HMS - Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Fakultet for naturvitenskap
og teknologi
Velkommen til kurs i
Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)
Åpning: Dekan Anne Borg
HMS ved NTNU og NT-fakultetet:
HMS-rådgiver Espen Fjærvik
HR-konsulent Oddny Sagmo
Førstehjelp og brannvern:
Midt-Norsk Sikkerhetsopplæring AS (MINSO)
Kunnskap for en bedre verden
Helse, Miljø og Sikkerhet ved NT-fakultetet
Viktige mål:
• Sikre et trygt arbeidsmiljø og forebygge skader.
• Sørge for at alle ved NT kjenner sitt HMS-ansvar og har den
kunnskap og de holdninger som trengs for å ivareta dette
ansvaret.
• Inkludere kunnskap og bevissthet om HMS som et viktig ledd i
utdanning og forskning.
Kunnskap for en bedre verden
2
HMS-opplæring ved NT-fakultetet
Overordnet målsetting:
• Sikre at ansatte og studenter får nødvendig
opplæring innen HMS for å ivareta et fullt forsvarlig
arbeidsmiljø
Dette kurset inneholder:
• Generelle HMS-forhold NTNU og NT
• Førstehjelp og brannvern
Spesifikk HMS-opplæring for laboratorier gis ved
instituttene
Kunnskap for en bedre verden
3
Timeplan for kurset
Timeplan for HMS-kurs 4. mai 2015
Tid
Sted
Aktivitet
Inndeling
08:15 Auditorium R2 HMS ved NT og NTNU
Felles
09:55 Auditorium R2 Førstehjelp, teori
Felles
11:30
Felles
Lunsjpause
12:00 Auditorium R2 Førstehjelp, oppgaver
Gruppe A oppmøte i R2
12:00 Vrimleareal, U1 Førstehjelp, praktiske øvelser Gruppe B oppmøte i R2
12:30 Vrimleareal, U1 Førstehjelp, praktiske øvelser Gruppe A
12:30 Auditorium R2 Førstehjelp, oppgaver
Gruppe B
13:05 Auditorium R2 Brannvern, teori
Gruppe A
13:05 Ute-Rfb-sørside Brannvern, praktiske øvelser
Gruppe B
14:10 Ute-Rfb-sørside Brannvern, praktiske øvelser
Gruppe A
14:10 Auditorium R2 Brannvern, teori
Gruppe B
15:00
Slutt
Kunnskap for en bedre verden
4
Lovverk og HMS-retningslinjer
Regelverk
Rettsregler
(instans)
Lover
(Stortinget)
Forskrifter
(Regjeringen)
Eksempler
Arbeidsmiljøloven
Brann- og eksplosjonsvernloven
Arbeidstilsynet
DSB  Brannvesenet
Arbeidsplass-forskriften
Håndtering av farlig stoff
Arbeidstilsynet
DSB  Brannvesenet
NTNU-retningslinjer
Kjemikalier og gasser
Risikovurdering
(Rektor)
Lokale rutiner
(Dekanus, instituttleder)
Tilsynsmyndighet
Ansvarlig enhet
Generelle og laboratoriespesifikke rutiner
Kunnskap for en bedre verden
NTNU
Fakultet
Institutt
5
HMS-info og retningslinjer ved NTNU
All informasjon på innsida.ntnu.no
• HMS, HSE: infoportal for HMS ved NTNU
• HMS ved NT: Informasjon og HMS-retningslinjer for NT-fakultetet
• Lab- og verkstedhåndboka:
– Skal være tilgjengelig på alle laboratorier
– Deles ut til alle studenter ved NT
Kunnskap for en bedre verden
6
Hvem har HMS-ansvar?
HMS-ansvar gjelder for oss ALLE:
• HMS er et lederansvar på alle nivåer.
 Instituttleder har det overordnede ansvaret ved hvert institutt.
 Alle som har til oppgave å lede eller føre tilsyn med arbeidet til
andre ansatte eller studenter, har ansvar for å ivareta hensynet til
HMS.
• Alle arbeidstakere og studenter har et personlig HMSansvar.
• Studenter som deltar i undervisning eller utfører felt- eller
lab-arbeid som kan innebære fare, har de samme
rettigheter og plikter innenfor HMS som ansatte.
Kunnskap for en bedre verden
7
Personlig HMS-ansvar
Alle har medvirkningsplikt (Arbeidsmiljøloven §2-3)
 Vurdere risiko i eget arbeid.
