Samlehefte styresaker 160315 (194 sider) (Endelig

Postboks 333
N-7601 LEVANGER
E-post: [email protected]
www.hnt.no
Styret for Helse Nord-Trøndelag
Telefon: 74 09 80 00
Telefaks: 74 09 85 00
Org.nr: 983 974 791
Styrets medlemmer
Vår ref.:
2015/814 - 6792/2015
Deres ref.:
Dato:
09.03.2015
Innkalling til møte i styret for Helse Nord-Trøndelag 16. mars 2015
Det kalles med dette inn til styremøte i Helse Nord-Trøndelag mandag 16. mars 2015.
Møtet finner sted på Sykehuset Levanger, møterom i Arken og starter kl. 1130.
Sak 16/2015
Styrets erklæring om fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til
ledende ansatte
Sak 17/2015
Sengepostdrift DPS Kolvereid
Sak 18/2015
Ambulansestasjonering i Røyrvik og Indre Namdal
Sak 19/2015
Psykiatriløftet – etablering av behandlingstilbud innen tverrfaglig
spesialisert rusbehandling
Sak 20/2015
Årsoppgjør 2014 – styrets årsberetning og årsregnskap
Sak 21/2015
Driftsrapport februar 2015
Sak 22/2015
Orienteringssaker:
1. Protokoll fra møte i Brukerutvalget 11.03.15
2. Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge 12.03.15
3. Årsmelding 2014 Klinisk etisk komite (KEK)
4. Andre orienteringer
Sak 23/2015
Eventuelt
Sak 24/2015
Godkjenning og signering av protokoll
Alf Daniel Moen
Styreleder
sign.
Arne Flaat
Adm. direktør
sign.
Kopi: Styrets varamedlemmer
Administrativt samarbeidsutvalg v/leder
Brukerutvalget
SYKEHUSET LEVANGER
Besøksadresse: Kirkegt. 2, Levanger
Telefon 74 09 80 00/ Telefaks 74 09 85 00
SYKEHUSET NAMSOS
Besøksadresse: Havikvegen 8, Namsos
Telefon 74 21 54 00/ Telefaks 74 21 58 12
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
STYRET
Sak 16/2015 Styrets retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende
ansatte.
Saken behandles i:
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF
Saksbeh:
Aud-Mai Sandberg
Arkivkode:
012
Saksmappe:
2015/814
Møtedato
16. mars 2015
Møtesaksnummer
16/2015
ADM. DIREKTØRS INNSTILLING:
Styret i Helse Nord-Trøndelag HF ber om at foretaksmøtet gir sin tilslutning til Styrets
retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for 2015.
SAKSUTREDNING:
Sak 16/2015 Styrets retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende
ansatte.
VEDLEGG:
Ingen nummererte vedlegg.
BAKGRUNN:
I henhold til foretakets vedtekter med henvisning til allmennaksjeloven § 6-16a har styret
utarbeidet en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre
ledende ansatte i selskapet. Denne ble tatt inn i egen note i årsregnskapet for 2014. Selskapets
foretaksmøte skal i henhold til vedtektene § 14a og allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd godkjenne
retningslinjene for inneværende år.
FAKTISKE OPPLYSNINGER
Helse Nord-Trøndelag HF definerer personer i stillingene administrerende direktør, stabsledere og
klinikkledere som ledende ansatte.
Helse Nord-Trøndelag HF legger hovedprinsippene for ansettelsesvilkår for ledere i statlige
foretak og selskaper fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II 31.3.2011, til grunn. Hovedprinsippet er
at lederlønningene i foretaket skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet
med tilsvarende selskap/foretak. Foretaket skal bidra til moderasjon i lederlønningene.
Redegjørelsen for 2014 framgår av note i årsregnskapet for 2014.
Retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for 2015
Administrerende direktør fastsetter og regulerer lønn for stabsledere og klinikkledere. Den årlige
lønnsjusteringen gjelder fra 1. juli. Som hovedregel gis et tillegg i prosent eller kroner til alle.
Måloppnåelse etter nærmere angitte parameter i lederavtalen vil være grunnlaget for en individuell
vurdering og eventuelle individuelle tillegg ut over dette.
Reguleringen gjennomføres etter at de ordinære tariffoppgjør er sluttført og det samlede resultatet
av disse er en del av vurderingsgrunnlaget.
Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør vurderes og fastsettes av styret. Lønnsjusteringen
gjelder fra 1. januar.
Administrerende direktør får fastsatt sin lønn etter individuell vurdering og vurdering av lønnsnivå
for administrerende direktører i Helse Midt-Norge.
Naturalytelser
Ledende ansatte mottar ytelser som gratis telefonkommunikasjon, i tråd med foretakets
bestemmelser:
• Mobiltelefon
• Bredbånd/Internett
• Bærbar PC med hjemmekontorløsning
I tillegg kommer:
• Avisabonnement
Pensjonsordning
Pensjonsvilkår skal være på linje med andre ansattes vilkår i foretaket, det vil si gjennom ordinær
løsning i KLP.
Sluttvederlag
Det er ikke fastsatt bestemmelser for sluttvederlag for ledende ansatte i foretaket.
Andre bestemmelser
Personer i ledende stillinger skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre foretak i samme
konsern.
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
STYRET
Sak 17/2015 Sengepostdrift DPS Kolvereid
Saken behandles i:
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF
Saksbeh:
Paul Georg Skogen
Arkivkode:
012
Saksmappe:
2015/|814
Møtedato
16. mars 2015
Møtesaksnummer
17/2015
ADM. DIREKTØRS INNSTILLING:
Styret i Helse Nord-Trøndelag erkjenner at foretaket ikke er i stand til stabilt å etterleve lovverkets
krav til drift av sengepost ved DPS Kolvereid som spesialisthelsetjeneste.
Styret ber administrerende direktør gå i dialog med vertskommunen Nærøy for å avklare
muligheten for en alternativ driftsform ved sengeenheten i kommunal regi underlagt
kommunehelsetjenestens kompetansekrav. Administrerende direktør framlegger sak om dette i
styrets junimøte.
Styret forutsetter at helseforetakets drift innrettes på en slik måte at forsvarlighet til enhver tid
ivaretas.
SAKSUTREDNING:
Sak 17/2015 Sengepostdrift DPS Kolvereid
VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER
Nummererte vedlegg som følger saken
Vedlegg 1: Gjennomgang av DPS Kolvereid. Psykiatrisk klinikk sin rapport etter direktørens
mandat av november 2014
Vedlegg 2: Fylkesmannens rapport etter tilsyn DPS Kolvereid 16.-17.12.2014
Vedlegg 3: Fylkesmannens godkjenning av DPS av januar 2004
Utrykte vedlegg i saksmappen
Diverse underlagsdokumenter til vedlegg 1.
GJELDENDE FORUTSETNINGER
Lov om Spesialisthelsetjenesten
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
Forskrift om legemiddelhåndtering
Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten
BAKGRUNN
DPS Kolvereid ble etablert og godkjent årsskiftet 2003/ 2004, med godkjenning for tvang fra
Fylkesmannen januar 2004. For videre utvikling av tilbudet viser en til vedlegg 1, Gjennomgang av
tilbudet ved DPS Kolvereid.
FAKTISKE OPPLYSNINGER
DPS Kolvereid har siden etableringen i 2003/ 2004 gitt et godt tilbud for mange pasienter med
behov for institusjonsplass/ døgnbehandling, polikliniske tilbud innen voksenpsykiatri og barneog ungdomspsykiatri og drevet ambulant virksomhet og dagbehandling. Det er imidlertid en rekke
forhold som medfører behov for en gjennomgang av driften av sengeposten ved DPS Kolvereid.
Dette medførte at Styret i Helse Nord- Trøndelag 16. september 2014 ble orientert om de krav
som stilles og de rekrutteringsvansker en over tid har hatt. Med bakgrunn i dette gav direktøren et
mandat 21.11.2014 til Psykiatrisk klinikk om gjennomgang av sengeposten med krav om vurdering
av tre alternativ:
1) Opprettholdelse av dagens sengepost-løsning, med eventuell forsterkning av nødvendige
spesialistressurser knyttet til posten.
2) Avvikling av sengeposten som døgnenhet for spesialisert psykiatribehandling.
3) En løsning et sted mellom alternativ 1 og 2 i samarbeid med kommunene i Ytre Namdal.
I tillegg til dette mandatet og gjennomgangen som her er gjort, jfr vedlegg 1, valgte Fylkesmannen
å gjennomføre et stedlig tilsyn ved DPS Kolvereid med bakgrunn i mediaomtale og
problemstillingen om manglende tilgang til forsvarlig spesialistkompetanse. Tilsynet ble
gjennomført 16.- 17.12.2014. I sin rapport fra tilsynet av 11.2.2015 gir Fylkesmannen Helse NordTrøndelag følgende avvik:
Helse Nord- Trøndelag sikrer ikke i tilstrekkelig grad nødvendig spesialistkompetanse ved ytelse av
spesialisthelsetjenester til pasienter innlagt ved DPS Kolvereid.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
• Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (kravet til forsvarlige tjenester)
• Psykisk helsevernforskriften § 4 første ledd bokstav c og annet ledd bokstav a og b.
• Forskrift om legemiddelhåndtering § 4.
Fylkesmannen peker i sin rapport på at kravene til forsvarlig bemanning med spesialistkompetanse
i forhold til de pasienter som blir innlagt og de krav som stilles til å drifte en DPS sengepost, ikke
er oppfylt. Her pekes særlig på innleggelse av pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern, uten
at en har sikret tilstrekkelig vaktordning eller tilgjengelig kompetanse for suicidalvurdering,
somatisk undersøkelse og legemiddelbehandling.
Med bakgrunn i denne rapporten ble det derfor etter sluttmøtet 17.12.14 vedtatt å ikke lenger legge
inn pasienter på tvungent psykisk helsevern, på sengeposten på DPS Kolvereid. Videre ble det
bestemt at en til enhver tid må vurdere den tilgjengelige spesialistkompetansen i forhold til hvilke
pasienter en velger å legge inn ved DPS eller må overflytte til avdelingen på Sykehuset Namsos.
Rekrutteringsutfordringen og kravene til spesialistkompetanse
Det er fra etableringen av DPS Kolvereid gjort en stor innsats for å sikre god og tilstrekkelig
spesialistkompetanse med psykologspesialist og psykiater. Dette har delvis fungert i kortere
perioder, men har hele tiden vært utfordrende i forhold til tilstrekkelig bemanning over tid.
Kravene til å ha spesialistkompetanse til stede og tilgjengelig har økt, jfr krav i godkjenningen av
2004 opp i mot kravene gjengitt i Fylkesmannens rapport s. 6. Fylkesmannen gir kritikk til HNT
for ikke å ha fulgt opp de skjerpede kravene opp mot forsvarlig drift av sengeposten ved DPS
Kolvereid, jfr krav til internkontroll.
Rekruttering av psykiatere og psykologspesialister er et nasjonalt problem, og er ikke særskilt
knyttet til HNT og DPS Kolvereid. Rekrutteringsutfordringen for DPS Kolvereid har vært
krevende helt fra etableringen, og er knyttet opp til tilsvarende utfordring med å sikre tilstrekkelig
spesialistrekruttering til Sykehuset Namsos. Det vises her til en rekke utlysninger, bruk av
rekrutteringsselskap og en kontinuerlig prosess de ansvarlige lederne både ved DPS Kolvereid,
vaktlegeenheten Sykehuset Namsos og klinikkledelsen i Psykiatrisk klinikk, har hatt.
Psykiater og psykologspesialistdekningen ved DPS Kolvereid og Sykehuset Namsos må sees under
ett. Det har vært en betydelig innsats fra de ansatte for å stille opp både i forhold til
pasientbehandling og arbeid på kvalitets- og systemnivå. Psykiatere fra Namsos har hatt fast
tilstedeværelse i Kolvereid. Knapphet på personell også i Namsos, har medført at det ikke har vært
mulig å stille opp i tilstrekkelig grad ved fravær. Denne uforutsigbarheten er også pekt på i
Fylkesmannens rapport. For de ansatte ved DPS Kolvereid har dette gitt store utfordringer opp i
mot de oppgaver og pasienter som en til enhver tid har hatt ansvar for.
De ansatte har vist stor grad av fleksibilitet og gitt pasientene god oppfølging på tross av disse
utfordringene. Sårbarheten ved fravær og i en slik kontinuerlig rekrutteringssituasjon, viser
imidlertid den marginale situasjonen de ansatte har i fht å løse sine oppgaver. Situasjonen er
ytterligere tydeliggjort gjennom at Sykehuset Namsos nylig har måttet redusere sitt sengetall ved
psykiatrisk sengepost av samme årsak.
En kan sikkert kritisere at en ikke har gjort nok i fht rekruttering, men det vil være en grense for
når nok er nok og for hvor langt en kan eller skal søke løsninger en plass i forhold til krav og
behov andre steder. Av hensyn til forsvarlighet i pasientbehandlingen er det helt nødvendig med
varige og robuste løsninger som står i forhold til de oppgaver og den helhet av tilbud som HNT
skal tilby av spesialisthelsetjenester. Fylkesmannen skriver også i sin rapport at «Tilsynet har sett at
Helse Nord- Trøndelag har strukket seg langt for å forsøke å rekruttere kompetanse».
Utvikling av sengetall i psykiatrien i Nord- Trøndelag
Følgende tabell viser 2014- tall for sengekapasitet i forhold til folketall og utviklingen av dette ut
fra SSB middelveksttall for Nord- Trøndelag, til 2030- tall. DPS Kolvereid- sengene ligger i
tabellen i Sykehuset Namsos- tallet. I 2030- tall er DPS Kolvereid- sengene tatt bort. For Sykehuset
Levanger er 2-4 senger knyttet til regionale senger alvorlig spiseforstyrrelse og planlagt avrusning,
slik at sengetallet her er enda noe lavere sammenlignet med tilsvarende senger ved Sykehuset
Namsos. I tallene for Sykehuset Namsos er Bindal og Osen kommuner med.
Pr 1000
Pr 1000
Døgnplasser 18+
Døgnplasser 18+
innbyggere
innbyggere
2014¹
2014²
2030
2030²
2014
2030
19,2 29495
0,65
19,2 36366
0,53
DPS Stjørdal
6,6 11444
0,58
0 12138
0,00
DPS Kolvereid
32 83343
0,38
32 96572
0,33
Sykehuset Levanger
20,1 32569
0,62
0 34881
0,00
Sykehuset Namsos u/BYN
51,2 83343
0,61
51,2 96572
0,53
Sykehuset Levanger m/DPS Stjørdal
0
0
0,00
20,1 34881
0,58
Sykehuset Namsos m/BYN
Fotnoter:
¹Gjennomsnittlig sengetall 2014, tall fra Data/Analyseavdelingen HNT HF
² SSB middelsvekst (aldersinndeling 0-18 og 19-)
Tallene viser dermed en fortsatt like god eller bedre dekning i 2030 for Sykehuset Namsos og DPS
Kolvereid sitt område, sammenlignet med Sykehuset Levanger og DPS Stjørdalområdet. En
reduksjon av sengetall gir dermed fortsatt totalt sett et godt og forsvarlig tilbud til befolkningen.
Psykiatrien er i endring og døgnbehandling i institusjon skal forsøkes redusert til fordel for bedre
og mer tilgjengelige behandlingsalternativ på dagtid fra spesialisthelsetjenesten. Dette er i tråd med
både faglige og politiske krav og signal til psykiatrien.
Forhold knyttet til kommunenes legevaktsordning og konsekvens for DPS Kolvereid
I godkjenningen av DPS Kolvereid av januar 2004, er det lagt til grunn et samarbeid med lokal
legevakt for tilkalling for vurdering på kveld, natt og helg når spesialist ikke er tilgjengelig ved DPSet. Legevakt skal kunne rykke ut og sikre nødvendig klinisk vurdering, og i samråd med psykiater
på Namsos gjøre nødvendige tiltak i form av legemiddelforskrivning, iverksette observasjonstiltak
eller vurder behov for overflytting til Sykehuset Namsos.
LINA- vaktsamarbeidet med lege i Namsos for vakt på natt, medfører behov for en robust
bakvaktsløsning og avtale mellom bakvakt i Nærøy og DPS Kolvereid om utrykning til DPS
sengepost. Slik avtale foreligger ikke pr i dag. Slik Fylkesmannens rapport gir signal om, vil en slik
løsning imidlertid ikke lenger aksepteres for ordinær drift av en DPS sengepost.
En innskjerping av krav medfører at psykologspesialist eller psykiater skal kunne rykke ut til DPSet innen en rimelig tid. Fylkesmannen sier i sin rapport at « det er ikke etablert et tilstrekkelig
system for tilkalling av legevaktslege og lege som er spesialist i psykiatri på ettermiddag, kveld, natt
og helg».
Hvilke tilbud forventes det at spesialisthelsetjenesten skal kunne tilby i en DPS sengepost
Det vises her til Vedlegg 1: Gjennomgang av tilbudet ved DPS Kolvereid kapittel 2.2 og 2.3. Det
blir et stadig økende krav til faglighet og forsvarlighet i spesialisthelsetjenestetilbudet. Dette er en
konsekvens av erfaring etter en rekke tilsynssaker, avvikshendelser og et generelt krav til
kunnskapsbasert praksis og dokumentasjon av dette. Et økende krav til kommunenes egen
kompetanseoppbygging og krav til å etablere tilstrekkelig tilbud til stadig større grupper pasienter
som del av Samhandlingsreformen, medfører at spesialisthelsetjenesten får krav om å spisse sine
tjenester mer og samle sine ressurser om de mer spesialiserte oppgavene.
Det er imidlertid flere ulike signaler om hva nasjonale myndigheter ønsker og vil med DPS-ene
videre fremover. Frem til Nasjonal helse og omsorgsplan kommer til høsten 2015, er det imidlertid
tydelig ønske om at ulike modeller søkes utprøvd. Her vil det dermed være et handlingsrom som
kommunene i Ytre Namdal og Bindal sammen med HNT må søke å følge opp i felleskap.
Gjennom BYN- prosjektet er vi i felleskap godt i gang med dette. Et slikt samarbeid vil imidlertid
ikke rokke ved signalene i fht sengepostdrift innenfor spesialisthelsetjenesten - her er kravene
tydeligere i retning av mer spesialistkompetanse tilgjengelig.
Bruk av video og telematikk -løsninger for å bedre tilgangen til spesialistkompetanse
Moderne video og telematikk - løsninger gir mulighet til å gjennomføre møter og drøftinger
mellom spesialist, samarbeidende helsepersonell og i noen sammenhenger også med pasienter.
Mange har forsøkt ut dette som alternativ til tilstedeværelse og oppmøte. Det er imidlertid viktig å
skille polikliniske og ambulante tjenester og ordinær drift av sengepost når en diskuterer dette.
Så langt Helse Nord-Trøndelag har kunnet avklare er videomøter og telematikk- løsninger ikke
brukt som eneste spesialisttilgang og oppfølging av DPS sengeposter andre steder. Vi kan heller
ikke se at det er gitt åpning for å basere oppfølgingen på slike hjelpemidler alene i de foreliggende
kravene i lov og forskrift. Ved ferier og andre kortere fravær av fast spesialistpersonell vil
videomøter/ telematikk forbedre mulighetene til å følge opp behandlingen pasientene får, og som
en kriseløsning ved mer akutt fravær vil dette også være mulig. For ordinær drift og som ordinær
vaktsituasjon i en DPS sengepost, vurderes imidlertid dette som en løsning som en ut fra
Fylkesmannens krav til mulighet for utrykning av spesialist, ikke kan gå inn for. I en eventuell
fremtidig rolle der en kan vurdere spesialisthelsetjenesten som en tilsynsfunksjon, vil video/
telematikkløsninger kunne være et av flere muligheter dersom myndighetene åpner for dette.
Siden tilgang på tilstedeværende spesialist er hovedgrunnen til og begrunnelsen for å kunne kalle
seg spesialisthelsetjeneste (inkludert DPS sengepost) er imidlertid ikke en ordning basert på video
og telematikk, så langt funnet mulig og forsvarlig.
Hvilke tilbud vil spesialisthelsetjenesten tilby videre ved DPS Kolvereid
DPS Kolvereid vil ved en eventuell endring av driftsform av sengeposten styrke de ambulante og
polikliniske tilbudene i regionen. I tillegg vil tilsynsfunksjon med eventuelle senger og opplæring,
kompetanseoverføring bli en viktig og sentral del av spesialisthelsetjenesten sitt arbeid for å gi
pasientene og kommunene et stabilt spesialisthelsetjenestetilbud.
Vurdering
DPS Kolvereid har fra starten av fylt et behov for mange pasienter i kommunene i Ytre Namdal og
Bindal. Som en del av spesialisthelsetjenesten innen psykiatri, stilles det imidlertid klare krav til
bemanning og beredskap for en sengepost. Disse kravene fyller ikke sengeposten ved DPS
Kolvereid i tilstrekkelig grad. Dette innebærer at de tiltak som med rimelighet har latt seg
gjennomføre, ikke i tilstrekkelig grad sikrer at vi innfrir kravene som blir stilt til døgndreven
spesialisthelsetjeneste.
Dette gjør det nødvendig for HNT å sørge for endring av driftsform av sengeposten. HNT og
samarbeidende kommuner bør ut fra dette iverksette et arbeid for å se på annen driftsform av
sengeposten - fra spesialisthelsetjeneste og DPS sengepost til en kommunal driftsform. HNT’ s
bidrag i en slik driftsform må utredes som en del av denne endringen.
HELHETLIG DRØFTING
Sengeposten ved DPS Kolvereid har fylt et behov som kommunene og HNT har hatt for
døgnplasser ved institusjon for en stor pasientgruppe. DPS Kolvereid har både som sengepost og
gjennom dagtilbud, poliklinikk og ambulant virksomhet, fylt en funksjon for de pasientene som har
fått et tilbud der. Det er imidlertid økende krav til tilstedeværelse av spesialist i utredning og
behandling av psykiatriske pasienter. Dette innebærer blant annet strengere krav til forsvarlighet og
tilgjengelighet av spesialist for undersøkelse, legemiddelforskrivning og suicidalvurdering på
døgnbasis ved en DPS sengepost.
Samtidig har en over tid hatt en krevende rekrutteringsutfordring for både DPS Kolvereid og
Sykehuset Namsos som må sees i sammenheng. Etter en helhetsvurdering av de utfordringer en
har som spesialisthelsetjeneste for drift av en DPS sengepost, og etter den gjennomgangen som er
gjort av ulike alternativ for videre drift, konkluderer HNT med at en ikke kan opprettholde videre
drift av DPS Kolvereid som et døgnkontinuerlig spesialisthelsetjenestetilbud.
HNT ønsker å bidra til at sengeposten kan drives videre med annen driftsform slik at oppfølgingen
av pasientgruppen ivaretas. HNT sitt ansvar for psykiatri- og rustilbudet i Ytre Namdal og Bindal
sikres lokalt gjennom ambulant virksomhet og poliklinikk ved DPS Kolvereid, gjennom
tilsynsfunksjon, undervisning og veiledning. Videre skal det sikres tilstrekkelig kapasitet og
kompetanse ved avdelingen ved Sykehuset Namsos til å ivareta behovene for innleggelser i
sengepost. HNT mener at befolkningens tilbud om spesialisthelsetjenester i regionen som helhet,
vil kunne styrkes gjennom denne omleggingen.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Rapport fra tilsyn med spesialisthelsetjenester til
voksne med psykiske lidelser ved distriktpsykiatrisk
senter Kolvereid, ved Helse Nord-Trøndelag.
Virksomhetens adresse:
Tidsrom for tilsynet:
Kontaktperson i virksomheten:
Kirkegata 2, 7600 Levanger
24.11.14-17.12.14
Bernt Harald Opdal
Sammendrag
Tema for tilsynet er spesialisthelsetjenester ved DPS til voksne med psykiske lidelser.
Oppmerksomheten er hovedsakelig rettet mot hvordan bemanningen og kompetansen er
tilrettelagt for å sikre forsvarligheten av de spesialisthelsetjenester som ytes. Herunder om
virksomheten sikrer at helsehjelp gis av lege, lege som er spesialist i psykiatri og
psykologspesialist når det er nødvendig. Det primære hovedfokuset har vært på akutte
situasjoner, ved behov for somatisk helsehjelp og ved gjennomføring av tvungent psykisk
helsevern. Tilsynet har rettet seg mot alle fasene av behandlingsforløpet; ved mottak av
pasienter/vurdering av henvisning, under innleggelse og ved utskrivelse/avslutning av
oppholdet.
Denne rapporten beskriver avviket som ble påpekt innen de reviderte områdene.
Det ble funnet ett avvik under tilsynet:
Helse Nord-Trøndelag sikrer ikke i tilstrekkelig grad nødvendig spesialistkompetanse ved
ytelse av spesialisthelsetjenester til pasienter innlagt ved DPS Kolvereid.
Dato for endelig rapport: 11.02.15.
Marita Heimstad
Marit Dypdal Kverkild
Revisjonsleder
Revisor
Mariann Markussen
Revisor
1
Innhold
Sammendrag ............................................................................................................. 1
1.
Innledning .......................................................................................................... 3
2.
Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold ............................................ 3
3.
Gjennomføring ................................................................................................... 4
4.
Hva tilsynet omfattet ......................................................................................... 4
5.
Funn.................................................................................................................... 5
6.
Vurdering av virksomhetens styringssystem ................................................. 7
7.
Regelverk ........................................................................................................... 8
8.
Dokumentunderlag ............................................................................................ 8
9.
Deltakere ved tilsynet........................................................................................ 9
2
1. Innledning
Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Helse Nord-Trøndelag HF, Psykiatrisk
klinikk, DPS Kolvereid (døgnenhet) i perioden 24.11.14-17.12.14.
Tilsynet ble initiert på bakgrunn av at DPS Kolvereid i høst var omtalt i media ved flere
anledninger. Dette på bakgrunn av vurderinger omkring videre drift av sengepost ut fra
påstander om manglende tilgang til forsvarlig spesialistkompetanse.
Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med spesialisthelsetjenesten etter lov om
statlig tilsyn med helsetjenesten § 2, 1. ledd og § 3, 2. ledd.
Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i
lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:
 hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av
lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
 tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
 tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes
En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre
undersøkelser.
Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor
ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet
omfattet.


Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller
forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
Helse Nord-Trøndelag er organisert i 10 klinikker. Distriktpsykiatrisk senter Kolvereid er en
enhet under psykiatrisk klinikk som ledes av klinikkleder. Psykiatrisk klinikk består av totalt
fire enheter; Psykiatrisk avdeling sykehuset Namsos og sykehuset Levanger og
distriktpsykiatrisk senter Kolvereid og Stjørdal.
DPS Kolvereid deler avdelingsoverlege med psykiatrisk avdeling sykehuset Namsos, og har
felles vaktberedskap med sykehuset Namsos. Tilbudet ved DPS Kolvereid følger i
utgangspunktet de nasjonale retningslinjene for oppgaver i DPS, med unntak av 24/7
øyeblikkelig hjelp og pasienter som trenger akuttbehandling/skjerming for eksempel alvorlige
psykoser, andre alvorlige tilstander og ved fare for delir. Disse funksjonene ivaretas av
psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Namsos
Behandlingstilbudet ved DPS Kolvereid består i dag av barne- og ungdomspsykiatrisk
poliklinikk og ambulant virksomhet. Innenfor voksenpsykiatri og rus har avdelingen
poliklinikk, ambulant virksomhet, gruppebehandlingsenhet og sengepost med 10 senger og
treningsleilighet. Per i dag er 8 senger i drift og treningsleiligheten er utleid til kommunal
omsorgsbolig. Avdelingen er godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold, og
har tvangsinnleggelser. DPS Kolvereid etablerer imidlertid ikke tvungent psykisk helsevern.
I tidsrommet 01.01.14 til 13.11.14 hadde det vært innlagt totalt 35 pasienter i avdelingen og
til sammen 70 innleggelser. Varigheten av oppholdene har variert fra 1 døgn til 180 døgn.
Tre pasienter har hatt opphold på kun 1 døgn, mens 4 pasienter har hatt opphold på over
3
100 dager. Til sammen har det vært 1532 liggedøgn, som betyr et gjennomsnittlig antall
pasienter per døgn på (1532:317=) 4,83.
DPS Kolvereid hadde totalt 6 innleggelser på tvungent psykisk helsevern i 2014, 3 i 2013, og
0 i 2012 og 2011.
DPS Kolvereid var høsten 2014 omtalt i media ved flere anledninger. Dette på bakgrunn av
vurderinger omkring videre drift av sengepost ut fra påstander om manglende tilgang til
forsvarlig spesialistkompetanse.
Spørsmålet om videre drift av sengeposten har vært vurdert av Helse Nord-Trøndelag
tidligere. Det har vært foreslått nedleggelse av sengeposten i 2011 og 2012.
DPS Kolvereids bemanning når det gjelder psykologspesialist og lege som er spesialist i
psykiatri er følgende:
 Tilsatt psykologspesialist 100 % stilling. Psykologspesialist har faste
utekontordager ved Bindal og Vikna legekontor. Dette er planlagt utvidet til
også å omfatte Nærøy legekontor fra 2015.
 DPS Kolvereid har tilknyttet en lege med spesialisering i psykiatri cirka 20 %.
Dette er en ordning hvor avdelingsoverlegen har en tilsynsfunksjon med DPS
Kolvereid, hvor vedkommende skal være på DPS en gang i uka (dagtid).
 Det er tilsatt en konstituert overlege i 80 % stilling som er ferdig spesialist i
psykiatri i november 2015. Gjennomføring av utdanning krever at
vedkommende må arbeide deler av arbeidstiden på avdelingen i Namsos. Fra
våren 2015 vil arbeidet hovedsakelig foregå på avdelingen på Namsos.
 I tillegg til avdelingsoverlegen og den øvrige bemanning arbeider det en lege
med spesialisering i psykiatri i cirka 20 % stilling på poliklinikken ved DPS
Kolvereid.
Det er ansatt en lege i spesialisering som under tilsynet var i permisjon.
3. Gjennomføring
Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:
Revisjonsvarsel ble utsendt 24.11.14. Oversikt over dokumenter virksomheten har
oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.
Åpningsmøte ble avholdt 16.12.14 kl. 0900.
Intervjuer
9 personer ble intervjuet.
Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet
Dokumentunderlag.
Sluttmøte ble avholdt 17.12.14 kl. 0900.
4. Hva tilsynet omfattet
Temaet for tilsynet er spesialisthelsetjenester ved DPS Kolvereid til voksne med psykiske
lidelser.
På bakgrunn av innhentet kunnskap og vurderinger av risiko og sårbarhet, er
oppmerksomheten rettet mot hvordan bemanningen og kompetansen er tilrettelagt for å sikre
forsvarligheten av de spesialisthelsetjenester som ytes, hvor hovedfokuset er på om
virksomheten sikrer at helsehjelp gis av lege, lege som er spesialist i psykiatri og
4
psykologspesialist når det er nødvendig. Det primære hovedfokuset har vært på akutte
situasjoner, ved behov for somatisk helsehjelp og ved gjennomføring av tvungent psykisk
helsevern. Tilsynet har rettet seg mot alle fasene av behandlingsforløpet; ved mottak av
pasienter/vurdering av henvisning, under innleggelse og ved utskrivelse/avslutning av
oppholdet.
5. Funn
Avvik:
Helse Nord-Trøndelag sikrer ikke i tilstrekkelig grad nødvendig spesialistkompetanse ved
ytelse av spesialisthelsetjenester til pasienter innlagt ved DPS Kolvereid.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
 Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (kravet til forsvarlige tjenester.)
 Psykisk helsevernforskriften § 4 første ledd bokstav c og annet ledd bokstav a og b.
 Forskrift om legemiddelhåndtering § 4.
Avviket bygger på følgende:

Gjennomgang at journaler viser at «kjente» pasienter med kronisk forhøyet
selvmordsrisiko, over lengre tid er innlagt ved DPS Kolvereid. Disse pasientene kan
bli behandlet alene av personell med treårig helse- og sosialfaglig utdanning på
høgskolenivå, uten at spesialist blir kontaktet.

DPS Kolvereid har en ordning hvor det ved akutte somatiske problemstillinger er
forvakt i Namsos som kontaktes. Forvakt tar igjen kontakt med legevakt i Nærøy.
Dersom legevakt i Nærøy/Vikna ikke er tilgjengelig må pasienten til sykehuset
Namsos. Denne ordningen er utilstrekkelig, da legevakten kan være opptatt og i
tillegg befinne seg for langt fra DPS til å rekke frem innen forsvarlig tid. Løsningen vil i
disse tilfellene bli at pasienten fraktes til Namsos, og ikke at lege kan komme til DPS.

Av intervjuer fremkom det at ansatte hadde noe ulike oppfatninger av hvordan
behovet for somatisk undersøkelse skulle ivaretas.

Gjennom intervju og journalgjennomgang fremkommer det at medikamentell
behandling ikke alltid utføres i samråd med lege ved DPS Kolvereid:
• Journalgjennomgang viser at forordning på medikamentark ikke alltid er
signert av lege.
• Journalgjennomgang viser at flere pasienter ved innleggelse på sengeposten,
bruker mange medikamenter (opptil 14 medikamenttyper), uten at dette blir
gjennomgått av lege ved DPS Kolvereid.
• Det er pasienter som har behov for nedtrapping av vanedannende legemidler
innlagt ved DPS Kolvereid. I journalen har tilsynet sett at det omtales at
pasienter har overforbruk av vanedannende medikamenter, uten at man kan
se at dette er kartlagt og vurdert videre av lege ved DPS Kolvereid.

DPS Kolvereid har tilsatt lege med spesialisering i psykiatri cirka 20 %. Dette er en
ordning hvor avdelingsoverlegen har en tilsynsfunksjon med DPS Kolvereid, hvor
vedkommende skal være ved DPS en gang i uka (dagtid). Under tilsynet kom det
fram at denne ordningen ikke fungerte som forutsatt.

Bemanningen ved DPS Kolvereid innebærer at det ikke er til stede psykologspesialist
og lege med spesialisering i psykiatri på ettermiddag, kveld, natt og helg. Når det er
nødvendig med vurdering av lege som er spesialist/psykologspesialist ved akutte
5
problemstillinger utenom dagtid, har Helse Nord-Trøndelag en rutine med at det tas
telefonisk kontakt med forvakt på sykehuset Namsos, og råd blir gitt per telefon.
Tilsynet fikk informasjon om at spesialist i psykiatri ved psykiatrisk avdeling aldri
rykker ut til DPS Kolvereid på ettermiddag, kveld, natt og helg.

Innleggelser på tvang har økt i 2013 og 2014. Fra ikke å ha tvangspasienter i 2011 og
2012, til en økning til 3 i 2013 og 6 i 2014. Det er ikke foretatt en vurdering av risiko
for svikt ved tvangsinnleggelser.
Kommentar:
I psykisk helsevernforskriften § 4 annet ledd er det gitt en felles bestemmelser for
institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold.
Av bokstav c fremgår det at institusjonen må ha «kvalifisert personell med tilstrekkelig
medisinsk-, psykolog- eller sykepleiefaglig kompetanse til at medisinsk eller psykologisk
behandling og observasjon kan gjennomføres forsvarlig.»
I helsedirektoratets kommentarer til psykisk helsevernlov og psykisk helsevernforskriften (IS9/2012) er følgende uttalt om vurderingen:
«Det er ikke konkretisert hvor mange spesialister i psykiatri, psykologspesialister og annet
personell som må være tilknyttet en enhet som skal ha ansvar for tvungent psykisk
helsevern. Hva som kreves må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering ut fra hensynet til
faglig forsvarlighet. I denne vurderingen vil blant annet følgende
momenter være relevante:
 Hvorvidt enheten skal anvende tvungent psykisk helsevern med døgn- eller uten
døgnopphold.
 Antall pasienter og hva slags diagnosegrupper som er dominerende ved enheten (om
det er mye utagering, voldsproblematikk og behov for ulike tvangstiltak).
 Hvorvidt enheten har inngått avtaler med andre enheter om å overføre en pasient
dersom det skjer en utvikling hos pasienten som tilsier at det er behov for et høyere
omsorgsnivå. Eventuelt om institusjonen/avdelingen har en ”back-up”-plan dersom
pasienten blir utagerende.»
Noen holdepunkter finnes i helsedirektoratets (daværende sosial- og helsedirektorat)
veileder IS-1388 s. 51 der det er anført følgende anbefaling for spesialistbemanning ved
DPS:
 DPS bør ha en spesialistbemanning som står i forhold til befolkningsgrunnlaget
 De minste DPS-ene bør ha en minimumsbemanning av spesialister, for eksempel
ikke mindre enn tre årsverk,
 Samtlige DPS bør som et minimum ha en legespesialist og en psykologspesialist fast
tilknyttet alle enheter.
 Som hovedregel bør det opprettes utdanningsstillinger for leger og psykologer ved
alle DPS
 Det bør utarbeides planer for utdannelse og rekruttering av spesialister.
I psykisk helsevernforskriften § 4 annet ledd stilles det særskilte krav til institusjoner som skal
ha ansvar for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold av en viss varighet. Av bokstav
a fremgår det at det skal kunne tilkalles lege som er spesialist i psykiatri. I følge
helsedirektoratets kommentarer til psykisk helsevernlov og forskrift er følgende uttalt om
kravet når det gjelder DPS: «Når det gjelder åpne poster på DPS skal psykiater alltid være
tilgjengelig for konsultasjon per telefon og kunne komme til institusjonen ved behov, men da
innen den tid som anses faglig forsvarlig i henhold til virksomhetens art og
pasientpopulasjonen ved avdelingen/institusjonen.»
6
6. Vurdering av virksomhetens styringssystem
Kravet til internkontroll skal bidra til å sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges,
organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i helselovgivningen.
Internkontrollen handler om å planlegge, kontrollere og korrigere tjenesteytelsen, slik at
helsetjenesten til enhver tid er faglige forsvarlige og i tråd med god faglig praksis.
Psykiatrisk klinikk har vært ISO-sertifisert siden 2005, og DPS Kolvereid er underlagt samme
kvalitetssystem som de øvrige deler av klinikken. Innen de reviderte områdene er det
utarbeidet relevante styrende dokumenter i form av prosedyrer. Virksomheten har utarbeidet
en rekke funksjonsbeskrivelser. Blant annet for; fag- og kvalitetskoordinator,
medikamentansvarlig sykepleier, miljøkontakt, avdelingsoverlege psykiatrisk klinikk, PAB
med og uten diagnostikkoppgaver, psykologspesialist og avdelingsleder. Det er utarbeidet
flere prosedyrer som blant annet definerer lege, psykologspesialist og lege som er spesialist i
psykiatri sitt ansvar under behandlingsforløpet. Disse er faglig dekkende.
Tilsynet har avdekket mangler ved gjennomføringen av spesialisthelsetjenesten som
relaterer seg til involvering av nødvendig spesialistkompetanse av lege og psykolog. Det er
avdekket at ordningen med at psykiater som er tilknyttet DPS Kolvereid ikke har fungert som
forutsatt på dagtid, og det er ikke etablert et tilstrekkelig system for tilkalling av legevaktslege
og lege som er spesialist i psykiatri på ettermiddag, kveld, natt og helg.
Vanskeligheter med å få rekruttert og beholde spesialister i psykiatri og psykologi til DPS
Kolvereid har vært et kjent problem for Helse Nord-Trøndelag over flere år. Tilsynet har sett
at Helse Nord-Trøndelag har strukket seg langt for å forsøke rekruttere kompetanse.
En del av internkontrollen består av at den ansvarlige for virksomheten må skaffe seg
oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av
myndighetskrav (internkontrollforskriftens § 4 første ledd bokstav f.) Dette innebærer at
virksomheten må foreta en systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å
finne frem til de områdene hvor det er risiko for svikt.
Tilsynet har sett at det er gjennomført internrevisjon ved poliklinikken ved DPS Kolvereid i
2013, tilsynet kan ikke se at tilsvarende er gjennomført på sengeposten. I 2014 ble det
foretatt en gjennomgang og vurdering av innleggelser ved DPS Kolvereid i perioden
01.01.14.-13.11.14. Rapporten inneholder en oversikt over pasientgrunnlaget og pasientens
diagnoser. Det er også foretatt en vurdering av om innleggelsen var ansett som nødvendig,
av tidsbruk, om innleggelsen kunne vært gjort i Namsos og om DPS Kolvereid er rett nivå for
innleggelse. Tilsynet vil påpeke at det ikke er klart hvilke kriterier som er lagt til grunn for
vurderingene som er foretatt i rapporten.
Tilsynet mener mangelen på spesialistkompetanse burde ha ført til at ledelsen hadde foretatt
en nærmere gjennomgang av tjenestene på sengeposten. Alle pasienter ved sengeposten
kan ha et behov for at suicidalvurderinger blir foretatt av psykologspesialist eller psykiater. I
tillegg kan det være behov for somatisk undersøkelse og medikamentforordning foretatt av
lege.
Det at Helse Nord-Trøndelag har lagt inn flere pasienter på tvungent psykisk helsevern med
døgnopphold ved DPS Kolvereid de siste to årene, uten å ha foretatt en risiko- og
sårbarhetsanalyse av forholdene mener tilsynet er særlig kritikkverdig.
På bakgrunn av ovenstående mener tilsynet at Helse Nord-Trøndelag ikke har sørget for å
ha tilstrekkelig oversikt over de sårbare områdene på DPS Kolvereid, og således ikke har
iverksatt tilstrekkelige internkontrolltiltak.
7
7. Regelverk
L02.07.1999 nr. 61 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven).
L02.07.1999 nr. 62 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk
helsevernloven)
F16.12.2011 nr 1258 Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m.
(psykisk helsevernforskriften)
F03.04.2008 nr 320 Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell
som yter helsehjelp
F20.12.2002 nr 1731 Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten
8. Dokumentunderlag
Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av
betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:
 Psykiatrisk klinikks kvalitetspolitikk
 Kvalitetsmål (psykiatrisk klinikk)
 Referat ledelsens gjennomgang 2014
 Prosedyre for internkontroll av journalføring (psykiatrisk klinikk)
 Organisasjonskart, HNT
 Bemanningsoversikt
 Kompetanseoversikt
 Sjekkliste for opplæring av nyansatte
 Kursoversikt 2014/internundervisning
 Opplæringsplan
 Intern revisjonsrapport DPS Kolvereid 2013
 Prosedyre for ansvar for somatisk oppfølging og medikamentell behandling
 Inntaksprosedyre
 Oversikt over saksgang: Registrering og saksbehandling av henvisning
 Oversikt ambulant pr oktober 14
 Bemanningsoversikt, poliklinikk
 Inneliggende pasienter 14
 Oversikt innleggelser tvang 2010-2014.
