1. No category

Strategiplan
Hovedprioriteringer 2016
omtanke
solidaritet
samhold
Strategiplan 2016
Landsstyret vedtar hvert år forbundets strategiplan og hovedprioriteringer.
Dette er det «viktigste av det viktige» og der hovedinnsatsen skal rettes.
Rammene for forbundets innsats er prinsipp- og handlingsprogrammet for
perioden 2013 – 2017.
Et av hovedmålene til Fagforbundet er å ha styrke til å ivareta medlemmenes
interesser overfor arbeidsgivere og myndigheter. Analysen «Fagforbundet
2017 – En handlekraftig kamporganisasjon» synliggjør hvordan vår rolle som
arbeidstakerorganisasjon og samfunnsaktør er kraftig utfordret. Konklusjonen
er entydig, det organiserte arbeidslivet står under et sterkt press.
Alle organisasjonsnivå har ansvar for å realisere de vedtak som fattes, og alle
skal involveres og ansvarliggjøres i oppfølgingen av strategiplanen. På den
måten forankres en felles forståelse. For å gjøre målene mer operative er det
lagt opp til en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling både mellom og innenfor
organisasjonsnivåene.
Arbeidslivet påvirkes av politikken som til enhver tid føres. Derfor avhenger
Fagforbundets gjennomslagskraft av at vi har en helhetlig tilnærming til det
tariffpolitiske, yrkesfaglige og det samfunnspolitiske arbeidet. Vi har ambisjoner om å være synlige og påvirke politikken. Dette krever at vi evner å se
helheten, og sammenhenger i politikken som utfordrer både velferds­
samfunnet og det organiserte arbeidslivet.
Fagforbundet arbeider for å verne om den norske samfunnsmodellen med en
sterk offentlig sektor og levende lokalsamfunn. Vi er en samfunnsaktør med
engasjement om hvordan samfunnet skal utvikle seg, slik at vi kan skape et
samfunn med små forskjeller, tillit mellom menneskene og frihet til å være
med å skape framtida uansett sosial bakgrunn.
—3—
Utfordringene framover er flere. Kommunereformen og andre større reformer
som forberedes har som mål å omstrukturere til færre og større enheter på
flere sentrale samfunnsområder. Regjeringens skatteprofil vil gi økte forskjeller, og endringer i arbeidsmiljøloven vil svekke det anstendige arbeidslivet.
Konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping som følger av et mer
liberalisert arbeidsliv vil forsterkes ytterligere.
For å sikre Fagforbundet gjennomslagskraft er følgende hovedprioriteringer
valgt for 2016:
Strategiske valg og prioriteringer for 2016
•
•
•
•
•
•
•
Arbeidsliv, tariff og pensjon
Konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping
Kommunereformen
Yrkesfaglig- og yrkespolitisk arbeid
Ivaretakelse, verving og gjenvinning
Organisasjonsbygging – godt fagforeningsarbeid
Miljø- og klima
Avgjørende forutsetninger for å lykkes med våre prioriterte områder for 2016
er skolerte tillitsvalgte. Vi må fortsatt ha høyt fokus på kunnskapsoppbygging
og ideologisk skolering for å øke forståelsen for sammenhengene i utviklingen
av samfunn og arbeidsliv. Denne kunnskapen må også ut til politiske og administrative beslutningstakere.
Fagforbundet er en offensiv alliansebygger, og har et bredt nettverk av sam­
arbeidspartnere innad i fagbevegelsen, i de politiske miljøer, i folkelige organisasjoner og bevegelser lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. De
sentrale utviklingstrekk krever økt tyngde i alliansearbeidet, og vil ha
betydning for å nå målene i strategiplanen. Fagforbundet må derfor styrke
det fagligpolitiske samarbeidet.
—4—
Arbeidsliv, tariff og pensjon
Fra 2004 til 2015 økte antall tariffavtaler som Fagforbundet er involvert i fra
10 til 70. Det foregår i økende grad virksomhetsoverdragelse fra offentlig til
private virksomheter, og mellom de private aktørene. I tillegg bytter både
kommersielle og ideelle aktører arbeidsgiverorganisasjon. Dersom forbundet
skal klare å følge med på den oppsplitting og tariffhopping som finner sted, er
det viktig med tett samarbeid mellom nasjonalt og lokalt nivå. Tillitsvalgte
må skoleres til å forstå sammenhengen mellom kommersialiseringen og
presset mot lønns- og pensjonsvilkårene.
Antall medlemmer som står uten tariffavtale er også økende. Dette medfører
ofte dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som gjelder for tilsvarende stillinger med tariffavtale. Arbeidet med å sikre medlemmene regulerte lønnsog arbeidsvilkår må derfor styrkes. Endringene i arbeidsmiljøloven medfører
at arbeidsgivers styringsrett styrkes på bekostning av arbeidstaker. Det sterke
presset i kommuneøkonomien fører i større grad enn tidligere til nedbemanningsprosesser. Her må forbundet gå aktivt inn i prosessene for å ivareta
­medlemmene.
