Til studieutvalgets medlemmer og
Til studieutvalgets medlemmer og varamedlemmer Dato: 12. mars 2015 Saksbehandler: Anne Løken 6723 5426 ([email protected]) INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Vi viser til fastsatt møteplan for HiOAs studieutvalg og innkaller med dette til utvalgsmøte torsdag 19. mars 2015, kl. 12.30 – 15.00 i møterom 301, Pilestredet 46, 3. etasje Forslag til dagsorden Konstituering Meldingssaker Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet Stu-sak 8/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 5. februar 2015 (vedlagt) b) Presentasjon av HiOAs resultater i høgskolens kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser og NOKUTs undersøkelse Studiebarometeret c) Faglig kvalitetssikring av utvekslingsopphold (jnr. 15/02331) (vedlagt saksnotat og revidert prosedyre for utveksling og orientering i møtet) d) Andre meldingssaker Vedtakssaker Stu-sak 9/2015 Godkjenning av emneplan for profesjonsetikk (5 sp) i programplan for ph.d.studiet i profesjonsstudier (jnr. 15/01443) Stu-sak 10/2015 Endringer i programplanen for masterstudiet i journalistikk – avvikling av emne, opprettelse av nye emner, endringer i læringsutbyttebeskrivelser, endring i vurderingsform (jnr. 14/08977) Stu-sak 11/2015 Endring i programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap – opprettelse av emnet E-books (15 ECTS credits) (jnr. 14/08974) Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: 67 23 50 00, [email protected], www.hioa.no Diskusjonssaker Stu-sak 12/2015 Kvalitet i og nytenkning om ulike praksisformer Vi ber om at forfall meldes så snart som mulig til Anne Løken ([email protected], tlf. 6723 5426), slik at vi får kalt inn varamedlem i tide. Vi ønsker alle vel møtt! Med hilsen Olgunn Ransedokken Høgskolen i Oslo og Akershus – side 2 Marianne Brattland 2/2015 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 5. februar 2015, kl. 12.30–14.55, møterom 301, Pilestredet 46 Til stede: Olgunn Ransedokken, leder Ingrid Narum Per Arne Olsen Monica Melhus Ingeborg S. Sjetne Kine Nossen Marie Aadnesen (møtte for William G. Sæbø) Forfall: Sturla Rolfsen (vara var innkalt, men kunne ikke møte) Finn Aarsæther (vara var innkalt, men kunne ikke møte) William G. Sæbø Til stede fra administrasjonen: Marianne Brattland Ellen Merethe Magnus Anne Løken Til stede/deltok under enkeltsaker: Under Stu-sak 3/2015: Seniorrådgiver Kari Hoel, Studieavdelingen Under Stu-sak 3/2015 og Stu-sak 4/2015: Seniorrådgiver Mette Torp Christensen, Studieavdelingen Dagsorden Meldingssaker Stu-sak 3/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 14. januar 2015 b) Strategi for studieportefølje ved HiOA (jnr. 15/00862) c) Andre meldingssaker Vedtakssaker Stu-sak 4/2015 Stu-sak 5/2015 Stu-sak 6/2015 Stu-sak 7/2015 Utkast til kvalitetsrapport for HiOA for studieåret 2013–2014 (jnr. 15/00656; jnr. 15/00127) Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling (jnr. 14/09409) Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid (jnr. 14/09413) Endringer i programplanen for masterstudium i sosialfag – godkjenning av emnet Beyond Income: Social Dimensions of Poverty and Participatory Methodologies of Investigation (jnr. 14/08937) 2 Konstituering Det var ingen merknader til den utsendte møteinnkallingen og forslaget til dagsorden. Meldingssaker Stu-sak 1/2015 a) Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet Referat fra møte i studieutvalget 14. januar 2015 Fra studentrepresentant Kine Nossen var det kommet merknader til Stu-sak 2/2015 – Revidering av system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA. Studentrepresentanten mente at endringer som er blitt gjort i beskrivelsen av kvalitetssystemet i etterkant av studieutvalgsmøtet, og som gjelder kapitlene om kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging av oppgaver og kvalitetssikring av veiledet praksis, ikke i tilstrekkelig grad ivaretar synspunkter som kom fram i utvalgets behandling av saken. Studentene ber derfor om at styret ved behandlingen av saken i møtet 10. februar blir gjort oppmerksom på dette, og at systembeskrivelsen (versjon til styret datert 21.01.15) blir justert på følgende punkter i kap. 2.6 og 2.7: I kap. 2.6 – Kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging: • I overskriften strykes «av masteroppgaven», slik at ordlyden blir: «Kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging». • I den første setningen endres «masterutdanningene» til «utdanningene» («… for å øke gjennomstrømningen i utdanningene …»). I kap. 2.7 – Kvalitetssikring av veiledet praksis: • Den innledende setningen i avsnittet «Evaluering av praksis» endres fra: «Evaluering av praksis kan enten skje underveis eller i slutten av praksisperioden» til: «Evaluering av praksis skal skje i slutten av praksisperioden, og eventuelt underveis ved behov.» • Avsnittet om underveisevaluering av praksis tas ut. Avsnittene «Hele praksisperioden» og «Hva evalueringene skal inneholde» slås sammen og får ny overskrift («Hva evalueringene skal inneholde»), samtidig som ordlyden justeres. Avsnittet «Oppfølging av evalueringen» beholdes, og ordlyden justeres. Studieutvalget sluttet seg til de foreslåtte justeringene i systembeskrivelsen og bad om at dette formidles til styret ved behandlingen av saken 10. februar. For øvrig ble referatet fra studieutvalgets møte 14. januar 2015 godkjent slik det var i utsendt versjon datert 29. januar 2015. b) Strategi for studieportefølje ved HiOA (jnr. 15/00862) Prorektor orienterte og viste til sak som skal behandles i høgskolens styre 10. februar d.å., og som studieutvalget hadde fått tilsendt kopi av til dagens møte: Etter vedtak i styret i desember 2012 ble det igangsatt en kartlegging av faktatall på programnivå for bachelor- og masterstudier ved alle fakultetene. Samlerapporten for dette arbeidet ble lagt fram for styret 9. oktober 2013. Et notat om styring og kontroll av masterutdanningsporteføljen ved HiOA ble behandlet i styremøtet 11. juni 2013. De fleste videreutdanninger ble gjennomgått våren 2014, da en innhentet opplysninger for ca. 110 utdanninger og kartla økonomien i om lag 20 av disse. For å følge opp disse kartleggingsarbeidene og foreslå framtidig utvikling av studieporteføljen, vedtok styret 11. mars 2014 at en arbeidsgruppe skulle utarbeide en strategi for utvikling av studieporteføljen ved HiOA, herunder komme med vurderinger og forslag til faglige prioriteringer, dimensjonering og videreutvikling av porteføljen. Arbeidsgruppen har bestått av de fire dekanene, 3 senterleder ved SVA, studiedirektøren, to studentrepresentanter og to tillitsvalgtrepresentanter. Prorektor Olgunn Ransedokken har ledet gruppen. Gruppen har nå lagt fram sin rapport. HiOA har en omfattende studieportefølje, og som landets største statlige høgskole er det gode grunner til fortsatt å ha mange utdanninger på bachelor- og masternivå. Samtidig er det behov for å ha en studieportefølje som gjenspeiler høgskolens strategi, og der høgskolens ressurser utnyttes optimalt. Dette innebærer at styringen med studieporteføljen kan bli noe sterkere enn tidligere. En av anbefalingene i rapporten er at det legges opp til en prosess som følger årshjulet og knyttes til tall som framkommer i rapporter ved årets slutt, innmeldte tall i fakultetenes budsjett og planer og langtidsplan og budsjett 2015–2017. Studieavdelingen og Avdeling for økonomi må lage maler som kan muliggjøre dette arbeidet. Styret fastsetter den samlede studieporteføljen og budsjett for høgskolen. Prorektor viste til at styret tydelig har signalisert at man ønsker tettere oppfølging av studieporteføljen, og hun understreket at arbeidet med porteføljen er et kontinuerlig utviklingsarbeid. Strategidokumentet/rapporten som nå foreligger, vil derfor bli bearbeidet videre og inngå i HiOAs budsjettog planarbeid framover. c) Andre meldingssaker • Prorektor viste til diskusjonssaken på studieutvalgsmøtet 27. november 2014 om aktuelle møtetemaer for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet (Stu-sak 35/2014). F.eks. kan noe av møtet 19. mars settes av til en diskusjon omkring kvalitet og innovasjon i praksisstudiene og samarbeid med arbeidslivet. På det siste møtet før sommeren (4. juni) vil det være aktuelt å skue framover med planer for høsten/neste studieår. • Det er ønskelig å ha en workshop for studieutvalget og andre i løpet av våren om arbeidet med studiekvalitet, og en vil komme tilbake til dette. Vedtakssaker Stu-sak 4/2015 Utkast til kvalitetsrapport for HiOA for studieåret 2013–2014 (jnr. 15/00656; jnr. 15/00127) Kvalitetsrapport for HiOA for studieåret 2013–2014 er vedlegg til HiOAs årsrapport for 2014, som skal behandles i styret 10. mars d.å. Høgskolens kvalitetsrapport bygger på fakultetenes kvalitetsrapporter. Disse er utarbeidet etter en felles mal som er knyttet opp mot kvalitetssystemets fem kvalitetsdimensjoner og en gjennomgang av emneevalueringene. HiOAs kvalitetsrapport er delt i to, der den første delen omhandler utdanningene i første og andre syklus, mens den andre delen omhandler tredje syklus. Del 2 ble behandlet av Doktorgradsutvalget (DGU) på møte 29. januar d.å. Studieutvalget var bedt om å behandle del 1 av rapporten, herunder tabelloppsett som summerer opp forslag til tiltak og oppfølgingsansvar (side 15–18). Studieutvalget mente at rapporten er blitt et godt dokument, der det vesentlige er summert opp på en oversiktlig måte. For øvrig var det følgende innspill og kommentarer til saken: Generelt • Det ble nevnt at begrepet analyse synes å ha skapt noe usikkerhet ved fakultetene, og at vi i en del sammenhenger kanskje heller bør bruke (faglig) vurdering. • Fakultetenes kvalitetsrapportene er til dels svært ulike i oppbygning og detaljeringsgrad, selv om det altså er utarbeidet en mal for rapporteringen. Muligens bør det lages en mer spesifikk mal, slik at bestillingen blir tydeligere. 4 • • Om mulig, bør HiOAs kvalitetsrapport bli enda mer konkret. Her minnet Studieavdelingen om at rapporten og forslagene til tiltak bygger på det fakultetene selv har rapportert inn og foreslått. Men dersom underlagsmaterialet fra fakultetene blir mer ensartet i struktur og detaljeringsgrad, kan dette bidra til at kvalitetsrapporten for høgskolen sett under ett blir mer konkret. Det ble påpekt at det er ulike synspunkter på hvor spesifikke maler som skal lages, f.eks. for emneevalueringer. Noen ønsker relativt fastspikrede emneevalueringsmaler, mens andre vil ha flere valgmuligheter. Dagens opplegg gir rom for flere valg, men vi ser at det er utfordringer ved stor grad av fleksibilitet. Dette må derfor vurderes løpende. Til de enkelte hovedavsnitt i rapporten Innledning (side 3) • Innledningen bør redegjøre kort for hva rapporten bygger på (dvs. fakultetenes kvalitetsrapporter) og rapporteringssløyfen. • Det ble fremholdt at noen av HiOAs undersøkelser som det er vist til i innledningen, kunne være mer programspesifikke. • Studentevalueringer er lagt til grunn for mye av rapporten, som en bottom up-prosess. Men hva med fagpersonalets evalueringer – hva mener «faglinjen» om ulike forhold? Studieavdelingen opplyste at dette vil det bli lagt mer vekt på i neste års rapport, gjennom tydeligere bestilling, jf. også kvalitetssystemet. • Det ble foreslått at kvalitetsrapporten også bør si noe om studieporteføljestyring. Emneevalueringene (side 4–5) • Praksisstudier/veiledet praksis må omtales særskilt under «emneevalueringer». • I en del studier/emner opplever studentene at pensum er for stort, og dette bør det sies noe om i rapporten. Til de fem kvalitetsdimensjonene Inntakskvalitet (side 5–7) • Det kan gjerne tas inn noe om karakterer på aggregert nivå. • Det bør nevnes at det nå arbeides med bedre nettinformasjon om hva studiene inneholder og går ut på. Gjennom prosjekt «programplaner på nett» skal program- og emneplaner bli lettere tilgjengelig og presenteres mer oversiktlig og brukervennlig. Her ble det understreket at studieinformasjon og nettpresentasjoner må være realistiske, slik at søkere/nye studenter i større grad vet hva de går til når de velger et studium. • Den skjeve kjønnsbalansen i mange av HiOAs studier er en utfordring som må vies spesiell oppmerksomhet i rekrutteringssammenheng. Rammekvalitet (side 7–8) • Det bør framgå av rapporten at «timeplansystemet» også omfatter rombestillingssystemet. Programkvalitet (side 8–11) • Det er viktig at praksiserfaringer «pløyes tilbake» i studiene. • Det ble etterlyst noe mer substans i tiltakene når det gjelder ulike former for ferdighetstrening (feltarbeid, laboratorieøvelser mv.). • Også samarbeid med arbeidslivet om studentoppgaver/-prosjekter kan være aktuelt å omtale, dessuten følgeforskning for masterstudenter (og ph.d.-kandidater). • HiOAs vektlegging av «det eksterne blikket» i vurdering/eksamen bør omtales i rapporten. Studieavdelingen opplyste her at det i kvalitetsrapporten fra neste år av vil bli tatt inn resultater som kommer fram i tilsynssensorrapporter og rapporter fra eksterne evalueringer av studier ved HiOA. 5 • Programplaner vil også bli knyttet opp mot studentenes «Min side». Læringskvalitet (side 11–13) • Det tas sikte på å få inn noen resultater fra fjorårets Studiebarometerundersøkelse i årets kvalitetsrapport. Samfunnsrelevans (side 13–15) • Det ble foreslått eventuelt å ta inn noen av hovedkonklusjonene fra omdømmeundersøkelsen. Til tabelloppsettet (side 15–18) Generelt • Det er positivt at det er laget et oversiktlig oppsett over aktuelle tiltak ordnet etter «emneevalueringer» og de fem kvalitetsdimensjonene, hvem/hvilken instans som er oppfølgingsansvarlig, og når rapportering skal skje. Til «Emneevalueringer» (side 15): • Til tiltaket «Gjøre resultatet av emneevalueringene kjent for studentene …»: Under oppfølgingsansvar står følgende: «Dekan (muntlig/informasjon i egnede kanaler tilgjengelig). Avdeling STU (lage publiseringsverktøy)». Her ble det påpekt at det å lage publiseringsverktøy må oppfattes som et tiltak, og at dette derfor bør flyttes til kolonnen for tiltak. • Til samme tiltak, formuleringen «gjøre resultatet av emneevalueringene kjent for studentene»: Dette er lite konkret – hvordan har man tenkt å gjøre disse resultatene kjent for studentene? Dette bør klargjøres. Til dimensjonen «Inntakskvalitet» (side 15–16): • Til tiltaket «Utarbeide rekrutteringsplan, med målrettede tiltak for de utdanningene som har spesielle behov i samarbeid med SK»: Hva menes med «spesielle behov»? Studieavdelingen svarte at noen utdanninger har bedt om hjelp til markedsføringstiltak for å få flere og bedre søkere. Til dimensjonen «Rammekvalitet» (side 16): • Flere av tiltakene omhandler timeplanlegging. Kunne disse slås sammen eller på annen måte komprimeres? Til dimensjonen «Programkvalitet» (side 16–17): • Til tiltaket «Gjennomgå programplanene og forbedre beskrivelsen av sammenhengen …»: Det ble satt spørsmålstegn ved at det er foreslått at Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) skal ha et oppfølgingsansvar her. Det ble vist til at fakultetenes team for programplaner og aktuelle faggrupper/fagutvalg samarbeider om programplanene, og det ble fremholdt at det er slik det bør være. Dette bør derfor komme fram under «oppfølgingsansvarlig». • Til tiltaket «Lage ny handlingsplan for internasjonalisering»: Internasjonalisering må ikke være et felt for seg selv, men må integreres i utdanning og FoU. En egen handlingsplan for internasjonalisering blir lett «hektet av» resten av virksomheten, noe som må unngås. • Til tiltaket «Lage tiltaksplan for å øke bruken av FoU i undervisningen, samarbeide med FPK om tiltak»: Også her ble det stilt spørsmål om hva FPK konkret skal bidra med på dette området, og det ble understreket at det må være forskningslederne ved fakultetene som har hovedansvaret. • Til tiltaket «Gjøre arbeid med dannelsesplattformen bedre kjent ved institusjonen»: Dette er lite konkret – hvordan har man tenkt å gjøre dette arbeidet bedre kjent ved høgskolen? Dette bør klargjøres. • For å styrke helhet og sammenheng i studiene er det nødvendig med ytterligere kompetanseheving av faglige ledere og fagpersonalet generelt. Det bør derfor inn et tiltak som omhandler utdanningsledelse. 6 Til dimensjonen «Læringskvalitet» (side 17): • Til tiltaket «Synliggjøre resultat fra evalueringer av praksis og iverksetting av eventuelle tiltak i neste års kvalitetsrapporter»: Det ble bedt om en konkretisering av hvordan det er tenkt at resultatene fra praksisevalueringer skal synliggjøres. Til dimensjonen «Samfunnsrelevans» (side 17–18): • Til tiltaket «Etablere en plan for å sikre et kontinuerlig og formelt samarbeid mellom næringslivet, forskning og undervisning»: Det ble bedt om at «næringslivet» erstattes med «arbeidsliv/praksisarenaer». • Det bør tas inn et tiltak som omhandler undersøkelser/kartlegginger av hvorvidt de ferdige masterkandidatene får relevant jobb etter endt utdanning. Prorektor foreslo en justering i forslaget til vedtak, der det ble føyd til at rapporten ble anbefalt godkjent av styret med de innspill og kommentarer som kom fram i studieutvalgets behandling av saken. Enstemmig vedtak i samsvar med prorektors justerte forslag: Vedtak: Studieutvalget anbefaler at styret godkjenner kvalitetsrapport for HiOA for studieåret 2013–2014 i samsvar med administrasjonens forslag og de innspill og kommentarer som framkom i studieutvalgets behandling av saken. Stu-sak 5/2015 Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling (jnr. 14/09409) Fak. HF foreslår å revidere programplanen for masterstudiet i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling (120 sp). De viktigste endringene er: To emner à 30 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med fordypning i enten kvalitativ eller kvantitativ metode, utgår. Emnene erstattes av tre obligatoriske teori-/metodeemner à 10 sp: Vitenskapsteori og forskningsmetode, Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del og Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del. Det nye emnet i vitenskapsteori og forskningsmetode blir fra studieåret 2015–2016 innført som fellesemne i alle masterstudiene og enkelte av videreutdanningene ved Institutt for sykepleie (jf. også Stu-sak 6/2015). Det foreslås videre at arbeidskravet om 8 dagers prosjektorganiserte kliniske studier ved valgemner, omgjøres til et skriftlig arbeidskrav i hvert valgemne. Dette skal bl.a. gjøre det enklere for studenter med enkeltemneopptak å følge undervisningen. Det blir tilbudt et nytt valgemne i klinisk vurderings- og handlingskompetanse – systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk (10 sp), som også vil være interessant for sykepleiere som ønsker kompetanseheving. Andre endringer er at vurderingsformen på emnet masteroppgave ikke lenger omfatter justerende muntlig høring, og at det på andre emner foretas et uttrekk på 20 % av besvarelsene som vurderes av ekstern sensor. Studieutvalget fant at det var gjort et godt arbeid med revideringen av programplanen for masterstudiet i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling. Det er positivt at Fak. HF legger opp til fellesemner og felles undervisning i sine studier. Dette gir bedre ressursutnyttelse, samtidig som studentene blir del av en større gruppe. Utvalget hadde ellers disse merknadene: 7 Til emneplanen for nytt emne MASYK4050/MASYD4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode: • I kategorien Generell kompetanse endres den andre læringsutbyttebeskrivelsen, som får følgende ordlyd (tillegget er understreket): «kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger». • Fakultet