uhåndterlig kostnadsmessig i fremtiden. Det må fortsatt være fokus på en kostnadseffektiv drift av bygningsmassen.
80
Del III - Økonomisk handlefrihet
Nedlegging av bofellesskapet ved aldersheimen vil gi et bortfall av leieinntekter i størrelsesorden kr
900.000,- når bruken av bygningen er faset ut i sin helhet. Virkningen i 2016 vil bety et inntektsbortfall på
kr 300.000. Så lenge bygningen skal stå vil det påløpe driftsutgifter til forsikring, kommunale avgifter og
oppvarming mv. Bygget må holdes frostfritt selv om det ikke skal brukes til boligformål da deler av bygget brukes til kontorer garderober for hjemmetjenesten. Helårsvirkningen av nedleggelse av bofelleskapet
vil bety en økning i netto driftskostnader på for sektor kommunal utvikling på kr. 350.000,-. Samtidig vil
nedleggelsen bety betydelige innsparinger for sektor helse pleie og omsorg.
Driftstiltakene som er foreslått i budsjettet og økonomiplanen, vurderes som tilstrekkelige til å sikre verdiene. Det foreslås bevilgninger til følgende driftstiltak i 2016:
Ansvar 4705 Helsetunet
Det er avsatt til sammen kr 440.000,- fordelt på 4 ulike tiltak i helsetunet. Av tiltakene nevnes utbedring
av pasientrom med tilhørende golv på baderom i samsvar med plan om utbedring av 4 stk. pr år – kr
140.000,- pr år i planperioden. Ellers er det foreslått kr 100.000,- til avstenging av infotorget mot helsetunet, kr. 100.000 til sluse i inngangspartiet til helsetunet og kr 100.000 til diverse mindre bygningsmessige
tiltak i helsetunet.
Ansvar 4731 Legekontoret
Det er avsatt kr 80.000,- i 2016 til omgjøring av vindfang inn til legekontoret grunnet kuldegjennomgang
gjennom dører inn til venteværelset etter montering av døråpnere. Dette arbeidet var egentlig planlagt gjennomført i 2015, men ble satt på vent utifra at det ikke ble enighet om planløsningene. Det foreslås videre
utvendig maling av bygningen med kr 110.000,-.
Ellers går budsjettet til ordinær drift og ordinært vedlikehold på alle områder/ansvar.
Brann- og redningsvesenet
Budsjett for brann- og redningsvesenet for planperioden
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Brann- og redningsvesenet
Lønn og sosiale kostnader
1 492
1 247
1 529
1 529
1 529
1 529
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
304
529
411
411
411
411
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
48
100
0
0
0
0
123
125
125
125
125
125
1 967
2 001
2 065
2 065
2 065
2 065
-7
-10
-10
-10
-10
-10
0
-5
-5
-5
-5
-5
-7
-15
-15
-15
-15
-15
1 960
1 986
2 050
2 050
2 050
2 050
Overføringer
Sum kostnader
Salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
Sum inntekter
Nettoutgifter
Brann- og redningsvesenet omfatter drift av brannkorps på beredskapsområdet og tilsyn i private boliger og
§ 13-tilsyn på særskilte brannobjekt på forbyggendeområdet. Enheten har hatt til sammen 85 % stilling. I
tillegg kommer 25% stilling på branntilsyn.
Brannmannskapene som ikke har annen stilling i Meråker kommune har i 2015 fått sin beredskapstillegg
omgjort til en stillingsandel, hver på 0,96 %. De som har 100% jobb i Meråker kommune får tilsvarende
som tillegg i lønn. Alt er gjort gjennom omdisponering av midler innenfor ansvarsområdet.
81
Del III - Økonomisk handlefrihet
Den som har innehatt ansvaret som brannsjef (13%) i tillegg til stilling som oppmålingsingeniør har sluttet
i Meråker kommune og fratrådte medio september. Det er i en periode midlertidig fram mot nyttår
2015/2016 ansatt leder for brann – og redningsvesenet i 40 % stilling i samsvar med den delegasjon som
sektorsjefen har. Den som er ansatt, har fra før en 20% stilling fast som utrykkingsleder på brann. Det er
for 2016 og årene framover avsatt en permanent ny lederressurs på 30% til lokal leder for brann- og redningsvesenet i Meråker.
Det er i hvert av årene i planperioden avsatt kr 32.000,- til ny brannbekledning for mannskapet.
Det foregår utredning om samarbeid på fagområdet brann og redning, forebyggende og feiing i Værnesregionen. Det forventes ikke noe endelig resultat av utredningene før langt ut i neste år. Eventuelt oppstart av
et samarbeid vil komme senere. Uansett vil et brann- og redningsvesen måtte være stasjonert lokalt, og det
må være en lokal leder.
I følge vedtatt planstrategi for Meråker kommune brannordningen for Meråker rulleres i 2015. I budsjettet
for 2015 ble det ikke avsatt egne midler til arbeidet, men det ble henvist til midler til kjøp av konsulenttjenester innenfor området plansaksbehandling (Ansvar 4310) da rullering av brannordningen også er en del
av planarbeidet. Arbeidet er ikke gjennomført. Kommunens planstrategi skal rulleres i løpet av det første
året i den nye kommunestyreperioden, og brannordningen vil da måtte vurderes opp mot øvrige planarbeid
i kommunen og evt. samarbeid interkommunalt.
Det nye nødnettet er innført i 2015. Dette har betydd ekstra opplæring av brannbefal og brannmannskaper,
investeringer i personsøkere og rekvisita. For årene framover vil det også bli økte utgifter til lisenser. Alt
av kursing av mannskapene i 2016 vil måtte skje innenfor ordinært driftsbudsjett.
Veiavdeling
Budsjett for veiavdelingen for planperioden
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Lønn og sosiale kostnader
2 204
2 171
2 171
2 171
2 171
2 171
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
5 217
4 852
4 981
4 982
4 982
4 982
161
0
220
220
220
220
0
180
0
0
0
0
7 582
7 203
7 371
7 372
7 372
7 372
-3 917
-3 573
-3 674
-3 674
-3 674
-3 674
-35
0
0
0
0
0
-150
0
0
0
0
0
-4 101
-3 573
-3 674
-3 674
-3 674
-3 674
3 480
3 630
3 697
3 698
3 698
3 698
Tall i hele 1000 kr
Veiavdeling
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Overføringer
Sum kostnader
Salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
Sum inntekter
Nettoutgifter
Veiavdeling omfatter drift av alle kommunale veier og grustaket. Enheten hadde i 2015 til sammen 3,56
årsverk. Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016-2019 inneholder ingen endringer i den praktiske drifta.
Stillingen til enhetsleder for vei og maskiner er vurdert å inneholde mindre arbeid og færre oppgaver rettet
opp mot maskiner og vei, men mere arbeid og flere oppgaver rettet mot vann og avløp. Dette har også
sammenheng med at det forgår og skal foregå flere tiltak på selvkostområdet i de nærmeste åra. En mindre
andel 10% av stillingen er trekt ut og flyttet over til selvkostområdet. I budsjettet og økonomiplanen ligger
de da inne en stillingsressurs på 3,46 årsverk.
82
Del III - Økonomisk handlefrihet
Av større utstyr har kommunen 2 lastebiler med henger, veihøvel, gravemaskin og hjullaster og kantklipper
som ved bruk, monteres på hjullasteren. Med bakgrunn i kommunestyrets budsjettvedtak i desember 2014
er et investert i ny lastebil med bakmontert kran i 2015. Videre er det med bakgrunn i K-sak 48/15 foretatt
utskifting av den beltegående gravemaskina mot en hjulgående maskin. Dette vil fra sektorens side bety økt
fleksibilitet og reduserte driftskostnader knyttet til kommunale veier.
Investeringene som er gjort i kommunale veier de senere årene har bidratt til å løfte standarden og økt
fremkommeligheten betraktelig på veiene. Midler til vedlikehold er nødvendig for å opprettholde denne
standarden.
Kommunen har til sammen ca. 69 km med kommunal vei hvor bare en liten andel har fast dekke. Ingen
kommunale veier har fått asfaltdekke i 2015. En større andel av veiene bør få fast dekke, noe som er synliggjort i investeringsbudsjettet. Veiene i boligområdene er da prioritert. Likeså er det i investeringsbudsjettet prioritert innkjøp av utstyr som feieaggragat og tilhenger for å kunne effektivisere veivedlikeholdet og
redusere behovet for kjøp av tjenester.
Driftsbudsjettet for kommunale veger anses å ligge på et realistisk nivå for å opprettholde standarden, dette
etter flere år med underbudsjettering. Det er rom for mindre årlige driftstiltak, kantslått, grøfterensk og
skifting av stikkrenner som i neste omgang vil gi en sikrere drift av veiene, netto driftsutgift på ca. kr
3.774.000,-. Dette betyr en driftskostnad på kr 54 - 55.000,- pr km vei.
Det er i 2015 søkt Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon etter Mineralloven for å videreføre driften av grustaket i Tømmeråsegga. I den forbindelse er det inngått avtaler med berørte grunneiere.
Kommunevegen som tidligere gikk langs kanten av grustaket er flyttet . Dette veiprosjektet er ferdigstilt og
ble finansiert over investeringsbudsjettet i 2015.
Det planlegges at 5-7 dekar grustak-areal skal tilbakeføres til landbruksareal årlig. Disse kostnadene dekkes
innenfor det ordinære driftsbudsjettet for grustaket. Når dette arbeidet forgår i mindre etapper, kan det oppnås gode logistikkløsninger med hensyn til masseforflytting.
Det foreslås ingen nye driftstiltak i 2016.
Enhet for vann og avløp og feiing
Budsjett for vann og avløp og feiing for planperioden
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Sektor selvkost VA
Sum kostnader
Sum inntekter
Nettoutgifter
13 925
11 869
11 188
11 188
11 188
11 188
-13 925
-11 869
-11 188
-11 188
-11 188
-11 188
0
0
0
0
0
0
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016–2019 inneholder ingen større endringer for enheten, bortsett fra videreføring av vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen. Prosjektet vil i neste
omgang bety større omfang av drifta på området vann og avløp.
Drift vann og avløp har fått overført en stillingsressurs på 0,1 årsverk med virkning fra 2016. Samlet vil
vann- og avløpsdrifta inneha 4,65 årsverk i 2016.
83
Del III - Økonomisk handlefrihet
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Vann selvkost
Lønn og sosiale kostnader
1 028
907
963
963
963
963
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
2 018
2 196
2 214
2 214
2 214
2 214
79
270
195
195
195
195
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Overføringer
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
Sum kostnader
Salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
0
20
20
20
20
20
2 776
1 417
1 439
1 439
1 439
1 439
5 901
4 810
4 830
4 830
4 830
4 830
-4 550
-4 810
-4 830
-4 830
-4 830
-4 830
0
-73
0
0
0
0
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
-1 277
0
0
0
0
0
Sum inntekter
-5 901
-4 810
-4 830
-4 830
-4 830
-4 830
0
0
0
0
0
0
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Lønn og sosiale kostnader
2 024
1 636
1 720
1 720
1 720
1 720
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
1 849
2 659
1 873
1 873
1 873
1 873
Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
530
500
570
570
570
570
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
3 080
1 707
1 647
1 647
1 647
1 647
Nettoutgifter
Vann selvkost omfatter produksjon og distribusjon av vann.
Tall i hele 1000 kr
Avløp selvkost
Sum kostnader
Salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
7 484
6 502
5 810
5 810
5 810
5 810
-5 958
-6 502
-5 810
-5 810
-5 810
-5 810
0
-228
0
0
0
0
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
-1 298
0
0
0
0
0
Sum inntekter
-7 484
-6 502
-5 810
-5 810
-5 810
-5 810
0
0
0
0
0
0
Nettoutgifter
Avløp selvkost omfatter slamtømming, innsamling av avløpsvann og rensing av avløpsvann/slam.
VA-anleggene innehar en forholdsvis bra kvalitet sammenlignet med resten av kommune-Norge. Dette har
sammenheng med at mesteparten er av relativt nyere dato. Det har dog vært problem med deler av hovedvannledningen i sentrum med deravfølgende driftsavbrudd. Dette kan bety behov for nye tiltak i utover i
planperioden.
I økonomiplanen er det tatt høyde for fullføring av investeringene i Teveldalen, og sanering av spredte avløp der dette anses nødvendig. Ellers er det foreslått nytt V/A tiltak for å legge til rette for sentrumsnær
boligbygging i Tollmoen.
Budsjettene for vann og avløp anses ellers som tilstrekkelige for en tilfredsstillende håndtering av tjenestene i dag. Det er mulig at stillingsressursen må økes når anleggene i Teveldalen kommer inn for fullt. VAvakta er i dag knyttet opp mot brannvakta. Dette kan bety at det må gjøres tilpassinger i vaktordningen når
VA-anleggene på Teveldalen settes i drift. Det må sikres at kravet om maks responstid ved brannutrykking
kan overholdes.
Meråker kommune har hatt eget opplegg for innsamling av septikslam og slambehandling. Mattilsynet som
er kontrollorgan for vann, avløp og slambehandling/slamhandtering/bruk av slam, har stilt strenge krav til
teknisk utforming av slambehandlingsanlegg, prøvetaking og rutiner og internkontroll knyttet til denne
84
Del III - Økonomisk handlefrihet
delen av driften. Tilsynsrapport fra oktober 2014 tilsier at det måtte iverksettes tiltak som vil bety både
investeringer og økte driftsutgifter.
Innkjøring av septikslam fra spredte utslipp til avvatning på eget renseanlegg gjør at vi bruker opp kapasitet
på renseanlegget og øker slitasjen på anlegget. Dersom slammet fra spredte utslipp kan handteres utenom,
vil man unngå at anlegget kommer opp i kategori §14-anlegg (etter forurensingsloven), men fremdeles kan
være § 13-anlegg. Kravet til prøvetaking av inn- og utløpsvatn og internkontroll er da enklere og billigere.
Det kan da også se ut til at det ikke blir det samme behovet for utskiftinger av utstyr og nye investeringer
på renseanlegget
Da Meråker kommune i sin tid gikk inn i Innherred Renovasjon IKS, (K-sak 2/97) ble det tatt forbehold om
at man fortsatt skulle ha lokal slambehandling. Avtalen med Innherred Renovasjon (pt 13) åpnet likevel for
at Meråker kommune på et senere tidspunkt kunne overføre oppgavene med innsamling av slam til Innherred Renovasjon.
Det er vurdert best å sette bort hele slamhandteringen til det interkommunale selskapet – Innherred Renovasjon, som gjennom driftsselskapet ECOPRO kan behandle slammet. Det praktiske og økonomiske rundt
dette er utredet i løpet av 2015. Innherred Renovasjon kan samle inn slam fra slamavskillere /spredte utslipp, avvatne dette og transportere den tørrere varen til ECOPRO sitt anlegg. Avvatnet slam fra Meråker
Renseanlegg vil også bli fraktet dit.
Anlegget på Grønberg vil kunne avvikles i løpet av 3 - 4 år. Det vil påløpe driftskostnader i avviklingsperioden, så som flis, omblanding/lufting og istandsetting av arealet til slutt. Det er regnet med at avviklingen
skal kunne skje over 3 - 4 år.
Meråker kommune har tatt imot masser fra fettavskillere hos næringsdrivende i bygda til behandling på
Grønberg. Dette er det nå slutt på, og bedriftene må finne andre løsninger.
Abonnenter med spredte utslipp/ private septikkanlegg vil bli fakturert fra Innherred Renovasjon etter de
satser som er der. Disse er lavere enn det som Meråker kommune har hatt når det gjelder septikkavgifter.
Meråker kommune vil måtte betale Innherred Renovasjon for transport og behandling av slam fra Meråker
Renseanlegg.
Dagens selskapsavtale mellom eierkommunene i Innherred Renovasjon (§4) åpner for at Innherred Renovasjon kan drive behandling av kloakkslam og tildeles enerett for de av deltakerkommunene som ønsker
dette. Det foreslås derfor at Meråker kommune skal tildele Innherred Renovasjon enerett for behandling av
avløpsslammet som produseres i Meråker.
Tall i hele 1000 kr
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
469
431
437
437
437
437
42
83
83
83
83
83
Feiing selvkost
Lønn og sosiale kostnader
Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner
Sum kostnader
Salgsinntekter
Finansinntekter, finansieringstransaksjoner
Sum inntekter
Nettoutgifter
85
29
43
28
28
28
28
540
557
548
548
548
548
-536
-557
-548
-548
-548
-548
-4
0
0
0
0
0
-540
-557
-548
-548
-548
-548
0
0
0
0
0
0
Del III - Økonomisk handlefrihet
Feiing selvkost omfatter feiing og kontroll av ildsteder i tilknytning til dette.
Enheten utgjør 0,9 årsverk. Det er ikke endringer fra 2015.
Investeringer i sektoren – nye prosjekter
Investeringene er delt opp mellom investeringer på selvkostområdet og øvrige investeringer.
Investeringer i selvkostområdet
Investeringer i selvkostområdet omfatter tjenesteområdene vann, avløp, renovasjon og feiing med hvert sitt
selvstendige selvkostregnskap. Alle utgiftene skal dekkes inn gjennom inntekter (gebyrer) fra brukerne av
tjenestene. Den ordinære merverdiavgiftslovgivningen gjelder for drift og investeringer i disse områdene.
Det vil således ikke oppstå merverdiavgiftskompensasjon.
Det foreslås følgende investeringstiltak på disse områdene i budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 – 2019:
Anleggsbidrag
Investeringer selvkost
Budsjett
Tilskudd
Lån
Avløp
Grunnerverv renseanlegg
Avløp
Sanering Turifoss
Avløp
Sanering Krogstadåa
920 000
-
-920 000
Vann
VA- utbygging Teveldalen - Vanndelen
2 700 000
-1 000 000
-1 700 000
Avløp
VA-utbygging Teveldalen - Avløpsdelen
3 650 000
-1 700 000
-1 950 000
8 765 000
-2 700 000
-6 065 000
Sum investeringer 2016
230 000
-
-230 000
1 265 000
-
-1 265 000
Vann
Tollmoen
460 000
-
-460 000
Avløp
Tollmoen
800 000
-
-800 000
Sum investeringer 2017
1 260 000
0
-1 260 000
Sum investeringer 2018
0
0
0
Sum investeringer 2019
0
0
0
VA-utbygging på Teveldalen er et omfattende prosjekt. Hovedprosjektet er etablering av et hovednett og
fordelingsnett/internnett for vann og avløp, samt anlegg for vannproduksjon og anlegg for avløpshåndtering. Prosjektet er planlagt å gå over 2 år.
Kommunestyret har i K-sak 8/14 fattet vedtak i forhold til økt abonnementsavgift for vann og avløp i Teveldalen og om anleggsbidrag til finansiering av fordelingsnettet/internnettet i området. Anleggsbidrag blir
bare avkrevd der det ikke er noe fordelingsnett/internnett fra før.
Det er registrert meget god oppslutning fra interessenter på Teveldalsflata, men noe mindre interesse i Tevellia. Prosjektet gjennomføres derfor i denne omgang i noe mindre målestokk enn opprinnelig planlagt.
Hytteområdet på Teveldalsflata blir utbygd, Steinfjellgrenda hyttefelt blir tilknyttet det nye anlegget. Likeså
blir det nettet som AS Meraker Brug har i området, tilknyttet.
86
Del III - Økonomisk handlefrihet
Det legges samtidig til rette for videre utbygging, men en videre utbygging vil måtte skje som et nytt prosjekt og med nye kalkyler. Det er foretatt brønnboring og prøvepumping i 2 hull nedenfor Teveldal Stasjon. Mengde og kvalitet ser ut til å være tilfredsstillende.
I økonomiplanen er det lagt opp til at tomta rundt Meråker Renseanlegg skal innløses. Det er avsatt et beløp på kr 230.000 til dette tiltaket. Meråker kommune leier denne tomta pr i dag.
Ellers ligger det i budsjettforslaget for 2016 at det skal gjennomføres sanering av avløp i 2 områder, henholdsvis i Turifoss og ved Krogstadåa. Samlet investering på kr 2.185,-.
Tilrettelegging av vann og avløp for eventuell ny sentrumsbebyggelse i Tollmoen er foreslått i økonomiplanen med ei samlet investering på kr. 1.260.000,- for året 2017.
Øvrige investeringer
Øvrige investeringer omfatter investeringer på alle andre tjenesteområder enn selvkostområdene. Alle prosjektene vil i større eller mindre grad belaste kommuneøkonomien. Det foreslås følgende investeringstiltak
på disse områdene i planperioden 2016 – 2019:
Øvrige investeringer
Budsjett
4432 Uteseksjonen, maskinparken
Feieaggregat + henger
4460 Kommunale veier
Asfaltering i boligfelt m.m.
4705 Helsetunet
Tilskudd/Dr.m
Ref. mva.
Lån
350 000
-70 000
-280 000
2 000 000
-400 000
-1 600 000
Utskifting varebil
437 500
-87 500
-350 000
4705 Helsetunet
Tørrlager/kjøl-og fryselager/kjøkken
750 000
-150 000
-600 000
4710 Grunnskoleanlegget
Ny ballflate
575 250
-287 700
-109 250
-178 300
4 112 750
-287 700
-816 750
-3 008 300
Sum investeringer 2016
4460 Kommunale veier
Asfaltering Lebakken - Egga
1 200 000
-240 000
-960 000
4713 Flerbruksløypa
Utvidelse av flerbruksløype
10 000 000
-5 666 500
-2 000 000
-2 333 500
11 200 000
-5 666 500
-2 240 000
-3 293 500
Sum investeringer 2017
4460 Kommunale veier
Asfaltering Fagerlia
Sum investeringer 2018
4460 Kommunale veier
Asfaltering Brennbakkan
Sum investeringer 2019
4 500 000
-1 000 000
-900 000
-2 600 000
4 500 000
-1 000 000
-900 000
-2 600 000
-325 000
-1 300 000
0
-325 000
-1 300 000
1 625 000
1 625 000
Samtlige investeringsprosjekter lånefinansieres etter fradrag for merverdiavgiftskompensasjonen, egenkapital og tilskudd.
Kommentarer til investeringstiltakene:
4432 Uteseksjonen Maskinparken
Det foreslås investert i feieaggregat og henger, samlet investering på kr 350.000,-. Dette vil bety en mer
effektiv utnyttelse av stillingsressursen på maskinavdelinga og mindre innkjøp av tjenester til drift av
kommunal vei og kommunale eiendommer. Investeringen i feieaggregat vil bety mindre slitasje på kommunal bygningsmasse, da man vil få bedre kontroll på tidspunktet for oppsamling av strøsand på kommunal eiendom.
87
Del III - Økonomisk handlefrihet
4460 Kommunale veier
Det foreslås asfaltering av kommunale veier i 2016, hovedsakelig i boligfelt dette året og innenfor en kostnadsramme på kr. 2.000.000,-. Asfaltering vil på sikt vil bety reduserte vedlikeholdskostnader.
