Fylkesmannens vurdering av høringsuttatelser
Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Lyngen/Reisafjorden ............................................................................................................................... 2 Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag ............................................................................................................. 2 Astafjorden/Salangen .............................................................................................................................. 3 Tømmerelva 198.42Z, Marknes/Sørkjosen grunneierlag .................................................................... 3 Åndervassdraget 194.6Z, Tranøybotn & Omegn JFF ........................................................................... 3 Tennelvvassdraget 194.5Z, Tranøybotn & Omegn JFF ........................................................................ 5 Laukhelle-Lakselva 194.Z, A/L Lakselva ............................................................................................... 5 Skøelva 193.Z, Skøelv grunneierlag ..................................................................................................... 6 Kysten av Troms ...................................................................................................................................... 6 Finnsætervassdraget 195.52Z, Finnsæter- og Bønes grunneierforening ............................................ 6 Lysbotnvassdraget 194.3Z, Lysbotnvassdraget fiskeforvaltning ......................................................... 8 Nordre Nordland og Troms Grunneier og Sjølaksefiskarlag.................................................................... 9 1 Lyngen/Reisafjorden Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag Laks Ingen merknader. Sjøørret Jf. forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, er det per i dag tillatt å fiske sjøørret frem til 15. september fra brua ved Bergmo og ned til utløpet. Imidlertid viser gytefisktellinger i Reisaelva at det står relativt mye gytelaks fra Bergmo bru og ned, og at andelen laks relativt sett avtar nedover mot sone 1. Vi stiller oss positiv til å utvide fisketiden for fiske etter sjøørret i sone 1 under forutsetning at fiske etter sjøørret kun blir tillatt i sone 1. Laksebesstanden i Reisaelva er i tilbakegang, og ved å tillate fiske kun i sone 1, vil gytelaksen i større grad bli skjermet mot bifangst ved utøvelse av sjøørretfiske, noe vi anser som positivt. Sjørøye Som følge av selvinnførte reguleringer, kort fisketid og redusert fiskeinnsats i sjørøyefisket i Reisaelva, gjør at fangststatistikken blir mindre egnet som indikator for bestandssituasjonen. I slike situasjoner blir telledata desto viktigere. Vi viser i den forbindelse til sammenhengen av rapportert fangst av laks i Finnsætervassdraget og telledata. Drivtellinger i Reisaelva indikerer en nedgang i sjørøyebestanden, imidlertid er primærområdene for sjørøye ikke dekt av tellingene slik laget orienterer. Jf. foreløpige resultater fra gytefisktellingene i Reisaelva, mener vi det ikke er nødvendig å innføre tiltak som ikke tillater et fiske etter sjørøye i Reisaelva slik direktoratet foreslår. Imidlertid foreslår vi å korte inn sesongen for fiske etter sjørøye med fisketid fra 10. juli til 10. august jf selvinnførte reguleringer, med forutsetning av at bestandssituasjonen for sjørøye overvåkes nøye fremover. 