Når kommunale tjenester blir konkurranseutsatt er kostnaden for ansattes
pensjon ofte utslagsgivende. Den viktigste årsaken er at man i privat sektor
har billigere og dårligere ordninger. Pensjonsordningene i privat sektor er i
hovedsak ikke tariffestet. Pensjon er det vi skal leve av etter at arbeidsinn­
tekten bortfaller og er viktig i et fordelings- og samfunns-økonomisk perspektiv. Fagforbundet vil at alle skal ha trygghet for sine pensjoner. Tjenestepensjonen må være livsvarig og kjønnsnøytral, og målet er å opprettholde de
gode tjeneste-pensjonsordningene i offentlig sektor. For dem med innskuddspensjon må pensjonskapitalen sikres mot å gå tapt eller bli vesentlig
redusert. Fagforbundet må være en pådriver for å sikre bedre pensjons­
ordninger i privat sektor.
—5—
En viktig oppgave vil derfor være å sikre alle en god tariffestet tjenestepensjon, inkludert uføre- og etterlattedekning. Ved evalueringen av pensjons­
reformen i 2017 må vi vurdere om de forutsetninger Fagforbundet og LO la til
grunn er blitt ivaretatt.
Bestemmelsene i lov- og avtaleverk som omhandler retten til utvidet stilling
er styrket. Intensjonene i bestemmelsene er i hovedsak tydelige: «det skal
som hovedregel ansettes i full stilling». Det vil fortsatt være behov for å styrke
både lov- og avtaleverk innenfor dette området, men den viktigste oppgaven i
nærmeste framtid vil være å følge opp dagens intensjoner og regelverk på
lokalt plan. I tillegg til å følge opp lov- og avtaleverk er det viktig å bygge
allianser og utøve politisk påvirkningsarbeid.
—6—
Mål 2013–2017
Arbeide for at opparbeidede rettigheter i arbeidsmiljøloven forsvares, videreføres og styrkes.
Styrke forhandlingsretten og forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
gjennom kollektive tariffavtaler, og at lønn avtales i sentrale forhandlinger.
Forbedre og trygge medlemmenes pensjonsrettigheter. Målrette inn mot
privat sektor og tariffesting av pensjonsordningene.
Systematisk kunnskapsoppbygging for å bidra aktivt når pensjonsreformen
skal evalueres i 2017.
Arbeidsmiljølovens fortrinnsrett for deltidsansatte skal bli reell.
Mål 2016
Bidra til at tidligere bestemmelser i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse og
arbeidstid opprettholdes.
Vinne forståelse og størst mulig gjennomslag for prioriterte krav i hoved­
oppgjøret 2016.
Tariffeste tjenestepensjonsordninger i alle tariffområder.
Styrke kunnskapen om pensjon i hele organisasjonen.
Alle medlemmer som ønsker utvidelse av stilling får det innfridd.
—7—
Strategier:
Dokumentere konsekvensene av endringene i arbeidsmiljøloven, og synliggjøre dem bredt gjennom opplysnings- og informasjonsarbeid.
Gjøre krav og prioriteringer i hovedoppgjøret kjent for medlemmer og
opinionen.
Arbeide for tariffesting og/eller lokale kommunale vedtak om en videreføring
av tidligere bestemmelser i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, arbeidstid
med mer.
Arbeide for tariffesting av tjenestepensjonsordninger i alle tariffområder.
Etablere allianser fagligpolitisk og faglig om pensjonssaken.
Øke kunnskapen om pensjonsspørsmålene, og sammenhengen mellom tariffhopping og press på lønns- og arbeidsvilkår.
Arbeide aktivt i den enkelte virksomhet med retningslinjer og rammeverk for
å avvikle uønsket deltid.
Fremme krav for alle medlemmer som ønsker utvidelse av stilling og som
fyller vilkårene i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 14.
Strategiske handlinger
• Fagforening
–Holde løpende oversikt over medlemmenes tariffmessige tilknytning.
–Kreve drøftingsmøter om bruken av midlertidig ansettelser og bruk av
bemanningsforetak jamfør lov og avtaleverk.
—8—
–Arbeide politisk for lokale vedtak om videreføring av tidligere
­bestemmelser i AML om fast ansettelse og arbeidstid.
–Ha fokus på hovedoppgjøret på lokalt arbeidssted.
–Arrangere medlemsmøter om pensjonsspørsmålene.
–Gjennomføre drøftingsmøter vedrørende bruk av deltid og
­utarbeidelse av retningslinjer.
–Fremme krav etter arbeidsmiljøloven kapittel 14 for alle som ønsker
utvidelse av stilling.
–Kreve at alle stillinger lyses ut som 100 prosent-stillinger.
• Fylkeskrets
–Arbeide politisk for lokale vedtak om videreføring av tidligere
­bestemmelser i AML om fast ansettelse og arbeidstid.
–Skolere fagforeningene om kravene i hovedoppgjøret.
–Ha pensjon som et hovedtema i tillitsvalgtsamling/
tillitsvalgtskolering.
–Koordinere, støtte og være pådriver i fagforeningenes arbeid med å nå
målet om heltid som hovedregel.
• Nasjonalt
–Kartlegge og synliggjøre konsekvensen av endringene i arbeidsmiljø­
loven.
–Arbeide for styrking av tariffbestemmelsene om midlertidig anset­
telser.
—9—
–Løfte fram og synliggjøre de gode eksempler der lokale vedtak er fattet
om videreføring av tidligere bestemmelser i AML om fast ansettelse
og arbeidstid.
–Gjøre forbundets krav i hovedoppgjøret kjent, og utarbeide materiell
til bruk internt og eksternt.
–Gjennomføre skolering for å øke kunnskapen om pensjons­
spørsmålene, og sammenhengen mellom tariffhopping og press på
lønns- og arbeidsvilkår.
