Årsmelding 2014

Årsmelding
2014
Foto: Per-Inge Johnsen
Nøkkeltall 2014
2000
Innhold
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Rådmannens forord
Side 4
Økonomi og regnskap
Side 6
Befolkningsutvikling
Side 10
Investering
Side 12
Innkjøp
Side 14
22,9
Helse og omsorg
Side 16
15,5
15,7
Teknisk avdeling
Side 21
33,8
34,7
Oppvekst og kultur
Side 26
Samfunnskontoret
Side 32
Miljøvern
Side 38
Kommunikasjon
Side 40
HR-kontoret
Side 42
Eiendomskontoret
Side 48
Bodø Havn KF
Side 50
Bodø Spektrum KF
Side 53
Bodø Kulturhus KF
Side 54
Driftstall 2014
Side 58
Org.kart
Side 61
Brutto driftsresultat i % av
brutto driftsinntekter
5,5
4,1
4,3
6,6
4,5
0,9
2,0
4,6
4,3
4,7
5,1
1,6
Netto driftsresultat i % av
brutto driftsinntekter
3,1
2,6
6,1
5,1
2,2
-2,6
1,0
2,6
2,0
2,0
2,7
-1,2
67,4
176,8
183,0
188,4
194,6
197,7
192,7
198,2
202,3
203,2
207,2
223,4
Antall elever i kommunale
grunnskoler
5 767
6 244
6 330
6 304
6 233
6 148
6 139
6 070
6 011
5 982
5 941
5 969
Antall barn i barnehager
2 237
2 363
2 577
2 653
2 717
2 834
2 858
3 014
2 983
3 035
3 033
2 937
Befolkning over 80 år
1 208
1 354
1 400
1 470
1 476
1 540
1 582
1 614
1 639
1 701
1 690
1 756
33,9
33,1
34,5
32,8
33,7
32,1
31,0
29,7
25,2
23,9
23,1
Netto driftsutgifter,
barnehage, i % av totale
netto driftsutgifter
2,3
2,5
2,5
2,7
2,3
2,9
2,9
2,1
16,2*
15,5
Netto driftsutgifter, pleie
og omsorg, i % av totale
netto driftsutgifter
25,3
29,6
29,7
28,9
30,2
32,1
33,6
32,0
31,0**
35,0
Langsiktig gjeld i % av
brutto driftsinntekter
Netto driftsutgifter,
grunnskoleopplæring, i %
av totale netto driftsutgifter
* Statstilskudd som tidligere ble ført som inntekt under barnehageområdet, ble fra og med 2011
ført på kommunens fellesområde, derfor denne endringen.
**Netto driftsutgifter, helse og omsorg i % av totale netto driftsutgifter.
Bodø ble i 2014 i norsk målestokk å regne som en storby.
(Foto: Per-Inge Johnsen)
Lang, lang rekke, trygt kan barna krysse gata. (Foto: Per-Inge Johnsen)
2
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Årsmelding 2014, Bodø kommune
3
Bodø – Attraktiv Hovedstad i 2014.
Bodø rundet 50.000 innbyggere i 2014; en milepæl
i byens historie. Kommunen har fortsatt god vekst i
innbyggertall, med de positive ringvirkninger dette
gir.
Prosjektet «Ny by – ny flyplass» åpner for spennende byutvikling på tidligere militært område av Bodø. (Ill: Bodø kommune)
Rolf Kåre Jensen, Rådmann
Bodø kommune leverer også
i 2014 gode resultater på
tjenesteområdene oppvekst
og kultur, helse og omsorg og
teknisk sektor; noe som gir
innbyggerne i Bodø fortsatt
et meget godt tjenestetilbud.
Vi har i 2014 fullført og åpnet
nye tjenestebygg som gir
befolkningen i Bodø, Salten
og Nordland et tjenestetilbud i
Norgestoppen. Her tenkes ikke
minst på Stormen; som er blitt et
nasjonalt praktbygg.
I 2014 er det også arbeidet
svært godt med de store
utviklingsprosjektene; der både
«Ny by – ny flyplass», sikkerhetog beredskap, Bodø i vinden,
kommunestruktur kan nevnes.
Samtidig er de økonomiske
utfordringene fortsatt til stede,
med målrettet med å tilpasse
forbruket til de inntekter vi har.
I 2014 har dette gitt resultater
ved at merforbruk er vesentlig
redusert i forhold til 2012 og 2013.
Bodø kommune har lenge vært
en kommune i god vekst. Antall
innbyggere vokser med 5- 800
pr. år, og innbygger nr. 50.000 ble
behørig feiret sommeren 2014.
Antall ansatte er fortsatt ca 3800,
hvilket betyr at kommunen er
Nordlands største arbeidsplass.
Årsregnskap for Bodø kommune
4
for 2014 viser et mindreforbruk på
4,7 mill. kr. Reelt underliggende
driftsresultat for kommunen
utgjør imidlertid negativt avvik på
ca. 56 mill. kr. mot ca. 63 mill. kr.
for 2013.
De økonomiske utfordringene
preges i 2014 bla av:
• Gjennom hele 2014 har det
vært fokus på iverksetting
av tiltak vedtatt gjennom
prosjekt «Framtida vårres 1»
og påfølgende prosjektet
til Helse og omsorgsavdeling
«Framtida vårres 2».
• Staten anbefaler et forhold
mellom netto driftsresultat og
bruttodriftsinntekter på 1,7 %
for å sikre kommunene
nødvendig handlefrihet på sikt.
For 2014 er det forholdet for
Bodø -1,23 %.
• Kommunens totale likviditet
er omtrent på samme nivå som
i 2014 og er fortsatt god.
• Langsiktig gjeld eksklusiv
pensjonsforpliktelser har
økt med 337,9 mill. kr. fra
2013 til 2014. Dette skyldes i
all hovedsak økt låneopptak
som for 2014 ble på 594,3 mill.
kr. Til sammenligning utgjør
betalte avdrag for 2014 222,7
mill. kr.
Helse og omsorgsavdelingen har
utfordringer for å holde utgiftene
under kontroll; samtidig som det
understrekes at tjenestetilbudet
er meget godt. I 2014 nevnes bla
positive tilbakemeldinger ved
tilsynsmyndigheter, oppbygging
av tjenestetilbud og kapasitet
i Sølvsuper, gode institusjoner
og gode tjenester innen pleie
og omsorg. I tillegg nevnes at
vi i 2014 har etablert fulldrift
innen hverdagsrehabilitering,
har hatt stor satsing på
velferdsteknologi, samt
etablering av interkommunal
legevaktsformidling og drift av
nødnett.
Oppvekst og kulturavdelingen
har hatt god drift i 2014, og
har levert gode tjenester.
Her kan nevnes at elevene i
Bodøskolen går fortsatt ut med
grunnskolepoeng som er høyere
enn landsgjennomsnitt, alle
barn, som i følge barnehageloven
hadde rett til det, ble tildelt plass.
I tillegg ble ca. 90 barn som
fylte 1 år mellom 01.09. - 31.12.
tildelt plass. PPT får mange
henvisninger på barn/elever
med språk- og fagvansker, men
kommunen har god kompetanse.
På flyktningeområdet klarte
kommunen, å bosette 90
flyktninger innen årets utgang,
i tillegg 32 personer som kom
på familiegjenforening. Det
nevnes også at 20 ungdommer
har mottatt et DUE- tiltak i
2014, og Foyer Bodø ble etablert
som prosjekt i 2014 med gode
resultater, grunnlovsjubiléet ble
Årsmelding 2014, Bodø kommune
avviklet fra 17. til 21. mai og
Stormen bibliotek og Stormen
kulturhus åpnet dørene i
november 2014, og ble fra
første dag en stor suksess.
for folk flest, har hatt stort
fokus også i 2014. Og byteknikk
leverer fortsatt gode tjenester
innen vei, vann og avløp,
parkering og park/idrett.
Fra Nærings og
utviklingsavdelingen (tidligere
Samfunnskontoret) nevnes at
kommuneplanens samfunnsdel
ble vedtatt av bystyret i februar,
med bl.a. tilslutning til følgende
visjon: Bodø 2030 – Attraktiv
hovedstad i Nord. Andre plan
og utviklingsoppgaver i 2014
nevnes vedtak av den første
helhetlige plan for boligpolitikk,
vedtatt klima og miljøplan,
arbeidet med byjubileet i 2016,
arbeidet med prosjektene
«Bodø – Norges sikkerhetsog beredskapshovedstad»,
arbeidet med prosjektet
«Ny by – ny flyplass»,
videreføring av prosjektet
«Bodø i vinden» og oppstart av
kommunestrukturprosjektet.
Kommunen har vel 3800
ansatte, og effektiv drift
av organisasjonen har
stort fokus. Sentraladministrasjonen leverer gode
tjenester i en rimelig effektiv
organisasjon. Det er i 2014
arbeidet kontinuerlig med
resultatforbedringer innen
økonomiforvaltning, HR, IKT
kommunikasjon, service, arkiv;
og øvrige fellestjenester.
Teknisk avdeling leverer
fortsatt gode tjenester
innen arealplanlegging,
byggesakstjenester, kart- og
oppmålingstjenester samt drift
og forvaltning av byens fysiske
miljø. Byggeaktiviteten har vært
stor, litt lavere antall saker
enn for 2013. Likevel har det
vært litt oppgang fra 2013 for
større byggeprosjekt inkludert
leilighetskompleks. Arbeidet
med å gjøre kommunens kart
og andre geodata tilgjengelige
for hele organisasjonen, og
Som årsmeldingen viser har
det vært stor aktivitet innen de
3 kommunale foretakene; Bodø
havn KF, Bodø kulturhus KF og
Spektrum KF. Fra 1.1.2015 er
eiendomskontoret avviklet, og
Eiendom KF er etablert.
På tross av økonomiske
utfordringer er det gjennomført
klare forbedringer i kvantitet
og kvalitet i tjenestetilbudet på
flere områder i 2014. Konkret
nevnes:
• Bedring i forholdene for
personer med rus og
psykiatri, via bygging i
Hålogalandsgt.
• Fortsatt innsats for å sikre
best og lengt bo og levetid i
egne/tilpasset hjem
• Øking i tiltaksbudsjettet for
sosialtjenestene/NAV, samt
styrking av barnevernet
Årsmelding 2014, Bodø kommune
• Fortsatt fokus på kvalitet i
skole og barnehage
• Stor kultur- og
biblioteksatsing; bl.a. via
åpningen av Stormen
• Fortsatt stor innsats mot
idrett og friluftsliv, både
vedr. anlegg og arr.
• Full utbygging av hoved vannledning på Nordsia
• Økt innsats på vedlikehold av
veier og bygninger
• Satsing på omdømme bygging; bl.a. gjennom
implementering av store
utviklingsprosjekt
Arbeidet med å vurdere
hensiktsmessig og effektiv
organisering av kommunen
er videreført i 2014, og
ny organisasjonsplan
implementeres i 2015. Nytt
rådhus er kommet langt i
planleggingen for både bygg og
innhold (ny arbeidsform og ny
organisering)
Ut fra dette fremstår
Bodø kommune i 2014
som en fortsatt som en
god tjenesteprodusent;
en utviklingsorientert
organisasjon, en god
arbeidsplass og en moderne
kompetanseorganisasjon med
dyktige medarbeidere.
5
Fokus på framtida
Økonomi og regnskap
Årsregnskap for Bodø kommune for 2014 viser et mindreforbruk på
4,7 mill. kr. Reelt underliggende driftsresultat for kommunen utgjør
imidlertid negativt avvik på ca. 56 mill. kr. mot ca. 63 mill. kr. for 2013.
Driftsregnskap – utvikling og
sammenhenger
Gjennom hele 2014 har det
vært fokus på iverksetting av
tiltak vedtatt gjennom prosjekt
«Framtida vårres 1» og
påfølgende prosjektet til Helse
og omsorgsavdeling «Framtida
vårres 2». Prosjektene ble
etablert i 2012 og 2013 med det
mål å jobbe ut tiltak for å kunne
ta ned driftsnivå ca 100 mill. i
kommende økonomiplan.
Til tross for et stort negativt avvik
mot budsjett er regnskap for 2014
gjort opp med mindreforbruk
på 4,7 mill. Dette skyldes i sin
helhet bokføring av premieavvik
som i 2014 ble på 58 mill. kr.
samt bruk av premieavviksfond
på 26 mill. Da er også kostnad
tilknyttet amortisering av tidligere
års premieavvik på 26 mill. kr.
utgiftsført.
Rådmannen har gjennom
regnskapsavslutningen også
hatt fokus på å stadfeste det
reelle underliggende resultatet
for kommunen i 2014. Dette
er kalkulert til ca (56) mill. kr.
Tabell 1 illustrerer hvordan
man har kommet fram til dette
resultatet. Dette er en forbedring
i forhold til både 2012 og 2013 da
underliggende negativt resultat
var anslått til henholdsvis 87 mill.
og 63 mill.
Reglene om beregning av
premieavvik 58 mill kr i 2014
kan sees på som en ren
regnskapsteknisk øvelse hvor en i
praksis skyver pensjonskostnader
foran seg i tid. Årets premieavvik
vil da måtte utgiftsføres i
gjeldende regnskapsår for
deretter å inntektsføres over
kommende 7 år.
Netto driftsresultat
Staten anbefaler et forhold
mellom netto driftsresultat og
bruttodriftsinntekter på 1,7 % for
å sikre kommunene nødvendig
handlefrihet på sikt. For 2014 er
det forholdet for Bodø -1,23 %.
Negativt resultat og utvikling
senere år understøtter behovet
for omstilling og å redusere
kommunens aktivitetsnivå.
Bodø kommune har et meget
ekspansivt investeringsprogram
på opp mot 1,9 mrd. kr. neste
4-årsperiode. I tillegg har
kommunen gjennom strategisk
samfunnsplan et mål om å nå
70.000 innbyggere innen 2030.
Dette vil naturlig nok kreve
store investeringer også
i tiden fremover. Mål og
investeringsportefølje krever at
Bodø kommune er i stand til å
nærme seg statens anbefaling
om 1,7 % positivt resultat i løpet
av kort tid for å sikre økonomisk
handlefrihet fremover.
Bodø rådhus fra 1959 er for lite til å huse kommunens administrasjon.Nytt rådhus skal stå ferdig i 2018. (Foto: Per-Inge Johnsen)
Bodø kommune, korrigert netto driftsresultat i %
av brutto driftsinntekter
2%
1,10 %
0,40 %
1%
0%
2008
Reelt negativt resultat 2014 Drift
Offisielt resultat 2014
Tabell 1
Korrigeringer i regnskapet
-1 %
Kr. (mill) Kommentar
4,7
13,0 Korr bokføring kjøp av tomt, tap på krav, tapt moms
Bruk av premieavviksfond
- 15,3 Bruk av premieavviksfond, jfr. budsjett
Skyving av pensjonskostnader
- 58,0 Premieavvik, utgiftsføres over 7 år
Reelt underliggende negativt resultat
- 55,6
2009
2010
2011
2012
2013
-1,00 %
-1,10 %
-0,50 %
2014
-1,23 %
-2 %
-3 %
-4 %
-4,00 %
-5 %
Anbefalt nivå
6
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Netto driftsresultat i % korrigert for investeringsmomskomp
Årsmelding 2014, Bodø kommune
7
Likviditetssituasjon
Kommunens totale likviditet
er omtrent på samme nivå
som i 2014 og er fortsatt god.
Dårlig likviditet kan begrense
kommunens muligheter til å
søke om statlige tilskudd hvor
det forventes at kommunen
forskutterer midler før de blir
utbetalt. Dette gjelder alt fra DA
midler til statstilskuddene fra
Husbanken. Derfor er det veldig
viktig at kommunen har gode
rutiner for å «vedlikeholde «
likviditet samt langsiktige tiltak
som styrker den.
prosesser og tiltak som er satt i
gang i forbindelse med prosjekt
«Framtida vårres» del 1 og 2 vil
kunne være viktige elementer
mot å oppnå dette.
Ved inngangen til 2015 har
kommunen ca. 30 mill. på frie
ubundne fond (korrigert for midler
satt av på premieavviksfond).
Dette bør økes betydelig basert
på virksomhetens størrelse.
Premiefond i BKP er på 108,5
mill. kr. ved utgangen av 2014.
Framtidskonsekvenser
Årsresultat for Bodø kommune
for 2014 vurderes som kvalitativt
bedre enn i 2013. Spesielt var den
utviklingen innenfor HO avdeling
positiv. Kommunen har imidlertid
fortsatt en lang vei å gå mot en
mer bærekraftig økonomi på sikt.
Det vurderes imidlertid som at de
Bodø kommune har fortsatt liten
evne til å reagere på budsjettavvik
og uforutsette utgifter for
kommende år.
låneopptak som for 2014 ble på
594,3 mill. kr. Til sammenligning
utgjør betalte avdrag for 2014
222,7 mill. kr. Så lenge betalte
avdrag er lavere enn låneopptak
vil kommunens gjeld øke.
Staten anbefaler at kommunens
samlende gjeld ikke overstiger
50 % av brutto driftsinntekter.
Ved avslutning av 2014 er dette
nøkkeltall for Bodø på 109,3
% jf. diagrammet under. Hvis
kommunen ønsker å bedre den
økonomiske handlefriheten
må dette forholdet holdes
uendret eller øke mindre enn
frie inntekter slik at det oppnås
positivt bidrag.
Utvikling i langsiktig gjeld og
likviditet
Langsiktig gjeld eksklusiv
pensjonsforpliktelser har økt med
337,9 mill. kr. fra 2013 til 2014.
Dette skyldes i all hovedsak økt
Utviklingen i langsiktig gjeld
4000000
120
106,6738696
107,6474401
105,0518948
101,4644998
99,29759819
108,8823444
3500000
102,4292425
102,2773589
109,3326414
99,01002761
100
3000000
80
60
%
3632038
3294108,97
3135990,481
2999691,5
2924338
2667460
2264906
1000000
1996180
1500000
2557391
2000000
2435342
kr (1000)
2500000
40
20
500000
0
0
2005
2006
2007
2008
Lånegjeld i kr
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Langsiktig gjeld i % av driftsinntektene
På Sølvsuper helse- og velferdssenter trives både beboere og personalet. (Foto: Per-Inge Johnsen)
8
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Årsmelding 2014, Bodø kommune
9
Bodø passerte 50 000 innbyggere
Befolkningsutvikling
2014 ble det året Bodø kommune passerte 50 000 innbyggere. Det var i juni
at innbygger nr 50 000 kom til verden på Nordlandssykehuset. Totalt økte
kommunen med 454 nye innbyggere, eller 0,91 %.
Med en økning på 454
innbyggere ble 2014 et år
under gjennomsnittet for Bodø
kommune. Gjennomsnittet
de siste 15 årene er 521 nye
innbyggere. Veksten kan deles
opp i et fødselsoverskudd
(fødte – døde) og en nettoflytting
(tilflytting – fraflytting).
innenlandske har bidratt med
fraflytting.
Tabell 2 viser hvordan
befolkningen i de forskjellige
aldersgruppene har endret seg
de siste 10 årene, vist i både
antall og i andel, samt endring i
perioden. Antall 0-5 åringer har
gått fra 3 555 stk i 2005 til 3 684
stk i 2015, det vil si en økning på
3,63 %. Andelen 0-5 åringer har
dermed gått fra 8,00 % i 2005 til
7,34 % i 2015. For aldersgruppen
6-15 år ser vi at antallet har
blitt redusert med 313 stk disse
årene, mens andelen har gått ned
fra 14,36 % til 12,08 %, grunnen
For kommunen ble fødselsoverskuddet på 306 nye innbyggere.
Dette er isolert sett en god
vekst, men sammenlignet med
toppårene 2008 (361) og 2009
(383) et stykke unna.
Kommunens nettoflytting var
på 147 nye innbyggere,
noe som er godt under
gjennomsnittet (219) de siste
15 årene jfr tabell 1. Som det
framkommer av tabellen var
det fortsatt stor flytteaktivitet
over kommunegrensen med
innflyttere til kommunen
(2 301) og samtidig mange
utflyttinger (2 154).
Ser man nærmere på
flyttedataene vil man se at
nettoflyttingen fra utlandet
var på 388 innbyggere,
mens den innenlandske
nettoflyttingen var på
-241 innbyggere, det vil si
fraflytting.
Denne sammensetningen
av nettoflyttingen varierer
veldig mye fra år til år, men
en trend de siste årene
er at nettoflyttingen fra
utlandet har blitt større og
større, samtidig som den
til dette er at reduksjonen på
-4,91 % (-313 stk) er mindre enn
kommunens samlede økning på
12,99 %.
Bodø kommune har en ung
befolkning, men gjennomsnittsalderen er snart på nivå med
landsgjennomsnittet. Endringene
i de eldste aldersgruppene (16,76
% og 29,69 %) indikerer også
at eldrebølgen kommer, og det
forventes til-svarende utvikling
kommende år.
Gjennomsnittsalderen i Bodø
kommune har økt fra 33,7 år i
1986 til 38,17 år i 2015, samtidig
Adrian Hammersten Christensen ble Bodøværing nr. 50.000 og en stolt ordfører ønsket han velkommen. (Foto: Tor-Einar Schøning)
har landet endret seg fra 36,93
år til 39,06 år i samme periode.
KOSTRA gruppe 13 hadde i
2015 en gjennomsnittsalder på
39,09 år.
Figur 1 viser befolkningssammensetningen i Bodø,
landet og KOSTRA gruppe 13.
Landet er lagt til verdien 1.
Verdier over 1 viser at
Utenlands vs innenlandsk nettoflytting
Figur 1
600
547
491
500
388
400
342
200
År
Folkemengde
1. Januar
2015
Fødte
Fødselsoverskudd
Døde
Innfl.
Utfl.
Netto
innfl.
Folketilvekst
251
137
2000
2
2001
2002
2003
2004
2005
2006
-300
1000
300
306
2 301
2 154
147
454
0,9
2013
49 203
591
333
258
2 343
2 073
270
528
1,1
2012
48 422
608
294
314
2 418
1 948
470
781
1,6
2011
47 847
625
331
294
2 313
2 029
284
575
1,2
2010
47 282
573
321
252
2 233
1 926
307
565
1,2
2009
46 495
680
297
383
2 187
1 788
399
787
1,7
2008
46 049
672
311
361
1 970
1 888
82
446
1,0
2007
45 575
603
331
272
2 118
1 916
202
474
1,0
2006
44 992
579
288
291
2 009
1 718
291
583
1,3
2005
44 414
626
272
354
1 968
1 751
217
578
1,3
2004
43 775
574
261
313
1 946
1 604
342
655
1,5
2008
2009
2010
-35
2011
-49
2012
2013
2014
-77
-167
-221
Nettoflytting vs Fødselsoverskudd
-275
Utenlandsk nettoflytting
-400
606
2007
-31
-122
Endring
i%
49731
105
49
0
-200
2014
249
158
131
121
81
26
232
224
193
143
100
Tabell 1
50185
333
294
300
-100
Befolkningsutvikling 2004-2015
kommunen har relativt flere
innbyggere enn landet, mens
verdier under 1 indikerer færre
innbyggere enn landet.
-241
Innenlandsk nettoflytting
Nettoflytting vs Fødselsoverskudd
Figur 2
800
600
Nettoflytting
400
Fødselsoverskudd
200
Kilde: SSB (Skjerstad og Bodø tall lagt sammen i 2004)
Folkemengde etter alder i perioden 2005-2015
År
01.01.2005
01.01.2008
Tabell 2
01.01.2012
01.01.2015
Alder
antall
andel
antall
andel
antall
andel
antall
andel
antall
andel
0-5 år
3 555
8,00
3 588
7,79
3 765
7,78
3 684
7,34
129
3,63
6-15 år
6 377
14,36
6 271
13,62
6 084
12,56
6 064
12,08
-313
-4,91
16-79 år
33 128
74,59
34 714
75,38
36 934
76,28
38 681
77,08
5 553
16,76
1 354
3,05
1 476
3,21
1 639
3,38
1 756
3,50
402
29,69
44 414
100
46 049
100
48 422
100
50 185
100
5 771
12,99
80 år +
Total
0
2000
Endring
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
-200
Av figur 2 er det interessant
at Bodø ligger over landet og
gruppe 13 i aldersgruppen
18-34 år.
Litt overraskende er det at
gruppe 13 ligger under landet i
denne aldersgruppen.
Videre ser vi at Bodø ligger
stort sett under landet for
aldersgruppen 62 år +.
Kilde: SSB
10
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Årsmelding 2014, Bodø kommune
11
Kulturkvartalet STORMEN åpnet
Investering
I 2014 ble det investert for til sammen 1 147,1 mill k i små og store
prosjekter. Det største enkeltprosjektet var Stormen kulturkvartalet som
ble åpnet november 2014 med en kostnadsramme på rundt 1,2 mrd kr.
I 2014 er det gjennomført
investeringer for til sammen
1.147,1 mill kr., dette er 8,9 mill kr.
mer enn planlagt.
Kategori
Årsaken til avvikene skyldes
hovedsakelig endret periodisering
av framdriften på en del store
prosjekter.
