1. - Norges geologiske undersøkelse
UL9
RapportarkiVet
Bergvesenet
Posthoks 30' I. N-744I Tnnufficim
Bergyesenet rapport nr
Rapport lokaltsering
Internt arkiv nr
Intern Journal nr
Gradenng
5163
Kommer fra ..arkiv
likem
Fortrolig pga
Oversendt fra
Ekstern rapport nr
Fortrolig fra dato:
AS
Elkent
AS
,ftt
Tittel
En
geologisk undersokelse av området omkring Kåfjord kobbergruve, Kåfjord i Alta, Finnmark
Bedritt (Oppdragsgiver og/eller oppdragstaker)
Forfatter
Mork. Kristen
Ar
Dato
Christiania
Johan
16.12
1: 50 000 kartblad
Bergdistrikt
• Fylke
Kommune
Dokument type
Fagområde
Geologi
Malmgeologt
Rastoffgruppe
Råstofftype
Malm/metall
Cu
Forekomster
Ivar s gang
Sammendrag,
t,
innholdsfortegnelse
eller innholdsbeskrivelse
i geologi ved UniversitetetiOslo,
varen
1970
1: 250 000 kartblad
(forekomst, gruvefelt undersokelsesfolt)
Kafjord Gruber
Nordgangen
Sydgangen
Klondykgangen
Wards Grube
Woodfalls Grube
Carl Johans GrubeMitchell
Baches gang
Hovedfagsoppgaven
AiS
Nordreisa
18341
Finnmark
Alta
Spigerverk
1969
v
EN GEOLOGISK UNDERSØKEISEAV
OMRÅDETOMKRINGKAPJORDKOBBERGRUVE,
KAPJORD I ALTA, PINNMARK.
Hovedfageoppgave
i geologi
i Oelo
Univereitetet
Våren 1970
KrietenJohanMark
8
Elkema»
HovedbibliotekM
PORORD
Materialettil denne oppgavener eamlet inn i løpet
av somrene 1966-67-68. Bearbeideleenhar foregåttved
Inatituttfor Geologi, Blindern.
Oppgavener gitt av profeesorJ.A.W. Bugge, som har
vært min hovedveileder. Jeg er meget takknemligfor den
hjelp jeg har mottatt fra ham og den interessehan har vist.
En takk også til ChrietianiaSpigerverkA/S som har
ytt økonomiskstøtte under feltarbeidet,og deree ejefegeolog,
dr. H.P. Geie, eom har akaffet tilveiealt utatyr jeg har
hatt behov for, og som egså har gitt verdifullveiledning
i felt.
Ellers vil jeg få takke aneatte og studenterved
Institutt for Geologi for praktiekhjelp og nyttige råd og
diskusjoner.
Dessuten en takk til min kone, Sidael, for å ha
ekrevet oppgavenpå maekin, og ellere for foratåelsesfull
tålmodighetog inspirerendeinteresee.
Kristen Johan Mørk
•
Oslo, den 16. desember,1969
INNHOLDSFORTEGNELSE
Kap. I
INNLEDNING
Feltets geografiskebeliggenhet
Topografi og blotningsgrad
refiniejonav oppgaven
Hjelpemidlerog arbeidemetoder
Tidligeregeologiskearbeider
Regionalgeologieksammenheng
Raipas-suiten
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Kap. II
1)
2)
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
3)
a)
PETROGRAFI
Sandstein.øvre Raipas avdeling
Mineralinnholdog tekstur
Klassifikasjon
Undre Raipas sedimenter
Leirskifreog fyllitter
Dolomitt
Tuffitter og keratofyr
Mikroskopbeekrivelse
av grønnakifer
rannelsesbetingelser
Grafitekifer
Kalkskifreog dolomitter
Kvarteittiskelag og kalkrike
sandsteiner
Talk-klorit-akifer
Polomitt og leirstein
Dannelsesbetingelser
for kalkskiferdolomitteerien
Intraformasjonalleireteinabreksje
Mineraleammensetning
og teketur
Dannelsesbetingelser
Kalksandetein
Mineralinnholdog teketur
rannelseebetingelser
Undre Raipas grennateiner
Maseiv, middelskornetgrennatein
i det eentralegruveomradet
Mineraleammensetning
og tekstur
Klassifikasjonog geologiektolkning
Side
6
6
6
7
7
9
11
13
16
16
16
19
19
20
21
25
25
27
28
29
31
33
33
35
35
36
37
38
40
42
43
44
45
48
3) b) Massiv, finkornetgrønnstein
Mineraleammenaetningog tekstur
Klassifikasjonog tolkning
c) Grønnsteineri skjæreonen. Dielokasjonsmetamorfosejsmetasomatose.
Mikroakopbeekrivelee
ToIkning
Kap. III
Side
50
52
55
56
56
61
METAMORFOSE
Regionalmetamorfose
Kontaktmetamorfose
Dielokaejonsmetamorfose
Relaajonermellom de forskjellige
typer metamorfose
63
63
65
66
STRUKTURGEOLOGI
Folding
Skifrighet
Sprekker
Skjæreonen
Overskyvning
Sleppesoner
dvrige forkastningeretninger
Forholdetmellom forkastningeretningene
Qg teorier for deree dannelse
68
68
72
73
75
81
81
82
82
Kap. V
STRATLIRAFI
86
Kap. VI
MALMG.r:OLOGI
Historikk
Forekometerie
Størrelseog retningerfor de
viktigetegangene
Forekometenesplaseeringi det
geologiskebildet
Strukturerog mineralogi
Paragenese
Sideetensomvandling
Forekometerutenfor det eentrale
gruveområdet
Teori for malmdanneleen
92
92
93
1)
2)
3)
Kap. IV
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
1)
2)
a)
b)
c)
d)
3)
4)
5)
67
93
95
96
102
104
105
105
Kap. VII
AVSLUTTNING
Hypotese for den geologiakeutvikling
i Kfifjord
Side
108
108
Litteraturliete
Generell fortegnelee
Rapporter og beretningeri forbindelee
med gruvedriften
113
Pigurfortegnelee
114
110
110
Kap. I
Peltetegeo
INNLEDNI:TG
idkebeliggenhat.
Kåfjordener en amal fjord-armeam strekkerseg SW-over
fra det indreav Altafjorden
1 Pinnmark. Den er ea. 8 km lang
og 1 km bred. Ri,Pevei
E 6, S-overfrn Alta,går lange nwkystenav fjorden. Referansekart:kartblad AITA,serie
M 711, blad 1834 1.
Det undersøktefelt strekkerseg fra det indreav
Kåt.lorden,
Kåfjordbotn,
NE-overtil ca. breddekoordinat
64 på
referanaekartet
oz er i E begrensetav selvefjordenog mot
W av bergartsgrenaen
mellamøvreog UndreRaipae-avdeling.
(se p.15 ) Detteområdeter ea. 10 km2 stort.
Kåfjordgraverliggersentra1ti dettefeltet.
T o- afl og blotnig
Syd for Mellerelvaer landekapetngrmestfjorden
karakterisert
ved en amal strandflate
vem er bebygget. Ovenfor den,mot W, er dot on ganekebrattatigningtil en ca. N-S
gåendeååkam,så en myrdektflateea. 400 m bred og 150 - 200
m o.h„ deretterstigerfjelletsteiltopp til gjennemanittlig
500 m o.h. Det er fotenav dcgnesistestigningeneam begronaerdet kartlagtefeltmat W.
Nordfor Mollerelvapregeslandskapetav en amal
strandf1ate-brem,
videreW-averav en relativtsteilstigning
opp til ca. 250 m o.h. og deretteren elakereog relativtjevn
stigningtil 4r:0m o.h. Utenfordet kartlagtefelt forteetter
dente atigningentil ce. 800 m o.h.
N-rmeetkyetener berggrunnen
godtblottet,men flaten
W for åseneer myrdehtog dårligblottet. Det er en del 1øvakog,
3) Defindson a o
en.
krt, den
Oppgavener først og fremetav malmgeologiea
er et forsøkpå forklaringav mnInenesgenese,deeesstrategrafiakeposisjonoz deresrelaajonertil didebeetextene.
og
Detteer sekt løstved en detaljertkartlezzing
enhetene og mnimpetrogeeliske
beakrivelseav de forskjellige
forekomstene.Arbeidetlar eez inndeYei felgendehovedavenitt:
av det bercertekompleke
beskrivelse
Petrografisk
meleenelizgeri, ut fra mikro*episkeoc rentcene.
enalyser.
mineralogiska
Tektoniskanalysepå grunnlagav det Generellekartog målingerav etruktureleeenter.
billedet
oz kowreleredenmed
Oppstilleen lokalstrateerafl
andreområder.
målePresentereet geoloziekkart i ee hensiktsmessig
stakk.
,
av malmene,deresforekomatmåteperaBeekrivelse
Geneser,relasjonertil sideeteln og eventuell
sonerineinne•de enkeltefeeeekonstene.
4) D 1 emi ler oe
beid etoder.
i
nr utførtpå flyfoto-forstørrelser
Kartleggingee
1 : 2 500 og 1: 5 1)0. På grunnav meezel på konmålentekl,
struerteketet,er det Geologiskekeetetsom folzeroppgaven
av tre flybilderi nteestokk
tegnetetteren sammenstilling
cee 1 : 10 000 (vedbavoverflatee).
ned 1 km2 (1 i 1 km)
Dettekertethar et referansesjstee
e oetrenttilevarerinndelingen
ruter med en tallengivelsoom
(ALTA). Sidon1 ruteneer videredelt i 10.
ptereferemsehartet
er beryttetdee eetelenson er beFor lokaliserieG
skeevespå kartenei" 711-serien:et pefet nr enGlttved
et eekssifrettallhvor de tre ferstesifrereeir Geozrefisk
rercatorsone34)
lenefie(antall120 n flfor UnlversalTeaesversal
og de tre sistegeografiskbredde (antall120 m IIfor sammesone).
cr ikke r2ynktig nak
kartmeteriale
Det foreliggende
, for å gi et tredimensjonalt
av blokkdiagramoz
for konntruksjon
inntrykkav de geologiskeforholder geologieninntegnetpå et
fotopanorsma
tattfra toppenav halvøyaGakkobanipå østsiden
av Mfjorden.
Utgåendeav de størsteaforeude gungenemed navn på
tilhørendecruver,er inntecuatpå eu trausparent
sam følger
vedlagt.Lnknliteten
av gruvenefreakoumerved å 1eggedenno
tranaparentoverdet geologiskekartetettarde ruterog
kystkonturersam er inntegnet.
Uom vedleggL'elaer
ogeå topografiele/cao1oclake
profiler. eøydeanclve1ser
for kunstraLnjonea
av dee topografiSke
prof/1-1/4euer freakaaet ved eu keublueejou
av
beregnluger
ut fra det kartmaterle1et
saa ekslaterer
neydemålincer
ved bjelpav 1om1Àebårameter
ved nivelleuent
ved hjelpav kompaseetsklinometer.
Zempaasetsom er bee“tet er
type15 2 med 4001&inndelirkg.
En del g. dkarterog profllerer stilttil disposiajon
fra Bercoesteren
i flxinrnmt.4-epler
av rapporterog årsberetnincerfra Kobberverkets
tid ur ntlåubfra Lergarkivet
ved UGU.
211 mIkroako»jr1eg.am
tynnellper benyttetWITZ
UM-4231"
o ZLIS3"UtandardUnlveroa12o1",til mikrofotograferine ZEIZU"Pbot)mikroakop
Liramikrosk.perineen
ar utført med LsI "DiaLex-2o1". LI3J "btereatnikroakep
2o1" er
også benyttet.
Ved machaws,ayser
er det benyttetZflUemanuellpunkttellerog det er talt 500 elier1 0:".0
punkterpr. slip.
Det ur ana1ysertea. 7J tynnallpog 5 polerslipog en
del mineralerog bercarterer vurderti pnlverpreparat.40brytningaindekser
or beateatved lamersjonsaeteden.
U-bord
påmontertLEITZ "Dialux-Pol"
er benyttett11 måline av aksevinkleroc ntslukelecaviakler
Lor plagioklaaoe aiaflbol
og
akeevinLler1 clizaer.
Uaa referanaelitteratur
v-d aikroskoperingeu
er hoved
sahlic Jenyttet-J.Lib;eLid
(1959),dLdb.(3J59),J-LK,LiJ1
•L;
(1961),
(195::),
.,SardNI
(1966)
(167),
(2J59).
UWLEW røntgendiffraktmaeter
er benyttettil nineral2or tolkningav d-verdienecr det bovedsaklig
brUut LIWIWPs 0 ak (1957).
På noenkerbonaterer det foretattspektralanalyser
med HILGERoptiakespektroaraf.Toikninaav filmeneer gjort
av prof. Tvar OPTEDAI.
Strukturelle
data er analysertpå SO1MDT nett,undre
balvkule. I forbindelse
ned H-bordmikroskoperingen
cr WUIPP's
vinkeltronett benyttet.
Llaceifikesjen
av eru2tiveberaarterfalaer32RECKEISEN's
system(1967),sedinentere
bergarteror hovedeeklia
klassifisert
etter2ETTIJc,n;
(7356).
Ved vurderingen,
av netemorfeseoa inndelinai metamorfe
facieser -JIEKIEETs
bok (1967)lagt til arunn.
Por weiveloe av strskretainaer
for plan-sealinjeattlkturerbenyttesden 3-1igebelvsirkel,
dvs.man opererer
bare med strokmed verdiermellom0° og 1300• 2.fallet
angis
E-liaeller'Tielia
ned bokstavetterverdien,
strak/fallanaivelsefor en planctruktur
kan derforse al2:ut: 125°/30°U.
5)
e eeolo.7iske
arbelder.
Pra beaynnelstel
av forrigeårhundreforeliagerdet
flereberetninaer
om de aeoloadakeforholdI Vest-finhm:ek.
Det er inidlertidLuretved beranester2011e2DAHLL (1368,
reviderti 1E,)1)
men fir systematisk
oa nogenlundedetaljert
inndelingav de forakjelliae
bergartsenhetene.
Det er han som
innførerbeteanelsene
"Raipee-systenet"
eg "Gaissa-Aystemet".
PETTEESEZ(1374)oa 1=3311(1892)vurderereasåforholdenemellemdissesystemene.
Det tidliacteerbeidetire selveKåfjordaurådet
stnriner
fra RU3S=2, sam alleredei 1341levertuen generell
beakrivelseav aeologieni Kåfjordoa Raipasi Alta,ned et
acologiekkart everMfjordområdet. Dettearbeidetkem altad
nye før Dmin's
forelåoa stillerderforikkedisse
områdenei neen eterresammenhenautoverdet å påpekeen likhet med vieselaauerieri Kristienia-feltet.
1916kom så SL:= ned on relativtdetaljertbeakrivelseav geoloalen E2Sjordoa :Cvenagen,nvor ber
plansererdisseemrådenei forholdtil DAEIL'soa PETTERBE.U's
inndelina. ZE;111E;
air en innaåendepetroarafisk
beskrivelse
(doa utenbrek av mikroskop)og tektoniakvurderingev forholdene
111
innenRalpae,etilleropp en detaljertstratierell,
beSkriver
malmforekametene
og anzirteorierfor deresdannelse. nans
10 000 oc
geolocIskekart i 1 : 50 000 og profiler
: 4 000 ge mcz et mocet codt utcanzepurkt
for minc und.,relskelser.
I trnidraz
til Pinnmarkene
zeoloci"kommerikke
professorHOTT=Et (1915)på nyo inn pt forholdenei selve
Kåfjord,men han beekriverbercarterfra Raipae-avdelIncen
og
over jrcnbizteineoj nedimen'eerien
I
har et deta12_rt
de undre delerav fornasjonen,tattnra Lonvarved LilleRalpaafje/1 i •lta.
Av uyeredato cr GZUKILTZ
oj MICAUle beekrIvelse
av
berucrunneni omre4det
mellemTalvikoj Kåfjord,fru 1958. Mad
beskrivelsen
høreret zeoloci& kart. De åkI1lerut et undre
crønnstelnekomplekt
med kalker,eklfreoc fyllitterSntrnell med
tufferoz zrønnatelner
oc over detteto sedlmentasjonsbassencert
et vestlizoc ct oLtliz.
MIL= oz RITCH/2(1959)har beekrevetjeolocie:
INrulancen.
IZ:r2X(1963)tar for acz bercafleueinneuKomazfjordvinduet,som ojså anet3efor fk.
v-,reav Relpannalder.nan forealår å brukebetezneleen
naipae-su i t e n, pje. de ny, formaajoneroz zrupper
kan påvIaei det omr;:det.Det kan ocså
her akillee,t to eL)d±,cntaejenfbaneencer.
PMT (1963)har utførten detaljerthart1ezcinz
av
crenseforholdet
mellonRalpenbercartene
oz over1iccende
Bossekopeub-cruppenoc Derzte-eub-b.rui:en
(betejnelzer
innfortav POY11)
oc Galssaoz korrelererdieseetratijraflak
ned berzarteri
0st-Pimmnark.
70= (1:1:5)
ker nlIreoakceert
proverfra dc forskjellige
kobberferekemetene
i.enen
nalpan-culten
oz sUUor ut t o
paracenenr: "pyritpareceneeie"
oj "coppJrneracenw,Is".
Mers ekel.;terer
dct on dcl rapporteroj årsberetniecer
I forbindn':ec
=ed jruvedriften.:lantde ner onfancsrlke
kan
nennaes:
(17399),
II.LCUIS
A. DLOHKE (1(396),
rr. SCA77,oj
(1901),2. TIO:W=IT
oj P. LUSW (1904),71.3,70=11(1904),
(1903),P. CARLSO:1
Årsberetninc(1901),BACTKE,-;ITToj
(1910)ojli."BitnEr:
(1910).
STAOHEhar sommeren1969,for ain diplomoppgavt
eil ingeniereksamen,foretatten geologiekundersøkelse
av Undre-og øvre
Raipaabergarter
og malmforekometer
i Kåfjordog et område
W-forved Møllervannene.Han har muntligskiesertresultatene
av feltarbeidet
og vist meg de kart-og profilakissehan
r har
utarbeidet.Detteforelåimidlertidpå et tidaputktda mln
oppgavefor en stor del var ferdigSkrevet.
Han vil bearbeideeittmaterialei løpetav vinteren
1969 -70. Jeg finnerdet derforrikti,get
å uteetteen even's
tuelldiekusjontil en samletvmrderingforeliggerfra hans
hånd.
6) Re o
eolo iek eammenhe
I einearbeiderkim både HOLTEMAHL(1915)og UNZEN (1916)
til at de bergartereom DAHLLeammenfattet
i betegnelsen
"Ralpaa"og den averliggende
Boesekopavdeling
iåttevmre av
prekambriskalder. Diseebergarterfinneei to tektoniske
vindueromringetav metamorfeskifreav eokambriakalder,
(DAHIL's"Gaissa"):et NE-ligmellomRepparfjorden
og Komagfjorden- Komagtjordvinduet
- og et SW-ligsom strekkerseg
fra Leirbotni Altafjorden
i NE til Kvelmnzen- Beddereni SW.
Til dette sisteområdethørerKåfjorden.(sep.1Z )
HOLTEDABI(1918),og eenere POYN (1963)har studert
grennenmellomRalpae-suiteo
ng averliggende
Boseekopavdeling
(Boseekop-subgruppetterPO
en
YN),og finnerat sistnevntes
lyse kvarteitt,ekifreog konglomeratliggermed et tynt
basallagdiskordantpå underlaget.Bossekop-subgruppen
overleires igjendiekordantav tillittog røde og grønneskifre
som POYN Skillerut som en egengruppe- Borrae-subgruppen
og som hankorrelerermed tilavarende
bergarteri øst-Pinnmark
(i Tana og i Lakeefjord)
av eokambriakalder. Dette,ogRaipaasuitenslikhetmed eikreprekambriake
bergarterpå Finnmerksvidda, gjør at han konkluderer:"Raipas-suitens
prekambriske
aldermå anseeesom uamtvistelig".(FOIN1963) OverBorrasaebgruppen,med tektoniskdiskordans,
følgerallektone,
kaledonake,metamorfeskifre,DAHLL'sGaisså-bergarter.
(eep.15)
12
Pig. 1
tirtsern
bn-rn""r4'—
av noders±r nnde icarts'-5 sr:e.
