Fullstendig dokument med alle saksdokument og vedlegg kan lastes
SAKSDOKUMENTER UTDANNINGSFORBUNDET HEDMARK Her finnes alle saksdokumentene til Årsmøte i Utdanningsforbundet Hedmark. I tillegg er det 15 vedlegg med utfyllende saksdokumenter. Oversikten finnes på side 1 i dette dokumentet. 1/2015 Innhold 01/2015 Konstituering............................................................................................................................. 2 02/2015 Godkjenning av saksliste og dagsorden .................................................................................... 3 03/2015 Valg av møteansvarlige ............................................................................................................. 6 04/2015 Fastsettelse av møte- og valgreglement................................................................................... 9 05/2015 Melding fra fylkesstyret .......................................................................................................... 12 06/2015 Godkjenning av regnskap........................................................................................................ 13 07/2015 Ikke alt som teller kan telles ................................................................................................... 14 08/2015 Økonomiske rammer for kommende årsmøteperiode .......................................................... 16 09/2015 Lønns- og arbeidsvilkår ........................................................................................................... 18 10/2015 Profesjonsetisk råd ................................................................................................................. 20 11/2015 Vedtektsendringer .................................................................................................................. 21 12/2015 Valg ......................................................................................................................................... 22 13/2015 Saker innmeldt fra lokallagene ............................................................................................... 33 Vedlegg: Vedlegg 1: Delegatliste Vedlegg 2: Forslag til møtereglement Vedlegg 3: Forslag til retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene Vedlegg 4: Forslag til valgreglement Vedlegg 5: Melding fra fylkesstyret for perioden 2012 – 2015 Vedlegg 6: Regnskap for 2012, 2013 og 2014 med revisjonsberetninger Vedlegg 7: Ikke alt som teller kan telles Vedlegg 8: Lønns- og arbeidsvilkår Vedlegg 9: Profesjonsetisk råd Vedlegg 10: Forslag om Vedtektsendringer Vedlegg 11: Oversendelse fra Hamar lokallag Vedlegg 12: Oversendelse fra Trysil lokallag Vedlegg 13: Oversendelse fra Åsnes lokallag Vedlegg 14: Innstilling fra valgkomiteen Vedlegg 15: Fylkesstyrets forslag på kandidater til sentrale verv Årsmøte 2015– Side 1 2/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: 01/2015 Konstituering Konstituering a. Godkjenning av innkalling Tilleggsdokumenter i saken: Det vises til kunngjøring 10.02.2015 på Utdanningsforbundet Hedmarks hjemmeside og Facebook-side, samt utsending av kunngjøringen samme dato til lokallagene. Innkallingen til delegatene ble sendt ut 24.03.2015 via lokallagene. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes. Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 01/2015 Konstituering Konstituering b. Godkjenning av fullmakter Vedlegg 1: Delegatliste Det vises til valg av delegater i lokallagsårsmøter, samt de suppleringer som er foretatt av lokallagsstyrene og godkjent av fylkesstyret etter årsmøtene. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Delegatenes fullmakter godkjennes. Årsmøte 2015– Side 2 3/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 DELEGATLISTE NR ALVDAL 14 15 NAVN Monica Bjørge Grete Skukkestad MEDLEMSGRUPPE GSK VGO EIDSKOG 16 17 Trine Beate Larsen Carmen Monfort GSK BGH ELVERUM 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 Veronica Øien Kjersti Øversveen Bjørn Røstbakken Lillian Skjærvik Siri Thomassen Egil Salvesen Kari Haave Berit Østmoen Siv Huatorpet Kari Melbye Storsveen GSK GSK GSK BHG BHG VGO VGO VGO HU FAS ENGERDAL 28 29 Lise Nordli Ingunn Sømåen GSK BGH FOLLDAL 30 31 Sølvi Rathke Nordhaug Hanna Beate T.Bekken GSK BHG GRUE 32 33 Aina R Paulsrud Heidi Iren Holtet Nybrenna GSK BHG HAMAR 34 35 36 37 38 39 40 41 Anita Karlsen Frode Bakken Trine Borchgrevink Rolf Holm Maria Opsahl Terje Søgård Elin Torve Tore Nauste BHG BHG BHG GSK GSK GSK GSK GSK 4/2015 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Rudi Syversen Pål Hjermstad Per Inge Bergan Stein Hroar Gabrielsen Bergljot Østerås Cecilie Holter Andersen Trine Lise Stensrud Ingeborg Hopen Knut Heiberg VGO VGO VGO VGO HU FAS FAS BHG GSK KONGSVINGER 51 52 53 54 55 56 57 Oddveig Aamodt Brit Lorgen Hallgjerd Lind Olga K. Jacobsen Tom Haget Leif Fenne May K. Skogvang BHG GSK GSK GSK VGO VGO BHG LØTEN 58 59 60 Mona Hesselberg Hanne Sandvoll Anne Brit Finstad GSK GSK BHG NORD-ODAL 61 62 Lasse A. Weckhorst Anette Berg GSK BGH OS 63 64 Birte Djernæs Elin Smehagen BGH GSK RENDALEN 65 66 Anita Sjøli Lillian Marie Leivestad GSK GSK RINGSAKER 67 Ida Bergsengstuen GSK 68 Rein Austdal 69 Håvard Bråten 70 Lars Kristian Ødegårdstuen 71 Thore Johan Nærbøe 72 Inger Marie Kleppan Georgstad 73 Frode Jevne 74 Anita Tollefsen 75 Merete Caroline Borg 76 Idun Bjerklund 77 Ellen Amanda Grindheim 78 Siw-Aina Holck GSK GSK GSK GSK GSK BHG BHG VGO GSK VGO VGO 5/2015 79 Brage Holmstrøm 80 Else Margrethe Holst 81 Marianne Grønland BHG GSK GSK STANGE 82 83 84 85 86 87 88 89 90 Arne - Jhonny Sivertsen Elin Mikaelsen Therese Kringlebotn Bodil Frydenlund Heidi Solem Rita Nordbakken Bjørn Arild Storsveen Odd Steinar Lauritsen Sissel Sivertsen GSK GSK GSK GSK BHG BHG VGO VGO FAS STOR-ELVDAL 91 92 Ann Kristin Gustu Knut Okkenhaug BHG VGO SØR-ODAL 93 94 95 96 Kari Irene Indgjerd Holter Unni A. Mundal Nesset Minna Tervo Odd Arne Sønsterud GSK GSK BHG VGO TOLGA 97 98 Bjørn Morten Galåen Britt Dølmo GSK GSK TRYSIL 99 100 101 Elsa Engerbakk Knut Linstad Hans Jørgen Sørensen GSK GSK VGO TYNSET 102 103 104 105 Grethe Nyrønning Ingjerd Helen Nygård Karianne Holøyen x GSK GSK BHG VÅLER 105 107 Åse Lonkemoen Hansen Mona Busk Vesterdal GSK GSK ÅMOT 108 109 Jan Bjørnar Rødsdalen Ann-Kristin Bjørkholen GSK BGH ÅSNES 110 111 112 Rolf Lagergren Trine Seim Janca Solberg VGO GSK VGO 6/2015 FYLKESSTYRET 113 Jon Tangvald VGO 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Oddny Andreassen Egil Reinemo Lise Beathe Hov Frode Sørhus Unni Høiberg Heidi Jørgensen Tore Hølmo Birgitte Røros Jostein Sivertsen Jarle Bruun Olsen Steinar Laberg Karin Holter Eline Høiberget VGO GSK BHG GSK VGO GSK VGO BHG GSK GSK UH BHG VGO 7/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: 02/2015 Godkjenning av saksliste og dagsorden Godkjenning av saksliste og dagsorden a. Godkjenning av saksliste Tilleggsdokumenter i saken: Vedtektene i Utdanningsforbundet hjemler hvilke saker som skal opp på fylkesårsmøtene. Fylkesstyret har tatt utgangspunkt i vedtektene, samt tatt for seg noen viktige politiske saker som ønskes debattert. Fylkesstyret har også sett til de saker som skal opp på landsmøtet, slik at landsmøtedelegatene får med seg noen innspill i det videre arbeidet. Fylkesstyret legger fram følgende forslag til saksliste: Sak 01/2015 Konstituering a. Godkjenning av innkalling b. Godkjenning av fullmakter Sak 02/2015. Godkjenning av sakliste og dagsorden a. Godkjenning av sakliste b. Godkjenning av dagsorden Sak 03/2015 Valg av møteansvarlige a. Dirigenter b. Referent c. Tellekorps d. Redaksjonskomitéer e. Protokollunderskrivere Sak 04/2015 Fastsettelse av møte- og valgreglement a. Godkjenning av møtereglement b. Godkjenning av retningslinjer for redaksjonskomitéer c. Godkjenning av valgreglement Sak 05/2015 Melding fra fylkesstyret Sak 06/2015 Godkjenning av regnskap Sak 07/2015 Ikke alt som teller kan telles. Retningslinjer for arbeidet i kommende årsmøteperiode Årsmøte 2015– Side 3 8/2015 Sak 08/2015 Økonomiske rammer for kommende årsmøteperiode Sak 09/2015 Lønns- og arbeidsvilkår Retningslinjer for arbeidet i kommende årsmøteperiode Sak 10/2015 Profesjonsetisk råd Sak 11/2015 Vedtektsendringer Sak 12/2015 Valg a. Leder b. Nestleder c. Hovedtillitsvalgt 1 og hovedtillitsvalgt 2 i Hedmark fylkeskommune d. Fylkesstyremedlemmer e. Møtende varamedlemmer til fylkesstyret f. Ikke-møtende varamedlemmer til fylkesstyret g. Delegater og varadelegater til landsmøte h. Valgkomité med varamedlemmer i. Nominasjon av kandidater til sentralstyret j. Nominasjon til representantskap k. Nominasjon til sentral valgkomité l. Styre i Vangerud og Hals legat Sak 13/2015 Saker innmeldt fra lokallagene Fylkesstyrets forslag til vedtak: Sakslista vedtas. Årsmøte 2015– Side 4 9/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: 02/2015 Godkjenning av saksliste og dagsorden Godkjenning av saksliste og dagsorden b. Godkjenning av dagsorden Tilleggsdokumenter i saken: Dagsorden er veiledende og setter tidspunkt for pauser, lunsj og forhandlinger. Dirigentene styrer rekkefølgen på sakene etter oppført plan. Det kan bli endringer i denne planen underveis, derfor får årsmøtet kun forelagt en overordnet dagsorden. Fylkesstyret legger frem følgende forslag til dagsorden: Tirsdag 5. mai 2015 Kl. 08.30 – 09.15 Kl. 09.30 – 13.00 Kl. 13.00 - 14.00 Kl. 14.00 – 14.20 Kl. 14.20 – 14.45 Kl. 14.45 – 15.00 Kl. 15.00 – 15.40 Kl. 15.40 – 15.55 Kl. 15.55 - 19.45 Kl. 20.00 Registrering og “frokost” Foredrag Lunsj Leders åpningstale Konstituering Kunstnerisk innslag Forhandlinger – valg av leder Pause Forhandlinger – valg av nestleder Middag Onsdag 6. mai 2015 Kl. 08.15 - 12.00 Kl. 12.00 - 13.00 Kl. 13.00 - 18.00 Kl. 19.00 - 19.30 Kl. 19.30 – 20.00 Kl. 20.00 Forhandlinger – valg av fylkesstyremedlemmer Lunsj Forhandlinger Sosialt samvær Underholdning Festmiddag Torsdag 7. mai 2015 Kl. 08.30 - 10.00 Forhandlinger Kl. 10.00 - 10.30 Pause med utsjekk Kl. 10.30 – 12.00 Forhandlinger Kl. 12.00 - 13.00 Lunsj Kl. 13.00 - 15.00 Forhandlinger Kl. 15.00 - 15.30 Avslutning Fylkesstyrets forslag til vedtak: Dagsorden vedtas. Årsmøte 2015– Side 5 10/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: 03/2015 Valg av møteansvarlige Valg av møteansvarlige a. Dirigenter b. Referent c. Tellekorps d. Redaksjonskomiteer e. Protokollunderskrivere Tilleggsdokumenter i saken: a. Dirigenter Fylkesstyret legger frem følgende forslag på dirigenter: Heidi Schutt Østby Lars Magne Mauseth Arild Storberget Vara: Tone Stangnes Gjerstad Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ovennevnte personer velges som dirigenter. b. Referent Fylkesstyret legger frem følgende forslag på referent: Tone Stangnes Gjerstad Fylkesstyrets forslag til vedtak: Tone Stangnes Gjerstad velges som referent. c. Tellekorps Fylkesstyret legger frem følgende forslag på tellekorps: Marit Gylstrøm (leder) Berit Dybdal En av dirigentene Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ovennevnte personer velges som tellekorps. Årsmøte 2015– Side 6 11/2015 d. Redaksjonskomitéer Fylkesstyret legger frem følgende forslag på redaksjonskomitéer: Sak 07/2015 Ikke alt som teller kan telles Inger Marie Kleppan Georgstad (leder) Steinar Laberg Grethe Nyrønning, Tynset Ann Kristin Gustu, Stor-Elvdal Janca Solberg, Åsnes Sak 09/2015 Lønns- og arbeidsvilkår Lise Beathe Hov (leder) Tor Ola Slagsvold Arne-Jhonny Sivertsen, Stange Knut Linstad, Trysil Tore Johan Nærbø, Ringsaker Sak 10/2015 Profesjonsetisk råd Tore Hølmo (leder) Jostein Sivertsen Mona Hesselberg, Løten Maria Opsahl, Hamar Heidi Solem, Stange Sak 11/2015 Vedtektsendringer Frode Sørhus (leder) Oddny Andreassen Knut Heiberg, Hamar Bjørn Morten Galåen, Tolga Anette Berg, Nord-Odal Sak 13/2015 Saker innmeldt fra lokallagene Egil Reinemo (leder) Heidi Jørgensen Grethe Skukkestad, Alvdal Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ovennevnte personer velges som medlemmer i redaksjonskomitéer. Årsmøte 2015– Side 7 12/2015 e. Protokollunderskrivere Fylkesstyret legger frem følgende forslag på protokollunderskrivere: Kari Irene Indgjerd Holter, Sør-Odal Knut Okkenhaug, Stor-Elvdal Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ovennevnte personer velges som protokollunderskrivere. Årsmøte 2015– Side 8 13/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 04/2015 Fastsettelse av møte- og valgreglement Fastsettelse av møte- og valgreglement a. Godkjenning av møtereglement Vedlegg 2: Forslag til møtereglement Fylkesstyret viser til Vedtekter for Utdanningsforbundet, § 45 Årsmøtets oppgaver, herunder § 45.1: Følgende saker skal behandles: § 45.1.1 Konstituering, møte- og valgreglement. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Møtereglement for årsmøte 2015 godkjennes. Årsmøte 2015– Side 9 14/2015 Sak 04a/2015 Forslag til møtereglement Møtereglement 1. Leder åpner møtet og leder forhandlingene under sakene godkjenning av innkalling og valg av dirigenter. Dirigentene leder de videre forhandlingene. 2. Representanter med stemmerett er valgte utsendinger fra lokallagene og medlemmer av fylkesstyret. Fylkesstyret har ikke stemmerett i sakene som gjelder fylkesstyrets melding og regnskap. Varamedlemmer til fylkesstyret har tale- og forslagsrett. Tre representanter fra Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og medlemmer av styret for pensjonistene i Hedmark har tale- og forslagsrett. Årsmøtet kan gi andre talerett. 3. Representantene har stemmeplikt. Alle representanter med stemmerett har plikt til å delta i alle forhandlinger. Representanter som er ute i oppdrag for årsmøtet, blir til vanlig kalt inn i salen for å delta i avstemninger. 4. Representanter som ønsker ordet, gir melding om dette til dirigentene ved å vise delegatnummerskilt. Saksinnledere, fylkesstyremedlemmer og ansatte kan få ordet utenom talelista for å svare på spørsmål eller gi saksopplysninger. 5. Alle representanter som ber om ordet til dagsorden, forretningsorden eller saksopplysning, får ordet straks og har maksimum ett minutts taletid. 6. De som ber om ordet, må tale fra den faste talerstolen i plenumsdebatter. Taletiden er normalt begrenset til fem minutter. Saksinnledere kan få utvidet taletid. Til hvert innlegg er det anledning til tre replikker, hver på maksimum ett minutts taletid. I tillegg har taleren ett minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikke anledning til replikk til replikk. I saker som årsmøtet har vedtatt å diskutere i grupper / delt møte, ber representantene om ordet ved å holde opp delegatnummerskiltet. For øvrige nyttes de samme regler som ellers i årsmøtet. 7. Dirigenter og representanter kan komme med forslag om ytterligere begrenset taletid eller om at strek settes. Slike forslag tas straks opp til avstemning. 8. Når innstilling til vedtak foreligger fra en redaksjonskomité, får bare de ordet som skal fremme endringsforslag, opprettholde sitt opprinnelige forslag eller kommentere den framlagte innstillingen fra redaksjonskomiteen. Taletiden er begrenset til ett minutt. 15/2015 9. I plenumsdebatter fremmes forslag fra talerstolen. Forslag skal leveres skriftlig og være undertegnet med navn, delegatnummer og delegasjon. 10. Alle forslag skal være referert før strek settes. Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at strek er satt. Forslag kan da heller ikke trekkes. 11. Alle forslag vedtas med simpelt flertall dersom ikke vedtektene krever noe annet. Når det er likt stemmetall, skal det foretas ny avstemning. Dersom det fremdeles er likt stemmetall, blir lederens stemme avgjørende, med unntak for ved valg. 12. Årsmøtet avgjør voteringsmåten. 13. Søknad om permisjon leveres dirigentene og behandles av en egen permisjonskomité bestående av en fylkesstyrerepresentant, en dirigent og rådgiver. Representantene leverer sitt delegatnummerskilt når de forlater møtesalen under forhandlingene. Kriterier for permisjoner er gjennomgått med delegasjonslederne i eget møte. 14. Dersom en representant melder avbud til årsmøtet før konstituering, kan det settes inn vararepresentant. Det kan ikke settes inn vararepresentant for delegater som må forlate møtet mens forhandlingene er i gang. 15. Årsmøtet er åpent for gjester og media såfremt møtet ikke gjør annet vedtak. 16. Delegatene har anledning til å bruke personlig elektronisk utstyr under forhandlingene. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Møtereglementet for årsmøte 2015 godkjennes. 16/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 04/2015 Fastsettelse av møte- og valgreglement Fastsettelse av møte- og valgreglement b. Godkjenning av retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene Vedlegg 3: Forslag til retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene Fylkesstyret viser til Vedtekter for Utdanningsforbundet, § 45 Årsmøtets oppgaver, herunder § 45.1: Følgende saker skal behandles: § 45.1.1 Konstituering, møte- og valgreglement. Det er vanlig praksis at årsmøtet velger redaksjonsnemnder for å bearbeide / justere fylkesstyrets forslag til vedtak i saker framlagt for årsmøtet. Fylkesstyret foreslår derfor at årsmøtet vedtar retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene for å sikre noenlunde lik redaksjonell bearbeiding av de ulike sakene. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene godkjennes. Årsmøte 2015– Side 10 17/2015 Sak 04b/2015 Forslag til retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene Retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene 1. Redaksjonsnemnder på årsmøtet skal ha 3, 5 eller 7 medlemmer. Antallet medlemmer og hvem som skal være leder i de ulike nemndene, besluttes under konstitueringen i sak 3. 2. Fylkesstyret skal være representert i alle redaksjonsnemnder med 1 eller 2 medlemmer. 3. Alle redaksjonsnemnder skal, så langt det er mulig, bistås av en fra sekretariatet. 4. Lederen innkaller til første møte i redaksjonsnemnda i første pause i forhandlingene etter at nemnda har fått sitt oppdrag av årsmøtet. Det settes da opp en møteplan for nemnda. 5. Lederen legger nemndas forslag fram for årsmøtet. Ved uenighet i nemnda skal alle syn presenteres for årsmøtet. 6. Redaksjonsnemnder har fullmakt til å utforme egne forslag til vedtak. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Retningslinjer for arbeid i redaksjonsnemndene godkjennes. 18/2015 Sak 04b/2015 Forslag til retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene Retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene 1. Redaksjonsnemnder på årsmøtet skal ha 3, 5 eller 7 medlemmer. Antallet medlemmer og hvem som skal være leder i de ulike nemndene, besluttes under konstitueringen i sak 3. 2. Fylkesstyret skal være representert i alle redaksjonsnemnder med 1 eller 2 medlemmer. 3. Alle redaksjonsnemnder skal, så langt det er mulig, bistås av en fra sekretariatet. 4. Lederen innkaller til første møte i redaksjonsnemnda i første pause i forhandlingene etter at nemnda har fått sitt oppdrag av årsmøtet. Det settes da opp en møteplan for nemnda. 5. Lederen legger nemndas forslag fram for årsmøtet. Ved uenighet i nemnda skal alle syn presenteres for årsmøtet. 6. Redaksjonsnemnder har fullmakt til å utforme egne forslag til vedtak. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Retningslinjer for arbeid i redaksjonsnemndene godkjennes. 19/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 04/2015 Fastsettelse av møte- og valgreglement Fastsettelse av møte- og valgreglement c. Godkjenning av valgreglement Vedlegg 4: Forslag til valgreglement Fylkesstyret viser til vedtekter for Utdanningsforbundet, § 45 Årsmøtets oppgaver, herunder § 45.1: Følgende saker skal behandles: § 45.1.1 Konstituering, møte- og valgreglement. Forslag til valgreglement bygger på Utdanningsforbundets vedtekter og erfaringer fra tidligere fylkesårsmøter. Forslaget har vært drøftet med lokallagsledere og nestledere, og det er gjennomgått med delegasjonsledere i møte 15. april 2015. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Valgreglement for årsmøte 2015 godkjennes. Årsmøte 2015– Side 11 20/2015 Sak 04c/2015 Forslag til valgreglement Innledning Landsmøtet i 2009 la ned seksjonene og fjernet seksjonsledere som eget verv i vedtektene, og innførte ordningen med medlemsgrupper for hhv. barnehage, grunnskole, videregående opplæring / fagskole, faglig og administrativt støttesystem og universitet og høgskoler. Kontaktpersoner for medlemsgruppene på nasjonalt nivå skal etter vedtektene utpekes i sentralstyret i deres konstituerende møte. Denne prosedyren skal også følges på fylkesplan. Dette betyr at vedtektene nå hjemler valg av leder, nestleder og det antall styremedlemmer og vararepresentanter som årsmøtet vedtar. På lokallagsledersamlinger og i fylkesstyret har det imidlertid framkommet ønske om at årsmøtet kan komme med en føring overfor fylkesstyret, når det gjelder oppnevning av kontaktpersoner. Fylkesstyret foreslår derfor at årsmøtet skal foreta et intensjonsvedtak vedrørende valg av fylkesstyremedlemmer, og legger fram forslag til vedtak før forslag til valgreglement behandles på årsmøtet. Et slikt intensjonsvedtak sikrer at det fylkesstyremedlemmet flest delegater i årsmøtet foretrekker fra de ulike medlemsgruppene, får mulighet til å bli kontaktperson. Dersom to personer i samme medlemsgruppe får like mange stemmer, blir det opp til fylkesstyret å avgjøre hvem som skal ha oppgaven i samråd med dem det gjelder. Forslag til vedtak vedrørende oppnevning av kontaktpersoner Årsmøtet ber om at fylkesstyret på det konstituerende møtet, først forespør den som har fått flest stemmer i de ulike medlemsgruppene, om å være kontaktperson for sin medlemsgruppe. Dersom vedkommende ikke ønsker oppgaven som kontaktperson, skal den med nest flest stemmer forespørres osv. Fylkesstyret legger videre fram følgende forslag til valgreglement: Forslag til valgreglement Generelt om valgene Valgene gjelder for årsmøteperioden: 01.08.2015 – 31.07.2019. Alle valg, med unntak av valg i konstitueringssaker, skal være skriftlige. Dirigentene kan likevel, i samråd med årsmøtet, gjennomføre åpen votering dersom det er et enstemmig forslag fra 21/2015 valgkomiteen, og det ikke foreligger andre forslag. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene som er foreslått. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet. Kandidater som er foreslått, er: 1. Forslag fra valgkomiteen (punkt a - g) eller fylkesstyret (punkt h - j). 2. Kandidater som er foreslått fra talerstolen. Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. Valgkomiteen gis anledning til å komme med alternativt forslag på kandidater underveis i årsmøtet på bakgrunn av avholdte valgomganger, i forhold til opprinnelig innstilling til årsmøtet. Oversikt over valg på årsmøtet – kronologisk rekkefølge dirigenter, referent, protokollunderskrivere, tellekorps, permisjonskomite og redaksjonskomiteer leder og nestleder tillitsvalgte etter hovedavtalen for ansatte i Hedmark fylkeskommune (HTV 1 og HTV 2) øvrige fylkesstyremedlemmer (antall: 10) varamedlemmer (antall: 3 møtende- og 7 ikke-møtende) valgkomité (antall: 11medlemmer og 11 varamedlemmer) delegater til landsmøtet styre i Vangerud og Hals legat I tillegg skal det i plenum nomineres kandidater til sentrale tillitsverv, jf. retningslinjer for nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg. Oversikt første kulepunkt over valg på årsmøtet gjelder valg i konstitueringssaker, og blir ikke tatt med i den videre gjennomgang av valgreglement vedrørende gjennomføring av valgene på årsmøtet. Gjennomføring av valgene på årsmøtet Valgene blir gjennomført i den rekkefølge som framgår nedenfor. Årsmøtet skal informeres om alle kandidatenes medlemsgruppetilhørighet, jf. oversikt, og eventuelle bakgrunn som ledermedlem. Oversikt medlemsgrupper: • barnehage • grunnskole • videregående opplæring/fagskole • universitet/høgskolesektoren • faglig/administrativt støttesystem. a. Valg av leder Leder skal velges ved særskilt valg. Den kandidaten som får mer enn halvparten av stemmene, er valgt. 22/2015 Om ingen av kandidatene får mer enn halvparten av stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det er flere enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg holdes mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet blir fulgt til bare to kandidater gjenstår. Ved omvalg mellom de to kandidatene, er den valgt som har fått flest stemmer. b. Valg av nestleder Samme regler som i punkt a. c. Valg av hovedtillitsvalgte etter hovedavtalen for ansatte i Hedmark fylkeskommune En hovedtillitsvalgt i Fylkeskommunen skal etter vedtektenes § 45.1.6.2 få fast plass i styret. Valget skjer i særmøte med de delegatene som er ansatt i Hedmark fylkeskommune. Disse delegatene velger hovedtillitsvalgt 1 og hovedtillitsvalgt 2 i separate valg. Her gjelder valgregler som for leder (pkt a). Hovedtillitsvalgt 1 får fast plass i fylkesstyret. Dette stadfestes av årsmøtet i plenum. d. Valg av øvrige medlemmer til fylkesstyret Etter valget av leder, nestleder og hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen, skal det velges 10 (ti) medlemmer til fylkesstyret. Ut fra sammensetningen av de tre som allerede er valgt (leder, nestleder og en hovedtillitsvalgt), opplyser en delegatene om hvor mange kvinner det må være for å komme ut med riktig kvotering (etter kjønn) for resten av fylkesstyret. Dette sikrer kvoteringsregelens § 15.1 om at det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50% i alle valgte organisasjonsledd. Det opplyses også om det maksimale antallet som kan være for en eller flere medlemsgrupper. Dette valget sikrer kvoteringsregelens § 15.2 om at medlemsgruppene barnehage, grunnskole og videregående opplæring / fagskole skal være representert i fylkesstyret. Medlemsgruppene høgskole og universitet og faglig og administrativt støttesystem skal til vanlig være representert i fylkesstyret. Ingen medlemsgruppe skal alene kunne ha mer enn 50% av medlemmene i et besluttende fellesorgan på fylkesnivå og over dette. Ved valg av disse medlemmene skal stemmeseddelen inneholde navn på ti kandidater. Stemmeseddelen kan enten inneholde markering for at innstillingen til valgkomiteen følges (eventuelt med retting etter foregående valg), eller inneholde navn på ti kandidater slik det er nevnt ovenfor, jf. Generelt om valgene. De kandidater som får mer enn 50 % av stemmene ved første valgomgang, blir valgt til fylkesstyret. Det holdes omvalg blant de andre kandidatene til det totale antallet er valgt. Hvert enkelt fylkesstyremedlem må ha oppnådd minst 50 % av stemmene for å være valgt. Stemmesedler som ikke fyller følgende krav, blir forkastet: -§ 15.1 det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50% i alle valgte organisasjonsledd -§ 15.2 ingen medlemsgruppe skal alene kunne ha mer enn 50% av medlemmene i fylkesstyret 23/2015 -§ 15.2 medlemsgruppene barnehage, grunnskole og videregående opplæring / fagskole skal være representert i fylkesstyret -§ 15.2 medlemsgruppene høgskole og universitet og faglig og administrativt støttesystem skal til vanlig være representert i fylkesstyret -§ 15.2 Det skal være minst en lederrepresentant i fylkesstyret e. Valg av varamedlemmer til fylkesstyret Det skal velges tre fast møtende varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Disse skal velges fritt i særskilt valg etter samme regler som i punkt a og b. f. Valg av syv ikke møtende varamedlemmer til styret Disse velges samlet. Stemmetall avgjør rangeringen til varamedlemmene. Delegater til landsmøte g. Valgkomiteen fremmer forslag på det antall og den sammensetning av delegater til landsmøtet som er fastsatt. Valgkomiteen fremmer også forslag på varadelegater i tilstrekkelig antall – jf. særlig retningslinjer for landsmøte i Utdanningsforbundet om varadelegater. Valg av delegater gjennomføres samlet på samme måte som valget av øvrige fylkesstyremedlemmer. Valg av varadelegater gjennomføres på samme måte som valg av ikke-møtende varamedlemmer til fylkesstyret. Årsmøtet må være oppmerksom på at ved forfall fra en kvinne i delegasjonen, kan en annen enn den øverst rangerte varadelegaten for denne medlemsgruppen måtte rykke opp for å ivareta kravet til kjønnsfordeling. h. Valg av styre i Vangerud og Hals legat Utdanningsforbundet Hedmark administrerer legatet. Her skal velges tre medlemmer til et stiftelsesstyre. Disse velges samlet, hvorav en skal være en advokat fra Utdanningsforbundet sentralt. j. Valgkomité Fylkesstyret foreslår 11 medlemmer og 11 varamedlemmer til valgkomité for perioden 01.08.2015 – 31.07.2019. Sammensetningen skal følge reglene for kvotering (§ 15 i vedtektene). Valgkomiteen skal velges på samme måte som ikke møtende varamedlemmer fylkesstyret (punkt f). Stemmeseddelen skal inneholde navn på minst seks kvinner, og være i tråd med de øvrige kvoteringsbestemmelsene i vedtektenes § 15.2. Eventuelle endringsforslag må forsøke å ta vare på den totale balansen i forslaget. Varamedlemmene skal også velges etter kvoteringsbestemmelsene. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Valgreglement for årsmøte 2015 godkjennes. 24/2015 Til orientering Dersom et mindretall på 10 eller flere delegater på årsmøtet mener at det endelige resultat av styrevalget ikke tilfredsstiller kravene om rimelig representasjon fra medlemsgrupper, kan dette mindretallet bringe saken inn for sentralstyret. Slik ”mindretallsanke” fremmes på årsmøtet før dette heves. Sentralstyret kan med endelig virkning gjøre om på rangeringen innenfor de samme rammer som fylkesårsmøtet har fullmakt til. (Denne ordningen ble også brukt av Landsmøtet 2012) 25/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 05/2015 Melding fra fylkesstyret Melding fra fylkesstyret Vedlegg 5: Melding fra fylkesstyret for perioden 2012 – 2015 Fylkesstyret legger med dette fra melding for perioden 2012 – 2015. Meldinga gir en beskrivelse av aktiviteten i fylkeslaget basert på retningslinjene som ble vedtatt på årsmøtet i 2012. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Melding for perioden 2012 – 2015 godkjennes. Årsmøte 2015– Side 12 26/2015 Sak 5 MELDING FRA FYLKESSTYRET 2012-2015 1 27/2015 Innhold 1 – INNLEDNING ...................................................................................................................................... 3 2 – OPPFØLGING AV DE VEDTATTE RETNINGSLINJENE .......................................................................... 3 3 – PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER .................................................................................................... 5 4 – «UTDANNINGS-HEDMARK – SLIK VI SER DET».................................................................................. 5 A – Barnehage ..................................................................................................................................... 5 B – Barnetrinnet .................................................................................................................................. 8 C - Videregående opplæring ............................................................................................................. 12 D – Voksenopplæring ........................................................................................................................ 16 E - Faglig og administrativt støttesystem (FAS)................................................................................ 16 F – Høgskoleområdet ........................................................................................................................ 17 5 – TARIFFARBEID I PERIODEN .............................................................................................................. 19 6 – KURSAKTIVITET................................................................................................................................ 23 8 - VERVING........................................................................................................................................... 25 9 – ARBEIDET I PERSONALNEMNDA ..................................................................................................... 26 10 – LEDERRÅD...................................................................................................................................... 26 11 – PENSJONISTENE ............................................................................................................................ 27 12 – HØRINGER ..................................................................................................................................... 27 13 – SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER .............................................................................................. 27 14 – FAKTADEL OM FYLKESLAGETS ARBEID .......................................................................................... 28 2 28/2015 1 – INNLEDNING Utdanningsforbundet Hedmark er et fylkeslag av Utdanningsforbundet, etablert 1.1.2002 etter en fusjon mellom Norsk Lærerlag og Lærerforbundet. Organisasjonen har medlemmer på alle nivåer i utdanningssystemet, fra barnehage til høgskoler og universitet. Fylkesstyret vil i det følgende legge fram rapport om sitt arbeide i perioden 2012 – 2015. Fylkesårsmøtet i 2012 vedtok retningslinjer for fylkesstyret. Fylkesstyret skal følge Utdanningsforbundets gjeldende vedtekter og retningslinjer samt forholde seg til landsmøtevedtak og sentralstyrets vedtatte prioriterte satsningsområder i tillegg til de retningslinjene som fylkesårsmøtet vedtok. 2 – OPPFØLGING AV DE VEDTATTE RETNINGSLINJENE 1 Fylkesstyret skal arbeide for å styrke medbestemmelsesretten ved at alle arbeidsplasser skal ha tillitsvalgtordning Fylkesstyrets mål i hele perioden har vært å få til er velfungerende tillitsvalgtapparat på alle arbeidsplasser. På de fleste arbeidsplasser er dette på plass, men vi har en særlig utfordring mht små arbeidsplasser – særlig innenfor barnehageområdet. En av grunnene til dette er at enkelte arbeidsgivere motsetter seg at det skal være en tillitsvalgt, en annen er at ingen av medlemmene er villige til å påta seg jobben. Etter at arbeidstidsavtalen for barnehage – SFS 2201 – ble reforhandlet i 2014 mente fylkesstyret at det var en forutsetning for å få gode arbeidstidsordninger i den enkelte barnehage at det var en tillitsvalgt som kunne forhandle med arbeidsgiver om temaet. Vi har brukt mye tid på medlemsmøter og skolering av tillitsvalgte for å få på plass tillitsvalgte for å ivareta medbestemmelsesretten – særlig i barnehager og skoler uten tariffavtaler. Det har også foregått et stort arbeid med å få opprettet tariffavtaler i alle private virksomheter uten at vi har lyktes helt med dette. 2 Fylkesstyret skal intensivere arbeidet med skolering av tillitsvalgte etter hovedavtalene Fylkesstyret – ved kursutvalget – hatt en omfattende kursvirksomhet gjennom hele perioden. Vi har årlig avholdt kurs for nye tillitsvalgte, på KS-området og annet hvert år på PBL. Her har vi brukt de sentralt utarbeidede grunnskoleringsmodulene. I tillegg har vi kurset i temaer som de tillitsvalgte har hatt behov for, temaer som tilsetting og lokale lønnsforhandlinger. Hver høst og vår har vi innkalt til storkurs: alle tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Temaene har variert etter ønsker og behov, og deltakerne har vært delt i grupper etter erfaring og/eller medlemsgruppetilhørighet. Store deler av kursene har foregått i plenum med ett felles tema. 3 29/2015 De hovedtillitsvalgte har vært målgruppe på flere kurs, enten alene som gruppe eller sammen med lokallagslederne. Målet har hele tiden vært å ruste våre tillitsvalgte - og de hovedtillitsvalgte spesielt – til å møte arbeidsgiver i medbestemmelsesmøter i en hverdag der stadig flere avgjørelser blir tatt på lokalt nivå. Det er ved flere anledninger tatt initiativ til fellesskolering i Hovedavtalen (HA) på fylkesnivå i samarbeid med KS. I følge HA skal slik skolering foregå årlig – i denne treårsperioden har det blitt arrangert ett slikt kurs. 2 Fylkesstyret skal bidra til å sikre tid til å drive godt tillitsvalgtarbeid lokalt Flere tillitsvalgte i skolen opplever at ressursen til å drive godt arbeid kuttes av arbeidsgiver. I en tid med innsparinger er denne ressursen enkel å angripe. Dette skjer samtidig som at flere og flere viktige avgjørelser tas på arbeidsplassnivå og behovet for å ha et godt skolert tillitsvalgtapparat er viktigere enn noensinne. Vi har kurset lokallagene i å drive et lokallag godt, herunder grundig skolering i økonomihåndtering. Våre ansatte – Berit Dybdahl og Marit Gylstrøm - har bidratt med sin kompetanse på ulike kurs. Vi hadde et mål om å gjennomføre årlige evalueringer av ledelses- og tillitsvalgtarbeidet på fylkeskommunalt nivå – dette har vi dessverre ikke fått gjennomført. 3 Fylkesstyret skal ruste lokallagene i å ivareta medlemmer på alle tariffområder Fylkesstyret har i perioden bistått lokallagene i gjennomføringen av lokale lønnsforhandlinger i små tariffområder. I noen tilfeller har fylkesnivået stått for forhandlingene på vegne av lokallaget. Vi har arrangert kurs for «smågrupper» - voksenopplæring, rådgivere i grunnskolen og videregående opplæring og FAS-medlemmer. Det er også opprettet lederråd i perioden. Dette har bestått av en lederrepresentant fra hvert lokallag. I de lokallag som ikke har lederrepresentant i sin styrer er det lokallagsleder som har ansvar for å ivareta lederne i sin kommune. Disse lokallagslederne har vært innkalt til lederråd. Det har vist seg at denne gruppa har vært vanskelig å samle og det har derfor vært svært få møter i rådet. Vi anbefaler at det nye fylkesstyret tar spesielt tak i dette i neste periode. Fylkesstyret har vedtatt å arrangere Ungseminar annen hvert år. Ung i Utdanningsforbundet er medlemmer og tillitsvalgte under 35 år. Disse seminarene har vært svært vellykkede og er et viktig tiltak for å få yngre medlemmer til å engasjere seg og ta på seg verv i organisasjonen. Fylkesstyret har oppnevnt et pensjoniststyre som et rådgivende organ og disse har vært svært aktive i perioden. Det vises til egen melding fra styret. 4 Fylkesstyret skal arbeide for at flest mulig avtaler og føringer fastsettes på sentralt nivå Fylkesstyret har via sine kontaktpersoner for de ulike medlemsgruppene drevet påvirkningsarbeid på sentralleddet. Det har vært jevnlige møter i de sentrale kontaktfora og 4 30/2015 i nettverk med andre fylkeslag. 3 – PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER Sentralstyret peker ut satsingsområder i sin strategiske plan som det også forventes at fylkeslagene følger opp. Foruten arbeidstid i barnehage og skole (som er omtalt et annet sted i meldinga), har arbeidet med Lærernes profesjonsetiske plattform vært prioritert i perioden. Fylkeslaget har hatt dette som tema på fleste av våre kurs/samlinger. Vi har gått igjennom plattformen og diskutert hvordan vi skal få denne implementert på alle arbeidsplasser. Dette har i varierende grad vært fulgt opp ute i lokallagene, men fylkesstyremedlemmer har ved flere anledninger deltatt på klubb- og medlemsmøter med profesjonsetikk som tema. Vi inngikk tidlig et samarbeid med høgskolens lærerutdanninger og har bidratt på «profesjonsetiske dager» for de ulike lærerutdanningene. Dette må vi si har vært svært vellykket. Det gjenstår nok en del arbeid før den profesjonsetiske plattformen er implementert, men vi har stadig et blikk på dette og har lagt opp til diskusjoner om ulike dilemmaer medlemmene møter i sin hverdag. 4 – «UTDANNINGS-HEDMARK – SLIK VI SER DET» Dokumentet «Utdannings-Hedmark – slik vi ser det» inneholdt bl.a. fakta og politiske betraktninger om alle utdanningsnivåer. Her ble det også vedtatt retningslinjer for hvert av disse nivåene: barnehage, barnetrinnet i grunnskolen, skolefritidsordningen, ungdomstrinnet i grunnskolen, videregående opplæring, voksenopplæring, faglig-administrativt støttesystem og høgskolen: A – Barnehage 1. Utdanningsforbundet Hedmark skal aktivt påvirke kommunene til å satse på økt pedagogtetthet. 2. Utdanningsforbundet skal arbeide for å få rammer, ressurser og profesjonelt handlingsrom til å oppfylle rammeplanens innhold og oppgaver. 3. Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere tillitsvalgte i lokallagene og på barnehageområdet i lov- og avtaleverk, samt gi verktøy for godt tillitsvalgtarbeid. 5 31/2015 4. Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene Å øke andelen tillitsvalgte i barnehagen Å sikregode lønns- og arbeidsvilkår for styrere og lærere i barnehagene Kunnskapsinnhenting og evaluering vedr SFS 220 Arbeid med å øke politikeres bevissthet rundt barnehage og betydning av tidlig innsats. Å rekruttere mannlige lærere i barnehagen Arbeidstid For medlemsgruppe barnehage var første del av perioden i stor grad viet forsøk med ny arbeidstidsavtale på kommunalt avtaleområde. Kjennelsen som kom våren 2011 og skulle tre i kraft fra sommeren 2012. Utdanningsforbundet Hedmark satte i gang en pilot i samarbeid med Utdanningsforbundet Oppland og KS Hedmark og Oppland. Dette involverte fire barnehager, to i hvert fylke. I Hedmark var det alle barnehagene i Nord-Odal og Navneberget barnehage fra Stange. Rapporten ligger vedlagt (vedlegg 1). Forsøket skulle vare til 30.06.2013 og reforhandlingene gikk i brudd. I januar 2014 fikk vi ny kjennelse, som videreførte forsøket fra forrige periode. Barnehagelærerne mistet dermed sjølråderetten over den ubundne tida, og den kalles nå plantid. Det er fortsatt minst fire timer, den skal fastsettes i planer og evalueres med jevne mellomrom. Dette innebærer blant annet at styrer har styringsrett over hva som skal legges inn i timene, når de skal avvikles og hvor. Utdanningsforbundet Hedmark gjennomførte en spørreundersøkelse blant private og kommunale barnehager høsten 2013. Målet med undersøkelsen var å finne ut hvor pedagogene hadde sin planleggingstid. Resultatet viste at vi er en yrkesgruppe som i stor grad er fleksible og finner løsninger uansett. Denne rapporten har blitt presentert for kontaktforum sentralt, og også for Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår (ULA). Rapporten ligger vedlagt (vedlegg 2). Som en oppfølging av undersøkelsen om hvor man hadde plantid, gjennomførte vi høsten 2014 en undersøkelse om plantiden faktisk ble brukt, eller om den ble «borte». Denne undersøkelsen gikk kun til de kommunale barnehagene. Det var relativt lav svarprosent (27%). Blant de som svarer, tar tre av fire ut plantiden sin slik det var planlagt. Det er mange som jobber mer enn de planlagte fire timene, nær to av tre – og dette gjør de uten å bli pålagt dette av styrer eller noen andre. Dersom tiden ikke blir tatt ut, oppgir mange at den blir «borte» dersom de ikke tar den igjen innen en til to uker. Rapporten ligger vedlagt (vedlegg 3). GLØD Kontaktperson barnehage har i hele perioden deltatt i GLØD arbeidet med Fylkesmannen. Det har blant annet blitt arrangert flere utdanningsmesser der vi har deltatt. GLØD har også fått laget en film for å promotere barne- og ungdomsarbeiderutdanningen (BUA) ved de videregående skolene. Dette ble gjort i samarbeid med en ungdomsbedrift ved Hamar Katedralskole. Høgskolen i Hedmark har utarbeidet to filmer som promoterer barnehagelærerutdanningene. Filmene er lagt ut på Facebook, på hjemmesider til de ulike 6 32/2015 aktørene og vinter 2015 skal filmen om «BUA» vises på kino. Det har også blitt utarbeidet en brosjyre for barnehagelærerutdanningen. Det har også blitt utformet et brev til rådgiverne ved ungdomsskolene og de videregående skolene, der vi blant annet viser til filmene og hvordan man kan få informasjon ellers. Private barnehager Privat Barnehagers Landsforbund (PBL) gjorde våren 2014 et vedtak om at de skulle slå sammen sine to enheter, PBL og Private Barnehagers Landsforbund – Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) til kun PBL. Tidligere har man som privat barnehage hatt muligheten til å få tilgang på kompetansen i PBL uten å være bundet av tariffavtalen, såkalt B-medlemskap. Det andre alternativet er å gå inn i PBL-A og dermed være bundet av en tariffavtale. Vedtaket på landsmøtet førte til at flere barnehager inngikk tariffavtale med PBL. Pr. 1.april 2015 har vi i Hedmark følgende oversikt over de private barnehagene: PBL: 54 barnehager 2 barnehager VIRKE: FUS: 5 barnehager KA: 1 barnehage Standard: 2 barnehager Uten avtale: 14 barnehager Av de uten avtale er det 7 medlemmer. Utdanningsforbundet Hedmark har gjennom perioden jobbet med å synliggjøre det arbeidet barnehagelærere og styrere gjør. Dette har blitt gjort gjennom leserinnlegg, skolering av de tillitsvalgte og påvirkningsarbeid mot politikere. Arbeidet med å få flere kommuner til å satse på økt pedagogtetthet vil nok komme mer til syne gjennom arbeidet med barnehagepolitisk offensiv enn det har gjort i denne perioden. Gjennom dette arbeidet vil det også bli jobbet mer med å bevisstgjøre politikerne viktigheten av tidlig innsats og påvirke dem til å satse mer på forebyggende arbeid gjennom satsing i barnehagen fremfor «reparering» senere i løpet. Som en del av dette arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle jobbe med en miniskoleringsplan for barnehagelærere og styrere i alle tariffområder. Det har blitt gjennomført to halvdagskurs og to heldagskurs. På halvdagskursene delte vi fylket i fem regioner, for at kjøreveien skulle bli relativt lik for alle. På disse kursene har vi gått gjennom Arbeidsmiljøloven, tilsettinger, profesjonsetisk plattform, arbeidstid i barnehagen (SFS2201 og arbeidstid generelt), hovedavtalen, hovedtariffavtalen, barnehagepolitisk offensiv, barnehageloven med merknader og forskrifter, kommune- og fylkestingsvalg og årsmøtesaker. Det har vært varierende oppmøte på disse dagene, og vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder å få barnehagefolkene til å prioritere kursing i en hektisk hverdag. 