–Etablere kontakt med hovedsammenslutningene med fler for å bedre
pensjonsordningene og pensjonssystemet.
–Følge opp saker som ikke innfris etter AML kapittel 14.
— 10 —
Konkurranseutsetting,
privatisering og sosial dumping
Konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester gjennomføres i
økende grad. Dette skaper utrygghet for jobbsikkerhet, lønns- pensjons- og
arbeidsvilkår. Et hovedmål i regjeringserklæringen er økt privatisering av
offentlig sektor. Resultatet er at styringen flyttes til private aktører. Dette
reduserer muligheten for åpenhet og innsyn med fellesskapets verdier. Sosial
dumping, økte forskjeller og økt arbeidslivskriminalitet vil kunne forsterkes
som følge av dette, og svekke den norske modellen og styrkeforholdet mellom
partene i arbeidslivet. Denne utviklingen kan på sikt true det regulerte
arbeidsmarkedet, en høy organisasjonsgrad og et velfungerende treparts­
samarbeid.
Norge deltar i forhandlingene om en ny frihandelsavtale (TISA). TISAavtalen
kan innebære ytterligere press for konkurranseutsetting og privatisering, og
hindre nasjonale reguleringer.
Selv om sentrale myndigheter tilrettelegger for konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester er det fortsatt slik at de beslutninger som
direkte berører medlemmene som oftest fattes lokalt. Fagforbundet må
derfor rette innsatsen mot flere nivåer i arbeidet mot konkurranseutsetting,
anbud, utskilling og privatisering. Vi må ha klare alternativ og bygge allianser.
Dette krever skolering slik at tillitsvalgte fanger opp endringer, kjenner seg
trygge, og vet hvordan slike saker følges opp. Det lokale nivået må kunne
håndtere alle faser av en konkurranseutsettingsprosess og lignende.
Fylkeskretsene har et politisk og organisatorisk ansvar. På nasjonalt nivå må
det være evne til å kunne bistå raskt ved behov.
— 11 —
Kommunenes kjøp av private tjenester er femdoblet i løpet av ti år. Det gir
grunnlag for bekymring. Konkret betyr det at antallet ansatte i kommunene
reduseres og erstattes av tjenestekjøp fra private. Kommunen mister da
mulighet for innsyn, demokratisk styring og omdisponering av egne ressurser.
De privates behov for avkastning kan gå på bekostning av kravene til fag­
kompetanse, bemanning og kvalitet. I tillegg vil kommunen miste fag­
kompetanse på sentrale områder.
Flere saker viser at sosial dumping og arbeidslivskriminalitet lettere oppstår i
bransjer der innsyn, demokratisk styring og regelverk svekkes gjennom
konkurranse­utsetting. Bruken av bemanningsforetak og underleverandører
vanskelig­gjør kontrollen ytterligere.
Skien Kommune har vedtatt en handlingsplan med en tiltakspakke som skal
forhindre sosial dumping. Skiensmodellen kan være et godt utgangspunkt for
planer som kan iverksettes i alle kommuner.
Medarbeiderdrevet omstilling er vårt alternativ, det gir gode resultater.
Omstilling i egenregi viser at samarbeid er et reelt alternativ til konkurranse.
Nøkkelen til gode resultater ligger i et likeverdig trepartssamarbeid der politikere, administrativ ledelse og arbeidstaker-organisasjonene bidrar aktivt i
utviklingsarbeidet. Fagforbundet har vært og er den viktige drivkraften for å
etablere og gjennomføre nasjonale program som bygger på trepartssamarbeid. Fagforbundet må arbeide for å opprette et nasjonalt senter i statlig regi
som bruker og videreutvikler erfaringer med trepartssamarbeid i hele
offentlig sektor.
Fagforbundet må kjempe mot konkurranseutsetting og privatisering ved å
argumentere for drift i egenregi, rekommunalisering og alternative løsninger.
Samtidig må vi ivareta våre medlemmer på en god måte hvis og når
konkurranse­utsetting eller privatisering settes i gang.
— 12 —
Mål 2013–2017
Bekjempe konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping gjennom
påvirkningsarbeid, kartlegging, kunnskapsoppbygging og tillitsvalgtskolering.
Mål 2016
Forhindre konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester og
oppgaver.
Rekommunalisering av konkurranseutsatte tjenester.
Antall kommuner som aktivt bruker trepartssamarbeid som metode, eller
som jobber med medarbeiderdrevet omstilling økes betydelig.
Arbeide for opprettelsen av et nasjonalt senter i statlig regi med basis i
­erfaringer fra trepartsprogrammene.
Strategier
Synliggjøre kostnader og ulemper ved konkurranseutsetting og privatisering,
for både brukere, ansatte og samfunnet, og vise sammenhengen mellom
konkurranse­utsetting, sosial dumping og større forskjeller.
Synliggjøre fordeler og muligheter med drift i egenregi.
Bidra til at handlingsplaner mot sosial dumping iverksettes over hele landet.
Bidra til at trepartssamarbeid blir en allmenn arbeidsform i offentlig sektor
gjennom å løfte fram gode eksempler på lokalt trepartssamarbeid, og
etablere nettverk mellom kommunene.
— 13 —
Etablere allianser med partene i arbeidslivet.
Utøve politisk påvirkningsarbeid.