STORMEN ble åpnet 15.09.2014. HKH Kronprins Haakon Magnus foresto den offisielle åpningen. (Foto: Per-Inge Johnsen)
Regnskap 2014
Regulert budsjett 2014
Avvik
Skole/Barnehage
16 155
16 124
-31
Kultur/idrett/kirke
400 059
484 085
84 026
Sykehjem/omsorg
99 430
99 449
19
Vei/trafikksikkerhet
71 333
80 314
8 981
Vann/avløp
96 486
97 606
1 120
Feltutbygging/kommunale næringsarealer
75 733
93 174
17 441
IKT
14 165
12 435
-1 730
Øvrige investeringer
19 799
20 059
259
Finansdisposisjoner
353 937
234 957
-118 980
1 147 097
1 138 203
-8 894
Sum
Skoler/barnehager
Investeringsaktiviteten på dette
området økte fra 3,6 mill kr
i 2013 til 16,1 mill kr i 2014,
bevilgningen var på også 16,1
mill kr. Det er benyttet 9,3 mill kr
til skolestrukturprosjekter, samt
rehabilitert skolebygg for 3,9 mill kr.
Kultur, idrett og kirke
Investeringsaktiviteten på dette
området var høy også 2014, det
ble benyttet 400,1 mill kr av en
bevilgning på 484,1 mill kr. I 2014
ble Stormen kulturhus ferdigstilt
og tatt i bruk høsten 2014. Stormen
kulturkvartal står for hoveddelen av
forbruket, med 307,7 mill kr, og alt
ser ut til å gå i henhold til planen.
Ubrukt bevilgning gjelder parkering
Stormen.
Videre har arbeidet med
Flerbrukshallen i Bankgata gått sin
12
gang i 2014, det er benyttet 62 mill
kr til dette formålet. Det har også
vært stor aktivitet med Allhuset på
Helligvær i 2014, og forbruket er på
10,2 mill kr.
skyssbåt er kjøpt inn, kai Kjerringøy
er oppgradert/vedlikeholdt og et
oljedepot er etablert. Det er også
i år foretatt en del asfaltspleis og
skiftet ut vei- og gatelys.
Sykehjem og omsorg
Hålogalandsgata 131 har stått for
brorparten av aktiviteten innen
for sykehjem og omsorg. Det er
benyttet 43 mill kr i 2014. Selv om
Sølvsuper helse og velferdssenter
ble åpnet i 2013, er prosjektet blitt
belastet med 38,8 mill kr i 2014.
Det er også investert 9 mill kr i
flyktningeboliger i 2014.
Vann og avløp
Det er 3 prosjekter som står for det
meste av aktiviteten innenfor vann
og avløp. Det er benyttet 31 mill kr
til sanering vann sentrum, 38 mill kr
sanering avløp sentrum og 12,3 mill
kr på Nordstranda hovedvannverk.
Veier og trafikksikkerhetstiltak
Det har vært stor aktivitet på
veifronten dette året sammenlignet
med 2013. 71,3 mill kr i 2014 mot 57,
9 mill kr benyttet i 2013. Kommunen
har fått ny gang og sykkelvei mellom
Hestmodalen og Sørstrupen, ny
Feltutbygging og næringsforhold
Aktiviteten på dette området har
vært lavere enn planlagt, det
skyldes i hovedsak stopp i prosjektet
Terminalkai sør.
IKT og øvrige investeringer
Kommunen har investert i IT
systemer for 14,1 mill. kr., pengene
har i hovedsak gått til:
Årsmelding 2014, Bodø kommune
• Ny versjon av kommunens
saks- og arkivsystemet
(ePhorte) ble satt i drift i løpet
av året. Den nye versjonen
legger til rette for bedre
samhandling med andre
fagsystem. Et område hvor
potensialet er betydelig er i
en bedre samhandling mellom
kart, byggesak og saks- og
arkivsystemet.
Kart og byggesak er viktige
områder som treffer mange
innbyggere og det er viktig å få
på plass gode, raske og
smidige løsninger som
utnytter det potensialet som
ligger i de nye digitale
løsningene.
•
Innsynsmodul satt i
drift. Innsynsmodulen er
en selvbetjeningsløsning
slik at publikum selv kan
søke å lese all innkommende
og utgående post. Man får
tilgang til alle dokumenter
som ikke, med hjemmel i
lov, er unntatt offentlighet.
Nå kan publikum selv laste
ned dokumenter direkte fra
Bodø kommunes hjemmeside
uten at dette krever egen
bestilling fra postmottaket.
• Stormen konsert hus og
Stormen bibliotek ble
ferdigstilt 2014/2015. IKT
kontoret har bidratt med utstyr
slik at biblioteket kan levere
gode digitale løsninger til
publikum.
• I 2014 har IKT kontoret fortsatt
utrulling av trådløsenheter,
slik at det skal være mulig
å bevege seg trådløst i alle
kommunale bygg for ansatte
i Bodø kommune. Det er pr
dags dato plassert ut ca 700
trådløs punkt i kommunale
bygg.
• Innenfor hjemmetjeneste
er det i 2014 tatt i tatt i bruk
løsningen mobil pleie. Det
betyr at den enkelte ansatte
får sine arbeidsoppgaver via
en smarttelefon. Den samme
smarttelefonen brukes
til å lese og journalføre
pasientinformasjon når
oppdraget utføres. Totalt er
det 125 smarttelefoner som er
utplassert og omtrent 750
ansatte som er brukere av
løsningen.
•
Utfasing av det gamle analoge
telefonnettet er gjennomført.
Bodø kommune har derved i
dag et moderne nett basert
på IP hvor både tale og data
kan føres fram over det
samme nettet.
Årsmelding 2014, Bodø kommune
•
På slutten av året startet
arbeidet med å etablere
en redundant løsning for
databehandlingen. Redundant
vil si at vi etablerer et
alternativt serverrom som kan
fungere som en
reserveløsning. Det vil
sikre at vi vil kunne levere
pasientinformasjon selv om
det oppstår alvorlig feil ved vårt
primære datasenter.
Finansdisposisjoner
Det har vært stor aktivitet
når det gjelder kommunens
startlånsordning, til tross for
innskjerpinger i regelverket
fra Husbanken. Kommunen
har likevel benyttet mindre
enn hva som var disponibelt.
I regnskapsavslutningen ble
det ryddet i noen forhold rundt
Bodø Energi som bidrar til
merforbruket på dette området,
samt noen tidsavgrensninger.
Finansiering
Årets investeringer er finansiert
med lånemidler 594,3 mill kr,
overføringer fra driftsregnskapet
3,4 mill kr, ubundet
investeringsfond 146,2 mill kr
samt mottatte avdrag og annen
fondsbruk, jfr tabellen økonomisk
oversikt investering.
13
Besparelser og effektiv bruk
Innkjøpskontoret
Bodø kommune er vertskommune for Samordnet
innkjøp i Salten – SIIS – som ble etablert i 2008.
Samarbeidet omfatter ni kommuner i vår region.
Disse ni anskaffer for ca. 1/3-del
av kommunen totale budsjett.
Bodø alene stod for 62-63 % av
anskaffelsene, mens de andre
syv delte de siste 37-38 % seg-imellom.
Følgende Salten-kommuner er
med i ordningen, dvs. Beiarn,
Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy,
Gildeskål, Meløy og Bodø. Steigen
kommune er kommet med i
ordningen i løpet av årsskiftet
2014/15. I tillegg er flere
kommuner interessert, og noen
har politisk besluttet å være med
i Innkjøpsordningen. Dette er per
dato Sortland, Øksnes og Værøy
kommune. Kontrakt signeres
i løpet av vinter/ våren 2015.
Rådmennene er styringsgruppe
for SIIS, hvor rådmannen i Bodø er
ansvarlig for at ordningen fungerer
som forutsatt.
Organisering av
innkjøpsvirksomheten
Innkjøpstjenesten er organisert i
sentraladministrasjonen, og har
totalt fire ansatte. Innkjøpssjefen
rapporterer til økonomidirektøren.
Hovedoppgavene for innkjøpstjenesten er å etablere rammeavtaler, avtaleforvaltning,
rådgivning, opplæring samt
støttefunksjon i innkjøpsfaglige
spørsmål.
Innkjøpssjefen er daglig leder for
Bodø kommunes innkjøpstjeneste
og vertskommunesamarbeidet
“Samordnet innkjøp i Salten”
og øvrige framtidige
samarbeidskommuner.
14
Offentlige innkjøp er sterkt
lovregulert
Innkjøpstjenesten har som oppgave
å forvalte lovverket for offentlige
anskaffelser. Formålet er regulert i
Lov om offentlige anskaffelser.
LOA § 1 og skal bidra til økt
verdiskapning, sikre effektiv
ressursbruk, forretningsmessighet
og likebehandling. Gode interne
rutiner i forbindelse med
anskaffelser er ressursbesparende
og forebygger ulovlige innkjøp.
Grunnleggende prinsipper for
anskaffelsesprosedyren – LOA §
5 er at offentlige innkjøpere skal
opptre på en ikke-diskriminerende
måte, sikre konkurranse, sikre
likebehandling, forutberegnelighet,
gjennomsiktighet, etterprøvbarhet
og forretningsmessighet.
Offentlige innkjøp er regulert av en
rekke lovverk. Lov om offentlige
anskaffelser (LOA), Forskrift om
offentlige anskaffelser (FOA),
Forskrift om offentlige anskaffelser
innen forsyningssektorene (VETT),
Forskrift om klagenemnd for
offentlige anskaffelser (KOFA)
og Forskrift om lønns- og
arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
(ILO-konvensjon 94).
Bodø kommune kjøper inn varer
og tjenester for innpå en milliard
kroner årlig, og SIIS samlet for ca.
1.6 milliard.
Utvikling og strategiarbeid
Bodø kommune/SIIS ble i
2014 nominert til tre nasjonale
utviklingspriser av Difi;
«innovasjon», «God styring» og
«digitalisering». Bodø var med
som finalist på kategorien «God
styring». E-handelsløsningen er
nå WEB-basert og brukes av alle
samarbeidskommunene Bodø er
vertskommune for.
Innkjøpsløsningen ivaretar flere
måter å kjøpe varer og tjenester.
Skreddersøm for varekatalogerlokalt næringsliv, punch-out
(leverandørens nettside m/
bilder), og nasjonal markedsplass
tilpasset. Det arbeides kontinuerlig
i kommunene for tilpasset
organisering med spesielt fokus
på innkjøpere og anbudspersonell.
Varene bestilles elektronisk vi
innkjøpssystemet Ajour.
Den elektroniske bestillerløsningen bidrar til bedre kontroll
og informasjon til de som har
ansvaret for innkjøp. Ordningen
bidrar også til leverandør- utvikling.
Sentrale myndigheters har som
målsetting å ta i bruk elektronisk
e-handelsløsninger imøtekommes.
Bodø kommune inkludert
SIIS har innfridd første del i
målsettingen. Det fokuseres
kontinuerlig på økte besparelser
og redusert ressursbruk gjennom
kontraktsoppfølging. Økt bruk av
e-faktura bidrar til effektivisering
og økt miljøgevinst.
Anskaffelsesstrategi og
reglement
Innkjøpstjenesten har vedtatt felles
anskaffelse-strategi for Salten
(SIIS). Det er også vedtatt eget
reglement og veileder for offentlige
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Bodø kommune kjøper varer og tjenester for innpå 1 milliard kroner pr. år. (Foto: Per-Inge Johnsen)
anskaffelser for Bodø og SIIS.
Videreutvikle innkjøp, og arbeidet
med e-handel vil utvikles videre
til en komplett e-handelsløsning
som på sikt vil gi bedre
økonomikontroll fullintegrert
i økonomisystemet. Innkjøp
fokuserer daglig på mulige
effektiviseringsløp for eget
kontor og brukeravdelingene/
kommunene. Riktig forståelse
og bruk innkjøpsfunksjonen
i kommunen(e) blir et viktig
virkemiddel og verktøy for
administrasjonen og politikere
for økt effektivisering, innovasjon
og ressursstyring.
Konkurransemuligheter for
lokalt næringsliv
Utviklingstrenden går i
retning av riktig varebredde
og mer fagspesifikke avtaler.
Fra tradisjonelt statiske
rammeavtaler i fireårsperioder,
er en gått over til rammeavtaler
med kortere fast kontraktstid
med opsjonsmuligheter. I tillegg
er parallelle avtaler benyttet i
større utstrekning, det vil se at
flere bedrifter har muligheter til
å konkurrere oftere via “minikonkurranser.”
Det finnes eksempler på store
besparelser ved denne type
konkurranser. Tilrettelagt
konkurransegjennomføringsverktøy i e-handelsløsningen
bidrar også til forsvarlig
gjennomføring av konkurranser
under nasjonal terkelverdi.
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Denne funksjonaliteten må ses
i sammenheng med den lokalt
etablerte leverandørdatabasen.
Erfaringsmessig resulterer
dette i betydelig mer gunstige
innkjøp. Nettsiden SIIS
bidrar til god informasjon
om innkjøpsordningen
for allmenheten og lokalt
næringsliv, og kombineres med
ulike annonserings- løsninger
elektronisk og papirmedia.
Innkjøpstjenesten er i en positiv
utvikling.
15
Helhetlig gjennomgang ga resultatforbedring
Helse- og omsorg (HO)
Bodø kommune har utfordringer knyttet til befolkningens behov for
helse- og omsorgstjenester, og den løpende håndteringen av disse
utfordringene er både politisk og administrativt krevende.
Avdelingens aktivitet har igjen
vært utover den økonomiske
rammen som bystyret har
vedtatt, men regnskapet viser
en klar resultatforbedring. Dette
tilskrives et sterkt økonomifokus,
og oppfølging av tiltak vedtatt
av bystyret i forbindelse med
prosjektet Framtida vårres del 1
og 2.
Ny virkelighet – ny velferd
Bystyret vedtok i forbindelse med
økonomi og budsjettbehandlingen
for perioden 2014-2017 å foreta
en helhetlig gjennomgang av
alle avdelingens tjenester og
organisasjon med sikte på å
finne ytterligere tiltak for å
optimalisere driften gjennom
prosjektet «Framtida vårres del
2» (PS13/162). Bystyret fikk i mai
lagt frem sak som omhandlet
strategier og handlinger
(PS14/59). På bakgrunn av
rapporter, notater og analyser
i prosjektet ble det foreslått en
rekke tiltak med sikte på å få
økonomien i balanse.
Tiltakene som griper inn i hele
avdelingens virksomhetsområde
spenner fra helt konkrete
tiltak til større prosjekter og
utredninger. Av prioriterte tiltak
er innføring av aktivitetsbasert
finansiering, reorganisering
av miljøtjenesten, inklusiv
dagtilbud og avlastningstilbudet,
reorganisering av rehabiliteringstjenestene, og gjennomgang av
virkemiddelbruk og samhandling
innenfor sosialområdet for alle
aktører.
16
Mandater tilknyttet det
prioriterte arbeidet ble fremlagt
i juni (PS14/63). Status i
arbeidet utredningsarbeidet og
gjennomførte tiltak ble fremlagt
for bystyret i desember (RS14/10).
Tjenesteutvikling
Tildelingskontoret er
innbyggernes kontaktpunkt
inn mot helse- og omsorgsavdelingen, og fatter vedtak
om tjenester for ca. 1 milliard
kr pr år. I 2014 ble det fattet
7000 vedtak. 2/3 deler av dette
er revurderinger av allerede
innvilgede vedtak. Det var 122
avslag/delvis innvilgede vedtak.
Tildelingskontoret har hatt et
målrettet og systematisk arbeid
sammen med virksomhetene
for å gi søkere tjenester med
fokus på egenmestring, og gi
vedtak med riktig type tjeneste og
mengde til den enkelte søker.
Tjenesteutvikling – antall brukere
Aktivitet pr. 31.12
2011
2012
2013
2014
Endring 13/14
Langtidssopphold i institusjon
244
248
253
253
0
Korttidsopphold i institusjon
40
62
61
54
-7
Brukere med aktive hjemmetjenester
1737
1807
1725
1742
+17
Helse- og omsorgsminister Bent Høie ved den offisielle åpningen av Sølvsuper helse- og velferdssenter. (Foto: Per-Inge Johnsen)
Det har som tidligere år
vært et stort press på
institusjonstjenestene, noe
som har medført økte antall
overliggerdøgn i NLSH,
samt «blokkeringer» av de
kommunale korttidsplassene.
Dette medførte at færre brukere
fikk korttidsopphold for f.eks
rehabilitering, kartlegging,
ernæringstiltak, sosialt samvær
med andre, samt avlastning for
pårørende. Kommunen betalte
for 156 overliggerdøgn knyttet
til utskrivningsklare pasienter i
2014 (krav fra NLSH var 217).
eLink
Tjenesteutvikling – antall brukere
Aktivitet pr. 31.12
2011
2012
2013
2014
Endring 13/14
Hjemmesykepleie
1512
1606
1602
1567
-35
Praktisk bistand *)
822
822
771
747
-24
Brukerstyrt personlig assistent (BPA)
19
19
19
22
+3
Trygghetsalarmer
459
503
476
463
-13
Omsorgslønn
103
110
113
116
+3
Dagplassopphold
146
141
144
144
0
Individuell plan
403
423
439
439
0
Tjenesteutvikling - antall vedtakstimer pr. uke
Vedtakstimer pr. 31.12
2011
2012
2013
2014
Endring 13/14
Hjemmesykepleie **)
7684
8685
7671
7288
-383
Praktisk bistand *)
1992
2125
2849
3357
+508
Brukerstyrt personlig assistent
406
429
440
566
+126
Kilde; Gerica - utvalg
*) 2014 har vist en dreining av vedtak slik at Praktisk bistand har økt og Helsetjenester i
hjemmet gått ned. Det er også registrert nøyere dobbel bemanning.
**)Vedtaksvekst, men grunnet opprettinger og justerte vedtak i 2011er det registrerte tallet i
Gerica ikke helt korrekt. Fra 2012 er også dobbel bemanning på vedtak registrert.
Årsmelding 2014, Bodø kommune
– elektronisk samhandling
2014 har vært et aktivt år for
utvidet bruk/funksjonalitet
av fagsystemet Gerica, samt
tilførsel av nye ressurser
knyttet både til prosjekt og til
systemansvarsrollen. eLink er nå
implementert i hele avdelingen
og avdelingen samhandler med
alle legekontor i kommunen,
samt de fleste avdelinger på
NLSH-somatikk og med UNN.
Det er også startet testing
mot NLSH-psykiatri. 859
utskrivningsklare pasienter
fra NLSH har vært meldt via
elektronisk meldingssystem, noe
som har vært økende etter hvert
som alle avdelingene ved NLSH
har tatt dette i bruk i løpet av
2014.
Det har ikke manglet på
utfordringer underveis, men
funksjonaliteten er blitt bedre
og i dag går kommunikasjonen
nesten smertefritt.
Mobil pleie
- effektivisering i
hjemmetjenesten
I januar 2014 ble prosjektet
Gerica PLAN/Lifecare Mobil
Pleie(LMP) startet opp. Gerica
PLAN/LMP erstatter gamle
arbeidslister på papir. Nå
planlegges pasientoppdrag
direkte i Gerica og den ansatte
får sin arbeidsliste direkte ut på
mobiltelefonen. Prosjektet er
planlagt ferdig sommeren 2015,
og da skal alle virksomheter i
hjemmetjenesten bruke dette
verktøyet. Dette er også et
verktøy som styrer ressursene
på en god og effektiv måte, både
for pasienter og for tjenesten/
ansatte.
Effektivisering av
medikamenthåndtering
På slutten av året startet
avdelingen innføring av
Mulitidose-import via Gerica.
Dette betyr elektronisk
kommunikasjon mellom
Gerica og apotekene og er en
kvalitetssikring og effektivisering
av medikamenthåndteringen
til pasientene både i
hjemmetjenesten og i
Årsmelding 2014, Bodø kommune
sykehjemmene. Dette prosjektet
skal sluttføres i 2015.
Effektiviseringstiltak i
Helsekontoret
Det er 9 kommunalt ansatte
leger fordelt på 2 legesenter,
samt 36 privatpraktiserende
leger i Bodø kommune.
Tjenesten er kommunedekkende
og gjelder for alle aldersgrupper.
Virksomheten har også ansvar
for legevakt, vaksinasjonsog smittevernkontor,
fengselshelsetjeneste,
seniorhelse og en
kommunepsykolog. Fra og med
1. januar 2014 ble Krisesenteret
i Salten en del av Helsekontoret.
Det er gjort effektiviseringstiltak
ved legekontor og legevakt i
forhold til nye betalingsordninger
for publikum. Det er også
investert i nye journalprogram
ved legesentrene.
Interkommunal
legevaktformidling
og nødnett
Bodø Kommune drifter
nå etter bystyrets vedtak
legevaktsformidling og nødnett
for kommunene i Salten, samt
Tysfjords vestside, Værøy og Røst
etter vertskommunemodellen
(PS 14/36).
Økte driftsutgifter belastes
samarbeidskommunene.
17
Nye tjenesteavtaler mellom Bodø
kommune og Nordlandssykehuset
Bodø kommune og Nordlandssykehuset HF har tidligere inngått
samarbeidsavtaler i tråd med krav
i Helse- og omsorgstjenesteloven
(PS12/01og PS12/129). To nye
tjenesteavtaler mellom Bodø
kommune og Nordlandssykehuset
som omhandler rekruttering
av turnusleger og ledsaging
av pasienter til behandling i
spesialisthelsetjenesten ble inngått
i 2014(PS 14/63).
Fylkesmannen og Arbeidstilsynet.
Her fikk virksomheten verken
avvik eller anmerkninger. De var
imponerte over dokumentasjonen
som gjøres i sykehjemmet!
Virksomhet avlastning/
dagtilbud har også hatt besøk av
Arbeidstilsynet med fokus på
forebygging av arbeidsrelaterte
belastninger forbundet med vold
og trusler. Arbeidstilsynet fant ikke
grunn til å varsle pålegg for noen av
de temaene som ble gjennomgått i
tilsynet!
Arbeidsmiljøpris til
Vollsletta
Bokollektiv og sykehjem
Virksomheten har over år jobbet
systematisk med HMS. Dette
viser seg å ha gitt effekt. Med stor
stolthet kunne virksomheten i
april motta Bodø Kommune sin
egen arbeidsmiljøpris! Pengene
ble brukt til et meget vellykket
personalarrangement i desember.
iBedrift
Sentrum sykehjem er en av
pilotene i Bodø kommune i
prosjektet IBedrift, som startet
opp i desember 2013. Prosjekt
skal gå over tre år med hele
personalgruppen på 130 ansatte
involvert. Prosjektet er et
samarbeid mellom arbeidsgiver,
bedriftshelsetjenesten og NAV.
Prosjektet har vært vellykket og
det har gitt kontroll med innleie
på korttidsfravær, og nedgang i
sykefraværet utover hele året.
Gode tilbakemeldinger
ved tilsynsbesøk
Alle virksomhetene i helse- og
omsorgsavdelingen avdelingen
setter kvalitetsarbeid og helsemiljø og sikkerhetsarbeidet høyt.
Det jobbes kontinuerlig med
forbedringer og implementeringer
av rutiner og prosedyrer.
Resultatet av dette fokus viser
seg nå ved besøk av ulike
tilsynsmyndigheter. Eksempelvis
hadde Sentrum sykehjem i høst
tilsyn/ systemrevisjon av både
18
- flytteprosesser i havn
I prosjektet «Framtida vårres»
er flere tiltak gjennomført for å
redusere driftskostnadene. I 2014
ble bokollektivet på Hovdejordet
sykehjem samlokalisert med
bokollektivet i Gamle riksvei 18.
Løding sykehjem er avviklet, og
brukerne er flyttet til Hovdejordet
sykehjem på Hovdejordet. Denne
store prosessen som sterkt har
berørt de ulike personalgruppene,
beboergruppene og pårørende
har vært gjennomført på en
eksemplarisk måte uten unødig
støy!
Institusjonsplasser - økt kapasitet
Avdelingen har manglet
finansiering på å ta i bruk de ledige
institusjonsplassene i Sølvsuper
helse- og velferdssenter. Bystyret
vedtok i PS 14/153 å øke antall
institusjonsplasser med totalt
21 langtidsplasser fra 2015.
Ved utgangen av året var det
full aktivitet for å få tatt de nye
plassene i Sølvsuper helse- og
velferdssenter, og i Hovdejordet
sykehjem (4) i bruk så raskt som
mulig.
Stor aktivitet i
Rehabiliteringssenteret
Forebygging og rehabilitering er
helt sentrale strategier i helse- og
omsorgsavdelingen. Tjenestene
ved ReHabiliteringssenteret er
kommunedekkende, og fysioterapi
og ergoterapi ytes til hele
aldersspektret i befolkningen. Det
var flest åpnevedtak på ergoterapi
i oktober med 399 brukere (+72).
Flest åpne vedtak på fysioterapi
var det i mars med 308 brukere
(-16). Frisklivssentralen yter
helsehjelp til voksne personer
som nylig har utviklet, eller står i
fare for å utvikle livsstilsrelaterte
sykdommer. Frisklivssentralen
har i 2014 fått henvist 88 personer
fra fastlegene (-20). Pr. 31.12.14
var det totalt 65 deltakere, og 18
på venteliste. Fysioterapeutene
som jobber med voksne/eldre har
i tillegg til vedtakene gjennomført
fallforebyggende treningsgrupper
med 70 påmeldte til gruppen.
39 var aktuelle og ble kartlagt.
Av disse deltok 22 personer.
Fysioterapeutene som jobber med
barn/unge har i tillegg til vedtakene
vurdert 308 barn på helsestasjon/
familiesentrene. Det har også vært
avholdt 68 gruppekonsultasjoner
for 4-måneders babyer.