2 Astafjorden/Salangen Tømmerelva 198.42Z, Marknes/Sørkjosen grunneierlag Laks Det er ikke fastsatt gytebestandsmål for laksebestanden i Tømmerelva. Utgangspunktet for fiskereguleringene må derfor baseres på en faglig vurdering av størrelse og utvikling i gytebestanden basert på tilgjengelig data. Det foreligger data om rapportert fangst av laks fra 1994 til 2014, imidlertid er fangstene små og varierer mellom 1 og 10 stk laks. Fordi det ikke foreligger andre type undersøkelser som dokumenterer bestandssituasjonen, som for eksempel drivtelling av laks, er det utfordrende for oss å gi en vurdering av bestandssituasjonen. Inntil kunnskap om laksebestanden blir god nok anbefaler vi ikke å utvide fisketiden for laks i vassdraget. Sjøørret Når det gjelder sjøørret har rapport antall fangst av sjøørret i samme overnevnte periode vært relativt stabil og variert mellom 189 (2013) til 445 (202) med gjennomsnittet på 292 fisk i samme periode. Dersom fisketidsbestemmelsene for laks ikke endres, tilrår vi at fisketidsbestemmelsene for fiske etter sjøørret videreføres. Åndervassdraget 194.6Z, Tranøybotn & Omegn JFF Laks VRL har i rapport nr 7 gitt beskatningsråd 4 for laksebestanden i Åndervassdraget, og vurderingen baserer seg på perioden 2010-2013. I rapport 8b, som også inkluderer år 2014, har VRL gitt følgende råd om beskatning: «det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden og beskatningen bør reduseres betydelig for å sikre oppnåelse av gytebestandsmålet. Beskatningen er imidlertid allerede svært lav. Rådet er basert på perioden 2012-2014. Det er stor fare for redusert innsig som følge av at smoltproduksjonen er redusert på grunn av lav rekruttering, men måloppnåelsen tilsier uansett et strengt råd (råd 3)». På grunnlag av registrert innsig av ulike størrelsesgrupper av laks per 24. august i fisketrappa, foreløpig oppgitt beskatningsprosent, kjønnsfordeling innad størrelsesgruppene (basert på drivtellinger), og gjennomsnittsvekt for rapportert fangst av små-, mellom- og storlaks, er beregnet gytebestandsmåloppnåelse for Ånderelva 88 %. Vi gjør oppmerksom på at det dette kun er foreløpige beregninger og det er ikke tatt hensyn til laks som står på nedsiden av fisketrappa. Laget foreslår en totalkvote på 80 laks og blant annet døgnkvote på 2 laks per fisker og 10 laks per fisker per år. Rapportert avlivet laks for perioden 2004 til 2014 er i gjennomsnitt 33 laks. De foreslåtte kvotene vil ikke redusere uttaket av laks. Ånderelva har god organisering, fangstrapporteringen vurderes som god, og foreningen har nå bra oversikt over innsig og beskatning. Dersom den positive bestandsutviklingen fortsetter, bør det i fremtiden ligge til rette for at Ånderelva får utvidet fisketid og justert bestemmelsene som regulerer kvotene. 3 Sjøørret Foreløpige tall fra videoovervåkning per 24. august viser 62 registrerte sjøørret. Basert på drivtellinger i 2012, 2013 og 2014 ble det registrert henholdsvis 54, 52 og 94 sjøørret. I samme periode er det rapportert avlivet 3, 16 og 33 sjøørret (Figur 1). Vi mener det ikke er grunnlag for å utvide fiskesesongen for sjøørret, og gjeldende reguleringsbestemmelser bør inntil videre videreføres. Sjørøye Vi har ingen motforestillinger for at det ikke åpnes for fiske etter sjørøye jf foreningens ønske. Vassdrag Summer av A Laks i alt (kg) Summer av A_Sjøørret_kg 450 400 350 300 250 Verdier Summer av A Laks i alt (kg) 200 Summer av A_Sjøørret_kg 150 100 50 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 År Figur 1. Rapportert avlivet kg laks (blå strek) og sjøørret (rød strek) i perioden 1993 til 2014 i Åndervassdraget. 