Strategiske handlinger
• Fagforening
–Kreve at konsekvensene for AFP- og pensjonsvilkår for ansatte som kan
bli berørt av konkurranseutsetting utredes, i henhold til Riksmeklerens
møtebok 2015 (KS).
–Påvirke aktivt de politiske partiene for å motvirke konkurranse­
utsetting og privatisering, og synliggjøre fordeler og muligheter ved
drift i egenregi.
–Kreve at egenregi utredes i forbindelse med fornyet konkurranse­
utsetting.
–Bygge nettverk med andre kommuner som har etablert treparts­
samarbeid/medarbeiderdrevet omstilling.
–Foreslå bruk av modellkommunemetodikken/medarbeiderdreven
omstilling.
–Foreslå handlingsplan mot sosial dumping.
• Fylkeskrets
–Sørge for skolering av fagforeningene.
• Nasjonalt
–Tilpasse og styrke tillitsvalgtskoleringen innenfor områdene konkur­
ranseutsetting, privatisering, sosial dumping og offentlig innkjøp.
— 14 —
–Dokumentere og innarbeide i tillitsvalgtskoleringen og annet info­
materiell:
- Fordeler og muligheter ved drift i egenregi.
-K
ostnader og ulemper ved konkurranseutsetting og privatisering for
brukere, ansatte og samfunn.
- De store kommersielle aktørenes organisering og virkeområde.
–Innhente og systematisere erfaringene med trepartssamarbeid og
gjøre kjent de gode eksemplene, herunder verdien og fordelen med
denne arbeidsformen.
–Påvirke nasjonale myndigheter til å etablere et statlig erfaringssenter i
samarbeid med partene i arbeidslivet.
— 15 —
Kommunereformen
Regjeringen er i full gang med reformprosesser som vil påvirke samfunnsstrukturer, fordelingspolitikken og styrkeforholdet mellom partene i arbeids­
livet.
Kommunereformen vil medføre større kommuner og større enheter. Målet om
å redusere antall kommuner vil påvirke mangfoldet og lokal næringsutvikling,
styrke sentrale områder, svekke distriktene og lokaldemokratiet.
De folkevalgte i kommunestyrene er grunnstammen i vårt demokrati. Danske
erfaringer viser at antall folkevalgte er halvert etter sammenslåingen av fylker
og kommuner.
Med større kommuner øker muligheten for konkurranseutsetting, privatisering og markedstilpasning av offentlig finansierte områder.
Regjeringen har også foreslått at fylkeskommunene starter prosesser med
sikte på å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Fylkene
har frist til høsten 2016, og en eventuell ny regionsinndeling vil kunne
vurderes sammen med kommunegrensene i 2017.
Kommunereformen kan gripe inn i kjernen av det Fagforbundet jobber med
som arbeidstakerorganisasjon. Sammenslåingsprosesser kan få betydning for
arbeidsgivers organisering og tilknytning. Dette kan påvirke arbeidssted og
endring av arbeidsoppgaver for ansatte og våre medlemmer. Strukturelle
endringer kan i tillegg påvirke både tillitsvalgtstruktur, medvirkningsprosesser
og dagens frikjøpsordninger.
Fagforbundets er aktivt med i den lokale debatten om kommunesammen­
slåing, og stiller krav om at utredninger og prosesser skal bygge på fakta, fri-
— 16 —
villighet og folkeavstemming. Der hvor utredningene fører til vedtak om
kommune­sammenslåinger er det viktig at Fagforbundet søker innflytelse og
tar aktivt del i utformingen av den «nye kommunen». Her bør trepartssam­
arbeid velges som arbeidsform.
I gjennomgangen av planer, retningslinjer og rutiner er det viktig at vi søker å
få gjennomslag for vår politikk. Det kan for eksempel være å etablere tydeligere retningslinjer for retten til heltid, sørge for ny gjennomgang av kommunenes klima- og energiplaner, utarbeide planer for kompetanseutvikling og
sikre gode rammebetingelser for yrkesutøvelsen. Alliansebygging vil spille en
viktig rolle i dette arbeidet.
— 17 —
Mål 2013–2017
Jobbe aktivt for å sette kommunereformsaken inn samfunnsdebatten med et
bredt engasjement lokalt, regionalt og nasjonalt.
Mål 2016
Aktiv deltagelse i debatten om kommunereformen lokalt og sentralt for å
fremme Fagforbundets politikk.
Sikre ivaretakelse av medlemmer som er berørt av kommunesammenslåinger,
og at medbestemmelses- og representasjonsordninger videreføres på minst
dagens nivå.
Strategier
Sikre en offentlig debatt som synliggjør konsekvensene av kommunesammenslåing. Utgangspunktet må være fakta, frivillighet og folkeavstemning.
Bygge allianser.
Fremme trepartssamarbeid og medarbeiderdrevet omstilling som metodikk
ved eventuelle kommunesammenslåinger.
Påvirke rammene for etablering av nye kommuner, herunder kvalitet, innhold
og organiseringen av tjenestene.
Strategiske handlinger
• Fagforening
–Delta aktivt lokalt i debatten om kommunereformen.
–Bygge allianser med politiske partier, lokale lag/foreninger/interesseorganisasjoner.
— 18 —
–Følge opp de politiske løftene fra valgkampen i 2015.
–Etablere koordineringsledd dersom det vedtas kommunesammen­
slåing.
–Ta initiativ til trepartssamarbeid.
• Fylkeskrets
–Delta aktivt lokalt i debatten om kommunereformen.