Fysioterapeuten tilknyttet
helsestasjon for ungdom har
hatt 25 henvisninger med
behandlingsoppfølging på 4-10
ganger
Hverdagsrehabilitering
- fra prosjekt til drift
I kommuneplanens strategiske
samfunnsdel (2014-2026) er
hverdagsrehabilitering nevnt
som et godt eksempel i forhold
til satsing på forebygging og tidlig
innsats. Hverdagsrehabilitering
som startet som et prosjekt i 2011,
gikk i juli over i ordinær drift ved
rehabiliteringstjenesten, og i alle
ordinær hjemmetjenestesoner
fra 01.09.14(RS 14/5). Totalt
ble 126 personer kartlagt for
mulig deltakelse i 2014. Av disse
var 87 aktuelle kandidater og
fikk tilbud om oppfølging. Det
er nå gjort en kartlegging av
de 20 første deltakerne (med
gjennomsnittsalder 82 år)
ett år etter avsluttet innsats.
Denne viser en besparelse i
Årsmelding 2014, Bodø kommune
«Lengst mulig i eget hjem, i eget liv». Tett oppfølging i hverdagen fører til at eldre kan bo lenger hjemme. (Foto: Per-Inge Johnsen)
hjemmetjenesten på 2 årsverk.
Dette viser at konseptet har
god effekt. I forbindelse med
at Bodø kommune anses å
være en pioner i innføring av
hverdagsrehabilitering har
kommunen delt erfaringer fra
Oslo i sør til Tromsø i nord !
Effektivisering i
Rehabiliteringsavdelingen
Formålet med avdelingen er å
ta inn pasienter som trenger
institusjonsbasert rehabilitering
etter sykdom eller skade. Ca
80% av brukerne kommer
fra sykehuset. Rundt 95% av
brukerne blir utskrevet til eget
hjem eller ny tilrettelagt bolig.
Pasientmaterialet for 2014 er
delvis gjort opp og 2 tellinger
viser at gjennomsnittlig liggetid
er redusert.
God internkontroll i
kjøkkendriften
Kjøkkendriften jobber
kontinuerlig med intern kontroll
mat og kvalitetssikring. Det
er innført et nytt system
fra mattilsynet (HACAP).
Alle brukere med vedtak på
matombringing får dette i
hovedsak fra Mørkved kjøkken.
Kjøkkendriften samkjører meny
på alle produksjonskjøkken,
og videreutvikler og forbedrer
menyen jevnlig der det
anvendes brukerundersøkelse
som grunnlag for å sette
meny. Driften følger statens
retningslinjer for kosthold
i institusjon, og bruker
programmet Mat på Data
som ernæringsberegner
produksjonen.
Etablering av bolig
og tjenester for
funksjonshemmede
I boligpolitisk handlingsplan
(2014-2017) er det kartlagt et
stort behov for å etablere boliger
til funksjonshemmede med
heldøgns omsorg. Etter lang
tids planlegging har nå bystyret
vedtatt to ulike prosjekter med
totalt 12 plasser (6+4+2) på
Vollsletta (PS 4/37/14/192).
Restfinansieringen kom på plass
ved årets budsjettbehandling til
stor oppmerksomhet i media og
glede for de berørte brukerne!
Avlastning og dagtilbud
Innenfor virksomhet avlastning/
dagtilbud er det gitt et
arbeidslignende tiltak og
aktivitetstilbud til 34 voksne
Årsmelding 2014, Bodø kommune
med nedsatt funksjonsevne og
omfattende bistandsbehov ved
Symra dagsenter, Bodø Ved og
Notveien aktivitetssenter.
Korttidsinstitusjonene Stadionog Tiurveien avlastning har
gitt heldøgns avlastning til
22 brukere/familier med
hjemmeboende barn/unge
med nedsatt funksjonsevne
og omfattende bistandsbehov.
Virksomheten hadde 494
registrerte brukere av
støttekontakt/privatavlastning.
SFo er gitt 5 elever som ikke
hadde mulighet til et slikt tilbud
i skolen.
Stor etterspørsel etter
kommunale boliger
Boligkontoret har ansvar for
kommunale utleieboliger
og disponerer om lag 900
boenheter for utleie til
vanskeligstilte på boligmarkedet.
Av disse tilhører vel 400 Bodø
kommunale boligstiftelse
og vel 280 kommunalt eide
leiegårder. Øvrige boliger er
borettslagsleiligheter, boliger
innleid fra Bodø boligbyggelag
eller private utleiere og boliger
der kommunen har tildelingsrett
på utleie. Virksomheten ser de
19
ulike boligsosiale virkemidlene i
sammenheng med den enkelte
brukers behov og muligheter
for å oppnå en trygg og god
boligsituasjon. I 2014 mottok
kontoret 407 nye søknader om
kommunal bolig. 211 av disse fikk
positivt vedtak, 109 fikk avslag,
21 utgått pga. flytting dødsfall o.l.
mens 66 søknader har utgått eller
ikke blitt behandlet pga mangelfull
søknad. Det ble inngått 160 nye
husleiekontrakter.
Startlån
Boligkontoret er forvalter
av Husbankens boligsosiale
virkemidler startlån og tilskudd.
Det er utbetalt kr. 51 730 789,- av
startlånsmidlene, kr. 1 950 000,- i
tilskudd til etablering, og kr. 451
471,- i tilskudd til tilpasning i
2014. Totalt er det behandlet 362
søknader om startlån i 2014.
NAV Bodø
Tjenesten er tillagt lokalt ansvar
for gjennomføring av arbeids- og
velferdspolitikken i kommunen.
Virksomheten spenner over mange
ytelser og trygdeordninger i
folketrygden i tillegg til håndtering
av sosialhjelpsområdet hjemlet i
sosialtjenesteloven. NAV Bodø er
organisert i 5 avdelinger og har i
dag om lag 90 stillinger hvorav 30
er kommunalt ansatt.
kostnadene til bruk av midlertidig
bolig har steget voldsomt de senere
år. Resultatene etter 8 måneders
drift er positive, og kostnader til
midlertidig bolig er redusert.
Bare i besøkstall i mottaket
har det på ett år vært om lag
39.000 brukere innom på kølapp.
I tillegg kommer et betydelig
antall som kommer til NAV
Bodø for timeavtaler, slik at det
totale besøkstallet nok kommer
opp i 50.000 på ett år. Antallet
sosialhjelpsmottakere varierte
i 2014 mellom 455 og 540 hver
måned. Ved utgangen av året var
det 508 mottakere av sosialhjelp,
hvorav 106 var under 25 år.
NAV Bodø har i 2014 i
gjennomsnitt hatt 88 deltakere i
Kvalifiseringsprogrammet. Her
er det stor aktivitet, og en høy
andel brukere kommer seg med
dette ut av sosialhjelp, og videre i
sine liv. Avdelingen er stolt over at
det i 2014 i gjennomsnitt var 46%
av deltakerne i KVP som hadde
overgang til arbeid eller utdanning.
Kvalifiseringsprogram
Mange store utbyggingsprosjekt
Teknisk avdeling
Teknisk avdeling har ansvar for arealplanlegging,
byggesakstjenester, kart- og oppmålingstjenester
samt drift og forvaltning av byens fysiske miljø.
Bo- og omsorgstilbud på
kommunalt rusfelt
«Bolig NU» - nytt botilbud
I samarbeid med flere kommunale
instanser fikk NAV Bodø etablert et
midlertidig botilbud for bostedsløse
brukere i Kongens gate 60. Her
er det 8 hybler til rådighet hvor
målet er, i løpet av 3 måneder, og
få bruker over i mer permanente
botilbud. Tiltaket som startet primo
mai 2014, kom som følge av at
Bystyret vedtok i juni og si opp
driftsavtalene med Kirkens
Bymisjon og Frelsesarmeens
rusomsorg om drift av botilbud.
Driftsavtalen med Frelsesarmeen
om drift av kontaktsenteret i
Kongensgt. 16 er ble også sagt
opp. Bo- og omsorgstilbudene
innenfor rusomsorgen legges nå
ut på anbud iht ny struktur som ble
vedtatt av bystyret (PS14/193).
Etter 38 år i kommunens tjeneste overlot i november kommunaldirektør Henrik K. Brækkan (t.v.)
nøklene til sin etterfølger Knut A. Hernes. (Foto: Per-Inge Johnsen)
Sakene varierer fra de
store planoppgavene
til saksbehandling av
enkeltsaker, forvaltning, drift
og vedlikehold i tillegg til
investeringsoppgavene.
Teknisk avdelings
budsjettgjennomføring viser
samlet sett et overskudd for
2014 på 1,1 mill. kr.
Avdelingens tjenester er i
stor grad finansiert gjennom
gebyrinntekter fra hovedsakelig
vann-, avløpsområdet samt
byggesak, geodata og byplan.
Brutto driftsutgifter i 2014
utgjorde 334 millioner kroner.
Av dette ble 279 mill. kr.
finansiert gjennom direkte
inntekter, slik at avdelingens
netto utgifter utgjorde 55 mill. kr.
Byggesak
Byggesakskontoret behandler
bygge-, delings- og klagesaker
i tilknytning til disse og utfører
tilsyn i henhold til plan- og
bygningsloven. I tillegg har
byggesak ansvar for oppfølging
av ulovlige byggetiltak.
Byggesak behandler også
seksjoneringssaker etter lov
om eierseksjonering.
Byggeaktiviteten har vært
stor, litt lavere antall saker
enn for 2013. Likevel har det
vært litt oppgang fra 2013 for
større byggeprosjekt inkludert
leilighetskompleks.
Av større saker som det
har vært arbeidet med,
nevnes Nordlandssykehuset,
Bodøsjøen B7 og B8, Kvartal
98 boliger, Bodø videregående
skole, Bodø kulturhus og
bibliotek, Scandic hotell
og Studentsamskipnaden
studentboliger.
Byggesakskontoret har
hatt fokus på å overholde
saksbehandlingsfrister, men
har hatt 1 saksbehandlerstilling
i vakanse gjennom året, og 2 i
deler av året. Saksbehandlingstiden er i hovedsak innenfor
fastsatt behandlingstid på maks
12 uker for søknadspliktige
tiltak, og 3 uker for ett-trinnsaker i tråd med plangrunnlag.
Komplette og kurante saker
behandles i mottakskontrollen
innenfor en uke. Det er gitt
prioritet for behandling av
næringssaker i tråd med
kommunens målsetting.
Linn-Mari Andreassen og Steffen Jensen ved Boligkontoret jobber med tildeling av startlån for boligsøkende. (Foto: Per-Inge Johnsen)
20
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Årsmelding 2014, Bodø kommune
21
Mål for tilsyn er ikke oppnådd,
ut fra vakanser i stillinger.
Formålet med tilsyn er å få ned
antall byggefeil og å rette fokus
mot kvalitet. Økt tilsynsaktivitet
vil bidra til bedre kvalitet i alle
ledd av byggeprosessen, fra
planlegging til ferdigstillelse.
Geodata
Arbeidet med å gjøre
kommunens kart og andre
geodata tilgjengelige for hele
organisasjonen, og for folk flest,
har hatt stort fokus også i 2014.
Bruken av kommunes kart på
internett har økt betydelig der
det er mulig å hente eiendomsinformasjon, plandata m.m. som
kan brukes til søknader.
Geodata forvalter matrikkelen og
planregisteret til Bodø kommune.
Matrikkelen er det tredje av
landets grunndataregistere,
og er Norges offisielle
eiendomsregister. Her føres det
kontinuerlig adresser, byggeog delingssaker, forurenset
grunn mv. Planregister er
betegnelsen som brukes
i plan- og bygningsloven
(PBL) om lovbestemt og åpen
informasjon om kommunens
arealplaner. Informasjonen
består hovedsakelig av
plankart, planbestemmelser
og utvalgt informasjon fra
saksbehandlingen og kan nåes
via kommunens karttjeneste.
Geodata kontrollerer planene før
de legges ut til offentlig ettersyn
eller før planvedtak og fører alle
planforslag og vedtatte planer i
planregisteret.
I 2014 er det er foretatt
flyfotografering i forbindelse med
nykonstruksjon av kartgrunnlaget
for tettsteder i Bodø. Geodata
har foretatt grunnlagsmåling
i samarbeid med Kartverket
22
til det nye høydegrunnlaget,
NN2000, som skal innføres i
Norge fortløpende ettersom
kommunene/fylkene har
gjennomført prosjektene sine. De
har også lansert ny kartportal på
internett og intranett med mange
nye funksjoner og muligheter å
hente geografisk informasjon.
Det har særlig vært fokus i
arbeid for tildeling av veiadresser
til alle som hittil har hatt kun
matrikkeladresse (gnr./bnr.), i
kvalitetsheving av eksisterende
kartgrunnlag, kvalitetssikring og
dokumentasjon i oppmålingsforretninger, registrering av nye
eiendommer i matrikkelen samt
komplettert bygningsinformasjon
for eiendomsskattegrunnlag i
store deler av kommunen, og nye
planer til planregisteret samt
konstruksjon temakart.
Det arbeides også med
tilrettelegging av tjenester for
innsyn og levering av søknader og
andre henvendelser til kommunen
via internett og mobile løsninger.
Byplan
Byplan har ansvar for planlegging
og utvikling av kommunens
fysiske miljø gjennom
utarbeiding av kommunens
overordnede arealplaner med
strategier for byutvikling,
areal- og transportplanlegging.
I tillegg har kontoret ansvar for
utarbeiding og gjennomføring
av kommuneplanens arealdel.
Byplan utarbeider kommunens
områdeplaner og behandler
private reguleringsplaner.
Kontoret har 12 stillingshjemler.
Kompetansen er bred og godt
sammensatt. Det legges stor vekt
på å bygge kompetanse og legge
til rette for et utviklende fagmiljø.
Byplan har stort fokus på sitt
arbeid fra samfunnet generelt,
og fra politisk nivå. Byplan
er en sentral premissgiver
i samfunnsdebatten og
planleggingen av framtidas Bodø.
Arbeidsmengden ved kontoret er
stor, og krav til leveranse til gitte
frister oppleves i perioder som på
grensen av det som kan påregnes
å være en normaltilstand. Den
totale arbeidsmengden har økt
selv om antall saker er lavere enn
2013.
Byplan har to hovedarbeidsoppgaver: Den ene er å
utarbeide kommunens egne
overordnede arealplaner og
den andre er å tilrettelegge for
politisk behandling av private
reguleringsplaner.
Kommuneplanens arealdel
2014-2026 ble vedtatt gjennom
to bystyrebehandlinger i juni og
september. Hoveddelen av planen
var rettskraftig fra juli 2014.
Kommuneplanens arealdel har
vært et krevende prosjekt med
bruk av mye ressurser. Arealdelen
er utarbeidet etter ny plan- og
bygningslov. Kommunedelplanene
i sentrumsområdet er innarbeidet
i kommuneplanen. Fokus på
rulleringen av planen har vært
sentrum og byutviklingsområdet.
Nytt i planen er justering av
byggehøydene i sentrum og nye
bestemmelser for parkering
og uteoppholdsarealer som gir
gode rammer for boligbygging
i sentrumskjernen. Planen
inneholder bl.a. rammer for 1500
nye boenheter.
Kommunedelplan for
Tverlandet tettsted ble vedtatt
i mars. Planforslaget legger
til rette for 250 nye boenheter,
næringsarealer, sentrumsformål
og skoletomt. I planprosessen ble
40 reguleringsplaner fra før år
2000 vedtatt opphevet.
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Hallgeir Iversen, formann i Byteknikk avd. Vann. (Foto: Per-Inge Johnsen)
Områdereguleringsplaner er
kommunens egne planer, og
ansvaret for planarbeidet er
i hovedsak lagt til byplan. I
2014 er det vedtatt 1 områdereguleringsplan for Vollsletta.
Denne planen legger til rette
for bygging av boliger for
personer med særlige behov.
Det er vedtatt en mindre
endring av områdereguleringsplan for Hunstad sør del 1.
Bystyret har vedtatt 19 detaljreguleringsplaner i 2014. 3 av
disse planene er utarbeidet
for kommunale tomter. Videre
er det vedtatt oppheving av 2
detaljreguleringsplaner.
Byplan har fremmet 4
prinsippsaker til PNM
og 2 saker om vedtak av
planprogram til komiteen.
Det er fremmet 9 klagesaker
på reguleringsplaner for
bystyret og 2 klagesaker til
klagenemnda. Alle sakene er
sendt Fylkesmannen i Nordland
for sluttbehandling.
Storgata-prosjektet er startet
opp som blir en viktig del av
Sentrumsutviklingsprosjektet.
I tillegg bruker byplan mye
ressurser med arbeidet
Ny by - ny flyplass.
Byplan deltar i mange prosjektog arbeidsgrupper i forhold
til utvikling av sentrum,
vegprosjekter, trafikksikkerhet
og næringsutviklingsprosjekter.
Byplan utfører planarbeid i
samarbeid med og på oppdrag
fra andre avdelinger, og i tillegg
holder foredrag og deltar aktivt
på konferanser.
Byplan har i 2014 lagt fram
totalt 70 saker til politisk
behandling, i hovedsak til
PNM-komiteen og til bystyret.
I tillegg til plansaker til
sluttbehandling, omfatter
sakene vedtak av planprogram,
prinsippsaker, klagesaker og
noen andre saker.
Byteknikk
Drift av kommunale veier
Seksjonen har ansvaret for
drift og vedlikehold av det
kommunale veisystemet med
til- hørende installasjoner
Årsmelding 2014, Bodø kommune
som broer, rekkverk, gjerder,
bommer, skilt, plasser, trapper
mm. Seksjonen har i tillegg
ansvar for at bekkeinntak,
stikkrenner, sandfang og sluker
virker som de skal. Totalt utgjør
det kommunale veinettet ca
400 km bestående av hovedvei,
gang/sykkelvei og fortau.
Kommunen er delt inn i 35
brøyteroder. Av disse betjenes
23 av rodene av private
kontraktører, de øvrige 12 av
kommunal enheter. Det har
vært problematisk å få besatt
ledige roder gjennom det
private marked.
Første del av vinteren var
preget av lite snø, mye
barfrost og is-svelling. Det
ble brukt mye ressurser på
å holde grøfter, stikkrenner,
bekkeinntak, sandfang og
sluker åpne.
I siste halvdel av vintersesongen 2014 var været
svært vekslende med behov
for brøyting en dag, til strøing
dagen etter. Antall brøytetimer
i 2014 utgjorde 1/3 av antallet
brøytetimer i 2013.
23
På grunn av barfrost ble
støvplagen i sentrum etter hvert
så betydelig at det måtte ta feies i
allerede i januar måned.
sikker vannforsyning til byens
innbyggere samt håndtert
avløpsvann på en miljømessig god
måte.
Sommerdrift har vært preget
av feiing og opprydding,
grusveivedlikehold, grøfting,
merking, skilting med mere.
All merking var i år fullført før
fellesferien.
Det ble reparert 29 brudd på
kommunale vannledninger, som
medførte kortvarig avbrudd i
vannforsyningen. Det har vært
gjennomført rutinemessig
drift på ledningsnett og
behandlingsanlegg for drikkevann. Det har ikke vært hendelser
som har medført langvarig
avbrudd i vannforsyningen til
noen abonnenter. Vi har også
gjennomført rørleggerarbeid på
egne nyanlegg og kvalitetssikring
og idriftsettelse av samtlige
utbyggingsprosjekter og
rehabiliteringsprosjekter i
kommunen.
Seksjonen er tilført en
driftsplanlegger som har gitt
muligheten til å jobbe mer
strategisk og systematisk
med overvåking og drift
overvannsanleggene. Dette har
gitt et positivt resultat .
Det ble reasfaltert for ca. 3,5
mill. kr. som medførte 900 m nytt
veidekke, 700 m med oppretting/
sporfylling og 400 m med fortau.
Etterslepet er betydelig både hva
gjelder vei og fortau. Forsiktig
bruk av midlene medførte et
positivt resultat på 6,5 mill. kr.
innenfor ansvarsområdet. Av
dette ble merforbruk gatelys
finansiert med vel 1,6 mill. kr.
Gatelys
Drift av gatelys er etablert i
gode rutiner, og drives nøkternt
i samarbeidet med Bodø Energi.
Standarden på belysningen er
akseptabel, og det er foretatt
en jevnlig opprusting av dårlige
anlegg de siste årene. Likevel
øker behovet for systematisk
utskifting av gatelyssøyler og
kabler samt et nytt og effektivt
styringssystem. Det er registrert
økende antall gatelyssøyler som
er skadet av rust og er i fare for å
falle ned. Gjennom 2014 har det
også vært en vesentlig økning
i antall kabelfeil. Disse vært
kostbare å utbedre og medførte
budsjettoverskridelse.
Vann- og avløpsseksjonen
Drift vann og avløp har i 2014
levert stabil og hygienisk
24
På avløpsnettet har det vært
gjennomført rutinemessig
vedlikehold både på ledningsnett
og renseanlegg. Det har i de siste
årene vært investert i flere store
avløpsrenseanlegg og dette har
medført en økning av kostnadene
til behandling av avløpsvann.
Dette gjelder blant annet
slitasjedeler i renseanleggene,
deponikostnader og generelt
vedlikehold.
Ved RA Kvalvikodden hadde vi en
alvorlig hendelse som medførte
store bygningsmessige skader
men stort sett ingen skade på
selve prosessanlegget.
Av større vedlikeholds-prosjekter
som har vært gjennomført på
driftsbudsjettet kan nevnes:
- Ny avløpsledning Plassen
- Utskiftning utslippsledning
ved blokkene i Bodøsjøen
- Utskiftning av hovedvannledning
ved togstopp på Tverlandet
- Ny pumpestasjon Skavdalslia
- Etablering av nye vannmålere
med tilhørende etablering
av kommunikasjon til
driftssentral
Park- og Idrettsseksjonen
Seksjonen har ansvar for en
rasjonell drift av våre offentlige
uterom, parker, idrettsanlegg,
gatetun og turområder. Drift av
Idrett og friluftsområder utføres
etter bestilling fra OK-avdelingen.
Det utføres også en del
driftsoppgaver for andre offentlige
etater (Kommunale foretak og
vegvesenet). I tillegg utføres det
kontroll av alle byens lekeplasser,
skoler og barnehager.
Av større anleggsarbeider
fremheves byggingen av busstopp
ved Bodin videregående skole
samt oppsett av flere parkometre.
I tillegg utførte seksjonen en
større reparasjon av fugene
i fortauet foran domkirka
og på fortauet rundt kirka.
Seksjonen har også bidratt med
oppheng og nedtaking av all
vinterbelysning. Kommunen har
fått mye positiv tilbakemelding
vedrørende stell av parkene og
blomsterdekorering.
Seksjonen drifter også
alle fotballbanene og
friidrettsanlegget på Mørkved i
tillegg til 10 kunstgressbaner og
et stort lysløypenett i Bodømarka.
Dersom det er forhold for det
islegges det også skøytebaner
og produseres kunstsnø på
Bestemorenga.
Parkering/torg
Parkeringsenheten drives
effektivt med relativt liten
bemanning. Gjennom 2014 ble
gebyrbelagt område vesentlig
øket ved at avgiftsparkering
ble innført i sone 2 i sentrum.
Innføring gjenstår i gater som er
under fornying. Pga. nødvendig
tid til planlegging og montering av
skilt og automater, ble de fleste
nye parkeringsområdene ikke satt
i drift før i november måned. Etter
idriftsettelse ble det observert
mange ledige parkeringsplasser
i parkeringssonene. Samlet
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Parkeringsplassen på kvartal 99 (foran Fylkeshuset) er blitt en sentrumsnær suksess. (Foto: Per-Inge Johnsen).
viste parkeringsinntektene et
negativt resultat i forhold til
budsjettet på 5,3 mill. kr.
Investeringer
Veier og trafikksikkerhetstiltak
Gamle riksvei ble sluttført
med legging av siste lag asfalt
og vegoppmerking i 2014.
Klinkervegen ble fullført og
tatt i bruk sommeren 2014.
Totalt er det bygd ca 300 meter
ny veg inkludert forlengelse
(120 meter) for adkomst til
Asko-Bama bygget. Denne
forlengelsen er finansiert av
Bodø havn.
Nytt busstopp i Osphaugveien
ble tatt i bruk i november.
Busstoppet betjener Bodin vgs
og er en to-sidig holdeplass
med busskur for begge
kjøreretninger. Samtidig ble
også busstopp og snuplass i
Bjørndalslia oppgradert.
Høsten 2014 ble arbeidene med
innføring av ny parkeringsordning i sentrum ferdig.
Det er innført to soner med
ulike betalingssatser mellom
Sjøgata og Parkveien. Det
er totalt montert ca 20 nye
betalingsautomater samt en
mengde nye skilt.
Flere tiltak ble ferdig
prosjektert for utførelse
innenfor Bypakke Bodø
(kommunal del). Byggingen
ble utsatt da endelig stortingsvedtak først kom sent på
høsten.
Vann og avløp
Utbygging av ny vannforsyning
til Nordsida pågår for fullt.
Etappe 2, 3 og 4 ble igangsatt
sommer/høst for strekningen
fra Løpshavn til nytt høydebasseng på Skaug.
Det har i 2014 vært en svært
høy aktivitet med utskifting/
sanering av dårlige vannog avløpsledninger. Det
store saneringsprosjektet
i sentrum har pågått hele
året i samarbeid med
fjernvarmeutbyggingen.