4 Tennelvvassdraget 194.5Z, Tranøybotn & Omegn JFF VRL har i rapport nr 7 gitt beskatningsråd 4 for laksebestanden i Tennelvvassdraget, og vurderingen baserer seg på perioden 2010-2013. I rapport 8b, som også inkluderer år 2014, har VRL gitt følgende råd om beskatning: «det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden og beskatningen bør reduseres betydelig for å sikre oppnåelse av gytebestandsmålet. Avviket fra måloppnåelse var imidlertid ikke så stort. Rådet er basert på årene 2012 og 2013. Det er moderat fare for at innsiget blir redusert som følge av at smoltproduksjonen er redusert på grunn av lav rekruttering». Fordi det er så lave fangster og stor usikkerhet om beskatningsnivå i 2014 har VRL ikke gjort vurdering av gytebestandsmåloppnåelse for 2014. Vi foreslår å opprettholde nåværende sesonglengde for fiske etter laks. Vi har ingen motforestillinger for at det ikke åpnes for fiske etter sjørøye jf. foreningens ønske. Laukhelle-Lakselva 194.Z, A/L Lakselva Laks Vi mener det er positivt at andelslaget har bestilt en vurdering av forslaget, imidlertid savner vi en vurdering som kvantifiserer og viser estimert effekt av det nye forslaget av fiskereguleringene gitt dagens sjøoverlevelse. Laukhelle-Lakselva har god oversikt over innsig av laks, utvandring av smolt, sjøoverlevelse samt fangstuttak. Datamaterialet gir gode muligheter for å estimere effektene av forslagene. Fordi vi ikke har tilstrekkelig datamateriale som gir oss mulighet til å beregne effekten av tiltakene, har vi ikke anledning å komme med en anbefaling. Sjørøye I direktoratets høringsnotat med høringsforslag går det ikke frem om fiske etter sjørøye skal åpnes i Laukhelle-Lakselva. Vi viser til andelslagets forslag om åpning av fiske samt Fylkesmannens vurdering av forslag datert 27. mars 2015, hvor vi anbefaler at vassdraget får endringsforslaget forskriftsfestet. 5 Skøelva 193.Z, Skøelv grunneierlag Vassdraget har i alle år siden 2010 oppnådd gytebestandsmålet med svært god margin, og har oppnådd forvaltningsmålet. I perioden 2010-2014 er måloppnåelsen beregnet til henholdsvis 138152 %, 171-177 %, 185-191 %, 189-220 % og 209-243 %. Dersom innsiget blir som i de senere år, og vi legger til grunn det foreslåtte kvoteopplegget, vil vassdraget oppnå gytebestandsmålet i 2016 med god margin. Fordi vassdraget har oppnådd forvaltningsmålet, det er foreslått totalkvoter, samt at vassdraget har midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak, stiller vi oss positiv til å fjerne gjeldende døgnfredning i vassdraget. Skøelva er godt organisert, har velfungerende forvaltning av fisk og fisket, og har god oversikt over bestandssituasjonen med videoregistreringer m.v. I tillegg har grunneierlaget et «sikkerhetsnett» i form av pålagt midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak som gjør det mulig å tilpasse beskatning opp mot innsiget av villaks slik at negativt avvik av gytebestandsmåloppnåelse minimeres. Vi foreslår at en rekke av detaljene om kvoter kan gjøres som lokal regulering, men at rammene for totalkvoter og personlig kvoter fastsettes i sentral forskrift. Kysten av Troms Finnsætervassdraget 195.52Z, Finnsæter- og Bønes grunneierforening Ny bestandskunnskap fra videoovervåkning i Finnsætervassdraget illustrerer verdien av å gjennomføre fisketellinger, og gir verdifull informasjon om fiskebestandene. Foreløpige resultater fra videoovervåkningen viser bra innsig av laks til vassdraget i 2015. Med bakgrunn i at strekningen fra utløpet av elva frem til innsjøen bare er i overkant av 1 km, er antallet registrert laks overraskende høyt, spesielt med tanke på at elva er karakterisert som under middels produktiv for regionen (pers. medd. Øyvind Kanstad-Hansen). Det er ikke fastsatt gytebestandsmål for elva. Fordi grunneierforeningen har velfungerende forvaltning av fisk og fisket, og har god oversikt over bestandssituasjonen med videoregistreringer m.v., og i tillegg har foreslått en rekke begrensinger i fisket samt har lav beskatningsprosent, foreslår vi at fisketiden for laks utvides med to uker i bakkant av sesongen. Til orientering legger vi ved figur som viser rapportert kg fangst av laks og sjøørret i Finnsætervassdraget (Figur 2). 