1. No category

HELSE NORD-TRØNDELAG HF
STYRET
Sak 19/2015 Psykiatriløftet – etablering av behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert
rusbehandling
Saken behandles i:
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF
Saksbeh:
Torbjørn Eliasson
Arkivkode:
012
Saksmappe:
2015/814
Møtedato
16. mars 2015
Møtesaksnummer
19/2015
ADM. DIREKTØRS INNSTILLING:
Styret i Helse Nord-Trøndelag tar Konseptrapporten til orientering, og ber om at rapporten
forelegges styret i Helse Midt-Norge for godkjenning.
SAKSUTREDNING:
Sak 19/2015 Psykiatriløftet – etablering av behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert
rusbehandling
VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER
Vedlegg som følger saken
Konseptrapport for «Psykiatriløftet»
GJELDENDE FORUTSETNINGER
Utløsende for at Psykiatriløftet er prioritert øverst på Helse Nord-Trøndelags investeringsplan, er
knyttet både til behov for kapasitetsøkning på noen fagområder, og til drift i en bygningsmasse
som ikke tilfredsstiller dagens krav. Det som direkte utløser behov for bygningsmessige tiltak er
manglende forutsetninger for å kunne gi lokalsykehustilbud til pasienter med rus- og
avhengighetsproblematikk.
TSB
Deler av Helse Nord-Trøndelag sitt behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
(TSB) på lokalsykehusnivå har fram til årsskiftet 2013/2014 vært ivaretatt av Rusbehandling
Midt-Norge HF sine behandlingsenheter som fysisk befinner seg i andre deler av helseregionen.
Spesielt gjelder dette avrusing og døgnbehandling ut over 6 uker. Rusbehandling Midt-Norge HF
ble avviklet som eget foretak 31.12.2013, og TSB lokalsykehusfunksjoner er nå forventet ivaretatt
i henholdsvis St. Olav, HMR og HNT.
Forprosjektet ”Tettere integrering av Rusbehandling Midt-Norge i øvrig spesialisthelsetjeneste”,
ble styrebehandlet i styret for Helse Midt-Norge 20.06.2013. Styret gav Helse Nord-Trøndelag i
oppdrag å etablere lokalsykehusfunksjoner for TSB pasienter med ruslidelser. Det har ikke
eksistert egne rusinstitusjoner i NT, og HNT har drevet rusbehandling i form av poliklinikk siden
1988 både på SN og SL. I 2011 ble det åpnet 6 døgnplasser for utredning i midlertidige lokaler
ved SL. Disse lokalene er for små til å dekke det behovet som er definert (20) og er ikke egnet til
å drive døgnbehandling hverken på kort eller lang sikt.
Alderspsykiatri
I tillegg til flere TSB-senger, trengs det også døgnplasser til alderspsykiatri. Pr. i dag er det ingen
dedikerte døgnplasser for alderspsykiatri i sør-delen av Nord Trøndelag. Frem til 2010 hadde
HNT en intensjonsavtale med Lukasstiftelsen, der HNT hadde det faglige ansvaret for
behandlingen ved Betania Sparbu. Etter at denne avtalen ble sagt opp, har det kun vært
polikliniske og ambulante tjenester for alderspsykiatriske pasienter i sør-delen av fylket. Det er
ikke tilstrekkelig lenger. Det planlegges 10 døgnplasser til dette formålet i Konseptrapporten.
RKSF
RKSF (Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser) har vært en del av beveggrunnen for at
behovet for flere døgnplasser på Levanger oppstod. Opprinnelig var RKSF sin døgnseksjon på
Stjørdal plassert der med tanke på nærhet til flyplassen og nærmere Sør-Trøndelag. Fagmiljøet er
forholdsvis lite, så det blir sårbart når det skal dele seg på to destinasjoner. Ved å samle
behandlingsmiljøene er det enklere å opprettholde og videreutvikle et høyt faglig tilbud, som
fortsatt skal fremstå som et fyrtårn i Norge.