 Sette seg inn i og rette seg etter gjeldende HMSretningslinjer.
 Bruke påbudt verneutstyr.
 Melde fra om avvik/farlige forhold
 Bidra aktivt til et godt og trygt arbeidsmiljø
Kunnskap for en bedre verden
8
Kan ikke «HMS-systemet» sørge for at HMS blir ivaretatt?
OOOPS!
«HMS-system» kan IKKE garantere for god praksis
Det er summen av handlinger som teller!
Kunnskap for en bedre verden
9
Hva er suksesskriteriene for god HMS-praksis?
• Samarbeid, medvirkning, inkludering
• Informasjon og opplæring, motivasjon
• Dele og lære av erfaring
• God HMS-praksis utgjøres av summen av handlinger.
• Handlingene utføres av personer og styres av holdninger
HMS-kultur
Kunnskap for en bedre verden
10
HMS-avdelingen/ Bedriftshelsetjenesten
HMS-avdelingen ved NTNU
•
•
Fagavdeling for helse, miljø og sikkerhet
Bedriftshelsetjeneste
Anne-Elisabeth Holte
HMS-sjef NTNU
Fagavdeling for helse, miljø og sikkerhet
•
•
•
•
Utvikler og vedlikeholder NTNUs HMS-system
Arrangerer kurs innenfor ulike HMS-områder
HMS-rapportering til styret, rektor, Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og Læringsmiljøutvalget (LMU)
Saksbehandler i saker knyttet til spørsmål vedrørende HMS
NTNUs bedriftshelsetjeneste (BHT)
•
•
•
Bedriftshelsetjenesten har en fri og uavhengig stilling.
Rådgiver til SAK, ikke til SIDE. Har taushetsplikt.
Kompetanseområder:
– Yrkeshygiene
– Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø
– Ergonomi
– Arbeidsmedisin/arbeidshelse
– Systematisk HMS-arbeid
Kunnskap for en bedre verden
11
Organisering av HMS-arbeidet
ved NT-fakultetet
• NT-fakultetet deler HMS oppgaver mellom HRkonsulenter og HMS-koordinatorer.
HRkonsulent
HMSkoordinator
HR og HMS under
samme seksjon
Heidi Hugdal
Seksjonssjef HR/HMS
Kunnskap for en bedre verden
12
HMS-roller ved NT-fakultetet
• Det er definert en rekke HMS-roller ved NT-fakultetet:
HMS-roller ved NT
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Linjeleder/instituttleder (HMS-ansvarlig)
HMS-koordinator
HR-konsulent
Romansvarlig
Stoffkartotek-kontakt
Kontaktperson for farlig avfall
Strålevernskoordinator
Gasskoordinator
Verneombud (valgt av de ansatte)
Kunnskap for en bedre verden
13
NTNUs vernelinje
• Verneombud (VO)
– Valgt av de ansatte ved hvert institutt/enhet
(verneområde)
• Lokalt hovedverneombud (LHVO - fakultet)
• Hovedverneombud (HVO - NTNU)
Heidi Egseth. Sitter i Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
Sigrid Lindmo
Lokalt hovedverneombud, NT
Innsida: Finn ditt verneombud
Kunnskap for en bedre verden
14
Verneombud og tillitsvalgt
– roller og oppgaver
• Verneombud





Ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet
Skal holdes informeres om forhold som angår arbeidsmiljøet
Har plikt til å varsle leder om farlige forhold/brudd på lover etc.
Har rett til å stanse farlig arbeid
Skal medvirke i det systematiske HMS-arbeidet
• Tillitsvalgt
 Ivareta arbeidstakers interesser ihht kontrakter og tariffavtaler
 Rolle regulert ihht tariffavtale eller hovedavtale
 Har ikke plikt til å melde sak videre til leder
Vanlige oppsigelsessaker, personalsaker og lønnskonflikter er derfor normalt ikke
oppgaver for verneombudet. Den ansatte bør snakke med sin tillitsvalgte hvis det finnes.
Kunnskap for en bedre verden
15
Hva er HMS arbeid?
• Ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
• Systematisk arbeid rettet mot kontinuerlig forbedring
Kartlegging
Planlegging
og
prioritering
Vurdere risiko
Tiltak
Vurdere HMS-avvik
Handlingsplaner
Klarlegge HMS-krav
HMS-runde
Medarbeidersamtaler
Arbeidsmiljøundersøkelse
Gjennomføring
Kontroll
Følge opp at tiltak
blir gjennomført
HMS-arbeid ved NTNU skal skje kontinuerlig og systematisk
Kunnskap for en bedre verden
Evaluering
Virker det?
Hva må endres?
HMS-avvik: HVA er det?
• Skader på MENNESKER, miljø eller bygg/materiell
• Farlige situasjoner eller nesten-ulykker
• Vold og trusler
• Brudd på rutiner / lover og forskrifter
• Du kan også melde inn forbedringsforslag knyttet til
HMS
Kunnskap for en bedre verden
17
HVORFOR skal vi melde HMS-avvik?
LÆRE av hendelsen
FOREBYGGE nye lignende hendelser
Viktig FORBEDRINGSVERKTØY
Fordi det VIRKER!
Medvirkningsplikt = plikt til å melde fra
Kunnskap for en bedre verden
18
HVORDAN melder vi HMS-avvik?
https://innsida.ntnu.no/web/guest/wiki/-/wiki/Norsk/Melde+avvik
• Norsk og engelsk versjon og brukerveiledning
• Meldingen går til behandler ved din enhet (HMS-koordinator)
• Spørsmål eller problemer: HMS-koordinator ved din enhet kan hjelpe
deg
• Du kan alltid gå inn i avvikssystemet og følge saken din.
• LAV TERSKEL FOR Å MELDE!
Kunnskap for en bedre verden
Varsling om kritikkverdige forhold
Varsling er å si fra om brudd på:
• Lov og regelverk
• Etiske normer
• Alvorlige forhold som kan skade NTNU eller samfunnet
Varsling tjenestevei: normalt til nærmeste leder
Varslingsveiledning, Innsida: Varsling
Kunnskap for en bedre verden
20
Arbeidsmiljøet består av mange faktorer
Fysiske
ARBEIDSMILJØ
•
•
•
•
•
FYSISK MILJØ
Inneklima, lys, støy
Kjemikalier, stråling
Utstyr
Arbeidsprosesser
Sikkerhetsinnretninger, verneutstyr
Psykososiale
Organisatoriske
•
•
•
•
•
PERSONER
RELASJONER
Arbeidsmiljøloven (§4-1):
Skal være «fullt forsvarlig» mht. faktorer som kan
innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og
velferd
Kunnskap for en bedre verden
Kommunikasjon, samarbeid
Tilhørighet
Sosialt samvær og treffpunkt
Kontroll over egen arbeidssituasjon
+………
Opplæring og informasjon
•
•
Trygghet i arbeidsoppgaven
Motivasjon og mening
21
Fysisk arbeidsmiljø
• Tilpasset arbeidets art og arbeidstaker
• Tilfredsstillende klima, lys etc.
• Verneinnretninger i laboratoriet
• Personlig verneutstyr
• Førstehjelpsutstyr
Kunnskap for en bedre verden
22
Psykososialt arbeidsmiljø
• Handler om hvordan vi på arbeidsplassen har det kollegaer
imellom, i forhold til ledelsen og opplevelsen av mestring
på jobb.
• Ditt bidrag er viktig i arbeidsfellesskapet
• NTNU gjennomfører Arbeidsmiljøundersøkelse for
kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø
Kunnskap for en bedre verden
23
Konfliktforebyggende arbeid
Som ansatt skal du være beskyttet mot krenkelser gjennom
arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven
NTNU har en egen «Policy mot trakassering, utilbørlig adferd
og harde personkonflikter» (se Innsida):
 Arbeidstakers plikt til unngå krenkende oppførsel og aktivt bidra til
godt arbeidsmiljø
 Arbeidsgivers plikt mht. å lede og organisere arbeidet slik at godt
arbeidsmiljø ivaretas og konflikter forebygges
 Hvordan du kan gå fram for å varsle om utilbørlig adferd/trakassering
 Hvordan harde personkonflikter og trakassering skal håndteres
Kunnskap for en bedre verden
24
Inkluderende arbeidsliv ved NTNU
(IA-avtalen)
Avtale mellom Staten og partene i arbeidslivet
Målsetninger:
1. Reduksjon i sykefravær
2. Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med
redusert funksjonsevne
3. Økt yrkesaktivitet etter fylte 50 år
NTNUs primære mål med IA er å øke tilstedeværelsen av
alle ansatte.