for helsefag bes vurdere om det er nødvendig å ha med den tredje læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien Kunnskap («har inngående kunnskap om forskningsetikk»). Prorektor foreslo en språklig justering i vedtaket, ved at det settes punktum etter «… som fremkom i møtet», og der neste setning begynner med «Programplanen gjelder fra …». Ordet «sykepleie» i studiets navn, som var falt ut i vedtaksforslaget, føyes til. Enstemmig vedtak i samsvar med prorektors justerte forslag: Vedtak: Studieutvalget godkjenner revidert programplan for masterstudium i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2015, med unntak av deltidskullet 2014 som skal fullføre emnet vitenskapsteori og metode (30 sp). Stu-sak 6/2015 Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid (jnr. 14/09413) Institutt for sykepleie ved Fakultet for helsefag vil fra studieåret 2015–2016 innføre et fellesemne i vitenskapsteori og forskningsmetode (10 sp) i alle sine masterstudier og enkelte av videreutdanningene, jf. også Stu-sak 5/2015. Innføringen av det nye emnet i masterstudiet i psykisk helsearbeid får konsekvenser også for andre deler av studiet. Fak. HF foreslår derfor å revidere programplanen. De viktigste endringene er: Det nåværende emnet i forskningsmetode og vitenskapsteori på 20 sp blir erstattet av to nye teori-/ metodeemner à 10 sp, hvorav det ene er det nevnte fellesemnet. De to nye emnene er begge obligatoriske. Masterstudiet i psykisk helsearbeid og masterstudiet i sosialt arbeid ved Fak. SAM har lenge samarbeidet om utveksling av studenter ved valgemner. For å synliggjøre mulige valgemner ved Fak. SAM er det tatt inn en oversikt over disse i programplanen. I tillegg opprettes det et nytt valgemne ved Fak. HF, Familien i psykisk helsearbeid (10 sp). Det foreslås videre å gjøre vurderingsformene i noen av emnene mindre omfattende. I emner der det har vært uttrekk av eksamensbesvarelser til ekstern sensur, skal alle besvarelser nå sensureres av én intern og én ekstern sensor. I emnet masteroppgave foreslås det å fjerne muntlig presentasjon av masteroppgaven, som har vært en del av vurderingen. Justerende muntlig eksamen beholdes, men justeringen avgrenses til maksimalt to karaktertrinn opp eller ned i forhold til den foreløpige karakteren på masteroppgaven. Studieutvalget viste til sine kommentarer til den reviderte programplanen for masterstudiet i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling, jf. Stu-sak 5/2015, herunder merknader til emneplanen for fellesemnet i vitenskapsteori og forskningsmetode (MAPSD4050): • I kategorien Generell kompetanse endres den andre læringsutbyttebeskrivelsen, som får følgende ordlyd (tillegget er understreket): «kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger». • Fakultet for helsefag bes vurdere om det er nødvendig å ha med den tredje læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien Kunnskap («har inngående kunnskap om forskningsetikk»). 8 Prorektor foreslo en språklig justering i vedtaket, ved at det settes punktum etter «… som fremkom i møtet», og der neste setning begynner med «Programplanen gjelder fra …». Enstemmig vedtak i samsvar med prorektors justerte forslag: Vedtak: Studieutvalget godkjenner revidert programplan for masterstudium i psykisk helsearbeid med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2015. Kull 2014 fullfører studiet etter emnerekkefølgen i nåværende og revidert programplan. 2013-kullet fullfører etter emnerekkefølgen i opprinnelig programplan ved opptak. Stu-sak 7/2015 Endringer i programplanen for masterstudium i sosialfag – godkjenning av emnet Beyond Income: Social Dimensions of Poverty and Participatory Methodologies of Investigation (jnr. 14/08937) Fakultet for samfunnsfag foreslår endringer i programplanen for masterstudiet i sosialfag ved at det opprettes et nytt valgemne, Beyond Income: Social Dimensions of Poverty and Participatory Methodologies of Investigation (10 ECTS credits). Emnet er utviklet gjennom et trilateralt samarbeid mellom HiOA, Beijing Normal University i Beijing, Kina og National Law School of India University i Bangalore, India. Emnet er engelskspråklig og skal tilbys studenter på HiOAs internasjonale sommerskole. Det kan også inngå i høgskolens masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid. Studieutvalget fant at dette er et interessant og dagsaktuelt emne, og det er å håpe at det melder seg mange studenter, både internasjonale sommerskolestudenter og studenter fra høgskolens eget masterstudium i sosialfag. Studieutvalget understreket her viktigheten av god markedsføring av tilbudet, både internt og eksternt. Studieutvalget hadde ellers disse merknadene til emneplanen: Til avsnittet «Assessment»: • Studieutvalget sluttet seg til det Studieavdelingen sa i saksframlegget om at det bør presiseres i emneplanen hvordan de to delene av vurdering/eksamen skal vektes i samlet karakter. De to delene er a) en digital film produsert av studenter gjennom en 5-dagers workshop og b) en 10-siders analytisk oppgave, som skal utarbeides og leveres i løpet av 8 uker etter at emnet er gjennomført. Fak. SAM bes derfor sørge for dette. • Det ble satt spørsmålstegn ved at uttrekket på om lag 20 % av eksamensbesvarelsene som underkastes ekstern sensur, kun gjelder de skriftlige eksamensbesvarelsene (analytiske oppgavene). Fakultetet bes se nærmere på hvordan en skal kunne sikre at alle deler av vurdering/eksamen i emnet får et eksternt blikk. • I forlengelsen bad studieutvalget om at det står at «minimum 20 %» av eksamensarbeidene/ eksamensbesvarelsene blir sensurert av ekstern sensor, altså at «minimum» føyes til. Dersom det er relativt få studenter som går opp til eksamen på emnet, vil 20 % av eksamensarbeidene/ eksamensbesvarelsene bli et veldig lite antall. Når det er svært få eksamenskandidater, bør det legges opp til at alle eksamensarbeidene/-besvarelsene også blir sensurert av en ekstern sensor. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag: 9 Vedtak: Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner programplan for masterstudium i sosialfag med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen er gjeldende fra studieutvalgets vedtaksdato. Oslo, 26. februar 2015 Olgunn Ransedokken Marianne Brattland Til studieutvalget Dato: 09.03.2015 ORIENTERINGSSAK Saksnr..: Stu-sak 8/2015 c) Journalnummer: 15/02331 Saksbehandler: Seksjon for internasjonalisering / Kristin Oddstøl, 67235965 ([email protected]) FAGLIG KVALITETSSIKRING AV UTVEKSLINGSOPPHOLD SAKSFREMSTILLING Siden høsten 2014 har Seksjon for internasjonalisering i samarbeid med fakultetene fulgt opp forslagene fra arbeidsgruppen for internasjonalisering og PwC under «Fornyelse av studieadministrasjonen»- prosjektet. Dette har blant annet resultert i en revidert prosedyre for utveksling (se vedlegg). PWC trekker i sin rapport frem manglende faglig kvalitetssikring av utenlandsoppholdet som en utfordring: «Et fåtall av studentene er i kontakt med lærere/vitenskapelig koordinator i forbindelse med utarbeidelse av fagportefølje på utveksling, og i enkelte tilfeller er vitenskapelig koordinator heller ikke involvert i godkjenning av Learning Agreements. Dette betyr at studentene ikke får faglig veiledning ved valg av fag. I tillegg endres gjerne den avtalte fagporteføljen når studentene først er i utlandet.» I den reviderte prosedyren legges det vekt på at det er den vitenskapelig internasjonal koordinator ansvar å forhåndsgodkjenne det faglige opplegget ved utvekslingsinstitusjonen. Det er viktig at disse er godt kjent med studentutvekslingsavtalene og fakultetet/instituttet oppfordres til å velge ut noen spesielt kvalitetssikrede, prioriterte partnere for å lette dette arbeidet. Det varierer hvor mye tid de vitenskapelige koordinatorene har satt på sin arbeidsplan til å veilede studenter og de har ofte begrensede ressurser til å sette seg inn i utvekslingstilbudene som finnes. Dette resulterer i at det ofte er den administrative koordinatoren som veileder studenten også på det faglige innholdet. I noen få tilfeller har administrativ koordinator også selv tatt ansvar for dem formelle godkjenningen (signering av Learning Agreement). Selv om det stort sett er en vitenskapelig koordinator, evt. studieleder som signerer selve forhåndsgodkjenningen, ligger det ofte ikke en faglig kvalitetssikring bak. Ved HiOA er det et økt fokus på kvalitetssikring av utenlandsopphold, blant annet gjennom det nye Erasmus+ programmet. Her et det et uttrykt krav at det er en vitenskapelig ansatt som skal stå for den faglige kvalitetssikringen. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) fører tilsyn med hvordan institusjonene forvalter Erasmus+ programmet og faglig kvalitetssikring er en av de tingene de er opptatt av. Sett i lys av dette er det ønskelig med en avklaring av hvilke ressurser fakultetene setter av til faglig veiledning av studenter som skal reise ut. De reviderte prosedyrene anbefaler at det utnevnes en Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: 67 23 50 00, [email protected] vitenskapelig internasjonal koordinator på hvert studieprogram. Denne personen bør spille en viktig rolle i internasjonaliseringsarbeidet, en rolle som bør utvikles i samarbeid mellom fakultetene og Seksjon for internasjonalisering. Et absolutt minstekrav bør være at vedkommende står som ansvarlig for den faglige forhåndsgodkjenningen av studentenes utvekslingsopphold. I vitenskapelig koordinators fravær er det studieleder, ev. instituttleder som har dette ansvaret. Marianne Brattland Benedicte Solheim Vedlegg: Videreutvikling av rutiner for utveksling, Seksjon for internasjonalisering, HiOA, 2015 Høgskolen i Oslo og Akershus – side 2 2015 Videreutvikling av rutiner for utveksling SEKSJON FOR INTERNASJONALISERING Innhold Innledende bemerkning og begrepsavklaring: ........................................................................................ 2 Sammendrag ........................................................................................................................................... 2 Bakgrunn for arbeidet ............................................................................................................................. 3 Mandat ................................................................................................................................................ 3 Involvering og medvirkning: ................................................................................................................ 4 Grunnleggende premisser for en hensiktsmessig rollefordeling og gode rutiner .................................. 5 Ny prosedyre for utveksling til utlandet - utfyllende kommentarer ....................................................... 6 Koordinatorrollen ................................................................................................................................ 6 Steg 0: Strategisk tilrettelegging av mobilitet ..................................................................................... 6 Steg 1: Bevisstgjøring/kompetanseheving om utveksling internt på HiOA ........................................ 7 Steg 2: Rekrutteringsfasen: revidert modell for rekruttering til utveksling ........................................ 7 Steg 3: Godkjenningsfasen, jmf. «Krav for utreisende studenter». .................................................... 7 Steg 4: Søknadsfasen a: Søknadsprosessen mot vertsinstitusjonen................................................... 8 Steg 4: Søknadsfasen b: Forhåndsgodkjenning/LA ............................................................................. 8 Steg 5: Registrering i FS ....................................................................................................................... 9 Steg 6: Før avreise ............................................................................................................................... 9 Steg 7: Under utvekslingen ................................................................................................................. 9 Steg 8: Etter utvekslingen.................................................................................................................. 10 Prosedyre for utveksling til utlandet for bachelor- og masterstudenter, studieopphold, praksis, prosjekt.................................................................................................................................................. 11 Vedlegg 1: Mal for informasjonsmøte om utveksling til utlandet .................................................... 18 Vedlegg 2: Krav til studenter som skal på utveksling ........................................................................ 19 Vedlegg 3: Freemovers ...................................................................................................................... 20 Vedlegg 4: Mal for svarbrev til studenten ......................................................................................... 21 Vedlegg 5: Mal for veiledningsmøte om den videre søknadsprosessen mot vertsinstitusjonen ..... 23 Vedlegg 6: Mal for oppfølgings e-post til studenter ute ................................................................... 25 Vedlegg 7: Forlengelse av studieoppholdet i utlandet...................................................................... 26 1 Videreutvikling av rutiner for utveksling Innledende bemerkning og begrepsavklaring: Tilbakemeldinger fra blant annet studentene tilsier at begrepet «delstudier i utlandet» er noe uklart. Studentene foretrekker begrepet «utveksling». Under vil vi derfor konsekvent bruke «utveksling». Med «rutiner» menes her de overordnede rammene for alt arbeid med studentutveksling. Med «prosedyre» menes den konkrete arbeidsbeskrivelsen for de ulike stegene i utvekslingsprosessen. Sammendrag I løpet av studieåret 2013/14 gjennomførte konsulentselskapet PWC, i samarbeid med studieadministrasjonen ved HiOA, en intern kartlegging og evaluering av utvalgte tjenester innenfor det studieadministrative området. Prosjektet hadde arbeidstittelen Fornyelse av studieadministrasjonen. Internasjonalisering var et av områdene som ble gjennomgått, herunder rutiner for utveksling til utlandet. Seksjon for Internasjonalisering (IN) har i samarbeid med fakultetene fulgt opp forslagene fra prosjektet. Arbeidet har først og fremst resultert i en revidert prosedyre for utveksling. Studentperspektivet har vært særlig viktig i dette arbeidet. En klar rollefordeling mellom ressurser på fakultet og sentralt anses som vesentlig for å sikre studentene en god tjeneste. Det anses i tillegg som hensiktsmessig å tilstrebe en mest mulig lik praksis på alle fakultet for å sikre likebehandling. De videreutviklede rutinene svarer på disse behovene ved å innføre klarere rammer, felles løsninger og kvalitetssikring av utvekslingsfeltet som helhet. En viktig suksessfaktor er en styrking av rollen som administrativ koordinator. Arbeidsgruppa har bestått av Kristin Oddstøl og Mari Olavsdotter Thingelstad, Seksjon for Internasjonalisering (IN). Arbeidet startet opp i september 2014. Implementering av foreslåtte endringer er planlagt fra vårsemesteret 2015. 2 Bakgrunn for arbeidet I løpet av studieåret 2013/14 gjennomførte konsulentselskapet PWC, i samarbeid med studieadministrasjonen ved HiOA, en intern kartlegging og evaluering av utvalgte tjenester innenfor det studieadministrative området. Prosjektet hadde arbeidstittelen Fornyelse av studieadministrasjonen. Internasjonalisering var et av områdene som ble gjennomgått, herunder rutiner for utveksling til utlandet. Seksjon for Internasjonalisering (IN) har i samarbeid med fakultetene fulgt opp forslagene fra prosjektet. PWC påpeker i sin rapport ulike utviklingsområder innen internasjonaliseringsarbeidet. Når det gjelder utveksling til utlandet oppsummeres disse slik: • • • • Informasjon, veiledning og bistand i søknadsprosessen gjøres av både seksjon for IN og på alle fakultet. Seksjon for IN hjelper de studentene som søker på institusjonsavtaler, mens fakultetene har ansvaret for alle avtaler i EU, samt en rekke fakultetsavtaler i resten av verden. Studentene har mange kontaktpunkter å forholde seg til i forbindelse med søknad og veiledning. Tre av fem studenter mener at veiledningstilbudet vedrørende delstudier i utlandet er lite tilfredsstillende Et fåtall av studentene er i kontakt med lærere/vitenskapelig koordinator i forbindelse med utarbeidelse av fagportefølje på utveksling, og i enkelte tilfeller er vitenskapelig koordinator heller ikke involvert i godkjenning av Learning Agreements. Dette betyr at studentene ikke får faglig veiledning ved valg av fag. I tillegg endres gjerne den avtalte fagporteføljen når studentene først er i utlandet. Fakultetene varierer i etterlevelsen av institusjonskriteriene for å innvilge delstudier i utlandet og dette medfører at studentene opplever å ikke bli behandlet likt og rettferdig. Mandat Arbeidsgruppen for internasjonalisering, som var en av arbeidsgruppene i prosjektet «Fornyelse av studieadministrasjonen», utarbeidet følgende forslag til forbedringsområder for internasjonaliseringsfeltet totalt sett: 1. 2. 3. 4. Tydeliggjøring og ansvarliggjøring av strategi Brukerorientert saksbehandling –roller og ansvar Profesjonalisering av nettsidene Digitalisering av søknadsprosessene Arbeidet med videreutvikling av rutiner for utveksling er konsentrert rundt punkt 2: Brukerorientert saksbehandling – roller og ansvar. Kompleksiteten i prosessene rundt utveksling gjør at også de øvrige punktene i noen grad vil bli berørt. For å konkretisere arbeidet ytterligere ble det gitt følgende mandat: 3 Mandat: 1. Avklare rollefordelinger og samarbeidsformer mellom IN og fakultetene på de enkelte steg i søknadsprosessen 2. Revidere prosedyren for utveksling 3. Revidere prosedyren for inngåelse og fornying av utvekslingsavtaler 4. Lage en «rutine-Wiki» for de enkelte rutinene som er relevant for førstelinje (Servicetorgene og Infosentrene) 5. Lage en undervisningsplan for å øke kunnskapen internt om delstudier og studentenes muligheter Studentperspektivet har vært særlig viktig i dette arbeidet. En klar rollefordeling mellom ressurser på fakultet og sentralt anses som vesentlig for å sikre studentene en god tjeneste. Det anses i tillegg som hensiktsmessig å tilstrebe en mest mulig lik praksis på alle fakultet for å sikre likebehandling. Punkt 1 (rollefordeling) og 5 (undervisningsplan) inngår i punkt 2 (revidere prosedyren for utveksling). En revidert prosedyre for utveksling har derfor vært hovedfokus for arbeidet. Når det gjelder punkt 3 (revidere prosedyren for avtaleinngåelse) gjøres det kun mindre endringer sett i forhold til dagens prosedyre. Prosedyren for avtaleinngåelse er tilgjengelig på tilsattsidene for rutinebeskrivelser: https://www.hioa.no/For-tilsatte/Rutinebeskrivelser/Studieadministrasjon/Internasjonalisering Punkt 4 (rutine-Wiki) ble ferdigstilt i desember 2014. Wiki’en er tilgjengelig på https://liferay.hioa.no/. Wiki'en er ment å være et verktøy for førstelinje for å besvare enkle spørsmål fra studenter og således hjelpe dem til å gi en bedre service. Wiki’en må ikke forveksles med prosedyren for utveksling. Det er ikke hensiktsmessig å legge prosedyren i sin helhet ut i en Wiki. Til det er den for omfattende. I tillegg krever Liferay-programmet at man aktivt registrerer seg og søker om tilgang for å kunne gå inn og lese/redigere. Vi opprettholder derfor de lett tilgjengelige tilsattsidene for rutinebeskrivelser for internasjonalisering. Involvering og medvirkning: Involvering og medvirkning fra ulike deler av organisasjonen var viktig for arbeidet. Det ble gjennomført møter med følgende enheter: Enhet Hvem IN Fakultet HF, TKD, LUI og SAM Alle medarbeidere Studenter Førstelinje Adm. internasjonale koordinatorer Student referansegruppe 1 Studentparlamentet Representanter fra alle infosentre samt Servicetorget De videreutviklede rutinene gjenspeiler tilbakemeldinger og innspill fra samtlige involverte. Ikke minst har vi lagt stor vekt på innspill fra student referansegruppen. 