7 33/2015 B – Barnetrinnet 1 Utdanningsforbundet Hedmark skal aktivt belyse for ulike interessenter/aktører konsekvenser av rammefaktorer som gid for læring 2 Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere tillitsvalgte i lov og avtaleverk, samt gi tillitsvalgte kunnskap og argumenter for å drive en god skole 3 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med politisk påvirkningsarbeid for å få redusert assistentbruken i skolen på bekostning av lærertimer å ivareta opplæringslovens bestemmelser om tidlig innsats SFO 1 Utdanningsforbundet Hedmark skal bidra til å øke andelen pedagogisk tilsatte i SFO i Hedmark 2 Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere tillitsvalgte på barneskolene til bedre å ivareta de spesielle utfordringene som gjelder SFO 3 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med Å få bedre og tydeligere vedtekter med kvalitetskrav i kommunene Ungdomstrinnet 1 Utdanningsforbundet Hedmark skal aktivt initiere, samt delta i diskusjoner som omhandler eller tar for seg kvalitet i grunnskolen 2 Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere lokallag og tillitsvalgte og motivere til gjensidig dialog for å kvalitetssikre opplæringstilbudet for elever på ungdomstrinnet 3 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med Å arbeide for å sikre en forsvarlig ressurs til rådgiving i alle kommuner og i fylkeskommunen Kontaktperson grunnskole 8 34/2015 I perioden har det vært skiftende bemanning på fylkeskontoret. Frode Sørhus har vært kontaktperson for grunnskole størsteparten av perioden, mens Heidi Jørgensen hadde vervet i vårhalvåret 2013. Medlemsgruppe grunnskole er den største av medlemsgruppene våre, og vi har hatt flere med bakgrunn i grunnskole i frikjøp i løpet av perioden som dere kan lese av faktadelen til årsmeldinga. Lønns- og arbeidsvilkår Fra vinteren 2013-14 og til streiken var over høsten 2014 hadde fylkesleddet et sterkt fokus på arbeidet med ny arbeidstidsavtale for skoleverket på KS-området. I den forbindelse har vi fått løftet fram og belyst viktige arbeidsvilkår for lærere, rammefaktorer for god undervisning og kvalitet i grunnskolen. Streikearrangementene har vært en viktig arena for dette, og vi fikk god mediadekning i forbindelse med streiken. Vi har nådd fram med budskapet i media, og vi har fått inn leserinnlegg. I tillegg har vi brukt hjemmesiden og facebook aktivt. I arbeidet med ny arbeidstidsavtale (SFS 2213) har vi gjennomført regionale skoleringer. Ved å vise til det fysiske arbeidsmiljøet har vi videreformidlet hvordan ATV-ene kan argumentere for å få til en arbeidstidsavtale på sin arbeidsplass, som de mener vil sikre en god skole samtidig som de fysiske arbeidsforholdene /forutsetningene blir hensyntatt i endelig omforent avtale. Det er drevet utstrakt kursvirksomhet gjennom hele årsmøteperioden for å skolere våre tillitsvalgte i lov og avtaleverk. Gjennom deltakelse i nettverk øst og kontaktforum grunnskole sentralt i Utdanningsforbundet har vi vært med på å diskutere og påvirke Utdanningsforbundets politikk på sentrale områder. Der har vi blant annet frontet medlemmene i Hedmark sitt ønske om økt sentral avlønning og mer tid til kontaktlærere og rådgiverfunksjonen. Vi har også hatt innspill og delt våre erfaringer angående GNIST og piloteringen og samarbeidet der. Dette ble gjort etter oppfordring fra sentralleddet. Vi har i perioden også jobbet med øvingslæreravtalen. Dette er en statlig inngått 3-delt avtale: Øvingslærere i grunnskolelærerutdanningen, yrkesfaglærerutdanningen og i faglærerutdanningen (med unntak av musikk, dans og drama) - Øvingslærere i barnehagelærerutdanningen - Øvingslærere i PPU og i faglærerutdanningen i musikk, dans og drama. Det ble i mai 2013 avholdt møte med berørte lokallag i Hedmark. Det var da 33 partnerskoler i seks kommuner (Hamar, Stange, Ringsaker, Elverum, Gjøvik og Lillehammer). Utgangspunktet for møtet var å vurdere muligheten for- / ønske om eventuelt å ta initiativ til reforhandling av avtalen. På møtet framkom det betenkeligheter med å kreve avtalen reforhandlet. Hovedargumentet mot reforhandling var å få KS inn som motpart med fare for pulverisering av gjeldende avtale, med lokale forhandlinger på kommunenivå som resultat og med ulike løsninger / dårligere avtalevilkår for de ulike kommunene/ skolene. 9 35/2015 Høgskolen i Hedmark tok imidlertid høsten 2013 på egen hånd initiativ til møte med representanter fra aktuelle kommuner, øvingsskoler og Utdanningsforbundet. Det ble nedsatt ei representativ arbeidsgruppe der Aud Irene Kvam og Egil Reinemo representerte henholdsvis Utdanningsforbundet Oppland og Hedmark. Det ble avholdt flere møter utover høsten / vinteren, med hovedfokus på å få til en alternativ og mer fleksibel avtale for partene. Utdanningsforbundets representanter etterspurte på flere av møtene en nærmere avklaring av kriterier for partssamarbeidet, spesielt med tanke på de arbeidsplasstillitsvalgtes medvirkning i utvelgelse av øvingslærere, godtgjøringsordninger og tidsbruk. Ulike modeller ble forsøkt utmeislet, men partene maktet ikke å komme til omforente løsninger. Resultatet ble at Høgskolen til slutt fikk klarsignal til å prøve ut en alternativ modell vi kunne enes om, men gjeldende i avgrenset periode og avgrenset omfang. Eksisterende avtale er derfor prolongert. Evaluering av alternativ modell er per i dag ikke gjennomført av partene samlet. Utdanningsforbundet Hedmark har vært en aktiv deltaker i Gnistsamarbeidet i Hedmark. I skoleåret 12/13 var det Frode som representerte Utdanningsforbundet. Dette var i perioden hvor Gnist var involvert i pilotering av ungdomstrinnssatsingen. To skoler i Hamar, Ringsaker og Lillehammer ble plukket ut og Utdanningsforbundet Hedmark tok initiativ til to samlinger for de involverte arbeidsplasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte hvor erfaringer ble utvekslet og oppsummert. Ikke overraskende ble konklusjonen vår at det var særlig tre ting som måtte på plass: Nok avsatt tid til å arbeide med skoleutviklingen, tidlig involvering av de tillitsvalgte og aktiv deltakelse fra skoleledelsens side. Gnistsamarbeidet fikk i denne perioden også en såkalt «spin off». Partene ble enige om å samarbeide om en årlig fagkonferanse i innlandet som vi kaller Innlandets Utdanningskonferanse. Konferansen har som mål å samle skole- og barnehageeiere samt ledere og lærere innen barnehage og grunnopplæring. Konferansen avholdes den tredje tirsdagen i mars. I 2015 ble den avholdt for tredje gang og vi nådde målet om å samle 200 deltakere. Utdanningsforbundet Hedmark og Oppland har også en annen konferanse som vi samarbeider med KS og Fellesorganisasjonen om. Konferansen avholdes hvert annet år, sist gang høsten 2012. Av ulike årsaker ble neste ikke arrangert i 2014, men den er planlagt gjennomført i uke 43 i 2015. Målet med konferansen er at de ulike faggruppene som jobber med barnehagebarn og elever skal bli kjent med hverandres kompetanser og få faglig påfyll til sitt daglige samarbeid. Kvalitet i grunnskolen Vi har deltatt i arbeidet, som har foregått på sentralt nivå, med å peke ut kvalitetskjennetegn i barnehager og skoler. Vi har deltatt i høringer og evalueringer knyttet til valgfag i ungdomsskolene og revidering av fagplaner. Det har i perioden blitt gjennomført 2 valgfagundersøkelser. Den første undersøkelsen ble initiert av Nettverk Øst som også utarbeidet spørreskjemaet. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2013. Det var en grei oppslutning om undersøkelsen som ikke ga noen spesielle funn. 10 36/2015 Under kontaktforum i Hedmark før jul 2013 ble det fremmet ønske om en ny valgfagundersøkelse fra grunnskolegruppa da det hadde kommet til flere valgfag. Denne undersøkelsen ble sendt ut via Survey- Monkey og ble gjennomført i februar 2014. Undersøkelsen tok for seg hvilke fag som tilbys, medbestemmelse, kompetanse hos lærerne og litt om den praktiske utførelsen/organiseringen av fagene. Svarprosenten var ikke som forventet, men vi kunne likevel lese følgende utfra besvarelsene som kom inn; Det er faget sal og scene som flest skoler tilbyr sine elever, ingen skoler tilbyr demokrati i praksis eller innsats for andre. Dessverre ser det ut til at utvelgelsen av valgfag skjer uten medvirkning fra tillitsvalgte, men alle skoler har forsvarlige gruppestørrelser i valgfag. Det viser seg også at lærerne som underviser i de ulike valgfagene både har fagkompetanse i faget og pedagogisk utdanning. I Hedmark har man klart å få til praksisorienterte valgfag. Vi ga også skolene mulighet til å gi oss tilbakemeldinger om andre ting vi burde vite rundt innføringen av valgfag. Det kom tilbakemelding om at romsituasjonen ved skolene har gjort det vanskelig å tilby flere elever tilbud i de populære fagene. Det gis også tilbakemelding om at lærerne opplever at lærerplanene i de ulike fagene er for svake. Lærerne mener de gir lite grunnlag for å gi sluttvurdering. Resultatet fra undersøkelsen er lagt fram i sin helhet for fylkesstyret og behandlet der. Det er også redegjort for resultatene til grunnskolegruppa på et storkurs. Utdanningsforbundet er part i Manifest mot mobbing 2011-2014. Sammen med regjeringa, KS, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Fagforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager ble det inngått et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø i manifestperioden. Det overordna målet for manifest mot mobbing er å redusere tallet på barn og unge som blir utsatt for mobbing på ulike arenaer i samfunnet. Vi har hatt fokus på dette temaet på ulike samlinger og kurs, og informasjon er videresendt lokallagene -jf. blant annet fylkesinfo 16/2011, 15/2012 og 10/2013 og 15/2014. Våre tillitsvalgte ute i kommunen er blitt oppfordret til å ta kontakt med kommunens ledelse for signering, for utarbeidelse av handlingsplaner, planlegging av kampanjeuka (uke 36 hvert år) og oppfølging av videre tverrfaglig samarbeid. En undersøkelse vi gjennomførte i 2012 avslørte at relativt få kommuner i Hedmark hadde dette tilstrekkelig på stell. I 2014 var det spesielt fokus på den nye mediehverdagen. Livet på nett er viktig for barn og ungdom, og både barn, unge og voksne er påvirket av den. Digital mobbing er i ferd med å eskalere, og Utdanningsforbundet og manifestpartnere ønsker at flere voksne skal engasjere seg i livet til barn og unge på internett. Nytt fylkesstyre må opprettholde fokus på dette viktige temaet. Vi har jobbet aktivt med lærerprofesjonens etiske plattform. Vi har deltatt på klubb- og medlemsmøter og temaet har vært satt opp regelmessig på fylkeslagets ulike kurs: lokallagskurs, kontaktforum og storkurs. Vi har også hatt et nært samarbeid med Høgskolen i Hedmark, campus Hamar, og presentert den for lærerstudenter i både barnehage- og 11 37/2015 grunnskolelærerutdanningen. Både studenter og høgskolelærere har gitt positive tilbakemeldinger på dette samarbeidet. Det har i perioden vært egne samlinger for hovedtillitsvalgte og kontaktpersoner grunnskole. Samlingene har foregått på fylkeskontoret og har blant annet tatt opp temaer som tariff og ungdomstrinnsmeldingen. Det har vært god deltakelse på disse samlingene. Grunnskolens statistikk på internett (GSI) og kommune-stat-rapportering (kostra) er to statistikkbanker som gir innsyn i strukturkvaliteten til blant annet norske skoler. Vi har jevnlig sett på tall, blant annet gruppestørrelser, rådgiver/sosiallærerressurs, tidsressurspott, assistentbruk og flere andre tall. Der vi har gjort interessante funn har vi videreformidlet dette til de hovedtillitsvalgte slik at de har kunnet ta tak i det i egen kommune. Vi har også våren 2015 sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse til alle Hedmarks 119 skoler om hvordan reglene om overtids- og kveldsgodtgjøring håndteres. Undersøkelsen er ikke i skrivende stund oppsummert. C - Videregående opplæring 1 2 3 4 Utdanningsforbundet Hedmark skal arbeide for redusert frafall i videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark skal øke samarbeidet med fylkeskommunen, både på administrativt og politisk nivå for å sikre bedre rammevilkår og en bedre kvalitet i opplæringen Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere arbeidsplasstillitsvalgte og lokallagsledere på en slik måte at vi bidrar til å skape helhet og sammenheng mellom de videregående skolene Utdanningsforbundet Hedmark skal arbeide for å løfte fram problemstillinger i den nye digitale hverdagen, og søke og finne felles retningslinjer for dette i fylkeskommunen Utdanningsforbundet Hedmark har 200 % frikjøp etter Hovedavtalen (HA) til hovedtillitsvalgte fra Hedmark fylkeskommune (HFK). Frikjøpet har vært disponert av Tore Hølmo og Unni Høiberg som ble valgt til hovedtillitsvalgt 1 og hovedtillitsvalgt 2 (HTV-F1 og HTV-F2) på Utdanningsforbundet Hedmarks årsmøte i mai 2012. Frikjøpet innebærer at ivaretakelse av de andre UNIO-organisasjonene i fylkeskommunen (Norsk Sykepleierforbund, Akademikerforbundet, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund). Medbestemmelse Medbestemmelse i HFK ivaretas ved en fellestillitsvalgtordning – fellestillitsvalgtutvalget (FTU) som består av representanter for de fire hovedsammenslutningene UNIO, LO, YS og Akademikerne. FTU har hatt månedlige møter, og Tore Hølmo har ivaretatt UNIOforbundene med Unni Høiberg som vara. Møtene har vært ledet av fylkesdirektøren ved 12 38/2015 organisasjon- og personalsjefen. Annen hver måned har det vært utvidet FTU. Da har samtlige hovedtillitsvalgte fra alle fagforeninger vært innkalt, og det har her vært anledning til å drøfte saker som har berørt skole spesielt. Representanter fra «Enhet for videregående opplæring» har møtt i disse møtene. I FTU behandles svært mange saker gjennom året, og nedenfor nevnes kort noen av de viktigste. Økonomiplan og årsbudsjett har vært viktige tema for FTU. Tilbudsstrukturen har i forkant av hvert skoleår blitt presentert der skolene og også Utdanningsforbundet Hedmark er høringsinstans. Fallende elevtall og ny finansieringsmodell som slår negativt ut for vårt fylke, gjør at dette arbeidet vil bli enda viktigere i tida framover. Prøveinntaket til videregående opplæring og justering av tilbudsstrukturen har også vært saker der vi har bidratt aktivt i analysearbeidet. I tillegg har årlig en tilstandsrapport for videregående opplæring samt analyse av Medarbeiderundersøkelsen og Personalmeldingen vært behandlet. Dessuten har vi fulgt arbeidet i fylkeskommunen med å innføre et nytt styringssystem som skal samkjøre alle deler av virksomheten. PULS har blitt valgt i likhet med de andre fylkeskommunene i landet. Vi har også hatt fokus på «Kompetanse for kvalitet», og vi ser med glede at antall lærere som har fått tilbudet, er stadig økende. Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) HTV-F1 har hatt fast plass i HAMU med HTV-F2 som vara. Her har alt arbeidsmiljøarbeid som utføres på de 14 videregående skolene våre, vært behandlet både når det gjelder strategisk og rent konkret arbeid. Både i HAMU og også i FTU har vi hatt et tett og godt samarbeid med Fylkeshovedverneombudet. Samarbeidsutvalget (SAMU) HTV-F1 og HTV-F2 har hatt fast plass i SAMU (tilsvarer det tidligere administrasjonsutvalget.) Her vedtas overordnede styringsdokumenter, og SAMU er tilsettingsorgan for lederstillinger i fylkeskommunen. HTV-F1 har vært delaktig i prosessen fra utlysning via intervju til innstilling i rektorstillinger. Fylket har ansatt fem nye rektorer i perioden 2012-2015. Vi er meget godt fornøyd med våre bidrag til at det er ledere med pedagogisk bakgrunn fra skoleledelse som har fått stillingene. Tre av de nye rektorene kommer fra stillinger som ungdomsskolerektorer og to fra rektorjobber i videregående skole. I januar 2015 har vi sammen med de andre hovedsammenslutningene sendt sak til fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen om å behandle også politiske saker innmeldt fra begge sider i SAMU, slik at SAMU blir en mer politisk arena enn i dag. Yrkesopplæringsnemnda Utdanningsforbundet Hedmark har i en årrekke hatt observatørstatus med tale- og forslagsrett i Yrkesopplæringsnemnda i fylkeskommunen. Fra og med januar 2012 har vi etter vedtak i fylkestinget fått fast plass med fulle rettigheter i nemnda. HFK er ett av få fylker som har gitt Utdanningsforbundet denne statusen. Bjørn Engevold ble valgt av fylkesrådet for fire år og sitter ut 2015. Tore Hølmo er vara. Personalbanken HTV-F1 med HTV-F2 som vara har vært fast medlem i Personalbanken. Banken håndterer overtallighetssaker for hele fylkeskommunen. I denne perioden har vi heldigvis hatt få saker til behandling. Stipulert elevnedgang og effekten av nytt inntektssystem fra staten vil ventelig føre til større utfordringer knyttet til overtallighet i de nærmeste årene. 13 39/2015 Ettersom Utdanningsforbundet er den fagforeningen som har hatt mest frikjøp, har vi blitt valgt av FTU til å delta i ulike styringsgrupper og arbeidsgrupper som arbeidsgiver har oppnevnt. Her er noen eksempler på arbeid Utdanningsforbundet har vært involvert i: Deltakelse i styringsgrupper Hedmark fylkeskommune har fortsatt investeringene i skolenes bygningsmasse. I perioden har fylket ferdigstilt låvebygg på Storsteigen, høyteknologisk driftsbygning på Jønsberg og ny skole i Nord-Østerdal. Storhamar og Ringsaker er i gang med store rehabiliteringsprosjekt/nybygg, mens forprosjektarbeid til renovert ELVIS er i januar 2015 ferdig utarbeidet. Vi har deltatt i prosjektgruppa for «Skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på læringsledelse». Dette er et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, lederrepresentanter fra skolene, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høgskolen i Hedmark og Utdanningsforbundet. Fra høsten 2014 er åtte skoler med i prosjektet. Målet er at de seks øvrige skolene våre kommer i gang høsten 2015, mens de åtte får tilbud om å fortsette med nye moduler. Utdanningsforbundet har også hatt plass i ei prosjektgruppe som har utarbeidet en overordnet plan for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning i Hedmark fylkeskommune. Dette dokumentet ble vedtatt politisk i fylkestinget. «Prosjekt utprøving av hospiteringsordning i fag- og yrkesopplæring» (helse- og oppvekstfag i Hedmark) ble sluttført med landskonferanse i Oslo og en rapport høsten 2012. Hospiteringen var i hovedsak vellykket og fortsetter ved blant annet Storhamar vgs. Deltakelse i arbeidsgrupper – utredningsarbeid Vi har bidratt i arbeidet med å omorganisere Oppfølgingstjenesten (OT). Nå er OT underlagt avdeling for videregående opplæring på fylkeshuset, og det er ansatt tre regionale koordinatorer som har et overordnet ansvar for arbeidet i sin region. Arbeidet med minstestandard for undervisningsvurdering har fortsatt. Vi har lagt vekt på bruken av «Veilederen», og at skolene skal selv velge hvordan undervisningsvurderingen skal gjennomføres. Resultatene er klassens og lærerens eiendom, og det er naturlig at de selv får velge metoder for innhenting av informasjon. Selv om vi ikke har lyktes med å stoppe tvungen bruk av minstestandardskjemaet, har vi fått redusert omfanget fra å gjelde alle til halvparten av klassene ved skolene våre. Andre samarbeidsarenaer Innen organisasjonen har vi i samarbeid med fylkeshovedverneombudet og personalavdelingen på fylket deltatt og forelest på fellesskolering i Hovedavtalen (HA). Årlig deltar vi på Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet. Lokale lønnsforhandlinger Vi har gjennomført årlige lokale lønnsforhandlinger i kapittel. 3 og 5 og for kapittel. 4 i 2012 og 2014. Forhandlingene ble gjennomført av et utvalg bestående av HTV-F1 og 2 samt Oddny Andreassen, Eline Høiberget og Bjørn Engevold oppnevnt av fylkesstyret. Vi er fornøyde med at vi har nådd fram i stor grad med arbeidet for en så flat struktur som mulig. Derimot har vi ikke lykkes i å få til et system for automatisk lønnsutvikling ved fullført 14 40/2015 studiepoenggivende videre- og etterutdanning, ei heller ekstra lønn til tillitsvalgte og hovedverneombud. Lønnsutviklingen for lederne våre er god. Kontakt med politikerne HTV-F2 har innimellom møtt i fylkestinget og i komiteen for kompetanse og kultur for å holde kontakt med politikerne og følge debatter i skolesaker. Grunnet kollisjoner med andre oppgaver har deltakelsen dessverre blitt sporadisk og bør opprioriteres i neste periode. I sakene om «Kompetanse for kvalitet» og «Lærer- og elevpriser» har vi gitt innspill til de politikerne som ønsket det. Leserinnlegg har blitt skrevet om «Kompetanse for kvalitet» og under streiken. Andre temaer fra retningslinjene/handlingsplanen Handlingsplanen er i hovedsak oppfylt. Det kan legges til at vi «skal arbeide for redusert frafall i videregående opplæring», og vi har jevnlig behandlet saken i fylkesstyret i tillegg til andre aktuelle saker i fylkeskommunen. «Den nye digitale hverdagen» har også vært tema. Både sentralt og lokalt har det vært fellesskoleringer i SFS 2213 våren 2015. I samarbeid med vernetjenesten har det vært avholdt to kurs for tillitsvalgte og hovedverneombudene ved de videregående skolene. Kontaktperson grunnskole og videregående opplæring/fagskole arrangerte våren 2014 kurs for rådgivere i grunnskolen og videregående opplæring om temaene «Overgang grunnskole vgo, gjennomstrømming og frafall». Nettverk ØST HTV-F1 og 2 deltar i nettverksmøter opp til fire ganger i året. Nettverk ØST består av HTVF-ere og kontaktpersoner vgo/fagskole fra Oppland, Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud og Hedmark. Dette er en nyttig arena for erfaringsutveksling og skolering av hverandre. Deltakelse på sentrale kurs Sentralleddet arrangerer kurs for HTV-F et par ganger i året i tillegg til at HTV-F er med i målgruppa på andre sentrale kurs. Kontaktperson videregående opplæring/fagskole møter fire ganger årlig i Kontaktforum. Personalsaksarbeid HTV-F1 og 2 har i perioden håndtert en del personalsaker, og HTV-F1 har vært medlem i fylkeslagets personalnemnd. Vi vil poengtere en positiv utvikling der mange saker har blitt løst på skolenivå før sakene har eskalert til personalsaker som ville blitt løftet opp i systemet. Kontakt med arbeidsplasstillitsvalgte Vi har hatt jevnlig kontakt med våre arbeidsplasstillitsvalgte (AT-V) og arrangert egne kurs for dem ved behov, og en gang årlig har lokallagslederne vært innkalt sammen med ATVene. Her har det vært en blanding av politiske saker og saker i forhold til arbeidsgiver. Vi har sett det som særs viktig at AT-Vene har blitt skolert i Utdanningsforbundets politikk da den må «sitte i ryggmargen» i møte med rektor i medbestemmelsesmøter. Samarbeidet med AT-Vene har vært godt, og vi har vektlagt å svare raskt på henvendelser fra dem. De har vært engasjerte, har meldt inn mange saker, har vært aktive i erfaringsutvekslinger og har hatt godt oppmøte. Høsten 2014 ble spesiell siden vi var ute i streik, og fire av de videregående skolene våre var tatt ut, noe som førte til mye ekstra arbeid for lokale tillitsvalgte. De gjorde en glimrende innsats tett knyttet opp mot streikekomiteen på fylkesnivå der HTV-F1 var med. 15 41/2015 D – Voksenopplæring 1 Utdanningsforbundet Hedmark skal belyse og være en premissleverandør når det gjelder problemstillinger i voksenopplæringen 2 Utdanningsforbundet Hedmark må påvirke de rette instanser til å sikre våre medlemmer i voksenopplæringen gode og forutsigbare ressurser og arbeidsvilkår 3 Utdanningsforbundet Hedmark må øve politisk press/sørge for at lærere i voksenopplæringen må ha formell pedagogisk kompetanse 4 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med å øve press mot kommunene om å informere om rettighetene, samt gi et tilbud slik at flere voksne får tatt opplæring på grunnskolenivå å skolere tillitsvalgte i de spørsmål som berører voksenopplæringsområdet Det har vært en del arbeid direkte med tillitsvalgte og medlemmer i voksenopplæringsinstitusjoner, da avtalemessige og lovmessige forhold gir andre problemstillinger enn i grunnopplæringa. Vi har arrangert kurs for voksenopplæringen i lønns- og arbeidsforhold. Høsten 2013 gjennomførte vi en undersøkelse av kompetansen til det pedagogiske personalet i voksenopplæringen, og i Hedmark viste den gledelig at lærerne har formell pedagogisk kompetanse selv om det ikke er noe krav om det i loven. E - Faglig og administrativt støttesystem (FAS) 1 2 3 Utdanningsforbundet Hedmark må arbeide for å synliggjøre behovet for ressurser og samarbeidsmuligheter for at ulike instanser skal få koordinert sitt arbeid til beste for barn og elever Utdanningsforbundet Hedmark skal bidra til å synliggjøre FAS sin plass i organisasjonen på alle nivåer. Lokal- og fylkeslaget har ansvar for å skape møteplasser Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med å sikre alle FAS-medlemmer gode og rettferdige lønnskriterier. I tillegg vil Utdanningsforbundet Hedmark arbeide for å forhandle fram flest mulig sentrale og lokale sikringsbestemmelser for FAS-medlemmer 16 42/2015 at FAS-medlemmer må få muligheten til å organisere seg i klubber med tillitsvalgt, uavhengig av antall Medlemsgruppe FAS har i Hedmark mellom 250-290 medlemmer. Dette medlemstallet har holdt seg stabilt i hele perioden. Rundt halvparten av medlemmene har bakgrunn i PPT og som rådgivere i kommunal administrasjon. I Hedmark er de aller fleste knyttet opp mot kommunalt avtaleverk. Sissel Andersen var kontaktperson for medlemsgruppen i det første året etter årsmøtet i 2012. Dessverre måtte Sissel trekke seg fra fylkesstyret på grunn av ny jobb, og Jarle Bruun Olsen tok deretter over som kontaktperson for medlemsgruppe FAS. Vi har et eget utvalg med seks personer inkl Jarle som sekretær. Her tas det opp aktuelle FAS- saker, samt saker som har interesse fra skole- og barnehagesektoren. I løpet av 2015 vil vi også opprette nettverk for ansatte i PPT i Hedmark. Utdanningsforbundet Hedmark har vært representert på alle sentrale samlinger/kontaktforum som har vært avholdt. Forumet har dyktige kontaktpersoner i sentralstyret og ikke minst i sekretariatet. Det er mye nyttig informasjon som blir formidlet der, og det er alltid interessante foredrag fra eksterne og interne spesialister. Sammen med de andre fylkeslagene på Østlandet arrangerer Utdanningsforbundet Hedmark hvert år kurs for FAS-tillitsvalgte på Lillestrøm. Dette er gode kurs, og antall deltakere stiger for hvert år. Det har også vært arrangert egen dagssamling for medlemmer i FAS Hedmark. Vi har det siste året brukt en god del tid på å sjekke ut alle FAS-medlemmers mailadresse. I tillegg har Utdanningsforbundet Hedmark undersøkt om alle medlemmene har klubbtillitsvalgt og/eller kontaktperson. I vårt fylke er det slik at mange av disse arbeidsplassene med få medlemmer representeres av den lokale HTV. Mange av FAS-medlemmene er i lønnssammenheng plassert i kapittel 5. Utdanningsforbundet Hedmark har sammen med lokallagene jobbet spesielt for å sikre alle FAS-medlemmer gode og rettferdige lønnskriterier. F – Høgskoleområdet 1 2 Utdanningsforbundet Hedmark skal bidra aktivt i samarbeid med høgskolen i forhold til tema og saker som har betydning for våre medlemmer og for utdanningssektoren i Hedmark Utdanningsforbundet Hedmark skal arbeide for å sikre våre medlemmer i UH-sektoren 17 43/2015 3 gode og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår Utdanningsforbundet Hedmark skal være en tydelig aktør for å belyse ulike utfordringer for Høgskolen i Hedmark I perioden 2012-2015 har Utdanningsforbundet ca. 90 medlemmer i høgskolen – hovedsakelig ved Avd. for folkehelsefag på Elverum og ved Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap i Hamar. På hver av stedene har vi hatt arbeidsplasstillitsvalgte, men i slutten av denne perioden har vi ikke klart å rekruttere arbeidsplasstillitsvalgt på Hamar. Steinar Laberg er hovedtillitsvalgt og har derfor gått inn i rollen som plasstillitsvalgt i ansettelsessaker/personalsaker. Hovedtillitsvalgt tar del i månedlige medbestemmelsesmøter på institusjonsnivå sammen med tillitsvalgte fra de øvrige organisasjonene. Utdanningsforbundet har revidert og utformet utkast til nye lønnspolitiske dokumenter for bruk i de lokale lønnsforhandlingene, vi har blitt pekt ut av de øvrige hovedtillitsvalgte til å gå inn i gruppen som har utredet framtidig ledelsesmodell for høgskolen (2015-2019) og vi har likeså representert alle tillitsvalgte i nylig gjennomført ansettelsesprosess av rektor. Hovedtillitsvalgt har tatt regelmessig del i nettverket Kontaktforum UH og har bl.a. bidratt i utformingen av «Utdanningsforbundets politikk for kvalitet i lærerutdanningene». Utdanningsforbundet ved hovedtillitsvalgt har ledet de lokale lønnsforhandlingene i 2012 og 2014 der våre innspill ble tatt til følge i relativt stor utstrekning. Gjennom Utdanningsforbundet i Hedmark har man levert innspill til Unio i 2013 der arbeidstid i UHsektoren har vært tematisert. Som kjent har to nasjonale undersøkelser de siste årene avdekket at den ukentlige snittarbeidstiden i sektoren ligger på 47 arbeidstimer. Primo 2014 har Utdanningsforbundet Hedmark engasjert seg i ressurstildelingen til Høgskolen i Hedmark. Ett møte ble avviklet mellom høgskolens rektor og direktør og Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet ved hovedtillitsvalgt har tatt del i to høringer av betydning for sektoren – den ene om «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt finansieringssystem for universiteter pg høgskoler», den andre gjelder «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger». 18 44/2015 5 – TARIFFARBEID I PERIODEN Landsmøtevedtak 2012, sentralstyrevedtak og vedtak i Unios styre vedr lønnspolitikk er lagt til grunn for fylkesstyrets arbeid med tariff i perioden. Vi har fulgt opp arbeidet med å få opp medlemsengasjementet i forbindelse med tariffhøringen i forkant av hovedtariffoppgjøret (HTO) og i etterkant drevet utstrakt informasjonsarbeid om våre krav inn i HTO. Alle lokale forhandlingsdelegasjoner ble tilbudt kurs i lokale forhandlinger, og vi valgte å kurse alle nye i det helt grunnleggende og så samle alle for å lære av hverandres erfaringer. Dette fungerte meget godt. Det ble gjennomført lokale lønnsforhandlinger i alle kapitler i 2012 og i kapittel 3 og 5 i 2013. I 2013 var det et sentralt mellomoppgjør. Fylkeslaget fulgte opp med å informere om resultatet på flere kurs for de tillitsvalgte. Pensjon Representanter fra fylkesstyret og de ansatte har deltatt på sentrale kurs om pensjon og videreformidlet kunnskapen til våre tillitsvalgte. Vi har også gitt innspill i sentral høringen om pensjon og pensjonsforhold. Streik i KS-området 2014 Sentralstyret vedtok i forberedelsene til hovedtariffoppgjøret i 2014 å gjøre en endring fra tidligere år. De la fortsatt opp til tradisjonelle høringer på hovedprioriteringer i forkant av oppgjøret, men valgte nå å legge frem sine hovedprioriteringer på hvert enkelt tariffområde i høringsnotatet. Medlemmene som møtte på tariffmøtene, skulle så ta stilling til om de var enige i standpunktene eller ikke. Dersom man ikke var enig, inviterte sentralstyret til å komme med andre alternative løsninger. Utdanningsforbundet Hedmark arrangerte regionvise tariffmøter, og på tre av fire regionsamlinger var det sentralstyremedlemmer som holdt innledningen. Det var varierende frammøte, men tilbakemeldingene var positive på opplegget. Det ble også arrangert en rekke klubbmøter i fylket, og lokallagsstyrene oppsummerte respektive klubbers innspill før oversending fylkeslaget. I tillegg oversendte lokallagsstyrene egne uttalelser slik tariffhøringen la opp til. Vinter 2014 mottok Utdanningsforbundet Hamar brev fra Unio sentralt vedrørende konfliktberedskap i KS-tariffområde. Siden Utdanningsforbundet har flest medlemmer i Unio Hamar, fikk lokallagslederen ansvaret for å etablere lokalt konfliktutvalg. Utover våren 2014 19 45/2015 hadde konfliktutvalget regelmessige møter, og daværende fylkesleder, Tone S. Gjerstad, og hovedtillitsvalgt I, Tore Hølmo, representerte fylkesnivå. I og med at det ble enighet rundt den lønnsmessige del av hovedtariffoppgjøret, var en Uniostreik ikke lenger aktuelt. Lokalt konfliktutvalg Unio Hamar ble dermed oppløst. Sentralstyret valgte å sende ut framforhandlet skisse SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i grunnskole, videregående skole og voksenopplæringa ut til uravstemning. Skissen var anbefalt av et enstemmig sentralstyre. I og med at uravstemningen kunne resultere med et nei-flertall med påfølgende konflikt, ble lokalt konfliktutvalg Utdanningsforbundet Hamar opprettet. Da en eventuell konflikt også ville berøre videregående skoler, ble fylkeslaget direkte involvert. Konfliktutvalget fikk følgende sammensetning: Leder: Egil Reinemo Nestleder: Anita Karlsen Fylkesleder: Tone Stangnes Gjerstad HTV-F: Tore Hølmo ATV ved de tre ungdomsskolene: Terje Søgård, Nelly Bligout og Siv Mali Høyby ATV vgo: Eline Høiberget og Rudi Syversen, Øvrige medlemmer: Maria Opsahl og Tore Nauste fra lokallagsstyret Trine Borchgrevink, ledermedlem i lokallagsstyret var konsultativt medlem Medlemmer av lokalt konfliktutvalg ble tildelt ansvarsoppgaver i tråd med konflikthåndboka. I tillegg hadde konfliktutvalget medlemmer av fylkesstyret til disposisjon ved eventuell streik. I tillegg tiltrådde ATV vgo Berit Østmoen (Elverum videregående skole) og Ingeborg Brenne Reigstad (Stange videregående skole) og lokallagslederne i hhv Elverum og Stange Lillian Skjærvik og Arne-Jhonny Sivertsen da streikeuttaket/-område ble utvidet. Streikekomiteen ville bli ytterligere utvidet med arbeidsplasstillitsvalgte ved nye uttakssted og berørte lokallagsledere. Resultatet av uravstemningen ble som kjent et klart nei-flertall. 67 % av medlemmene avgav stemme, og 73 % stemte nei til meklingsinstituttets skisse til løsning. Konflikten var dermed et faktum, og lokalt konfliktutvalg ble da formell streikekomite. Medlemmer ved følgende skoler ble i løpet av streiken tatt ut- og underlagt Utdanningsforbundets streikekomite i Hamar kommune / Hedmark fylkeskommune: Ajer ungdomsskole, Børstad ungdomsskole, Ener ungdomsskole, Elverum videregående skole, Hamar katedralskole, Stange videregående skole og Storhamar videregående skole. Spesialpedagogisk avdeling ved Ener ungdomsskole ble unntatt streiken, i samråd med sentral streikekomite. Det ble opprettet arbeidsgrupper for å planlegge og gjennomføre ulike streikearrangement, streikekafe, kulturelle aktiviteter / sosiale tiltak for streikende, fysisk aktivitet av ulike slag, 20 46/2015 foto- og mediagruppe og praktisk tilrettelegging / bemanning registreringskontor. Brukshuset Hamar ble brukt som arena for oppstartsmøte i forkant av hvert streikeuttak, og her fikk musikk- og kulturgruppa sitt øvingslokale. I løpet av streiken ble det arrangert fire hovedmøtepunkt: «lokalt streikemøte» på Østre torg, Hamar i fase 1 med ca. 400 deltakere, streikearrangement for hele fylket på Østre torg med snaut 1000 deltakere og appell fra sentralstyremedlem, «lunsj i parken» i etterkant av markering foran fylkeshuset der fylkesråd Åsa Gjestvang deltok og pubkveld på Gregers med framvisning av «Den gode lærer» og påfølgende samtale med filmens regissør, Trine Vollan. Streikemarkeringer på hhv. Midtstranda, Wien-krysset og Stangebrua hadde også god oppslutning blant medlemmene, ca. 100 per aksjon. Da streiken ble avsluttet mandag 1. september, hadde Utdanningsforbundet sendt ut nytt streikevarsel for nærmere 1000 medlemmer ved nye 31 skoler, i tillegg til de om lag 8000 lærerne ved 132 forskjellige skoler over hele landet som ble tatt ut i fase 1, 2 og 3. Dermed ville om lag 9000 lærere blitt berørt fra tirsdag 2. september. Dette ville også medført konsekvenser for ytterligere to videregående skoler i Hedmark. Forberedelser og gjennomføring av streiken medførte mye arbeid for både berørte lokallag og fylkeslaget. Lokal streikekomite fikk disponere fylkeslagets tillitsvalgte og ansatte, i tillegg til kontorlokaler. Dette påvirket øvrig arbeid i fylkeslaget etter sommerferien 2014, og perioden august-september var i stor grad påvirket av gjennomføring og etterarbeid av streiken. Mange var berørt av- og utførte en solid jobb for lokalt konfliktutvalg / streikekomiteen. Det er derfor stor grunn til å takke involverte lokallag; arbeidsplasstillitsvalgte og medlemmer ved uttaksskolene og lokallagsledere for en solid utført jobb. Det største ansvaret og presset ble, naturlig nok, likevel lagt på streikekomiteens medlemmer, og fylkesstyret vil uttrykke en stor takk til samtlige medlemmer av lokalt konfliktutvalg / streikekomite. En spesiell takk til Utdanningsforbundet Hamar og til leder av sentral streikekomite, Kolbjørg Ødegaard, for vel utført ledelse av streiken. Streikeledelsen. PBL/FUS Forhandlingsutvalget for private tariffområder og kursutvalget har fulgt opp medlemmene på dette tariffområdet. Grunnskolering (Modul 2) er gjennomført, og det har vært avholdt egne kurs i etterkant av tariffoppgjørene. 21 47/2015 Staten Vi har tre arbeidsplasser på statlig avtale hvor vi har medlemmer: Høgskolen i Hedmark, Statens hus og Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører på Vea. I tillegg har vi to medlemmer i forsvaret som fylkesleddet i Troms har det administrative ansvaret for. Det har vært avholdt møte med medlemmene på Statens hus i forbindelse med tarifffhøringen. På høgskolen er det hovedtillitsvalgt som tar seg av de lokale lønnsforhandlingene. Hos fylkesmannen og på Vea har fylkesleddet kommet inn og vært bisitter, og delvis ledet de lokale lønnsforhandlingene. VIRKE I VIRKE-området har vi rundt 25 medlemmer i barnehager, barneskoler, museer og i spesialisthelsetjenesten. Det har vært arrangert sentrale kurs for tillitsvalgte i VIRKE, og vi har fått med få tillitsvalgte på dette, stort sett fra barnehagene. Utdanningsforbundet Hedmark har vært med i lokale forhandlinger ved noen av museene i denne perioden, i tillegg til å bistå medlemmer der de er det eneste medlemmet i Utdanningsforbundet. I slike tilfeller har vi tatt kontakt med andre Unio-forbund ved arbeidsplassen og de har forhandlet på vårt medlems vegne. Dette har vi også gjort for blant annet Forskerforbundet der de har vært i mindretall. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon organiserer stort sett barnehageansatte og menighetspedagoger når det gjelder våre medlemmer. I Hedmark har vi under 10 medlemmer på dette området, fordelt på barnehage og menighetspedagoger. Det har i perioden vært flere forsøk på å innkalle til felles kurs for KA-medlemmer i Hedmark og Oppland, dette fordi det er ett prosti. Det var imidlertid ingen som meldte på kursene, og de ble derfor avlyst. Vi har bistått lokallag med lokale forhandlinger, og ellers deltatt på sentrale kurs for denne gruppen. Spekter Det er i underkant av 20 medlemmer som er organisert i tariffområde Spekter i Hedmark. Disse er ansatt ved Sykehuset Innlandet, ved blant annet BUP, habilitering/rehabilitering og barnehage. Sykehuset Innlandet dekker både Hedmark og Oppland og det har derfor vært en felles foretakstillitsvalgt for Utdanningsforbundets medlemmer i Sykehuset Innlandet. Det har siden 2012 ikke vært noen foretakstillitsvalgt ved sykehuset, og selv om det har blitt arrangert flere møter og sendt ut brev til alle medlemmene har vi ikke lykkes i å få en ny foretakstillitsvalgt denne perioden. På grunn av dette har Utdanningsforbundet Hedmark møtt i lokale forhandlinger på vegne av medlemmene. Så lenge vi ikke har forhandlingsrett etter Hovedavtalen, har vi etter avtale med sykehuset samarbeidet med Ergoterapiforbundet ved sykehuset. De har ført forhandlingene på våre vegne, mens vi har vært med i forberedelsene. Standard tariffavtale Det er ikke mange barnehager igjen som har standard tariffavtale i Hedmark nå. Mange av de private barnehagene gikk over til PBL etter at vilkårene for innmelding ble endret i 2014. Det er pr.1.4.2015 kun to barnehager som har en aktiv standard tariffavtale. De tillitsvalgte med 22 48/2015 standard tariffavtale har blitt innkalt på regionsvise og felles barnehagekurs i perioden på lik linje med andre tariffområder. Vi har ingen private skoler med standard tariffavtale. Uten avtale I Utdanningsforbundet Hedmark er det fortsatt rundt 50 medlemmer som jobber ved virksomheter som ikke har tariffavtaler. Dette er for en stor del private barnehager og skoler, men også ideelle stiftelser og idrettslag. Det jobbes stadig med å få til møter med medlemmer i disse private bedriftene, slik at de blir klar over hva slags vilkår de har uten en tariffavtale. Dette er et arbeid som ofte gjøres i samarbeid med våre lokallag, Fagforbundets lokallag og Fagforbundet sitt kompetansesenter for Østlandet. Det er også slik at vi har måttet gi oss med arbeidet med å opprette tariffavtale i noen private barnehager. Dette er enten fordi vi har få medlemmer og en streik ikke vil ha noen stor påvirkning, eller fordi Fagforbundets medlemmer ikke ønsker å jobbe for en tariffavtale og vi har for få medlemmer til å gjøre noe alene. 6 – KURSAKTIVITET Kursutvalget har på vegne av fylkeslaget gjennomført en omfattende kursing av tillitsvalgte på ulike nivåer og tariffområder i perioden. Noen av kursene er utarbeidet sentralt og har hatt nye tillitsvalgte som målgruppe: grunnskolering. Vi har stort sett brukt egne krefter og tatt for oss temaer som er ønsket av de tillitsvalgte samt tilbudt kurs i temaer vi i fylkeslaget har ansett som viktige og nyttige. Det har vært god oppslutning om våre kurs og vi får gode tilbakemeldinger både på temaer og hvordan vi som kursholdere deler vår kompetanse. Vi har innført en ny form for evaluering av kursene i perioden: Vi har laget et elektronisk spørreskjema og hatt som målsetting at dette skulle legges ut før kursets slutt. Dette har vi ikke klart å følge opp til en hvert tid, men de gangene vi har gjennomført det, har det resultert i flere tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk vi kan bruke i vårt forbedringsarbeid. Fylkeslaget arrangerer storkurs en gang i halvåret, målgruppe for kurset er alle tillitsvalgte på alle nivåer. To ganger i løpet av perioden har vi erstattet storkurset med regionkurs med samme tema. Disse kursene har hatt mindre oppslutning enn storkurset. Det har også vært regionkurs for styrere og tillitsvalgte i barnehagen samt for tillitsvalgte i grunnskolen. Oversikt over antall kurs, temaer og deltakelse – vedlegg 5. 23 49/2015 Ungseminar Det har i perioden blitt avholdt to ungseminar i Hedmark, en høsten 2012 samt en våren 2014. Det har vært rundt 15 deltakere på begge seminarene. Begge seminarene er avholdt på Rica, Olrud. Det første ungseminaret i denne perioden ble arrangert 3.-4.oktober 2012. Innholdet i seminaret ble utviklet av ei arbeidsgruppe bestående av Inger Marie Kleppan Georgstad, Heidi Rusten, Trygve Klingen og Jostein Sivertsen. Deltakerne fikk et innblikk i lov- og avtaleverk, samt at de jobbet med gruppeoppgaver som omhandlet lærergjerningen og det samfunnsmandatet vi er satt til å forvalte. I tillegg fortalte sentralstyremedlem Reidun Blankholm om det å være ung i Utdanningsforbundet, og nestleder i Pedagogstudentene, Bjørnar Bjørnseth Rønning sa noen ord om dagens lærerutdanning. Periodens andre ungseminar fant sted 19.