"•1
b)
r-iltt
$trn
a.,r.
T?eitans
a-x -Polocien
U rnittotfflviser
sarner—
209,
ze. 70.
bearensnincen
et, s.111
v
v
4
V
V
i
"....
rÉ
V
hflr,---
V
arter
rrchr
Ell Ovre Raipas
12 Undre •-•-"_—
i lzm
Undre
kvartsitt
MI^lantonic
has n
ment complex"
v
—
V
V V
V
VV
"
v
v v •' iiii,/,
V
yV
,
. vvv
v v v v• v
\,- ::- v v ..,• /II/.-•
\
; \ k\ v„1
k xlI 11‘' \.'y v ..,..v •.•." i 1
%Vlil t‘‘ vvv ...v ••••••f
0
km
So
t
I
f/ ,
I11
/
11
Rai
suiten.
Av hengyntil korrelaajonmed tilavarende
bergarter
Komagfjordog på Pinnmarksvidda,
har REITANdelt Raipassuiteni to bovedavdelinger.Undreog øvreRaipas,nat laet
locallyeeparatedby an unconformity"(REITAN1960,p. 92)
UndreRaipasbestårhovedsakligav metamorfevusikanake
bergarter: grønnateiner
og grønnskifre,
i vekslingmed finkornedeleirskifre,grafitakifre,
kalker,kalkrikeskifreog
dolomitter.
øvre Raipaautgjøresav mer grovklaatiake
sedimenter:
gråvakke-sandeteiner
og -skifre,kvartsitterog enkelte
konglomerathorisonter.
Grensenmellomdiese to avdelingenedanneraltsåden
vestligebegrennnlngav det kartlagtefelt,og er funnet
blottet± to lokaliteter(775567og 772600)som Gir identiske
profiler:
erdekket
Myre Rairs gr:Synkke
ove=ngnore
(grvakke/okifer)
Pindet delflmit
30
Brurlirgrå rkifer
3 rfi
dolemit
Vekslende grY;^ronnog
rodlig skifer
]
Påndet do]flmit
ork brimliJgrå jci-f:fe%r:
Mås:jivdolomit
m/kvirtnmønster
10 m.
Knlkrike skifre
(-);
rodlig leirsLein
rA727
iv
v
20
---- M3rk grå skifer
f
ca.50m,
Pig. 2.
Profil aver greneesonenmellom Undre og øvre Raipas.
r.
NOLTEDAHL(1918)bedkriveren tilsvarende
lageeriefra
Smedsvik(kartbladTALVIK)ca. 10 km N for Kåfjord. Han har
her fra E en ca.25m mektigdolomitti fyllitiakeakifre,100 m
averdekningog så tre tynnedolomittbånd
i fyllitiskleirskifer.
Over dettekaameren 500 m sandsteinserie.Bergartenestryker
ca. NS med fall mot W.
VOKES'(1956)profilover Raipazgruveni IilleRaipasfjell, 5 km S for Elvebakkeni Alta, er også lithologisk mecet
likt,men han opererermed litt andremaktigheter.Ifølge
HOLTEDAELbefinnerdette profiletseg i eammestrategrafiake
posisjoni forholdtil en gråvakkelignende
sandstein. (øvre
Raipas)
Denne ensartetheti den sedimentra.e
utviklingover et
såvidtstortregionaltamrådeog at man i tillecgfinner an
overgangssonm
eellomunderliggende
akifreog gråvakke,taler
for at det må vire kohkordansmellomUndreoc OvreRsipas.
Lokal "unconformity"
er obeervertN for Møllerelva
(777635)og er der toiketsam en følge av tektoniskeforhold.
Et forsøkpå en sammenfatnina
gv de forakjellige
forfatteresobservasjoner
og konklusjonerangåendegeologien
områdetrundt det indreav Altafjordenog Kåfjorden,er gjort
på blokkdiagrammet
på p.I5 • Bossekop-subgruppen,
Borrassubgruppenog Gaissa-bergartene
i S og E er sistkartlagtav
POYN (1963). Tilsvarende
grenseri selveAltaamrådeter hentet
fra HOLTEDAHLog han er også anavarligfor kartleggingen
av
grensenmellom øvre og UrareRaipasover LilleRaipasfjell.
Grensenei Kåfjordamrådet
er resultatav ZENZEN'sog egne
obeervasjoner.
Det er på blokkdiagrammet
antydetat øvre og Undre
Raipaser foldetsammeni storehellendefolder ("bølgelengde")
ca. 6 - 7 km) med amtrenthorisonta1efoldeakserog W-lig
fall for akseplanet.
Antikllnoriet
over Alta - Tverrelvdalen
er beakrevet
av HOITEDAHL(1918). AntlkinorietaverKåfjorden- SakkobaniKvtanvik
er resultatav relativtopredtemålingerlangs
riksveiE 6 fra Kåfjordvia Mathiedalentil Kwinvikog på
Sakkobani.
BLOKKDIAGRAM
OVER ALTA, FINNMARK.
/•••
500m
I
300
I
13?
0
or(h1re
,-
1.rrrc.r3
15035C4,cy
- —
1,.kô
(,‘/M
Pl4:1
0,nok
••••
Tegnel
p
grunnlag
a v
grneltelg
skrirt
crle
KÅFJORD
H z
1
Do
0.30
ickris
Prit1215
Sc1IFt):›
Un dr(
Beyertinins
cw erf
1•••.4.
)elf
10
Kap. II
2E2KOGRAPI
1) Sandstein. øvreRal as-avdeli .*
Selvebergartserien
liggerutenfordet feltetjeg har
kartlagt,men grensenmot de underliggende
skifreer ansett
å høre med i oppgaven. Lagenenormestgrensener derfor
sporadidkprøvetattog beskrivelsenb
eyggerpå apredteiakttagelser.
Sanåsteinene
er gjennomgåendf
ein- til middelakornet,
gråligtil grålig-grønno
eg har et "friekt"utseende. De er
tydeliglagdelteoc spalteretterlacflatenei enheterpå 5 20 em. Hvertlag vitkermassivtoc uorienterti håndetykke,
men man finnerofte anrikningoc parallellorientering
av lys
glimmerpå kløvflatene.
De blotnincersom er undersøkter nøye vurdertmed henblikk på prIrre lagningsstrtkturer,
idetman på grunn av bergartensudeformerte
utseendehåperå kunne finne allke. I
ehkeltalac finnesantydningtil Gradertlagningsom indikerer
rett V3i opp i lageerien,men de er for dårlicutviklettil å
vore halt overbevisende.
Mineralinthold
0, tekstur.
Det er faretattriikrodkoperingsanalyser
av to praver
sam begge er hentetfra de understelageneav bergartserien.
Dergartener fihkornet,hetrogranulor,
med klastiake
anGuloretil sub-angukthe
kvarts-oc feltspat-korn,
i en meget
finkornetGrunnmasseav parallellorienterte
fibricekorn av
lys glimmer(serieit)ou klorit (< 0,01-0,05mm lange).
* Når de.;begynnesmed beakrivelson
av de antattyncinte
bergartene,akyldesdet at grønnsteinene
som malmeneer knyttettil,
utgjørde eldsteledd i stratigrafieo
nc for at beekrivelsen
av grønnsteinene
plenl vore relativt"fersk"når malmenebeskrives
- fordf.problemenei disse to avsnittenehører så intimtsammener dennefremcancemåte
valgt.
Uodalanalyse:
(lok.773636) (lok.776632)
Kvarts
Peltspat
Klorit
Lys glimmer
acc. Rutil og leucoxen
Turmalin
Biotit
Zirkon
Apatit
Opåkemineraler
Kalkspat
57955()
7,09,0rA
19,05.;
13,554
x
x
x
x
x
x
x
24,6
12,8%
2,4
x
0,6
x
0,2
x.
Spor
korn med sacccroidale
KVarts opptrersom sub-angulmre
korngrenser.Kornenehar en viss lengaeutatrekning
parallelltmed folsasjoneni bergarten,(lenedegj.sn.
0,1-0,2mm og gj.sn.0,02-0,05mm brede). De fleste
utslukning. Optiakenrimakset,
korneneviser undulerende
positiv.
Planieklashar sammestorrelseog opptrerpå samme
korn,men har havedmåte som kvartsmed sub-angulcze
korngrenser.De flestekorn ar
sekliginterlobate
etterardtleven. Maka. utlamellmrtfortvillinget
slukningi symmetriskesonener 15°. Lysbrytningen
er alegetlik ellerendog litt lavereenn canadabalsame.
Det må derforvmre en a 1 b i t. Den har inneslutninger
av sericitog klorit.
fibre (< 0,05 mm
Klorit. Maget små parallellorienterte
mellamkvartsog feltapatkornene.
lange)i mellomrammene
i plagiokloa.Bleke
Pinnesogså som amå inneelutninger
grønligefargermed evekpleekroisme(X og Y = blek grønn,
optiek
elongaajon,
Z = fargeløs- blek gU1). llegativ
positiv.*
* I proverhvor kloriter så finkornetat aksebildeikke
kan observeres,benyttesregelenom at optisknositive
kloritterviser negativelongasjanfor snittpa tvers
og optiakenegativekloritterpositiv
av kløvretningen
elongasjon.
•
tutti.4 o
'‘e't
1-0
•-t)
T
•
•
•
•
•
19
olivenbrunti crønnligrandsone. Pleekroittiak.
Parge oc pleokroismetyderpå at det er en s h ø r 1,
dvs. Na (Pe,Mn) - turmalin.
Biotit. Små fibrigekorn assosiertmed-kloritog lys
glimmer. Diffuskornbecrensning.Pledkroiame brumrgul til fargeløs. LaddeIsdobbeltbrytning.
jevntfordelti bercartensom
leucoxenopptrerRutil
halvopake,"grumsete"korn med ekstremthøy dobbeltbrytningog høy 1yahrytning.
korn. Parceløse,varierKalkspat. anå allotriomorfe
ende Lysbrytningog megethay dobbeltbrytning.
Anatit. Observertett korn i hvert av slipene. Nypoc
ideomorfefargeløsestengler. Lav dobbeltbrytning
meget høy lysbrytning.
Klassifikason.
er dennebergartenen
Ifølgesittmineralinhhold
klassifika
etterPETTIJOHNIs
gråvakke
lithisk
oc med varlersjon,med relativthøyt innholdav matriks(205f.)
angUlure
ende innholdav kvartsog feltspat. Kvartakornenes
for gråvakke. Sammen
form er karakteriatiak
til sub-angulmre
vakaningenav kvartsoc sericiter også vanlig,oc P2TTIJOHN
brUkerdennereplaceringsom argumentfor at kloritoc sericit
i hvert fall delviser prodUkterav authigeneprosesser,men
detteutelaterikke at en del av dissemineraleneogså er primmre.
2) UndreRai
sedimenter.
De øversteledd av denneavdelingenbestårav en vekslkelkrike
ing mellomleirakifreog fylitter,grafitskifre,
oc båndeteog massivedoloakifre,tuffitterog loaratofyi:er
mitter. Profiletsam er gjengittpå p. 13 viserde averste
50 metreneav dennelagserien.
De averstelag i serien,dolomitteneog mellomliggende
(767582)
akifre,er fnietfra Mathiadalen(775564)via Ki‘fjordbotn
til Mellerelvaved rute 776620,hvor de er jevnligblottet.
N for Mellerelvakiler lageneut i et akyveplan,men kommer
igjen lengerH. (HOLTEDAL1916;-sep. 14)
•
f
•
•
Tlk
b) Dolomitt.
I profiletpå p. 13 er det akiltut fire sonermed
dolomitt. Av disse er den understeden mdktigste,det er
antydet10 m, men dettevarierer. Den dkilleraeg markert
ut i terrengetved at den ofte står i brattkant,oc delhar
v2rt velegnetsom ledehorisont
underkartleggingen..
De tre andre sonenehar mye mindremektighet,fra ,
til 2 m og har et båndetutseendemed 1 - 2 mm bånd av mørkere
"leir"-holdimateriale.
g
Pe er på kartetslåttsaamentil
en horisontog kalt "båndetdolomitt".
Den mektigsteundredolomittener mazoivog "ren",gulhvit til rosa med en gulbrunforvitringshud.Sprekkerer
fylt med hvit kvarta,sam på forvitretoverflatestår opp
som knollerog elireroc ofte danneret regelmeesignønster.
HOLTEDADU(1918)
har, fra dolomitti tilszarendenivå
i LilleRalpasfjell,
beskrevetrørformede,forkisledestrukturer som han kom til var fossilerav typen Gymnosolen
Ramseyi,
som også er beakrevetfra områder1engerøst, fra
Kanin-halveya
og Porsancer. Han har også funnatdisse strukturenei dolomitti Ta1vik,aam med etor sannaynlichel
tar
seg korreleremed den ovenforbeakrevnei Kåfjord. Det er
imidlertidikke funnetnoe tilsvarendei detteområdet.
I mikrosop fremgårdet at bergartener en jevnkornet
panallotriomorf
bergartmed granoblastiak
strUktur. Den består
hovedsakligav karbonatkorn,
men ldkaltopptrerpartiermed
ren kvarts. Serpentinforekommerpå sprekker.
Karbonat. Equidimenzjonale,
ullotriamorfk
eorn med
suturertekerngrenser.Pargeløst,men gråbren1ig
"akittent"pca. forurensninger.Varierenderelleff,
meget høy dobbeltbrytning.1-aksetnegativ. Nesten
samtlicekorn er lamelLrt fortvillingem
ted lameller
paralleltmed både den korte og den labgeaksen i
kløv-rhomboederne.
Diffraktometeropptak
av denne
bergartenviser en meget tydeligrefldksjonfor
d = 2,88. Dettebetyrat karbonateter doomitt.
Kvarts,opptrer i aggregaterav allotrionorfe,
equidimensjonale
korn med suturertekonngrumer,som hul-
fl
4
C)
i bergarten.
eller sprekkefyllinger
romsfyllinger
undulerendeutslukning.Både
Viner gjennomgående
enkeltkornog aggrecaterav kvartukan ha inneslutningerav dolomitt.
Sercentin.På sprekkerog hulramopptrerlokalt
aggregaterav fargeløstmineralsom delvisforekommer
som amå fibre og delvissom amå equidimensjonale,
korn. Positivtrelieff. Lav dobbeltallotaamorfe
Rett
brytning,med 1. oxPensgrå interferensfarger.
utelukning,positivelongasjonfor den fibrige
varianten.
er det i et korn påviststrukturer
I pulverpreparatet
beskreveti
sam kan minne am "timeglass"-strUkturer
DEER, HOWIE& ZUSSMAN(p.247)og som der bevdeså wire
for serpentin,smineraler.
karakterietisk
t.
Diese data paaserfor mlneralet anticori
Kvantitativter innholdetav serpentinubetydelig:
det er funneti ett slip,dessuten3 - 4 korn i,et
fra den sammedel av den sammepraven,
pulverpreparat
men er ikke funneti andreprøver.
på sprekker,
Kobberkiso- svaveikiser utkrystallisert
og euhedraletern”,
saa henholdsvisanhedrale!fklyser"
inger G. - 1 mm store). De er hellerikke av kvantitativ betydning.
opptrersammenmed kismineralene.
Leucaxen
Det har i enkeltesonerforegåtten granuleringeiler
oppknueningsom følge av tektoniskebevegelser.
PETTIJOHN(1956)har på p. 393 en oppstillingover
kriterlerfor å skfllemellom autokton(kjeminkellerbiokjemiskutfelt)kviksteinog alloktoneknlker (klastiakesediassosiasjon
menter,kniknveniterog -ruditer). Dolomittens
med leirakifreog dens massivekarakteruten utpregetlacdeling,tyder etterdennelistenpå at ihvertfralden undre
et kjemiSkeller biokjemist
representerer
massivedolomittsonen
utfelt sediment.
oc
Porekomstav kvartspå sprekkeri dolomittbergarten,
i kvarts,viser at utkrystallisar
av dolomittkorn
inneslutninger
ved emkrystallsjonenav kvartsmå va3resekundcx,dannet
23
ellerved tilførselav
kvartsinnhold
isasjouav et opprinnelig
3iO2 (silifisering).Por vurderingenav hvorvidtdolomlttopprinneligvar kvartaholdig,(spredtekorn av kvarts i4olomittav serpentin
kan tyde på det)må -cilstedevvz•nlsen
ogrunnmassen"
tas med i betraktningen.
i diagrammetpå p.24 oc vurderer
Man tar utgangspnrktet
hver for seg:
de to hovedtilfellene
magnesitfridolemitt.
la) UtAanramateriale:Kvartsholdig,
En mmlig forklaringpå dannelueav Berpentini en slik
ng forsteritellerdiopbergarter ved hydrothermalomvandliav
sid. (D.(, HOWIE og ZUSSMAD,p. 247) Porsteritoc diopsid
dolomittutvil underprogressivmetamorfoseav en kvg.rtaholdig
viklesunderforholdsom omtrentsvarertil overgangengrønir
- amfibolittfnnies.Detteer imidlertidhøyere
akiferfacies
enn antattfor anr:det(se kap, om metamorfose).
metamorfosegrad
dolomitt.
magnesitførende
smateriale:Kvartsholdig,
1b) Ut
Av diagrammetsees at majnesitvil reageremed kvartsved
og ji taik oc 0Q2. Dettevil ved overrelativtlave temperaturer
gi opphavtil parageneeentalk +
dkuddav magnesitover kvdl.ts,
magnesit,sam kan tenkeså reagerevidere:
1967
1 talk + 5 magnesitWie 4 forsterit+ 5 002 + 1 1120 (;.INKLER
p.33)
n denne
for
IfølgeJOHANNES(1966)vil likevektstemperature
reaksjon,ved pf= 500 og 1000 bar, ligge350-400underde temperaturenesan fører til dannelseav diorsidog forsteritunder
forholdSkissertunder la). Av diagrammetsees at dettetilunder 50000for alle Xnu ved pf= 1000 bar,
svarertemreraturer
forholdvel innengrønLkiferfacies.
hvilketrepresenterer
Kvartsfridolomitt.
2) Ut 0.smateriale:
IfølgeBARTH (1962,p. 316) er serpentinden stabilefase
forhold,dersominnholdetav kvarteer for
under lavmetamorfe
lite til at taik dannes. Detteforutsetterimidlertidat CO2innholdeti den fluidefase er lite. JOHANNM (1966)har nemlig
vist at hvis Xa
002 reageremed serpentin
vil
størreenn
2oer
etter ligning:
2 serpentin+ 3 002 -* 1 talk + 3 maesnesit
+ 3 120 (v:Luien
mellom350°C og 5300O.
ved pf= 2000 bar og temperaturer
p.30)
0,25 som vanlig
Ifølge WINKIBR (1968) regnes verdier for Ico
for naturlig forekommendeløsningerav den the det her dreier
seg nm, og det er vanskelig å tenke seg at det i en karbonatbergart er eketremt lavt innhold av CO2 i en fluid fase som er
likevekt med karbonatet.
Imidlertider forholdetmellom partialtrykkenefor H20 og
002 (ved en beetemt temperatur)avgjørendefor hvilken vei reak,ajonen avenforvil forløpe. I et relativt åpent system som tillater mer eller mindre fri mobilitet av 002 og H20 kan tenkes
forskyvningeri forholdet PCO : pm..0som vil kunne forhindre
dannelse av talk. Dette kan ?såfall føre til at serpentin
dannes primart i en dolomittbergartunder lave pT-forhold.
Pig. 5.
Likevektskurverfor metamorfe reaksjoner (etterWINKLER
19.* ;
700
6 00
/
/
x. .
,,
, x. x
.•
I.
0
.
1
_
(x.-.......
. *****._-.—.4__.",• —
' ,._,
...
. .-.. •
1 • :....: ...•• ••• • •• •• •
. ,,• , a
,. /,' . * .