4705 Helsetunet
På dette ansvarsområdet er det foreslått innkjøp av ny varebil til bruk for varetransport/ mattransport, dette
innenfor en kostnadsramme på kr 350.000,-. Den gamle er moden for utskifting.
Videre er det foreslått bygging av nytt varemottak med tørrlager og kjøle- og fryselager og felles kjøkken
for helsetunet, men som også vil serve kantinedriften. Prosjektet er planlagt og kostnadsregnet til kr.
750.000,-. Dagens handtering av mat til helsetunet medfører en tungvint logistikk. Dagens varemottak er
ikke tilfredsstillende med hensyn til kjøl og frys. Samkjøring av stillingsressurser som drifter matfunksjonen, vil bety fordeler for drifta i helsesektoren og større fagmiljø for kjøkkenpersonalet, og muligheter for
overlapping i forbindelse med fravær ved sykdom og ferier.
4710 Grunnskoleanlegget
I 2016 er det foreslått investert i ballflate/kunstgrasflate ved Grunnskolen innenfor en kostnadsramme på kr
575.000,-. Anlegget kan delvis finansieres med spillemidler. Prosjektet er prioritert i samsvar med de føringer som kommunestyret la ved budsjettbehandlingen i desember 2014.
Andre tiltak som vil komme
Det har i 2015 pågått et innledende planarbeid med tanke på forlengelse av flerbruksløypa med blant annet
renovering av øvre skytebane. Det er en totalkostnad på kr. 10.000.000 inkl. MVA. Prosjektet kan delfinansieres med spillemidler. Tiltaket var i forrige økonomiplan tidfestet til 2016. I rådmannens forslag til
økonomiplan for 2016-2019 er nå prosjektet utsatt til 2017. Dersom prosjektet skal gjennomføres, må det i
forkant arbeides for å få på plass mer ekstern finansiering og det å få på plass reguleringsplan.
Det er kommet tekniske planer fra NVE vedrørende 3 delprosjekt som går ut på avlastning av rasutsatte
områder i Meråker sentrum. 2 av prosjektene må fullfinansieres av Meråker kommune. For det tredje forventes at kommunen bare skal dekke 20 % av kostnaden. Kommunens andel i arbeidet antas å bli i størrelsesorden kr. 2.160.000. Skredsikringen er viktig for sikring av eksisterende bebyggelse i sentrum og likeså for framtidig utnytting av arealer som ligger der.
Finansiering av skredsikring i Meråker sentrum er lagt inn i økonomiplanen som driftstiltak i 2017.
Mulige netto innsparinger i sektor kommunal utvikling
I kommunestyrets sak 45/15 den 22.06.15 ble det lagt fram en utredning om mulige netto driftsreduksjoner.
Utredningene beskriver både konsekvensene av lavere ressurstilgang i forhold til både omfang og kvalitet.
De tjenestene som sektor kommunal utvikling produserer, finansieres i stor grad av egenbetaling fra brukerne av tjenestene. Regnskapet for sektoren viser at den totale kostnadsdekningen for alle sektorens tjenester utgjorde ca. 68 % i 2014. Innenfor vann, avløp og slam samt feiing og renovasjon betaler brukerne
fullt ut det som tjenestene koster (selvkost).
Sektoren finansieres i svært liten grad av statstilskudd. For tiden er det øremerket tilskudd til bekjempelse
av fremmede arter, rydding langs vei og jernbane og prosjekt fjellandbruk mv.
88
Del III - Økonomisk handlefrihet
Følgende mulige innsparinger kan gjennomføres:
Redusert vedlikehold vei
Meråker kommune har 69 km med kommunal vei. Det er gjort betydelig opprusting i de siste 10-15 årene. I
2014 ble det gjennomført asfaltering av flere strekninger. Det kan legges opp til en lavere standard på vedlikeholdet når det gjelder brøyting og strøing, høvling og salting av grusveier, kantklipp mv. Det å kutte i
vedlikeholdet på vei er tiltak som har kortsiktig effekt, da forfallet vil måtte tas igjen på et senere tidspunkt.
Drifta av de kommunale vegene i Meråker er vesentlig lavere enn i kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Netto driftsutgift på kommuneveiene var i 2014 på kr 3.139.000 eller kr 45.000 pr km vei, men
da hadde an en «snill» vinter og vår. Tilsvarende var driftskostnadene til vei på kr 55.000 pr km vei i 2013,
og kr 50.000 i 2012.
Budsjettet for 2015 er lagt opp med netto driftsutgift på 3.727.000 til drift av kommunal vei. Dette mener
man skal tilsvare et normalår og et vedlikeholdsnivå som tidligere.
Reduksjoner i forhold til budsjettet for 2015 vil måtte bety lavere standard på vegnettet/veivedlikeholdet.
En reduksjon i netto driftskostnader til vei på 8-10 % betyr sparte kostnader i størrelsesorden kr. 300.000,En jevnt dårligere standard på veinettet, er en ulempe for eksisterende næringsliv og et dårlig signal med
tanke på nyetableringer og bosetting /bolyst og Meråker som turistkommune.
Privatisering av deler av det kommunale veinettet vil kunne gi permanente besparelser. Gjennomsnittlig
netto driftskostnad har vært i størrelsesorden kr 45.000 - 55.000 pr km vei.
Privatisering av 10 km vei vil teoretisk kunne gi innsparing på ca. kr. 500.000,-.
I virkeligheten driftes nok vegene, med unntak av Fagerliaveien, billigere enn gjennomsnittet. Det må således privatiseres en lengre strekning av de andre veiene for å kunne oppnå denne kostnadsreduksjonen.
Lavere veistandard og privatisering av kommunal vei vil også bety at drifta i maskinavdelingen må tilpasses.
Samkjøring av utemannskapene ansatt i Menigheten og kommunens maskinavdeling
Det har vært forsøkt med samarbeid når det gjelder bemanninga på maskinavdelingen og i Meråker Menighet. Dette har man hittil ikke helt lyktes med. Det er årlige overføringer til menigheten gjøres over ansvarene 5001 Kirkelig administrasjon, 5002 Kirker og 5003 gravlunder.
Alle utemannskapene kan ansettes i maskinavdelingen og utføre arbeid for menigheten til drifting av gravlunder. Da kan det spares inn vaktkostnader. Det blir større fleksibilitet vedr. bruk av mannskaper og teknisk utstyr, og det blir flere personer å spille på i hektiske sesonger.
Det blir kanskje ikke direkte regnskapsmessige innsparinger i første omgang, men det blir utført mer arbeid
innenfor den samme kostnadsrammen. Denne organiseringen kan på sikt redusere behovet for kjøp av eksterne tjenester både i Meråker Menighet og for Meråker kommune.
89
Del III - Økonomisk handlefrihet
Redusert vedlikehold på kommunale bygg
På samme viset som redusert vedlikehold av kommunal vei bare har en kortsiktig effekt, vil også redusert
vedlikehold av kommunale bygg bare flytte vedlikeholdsbehovet og kostnadene fram i tid.
Meråker kommune har en stor bygningsmasse, og det er viktig å ha et planmessig vedlikehold av denne,
slik at den ikke forringes utover vanlig elde. Dårligere standard på utleieboliger vil bety at den foreslåtte
økningen i husleiene ikke vil være realistisk.
Ansvar 4714 Grova Vardetun
Ansvaret har hatt en årlig netto utgift på ca. kr 150.000,-. Ansvaret har bakgrunn i en avtale fra 17.11.1998.
mellom Meråker kommune og IL Varden Meråker. Avtalen gjelder leie av anleggene i Grova og på Vardetun til trening for elever ved Meråker videregående skole og Meråker skole.
Det er usikkert om bruken av anleggene forsvarer de kostnadene som ligger i denne avtalen. Kostnaden
kan tas bort. Det er 12 mnd. oppsigelse, og innsparingene vil derfor ikke komme umiddelbart.
Oppsigelse av avtalen med IL Varden kan gi en reduksjon i netto driftsutgifter på kr 150.000,-.
Ansvar 4715 Tråkkemaskin
Ansvaret har hatt en årlig netto utgift på kr. 350.000,-. Ansvaret er knyttet opp til avtale mellom NordTrøndelag Fylkeskommune og Meråker kommune om tilgang til løyper og utskifting av tråkkemaskin. Maskintråkk AS kjører også løyper for allmennheten og for hytteeierforeningen og preparerer alpinbakkene i
Fagerlia og bistår i snøproduksjon på begge plassene.
Dagens ordning hvor maskiner og utstyr brukes både i alpinanlegget og til langrennsløypene gir en kostnadseffektiv utnyttelse av utstyret. Hvis avtalen opphører vil konsekvensen være at idrettslagene eller andre
må forestå og finansiere oppkjøring av langrennsløyper. Videre vil sannsynligvis kostnadene til alpinsenteret bli høyere.
Det kan være en fare for at grunnlaget for ski- og langrennstilbudet på Meråker videregående skole faller
bort. Det igjen vil kunne føre til bortfall av arbeidsplasser.
Spørsmålet er i hvor stor grad skal Meråker kommune bruke midler til denne infrastrukturen og om kostnadene er nødvendige i forhold til arbeidsplasser og profilering av Meråker som idretts- og frilufts- og
hyttekommune.
Endret organisering og finansiering av tråkkeselskapet kan maksimalt gi en innsparing i netto driftsutgifter
på kr. 350.000,-.
90
Del III - Økonomisk handlefrihet
5.6
Meråker menighet
Ny kirkelov og gravferdslov trådte i kraft 1. januar 1997.
Kommunen har fortsatt det økonomiske ansvaret for den kirkelige virksomheten i kommunen, og vil være
forpliktet til å dekke utgifter til formål i samsvar med kirkelovens § 15. Kommunen skal utrede følgende
utgifter:
a) Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker.
b) Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder.
c) Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke,
og til daglig leder av kirkelig fellesråd.
d) Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon
og kontorhold.
e) Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring.
f) Utgifter til reiser, kontorhold og boligtelefon for prester.
Kommunens økonomiske ansvar for den kirkelige virksomhet er uttømmende gjengitt i kirkelovens §15
bokstav a) - f). Kirkeloven åpner for at menighetsrådet også kan be om midler til tiltak som kommunen
ikke har økonomisk ansvar for. Slike tiltak kan være:




Utgifter til kirkelig undervisning.
Diakoni- og menighetssekretærstillinger.
Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av andre bygninger enn selve kirkebygningene, f.eks soknestue/kirkestue, bårerom/hus.
Andre kirkelige tiltak i soknene.
Tabellen viser utviklingen i tilskuddene til menighetsrådet de senere årene og rådets budsjettforslag for
2016. Rådmannens forslag til tilskudd for 2016 står i kolonnen ut til høyre.
Tilskudd til Meråker menighet
Tilskudd
Drift
Kirk. adm.
Konf. oppl.
Kirker
Gravlunder
Sum drift
Investering
Kirk. adm.
Kirker
Gravlunder
Sum invest.
Sum total
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016MBF
770 000
14 000
805 000
870 000
2 459 000
769 000
30 000
840 000
870 000
2 509 000
805 000
30 000
879 000
919 000
2 633 000
827 000
30 000
914 000
720 000
2 491 000
839 000
30 000
945 000
774 000
2 588 000
911 000
30 000
979 000
835 000
2 755 000
895 000
30 000
979 000
835 000
2 739 000
0
100 000
65 000
165 000
2 624 000
0
0
150 000
150 000
2 659 000
0
240 000
0
240 000
2 873 000
0
70 000
0
70 000
2 561 000
0
0
291 000
291 000
2 879 000
0
0
0
0
2 755 000
0
148 000
0
148 000
2 887 000
%
-1,8
0,0
0,0
0,0
-0,6
2016RBF
895 000
30 000
979 000
835 000
2 739 000
%
-1,8
0,0
0,0
0,0
-0,6
0
148 000
0
148 000
2 887 000
Tabellen viser de ulike tilskuddstyper til drift av menighetsrådet. Kolonne 2 –7 viser henholdsvis regnskap for perioden 2010 – 2014 og budsjett 2015. Kolonne 8 og 9
viser menighetsrådets budsjettforslag i kr for år 2016 og økning i prosent fra år 2015. Kolonne 10 og 11 viser rådmannens budsjettforslag i kr for år 2016 og endring i
prosent fra år 2015.
91
Del III - Økonomisk handlefrihet
Driftsbudsjettet
Menighetsrådet fremmer et budsjettforslag med en liten nedgang i driftstilskuddet for 2016 på kr 16.000,eller 0,6 %. Endringen i driftstilskuddet kommer som en følge av at salg av tjenester til sektor kommunal
utvikling reduseres med ¼ årsverk ned til ¼ årsverk. Det har vist seg å ikke være realistisk å få til å selge
så mye som ½ årsverk. Videre er det ved ledighet i renholdsstillingen gjort endringer slik at ¼ årsverk kirkegårdsarbeider går inn og overtar en del av arbeidsoppgavene. Bevilgningene går også noe ned i 2016 som
en følge av at det var gitt ekstra bevilgninger for gjennomføringen av menighetsrådsvalg i 2015.
Arbeidet med å etablere et vaktsamarbeid mellom kommunen og menighetsrådet må intensiveres. Kommunen har brøytevakt i vinterhalvåret samt vaktmestervakt hele året. Menighetsrådet har også vakt i vinterhalvåret. Ved å samkjøre disse vaktene vil det kunne bli bedre ressursutnyttelse samtidig som belastningen
for arbeidstakerne blir mindre.
Siden 2006 har rådet hatt en midlertidig økning på 10 prosentpoeng i saksbehandlerstillingen for å
intensivere arbeidet med kirkegårdsregistrene. Merkostnadene utgjør ca. kr 50.000,- pr år. Den økte
stillingsandelen videreføres inntil videre også for 2016. Dette har vært et viktig arbeide som har gitt
grunnlag for innkreving av festeavgift for eldre gravsteder. Arbeidet har resultert i merkbare merinntekter
for menighetsrådet. Når året 2015 er omme har kommunen bevilget budsjettmidler tilsvarende 2.145 timer.
Videre arbeidet innenfor dette området må da gjøres innenfor ordinære stillingsressurser.
Rådet opplyser at de til sammen har 3,61 årsverk finansiert av kommunen fordelt på følgende stillinger:
Administrasjon:
Kirkeverge 70 %
Menighetssekretær 20 %
Kirker:
Organist 50 %
Klokker 15 %
Renholder 43 %
Kirketjener 8 %
Gravlunder:
Kirkegårdsarbeidere 125 %
Saksbehandler kirkegårdsdrift 30 %
De foreslåtte bevilgningene til drift for 2016 gir menighetsrådet rammer til å videreføre dagens driftsnivå.
Investeringsbudsjettet
Menighetsrådet ber om bevilgninger til følgende investeringstiltak i 2016:
Utskifting av lysarmaturer i soknestua
Nye møbler (bord og stoler) i soknestua
kr 48 000,kr 100 000,-
Til sammen
kr 148 000,-
Det foreslås at det gis bevilgninger til de to ovennevnte tiltakene i 2016. Finansiering skjer ved bruk av
kraftfondet.
92
Del III - Økonomisk handlefrihet
Menighetsrådet skrev følgende i sitt forslag til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden 2015 –
2018 om framtidig vedlikeholdsbehov:
Det har vært gjort mye vedlikehold og oppussingsarbeid utvendig på de kirkelige byggene i de senere årene. Nytt tak og maling
av Meråker kirke, nytt tak, nye vindu og ombygging av kjøkken i Soknestua, nytt tak og pussing av murene utvendig på Kopperå
kapell, restaurering av Stordalen kapell. Innvendig vedlikehold har det vært mindre av og det bærer alle byggene preg av. Menighetsrådet ønsker derfor å utarbeide en helhetlig plan over vedlikeholdsbehovet.
Meråker kirke bærer preg av at det er 40 år siden restaureringen. Det ikke vært noe oppussing/maling innvendig siden 1974.
Malingen flasser under galleriet, på galleriet og i taket over orgelpipene. Hele gulvet må males og veggene trenger også et
malingsstrøk. På de kaldeste dagene vinterstid er det nesten umulig å holde kirken varm. En vedlikeholdsplan vil derfor også
omfatte enøktiltak.
Stordalen kapell ble pusset opp i 1995. Deler av inventaret trenger nå oppussing. Malingen flasser bl.a. av kirkebenkene.
Oppussing av Kopperå kapell har stått på økonomiplanen i flere år. Det er usikkert når det sist ble foretatt noe innvendig opppussingsarbeid i Kopperå. Her trengs bl.a. maling av de gulnede veggene.
Det er positivt at menighetsrådet ønsker å utarbeide en helhetlig plan over vedlikeholdsarbeidet. Det vil gi
en mye bedre oversikt over vedlikeholdsbehovet og overslag av kostnadene.
De siste årene har det til sammen vært gitt millionbevilgninger for opprusting av kirkebyggene og soknestua. Det er gjennomført omfattende vedlikehold på soknestua og Meråker kirke med nytt tak i 2010 som
det største enkeltprosjektet. På budsjettet for 2013 ble det bevilget midler til nytt inngangsparti på soknestua og nytt elektrisk anlegg på Stordalen kapell. På budsjettet for 2014 ble det bevilget midler til plentraktor og arbeidsbil til kirkegården. Alle disse tiltakene er gjennomført.
Den økonomiske situasjonen for kommunen gjør at disse tiltakene samt mange andre som skulle vært
gjennomført på kommunens egne bygg og anlegg ikke kan gjennomføres før kommuneøkonomien bedrer
seg vesentlig.
5.7
Kommunal kraftlinje
Den kommunale kraftlinja ble kjøpt i 2007 fra NTE. Linja strekker seg fra Meråker kraftstasjon til Meråker
næringspark i Kopperå. Meråker grønt og flere bedrifter i Kopperå kjøper strømmen sin via denne kraftlina.
Krafta som forbrukes skal i 2016 kjøpes i markedet til spotpris. Dette kan medføre til dels store svingninger i utgiftsnivå. For å korrigere for disse svingningene er det vedtatt at deler av konsesjonskrafta som
tilsvarer antatt forbruk på linja skal selges til spotpris. Kjøp og salg av kraft vedrørende linja følger da
samme markedssvingninger og det er ventet at det gir et tilnærmet økonomisk nullspill.
Salget av kraft reguleres av lengre avtaler med abonnenter knyttet til linja. Dette skaper forutsigbarhet for
de som er tilknyttet linja, noe som også var et av argumentene for å erverve linja i sin tid. Isolert sett vil
linja gå med underskudd i hele planperioden. Dette underskuddet dekkes av at den mengde kraft som forbrukes på linja øker vår mengde konsesjonskraft som vi igjen kan selge i markedet. Salg av dette merforbruket som konsesjonskraft gir inntekter til kommunen. Etter det nye vedtaket om konsesjonsmengde som
NVE fattet i 2011 kan vi miste deler denne merinntekten da alminnelig forbruk i kommunen, inklusiv forbruket på den kommunale linja er tilnærmet lik tildelt konsesjonsmengde.
93
Del III - Økonomisk handlefrihet
5.8
Utlån av startlån
Startlån er et boligsosialt virkemiddel som bidrar til at flere kan etablere seg og bli boende i egen eid bolig.
Ordningen fungerer slik at Husbanken etter søknad fra kommunene tildeler den enkelte kommune et lån for
videre utlån til vanskeligstilte grupper.
Kommunene skal prioritere vanskeligstilte grupper i sitt arbeid med startlån. Hver enkelt kommune skal
tilpasse bruken av startlån til egen sosial boligpolitikk og prioritere startlånmidler til vanskeligstilte i
kommunen. Kommunestyret vedtok i sak 20/10 den 22.03.10 boligsosial handlingsplan for Meråker. Sammen med kommunes retningslinjer for tildeling av startlån som nylig ble vedtatt av kommunestyret i sak
70/15 den 28.09.15 gir det et godt grunnlag for kommunens vurderinger og prioriteringer på området.
Boliger som finansieres med startlån skal være nøkterne og tilpasset husstandens behov. I tillegg til en
forsvarlig kredittvurdering, skal kommunene gjøre boligsosiale vurderinger ved tildelinger av startlån.
Formålet er å hjelpe de som sannsynligvis verken nå eller senere vil kunne få finansiert et boligkjøp på
annen måte enn med bistand fra kommunen. Startlånet er et viktig virkemiddel for å tilby boligfinansiering
til lånsøkere som omfattes av tverrfaglig samarbeid og oppfølging i kommunen, og å hjelpe lånsøkere som
er i ferd med å miste bolig og søker refinansiering. Viktige målgrupper er eneforsørgere, barnefamilier,
funksjonshemmede, flytninger, økonomisk vanskeligstilte, og lånsøkere som bor i kommunal bolig som
ønsker å anskaffe egen eid bolig.
For å få startlån må du kunne betale renter og avdrag på lånet og samtidig ha nødvendige midler igjen til
livsopphold og andre økonomiske utgifter. Boligen må være egnet for husstanden og rimelig i forhold til
prisnivået på stedet der man skal bo. Videre må boligen ligge i den kommunen som gir lån. Det er opp til
den enkelte kommune å vurdere om man får lån, og eventuelt hvor stort lån man kan få. Mange kommuner
har utarbeidet egne retningslinjer.
Meråker kommune gir vanligvis lån til toppfinansiering etter at ordinær bank har gitt 1. prioritetslån, men
kommunen kan også fullfinansiere i særskilte tilfeller.
Tabellen viser netto utlånsvolum i mill. kr pr 31.12.
Meråker kommune har vært svært aktiv i bruken av startlån og har fått hjulpet mange familier og enslige til
et mer egnet botilbud og verdigere liv. Bruken av startlån har også ført til at enkelte har bosatt seg i kommunen eller unnlatt å flytte ut av kommunen. Det er også tilfeller der hvor bruk av startlån har ført til at
man ikke lenger av avhengig av støtte fra NAV. Ved utgangen av 2014 hadde kommunen 59,1 mill. kr i
94
Del III - Økonomisk handlefrihet
utlån. Det er en netto økning på ca. 9 mill. kr. i forhold til utgangen av 2013. Netto utlånsøkning har siden
2008 vært på nesten 50 mill. kr.
Antallet utlån har også økt mye de siste årene, men kan variere en god del fra år til år. I 2013 var det 21
utlån. I 2014 ser det ut at antallet utlån kan bli ca. 20 og utbetalt utlånsbeløp ca. 15 mill. kr. Netto utlånte
midler pr 31.12.14 er beregnet til ca. 71 mill. kr.
Tabellen viser antall utlån, utlånsbeløp i kr og gjennomsnittlig utlånsbeløp i kr.
År
Antall
utlån
Utlånsbeløp
kr
Gjennomsnitt
utlånsbeløp kr
2009
11
3 054 000,-
278 000,-
2010
19
8 830 000,-
465 000,-
2011
10
5 062 000,-
506 000,-
2012
20
10 518 000,-
526 000,-
2013
21
13 355 000,-
636 000,-
2014
22
15 710 000,-
714 000,-
Ved utlån følger renta Husbankens rentevilkår med et lite tillegg på 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Husbanken rentesatser er svært gunstige. Flytende rente utgjør for tiden 1,98 % og
fastrente 5 år ca. 2 %. Avdragsprofil på utlånene fastsettes etter en konkret vurdering av de enkelte sakene.