1 Student referansegruppen har bestått av 3 studenter som nylig har gjennomført et utvekslingsopphold: Lars Marius Skaug (TKD, studieopphold i Australia), Kjersti Stenerud Steien (SAM, studieopphold i Danmark, Erasmus) og Martha Luongo Stokke (LUI, praksisopphold i England) 4 Grunnleggende premisser for en hensiktsmessig rollefordeling og gode rutiner Utveksling er en viktig bit i HiOAs internasjonaliseringsarbeid. Studieoppholdet utenlands er et gode for den enkelte student, ved at utdanningen får en tilleggsdimensjon. Studentmobilitet er også et gode for HiOA. Ved å tilstrebe en strategisk tenkning rundt mobilitet vil aktivitet på dette feltet gi positive ringvirkninger over på andre felt og således styrke det totale internasjonaliseringsarbeidet. Bachelornivået er like viktig som masternivået i den strategiske bruken av mobilitet. HiOAs profil med hovedtyngde på bachelornivået og profesjonsutdanningene, gjør det viktig å ikke forbeholde den strategiske mobiliteten til masternivået. For å sikre den strategiske tenkningen rundt mobilitet er faglig forankring og involvering nødvendig og fakultetene rolle i utvekslingsprosessene er dermed svært viktig. Ikke minst innen Erasmus+ programmet har prinsippet om faglig nærhet alltid vært et ideal og avtaler inngås hovedsakelig på fakultet eller instituttnivå. Samtidig gjør hensynet til effektive arbeidsprosesser og prinsippet om likebehandling at enkelte deler av utvekslingsprosessen, som er av generell art og som er felles for alle studenter, best ivaretas på sentralt nivå. Grovt sett kan vi si at IN har ansvar for de generelle, felles arbeidsprosessene som berører alle studenter (inkl. overordnede prosedyrer og sentrale utvekslingsavtaler som er åpen for alle studenter), mens fakultetene ivaretar det som er spesifikt for nettopp deres studenter basert på de muligheter, begrensninger og prioriteringer som finnes på det enkelte fakultet/institutt/studieprogram (inkl. fakultetsvise avtaler som kun er åpne for egne studenter). Denne rollefordelingen er et kompromiss mellom prinsippet om faglig nærhet og hensynet til en effektiv ressursbruk og likebehandling av studenter. I PWC rapporten ble det bemerket at «Studentene har mange kontaktpunkter å forholde seg til i forbindelse med søknad og veiledning» og at ingen satt med «hele bildet». Dette mente de førte til frustrasjon for studentene da de måtte forholde seg til mange ulike mennesker som hadde ulik informasjon. Vi ser at denne situasjonen kan oppleves som utfordrende for studenten. Likevel anbefaler vi, med bakgrunn i argumentasjonen over, at dagens rollefordeling mellom fakultetene og IN fortsetter i grove trekk. De videreutviklede rutinene, inkludert nye prosedyrer for utveksling, vil derfor gjenspeile dette. Som vist over påpekte også PWC en stor variasjon i hvordan fakultetene vurderer studenter som ønsker å reise på utveksling («Fakultetene varierer i etterlevelsen av institusjonskriteriene for å innvilge delstudier i utlandet og dette medfører at studentene opplever å ikke bli behandlet likt og rettferdig»). I tillegg rettet rapporten oppmerksomhet mot en varierende grad av faglig involvering i forhåndsgodkjenningen av studentenes utenlandsopphold. Den reviderte prosedyren for utveksling svarer på disse utfordringene ved å innføre klarere rammer for alle involverte, felles løsninger og kvalitetssikring av søknadsprosessen som helhet. I tillegg anbefales en styrking av koordinatorrollen. Dette er i tråd med målbildet presentert i PWC sin rapport. 5 Ny prosedyre for utveksling til utlandet - utfyllende kommentarer Arbeidet med å videreutvikle rutinene for utveksling har først og fremst resultert i en revidert prosedyre for utveksling. Nedenfor gis noen utfyllende kommentarer til de enkelte delene av prosedyren. Kommentarene gjenspeiler i stor grad innspill og diskusjoner som kom opp i dialogen med de ulike delene av organisasjonen gjennom arbeidet. Koordinatorrollen Det anbefales at rollen til de administrative koordinatorene på fakultetet defineres klarere og styrkes. Dette er i samsvar med målbildet skissert av PWC og arbeidsgruppen for internasjonalisering i rapporten: «Forslag til prosjekter – fornyelse av studieadministrasjonen». I dag er det stor variasjon i arbeidsfelt for de administrative koordinatorene – noen sitter med «hele bildet» på internasjonalisering på fakultetet, mens andre bare har ansvar for en liten del. Noen har en stor kontaktflate ut mot den øvrige organisasjonen, mens andre arbeider med utveksling mer isolert. Det er også stor variasjon i stillingsprosent. Rollefordelingen/ansvarsfordelingen skissert i de nye prosedyrene er tenkt å gjenspeile en sterkere administrativ koordinatorrolle innad på fakultetet, men også utad som den sentrale samarbeidskanalen for IN. Blant annet anbefales det at denne gis et overordnet ansvar for informasjonsflyten på fakultetet når det gjelder utveksling. Koordinator vil ideelt sett fungere som et bindeledd mellom fag (vitenskapelige koordinatorer, lærere, studieledere og instituttledere) og administrasjon. Den vitenskapelige koordinatoren har også en svært viktig rolle og dette understrekes i forslagene som er utarbeidet. For at studenten skal få en best mulig faglig veiledning er det viktig at den vitenskapelige koordinatoren, som skal godkjenne det faglige innholdet i utenlandsoppholdet, har god oversikt over hvilke krav som stilles for det enkelte studieprogram. I tillegg bør vedkommende ha god oversikt over partnerinstitusjonenes kurstilbud/praksistilbud. Det bør utnevnes vitenskapelige koordinatorer for hvert studieprogram. Steg 0: Strategisk tilrettelegging av mobilitet Et absolutt premiss for at studentutveksling i det hele tatt skal være mulig er at programplanene legger til rette for utvekslingsopphold. Det må lages rom for kortere og lengre utvekslingsopphold, såkalte «mobilitetsvindu». Dette er i tråd med både nasjonale føringer og HiOAs strategi «Strategi 2020». «Mobilitetsvinduene» bør synliggjøres i presentasjonen av programplanene. En skjematisk fremstilling av programmets innhold i de ulike semestrene, inkludert muligheter for utveksling, kan være en god måte å formidle dette på. Det er mange og ofte motstridende hensyn å ta i utformingen av programplaner. Fakultetet anbefales å gjøre seg systematisk bruk av ressurser på internasjonalisering for å ivareta mobilitet i utformingen av programplaner. 6 Steg 1: Bevisstgjøring/kompetanseheving om utveksling internt på HiOA IN og de internasjonale koordinatorene kan ikke alene dra prosessen rundt utveksling til utlandet. For at HiOA i årene som kommer skal kunne øke utvekslingen og tilby en kvalitetssikret tjeneste til studentene er det nødvendig at hele organisasjonen får en økt bevissthet rundt utveksling og studentenes muligheter. Noen tiltak er på plass allerede, bl.a. har vi de senere årene sett et stadig tettere samarbeid mellom IN og Studentparlamentet og etablering av et internasjonalt utvalg (eller tilsvarende) på de fleste fakultet har bidratt til å sette internasjonalisering generelt på dagsordenen på fakultetene. Men fremdeles mangler en god struktur for en bred bevisstgjøring om utveksling i organisasjonen. Vårsemesteret 2014 gjennomførte Seksjon for Internasjonalisering en spørreundersøkelse blant lærerne som underviste på bachelornivå om deres forhold til utveksling (rapport fra undersøkelsen er tilgjengelig ved henvendelse til IN). Et knapt flertall (58,7%) av faglærerne anbefaler sine studenter å reise på utveksling, og det er kun et mindretall (2,67%) som ikke anbefaler utveksling. Det er likevel grunn til å merke seg at en betydelig andel (38,67%) hverken anbefaler eller advarer mot utveksling med bakgrunn i at utveksling ikke er et tema i deres relasjon med studentene. Dette til tross for at de selv i stor grad hadde internasjonal erfaring. Det er grunn til å anta at læreren, som er den som jevnlig møter studentene og som representerer en akademisk autoritet for dem, har en potensiell stor påvirkningskraft på studentenes valg, også når det kommer til å studere i utlandet – eller ikke. Tiltakene som er skissert i den reviderte prosedyren er ment som virkemidler til å nå ut til flere deler av organisasjonen på en strukturert måte – inkludert lærerne. I tillegg til tiltakene skissert i prosedyren anbefales det at fakultetene utarbeider en plan for hvordan informasjon om internasjonalisering generelt og utveksling spesielt kan flyte mellom koordinatorene og lærere, forskere, ledere, studentråd, veiledere på fakultet etc. Den administrative koordinatoren bør ha en koordinerende rolle i denne informasjonsflyten. Steg 2: Rekrutteringsfasen: revidert modell for rekruttering til utveksling Fra januar 2015 legges det opp til en revidert modell for rekruttering til utveksling. Mange av aktivitetene som foreslås har eksistert også tidligere. Hovedforskjellen er at det nå tilstrebes en større likhet i informasjonstilgang for alle studenter. Bedre nettsider (inkl. bedre informasjon om partneruniversitetene, noe student referansegruppen har påpekt som viktig), ny ordning for informasjonsmøter og ordning med studentambassadører er noen av tiltakene. Studentenes primærkontakt i denne fasen bør være administrativ koordinator. Steg 3: Godkjenningsfasen, jmf. «Krav for utreisende studenter». I PWC s rapport påpekes det at: «Fakultetene varierer i etterlevelsen av institusjonskriteriene for å innvilge delstudier i utlandet og dette medfører at studentene opplever å ikke bli behandlet likt og rettferdig». I den reviderte prosedyren åpnes det for at fortolkningen av kravene og bruken av dem vil kunne variere noe da de ulike faktorene i kravene kan tillegges ulik vekt avhengig av type 7 utenlandsopphold. Dette anses som rimelig, så lenge likebehandling innenfor en og samme utvekslingsgruppe er konsekvent. I prosedyren anbefales det at fakultetene fortsatt organiserer dette arbeidet i henhold til den øvrige organiseringen av internasjonaliseringsarbeidet. Det vil variere hva de enkelte fakultetene/instituttene ser som formålstjenlig. Noen fakultet/institutt behandler søknadene i egne fora for dette formålet. Andre steder er det administrativ koordinator som gjør en første «siling» og som deretter trekker inn vitenskapelig koordinator eller andre fagpersoner (f.eks. faglærere) i tvilstilfeller. Det anses som uhensiktsmessig å fremme en lik organisering av dette arbeidet på tvers av fakultetene innenfor dagens fakultetsstruktur. Steg 4: Søknadsfasen a: Søknadsprosessen mot vertsinstitusjonen En endring som innføres i prosedyren fra vårsemesteret 2015 er en felles mal for veiledningsmøtet. Veiledningsmøtet skjer etter at studenten har fått svar på sin søknad om å få reise ut og studenten hjelpes her videre i søknadsprosessen mot vertsinstitusjonen. En felles mal sikrer at alle studenter får all relevant informasjon, uavhengig av hvilken type opphold de skal på og om de veiledes av IN (sentrale institusjonsavtaler) eller på fakultet (fakultetsvise avtaler). «Håndbok for studenter som skal på utveksling til utlandet» er et viktig hjelpemiddel for veiledningen. Det anbefales at man fortrinnsvis innkaller studentene gruppevis etter hvor de skal reise. Dette er tidsbesparende for koordinator/IN og det er hyggelig for studentene å møte andre som skal reise til samme sted. Noen institutter har i dag individuell veiledning med hver enkelt student. Noen har også flere samtaler med studenten. I utgangspunktet skal det være tilstrekkelig å innkalle til et veiledningsmøte etter at studenten har fått svar på sin søknad om å få reise ut. Steg 4: Søknadsfasen b: Forhåndsgodkjenning/LA PWC påpeker følgende i sin rapport: «Et fåtall av studentene er i kontakt med lærere/vitenskapelig koordinator i forbindelse med utarbeidelse av fagportefølje på utveksling, og i enkelte tilfeller er vitenskapelig koordinator heller ikke involvert i godkjenning av Learning Agreements. Dette betyr at studentene ikke får faglig veiledning ved valg av fag. I tillegg endres gjerne den avtalte fagporteføljen når studentene først er i utlandet.» I den reviderte prosedyren for utveksling spesifiseres det at det er vitenskapelig koordinator som er ansvarlig for studentenes forhåndsgodkjenning og som skal signere disse avtalene (Learning Agreement). Det legges også inn en rutine for å gi vitenskapelig koordinator oversikt over hvilke studenter han/hun har ansvar for slik at det skal bli lettere for vedkommende å følge opp. Det er en utfordring at kursinformasjonen ved de ulike institusjonene ofte kan være mangelfull på institusjonenes nettsider. Dette er særlig problematisk ved de sentrale institusjonsavtalene da de vitenskapelige koordinatorene ofte ikke kjenner disse særlig godt. I den reviderte prosedyren gis det en spesiell oppfordring til å velge ut spesielt kvalitetssikrede, prioriterte partnere hvor også kursinformasjonen er godt kjent blant både administrative og vitenskapelige koordinatorer. Dette kan inkludere sentrale institusjonsavtaler. I tillegg legges det vekt på at både IN (sentrale institusjonsavtaler) og de administrative koordinatorene jobber aktivt opp mot partnerne for å skaffe til veie gode kursoversikter. 8 Merk: Det vil fortsatt være ulike Learning Agreement skjema for Erasmus+ studenter og studenter som reiser utenom Erasmus+ programmet. Erasmus+ krever bl.a. at vertsinstitusjonen signerer Learning Agreement. For et flertall av avtalene utenfor Europa vil dette være umulig å få til da studentene oftest ikke får registrert seg på spesifikke kurs før de ankommer studiestedet. Begge skjema er tilgjengelige på tilsattsidene for rutinebeskrivelser: https://www.hioa.no/For-tilsatte/Rutinebeskrivelser/Studieadministrasjon/Internasjonalisering For studenter som reiser ut i praksis eller prosjekt utenom Erasmus+ programmet kan det i tillegg være hensiktsmessig å lage en mer detaljert prosjektbeskrivelse som en del av forhåndsgodkjenningen. Steg 5: Registrering i FS Dokumentasjon til Lånekassen/Forhåndsgodkjenninger: Lånekassen innførte nye rutiner for innhenting av forhåndsgodkjenninger våren 2014. Dette innebærer at Lånekassen henter sine data direkte fra FS. HiOA-studenter har tidligere måtte sende inn kopi av Learning Agreement (ev. Lånekassens D-skjema) som dokumentasjon på at oppholdet var forhåndsgodkjent. Dette er ikke lengre nødvendig. Studenten vil ikke få sin søknad vurdert før forhåndsgodkjenningen er registrert i FS. Det er svært viktig at fristene for registrering overholdes for ikke å forsinke studentenes søknadsprosess unødig. IN inviterer til arbeidsstue for FS registrering hvert semester. Steg 6: Før avreise Utreiseseminar: IN har siden 2013 arrangert utreiseseminar for alle studenter som skal reise på utveksling. Seminaret har fokus på både praktiske forberedelser (jmf. avreisefolderen «Klar for avgang») og sikkerhet/beredskap. ANSA og Sjømannskirken er faste foredragsholdere på seminaret. Seminaret har fått gode tilbakemeldinger. IN vil nå utarbeide et forbedret evalueringsskjema slik at vi kan få enda mer målrettete tilbakemeldinger og på bakgrunn av disse kunne gjøre forbedringer. Feltforberedende kurs: Feltforberedende kurs for studenter fra helsefag, sosialfag og lærerutdanningen som skal ha prosjekt- eller praksisopphold i land i Sør har vært drevet siden 2007. Kurset er obligatorisk for denne gruppen studenter. Kurset tar bl.a. for seg flerkulturell forståelse, velferdssystemer i Nord og Sør, fattigdom- og bistandsproblematikk, helsespørsmål og en del praktiske aspekter før og under oppholdet. Det tilbys to kurs hvert semester. Hverken utreiseseminaret eller feltforberedende kurs vil ha spesifikk landkunnskap. For opphold i noen land vil det anses som viktig at studenten har spesifikk landkunnskap. Dette ansvaret er tillagt fakultetene. Steg 7: Under utvekslingen Oppfølgingen under oppholdet i utlandet har frem til nå stort sett vært tilfeldig og/eller basert på at studenten har tatt kontakt med HiOA for å få hjelp eller råd. Under arbeidet med revidering av prosedyren ble det av studentreferansegruppen påpekt at dette var noe de savnet. Ikke alle studenter vil ha behov for å holde kontakten med HiOA, men det oppleves likevel som naturlig at hjemmeinstitusjonen holder en viss kontakt. De nye prosedyrene angir at alle studenter skal få en e- 9 post fra IN (sentrale institusjonsavtaler) eller administrativ koordinator (fakultetsvise avtaler) i løpet av den første tiden ute. Steg 8: Etter utvekslingen Den reviderte prosedyren vektlegger viktigheten av å benytte utvekslingsstudentenes erfaringer etter at de kommer hjem – både faglig og i rekrutteringen av nye utvekslingsstudenter. IN ønsker, i samarbeid med fakultetene, å utarbeide en ordning med et «sertifikat» for internasjonal erfaring, hvor også utveksling inngår. Det er ønskelig at sertifikatet kan være et vedlegg til vitnemålet. Det gjenstår en del avklaringer før dette arbeidet kan komme i gang, tidligst høsten 2015. Det settes i tillegg et fokus på evaluering av utenlandsoppholdet. I dag gjøres dette i noe grad lokalt på fakultetene/instituttene, men det finnes ingen strukturert ordning rundt evaluering eller oppfølging av funn/resultater. Et felles evalueringsskjema for alle studenter som har vært på utveksling vil kunne være en god løsning. En slik evaluering bør gjøres så kort og enkel som mulig og komme i tillegg til øvrige studentrapporter. Det gjenstår en del avklaringer før et felles system for evaluering kan realiseres. Dette arbeidet vil derfor tidligst starte opp høsten 2015. 