Markeder for innsatsfaktorer
Hva om markedet hadde styrt norsk produksjon? Frank Asche Oslo, 24.11.15 Lakseprisen for tiden er stålende, markedet skriker etter mer laks, men... … selv om produksjonen har økt betydelig i en lenger periode er det ikke mer laks tilgjengelig 2500 1500 Andre 1000 Chile Norge 500 2015E 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 0 2002 1000 tonn 2000 Introduksjon • Hovedgrunnen til at det ikke er mer laks å få er at det er begrenset med lokaliteter tilgjengelig som kan produsere mer laks med dagens teknologi – I Norge skyldes dette at myndighetene begrenser tilgangen på lokaliteter med næringens miljøpåvirkning som begrunnelse • Hvor mye laks ville Norge ha produsert i 2014 uten at denne begrensingen hadde vært gjeldene i perioden fra 2002? – 2002 er ikke tilfeldig valgt Global lakseproduksjon og inflasjonsjustert pris (2014=1) 2500 120 80 Pris 1500 60 1000 40 500 20 2014 2011 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 0 1984 0 NOK/kg 100 Kvantum 1981 1000 tonn 2000 Lakseproduksjonen i andre land en Chile og Norge hadde en topp i 2003 2500 1500 Norge 1000 Chile Andre 500 2015E 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 0 2002 1000 tonn 2000 Og 2002 er det første året vi har et estimat på global etterspørselsvekst 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Forutsetninger 1. Andre land vil produsere like mye laks som de faktisk gjorde 2. Etterspørselsveksten er som observert – I gjennomsnitt 12.9% 3. Inflasjonsjustert pris holder seg på 2002 nivå – Kostnadene øker ikke 4. Miljøpåvirkningen av den økte produksjonen vil ikke påvirke kostnadene 5. Laksenæringen påvirker ikke makroøkonomiske variabler I 2002 var produksjonen av atlantisk laks 990 tusen tonn, og gjennomsnittlig norsk eksportpris var 22.52 NOK/kg (27.36 justert for inflasjon) Med 12.9% årlig etterspørselsvekst, kunne 4.2 millioner tonn vært solgt til denne prisen i 2014 I 2014 var lakseproduksjonen 2.2 millioner tonn med en gjennomsnittlig eksportpris på NOK 41.06 NOK/kg Produksjonen i andre land i 2014 var 1.03 millioner tonn Norge kunne produsert 3.2 millioner tonn laks, mens vi faktisk produserte 1.2 millioner tonn Begrensingene av den norske produksjonen er delvis tatt ut gjennom en høyere pris (41.06), og delvis ved at retten til å produsere laks har fått verdi Med en pris på ca. 27 NOK/kg, ville fremdeles gode lokaliteter ha betydelig verdi, mens konsesjonsverdien ville vært begrenset 1. Andre land ville produsert like mye laks som de faktisk gjorde • Chile har gjennom hele perioden produsert så mye som biologien har tillatt. Med lavere priser ville de ha produsert mindre laks • Andre land nådde en produksjonstopp i 2003 og nådde dette nivået igjen først i 2012 til tross for mange år med svært god lønnsomhet i Norge. Med lavere priser ville de ha produsert mindre laks i 2014 • Om Norge hadde produsert mer laks enn vi gjorde i årene etter 2002 ville andre land ha produsert mindre laks enn de gjorde i 2014 og gitt rom for enda større norsk produksjonsvekst 2. Etterspørselsveksten var som observert • Produktutvikling og etterspørselsvekst er mindre i perioder med høye priser • Med en større produksjon i Norge ville etterspørselsveksten vært høyere enn det som vi faktisk har observert 3. Inflasjonsjustert pris holder seg på 2002 nivå - Kostnadene øker ikke • Impliserer ingen produktivitetsvekst og innovasjon, men også ingen kostnadsøkninger p.g.a. lus eller fôr • Teknologi og kunnskap er åpenbart blitt bedre, og økt skala har også bidratt til å redusere den mulige minimumskostnaden – Det er vanskelig å se for seg at norske oppdrettere er dårligere i