,. n
._
5 00
•
›c
.,,
I
0
400
i
i
300
I
0,75
0,50
0,25
1,00
H20
Mol fraksjon X0
CO2
„
u2
cm1sit+kvarts * wollastonit+CO2' 1000 b
19
fl
500 b
1 tremolit+3 calsit+2 kvarts * 5 diopsid+5 C0fl+!1,0,
c
0,00
-- ----
b
.1
I
~~~—
b
1 tremolit+11 dolomit * 8 forsterit+13calsit+9CO2+H20,13,)fl
520 b
3 dolomit+4 kvarts+H20 * talk+3calEit+3002,2000 b
5 magnesit+4 kvarts+H20 * talk+3002, 2000 b
25
c) 2uffittero keratof
østaveri lagserienpregesde pellittiakesedimentene
av at de er avsatti et vulkanskrailjø.Mineralinnholdet
endresi retningav økendeinnholdav "baslake"mineraler
(kloritog amfibol),som forårsåkeren endringi bergartens
karakter.
utseenleog strUkturelle
de ved at de er finkoimete
I håndatykkekarakteriseres
men
og relativtmassive,dva, de har ikke utpregetskiferkløy,
2-5 am. Det er ofte
i tykkere"åkiver",gjennamsnitlig
spal:.er
utvikleten fin båndingellerlaminanjonmed.påndpå ned til
1 mm som kan følgesover avstanderpå fleremeter. I andre
varianterkan wbAndene"bli ti-tallsam tykke.
er farcenegrønnlige,men hvertbånd har
Gjennamgående
cjerneen distinktgrønnfargesom Gjør at det akiilersec
mrkert ut. Det finnesogså lyse grå, nestenhvitelag som
bestårav flintaktigkvarts. Bånd av jaspisopptrerofte
forbindelsemee disse. De tykkerelageneer gjernemørke
grønneoz mer gratornet med tildelsskifricutviklincdvs.
grønnsalfervarianter.
Bergarterav denne type opptrerswrligi den nordligste
del av feltet,dvs. N for Mollerelvahvor de dannerdistinkte
som er
3 - 4_11ft
kartleggbareenhetermed mektigheter_ned_til
meget utholdendei strokretningen.De trer tydeligfrem på
flyfote.
mellemdissebergarteneog
Det finnesovergangaformer
nee sam byr på problemervmder
typiakeleirakiferbergarter,
kartleggingen.
Mikreskobeskrivelseav
ønnskifer.
med porfyrer
ulikekornet
Bergartener holokrystallin,
av feltspatog amfiboli en meget finkornetgrunnmasseav
kvarts,amfibol,kloritog epidot. Fibricemlneralervieer
foretrukkenorientering.
krystaller.
tavleformige
Feltspat. flypideemorfe
under0,1 mm lange,forholdet
flecetamå, gjennomgående
3/1. De flestekornene
gjennemsnitlig
lengde/bredde
for disse
etteralbitloven,
er lamellwrtfortvillinget
er maksimumutslukningi den symetriskesonen14°.
er meget
Utslukningi. Z gir 22 - 23°. Lysbrytningen
Detteviser at mineraleter a 1 b i t.
nwr canadabalsam.
er---41a4
; r
26
Amfibolforekammersom ideomorfe,fibrieeporfyroblaster,mindreenn 0,1 mm lanee. Blek grønnfarget
med svåk pleokroisme.Meks.utslukningZA c målt til
16°, sam tyder på at det er en åktinolittiak
hornblende.
Grunnmassenbeetårvosentligav parallellorlenterte,
fibrigemineraler(kloritog amfibol)og noe kvarts.
Meget finkornet(under0,01).
Kvarts. Sam enkeltkorn,
men hovedsakflesom ageregater
av submikroskoe~ allotriomorfe,
jevnstorekorn.
Pargeløs,lav dobbeltbrytning
og undulerendeutsluknine.
Kloritog emfibolvokserinn i kvartepå tvers av korn,grensene,og fyllersprekkeri kvartskorn.
Klorit. Aggregaterav fibriee,parallellorienterte
korn. Antydningtil konsentrasjon
i bånd. fleke grønne
med svakpleokroisne(Grønn- fargeløs). 2ositiv
eloneasjon,optisknegativ. Iav dobbeltbrytning
med
anomaleblå interferensfarger.
Likhetenmed "bedre
målbare"kloritteri andreberearter,sammenholdt
med
de observertedata, tyderpå at det er en Pe-rik
pro-klorit.
(TRJG22p. 91)
Amfibol, Under 0,05mm lanee fibre ellernåler,hovedsakligorientertparalleltmed foliasjonen,
men også noe
på tversav denne. Blaesegrønnefarger: blek blågrønn til lys grønn pleokroisme.Middelsdobbeltbrytnine (2,orden),positivtrelieff, floneasjonpositiv.
Likhetmed porfyroblastene
antyde:,-,
at dette oeså er
ektinolittlak
hornblende. I likbetmed kloritvokser
den på tversav kornerenscL_
mot kvarts.
Karbonatinneåri vekslendemengde,både som allotriomorfe korn i erunnmassen,
da Gjernesom kalkspat(bruser
intenstmed fortynnetHel) eller som ideamorferhamboedriakeporfyrer. Disse har ofterustutfelling
på klavflateri krystallene,og bruzerdårligmed liel,bvilket
kan tydepå at det er sideri
t.
Kaikspat-porfyroblaster
opptrerocså.
Leueoxen. Som mikrokrystalline,
uregeImessige
korn eller
aggregaterav korn, fordeltrundt i hele slipet. Semiopake,mcd meget høv lysbrytningos dobbeltbrytninic.
27
På grunnav kornstørrelsen
vil flerekorn ligge oppå
hverandrei detteslipet,oc det gjør gn randal-ana1yse
vanskelig å utføreog derforocså lite nøyaktig. Smrligvil man
få altforhøye verdierfor leueoxenog det utsjørtilsynelatendehovedmineralet
i bergarten. Skjønnsmessic
er inmrholdetav feltspatvurderttil 10 - 155IJ;
av kvarta10 40og
anfibol10 - 20(;?.
Mengdenav leueoxen er
klorit30 vanskaliså vurdere,men et stedmellom10 og 30-35(/er pannsynlis.
På grunnav den storevariasjonsbredde
både i mineralinnholdog teksturfor de typenebercartersom her beakrives,
.kandet vmre vanakeligå finnefrem til generelletrekk.
De synesdog i hovedtrekkå beetå av følgendemineraler:
klorit,kvarts,feltspat(albit),amfibolog leaeoxen.
Sam den motsatteytterlighettil det beakrevneslipet,
opptrervarianterhvor felsiåkemineralerutgjørhovedmencden,
i hvertfalli enkeltebånd. Innholdetav kvartser i alle
undersøkteprøverstørreenn feltspatog kyartsforekommer
alltidi den mikrokrystallinvariant,
e
som gjør bersarten
meget tett og flintig,mens feltspatvanligvisopptrerporfyrisk.
Et høyt inaholdav leueoxensyneskarakteristiak
for
disse bergartene,mens opakemineralerforekommeri beakjeden
mengde sam subtkroakopiske korn,diaperstfordelt.
Amfibol-innholdet
varierermecet,o3 det er ikke
uvanligat kloriter det enestemafiakemineral.
DannelsesbetirTelser.
Porklarinsenpå dissebåndetebergartenesgjennomgåendehøye innholdav mafiakemineraler(klorit
og amfibol),
er at de er avaatti vulkanskmiljø.
Hvorvidtde representerer
sedimenterdannetved erosjon av de vulkanskebergartersom berggrunnen
var bygsetopp
av, mer ellermindretilblandetmaterialefra surerebergarter, ellerpyroklastiak
materialeavsatti vann ( og som
derforkan forsvaretuff-sbeteg.ielsen)
kan vanakelig
avgjøresmed sikkerhet.
I de prøverder teksturener nmr identiåkmed en "venlig"
2 ti
leirekifers og den vesentlie forskjellbesUr i innholdet
av mafiskemineraler(merkloritog eventueltamfibol,lite
eller ikke serieit er den førsteforklarinc,ren
i det ninste
tilstrekkeliz;.
Bergartener da kartlactsom en dkifer.
"Pyne" av amfibol og "boller"av calsedon eller
bergartsfragmenterkan representereamå vulkanske "banber"
sam ved metamorf rekrystallisasjon,silifiseringog k1orittisering har gitt de ndirrendemineraiselskaper. Enkelte av
disse strukturenekan minne om de man finner i sikre pyroklastiske Sedimenter;tuffer og vulkanske akaer.
Porskjelligeslags omvøndlingersv tuffer foregJr
meget lett, fordi de gjerne er porøse og inneholderglassmateriale som lett devttrifiserer. Silifiseringer en meget
vanlig prosess og det fører gjerne til dannelse av flintige
masser av calsedon og japis, (PIRSSON1915 og PETTIJOIL;
1956),
som er ganSke vanlig i de bergartstypersom er kartlagt som
tuffer i Kåfjor,!. Spor etter glassfragmenterer ikke funnet,
men dette er mindre vanlig i basiske enn surere tuffer, og
dessuten har devitrifisertngog tektoniskeforstyrrelaernok
fjernet eventuellespor etter slike strUkturer.
d) Grafitskifer.
Den nederste kilometer av Liøllerelva
følger
en sone
med dkifre hvor de W-ligste lagene for en stor del utgjøres
av en meget mørk, grafitrik Skifer. Pra bøyen i elva (mot d)
skjurer sonen opp gjennom skråningenmot N, og finner i to
jud,
gruveinnsl (787625o?.Henni s
e 787628) hvor den er
mnert tektonisvrt. Den krysser Møllerelvalenger mot
1/
(778623) og kan derfra nesten sammenhengendefølges S-over
til Liancursgruve (778612).
Mektighetenvarierer noe, men anslås til gjennomsnitlig
å v=e 5 til 10 m.
Bergarten er meget finkornitog har velutvikletdkiferkløv paralleltmed lagningen. Den er meget grafitrik:
sverter fingrene og gir sort strek når den risses i med kniv.
Den har en del utfelling av sekund_remineraler på
sprekker og kløv-fleter,vesentlig rust og uldentifisertgultguihvitt belegg, oz rr noe kis-impregnert. Gruvene sam er
29
nevnt avenforer drevetTxås rekkeror hulromsffl rer
nkiferen. Disse er fylt av kvarts,karbonat,ovovelkisog
litt kobberkis(kapitelom maii:eologi).
Bergartenhar, pca. sittkarakteristiske
utseende,
tjentsom ledeherieont
und3rkartleccin;en
og er ikke analysert
mineralocisk,
i mikrodkopellerved hjelpav realtgen.
De b3rgartersom hittiler beskrevetopptrerhovedsakligi
områderE og 1TEfor 1.1ø1lerelva,
W for en linje som kan tenkes
trukketfra punktet770595til 780624og S for breddekoord±, nalen 535. Det amrådetsom befinnerseg mellomdisselinjene
og sel'ii-Kåfjorden,
er det egentligegruveemrådet
som hsr
dannetutgangspunkt
for mine undersøkelser.Det er derfor
utførten detaljertkartlegginginnendette områdetoc en
mer inngåendebeskrivelseav bergartene.Kartleggingen
utenfcrer vesentliggjort for å få et bildeav de tettoniske
forholdog det er derforlagt mindrevekt på detaljerinnen
lagserieneog fortrinnsvis
forsøktå klassifisere
dem etter
mer generellekriterier.
Serccxmmneni det sentralegruveområdet
beetårhovedssklig
av gr•nneteineroc dessutenen seriesedimentnie
bergarter
som omfatterkaiker,dolcAtter, leirst3iner,
kloritskifre,
kaikrikeåkifre(mercelskifre)
og kalkrikesandsteiner.,
Den strategrafinke
posisjonav de øvre ledd i denneserien
med kloritskifre,
dolomitter,kaikrikenkifreoc sandsteiner
er irelativt
sikkerog nkiltut som en ecen enhetuå kartet:
Kalkokifreoc dolamitter. Taktoninkeforholdgjør det van,dkelieå plasserede undrelagene. Dette dkal dinkuteres
=mere underknpitleneom stratigrafitg tektonikk. Under
denne petrocrafiske
delenbeskriveslagenetildeleuavhengie av deresantattestratigrafiske
posisjon.
e) Kalkskifreo- dolamitter.
Lacseris:er fullstenlicblotteti strandkanten for
2jollernes
(787613)og er gjencittpå profilp.30.
Pra dennelokalitetstrykerlacene3-400m. 11-aver,
er foldet i en antiklinalog fortsetterSW- og L'-over
med
fall og dannerantiklinalens
d-licesjenkel. De kan
følges sammenhengende
S-overtil profilC-d' hvor de kiler
ut, mon dukkeropp igjenlen3erU (ved774597),foldesp.g.a.
aksefalli dette områdeti den samneantiklinal,og
strykerut i sjøenved Gabrielsnes(779596).Det er imidlertid bare i "type-området"
i for Lollerneshele lacserien
blottes. 3-overfinnesbare delerav den, tildelsintenst
Fig. 6.
og dolomitter
Profil over kalkskifre
(lok. 787 612)
W for Möltenes
4:
5:
Vassive, lyse dolomitter ng violette leirsteiner, sandige laF mot E.
Gronnstein.
Vekslende talk-kloritskifer, kalkskifre, tuffitter og sandige lag.
Grafitrik kvartsskifer
Hovedsaklig sandige og tuffittiske lag, noe kalkskifer og kloritskifer,
6:
Grønnstein.
Sone I:
11 2:
•
"
/P-
1
2
3
-4---5
ca70 m
r".01omitt
Grafitrik
kvartsskifer
mi Kalkskifer
leirsteirfr‘,41 Talk-kloritskifork-xJ2-.2 Tuffitter
Sandstein
Grønnstein
skyldes
optknusthvilkettyderpå at minakninceni mektifflet
tektoniakeutkilinger(kap.om strUkturgeologi).
Denne typenbercarterer også blotteti et avgrenset
"vindu"i en loknlitet 13 1400 m oppovernollerelva,
forhold,idet elva
Formenpå blotningenakyldestoposrafiake
ses ned 1 en dyp dal.
skjz-arer
nektighetenav kalkskifreoc dolomitter beresnettil
vel 100 m.
Som det fremgårav profilet(p. 30) er det en hyppis
litologiskvekslinginnen serien,men Genereltsynesde
E-ligstelaceneå bestå av skifreav forakjelligslag og
ved høyt inhholdav
karnkterisert
tynnbenkedesendsteiner,
som bestanddeli grunnmassen- hviiketgir
karbonat,enten
opphavtil betecnelsersom kelkakifreellermergeldkifreoc
por- ellersom ideonorferhomboederformede
kaiksandsteiner
fyroblaatersom gir bercartenet spettetutseendeog på forflate står opp som små "taccer".
massiveog enaW-overi profiletblir bersarteneser
artete,det er hovedsakliglys grå til lys rødligdolomitt
med mørkeviolette5-10 am
med gul forritri=!nid,vekslende
tykke ?-81-Sav
leirsteinsom gir bergartenet vnkkertutseende,
-
Kvartsittiake o, kalkrike sandateiner,
IAysegrd til nestenhvite aandice- kvartaittiske
hyppisi den E-ligedel av lagbergarterforekanmer
tiltar
serien,innholdetav knikrikelas (kalksandsteiner)
mot W. Bergarteneer tydelislagdelteoc spalteri dkiver
paralleltmed lagflatene. Innenlageneer det ofte utviklet
en båndinsmed bånd på 1-2 mm, åkiltved tynnemørkere"filmer".
Det er mikrodkoperten prøveav det som makroakopisk
er bestemttil "sandsteinellerkvartsitt"og en prøveav
(brusermed kald,fortynnet
"kalksandstein"
porfyriskbergartmed
Den førsteer en hetrocranulc3r,
av karbonati enmeset finkornet(kryptothenokrystaller
krystallin)grunnmasse.Grunnmassener jevnkornetgranokorn av hovedsaklisfihkornet
blastiakmed allotrianorfe
(flintig)kvartsoc en del (ca 5; ?) placioklns.Kvarts
oc undulerende
er beetemtpå srunnlagav lav dobbeltbrytnins
1.
e
9
0
it
utslukning,plagioklasved tvillinglameller
etteralbitloven.
I grunnmassenfinnesojså amå parallellorienterte
nåler
ellerfibre av 1ys glimmer(fargeløse,
rett utslukning,middels
dobbeltbrytning).Mengdenav lys glimmervariererfra bånd
til bånd.
Biotiter konsentrerti 0,2 mm bånd. amå uorien,terte tavleformige
krystaller,‹3,1 mm. Tydeligpleokroisme:
X = bldk gul, Y og Z = lys olivengrønn.Middalstil høy
dobbeltbrytning.
Leucoxenopptrersammenmed biotit.
Phenokrystallene
(porfyrene)
bestårav ideamorfetil
hypideamorfekrystallerav et fargeløstkarbonat. Suturerte
korngrenser.Gjennommnitlig
kernatørrelse
1 - 1,5 mm for
lengsteakse rhamboedrene.De flestekorneneer lamellc.rt
fortvillinget
og lamelleneer orientertparalleltmed både
den korte og den langeåksenI de rhomboformede
spaltestykkene. Detteviserat karbonateter endolomit
t.
Krystalleneer lyse brunligeoc har brun forvitringshud,
hvilketindikereret innholdav Pe (dolomitt- ankerit).
Sam ideomorfekrystallermed sammestørrelsesom
karbonatporfyroblastene
forekommerkuber av øvove
1k i s.
Prøvenav kalksandstein
er i handstykkelik den avenre
for beekrevne,men i mikroskopsees tydeligeforakjeller.
Den bestårav allotriomorfe,
equidimensjonale
korn av ikkeklastiak(rekrystallisert
?) plagioklasmed albit-tvillinger.
Varierendekornstarrelse,
gjennomsnitlig
9,1mm. Maks.utsltkningi den symmetriakesonener målt til 16°, utsltkning
1 Z mot apor av (919)er 21°. Lysbrytningen
er lik eller ,
under canadabalsams.Plagioklasen
er derfor a 1 b i t. gr,
Albit har Inneslutninger
av glimmerog kalkspat,men er ellers
fargeløsog "ren". Det synesderforsom am det har foregått
en rekrystallisering
av feltspat.
Mellomplagioklaskornene
er det en finkornetog torienrs
tert "grunnmasse"
av karbonatoc fargeløsglimmer.
Karbonat:allotriomorfe,
equidimensjonale
korn med
suturertegrenser. Ikkefortvillinget.Intensbrusing
med fortynnetBC1 tyderpå at det er kalkspa
t.
Glimmerforekommersom amå fargeløsefibre elleraggregaterav fibrigekrystaller.Rett utslukning,middels
til lav dobbeltbrytning,
positivelongasjon.2-akset
negativmed litenåkeevinkel(5 -10°). Diffraktometeropptakgir tydeligerefleksjoner
for d = 9,27 ,
d = 4,69 og d = 3,10 som viser at mineraletelr t a 1 k.
(MIXWIWV,1957)
Taik-klorit-ekifer.
Sam distinktelag i lagrekkenforekommergrønne,
akifrigeog tildelsporøsebergarter. I mikroSkopsees de å
bestå av en uhyrefinkornet(gjennamsnitlig
<0,05 mm) lepidablastiskgrunnmasseav kloritog fargeløseglimmer-fibre
med
phenokrystaller
av karbonat. Karbonateter bestemt,på samme
• måte sam ovenfor,til å vtireFe-holdigdolomitt. Størrelsen
av phenokrystallene
kan nå opp i 4 - 5 mm for lengsteåkse 1
rhamboedrene.
Klorit: Grønnefibremed avek pledkroisme,
lavt positivt
relieff,lav dobbeltbrytning
med anomalegrå-grønne
interferensfarger.
Hegativeloneasjon,
optiakpositivt.
Dataert,
passerfor Mg -proklorit.
•
Glimmer: Fargeløsefibremed rett utalukning,orientert
paralleltmed og i sammenvoksning
med klor1t. Positiv
elongaajon.Middelsdobbeltbrytning.Diffraktameteropptakviser at mlneraleter t a 1 k. (MI(»ELV,op.cit.)
I denne E-11gstedel av lagaerienforekanmeret Skarpt
avgrensetlag av sort,grafitrikleirstein. Uhyrefinkornet,
båndetmed bånd på under0,1 mm. Man kan i mikroakopskille
ut kvarts og plagioklasi de lyserebåndene. De mørke består
averveiendeav grafit. Det er ikke observertsjiktmineraler
1 bergarten,hviiketforklarermangeleniftgkiferklav.
(ALLING1945) Det er et markertinnhold(anslåtttil 1o5t,av
opåke euhedrale svovelkisstaller.