 Antall polikliniske konsultasjoner 2013
 Antall polikliniske konsultasjoner per okt. 2014
 Signaturark observasjon
 Sjekkliste varslingsrutine selvmord
 Rutine for varsling og ivaretakelse av pårørende ved uventet dødsfall
 varslingsrutiner for ved selvmord utenfor sykehuset området
 Prosedyre for ivaretakelse av personale etter ekstreme situasjoner
 Ordinering av observasjon av personer med selvmordsrisiko
 selvmordsrisiko – kartlegging, vurdering og tiltak
 Selvmordsrisikovurdering i mottak (hjelpeark)
 Medikamenthåndtering, HNT psykiatrisk poliklinikk
 Registreringsskjema for opplæring i medikamenthåndtering
 Funksjonsbeskrivelse for fag- og kvalitetskoordinator HNT Psyk. Klinikk
 Funksjonsbeskrivelse for medikamentansvarlig sykepleier
 Funksjonsbeskrivelse miljøkontakt
 Funksjonsbeskrivelse overlege psykiatrisk klinikk
8
















Funksjonsbeskrivelse PAB med diagnostikkoppgaver
Funksjonsbeskrivelse PAB uten diagnostikkoppgaver
Funksjonsbeskrivelse psykologspesialist
Funksjonsbeskrivelse ansvarshavende sykepleier miljøterapeut
Funksjonsbeskrivelse avdelingsleder
Mottak øyeblikkelig hjelp
Vaktarbeid prosess
Rapport innleggelser i perioden 01.01.14-13.11.14.
Presentasjon av DPS Kolvereid
Prosedyre «psykiatrisk status presens»
DPS Kolvereid, vurdering og anbefalinger.
Retningslinjer for rekvirering av laboratorieundersøkelser
Prosedyre signering av prøvesvar
Prosedyre for innleggelser
Belegg per november 2014
Orientering til fastleger om behov for opplysninger om somatiske forhold ved
henvisning til psykiatrisk klinikk Helse Nord-Trøndelag.
Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:
 20 tilfeldig utvalgte journaler fra pasienter på sengeposten i 2013-2014.
Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen:
 Fylkesmannen i Nord-Trøndelags varsel om tilsyn datert 24.11.14.
 E-poster fra Helse Nord-Trøndelag med oversendelse etterspurte styringsdokumenter
den 08.12.14.
9. Deltakere ved tilsynet
I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over
hvilke personer som ble intervjuet.
Navn
Funksjon / stilling
Åpningsmøte Intervju
Sluttmøte
Ragnhild Fiskum
Sosionom
x
Cecilie A. Stevik
Konstituert overlege
x
x
Bernt Harald Opdal
Avdelingsleder
x
x
x
Kathinka Meirik*
Klinikkleder
x
x
x
Geir A. Thy
Rådgiver
x
x
x
Ruth Arnesen
Psykiatrisk sykepleier
x
Anne Mette Eliassen
Koordinator
x
x
x
Mette Anita Øvergård
Sykepleier
x
x
x
Lena Moen
Sykepleier
x
Wenche Bondø
Hestvik
Sekretær
x
Tom Verpe
Psykologspesialist
x
x
x
Paul Georg Skogen*
Fagsjef
x
x
x
Elisabeth Bratland
Romuld*
Avdelingsoverlege
x
x
x
9
Eli Kongsøy
Aktivitør
x
Elin Wannebo
Psykiatrisk sykepleier
Inger. J. Moa
Sosionom/koordinator
x
Bente Finnestrand
Psykiatrisk sykepleier
x
Ingebjørg Møllevik
Spes. hjelpepleier
x
* Paul Georg Skogen, Kathinka Meirik og Elisabeth Bratland Romuld deltok på sluttmøte via
video (Lynch).
Fra tilsynsmyndighetene deltok: Marita Heimstad, Mariann Markussen og Marit Dypdal
Kverkild
10
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
STYRET
Sak 18/2015 Ambulansestasjonering i Røyrvik og Indre Namdal
Saken behandles i:
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF
Saksbeh:
Trond G. Skillingstad
Arkivkode:
012
Saksmappe:
2015/|814
Møtedato
16. mars 2015
Møtesaksnummer
18/2015
ADM. DIREKTØRS INNSTILLING:
Styret ber administrerende direktør gjenåpne ambulansestasjonen i Røyrvik, under forutsetning av
at det sikres kvalifisert grunnbemanning som gir stabil og forsvarlig drift. Røyrvik kommune gis
anledning til å forsterke rekrutteringsmulighetene gjennom stimuleringsmidler eller andre
incentiver.
Dersom det ikke lar seg gjøre å få rekruttert kvalifisert grunnbemanning til gjenåpning av Røyrvik
ambulansestasjon innen 1. september 2015, beholdes dagens stasjonsstruktur. Beredskap i Røyrvik
og Indre Namdal styrkes da gjennom omgjøring av ambulanse i Grong fra dagbil til døgnbil.
Begge løsninger innebærer kostnadsøkninger ut over dagens drift. Styret legger til grunn at
kostnadsøkningene dekkes av Helse Midt-Norge RHF som ledd i rammejusteringer ved overføring
av ambulansetjenesten til helseforetakene.
SAKSUTREDNING:
Sak 18/2015 Ambulansestasjonering i Røyrvik og Indre Namdal
VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER
Nummererte vedlegg som følger saken
1. «Ambulanseberedskapen i Indre Namdal» datert 27.02 2015
2. «Driftsdata for ambulansetjenesten i Indre Namdal» datert 16.02 2015
BAKGRUNN
Fram til årsskiftet 2014/2015 var ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge samlet i ett helseforetak,
Ambulanse Midt Norge HF (AMN). I sin virkeperiode traff AMN en administrativ beslutning om
stenging av ambulansestasjonen i Røyrvik. Beslutningen ble gjennomført fra 01.04 2014.
Ved årsskiftet 2014/2015 ble ambulansetjenesten overført til de respektive sykehusforetak, slik at
ambulansevirksomheten i Nord-Trøndelag i dag formelt sorterer under styret og administrerende
direktør i Helse Nord-Trøndelag.
Helse Midt-Norge RHF ba administrerende direktør i Helse Nord-Trøndelag delta i prosessene
med berørte parter i Indre Namdal. Også driftsdata fra virksomheten er fulgt tett.
Styret har i en rekke styremøter fått orienteringer om prosessene rundt ambulansestasjon i Røyrvik.
I siste styremøte, 16.02 2015, ble det gitt en orientering om administrasjonens ulike modeller for
løsninger og vurderinger av disse.
Det vises for øvrig til vedlegg i saken når det gjelder historiske data, driftsstatistikk i perioden etter
1. april 2014, bakgrunn for gjennomførte beslutninger og konkrete vurderinger rundt de enkelte
modellene for beredskapsløsninger i Indre Namdal.
HELHETLIG DRØFTING
I styremøte 16.02 2015 la administrasjonen fram tre ulike modeller for ambulanseberedskapen i
Indre Namdal. Modellene er i sin korteste form slik:
1. Eksisterende løsning
Som dagens løsning (uten stasjon i Røyrvik)
2. Indre Namdal
Som dagens løsning (uten stasjon i Røyrvik), men med styrking av beredskap i Indre
Namdal generelt gjennom omgjøring av bil i Grong fra dagbil til døgnbil
3. Røyrvik
Som dagens løsning i Grong og Namsskogan, men med styrking av beredskap i Røyrvik
spesielt og Indre Namdal generelt gjennom gjenåpning av ambulansestasjon i Røyrvik
I vurdering av modellene må en rekke hensyn legges til grunn. Noen av spørsmålene er i hvilken
grad modellen påvirker følgende forhold:
a) Helse Nord-Trøndelag skal bidra til trygghet for liv og helse i befolkningen.
b) Kravet til kvalifisert personell, rekruttering og ivaretakelse av arbeidsmiljø
c) Kostnader og kostnadsinndekning
Trygghet for liv og helse i befolkningen
Tid før behandling har stor betydning i et helseperspektiv, og er således et vesentlig grunnlag for
opplevd trygghet. Hovedfaktorene i dette er tid fram til hjelp av ambulansepersonell og lokal
legevakt, tid fram til behandling ved lokalsykehuset og tid fram til behandling ved universitets- eller
landsfunksjoner.
Nordre deler av Nord-Trøndelag har regionens største avstand til lokalsykehus, med påfølgende
stor avstand til universitets- og landsfunksjoner. Indre Namdal har samtidig mindre tilgang på lokal
lege enn områder betydelig nærmere sykehusene.
Samtidig har det skjedd en veldig stor utvikling innenfor ambulansetjenesten. Tjenesten har over
tid endret seg fra å være en raskest mulig transport til sykehuset til å bli en framskutt del av
helsetjenesten som kan starte livskritisk og skadebegrensende behandling før og under transport til
sykehuset.
Helikoptertjenesten gir et viktig bidrag. Samtidighetskonflikter og andre driftsforhold gjør
imidlertid at mange oppdrag ikke kan utføres av helikopter. I den grad værmessige forhold
begrenser oppdragene, vil den aktuelle regionen oppleve dette oftere enn de fleste andre regioner.
Dette bakteppet må være med når ambulanseberedskapen i Røyrvik og Indre Namdal vurderes.
Ambulansetjenesten har svært stor betydning for reell og opplevd trygghet for liv og helse for
innbyggerne i området. Dette perspektivet tilsier at helseforetaket søker å gjenåpne stasjonen i
Røyrvik. Dersom dette ikke lar seg gjøre, tilsier modellen med økte ressurser i regionen (fra dag- til
døgnbil i Grong) redusert risiko for samtidighetskonflikter og tilfeller med unormalt lang
reaksjonstid.
Kvalifisert personell
Andre faktorer spiller også inn på hvordan tjenestetilbudet til slutt organiseres. Bakgrunnen for at
ambulansestasjonen i Røyrvik ble administrativt nedlagt var, ifølge Ambulanse Midt-Norge, en
bemannings-/rekrutteringssituasjon som ikke muliggjorde videre drift. At stasjonen har vært stengt
i trekvart år kan ha svekket rekrutteringsevnen ytterligere.
Trygghetsperspektivet hviler på at ambulansepersonell faktisk har den kompetanse som de
forutsettes å ha i de moderne helsetjenestene. Helse Nord-Trøndelag kan ikke gå på akkord med
kvaliteten i tjenestene. En forutsetning for å gjenåpne stasjonen i Røyrvik er derfor at fast ansatt
kvalifisert personell dekker grunnbemanningen. Grunnbemanningen er 5,5 årsverk. En stabil
kvalifisert grunnbemanning legger grunnlag for at innleie og overtid blir på et nivå som ved andre
stasjoner i Nord-Trøndelag.
Først og fremst hviler kravet om kvalifisert grunnbemanning på kvalitetshensynet. Samtidig – og
dels sammenhengende med dette – gir drift med for lav grunnbemanning flere uheldige utslag.
Blant annet ser vi dette i brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dessuten vil det kunne være
uforholdsmessig kostbar drift grunnet innleie og overtid.
Dette perspektivet kan sies å peke på modellen med økte ressurser ved Grong ambulansestasjon
som det beste alternativet, ettersom det bidrar til et mer attraktivt og rekrutterende miljø ved en
stasjon i Indre Namdal.
Kostnader ved ulike løsninger
Å opprettholde dagens beredskapsløsning gir ingen økonomiske konsekvenser.
To av modellene krever imidlertid tilleggsfinansiering. Omgjøring av dagbil til døgnbil ved
ambulansestasjonen i Grong beregnes til å gi en ekstrakostnad på 2,4 millioner kroner per år.
Gjenåpning av stasjonen i Røyrvik beregnes til å gi en ekstrakostnad på 4,8 millioner kroner per år.
Begge beregningene legger til grunn ordinær drift med stabil bemanning som krever normal bruk
av overtid.
Ved overføring av ambulansetjenesten til Helse Nord-Trøndelag, var det uenighet om
kostnadsnivået som skulle dekkes. Rammejusteringen ved overføringen dekker, etter Helse NordTrøndelags beregninger, fortsatt ikke faktiske utgifter til den virksomheten som ble overtatt.
Et tilleggsmoment til dette er at det allerede er foretatt en strukturrasjonalisering når det gjelder
ambulansestasjoner i Nord-Trøndelag. Derfor har helseforetaket færrest stasjoner av de tre
sykehusforetakene i Midt-Norge, samtidig som det største området skal dekkes.
Ambulansestasjonen i Røyrvik ble administrativt nedlagt av Ambulanse Midt-Norge HF. En slik
strukturendring av vesentlige tjenester må imidlertid forankres i og avgjøres av et styre.
Ambulansetjenesten ble ved nyttår overført til Helse Nord-Trøndelag, og avklares gjennom denne
styresaken. Administrerende direktør finner det naturlig at Helse Midt-Norge foretar
rammejustering i tråd med styrets vedtak. Dette er en forutsetning som er lagt til grunn for de
administrative vurderingene av alternative løsninger.
VURDERING
Alle modeller som er presentert for styret, er riktige løsninger – hver på sitt vis. Administrerende
direktør vurderer også alle tre løsninger som forsvarlige.
Å beholde dagens beredskapsløsning har helt klare økonomiske fordeler, og det er en løsning som
har vist seg å fungere i praksis. Driftsdata viser imidlertid enkelttilfeller av samtidighetskonflikter.
Vi kan ikke se at disse tilfellene har gitt negativ effekt på utfallet i den enkelte sak. Betydelig tidstap
kan imidlertid gjøre det ved neste tilfelle. Samtidig er det umulig å organisere seg bort fra alle
samtidighetskonflikter og avstander mellom der folk bor og der ambulansestasjonen er. Faren for
samtidighetskonflikter begrenser seg ikke bare til å gjelde det området som her behandles. Likevel
er det geografiske forhold med Steinfjellet som representerer høyere risiko.
Regionens beredskap kan styrkes gjennom å omgjøre dagbil i Grong til døgnbil. Dette styrker
beredskapen i hele regionen, inkludert Røyrvik. Hovedårsaken til dette er at risiko for
samtidighetskonflikter reduseres. I tillegg kan ambulanseressurser utnyttes mer fleksibelt ved
overføringsturer for eksempel fra Røyrvik til Namsos, Levanger eller St. Olavs Hospital. Modellen
har en økonomisk konsekvens på 2,4 millioner i økte utgifter, men kan gi økt trygghet og et mer
rekrutterende fagmiljø i Grong.
Ut fra historikken kan det se vanskelig ut å rekruttere tilstrekkelig kvalifisert grunnbemanning til
Røyrvik ambulansestasjon. Røyrvik kommune har imidlertid, både i kontakt med administrasjonen
og i forrige styremøte, ytret ønske om å gjøre et forsøk til på rekruttering. Kommunen har meldt at
den vil bidra til å styrke rekrutteringsevnen i prosessen. Administrerende direktør mener at ingen er
tjent med uklarhet rundt beredskapsløsningene i Nord-Trøndelag. Derfor settes tydelige krav til at
kvalifisert grunnbemanning på 5,5 årsverk må være rekruttert innen 1. september 2015 for at
stasjonen i Røyrvik skal gjenåpnes.
KONKLUSJON
Trygghetsperspektivet gis avgjørende vekt når administrerende direktør innstiller til vedtak i denne
saken. Tryggheten hviler på faktisk og opplevd tilgjengelighet til viktig helsetjeneste innen rimelig
tid, kompetanse hos spesialisthelsetjenestens mest framskutte del og behovet for avklarte
beredskapsløsninger.
Dette betyr at administrerende direktør anbefaler at ønsket fra Røyrvik kommune etterkommes og
at det gjøres et tidsbegrenset forsøk på å gjenåpne ambulansestasjonen i Røyrvik uten lemping på
kvalifikasjonskravet for personell. Administrasjonen vil gjennomføre en normal
rekrutteringsprosess, men tar kontakt med Røyrvik kommune for å avklare hva kommunen ønsker
å bidra med for å styrke rekrutteringsmulighetene.
Dersom rekrutteringsprosessen ikke lykkes innen 1. september, legges Røyrvik ambulansestasjon
ned og stasjonen i Grong styrkes gjennom endring av dagbil til døgnbil for økt beredskap i
regionen.
Det forutsettes at Helse Midt-Norge dekker endrede kostnader gjennom rammejustering.
Ambulanseberedskapen i
Indre Namdal
En presentasjon av ulike løsningsalternativer
27.02.2015
Helse Nord- Trøndelag, Prehospital Klinikk
Carlson, Trond
Innholdsfortegnelse
Sammendrag: .......................................................................................................................................... 2
Faktiske opplysninger: ............................................................................................................................. 3
Tidligere beredskapsordning ........................................................................................................... 3
Sammenslått ordning for Namsskogan og Røyrvik, og endret aktivtid blant annet i Lierne. ......... 4
Vurderinger: ............................................................................................................................................ 5
Et tredje alternativ: ................................................................................................................................. 6
Innkomne uttalelser: ............................................................................................................................... 6
Konklusjon: .............................................................................................................................................. 6
1
Sammendrag:
Ambulansetjenesten ble virksomhetsoverdratt fra Ambulanse Midt Norge (AMN) til Helse
Nord-Trøndelag (HNT) ved årsskifte. Ambulanse Midt Norge foretok fra 01.04.2014 en
administrativ beslutning om og midlertidig opprette en samlokalisert ambulansestasjon for
Røyrvik og Namsskogan lokalisert i Namsskogan. Bakgrunn for denne beslutningen var tuftet
på rekrutteringsproblem i Røyrvik. Dette utfordret AMN på forsvarlighet og evnen til å
opprettholde en god beredskap, både faglig og ikke minst i forhold til brudd på
arbeidsmiljøloven.
Før sammenslått løsning ble iverksatt, gjorde man flere forsøk på å rekruttere medarbeidere
til Røyrvik. AMN opplyser at de hadde en kontinuerlig prosess på rekrutteringsarbeidet over
tid. Det er blant annet brukt annonsetiltak i Sverige, Helse Nord og ellers i Norge for
betydelige resurser. I løpet av perioden har man lyktes med å ansette en ny medarbeider.
Vedkommende sluttet etter 3 måneder.
Det er også forsøkt å tiltrekke seg medarbeidere med stimuleringsmidler, dette også uten
effekt.
Videre ble det i forbindelse med langtidsplanleggingen for 2014 intervjuet over 40
kandidater til de ledige stillingene i Nord-Trøndelag. Det var ingen som kunne tenke seg
ansettelse i Røyrvik.
AMN så det derfor ikke mulig å opprettholde forsvarlig drift av ambulansetjenesten i
Røyrvik, og på bakgrunn av det foretok de en administrativ beslutning om å legge ned
Røyrvik som stasjon, og slå tjenesten sammen med Namsskogan. I forbindelse med denne
prosessen gjorde man samtidig vurderinger av hjemmevakt stasjonene i Nord- Trøndelag
(Flatanger, Lierne, Leka, Namsskogan). AMN valgte parallelle løsninger for å styrke tjenesten
samtidig som man reduserte tilbudet i Røyrvik. Alle hjemmevakt stasjoner fikk endret
arbeidstidsordninger til det bedre. En utvidelse med 2,5 årsverk og utvidet aktiv tid for
stasjonene Flatanger, Namsskogan og Lierne. Leka ble også oppgradert og fikk utvidet aktiv
tid, og med pluss 1,5 årsverk.
Helse Nord-Trøndelag tok ved nyttår over ambulansetjenesten, og også den videre
behandling av ambulansestasjons i Røyrvik. HNT har rekruterings problem også ved flere
andre stasjoner, herunder Vikna, Namsos og Roan. Tilgangen til ambulansearbeidere med
riktig kompetanse er en nasjonal utfordring. Det jobbes derfor både nasjonalt og lokalt for å
begrense utfordringen knyttet til bemanning, men dette er dessverre svært tidkrevende.
Situasjonen tvinger Helseforetakene til å måtte tenke nytt i flere sammenhenger. HNT ser på
flere aktuelle strategier hvor en av dem er å utvide inntak av lærlinger. Dette betinger
imidlertid en oppgradering av eksisterende bygningsmasse som også er tidkrevende. I tillegg
2
foregår det offensive annonsetiltak i et forsøk på å tiltrekke seg fagarbeidere for å kunne
besette vakante stillinger.
Faktiske opplysninger:
Tidligere beredskapsordning
Hjemmevakts ordning i Røyrvik har siden 2008 vært bemannet med 4,5 årsverk. I forbindelse
med langtidsplanleggingen i 2014 ble det avdekket at stasjonen har vært overtallsbemannet.
Den enkelte ansatt har fått 100% lønn mot å jobbe ca 82% av arbeidsplikten. Dette ble
forklart fra tidligere driver med at de fikk anbudet med 4,5 årsverk og turnus ble lagt på
grunnlag av en overtallsbemanning på 0,7 årsverk, begrunnet med rekrutteringsutfordringer.
Tab. 1 Konsekvensvurdering av Ambulansestasjon i Røyrvik før sammenslåing med
Namsskogan.
Røyrvik
Faglige
konsekvenser
Aktiv tid mellom
0900-1400 gir
liten tid til faglige
oppdateringer og
egentrening
Muligheter for at
vi ikke har nok
kvalifiserte
vikarer til å
bemanne bilen, i
verste fall må
bilen tas ut av
drift
Økonomiske
konsekvenser
Høye
overtidskostnader
og reisekostnader.
Konsekvenser
organisasjon/personell
Rekrutteringsproblemer,
personell med nivå 2
kompetanse
Stor arbeidsbelastning, noe
som kan føre til høyt
sykefravær
Store utfordringer ift. brudd
på arbeidsmiljølovens
bestemmelser.
Vurdering:
Med bakgrunn i bemanningsutfordringene i Røyrvik, samt vurdering av tiltak som er
gjennomført, ser HNT det som lite realistisk å gå tilbake på en ordning som kommer til å
skape store utfordringer i forhold til arbeidsmiljøloven og rekrutteringsutfordringer i Røyrvik.
HNT vurderer likevel som et alternativ å gjøre et nytt aktivt forsøk på å prøve å rekruttere
blant annet på bakgrunn av innsigelser fra Røyrvik kommune (se «innkomne uttalelser»).
3
Sammenslått ordning for Namsskogan og Røyrvik, og endret aktivtid blant annet i Lierne.
Tab. 2 Konsekvensvurdering, alternativ 2
Namsskogan
Lierne
Faglige
konsekvenser
Tid til
egentrening og
faglige
oppdateringer
Bedre robust
fagmiljø og
samhørighet
Tid til
egentrening og
faglige
oppdateringer
Økonomiske
konsekvenser
Trenger ikke å
rekruttere, alle
ansatte er på plass
ifbm med den nye
56 t/uke turnusen.
Konsekvenser
organisasjon/personell
Tilstrekkelig med
kandidater for rekruttering.
Større trivsel =mindre
sykefravær
Mindre overtid
Mindre overtid
Bedre robust
fagmiljø og
samhørighet
Kan rekrutteres. Mulighet til
å innfri ønske om 100%
stilling i Lierne for de som
nå rullerer mellom Lierne
og Grong.
Større trivsel =mindre
sykefravær
Det etableres en permanent samlokalisert ambulansestasjon for Røyrvik og Namsskogan,
lokalisert i Namsskogan. Arbeidstidsordningene for Namsskogan/Røyrvik og Lierne er
harmonisert til 56 timers turnus med en aktiv tid hver dag fra 08.00 – 20.00, responstider
08.00-16.00 2 min, fra kl 16.00-20.00 4 min og fra kl 20.00-08.00 10 min.
Oppsummert vil dette gi følgende gevinster:
• Bedre tid til evaluering av oppdrag ved lengre aktiv tid
• Bedre tid til øving/kompetansevedlikehold
• Det vil være mulig å få til lærlingerotasjon, liten forskjell på arbeidstid mellom by og
land.
• Reduserte problemer med å skaffe vikarer.
• Ungdommer som bor spredt i kommunene/distriktet vil finne det attraktivt å ta
utdanning innen faget da det i hovedsak dreier seg om mer «normal» arbeidstid.
• Harmonisering av tjenesten gjør at forskjellen mellom hjemmevakt/stasjonsvakt blir
oppfattet som mer likeverdig og betydningsfull.
• Å ivareta pasienters rett til helsehjelp på en god og forsvarlig måte
• Beredskap og effektiv ressursstyring
• Reduserte overtidskostnader og mindre utstrakt bruk av overtid
4
Samlet sett vil denne løsningen gi en bedre beredskap for befolkningen i indre Namdal som
betjenes av Namsskogan, Lierne og Grong. Løsningen betinger en aktiv beredskapsstyring av
ambulanse resursene. Dette håndteres fra AMK etter gjeldende rutiner. Styrken i
alternativet er at den samlede beredskapen i Indre Namdal blir bedre. Store endringer i
aktivtiden i Namsskogan fra 31.03.2014 og oppstart i Lierne fra 01.09.2014 har gitt publikum
et bedre tilbud i form av kortere responstid på ettermiddag og helg.
Stasjonen i Namsskogan får nesten en dobling av oppdragsmengde som gir mer
pasientkontakt for den ansatte og vil dermed føre til bedre faglig forsvarlighet (se tabell
under). Ved samlokalisering reduseres/elimineres rekrutteringsutfordringene og vi unngår
utfordringer ift brudd på AML. Mer aktivtid og flere ansatte vil føre til et mer robust
arbeidsmiljø.
Vurderinger:
HNT vurderer samlet sett at en permanent samlokalisert ambulansestasjon med 56 t turnus i
Namsskogan er det beste alternativet, gitt at man ikke får rekruttert til Røyrvik. Resterende
personell i Røyrvik på 2,2 årsverk flyttes ned og blir en del av den nye turnusen (alternativ
1.).
5
For ytterligere å styrke beredskapen i Indre Namdalen og lettere kunne foreta beredskaps
forflytninger er det fornuftig å vurdere en utvidelse av Grong bil 2 fra dag-bil til døgn bil
(alternativ 2). Her vil også effekten bli reduserte hendelser med samtidighet.
Et tredje alternativ:
Det etableres en arbeidsgruppe som jobber frem og ser på muligheten for re-åpning. Denne
gruppen samarbeider med Røyrvik kommune hvor et av tiltakene kan være en felles
utlysning med stimuleringsmidler. Hensikten er å avdekke eventuell mulighet for videre drift.
Innkomne uttalelser:
Røyrvik kommune har i møter med HNT følgende anførsler:
• Kommunen mener det ikke er gjort nok fra Ambulanse Midt Norge sin side for å
forsøke og re-åpne ambulanse stasjon i Røyrvik.
• Avstand til befolkningen i Røyrvik blir for stor med ambulansen lokalisert på
Namsskogan.
• Beliggenhet for Røyrvik gir utfordringer i forhold til adkomst på spesielle tider på
året. Vinter stengte veier kan forekomme. Vær, vind og føre gjør at adkomst til
Røyrvik da i spesielle tilfeller ikke er en A – B strekning.
• Trygghetsfølelsen til befolkningen er sterkt redusert etter sammenslått stasjon med
Namsskogan.
• Kommunen mener det skulle vært gjort et forsøk på re-åpning i samarbeid med HNT,
hvor kommunen kunne operert med stimuleringsmidler (barnehageplass, hus,
tilrettelegging for par, stipend, osv).
• Kommunen foreslår en utredning om samarbeid med HNT på «kombinasjons
stillinger» hvor man eksempelvis også kan utføre kommunale helserelaterte
oppgaver på dagtid.
Konklusjon:
Samlede vurderinger, driftsdata og erfaringer tilsier at rekrutteringsproblemer i Røyrvik, men
også Nord-Trøndelag generelt er så store at det mest fornuftige på det nåværende tidspunkt
ville vært å videreføre dagens ordning med sammenslåtte stasjoner for Namsskogan og
Røyrvik lokalisert i Namsskogan. Det i tillegg til utvidelse av åpningstid Grong bil 2 fremstår
da som en meget god løsning.
Røyrvik kommune sine anførsler tas imidlertid seriøst, og HNT er med det som utgangspunkt
villige til å gjøre et nytt forsøk på å rekruttere personell til Røyrvik. Den
rekrutteringsprosessen må være et tett samarbeid mellom Røyrvik kommune og HNT hvor
6
også kommunen får anledning til å bidra som etterspurt i forhold til både sine anførsler og
rekrutteringstiltak.
7
Driftsdata for ambulansetjenesten i Indre
Namdal
Trond Carlson
Presentasjon for styret i Helse Nord-Trøndelag 16.02 2015
Røyrvik
Aktivitetsår
Røyrvik 2011
Røyrvik 2012
Røyrvik 2013
Antall
Antall
Oppdrag Oppdrag pr. Tid pr.
Km pr.
Antall oppdrag
Kilometer oppdrag timer Akutt
Haster
Vanlig
pr. døgn
måned (snitt) oppdrag oppdrag pr. ansatt
26348
117 654,9
23
55
39
0,32
9,75
5,6 t
225
26
25581
121
588
23
56
42
0,33
10,08
4,86 t
211
27
25218
115 650,3
25
45
41
0,32
9,58
5,65
219,29
25,7
Bistandstider andre ressurser, med utgangspunkt Røyrvik sentrum
Ressurs
Tid
Kilometer
Luftamb. Brønnøy
Ca 20 min
Flytid
SeaKing Ørland
Ca 45 min
Flytid
Ambulanse Grong
78 min
93 km
Amb. Namsskogan
30 min
32 km
Ambulanse Lierne
60 min
70 km
Ambulanse via Skorovas fra Grong
104 min
101 km
Ambulanse via Skorovas fra Namsskogan
102 min
100 km
Dagtid:
Kveld:1530-2300
Natt og helger
Legevaktsordning:
Lokal Legevakt kun tirsdag og torsdag kl. 8 - 15.30
Legevaktsamarbeid mellom Lierne, Grong, Namsskogan og Røyrvik, avstand til Grong: 92 km
LINA samarbeidet, lokalisert i Sykehuset Namsos, avstand til Namsos: 140 km
Kommunen er med i tidlig hjertestart prosjektet, sammen med lokalt brannvesen.
Gjennomsnittsalder på personellet i stasjonen:
45
Namsskogan
Aktivitetsår
Namsskogan 2011
Namsskogan 2012
Namsskogan 2013
Antall
Antall
Kilometer oppdrag timer Akutt
21261
130
460,3
27377
153
587,2
28860
167
854
Bistandstider andre ressurser, med
utgangspunkt Namsskogan sentrum
Ressurs
Tid
Kilometer
Luftamb. Brønnøy
Ca 20 min Flytid
SeaKing Ørland
Ca 45 min Flytid
Ambulanse Grong
58 min
73 km
Ambulanse Grane
66 min
84 km
Haster
50
52
38
Vanlig
45
57
73
Oppdrag Oppdrag pr Tid pr
Km pr
Antall oppdrag
pr døgn måned (snitt) oppdrag oppdrag pr ansatt
35
0,36
10,8
3,54 t
164
26
44
0,42
12,7
3,84 t
179
30,6
46
0,46
13,9
5,11 t
172
37,1
Gammel ordning
Man – fre.
Tidspunkt
Responstid
09:00 -14:00
2 min
14:00-09:00
10min
Helg og helligdager 10min
Midlertidig ordning med
utvidet aktivtid. Alle dager
Tidspunkt
Responstid
08:00-16:00
2 min
16:00-20:00
4min
20:00-08:00
10min
Legevaktsordning:
Dagtid: man-fredag:
Kveld: 1530-2300
Natt og helger
Lokal Legevakt
Legevaktsamarbeid mellom Lierne, Grong, Namsskogan og Røyrvik, avstand til Grong: 73 km
LINA samarbeidet, lokalisert i Sykehuset Namsos, avstand til Namsos: 121 km
Kommunen er med i "mens du venter på ambulanse prosjektet" sammen med SNLA.
Gjennomsnittsalder personell i stasjonen:
31
Lierne
Aktivitetsår
Lierne 2011
Lierne 2012
Lierne 2013
Antall
Antall
Kilometer oppdrag timer Akutt
30375
154
715,5
29344
158
714,8
32726
172
812
Bistandstider andre ressurser, med
utgangspunkt Sandvika sentrum
Ressurs
Tid
Kilometer
Luftamb. Brønnøy
Ca 45 min Flytid
SeaKing Ørland
Ca 55 min Flytid
Ambulanse Geddede 30 min
30 km
Ambulanse Grong
55 min
70 km
Ambulanse Røyrvik
60 min
60 km
Oppdrag
Oppdrag pr. måned Tid pr.
Km pr.
Antall oppdrag
Haster
Vanlig
pr. døgn
(snitt)
oppdrag oppdrag pr. ansatt
39
71
44
0,36
10,8
3,9 t
164
29
40
87
31
0,42
12,7
4,4 t
179
34
0,47
14,3
4,7 t
190
38,2
Gjeldende ordning
Man – fre.
Tidspunkt
Responstid
09:00 -14:00
2 min
14:00-09:00
10min
Helg og helligdager 10min
Ny ordning med utvidet
aktivtid fra 01.09.14. Alle
dager
Tidspunkt
Responstid
08:00-16:00
2 min
16:00-20:00
4min
20:00-08:00
10min
Legevaktsordning:
Dagtid: man-fredag:
Kveld: 1530-2300
Natt og helger
Lokal Legevakt i Sandvika
Legevaktsamarbeid mellom Lierne, Grong, Namsskogan og Røyrvik, avstand til Grong: 77 km
LINA samarbeidet, lokalisert i Sykehuset Namsos, avstand til Namsos: 125 km
Kommunen har utplassert hjertestarter i Nordli og Sørli (brannvesnet)
Gjennomsnittsalder personell i stasjonen:
47
Helikopterdekning – Namsskogan/Røyrvik:
Sirklene representerer 30 min flytid fra helikopterbasene i hhv Brønnøysund, Trondheim
og Ørland
Aktivtid pr døgn, 2012
Kjørte Km
Vikna
Akutt
Haster
Tot. ant.
oppdrag
Vanlig
Totalt aktiv tid Aktivtid pr
(timer)
døgn 2012
181 709
308
506
390
1 204
4 632
Bessaker (Roan)
50 759
94
109
110
313
1 293
Flatanger
29 714
60
103
62
225
808
Grong
84 183
195
264
327
786
2 284
Leka
24 104
21
34
49
104
610
Lierne
29 344
40
87
31
158
715
Namsos
165 579
581
711
1136
2 428
7 357
Namsskogan
27 377
52
57
44
153
587
Røyrvik
25 581
23
56
42
121
588
Snåsa
49 441
64
141
141
346
1 076
Leksvik
55 194
109
197
157
463
1 424
Levanger
205 876
1020
1295
1981
4 296
7 610
Meråker
67 609
131
225
224
580
1 773
Steinkjer
175 804
685
1175
853
2 713
4 911
Stjørdal
165 977
757
1066
600
2 423
5 156
Verran
60 844
127
231
232
590
2 852
1 399 094
4267
6257
6379
16 903
43 676
5,49
2,70
2,21
4,78
1,67
1,96
10,08
1,61
1,61
2,95
3,90
8,87
4,86
6,73
7,06
7,81
74,30
Ledig
beredskap pr
døgn
18,51
21,30
21,79
19,22
22,33
22,04
13,92
22,39
22,39
21,05
20,10
15,13
19,14
17,27
16,94
16,19
Snitt timer
pr døgn bil
Turer pr. 1000
innbygger
5,49
4 321
279
2,70
996
314
2,21
1 120
201
4,78
2 449
321
1,67
556
187
1,96
1 385
114
10,08
13 083
186
1,61
922
166
1,61
498
243
2,95
2 156
160
3,90
3 555
130
8,87
19 212
224
4,86
2 553
227
6,73
21 555
126
7,06
22 683
107
7,81
2 562
230
Aktivtid pr døgn i timer
12
10
8
6
4
2
0
Innbyggere
pr. 2014
99 606
Transportfordeling, Røyrvik 2013
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Turer med
pasient til
sykehus
Turer med
pasient levert
lokalt
Turer med
Turer med
Turer utenfor
pasient hentet henting/bistand helseregionen
med
på svensk side
luftambulanse
Lokal bistand
Annet
Transportfordeling, Namsskogan 2013
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Turer med
pasient til
sykehus
Turer med
pasient levert
lokalt
Turer med
pasient hentet
med
luftambulanse
Turer med
henting/bistand
på svensk side
Turer utenfor
helseregionen
Lokal bistand
Annet
Akutt-turer fordelt på sykdoms/skade
nivå, Røyrvik 2013
Måned
jan.13
feb.13
mar.13
apr.13
mai.13
jun.13
jul.13
aug.13
sep.13
okt.13
nov.13
des.13
Total
Hjernesla Multig
traumer Stemi
1
2*
1
1
2*
1*
1
4
5
0
Nstemi- Respirasjon Hjertestan
Akutt
Behandlet Til
Hjerte/kar s- vansker s
Syncope abdomen Kansellert lokalt
sykehus Kommentar
1*
1
* Behandlet på stedet
2
*En pas sendt med LA
1
1
1
1
3
3
1
1
1
1
0
0
1
1
0
1*
1
1
* Behandlet lokalt i Verdal
1
* Behadles lokalt
2
1*
1
2
* Behandles lokalt
1
2
1
1*
1
1
* Behandles lokalt
8
3
2
2
8
13
Akutt-turer fordelt på sykdoms/skade
nivå, Namsskogan 2013
Hjernesla
Måned g
jan.13
feb.13
mar.13
apr.13
mai.13
jun.13
jul.13
aug.13
sep.13
okt.13
nov.13 1
des.13
Total 1
MultiNstemiRespirasjon Hjertestan Syncop Akutt
traumer Stemi Hjerte/kar s- vansker s
e
abdomen
1
1
2*
2
1
1*
2
1
3*
2
2*
1*
1*
1
2
1
1
1
1*
6
1
11
1
2
5
1
Behandlet Beredska
Kansellert lokalt
p
Til sykehus Kommentar
2
1
2
3
2
*Begge sendt med LA
1
4
* Sendt med LA
3
2
*Sendt hjem med tog
1
3
1
*alle behandlet lokalt
1
*behandlet lokalt
1
3
1
1
1
2
1
*behandlet lokalt
5
11
2
18
RAPPORT UTRYKNINGSTID
Oppdrag
Namsos
Namsos - bil 1
Namsos - bil 2
Namsos - bil 3
(Reserve)
Sum
Namsskogan
Namskogan - bil 1
Sum
Utvalg
>3 Timer
n=
Snitt
Median
52
44
49
39
0
1
49
38
9.76
22.18
8.00
7.00
0
0
0
0
0.00
0.00
96
88
1
87
15.18
8.00
13
13
13
13
0
0
13
13
14.85
14.85
11.00
11.00
Plan til beredskap ved stenging av
Steinfjellet
Avtale med ansvarlig varsler til veimeldingssentralen
ved stenging av Steinfjellet om å forhåndsvarsle AMK
Nord-Trøndelag.
AMK varsler stasjon i Namsskogan som eventuelt kan
forflytte ambulansen i Namsskogan over til Røyrvik
før veien stenges.
En skriftlig prosedyre er under utarbeidelse av AMK
Nord-Trøndelag.
Arbeidsbeskrivelse
Ambulansekoordinator har ansvaret for at prosedyren følges i et nært samarbeid med
medisinsk operatør. Viktige telefonnummer ( Stabsvakt/ledervakt, stasjonsleder og
entreprenør).
1.
Ved fare for stengning av veien over Steinfjellet må ambulansepersonell i vakt ta kontakt
med brøytemannskapene for å få avklart om/når veien blir stengt. Dette for å sikre
mulighet for å overflytte ressurser før veien stenges.
2.
Hvis veien blir stengt flyttes Namsskogan ambulanse over til Røyrvik. Dagbil i Grong
flyttes til Namsskogan og blir stasjonert der til veien gjenåpnes. Hvis dette skjer etter kl
2000 må stasjonsleder i Grong i Grong kontaktes slik at dagbilen blir bemannet.
3.
Er ikke stasjonsleder tilgjengelig kontaktes stabsvakt/ledervakt for ambulansetjenesten.
4.
Er det ikke fare for at veien over Skorovatn stenger kan man avvente situasjonen til kl
0800.
5.
Er det fare for at begge veiene inn til Røyrvik stenges må man forflytte Namsskogan
umiddelbart inn til Røyrvik.
6.
Hvis man ikke får forflyttet Namsskogan ambulanse over fjellet før veien blir stengt, kan
Lierne flyttes via Limingen og inn til Røyrvik. Dagbil i Grong forflyttes da til Lierne.
7.
Beredskapen skal opprettholdes inntil beskjed om at vegen er åpnet har kommet AMK i
hende.
Forventet aktivitet ved samlokalisering
5 000
Oppdragsmengde 2012
4 500
4 000
3 500
3 000
Aktivtid pr døgn 2012
2 500
1 500
1 000
12,00
10,00
8,00
6,00
500
4,00
0
2,00
0,00
Vikna
Bessaker (Roan)
Flatanger
Grong
Leka
Lierne
Namsos
Namsskogan
Røyrvik
Samlokalisert
Snåsa
Leksvik
Levanger
Meråker
Steinkjer
Stjørdal
Verran
2 000
3 ulike alternativ:
1.
Opprettholdelse av Stasjon i Røyrvik
Røyrvik
Faglige
konsekvenser
Aktiv tid mellom
0900-1400 gir liten
tid til faglige
oppdateringer og
egentrening
Muligheter for at
vi ikke har nok
kvalifiserte vikarer
til å bemanne
bilen, i verste fall
må bilen tas ut av
drift
Økonomiske
konsekvenser
Høye
overtidskostnader og
reisekostnader.
Konsekvenser
organisasjon/personell
Rekrutteringsproblemer,
personell med nivå 2
kompetanse
Ca 4,8 mill til drift.
Stor arbeidsbelastning, noe
som kan føre til høyt
sykefravær
Utfordringer ift brudd på
arbeidsmiljølovens
bestemmelser.
Alternativ 2:
Sammenslått ordning for Namsskogan og Røyrvik,
og endring av aktivtid i Lierne fra 1. sept. 2014
Namsskogan
Faglige
konsekvenser
Økonomiske
konsekvenser
Konsekvenser
organisasjon/personell
Tid til egentrening
og faglige
oppdateringer
Trenger ikke å
rekruttere, alle ansatte
er på plass ifbm med
den nye 56 t/uke
turnusen.
Tilstrekkelig med kandidater for
rekruttering.