-20. februar 2014. Arbeidsgruppa for dette seminaret bestod av Heidi Jørgensen (leder), Jostein Sivertsen, Øyvind Øien og Agnete Røsten Bergfjord. Denne gangen var innholdet knyttet mer opp mot fagforeningsbevissthet, og Nina Beate Jensen fra sentralstyret foreleste om dette. Jostein Sivertsen hadde en innledning om profesjons etisk plattform før deltakerne jobbet grundig med gruppeoppgaver knyttet opp i mot dette. Solveig Aasen fra Høgskolen i Hedmark kom og fortalt litt om veiledningsordningen for nyutdannete lærere. Temaet i hennes innlegg var knyttet opp mot intensjonen og fungeringen av ordningen i Hedmark. Seminaret ble avsluttet av leder i Pedagogstudentene, Arnt Gunnar Johansen som redegjorde for deres arbeid i Utdanningsforbundet. 7 – STUDIETUR I samråd med lokallagslederne ble en del av de inntrukne 45%-midlene brukt til en studietur for fylkesstyret og 2 representanter fra hvert lokallag våren 2014. Sett i lys av vår kamp om arbeidstid ble Danmark – København – valgt som reisemål. De hadde vært igjennom en tilsvarende kamp som endte med en lovendring som fratok lærerne all innflytelse på egen arbeidstid. Vi besøkte to grunnskoler; Ålholm skole, Gasværkvejens skole, og tre fagforeninger: BUPL (Børne- og ungdomspædagogernes Landsforbund), KLF (Københavns Lærerforening) og GL (Gymnasieskolernes Lærerforening). Her fikk vi mye nyttig informasjon om dansk skolevesen generelt og om kampen om arbeidstid spesielt. I tillegg besøkte vi tre barnehager: Børnehuset Anne-Mariegården, Valby Børneasyl og Saxogården. Her fikk vi innblikk i hvordan barnehager drives i Danmark og erfarte både likheter og ulikheter med vårt norske system. Vi mener at reisemål og tema var av stor nytte for oss i vår jobb med forberedelsene til forhandlingene om arbeidstid. Selv om vi ikke var direkte involvert i forhandlingene var kunnskapen vi fikk i København til god nytte i informasjonsarbeidet overfor våre lokale tillitsvalgte. 24 50/2015 8 - VERVING Verveansvarlig i fylkesstyret har vært Unni Høiberg, og gruppa har bestått av ytterligere tre fylkesstyrerepresentanter og leder av Pedagogstudentene (PS). Årlig har vi hatt en sekvens om verving på kurs for alle tillitsvalgte i fylket, og det har også vært tema på tillitsvalgtkurs i medlemsgruppene. Nytt materiell samt vervetips har da blitt presentert, og erfaringsutvekslinger har vært nyttige. En gang i året har alle verveansvarlige i fylkene blitt skolert sentralt. Samarbeidet med PS har vært godt. De er sammen med tillitsvalgte på arbeidsplassene spydspissene i vervearbeidet. Årlig har vi bistått PS på vervestand ved studiestart ved Høyskolen i Hedmark, Campus Hamar. De har arbeidet godt og har i flere år vært det fjerde største lokallaget i PS. Hver januar har vi avholdt jobbsøkerkurs for avgangsstudentene ved barnehagelærer- og lærerutdanninga. Foreløpig har ikke PS lyktes i å opprette et lokallag for PS ved campus Elverum, men et nytt framstøt er planlagt med støtte fra oss. I likhet med landet for øvrig har Hedmark også hatt medlemsvekst høsten 2014, og ved årsskiftet 2014/15 hadde vi 5925 medlemmer. Streiken var en mobiliseringsfaktor, og det var relativt få som meldte seg ut etter at den var avblåst. Den største utfordringa vi har, er å beholde og rekruttere ledermedlemmer. I tillegg har vi et medlemspotensiale ved spesielt små barnehager. Dermed er det bare fortsatt å brette opp ermene og holde fram med vervearbeidet. Medlemstall Medlemstallet i Utdanningsforbundet Hedmark har vært noe økende i perioden, selv om noen medlemsgrupper har hatt nedgang. Medlemsgruppe Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Høgskole og universitet FAS Pensjonister / andre Totalt 01.01.2012 839 2 555 677 01.01.2013 835 2 508 684 01.01.2014 854 2 476 664 01.01.2015 868 2508 686 91 90 95 86 235 1 289 5 686 237 1 388 5 742 236 1 459 5 784 237 1540 5925 Kommentarer: Selv om virkningstiden for fylkesstyret er 01.08.2012 – 31.07.2015, så har vi valgt å ta med medlemstallet ved årsskiftene. Dette er greit da det skjer en del bevegelse i løpet av sommerperioden, og disse endringene vil ofte ikke gi fullt utslag før i september/oktober. 25 51/2015 Pedagogstudentene - PS Vi har i perioden hatt et meget godt samarbeid med PS. PS-leder har – i likhet med representanten for pensjonistene – møtt i fylkesstyremøter og vært konstruktive bidragsytere i våre debatter og saksbehandling. Fylkesstyremedlemmer har deltatt på oppstartsdager på høgskolen, bidratt i debatter om profesjonsetikk og hatt kurs i lov- og avtaleverk samt jobbsøkerkurs. I tillegg har vi samarbeidet om verving som tidligere omtalt. 9 – ARBEIDET I PERSONALNEMNDA En viktig del av fylkesstyrets arbeid er direkte hjelp til medlemmer som har behov for det. Saker som ansees å være av kategorien personalsaker kanaliseres til personalnemnda som består av 5 medlemmer. Personalnemnda får saker som lokallaget ber om hjelp til, men jobber også med saker der medlemmer kommer direkte til fylkesleddet. I disse tilfellene blir lokallaget informert om at vi jobber med saken og noen ganger sender vi saken tilbake til lokalleddet. I alle tilfeller der det er behov for juridisk kompetanse er det nemnda som tar saken og har kontakt med jurist. Saksmengden varierer over året. Noen perioder er det ganske rolig, mens det i andre perioder kan være så mye arbeid at det går ut over andre arbeidsoppgaver Utdanningssystemet har et elektronisk arkivsystem som blant annet blir brukt til å arkivere personalsaker. Antall personalsaker i arkivsystemet kan gi en indikasjon på saksmengden for personalnemnda. I sakene som er såpass store at de blir registrert i arkivet er det alltid to medlemmer fra nemnda som er ansvarlig, og Utdanningsforbundets eller Rauglands jurister blir ofte brukt til rådføring. I tyngre saker brukes også juristene direkte inn i saken, blant annet til å skrive prosesskriv. En og annen sjelden gang har vi med oss jurist på møte med arbeidsgiver for å ha juridisk tyngde når vi uttaler oss. I kalenderåret 2012 ble det lagt inn nitten, i 2013 ti og i 2014 tretti nye personalsaker i arkivet. 12 av sakene er av en slik art at arbeidsgiver har vurdert oppsigelse, det vil si innkalt til møter etter arbeidsmiljølovens § 15.1. 10 – LEDERRÅD Etter å ha prøvd ut en modell med utvalg for ledere valgte fylkesstyret å oppnevne et lederråd bestående av en lederrepresentant fra hvert lokallagsstyre. De lokallagsstyrer som ikke hadde noen lederrepresentant var det lokallagsleder som representerte. Dette ble et lederråd bestående av 22 representanter. Det har vært en utfordring å få dette «opp å stå». Et lite mindretall har møtt på møter og vi har ikke fått til det engasjementet vi hadde håpet på. De som har møtt har imidlertid vært veldig engasjerte og konstruktive så vi har kunnet levere innspill til sentralt lederråd på et diskusjonsnotat om ledelse og ledernes plass i organisasjonen. Det nye fylkesstyret må fortsette å ha lederne i fokus og se om det andre måter å organisere dette viktige arbeidet på. 26 52/2015 11 – PENSJONISTENE Pensjonistene har i perioden hatt et meget aktivt styre der en fra fylkesstyret har vært kontaktperson. På samme måte som PS-leder har lederen av pensjoniststyret vært et meget positivt tilskudd til arbeidet i fylkesstyret. Se for øvrig egen melding fra pensjoniststyret, vedlegg 4. 12 – HØRINGER I perioden har fylkesstyret levert uttalelser på om lag 40 høringer. Disse har i hovedsak dreiet seg om forslag til lovendringer, forslag til forskriftsendringer, rammeplan og forskrift for barnehagelærerutdanninga, ulike læreplaner i grunnskolen og i videregående opplæring samt valgfag på ungdomstrinnet, endringer i eksamensordninger, sentral tillitsvalgtopplæring, tilbudsstrukturen i videregående opplæring og finansieringssystemer for universiteter og høgskoler. Flere av høringene har vært publisert på våre hjemmesider. 13 – SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER Utdanningsforbundet Hedmark har samarbeidet med ulike aktører i perioden, disse nevnes kort her: GLØD – dette er omtalt under avsnittet om medlemsgruppe barnehage. GNIST – det formelle Gnist-samarbeidet ble oppløst i perioden og gått over til å bli en uformell arena for dialog. Hvert fylke har fått overført 200.000 kr fra KD for å opprettholde samarbeidsarenaen og i Hedmark er disse midlene lagt inn i et prosjekt i regi av Fylkesmannens utdanningsavdeling: Kultur for læring/Oppvekstforum. IA-råd – Utdanningsforbundet Hedmark representerer Unio i fylkets IA-råd. FAK – Fylkesaksjonskomiteen for TV-aksjonen. Vi deltar hvert år i komiteen og vårt bidrag er å få flest mulig til å bruke undervisningsopplegget som utarbeides rundt TV-aksjonens tema. Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet – I samarbeid med en rekke andre organisasjoner arrangeres det årlig en arbeidsmiljøkonferanse. Vi bidrar med forslag til forelesere og utarbeidelse av program samt praktiske oppgaver under selve konferansen. Konferansens målgruppe er ledere og tillitsvalgte i privat og offentlig sektor og er godt besøkt. KS – Vi har samarbeidet med KS om piloter arbeidstid i barnehagen (omtalt et annet sted i meldinga) og vi har gjennomført fellesskolering i SFS 2213 (arbeidstidsavtalen for skoleverket). Samarbeidet med KS er godt og konstruktivt på vårt lokale nivå. FHVO – fylkeshovedverneombudet. Vi har samarbeidet om kurs for hovedverneombudene (HVO) og de arbeidsplasstillitsvalgte i videregående opplæring. Felleskonferansen – et samarbeid mellom, FO, KS og Utdanningsforbundet Hedmark og Oppland Fylkesmannen – etter at det formelle Gnist-samarbeidet ble oppløst deltar Utdanningsforbundet Hedmark i Oppvekstforum – en samordning av oppvekstsektoren i Hedmark i regi av Utdanningsdirektøren. Unio – samarbeid om konfliktberedskap 27 53/2015 Fagforbundet – samarbeid i forbindelse med opprettelse av tariffavtaler Høgskolen i Hedmark, campus Hamar – deltakelse i skoleringen i profesjonsetikk Tryg- Utdanningsforbundet har samarbeidsavtale med Tryg. Trygs representant deltar på våre kurs med forsikringsinformasjon. 14 – FAKTADEL OM FYLKESLAGETS ARBEID Ledelse Tone Stangnes Gjerstad, Utdanningsforbundet Åmot, ble på årsmøtet valgt som fylkesleder med Oddny Andreassen, Utdanningsforbundet Åsnes, som nestleder. De utgjør den politiske ledelsen av organisasjonen. Tone Stangnes Gjerstad var sykemeldt fra 31.07.2012 og ut året. Hun var også delvis sykemeldt første halvår av 2013. Oddny Andreassen fungerte som fylkesleder i Tone Stangnes Gjerstads sykefravær. 1. november ble det endring i ledelsen i og med at Tone Stangnes Gjerstad overtok stillingen som rådgiver. Oddny Andreassen gikk inn som fylkesleder for resten av perioden og fylkesstyret valgte Egil Reinemo som nestleder. Fylkesstyret velges på årsmøtet og består av totalt 13 medlemmer, 3 møtende og 5 ikke møtende varamedlemmer. I perioden har flere medlemmer gått ut av fylkesstyret av forskjellige årsaker, så som verv i sentralstyret og flytting. Søknader om fritak er behandlet og innvilget av fylkesstyret. Fylkesstyret har oppnevnt et arbeidsutvalg på 6 medlemmer og 1 varamedlem samt flere utvalg og grupper på forskjellige områder. Enkeltpersoner er også oppnevnt med ansvar på forskjellige områder. Frikjøp Fylkesleder, nestleder, kontaktperson for medlemsgruppene barnehage og grunnskole har alle 100 % frikjøp. Lederrepresentant har variert i perioden, så også frikjøpet. De to hovedtillitsvalgte, som også er fylkesstyremedlemmer, har begge 100 % frikjøp, dekket av Hedmark fylkeskommune. Dette er et større frikjøp enn hovedavtalen hjemler, men er fremforhandlet, bl.a. for at de hovedtillitsvalgte skal ta et spesielt ansvar for alle medlemmer innenfor Unio i fylkeskommunen. I tillegg har det vært varierende frikjøp på andre fylkesstyremedlemmer i løpet av perioden, særlig innenfor medlemsgruppe grunnskole. Til sammen har grunnskole hatt vel 100% stilling i tillegg til kontaktperson. Verv som kontaktperson for FAS er i siste del av perioden av praktiske grunner ivaretatt av et medlem fra grunnskolen. Kontaktperson for medlemsgruppe høgskole og universitet har om lag 40 % frikjøp dekket av høgskolen. Bemanning pr. 1.1.2012 Geir Bjørnar Smebye var org.sekr./rådgiver i 100 % stilling frem til pensjonering 31.10.2014. Han ble etterfulgt av rådgiver Tone Stangnes Gjerstad fra 01.11.2014. Videre består ansattegruppen av administrasjonskonsulent Marit Gylstrøm i 100 % stilling, 1. sekretær 28 54/2015 Grethe S. Lauritzen i 70 % stilling og 1. sekretær Berit Dybdal i20 % stilling til 01.10.2013, deretter i 30 % stilling. Økonomi og regnskap Utdanningsforbundet Hedmark fører selv eget regnskap, samt alle lokallagenes regnskap, med Marit Gylstrøm som hovedansvarlig. Fylkesstyret har valgt Noraudit v/Tollef Halvorsen i Hamar som revisor. Arbeid i fylkesstyre, utvalg, råd og arbeidsgrupper Fylkesstyrets møter i perioden 1.8.2012 – 20.3.2015: År Antall møter 2012 (fra ny periode) 2013 2014 2015 (til 20.03.2015) Totalt Antall saker 8 11 13 3 35 127 230 253 69 676 I tillegg til fylkesstyrets medlemmer og varamedlemmer har pensjoniststyret møtt med Berit Slaatten på de fleste møter, med Inger Stenvaag som stedfortreder. Pedagogstudentene har møtt med Øyvind Øien og Joakim Bang. Både pensjoniststyret og Pedagogstudentene har møte- og talerett i fylkesstyret, men ikke stemmerett. Arbeidsutvalgets møter i perioden 1.8.2012 – 31.3.2015: År Antall møter 2012 (fra ny periode) 2013 2014 2015 (til 20.03.2015) Totalt Antall saker 9 14 17 4 44 55 110 96 41 302 De forskjellige utvalg, råd og arbeidsgrupper har hatt varierende antall møter i perioden etter behov og kapasitet. De fleste møtene er avholdt på fylkeskontoret. Fylkesstyret: Valgperiode 01.08.2012 – 31.07.2015. På årsmøtet ble det valgt leder, nestleder, 11 øvrige medlemmer, 3 møtende varamedlemmer og 5 ikke møtende varamedlemmer. Det har vært en del endringer i fylkesstyret i perioden. Oddny Andreassen fungerte som fylkesleder under Tone Stangnes Gjerstads sjukefravær, Tore Fjørtoft var nestleder inntil han gikk inn i sentralstyret og Frode Sørhus overtok. Tone Stangnes Gjerstad ble ansatt som rådgiver fra 1. november 2014 og nestleder Oddny Andreassen overtok som leder ut perioden. Fylkesstyret valgte Egil Reinemo som nestleder for samme periode. Disse endringene førte til en del omrokkeringer ellers i fylkesstyrets sammensetning og i lista under går det fram hvilke personer som har hatt forskjellige verv/roller i perioden. 29 55/2015 Leder: Tone Stangnes Gjerstad Oddny Andreassen Nestleder(e): Oddny Andreassen Tore Fjørtoft Frode Sørhus Egil Reinemo Øvrige medlemmer: Lise Beathe Hov, kontaktperson barnehage Frode Sørhus, kontaktperson grunnskole Unni Høiberg, kontaktperson videregående opplæring/fagskole Steinar Laberg, kontaktperson UH-sektoren Sissel Anderssen, kontaktperson FAS Tore Hølmo, HTV-F 1 Tore Fjørtoft, lederrepresentant Egil Reinemo Birgitte Røros Jostein Sivertsen Heidi Jørgensen, kontaktperson grunnskole Jarle Bruun Olsen, kontaktperson FAS Karin B. Holter, lederrepresentant Møtende varamedlemmer: 1. varamedlem: Jarle Bruun Olsen Karin B. Holter Eline Høiberget 2. varamedlem Karin B. Holter Eline Høiberget Tor Ola Slagsvold 3. varamedlem Eline Høiberget Inger Marie Kleppan Georgstad Elin Caplin Ikke møtende varamedlemmer: 4. varamedlem Inger Marie Kleppan Georgstad Elin Caplin Tor Ola Slagsvold 5. varamedlem Elin Caplin Tor Ola Slagsvold 30 56/2015 6. varamedlem Tor Ola Slagsvold Anne Berit Fjeldseth 7. varamedlem Anne Berit Fjeldseth Anne-Karin Norstrøm 8. varamedlem Anne-Karin Norstrøm Sekretær: Geir Bjørnar Smebye Tone Stangnes Gjerstad Arbeidsutvalg: Medlemmer: Tone Stangnes Gjerstad, leder Oddny Andreassen, leder Lise Beathe Hov Frode Sørhus Tore Fjørtoft Heidi Jørgensen Egil Reinemo Varamedlem: Unni Høiberg Sekretær: Geir Bjørnar Smebye Tone Stangnes Gjerstad Personalnemnd: Tore Fjørtoft, leder Lise Beathe Hov Frode Sørhus, leder Tore Hølmo Sissel Anderssen Jostein Sivertsen Egil Reinemo Geir Bjørnar Smebye, medlem og sekretær Tone Stangnes Gjerstad, medlem og sekretær Skoleringsutvalg/kursutvalg (utvalget skiftet navn i perioden): Oddny Andreassen, leder/medlem Lise Beathe Hov Tore Fjørtoft, leder Frode Sørhus Jostein Sivertsen Egil Reinemo, leder 31 57/2015 Tore Hølmo Heidi Jørgensen Inger Marie Kleppan Georgstad Grethe S. Lauritzen, medlem og sekretær Forhandlingsutvalg privat område: Lise Beathe Hov, leder Egil Reinemo Tore Fjørtoft Forhandlingsutvalg Hedmark fylkeskommune: Tore Hølmo, leder Unni Høiberg Oddny Andreassen Eline Høiberget Bjørn Engevold Forhandlingsutvalg stat: Steinar Laberg, leder Jarle Bruun Olsen Frode Sørhus Pensjonsspørsmål: Frode Sørhus Geir Bjørnar Smebye Tone Stangnes Gjerstad Pensjoniststyre: Berit Slaatten, leder Inger Stenvaag Knut A. Heiberg Ove Arvid Johnsen Kari-Janna Hagen Olav Nystuen Per Sandmæl Kontaktperson fra fylkesstyret: Frode Sørhus Vararepresentant: Oddny Andreassen FAS-utvalg (fra 30.01.2014): Jarle Bruun Olsen, leder Tord Arnesen Gro Ellingsen Andberg Signe Kristin Djuve Cecilie Holter Heidi Schütt Østby Morten Midtlien 32 58/2015 Lederråd: Oddny Andreassen, leder En representant fra hvert lokallag – fortrinnsvis en leder Kontaktperson Gnist: Tone Stangnes Gjerstad Frode Sørhus Oddny Andreassen, vara Kontaktperson Glød: Lise Beathe Hov Tone Stangnes Gjerstad, vara Styre i Vangerud og Hals legat: Leder i Utdanningsforbundet Hedmark Nestleder i Utdanningsforbundet Hedmark Rådgiver i Utdanningsforbundet Hedmark Advokat oppnevnt av advokatfirmaet Raugland as Advokat oppnevnt av Utdanningsforbundet Landsmøtedelegater: Delegat 1: Tone Stangnes Gjerstad, Åmot, medlemsgruppe barnehage Delegat 2: Oddny Andreassen, Åsnes, medlemsgruppe videregående opplæring/fagskole Delegat 3: Tore Hølmo, Stor-Elvdal, medlemsgruppe videregående opplæring/fagskole Delegat 4: Frode Sørhus, Kongsvinger, medlemsgruppe grunnskole Delegat 5: Lise Beathe Hov, Ringsaker, medlemsgruppe barnehage Delegat 6: Tore Fjørtoft, Hamar, medlemsgruppe grunnskole Delegat 7: Egil Reinemo, Hamar, medlemsgruppe grunnskole Delegat 8: Sissel Anderssen, Kongsvinger, medlemsgruppe faglig og administrativt støttesystem Varadelegat 1: Varadelegat 2: Varadelegat 3: Varadelegat 4: Varadelegat 5: Varadelegat 6: Varadelegat 7: Varadelegat 8: Jarle Bruun Olsen, Ringsaker, medlemsgruppe grunnskole Birgitte Røros, Os, medlemsgruppe barnehage Jostein Sivertsen, Tynset, medlemsgruppe grunnskole Tor Ola Slagsvold, Hamar, medlemsgruppe videregående opplæring/fagskole Anne Berit Fjeldseth, Løten, medlemsgruppe grunnskole Inger Marie Kleppan Georgstad, Ringsaker, medlemsgruppe grunnskole Heidi Rusten. Åsnes, medlemsgruppe grunnskole Elin Caplin, Ringsaker, medlemsgruppe grunnskole Tone Stangnes Gjerstad deltok ikke grunnet sykdom og sykemelding. Jarle Bruun Olsen var landsmøtedelegat i hennes sted. Oddny Andreasen var delegasjonsleder. 33 59/2015 60/2015 61/2015 62/2015 63/2015 64/2015 65/2015 66/2015 67/2015 68/2015 69/2015 70/2015 71/2015 72/2015 73/2015 74/2015 75/2015 76/2015 77/2015 78/2015 79/2015 80/2015 81/2015 82/2015 83/2015 84/2015 85/2015 86/2015 87/2015 88/2015 89/2015 90/2015 91/2015 92/2015 93/2015 94/2015 Kontorarbeidsplasser Spørreundersøkelse i kommunale og private barnehager i Hedmark I hvilken utstrekning er det egnede kontorarbeidsplasser til individuell og felles planleggingstid? Hamar, januar 2014 95/2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse s.1 Bakgrunn for undersøkelsen s.2 Gjennomføring s.2 Tolkning s.2 Spørsmål 1 og 2 s.3 Spørsmål 3 s.3 Spørsmål 4 s.4 Spørsmål 5 s. 4 Spørsmål 6 – de som har svart ja s.5 Spørsmål 6 – de som har svart nei s.6 Spørsmål 7 s.7 Spørsmål 8 – de som har svart ja s.8 Spørsmål 8 – de som har svart nei s.8 Spørsmål 9 s.9 Kommentarer til og betraktninger rundt undersøkelsen s.10 Side 1 96/2015 Bakgrunn for undersøkelsen Særavtalen som regulerer blant annet arbeidstid for ansatte i kommunale barnehager, SFS2201 ble forhandlet på nytt høsten 2010. Det ble brudd i disse forhandlingene og de gikk til mekling. Riksmeklingsmannens kjennelse kom i mai 2011 og innebar en forsøksordning fra 1.8.2012 – 30.6.2013. I denne forbindelse var Utdanningsforbundet Hedmark rundt i alle lokallag for å snakke om den nye kjennelsen, høsten 2013. Da ble vi gjort oppmerksomme på at det ikke var gitt at alle hadde kontorarbeidsplasser så de kunne legge noe av planleggingstiden til barnehagen. Det ble også brudd i forhandlingene om ny særavtale sommeren 2013. Kjennelsen kom 10.januar 2014 og var en prolongering av forsøksperioden forrige kjennelse ga oss. Det betyr at deler av tiden til planlegging kan legges til barnehagen, og i den forbindelse er vi avhengige av å vite om barnehagene faktisk har mulighet til å arbeide i barnehagen. Det er å vente at de private barnehagene kommer til å følge de kommunale ved en endring av arbeidstidsavtalen, og derfor valgte vi å inkludere de private barnehagene i vår undersøkelse. Utdanningsforbundet Hedmark hadde også vedtatt i sine prioriterte oppgaver i handlingsplanen for denne perioden at en slik undersøkelse skulle gjennomføres høsten 2013. Gjennomføring Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle kommunale og private barnehager i Hedmark, med unntak av familiebarnehagene. Den ble sendt med brevpost, med svarkonvolutt lagt inn, og med e-post til alle postmottak. I tillegg ble det sendt ut e-post til alle lokallagene, som så sendte det videre til alle tillitsvalgte. Undersøkelsen ble sendt ut i uke 37, med svarfrist 1.oktober 2013. Det ble sendt til 211 barnehager. Dette er flere enn offisiell statistikk sier, det er fordi flere barnehageenheter består av flere fysisk atskilte hus, men med egen postadresse og e-postadresse. I oversikten er det ikke regnet barnehageenheter, men fysiske bygg. Vi har fått svar fra 101 kommunale barnehager og 47 private barnehager, som tilsvarer en svarprosent på hele 70. Rundt 10 svar har blitt forkastet, grunnen er blant annet manglende kommunenavn, mangelfull informasjon og dobbeltsvar. Dobbeltsvar vil si at det har blitt sendt svar både pr brevpost og pr epost. Grunnen til dette vet vi ikke, men en mulig grunn kan være at styrer og tillitsvalgt har sendt inn begge to. Dette er uansett ikke avgjørende for undersøkelsen. Tolkning 7 respondenter har svart ja/nei, ja?, ja-nei, delvis og tja. På grunnlag av de videre svarene har disse blitt lagt inn som nei – svar. Ja?: pauserom og styrers kontor Ja/nei: kombinert lagerrom/kontor Ja/nei: to avdelinger har eget kontor, pauserom, spespedrom Ja-nei: pauserom, styrers kontor, pc på avdeling Tja: styrers kontor, blir for trangt hvis to pedledere og styrer er der samtidig Delvis: pauserom, spespedrom/arbeidsrom, møterom, styrers kontor – der det er ledig kan det jobbes Side 2 97/2015 Delvis: styrers kontor, en ombygd brakke med pc-plass, også reservesoverom ved streng kulde. To plasser, tre som trenger Det fremkommer ikke noen vesentlig forskjell mellom de kommunale og de private barnehagene. Vi har likevel valgt å oppsummere noe felles og noe hver for seg. Spørsmål 1 og 2 Kommune – kommunal eller privat Vi har fem kommuner i Hedmark som ikke har noen private barnehager i det hele tatt. Det er Engerdal, Folldal, Nord-Odal, Os og Tolga. Vi har fått svar fra alle kommuner. I noen kommuner er det 100% svar mens den laveste oppslutningen i en kommune er på 30%. Da er både kommunale og private barnehager regnet med. Figur 1: Svarprosent, delt på kommunale og private 100 90 80 70 60 50 40 kommunal 30 privat 20 10 Alvdal Eidskog Elverum Engerdal Folldal Grue Hamar Kongsvinger Løten Nord-Odal Os Rendalen Ringsaker Stange Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Trysil Tynset Våler Åmot Åsnes 0 Spørsmål 3 Antall avdelinger Det virker ikke som om det har noen direkte sammenheng på om respondentene har svart ja eller nei og hvor mange avdelinger barnehagen har. Det er ikke slik at det er flere som svarer ja der det er flere avdelinger eller motsatt. Dette vies derfor ikke mye oppmerksomhet i denne rapporten. Side 3 98/2015 Figur 2: Antall avdelinger, delt på kommunale og private 100 90 80 70 60 50 Kommunal 40 Privat 30 20 10 0 1 avdeling 2 3 4 5 6 8 avdelinger avdelinger avdelinger avdelinger avdelinger avdelinger Spørsmål 4 Når ble barnehagen bygget? Alder på barnehagen har ikke blitt krysset med hva respondentene har svart i alle spørsmålene, men i enkelte av spørsmålene har vi sett om det kan ha noen sammenheng. Det er ingen tydelige sammenhenger og dette vies derfor heller ikke mye oppmerksomhet i denne rapporten. Spørsmål 5 Har barnehagen egnede kontorarbeidsplasser til individuell planleggingstid? Vi har valgt ikke å definere i utsendelsen hva vi mener er en egnet kontorarbeidsplass. Dette er gjort fordi det potensielt kan finnes like mange definisjoner på hva som er en egnet kontorarbeidsplass, som det finnes barnehager. Det er derimot listet opp enkelte alternativer der de kan krysse av hva de mener. Det er også laget et eget alternativ som kalles annet, spesifiser. Dette kommer frem i spørsmål 6. Til sammen 98 har svart ja på om de har egnede kontorarbeidsplasser til individuelt arbeid, mens 50 har svart nei på dette spørsmålet. Side 4 99/2015 Figur 3: Spørsmål 5, delt på ja/nei og kommunal/privat 100 90 80 70 60 50 Kommunal 40 Privat 30 20 10 0 JA NEI Spørsmål 6 – de som har svart ja Hva brukes som kontorarbeidsplass til individuell planleggingstid? Egne kontorer – pauserom – «spespedrom» - styrers kontor – annet, spesifiser. Av de 98 som har svart ja, har 31 svart at de har egne kontorer (og kun egne kontorer). Det vil si at rundt 1 av 3 barnehager har egne kontorer der de kan ha individuell planleggingstid. Av disse 31 respondentene er 15 av barnehagene bygget i 2000 eller senere, i tillegg til at noen av dem er eldre, men har vært skoler tidligere og dermed har nok rom, eller er bygget tidligere, men pusset opp etter 2000. Det er ikke noen tydelig forskjell mellom kommunale og private i når de ble bygget. Det er i tillegg mange som har svart andre steder enn eget kontor. De har svart styrers kontor, pauserom eller spespedrom. Respondentene har krysset av på flere av disse alternativene. 36 har svart blant annet styrers kontor. Det betyr at 1 av 3 av de som svarer at de har egnede kontorarbeidsplasser til individuelt arbeid, har det på styrers kontor. 20 av disse er kommunale, mens 16 er private, altså er det ingen stor forskjell. De andre har svart pauserom og spespedrom som egnet kontorarbeidsplass. Side 5 100/2015 Figur 4: Spørsmål 6, ja, fordelt på hvor man jobber individuelt 100 90 80 70 60 50 Kommunal 40 Privat 30 20 10 0 egne kontorer pauserom spespedrom styrers kontor Spørsmål 6 – de som har svart nei Hva brukes som kontorarbeidsplass til individuell planleggingstid? Egne kontorer – pauserom – «spespedrom» - styrers kontor – annet, spesifiser. Det er 50 som har svart nei på om de har egnede kontorarbeidsplasser til individuell planleggingstid. 1 av 3 av de kommunale har svart dette, mens 1 av 4 av de private har svart det samme. Av de som har svart nei, er åtte bygget etter 2000, mens tre er bygget tidligere, men pusset opp etter 2000. Disse barnehagene bruker først og fremst pauserom. Det er 6 av 10 kommunale som bruker det, mens det er 4 av 10 private. I tillegg brukes også her styrers kontor i stor grad, 4 av 10 svarer dette, både kommunale og private. Det er også 1 av 4 som bruker spespedrommet i barnehagen. Det virker ikke som om det er noen åpenbar sammenheng mellom store og små barnehager. Hovedvekten ligger på to, tre og fire avdelinger, men det er også en og fem avdelinger som svarer nei på dette spørsmålet. Der styrers kontor brukes, vet vi ikke om det er styrer med 100% tid til ledelse eller mindre. Det er få respondenter som oppgir at de fortsatt jobber hjemmefra. 14% av de kommunale svarer at de også jobber hjemmefra, mens 33% av de private gjør det. Svarene her kan være så lave fordi vi ikke har oppgitt det som et mulig svaralternativ. Side 6 101/2015 Figur 5: spørsmål 6, nei, fordelt på hvor man jobber individuelt 100 90 80 70 60 Kommunal 50 Privat 40 30 20 10 0 pauserom spespedrom styrers kontor hjemme Spørsmål 7 Har barnehagen egnede kontorarbeidsplasser til felles planleggingstid? Til sammen 97 av 148 har svart ja på om de har egnede kontorarbeidsplasser til felles planleggingstid, mens 51 har svart nei på spørsmålet. På samme måte som i spørsmål 5 har vi ikke oppgitt noen definisjon på hva egnet kontorarbeidsplass kan være. Svaralternativene kommer i spørsmål 8. Figur 6: spørsmål 7, delt på ja/nei og kommunal/privat 100 90 80 70 60 Kommunal 50 Privat 40 30 20 10 0 Ja Nei Side 7 102/2015 Spørsmål 8 – de som har svart ja Hva brukes som kontorarbeidsplass til felles planleggingstid? Egne kontorer – pauserom – «spespedrom» - styrers kontor – annet, spesifiser. Av de 97 som har svart ja, har 25 svart egne kontorer (og kun egne kontorer). Det vil si at 1 av 4 disse barnehagene har egne kontorer der de kan ha felles planleggingstid. Det er den samme trenden på når barnehagene ble bygget eller pusset opp her som i spørsmålet om individuell planleggingstid. Det er også her mange som har svart andre steder enn egne kontorer. Møterom ble i liten grad oppgitt i spørsmålet om individuell planleggingstid, men til felles planleggingstid oppgis det av rundt 1 av 5 av respondentene. Av de som svarer at de har møterom, ble nesten alle barnehagene bygget på 2000-tallet. De som ikke ble bygget da, er enten gamle skolebygg eller rehabilitert på 2000-tallet. 25 av 97 har svart at styrers kontor. Det vil si at rundt 1 av 5 av alle som svarer at de har egnet kontorarbeidsplass til felles planleggingstid, har det på styrers kontor. 16 av svarene kommer fra kommunale barnehager og 9 fra de private, altså ingen stor forskjell. Det er også her oppgitt pauserom og spespedrom som egnet kontorarbeidsplass, henholdsvis 1 av 4 på pauserom og 1 av 3 på spespedrom. Figur 7: spørsmål 8, ja, fordelt på hvor man jobber felles 100 90 80 70 60 50 Kommunal 40 Privat 30 20 10 0 Egne kontorer Møterom Pauserom Spespedrom Styrers kontor Spørsmål 8 – de som har svart nei Hva brukes som kontorarbeidsplass til felles planleggingstid? Egne kontorer – pauserom – «spespedrom» - styrers kontor – annet, spesifiser. Det er 52 som har svart nei på om de har egnede kontorarbeidsplasser til felles planleggingstid. For både de kommunale og de private er det i overkant av 1 av 3. Av de som har svart nei, er 5 av barnehagene bygget etter 2000, mens fire er bygget tidligere, men ombygget/rehabilitert etter 2000. Side 8 103/2015 Også her brukes pauserom, styrers kontor og spespedrom. Som i spørsmål 6, er det pauserommet som brukes mest som alternativ. 5 av 10 kommunale og nær 7 av 10 private bruker pauserommet. I tillegg bruker 1 av 3 styrers kontor, mens 1 av 3 kommunale og 1 av 5 private oppgir at de bruker spespedrommet i barnehagen. Det er forholdsvis få som oppgir at de arbeider hjemme, henholdsvis 2% i kommunale og 6% i de private. Heller ikke her er det noen åpenbar sammen heng mellom størrelsen på barnehagen og hva man svarer. Figur 8: spørsmål 8, nei. Fordelt på hvor man jobber felles 100 90 80 70 60 Kommunal 50 Privat 40 30 20 10 0 Pauserom Spespedrom Styrers kontor Hjemme Spørsmål 9 Dersom det er behov for ombygging/tilbygg for å få egnede kontorarbeidsplasser i barnehagen, ligger dette inne i kommunens handlings- og økonomiplan? Dette spørsmålet burde vært formulert på en annen måte, slik at det ikke ekskluderer de private barnehagene. De kan jo selvfølgelig ikke få sine utbyggingsplaner lagt inn i kommunenes handlingsog økonomiplaner. De private barnehagene har likevel svart på spørsmålet. Det burde også vært et svaralternativ i tillegg til ja – nei – vet ikke, og det er ikke aktuelt. Flere barnehager har svart ja på spørsmålene om kontorarbeidsplasser og nei på dette spørsmålet, og det ville være mer korrekt å svare at det ikke er aktuelt så lenge de oppgir at de har egnede kontorarbeidsplasser. Dette er korrigert i grafen nedenfor. Det er her tatt utgangspunkt i de som har svart nei på både individuell og felles kontorarbeidsplass som også har svart nei på spørsmål 9. Det er også noen som ikke har svart på dette spørsmålet i det hele tatt, altså blankt. Side 9 104/2015 Figur 9: spørsmål 9, fordelt på ja/nei/vet ikke/ikke aktuelt og kommunal/privat 100 90 80 70 60 Kommunal 50 Privat 40 30 20 10 0 Ja Nei Vet ikke Ikke aktuelt Kommentarer til og betraktninger rundt undersøkelsen Denne undersøkelsen ble sendt til både kommunale og private barnehager. Det er få forskjeller mellom barnehagene, både i svarprosent og i hvordan de har svart. Dette er en spørreundersøkelse som i utgangspunktet hadde sitt fokus på hva slags arbeidsforhold barnehagelærere har i barnehagen, men etter hvert som svarene kom inn ble også fokus rettet mot styrerne i barnehagen. Det er mange som har svart at styrers kontor er en egnet kontorarbeidsplass. En utfordring er at vi ikke vet om det er styrer eller tillitsvalgt som har svart, eller om de har svart sammen. Vi vet heller ikke helt sikkert om styrer har 100 % tid avsatt til ledelse i disse barnehagene. Det vi vet er at hovedvekten av respondentene jobber i to, tre og fireavdelings barnehager. Uansett hvem som har svart har vi etter vår mening en utfordring når det gjelder hva vi som yrkesgruppe godtar som egnet arbeidsplass. Dette gjelder i høyeste grad både styrere og barnehagelærere. Vi tøyer strikken lenger og lenger, vi er fleksible, vi er «runde», vi er løsningsorienterte og vi gjør det meste for å få hverdagen til å gå rundt. Men hva gjør dette med profesjonen vår? Vi snakker om å rekruttere til barnehagelærerstudiene og hvor viktig det er med kvalifiserte folk i barnehagen, men hva slags arbeidsforhold rekrutterer vi inn i? Vi er også opptatte av å snakke opp vår egen yrkesgruppe, men gjør vi det ved å godta å ha styrers kontor som kontorarbeidsplass for individuell eller felles planleggingstid? Det er ikke godt nok å ha et pauserom å bruke for å planlegge en foreldresamtale, forberede en samling eller evaluere et ansvarsgruppemøte. God kvalitet på tilbudet barna får krever at pedagogene også får tid til refleksjon og vurdering av egen praksis uten barn. Side 10 105/2015 En utfordring ved undersøkelsen er at vi ikke har definert hva vi mener er en egnet kontorarbeidsplass, men kun oppgitt egne kontorer, pauserom, «spespedrom», styrers kontor eller annet, spesifiser.. som svaralternativ. Undersøkelsen kunne muligens hatt en annen utgang dersom vi hadde definert dette på forhånd, men vi valgte bevisst å ikke gjøre dette. Grunnen til dette var at vi vet det er mange ulike løsninger på kontorarbeidsplasser i barnehagen, og vi mente vi ville få frem alle dersom ikke noe var definert på forhånd. Vi har dermed fått svar som spriker noe, da det varierer hva de som jobber i barnehage mener er egnede kontorer. Et annet dilemma er det faktum at mange respondenter svarer både egne kontorer, styrers kontor, pauserom og spespedrom. Hvordan er barnehagen utformet dersom de bruker andre steder når de også oppgir å ha egne kontorer, er det slik at de egne kontorene egentlig ikke er så egnede likevel, slik at de jobber andre steder i tillegg? Mange av våre styrere har altså barnehagelærere på sitt kontor i en god del av arbeidsuka si. Dette vil vi anta gjør noe med arbeidsforholdene til disse styrerne. Det er ikke sjelden de kan få en telefon fra for eksempel foreldre, PP-tjenesten, kommunalsjef eller andre der de har behov for å snakke konfidensielt. Skal de da «jage» barnehagelærerne ut av kontoret, gå ut selv, eller ta telefonen selv om barnehagelærerne sitter der og arbeider? Det er også relativt vanlig at en styrer opplever at andre i personalgruppa eller foreldre stikker hodet inn og spør om de har to minutter. Har de det dersom det allerede sitter noen andre inne på kontoret? Det er ikke mange barnehager som oppgir at det er planlagt ombygging eller tilbygg der de ikke har egnede kontorarbeidsplasser. KS hadde som sine krav i arbeidstidsforhandlingene at all sentral sikring skulle fjernes, og at alt i stedet skulle avtales lokalt. Dette var kravene både ved forhandlingene i 2010 og i 2013, og også noe av grunnen til at det ble brudd og havnet hos riksmeklingsmannen. Kjennelsen kom 9.januar 2014. Riksmeklingsmannen har landet på å prolongere forsøksavtalen som kom ved forrige kjennelse. Det betyr at den ubundne tida som vi hadde før forrige kjennelse er borte, styrer har fått styringsrett på all tida. Det står i kjennelsen at planleggingstid skal legges i og utenfor barnehagen. Dette gjør undersøkelsen vår enda mer aktuell. Det er ikke bare å legge planleggingstid, individuell eller felles, til barnehagen dersom det ikke er egnede kontorarbeidsplasser der. Vil det være greit at disse barnehagelærerne må fortsette å jobbe hjemmefra fordi det ikke finnes kontorarbeidsplasser i barnehagen? Det er i Hedmark (og vi antar i resten av landet) mange barnehager som ikke har egnede kontorarbeidsplasser, og mange som bruker styrers kontor, pauserom eller andre steder. Skal barnehagene godta dette og «brette opp ermene» og gjøre det beste ut av det? Eller skal de hevde at dette ikke lar seg gjøre før det finnes egnede kontorarbeidsplasser i alle barnehagene? Arbeidsmiljøloven snakker om krav til det fysiske arbeidsmiljøet: §4-4,1: «Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd». Styrerne tillegges mer ansvar for at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende i kjennelsen: «Som det fremgår av premissene har det vært forutsatt at timene vil kunnenyttes både i og utenfor barnehagene. Det er en leders ansvar å legge til rette for at timene kan bli brukt som forutsatt og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende når tiden nyttes». Dette betyr at styrerne må jobbe aktivt med å legge til rette for gode kontorarbeidsplasser i barnehagene. Dette er et møysommelig arbeid som vil ta lang tid, og det er viktig at vi som fagforening kan styrke styrerne i sitt Side 11 106/2015 påvirkningsarbeid, både gjennom samarbeid med plasstillitsvalgte, men også med hovedtillitsvalgte og fylkesledd. Det er fortsatt mange som jobber i barnehagen som mener «alt var bedre før», da man hadde fire timer ubunden tid, og det var en gevinst-tap mulighet i forhold til tidsbruken. Kjennelsen har etter vår mening gjort noe med bevisstheten til førskolelærerne som jobber i barnehagen, de har begynt å reflektere mer over hva de gjør, og når og hvordan de gjør det. Dette viser også Rambøll rapporten slik vi leser den. Meklingsmannen har lest denne rapporten med andre briller enn det Utdanningsforbundet har. Han nevner blant annet ikke det som kommer frem av økningen av rapportering og dokumentasjon, møter og planlegging, andre administrative oppgaver eller personalarbeid i det hele tatt. Dette er noe både styrere og pedagogiske ledere oppgir økning av. Det faktum at man både i forrige og denne kjennelsen understreker MINST fire timer vil etter vår mening fortsatt kunne bety MAKS fire timer i mange kommuner. Det er ikke mange barnehager som har hatt mer enn fire timer i løpet av den såkalte forsøksperioden, og lite tyder på at det vil komme nå. Dersom våre barnehagelærere skal få gjort en god nok jobb må vi arbeide på flere nivå. Vi må gjøre noe med bevisstheten til barnehagelærerne som gjør at de sier fra når nok er nok. De må støttes i arbeidet med å få bedre kontorarbeidsplassmuligheter. Vi må også jobbe aktivt for å påvirke kommunene og eierne slik at de ser viktigheten av kontorarbeidsplasser. Dette vet vi er en lang vei, det er fortsatt ikke alle lærere i skolen som har egnede kontorarbeidsplasser heller. I tillegg må vi arbeide med å få opinionen med oss, slik at de ser at barnehage er mer enn bare «pass av barn». En undersøkelse som dette på nasjonalt nivå, iverksatt av Utdanningsforbundet, vil være et skritt i riktig retning for å skape oppmerksomhet rundt utfordringene den nye kjennelsen har gitt oss. Rambøll rapporten nevner faktisk også manglende kontorarbeidsplasser som en utfordring, dette nevnes av både styrere og pedagogiske ledere. Det er å håpe at den nye kjennelsen vil skape mer oppmerksomhet rundt de utfordringer barnehagen står overfor. Fokus på arbeidsplasser er viktig for at våre barnehagelærere skal få gjort en så god jobb som mulig. Side 12 107/2015 Bruk av planleggingstid i barnehagen Spørreundersøkelse blant kommunale barnehager i Hedmark Over en periode på 11 uker har medlemmene blant annet svart på om de får brukt planleggingstiden som planlagt, om den har blitt forskjøvet og om de har brukt mer enn oppsatt tid. Lise Beathe Hov 04.03.2015 108/2015 Innhold 1 INNLEDNING............................................................................... 3 2 SPØRREUNDERSØKELSEN ........................................................... 4 2.1 Bakgrunnsspørsmål ...................................................................................... 4 2.2 Individuell og felles plantid .......................................................................... 4 2.2.1 Individuell plantid ...................................................................................... 5 2.2.2 Felles plantid ............................................................................................. 6 2.3 Arbeidssted, bundet eller individuelt ............................................................ 7 2.4 Plantid som er tatt ut eller ikke .................................................................... 7 2.5 Plantid som har blitt flyttet .......................................................................... 8 2.6 Arbeid utover de avtalte timene ................................................................... 9 2.7 Hvilke konsekvenser har det for deg dersom du ikke få brukt alle plantimene, og hvilke konsekvenser har det for barnehagen? .......................... 10 2.7.1 Konsekvenser for barnehagen .....................................................................10 2.7.2 Konsekvenser for barnehagelærerne............................................................11 3 OPPSUMMERING ....................................................................... 11 4 VEDLEGG ................................................................................... 13 4.1 Vedlegg 1 – spørreundersøkelsen, alle spørsmål. ....................................... 13 4.2 Vedlegg 2 – oppsummering spørsmål 19. ................................................... 20 2 109/2015 1 Innledning Bakgrunnen for denne undersøkelsen er innspill som kom på regionsvise kurs for tillitsvalgte og styrere høsten 2015. De hovedtillitsvalgte ville gjerne vite hvordan virkeligheten var, fordi de opplevde at det var stille, de hørte lite eller ingen ting fra barnehagene i sin kommune om arbeidstid. Det ble laget en spørreundersøkelse gjennom Survey Monkey som så ble sendt ut til alle registrerte medlemmer i kommunale barnehager i Hedmark. Vi trakk ut styrere og ledere, da fokuset var på opplevelsen av praktiseringen blant de som har planleggingstid. Det er laget 19 spørsmål. Det er blant annet spurt om kommune, stillingsprosent og stillingstittel. Når det gjelder de andre spørsmålene er det alt fra hvor mange timer de har til individuell og elles plantid, til om de får brukt tiden og om de bruker mer enn planlagt tid. Undersøkelsen ble sendt elektronisk til 468 medlemmer 28. november 2014. Det ble sendt en påminnelse 26.januar 2015, denne gangen med svarfrist, 31.januar. Vi har fått inn 127 svar, noe som tilsvarer en svarprosent på 27. Dette er ikke så mange svar som vi ønsket, men likevel kan vi se en tydelig tendens blant de som har svart. Spørsmålene som ble stilt ligger som vedlegg til rapporten (vedlegg1). Det siste spørsmålet er et åpent spørsmål: «Hvilke konsekvenser har det for deg dersom du ikke får brukt alle plantimene, og hvilke konsekvenser har det for barnehagen?» Svarene på dette spørsmålet er forsøkt oppsummert og delt inn i en tabell der kolonne en dekker konsekvenser for barnehagen og kolonne to dekker konsekvenser for barnehagelæreren. Noen av disse svarene går tydelig over i hverandre, men de er delt for å synliggjøre hva respondentene har svart (vedlegg 2). 