10 Prosedyre for utveksling til utlandet for bachelor- og masterstudenter, studieopphold, praksis, prosjekt Steg i prosessen Hvordan Hva Ansvarlig Steg 0 Strategisk tilrettelegging av mobilitet Sikre at programplaner legger til rette for utvekslingsopphold Fakultetet anbefales å gjøre seg systematisk bruk av ressurser på internasjonalisering for å ivareta mobilitet i utformingen av programplaner. Fakultetsledelsen Studieutvalget på fakultet Studieutvalget sentralt Steg 1 Bevisstgjøring og kompetanseheving om utveksling internt på HiOA Øke og spre kunnskapen om utveksling til/mellom STU, SK, koordinatorer, lærere, instituttledere, studieledere, øvrige faglige tilsatte, førstelinje sentralt og på fakultet, veiledernettverk og relevante studentfora. Legge til rette for lærer- og ansattutveksling Fakultetsledelsen, IN Kursplaner: • «Speed-dating» med IN for nye koordinatorer, kombinert med temamøter om ulike felt for alle koordinatorer IN • Årlig seminar om utveksling for hvert fakultet (ev. kombinert med info om innreisende mobilitet): administrative og vitenskapelige koordinatorer, lærere, instituttledere/studieledere, øvrige faglige og administrativt tilsatte. Suksesshistorier og «staus quo» for året som har gått kombinert med informasjon kan være en modell for slike kurs/seminarer Administrativ koordinator kaller inn og leder seminaret. IN koordinerer og deltar i utforming av mal for presentasjon. • Årlig kurs om utveksling for førstelinje, veiledernettverket og relevante studentfora (ev. kombinert med info om innreisende mobilitet. Gjerne etter «oppsøkende» modell (invitere seg inn i allerede eksisterende fora) IN Wiki for førstelinje IN Strukturert infoflyt for studieadministrasjonen og øvrige interne instanser Kommunikasjonsflyt mot STU (inkl. IN), SK og fakultetenes studieadministrasjon sikres bl.a. gjennom seksjonsmøter, SAL-møter og det daglige samarbeidet på tvers av seksjonene/ avdelingene. IN, Studiedirektør, seksjonssjefer m.fl. 11 Strukturert infoflyt på fakultetet gjennom gode interne møteplasser Der dette ikke allerede er etablert anbefales det å opprette faste kontaktpunkt mellom: • De administrative koordinatorene på fakultetet • De administrative koordinatorene og de vitenskapelige koordinatorene på hvert enkelt fakultet OBS! Internasjonalt utvalg eller tilsvarende på fakultet kan til en viss grad ivareta dette behovet, avhengig av hvilket format utvalgsmøtet har. Administrativ koordinator Administrativ koordinator har hovedansvar for informasjonsflyten på fakultetet når det gjelder utveksling. • De administrative koordinatorene og førstelinjetjenesten på hvert enkelt fakultetet (i form av faste møtepunkt eller mer uformell kontakt – fokus på å informere om aktuelle arrangementer, informasjonsmøter, sørge for brosjyrer, oppdatert kontaktinfo for å kunne henvise videre etc.) MERK: anbefalinger om interne møteplasser vil naturlig også kunne inkludere innreisende mobilitet Steg 2 Rekrutteringsfasen Rekruttering og informasjon Generell profilering av HiOA som en høgskole som setter internasjonalisering, inkl. mobilitet, høyt på agendaen SK Ryddige sentrale nettsider for utveksling til utlandet («Min Side» fra høst 2015) Generell info om utveksling, praktisk informasjon, sentrale avtaler, blogger etc. IN Ryddige fakultetssider for utveksling («Min Side» fra høst 2015) Fakultets- eller instituttspesifikk informasjon om muligheter for fakultetets egne studenter. NB! Prioriterte partnere: Fakultetet/instituttet oppfordres til å velge ut spesielt kvalitetssikrede, prioriterte partnere og presentere disse på fakultetssidene i tillegg til øvrige avtaler. Dette kan inkludere sentrale institusjonsavtaler Administrativ koordinator «Min Side» (høst 2015): SK lager mal for de nye sidene. Administrativ koordinator ansvarlig for oppdatert fakultetsspesifikk informasjon 12 Klassevise/instituttvise orienteringer på fakultetene til alle førsteårsstudenter Generell informasjon om utveksling som et tilbud studentene bør benytte seg av i løpet av studietiden Administrativ koordinator Informasjonsmøte på institutt- eller studieprogramnivå 3. delt møte med generell info fra IN, fakultetsspesifikk info fra koordinator og studentpresentasjoner Se vedlegg 1 «Mal for informasjonsmøte» IN og administrativ koordinator Løpende veiledning om utvekslingsmuligheter Faste treffetider eller drop-in i tillegg til elektronisk kommunikasjon NB! Av særlig betydning i ukene før søknadsfrister! IN, administrativ koordinator og vitenskapelig koordinator Større messe på høsten IN «Stands» med brosjyrestativ i de ulike byggene Betjent av studentambassadører før frister. Ev. i kombinasjon med «Møt din internasjonale koordinator»/standdag om utveksling IN og administrativ koordinator God aktivitet på sosiale medier IN og SK Promoteringsaktiviteter, diverse Videosnutt fra studenter på utveksling, «pauseslide», infoskjermer, banners på nettsidene etc. IN og SK Studentambassadører IN/SK Inspirasjonsfolder «Kom deg ut» IN Møteplasser for internasjonale og lokale studenter f.eks. Language Tandem/Language Cafe, Winter Fest, Septemberdagene etc. IN 13 Søknadsskjema på nett Søknadsfrister: 15. september/15. februar Steg 3 Godkjenningsfasen jmf. «Krav til utreisende studenter» Behandle søknader i henhold til «Krav for utreisende studenter» og likebehandlingsprinsippet. Se vedlegg 2 samt nettsider: "Krav til utreisende studenter" OBS! For masterstudenter vil kravene variere mellom de ulike studieprogrammene. Både karakterer, individuell vurdering og vertsinstitusjonens krav kan være del av vurderingsgrunnlaget. Merk Freemovers: her gjelder egne regler. Se vedlegg 3 Teknisk drift av Limesurvey og utvikling av SøknadsWeb IN Søknadsskjema/SøknadsWeb publiseres på nettsiden Frist: medio desember/medio august IN Lister over søknader sendes til fakultetene for behandling Frist: første virkedag etter fristens utløp IN Fakultetene organiserer dette arbeidet i henhold til den øvrige organiseringen av internasjonaliseringsarbeidet. NB! Fortolkningen av kravene og bruken av dem vil variere noe da de ulike faktorene i kravene kan tillegges ulik vekt avhengig av type utenlandsopphold. Dette anses som rimelig, så lenge likebehandling innenfor en og samme utvekslingsgruppe er konsekvent. Fakultetsledelsen delegerer ansvar i samsvar med fakultetets myndighetsstruktur. Svarbrev sendes pr. e-post til studenten med informasjon om videre veiledning Frist: 1.mars/1.okt. Mal: se vedlegg 4 Administrativ koordinator IN ansvarlig for mal for svarbrev Komplett liste (etter et definert oppsett) over alle innvilgede søknader sendes til IN: [email protected] Frist: 1.mars/1.okt. Administrativ koordinator Vitenskapelig koordinator oversendes navneliste over studenter som vedkommende har ansvar for å innkalle til møte om forhåndsgodkjenning/Learning Agreement Frist: 1.mars/1.okt. Administrativ koordinator 14 Steg 4 a Søknadsfasen: Søknadsprosessen mot vertsinstitusjonen Steg 4 b Søknadsfasen Veilede om søknad til vertsinstitusjonen og praktisk informasjon Veiledningsmøte etter felles mal Studentene innkalles fortrinnsvis gruppevis etter hvor de skal reise Se vedlegg 5: Mal for veiledningsmøte IN (sentrale avtaler) og administrativ koordinator (fakultetsvise avtaler og praksis/prosjekt). IN utformer mal for veiledningsmøter inkl. Håndbok for studenter som skal reise på utveksling. Last ned Håndbok Hjelpe studenten å finne kurs Prioriterte partnere Fakultetet/instituttet oppfordres til å velge ut spesielt kvalitetssikrede, prioriterte partnere hvor også kursinformasjon en godt kjent. Dette kan også inkludere sentrale institusjonsavtaler Fakultetsledelsen i samarbeid med administrativ koordinator Forhåndsgodkjenning/LA Nettinfo, link til kursoversikter Steg 5 Registrering i FS IN (sentrale avtaler) og administrativ koordinator (fakultetsvise avtaler) Jobbe mot partnere for god kursinfo IN (sentrale avtaler) og administrativ koordinator (fakultetsvise avtaler) Lage avtale om forhåndsgodkjenning (Learning Agreement) Møte mellom student og vitenskapelig koordinator Oppdaterte skjema/Learning Agr. på rutinebeskrivelser for internasjonalisering Merk: ulike skjema for Erasmus/utenfor Europa Vitenskapelig koordinator Utvekslingsperson og forhåndsgodkjenning i FS Arbeidsstue Administrativ koordinator IN inviterer til arbeidsstue NB! Lånekassen henter data fra FS. Det er derfor svært viktig at fristen overholdes for at studentene skal kunne søke lån/stipend Frist: 15. nov./1. juni 15 Steg 6 Før avreise Steg 7 Under utvekslingen Sikkerhet og beredskap, kulturkunnskap og landskunnskap Oppfølging systematisk og ved behov Utreiseseminar (desember/mai) Mer info om seminaret IN Feltforberedende kurs (to serier pr. semester) Mer info om kurset LUI Ev. kurs/seminar med spesifikk landkunnskap Administrativ koordinator Legge til rette for møtepunkter mellom internasjonale studenter fra partnerland/institusjoner og studenter som skal reise dit, samt mellom utreisende studenter og tidligere utvekslingsstudenter til det aktuelle stedet IN og administrativ koordinator Avreisefolder og «Kontrakt for utvekslingsopphold» (kontrakten er en del av avreisefolderen) Last ned avreisefolderen IN ansvarlig for utforming IN distribuerer til studentene elektronisk/på utreiseseminaret Administrativ koordinator følger opp at alle studenter signerer og sender kontrakten til dem Signert «Kontrakt for utvekslingsopphold» lastes opp i FS dokumentarkiv Se instruksjoner Administrativ koordinator Studenten registrerer sin semesteradresse i StudentWeb Studenten (avreisefolderen informerer om dette) Oppfølgings e-post til studenten i løpet av den første tiden de er ute Se vedlegg 6: Mal for oppfølgings e-post til studenter ute Frist: ca. 3 uker etter studentens semesterstart IN (sentrale avtaler) og administrativ koordinator (fakultetsvise avtaler og praksis/prosjekt). IN utformer mal Faglige godkjenningssaker, som for eksempel endring i kursplan, behandles fortløpende Vitenskapelig koordinator Merk: IN (sentrale avtaler) og administrativ koordinator (fakultetsvise avtaler og 16 praksis/prosjekt) varsler vitenskapelig koordinator dersom denne ikke blir direkte kontaktet Steg 8 Etter utvekslingen Registrering Rapportering Evaluering Benytte studentens erfaringer Henvendelser om ønsket forlengelse av oppholdet Se vedlegg 7 Vitenskapelig koordinator Merk: IN (sentrale avtaler) og administrativ koordinator (fakultetsvise avtaler og praksis/prosjekt) varsler vitenskapelig koordinator dersom denne ikke blir direkte kontaktet Beredskapssituasjoner håndteres i tråd med HiOA sentral beredskapsplan og fakultetenes beredskapsplaner IN, administrativ koordinator, fakultetsledelsen eller sentral beredskapsledelse avhengig av alvorlighetsgrad. Registrere godkjenningssak i FS Administrativ koordinator Rapportering til Lånekassen, HiOA og DBH Administrativ koordinator Spørreskjema (Limesurvey) til studenter etter hjemkomst Frist: desember/januar og juni/juli IN «Sertifikat» for internasjonal erfaring hvor også utveksling inngår IN m.fl. Det anbefales å utarbeide en rutine for å informere lærere om hvem som har vært på utveksling i tillegg til internasjonale studenter i klassen Lærerne oppfordres til å gjøre bruk av deres faglige erfaringer både systematisk (i form av presentasjon om et faglig tema fra oppholdet/hjemlandet) og som jevnlige drypp (oppmuntres til å dele faglige erfaringer fra en annen vinkel). Dette punktet avhjelper også steg 1: Bevisstgjøring/kompetanseheving om utveksling internt på HiOA Administrativ koordinator OBS! Prosedyrer, regelverk, dokumenter og skjema: oppdaterte versjoner finnes til enhver tid på: https://www.hioa.no/For-tilsatte/Rutinebeskrivelser/Studieadministrasjon/Internasjonalisering 17 Vedlegg 1: Mal for informasjonsmøte om utveksling til utlandet Informasjonsmøte om utveksling Møtet struktureres etter følgende mal: 1. Generell informasjon: Presentasjon fra IN • • • • Ca. 30 – 40 minutter. Hovedpunkter er: Hvorfor utveksling? Hva kan jeg gjøre i utlandet? Ulike typer utenlandsopphold Ulike typer avtaler (fakultetsvise/sentrale) Hvordan? Søknadsprosessen og praktiske forberedelser 2. Presentasjon av mulighetene for det aktuelle fakultetet/instituttet/studieprogrammet: Internasjonal koordinator • • • • • Når i studiet kan studentene reise ut? Hvor lenge kan de være borte? Hvilken type opphold kan de velge mellom (studieopphold, praksis, prosjekt/bacheloroppgave eller en kombinasjon) Hva er de faglige kravene (til kurs eller prosjekt/praksis)? Hvor kan de dra? Inkluder både fakultetsavtaler og sentrale avtaler. Fremhev gjerne steder dere vil anbefale spesielt, men studentene må i tillegg få oversikt over bredden av muligheter 3. Presentasjoner fra tidligere utenlandsstudenter Helst fra minst to ulike studiesteder. NB! Gi studenten en klar «bestilling». De bør ha med en presentasjon med bilder. Det er flott om de «bobler litt over» av entusiasme over akkurat sitt studiested, men de bør også snakke mer generelt om hva de har fått ut av det å være på utveksling. Detaljerte tips om studiestedet kan spares til et ev. senere møte med studenter som søker seg nettopp dit. Totalt bør det beregnes minst 1,5 time. Rekkefølgen kan gjerne endres ved at studentpresentasjonene kommer først, eller inn i mellom de øvrige presentasjonene. Annonsering: Melding på Fronter, nettsider, e-post og flyer anbefales. IN/SK kan annonsere på sosiale medier dersom møtedatoer gjøres tilgjengelig i god tid. Når i semesteret?: Møtet bør avholdes i god tid før søknadsfristen 15. september/15. februar. 3 – 5 uker før fristen er passe. Sted og klokkeslett: Det anbefales å legge møtet i tilknytning til en forelesning, i samme lokale om mulig. Det kan være lurt få læreren til å gå med på å avse f.eks. de siste 15 minuttene av en forelesning til møtet. Da vil man potensielt kunne holde på alle studentene i hvert fall disse første minuttene. Tillegg: IN sørger for roll-up, brosjyrer og ev. profileringsartikler 18 Vedlegg 2: Krav til studenter som skal på utveksling Krav til studenter som ønsker å reise på utveksling NB! Gjelder studenter på bachelorprogrammene. Krav til masterstudenter vil fastsettes av fakultetet. Følgende krav stilles til deg som skal studere i utlandet: 1) Tidspunkt Du må ha fullført og bestått minimum ett studieår av studieprogrammet ved HiOA. Enkelte utdanningsprogram kan ha krav om ytterligere antall semestre. 2) Karakterer Du må normalt ha et karaktergjennomsnitt på minimum C. Grunnlaget for gjennomsnittet er kun karakterer som inngår i det gjeldende studieprogrammet ved HiOA. Karakterer vil bli brukt som rangeringsgrunnlag ved konkurranse om plassene. Ved noen partnerinstitusjoner vil det kunne settes høyere karakterkrav. 3) Studieprogresjon Ved avreise skal du normalt ha fullført og bestått nødvendige eksamener og praksis i forhold til fag- eller studieplanen. 4) Språkkompetanse Du må dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i det aktuelle undervisningsspråket slik at du kan ha nytte av studiet i utlandet. Konkrete språkkrav vil variere mellom de ulike partnerinstitusjonene. Ved avreise til enkelte land/regioner kan det stilles krav om deltakelse på forberedelseskurs før avreise. Helhetlig vurdering Fakultetet fatter sin beslutning basert på en helhetlig vurdering av de formelle kravene i tillegg til øvrige relevante kvaliteter og kvalifikasjoner, herunder motivasjon, engasjement ovenfor internasjonale studenter ved HiOA (fadderverv og lignende), studenttillitsverv, frivillighetsarbeid, tidligere utdanning eller annen relevant aktivitet. Fakultetets avgjørelse er endelig. Utregning av gjennomsnittskarakter Ved utregning av gjennomsnittskarakter benyttes FS. Karakterene vektes og regnes da om etter følgende omregningstabell: A = 1 poeng, B = 2 poeng, C = 3 poeng, D = 4 poeng, E = 5 poeng. En poengsum over 3,0 betyr at snittet er under C. (Tallverdien ganges med antall studiepoeng studenten har avlagt i den aktuelle karakteren. Delsummene for studentens ulike karakterer summeres og deles på det totale antall avlagte studiepoeng). Merk: * Bestått-karakterer tas ut av beregningsgrunnlaget. Unntaket er der hvor studenten ikke har andre karakterer – da blir «bestått» satt til C = 3 poeng. OBS! «Bestått»-karakterer utelates automatisk når snittet regnes ut i «Vurd.Prot.», også der det ikke finnes andre karakterer. Snittet blir da misvisende (0 i stedet for 6/C), så dette må ses på manuelt i hvert enkelt tilfelle. 19 Vedlegg 3: Freemovers Freemovers To typer «Freemovers»: 1) Studenter som tilfredsstiller HiOAs krav til utreisende studenter som ønsker å reise til en institusjon som HiOA ikke har avtale med 2) Studenter som ikke tilfredsstiller HiOAs krav til utreisende studenter, og som likevel ønsker å søke om et utvekslingsopphold ved en utenlandsk institusjon Studenter som tilfredsstiller HiOAs krav til utreisende studenter som ønsker å reise til en institusjon som HiOA ikke har avtale med: Studenten har ikke automatisk krav på å få en faglig forhåndsgodkjenning (Learning Agreement) i slike tilfeller. Det vil være opp til faglig internasjonal koordinator hvorvidt en slik forhåndsgodkjenning kan gis eller ikke. Denne avgjørelsen bør blant annet basere seg på kvaliteten på institusjonen/det aktuelle fagmiljøet, ressursbruk (om det er praktisk mulig å kvalitetssikre institusjonen med fakultetets ressurser), om institusjonen kan være en potensiell fremtidig samarbeidspartner etc. Dersom en forhåndsgodkjenning blir gitt må likevel studenten selv ta ansvar for det praktiske rundt søknadsprosess og opphold. Studenter som ikke tilfredsstiller HiOAs krav til utreisende studenter, og som likevel ønsker å søke om et utvekslingsopphold ved en utenlandsk institusjon: Studenter som har fått avslag på sin søknad om delstudier i utlandet, og som til tross for dette likevel vil søke om delstudier ved en utenlandsk institusjon, kan ikke få en forhåndsgodkjenning fra sitt fakultet. Studenten må i slike tilfeller søke permisjon fra HiOA, og søke på egen hånd. Etter endt opphold kan studenten søke om innpassing av de emner som ble tatt ute. Det kan ikke gis noen garantier om at en slik søknad vil bli innvilget. 