Bedre robust
fagmiljø og
samhørighet
Mindre overtid
Større trivsel =mindre
sykefravær
Alternativ 3:
«Det etableres en arbeidsgruppe som jobber frem og ser på
muligheten for re-åpning. Denne gruppen samarbeider med
Røyrvik kommune hvor et av tiltakene kan være en felles
utlysning med stimuleringsmidler fra kommunens sider.
Hensikten er å avdekke eventuell mulighet for videre drift».
Alternativ 3
«Fortsette med Røyrvik og Namsskogan samlokalisert. Styrke
beredskapen generelt i Indre Namdalen. Dette kan eksempelvis
gjøres ved å utvide dag-bil i Grong til døgn bil».
Kostnader knyttet til dette:
Re-åpning
Ca 4,8 mill
Styrking av dagbil Grong:
3,83 årsverk – 2,3 mill
Differanse: ca 2 mill
Det forventes at HMN dekker avviket, da dette er et alternativ til å ikke videreføre
Røyrvik som egen selvstendig stasjon.
(ingen rekrutterings problem, beredskapsflytting lettes, billigere løsning).
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
STYRET
Sak 19/2015 Psykiatriløftet – etablering av behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert
rusbehandling
Saken behandles i:
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF
Saksbeh:
Torbjørn Eliasson
Arkivkode:
012
Saksmappe:
2015/814
Møtedato
16. mars 2015
Møtesaksnummer
19/2015
ADM. DIREKTØRS INNSTILLING:
Styret i Helse Nord-Trøndelag tar Konseptrapporten til orientering, og ber om at rapporten
forelegges styret i Helse Midt-Norge for godkjenning.
SAKSUTREDNING:
Sak 19/2015 Psykiatriløftet – etablering av behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert
rusbehandling
VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER
Vedlegg som følger saken
Konseptrapport for «Psykiatriløftet»
GJELDENDE FORUTSETNINGER
Utløsende for at Psykiatriløftet er prioritert øverst på Helse Nord-Trøndelags investeringsplan, er
knyttet både til behov for kapasitetsøkning på noen fagområder, og til drift i en bygningsmasse
som ikke tilfredsstiller dagens krav. Det som direkte utløser behov for bygningsmessige tiltak er
manglende forutsetninger for å kunne gi lokalsykehustilbud til pasienter med rus- og
avhengighetsproblematikk.
TSB
Deler av Helse Nord-Trøndelag sitt behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
(TSB) på lokalsykehusnivå har fram til årsskiftet 2013/2014 vært ivaretatt av Rusbehandling
Midt-Norge HF sine behandlingsenheter som fysisk befinner seg i andre deler av helseregionen.
Spesielt gjelder dette avrusing og døgnbehandling ut over 6 uker. Rusbehandling Midt-Norge HF
ble avviklet som eget foretak 31.12.2013, og TSB lokalsykehusfunksjoner er nå forventet ivaretatt
i henholdsvis St. Olav, HMR og HNT.
Forprosjektet ”Tettere integrering av Rusbehandling Midt-Norge i øvrig spesialisthelsetjeneste”,
ble styrebehandlet i styret for Helse Midt-Norge 20.06.2013. Styret gav Helse Nord-Trøndelag i
oppdrag å etablere lokalsykehusfunksjoner for TSB pasienter med ruslidelser. Det har ikke
eksistert egne rusinstitusjoner i NT, og HNT har drevet rusbehandling i form av poliklinikk siden
1988 både på SN og SL. I 2011 ble det åpnet 6 døgnplasser for utredning i midlertidige lokaler
ved SL. Disse lokalene er for små til å dekke det behovet som er definert (20) og er ikke egnet til
å drive døgnbehandling hverken på kort eller lang sikt.
Alderspsykiatri
I tillegg til flere TSB-senger, trengs det også døgnplasser til alderspsykiatri. Pr. i dag er det ingen
dedikerte døgnplasser for alderspsykiatri i sør-delen av Nord Trøndelag. Frem til 2010 hadde
HNT en intensjonsavtale med Lukasstiftelsen, der HNT hadde det faglige ansvaret for
behandlingen ved Betania Sparbu. Etter at denne avtalen ble sagt opp, har det kun vært
polikliniske og ambulante tjenester for alderspsykiatriske pasienter i sør-delen av fylket. Det er
ikke tilstrekkelig lenger. Det planlegges 10 døgnplasser til dette formålet i Konseptrapporten.
RKSF
RKSF (Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser) har vært en del av beveggrunnen for at
behovet for flere døgnplasser på Levanger oppstod. Opprinnelig var RKSF sin døgnseksjon på
Stjørdal plassert der med tanke på nærhet til flyplassen og nærmere Sør-Trøndelag. Fagmiljøet er
forholdsvis lite, så det blir sårbart når det skal dele seg på to destinasjoner. Ved å samle
behandlingsmiljøene er det enklere å opprettholde og videreutvikle et høyt faglig tilbud, som
fortsatt skal fremstå som et fyrtårn i Norge.
2
Akuttbehandling
Dagens akuttavdeling tilfredsstiller ikke dagens krav om enerom til alle. Inntaket av urolige
pasienter er også uegnet i dagens lokaler. Dette er løst i Konseptrapporten.
Poliklinikk
Poliklinisk virksomhet kommer til å øke i årene fremover. Dagens bygningsmasse er sprengt.
Dette er også løst i Konseptrapporten.
FAKTISKE OPPLYSNINGER
Bakgrunn, formål og omgang
Helse Nord-Trøndelag har gjennomført Idefase for Psykiatriløftet i Levanger første halvår 2014
etter beslutning fra administrerende direktør. Idefasen bygger på Utviklingsplan 2030 Helse
Nord-Trøndelag HF (HNT), og en rekke styringssignaler fra nasjonale myndigheter og Helse
Midt-Norge HF. Utviklingsplanen identifiserte en rekke investeringstiltak for HNT, og
Psykiatriløftet Levanger er prioritert som første tiltak fra HNT.
Idefasen er gjennomført med bistand fra Helsebygg Midt-Norge og ei prosjektgruppe fra HNT,
der Eiendomsavdelingen og Psykiatrisk Klinikk har vært representert. Fagmiljøet på Sykehus
Levanger (SL) har vært løpende involvert gjennom ei oppnevnt arbeidsgruppe.
Idefasen identifiserte 4 mulige alternativ utover 0-alternativet som er å fortsette virksomheten i
eksisterende bygg. Alle 4 alternativer forutsetter nybygg og oppgradering av eksisterende bygg.
Omgang av nybygg og rehabiliteringsareal varierer mellom alternativene.
Idefaserapporten ble overlevert administrerende direktør ultimo juni 2014, med påfølgende
beslutning om å gå videre med Konseptfase høsten 2014, med leveranse i desember 2014.
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF fikk en orientering om gjennomført Idefase og pågående
Konseptfase med ulike tomtealternativer i september 2014.
3
Hovedfunn
På bakgrunn av utregninger i Konseptfasen har vi gjort en beregning på størrelsen av
bygningsmassen som trengs i Levanger.
Døgn:
Pr i dag er det 50 døgnplasser på Levanger, inklusive 6 utredningsplasser for TSB i
Pliktårsboligen. Fremtidig beregning tilsier at det er behov for 81døgnplasser. Arkitektene har
vurdert hvor mange døgnplasser det blir plass til i dagens bygningsmasse foruten Halsanveien 18
(Plikten), og kommet frem til 8 døgnplasser pr paviljong. Det blir 40 til sammen. Det betyr at
klinikken mangler 41. I psykiatriløftet har vi foreslått et nybygg med 34 døgnplasser. For å
kompensere for de manglende døgnplassene på Levanger, har klinikken tenkt å utnytte de
ledigstilte døgnplassene på DPS Stjørdal når RKSF sine døgnplasser flyttes til Levanger.
Poliklinikk:
Poliklinisk virksomhet kommer til å øke i årene fremover. Dagens poliklinikkbygg er allerede for
trangt. For å redusere kostnadene ved et nybygg, tenker vi å ta i bruk Arken for HAVO og
Alderspsykiatrisk poliklinikk. Det blir ledigstilt mange kontor der i forbindelse med at HEMIT
flytter sine kontor til nybygg i forbindelse med ny helikopterlandingsplass. For at Arken skal
gjøres tilgjengelig for pasienter, trengs det å bygge et heishus på yttersiden av dagens
bygningsmasse. Arkitektene har skissert en god løsning på dette.
HELHETLIG DRØFTING
Vi har i realiteten to alternative tomtevalg. (1) En mellom dagens bygningsmasse og HUNT
Biobank, ytre tomt. (2) Den andre muligheten er mellom dagens bygningsmasse og det somatiske
sykehuset, indre tomt.
I konseptrapporten anbefales det at indre tomt blir valgt. Dette gir:
1. Mindre inngripen i verneområde rundt dagens bygningsmasse av psykiatrien.
2. Bedre logistikkmuligheter mellom poliklinisk virksomhet i dagens poliklinikkbygg og
Arken.
3. Bedre samhandlingsmuligheter mellom sengepostene, både i for pasienter og personalet.
4. Vesentlig kortere avstand mellom alderspsykiatrisk poliklinikk og døgnenhet.
5. Bedre synlig hovedinngang for psykiatrien. Blir nær hovedinngang til det somatiske
sykehuset.
6. Felles hovedinngang gir bedre logistikk i forbindelse med besøk/pårørende.
ØKONOMISKE BÆREEVNE
Det kreves investeringer både i forbindelse med nybygg og tilpasning til eksisterende bygg.
RKSF
I forbindelse med «Psykiatriløftet» har foretaket foreslått å samlokalisere RKSF sin
døgnvirksomhet i sin helhet til Levanger. Dette vil redusere driftsutgiftene vesentlig i forbindelse
med at personalressursene kan utnyttes bedre. Dette utgjør en reduksjon på 10 årsverk
tilsvarende ca 6 mill. kroner årlig. I tillegg kommer de faglige fordelene.
4
TSB
Også innenfor TSB driver vi ineffektivt i dagens areal i forbindelse med ressursutnyttelse. Der er
det ikke plass til flere enn 6 døgnplasser, men pga. minimumsbemanning på vaktene uavhengig av
antall døgnplasser, kunne dagens bemanning besørget flere døgnplasser dersom lokalitetene
hadde vært større.
Etter en gjennomgang av hva som kreves for å øke døgnkapasiteten fra 6 til 16 døgnplasser,
trengs det 11 nye årsverk i døgnenheten. I tillegg trengs det flere behandlere: 1 Overlege, 2 Lis, 2
Psykologspesialister/Psykologer 1 Fysioterapeut og 1 Samhandlingskoordinator. Dette utgjør ca.
12,5 mill. kroner utover dagens drift. Med denne økningen av behandlingsplasser reduseres
bemanningsfaktoren fra 2,74 til 1,44. M.a.o. en mer effektiv drift.
Styret for HMN har gjennom flere saker i årene 2007 – 2012 lagt til grunn at rusbehandling på
sikt skulle integreres med resten av spesialisthelsetjenesten og knyttes til de enkelte
sykehusforetakene i regionen. Styret for HMN behandlet 20.06.13, sak 55/13, Omdanning av
Rusbehandling Midt-Norge. Vedtaket i saken inneholder følgende formulering knyttet til
finansiering:
Styret legger derfor til grunn at inntektsfordelingen i en overgangsfase foretas på grunnlag av dagens
fordeling av funksjoner og tilbud mellom foretaksområdene.
Styret ber om at administrerende direktør i forbindelse med LTP/LTB 2015-2020 legger fram en plan
for videre utvikling av TSB, herunder forslag til hvordan overgangen til det ordinære
inntektsfordelingssystemet skal ivaretas.
Som det framgår av vedtaket ovenfor, ble målsettingen om overgang til «det ordinære
inntektsfordelingssystemet» («Magnussenmodellen») fastsatt allerede i 2013, men det skulle legges
fram en plan for videre utvikling av TSB i forkant. I kontakt med HMN er vi kjent med at dette
planarbeidet er noe forsinket og at regional rusplan (og regional psykiatriplan) planlegges
ferdigstilt i løpet av 2015 for deretter å bli behandlet i det regionale styret våren 2016. Overgang
til finansiering basert på Magnussenmodellen vil deretter kunne skje f.o.m. 2017.
HNT deltar med egne representanter i arbeidene med regional rusplan og regional psykiatriplan.
De delelementene som «Psykiatriløftet» er satt sammen av, samordnes med arbeidet med de
regionale planene for å sikre koordinerte løsninger.
For å beregne kostnadene for pasienter fra Nord-Trøndelag som har vært innlagt i
rusinstitusjoner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, har vi hentet data fra NPR (Norsk
pasientregister). Vi har nullet ut kostnadene for liggedøgn utenfor HMN RHF, da disse
langtidsinstitusjonene ikke blir erstattet gjennom «Psykiatriløftet». I tabellen under er antall
liggedøgn multiplisert med en døgnpris på kr 7000, som er en snittpris mellom sykehustakst og
DPS-takst.
5
13/244
Rusbehandling Midt-Norge.
Oversikt over antall innleggelser, unike pasienter og liggedøgn for pasienter bosatt i Nord-Trøndelag, 2010 - 2012. Pr
rusbehandlingsenhet i Midt-Norge.
Datagrunnlag: Nasjonale filer for rusbehandling rapporter til NPR de aktuelle årene
Tabell 2 Med overliggere - Tyrilistiftelsen inkludert med kun pasienter bosatt i Midt-Norge
892237832 Blå Kors Midt og Nord, Lade
961025311 Tyrilistiftelsen, Frankmo, Mesnali, Oslo,
974577135 Rusbehandling Midt-Norge, Vestmo
974577194 Rusbehandling Midt-Norge, Veksthuset
974748800 Rusbehandling Midt-Norge,
974754142 Sykehuset Levanger, psykiatrisk klinikk
992085452 NKS, Kvamsgrindkollektivet
992851988 Rusbehandling Midt-Norge,
996320731 Trondheimsklinikken
Total
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
2010
19474000
0
10087000
10843000
7203000
0
0
6440000
0
54047000
2011
27734000
0
8855000
5103000
2933000
0
0
6874000
0
51499000
2012
20237000
0
12831000
4179000
0
0
0
0
4879000
42126000
I «Psykiatriløftet» legges det opp til at de fleste av døgnplassene som Nord-Trøndelag brukte i
Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, skal behandles i Nord-Trøndelag. Ut fra 2012 tall beregner
vi at innsparingspotensialet er 40 mill kr. Av tabellen ser vi at potensialet var større både i 2010
og 2011.
En forutsetning for å kunne drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og –
avhengighetslidelser i HNT, er at HMN RHF fordeler midler til rusbehandling etter samme
prinsipp (Magnussen modellen) som øvrig sykehusdrift.
Dersom Magnussenmodellen benyttes i fordelingen av rusmidlene på lik linje som
psykiatrimidlene fordeles, ville en større andel av TSB-midlene blitt tilført HNT HF. For 2014
ville fordelingen sett slik ut: HNT får i 2014 tildelt 24,5 mill. kroner av en samlet særfinansiering
på 497,3 mill. kroner til rusbehandling. Med en vanlig andel (19,37 %) til HNT, ville HNT fått
tildelt 96,3 mill. kroner. En økning på nesten 72 mill. kroner. HNT vil fortsatt ha behov for å
kjøpe gjesteplasser på langtidsbehandling og regionale funksjoner. Dette beløper seg til 20 mill.
kroner i 2012. (De er nullet ut i tabellen)
Å bygge opp og drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og –
avhengighetslidelser lokalt i HNT, vil altså gi betydelig effektivisering og økonomisk gevinst i
forhold til dagens drift (utredningsenhet på 6 senger og kjøp av behandlingsplasser i St.O.H og
HMR).
I tillegg til dette vil også samlokaliseringen og samorganiseringen i psykiatrisk klinikk gi faglig og
økonomisk gevinst. I dag ligger utredningsenheten utenfor øvrig bygningskropp. I
«psykiatriløftet» planlegges økning fra 6 til 20 døgnplasser for rus og avhengighetslidelser. Disse
vil delvis være samlokalisert slik at en kan utnytte felles personalressurser og fagmiljø. De vil også
være nært knyttet til andre seksjoner, noe som gir mulighet til tett samhandling på ettermiddag og
helg. Dett vil gi oss en enda bedre utnyttelse av ressurser jfr de kostnader som er beregnet i
rapporten.
Alderpsykiatrisk døgnseksjon
Pr i dag mangler befolkningen i søndre del av Nord-Trøndelag et døgntilbud for eldre med
psykiske lidelser. For noen år siden var dette tilbudet på Betania, Sparbu. Dette tilbudet var
organisert gjennom Lukas-stiftelsen, der vi hadde det faglige ansvaret. I desember 2009 opphørte
denne avtalen. Det var planlagt at disse døgnplassene skulle erstattes med å drifte en egen
6
døgnseksjon i egne lokaler. Etter vedtak fra Riksantikvaren, ble dette satt på vent. Den
økonomiske rammeavtalen lød på 15,4 mill i 2009. Omregnet til 2014 blir dette 17,9 mill. Noen
av disse midlene ble brukt til å styrke vårt polikliniske og ambulante tilbud i alderspsykiatriske
team. Å drifte en alderspsykiatrisk døgnseksjon i den størrelsen vi har planlagt i «Psykiatriløftet»
vil koste ca 14 mill. kr. Da er det laget en bemanningsplan som krever 17 årsverk inkl.
kjøkkenassistent.
Øvrige døgnseksjoner
Det må noen tilpasninger til i forhold til at antall intensivsenger økes fra 2 til 4. Dette skal gjøres
innenfor dagens bemanning.
Poliklinikk
Utover økning i tråd med utviklingsplanen medfører «Psykiatriløftet» ingen økte kostnader.
DPS Stjørdal
Når Psykiatriløftet konkluderer med at RKSF samler alle sine døgnplasser på Levanger for å gjøre
fagmiljøet mer robust og kunne effektivisere driften betydelig. Dette vil frigjøre 8 senger på DPS
Stjørdal.
Det mest driftsøkonomiske vil være i en overgangsfase å bruke RKSF lokalene på Stjørdal til
poliklinikk og dagbehandling for RKSF pasienter knyttet til Værnes Regionen og Trondheim.
Dette vil la seg gjøre uten ombygging. DPS Stjørdal er den poliklinikken i HNT med størst
økning i henvisninger og med færrest behandlere i NT. En annen bruk av RKSF lokalene og
flytting av RKSF til Levanger vil frigi flere kontorarbeidsplasser til DPS poliklinikk. 4 nye
stillinger vil koste ca 1.5 millioner (når inntektene for poliklinikk er trukket i fra).
Sekundært vil det kunne gi klinikken et handlingsrom i forbindelse med ledig sengekapasitet på
Stjørdal som kan utnyttes etter hvert som befolkningen øker fram mot 2030. Klinikken vil da ha
behov for sengene på DPS Stjørdal, til ulike former for elektiv virksomhet. Dette vil klinikken
planlegge mer nøye i løpet av forprosjektet.
Økonomisk bæreevne:
Psykiatriløftet økonomisk endring drift
Samlokalisering og mer effektiv drift
Rus og avhengighet (ARA)
RKSF
Innsparing effektivisering
Nyetablering tilbud Rus og avhengighet og alderspsykiatri
Rus og avhengighet
alder
Økte antall stillinger DPS Stjørdal
Kjøp av gjesteplasser
Økte driftutgifter
Netto innsparing drift
7
mill
NOK
Kurpris
40
6
46
mill NOK
12,5
14
1,5
12,5
14
1,5
20
48
30,5
28
18
Magnusenmodellen
72,5
6
78,5
Her er en beregning av kapital- og driftskostnader på ombygging og rehabilitering av eksisterende
bygg.
Avskrivningskostnader Nybygg
Økte avskrivn. Pga ombygging/rehab
eksisterende bygg
Avskrivningskostnader Utstyr
Kalkulatorisk rente
Sum kapitalkostnader
Årlige driftskostnader
Økt husleie
Sum kapital- og driftskostnader
6,2 mill kr
2,1
0,9
3,9
13,1
3
0,9
17
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
Mill kr
De økonomiske innsparingene ved ARA og RKSF vil samlet gi en større gevinst enn det vi
trenger i økte driftsmidler for å drifte 24 ny senger på Levanger. Etter kurprisberegningen som lå
til grunn i 2012 vil vi ha et overskudd på ca. 1 mill. kroner. Dersom Magnussenmodellen legges til
grunn vil overskuddet økes til ca. 13 mill. kroner.
8
Utarbeidet av:
Navn:
Liv Haugen
Pål Ingdal
Behandlingsprosedyre:
Oversendt for
Forventet dato
behandling
for behandling
Organisasjon
e-mail/telefon
Helsebygg Midt-Norge
[email protected]
[email protected]
Instans
Dato for
behandling
Dokumentstatus:
01
25.2.2015
00
Rev.
status
4.2.2015
Rev. dato
Tittel:
Oppdaterte kalkyler,
tekstredigering
Endelig versjon
Revisjonstekst
LHA
PIN
Utarb. av
Sign.
UTGIVER
LHA
Kontrollert
Sign.
Godkjent
Sign.
Helsebygg
Midt-Norge
Konseptrapport Psykiatriløftet Levanger
Dokumentnummer:
Prosjekt Hovedfunksjon
14028
PIN
00
Disiplin
Prosess
R
03
Dokument Løpenr.
type
RA
04
Revisjon
Side
00
1 av 33
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 1 av 31
Innhold
DEL 1 - SAMMENDRAG ................................................................................................................................. 2
DEL 2 - BAKGRUNN OG MÅLSETTING ............................................................................................................ 3
2.1
BAKGRUNN. UTVIKLINGSPLAN, IDEFASEUTREDNING OG ANNEN RELEVANT BAKGRUNNSINFORMASJON ...................... 3
2.1.1 Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2013, Bygningsmessig utviklingsplan 2011 og
Idefaserapport 2014. ................................................................................................................................... 3
2.1.2 Beslutning om igangsetting av planlegging av konseptfase Psykiatriløftet................................... 3
2.2
ORGANISERING OG INNHOLD I KONSEPTRAPPORTEN ....................................................................................... 3
2.2.1 Ansatt- og brukermedvirkning ....................................................................................................... 4
2.2.2 Beslutningsprosess ......................................................................................................................... 5
2.3
MÅL FOR DEN FREMTIDIGE VIRKSOMHETEN................................................................................................... 5
2.4
RAMMEFORUTSETNINGER FRA IDEFASEN ...................................................................................................... 6
2.4.1 Aktivitet og kapasitetsanalyser ...................................................................................................... 6
2.4.2 Areal ............................................................................................................................................... 6
2.4.3 Kostnader ....................................................................................................................................... 7
DEL 3 - UTREDNINGER OG VALG AV BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER ...................................................... 8
3.1
DRIFTSØKONOMISKE VURDERINGER............................................................................................................. 8
3.1.1 Dagens drift .................................................................................................................................... 8
3.1.2 Grunnlaget for besparelser ved gjennomføring av Psykiatriløftet ................................................. 9
3.1.3 Oppsummering av mulige driftseffektiviseringer ......................................................................... 10
3.2
FUNKSJONSPROGRAM............................................................................................................................. 11
3.2.1 Romprogram ................................................................................................................................ 11
3.3
HOVEDPROGRAM UTSTYR ........................................................................................................................ 12
3.3.1 Kostnadsoverslag ......................................................................................................................... 12
3.4
OVERORDNET TEKNISK PROGRAM ............................................................................................................. 14
3.5
MILJØPLAN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG................................................................................................. 14
3.6
SIKKERHETSPROGRAM ............................................................................................................................ 14
3.7
BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER ............................................................................................................ 15
3.7.1 Konseptutredning og Konseptvalg ............................................................................................... 15
3.7.2 Konseptutvikling ........................................................................................................................... 17
3.7.3 Tomteanalyse ............................................................................................................................... 18
3.7.4 Eksisterende bygningsmasse ........................................................................................................ 19
3.7.5 Landsverneplan for sykehusbygg ................................................................................................. 19
3.7.6 Oppsummering og anbefaling ...................................................................................................... 20
DEL 4 - SKISSEPROSJEKT .............................................................................................................................. 24
4.1
NYBYGGET ........................................................................................................................................... 24
4.2
TILPASNING OG REHABILITERING EKSISTERENDE BYGG ................................................................................... 25
4.2.1 Arken ............................................................................................................................................ 25
4.2.2 T-bygget ....................................................................................................................................... 25
4.2.3 S-bygget ....................................................................................................................................... 25
4.2.4 L-Bygget ....................................................................................................................................... 26
4.2.5 W-Bygget...................................................................................................................................... 26
4.2.6 V-Bygget ....................................................................................................................................... 26
4.3
PROSJEKTKOSTNADER ............................................................................................................................. 27
4.4
PROVISORIEBEHOV................................................................................................................................. 28
DEL 5 - PLAN FOR ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKTFASEN..................................... 29
5.1
5.2
5.3
MANDAT FOR FORPROSJEKTFASEN ............................................................................................................ 29
ORGANISERING AV FORPROSJEKTFASEN ...................................................................................................... 29
PLANLAGT FRAMDRIFT ............................................................................................................................ 30
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 2 av 31
DEL 1 - SAMMENDRAG
Konseptfaserapporten for Psykiatriløftet er igangsatt av administrerende direktør ved HNT basert
på idefaserapport av 27.8.2014. Oppdraget er utført med prosessledelse av Helsebygg Midt-Norge
og med en prosjektgruppe bestående av representanter fra psykiatrien og eiendomsavdelingen
ved HNT. Planleggingsgrupper med bred representasjon fra både ansatte og pasienter har deltatt i
alle delutredninger.
Idefasen hadde identifisert 4 konseptalternativer for psykiatriløftet. Sentrale spørsmål til utredning
var om man skulle samle Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, dvs flytte en
sengepost fra Stjørdal til Levanger, og hvorvidt det var mulig eller ønskelig å benytte bygg «Arken»
som en del av psykiatrien. Det ble relativt tidlig i konseptfasen gjort beslutninger om både RKSF og
Arken som reduserte alternativene til et reelt alternativ. Da med to mulige plasseringer av nybygg.
I skisseprosjektet ble det derfor lagt vekt på å utrede hvilken av de to tomtene som er best egnet.
I funksjonsprogrammeringen ble det i første fase programmert generelle tverrgående programmer
for både sengeposter og poliklinikk. Parallelt med skisseprosjekt ble det utredet i hvilken grad de
generelle programmene kunne tilpasses den eksisterende bygningsmassen. Her må det hensyntas
både krav om utbedring av byggene i forhold til dagnes funksjonelle krav, nye UU krav og det å
holde oppgraderingskostnadene på et fornuftig nivå. Det viste seg at sengepostene i
paviljongbyggene er godt egnet til generelle poster mens program for poliklinikkbygget og Arken i
mye større grad må tilpasses eksisterende romløsninger. Blant annet vil det bety større grad av
personlige behandlerkontor i poliklinikker enn det generelle programmet som la opp til flere
nøytrale samtalerom.
Skisseprosjektet viser hvordan de to tomtene kan utnyttes ved at det rogrammerte arealet
sammen med et antatt behov for teknikk og bruttoareal er plassert i volumer og gitt en funksjonell
sammenheng. Rapporten konkluderer med at alternativ «indre» tomt best møter de utfordringene
psykiatrien har foran seg. Videre er det utredet hva som er nødvendige bygningsmessige tiltak i de
eksisterende byggene.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 3 av 31
DEL 2 - BAKGRUNN OG MÅLSETTING
2.1
Bakgrunn. Utviklingsplan, idefaseutredning og annen relevant
bakgrunnsinformasjon
Konseptfasen for Psykiatriløftet på Levanger er gjennomført etter beslutning av administrerende
direktør i august 2014, og med utgangspunkt i Idefaserapport for Psykiatriløftet juni 2014 og
Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2030 fra 2013.
2.1.1
Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2013, Bygningsmessig utviklingsplan 2011 og
Idefaserapport 2014.
Helse Nord-Trøndelag HF utarbeidet en arealmessig utviklingsplan for somatisk virksomhet i 2011. I
den rapporten var ikke behov for psykiatrien tatt med. Psykiatriens behov kom med i
Utviklingsplan for Helse Nord-Trøndelag HF 2030, og ble rangert som det tiltaket med høyest
prioritet innenfor Helseforetaket. Direkte tiltaksutløsende faktor er behovet for å kunne ivareta
behandling av rus- og avhengighetslidelser på lokalsykehusnivå. Dette ansvaret overtok Helse
Nord-Trøndelag HF (videre HNT) fra 1. januar 2014 da Rusbehandling Midt-Norge HF ble oppløst og
ansvaret overført til alle tre HF i regionen. HNT mangler arealmessige forutsetninger for å kunne
ivareta fullt lokalsykehusansvar for behandlinger av personer med ruslidelser.
Det er også behov for å etablere døgnplasser for alderspsykiatri i sørdelen av Helse NordTrøndelags opptaksområde, og det er behov for tilpasning av eksisterende bygningsmasse, mellom
annet fjerne to-sengsrom og oppgradere for universell utforming av noen sengerom med bad.
2.1.2 Beslutning om igangsetting av planlegging av konseptfase Psykiatriløftet
Idefaserapporten ble overlevert administrasjonen ultimo juni 2014. Den er ikke styrebehandlet i
Helse Nord-Trøndelag. Administrerende direktør har med utgangspunkt i Idefaserapporten bedt
Eiendomsavdelingen i Helse Nord-Trøndelag gå videre i Konseptfasen, med bestilling om å ha
rapporten ferdigstilt i desember 2014.
2.2
Organisering og innhold i konseptrapporten
Helsebygg Midt-Norge har hatt ansvaret for gjennomføring av Konseptfasen med prosjektleder Liv
Haugen og programmeringsleder Pål Ingdal.
Kjell Olav Lyngsmo, utstyrssjef Helsebygg Midt-Norge har utarbeidet Hovedprogram utstyr i
samarbeid med Psykiatrisk klinikk. Prosjektleder Jan Petter Egseth Helsebygg Midt-Norge har hatt
ansvaret for Overordnet teknisk program i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag.
Arbeidet i Konseptrapporten har vært organisert med samme prosjektgruppe som i Idefasen:
• Tore Westerheim avdelingsleder Eiendom,
• Trond Hustad prosjektleder Eiendom,
• Tore Tofte administrasjonsrådgiver Psykiatrisk klinikk
• Torbjørn Eliasson Avdelingsleder døgnbehandling Psykiatrisk klinikk
•
Hilde Ranheim, seniorrådgiver stab Psykiatrisk klinikk har møtt i prosjektgruppa i
konseptfasen som representant for klinikksjefen
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 4 av 31
Bistand til skisseprosjekt er innhentet via HNT’s rammeavtale med Cowi. Arkitekter har vært John
Gunnar Minde og Pablo Gervasoni, Arkideco – som en del av rammeavtalen med Cowi. Rådgivende
ingeniører i Skisseprosjekt har vært Ole Leirdal og Erling Modell.
2.2.1 Ansatt- og brukermedvirkning
I alle delutredningene er utført med planleggingsgrupper sammensatt av fagpersonell innenfor
både den kliniske og den tekniske driften og pasientrepresentanter. Følgende personer har
medvirket:
Navn
Organisasjon
Funksjons
program
Hovedprogram
utstyr
Skisse
prosjekt
Marion E. Thorsen
HAVO
X
X
Elin Vikan Røsæg
Alder
X
X
X
Pål Brørs
Akutt
X
Ann Inger Leirtrø
DPS Stjørdal
X
Torunn Aurstad
ARA
X
X
Monika Otterstad Sundt
RKSF
X
X
Hans Henrik Nørholm
Mental Helse N-T
X
X
Hilde Ranheim
Psyk.klin, stab
X
X
Heidi Normann Austad
Foreningen mot stoff
X
X
Eskild Kvittum Hagen
Akutt
X
Ida Gulliksen
Foreningen mot stoff
X
Alf Pedersen
Allmenn
X
Elin Sandhaug
Allmenn
X
Olga Marie Midtaune
Psykose
X
Eddi Tusvik
Psykose
X
Ivan Samdal
RKSF
X
Henrik Lundh
RKSF
X
Kristin Haltbrekken
ARA
X
Nina Linaker
ARA
X
Gunn Tove Lium
Alder
X
Jan Kjøren
Forsyning
X
Per Otto Røiseng
Portørtjenesten
X
Styrk Fjærtoft
Eiendom
X
Anne Slungård
Poliklinikk, allmenn
X
Kathinka Meirik
Klinikksjef
Torbjørn Eliasson
1
Sikkerhets
program
Teknisk program
X
X
X
X
X
døgnenheter
X
X
X
Tore Tofte
Psyk.klin stab
X
X
X
Ketil Lello
Driftsseksjon
X
X
Jørund Eidsaunet
Driftsseksjon
X
X
John G. Svendgård
Driftsseksjon
X
1
Prosjektgruppas medlemmer har deltatt både i programmering og skisseprosjekt. De er oppført på denne lista kun når de også har
deltatt i enkelte av de andre prosessene
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 5 av 31
Morten Johansen
Driftsseksjon
X
X
Tommy Granås
Driftsseksjon
X
X
Odd Salberg
Driftsseksjon
X
X
Trond Hustad
Eiendom
X
X
X
2.2.2 Beslutningsprosess
I konseptfasen har Psykiatriløftet hatt en styringsgruppe bestående av administrerende direktør i
Helse Nord-Trøndelag HF Arne Flaat, klinikksjef Psykiatrisk klinikk Kathinka Meirik og Avdelingssjef
Eiendom Helse Nord-Trøndelag Tore Westerheim.
Konseptrapporten vil bli lagt fram til styrebehandling i Helse Nord-Trøndelag HF og Helse MidtNorge RHF i 1.kvartal 2015.
2.3
Mål for den fremtidige virksomheten
Samfunnsmål er definert i idefasen slik:
Samfunnsmålet for Psykiatriløftet er å sette Helse Nord-Trøndelag i stand til å ivareta sitt
behandlingsansvar på vegne av Helse Midt-Norge og kunne gi godt sykehustilbud for befolkningen
innenfor områdene psykisk helse og rus- og avhengighetsmedisin. Prosjektet skal basere løsninger
på nasjonale føringer og føringer fra Helse Midt-Norge. Løsningen skal sikre at dimensjonering og
driftskonsept er i tråd med føringene i et framtidsperspektiv.
Prosjektets konkrete resultatmål i konseptfasen er at det det fremkommer en Konseptrapport som
gir tilstrekkelig grunnlag for å velge ett alternativ og tilstrekkelig grunnlag for beslutning om
forprosjekt skal igangsettes. Følgende effekter av Psykiatriløftet skal synliggjøres:
• Mulighet for fleksibel og god utnyttelse av eksisterende og nybygde arealer
• Adekvate sengeposter mht størrelse og driftsøkonomi
• God logistikk mellom eksisterende sykehus og nybygg
• Hensyn til moderne brukertilpasset behandling og opplæring er ivaretatt
• God tilgjengelighet for alle brukere (jfr. Universell utforming)
• Konseptrapporten skal være ferdig til samlet styrebehandling i januar 2015
Effektmål
Effektmål for Helse Nord-Trøndelag er at de skal kunne betjene befolkningens behov i et perspektiv
fram til 2040 med en tidsmessig spesialisthelsetjeneste tilbud for alle deler av psykisk helse og
rusbehandling.
• Integrere psykiatri og somatikk ved å samle behandlingstilbudet for spiseforstyrrelser på
Sykehuset Levanger
• Etablere enerom for alle døgnpasienter
• Etablere lokalsykehustilbud for personer med rus- og avhengighetslidelser
• Etablere lokalsykehustilbud til en voksende gruppe med alderspsykiatriske lidelser
Resultatmål for prosjektet
Prosjektets konkrete resultatmål i konseptfasen er at det det fremkommer en Konseptrapport som
gir tilstrekkelig grunnlag for å velge ett alternativ og tilstrekkelig grunnlag for beslutning om
forprosjekt skal igangsettes. Følgende effekter av Psykiatriløftet skal synliggjøres:
•
Mulighet for fleksibel og god utnyttelse av eksisterende og nybygde arealer
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
•
•
•
•
•
2.4
Dato: 09.03.2015
Side 6 av 31
Adekvate sengeposter mht størrelse og driftsøkonomi
God logistikk mellom eksisterende sykehus og nybygg
Hensyn til moderne brukertilpasset behandling og opplæring er ivaretatt
God tilgjengelighet for alle brukere (jfr. Universell utforming)
Konseptrapporten skal være ferdig til samlet styrebehandling i januar 2015
Rammeforutsetninger fra idefasen
2.4.1 Aktivitet og kapasitetsanalyser
I utgangspunktet er aktivitets- og kapasitetsanalysen fra idefasen lagt til grunn for konseptfasen.
Psykiatrisk klinikk i Helse Nord-Trøndelag driver sin virksomhet med et i utgangspunktet lavt
sengetall pr. 10.000 innbyggere sammenlignet med andre deler av landet. Det er ikke lagt inn
økning i senger, verken for akutt, subakutt/ elektiv eller for behandling av psykosepasienter.
Utfordringen i å framskrive behovet for døgnplasser for rusbehandling og for alderspsykiatri er at
disse to tilbudene skal bygges opp og at det dermed ikke foreligger erfaringstall fra Sykehuset
Levanger. For rus tar kapasitetsberegningen utgangspunkt i rapporten som ble utarbeidet da
Rusbehandling Midt-Norge ble oppløst. For alder er det gjort en beregning med utgangspunkt i
noen anslag på behov pr. aldersbefolkning som ligger en del år tilbake i tid. Fagmiljøet har utviklet
gode ambulante tjenester og samarbeid med kommunene, slik at de forventer et betydelig mindre
behov før døgnplasser enn tidligere utredninger har angitt.
I idefasen er sengetallet økt med nye senger for rusbehandling og for alderspsykiatri. Flytting av
døgnplasser for RKSF innebærer en økning av 8 døgnplasser på Levanger og frigjøring av
tilsvarende antall på DPS Stjørdal.
Som det vil fremgå senere i rapporten gjennom funksjonsprogrammeringen og skisseprosjektet er
sengetallet som nå blir vist 74 døgnplasser, mot opprinnelig programmert behov på 81. Dagens
døgnplasser på Levanger utgjøres av 12 på akutt, 14 på subakutt/ elektiv, 10 på psykose, 8 på RKSF
og 6 på ARA (rusbehandling), totalt 50 døgnplasser. Den reelle økningen utgjøres av ARA som
trapper opp til 20 døgnplasser totalt (+14) og alder som er planlagt å ha 9 døgnplasser.
Antall døgnplasser ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger blir 8 i hver paviljong (til sammen 40
plasser) og 34 i nygbygget (10+4+10+10).
Aktivitetsanalysen for poliklinikk viser et behov for 56 behandlingsrom i poliklinikk dersom den
drives som ren poliklinikk, 90 minutter pr. konsultasjon og 6 timers effektiv åpningstid daglig. Fordi
man i psykiatrisk klinikk benytter behandlerkontor både som behandlingsrom og som behandlers
kontorarbeidsplass, blir behovet ett kontor pr. klinisk behandler.
2.4.2 Areal
Anslaget i Bygningsmessig Utviklingsplan er ikke basert på romprogram. I Idefasen ble det lagt til
grunn en arealstandard for nybygg som er i tråd med standarder for psykisk helsevern i andre
prosjekter. Arealstandarder benyttes i tidligfasen i et prosjekt, og inneholder derfor både
primærrom og andel i birom. I en brutto arealstandard inngår også nødvendig areal for teknikk og
trafikk. Arealstandarden som benyttes er:
- NTA 50 m2 pr døgnplass
- NTA 30 m2 pr behandlerkontor
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 7 av 31
Det er forutsatt en B/N faktor på 1,8.
Sammenholdt med dimensjoneringsunderlaget fra idefasen ble arealet beregnet slik:
Beregnet arealbehov fremskrevet 2030
Antall plasser /
behandlingsrom
Netto areal
Døgnavdelinger
Akutt døgn
Allmenn døgn
Psykose døgn
RKSF HNT døgn
RKSF regional døgn
TSB døgn
Alder døgn
Poliklinikker
VOP poliklinikk
RKSF HNT pol
RKSF regional pol
TSB pol
Alder pol
Habilitering poliklinikk
Sum
Brutto areal
12
14
10
8
8
20
9
600
700
500
400
400
1000
450
1080
1260
900
720
720
1800
810
22
4
0
11
13
13
660
120
0
330
390
390
5940
1188
216
0
594
702
702
10692
Idefasen gir 4 ulike alternative løsninger basert på en kombinasjon av nybygg og innplassering i
eksisterende bygg, der med noe oppgraderingsbehov. Arealbehov ble beregnet likt uavhengig av
hvor funksjonen plasseres. Dette gir et relativt riktig bilde av nybyggbehovet mens det vil bli
aktuelt å tilpasse rombehov for de funksjonene som legges til eksisterende bygg mot det faktiske
arealet tilgjengelig. Dette utredes videre i skisse- og forprosjekt.
2.4.3 Kostnader
De 4 alternativene i Idefasen ble i forhold til investeringskostnad oppsummert slik:
• Alle alternativer vil ha i seg oppgradering av eksisterende bygg. Forskjellen på omfang
mellom alternativene er ca. 200m2. I utviklingsplan er det lagt til grunn en pris/m2 på 5000
nok for ombygging.
• Nybyggareal varierer fra 1800-2844m2. Anslått pris/m2 for nybygg er i Utviklingsplan satt
til 45.000 nok. Idefasegjennomgangen har valgt ikke å justere denne prisen. Erfaringstall
fra Akuttbygg på Østmarka tilsier at kostnaden vil ligge fra 40.000 – 45.000 nok/m2.
0-alternativet
Alternativ 1
Alternativ 2
Alternativ 3
Alternativ 4
Oppgradering i m2
Nybygg i m2
5000
4800
5000
4800
5000
0
2844
2160
2300
1800
Kostnad nybygg i
mnok
0
128
97,2
103,5
81
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 8 av 31
Investeringskostnaden varierer mellom 106 mill for enkleste alternativ og 151 mill. for det mest
omfattende. Øvre investeringsramme ble derfor satt til 150 mill. kr.
DEL 3 - UTREDNINGER OG VALG AV BYGNINGSMESSIGE
ALTERNATIVER
Konseptrapporten består videre av disse delutredningene:
- Driftsøkonomiske vurderinger
- Funksjonsprogram
- Hovedprogram utstyr
- Overordnet teknisk program
- Sikkerhetsprogram
- Bygningsmessige alternativer
Funksjonsprogram, Hovedprogram utstyr og Overordnet teknisk program er egne rapporter som
vedlegges i sin helhet. Det gjengis et utdrag i de neste kapitler.