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Sivert Nilsens gate ble fullført
tidlig høst. Arbeider har
også pågått i Rensåsgata,
Prinsens gate, Bankgata og
Nyholmsgata. Det er også
gjennomført sanering og
separering av avløpsledninger i
Drivhusbakken.
Mellom Bodin videregående
og Basseng Hunstadlia er det
etablert ny hovedvannledning
med økt dimensjon (VL
710 mm) for å bedre
leveringskapasiteten. På
strekningen Hestdalen –
Sørstrupen er det bygd ny
gang- og sykkelvei. Denne
driftes hele året og vil være
spesielt attraktiv for syklende.
Ny vannledning på Prærien ble
tatt i bruk i fjor. Vannledningen
vil styrke forsyningen mot
vestbyen og Bodø lufthavn.
25
Mangfold, Grunnlovsjubiléum og STORMEN
Oppvekst og kultur (OK)
Prosjektet Framtia vårres ble gjennomført.
For OK-sektoren medførte dette driftsreduksjonstiltak som vil få helårseffekt på kr 40 mill.
Oppvekst
Hovedfokus har vært på hvordan
alle de gode tiltakene som er
prøvd ut skulle organiseres inn
i linjen for å få en mer effektiv
bruk og styring av disse utfra
barns, unges og familienes behov.
Det ble også nødvendig ut fra en
driftstilpasning i avdelingen.
Det andre fokuset var å få
bedre koordinerte tjenester for
barna som trenger langvarige,
koordinerte tiltak fra flere
tjenester. Det ble besluttet
å etablere en Barne- og
familieenhet som et redskap for
begge disse utfordringene.
Eksempler på levekårstiltak for
barn og unge er etableringen
av Foyer Bodø, (se under
Barneverntjenesten), skolering
av flere ansatte om psykisk
førstehjelp, og tilbud i
familiesentrene for urolige
spedbarn.
I arbeidet med FN’s
barnekonvensjon har kommunens
satsing i tre år vært på
medvirkning. Ungdommens
involvering i etablering og drift av
Stormen er et godt eksempel på
dette.
Samhandlingsreformen
medførte ny oppgavefordeling
mellom Nordlandssykehuset og
kommunen. Med fokus på barn
og unges psykiske helse ble det
etablert nye møteplasser for
å få til et et mer skreddersydd
og effektivt tilbud. Antallet
henvisninger til Barne- og
26
ungdomspsykiatrisk avdeling gikk
ned i 2014.
Det samiske området
Samefolkets Dag ble feiret for
sjuende gang i Bodø, og Samisk
kulturuke for sjette gang. Det var
mange arrangement for barn,
unge og voksne hver dag, med
stor deltakelse. Profesjonelle
skuespillere, artister og
foredragsholdere bidro til et
program av høy kvalitet.
Samisk kulturuke er blitt en
viktig arena for den samiske
befolkningen i Bodø, og for
barnehager, skoler og andre
som deltar i aktivitetene. Godt
samarbeid i Samisk nettverk
Bodø gjør det mulig å arrangere
en uke med et så omfattende
program.
Samisk BHG- og grunnskoletilbud, fjernundervisning
Fem barn fikk samisk
undervisning i Jentoftsletta
barnehage, der to ansatte
snakker lulesamisk. Barnehagen
har som mål at de ansatte skal
kunne hilse på hverandre, navngi
og ha enkel dialog med barna
som skal bruke lulesamisk.
I grunnskolen får 20 elever
samisk undervisning, hvorav
fire får samisk som 1. språk.
To elever har fjernundervisning
i nord-samisk på Rønvik skole
i et samarbeid med Kåfjord
kommune For Fylkesmannen
driver Bodø kommune lulesamisk
fjernundervisning, og fem elever
har fått dette tilbudet.
Grunnskole
Motivasjon og mestring,
skolebasert kompetanseutvikling
Den nasjonale satsningen
«Motivasjon og mestring for
bedre læring» har hatt en stor
plass i skolens arbeid for å utvikle
kvaliteten i Bodøskolen. Formålet
med satsningen er å øke elevenes
motivasjon for læring, noe som
igjen skal øke mulighetene for
gjennomføring i videregående
skole. I arbeidet inngår økt
satsning på klasseledelse
og elevenes grunnleggende
ferdigheter i lesing, skriving og
regning.
Aktiv læring
Elevaktive læringsmåter og
entreprenørskap er noen av
komponentene i kommunens
satsning innenfor skolebasert
kompetanseutvikling. Alle
skolene har gjennomført
aktiviteter for å utvikle
undervisningspraksis og styrke
kvaliteten på undervisningen.
Nye metoder prøves ut,
samarbeidskompetanse hos
eleven styrkes, og teknologi tas i
bruk. Blant annet forteller elever
at regning har fått en mer naturlig
plass i alle fag. Lærere jobber
sammen om fagtekster på tvers
av fag, og elever lager filmer og
presentasjoner for å vise hva de
lærer.
IKT i undervisningen
Skolene økte bruken av digitale
verktøy i opplæringen. Flere
har nå tatt i bruk nettbrett i
opplæringen for å forbedre
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Trafikksikre barnehager har vært viet stor oppmerksomhet. (Foto: Tor-Einar Schøning)
læringsprosessene og styrke
elevenes kompetanse.
Elever og lærere viser stort
engasjement, og bruk av
nettbrett har bidratt til å
utvikle nye og mer motiverende
arbeidsmåter for elevene.
Resultater
Det skapes mange resultater
vi kan være stolte av i
Bodøskolen. Detaljer om
resultater fremkommer
på www.skoleporten.no
og på den enkelte skoles
hjemmeside. Elevene i
Bodøskolen går fortsatt ut
med grunnskolepoeng som er
høyere enn landsgjennomsnitt.
Det samme gjelder for
eksamenskarakterene. For
nasjonale prøver for 5. trinn,
er elevenes resultater under
gjennomsnittet i regning og
engelsk, mens de ligger på
gjennomsnitt i lesing. Med
hensyn til nasjonale prøver på
9. trinn er elevenes resultater
i regning og engelsk over
gjennomsnittet, mens de ligger
på gjennomsnitt i lesing.
Kompetanseheving
Grunnskolekontoret
samarbeider godt med
kommunene i Salten og
Universitet i Nordland om
felles kompetansehevingstiltak,
særlig innen satsningen på
«Motivasjon og mestring».
Bodøskolen har et stort
engasjement i å utvikle
kompetanse og arbeidsmåter
i skolen. I forbindelse med
skolebasert kompetanseheving
har skolen fokus på å styrke
kompetanse sammen og deler
erfaringer og lærer av dette
i fellesskap. SFO-personalet
arbeider også for å utvikle
kvaliteten etter de samme
målsettingene og prinsippene
som lærerpersonalet.
fortløpende opptak ved ledige
plasser. Bodø har fremdeles
mottaksbarnehage og
lulesamisk språktilbud.
Allhus på Helligvær
Det nye og etterlengtede
allhuset på Helligvær ble
offisielt åpnet i slutten av
oktober.
Barnehage
Det har vært skolering om
adferd for både private og
kommunale barnehager med
temaet «Ville gutter og snille
piker», og opplæring om barns
tilknytning. Lek og mestring
har hatt spesielt fokus i
barnehagene.
Barnehageplasser
Alle barn, som i følge
barnehageloven hadde rett
til det, ble tildelt plass. I
tillegg ble ca. 90 barn som
fylte 1 år mellom 01.09. 31.12. tildelt plass. Det gjøres
Trafikksikre barnehager
Bratten har holdt kompetansekurs i arbeidet med å bli
godkjent som trafikksikre
barnehager. Arbeidet er
godt i gang, også i private
barnehager.
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Satsningsområder/
kompetanseheving
Praksisprosjektet med fokus på
barns rett til medvirkning ble
videreført i 2014. «Ergonomi
og pedagogikk» inngår i dette
og ble utvidet fra 4 til 16
barnehager. Prosjektet har
fokus på forebygging av rygg-/
skulder- og skjelettplager
hos de voksne, samt barns
mestring og rett til medvirkning
i barnehagedagen.
27
Tilsyn
Tilsyn gjennomføres jevnlig i
barnehagene, og nytt fra 2014
var at barn medvirker i tilsynet.
De viser tilsynsrepresentantene
fra kommunen rundt i
barnehagen, og deltar i deler
av tilsynsmøtet. Representant
fra barnehagekontoret deltar
sammen med en styrer fra
kommunal barnehage og en fra
privat.
Organisatoriske endringer
I høst ble ny barnehagesjef
ansatt. Bemanningen ved
barnehagekontoret ble
redusert med en stilling, og
har nå to ansatte. Redusert
barnetall i kommunen førte til
nedleggelse av to kommunale
barnehager fra nytt barnehageår
- Innstranden og Bodøsjøen
barnehage. Samtidig ble
en avdeling i Engmark lagt
ned, i tillegg til den private
Trollhula korttidsbarnehage.
15 assistenter/fagarbeidere/
førskolelærere ble overtallige
på bakgrunn av nedleggelsen.
Samtlige ansatte ble overført til
faste stillinger eller vikariater i
andre kommunale barnehager.
Bemanningsnormen i barnehagen
ble endret fra 6,3 barn pr. voksen
til 6,5. Sykefraværet har økt noe.
Økonomi
Barnehagesektoren fikk
et lite driftsunderskudd
i 2014. Tilpasning av ny
bemanningsnorm samt øvrige
nedtrekk og nedbemanning
i barnehagesektoren har gitt
utfordringer.
Pedagogisk Psykologisk
Tjeneste (PPT)
PPT får mange henvisninger
på barn/elever med språk- og
fagvansker. På disse områdene
har vi god kompetanse. De
senere årene har vi fått stadig
flere henvisninger på barn
og unge som sliter med sin
28
psykiske helse. I 2014 har det
derfor vært satset stort på
utdanning av seks PP-rådgivere
i emnet Kognitiv atferdsterapi.
Satsingen er et bidrag til å
ivareta kommunens ansvar
for Samhandlingsreformen,
hvor også barn og unge er en
målgruppe. Grunntanken er
bedre mestring av livssituasjonen
hjemme og på skolen. Et
eksempel på slikt arbeid er
Psykologisk førstehjelpsskrin – et
selvhjelpsverktøy for mestring av
egne følelser. Dette er kjøpt inn til
barn i barnehagen, i skolen og til
bruk overfor barn/ ungdom over
13 år.
I et samarbeid med RKBU-Nord
(Regionalt kunnskapssenter
for barn og unge), deltar
PPT i det landsomfattende
forskningsprosjektet «Mestrende
barn». Fire Bodøskoler er med
i prosjektet, hvorav to som
kontrollskoler. Målgruppen
er elever på mellomtrinnet
som sliter med engstelse og
tristhet. Noen av disse barna får
et gruppetilbud for å lære god
problemløsning, god mestring og
gode strategier for å få det bedre i
hverdagen.
Helsesøstertjenesten
I 2014 ble det født 606 barn i
kommunen.
Fokusområder har vært:
• Hvordan bli en tydelig
samfunnsaktør?
• Psykisk helse
• Frafallsproblematikk i skolen
• Samhandling med andre
tjenester
•Folkehelse
Men hovedfokus har vært
på hensiktsmessig og lik
bruk av nytt dataprogram for
journalføring og dokumentasjon.
Helsesøstertjenesten når
tilnærmet 100 % av barnebefolkningen. Systematisk og
lik bruk av programmet bidrar
til å bedre til kommunens
helseoversikt. Det har også vært
jobbet mye med kvalitetssikring
av tjenestetilbudet, og lukking av
avvik er gjennomført.
Kompetanseheving
Det har vært en betydelig
satsing på kompetanseheving,
bl.a. i observasjonsmetoden
NBO, (Newborn Behavioral
Observations system), ungdomshelse og migrasjonshelse.
Flyktninghelsesøster har
fått opplæring i foreldreveiledningsprogrammet ICDP
og har sammen med pedagog
i åpen barnehage gjennomført
gruppetilbud til innvandrerkvinner. Familier/mødre fra flere
land deltok. Tilbakemeldingene
var at de føler seg tryggere som
foreldre og blir mer klar over
viktigheten deres omsorg har for
barnas utvikling.
Spesielle aktiviteter
• To helsesøstre har holdt
populære førstehjelpskurs på
hvert familiesenter
• To temakvelder om ernæring
er gjennomført og vil bli
videreført
• En av helsesøstrene bidrar
jevnlig med interessante
innlegg i AN om aktuelle
utfordringer i barn og unges liv
Tilsyn
Salten Kommunerevisjon
gjennomførte tilsyn med
tjenestetilbudet i helsestasjon
og barneskole for å undersøke
om kommunen tilbyr en
tjeneste i tråd med lov og
forskrift, og om organiseringen
er hensiktsmessig. Revisors
anbefaling etter tilsynet er bl.a.:
• Rutiner for internkontroll
i tråd med kravene i
internkontrollforskriften må
innføres
• Alle nasjonalt anbefalte
konsultasjoner i
Årsmelding 2014, Bodø kommune
I 2014 bosatte Bodø kommune 90 flyktninger, de fleste fra Eritrea, Somalia og Sudan. (Foto: Per-Inge Johnsen)
•
helsestasjon og grunnskole
bør gjennomføres
Ventetid på Individuell
plan bør reduseres. Dagens
organisering bør vurderes
Prosjekt
Et prosjekt i videregående
skole - “ På hybel i 1. klasse ka e probleme’?” - har fokus
på frafall i videregående
skole. Alle hybelboere på
1. trinn har fått tilbud om
helsesamtale med helsesøster
med utgangspunkt i elevenes
behov. Målet er å kartlegge
helsetilstanden og fange opp
dem som har behov for ekstra
hjelp og støtte tidlig.
Grønnåsen skolehelsetjeneste
har vært engasjert i
prosjektet «Mestrende barn»
i regi av RKBU, (Regionalt
Kunnskapssenter for Barn
og Ungdom). Målgruppen
er barn med depresjon og
angstproblematikk.
IP- Individuelle planer
I høst ble arbeidet med
Individuelle planer styrket, noe
som har medført en reduksjon i
ventelistene.
Flyktningkontoret
Bosetting
Høsten 2014 fattet bystyret
vedtak om økning av antall
årlige bosettinger fra 70 til
90 for perioden 2014-2017.
Til tross for knapphet på tid
klarte tjenesten å bosette 90
flyktninger innen årets utgang,
i tillegg 32 personer som kom
på familiegjenforening. De
største nasjonalitetsgruppene
var Eritrea, Somalia og Sudan.
Sammenlignet med tidligere
år tok kommunen i mot en noe
større andel enslige voksne
enn barnefamilier. Både
kommunale og private boliger
har blitt benyttet. Tjenesten fikk
også god drahjelp fra private
huseiere med ønske om å leie
ut sine boliger til flyktninger, og
fra mange flyktninger som selv
skaffet seg bolig i Bodø privat.
Kvalifisering
Dette arbeidet var også
preget av høy aktivitet med
et økende antall deltakere i
introduksjonsordningen, og
ved utgangen av året hadde
kommunen 140 deltakere i
Årsmelding 2014, Bodø kommune
programmet. Blant dem som
ble skrevet ut av programmet
gikk om lag 55 % over til arbeid
eller utdanning direkte etter
programtiden.
Med målsetting om å få flest
mulig deltakere over i arbeid
eller utdanning ble det jobbet
aktivt med:
• individuelle planer
• tett oppfølgning av brukerne
• arbeidsrettede tiltak
• målrettede kurs for
deltakerne
• metodeutvikling innen
norskopplæring i samarbeid
med Bodø voksenopplæring
•realkompetansevurderinger
Samtidig var det et særskilt
fokus på å skape et introduksjonsprogram som var
helårlig og på full tid.
Mot slutten av året ble
kommunen deltaker i
Beregningsutvalget - et
nasjonalt utvalg under
ledelse av IMDi og KS som
skal kartlegge kommunenes
netto utgifter til bosetting og
integrering av flyktninger.
29
Barneverntjenesten
Ny visjon: «Rett hjelp til rett tid
– med fokus på barnets beste»
Tjenesten mottok 495 meldinger
mot 455 året før. Antall
undersøkelser økte, og medførte
en markant økning i antall tiltak
etter endt undersøkelse. Antall
registrerte barn i vårt system
i 2014 er 962. Tilmeldte saker
som omhandler vold i hjemmet
og fysisk mishandling av barnet
har økt markant. Mange barn og
unge lider dessuten under store
konflikter mellom skilte foreldre.
Den største gruppen meldere er
nær familie, mens politiet sender
nest flest meldinger. Fra skoler,
barnehager og helsestasjon har
meldingene økt i antall, noe som
er positivt mht. vår visjon.
DUE - (Der Ungdom Er)
Tiltaket gir ungdom kompetanse
til å mestre egen hverdag mht.
økonomi, det å bo og å fungere i
jobb eller skole.
20 ungdommer har mottatt et
DUE- tiltak i 2014, hvorav 10 er
utskrevet. Det er stor etterspørsel
etter tiltaket, både fra egen og
andre kommuner som ønsker å
kjøpe DUE-tiltak for oppfølging
av utsatt ungdom som skal gå
på skole i Bodø. Tiltaket har
venteliste.
Fra 1.10. ble det åpnet for at også
Tildelingskontoret kan søke om
DUE-tiltak. Vi har nå en portefølje
av utleiere som fortrinnsvis
ønsker å leie ut til DUE-ungdom.
Det betyr at all disse bor
tilfredsstillende, og at tilgangen
på utleieboliger er god.
Foyer Bodø
Foyer Bodø ble etablert
30
som prosjekt i 2014 og
har 10 Foyerleiligheter, 2
familieleiligheter og 2 korttids-/
akuttleiligheter. Dette er et
virkemiddel mot bostedsløshet for
ungdom fra 16 - 23 år med behov
for bolig med oppfølging.
Foyers oppdragsgivere er NAV,
barnevernet, Flyktningkontoret
og Tildelingskontoret Familieleilighetene har hatt tilnærmet
fullt belegg, fortrinnsvis
gjennom Flyktningkontoret.
Korttidsleilighetene stod i
starten tomme, men ble gradvis
tatt i bruk gjennom noen
akuttplasseringer og ordinær
midlertidig bosetting av DUEungdom. Hovedutfordringen for
Foyer har vært finansieringsmodellen, som ikke har fungert
optimalt.
hovedsak oppsøkende arbeid,
oppfølgingsarbeid og prosjektarbeid/tjenesteutvikling. 60
ungdommer fikk oppfølging av
Utekontakten i 2014, hvorav tre
der oppfølgingen ble gitt indirekte
i form av foreldreveiledning. Ca.
10 % er henvist fra andre, resten
har enten tjenesten eller de unge
selv initiert.
Utekontakten har også drift
av prosjekter. Det største,
Ungdom i sentrum, hadde
ca. 70 deltakere. Tiltaket
finansieres av fattigdomsmidler
og bidrar til å knytte ungdom
til eksisterende fritidstilbud
istedenfor uorganisert opphold
i Glasshuset. 41 aktiviteter
ble gjennomført. I tillegg til
det faste mandagstilbudet,
ble et tiltak utprøvd der
fysioterapeut ledet trening
med sikte på kroppsbevissthet
og stressdemping. Ca. 20
ungdommer deltok.
Kvalitetssikringsprosjektet
kom i gang i september og
skal sikre at tjenesten følger
internkontrollforskriften. Fokus
har vært på de mange rutiner
og prosedyrer som har krevd
betydelig arbeid i form av
kartlegging, operasjonalisering
og korrekt beskrivelse.
Kultur
Ressursteamet
Ressursteamets skal bidra til at
barn og ungdom får en god nok
omsorgssituasjon. Dette gjøres
gjennom endringstiltak i form av
veiledning til foreldene. I 2014 ble
44 familier med til sammen 63
barn tilmeldt.
Barneverntjenestens
hjemmeside
For å være et mer åpent og
tilgjengelig barnevern ble en
hjemmeside opprettet. Der skal
brukeren være i fokus, dvs. at
det skal være enkelt å finne frem
både for voksne og barn.
Utekontakten
Utekontaktens oppgaver er i
Arrangementer og begivenheter
Grunnlovsjubiléet ble avviklet fra
17. til 21. mai. Hovedmarkeringen
17. mai ble gjennomført i et
ufyselig vær med et slipp av 1814
ballonger. Øvrige arrangementer i
løpet av disse dagene var
• Familedag på Nyholms skandse.
• Byhistorieseminar;
Bodø gjennom 200 år.
• Ankomst av skonnerten «Anna
Rogne».
• Lansering av Bodø bys
historie bind 3.
• «Alltinget» - ungdom
utarbeidet et budskap til en
skipskiste som ble levert til
Eidsvoll.
• Jektefartsmuseum. Bodø
kommune samarbeider
med Nordlandsmuséet om
utarbeidelsen av
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Familiedag på Nyholms Skandse 18. mai – et ledd i Bodø kommunes markering av Grunnlovsjubiléet. (Foto: Per-Inge Johnsen)
forprosjektet Nasjonalt
jektefartsmuseum - «Anna
Karoline». Prosjektet er
presentert og godt mottatt i
Kulturdepartementet.
• Saltstraumen fritidssenter
ble offisielt åpnet 21. juni.
Det ble flyttet fra gamle
Hellevik skole til
Saltstraumen skole- og
nærmiljøsenter, til stor glede
for ungdommen.
• Gimle 35 år. Et storstilt
arrangement over en uke,
planlagt og gjennomført av
ungdommen selv.
Kronprins Haakon Magnus
foresto den offisielle åpningen
under en gallaforestilling i
Stormen konserthus.
Stormen bibliotek
Stormen bibliotek har satset
mye på å være tilgjengelig, og
har doblet antall åpningstimer
i uken, sammenlignet med hva
som var tilfellet i det gamle
biblioteket.
Stormen bibliotek åpnet dørene
i november 2014, og ble fra
første dag en stor suksess.
Prøveåpningen av Stormen
bibliotek ble markert gjennom
Kulturexpo og Det Vilde Ordfestivalen, med mange gode
hjelpere i sving.
I perioden fra åpningen til
årsskiftet besøkte over 60
000 mennesker biblioteket halvparten av årsbesøket i det
gamle biblioteket. Stormen
Biblioteket har som tidligere
utlån av bøker og andre medier
som sin grunnpilar, men vil
også ha ansvar for visuell kunst
og scenekunst, samt bygge opp
litteraturhusinnhold.
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Idrett/friluft/nærmiljø
• Aspmyra stadion rehabilitert
med nytt kunstgress, lys- og
vanningsanlegg.
• Området rundt andedammen
ved Nordland kultursenter
er betydelig oppgradert.
Ytterligere oppgradering
planlegges.
• Bjørnøy fyr – flytebrygge
etablert, og bygg utbedret.
Venneforening har påtatt seg
ansvar for drift og
vedlikehold av fyret,
inkludert utleie. Åpner for
allmenn bruk sommeren
2015.
• Kyststi på 850 meter
etablert på Knaplundsiden
av Saltstraumbroen.
• Saltstraumen har fått 11’erkunstgressbane.
31
Bypakke Bodø, sikkerhet og beredskap,
sentrumsutvikling og Byjubileum
Samfunnskontoret
Samfunnskontoret hadde i 2014 sitt andre hele driftsår. Det har
vært et aktivt år preget av store og krevende oppgaver som er
viktige bidrag i utviklingen av Bodøsamfunnet.
Ny utviklingssjef var på plass 1.
juni og flere nye medarbeidere er
kommet til.
Samfunnskontoret har sine
hovedarbeidsoppgaver innenfor
fagområdene plan og strategi,
næring og utvikling og prosjekt.
Prosjekter innenfor strategisk
planlegging pågår gjerne over flere
år. I denne årsmeldingen blir det
derfor beskrevet en del prosjekter
og prosesser som ble startet opp i
2014 og som vil videreføres både i
2015 og 2016.
Flere viktige oppgaver er
gjennomført i 2014;
- Kommuneplanens samfunnsdel
ble vedtatt av bystyret i februar
med bl.a. tilslutning til følgende
visjon: Bodø 2030 – Attraktiv
hovedstad i Nord
- Den første helhetlige plan
for boligpolitikk fikk også sin
behandling i bystyret dette året
- Det samme gjelder kommunedel planen for klima og energi
Av andre store utviklingsoppgaver
som det ble arbeidet aktivt med
kan nevnes:
- Byjubileet i 2016
- Bodø – Norges sikkerhets- og
beredskapshovedstad
- Oppfølging av regjeringens
planer for en kommunereform.
I tilknytning til dette arbeidet
deltar Bodø sammen med de
øvrige kommunene i Salten
i kommunal- og region departementets utviklings program for byregioner
32
- Arbeidet med Bodø i vinden
videreføres med ny prosjektleder.
utviklingsarbeid. Også DA Bodø
bidrar positivt til dette.
Flere av samfunnskontorets
medarbeidere har vært involvert
i prosjektet «Ny by – ny flyplass”.
Kontoret har videre bidratt aktivt
i arbeidet med å få etablert nye
næringsarealer på Langstranda
ved bruk av masser som frigjøres
ved realisering av Bypakke Bodø.
Det samme gjelder arbeidet med
framtidig samlokalisering av
nødetatene i tilknytning til den
nye brannstasjonen som er under
bygging.
Kommunen har også et godt
samarbeid med Universitetet
i Nordland, Nordland fylkeskommune og Salten regionråd.