3 110/2015 2 Spørreundersøkelsen 2.1 Bakgrunnsspørsmål Vi har altså fått 127 svar av 468 mulige. Svarene fordeler seg på de fleste kommunene, men det er tre lokallag der det ikke er noen som har svart, i tillegg til to lokallag der kun en respondent har svart. Ellers er det ikke noen tydelig sammenheng mellom størrelsen på kommunen, og dermed antall medlemmer, og antall svar. Når det gjelder hva slags stilling respondentene har, er hovedvekten pedagogiske ledere, hele 88 %. De andre er barnehagelærere og «annet», henholdsvis 10% og 5%. Blant de som oppgir annet, er det to barneveiledere, en fagleder og spesialpedagoger. Figur 1, spørsmål 2:Stilling i barnehagen 85% av respondentene har 100% stilling, mens 16% har 80% stilling. Resten er fordelt på alt fra 30 til 90%. Dette betyr at hovedvekten av respondentene har minst fire timer i uka til planlegging. 2.2 Individuell og felles plantid På spørsmål om hvor mange timer per uke respondentene har til såkalt plantid, både felles og individuell, svarer hovedtyngden at de har fire timer, 55,5%. Det er imidlertid store variasjoner i svarene på dette spørsmålet. Relativt mange svarer at de har mindre enn fire timer som kjennelsen er tydelig på er minimum, til sammen nærmere 31%. Svarene her varierer mellom en time og opp mot tre timer og 45 minutter, se figur 2. Det er også noen som bruker mer enn de minst fire timene, og her varierer det fra fire timer og 15 minutter, opp til seks timer. «Egentlig så har vi 4 timer (individuell og felles plantid) men dette lar seg sjelden gjennomføre. To timer er det jeg får tatt og i tillegg blir det en masse gratisarbeid hjemme på kveldstid og i helg». 4 111/2015 Figur 2, spørsmål 4: Antall timer til plantid i uka, individuell og felles. 2.2.1 Individuell plantid Respondentenes svar på hvor mye individuell plantid de har kan grovt sette deles inn i tre. 22,2% svarer at de har to timer til individuell plantid. Rundt 25% (25,4%) svarer at de har fire timer til individuell plantid, mens nærmere 28% svarer at de har tre timer til individuell plantid (27,8%). En relativt stor gruppe svarer også i kategorien «annet», 25,4% og det er i stor grad de med graderte timer – 1,30 – 2,15 – 2,30 – 3,15 og lignende. Det er kun en av respondentene som oppgir å bruke mer enn fire timer til individuell planlegging. 5 112/2015 Figur 3, spørsmål 5: antall timer til individuell plantid. 2.2.2 Felles plantid På spørsmål om hvor mye tid respondentene har til felles plantid, henger det greit sammen med tiden oppgitt til individuell plantid, dersom man tar utgangspunkt i minst fire timer. De fleste, 34,13%, svarer at de har en time i uka til felles plantid. I tillegg svarer 27,78% at de ikke har noen felles plantid i løpet av uka. Det er også over 50% som svarer at de har tre eller fire timer til individuell plantid (53,18%). Imidlertid er det relativt mange som svarer «annet» også på dette spørsmålet, og det dreier seg da først og fremst om andre alternativer enn de som er oppgitt på skjemaet – 0,30 – 1, 30 – 1til2 – hver 14.dag – pedledermøter – fagmøter o.l. Figur 4, spørsmål 6: Antall timer til felles plantid 6 113/2015 2.3 Arbeidssted, bundet eller individuelt Det er relativt mange som har bundet opp hele eller deler av plantida i barnehagen, da kun 12,7% svarer at de ikke har noe tid bundet til barnehagen. Det varierer hvor stor del av tiden som legges til barnehagen, fra en time (15,08%) til fire timer (10,32%). De fleste svarer at de har bundet opp to timer til arbeidsplassen (33,33%). I svaralternativet «annet» svarer i tillegg to av tre at de har mellom 45 minutter og fire timer bundet til barnehagen. Resten svarer i stor grad at de har valgt å binde all tiden til barnehagen selv. De som ikke har bundet noen tid til barnehagen begrunner dette i sine svar med manglende kontorarbeidsplasser. «Har ikke rom i vår barnehage. Jobber hjemmefra, følger gammel modell. Fungerte dårlig å arbeide på styrers kontor». Dette samsvarer i stor grad med svarene på spørsmålet om hvor mange timer som er individuelle (valgfritt arbeidssted, hjemme eller kontor i barnehagen). De fleste har svart at de har to timer (28,57%), mens det er en god del som også har svart en eller tre timer (13,49% og 19.05%). I svaralternativet «annet» ligger det også på dette spørsmålet en stor del som svarer mellom 45 minutter og fire timer til individuell tid, som tas ut hjemme eller i barnehagen. Det varierer i samme grad er om man har tilgang på kontorarbeidsplasser om man jobber hjemme eller i barnehagen. «De 4 planlagte timene PRØVER jeg å få til på arbeidsplassen (har eget pedlederkontor der)». 2.4 Plantid som er tatt ut eller ikke På spørsmål om man har tatt ut alle timene avsatt til plantid i løpet av 11 uker, svarer rundt fire av fem (ca. 80%) at de har tatt ut all tiden i ukene 40 – 44. Deretter går det noe nedover i svarprosent frem til uke 50 der rundt to av tre (ca. 66%) svarer at de har tatt ut all tiden. 7 114/2015 Figur 5, spørsmål 9: Hvor mange ganger all plantiden er tatt ut som planlagt. Tatt ut alle timene Ikke tatt ut alle timene Når det gjelder grunner til at respondentene ikke fikk tatt ut all plantiden, svarer over halvparten at grunnen er sykdom på egen avdeling (39,68%), eller sykdom på huset (14,29%). I tillegg oppgir 19,05% eget fravær som årsak til at man ikke har fått tatt all plantiden. Det er for en stor del ferie (egen og andres) og sykdom i barnehagen som oppgis under svaralternativet «annet» (23,81%). Dette stemmer med de tilbakemeldinger vi får fra tillitsvalgte og styrere om at spesielt sykefraværet øker i november og desember. «Sykdom på huset, ferieavvikling på huset». 2.5 Plantid som har blitt flyttet Vi har også spurt respondentene om plantiden har blitt flyttet på i løpet av denne perioden og også om timene har blitt tatt igjen eller blitt «borte» dersom de har blitt flyttet. Det store flertallet har tatt ut plantiden sin slik det var planlagt. Det varierer litt over de ti ukene, fra drøyt 75% som det laveste opp til drøyt 82% som det høyeste. Det er ikke det samme samsvaret mellom når timene har blitt flyttet og når i perioden det er, slik som det var på spørsmål ni om all plantiden ble tatt ut. 8 115/2015 Figur 6, spørsmål 11: Hvor mange ganger plantiden har blitt flyttet Ingen En gang To ganger Tre ganger Av de som har fått flyttet plantiden sin, har nær halvparten (48,98%) fått igjen tiden innen en uke. Rundt en av fire har fått igjen tiden i løpet av to til tre uker. Det er også om lag 1 av fire av respondentene (26,53%) som svarer «annet». I dette svaret ligger det for en stor del at de jobber hjemme eller at det ikke blir tatt igjen etter flytting. Dersom man legger disse svarene sammen med svarene i spørsmål 13, der vi spør hvor mange ganger plantiden har blitt borte, ser vi en tydelig tendens. Dersom tiden blir flyttet, blir den ofte ikke tatt igjen i det hele tatt. Nær halvparten (44,7%) av respondentene svarer at tiden «ofte» – «nesten alltid» eller «en, to eller tre ganger» har blitt borte. «Blir heller borte enn flyttet». «Blir som oftest tatt igjen hjemme samme uke». 2.6 Arbeid utover de avtalte timene På spørsmål om de har jobbet mer enn de avtalte timene svarer hele 62,7% ja på dette. Som oppfølging spør vi hvor mange timer i gjennomsnitt de tror de har jobbet. 69,2% av respondentene oppgir at de jobbet «en time» – «to timer» – «en til to timer» mer enn avtalt 9 116/2015 tid. De resterende varierer fra en halv time til tre timer. En av respondentene oppgir «det vil jeg helst ikke tenke på» i sitt svar på hvor mange timer i gjennomsnitt det har blitt jobbet mer. De timene som jobbes utover avtalt tid er i veldig liten grad pålagt av arbeidsgiver, kun 3,75% oppgir dette. Dette betyr at resten av respondentene gjør dette «frivillig». Det er mange grunner som oppgis i disse svarene, mange av dem oppgir press i forbindelse med foreldresamtaler som grunn til at de jobber mer. Undersøkelsen ble gjennomført i en periode hvor det tradisjonelt gjennomføres foreldresamtaler i de fleste barnehager. I tillegg oppgir flere av respondentene at deres fokus er å gi barna et godt tilbud, og for å få gjort det, jobber de mer enn den avtalte tiden. «Plantid utover de fire timene foregår hjemme, og vi får ikke overtid/avspas. for det». Respondentene blir i liten grad hentet tilbake til avdelingen av styrer i plantiden, kun 7,14% oppgir det. Av de som svarer ja, oppgir de også i svarene sine at de ikke får igjen denne tiden. Det er også flere respondenter som oppgir at de velger å gå tilbake til avdelingen selv, oftest ut fra et personalhensyn – fravær på avdelingen gjør at de går tilbake før plantiden er over, eller at de ikke tar tiden. «Det er samvittigheten ovenfor de andre som gjør at jeg velger å bli på avdeling». «Dette skjer sjelden. Vår planleggingstid er "hellig"». 2.7 Hvilke konsekvenser har det for deg dersom du ikke få brukt alle plantimene, og hvilke konsekvenser har det for barnehagen? Dette åpne spørsmålet ble stilt for å få barnehagelærernes synspunkter på hva som skjer når man ikke får brukt all plantiden. Det er mange svar, som er forsøkt kategorisert etter konsekvenser for barnehagen og konsekvenser for den enkelte pedagog (oppsummering av svarene ligger vedlagt). 2.7.1 Konsekvenser for barnehagen Det er ingen tvil om at hovedvekten av svarene dreier seg om kvaliteten på barnehagetilbudet som gis. Respondentene svarer blant annet at hverdagen bærer mer preg av tilfeldige aktiviteter og pedagogiske opplegg. «En god planlegging av hverdagen er selve grunnfjellet for et kvalitativt godt tilbud til våre brukere, og ved at det ikke legges til rette for økt tid og tillit til, gjennom en mer fleksibel og individuell planleggingstid, vil dette grunnfjellet stå på en noe ustø grunn». Manglende tid til å planlegge gjør at det blir dårligere kvalitet på det pedagogiske opplegget. Mange oppgir at foreldresamtaler blir mindre forberedt og gjennomført på en måte de 10 117/2015 opplever kunne vært bedre. Mindre tid til oppfølging av enkeltbarn, observasjon av enkeltbarn og tilrettelegging for enkeltbarn og hele gruppen er også noe som flere respondenter oppgir som en konsekvens av for lite plantid. «Mister timer som er vanskelig å ta igjen. Barnehagen merker det ved at aktiviteter ikke blir godt nok planlagt». 2.7.2 Konsekvenser for barnehagelærerne Når det gjelder konsekvenser for barnehagelærerne er respondentene tydelige på at det går utover deres mulighet til å være godt nok forberedt, til møter, foreldresamtaler og pedagogiske opplegg. Dette oppgir mange at fører til dårlig samvittighet og dermed er det mange som tar med seg jobben hjem og gjør det der – uten noen form for kompensasjon. Det er heller ikke avtalt med styrer i disse tilfellene, det virker som det er samvittigheten og fokuset på å gjøre en god jobb for barnehagen som er størst, ikke det å følge avtalen punkt for punkt. «Mindre lesing av faglitt., mindre refleksjon, mindre planlagte pedagogiske aktiviteter, mindre tid til å forberede møter med mulighet for å veilede assistenter». «Får ikke planlagt, må ta ting på sparket, kommer litt på hæla... Får ikke gjennomført de foreldresamtalene man skal i den perioden som er satt av». 3 Oppsummering Det hadde vært ønskelig med en større oppslutning om denne spørreundersøkelsen, under 30% svar er lite. Likevel er det tydelige tendenser blant de som har svart, noe som gjør at dette er viktige signaler uansett. Den beskrivelsen undersøkelsen gir, stemmer også overens med de tilbakemeldinger vi får fra tillitsvalgte og styrere, både når det gjelder utfordringer, men også hva man lykkes med. Dersom man regner gjennomsnittet på de 11 ukene er det positivt at drøyt tre av fire (76,46%) faktisk tar ut all plantiden sin. Dette er som tidligere nevnt i en hektisk periode i barnehageåret, både når det gjelder sykdom, arrangement i barnehagen og foreldresamtaler. Det betyr at plantiden prioriteres og dermed sees på som viktig i barnehagen. Det finnes derimot ingen oversikt over hvor mye disse respondentene jobber utover de planlagte timene, på fritid, på eget initiativ. Nesten to av tre av respondentene oppgir at de jobber mer enn oppsatt plantid, og de fleste jobber mellom en og to timer mer enn oppsatt. Dette er nok den største utfordringen vi har når det gjelder gjennomføringen av plantiden – å overbevise ærekjære barnehagelærere om å jobbe de timene de har, og ikke mer. Det er flere grunner til dette. En grunn er at barnehagelærere ikke er en ensartet gruppe som gjør alt på 11 118/2015 samme måte. Det betyr at i en barnehage kan det være en barnehagelærer som følger avtalen «bokstav for bokstav» og ikke jobber mer enn de avtalte timene – og det kan være en barnehagelærer som jobber mer enn de avtalte timene. Det vil fort kunne spre seg en diskusjon om hvem som jobber mest og hvem som er «flinkest», uten at fokus nødvendigvis er på særavtalen. Dette har vi fått tilbakemeldinger om fra flere tillitsvalgte også, de er redde for at det skal utvikle seg «A og B barnehager», der den ene barnehagen «får gjort alt», mens den andre «ikke får gjort noen ting» - avhengig av om man følger avtalen eller ikke. Det er dermed viktig at man jobber aktivt med å bevisstgjøre alle på hva særavtalen inneholder – både overfor barnehagelærere, styrere og resten av personalet. Det er viktig å synliggjøre hva barnehagelærerne skal gjøre i plantiden, og hva de ikke skal gjøre. Det er viktig å synliggjøre når de ikke har nok tid og hva konsekvensene vil bli – slik at alle er klar over det, og forstår hva det faktisk innebærer. Når det gjelder de som ikke får tatt ut plantiden sin på grunn av sykdom eller annet, ser det ut til at den i stor grad blir borte. Respondentene oppgir stort sett at de mister tiden når de ikke får tatt den ut som planlagt. Derimot virker det som om de fleste får tilbake tiden dersom den blir flyttet på. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor det blir på denne måten. Dersom det er sykdom og man mener det ikke lar seg gjøre å gjennomføre plantiden som oppsatt, blir den i stor grad borte. Dersom det er sykdom og man blir enige om at tiden blir flyttet, lar det seg stort sett gjøre å ta den igjen i løpet av en til tre uker. Hvem er det som avgjør om tiden skal flyttes eller om den bare ikke kan tas ut i det hele tatt? Undersøkelsen viser at styrer i veldig liten grad pålegger barnehagelærerne å gå tilbake til avdelingen – dermed må det være barnehagelærerne selv som ikke gjør det? Respondentene er tydelige på at det får store konsekvenser dersom plantiden ikke blir gjennomført. Det vil føre til en barnehage som preges av at ting tas mer på sparket, er mindre gjennomtenkt og planlagt på forhånd. Dette får store konsekvenser, både for foreldrene, for barna, for barnehagelærerne selv og for det øvrige personalet. Det er viktig at man klarer å sette fokus på plantiden og hva man «får igjen» for å gjennomføre den. Her har vi et felles ansvar, både barnehagelærerne, styrerne, resten av personalet og fagforeningene. Det må synliggjøres hvor viktig plantiden er – for å være god med barn, trenger du også tid til å planlegge uten barn. Denne synliggjøringen må også føre til en bevisstgjøring av barnehagelærerne, de må bevisstgjøres på at de har noen rammer å forholde seg til. Det er ikke slik at man «må» jobbe hjemme for å bli ferdig, selv om det oppleves slik. Denne forståelsen må komme gjennom arbeid i den enkelte barnehage og gjennom arbeid i den enkelte kommune. Det må skapes en forståelse av at man ikke lenger har uendelig med timer til å planlegge, men minst fire timer... Den barnehagepolitiske offensiven Utdanningsforbundet nå er i gang med, vil kunne være drahjelp i forhold til arbeid med plantiden også. Barnehagelærerne må få opp yrkesstoltheten og bli enda bede til å sette ord på hvilken kompetanse de innehar. Gjennom dette vil det også kunne bli enklere å få en forståelse for hvorfor plantiden er viktig – både blant barnehagelærerne selv og blant resten av personalet. 12 119/2015 4 Vedlegg 4.1 Vedlegg 1 – spørreundersøkelsen, alle spørsmål. 13 120/2015 14 121/2015 15 122/2015 16 123/2015 17 124/2015 18 125/2015 19 126/2015 4.2 Vedlegg 2 – oppsummering spørsmål 19. Konsekvenser for bhg Konsekvenser for pedagogen Mer preg av tilfeldige aktiviteter og dårlig planlagte møter. Da er ikke vi pedledere forberedt nok til pedagogisk arbeid på avdelingen, noe som også svekker vår yrkesstolthet. Det er særdeles viktig at plantiden blir gjennomført Dårligere kvalitet på det pedagogiske opplegget Dårlig samvittighet og utilstrekkelighet Det pedagogiske innholdet i bhg blir svekket. Ting blir utsatt og kanskje ikke gjennomført Jeg "må" ta igjen det tapte på kveldstid, noe som går utover min fritid og familie. Evt."ekstra" tid bruker jeg til å lese fag og oppdatere meg Går utover kvaliteten på arbeidet Jeg blir forsinket med planleggingen og arbeidet blir ikke gjort tidsnok, dette fører til frustrasjon både for meg og barneveilederne. får en ikke tid nok blir ikke ting gjort, da må en gjøre det neste gang Det har mye å si for meg. Jeg skriver overtid dersom det ikke er nok tid i bhg og jeg må jobbe hjemmefra Lite tid til forberedelser av foreldresamtaler, månedsplaner, oppfølging av enkeltbarn m spes behov. Øvrig ansatte blir usikre, barn blir ikke fulgt opp godt nok. Planleggingen må jo gjøres, så det går utover fritida mi. Må ta med alt hjem og gjøre det uansett Kvaliteten i barnehagen. Det er ikke noe godt Hvis plantimene ikke blir brukt blir det mer med for lite tid til spespedplanlegging, planer, planlegging hjemme. Planer og skjemaer blir lister. ikke delt ut til rett tid. Jeg er ikke forberedt og det går ut over både de andre ansatte, møte med forfedre og ikke minst jobben med barna. Det betyr at ting ikke er planlagt og gjennomtenkt. At jeg ikke stiller forberedt og funnet fram det jeg trenger til aktiviteter og samlingsstunder. Dårligere planlegging og kanskje noe mindre forberedt til det som skal skje Gjør planleggingen hjemme Får ikke gjort alt og det blir mindre planer til avdelingen Det er slitsomt å komme på etterskudd og det gir ikke faglig utvikling bl.a Det går utover kvaliteten i barnehagen, dokumentasjon, m.m må ta igjen plan tid på fritid. blir på etterskudd med administrative oppgaver, må prioritere å være på avdeling Blir stresset fordi man Ikke er så godt forberedt og dermed kan dette gå ut over barnehagekvaliteten. 20 127/2015 Blir hengende etter i planlegginga, og kun det mest nødvendige blir gjort. Et dårligere pedagogisk tilbud. jeg føler jeg må jobbe mer for at hverdagen i barnehagen skal være oversiktlig og barna skal få det tilbudet de skal. får jeg ikke plantiden, vil dette gå ut over organiseringen i barnehagen, veiledning av personalet og det pedagogiske tilbudet til barna Kommer på etterskudd med evaluering og skjemaer for øvrig. For min del blir det mye hjemmejobbing uten å få betalt konsekvensene er at foreldresamtaler blir utsatt, veiledning av pesonale blir ikke gjennomført Får stort sett gjort det som MÅ gjøres, mindre tid til å faglig fornyelse Det har store konsekvenser for det pedagogiske arbeidet som planlegges hver uke. Jeg får ikke gjort jobben jeg er satt til å gjøre Får ikke planlagt, skrevet evalueringer, lest faglitteratur, følge opp pålegg fra arb. giver. konsekvens: dårlig kvalitet i tilbudet! I perioder blir det jobbing og sene kvelder hjemme Blir dårligere kvalitet på jobben jeg gjør og det igjen går utover det pedagogiske opplegget på avdelingen ting kan bli forsinket ellers må det gjøres på egen fritid Noen ganger kan det bli litt for lettvinte ukesplaner, men da bruker vi månedsplanen som foreldrene har fått som ukesplan for oss ansatte frustrasjon dersom jeg har mulighet til å gå fra avd , men dårlig utnyttelse av plantid pga dataproblemer. det hoper seg opp og topper seg innimellom til tross for at vi nå endelig har fått tilfredsstillende arbeidsplasser/ arbeidsforhold Avdelingen får ikke planer og planskjemaer Kommer på etterskudd med planlegging. Stress Det blir mindre tid til forberedelse av opplegg i barnegruppa, enkelt barn,møter og planlegging. Kvaliteten på barnehage hverdagen blir ikke så god som jeg ønsker. Får ikke sendt ut evalulering mm til foreldre, ikke alltid forberedet godt nok til samling, møter mm. Har ikke oversikt nok, klarer ikke å følge opp barna på best mulig måte pga mangel på godt nok planlagt tilrettelegging. Får heller ikke fulgt opp mine ansatte på en best mulig måte. Være nok tilstede med barna, for det kan bli mye "skal bare ordne"! Får ikke gjort alt som skal ut av planer/forberedelser.. Jeg er svært bevisst på å få brukt plantid og samarbeidstid i barnehagen. Samtidig er arbeidsrom for dårlig, stadig noen innom og forstyrrer. Så månedsplan, månedsbrev, utfylling av skjema til foreldresamtaler, og annet skriftlig arbeid gjøres hjemme. Er som de fleste andre ped.ledere svært lojal, og vil gjøre jobben min grundig. Vil jo også være Jeg får ikke lest meg opp på div spørsmål fra foreldre for barn med spesielle behov. 21 128/2015 mest mulig på avdeling sammen med ungene. Det vi pålegges utenfra, som diverse utviklingsarbeid, omorganisering, satsingsområder fra kommunen os. osv. er spennende men fører til merarbeid. Har sluttet å telle timer, jeg har en årslønn og jobber ut fra det, ikke ut fra 7,5 timers arbeidsdag. For da hadde det blitt så mye overid, at barnehagen ikke hadde hatt råd til det. Jeg får ikke planlagt aktiviteter,ikke tid til å veilede personalet godt nok i forhold til barn med spesielle behov. At jeg blir hengende etter med det som skal gjøres, og vi totalt sett på avdelingen henger litt etter. Det blir et dårligere tilbud til barna. Mindre spennende og godt forberedte opplegg. Barna har i løpet av dagen krav på opplegg med innhold og kvalitet. Dårligere med informasjon til foreldrene. Mindre mulighet for å holde seg nødvendig oppdatert. Dårligere samarbeid. Jeg får da ikke planlagt foreldresamtaler, ikke gjort arbeid m tanke på barn m spesielle behov ( henvisninger, rapporter etc), jeg får ikke planlagt samlingsstunder, jeg får ikke oppdatert meg faglig. Det har absolutt konsekvenser for kvaliteten på planleggingen for avdelingen. For forberedelse til foreldresamtaler og nedskriving av observasjoner blant annet. For egen læring og utvikling sin del, så går det utover muligheten til å sette seg inn i fagartikler og annet relevant fagstoff. Det går også på tross av samarbeid mellom avdelingene. Bhg`s konsekvens: foreldresamtaler drar ut/tar lang tid, ukeplaner/mnd.planer blir enkle/ufullstendige, aktiviteter blir ikke godt planlagt, barn med spesielle behov får ikke det de trenger/det vi optimalt ønsker å gi dem, oppsummert: kvaliteten går ned..... Det går utover faglig oppdatering. Jeg må prioritere hvilke arbeidsoppgaver det er viktigst at jeg gjør. Frustrasjon bhg: BARNA får ikke den ansatte de fortjener, det blir liten gjennomtenkte aktiviteter, og de blir ikke sett og møtt på den måten jeg ønsker. observasjoner blir ikke tatt eller behandlet slik at endringer blir til det beste for enkeltban og gruppa. Kollegaer får ikke den tilbakemeldingen og veiledningen de trenger for å kunne "blomstre" på jobb. Min konsekvens: dårlig samvittighet, gjør det hjemme Mindre tid til pedagogisk dokumentasjon. Utfører bare de oppgavene som er mest "prekære", som ukeplaner og planlegging av samlinger og aktiviteter. Resulterer etter hvert i dårligere kvalitet på barnehagetilbudet meg: får ikke gjort den jobben jeg ønsker å gjøre overfor barna og kollegar. ligger hele veien på etterskudd med planlegging, oppfølging, samtaler, dokumentasjon. konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker. får ikke mulighet til å oppdatere meg faglig 22 129/2015 Konsekvensen for barnehagen blir at ting går litt på "halv tolv", rekker ikke å snakke oss sammen om ting hvilket gjør at ting ikke blir helt bra. Konsekvensen for meg er at jeg ikke rekker å lese mail, planlegge ting jeg skulle ha planlagt Planer, foreldresamtaler og puls blir ikke gjenomført Mindre lesing av faglit. , mindre refleksjon, mindre planlagte pedagogiske aktiviteter, mindre tid til å forberede møter med mulighet for å veilede assistenter. Mye planlegging/arbeid hjemme på kvelden og utenfor "vanlig" arbeidstid. Sitter ofte igjen i barnehagen etter endt arbeidstid for å ta igjen arbeid man ikke har fått gjort. Lite forberedt på enkelte ting som skal gjøres sammen med barna, som da resulterer i at man må velge "lette" løsninger. Man får ikke gjennomført den planlagte aktiviteten slik som man egentlig hadde ønsket. Alt for lite planleggingstid, rekker ikke over alt man skal av planlegging av aktiviteter sammen med barna, organisering av voksne/vakter på grunn av sjukdom, lese seg opp på aktuell teori, månedsplaner, evalueringer, dokumentasjon, veiledning av ansatte, praktiske gjøremål, oppmeldinger, møter, oppfølging av enkelt barn, planlegging av foreldresamtaler osv.. Ting hoper seg opp og man føler seg aldri ajour, noe som igjen går utover både barna og ansatte. Det blir merarbeid hjemme eller på jobb. Evt arbeid blir utsatt. Arbeidet som skal tilbake gagne avdelingen (både barna og personalet) blir dårligere, kvaliteten blir ikke like god som jeg skulle ønske. Det må jobbes mer utenom arbeidstid. Passer på å ta igjen tid i rolige perioder eller skriver overtid. Konsekvensen er at man ikke får skriftligjort alle planer mm. og det går jo igjen utover kvaliteten. Det blir uforutsigbart, som gjerne fører til misfornøyde medarbeidere Det blir mer jobb på kveldstid hjemme. Har vel egentlig bare vært en fordel for avdelingen at ikke også jeg har vært fraværende disse timene En god planlegging av hverdagen er selve grunnfjellet for et kvalitativt godt tilbud til våre brukere, og ved at det ikke legges tilrette for økt tid og tillit til, gjennom en mer fleksibel og individuell planleggingstid, vil dette grunnfjellet stå på en noe ustø grunn Mine faglige og personlige prinsipper blir ikke fulgt. Lite som blir planlagt , kommer fort på etterskudd, må prioritere det viktigste, resten blir lagt vekk. Får ikke fulgt opp gjeldende planer Jeg får ikke planlagt for neste periode. Ikke forberedt til foreldresamtaler. Dokumentasjon. Holdt meg faglig oppdatert. Skrevet evalueringer. Jeg får ikke lagt til rette for at hverdagen skal gå opp og aktivitetene skal bli gjennomført. Jeg får ikke gjort ferdig planlegging, blir dårligere kvalitet på spesielle samlinger og 23 130/2015 Det igjen gjør at vi i barnehagen ikke er der vi skal være! avdelingsmøter. Jeg blir litt stresset og føler utilstrekkelighet om jeg ikke får planlagt, har derfor en tendens til å arbeide på fritiden for å få fullført forberedelsesarbeid og evaluering om jeg ikke er ferdig. Om jeg ikke får brukt timene jeg skal ha, så får ikke foreldrene ut viktige skriv og planer. Får ikke planlagt foreldresamtaler som må utsettes. Får ikke skrevet infoskriv, planer og forberedt møter Dårligere kvalitet og indre stress på grunn av arbeidsmengden blir for stor Vanskelig å få ferdig planer og organisere ukene, men da tar man med arbeidet hjem om det er behov for det! Får ikke planlagt aktiviteter og opplegg. Dårligere pedagogisk opplegg Får ikke planlagt, må ta ting på sparket, kommer litt på hæla... Får ikke gjennomført de foreldresamtalene man skal i den perioden som er satt av. Konsekvensen blir at planer ikke blir fulgt opp og materiell ikke blitt fullstendig i forhold til barnets behov. Da får vi et dårligere grunnlag til jobbing med enkeltbarn. Nå får jeg brukt de timene jeg skal ha, men hvis jeg ikke hadde fått brukt plantimene hadde arbeidet jo hopet seg opp, og jeg hadde blitt stresset av å ikke rekke alt jeg skulle. Det pedagogiske tilbudet blir dårligere hvis jeg ikke får planlagt alt jeg skal Da får jeg ikke gjort det jeg skal og det går utover det pedagogiske på avdelingen. Planlegging utgår. Mitt pedagogiske arbeid blir dårligere og dette vil igjen gå utover barna og avdeling For barnehagen vil det bli dårligere oppfølging av gruppa og enkeltbarn. Et dårligere pedagogisk tilbud som igjen vil påvirke barnehagens kvalitet. For meg vil det medføre dårligere planlagte dager og frustrasjon i forhold til å ikke få gitt barna det pedagogiske tilbudet jeg ønsker å gi Går utover planlegging, tilrettelegging, forberedelser og kvalitet Jeg får mye avspasering som jeg ikke har muligheten til å ta. Føler heller ikke at den rammen jeg har er tilstrekkelig for å gjøre en god nok jobb i hverdagen. Det er mye som avhenger av barnegruppen også, men jeg tror ikke det blir mindre arbeid fremover Da vil ikke jeg få planlagt dagene, og gjort klar papirer som skal henges opp, og dette fører til misfornøyde ansatte og uforutsigbare dager, som igjen fører til et kvalitativt dårligere tilbud for barna Må ta det opp hjemme. Får ikke planlagt det vi skulle på avdelingen Får ikke planlagt ukene, ergo et dårligere pedagogisk tilbud til barna For meg at jeg enten ikke får gjort det jeg skal eller tar det igjen på fritiden Tiden til pedagogisk forberedelse og oppfølging av enkeltarbarn blir av en dårligere kvalitet. Man jobber gratis for å tilfredsstille foreldrenes og samfunnets krav For meg fører det til stress og uforutsigbarhet. Det var bedre når vi hadde tre kvarter hver dag utenom avdelingdtid 24 131/2015 til kvalitet i bhg og for sin yrkesstolthet! For avdelingen at jeg ikke rekker å få ut ting så raskt som det bør at ting blir tatt mer på sparket Da må jeg gjøre jobben senere. Noen må vente pga utsettelse Ulempe for barn og de andre personalet hvis planer og opplegg ikke er klart til rett tid. Konsekvensene er at jeg f.eks må sitte med vaktlista på avdelingen med ungene rundt meg. Stressende for meg og ikke positivt for ungene. Dårlige planer, kaotisk hverdag for barn og voksne. Et generelt dårligere tilbud Det blir en påkjenning fordi jeg ikke får gjort jobben min. Kjenner på at jeg burde ha rukket mer. Ting jeg burde ha gjort blir nok nedprioritert, og alt blir nok ikke tatt igjen i ettertid, med tanke på observasjoner, tilrettelegge aktiviteter og skrive dokumentasjoner m.m. Dårlige pedagogisk tilbud til barna og frustrerte medarbeidere som ikke får gode nok rammer for å utføre jobben sin-.Jeg selv blir frustrert ! Jeg jobber overtid. Bare jeg selv som taper på det Da går basemøtene til mye praktisk planlegging Jeg blir liggende etter med planer og andre oppgaver. Barnehagen blir mindre oversiktlig og oppgaver blir ikke gjort/ fullført Det pedagogiske blir dårligere planlagt. Jeg gjør jo jobben uansett. For det går jo på meg som person/pedagogisk leder. Jeg kommer ikke på mandag og sier til personalet og foreldrene at sorry mac, men denne uka blir det ingen ukeplan fordi jeg ikke hadde mer tid... Jeg skulle gjerne hatt enda bedre tid til eks å holde hjemmeside oppdatert, og holdt meg selv oppdatert på ny litteratur. Jeg syns at vi som jobber 80% men som har 100% ansvar/like mange barn, burde fått 100% ubunden tid, ikke fått den redusert... så fremt ikke en annen pedagog er ansatt i 20% og kan avlaste på arbeidsmengden!! trenger plantid for å gjøre jobben jeg er pålagt, og for å gjøre den tilfredsstillende. Kvalitet på tilbud til barn og foreldre blir forringet om jeg ikke benytter min plantid Det er ingen andre enn meg selv som har oversikt over hva jeg gjør, og hvor mange timer jeg bruker. Altså, ingen konsekvenser noen vei.... Går utover daglig drift hvis ped.leder ikke er oppdatert og godt forberedt til hver dag. Opplegget til barna blir stusslig hvis man ikke har tid til å planlegge skikkelig Bruker ettermiddag, og ofte timer i helga Hvis man skal ha kvalitet på arbeidsplassen må man jobbe og planlegge for det og får Kommer på etterskudd, og foreldre og personalet får ikke det de skal ha i rett tid. 25 132/2015 man ikke gjort det, er det ikke viktig for styrer å ha kvalitet i arbeidet sitt Det gjør meg unødvendig stresset Går ut over barna Planer i forhold til enkeltbarn blir liggende etter, forberedelser til møter med eksterne instanser blir utsatt, jeg får ikke fullført mine arbeidsoppgaver fullstendig og ikke nødvendigvis til avtalt tid med andre. Blir liggende i etterskudd med det skriftlige arbeidet og dokumentasjon. Mister timer som er vanskelig å ta igjen. Barnehagen merker det ved at aktiviteter ikke blir godt nok planlagt Dårlig planlegging Ikke forberedt til møter Får ikke lest faglitteratur Dårlig planlagt foreldresamtalet Planer blir kansellert Uforberedt til møter Da må jeg gjøre mer på fritiden. Mine planer ol kommer ut senere enn planlagt Dårlig planlegging, gjennomføring og evaluering Får ikke planlagt barnehagedagene, noe som skaper rot i hverdagen Dårligere pedagogisk planlegging og oppfølging av barn og medarbeidere. Dårligere ledelse, dårlig struktur og dårlig organisert og ålright hverdag for store og små Dåligheter kvalitet på det pedagogiske tillbudet på avdelingen Jeg får ikke gjort jobben min tilfredsstillende noe som vil gå ut over det tilbudet barnehagen skal gi barn og foresatte. Det vil gå utover det faglige nivået i barnehagen. Konsekvensene er at det blir mer å jobbe med på fritiden, enten kvelder eller helg. Dersom det ikke gjøres, går det ut over kvaliteten på arbeidet jeg skal levere, i form av planlegging, dokumentering og kartlegging. Dårlig samvittighet for avdelingen. Lite pedagogisk gjennomtenkt hverdag Det går ut over de planlagde aktivitetene som vi skall gjøre med barna, de blir ikke like godt planlagde og kvaliteten i barnehagen blir ikke god nokk. Dårligere planlegging av foreldresamtaler, utviklingssamtaler med fagarbeidere, assistentene.Dårligere brev og info til foreldre. Mindre nye ting i opplegg med barna. Mindre tid til felles planlegging 26 133/2015 for lite plantid gir dårligere planleggin og mindre forberedelser til møter. som igjen gir et mer tilfeldig innhold i barnehagedagen Dårligere opplegg med barna Ting må taes på sparket, da det ikke har blitt tid til planlegging. Dette fører til et dårligere tilbud til barna, når en ikke er forberedt på det som skal skje. Uten planlegging kan det bli vanskeligere å få dagen til å flyte hvis personalet ikke vet hva de skal gjøre (utenom de faste gjøremålene). det går utover den pedagogiske planleggingen. jeg føler at jeg ikke er forberedt godt nok. i en bhg er det mye som må klippes, limes, ordnes i kasser o.l, og alt dette tar tid. mye må konkretiseres. plantiden blir med andre ord ikke bare brukt til papirarbeid, men til mye praktiske oppgaver. det er lettere for assistentene å være på jobb og å gjennomføre et ped.opplegg når alt er på "stell". det er vanskelig å få ordnet praktiske ting når barna er tilstede ( spes. på småbarn), og når barna er der skal man jo ha full fokus på dem, ikke holde på med andre ting. derfor synes jeg vi burde ha flere plantimer i bhg. Siden denne avtalen kom inn i barnehagen, har jeg ikke fått arbeidsro. Jeg har 1 1/2 time i uken som jeg tar utenom arbeidsplassen, og det redder meg. De 3 - 4 timene jeg har på arb.plassen, går med til arbeid som kan startes og avbrytes uten store problemer. Jeg blir nesten alltid avbrutt, siden jeg må gjøre dette midt på dagen. Jeg får ikke tid til å forberede meg ordentlig til avdelingsmøter. Dette svekker kvaliteten på veiledningsarbeidet mitt med assistentene og samarbeidet på avdelingen.. Dette går igjen utover kvaliteten på arbeidet som gjøres på avdelingen. Dette går utover tilbudet vi gir til barna. Jeg får ikke utført den samme kvaliteten på arbeidet mitt - planlegging og evaluering. Det blir mye full fart-arbeid i forbifarten. Jeg dropper pauser for å få skrevet ut, kopiert, forberedt meg, ryddet opp etter meg, tatt en telefon, avklart med kolleger, lete frem dokumenter jeg trenger etc. Kvaliteten på arbeidet jeg gjør blir dårligere fordi det blir uforutsigbart og oppstykket. Jeg er stresset og får ikke tid til 27 134/2015 ro og fordypning og refleksjon. Alle felles plantidmøtene mellom pedagogene erstatter pausetid. Dette føles ugreit, men det er bedre enn ingenting. Det er vi selv som står med ansvaret for at kvaliteten på avdelingen er så bra som mulig, og vi føler oss bakpå hele tiden. De gangene vi får til felles plantid, så er det veldig positivt. Men det er vanskelig å konsentrere seg når det koker på avdeling, og du vet så godt at din tilstedeværelse er så viktig for at alt skal fungere. Det er ikke sånn at det nødvendigvis er stabilt og kjent personale som er igjen med barna. Da er det vanskelig for pedagogen å sette seg ned med bøkene. Det føles veldig demotiverende og utilfredsstillende å jobbe på denne måten. Det verste er at jeg føler meg umyndiggjort, og uansett hva vi sier, så er det ingen som hører på hvordan vi egentlig har det. Alle hører det de vil høre: politikere, KS, eiere, fagforbund. Det siste er det verste. Føler meg ikke forstått og ivaretatt. Fint med en spørreundersøkelse. Håper det nytter. Jeg har virkelig prøvd meg på den strukturerte måten å gjennomføre dette på når det kom. Gikk på med krum hals, men endte opp med å bruke mesteparten av tiden jeg hadde til rådighet med å omorganisere tiden min. Jeg kan ikke stoppe driften på avdelingen fordi jeg må ta igjen utsatt planleggingstid for tre uker. Jeg vil drive barnehagearbeid jeg, ikke omorganisere tiden min som jeg aldri får tatt. Dette gikk utmerket godt sånn som det var før! Hva med å innføre 4 timer ubunden tid fritt brukt pluss 1 time felles plantid per uke. Mener jeg må være bra. Så kan folk velge selv det som passer best. 28 135/2015 Valgkomité: Medlemmer: Fra medlemsgruppe barnehage: Lillian Skjærvik, Elverum Anita Karlsen, Hamar (lederrepresentant) Fra medlemsgruppe grunnskole: Unni A. Mundal Nesset, Sør-Odal Øivind Grande, Stange Knut Linstad, Trysil Kjersti Støre, Våler (lederrepresentant) Monica Stadigs, Engerdal (voksenopplæring) (til 16.09.2014) Solvår Brustad Lilleeng, Folldal (fra 17.09.2014) Fra medlemsgruppe videregående opplæring/fagskole: Bjørn Engevold, Stange (lederrepresentant) Hans-Jørgen Sørensen, Trysil Kari Haave, Elverum (lederrepresentant) Fra medlemsgruppe universitet og høgskole: Arild Storberget, Elverum Varamedlemmer: Fra medlemsgruppe barnehage: Frode Bakken, Hamar Ingrid Nyplass, Tynset Fra medlemsgruppe grunnskole: Ingunn Myren, Åsnes Solvår Brustad Lilleeng, Folldal Rolf Holm, Hamar Veronica Øien, Elverum Hildegunn Skogsholm, Åmot Fra medlemsgruppe videregående opplæring/fagskole: Tom Haget, Kongsvinger Renate C. Lunde, Stange Fra medlemsgruppe universitet og høgskole: Jon Anders Græsli, Hamar Fra medlemsgruppe faglig og administrativt støttesystem: Heidi Schütt Østby, Hamar 34 136/2015 137/2015 138/2015 139/2015 140/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 06/2015 Godkjenning av regnskap Godkjenning av regnskap Vedlegg 6: Regnskap for 2012, 2013 og 2014 med revisjonsberetninger Fylkesstyret legger fram regnskap for kalenderårene 2012, 2013 og 2014. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Regnskapene for 2012, 2013 og 2014 godkjennes. Årsmøte 2015– Side 13 141/2015 142/2015 143/2015 144/2015 145/2015 146/2015 147/2015 148/2015 149/2015 150/2015 151/2015 152/2015 153/2015 154/2015 155/2015 156/2015 157/2015 158/2015 159/2015 160/2015 161/2015 162/2015 163/2015 164/2015 165/2015 166/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 07/2015 Ikke alt som teller kan telles Ikke alt som teller kan telles Vedlegg 7: Ikke alt som teller kan telles Utdanningsforbundet Hedmark vil med denne saken presentere det vi ønsker skal være den fremste politiske diskusjonen på dette årsmøtet. På årsmøtet i 2012 hadde vi en stor sak som het Utdannings- Hedmark som tok for seg utdanningen i de ulike regionene våre og hvilke utfordringer vi mente vi stod overfor i de ulike medlemsgruppene. Dette ble et omfattende dokument og avstedkom omfattende vedtak i saken. Selve heftet Utdannings- Hedmark har blitt brukt av fylkesstyret og var gjenstand for handlingsplanen vår i inneværende periode. En del lokallag har benyttet heftet og det er sendt politikere både nasjonalt, regionalt og lokalt. Mange av elementene i dette heftet gjelder fortsatt, og et nytt fylkesstyre vil kunne benytte det i arbeidet fremover i neste periode. Til dette årsmøtet ønsket fylkesstyre å ta opp tråden fra Utdannings-Hedmark ved å fokusere på elementer som er viktig for lærere og barnehagelærere i virksomhetene våre. Valget har falt på læringssyn i skole og barnehage og hvordan vi blir påvirket av trender og politiske visjoner internasjonalt og nasjonalt. Vår stemme som profesjonelle pedagoger og som sterk fagforening er avgjørende. Målet med saken for årsmøtet er å finne ut av hvordan vi skal jobbe i Hedmark. Vi ønsker en sak hvor diskusjonen gir oss retning i det videre arbeidet, og en diskusjon omkring veivalg og visjoner for arbeidet. Vi håper dokumentet som vi legger fram vil inspirere til debatt. Fylkesstyret vil også at debatten kan tas med i det videre arbeidet fram mot landsmøtet i 2015. Det er mange spørsmål som reises i dokumentet, og delegatene er velkomne til å ta med seg ytterligere perspektiver og spørsmål inn i debatten. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark vil i perioden 01.08.15-31.07.19 ha følgende hovedprioriteringer for sitt arbeid: POLITISK ARBEID • Starte arbeidet med å utvikle en visjon for arbeid med barn og unge i Hedmark • Utvikle fylkesstyret som et mer politisk organ • Være en tydelig politisk stemme når det gjelder utfordringer i utdanningssystemet • Vi skal være bidragsyter og pådriver i Fylkesmannens «Kultur for læring» Årsmøte 2015– Side 14 167/2015 • Ta del i og arbeide for en barnehagepolitisk offensiv • Styrke allianser med ulike samarbeidspartnere ARBEID MED FAGFORENINGSBEVISSTHET • • • • Jobbe for økt medlemsengasjement Sørge for å synliggjøre Utdanningsforbundet som en attraktiv organisasjon Arbeide med arbeidsmiljøutfordringer i alle våre virksomheter Rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser INTERNT ARBEID I UTDANNINGSFORBUNDET • Avholde kurs for tillitsvalgte og ulike medlemsgrupper med tema som er relevant for tillitsvalgtsvervet og i arbeidet med barn og unge • Legge til rette for og delta i debatter om utdanningspolitiske utfordringer og veivalg, som faglige karriereveier og utdanning på masternivå • Ivareta medlemsgruppenes ulike utfordringer • Ivareta medlemmene i personalsaker Årsmøte 2015– Side 15 168/2015 Sak 7 Ikke alt som teller, kan telles Blir du lønnsom, lille venn? Av Peter Tillberg 169/2015 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1: INNLEDNING ........................................................................................................................ 2 KAPITTEL 2: PLANVERK I BARNEHAGE OG SKOLE .................................................................................... 5 Kort historisk tilbakeblikk på kunnskapssynet i læreplanene i grunnopplæringen ............................ 5 M87 ..................................................................................................................................................... 5 Reform-94............................................................................................................................................ 6 L-97 ...................................................................................................................................................... 7 Kunnskapsløftet 2006 .......................................................................................................................... 7 Kort historisk tilbakeblikk på planverket i barnehagen ....................................................................... 9 Første rammeplan i 1996 .................................................................................................................... 9 Rammeplan i 2006............................................................................................................................. 10 Endringen av lovverket – arbeidet med ny rammeplan .................................................................... 10 Hvilke betydning har dette for medlemmene våre? ......................................................................... 10 KAPITTEL 3: HVILKET KUNNSKAPSSYN SKAL VÆRE RÅDENDE – trengs en visjon?................................ 12 KAPITTEL 4: Noen utvalgte perspektiver ............................................................................................... 16 Samfunnsøkonomisk perspektiv ....................................................................................................... 16 Økonomiske rammer ......................................................................................................................... 16 Ledelse ............................................................................................................................................... 17 KAPITTEL 5: BETYDNING FOR VÅRT ARBEID SOM FAGFORENING ........................................................ 