Kommunens egen nedbetaling av sitt låneopptak følger kommunens avdragsplan og kan avvike fra avdragsplanene på utlånene. Det gjør at avdrag innlån og avdrag utlån har ulike størrelser enkeltår. Over tid
vil dette jevne seg ut og har liten innvirkning på kommuneøkonomien.
Kommunen har svært gode erfaringer med ordningen og har ikke hatt tap på utlån på mange år. Hvis det
oppstår tap på utlån av startlån har kommunen tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld
på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent.
Kommunen har de senere årene tatt opp 10 mill. kr årlig i startlån og 15 mill. kr i hvert av årene 2014 og
2015. Etterspørselen har vært jevnt stigende og vi ser at rammen på 10 mill. kr blir for lav. Det foreslås at
rammen på 15 mill. kr i 2015 videreføres i 2016 for så å redusere ned til 10 mill. kr de øvrige årene i planperioden. Samtidig legges det til grunn at det gjøres en innstramming i gjennomsnittlig utlån. For stor aktivitetsvekst vil kunne føre til at de ordinære bankene tar for lite ansvar for boligfinansieringen og det er ikke
ønskelig.
5.9
Utvidelse av eiendomsskatten
Som det er redegjort for i økonomiplanens kapittel 4.7 viser konsekvensjustert budsjett beregnet negativt
handlingsrom (regnkapsmessig underskudd) hvert år i planperioden, fra 4,2 mill. kr i 2016 økende til 7,9
mill. kr i 2019.
Tidligere i denne delen av økonomiplanen (del 3) er det redegjort for ressurstilgangen til kommunens tjenestetilbud. De foreslåtte driftsendringene er på langt nær tilstrekkelig til å skape en sunn kommuneøkonomi. For å ha en økonomi som er sunn må kommunen over tid ligge med et merkbart positivt netto drifts95
Del III - Økonomisk handlefrihet
resultat. Et måltall som er satt av kommunal- og regionaldepartementet for kommunene er å frigjøre årlig 2
– 3 % av driftsmidlene til egenkapital i investeringene.
I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2015 – 2018 vedtok kommunestyret at det skulle
lages en utredning om mulige driftsreduksjoner. Utredningen beskriver både konsekvensene av lavere ressurstilgang i forhold til både omfang og kvalitet. Av dokumentet fremgår det at det vil føre til negative
konsekvenser ved å gjennomføre de fleste tiltakene. Noen vil sannsynligvis føre til svært negative konsekvenser. Utredningen ble tatt til orientering av kommunestyret i sak 45/15 den 22.06.15. Se nærmere i
økonomiplanens del III.
Rådmannen foreslår utvidelse av eiendomsskatten til å omfatte boliger, hytter og næringseiendom
For å unngå at konsekvensene blir for store for tjenestetilbudet foreslår rådmannen i stedet, utover de tiltakene som anbefales gjennomført, at eiendomsskatten utvides til å omfatte næringseiendommer fra og med
2016 og videre boliger og hytter fra og med 2017. Da kommunen allerede har eiendomsskatt på verker og
bruk er det ikke anledning til å unnta f.eks. boligeiendommer.
Svært mange av landets kommuner har de senere årene innført eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer og nyttiggjør seg denne inntekten for å finansiere både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester.
Inntektsanslag fra utvidelsen av eiendomsskatten
Inntektsanslaget på å utvide eiendomsskatten til å omfatte boliger, hytter og næringseiendommer avhenger
først og fremst av takstene (omsetningsverdien) og skattesatsen. Meråker har gjennom mange år hatt eiendomsskatt på verker og bruk med en skattesats på 7 promille som er maksimalsatsen. Det er anledning til å
ha lavere sats for boliger og hytter, men ikke næringseiendommer som må følge satsen for verker og bruk.
Omtaksering av verker og bruk (unntatt kraftverkene) samt næringseiendommer anslås å gi 1,5 mill. kr i
økte årlige inntekter.
Setter man skattesatsen for boliger og hytter til 3 promille med bunnfradrag gir det grovt anslått årlige inntekter i størrelsesorden 6 mill. kr. Det er lagt til grunn i økonomiplanen. Skulle inntektene avvike vesentlig
fra anslagene kan skattesatsen og bunnfradraget endres senere år.
Merinntektene fra en utvidelse av eiendomsskatten gjør det mulig å unngå nedskjæringer med svært uheldige konsekvenser for tjenestetilbudet. Samtidig gir det muligheter for å gjennomføre påkrevd vedlikehold
av bygg og anlegg samt i noen grad andre investeringer.
For å muliggjøre utvidelsen av eiendomsskatten fra og med 2016 må det i forbindelse med behandlingen av
budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden for 2016 – 2019 fattes et prinsippvedtak. Denne avgjørelsen er svært viktig da økonomiplanen er satt opp med bruk av disse inntektene fra og med 2016. Budsjettet for 2016 er også satt opp med bruk av rentefondet. Se nærmere om det i kapittel 5.12
Administrative konsekvenser
Innføring av eiendomsskatt vil kreve et betydelig arbeid fra administrasjonen. Omfanget og hva som kan
gjøres innenfor eksisterende rammer vil avgjøres av takseringsvalg. Deler eller hele av oppdraget må konkurranseutsettes. Taksering av næringseiendommer vil kreve ekstern bistand.
I tillegg vil det kreves ressurser knyttet til oppdatering av eksisterende matrikkeldata. Selv om kommunene
gis ny mulighet for å taksere boliger, så vil matrikkelens kvalitet være viktig for blant annet taksering av
fritidseiendommer og våningshus. Omfang er pr. i dag ikke kartlagt, og behovet vil avgjøres ut i fra takseringsvalg.
96
Del III - Økonomisk handlefrihet
Etter første gangs utskrivning vil man gå over i en driftsfase, og eiendomsskatt vil i større grad bli behandlet sammen med kommunale avgifter. Dette vil kunne kreve noe løpende ressurser i forhold til datalisenser,
klagesaksbehandling (nå vil dette kunne skje årlig), ajourføring av eskatteregister, om-/nytaksering. Dette
bør sannsynligvis løses i egen organisasjon eventuelt med tilførte stillingsressurser. Omfang av ressursbehov vil avgjøres av takseringsvalg.
Basert på erfaring fra Frosta som har innført eiendomsskatt på boliger og hytter vil det påløpe en god del
kostnader i forbindelse med utvidelsen både i 2016 og i 2017. Det er kostnader som IKT-systemer for å
håndtere takseringsarbeidet samt årlig saks-/klagebehandling og eiendomsoppdateringer. Videre påløper
det kostnader til kjøp av ekstern bistand, merkantil- og saksbehandlingskostnader, besiktigelsesmenn
(kvinner) og nemndsbehandling. Kostnadene er svært vanskelig å beregne, men de er anslått til kr 15.000,pr. næringseiendom og kr 500,- for boliger og hytter. Til sammen er det avsatt 1,7 mill. kr i 2016 og 0,3
mill. kr i 2017. Kostnadene finansieres av økte eiendomsskatteinntekter.
Rådmannen vil på vinteren legge fram sak for kommunestyret om de videre detaljer om takseringsmåter og
eiendomsskattevedtekter m.m.
5.10 Langsiktig lånegjeld
Den totale lånegjelda vil stige til ca. 315,9 mill. kr ved utgangen av 2016 for så å øke til ca. 317,2 mill. kr i
2017, videre reduseres den til 316,1 mill. kr i 2018 og ender opp på 306,1 mill. kr ved utgangen av planperioden.
Endringen skyldes hovedsakelig opptak av startlån, lån til utvidelse av flerbruksløypa og arbeider med veier og anlegg fratrukket årlige avdrag. Ettersom deler av disse midlene lånes ut og tilbakebetales eller finansieres gjennom selvkostområdet, vil netto finansutgifter som påvirker kommuneøkonomien reduseres jevnt.
De langsiktige lånene som påvirker kommuneøkonomien går fra ca. 157,7 mill. kr ved utgangen av 2016 til
ca. 145,7 mill. kr ved utgangen av planperioden.
97
Del III - Økonomisk handlefrihet
5.11 Driftsbelastede finansutgifter
De nye låneopptakene som er foreslått i planperioden gjør at de totale finansutgiftene blir 19,1 mill. kr i
2016 for så å være 17,7 mill. kr. i 2017 og 17,9 mill. kr i 2018 og 2019. Andelen av finansutgiftene som
belaster kommuneøkonomien er beregnet til 9,5 mill. kr i 2016, 8,7 mill. kr i 2017, 8,6 mill. kr i 2018 og
8,5 mill. kr i 2019. Finansutgiftene er beregnet med utgangspunkt i gjeldende avtaler og estimert rentebane
i årene 2016 – 2019.
5.12 Oppsummering
Som tidligere omtalt er Meråker kommunes økonomiske situasjon fortsatt meget alvorlig. I 2010 ble det
klart at driftsnivået burde tas ned med 15 – 20 mill. kr årlig for å skape økonomisk balanse i kommuneøkonomien. Det ble det tatt tak i med èn gang. Driftsnivået har siden 2010 reelt blitt redusert med ca. 18 mill.
kr. Bakgrunnen for den reduserte ressurstilgangen til kommunen skyldes først og fremst stor folketallsnedgang over tid i aldersgruppene 6 – 15 år og 80 – 89 år samt stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. I positiv retning trekker fortsatt lavt rentenivå.
Rentekostnadene på den langsiktige gjelda har vi nå så god kontroll på som det er mulig å få. Ca. 60 % av
låneportefølgen har pr. 31.08.15 fastrente med lengde fra 2 – 10 år. Det skaper mer forutsigbarhet i rentekostnadene og gir mindre risiko. Med en svært høy lånegjeld er dette viktig. De siste årene har det blitt investert lite i prosjekter som belaster kommuneøkonomien. Det har ført til en merkbar reduksjon i netto lånegjeld samt lavere rentekostnader. Videre avtar presset på gjeldsavdragene merkbart i både 2016 og videre
i 2017 slik at gjeldsavdragene blir ca. 2 mill. kr lavere i 2017 enn i 2015.
Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplan for perioden 2016 – 2019 inneholder noe lavere ressurstilgang til sektor helse, pleie og omsorg, mens sektor skole, oppvekst og kultur får en noe høyere ramme. På
sektor kommunal utvikling er det satt av noe budsjettmidler til vedlikehold, det burde vært avsatt betydelig
mere. Noen av de kommunale betalingssatsene øker mer enn prisstigningen og vil gi et positivt bidrag til
finansieringen av disse tjenestene.
Kommunens virksomheter merker god den reduserte ressurstilgangen fra og med 2011. Man har vært vant
med rimelig godt med ressurser. Kommunen er nå i ferd med å tilpasse seg en lavere driftsnivå. I 2016 vil
98
Del III - Økonomisk handlefrihet
kommunen få ca. 16 mill. kr i inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraft. Alle disse midlene går inn i
driftsbudsjettet og finansierer et betydelig høyere aktivitetsnivå enn kommunen ellers kunne hatt.
Rådmannen har i økonomiplanens kapittel 5.9 foreslått å utvide eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer fra 2016 og boliger og hytter fra og med 2017. Inntektsanslagene er ca. 1,5 mill. kr i 2016 og ca.
7,5 mill. kr de øvrige årene i planperioden. Det vil gi et betydelig bidrag til å unngå ytterligere nedskjæringer med svært uheldige konsekvenser for tjenestetilbudet. Samtidig gir det muligheter for å gjennomføre
nødvendige investeringer i det kommunale tjenestetilbudet.
Sluttsaldering av budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 - 2019
Budsjettet for 2016 er satt opp med bruk av disposisjonsfond (rentefondet) på kr 2.960.000,-. Ved utgangen
av 2016 vil saldoen kun være på ca. 0,5 mill. kr. Videre utover i planperioden viser økonomiplanen for
første gang på mange år muligheter for å frigjøre driftsmidler til avsetninger og driftsmidler til egenkapital
i investeringene. Følgende beløp er avsatt til disposisjonsfond:
År
2017
2018
2019
Beløp
kr 4 400 000,kr 3 800 000,kr 2 100 000,-
Nto. dr. res.
1,7 %
1,5 %
0,8 %
Netto driftsresultat i prosent gir et gjennomsnitt i perioden 2016 – 2019 på årlig ca. 1,3 %.
Et måltall som er satt av kommunal- og regionaldepartementet for kommunene er å frigjøre årlig ca. 2 – 3
% av driftsmidlene til egenkapital i investeringene. Hvis man klarer disse måltallene over tid begynner
kommunen å nærme seg å ha en sunn kommuneøkonomi. Vi klarer ikke det, men vi nærmer oss og kommer et godt stykke på veien.
Budsjettet er stramt og har ingen reserver. Det vil kreve god styring å holde budsjettet.
Ved å ha økonomisk handlefrihet kan man over tid gi det beste tjenestetilbudet til kommunens innbyggere.
99
Del III - Økonomisk handlefrihet
6
Kommunale avgifter og gebyrer
6.1
Oversikt over foreslåtte endringer for 2016
Betalingssatsene for kommunale tjenester foreslås regulert slik for 2015:
Type tjeneste
Endring
Sats
Sektor skole, oppvekst og kultur
Skolefritidsordning (SFO)
Økning
3,0 %
Kulturskole
Økning
3,0 %
Barnehageopphold
Økning
3,0 %
Uforandret
0,0 %
Hjemmetjenester, praktisk bistand
Uforandret
0,0 %
Hjemmetjenester, trygghetsalarm
Uforandret
0,0 %
Renovasjon, vanlig abonnement - IR
Økning
13,0 %
Renovasjon, fritidsabonnement - IR
Reduksjon
- 4,7 %
Vann, abonnement
Uforandret
0,0 %
Vann, forbruk
Uforandret
0,0 %
Vann, tilkoblingsavgift
Uforandret
0,0 %
Avløp, abonnement
Uforandret
0,0 %
Avløp, forbruk
Økning
10,0 %
Avløp, tilkoblingsavgift
Økning
10,0 %
Slam (overføres til IR fra 01.01.16)
Reduksjon
-46,5 %
Feiing
Uforandret
0,0 %
Plan- og byggesak, kart og oppmåling
Økning
10,0 %
Skolelokaler, idrettshallen m.m.
Økning
Husleie utleieboliger, leiligheter
Økning
Barnehage kost
Sektor helse, pleie og omsorg
Sektor kommunal utvikling
KPI
KPI 2,1
2,1 %
%+10 %
For nærmere omtale av betalingssatsene vises det til etterfølgende kapitler.
100
Del III - Økonomisk handlefrihet
6.2
Betalingssatser for skolefritidsordningen (SFO)
Gjeldende betalingssatser
Satsene for SFO ble sist regulert i forbindelse med budsjettet for 2015, og ble da gjennomsnittlig redusert
med 10 %. I tillegg ble det innført et nytt tilbud på inntil 5 timer i uka. Gjeldende satser fra 01.01.15 er:
Timer
Månedsbeløp
Inntil 5 t/u
Kr 800,-
5 – 10 t/u
Kr 1.560,-
10 – 15 t/u
Over 15 t/u
Kr 1.950,*
Kr 2.580,-
 Det betales ordinært for 10 måneder pr. år. Januar og juli er betalingsfrie måneder.
* Følger maksimalprisen i barnehagen.
I tilbudet ligger servering av enkle måltider med drikke, og dette inngår i foreldrebetalinga. Det serveres
frokost hver morgen, på ettermiddagen serveres drikke og frukt hver dag, tirsdag og onsdag og torsdag
serveres måltid etter skoleslutt.
De fleste brukerne er på tilbudet 5 – 10 t/u. Svært få benytter tilbud over 15 t/u.
Nedgangen i priser og etableringen av et nytt tilbud (inntil 5 timer i uka) har ikke hatt positiv effekt ved at
flere benytter seg av SFO-tilbudet.
Nye betalingssatser fra 01.01.16
Selv om nedgangen i priser og etableringen av et nytt tilbud (inntil 5 timer i uka) fra 01.01.15 ikke har hatt
positiv effekt ved at flere benytter seg av SFO-tilbudet foreslås det i denne omgang ikke satsene tilbake til
nivået i 2014. Det foreslås kun å øke betalingssatsene med 3 % for å finansieres kostnadsveksten. Nye satser for bruk av SFO ved Meråker skole blir med virkning fra 01.01.16 da slik:
Timer
Månedsbeløp
Inntil 5 t/u
Kr 825,-
5 – 10 t/u
Kr 1.605,-
10 – 15 t/u
Over 15 t/u
Kr 2.010,*
Kr 2.655,-
 Det betales ordinært for 10 måneder pr. år. Januar og juli er betalingsfrie måneder.
* Følger maksimalprisen i barnehagen.
For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i SFO og endringer i det vises det til kapittel 5.3.
101
Del III - Økonomisk handlefrihet
6.3
Betalingssatser for kulturskolen
Gjeldende betalingssatser
Semesteravgifta for kulturskolen ble sist regulert i forbindelse med budsjettet for 2015 og ble da gjennomsnittlig økt med 3 %. Gjeldende satser er:
Tilbud
Instrumentalopplæring, drama og tegning
Semesterbeløp
Kr 1.735,-
Barnekor, lei, dans og rytme
Kr 635,-
Leie av instrument
Kr 150,-
 Det gis 50 % søskenmoderasjon.
 Elever som har korpsinstrument som andrevalg gis 10 % rabatt på korpsinstrumentet.
 Meråker skolekorps skal betale 60 % av kulturskolens utgifter i forbindelse med lønn til korpsdirigenten.
 Deltakeravgifta for tilbud i kortere tidsrom som weekender og lignende fastsettes av rådmannen i hvert
enkelt tilfelle.
Kommunene er gjennom opplæringslovens § 13 – 6 pålagt å ha et musikk- og kulturskoletilbud:
”Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbud til
barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.”
Som måltall for aktiviteten opererer departementet og Stortinget med at 1/3 av grunnskoleelevene skal ha
et slikt tilbud. Dette har Meråker kommune oppfylt ved at vel 50 % av elevene i grunnskolen benytter ett
eller flere kulturskoletilbud. Vi har et godt utbygd og velfungerende kulturskoletilbud med høg kvalitet.
Nye betalingssatser fra 01.01.16
For å finansiere kostnadsveksten foreslår rådmann at betalingssatsene økes med ca. 3 % i 2016 unntatt instrumentleie som holdes uforandret. Merinntektene vil beløpe seg til ca. kr 15.000,-. Nye satser i kulturskolen blir med virkning fra 01.01.16 da slik:
Tilbud
Instrumentalopplæring, drama og tegning
Semesterbeløp
Kr 1.785,-
Barnekor, lei, dans og rytme
Kr 655,-
Leie av instrument
Kr 150,-
 Det gis 50 % søskenmoderasjon.
 Elever som har korpsinstrument som andrevalg gis 10 % rabatt på korpsinstrumentet.
 Meråker skolekorps skal betale 60 % av kulturskolens utgifter i forbindelse med lønn til korpsdirigenten.
 Deltakeravgifta for tilbud i kortere tidsrom som weekender og lignende fastsettes av rådmannen i hvert
enkelt tilfelle.
For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i kulturskolen vises det til kapittel 5.3.
102
Del III - Økonomisk handlefrihet
6.4
Betalingssatser for opphold i barnehage
Gjeldende betalingssatser
Betalingssatsene for opphold i barnehage har i flere år vært på statens maksimalpriser. Betaling for kost ble
økt med kr 50,- pr måned fra 01.01.13. Gjeldende satser for opphold fra 01.05.15 er:
Tilbud
Månedsbeløp opphold
Månedsbeløp kost
2-dagersplass pr uke
Kr 1.440,-
Kr 150,-
3-dagersplass pr uke
Kr 2.020,-
Kr 200,-
4-dagesplass pr uke
5-dagersplass pr uke
Kr 2.330,Kr 2.580,-
Kr 250,Kr 300,-
 Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for
11 måneder. Juli måned er normalt betalingsfri mnd.
 Ved kjøp av enkeltdager ut over avtalt barnehagetilbud betales en avgift på kr 300,- pr. dag. Det gis 30
% søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3.
 Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpengene.
Barnehagesatsene i Meråker er i tråd med de nasjonale maksimalsatsene som er kr 2.580,- pr heldagsplass
pr måned. Videre gis det 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3.
Det betales for 11 måneder. Normalt er juli måned betalingsfri, fordi de fleste barn har ferie i denne måneden.
Kostpenger
Inntektene fra kostpengene skal dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). I tillegg kan
den mannskapsressursen som barnehagen bruker i forhold til måltidene tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Kostpengeberegningen kan kun relatere seg til mannskapsressursens
arbeid med måltidene i barnehagen. Betalingen for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehagen tjener
på det. Det settes også fokus på at barnehagene kan tilby varmmåltid en gang i uka. Fokus på godt kosthold
og gode kostvaner i barnehagene.
Moderasjonsordninger
Flere barn i barnehagen
Hvis man har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen sørge for at man får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Man skal få søskenmoderasjon uavhengig av om
barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon.
Lav inntekt
Det er to moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt.
Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen
Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal
man ha en redusert pris. Det ble innført 1. mai 2015. Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6
103
Del III - Økonomisk handlefrihet
prosent av inntekten sin til barnehagen. I 2015 gjelder det for husholdninger som har samlet inntekt som er
lavere enn kr 473.000,-. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunene har ansvaret.
Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer
Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav
inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Den ordningen gjelder for familier eller
husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr 405.000,-.
Nye betalingssatser fra 01.01.16
I forslaget til statsbudsjett for 2016 øker den regjeringen Solberg maksimalsatsen for opphold i barnehage
med kr 75,- til kr 2.655,- pr heldagsplass pr måned fra 01.01.16. Økningen utgjør ca. 3 %. Meråker kommune øker satsene for 2 – 4-dagersplass tilsvarende med samme prosentsats. Kostpengene bør økes for å
finansiere en større del av kommunens kostnader forbundet med ordningen. Det er imidlertid ikke forslag
om det for 2016. Nye satser i barnehagene blir med virkning fra 01.01.16 slik:
Tilbud
Månedsbeløp opphold
Månedsbeløp kost
2-dagersplass pr uke
Kr 1.485,-
Kr 150,-
3-dagersplass pr uke
Kr 2.080,-
Kr 200,-
4-dagesplass pr uke
5-dagersplass pr uke
Kr 2.400,Kr 2.655,-
Kr 250,Kr 300,-
 Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for
11 måneder. Juli måned er normalt betalingsfri mnd.
 Ved kjøp av enkeltdager ut over avtalt barnehagetilbud betales en avgift på kr 300,- pr. dag. Det gis 30
% søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3.
 Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpengene.