3.1
Driftsøkonomiske vurderinger
Planlegging av Psykiatriløftet på Levanger er utløst av behov for døgnplasser for å kunne ivareta
pasienter med Rus- og avhengighetslidelser på lokalsykehusnivå. Det er samtidig behov for å
etablere døgnplasser for alderspsykiatri på Levanger.
3.1.1 Dagens drift
Deler av Helse Nord-Trøndelag sitt behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
(TSB) på lokalsykehusnivå har fram til siste årsskifte vært ivaretatt av Rusbehandling Midt-Norge
HF sine behandlingsenheter som fysisk befinner seg i andre deler av helseregionen. Spesielt gjelder
dette avrusing og døgnbehandling ut over 6 uker. Rusbehandling Midt-Norge HF ble avviklet som
eget foretak 31.12.2013, og TSB lokalsykehusfunksjoner er nå forventet ivaretatt i henholdsvis
St.Olav Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag.
Behovet for sengeplasser for TSB lokalsykehusfunksjoner i HNT er estimert ut fra Rusbehandling
Midt-Norge sin statistikk for 2011 som viser nordtrønderske pasienters forbruk av
lokalsykehusfunksjoner utenfor eget HF.
Seksjon for Alderspsykiatri ved SL har så langt utøvd sin virksomhet som poliklinikk og ambulant
utredning og behandling. Det er derfor ikke erfaringstall for framtidig behov for døgnplasser. Antall
døgnplasser for begge disse funksjonene er estimert utfra faglig skjønn og erfaringstall fra
tilsvarende enheter i andre HF, og er lavere enn det man tidligere forventet ut fra demografisk
vekst i eldre aldersgrupper.
HNT har lavt forbruk av døgnplasser sammenliknet med landsgjennomsnittet, forbruksraten var i
2013 56% av landsgjennomsnittet. Det planlegges ingen økning i antall døgnplasser utover
nyetablering av plasser for rus og avhengighet og for alderspsykiatri.
I programarbeidet er antall senger ved sykehuset Levanger redusert fra fremskrevet behov på 81
senger, til 74 (7 mindre senger), hvorav 40 i eksisterende bygg og 34 i nybygg – med samtidig
forutsetning om at RKSF samles på Levanger.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
3.1.2
Dato: 09.03.2015
Side 9 av 31
Grunnlaget for besparelser ved gjennomføring av Psykiatriløftet
3.1.2.1 Rus og avhengighet
Med styrevedtak i HMN RHF (av 30.06.2013) har HMN RHF gitt HNT et oppdrag å bygge opp
lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og - avhengighetslidelser.
For å beregne kostnadene for pasienter fra Nord-Trøndelag som har vært innlagt i rusinstitusjoner i
Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, har vi hentet data fra NPR (Norsk pasientregister). Vi har nullet
ut kostnadene for liggedøgn utenfor HMN RHF, da disse langtidsinstitusjonene ikke blir erstattet
gjennom «Psykiatriløftet». I tabellen under er antall liggedøgn multiplisert med en døgnpris på kr
7000, som er en snittpris mellom sykehustakst og DPS-takst.
13/244
Rusbehandling Midt-Norge.
Oversikt over antall innleggelser, unike pasienter og liggedøgn for pasienter bosatt i Nord-Trøndelag, 2010 - 2012. Pr
rusbehandlingsenhet i Midt-Norge.
Datagrunnlag: Nasjonale filer for rusbehandling rapporter til NPR de aktuelle årene
Tabell 2 Med overliggere - Tyrilistiftelsen inkludert med kun pasienter bosatt i Midt-Norge
2010
892237832 Blå Kors Midt og Nord, Lade
961025311 Tyrilistiftelsen, Frankmo, Mesnali, Oslo,
974577135 Rusbehandling Midt-Norge, Vestmo
974577194 Rusbehandling Midt-Norge, Veksthuset
974748800 Rusbehandling Midt-Norge,
974754142 Sykehuset Levanger, psykiatrisk klinikk
992085452 NKS, Kvamsgrindkollektivet
992851988 Rusbehandling Midt-Norge,
996320731 Trondheimsklinikken
Total
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
19474000
0
10087000
10843000
7203000
0
0
6440000
0
54047000
2011
27734000
0
8855000
5103000
2933000
0
0
6874000
0
51499000
2012
20237000
0
12831000
4179000
0
0
0
0
4879000
42126000
I «psykiatriløftet» legges det opp til at de fleste av døgnplassene som Nord-Trøndelag brukte i SørTrøndelag og Møre og Romsdal, skal behandles i Nord-Trøndelag. Ut fra 2012 tall beregner vi at
innsparingspotensialet er 40 mill kr. Av tabellen ser vi at potensialet var større både i 2010 og
2011.
En forutsetning for å kunne drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og –
avhengighetslidelser i HNT, er at HMN RHF fordeler midler til rusbehandling etter samme prinsipp
(Magnussen modellen) som øvrig sykehusdrift.
Dersom Magnussenmodellen benyttes i fordelingen av rusmidlene på lik linje som psykiatrimidlene
fordeles, ville en større andel av TSB-midlene blitt tilført HNT HF. For 2014 ville fordelingen sett slik
ut: HNT får i 2014 tildelt 24,5 mill kroner av en samlet særfinansiering på 497,3 mill kroner til
rusbehandling. Med en vanlig andel (ca 19,5 %) til HNT, ville HNT fått tildelt 97,0 mill kroner. En
økning på 72,5 mill kroner. HNT vil fortsatt ha behov for å kjøpe gjesteplasser på
langtidsbehandling og regionale funksjoner. Dette beløper seg til 20 mill kroner i 2012. (De er
nullet ut i tabellen)
Å bygge opp og drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og –
avhengighetslidelser lokalt i HNT, vil altså gi betydelig effektivisering og økonomisk gevinst i
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 10 av 31
forhold til dagens drift (utredningsenhet på 6 senger og kjøp av behandlingsplasser i St.O.H og
HMR).
I tillegg til dette vil også samlokaliseringen og samorganiseringen i psykiatrisk klinikk gi faglig og
økonomisk gevinst. I dag ligger utredningsenheten utenfor øvrig bygningskropp. I «psykiatriløftet»
planlegges økning fra 6 til 20 døgnplasser for rus og avhengighetslidelser. Disse vil delvis være
samlokalisert slik at en kan utnytte felles personalressurser og fagmiljø. De vil også være nært
knyttet til andre seksjoner, noe som gir mulighet til tett samhandling på ettermiddag og helg. Dett
vil gi oss en enda bedre utnyttelse av ressurser jfr de kostnader som er beregnet i rapporten.
3.1.2.2 Alderspsykiatri
Oppbygging av 10 alderspsykiatriske senger er sårt tiltrengt jfr befolkningsframskriving mot 2030.
Nasjonale beregninger tilsier i overkant av 20 døgnplasser, men gode erfaringer med ambulant
virksomhet og effektiv utnyttelse av senger gjør at klinikken mener å kunne klare seg med 10
senger. Kostnadsberegninger for oppbyggingen vil være ca 14 millioner. Her vil et nært samarbeid
med APT og sambruk av faglige ressurser også gi effektivisering.
3.1.2.2 Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser
Ved å samlokalisere døgnbehandlingen ved RKSF vil klinikken redusere behovet for personell,
spesielt på ettermiddag, natt og helg. Vi har beregnet at ved å samlokalisere døgnenhetene vil vi
spare inn i underkant av 10 årsverk. Noe som gir oss en årlig innsparing på mellom 5 og 6 mill.
kroner.
3.1.2.3 DPS Stjørdal
Når Psykiatriløftet konkluderer med at RKSF samler alle sine døgnplasser på Levanger for å gjøre
fagmiljøet mer robust og kunne effektivisere driften betydelig. Dette vil frigjøre 8 senger på DPS
Stjørdal.
Det mest driftsøkonomiske vil være i en overgangsfase å bruke RKSF lokalene på Stjørdal til
poliklinikk og dagbehandling for RKSF pasienter knyttet til Værnes Regionen og Trondheim. Dette
vil la seg gjøre uten ombygging. DPS Stjørdal er den poliklinikken i HNT med størst økning i
henvisninger og med færrest behandlere i NT. En annen bruk av RKSF lokalene og flytting av RKSF
til Levanger vil frigi flere kontorarbeidsplasser til DPS poliklinikk. 4 nye stillinger vil koste ca 1.5
millioner (når inntektene for poliklinikk er trukket i fra).
Sekundært vil det kunne gi klinikken et handlingsrom i forbindelse med ledig sengekapasitet på
Stjørdal som kan utnyttes etter hvert som befolkningen øker fram mot 2030. Klinikken vil ha behov
for sengene på DPS Stjørdal til evakuering fra SL for ulike former for elektiv virksomhet. Dette vil
klinikken planlegge mer nøye i løpet av forprosjektet.
3.1.3
Oppsummering av mulige driftseffektiviseringer
Psykiatriløftet økonomisk endring drift, tall i mill NOK
Samlokalisering og mer effektiv drift
Rus og avhengighet
RKSF
Innsparing effektivisering
Nyetablering tilbud Rus og avhengighet og alderspsykiatri
Rus og avhengighet
alder
Økte antall stillinger DPS Stjørdal
Kjøp av gjesteplasser
Økte driftutgifter
40
6
46
12,5
14
1,5
28
Magnusenmodellen
72,5
6
78,5
12,5
14
1,5
20
48
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Netto innsparing drift
Dato: 09.03.2015
Side 11 av 31
18
30,5
De økonomiske innsparingene ved ARA og RKSF vil samlet gi en større gevinst enn det vi trenger i
økte driftsmidler for å drifte 24 ny senger på Levanger.
3.2
Funksjonsprogram
Funksjonsprogrammering av Psykiatriløftet er gjennomført med utgangspunkt i Utviklingsplan og
Helse Nord-Trøndelag 2030 og Idefaserapporten for Psykiatriløftet fra juni 2014.
Det har vært bred medvirkning fra klinikken i en fellesgruppe sammensatte av en representant fra
de fleste kliniske enhetene. Fellesgruppa har programmert tverrgående sengeområder og
poliklinikk. I programmering av konkrete delfunksjonene har det vært arbeidsgrupper med flere
representanter fra seksjonene. Tillitsvalgte og vernetjeneste er orientert om prosessen fra
klinikkledelsen.
Dimensjonering av funksjoner/enheter er ikke endret fra idefasen. Dimensjonering for
Psykiatriløftet bygger bare delvis på framskriving av kjente aktivitetstall fordi to av
døgnfunksjonene, Rus og avhengighetsmedisin og alderspsykiatri skal etableres som nye.
Psykiatriløftet inneholder både endret bruk og oppgradering av eksisterende bygningsmasse og
nybygg. Det gir noe ulike forutsetninger for tverrgående programmering av døgnplasser.
Funksjonsprogrammene er så langt mulig utarbeidet slik at det skal være mulig å endre bruk av
døgnplassene uavhengig av hvilke funksjoner som skal benytte hvilke døgnplasser.
Poliklinikk skal i stor grad forbli i eksisterende lokaler og programmet er tilpasset eksisterende
forutsetninger.
3.2.1 Romprogram
I Funksjonsprogrammet er det laget et detaljert romprogram med romliste.
Tabellen nedenfor viser oppsummert programareal per funksjon. Romprogram er vedlagt
rapporten.
Delfunksjon
Døgnavdelinger eksisterende bygg
Døgnavdeling nybygg
Poliklinikker
Administrasjon
Servicefunksjoner
Sum
Planlagt areal netto
1779
1382
1715
565
220
5661
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
3.3
Dato: 09.03.2015
Side 12 av 31
Hovedprogram utstyr
Hovedprogram utstyr (HPU) inngår som et dokument i konseptfasen. Sammen med
hovedfunksjonsprogrammet (HFP) og overordnet teknisk program (OTP), skal HPU danne grunnlag
for utarbeidelse av skisseprosjekt og inngå i den samlede konseptrapporten som sammenstilles i
slutten av konsept fasen.
Hovedprogram utstyr bygger på følgende utredninger og vedtak;
•
•
•
Utviklingsplan 2030 Helse Nord-Trøndelag HF (HNT).
Idefase for Psykiatriløftet i Levanger 27.8.2014.
Konseptrapport Psykiatriløftet Levanger
Det er utarbeidet et overordnet overslag over kostnader til brukerutstyr for psykiatri Levanger,
overslaget bygger på erfaringstall fra prosjektet Nytt Østfold-Sykehus (PNØ), «delutredning
forenklet hovedprogram utstyr» for Vestre Viken HF og HPU for St. Olavs Hospital - Østmarka. For
Sykehuset Levanger - Psykiatri er andelen av utstyr som er planlagt gjenbrukt satt til 0 %. Hvis det i
perioden frem til innflytting i nytt bygg investeres i nytt utstyr bør dette gjøres på en slik måte at
dette i sin helhet kan gjenbrukes.
Hovedprogrammet for Sykehuset Levanger - Psykiatri bygger på de hovedprogrammene som ble
utarbeidet i forbindelse med utbyggingen av St. Olavs Hospital og nytt akuttbygg på Østmarka og
det er lagt opp til samme gjennomføringsstrategi i forhold til programmering og anskaffelse av
brukerutstyr, men på grunn av at psykiatribygget ikke er så «utstyrstungt» som den somatiske
delen av St. Olav vil selve gjennomføringen kreve mindre resurser.
3.3.1 Kostnadsoverslag
Prinsipper for utarbeidelse av kostnadsoverslag
På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegninger bare i begrenset grad bygge på kunnskap
om det konkrete utstyrsbehovet til prosjektet nytt akuttbygg. Kostnadsoverslaget i hovedprogram
utstyr bygger på funksjonsbeskrivelsene fra HFP-arbeidet.
For å beregne behovet for brukerutstyr, er det gått ut fra romprogrammet/delfunksjonsoversikten
slik det er presentert i Funksjonsprogrammet.
Oppsummering arealramme brutto og netto
Netto areal legges til grunn for den videre programmering av funksjonsareal og romlister.
Som utgangspunkt for kostnadsestimatet for brukerutstyr er det brukt en arealramme på 2625 m2
BTA for nybygg samt noe rehabilitering av eksisterende arealer. (For arealer som skal rehabiliteres
er det ikke lagt inn noen kostnad for brukerutstyr).
Brutto kostnadsoverslag for de enkelte hovedfunksjoner
Grunnlag
Utarbeiding av kostnadsoverslag i HPU gjøres normalt ved at det beregnes nytt utstyr i alle rom i
prosjektet og en kommer frem til en bruttokostnad. Følgende legges da til grunn:
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
•
•
•
•
•
Dato: 09.03.2015
Side 13 av 31
Opplysninger fra idéfaserapporten om planlagte funksjoner og kapasiteter.
Opplysninger fra foreliggende HFP om funksjoner og romtyper.
Forutsetninger for skillet bygg-/brukerutstyr, jfr. eget dokument.
Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt for utstyrskostnader for ulike romtyper.
Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt for utstyrskostnad per areal.
Med dette som grunnlag beregnes nettokostnadene ved at en tar hensyn til:
• Dagens utstyrspark.
• Kort befaring av eksisterende utstyr.
• Opplysninger om dagens sengepark mv.
• Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt om overflyttingsgrad.
Administrasjon
I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering
og drift av utstyrsprosjektet. Før den videre organisering og gjennomføring av utstyrsprosjektet er
fastlagt, er det vanskelig å gi et sikkert anslag for dette. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, vil vi
anslå en administrasjonskostnad på om lag 10 % av netto utstyrsbudsjett. Anslaget her er usikkert.
På den annen side inneholder prosjektet elementer som omrokkering, (bruk av provisorier),
innfasing av eksisterende og nytt utstyr i nye lokaler.
Vurdering av usikkerhet
I kostnadsoverslaget for brukerutstyr er ikke utstyr som i de fleste sykehusprosjekt er regnet som
bygg utstyr innarbeidet. Dette gjelder bl.a. maskiner og utstyr til desinfeksjonsrom,
sikkerhetsbenker/LAF-benker, og avtrekkskap. I separat vedlegg er listet opp det grensesnitt
mellom bygg- og brukerutstyr som er lagt til grunn for brukerutstyr kalkylen.
En usikkerhetsfaktor vil være tidspunktet for gjennomføring av prosjektet.
Kostnadsutviklingen for medisinteknisk utstyr og IT-relatert brukerutstyr er også en usikkerhetsfaktor. For noen typer utstyr har vi sett en reduksjon i prisnivået som er sammenlignbart med hvordan prisene for IT-utstyr i konsumentmarkedet har utviklet seg. Prisutviklingen vil derfor også
påvirke anskaffelseskostnaden for brukerutstyr i prosjektet.
Avgrensingen mellom brukerutstyr og bygg utstyr vil påvirke kostnadene for brukerutstyr. Flere
kostnadskrevende utstyrsinvesteringer er i grenseland mellom bygg- og brukerutstyr, og det
enkelte prosjekt må selv fastlegge hvor disse artiklene eller systemene skal budsjetteres og
planlegges.
Alle disse faktorene kan påvirke kostnadene til brukerutstyr i begge retninger, og er således ikke
ensbetydende med risiko for kun økte kostnader. Det er på det nåværende stadium ikke mulig
nøyaktig å vekte eller beregne usikkerhetens størrelse.
Kostnadsoverslaget i HPU er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag for reell
anskaffelseskostnad. Nødvendig reserve bør innarbeides på et senere tidspunkt i prosjektet,
vanligvis ved fastsettelse av budsjett for de ulike anskaffelses-/kontrakts-gruppene. I mange
prosjekt er det satt av en reserve på omlag 10 %.
Netto kostnadsoverslag for de enkelte funksjoner og samlet kostnadsoverslag
Samlet netto kostnadsoverslag for brukerutstyr
I dette prosjektet er det valgt å beregne bruttokostnad for arealer i nybygg, og så sette antatt
gjenbruk i arealer som skal rehabiliteres til 100 % for å beregne nettokostnader for brukerutstyr.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 14 av 31
For nye kontorer i Arken er det lagt inn en pris pr. kontor (30.000,-kr.), som så er multiplisert med
antall kontorer (16).
For arealer som skal rehabiliteres er det ikke lagt inn noen kostnad da man ikke vet graden av
rehabilitering. Kostnaden pr. kontor vil ligge i områder fra 0,-kr. til 30.000,-kr. pr. kontor avhengig
av hva som må gjøres av rehabilitering. Det må tas vi høyde for at det vil komme noen kostnader
på utstyr i disse områdene. I detaljprosjektet man være i stand til å si noe om hvor mye som kan
gjenbrukes i områder som skal rehabiliteres.
Det har vært vanskelig å finne sammenlignbare prosjekter å hente erfaringstall fra. Det er derfor
valgt å ta utgangspunkt i den programmerte verdien for brukerutstyr for psykiatridelen ved
Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ). Det gir en pris for brukerutstyr pr. m2 på 2.400,-kr.
Kostnadsoverslag brukerutstyr.
Brutto utstyrskostnad nybygg eks.mva. (2625 m2 BTA)
Administrasjon, 10 % av samlet brutto utstyrskostnad
Totalt brutto utstyrskostnad, eks. mva.
Mva. 25 %
Netto kostnadsoverslag, inkl. mva.
Kr. 6. 300.000,Kr. 613.000,Kr. 6.930.000,Kr. 1.732.500,Kr. 8.662.500,-
Ved en detaljert analyse av eksisterende utstyr, kan det vise seg mulig å gjenbruke utstyr i arealer
som det nå er forutsatt full utstyrsfornyelse. Dette vil kunne redusere netto utstyrskostnad. Sykehusets innkjøp av utstyr for de aktuelle arealer/berørte funksjoner frem mot ferdigstillelse, vil også
påvirke netto utstyrskostnad.
3.4
Overordnet teknisk program
Teknisk Program (TP) er et styrende dokument i planleggingen av Psykiatriløftet - sykehuset
Levanger og skal bidra til å skape en felles tekniskreferanse for ulike grupper og aktører gjennom
hele planleggingsprosessen. TP setter mal for teknisk standard i psykiatribygg for HNT
3.5
Miljøplan for Helse Nord-Trøndelag
HNT HF har vedtatt en miljøstrategi som har resultert i en handlingsplan innenytre miljø og klima.
Denne planen skal følges så miljø og ytre faktorer blir minst mulig berørt / skadelidende, og slik at
prosjektene får en «grønn profil»
3.6
Sikkerhetsprogram
Ved oppførelse av psykiatriske institusjoner følger en del spesielle bygningsmessige sikringstiltak.
Sikkerhet handler om i størst mulig grad å eliminere muligheten for både utilsiktet skade, villet
egenskade og selvmord, å påføre andre skade og for noen også muligheten til å rømme. Samtidig
skal den psykiatriske avdeling gi gode rammer for terapeutisk arbeid og ivareta pasientenes
privatliv og integritet på best mulig måte. De bygningsmessige tiltakene må planlegges nøye og det
er viktig å ha som utgangspunkt for planlegging at sikkerhet i psykisk helsevern omfatter mye mer
enn kun de bygningsmessige tiltak. Det handler bl. a. også om strukturer i form av prosedyrer og
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 15 av 31
rutiner, felles verdier og holdninger uttrykt gjennom visjoner, målsettinger og rammebetingelser,
og om rettsgrunnlag, kunnskap, verdier og holdninger hos ansatte.
De fysiske, bygningsmessige dimensjonene som har betydning for pasientbehandling finnes det lite
forskning på. Likevel vet vi at de fysiske omgivelser har betydning for tilfriskningsprosesser og for
trivsel. Tilgang på dagslys, utsikt til natur, romslighet i arealer, mulighet til selv å kontrollere
temperatur, trekke seg tilbake til en ”privat” arena osv. har betydning. Ved intensivavdelinger i
psykiatriske sykehus er det normalt minimalt med stimuli i form av estetiske elementer som bilder
på veggene, tepper på gulvet, blomster o l. Dette begrunnes terapeutisk, da det er viktig å
begrense mengden ytre stimuli for den som er så alvorlig psykisk syk at opphold i intensivenhet er
nødvendig. En studie fra St. Olavs Hospital (Vaaler 2005) viser imidlertid at omgivelser med slike
”myke verdier” som beskrevet ovenfor har positiv effekt i form av eksempelvis mindre
vandalisering og fysisk ødeleggelse.
Det er totaliteten, ikke bare enkeltelementer, som bestemmer hvor god sikkerheten i psykiatriske
institusjoner er. De bygningsmessige tiltak er bare ett av elementene. Det spesielle med den
bygningsmessige sikkerhet er imidlertid at graden og omfanget må defineres og være en del av
byggeprosjektet. Omfanget og synligheten av de bygningsmessige sikringstiltak vil alltid være en
avveining mellom hensynet til normalisering og hensynet til konsekvensen av skadeverk ved
utagering og muligheten for selvskade og/eller muligheten til å skade andre.
I helse Midt-Norge er det laget et slikt sikkerhetsprogram i forbindelse med planleggingen av nytt
akuttbygg på Østmarka. Representant for psykiatrien på Levanger har deltatt i dette arbeidet i den
hensikt å legge til rette for overførbarhet til andre institusjoner med ulik grad av sikringsbehov.
Sikkerhetsprogrammet er utført med en ROS analyse metodikk. Det vil si en kartlegging av mulige
hendelser, sannsynlighet og risiko for at den skal oppstå, og hvilken konsekvens hendelsen har. Det
er så beskrevet mulige tiltak ut i fra en samlet vurdering av den mulige hendelsen og basert på den
overordnede sikkerhetsfilosofien.
I konseptfasen er dette programmet benyttet som referanse i kalkylearbeidet. I det videre arbeid
vil det bli nødvendig å gjennomgå og tilpasse programmet til psykiatriløftet på Levanger. Spesielt
blir det viktig å nivellere programmet ut i fra de ulike avdelingers behov og samtidig beholde en
viss generalitet.
3.7
Bygningsmessige alternativer
3.7.1 Konseptutredning og Konseptvalg
Idefasen gav 4 alternative bygningsmessige løsninger
Alternativene
0-alternativet
Alternativ 1
Alternativ 2
Alternativ 3
Alternativ 4
Areal nybygg
brutto m2
0
2844
2160
2300
1800
Største differanse
1044
Areal som må
oppgraderes
SL, inklusive Arken
SL unntatt Arken
SL inklusive Arken
SL unntatt Arken
SL inklusive Arken
Oppgradering
brutto m2
5000
4800
5000
5000
4800
200
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Alternativ I
Alternativ II
Alternativ III
Alternativ IV
Dato: 09.03.2015
Side 16 av 31
: Samling av alle døgnplasser for RKSF på Levanger, og samling av poliklinisk
virksomhet i eksisterende psykiatribygg/ nybygg
: Samling av alle døgnplasser for RKSF på Levanger, med bruk av Arken for deler av
den polikliniske virksomheten
: RKSF fortsatt delt med 8 senger på Levanger og 8 senger på DPS Stjørdal, samling
av poliklinisk virksomhet i eksisterende psykiatribygg/ nybygg
: RKSF fortsatt delt med 8 senger på Levanger og 8 senger på DPS Stjørdal, med
bruk av Arken for deler av den polikliniske virksomheten
I konseptfasen har styringsgruppa fattet to beslutninger som i realiteten har redusert alternativene
til ett hovedalternativ – alternativ II. Styringsgruppa legger til grunn at deler av den polikliniske
virksomheten skal legges til Arken. Styringsgruppa har sluttet seg til klinikkens ønske om å samle
alle døgnplasser for RKSF på Levanger, og i det videre arbeidet med Psykiatriløftet legges dette til
grunn. Samling av RKSFs døgnplasser må endelig besluttes av styret for Helse Nord-Trøndelag HF.
Alternativ 2 fra idefasen
I Konseptfasen er det besluttet at akuttposten med akuttmottak og ny og større skjermingsenhet
skal etableres i nybygget. Fordeling av øvrige døgnposter i eksisterende bygg og nybygg er ikke
besluttet.
I løpet av skisseprosjektfasen har det framkommet at hver paviljong vil kunne romme 8 senger og
fortsatt ha tilgang på nødvendig støtteareal. Forutsetningen er at alle rom skal være ensengsrom
og minst ett rom med bad i hver paviljong skal være tilpasset TEK10 sine krav til universell
utforming. Dette gir 40 senger i eksisterende bygg.
I Idefasen ble behovet for døgnplasser framskrevet til 81 plasser totalt, med samling av RKSF på
Levanger. Fristilling av 8 døgnplasser på Stjørdal og behov for å holde størrelse på nybyggareal
nede har gitt en reduksjon av det totale antall døgnplasser som det nå planlegges med, til 74 (-7
plasser) Det gir behov for å etablere 34 døgnplasser i nybygget.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
3.7.2
Dato: 09.03.2015
Side 17 av 31
Konseptutvikling
Etter at idefasens hovedkonsepter ble besluttet relativt tidlig i prosessen har arbeidet deretter
fokusert på videreutvikling av det ene konseptet og da spesielt i forholdt til hvor et nybygg kan
plasseres. To alternative tomter er vurdert som mulige løsninger. «Ytre» tomt har fra starten av
vært en aktuell mulighet men det ble også aktuelt å se på «Indre» tomt, spesielt i forhold til de
problemstillingene som ble avdekket i funksjonsprogrammet
I tillegg må den eksisterende bygningsmassen oppgraderes til dagens standard for bygningsmessig
kvalitet i bygg til psykiatriske formål, dvs reduksjon i eksisterende sengerom fra 2 til 1 seng pr. rom,
samt tilpasning til Universell Utforming (UU). Det er til disposisjon i hovedsak tre eksisterende
bygg.
- En vernet bygning som i dag har alle sengeposter i 1. etasje, samt kontorer,
administrasjon og møterom i 2. etasje. Bygningen er vernet av riksantikvaren og er av
den grunn lite fleksibel i forhold til tilpasning til nye funksjoner og krav.
- En administrativ bygning som har disponible arealer som kan brukes til å utvide
poliklinisk avdeling.
- En poliklinisk del som fremstår som den nyeste av bygningene og som ser ut til å
fungere bra for de planlagte funksjoner.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 18 av 31
De eksisterende bygningene
Det er ikke tilstrekkelig areal til 6 sengeposter med 8-10 sengerom hver i tillegg til økning av areal
til behandlerrom. Gjennom møter med Prosjekteringsgruppa (PG) og andre berørte parter har det
kommet fram at noe av arealbehovet må dekkes av nybygg. En rask analyse av tomten viser at en
ny 3-etasjes bygning på en forsvarlig måte kan løse behovene innenfor det området en har til
rådighet. Det beregnes at arealbehovet er 2.200m2 i tillegg til brukbare arealer fra de eksisterende
bygningene. Dette tilsvarer et nybygg på 700-800 m2grunnflate.
3.7.3 Tomteanalyse
I skisseprosjektet er den innledende tomteanalysen utført av arkitekt og nedenfor gjengis utdrag
fra skisseprosjektrapport
Arbeidet med funksjonsprogram og romprogram ble det avklart omtrentlig størrelse og areal på
nybygg. Tomteanalysen tilsa at det var to alternativer til plassering av nybygget, henholdsvis
den ”innerste” og den ”ytterst” tomten. Følgende kommer en sammenlignende analyse som er
gjort med innspill fra prosjekteringsgruppen og i samarbeid med brukerne.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 19 av 31
Konseptutviklingen startet med programmeringsfase for å komme frem til et romprogram.
Gjennom en prosess med brukerne forsøkte vi å definere hvilke funksjoner som egner seg best i
eksisterende bygg og hva som er den beste løsningen gjennom omrokkering av funksjoner mellom
de tre eksisterende bygg. Men det er også klart at funksjoner og behov kan variere i fremtiden, og
dermed bør sengeposter utformes med en standard løsning slik at funksjoner/avdelinger kan
omplasseres uten store bygningsmessige endringer. Første definisjon blir at sengeposter og
støttefunksjoner i bygg L, W og V maksimalt kan ha 40 sengerom, og at det ønskes minst mulig
endring der. Den delen av romprogrammet som ikke får plass i eksisterende bygg må plasseres i
nybygg.
Ønske om nærhet mellom avdelingene og muligheten for bedring av internkomunikasjon løses best
ved den indre tomteløsningen. Uteområdene på utsida er de best skjermede og de mest benyttede
av psykiatrisk avdeling. Med bygging på den ytre sida blir disse arealene sterkt redusert. Samt at
tunet fremdeles blir liggende som en åpen/uskjermet del av sykehusparken. Det er et
terrengsprang mellom sykehusparken og psykiatritunet. Høydeforskjellen utgjør en knapp
etasjehøyde. Det indre alternativet er plassert slik at det nye bygget tar opp i seg dette
terrengspranget. Nybyggets 2. etasje henvender seg til det offentlige rommet / piazzaen som
dannes mellom somatisk hovedbygg og det nye psykiatriske bygget. Begge byggene har sine
hovedinnganger mot denne plassen. Som besøkende til sykehuset føles det riktig at
hovedinngangene henvender seg mot hovedadkomsten. Tunet som dannes av det nye
psykiatribygget og de gamle paviljongene blir godt skjermet og vil oppleves et halvt privat rom for
psykiatrisk avdeling. Det nye bygget blir også et skille mellom det massive 5 etasjers somatiske
sykehuset i by
3.7.4
Eksisterende bygningsmasse
For den eksisterende bygningsmassen har arbeidet bestått i å avdekke i hvilken grad byggene kan
tilpasse seg funksjons- og romprogam. Det er ikke utredet alternative løsningsforslag men det er
utredet hvilke tiltak som må gjøres i hvert bygg.
3.7.5 Landsverneplan for sykehusbygg
Psykiatrisk klinikk ble vernet i verneklasse II ved forskrift som en del av helsesektorens
landsverneplan i februar 2012. Området karakteriseres som helsehistorisk viktig som et godt
bevart helhetlig eksempel på en tidstypisk utbygging fra 1980-tallet. Fasadene på alle eksisterende
bygninger skal hensyntas ved videre utbygging i området.
Bygningsmassener fra 1980 og er frittstående fra hovedanlegget; kun forbundet med en kulvert.
Grunnflaten på 2.000m2 er fordelt på tre enetasjes- og tre toetasjes, løst forbundne, kvadratiske
paviljonger med slakt pyramideformet tak. Anleggets arkitektur er tidstypisk i utforming og
materialbruk. Det var lagt vekt på å tilpasse seg det stedlige miljøet hva angår bygningsmasser, og
på å redusere preget av institusjon, dessuten på å skape beskyttede tun og uteplasser. Komplekset
har firebygningsbetegnelser, men fremtrer som seks kvadratiske bygg med identisk utstrekning: L
rommer post 3 og 4, S er et ”salsbygg”, V rommer post 1 og W post 2. I 1993 ble ny poliklinikk
oppført øst for bygning V.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 20 av 31
I konseptfasen er det avholdt innledende møte med vernemyndighet (Helse Midt-Norge).
Verneplanen har en inntegnet hensynslinje (grønn stiplet linje) rundt det vernede området.
Foreløpig tolkning er at et nybygg på indre tom berører hensynslinjen mindre enn ved yttre tomt.
Endelig avklaring rundt dette vil ikke foreligge i konseptfasen.
3.7.6 Oppsummering og anbefaling
Vurdering og valg av alternativ bygger på hvordan løsningen bidrar til at målene oppfylles innenfor
de rammene som er satt.
Det har vært utarbeidet noen alternative løsningsforslag på de to tomtene. Gjennom analyser av
disse i rekken av bruker- og prosjektmøter, har man valgt bort alternativer og tilslutt endt opp med
den løsningen som man ser kan utvikles videre på hver av tomtene.
På de neste sidene er de målene som er operasjonaliserbare vurdert i forhold til 0-alternativet og
de alternative tomtene:
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Mål
0-alternativet
Ivaretakelse av behov
identifisert i utviklingsplanen
Underbygger prioritert
driftsmodell (videreutvikle
dagens struktur i HNT)
Dato: 09.03.2015
Side 21 av 31
Alternativ 1
«Indre tomt»
Alternativ 2
«ytre tomt
+
+
++
+
++
+
-
+
-
++
- likestilt
- likestilt
-
+
(-)noe mer fasade og glass
(-) høgere krav til
lydisolering (mot jernbane)
++ Ingen investering
+ på budsjett
+ på budsjett
-
+
+
+
(+) avstand mellom Arken
og T-bygget den samme,
men noe mindre helhetlig
løsning for poliklinikk uten
bindeleddet ved bygging på
indre tomt
-
-
-
(ikke plass
til
nødvendige
funksjoner)
Gir bærekraftig
driftsforutsetninger;
- Egnethet til å imøtekomme
krav om omstilling og
effektivisering av drift
(bemanning, avstander,
logistikk, sambruk etc)
Fungere som en samlende eller
bindende enhet for psyk
Forenkle personlogistikk
i/mellom bygg
Investeringskostnad
LCC kostnader (arealbruk og
energi)
-
Kan innpasses i Helse MidtNorges investeringsbudsjett
Utviklingsområder
- samle mange små
sengeenheter
- samle områder for poliklinisk
virksomhet
- bedre utnyttelse av areal til
kontorplasser og møterom
-
-
+
Er enklere å se for seg
samling av Klinikkledelse og
administrative funksjoner
ved bruk av indre tomt,
gjennom nærhet mellom
resepsjon og S-bygget
+
-
+
+
Gode uteområder
(+) parkeringsplass er
ikke OK
Mulighet for skjermet
uteområde
+ OK for L
+ For akutt
+ atriet blir et godt uterom
+ plena utenfor beholdes
- Uteområdet for
akuttposten blir dårligere
- ikke vist i skisseprosjektet
for akutt
+ «indre gård:parkering
fjernes, atriet gjøres om til
«uterom»
- plen utenfor blir mindre
+ lettere å løse for akutt
+ området rundt L ivaretas
- samle administrative
funksjoner
Tilstrekkelig kapasitet
Gjennomførbart på
tilgjengelige tomter
Oppfyllelse av romprogram
-
+
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Mål
0-alternativet
Påvirkning fra omgivelsene
Støy
-
Visuell uro /stimuli
-
Risiko
Etablere tydelig hovedinngang
for PK
Innvirkning på sykehusparken
Teknisk infrastruktur
Verneplanhensyn
Utforming av bygget,
fleksibilitet, mulighet for
morfologisk variasjon og
tilpasning til eksisterende bygg
Skjermet løsning for
akuttinngang
Forhold psykiatri/ somatikk
Direkte påvirkning av
eksisterende bygg
Rigg og logistikk i
byggeperioden
Nærhet til jernbanen
Støy
Visuell uro
Risiko
Dato: 09.03.2015
Side 22 av 31
Alternativ 1
«Indre tomt»
Alternativ 2
«ytre tomt
+ kan bli OK for alder i
atriet
+ OK for L
+ for V og W (der som akutt
er nå)
gjennom byggeperioden
()
+
(-) kraftigere bråk fra
jernbanen, krever bedre
lydisolering av bygget
()
- Mye trafikk av både folk
og biler rundt
hovedinngangen til
sykehuset
(-) jernbanen gir sjeldnere
forekomst, sterkere mens
det pågår
+
(+) større avstand til
jernbanesporet
++
(-) nærmere
jernbanesporet
-
+ likestilt.
+ ligger utenfor
hensynslinjen
+
+ likestilt
- ligger innenfor
hensynslinjen
()
-
+
-
+
++
()
++ bygget nærmer seg
resten av sykehuset, letter
samarbeid, begge
hovedinngangene blir
synlige fra hovdeadkomst
+ enkel tilknytning fra
nybygg i 2.etg til via S til T
(tar ett kontor)
- Trangere forhold og behov
for reetablering av
sykehusparken
- psykiatrien vil «vende
ryggen» mot resten av
sykehuset
+
+
(-)
(-)
-
+
()
+ enkel tilkopling fra nybygg
på E2 (tar et møterom)
+ god adkomst, god plass
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 23 av 31
Denne tabellen oppsummerer plusser og minuser ved hvert alternativ og gir en ikke-vektet men
visuell framstilling av vurderingene.
Ivareta
utviklingspla
nen
Bærekraftig
drift
LCC
Tilpasset
investerings
budsjett
Utviklingsom
råder
kapasitet
Gjennomfør
barhet
tomt/bygg
Omgivelser
0
Alt 0
Ingen
endring
-1
0
+1
+2
-4
-1
1,5
6,5
Alt 1
Indre tomt
+1
+4
+1
+1
+2
+1
+3
1,5
Alt 2
Ytre tomt
+1
0
-1
+1
+0,5
+1
+2
Plassering av nybygget mellom den somatiske delen av Sykehuset Levanger og atriet/ «gården» til
eksisterende psykiatrisk klinikk er det alternativet som best vil løse de fleste av utfordringene som
nybygget bør ivareta. Om dette er en mulig plassering av bygget, avhenger av aksept fra Helse
Midt-Norge med utgangspunkt i Landsverneplanen. Dette vil ikke bli endelig besvart i Konseptfasen
på grunn av saksbehandlingstid. Problemstillingen er drøftet innledningsvis med Helse Midt-Norge
RHF. Alternativ 2, «indre» tomt vil bli lagt til grunn i den videre beskrivelsen i del 4.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 24 av 31
DEL 4 - SKISSEPROSJEKT
Psykiatriløftet vil ha to hovedelementer, nybygg og rehabilitering/ tilpasning av eksisterende bygg.
Det skal være døgnplasser i nybygg og i paviljongene L (2), W (1) og V (2). Poliklinisk virksomhet
skal være i T-bygget og i Arken. Nedenfor gjengis utdrag fra skisseprosjektrapport.
4.1
Nybygget
Det nye bygget inneholder 3 avdelinger og har til sammen 34 sengerom. Hvorav 4 ligger I en egen
skjermet avdeling knyttet opp mot et eget akuttmottak. Her er det lagt opp til skjermet adkomst
med bil og mottaksrom.
Løsningen er basert på at akuttavdelingen er plassert i midtre etasje med en sengepostavdeling
over seg og en under seg. Denne organiseringen betyr at disse avdelingene vil ha mulighet for nært
driftsmessig samarbeid. Den private sonen, pasientrommene, er lagt mot et indre gårdsrom/ tun
som er skjermet. Mens støtte funksjonene er lagt ut mot det offentlige uterommet mot nord.
Hovedinngangen til bygget er plassert i midtetasjen og har adkomst fra parkområdet / sykehuspiazzaen på nordsiden av bygget. Hovedinngangen til somatisk-sykehus henvender seg til den same
piazzaen. Ved inngangen er det en resepsjon hvor man kan henvende seg og en ventesone.
Vertikalkommunikasjon – trapp og heis til pasientetasjene er plassert med nær tilknytning til
inngangen.
Fra hovedinngangsområdet knytter nybygget seg sammen med de eksisterende paviljonger via ei
glass-bru til 2. etasje i S bygget og vider over ei eksisterende bru til psykiatrisk
poliklinikk, T-bygget.
Mellom somatisk sykehus og S-bygget går det en kulvert for varetransport og tekniske føringer.
Pga. høydeforskjeller og mange tekniske føringer langs veggene i kulvert er det planlagt å knytte
nybygget opp mot kulvert via kjeller i S-bygget. De vernede eksisterende bygningene er i teglmur
og betong. De har mørk betongtakstein og okerfargede vindus- og panelfelt. Og er ”oppdelt” i
paviljonger med pyramideformede tak.
Nybygget vil med materialvalg og form forsøke å formidle sammenhengen mellom de psykiatriske
paviljongene og det store massive sykehuset.
Vinduene i nybygget tenker vi innvendig er av et tremateriale, og at vinduene utvendig får en
vedlikeholdsfri aluminiums bekledning.
Innvendig materialbruk
Materialbruken er viktig for å skape omgivelser som gir gode rammer for pasient-behandling. De
fysiske omgivelsenes betydning for et godt behandlingsmiljø er godt dokumentert. Det er ikke gått
i detalj på valg av materialbruk i skissekonseptet. Men som underlag for kostnadsberegning
har vi tatt utgangspunkt i materialene som er beskrevet i prosjektet for Østmarka. Der er det
beskrevet bruk av robuste materialer som kan tåle de påkjenninger de utsettes for og samtidig gi
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 25 av 31
miljøkvaliteter. Trivsel og pasientsikkerhet er grunnlag for materialvalg, samtidig skal krav til
vedlikehold og renhold ivaretas.
Bygget inneholder funksjonsområder som vil ha ulike krav til materiaIvalg. Inngangspartier,
resepsjon og ventearealer er pasienter og pårørendes første møte med bygget og bør derfor være
et prioritert område for materialbruk. På gulv kan det benyttes stein, flis eller tilsvarende slitesterkt
materiale. Materialvalg og fargebruk skal ellers gi et tiltalende og hyggelig møte med bygget.