18 Problemstillinger til debatt................................................................................................................ 18 Retningslinjer for arbeidet i kommende årsmøteperiode ................................................................ 21 Forslag til utdypende lesing................................................................................................................... 22 Årsmøte 2015 Side 1 170/2015 KAPITTEL 1: INNLEDNING Velkommen til årsmøtet 2015 i Utdanningsforbundet Hedmark Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har nylig sammenlignet norsk skole med det norske landslaget i fotball. De har det til felles at alle har en oppfatning om dem, ikke bare ekspertene, men enhver i landet. Videre sier ministeren at «Skolen er kanskje også den institusjonen i samfunnet som i størst grad speiler de verdiene vi ønsker å bygge på. Ideen om den norske skolen er en av de vakreste vi har, tuftet på tanken om at du skal få utnytte dine evner og talenter uavhengig av hvor du eller dine foreldre kommer fra, hva slags økonomi du har og hvor mange bøker du har i bokhyllen». 1 Vi har sans for denne stadfestingen av hva skolen betyr i vårt samfunn, men i tillegg vil vi også inkludere barnehagen og høyere utdanning i et samlet blikk på hele utdanningssektoren. Utdanningsforbundet har som kjent medlemmer i alle deler av utdanningsløpet. Hva er det så som forener oss? Har vi noen overordnet ledestjerne eller visjon å navigere etter når skiftende regjeringer ustoppelig vil "tenke nytt" og sette preg på barnehage, skole og høyere utdanning? Norge er ikke kun verdensledende innen skisporten, men også hva reformiver angår - på vårt område: er det noen som har tall på antall læreplaner i norsk skole - f.eks. etter krigens slutt? I tillegg kommer alle direktiver og forslag - om sang i alle fag, om varme skolemåltider - senere omgjort til gratis frukt - og nå i siste omgang: nye kompetansemål for svømming. Den ene guru avløser gjerne den andre. Tom Tiller har omtalt norsk skole som "kenguruskolen". Det går i hopp og sprett fra den ene ideologi til den andre, fra AFEL til PISA. Med Arbeiderpartiets Gudmund Hernes (1990-1995) og spesielt Høyres Kristin Clemet som kunnskapsministre (2001-2005) skjedde det noe nytt. Man begynte å bruke ord som vanligvis hørte de økonomisk-administrative fagene til når man snakket om skole og utdanning. I høgskolene sa de "inntakskvalitet", "gjennomstrømning" og "produktivitet". Visste man ikke bedre, kunne man tro at høgskolene var blitt rene produksjonsbedrifter. Dagens Rattsøutvalg - eller "produktivitetskommisjonen" - slo forøvrig nettopp fast at norske barnehager (!) og skoler ikke er "produktive" nok. De "leverer ikke" produkter - dvs. barn, dvs. mennesker - som står i forhold til "produksjonskostnadene". Det er en "kvalitetssvikt i grunnskolen", hevder utvalget, noe som er godt dokumentert gjennom deltakelsen i de ulike internasjonale målinger av skoleelevers kompetanse (PISA, TIMSS, PIRLS). For seksti år siden kom det ut en norsk skoleroman skrevet av en viss Jens Bjørneboe. Den skapte et veritabelt rabalder i det offentlige ordskiftet. Jonas forteller om eleven med samme navn som romantittelen. Boka handler også om andre elever og om et utvalg lærere. 1 Kronikk i Aftenposten 30.01.15. "Hva jeg har lært som kunnskapsminister". Årsmøte 2015 Side 2 171/2015 Overlærer Jochumsen er spesielt viktig. Vi møter ham over en utredning der det heter om Jonas: "Gutten er dårlig utrusta, og vil henge etter i normalskolen. Tilråding: overflytting til hjelpeskole." Elevene ble nemlig testet i den skolen Jochumsen arbeidet, man målte intelligenskvotienter i tråd med 50-tallets forskningsbaserte tilnærminger. "Noen" var også den gang opptatt av "klassenes gjennomsnittlige poengsummer” og av skolens ”poengsum ved hvert uteksaminert kull av 7.klassinger.” ”Det var hele deres livsvisdom," sier fortelleren. Det er "salamanderne" Jochumsen kaller dem, de som forestår testregimene og holder orden på poengsummene. Kanskje det er tid for å lese Jonas igjen. Å se tilbake kan være å se fram. Utdanningsforbundet har ingen omforent holdning til det som av skeptikere kalles for "testskolen" – i bestemt form entall. Vi er klar over at det er store variasjoner i landet når det gjelder hvor preget skolemiljøet er av testing og ”benchmarking”. Mange lærere - og vel også mange barnehagelærere - har for øvrig blikk for nytten man kan ha av testing: man kan kartlegge hva et barn eller en ungdom mestrer og forstår - noe som er ubetinget nyttig - hvis det settes inn tiltak som kan støtte det enkelte barn eller den enkelte elev. Og koples slike tiltak sammen med satsing på skole-hjemsamarbeid og etter- og videreutdanning av lærerstaben, så kan selvfølgelig hele skolekulturen bygges og utvikles til det bedre. Om dét i neste omgang kan bidra til sosial mobilitet og økt velstand, kan man bare håpe på. Mer kontroversielt blir det når testingen utvikles en konkurransekultur der klassens og skolens resultater rangeres - eventuelt også offentliggjøres – slik den sittende regjering går inn for. I flere kommuner finner man det naturlig å avstemme lærernes og skoleledernes lønn etter testresultatene. Den slags "konkurranseutsetting" tror vi mange av Utdanningsforbundets medlemmer har distanse til. Vi mener også å vite at mange av våre medlemmer reagerer med en viss uro på en vel ensidig og enøyd satsing på de såkalte "grunnleggende" ferdighetene og basisfagene. Ikke at de vil anfekte behovet som ethvert norsk barn har for å kunne regne, skrive, lese og beherske engelsk nå og i framtida, men når man mener å kunne se at de grunnleggende ferdighetene nærmest blir det eneste saliggjørende, barnehagens og skolens overordnede oppgave, da gir det næring til undring og skepsis. I dagens debattklima har de grunnleggende ferdighetene fått en slags hegemonisk posisjon som så kan plassere alt annet i skyggen: praktiske og estetiske fag, religion og livssyn, mat og helse, fysisk fostring. Ungdomsskolens nyinnførte og små valgfag vil dagens skolepolitiske høyreside nå hive på båten. De ble innført for å skape glede og overskudd i en teoritung skolehverdag. Nå heter det at de stjeler plass - fra - nettopp: fagene som forvalter de grunnleggende ferdighetene. Det er ikke mange røster som uttaler seg kritisk om testenes innretning – og vurderer i hvilken grad de er hensiktsmessige i det enkelte skolefag og for våre norske elever. Man har tilpasset seg – som filosofen Jon Hellesnes sier – dvs. akseptert nødvendigheten og nytten av testene. Å drøfte hvorvidt testene avdekker det de sier seg å gjøre, er et ikke-tema i den skolepolitiske offentlighet – så å si. Tilsvarende lite snakkes det om skyggesidene ved Årsmøte 2015 Side 3 172/2015 testingen – for arbeidsmiljø og trivsel – spesielt – kanskje - for sårbare elever som knapt forstår hva ”snittet” betyr. Når de kommer til kort på testene, vanker det nye tester som belønning. Og enten det skyldes fokuset på testing og testresultater eller hele dreiningen mot målbare læringsmål og kompetanser, så har talen om overordnede mål forstummet – for barnehage og skole, ja – også for den enkelte. Bare vi ligger på toppen av rankinglister, så er det såre vel. Hva er nå egentlig poenget med å gå på skolen - for den enkelte elev? Slikt spør man ikke lenger om – enten fordi svaret synes for opplagt eller fordi tidens pedagogiske nytale ikke legger til rette for en slik refleksjon. Overnevnte Hellesnes påstår at dagens nyliberale og bedriftsøkonomiske vokabular har "ein utarmande innverknad på tenkinga". Det kan være han har rett. Den tidligere borgermesteren i Bordeaux, Michel de Montaigne, skriver i ett av sine mange essays om "skolemestervirksomheten". Han er opptatt av at elevene bør bli "livsdugelige" heller enn ”lærde”. De lærer å tale til andre, hevder han, men ikke med seg selv, og han viser til Cicero. ”Oppfostringen” - ja, han bruker såpass gammeldagse ord, skal gjøre oss til bedre mennesker. Lærdommen skal forandre ”sjelen”. Dette var i 1580. I dag snakker ingen i slike vendinger. Riktignok fins det forestillinger om dannelse i Opplæringsloven, men den har vel reist på hytta? Norskfaget er der for å lære barn og unge å lese og skrive, men hva de leser, er ikke så farlig, bare de lærer noe av det og får stimulert leselysten. Slik virker det til å ha blitt i et Norge der innbyggerne har fått det så mye bedre, men kanskje ikke har blitt bedre – som mennesker og medmennesker. Det er ikke alt som teller, som kan telles. Vi har mye å snakke om. Kanskje spesielt i vår tid. Årsmøte 2015 Side 4 173/2015 KAPITTEL 2: PLANVERK I BARNEHAGE OG SKOLE I dette kapittelet vil vi presentere noen nasjonale læreplanverk og det læringssynet som kommer til uttrykk i dem, slik vi oppfatter det. Vi tar for oss grunnopplæringen først og deretter barnehagens planverk. Dette gjøres for at vi alle skal ha et felles utgangspunkt for debatten. Sammen med innledningen vi får fra Frank Aarebrot er det hele ment som et historisk tilbakeblikk på reformer som har formet dagens skole og barnehage og forøvrig preger dagens skole- og barnehagedebatt. Barnehage- og skolesektoren har vært gjenstand for utallige offentlige utredninger, rapporter og evalueringer. Alle påvirker til en viss grad det arbeidet som utføres i norske klasserom og i barnehagens avdelinger. Samtidig ser vi at den politiske behandlingen av utredningene fører til kompromisser og at forslag som innebærer store økonomiske kostnader, ikke blir realisert selv om en stor del av sektoren ville hilset det velkommen. Opp igjennom tiden har det også virket som om ulike kunnskapsministre og politiske partier har ville sette sitt preg på en ny reform eller et nytt læreplanverk. Ikke alltid har en ny reform kommet på bakgrunn av en grundig evaluering av den gamle. Kort historisk tilbakeblikk på kunnskapssynet i læreplanene i grunnopplæringen M87 M-87 var en forpliktende rammeplan for arbeidet i skolen - med felles lærestoff som elevene skulle arbeide med etter sine ulike forutsetninger. Innenfor rammene var det delegert utstrakt innflytelse til skolestyre, skolenivå og lærernivå med tanke på skolens faglige innhold. M-87 var derfor å betrakte både som et styringsdokument og et planleggingsgrunnlag for arbeidet i grunnskolen; planen var forpliktende og skulle samtidig være kilde til ideutvikling og inspirasjon for lærerne. Planen var inndelt i en generell del og en fagplandel. Generell del tok for seg overordnede mål og retningslinjer for skolens virksomhet, mens fagplandelen naturlig nok tok for seg fag- og timefordeling, mål for hvert enkelt fag og fagområde, praktisk, sosialt og kulturelt arbeid og elevrådsarbeid. I og med at M 87 var en rammeplan, forutsatte dette at man på kommunalt nivå utarbeidet lokale læreplaner og arbeidsplaner for undervisningen, i den hensikt å forbedre skolens praksis i tråd med skolens vedtatte mål. I 1975 ble lov om spesialskoler opphevet, og lov om grunnskolen ble utvidet til å omfatte alle barn i skolepliktig alder: «Alle elever har rett til å få opplæring i samsvar med dei evnene og føresetnadene dei har». (§ 7.1 i skoleloven). M-87 bygger på intensjonen i lovendringen; elever med særlige behov for tilrettelegging, og med utgangspunkt i en sakkyndig vurdering, hadde rett til spesialundervisning. Samarbeid mellom den sosialpedagogiske og pedagogisk-psykologiske tjenesten skulle sikre denne rettigheten. M-87 bærer dessuten i seg - og viderefører - prinsippet om enhetsskolen2: en skole- og samfunnspolitisk tankegang som for alvor fikk gjennomslag i de politiske partiene på 1950-tallet. 2 Ordet enhetsskole går tilbake til den komiteen som ble oppnevnt av Stortinget i 1911 for å utrede spørsmålet om en nærmere forbindelse mellom folkeskolen og den høyere skolen. Den innførte ordet og fikk selv navnet Enhetsskolekomiteen. (Kilde: Store norske leksikon - Samfunn - Utdanning og forskning - Pedagogikk - Pedagogisk teori) Årsmøte 2015 Side 5 174/2015 Hovedintensjonen er en likeverdig og tilpasset opplæring for alle elever i et samordnet skolesystem, med et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag. Elevenes rett til opplæring tilpasset deres evner og forutsetninger uavhengig av bosted og kjønn, sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn er et bærende prinsipp som gjennomsyrer tenkningen om enhetsskolen. En allsidig og variert undervisning med utgangspunkt i elevenes læreforutsetninger er understreket som avgjørende for å skape sammenheng og helhet i læringsarbeidet. Mønsterplanen M-87 må kunne sies å bygge på et bredt kunnskapssyn. Skolen ble pålagt ansvaret for å gi elevene et mest mulig allsidig og fullstendig kunnskapsgrunnlag. Opplæring i grunnleggende tale-, lese-, skrive- og regneferdigheter ble betegnet som en av skolens hovedoppgaver og vurdert som avgjørende for all læring og utvikling. Elevens trening i – og bruk av ulike medier, samt oppøving av en selvstendig, kritisk holdning til massemediene, ble også vektlagt betydning i skolens ansvar for oppøving i god allmennkunnskap. Videre ble stimulering av intellektuell nysgjerrighet og skapertrang, oppøving i kunnskapstilegnelse og bidrag til elevenes følelsesmessige modning framhevet som sentrale oppgaver i læringsarbeidet. Videre skulle skolen gjennom sin undervisning og elevenes læringsarbeid sørge for at elevene fikk utvikle sine praktiske evner og ferdigheter, de skulle oppøves i verdier som samarbeid, selvstendighet og respekt for hverandres egenart, og de skulle utøve medansvar og medinnflytelse over egen og medelevers arbeids- og læringssituasjon. Reform-94 NOU 1991: Veien videre til studie- og yrkeskompetanse for alle (Blegenutvalget) dannet grunnlaget for nittiårenes første store reform i norsk grunnopplæring. Mandatet til utvalget var å vurdere strukturen i videregående opplæring og hvordan en best kunne sikre alle et tilbud om opplæring som ga studiekompetanse og/eller yrkeskompetanse. Reform 94 ble innført som en rettighetsreform, en strukturreform og en innholdsreform og skulle bygge på følgende prinsipper: Å sikre nødvendig bredde og spesialisering Å bidra til å øke gjennomstrømningen Å ivareta muligheten til et desentralisert utdanningstilbud Å bidra til at ungdom kan bo hjemme lengst mulig (NOU 2003:16, s. 156) Opplæringen skulle bygge på det faglige, pedagogiske og verdimessige grunnlaget som er lagt i grunnskolen, samtidig som den videregående opplæringen skulle legge fundamentet for høyere utdanning og yrkesutøvelse i arbeidslivet. De felles allmenne fagene i de yrkesfaglige studieretningene skulle yrkesrettes. Med Reform-94 ble læreplanverket fullstendig fornyet. Den generelle delen av læreplanen ble innført i både grunnskole og videregående opplæring. Dette avspeiles i læreplanene, særlig i de gjennomgående fellesfagene. Alle 16-19- åringer fikk nå lovfestet rett til treårig videregående opplæring. Det var også et mål at grunnkursopplæringen skulle åpne for større valgmuligheter videre i løpet. Samspillet mellom bedrift og skole ble vektlagt, noe som også kom til uttrykk i Lov om fagopplæring. Elever som ønsket fag- eller svennebrev, fikk ikke rett til læreplass, men fylkeskommunen fikk plikt til å gi alternative opplæringstilbud til elever som ikke fikk lærlingplass i bedrift. Et av målene med reformen var å få lagt flere fag inn under Lov om fagopplæring i arbeidslivet (nå opplæringsloven). Årsmøte 2015 Side 6 175/2015 Reform-94 hadde stort fokus på elevens ansvar for egen læring. Slik fikk også læringsstrategier økt oppmerksomhet, i tillegg til at den enkelte elev skulle få likeverdige muligheter i videste forstand. Livslang læring og selvrealisering ble hovedmål for opplæringen i henhold til Reform-94. Med retten til videregående opplæring kom også omtrent hele kullet av ungdommer inn i videregående skole. «En forutsetning for å kunne gi opplæring til ungdom med ulike evner, motivasjon og interesser var å imøtekomme et økende behov for differensiering både når det gjaldt tempo, organisering, metodikk og læremidler» (NOU 2003:16, s. 162) Innføringen av reform 94 ble fulgt opp av en bred forskningsbasert evaluering fra 1994 til 1998. Evalueringen viste blant annet at forutsetningen om at de felles allmenne fagene i yrkesfaglig studieretning skulle yrkesrettes, ble ikke realisert som forventet, at læreplanene for noen av de yrkesfaglige studieretningene ble for detaljerte, samt at det tar tid før nye læreplaner fører til endret praksis (NOU 2003:16 s. 161-162). L-97 Med innføringen av L-97 skulle seksåringene starte i skolen, og grunnskolens lengde ble utvidet til ti år. En forutsetning for innføring av skolestart for seksåringene var at 1. trinn skulle være preget av barnehagens pedagogikk. I grunnskoleopplæringen skulle det innføres mer varierte arbeidsformer, som prosjekter og annen elevstyrt aktivitet, og førskolelærerne fikk anledning til å undervise i småskolen (NOU 10:8). Reformen innførte et nytt læreplanverk, L-97, som bestod av tre deler: en generell del som gjaldt for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring, prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen, samt læreplaner for fagene. Opplæringa skal ivareta det hele mennesket, med «det integrerte mennesket» som mål. Elevene skulle få del i en felles kulturarv gjennom teori og praktisk øving for å kunne delta og realisere seg selv i et samfunn i endring. Innholdet er viktig i planene da det er kulturarv som skal videreformidles og danne grunnlaget for utvikling. Eleven skal være aktiv, en aktør i egen læring, gjennom tema- og prosjektarbeid. Tverrfagligheten begrunnes med at elevene skal se sammenhenger og helhet, og for å opparbeide kritisk tenkning. For å få til dette må eleven oppleve mestring og få tro på egne evner. Slik kan elevene lære seg å lære, ta stadig større ansvar for egen læring og eget liv. I løpet av 80- og 90-tallet ble det forøvrig gjennomført kommunereformer med mål- og resultatstyring som styringsprinsipp. Også skolesektoren blir preget av dette. Evalueringen av Reform-97 viste blant annet at det var mye variert aktivitet i skolene, men dessverre også utydelige krav til elevene når det gjaldt læringsmål. Skolen klarte ikke å få løftet de svakeste elevene faglig. I tillegg viste resultater fra internasjonale undersøkelser at norske elever ikke gjorde det så godt som forventet i grunnleggende ferdigheter. I Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, ble det derfor foreslått en reform som fikk navnet Kunnskapsløftet (NOU 10:8, s39). Kunnskapsløftet 2006 Når vi nå skal se på Kunnskapsløftet, er det nyttig for oss å løftet blikket og se utover landets grenser. Det er ingen tvil om at norske politikere lar seg påvirke av trender i OECD-landene. EU har ingen felles utdanningspolitikk, men kan komme med anbefalinger. Det blir opp til hvert enkelt medlemsland om de velger å følge anbefalingene eller ikke. I Norge blir det i stor grad lyttet til EU. I desember 2006 vedtok man et europeisk rammeverk for nøkkelkompetanser med åtte kompetanser Årsmøte 2015 Side 7 176/2015 der hver enkel kompetanse består av viten, ferdigheter, verdier og holdninger. Prosessene forut for dette preget utformingen av Kunnskapsløftet. De åtte nøkkelkompetansene er: Kommunikativ kompetanse i morsmålet Kommunikativ kompetanse i fremmedspråk Matematisk kompetanse, naturvitenskapelig og teknologisk basiskompetanse Digital kompetanse Læringskompetanse Sosial kompetanse og medborgerskapskompetanse Evne til å ta initiativ og entreprenørskap Kulturell bevissthet og uttrykksevne Kunnskapsløftet ble iverksatt i perioden 2006-2008 og var en reform for hele den 13-årige grunnopplæringen. Fra fokus på innhold og arbeidsmåter i opplæringa fikk vi en plan med kompetansemål. Utdanningsdirektoratet definerer kompetanse som «evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer». Målene beskriver kompetansen elevene skal besitte etter 2., 4., 7. og 10.trinn, samt for hvert av årene i videregående opplæring. Grunnleggende ferdigheter kom også med Kunnskapsløftet. De grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive og regne, samt muntlige og digitale ferdigheter, skulle være gjennomgående i alle fag. De likestilles i St.meld. nr. 30 med et bredt literacybegrep. Det vil si at de skal være redskaper og en del av fagkompetansen som elevene skal bruke for å «identifisere, forstå, tolke, skape og kommunisere i ulike situasjoner» (Ludvigsenutvalget). Kompetansemålene er målbare og gjenstand for realkompetansevurdering. Elever vil oppnå ulik grad av måloppnåelse. De vurderes i forhold til kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. Kompetansemålene skal ikke forståes alene, men i sammenheng med skolens øvrige styringsdokumenter, som opplæringsloven, formålsparagrafen og generell del av læreplanen. Når man har tydelige mål for opplæringa, har det blitt utviklet prøver for å vurdere måloppnåelsen. Nasjonale kartlegginger og prøver har noen steder blitt styrende for undervisninga, og basisfagene norsk, matematikk og engelsk er vektlagt i stor grad på mange skoler. Evalueringen av Kunnskapsløftet sier oss blant annet at generell del og læreplaner for fag i Kunnskapsløftet har ulikt kunnskapssyn og framstår som tvetydige. Veien videre har da blitt revidering og fornying av fagplaner og den generelle delen av læreplanen. Samtidig ble det i 2013 oppnevnt et offentlig utvalg, Ludvigsen-utvalget, for å vurdere innholdet i grunnopplæringa opp mot krav om kompetanser som framtida kan komme til å kreve. I sin delinnstilling løfter utvalget fram dybdelæring, læringsstrategier, et bredt kompetansebegrep og fagovergripende kompetanse som utfordringer i dagens skole. Dette brukes som kunnskapsgrunnlaget for hovedutredningen som skal legges fram 15. juni i år. Årsmøte 2015 Side 8 177/2015 Kort historisk tilbakeblikk på planverket i barnehagen Barnehagen har ikke den samme lange tradisjonen for planverk som skolen. Det er imidlertid ikke det samme som at det ikke har vært pedagogiske planer for arbeidet. Den norske barnehagen har en relativt lang historie med sterk faglig forankring i en sosialpedagogisk tradisjon. Den kjennetegnes blant annet ved et helhetssyn på barn der barns utvikling «ses som et dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom deres fysiske og mentale forutsetninger og det miljøet de vokser opp i. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring» (Rammeplan for barnehager av 1996). Lov om barnehager kom i 1975 og startet en debatt om barnehagen skulle være et pedagogisk eller sosialt tilbud. Da barnehageloven ble revidert i 1984, ble barnehagene pålagt å utarbeide en årsplan. Det førte i stor grad til mer målrettet pedagogisk arbeid med barna. Da den første rammeplanen skulle utarbeides, var mandatet at rammeplanen skulle skape kontinuitet mellom barnehage og skole. På bakgrunn av dette tok man utgangspunkt i Pedagogiske tilbud til seksåringer – veiledende rammeplan (1988) og Mønsterplan for grunnskolen (1985). Første rammeplan i 1996 Rammeplanen trådte i kraft i 1996, som forskrift til barnehageloven. Gjennom denne fikk barnehagen et tydelig pedagogisk mandat, planen ga forpliktende mål som barnehagen skulle jobbe i retning av, både de fem fagområdene (samfunn, religion og etikk – estetiske fag – språk, tekst og kommunikasjon – natur, teknikk og miljø – fysisk aktivitet og helse) og krav til kvalitet i det sosiale samspillet i hverdagen. Med dette fikk barnehagen et tydelig samfunnsmandat som klargjorde at barnehagens innhold skulle bygge på et helhetlig læringssyn der omsorg, lek og læring var sentrale deler, i tillegg til sosial og språklig kompetanse og de fem fagområdene. Rammeplanen hadde også stort fokus på blant annet basiskompetanse: «Barnehagen skal derfor arbeide for å gi det enkelte barn visse basiskvalifikasjoner som: å kunne ta og opprettholde kontakt med andre å utvikle et positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne å utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet å kunne kommunisere effektivt på ulike plan å kunne ta andres rolle og se en sak fra flere synsvinkler å kunne samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre å lære seg og selv bidra til lå utforme positive normer for samhandling» (NOU: 1992:17, s.18) Året etter at rammeplanen kom, ble et helt årskull flyttet fra barnehagen til skolen, gjennom Reform97. Seksåringene ble i stor grad erstattet av barn under tre år. I 2003 kom det såkalte "barnehageforliket", med makspris og likebehandling av private og kommunale barnehager. Det ble på ny satt ned en gruppe som skulle revidere barnehageloven og rammeplanen med tanke på å sikre og utvikle kvaliteten i barnehagen. Høsten 2005 ble barnehagen lagt under Kunnskapsdepartementet og ble med den en del av det samlede utdanningsløpet. Årsmøte 2015 Side 9 178/2015 Rammeplan i 2006 Endringen i barnehageloven ga en egen paragraf som redegjorde for barnehagens innhold og hva man kan forvente av en barnehage. I tillegg kom det en egen bestemmelse om barns rett til medvirkning. Dette er et viktig signal, og det er også forankret i FNs barnekonvensjon. I tillegg ble fokuset på sosial og språklig kompetanse hos barn forsterket. Fagområdene økte fra fem til syv (språk, tekst og kommunikasjon – kropp bevegelse og helse – kunst, kultur og kreativitet – natur, miljø og teknikk – etikk, religion og filosofi – nærmiljø og samfunn – antall, rom og form) For hvert fagområde er det formulerte prosessmål for å fremme barns utvikling og læring, i også kommet flere utredninger med fokus på barnehage. Endringen av lovverket – arbeidet med ny rammeplan I 2010 ble formålsparagrafen for barnehagen endret nok en gang. Oppmerksomheten er nå på barnehagens overordnete målsetting som forstås som det å skape et godt barneliv her og nå, og gi barnet et godt grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. NOU 2012:1 Til barnas beste (Øye-utvalget) la deretter fram en fullstendig ny lov som ville få konsekvenser for barnehagesektoren. Denne har imidlertid blitt lagt på is. Kristin Halvorsen oppnevnte et utvalg som skulle komme med forslag til en helt ny rammeplan for barnehager. Etter stortingsvalget i 2012 ble dette utvalget lagt dødt. Foreløpig har det ikke kommet konkrete politiske resultater som vil kunne gi barnehagene flere pedagoger og ansatte for å ivareta rammeplanens intensjoner. OECD har riktignok flere ganger berømmet den nordiske barnehagetradisjon som ser lek, omsorg og læring under ett, samtidig som Norge gjentatte ganger har blitt kritisert av OECD for manglende dekning av pedagoger i barnehagene. Mens OECD og EU tar til orde for Early Childhood Education and Care i sine egne politiske programmer og visjoner, snakker norske myndigheter om Early Childhood Education. I Norge har vi vært opptatt av at god omsorg (care) blir ivaretatt gjennom god utdanning og at utdanningsbegrepet innebærer både omsorg og danning. Så selv om vi ofte låner øre til OECD og deres anbefalinger, kan det se ut til at vi ignorerer disse i noe større grad på barnehageområdet. Det er påfallende at regjeringen velger et større trykk på voksenstyrte læringsarenaer og innføringen av læringsmål i barnehagen mens det er den nordiske barnehagetradisjonen med lek, omsorg og læring som OECD berømmer. Hvilke betydning har dette for medlemmene våre? I diskusjonene omkring læringsbegrep og læringssyn blir det viktig å se på hva "kunnskap" er og reflektere over hvilke kunnskaper vi trenger i såvel dagens som morgendagens samfunn. Dette er også noe som endrer seg hele tiden, i takt med samfunnsutviklingen og nye teknologiske nyvinninger. Morgendagens barn og elever må settes i stand til å løse utfordringer vi foreløpig ikke kjenner. Ulike aktører legger også ulike elementer inn i det samme begrepet. «Vi trenger mer læring i barnehagen», sier kunnskapsministeren. Gjør vi egentlig det? Og mener barnehageansatte og kunnskapsministeren det samme når de bruker begrepet "kunnskap"? Eller trenger vi en annen type læring enn det vi har i dag? «Elevene må bli flinkere i de grunnleggende ferdighetene gjennom å utdanne bedre lærere», fortsetter kunnskapsministeren. Er det bedre lærere som er Årsmøte 2015 Side 10 179/2015 svaret? Lengre utdannede lærere? Flere timer i matte og naturfag på bekostning av de praktiskestetiske fagene? Stadig flere aktører utenfor vårt felt har interesse for vår sektor. NHO har kastet seg på. Fjorårets store konferanse ble kalt «Læringslivet» og tok for seg læring i et livslangt perspektiv. Professor i økonomi, Mari Rege, fra Universitetet i Stavanger, ser på barnehagen som en mulighet til å få mer læring ut av hvert enkelt barn og snakker om «renters rente-effekten» av gode læringsorienterte barnehager. Isolert sett er det interessant at flere får øynene opp for vår sektor, spesielt hvis det resulterer i gunstigere finansiering av våre områder. Utfordringen er at det er næringslivets aktører som får virke styrende på sektoren og dermed også på vårt arbeid. Klarer vi å være en aktør i dette landskapet? Klarer vi å delta med vår kompetanse i den offentlige debatt? Har vi verktøy i organisasjonen for at vi kan få dette til? Vår påstand er at vi pr. i dag ikke har fått det til godt nok. Vi har kanskje ikke hatt arenaer hvor vi sammen kan diskutere hva vi ønsker oss for våre barnehager og skoler i Hedmark. Vi ønsker å invitere årsmøtet på en start på å utvikle noe – gjerne en visjon- i fellesskap på dette årsmøtet. Vi presenterer noen av disse tankene, som en start, i kapittel 3. Årsmøte 2015 Side 11 180/2015 KAPITTEL 3: HVILKET KUNNSKAPSSYN SKAL VÆRE RÅDENDE – trengs en visjon? Utdanningssektoren fra barnehage til høyskole er som kjent i kontinuerlig forandring i vårt omskiftelige og moderne samfunn. I vårt land er det slik at politikerne har ønsket - og stadig ønsker å ha en nærmest "hands-on"-kontroll med hele utdanningssektoren - noe som har resultert i de svært mange skolereformer og en rekke velmente forslag: Utdanningsminister Jon Lilletun ville ha sang inn i skolen, Kristin Halvorsen lovet varm lunsj til elevene i 2005 og Torbjørn Røe Isaksen lover ny og forbedret svømmeundervisning i våre dager, for nå å nevne noe. Og som om den nasjonale reformiveren ikke var nok, feier ulike skolepolitiske vinder lett inn fra EU. New Public Management setter plutselig sitt preg på ledelsesfilosofien i skoleverk og høyere utdanning. Resultatorienteringen og testkulturen har ikke brukt mange årene på å bli en godt innarbeidet del av den norske skolen. Den er tydeligvis "omstillingsdyktig" - om enn i litt for stor grad. "Kenguruskolen" har Tom Tiller kalt skolen - som først låner øre til den ene "guru" - for så å oppdage den annen. "AFEL" det ene tiår, "PISA" det neste. Det er med bakgrunn i en slik omskiftelighet at Utdanningsforbundet i Hedmark ser behov for en utdanningspolitisk visjon, en rettesnor i tider hvor stadig nye aktører banker på utdanningssektorens dører for å selge inn idéer og verdier ved hjelp av forslag om nye arbeidsmåter og nye aktiviteter. En utdanningspolitisk visjon tar det tid å utvikle - av flere grunner. Det er mange ulike medlemsgrupper i Utdanningsforbundet, og en visjon bør helst kunne tjene som ledestjerne for arbeidet i barnehage, skoleverk og høgskolesektor - i Hedmark. Visjonen må med andre ord også være forankret i det regionale, i arbeidsliv og demografi i vårt fylke slik det nå er og slik det synes å utvikle seg. Hedmark I Hedmark har veksten i arbeidsplasser foregått innenfor sekundær- og spesielt innenfor tertiærnæringer de siste årtier, og det synes som om denne utviklingen vil holde fram - i Innlandet og i Norge forøvrig. Den største økningen i antallet arbeidsplasser har vært innen omsetning og drift av fast eiendom faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting helse- og sosialtjenester informasjons- og kommunikasjonstjenester kultur og underholdning undervisning I alle sektorer synes det som om virksomhetene i stadig større grad har blitt teknologiserte. Industrisamfunnets tradisjonelle skillelinjer mellom håndens og åndens fag kan derfor komme til å bli visket ut. Bondens, håndverkerens og forvalterens hverdag krever på grunnleggende måter det samme: godt utviklede regne-, lese- og skriveferdigheter - også helst på høyere nivå. I tillegg må de fleste kunne håndtere ulike IT-verktøy - og igjen - på tildels avanserte måter. Alle virksomheter går i retning av å bli stadig mer kunnskapsintensive. Med det siste mener vi å peke på at lokale Årsmøte 2015 Side 12 181/2015 kunnskapstradisjoner settes under press i en tid hvor ulike kommunikasjonsløsninger nærmest opphever geografiske avstander. Det gjør at nettverks-samfunnet lett utfordrer våre måter å gjøre tingene på, våre livsformer og våre forestillinger om hva et godt liv er. Enkelte næringer synes nesten å forsvinne mens andre omformes i større eller mindre grad. Av slike grunner stilles det både tradisjonelle og nye krav til barn og unge som skal finne noe å leve av og leve for i årene som kommer - enten de vil skape seg et liv og bosette seg i vår region eller de vil følge flyttestrømmen mot de store byene. I Norge skiller Innlandet seg ut med sine særlige utfordringer. Hedmark har mange utkantkjennetegn. Slik har det vært lenge, og slik er det fremdeles. Befolkningen er den lavest utdannede i Norge - og den eldste. For mange elever fullfører ikke videregående skole, spesielt innenfor yrkesforberedende studieretninger. Befolkningsutviklingen er svak slik også veksten i sysselsetting er det - spesielt utsatt er Østerdalen og Glomdalsregionen. Mange arbeider i primærnæringene som er i tilbakegang. Hedmark og Oppland er landets minst urbaniserte. Barnehagen Barnehagen utgjør første etappe i utdanningsløpet for de fleste innbyggerne i dagens Hedmark. I 2006 ble barnehagen lagt under Kunnskapsdepartementet, og med det fikk man økende fokus på læring allerede i barnas første leveår. I debatten om barnehagen er det imidlertid ulike syn på hva slags læring det skal være tale om. Pedagogene legger vekt på lekens betydning - også som læringsfremmende aktivitet - mens flere politikere synes å ville betrakte barnehagen som skoleforberedende år. Tankegangen er da gjerne begrunnet i utfordringer den norske skolen påstås å ha - les middelmådige PISA-rangeringer. Dermed vil man øke "læringstrykket" i barnehagen. Barn har en overmåte stor kunnskapstørst i de tidlige leveårene, og de har en læringsevne som man bør dra nytte av. Det er altså ikke bare metodestrid det handler om - læring gjennom lek kontra læring i skolelignende former - det er også to konkurrerende syn på hva den moderne barnehagen først og fremst skal være: et sted for omsorg, lek, men også gjennom det - et sted for læring og danning. På den annen side: barnehagen som skoleforberedende institusjon der ulike faglige mål kan komme til å prege hverdagen. Diskusjonen om barnehagens egenart og arbeidsmåter kan allikevel bli vel hverdagsfjern all den tid mankoen på fagutdannet personale er så stor som i Norge. Blant 25 OECDland har Norge flest ufaglærte i barnehagene, dvs. knapt halve staben har barnehagefaglig utdanning - i snitt. I tillegg kommer det forhold at bemanningen er knapp i norsk barnehager - både blant de minste barna og gruppen fra 3-6 år. En bemanningsnorm er vedtatt, men først fra 2020. Grunnopplæringen Innlandet ligner det øvrige Norge ved at det er et stort press barn og unge lever under i dagens samfunn. Både skolegangen og et avansert og dynamisk arbeidsliv kan føre til prestasjonspress som kan gå på bekostning av trivsel og mental helse. I den ene enden av skalaen er det framveksten av en grenseløs flinkhetskultur som kan gi næring til mismot og nederlagsfølelse. I den andre enden kan stillesitting og usunne livsformer gi uheldige konsekvenser for mange unge. Både spiseforstyrrelser og overvekt truer en grunnleggende og viktig selvaksept for mange - kanskje spesielt for jentene. Vi er bekymret for truet livslykke og for truet livsmot. Det er på en slik bakgrunn at vi vil forsøke å holde to tanker i hodet - samtidig: Årsmøte 2015 Side 13 182/2015 1. I skole og utdannelse ønsker vi at det legges større vekt på praktisk-estetiske, musiske fag og fag som fremmer kroppslig aktivitet og utfoldelse. 2. I skole og utdannelse vil vi holde fram med å prioritere innsatsen i de grunnleggende ferdighetene - i lesing og skriving og i regning og matematikk. Med dette forsøker vi å nå to mål som kanskje kan synes å konkurrere. Vi ønsker å slå et tydelig slag for gleden - ved å gi større rom for kroppslig utfoldelse, praktisk handling og skaperkraft i skolen. Det gjør vi ikke fordi elevene kanskje "kan trenge pusterom", men fordi vi tror på betydningen av slike faglige satsninger for identitetsdannelse, personlig utvikling og sosiale ferdigheter. I tillegg mener vi at betydningen av å beherske de grunnleggende ferdighetene i lesing og skriving og i regning, ikke kan overdrives. Funksjonell analfabetisme og regnevansker er begge årsak til marginalisering i dagens og morgendagens komplekse arbeidsliv. La det i tillegg være klart at vi med en slik tenkning ikke støtter det man har kalt "test-skolen" og "instrumentalisert fagformidling". Elevene skal ikke bare måtte lære å lese, de skal måtte lese betydningsfulle tekster - enten som del av en norsk kanon eller helst også i personlig forstand. De humanistiske fagene må være med på å utvikle barns og unges personlige integritet og selvverd. I den kryssild av impulser og idéer som den globaliserte kulturen leverer, er danning blitt prekært viktig. Det kunnskapssamfunnet som lenge har vært i framvekst, synes egentlig bare å vinne terreng. Ulike former for intelligensindustri synes gradvis å måtte avløse råvareeksport og råvareintensive virksomheter. I næringsliv og akademia har innovasjon og forskning blitt nærmest altavgjørende viktig for å kunne konkurrere globalt. Dette betyr ikke at det manuelle arbeidet forsvinner. Riktignok automatiseres nesten all industriell produksjon, og robotiseringen som gradvis øker, demper behovet for ren menneskelig muskelkraft i denne sektoren. Allikevel trenger samfunnet fortsatt en rekke håndverksfag, dels de tradisjonelle, men også en rekke nye. Vi har allerede nevnt at de fleste yrker er i endring fordi de teknologiseres i større eller mindre grad. Høyere utdanning Samfunnets behov for ungdom med høyere utdannelse hører særlig moderniteten til. En utbygd statsforvaltning med tilhørende byråkratisk apparat krevde skriveføre menn og kvinner med ulike faglige kompetanser på mange forskjellige felter. Industrireisning og handel likeså. Vår egen tid synes å prolongere og også forsterke utviklingstendensene som skjøt fart i forrige århundre. Om ikke alle innbyggerne skal måtte ta en mastergrad, krever allikevel nesten alle yrker mellomlange og lange studier. Behovet for etter- og videreutdanning er også stort og vil forbli stort, kan vi anta. Vi våger å spå at utdanningssektoren vil få nok å gjøre i uoverskuelig framtid - fra barnehage til høgskole og universitet. Med dette mener ikke vi å ville akademisere enhver utdanning eller gjøre den mer omfattende enn nødvendig. Over har vi signalisert et engasjement for de ulike yrkesfaglige utdanninger. Et lignende engasjement har vi for norsk lærerutdanning som nå igjen synes å være i støpeskjeen. Utdanningsforbundet går inn for at denne utdanningen skal måtte bli femårig og avsluttes med mastergrad. Hvordan masteroppgaven skal utformes, gjenstår å debattere. Vi ser betydningen av at lærerutdanningen forblir profesjonsfaglig - dvs. forankret i både teoretiske innsikter og praktisk lærerarbeid. Læreren må fortsatt være både fagmann og oppdrager. Ikke bare kunnskaper spiller en rolle, men moderne dannelse. Årsmøte 2015 Side 14 183/2015 Vi ser betydningen av at landets høgskoler og universiteter settes i stand til å håndtere de store utfordringene som det globaliserte kunnskapssamfunnet reiser for oss i Norge og for oss hjemmehørende i Hedmark. Det er å håpe at høgskolene i Mjøs-triangelet kjenner sin besøkelsestid og får anledning til å bli ytterligere kraftfulle institusjoner i Innlandet - sammen med andre eller alene. De utgjør en kjerne i det senmoderne samfunnets infrastruktur slik kraftstasjonen og jernbanen var det i den tidlige moderniteten. Vi ønsker at store deler av ungdomskullet i Innlandet tar høyere utdanning, men vi understreker også at behovet for velutdannede og høyt kvalifiserte fagfolk og håndverkere er meget stort og forblir å være det. Fylkesmannen i Hedmark har invitert alle kommuner, og aktører på skole- og barnehagefeltet, til å delta i en satsning som de har kalt «Kultur for læring». Her ønsker fylkesmannen å samle alle gode krefter for barn og unge til et samarbeid om å skape en best mulig oppvekst i Hedmark og gi kommunene en felles kultur for læring. Vi har deltatt på studietur som en oppstart med skolefaglige ansvarlige og PPT i kommunene i Hedmark, og er nå tenkt en rolle i dette samarbeidet i etterkant. Vi mener at Utdanningsforbundet og våre medlemmer har mye å bidra med og bør være en premissleverandør i Fylkesmannens initiativ fremover. Vi inviterer derfor årsmøtet til å diskutere om vi trenger å utarbeide en visjon som kan være en hjelp også i dette arbeidet. Diskusjonen på årsmøtet kan også være nyttig forberedelse til landsmøtet i november. Årsmøte 2015 Side 15 184/2015 KAPITTEL 4: Noen utvalgte perspektiver Det er mange perspektiver en kunne belyst kunnskaps- og læringssyn ut fra. Vi har valgt oss to viktige element: Det samfunnsøkonomiske perspektivet og ledelsesaspektet. Årsmøtet er velkomne til å løfte fram flere perspektiv under debatten. Samfunnsøkonomisk perspektiv Kvalitet koster, og satsning på de yngste vil kunne gi store sosioøkonomiske gevinster for landet vårt i fremtiden. Vi vet at manglende gjennomstrømning i videregående skole er kostbart for samfunnet, og vil også være en personlig belastning for den enkelte som dropper ut. Forskere ser på kost-nytteverdien av innsats, og vi må kanskje i større grad benytte noe av den samme argumentasjonen i vårt påvirkningsarbeid. I større grad ser vi kommuner som på bakgrunn av stadig strammere kommuneøkonomi leier inn konsulentfirma for å få ulike forslag til innsparinger. Slike konsulentfirma har blitt en egen næring, og felles for mange av dem er manglende faglige funderinger og kvalitetsdiskusjoner. «Økonomisme» brer om seg i alle rapporter og anbefalinger - en tenkning som preges av at økonomiske betraktninger overordnes alle andre verdier og mål. En Agenda Kaupang rapport om KOSTRA tall forteller at Hamar Kommune bør spare 20 millioner på sine barnehager, 10 millioner i skole og 70 millioner på helsesektoren. En annen Agenda Kaupang rapport i Elverum forteller at en nedgang i grunnbemanningen i barnehagene vil gi Elverum kommune bedre barnehagekvalitet ved at de resterende ansatte kan sendes på kurs for å lære å «jobbe mer effektivt». Det blir i stadig større grad vår oppgave å stille kritiske spørsmål og informere politikere om de faglige vurderingene som vi mener må ligge til grunn. Vår politiske rolle for å synliggjøre de faglige konsekvensene av slik tenkning har aldri vært viktigere. Økonomiske rammer Debatten om skole og barnehage går aldri fri av økonomiske betraktninger, naturlig nok. I dagens situasjon, med presset kommuneøkonomi, har situasjonen for utdanningsfeltet blitt stadig mer prekær. Våre virksomheter har gått fra å være øremerkede til å måtte «slåss» om midlene i kommunenes rammebudsjetter. Det har ført til store ulikheter mellom kommuner når det gjelder bruk av penger til våre sektorer. Som kjent hevder enkelte politikere at det brukes for mye ressurser på skole og barnehage og at resultatene de "leverer", er for dårlige. Steffen Handal har tidligere i år kommentert Kristin Clemets selektive tallfesting av ressurser til skoleverket3. Clemet hevder nemlig at ressursbruken per elev har vært stabil over de siste årene, og hun forstår ikke Utdanningsforbundets bekymring for ressurstilgangen til skole og barnehage. Saken er at statistikken skjuler store og økende forskjeller i ressursbruk mellom skoler og mellom kommuner. «Selv i kommuner som er omtrent like store og med omtrent samme ressursgrunnlag pr innbygger, varierer ressursinnsatsen pr. elev med over 100 %», skriver Handal. Vi ser også av statistikken at stadig flere elever går i store klasser. På makronivå gir dermed ikke ressursstatistikk et reelt bilde av hva lærere og elever må forholde seg til i stadig flere kommuner. Det vil få betydning for kvaliteten på sikt, er vår påstand, og bør være gjenstand for bekymring hos flere enn Utdanningsforbundet. 