–Ta initiativ til etablering av LO kommune i alle fylker.
–Sørge for at allianser etableres på fagforeningsnivå og følge opp dette
arbeidet, samt sørge for at koordineringsledd etableres når dette er
aktuelt.
–Følge opp de politiske løftene fra valgkampen i 2015.
–Avholde tillitsvalgsamlinger for å sikre medbestemmelse og påvirkning i kommunereformprosessen.
• Nasjonalt
–Påvirke den nasjonale prosessen om kommunereformen.
–Bistå direkte i etablering av trepartsamarbeid.
— 19 —
Yrkesfaglig- og yrkespolitisk arbeid
Et hovedmål for Fagforbundet er å sikre alle medlemmer gode ramme­
betingelser for yrkesutøvelsen, og trygge arbeidsplasser gjennom ivare­takelse
av helse, miljø og sikkerhet.
Fagforbundet skal arbeide aktivt for at medlemmene gis utviklingsmuligheter
på arbeids-plassen. Faglig utvikling og bruk av opparbeidet kompetanse gir
kvalitet i utførelsen av arbeidet.
Flere arbeidskraftundersøkelser viser at Norge i framtida vil trenge mer
arbeidskraft med yrkesfaglig kompetanse, særlig innenfor oppvekst, helse,
pleie- og omsorgssektoren.
For å sikre god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner er det
nødvendig at yrkesfagene får en status som gjør dem attraktive både for
ungdom og voksne. Fagforbundet må derfor arbeide for å styrke våre yrkesgruppers status og yrkesidentitet. Det er videre nødvendig med en godt fungerende lærlingordning for å sikre at flere fullfører med fag- eller svennebrev.
Det må derfor arbeides aktivt lokalt for å få flere læreplasser i offentlig og
privat regi.
Samtidig tar flere unge lengre utdanning og velger å organisere seg i profesjonsforbund framfor å organisere seg tverrfaglig i Fagforbundet. Lykkes ikke
Fagforbundet i å verve flere arbeidstakere med lengre utdanning vil vi over tid
tape terreng. Arbeidet må derfor styrkes. I tillegg til å utvikle gode faglige
tilbud må grupper med lengre utdanning på universitets- og høyskolenivå
ivaretas gjennom tariffpolitiske virkemidler.
Vi ser også en tendens hvor stadig flere arbeidsgivere stiller krav om høyere
utdanning. Det kan være grunn til å stille spørsmål om det i alle tilfeller er et
— 20 —
reelt behov. Tillitsvalgte må derfor ha kunnskap til å påvirke premissene for
hvordan arbeidsoppgavene skal løses, og med hvilken kompetanse. Er det slik
at oppgavene krever mer kompetanse, er ikke nødvendigvis svaret omgjøring
av stillinger. Kanskje er svaret at de som har oppgaven i dag gis mulighet for
kompetanseutvikling, eller mer tverrfaglig samarbeid. Det ­avgjørende er at
arbeidstakerne gis mulighet for faglig utvikling slik at de kan beholde og løse
sine arbeidsoppgaver på en best mulig måte. Dette vil gi økt kvalitet i
­utførelsen av tjenestene.
Digitalisering fører til store endringer i arbeidslivet og har innvirkning på
hvordan tjenestene utføres. Ny teknologi innebærer endringer i utførelsen av
arbeidet og stiller nye krav til arbeidstakerens kompetanse. Det er viktig at det
legges til rette for at arbeidstakerne skal kunne utføre oppgavene med ny
teknologi. En viktig del av denne tilretteleggingen er å styrke den digitale
kompetansen. Dette må innarbeides i virksomhetenes kompetanseplaner.
I innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen til kommuneproposisjonen for 2015 går flertallet inn for å gjennomføre en kompetansereform i
kommunesektoren, og at reformen må utformes, gjennomføres og finansieres
i tett samarbeid mellom kommunene og de ansatte. En slik kompetanse­
reform er avgjørende for det framtidige tjenestetilbud og velferd i
kommunene.
— 21 —
Mål 2013–2017
Fagforbundets yrkesfaglige og yrkespolitiske arbeid bidrar til at alle
medlemmer får mulighet for kompetanseheving og utviklingsmuligheter på
arbeidsplassen.
Det utarbeides kompetanseplaner i alle virksomheter. Det arbeides på alle
nivåer for å styrke rammebetingelsen for medlemmenes yrkesutøvelse.
Fagforbundet arbeider for at flere læreplasser opprettes og at fagopplæringa
skal ha god kvalitet.
Mål 2016
Sikre at arbeidsgiver legger til rette for kompetanseutvikling for alle ansatte.
Bidra til økt status og yrkesidentitet for yrkesgruppene.
Styrke Fagforbundets rolle som en sentral utdanningspolitisk aktør.
Øke antall lærlingplasser innenfor alle sektorer.
Aktivt følge opp stortingets intensjon om å innføre en kompetansereform for
kommunesektoren.
Strategier
Følge opp kompetanseplanene og sikre at disse iverksettes.
Synliggjøre verdien av det arbeidet de ulike yrkesgruppene utfører.
Styrke og synliggjøre Fagforbundets utdanningspolitikk.
— 22 —
Påvirke og bidra i tilretteleggingen for lærlingplasser i de enkelte virksom­
hetene.
Politisk påvirkningsarbeid.