I akuttmottaket er det spesielt viktig at materialene er robuste og overflater som er lett å rengjøre.
Pasientrom får skillevegger mot andre rom i en robust utførelse som ivaretar brann- og lydkrav. I
sengerommet kan det benyttes en del tremateriale rundt vinduer som fast innredning. Dette kan
være et fint supplement til malte veggflater. Akustiske himlings monteres direkte til betongdekket.
Baderom til pasientrommene vil få robuste vegger og gulv og utstyr som oppfyller krav til
sikkerhet. Belysning på rommet er innfelt i vegg og integrert i himling.
I fellesarealer som oppholdsrom, samtalerom /møterom er det viktig at bruk av glass gir lysinnslipp
i korridor og samtidig utsyn til utearealene. Materialbruken i stuer kan avvike fra øvrige rom med
bruk av innslag av trematerialer.
I behandlingsarealene er det vinyl på alle gulv. Innervegger og dører til rom for konfidensielle
samtaler må oppfylle strenge lydkrav. Rom som ikke har dette kravet, kan få glass mot korridor.
Himling skal ivareta akustisk demping.
4.2
Tilpasning og rehabilitering eksisterende bygg
Nedenfor gis en kortfattet beskrivelse av hvilke tilpasnings- og rehabiliteringsbehov som er
avdekket for hvert bygg
4.2.1
4.2.2
-
Arken
Stort sett lett oppgradering
Skifte alle dører.
Bytte 3 tekjøkken (benk, kum, over-underskap, oppvaskmaskin)
Middels til tung ombygging og åpning av noe areal i 1. etg ved ny ekspedisjon, mulig nytt
kjøkken med steamer
Lett flikk/maling
Mulig bytte wc og servant på 3 st HC wc
Noe ny adgangskontroll per plan inkl heis
Tekniske rom er nylig rehabilitert, medtas ikke
Mulig noe utskifting av rørstamme og uforutsett medtas
T-bygget
Lett flikk etter at personalet bytter kontor
Middels til tung ombygging av resepsjonsområdet
Omlegging fra elektrisk til vannbåren varme. Egen pris på dette arbeidet.
Kontorer oppgraderes til 6 stikk pr. arbeidsplass Egen pris på dette arbeidet.
Tilførselen på varme fra varmesentral må oppgraderes Prises separat.
Trådløse basestasjoner medtas ikke (eget prosjekt)
4.2.3 S-bygget
- Middels ombygging av kontorareal til landskap i 2. etg
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
-
Dato: 09.03.2015
Side 26 av 31
Nytt ventilasjonsaggregat på taket og nytt kanalnett til hele huset. Egen pris på dette
arbeidet. Del av planlagt oppgradering uansett.
Ombygging av mulig adkomst fra nybygg
Omlegging til vannbåren varme. Egen pris på dette arbeidet, planlagt oppgradering.
4.2.4 L-Bygget
- Ta med m2 pris for lett oppussing/flikk
- Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (2 stk UU bad og ombygging av
våtrom)
4.2.5 W-Bygget
- Ta med m2 pris for lett oppussing/flikk
- Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (ny romløsning i et område, 2 stk nye
UU bad)
4.2.6 V-Bygget
- Sengeposten i V-bygget er ikke oppusset i samme grad som de andre paviljongenen
- Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (UU bad, ombygging av gamle
våtrom, mulig nytt kjøkken)
Psykiatriløftet, bakkeplan
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
4.3
Dato: 09.03.2015
Side 27 av 31
Prosjektkostnader
Prosjektkostnaden som fremkommer i tabellen nedenfor er kalkulert ut fra et antatt brutto
arealbehov beregnet ut i fra programareal med en brutto/nettofaktor på 1,9. Fra idefasen er
brutto/nettofaktor økt fra 1,8 til 1,9 for å ta høyde for arealbehovet i forbindelse med tilknytninger
til eksisterende bygg.
Enhetskostnader baserer seg på erfaringstall fra andre sammenlignbare prosjekter og da spesielt
Nytt Akuttbygg Østmarka
Totalt prosjektkostnad
Brutto areal som programareal med b/n faktor 1,9
PSYKIATRILØFTET
Arken
1 Felleskostnader
22,8% /27,8%
av post 2-6 *
2 Bygning
3 VVS
4 Elkraft
369 317
1 180 000
364 812
75 000
1 989 129
1 989 129
477 391
2 466 520
813 952
3 280 472
656 094
Ombygging eksisterende bygg
Arken heis T-bygget S
L
W
364 800
800 000
800 000
264 544
628 000
27 280
505 000
466 583
882 000
24 418
1 140 000
317 048
290 301
1 020 000 1 000 000
205 563
103 251
165 000
170 000
1 964 800
1 964 800
471 552
2 436 352
803 996
3 240 348
648 070
1 424 824
1 424 824
341 958
1 766 782
583 038
2 349 819
469 964
2 513 001
2 513 001
603 120
3 116 122
1 028 320
4 144 442
828 888
1 707 611
1 707 611
409 827
2 117 438
698 755
2 816 193
563 239
2625m2
V
Ombygging
1 867 402
6 972 000
168 358
1 050 000
5 Tele og automatisering
6 Andre inst.
Huskostnad (1-6)
7 Utendørs
Entreprisekostnad (1-7)
8 Generelle kostnader
24 %
Byggekostnad (1-8)
0.1 Forventede tillegg
33 %
SUM
20 %
Forventet
tillegg/sikkerhet nybygg
5%
Priss tigning nybygg juni
14 til jan 15
1,5 %
9 Spesielle kostnader
Grunnkalkyle (1-9)
Forventet prosjektkostnad
3 936 566 3 888 418
2 819 783
4 973 330
1 563 552
1 563 552
375 253
1 938 805
639 806
2 578 610
515 722
10 057 760
10 057 760
2 413 862
12 471 622
4 115 635
16 587 257
3 317 451
3 379 431 3 094 332 19 904 709
3 939 995
12 482 000
893 682
3 905 000
21 220 677
21 220 677
5 092 963
26 313 640
8 683 501
34 997 141
6 999 428
41 996 570
Nybygg
Utv.infrastruktur
Utomhus Nybygg
636 609
1 335 960
954 000
16 839 294
34 203 250
9 797 500
4 630 490
6 699 740
800 000
670 797
72 970 274
7 680 000
8 350 797
72 970 274
2 004 191
17 512 866
10 354 988 90 483 140
3 417 146
29 859 436
13 772 134 120 342 576
2 754 427
97 788 317
7 680 000
105 468 317
25 312 396
130 780 713
43 157 635
173 938 348
10 719 155
6 017 129
6 017 129
1 895 396
5 791 797 16 526 561 128 255 100
1 895 396
192 570 027
2 926 569
2 926 569
702 377
3 628 945
1 197 552
4 826 497
965 299
Underliggende tabeller detaljert per bygg ligger vedlagt
4.4
Kapital og driftskostnader
Kapital og driftskostnader knyttet til bestående og nytt bygg er beregnet slik:
Avskrivningskostnader Nybygg
Økte avskrivn. Pga ombygging/rehab
eksisterende bygg
Avskrivningskostnader Utstyr
Kalkulatorisk rente
Sum kapitalkostnader
Årlige driftskostnader
Økt husleie, pga bruk av flere kontor i
Arken
Sum kapital- og driftskostnader
6,2 mill kr
2,1
0,9
3,9
13,1
3
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
0,9 mill kr
17 Mill kr
145 917
Samlet
Sum
524 880
21 561 815
46 685 250
12 552 022
9 489 490
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
4.5
Dato: 09.03.2015
Side 28 av 31
Provisoriebehov
Det er behov for provisorier for døgnplasser i eksisterende paviljonger mens rehabilitering/
tilpasning pågår. Dette planlegges løst ved at nybygget oppføres og døgnenhetene i nybygget
suksessivt brukes for de enhetene som til enhver tid har behov for provisorier. En del arbeid kan
også gjøres uten at avdelingen flytter ut.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 29 av 31
DEL 5 - PLAN FOR ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV
FORPROSJEKTFASEN
5.1
Mandat for forprosjektfasen
Forprosjektfasen starter med en tydelig avgrensning, da det etter konseptfasen avsluttes med
uavklarte forhold.
Forprosjektet skal gjennomføres i samsvar med de rammer som angis i konseptrapporten og dens
delutredninger, eventuelt verifisere endringer som anses nødvendig som følge av
prosjektutviklingen. Gjennom forprosjektet skal prosjektet utvikles slik at det blir et
gjennomarbeidet og komplett grunnlag for detaljprosjektering i gjennomføringsfasen for:
• Funksjonelle og tekniske løsninger
• Budsjett og investeringsanalyser
• Studier av levetids- og driftskostnader for bygget
• Fremdriftsplanlegging
Forprosjektet skal identifisere og behandle prosjektets utfordringer og muligheter slik at
usikkerhetsspennet reduseres.
For at Psykiatriløftet skal kunne gjennomføres som totalentreprise er det viktig at følgende forhold
er på plass:
• At det er laget et gjennomarbeidet konkurransegrunnlag for totalentreprisen basert på
konseptrapporten.
• At prosjektledelsen ivaretar byggherrens oppfølging av totalentreprise med fokus på
materialvalg og tekniske løsninger hvor også levetid og driftskostnader vektlegges.
• At både pasientrepresentanter og ansatte involveres i den videre planprosessen
Endelig mandat for gjennomføringen av forprosjektet gis i styrevedtak i Helse Nord-Trøndelag HF
og i Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med behandling av konseptrapporten.
5.2
Organisering av forprosjektfasen
Helsebygg Midt-Norge vil stå for prosjektledelse for Helse Nord-Trøndelag Eiendom, og viderefører
de prinsippene som har vist seg vellykket fra tidligere prosjekter gjennomført av Helsebygg.
Det planlegges å gjennomføre utbyggingen ved bruk av én totalentreprise med innledende
samhandling. Arkitekt vil bli tiltransportert etter en innledende samhandling, mens det er fritt opp
til totalentreprenør om han ønsker å inngå avtale med rådgiverne brukt av byggherren tidligere i
prosjektet. Utstyrsinnkjøpene vil basere seg så langt mulig i allerede inngåtte rammeavtaler i St
Olavs Hospital.
Detaljerte Romfunksjonsprogram (RFP) og Utstyrsprogram (UTS) for hvert rom er en del av
forprosjektet. Programmeringen gjennomføres med en møteserie på 3 møter med en
planleggingsgruppe satt sammen av ansatte med detaljkunnskap om de funksjonelle områdene og
med pasientrepresentanter. Helsebygg vil på forhånd utarbeide forslag til program basert på
standarder og programmer benyttet i tidligere prosjekter som verifiseres og videreutvikles
gjennom møteserien.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 30 av 31
Prosjektutviklingen fra skisser til plantegning og etter hvert til et detaljert funksjonsprosjekt med
romutforming vil på samme måte skje gjennom en møteserie med planleggingsgruppen. Arkitekt
og rådgivergruppe utarbeider tegninger som gjennomgås og videreutvikles gjennom møteserien
5.3
Planlagt framdrift
Forprosjektfasen har oppstart i januar 2015 med forberedende arbeid og med involvering av
arkitekt og rådgivere fra medio april etter at konkurranse er avholdt. Rapporten skal være ferdig til
styrebehandling siste kvartal 2015.
Ferdig anbudsgrunnlag vil kunne ferdigstilles ved årsskifte 2015/16 med byggestart 1.halvår 2016.
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
STYRET
Sak 20 /2015 Årsoppgjør 2014 – årsberetning og årsregnskap
Saken behandles i:
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF
Saksbeh:
Tormod Gilberg
Arkivkode:
012
Saksmappe:
2015/814
Møtedato
16. mars 2015
Møtesaksnummer
20/2015
ADM. DIREKTØRS INNSTILLING:
Styret vedtar framlagte årsberetning og årsregnskap som foretakets årsoppgjør for 2014. Årets
overskudd disponeres, i samsvar med årsberetningen, til styrking av annen egenkapital.
SAKSUTREDNING:
Sak 20/2015 Årsoppgjør 2014 - årsberetning og årsregnskap
VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER
Vedlegg som følger saken
1. Årsberetning for 2014
2. Resultatregnskap 01.01.14 – 31.12.14
Balanse pr. 31.12.14
Kontantstrømoppstilling
Noter til årsregnskapet
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
Årsberetning 2014
1. Presentasjon av Helse Nord-Trøndelag HF
Helse Nord-Trøndelag HF, etablert høsten 2001, er ett av flere selvstendige helseforetak, eid
av Helse Midt-Norge RHF. Helse Midt-Norge RHF omfatter sykehus og andre tilknyttede
virksomheter i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Helse Midt-Norge RHF
ble også etablert høsten 2001 og er ett av fire statlig eide regionale helseforetak.
Ved utgangen av 2014 bestod Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) av
o Sykehuset Levanger
o Sykehuset Namsos
o Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Kolvereid
o Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Stjørdal
o Desentraliserte polikliniske tjenester i somatikk og psykiatri i Kolvereid, Steinkjer
og Stjørdal
o Satelittdialyse i Rørvik, Grong, Steinkjer, Leksvik og Stjørdal
o Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) i Levanger og Stjørdal
I tillegg medfinansierer HNT sammen med Helse Midt-Norge RHF
o Drift av kommunale intermediære senger ved Værnesregionen DMS i Stjørdal og
DMS Inn-Trøndelag i Steinkjer.
Våre hovedutfordringer er, gjennom god undersøkelse og behandling i rett tid, å bidra til at
befolkningen i Nord-Trøndelag opprettholder en god helse. Helse Nord-Trøndelag skal tilby
spesialiserte helsetjenester innenfor et bredt medisinsk felt. Gjennom samhandling med
primærhelsetjenesten og befolkningen skal vi opparbeide kunnskap som kan forebygge
helsesvikt. Vi skal også tilby enkelte spesielle funksjoner på regionalt nivå og enkelte
funksjoner på et nivå som gjør oss attraktive for pasienter fra hele landet.
Helse Nord-Trøndelag HF har lokalsykehusfunksjoner for innbyggerne i Nord-Trøndelag og
kommunene Osen og Roan i Sør-Trøndelag. I tillegg blir helseforetaket også i stor grad
benyttet som lokalsykehus for innbyggerne i Bindal kommune i Nordland.
Helse Nord-Trøndelag HF ivaretar regionale oppgaver i Midt-Norge når det gjelder
oppbygging av kompetanse og tilbud om behandling til pasienter med spiseforstyrrelser
(RKSF).
2. Mål
•
Verdigrunnlag og visjon
Helse Nord-Trøndelag HF bygger på det regionale foretakets verdier: TRYGGHET,
RESPEKT OG KVALITET, samt visjonen: ”PÅ LAG MED DEG FOR DIN HELSE”.
Vårt verdigrunnlag er tuftet på kvalitetsstyrt ledelse som innebærer fokus på pasienten og de
som "bestiller" våre tjenester. Pasientsikkerhet og brukermedvirkning står sentralt i vår
bevissthet.
1
•
Hovedmålene for Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag i 2014
Det er fem områder som Helse Midt-Norge har hatt særskilt fokus på i 2014 (fokus 2014) og
som har krevd særskilt ledelsesmessig oppfølging på alle nivå i tjenesten;
•
•
•
•
•
Pasientsikkerhet – færre pasientskader
Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd
Ventetiden skal reduseres og gjennomsnittlig ventetid skal være mindre enn 65
dager
Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene
Bærekraftig økonomi
Helse Midt-Norge RHF har hatt tett dialog med helseforetakene om utviklingen i disse
fokusområdene gjennom året. I tillegg til rapportering gjennom statusrapportene har
oppfølgingen vært et fast tema på dialogmøter og direktørmøter.
Når det gjelder økonomi og aktivitet, kan styringssignalene fra vår eier sammenfattes slik for
2014:
•
•
•
•
Et årsresultat for HNT på 48,1 mill kroner eller bedre
En aktivitet i somatiske avdelinger i samsvar med bestilling, dvs. omtrent som i
2013
En aktivitetsvekst i psykisk helsevern og rusbehandling på hhv. 3 og 5 %.
Hovedoppgaver for Helse Nord-Trøndelag, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
1. Pasientbehandling, inndelt og rapportert i følgende områder:
Somatikk
Psykisk helsevern for voksne (VOP)
Psykisk helsevern for barn og unge (BUP)
Rusbehandling (TSB)
2. Opplæring av pasienter og pårørende
3. Utdanning av helsepersonell
4. Forskning og utvikling
Nasjonale mål og satsingsområder er bl.a. prioritert gjennom oppfølging av nasjonale
helseplaner og gjennom retningslinjer i årlige oppdrags- og styringsdokument.
3. Utviklingstrekk i Helse Nord-Trøndelags virksomhet
•
Foretakets styre og organisasjon
Styret har hatt denne sammensetning i 2014:
Alf Daniel Moen, styreleder
Inger Marit Eira-Åhrén, nestleder
Bjørn Arild Gram
Siw Bleikvassli (fram til 30.04.14)
Torgeir Schmidt-Melbye (fram til 30.04.14)
Margrete Mære Husby (fram til 30.04.14)
Marit Dille (fra 01.05.14)
Torbjørg Vanvik, Helse Midt-Norge
2
Peter Himo, ansatterepresentant
Elinor Kjølseth, ansatterepresentant
Sølvi Sæther, ansatterepresentant
Rolf Gunnar Larsen, ansatterepresentant
Foretaket har i 2014 bestått av 5 gjennomgående klinikker (barne- og familie-,
rehabiliterings-, psykiatrisk, medisinsk service- og serviceklinikken) og 4 stedlige klinikker
(kirurgisk klinikk Levanger, medisinsk klinikk Levanger og tilsvarende for Namsos), til
sammen 9 klinikker. Fra høsten 2014 er det gjort forberedelser for etablering av Prehospital
klinikk fra 01.01.15 med ansvar for AMK, ambulansedrift og pasientreiser.
•
Strategiske valg og oppfølging av disse i 2014
Styret for HMN vedtok 24.06.10 Strategi 2020 – strategi for utvikling av tjenestetilbudet i
Helse Midt-Norge 2010 – 2020. I tillegg til klare føringer på mange områder presiserer
vedtaket følgende strategiske mål for perioden:
A.
B.
C.
D.
E.
Styrket innsats for de store pasientgruppene
Kunnskapsbasert pasientbehandling
En organisering som underbygger gode pasientforløp
Rett kompetanse på rett sted til rett tid
Økonomisk bærekraft
Foretakets strategiske plan ble sist revidert i 2009/10. Styret vedtok 18.03.10 Strategi 2016
– Helse Nord-Trøndelag HF. Gjennom regionforetakets og foretakets strategiplaner er det
gitt føringer for utvikling og prioritering av driften i årene framover. I tillegg til disse
strategiplanene følger foretaket de planer som er lagt av overordnede myndigheter gjennom
årlig styringsdokument fra Helse Midt-Norge RHF og langtidsbudsjett.
Innen pasientbehandling vil foretaket gi høy prioritet til pasienter med kreft og behov for
lindrende behandling, pasienter med behov for rusbehandling, pasienter med psykiske
lidelser (spesielt barn og unge), pasienter med sammensatte og kroniske lidelser og
pasienter med behov for habilitering eller rehabilitering.
Strategiplanen skisserer videre delstrategier med fokus på samhandling med
primærhelsetjenesten, organisering av akuttberedskap og elektive tjenester, effektivisering
av arbeidsprosesser (bl.a. innen drift av sengeposter og intensivfunksjoner),
pasientopplæring og helsefremmende arbeid. Gjennom egne prosjekt er det arbeidet med å
effektivisere behandlingsprosesser og effektivisere driften gjennom bedre samordningen av
aktivitet og bemanning i poliklinikk og sengeposter.
Styret vedtok på dette grunnlag et budsjett for HNT for 2014 i samsvar med fastsatte krav til
resultat, aktivitet og kvalitet. For å nå kravet til økonomisk resultat la foretaket opp til å
effektivisere driften med om lag 55 mill kroner i 2014. Dette kom på toppen av
effektiviseringer som var gjennomført over flere år og innebar betydelige utfordringer.
Med utgangspunkt i vedtatte strategier har styret også lagt stor vekt på å bygge gode
samarbeidsrelasjoner mot primærhelsetjenesten, KS, brukerorganisasjoner og Helse MidtNorge RHF som vår eier. De årlige samhandlingskonferansene mellom 1. og 2.
linjetjenesten er en godt etablert arena for å styrke samhandlingen mellom nivåene i
helsetjenesten.
Samhandlingsreformen, innført fra 01.01.12, og effekter av den, har vært tema i flere
styremøter. Helse Nord-Trøndelag HF har vedtatt felles samhandlingsstrategi med
3
kommunene i fylket. Den har vært fundamentet for jevnlige møter i samarbeidsutvalgene for
å sikre en samordnet utvikling av samhandlingen og sikker gjennomføring av reformen.
Samarbeidet med kommunene ivaretas formelt gjennom et Administrativt Samarbeidsutvalg
(ASU) og et Politisk Samarbeidsutvalg (PSU). PSU møtes i egne møter, mens ASU og
Brukerutvalget (BU) inviteres til å delta med en representant hver i de enkelte styremøtene.
Disse representantenes deltakelse i styret er begrenset til møte- og talerett. I tilknytning til
ett styremøte avvikles også brukerutvalgets time der et samlet BU får møte styret. Styret er
takknemlig for det arbeidet som nedlegges i bruker- og samarbeidsutvalgene. Vi er
avhengige av et godt samarbeid med disse organene og har inntrykk av at det fungerer bra.
Foretaket har i flere år, sammen med Helse Midt-Norge RHF, medfinansiert drift av
kommunale intermediære senger i distriktsmedisinske sentra. Værnesregionen DMS i
Stjørdal har vært i drift fra våren 2007, og DMS Inn-Trøndelag i Steinkjer, har vært i drift fra
vinteren 2011. Det er videre etablert desentralisert poliklinikkdrift innen enkelte somatiske
fagområder på Kolvereid, i Steinkjer og i tilknytning til DMS Stjørdal.
Som en del av samhandlingsreformen skal alle kommuner i perioden 2012 – 2015 etablere
kommunale akutte døgnplasser (KAD-senger) for å kunne gi et begrenset sengetilbud til
akuttpasienter. Alle kommuner skal ha etablert slike tilbud innen utgangen av 2015. Målet
er å redusere behovet for akuttinnleggelser i sykehusene.
For å nå gitte mål om et bedre pasienttilbud og mer effektiv drift, er vi avhengige av en
organisasjon som er fleksibel og tilpasningsdyktig. Det er så langt lagt et godt grunnlag for å
nå dette målet, og styret vil gi stor ros til ansatte og ledere for tilpasningsevne, innsats og
resultater i 2014.
4. Redegjørelse for årsregnskapet / økonomiske resultater
•
Årsresultat
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF vedtok i desember 2013 foretakets budsjett for 2014
med et årsresultatet på 48,1 mill kroner bl.a. basert på gitte forutsetninger om
pensjonskostnader. Foretakets pensjonskostnader reberegnes hvert nyttår ut fra fastsatte
forventninger til utvikling i lønn, pensjoner, avkastning på fond og diskonteringsrente.
Samtidig vedtok Stortinget våren 2014 nye bestemmelser for uførepensjon. Disse
endringene lå til grunn for ny aktuarberegning høsten 2014.
De nye beregningene innebar en reduksjon i foretakets pensjonskostnader for 2014 på om
lag 377 mill kroner. 141,8 mill kroner av denne besparelsen ble trukket inn i foretakets
basisramme for 2014 Foretakets resultatkrav for 2014 ble samtidig vedtatt økt med
differansen på 235,2 mill kroner slik at korrigert resultatkrav for HNT for 2014 på dette
grunnlag ble fastsatt til 283,3 mill kroner.
Regnskapet for 2014 viser et årsresultat på 293,8 mill kroner. Følgende tabell viser
årsresultat i forhold til korrigert resultatkrav:
Årsresultat
Korrigert resultatkrav
Avvik fra resultatkravet
2014
293,8 mill kroner
283,3 mill kroner
10,5 mill kroner
2013
58,0 mill kroner
68,1 mill kroner
- 10,1 mill kroner
2012
63,0 mill kroner
53,3 mill kroner
9,7 mill kroner
4
Som det framkommer av oversikten ovenfor, har det vært relativt små avvik fra resultatkravet
de siste årene. Siden 2009 har resultatet vært bedre enn resultatkravet hvert år med unntak
av 2013. I henhold til gjeldende bestemmelser i Helse Midt-Norge kan foretaket benytte et
positivt resultatavvik i forhold til fastsatt resultatkrav til framtidige investeringer i bygg og/eller
utstyr.
•
Inntekter
Finansiering av spesialisthelsetjenesten baserer seg i hovedsak på basistilskudd og
stykkprisfinansiering med om lag 50 % på basis og om lag 50 % på stykkpris. I psykiatrien er
basisandelen 100 % for innlagte pasienter. HMN innførte f.o.m. 2012 ny modell for
finansiering av helseforetakene i regionen. Den nye modellen er basert på samme modell
som benyttes ved statens finansiering av de regionale foretakene, den såkalte ”Magnussenmodellen”. Liknende modeller benyttes også internt i de øvrige regionale helseforetakene.
I den nye modellen tildeles hvert helseforetak en økonomisk ramme som skal sette de
enkelte foretakene i stand til å yte likeverdige tilbud til innbyggerne i sine respektive
foretaksområder ved at en tar utgangspunkt i befolkningsstørrelse og korrigerer for avvik i
behov og kostnadsnivå. Hvert helseforetak blir på dette grunnlag tildelt en økonomisk
ramme for å dekke kostnadene for spesialisthelsetjenester til alle innbyggere i eget område.
Det foretas korrigeringer i rammen basert på pasientstrømmer mellom foretakene i regionen.
Sum driftsinntekter (inkl. investeringstilskudd) ble i 2014 på 2 502,8 mill kroner mot 2 529,3
mill kroner i 2013.
Basistilskuddet utgjorde 1 516,0 mill kroner (1 716,7 mill kroner i 2013). Pasient- og
behandlingsrelaterte inntekter (bl.a. ISF-inntekter, gjestepasientinntekter, inntekter fra
HELFO og egenbetaling fra pasientene) utgjorde 857,7 mill kroner (693,1 mill kroner i 2013).
Reduksjon i basisramme og økning i behandlingsrelaterte inntekter er i stor grad knyttet til
økning i ISF-satsen fra 40 til 50 % fra 2013 til 2014.
5
•
Kostnader
Sum driftskostnader utgjorde 2 214,9 mill kroner i 2014 mot 2 477,2 mill kroner i 2013.
Lønnskostnadene utgjorde 1 312,1 mill kroner (1 623,5 mill kroner i 2013) eller om lag 59 %
av sum driftskostnader. Reduksjonen i lønnskostnader er i hovedsak knyttet til reduserte
pensjonskostnader. Pensjonskostnadene er 377,0 mill kroner lavere i 2014 enn i 2013 p.g.a.
gjennomført planendring i løpet av 2014.
Ambulansetjenestene er i 2014 (og i 2013) ivaretatt av Ambulanse Midt-Norge HF. Kjøp av
offentlige og private helsetjenester utgjorde 125,0 mill kroner (119,4 mill kroner i 2013). Kjøp
av innleid arbeidskraft utgjorde 16,2 mill kroner (15,5 mill kroner i 2013). Varekostnader
knyttet til aktiviteten i foretaket utgjorde 295,4 mill kroner (269,4 mill kroner i 2013).
Andre driftskostnader utgjorde 466,2 mill kroner (449,5 mill kroner i 2013). Herav utgjorde
ordinære avskrivninger 88,0 mill kroner (87,3 mill kroner i 2013). Nedskrivninger utgjorde 2,9
mill kroner i 2014 mot 4,2 kroner i 2013.
6
•
Pensjonskostnader og ikke resultatført estimatavvik
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse har hatt stort fokus i mange år på grunn av den
usikkerheten som er knyttet til de årlige kostnadene. Helseregionene har anledning til å
utsette resultatføringer av estimatavvik. Dette innebærer at regnskapsmessig egenkapital
kan avvike vesentlig fra den egenkapitalen man ville hatt om helseregionene også skulle ha
fulgt regnskapsregler der slik utsatt resultatføring ikke er lov. Styret vil derfor synliggjøre
disse vesentlige avvikene.
Helse Nord-Trøndelag HF har per 31.12.2014 en samlet brutto pensjonsforpliktelse på
5 055,9 mill kroner mot 4 087,2 mill kroner per 31.12.2013, mens netto pensjonsforpliktelse
(- midler) er på henholdsvis 1 584,0 mill kroner og 919,1 mill kroner. Pensjonsforpliktelsene
vil påvirke foretakets framtidige likviditet i form av innbetalinger til pensjonsordninger. Per
31.12.2014 utgjør ikke resultatført estimat- og planendringer – 2 171,7 mill kroner mot
– 1 052,6 mill kroner per 31.12.2013. Framtidige resultatføringer vil endre egenkapitalen
tilsvarende.
•
Kontantstrømanalyse
Endring i driftslikviditet (operasjonelle aktiviteter) var 186,0 millioner kroner. Netto
kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var – 174,2 millioner kroner, mens netto kontantstrøm
fra finansieringsaktiviteter var – 7,4 mill kroner. Netto endring i likviditetsbeholdningen i løpet
av 2014 er dermed 4,4 mill kroner. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av året er 57,6 mill
kroner. Den likviditetsmessige situasjonen for HNT er tilfredsstillende. HNT hadde ikke
driftskredittramme det meste av 2014, men fikk tildelt en ramme på 141,8 mill kroner fra
november i forbindelse med inntrekk av et tilsvarende beløp i basisramme p.g.a. reduserte
pensjonskostnader.
•
Investeringer
Det har i mange år vært lavt nivå på omfanget av bygningsmessige investeringer i Helse
Nord-Trøndelag, og betydelige lavere enn det en jevn fornyelsestakt av investert kapital
skulle tilsi.
Etter gjeldende regler må HNT gjennom overskudd i egen drift framskaffe likviditet til kjøp av
nytt utstyr og mindre bygningsmessige investeringer (i tillegg til mulighet for noe leasing av
utstyr). I tillegg til dette kan foretaket, etter godkjenning fra HMN, benytte positivt avvik i
foretakets drift ut over fastsatt resultatkrav til investeringer i påfølgende år. Det har gjort det
7
mulig for foretaket å øke rammen til medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og bygningsmessige
investeringer.
Tabellen nedenfor viser oversikt over investeringer i bygg og utstyr i 2013 og 2014.
Investeringer
(Tall i mill kroner)
Samlokalisering psykiatri Namsos
Diverse ombygging/rehabilitering, inkl. HMS
Medisinsk-teknisk, teknisk og IT-utstyr
Egenkapitalinnskudd i KLP
Sum investeringer
Regnskap
2014
27,4
28,6
8,1
64,1
Regnskap
2013
0,1
14,5
38,0
6,9
59,6
Styret vil understreke behovet for å opprettholde et tilstrekkelig høyt og stabilt nivå på
bygningsmessige vedlikeholdsinvesteringer og investeringer i nytt utstyr til erstatning for
utstyr som utrangeres. Styret er glad for den mulighet og det insitament det er å kunne
benytte ett års driftsoverskudd (ut over fastsatt resultatkrav) som tilleggslikviditet til
nødvendige investeringer påfølgende år.
5. Aktivitet
Aktiviteten i 2014 var høyere enn året før og godt over fastsatte plantall for året. Endret
DRG-logikk mellom årene gjør at tallene for 2014 ikke er helt sammenlignbare med 2013.
Antall DRG-poeng (2013-tall i parentes) i somatiske avdelinger i h.h.t. eieransvaret var
31 179 (29 737). Det er en økning i aktiviteten fra 2013 på 4,8 %. Det var 1 493 (1 408)
utskrevne døgnpasienter i de psykiatriske avdelingene i 2014, - en økning fra året før på
6,0 %. Det ble utført 110 636 (101 200) polikliniske konsultasjoner i somatiske avdelinger
(+ 9,3 %), 63 342 (59 323) konsultasjoner i psykiatriske avdelinger (+ 6,8 %) og 6 056
(5 522) polikliniske konsultasjoner i rusavdelinger (+ 9,7 %) i 2014.
Aktivitet
2014
2013
Endring Endring
i%
32 144
31 179
110 636
31 209
29 737
101 200
935
1 442
9 436
3,0 %
4,8 %
9,3 %
1 493
63 342
1 408
59 323
85
4 019
6,0 %
6,8 %
6 056
5 522
534
9,7 %
Gj.sn. ventetid ventende i dager (pr 31.12.) HF (alle
fagområder)
Antall ventede i alt (pr. 31.12.)
Antall ventet > 365 dager (pr 31.12.)
86
6 721
207
98
7 618
252
-12
-897
-45
Gj.sn. ventetid avviklede i dager (pr 31.12.) HF (alle
fagområder)
Antall avviklede i alt (pr. 31.12.)
Antall ventet > 365 dager (pr 31.12.)
61
25 771
17
68
24 817
22
-7
954
-5
Somatikk
DRG-poeng
- i h.h.t. å sørge for-ansvaret
- i h.h.t. eieransvaret
Antall polikliniske konsultasjoner
Psykiatri (VOP/BUP)
Antall utskrevne døgnpasienter
Antall polikliniske konsultasjoner
RUS
Antall polikliniske konsultasjoner
Kvalitets- og andre indikatorer
8
Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) innleggelse
Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) dagbehandling
Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) poliklinikk
55
46
62
38
52
70
17
-6
-8
Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) somatikk
Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) VOP
Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) BUP
Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) rusbehandling
62
48
51
31
70
50
53
77
-8
-2
-2
-46
5
88,1 %
1,7 %
4
55
22
87,9 %
2,1 %
3
51
-17
Antall fristbrudd avviklede (pr. 31.12.)
Andel epikriser ferdig innen 7 dager
Andel korridorpasientdøgn
Antall doktorgrader
Antall vitenskapelige artikler
1
4
9
•
”Raskere tilbake”
Prosjektet "Raskere tilbake” startet i 2007, og er videreført også i 2014.
Formålet med prosjektet er å få sykemeldte raskere tilbake i arbeid. Aktivitet/behandling
knyttet til dette prosjektet kommer i tillegg til annen aktivitet i foretaket og er finansiert
særskilt. Antall DRG-poeng innen "Raskere tilbake" utgjorde 106 DRG-poeng i 2014 (112 i
2013). Antall polikliniske konsultasjoner var 593 i 2014 (837 i 2013) og gjaldt i sin helhet
somatikk. Brutto inntekter knyttet til ”Raskere tilbake” utgjorde om lag 6,5 mill kroner i 2014,
det samme som året før.
•
Forskning og utvikling
Helseforetakene har forskning som en av sine fire lovpålagte oppgaver. Forskning er et viktig
virkemiddel for å nå målsettingen om likeverdige helsetjenester av høy kvalitet. Dette er
hjemlet i lov om spesialisthelsetjenesten og utdypes i det årlige oppdragsdokumentet fra
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til det regionale helseforetaket. Helse NordTrøndelag (HNT) skal sørge for at spesialisthelsetjenesten driver forskning og utvikling, og
leverer kunnskapsbaserte og forsvarlige helsetjenester. Dette skal være en naturlig og høyt
prioritert del av virksomheten i HNT.
I oktober 2014 endret FoU-avdelingen navn til Forskningsavdelingen. Forskningsavdelingen
skal gjennom sin virksomhet oppmuntre til og fremme forskning av god vitenskapelig kvalitet
i HNT. Forskere i HNT har produsert 55 vitenskapelige artikler (foreløpige tall) i refereebaserte tidsskrift i 2014. Det ble avlagt fire doktorgrader. Vi når med dette opp til kravene
fra Helse- og omsorgsdepartementet om at minst 40 % av forskningsartiklene skal være
basert på internasjonalt forskningssamarbeid (dvs. en eller flere utenlandske medforfattere),
og at minst 20 % av artiklene skal være publisert på nivå 2 (tidsskrifter som er vurdert å ha
høy kvalitet og relevans).
For å inspirere og legge til rette for forskning og fagutvikling legges det vekt på langsiktig og
strategisk kompetanseheving i HNT. I samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag
arrangerer Forskningsavdelingen årlig et grunnleggende kurs i litteratursøk (7,5 hp). I
samarbeid med Helse Møre og Romsdal og Medisinsk fakultet på NTNU arrangerer vi kurset
«Fra idé til ferdig forskningsprotokoll» (7,5 hp). For øvrig arrangeres det ca. 20 kortere
kurs/seminar/workshops for å legge til rette for forsknings- og utviklingsaktiviteter i HNT
(statistikk, bibliotekkurs, referansehåndtering, skrivekurs etc.). Det er lagt ned betydelig
innsats for å opprettholde god kvalitet på hjemmesida, som bl.a. gir informasjon om rutiner
som skal sikre at medisinsk og helsefaglig forskning gjennomføres forsvarlig og i tråd med
lovgivningen.
Høsten 2014 er det arbeidet med en langsiktig handlingsplan for å oppfylle målene i
Strategisk plan for forskning og utvikling i HNT. Handlingsplanen tar sikte på konkrete tiltak
for å tilrettelegge for og å øke kvaliteten på forskning, forbedre organiseringen av
virksomheten, forbedre forskningsforvaltningen og videreutvikle forskningsformidlingen.
Gjennom årlig oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet blir foretaket bl.a.
bedt om å styrke pasientrettet klinisk forskning. Aktiviteten er svært forskjellig i de ulike
klinikkene og er totalt sett for lav. Det er en forutsetning for klinikker som skal drive forskning
at de har ansatte med vitenskapelige bistillinger ved NTNU, såkalte 20 %-stillinger som
førsteamanuensis II. Dette sikrer tilgang til kvalifiserte veiledere, som har vært den største
flaskehalsen for forskning i helseforetak i mange år. Tilknytning til universitetsmiljø sikrer
også tilgang til elektronisk litteratur, kurs, annen infrastruktur, kompetanse og
forskningsnettverk som er helt grunnleggende for god forskning. Tilknytning til
universitetsmiljøet bedrer i tillegg mulighetene for å kunne søke på og konkurrere om
10
eksterne forskningsmidler, noe som vil føre til økt tildeling av eksterne forskningsmidler til
lokale helseforetak.
Høsten 2014 opprettet Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU fem
vitenskapelige bistillinger for forskere i HNT. I tillegg tilbyr medisinsk fakultet på NTNU ti
ansatte i HNT en midlertidig tilknytning til et valgt institutt som gjesteforsker (uten vederlag).
Avtalen innebærer at tilknyttingen til NTNU kan brukes for tilgang til datanett til litteratursøk
på linje med øvrige vitenskapelige ansatte, med samme forpliktelser knyttet til adressering og
kreditering av vitenskapelige publikasjoner.
Helse Nord-Trøndelag har et godt og viktig samarbeid med Helseundersøkelsen i NordTrøndelag (HUNT). Forskningsavdelingen bidrar til at data fra foretaket kobles opp mot
forskningsprosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. I 2014 har vi jobbet med å få på plass
kvalifiserte faglige ansvarlige for de registrene foretaket drifter, samtidig som avdelingen har
lagt ned betydelig arbeidsinnsats i å fremme kvalitet og sikkerhet rundt det å drifte register og
prosessen tilknyttet datautlevering. All saksbehandling og internkontroll gjøres i DAC-gruppa
(Data Access Committee), der forskningsprosjekt vurderes opp mot forskningsstrategier i
HNT, økonomiske forutsetninger og forsvarlighet.
Foretakets kostnader til FoU utgjør om lag 1,1 % (uendret fra 2013) av foretakets brutto
driftsutgifter. Dette innrapporteres årlig til NIFU.
•
Prioritering mellom virksomhetsområder
Foretakets virksomhetsområder deles gjerne inn i somatikk, psykiatri og rusbehandling. Ut
fra gitte mål og forskjeller i finansiering er det ønskelig å følge utviklingen i aktivitet innen og
mellom disse virksomhetsområdene.
2008 var siste år med Opptrappingsplan for psykisk helse (1999-2008). Ved planlegging og
gjennomføring av foretakets drift i etterfølgende år har styret søkt å følge opp tiltak knyttet til
opptrappingsplanen. Det er fortsatt slik at det er ønskelig med større relativ vekst i aktivitet
innen psykiske helsevern og rusbehandling enn i den somatiske driften.
Oversikten nedenfor over regnskap fordelt på virksomhetsområder viser endring i
ressursbruken mellom virksomhetsområdene fra 2013 til 2014. Den prosentvise fordelingen
av foretakets kostnader viser at prioriterte virksomhetsområder (psykiatri og rus) har lagt
beslag på en litt lavere andel av foretakets kostnader i 2014 i forhold til 2013.
Regnskap fordelt på virksomhetsområder (i 1 000 kr)
2014
2013
Kroner
i%
Kroner
Inntekter
Somatikk
Psykisk helsevern
Rusbehandling
Annet (inkl. finansinntekter)
Totale inntekter
Kostnader
Somatikk
Psykisk helsevern VOP
Psykisk helsevern BUP
Rusbehandling
Annet (inkl. finanskostnader)
Totale kostnader
i%
1 842 610
474 307
42 060
143 851
2 502 828
73,6 %
19,0 %
1,7 %
5,7 %
100,0 %
1 858 633
500 460
43 099
127 115
2 529 306
73,5 %
19,8 %
1,7 %
5,0 %
100,0 %
1 630 747
331 088
88 800
37 181
127 060
2 214 875
73,6 %
14,9 %
4,0 %
1,7 %
5,7 %
100,0 %
1 820 314
386 636
103 503
42 212
124 492
2 477 158
73,5 %
15,6 %
4,2 %
1,7 %
5,0 %
100,0 %
11
6. Måloppnåelse for hovedmål
I styringsdokumentet mellom Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord-Trøndelag HF ble det i
særlig grad fokusert på følgende satsingsområder for 2014 (fokus 2014):
o
o
o
o
o
Pasientsikkerhet – færre pasientskader
Reduksjon i alvorlige pasientskader med 10 % i 2014 målt gjennom GTT
resultater (alvorlighetsgrad F-I)
Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd
Ventetiden skal ned
Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager
Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene
Bærekraftig økonomi
Årsresultat og investeringer skal samlet ligge på et nivå som styrker
foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon
av driftskreditt.
Når det gjelder økonomi og aktivitet, kan styringssignalene fra vår eier sammenfattes slik for
2014:
o
o
o
Et årsresultat for HNT på 48,1 mill kroner eller bedre
En aktivitet i somatiske avdelinger i samsvar med bestilling, dvs. omtrent på nivå
med utført aktivitet i 2013
En aktivitetsvekst i psykisk helsevern og rusbehandling på hhv. 2,8 og 4,6 %
Styret har hatt sterkt fokus på disse forholdene i forbindelse med planlegging, budsjettering
og oppfølging av foretakets drift i 2014. Status for de enkelte styringsindikatorene er drøftet i
hvert styremøte. Med utgangspunkt i status og prognoser er det fortløpende vurdert tiltak for
å sikre måloppnåelse.