20 Vedlegg 4: Mal for svarbrev til studenten Svar på søknad om utveksling Dato: 10.03.2015 Til: Navn på student Fra: Navn på internasjonal koordinator Telefonnummer, e-postadresse Din søknad til HiOA om å få reise på utveksling høsten 2015 har blitt godkjent. Du har blitt godkjent til å søke om utveksling ved: NAVN PÅ PARTNERUNIVERSITET NB! Vi gjør oppmerksom på at vi ikke kan garantere opptak ved den institusjonen du nå er innstilt til. Det er vertsinstitusjonen som vurderer din søknad. Det kan også i blant være vanskelig å få til samsvar mellom førsteprioritet av studiested og nødvendige fagkombinasjoner. Nå starter neste trinn i prosessen, nemlig selve søknadsprosessen mot vertsinstitusjonen. Du vil om kort tid bli innkalt til et veiledningsmøte. Skal du reise på en av de sentrale institusjonsavtalene (gjelder de fleste avtaler med ikke-Europeiske institusjoner) er det Seksjon for internasjonalisering som håndterer søknadsprosessen videre og som innkaller deg til veiledningsmøte. Dersom du har søkt om utveksling på de fakultetsvise avtalene (de fleste Europa-avtaler samt praksis- og prosjektopphold), er det internasjonal koordinator for ditt utdanningsprogram som vil ta kontakt med deg. Det er viktig at du sjekker din student e-post, da det kun er denne vi vil bruke for kommunikasjon i søknadsprosessen! Håndbok for studenter som skal studere i utlandet: Før veiledningsmøtet er det viktig at du gjør deg kjent med «Håndbok for studenter som skal studere i utlandet». Håndboka og annen nyttig informasjon før avreise finner du her: http://www.hioa.no/Studier/utveksling/Dette-maa-du-huske-paa Forhåndsgodkjenning/Learning Agreement: En viktig del av prosessen videre er den faglige godkjenningen av kursene/praksisen/prosjektet du ønsker å ta i utlandet. Godkjenningen nedfelles i en såkalt Learning Agreement, som er en avtale mellom deg, utenlandsk institusjon (gjelder kun Erasmus+) og HiOA om hvilke kurs/praksis/prosjekt du skal ta i utlandet. Learning Agreement skal være signert og stemplet av vitenskapelig internasjonal koordinator, ev. studieleder for ditt utdanningsprogram og deg. Vitenskapelig koordinator vil ta kontakt med deg i denne forbindelse. Du kan også selv kontakte vitenskapelig internasjonal koordinator: navn, e-post, telefon En oversikt over krav til studiebelastning på de enkelte institusjonsavtalene finner du her: http://www.hioa.no/Studier/utveksling/Institusjonsavtaler 21 For studenter som skal reise ut med Erasmus+ programmet gjelder tid-for-tid prinsippet, dvs. f.eks. 3 måneder i vertslandet er likestilt med 3 måneder hjemme. Feltforberedende kurs: Studenter som skal på praksisopphold/prosjektopphold i land i Sør må ta et feltforberedende kurs, se http://www.hioa.no/Studier/utveksling/Feltforberedende-kurs. Språkkrav: Det kreves gode språkkunnskaper i det aktuelle undervisningsspråket. Les mer her om språkkrav: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Utveksling/Hvordan-soeker-du/Krav-for-aa-dra-paautveksling Lykke til! Med vennlig hilsen Navn på internasjonal koordinator Stillingstittel 22 Vedlegg 5: Mal for veiledningsmøte om den videre søknadsprosessen mot vertsinstitusjonen Mal for veiledningsmøte skal sikre at studenten får all nødvendig informasjon, uavhengig av type opphold og hvem som veileder. Det vil vanligvis være enten IN eller administrativ internasjonal koordinator som foretar denne veiledningen. Innkalling: Det anbefales at man fortrinnsvis innkaller studentene gruppevis etter hvor de skal reise. Dette er tidsbesparende for koordinator/IN og det er hyggelig for studentene å møte andre som skal reise til samme sted. I utgangspunktet skal det være tilstrekkelig å innkalle til et veiledningsmøte etter at studenten har fått svar på sin søknad om å få reise ut. Registrer oppmøte! På den måten har man oversikt over hvem som har fått informasjon. Veiledningsmøtet: 1. La studentene presentere seg. Det er ikke sikkert alle kjenner hverandre 2. Fortell litt om vertsinstitusjonen/praksisstedet. Gi ut brosjyrer der dette er tilgjengelig og vis nettsidene 3. Oppfordre studentene til å gjøre seg kjent med vertsinstitusjonens nettsider 4. Minn om at det meste av praktisk informasjon finnes på HiOA nettsidene: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Utveksling/Dette-maa-du-huske-paa 5. Gå gjennom «Håndbok for studenter som skal på utveksling til utlandet». Denne finnes også på http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Utveksling/Dette-maa-du-huske-paa Håndboka er et viktig hjelpemiddel for veiledningsmøtet. Studentene skal ha fått en link til denne da de fikk svar på søknaden. Likevel anbefales det at studentene gis en papirkopi på veiledningsmøtet slik at de kan gjøre notater. Håndboka gir en trinnvis veiledning gjennom søknadsprosessen inkl. en nyttig sjekkliste og erfaring viser at studentene bruker den som referanse i forberedelsene mot ferdig søknad og avreise. En god nytte av håndboka forutsetter at studenten er gjort kjent med innholdet. Det anbefales derfor at den som veileder går gjennom hele håndboka og sier litt om hvert avsnitt. Dette fungerer dermed som en «sjekkliste» for hva man må huske å ta opp med studentene, i tillegg til å gjøre studentene kjent med innholdet slik at de senere kan gå tilbake for å finne informasjon. Finn en form som fungerer for deg og dine studenter, men sjekk at de viktigste punktene i Håndboka blir dekket: • Feltforberedende kurs – for studentgrupper hvor dette er relevant • Forhåndsgodkjenning/Learning Agreement: Studentene skal ha fått informasjon om hvem som er ansvarlig for å godkjenne deres Learning Agreement da de fikk svar på søknaden sin. Noen studenter vil allerede være godt i gang med prosessen med å velge kurs, andre har ikke kommet så langt. Gi studentene informasjon om hvor han/hun kan finne oversikt over kurs og kursbeskrivelser og beskjed om å få mange alternative kurs godkjent på grunn av muligheten for endringer. Studenter som skal ha praksis- eller prosjektopphold må gis informasjon om 23 • • • • • • • • • hvilke krav som stilles for oppholdet og hvor omfattende forhåndsgodkjenningen må være (kreves det f.eks. en prosjektbeskrivelse?). Gi beskjed om at signert forhåndsgodkjenning/Learning Agreement må leveres samtidig med de øvrige vedleggene til søknaden. Skal studenten selv sende inn søknad og vedlegg til vertsinstitusjonen (gjelder institusjoner som har elektronisk søknad) skal likevel Learning Agreement leveres til den som er ansvarlig for å følge opp studenten (IN for sentrale avtaler og administrativ koordinator for fakultetsvise avtaler og praksis/prosjekt Søknadskjema til vertsinstitusjonen: Gå gjennom søknaden punkt for punkt. Dette sparer deg for mange spørsmål senere. Håndboka gir en oversikt over vedlegg som vanligvis kreves. Gjør studentene oppmerksom på ev. fravik som gjelder for dem. Det kan i noen tilfeller være hensiktsmessig å lage en egen oversikt for den gjeldende institusjonen sine krav til søknaden. NB! Husk å kommunisere søknadsfristen! Vær også tydelig på hvor og hvordan (elektronisk eller på papir) søknaden skal leveres. Opptaksbrev fra vertsinstitusjonen – når kan de forvente dette? Finansiering – Erasmus+/NordPlus og Lånekassen Forsikring Flybillett Boligmuligheter Visum, ev. andre oppholdsdokumenter Utreiseseminar – nevn kort at de før avreise vil bli invitert til et utreiseseminar med fokus på sikkerhet Kontrakten – informer kort om at de i forbindelse med utreiseseminaret vil få utlevert en kontrakt som skal signeres og leveres til administrativ internasjonal koordinator. Studenter som har tatt feltforberedende kurs vil få kontrakten tilsendt fra administrativ internasjonal koordinator 6. Still deg til disposisjon ved behov, men minn gjerne om at det meste av informasjon finnes i Håndboka. 7. Oppgi navn og kontaktinfo til studenter som har vært på det aktuelle stedet tidligere. I kontrakten har alle utreisende studenter forpliktet seg til å stille seg tilgjengelig som kontaktperson for andre som ønsker å dra på utveksling, både under oppholdet og semesteret etter endt opphold (dersom de ikke aktivt har reservert seg i from av et vedlegg til kontrakten) 24 Vedlegg 6: Mal for oppfølgings e-post til studenter ute Kommer 25 Vedlegg 7: Forlengelse av studieoppholdet i utlandet Forlengelse av studieoppholdet i utlandet Dersom studenten i løpet av det første semesteret ute finner ut at han/hun ønsker å forlenge oppholdet sitt skal han/hun kontakte internasjonal koordinator innen de vanlige søknadsfristene 15. februar / 15. september. Studenten skal ikke søke på nytt – kommunikasjon per e-post er tilstrekkelig. Studenten informeres om denne rutinen i avreisefolderen «Klar for avgang». Det vil være opp til det enkelte fakultet/institutt/studieprogram hvorvidt forlengelse kan innvilges. Internasjonal koordinator er ansvarlig for å innhente nødvendige opplysninger og godkjenninger som danner grunnlaget for en avgjørelse. Dersom forlengelse innvilges er internasjonal koordinator ansvarlig for at det utarbeides en Learning Agreement for det ekstra semesteret. Alle forlengelser skal meldes til Seksjon for Internasjonalisering ([email protected]) så snart innvilgelsen er gitt og senest innen 1. mars/1. oktober. 26 Til studieutvalget Dato: 2. mars 2015 VEDTAKSSAK Saksnr.: Stu-sak 9/2015 Journalnr.: 15/01443 Saksbehandler: Sigfrid Arneberget Øien GODKJENNNG AV EMNEPLAN FOR PROFESJONSETIKK (5 sp) I PROGRAMPLAN FOR PH.D. I PROFESJONSSTUDIER I. FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner emneplan for profesjonsetikk (5 sp) i programplan for ph.d. i profesjonsstudier med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen er gjeldende fra studieutvalgets vedtaksdato. II. SAMMENDRAG Senter for profesjonsstudier (SPS) ber studieutvalget i notat av 9. februar 2015 om å godkjenne emneplan for profesjonsetikk (5 sp) i programplan for ph.d. i profesjonsstudier. III. SAKSFRAMSTILLING I henhold til retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA, er det studieutvalget på institusjonsnivå som skal godkjenne program- og emneplaner og vesentlige endringer av disse på ph.d.-nivå. Jf. pkt. 3-2 i retningslinjene regnes innføring av nye emner i godkjente programplaner som vesentlige endringer. 1. Bakgrunn for saken Opplæringsdelen i ph.d.-programmet i profesjonsstudier er på 35 studiepoeng sammensatt av 10 studiepoeng i profesjonsteori, 5 studiepoeng i vitenskapsteori, 10 studiepoeng i metode og 10 studiepoeng i valgfri(e) fordypningsemne(r). Profesjonsetikk skal være et valgemne i ph.d. –programmet i profesjonsstudier. Emnet vil være åpent for eksterne søkere ved andre doktorgradsprogram. SPS informerer om at ved ledige plasser vil det være mulig å få opptak på bakgrunn av relevant hovedfag eller mastergrad. 2. Studieavdelingens vurdering Etter administrasjonens vurdering tilfredsstiller emneplanen gjeldende retningslinjer. Studieutvalget ved HiOA har godkjent flere valgemner for programplanen for ph.d. i profesjonsstudier. Vi ber derfor SPS være oppmerksomme på at mange endringer over tid kan bli omfattende og at innføring av nye valgemner blant annet kan føre til at læringsutbytte på programnivå må endres. Marianne Brattland Vedlegg: 1. 2. SPS oversendingsnotat 9. februar 2015 Emneplan for profesjonsetikk, 5 sp Høgskolen i Oslo og Akershus – side 2 Ellen Merethe Magnus Notat Dato: 10.03.2015 Saksnr./arkivnr.: 15/ 01443 Til: Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling Fra: Karima Bitta 67235256, [email protected] Godkjenning av emneplan for «Profesjonsetikk» - ph.d.-programmet i profesjonsstudier ved SPS Senter for profesjonsstudier (SPS) ber studieutvalget behandle saken i møte den 19. mars 2015 Emneplan ligger vedlagt. Emne er et valgfritt emne i ph.d.-studiet i profesjonsstudier med et omfang på 5 studiepoeng. Det er beregnet for doktorgradsstudenter og skal avholdes i uke 42 (14.-16. oktober 2015) og uke 45 (4.-6. november 2015). Faglig ansvarlige er professor Edmund Henden og førsteamanuensis Anders Molander. Det vil bli tatt opp inntil 25 deltakere. Med vennlig hilsen Oddgeir Osland Karima Bitta senterleder førstekonsulent Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: 67 23 50 00, [email protected] Emneplan Profesjonsetikk Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng PHDPR9300/Profesjonsetikk Professional Ethics Valgfritt emne i ph.d.-studiet i profesjonsstudier (PHDPROF) 5 studiepoeng Nivå Ph.d. Heltid/deltid Heltid Semester Undervisningsspråk Høst Norsk Godkjent av studieutvalget ved HiOA XX.XX.2015 Gjeldende fra høsten 2015 Senter for profesjonsstudier Innledning Profesjonsetikk er det systematiske studie av etiske problemstillinger knyttet til profesjoner og profesjonsutøvelse. Hva er rett handling når det oppstår konflikter mellom profesjonelle roller, plikter og interesser på den ene siden, og klienters interesser, verdier eller rettigheter på den andre? Har profesjonsutøvere rett til å nekte å yte visse tjenester av samvittighetsgrunner? Hva skiller relasjonen mellom profesjonsutøver og klient fra andre typer relasjoner mellom mennesker? Hvilke moralske egenskaper bør gode profesjonsutøvere ha? I profesjonsetikk anvendes generelle teorier og metoder fra normativ etikk for å analysere disse og andre problemstillinger på en systematisk måte. Målet med emnet er å bidra til en dypere forståelse av etisk teori og argumentasjon og å stimulere til økt refleksjon over etiske dilemmaer som kan oppstå i f.eks sykepleie, læreryrket, sosialt arbeid eller journalistikk. Målgruppe Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad. Forkunnskapskrav Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning. Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp. For nærmere informasjon, se www.hioa.no/sps. Læringsutbytte Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om etiske teorier har inngående kunnskap om sentrale profesjonsetiske problemstillinger har inngående kunnskap om etiske argumenter og begrunnelser i profesjonsetikk Ferdigheter Kandidaten kan beskrive, diskutere og analysere etiske problemstillinger som oppstår i profesjonssammenheng kan vurdere styrke og svakheter ved etiske argumenter og antagelser. kan resonnere etisk på en selvstendig og systematisk måte kan vurdere etisk forsvarlighet ved egen og andres forskning 2 Generell kompetanse Kandidaten kan identifisere nye og relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet kan delta i debatter og formidle profesjonsetiske problemstillinger/dilemmaer i internasjonale fora Innhold Følgende temaer vil bli tatt opp: - Etisk teori, metode og begrunnelse Profesjonsroller og profesjonsetiske retningslinjer Institusjoner, likhet og rettferdighet Profesjonsutøveres plikter og klienters rettigheter Samvittighet og reservasjonsrett Forskningsetikk og informert samtykke Konfidensialitet, hemmelighold og tillit Integritet, loyalitet og varsling Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og diskusjoner av profesjonsetiske dilemmaer i f.eks sykepleie, læreryrket, sosialt arbeid og journalistikk. Arbeidskrav Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Godkjent deltakelse i emnet og bestått essay gir 5 studiepoeng. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav. Essayet skal ha en presis problemstilling og være drøftende. Essayet skal ha et omfang på ca. 8-10 sider med dobbelt linjeavstand, og skal leveres senest 2 måneder etter avsluttet undervisning. Essayet vurderes av emneansvarlig. Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Essay som vurderes til ikke bestått kan leveres inn som et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt frist. 3 Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet. Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Klageadgang Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel. Pensum Totalt: ca 684 sider To Bøker: Shafer-Landau, R. (2012): The Fundamentals of Ethics. New York: Oxford University Press: Kapittel 9: “Consequentialism: Its Nature and Attractions”, s. 117-132. Kapittel 10: “Consequentialism: Its Difficulties”, s. 133-153. Kapittel 11: “The Kantian Perspective: Fairness and Justice”, s. 154-167. Kapittel 12: “The Kantian Perspective: Autonomy and Respect”, s. 168-186. Kapittel 13: “The Social Contract Tradition: The Theory and Its Attractions”, s. 187-200. Kapittel 14: “The Social Contract Tradition: Problems and Prospects”, s. 201-213. Kapittel 17: “Virtue Ethics”, s. 252-271. Kapittel 18: “Feminist Ethics/Ethics of Care”, s. 272-286. Beaucham, Tom L and Childress, James F (2009): Principles of Biomedical Ethics. New York: Oxford University Press: Kapittel 4: “Respect for Autonomy”, s. 99-148. Kapittel 5: “Nonmaleficence”, s. 149-196. 4 Kapittel 6: “Beneficence”, s. 197-239. Kapittel 7: “Justice”, s. 240-287. Kapittel 8: “Professional-Patient Relationships”, s. 288-331. Artikler i kompendium: Alexandra, A and Miller, S: “Needs, Moral Self-Consciousness, and Professional Roles”, i J. Rowan and S. Zinaich (red.) Ethics for the Professions, Wadsworth, Cengage Learning, (2003), s. 134-140. Bayles, M.D, J: “What is a Profession?”, i J. Rowan and S. Zinaich (red.) Ethics for the Professions, Wadsworth, Cengage Learning, (2003), s. 56-62. Beauchamp, T. L.: “Autonomy and Consent”, i Miller F. G. and Wertheimer, A (red.), The Ethics of Consent, New York: Oxford University Press, (2010), s. 55-78. Bok, S.: “The Limits of Confidentiality”, i J. C. Callahan (red.), Ethical Issues in Professional Life, New York: Oxford University Press, (1988), s. 230-239. Bok, S.: “Lying and Lies to the Sick and Dying”, i C. Martin, W. Vaught and R. Solomon (red.), Ethics Across the Professions, New York: Oxford University Press, (2010), s. 181-191. Bok, S: “Defining Secrecy – Some Crucial Distinctions”, i C. Martin, W. Vaught and R. Solomon (red.), Ethics Across the Professions, New York: Oxford University Press, (2010), s. 181-191. Brenkert, G. G: “Whistle-Blowing, Moral Integrity, and Organizational Ethics”, in G.G. Brenkert og T. L Beauchamp (red.), The Oxford Handbook of Business Ethics, New York: Oxford University Press, (2010), s. 563-601. Cantor, J and Baum, K (2004): “The Limits of Conscientious Objection”, New England Journal of Medicine 351 (19), 2008-2012. Cottingham, J. (2010): “Integrity and Fragmentation”, Journal of Applied Philosophy, Vol. 27, No. 1, s. 2-14. Davies, M (1991): “Thinking like an Engineer: The Place of a Code of Ethics in the Practice of a Profession”, Philosophy and Public Affairs, Vol. 20. No 2, s. 150-167. Davies, J.K.: “Conscientious Refusal and a Doctor’s Right to Quit”, i C. Martin, W. Vaught and R. Solomon (red.), Ethics Across the Professions, New York: Oxford University Press, (2010), s. 111-118. Dworkin, G: “Theory, Practice, and Moral Reasoning”, i D. Copp (red): The Oxford Handbook of Ethical Theory. Oxford: Oxford University Press, (2006), s. 624- 644. 5 Dworkin, G: “Defining Paternalism”, i C. Coons and M. Weber, Paternalism. Theory and Practice. Cambridge University Press, (2013), s. 25-39. Emanuel, E.J. and Emanuel L: “Four Models of the Physician-Patient Relationship”, i J. Rowan and S. Zinaich (red.) Ethics for the Professions, Wadsworth, Cengage Learning, (2003), s. 245-254. Frankel, M. S. (1989): “Professional Codes: Why, How, and with What Impact? Journal of Business Ethics 8, s. 109-115. Faber, P: “Client and Professional”, i J. Rowan and S. Zinaich (red.) Ethics for the Professions, Wadsworth, Cengage Learning, (2003), s. 125-134. Gewirth, A (1986): “Professional Ethics: The Separatist Thesis”, Ethics 96, s. 282-300. Gorovitz, S.: “Good Doctors”, i C. Martin, W. Vaught and R. Solomon (red.), Ethics Across the Professions, New York: Oxford University Press, (2010), s. 37-47. Henden, E and Bærøe, K (2014): “Providing free heroin to addicts - ethical concerns and the question of voluntariness”, The Psychiatric Bulletin 38(4), s. 1-4. Kleining, J.: “The Nature of Consent”, i Miller F. G. and Wertheimer, A (red.), The Ethics of Consent, New York: Oxford University Press, (2010), s. 3-25. Kipnis, K. (2006): “A Defense of Unqualified Medical Confidentiality”, The American Journal of Bioethics 6(2), s. 7-18. Kupperman, Joel J. (1996). “Autonomy and the Very Limited Role of Advocacy in the Classroom”, The Monist 79, 488-98. Magelssen, M. (2012): “When Should Conscientious Objection be Accepted? J. Med. Ethics, 38(1), s. 18-21. O`Neil, O. (2003): “Some Limits of Informed Consent”, J. Med Ethics 29, s.4-7. Pinkard, T.: “Invasion of Privacy in Social Science Research”, i C. Martin, W. Vaught and R. Solomon (red.), Ethics Across the Professions, New York: Oxford University Press, (2010), s. 238-242. Taylor, J. S.: “The Role of Autonomy in Professional Ethics”, i J. Rowan and S. Zinaich (red.) Ethics for the Professions, Wadsworth, Cengage Learning, (2003), s. 140-145. Veathch, R.M.: “Abandoning Informed Consent”, i S Holland (red.), Arguing About Bioethics, Routledge, (2012), s. 317- 328. (Total antall sider kompendium ca. 320) 6 Til studieutvalget Dato: 5. mars 2015 VEDTAKSSAK Saksnr.: Stu-sak 10/2015 Journalnr.: 14/08977 Saksbehandler: Anne Løken ENDRINGER I PROGRAMPLANEN FOR MASTERSTUDIET I JOURNALISTIKK – AVVIKLING AV EMNE, OPPRETTELSE AV NYE EMNER, ENDRINGER I LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER, ENDRING I VURDERINGSFORM I. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Studieutvalget godkjenner følgende endringer i programplanen for masterstudiet i journalistikk i samsvar med administrasjonens forslag, og med de merknader som framkom i møtet: a) Valgemnet MJ4500 Journalism and Ownership (10 ECTS credits) avvikles. b) Følgende valgemner opprettes, og emneplanene godkjennes: • MJXXXX Journalism, Ownership and Social Media (10 ECTS credits) • MJXXXX Praktisk redaksjonell ledelse (10 studiepoeng) • MJXXXX Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation (10 ECTS credits) c) I studiets læringsutbyttebeskrivelser på programnivå gjøres det tilføyelser i den første beskrivelsen i kategorien kunnskap og i den fjerde og femte beskrivelsen i kategorien ferdigheter. d) I valgemnet MJ4100 Litterær journalistikk (10 studiepoeng) endres vurderingsformen, slik at justerende muntlig eksamen ikke lenger inngår som del av vurderingen. Endringen gjelder begge vurderings-/eksamensalternativer. 