Miljøoppfølgingsprogrammet for
Skjerstadfjorden ble avsluttet i
2014. Konklusjonen er at fjorden
er frisk. For å sikre fjordens framtidige bæreevne, går bystyret inn
for at arbeidet følges opp med
formål å få vedtatt en felles plan for
Skjerstadfjorden i et samarbeid
mellom kommunene Bodø, Fauske
og Saltdal.
Viktige arbeidsoppgaver som er
utføret er:
- Fortsatt jobbing med omdømme prosjektet «Bodøregionen i
vinden», med målsetting om å
styrke Bodøregionens omdømme
som et attraktiv bo- og arbeids sted og økt stolthet blant egne
innbyggere
- Veiledning bedriftsetablerere
- Kontakt/info mot øvrig næringsliv
- Opplæring for bedriftsetablerere
(Start Opp Salten)
- Drift av to kommunale
akjseselskap
- Prosjektansvar Petrostrategi for
Bodø og Salten
- Oppstart av utviklingsprogram
«Sikkerhets- og
beredskapshovedstad»
- Deltakelse i prosjektet
«Arrangementsturisme»
- Administrativ oppfølging av DA
Bodø – strategi og midler
- Partnerskapsavtale med Nord Norges Europakontor i Brussel
(1/2 år)
Næring og utvikling
Gruppen og nærings- og
utviklingsoppgavene har hatt 5
årsverk til disposisjon i 2014.
En person ble i 2013 omdisponert
fra næringsarbeid til andre
arbeidsoppgaver ved kontoret.
Det ble også lagt mye arbeid i å
etablere et Sentrumsprosjekt som
vil være en viktig satsing i 2015.
Innenfor samferdsel ble det på
slutten av året startet opp et
større arbeid med å utvikle en
samferdselsplan for Bodø. Dette
arbeidet skal sluttføres i 2015.
De ansatte opplever at
kommunen og bystyret satser
på samfunnskontoret som sitt
utviklingskontor bl.a. gjennom
å ha stilt midler til disposisjon
som gir muligheter for viktig
Årsmelding 2014, Bodø kommune
25. september deltok mer enn 6.000 mennesker på folkehelsetiltaket «Elvelangs». (Foto: Per-Inge Johnsen)
- Prosjektledelse Bodøs 200 års
jubileum i 2016
- Utvikling av næringsareal
- Samlokalisering av
alarmsentraler
- Næringsnettverk i Salten
- Reiseliv generelt
- Interreg Salten - Nord-Sverige
Strategisk planlegging
Strategisk planlegging har
hatt fokus på ferdigstillelse
av kommunedelplan klima
og energi og oppfølging av
kommuneplanens samfunnsdel.
Som et ledd i dette har Bodø
kommune etter søknad til DA
Bodø fått midler til prosjektet
«Bodø – Norges sikkerhetsog beredskapshovedstad» og
«sentrumsutviklingsprosjektet»
Begge prosjektene er en
oppfølging av mål og strategier
vedtatt i kommuneplanens
samfunnsdel.
Videre har det blitt etablert
et godt samarbeid med
Nordlandsnett i forbindelse med
oppgradering av kraftnettet inn
til byen. Bodø kommune har
også gitt høringsuttalelse til
konsesjonssøknadene til fem
småkraftverk samt Helligvær
vindkraftverk.
Bodø kommune har
hatt prosjektledelse for
byregionprosjektet og er
også involvert i arbeidet
til fylkeskommunen med
ny regional plan for by- og
regionsenterpolitikk.
Boligpolitisk
handlingsplan
2014-2017
Boligpolitisk handlingsplan
ble vedtatt 13. feb 2014. Dette
er Bodøs første helhetlige
plan for boligpolitikken.
Samfunnsavdelingen har
oppfølgingsansvar for planen
og har iverksatt prosjekt
med formål å sikre god
gjennomføring og etablering
av system for målstyring og
analysearbeid på boligområdet.
42 av 54 tiltak fra planen er pr.
31.12.14 gjennomført, iverksatt
eller planlagt iverksatt.
Viktigste aktiviteter ved
avdelingen:
- Igangsatt arbeid for kommunal
eiendomsutvikling, herunder
forberedt prosjektkonkurranse
for bygging av 40-60
utleieboliger på kommunal
eiendom på Mørkved
- Igangsatt arbeid for målrettet
bruk av boligpolitiske virke-
Årsmelding 2014, Bodø kommune
midler som reguleringsplaner,
utbyggingsavtaler, utbyggings program og dialog med næring
- Etablert fast stilling som
boligkoordinator ved
samfunnsavdelingen
Boligsosial
utviklingsarena
Samfunnsavdelingen arbeider
målrettet for å utvikle og initiere
nye eller forbedrede boligsosiale
tiltak, samt dokumentere
erfaringer fra arbeidet. Viktigste
resultater i 2014:
- Oppstart mai for «Bolig nu – et
midlertidig botilbud til
bostedsløse i kommunal regi»
- Vedtak om bygging av to
boligbygg med omsorgsbaser
for henholdsvis to og ti
funksjonshemmede, samt
igangsatt prosjektering av
byggene
- Øvrige tiltak fra handlings planen for bygging av boliger
inkludert i økonomiplan
2015-2018
- Sluttføring av veileder og nye
kriterier for tildeling av
kommunal bolig
- Vedtatt etablering av fast
stilling som boligsosial
rådgiver ved samfunnsavd.
33
Mangfold
Vi har gjennom året hatt tre
forholdsvis store utbygginger i
primærlandbruket/tradisjonelt
jordbruk. Alle sakene har fått
finansiering gjennom Innovasjon
Norge.
Landbruk
Vi opplevde også store konflikter i
forhold til veterinærvakten for Bodø
vaktdistrikt. Etter to anbudsrunder
fikk vi ikke veterinærer som var
villige til å ta disse vaktene. Politisk
sak om dette er fremmet i 2015.
Samfunnsavdelingen overtok
høsten 2014 koordineringsansvar
for kommunens mangfoldsarbeid.
Funksjonen er tillagt
boligkoordinator.
Fagområder: jordbruk, skogbruk,
vilt, innlandsfiske, akvakultur/sjø,
motorisert ferdsel
Jordbruk
Jordbrukskommunen Bodø, størst
i Saltenregionen. Hovedmålet for
2014 har vært at Bodø kommune
fortsatt skal ha ei levende
primærnæring med fokus på
verdiskaping, sysselsetting, miljø
og livskvalitet. Det har vært god
aktivitet i både jord og skogbruket
i Bodø kommune og er relativt
stabilt sammenlignet med andre
kommuner.
Primærlandbruket representerer
om lag 150 årsverk, og sysselsetter
langt flere personer. Hovedtyngden
av disse arbeidsplassene er å finne
utenom selve byen, og betyr mye
for bosettingen.
Kvalitetssikring og registrering av
kart og oppmåling av innmarksarealer i hele kommunen har
skjedd de siste årene. Markslagsgrenser er oppmålt med GPS og
lagt inn på kart.
Strategiplan for SMIL/NMSK
er også revidert for 2014. Bodø
kommune har videre vært med
i styringsgruppa for et 3-årig
prosjekt for å fremme fortsatt
aktivitet og utvikling for landbruket
i Røst kommune. Prosjektet ble
avsluttet i 2014. Kontoret er med i
et samarbeid med Fylkesmannen
i Nordland, reindriftsnæringa
og brukere i forhold til konfliktdempende tiltak reindrift og
jordbruk både i Skjerstad-området
og på Kjerringøy.
34
viltnemnd som sammen med
dens sekretær gir rådgivning,
utfører kontroll og ettersøk/
avliving av skadet vilt samt lov- og
viltfondsforvaltning m.m.
Skogbruk
Siden 1950-tallet har det vært en
stor oppbygging av skogressursene
langs kysten som for Bodø har
resultert i 40.000 dekar areal
tilplantet med gran og er nå den 3.
største skogkommunen i Salten.
Avvirkning: 3240 m3 (1.240 m3
reg. i VSOP, privat vedhogst: 2000
m3), brutto verdi ca. 1,1 mill. kr. En
av kommunene som mottar mest
NMSK tilskudd til skogtiltak som:
Skogkultur: planting- 78 da,
skogskjøtsel-158 da. 21 grunneiere,
sum statstilskudd: kr. 146.903
Skogvegbygging: 1770 meter,
tilskudd kr. 132.000 tillegg er ca.
2000 meter bygget som kombinert
skogsveg/turvei/ skiløype i
samarbeid med Stimuli-prosjektet.
Skogfond: 150 skogeiere, saldo
pr. 31.12.13 – kr. 713.000. Med
unntak av egen vedhogst utføres
det meste av skogtiltakene av
lokale skogentreprenører og
innleid arbeidskraft. Hogsten vil
mangedobles om 10-20 år når
granplantingene nærmer seg
hogstmodenhet. Fram til da er det
viktig med skogskjøtsel, tynning og
utbygging av et bedre skogsvegnett.
Det planlegges utarbeidelse av
hovedplan for skogsveier i Salten.
Vilt
Kommunen har en politisk valgt
Grunneierne har tatt større
ansvar i elgforvaltningen ved
bestandsplanbasert forvaltning av 6
store vald sammensatt av nærmere
60 jaktfelt (tidligere små vald)
siden 2004. Bodø har den største
elgbestanden i Salten og er den
4. største elgkommunen i Nordland
med felte 276 elg av en kvote på
313. Som følge av stor trafikk på
vei og jernbane samt problemer
med elg i tettbygd strøk, er det
et betydelig arbeid med ettersøk,
avlivning, slakthåndtering.
Viltfondet dekker utgiftene og har
pr. 31.12.13 en saldo på ca. kr.
250.000. Kommunen var involvert i
77 tilfeller og av dette 24 elg drept
på veg og jernbane, 25 elg død av
andre årsaker – herav 5 i nødverge,
til sammen 49 døde elg utenom
jakt.
Kommunen samarbeider med
andre kommuner i Salten,
Fylkeskommunen, jernbaneverket
og vegvesenet om forebyggende
tiltak mot påkjørsler av elg på veg
og jernbane samt skogrydding
langs hovedveger i Salten.
Kommunen er sammen med 9
andre kommuner medlem av
Salten viltforvaltningsråd med
formål om å samarbeide om
viltforvaltning over kommunegrensene og en viltfaglig styrking
av kommunene.
Folkehelse
1. Frivillighetsplan
2015 – 2018
Plan for frivillighetspolitikk er
en temaplan som bygger på
kommuneplanens samfunnsdel.
Starten på planprosessen var
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Håjen gård i Oldereid. (Foto: Knut Valberg)
samlingen på Sølvsuper
helse- og velferdssenter der
ca. 80 personer møtte opp.
Arbeidsgruppen knyttet til seg
aktive personer fra frivilligheten
som har fulgt prosessen
utover høsten 2014 gjennom
deltagelse i referansegruppe.
Arbeidsgruppen legger planen ut
på intern høring med høringsfrist
28.01.15
Bystyret ønsker å løfte
frivillighetspolitikken, og har
bedt rådmannen fremme
forslag til frivillighetsplan.
Arbeidsgruppen, som består av
Solveig Kim Dørum, Åse Bente
Mikkelborg, Gunhild Albriktsen,
Gjertrud Didriksen og Tom Solli,
har jobbet med planen siden vår/
sommer 2014. Arbeidsgruppen
har lagt vesentlig vekt på å
utvikle planen sammen med
en referansegruppe som
representerer frivilligheten
i Bodø-samfunnet. En slik
forankring tar tid, men er
av avgjørende betydning for
resultatet.
Rent tematisk er planen bygd
opp slik at utfordringer som
frivilligheten i Bodø opplever og
handlingsdelen kommer før en
beskrivelse av rammevilkår for
frivilligheten. I handlingsdelen
formuleres visjon, mål og
satsingsområder med tiltak.
Visjon:
En aktiv og levende frivillig
sektor.
Mål:
Bodø kommune skal være en
god støttespiller for frivilligheten
og legge til rette for en sterk og
mangfoldig frivillig sektor med
forutsigbare rammer.
Satsingsområder:
- Informasjon og
kommunikasjon
- Frivillighet og større
arrangementer
- Frivillighet og omsorg
- Frivillighet og mangfold
Planen sluttbehandles i bystyret i
mars 2015.
2. God oversikt – en
forutsetning for god
folkehelse.
Folkehelseloven inneholder
lovkrav om at kommunen skal
ha oversikt over helsetilstand
og påvirkningsfaktorer som
«dag til dag» løpende oversikt,
og at påvirkningsfaktorer og
Årsmelding 2014, Bodø kommune
utfordringsbildet for folkehelse
skal danne grunnlag for
planstrategier som skal vedtas
av bystyret i tråd med plan – og
bygningsloven.
Fylkesmannen i Nordland foretok
tilsyn av kommunens løpende
oversikt i slutten av november
2014. Det ble ikke påvist avvik,
men tilbakemeldingen fra
tilsynsmyndigheten inneholder
gode råd og veiledning.
3. Samarbeidsavtale om
folkehelsearbeid med
Nordland fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
har siden 2005 formalisert
folkehelsesamarbeidet med
kommunene gjennom gjensidig
forpliktende samarbeidsavtaler.
Bodø kommune har hatt
på plass samarbeidsavtale
siden høsten 2007. Per 1.
mars 2014 har 41 kommuner
slik samarbeidsavtale med
fylkeskommunen. Det har hittil
vært likelydende avtaler med alle
kommuner.
Fylkeskommunen ønsker å
revidere samarbeidsavtalen
og samarbeidsavtalen fra
2007 er sagt opp med virkning
35
fra 01.01.14. Ny avtale er
framforhandlet og vedtatt i Bodø
bystyre i september 2014.
Den reviderte avtalen inneholder
en generell likelydende
del som gjelder for alle 44
kommuner i Nordland (alle
kommuner i Nordland ønsker
nå samarbeidsavtale om
folkehelsearbeid). Denne
inneholder bl.a. generelle
forutsetninger for samarbeid,
oversikt over kommunale versus
fylkeskommunale ansvarsområder
og relevante utfordringer i
folkehelsearbeidet.
Den spesifikke avtaledel
for hver kommune skal
baseres på kommunens egne
hovedutfordringer og hvilke
resultatområder de selv ønsker
å prioritere i sitt arbeid. I
flere diskusjonsmøter med
fylkeskommunen har Bodø
spilt inn mål og strategier fra
strategisk samfunnsdel og
andre viktige arbeidsområder
som Bodø kommune har hatt
på sin agenda i den siste tiden.
Nordland fylkeskommune har
selv hatt et sterkt ønske om at
helsefremmende barnehager og
helsefremmende skoler bør inn i
den kommunespesifikke delen av
avtalen.
Fokusområder i den spesifikke
avtaledelen er følgende:
•Helsefremmende barnehager
og helsefremmende skoler
•Kunnskapsgrunnlaget
– oversikt over helsetilstand
i befolkningen og
påvirkningsfaktorer
•Lavterskel aktivitetstilbud i bo–
og nærmiljø
•Barn og ungdom – særskilt
fokus på psykisk helse og
rusforebyggende tiltak
•Innvandrere, helse og
inkludering
•Sosiale møteplasser
•Frivillig sektor
– frivillighetsplan
36
4. Bodø årets trafikksikkerhetskommune 2014
Samferdselsminister Ketil SolvikOlsen framhevet Bodø kommune
systematiske og langsiktige jobbing
på trafikksikkerhetsfeltet da
kommunen fikk prisen i juni.
Juryen har lagt vekt på følgende
kriterier:
•Langsiktig satsing på
trafikksikkerhet
•Tiltak som har overføringsverdi
for andre kommuner
•En godt forankret trafikk sikkerhetsplan som også
inkluderer sikring av
skolevegene
Arbeidet med
trafikksikkerhetsplanen var
forankret i samfunnskontoret med
folkehelsekoordinator som leder av
plangruppen.
5. Bypakke Bodø
Bypakke Bodø er et felles løft
for å gi Bodø by et tryggere
samferdselssystem som ble vedtatt
av stortinget den 18.11.2014. Av den
totale samferdselspakken på ca.
2,2 milliarder skal ca. 400 millioner
brukes på tiltak for gående,
syklende, økt trafikksikkerhet og
bedre miljø. Bompengefinansiering
gir bedre folkehelse!
6.Elvelangs
Elvelangs i byens egen elvepark
er i ferd med å bli en tradisjon
i Bodø. Mellom 4 og 6 tusen
mennesker opplever spennende
kunstneriske innslag og trolsk
høststemning der faklene skaper
en mystisk atmosfære. Elvelangs
2014 ble arrangert 25. september.
Folkehelsemidler finansierer
kommunens andel – dette er et
godt folkehelsetiltak.
7.Sektorovergripende
folkehelsearbeid
Folkehelsekoordinering skjer fra
samfunnskontoret. En kan
trekke fram noen prosjekter/
satsingsområder i 2014:
•Oppfølging av strategisk
samfunnsdel – visjon, mål og
satsingsområder
•Samhandlingsprosjektet
barn med særskilte behov
– ny organisering
•Fysisk aktivitet i skolen – enkel
«rema100-versjonen»
•Forberede «Ungdata» undersøkelse i grunnskolene
•Hverdagsaktivitet/hverdags rehabilitering inn i drift fra
1. juli, rehabiliterings senteret har driftsansvaret
•Verden i Bodø – mangfold
er hverdagen – deltagelse i
integreringsarbeidet
•Samhandlingsreformen –
avtaleutforming og oppfølging
•Helsefremmende skoler og
barnehager – gjennomgang av
kriteriesett
•Deltagelse i planprosessen –
plan for idrett – og friluftsliv
•Deltagelse i administrativ
arbeidsgruppe i
sunnekommuner.no
•Deltagelse i Folkehelse konferansen, som er den største
i sitt slag i Norge, med foredrag
om bærekraftig byutvikling i Bodø
basert på samfunnsdelen
Samferdsel
Togtstopp Tverlandet
Den statlige finansieringen er
økt fra 15 til neste 30 millioner
kroner. Dette har vært en tung
og resurskrevende sak for
samferdselssjefen.
Saltenpendelen
Bodø kommune tok i slutten av
2013 et initiativ til at kommunene
Salten, Fauske og Bodø skulle
forenes om noen få punkter som
man skulle arbeide frem. Målet var
å få utviklet Saltenpendelen mht.
kapasitet og frekvens. Etter hvert
ble også Salten Regionråd inkludert
i dette arbeidet. Arbeidet resulterte
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Bypakke Bodø - Tunnelinngang Hunstadmoen. (Ill. Norconsult/Statens vegvesen)
i et nytt togstopp på Oteråga,
utvidede krysningsspor samt økt
kapasitet og frekvens.
Luftfart
Det har vært arbeidet tungt i hele
2014 med å få Avinors nye senter
for fjernstyring av flytårn (RTC) til
Bodø. Dette er et viktig prosjekt
som potensielt kan tilføre 150200 nye arbeidsplasser.
Samferdselssjefen har
også i noen grad deltatt i
prosjektgruppen for flytting
av flyplassen til S2. Man har
også deltatt i Bodø lufthavns
ruteutviklingsforum og har vært
spesielt involvert i arbeidet med
å selge inn direkterute Bodø Gdansk.
Bypakke Bodø
Bypakken er et stort og viktig
prosjekt for Bodø kommune.
2014 ble benyttet til å ta
Bypakken et siste steg mot
vedtak i Stortinget samt
gjennomføring.
Hurtigbåt
Det har gjennom hele året vært
arbeidet med hurtigbåttilbudet til
øysamfunnene i Bodø kommune.
Dessverre har man vært nødt
til å bruke mye resurser på
tilbud som ikke har fungert.
Bliksvær har i perioder vært
uten hurtigbåttilbud. Helligvær
har i perioder hatt et mangelfullt
tilbud. Kommunen har også
Årsmelding 2014, Bodø kommune
måttet uttale seg til media i
forbindelse med misnøye rundt
nåværende tilbud til Vokkøy.
Samfunnskontoret innførte i 2014
nye rutiner i forbindelse med det
årlige arbeidet rundt iverksetting
av nytt rutetilbud. Nye rutiner
effektiviserer kommunens
arbeid og i kvalitetssikrer i tillegg
informasjonsinnhentingen på en
bedre måte enn tidligere.
Samferdselsplan
Samfunnskontoret startet i
siste kvartal 2014 arbeidet med
samferdselsplanen.
37
Klima, miljøsertifisering og naturforvaltning
Miljøvern
Bodø kommune rullerte i 2014 sin klima- og energiplan. Fokus her er å
gjøre bodø til en mer miljøvennlig by med mindre klimautslipp. Fokus er
også tuftet på en bærekraftig naturforvaltning.
Mye fyllmasse flyttes inn på Bratten. (Foto: Tor-Eirik Akselsen)
Massedeponering
Deponering av masser av
ulike slag har vært et tema i
2014. Problemstillingene rundt
etablering av hestehold ved
travbanen på Bestemorenga har
krevd mye arbeid. Vannprøver viser
tydelig forurensing fra aktiviteten
i området. Bodø kommune er i
dialog med alle parter for å finne
gode løsninger. Økokrim en nå
koblet inn.
Massedeponigruppe er etablert.
Kommunalteknikk leder denne
gruppen.
Forurensning
Det har vært noen
forurensningssaker i 2014 knyttet
til olje. Årsak til oljelukt kan være
lekkasjer fra oljetanker eller oljesøl
i forbindelse med fylling. Brev er
sendt til husstander i kommunen
for registrering av nedgravde
oljetanker, men registreringen
fortsetter. Det er utarbeidet kart
over forurensede områder i byen.
38
I forbindelse med flyplassprosjektet
er det gjort en stor jobb for å få
kartlagt forurenset grunn. Bodø
kommune har hatt en styrende
rolle. Undersøkelsene blir
grundigere enn forutsatt.
Miljøfyrtårn
76 bedrifter i Bodø var
miljøsertifisert ved årsskiftet
2014-15 noe som gjør at vi er
blant de 10 beste kommune
i Norge. Krav som blir stilt
gjennom innkjøpsordningen vår,
innkjøpsordningen til Nordland
fylkeskommune og det at
Universitetet i Nordland utdanner
sertifiserings-konsulenter, har
vært direkte årsak til vi ligger så
godt an i landsmålestokk. Det er
Bodø kommune som sertifiserer
bedriftene. Om lag en bedrift
sertifiseres eller resertifiseres
hver uke i Bodø. Bodø kommune
sertifiserer også bedrifter i våre
nabokommuner.
Vanndirektivet
I forbindelse med vannområdene
i Salten og oppfølging av
vanndirektivet har Bodø kommune
vært vertskap for resten av
kommune i Salten. Prosjektet
hadde avslutning i 2013. Arbeidet
med forlengelse av prosjektet ga
ikke resultater.
Miljøoppfølgingsprogrammet for
Skjerstadfjorden
Prosjektet ble avsluttet i 2014.
Skjerstadfjorden er frisk, men det
antydes at en grense for bæreevne
er nådd. Bystyre har bestemt at
det skal følges opp med en felles
plan for skjerstadfjorden, der de
tre kommunene Bodø, Fauske og
Saltdal skal samarbeide.
Bakgrunn:
I 2011 ble det laget en veileder for
miljøoppfølging av fjordsystem.
Etter anbud gjorde SALT en
glimrende jobb der man fikk en
god beskrivelse av hvorledes
miljøoppfølging av fjordsystemer
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Bodø kommune er blant landets fremste når det gjelder miljøsertifisering av bedrifter. Servicetorget er klassifisert som
Miljøfyrtårn - noe som sikrer at publikum blir tatt i mot på en miljøvennlig måte. (Foto: Per-Inge Johnsen)
skal gjennomføres. I 2012 ble det
tatt stilling til videre oppfølging
av Skjerstadfjorden. 2013 ble
prosjektet gjennomført med
prøvetaking og rapportering
gjennom kommunens internettportal. Sluttrapport forelå juni
2014. Det ble fulgt opp med
folkemøter og presentasjoner av
resultatene i mange fora.
Planarbeid
Det er levert innspill til mindre
planer gjennom hele 2014.
Det har spesielt vært fokus
på naturverdier og biologisk
mangfold. Klimaplanen ble
vedtatt i november og miljøvern
er en del av planarbeidet knyttet
til Bodø lufthavn.
miljøspørsmål. Vurderinger
rundt forurensning, natur
og forvaltning og ikke minst
veiledning knyttet til radon er
gjengangere.
Ramsar
Arbeidet med å få etablert et
Ramsar-, eller våtmarkssenter
på Kjerringøy har vært en
prioritert oppgave.
Nasjonalparkstyret
Bodø kommune har både
administrativ og politisk
representasjon i forvaltning av
nasjonalparkene. Det har vært
gjennomført fire samlinger. Vår
påvirkning av forvaltningen har
vært god.
Publikumskontakt
Det har vært stort engasjement
blant publikum knyttet til
Årsmelding 2014, Bodø kommune
39
Nå er Kommunikasjon samlet
Kommunikasjon
2014 ble for Kommunikasjon et spennende og utfordrende
år med flere publikumsrettede markeringer så vel som
organisasjonsmessige endringer.
For å oppnå en best mulig
samhandling og faglig utbytte ble
kommunikasjon, servicekontoret
med turistinformasjonen og
arkiv organisatorisk samlet i
en enhet fra september 2014.
Kommunikasjonssjef Tord
Berthinussen står for den
strategiske ledelsen, mens
servicetorg, turistinformasjon og
arkiv er samlet i egen virksomhet
ledet av Kjersti Rongved.