Kostpenger
Inntektene fra kostpengene skal dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). I tillegg kan
den mannskapsressursen som barnehagen bruker i forhold til måltidene tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Kostpengeberegningen kan kun relatere seg til mannskapsressursens
arbeid med måltidene i barnehagen. Betalingen for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehagen tjener
på det. Det settes også fokus på at barnehagene kan tilby varmmåltid en gang i uka. Fokus på godt kosthold
og gode kostvaner i barnehagene.
Moderasjonsordninger
Flere barn i barnehagen
Hvis man har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen sørge for at man får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Man skal få søskenmoderasjon uavhengig av om
barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon.
Lav inntekt
Det er to moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt.
104
Del III - Økonomisk handlefrihet
Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen
Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal
man ha en redusert pris. Det ble innført 1. mai 2015. Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6
prosent av inntekten sin til barnehagen. I 2016 gjelder det for husholdninger som har samlet inntekt som er
lavere enn kr 486.750,-. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunene har ansvaret.
Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer
Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav
inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. For 2016 gjelder den ordningen for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr 417.000,-.
For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i barnehagene og endringer i det vises det til kapittel 5.3.
105
Del III - Økonomisk handlefrihet
6.5
Egenandeler for pleie- og omsorgstjenester
Hjemmehjelp er en lovpålagt tjeneste ut i fra Lov om sosiale tjenester. Hvis søker fyller vilkårene i loven
er kommunen pliktig til å utføre tjenesten ut i fra søkers hjelpebehov. I forskriften om vederlag for sosiale
tjenester gis kommunene adgang til å kreve egenbetaling. Satsen på egenbetalingen regnes ut i fra husstandens inntekt før særfradraget. I de tilfeller der timesatsen blir det billigste alternativet for innbyggerne er
kommunen pålagt å regne vederlaget ut i fra denne.
Gjeldende betalingssatser
Betalingssatsene for hjemmehjelp og annen praktisk bistand og opplæring, herunder hjelp til rengjøring,
vasking av klær og tilrettelegging for riktig ernæring ble sist regulert i januar 2015. Betalingssatsene er i
dag på linje med betalingssatsene i de andre kommunene i nærområdet. En har derfor valgt å beholde dagens betalingssatser uendret i 2016.
Betalingssatser fra 01.01.16
Inntektsgrunnlag
Månedsbeløp kr
Årsbeløp kr
Inntil 2 G
186,-
2.232,-
2–3G
650,-
7.800,-
1.400,2.000,2.600,-
16.800,24.000,31.200,-
3–4G
4–5G
Over 5 G
 Betalingssatsen for inntil 2 G fastsettes av departementet i medhold av forskrift til sosialtjenesteloven
og Meråker følger denne. Beløpet som er angitt her er gjeldende sats.
 Timesats for vederlag på hjemmehjelp kr 300,- pr time.
 I de tilfeller vederlaget etter timepris er lavere enn abonnementet, settes timesatsen til kr. 300,- pr.
time. Betalingen skjer etter faktisk medgått tid, avrundet til nærmeste halve time.
 Egenandel for trygghetsalarm kr.180,- pr måned.
 Det betales for alle tjenester fra første dag.
1 G (grunnbeløpet i folketrygden) pr 01.05.15 = kr 90.068,-.
Betalingssatsene regnes ut fra husstandens inntekt før særfradrag.
Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter maksimale egenandeler for korttidsopphold på sykehjem.
Kommunen har gjennom mange år fulgt disse satsene og vil fortsette med det. Det er sannsynlig det blir en
liten endring vinteren 2016.
Gjeldende egenandeler er slik:
Tilbud
Korttidsopphold
Dagopphold
Sats pr døgn kr
147,77,-
For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i pleie- og omsorg vises det til kapittel 5.4.
106
Del III - Økonomisk handlefrihet
6.6
Renovasjon - avgiftsgrunnlag og gebyrer
I henhold til ”Lov om vern mot forurensing og avfall” (forurensningsloven) § 34 skal kommunen fastsette
gebyr til dekking av kostnader forbundet med avfallssektoren. Vanlige husstander og fritidsboliger omfattes av denne bestemmelsen. Vedtakene om størrelsen på gebyrene gjøres i tilknytning til budsjettarbeidet.
Innherred Renovasjon IKS (IR) driver i dag hele renovasjonsordningen i Meråker både praktisk og økonomisk. Dette har selskapet gjort siden 1998. Her i Meråker er renovasjonen organisert med noe kildesortering, ukentlige ruter, gjenbrukstorg, returpunkt for glass og metall og avfallsbuer for hytterenovasjon.
Det er representantskapet i Innherred Renovasjon IKS som skal fatte det endelige vedtaket om avgiftsgrunnlaget. Basert på endringene i selskapsavtalen er det lagt opp til lik pris i alle medlemskommunene.
Kommunespesifikke kostnader, som f.eks. etterdrift av gamle deponi, må legges til og beregnes særskilt.
Meråker kommune har ikke avfallsdeponi som betyr driftskostnader framover.
Vurdering
En ordning der flere kommuner samarbeider fører til en kvalitetsmessig rimelig og god løsning for alle
brukerne i området. Ordningen i Meråker fungerer utmerket.
Styret i Innherred Renovasjon IKS foreslår et totalt avgiftsgrunnlag for på kr 111 747 000,- med følgende
gebyrsatser for 2016:
Konklusjon
Satsene innebærer en reduksjon i renovasjonsgebyrene for fritidseiendommer i Meråker på 4,7% i forhold
til tidligere, men for de øvrige abonnentene en gjennomsnittlig økning på ca. 13%.
Rådmannen tilrår at det avgiftsgrunnlaget som styret i Innherred Renovasjon IKS har foreslått, godkjennes
og at de gebyrsatsene, herunder rabatter og tilleggsgebyrer som vist ovenfor, blir vedtatt.
107
Del III - Økonomisk handlefrihet
6.7
Vann, avløp og slam – avgiftsgrunnlag og gebyrer
Lov og forskrift:
 Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 127.
 Forurensningsforskriftens kapittel 16, Kommunale vann- og avløpsgebyrer
Loven slår fast at det skal være et engangsgebyr for tilknytning og et årsgebyr.
Forurensningsforskriftens kap.16 § 1 fastsetter rammene for gebyrene:
”Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved
beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn.
Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til
drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til
fem år. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan.
Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe”.
Kommunestyret har tidligere vedtatt at avregningsperioden skal være på 5 år. Dette er lagt til grunn som
avregningsperiode også her.
Det er pr i dag 1125 (1110) abonnenter på avløp, 403 (403) abonnenter på slamtømming og 1263 (1250)
abonnenter på vann, fjorårets antall i parentes.
Vurdering
Nedenfor er selvkostfondene for vann og avløp i avregningsperioden vist, utregnet ihht selvkostveilederen.
Beregningene er utarbeidet ihht forslag til avgiftsgrunnlag og gebyrer.
Rentesatsen for kalkulatorisk rente på selvkostområdene skal fra 2015 settes ut i fra en SWAP-rente med et
tillegg på 0,5 prosentpoeng. ( Rentekurven «swap-renten» viser hvilke faste renter som gjør markedsaktørene indifferente
mellom å motta fast rente eller flytende markedsrente i den aktuelle perioden). I regnskapet for selvkostområdene er det
gått ut i fra en SWAP-rente på 1,4 % med et tillegg på 0,5 prosentpoeng, dvs. 1,9 % totalt.
Selvkostfond vann
108
År
Rente
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
3,71 %
3,46 %
3,24 %
2,44 %
2,63 %
2,70 %
1,90 %
1,90 %
1,90 %
1,90 %
1,90 %
Budsjett/
Regnskap
-160 448
-265 287
107 868
-108 736
-211 505
-40 855
-58 825
280 712
243 228
185 285
Akkumulert bundet
driftsfond
303 286
474 986
753 932
666 194
792 501
1 023 419
1 089 051
1 168 180
909 104
685 816
515 872
Renter
11 252
13 659
20 130
17 571
19 413
24 777
20 304
21 637
19 940
15 341
11562
Saldo selvkostfond
314 538
488 645
774 062
683 765
811 914
1 048 196
1 109 355
1 189 816
929 044
701 157
515 871
Del III - Økonomisk handlefrihet
Selvkostfondet for vann er i utgangspunktet på vel kr. 1000.000,-. Videreføring av dagens gebyrsatser på
vann vil bety at vannsektoren går med et lite overskudd i 2016, men at man senere i planperioden vil måtte
tære på fondet igjen ved slutten av perioden, gitt de forutsetningene som ligger inne i forhold til rentesats.
De foreslås derfor å opprettholde gebyrsatsene for vann.
Et budsjettert selvkostfond på vann som vist over anses som en fornuftig utvikling, slik at man ved uforutsette høye driftskostnader eller større renteendringer kan unngå store svingninger i gebyrene fra år til år.
Selvkostfond avløp
År
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Rente
3,71 %
3,46 %
3,24 %
2,44 %
2,63 %
2,70 %
1,90 %
1,90 %
1,90 %
1,90 %
1,90 %
Budsjett / regnskap
862 888
2 293 335
-113 280
-186 900
201 013
-78 658
155 989
-54 149
76 403
267 956
136 871
Akkumulert bundet
driftsfond
2 194 382
-1 535
151 367
341 336
146 371
225 028
80 722
137 887
63 590
-202 432
-340 604
Renter
97 418
39 622
3 069
6 048
6 493
5 189
3 016
2 105
1 934
-1 301
-5 171
Saldo Selvkostfond
2 291 800
38 087
154 436
347 384
152 864
236 711
83 738
139 993
65 524
-203 733
-345 775
Det bemerkes til denne tabellen at det var tilbakebetaling fra bundet driftsfond i 2010.
Selvkostfondet for avløp er i utgangspunktet lite, bare kr 225 028,- pr. begynnelsen av 2015. Det pågår i
inneværende år store investeringer i avløpssektoren, og det er først i planperioden forslått sanering av
spredte avløp som vil medføre større grunnlag for beregning av kalkulatoriske renter og avskrivninger.
Rentesatsen er redusert i forhold til tidligere år, og sparte renter vil oppveie noe for økte kalkulatoriske
avskrivinger.
Det legges opp til en økning i avløpsgebyrene på 10 % fra 2016, kanskje er dette noe i minste laget, men
nivået på gebyrene kan vurderes på nytt igjen ved oppsetting av neste økonomiplan og budsjettet for 2017.
Et fond i størrelsesorden 0,5 mill. kr er et minimum for å kunne fange opp uforutsette hendelser og utvikling i rente- og kostnadsnivå for øvrig. Det er ikke tatt høyde for lønns- og prisvekst.
Total avskrivningssaldo for vannområdet vil være ca. 18,5 mill. kr ved utgangen av 2015, og for avløp ca.
24 mill. kr. Kapitalkostnadene for selvkostområdet vil sterkt påvirkes av rentenivået.
Budsjett produksjon og distribusjon av vann
Lønnsutgifter
Andre utgifter
Ekstra utgifter Teveldalutb.
Avsetning bundne driftsfond
Kalk. Avskrivning
Kalk. Rente
Årsgebyr
Tilknytningsgebyr
Udekket/Bruk av bundet driftsfond
Balanse
109
2015
2016
900 000
960 000
2 060 675 2 340 000
150 000
250 000
40 855
58 825
791 597
869 097
478 627
470 432
-4 370 000 -4 490 000
-80 000
-320 000
0
0
0
0
2017
2018
2019
960 000
960 000
960 000
2 140 000 2 314 348 2 314 348
250 000
250 000
250 000
0
0
0
932 847
944 347
944 347
495 685
519 758
494 797
-4 770 000 -4 810 000 -4 850 000
-320 000
-80 000
-80 000
-120 700
-83 000
-25 000
0
0
0
Del III - Økonomisk handlefrihet
Vann selvkost omfatter produksjon og distribusjon av vann.
Budsjett avløp
Lønnsutgifter
Andre utgifter
Avsetning bundne driftsfond
Kalk. avskrivning
Kalk. rente
Årsgebyr
Tilknytningsgebyr
Udekket/Bruk av bundet driftsfond
Balanse
2015
2016
1 600 000 1 700 000
3 000 000 2 400 000
0
54 000
1 061 310 1 135 060
440 647
457 433
-6 500 000 -5 800 000
-175 000
-400 000
- 156 000
0
0
2017
2018
2019
1 700 000 1 700 000 1 700 000
2 400 000 2 400 000 2 400 000
0
0
0
1 244 343 1 204 438 1 155 027
518 702
510 160
487 176
-5 800 000 -5 800 000 -5 800 000
-400 000
-120 000
-120 000
- 76 000
0
0
0
0
0
Kapitalkostnadene for vann og avløp har økt i takt med økte investeringer på områdene. En del av disse
investeringene de siste årene har vært rehabilitering av eksisterende anlegg. Et jevnt vedlikehold og fornying er nødvendig for å holde driftssikkerheten. Det legges vekt på tilrettelegging for overvåking av de tekniske anleggene, og det å finne og utbedre lekkasjer på for vann, og tilsvarende avdekke og utbedre innlekk på kommunalt avløpsnett.
Det foreslås tiltak for sanering av avløp der det utifra forurensingshensyn anses mest akutt. Og utbygging
av vann og for å legge til rette for utvikling av sentrumsnær boligbygging.
Bygging av UV-anlegget i grunnvannsbrønnen i Hernes fullføres i 2015. Utbyggingen av vann og avløp på
Teveldalen fullføres først i planperioden. Det er vedtatt anleggsbidrag til finansiering av fordelingsnettet/internnettet i Teveldalen. Det er også vedtatt ekstra abonnementsavgift for dette området. Den økte
abonnementsavgiften foreslås videreført uendret. Anleggsbidragene skal dekke investeringene i nytt fordelingsnett/internnett der det ikke ligger slikt fra før. Anleggsbidraget vil bidra til å senke finanskostnadene
for selvkostområdene.
Med bakgrunn i avgiftsgrunnlaget forslås følgende gebyrsatser for 2016:
 Tilknytningsavgifter vann og avløp – Ingen endringer.
 Abonnementsavgift vann - ingen endring – beholdes med kr 1400,-.
 Abonnementsavgift avløp - økning med kr 180,-, til kr 1.980,- (10,0 %).
 Forbruksavgifter vann - ingen endring verken for pris pr m3 eller stipulert gebyr etter størrelsen på
bygg.
 Forbruksavgifter avløp - gebyret økes med 10,0 % både ved stipulert mengde og for målt vannmengde.
Denne økningen tilsvarer at det for en standard enebolig (over 111 m2) som er den største abonnementsgruppen vil det bli en økning i avløpsgebyret fra kr 3.399,- til kr 3.740,- (10,0 %).
Knyttet til områdeutbyggingen på Teveldalen ble vedtatt en tilleggsavgift fra og med 2014 som videreføres
uendret i planperioden slik:
 Abonnementsavgift vann – tillegg Teveldalen: kr 850,-.
 Abonnementsavgift avløp – tillegg Teveldalen: kr 800,-.
Man ser ikke for seg ytterligere avgiftsøkning senere i økonomiplanperioden, såfremt det ikke kommer
vesentlige renteøkninger. Avgiftsgrunnlaget og beregning av selvkostfond er i samsvar med forslag til budsjett 2016 og økonomiplan.
Konklusjon
Rådmannen anbefaler at gebyrsatser for 2016 og avgiftsgrunnlag som vist her vedtas.
110
Del III - Økonomisk handlefrihet
Gebyrsatser 2015 – vann, avløp og slamtømming
1.
Tilknytningsgebyr
Tilknytningsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett i
henhold til vedtatt lokal forskrift for Meråker kommune.
1.1
Tilknytningsgebyr for boliger, leiligheter, hytter/fritidshus, driftsbygninger, forretningsbygg og industribygg inn til 500 m2:
Tilknytningsgebyr vann
kr 8.000 eks mva
Tilknytningsgebyr avløp
kr 12.000 eks mva
1.2
For driftsbygninger, forretningsbygg og industribygg over 500 m2:
For bygningsarealer ut over 500 m2 betales et tillegg i tilknytningsgebyret på:
Tillegg tilknytning vann
20 kr/m2
Tillegg tilknytning avløp
35 kr/m2
Gebyret kan skjønnsvurderes.
1.3
Annet - Dersom avstanden ved tilknytning til offentlig vann- eller avløpsledning er
relativt stor, kan tilknytningsgebyret vurderes etter skjønn.
2.
Årsgebyr
2.1
Abonnementsgebyr
Abonnementsgebyret er et fast årlig gebyr og betales i henhold til § 5 og § 7 i gjeldende lokal forskrift for Meråker kommune.
Abonnementsgebyr vann
kr 1.400 eks mva
Abonnementsgebyr avløp
kr 1.1980 eks mva
For Teveldalen
Abonnementsgebyr vann - tillegg
Abonnementsgebyr avløp - tillegg
2.2
kr 850 eks mva
kr 800 eks mva
Forbruksgebyr
Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert
på en kubikkmeterpris og betales i henhold til § 5, og § 7 i gjeldende lokal forskrift
for Meråker kommune.
2.2.1 Forbruksgebyr – målt forbruk (vannmåler)
Kubikkmeterpris vann
Kubikkmeterpris avløp
kr 8,80 eks mva
kr 12,50 eks mva
2.2.2 Forbruksgebyr vann – stipulert forbruk etter BA
Gruppe A inntil 51 m² BA
120 m3
Gruppe B fra 51- 80 m² BA
180 m3
Gruppe C fra 81 - 110 m² BA
240 m3
Gruppe D fra 111 m² og over BA 300 m3
kr 1.160 eks mva
kr 1.750 eks mva
kr 2.330 eks mva
kr 2.900 eks mva
2.2.3
111
Forbruksgebyr avløp – stipulert forbruk etter BA
Gruppe A inntil 51 m² BA
120 m3
Gruppe B fra 51- 80 m² BA
180 m3
kr 1.500 eks mva
kr 2.250 eks mva
Del III - Økonomisk handlefrihet
Gruppe C fra 81 - 110 m² BA
Gruppe D fra 111 m² og over BA
240 m3
300 m3
kr 2.300 eks mva
kr 3.750 eks mva
2.2.4 Fritidsboliger gis i medhold av lokal forskrift 50 % reduksjon av gebyrene i pkt 2.2.2
og 2.2.3
3.
Tømmegebyr for slamavskillere m.m.
3.1
Innsamling og behandling av avløpsslam fra spredte utslipp overføres til Innherred renovasjon fra
01.01.2016. Satsene følger det som vedtas av representantskapet i Innherred Renovasjon.
112
Del III - Økonomisk handlefrihet
6.8
Avgiftsgrunnlag og gebyr for feiing og tilsyn
Ved behandling av budsjettet skal det legges fram grunnlag for beregningene av de gebyrer kommunen
krever inn. Et av disse er gebyret for feiing. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er tjenester som kommunen kan kreve gebyr for til dekking av utgiftene forbundet med ordningen. Det vises til:
-
LOV 2002-06-14 nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker m.v. § 28 og
FOR 2002-06-26 nr 847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, § 7-5.
Det vises også til ”Kommunal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg og gebyr for slike tjenester”
vedtatt av kommunestyret den 20.12.2004, K-sak 140/04. Denne forskriften fastsetter hvilke eiendommer
som omfattes av feierordningen i Meråker og om hvordan gebyret for den enkelte abonnent blir fastlagt.
Heri ligger også at det for pipe nr. 2 på samme tak skal betales halvt gebyr.
For bygninger og fyringsanlegg i helårs bruk skal det foretas feiing 1 g. pr. år. Hvert 4. år skal det foretas
tilsyn med anleggene. Hytter og fritidseiendommer omfattes ikke av den ordinære feie- og tilsynsordningen, men kan få utført feiing mot betaling etter medgått tid, etter kommunens satser for fagarbeider med
tillegg for anvendt utstyr.
Pr. i dag er det 1153 bygninger der det feies og som det føres tilsyn med.
Vurdering
Avgiftsgrunnlaget og saldo selvkostfond framkommer som følger:
Budsjett feiing
Lønnsutgifter
Andre utgifter
Avsetning bundne driftsfond
Kalk. avskrivning
Kalk. rente
Årsgebyr
Udekket/Bruk av bundet driftsfond
Balanse
2015
470 000
41 000
1 000
30 970
3 267
-540 000
2016
430 000
83 000
14 000
17 770
3 039
-557 000
2017
430 000
83 000
14 000
17 770
2 701
-548 000
0
0
0
2018
430 000
83 000
15 000
17 770
2 363
-548 000
0
0
2019
430 000
83 000
15 000
17 770
2 026
-548 000
0
0
Konklusjon
Rådmannen tilrår at avgiftsgrunnlaget for feietjenesten i Meråker fastsettes som vist over og at feiegebyret
beholdes uendret med kr. 450,- eks mva pr. pipe for å holde tjenesten i selvkost.
113
Del III - Økonomisk handlefrihet
6.9
Gebyr for byggesak, plansak og oppmåling
Statsbudsjettet 2016l egger opp til en lønns- og prisvekst for kommunal sektor (deflator) på 2,7 % og dette
er også lagt til grunn for rammene Staten tildeler kommunen.
Gebyrsatsene for byggesak, plansak og oppmåling har tidligere vært regulert i samsvar med Statens Kartverks indeks for kart og oppmålingsarbeider pr. september måned. Økningen for disse tjenestene er i henhold til denne indeksen på 3,8 %.
Vurdering
Gebyrene tar utgangspunkt i den arbeidsmengde som den saksbehandlingen og kontrollen tilknyttet den
enkelte saken medfører for kommunen som forvaltningsmyndighet. Byggesak, plansak og oppmåling er
relativt like tjenestetilbud, og gebyrene bør reguleres derfor etter samme prinsipp.
Og gebyrene for behandling av plansaker i Meråker er lavere enn i sammenliknbare kommuner. Det foreslås en økning i gebyrene med i gjennomsnitt 10 %, med noe høgere økning for arbeidskrevende saker.
Gebyrene for oppmålingsjenester er lavere i Meråker enn i sammenliknbare kommuner. En del saker er
arbeidskrevende, og dagens gebyr dekker på langt nær opp kostnaden med behandlingen av dem. På ansvarsområdet kart og oppmåling er dessuten stillingsressursen øket med 13 %, og dette foreslås inndekket
med økte gebyrer for tjenesten.
Konklusjon
Rådmannen tilrår at gebyrsatsene for byggesak, plansak og oppmåling økes med 10 % og blir som vist i
egne tabeller. Gebyrendringene gjøres gjeldende fra og med 01.01.16
114
Del III - Økonomisk handlefrihet
Gebyr etter matrikkelloven – Meråker kommune - 2016
Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens § 32, forskriftene § 16) vedtatt av Meråker kommunestyret xx.12.15, K.sak xxx/15. Gebyret gjelder fra 01.01.16.