Ett av hovedfokusene i 2014 har vært å levere et økonomisk resultat i samsvar med eiers
krav. Som det framgår av annen oppstilling i årsberetningen, ble foretakets resultat 293,8
mill kroner. Det er 10,5 mill kroner bedre enn eiers korrigerte resultatkrav. Aktivitetsmålene
(antall DRG-poeng og polikliniske konsultasjoner) er overoppfylt i forhold til eiers bestilling.
Aktiviteten i 2014 er betydelig høyere enn foregående år.
Foretaket har fortsatt noe igjen for å nå fastsatte kvalitetsmål, men har langt på vei nådd
kravene til reduksjon i ventetider og fjerning av fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid var 61
dager for avviklede pasienter ved utgangen av 2014. Det er en reduksjon på 7 dager fra
utgangen av 2013. Ventetiden varierer imidlertid noe fra måned til måned og om vi måler
ventetid for ventende pasienter eller ventetid for avviklede pasienter.
12
Antall fristbrudd ligger på et lavt nivå, og er redusert fra 22 ved utgangen av 2013 til 5 ved
utgangen av 2014. Styret vil fokusere på ytterligere reduksjon i ventetidene og på innfrielse
av målsettingen om å unngå brudd på fastsatte behandlingsfrister.
Det har lenge vært arbeidet med å redusere tiden for ferdigstilling av epikriser. HMNs
målsetting er at alle epikriser skal være utsendt innen 7 dager etter utskrivning.
Gjennomsnittet for 2014 lå på 88,1 %, - en økning på 0,2 %-poeng året før. Det er fortsatt
enkelte enheter som ligger litt etter og trekker ned gjennomsnittstallet for foretaket.
Det har i perioder vært flere korridorpasienter enn det som har vært målsettingen. Andelen
korridorpasientdøgn var i 2014 på 1,7 %, en liten reduksjon fra forrige år. Med en økende
andel øyeblikkelig hjelp-pasienter er det en utfordring å holde denne andelen nede på et
akseptabelt nivå.
Styret har stor oppmerksomhet på kvalitet i tjenestene våre og rapporterer i hvert styremøte
på kvalitetsindikatorer og vil ha sterkt fokus på dette også i 2015.
7. Arbeidsmiljø og personale
•
Ansatte/årsverk
Helse Nord-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 3 857 ansatte i 2014 (inklusive personlige
vikarer og ferievikarer) mot 3 617 i 2013. Omgjort til gjennomsnittlig antall årsverk utgjorde
dette 2 389 årsverk i 2014 (mot 2 216 i 2013). 44 % (45 % i 2013) av arbeidstakerne er
mellom 40 og 59 år, og 13 % (13,5 % i 2013) er eldre enn 60 år.
Det har vært streng kontroll på opprettelse av nye stillinger. Endring i bemanningstallene er
endringer innenfor godkjente stillingsrammer.
HNT har også i 2014 rekruttert godt i de fleste fagområder, med unntak innen enkelte
spesialiteter. For å møte rekrutteringsutfordringene innenfor enkelte spesialiteter har HNT
gjennomført et rekrutteringsprosjekt med hovedmål å bedre rekrutteringsevnen i foretaket.
13
•
Deltid
Det er en felles målsetting om at arbeidet i HNT skal tilstrebes organisert slik at det kan
dekkes med heltidstilsettinger.
Fram til sommeren 2013 var det fokus på dette arbeidet i hele organisasjonen. Da det
høsten 2013 ble nødvendig å arbeide mer aktivt med de økonomiske utfordringene i
klinikkene, ble det mindre fokus på dette arbeidet. HNT innførte før sommeren 2013
midlertidig tilsettingsstopp ut året, - noe som også fikk den utilsiktede effekten at ansette
heller ikke ble tilbudt høyere stillingsdel. I 2014 opplevde vi en markant økning i andel
deltidsansatte.
Andel deltidsansatte blant faste ansatte var i juni 2013 på 35,8 %, noe som økte til 39,8 % i
desember 2014. Det betyr at vi i forhold til måltallet for 2014 på 36,5 % endte 3,3 %-poeng
for høyt.
Den gjennomsnittlige stillingsprosenten for faste ansatte sank fra 87,0 % i juli 2013 til 85,6 %
i desember 2014. Det viser at vi i forhold til måltallet 87,0 % for 2014 endte 1,4 %-poeng for
lavt.
Helseforetaket tar nå på nytt tak i denne utfordringen, og vil i fellesskap med de tillitsvalgte
arbeide med å få reduksjon i andel deltid. Foretaket vil på ny inngå avtale med
foretakstillitsvalgte om unntak fra tilsettingsprosedyren for tilsettinger klinikkleder kan gjøre
av faste ansatte i deltidsstilling som kan tilbys hel stilling. Samtidig vil klinikkene få et klarere
krav om å sette mål og å oppnå resultater på dette området i 2015.
•
Arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde 5 møter i 2014 og behandlet 32 saker med informasjon og
drøfting av saker med betydning for medarbeidernes arbeidsforhold.
Det ble gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse (AMUS) i form av elektronisk spørreskjema
til alle ansatte høsten 2014. Svarprosenten på undersøkelsen var 85 og best blant
sykehusforetakene i Helse Midt-Norge. Resultatene fra undersøkelsen var jevnt over
positive, men med noen variasjoner mellom avdelingene. Den høye svarprosenten gir et
godt utgangspunkt for å jobbe med å videreutvikle arbeidsmiljøet, og avdelingene er godt i
gang med oppfølging av resultatene fra undersøkelsen og utvikling av handlingsplaner.
•
Sykefravær
Helse Nord-Trøndelag hadde i 2014 et sykefravær på 6,8 %. Målsettingen for 2014 var satt
til 6,5 %. Selv om vi ikke nådde målsettingen, var det en reduksjon fra foregående år på
0,2 %-poeng.
Foretaket har i 2014 hatt særlig fokus på et nærværsprosjekt i Serviceklinikken. Dette har
omfattet opplæring av ledere i bruk av statistikk, samtaleteknikker og informasjon om
regelverk og handlingsrom innenfor regelverket. Prosjektet har også gitt verdifull
erfaringsutveksling mellom lederne.
14
•
Skader
4 personer (4 i 2013) hadde skader med fravær i 2014. Dette utgjorde til sammen 23
fraværsdager (44 i 2013). Det ble registret 138 skademeldinger i 2014 mot 122 i 2013.
Skademeldingene fordelte seg slik på type skade/ulykke:
MELDINGER HMS
Fravær i forbindelse med skader og ulykker
Antall personskader/hendelser med fravær
Antall personskader uten fravær
Antall dødsulykker – ansatte
Antall fraværsdager p.g.a. personskader
Antall uønskede hendelser/HMS-meldinger
Type skade, ulykke (i h.h.t. NAVs koder)
Støt/treff av gjenstand
Sammenstøt/påkjørsler
Velt
Klemt/fanget
Fall
Stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand
Elektrisk spenning
Høy/lav temperatur
Kjemikalier
Eksplosjon, sprenging, brann
Trusler om vold (inkl. kasting av ting)
Påført voldsskade
Annet
•
2014
2013
4
83
0
23
138
4
118
0
44
122
4
1
0
1
5
22
0
0
1
0
36
61
7
2
2
0
2
4
32
0
0
1
0
11
54
12
Lederutvikling
HNT har ikke gjennomført LUP grunnmodul i 2014 p.g.a. satsing med gjennomføring av den
nye modulen. Grunnmodulen gjennomføres når det er behov.
LUP ny modul er et utviklingsprogram for alle ledere i helseforetaket. Programmet bygger på
15
kjøpt konsulentbistand fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Programmet fokuserer på
oppfølging av ledere individuelt og som del av en ledergruppe. Målsettingen er å utvikle
ferdigheter i kommunikasjon som gir resultater. Programmet bygger på Nasjonal
lederplattform og gjennomføres klinikkvis over to år i perioden 2013 – 2016. To klinikker var
ferdige med første året før sommeren 2014, og ytterligere tre klinikker ble ferdige i
november. To klinikker startet opp før sommeren. Evaluering og tilbakemeldinger så langt
er at deltakerne opplever programmet som nyttig, og at det gir effekt både mot den enkelte
leders arbeid og på hvordan ledergruppene virker. Det har imidlertid vært utfordringer knyttet
til å ta i bruk og å trene på det en lærer.
Prosjekt Lederstøtte for ledere på 3. og 4. nivå i HNT hvor HMN har bidratt med utviklings/omstillingsmidler, og hvor Spekter bidrar med faglig støtte, ble avsluttet i oktober 2014.
Prosjektet er en klar oppfølging av utfordringene Nasjonal lederplattform peker på.
Prosjektet har vært svært vellykket i forhold til målet om å få til overføring av oppgaver fra
leder til sekretær for å frigjøre tid til ledelse. Den lederstøtten som ble gitt enkelte klinikker i
prosjektperioden, er videreført som ordinær drift etter prosjektperioden. HNT ser seg
foreløpig ikke økonomisk i stand til å bredde ut prosjektet i hele foretaket.
Foretaket har hatt tre deltakere som har gjennomført det nasjonale topplederprogrammet i
2014, og en person har deltatt som hospitant.
•
Inkluderende arbeidsliv
HNT har følgende visjon for IA arbeidet:
"Helse Nord-Trøndelag HF – en helsefremmende arbeidsplass med fokus på forebyggende
arbeid og nærvær." Sykefraværsarbeidet har, i henhold til denne IA-strategien, hatt en klar
dreining i retning av nærværsarbeid. Det har vært en gradvis økning i nærværet (reduksjon i
sykefraværet) siden 2009.
Det ble i 2014 inngått en ny IA-avtale på nasjonalt nivå. HNT signerte i den forbindelse ny
samarbeidsavtale med NAV Arbeidslivssenter. Foretaket har et utstrakt samarbeid med
NAV Arbeidslivssenter og får god bistand i arbeidet relatert til alle tre delmål i IA-avtalen.
Det er i 2014 jobbet betydelig med delmål 3 i IA-avtalen som omhandler seniorpolitikk og
økning av avgangsalder. Dette er nærmere beskrevet under avsnittet om seniorpolitikk.
•
Seniorpolitikk
Styret i Helse Midt-Norge vedtok i juni 2008 en felles strategi for å sikre at eldre
arbeidstakere fortsetter som yrkesaktive. Strategien innebærer en dreining bort fra fokus på
kollektive rettigheter, som ekstra lønn og fritid, til andre virkemidler knyttet til individuell og
organisatorisk tilrettelegging av arbeidet, kunnskapsutvikling og lederopplæring. Styret i
Helse Midt Norge har oppfordret foretakene til å utvikle konkrete tiltak innen disse rammene.
Styret i HNT vedtok i mars 2014 en seniorpolitisk plan for foretaket for perioden 2014 – 2016.
I tråd med tiltakene i planen ble det i april 2014 arrangert kurs for alle ledere i seniorpolitikk.
Det ble også satt i verk en tilskuddsordning hvor avdelinger kan søke om støtte til individuelle
tiltak eller gruppetiltak som skal bidra til at ansatte står lenger i jobb før de pensjonerer seg.
Videre gjennomførte foretaket første del av et seminar for seniorer, - også et tiltak i
seniorpolitisk plan. Dette er et motivasjons- og inspirasjonsseminar for ansatte fra 58 år og
oppover. Slike seminarer er tenkt gjennomført årlig framover.
16
•
Kompetanseheving/opplæring
Det vil alltid være virksomhetens mål, oppgaver og funksjoner som avgjør hvilken
kompetanse som er nødvendig. Det er utarbeidet rullerende kompetanseplaner på alle
klinikker i HNT. Videre arbeid med kompetanseplanlegging er en prioritert oppgave også i
2015.
HNT har introduksjonsdager for alle nyansatte på begge sykehus to ganger i året. Videre
arrangeres en ukes introduksjonskurs for nye turnusleger to ganger i året. Det legges også
løpende planer for flere fagspesifikke kurs i foretakets aktivitetsplan.
HNT deltar i HMNs arbeid med å utarbeide strategi for utdanning i kompetanse. Dette
arbeidet skal være ferdig våren 2015.
•
Læreplasser
HNT hadde totalt 8 lærlingeplasser innen kokk, renhold, kontor og automasjon i 2014. I
tillegg har HNT i perioder á 8 uker hatt i alt 12 lærlinger fra kommunene i praksis i 2014.
Bruk av praksisplassene skjer i samarbeid med OKS (opplæringskontor for lærlinger) og
enkeltkommuner som ikke er medlem i OKS.
•
Praksisplasser for høgskoleutdanningene
Praksisplassene utnyttes fullt ut. Det brukes store ressurser på veiledning innen mange ulike
fagutdanninger.
HNT tilbyr praksisplasser for studenter på alle fagretninger som forespørres fra høgskolene.
Periodevis er det forespørsler som vi ikke kan dekke på grunn av manglende praksisplasser
og veiledningsressurs. Vi har forespørsler om praksisplasser fra HiNT og HiST, som vi også
har samarbeidsavtaler med.
8. Likestilling
Status ved utgangen av 2014:
-
76 % (77 % i 2013) av antall faste og midlertidige ansatte i Helse Nord-Trøndelag
er kvinner
88 % (88 % i 2013) av sykepleiere og spesialsykepleiere er kvinner
43 % (46 % i 2013) av legene er kvinner
35 % (54 % i 2013) av foretakets ledelse (inkl. avdelingsledere) er kvinner
56 % (54 % i 2013) av styrets medlemmer er kvinner
Foretaket representerer en virksomhet med store yrkesgrupper som tradisjonelt er
kvinnedominerte.
Ved rekruttering av nye arbeidstakere har foretaket lagt vekt på at kvinner og menn skal ha
lik mulighet til å tilsettes. Ut over dette er det ikke satt i verk spesielle tiltak for å øke
likestillingen.
Helse Nord-Trøndelag tilhører en bransje som i stor grad preges av lik lønn for likt arbeid
innen de forskjellige yrkesgruppene.
17
9. Diskrimineringsloven og diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven
Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å
hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge,
språk og livssyn. Formålet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling
og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av
funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal
bidra til å fjerne samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.
Lærings- og mestringssenteret gjennomførte i 2011 to åpne fagdager, en på hvert sykehus,
med relasjonskompetanse som hovedtema. På disse dagene utgjorde også sørsamisk
kultur en del av programmet. Informasjonsbrosjyren om HNT, ”Verdt å vite”, ble i 2011
oversatt til sørsamisk og trykt i 500 eksemplarer.
Kirurgisk klinikk, Namsos, har gjennomført tiltak for å sikre likeverdige tilbud ved AMK og
tiltak for å bedre språk og kulturkompetanse blant ansatte i AMK-sentralen.
HNT har følgende tekst i stillingsannonsene:
”Det er en målsetting at arbeidsstyrken i størst mulig grad gjenspeiler mangfoldet i
befolkningen. Det skal derfor arbeides for å oppnå best mulig alders- og kjønnsbalanse i
arbeidsstokken og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.”
I 2014 arrangerer HNT, KS, helsefremmende sykehus og NAKMI (nasjonal
kompetanseenhet for minoritetshelse) i fellesskap innføringskurs i minoritetshelse.
10. Ytre miljø
15. desember 2014 ble hele Helse Nord-Trøndelag HF miljøsertifisert etter den
internasjonale miljøstandarden NS-EN ISO 14001:2004. Det betyr at vi har en vedtatt
miljøpolitikk og et implementert miljøstyringssystem for å nå våre mål innen ytre miljø og
klima.
•
Energi
Helse Nord-Trøndelag har over tid arbeidet aktivt med reduksjon av energiforbruket i alle
foretakets bygninger. Det ble også i 2014 gjennomført energiøkonomiserende tiltak.
Energiforbruket (i kWh) har vært stabilt lavt over flere år. 2014 var et år med uvanlig høy
middeltemperatur, mens energiforbruket økte med 1,7 % fra 2013. Økningen skyldes stort
kjølebehov på grunn av høye sommertemperaturer.
Gjennomsnittlig årlig energiforbruk i foretakets bygninger ligger på om lag 240 kWh/m2.
Type energi
Elektrisk kraft
Fyringsolje
Fjernvarme
Sum HNT
Mengde (kWh)
2014
24 361 223
62 290
185 150
24 608 663
2013
23 679 835
341 998
172 659
24 194 492
Beløp
2014
2013
15 949 000
62 000
17 486 000
1 539 000
167 000
16 178 000
234 000
19 259 000
18
•
Avfall
Type avfall som genereres
Mengde (tonn)
2014
Håndtering av avfallet,
og evt. andre
2013
kommentarer
120,3
5,1
36,2
63,0
25,9
Sorteres papp, papir,
135,7 makulert papir
6,4
32,7
62,8 Noe usikre tall
28,8 Sorteres metall og plast
397,7
17,3
39,5
0,4
705,4
397,8
* *Ikke veid av mottak i 2013
57,3
0,9 Patologisk avfall
722,2
Avfall til gjenvinning
Papp og papir
Glass
Bygningsavfall og trevirke
Kompost
Metall, blikk, plast og folie
Annet
Avfall til destruering eller annen
håndtering
Restavfall
EE-avfall og hvitevarer
Smitteavfall, risikoavfall, spesialavfall mv
Annet
Sum HNT
Det gjennomføres utstrakt kildesortering av avfall med et mål om generell reduksjon av
miljøbelastningen og med tiltak for å redusere kostnadene knyttet til avfallshåndteringen.
Andel restavfall er tilnærmet uendret, mens total mengde avfall er redusert med over 2 %.
Målet for 2014 om å redusere restavfallsmengden med 2 % ble ikke nådd.
•
Forurensning
Foretaket har ingen særskilte utslippstillatelser knyttet til miljøgifter. Det er heller ikke
registrert klager på støy i tilknytning til foretakets virksomhet eller i forbindelse med
helikoptertrafikk.
•
Transport
De leasede personbilene (98,2 % dieselbiler) kjørte 819 586 km i 2014, mot 848 598 km i
2013. Kjøregodtgjørelse for tjenestereiser ble i 2014 utbetalt for 613 996 km, mot 631 884
km i 2013. Samlet er det en reduksjon i personbilbruk på 3,2 % i forhold til 2013. Det er
bedre enn målet om 2 % reduksjon per år. Mye av årsaken til reduksjonen er trolig økt
satsing på brukervennlige videomøterom og innføring av Lync. Lync er programvare for
elektroniske møter og er knyttet til den enkelte ansattes PC eller PC i møterom.
Helse Nord-Trøndelag HF har egen avdeling for pasientreiser, der det daglig arbeides med å
optimalisere transporten med tanke på størst mulig grad av samkjøring. Det er innarbeidet
miljøkriterier i kravspesifikasjon for anbud på drosje - og turvogntransport, hvor bl.a. alder på
bilparken er et moment.
Helse Nord-Trøndelag HF har i tillegg lagt til rette for økt bruk av kollektivtransport ved å
etablere bussholdeplasser ved hovedinngangene ved begge sykehus.
19
11. Framtidsutsikter
•
Helseforetakets strategier og planer
HNT arbeider systematisk med tilnærming til de strategiske utfordringer vi er gitt gjennom
vedtak i det regionale og det lokale styret. Sentralt står oppfølgingen av strategi 2020 der
det er lagt viktige føringer også i forhold til lokale planleggingsprosesser.
Kapasitet og kompetanse
Rekruttering og styring av legeressurser er viktig i forhold til oppbygging av tjenestetilbudet i
foretaket. HNT har arbeidet med egen kartlegging av risikoområder og gjort en
behovsvurdering og prioritering i forhold til sårbare fagområder i foretaket.
Trøndelagsfunksjoner; - Funksjonsfordeling mellom Helse Nord-Trøndelag HF og St.
Olavs Hospital HF
Utviklingen over tid viser en betydelig økning i pasientstrømmene fra HNT til St. Olav, selv
om siste års utvikling viser en stagnasjon. Prosjektrapporten «Trøndelagsfunksjoner fase 1»
har identifisert fagområder/oppgaver der det kan være mulig å gjøre endringer i
funksjonsfordelingen mellom St. Olavs Hospital og Helse Nord- Trøndelag. Løsningene som
er foreslått, er ennå ikke forankret i fagmiljøene eller foretakenes ledelse. Det er derfor viktig
at en i neste fase forankrer, operasjonaliserer og eventuelt setter i verk ulike ideer. Avklaring
av denne fremdriftsplanen bør komme raskt fra det regionale helseforetakets side. Dette
prosjektet henger også sammen med ”Avtalespesialister” og ”Desentraliserte
spesialisthelsetjenester”.
Utviklingsplan
Basert på nasjonal veileder har HNT utarbeidet egen utviklingsplan (jf. styresak 09/14) for å
få et bedre grunnlag for framtidig disponering og utvikling av arealer. Planen bygger på
anslåtte endringer i befolkningsgrunnlag, sykdomsbilde og nasjonale og regionale strategier,
herunder realisering av Strategi 2020 og strategi 2010 – 2016 for HNT.
Utviklingsplanen er en plan for bygningsmessig utvikling av sykehusbyggene i Levanger og
Namsos fram til 2030. En god del av tiltakene vil innebære ombygging av eksisterende
bygningsmasse, men det er også behov for noe nybygg der dette ut fra et helhetshensyn vil
være mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt.
Planen beskriver et behov for nesten 850 mill kroner til ombygging og nybygg fram til 2030
(for å dekke endrede og økte behandlingstilbud) i tillegg til et behov for om lag 650 mill
kroner til (teknisk) oppgradering av eksisterende sykehusbygg i samme periode, dvs. til
sammen om lag 1,5 mrd kroner. Utviklingsplanen vil være grunnlag for prioritering av
bygningsmessige tiltak i budsjettene i årene framover.
Gjennom nødvendige investeringer forventes det at vi skal kunne legge opp til å utvikle
sykehusbyggene slik at de kan utgjøre en hensiktsmessig infrastruktur for dagens og
morgendagens sykehusdrift. Årlige investeringer burde som et minimum tilsvart årlige
avskrivninger på bygg og utstyr. Det tilsier investeringsrammer på om lag 100 mill kroner per
år. For å kunne dekke opparbeidet etterslep, bør bevilgningene være større enn dette de
nærmeste årene.
I den korte tidshorisonten vil Helse Nord-Trøndelag søke realisering av bygg med
helikopterlandingsplass og bygg tilknyttet psykiatrien ved Sykehuset Levanger
(«psykiatriløftet»), samt bygg for legevakt, ambulanser og operasjon ved Sykehuset Namsos.
20
Integrasjon av rus og ambulanse
Fra og med 2014 er Rusforetaket Midt-Norge HF oppløst og virksomheten ført tilbake til de
lokale helseforetakene. Behandlingstilbudet er lavere i Nord-Trøndelag enn i de andre
foretakene i regionen, noe som innebærer at nordtrønderne ikke har samme nærtilbud som
innbyggerne i øvrige deler av regionen. Derfor utvikler Helse Nord-Trøndelag en plan for
utvikling av rustilbudet som en integrert del av våre lokalsykehus.
Fra 01.01.15 har Helse Nord-Trøndelag overtatt ansvar for og drift av ambulansetjenesten i
foretakets område. Dette er en naturlig del av helseforetakets funksjoner. Det er lagt vekt
på å få til en smidig overgang fra en organisering til en annen for denne helt sentrale delen
av akuttkjeden for innbyggerne. Det er viktig at de forbedringer som Ambulanse Midt-Norge
HF har gjennomført i tjenesten, blir med nå når helseforetakene overtar driften.
Utvikling av IKT-verktøy
Ett av de største hinder for ytterligere kvalitetsheving og effektivisering ligger i fragmenterte
og til dels utdaterte IKT-systemer som ligger som basis i hele virksomheten. Det regionale
helseforetaket etablerer et utviklingsprogram for fornying av IKT-systemer, noe som krever
betydelig innsats fra administrativt og faglig personell i de lokale helseforetakene over lang
tid.
Helse Nord-Trøndelag må sette av tilstrekkelig med ressurser til utviklingsarbeidet for å få
best mulig IKT-løsninger og redusere risiko i overgangsperioden. Dette betyr at foretaket må
bidra med betydelige utviklingsressurser samtidig som kjernevirksomheten skal gå som
normalt. Dette vil være særdeles krevende og kreve høyt ledelsesmessig fokus.
Lederutvikling
Helse Nord- Trøndelag har i en rekke år gjennomført lederutviklingsprogram med bruk av
egne ressurser. De aller fleste i lederstillinger i foretaket har gjennomgått dette programmet.
Foretaket har nå igangsatt en videreutvikling av programmet, men vil i tillegg bringe inn
føringer fra den reviderte nasjonale lederplattformen. I løpet av perioden 2013-2016 skal alle
våre ledere igjennom et toårig program der utvikling av hver leder og ledergruppe er det
sentrale. Programmet legger særlig vekt på trening i daglige ledersituasjoner på det vi kaller
kommunikasjon som gir resultater.
Samhandlingsreformen
Det er gjennom mange år lagt et godt og systematisk grunnlag for at samhandling mellom og
innen helsetjenestenivåene i Nord-Trøndelag skal kunne utvikle seg videre. Etter en
oppbyggingsperiode over fire år, skal alle kommuner ha etablert kommunale akutte
døgnplasser (KAD-senger) innen utgangen av 2015. Utfordringene videre framover, vil bl.a.
være drift av KAD-sengene, sikre kvaliteten på dette tilbudet og dekke kompetansebehovene
i sykehus og kommunene. Begge parter må utvikle kompetanse som sikrer personell til
framtidens behov for helsetjenester basert på ny medisinsk kunnskap og den teknologiske
utviklingen.
•
Fokus 2015
Basert på eiers overordna styringsbudskap og Helse Midt-Norges prioriteringer er det
særskilt fem områder som vil kreve et særskilt gjennomgående ledelsesfokus i 2015 – «fokus
2015»;
o
o
o
Pasientsikkerhet – færre pasientskader
Reduksjon i alvorlige pasientskader med 10 % i 2015 målt gjennom GTT
resultater (alvorlighetsgrad F-I)
Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd
Ventetiden skal ned
21
o
o
Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager
Ingen skal vente med enn ett år
Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene
Bærekraftig økonomi
Årsresultat og investeringer skal samlet ligge på et nivå som styrker
foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon
av driftskreditt.
Når det gjelder økonomi og aktivitet, kan styringssignalene fra vår eier utdypes slik for 2015:
o
o
o
o
o
Et årsresultat for HNT på 87,9 mill kroner eller bedre
Driftskredittrammen skal reduseres til 50 mill kroner per 31.12.15
En aktivitet i somatiske avdelinger i samsvar med bestilling, dvs. omtrent på nivå
med utført aktivitet i 2014
En aktivitetsvekst i psykisk helsevern og rusbehandling på hhv. 2,9 og 4,0 %
Høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn i somatikk målt
gjennom endringer i kostnader, årsverk, ventetider og aktivitet.
12. Fortsatt drift
I henhold til regnskapslovens § 3-3 bekrefter vi at regnskapet er utarbeidet i samsvar med
forutsetningen om fortsatt drift. Til grunn for antakelsen ligger forventninger om en framtidig
finansiering som er tilstrekkelig i forhold til de løpende driftskostnader og de investeringer
som er nødvendige for å opprettholde det aktivitetsnivå som kreves fra eiers side.
Til grunn for antakelsen om fortsatt drift ligger også helseforetakslovens bestemmelse om at
helseforetak ikke kan gå konkurs, og at eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser.
13. Disponering av årsresultat
Styret foreslår at årets overskudd på kroner 293 766 266,94 disponeres på følgende måte:
• Kr 293 766 266,94 overføres annen egenkapital.
22
Levanger, 16.03.2015
Alf Daniel Moen
styreleder
Inger Marit Eira-Åhrèn
nestleder
Bjørn Arild Gram
styremedlem
Marit Dille
styremedlem
Torbjørg Vanvik
styremedlem
(Helse Midt-Norge RHF)
Elinor Kjølseth
styremedlem
(ansatterepresentant)
Kristian Børstad
styremedlem
(ansatterepresentant)
Rolf Gunnar Larsen
styremedlem
(ansatterepresentant)
Arne Flaat
administrerende direktør
23
Resultatregnskap
Beløp i 1000 NOK
Helse Nord-Trøndelag HF
Note
2014
2013
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Basisramme
1,2
1 516 045
1 716 729
Aktivitetsbasert inntekt
1,2
857 740
693 101
Annen driftsinntekt
1,2
129 043
119 476
2 502 828
2 529 306
Sum driftsinntekter
Kjøp av helsetjenester
3
141 170
134 826
Varekostnad
4
295 351
269 370
Lønn og andre personalkostnader
5
1 312 110
1 623 454
Ordinære avskrivinger
Nedskrivinger
8,9
8,9
87 952
2 872
87 355
4 163
Annen driftskostnad
6,14
375 420
357 989
2 214 875
2 477 158
287 953
52 148
Sum driftskostnader
Driftsresultat
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Finansinntekt
7
8 064
8 348
Annen finanskostnad
7
2 250
2 458
5 814
5 890
293 766
58 038
293 766
58 038
293 766
58 038
Netto finansresultat
ÅRSRESULTAT
OVERFØRINGER
Overført til/fra annen egenkapital
16
Sum overføringer
1
9
7
4
7
9
3
8
9
.
r
n
.
g
r
O
F
H
g
a
l
e
d
n
r
T
---d
r
o
N
e
s
l
e
H
ø
Balanse
Beløp i 1000 NOK
Helse Nord-Trøndelag HF
Note
2014
2013
122
250
122
250
EIENDELER
Anleggsmidler
Immaterielle driftsmidler
Immaterielle eiendeler
8
Sum immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
09
Tomter, bygninger og annen fast eiendom
Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler o.l.
09
09
1 094 614
139 893
1 138 777
136 390
Anlegg under utførelse
09
16 786
12 184
1 251 293
1 287 350
Sum varige driftsmidler
Investering i andre aksjer og andeler
10,11
86 930
78 825
Andre finansielle anleggsmidler
12
362 674
249 721
Pensjonsmidler
17
413 434
100 841
863 037
429 387
2 114 452
1 716 987
Sum finansielle anleggsmidler
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varer
13
21 705
21 706
Fordringer
14
128 518
274 255
Bankinnskudd, kontanter og lignende
15
57 593
53 216
Sum omløpsmidler
207 816
349 178
SUM EIENDELER
2 322 268
2 066 165
1
9
7
4
7
9
3
8
9
.
r
n
.
g
r
O
F
H
g
a
l
e
d
n
r
T
---dddd
r
o
N
e
s
l
e
H
ø
Balanse
Beløp i 1000 NOK
Helse Nord-Trøndelag HF
Note
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Foretakskapital
Annen innskutt egenkapital
2014
16
16
2013
100
1 427 937
100
1 427 937
1 428 037
1 428 037
314 826
21 060
314 826
21 060
1 742 863
1 449 097
0
38 847
68 530
40 763
38 847
109 293
51 757
57 856
51 757
57 856
112 973
375 827
102 061
347 858
Sum kortsiktig gjeld
488 800
449 919
Sum gjeld
579 405
617 068
2 322 268
2 066 165
Sum innskutt egenkapital
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
16
Sum opptjent egenkapital
Sum egenkapital
Gjeld
Avsetninger for forpliktelser
Pensjonsforpliktelser
Andre avsetninger for forpliktelser
17
19
Sum avsetninger for forpliktelser
Annen langsiktig gjeld
Langsiktig gjeld til foretak i samme konsern
20
Sum langsiktig gjeld
Skyldige offentlige avgifter
Annen kortsiktig gjeld
21
SUM GJELD OG EGENKAPITAL
Levanger, 16.03.2015
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF
Alf Daniel Moen
styreleder
Inger Marit Eira-Åhren
nestleder
Bjørn Arild Gram
styremedlem
Marit Dille
styremedlem
Torbjørg Vanvik
styremedlem
Elinor Kjølseth
ansatterepresentant
Kristian Børstad
ansatterepresentant
Rolf Gunnar Larsen
ansatterepresentant
Arne Flaat
administrerende direktør
1
9
7
4
7
9
3
8
9
.
r
n
.
g
r
O
F
H
g
a
l
e
d
n
r
T
---d
r
o
N
e
s
l
e
H
ø
Kontantstrømoppstilling
Helse Nord-Trøndelag HF
2014
Beløp i 1000 NOK
2013
KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER:
Årsresultat før skattekostnad
293 766
58 038
Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler
-1 541
-1 106
Ordinære avskrivinger
87 952
87 355
12
0
Øvrige resultatposter uten kontanteffekt
Nedskriving av varige driftsmidler
Endring i omløpsmidler
Endring i kortsiktig gjeld
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger
Inntektsført investeringstilskudd
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
2 872
4 163
145 738
-49 820
38 881
33 888
-381 122
45 743
-606
-606
185 951
177 655
2 935
5 139
KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER:
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
Utbetalinger ved utlån (langsiktige fordringer)
Utbetalinger ved kjøp av andre finansielle eiendeler
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-56 044
-52 516
-112 952
-106 819
-8 105
-6 932
-174 167
-161 129
KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER:
Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld
0
0
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld
-6 099
-6 099
Innbetaling av investeringstilskudd
-1 700
-1 078
390
-8 530
-7 408
-15 707
4 377
820
Likviditetsbeholdning per 1.1
53 216
52 396
Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende per 31.12
57 593
53 216
Likviditetsreserve 31.12
57 593
53 216
0
0
Endring andre langsiktige forpliktelser
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Netto endring i likviditetsbeholdning
Differanse
1
9
7
4
7
9
3
8
9
.
r
n
.
g
r
O
F
H
g
a
l
e
d
n
r
T
---d
r
o
N
e
s
l
e
H
ø
Prinsippnote 2014 – Regnskapsprinsipper
Generelt om regnskapet og etablering av Helse Midt-Norge RHF
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998, jf. Lov om helseforetak. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og
retningslinjer gitt av eier. De viktigste prinsippene er omtalt nedenfor.
Helse Midt-Norge RHF er etablert som et regionalt helseforetak, og virksomheten reguleres særskilt gjennom helseforetaksloven. Helse Midt-Norge RHF
ble stiftet 17.8.2001 og Helse Nord-Trøndelag ble stiftet som heleid datterselskap 13.12.2001. Staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra
fylkeskommunene 1.1.2002.
Åpningsbalansen
I forbindelse med sykehusreformen og etablering av helseregionene ble det utarbeidet åpningsbalanse for helseforetakene.
Som følge av at helseforetakene er non-profit virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på
innskutt kapital, representerer bruksverdi virkelig verdi for anleggsmidler.
I åpningsbalansen er bruksverdien satt til gjenanskaffelseskost. For bygg og tomter er gjenanskaffelsesverdi basert på takster utarbeidet av uavhengige
tekniske miljøer høsten 2001. I gjenanskaffelsesverdien er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre
anleggsmidler er gjenanskaffelseskost beregnet. For overførte anleggsmidler der det pr. 1.1.2002 var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville
være i bruk en begrenset periode i framtiden, er det gjort fradrag i åpningsbalansen.
Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering - andre forhold
Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsippene om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner
regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med
opptjente inntekter.
Prinsipper for inntektsføring
Driftsinntektene kan hovedsakelig deles i tre: fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter.
Grunnfinansiering
Grunnfinansieringen består av basisramme som er rammetilskudd fra Staten. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Midt-Norge RHF som fast
bevilgning til drift av
foretakene. Grunnfinansieringen inntektsføres i det regnskapsåret midlene tildeles, og inntektsføring av basisramme gjennom året skjer i henhold til
aktivitet.
Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarende beløp avsatt som en inntekt i
resultatregnskapet og en fordring på eier.
Aktivitetsbaserte inntekter
Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-refusjon (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra Helfo og egenandeler),
gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Inntektsføringen skjer i den perioden
aktiviteten er utført.
Øremerkede tilskudd
Øremerkede tilskudd inntektsføres i takt med bruken av midlene. Investeringstilskudd føres som utsatt inntekt i balansen i den grad midlene ikke er
benyttet. Når tilskuddet til investeringer benyttes, bruttoføres eiendelen og tilskuddet som henholdsvis driftsmiddel og utsatt inntekt. Den utsatte
inntekten resultatføres over samme periode som driftsmidlet avskrives.
Andre inntekter
Gaver disponeres i samsvar med de betingelsene eller ønsker giver har for disponeringen av midlene. Dersom giver har betingelser eller ønsker om at
gaven skal disponeres til konkrete aktiviteter, prosjekter eller investeringer, klassifiseres den som tilskudd og regnskapsføres etter reglene for
øremerkede tilskudd.
Andre inntekter knyttet til kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner for utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetakene
inntekter fra kantiner og leieinntekter fra personalboliger. Salg av varer og andre tjenester inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert.
Salg av varer og tjenester mellom foretak i helseforetaksgruppen skjer i utgangspunktet til ordinær pris. Flere tjenester faktureres ikke, men er regulert
gjennom tildeling av basisrammen. Dette gjelder først og fremst ved behandling av pasienter som er bosatt i Midt-Norge, men innenfor et annet
helseforetaks geografiske opptaksområde (gjestepasientoppgjør i regionen).
Kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling
Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter,
kostnadsføres når de påløper.
Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til
varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.
Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset levetid skal avskrives planmessig. Dersom det finner sted en
verdiforringelse som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet til virkelig verdi. Tilsvarende prinsipp legges normalt til grunn for
gjeldsposter.
Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld.
Immaterielle eiendeler
Utgifter til forskning og utvikling (FoU) er kostnadsført, ut fra det forhold at sammenhengen mellom utgifter til forskning og eventuelle framtidige
inntekter er uklare. Utgifter til andre immaterielle eiendeler er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt, det vil si at det
forventes at de vil gi framtidige inntekter eller vesentlige reduksjoner i framtidige kostnader. Dette gjelder i hovedsak utgifter til edb-programvare.
Immaterielle eiendeler som er balanseført avskrives lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunktet eiendelen blir tatt i bruk.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler omfatter eiendom, anlegg og utstyr som er beregnet for produksjon, levering av varer eller administrative formål og som har varig
levetid. Disse balanseføres til kost fratrukket eventuelle akkumulerte av- og nedskrivninger.
Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en utnyttbar levetid på over 3 år, samt en kostpris på over kr 100 000.
Varige driftsmidler avskrives hovedsakelig lineært over utnyttbar levetid fra det tidspunktet driftsmidlet blir tatt i bruk. Det tas hensyn til
utrangeringsverdi når avskrivningsplanene gjennomgås. Dersom det finnes indikasjoner på at et driftsmiddel har falt i verdi, blir driftsmiddelet
nedskrevet til gjenvinnbar verdi dersom denne er lavere enn regnskapsført verdi.
Balanseføring blir foretatt løpende gjennom året av investeringer på nybygg. Ved balanseføring av bygg legges det til grunn reelle kostnader for ulike
bygningsdeler ved dekomponering. Finansieringsutgifter ved tilvirkning av egne driftsmidler balanseføres.
I tillegg balanseføres ombygninger/påkostninger på eksisterende bygningsmasse hvor det skjer en verdiøkning eller vesentlig forlengelse av
gjenværende levetid.
Gevinst eller tap ved salg av driftsmidler behandles som ordinær driftsinntekt eller driftskostnad.
Utgifter til periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr periodiseres. Utgifter til løpende vedlikehold av driftsmidler for øvrig
kostnadsføres løpende som driftskostnader.
Det følger av Helseforetakslovens §§ 31 - 33 at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende
sykehusvirksomhet, samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. Restriksjonene har betydning for hvordan foretakets anleggsverdier ble
vurdert ved etablering av åpningsbalansen.
Datterselskaper
Helse Nord-Trøndelag HF har ingen datterselskaper.
Tilknyttede virksomheter
Helse Nord-Trøndelag HF har ingen eierandeler i andre selskap med unntak av KLP, jf. eget punkt.
Egenkapitalinnskudd pensjonskasser
Egenkapitalinnskudd i KLP er verdsatt etter kostprinsippet. Det vil si at det normalt er inn- og utbetalinger som påvirker størrelsen på innskuddet.
Pensjon
Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i overensstemmelse med Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader. Foretaksgruppen følger
oppdatert veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse, justert for foretaksspesifikke forhold. Benyttede parametre framgår av
note om pensjoner. Helseregionens pensjonsordninger, inkludert AFP, anses som ytelsesplaner.
Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, framtidig avkastning på
pensjonsmidler, framtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang.
Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler.
Netto pensjonsforpliktelser balanseføres som avsetning for forpliktelser, mens overfinansiert pensjonsordning er klassifisert som langsiktig fordringer i
balansen.
Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid.
Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot forutsetninger i beregningene (estimatendringer) fordeles over antatt
gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 prosent av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelse eller brutto
pensjonsmidler (korridor). Antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid er satt til 15 år.
Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og andre personalkostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad
på den beregnede forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene, resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført
virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift.
Usikkerheten er i stor grad knyttet til bruttoforpliktelsen og ikke til den nettoforpliktelsen som framkommer i balansen. Estimatendringer som følge av
endringer i nevnte parametere vil i stor utstrekning periodiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid og ikke belaste resultatregnskapet
umiddelbart slik som andre estimatendringer.
Arbeidsgiveravgift beregnes både på overfinansierte og underfinansierte ordninger så lenge kravet til balanseføring er tilfredsstilt.
Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i lønnskostnaden.
Varebeholdninger
Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Ferdigvarer og varer under tilvirkning er
vurdert til tilvirkningskost. Gjennomsnittlig gjenanskaffelseskost er benyttet der FIFO ikke lar seg anvende. Det foretas nedskrivning for ukurans.
Reservedeler klassifiseres som varelager.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er verdsatt til pålydende etter fradrag for avsetninger til forventet tap. Avsetninger til forventet tap gjøres etter en
konkret vurdering av fordringene. Det er i tillegg gjort sjablonmessig avsetning for de fordringene det ikke er gjort konkret avsetning for. Den
sjablonmessige avsetningen er gjort på grunnlag av aldersfordeling av fordringsmassen.
Gjeld
Helse Midt-Norge RHF er eneste långiver til Helse Nord-Trøndelag HF. Kapitaliserte renter er inkludert i lånebeløpet.
Usikre forpliktelser
Dersom det etter foretakets oppfatning er sannsynlig at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør, og verdien av oppgjøret skal estimeres pålitelig,
kostnadsføres forpliktelsen i resultatregnskapet og tas inn som en avsetning for forpliktelser i balansen.