Strategiske handlinger
• Fagforening
–Sikre at det gjennomføres drøftingsmøter med arbeidsgiver i alle
tariff­områder med det formål at det utarbeides og iverksettes kompetanseplaner.
–Sikre at tillitsvalgte har nødvendig kompetanse om de enkelte yrkene
til bruk ved drøftinger med arbeidsgiver.
–Sikre rett person på rett plass.
–Sikre at tillitsvalgte deltar i hele ansettelsesprosessen til alle stillinger.
–Øke antall lærlingplasser i alle virksomheter, spesielt i offentlig sektor.
–Jobbe for at flere voksne tar fagbrev.
–Tydelig tilstedeværelse på videregående skoler, fagskoler, høyskoler og
universiteter i samarbeid med fylket.
• Fylkeskrets
–Bistå, støtte og følge opp fagforeningenes arbeid med kompetanse­
planer og yrkesfaglig kunnskap.
–Jobbe aktivt inn mot aktørene i fag- og yrkesopplæringen.
— 23 —
• Nasjonalt
–Opinionspåvirkning for å heve yrkesgruppenes status.
–Samarbeide med relevante aktører i de ulike utdanningsområder.
–Sikre kvalitet på fag- og yrkesopplæringen.
–Være pådriver for vedtak om en kompetansereform i kommune­
sektoren.
— 24 —
Ivaretakelse, verving og gjenvinning
En av de viktigste oppgavene til en fagforening er å sørge for at alle
medlemmer ivaretas gjennom et godt medlemstilbud og at det verves nye.
Fagforbundet er største tariffpart i flere tariffområder, men uten fortsatt
medlemsvekst vil vår styrke og gjennomslagskraft svekkes.
Endringene og reformene som dagens regjering iverksetter viser at det også
er viktig å få avtalefestet opparbeidede rettigheter som ikke lenger ivaretas i
arbeidsmiljøloven. Skal vi få dette til må vi ha større forhandlingsstyrke, og
det får vi best gjennom medlemsvekst innenfor alle avtaleområder.
Fagforbundets plassering som største tariffpart innenfor KS-området er ikke
utfordret, men det er likevel behov for å styrke veksten også her. Det vi ser er
at vi ikke har fått medlemsmessig uttelling for sysselsettingsveksten som har
vært innenfor området.
I forbindelse med kommunereformen har Fagforbundet tatt mål av seg til å
være en sentral aktør. Denne rollen ser det så langt ut til at vi er alene om på
arbeidstakersiden.
Fagforbundet har de siste årene sett at vår organisasjonsgrad innenfor tariffområdet Spekter helse har blitt redusert. Dette sammen med departementets
vedtak om reduksjon i antall styrerepresentanter i helseforetakene har
medført at både vår forhandlingsposisjon og vår representasjon i styrende
organer har blitt svekket. Det er helt avgjørende at vi klarer å reetablere vår
posisjon innenfor Spekterområdet. Dette må skje gjennom økt medlemsvekst,
og at vi forhindrer omgjøringer av stillinger og utskilling av de ikke-medisinske tjenestene.
— 25 —
Fagforbundet organiserer i dag mange med høyere utdanning. Dette er en
gruppe som vil utgjøre en stadig større andel av de ansatte i alle tariff­
områder. Arbeidstagere med høyere utdanning har høy organisasjonsgrad.
Konkurrerende organisasjoner vokser dersom Fagforbundet ikke klarer å
­organisere disse gruppene. Fagforbundets videre vekst er derfor avhengig av
at vi lykkes med vervingen. Skal vi nå målet må det arbeides godt yrkesfaglig,
tariffmessig og politisk.
Fagforbundet har mange medlemmer med minoritetsbakgrunn, men det er
fortsatt slik at denne gruppen har lavere organisasjonsgrad enn lønnstakere
generelt. Forskjellen er større i offentlig sektor enn i privat. Det er særlig
kvinner med minoritetsbakgrunn i offentlig sektor som skiller seg ut ved en
markant lavere organisasjonsgrad. Fagforbundet må ha en plan for hvordan vi
kan bidra til å endre dette.
Det er et stort medlemspotensial i barnehagesektoren, og for å få fart på en
offensiv og positiv medlemsutvikling i dette området kan det være aktuelt å
gjennomføre en særskilt verveinnsats i et par utvalgte fylker som et prøve­
prosjekt.
Ungdomssatsingen er viktig for Fagforbundet. For å sikre tilveksten av
ungdom må vi ha en god elev- og studentorganisering. Dette krever god oppfølging av både elever, studenter og lærlinger, og ikke minst kontakt med
lærestedene.
Like viktig som å verve nye medlemmer, er å beholde dem vi allerede har.
Melder medlemmer seg ut, er det viktig at rutiner for gjenvinning følges. Det
viser seg at de som systematisk følger opp utmeldinger opplever at færre
medlemmer melder seg ut. I denne sammenheng må vi sikrer at medlemmene «følges» når de flytter og/eller skifter arbeidsgiver. Går de ut av våre
organisasjonsområder er det viktig at de «følges» til et annet LO-forbund.
— 26 —
Mål 2013–2017
Fagforbundet skal være størst innen alle tariffområder der Fagforbundet
naturlig bør være største tariffpart.
Mål 2016
Fagforbundet skal ha minst 50 prosent organisasjonsgrad innen KS-området i
alle foreninger.
Fagforbundet skal ha minst 20 prosent organisasjonsgrad innenfor Spekter
helse.