3 Dagsavisen 14.1.2015 Årsmøte 2015 Side 16 185/2015 Barnehage og skole er under press for stadig å «jobbe smartere» og finne områder som en kan gjennomføre innsparinger på. Det vi ser er at det snart ikke er mer å spare i våre virksomheter. Budsjettene er snart «rensket» for annet enn lønn, og det er ofte ikke penger til å sette inn vikarer ved sykdom eller annet fravær. Hardest ser dette ut til å ramme barnehagene. Mange kommuner venter til arbeidsgiverperioden på 16 dager er gått ut før barnehagen får sette inn vikarer. Vår påstand er at en slik praksis fører til ytterligere økende sykefravær og dårligere tilbud til barn og foreldre. Når barnehager slås sammen, har vi til gode å finne noen som er begrunnet pedagogisk. Økonomiske innsparinger har alltid vært hovedbegrunnelsen for de fleste sammenslåinger. Kommuneøkonomien må være av stor interesse for oss og våre tillitsvalgte. Vi må rustes i å argumentere for midler til våre virksomheter og til å synliggjøre hva kuttene vil bety for barn og elever. Her bør vi i større grad skaffe oss alliansepartnere i for eksempel FAU, FUB og elevorganisasjonen. Ledelse Å være leder i dagens barnehager og skoler er en kompleks oppgave. Som leder står man i et krysspress mellom profesjonsutøvelse og styring ovenfra. Styringen ovenfra består av et bredt spekter av forventinger fra politikere om å levere gode resultater på elevenes prøver, brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser, samtidig som det kuttes i budsjett og tid til pedagogisk ledelse. Ledere legger til rette for pedagogisk arbeid i tråd med lover og planverk som krever at man utøver profesjonsfaglig skjønn. I tillegg har kommunene sine egne planer der det dukker opp ord som: "fleksibilitet", "robust", "ansvarliggjøring av medarbeidere", "uproblematisk endring" og "bedre ressursutnyttelse". Ordbruken tilslører og innebærer ofte en reduksjon i kompetanse og tid til ledelse, og økt delegering av arbeidsoppgaver til ledere lengre nedover i skoler og barnehager. Politikken undergraver de oppgaver og den kompleksitet det er å lede en pedagogisk virksomhet for de yngste, en sammensatt ansattgruppe og en foreldregruppe som har stadig høyere krav. Anstrengt kommuneøkonomi fører til at enheter blir slått sammen. Vi har eksempler på rektorer som styrer flere skoler, vi har oppvekstsentre hvor rektor er leder for skole og barnehage, og barnehager slåes sammen. Vi er opptatt av å ha ledere som har tid til å drive ledelse og som klarer å dra med seg medarbeidere i et fellesskap. Våre ledere er ledere av kunnskapsbedrifter, og de leder kunnskapsarbeidere som selv fungerer som ledere i klasserom og på avdeling. I en undersøkelse utført av Respons analyse svarte 67 prosent av skolelederne at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan uttrykke seg kritisk i offentligheten til utdanningspolitikk og prioriteringer innen skolen. Lojalitetsplikten eller kanskje heller lydigheten overfor arbeidsgiver blir presentert som viktigere enn ytringsfriheten. Rammene for hva medlemmene våre «får lov til å ytre seg om» blir, etter vår erfaring, stadig innsnevret. Dette vil på sikt kunne virke sterkt ødeleggende på profesjonens rolle og mulighet til påvirkning i sektoren og er en stor utfordring. Vi mener det er viktig at vi benytter oss av samarbeidet vi har gjennom tillitsvalgtordningen for å stå sammen om å løfte fram utfordringer. Årsmøte 2015 Side 17 186/2015 KAPITTEL 5: BETYDNING FOR VÅRT ARBEID SOM FAGFORENING De problemstillingene som dette dokumentet reiser, finnes det ingen enkle svar på. Debatten på årsmøtet vil som sådan være en start i det videre arbeidet. Som fylkeslag har vi flere muligheter til å påvirke på ulike arenaer. Vi påvirker innenfor egen organisasjon ved å ha kurs og møter med lokallagene og delta på kurs og møter med det sentrale leddet. Vi opplever kommunikasjonen med begge delene av organisasjonen som god. Møtepunktene er mange og legger til rette for at vi kan ta opp mange ulike saker. Vi skal forholde oss til vedtak gjort av sentralstyret, og i november 2015 arrangeres nok et landsmøte som vil gi politiske føringer for hele organisasjonen. Vår jobb vil være å bringe elementer fra vår debatt i Hedmark til landsmøtet og sørge for å ta tak i de mest vesentlige politiske diskusjonene. Vi ser i stadig økende grad at lov og avtaleverk og politisk påvirkningsarbeid må gå hand i hand. Dette fordi vi trenger å være en vaktbikkje i forhold til det lov- og avtaleverket som våre virksomheter skal være bundet av. I flere politiske dokumenter har vi sett at for eksempel barnehageloven, eller det avtaleverk som regulerer virksomheten i forhold til ansatte, ikke er nevnt med et ord. Det blir vår oppgave som tillitsvalgte, og som medlemmer av forbundet, å håndheve og minne om de forutsetningene som skal ligge til grunn og som lov- og avtaleverket hjemler. Ikke bare skal vi målbære det fagforeningspolitiske aspektet i debatter, vi skal også være profesjonens fremste stemme. Det betyr at profesjonsperspektivet også må stå sterkt hos våre tillitsvalgte. Utfordringen som en av og til kan kjenne på, er at profesjonsaspektet kan føre til at vi kan oppfattes som utydelige i forhold til lønns- og arbeidsvilkår. Dette er noe vi må ta på alvor og er en av årsakene til at vi har satt opp lønns- og arbeidsvilkår som en egen debatt på dette årsmøtet. Problemstillinger til debatt Gjennom dokumentet har vi reist flere spørsmål. Vi håper delegatene kan reflektere over disse spørsmålene og benytte hele dokumentet som innfallsvinkel til debatt. Vi ønsker oss en bred inngang til temaene, men debatten skal imidlertid munne ut i vedtak som skal være Utdanningsforbundet Hedmark sine retningslinjer for den kommende perioden. Årsmøtet må derfor ta konkret stilling til de retningslinjene som fylkesstyret har foreslått som innstilling til vedtak. Det er vår intensjon at retningslinjene skal virke førende, men ikke styrende for arbeidet, slik at de kan tilpasses vedtak på landsmøtet, samt endringer eller hendelser som skjer i samfunnet for øvrig. Retningslinjene er derfor forholdsvis generelle. Det blir opp til et nytt fylkesstyre å utvikle og vedta en handlingsplan som tar utgangspunkt i disse retningslinjene. Vedtak i saken om lønns- og arbeidsvilkår vil være retningslinjer på dette området. De er derfor ikke omfattet i dette forslaget. Debattene som føres i EU og OECD, samt de sammenlignende rapportene og testingen i regi av PISA, TIMMS og PIRLS, har stor påvirkning på den norske utdanningspolitiske debatten. Det store "PISAsjokket" har norske politikere ennå ikke kommet over, og mange av dem anstrenger seg for at nasjonen skal hevde seg internasjonalt på rangeringene. Slik vi ser det, har utviklingen ført til et «måle-, veie- og testeregime» som har fått stor påvirkning på praksis i skole og barnehage. Flere lærere i skole og barnehage har sagt nei til å utføre pålagte oppgaver de mener skader barna mer enn de gavner. Førskolelærere i Østensjø bydel i Oslo nektet å gjennomføre kartlegginger av barn Årsmøte 2015 Side 18 187/2015 pålagt av Oslo kommune. De mente at det ville stride mot rammeplanen og deres egen kompetanse om hva som er best for barn. To lærere i Sandefjord har blitt offentlige personer etter at de nektet å gjennomføre pålagt avkrysning av mål for sine elever. De mente det gikk på tvers av egen profesjonsetikk og den kunnskapen de selv satt inne med i forhold til elevene sine. De ble truet med oppsigelse, men stod på sine lærerverdier og har nå også fått anerkjennelse og velfortjent pris for innsatsen. Det er imidlertid tøft å stå fram, tøft å nekte å gjennomføre pålegg fra barnehage- og skoleeiere som krever resultater. Vi ser at trender fra andre land, for eksempel faglige karriereveier, raskt blir en del av en offentlig debatt. Skal vi være en motvekt til dette som fagforbund, eller skal vi være en premissleverandør slik at endringer blir som vi ønsker? Det er de samme barna som har gått i barnehagen som kommer over i skolen. Det er de samme, små menneskene som skal utvikle seg til å bli gode, kunnskapsrike og reflekterte samfunnsborgere. Evner vi nok å se sammenheng mellom barnehage og skole? Når vi snakker om tidlig innsats, evner vi å argumentere for hvorfor dette må bety at økte ressurser tilføres barnehagen? Planverkene bygger i større eller mindre grad på hverandre, selv Rammeplan for barnehagen tar utgangspunkt i M85. Læringsbegrepet er imidlertid svært forskjellig fra barnehage og skole, og læringsbegrepet har avstedkommet opphetet debatt blant barnehagefolk. Er det skolen som har hevd på undervisningsbegrepet, eller bedrives mye undervisning også i barnehagene? Vår påstand er at begrepene har ulik valør avhengig av hvor i utdanningssystemet man arbeider. Fortsatt eksisterer det holdninger om de som velger å utdanne seg og jobbe med de minste barna i barnehagen. Forskning viser oss også at de yngste barnehagebarnas læringskapasitet er enorm og at den læringen som skjer i et barns liv mellom 0 og 3 år, er uten sidestykke. Læreplanen for skolen blir sett på som viktig. Er rammeplanen for barnehagen like viktig? Og hvilke konsekvenser kan disse holdningene få for barns liv og læring? Klarer vi som forbund å ha en tydelig, og kanskje i større grad entydig, stemme i denne debatten? Klarer vi i det hele tatt å initiere til en debatt omkring barnehagens læringssyn? Debatten omkring barnehagens bidrag til barns læring kan også fort handle om hva vi skal tilføre barn for at de skal klare seg i skolen. Grunnskolen skal tilføre barn noe som gjør at de kommer seg igjennom videregående opplæring. Videregående opplæring skal sørge for at alle skal komme seg igjennom med studiekompetanse slik at de kan studere videre, få masterutdanning og bli gode, nyttige samfunnsborgere, litt karikert her. Hva med tiden her og nå? I barnehagen, i grunnskolen og i videregående opplæring? Har ikke den egenverdi? Er det slik at vi trenger å bli flinkere – raskere? Eller mister vi noe på veien? Skal vi være motvekt til tanken om barn som sosio-økonomisk interessante? Skal vi omfavne en argumentasjon om at barnehagen må få økte midler fordi vi da får så mye igjen for det i fremtida? Eller bør det være en heldig konsekvens av at et av verdens rikeste land satser på å gi barn i barnehagen først og fremst en god barndom? Eller er det ikke nødvendigvis en motsetning her? Vår påstand er at vi som profesjonelle pedagoger og som tillitsvalgte i Utdanningsforbundet må bidra i den offentlige debatten omkring lærings- og kunnskapssyn. Vi må delta i høringer om endringer i lov- og planverk, og vi må være en kraft som skal regnes med. Årsmøte 2015 Side 19 188/2015 I skoleverket har fokuset på utvikling av mer kunnskap ført til en massiv, forpliktende strategi for etter- og videreutdanning av lærere. Denne strategien fører til at mange lærere får økt sin kompetanse av flere fag. Det følger penger med strategien. I barnehagen blir fortsatt de ansatte til sammenligning avspist med «smuler». Kompetansemidlene skal også i denne delen av sektoren benyttes til å heve kompetansen til de mange ufaglærte, noe som betyr at barnehagelærerne ikke får mye etter- og videreutdanning i det hele tatt. Hvilken betydning vil dette få for videre fokus på kvalitet og kunnskap i våre virksomheter? Den sittende regjering har vedtatt at alle nyutdannede lærere skal ha en masterutdanning i en revidert og femårig lærerutdanning. Hvilken betydning får dette for høgskolesystemet, og er høgskolene klare for å gjennomføre dette løftet? Et aspekt er også om forskjellene i status mellom barnehagelærere og lærere i grunnopplæringen vil øke når forskjellen på utdanningens lengde økes? Og er det slik at lærere med en masterutdanning er bedre lærere enn de som ikke har tatt en master? Utdanningsforbundet har vedtatt at det støtter igangsettingen av en lærerutdanning på masternivå. Debatten omkring dette er nok på langt nær avsluttet. Stadig flere forsker på utdanning og læring hos barn og unge, og aldr har vi hatt mer forskningsbasert kompetanse omkring vår profesjon. Metoder og planer skal være forskningsbaserte, og ny kunnskap som vi etablerer, må være innenfor en forskningstradisjon. Samtidig dukker det opp stadig flere problemstillinger og etiske utfordringer knyttet til ulik forskning, og forskningen kan også vise til dels motstridende resultater. Den internasjonale forskningen er viktig, og navn som Hattie blir brukt som sannhetsvitne i mange politiske diskusjoner. En av dem er lærertetthet. «Forskning viser at det er lærerens kompetanse som er viktig, ikke klassens størrelse.» Påstanden er brukt gjentatte ganger, også som argument for å kutte i ressurser. «Har vi bare gode nok lærere, spiller klassestørrelsen en mindre rolle», heter det likeså. Denne påstanden har blitt et mantra som vi sliter med. Samtidig viser erfaringen at det er mer utfordrende å undervise en klasse på 30 enn en klasse på 15. Rent matematisk bør det også være opplagt at det blir mindre tid på hver elev. Forskning er viktig, men vi mener at vi må slå et slag for det profesjonelle skjønn og den erfaringsbaserte kompetansen til våre lærere i barnehage og skole. Kanskje bør vi i større grad bestrebe oss på «forskningsinformert» kompetanse, ikke bare «forskningsbasert» kompetanse. Vi mener at kritisk sans og analytisk tenkning hos våre profesjonelle pedagoger også er viktig. Hvem skal definere hvordan lærerrollen skal endres? Og hvordan kan vi være med på å forme dette som organisasjon? Mange av disse spørsmålene vil vi ikke finne et entydig svar på under debatten. Vårt mål er at det skal være en start på en videre debatt som skal ha gjenklang i Utdanningsforbundet Hedmark i perioden som kommer. Årsmøte 2015 Side 20 189/2015 Retningslinjer for arbeidet i kommende årsmøteperiode I følge vedtektene skal årsmøtet vedta retningslinjer for arbeidet i kommende periode. Fylkesstyret ønsker at disse skal være førende, men ikke styrende for arbeidet. Det innebærer at retningslinjene presenteres som overordnede målsetninger for arbeidet. Det blir opp til et nytt fylkesstyre og konkretisere dette arbeidet, og å lage en handlingsplan basert på disse overordnede retningslinjene. Arbeidet med handlingsplanen vil lokallagene få ta del i. Vi har valgt å dele inn i tre overordnede arbeidsområder. De ulike medlemsgruppene vil bli synliggjort videre i arbeidet med handlingsplanen. Utdanningsforbundet Hedmark vil i perioden 01.08.15-31.07.19 ha følgende hovedprioriteringer for sitt arbeid: POLITISK ARBEID Starte arbeidet med å utvikle en visjon for arbeid med barn og unge i Hedmark Utvikle fylkesstyret som et mer politisk organ Være en tydelig politisk stemme når det gjelder utfordringer i utdanningssystemet Vi skal være bidragsyter og pådriver i Fylkesmannens «Kultur for læring» Ta del i og arbeide for en barnehagepolitisk offensiv Styrke allianser med ulike samarbeidspartnere ARBEID MED FAGFORENINGSBEVISSTHET Jobbe for økt medlemsengasjement Sørge for å synliggjøre Utdanningsforbundet som en attraktiv organisasjon Arbeide med arbeidsmiljøutfordringer i alle våre virksomheter Rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser INTERNT ARBEID I UTDANNINGSFORBUNDET Avholde kurs for tillitsvalgte og ulike medlemsgrupper med tema som er relevant for tillitsvalgtsvervet og i arbeidet med barn og unge Legge til rette for og delta i debatter om utdanningspolitiske utfordringer og veivalg, som faglige karriereveier og utdanning på masternivå Ivareta medlemsgruppenes ulike utfordringer Ivareta medlemmene i personalsaker Årsmøte 2015 Side 21 190/2015 Forslag til utdypende lesing Temanotat om faglige karriereveier Utdannings-Hedmark Ludvigsen-utvalget Fylkesinfo (Ludvigsen) Årsmøte 2015 Side 22 191/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 08/2015 Økonomiske rammer for kommende årsmøteperiode Økonomiske rammer for kommende årsmøteperiode Fylkesstyret skal etter vedtektene legge frem forslag til rammebudsjett for årsmøteperioden. Fylkesstyret velger, som på alle tidligere årsmøter, å legge frem forslag til rammebudsjett for hvert kalenderår, 2015, 2016, 2017, 2018 og 2019, selv om årsmøteperioden går ut 31.07.2019. Budsjettforslaget er basert på erfaringene vi har gjort de siste årene. Inntektssiden har to hovedposter, kontingentoverføring og skoleringsmidler (O&U). Landsmøtet i november 2015 kan vedta en fordeling mellom nivåene som gjør at bildet endrer seg noe. Dette vil i så fall kunne gjøre det aktuelt for fylkeslaget å fravike rammebudsjettet noe. Inntektssiden for årene 2015-2019 er basert på en forventet økning i lønnsnivået og dermed i kontingentene. Det er også lagt inn en tilsvarende økning i skoleringsmidlene. Dersom vi klarer å verve flere medlemmer, vil dette få en positiv effekt på kontingentoverføringene som vi mottar. Fylkesstyret vedtok i desember 2014 et budsjett for 2015 med kr. 300.000,- i underskudd. Dette på bakgrunn av frikjøpskostnader. Dette underskuddet økte til kr.500.000,- etter vedtak om frikjøp av tillitsvalgte i videregående opplæring. I mars og april 2015 vedtok fylkesstyret et revidert budsjett hvor noe av frikjøpsmidlene er benyttet fra 45 % midler inndratt fra lokallagene. Fylkesstyret har vurdert at økt frikjøp på fylkesplan kommer lokallagene til gode gjennom raskere bistand, samt at frikjøp av tillitsvalgte i videregående opplæring kommer direkte lokallag og medlemmer til gode. Det er trukket ut kr. 350.000,- fra 45 % -midlene for å få ned underskuddet i 2015. Underskuddet for 2015 er dermed budsjettert til å bli kr 152.074,I forslaget til rammebudsjett for 2016, 2017, 2018 og 2019 er det lagt opp til et budsjett i balanse. Poster som omhandler kontordrift og utstyr er relativt forutsigbart. Kursutgiftene er også basert på vanlig skoleringsvirksomhet og kan justeres i forholdt til inntektssiden på området. De postene som er vanskeligst å budsjettere er lønn, frikjøp m.m. knyttet opp til fylkesstyrets medlemmer. Fylkesstyret skal selv vedta sitt frikjøp, og kostnadene til dette er avhengige av den lønn det enkelte frikjøpte fylkesstyremedlem har. I tillegg kommer kostnader knyttet til godtgjøringer og kompensasjoner hvor representantskapet har vedtatt de ytre rammene. Deretter vedtar fylkesstyret sine godtgjøringer og kompensasjoner. I tillegg kommer utgifter knyttet til reise til og fra fylkeskontoret for fylkesstyrets medlemmer. Denne posten er avhengig av hvilke ordninger fylkesstyret vedtar og hvor de frikjøpte er bosatt. Årsmøte 2015– Side 16 192/2015 Hovedavtalen som gjelder de fleste i fylkesstyret, gir lite rom for frikjøp ut over 12 dager dekket av arbeidsgiver. Dette gjør også at kostnadene til frikjøp har økt de siste årene. Fylkeslaget vil kunne ha nytte av å øke egenkapitalen noe mer enn det som er tilfelle i dag. INNTEKTER Kontingentrefusjon Tilskudd skoleringsmidler-OU Finansinntekter og finanskostnader Refusjon SPK-midler Bruk av 45 % midler Sum inntekter 2015 8 016 000 1 992 926 43 000 75 000 350 000 10 476 926 2016 8 330 000 2 000 000 45 000 75 000 0 10 450 000 2017 8 700 000 2 000 000 45 000 75 000 0 10 820 000 2018 9 000 000 2 000 000 45 000 75 000 0 11 120 000 2019 9 360 000 2 000 000 45 000 75 000 0 11 480 000 UTGIFTER Lønn, frikjøp, honorarer, arb.reise mv Kontordrift, utstyr m.m. Kurs Møtevirksomhet og profilering Reiseutgifter Sum utgifter 7 118 000 1 142 000 1 589 000 430 000 350 000 10 629 000 6 848 000 1 172 000 1 620 000 440 000 370 000 10 450 000 7 140 000 1 200 000 1 660 000 440 000 380 000 10 820 000 7 368 500 1 230 000 1 701 500 440 000 380 000 11 120 000 7 655 213 1 260 750 1 744 038 440 000 380 000 11 480 000 -152 074 0 0 0 0 OVERSKUDD/UNDERSKUDD Kort oppsummert - kommentarer til enkelte poster: Inntektssiden: Kontingentrefusjon Tilskudd skoleringsmidler O&U Finansinntekter Utgiftssiden: Lønn, frikjøp m.m. Kontordrift, utstyr m.m. Kurs, møter, reiser m.m. Størrelse fastlagt av landsmøte og representantskap. Kursmidler som refunderes etter innsendte regnskaper. Fordeles etter retningslinjer sentralt. Renteinntekter fratrukket bankkostnader og gebyrer. Lønn og frikjøp til ansatte og fylkesstyremedlemmer, honorarer til foredragsholdere, barnepass utbetalt til kursdeltakere, dekning av arbeidsreise for fylkesstyremedlemmer m.m. Husleie, strøm, fyring, renhold, forsikring, kontorutstyr, vedlikehold, serviceavtaler, IKT-kostnader, kontorrekvisita m.m. Kursutgifter (reise, opphold m.m.), møtevirksomhet (fylkesstyret, utvalg m.m.), reisevirksomhet, representasjon, kontingenter, profilering m.m. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Rammebudsjett for årsmøteperioden vedtas. Årsmøte 2015– Side 17 193/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 09/2015 Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår Vedlegg 8: Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår er en vesentlig sak for en fagforening, og denne saken tar blant annet for seg lønnsvilkår og utfordringer på ulike tariffområder. Vi har vært gjennom virkningen av to hovedtariffoppgjør, en streik og meklinger. Vi har fortsatt utfordringer når det gjelder avlønning i flere tariffområder. Vi har fått reforhandlede arbeidstidsavtaler på mange tariffområder, og har fortsatt utfordringer rundt dette spørsmålet. Lederne og deres plass i organisasjonen er et viktig tema, ikke bare for lederne. Hvordan skal vi klare å synliggjøre lederne i egen organisasjon og samtidig synliggjøre deres utfordringer? Veiledning for nyansatte, nyutdannede har vært et satsingsområde i noen tid nå, og vi er opptatt av at dette skal være noe som alle kommuner jobber systematisk med, og kan utarbeide gode, forutsigbare avtaler på dette. Fylkesstyrets forslag til vedtak: KAPITTEL 2 LØNN Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: • Å møte forventede rekrutteringsproblemer blant annet ved å løfte våre grupper lønnsmessig • Å bistå lokallagene i arbeidet med kommunenes lønnspolitiske dokumenter • Å følge opp piloten med lærerspesialisten • Å følge opp utfordringer i forbindelse med kommunesammenslåinger • Et større fokus på barnehagelærere og høgskolelektorer KAPITTEL 3 ARBEIDSVILKÅR OG ARBEIDSMILJØ Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: • En videreføring av skolering i arbeidstidsordninger for skole og barnehage • Grundige forberedelser frem mot ny reforhandling av arbeidstidsavtaler i skole og barnehage • At lærere i skole og barnehage skal få tilfredsstillende kontorarbeidsplasser • Å skolere tillitsvalgte i HMS-arbeid • At lærere i Hedmark skal få mulighet til å benytte seg av videreutdanningsstrategien • Avtalefestet tid til faglig oppdatering og FoU i høgskolesektoren Årsmøte 2015– Side 18 194/2015 KAPITTEL 4 LEDELSE Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: • Å synliggjøre og ivareta ledernes plass i organisasjonen • Å rekruttere gode ledere • Å bedre ledernes arbeidsmiljø og arbeidsvilkår • Å synliggjøre viktigheten av tid til pedagogisk ledelse og personalledelse • Å ta opp ledelsesfaglige temaer og faglig-pedagogiske spørsmål KAPITTEL 5 VEILEDNING Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: • Etablering av fungerende og systematiske veiledningsordninger i de kommunene som ikke har kommet i gang • Videreføring av veiledningsordningen, spesielt i barnehage og videregående opplæring • Bygging av nettverk for alle veiledere i Hedmark, ikke bare veiledere for nyutdannede Årsmøte 2015– Side 19 195/2015 Sak 09 LØNNS- OG ARBEIDSVILKAR 196/2015 Innhold KAPITTEL 1 Innledning ........................................................................................................... 3 KAPITTEL 2 Lønn .................................................................................................................... 3 2.1 Tariff 2014 ........................................................................................................................ 3 2.2 KS ..................................................................................................................................... 3 2.3 PBL ................................................................................................................................... 6 2.4 STAT ................................................................................................................................ 6 2.5 FUS ................................................................................................................................... 6 2.6 VIRKE og KA .................................................................................................................. 6 2.7 Spekter .............................................................................................................................. 6 2.8 Utfordringer ...................................................................................................................... 6 2.8.1 KS .............................................................................................................................. 7 2.8.2 PBL ............................................................................................................................ 8 2.8.3 Stat ............................................................................................................................. 8 KAPITTEL 3 Arbeidsvilkår og arbeidsmiljø ............................................................................. 8 3.1 Arbeidstid i KS ................................................................................................................. 9 3.2 Arbeidstid i PBL ............................................................................................................... 9 3.3 Arbeidstid i FUS – KA – VIRKE ................................................................................... 10 3.4 Arbeidstid og arbeidsplasser i barnehagen ..................................................................... 10 3.5 Arbeidstid og arbeidsplasser i skolen ............................................................................. 11 3.6 Arbeidstid i staten ........................................................................................................... 11 KAPITTEL 4 Ledelse .............................................................................................................. 13 4.1 Bakgrunn ........................................................................................................................ 13 4.2 Organisering ................................................................................................................... 13 4.3 Styrere ............................................................................................................................. 13 4.4 Skoleledere ..................................................................................................................... 14 4.5 Utfordringer .................................................................................................................... 14 KAPITTEL 5 Veiledning ......................................................................................................... 16 197/2015 2 KAPITTEL 1 Innledning Lønns- og arbeidsvilkår er en vesentlig del av arbeidet i en fagforening. I løpet av denne årsmøteperioden har vi vært gjennom virkningen av to hovedtariffoppgjør, det har vært reforhandlinger på særavtaler og det har vært lokale forhandlinger. Det har også blitt gjennomført en streik, der lærernes lønn ikke var fokus, men derimot lærernes arbeidsforhold og muligheten til å gjøre en så god jobb som mulig for elevene. Særavtalene i barnehage og skole har fått forskjellig utfall, der barnehagelærerne mistet sin bundne tid til planlegging, for- og etterarbeid gjennom nemnd, mens lærerne mer eller mindre beholdt sin gjennom streik og mekling. Begge parter har utfordringer når det gjelder tilfredsstillende arbeidsplasser og dette er områder som det må jobbes med i kommende periode. Det er fortsatt slik at vi har kommuner som har noe å gå på når det gjelder planlagt, systematisk veiledning over tid – ikke bare for nyutdannede, men også for de erfarne. KAPITTEL 2 Lønn 2.1 Tariff 2014 I forberedelsene til hovedtariffoppgjøret i 2014 vedtok sentralstyret å gjøre en endring fra tidligere år. Det var fortsatt tradisjonelle høringer på hovedprioriteringer i forkant av oppgjøret, men denne gangen hadde de valgt å legge frem sine hovedprioriteringer på hvert enkelt tariffområde, og så var det opp til medlemmene som møtte på tariffmøtene å ta stilling til om de var enige i standpunktene eller ikke. Dersom man ikke var enig, inviterte sentralstyret til å komme med andre alternative løsninger. I Hedmark ble det høsten 2013 arrangert regionsvise medlemsmøter. Det var sentralstyremedlemmer som holdt innledninger på tre av fire regionssamlinger. Dette ble for det meste godt mottatt, at sentralstyret viste retning, uten å ha konkludert endelig, før tariffmøtene. 2.2 KS Nå ble tariffoppgjøret 2014 noe annerledes enn ellers på grunn av at forhandlingene om SFS2213 kom inn i hovedtariffoppgjøret. Gangen rundt særavtalen beskrives nærmere i kapittelet om arbeidsvilkår. Etter meklingen før sommeren lå det klart en skisse som sa noe om det økonomiske oppgjøret. Det skal også fra 1.5.2015 innføres et nytt lønnssystem, som skal sikre muligheten til å justere lønnsutviklingen i et enkelt ansiennitetstrinn uten at det får overslagsvirkning på alle 198/2015 3 de andre trinnene. Det er også endring i ansiennitetsstigen, ved at man nå får opprykk hvert andre år frem til 10 år. Etter at bruddet i arbeidstidsforhandlingene var et faktum, har det vært snakk om å føre forhandlingsansvaret for skoleverket tilbake til staten. Hvilke mulige konsekvenser dette kan få, er det umulig å si noe helt konkret om, men noe vet vi, og noe kan vi anta. Forhandlingsansvaret for skoleverket ble overført i 2004. Noe av argumentasjonen for dette var at kommune og fylkeskommune allerede hadde det generelle arbeidsgiveransvaret gjennom blant annet tilsettinger, og at det dermed var unaturlig at de ikke også skulle ha ansvar for å forhandle lønns- og arbeidsvilkår. Mange mener at staten med det ga fra seg muligheten til å kunne styre utviklingen på skoleområdet, blant annet gjennom økonomiske virkemidler. Før vi kan trekke noen konklusjoner for eller mot overføring av forhandlingsansvaret til staten, bør vi se på hvordan staten er som arbeidsgiver og forhandlingsmotpart i dag, da det er tydelige endringer siden 2004. Det er ikke bare skoleverket som har blitt overført fra staten, det har også andre statlige virksomheter. Gjennom dette har det blitt færre ansatte igjen i staten enn det var før. Staten jobber med å forenkle og forbedre sin forvaltning og administrasjon, og de har blant annet vurdert om enkelte arbeidsgrupper skal overføres til andre tariffområder, slik som Spekter. Det kan også virke som om staten ikke ønsker å beholde de sentrale justeringsforhandlingene, men heller ønsker at en større del av lønnsdannelsen skal skje lokalt i den enkelte virksomhet. Det er slik at blant annet i høgskolesektoren har lokal lønnsdannelse fått større betydning nå enn tidligere, med påfølgende lønnsforskjeller. Dette er en utvikling på linje med kommunen og fylkeskommunen, i tillegg til andre tariffområder, blant andre Spekter og VIRKE. Det finnes ingen garanti for at styringen av skolesektoren vil bli annerledes ved en tilbakeføring til staten enn den er i dag. Skolesektoren er ikke alene om å oppleve styringsutfordringer som både begrenser og påvirker deres autonomi, det er en del av offentlig sektor for øvrig. Disse utfordringene må løses uansett område. Det er en dokumentert mindrelønnsutvikling i skoleverket etter overføringen av forhandlingsansvaret til kommunen. Denne utviklingen startet imidlertid mens lærerne fortsatt var i staten, da på grunn av flere lønnsoppgjør med sentralt avtalte like kronetillegg. En av grunnene til at mindrelønnsutviklingen har fortsatt i kommune og 199/2015 4 fylkeskommune er at skoleverket ikke har blitt prioritert, dette kommer av arbeidsgivers manglende vilje til å ville løfte ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor. Dersom forhandlingsansvaret føres tilbake til staten, er det ikke gitt at man får med seg streikeretten når det forhandles om arbeidstidsbestemmelser. Dette var en særordning som ble videreført fra staten til KS. Den løsningen man hadde i staten var å føre tvister til en særskilt nemnd, noe man har blandede erfaringer med. Dersom man overfører skoleverket til staten, vil dette kunne svekke Utdanningsforbundets styrke på kommunal sektor, samtidig som det fortsatt vil være mange medlemmer der. Det vil kunne gjøre vår innflytelse etter kommunal hovedavtale, og vår generelle innflytelse i kommunen, svakere i forhold til skoleverkrelaterte spørsmål. Vi står foran en kommunereform der Utdanningsforbundet vil spille en viktig rolle. I tillegg har man allerede lagt om inntektssystemet i fylkeskommunen, med til dels store konsekvenser. Når det gjelder kommunereformen, må vi være med for å sikre at våre medlemmers rettigheter ivaretas. Det er få kommuner i Hedmark som har helt like lønns- og arbeidsvilkår, blant annet varierer kontaktlærertillegget fra kr. 13.000 – 33.000. Det er også stor variasjon på hvilke tilleggsfunksjoner som godtgjøres, noen med penger, noen med tid, mens andre ikke godtgjøres i det hele tatt. Man kan anta at kommunereformen vil kunne føre til sammenslåing av skoler, eller nedlegging av skoler med påfølgende sentralisering. I disse situasjonene har Utdanningsforbundet en viktig rolle. Når det gjelder fylkeskommunen, vil det også der komme store utfordringer. Både synkende elevtall og omlegging av inntektssystemet kan føre til endringer. Det er ikke gitt at fylkeskommunen kan opprettholde det samme brede studietilbudet man har i dag. Vi vet at det om få år vil være en stor mangel på kvalifiserte lærere i landet. Statistisk sentralbyrå sine framskrivinger i oktober 2014 antydet at det ville mangle i underkant av 38.000 lærere i 2025. Spørsmålet blir da hvem det vil være klokt å ha som forhandlingsmotpart? I løpet av dette tariffoppgjøret har ideen om å forsøke å få staten tilbake som forhandlingspart dukket opp. Hvilke konsekvenser vil det få om vi føres tilbake til staten? Hvordan vil vi da kunne møte utfordringer ved kommunesammenslåinger? 200/2015 5 2.3 PBL I PBL var det knyttet størst spenning til pensjon i dette tariffoppgjøret. Den tydelige avstanden viste seg også ved at det ble brudd etter kort tid 17.juni 2014. Bruddgrunnlaget var pensjon. PBL ønsket mulighet til å inngå innskuddsbasert pensjonsordning for sine barnehager, som de hevdet ville være minst like god som den ytelsesbaserte ordningen som var. I mekling kom man 19.september 2014 til enighet og pensjonsordningen videreføres slik den var. 2.4 STAT Argumenter for en større økonomisk ramme utover resultater i privat sektor nådde man ikke frem med, hverken i forhandlinger eller i mekling. Man hadde også krav om å avsette midler til sentrale justeringsforhandlinger, dette for å heve lønnsnivået for høgskolelektorer og førstestillinger. Dette har man ikke fått gjennomslag for siden 2010, og dette er noe av grunnen til at vi ikke har fått gjort noe med de store forskjellene i sektoren. Det var satt av en relativt stor pott til lokale forhandlinger, og det har vært delte meninger om dette. Noen mente det var bra for da kunne man få rettet opp noen av skjevhetene, mens andre var mer negative. 2.5 FUS Hovedtariffoppgjøret i FUS bygger i stor grad på PBL og er dermed nærmest en kopi av deres oppgjør. 2.6 VIRKE og KA Disse tariffområdene bygger i stor grad sine resultater på KS sitt oppgjør, og resultatene er dermed i stor grad lik KS. 2.7 Spekter Spekter hadde et oppgjør som lå på linje med frontfaget, og det var satt av en egen pott til lokale forhandlinger. I Hedmark, og Oppland som Sykehuset Innlandet er en del av, ligger våre medlemmer stort sett godt over minstelønn, og de omfattes dermed kun i liten grad av sentrale oppgjør. De lokale forhandlingene blir derfor viktige for å nå våre medlemmer, som alle har høy kompetanse og lang ansiennitet. Det lokale oppgjøret endte noe over pro rata for våre medlemmer. 2.8 Utfordringer Det er stort spenn blant våre medlemmer i Hedmark, selv om de fleste er i KS som tariffområde. Spennet er fra medlemmer som får all lønn gjennom lokale forhandlinger til de som ikke får annet enn sentral minstejustering. Vi velger å trekke frem utfordringene i de tre største tariffområdene, det som skjer her også har overslagskraft til de andre områdene. 201/2015 6 2.8.1 KS Hvordan løfte de gruppene som ikke kommer automatisk under «lang ansiennitet og utdanning», for eksempel adjunktene. De utgjør en stor del av medlemsmassen i medlemsgruppe grunnskole, og evalueringen etter tariffoppgjøret viste at mange mente det nå var deres tur. Barnehagelærerne har en annen utfordring. Lønnssystemet er så presset sammen at en nyutdannet bhglærer tjener 10.000 mindre enn en assistent med mer enn 20 års ansiennitet etter nytt lønnssystem. I videregående opplæring har inntektssystemet endret seg. Folkerike fylkeskommuner får større tilskudd samtidig blir fylker som tappes for folk også tappes for inntekter. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter reduseres med 133,8 mill. kroner i løpet av fem år (20152019). I 2015 er det en reduksjon på 12,5 mill. kroner, men spesielt mot slutten av perioden gir dette store økonomiske utfordringer for utdanning som den største sektoren. I 2018 får utdanning et stipulert kutt på om lag 40 mill. I tillegg får vi nedgang i skatteinntekter da antall pensjonister øker ved at de store etterkrigskulla går av, samtidig som mange unge flytter fra bygd til by for å få seg jobb. Inntektene synker, og elevtallene synker. Dette kommer til å få konsekvenser for antall arbeidsplasser og hva slags tilbud det er mulig å opprettholde. I mai 2016 skal det legges fram en ekstern rapport om framtidig skolestruktur i Hedmark. Vi må være deltakende i prosessene som vil komme på bakgrunn av dette. Kommunesammenslåing vil trolig være en av utfordringene vi kommer til å stå ovenfor i denne årsmøteperioden. Som tidligere beskrevet i dokumentet, vil det kunne bety sammenslåing av skoler, eller nedleggelse av skoler. Det vil være viktig for våre tillitsvalgte å være så godt skolert i Hovedavtalen som mulig, slik at man kan møte disse utfordringene på en god måte. Lærerspesialisten som KD har lansert kan bli en utfordring. Departementet ønsker å prøve ut en toårig ordning med lærerspesialister, med start høsten 2015. Dette skal gjennomføres gjennom pilotering over to år. I piloten skal det være spesialister innen realfag eller norsk, med særlig vekt på grunnleggende lese- og skriveopplæring. Lærerspesialisten skal for eksempel kunne gjennomføre skolebasert vurdering, lede faglige prosjekter eller ta initiativ til å gjennomføre kompetanseheving og kollegaveiledning på skolen. Den økonomiske rammen departementet har gitt, vil kunne gi rom for om lag 200 lærerspesialister. De regner med i gjennomsnitt fem skoler i hver kommune/fylkeskommune. Piloten skal være todelt, der 202/2015 7 den ene modellen gir læreren kr. 48.000 i lønn. Her forventes det at læreren bruker tiden de har til disposisjon til å utføre oppgavene. Den andre modellen kombinerer lønn og redusert undervisningstid, slik at inntil halvparten av lønnstillegget kan brukes til reduksjon av undervisningstid. Det forventes at kommune/fylkeskommune bidrar med halvparten av finansieringen. Fristen for å søke dette var 3.mars. Det var til sammen 59 kommuner og fylkeskommuner som søkte, og det var 31 kommuner, seks fylkeskommuner og en privatskole som fikk. I Hedmark var det Eidskog og Ringsaker kommuner som fikk tildelt seks plasser hver. Utdanningsforbundet Hedmark må være tett på de plasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte for å støtte dem i deres arbeid rundt dette temaet. 2.8.2 PBL Den store utfordringen i PBL er hvordan pensjonen vil komme til å se ut etter mellomoppgjøret og nytt hovedoppgjør i 2016. 2.8.3 Stat Staten som arbeidsgiver har invitert alle hovedsammenslutningene til å delta i et arbeid med «modernisering» av hovedtariffavtalen. Hovedsammenslutningene har inntrykk av at denne såkalte moderniseringen består i å fjerne muligheten til sentrale justeringsforhandlinger. Det er ikke besluttet om UNIO skal gå inn i dette partssamarbeidet enda. Det er relativt store forskjeller mellom avlønning for en lektor i skolen og en lektor i høgskolen. I tillegg er det store forskjeller når det gjelder arbeidsvilkår. For å møte disse forskjellene må staten som arbeidsgiver, i samarbeid med partene, få på plass et mer forutsigbart lønns- og forhandlingssystem enn det som er i dag. Dette nye systemet må også gi bedre lønnsmessig uttelling for utdanning, kompetanse og ansvar. I tillegg må et nytt system sikre forutsigbare, etterprøvbare og objektive kriterier for lokale forhandlinger, slik at man kan møtes som likeverdige parter. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: Å møte forventede rekrutteringsproblemer blant annet ved å løfte våre grupper lønnsmessig Å bistå lokallagene i arbeidet med kommunenes lønnspolitiske dokumenter Å følge opp piloten med lærerspesialisten Å følge opp utfordringer i forbindelse med kommunesammenslåinger Et større fokus på barnehagelærere og høgskolelektorer 203/2015 8 KAPITTEL 3 Arbeidsvilkår og arbeidsmiljø 3.1 Arbeidstid i KS Forhandlingene om arbeidstid for barnehagelærerne i KS, SFS2201 gikk til brudd i august 2013, og saken ble dermed sendt til mekling. Kjennelsen kom 9.januar 2014 og videreførte forsøket som forrige kjennelse ga. Det betyr at barnehagelærerne mistet råderetten over de fire timene de hadde hatt tidligere, nå var arbeidstiden 37,5 timer pr uke, der minst fire timer i gjennomsnitt skal brukes til planlegging med mer, uten rett til selv å bestemme hvor eller når tiden skal brukes Forhandlingen om arbeidstid for lærerne i KS, SFS2213 tok en pause i desember 2013 og gikk til brudd 24. januar 2014, og saken ble dermed en del at hovedtariffoppgjøret 2014. Forhandlingene gikk på overtid og i mekling kom man frem til en skisse som sentralstyret anbefalte 26.mai 2014. Skissen åpnet blant annet for at lærerne skulle være på skolen i 7,5 timer hver dag (forutsatt av det var tilfredsstillende fysiske arbeidsforhold). Den ga også mulighet til ytterligere fire dager til for- og etterarbeid, evaluering og faglig ajourføring – ved partsenighet. Denne ble så sendt til uravstemning og ble stemt ned med et overveldende flertall der 73% svarte nei og 27% svarte ja. Det var også større deltakelse ved uravstemningen enn vanlig, hele 67 % deltok. Dermed ble det streik. 33 lærere på Rothaugen skole i Bergen var de første som ble tatt ut, fra 1.juli. Ytterligere opptrapping kom over hele landet i starten av august. I Hedmark var Ajer, Børstad og Ener ungdomsskoler på Hamar de første som ble tatt ut i streik, sammen med Hamar Katedralskole og Storhamar videregående skole. Ytterligere opptrapping førte til at også Elverum videregående skole og Stange videregående skole ble tatt ut i streik før saken fikk sin løsning 1. september. Den nye arbeidstidsavtalen sikrer blant annet at lærerne ikke kan pålegges mer bunden tid enn i dag, med mindre det er partsenighet om det. Avtalen trer ikke i kraft før 1.8.2015 og man er enige om felles skolering for å sikre gode prosesser i forhandlingene på den enkelte skole. 3.2 Arbeidstid i PBL Ved forrige hovedtariffoppgjør var det enighet om fem punkter om arbeidstid som skulle inn i tariffavtalen. Dette kom som resultat av endringen i arbeidstid i KS. PBL beholder dermed sine fire timer ubunden arbeidstid. Ved hovedoppgjøret i 2014 ble disse fem punktene videreført, med en liten endring: at arbeidstid BØR drøftes ved den enkelte arbeidsplass, det sto SKAL i forrige avtale. 204/2015 9 3.3 Arbeidstid i FUS – KA – VIRKE I alle disse områdene har man blitt enige om å videreføre ubunden tid for pedagoger, slik som PBL. Dermed har man fortsatt fire timer ubunden tid i alle private barnehager med tariffavtale. 