2
Akuttbehandling
Dagens akuttavdeling tilfredsstiller ikke dagens krav om enerom til alle. Inntaket av urolige
pasienter er også uegnet i dagens lokaler. Dette er løst i Konseptrapporten.
Poliklinikk
Poliklinisk virksomhet kommer til å øke i årene fremover. Dagens bygningsmasse er sprengt.
Dette er også løst i Konseptrapporten.
FAKTISKE OPPLYSNINGER
Bakgrunn, formål og omgang
Helse Nord-Trøndelag har gjennomført Idefase for Psykiatriløftet i Levanger første halvår 2014
etter beslutning fra administrerende direktør. Idefasen bygger på Utviklingsplan 2030 Helse
Nord-Trøndelag HF (HNT), og en rekke styringssignaler fra nasjonale myndigheter og Helse
Midt-Norge HF. Utviklingsplanen identifiserte en rekke investeringstiltak for HNT, og
Psykiatriløftet Levanger er prioritert som første tiltak fra HNT.
Idefasen er gjennomført med bistand fra Helsebygg Midt-Norge og ei prosjektgruppe fra HNT,
der Eiendomsavdelingen og Psykiatrisk Klinikk har vært representert. Fagmiljøet på Sykehus
Levanger (SL) har vært løpende involvert gjennom ei oppnevnt arbeidsgruppe.
Idefasen identifiserte 4 mulige alternativ utover 0-alternativet som er å fortsette virksomheten i
eksisterende bygg. Alle 4 alternativer forutsetter nybygg og oppgradering av eksisterende bygg.
Omgang av nybygg og rehabiliteringsareal varierer mellom alternativene.
Idefaserapporten ble overlevert administrerende direktør ultimo juni 2014, med påfølgende
beslutning om å gå videre med Konseptfase høsten 2014, med leveranse i desember 2014.
Styret for Helse Nord-Trøndelag HF fikk en orientering om gjennomført Idefase og pågående
Konseptfase med ulike tomtealternativer i september 2014.
3
Hovedfunn
På bakgrunn av utregninger i Konseptfasen har vi gjort en beregning på størrelsen av
bygningsmassen som trengs i Levanger.
Døgn:
Pr i dag er det 50 døgnplasser på Levanger, inklusive 6 utredningsplasser for TSB i
Pliktårsboligen. Fremtidig beregning tilsier at det er behov for 81døgnplasser. Arkitektene har
vurdert hvor mange døgnplasser det blir plass til i dagens bygningsmasse foruten Halsanveien 18
(Plikten), og kommet frem til 8 døgnplasser pr paviljong. Det blir 40 til sammen. Det betyr at
klinikken mangler 41. I psykiatriløftet har vi foreslått et nybygg med 34 døgnplasser. For å
kompensere for de manglende døgnplassene på Levanger, har klinikken tenkt å utnytte de
ledigstilte døgnplassene på DPS Stjørdal når RKSF sine døgnplasser flyttes til Levanger.
Poliklinikk:
Poliklinisk virksomhet kommer til å øke i årene fremover. Dagens poliklinikkbygg er allerede for
trangt. For å redusere kostnadene ved et nybygg, tenker vi å ta i bruk Arken for HAVO og
Alderspsykiatrisk poliklinikk. Det blir ledigstilt mange kontor der i forbindelse med at HEMIT
flytter sine kontor til nybygg i forbindelse med ny helikopterlandingsplass. For at Arken skal
gjøres tilgjengelig for pasienter, trengs det å bygge et heishus på yttersiden av dagens
bygningsmasse. Arkitektene har skissert en god løsning på dette.
HELHETLIG DRØFTING
Vi har i realiteten to alternative tomtevalg. (1) En mellom dagens bygningsmasse og HUNT
Biobank, ytre tomt. (2) Den andre muligheten er mellom dagens bygningsmasse og det somatiske
sykehuset, indre tomt.
I konseptrapporten anbefales det at indre tomt blir valgt. Dette gir:
1. Mindre inngripen i verneområde rundt dagens bygningsmasse av psykiatrien.
2. Bedre logistikkmuligheter mellom poliklinisk virksomhet i dagens poliklinikkbygg og
Arken.