1.1
Oppretting av matrikkelenhet
1.1.1
Oppretting av grunneiendom og festegrunn
Tomt til utbyggingsformål:
areal fra 0 – 2000 m²
areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da.
kr
kr
15.300,1.280,-
Tilleggsareal til bestående eiendom:
Areal fra
0 - 500 m2
Areal fra 501 m2 – økning pr. påbegynt 500 m2
kr
kr
7.650,1.280,-
Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht
samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80 % av overstående fra og med tomt nr. 3.
1.1.2
1.1.3
1.1.4
Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
areal fra 0 – 500 m²
kr
areal fra 501 – 2000 m²
kr
areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da.
kr
7.650,15.300,1.280,-
Oppmåling av uteareal på eierseksjon
Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon
areal fra 0 – 50 m²
areal fra 51 – 250 m²
areal fra 251 – 2000 m²
areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da.
kr
kr
kr
kr
5.100,7.650,10.200,770,-
Oppretting av anleggseiendom
Gebyr som for oppretting av grunneiendom.
volum fra 0 – 2000 m³
volum fra 2001 m³ – økning pr. påbegynt 1000m3
kr
kr
15.300,1.280,-
1.1.5
Registrering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid,
minstegebyr :
kr. 3.700,-.
1.1.6
Oppmålingsforretning over punktfeste
Oppmålingsforretning over punktfeste
kr.
7.650,-
For bebygd og kartlagt punktfeste (uten markarbeid) beregnes 65 % gebyr.
1.1.7
115
Oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer
For oppmålingsforretninger som gjelder større sammenhengende arealer til landbruks-, allmenne fritids- og andre allmennyttige formål betales gebyr etter medgått tid. Minstegebyr er
50 % av gebyr etter pkt. 1.1.1. og 1.1.2.
Del III - Økonomisk handlefrihet
1.2
Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålings-forretning
For oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, faktureres kr. 2.175,-. I
tillegg kommer gebyr for oppmålingsforretning, jfr. 1.1.1 - 1.1.6.
1.2.1
Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg
matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.2.
1.3
Grensejustering
1.3.1
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 %
av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde.
areal fra 0 – 250 m²
areal fra 251 – 500 m2
kr
kr
4.700,5.900,-
1.3.2
Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum,
men den maksimale grensen settes til 1000 m³
Gebyr for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid,
Minstegebyr:
kr 3.700,-.
1.4
Arealoverføring
1.4.1
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål.
areal fra 0 – 500 m²
arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører
en økning av gebyret på
1.4.2
116
kr
7.650,1.280,-
Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke
være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet
dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum.
volum fra 0 – 500 m³
volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører
en økning av gebyret på
1.5
kr
kr
7.650,-
kr
1.280,-
Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt
ved oppmålingsforretning
Faktureres etter medgått tid.
Del III - Økonomisk handlefrihet
1.6
Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter
Faktureres etter medgått tid.
1.7
Privat grenseavtale
Faktureres etter medgått tid.
1.8
Utstedelse av matrikkelbrev
Matrikkelbrev inntil 10 sider
kr 225,Matrikkelbrev over 10 sider
kr 450,Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen.
1.9
Timepris
Timepris for arbeider etter matrikkelloven
1.10
kr 830,-
Tinglysing / andre kostnader
I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer.
Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i
forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent.
1.11
Urimelig gebyr
Rådmannen, (eller den han/hun har gitt fullmakt) kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt.
1.12
Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven
Etter matrikkelforskriftens § 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og
fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke
til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriftens § 18, 3. ledd. Meråker kommune definerer vintertiden til å vare fra 15. november til 1. mai påfølgende år.
1.13
Betalingstidspunkt
Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret skal
kreves inn etterskuddsvis.
1.14
Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken
Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken,
opprettholdes likevel gebyret.
1.15
Endring av regulativet eller gebyrsatsene
Endringer i gebyrregulativet vedtas av kommunestyret. Prisene i regulativet er pr. januar
2016. Senere reguleres prisene i regulativet med utgangspunkt i Statens kartverks indekstall
for kart og oppmålingsarbeider for september måned hvert år i forhold til pr september måned for forrige år.
117
Del III - Økonomisk handlefrihet
Gebyr for Plansakbehandling fra 01.01.16
Jfr. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Regulativet ble vedtatt den xx.12.15 i K-sak xxx/15, og gjelder fra 01.01.16.
Nr:
1.
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
118
Innhold:
Gebyr:
GENERELT
Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og
retningslinjer som fremgår av regulativet.
Gebyrene avkreves etter endt saksbehandling.
Private planer
Private planer defineres som alle planer hvor kommunen ikke er oppdragsgiver
Krav til den private planen
For at en privat planforslag skal bli tatt opp til behandling i det faste utvalget for
plansaker skal følgende være oppfylt:
- Forslagsstiller skal ha hatt en avtalt forhånd konferanse med Meråker kommune.
- Forslagsstiller skal ha gjennomført en forhåndshøring hos:
 Sektormyndighetene (avklares ved forhånd konferansen)
 Parter (grunneiere/naboer)
 Aktuelle kommunale komiteer
 Barnerepresentanten i Meråker kommune
- Plan oppstart skal være annonsert i minst to leste aviser i Meråker.
- Samtlige nødvendige forundersøkelser (sektormyndighetene, kommunen, etc.)
skal være utført og betalt av den private forslagsstilleren.
- Innkommende merknader og uttalelser samt en revidert reguleringsplan, som er
utarbeidet i henhold til veilederen T-1226 skal leveres Meråker kommune.
Fritak fra gebyr/reduksjon av gebyr
Det kan etter søknad gis redusert gebyr eller fritak for gebyr i konkrete saker, dersom
gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen
har hatt, eller det er samfunnsinteresser av vesentlig betydning.
Beregningsgrunnlag
Beregningsgrunnlaget er det arealet av planområdet som fremmes for 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker. Dersom det faste utvalg for plansaker pålegger forslagsstiller å gjøre tillegg eller fradrag i det areal planområdet omfatter gir
ikke dette grunnlag for å endre gebyret.
Følgende arealer er unntatt gebyrberegning:
 Landbruksområder
 Trafikkområder
 Friområder
 Spesialområder for bevaring og vern
 Annen arealbruk som ikke er tenkt til utbyggingsformål
Tilbaketrekking av sak
Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det
betales 50 % av fullt gebyr.
Avvisning av planforslaget
Dersom planutvalget avviser planforslaget, vil forslagsstiller etter søknad få redusert
gebyret.
Ved avvisning ved 1. gangs behandling, betales: 50 %
Kreves saken lagt fram for kommunestyret, og den blir avvist, skal gebyret ikke tilbakebetales.
Del III - Økonomisk handlefrihet
2.
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.8
3.
GEBYRSATSER
Forslag til reguleringsplan / endring av reguleringsplan
Behandlingsgebyr etter planområdets areal
Areal inntil 10 dekar
Tillegg pr. påbegynt dekar over 10 daa
Unntak:
a) Fritidsbebyggelse
Inntil 10 enheter
Tillegg pr. enhet over 10:
b) Spesielle arealkrevende formål
Inntil 50 daa
Tillegg pr. påbegynt 10 dekar over 50 daa
Mindre og små endringer
For behandling av søknad om mindre og små endringer
Endring av reguleringsbestemmelser
For behandling av søknad om endring av reguleringsbestemmelser
Dispensasjoner
Tiltak som krever dispensasjoner. For hver SAK som krever dispensasjon fra
plan/lov/forskrift betales et gebyr på:
Bearbeidingsgebyr planer ikke levert til gjeldende SOSI-standard
For analoge planer som ikke er utarbeidet digitalt i henhold til gjeldende SOSIstandard, kreves i tillegg til planbehandlingsgebyret et tillegg på 50 % av samlet
behandlingsgebyr.
Tilleggsareal
Arealer som tas med i planforslaget etter ønske fra kommunen, belastes ikke med
gebyr
Tilleggskostnader
I tillegg til gebyret kommer kostnader til behandling i organer utenfor kommunen,
eksempelvis fylkeskonservator dersom denne finner det nødvendig med befaring/utgraving
KONSEKVENSUTREDING
I de tilfeller kommunen er ansvarlig godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredninger, (jfr. forskrift om konsekvensutredning etter PBL kap. VIIa), skal det for
kommunens arbeid betales et gebyr på:
kr 25.000,kr 760,-
kr 25.000,kr 2.300,kr 25.000,kr 2.300,kr 7.600,kr 7.600,kr 5.100,-
kr 25.000,-
Utgifter som kommunen måtte ha til ekstern faglig bistand kommer i tillegg.
4.
119
TJENESTER
For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende
timesats:
kr 830,-
Del III - Økonomisk handlefrihet
Gebyr for byggesaksbehandling 2016
Jfr. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Regulativet ble vedtatt den xx.12.15 i K-sak xxx/15, og gjelder fra 01.01.16.
GENERELLE BESTEMMELSER:
1. Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som
fremgår av regulativet.
2. Behandlingsgebyret skal betales selv om søknaden skulle bli avslått.
3. Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende
søknad.
4. Gebyrene avkreves etter endt saksbehandling.
5. Rådmannen kan etter søknad gi redusert gebyr eller fritak for gebyr i konkrete saker, dersom gebyret
åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, eller det er samfunnsinteresser av vesentlig betydning.
6. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette gebyrregulativet
Nr:
1.
Innhold:
GODKJENNING AV ANSVARSRETT (Pbl. §§ 22-3 og 23-3)
Utgår
2.
2.1
2.1.1
2.1.2
2.1.3
SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK (Pbl. § 20-1 og kap 25)
Boliger/fritidsboliger
Pr. selvstendig boenhet/hytteenhet inntil 5 enheter
Pr. enhet over 5
Enebolig med sokkelleilighet eller hybler med tekjøkken:
2.2
Andre større bygg og tilbygg
For alle andre kategorier nybygg, samt tilbygg/påbygg/underbygg og hovedombygging betales gebyr etter tiltakets bruksareal:
0 – 30 m2
31 – 200 m2
201 – 400 m2
401 – 600 m2
Alt over 600 m2
For tiltak som kan foretas av tiltakshaver etter § 20-2 beregnes 1/2 gebyr etter pkt b
- e med minstetakst kr. 2.550,- for inntil 30 m2
a.
b.
c.
d.
e.
f.
2.3
2.4
120
Gebyr:
kr 10.300,kr 6.400,kr 11.000,-
kr 2.550,kr 75,- /m2
kr 65,- /m2
kr 55,- /m2
kr 45,- /m2
Konstruksjoner, anlegg, o.l.
Lednings- og kabelanlegg, støyskjermer, fasadeendringer næringsbygg (ikke landbruksbygg), riving av større bygg, byggtekniske installasjoner (separat søknad) i
næringsbygg (heis, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg m.m.), større terrenginngrep,
veger, parkeringsplasser og andre større tiltak som ikke kan måles i areal:
kr 4.850,-
Andre tiltak
Mindre søknadspliktige tiltak enn nevnt i 2.1, 2.2 og 2.3, som ikke kan beregnes
kr 2.300,-
Del III - Økonomisk handlefrihet
etter areal:
2.5
2.6
2.7
3.
Godkjenning av tekniske installasjoner
For saksbehandling for ildsted, montering av pipe og fyringsanlegg etter Pbl. § 20-2
c
Deling av eiendom
For behandling av sak om deling av eiendom etter plan- og bygningslov:
(Gebyr for evt. jordlovsbehandling, jfr. sentral forskrift, kommer i tillegg med
p.t. kr 2.000,- i arbeidskrevende saker)
Endring av godkjent søknad
Basisgebyr
For større endringer beregnes gebyr som nytt tiltak
DISPENSASJONER
For hver sak som krever dispensasjon fra plan/lov/forskrift betales et gebyr på:
- uten høring
- med høring
4
GEBYR FOR SAKKYNDIG BISTAND
I særlige tilfeller kan bygningsmyndigheten kreve ekstra gebyr for sakkyndig bistand. Gebyret skal dekke kostnadene.
5
UTSLIPPSSØKNADER
For søknader om spredt utslipp etter Forurensningslovens §§ 9, 52a og 81, og forurensningsforskriften kap. 12, er gebyret:
6
FORESPØRSLER/ATTESTASJONER
For rene forespørsler betales ikke gebyr
7
ULOVLIG BYGGEARBEID
For behandling av søknader/meldinger som fremmes etter pålegg fra kommunen,
eller tiltak som oppstartes før søknad/melding er innsendt/godkjent beregnes etter
medgått tid.
8.
TJENESTER
For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesats:
121
kr 750,-
kr 2.550,-
kr 1.180,-
kr 2.550,kr 5.100,-
kr 4.100,-
kr 830,-
Del III - Økonomisk handlefrihet
6.10 Utleiesatser for skole- og idrettsanlegg
Utleiesatsene for skoleanlegg, samfunnshus og idrettsanlegg har nå et 1-prissystem. Dersom det skal gis
rabatt til enkelte grupperinger som driver organisert aktivitet for barn og unge, må det fattes eget vedtak
om dette, og det må framskaffes den nødvendige nødvendige finansiering av rabatten.
Fra tidligere år er det vedtatt å justere utleieprisene etter endringene i konsumprisindeksen pr. september
måned. Fra september 2014 til september 2015 er denne prisstigningen 2,1%.
For vanlige boliger til utleie er det foreslått en prisstigning på 10% utover konsumprisindeksen, men man
velger å ikke foreslå tilsvarende for skole og idrettsanlegg.
Vurdering
Man foreslår å justere utleieprisene etter endringene i konsumprisindeksen for disse lokalene og ikke øke
satsene utover dette. Utleiesatsene for 2016 foreslås regulert etter konsumprisindeksen pr. september måned som gir en økning på 2,1 % fra september 2014 til september 2015
Konklusjon
Rådmannen anbefaler at forslag til utleiepriser som vist i saksframlegget vedtas, dvs. slik at utleieprisene
justeres opp med endringene i konsumprisindeksen pr. september måned.
122
Del III - Økonomisk handlefrihet
Utleiesatser skoleanlegg, samfunnshus og idrettsanlegg 2016
SKOLEANLEGG
Utleie gymsal:
Kr. 215,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris.
Kun dusj/garderobe kr. 80,- pr time
Utleie svømmehall:
Kr. 320,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris.
Kun dusj/garderobe kr. 80,- pr time
Utleie av spesialrom:
Kr. 120,- pr time., makssats pr. døgn = 5 x timepris.
Utleie av klasserom:
Kr. 65,- pr time., makssats pr. døgn = 5 x timepris.
Overnatting i lokalene: Kr. 50,- pr person pr døgn
Lag og foreninger fra Meråker får leie gratis møterom til styremøter, utvalgsmøter og lignende på hverdager på Meråker skole frem til kl 22.
Utleie av auditorium:
Kr. 135,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris.
Leirskolen på Fersdalen:
Kr. 1.340,- i grunnhonorar 1. døgn, deretter kr. 670,- pr døgn. I tillegg betales en døgnpris pr. person på kr.
35,-.
Grunnskolen inklusive SFO og voksenopplæringa og de to barnehagene samt kommunens egne
aktiviteter innenfor administrasjon/informasjon og kulturaktiviteter kan benytte leirskolen uten
leiekostnader.
IDRETTSANLEGG
Håndballhall:
Leie av 1/1 hall m/ 1 garderobe
Leie av 2/3 hall m/ 1 garderobe
Leie av 1/3 hall m/ 1 garderobe
Grunntreningsrom m/ 1 garderobe
Ekstra dusj/garderobe
kr. 280,- pr time
kr. 215,- pr time
kr. 160,- pr time
kr. 210,- pr time
kr. 55,- pr time
Fotballhall:
Leie av hall m/ 1 garderobe
Ekstra dusj/garderobe
kr. 690,- pr time
kr. 55,- pr time
Flerbruksløype:
Utleie til organisert aktivitet i løype, pr utøver
Leie av skyterigg, pr bane/skive
kr 11,- pr time
kr 11,- pr time
Felles for idrettsanlegg:
 Utleie til andre formål eller øvrige brukere: Avtales pris og leieforhold med driftsansvarlig.
123
Del III - Økonomisk handlefrihet

Meråker skole belastes en årlig leie på kr. 300.000,- for bruk av idrettsanlegg til kroppsøvingsaktiviteter m.v.
Felles for skole og idrettsanlegg:
Innenbygds lag og foreninger som tilbyr organisert aktivitet for barn/ungdom under 19 år gis 30 % rabatt
på tildelte timer etter søknad. Søknadsfristene settes til 1. august for høstsesongen og 1. desember for vårsesongen.
Meråker samfunnshus
Offentlig fest:
Lukkede fester:
Helgeleie:
Kulturkvelder/konserter:
kr. 3.860,kr. 3.215,kr. 4.300,- (gjelder for stevner, premieutdelinger,
festivaler/messer)
kr. 2.250,-
Annen type leie som faste øvingskvelder:
Leie av sal og scene:
Tillegg for kjøkken:
kr. 175,- pr time
kr. 65,- pr time
Godkjente studieorganisasjoner med aktiviteter etter Opplæringsloven og Voksenopplæringsloven betaler
ingen leie ved bruk av Samfunnshuset.
Fastsetting av husleiesats for utleie til ordinær undervisning i regi av Meråker skole og/eller Meråker videregående skole gjøres gjennom egne avtaler basert på bruksfrekvens, behov for renhold/vaktmestertjeneste
m.v.
Generelt
Det kan også inngås særskilte avtaler med kulturaktører om bruk av enkeltrom.
Meråker skolekorps skal ikke betale leie for gymsal og musikkrom ved Meråker skole.
124
Del III - Økonomisk handlefrihet
6.11 Betalingssatser for husleie
Husleiene i kommunale boliger ble justert opp med virkning fra 01.01.2012 til det som dengang var gjengs
leie. Senere er husleiene bare justert opp med konsumprisindeksen pr september. Det vises til kommunestyrets sak 95/11 behandlet i møte den 19.11.11. Det framgår at leien skal økes med konsumprisindeksen
pr. september måned eller evt. til gjengs leie.
Husleiene i kommunale boliger ligger lavere enn markedsleien i Meråker, anslagsvis ca 10-15 %.
Konsumprisindeksen pr. september måned har en økning på 2,1 % fra september 2014 til september 2015.
En husleieøkning på 6-8 % utover konsumprisindeksen vil bety i størrelsesorden kr 500.000 i merinntekter.
Vurdering
Husleien i kommunale boliger i Meråker er låge sammenliknet med markedspris. Husleieloven legger begrensinger på muligheten til å øke husleiene utover det som er konsumprisindeksen (KPI). Husleieøkning
utover KPI – feks. til markedspris/gjengs pris - kan bare gjøres i forbindelse med inngåelse av nye leiekontrakter eller når det er gått mer enn 2,5 år siden avtalen ble inngått.
Økte husleier i kommunale boliger er ett av tiltakene som er foreslått for styrke drifta for totalt sett. Men
virkningen av at husleiene skal økes til gjengs leie, vil ikke komme før etter noen tid.
Man foreslår å justere husleiene opp til gjengs leie, så snart det etter husleielovens bestemmelser kan gjøres.
Konklusjon
Husleiene i kommunale boliger foreslås økt til gjengs leie i Meråker med virkning fra 01.01.2016 og at
dette gjøres etter hvert som Husleieloven åpner for dette. Reguleringer for øvrig gjøres etter konsumprisindeksen pr. september måned.
125
Del IV - Budsjettskjemaer
Hovedoversikt drift
Meråker
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
SUM DRIFTSINNTEKTER (B)
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm
tjenesteprod
Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm
tjprod
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
SUM DRIFTSUTGIFTER (C)
BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C)
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Gevinst på finansielle instrumenter
Mottatte avdrag på utlån
SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E)
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Tap på finansielle instrumenter
Avdrag på lån
Utlån
SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F)
RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
Motpost avskrivninger
NETTO DRIFTSRESULTAT (I)
Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av likviditesreserve
SUM BRUK AV AVSETNINGER (J)
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års merforbruk
Avsetninger til disposisjonsfond
Avsetninger til bundne fond
Avsetninger til likviditetsreserven
SUM AVSETNINGER (K)
REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K)
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
-10 618 885
-38 220 594
-27 276 320
-94 674 643
-14 443 354
1 459 533
-41 780 085
-12 300 124
-9 533 062
-247 387 534
122 459 781
30 287 080
38 399 018
-10 615 800
-39 102 106
-22 112 584
-95 063 000
-11 566 200
-136 000
-51 819 000
-12 085 000
-2 735 000
-245 234 690
120 519 789
24 329 324
39 813 653
-10 684 800
-36 075 809
-24 358 000
-100 080 000
-12 933 500
-138 520
-53 272 000
-12 900 000
-2 735 000
-253 177 629
123 989 201
24 612 453
40 408 192
-10 271 800
-35 475 809
-24 358 000
-97 873 000
-12 914 500
-138 520
-53 377 000
-18 900 000
-2 735 000
-256 043 629
121 407 201
24 054 983
39 594 192
-10 271 800
-35 475 809
-24 358 000
-96 479 000
-12 893 500
-138 520
-53 587 000
-18 900 000
-2 735 000
-254 838 629
121 407 201
24 054 983
39 294 192
-10 271 800
-35 475 809
-24 358 000
-94 098 000
-12 871 500
-138 520
-53 692 000
-18 900 000
-2 735 000
-252 540 629
121 407 201
24 054 983
38 974 192
23 583 229
18 344 343
23 305 300
24 735 300
21 575 300
21 575 300
19 319 310
18 123 404
-3 650 375
248 521 447
1 133 913
-2 380 080
0
-1 030 807
-3 410 887
8 869 020
0
10 566 388
2 155 365
21 590 773
18 179 886
30 501 000
14 901 617
-3 744 521
244 665 205
-569 485
-1 806 000
0
-850 000
-2 656 000
10 423 779
0
11 126 059
150 000
21 699 838
19 043 838
29 857 250
14 734 471
-4 011 393
252 895 474
-282 155
-1 957 000
0
0
-1 957 000
8 933 331
0
10 172 526
0
19 105 857
17 148 857
29 709 250
14 734 471
-4 011 393
250 224 004
-5 819 625
-2 057 000
0
0
-2 057 000
8 172 978
0
9 579 815
0
17 752 793
15 695 793
29 709 250
14 734 471
-4 011 393
246 764 004
-8 074 625
-2 173 000
0
0
-2 173 000
8 125 310
0
9 689 097
0
17 814 407
15 641 407
29 709 250
14 734 471
-4 011 393
246 444 004
-6 096 625
-2 289 000
0
0
-2 289 000
8 100 320
0
9 819 097
0
17 919 417
15 630 417
-18 123 404
1 190 395
0
-14 901 617
3 572 736
0
-14 734 471
2 132 231
0
-14 734 471
-4 858 303
0
-14 734 471
-7 167 689
0
-14 734 471
-5 200 679
0
-900 000
-4 917 066
0
-5 817 066
86 523
0
0
4 540 137
0
4 626 660
0
-5 050 000
-3 747 962
0
-8 797 962
1 239 000
0
0
3 986 226
0
5 225 226
0
-2 960 000
-3 486 808
0
-6 446 808
712 000
0
0
3 602 577
0
4 314 577
0
0
-5 858 808
0
-5 858 808
2 668 000
0
4 446 534
3 602 577
0
10 717 111
0
0
-2 948 808
0
-2 948 808
2 708 000
0
3 805 920
3 602 577
0
10 116 497
0
0
-1 868 808
0
-1 868 808
1 358 000
0
2 108 910
3 602 577
0
7 069 487
0
126
Del IV - Budsjettskjemaer
Budsjettskjema 1A
Meråker
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst på finansielle instrumenter
Renteutgifter provisjoner og andre
finansutgifter
Tap på finansielle instrumenter
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/-utgifter
Dekning av tidl års regnskm merforbruk
Til bundne avsetninger
Til ubundne avsetninger
Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift fra skjema
1B
Merforbruk/mindreforbruk
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
-41 780 085
-94 674 643
-12 300 124
-9 533 062
-14 443 354
-172 731 268
-2 380 080
0
8 869 020
-51 819 000
-95 063 000
-12 085 000
-2 735 000
-11 566 200
-173 268 200
-1 806 000
0
10 423 779
-53 272 000
-100 080 000
-12 900 000
-2 735 000
-12 933 500
-181 920 500
-1 957 000
0
8 933 331
-53 377 000
-97 873 000
-18 900 000
-2 735 000
-12 914 500
-185 799 500
-2 057 000
0
8 172 978
-53 587 000
-96 479 000
-18 900 000
-2 735 000
-12 893 500
-184 594 500
-2 173 000
0
8 125 310
-53 692 000
-94 098 000
-18 900 000
-2 735 000
-12 871 500
-182 296 500
-2 289 000
0
8 100 320
0
10 566 388
17 055 328
0
0
11 126 059
19 743 838
0
0
10 172 526
17 148 857
0
0
9 579 815
15 695 793
0
0
9 689 097
15 641 407
0
0
9 819 097
15 630 417
0
4 540 137
0
0
3 986 226
0
0
3 602 577
0
0
3 602 577
4 446 534
0
3 602 577
3 805 920
0
3 602 577
2 108 910
0
-900 000
-4 917 066
-1 276 929
86 523
-156 866 346
156 866 335
-5 050 000
-3 747 962
-4 811 736
1 239 000
-157 097 098
157 097 098
-2 960 000
-3 486 808
-2 844 231
712 000
-166 903 874
166 903 874
0
-5 858 808
2 190 303
2 668 000
-165 245 404
165 245 404
0
-2 948 808
4 459 689
2 708 000
-161 785 404
161 785 404
0
-1 868 808
3 842 679
1 358 000
-161 465 404
161 465 404
0
0
0
0
0
0
Noter til driftsbudsjettet – vedlegg til budsjettskjema 1A
1. Grunnlaget for skatteanslaget og anslått beløp for inntektsutjevningen.
 Grunnlag i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016, se vedlagte rammetilskuddsmodell.