Dolomitto leirstein.
Som man ser av profiletpå p.3Q, domineresde W-ligste
7.
j val,ÆsKifer. I hry ( versL cil iienstre)
=nstein
(neueruL til høyre)
r prensen skarp,
opfltrerkalkspatfyllte hulrom khlprerom).
-
(lok. 7P7612)
Strukturerav denne type utvikles ofte i toppen av en lavastram. Pette gir grunnlag for følgende hypoteeer:
Grønneteinenrepresentereren metamorf lava (eksteusiv).
ilagserien er mot E, hviiket
Strategrafiekopp
betyr at sedimentpakkenher er invertert.
eleer for kniknkifer— dolomitteerien.
Dannelsesbe
avezr
Vekeline av dolomitt og leirsteinerutgjøriping.
etående, de eldete lag i serien. Denne assosiasjonentyder
på at dolomitt er kjemiek/biokjeminkutfelt (PETTIJOUN,1956
p. 393)• Samtidigbar det foregått avsetning av finkernet
klaptiek materiale. Perioder med hurtigere sedimentaajon
har Gitt opphav til sandige 1ag. Kvarterikelag i dolonitt
er ved metamorfoseomdannet ti1 taikholdigekniker etter
lieningen:
3 dolomitt + 4 kvarts + I320
taik + 3 knlkepat + 3 cp2
(ara, 1967 P. 23)
Den hyppige veksling mellom dolomitt og kalkapatførende lae kan alteå forklares ved opprinneliginnhold av
kvarts i ka1ksedimentene.
Porekowst av kloritekifrei do avre deler av lacserien tyder på en økende tilblandingav vulkansk materiale
i sedimentene.
Grafitrikelag indikerer periader med stac;terende
bunnforhold i sedimentasjonsbassenget.
f) Intraformas'onalleirsteinsbrekse.
doloog S for "typelokaliteten"for kalkskifre ots
mitter (Wfor Mallernes)forekommeren sone med mørk finkornig
bergart. Selve grensen mot dolomitt er ikke blottet, men bergartens "regiona1e"utbredelseantyder at grensen er kenform med
lagningen i kalkåkifrr og dolomitt. Bergarten er foldet sam;;;
men med kalkakifernei den foran nevnte antiklinal. L:ot
kiler den ut i en breksjesone (781614).
Beregnet mektighet er ca. 100 m.
36
Mineralsammensetn1o, tekstur.
I nikroskopetsees at berzartener laminertmed bånd
finkornet.
1 mm. Den er homogranul:Jr,
på gjennamsnitlig
til lepidoblaatiak
De lyserebånd bestårav en 4.anoblastisk
kvartsog plagioklas,og lys glimmermed
masse av allotriomorf
glimmerfibreorientertparalleltmed laminasjonen.De mørke
med
til fibrigebiotit-krystaller
båndenebestårav tavleformige
vilkårligorientering.Innholdetav biotiter høyt - opp til
50% av bergartensom helhet- hvilketforklarerdan mørkefargen.
krystallermed sjikt-kløv,tildels
Biotit: Tavleformige
fibrige. Tydeligpleokroisme:X = fargeløstil blek gul,
rett utslukY og Z = olivengrønn.Positivelongasjon,
ning. Gir en-aksetaksebilde,optiaknegativt. Faruen
tyderpå at det er en relativtMg-rikbiotit,en
n.
merokse
med biotitopptrerflbrige
Klorit: I sammenvoksning
kryetallerav klorit: blek grønnmed svak
med grå-grønneanorett utslukning,lnv-dobbeltbrytning
optiak
Negativelongasjon,
male interferensfarger.
t.
positiv. Detteindikereren grochaui
Kloriter kvantitativtav litenbetydning(neppeover
1');ibergarten).
kan vanskeligforklaressom
Det høye biotit-innholdet
i aå fall ville innholdet
et resultatav regional-metamorfosen,
av sericitog klorit i de tidligerebeakrevnefyllitterog
tuffitterogså ha gitt biotitetterligningenpå p. 99 i
JINKILR 1967:
3 biotit+ 4 Al-rikklorit+ 7 Q +
4 H20
ved en kontaktEn lokalforhøyelseav temperaturen
metamorfosekan derimotforklaredennedannelaenav biotit.
(se kap. om kontaktmet.)
I teksturellhenseendelignerdissebergartenemeget
med en tett,
på tidligerebeakrevnetuffitter:finlaminerte
med varierende
flintaktig,granoblastiskvarts-feltspat-masse
ved biotiti
innholdav mafiakemineraler,her representert
stedetfor k1oritog amfibol.
3 muskovit+ 5 proklorit
bergartenoc som
Det som førstog fremstkarakteriserer
er årsak til at den er skiltut som en ecen enhetpå knrtet,
er den strUkturden fremviser. Det er i felt ikkerecdstrert
noen form for lagdelincellerrecelmessicskifrichet.Lamina
sjonen,som observeresi mikroskop,kan vanakeligsees i håndstykke;den fremstårsom en grå-sort,tettbergartmed.en
fragmenterav fordkjellic
flisetekløv sam gi Skarpkantede
otørrelBenår den slåesi stykker. Sm?1sprekkerelleratikk
på kryss og tvereer fylt med lysemineraler(kvarts,feltspat •
og kalkspat).
påDercartengir derforinntrykkav å vmre tektoniak
kommergodt
virket og er kalt en breksje. BreksjestrUkturen
frem i nikreSkopoc det kan dkillesut minst to generasjoner
med sprekker:
Pig. 8.
Oppeprekkning
av aark leiratein (brekaja).
(10k. 785613)
Dannelsesbet .elser.
i alle de
Dergartenopptrermed breksje-struktur
t frenkommerviser
blotningersam er observertoL 1-ortbildesom
at den utcjoren omtrentjevntykksone,son syneså ligge •
konformtmed lagningeni sedimentenei N og oc breksjestrUkturenkan ikke tilpaseesdet tektoniskenønstersom kan
utledesfor feltetforavrig. Llanfinner ikke sporettertilkalkskifreog dolomitter
i de tilgrensende
evarendeoppknusning
i denne del av feltethvor de er godt blottetoc relativt
grundigundersokt.
38
Grønnstelnensom befinnersec S for breksje-bergarten,
repreeenterer
sangynligvis
en intruzivmetagabbreeller
-dioritog en teorigår derforut på at knusningenåkyldes
dennesfremtreden,(dvs,en intruniv-breksje)
hviiketvil kunne
gi det freMkomnekartbildet. En mektighetpå en slik sone på
over hundremeter,er,
imidlertidnoe i overkantav hva sam kan
ventesfor en intruzivav den størrelsedet her er tale om.
Dessutener det ikke utviklettilevarendeaonerle.nGs
grønn,steinenagrenseri loknliteterlencergyd.
Man er derforkommettil at dannelsenav breksjenmå
wIre akjedd f ø r dolomittog knlknkifreble avaatt,men
etter
at leirsedimentet,
som dannerbruddstykkeneibreksjen,
ble aveattog i det minetedelviskonsolidert.Den kan altså
betraktessom en strategrafisk
enhetog er gitt betegnelsen
"intraformasjonal
breksje".
g) Kalkzendstein.
En seriesedimenterbeståendeav kh3krikekvartsitter
oc renerekvartsittieke
lac, er blotteti to adskilteamråder
sam beggebefinnerseg Innendet slikniste
sentralegruveområdet:
Et kileformetamrådeS-overfra viardog Woodfalls
ganger.(ea.776603)Kller mot å ut i en tektonisksone ved
774601,
Et "linseformet"
områdepå -J-elden
av høyderyggen
for bebyggelsen.På karteter detteområdet"omrincet"av en
skjsone (ecentlicto plan innenen oone),i det det antasat
hele serienher har deltatti bevegelseretterekjrsonen oc
opprinneligavsatt"i sammenheng"
med område1. (sekap. am
strukturgeologi)
•Bercarteneer gjennomgående
lyse grå-brune,middelstil finkorneteog er oftestporøseog sprø, (de amuldrerlett
opp ved slacmed haameren)og det vitkersam om forvitrincen
har gått dypereenn i andrebergarteri området,surlig
Gjelderdettede knlkrikerelacene.
ZEUZEU(1915)har beåkrevetdennetype bergartsom
"..• konglomeratiek
kalksandsten= "sandeten"
med bollarav
kvarts ellerkvartsitm.m. ...".
á
•
•
•
_.. •
•
•
•
:4 PC.
fl
441/4
J.
'tfr
.11 rri
•
•
Kr
'
4.9
Rutil. Små (mindreenn 0,1 nm) equidimenajonale
honning-gule
korn med ekstremthø» relieffog dobbeltbrytning.
Turmalin. Noe avrundetestengligeellerequldimen
sjonalekorn, enkeltemed karakteristisk
(pseuda-)
heksagonaltomriss. Varierendekornstørrelse,
fra 0,3
til under 0,01mm. De minatekornen2er gjernesamlet
i aggregater.Pleokroiltisk:X = blek roaa til fargelos, Y=2Z = blek gul-brun. Xern med heksagonalttverrsnittkan vise sonarbygning
med blårgrønnkjerneog
gul-brunrandsone. Lysbrytning:nic 1,625 n0= 1,650.
Middelsdobbeltbrytning,
optisk1-akset,negativt.
Pargenetyderpå at det hovedsakliger dravi
t,
dvs. Na Mg3-turmalin.I de sonarbyggede
varietetene
har kjernesonen schørl-sammensetning, Na(Pe,Mn)3turmalin.
Epidoter meget hjelden. cty,P
(mindreenn 0,05mm) vel
rundetekorn med svorthøyt relieffoa middelsdobbeltbrytning. Svak pleokroiame:blek gul til fargeløsog
optisk2-åksetnegativv.sserat Let er en Pe-holdig
epidot,en pistaci
t.
Hematitforekommersam amå opake,euhedraletavler.
Bestemtunderbinokularpå gt7.nnlaav
g farge,glans
og rad strekpå porselensplate.
Dannelsesbetielser.
Assosiasjonen
kaikerikvartsittiake
bergartertyder
iflg. PETTIJOHN på at sedimenteneer klastiske. De prirt:nre
kvartskornenes
form og forekomstav rundetebergartsfragmenter
støtterdette.
Knrbonatetmå gjennomhele den geologiakeutvikling
ha hatt kalkspat-sammensetning,
dvs. den kan ikke ha vmrt
andannettil dolamitt,fordidet i så fall samfølgeav
metamorfosen,villeha reagertmed kvartsog gitt taik på
saume måte som i kalkskifrene.(se /3.35)
Munkovitsmangelpå orienteringog dens ideomorfe
habitasgir inntrykkav at den er rekrystallisert.Dettekan
ha sammenhengmed en lokaltemperaturforhøyels
forårsak
e
etav
43
den tilgrensende
grønnstein. (se p45)
2. cenerasjonskvartsdominereri mencdeover detrital
kvarts oc det må ha funnetsted en betydeligrekrystallisasjon
også av dettemineral. Det kan vmre dkjeddved:
en tilførselav 5102 utenfra,dvs, en silifisering
av bergarten.
en omkrystallisaajon
med en påleiringav 3102 på større
kvartskornpå bekostningav mindre. (PETTLIOIM,
1956 p. 658)
Inneslutninger
av alle andrefordkommende
mineraleri
2. cenerasjonskvarts,viser at ailifiseringeventueltomkrystallisasjon,
er den sistemineralogiake
prodenssom bnr
funnet sted i kaIksandstein.
Undre Rai as
nnsteiner.
Betecnelsengrønnsteiner brukt om mørke grønne,
uorienterteog gjennomgående
massivebasidkebercarterSG2
utgjørdet meste av bergcrunneninnendet kartlacteamrådet.
De er relatiVtmotstandsdyktigmot
e erosjonocbygger derfor
opp kollerog høyderygger.De dannergjernetoppenav questalignendelangstrakteåsmyggez-wed
underliggende
sedimentmre
bergarteri brattkanten.
Som nevntinnledningsvis
er grønnsteinemkarakteristiskfor UndreRalpad-avdeling,
hvor de representerer
metamorfe vulkanitterav fordkjellicslac. ZENZEN (1916)brUker
de cenetiakebetegnelsene
meta-gabbreoc meterbasalt•cregnar
med en omdannelseav opprinneligpyroksentil amfibol
(uralittiseringog
) av basiskplagioklastil surere. Hans
beskrivelserbyggerpå makroakopiske
iakttagelser.
HOWN, DIG(1918)har mikroakopertgrønnsteiner
fra
Raipasfjelleti Alta og beakriversaarittisering av placioklas og klorittisering
av amlibol,men ser ikke spor etter
opprinneligpyrokzenog plagioklas.Det nknl imidlertidvmre
funnet primurpyrokseni grønnsteinene
i Kvmnengen(ROT1E-1969,
j,
muntligmeddelelse.)
. 38
akillesut. Bergurtener her ganskelys grennog på forvltret
overflate,hvor forskjellmellomlyse og mørkemineralertrer
tydeligfrem, (på grunnav at plagleklashar nestenhvit forvitringshud)kan man se at de 1ysemineralenedominerer1 mengde
over de motke.
o teks
hypideomortjevnkornet,
Bergartener holokrystallin,
retningsløstkornet. Den har ophitt1akstrUkturmed listedelvieinneslutteti krystaller
formigeplegioklaskrystaller
av amfibol. (seSig. 11.)
14
1mm
Pig. 11.
Ophittiak tekstur i middelskornetgrønnetein.
(lok. 784608)
partierer middelsEn prøve tatt i de meat groVkormede
opp til 5 x 1 mm,
kornet (BRYHNI, 1966,p.6) med plagieklaslister
2 x 0,5 mm, amfibolopp til 4 mm, gjennoo.
gjennomenittlig
snittlig2 - 2,5 mm.
I grensesonener plagioklaslistene
gjennomsnittlig
0,7 x 0,15 mm,
amfibolenea. 1,5 mm.
Modalanalyse:
Plagioklas
Amfibol
Epidotielinozoisit
Klorit
Ace. Leueoxen
Magnetit
Apatit
Kobberkis
Svevelkis
Grensefaeies
(lok.781612)
42,9%
20,0%
20,2%
13,0%
3,4%
0,6%
x
Grovkornet
(lok.784609)
40,4%
24,6%
18,6%
8,2%
5,0%
2,2%
1,4%
X • spor
Plagioklas.Dypideomorfe
lister. Pargeløs,men
sgrumeete"på grunnav emå inneelutninger
av elinosoisit. Alle kornenehar tvillinglamelleetter
r
albitloven. Lysbrytning<1,535 i alle anitt. Lav
dobbeltbrytning.Maks, utelmkningi den symmetriske
sonener 15°. Uteluknligmålt 1 Z mot sporav (001)
er 20°. 217x= 104°. Dataeneviser at plagloklasen
er en An4, dve. alb/
t.
Albitbar tettmed inneslutninger
av elinesoisitog
ogaå noe klorit.
Amfibol. Equidimenejonale fibrigekorn (avhengig
av orientering)
eem fyl1ermellomrommene
mellomplagioklaslistene.Pibrigekorn har velutvikletprismatiak
kløv, snittL 0 viseramfibolerskarakteristiske
2kløvretninger
som danner aa. 60° med hverandre.
Grønnfarget
med tydeligpleokrolsme:I = gul-grønn,
Y = olivengrønntil gresegrønn,Z = blåliggrønn.
nz = 1,662. Middelsdobbeltbrytning,
overgangen1. 2. ordenainterferensfarger.
Positivelongasjon.
2V2 = 68°. ZAC = 16°.
Dataeneer ikke entydigeiflg.diagrammenei TRØGER,
men pesserbest for en hornblend
e.
Horablendenhar inneslutninger
av klorlt.
ldot c
islt. Porekommerbåde som amå korn eller
aggregaterav korn inneelutteti albit,og sam større
(opptil 1.5 mm) enkeltstående
korn. Krystalliserer
hypideomorfe,
equldimensjonale,
fargeløsekrystaller
med meget høyt relieff. Perfektkløv parallelt(001)
svakereutvikletetter (100). Små inneslutninger
1
albitv1s r blållge
interferensfarger,
de
storekrystallenehar m1ddelsdobbeltbrytning
med 2.
ordensfarger. Optisk2-akeetmed stor Skeevitkel.
Punnetå vure både optlekpositivog negativ. De
negativekornenehar gjerneet blek-Pigult
fargeakjmr.
Optiakfortegnog farge tyderpå at epldotenssammensetningliggerpå overgangenmellomen clin
osoisit
og en pietacit
(TROGER,p. 45).
når det gjelderde groverekornene. Inneslutningene
1 albiter fargeløsemed laveredobbeltbrytning
og er
derfor clinosoisi
t.
Klorit. Porekommersom enkeltstående,
fibrigekrystaIler ellersom aggregaterav små, fibrlgekorn.
Varierendekornstørrelse,
men gjennontgående
liten
(under0,5 mm). Pleokroisme:Z og Y = 1ys grønn,
Z = fargeløs. Lyebrytn1ng:1,61<ny<1,62. Elongen
sjonennegativ,optiSkpositiv. Lav dobbeltbrytning
med anomaleinterferenzfarger:
brungxennetil grågrønne. Etterdiagrammetpå p. 91 i TROGER,bestemmes
klorittentilåvnre Mg-proklori
t.
Klorlter inneeluttet1 albitsom små uorientertefibre.
Inneeluttes
også i amfibolog vokserda på tversav
prismekløven
± de fibrigekornene.
Deueosen. Pseudomorfose
etter eammenvokeningskrystaller mellomilmenitog magnetit,(MOORAOUSE1959,PP.243-44)
hvor ilmeniter omdannettil leueosenog magnetiter
lutetut og rekrystallisert
som euhedraleoktaedrieke
krystallerenten1 assosiasjon
med leueoxen5-pseudomorfeneog delvisinnesluttet± Cnse ellerfordelt
rundt ± grennstein.Opprinnelige
avblandlngslameller
tegnerseg som et triant,crulc”wt mensteri leueox~massen.
Leucosener lys grå-hviti påfallende1ye og grå-brun
i gjennomfallende.Megetboyt relieffog eketremthey
dobbelbrytning.
ktietaller.
Acc. Anatit. Ideomorfestengligeeller sekakantede
1-akeet
lav dobbeltbrytning.
Fargeløse. Bey lysbrytning,
negativt.
Magnetit. Euhedralekrystallermed triangulærteller
ee leucosen.
Forekomstmåte:
rhombiaktverreinitt.
JAtynnalipeter
Svoveikin. Ved brmk av lupe
observcrt3 messingemle,euhedralekrystaller. Skilt
fra kobberkieved noe lyserefargeog habitus.
messinggulekorn.
Kobberkis. Små uregelmessige,
Kl sifikason o eo o isk to
Den ophittlaketeksturtyderpå at bergartener en onrvandletbasaltiekellergabbroidbergarthvor opprinnelig
pyroksener gått over til fibrigamfibol(uralitt)og basiek
er
plagioklaser saussurittisert.Ved denneomvandlingen
beholdtog det er dannetlistekrystallform
plagioklasens
formigeaggregaterav albitog clinosoisit/epidot.
Forholdetmellomfelelakeog mafiekemineralerkan der
og en klassifikaajon
for andeeeå tilsvareutgangsbergarten;
basertpå farra-indekser relevant.
av utgangsbergart
ca. 60 -63%
har grønnsteinen
Iflg.modalanalysen
og altså
felaiskemlneraler(feltepatog clinosoisit/epidot)
37 - 40% mafiake. Det er vanligå setteskillemellomgabbroide
og diorittiakebergarterved et innholdav mafiskemineralerpå
ca. 40%. (MOORBOUSE1964,STR=SISEN 1955) Den foreliggende
bergartakullederforliggepå grensenmellamdisse. En nøykreverkjennekaptil opprinnelig
aktigereklassifikaajon
oc kan derforselvsact
placioklasoe pyroksenzsammennetning
ikke foretas.
pågrunn?.
En vurderingav eketrusjons-/intrusjonsforhold
alene er usikker,men bergarteni de
lag av kornstørrelsen
sentrzledeler er middelåkornet(BRYIMI1966,p.6) og korn-.
størrelsener derforvesentligstørreenn i de grønnsteiner
innen områdetson er tolketsam ekstrusive.