3. Bedre samhandlingsmuligheter mellom sengepostene, både i for pasienter og personalet.
4. Vesentlig kortere avstand mellom alderspsykiatrisk poliklinikk og døgnenhet.
5. Bedre synlig hovedinngang for psykiatrien. Blir nær hovedinngang til det somatiske
sykehuset.
6. Felles hovedinngang gir bedre logistikk i forbindelse med besøk/pårørende.
ØKONOMISKE BÆREEVNE
Det kreves investeringer både i forbindelse med nybygg og tilpasning til eksisterende bygg.
RKSF
I forbindelse med «Psykiatriløftet» har foretaket foreslått å samlokalisere RKSF sin
døgnvirksomhet i sin helhet til Levanger. Dette vil redusere driftsutgiftene vesentlig i forbindelse
med at personalressursene kan utnyttes bedre. Dette utgjør en reduksjon på 10 årsverk
tilsvarende ca 6 mill. kroner årlig. I tillegg kommer de faglige fordelene.
4
TSB
Også innenfor TSB driver vi ineffektivt i dagens areal i forbindelse med ressursutnyttelse. Der er
det ikke plass til flere enn 6 døgnplasser, men pga. minimumsbemanning på vaktene uavhengig av
antall døgnplasser, kunne dagens bemanning besørget flere døgnplasser dersom lokalitetene
hadde vært større.
Etter en gjennomgang av hva som kreves for å øke døgnkapasiteten fra 6 til 16 døgnplasser,
trengs det 11 nye årsverk i døgnenheten. I tillegg trengs det flere behandlere: 1 Overlege, 2 Lis, 2
Psykologspesialister/Psykologer 1 Fysioterapeut og 1 Samhandlingskoordinator. Dette utgjør ca.
12,5 mill. kroner utover dagens drift. Med denne økningen av behandlingsplasser reduseres
bemanningsfaktoren fra 2,74 til 1,44. M.a.o. en mer effektiv drift.
Styret for HMN har gjennom flere saker i årene 2007 – 2012 lagt til grunn at rusbehandling på
sikt skulle integreres med resten av spesialisthelsetjenesten og knyttes til de enkelte
sykehusforetakene i regionen. Styret for HMN behandlet 20.06.13, sak 55/13, Omdanning av
Rusbehandling Midt-Norge. Vedtaket i saken inneholder følgende formulering knyttet til
finansiering:
Styret legger derfor til grunn at inntektsfordelingen i en overgangsfase foretas på grunnlag av dagens
fordeling av funksjoner og tilbud mellom foretaksområdene.
Styret ber om at administrerende direktør i forbindelse med LTP/LTB 2015-2020 legger fram en plan
for videre utvikling av TSB, herunder forslag til hvordan overgangen til det ordinære
inntektsfordelingssystemet skal ivaretas.
Som det framgår av vedtaket ovenfor, ble målsettingen om overgang til «det ordinære
inntektsfordelingssystemet» («Magnussenmodellen») fastsatt allerede i 2013, men det skulle legges
fram en plan for videre utvikling av TSB i forkant. I kontakt med HMN er vi kjent med at dette
planarbeidet er noe forsinket og at regional rusplan (og regional psykiatriplan) planlegges
ferdigstilt i løpet av 2015 for deretter å bli behandlet i det regionale styret våren 2016. Overgang
til finansiering basert på Magnussenmodellen vil deretter kunne skje f.o.m. 2017.
HNT deltar med egne representanter i arbeidene med regional rusplan og regional psykiatriplan.
De delelementene som «Psykiatriløftet» er satt sammen av, samordnes med arbeidet med de
regionale planene for å sikre koordinerte løsninger.
For å beregne kostnadene for pasienter fra Nord-Trøndelag som har vært innlagt i
rusinstitusjoner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, har vi hentet data fra NPR (Norsk
pasientregister). Vi har nullet ut kostnadene for liggedøgn utenfor HMN RHF, da disse
langtidsinstitusjonene ikke blir erstattet gjennom «Psykiatriløftet». I tabellen under er antall
liggedøgn multiplisert med en døgnpris på kr 7000, som er en snittpris mellom sykehustakst og
DPS-takst.