2. Endringene trer i kraft fra og med studieåret 2015–2016. II. SAMMENDRAG Fakultet for samfunnsfag foreslår endringer i programplanen for det 2-årige masterstudiet i journalistikk. Endringene omfatter avvikling av emne, opprettelse av nye emner, endringer i de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for studiet og endring i vurderingsformen i et av emnene. Endringene skal tre i kraft fra førstkommende studieår. III. SAKSFRAMSTILLING 1. Foreslåtte endringer Fakultet for samfunnsfag foreslår i notat av 2. mars 2015 følgende endringer i programplanen for masterstudiet i journalistikk, gjeldende fra studieåret 2015–2016: Endringer i emneporteføljen Valgemnet MJ4500 Journalism and Ownership (10 ECTS credits) avvikles. I stedet tilbys valgemnet Journalism, Ownership and Social Media (10 ECTS credits), der også sosiale medier trekkes inn. Fakultetet foreslår dette på bakgrunn av erfaringene til de faglig ansvarlige og tilbakemeldinger fra studentene på det nåværende emnet. Det nye emnet blir bedre tilpasset det bransjen etterspør og forskning. I tillegg foreslås to helt nye valgemner, Praktisk redaksjonell ledelse og Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation (begge på 10 sp/10 ECTS credits). De nye emnene skal utfylle viktige deler av masterstudiets profil, ved at emnene tematisk ligger i skjæringspunktet mellom det teoretiske og praktiske, og der vurderings-/eksamensformene i større grad åpner for utvikling av journalistiske produkter. Endringer i læringsutbyttebeskrivelser på programnivå For å gjenspeile de nye emnene i masterstudiet foreslår Fak. SAM noen tilføyelser i tre av læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå (de foreslåtte tilføyelsene er satt i kursiv): I kategorien kunnskap får den første læringsutbyttebeskrivelsen følgende ordlyd: «(kandidaten) har dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og eierskap, beslutningsprosesser og lederroller, globaliseringsteorier, profesjonsteorier, fortolkningshistorier og teknologisk utvikling». I kategorien ferdigheter får den fjerde læringsutbyttebeskrivelsen denne ordlyden: «(kandidaten) kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale». Den femte læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien ferdigheter får følgende ordlyd: «(kandidaten) kan utøve journalistikk både på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet». Endringer i vurderingsform i emnet Litterær journalistikk I valgemnet MJ4100 Litterær journalistikk (10 sp) foreslår Fak. SAM å endre vurderingsformen, slik at muntlig prøve ikke lenger inngår som del av vurderingen. Muntlig eksamen har i dag justerende funksjon, der karakteren fra den skriftlige delen kan bli justert én karakter opp eller ned. Litterær journalistikk er et emne der studentene får utdypet sjangerkunnskapene og videreutviklet evnen til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk. Analyse av tekster og det å arbeide selvstendig med tekster innenfor sjangeren står sentralt. Fordi skriftlige arbeider er det studentene jobber med i emnet, ønsker fakultetet å ta ut muntlig prøving til eksamen og kun ha skriftlig. Studentene skal fremdeles kunne velge mellom to eksamensformer, og den foreslåtte endringen vil gjelde begge alternativer. Høgskolen i Oslo og Akershus – side 2 For nærmere redegjørelse for de foreslåtte endringene vises det til Fak. SAMs oversendingsnotat av 2. mars 2015. 2. Studieavdelingens vurdering og tilråding Studieavdelingen har vært i dialog med Fak. SAM om endringene i programplanen for masterstudiet i journalistikk etter at saken først ble mottatt fra fakultetet i begynnelsen av januar d.å. Studieavdelingen støtter Fak. SAMs forslag til endringer, og vi viser her til det fakultetet anfører i oversendingsnotatet. Studieavdelingen anbefaler at studieutvalget gjør vedtak som foreslått i saksframleggets pkt. I. Marianne Brattland Vedlegg Ellen Merethe Magnus Fak. SAMs oversendingsnotat av 02.03.15 Programplan for masterstudiet i journalistikk med foreslåtte endringer innarbeidet, gjeldende fra studieåret 2015–2016 Høgskolen i Oslo og Akershus – side 3 Notat Dato: 02.03.2015 Saksnr.:14/08977 Til: Fellesadministrasjonen, Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering, Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling v/Anne Løken Saksbehandler: Ann Sofie Winther, , e-post: [email protected] Søknad om godkjenning av endringer i programplan for masterstudium i journalistikk Fakultet for samfunnsfag søker med dette om godkjenning av følgende endringer i programplanen for Masterstudium i journalistikk, med virkning fra og med studieåret 2015/2016: • • • • • Nedlegging av emnet Journalism and Ownership. Opprettelse av nye emner; Journalism, Ownership an Social Media, Newsroom Management og Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation. Endringer i programmets læringsutbyttebeskrivelser. Endringer i vurderingsformen i emnet Litterær journalistikk. Saken ble godkjent i fakultetets studieutvalg 1. desember 2014, uten kommentarer. Nedlegging av emne Emnet Journalism and Ownership ble tilbudt høsten 2014. På grunnlag av de erfaringene de faglige ansvarlige gjorde seg samt tilbakemeldinger fra studentene ser man at slik emnet er utformet ikke er helt faglig oppdatert hverken i forhold til hva bransjen etterspør eller innenfor forskning. Derfor foreslår instituttet at emnet legges ned. Opprettelse av nye emner Journalism, Ownership and Social Media (Journalistikk, eierskap og sosiale medier) baserer seg på emnet i Journalism and Ownership, men den oppdaterte versjonen har trukket inn sosiale medier for å spisse emnet og gjør det mer relevant for dagens studenter. Både studentene og markedet etterspør kunnskap om hvilke konsekvenser sosiale medier, konsentrasjon av medieeierskap og endrede finansieringsmuligheter får for journalistikken. Slik går emnet inn i noen av kjerneutfordringene som det journalistiske feltet står overfor i dag. Newsroom Management (Praktisk redaksjonell ledelse) har som målsetning at studentene kan øve opp forståelse og ferdigheter som gjør dem i stand til å ivareta rollen som operativ redaksjonell leder. Det er et voksende behov for og etterspørsel etter denne type innovativ lederkompetanse ute i bransjen. Emnet er Fakultet for samfunnsfag, Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus bygget opp slik at studentene får praktisk ledererfaring og egner seg også godt som etterutdanning for medieledere som ønsker en faglig oppdatering. Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation tar for seg et felt i sterk vekst – nemlig undersøkende journalistikk som tar i bruk digital teknologi og samarbeid over grensene. Emnet er basert på en forståelse av at noen av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor i dag - terrorisme, global oppvarming, migrasjon, transnasjonal korrupsjon, menneskehandel - verken kan løses eller dekkes godt journalistisk fra et rent nasjonalt perspektiv, men er avhengig av transnasjonalt samarbeid. Digitale verktøy byr på nye muligheter til å samle og behandle store datamengder, og emnet tilbyr innføring i håndtering av og refleksjon rundt bruken av slike verktøy. Emnet passer derfor også svært godt som et etterutdanningsemne. Hovedmålsettingen med de foreslåtte nyopprettede emnene er at de utfyller viktige deler av profilen til den nye masteren i journalistikk, dvs. at emnene er i skjæringspunktet mellom det teoretiske og praktiske, at eksamensformene i større grad åpner for utvikling av journalistiske produkter. Journalistikkfeltet står midt oppe i historiens største endringsprosess, og masteren i journalistikk har som ambisjon å være med på å forberede studentene på en fremtid der innovasjon og det å eksperimentere med nye journalistiske former på flere plattformer vil stå sentralt. Endringer i læringsutbyttebeskrivelsene Instituttet foreslår å endre det første punktet under kunnskap, for å gjenspeile de nye emnene: • «Har dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og eierskap, beslutningsprosesser og lederroller, globaliseringsteorier, profesjonsteorier, fortolkningsteorier og teknologisk utvikling.» Instituttet ser at læringsutbyttet ikke tilstrekkelig beskriver de ferdigheter studentene tilegner seg når de velger en praktisk/teoretisk masteroppgave og/eller velger praktisk/teoretiske vurderingsformer. Derfor foreslår de at følgende føyes til i to av kulepunktene under ferdigheter: • «Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale.» • «Kan utøve journalistikk både på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet.» Teksten ovenfor i kursiv er forslagene til endringer. Endringer i vurderingsform Emnet Litterær journalistikk er et emne hvor studentene får utdypet sjangerkunnskapene sine og videreutviklet evnene til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk. I emnet fokuserer man på analyse av tekster, og å arbeide selvstendige med tekster innenfor sjangeren litterær journalistikk. I dag består vurderingsformen av både en skriftlig og en muntlig del. Ettersom dette er et emne hvor studentene jobber med skriftlige arbeider ønsker instituttet å ta ut den muntlige delen av vurderingsformen og kun ha en skriftlig del. Forslag til ny vurderingsform: «Studentene kan velge mellom to ulike vurderingsformer, begge individuelle: Høgskolen i Oslo og Akershus – side 2 Enten: En teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk Omfang: 13-16 sider, i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Eller: En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte journalistiske tekster inspirert av litterær journalistikk, med en tilhørende refleksjonsoppgave. Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 13-16 sider, i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Normalt leverer studenten én egenprodusert tekst med et omfang på 100 – 120 linjer.» Dokumentet er elektronisk signert Høgskolen i Oslo og Akershus – side 3 MASTERSTUDIUM I JOURNALISTIKK MASTER’S PROGRAMME IN JOURNALISM 120 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Siste endringer godkjent xx.xx.xxxx Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for samfunnsfag Institutt for journalistikk og mediefag Innhold Innledning................................................................................................................................... 3 Målgruppe .................................................................................................................................. 3 Opptakskrav ............................................................................................................................... 3 Frist for innsending av dokumentasjon ...................................................................................... 4 Klage på opptak .......................................................................................................................... 4 Læringsutbytte ............................................................................................................................ 4 Studiets innhold og oppbygging ................................................................................................. 5 Studiets arbeids- og undervisningsformer .................................................................................. 7 Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv .................................................................................. 7 Internasjonalisering .................................................................................................................... 7 Vurderingsformer og sensorordninger ....................................................................................... 8 Vurderingsuttrykk ...................................................................................................................... 8 Emneplaner............................................................................................................................... 10 Journalistikkforskning – teori og metode ............................................................................. 10 Litterær journalistikk ............................................................................................................ 14 Videojournalistikk ................................................................................................................ 18 Science and the Media: Challenges for Journalism ............................................................. 20 Journalism on Globalization, War and Peace ....................................................................... 23 Journalism, Ownership and Social Media ............................................................................ 27 Gender, Media and Journalism............................................................................................. 30 Språk og diskurs i journalistikken ........................................................................................ 34 Vitenskapelig assistent ......................................................................................................... 37 Praktisk redaksjonell ledelse ................................................................................................ 39 Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation ......................................... 41 Masteroppgave ..................................................................................................................... 44 2 Innledning Norge har hatt journalistutdanning i statlig regi siden 1965, da den ettårige Norsk Journalistskole startet. Skolen ble toårig i 1971, og skiftet navn til Norsk Journalisthøgskole i 1980, da journalistikk ble et høgskolefag. Institutt for journalistikk og mediefag ved Fakultet for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er en direkte fortsettelse av Norsk Journalisthøgskole. Institutt for journalistikk og mediefag tilbyr bachelorutdanning i journalistikk, fotojournalistikk og medier og kommunikasjon. Instituttet har lange tradisjoner innenfor journalistfaget og er det eldste og største i Norge. Masterstudiet i journalistikk ved HiOA bygger på bachelorstudiet i journalistikk. Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en akademisering som har kommet til uttrykk i ny forskning og nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå. Masterstudiet er et akademisk og forskningsrettet høyere grads studium, som representerer et viktig bidrag både til journalistikkforskningen og til bransjen. Masterstudiet gir studentene spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt avansert kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk. I tillegg gis tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet og samfunnsstrukturen. Målgruppe Målgruppen er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk eller fotojournalistikk, og som har et faglig behov og interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk og mediefeltet, og som har behov for profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå. Opptakskrav Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 3. Studiet har 25 studieplasser. Det er opptak én gang i året med studiestart hver høst. Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Grunnlaget for opptak er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende med en faglig fordypning i journalistikk eller fotojournalistikk på minimum 80 studiepoeng. For søkere med bokstavkarakter er det faglige minstekravet for opptak C. For søkere med tallkarakterer er det faglige minstekravet for opptak 2,7, jf. § 3 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Søkegruppe 1: 25 % av plassene ved opptak forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i søkegruppe 1 konkurrerer videre i søkegruppe 2. Søkegruppe 2: forbeholdes søkere som tildeles tilleggspoeng for dokumentert relevant utdanning og/eller praksis ut over minstekravet. Med relevant utdanning menes fag innen humaniora, samfunnsvitenskap eller realfag. 3 Med relevant praksis menes heltidsarbeid som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon i minimum seks måneder sammenhengende etter endt utdanning. Tilleggspoeng gis slik det fremgår av § 6 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Rangering av søkere reguleres av § 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I enkeltemner kan det åpnes opp for opptak av eksterne deltakere hvis det er ledig kapasitet. Det stilles samme opptakskrav for eksterne deltakere som for ordinære søkere til selve masterstudiet. Frist for innsending av dokumentasjon All utdanning, praksis og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må være dokumentert med attesterte kopier ved søknadsfristens utløp. Søkere som avslutter utdanning som gir grunnlag for opptak etter søknadsfristens utløp, må sende inn foreløpig dokumentasjon innen angitt søknadsfrist. Klage på opptak Klage på opptak til masterstudiet stiles til Seksjon for opptak og veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Læringsutbytte Ved å fullføre masterstudium i journalistikk ved HiOA forventes det at kandidaten tilegner seg teoretiske og forskningsbaserte kunnskaper om journalistikkens metoder knyttet til utøvelsen og utviklingen av journalistyrket. Videre skal kandidatene opparbeide seg et teoretisk grunnlag for å reflektere kritisk over journalistikken som institusjon og kunnskapsområde. De skal styrke sin skriftlige kompetanse i presentasjon av både akademisk og journalistisk materiale, og de skal være i stand til å gi og motta konstruktiv kritikk. Endelig forventes det at kandidaten vil være i stand til å utvikle et selvstendig forskningsarbeid. Kandidaten skal etter fullført program ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten • • • • • har dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og eierskap, beslutningsprosesser og lederroller, globaliseringsteorier, profesjonsteorier, fortolkningsteorier og teknologisk utvikling har inngående teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken i hvordan journalistikken påvirker samfunnet har inngående kunnskap om forholdet mellom kjønn og journalistikk med spesielt vekt på redaksjonelle forhold, profesjonsrolle og journalistisk representasjon har utdypende forståelse for ulike retninger innen journalistikkforskningen –derunder etiske normer i journalistikk og journalistikkforskning har avansert kunnskap om ulike journalistiske metoder, sjangrer og fagfelt 4 • • har avanserte kunnskaper om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen har avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Kandidaten • kan anvende relevante forskningsmetoder på et journalistisk materiale med stor grad av selvstendighet • kan orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt • kan trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale • kan utøve journalistikk både på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet • er i stand til å gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, av journalistikk før og nå Generell kompetanse Kandidaten • • • • • • har kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder har utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis kan se nye problemstillinger slik at de kan stille originale og fruktbare spørsmål kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon – også rundt egen forskerrolle og profesjon er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger Studiets innhold og oppbygging Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre, og fører til graden master i journalistikk (120 studiepoeng). Studentene oppnår