At dennebergartensbegrenzningfor det neste er beti--
et studium
tektoniekefoitold,vanakeliggjør
nget av sekundcure
men følgendetekaturerog mineav eventuellkontaktommandling,
kan gi visseboldepunkter:
ralomvandlinger
mot sedImentreleirnteiner
I nord greneergrennateinen
med "normal"grense. Det
leireteinabråkeje)
(intraformasjonal
er i dissebergarteneregistrertet matkerthøyereinnholdav
biotitenn 1 sedimentenelengerN og W. Den forekommersom
el/k at i stedetfor å
små tavlermed vilkårligorientering,
foråreakeen ekIfIighet1 bergartenepga. parallellorlentering
bergarter)
av biotit-flak,(somer vanligi regional-metamorfe
eer de ut til å binde den eammentil en tett,relativtmaustv
er derImotorientertparalleltmed
bergart. (Serieitfibrene
bAmingen 1 bergarten.)
Skullebiotitenwire dannetved den regionalemeta,morfose,villeman forventeet langthøyere1nnholdav blotit
også i de pellitt1akesedimenteneW-for (gråvekkeog fyllitter),
blotit.
men her er bare spor ettermetaiøorf
har også "normal"grensemot kalkaandGrønneteinen
steinen(lok.776622),og det er nevntat man her feltgeologlsk
ellerstrUktur1 sedlikke finnervariasjoneri kornstørreleer
er det imidl=t1d registrerten
mentbergarten.I mikrotøkopet
av kvarteog ogsåmyekovitefr,reutstraktrekrystallisasjon
krystaller
komatmåtei relativtstore,euhedrale:avleformede
kan tyde på at også for dette
uten foretrukkenorlentering,
og konsentrasjon
mineraleter det foregåtton rekrystallisering
av f.eks.mer finkornedeglImmetkornellerleirmineraler.
fenomenerikkekan observeres1 anåre
Da tilsvarende
kan dette
bergarter1 områdetmed lignendemineralinnhold,
neppe ekyldesrecionalmetamorfosen.
Det er derforsanneynligat dennelokaleekningav bioav kvartsog l.yiglImmer,
oc rekrystalliseringen
titinnholdet,
f.eke.foråreaket
lokni forhøyelseav temperaturen
akyldes
av intrusjonav et magma.
i det sentralegruvegrønnetelnen
Den middelekornige
av oppamrådettoikesderforeom en omvandletintrunivbergart
rInnelicgabbroidellerdiorlttieksammensetning.
I det følgendebetegnesdennegrønnsteinen m e t
(jfr.ZEUZEU1916)
gabbro.
c
r.rn.L
1
a'
r
."
Oc»:
L"
makronkopizi:.
S::
st:,21tui.ur
;-;o:
visef
Pc.
2
'
r
tsibc
1 .1±:t
•
t
jy
j
ta:Jsiv,
n
to
eu
.
50
'100
OVn.
7.11—
Lefir.fler
20
2or")
1JH (sc
r200011
-
2)),
or
noo
v
,Ti
korr,D2.flrC
YlDt
7
("illflon.-
OVO:L2or
i•. ;i1CTr.:t0
(1.01Tr.
:2.
Lfl»
1-settc:
'•-t
-
2
J1i
ro oj
[:0(1:1Cift
o
for
):= 2VLJT..t:
.L.„-Ji;ilcrft1(.
1:01-L:32dfl;L:
T
niv
771)615
101j
•-rsona.i
i
d.
fov
11=020.2ue
3t=ci.iceord:Ju 1 -
t
10
meter
(se
F.
14).
,•
1
,
tt,
(
t.;-(1-22
ftro
1ii
rt
J1
crs..
,
cic
actiLl.»
: o.
— 5
),
Modalanalyee:
Slip nr.
Lok.
Amfibol
Plagieklaa
Clinozoisit
Klorit
Leueoxen
Ilmenit
Apatit
1
77565
50%
19%
23%
5%
2%
1%
64
775597
65
778607
66
776633
67
775603
48%
36%
6%
7%
2%
1%
48%
32%
1%
14%
5%
x
54%
9%
27%
9%
1%
x
52%
14%
24%
6%
3%
1%
x .spor
Amfibol: Korn orlentertparalleltmed o-åkaendanner
fibrigestengler. Korn orientertloddrettpå o-åkeen
er equidimenejonale
og vieer to kløvretninger
som danner
600 med hverandre.
De fibrigekorneneviser evek,men tydeligpleokroisme:
XtYY = blek olivengrenn,
Z blek blåliggrønn.
Lyebrytning1 o-akeersretning(nnitpå kløvflak)
1,662 (n2),lnddrettpå denne = 1,655 (121),
make. Z'A o
. 18°. Iflg.PARKER (1961)er detteen horniblende
hvor 25 -30% Mg er erstcttetmed (Pe++,Mn, Ti). 2Vx målt
på U-bordga 710, som etemmerbru med en amfibolav denne
sammenaetning.(TRØGERp. 77) Optieknegativ,middele
dobbeltbrytning.
Isolerteknrn har åkarpekorngrensersom dannertilnmrmet rette linjer,men hvor to amfiboikornstøtermot
hverandreutvikleeen diffuaog uregelmeeeig
Sammen
vokeningeflate.Den vekeertildeleinn i de lleteformede
plagioklaakornene,(dve,på tvereav kerngreneen).
T11 forekjellfra amfiboli metagebbro,har amfibolen
denne *ypengrønnateinmer fibrighabitue,hvilketer
vanligi fihkornteevarianter. (MOORHOUSE,
1964)
Amfibolener delvieomvandlettil kloritt.
Diffteeinneelutninger
av olivengrønntil fargeløsbiotit.
Planiek1aa.Listeformige
krysbaler, 1 mm, lange,forholdetlengde/bredde
er gjennemenittlig
3/1 til 4/1. De
flestekern vleer tv1111ngInmeller
ettera1bitloven.
UtelekeinglIC
målt til 16°. Lyebrytning
neget nar eanadapa
ba1sami de flestesnitt,men også fummetå vmre mIndre.
UtalUkn1ngpå kløvfragmenter
mot (olo)målt tll 18°.
Sammenholdtvieerdette at plagioklaser en a 1 h it.
prøvenehar albit inneelutninger
I elle de mikroskoperte
men mengdenvarierermeget fra slip til
av olinosoisit,
d
finnes
elip. I prøvermed lavt elinosoisit—innhol
i albit,
klorit som Innealutninger
florlt. Aregater av fibrigekorn ellersom enkelt—
ståendekorn inneslutteti amfibolog plagloklas.
Grønnfargatmed tydoligpleekroisme.Det finnesbåde
optiskpositiveog negativeklorltter,oa det er en klar
sammenhengmellomde optiskefenomenenefor de to typene:
elonaasjon(ee p. 17).
Optiekpositiv. Ilegativ
rleekroismetX m Y n blek blågrønn,Z lys gulgrønn,
nestenfargeløs. Grønnbrune,anomaleinterferensfarger
(lavdobbeltbrytniug).
Positivelongasjon,optisknegativ. Pleokroisme:
X = lys gulg=ønn,nestenfargeløs. Y m Z m blek blås.
grenn. Violettetil blåligeinterferenafarger.
kan inneholdesjiktav både type 1 og
En klorittkrystall
som viser eeg
2 og man reaintwererogså overaangstyper,
er G (sortei enitt kløvflakene
ved at debbelltrytningen
underdreining). Den høyestelyebrytninapå kløvflakene
varierermellom 1,61 oc 1,64 og
(målti puiverpreparat)
er i alle retningersterreenn 1,60. Detteviserat det
ikkekan WM-3 enlag—kbeit,(peunin—klineklor)hvilket
også fargen indikerer,men at den må tilhöreproklorit—
1959 p. 91)
theringit—rekken,(21-;3GER,
derforbare en varias
De to typenekloritrepresenterer
blandr.
sjon 1 substitusjonenNg--Pe++ien kentinuerlig
(proklorit—rekken).
krystall—rekke
eli o it e idet. Porekommervesentligaom meget emå
e) nojonale korn elleraggregater
equi~n
(onbrnfir”ookopiek
av korn leeeslutteti albit. Parceloot. AnomalebiAlige
interferensfarger.
kest,hvor noen er
Dannerogaå sterre,frittstående
fargeløse,mens andre er uvaktgulfargetmed antydatec
or funnetå vtwe
til pleakroisme.De fargeløse;sornene
optiskpositive,de andreoptisknegative.
på
IfIg.diaarammetpå p. 45 i W-GER og beekrivelsen
mens de
elinosoisit,
p. 43, er de små inneelutningene
sterreindividenebåde er elinosoisitog p7,1tasit.
sam liggernmr
har de en sammensetning
Sannsynligvis
overgangenmellomdisseto variantene,(definertved
vartaajoner
endringi optiekfortegn)og representerer
1 Pe- og Al-subst1tusjonen.
masserrundtallotrioleueomen. Som uregelmessige
av
morfekorn av ilmenit,dvs, en randomvardling
dettemlneral. Der hvor all ilmeniter amvandlet,
leueomenstår det icjenaggregaterav --creformede
etterilmenit-krystaller.
pseudomorfer(spherulitter)
Ilmenit. Bare som spor i kjernenav laucoxen. Mørke
korn med suturertkornbecrensning.Ikketignetiek.
Klassifikason o to
strUkturer også i dennefinr.
ethittiaktil subophittisk
men er noe mer ndiffue",
kormigetypengrønnateinfremtredende,
hvilketskyldesat amfibolendanneraggregaterav små. fibre
i stedetfor større
sam delvisvokserinn i plagioklaslistene
krystallersom innealutterplagioklaslister.
er dc sammesom i metagebbro,men forsHovedmineralene
mørkemineralervarierermellom58 - 64%
holdetmellomlyee et-L.
maCeke og 36 - 42% felsiake,dve. et markertheyereinnhold
har
av mørke mimeraler. Dette antyderat bergartenopprinnelig
og
ou at den er uralittisert
hatt basaltiekseumensetning
saussurittisert.
e11r 1.mineralogikan også registreres.Klorit
Forskj
har et høyereinnholdav Fe++ som gir seg til kjenneved blålige anomaleinterferensfarger.
forekommerutelUkkendeiImenit
Av ertamineraler
(amdammettil leueomen),menn man i metagabbrofant leueorenrcg rene magnetitkrystaller.
pseudomorferellerilmenit-magnetit
på
En vurderingav problemetekstrusjon/intrusjon
gir rikticnekbare indisier,men på
grummlagav kornstørrelse
grummlagav en prøve te:puteleva(797617),srm viser at kornr.
størrelseni en relativtelkkerekstrusiver vesentligmindre
som her er
plagloklaslistene,
g
(gjennomsnittlilengdefor
opp til ea. 10/1) er ea. 0,3 meget tynne (lengde/bredde
som licgeroverkalk0,4 mm) antasat grønnsteinshorisonten
en intrusiv(mmligensdagikx).
Skifrenerepresenterer
del av
i den
Linseformenpå flereav grønnsteinene
feltet,med hornfelsdannelsie tilgrensendektfr, viserat
disee er intrusive.
i den N-ligatedel av
Formenpå grønnateinseniutene
feltet (N for Møllerelva)tyderpå en ekstruslvopprinnelse
men dette
enhetenesom ikke har pute-strekturer,
også for
er ikke undersøkt.
e) Grønnstelneri ek zxsonen.Dislokasjonsmetamorfosef-metasomatose
registreresen intens
I fleregrønnsteineblotninger
av t'reartensaa har reaulterti breksjestrekturer
oppsprekkine
med 2 -3 em bruddstykkerav grennsteinakiltved filmerav
Flere
unzEr (1916)kallerdet "inasitu"-breksje".
og knesningen
av sprekkeneviser glidestriper.Oppeprekklegen
kan vtre så intensat bergartenkan kallesmylonitt.
mot massiv,udeMån finneroftesten gradvisav.,
formertgrønnstein.
Den regionaleutbredelseav denne type tektonisert
fordiden akifterkarskgrønnsteiner vanakeligå klars.egge
ter fra blotningtil blotning,men alle de lokaliteterhvor
den er funnet,dekkeeav de etederp& kartethvor den innteenedeakjLrsone"går i erønnstein".Denne akiftningen
smalere
kartkterbestAri en vekelingmellombrekuje-typer,
mylonittlakesonerelleren ellerflerener ellermindre
sam viser
,.;:ideetriper,
parallellesprekkermed velutviklede
måte.
at den tektoniakespenninger utløstpå forskjellic
En generellbeskrivelzeav og becrunnelsefor den innhører inn underkapitletam tektonikk,her
tegnedeskjeireone
forandringer
akal bare beekrivesde teksturelleoe mineralociake
innendenne sone.
som kan recietresesi grønnstelner
Mikreskobeakrive}se.
Det er blantde prøversom regneefor å hhre ti2.flikjnrvarinnter,sam har
sonen flore teketurelleog mineraloeiake
eitt opphavtil teori QM en soneringinnenszsnen.
Dettebyggervesentligpå et prøvetattprofilover earl
Johan-eaneen(774597)som er det eneetestedethvor de topografiakeforholdejør det nulic å få tatt relativtkent llerte
prøver av crønnsteini hene til sonen (abj=sonen"åkjorer
bygger
toppenav" en spieskolle)og i liee. Deskrivelsene
også på andrelakaliteter.
Ifl
IV
Sonemed sterkeatemekaniekedeformaajon.Breksjeog
mineraler.
tildelsmylonitt. Sekund[are
men høvedasiklig
med noe tektontakpåvitkning,
forandringer(hydratermalemvandline?).
mineralogiake
ngavsetningav kvarte
og
Sonemed hydrad'armalomvandli
og kalkspat. Litemakaniakdeformsajon.
Sone med ophittisktdksturog motabasaltiaksmineralogin,
av amfibolog mangelpå
men en del klorit-onivandling
clinonatsl. Sonengår gradvisi upåvirketErtabasalt.
Sone It
med kataklastisk
bergart. Pana/lotriomorf
Iletrotin-anut?r
elleraylenitt.
strnktur. 7tikrobreksje
til protoklastiak
Grannlasjonlangskarngrensene.Bergartener nortentertog
meget finkornet.
gjennomgående
ut følgendemineraler;
Man kan i mikroskopet
mellommineralborn
Kalkspat. Pylleropu wilacramene
og sprekkerinnenkornene. Også på sprekkeri ti?nve
equitlmnajonalekorn.
bergarten. Allotrioworfe,
korn. Viser
ecuid!nersjonale
Kvarts. Allotrlomorfe,
undulerendeutrInkning,
Berpentin. Porekommerbåde sam "zilky"fibreoe nom emå
kern. Blek grønnemed
equidimensjonalc
allotrtomorfe,
evak pleokreteme.Pibrenehar positivelongasjonog
men høyereenn
rett utalukning.Lav dobbeltbrytning,
klorit.
Klorit. Grønnofibreeller agg=gater W7 fibremed
tydeligpleokrotame.Ananalgrå-grønndobbeltbrytning
og negattvelongasjon(optiskposttiv)viserat kloriten
t.
er on grochaut
korn med megethøyt relieff
Epidot. Equidimensjonale
og middeledobbeltbrytning.Noen korn er svakteule og
viserantydningtil pleokroisme.Er lare observerti
elip fra breksjei flheten av L7ensenmot middelakornet
metagebbro.
Talk. Pargeløseflek ellerfibremed positivelongasjon. Optisknegativog litenakzevinkel.
Biottt. Pibreellertavlermed sjiktkløv. neokroittisk: X = blek eulbrun,YesZ = olivengrønneller
olivenbrun(variererfra slip til elip).
ing.
Ieucoxon.Grabrunemassermed meget høy dobbeltbrytn
etteribnentt-magnetit-avbIsndingsSom peeudomorfoser
kryetaller(ee p. 45) ellersom myreformedemasser.
Rutil. Pinnessammenmed leneosenog på saumemåte,
korn olleraggregaterav korn
dve, aom submikroakopieke
i en semiopakrasse, beget beyt relieffoc dobbelte
brytning. Skillesfra leueorenved honninsgulfarg
lys.
i gjennomftllende
m isbevart,men
Magnetit.Luhedralkrystallfcirdelv
endelbrutti etykker.
er
Pyrit. Som relativtstore (2 - 3 mm) euhedralekryetall
(kuber). Viser ikke tesn til tektoniskdeformaejon.
Plaidoklae.Relativtetorekorn er bruttopp i mange
,an noen av
rmå, oom stortsett har eammeorienteringm
gjerne
biteneer "enudd". Sprekkenemellomemå-kornene r
n i noen korn undulere
er
fylt med kalkspat. Uts]:ikninge
e bøyde.
ende os tvillinglamellener
Glaueophan.I to av prøvene,fra lok. 774599og 776597
forekommeren amfibolmed en epeetellpleakroisme:
X = fargeløo,1 = violettoc Z = ultramarin.Den fore
?7
med an aktinolitti7horn
kommerenteni sammenvoksning
er
blendeav tidlicerebeekreventj2e,sum inneslutning
med sammeoptiakeorientring ellersom randeonei en
farselosamfibolmed dkjavutslukning
rekrystallisert
t.
os optieknegativ,hvilketindikereren tremoli
om
Også her er det optiokLontinuitet.Det synesaltsås
fibelom det har foregåtten avblandinsmellomen alkaliam
fase og an tramolitfase.
e
for
ERIIST(1957)har undereoktetabiliteteforhole:n
og funnetat høye trykkikke alltider nødvendigfor
glaueophar_
hovedsaklig
dens dannelee,imotsetningtil tidllgeraantagelser,
glaueophanbasert på slaueophansforekomstcammenmed jadeiti
ineral.Det
ektfre,om at den Skullevre ct tspiskheytrykkom
kjemiskemiljø er en medvirkendefaktor.
,
I EITEL (1966,p. 334) hvor detteerbeideter referert
ehemlealconpo
(raro)whypersodlen
konkluderesdet med at
suree
sitionein metamorphidmat relativelylow (eammon)pree
cause the formationof certainglaucophamrschists
and temperaturee
•
irre
60
Sonenutgjørher crensenmellommedimenteri hena og metas.
gebbro i licc,oc det opptrerderforfracmenternv begge
typenebexcarti on mylonItt/ekmatriksmed relativthøyt
innholdav katakInstlak
kvarts.
Sane II:
Kntaklastlektekstur
er treatredende
OGså her, men bera,
arten er ikke så hetroanul:s som i none I. Knueningengir
seg til.kjeenLve" en oppbrytninjav plagisoklea-krys:.ailene
sam beekrevet20r plagioklaei sone 1. Klorltviser tendann
til foretrakkenorienterienc.
Mlneraloglanlnnenuone II er enklereenn 1 sone I, men
det kan recletrereeforandrieger
fra udeformertarønnatein
eam syneskarekteristinke:
Anfibolfinnesikke,de nnfiskemineraleneutgjerea
av klorit og tildelsblotitellertaik. Epidot/elinozoisit
er oaså karakteristlek
franser.le idennesonen. Dens forekomstmåtesom inneslutninaer
i plagloklaser erstattetLt
klorit ellerblotit.
Klorit. Finnessom ecnekrystallorellerInneeluttet
albit. Den er crunnfurcet,
pleokroittlsk,
optiSk
positivoc har crå oj jrågronlie
nnomeleinterternsfaraer,hviiketbotyrnt dens -.J4mne:detnina
tilsvarer
crochanitellerMassproklorit.
taik. Becce er asoosiertmed klorit,men
ikke observert1.eammeprove. Brun biotiterstattor
delviskloritsam innc:,lutnincer
I dlbiti en av
provene.
Kvarte
kaIks t. DIstric
utcjeren betråktella
mengde.
• Pyller0j4 eprekkeri oc mellomnineraleroc finnes
ocså fordeltrundt i berjartensom Isolerte.:rystaller
c".ler
accregaterav krystaller.Korneneer allotriomorfe,equidimensjonale.
Ilmenit - etit. Forekommerp;:\
commem.atesom I sone I.
').ihedrale
svcvelkls-kry3taller
oj urecelmessige
kobberkis-kornfyller,sammenned kvartsog kalkepat,eprekker
i berearten.
61
Sone III:
Ophittiakteksturtrer etterhvert tydeligfresk
bestårav albitmed klotitinneelutninger
Plagioklaslistene
utgjøresav klorit (dvs.det finnesfortsatt
og melloarommene
ikkaamfibol ellerelinosoisit).