5
13/244
Rusbehandling Midt-Norge.
Oversikt over antall innleggelser, unike pasienter og liggedøgn for pasienter bosatt i Nord-Trøndelag, 2010 - 2012. Pr
rusbehandlingsenhet i Midt-Norge.
Datagrunnlag: Nasjonale filer for rusbehandling rapporter til NPR de aktuelle årene
Tabell 2 Med overliggere - Tyrilistiftelsen inkludert med kun pasienter bosatt i Midt-Norge
892237832 Blå Kors Midt og Nord, Lade
961025311 Tyrilistiftelsen, Frankmo, Mesnali, Oslo,
974577135 Rusbehandling Midt-Norge, Vestmo
974577194 Rusbehandling Midt-Norge, Veksthuset
974748800 Rusbehandling Midt-Norge,
974754142 Sykehuset Levanger, psykiatrisk klinikk
992085452 NKS, Kvamsgrindkollektivet
992851988 Rusbehandling Midt-Norge,
996320731 Trondheimsklinikken
Total
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
2010
19474000
0
10087000
10843000
7203000
0
0
6440000
0
54047000
2011
27734000
0
8855000
5103000
2933000
0
0
6874000
0
51499000
2012
20237000
0
12831000
4179000
0
0
0
0
4879000
42126000
I «Psykiatriløftet» legges det opp til at de fleste av døgnplassene som Nord-Trøndelag brukte i
Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, skal behandles i Nord-Trøndelag. Ut fra 2012 tall beregner
vi at innsparingspotensialet er 40 mill kr. Av tabellen ser vi at potensialet var større både i 2010
og 2011.
En forutsetning for å kunne drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og –
avhengighetslidelser i HNT, er at HMN RHF fordeler midler til rusbehandling etter samme
prinsipp (Magnussen modellen) som øvrig sykehusdrift.
Dersom Magnussenmodellen benyttes i fordelingen av rusmidlene på lik linje som
psykiatrimidlene fordeles, ville en større andel av TSB-midlene blitt tilført HNT HF. For 2014
ville fordelingen sett slik ut: HNT får i 2014 tildelt 24,5 mill. kroner av en samlet særfinansiering
på 497,3 mill. kroner til rusbehandling. Med en vanlig andel (19,37 %) til HNT, ville HNT fått
tildelt 96,3 mill. kroner. En økning på nesten 72 mill. kroner. HNT vil fortsatt ha behov for å
kjøpe gjesteplasser på langtidsbehandling og regionale funksjoner. Dette beløper seg til 20 mill.
kroner i 2012. (De er nullet ut i tabellen)
Å bygge opp og drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og –
avhengighetslidelser lokalt i HNT, vil altså gi betydelig effektivisering og økonomisk gevinst i
forhold til dagens drift (utredningsenhet på 6 senger og kjøp av behandlingsplasser i St.O.H og
HMR).
I tillegg til dette vil også samlokaliseringen og samorganiseringen i psykiatrisk klinikk gi faglig og
økonomisk gevinst. I dag ligger utredningsenheten utenfor øvrig bygningskropp. I
«psykiatriløftet» planlegges økning fra 6 til 20 døgnplasser for rus og avhengighetslidelser. Disse
vil delvis være samlokalisert slik at en kan utnytte felles personalressurser og fagmiljø. De vil også
være nært knyttet til andre seksjoner, noe som gir mulighet til tett samhandling på ettermiddag og
helg. Dett vil gi oss en enda bedre utnyttelse av ressurser jfr de kostnader som er beregnet i
rapporten.