Kunnskap for en bedre verden
25
Trening i arbeidstiden
Alle ansatte kan benytte inntil en time
per uke av normalarbeidstiden til trening.
Trening i arbeidstiden har to hovedmål;
 Bidra til et godt arbeidsmiljø
 Styrke den ansattes helse.
Trening i arbeidstiden skal som hovedregel
gjennomføres som en felles organisert aktivitet.
Frivillig!
https://innsida.ntnu.no/trening-ansatte
Kunnskap for en bedre verden
26
Beredskapsplaner for NT og NTNU
• Beredskap innebærer å være forberedt når noe skjer
• Alle kan få en rolle i en beredskapssituasjon som oppdager / først på
stedet og må kjenne varslingsrutinene.
• Mange kan ha en viktig rolle i å levere informasjon om situasjonen og
lokale forhold til innsatspersonell.
Bygningsansvarlig, romansvarlig, områdeansvarlig, gassansvarlig, HMS-koordinator,
strålevernskoordinator, stoffkartotek-kontakt…..
Beredskap ved NTNU (norsk og engelsk)
Akutt hjelp (norsk og engelsk)
Kunnskap for en bedre verden
Hendelse/
ulykke
Varsling av
Du oppdager hendelsen
Akutt?
Nødnummer
110 Brann
112 Politi
113 Ambulanse
Førstehjelp?
Sikre
skadested
Ikke
kontakt?
Varsle nærmeste
leder
Tilkalle hjelp
NTNU-vakt
918 97 373
NTNU beredskapstlf:
800 80 388
Legg inn de relevante
varslingsnummer på telefonen din!
Kunnskap for en bedre verden
Alltid beredt?
Ting å tenke på….
 Ja, ting KAN skje også hos oss…………………………….. RISIKOERKJENNELSE
 Greier vi å GJØRE det vi skal hvis det skjer noe?….. GJENNOMFØRINGSEVNE
 Hva kan MIN EGEN ROLLE være?............................ER JEG FORBEREDT?
 HVEM GJØR HVA, får vi tak i dem? ……………………..SAMHANDLING
 HVOR ER INFO når vi trenger den?......................... INFORMASJONSTILGANG
(beredskapsplaner, varslingslister, info om deltakere og pårørende, romkort….)
Kunnskap for en bedre verden
Risikovurdering
- Etterpåklokskap på forhånd
• Hva skal vurderes (farekilde)?
• Hva kan gå galt (uønsket hendelse)?
• Hvorfor kan det gå galt (årsaker)?
• Hva er sannsynligheten?
• Hva kan konsekvensene bli?
• Hva er hittil blitt gjort (eksisterende tiltak)?
• Er/blir risikoen akseptabel (akseptkriterier) ?
• Hva mer kan vi gjøre (nye tiltak/sikkerhetsbarrierer)?
Kunnskap for en bedre verden
30
Vurdere og tallfeste risiko
Akseptkriterier - risikomatrise
Konsekvens x Sannsynlighet = Risikoverdi
Sannsynlighet
Fargene angir grader av risiko:
• Rød: Uakseptabel risiko.
Tiltak skal gjennomføres.
• Gul: Vurderingsområde.
Tiltak skal vurderes.
• Grønn: Akseptabel risiko.
Tiltak kan vurderes.
Konsekvens
Kunnskap for en bedre verden
31
Risikovurdering - prosess
• Gjennomføres for all risikofylt aktivitet,
før oppstart og ved vesentlige endringer.
• Digitalt system (Risk Manager)
• Befaring/demonstrasjon – få god kjennskap til aktiviteten
• Samle relevant informasjon, datablader, manualer o.l.
• «Brainstorming» - finne hva som kan gå galt og hvorfor
• Beskrive risikoene for alle relevante uønskede hendelser
• Utarbeide tiltak for å redusere risikoene
• Vurdere sluttresultatet – blir risikoene akseptable?
Innsida: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Risikovurdering
Kunnskap for en bedre verden
32
Skilt - kategorier
Påbudsskilt
Øyevern påbudt for alle på øyevernlab.