Sprekkorag hulromer fyltmed kvartsog kalkspat. Kiemineraleropptrersom i sone
Sone IV:
Overgangmot ude,formertexonnotein:ophittinktil
og elinosubophittiaktekstur. Amfihol(kloritomvandlet)
i ralbitblir vanligere. Kalkspatog
zoisit-inneslutninge
kvartsfinneshare på sprekkeri bergartenog trengersjelden
inn mellomkornerenseneog på sprekkeri mineralene.Klorit
vieer tendenetil høyerePe-innhold,dvs, den wirserseg Peprekloriti saamenzetning.
er svirtskjanatiakog belegget
En olik sonoinndeling
Ut.9for det er noe tynt,idet det på grunnav ekjmrsonene
lekaliteterer vantkeligå vite
artetheti førSkjellige
hviiketnivå i forholdtil f.eks.sonen jedmnksimuamekaniSk
deformasjonman befinn)rseg. Det er inidlertidtatt prever
fra forskjelligelokaliteter30Taher disse soaeneskeretteristika,oa like prøverhar en tendennttl å liggei sammenivå
i relasjontil udeformertgrønnstein.
Tolkninr‘.
I tilleggtll den mekaniskenedbrytringav den ophittleke
straktursom grønnsteini skjrxvonenfremviser,kan det alted
av hviIkede
forandringer,
også registreres•rAneralogiSke
følgendeer de meet iøyenfallende;
forsvinner
amribolog elinozoisit/epidot
mengdenav kloriteker
kvartsog kalkspatutgjøren betydeligdel av bergarten
Under an regionalmetamorfoseantasfølgendereaksjon
å finne sted i grennskiferfaoies:
3 latmit+ 10 kalkepat+ 21 kverteeb
3 aktdmplit+ 2 epidot+ 8 820 + 10 CO2
(WIULER 1967)
6
for dennereekejenenerikkeekaperliaentalt
Likevektabetingelsene
kan detantaeat en ekningav ektiviteten
men gonerelt
underamkt,
p venetre.Dette
mot
et reakajoneforlø
1120og CO2vil favorisere
aom er bevil i så fall medførenottoppde nimmielforaldringer
akrevetovenfor.
En teorifor forklaringav de observertemineralomvandlingerforatuetterderforat mobilitetenog følgeligektivisonen
tetenav komponenteneH20 ag CO2 Aker 1 dan tektonisorte
og aktinolitblir ustabile
og aå Aye at clinozoleit/epidot
og gir opphavtil klorit,kalkspatog kvarta. (ao kep. am malms
geologip.106)
C
Kap. III
METAMOBFOSE
Tre typermetamorfoseer funnetå ha amvandletbereartene
i Kåfjord:
Regionalmetamorfose
Kontektmetamorfose
Dislekasjonametemorfoee
1. Re onalmetamorfose.
Det er underbedkrivelsen
av middelekornet
grønnatein
pekt på at mlneralerog mineralparageneser
i de wrmeste
amliggendeberearterantyderat den er en intrusivmetagabbro.
Forholdetble klarlaetpå et sent etadiumav undersøkelsen
og
de prøver som er tatt,hovedsaklieinnendet sentraleeruveamrådet,er derfornaligenamer ellermindrepåvirketav
kontaktomvandlingen
rundtmetagabbroen.
Enkelteprøvertatt i.den N-ligetedel av området,
representerer
derimotbergartersom sannsynlievib
sare har
vart utsattfor regionaImetamorfose.
Dessutener metagabbroenselv bare påvirketav den
regionalemetemarfose(dislakasjonametamorfosen
er beerenset
og relativtkontrollerbar).Karekteristiak
paragenesefor
metagabbro:
albit + elinozoisit/epidot
+ åktinolittiåh
kornblende+ klorit
Assosiaajonen
epidot-mineral/albit
visergrønngikifer.faeies i Barroviantype faciesserie (B 1.1, B 1.2 ellerB 1.3)
eiler kverts-albit-muakovit-biotit-klorit-subfacies
i Abukume”.
type.
Undre grensefor biotitsstabilitetsområde
markereeav
overgangenB 1.1 til B 1.2.
I prøveav gråvekketatt i lok. 776632,dvs,
hjørne av kortetog derforperiferti forholdtil metagabbro,
finnes ikke spor ev biotit. Kloriti dennebergartener
beatemttil proklorit,og
kloritog mmakovitdannerakarpgrense
mot hverandre.
Pølgendeligningmarkereravergangen B 1.1 - B 1.2:
3 mmakavit+ 5 prokloritwe 3 biotit+ 4 Al-rikklorit+
7 kvarta+ 4 H20
Hangelpå biotiti gråvakkekan toikespå to måter:
Metamorfosenhar ikke nådd opp i B 1.2.
Samnenaetningen
av gråvakkerepresenterea
av et punkt i
APL-diagrammet
aem liggeri forbindelsea-nemrådet"
mellammmakovitog klorit.(fig.16amr. I)
Pig. 16.
AYK-diagram for B 1.2 (WINKIER
1968). Skraverte omrader: ee
teket.
I prøveav gråvakkenarmaregruveamrådet,
lok. 772604,
og i akifreneunder (lok.773604)finneeapor av biotiti
amosiaajon med klorit og serieit. Mettekan likeledes
tolkeepå to måter:
Bergartenbefinnerseg innenkontaktaureolen
for gabbroen
hvor temperaturener hevetnok til at biotitdannea.
Hananenaetningen
av gråvakkenplotteei omr. II på fig. 16.
En kalkrikgønnakifervarianttattved riksveien3-400m
NE for Mellernee,beetårhovedsakligav kalkapatog klorit.
Denne mineralparageneeen
er bare atabili undredel av grønnakiferfacieei Barroviantypefaeleaaerie,dve. B 1.1, og er
ikke representerti Ahmkumatypefaeleaaerie.
I bunnenav atroaseni amr. 64 (16k.776596)opptrer
en lignendekalkspat- kloritakifer.Mennelokalitetligger
na= metsgabbro,men den tidligereamtalteBkjaraonegår
mellom akiferenog metagabbro,og det animaderfor,fordi
det har foregåttbevegeleeetterakjarsonen,at avatauden
opprinnelighar vart større.
Konklusjonenblir derfor- under den regionale metamorfose ble bergartene omvandletunder pT-forholdeom tilevarer den underste del av grønnekiferfaciesunder Barrovian
type fadies serie, dve. B 1.1.
2. Kontaktmetamorfose.
Under diskusjonenom den middelskornigegrønnsteinens
intrusjons-/ekstrusjonsforholdble
, flg. punkter tatt som
indisium på en eketrusiv opprinnelse:
Biotit-innholdeti eedimenteneer høyere i nærheten av
grønnateinen.
Rekrystallisasjonav kvarts og muskovit i kalkaandstein.
Likevekte-kurvefor reaksjonen
3 dolomit + 4 kvarte + 1120 t talk + 3 kalkapat + 3
002
er fremetilt i diagrammet på p. 24. Det fremgår her at under
"normale" verdier for X (> 0 5) akjer reakjonenved temperaCO2
turer aver 4500 ved 2000 bar, dva, betingeleersom eventuelt
tilevarer greneen mellom B 1.1 og B 1.2.
Denne reakejonenhar futnet sted i kalkakifrenei området W for Møllernes (se p. 35), og er der gått fulletendig
over mot høyre. (Dolomittogkvarts opptrer ikke i samme prøve.)
Dette betyr at temperaturenmå ha overskredet4500 i dette
området(underforutsetningav "normale"Xcd og pf-betingelser).
Det er derfor grunn til å tro at talk og kJkspat i disse bergartene er dannet under kontaktmetamorfosen.
Spesielle omvandlingersom følge av kontaktmetamorfose
av den omkringliggendefinkornigegrønnstein,er ikke observert.
Grønneteinensplasseringinnen ACF-diagrammetvil være i
epidot - klorit - aktinolitfeltetog i en bergart med en elik
kjemisk/Mineralogisksammensetningkreves pT-forholdtilevarende hornbleide - hornfelefacies(dve. aver 5400 ved 2000 bar),
for å gi markerte endringer i mineralogi. Gabbroen har derfor ikke
freWrakt tiletrekkelighøye temperaturerog trykk til å gi
disse endringene.
Det foreliggendemateriale gir få holdepunkterfor
vurderingen av kontaktaureolensmektighet. To lokaliteterkan
tjene som utgangppunkt:
Skifrene ovenforveien ved Mellernes (lok, 789614)
inneholderbiotit. I tuffitt-serien3-400 m mot NE er prøven
med kalkspat - klorit - bergart tatt (se p.64). Dette betyr
at yttergreneenfor kontaktaureolenmå gå i en avstand på
mellom 550 og 800 m i horisontalretning fra metagabbro,
hvilket representerer450 og 700 m regnet loddrett på lagningen.
Mellom metagabbrc og lokalitetenmed biotit i gråvakke (lok. 772604, p. 64) er avstanden loddrett på lagningen
beregnet til ca. 500 m.
Alternativettil denne tolkningen om to typer metamorfose, kontakt- og regionalmetamorfoee,som har averprentet
hverandre, er vurdert: Den middelskornigegrønnstein representereren relativt "kald" bergart sam ikke har foråreaket kontaktomvandlingav omkringliggendebergarter. Biotit
må i så fall være resultat av den regionalemetamorfoee,som
derfor må ha averekredetB 1.1. De relativt Fe-rike klorittene
tyder i tilfelle på at metamorfosen ikke har nådd opp i B 1.3forhold hvor Mg-rike kloritter er stabile, (WINKLERl968,p.102)
Kalkspat/kloritbergarten
kan etter dette alternativ
tolkes som resultat av en lokal retrogradmetamorfose,f.eks,
som en følge av hydrothermalaktivitet.
Teorier for rekrystallisasjonav kvarte og muekovit
kalkeandeteinsom følge av den regionalemetamorfoee,må
inneholde krav om spesiellestrukturelleeller fysieke egenskaper (permeabilitetog/eller poresitet)for denne bergarten
som gjør at de aktuelle mineralene her er rekrystallisert,
mene de ikke er det i andre bergarter hvor også klastieke
kvartekorn og muskovit er tiletede (f.eks.gråvakke).
3. Dielokas onsmetamorfose.
I kap. II,punkt c, er beskrevet de mineralassosiasjoner
som opptrer i breksjetyperav grønnstein,oggitt teorier for
deres dannelse.
Som det fremgår av fig.23bpå p36 opptrer brekajestrakturer også i andre bergarter (sedimentere),men pga.
utgangsmaterialetakomplekse og variable sammensetningvil
teorier om mineralogiskeforandringerbli vanekeligkontrol-
lerbare og mikroskopbeekrivelserog analyser er derfor utelatt.
r metamorfose.
Relas oner mellom de forek elli e t
Måling av etrøk og fall av sprekker i metagabbro
viser at de har en sammenin med det regionale foldemenster
i området og at metagabbroderfor er intrudert f • r de
siste faser av foldingen (diagram p.74).
I område 64 (lok. 776596) opptrer som nevnt
(se p.64 )en kalkapat - klorit - akifer relativt nmr metagabbro (ca. 150 m) og grunnen til at de ikke er kontaktomvandlet er forklart ved at bevegelse lange skjærsonengjør
disee ekifrene alloktone i forhold til intrusivenog at avstanden opprinnelighai vært etørre. Dette innebærerat
intruejonenhar ekjedd fer den tektoniskebevegeleen og altdielokaså at kontaktmetamorfosenogså har ekjedd f ø r
sjonemetamorfosen.
og
Tiderelaajonenmellom dielokasjonemetamorfosen
regionalmetamorfosenkan ikke avgjøres, da den regionale
metamorfose-grader eå lav at de mineralassosiasjonersom
opptrer i skjærsonener atabile under regionalmetamorfosens
pT-forhold.
Kap. IV
STRUKTURGEOLOGI
Bergartene i Kåfjord er lite deformert og eekundære
lireasjone-strukturerer derfor lite utviklet. Det er f.eke.
iagen orienteringav mine miene i grønnetein, og konglomeratboller i Øvre Raipae sedimeflne viser ingen utpreget tegn
på strain. På den annen side er primære lagninge-etrukturer
tildele bevart.
Av målbare etrUkturelementerer det planstrukturer
eom er beet utd_klet i området. Det skillee mellom:
Lagaing (S0):
definert ved lithologiskevariasjoner
(lag i kalk- og leireedimentene,bånd i tuffog keratofyrseriene)
Skifrighet (S1): definert ved spaltning i parallelle flak i
de finkornige leirsedimentene.
Sprekker (32): særlig utviklet i grønnsteinene.
1. polding.
På blokkdiagrammetover Ålta (se p. 15) og profilet
X - X" (vedlagt)er det antydet at Undre og Øvre Raipas er
foldet eammen i etore, mot E hellende folder, med ca. NSgående horisontalefoldeakeer.
Innen dette foldesystemeter det tegnet folder med
mindre amplityde og "belgelengde",men med samme akeeplanretninger som i de store foldene. De ansees for å være
parasittfolderi hovedfoldesystemet(de SITTER 1958a).
(De store foldene refereres heretter som 1,ordene folder og
parasittfoldenesom 2.ordens folder. (HILL3 1963) )
ordens antiklinorietinnen Undre Raipan aver
Kåfjorden (se blokkdiagrammet)er fremkommetved spredte
målinger under rekognonseringerDå halvøya Sakkobani og
videre N-over langs rikevei E 6 mot Alta. En nøyere undersøkelse faller utenfor rammen av oppgaven.
ordens systemet er tegnet på grunnlag av en antiklinal som ligger innenfordet kartlagte feltet og eom kommer
frem på det geologiske kartet.
Gruveområdetblir liggende i den W-lige ejenkel av
1.ordens antiklinorietog agså i den W-lige ajenkel av 2.
ordens antiklinalen.
I området W for Mellernes er 2. ordena antiklinalen
vel utviklet i kalkakifre og dolomitt, hvor ombeyningenav
lagene kan eees direkte (går frem av fotopanoramaet). Polden
er tegnet på vedlagte profil A - A'.
For grafiek fremstillingav denne folden, er plottet
de strek/fall-målingeneeom er gjort av So-flater i kalkakifre
og dolomitt innen rute 780610, dvs, i et område hvor folden
ikke er brutt opp av forkastninger. Noen av målingene etammer
fra de nærmeste E og W-far-liggendeekifre og fyllitter.
Plg. diagram ble resultatet:
-
roldinpakt•
Pig. 17.
Ca. 50 målinger av
a -flater i kalkekifre,
dolomitt og fyllit
W og N for Mellernee.
Konturer:
2-4-6-8-10-12-14%
pr. 1% av arealet.
Toldiv755akse.
Det eeee at So-målingene definereren horisontal
foldingsaksemed retning (etrike) 175° (dvs. ner NS).
Diagrammet viser også at folden er averbikket(lagene faller
hovedsaklig mot W), lukket og anguler (vinkelenmellom de to
maksima, som repreeentererajenklene i folden, er mindre enn
500)• Akeeplanetsstrek og fall må ligge mellom de to makeima
og dette gir ytterverdiene: 5°/25° W og 50/500 W.
W for Gabrielene, ved Carl Johan gruve (lok. 774597),
er det en tilevarendeantiklinal i kaikakifrenesom også ksn
10ner
-fltP-ces at antiklinalen Lef
-
kiler ut 1:tet
not
ureiet
1/2ilket
bety at folcnin:;saksen
h.erfaller
1.a4;oti1linenantyder of:s-at cLuilsustrike” nar
r:tdp.sak2,
2-t‘
:-I•L:ons
U=He
1±-rct.flincon.
/
..../
...,
la.
ga
....
..
,
...
.
.... ....„ .....
_....„.......-----...
,..•.-- ....--------....•....
........
/
../
/
,
.
/
/
/
tiksciolan
Lpdo
I tn lokaliteter er det 01:servertmindre folder i
kalkskifrene (anplityder aL under 1/2 n).
,
rt
gegrdt
'
9112
Foldeakser
er
19a)
fir.
r.r-,
retninger
for
r»l t til:
erm
fall
er
ssr'ifoldene
parallell
1GY/Y)°
ner
'inr
2.
met
S (lok.
(lok.
fi.
for
til
de
2.
cx uerf
sLarre
ordens
19b)
dvs.
kseplan.eike
fall
siakt
folder
rot
77612,
oniens-aksere-hdrene.
m21": aksoolanene
som underoruner:
fall
or
OLEa
foldene.
systemet,
:e
dvs.
er
tolket
3.
ordens
folder.
err
av
en
en del
ov
p.
de
i
ea-
':-Lvert
brdtt
Pall
1 nrsi;
nord,
eop
skjaler
lerre:c7:en.
en
(Ornhoynincer
ingen
h3lerelvr
sog,
hyenire
repetisjonen
foldeforkastningen
tyder
dan
fer
folieforkast.nirw,
nen
av
o
isnkl
kaa
og deres
mai
foldin:
't-entlske
likhet
i rjeYe
med "larene
r»; »-siden,
orr:;det.
ikke ohsenerea
direkte,
og det er heller
e'n;ringer
i bergartenes
str3k
orr, fall.)
Tir. 20
et nrofil
over la flkken
som viser
hvorforskjeffire
enhetene
kan teakes
kohlet
samgen.
I
mam
N
1.1:111prvann
/..
500
/
,/
-
/
/
.
I
/
//
••0
•
Sit.
I •Itte on
l.
‘
m = 1 :
/ ,
...../ /
/
"- -....•
"
/
/
/
1
1
K
forden
j
112.
/
,
.....
firVI
Pig. 20. Isoklinal folding og overskyvningN for Mallerelva.
Profillinje: breddekoordinat63 1) det geologiske
kartet.
Skifri het S .
Skifrighet i fyllitter,leirskifreog kalkskifreer
vanligvis utviklet paralleltmed lagningen i eedimentene.
Dessuten er det i 3 lokaliteterobeerverten hyppig parallelloppeprekkingsom står skjevt på lagningen og gir såkalt
"falek ekifrighet". Retningen for denne ekifrighetener målt
til:
I kalkakifreW for Miallernes(lok.787612)se.fig.Z1
strek/fall: NS/50°W
I leirekifer500 m oppover Møllerelva (lok.789616)
atrøk/fall: 10°/27°W
I skifer 200 m E for Dullavann (lok.797624)
strek/f1.11:
172932°W
Det seee at verdiene ikke avviker vesentlig fra de
konstruerte akeeplanretninger,og denne skifrigheten tolkes
ic
derfor som akeeplanskifrighet.
Falak ekifrighetutvikles i regelen i ombøyningenav
folder. I kalkakifreneved Mellernes og i fyllitten i nedre
del av Mellerelva,er strøket i ferd med å enu fra NS mot
NW-SE, ned mot sjøen (dvs, man nmrmer seg den E-for-liggende
synklinal). Detta ke.nvære årsak til at en akeeplanskifrighet
skjærer lagningen i dette området.
t
„
cv[i=be
lnkaliteten
fer Fullavann reuistreres ikke tiltegn tilam'eiibing av lag,
men ,:)idservasjonen
kan
ser
brukes "dex
x veieL , dvs.
viklin av falsk skit'rigbc1 iiu.ikrc at lagene befinner ce, i eller i aæreter a et
feleekne.
u bL.3tterteeri_enem en .L3eklinn1 ffll1nL i
eette omb“ et,
:rekke) '
iet mest fremLree, de stritkLarelementI ee massive
6r011n6teinene Hrsprek'r,ter.intensibten av eppcprekking er
varierenbe 06 erienteringen av sprekkene kan synes
idet det ,,anckb]i,lar ceg gjøre
peke Lhtcpesielle noveeretninge-bi Ulctningenle.
tnick p analyne av sprekkeretningeue ble imiulertib
se
e, LtatiLisk
krta e mereLOVEG—
ret iinrcr.
iisse evenuelt kan 2 neen sammeneng meb
fribflaksuns
er a-‹ b.;J:bLeniu
isk beLyning, ba
sulfidminebad sellnun
sprekker.
opptrea i kvaJ".1:2- "yuaruonatfyllte
Det ble valgt å foreta målingene i den sentrale metagabbro av følgende grunner:
Den er teketurelthomogen og har en tilsynelatendejevn
hyppighet (intenzitet)av oppsprekking.