Skatt
Foretakenes virksomhet, sykehusdrift, er ikke skattepliktig.
Segment
Driften av Helse Nord-Trøndelag HF er i hovedsak basert på prinsippet om at foretaket har et hovedansvar for behandling av pasienter i eget
bostedsområde. Jf. ellers det som er nevnt om gjestepasientoppgjør innen regionen under avsnittet ”Andre inntekter”.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Det innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å
kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet. Likvide midler omfatter
kontanter og bankinnskudd.
Konsernkontoordning
Det er etablert konsernkontoordning med DNB Bank. Innskudd / gjeld på konsernkonto er klassifisert som kortsiktig fordring/gjeld mot Helse MidtNorge RHF i regnskapet til datterselskapet Helse Nord-Trøndelag HF. I regnskapet til foretaksgruppen er dette klassifisert som ordinært
bankinnskudd/driftskreditt.
Renteinntekter og rentekostnader er behandlet som konserninterne renter i datterforetakene.
Valuta
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsperiodens slutt.
Sammenligningstall for 2014
Enkelte sammenligningstall for 2014 er endret der den nye klassifiseringen er mer korrekt. I 2014 er konserninternt kjøp av IKT-tjenester klassifisert
som kjøp av annen ekstern tjeneste. Jf. note 6 Andre driftskostnader. I 2013 ble tilsvarende kostnader klassifisert som konsulenttjenester med om lag tkr
81 333.
Helse Nord-Trøndelag HFs årsregnskap inngår i konsernregnskapet for Helse Midt-Norge RHF. Konsernregnskapet kan fås utlevert hos Helse Midt-Norge
RHF, Strandveien 1, 7500 Stjørdal, eller kan lastes ned elektronisk fra www.helse-midt.no.
Note: 1 Virksomhetsrapportering
Driftsinntekter pr virksomhetsområde
Somatikk
Psykisk helsevern VOP
Psykisk helsevern BUP
Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk
Annet
Overføringer til datterforetak
Sum driftsinntekter
2014
2013
1 842 610
373 858
100 449
42 060
143 851
1 858 633
394 777
105 683
43 099
127 115
2 502 828
2 529 306
2014
2013
1 630 747
331 088
88 800
37 181
127 060
1 820 314
386 636
103 503
42 212
124 492
2 214 875
2 477 158
Driftskostnader pr virksomhetsområde
Somatikk
Psykisk helsevern VOP
Psykisk helsevern BUP
Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk
Annet
Kjøp av helsetjenester fra datterforetak
Sum driftskostnader
Virksomhetsområdet benevnt Annet omfatter i hovedsak kostnader og inntekter knyttet til pasienttransport, samt kostnader vedrørende
personalboliger.
På grunn av nye uførepensjonsregler og innarbeidelse av levealdersjustering på ytelser for framtidige pensjonister har Helse Nord-Trøndelag HF en
betydelig lavere pensjonskostnad i 2014 i forhold til 2013. Effekten av dette er fordelt forholdsmessig på de respektive virksomhetsområdene og
medfører reduserte kostnader per virksomhetsområde i forhold til 2013. Det vises for øvrig til note 18 Pensjon for ytterligere opplysninger.
Driftsinntekter fordelt på geografi
Helse Midt-Norge sitt opptaksområde
Resten av landet
Utlandet
Sum
2014
2013
2 455 401
44 133
3 294
2 502 828
2 488 753
38 269
2 284
2 529 306
Note: 2 Driftsinntekter
2014
2013
1 516 045
1 716 729
627 798
474 993
Behandling av egne pasienter i andre regioner
32 544
24 288
Behandling av andre sine pasienter i egen region
44 133
38 269
143 106
134 655
Utskrivningsklare pasienter
3 268
2 657
Andre aktivitetsbaserte inntekter
6 892
18 239
Basisramme
Basisramme
Aktivitetsbasert inntekt
Behandling av egne pasienter i egen region
Poliklinikk, laboratorier og radiologi
Andre driftsinntekter
Kvalitetsbasert finansiering
16 441
0
Øremerkede tilskudd til "Raskere tilbake"
6 463
6 461
Øremerkede tilskudd til andre formål
8 838
10 202
Inntektsføring av investeringstilskudd
Andre driftsinntekter
606
96 694
606
102 207
Sum driftsinntekter
2 502 828
2 529 306
Inntekter omtalt som Behandling av egne pasienter i egen region og egne pasienter i andre regioner består av ISF-refusjon. Av dette utgjør kommunal
medfinansiering tkr 157 868 i 2014.
2014
2013
Aktivitetstall
Aktivitetstall somatikk
Antall DRG poeng iht. sørge-for-ansvaret
32 144
31 209
Antall DRG poeng iht. eieransvaret
31 179
29 737
Antall polikliniske konsultasjoner
110 636
101 200
Aktivitetstall psykisk helsevern for barn og unge
Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling
139
141
Antall polikliniske konsultasjoner
21 666
17 768
Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling
1 354
1 267
Antall polikliniske konsultasjoner
41 676
41 555
Aktivitetstall psykisk helsevern for voksne
Aktivitetstall tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere
Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling
44
51
Antall polikliniske konsultasjoner
6 056
5 522
Aktivitetstallene inkluderer ikke aktivitet finansiert av Raskere tilbake og eventuelt andre øremerkede midler/særskilt finansiering.
Note: 3 Kjøp av helsetjenester
2014
Kjøp fra offentlige helseinstitusjoner somatikk
2013
103 708
105 650
Kjøp fra private helseinstitusjoner somatikk
1 533
3 269
Kjøp fra offentlige helseinstitusjoner psykiatri
4 838
2 120
103
120
Kjøp fra offentlige helseinstitusjoner rus
Kjøp fra private helsetjenester PHV
25
Kjøp fra utlandet
Sum gjestepasientkostnader
526
110 732
0
1 520
112 679
Innleie av helsepersonell fra vikarbyrå
16 211
15 463
Andre kjøp av helsetjenester inkl. avtalespesialister
14 227
6 684
Sum kjøp av helsetjenester
30 438
22 147
Sum kjøp helsetjenester
141 170
134 826
Note: 4 Varekostnader
2014
2013
Legemidler
130 562
107 580
Medisinske forbruksvarer
138 671
134 837
25 724
26 747
389
179
5
27
Andre varekostnader til eget forbruk
Innkjøpte varer for videresalg
Beholdningsendring varer i arbeid og ferdig tilvirkede varer
Sum varekostnader
295 351
269 370
Note: 5 Lønn og andre personalkostnader
2014
2013
1 245 045
1 184 400
Arbeidsgiveravgift
136 152
131 232
Pensjonskostnader inkl. arbeidsgiveravgift
-88 240
288 529
18 848
19 292
Lønnskostnader
Andre ytelser
- Balanseførte lønnskostnader egne ansatte
305
Sum lønn og personalkostnader
1 312 110
0
1 623 454
Gjennomsnittlig antall på ansatte
2014
3 857
2013
3 617
Gjennomsnittlig antall på årsverk
2 389
2 216
Styregodtgjørelse
902
998
Herav honorar og godtgjørelse til styrets leder
186
178
Godtgjørelse til styret
Note: 5b Godtgjørelse til styrets medlemmer
Navn
Tittel
Styrehonorar
Lønn Annen
godtgjørelse
Alf Daniel
Moen
Inger Marit
Eira-Åhren
Peter Himo
Torbjørg
Vanvik
Torgeir
SchmidtMelbye
Elinor Kjølseth
Sølvi Helene
Sæther
Rolf Gunnar
Larsen
Siw Bleikvassli
Margrete
Mære Husby
Bjørn Arild
Gram
Knut Erik M
Aune
Trude Anette
Busse
Kristian
Børstad
Jørund
Eidsaunet
Hanne
Rønning
Mona Lund
Veie
Marit Dille
Styreleder
186
0
1.1.-31.12
Nestleder
120
0
1.1.-31.12
Ansatterepresentant 88
Styremedlem
224
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Styremedlem
0
1.1.-30.04
Ansatterepresentant 88
Ansatterepresentant 88
385
567
1.1.-31.12
1.1.-31.12
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Ansatterepresentant 88
323
1.1.-31.12
1-1.-31.12
Styremedlem
Styremedlem
28
28
0
0
1.1.-30.04
1.1.-30.04
Styremedlem
88
0
1.1.-31.12
Varamedlem
1 427
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Varamedlem
509
1.1.-31.12
1.1.-31.12
534
1.1.-31.12
1.1.-31.12
429
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Varamedlem
28
4
Varamedlem
Sum Tjenesteperiode
Ansettelsesperiode
Ytelser fra andre foretak i
foretaksgruppen
Andre godtHonorar/lønn
gjørelser
1.1.-31.12
1 166
Varamedlem
4
452
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Varamedlem
0
505
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Styremedlem
60
0
1.5.-31.12
0
902
5 354 0
0
0
0
1 166
1) Tjenestetid/-periode angir perioden i regnskapsåret vedkommende har sittet i styret.
2) Ansettelsesperiode angir perioden vedkommende har vært ansatt i foretaket og eventuelt andre foretak i foretaksgruppen.
8
8
Ingen av ansatterepresentantene er konserntillitsvalgt eller hovedverneombud. Ansatterepresentantene har mottatt lønn og styrehonorar fra Helse NordTrøndelag HF. Ansatterepresentantene som er varamedlemmer til styret har også mottatt lønn, samt styrehonorar i forhold til styredeltakelse.
Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til fordel for medlemmer av styret.
Lønn og andre godtgjørelser til ledende ansatte
Ytelser fra andre
Pensjon Annen
Sum Tjenesteperiode Ansettelsesperiode foretak i
godtgjørelse
1)
2)
foretaksgruppen
Honorar/Lønn
Navn
Tittel
Lønn
Mads Einar
Berg
Arne Flaat
Paul Georg
Skogen
Trond
Skillingstad
Øystein
Sende
Hilmar
Hagen
Wenche P
Dehli
Tore
Andersen
Hilde
Ranheim
Sissel
Moksnes
Hegdal
Rune
Modell
Jon Ivar
Toft
Randi
Sudbø
Brandtzæg
Aud Marit
Vongraven
Sveinung
Aune
Tormod
Gilberg
Aud-Mai
Sandberg
Helge
Gundersen
Sissel
Nessan
Katinka
Meirik
Tina
Eilertsen
Ass direktør
894
266
4
1.1.-14.10
1.1.-14.10
Adm.dir.
Fagsjef
1 374
1 129
192
195
80
5
1.1.-31.12
1.1.-31.12
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Informasjonssjef 878
150
11
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Klinikkleder
934
237
4
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Klinikkleder
901
186
8
1.1.-31.10
1.1.-31.12
Klinikkleder
565
229
2
1.1.-30.06
1.1.-30.06
Klinikkleder
856
177
5
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Klinikkleder
900
192
5
1.1.-31.05
1.1.-31.12
Klinikkleder
862
0
5
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Klinikkleder
887
188
5
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Klinikkleder
879
160
5
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Klinikkleder
1 187
178
2
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Klinikkleder
685
83
8
1.11.-31.12
1.1.-31.12
Sjef Data -og
Analyse
Økonomisjef
767
115
8
1.1.-31.12
1.1.-31.12
870
150
5
1.1.-31.12
1.1.-31.12
HR-sjef
803
125
5
1.1.-31.12
1.1.-31.12
IKT-sjef
704
114
5
1.1-31.12
1.1.-31.12
Arkivsjef
515
114
4
1.1.-31.12
1.1.-31.12
Klinikkleder
1 175
213
0
1.6.-31.12
1.1.-31.12
Klinikkleder
1 296
211
5
12.5.-31.12
1.1.-31.12
0
19 061 3 474
181
0
0
0
0
1) Tjenestetid/-periode angir perioden i regnskapsåret vedkommende har vært deltaker i foretakets ledergruppe.
2) Ansettelsesperiode angir perioden vedkommende har vært ansatt i foretaket og eventuelt andre foretak i foretaksgruppen.
Pensjon og
andre
godtgjørelser
0
Arne Flaat tiltrådte som administrerende direktør 1.mai i2005.
Administrerende direktør har avtale om pensjonsrettigheter for seg og etterlatte tilsvarende full opptjeningstid i KLP, med fratrekk av andre
pensjonsytelser. Helse Nord-Trøndelag HF skal dekke eventuell differanse mellom summen av pensjon fra KLP og andre pensjonsytelser. Helse NordTrøndelag HF har ikke foretatt avsetning for denne mulige forpliktelsen.
Helse Nord-Trøndelag HF skal, dersom Arne Flaat selv ønsker å fratre stillingen som administrerende direktør, tilby annen passende stilling i foretaket
fram til oppnådd pensjonsalder. Denne stillingen vil ha utgangpunkt i sykehuset Namsos som arbeidssted.
Administrerende direktør har ikke avtale om sluttvederlag.
Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør vurderes og fastsettes av styret. For 2014 ble dette fastsatt i møte 24.11.2014 (sak 50/14).
Lønnsjusteringen gjelder med virkning fra og med 1.1.2014.
I tillegg til lønn har administrerende direktør fri mobiltelefon, internett og avisabonnement.
Administrerende direktør fastsetter og regulerer lønn for klinikk- og stabsledere. Lønn fastsettes på grunnlag av formalkompetanse, lederkompetanse,
personlig egnethet samt markedstilpassing internt/eksternt.
Den årlige lønnsjusteringen følger den enkeltes organisasjonstilknytning.
Reguleringen gjennomføres etter at de ordinære tariffoppgjør er sluttført. Det samlede resultatet av disse er en del av vurderingsgrunnlaget.
Ledende personell, med unntak av administrerende direktør, har ordinære pensjonsbetingelser via KLP. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til
administrerende direktør, styreleder eller andre nærstående parter.
I tillegg til lønn har alle ansatte i ledergruppen fri mobiltelefon og internett.
Godtgjørelse til revisor
Lovpålagt revisjon
Andre attestasjonsoppgaver
Sum godtgjørelse
Honorar til revisor i henhold til inngått avtale
2014
2013
122
13
135
119
121
12
133
119
Alle tall inkludert merverdiavgift
Retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse for daglig leder og andre ledende
ansatte
Retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse for ledende ansatte i 2014
Helse Nord-Trøndelag HF definerer personer i stillingene administrerende direktør, klinikkledere og stabsledere som ledende ansatte.
Foretaksmøtet i Helse Nord-Trøndelag HF ga i møte 20.06.14 sin tilslutning til styrets retningslinjer for fastsetting av lederlønn for 2014. Disse
retningslinjene følger retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper (fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II 31.3.2011) hvor
hovedprinsippet er at lederlønningene i foretaket skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskap/foretak.
Foretaket skal bidra til moderasjon i lederlønningene.
Lønn og ansettelsesvilkår:
Administrerende direktør fastsetter og regulerer lønn for klinikkledere og stabsledere. Lønn fastsettes på grunnlag av formalkompetanse,
lederkompetanse, personlig egnethet samt markedstilpassing internt/eksternt.
Den årlige lønnsjusteringen følger den enkeltes organisasjonstilknytning.
Reguleringen gjennomføres etter at de ordinære tariffoppgjør er sluttført, og det samlede resultatet av disse er en del av vurderingsgrunnlaget. Lønn og
godtgjørelse til administrerende direktør vurderes og fastsettes av styret.
Administrerende direktør får fastsatt sin lønn etter individuell vurdering og vurdering av lønnsnivået for administrerende direktører i Helse Midt-Norge.
Naturalytelser
Ledende ansatte får ytelser som gratis telefonkommunikasjon og tilsvarende basert på behov, men begrenset til å gjelde:
•
Mobiltelefon
•
Internett
•
Bærbar PC med hjemmekontor i tråd med virksomhetens bestemmelser
•
Avisabonnement
Lønningene til ledergruppens medlemmer ble i 2014 justert slik:
Navn/Tittel
fra kr Beløp forrige år til kr Beløp i år tilsvarer: Prosent - endring
Arne Flaat, adm. direktør
Mads Einar berg, ass. direktør
Paul Georg Skogen, fagsjef
Trond Skillingstad, informasjonssjef
Hilmar Hagen, klinikkleder
Øystein Sende, klinikkleder
Wenche P Dehli, klinikkleder
Tore Andersen, klinikkleder
Hilde Ranheim, klinikkleder
Sissel M Hegdal, klinikkleder
Rune Modell, klinikkleder
Jon Ivar Toft, klinikkleder
Randi Sudbø Brandtzæg, klinikkleder
Tormod Gilberg, økonomisjef
Helge Gundersen, IKT-sjef
Aud-Mai Sandberg, HR-sjef
Sveinung Aune, Sjef Data- og Analyse
Aud Marit Vongraven
Sissel Nessan, arkivsjef
Katinka Meirik
Tina Eilertsen
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
fra kr
1 336
1 030
1 070
850
805
900
890
830
890
840
860
860
1 105
850
680
780
713
633
495
1 048
1 357
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
til kr
1 380
1030
1 150
885
820
950
890
865
890
870
895
890
1 185
880
745
835
788
655
520
1135
1 177
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
tilsvarer:
4%
0%
8%
5%
2%
6%
0%
5%
0%
4%
4%
4%
8%
4%
10 %
7%
11 % x)
6%
5%
40 % x)
10 %
x) Større lønnsendringer er relatert til henholdsvis tillegg for prosjektledelse og overgang til ny stilling.
Retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse for ledende ansatte i 2015
Det vises til styrets vedtak 16.03.15 i sak om «Styrets retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte».
Retningslinjene fra styret er slik:
Helse Nord-Trøndelag HF legger også for 2015 de samme hovedprinsippene fra de generelle retningslinjene for ansettelsesvilkår for ledere i statlige
foretak og selskaper til grunn. Disse er fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II 31 03 2011, og hvor hovedprinsippene er at lederlønningene i foretaket skal
være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskap/foretak. Foretaket skal bidra til moderasjon i lederlønningene.
Administrerende direktør fastsetter og regulerer lønn for stabsledere og klinikkledere. Den årlige lønnsjusteringen gjelder fra 1. juli. Som hovedregel gis
et tillegg i prosent eller kroner til alle. Måloppnåelse etter nærmere angitte parameter i lederavtalen vil være grunnlaget for en individuell vurdering og
eventuelle individuelle tillegg ut over dette.
Reguleringen gjennomføres etter at de ordinære tariffoppgjør er sluttført og det samlede resultatet av disse er en del av vurderingsgrunnlaget. Lønn og
godtgjørelse til administrerende direktør vurderes og fastsettes av styret. Lønnsjusteringen gjelder fra 1. januar.
Administrerende direktør får fastsatt sin lønn etter individuell vurdering og vurdering av lønnsnivå for administrerende direktører i Helse Midt-Norge.
Naturalytelser
Ledende ansatte mottar ytelser etter behov som gratis telefonkommunikasjon, i tråd med foretakets bestemmelser:
· Mobiltelefon
· Bredbånd/Internett
· Bærbar PC med hjemmekontorløsning
I tillegg kommer:
· Avisabonnement
Pensjonsordning
Pensjonsvilkår skal være på linje med andre ansattes vilkår i foretaket, det vil si gjennom ordinær løsning i KLP.
Sluttvederlag
Det er ikke fastsatt bestemmelser for sluttvederlag for ledende ansatte i foretaket.
Andre bestemmelser
Personer i ledende stillinger skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre foretak i samme konsern.
Note: 6 Andre driftskostnader
2014
2013
Transport av pasienter
94 311
91 172
Bygninger og kontorlokaler inkl. energi og brensel
29 346
32 695
Kjøp og leie av utstyr, maskiner, inventar, IKT o.l.
28 219
29 283
Reparasjoner, vedlikehold og service
30 313
32 725
Konsulenttjenester
17 235
13 997
110 271
99 729
15 592
15 109
918
793
13 708
12 878
1 141
1 092
Pasientskadeerstatning
21 049
16 185
Øvrige driftskostnader
13 316
12 333
Annen ekstern tjeneste
Kontor- og kommunikasjonskostnader
Kostnader forbundet med transportmidler
Reisekostnader
Forsikringskostnader
Sum andre driftskostnader
375 420
357 989
Note: 7 Finansposter
2014
2013
8 057
8 347
Andre finansinntekter
7
1
Sum finansinntekter
8 064
8 348
2 036
2 193
Andre renteinntekter
Konserninterne rentekostnader
Andre rentekostnader
54
90
Andre finanskostnader
160
174
Sum finanskostnader
2 250
2 458
Note: 8 Immaterielle eiendeler
FoU
Anskaffelseskost 1.1.2014
Tilgang i året
Tilgang virksomhetsoverføring
Avgang i året
Fra prosjekt under utvikling
Anskaffelseskost 31.12.2014
Akk. avskrivninger 31.12.2014
Akk. nedskrivinger 31.12.2014
Balanseført verdi 31.12.2014
Årets ordinære avskrivinger
Årets nedskrivinger
Lisenser og
programvare
Sum
2 415
0
0
2 415
0
0
0
2 415
2 293
0
2 415
2 293
0
122
0
122
128
Årets balanseførte lånekostnader
Levetid
Avskrivningsplan
Prosjekt
under utvikling
5
Lineær
128
Note: 9 Varige driftsmidler
Anskaffelseskost 1.1.2014
Tilgang
Tilgang virksomhetsoverdragelse
Avgang
Fra anlegg under utførelse til bygg
og andre anl.
Anskaffelseskost 31.12.2014
Akk avskrivninger 31.12.2014
Akk nedskrivninger 31.12.2014
Balanseført verdi 31.12.2014
Tomter og
boliger
Bygninger
Anlegg under
utførelse
Medisinskteknisk utstyr
84 338
1 726 672
5 142
12 184
21 104
300 868
23 472
1 405
2 383
14 699
-16 502
4 877
1 895
82 933
1 744 131
708 497
17 868
1 017 765
6 085
76 848
Årets ordinære avskrivninger
Årets nedskrivninger
16 786
16 786
Transportmidler, inv.
og utstyr
120 744 2 244 806
6 325
56 044
4 092
-93
321 359
220 620
80
100 658
60 613
20 619
2 872
6 592
Dekomp. 10-60 år
3-15 år
3-15 år
Lineær
Lineær
Lineær
Avskrivningsplan
Herav finansiell leie:
Tomter og Bygninger Anlegg under Medisinsk- Transport- Sum
boliger
utførelse
teknisk midler, inv.
utstyr
og utstyr
Bokført verdi 31.12.
Årets ordinære avskrivninger
Hvilket år kontrakten(e) utgår
Operasjonelle leieavtaler:
Leieavtaler
Leieavtalenes varighet
Tomter og
boliger
Bygninger
2 144
inntil 1 år
4 159
2-5 år
Anlegg
under
utførelse
12 756
0
122 885 2 288 094
83 650 1 012 768
24 033
39 234 1 251 293
Årets balanseførte lånekostnader
Levetider
Sum
Medisinskteknisk
utstyr
Transportmidler, inv.
og utstyr
Sum
6 545
3-7 år
11 952
3-5 år
24 800
0
87 824
2 872
Note: 10 Eierandeler i felleskontrollert virksomhet, tilknyttet selskap og andre aksjer og
andeler
Eierandeler i felleskontrollert virksomhet (FKV)
Foretakets navn
Sum eierandeler i FKV
Eierandeler i tilknyttet selskap
Foretakets navn
Hovedk
ontor
Eieran Stemm Kostpri Bal.ført
del eandel
s
EK på
kjøpsti
dspunk
t
Balans
eført
verdi
1.1.
Balans
eført
verdi
31.1.2
0
0
0
Eieran Stemm Kostpri Bal.ført
del eandel
s
EK på
kjøpsti
dspunk
t
Balans
eført
verdi
1.1.
Balans
eført
verdi
31.1.2
0
Hovedk
ontor
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Andeler i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap blir innarbeidet etter egenkapitalmetoden.
Andre aksjer og andeler
Foretakets navn
0
0
Andre
Årets
endrin resulta
ger i tandel
året
0
0
Andre Resulta
endr. i t i året
året
0
0
0
Hovedk Eierand Stemme Balansef Egenkap
Årets Nedskri
ontor
el
andel
ørt
ital resultat vning/r
verdi
ev
nedskr.
KLP
Oslo
0
86 930
0
0
86 930
0
0
0
Som gjensidig selskap har KLP dekket hoveddelen av sitt egenkapitalbehov gjennom egenkapitalinnskudd fra kundene. Bortsett fra det oppsamlede
egenkapitalinnskuddet finnes det egenkapital i form av et egenkapitalfond. Egenkapitalfondet er opptjent egenkapital. Det samlede
egenkapitalinnskuddet i KLP kan endre seg noe fra år til år selv om det verken er tapt egenkapital eller innbetalt nye egenkapitalinnskudd. Dersom en
kunde flytter sin pensjonsordning fra KLP til en annen pensjonsinnretning, vil kundens andel av egenkapitalinnskuddet bli tilbakebetalt. Dette er den
eneste situasjonen der kunden faktisk kan disponere sitt egenkapitalinnskudd.
Note: 11 Investeringer i aksjer og andeler
Egenkapitalinnskudd i pensjonskasser/KLP
Sum investeringer i aksjer og andeler
2014
2013
86 930
78 825
86 930
78 825
Note: 12 Andre finansielle eiendeler
Lån til foretak i samme konsern
Sum andre finansielle eiendeler
2014
2013
362 674
249 721
362 674
249 721
Note: 13 Varebeholdning
2014
2013
21 705
21 706
21 705
21 706
21 705
21 706
21 705
21 706
Varer for videresalg
Varebeholdning til eget bruk
Sum varebeholdning
Kostpris
Bokført verdi 31.12
Note: 14 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
2014
2013
Kundefordringer
23 053
19 566
Fordring på foretak i foretaksgruppen
56 546
181 184
Påløpne inntekter
31 659
51 179
Øvrige kortsiktige fordringer
Sum fordringer
17 261
128 518
22 326
274 255
2014
2013
Avsetning for tap på kundefordringer per 1.1
-600
-220
Årets endring i avsetning til tap på kundefordringer
-340
-380
Avsetning for tap på kundefordringer per 31.12
-940
-600
1 560
1 596
Avsetning for tap på kundefordringer har hatt følgende bevegelse:
Årets konstaterte tap på fordringer
Årets konstaterte tap bokføres som en reduksjon av fordringer. Endring i tapsavsetning og konstaterte tap er totalt kostnadsført med tkr 1 900 i 2014.
Tap på fordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet.
Kundefordringer har følgende forfallsfordeling:
Ikke forfalte fordringer
25 013
9 833
Forfalte fordringer 1 - 30 dager
928
913
Forfalte fordringer 31 - 60 dager
778
1 195
Forfalte fordringer 61 - 90 dager
743
24
Forfalte fordringer over 90 dager
1 887
1 989
29 350
13 954
Kundefordringer pålydende per 31.12.
Kundefordringer på foretak i samme konsern inngår ikke.
Note: 15 Kontanter og bankinnskudd
Skattetrekksmidler
Sum bundne kontanter og bankinnskudd
Bankinnskudd og kontanter som ikke er bundet
Sum kontanter og bankinnskudd
Trekk på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig gjeld.
Innskudd på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig fordring.
2014
2013
57 441
53 067
57 441
53 067
153
150
57 593
53 216
Note: 16 Egenkapital
Egenkapital 31.12.2013
Korr. av feil i tidligere års regnskap
Egenkapital 01.01.14
Egenkapitaltransaksjoner
Minoritetsinteresser
Resultat dette året
Egenkapital 31.12.14
Foretakska
pital
Annen
Fond for
Annen
Total
innskutt
vurderingsf egenkapital egenkapital
egenkapital orskjeller
100
1 427 937
100
1 427 937
100
1 427 937
21 060
1 449 097
0
21 060
1 449 097
0
293 766
314 826
293 766
1 742 863
Foretakskapitalen består av 1 andel pålydende kr 100 000. Andelen eies av Helse Midt-Norge RHF.
Styringskrav fra eier
2014
2013
Årsresultat
293 766
58 038
Basisramme ut over ordinær tildeling
Resultat jf. økonomisk krav fra HMN
Opprinnelig resultatkrav fra HMN
Endret resultatkrav
Avvik fra resultatkrav fra HMN
0
293 766
48 100
235 192
10 474
-22 125
35 913
46 000
0
-10 087
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF vedtok budsjettet for 2014 med et årsresultatet på 48,1 mill kroner. Forpliktelsen fastsettes i hht nye økonomiske
forpliktelser hvert nyttår ut fra fastsatte forventninger til utvikling i lønn, pensjoner, avkastning på fond og diskonteringsrente.
Samtidig vedtok Stortinget våren 2014 nye bestemmelser for uførepensjon. Disse endringene lå til grunn for ny aktuarberegning høsten 2014.
De nye beregningene innebar en reduksjon i foretakets pensjonskostnader for 2014 på omlag 377 mill kroner. 141,8 mill kroner av denne besparelsen ble
trukket inn i foretakets basisramme for 2014. Foretakets resultatkrav for 2014 ble samtidig vedtatt økt med differansen på 235,2 mill kroner, slik at
korrigert resultatkrav for HNT for 2014 på dette grunnlaget ble fastsatt til kr 283,3 mill kroner.
Det har vært relativt små avvik fra resultatkravet de siste årene. Siden 2009 har resultatet vært bedre enn resultatkravet hvert år, med unntak av 2013. I
henhold til gjeldende bestemmelser i Helse Midt-Norge RHF kan foretaket benytte et positivt resultatavvik i forhold til fastsatt resultatkrav til framtidige
investeringer i bygg og/eller utstyr.
Note: 17 Pensjon
Pensjonsforpliktelse
Brutto påløpte pensjonsforpliktelser
Pensjonsmidler
Netto pensjonsforpliktelser
Arbeidsgiveravgift
Ikke resultatført aktuarielt tap/gevinst ekskl. aga
Ikke resultatført planendringer
Netto bokførte forpliktelser inkl. aga
Herav balanseført netto pensjonsforpliktelser. inkl. aga.
Herav balanseført netto pensjonsmidler inkl. aga.
2014
2013
5 055 875
4 087 199
-3 471 879
-3 168 063
1 583 997
919 135
174 240
101 105
-2 171 670
-1 490 321
0
437 770
-413 434
-32 311
0
-68 530
413 434
100 841
Spesifikasjon av pensjonskostnad
Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året
195 205
178 433
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen
169 357
152 225
Årets brutto pensjonskostnad
364 562
330 659
Forventet avkastning på pensjonsmidler
-142 788
-115 765
12 305
9 822
Administrasjonskostnader
Netto pensjonskostnad inkl. adm.kostn.
234 079
224 716
Aga netto pensjonskostnad inkl. adm. kostn.
25 749
24 719
Resultatført aktuarielt tap/gevinst
78 531
33 684
Resultatført aga av aktuarielt tap/gevinst
10 759
5 262
Resultatført planendring
-437 770
0
Årets netto pensjonskostnad
-88 651
411
Andre pensjonskostnader 1)
Sum pensjonskostnader
-88 240
288 380
373
288 754
1) Gjelder premie betalt for pensjonsforsikring som ikke er aktuarberegna, servicepensjoner og sikringsordning.
2014
2013
Diskonteringsrente
2,30 %
4,00 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler
3,20 %
4,40 %
Årlig lønnsregulering
2,75 %
3,75 %
Årlig pensjonsregulering
1,73 %
2,72 %
Regulering av folketrygdens grunnbeløp
2,50 %
3,50 %
Antall aktive personer med i ordningen
2 767
2 815
Antall oppsatte personer med i ordningen
2 641
2 511
Antall pensjonister med i ordningen
1 526
1 441
Økonomiske forutsetninger:
Helseforetaket har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i KLP. Denne pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i LOV om offentlig tjenestepensjon.
Helseforetaket har en offentlig pensjonsordning (sikrede pensjoner) for sine ansatte, som gir en bestemt framtidig pensjonsytelse basert på antall
opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Pensjonsordningen dekker alderspensjon,
uførepensjon og barnepensjon.
Opptjeningstiden for full alderspensjon er 30 år. Sammen med folketrygden gir full opptjening en alderspensjon på omkring 66 % av sluttlønn. Det
opptjenes ikke pensjon for lønn over 12G, det vil si at det er et tak på 12G.
Pensjonskostnaden for 2014 er basert på forutsetninger i veiledning om pensjonsforpliktelser utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse. Det er utarbeidet
et beste estimat for pensjonsforpliktelsen pr 31.12.2014 basert på de økonomiske forutsetningene som er angitt for 2014. basert på avkastingen i
KLP/SPK for 2014 er det også vist et beste estimat for pensjonsmidlene pr 31.12.2014,
Ved målinger av påløpte forpliktelser (beste estimat) pr 31.12.2014 er det lagt til grunn nye dødelighetsforutsetninger.
KLP har valgt ny dødelighetstabell K2013BE som tar utgangpunkt i FNO sine analyser av dødeligheten i livsforsikringsbestandene i Norge og SSBs
framskrivinger. Isolert sett gir de nye forutsetningene en økning av forpliktelsen på i underkant av 10 %.
Konsekvensene av nye uførepensjonsregler og innarbeidelse av levealdersjustering for personer født i 1954 og senere er innarbeidet i beregningen.
Begge endringene behandles som planendringer og medfører en redusert fremtidig pensjonsforpliktelse. Effekten av dette innregnes som en
engangseffekt i regnskapet for 2014 og har medført betydelige beløp til inntektsføring (ev kostnadsreduksjon).
Helseforetaket har pensjonsordninger som omfatter i alt 6934 personer, hvorav 2767 yrkesaktive, 2641 er oppsatte og 1526 er pensjonister.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse har hatt stort fokus i mange år på grunn av den usikkerheten som er knyttet til de årlige kostnadene.
Helseregionene har anledning til å utsette resultatføringer av estimatavvik. Dette innebærer at regnskapsmessig egenkapital kan avvike vesentlig fra den
egenkapitalen man ville hatt om helseregionene også skulle ha fulgt regnskapsregler der slik utsatt resultatføring ikke er lov. Styret vil derfor synliggjøre
disse vesentlige avvikene.
Helse Nord-Trøndelag HF har pr 31.12.2014 en samlet brutto pensjonsforpliktelse på 5 055,9 mill kroner mot 4 087,2 mill kroner pr 31.12.2013, mens
netto pensjonsforpliktelse (- midler) er på henholdsvis 1 584,0 mill kroner og 919,1 mill kroner. Pensjonsforpliktelsene vil påvirke foretakets framtidige
likviditet i form av innbetalinger til pensjonsordninger. Per 31.12.2014 utgjør ikke resultatført estimat- og planendringer – 2 171,7 mill kroner mot –1
052,6 mill kroner pr 31.12.2013. Framtidige resultatføringer vil endre egenkapitalen tilsvarende.
Helseforetaket har ikke personer med tilleggsordninger for pensjon, som innebærer dekning av pensjon ut over 12G.
Note: 18 Demografiske forutsetninger
Anvendt dødelighetstabell
Forventet uttakstilbøyelighet AFP
2014
2013
K2013BE
15-45 %
K2013BE
15 - 45 %
Frivillig avgang
Frivillig avgang for Sykepleiere (i %)
Alder (i år)
<20
Sykepleiere
20
20-23
24-25
26-30
31-45
46-50
>50
8
6
6
4
1
0
Frivillig avgang for Sykehusleger og Fellesordningen (i %)
Alder (i år)
<20
20-23
24-29
30-39
40-50
51-55
>55
20
20
20
15
15
10
8
7
5
5
2
2
0
0
Sykehusleger
Fellesordningen
Med hensyn på dødelighet og uførhet mv er det i beregningene benyttet forutsetninger slik dette er oppgitt i pensjonsleverandørens forsikringstekniske
beregningsgrunnlag.
AFP-førtidspensjoner
Foretaket / foretaksgruppen har i tillegg til tjenestepensjoner en avtalefestet ordning for førtidspensjon (AFP). Dette er en offentlig AFP-ordning.
Foretaket er dermed ansvarlig for alle forpliktelser etter denne ordningen.
Note: 19 Andre avsetninger for forpliktelser
2014
2013
Overlegepermisjoner
17 107
9 616
Investeringstilskudd
21 741
24 047
0
7 100
38 847
40 763
156
149
25 %
23 %
Andre avsetninger for forpliktelser
Sum avsetning for forpliktelser
Antall leger som er omfattet av ordningen med overlegepermisjoner
Uttakstilbøyelighet
Avsetning for overlegepermisjoner omfatter 156 overlegestillinger. For 2014 er uttakstilbøyelighet satt til 25 %,
Overordnede leger og spesialister i Helse Nord-Trøndelag HF har avtalefestet rett til fire måneders studiepermisjon hvert femte år. Under permisjonen
mottar overlegene og spesialistene lønn. Lønnen kostnadsføres og avsettes som en langsiktig forpliktelse etter hvert som retten opparbeides. Avsetning
forpliktelse overlegepermisjoner utgjør tkr 10 007 pr 31.12.2014..
Norsk Pasientskadeerstatning fakturerer helseforetakene for egenandel i de sakene klager får erstatning. Utbetaling av erstatning og fakturering av
sykehusenes egenandel skjer gjennomsnittlig 4 år etter at skaden eller feilen oppsto. Avsetning for denne forpliktelsen utgjør tkr 6 000 pr 31.12.2014.
Avsetning mertid som kan generere utbetaling er avsatt med tkr 1 100 pr 31.12.2014. Pr 31.12.2014 utgjør tilskudd til investeringer henholdsvis tkr 90
for mottatte gaver, tiltak for arbeid tkr 14 276 og lokalsykehusmidler tkr 5 421. Tilskudd til investeringer Rus sengepost utgjør tkr 1 539. Alle
investeringstilskuddene inntektsføres i takt med avskrivninger.
Note: 20 Annen langsiktig gjeld
2014
Gjeld til foretak i samme konsern
Sum annen langsiktig gjeld
Herav langsiktig gjeld som forfaller senere enn 5 år
2013
51 757
57 856
51 757
57 856
23 874
29 103
Note: 21 Annen kortsiktig gjeld
2014
2013
Leverandørgjeld
64 536
89 229
Gjeld til foretak i samme foretaksgruppe
83 067
46 041
143 154
136 928
Påløpte feriepenger
Påløpte lønnskostnader
Annen kortsiktig gjeld
Sum annen kortsiktig gjeld
18
0
85 052
75 660
375 827
347 858
Note: 22 Nærstående parter
Foretakets transaksjoner med nærstående parter - salg av varer og tjenester
2014
2013
Morforetak/eier
31 572
27 059
Datterforetak/søsterforetak
11 071
24 073
42 643
51 132
Sum salg av varer og tjenester
Foretakets transaksjoner med nærstående parter - kjøp av varer og tjenester
2014
2013
98 984
92 240
138 705
125 195
883
0
Styremedlemmer og selskaper disse måtte representere
0
14
Nære familiemedlemmer til ledende ansatte og styremedlemmer mv selskap disse måtte representere.
0
1 938
Morforetak/eier
Datterforetak/søsterforetak
Ledende ansatte og selskaper disse måtte representere
Sum kjøp av varer og tjenester
238 572
219 386
Helse Nord-Trøndelag HF nærstående er definert i regnskapslovens § 7-30b og regnskapsforskiftens §7-30b-1. Vesentlige transaksjoner med nærstående
parter framgår i denne og andre noter i regnskapet.
Økonomiske mellomværende mellom Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Midt-Norge RHF framgår av noten for langsiktig gjeld. Helse Nord-Trøndelag HF
dekker en vesentlig andel av sitt behov for medikamenter gjennom kjøp fra Sykehusapotekene i Midt-Norge, som er et annet heleid datterselskap av
Helse Midt-Norge RHF. Helse Nord-Trøndelag HFs kjøp fra Sykehusapotekene utgjør 99,9 mill kroner. Kjøp fra den regionale IKT-enheten Hemit utgjør
96,7 mill kroner i 2014. Tallene inngår i egen tabell for datter- og morselskap.
Ytelser til ledende ansatte er omtalt i lønnsnote spesielt.
Transaksjoner med andre regionale helseforetak er i hovedsak knyttet til oppgjør for gjestepasienter. Det vil si pasienter bosatt i Helse Nord-Trøndelag
HF sitt opptaksområde og som på grunn av midlertidig opphold, fritt sykehusvalg eller manglende kompetanse eller kapasitet i eget foretak får
behandling i helseforetak utenfor Midt-Norge eller private sykehus andre helseregioner har avtale med. Helse Nord-Trøndelags kjøp fra andre regioner
innen dette området utgjorde 59,2 mill kroner i 2014 mot 58,2 mill kroner i 2013. Tilsvarende salg utgjorde 44,1 mill kroner i 2014 og 38,3 mill kroner i
2013. Det vesentligste av gjestepasientoppgjøret er basert på avtalte beregningsmåter for prising.
Det skjer i liten grad oppgjør for kjøp og salg mellom foretakene i foretaksgruppen Helse Midt-Norge når det gelder pasienter som blir behandlet ved
annet foretak i foretaksgruppen, enn det foretaket hvor pasienten er heimehørende. Oppgjør til det enkelte foretak skjer gjennom justeringer i
foretakenes inntekter fra mor til datter gjennom justeringer i basisrammen etterfølgende år.
Medikamenter utgjør en stor andel av helseforetakenes kostnader. I forskning og utvikling forekommer det samarbeid mellom legemiddelindustrien og
sykehusene. Det regionale helseforetaket har inngått gjensidig forpliktende avtale med legemiddelindustrien omkring etikk knyttet til avtaler.
Helseforetaket har utarbeidet rutiner for kartlegging av ansattes eierskap og bierverv i konkurrerende bedrifter.
I forbindelse med avleggelse av årsregnskapet er alle styremedlemmer, foretaksledelsen og andre personer i sentrale stillinger i foretaket, forespurt om
disse personer og/eller deres nærmeste familie har eierskap, styreverv og/eller ansettelsesforhold i virksomheter som Helse Nord-Trøndelag HF enten
samarbeider med, er i et kunde-/leverandørforhold til eller i konkurranse med. På grunnlag av denne registreringen vil vi gjøre oppmerksom på følgende
forhold:
Inger Marit Eira-Åhren, nestleder i styret, var i 2014 også nestleder i styret i Ambulanse Midt-Norge.
Torbjørg Vanvik, ansatt i HMN og styremedlem, er også styremedlem i de øvrige helseforetakene i regionen; Ambulanse MidtNorge HF (2014), St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF. Hun er også styreleder i IT Nor AS.
Administrerende direktør Arne Flaat er medlem i Det medisinske fakultet, NTNU, og er varamedlem til styret i
arbeidsgiverforeningen Spekter.
Klinikkleder Tina Eilertsen sitter i kommunestyret i Namsos kommune.