3.4 Arbeidstid og arbeidsplasser i barnehagen Det er ingen tvil om at det forskjellige utfallet for lærerne og barnehagelærerne når det gjelder arbeidstid har noe å si for arbeidsmiljøet ved den enkelte arbeidsplass. Barnehagelærerne har fullstendig mistet sjølråderetten over sine fire timer. Dette er ikke det samme som en mistillit til styrer som har overtatt ansvaret for disse timene, men heller et uttrykk for en mistillit til samfunnet og KS spesielt. Det kan virke som om det ikke finnes noen gode grunner for å skjerme tiden til planlegging av pedagogisk arbeid i barnehagen, slik KS argumenterer for å fjerne denne tiden. Dersom man også legger kommuneøkonomien til grunn, ser man at her er det en mulighet til å spare penger når det gjelder bemanning. En utfordring da vil være at mange barnehagelærere er så pliktoppfyllende at de utfører planleggingsarbeidet selv om de ikke får tatt ut timene som planlagt, ved for eksempel sykdom. Dette er med på å undergrave avtalen og gir KS gode argumenter ved neste runde med forhandlinger: «Vi trenger ikke tallfeste antall timer til planlegging, dette bør løses lokalt. Vi ser også at barnehagene fortsatt scorer høyt på brukerundersøkelser, så kvaliteten er ikke forringet av kjennelsen». Mange kommuner i Hedmark har hatt gode og grundige prosesser på kommunenivå når det gjelder organisering av arbeidstid for barnehagelærere, og vi ser det har gjort noe med bevisstheten rundt det pedagogiske arbeidet som gjøres. Likevel er dette fortsatt i stor grad avhengig av en bevissthet rundt når arbeidet gjøres, hvor arbeidet gjøres og konsekvenser dersom man ikke får gjort det som planlagt. Her har Utdanningsforbundet Hedmark er stor skoleringsjobb foran seg. Vi må bevisstgjøre alle barnehagelærere på tidsbruken når det gjelder planleggingstid, for å få synliggjort at vi trenger de fire timene, og gjerne mer enn det. I tillegg trengs det en større fokusering på arbeidsplasser i barnehagen. Utdanningsforbundet Hedmark gjennomførte høsten 2013 en undersøkelse om kontorarbeidsplasser i barnehagen, og det viste at vi har en lang vei å gå når det gjelder tilfredsstillende kontorarbeidsplasser for pedagogisk personale i barnehagen. (Rapporten ligger vedlagt i sak 05/2015 - Melding). Denne undersøkelsen ble sendt til både kommunale og private barnehager og viser at det er liten forskjell på dem. Det den også viser 205/2015 10 er langt igjen før barnehagelærere og styrere har arbeidsforhold som kan kalles tilfredsstillende. Blant annet bruker 1 av 3 styrers kontor som kontorarbeidsplass når de har plantid. Dette gjør noe med arbeidsforholdene til både leder og pedleder, det er en utfordring å klare å føre en taushetsbelagt samtale med andre uvedkommende tilstede i det samme rommet. Det er fortsatt få barnehager som har kontorarbeidsplasser som er laget for pedagogiske ledere, og i arbeidet for å få dette på plass, må Utdanningsforbundet Hedmark støtte de tillitsvalgte og lederne. 3.5 Arbeidstid og arbeidsplasser i skolen Skolering av ny arbeidstidsavtale for skoleverket har vært en vesentlig del av vårt arbeid denne våren. Den nye avtalen trer i kraft 1.8.2015 og innebærer blant annet at bundet arbeidstid skal forhandles på den enkelte skole. Målet med skoleringene var at man skulle få felles informasjon og dermed ha et felles utgangspunkt for drøftinger og forhandlinger. Utgangspunktet for forhandlingene er skolens og lærernes behov, hvilke oppgaver som skal løses individuelt og i fellesskap, og fysiske arbeidsforhold ved den enkelte skole. Det er store forskjeller fra skole til skole når det gjelder inneklima, kontorarbeidsplasser og egnede lokaler til individuelt arbeid og samarbeid. Arbeidstilsynet hadde i 2004 tilsyn med tanke på kontorarbeidsplasser. Ut ifra denne leser vi at hvis læreren skal bruke mer tid til individuelt arbeid på skolen, må det ikke gå ut over helsa fordi plassen er for trang. Hovedverneombudene har uttalt at arbeidsmiljølovens bestemmelser også må gjelde for lærerne. Det innebærer minimum 6 kvadratmeter arbeidsplass med god nok plass på arbeidsbord og i hyller, regulerbart arbeidsbord og arbeidsstoler tilpasset den enkelte. I tillegg mener de at lærerne skal ha egen pc og mulighet til å gjøre for- og etterarbeid uforstyrret. Det er viktig at dette vurderes på den enkelte arbeidsplass. På felleskurset for hovedverneombud og arbeidsplasstillitsvalgte i fylkeskommunen våren 2015 ble dette ytterligere presisert fra seniorrådgiver og jurist i Arbeidstilsynet. Det har vært en innstramming på regelverket og det er ingen automatikk i at tilliggende arealer regnes med i godkjenning av kontorarbeidsplass: «Nå skal hver arbeidsplass være på 6kvm. Bare i helt særlige tilfeller kan dette fravikes,- og da skal det være godt dokumentert». 1 3.6 Arbeidstid i staten Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) gjennomførte i 2010 en undersøkelse på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Resultatene i 1 Ombudsposten 2/3-2015 206/2015 11 denne undersøkelsen ble presentert i 2012, men det er ingen grunn til å tro at resultatene har endret seg mye siden da. Undersøkelsen viste at vitenskapelig ansatte i universitet og høgskole i gjennomsnitt jobbet 47,6 timer per uke. Dette er 10 timer mer enn avtalefestet arbeidstid for statsansatte og nesten åtte timer over den lovlige grensen i Arbeidsmiljøloven. I tillegg opplever mange vitenskapelig ansatte at tiden ikke strekker til i forhold til arbeidsoppgavene de skal utføre. Den største frustrasjonen knytter seg til mangel på sammenhengende tid til forskning, i tillegg til at rapporteringsvirksomhet og administrative oppgaver oppleves som en stor tidstjuv. I en undersøkelse utført av Utdanningsforbundet sentralt, kan vi lese at 3 av 4 bruker mer tid av fritiden sin enn de selv ønsker til FoUarbeidet. Arbeidsforholdene har likevel vist seg vanskelig å endre, da det ikke er mangel på søkere til stillinger ved Høgskolen. Avtalefestet tid til FoU opplever de ansatte som avgjørende for å få sammenhengende tid, og dermed kvalitativt god tid til forskning. Utdanningsforbundet Hedmark vil jobbe for avtalefestet tid til forskning og avbyråkratisering i høgskolesektoren. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: En videreføring av skolering i arbeidstidsordninger for skole og barnehage Grundige forberedelser frem mot ny reforhandling av arbeidstidsavtaler i skole og barnehage At lærere i skole og barnehage skal få tilfredsstillende kontorarbeidsplasser Å skolere tillitsvalgte i HMS-arbeid At lærere i Hedmark skal få mulighet til å benytte seg av videreutdanningsstrategien Avtalefestet tid til faglig oppdatering og FoU i høgskolesektoren 207/2015 12 KAPITTEL 4 Ledelse 4.1 Bakgrunn Lederne i Utdanningsforbundet utgjør en relativt stor gruppe. Etter landsmøtet i 2009 ble organisasjonens inndeling i seksjoner gjort om slik at vi fikk medlemsgrupper isteden for. Skoleledere ble dermed en del av medlemsgruppe grunnskole eller videregående opplæring. Det ble også opprettet et sentralt lederråd, og det skulle etableres i både fylkes- og lokallag i tillegg. Ledere i barnehage har hele tiden vært en del av barnehagegruppen. 4.2 Organisering Mange kommuner har de siste årene gått fra å være organisert fra trenivå til to-nivå. Tanken bak dette har vært at ved å fjerne ett ledd i den kommunale organisasjonen, fjerner man unødvendig administrasjon, ansvarliggjør enhetene i større grad i tillegg til at flere beslutninger flyttes ned på enhetsnivå. Det er imidlertid ingen tvil om at dette i stor grad har før til at langt flere økonomiske og administrative oppgaver har blitt lagt til den enkelte skole og barnehage, og at lederne i større grad har fått tydelige og langt flere krav rettet mot seg. Det er flere kommuner der det ikke er barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå. Da vi hadde en kartlegging på dette i Hedmark i 2012, svarte halvparten av kommunene at det var barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå. Skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået er lovpålagt, jfr. Opplæringsloven §13-1. 4.3 Styrere Styrerne har vært en del av medlemsgruppe barnehage hele tiden, og flere av de tillitsvalgte på fylkesplan og sentralt har vært styrere. På grunn av dette har nok ikke overgangen fra seksjoner til medlemsgrupper vært like stor for styrerne som for skolelederne. De fleste styrere i de kommunale barnehagene i Hedmark er plassert i kapittel 3.4.2 i Hovedtariffavtalen. Dette sikrer dem en årlig lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger, og det har vært en fordel for styrerne å bli overført til dette kapittelet. Det har vært lettere å heve denne gruppen, enn for de styrerne som er igjen i kapittel 4. En stadig strammere kommuneøkonomi gjør at mange kommuner må spare på alle områder. Når det gjelder barnehage, er det ikke mange poster igjen å spare på, da man allerede er skåret nært inntil benet. Det flere kommuner har sett på er sammenslåing av barnehager, med 208/2015 13 én styrer for to eller flere barnehagebygg, fordelt på flere steder. Dette setter styrerne i en skvis, de får flere å lede og må reise fra barnehage til barnehage. Dette gjør det vanskeligere å være en god, tilstedeværende pedagogisk leder for hele personalet. Samtidig blir det mer administrasjon, uten at det kompenseres på noen måte. I tillegg ventes det fra kommunens administrasjon at man skal jobbe like effektivt og på samme måte, selv om man har fått mange flere å være leder for. Den flate strukturen i barnehagen kan være en utfordring mange plasser. Det er lang tradisjon på å ta beslutninger på personalmøter eller på pedledermøter og i mindre grad i medbestemmelsesmøter. Dette har også gjort at man som styrer har «mistet» noe av den naturlige autoriteten for eksempel en rektor har. Det er imidlertid en endring på gang, blant annet gjennom styrerutdanningene. I tillegg kan det se ut som om endringen av kommunestruktur fra tre- til tonivå også har gjort noe med ledelsesoppgavene og hvordan de løses. 4.4 Skoleledere I skoleverket har rollen som leder endret seg mye. Fra å være «den beste blant likemenn» har man gått til «den profesjonelle leder». I tillegg har utviklingen gått i retning av mer resultatorientering. Dette har blant annet kommet gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer, og gjennom testing og teststyring. Resultatene av disse testene brukes både internt og eksternt, men det er vel ingen tvil om at det er den eksterne bruken som har fått størst oppmerksomhet. Skoler i samme kommune sammenlignes og settes opp mot hverandre, kommuner sammenlignes og settes opp mot hverandre og vi rangeres nasjonalt gjennom de internasjonale testene. Også i skoleverket har man mekret omleggingen fra tre- til tonivåkommuner. Mange mener også at det har blitt en endring i kommunikasjonen gjennom denne omleggingen, mot mer kommunikasjon gjennom måldokumenter og rapportering,- i tillegg til det økte ansvaret både faglig og økonomisk. De økte kravene til administrativ ledelse fremfor pedagogisk ledelse er en stor utfordring for alle ledere. 4.5 Utfordringer Ledere i barnehager og skoler har en kompleks og sammensatt rolle. De skal både være rådmannens forlengede arm på den enkelte arbeidsplass, og lede det pedagogiske kollektivet på arbeidsplassen. Mål- og resultatstyring etter standardiserte prøver, brukerundersøkelser og sykefravær står i kontrast til ledelse av pedagogiske organisasjoner der mye viktig arbeid foregår på verdinivå. Det er ikke et arbeid som kan legges til side fordi vi ikke 209/2015 14 kan måle resultatene av det. Ledelse av arbeid i det pedagogiske personalet krever at leder ser hvilke behov arbeidsplassen, de ansatte og barna har, utøve skjønn og ta avgjørelser. Leder må ha tid til å se det som rører seg, planlegge, og følge opp utviklingsarbeid som settes i gang. Hvis vi skal levere et kvalitativt godt tilbud må det prioriteres tid til pedagogisk ledelse. I inneværende landsmøteperiode er det gjort et forsøk med sentralt lederråd, der en fra hvert fylkeslag med lederbakgrunn har møtt. Vi har hatt et liknende lederråd for Hedmark med ledere tilknyttet lokallagsstyrene. Sentralt har ordningen fungert godt, men i vårt eget lederråd har det vært få som har deltatt. Vi må ta diskusjonen i alle ledd av organisasjonen for å finne ut av hvordan vi skal klare å organisere oss slik at også ledermedlemmer opplever å bli ivaretatt, og hørt, på en god måte. Kan det være en mulighet å jobbe for en felles tillitsvalgt for ledere i den enkelte kommune, der det forutsettes at denne har ledererfaring? Skoleledere uttrykker i dag at de savner sin synlighet i organisasjonen. Å være leder på en arbeidsplass, og samtidig medlem av klubben er en rolle som kan oppleves vanskelig. Å delta på halve klubbmøtet, finne en god balanse på sine uttalelser som medlem og som leder, og så gå da resten av klubben skal diskutere saker til medbestemmelse, kan gi en følelse av å ikke egentlig høre til. I barnehage er det en flatere struktur, og det er i større grad en kultur for lederen sin plass i klubben. Kan skolen lære noe fra barnehagen på dette området? Fylkesstyrets forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: Å synliggjøre og ivareta ledernes plass i organisasjonen Å rekruttere gode ledere Å bedre ledernes arbeidsmiljø og arbeidsvilkår Å synliggjøre viktigheten av tid til pedagogisk ledelse og personalledelse Å ta opp ledelsesfaglige temaer og faglig-pedagogiske spørsmål 210/2015 15 KAPITTEL 5 Veiledning I 1997 ble det for første gang satt i gang forsøk med veiledning av nyutdannede lærere i Norge. Dette kom etter vedtak i Stortinget. Fra 2003 hadde man hatt ordningen «Veiledning av nyutdannede lærere» der lærerutdanningene skulle tilby skoleeier støtte i deres arbeid med oppfølging av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring. Det var et tilbud som ble gitt i alle fylker, men det var ikke alle kommuner som deltok. Fra 2009 ble ordningen utvidet og partene (KS og KD) var enige om at det skulle jobbes for at alle nyutdannede, nytilsatte lærere i grunnskole og videregående opplæring skulle tilbys veiledning fra skoleåret 2010 – 2011, mens det samme skulle gjelde for nytilsatte nyutdannede lærere i barnehagene fra barnehageåret 2011 – 2012. Denne intensjonsavtalen kom som et resultat av Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009) «Læreren Rollen og Utdanningen», der departementet skriver at de vil tilby veiledning til alle nyutdannede lærere. Der legges det opp til at det er høgskolene som har ansvar for å tilby veilederutdanning til kommunene, og det presiseres at det er kommunen som skoleeier som skal ta inn veiledning av nyutdannede lærere som en naturlig del av arbeidsgiveransvaret. Det understrekes også at dette må forankres på ledelsesnivå i kommunene(Stm. 11 2008-2009 – kap.2.4.4, s.35-36). Høgskolen i Hedmark tok i den forbindelse kontakt med alle kommuner i Hedmark, og fikk tilbakemelding fra alle unntatt tre. De fleste oppga at de hadde veiledningstiltak og planer i sine skoler. På spørsmål om hvem som hadde veiledningen var svarene stort sett rektor, inspektør eller en annen lærer, uten at det ble oppgitt noe om veiledningskompetansen til disse. På spørsmål om det var en systematisk veiledning, svarte samtlige nei. Skoleeierne var imidlertid positive til at det kom krav om at nyutdannede skulle få veiledning, de så viktigheten i at de nyutdannede fikk dette tilbudet. Høgskolen i Hedmark tok så kontakt med sine partnerkommuner i lærerutdanningen og av seks kommuner, ble fem med i et samarbeid for å etablere veiledningsordning, med intensjonsavtalen som utgangspunkt. I disse kommunene har man nå etablert et godt fungerende veilederkorps som har samlinger og fagdager med fokus på veiledning. Det er varierende i hvor stor grad andre kommuner i Hedmark har kommet i gang med systematisk veiledning av nyutdannede. Det er flere som har tatt veilederutdanning ved Høgskolen uten at det har ført til systematisk bruk av kompetansen i kommunen. En av suksessfaktorene for at dette fungerer så bra i de fem partnerkommunene er at det er tydelig forankret på alle nivå, fra 211/2015 16 skoleeier og helt ned til den nyutdannede. Høsten 2014 ble den forrige intensjonsavtalen om veiledning sagt opp, og erstattet av en ny intensjonsavtale. Leder i Pedagogstudentene Marie Furulund var tydelig på at den nye avtalen var for lite forpliktende, og ønsket en lovfestet rett til veiledning, jfr. utdanningnytt.no 6.februar 2015. I samme sak er KS sitert på at de er imot lovfesting av rett til veiledning, de mener at kommuner og fylkeskommuner er seg sitt ansvar så bevisst at det ikke er nødvendig. Dette står som et paradoks med tanke på de tilbakemeldingene Høgskolen i Hedmark får. De får positive tilbakemeldinger fra studentene som tar veiledning, og ikke minst fra skoleeiere som får disse lærerne tilbake – de gir uttrykk for at veiledning av nyutdannede bør bli obligatorisk. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: Etablering av fungerende og systematiske veiledningsordninger i de kommunene som ikke har kommet i gang Videreføring av veiledningsordningen, spesielt i barnehage og videregående opplæring Bygging av nettverk for alle veiledere i Hedmark, ikke bare veiledere for nyutdannede 212/2015 17 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 10/2015 Profesjonsetisk råd Profesjonsetisk råd Vedlegg 9: Profesjonsetisk råd Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge fram en sak om opprettelsen av et slikt råd på landsmøtet i 2015. Som kunnskapsgrunnlag har Utdanningsforbundet utarbeidet temanotat 5/2014 til aktivt bruk ute i fylkene. Fylkeslagene er oppfordret til å behandle saken på sine fylkesårsmøter. Sentralt er saken forankret som utviklingssak med tittelen «strategisk plan – profesjonsetikk for landsmøteperioden 2013-2015» samt flere behandlinger på sentralstyremøter, i representantskapet og i landsmøteprosjektet 2015. Vi ønsker at årsmøtet diskuterer om vi skal opprette et profesjonsetisk råd og hvordan det evt. Skal være med bakgrunn i modellene og spørsmålene som presenteres i tilleggsdokumentet. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Landsmøtedelegatene tar med seg årsmøtets synspunkter i saken til Landsmøtet 2015. Årsmøte 2015– Side 20 213/2015 Sak 10 Profesjonsetisk råd 214/2015 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge fram en sak om opprettelsen av et slikt råd på landsmøtet i 2015. Som kunnskapsgrunnlag har Utdanningsforbundet utarbeidet temanotat 5/2014 til aktivt bruk ute i fylkene. Fylkeslagene er oppfordret til å behandle saken på sine fylkesårsmøter. Sentralt er saken forankret som utviklingssak med tittelen «strategisk plan – profesjonsetikk for landsmøteperioden 2013-2015» samt flere behandlinger på sentralstyremøter, i representantskapet og i landsmøteprosjektet 2015. Sentralstyret legger til grunn at Lærerprofesjonens etiske plattform er en støtte i yrkesutøvelsen, og at vi som profesjon er forpliktet til jevnlig å diskutere, reflektere og vurdere alle sider ved yrkesutøvelsen vår. Spørsmålet er da om et profesjonsetisk råd kan forsterke Utdanningsforbundets eget arbeid med profesjonsetikk og den vedtatte plattformen vår. Vil et råd bidra til økt bevissthet om profesjonsetikk ved å løfte fram profesjonsetiske utfordringer og verdispørsmål i det offentlige rom? Kan et etisk råd gi et ekstra driv og bidra til å skape tillit i omgivelsene for at arbeidet med profesjonsetikk blir tatt på alvor? Et vesentlig moment er også om et råd kan spille en rolle i å støtte lærere og ledere i arbeidshverdagen. Målet med et råd må være at det blir en tydelig stemme i samfunnsdebatten, støtter opp om lærerprofesjonens etiske verdigrunnlag og tar til orde for en etisk forsvarlig praksis. . Det er enighet om at det ikke er noe ønske om å ha en sanksjonerende funksjon, noe som bør stoppe en ny debatt og kobling opp mot sertifisering av lærere. Et konkret eksempel fra Norge er Sandefjordsaken. Saken har vakt internasjonal oppmerksomhet i presse og fagmiljøer. Samtidig pekte hendelsen på viktige etiske problemstillinger når det gjaldt vurderingspraksis, men også trender i politikken: Lokale politikere og eiere vil legge føringer for pedagogisk praksis, og gripe inn i læreres profesjonelle domene. Skal lærere få være lærere, må plattformens tre perspektiver på etisk ansvar tas på alvor. Ansvaret innebærer etisk forsvarlig praksis overfor det enkelte barnehagebarn, elev, forelder, kollega og andre samarbeidsparter, og for at skolen og barnehagen som samfunnsinstitusjon står for en etisk forsvarlig vurderingspraksis. Et råd kan kunne initiere og holde varm en debatt om hva som er god vurdering for læring i barnehage, skole og lærebedrift. De tre nordiske nabolandene våre har slike råd, og de forstår ikke debatten vi har på om det skal opprettes et råd eller ikke. De mener debatten bør gå rett inn på innhold og funksjon. Felles hovedmål er å styrke profesjonsstrategien knyttet spesielt mot profesjonsetikk. I Finland kan rådet komme med advarsel til medlemmer, mens i Sverige og Danmark skal rådene primært stimulere til etisk debatt og etisk bevissthet internt i profesjonen. Ingen av rådene fungerer ekskluderende. Tilknytningen til søsterorganisasjonene våre er noe ulik. I Danmark er rådet en integrert del av BUPL, mens i Finland og Sverige er rådene mer fristilt fra lærerorganisasjonen. Her følger mulige modeller for hvordan et profesjonsetisk råd kan se ut. 215/2015 2 Element 1: Hva kan og bør et mandat til et mulig profesjonsetisk råd være? Mandat A: Etikk i den offentlige samfunnsdebatt Løfte fram profesjonens unike bidrag i offentligheten gjennom debatter og aktiv tilstedeværelse på vegne av profesjonsetikken. Initiere og følge opp aktuelle prinsipielle etiske problemstillinger og perspektiver som angår utdanningssektoren for å styrke etikkarbeidet og implementeringen av Lærerprofesjonens etiske plattform. Oppgaveeksempler: Eget nettsted med tips og råd, initiere og bidra til bruk av faglitteratur, forskning, artikler, kronikker ved å initiere og om mulig delta i debatter, konferanser og kursvirksomhet. Komme med uttalelser om saker av etisk prinsipiell karakter. Samle og formidle aktuell faglitteratur. Dette vil bety høy grad av autonomi for rådet. Mandat B: Etikk i samfunnsdebatt og profesjonsutvikling Være et retningsgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Belyse etiske perspektiver i saker av faglig/pedagogisk karakter, for å forankre arbeidet med profesjonsetikk og Lærerprofesjonens etiske plattform ved å initiere etiske debatter i offentligheten og i profesjonen. Oppgaveeksempler: Eget nettsted med tips og råd. Utarbeide materiell, initiere kurs, opplæring og konferanser. Samle og formidle aktuell faglitteratur. Komme med uttalelser/råd i aktuelle etikksaker/tematikk. Revidere Lærerprofesjonens etiske plattform. Dette vil kreve tettere samarbeid og arbeidsfordeling mellom lærerorganisasjoner og råd. Mandat C: Etikk for profesjonen Være et rådsutvalg for Utdanningsforbundet ved å koordinere og samarbeide med organisasjonsleddene internt. Reise debatter internt og eksternt. Øke kunnskapen om Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk og Lærerprofesjonens etiske plattform. Oppgaveeksempler: Videreutvikle nettsted til Utdanningsforbundet. Utarbeide materiell til kurs, konferanser og opplæring, samle faglitteratur. Arrangere erfaringskonferanser/samlinger. Samle og formidle aktuell faglitteratur. Revidere Lærerprofesjonens etiske plattform. Dette vil kreve et internt samarbeid som resulterer i en merverdi av utvalget og at profesjonsetikkarbeidet ikke parkeres i rådsutvalget. 216/2015 3 Element 2: Hvordan kan/bør et råd settes sammen? Sammensetning A: Flertallet av rådsmedlemmene kommer fra forskjellige akademiske disipliner, f. eks. utdanningsforskning, psykologi, moralfilosofi, alle med særlig god etikk-kompetanse og kunnskap om utdanningssektoren. I tillegg representant(er) fra praksisfeltet/profesjonen med særlig etikkkompetanse. Mulig å ha med et begrenset antall medlemmer. Dette vil bety en svakere tilknytning til profesjonen. Sammensetning B: Rådsmedlemmer fra forskjellige fagfelt/ akademiske disipliner og/eller sektorer. Eksempel: barneombudet, FUG/FUB med særlig god etikk-kompetanse. Rådsmedlemmer fra lærerutdanninger. Dette forutsetter et noe større råd. Dette vil bety en sterkere tilknytning til profesjonen. Sammensetning C: Rådsutvalgets medlemmer kommer alle fra profesjonen, alle deler av praksisfeltet er representert. Alle må ha særlig etikk-kompetanse. Mulig å ta med rådsmedlemmer fra andre lærerorganisasjoner. Dette forutsetter et noe større råd. Dette vil bety kun tilknytning til profesjonen. 217/2015 4 Element 3: Organisasjonstilknytning A: Eksternt råd Rådet opprettes med mandat og sammensetning av Utdanningsforbundet i et evt. Samarbeid med andre lærerorganisasjoner for en landsmøteperiode. Rådet gis stor frihet til å fylle mandatet. Dette vil gi en svakere tilknytning til lærerorganisasjonene. B: Samarbeidsmodell Rådet opprettes med mandat og sammensetning av Utdanningsforbundet, evt. i samarbeid med de andre lærerorganisasjonene. Mandat og sammensetning forutsetter samarbeid og oppgavefordeling mellom råd og lærerorganisasjonene. Dette vil gi en sterkere tilknytning til profesjonen, men ikke nødvendigvis sterkere tilknytning til lærerorganisasjonene. C: Internt råd/utvalg Rådet opprettes med mandat og sammensetning av Utdanningsforbundet, eventuelt i samarbeid med de andre lærerorganisasjonene. Dette vil gi sterkere tilknytning til profesjonen, og sterkere tilknytning til lærerorganisasjonene. 218/2015 5 Element 4: Organisasjonslandskap Alternativ A: Utdanningsforbundets landsmøte vedtar å opprette et råd, uavhengig av de andre lærerorganisasjonene. Landsmøtet overlater til det nye sentralstyret å finne ut hvordan mandat og sammensetning av rådet realiseres, og om de andre lærerorganisasjonene skal inviteres inn i et samarbeid om å velge rådsmedlemmer. Finansiering: Utdanningsforbundet. Alternativ B: Utdanningsforbundets landsmøte vedtar å opprette et råd. Landsmøtet overlater til sentralstyret å realisere mandat og sammensetning av rådet. Sentralstyret forpliktes av landsmøtet til å invitere de andre lærerorganisasjonene til et samarbeid om rådet. Dette kan for eksempel skje ved at det inviteres til et samarbeid om rådssammensetningen. Finansiering: Utdanningsfrobundet, evt. i samfinansiering. Alternativ C: Utdanningsforbundets landsmøte vedtar å opprette et internt råd/utvalg. Rådets/utvalgets medlemmer kan bestå av kun Utdanningsforbundets medlemmer, alternativt en kombinasjon av Utdanningsforbundets medlemmer og medlemmer fra andre lærerorganisasjoner, alle med spesiell etikk-kompetanse. Finansiering: Utdanningsforbundet, evt. i samfinansiering. 219/2015 6 Elementer i en mulig norsk modell Et profesjonsetisk råd kan altså bli gitt ulike mandat, settes sammen på ulike måter og være mer eller mindre tett knyttet til lærerorganisasjonen(e) som oppretter rådet. Vi ønsker at Årsmøtet diskuterer om vi ønsker et råd, og hvordan det evt. skal være med bakgrunn i de foreslåtte modellene og følgende spørsmål til debatt: Mandat Hva kan og bør være hovedoppgavene til et mulig profesjonsetisk råd i Norge? Skal det først og fremst være å reise prinsipielle etiske problemstillinger til debatt i det offentlige rom, eller skal det primært være å støtte Utdanningsforbundets og eventuelle andre organisasjoners interne arbeid med profesjonsetikk? I dette spennet mellom det eksterne og det interne kan en mulig norsk modell utformes. Sammensetning Sammensetningen av et eventuelt råd må speile mandatet. I et «eksternt» råd vil det være naturlig å ha en overvekt av medlemmer som ikke kommer fra profesjonen selv, for eksempel moralfilosofer og akademikere fra andre disipliner som utdanningsforskning, psykologi el. I et råd som er mer internt rettet i sine oppgaver, er det naturlig at rådets medlemmer kommer fra profesjonen selv. Uansett hvilken sammensetning et eventuelt råd måtte få, vil det være en selvfølge at medlemmene har en særskilt etikk-kompetanse. Organisering Råd kan organiseres med liten tilknytning til lærerorganisasjon(ene), med stor grad av autonomi, da har rådet stor frihet til å påvirke mandat og oppgaver. En slik ekstern organisering kan gi større legitimitet når rådet skal uttale seg i saker av allmenn interesse. Et råd som er organisert internt i lærerorganisasjonen kan ha stor legitimitet innad, men mindre legitimitet utad, fordi tilknytningen til lærerorganisasjonen kan begrense mulighetene for hva rådet kan uttale seg om. Rådets nærhet eller distanse til lærerorganisasjonen har betydning for skillet mellom politikk og etikk og jus og etikk. Lærerorganisasjoner kan velge å samarbeide om opprettelsen og drift av et råd. Et samarbeid er imidlertid ikke en forutsetning for å opprette et råd. Størrelsen på lærerorganisasjonen og hvem medlemsmassen består av, vil ha betydning for rådets virkefelt. Det norske organisasjonslandskapet ser slik ut: Utdanningsforbundet har ca. 163 000 medlemmer. Vi organiserer vel 90 % av lærere i grunnskolen, medlemmer i hele utdanningssektoren, fra barnehager til høgre utdanning. Skolenes landsforbund har ca. 6000 medlemmer. Norsk lektorlag har ca. 4000 medlemmer Skolelederforbundet har ca. 3100 medlemmer 220/2015 7 Årsmøtet i Utdanningsforbundet Hedmark fremmer saken åpen for debatt, og vil sende sin vedtatte innstilling med delegatene våre på Landsmøtet 2015 der saken skal endelig sluttføres. 221/2015 8 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 11/2015 Vedtektsendringer Vedtektsendringer Vedlegg 10: Forslag om Vedtektsendringer Vedlegg 11: Oversendelse fra Hamar lokallag Vedlegg 12: Oversendelse fra Trysil lokallag Vedlegg 13: Oversendelse fra Åsnes lokallag Fylkesstyret ber om at saker innmeldt fra lokallagene legges inn i vedtektsaken, da alle sakene som har kommet er angående vedtekter. Det er ikke lagt opp til en kronologisk rekkefølge på vedtektene, fordi utfall i enkelte av paragrafene kan få følgekonsekvenser for flere av de andre paragrafene. Saken er lagt opp slik at det er en egen markering (*) på sakene som kun angår pensjonistene, mens de andre sakene er generelle. Alle paragrafene er gjennomgått på fylkesstyremøter og paragrafene har blitt stemt over en og en. Dermed er også sakene om lederne og pensjonistene skal være egen medlemsgruppe grundig debattert i fylkesstyret. I flere av sakene ligger det kommentarer fra debattene i fylkesstyret, dette er for å synliggjøre bredden i diskusjonen og eventuell enighet eller uenighet. Saken starter med § 2.2, som er formålsparagrafen, deretter følger §11, om medlemsgrupper. Denne bør tars først på grunn av mulige følgekonsekvenser for andre paragrafer. Denne paragrafen ble det etter debatt i fylkesstyret vedtatt at det ikke skulle fremmes noen endring på. Den kommer med i saken som følge av vedtak i årsmøtene i Hamar og Åsnes. Fylkesstyrets forslag til vedtak: De vedtatte forslagene til vedtektsendringer oversendes til landsmøtet. Årsmøte 2015– Side 21 222/2015 Sak 11 Vedtektsendringer 1 223/2015 Kapittel 1 Innledning Utdanningsforbundets vedtekter er vedtatt av landsmøtet. Det er bare landsmøtet som kan endre vedtektene, og et endringsforslag må få 2/3 flertall for å bli vedtatt. Dersom medlemmer, lokallagsstyrer eller fylkesstyret ønsker å endre vedtektene må det settes opp som årsmøtesak på fylkesplan. Deretter må forslagene sendes inn til Utdanningsforbundet innen 1. juni for at saken kan tas opp på landsmøtet. I forkant av dette årsmøtet har vi fått inn forslag til endringer fra flere lokallag. Disse er presentert i dette dokumentet. Fylkesstyret skal ta en selvstendig vurdering av de forslagene som har kommet inn (jfr. vedtektene § 48.6). Dette har vi gjort. Forslag til vedtak på de ulike paragrafene er derfor fylkesstyrets innstilling til vedtak. Dersom lokallagene vil opprettholde sine vedtektsforslag må de fremmes på nytt på årsmøtet. Der det var tvil om hva fylkesstyret mente om endringsforslagene ble det foretatt votering. Disse voteringene er referert i saken slik at årsmøtet er informert. Sentralstyret har også startet sitt arbeid med vedtektsendringer. Dette er presentert for fylkesstyret og vil bli en del av landsmøteforberedelsene. Fylkeslagene har i tillegg samarbeidet for å se om vedtektene må endres etter de behovene som organisasjonen har. Ved forrige årsmøte ble det vedtatt å oversende alle forslagene som gjaldt pensjonistene til sentralstyret som skulle jobbe med dette i landsmøteperioden. De har ikke løst oppgaven slik vi hadde forventet, derfor legges endringsforslag frem på nytt. Utdanningsforbundet Hedmark velger å se pensjonistenes saker i en bolk, og de andre sakene for seg. Endringsforslagene som gjelder pensjonistene, har kommet som forslag fra pensjoniststyret i Hedmark og har så blitt behandlet i fylkesstyret. Endringsforslag som gjelder pensjonistene er markert med stjerne* til slutt, mens endringer eller strykninger er markert med understrek/gjennomstreking. Forslaget til ny paragraf er rammet inn. Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Hedmark legger frem følgende endringer/presiseringer av vedtektene: §2.2 Formål* §11 Medlemsgrupper* §13.2 Pensjonistmedlemmer* §16 A Gjenvalg av tillitsvalgte §32 Representantskapets oppgaver §33.3 Sentralstyret* §41.2 Kontrollkomiteen §48.10 Fylkesstyrets oppgaver 2 224/2015 §52.2 Utvalg, råd og fora* §58.1.6.5 Årsmøtets oppgaver §61.2 Lokallagsstyrets oppgaver* §69.3 Klubben Kapittel 2 §2.2 Formål* Gjeldende paragraf: §2.2: Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Fra debatten i fylkesstyret kom det følgende argumenter: Pensjonsvilkår angår ikke bare pensjonistene, men alle arbeidende medlemmer Det vil komme mange og til dels store endringer når det gjelder pensjon, så det bør stå som et eget punkt Pensjon ligger allerede under punktet arbeidsvilkår, og bør derfor ikke stå som eget punkt Det kan ikke forventes at alle ledd skal kunne noe om pensjon Fylkesstyrets votering: 7 for, 2 blanke. 2.1 Forslag fra lokallagene 2.1.1 Hamar Årsmøtet i Utdanningsforbundet Hamar har flere forslag til vedtektsendringer. Deres forslag på punkt 2.2 er i praksis i overenstemmelse med fylkesstyrets forslag. 2.1.2 Trysil Årsmøtet i Utdanningsforbundet Trysil foreslår at det skal stå pensjonistvilkår. Fylkesstyret mener dette er et mer ekskluderende begrep som bare vil angå pensjonistene og dermed ikke arbeidet for å få inn gode pensjonsvilkår i lov- og avtaleverk. Fylkesstyret avviser dette forslaget. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ny paragraf § 2.2: Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- arbeids- og pensjonsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. 3 225/2015 Kapittel 3 §11 Medlemsgrupper* Gjeldende paragraf: §11: Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper: Barnehage; grunnskole; videregående opplæring / fagskole; høgskole og universitet; faglig og administrativt støttesystem. Fra debatten i fylkesstyret kom det følgende argumenter: Litt uenighet i pensjonsstyret, men et flertall ønsker egen medlemsgruppe for pensjonister Mange andre gruppe som ikke føler seg sett, det bør holde med et pensjoniststyre Vi har 30.000 pensjonister, det er den nest største «medlemsgruppa» Ser ikke behovet for en egen medlemsgruppe, de tilhører jo allerede en medlemsgruppe. Opplever at dette blir mer splittende enn samlende Det foregår vel ikke et hamskifte i det øyeblikket en blir pensjonist, tilhørigheten endrer seg vil ikke så mye. Medlemsgrupper gir representativitet i styrer, og det er ikke sikkert at vi klarer å få representanter på alle plasser Forslag til endring fra pensjoniststyret som ble fremmet i fylkesstyremøtet: Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper: Barnehage; grunnskole; videregående opplæring / fagskole; høgskole og universitet; faglig og administrativt støttesystem og pensjonister. Fylkesstyret var enige om ikke å foreslå endring for årsmøtet. 3.1 Forslag fra lokallagene 3.1.1 Hamar Årsmøtet i Utdanningsforbundet Hamar har fremmet forslag om at pensjonister skal være en egen medlemsgruppe. Fylkesstyret har også diskutert en slik mulig endring. Saken ble formelt behandlet på desembermøtet 2014. Et flertall i fylkeslagets pensjoniststyret ønsker egen medlemsgruppe pensjonister. Fylkesstyret antar at det vil virke mer splittende enn samlende å opprette egne medlemsgrupper for pensjonister og andre som mener å se seg tjent med det. I tillegg vil det gi mer byråkrati i organisasjonen uten at vi kan se at det gir bedre forhold i organisasjonen for pensjonistene. Det er usikkert om en føler et «hamskifte» i det en går over i pensjonistenes rekker. Mange vil nok fremdeles føle tilknytning til sin opprinnelige arbeidsplass. Noe av begrunnelsen for å opprette egen medlemsgruppe pensjonister er å øke mulighet for representasjon i bestemmende styrer. Allerede i dag er pensjonistene valgbare til styrer. Det aller meste av medlemsrelatert arbeid skal og bør foregå på lokallagsnivå. Vi kan ikke se at å opprette medlemsgruppe pensjonister vil endre på det som er den store utfordringen i mange lokallag: Å finne pensjonister som er villige til å påta seg verv i organisasjonen. Fylkesstyret avviser forslaget. 4 226/2015 3.1.2 Åsnes Årsmøtet i Utdanningsforbundet Åsnes har fremmet forslag om at opprettelse av egen medlemsgruppe for ledere skal settes opp som sak på årsmøtet til Utdanningsforbundet Hedmark. Fylkesstyret har også drøftet ledernes plass i organisasjonen. Ett forslag fylkesstyret diskuterte var å opprette en egen gruppe for lederne og hvordan dette i praksis kan gjøres. En utfordring med dagens struktur er at hovedtillitsvalgte er ledernes tillitsvalgt i noen situasjoner, mens den i andre situasjoner kan sitte på den andre siden av bordet. Hovedtillitsvalgte har heller ikke nødvendigvis ledererfaring og kan mangle autoritet hos ledermedlemmene. En måte å løse dette på, kan være at det velges egne tillitsvalgte etter Hovedavtalen for ledere slik at en har tillitsvalgte som har kompetanse, erfaring og kunnskap som leder. Men dette vil kunne skape utfordringer i forhold til hovedavtalen i offentlig sektor, så lenge det ikke finnes noen hjemmel for dette i Hovedavtalen. En annen utfordring er ledere på andre områder enn KS. Skal disse også ha egne tillitsvalgte? Skal det være noe laveste antall for å kunne ha en hovedtillitsvalgt for ledere, og hva gjør vi dersom det ikke er mange nok til å ha en slik hovedtillitsvalgt? Slik det er i dag er veldig mange styrere tillitsvalgte for medlemsgruppe barnehage. Ved å opprette medlemsgruppe ledere vil styrerne i barnehagen dermed ikke være valgbare i «egen» gruppe. Dette vil også kunne medføre at skoleledere ikke blir valgbare i medlemsgruppe grunnskole og videregående opplæring. En kan også stille spørsmål ved hvem som er leder. Skal en leder både ha personal- fag- og økonomiansvar, eller holder det med ett eller to av ansvarsområdene? Gjennom debattene i fylkesstyret har vi kommet frem til at følgene av å opprette egen medlemsgruppe pr i dag er for dårlig utredet. Vi vil derfor ikke fremme forslag om dette. Fylkesstyret avviser forslaget. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Årsmøtet avviser sakene fra lokallagene om opprettelse av egen medlemsgruppe for pensjonister og for ledere. Kapittel 4 §13.2 Pensjonistmedlemmer* Gjeldende paragraf: §13.2: I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i organisasjonen. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå. Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter: Litt av vitsen med et pensjoniststyre, er at de skal kunne foreslå saker 5 227/2015 Vil være en berikelse at pensjonistene kan fremme egne saker Årsmøtet i Utdanningsforbundet Hamar har vedtatt forslag til vedtektsendringer om at det skal legges til rette for valg av egne styrer for pensjonistene på sentralt, fylkes og kommunalt/interkommunalt nivå. Fylkesstyrets arbeidsutvalg har sett på og debattert forslaget. Vi ser ikke hvordan dette skal gjøres på en god og demokratisk måte i praksis. I dag er det slik at lokal- /fylkes- /sentralstyret oppnevner etter forslag fra pensjoniststyrer og kontaktpersoner i underliggende ledd. Slik vi forstår Hamars forslag må det enten arrangeres egne årsmøter for pensjonistene på alle nivå, eller så må årsmøtet/landsmøtet velge pensjoniststyre for eget ledd. Det første alternativet ser vi på som en tungrodd organisering. Det andre medfører en mindre demokratisk valgprosess da pensjonistene selv får mindre innflytelse på hvem som sitter i styrene. Fylkesstyret avviser forslaget. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ny paragraf 13.2: I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i organisasjonen. Pensjoniststyrene er rådgivende på eget organisasjonsnivå og kan fremme egne saker. Kapittel 5 §33.3 Sentralstyre Gjeldende paragraf: §33.3: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter: Støtter at leder av pensjoniststyret skal ha samme rettigheter som leder av PS Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 6 228/2015 Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ny paragraf 33.3: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av studentorganisasjonen og leder av pensjoniststyret med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. Kapittel 6 §52.2 Utvalg, råd og fora* Gjeldende paragraf: 52.2 Fylkesstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget. Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/ pensjonistkontakter på lokallagsnivå. Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjonistene i fylket. Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter: Denne paragrafen førte ikke til de store diskusjonene på fylkesstyremøtet. Alle var enige om viktigheten av at et pensjoniststyre opprettes i alle fylkeslag. Forslag til vedtak er enstemmig vedtatt. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ny paragraf 52.2: Fylkesstyret skal oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget. Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/ pensjonistkontakter på lokallagsnivå. Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjonistene i fylket. Kapittel 7 §61.2 Lokallagsstyrets oppgaver* Gjeldende paragraf 61.2: Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer.26 Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene. Minst ett styremedlem skal være lederrepresentant. Dette tallet omfatter til vanlig én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig § 16.5. I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. 7 229/2015 Fotnote 26: Lokallag med mer enn 1000 medlemmer kan ha inntil 11 styremedlemmer. Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter: Ønske om styrking av pensjonistene som en del av styret Greit at de får tale- og forslagsrett, men hvis pensjonistene skal inn og få stemmerett så må vi utvide til 7 Pensjonistkontakten ønsker å komme når det er saker som omhandler pensjonistene, ellers ikke. Dette kan bli en utfordring Jeg ønsker å involvere pensjonistene, men da på like vilkår som alle medlemmer i styret. Man må delta på lik linje med andre medlemmer i styret Hvis vi skal være fullverdig medlem må vi også få stemmerett Pensjonistene kan velges som ordinært medlem Dette er personavhengig Fylkesstyrets voteringer i saken: «Det skal innkalles en pensjonistrepresentant» - enstemmig. «Pensjonistrepresentanten skal ha stemmerett» - 2 stemmer (falt) «Pensjonistrepresentanten skal ha tale- og forslagsrett» - 7 stemmer Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ny paragraf 61.2: Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer.26 Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene. Minst ett styremedlem skal være lederrepresentant. Dette tallet omfatter til vanlig én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig § 16.5. I tillegg skal lokallagsstyret innkalle en kontaktperson/pensjoniststyrerepresentant med tale- og forslagsrett. I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. 8 230/2015 De følgende forslag til endringer i vedtektene gjelder for Utdanningsforbundet generelt. Kapittel 8 §16 A Gjenvalg av tillitsvalgte Gjeldende paragraf: 16 A Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i ni år. Denne paragrafen vil måtte endres på landsmøtet uansett, da man fra 2015 går over til fireårige landsmøteperioder. Spørsmålet en må ta stilling til blir dermed todelt: 1) Skal det være to eller tre perioder man kan sitte? 2) Skal det gjelde lokallag også (som i utgangspunktet har toårsperioder)? Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter: Ønsker endring lokalt også Det kan stå «som hovedregel», da åpnes det for unntak Det kan være vanskelig å få tak i tillitsvalgte lokalt, særlig i små kommuner Merkelig at det skal være forskjell for hovedtillitsvalgte i fylkeskommune og kommune Hvor mange år bør det være mulig å sitte på lokallagsnivå? Foreslår 8 år på alle ledd, og at overliggende ledd kan innvilge dispensasjon i særlige tilfeller Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ny paragraf 16 A: Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på lokal- fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i åtte år. Kapittel 9 §32 Representantskapets oppgaver Gjeldende paragraf: 32 Representantskapet skal Behandle saker av overordnet og prinsipiell betydning. Behandle årsregnskap fra sentralstyret. Uttale seg om sentralstyrets budsjett. Fastsette kriterier for fordeling av midler innenfor organisasjonsnivåene. Fastsette prinsipper og rammer for lønns- og kompensasjonsordninger for medlemmer av sentralstyret og fylkesstyrene. Vedta strukturforsøk på sentralt nivå eller som omfatter flere fylkeslag, jf. § 23. Behandle saker sendt inn av fylkeslagene. Behandle sentralstyrets handlingsplaner. Representantskapet velger ny nestleder blant medlemmene av sentralstyret, dersom leder eller nestleder må erstattes i valgperioden. 9 231/2015 Representantskapet kan med 2/3 flertall av det samlede antall representanter vedta å behandle saker som ikke er satt opp på saklisten. Vedtak i slike saker krever også 2/3 flertall. Erfaringene denne perioden er at mange saker som foreslås fra fylkeslagene stoppes av sentralstyret. Det er derfor ønskelig med en bred debatt om hva slags rolle representantskapet faktisk skal ha. For å gjøre noe med sakene som stopper i sentralstyret og dermed ikke kommer til representantskapet foreslår vi endring i paragraf 32.3. Gjeldende paragraf: 32.3: Representantskapet kan med 2/3 flertall av det samlede antall representanter vedta å behandle saker som ikke er satt opp på saklisten. Vedtak i slike saker krever også 2/3 flertall. Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter: Erfart at saker ikke kommer på sakskartet i representantskapet Synes landsstyret i Lærerforbundet fungerte mye bedre Sekretariatet er de som foreslår at sakene ikke skal opp, og dermed stopper sakene Det er sentralstyrets oppgave å vedta sakslista. De har ikke sagt i mot sekretariatet Det er udemokratisk slik representantskapet er nå. Dette må vi få satt en stopper for Vi må ta makta tilbake. Begge tidligere organisasjoner hadde organ som fungerte bedre enn dette. Vi må kreve at saker skal behandles Syns vi skal endre til at representantskapet kan vedta å sette opp saker som ikke står på sakslista med simpelt flertall Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ny paragraf 32.3: Representantskapet kan med simpelt flertall av det samlede antall representanter vedta å behandle saker som ikke er satt opp på saklisten. Vedtak i slike saker krever også simpelt flertall. Kapittel 10 §41.2 Kontrollkomiteen Gjeldende paragraf: 41.2 Kontrollkomiteen skal påse at sentralstyret og fondsstyret forvalter Utdanningsforbundets midler i samsvar med vedtekter og landsmøtevedtak. Kontrollkomiteen avgir uttalelse til sentralstyrets melding til landsmøtet. Kontrollkomiteen skal hvert år avgi uttalelse til sentralstyrets årsregnskap. På forespørsel skal også fylkesstyrene legge fram melding og regnskap for kontrollkomiteen. Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter: Kontrollkomiteen kontrollerer allerede noen fylkeslag hvert år, da kan det vel også vedtektsfestes at fylkeslagene skal kontrolleres 10 232/2015 Utvidede mulighet til kontrollkomiteens rettigheter er et tegn i tiden. Synes vi skal vedtektsfeste at fylkeslagene skal kontrolleres Det kan for eksempel stå at kontrollkomiteen skal kontrollere ett til to fylkeslag hvert år Kontrollkomiteen kan også hjelpe fylkeslagene i å se gjennom systemene sine Er det nødvendig å ha det mer vedtektsfestet enn det som står i dag? Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ny paragraf 41.2: Kontrollkomiteen skal påse at sentralstyret og fondsstyret forvalter Utdanningsforbundets midler i samsvar med vedtekter og landsmøtevedtak. Kontrollkomiteen avgir uttalelse til sentralstyrets melding til landsmøtet. Kontrollkomiteen skal hvert år avgi uttalelse til sentralstyrets årsregnskap. Kontrollkomiteen skal også gå gjennom melding og regnskap for ett til to fylkeslag hvert år. Kapittel 11 §48 Fylkesstyrets oppgaver Gjeldende paragraf: 48 Lede den politiske virksomheten i fylkeslaget i årsmøteperioden. Utarbeide årsbudsjett. Disponere fylkeslagets midler innenfor rammen av vedtekter og vedtak i overordnede organer. Utarbeide årsmelding og regnskap. Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor og forelegges kontrollkomiteen, dersom denne ber om det. Innkalle til og forberede saker med innstilling til årsmøter. Behandle forslag og henvendelser fra organisasjonens underliggende ledd og rådgivende organer, samt henvendelser fra overordnede ledd. Oppnevne medlemmer til utvalg, råd og fora under fylkesstyret. Fastsette egne lønns- og kompensasjonsordninger innenfor rammer fastsatt av representantskapet, jf. § 32.1.5. Lede opplæringen av tillitsvalgte innenfor fylkeslaget. Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter: Forslag om å synliggjøre personalsaksarbeid som en del av våre oppgaver Må presisere denne viktige og tidkrevende oppgaven. Vedtektene bør speile virkeligheten Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 11 233/2015 Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ny paragraf 48.10: Bistå medlemmer og lokale tillitsvalgte i personalsaker. Kapittel 12 §58.1.6.5 Årsmøtets oppgaver Gjeldende paragraf: 58.1.6.5 Valg av revisor. Fotnote 25: Revisor skal velges på årsmøte bare dersom denne velges blant egne medlemmer, jf. § 62.4. Paragraf 62.4 sier følgende: Lokallagsstyret skal: hvert år legge fram for fylkesstyret årsmelding og regnskap. Regnskapet skal være revidert av offentlig godkjent revisor engasjert av styret, eventuelt revisor valgt av årsmøtet, jf. § 58.1.6.5. I retningslinjer for bruk av kontingentmidler på lokalplan står det: Landsmøtet har vedtatt at fylkeslagene skal ta fullt ansvar for all regnskapsføring og lønnsinnberetning for lokallagene (s.1). Paragraf 58.1.6.5 vil mest sannsynlig bli fjernet ved en revidering av vedtektene og retningslinjene. Som en følgekonsekvens av dette må også siste ledd i paragraf 62.4 strykes. Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Paragraf 58.1.6.5 strykes: Valg av revisor.25 Fotnote 25: Revisor skal velges på årsmøte bare dersom denne velges blant egne medlemmer, jf. § 62.4. Ny paragraf 62.4: Hvert år legge fram for fylkesstyret årsmelding og regnskap. Regnskapet skal være revidert av offentlig godkjent revisor engasjert av styret. 12 234/2015 Kapittel 13 §69.3 Klubben Gjeldende paragraf: Der forholdene ligger til rette for det, og i alle klubber med minst 10 medlemmer, skal det til vanlig velges et klubbstyre, som ledes av den tillitsvalgte. Dette er et vedtak som vil kunne virke pasifiserende for små enheter der det er færre enn 10 medlemmer. Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ny paragraf 69.3: Der forholdene ligger til rette for det, skal det til vanlig velges et klubbstyre som ledes av den tillitsvalgte. Kapittel 14 Andre vedtekter behandlet av fylkesstyret 14.1 §15.1 Kvotering Gjeldende paragraf: Det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 % i alle valgte organisasjonsledd8. Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal det gis begrunnet melding til nærmeste overordnede fellesorgan, som kan kreve omvalg. Fotnote 8: Omfatter også fylkeslagsdelegasjoner til landsmøte. Utdanningsforbundet Hedmark var et av flere fylkeslag som fremmet forslag om endring av kvoteringsparagrafen til landsmøtet i 2012. Saken var også oppe på landsmøtet i 2009. Fylkesstyret har behandlet saken og stemt ned et endringsforslag. Forslag til endring fra mindretall i fylkesstyret: Ved valg og oppnevning av styrer, representantskap, råd og utvalg skal minst 40 % av hvert kjønn være representert der dette er mulig (samme forslag som ble sendt inn til sentralstyret i 2012). I fylkesstyret stemte 5 for å opprettholde gjeldende paragraf, 4 stemte for endring. Fylkesstyret fremmer derfor ikke forslag om endring i denne paragrafen. 13 235/2015 Kapittel 15 Forslag fremmet fra pensjonistene, nedstemt i fylkesstyret. Dette er de vedtektene som fylkesstyret har foreslått endringer på. I tillegg hadde pensjoniststyret forslag på noen paragrafer som fylkesstyret ikke fremmer forslag om endring på: 14.2 §28.5 Landsmøte Gjeldende paragraf: 28.5 Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre representanter for studentorganisasjonen og tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med taleog forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 29.1.2. Forslag til endring fra pensjoniststyret: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre representanter for studentorganisasjonen og tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- stemme- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 29.1.2. 14.3 §31.4 Representantskap Gjeldende paragraf: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, leder av studentorganisasjonen og én representant for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale og forslagsrett. Stemmerett har bare medlemmene av representantskapet, jf. § 31.1. Sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 32.1.2. Sentralstyret kan innby andre som observatører. Forslag til endring fra pensjoniststyret: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, leder av studentorganisasjonen og én representant for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- stemme- og forslagsrett. Stemmerett har bare medlemmene av representantskapet, jf. § 31.1. Sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 32.1.2. Sentralstyret kan innby andre som observatører. 14 236/2015 Pensjonistenes plass i Utdanningsforbundet 1.1. Konklusjon Pensjonistene må få status som medlemsgruppe i forbundet (§ 11) med representanter på lokallagsnivå, fylkesplan og landsplan, og som har stemmerett. Pensjonistene er den nest største gruppen i Utdanningsforbundet, med rundt 30 000 medlemmer. 1.2. Begrunnelse Pensjonistene er den nest største gruppen i Utdanningsforbundet, med rundt 30 000 medlemmer. Medlemsgruppen representerer høy kompetanse fra arbeid i barnehage og skole, og svært mange har lang erfaring som tillitsvalgte på ulike nivåer i organisasjonen. Dette vil representere en styrke i organisasjonens arbeid. Utdanningsforbundet ønsker å beholde pensjonistene som medlemmer, også etter at de har gått av med pensjon. Da er det rimelig at de har fulle medlemsrettigheter i organisasjonen. Det vil styrke organisasjonstilhørigheten. 1.3. Nødvendige vedtektsendringer Lokallagsstyret har drøftet rapporten fra arbeidsgruppen, nedsatt av Sentralstyret, og saksdokumentet i fylkesstyresak nr. 174a. Vi mener at utgangspunkt for diskusjonen om politisk innflytelse for pensjonistene i Utdanningsforbundet er at pensjonistene må få status som medlemsgruppe i forbundet (§ 11). Vi kan ikke se at det i arbeidsgruppens konklusjon finnes noen gode argumenter som kan være til hinder for en slik løsning. Vår begrunnelse for de vedtektsendringene vi foreslår nedenfor er: 1. Pensjonistene er den nest største gruppen i Utdanningsforbundet, med rundt 30 000 medlemmer. 2. Medlemsgruppen representerer høy kompetanse fra arbeid i barnehage og skole, og svært mange har lang erfaring som tillitsvalgte på ulike nivåer i organisasjonen. Dette vil representere en styrke i organisasjonens arbeid. 3. Utdanningsforbundet ønsker å beholde medlemmer, også etter at de har gått av med pensjon. Da er det rimelig at de har fulle medlemsrettigheter i organisasjonen. Det vil styrke organisasjonstilhørigheten. På bakgrunn av vår behandling av saken ønsker vi å fremme forslag om følgende vedtektsendringer. Lokallagsstyrets forslag til endringer er markert med understreking. Forslag om fjerning av tekst er markert med gjennomstreking. § 2 Formål 2.2 Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål § 11 Medlemsgrupper Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper: barnehage, grunnskole, videregående opplæring/fagskole, høgskole og universitet, faglig og administrativt støttesystem eller pensjonister. 237/2015 § 13 Pensjonistmedlemmer 13.2. i tillegg skal det legges til rette for valg av egne styrer for pensjonistmedlemmer på sentralt nivå, på fylkesnivå og, såvidt mulig, på kommunalt/interkommunalt nivå. § 15 Kvotering 15.2. Ingen medlemsgruppe skal alene ha mer enn 50 % av medlemmene i et besluttende fellesorgan på fylkesnivå og over dette. De seks medlemsgruppene skal være representert i sentralstyret. Det skal være minst én lederrepresentant i sentralstyret. Medlemsgruppene barnehage, grunnskole, videregående opplæring/fagskole og pensjonister skal være representert i fylkesstyret. Medlemsgruppe høgskole og universitet skal til vanlig være representert i fylkesstyret. Det skal være minst én lederrepresentant i fylkesstyret. Lokallagsstyret skal settes sammen med rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene og minst én lederrepresentant. § 28 Landsmøte 28.5. Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat/samisk utvalg, og tre representanter for studentorganisasjonen og tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 29.1.2. § 38 Utvalg, råd og fora 38.5. Dette punktet foreslås strøket. § 38A Kontaktforum 38A.1. Det opprettes et kontaktforum for hver av de seks medlemsgruppene, jfr. § 11. Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem og består for øvrig av én representant for hvert fylkeslag. § 44 Årsmøte (fylkesnivå) 44.3. Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig én representant for studentorganisasjonen og én representant for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i § 45.1.2. § 61 Lokallagsstyre 61.2. Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer. Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene. Minst ett styremedlem skal være lederrepresentant. Dette tallet omfatter til vanlig én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter, jfr. § 16.5. I lokallag der det er vanskelig å få valgt styre for pensjonistene, oppnevner lokallagsstyret en kontaktperson for disse medlemmene. Denne kontaktpersonen møter i lokallagsstyret med tale-, forslags- og stemmerett. Kommentar: I lokallag med få pensjonistmedlemmer, kan det legges til rette for samarbeid med nabolokallag om pensjoniststyre eller –kontakt. 238/2015 § 66 Utvalg, råd og fora 66.2. Dette punktet foreslås strøket. Forslag til vedtak: Lokallagsstyrets forslag til vedtektsendringer vedrørende politisk innflytelse for pensjonistmedlemmene i Utdanningsforbundet sendes til Utdanningsforbundet Hedmark, og årsmøtet oppfordrer fylkesstyret til å behandle saken på fylkesårsmøtet for en demokratisk behandling opp mot landsmøtet. Vedtak: Lokallagsstyrets forslag til vedtektsendringer vedrørende politisk innflytelse for pensjonistmedlemmene i Utdanningsforbundet sendes til Utdanningsforbundet Hedmark, og årsmøtet oppfordrer fylkesstyret til å behandle saken på fylkesårsmøtet for en demokratisk behandling opp mot landsmøtet. 239/2015 Vi fikk inn en sak til vedtekter på vårt årsmøte. Årsmøtet støttet saken og styret fremmer derfor Ove Arvid Johnsens sak til fylkets årsmøte. Med hilsen Utdanningsforbundet Trysil, Elsa Engerbakk, lokallagsleder SAK : VEDTEKTSENDRING Det fremmes følgende forslag til endring i § 2 (formålsparagraf) i Utdanningsforbundets vedtekter : Begrepet ”pensjonsvilkår” endres til ”pensjonistvilkår”. Begrunnelse : En formålsparagraf skal gjenspeile det ansvar en organisasjon har overfor sine ulike medlemsgrupper. Pensjonistmedlemmene i Utdanningsforbundet utgjør i dag den nest største gruppen – ca. 30.000 medlemmer. Det er rimelig å forvente at de forpliktelser forbundet har overfor denne gruppen tydeliggjøres i vedtektene. ”Pensjonsvilkår” dekker bare en del av det området pensjonistmedlemmene er opptatt av - nemlig pensjon og andre økonomiske forhold. Pensjonistenes interesser i dagens samfunn spenner imidlertid over et videre felt som for eks. engasjement i debatten om forlengelse av yrkesaktiviteten, utnyttelse av kompetansen gruppen er i besittelse av, delvis integrering i arbeidslivet, kulturtilbud og andre rettigheter. ”Pensjonistvilkår” vil derfor være et mer dekkende begrep for de oppgaver pensjonistmedlemmene i UDF er engasjert i. Forslaget er fremmet av Ove Arvid Johnsen, medlem av Pensjoniststyret UDF – Hedmark. 240/2015 Årsmøte sak – Ledernes plass i Utdanningsforbundet Landsmøtet 2012 vedtok strukturforsøk knyttet til blant annet sammensetning av sentralt lederråd. I inneværende periode er sentralt lederråd sammensatt av tillitsvalgte med lederbakgrunn fra hvert fylkeslag. Denne ordningen er sentralt lederråd svært godt fornøyd med, og de går derfor inn for å videreføre ordningen neste landsmøteperiode. Lederråd i Hedmark er organisert på samme måte via representasjon av lederrepresentantene i hvert enkelt lokallag. Ordningen er tenkt å ivareta samme perspektiv som sentralt nivå, men dette fungerer ikke godt nok i praksis. Utdanningsforbundet i Åsnes har de siste årene hatt et ekstra fokus på våre ledermedlemmer, og spesielt innenfor skoleverket. Vi har ikke opprettet noe formelt lederråd, men hatt jevnlige møter med skolelederne der aktuelle saker blir diskutert. I vår arrangerte vi lederseminar med meget vellykket resultat. Lederne føler seg godt ivaretatt som enkeltmedlemmer og i lokallaget, men savner identiteten til kollegiet og videre oppover i organisasjonen vår. Skolelederne opplever at de mistet noe da seksjon skoleledere ble nedlagt. De savner fellesskapet og møteplassene de hadde som gruppe. Lederne trenger Utdanningsforbundet, og Utdanningsforbundet trenger lederne. Vi mener at det å miste lederne vil være et stort tap for organisasjonen vår. Det er i dag 8645 ledermedlemmer i Utdanningsforbundet. Medlemstallet er noe synkende, og dette gjelder spesielt blant skolelederne. Vi mister dessverre noen skoleledere til Skolelederforbundet. Det kan se ut til at sentralt lederråd per nå ikke kommer til å ta initiativet til å gå for opprettelse av egen medlemsgruppe for lederne i organisasjonen. Det legges imidlertid ikke skjul på at saken er kompleks, og de har drøftet alternative løsninger for organisering av leder i Utdanningsforbundet. Vi er heller ikke kjent med at fylkesstyret kommer til å legge fram dette som sak på sitt årsmøte 5.-7.mai 2015 dersom det ikke kommer ønske om dette fra lokallagsnivå. Vi mener det er på sin plass at det diskuteres hvordan Utdanningsforbundet kan styrke ledermedlemmenes følelse av tilhørighet til organisasjonen, samt hvordan vi skal få ledermedlemmene mer aktive i den utdanningspolitiske debatten. Ber derfor om at årsmøtet i Utdanningsforbundet Åsnes diskuterer/drøfter hvorvidt det er ønske om å initiere opprettelse av egen medlemsgruppe for lederne som fylkesårsmøtesak. Forslag til vedtak: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Åsnes ønsker at Utdanningsforbundet Hedmark setter opp opprettelse av egen medlemsgruppe for ledere som egen sak på sitt årsmøte 5. -7. mai 2015. 241/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 12/2015 Valg Valg a. Leder b. Nestleder c. Valg av HTV-F 1 og HTV-F 2 d. Fylkesstyremedlemmer Vedlegg 14: Innstilling fra valgkomiteen a. Valg av leder Valgkomiteen legger fram følgende innstilling på leder i Utdanningsforbundet Hedmark 01.08.2015-31.07.2019: Egil Reinemo, Hamar b. Valg av nestleder Valgkomiteen legger fram følgende innstilling på nestleder i Utdanningsforbundet Hedmark 01.08.2015-31.07.2019: Lise Beathe Hov, Ringsaker c. Valg av HTV-F 1 og HTV-F 2 Valgkomiteen legger fram følgende innstilling på HTV-F 1i Utdanningsforbundet Hedmark 01.08.2015-31.07.2019: Rudi Syversen, Hamar HTV-F 1 får automatisk plass i fylkesstyret. Valgkomiteen legger fram følgende innstilling på HTV-F 2 i Utdanningsforbundet Hedmark 01.08.2015-31.07.2019: Unni Høiberg, Kongsvinger d. Valg av fylkesstyremedlemmer Valgkomiteen legger fram følgende innstilling på fylkesstyremedlemmer i Utdanningsforbundet Hedmark 01.08.2015-31.07.2019: Heidi Jørgensen, Åsnes (Grunnskole) Inger Marie Kleppan Georgstad, Ringsaker (Grunnskole) Lasse Weckhorst, Nord-Odal (Grunnskole) Årsmøte 2015– Side 22 242/2015 Knut Linstad, Trysil (Grunnskole) Birgitte Røros, Os/Elverum (Barnehage) Anette Berg, Nord-Odal (Barnehage) Karin Bjørgesæter Holter (leder), Grue (Barnehage) Rudi Syversen (HTV-F 1), Hamar (Videregående opplæring/fagskole) Unni Høiberg (HTV-F 2), Kongsvinger (Videregående opplæring/fagskole) Roger Hansen, Sør-Odal (Videregående opplæring/fagskole Steinar Laberg, Hamar (Universitet/Høgskole) Årsmøte 2015– Side 23 243/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 VALGKOMITEENS INNSTILLING TIL NYTT FYLKESSTYRE 1.8.2015-31.7.2019 LEDER Navn Egil Reinemo Medlemsgruppe Grunnskole Lokallag Hamar Alder 57 NESTLEDER Navn Lise Beathe Hov Medlemsgruppe Barnehage Lokallag Ringsaker Alder 44 FYLKESSTYREMEDLEMMER FRA MEDLEMSGRUPPE GRUNNSKOLE Navn Lokallag Alder Heidi Jørgensen Åsnes 38 Inger Marie Kleppan Georgstad Ringsaker 29 Lasse Weckhorst Nord-Odal 35 Knut Linstad Trysil 57 FYLKESSTYREMEDLEMMER FRA MEDLEMSGRUPPE BARNEHAGE Navn Lokallag Alder Birgitte Røros Os/Elverum 48 Anette Berg Nord-Odal 42 Karin Bjørgesæter Holter (leder) Grue 53 FYLKESSTYREMEDLEMMER FRA MEDLEMSGRUPPE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING/FAGSKOLE Navn Lokallag Alder Rudi Syversen (HTV-F 1) Hamar 43 Unni Høiberg (HTV-F 2) Kongsvinger 59 Roger Hansen Sør-Odal 52 FYLKESSTYREMEDLEM FRA MEDLEMSGRUPPE UNIVERSITET/HØGSKOLE Navn Lokallag Alder Steinar Laberg Hamar 64 244/2015 MØTENDE VARAMEDLEMMER Navn 1: Line Merete Torp Kristiansen 2: Tom Haget 3: Kristin Ødegaard Medlemsgruppe Grunnskole Videregående Barnehage Lokallag Elverum Kongsvinger Sør-Odal Alder 42 51 47 Lokallag Elverum Hamar Elverum Hamar Stange Hamar Folldal Alder 46 44 57 55 60 46 36 IKKE-MØTENDE VARAMEDLEMMER Navn 4: Siw Huatorpet 5: Terje Søgård 6: Berit Østmoen 7: Frode Bakken 8: Bjørn Engevold (leder) 9: Maria Opsahl 10: Solvår Brustad Lilleeng Medl.gr Universitet/Høgskole Grunnskole Videregående Barnehage Videregående Grunnskole Grunnskole DELEGATER TIL LANDSMØTET: 1. Egil Reinemo, Grunnskole 2. Lise Beathe Hov, Barnehage 3. Rudi Syversen, Videregående opplæring/fagskole 4. Unni Høiberg, Videregående opplæring/fagskole 5. Steinar Laberg, Universitet/Høgskole 6. Karin B Holter, Barnehage 7. Birgitte Røros, Barnehage 8. Heidi Jørgensen, Grunnskole VARADELEGATER TIL LANDSMØTET: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Inger Marie Kleppan Georgstad, Grunnskole Lasse Weckhorst, Grunnskole Anette Berg, Barnehage Roger Hansen, Videregående opplæring/fagskole Knut Lindstad, Grunnskole Tom Haget, Videregående opplæring/fagskole Siw Huatorpet, Universitet/Høgskole Bjørn Engevold, Videregående opplæring/fagskole (leder) 245/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 12/2015 Valg Valg e. Valg av møtende vara til fylkesstyret f. Valg av ikke-møtende vara til fylkesstyret g. Valg av landsmøtedelegasjon med vara Vedlegg 14: Valgkomiteens innstilling e. Valg av møtende vara til fylkesstyret Valgkomiteen legger fram følgende innstilling på møtende varamedlemmer i Utdanningsforbundet Hedmark 01.08.2015-31.07.2019: 1: Line Merete Torp Kristiansen, Elverum (Grunnskole) 2: Tom Haget, Kongsvinger (Videregående opplæring/fagskole) 3: Kristin Ødegaard, Sør-Odal (Barnehage) f. Valg av ikke-møtende varamedlemmer til fylkesstyret Valgkomiteen legger fram følgende innstilling på ikke-møtende varamedlemmer i Utdanningsforbundet Hedmark 01.08.2015-31.07.2019: 4: Siw Huatorpet, Elverum (Universitet/Høgskole) 5: Terje Søgård, Hamar (Grunnskole) 6: Berit Østmoen, Elverum (Videregående opplæring/fagskole) 7: Frode Bakken, Hamar (Barnehage) 8: Bjørn Engevold (leder), Stange (Videregående opplæring/fagskole) 9: Maria Opsahl, Hamar (Grunnskole) 10: Solvår Brustad Lilleeng, Folldal (Grunnskole) g. Valg av landsmøtedelegater med vara Valgkomiteen legger fram følgende innstilling på delegater og varadelegater fra Utdanningsforbundet Hedmark til landsmøtet: DELEGATER TIL LANDSMØTET: 1. Egil Reinemo, Grunnskole 2. Lise Beathe Hov, Barnehage 3. Rudi Syversen, Videregående opplæring/fagskole 4. Unni Høiberg, Videregående opplæring/fagskole 5. Steinar Laberg, Universitet/Høgskole 6. Karin B. Holter, Barnehage (leder) 7. Birgitte Røros, Barnehage 8. Heidi Jørgensen, Grunnskole Årsmøte 2015– Side 24 246/2015 VARADELEGATER TIL LANDSMØTET: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Inger Marie Kleppan Georgstad, Grunnskole Lasse Weckhorst, Grunnskole Anette Berg, Barnehage Roger Hansen, Videregående opplæring/fagskole Knut Lindstad, Grunnskole Tom Haget, Videregående opplæring/fagskole Siw Huatorpet, Universitet/Høgskole Bjørn Engevold, Videregående/fagskole (leder) Årsmøte 2015– Side 25 247/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: 12/2015 Valg Valg h. Valgkomité med varamedlemmer Tilleggsdokumenter i saken: Vedtektene § 50.1 Valgkomité Årsmøtet velger en valgkomité som har samme antall medlemmer som fylkesstyret, med fradrag av leder og nestleder, og er sammensatt i samsvar med gjeldende kvoteringsregler, jf. § 15. Valgkomiteen konstituerer seg selv og velger et arbeidsutvalg. § 50.2 Valgkomiteen har ansvar for å fremme forslag til alle valg på årsmøtet, med unntak av forslag til ny valgkomité. Saken legges fram av fylkesstyret. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Nedenstående personer velges som valgkomité med varamedlemmer for perioden 01.08.2015 – 31.07.2019: Medlemmer: Medlemsgruppe barnehage: May Skogvang, Kongsvinger Frode Jevne, Ringsaker (leder) Lisbeth Jensstad, Elverum Medlemsgruppe grunnskole: Rein Austdal, Ringsaker Kari Irene Indgjerd Holter, Sør-Odal Bjørn Morten Galåen, Tolga Jo Dølbakken, Elverum (voksenopplæring) Jostein Sivertsen, Tynset (leder) Medlemsgruppe videregående opplæring/fagskole: Knut Okkenhaug, Stor-Elvdal Ellen Amanda Grindheim, Ringsaker Rolf Lagergren, Åsnes (leder) Årsmøte 2015– Side 26 248/2015 Varamedlemmer: Medlemsgruppe barnehage: Hanne Jordet Gulbrandsen, Åsnes Ingeborg Hopen, Hamar Anita Kristin Lieng, Åmot Medlemsgruppe grunnskole: Olga Jacobsen, Kongsvinger Mona Busk Vesterdal, Våler Kari Sundmoen, Tynset (voksenopplæring) Lars Magne Mauset, Stange (leder) Medlemsgruppe videregående opplæring/fagskole: Grete Skukkestad, Alvdal Medlemsgruppe faglig og administrativt støttesystem (FAS): Hogne Ormåsen, Elverum (PPT) Årsmøte 2015– Side 27 249/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 12/2015 Valg Forslag på kandidater til sentrale verv i. Forslag på kandidater til sentralstyret Vedlegg 15:Fylkesstyrets forslag på kandidater til sentrale verv Når det gjelder forslag på kandidater til sentrale verv, skal fylkeslagene utarbeide en plan for den delen av forslag og nominasjonsprosess som angår fylkesnivå, i tråd med Sentralstyrets vedtatte «Retningslinjer for forslags- og nominasjonsprosedyre forut for landsmøtevalg», jf. Vedtekter § 34.9. Forslag og nominasjon av kandidater til sentrale verv vil skje i to runder; Fylkesårsmøtene i mai måned og videre håndtering via fylkesstyrene i august / september. Sentral valgkomite skal i følge retningslinjene for valgkomiteens arbeid «ta hensyn til forslag og nominasjoner som fylkeslagene har sendt inn, men har mandat til selv å finne fram til egnede kandidater.» Framdrift: Mai: Fylkesårsmøtene foreslår kandidater til sentrale verv. Alle forslag fra fylkesårsmøtene skjer på fritt grunnlag. Det betyr at kandidaten ikke må være forespurt. Frist for innsending av kandidater til valgkomiteen er 1. juni 2015. Juni: Det blir sendt ut e-post, med link til et elektronisk svarskjema, til alle som innehar sentrale verv samt alle foreslåtte kandidater, med forespørsel om de stiller til valg/gjenvalg. Foreslåtte kandidater må svare på om de stiller til valg innen 1.07.15. August: I følge retningslinjene skal valgkomiteen kunngjøre hvem som stiller til gjenvalg/valg innen 15.08.15 September: Hvert av fylkesstyrene nominerer, på et elektronisk skjema, kandidater til samtlige sentrale verv innen 15.09. Nominasjonene skjer på grunnlag av lister med forespurte kandidater utarbeidet av valgkomiteen. Oktober: Innstilling til landsmøtevalg fra valgkomiteen og sentralstyret kunngjøres én måned før landsmøtet. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Årsmøte 2015– Side 28 250/2015 Endelig oversikt forslag på kandidater til sentralstyret oversendes sentral valgkomité på bakgrunn av framlagt forslag fra fylkesstyret og forslag framkommet under årsmøtets behandling av saken. Årsmøte 2015– Side 29 251/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Saksnummer: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 12i-j-k/2015 Forslag på kandidater til sentrale verv Fylkesstyrets forslag på kandidater til sentrale verv Sak 12i Fylkesstyrets forslag på kandidater til sentralstyret: På Landsmøtet vil det bli debatt om vi skal fortsette ordningen med to nestledere eller gå tilbake til å ha en. Fylkesstyret har diskutert saken, og et knapt flertall gikk for at vi fortsetter ordningen med to nestledere. På bakgrunn av dette vil vi foreslå kandidater til alle tre ledervervene. Det er mulig å foreslå flere personer til et og samme verv. Lederkandidater: Ragnhild Lied Steffen Handal Nestlederkandidater: Ved eventuelt valg av Ragnhild Lied til leder, foreslår fylkesstyret følgende til nestledere: 1. Steffen Handal 2. Terje Skyvuldstad Ved eventuelt valg av Steffen Handal til leder, foreslår fylkesstyret følgende til nestledere: 1. Terje Skyvuldstad 2. Kolbjørg Ødegaard Fylkesstyret foreslår følgende kandidater til øvrige medlemmer av sentralstyret: Frank Olsen, Nordland, FAS Vidar Vebjørnsen, Oslo, FAS Ellen Boye Brynhildsen, Østfold, FAS Tore Fjørtoft, Hedmark, grunnskole (leder) Solveig Hals, Telemark, grunnskole Nina Beate Jensen, Hordaland, bhg (leder) Øyvind Søreime, Rogaland, grunnskole (leder) Terje Vilno, Oslo, vgo Lisbeth Strickert, Sør-Trøndelag, grunnskole Kolbjørg Ødegaard, Møre og Romsdal, grunnskole Bjarne Osvald, Hordaland, grunnskole Ragnhild Lied, Møre og Romsdal, vgo Thomas Nordgård, Troms, grunnskole Hege Valås, Sør-Trøndelag, bhg Maja Henriette Jensvoll, Nordland, UH Torunn Herfindal, Hordaland, UH Svein Ove Olsen, Vest-Agder, vgo Therese Fagerhaug, Oslo, vgo Tomm Jambach, Buskerud, vgo Anne Yun Rygh, Vestfold, vgo Frank Bergli, bhg Ole Edvard Antonsen, Sør-Trøndelag, vgo Årsmøte 2015– Side 1 252/2015 Solveig Eldegård, Sør-Trøndelag, vgo Anita Rose Bakke, Hordaland, vgo Sak 12j Fylkesstyrets forslag på kandidater til representantskapet: Lise Beathe Hov Vara, Egil Reinemo Vara, Rudi Syversen Vara, Inger Marie Kleppan Georgstad Sak 12k Fylkesstyrets forslag på kandidater til sentral valgkomite: Toril Walbye van Dijk, Oppland (barnehage, leder) Frode Sørhus, Hedmark (grunnskole) Karin Elisabeth Kaald Watne, Rogaland (barnehage) Lene Hammergren Stensli, Akershus (grunnskole) Maja Henriette Jensvoll, Nordland (UH) Fylkesstyret forslag til vedtak: Endelig oversikt forslag på kandidater til sentrale verv, jf. oversikt ovenfor, oversendes sentral valgkomite på bakgrunn av framlagt forslag fra fylkesstyret og forslag framkommet under årsmøtets behandling av saken. Årsmøte 2015– Side 2 253/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 12/2015 Valg Forslag på kandidater til sentrale verv j. Forslag på kandidater til representantskapet Vedlegg 15: Fylkesstyrets forslag på kandidater til sentrale verv Det vises til redegjørelse under sak 12/2015 Forslag på kandidater til sentrale verv, pkt. i: Sentralstyret. Retningslinjer gjelder også for forslag på kandidater til representantskapet. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Endelig oversikt forslag på kandidater til representantskapet oversendes sentralt valgkomité på bakgrunn av framlagt forslag fra fylkesstyret og forslag framkommet under årsmøtets behandling av saken. Årsmøte 2015– Side 30 254/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 12/2015 Valg Forslag på kandidater til sentrale verv k. Forslag på kandidater til sentral valgkomité Vedlegg 15: Fylkesstyrets forslag på kandidater til sentrale verv Det vises til redegjørelse under sak 12/2015 Forslag på kandidater til sentrale verv, pkt. i: Sentralstyret. Retningslinjer gjelder også for forslag på kandidater til sentral valgkomite, men forslag skal her sendes til sentralt nivå og ikke valgkomiteen. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Endelig oversikt forslag på kandidater til sentral valgkomite oversendes sentralt nivå på bakgrunn av framlagt forslag fra fylkesstyret og forslag framkommet under årsmøtets behandling av saken. Årsmøte 2015– Side 31 255/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Sak 12/2015 Valg Valg l. Styre i Vangerud og Hals legat Tilleggsdokumenter i saken: Utdrag fra vedtektene til stiftelsen: Stiftelsens formål er tildeling av stipend i spesialisering eller etter- og videreutdanning for lærere. Stipend skal deles ut årlig. Stipend utdeles i første rekke til lærere som arbeider i barne- og ungdomsskolen i bygdene Grue og Brandval. Sekundært kan stipendier tilfalle andre lærere som arbeider i ovennevnte bygder. I tredje rekke kan stipendier tilfalle lærere som arbeider i samme skoleslag i Hedmark fylke. Stiftelsens styre skal ha 3 medlemmer. Utdanningsforbundet Hedmark skal være representert med 2 medlemmer i styret. Styrets medlemmer velges av årsmøtet i Utdanningsforbundet Hedmark. Saken legges fram av fylkesstyret. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Som styre i Vangerud og Hals legat for perioden 01.08.2015 – 31.07.2019 velges: Fylkesleder i Utdanningsforbundet Hedmark Rådgiver i Utdanningsforbundet Hedmark Advokat oppnevnt av Utdanningsforbundet sentralt Årsmøte 2015– Side 32 256/2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Sak: Sakstittel: Tilleggsdokumenter i saken: 13/2015 Saker innmeldt fra lokallagene Saker innmeldt fra lokallagene For at saker skal kunne tas opp på fylkesårsmøtet må de være sendt fylkesstyret innen 15.april (vedtektene §44.6). fylkesstyret har imidlertid i kurs og på e-post oppfordret lokallagene til å sende inn til 7. april. Dette fordi fylkesstyret har møte 7 – 8. april og det er siste mulighet til å få behandlet sakene før årsmøtet. I det følgende legges innmeldte saker frem, sammen med fylkesstyrets forslag til behandling. Saksdokumentene fra lokallagene er markert med blå skrift. Sak: Sakstittel: 13/2015 Saker innmeldt fra lokallagene Saker innmeldt fra lokallagene a. Trysil Tilleggsdokumenter i saken: SAK : VEDTEKTSENDRING Det fremmes følgende forslag til endring i § 2 (formålsparagraf) i Utdanningsforbundets vedtekter : Begrepet ”pensjonsvilkår” endres til ”pensjonistvilkår”. Begrunnelse : En formålsparagraf skal gjenspeile det ansvar en organisasjon har overfor sine ulike medlemsgrupper. Pensjonistmedlemmene i Utdanningsforbundet utgjør i dag den nest største gruppen – ca. 30.000 medlemmer. Det er rimelig å forvente at de forpliktelser forbundet har overfor denne gruppen tydeliggjøres i vedtektene. ”Pensjonsvilkår” dekker bare en del av det området pensjonistmedlemmene er opptatt av nemlig pensjon og andre økonomiske forhold. Pensjonistenes interesser i dagens samfunn spenner imidlertid over et videre felt som for eks. engasjement i debatten om forlengelse av yrkesaktiviteten, utnyttelse av kompetansen gruppen er i besittelse av, delvis integrering i arbeidslivet, kulturtilbud og andre rettigheter. ”Pensjonistvilkår” vil derfor være et mer dekkende begrep for de oppgaver pensjonistmedlemmene i UDF er engasjert i. Forslaget er fremmet av Ove Arvid Johnsen, medlem av Pensjoniststyret UDF – Hedmark. Fylkesstyrets forslag til behandling: Denne saken anses behandlet under sak 11 Vedtekter. Årsmøte 2015– Side 33 257/2015 Sak: Sakstittel: 13/2015 Saker innmeldt fra lokallagene Saker innmeldt fra lokallagene b. Hamar Tilleggsdokumenter i saken: Pensjonistenes plass i Utdanningsforbundet Konklusjon Pensjonistene må få status som medlemsgruppe i forbundet (§ 11) med representanter på lokallagsnivå, fylkesplan og landsplan, og som har stemmerett. Pensjonistene er den nest største gruppen i Utdanningsforbundet, med rundt 30 000 medlemmer. Begrunnelse • Pensjonistene er den nest største gruppen i Utdanningsforbundet, med rundt 30 000 medlemmer. • Medlemsgruppen representerer høy kompetanse fra arbeid i barnehage og skole, og svært mange har lang erfaring som tillitsvalgte på ulike nivåer i organisasjonen. Dette vil representere en styrke i organisasjonens arbeid. • Utdanningsforbundet ønsker å beholde pensjonistene som medlemmer, også etter at de har gått av med pensjon. Da er det rimelig at de har fulle medlemsrettigheter i organisasjonen. Det vil styrke organisasjonstilhørigheten. Nødvendige vedtektsendringer Lokallagsstyret har drøftet rapporten fra arbeidsgruppen, nedsatt av Sentralstyret, og saksdokumentet i fylkesstyresak nr. 174a. Vi mener at utgangspunkt for diskusjonen om politisk innflytelse for pensjonistene i Utdanningsforbundet er at pensjonistene må få status som medlemsgruppe i forbundet (§ 11). Vi kan ikke se at det i arbeidsgruppens konklusjon finnes noen gode argumenter som kan være til hinder for en slik løsning. Vår begrunnelse for de vedtektsendringene vi foreslår nedenfor er: 1. Pensjonistene er den nest største gruppen i Utdanningsforbundet, med rundt 30 000 medlemmer. 2. Medlemsgruppen representerer høy kompetanse fra arbeid i barnehage og skole, og svært mange har lang erfaring som tillitsvalgte på ulike nivåer i organisasjonen. Dette vil representere en styrke i organisasjonens arbeid. 3. Utdanningsforbundet ønsker å beholde medlemmer, også etter at de har gått av med pensjon. Da er det rimelig at de har fulle medlemsrettigheter i organisasjonen. Det vil styrke organisasjonstilhørigheten. På bakgrunn av vår behandling av saken ønsker vi å fremme forslag om følgende vedtektsendringer. Lokallagsstyrets forslag til endringer er markert med understreking. Forslag om fjerning av tekst er markert med gjennomstreking. § 2 Formål 2.2 Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål § 11 Medlemsgrupper Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper: barnehage, grunnskole, videregående opplæring/fagskole, høgskole og universitet, faglig og administrativt støttesystem eller pensjonister. Årsmøte 2015– Side 34 258/2015 § 13 Pensjonistmedlemmer 13.2. i tillegg skal det legges til rette for valg av egne styrer for pensjonistmedlemmer på sentralt nivå, på fylkesnivå og, så vidt mulig, på kommunalt/interkommunalt nivå. § 15 Kvotering 15.2. Ingen medlemsgruppe skal alene ha mer enn 50 % av medlemmene i et besluttende fellesorgan på fylkesnivå og over dette. De seks medlemsgruppene skal være representert i sentralstyret. Det skal være minst én lederrepresentant i sentralstyret. Medlemsgruppene barnehage, grunnskole, videregående opplæring/fagskole og pensjonister skal være representert i fylkesstyret. Medlemsgruppe høgskole og universitet skal til vanlig være representert i fylkesstyret. Det skal være minst én lederrepresentant i fylkesstyret. Lokallagsstyret skal settes sammen med rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene og minst én lederrepresentant. § 28 Landsmøte 28.5. Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat/samisk utvalg, og tre representanter for studentorganisasjonen og tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 29.1.2. § 38 Utvalg, råd og fora 38.5. Dette punktet foreslås strøket. § 38A Kontaktforum 38A.1. Det opprettes et kontaktforum for hver av de seks medlemsgruppene, jfr. § 11. Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem og består for øvrig av én representant for hvert fylkeslag. § 44 Årsmøte (fylkesnivå) 44.3. Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig én representant for studentorganisasjonen og én representant for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i § 45.1.2. § 61 Lokallagsstyre 61.2. Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer. Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene. Minst ett styremedlem skal være lederrepresentant. Dette tallet omfatter til vanlig én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter, jfr. § 16.5. I lokallag der det er vanskelig å få valgt styre for pensjonistene, oppnevner lokallagsstyret en kontaktperson for disse medlemmene. Denne kontaktpersonen møter i lokallagsstyret med tale-, forslags- og stemmerett. Kommentar: I lokallag med få pensjonistmedlemmer, kan det legges til rette for samarbeid med nabolokallag om pensjoniststyre eller – kontakt. § 66 Utvalg, råd og fora 66.2. Dette punktet foreslås strøket. Årsmøte 2015– Side 35 259/2015 Forslag til vedtak: Lokallagsstyrets forslag til vedtektsendringer vedrørende politisk innflytelse for pensjonistmedlemmene i Utdanningsforbundet sendes til Utdanningsforbundet Hedmark, og årsmøtet oppfordrer fylkesstyret til å behandle saken på fylkesårsmøtet for en demokratisk behandling opp mot landsmøtet. Vedtak: Lokallagsstyrets forslag til vedtektsendringer vedrørende politisk innflytelse for pensjonistmedlemmene i Utdanningsforbundet sendes til Utdanningsforbundet Hedmark, og årsmøtet oppfordrer fylkesstyret til å behandle saken på fylkesårsmøtet for en demokratisk behandling opp mot landsmøtet. Fylkesstyrets forslag til behandling: Denne saken anses behandlet under sak 11 Vedtekter. Sak: Sakstittel: 13/2015 Saker innmeldt fra lokallagene Saker innmeldt fra lokallagene c. Åsnes Tilleggsdokumenter i saken: Årsmøte sak – Ledernes plass i Utdanningsforbundet Landsmøtet 2012 vedtok strukturforsøk knyttet til blant annet sammensetning av sentralt lederråd. I inneværende periode er sentralt lederråd sammensatt av tillitsvalgte med lederbakgrunn fra hvert fylkeslag. Denne ordningen er sentralt lederråd svært godt fornøyd med, og de går derfor inn for å videreføre ordningen neste landsmøteperiode. Lederråd i Hedmark er organisert på samme måte via representasjon av lederrepresentantene i hvert enkelt lokallag. Ordningen er tenkt å ivareta samme perspektiv som sentralt nivå, men dette fungerer ikke godt nok i praksis. Utdanningsforbundet i Åsnes har de siste årene hatt et ekstra fokus på våre ledermedlemmer, og spesielt innenfor skoleverket. Vi har ikke opprettet noe formelt lederråd, men hatt jevnlige møter med skolelederne der aktuelle saker blir diskutert. I vår arrangerte vi lederseminar med meget vellykket resultat. Lederne føler seg godt ivaretatt som enkeltmedlemmer og i lokallaget, men savner identiteten til kollegiet og videre oppover i organisasjonen vår. Skolelederne opplever at de mistet noe da seksjon skoleledere ble nedlagt. De savner fellesskapet og møteplassene de hadde som gruppe. Lederne trenger Utdanningsforbundet, og Utdanningsforbundet trenger lederne. Vi mener at det å miste lederne vil være et stort tap for organisasjonen vår. Det er i dag 8645 ledermedlemmer i Utdanningsforbundet. Medlemstallet er noe synkende, og dette gjelder spesielt blant skolelederne. Vi mister dessverre noen skoleledere til Skolelederforbundet. Det kan se ut til at sentralt lederråd per nå ikke kommer til å ta initiativet til å gå for opprettelse av egen medlemsgruppe for lederne i organisasjonen. Det legges imidlertid ikke skjul på at saken er kompleks, og de har drøftet alternative løsninger for organisering av leder i Utdanningsforbundet. Vi er heller ikke kjent med at fylkesstyret kommer til å legge fram dette som sak på sitt årsmøte 5.-7.mai 2015 dersom det ikke kommer ønske om dette fra lokallagsnivå. Vi mener det er på sin plass at det diskuteres hvordan Utdanningsforbundet kan styrke ledermedlemmenes følelse av tilhørighet til organisasjonen, samt hvordan vi skal få ledermedlemmene mer aktive i den utdanningspolitiske debatten. Ber derfor om at årsmøtet i Utdanningsforbundet Åsnes diskuterer/drøfter hvorvidt det er ønske om å initiere opprettelse av egen medlemsgruppe for lederne som fylkesårsmøtesak. Årsmøte 2015– Side 36 260/2015 Forslag til vedtak: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Åsnes ønsker at Utdanningsforbundet Hedmark setter opp opprettelse av egen medlemsgruppe for ledere som egen sak på sitt årsmøte 5. -7. mai 2015. Fylkesstyrets forslag til behandling: Denne saken anses behandlet under sak 11 Vedtekter. Årsmøte 2015– Side 37 261/2015
© Copyright 2024