Dens dimensjonergjør at målingenekan utføres i en vies
avetand fra dens greaser, elik at spesiellegrenseforhold (forskjelli kompetanse o.1.) gjør seg gjeldende
minimal grad.
Hvis det kan påvieee en sammenhengmellom sprekkenee
orienteringi dette området og foldingeneretning, gir
det en iniiikaejon
på at metagabbroener pre-tektonisk.
Da det, pga. blotningegradikke lar seg gjøre å måle
systematisk,f.eks. etter et referanze-rutenett,er det tilstrebet en beet mulig statistiek fordelingav ..å1eområdene
ved at det er forsøkt å velge lokaIitetersom ligger i omtrent
samme avetand fra hverandre. I hver lokaliteter plottet
alle sprekker som kan registreres innen et ca. 3 x 3 m område.
Målingene er plottet på Schmidt'snett, og resultatet
er viet i flg. fig.22
Fig. 22.
Ca. 630 mblinger av
sprekker (82) i
metagabbro.Xonturene: 1 2 3 4% pr.
1% av arealet.
-
-
-
Det fremgår at de fleste sprekkene er vertikale og
to hovedretningerekiller seg ut:
NS til 10°Ehertikal
90-140°/vertikal
Diese retningeneviser en god averenstemmelsemed foldingens
geometri og sprekkeneklassifiseresderfor på grunnlag av
dette:
NS til 100 er identiekmed retningen for foldeaksen
i 2. ordens folden, og aprekker med denne strekretningtolkee
derfor som longitudinalesprekker (langsprekker). Slike
sprekker utvikles normalt eller nesten normalt på lagningen
eller grensene for bergarteenheteneog er arrangertradialt,
i en fold i snitt 1 foldeaksen. (HILLS 1961)
Området med metagabbro,hvor sprekkemålingeneer foretatt, blir beliggende i nmrheten av kammen ("crestplane")for
2. ordene antiklinElenog dette er grunnen til at longitudinalsprekkene hovedsakliger vertikale.
90-140°Arertikalblir stlende ca. i.foldeakeeni
området og tolkes derfor som tverrsprekker(ac-sprekketetter
SANDER). For denne retningen er det to makeima med et mellomliggende minimum ved neyaktig EW. Dette forklaresved en
liten dreining i foldeaksensretning fra N mot S, fra ca. 10°W
for N'til ca. 10°E for N. (se fig. 18) I det området som
skulle gi mellomliggendeverdier, dvs. tverraprekkermed
retning EW - området SW for Streenenes fåes pga. overdekning
fmrre målinger og derfor et minimum i diagrammet.
Tendeneen til dreining av foldeaksenkan også sporea
for NS-sprekkeretningene.
Diagmamet viser at det er en sammenhengmellom
sprekkenes orienteringog foldingen i dette området og det
er derfor dekning for toIkn±ngenom en pre-tektoniskintrusjon
av gabbro.
Sklæreonen.
I kap. II, punkt c bestives teketur og mineralogii
brekejetyper utviklet i grennetein.
Breksjestrukturerer et fremtredendetrekk i geologien
i Kåfjord, og man var på et tidlig stadium i gruvedriftenpå
det rene med at knueningesonersom regel var å finne i nærheten
lv
P
utviklet
.;1'.oG
s.;:e in,
:3er
i
bergarter
i
u
_
-
11ner
iL t e ,
iz allke.IL:•!--
•.
i
enn
sver1 an
crcnni-
z:Jtruk::ure.ne
Le
:•••- 4,1
•
a‘
•
4
kitir
41111‘
"a
'1",••
I
"
Bruddetykkenei kalkskifrene er kittet sammen med en
kvarte- og kalkspat-maase.
På de gamle gruvektIteneer inntegnetsoner ellr plan
eom er betegnet som "elides", etter hviIke det har foregått
bevegelser som tildele har forkaztet de malmførendegangene.
Retning for diese er ca. NS med slakt fall mot W, som er i
averenatemmeleemed akeeplanets orientering.
Det var tidligereantatt at dette var en generell
retning for breksjesonene,men for å forklare alle lokaliteter
hvor breksjestrUkturenvar tvilsom, måtte man postulereet
betydelig antall parallelleplan, som imidlertidikke ga noen
løsning på andre kartmessigeproblemer.
En alminneligkartleggingav den regionaleutbredelee
vanekeliggjøreeav mverdekningog varierendeuteeende og
mektighet for brekejelokalitetene. På blotningskartetfremsto en del spredte g tileynelatendeusystematiskfordelte
lokaliteterhvor bergartenevar tydelig oppknuet.
For å undersøke om disse lokalitetenekunne sammenfattes i et plan, ble deres høyde over havet målt og plottet
inn på et kart. "Trepunktsmetoden"ble benyttet til å
konstruere strøk- og fallverdiermellom tre mer-hverandreliggende punkter og samlingenav strøk- og falltegn er fremstilt på fig, 24
260
isne
.270
Fig. 24.
Konstruertestrek- og falltegn for
plan som omfatter brekejelokalitetene.
.24o angir m.o.h. for høydemalte
lokaliteter. M c 1 : 40 000.
t.c
,
Ih.11wot
er sh fremLreuehde at.uht gir grunn til h an'taat
nøydem.iltebreksjelhkaliteeh.2lir
i et iLlaumed
denne orientering.
skjaring 2,e,tujhuiaZion.er grunn1age-.for
ueh sk:
2r lantegheu
kartet
(enkelL(2
khereksjoner er fele.tat.).
hchk-hn.;
uidgelf,iessiL)e
forp.1 kart3'..skyldcs at Ciihar
orntreh:kh
.h11 som heh tepogralihhe 2verflate, meh sk-"„hrer
jenru.),h
';.:uhkter
i. cope,rafion. (se fig. •o: fhtopanoramaej
-..-2..:
- c4;4,-, ? - 4.-.•
. '.!.., ..
- %€‘44%
' -., L-:),' -
e7
..
.,`
'
"
••
r
•
t 4,.
, d.
. tt,
':' ' -
:
....
,..
,
-: ..
<
.
S.,"•,
'.• .%‘
"aUt
al
aliaicall
ettiM
...
h- • rprklare Urekehjes:u_hh:.'s
ga dette
c,lanet
1_..skingeh
u, anre ka2t.h.,:bisprobleu-c:
1)
»chh-LIH,oteh
av kalkskifre
avtar i omrhset
ved ypera ruvsa og emr...,e
14 (lek. 7b1614). 7:lektigneten
av
denne la
trerhl-kahLer.
•••
for hkliernes er heregneL Ull
na.
h. I
sjenkel a alitik]inalener den anslutt
-
til.ca.
Uet ffl3mgr av
nv de sEu.1-,0
,.e“.a.rtere
her 20 - 3(-
er r:lektigheten
Forholl.et gar frem av følgende foto:
,
,
•
.
.
SPrisnuneS
- 7
tir,"1"
--racnem.
clagrtkkea i oLtindet.3-overfra
n1(,"
c',r
:7.11
Lret,jcsoaor av :ypen
r:confl
ento.,
teadig i sedimentene,
itgg-gr,ASC11
in er skarpo ,
fiT„ 2
clik ct
eller Oz'oy
d Tr:Inro1::
at bdue kaiktr.,12re
e
.
cg _d-gruvenos
1vert
1
I gn
„e dtvikle
!Pfjy
,c.o'
rkorm:Y11:y,00kalkspaL.
av
27.
.C{::tif,""
.J L
i.. Ka]
pat
rif
4---
.c
CCI•
1v
inoikordr et kraf tfle,sor
r
anf7cot
at ue :svredeler or forslc'evetmnt
te;71i;r;en,
2)
-0,,,dbua or
roi,o
-oc
fra -Hypc
o»
-over, men i omr,uet !,F,for
,; .:on;'fall
c
grav
c:_. ,
) er Uet et brudd i Cenne grensen c)::;
det or
forkastcL etter et plan som evarer til skit'L-trsonen.
r
Fra denne lokalitetenkan heng-greneenog de øvre deler
av kalkskifrenefølges videre mot S til litt syd for profil
C-C' (lok. 775602) hvor de kiler ut i en breksje. Breksjesonen fortsettermot SW i grønnstein.
- Kalkskiferseriendukker opp igjen lenger 3 (lok.774598)
og stryker S-over inn i antiklinalenved Carl Johans gruve
og videre mot E til Gabrielsnes. Mektighetenav sedimentserien er i dette S-lige området meget variabel (fra over 50 m.
til under 10 m.).
Sonen med grafitskiferkan følges sammenhengegdefra
Mollerelva (lok. 778623) og S-over til MancdS gruve (lok. 778612)
hvor den forsvinner. Skifrene er i den S-ligste blotningen
flisete oppsprukketog tydelig tektonisert.
Kalksandsteini det E-ligste området (lok. 775602) har
aom nevnt skarp ligg-grensemot metagabbro i E, heng-grensen
er ikke blottet. Ved Consulens ganger (lok. 774601) kiler
sedimentene ut,også de i en breksje.
Kalksandsteinener i dette området i N begrenset av
et forkastningsplanmed orienteringca. 100°/Vertikalt.
Dersom kalkskifrene og den overliggendegrønnstein ligger
riktig" posisjon,burde man vente at grensen mellom disse
bergartege skulle vmre forkastetetter denne tilnærmedeEWforkastAingen. Det 2r imidlertidikke funnet no2 brudd på
denne grensen i det aktuelle området, og det er heller ikke
funnet spor etter bevegelse i overliggendegrønnstein.
I området jd for Mancur gruife(250 m E for punkt B på
profillinjenB-B') er det diskordansmellom grønnstein og
lagnine i kalkeandstein. P4 grensen opptrer en 5 - 10 m mektig
sone med sterkt deformertekalkskiferbergarterav samme type
som i omrudet E-for.
Kalksandsteinutgjør en av de laveste stratgrafiske
enhetene i Kåfjord. (se kap, om strategrafi) I det 1-1i6e
omrUdet hvor denne bergart opptrer, ligger den i nivu meu
dolomitt på Grensen mot øvre Raipas (lok. 774604) og grenser
i W mot leirskifreog fyl1i;iderfra de øvre deler av Indre
Raipas. W-grensen ma derfor representereen diskordans og
de observertegrensestrukturertilsier at den er tektonisk
betinget.
En kombinasjon av forkastning etter 1007Vertikal-
planet med en viss horisontalkomponent (som ikke lar seg
beregne) og en bevegelse etter skjærsonenhvor bergartene
aver sonen er forskjøvetmot RW, vil kunne forklare det fremkomne kartbildet.
Skjæreonensynes i dette området å være "splittet"i
to mer veldefinerteflater, og dette er grunnen til at kaiksandetein er begrenset av forkaatningpå alle kanter.
En tilsvarende"oppeplitting"er eannsynligvisskjedd
i området ved Carl Johane gruve (se fotopanoramaet).
Overs
I områdetN for Mallerelva er 2. ordens antiklinalen
brutt opp av en foldeforkastningsom har bevirket at den Wlige ajenkel er skjøvet mot E. Bevegelsen har vært størst
N, hvor lagene kiler ut mot skyvesonen,mena kalkskifre og
dolomitter lenger S (785615) tildels er upåvirketav denne
forksatningen.
Overskyvningeplanetsorienteringkan tas ut av kartet:
det etryker noen grader W for strøket av lagningen i området,
dvs. ca. 1700. Pallet er elakt mot W, ca. 15°.
Sonenz utseende i blotningeneer avhengig av hva
slage bergarter den går i, men gjennomgåendeer bergartene
sterkere deformert enn iskjæreonen lenger S, med utvikling
av tette, harde mylonittiskebergarter og intenst oppeprukne
skifre. Det finnee for få blotningerav selve sonen til å
kunne gi noen nøyaktigerebeskrivelse.
I kartets NW-re hjørne er det tegnet en tilevarende
averskyvning. Den er ikke observertdirekte, men er fremkommet som et resultat av det karthildet som kom frem med tydelig diskordans i dette området.
Sleppesoner.
På p.77 er angitt retningen for de sleppesoneneeller
"slides" eom er inntegnet på gruvekartene,nemlig NS til 200
med fall mot W. Det dreier seg om flere subparallelleplan
som har normalforkaztetde malmførendegangene.
I S-enden av Nord-malmensutgående er en av disse eonene
blottet i dagen or sprekkefyllings-materialet er her brutt
opp i en breksje. (se
rmnsrxls,
4
c rn
Selve sleppesonen er ca 1 - 1 1/2 m mektig og bestar
hovedsaklig av en foliert kloritkalkspat-bergart som er
porøs or flisete, og kan tildels plukkes ut med fingrene.
2vrire forkastninger.
")eter nevnt ovenfor (se p. 80 ) at kalksands-einen
er forkastet etter et ca. T-I',Vvertikal
plan.
t
Vertikalkomponenten for denne forkastningen kan ikke berernes, men horisontalkomponenten er ca. 100 m. :Ater plan meU tilnÆrmet samme
retning er grensen mellom
or Undre jaipas i omrudet
773602 forkastet.
'orholdet mellom forkastninYsretnin:ene o- teorier for ueres
dannelse.
..;.-forkastningsretningen
star tilnmrmet loddrett pa
foldeaksen i omn-idetog tolkes som tverrsprekker etter hvilke
det har foregatt bevegelse. Se er dannet etter avsetning av
?vre Sninas sandsteinen.
Overskyvningen i E er en foldeforkastning (break- eller
stretch-thrust, BA'flGLEY,
1965). (Se fir.21 p./2 )
Det gis ingen holdepunkterfor angivelse av tiderelasjoner
mellom denne overskyvningenog de andre forkaatningeretningene,
men elike foldeforkaatningeransees vanligvis å være karakteristisk for de senere faser i utviklingenav folder. (BADGLEY 1965)
Retningen for eleppesonenei metagabbro faller tilmermet sammen med akeeplanet i 2. ordens antiklinalen,dve. strøk
ca. NS med slakt til midlere fall mut W. Det er hellex ikke
funnet blotninger som direkte kan klargjøre alderarelasjonene
mellom eleppesoneneog de andre fotkaatningene,men de ekjærer
gjennom det sprekkemenetereteom er utviklet i metagabbroen og
som er regnet for å vmre et resultat av foldingen (se p.75).
De repreeentererderfor sanneynligviesene faser i den tektoniske utvikling og korreleres (også på grunnlag av orienteringen) med overskyvningeni N.
Skjmrsonener freMkommetsom et reaultat av en
konstruksjonbasert på høydemålingerav lokalitetermed tydelige
breksjestrUkturer. Dens retningerkan derfor ikke målee
direkte, men ved konstruksjonener strek NNE, alakt fall mot
ESE, fremkommet.
Av fotopanoramaetbør det fremgå at sonen ikke er et
plan, men en krum og undulerende flate. Dette går også frem
av fig.24(se p. 77), hvor man kan regietrereen dreining av
atrøket fra ca. 170° til 20 -25°
Det er tidligere påpekt at greneen mellom kalkakifre
og overliggendegrønnsteinkan følges kontinuerligi området
W for Woofalle gruve. Dette innebmrerat EW-forkaatningen
må ha ekjedd før utviklingenav skjæreonen,som her (år
kalkskifrene.
I Warde gruve og i S-enden av Nord-gruvenskjærer
eleppesoner gjennom partier av grønnateinsom er intenst oppknust i breksje og som antas å ligge i skjæreonen.
Rekkefølgenfor forkastningenesynes derfor å mere:
Forkastningeretter plan 100°/'vertikal
(EW-forkastning).
Forkastning (overskyvning)etter flater med (nåværende)
orienteringNNE/slakt fall mot ESE (skjæreonen).
Forkastning etter eleppesonenesretning, dve. 0 -20°/30 - 500
fall mot W.
Både EW-forkastningenog sleppesoneneer eatt i sammenheng med foldingen. Da skjæreonen iflg, avenståendeherer
til i en fase som ligger mellom disse to i den tektoniske
utvikling, er det nærliggende å tro at den er et resultat av
de samme etreespåvirkninger.
En teori går ut på at bevegelsenhar akjedd etter et
1)
plan som opprianelighadde et slakt fall mot W, ved f.eke. en
averskyvning("thrust")foråreaketav regionale kompressjonskrefter, som ut fra det regionale foldemenster(se blokkdiagram p.15 ) med horisontaleca. MS-gående foldeakeer,må
antas å ha hatt havedretningca. EW. Bevegelsen har bevirket
en forskyvningav averliggendemasser mot E.
Dette planet har ekåret gjennom 2. ordens antiklinalen
på et etadium da den var relativt steiltståendeog åpen (fig.29b).
(BILLINGS1933 i BADGIEY 1965 p. 249: "flat subsequentshear
thruet".)
I de senere faser av den tektoniskeutvikling bikkes
folden aver mot E og lukkee. (fig.29 c) Denne bikkingen medferer at overskyvningeplanetblir hellende mot E, dve.
retningen for den nåventendeskjæreone.
I de eiste faser skjer brudd i ombeyningenav antiklinalen i N med forskyvningav overliggendebergarter mot E. På
dette etadium utvikles også eleppesonenei grennatein.
v
v
v
v
v
V
2: 111›
4
V
-
V
V
'V
Ne.
V
V
1
4
y
V
V
V
•••
V
v
ge•
Fig. 29: Mulig utvikling av 2. ordene antiklinalenog
skjæreonen.
2)
de SITTER (1956) og HILIS (1961) nevner flere eksempler
på at "gravitativglidning" ("gravitationalgliding") har foråreaket bevegelse av etore bergartsmasseri forhold til hver-
r
andre.
De plan slike bevegelaer foregår etter er i mange tilfelle utviklet eom en følge av regionale kompresejonekrefter
i et tektonisertamråde, og representererforkastnings-,
overskyvnings-eller regionale eprekkeretninger.
Glidningenkan også foregå som en form for "slumping",
f.eke. foråreaketav akkumulasjonav sedimentmateriale,etter
retninger som er uavhengig av regionale tektoniekekrefter, men
som repreeentererevakhetesoneri bergartene (dislokalsjonsflater, lagningsflaterave.)
En slik teori applisert på skjæreoneni Kåfjord vil
mer direkte kunne forklare bevegelseeretningenav de averliggende bergartemec:ermot E.
Begge diese teoriene tilgodeeerden postulerterekkefølg€-for fcrkastningene.
3)
Forskyvningenkan være reeultat av forhold oppetått
under den kaledonake orogeneee,f.eks. ved at det prekambriske
underlag er påvirket av overekyvningenav de kaledonekemetamorfe dekkebergartene. Den er i eå fall meget yngre enn de
andre forkaatningenei Kåfjord og antagelsen om at eleppesonebevegeleene har foregått etter
dannelse av skjæreonen,
er derfor ikke riktig.
Kap. V
STRATIGRAPI
Den stratigrafieom foreelås for et område, vil ofte
vmre avhengig av toikningenav de tektonlekeforhold. Hvis,
på den annen eide, etratigrafienateamer averens med nurliggende eller tilevarendeområder (og er geologisk plausibel)
gir dette en indikasjonpå at tektonikkener riktig tolket.
I dette tilfellet aneeee argumentenefor en ekjmrsone,
etter hvilkem det har foregått bevegelse,så sterke at en
utredning av stratgrafienkan baseree på denne løeningen.
Vedlagte profil A-A' vieer et enitt gjennom det meete
av bergarteserieni et område som ikke har vtertpåvirket av
tektonlekebevegelsessoner(kanakjenoe av averskyvningen
eller foldeforkastningensom etarter i dette området, se kartet).
Det er i to lokaliteterfunnat strukturersom kan
brukee som opp-ned - kriterier:
I kalkskifer-og dolomitt-lageerienW for Mellernes
(lok. 787612) opptrer en 1-1 1/2 m mektig sone av grennateinsmateriale konformt med lagningen. Mot W er grensen mot sedimentene skarp og rett og grønneteinener tett og massiv. Mot
er det et økende innhold av blærerom som er fylt med lyserød kalkspat, og ligg-greneenhar en buklete og uregelmessig
form. (Dette går frem av fig. 7 p.34)
Dette viser "younging"mot E, dve. lageerien i den
E-re sjetkel av antiklinalener invertert.