Fagforbundet skal være største tariffpart innenfor tariffområdet Oslo
kommune, og skal minst opprettholde dagens organisasjonsgrad.
Fagforbundet skal ha vervet minst 1500 nye medlemmer innenfor PBL.
Fagforbundet skal ha vervet minst 300 nye medlemmer innenfor Trygge
Barnehager/FUS.
Fagforbundet skal øke antallet elever, lærlinger og studenter med minst
10 prosent.
Strategier
Bygge ut tillitsvalgtdekningen slik at flere arbeidsplasser er ivaretatt.
Styrke medlemsaktiviteten lokalt.
Styrke Fagforbundets yrkesprofilering.
Personlig kontakt med alle medlemmer som melder seg ut eller har
kontingent­restanser.
— 27 —
Strategiske handlinger
• Fagforening
–Sørge for at det velges tillitsvalgte på alle arbeidsplasser i alle tariffområder der foreningen har medlemmer.
–Presentere Fagforbundet og verve medlemmer når nye virksomheter
etableres.
–Ajourholde medlemsregisteret (yrke, mobiltelefon, epost etc) slik at
yrkesgrupper kan nås og synliggjøres.
–Gjennomføre arbeidsplassbesøk og etablere kontakt med medlemmer
i alle yrker.
–Ta fortløpende kontakt med alle som melder seg ut eller har
kontingent­restanser.
• Fylkeskrets
–Fastsette vervemål for den enkelte fagforening.
–Trene fagforeningene i strategisk vervearbeid, og støtte dem i
gjennom­føringen.
–Trene seksjonene i målrettet arbeid for de enkelte yrker.
–Bidra til at det etableres gode rutiner for gjenvinning i fagforeningene.
• Nasjonalt
–Fastsette vervemål for fylkene og følge opp med statistikk.
–Sikre synliggjøring av de enkelte yrkene gjennom gode nettsider,
Fagbladet og andre medier.
— 28 —
Organisasjonsbygging
– godt fagforeningsarbeid
Gjennom arbeidet med «prosjekt godt fagforeningsarbeid» er det iverksatt
flere aktiviteter med tanke på å sikre at fagforeningene lykkes med sitt arbeid.
For å lykkes med medlemsverving og medlemsoppfølging må det være
nærhet mellom fagforening, medlemmene og potensielle medlemmer.
De siste medlemsundersøkelsene viser at en av de største verdiene med medlemskapet er at det er plasstillitsvalgt på arbeidsplassen som en lett kan ta
kontakt med.
Innenfor KS-området, Spekter helse og tariffområdet Oslo er Fagforbundet i
hovedsak godt representert med tillitsvalgte på alle nivåer, noe som medfører
at medlemmene har kort vei til tillitsvalgte, og de tillitsvalgte har lokale
nettverk. Dette er mer utfordrende innenfor de mindre avtaleområdene. Her
er det ikke alltid at vi har tillitsvalgte, noe som medfører at fagforeningen har
mindre kontakt med medlemmene og at tilbudene til medlemmene ikke
oppleves som like gode. Blant annet gjelder dette ved gjennomføring av lokale
forhandlinger i en del tariffområder. Skal vi lykkes også innenfor disse tariffområdene er det en forutsetning at vi får etablert en god tillitsvalgtstruktur. I
tillegg vil aktiv bruk av koordineringsledd styrke organiseringen.
For å kunne rekruttere tillitsvalgte må de sikres god opplæring, oppfølging og
et faglig fellesskap. For å sikre det siste kan etablering av tillitsvalgtnettverk
på tvers av fagforeningene i fylket være en mulighet. Tilbakemeldinger fra
medlemmene viser at de ønsker nærhet til tillitsvalgte. Dette viser at det å ha
plasstillitsvalgte er et viktig element i medlemsoppfølgingen. For å styrke det
organisatoriske arbeidet og ivaretakelsen av medlemmene, er etablering og
aktiv bruk av klubber på virksomhetsnivå et viktig tiltak.
— 29 —
Medlemmer uten tariffavtale må følges tett av fagforeningen, slik at disse
ivaretas på best mulig måte.
Som en følge av kommunereformen og de utredninger som nå er iverksatt i
mange av landets kommuner, vil det være nødvendig å etablere flere koordineringsledd for å ivareta disse prosessene. Dette vil kreve mye av tillitsvalgte
og fagforeningene, men også av fylkene som ventelig vil bli involvert. Her er
det viktig at fagforeningen arbeider for å styrke koblingen mellom de organisasjonstillitsvalgte og avtaletillitsvalgte, slik at en benytter den samlede
kompe­tansen både i styret og blant medlemmene.
Der hvor det gjennomføres kommunesammenslåinger vil en kunne anta at
også fagforeningene søker sammen. Dette vil gi større fagforeninger med
større mulighet for å få dekket alle organisatoriske verv og legge til rette for
større faglig fellesskap også for tillitsvalgte innenfor de mindre tariffom­
rådene. På den annen side vil større geografiske avstander kunne skape
avstand til medlemmene. Medlemsnærhet har vært en styrke som det er
viktig å ivareta også med en eventuell ny kommune- og fagforeningsstruktur.
Innenfor satsingsområde private barnehager, er det særlig viktig å få på plass
tillitsvalgte på alle arbeidsplasser. For å støtte opp under de plasstillitsvalgte
etableres det tillitsvalgtnettverk i alle fylker.