Se NTs øyevernsinstruks
Forbudsskilt
Fareskilt
Brannvernskilt
Nødskilt
Kunnskap for en bedre verden
33
Romkort
Romansvarlig:
nnnnnnn
Stedfortreder:
nnnnnnnn / nnnnnnnn
Privat/mobil:
Per Magne Lillebekken
(Deputy)
Tlf. (Phone no.):
nnnnnnnn
nnnnnnnn / nnnnnnnn
Privat/mobil:
Vaktmester: 918 97 378
NTNUs vakt: 918 97 373
SINTEFs vakt: 22 97 10 58
(Phone caretaker in Realfagbygget)
(Phone security staff NTNU)
(Phone security staff SINTEF)
Type virksomhet:
Lager for gassflasker
(Kind of activity)
Særlige farer:
Gassflasker under trykk
(Particular risks)
Brannfarlig GASS under trykk
Annen GASS under trykk
(Flammable pressurized gas)
(Other types of pressurized gas)
Ingen
N2, O2, CO2, Ar, He, SF6
(varierende innhold og mengder)
Totalt volum:
liter
Totalt volum: ca 300 liter
Brannfarlig VÆSKE kategori 1 og 2
Brannfarlig VÆSKE kategori 3
(Flammable liquid cat 1 and 2, former class A)
(Flammable liquid cat 3, former B and C)
Ingen
Ingen
Totalt volum:
brannslukker
(fire extinguisher)
førstehjelpsskap
(first aid cabinet)
Nærmeste (nearest)
Romansvarlig
Vaktmester/vakt
Type virksomhet
Særlige farer
Gass og brannfarlig væske
Slukningsutstyr
Førstehjelpsskap og nød-dusj
Verneutstyr
Kontrollert dato
NTNU, Institutt for fysikk
DU4-202, Realfagbygget
Oddbjørn Grandum
(Person responsible)
Tlf. (Phone no.):
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Enhet (unit) og romnr./bygg (room/building):
ROMKORT
liter
Totalt volum:
liter
I rommet
Rundt nærmeste hjørne, gjennom ståldør, over
tverrkorridor, venstre side
brannteppe
(fire blanket)
nøddusj
(emergency shower)
båre
(stretcher)
Ordinær dusj i tilfluktsrom, mot venstre innover korridor,
venstre side.
Ved vareheisen. Rundt nærmeste hjørne, gjennom ståldør,
helt til enden av første korridor mot høyre.
verneutstyr
(protective equipment)
annet
(miscellaneous)
Utfylt dato: 8.1.2014
Kunnskap for en bedre verden
Utfylt av: Oddbjørn Grandum
Opplysninger kontrollert: / ................................. / ................................ /
(dato, initialer)
34
Stoffkartotek
• Alle farlige stoffer (kjemikalier, gasser..) skal være registrert og risiko-vurdert i
stoffkartoteket (EcoOnline) før de tas i bruk.
• Sikkerhetsdatablad for kjemikalier/stoffer hentes ut fra stoffkartoteket.
• Alle bestillinger skal gå gjennom instituttets/enhetens bestiller(e). Oversikt
over bestillere
• Pålogging og info om NTNUs stoffkartotek English
Kunnskap for en bedre verden
35
Viktig dokumentasjon i laboratorier
Romkort
Oppslag utenfor hver dør, gir info til brannvesen o.a, om
faremomenter i rommet
Apparaturkort
Oppslag ved apparaturen med info om apparaturens funksjon,
eier, nødstopp-prosedyrer, etc.
Driftsinstrukser
Instruks for utførelse av arbeidsoperasjoner eller bruk av
apparatur. Kopi oppbevares i lab.
Risikovurderinger
Dokumentasjon av faremomenter.
Kopier oppbevares i lab.
Sikkerhetsdatablad
Sikkerhetsinformasjon om farlige stoffer.
Kopier oppbevares i lab.
Stoffkartotek
Elektronisk arkiv over farlige stoffer, inkl. tilgang til
sikkerhetsdatablader.
Lesetilgang for alle som trenger det.
Kunnskap for en bedre verden
36
Førstehjelp og brannvern
Førstehjelp:
Oppmøte i R2 kl 12:00 Vær presis!
Inndeling i to grupper (gruppe A og B)
Brannvern:
Start 13:05
Gruppe A: Auditorium R2 kl 13:05
Gruppe B: Brannslukking, utenfor Realfagbygget
Kunnskap for en bedre verden
37
Brannvern - praktiske øvelser
Utendørs, sør for Realfagbygget
Kunnskap for en bedre verden
38