Virksomheten er fordelt i
sentrale roller på ulike steder.
Blant annet i eget servicetorg i
kommunehuset i Misvær og i en
godt tilrettelagt turistinformasjon
i historiske lokaler i Tollbugt 13. I
rådhuset betjener servicetorgets
konsulenter serviceskranken,
mens hovedtorget befinner seg i
postgården, like ved Bodø rådhus.
Servicetorget på Herredshuset ble
lagt ned i 2014, og dermed er det
nå et servicetorg i byen. Arkivet er
samlokalisert med servicetorget
slik at serviceområdene
innbyggerhenvendelser,
kommunens borgerportal og
40
postmottak er samlet under
samme tak.
Denne samlokaliseringen gir
et godt utgangspunkt for å nå
målet om å etablere moderne og
innbyggervennlige løsninger til
det beste for alle som bor og som
ønsker å flytte til kommunen.
Kommunikasjon har i 2014
hatt 4 ½ årsverk i bemanning,
tre faste og 1,5 i prosjekt. Fra
aktivitetslisten kan følgende
nevnes:
• Videoproduksjon, presse opplegg og tilrettelegging av
den offisielle overleveringen
av Stormen bibliotek og
Stormen konserthus
14. og 15. november
• Overtakelse av ansvar og
produksjon av all kommunal
annonsering/kunngjøringer
• Vellykket bruk av Facebook
som kanal for stillingsannonser
• Mer enn 4.000 likes på
kommunens Facebookside
•Videoproduksjon
og tilrettelegging av
promoteringsmateriell til
ledertreningsprogrammet
• Kampanjesider for
«Bodø i vinden»
• Illustrasjoner mv for
«Trening i skolen»
• Utarbeiding og grafisk
produksjon av Årsmelding 2013
•Prosjektledelse
Grunnlovsjubiléet
• Mottakelse av Islands
president i mars
• Opplegg HKH Kronrinsesse
Mette-Marits togtur i april
• Gjennomføring av
Veterandagen 8. mai
• Markering av Bodøinnbygger
nr. 50.000 i august
• Tilrettelegging for Europeisk
Matmarked i august
• Arrangement i forbindelse med
overrekkelse av Kongens
fortjenstmedalje til Anne Holm
Gundersen i oktober
• Deltakelse/innlegg på Strategic
Forum, St. Petersburg med
Leontief Centre/Nordisk
Ministerråd oktober
• Gjennomføring av Internasjonal
Uke i Bodø i oktober
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Øyvind Præsteng Larsen fra Asphaugen barnehage ønsket 1. april HKH Kronprinsesse Mette-Marit god «Litteratogtur»
med Nordlandsbanen til Stjørdal. (Foto: Per-Inge Johnsen)
Service består av servicetorg,
turistinformasjon og arkiv har
totalt 23,6 årsverk.
I Servicetorget besvarer ni
av disse på en forbilledlig
måte rundt 400 henvendelser
daglig fra innbyggere som tar
kontakt med kommunen på
telefon, chat og e-post. De
øvrige tre jobber med ledelse,
saksbehandling av serveringog skjenkesaker og annen
saksbehandling.
Torild Kartfjord er leder av
Bodø Turistinformasjon og
sommersesongen er tiden for
flest besøkende. Åpningstiden
er da utvidet og besøkende
kan komme innom alle dager i
uken og til kl. 20:00 på kvelden.
Bemanningen øker fra 1,5
stilling til rundt 4-5 stillinger
og dyktige unge voksne får
prøvd seg som sommervikarer.
I 2014 ble det registrert
opptil 500 besøkende på en
dag. Turistinformasjon leier
ut 11 sykler til lengre turer,
samt 4 bysykler. Disse var
stort sett utleid det meste av
sommersesongen i 2014.
Bodø kommunes sentralarkiv
ledes av Lillian Sørmo og her
jobber 8,5 stilling med postmottak og registrering av
post. Arkivet har ansvaret for
kommunens sak/arkivsystem
Årsmelding 2014, Bodø kommune
og at arkivdanningen følger
gjeldende lovverk. Arkivet
sørger også for at innbyggerne
har muligheter til å finne
dokumenter i postlisten. I 2014
ble det klargjort for E-innsyn,
hvor innbyggere selv kan åpne
alle offentlige dokumenter
direkte på skjermen. Det
publiseres rundt 200-400
journalposter daglig i postlisten
som består av offentlige og
ikke-offentlige dokumenter. Det
kommer rundt 30-40 e-poster
til kommunens e-postmottak
daglig.
Det ble utsendt rundt 200 brev
daglig i 2014.
41
Ledertrening, omorganiseringer og rekruttering
HR-kontoret
HR kontoret skal bidra til å skape engasjerte
medarbeidere fordi dette skaper resultater på
lang sikt.
HR kontoret skal tilby faglige
tjenester som treffer behovene
i organisasjonen godt, både på
kort og lang sikt. Det legges mer
vekt på å utvikle kapasiteter for
innovasjon og nytenkning i takt
med behovene for en moderne
kunnskapsvirksomhet slik Bodø
kommune er i ferd med å bli. Det
stimuleres til Kunnskapsdeling
og erfaringsoverføring mellom
bransjefag og sektorgrenser.
HR kontoret skal utvikle tydelige
fagledere med tilhørende
seksjoner som kan yte hjelp og
støtte både på operativt, men
ikke minst på strategisk nivå i
organisasjonen.
En slik endring tar tid og HRkontoret er fortsatt under
utvikling og etablering, fra å være
et ordinært personalkontor. I
dag består HR kontoret av fem
seksjoner; 1) Personalseksjonen,
2) kompetanse og rekruttering,
3) Kvalitet og HMS, 4)
Organisasjonsutvikling og 5)
Lønnsseksjonen. Det er pr i dag
rekruttert nye fagledere for 3
av 5 seksjoner. I tillegg har HR
kontoret også linjeansvar for BHT.
Fra og med 2015 er kommunens
egen BHT lagt ned. Fra samme
dato har kommunen inngått
avtale med Stamina Helse om
å levere BHT-tjenester til Bodø
kommune. Implementering av
BHT-avtalen pågår fortløpende.
Organisasjonsutvikling
OU-seksjonen har som mål å
fremme kunnskap, innovasjon og
effektivitet i organisasjonen. Dette
42
kan skje gjennom målinger og
analyser, utvikling av systemer,
lederutvikling og bidrag i ulike
endringsprosesser. I 2014 har
følgende arbeid vært prioritert:
• Drift og utvikling av
ledertreningsprogrammet
«Vis vei»
•«Rådhusprosjektet»
•Forberedelser av prosjekt for å
redusere uønsket deltid
•Opprettelse av kommunalt
eiendomsforetak
•Oppfølging av «Framtia vårres
v. 2.0» i HO-avdelingen
•Utvikling av prosjektmetodikk,
prosjekthåndbok og opplæring
•Utvikling av DigiCoach (måling
og oppfølging av lederferdigheter)
•Anbudsprosjekt for
bedriftshelsetjenester
•Omstruktureringer ved
Stormen Bibliotek
•Omorganisering av
Kommunikasjon, Arkiv og
Service
•Utvikling av system for «digital
læring» / digital læringsplattform
•Ledertreningsprogrammet
«Vis vei»
Kommunens ledertrening startet
i 2014. Etter en anbudsrunde
ble Knowledge Management
Consulting AS valgt som
samarbeidspartner. KS yter årlig
støtte, over tre år, på nærmere 1,5
millioner kroner.
Det har vært gjennomført 2
hovedsamlinger av to dager
for 250 ledere, herunder alle
lederstillinger, nøkkelposisjoner
og hovedtillitsvalgte. Den første
samlingen ble gjennomført i
Sulitjelma og var en introduksjon
av et lederkonsept som kalles
BusinessIQ.
Den andre samlingen ble
gjennomført i Saltstraumen
som blant annet hadde som
mål å etablere forståelse og
aksept for kommuneplanens
strategiske samfunnsdel. Den
tredje samlingen har også blitt
gjennomført i Saltstraumen, mars
2015, med hovedfokus på kunde
og brukerperspektiv.
Hensikten med ledertreningen
er å øke andelen engasjerte
medarbeidere i kommunen. Flere
og mer engasjerte medarbeidere
vil redusere sykefravær, forbedre
arbeidsprestasjonene og
ikke minst resultatene i Bodø
kommune.
Coaching program
«train the trainers»
Flere lederverktøy er under
planlegging. Bodø kommune har
identifisert at enkelte ledere har
et større behov for hjelp og støtte
i sin utvikling som ledere enn
flertallet har.
Kommunen ønsker å utvikle
interne «coacher» som integreres
som en del av det pågående
ledertreningsprogrammet slik
at de bidrar til en forsterkning
av treningen og dermed
læringen. Kommunen mener at
engasjerte og trygge «coacher»
(endringsagenter) vil forsterke
utviklingen av kommunens
ledere. «Coachene» vil kunne
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Arkitektfirmaet Atelier Lorentzen Langkilde tegnet det nye Bodø rådhus som etter planene skal stå ferdig i 2018.
trene ca. 20 % av lederne eller
de som har et særlig behov for
hjelp og støtte.
Hensikten med å utvikle et
program med intern «coacher»
er å forsterke ledertreningseffekten for de nederste 20
% av lederne. De som selv
ønsker støtte kan også tilbys
trening. En slik støtte vil igjen
gi mer inspirerte medarbeidere
og engasjerte brukere.
«Coachene» skal bidra til en
kompetanseutvikling hos seg
selv og de lederne de hjelper og
støtter.
Kompetanse og rekruttering
Vårt overordnede og langsiktige
mål er å rekruttere, utvikle,
dele, mobilisere og beholde
kompetanse. Bodø kommune
skal til enhver tid ha den
kompetansen som kreves for å
sikre tjenesteproduksjon i tråd
med målsettingene.
I 2014 har diverse arbeid vært
prioritert som følger:
Det er Etablert strategisk
samarbeid vedr rekruttering
med Trainee Salten, Helse
Nord og Bodø Næringsforum.
Herunder bidratt i det
påbegynte arbeidet med å
etablere en INN-sentral og et
rekrutteringsnettverk for både
private og offentlige aktører i
Bodø.
For å bygge omdømme og
bidra til økt søkertilgang ble
nettaviser, sosiale medier og
Borgerportalens førsteside
i økende grad benyttet ved
annonserte søk. Det ble også
opprettet egen profil for Bodø
kommune på Linked In.
Gjennom vårt styreverv i
Opplæringskontoret i Salten
aktivt deltatt i arbeidet med
å kvalitetssikre kontorets
leveranse av lærlingetjenester
til Bodø kommune. Herunder
også inngått samarbeid med
Nordland fylkeskommune
om å ta del i og stille ekstra
lærlinge-plasser til disposisjon
for deres uttesting av
Vekslingsmodellen.
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Seksjonen har påbegynt
arbeidet med å utvikle og
etablere en rekrutteringspolicy
med forsterket fokus på
lederrekruttering som står i
stil med virksomhetenes mål
og utfordringer. Rekrutteringspolicyen deles inn i faser og
dokumenteres som digital
rekrutteringshåndbok
– med særlig fokus på
behovsavdekking, jobbanalyse
og kravspesifikasjoner, bruk
av arbeidspsykologiske
kartleggingsverktøy
og systematiske
kandidatvurderinger.
I samarbeid med KS Læring
og KommIT ble arbeidet med
å utvikle og teste ut et digitalt
læringsløp for ledere påbegynt.
Som en del av dette arbeidet
er det, med finansiering fra
Fylkesmannen i Nordland,
iverksatt samarbeid med
Vesterålskommunene om å
etablere et kompetansemiljø
for utvikling av digitale
læringsmoduler.
43
Det detaljerte bildet for tilsettinger i 2014, er som
følger:
(I tillegg kommer interne rokkeringer, utvidelse av
stilling og kortere vikariater/tilkallingsvikarer ved
alle enhetene.)
OK-avdelingen
Saker
Søkere Tilsatte
Fast
Midlertidig
Barnehagekontoret
12
62
13
11
2
Barnevernet
2
13
2
1
1
Biblioteket
Overført til Kulturkontoret
Fellesadministrasjon
2
?
1+
1
?
Flyktningkontoret
2
55
2
1
1
Grunnskolekontoret
78
992
171
89
82
Helsesøstertjenesten
7
19
11
9
2
Kulturkontoret
11
269
13
6
7
Totalt
79
992
171
89
82
Fast
Midlertidig
HO-avdelingen
Saker
Søkere Tilsatte
Tildelingskontoret
1
3
2
Hjemmetjenesten
37
471
58
42
16
Institusjoner
48
975
99
76
23
Andre tjenester
14
151
35
16
19
Helsekontoret
5
21
5
3
2
NAV kontoret
1
88
1
1
Totalt
106
1709
200
138
62
Kontor
Saker
Fast
Midlertidig
Søkere Tilsatte
9
119
9
6
3
Eiendomskontoret*
4
44
6
6
-
Teknisk avd.
17
120
17
15
2
Totalt
43
283
32
27
5
Fast
Midlertidig
254
149
Totalt
Saker
228
Søkere Tilsatte
2.984
403
*Eiendomskontoret er nå overført til
Bodø kommunale eiendommer KF, fra og med 2015.
Fødselspermisjon
Totalt har 111 kvinner og 43 menn avviklet
fødselspermisjon med permisjonsstart i 2014.
Virksomhet
Skolene
Barnehagene
Sluttresultat opp mot krav:
Samlet oversikt over lønnsoppgjør for Bodø kommune - kap 3 og 5
Kapittel
Ledere
(kap. 3)
Nøkkelpos.
(kap. 5)
TOTAL
Krav
NOK
Lønnsmasse
Sluttresultat
NOK
%
%
61 383 664
4 524 570 7,37 % 2 310 458 3,76 %
108 282 761
5 787 819 5,35 % 3 592 042 3,32 %
169 666 425 10 312 389 6,08 % 5 902 500 3,48 %
2
Sentraladministrasjonen
Hele Bodø kommune
Lønnsforhandlinger
Det ble avholdt lokale lønnsforhandlinger høsten
2014 i henhold til Hovedtariffavtalens kapittel
3, 4 og 5. Lønnsfastsettelsen for stillinger som
inngår i kapittel 3 og 5 foregår i sin helhet lokalt
i den enkelte kommune gjennom vurdering ved
tilsetting, og på grunnlag av bestemmelsene i
Hovedtariffavtalen.
FAR
MOR
22
33
-
8
HS-avdelingen
10
64
Øvrige enheter
11
7
Totalt
43
111
Sentralt tariffoppgjør, virkningstidspunkter og
forhandlingspott for årets lokale forhandlinger
Til ansatte med stilling i Hovedtariffavtalen kapittel
4 medførte sentralt tariffoppgjør et generelt tillegg
på 2,15 % av den enkeltes grunnlønn pr. 30.04.14,
men med et minimum tillegg på kr. 8 500,-. I
tillegg til det generelle tillegget ble det også gitt
ytterligere sentrale tillegg for de som er i kapittel
4 B og 4 C, og i samsvar med sentralt fastsatte
lønnstabeller.
KS beregnet en årslønns-vekstramme på
3,0 % i 2013-2014 for stillinger som følger
Hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 4 korrigert for
streik med tilhørende virkningstidspunkter.
Lønnsmassen for HTA kapittel 4 var på kr.
1.081.637.822,Potten for årets lokale forhandlinger i Bodø
kommune utgjorde dermed kr. 10.816.378,- noe
som ga 1 %, og som igjen ble fordelt som vist
nedenfor.
Samlet oversikt over lønnsoppgjør for Bodø kommune - kap. 4
Kapittel
Ulike
stillingskat.
(kap. 4)
Forhandlingspott
Krav
NOK
%
10 816 378 19 836 552 183
Sluttresultat
NOK %
10 982 084 102
I tillegg har det vært 56 lærlinger i Bodø kommune
i 2014, som følger;
•16 personer som barne- og ungdomsarbeider
•37 personer som helsefagarbeider
•3 personer i kokkefaget
44
Det ble født 606 nye barn i Bodø i løpet av 2014. (Foto: Per-Inge Johnsen)
Lederstøtte
Utover den løpende
arbeidsrettslige rådgivningen
seksjonen ivaretar
overfor linjeledelsen har
virksomhetene fått hjelp i
ca. 100 saker med særlig
krevende personaloppfølging.
Kommunen har i perioden
hatt 0 saker for domstolene på
området arbeidsrett.
Seksjonen har i tråd
med målsettingen for ny
organisering gjennom et HRkontor hatt et større fokus på å
bidra til å gjøre virksomhetene
i stand til å nå vedtatte mål
gjennom å etablere nødvendige
strukturer, systemer og
holdninger for resultatorientert
adferd. HR-funksjonen skal
optimalisere arbeidsforholdene
for ledelse og ansatte og
bidra til at kommunen leverer
kvalitativt gode tjenester til
brukerne.
Seksjonen har gjennomført
en endring til i større grad å
forvalte en strategisk rolle ved
å støtte og hjelpe ledere med
daglig personalforvaltning.
Dette har medført en bedre
balanse mellom fokus på
strategi og utvikling og
oppgaver tilknyttet daglig
drift og administrasjon ved
seksjonen.
Sykefravær
Totalt sykefravær 2014 endte på
8,8 %, som er 0,1 prosentpoeng
høyere enn 2013. Teknisk og
OK avdelingen har en økning
i fraværet, mens HO og
Sentraladministrasjonen har
en nedgang. Endringene er
marginale, og gir et litt høyere
fravær for hele kommunen
samlet. Barnehagesektoren har
den største økningen i fravær
for 2014.
Egenmeldt fravær utgjør 1,3 %.
Tar vi med korte sykemeldinger
under 16 dager, vil totalt
fravær i arbeidsgiverperioden
utgjøre 2,5 %. Det betyr igjen at
langtidsfraværet utgjør 6,2 %.
Egenmeldinger
Sykemeldinger
Totalt
sykefravær
Mulige
dagsverk
Fravær i arb.giver
perioden
Fravær i %
2014
Fravær i %
2013
Sentraladm
371,5
2263,8
2635,3
41131,3
1,5 %
7,2
7,7
HO- avd
3664,7
21614
25312
280462
2,6 %
9,3
9,9
Tekn. Avd
671,1
2426
3097
46364
2,4
6,8
5,5
OK-avd
5155,7
25380
30535
348061
2,6
8,9
8,5
TOTALT
9867
51684
61684
717519
2,5 %
8,8
8,7
Avdeling
Sykefravær
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Årsmelding 2014, Bodø kommune
45
Utgiftene til vikarer beløper
seg til ca. 220 millioner kroner
i 2014. I tillegg ble det leid inn
fra eksterne vikarbyrå for i
underkant av 5 millioner kroner.
Refusjonen fra NAV utgjør ca 74
millioner kroner. En stor del av
vikarutgiftene relaterer seg til
fravær i forbindelse med sykdom.
Bodø kommune har som kjent
iverksatt flere ulike prosjekter
med felles målsetting om å
øke nærværet, og redusere
sykefraværet. Fylkets største
arbeidsplass har betydelige
utfordringer i forhold til de
menneskelige og økonomiske
omkostningene ved et for høyt
sykefravær blant medarbeiderne.
Dette gir en ressurslekkasje
i organisasjonen som vil ha
innvirkning på tjenestekvaliteten,
arbeidsmiljøet og den økonomiske
situasjonen. I tillegg er det
et klart uttalt politisk mål å
øke tilstedeværelsen på jobb
gjennom et målrettet arbeid for
et mer inkluderende arbeidsliv
til det beste for den enkelte
arbeidstaker, arbeidsplass og
samfunnet. Økt tilstedeværelse
blant arbeidstakerne er derfor et
av de fremste satsningsområder
for kommunen.
Det er knyttet store forventninger
til at ulike tiltak som er etablert
slik som ledertreningsprogrammet, iBedrift, Stamina
Helse BHT, kompetanseheving,
rutine og verktøyutvikling
(IKT) i hele organisasjon, og
at tett individuell oppfølging
av sykmeldte arbeidstakere
vil gi resultater for neste IA avtaleperiode.
Nasjonale forskningsprosjekt
peker på at man ikke kan forklare
hele sykefraværet med sykdom.
Man mener å ha belegg for å si
andre forhold også spiller inn
på fraværet i betydelig grad.
Ledelse og sosiale forhold
46
trekkes fram som årsaksfaktorer.
Ledertreningsprogrammet,
for 250 ledere, og iBedrift har
som tidligere nevnt begge som
målsetning å bidra til å redusere
sykefraværet. For 2015 vil
antall virksomheter som skal
delta i iBedrift øke betydelig.
Kommunen tar sikte på at hele
barnehagesektoren og flere
virksomheter innen helse – og
omsorg vil ta del i iBedrift. Kort
oppsummert så skal iBedrift
føre til å forsterke IA-arbeidet
på arbeidsplassen, bidra til
bedre egenmestring av muskel-/
skjelettplager, sette psykisk
helse i fokus på arbeidsplassen
samt gjøre helse- og NAV
tjenester lettere tilgjengelig på
arbeidsplassen.
Bodø kommune og NAV Bodø
har et nært samarbeid når det
gjelder oppfølging av sykmeldte
arbeidstakere. NAV Bodø har
totalt tre saksbehandlere som har
et klart definert ansvar ovenfor
medarbeidere i Bodø kommune
som av helsemessige årsaker har
et fravær. Disse saksbehandlerne
bistår oss i å finne gode løsninger
både internt og eksternt. På
grunn av nedbemanning (spesielt
i OK-avdelingen) har det vært ei
stor utfordring å finne egnede
omplasseringsmuligheter for
ansatte som av helsemessige
årsaker ikke kan arbeide i sin
opprinnelige stilling. Dette ser ut
til å bli ei stor utfordring også i
2015.
I 2015 vil det være større fokus
på forebyggende arbeid. HRkontoret vil i forbindelse med
inngåtte IA-avtalen ha stort fokus
på IA-arbeidet i den enkelte
virksomhet. Videre har den nye
leverandøren av BHT allerede
startet opp arbeidet med å bistå
virksomhetene med å utarbeide
HMS-/IA-planer for kommende
år.
Erkjentlighet
Hvert år arrangerer
Bodø kommune
erkjentlighetsarrangement i
bystyresalen for å hedre det
arbeid som jubilantene har
nedlagt i Bodø kommunes
tjeneste gjennom hele 25 år.
I 2014 var det 40 jubilanter hvorav
30 av disse møttes i bystyresalen
på Rådhuset 13. mai. Dagen ble
markert med god mat, nydelig
sang fra Bodø Domkor og tale fra
Ordfører, Rådmann og HR-sjef
som delte ut gavebrev til samtlige
jubilanter.
Prosjekt «Elvelangs» 2014
Elvelangs 2014 ble nok en
gang en suksess. Rundt 6000
Bodøværinger gikk en magisk
vandring langs Bodøelv under
høstjevndøgn i september 2014.
Underveis i vandringen kunne
man oppleve masse spennende;
kor, kunstnere, musikere, dansere
og diverse prosjekter laget av
barnehager og skoleelever. Det
var en flott stemning langs elva,
og man visste aldri hva som
ventet rundt neste sving.
Bodø kommunes motivasjon for
å delta i gjennomføringen av
denne vandringen er å fremme
helse, kultur og natur. Dette
fører til at byens befolkning får
en spennende trimtur som er
kombinert med flotte kulturelle
opplevelser i fakkellys, skumring
og mystikk. Dette er kultur- og
folkehelsesatsing i praksis!
Vandringen er mulig å gå for
både store og små, i tillegg er
det fremkommelig for både
barnevogner og rullestoler.
Vandringen startet i maskinisten
og ble avsluttet i Bodøsjøen med
storslått fyrverkeri til glede for
alle oppmøtte.
Initiativet til Elvelangs
kom fra medarbeidere
ved Nordlandssykehuset,
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Mer enn 40 innslag var med langs den 4 km lange strekningen som utgjør «Elvelangs». (Foto: Per-Inge Johnsen)
prosjektleder Lene Pedersen
jobber ved Lærings- og
mestringssenteret. Bodø
kommune har til hensikt
å være en langsiktig
samarbeidspartner.
Nordlandssykehuset,
Universitetet,
Studentsamskipnaden og
Kirkens bymisjon sto sammen
med Bodø kommune som
arrangør. I tillegg har flere
sponsorer bidratt med
pengestøtte og praktisk hjelp.
Merknad; Høstjevndøgn er
mellom 22-24 september
og det er det døgnet hvor
natt og dag er like langt over
hele verden. Tradisjonelt er
det også en markering for at
avlingene er kommet i hus og
en forbereder seg til den mørke
tiden, høsten og vinteren.
Dagen symboliserer også
heksenes høsttakkefest
Bedriftshelsetjenesten
Som en del av budsjettvedtaket
for 2014 ble rådmannen
bedt om å utrede en mulig
«outsourcing» av egen BHT
som en del av en større
innsparingsprosess, «Framtia
vårres» en og to. I juni 2014
fattet bystyret et vedtak
om å «outsource» egen
BHT. Beregninger viser at
kommunen vil spare nærmere
2,5 millioner kroner på årsbasis
gjennom denne avtalen.