2. Andre forventede fiskale inntekter, for eksempel konsesjonsavgifter.
 Konsesjonsavgifter er inntektsført på ansvar 6100.
3. Forventede generelle statstilskudd.
 Integreringstilskudd, kompensasjonstilskudd sykehjem, omsorgsboliger, grunnskole m.m. er
inntektsført på hhv. Ansvar 8500 og 8406.
4. Forventet utbytte fra kommunalt eide selskaper.
 Det forventes ikke utbytte fra kommunalt eide selskaper.
5. Bundne avsetninger og bruk av slike avsetninger.
 Dette er ført under sektorenes ansvar samt hovedansvar 9.
127
Del IV - Budsjettskjemaer
Budsjettskjema 1B
Regnskap
2014
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2015
2016
2017
2018
2019
156 866 335
157 097 098
166 903 874
165 245 404
161 785 404
161 465 404
15 891 237
17 902 698
18 854 092
17 354 092
17 104 092
17 104 092
Meråker
Til fordeling fra skjema 1A
Virksomhetsområder:
Sektor 1, Sentraladm.
Br. utg.
Br. innt.
-2 063 479
-2 220 000
-1 408 000
-1 408 000
-1 408 000
-328 000
Netto innt./utg.
13 827 758
15 682 698
17 446 092
15 946 092
15 696 092
16 776 092
Sektor 2, Skole, oppvekst og kultur
Br. utg.
62 621 405
59 418 318
64 243 171
64 243 171
64 243 171
64 243 171
Br. innt.
-11 830 954
-10 717 300
-13 651 300
-13 651 300
-13 651 300
-13 651 300
Netto innt./utg.
50 790 451
48 701 018
50 591 871
50 591 871
50 591 871
50 591 871
Sektor 3, Helse, pleie og omsorg
Br. utg.
91 977 131
86 282 556
87 291 690
83 857 835
83 857 835
83 857 835
Br. innt.
-19 594 797
-16 316 684
-15 263 000
-14 850 000
-14 850 000
-14 850 000
Netto innt./utg.
72 382 334
69 965 872
72 028 690
69 007 835
69 007 835
69 007 835
Br. utg.
36 479 530
35 637 437
36 422 358
38 832 743
35 622 743
35 302 743
Br. innt.
-20 605 388
-18 606 989
-18 304 221
-20 224 221
-17 314 221
-17 314 221
Netto innt./utg.
15 874 142
17 030 448
18 118 137
18 608 522
18 308 522
17 988 522
2 775 000
Sektor 4, Kommunal utvikling
Sektor 5, Meråker Sokn
Br. utg.
2 898 669
2 791 000
2 923 000
2 775 000
2 775 000
Br. innt.
0
0
-148 000
0
0
0
Netto innt./utg.
2 898 669
2 791 000
2 775 000
2 775 000
2 775 000
2 775 000
Sektor 6, Fellesområde
Br. utg.
46 429 064
45 396 943
46 890 324
46 890 324
46 890 324
46 890 324
Br. innt.
-39 190 003
-35 953 000
-36 163 000
-36 163 000
-36 163 000
-36 163 000
Netto innt./utg.
7 239 061
9 443 943
10 727 324
10 727 324
10 727 324
10 727 324
Br. utg.
13 925 061
11 869 000
11 187 809
11 187 809
11 187 809
11 187 809
Br. innt.
-13 925 064
-11 869 000
-11 187 809
-11 187 809
-11 187 809
-11 187 809
Netto innt./utg.
-3
0
0
0
0
0
-6 146 077
-6 517 881
-4 783 240
-2 411 240
-5 321 240
-6 401 240
156 866 335
157 097 098
166 903 874
165 245 404
161 785 404
161 465 404
Sektor 7, Selvkost VA
Korr. for avskrivn./kalk.renter mm
Nettorammer fordelt til drift
128
Del IV - Budsjettskjemaer
Rammetilskuddsmodell
129
Del IV - Budsjettskjemaer
Hovedoversikt investering
Meråker
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Kompensasjon for merverdiavgift
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
SUM INNTEKTER (L)
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal
tj.prod.
Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal
tj.prod
Overføringer
Renteutg, provisjoner og andre finansutg
Fordelte utgifter
SUM UTGIFTER (M)
Avdragsutgifter
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning tidligere års udekket
Avsetning til ubundne investeringsfond
Avsetninger til bundne fond
Avsetninger til likviditetsreserve
SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N)
FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L)
Bruk av lån
Salg av aksjer og andeler
Mottatte avdrag på utlån
Overføringer fra driftsregnskapet
Bruk av tidligere års overskudd
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
SUM FINANSIERING (R)
UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R)
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
-45 550
0
-292 597
-887 883
-1 641 565
0
0
-2 867 595
0
0
5 281 788
-200 000
0
-1 350 000
-653 250
-672 000
0
0
-2 875 250
0
0
10 933 000
-30 000
0
-2 700 000
0
-287 700
0
0
-3 017 700
0
0
13 912 000
-20 000
0
-2 333 500
0
-3 333 000
0
0
-5 686 500
0
0
11 236 000
-20 000
0
0
0
0
0
0
-20 000
0
0
4 616 000
-20 000
0
0
0
0
0
0
-20 000
0
0
2 316 000
0
0
0
0
0
0
887 883
0
0
6 169 671
5 729 154
15 760 000
570 749
1 858 939
0
1 195 601
0
25 114 443
28 416 519
-20 439 800
-200 000
-2 565 691
-86 523
0
0
-3 438 364
0
0
-26 730 378
1 686 141
653 250
0
0
11 586 250
2 699 000
15 593 000
0
0
0
0
0
18 292 000
27 003 000
-22 270 000
0
-2 699 000
-1 239 000
0
0
-795 000
0
0
-27 003 000
0
0
0
0
13 912 000
3 306 000
15 712 000
0
0
0
0
0
19 018 000
29 912 300
-25 894 300
0
-3 306 000
-712 000
0
0
0
0
0
-29 912 300
0
0
0
0
11 236 000
3 725 000
10 712 000
0
0
0
0
0
14 437 000
19 986 500
-13 593 500
0
-3 725 000
-2 668 000
0
0
0
0
0
-19 986 500
0
0
0
0
4 616 000
3 976 000
10 712 000
0
0
0
0
0
14 688 000
19 284 000
-12 600 000
0
-3 976 000
-2 708 000
0
0
0
0
0
-19 284 000
0
0
0
0
2 316 000
4 228 000
10 712 000
0
0
0
0
0
14 940 000
17 236 000
-11 650 000
0
-4 228 000
-1 358 000
0
0
0
0
0
-17 236 000
0
130
Del IV - Budsjettskjemaer
Budsjettskjema 2A
Meråker
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Dekning av tidligere års udekket
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Kompensasjon for merverdiavgift
Andre inntekter
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
Udekket/udisponert
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
6 169 671
15 760 000
570 749
5 729 154
1 858 939
1 195 601
31 284 114
-20 439 800
-245 550
-1 641 565
-2 858 288
-887 883
0
-86 523
0
-3 438 364
-29 597 973
1 686 141
11 586 250
15 593 000
0
2 699 000
0
0
29 878 250
-22 270 000
-200 000
-672 000
-4 049 000
-653 250
0
-1 239 000
0
-795 000
-29 878 250
0
13 912 000
15 712 000
0
3 306 000
0
0
32 930 000
-25 894 300
-30 000
-287 700
-6 006 000
0
0
-712 000
0
0
-32 930 000
0
11 236 000
10 712 000
0
3 725 000
0
0
25 673 000
-13 593 500
-20 000
-3 333 000
-6 058 500
0
0
-2 668 000
0
0
-25 673 000
0
4 616 000
10 712 000
0
3 976 000
0
0
19 304 000
-12 600 000
-20 000
0
-3 976 000
0
0
-2 708 000
0
0
-19 304 000
0
2 316 000
10 712 000
0
4 228 000
0
0
17 256 000
-11 650 000
-20 000
0
-4 228 000
0
0
-1 358 000
0
0
-17 256 000
0
Budsjettskjema 2B
Sektor
1 - Sentraladm.
2 - Skole, oppvekst og kultur
3 - Helse, pleie og omsorg
4 - Kommunal utvikling
5 - Meråker sokn
6 - Fellesområde
7 - Selvkost VAF
Sum
131
Budsjett tilBudsjett
Budsjett
Budsjett
skudd/ref./dr komp. for
egenfibrutto utgift .m
mva
nans./fond
1 246 000
225 000
370 000
-20 000
4 112 750
-287 700
-816 750
8 765 000
-2 700 000
14 718 750
-3 007 700
Budsjett
lån
-1 246 000
-225 000
-350 000
-3 008 300
-6 065 000
-816 750
-10 894 300
Meråker menighetsråd
ØKONOMIPLAN/INVESTERING SBUDSJETT
Menighetsrådet har vedtatt å sette opp følgende investeringstiltak i 2016:
Utskifting av elektrisk anlegg i Soknestua
(omfatter lysarmatur, el. opplegg, sikringsskap og varmepumpe)
Nye møbler (bord og stoler) i Soknestua
kr. 48 000
kr. 100 000
Disse to tiltakene ble også satt opp på økonomiplanen for 2015 og hadde da en totalkostnad
på kr. 190 000. Det ble ikke gitt noen bevilgninger til investeringer i 2015, men i rådmannens
forslag til budsjett står det følgende: «Det foreslås at det gis bevilgninger til de to ovennevnte
tiltakene i 2016».
Kostnader/finansiering
Utskifting av lysarmatur, el. opplegg, sikringsskap og varmepumpe
Bruk av omdisponert bevilgning fra 2014
Bruk av eget fond
kr. 90 000
- kr. 12 000
- kr. 30 000
kr. 48 000
Nye bord og stoler (22 bord og 100 stoler)
Bruk av eget fond
kr. 131 000
- kr. 31 000
kr. 100000
Beskrivelseav tiltak
Utskifting av elektriskanlegg
Det er veldig dårlig belysning imøtesal og entr. Alt elektrisk opplegg (unntatt kjøkken) er
fra huset ble bygget i 1968. Dette fører til dårlige arbeidsforhold for
konfirmantundervisningen og annen aktivitet som foregår på kveldstid.
Det foreslås åmontere nye lysarmaturer i taket imøtesal og entré slik som tidligere skissert.
For å redusere strømutgiftene ønsker vi å ta vekk en del av de gamle panelovnene og
installere varmepumpe imøtesalen.
Detmå også legges opp ny elektrisk kurs til sal og kjøkken. Dette vil kreve omgjøring i
sikringsskap og utskifting til automatsikringer.
Lysarmatur til sal og entré vil ha en lavere kostnad en først tenkt. En del av arbeidet kan
gjøres av våre egne folk. Det vil derfor mulig å gjøre disse investeringene innenfor
kostnadsrammenpå kr. 90 000.
Menighetsrådet foreslår delfinansiering ved bruk av fond og tidligere omdisponert bevilgning.
Behovet for bevilgning vil da ligge på kr. 48 000.
Nye bord og stoler til Soknestua
Møblene bærer preg av at de er over 45 år gamle. Bordene er oppfliset og stygge og noen er i
ferd med å gå i stykker. Stolene er jærstoler med flettet sete. De kan ikke stables. Slitasje fører
til ødeleggelse av klær.
Det kjøpes inn 22 bord herav 10 sammenleggbare. Pris pr. bord ca. kr. 1 200.
Det trengs 100 stabelbare stoler, pris ca. kr. 1 000 pr. stol. Totalkostnad kr. 131 000.
Bruk av fond på kr. 31 000 gjør at behovet for tilskudd blir kr. 100 000.
arbeidsoppgavene. I den resterende del av stillingen (18 %) engasjeres en person fast.
Inntekter fra salg av tjenester til kommunen er redusert tilsvarende og budsjetteres med kr.
120 000, men en reduksjon av stillingen kan også gjøre det vanskelig å selge tjenester
tilsvarende 25 %. Dette kan medføre at den andre kirkegårdsarbeideren blir nødt til å ta mer
utearbeid gjennom hele året.
Utover dette ligger totale lønnskostnadene på samme nivå som i 2015. Det er tatt høyde for
endringen etter tariffrevisjonen pr. 1.5.15 og en lønnsøkning på 3,5 % fra 1.5.16. Det er ellers
foretatt enkelte reduksjoner i vikarutgifter og ekstrahjelp slik at den totale reduksjonen i
lønnsutgifter er på kr. 150 000 i forhold til budsjettrammen for 2015.
Pensjon
Pensjonsutgifter er en uforutsigbar sak. KLP foreslår å budsjettere med gjennomsnitt 15 % av
fast lønn. De antyder en totalpremie på kr. 267 000. Utgiftene er avhengig av hvor stor
reguleringspremien blir og bruk av premiefond. Dette varierer fra år til år.
I 2010 betalte vi kr. 56 000 i reguleringspremie. I 2011 kr. 54 000, i 2012 kr. 103 000, i 2013
kr. 53 000, i 2014 kr. 108 000 og i 2015 kr. 60 000. For. 2016 er det antydet et beløp på ca. kr.
100 000 i reguleringspremie. Utgiftene til pensjon er budsjettert med kr. 258 000.
Det er budsjettert med følgende faste stillinger:
Administrasjon:
Kirkeverge 70 %
Kontormedarbeider 20 %
ICirker:
Organist 50 %
Kirketjener 8 %
Klokker 15 %
Renhold 43 %
Gravlunder:
Saksbehandler kirkegård 30 %
Kirkegårdsarbeidere 125 %
Driftsutgifter(varerog tjenester)
Kapittel 1570 Administrasjon får en reduksjon på kr. 37 000.
I 2015 var det budsjettert utgifter til Kirkevalget med kr. 33 000. Ellers er det små justeringer.
Kapittel 1575 Kirker. Her er det en liten økning på kr. 1 000.
Kapittel 1590 Gravlunder øker med kr. 24 000.
Dette skyldes bl.a. økning i utgifter til &ravstell (kr. 5 000), forsikring (kr. 2 000),
service/vedlikehold på bil og maskiner (kr. 8 000), div. vedlikehold av anlegg og bygninger
(kr. 6 000).
Kapittel 1595 Andre kirkelige formål og kap. 1597 Menighetsbladet.
Her er det kun små justeringer.
MERÅKER KOMMUNE
Kontrollutvalget
SAKSPROTOKOLL
SAK 019/15
KONTROLL OG TILSYN - FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT 2016
Saksgang
Kontrollutvalget
Kommunestyret
Møtedato Saksbehandler
17.09.15
Paul Stenstuen
Saksnr.
019/15
Arkiv
414-1711-5.5
Kontrollutvalgets vedtak
1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for
kontrollutvalget - med en total ramme på kr. 714 000.
Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i
kontrollsammenheng.
2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med § 18 i forskrift om
kontrollutvalg.
SAKSBEHANDLING/SAKSGANG
Saksbehandlers forslag til vedtak
1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for
kontrollutvalget - med en total ramme på kr. 714 000.
Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i
kontrollsammenheng.
2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med § 18 i forskrift om
kontrollutvalg.
Kontrollutvalgets behandling
Sekretær ga en kort orientering og svarte på spørsmål.
Forslag i møte
Ingen
Avstemming
Enstemmig
Endelig vedtak
1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for
kontrollutvalget - med en total ramme på kr. 714 000.
Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i
kontrollsammenheng.
2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med § 18 i forskrift om
kontrollutvalg.
Vedlegg
Ingen
Ikke trykte vedlegg
1. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 16.6.2004.
2. Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner av 15.12.2000.
3. Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og
fylkeskommuner.
4. Budsjettvedtak i representantskapene for KomSek Trøndelag IKS og KomRev Trøndelag
IKS 2015.
2
Saksopplysninger
Kontrollutvalget skal årlig utarbeide forslag til budsjett på bakgrunn av ressursbehovet knyttet
til kontroll- og tilsynsarbeidet overfor kommunestyret. En viser her til forskriftens § 18 som
regulerer saksbehandling og saksgang for budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet:
”Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i
kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for
kontroll og tilsynsarbeidet skal følge formannskapets/kommunerådets eller
fylkesutvalgets/fylkesrådets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget.”
Utvalgets ansvar i første rekke et påseeransvar, og utvalgets oppgaver er i det alt vesentlige
lovregulert. Utvalgets ansvarsområde kan deles inn i tre områder, kjøp av revisjonstjenester,
kjøp av sekretariatstjenester samt kontrollutvalgets egne aktiviteter. De vesentligste
budsjettpostene er således kjøp av henholdsvis revisjons- og sekretariatstjenester.
KomSek Trøndelag IKS (KomSek) er utvalgets operative ledd og har bl.a. ansvaret for
saksutredning og oppfølging av utvalgets saker. KomRev Trøndelag IKS er kommunens
valgte revisor. I likhet med revisjonsoppdraget i de øvrige deltagerkommunene, er
revisjonsoppdraget et såkalt minimumsoppdrag. (Jf. utredningen i forkant av selskapets
stiftelse og prospekt for selskapet som deltakerkommunene sluttet seg til.)
Kjøp av sekretariatstjenester og revisjon er budsjettert iht. vedtak i de 2 selskapenes
representantskap i 2015.
De øvrige kostnader er godtgjørelser mv. for kontrollutvalgets medlemmer og andre kostnader
i forbindelse med møteavvikling. Det er som for tidligere år lagt inn kr. 25 000 som vil
muliggjøre deltagelse på konferanser eller lignende for kontrollutvalgets medlemmer. Satsene
for godtgjøring til folkevalgte mv. fastsettes av kommunestyret. Det er lagt til grunn samme
møteaktivitet i 2016 som for tidligere år.
En har satt opp følgende forslag til budsjettramme og økonomiplan for perioden 2016-2019:
Budsjett og økonomiplan
Forslag
2016
Anslag
2017
2018
2019
Kontrollutvalget: Utgifter ifm
møteavvikling, faglig
oppdatering mv.
77 000
77 000
77 000
77 000
Kjøp av sekretariatstjenester
Kjøp av revisjonstjenester
153 000
484 000
153 000
484 000
153 000
484 000
153 000
484 000
Total ramme kontrollutvalget
714 000
714 000
714 000
714 000
2016-2019
Det legges opp til at kontrollutvalget selv fordeler tildelt ramme - etter at total ramme for
kontroll og tilsynsarbeidet er blitt fastsatt av kommunestyret. I forslaget til total ramme er det
ikke lagt opp til endringer i det samlede aktivitetsnivå. Alle kostnader mht. kontroll og tilsyn
skal for øvrig føres på funksjon 110.
3
Vurdering
Kontrollutvalget har et vidt arbeidsfelt og er kun underordnet kommunestyret.
Kontrollutvalgets tilsyn er ikke avgrenset til økonomiske forhold. Kontrollutvalget skal også
påse at saksforberedelse og beslutningsprosess fungerer på en måte som garanterer oppfyllelse
av alle faglige krav og ivaretar grunnleggende rettsikkerhetshensyn overfor kommunenes
innbyggere og andre som måtte bli berørt av vedtakene.
Kontrollutvalgets ansvar er i første rekke et påseeransvar, og utvalgets rolle vil først og fremst
være bestiller rollen. En viktig del av dette ansvaret vil være å påse at bestillingen til revisor
tilfredsstiller kommunens behov til enhver tid.
Saken legges med dette frem for kontrollutvalget til en diskusjon knyttet til kontrollutvalgets
anbefaling til kommunestyret for kommende års ramme for kontroll og tilsyn.
4
Værnesregi
onenIT budjett/økonomiplan2016
Budsjett / økonomiplan 2016
VærnesregionenIT
Værnesregionen IT budjett/økonomiplan 2016
Værnesregionen IT – VARIT
I.
II.
STATUS
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien framstår i dag som et av de viktigste
virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor for å imøtekomme
innbyggernes og næringslivets behov. Nasjonalt er det stort politisk engasjement for
digitalisering av sektoren, og det vil komme krav om å ta i bruk nasjonale
komponenter for å løse dette.
Værnesregionen har kommet langt når det gjelder å utvikle IT til å være nyttige
verktøy og hjelpemidler i tjenesteproduksjonen. Dette er med på å gi kommunene et
godt omdømme og konkurransefortrinn i mange sammenhenger.