Alderpsykiatrisk døgnseksjon
Pr i dag mangler befolkningen i søndre del av Nord-Trøndelag et døgntilbud for eldre med
psykiske lidelser. For noen år siden var dette tilbudet på Betania, Sparbu. Dette tilbudet var
organisert gjennom Lukas-stiftelsen, der vi hadde det faglige ansvaret. I desember 2009 opphørte
denne avtalen. Det var planlagt at disse døgnplassene skulle erstattes med å drifte en egen
6
døgnseksjon i egne lokaler. Etter vedtak fra Riksantikvaren, ble dette satt på vent. Den
økonomiske rammeavtalen lød på 15,4 mill i 2009. Omregnet til 2014 blir dette 17,9 mill. Noen
av disse midlene ble brukt til å styrke vårt polikliniske og ambulante tilbud i alderspsykiatriske
team. Å drifte en alderspsykiatrisk døgnseksjon i den størrelsen vi har planlagt i «Psykiatriløftet»
vil koste ca 14 mill. kr. Da er det laget en bemanningsplan som krever 17 årsverk inkl.
kjøkkenassistent.
Øvrige døgnseksjoner
Det må noen tilpasninger til i forhold til at antall intensivsenger økes fra 2 til 4. Dette skal gjøres
innenfor dagens bemanning.
Poliklinikk
Utover økning i tråd med utviklingsplanen medfører «Psykiatriløftet» ingen økte kostnader.
DPS Stjørdal
Når Psykiatriløftet konkluderer med at RKSF samler alle sine døgnplasser på Levanger for å gjøre
fagmiljøet mer robust og kunne effektivisere driften betydelig. Dette vil frigjøre 8 senger på DPS
Stjørdal.
Det mest driftsøkonomiske vil være i en overgangsfase å bruke RKSF lokalene på Stjørdal til
poliklinikk og dagbehandling for RKSF pasienter knyttet til Værnes Regionen og Trondheim.
Dette vil la seg gjøre uten ombygging. DPS Stjørdal er den poliklinikken i HNT med størst
økning i henvisninger og med færrest behandlere i NT. En annen bruk av RKSF lokalene og
flytting av RKSF til Levanger vil frigi flere kontorarbeidsplasser til DPS poliklinikk. 4 nye
stillinger vil koste ca 1.5 millioner (når inntektene for poliklinikk er trukket i fra).
Sekundært vil det kunne gi klinikken et handlingsrom i forbindelse med ledig sengekapasitet på
Stjørdal som kan utnyttes etter hvert som befolkningen øker fram mot 2030. Klinikken vil da ha
behov for sengene på DPS Stjørdal, til ulike former for elektiv virksomhet. Dette vil klinikken
planlegge mer nøye i løpet av forprosjektet.
Økonomisk bæreevne:
Psykiatriløftet økonomisk endring drift
Samlokalisering og mer effektiv drift
Rus og avhengighet (ARA)
RKSF
Innsparing effektivisering
Nyetablering tilbud Rus og avhengighet og alderspsykiatri
Rus og avhengighet
alder
Økte antall stillinger DPS Stjørdal
Kjøp av gjesteplasser
Økte driftutgifter
Netto innsparing drift
7
mill
NOK
Kurpris
40
6
46
mill NOK
12,5
14
1,5
12,5
14
1,5
20
48
30,5
28
18
Magnusenmodellen
72,5
6
78,5
Her er en beregning av kapital- og driftskostnader på ombygging og rehabilitering av eksisterende
bygg.
Avskrivningskostnader Nybygg
Økte avskrivn. Pga ombygging/rehab
eksisterende bygg
Avskrivningskostnader Utstyr
Kalkulatorisk rente
Sum kapitalkostnader
Årlige driftskostnader
Økt husleie
Sum kapital- og driftskostnader
6,2 mill kr
2,1
0,9
3,9
13,1
3
0,9
17
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
Mill kr
De økonomiske innsparingene ved ARA og RKSF vil samlet gi en større gevinst enn det vi
trenger i økte driftsmidler for å drifte 24 ny senger på Levanger. Etter kurprisberegningen som lå
til grunn i 2012 vil vi ha et overskudd på ca. 1 mill. kroner. Dersom Magnussenmodellen legges til
grunn vil overskuddet økes til ca. 13 mill. kroner.
8