Utredningen som lå til
grunn for dette har hatt
til hensikt å rette fokus på
hvordan kommunen styrer og
kontrollerer BHT funksjonen på
generelt grunnlag og på hvilken
måte bestiller/leverandør
funksjonaliteten må ivaretas
for at dette skal gi grunnlag
for suksess. Utredningen
konkluderer med at den beste
BHT-løsningen vil være den
som kan skape et best mulig
samarbeid mellom politisk
ledelse, administrasjon,
tillitsvalgte, verneombud og
øvrige ansatte for derigjennom
løse hovedutfordringen
vedrørende HMS, nemlig
omfanget av sykefravær og
påfølgende vikarbruk.
Som følge av en
anbudskonkurranse ble
Stamina Helse valgt som
leverandør over en seks års
periode.
Kommunen forventer å finne
fordeler ved kjøp av BHT på
bl.a. følgende områder:
•Mindre sårbarhet for
svingninger i leveranser som
krever spesialkompetanse.
•Den frie og uavhengige rollen
Årsmelding 2014, Bodø kommune
er lett å etterleve i og med
at BHT ikke har andre roller i
kommunen.
•En ekstern aktør er mer
avhengig av å skape resultat
for kommunen for å
kunne fremstå som en god
tjenesteleverandør.
•Dra nytte av opparbeidet
erfaring fra samarbeidet med
andre kunder.
Lønnseksjon
Lønnsseksjonen har ansvar for
utbetaling av lønn til ca.3.700
ansatte i Bodø kommune,
i tillegg til 11 kommunale
foretak. Stadig flere grunnlagsog innrapporteringsoppgaver
gjennomføres elektronisk
direkte av den enkelte
virksomhetsleder/ansatte.
Det jobbes kontinuerlig med
utvikling og effektivisering
av oppgaver ved å erstatte
manuelle operasjoner med
elektroniske systemer.
Seksjonen har en
spesialisert ressurs som
bistår virksomhetsledere i
turnusutarbeidelse.
Seksjonen består av godt
erfarte medarbeidere og
kommunen må derfor etablere
en rekrutteringsstrategi for
å ivareta funksjonen på en
forsvarlig måte, i løpet av 2015.
47
Eiendomskontoret
250.000 m2 bygningsmasse og 47.000 m2 boligareal
Eiendomskontoret forvalter, drifter, vedlikeholder og utvikler kommunal
eiendom, gjennomfører deler av kommunens investeringsprogram og forestår
kjøp og salg av grunn.
Eiendomskontoret har ansvar for
kommunens eiendomsforvaltning
og utvikling. Kontoret har
81 årsverk fordelt på de fire
fagseksjonene prosjekt, grunn,
tjenestebygg og renhold.
Bodø kommune eier og forvalter
ca. 252.000 m2 bygningsmasse
inkl. rundt 47.000 m2 boligareal.
Bygninger eid av kommunale
aksjeselskap inngår ikke i
grunnlaget. Å sikre riktig
vedlikehold av kommunens
eiendommer er en stor og viktig
oppgave.
Vedlikehold/drift
Vedlikeholdsinnsatsen i
kommunens bygg har siden
2004 økt – fra 38 kr/m² til 87 kr/
m². Det er fortsatt et stykke igjen
faglig anbefalt nivå på kr 100 kr/
m². For lav innsats over mange
år har medført et akkumulert
etterslep. Konsekvenser er
enkelte driftsforstyrrelser for de
mange brukere av kommunens
bygningsmasse. På lengre sikt
vil det føre til verdiforringelse
av realkapital. Det er tidvis en
utfordring å håndtere ”må-krav” fra
myndighetshold og forventninger
fra brukere mot gitte rammevilkår.
Store deler av vedlikeholdsmidlene
(ca 76%) ble i 2014 brukt til tiltak
innenfor skolesektoren. Tiltakene
omfatter både forbedring av
innemiljø (gulvbelegg, automatikk
og lys) samt utskiftning av tak og
fasader. I 2014 ble det bevilget
5 mill.kr til ekstra vedlikehold i
skolene. Dette ga mulighet til bla.
total renovering av bassenget på
48
Saltstraumen skole og ombygging
av tidligere basseng Bankgata skole
til annet undervisningsformål.
Inneklima
I 2014 ble det igangsatt kartlegging
av behov for ny innsats med
hensyn til inneklima i kommunens
bygningsmasse.
ENØK
ENØK-arbeidet i 2014 hadde fokus
på opplæring av vaktmesterne
i bruk av SD-anlegg og Esave
(energioppfølgingssystemer).
Brannsikkerhet
Arbeidet med økt brannsikkerhet
i kommunens bygningsmasse er
videreført. I 2014 ble planlagte
tiltak gjennomført i Løpsmarkahallen, Maurtua barnehage og
Skivika barnehage. Gjennomførte
tiltak gir økt sikkerhet og trygghet
for bruker, forvalter og eier.
EL-oppgradering
Oppgradering av består i utskifting
el-anleggene /oppgradering
av hovedtavler og fordelere.
Oppgradering av installasjon i
henhold til forskriftskrav. Typisk
eks. etablering av jording der
dette mangler. Stort behov for
oppgradering. Gjennomførte tiltak
i perioden: Stadiontunet sykehjem,
Saltstraumen barnehage og noe
etterarbeid på Saltvern skole.
Eiendomsforvaltning
Kommunen benytter ISY-Eiendom
– et informasjonssystem for
eiendomsforvaltning. Systemet
bidrar til å skape en samlet
oversikt over eiendomsmassen og
all informasjon relatert til denne.
Implementering og innsamling
av informasjon pågår, og arbeidet
videreføres i 2015.
Prosjekt
Situasjonen fra 2013, med lav
bemanning, fortsatte og forverret
seg i 2014. Det ble iverksatt aktive
rekrutteringstiltak som medførte
at seksjonen fikk tilført nødvendige
personellressurser.
Byggeprosjekter
Fokus gjennom 2014 har vært å
gjennomføre pågående prosjekter
ihht vedtatte planer. Følgende
prosjekter ble ferdigstilt i 2014:
Allhus Helligvær, Saltstraumen
kunstgressbane, botilbud
Hålogalandsgata 131 og Stormen
bibliotek og konserthus.
Følgende prosjekter var under
prosjektering: Saltvern fellesskap,
Rønvik barnehage, Nytt rådhus,
Tverlandet skole.
Nytt rådhus
Bystyret vedtok at vinnerutkastet i
arkitektkonkurransen skal legges
til grunn for utvikling av nytt
rådhus. Prosjektet ble videreført i
et skisseprosjekt hvor bystyret på
nytt tok stilling til byggeprogram,
framdrift og økonomi. Arbeid med
forprosjekt pågår.
Tverlandet skole
Prosjektet skal gjennomføres i tre
etapper, der første etappe består av
et nybygg på ca 1200 m2 som skal
realiseres etter OPS-modellen.
Andre og tredje etappe vil være
renovering av øvrig bygningsmasse,
dette gjøres etter vanlig modell
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Tavlemontør June Røer representerer framtidas industriarbeidstakere i Bodø. (Foto: Per-Inge Johnsen)
med kommunen som byggherre.
Etappe 1 skulle starte i oktober,
klager i forbindelse med
anskaffelsesprosessen har gjort
at arbeidene ikke kom i gang før
årets slutt.
Følgende prosjekter er under
bygging: Flerbrukshall Bankgata,
Ny brannstasjon, Botilbud
Garnveien.
Ny brannstasjon: prosjektet
gjennomføres etter OPSmodellen der Gunvald Johansen
AS er byggherre og kommunen
er leietaker. Prosjektet er ila
2014 utvidet til å huse alle
tre nødsentraler sammen.
Kommunen fremleier lokalene til
politi og helse.
Konflikter/rettstvister
Bodø kommune inngår hvert
år en rekke kontrakter med
rådgivere, entrepenører
og leverandører. De fleste
uenigheter mellom partene
løses iht. kontraktsreglene.
I noen få tilfeller løses
likevel ikke uenighetene
uten at rettsapparatet må
involveres. I prosjektene
Hunstad kirke og Sølvsuper
helse og velferdssenter har
Bodø kommune stevnet de
prosjekterende. I Stormen
bibliotek og konserthus har to
ulike entreprenører stevnet Bodø
kommune.
Grunn
Beholdningen av kommunalt eid
næringsareal er problematisk
lav. Den ytterste del av
bodøhalvøya som per i dag er
tilgjengelig er tilnærmet fullt
ut tatt i bruk, i en landsdel som
for øvrig preges av overskudd
på ubrukt areal. I løpet av 2014
mottok kommunen 5 søknader
om kjøp av næringstomt
inkl. tilleggsareal, pluss 4
uformelle henvendelser.
4 næringstomtesalg ble
gjennomført og 5 fikk kjøpe
tilleggsareal eller innvilget leie.
På kort sikt har kommunen
svært begrenset med
næringsarealer å tilby.
Det har i 2014 vært lav
etterspørsel av boligtomter.
Vi har en del henvendelser fra
privatpersoner og små firma
som ønsker å få hånd om
Årsmelding 2014, Bodø kommune
enkelt tomter/mindre områder.
Kommunen har omtrent 200 daa
ledige tomteareal som er satt
av til boligformål. Arealene er i
hovedsak lokalisert i områdene
Bodøsjøen, Breiva og Sjysletta.
Det er igangsatt tiltak for å legge
til rette for salg i Bodøsjøen.
Fokus på avhending av eiendom
med påstående bygg har økt.
Bodin sykehjem (Årnesveien 4)
ble omreguler til boligformål og
solgt. Bodø kommune og Tine AS
inngikk avtale om samlet salg
av den gamle brannstasjonen
og meieriet. Salgsprosessen ble
igangsatt før jul i 2014.
Renhold
I 2014 har tjenestetilbudet
omfattet renhold i 90 kontrakter/
bygg fordelt på 26 barnehager, 9
skoler og 55 øvrige kontrakter/
bygg. Bystyret vedtok i juni
2013 å konkurranseutsette
renholdet i barnehager. Det
medfører at denne tjenesten
gikk over til ekstern leverandør
hvor 10 årsverk ble overført fra
Bodø Kommune til privat aktør.
Overføringen skjedde 1. april
2014.
49
Ledende knutepunkt for Norge og Nordområdene
Bodø havn KF
I Bodø møtes, som det eneste sted i Norge, hele det nasjonale
transportnettet; stamnettshavn, stamled, stambane, stamveg
og stamlufthavn i kort avstand fra hverandre.
Bodø Havn er både en
servicebedrift, en næringsaktør og
har særskilte forvaltningsoppgaver.
Havnen har kunder som berettiger
vår eksistens og vi forvalter
attraktive områder for byens
befolkning og besøkende. Derfor
arbeides det kontinuerlig med å
forbedre og utvikle oss til å bli ennå
bedre innenfor vårt formål.
Bodø er en såkalt «trafikkhavn»,
dvs. en havn med stor grad
av variasjon mht. hvilke fartøy
som anløper. Bodø havn har et
svært variert trafikkbilde hvor
Hurtigruten, stykkgodsfartøy,
ferger, hurtigbåter og fiskefartøyer
står for flest antall anløp. I 2014 ble
tett under 1 million tonn med gods
registrerte over offentlig og privat
kai i kommunen, mens antall anløp
av næringsfartøy endte på rundt
7.000.
2014 har igjen vært et meget
hektisk år. Men det er noen
hendelser og prosjekter som er
valgt ut som særlig viktig for Bodø
Havn å presentere. Disse er:
Ny strategiplan
I 2013 har det vært gjennomført
en omfattende prosess i
forbindelse med rullering av
Bodø Havns strategi. Formålet
med strategiprosessen har vært
å etablere en godt fundamentert
strategi med bred forankring og
en tydelig retning. Prosessen har
vært en såkalt målbildeprosess
hvor Bodø havns viktigste
interessegrupper har fått lov til å
komme med innspill mht. hvordan
50
de ser for seg en suksessfull
Bodø havn i et langsiktig
perspektiv (20-25 år). I denne
sammenheng ble det avholdt en
rekke innspillsmøter med kunder,
politikere og næringsliv for øvrig,
åpent folkemøte, «Stormøte»
med sentrale offentlige aktører og
ansatte i Bodø Havn. Havnestyret er
eier av Bodø Havns strategiplan, og
vedtok dennet i møte 24.06.14.
Målsettinger med prosessen:
• Involvere bredt i
strategiprosessen
• Skape eierskap til strategien
blant aktørene i og rundt
Bodø havn
• Involvere folkevalgte inkl.
eierrepresentanter (dvs.
Bystyremedlemmer), næringsliv
og befolkningen på en god og
konstruktiv måte
• Skape eierskap og forståelse for
strategien blant offentlige, så vel
som private aktører med
interesser i havna
• Skape en visjonær strategi for
Bodø Havn i et 20 års perspektiv
• Utarbeide konkrete handlings planer og målsetninger
• Utarbeide en tydelig strategi rapport som skal inngå i Bodø
havn sitt daglige virke i tiden
framover
Visjon
Visjonen er bildet av en ønsket
fremtid – ambisjon – hva strekker vi
oss etter?
Bodø Havn - et ledende knutepunkt
for Norge, viktig i og for
Nordområdene
Forretningside
Hva vi skal gjøre og hvordan vi
gjør det.
Bodø Havn skal legge til rette for
nærings-livets transportbehov og
passasjertrafikk.
Vi skal sørge for effektiv forvaltning
og sunn forretningsdrift som gir
havna god økonomi og havnas
kunder gode rammevilkår.
Strategiske
forretningsområder
- hvor vi skal generere
hoveddelen av våre inntekter:
• Gods, terminal og areal
• Energi og industri
•Fiskeri
•Cruise
•Passasjertrafikk
Strategiområde: Gods,
terminal og areal
Med gods, terminal og areal
menes den godsaktiviteten som
i all hovedsak foregår på/over
Bodø Havns kaier og areal på
Rønvikleira, på Bodøterminalen og
på Jernbanekaia.
Overordnede mål:
• Være landsdelens viktigste
transportknutepunkt (nord/sør)
for sjøverts transport av
stykkgods og containere
• Ivareta nasjonale krav som
utpekt havn mht arealtilgang
og utvikling av effektiv og sikker
sjøtransport
• Ha en av landets mest effektive
multimodale terminaler
• Tiltrekke relevante etableringer
av lokale, regionale, nasjonale
og internasjonale aktører innen
Årsmelding 2014, Bodø kommune
I Bodø Havn møtes hele det nasjonale transportnettet. (Foto: Ernst Furuhatt)
maritim virksomhet, gods og/
eller logistikk.
Strategiområde: Energi og
industri
Med energi og industri menes
all maritim- og offshorerelatert
virksomhet knyttet til fornybar og
ikke-fornybar energi.
Overordnede mål:
• Være attraktiv for etablering
av maritim og offshore relatert virksomhet knyttet til
energi og industri
• Utvikle og etablere nye
havneavsnitt innenfor
forretningsområdet energi og
industri i Bodøregionen
Strategiområde: Fiskeri
Bodø Havn deler
forretningsområdet fiskeri i tre
sektorer: pelagisk, oppdrett og
kyskfiskerflåten.
Overordnede mål:
• Bodø skal fortsatt være en
komplett næringsklynge
innenfor pelagisk sektor
• Økt inntransport av oppdretts fisk med båt, for videre
uttransport mot markedet
• Videreutvikle Bodøs
attraktivitet som base
for næringsvirksomhet for
kystfiskeflåten
Strategiområde: Cruise
Forretningsområdet cruise
deler vi i fire segmenter:
Ordinært cruiseanløp, snuhavn,
vintercruise og cruisedelen av
Hurtigruten.
Overordnede mål:
• Etablere Bodøregionen
som stor og attraktiv cruise destinasjon i Nord-Norge
• Bli landsdelens ledende
snuhavn
• Etablere Bodø som
vintercruisedestinasjon
• Etablere et velfungerende
cruisenettverk for
Bodøregionen
Strategiområde:
Passasjertrafikk
Reisende til/fra Bodø med ferge,
hurtigbåt og med Hurtigruten
– og da særlig fra Lofoten,
Vesterålen, Helgeland og innad i
Bodøregionen. Disse reiser med
ruter som i stor grad er en del av
det offentlige tjenestetilbudet.
Overordnede mål:
• Bli blant de ledende i landet
mht. fasiliteter og infrastruktur
for passasjertrafikken som går
over kai.
Bodø Havns
samfunnsansvar:
Folk og samfunn
- omhandler de segmenter hvor
Bodø havns direkte inntekter
er mindre, mens de potensielle
inntektene for kommunens
Årsmelding 2014, Bodø kommune
næringsliv er stor og/eller
er positivt for Bodø Havns
omdømme og innbyggerne i
Bodø kommune:
•Forsvaret
• By, fritidsflåte og gjestehavn
• Sikkerhet og beredskap
Saura AS
Høsten 2014 ble selskapet Saura
AS stiftet. Etter avtale med Bodø
kommune eier Bodø Havn 50%
av aksjene, mens Gildeskål
kommune 37,77% og Sjøfossen
Næringspark 12,12%.
Selskapets formål er å
«etablere Bodø – regionen som
et industrielt tyngdepunkt for
utbygging og drift av olje- og
gassressurser på midtnorsk
sokkel». Dette gjennom økt
regionalt samarbeid og ved
å etablere Saura-området
i Nordfjorden i Gildeskål
kommune som ilandføringssted
og utskipningsterminal for olje
og kondensat, samt legge til
rette for tilknyttede industrielle
aktiviteter.
Etter at selskapet ble stiftet,
ble det tatt kontakt med Røst
kommune med formål å inngå et
samarbeid om næringsutvikling
basert på olje – og gassressurser
på Nordland 6, herunder og
etablering ny oljevern- og
miljøbase på Røst. Røst takket ja
til et slikt samarbeid og ordfører
51
på Røst deltar nå som observatør
på selskapets styremøter.
Selskapet har i løpet av høsten
2014 gjennomført en rekke
møter med departementer,
fylkeskommune, kommuner,
næringsliv og befolkning.
Selskapet vil jobbe videre for å
oppnå et best mulig samarbeid
med ulike aktører i Nordland
fremover.
Nordnorges-linjen
I over 29 år, tre ganger i uka, har
containerskipet M/S «Tege» fra
Bodø forlenget Nordlandsbanen
videre sjøveien til nordre Nordland,
Troms og Finnmark. 1. oktober
2015 ble denne ruten nedlagt.
Dette til tross for at det har vært
tverrpolitisk enighet om viktigheten
av denne containerruten er
meget viktig både av miljøhensyn,
fremføringshastighet – og sikkerhet
av gods til/fra Nordnorge etc.
Bodø Havn arbeider har siden
nedleggelsen arbeidet tett
med transportører, rederier,
øvrige havner, kommuner og
fylkeskommuner for å sikre en
reetablering av en lignende rute
med containerskip. Vårt arbeid
har vært kanalisert gjennom to
prosjekter:
• GodsFergen: Et forsknings prosjekt støttet av Maroff hvor
Short Sea Promotion Center og
Nor Lines har vært
prosjekteiere, med partnere fra
rederier, vareeiere,
transportører, havner, tekniske
leverandører.
•Nordnorge-linjen:
Et samarbeidsprosjekt
mellom havnene Bodø,
Tromsø og Lødingen, samt
jernbaneoperatøren CargoNet, i
nært samarbeid med
samlasterne PostNord, Bring og
DB Schenker.
52
Status ved årets slutt var at det
er en mulighet å få etablert en ny
Nordnorges-linje som vil være
bedriftsøkonomisk lønnsom, men
hvor det arbeides videre med
forutsetningene for dette.
Cruise
I 2014 har arbeidet med
cruisesatsningen blitt videreført,
hvor Bodø Havn og lokale partnere
arbeider sammen med - og er
representert i styrene til - Cruise
Norway, Cruisenettverk for NordNorge og Svalbard, Cruise Europe,
offentlige organisasjoner og det
private næringsliv for å realisere
det markedspotensial som nå
i overveiende grad seiler forbi
Bodø. Etter et langt og målrettet
arbeid, så kan nå Bodø Havn
vise til en økning på hele 230% i
antall passasjerer fra i fjor til i år,
mens det på landsbasis er en viss
reduksjon.
opprettholde det gode sosiale
miljøet på arbeid. Derfor er vi stolte
av at sykefraværsprosenten var for
2014 kun 1,79% mot 5,3% i 2013.
Det relativt høye sykefraværet
i 2013 skyldes langtidsfravær
grunnet kronisk sykdom.
Egenmeldt fravær, dvs. fratrukket
legemeldt langtidsfravær, ble
0,97%, mot 0,90% for 2013.
575.000 besøkte Bodø Spektrum
Bodø Spektrum KF
Bodø Spektrum er et av landets mest besøkte og innholdsrike idrettsanlegg. I
2014 inngikk også driften av Aspmyra Stadion i foretakets portefølje.
Nøkkeltall økonomi
Nøkkeltall fra Bodø Havns
regnskap for 2014 som viser
endring fra 2013.
2013
Inntekter
Netto resultat
2014
Endr
27 431 925 31 110 986 13,4 %
187 105
-24.717
-
Bodø Havn har arbeidet målrettet
over flere år med å få Visit Bodø til
å inkludere cruise som et av deres
satsningsområder. Dette har vi
lykkes med og nå har Visit Bodø og
Bodø Havn et meget godt og nært
samarbeid mht. cruisesatsningen
for Bodøregionen og har fått
gjennomført en forstudie mht.
etablering av cruisenettverk og
er snart i mål med et forprosjekt
rundt samme tema, begge deler
finansiert av Innovasjon Norge.
Cruisenettverket fungerer veldig
bra og består av sentrale reiselivsog næringsaktører som arbeider
sammen for å fremme cruise,
utvikling av produkter, kvaliteten
produktene etc. Målet nå er å få
søkt om midler til gjennomføring av
et hovedprosjekt.
Bodø Spektrum KF omfatter
drift av flerbrukshallene
Nordlandshallen og Bodøhallen,
samt driften av Nordlandsbadet
og Spektrum Velvære. Totalt var
det 575.000 besøkende i 2014.
2014 har vært et år med
svært høy aktivitet, med stor
etterspørsel etter treningstimer
og arrangementstimer fra
idrettslag og arrangører. Med
unntak av sommerferien
har kapasiteten vært på det
nærmeste fullt utnyttet til trening
og arrangementer.
I tillegg til trening og
idrettsarrangementer var
det mange til dels store
og omfattende event- og
næringslivsarrangementer i
hallene. Arrangement som Nordnorsk storhusholdningsmesse,
Widerøe 80 år, Boligmessen
Gjør din Bolig bedre, Norsk
Møteforum, Bynatt og Salten
Filmfest var alle leietakere i 2014.
I perioden har det også
vært gjennomført 107
idrettsarrangementer,
flere av dem med nasjonal
oppmerksomhet. NM i bordtennis
og Bodø Judo Barents cup er to
mesterskap som ble arrangert
i Bodø. BHK elitelag herrer
Arbeidsmiljø
Vi vurderer sykefravær som en
indikator på godt arbeidsmiljø, og
har derfor et kontinuerlig fokus
på faglig utvikling og tiltak for å
Årsmelding 2014, Bodø kommune
spiller alle sine hjemmekamper
i Bodøhallen og IK Grand Damer
har Nordlandshallen som
hjemmebane. I skoleferiene og
i helger har hallene vært åpen
for egenorganisert aktivitet
for barn og unge, her i et
samarbeidsprosjekt med IK
Grand (Grand Extra Aktiv Fritid).
I 2014 har foretakets ledelse tatt
ansvaret for administrering og
drift av Aspmyra Stadion. Dette
ble gjennomført uten å øke staben
i foretaket.
I Nordlandsbadet var det 123.562
besøkende i 2014, her registrerte
vi en liten økning med 2100
gjester sammenlignet med 2013.
Innføring av p-avgift på Plassmyra
samt en drømmesommer i nord
har ikke påvirket besøket veldig
negativt. NM i vannsklie ble
gjennomført i Nordlandsbadet,
deltakere fra 20 badeland kjempet
hardt om Norgesmester-tittelen i
mars 2014.
Nordlandsbadet brukes til
undervisning, mosjon, opptrening,
lek og opplevelse. Foretakets
svømmekurs er fullbestilt
hvert år, 400 elever deltar på
kursene som gjennomføres vår,
høst og vinter. Bodøskolenes
svømmeundervisning foregår i
Nordlandsbadet. I 2014 var det
Årsmelding 2014, Bodø kommune
26.701 elevbesøk i Nordlandsbadet, aldri har så mange elever
hatt svømmeundervisning i
Nordlandsbadet siden åpningen i
2004.
Hvert år trekker Nordlandsbadet
og velværeavdelingen til seg
flere turister og individuelle
besøkende i fylkeshovedstaden.
I statistikkene til NHO Reiseliv
er Nordlandsbadet en av de best
besøkte innendørs attraksjoner
i Nordland. I tillegg bidrar
anlegget positivt innenfor
segmentet arrangement-turisme.
Foretaket har i 2014 deltatt i
prosjektarbeidet Masterplan for
Reiseliv Bodø.
Pr. utgangen av 2012 hadde
foretaket 23 årsverk i faste
stillinger, i tillegg kommer ansatte
i timebaserte engasjement.
Sykefraværet var til sammen
på 5,4 prosent i 2014, hvorav
egenmeldt fravær utgjorde
1,0 prosent og legemeldt
fravær på 4,4 prosent.
Arbeidsmiljøet er godt.
Foretaket kom ut av 2014
med et positivt netto driftsresultat på kr. 1.200.000.
Mindre-forbruket foreslås
avsatt til disposisjonsfond.