II
I kalksandeteinS for Hoskins gruve (lok. 776602)
forekommer strukturersom minner om kryse-sjikt. (ee fig.9a p.39)
Det sees at "foreset-bede"danner en relativt steil vinkel mot
lagningen (S0), men at de tynner ut og konvergerermot S0.
Struktureneindikerer"opp" mot W, dve. "riktig"
lagning her, averenstemmendemed at lagene representererden
W-re ejenkel av antiklinalen.
I profiletA-A' utgjør vekeellagningav rødlige lairsteiner og dolomitterde underate enhetene. Underlaget for
diese bergarteneblottee S for profilet,og danner de strategrafiek laveste enhetene i Kåfjord.
Basis utgjøree av metagabbro. Den er yngre enn sedi-
mentene, men kan pga. konformitetmed lagningen i diese,
betraktes som en strategrafiekenhet. (Intrudertkonformt med
lagningen).
Den overleiresav mørke leireedimenter(intraformaajonal brekeje) hvie mektighet er beregnet til ca. 100 m
dette området S for profil A-A'. Over den følger vekelende
dolomitt og leiretein.
I områdety for Hoskine gruve (lok. 777602) grenser
metagabbromed konkordans mot kalkaandetein,som igjen overleires av kalkrike skifre, dve, de øvre ledd i kalkskifer-og
dolomitt-lageerien. (Se profil C-C'.)
I ein stratigrafiekekolonne korrelererZENZEN (1916)
denne kalkeandeteinenmed "mtiktig,ljus dolomit",somtilsvarer hele den lageerien som jeg har kalt "kaikrike skifre"
og "dolomitt og leiratein",og finner at de er assosiert med
"lerakiffereller kanake ttfvenen del vuikaniska tuffer".
Profil C-C' forklarer en elik oppfatning:
Her er kaikeendeteinblottet i de nedre deler av ekrånlngen
og kaikrike ekifer lenger oppe, og hvis man utelukker toIkningen
med en skjæreone og betrakter dette som en "riktig" sekvene,
vil kalksendeteinbli liggende umiddelbartunder kaikrike
ekifre, dve, i den posiejon dolomitterhar i profil A-A'.
Etter min oppfatningblottee ikke dolomitteni profil
C-C', fordi ekjæreOnenher har foråreaketen tektoniskutkiling av diese lagene. Dette medfører at kalksandateinenog
de mørke leirsedimentene(intraformasjonalbrekeje) blir
liggende i eamme stratigrafiskepoeiejon,dve, umiddelbart
over metagabbro og under dolomitt.
Til troes for den markerte lithologiskeforskjelldet
er mellom disse bergartene,er det strukturelletrekk som
gjør en korrelaejonmellom dem mulig.
Som det fremgår av den petrografiekebeskrivelse (p.39)
er opprinneliglagdelingdelvis utvisket i kalkeandsteinen
og gir inntrykk av at sedimenteneer brutt opp eller "forstyrret" etter at de er avaatt. Dette er et generelt trekk
ved bergarten og ikke lokale foreteelser.
På p. 38 er anført argumenterfor at de mørke leirsteinsbergarteneer en intraformasjonalbrekeje, dve. at
oppknueningenav bergarten har skjedd fer den neete sedimentenheten ble aveatt (dolomitterog røde leirsteiner). LagningestrUkturerer edelagt og gir denne bergarten et makroakopiek
uteeende BOM minner om det man observereri kalksandetein.
STACHE (muntligmeddelse) har fortalt at han i Nordgruven på 100 til 125 m nivå underet finner en smal sone
(2 - 3 m mektig) med kalksandeteineom overleiresav mørke
leireedimenterog aver disee følger dolomitt. Lokaliteten
går inn i profil B-B'.
Konkluejonenblir at kalkeandeteinog mørk leirstein
danner en strattgrafiekenhet, og at det er en lateral faciesovergang med kalkeandeteini S som kiler ut og erstattee av
leiratein i N.
Areaken til denne facieevekelingkan være av primær
sedimentmr art, men det kan også henge sammen med tidlig tektoniske foretyrrelser,f.eke. i forbindeleemed innledningen
av den vulkanske aktivitet som har ført til at grensen mellem
de to bergarteneer forkaetningsbetinget.Slike bevegeleer
kan også forklare de strUkturelletrekk man obeerverer,ved at
mer eller mindre koneoliderteeedimenter er uteatt for foretyrreleer eom har brutt dem opp.
Over denne enheten med leireteinsbreksje/kalksandstein følger "dolomitt og leiretein" på det geologiskekartet,
dve. lys dolomitt i veksling med redlig leirstein. Resten
av den strategrafiskekolonnan på p.91 felger av profilet A-A'.
Mektigheteneer beregnet på grunnlag av dette profilet.
Av profilet på p.72 som følger breddelinje63 på det
geologiske kartet, dve, i de nordligstedeler av det kartlagte området, går det frem at ieoklinalfolding ag averskyvning repetererde øverste ledd av Undre Raipas bergartene.
De underete lagene er derfor ikke blottet i dette oarådet.
Ved Flintnes (803603)når man ned til ekifrene eom inneholder
grafitskiferhorisonten.(Kfr. grafitekiferp. 28)
Ved eiden av den etratigrafi som er fremkommetved
det foreliggendeatbeidet, er ZENZEN's resultaterfra Kvmnangen
og Kåfjord stilt opp. Han bygger vesentlig på observasjoner
gjort i Kvenangen hvor de tektoniskeforholdenepåstås å were
enklere, men det jemføree med tilevarendebergarter i Kåfjord.
n
sanmerf,
irrirtr a,/
e
nv
Éfll
urt
1
.
«i onnene:
to
c.ppfatni14:,
sow
viser
en
fr
,od
; i
aj 1 eFede
er
nevnt
enu
JnZ
å»etal
,
.11
J-1.1i11
ike
t.":e k1
±(31
11)
s ?ci f rene
otr,
n1 nnit" .
Jidct
)ver V.tlkr :k;-,
1of
i
tto
".ttno
Tyyrit:
(71-1.n
i J L:I
Te r
)-
"',70
1
", -;
"
-rer.
,
Tkke
).0
tn
hnr
"yr" h-anska
r;ninut
.117
1.1
tHIL,
ce
-,
rL1
1
ue
(;:rønnstel.1
L,,
rire
w.-H .erlsstc,cnp-Ise
utuLiç
et
i
ireiLI
;
-c
scnk-elte
H:1ra.:-raurj
-a uyi21e )
.E3J-1,(j
ani.re
:e -11
3.1111C
L
VLss
acaiiie=n
vulkansYn
nu
en
;artece
IL.01*1;
kan
:
h. vnes
iui
K-floic
.r(T1I1
I
1.CT
av
1 -;.;
,tet;
c,
OLi
r:7tu
'flij
tt
1;c1:.
innen
ce t
L,-re
(.(t1
e
fr
en
(n-c
f-fli(
to
.cone
-1bukin
(s(PCiiSto-
flit11.
den
r
•
„
innen
et
.
-
arc:e
:
d
-st
Lni±tra1
11C1
g't
uel
,,,cc:',..ordvie
et langstraktintrusivlegemeav diorit,
Videre W-aver overleireskalkskifreneav "quartzoechisteuse"bergarter (Øvre Raipas). Kartet gjengie på p.195
i den siterte artikkel. Dette kartbildeter på flere punkter
uoeverenestemmendemed mine obeervasjoner(eom vanskelig kan
gi grunn for en slik tolkning) og den stratigrafisom fremkommer passer derfor etter min oppfatningikke for Kåfjordområdet.
Ifølge STRAND's (1951) og senere REITAN's (1963)
beskrivelseav Raipasbergarteneinnen Komagfjordvinduet,
beetår den undre avdeling,Holmvannformasjonenetter REITAN,
av bergarter som synes å ligne de som forekommer i Kåfjord.
De arbeider imidlertidmed mindre målestokk og en detaljert
inndelingav denne formasjonensom kan gi grunnlag for
korrelasjoner,er ikke foretatt.
Også MILNES & RITCHIR (1959) opererermed en mindre
målestokk i eitt arbeide fra Kvmnangen. De akiller ut et
undre "AmphiboliteComplex" som averleiresdiekordantav en
"QuartziteGroup" som korreleres med HOLTEDAH1'sBossekopformasjon. Øvre Raipas eandstein skulle derfor tilhøre
amfibolitt-komplekeet,men ifølge beekrivelsenfinnee ikke en
elik mektig eandeteineseriei dette området.
STACHE har, på grunnlag av sin kartlegging,stilt opp
en stratigrafi aver avergangenUndre- til Øvre Raipaa. Etter
hana mening er det diskordansmellom de to avdelingeneog,
fordi han ikke finner å kunne godta tolkningenom en skjærsone,
kommer han også frem til en annen rekkefølgeav de i havedsak
eamme bergarte-enhetene.
Av tidligereanførte grunner velges å la diskusjonen
utestå til hans materiale er bearbeidet.
91
di
—
.— -— - -. - —
— ------
N.•i
V
VI
V
v
v '
:.1.27'c—
_().-.;2Tc.-.. - va.....
..,:„
----i_
1 1:1-- ..• ....-_-.n
--2...-,
,
.
i
......,•
— •....0
:
-
• 1.1
v
v
n
,
•..
,,
..... ,....
vvvy
vvvy
I
1.
v
,P
V.V
V
v
V
V
V
•
V
V
V
NIV
V
v
V
Vy
v
cL;
-
H.
: "rirr.!
1 cm
:
' \./
ca.
rnd ;
100 m.
-
-
r
•
-
V
V
•..t
V
V•
V
V* v • v
v vv
V
—
— -vs...v v •••••
V v VI
....
, ,
y
V
'
‘,
•,
N
c.•-;
.
.
‘,
ve
v
V
-
Ijn,11:3:2C'
V
v
-
----
_
fl
..
' ,
‘"VVVVVV
, •-••
../
V
NI
V
..
Kap. VI
MALMGEOLOGI
1. Hietorikk.
Allerede på 1700-talletvar det kjent at fjellet i
Kåfjord inneholdtkobbermalm og i 1825 begynte engelake handelsmenn å intereseereseg for stedet og anstilte undereekelser.
I 1826 ble den største maImgangen funnet, og dette førte til
at regulterdrift ble startet 1 1827.
I de følgende år ble stadig nye malmfunn Ejort, og
bedriften vokete: I 1840 bodde det aver 900 menneeker i
Kåfjord (som da var P1nnmarke folkerikeeteeted),,av diese var
ca. 850 knyttet til "Alten Copper Works". Over 400 mann
arbeidet på den tid i gruvene.
I årene 1843 - 1877 ble det i Kåfjord produsert ca.
61 900 tonn malm som ga ca. 3 022 tonn metalliskkobber,
dva, en gjennomenitte-gehaltpå 4,9% Cu. Betydelige emeltetap innebererat gehaltene nok var enda sterre. (SCHVTZ&
HASSEIBOM, 1899)
I 1877 nedla engelekmenneneverket, men virksomheten
ble 1 1895 tatt opp igjen av den evenske coneul Nile PERSSON,
som også hadde rettighetenetil Sulitjelmaforekometen.Han
startet med å rive ameltehyttensom sto igjen etter engelekmennene og fant 1 bunnen av en av evmene en 32,5 tonne klump
med amelte-kobbertil en verdi av 27 000 kroner, den samme
eum han hadde måttet gi for verket og rettighetene. (MOBERG 1968)
En summeringav åreproduksjonenevieer at det 1 årene
1895 - 1908 ble utvunnet ca. 1 650 - 1 700 tonn metallisk
kobber. Den samlede produksjonav kobber i Kåfjord må derfor
ha vert over 5 000 tonn (det foreligger ikke data fra perioden
1827 - 43).
Cu-gehalten 1 rånalmenvar i årene etter 1900 stadig
synkende og de gruvene eom var i drift ble etter,hverttomme.
Ehkelte nye malmfunn utenfor selve det sentrale gruvefeltet
var relativt små ag ble enart utdrevet og i 1909 ble driften
lagt ned. Det gjeneto da minimale mengder i de gangene som
var kjent og drevet på.
-
a)
_
snme
1:2€.
F:-ilerE
LU
N
liggeri heng og N for Syd-gangen,og er muligeneen gren av
denne. (LCUIS1901)
Wgrdsgruve liggerca. 400 m S for "GamleGruve".
Gangener oppfartaver ca. 170 m og ca. 65 m langs
I utgåendeer den blottetoverca. 125 m og vieer yarierende
mektighet,fra 0 til 1,5 m. I gruvener den splittetopp
gangfyllinger.Streketfor gangenevarierer
flere linseformede
fra 0 til ln°. Falleter ogsåvarierende,men som gjennomenitt regnes700 "1-lig.
De tektoniskeforholdi oinniatved denne forekomsten
er komplieerteog gangeneer brutt opp i breksjeog delvi3
forkaetetetterretningerca. NS, slaktfallmot W, dve.
i Nord-gruven.
retningenfor sleppesonene
Woodfalle ruve er drevetpå en gang i heng til Warda
og er tilnmrmetparallellmed den. Gangenhar utgåendeaver
under 1 m.
er små, gjennomenitflig
vel 200 m, men mektighetene
men iflg.rapporter
Gruven er for tiden ikke tilgjengelig,
(HOLMSENog LARSON1910)er gangenover300 m etterstrcketmed
relativtetelltfallmot W (70 - 800) .(SCHUTZog HASSELBOM1899)
Carl Johansgruve. Pet var her de føretemalmfunnble
gjort. Det foreliggerfå beretningerog data om gruven,men
ut fra gangensutgående,-hvornoe av e-ekkeden knm vilirdel;eg
fyllingenetår igjen.
Pet gr to gangeri dette områdetsom ikke har forbindeleei dagen,men eom liggeretterhverandrei NS-lig
retning:
StoreCarl Jnhanhar ca. 150 m utgående,etryker300
og har fall ca. 60° mot W.
LilleCarl Johaner 60 - 70 m langmed strøk/fall
ca. 18°hertikal.
Samletlengdefor beggegengeneer ca. 300 m, Mektigunder 1 m.
hetene er nmå, gjennomenittlig
i ERI N eplittergangenopp og har forgreninger
retning. nmligeendegrønneteiner evgrttektonisertog dette
gir opphavtil mange mmå gangereller linsermed kryseende
retninger.
Gruvener ikkedrevetpå dypet,og boringergjort
sommerem1967vieer at gangenedør ut mot dypet.
Mitcheller den W-ligeteav gruvene. Den er mer eller
aver275 - 300 m, men har ogsåforgreninger
mindre eammenhengende
og er splittet opp, i hvert fall i utgående. Hovedretningfor
dagetroasener 0 - 15°, fallet er steilt mot E. Gruven er
ikke tilgengelig under dagen og det foreliggerikke opplyeninger om dybden. Mektigheterer gjeunomsnittlig1 - 1,5 m.
(LOUIS og EXGSELBOM 1899)
Det er diese gruvene som har produsertmalm av betydning.
Rypers gruve, Mancur ;ruve, Hoskins gruve, Wileons gruve,
Conaulene ganger, Follume ganger, St. Petrue og omr. 15 og 16
er anlagt pu mindre eller mer uregelmessigegangforekomater,
og har hovedeakligvmrt gjenstand for prøvedrift.
b) Porekometenes lasser
i det eolo iske bildet.
Pet er gjort mange forsøk pu u finne et system for
plassertngav de malmførendeGangene, f.eks. en eonering i
forhold til bergartsgrensene,sonering i forholu til kalkskiferserien, (som går sentraltgjen•om feltet,) plasseringi forhold til 2. generaajonsfolden oev.
Por hver av disse teoriene gjelder at noen av forekomstene passer inn i et av nyetemene,men at ingen av dem har
generell gyldighet.
Tt påfallendetrekk ved det geologiskekartet e. at ut-»
gående av de malmførendegangene alltij befiuner seg i nærheten
av den postuerte skjairsonens
skjæring med topografien(ekjmrsonene nutgående").
Alle regintretemalmførendeganger i Kåfjord befinner
seg enten i eller hovedsakligi ligg tfl.skjærsonen. I
nallokton" grønnetein,dvs. grønnstein over skjærsonan,er det
bare observertsmå mineralisertesprekker med ubetydelig innhold av kisuineraler.
Beregning av den største avetand mellom mineralieert
Eang og s.,y9rsonen(dvs, avstanden menom feltligg og skjxreonen) kompliseren
at gangene er forkastetetter sleppesonenes rEtainger og derved brakt ut av sin opprinnelige
posiejon i forhold til skjæreonen.
I Syd-gangen i Gamle Cruve ligger de dypeste partier
ca. 100 m under skjrsonen beregnet loddrett pd skjæreonenog
ca. 150 m i vertikal retning. Dette er den størete registrete
avetand fnr de kjente forekomatene,men denne verdi er altså
ueikker og har sannsynligvieopprinneligvmrt mindre.
9 f;
Malmene opptrer i forekjelligegrønneteinsnivåer.
Gamle Gruve,Wards,Hoskine, Conaulens ganger og Pollume ganger
ligger i metagabbro;Carl Johan, Wilson, St. Petrus og omr. 14,
15 og 16 i neste nivå.
Mancur ligger i selve skjæreonen
og Mitchell i en "lomme" i skjæreonenhvor denne splitter opp
i to. Woodfalle nlasseringer noe usikker, men det er mest
sanneynlig nt den hovedeakliger knyttet til en relativt finkornet crensefaciesav metagabbro.
c) Strukturer o mineralo i.
Hovedmineralenei gangene er lyee til nesten hvite,
og dette gjør at de skiller seg markert ut fra den relativt
mørke grønneteinen. De er i felt ekarpt avgrenaet mot sideetein.
Mineraliseringi gangene er vanligvie uorientert.
.1h;
vise bånding eller stripningi enkelte gangpartierskyldee
tektoniek utvaleing som følge av bevegelee etter eleppesonens
retning.
Kornetørrelsenfor gangmineralenevarierer meget fra
lokalitet til lokalitet,fra finkornet (under 1 mm) "slikkeraktig" kalkepat - kvartemasse til grove korn eller krystaller
på over 10 cm i gjennomenittligetørrelee.
Det meete av gangmaseen i de etørre gangene er drevet
ut og eventuelleeyetematiekeendringer i kornetørrelse,f.eke.
lateralt eller på tvere av gangene, lar aeg derfor ikke påviee.
Man har imidlertidet generelt inntrykk av at de mektigete
gangene har de eterate krystallene.
Tektoniskebevegeleerhar ført til granulasjonav
gangmineralenemed derat felgende rsdukejonav korneterreleen.
I gangens lengderetningkan deler av gang eller endog
hele ganger beetå av enten bare kvarte eller bare karbonat.
Det lar seg altså ikke gjøre å beregne noen gjennomenittesammeneetningmed hensyn til disee mineralene.
Det har heller ikke lykkee å påvise noen form for
sonering i profil på tvere av gangene.
Aporyser eller forgreningergår ut fra hovedgangene
inn i eideberg og også i diese er fordelingenav mineraler
"tilfeldig".
Fig. 30a.
Profilskisseaver gang og
sideberg i N-gruven.
(lok. 776596)
E.
rn.
\)(1.
7
•
egets
<
/
/
\
c.rc,
/
ler'
Glia//lbg
*
/?.)e
Fig. 30b.
Profilskiseeaver gang
og sideberg i omr. 64.
(lok. 781609)
•
karbonat
e
kvarts
vt
kis
På fig.30a og b er det tegnet detaljekieserfra
utgående av Nord-gangen og gangen i omr. 64 aom viser karakteriektisk utseende av de sterre kisferendegagnene med skarp
begrensning mot grennetein og en usystematiskfordelingav
karbonat og kvarts.
Det er dog freekommet en "regel" som synee d ha
generell gyldighet: områder med kvarts opptrer ofte innesluttet i kabonatpartier,mens det offivendte,
med karbonat
inneeluttet i kvarts, aldri er regietrert.
I gangene finnee ofte åpna hulrom i mellomrommene
mellom sterre krystallermedkvarts og kalkspat som vokser ut
..;.”:.1.d
:a
"..11%
.3 •
[1211,,
T
,
Lii7:831d.
i
r-Lii;.rjs"-.a
d
kvartnkorneau
fr
,
!
r',JunG-Jer:
,æ1-1
rLinnet,
,u
i
© Copyright 2024