dag enn de var i 2002 • Men kostnadene har faktisk økt Økte kostnader er primært en konsekvens av god lønnsomhet • Ifølge fiskeridirektoratets data har produksjonskostnaden per kg gått fra 19.88 (16.37) i 2002 til 16.08 (13.80) i 2005 til 23.94 i 2014 – Ifølge en fersk NOFIMA rapport er størstedelen av kostnadsøkningen de siste årene relatert til fôr. Bare ca. 2 kroner kan relateres til lus. • Hvis oppdretterne oppfører seg rasjonelt i forhold til økonomisk teori, vil de være villig til å øke kostnadene betydelig for å kunne produsere mer laks når det er lønnsomt – Det er mer kostbart å holde jevn biomasse over året enn å følge den naturlige syklusen Økte kostnader er primært en konsekvens av god lønnsomhet • 2002 var ikke et godt år kostnadsmessig i forhold til 2005, som var når kostnadsutviklingen snudde – 2005 er selvfølgelig ikke tilfeldig • De 2 kronene som i dag tillegges lusekostnader og mer til dekkes av kostnadsreduksjonen fra 2002 til 2005 hvis oppdretterne ikke er blitt dårligere og har mistet kunnskap • Med ”normale rammevilkår” ville innovasjon og økt kunnskap gjort produksjonskostnadene lavere i 2014 enn de var i 2002, selv med dagens luseutfordringer 4. Miljøpåvirkningen av den økte produksjonen vil ikke påvirke kostnadene • Dette er den vanskeligste forutsetningen å si mye mer om for en økonom • Vår kunnskap er bedre enn noen gang for å håndtere miljøutfordringer, og med en større produksjon ville enda større ressurser kunne gjøres tilgjengelig – Forvaltningen er blitt bedre. • Det er supert at Mattilsynet reduserer utsett for enkeltoppdrettere og det er trist at næringen ikke omfavner soner – Men det er en utfordring for næringen at deler av forvaltningen holder den til en høyere standard enn den holder andre næringer • Sterke laksestammer har i dag få utfordringer. Svake har mange • Det er likevel all grunn til å være forsiktig når en øker produksjonen En vellykket næring for å fø verden. Global kyllingproduksjon og inflasjonsjustert pris i USA 1,2 Quantity 70 Price 60 1 0,8 50 0,6 40 30 0,4 20 0,2 10 0 0 USD/kg 80 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 Millioner tonn 90 All matproduksjon har miljøkonsekvenser • Diskusjonen relatert til miljøkonsekvenser fra lakseoppdrett i Norge er svært snever og navlebeskuende og ser utelukkende på lokale konsekvenser • Ethvert laksemåltid er imidlertid et annet måltid som ikke blir produsert. – Laks er mye mer miljøvennlig matproduksjon enn rødt kjøtt – Og laks er også mye bedre for folkehelsen • Laksenæringen gir Norge en betydelig mulighet til å bidra positivt til verdens matproduksjon. Lokale bekymringer gjør at vi bare i begrenset grad utnytter den Konkusjoner • Markedsforholdene tilsier at Norge i 2015 kan produsere mer enn tre millioner tonn laks på en lønnsom måte • Miljøhensyn gjør at vi “bare” produserer 1.2 millioner tonn, at lakseprisen mye høyere enn den burde være, og at det har betydelig verdi å få lov å produsere laks – Dette er ikke et argument imot miljøhensynene og det er all grunn til å være forsiktig Konklusjoner • En kontrafaktuell analyse har selvfølgelig begrensinger, men med god tilgang på konsesjoner kunne Noge produsert mer enn 3 millioner tonn laks med lønnsomhet • Med politikere som tillater et litt større økologisk fotavtrykk og en næring som aksepterer at en enda sterkere forvaltning er nødvendig kan en hente ut betydelig større verdiskapning langs den norske kyst – Flere blomstrende kystsamfunn – Mindre oljeavhengighet – Et “litt” mer miljøvennlig globalt matproduksjonssystem – Og en hadde gjort det svært vanskelig for AquaBountys GM-laks Takk for oppmerksomheten!
© Copyright 2024