Enheten er fokusert på å yte god og riktig service til alle kommunene.
Driftsmiljøet er stabilt, og kompetansen og samholdet i enheten er meget god.
MÅL
Generelle mål 2016-2019
 Bidra til at kommunene får økt kompetanse og redusert sårbarhet.
 Legge til rette for at kommunene utnytter eksisterende og nye digitale verktøy. Dette for å
oppnå effektiviseringsgevinster og bedre ressursutnyttelse.
 Være pådriver for samhandling og standardisering i Værnesregionen i tråd med
nasjonale føringer.
 Levere stabil og sikker drift.
 Sørge for at sikkerheten tilenhver tid er ivaretatt.
 Framstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt.
Konkrete mål for 2016 og senere i perioden
 Benytte den nasjonale ID-porten til all innbygger-pålogging.
 Innføre felles skybasert portalløsning for skole og barnehage.
 Aktiv deltakelse i implementering, videreutvikling og drift av velferdsteknologi.
 Ta i bruk styringssystem for mobile enheter for politikere, helse og oppvekst.
 Ny telefoniløsning – anbud og valg av teknologi.
 Videreutvikle IT-Hjelpa for bedre service til brukerne.
 Videreutvikle mobile løsninger for bedre nytteverdi og økt fleksibilitet.
 Etablere driftssenter for overvåking av meldinger og alarmer i helsesektoren.
Værnesregionen IT budjett/økonomiplan 2016
III ENDRINGER I VEDTATTE ØKONOMIPLANPERIODE
Totale budsjettramme - utgifter.
Ansv.
Tekst
825000- IT-felleskostnader
825999
Oppr.
2015
23 723
2016
3 461
2017
3 461
2018
3 461
2019
Mer
kn.
3 461 1
1 825050 Administrasjon enhet VARIT
Innenfor området for tjenestesenteret for Værnesregionen IT er det stipulert
lønnsøkning på 2,5% for 2016.
Økning utover dette skyldes:
 Etablering av felles driftssenter for elektroniske meldinger med to nye stillinger.
Vedtatt i samtlige kommunestyrer. Skjønnsmidler til formålet på 950’ er tatt med
som inntekt i 2016. Det skal jobbes aktivt for å få flere kommuner til å knytte seg
til driftssenteret, noe som vil føre til økte inntekter for kommunene i
Værnesregionen.
 Kostnadsøkning på 1,6 million grunnet endret avtalevilkår fra Microsoft.
 Nye moduler på flere fagsystemer fører også til kostnadsøkning, eks. ehandel,
arkiv i sikker sone og velferdsteknologi mm.
Aktivitetsnivået i Værnesregionen er høyt og kommunene tar stadig i bruk nye digitale
verktøy og integrasjonsløsninger for å oppnå gevinster internt. Dette fører til økte utgifter
i form av lisenser og programvare. Dette er vedlikehold for omsorgssystem, skolesystem,
turnussystem, økonomi/lønn etc. Noen av disse kostnadene skal igjen viderefordeles ut på
de enkelte sektorene i hver kommune. Eks. bør kostnadene vedr. omsorgssytem belastes
helse- og omsorg eller benytte riktig funksjon. Tilsvarende gjelder skolesystem osv. Ut fra
oversikten som sendes ut i forbindelse med tertialrapportering blir det da opp til hver
kommune å viderefordele disse utgiftene til riktig enhet/etat i egen kommune.
Når det gjelder inntekter er det her kun budsjettert med kjente inntekter. Av erfaring
kan det bli tilført ytterligere inntekter i form av tilskudd og skjønnsmiddler på diverse
prosjekter.
Gevinster som kvalitet, effektivisering og bedre ressursutnyttelse som oppnås ved
digitalisering hentes ikke ut på IT-budsjettet, men ute i hver enkelt kommune og enhet.
Værnesregionen IT budjett/økonomiplan 2016
ANSVARSOMRÅDE 825900 investering IT
Ansv. Tekst
825900 Sum investering
Oppr.
2015 2016
5 100
0
2017 2018
0
0
2019 Merkn.
0
1
1. Det antas at framtidig investeringsbehov vil ligge på omtrent samme nivå i årene
framover. Her er det tatt høyde for nasjonale krav og nye teknologiske løsninger
innenfor sikkerhet, integrasjoner, ny programvare og maskinvare.
Investeringsbudsjett fordelt pr. kommune i økonomiplanperioden.
(Fordelingsnøkkel: 40% flatt, 60% innbygger)
SUM
5 100
Stjørdal
2 525
Selbu
784
Meråker
646
Frosta
656
Tydal
489
BUDSJETTFORSLAG 2016
VÆRNESREGIONEN FORVALTNINGSKONTOR
1. Status
Forvaltningskontoret fremstår i dag som en enhet som koordinerer pasientforløpene til
innbyggere som trenger og har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester i de fire
samarbeidskommunene.
2. Mål
Generelle mål
Forvaltningskontoret skal bidra til:
-
Sikre habilitet og rettsikkerhet i saksbehandlingen.
Samarbeide tett med alle samarbeidspartnere innad og på tvers av sektorer og
enheter.
Enheten har som mål å fremstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt.
Konkrete mål
- Ha et arbeidsmiljø preget av åpenhet, lojalitet og respekt.
- Implementering av Koordinerende enhet i fire kommuner.
- Økt fokus på helhetlige og sammenhengende pasientforløp, med spesielt fokus på
velferdsteknologi og hverdagsmestring.
- Utnytte de faglige ressursene mellom kommunene.
3. Endringer i økonomiplanperiode
827000, Værnesregionen forvaltningskontor.
Helsedirektoratet (Hdir)
Høsten 2015 har vi søkt Helsedirektoratet om kr. 300 000,- i tilskudd for bedre
tverrfaglig innsats som vi ønsker å bruke i utviklingen av Koordinerende enhet (KE) og
øke samarbeidet mellom sektorene/enhetene i kommunene.
Skjønnstilskudd
I forbindelse med Brukerstyrt personlig assistent fikk vi tilført kr. 250 000,- fra
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og kr. 30 000,- fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til
opplæring og implementering av BPA i kommunene. Deler av tilskuddene vil overføres
til 2016.
Koordinerende enhet og koordinator skole
I 2014 fikk vi tilført kr. 300 000,- fra Fylkesmennene i Sør – og Nord-Trøndelag for å
utrede mulighetene for interkommunal koordinerende enhet lagt til
forvaltningskontoret. Deler av tilskuddet på kr. 75 000,- overføres til 2016 for
opplæringstiltak av koordinatorer og individuell plan (Koordinator skole)
I tillegg ønsker vi høsten 2015 å søke Fylkesmennene i Sør - og Nord-Trøndelag om
skjønnsmidler for ytterligere å bedre samarbeidet mellom Værensregionsenhetene Nav
og Barnevern.
Forvaltningsnettverk
Kommuneregionene Fjellregionen (Røros og Holtdålen) og Værensregionen vil i løpet av
2016 søke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om midler til drift av felles
forvaltningsnettverk.
Innsparingstiltak
Vi har for 2016 lagt inn sykepengerefusjoner som inntekt på kr. 30 000,-. I tillegg har vi
redusert kjøp av varer og tjenester med 13 000,- for 2016.
Vi har i budsjettet for 2016 lagt inn en ny stillingsressurs som skal brukes til
implementering av Koordinerende enhet.
Ansv.
827000
Tekst
VR Forvaltningskontor
Endringer
Oppr.
2015
7487
2016
8195
708
Merkn.
1
1 Det er lagt inn økning av et årsverk med virkning fra 2016 i forbindelse med Koordinerende
enhet.
4. Budsjettforslag 2016
A
Regnskap
2014
LØNN OG SOS.UTGIFTER
7242
KJØP AV VARER OG TJENESTER
280
KJØP TJENESTER SOM ERSTATTER KOMM. EGEN. 0
OVERFØRINGER
31
FINANSUTGIFTER
121
Sum utgifter
7674
Budsjett
2015
7101
336
0
50
0
7487
Budsjettforslag
2016
7902
323
0
48
1
8274
B
SALGSINNTEKTER (minus art 1690)
REFUSJONER (minus art 1750)
OVERFØRINGER
FINANSINNTEKTER
Sum inntekter
0
-127
-362
-100
-589
0
-50
0
0
-50
0
-79
0
0
-79
C
= A-B. Til fordeling på kommunene
7086
7437
8195
D
STJØRDALS ANDEL (art 1690)
TYDALS ANDEL (art 1750)
SELBUS ANDEL (art 1750)
MERÅKERS ANDEL (art 1750)
Sum utfakturert kommunene
-4848
-429
-1049
-760
-7086
-5038
-460
-1124
-815
-7437
-558
-505
-1240
-892
-8195
E
T OT ALT
0
0
* Fordeling av nettoutgifter, 15 % fast og 85 % variable kostnader etter innbyggertall.
0
BUDSJETTFORSLAG 2016
VÆRNESREGIONEN Distriktsmedisinske senter
1. Status
VR DMS er en velorganisert enhet med godt omdømme. Kompetanse og kvalitet er noe vi
har høy fokus på. Tjenestetilbudet vårt er bredt og godt.
Gode pasientforløp i mellom alle tjenestenivå er noe vi aktivt jobber med. Elektronisk
meldingsutveksling har gjort at en nå ivaretar dokumentasjonsplikten bedre mellom
nivåene.
All aktivitet registreres i statistikker som gir et godt bilde over aktivitet og økonomi.
Behandlingsprosedyrer og kontrollprogram ligger på Kvalitetsida vår, og det jobbes
aktivt med å holde den ajour.
Kompetansehevning for ansatte på DMS og i kommunene gjennomføres kontinuerlig via
internundervisning og hospitering.
2. Mål
Generelle mål
1) Vi skal levere kostnadseffektive tjenester.
2) Vi skal videreutvikle gode tjenestetilbud for befolkningen til våre
samarbeidskommuner.
3) Vi skal kvalitetssikre tilbudene, ivareta sikkerheten og dokumentasjonsplikten.
4) Vi skal ha et godt arbeidsmiljø, og lavt sykefravær.
Konkrete mål
1) Ha medarbeidere med høy faglig kompetanse, og fokus på kontinuerlig
kompetansehevning.
2) Være en kompetanseenhet for våre samarbeidspartnere ved aktivt tilby
kompetansehevning via hospitering, internundervisning og kurs.
3) Videreutvikle gode samarbeidsrutiner og prosedyrer for å ivareta gode
pasientforløp.
4) Delta aktivt i arbeidsgruppen for å utvikle et bedre dokumentasjonssystem
mellom tjenestenivåene.
5) Dokumentasjon og avvikshåndtering systematiseres, ajourholdes og forbedres.
6) Statistikker føres kontinuerlig på aktivitet og økonomi.
7) Delta i studier og spørreundersøkelser for våre tjenestetilbud. Forskning og
evidensbaserte studier prioriteres.
8) Trivsel på arbeidsplassen, og etisk refleksjon i system. Våre verdier som er
«helhet, likevekt og respekt» skal prege vårt arbeidsmiljø.
9) Videreutvikle samarbeidet md sykehusene med tanke på flere
spesialistpoliklinikktilbud, standard pasientforløp og dagbehandling.
10)Videreutvikle samarbeidet med legene i kommunen.
11)Kommunalt ø-hjelps tilbud videreutvikles og evalueres.
12)Videreutvikle samarbeidet med interkommunalt forvaltningskontor.
13)Videreutvikle lærings- og mestrings skolene innen kreft-, lunge- og hjertesykdom,
samt evt. utvide til flere diagnoser/samle ulike diagnoser.
14)Videreutvikle det tette samarbeidet med Meråker Kurbad og
rehabiliteringstilbudene i kommunene.
15)Videreutvikle forumet for DMS’ene i Midt-Norge.
3. Endringer i økonomiplanperiode
Tilbudet med 80% fysioterapeut og 30% ergoterapeut opprettholdes på 12
spleisesenger. I tillegg opp bemannes det med 30% ergoterapeut mot Stjørdal sine 4 KO
senger.
Ny vaskeritjeneste innført, dette har en ikke hatt utgifter på tidligere.
Det har i 2015 vært en økning på medikamenter og medisinsk forbruksmateriell på CA
40% i forhold til budsjett. Farmasøyt leies inn i 20% stilling for å kvalitetssikre
medikamenthåndteringen og redusere utgiftene. I tillegg er det gått over til
engangsmateriell av bekken- og urinflasker.
Stordriftsfordelene gir en enklere og bedre ressursstyring, høyere stillinger og bedre
kontinuitet i tjenestene, samt kompetanseutvikling.
Budsjettet er lagt jfr. dagens samarbeidsavtale (gjeldende ut 2016) mellom HNT/RHF og
VR der HNT finansierer 2/3 av 12 spleisesenger, 1/3 fordeles på Værnesregion
kommunene med 10 % likt og 90 % etter innbyggertall per 01.01, og Stjørdal kommune
belastes i tillegg for 4 kommunale senger. HNT finansierer all poliklinisk virksomhet.
Samarbeidsavtalen mellom HNT/RHF og VR er for øvrig under reforhandling jfr brev fra
samhandlingsenheten HNT. Det er satt ned en arbeidsgruppe med frist 1.mai 2016.
Fom 2016 vil Ø-hjelps tilbudet finansieres av rammetilskudd fra hver deltagerkommune.
Frisklivssentralen flyttes til samfunnsmedisinsk enhet fom 2016.
VR DMS (intermediære senger, KO, HNT, Ø-hjelp):
Tekst
Oppr.2015
2016
2017
2018
2019
7 158
11 719
11 719
11 719
11 719
Meråker
436
1 045
1 045
1 045
1 045
Selbu
627
1 585
1 585
1 585
1 585
Tydal
219
433
433
433
433
12 345
11 378
11 378
11 378
11 378
20 785
26 160
26 160
26 160
26 160
Stjørdal inkl. bud ventedøgn
Helse Nord-Trøndelag
SUM
4. Budsjettforslag 2016
-
Fordelingsnøkkel, se pkt.3.
Lønnsposter er justert med 2,5 % iht. antatt resultat av lønnsoppgjør 2016.
Husleieavtalene er justert med 60 % av estimert KPI; estimert til 1,2%


Ø-hjelp: Per 31.12.2014 har Stjørdal kommune avsatt kr 2,5 mill. på bundne fond
tilhørende prosjektet.
Ø-hjelps tilbudet finansieres fom. 2016 av rammetilskudd fra hver
deltagerkommune. I 2015 finansierte kommunen 50% og Helseforetaket 50%.

Helse Nord-Trøndelag finansierer i sin helthet DMS sin dialyse- og polikliniske
aktivitet.
Oppsummerende tabell:
Værnesregionen Distrikts medisinske senter
05.10.2015
Ann-Sissel W. Helgesen
BUDSJETTFORSLAG 2016
VÆRNESREGIONEN
PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE
(PPT)
1. Status
PPT i Værnesregionen utvikler seg etter hvert til å bli en godt etablert tjeneste. Vi har faste
kontaktpersoner på alle barne- og ungdomsskoler, med regelmessig tilstedeværelse –
hyppighet reguleres etter skolens størrelse og antall elever med særskilte behov. Vi har
regelmessige samarbeidsfora for alle barnehager i regionen, og deltar i ulike tverrfaglige fora,
både i barnehage og skole.
Vi har pr. 01.10.15 ingen venteliste hos PPT i Værnesregionen, og har ikke hatt venteliste
siste 1 ½ år. En sak startes opp umiddelbart, og vi streber etter at oppstartssamtale skal
avholdes innen en måned etter at henvisningen er mottatt. Det vil gjøres unntak når det er
faglig grunnlag for det, eller i fbm. ferieavvikling.
F.o.m. 01.01.15 ble PP-tjenesten i Selbu en del av PP-tjenesten i Værnesregionen.
En kontinuerlig utfordring er å finne en god balanse mellom utredning og oppfølging av
enkeltbarn, og organisasjons- og systemutvikling knyttet til barn med særskilte behov.
Skolene gir tilbakemelding om at fastkontaktordning fungerer godt, og at økt tilstedeværelse
av PPT i skolen, bidrar til at både skole og PPT kan jobbe forebyggende og med tidlig innsats,
i henhold til forventninger i Meld. St. 18.
Fra 2012 til 2014 så vi en betraktelig nedgang i antall henvisninger i Stjørdal og Meråker, små
endringer i Frosta og en liten økning i Tydal. Antall henvisninger så langt inneværende år,
antyder at vi har en marginal økning sammenlignet med samme periode i 2014
Værnesregionen kommunene sett under ett.
Rutinebeskrivelser er utarbeidet og gjort tilgjengelige på vårt område på Innsida, og vil
revideres/oppdateres årlig. Vi har fått på plass nye internettsider med bl.a. informasjon og
linker til de ulike henvisningsskjemaene.
Det er en utfordring at tjenesten har lokaler som ikke er egnet for vårt bruk; for dårlig plass og
medførende støy. Belastningen kommer tydelig fram i risikokartlegging ved enheten, og i
medarbeidersamtaler. Dette er det gitt tilbakemeldinger på, og det arbeides med å finne gode
løsninger (kort- og langsiktige) på dette.
2. Mål
Generelle mål (2016-2019):
De generelle mål som PPT i VR jobber ut ifra, tar utgangspunkt i formålsbeskrivelsen i
vertskommuneavtalen.







Vi skal være en åpen og tilgjengelig tjeneste
Vi skal vise habilitet, kvalitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen
Vi har god kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser
Vi har en effektiv og faglig kompetent saksbehandling
Vi skal bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn,
unge og voksne med særskilte behov for tilrettelegging
Vi skal være oppdatert og faglig utviklende
Vi har et godt arbeidsmiljø
Konkrete mål (for 2016 og senere i perioden):
(Må sees i sammenheng med generelle mål)
 Vi informerer alle brukere om tjenesten og sikrer at samtykke til videre arbeid er et
informert samtykke.
 Vi er tilgjengelige for samarbeidspartnere gjennom tilstedeværelse, fastkontaktordning
og konsultasjonssamtaler.
 Vi møter våre brukere med respekt, forståelse og ydmykhet.
 Etikk skal holdes høyt i saksbehandling, og i møte med enkeltindividet.
 Vi er konkrete og tydelige i våre tilbakemeldinger.
 Vi ivaretar taushetsplikt og følger interne rutiner for forvaltning.
 Medarbeidere har høy faglig kompetanse og vi har fokus på kontinuerlig
kompetanseheving.
 Vi jobber med å utvikle enda bedre rutiner for samarbeid med andre kommunale
tjenester og med 2.linjetjenester – for i større grad å kunne gi riktig hjelp til riktig tid.
 Saksbehandlingen starter umiddelbart når en henvisning er mottatt.
 Vi jobber etter mottoet: ‘et drøftet skjønn er et faglig skjønn’, og ivaretar
kvalitetssikring av faglighet gjennom å drøfte saker internt.
 Vi jobber med å bedre omdømmet for å kunne komme i bedre posisjon til å veilede og
gi råd på system- og organisasjonsnivå.
 Vi har rom for faglig uenighet og diskusjoner, som på sikt fører til utvikling.
 Vi er inkluderende og rause med kollegaer.
 Arbeidsmiljøet er preget av respekt, åpenhet og lojalitet.
3. Endringer i økonomiplanperiode
Tekst
Stjørdal
Oppr. 2015
2016
2017
2018
2019
10 135
10 407
10 407
10 407
10 407
Tydal
473
486
486
486
486
Frosta
675
694
694
694
694
1 554
1 596
1 596
1 596
1 596
675
694
694
694
694
13 512
13 876
13 876
13 876
13 876
Selbu
Meråker
TOTAL
4. Budsjettforslag 2016 (per 05.10.2015)
Fordelingsnøkkel jfr. Samarbeidsavtale fom. 01.01.15: Stjørdal 75 %, Meråker 5 %, Frosta 5 %,
Tydal 3,5 % og Selbu 11,5 %.

Lønnsposter er justert med 2,5 % ihht. antatt resultat av lønnsoppgjør 2016.
05.10.2015
Kristin Hognestad
Konstituert Leder
Pedagogisk psykologisk tjeneste i Værnesregionen
BUDSJETTFORSLAG 2016
VÆRNESREGIONEN LEGEVAKT
1. Status
Værnesregionen legevakt har en god og forsvarlig drift. Fra oppstart interkommunal
legevakt i 2010 har vi for legene hatt 24 delt vaktturnus, uten bruk av vikarer. I 2015 har
dette endret seg noe og vi er avhengig av vikarer for å klare dette. Årsaken er at det er
færre faste leger som tar vakter av ulike grunner, som alder , vakante stillinger osv.
Antall leger i vakt fra hver kommune og hvordan dette skal sikres vil bli tema i 2016.
Medisinskfaglig lege i 20% stilling er på plass i 2015. Innføring av nødnett og nytt
nasjonalt legevaktnummer 116117 er ferdigstilt i desember 2015.
2. Mål
Generelle mål:
Legevakten i kommunehelsetjenesten skal sikre befolkningen et trygt, bærekraftig og
oversiktelig prehospitalt medisinsk nødhjelp.
Yte helsehjelp til den som til enhver tid befinner seg i legevaktdistriktet.
Konkrete mål:
Ferdigstille håndbok for ansatte på VR legevakt, som er et ledd i
kvalitetssikringsarbeidet.
Få på plass verktøy for statistikk
Lage plan for internopplæring for leger og sykepleiere.
3. Endringer i økonomiplanperiode
Tekst
Nødnett/logg
Oppr.
2015
2016
15818
100000
2017
15818
2018
15818
2019
15818
Merkn.
1)
1)Lydlogg vil bli pålagt i hht ny akutt forskrift. Usikkert hvordan dette vil bli finansiert.
Ellers er alle utgifter til nødnett nå lagt inn i ordinært budsjett.
4. Budsjettforslag 2016
Økning i budsjett fra 2015 til 2016 skyldes hovedsakelig


2,5 % lønnsøkning fra 01.05..16: ca kr 150000
Abonnement nødnett: ca kr 110000.
BUDSJETTFORSLAG 2016
(Korrigert 8.10.2015)
VÆRNESREGIONEN
BARNEVERNTJENESTE
1. Status
Værnesregionen barneverntjeneste har i 2015 gjennomført organisasjonsutvikling som har ført
til at vi har gått fra å være generalister i 2 team til spesialister i 3 team. I tillegg eget team med
oppfølgning av enslig mindreårige på Stjørdal. Det har resultert i at vi har utvidet vårt
ledelsesteam fra 3 til 4 teamledere, i tillegg til barnevernleder.
Tjenesten har også økt ressursene til stab- og støtte med 100 % økonom (saksbehandler
ressurs) og 50 % saksbehandler for å arbeide med bl. annet tilsynsførerordningen og
besøkshjem/ støttefamilier (ny stilling fra Fylkesmannen).