6 Vassdrag Summer av A Laks i alt (kg) Summer av A_Sjøørret_kg Summer av G Laks i alt (kg) 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Verdier Summer av A Laks i alt (kg) Summer av A_Sjøørret_kg Summer av G Laks i alt (kg) År Figur 2. Rapportert avlivet kg laks og sjøørret (blå og rød strek) samt kg gjenutsatt laks (grønn strek) i perioden 1993 til 2014 i Finnsætervassdraget. 7 Lysbotnvassdraget 194.3Z, Lysbotnvassdraget fiskeforvaltning Laks VRL har i rapport nr 7 gitt beskatningsråd 1 for laksebestanden i Lysbotnvassdraget (Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden og det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere beskatningen). Vurderingen baserer seg på perioden 2010-2013. I rapport 8b, som også inkluderer år 2014, har VRL gitt følgende råd om beskatning: «forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden og det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere beskatningen. Usikkerhet om beskatningsnivå og rapportering gjorde at vi ikke ga tilleggsvurdering «og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet». På basis av dette tilrår vi at fisketidsbestemmelsene for laks videreføres. Sjøørret Forslaget fra fiskeforvaltningen om utvidet fisketid for sjøørret er ikke begrunnet i ny bestandskunnskap. Det har vært gjennomført drivtellinger i Lysbotnvassdraget, fra Lysvatnet til Sjøvatnet, og i 2012, 2013 og 2014 ble det registrert henholdsvis 46, 25 og 33 sjøørret. I samme periode (2012-2014) har rapport avlivet kg sjøørret i gjennomsnitt vært 218 kg (Figur 3). Av naturlige årsaker er det store områder som ikke er dekt av drivtellingene. Når så liten del av vassdraget er dekket er det vanskelig å bruke gytefisktellingene direkte til å beregne beskatning. På basis av denne usikkerheten er det utfordrende for oss å anbefale utvidelse av fisketiden for sjøørret. Dersom fisketidsbestemmelsene for laks ikke endres, tilrår vi at bestemmelsene for fiske etter sjøørret videreføres. Sjørøye Det foreligger ikke noe informasjon om sjørøye fra gytefisktellingene, og vurderingene må derfor baseres på rapportert fangsttall. Det er store svingninger i rapportert avlivet fangst av sjørøye, og siden 2010 er trenden negativ i kg fanget sjørøye. I 2014 er det rapportert avlivet 169 kg sjørøye mot 380 kg i 2010. Noen få prosent har vært gjenutsatt. Av føre-var hensyn tilrår vi at gjeldende fisketidsbestemmelser for fiske etter sjørøye videreføres. 8 Vassdrag Summer av A Laks i alt (kg) Summer av A_Sjøørret_kg Summer av A_Sjørøye_kg Summer av G Laks i alt (kg) 700 600 500 Verdier 400 Summer av A Laks i alt (kg) Summer av A_Sjøørret_kg 300 Summer av A_Sjørøye_kg Summer av G Laks i alt (kg) 200 100 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 År Figur 3. Rapportert avlivet kg laks (blå strek), sjøørret (rød strek), sjørøye (grønnstrek) samt kg gjenutsatt laks (lilla strek) i perioden 1993 til 2014 i Lysbotnvassdraget. Nordre Nordland og Troms Grunneier og Sjølaksefiskarlag Grunneier og fiskarlaget foreslår at fiske etter laks i sjøen i Troms bør starte 15. juni. Imidlertid er bestandssituasjonen for mange av vassdragene i denne regionen som beskattes i fisket dårlig. Fiskereguleringene i sjøen er differensiert med sikte på å tillate et større sjølaksefiske i regioner der høstingsgrunnlaget tillater det. Vi viser for øvrig til rapport nr 7 fra VRL der Vitenskapsrådet ikke har gitt beskatningsråd 0 i Malangsfjorden (bestanden i denne fjorden tåler sannsynligvis høyere beskatning dersom innsiget blir som i de senere årene). 9
© Copyright 2024