— 30 —
Mål 2013–2017
Alle fagforeninger er organisert etter rammemodellen.
Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser der avtalene åpner for dette.
Mål 2016
Alle fagforeninger har plasstillitsvalgte der det er grunnlag for det.
Etablere og aktivt benytte klubber på virksomhetsnivå.
Alle fagforeninger har ungdomstillitsvalgt og pensjonisttillitsvalgt i styret, og
seksjonsstyre eller seksjonsledere i alle seksjoner der de har medlemmer.
Tillitsvalgte eller kontaktpersoner i alle private barnehager.
Strategier
Det gjennomføres valg av plasstillitsvalgte i alle virksomheter der det er
grunnlag for det, samt sikre at disse får nødvendig kompetanse.
Tilrettelegge for at klubber på virksomhetsnivå blir en aktiv del av fag­
foreningens organisering.
Sikre kandidater til seksjonsstyret/seksjonsledere, ungdoms- og pensjonist­
tillitsvalgte.
Sette fokus på nødvendigheten av å ha tillitsvalgt/kontaktperson i private
barnhager.
— 31 —
Strategiske handlinger
• Fagforening
–Gjennomføre enkel skolering av plasstillitsvalgte i deres rolle.
–Bevisstgjøre tillitsvalgte/tillitsutvalg på deres funksjon som klubb­
ledelse.
–Arbeider aktivt for å finne kandidater til seksjonsstyret/seksjonsledere,
ungdoms- og pensjonisttillitsvalgte og plasstillitsvalgte der noen av
disse mangler.
–Gjennomføre styrekurs i alle fagforeninger.
–Arbeide aktivt for å finne kandidater til verv som tillitsvalgt/kontaktperson i alle private virksomheter, spesielt gjelder dette innenfor
­satsningsområdet private barnehager.
• Fylkeskrets
–Etablere nettverk for tillitsvalgte i private barnehager i de enkelte
tariff­områdene, og sikre at de driftes.
–Gjennomføre kurset «Godt fagforeningsarbeid», og «leder/nestlederopplæringen», og sørge for at intensjonene følges opp.
• Nasjonalt
–Følge opp «Godt fagforeningsarbeid» og
«Organisasjonsutviklingsprogrammet 2013 – 2017».
–Bistå tillitsvalgnettverkene i private barnehager på det lov- og avtalemessige.
— 32 —
Miljø- og klimapolitikk
Valget av miljø og klima som et prioritert satsingsområde skyldes erkjennelsen av at det haster om vi skal unngå de verste klimaendringene. Samtidig
som vi må tilpasse oss de endringene vi ikke klarer å unngå. Dette betyr at
klima- og miljøsituasjonen må gi føringer for politikk, økonomi og arbeidsliv.
Demokratisk styring og kontroll er avgjørende for omstilling til et bærekraftig
og solid samfunn.
Klimaforliket forplikter oss til å gjennomføre kraftige kutt i utslipp av klimagasser, også innenlands. Dette vil få konsekvenser for alle typer virksomheter,
små som store. Tilpasning til et klima i endring vil kreve styrket beredskap og
bedre planlegging. Fagforbundet har medlemmer i flere tusen virksomheter
som kan bidra. Det er de ansatte som har best innsikt i hvordan arbeidsplassen fungerer. De ansattes medvirkning for å finne og løse miljøproblemene er
derfor helt nødvendig.
Lykkes vi med å skape engasjement for klima og miljø i disse virksomhetene
vil dette være et viktig bidrag på veien mot et lavutslippssamfunn. Dette vil
likevel ikke være nok. Utover lokale tiltak vil det blant annet være viktig å
arbeide for et bedre kollektivtilbud og å få mer transport av gods over på sjø
og bane, samt sikre offentlig eierskap og kontroll over naturresursene.
Innsatsen i olje og gassektoren må framover konsentreres i eksisterende felt,
og det må arbeides for å stanse tildeling av nye letelisenser, og at det skapes
ny industri og nye arbeidsplasser som erstatning for de som forsvinner i
denne sektoren.
— 33 —
Mål 2013–2017
Arbeide for en helhetlig politikk som forener hensynet til miljø, sysselsetting
og velferd.
Mål 2016
Skape engasjement lokalt i fagforeningene og blant medlemmene.
Strategier
Synliggjøre klimautfordringene og mulighetene for lokal innsats og
samarbeid.
Bygge allianser.
Følge opp de politiske partienes valgkamputspill fra kommunevalget 2015.
Strategiske handlinger
• Fagforening
–Bevisstgjøring av medlemmene om miljøarbeidet i yrkesutøvelsen.
–Etablere dialog med folkevalgte for å sikre gjennomføring av partienes
valgløfter fra 2015.
• Fylkeskrets
–Bidra til at fagforeningene er oppdatert på den klimapolitiske utviklingen og konsekvensene for medlemmer og samfunn.
–Etablere dialog med folkevalgte for å sikre gjennomføring av partienes
valgløfter fra 2015.
— 34 —
• Nasjonalt
–Utarbeide informasjonsmateriell/kampanjer som støtter opp om
arbeidet som skal gjøres i fylkeskretser og fagforeninger.
–Arrangere konferanse om klima- og omstilling.
— 35 —
Fagforbundet Info • Trykk: Fagforbundet Grafisk senter • Oktober 2015 – 200
STRATEGIPLAN 2015
www.fagforbundet.no
Pb. 7003 St. Olavs plass
N-0130 OSLO