Klinikkleder Katinka Meiriks mann, Lars Magnussen, er eiendomssjef i Helse Midt-Norge RHF.
HR-sjef Aud-Mai Sandberg har i 2014 vært styremedlem i avviklingsstyret for Ambulanse Midt-Norge HF og er styremedlem
i Bjørum barnehage AS.
IT-sjef Helge Gundersen er styremedlem i Hemit.
Note: 23 Forskning og utvikling
2014
Andre inntekter til forskning
2013
730
13 618
Basisramme til forskning
18 645
4 684
Sum inntekter til forskning
19 375
18 302
Basisramme til utvikling
8 778
25 972
661
25 972
28 814
44 274
Sum inntekter til utvikling
Sum inntekter til forskning og utvikling
2014
Kostnader til forskning - somatikk
Kostnader til forskning - psykisk helsevern
2013
10 148
8 952
9 121
9 130
108
220
Kostnader til forskning - rus
Sum kostnader til forskning
19 377
Kostnader til utvikling - somatikk
1 425
240
Kostnader til utvikling - psykisk helsevern
7 345
7 035
668
395
Kostnader til utvikling - rus
18 302
___________________
Sum kostnader til forskning og utvikling
9 438
7 670
2014
2013
Antall avlagte doktorgrader
4
3
Antall publiserte artikler
55
51
Antall årsverk forskning
15
14
Antall årsverk utvikling
11
11
Forskning er en av helseforetakets lovpålagte oppgaver. Forskningsaktiviteten i helse Nord-Trøndelag HF omfatter i hovedsak klinisk medisinsk
forskning. Finansieringen skjer blant annet gjennom eget tilskudd fra Staten. Balanseførte utviklingskostnader framgår av note for Immaterielle
eiendeler.
Store deler av forskningen inngår som en integrert del av ordinære driften og det er av den grunn vanskelig å dokumentere totale kostnader knyttet til
FOU. Det gjennomføres en årlig kartlegging av ressursbruk innen FOU i spesialisthelsetjenesten som publiseres av NIFU.
Årsregnskapet for 2014 viser at Helse Nord-Trøndelag HF har kostnadsført omlag 19,4 mill kroner knyttet til forskningsaktiviteter og 9,4 mill kroner til
utvikling.
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
STYRET
Sak 21/2015 Driftsrapport februar 2015
Saken behandles i:
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF
Saksbeh:
Tormod Gilberg
Arkivkode:
012
Saksmappe:
2015/814
Møtedato
16. mars 2015
ADM. DIREKTØRS INNSTILLING:
Styret tar driftsrapporten for februar til etterretning.
Møtesaksnummer
21/2015
SAKSUTREDNING:
Sak 21/2015 Driftsrapport februar 2015
VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER
Nummererte vedlegg som følger saken
Utrykte vedlegg i saksmappen
SAMMENDRAG / GENERELL VURDERING
Foretakets resultat viser i februar et negativt avvik i forhold til vedtatt budsjett på 6,2 mill
kroner og akkumulert et negativt avvik på 3,0 mill kroner. Etter at budsjettet for 2015 ble
vedtatt, har det kommet ny aktuarberegning over foretakets pensjonskostnader som innebærer
en økning på om lag 30 mill kroner for 2015 eller om lag 2,5 mill kroner pr. måned. Denne
økte pensjonskostnaden blir regnskapsført fortløpende (med en effekt på 2,5 mill kroner pr.
måned).
Korrigert for denne merkostnaden knyttet til pensjon, er foretakets resultat i februar 3,7 mill
kroner bak budsjett og akkumulert 2,0 mill kroner foran budsjett. I samsvar med gjeldende
retningslinjer og praksis forventes at staten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil
avklare konsekvenser av økte pensjonskostnader i form av endret basisramme og/eller endret
resultatkrav.
DRG- aktiviteten i de somatiske avdelingene var i februar 1,5 % lavere enn planlagt aktivitet,
og hittil i år 3,7 % over planlagt aktivitet. Foretakets DRG-aktivitet varierer noe fra måned til
måned og i forhold til det som er planlagt for den enkelte måneden. I akkumulerte aktivitetstall
utjevnes disse svingningene noe. Årets DRG-aktivitet prognostiseres å bli om lag på nivå med
foretakets planer, dvs. noe i overkant av HMNs aktivitetsbestilling til HNT.
Aktiviteten i de psykiatriske avdelingene er omtrent på nivå med foretakets planer og det som
er forventet i styringsdokumentet fra HMN, mens aktiviteten innen rusbehandling er noe lavere
enn planlagt. I samsvar med fastsatte retningslinjer legges det opp til størst økning i den
polikliniske aktiviteten.
For rapporterte kvalitetsindikatorer var det god måloppnåelse for gjennomsnittlig ventetid (for
avviklede pasienter) per 31.12.14 og tilnærmet måloppnåelse i forhold til å fjerne fristbrudd.
Utviklingen siste måned viser små endringer i disse indikatorene.
HNT prognostiserer et årsresultat for 2015 på 57,9 mill kroner. Korrigert for økte
pensjonskostnader på 30 mill kroner ville resultatprognosen vært 87,9 mill kroner, dvs. i
samsvar med fastsatt resultatmål fra eier.
2
1. PASIENTBEHANDLING
1.1
Ventetider
1.2
Fristbrudd
Det er betydelig fokus på å redusere ventetider og å fjerne fristbrudd for rettighetspasienter. Dette
har gitt resultater. Ved utgangen av 2014 nådde foretaket målsettingen om en gjennomsnittlig
ventetid for avviklede pasienter på under 65 dager. Foretaket hadde ved årsskiftet også svært få
pasienter med fristbrudd. Andel fristbrudd for avviklede pasienter var ved utgangen av 2014 på
0,4 %, mens gjennomsnittlig ventetid var 61 dager. Ved utgangen av februar var andel fristbrudd
på 1,2 %, mens gjennomsnittlig ventetid var økt til 69 dager, og litt høyere enn det definerte målet.
Arbeid med tiltak – ventetider og fristbrudd
I driftsplanen for 2015 er det tatt høyde for at kravene i styringsdokument og foretaksprotokoll blir
dekket. Foretaket har utarbeidet og oversendt til HMN en plan som beskriver tiltak for å nå
følgende mål;
• Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter < 65 dager
• Ingen fristbrudd for avviklede pasienter
• Ingen skal vente mer enn ett år
3
2. KVALITET, FAGUTVIKLING OG FORSKNING
2.1
Pasientsikkerhet
2.2
Epikrisetid
Det arbeides på flere områder for å øke pasientsikkerheten i foretaket, herunder sikre god
kommunikasjon med primærhelsetjenesten. I denne forbindelse fokuseres det bl.a. på epikrisetid.
Målsettingen er at alle epikriser skal være sendt innen 7 dager. Foretaket har de siste årene nådd et
resultat der mellom 85 og 90 % av alle epikriser er sendt innen 7 dager. Det arbeides med å øke
denne andelen ved at de klinikkene som har lavest andel, pålegges å intensivere innsatsen for å øke
sin andel.
3. MEDARBEIDER
3.1
Andel sykefravær
4
Fraværet var i februar på 8,1 %. Fraværet i samme periode i fjor var på 7,6 %. Fraværet varierer
fra 6,3 % i den klinikken som har lavest fravær til 12,8 % i klinikken med høyest fravær. De fleste
klinikkene har høyere fravær sammenlignet med samme periode i fjor.
Helseforetaket jobber systematisk og langsiktig med inkluderende arbeidsliv med utgangspunkt i en
overordnet strategi og nedfelte rutiner. Det høye fraværet ved starten av året mener vi i stor grad
skyldes influensasesongen som har slått til sterkere i år enn i fjor.
3.2
Andel deltid
Andel deltid for fast ansatte var i februar 37,4 %, en økning på 0,2 %-poeng fra januar. I februar
2014 var andel deltid for fast ansatte 37,9 %.
Den gjennomsnittlige stillingsprosenten for fast ansatte var i februar 86,2 %, - en nedgang på 0,2
%-poeng fra januar.
Helseforetaket tar nå, sammen med tillitsvalgte, et fornyet tak i denne utfordringen. De fleste
klinikkene har nå fastsett egne mål for 2015.
5
3.3
Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser
Fra desember 2014 til januar 2015 har antallet arbeidstidsavvik steget fra 1.061 til 2.413, det vil si
en økning på 1.352. Prehospital klinikk med ambulansestasjonene står alene for 938 av disse
bruddene. Virksomhetsoverdragelse av ambulansene fra 01.01.15 er således hovedårsaken til den
store økningen ved årsskiftet. En vesentlig andel av økningen vi hadde fra desember 2014 til
januar 2015 er borte i februar. Nesten hele reduksjonen fra januar til februar på om lag 700 brudd
ligger hos Prehospital klinikk. Mange av bruddene knyttet til denne klinikken i januar ble generert
før «avtalene» som gjelder for ambulansepersonellet ble registrert andre uke i januar.
Det er fortsatt 4 kategorier brudd som dominerer; daglig arbeidstid, hviletid, samlet arbeidstid og
ukentlig fritid.
Regionalt er det satt ytterligere fokus på brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. I
den forbindelse vil det bli arrangert en workshop i april. Målsettingen er erfaringsutveksling,
opplæring og ikke minst å få en felles strategi for hvordan vi kan jobbe videre med utfordringene
knyttet til brudd på arbeidsmiljøloven.
6
4. SAMHANDLING
4.1
Andel reinnleggelser somatikk
Andel reinnleggelser i foretakets somatiske avdelinger har ikke endret seg mye de siste årene og
ligger mellom 12 og 15 % av antall opphold. Starten på året har vist en liten økning i andel
reinnleggelser i forhold til samme periode i fjor.
Andel reinnleggelser i de psykiatriske avdelingene varierer noe mer og ligger mellom 10 og 23 % av
antall opphold. Akkumulert var andelen 14,3 % i 2014 mot 10,2 % i 2013.
4.2
Liggedøgn utskrivningsklare pasienter
Kommunene betaler 4.387 kroner pr. liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Fakturerte
liggedøgn kan variere litt fra registrerte liggedøgn p.g.a. forskjellige rapporteringsfrister, men dette
blir korrigert i framtidige regninger.
Siste måned var det 23 døgn, - en betydelig nedgang fra forrige måned. Tilsvarende måned i 2014
var tallet 47 døgn.
7
5. ØKONOMI OG RESSURSSTYRING
5.1
Resultat
Vedtatt budsjett for 2015 for Helse Nord-Trøndelag HF fastsetter et resultatkrav på 87,9 mill.
kroner. Budsjettert overskudd skal bl.a. bidra med likviditet til foretakets investeringer
inneværende år.
Aktuarberegning fra juni 2014 er lagt til grunn for budsjett av pensjonskostnader. Ny
aktuarberegning fra januar 2015 legges til grunn ved regnskapsføringen i 2015. Den viser en økt
pensjonskostnad på om lag 30 mill kroner for 2015 eller om lag 2,5 mill kroner pr. måned. Det er
ikke avklart hvorvidt dette vil påvirke resultatkravet for foretaket.
Basert på regnskapsført nivå for pensjonskostnader gir dette et negativt resultatavvik i forhold til
budsjettet i februar på 6,2 mill kroner. Korrigert for økt pensjon ville foretaket i februar hatt et
negativt resultatavvik på 3,7 mill kroner. Akkumulert resultat pr. februar viser et negativt avvik i
forhold til budsjettet på 3,0 mill kroner og korrigert for økte pensjonskostnader et positivt avvik på
2,0 mill kroner.
Inntekter
Foretakets inntekter er i februar 0,3 mill kroner lavere enn budsjettert, - i hovedsak knyttet til en
lavere aktivitet med påfølgende reduserte ISF-inntekter. Hittil i år er det et positivt avvik på 6,6
mill kroner.
8
Varekostnader
Varekostnadene viser i februar et positivt avvik på 0,2 mill kroner i forhold til budsjettet, mens det
hittil i år er et negativt avvik på 0,6 mill kroner.
Lønnskostnader
Regnskapet siste måned viser et negativt avvik på lønnskostnadene på 6,1 mill. kroner. 2,5 mill
kroner av dette skyldes, som tidligere nevnt, endringer knyttet til pensjon. Merforbruket for øvrig
er knyttet til flere arter og avdelinger og gjelder i hovedsak lønn til faste ansatte i form av økte faste
tillegg (knyttet til turnus), overtid og innleie av ekstrahjelp. Hittil i år viser regnskapet et avvik på
- 9,7 mill kroner eller - 4,7 mill kroner korrigert for økte pensjonskostnader.
Andre driftskostnader
Det er et samlet positivt avvik på disse postene på 0,6 mill kroner i februar, og hittil i år et positivt
avvik på 1,7 mill kroner. Foretakets buffer/reserve til uforutsette kostnader og/eller reduserte
inntekter er budsjettert på denne kostnadsgruppen.
Finansposter
Foretakets finansposter viser i februar et negativt avvik på 0,4 mill kroner og hittil i år et negativt
avvik på 1,0 mill kroner. Hovedårsaken er lavere renteinntekter på innestående kapital.
5.2
Prognose
HNT prognostiserer et årsresultat for 2015 på 57,9 mill. kroner når en tar hensyn til økte
(regnskapsførte) pensjonskostnader p.g.a. ny i aktuarberegning. Eier har ennå ikke vedtatt endret
resultatkrav knyttet til endret aktuarberegning/pensjonskostnad.
Inntekter
Inntekter prognostiseres i tråd med opprinnelig budsjett.
Varekostnader
Varekostnader prognostiseres i tråd med opprinnelig budsjett.
Lønnskostnader
Lønnskostnader prognostiseres med et negativt avvik på 30 mill kroner, som er likt den endrede
pensjonskostnaden.
9
Andre driftskostnader
Andre driftskostnader prognostiseres i tråd med opprinnelig budsjett.
Finansposter
Finansposter prognostiseres i tråd med opprinnelig budsjett.
5.3
Bemanning
Samlede brutto månedsverk viser i februar et merforbruk på 22,9 månedsverk i forhold til plan og
akkumulert hittil i år et merforbruk på 39,2 månedsverk.
Høy aktivitet er hovedårsak til merforbruket.
5.4
DRG-aktivitet
HMN har gjennom budsjett og styringsdokument for 2015 lagt opp til en ”sørge for"- aktivitet for
HNT litt over nivået for aktiviteten i 2014. HNT har planlagt en aktivitet i eget foretak i 2015 som
10
er 1,3 % høyere enn tilsvarende aktivitet i 2014. Det er denne aktiviteten som er lagt inn i
oversikten ovenfor.
Foretakets DRG-aktivitet varierer noe fra måned til måned og i forhold til det som er planlagt for
den enkelte måneden. I akkumulerte aktivitetstall utjevnes disse svingningene noe. Akkumulert
aktivitet hittil i år er 3,7 % over planlagt aktivitet.
5.5
PH-aktivitet
I samsvar med styringsdokument fra HMN har HNT planlagt en aktivitetsvekst innen psykisk
helsevern på 2,9 % samlet sett og at veksten primært skal knyttes til poliklinisk aktivitet.
Det samlede og veide målet for aktivitet i psykisk helsevern, PH-aktivitet, viser en akkumulert
mindreaktivitet på 0,5 % pr. februar i forhold til planlagt aktivitet.
5.6
TSB-aktivitet
I samsvar med styringsdokument fra HMN har HNT planlagt en aktivitetsvekst innen tverrfaglig
spesialisert rusbehandling (TSB) på om lag 4 % samlet sett og at veksten primært skal knyttes til
poliklinisk aktivitet.
Den samlede TSB-aktiviteten er hittil i år 3,2 % lavere enn det som er planlagt.
11
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
STYRET
Sak 22/2015 Orienteringssaker
Saken behandles i:
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF
Saksbeh:
Arkivkode:
012
Saksmappe:
2015/814
ADM. DIREKTØRS INNSTILLING:
Styret tar sakene til orientering.
Møtedato
16. mars 2015
Møtesaksnummer
22/2015
SAKSUTREDNING:
Sak 22/2015 Orienteringssaker
VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER
1.
2.
3.
4.
Protokoll fra møte i Brukerutvalget 11.03.15
Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge 12.03.15
Årsmelding 2014 Klinisk etisk komite (KEK)
Andre orienteringer
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
BRUKERUTVALGET
MØTEPROTOKOLL
Møtetid:
Møtested:
Saksnr.:
Arkivsaksnr:
11.3.2015 kl. 10.30 – 14.20
Quality Hotel Grand, Steinkjer
19/2015 – 28/2015
2015/1
Møteleder:
Hildur Fallmyr
Møtende medlemmer:
Hildur Fallmyr
Ola Larsen
Hilde Tyldum Stordahl
Terje Veimo
Karl John Amdahl
Laila Roel
Ole Flakken
Forfall:
Møtende varamedlemmer:
Steinar Mikalsen
Fra administrasjonen:
Administrerende direktør
Informasjonssjef
Juridisk rådgiver
Arne Flaat
Trond G. Skillingstad (referent)
Liv S. Kjønstad
Merknad til innkalling, møte og sakliste: Ingen merknader
Sak 19/2015 Godkjenning av protokoll fra møte 12.02.15
Protokoll
Hildur Fallmyr viste til protokollen.
Vedtak
Protokoll fra møte 12.02.15 godkjennes.
1
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
BRUKERUTVALGET
MØTEPROTOKOLL
Sak 20/2015 Organisering av brukerrepresentasjon
ADM. DIREKTØRS INNSTILLING:
Brukerutvalget tar framlagte forslag til system for oppnevning av brukerrepresentanter til
etterretning.
Protokoll
Informasjonssjef Trond G. Skillingstad redegjorde for saken.
Vedtak
Brukerutvalget tar framlagte forslag til system for oppnevning av brukerrepresentanter til
etterretning.
Dersom oppnevninger etterspør kompetanse som åpenbart treffer grupper som ikke er organisert
i SAFO og FFO, sendes søknaden til aktuell brukerorganisasjon/sammenslutning eller
enkeltpersoner
Sak 21/2015 Oppnevning av brukerrepresentanter i råd, utvalg, arbeidsgrupper m.v.
ADM. DIREKTØRS INNSTILLING:
Brukerutvalget oppnevner brukerrepresentant til:
- Ungdomsgruppe i Barneavdelingen, Sykehuset Levanger
-
Eksemskole ved Sykehuset Levanger
Protokoll
Hildur Fallmyr redegjorde for saken.
Vedtak
Eksemskole ved Sykehuset Levanger:
Gina Strøm
Kontaktperson i Brukerutvalget: Terje Veimo.
Ungdomsgruppe i Barneavdelingen, Sykehuset Levanger:
Barneavdelingen forespørres om å komme med forslag til neste møte.
2
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
BRUKERUTVALGET
MØTEPROTOKOLL
Sak 22/2015 Ambulansestasjonering i Røyrvik og Indre Namdal
Protokoll
Administrerende direktør Arne Flaat redegjorde for saken som legges fram for styret.
Vedtak
Brukerutvalget tar saken til orientering og er enig i direktørens innstilling.
Sak 23/2015 Sengepostdrift DPS Kolvereid
Protokoll
Administrerende direktør Arne Flaat redegjorde for saken som legges fram for styret.
Vedtak
Brukerutvalget tar saken til orientering og er enig i direktørens innstilling.
Sak 24/2015 Styremøte i Helse Nord-Trøndelag 16. mars 2015
Protokoll
Hildur Fallmyr viste til andre saker på styremøtet.
Vedtak
Brukerutvalget tar saken til orientering.
Sak 25/2015 Den samiske befolkningen – helseutfordringer og helsetjenesteutfordringer
Protokoll
Inger Marit Eira-Åhren redegjorde for hvorfor og hvordan den samiske befolkningen har andre
helseutfordringer og utfordringer med helsetjenesten.
Vedtak
Helseutfordringer og helsetjenesteutfordringer i den samiske befolkning har en forskjell i forhold
til helseforetakene.
3
HELSE NORD-TRØNDELAG HF
BRUKERUTVALGET
MØTEPROTOKOLL
Det kan være på sin plass at Helse Nord-Trøndelag viderefører tanken som brukerutvalget har
for å lære av hverandre (urbefolkning/etnisk norsk).
Helsefaglig besøk til samiske områder (Norge-Sverige).
Sak 26/2015 Årsmelding 2014 Klinisk etisk komite (KEK)
Protokoll
Juridisk rådgiver Liv Kjønstad gjennomgikk årsmeldingen.
Vedtak
Klinisk etisk komites årsmelding for 2014 tas til orientering.
Sak 27/2015 Orienteringer
1. Endring i sammensetning av medlemmer i Brukerutvalget
Informasjonssjef Trond G. Skillingstad redegjorde for innvilget permisjon etter søknad
fra Grete Aspaas.
2. Framtidige tema i Brukerutvalget
Ingen forslag
3. Andre orienteringer
Ingen andre orienteringer
Vedtak
Brukerutvalget tar sakene til orientering.
Oppnevninger i Aspaas sin permisjonstid:
Steinar Mikalsen overtar som representant i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF.
Terje Veimo overtar som representant i Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget.
Sak 28/2015 Eventuelt
Ingen saker
4
Side 1 av 11
Org.nr. 983 658 776
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
MØTEPROTOKOLL
Møtetid 12.03.15 kl 10.00 - kl 16.05
Møtested: Quality Airport Hotel Værnes (Stjørdal sentrum)
Saksnr.: 21/15 – 33/15
Arkivsaksnr.: 14/496
Møtende medlemmer:
Ola H. Strand
Paul Steinar Valle
Liv Stette
Brit Tove Welde (permisjon fra kl. 14.00)
Tore Kristiansen
Sølvi Sæther
Ivar Østrem
Randulf Søberg
Forfall:
Vigdis Harsvik
Regionalt brukerutvalg:
Snorre Ness
Fra administrasjonen møtte:
Adm. dir. Daniel Haga
Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent)
Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås
Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik
Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød
Direktør for helsefag, forskning og utdanning Pepe Salvesen
Økonomidirektør Anne Marie Barane
HR direktør Anne Katarina Cartfjord
Merknader:
Innkalling til møtet ble sendt med e-post 05.03.15. Samme dag ble saksdokumentene, med unntak av
sak 23/15 lagt ut i styreadministrasjonen.
«Sak 23/15 Finansstrategi for Helse Midt-Norge» ble lagt ut i styreadministrasjonen 06.03.15.
Side 2 av 11
11.03.15 ble referat fra møte i Regionalt brukerutvalg og drøftingsprotokoller til styresak 24/15, 25/15
og 28/15 lagt ut i styreadministrasjonen. I tillegg ble uttalelse fra konserntillitsvalgte og
konsernverneombud lagt ut som vedlegg til sak 25/15 Årlig melding 2014 Helse Midt-Norge RHF.
Det ble også lagt ut en ny styresak – «Sak 33/15 Valg av ansatte representant til Styrets revisjonsutvalg
2014-2015» samme dag.
Følgende dokumenter ble omdelt i møtet
• Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg 09.03.15
Styrets leder Ola H. Strand ønsket velkommen til styremøtet.
Styremedlem Tore Kristiansen ba om en orientering under eventuelt vedr.
- Felles servicefunksjoner for ambulansetjenesten i Midt-Norge
- Organisering av tjeneste transport av psykisk syke
Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent.
Sak 21/15 Referatsaker
-
Møte i regionalt brukerutvalg 9. mars 2015
Møte i styrets revisjonsutvalg 04.12.14
Møte i styrets revisjonsutvalg 13.02.15
Sak 22/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.01.15
Forslag til vedtak:
1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per 30.1.2015 til etterretning.
Protokoll
Det ble ikke fremmet alternative forslag.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Vedtak
1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per 30.1.2015 til etterretning.
Side 3 av 11
Sak 23/15 Finansstrategi for Helse Midt-Norge
Forslag til vedtak:
1. Helse Midt-Norge står foran store investeringer og styret vektlegger at ny finansstrategi
skal bidra til økt forutsigbarhet i økonomiske rammer over tid for helseforetakene og
regionen.
2. Styret tar forslag til Finansstrategi for Helse Midt-Norge til orientering.
3. Styret ber om at strategien sendes på høring til alle helseforetak med tanke på behandling
i førstkommende styremøte i helseforetakene med tanke på endelig behandling i styret for
Helse Midt-Norge RHF i juni 2015
4. Styret ber helseforetakene spesielt gi innspill på spørsmålet om renteberegning på interne
lån
Protokoll
Det ble ikke fremmet alternative forslag.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Vedtak
1. Helse Midt-Norge står foran store investeringer og styret vektlegger at ny finansstrategi
skal bidra til økt forutsigbarhet i økonomiske rammer over tid for helseforetakene og
regionen.
2. Styret tar forslag til Finansstrategi for Helse Midt-Norge til orientering.
3. Styret ber om at strategien sendes på høring til alle helseforetak med tanke på behandling
i førstkommende styremøte i helseforetakene med tanke på endelig behandling i styret for
Helse Midt-Norge RHF i juni 2015
4. Styret ber helseforetakene spesielt gi innspill på spørsmålet om renteberegning på interne
lån
Sak 24/15 Langtidsplan og budsjett 2015-2021 Prinsipper og forutsetninger
Forslag til vedtak:
1. Helse Midt-Norge står foran store og viktige oppgaver i tiden fremover. Dette krever at
helseforetakene ytterligere forsterker sitt arbeid med å skape positive resultater gjennom
fokus på bedring av arbeidsprosesser, kvalitet og pasientsikkerhet. Nivå på årlig
effektivisering med varig effekt må minst ligge på samme nivå som tidligere.
2. Styret understreker viktigheten av at arbeidet med nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal
kommer godt i gang. Føringer fra langtidsplan og –budsjett må legges til grunn for
arbeidet.
Side 4 av 11
3. Styret ber om at arbeidet med målbildet, fremdrift, økonomiske konsekvenser og
risikovurderinger relatert til nytt PAS/EPJ sees i sammenheng med Helse Midt-Norge sin
økonomiske bæreevne.
4. Styret legger til grunn at fremlagte prinsipper og føringer gir rammer for å starte utvikling
og vedlikehold av bygningsmassen i parallell med andre store prosjekter.
Protokoll
Det ble ikke fremmet alternative forslag.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Vedtak
1. Helse Midt-Norge står foran store og viktige oppgaver i tiden fremover. Dette krever at
helseforetakene ytterligere forsterker sitt arbeid med å skape positive resultater gjennom
fokus på bedring av arbeidsprosesser, kvalitet og pasientsikkerhet. Nivå på årlig
effektivisering med varig effekt må minst ligge på samme nivå som tidligere.
2. Styret understreker viktigheten av at arbeidet med nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal
kommer godt i gang. Føringer fra langtidsplan og –budsjett må legges til grunn for
arbeidet.
3. Styret ber om at arbeidet med målbildet, fremdrift, økonomiske konsekvenser og
risikovurderinger relatert til nytt PAS/EPJ sees i sammenheng med Helse Midt-Norge sin
økonomiske bæreevne.
4. Styret legger til grunn at fremlagte prinsipper og føringer gir rammer for å starte utvikling
og vedlikehold av bygningsmassen i parallell med andre store prosjekter.
Sak 25/2015 Årlig melding 2014 for Helse Midt-Norge RHF
Forslag til vedtak:
1. Styret godkjenner utkast til Årlig melding 2014 for Helse Midt-Norge RHF og ber om at
endelig dokument oversendes Helse- og omsorgsdepartementet innen fristen 15. mars
2015.
2. Administrerende direktør gis fullmakt til å utforme det endelige dokumentet.
3. Som en oppsummering av Årlig melding 2014 vil styret i Helse Midt-Norge RHF
konkludere med følgende:
a. Styret vurderer at «sørge for» ansvaret som er pålagt Helse Midt-Norge RHF samlet
sett er oppfylt for 2014.
b. Styret er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav for 2014,
formidlet i oppdragsdokument og foretaksmøter, er fulgt opp og at målene er nådd på
de fleste områder.
c. Styret viser til at regionen fortsatt står overfor uløste oppgaver og at det må arbeides
aktivt for å løse disse og sikre full måloppnåelse i forhold til eiers oppdrag.
d. Styret vil spesielt holde øye med utviklingen på områdene pasientsikkerhet, ventetider,
Side 5 av 11
fristbrudd, avvik på arbeidstidsbestemmelser og økonomisk bærekraft.
4. Styret vil gi ros til ansatte på alle nivå for arbeidet som er gjort i 2014. Videre vil styret gi
honnør til brukernes representanter og de tillitsvalgte for et positivt og konstruktivt
samarbeid.
Protokoll
Det ble ikke fremmet alternative forslag.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Vedtak
1. Styret godkjenner utkast til Årlig melding 2014 for Helse Midt-Norge RHF og ber om at
endelig dokument oversendes Helse- og omsorgsdepartementet innen fristen 15. mars
2015.
2. Administrerende direktør gis fullmakt til å utforme det endelige dokumentet.
3. Som en oppsummering av Årlig melding 2014 vil styret i Helse Midt-Norge RHF
konkludere med følgende:
a. Styret vurderer at «sørge for» ansvaret som er pålagt Helse Midt-Norge RHF samlet
sett er oppfylt for 2014.
b. Styret er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav for 2014,
formidlet i oppdragsdokument og foretaksmøter, er fulgt opp og at målene er nådd på
de fleste områder.
c. Styret viser til at regionen fortsatt står overfor uløste oppgaver og at det må arbeides
aktivt for å løse disse og sikre full måloppnåelse i forhold til eiers oppdrag.
d. Styret vil spesielt holde øye med utviklingen på områdene pasientsikkerhet, ventetider,
fristbrudd, avvik på arbeidstidsbestemmelser og økonomisk bærekraft.
4. Styret vil gi ros til ansatte på alle nivå for arbeidet som er gjort i 2014. Videre vil styret gi
honnør til brukernes representanter og de tillitsvalgte for et positivt og konstruktivt
samarbeid.
Sak 26/15 Årsrapport 2014 for internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg
Forslag til vedtak:
1. Styret tar årsrapport internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg 2014 til orientering.
2. Styret forutsetter at administrerende direktør følger opp de tiltak/forhold som ikke er
gjennomført når det gjelder årsrapportens pkt 3.2 Oppfølging av revisjoner gjennomført i
2012-2014.
Protokoll
Det ble ikke fremmet alternative forslag.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Side 6 av 11
Vedtak
1. Styret tar årsrapport internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg 2014 til orientering.
2. Styret forutsetter at administrerende direktør følger opp de tiltak/forhold som ikke er
gjennomført når det gjelder årsrapportens pkt 3.2 Oppfølging av revisjoner gjennomført i
2012-2014.
Sak 27/15 Internrevisjonens aktivitetsplan 2015-2017
Forslag til vedtak:
Styret godkjenner internrevisjonens aktivitetsplan for 2015-2017.
Protokoll
Det ble ikke fremmet alternative forslag.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Vedtak
Styret godkjenner internrevisjonens aktivitetsplan for 2015-2017.
Sak 28/15 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i
Helse Midt-Norge 2015-2020
Behandlet etter sak 25/15.
Forslag til vedtak:
1. Følgende prinsipper skal gjelde for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge:
• Befolkningens og tjenestens behov skal være styrende for utdanning og
kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge
• Kompetanseutvikling og utdanning er et lederansvar
• Utdanning og kompetanseutvikling skal være en integrert og tydelig del av den kliniske
aktiviteten og inkluderes i all virksomhetsplanlegging.
• Koblingen mellom forskning, utdanning, kompetanseutvikling og innovasjon skal styrkes.
• For å sikre helhetlige pasientforløp må primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og
utdanningssektoren samarbeide om utdanning og kompetanseutvikling.
2. Følgende langsiktige mål skal gjelde for utdanning og kompetanseutvikling Helse MidtNorge:
• Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet.
Kompetansebehov på kort og lang sikt skal være dokumentert, basert på systematiske
Side 7 av 11
analyser
• Det skal utvikles konkrete planer for å dekke kompetansebehovet på alle nivå, basert på
felles metodikk. Planene skal beskrive hvordan vi rekrutterer, utvikler og beholder våre
medarbeidere og team
• Helse Midt-Norge skal synliggjøre ressursbruk og sørge for riktig ressurstilgang til
utdanning og kompetanseutvikling
• Gjensidig kompetanseoverføring og oppgavedeling skal skje mellom profesjoner, enheter
og tjenestenivåer med utgangspunkt i pasientens behov for trygge og sammenhengende
tjenester
• Utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge skal være kunnskapsbasert,
relevant og ha god kvalitet
• Helse Midt-Norge skal bidra til at utdanninger er i tråd med befolkningens og tjenestens
behov
• Helse Midt-Norge skal samarbeide med utdanningssektoren og kommunene om
utdanning av fremtidens helsepersonell og involvere pasienter og brukere i utvikling av
utdanning
3. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber adm. direktør om å fastsette en handlingsplan som sikrer
oppnåelse av målene i Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge.
Handlingsplanen skal rulleres årlig og styret ber om å bli orientert om realiseringen av
strategien.
Protokoll
Styremedlem Livs Stette fremmet forslag om en endring av siste kulepunkt i pkt 1.
1. Følgende prinsipper skal gjelde for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge:
• Befolkningens og tjenestens behov skal være styrende for utdanning og
kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge
• Kompetanseutvikling og utdanning er et lederansvar
• Utdanning og kompetanseutvikling skal være en integrert og tydelig del av den kliniske
aktiviteten og inkluderes i all virksomhetsplanlegging.
• Koblingen mellom forskning, utdanning, kompetanseutvikling og innovasjon skal styrkes.
• For å sikre helhetlige pasientforløp vil spesialisthelsetjenesten samarbeide med primærhelsetjenesten og utdanningssektoren
om utdanning og kompetanseutvikling.
Styremedlem Brit Tove Welde fremmet forslag om et tillegg til punkt 3 og at dette samlet ble flyttet fram
til punkt 1.
1.Helse Midt-Norge RHF vedtar Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Midt-Norge. Denne skal legges til
grunn når HFene lager sine årlige, helhetlige planer for kompetanseutvikling
Styret i Helse Midt-Norge RHF ber adm. direktør om å fastsette en handlingsplan som sikrer
oppnåelse av målene i Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge.
Handlingsplanen skal rulleres årlig og styret ber om å bli orientert om realiseringen av
strategien.
Det ble stemt over alle punkter samlet. Disse ble enstemmig vedtatt.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Side 8 av 11
Vedtak
1.Helse Midt-Norge RHF vedtar Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Midt-Norge. Denne
skal legges til grunn når HFene lager sine årlige, helhetlige planer for kompetanseutvikling
Styret i Helse Midt-Norge RHF ber adm. direktør om å fastsette en handlingsplan som sikrer
oppnåelse av målene i Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge.
Handlingsplanen skal rulleres årlig og styret ber om å bli orientert om realiseringen av
strategien.
2. Følgende prinsipper skal gjelde for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge:
• Befolkningens og tjenestens behov skal være styrende for utdanning og
kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge
• Kompetanseutvikling og utdanning er et lederansvar
• Utdanning og kompetanseutvikling skal være en integrert og tydelig del av den kliniske
aktiviteten og inkluderes i all virksomhetsplanlegging.
• Koblingen mellom forskning, utdanning, kompetanseutvikling og innovasjon skal styrkes.
• For å sikre helhetlige pasientforløp vil spesialisthelsetjenesten samarbeide med primærhelsetjenesten og
utdanningssektoren om utdanning og kompetanseutvikling.
3. Følgende langsiktige mål skal gjelde for utdanning og kompetanseutvikling Helse MidtNorge:
• Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet.
Kompetansebehov på kort og lang sikt skal være dokumentert, basert på systematiske
analyser
• Det skal utvikles konkrete planer for å dekke kompetansebehovet på alle nivå, basert på
felles metodikk. Planene skal beskrive hvordan vi rekrutterer, utvikler og beholder våre
medarbeidere og team
• Helse Midt-Norge skal synliggjøre ressursbruk og sørge for riktig ressurstilgang til
utdanning og kompetanseutvikling
• Gjensidig kompetanseoverføring og oppgavedeling skal skje mellom profesjoner, enheter
og tjenestenivåer med utgangspunkt i pasientens behov for trygge og sammenhengende
tjenester
• Utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge skal være kunnskapsbasert,
relevant og ha god kvalitet
• Helse Midt-Norge skal bidra til at utdanninger er i tråd med befolkningens og tjenestens
behov
• Helse Midt-Norge skal samarbeide med utdanningssektoren og kommunene om
utdanning av fremtidens helsepersonell og involvere pasienter og brukere i utvikling av
utdanning
Sak 29/15 Tilsetningsutvalg administrerende direktør Helse Midt-Norge RHF
Forslag til vedtak:
Utvalgets sammensetting videreføres frem til at utvalget fremmer et forslag til tilsettingsvedtak i
styret. Utvalget vil inntil dette bestå av:
• styreleder Ola H. Strand
• styremedlem Brit-Tove Welde
Side 9 av 11
• konserntillitsvalgt Tore Brudeseth
Protokoll
Det ble ikke fremmet alternative forslag.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Vedtak
Utvalgets sammensetting videreføres frem til at utvalget fremmer et forslag til tilsettingsvedtak i
styret. Utvalget vil inntil dette bestå av:
• styreleder Ola H. Strand
• styremedlem Brit-Tove Welde
• konserntillitsvalgt Tore Brudeseth
Sak 30/15 Orienteringssaker
Styret for Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering
I styremøte 12.03.15 ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer:
- Nytt fra foretaksgruppen
- Pasientsikkerhet status
- Utkast til styrets årsberetning 2014
- Status anskaffelse av ny PAS/EPJ og info om retningslinjer i egen organisasjon
mot leverandørmarkedet
- Status vedtak fattet av styret i Helse Midt-Norge RHF
Sak 31/15 Eventuelt
Det ble gitt orientering om:
- Felles servicefunksjoner for ambulansetjenesten i Midt-Norge
- Organisering av tjeneste transport av psykisk syke
Sak 32/15 Godkjenning og signering av protokoll
Protokoll ble godkjent og signert i møtet
Side 10 av 11
Sak 33/15 Valg av ansatte representant til Styrets revisjonsutvalg 2014-2015
Saken ble behandlet før sak 30/15 Orienteringssaker
Forslag til vedtak:
Styret i Helse Midt-Norge oppnevner
………………………………………….. som ansatte representant til Styrets revisjonsutvalg.
Styrets revisjonsutvalg består da av følgende medlemmer
1. Paul S. Valle Leder for utvalget
2. Vigdis Harvik Nestleder i utvalget
3. …………….. Medlem.
Protokoll
Sølvi Sæther ble foreslått som ansatte representant til Styrets revisjonsutvalg
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Vedtak
Styret i Helse Midt-Norge RHF oppnevner Sølvi Sæther som ansatte representant til Styrets
revisjonsutvalg.
Styrets revisjonsutvalg består da av følgende medlemmer
1. Paul S. Valle Leder for utvalget
2. Vigdis Harsvik Nestleder i utvalget
3. Sølvi Sæther Medlem.
Side 11 av 11
Stjørdal 12.03.15
Ola H. Strand
Paul Steinar Valle
Liv Stette
Tore Kristiansen
Vigdis Harsvik
Brit Tove Welde
Randulf Søberg
Sølvi Sæther
Ivar Østrem
Klinisk etisk komité i Helse Nord-Trøndelag HF
Årsmelding for 2014
1. Aktivitet
Det ble avviklet fire generelle møter i klinisk etisk komité i 2014. Ett av møtene
var et halvdagsmøte der Etiske retningslinjer for Helse Midt-Norge - Del 1 ble
diskutert. Alle møtene har foregått som video/lync-møter.
Videre har klinisk etisk komité mottatt og behandlet fem henvendelser om
rådgivning i forhold til kliniske spørsmål i 2014.
16.5.2014 ble det arrangert et åpent møte om tvang ved Sykehuset Levanger der
professor dr. juris Aslak Syse foreleste. Det var ca. 60 deltakere på møtet – ca. 50
ansatte i HNT, mens de øvrige deltakerne var brukerrepresentantene i KEK,
deltakere fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag og pasient- og brukerombudet i
Nord-Trøndelag.
Komiteen utarbeidet et utkast til retningslinjer for å avstå fra hjerte- og
lungeredning (HLR minus). Utkastet bygde på retningslinjer utarbeidet av
Universitetet i Oslo. Utkastet ble sendt på høring i Helse Nord-Trøndelag HF og
det kom inn ni høringsuttalelser. Komiteen behandlet dette tema i flere møter.
Et endelig utkast til retningslinjer ble oversendt fagsjef.
2. Tema som komiteen har diskutert
 Handlingsplan for klinisk etisk komité Helse Nord-Trøndelag HF 2014
 Implementering av Etiske retningslinjer for Helse Midt-Norge i Helse
Nord-Trøndelag HF - Del 1 av Helse Midt-Norges Etiske retningslinjer.
 Hjerte- og lungeredning minus (HLR minus) retningslinjer i Helse NordTrøndelag HF
 Arena for ansatte i HNT for generell diskusjon/opplæring i lovgivning
om tvang i helsetjenesten
 Samtykkekompetanse
 Taushetsplikt
3. Medlemmer i komiteen
2014 ble et år med stor utskiftning av medlemmer i klinisk etisk komité. Fire
medlemmer gikk ut av komiteen i løpet av året, mens det kom inn seks nye
medlemmer.
Administrerende direktør oppnevnte følgende nye medlemmer i komiteen i
2014: Tiril Melby Carlsson, Karin Wang Holmen, Ingri Langaas Mausner, Laila
Roel, Hilde Karin Folden Staahl og Birgith M. Borch Lenes Østnes.
Laila Roel ble foreslått av brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag HF.
I 2014 har klinisk etisk komité bestått av:
Fagutviklingssykepleier Margaret Melå Buran
Overlege Tiril Melby Carlsson (fra 1.7.2014)
Overlege Håvard Christian Hagen
Sykehusprest Anton Hegdal (til 31.12.2014)
Seksjonsleder Anita Hoff
Overlege Karin Wang Holmen (fra 1.7.2014 )
Juridisk rådgiver Liv Sofie Kjønstad, sekretær
Kreftsykepleier Ingri Langaas Mausner (fra 1.7.2014)
Fagsjef Paul Georg Skogen (til 31.12.2014)
Avdelingssykepleier Hilde Karin Folden Staahl, leder (fra 1.12.2014)
Overlege Eystein Stordal, leder (til 30.6.2014)
Brukerrepresentant Hildur Fallmyr (til 20.3.2014)
Brukerrepresentant Laila Roel (fra 1.3.2014)
Brukerrepresentant Terje Veimo
Diakon Birgith M. Borch Lenes Østnes (fra 1.7.2014)