Personell (244):
Tjenesten har fra ca 2006 fått økte arbeidsoppgaver, dette har ført til økt arbeidspress på
ansatte og periodevis høyt sykefravær. Utviklingen har vært lik over hele landet og har ført til
at det har blitt øremerket kompetanseheving og styrking av stillinger til barnevern i Norge.
Vår tjeneste fikk tilført 300 % stilling via Fylkesmannen i 2011 og 150 % i 2013. Tjenesten
søkte om 300 % i 2013, det ble administrativt bestemt at resterende 150 % dekkes kommunalt
jfr. fordelingsmodellen. Det ble søkt om 200 % stilling i 2014, det ble innvilget 100 %
stilling. I 2015 fikk tjenesten tildelt 50 % stilling. I budsjett for 2016 taes det høyde for at
tilskudd til stillinger fortsatt blir vedtatt i Statsbudsjettet.
I 2015 fikk tjenesten innvilget 2 x 80 % miljøterapeuter kommunalt, jfr. fordelingsmodellen,
som arbeider med familiene i deres hjem. Ved å ha faste miljøterapeuter kombinerte med
målrettet faglig arbeid, ser vi erfaringsmessig at vi blir mer effektiv med å bistå familier med
sammensatt problematikk. Vi får snarere avdekket om foreldre kan ha daglig omsorg for sine
barn, og vi får bedre bistått foreldre så de kan ivareta omsorg bedre for sine barn. Ved å ha
faste miljøterapeuter kombinerte med målrettet faglig arbeid, ser vi erfaringsmessig at vi blir
mer effektiv med å bistå familier med sammensatt problematikk. Arbeidsoppgavene er
primært å arbeide i hjemmet til familier med sped- og småbarn med foreldreveiledning/ trene
på foreldreferdigheter/ være støtteperson for foreldre/ samtale med barnet. Dette med mål om
å bedre foreldrekompetansen slik at barnet fortsatt kan bo sammen med sine foreldre.
Psykolog/ psykologspesialist for barn og unge i Værnesregionen fra 01.09.14: denne skal
organiseres under barneverntjenesten, finansieres gjennom prosjektmidler fra
Helsedirektoratet med hhv. 550` (1. driftsår), 450` (2. driftsår) og 250` (3. driftsår), med
mulighet for ytterligere 3 år med 200` pr driftsår. Værneregionen må dekke resterende beløp
opp til ca. NOK 1.050.000, da med basert på en årslønn lik 700`. Saken er behandlet i AU og
vedtatt i Regionråd 23.04.14. Dette er innarbeidet i budsjettforslag 2016.
Juridisk bistand (244):
Tjenesten har hatt økende juristkostnader. Det ble i 1.tertial 2014 gjennomført
anbudskonkurranse ang. kjøp av juridiske tjenester innenfor barnevernrett. Ny avtale ble
iverksatt 16.06.14 med Campbell & CO Advokatfirma. Pris på juridiske tjenester vil bli
lavere. Det har over år ikke vært samsvar ved budsjett og faktiske utgifter ang. juridisk
bistand.
Tiltak i hjemmet (251)
Tjenesten har over tid hatt kompetanseheving for å bli bedre til å iverksette gode hjelpetiltak i
hjemmet. Vi erfarer at ved bedre kvalitet på undersøkelsen/ utredningen gjør at vi iverksetter
mer målrettet hjelpetiltak der vi hjelper familiene bedre.
Tiltak utenfor hjemmet (252)
I budsjett er det utfordrende å være eksakt når det gjelder tiltak utenfor hjemmet. Allerede
iverksatte tiltak er det budsjettert for og den aktiviteten tjenesten er kjent med nå.
2. Mål
Generelle mål (2016-2019):
Viktige målsettinger fremover er:





Skal iverksette gode tiltak for barn og unge med særlige behov.
Tjenesten skal være faglig kompetent for å ivareta arbeidsoppgavene på en god måte.
Vi skal videreutvikle vår internkontroll.
Tjenesten skal arbeide for å ha et godt arbeidsmiljø.
Bedre samhandling på strukturnivå med viktige samarbeidspartnere som arbeider med
barn og unge og deres foreldre.
Konkrete mål (for 2016 og senere i perioden):
 Barneverntjenesten vil i perioden være en pådriver for å øke kvaliteten på det
forebyggende barnevernet i den enkelte kommunene, dette med mål om at alle barn i
vår region skal få rette hjelp til rett tid.
 Vi skal ivareta barn og unge i akutte situasjoner.
 Alle familier som barneverntjenesten er i kontakt med skal bli behandlet med respekt.
 Bedre rutinene på at alle kommunene får rutinemessig informasjon om nye
økonomiske utgifter (nye plasseringer/ utgifter i forbindelse med dette) i sin
kommune.
 Arbeide med kompetanseheving i tjenesten på barnesamtalen og foreldreveiledning
etter egenutviklet mal.
 Tjenesten må fortsatt arbeide for å bedre tilgjengelighet.
 Tjenesten skal fortsatt være utprøvingskommune i ”Mitt Liv”, som driftes av
Forandringsfabrikken og Barnevernsproffene.
 Vi skal fortsatt implementere utredningsverktøy etter Kvello mal.
3. Endringer i økonomiplanperiode
Kommune:
2015
2016
2017
2018
2019
35 733
36 069
36 069
36 069
36 069
Selbu
5 997
5 723
5 723
5 723
5 723
Tydal
1 271
1 465
1 465
1 465
1 465
Meråker
4 773
3 716
3 716
3 716
3 716
Frosta
6 611
7 844
7 844
7 844
7 844
54 383
54 817
54 817
54 817
54 817
Stjørdal
TOTAL
Kommentarer vedr endringer kommer under hver kommune i pkt. 4.
4. Budsjettforslag 2016 (per 08.10.2015)
Fordelingsnøkkel: Administrasjonskostnader og utgifter til Flip Over og Miljøterapeut fordeles med
20 % likt og 80 % etter innbyggertall
Juridiske kostnader og tiltak i - og utenfor familien - dekkes i sin helhet av barnets hjemkommune.


VR BVT får tilført tilskudd til kommunalt barnevern fra fylkesmennene i Nord og
Sør-Trøndelag. I 2015 fikk VR BVT til sammen kr 3,67 mill. I 2016 budsjetteres det
med 3,84 mill.
Lønnsposter inkluderer virkningen av lønnsoppgjøret 2015 og er justert med 2,5 %
ihht. antatt resultat av lønnsoppgjør 2016.
Det budsjetteres med en samlet økning på kr 522 000 for administrative kostnader (sum 244
Adm., 251 Flip Over og 251 Miljøarbeider) i 2016. Denne økningen skyldes:





Helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2015
Estimert virkning av lønnsoppgjør 2016 (2,5% fra 1.5.16)
Reelle kostnader i miljøarbeider- og flip over-teamet
Egenandel psykolog (ca. kr 350 000 dekkes av statlig tilskudd)
Omorganisering av struktur i lederteamet i barnevernstjenesten
Satser for kommunal egenbetaling har økt årlig, noe som vil medføre økte utgifter ang.
plassering i institusjon. Regjeringen vil sannsynligvis også endre den kommunale
egenandelen ved institusjonsplasseringer fra 2015 til 2016, men dette er ikke offentliggjort
pdd. (Tall under i kursiv er budsjettsats for 2015).
2016
Barneverninstitusjoner
Familiesenter
Egenandel forsterket
fosterhjem/beredskapshjem
2015
?
?
?
2014
65 000
65 000
30 500
2013
50 300
50 300
29 480
36 523
36 523
28 541
I budsjettforslaget ang. funksjon 252 er følgende satser lagt til grunn:
Sats per mnd.
2016
Barneverninstitusjoner*
Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem
Ordinært fosterhjem
71 000
35 000
22 000
Sats per mnd.
2015
Sats per mnd.
2014
71 000
35 000
22 000
55 000
35 000
22 000
Inkludert i satsen er utgifter i forbindelse med samvær/ møter med foreldre og søsken, og
ekstraordinære utgifter som barnehage/SFO mm.
Til sammen for ett år vil dette medføre følgende budsjetterte kostnader per barn i 2016:
Sats pr. år 2016
Barneverninstitusjoner
Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem
Ordinært fosterhjem
852 000
420 000
264 000
Sats pr. år 2014
660 000
420 000
264 000
Økning
+ 192 000
+0
+0
Antall innbyggere
Utvikling;Befolkning
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
Stjørdal
2010
NOKi tusen
Selbu
2011
2012
Tydal
2013
2014
Meråker
2015
Frosta
Utvikling;ADM ekskljuridisk bistand
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
Stjørdal
2010
Selbu
2011
2012
Tydal
2013
2014
Meråker
2015prog (per 2.tert)
Frosta
Figur: Hver kommunesutgifter til barnevernstjenestens
administrasjoni perioden2010-2015.Prognose2015 er matematisk
etterbesteestimat.(Frostakommunekom medi Værnesregionsamarbeidet
fra 1.mai 2010.)
Stjørdalkommunehar størstandelog dermedøkning medbakgrunn i at folketallet økermesti vertskommunen.Prognosen
for 2015 tilsier en laverekostnad. Detteskyldesi hovedsaksykefravær.
Kommentarer:
244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør 2015-16, egenandel
psykolog, omorganisering. Økning ang. miljøarbeider skyldes lønnsoppgjør 2015-16 og
kveldstillegg (ikke medregnet i 2015).
251: Ingen store endringer. Budsjett lagt på 2015-nivå.
252: Den største kostnaden for Stjørdal kommune er utgifter til plasserte barn i fosterhjem og
institusjon. For 2016 er det budsjettert med 42 ordinære fosterhjem, 16 styrket fosterhjem og
5 institusjonsplasseringer (2015-sats). Budsjett lagt på 2015-nivå.
Kommentarer:
244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør 2015-16, egenandel
psykolog, omorganisering. Økning ang. miljøarbeider skyldes lønnsoppgjør 2015-16 og
kveldstillegg (ikke medregnet i 2015).
251: Reduksjon pga lite bruk av miljøterapeut ved engasjement.
252: For Meråker kommune blir det budsjettert med 3 barn plassert i ordinært fosterhjem og 1
styrket barn i fosterhjem.
Kommentarer:
244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør 2015-16, egenandel
psykolog, omorganisering. Økning ang. miljøarbeider skyldes lønnsoppgjør 2015-16 og
kveldstillegg (ikke medregnet i 2015).
251: Ingen store endringer
252: For Frosta kommune blir det budsjettert med 8 ordinære fosterhjem og 8 styrket
fosterhjem. Dette er på nivå med prognosen for 2015.
Kommentarer:
244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør 2015-16, egenandel
psykolog, omorganisering. Økning ang. miljøarbeider skyldes lønnsoppgjør 2015-16 og
kveldstillegg (ikke medregnet i 2015).
251: Ingen store endringer
252: For Selbu kommune blir det budsjettert med 7 barn i ordinære fosterhjem og 3 styrket
fosterhjem.
Kommentarer:
244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør 2015-16, egenandel
psykolog, omorganisering. Økning ang. miljøarbeider skyldes lønnsoppgjør 2015-16 og
kveldstillegg (ikke medregnet i 2015).
251: Økning i tiltak i hjemmet ang. endring og kompensering.
252: For Tydal kommune blir det budsjettert med 2 barn i ordinært fosterhjem, som har
begrenset godtgjørelse pga. barnas behov.
5. Budsjettforslag 2016 – Enslige mindreårige flyktninger (Stjørdal
kommune)
Enslige mindreårige team i Stjørdal kommune har 6,50 årsverk fordelt på 8 ansatte, 4 i teamet
jobber turnusbasert. Teamet hadde oppfølgning med over 30 gutter i 2015, flere av disse vil
avsluttes i 2015 og 2016. Kommunen skal bosette 7 enslige mindreårige flyktninger i 2015.
For 2016 budsjetteres det med bosetting av 5 nye enslige mindreårige. Tjenesten vil da ha
oppfølging på 30 enslige mindreårige flyktninger i 2016 (13-22 år).
Tjenesten er stort sett selvfinansierende med flyktningetilskuddene fra IMDi, men budsjetterer
også i 2016 med et ekstra tilskudd på kr 800 000 fra kommunens samlede flyktningetilskudd.
Dette på grunnlag av at tjenesten følger opp ungdommene til de blir 23 år, jfr.
Kommunestyrevedtak.
Stjørdal
08.10.2015
Gunbjørg Furunes Baar
Barnevernleder
Værnesregionen Barnevernstjeneste
BUDSJETTFORSLAG 2016
VÆRNESREGIONEN INNKJØP
1. Status
Innkjøp i VR driver fortløpende konkurranseutsetting av de største produktgruppene for kommunene
i Værnesregionen. Videre driver innkjøp med rådgivning og bistand hos kommunene i forbindelse
med utarbeidelse av konkurransedokumenter. Konkurransegjennomføring, kontraktsledelse og
oppfølging er de aktivitetene som preger hverdagen. Rådgivning er en økende aktivitet for innkjøp, i
tillegg til komplekse anskaffelsesprosesser. Værnesregionen Innkjøp har en økt arbeidsmengde
grunnet strategi og økt fokus hos deltagerkommunene.
Det er tilsatt 2 nye innkjøpsrådgivere, og dette vil gi muligheter til å gjøre et mer omfattende
innkjøpsfaglig arbeid.
 Strategisk innkjøp innenfor gjeldende lovverk om offentlige anskaffelser
 Implementere felles anskaffelsespolitikk/strategi og etisk reglement
 Utvikle og drifte faglig nettverk i kommunene (fagråd anskaffelser)
 Prosjekt eHandel i Værnesregionen
 Drive leverandørutvikling
 Samarbeid med STFK og NTFK
 Prosjekt Innovativ Handling i Nord-Trøndelag
2. Mål
Generelle mål
I tråd med samarbeidsavtale, forprosjekt og hovedprosjekt for innkjøp i VR skal det:
 Etableres en profesjonell innkjøpsorganisasjon med vekt på etiske normer, miljø og riktige
anskaffelser av produkter til rett kvalitet og rett pris.
 Stimulere leverandører i regionen til å styrke sin konkurranseevne i markedet.
 Fokus på produktområder med stor omsetning
 Opptre som en part ved eventuelt samarbeid med andre offentlige innkjøpere
 Oppnå forhandlingsmakt som grunnlag for å oppnå stordriftsfordeler
 Benytte effektive hjelpemidler for planlegging, gjennomføring og oppfølging av anskaffelser
 Gjennom en åpen og konstruktiv dialog med leverandører søke og bruke nyttig informasjon,
og innspill til å bedre kvaliteten på anskaffelsene
 Implementere felles anskaffelsespolitikk/strategi og etisk reglement
Konkrete mål









Strategiske innkjøp innenfor gjeldende lovverk om offentlige anskaffelser.
Implementere felles anskaffelsespolitikk/strategi herunder styring og gjennomføring av
tilhørende handlingsplan og etisk reglement.
Utvikle og drifte faglige nettverk i kommunene – fagråd anskaffelser.
Drive leverandørutvikling.
Bistå i arbeidet med lov om offentlige anskaffelser, både internt og eksternt.
Videreutvikle fagmiljøet, sikre gode rammebetingelsene, sikre at medarbeiderne har best
mulig kompetanse og at det er tilstrekkelig kapasitet til enhver tid.
Implementering og gevinstrealisering av eHandelsprosjektet.
Kompetanseheve deltagende kommuner vedrørende offentlige anskaffelser (politisk og
administrativt).
Være en støttespiller for at budsjetteier skal «handle smart» – og bruke tildelte
budsjettmidler best mulig.
3. Endringer i økonomiplanperiode
Tekst
830030 VR Innkjøp
Endringer med
utgangspunkt i 2015
Oppr.
2015
2896
2016
4571
+1675
2017
4571
0
2018
4571
0
2019
4571
0
Merkn.
Endringer i økonomiplanperioden skyldes:
- Lønn og sosiale utgifter for 2 nye innkjøpsrådgivere
- Lønn og sosiale utgifter for prosjektleder eHandel med 70 % stilling
- Økte driftsutgifter i forbindelse med flere ansatte
- Budsjettert med konsulenttjenester på 50’ for å lage innskjøpshjelpa
4. Budsjettforslag 2016
Regnskap
2014
1500
647
0
20
0
2167
Budsjett
2015
2092
734
0
128
0
2954
Budsjettforslag
2016
3519
1002
0
192
0
4713
A
1. tertial 2015
Lønn og sosiale utgifter
Kjøp varer og tjenester
Kjøp tjenester som erstatter komm.egen
Overføringer
Finansutgifter
Sum utgifter
B
Salgsinntekter (minus art 1690)
Refusjoner (minus art 1750)
Sum inntekter
0
-195
-195
0
-78
-78
0
-142
-142
C
= A-B. Til fordeling på kommunene
1971
2876
-4571
D
Stjørdals andel(art 1690)
Malviks andel (art 1750)
Selbus andel (art 1750)
Tydals andel (art 1750)
Meråkers andel (art 1750)
Frostas andel (art 1750)
Sum utfakturert kommunene
-803
-508
-212
-112
-166
-169
-1971
-1282
-786
-287
-118
-209
-214
-2896
-2029
-1240
-454
-186
-328
-333
-4571
E
Totalt
0
20
0
Tabellen er forutsatt brukt vedtatt fordelingsnøkkel på VR Innkjøp. Ihht vedtak vedrørende nye
årsverk blir fordelingen som følger: Stjørdal – 2340’, Malvik – 759’, Selbu – 517’, Tydal – 207’,
Meråker – 371’, Frosta – 377’.
BUDSJETTFORSLAG 2016
VÆRNESREGIONEN SEKRETARIATET
1) Status
Det er fortløpende fokus på saker som behandles i AU og RR. Betydelige ressurser brukes til
koordinering av saker som skal opp til behandling samt oppfølging etter møter samt utvikling av nye
tjenesteområder.
Arbeidet med informasjon og kommunikasjon, samt regional utvikling og interessepolitikk, er
forutsatt økt når bemanningen i sekretariatet er på 2 personer igjen. Andre regioner som jobber med
interkommunalt samarbeid søker jevnlig informasjon hos VR og det har vært brukt, og må påregnes,
bruk av ressurser til informasjon og representasjon.
2) Mål
Generelle mål (2013-2016):
I tråd med vedtektene for regionsamarbeidet i VR, bidra til å:
1. Ivareta deltagernes og regionens interesser for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne,
styrke og ivareta eksisterende arbeidsplasser og initierer nye prosjekter som kan gi et
bredere og mer variert sysselsettingstilbud i regionen
2. Bidra til at de kvalitative sider ved å bo i samarbeidsregionen styrkes
3. Utvikle en tjenesteregion hvor oppgavene også løses på tvers av kommunegrensene
4. Styrke og videreutvikle regionen gjennom konkrete samarbeidsprosjekter
5. Være et talerør overfor de regionale og sentrale myndigheter i saker av felles interesse
Konkrete mål (for 2016 og senere i perioden):
Noen mål for sekretariatet:
1.
2.
3.
4.
5.
Delta aktivt i utviklingsprosjekter både på tjenesteutvikling og regional utvikling.
Følge opp arbeidet med regional utvikling i tråd med SNP.
Sikre god koordinering av fellesaktiviteter i VR.
Fremme samarbeidsavtaler både på nye og eksisterende fellestjenester.
Bistå i arbeidet informasjon og kommunikasjon både internt og eksternt.
3) Budsjettforslag 2016
A
LØNN OG SOS.UTGIFTER
KJØP AV VARER OG TJENESTER
KJØP TJENESTER SOM ERSTATTER KOMM.
EGEN.
OVERFØRINGER
FINANSUTGIFTER
Sum utgifter
B
SALGSINNTEKTER (minus art 1690)
REFUSJONER (minus art 1750)
OVERFØRINGER
FINANSINNTEKTER
Sum inntekter
C
= A-B. Til fordeling på kommunene
D
STJØRDALS ANDEL (art 1690)
MALVIKS ANDEL (art 1750)
SELBUS ANDEL (art 1750)
MERÅKERS ANDEL (art 1750)
FROSTAS ANDEL (art 1750)
TYDALS ANDEL (art 1750)
Sum utfakturert kommunene
E
TOTALT
Regnskap
2014
1644
1227
Budsjett
2015
1533
808
Budsjett
2016
1525
611
0
178
2674
5723
30
98
0
2469
0
86
0
2223
0
-706
-3054
-753
-4513
0
-398
0
-411
-398
-411
1210
2071
1811
-438
-291
-144
-121
-122
-94
-1210
-749
-498
-247
-209
-207
-161
-2071
-656
-436
-216
-180
-182
-141
-1811
0
0
0
Fordelingsnøkkel VR Sekretariatet: 40 % fast og 60 % etter innbyggertall
Husleien er mer enn halvert etter vi flyttet inn i nye lokaler, og er nå budsjettert med 120 000 kr
(mot 255 000 tidligere). Utover lønnsøkning på 2,5 % så er det ikke lagt opp til økte utgifter i
budsjettet. Vi har redusert totalt 30 000 på kjøp av tjenestetilbud fra private, 20 000 på
opplæringstiltak og 40 000 på markedsføringstiltak. Vi har også redusert totalt 14 000 på
telefon, telefongodtgjørelse og kontorrekvisita. Utover dette er det kun snakk om mindre
justeringer og omposteringer. Det foreligger ikke tilsagn på eksterne midler for 2015 og senere,
men en har likevel lagt inn samme nivå som i budsjett 2015.
Budsjettforslag 2016
VR Samfunnsmedisinsk Enhet



7/11 deler for 2016 er hensyntatt (2,5 %) – i tillegg til lønnsoppgjør 2015.
2,0 årsverk fra Frisklivssentral er overdradd fra VR DMS til Samfunnsmedisinsk Enhet.
0,2 årsverk fra Frisklivssentral (ernæring) vurderes lagt til enheten (ligger igjen på DMS).
- ingen økonomiske konsekvenser

Avvik på 50`mellom 4 080 fordelt på kommunene og 4 130 i sum utgifter skyldes mva. som
må kompenseres.
Budsjettforslag 2016
VR Samhandling
Budsjett 2016 samhandlingsområdet
Lønn og sosiale
utgifter
Andre utgifter
Totalt til fordeling
996 000
80 000
1 076 000
Fordelingsnøkkel
Fast
Variabel
Fordeling pr.
kommune
Stjørdal Malvik
SUM
Selbu
22 957
13 498
Frosta
Tydal
4 078
Meråk
er
2 558
2 624
863
46 578
Innbyggertall
01.01.15:
VR legevakt
10
90
151 371
-
31 313
21 647
-
10 868
215 200
VR forvaltning
15
85
145 951
-
32 563
23 433
-
13 253
215 200
VR DMS
10
90
151 371
-
31 313
21 647
-
10 868
215 200
VR PPT
Egen nøkkel
161 400
-
24 748
10 760
10 760
7 532
215 200
128 084
-
29 831
21 921
22 264
13 099
215 200
738 178
-
149 769 99 409
33 024
55 621
1 076 000
VR Barnevern
SUM
20
80