53
Takk og farvel etter 20 års drift
Bodø Kulturhus KF
Bodø Kulturhus KF bestod i 2014 frem til 15.11. av tre
avdelinger; Bodø Kulturhus drift, Bodø Rhythm Group
og Sinus. Fra 16.11. overtok STORMEN konserthus.
Bodø Kulturhus drift stod for
utleie og gjennomføring av
kulturarrangement, Bodø Rhyhtm
Group var et rytmisk ensemble
og Sinus var en konsertscene
og lavterskeltilbud til lokale
konsertarrangører og publikum.
Bodø Kulturhus KF er lokalisert i
Bodø Kommune.
Bodø Kulturhus KF har i 2014
frem til 15.11. hatt en liten
nedgang i antall publikum i
forhold til samme periode i 2013.
Avdeling Kulturhus drift hadde
en nedgang i antall publikum
på 4 616, avdeling Sinus økning
i antall publikum på 887. Totalt
en nedgang på 3 731 betalende
publikummere. Nedgangen
skyldes bevisst nedgang i antall
arrangement pga. ferdigstillelse
med Stormen.
Kulturhus Drift
Kulturhus Drift drifter
kulturhuset med store og lille sal.
Huset har frem til 14.11.2014 hatt
317 utleiedager fordelt på 168 i
store sal og 149 i lille sal. I tillegg
er det gjennomført en rekke
konserter i foajé, spesielt den
ukentlige ”Lunsjkonserten.” Det
er solgt 26 860 billetter til egne
arrangement i tillegg til 29 553
uregistrerte publikummere på
konserter, konferanser med mer,
totalt 56 413 publikummere.
Bodø Quartet Series er en
storsatsning der noen av
verdens ledende strykekvartetter
presenteres i Bodø Kulturhus. I
2014 spilte Pavel Haas Quartet,
54
Danish String Quartet og Armida
Quartet. Artemis Quartet var den
fjerde i denne serien, og ble holdt
i Stormen Konserthus.
Marianne Beate Kielland var
Kulturhusartist våren 2013/
høsten 2014.
Av store produksjoner nevner vi:
• Figaros bryllup
•Operagalla
• Melissa Horn
• Terje Rypdal (Bodø Jazz Open)
•Svanesjøen
• Nordic Tenors
• Bodø VGS, elevforestillinger
• Anita Skorgan
• Arne Benoni
• Ungdommens Kulturmønstring
•Engegaardkvartetten
• Kristine Koht
• Øystein Sunde
• Nordnorsk Symfoniorkester
• Bodø Sinfonietta
•Riksteatret
• Nordland teater
• Pias Ballettstudio
• Ingrid Bjørnhov
• Bodø Janitsjar
•Russerevy
•Pensjonistrevyen
• Alle kan synge – koret
•Håndverkerkoret
• Humanistisk konfirmasjon
• Aspåsen skole, elevforestilling
• Domkirkas sangskole
• Nordland Musikkfestuke
• Karius og Baktus
•Kibergodysseen
•Honningsvågrevyen
• Lars Winnerbåck
• Kristian Valen
• Putti Plutti Pott.
Stormen
Konserthus
2014 var et
historisk år. Etter
drøyt 20 års drift
i det gamle kulturhuset, ble en
etterlengtet drøm oppfylt da vi
flyttet inn i Stormen Konserthus i
november.
Året vi har lagt bak oss var
preget av stor aktivitet og
mye planlegging. Vi bestemte
oss tidlig for at vi skulle
opprettholde bortimot normal
aktivitet i Bodø Kulturhus helt
til vi åpnet Stormen Konserthus
15. november. Dette medførte
blant annet at vi hadde en
stor teateroppsetning i
kulturhuset, samme kveld som
det var utsolgt generalprøve
på åpningsforestillingen i
konserthuset. Takket være stor
arbeidsinnsats fra samtlige
ansatte gikk dette veldig bra.
Parallelt med at det har vært
stor aktivitet i Bodø Kulturhus,
har vi planlagt og forberedt
drift og produksjoner i Stormen
Konserthus. Vi har utvidet staben
med nødvendig kompetanse i
administrasjonen og ansatt flere
teknikere, noe som har vært
nødvendig for god gjennomføring
av alle oppgaver.
Alle produksjoner i
Bodø Kulturhus har blitt
gjennomført som planlagt.
Publikumsoppslutningen har
vært god og det kunstneriske
nivårt gjenomgående høyt. Vi
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Kulturkvartalet STORMEN har gitt Bodø en ny profil fra sjøsiden. (Foto: Per-Inge Johnsen)
startet en oppbygging av
programprofilen fram mot
åpning i Stormen allerede i
2013. Vi etablerte da Bodø
Quartet Series, som nå kalles
Stormen Kvartettserie. Den
har blitt en stor kunstnerisk
suksess, og vi presenterer fire
internasjonale strykekvartetter
pr år. Vi har også “spisset”
programmet med kvalitet
for å bygge opp publikum
til Stormen. Kari Bremnes
og Leif Ove Andsnes er
Stormens Konserthusartister I
åpningsåret.
Planleggingen av
åpningsforestillingen og
de første ukene i Stormen
Konserthus var meget
inspirerende. Forestillingen
ble sendt på NRK1, og var en
av de største produksjonene
NRK har gjort noensinne
utenfor Oslo. Vi hadde jevnlige
møter og befaringer med et
stort team fra NRK gjennom
hele året, og det var en stor
oppgave å planlegge en så
omfattende produksjon.
Bare fra NRK medvirket
40 personer. Forestillingen
ble en stor suksess. Vi
presenterte et knippe
toppartister fra landsdelen
sammen med Nordnorsk
Opera- og Symfoniorkester.
HKH Kronprinsen forertok
den offisielle åpningen og
kulturministeren var også
tilstede. Stormen Bibliotek
ble godt presentert I
foreestillingen. Responsen
fra publikum og NRK var
svært god. I ettertid har
NRK rost og berømmet våre
ansatte i alle ledd for svært
god gjennomføring og godt
samarbeid i en krevende
produksjon.
Det var meget stor aktivitet I
konserthuset fra åpningen og
frem til jul. Vi gjennomførte
totalt 70 arrangement med
drøyt 20 000 betalende
publikum. Alle konserthusets
fire saler ble benyttet til ulike
arrangement som konserter,
teater, møter, middager,
konferanser og mottakelser.
Bare i desember ble det også
solgt gavekort for over en
million kr.
Vi har fått en fantastisk respons
fra både artister og publikum
på de flotte fasilitetene
Stormen Konserthus har. Leif
Ove Andsnes og Jan Garbarek
har uttalt at Store Sal er blandt
verdens beste konsertsaler
bade for akkustisk og forsterket
musikk. Salen kan gjøres helt
om med orkesterskall som
Årsmelding 2014, Bodø kommune
kan fjernes og vegger som
kan dempes, noe som gjør
den til en flerbrukssal som
er meget godt egnet til alle
musikalske uttrykk og til teater.
Publikumskapasiteten er på
drøyt 900. De andre salene
Sinus, Lille sal og Kammersal
fungerer også svært godt.
Bodø Kulturhus KF/Stormen
Konserthus KF sysselsatte i
løpet av 2014 totalt 88 ansatte
i hel- og deltidsstillinger
som samlet har utført ca. 33
årsverk. Halvparten av de
ansatte er kvinner.
Foretaket tilstreber å ha en
kjønnsnøytral personalpolitikk
og i forbindelse med alle
stillingsutlysninger oppfordres
kvinner til å søke. I 2014 ble
det ansatt 10 personer i faste
stillinger, av disse var 5 kvinner.
Samlet sykefravær i 2014
utgjorde kun 1,5 prosent av det
totale antall årsverk, noe som
er en økning på 0,3 prosent i
forhold 2013.
Vi er veldig stolte over
fasilitetene i Stormen
Konserthus, og ser fram
til å presentere mange
kunstneriske høydepunkter i
årene som kommer.
55
Vi hadde følgende produksjoner
frem til nyttår:
• Vocal Art med Birgitte
Christenden og Audun Iversen
• Nordnorsk Symfoniorkester/
Christian Lindberg/Leif Ove
Andsnes
• Dimitris Kostopoulos
• Stormen med Nordland Teater
•Highasakite
•Salt-Stæmma
• Inscapable sounds
• Veronica Maggio
• Artemis Quartet
• Bodø Janitsjar
• Ole Edvard Antonsen
• Outpost med Green Ginger
• Wenche Myhre
• Bodø Orkesterforening og Bodø
Håndtverkersangforening
• Streetjazz Dansestudio
• FMKN og Simone
• Et juleeventyr
• Vokalensemblet AJVE
• Sangkoret Mix
• Bugge Wesseltoft/Henning
Kraggerud
• Siv Anitas Glade Jul
• Kulturskolend Julematine
• Halvdan Sivertsen
• Nøtteknekkeren, NOSO/Pias
Ballettstudio
• Christer Alsos
Bodø Rhythm Group
Bodø Rhythm Group (BRG) består
av Finn Robert Olsen på gitar,
Finn Sletten på trommer og Tore
Johansen på trompet. Avdelingen
har 1,5 årsverk, og Tone
Christoffersen har vært delvis
produsent for ensemblet.
BRG hadde i 2014 seks prosjekter,
med åtte konserter:
• Damer synger Nilsen (BJO)
• Blue Note Session
• Alvin Pang (Sinfoniettaen)
- 3 konserter
• Sexy Hammond (BIOF)
• Ordspill med Helene Uri
• Lille Bille på Torget (NMFU)
56
De sju konsertene som hadde
billettsalg trakk til sammen
682 publikummere, i tillegg
kommer torgkonserten under
musikkfestuka.
Høsten 2014 har vært turbulent
for ensemble grunnet manglende
finansiering til aktivitet. Det
har siden mai 2014 vært jobbet
med en omstillingsprosess for
ensemblet, denne er ennå ikke
avklart.
Sinus
I 2014 har Sinus gjennomført sitt
sjette driftsår som en avdeling
under Bodø Kulturhus KF. Sinus
er hovedscene for rytmisk
musikk i Bodø, og vertscene
for arrangørklubbene Ad Lib
Jazzklubb, Bodø Bluesklubb,
X Rockeklubb og Atomvinter,
samt hovedscene for Nordnorsk
Jazzsenter. Andre aktører
som benytter seg av Sinus
er Nordland Musikkfestuke,
Nødutgangfestivalen og Bodø jazz
Open.
I november flyttet Sinus fra
sine gamle lokaler i Gustav
Moe-gården og inn i Stormen
Konserthus. Åpningskonserten
med Kråkesølv, Eline Thorp
og Leiv Ove Andsnes med
Midnightsun Trio satte tonen
for en ny æra og et historisk
vendepunkt for Sinus og
kulturbodøs framtid.
Sinus har hatt 108 konserter og
12061 betalende publikummere
i 2014. Sinus har også huset
flere konferanser, kurs, møter og
klubbkvelder, i tillegg til å være
fast øvingslokale for Bodø Big
Band.
Av større produksjoner nevner vi:
• Minor Majority
• Fjorden Baby!
• Bendik + Kaja Gunnufsen
•Motorpsycho
•Kvelertak
•Kråkesølv
•CunninLynguists
• Stick Men
• Sheila Jordan
• The Lionheads
• Team Me
• Avslutningskosert på gamle
Sinus med Ida Maria
• Åpningskonsert på nye Sinus
med Kråkesølv og Eline Thorp
• Violet Road
• Åpning jazzscene med
Nordnorsk superjazzorkester
og Supersilent
•Mayhem
•Lindstrøm
•Ásgeir
• Bodø Big Band med Mia
Gundersen
Høsten 2014 ble det satset
på onsdagsklubber med litt
mer ukjente band og artister.
I tillegg ble det arrangert
kurs i frivilligrekruttering
og søknadsskriving for
arrangørklubbene på Sinus.
I februar ble det ansatt ny
produsent på Sinus, som tok
over stillingen til tidligere daglig
leder. Arbeidsstokken på bar- og
vaktsiden har vært stabil, og få
nye ansettelser er ellers gjort i
2014.
Avdelingen har en daglig
leder i 100% stilling, en
arrangementsansvarlig i 100%
stilling, samt 10 baransatte og 5
vakter på deltid.
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Artisten Ida Marie fra Nesna var den siste som opptrådte på gamle SINUS. (Foto: Per-Inge Johnsen)
Årsmelding 2014, Bodø kommune
57
2014 i tall
Økonomi
Alle tall i mill kr.
Økonomisk oversikt - Drift
Regn. 2014
Reg. budsj. (RB)
Oppr.budsjett
Regn. 2013
RB - R 14
R 14- R 13
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Økonomisk oversikt - Investering
128,28
129,66
122,47
-0,27
6,08
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Andre salgs- og leieinntekter
307,54
324,78
319,50
298,55
17,24
8,99
391,44
380,55
337,31
496,69
-10,90
-105,25
1 149,03
1 150,77
1 182,55
1 091,18
1,74
57,85
79,19
75,78
66,49
74,21
-3,41
4,98
Statlige overføringer
Andre overføringer
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
Oppr.budsjett
45,54
31,50
Regn. 2013
RB - R 14
R 14- R 13
51,92
45,28
-6,38
6,64
7,96
6,88
0,00
0,49
-1,09
7,47
82,71
182,31
191,80
217,58
99,60
-134,87
115,25
72,09
79,49
0,00
-43,16
115,25
0,00
12,00
12,00
-2,52
12,00
2,52
10,65
12,25
0,00
-1,07
1,60
11,72
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
268,49
331,07
314,79
259,76
62,58
8,73
Lønnsutgifter
3,31
0,00
0,00
2,35
-3,31
0,95
Sosiale utgifter
0,90
0,00
0,00
0,44
-0,90
0,46
Overføringer med krav til motytelse
Kompensasjon for merverdiavgift
5,00
2,87
1,13
4,63
-2,13
0,36
1 164,61
1 175,65
1 150,87
1 143,70
11,03
20,91
96,42
96,60
96,60
95,40
0,18
1,02
Sum inntekter
0,21
0,15
0,15
0,20
-0,06
0,01
Utgifter
3 322,01
3 335,43
3 284,25
3 327,05
13,42
-5,04
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Reg. budsj. (RB)
Inntekter
128,55
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Regn. 2014
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
1 647,84
1 642,23
1 630,08
1 614,11
-5,61
33,73
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
785,00
894,73
746,67
643,99
109,73
141,02
Sosiale utgifter
349,06
425,20
389,60
331,75
76,14
17,31
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
0,37
0,00
0,00
0,00
-0,37
0,37
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
495,48
448,92
436,01
483,91
-46,56
11,57
Overføringer
115,85
39,49
48,72
126,56
-76,36
-10,71
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
420,60
412,72
406,83
348,16
-7,87
72,44
Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg.
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Overføringer
321,62
272,94
253,88
354,23
-48,68
-32,62
Fordelte utgifter
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
905,43
934,22
795,39
773,34
28,79
132,09
27,41
31,51
30,75
26,43
4,10
0,97
Utlån
64,93
109,54
104,54
77,45
44,61
-12,52
Kjøp av aksjer og andeler
84,08
3,17
1,50
2,61
-80,91
81,47
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
148,09
136,19
136,15
135,17
-11,90
12,91
Sum utgifter
-114,23
-80,99
-84,48
-109,53
33,25
-4,70
Finanstransaksjoner
3 268,45
3 257,22
3 168,06
3 157,81
-11,24
110,64
53,55
78,22
116,19
169,23
24,66
-115,68
Finansinntekter
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Avdragsutgifter
68,59
64,64
56,84
81,93
-3,95
-13,34
Gevinst på finansielle instrumenter (OM)
2,18
0,00
0,00
6,87
-2,18
-4,68
Mottatte avdrag på utlån
0,75
0,33
0,33
0,70
-0,42
0,05
71,53
64,97
57,17
89,50
-6,55
-17,97
116,93
120,77
120,77
114,30
3,84
2,64
Dekket slik:
0,12
0,00
0,00
0,00
-0,12
0,12
Bruk av lån
195,32
191,31
191,31
187,97
-4,02
7,36
Salg av aksjer og andeler
1,51
0,90
0,90
1,63
-0,61
-0,12
Mottatte avdrag på utlån
313,89
312,98
312,98
303,89
-0,91
10,00
-242,36
-248,01
-255,81
-214,39
-5,64
-27,97
Motpost avskrivninger
148,09
136,15
136,15
135,17
-11,94
12,91
Netto driftsresultat
-40,72
-33,64
-3,47
90,01
7,08
-130,73
0,00
0,00
0,00
0,96
0,00
-0,96
Bruk av bundne investeringsfond
Bruk av disposisjonsfond
45,09
45,09
17,82
26,70
0,00
18,38
Bruk av likviditetsreserve
Bruk av bundne fond
22,28
11,29
0,30
12,72
-11,00
9,56
Sum bruk av avsetninger
67,37
56,37
18,12
40,39
-11,00
26,98
Overført til investeringsregnskapet
3,44
4,87
1,50
103,87
1,43
-100,43
Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk
0,00
0,00
0,00
2,54
0,00
-2,54
Sum eksterne finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg.
Tap på finanselle instrumenter (OM)
Avdragsutgifter
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
Avsetninger til disposisjonsfond
2,53
2,53
2,53
1,65
0,00
0,88
16,01
15,33
10,62
22,34
-0,68
-6,33
Sum avsetninger
21,98
22,73
14,65
130,40
0,76
-108,42
4,67
0,00
0,00
0,00
-4,67
4,67
58
Avsetninger til ubundne investeringsfond
Avsetninger til bundne fond
Årsmelding 2014, Bodø kommune
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
65,16
59,76
31,50
76,33
-5,40
-11,17
0,09
0,00
0,00
0,00
-0,09
0,09
Sum finansieringstransaksjoner
241,67
203,98
168,29
182,82
-37,69
58,84
Finansieringsbehov
878,61
807,14
648,88
696,40
-71,47
182,21
594,32
619,22
603,98
431,13
24,90
163,18
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
117,63
30,75
30,75
38,45
-86,88
79,18
Overføringer fra driftsregnskapet
3,44
3,55
1,50
103,87
0,11
-100,43
Bruk av tidligere års udisponert
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Bruk av disposisjonsfond
4,70
4,70
0,00
2,48
0,00
2,22
Bruk av bundne driftsfond
12,28
11,64
4,70
5,00
-0,64
7,29
146,24
137,29
7,95
115,47
-8,95
30,77
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Bruk av ubundne investeringsfond
Avsetninger til bundne fond
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
Dekning av tidligere års udekket
Sum finansiering
Udekket/udisponert
Årsmelding 2014, Bodø kommune
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
878,61
807,14
648,88
696,40
-71,47
182,21
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
59
5 616,68
675,11
Omløpsmidler
1 343,89
1 515,10
1 549,30
1 325,46
1 169,42
1 159,83
-9,59
953,66
1 123,07
1 101,20
913,13
741,55
692,54
-49,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Herav:
Kasse, postgiro, bankinnskudd
Obligasjoner
Aksjer og andeler
Premieavvik
Kortsiktige fordringer
9,14
9,93
7,12
6,15
0,00
0,00
0,00
215,19
238,82
244,51
235,36
214,15
246,75
32,60
165,90
143,27
196,47
170,83
213,72
220,53
6,81
Sum eiendeler
7 880,64
8 542,14
8 742,12
9 136,57
9 802,02
10 945,17
1 143,14
Egenkapital
2 481,13
2 635,46
2 339,84
2 285,40
2 510,77
2 961,28
450,51
84,89
96,81
145,85
128,23
100,69
53,43
-47,26
Herav:
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
50,91
61,89
67,82
87,22
96,76
90,49
-6,27
Ubundne investeringsfond
493,97
507,89
501,17
381,94
342,79
261,71
-81,09
Bundne investeringsfond
44,28
32,65
33,16
35,67
30,75
18,56
-12,19
Endring i regnskapsprinsipp som
påvirker AK Drift
42,69
42,69
42,69
42,69
42,69
42,69
0,00
Regnskapsmessig mindreforbruk
13,33
16,81
0,00
0,96
0,00
0,00
0,00
Regnskapsmessig merforbruk
Udisponert i inv.regnskap
Udekket i inv.regnskap (gml.
Skjerstad)
Likviditetsreserve
0,00
0,00
0,00
-2,54
0,00
4,67
4,67
15,85
1,77
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Kapitalkonto
1 735,21
1 874,95
1 549,14
1 611,23
1 897,08
2 489,73
592,65
Langsiktig gjeld
5 027,04
5 516,94
5 980,80
6 416,00
6 893,04
7 419,74
526,70
Andre lån
2 667,46
2 924,34
2 999,69
3 135,99
3 294,11
3 632,04
337,93
Pensjonsforpliktelser
2 359,58
2 592,60
2 981,11
3 280,01
3 598,93
3 787,71
188,77
372,47
389,73
421,48
435,17
398,22
564,14
165,93
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Herav:
Kortsiktig gjeld
60
-215,87
-157,25
-215,87
30,64
225,49
364,85
337,12
215,87
157,25
123,87
-33,38
-0,05
-0,04
0,00
0,00
0,00
64,02
64,02
Årsmelding 2014, Bodø kommune
Byteknikk
Byplan
Geodata
TA-stab
Drift og produksjon
Plan og utbygging
Forvaltning
Samfunnskontoret
Service
-337,12
Bedriftshelsetjenesten
-364,80
HR-kontoret
-225,44
Kompetanse/rekruttering
Kvalitetsseksjon
Lønnsseksjon
Organisasjonsutvikling
Personalseksjon
165,93
665,45
Arkivet
564,14
10 945,17
IKT-kontoret
398,22
9 802,02
Grunnseksjon
Prosjektseksjon
Renholdsseksjon
Tjenestebyggseksjon
435,17
9 136,57
Eiendomskontoret
Andre memoriakonti
421,48
8 742,12
Politisk sekretariat
Ubrukte lånemidler
389,73
8 542,14
Regnskapsenheten
Innkjøpskontoret
Kemnerkontoret
Motkonto for memoriakontiene
372,47
7 880,64
Økonomiseksjonen
Sum gjeld og egenkapital
Økonomi- og
finansavdelingen
Annen kortsiktig gjeld
Sentraladministrasjonen
Herav:
Premieavvik
NAV-kontoret
4 941,58
Krisesenteret i Salten
4 376,26
Bodø legevakt
3 999,74
Helsekontoret
3 802,48
Avlasting / dagtilbud
Boligkontoret
Kjøkken
3 571,48
Andre tjenester
Faste eiendommer og anlegg
Hovdejordet sykehjem
Mørkved sykehjem
Rehabiliteringsavdelingen
Sentrum sykehjem
Stadiontunet sykehjem
Sølvsuper
Vollsletta/ Lillevollen/ Vollveien
66,49
Institusjoner
5,54
153,46
PPT 0-6 år/ Fagteam
Asphaugen
Barnas hus/ Regnbuen
Bjerkeng
Bodøsjøen
Engmark
Gjæran
Hunstad Øst
Innstranda
Jentoftsletta
Kirkhaugen
Linken
Løding
Misvær
Mørkvedlia
Mørkvedmarka
Rensåsen
Saltstraumen
Sentrum
Skivik
Stokkvika
Årnesveien
(+ 40 private bhg.)
495,49
86,96
Barnehagekontoret
489,95
85,75
Alberthaugen skole
Alstad barneskole
Alstad u.skole
Aspåsen skole
Bankgata u.skole
Bodøsjøen skole
Bodø kulturskole
Bodø voksenopplæring
Grønnåsen skole
Hunstad barneskole
Hunstad u.skole
Kjerringøy skole
Løding skole
Løpsmark skole
Misvær skole
Mørkvedmarka
Rønvik skole
Saltstraumen skole
Saltvern skole
Skaug oppvekstsenter
Skjerstad
oppvekstsenter
Støver skole
Skolen i Værran
Tverlandet skole
Østbyen skole
452,64
84,06
Flyktningkontoret
381,27
82,97
PPT 6 -16 år
346,23
88,28
Utstyr, maskiner og
transportmidler
Grunnskolekontoret
313,58
Utlån
Utekontakten
84,81
320,78
Kjerringøy / Værran
Miljøtjenesten Sentrum
Mørkved / Alstad
Rønvik / Nordsia
Oppfølgingstjenesten
Rehabiliteringssenteret
Sentrum
Skjerstad / Furumoen
Tverlandet / Saltstraumen
339,44
3 180,27
Barneverntjenesten
254,63
2 859,49
Hjemmetjenester
251,93
2 644,52
Bodø bibliotek
Bratten aktivitetspark
247,64
2 480,10
Kommunikasjonsenheten
230,20
2 565,16
Kommuneadvokaten
229,52
2 333,89
Pensjonsmidler
Rådmann
Aksjer og andeler
Rådmannens stab
Herav:
Kulturkontoret
1 152,73
Byggesak
Endr 14 -13
9 785,34
Helsesøstertjenesten
Regnsk 2014
8 632,61
Tildelingskontoret
Regnsk 2013
7 811,11
Familiesenter
Regnsk 2012
7 192,81
HO-stab
Regnsk 2011
7 027,04
OK-stab
Regnsk 2010
6 536,75
Helse- og omsorgsavdelingen
Regnsk 2009
Oppvekst- og kulturavdelingen
Anleggsmidler
Teknisk avdeling
4.2.2014 - E.L.
Oversikt balanse
Redaksjon: Geir Mortensen
Grafisk utforming: Tor-E. Akselsen
Rev. 29.05.2015