tittelen master i journalistikk. Gradens engelske benevnelse og den tilhørende tittel er Master of Journalism. Et normalt studieforløp for en fulltidsstudent vil se slik ut: Semester 1. semester høst 2. semester vår Emner Journalistikkforskning – teori og metode Valgfritt emne Valgfritt emne Valgfritt emne Sp 20 10 20 10 Masteroppgaven Framlegging av prosjektskisse, forskningstema og metodiske opplegg Oppnevning av veileder Skrive- og diskusjonsseminarer 5 3. semester høst Masteroppgave 30 4. semester vår Masteroppgave 30 Totalt Veiledning Skrive- og diskusjonsseminarer, utkast til kapitler osv. Veiledning 120 I et masterstudium er det viktig at studentene reflekterer over egne valg og prioriterer sine faglige interesser. Det er bakgrunnen for at vi tilbyr mange valgfrie emner på masternivå. Den akademiske disiplinen journalistikk er tverrfaglig, og gjennom valgfriheten må studentene bli bevisste sin egen retning for framtidig fordypning og forskning. Emnene som tilbys, gir muligheter for spesialisering innen overordnede områder som: 1. Humaniora (språk, diskursanalyse og litterær journalistikk, pressehistorie, visuell kommunikasjon) 2. Samfunnsvitenskapelige emner (flerkulturell forståelse, krigsjournalistikk, medieøkonomi og eierskap) 3. Naturvitenskap (forskningsjournalistikk). Selv med denne inndelingen i fagområder oppfordrer vi studentene til tverrfaglighet, og vi aksepterer et studieløp som velger emner fra alle områder. Slik kan studentene selv velge om de vil prioritere spesialisering eller tverrfaglighet. Hvert semester tilbys emner som gjør det mulig både å spesialisere seg og å tenke tverrfaglig. Alle emnene bygger videre på introduksjonsemnet og tilbyr fordyping i teorier knyttet til emnene, metodiske ferdigheter og reiser etiske spørsmål. Samtidig oppfordres studentene til å velge tema for masteroppgave som bygger på kunnskapen de har tilegnet seg gjennom emnene. Studentene har også mulighet til å ta ett av emnene som vitenskapelig assistent for en av forskerne i staben. Dermed får de innsikt i forskningsprosessen, de får innsikt i den forskningen som pågår i staben og de får mulighet til å knytte seg til stabens forskningsprosjekter. Det obligatoriske emnet Journalistikkforskning - teori og metode utgjør 20 studiepoeng. Emnet må tas i første semester. For øvrig velger studenten fritt blant de emner avdelingen til enhver tid tilbyr i journalistikk på masternivå. Studenten må ha fullført og bestått Journalistikkforskning - teori og metode før man kan ta emnet Vitenskapelig assistent. Studenten kan alternativt søke om å få godkjent eksterne relevante masteremner. Nedenfor er det gitt en oversikt over emneporteføljen for studiet. Emnene tilbys normalt annenhver høst/vår, men det tilbys alltid minimum 30 studiepoeng per semester. Masteroppgaven skal være et vitenskapelig arbeid innenfor det journalistfaglige området og kan utvikles i to varianter. Den skal være enten - en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk og/eller empirisk art med et omfang på inntil 100 sider, - en praktisk/teoretisk oppgave. Den praktiske oppgaven skal være et større journalistisk selvstendig arbeid samt en teoretisk og metodisk analyse. Analysedelen skal ha et omfang på ca. 50 sider. eller 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer På masterstudiet i journalistikk legges det vekt på variasjon i arbeids- og undervisningsformer. Studiets arbeids- og undervisningsformer vil være forelesninger, seminarer, gruppearbeid med veiledning samt oppgaveløsning. Under arbeidet med masteroppgaven inngår fellesseminarer og individuell veiledning. Studentene oppfordres til å etablere kollokviegrupper. Arbeids- og undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte. Oppnådd læringsutbytte av forelesninger vil være å bli introdusert til viktige kunnskapsområder og få en forståelse av kjerneområdene i journalistikken. Tradisjonelle forelesninger suppleres av arbeids- og undervisningsformer der det legges opp til studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid med veiledning og oppgaveløsning vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et journalistfaglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon over egen journalistisk praksis, kunne presentere egen journalistikkforskning på en forståelig måte samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres journalistikk og -forskning. Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen journalistikk i tråd med gjeldende forskningsetiske normer samt være i stand til å analysere journalistiske og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven. Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Sammenhengen mellom utenriksjournalistikk og journalistikk om det flerkulturelle samfunn blir utforsket teoretisk og metodisk. I emner som Språk og diskurs i journalistikken samt Gender, Media and Journalism, inngår det flerkulturelle og internasjonale perspektivet både i pensum og i praktiske eksempler. Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet ivaretas også ved at det tilbys flere valgfrie emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget. Internasjonalisering Studentene kan søke om utveksling ett semester. Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplusprogrammet, og studentene kan også søke via HiOAs avtaler utenfor Europa. Når det gjelder studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, inneholder emneporteføljen tilbud om fordypning i journalistikk og transnasjonale perspektiver, det vil si ulike innfallsvinkler til transnasjonale mediebegivenheter (for eksempel krig og konflikt) og til utfordringer og endringer i journalistenes rolle ved økt globalisering i et samfunn som blir stadig mer kulturelt komplekst. 7 Vurderingsformer og sensorordninger Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Oppnådd læringsutbytte av hjemmeeksamen vil være at studentene i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å besvare en problemstilling som viser at de har spesialisert kunnskap om ulike teorier knyttet til journalistikk. Gjennom å bruke pensumlitteratur og eventuelle henvisninger til litteratur som er gjennomgått i undervisningen, skal de vise at de har oversikt over emnet. Drøftingsdelen av oppgaven vil vise om de har inngående teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken og i hvordan journalistikken påvirker samfunnet. Oppnådd læringsutbytte av emner med semesteroppgaver som vurderingsform vil være at studentene får trening i å gå i dybden og i å arbeide med et tema / en problemstilling over tid og under veiledning av en faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har utdypende forståelse for ulike retninger innen journalistikkforskningen, og de får vist at de har ferdigheter til å analysere faglige problemstillinger og journalistiske tekster. Noen av emnene, inkludert masteroppgaven, har muntlig vurdering i tillegg til den skriftlige. Muntlig eksamen vil fungere som et supplement til den skriftlige delen av eksamen ved at det er mulig for studenten å utdype den skriftlige besvarelsen og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt egen forskerrolle og rundt journalistikk som profesjon. Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid knyttet til et selvvalgt tema. Eksamensformen er enten en avhandling eller en praktisk oppgave i kombinasjon med et teoretisk refleksjonsnotat, samt en muntlig eksaminasjon. Oppnådd læringsutbytte av denne eksamensformen er kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale og utvikling av journalistiske ferdigheter gjennom avansert kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis. I flere av emnene kan studenten velge mellom to ulike eksamensformer, enten en teoretisk semesteroppgave eller en praktisk semesteroppgave. I det siste tilfellet består oppgaven av en produksjonsoppgave med tilhørende refleksjonsnotat. For de studentene som velger praktisk variant av masteroppgaven, vil det som regel være en fordel å velge praktisk semesteroppgave for å utvikle evnen til å produsere parallelt med å utøve kritisk refleksjon over eget arbeid fundert i journalistikkfagets vitenskapelig teori og metoder. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle eksamensbesvarelser. I tillegg har institutt for journalistikk og mediefag en tilsynssensor som skal føre tilsyn med studieprogrammet, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HIOA. Vurderingsuttrykk Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved vurderinger som avsluttes med en muntlig prøve, kan karakter for den skriftlige besvarelsen justeres opp eller ned én karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige eksamensdelen være bestått. Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3. 8 Emne Stp. Semester Vurderings-/ Vurderingsuttrykk eksamensform MJ4000 20 Hver høst Hjemmeeksamen + Journalistikkforskning – prosjektskisse + teori og metode muntlig eksamen MJ4100 A til F 10 Annenhver høst Semesteroppgave A til F 10 Annenhver høst videoproduksjon + A til F Litterær journalistikk MJ4200 Videojournalistikk MJ4300 refleksjonsnotat 10 Annenhver vår Science and the Media: Semesteroppgave/ A til F Term paper Challenges for Journalism MJ4400 Journalism on Globalization, War and Peace MJ4500 20 Annenhver vår Semesteroppgave/ A til F Term paper 10 Annenhver høst Journalism, Ownership Semesteroppgave/ A til F Term paper and Social Media MJ4600 10 Annenhver høst Gender, Media and Term paper and oral A til F examination Journalism MJ4700 10 Annenhver vår Hjemmeeksamen A til F 10 Hver høst & vår Prosjektrapport + A til F Språk og diskurs i journalistikken MJ4800 Vitenskapelig Faglig produksjon assistentarbeid MJXXXX 10 Annenhver vår Semesteroppgave A til F 10 Annenhver vår Semesteroppgave A til F 60 Høst og vår Masteroppgave + A til F Praktisk redaksjonell ledelse MJXXXX Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation MJ5900 Masteroppgave muntlig høring 9 Emneplaner Journalistikkforskning – teori og metode MJ4000 Emnekode og emnenavn Journalistikkforskning – teori og metode Engelsk emnenavn Journalism Research - Theory and Methodology Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i journalistikk Studiepoeng Semester 20 Undervisningsspråk Norsk Hver høst Innledning Det obligatoriske emnet i Journalistikkforskning – teori og metode skal forberede studentene til forskningsarbeid innen journalistikk. Teoridelen i emnet gir en breddeoversikt over sentrale forskningsområder innen faget og profesjonen journalistikk. Slik gir det en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i enkeltemne og masteroppgavearbeid. Metodedelen gir studentene den nødvendige innføring og øvelse i kvantitative studier, dybdeintervjuer og tekstanalyser. Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten • har solid kunnskap om journalistfagets teori: samfunnsroller, markedsvilkår, historie, globalisering, kildearbeid, kjønnsaspekter, presseetikk, forholdet til vitenskap, nyhetsverdier, sjangrer, språk, tolkningsrammer og de utfordringene som ny teknologi innebærer • har inngående kunnskap om både samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter i journalistikkforskningen og forholder seg kritisk til disse • har solid bakgrunn for å drøfte vitenskapelige interesseområder og forskningsideer og har tilegnet seg forståelse for sammenhengen mellom forskningstema og valg av metodisk opplegg Ferdigheter Studenten • kan analysere og anvende fagets teori, metoder og fortolkninger og kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning • kan vurdere andres forskningsarbeid kritisk • har kompetanse til selv å planlegge og å gjennomføre datainnsamling og analysere dataene 10 • kan utforme et selvstendig forskningsprosjekt i form av en prosjektskisse for masteroppgave Generell kompetanse Studenten • • • • kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger har en god forståelse av journalistikkfagets egenart og utfordringer kjenner journalistikkfagets forskningstradisjon godt forstår ulike mediers innvirkning på journalistisk praksis Arbeids- og undervisningsformer Emnet er delt i to: I teoridelen skal studenten tilegne seg en oversikt over teoretiske problemstillinger og aktuelle temaer som kan være til hjelp i planleggingen av masterstudiet, spesielt med henblikk på masteroppgaven. I metodedelen skal studenten tilegne seg en bred oversikt over kvantitative og kvalitative metoder som er spesielt relevante i journalistikkforskningen. Emnet vil blant annet ta opp konstruksjon av spørreskjemaer og trekking av utvalg, kvantitativ innholdsanalyse, dokumentanalyse og kildekritikk, diskurs- og tekstanalyse, kvalitative intervjuer og observasjon. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig, og det vil bli gitt forskningseksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Det vil også bli gitt opplæring i bruk av statistikkprogram. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. I seminarene vil studenten få praktisk trening i idéarbeid, kildesøk og akademisk skriving. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsning og idéarbeid. Arbeidskrav: Det er obligatorisk å holde en seminarpresentasjon. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist for presentasjonen med faglærer. Hvis studenten ikke gjennomfører arbeidskravet mister han/hun retten til å gå opp til eksamen. Vurdering Vurderingen består av to deleksamener som innleveres sammen, og en muntlig prøve: 1) 10 dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være 13-16 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand, og vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Hjemmeeksamen teller 80 % av samlet karakter. 2) Beskrivelse av masteroppgaveprosjektet, 3-5 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Besvarelsen vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Prosjektbeskrivelsen teller 20 % av samlet karakter. 3) Vurderingen avsluttes med en muntlig prøve der det settes av én time pr. student til eksaminasjon og tilbakemelding. Samlet karakter for de skriftlige besvarelsene kan justeres én karakter opp eller ned. For å kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon må begge de skriftlige eksamensdelene være bestått. Kandidater som ikke består hele eller deler av skriftlig eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de delene som ikke er bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. 11 Pensum Bøker: • • • • • • • • • Allern, Sigurd (2009): Nyhetsverdier. Om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser, 2001. IJ-forlaget, Kristiansand. (Kap. 1,2,7,8 og 10) – 115 sider Allern, Sigurd & Ester Pollack (red.) (2009): Skandalenes markedsplass. Politikk, moral og mediedrev. Fagbokforlaget, Bergen – 225 sider Bergstrøm, Göran & Kristina Boréus: Textens mening och makt. Metodebok i samhällsvetenskaplig textanalys, (2000). Studentlitteratur, Lund. – 346 sider Gentikow, Barbara: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode, (2005). IJforlaget, Kristiansand. (kap.1–6) – 154 sider Hornmoen, Harald, Meyer, Gitte, Sylwan, Peter (2006), Fornuften har flere stemmer. Offentligheten, journalisten og forskeren. Cappelen Akademisk. (side 28-41 og 55-106) – 62 sider Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte & Line Kristoffersen (2005): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Abstrakt forlag, Oslo – (kap. 3–5, 10–17 og 19) – 176 sider Krogh, Thomas (2010): Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke. Gyldendal, Oslo – 112 sider Ottosen, Rune: I journalistikkens grenseland. Journalistrollen mellom marked og idealer, 2004. Fredrikstad: IJ/Høyskoleforlaget. (Kap. 1,2,3 og 4) – 120 sider Wahl-Jørgensen, Karin &Thomas Hanitzsch (2008): The Handbook of Journalism Studies. Routledge – 427 sider Totalt 1737 sider: Kompendium: • • • • • • • • Deuze, Mark (2008): "Toward a Sociology of Online News" in Paterson, Chris & David Domingo (eds.) (2008): Making Online News. The Ethnography of New Media Production. Peter Lang: New York – 11 sider Domingo, David (2008): "Inventing Online Journalism: A Constructivist Approach to the Development of Online News" in Paterson, Chris & David Domingo (eds.) (2008): Making Online News. The Ethnography of New Media Production. Peter Lang: New York – 13 sider Eide, Elisabeth, Risto Kunelius & Angela Philips (2008): ”Contrapuntal Readings. Transnational Media Research and the Cartoon Controversy as Global News Event" in Eide, Elisabeth, Risto Kunelius and Angela Philips (eds.) (2008): Transnational Media Events Nordicom: Göteborg – 18 sider Eide, Elisabeth: ”The Loop of Labelling. Orientalism, Occidentalism and the Cartoon Crisis" i Eide, Elisabeth, Risto Kunelius and Angela Philips (eds.) (2008): Transnational Media Events Nordicom: Göteborg – 22 sider Fivelsdal, Egil (1990): ”Nogle problemer ved interviewing af personer i ledende stillinger” (artikkel i Andersen, Ib (red.): Valg af organisationssociologiske metoder –et kombinasjonsperspektiv, Samfundslitteratur: København) – 11 sider Hovden, Jan Fredrik (2010): "Det norske journalistiske feltet. Nokre sosiale og mentale strukturar" i Møreforskning 5/2010. Høgskulen i Volda – 15 sider Ottosen, Rune & Nohrstedt, Stig Arne (2008): "War Journalism in the Threat Society: Peace journalism as a strategy for challenging the mediated culture of fear?" Conflict & communication online, Vol 7, No. 2 – 16 sider Ottosen, Rune & Arne H. Krumsvik (2008): "Digitale medier og redaksjonell endring- noen sentrale utviklingstrekk" i Ottosen, Rune og Arne H. Krumsvik (2008) (red.) Journalistikk i en digital hverdag, IJ/Høyskoleforlaget: Kristansand. – 27 sider 12 • • • • • Roksvold, Thore (1999): "Fast språknorm eller valgfrihet i redaksjonen?" (s. 197-207 i Omdal, Helge (red.): Språkbrukeren – fri til å velge? Forskningsserien nr. 17, Høgskolen i Agder: Kristiansand) – 11 sider Toulmin, Stephen (1958/2008): "The Layout of Arguments". Chapter 3 in Toulmin, Stephen(2008): The Uses of Arguments. Updated Edition. Cambridge University Press: New York – 44 sider Van Gorp, Baldwin (2007): "The Constructionist Approach to Framing: Bringing Culture Back in" I Journal of Communication 57 (2007) – 18 sider Yin, Robert (2003), kapitlet “Introduction”, I: Case Study Research: Design and methods (3rd ed), I serien : Applied social research methods series ; vol. 5, Thousand Oaks, Calif. : Sage – 13 sider Zoonen, Liesbet van (1998): ”A professional, unreliable, heroic marionette (M/F). Structure, agency and subjectivity in contemporary journalism”, European Journal of Cultural Studies, no 1 – 20 sider Totalt 239 sider Til sammen 1976 sider. 13 Litterær journalistikk Emnekode og emnenavn MJ4100 Litterær journalistikk Engelsk emnenavn Literary Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i journalistikk Studiepoeng Semester Undervisningsspråk 10 Annenhver høst Norsk Innledning Medieutviklingen tilbyr formater som åpner for bruk av litterære inspirasjoner i journalistikken. Disse har bidratt og bidrar til å utvide det journalistiske sjangerrepertoaret og dermed den journalistiske kvaliteten i flere medier. Journalistene får utdypet sjangerkunnskapene sine og sine evner til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk. Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten • har avansert kunnskap om de faglige teoriene om litterær journalistikk og de ulike retningene innen sjangeren • har inngående kunnskap om/forståelse av sjangerens historie og egenart • har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid innen sjangeren Ferdigheter Studenten • kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk i analyse av eget eller andres arbeid • kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og arbeide selvstendig med journalistisk-litterære tekster • kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og teorier om slik journalistikk • kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert journalistikk og bidra til nytenkning • kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikken og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer Generell kompetanse Studenten • kan kommunisere faglige problemstillinger innen fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk står sentralt • har kompetanse til journalistisk nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder • har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis 14 • har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler Innhold Gjennom studiet skal studentene drøfte: • • • • • • • • • • Forholdet mellom fiksjon og journalistikk Skjønnlitterære forfattere som journalister Litterær journalistikk gjennom historien Det litterære essayet Reportasjen, særlig reisereportasjen Dokumentarromanen, litterær dokumentar Forholdet mellom journalistisk teori og litterær teori Teorier om bruk av litterære og fortellende virkemidler i journalistikk Nyjournalistikk/New Journalism Skriveeksperimenter Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, seminarer og veiledning. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Studentene kan velge mellom to ulike vurderingsformer, begge individuelle: Enten: En teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk Omfang: 13-16 sider, i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Eller: En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte journalistiske tekster inspirert av litterær journalistikk, med en tilhørende refleksjonsoppgave. Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 13-16 sider, i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Normalt leverer studenten én egenprodusert tekst med et omfang på 100 – 120 linjer. Besvarelsen vurderes etter en gradert skala fra A–E for bestått og F for ikke bestått. Kandidater som ikke består eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Pensum Bøker: • • • • • Zinsser, William (1990): On Writing Well. Kap. 1-12 (93 s) Kompendium: Bech-Karlsen, Jo (2013): “The 1933 Norwegian Nonfiction Novel Two Suspicious Characters: Thirty-three Years before In Cold Blood, fra Literary Journalism Studies Vol. 5, No. 1, Spring 2013, s. 37-58 (21 sider) Carey, John (1987): Introduction, The Faber Book of Reportage. (10 s.) Clark, Roy Peter (2002): Balancegangen mellem fakta og fiktion, I: Sønnichsen, Ole Hartsock, John C. (1998): The Critical Marginalization of American Literary Journalism, Critical Studies in Mass Communication. (23 s.) 15 • • • • • • • • • Hornmoen, Harald (2006): Constructing Karl Popper: How does science journalism employ literary devices? (2006), Nordicom Review. (14 s.) Kramer, Mark (2002), ”Føles dine fødder også våde?”, i Sønnichsen, Ole Larssen, Kristiane & Hornmoen, Harald (2013): “The Literary Journalist as Fellow Human Being”, fra Literary Journalism Studies Vol. 5, No. 1, Spring 2013, s. 79-94 (15 sider) Mark Kramer: Virkelighedens Fortællere. (10 s.) Kramer, Mark (1995): Breakabale Rules for Literary Journalists, i Kramer, Mark, Norman Sims(Red): Literary Journalism. (17 s.) Kramer, Mark og Wendy Call (2005): Telling True Stories. I: Kramer, Mark og Wendy Call (eds.): Telling true stories : a nonfiction writers' guide from the Nieman Foundation at Harvard University. New York : Plume. Side 65 -121 (65 s). Sims, Norman (1995): The art of Literary Journalism, Literary Journalism. (17 s.) Steensen, Steen (2013), “The Return of the “Humble I”. The Bookseller of Kabul and contemporary Norwegian Literary Journalism”, fra Literary Journalism Studies Vol. 5, No. 1, Spring 2013, s. 59-78 (21 sider) Wolfe, Tom (1975): Introduction to New Journalism, I Wolfe, Tom, E.W. Johnson (Red): The New Journalism. (50 s.) Til sammen: 340 s. Teksteksempler • Bøker: Sætre, Simen (2006), Hugo, s 7-39, (32 s.) Kompendium: • • • • • • • • • • • • • • • • • • Blundell, William E. (1988): The Art and Craft of Feature Writing. Kap. 4 (25 s) Capote, Truman (1975): from In Cold Blood, I: Wolfe, Tom, E.W. Johnson (Red), The New Journalism. (12 s.) Didion, Joan (1975): from Slouching towards Betlehem, I: Wolfe, Tom, E.W. Johnson (Red), The New Journalism. (17 s.) Eide, Elisabeth (2001): Veien til Kabul. I: Margunn Grønn (red.): Lykke på reisen! Damm forlag. (10 s.) Elvestad, Sven (1969): Far til Sonja, Ansikt til ansikt. Oslo-journalisten i 18 portrettintervjuer. (6 s.) Franklin, John (1986): Mrs Kelly”s Monster + Appendix A, I Writing for Story. (30 s.) Gatti, Fabrizio (2012): «Gjennom Ténéré», fra Bilal. Aschehoug. 118-152. 34 sider Gellhorn, Martha (1988): The Third Winter, The Face of War (12 s.) Goldsmith, Barbara (1975): La Dolce Viva, I: Wolfe, Tom, E.W. Johnson (Red), The New Journalism. (9 s.) Hemingway, Ernest (1998) , A Free Shave, The Best Rainbow Trout Fishing, German Innkeepers, Japanese Earthquake, By-Line. Ernest Hemingway. (17 s.) Kapuscinski, Ryszard (1992): Fotballkrigen, Fotballkrigen. (24 s.) Krohg, Christian(1989): Sigbjørn Obstfelder, Sina, I: Krohg, Christian, Holger Koefoed, Oscar Thue: Kampen for tilværelsen (4 s.) Lindqvist, Sven (1991): Som ett fartyg i dimma, Nattens syner, Av nyfikenhet öppnade jag dörren i muren (11 s.) Montaigne, Michel de (1986 c). Om kannibaler. - I: Essayer: bok 1. - s. 254-269. (15 s.) Sundelin, Anders (2002): Pojken som inte ville slåss, Mordet på en son, Meningen med livet Främlingen i Falun. Tjugoen reportage om brott. (40 s.) Talese, Gay (1975): from The Overreachers, I: Wolfe, Tom, E.W. Johnson (Red), The New Journalism. (15 s.) Thompson, Hunter (1979): The Kentucky Derby Is Decadent and Depraved, The Great Shark Hunt. (14 s.) 16 • Wolfe, Tom (1975): from Radical chic & mau-mauing the flak catchers, I: Wolfe, Tom, E.W. Johnson (Red): The New Journalism. (18 s.) • Østli, Kjetil S. (2009): «Hvor er den perfekte vei?!!», Politi & Røver, Cappelen Damm (s, 153-165) 12 sider. Til sammen: 347 s. Totalt 687 sider. 17 Videojournalistikk Emnekode og emnenavn MJ4200 Videojournalistikk Engelsk emnenavn Video Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i journalistikk Studiepoeng Semester Undervisningsspråk 10 Annenhver høst Norsk Innleiing Lite og lett utstyr har ført til at ein har fått videojournalisten (VJ), der ein person både skal vere journalist, videofotograf og redigerer. At ein person skal kunne gjere dette åleine, er både spennande og ei stor utfordring: Ein skal arbeide journalistisk med dei forteljartekniske moglegheitene som ligg i å bruke videokamera, intervju og redigering. Sjangerene VJ-en arbeider innanfor er også i sterk utvikling med nye digitale plattformer, og her ligg mykje spennande forsknings- og utviklingsarbeid innan videojournalistikken. Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgande læringsutbytte: Kunnskapar Studenten • kan analysere VJ-innslag og nyheitsreportasjar for fjernsyn og internett. • har avansert kunnskap om dramaturgi og strukturering av innslag for fjernsyn og internett. • har inngåande kunnskap om videojournalistiske forteljinga og webkringkasting innan for nye digitale plattformer • har avansert kunnskap om drøfting av VJ-innslag, samt analyse og refleksjon kring korleis desse innslaga kan representerer verkelegheita. Ferdigheiter Studenten • kan jobbe sjølvstendig som videojournalist • kan filme og redigere VJ-innslag og nyheitsreportasjar for fjernsyn og internett • kan gjennomføre gode intervju som videojournalist • meistrar forteljarteknikk, bildekomposisjonar og redigeringsteknikkar innan ulike nye digitale plattformer • kan analysere og ha ei kritisk tilnærming til intervjuteknikk, kamerateknikk, billedkomposisjonar og redigeringsteknikkar Generell kompetanse Studenten • har avansert kompetanse innan presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale • kan nytta kunnskapane og ferdigheitene sine på nye område, også innan videojournalistikken • kan nytta journalistiske ferdigheiter gjennom analysearbeid og eigen praksis 18 Innhald Studentane skal få innsikt i: • forteljartekniske moglegheiter med videokamera og redigering • praktisk produksjon • teori til å arbeide journalistisk med videokamera Arbeidskrav Arbeidskravet er sett saman av eit videoinnslag for fjernsyn eller nett (på inntil 5 minutt) laga som videojournalistikk, samt ein metoderapport på 4-6 sider. Dette arbeidet må vere levert og godkjend før studenten kan gå opp til eksamen. Studenten kan få inntil tre forsøk på å få arbeidskravet godkjend. Dersom studenten ikkje gjennomfører arbeidskravet mister studenten retten til å gå opp til eksamen. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eit videoinnslag for fjernsyn eller nett (på inntil 5 minutt) laga som videojournalistikk og eit refleksjonsnotat på mellom 10–15 sider, i 12 punkt Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Refleksjonsnotatet skal vere knytt til eit aktuelt tema innan videojournalistens arbeid og til videoinnslaget. Karakteren vert sett etter ei samla vurdering. Det gis karakter etter ein skala frå A-F, der E er lågaste beståtte karakter. Vurderingskommisjonen består av ekstern og intern sensor. Kandidatar som ikkje står til eksamen, kan framstille seg til ny/utsett eksamen. Pensum • • • • Bernard, Sheila Curran (2010) Documentary Storytelling: Creative Nonfiction on Screen. 3 edition. (386 sider) . Focal Press Frederiksen, Kristian (2009): Alene Med Et Kamera, 2. Udgave (312 sider). Forlaget Ajour Kobre, Kenneth (2012) Videojournalism: Multimedia (272 sider). Focal Press Nichols, Bill(2010): Introduction to Documentary, Second Edition ( 368 sider). Indiana University Press Totalt 1356 sider. 19 Science and the Media: Challenges for Journalism MJ4300 Science and the Media: Challenges for Journalism Course name and code Forskning og medier: Journalistiske utfordringer Norwegian course name Programme of study ECTS credits Semester Master’s Programme in Journalism 10 Every second spring English Language of instruction Introduction In a democratic society, science and scientific communities should be subject to a rigorous process of dialogue and critique. However, many journalists covering science have tended to regard themselves solely as a translators and disseminators of scientific knowledge. Scientific institutions have, for their part, become increasingly skillful in shaping the image of science in the public. This course draws upon studies of how the media represent science, scientific uncertainty and risk. The students will be encouraged to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work. Learning outcomes The student should have the following learning outcomes upon successful completion of the course: Knowledge The student • has advanced knowledge of how science is put to use and how it shapes and is shaped by society • has thorough knowledge of how the media represents science, scientific uncertainty and risks Skills The student • is able to critically analyze practical journalistic work which covers scientific issues or uses scientists as expert sources • is able to critically use this knowledge to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work • has developed and perfected his/her science journalism • can apply relevant methods to explore this area of journalism • can inspire colleagues and students to reflect on the role of science in society and journalism • is able to communicate key issues in the research area Science and the media General competence The student • is able to analyze professional and occupational issues as well as questions in research ethics • is well qualified to present academic scientific work as well as analysis of journalistic material and is able to give and receive constructive criticism and response • is able to discuss ethical issues in science • has acquired journalistic skills through practice and increased knowledge of the scientific processes and science reporting 20 Organization and Working Methods The course will be based on two week-long gatherings at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, including lectures, discussions and group-work. The lectures and the curriculum will be in English. Assessment For the main assessment, the students may choose one of two term papers. Either • A reportage covering science or science related issues, followed by a reflection paper that discusses and analyzes the textual material theoretically helped by the syllabus, 15 – 20 pages, 1 ½ line space, Times New Roman size 12. • An analytic, theory-based paper investigating a limited media output where science, scientific uncertainty or risks related to science are covered, 13-16 pages, 1 ½ line space, Times New Roman size 12 Or The term papers may be written in Norwegian or English. The papers are evaluated according to a grading scale where A (highest) to E (lowest) denote a pass and F denotes a fail. The term papers will be assessed by an examination committee with one internal and one external examiner. Students who fail the regular examination are entitled to sit a new examination. Syllabus Books: • Blum, Deborah, Mary Knudson & Robin Marantz Henig (eds.) (2006): Part 1, 3, 4 and 5 in A Field Guide for Science Writers. New York: Oxford University Press. (195 p.) • Broks, Peter (2006): Understanding Popular Science. Maidenhead. Open University Press. (175 p.) • Friedman, Sharon M., Sharon Dunwoody & Carol L. Rogers (1999): Chpt. 1, 2, 4, 5 and 12 in Communicating Uncertainty, Media Coverage of New and Controversial Science. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. (92 p.) • Gregory, Jane & Steve Miller(1998): Chpt. 1, 2, 3, 4, 5, 7 and 10 in Science in Public. Communication, Culture and Credibility. Cambridge, MA. Basic Books. (192 p.) • Levi, Ragnar (2000): Chpt. 1, 2, 3 and 4 in Medical Journalism : exposing fact, fiction, fraud. (123 p.) Altogether 777 pages Compendium: • Allan, Stuart (2002): Chpt. 5 and 6 in Media, Risk and Science, Buckingham: Open University Press. (48 p.) • Bucchi, Massiamiano (2002): Communicating Science, pp. 107-123 in: Massimiano Bucchi (2002): Science in Society. London: Routledge. (16 p.) • Cottle, Simon (2009): Pp. 71-91 in Global crisis reporting: journalism in the global age. 21 • • • • • • • • Maidenhead: Open University Press. (20 p.) Eide, Martin & Rune Ottosen (1994): Science journalism without science journalists: notes on a Norwegian Media Paradox in Public Understanding of Science, Vol. 3 [4], p 425-434. (9 p.) Fahnestock, Jeanne (1993): Accommodating Science: The Rhetorical Life of Scientific Facts, pp. 17-36, in McRae, Murdo William (red.) (1993): The Literature of Science. Perspectives on Popular Scientific Writing. Georgia: University of Georgia Press. (19 p.) Funtowicz, Silvio O. & Jerome R. Ravetz (1993): Science for the post-normal age in Futures. Vol. 25 [7], p 739-755. (16 p.) Gould, Stephen Jay (1995): Ladders and Cones: Constraining Evolution by Canonical Icons, pp. 37-67, in Silvers, Robert B. (1995): Hidden Histories of Science. New York: New York Review. (20 pages) Hilgartner, Stephen (1990): The Dominant View of Popularization: Conceptual Problems, Political Uses, p 519-539, in Social Studies of Science, Vol. 20 [3] (20 p.) Horgan, John (1996): Chpt. 2 (The End of Philosophy), p 32-59, in The End of Science. Facing the Limits of Knowledge in the Twilight of the Scientific Age. Reading. Helix Books., (27 pages). Hornmoen, Harald (2006): Constructing Karl Popper. How does science journalism employ literary devices?, 169-183, in Nordicom Review, Vol. 27, nr. 2 (15 p.) Vasterman, Peter, Otto Scholten & Nel Ruigrok (2008): A Model for Evaluating Risk Reporting: The Case of UMTS and Fine Particles, p319-34i. in European Journal of Communication. Vol. 23 [3] (22 p.) Altogether 232 pages 1009 pages in total. 22 Journalism on Globalization, War and Peace MJ4400 Course name and code Journalism on Globalization, War and Peace Norwegian course name Programme of study Journalistikk om globalisering, krig og fred Master’s Programme in Journalism ECTS credits Semester 20 Every second spring English Language of instruction Introduction The course aims at developing advanced competence when it comes to critical research traditions related to post-colonial studies, for example Orientalism and Occidentalism critique, theories of nation and identities, migrancy and transnationalism. Students will also acquire competence in analyzing the links between globalization processes and ethnical dimensions within and between nations and regions. Learning outcomes The student should have the following learning outcomes upon successful completion of the course: Knowledge The student • has acquired thorough knowledge on the variety of theories on globalization and conflict • has reached a deeper knowledge of the processes of media globalization and the challenges faced by journalism in this respect • has acquired solid historic and actual knowledge of journalistic performances in war and conflicts Skills The student • can use appropriate theories and methods in journalism and media studies to analyze issues of media globalization and conflict coverage • can analyze media texts in order to reveal approaches to diversified societies and differing cultures, for example ethnocentrism and multiculturalism, and to be more aware of different alternative journalistic approaches to diversity and globalization • can analyze mechanisms which promote peaceful or violent solutions to conflicts, including journalistic performance in wars and conflicts, and improve professional competence accordingly • has developed his/her skills in alternative reporting based on for example the principles of peace journalism General competence The student • is able to analyze professional and occupational issues as well as questions in research ethics in the field of journalism, diversity and globalization 23 • • is well qualified to present academic as well as journalistic material and is able to give and receive constructive criticism and response has acquired a deeper understanding of the role of media and journalism in a globalized and diversified late modern society Organization and Working Methods The course includes lectures, discussions, multimedia conferences and group work. All curriculum as well as lectures and discussions will be in English. The course will be organized as three seminar weeks: 1. General theories on globalization - and the media (Oslo). 2. War and peace journalism (Oslo). 3. War, peace and human rights (Örebro, in co-operation with the University of Örebro). Assessment For the main assessment, the students may choose one of two term papers. Either • Two term papers in English of 11-13 pages each or 4000 words, 1 ½ line space, Times New Roman size 12, within the thematic field of the course. A grade of pass has to be achieved for both papers. Or • One term paper in English of 11-13 pages or 4000 words, 1 ½ line space, Times New Roman size 12, and a reportage within the general topic of the course. The reportage has to be developed either in print (5-6 pp plus photos), radio (7-8 minutes) or TV (4 minutes) followed by a reflection paper, 2 – 3 pages, discussing the textual material on a theoretical level helped by the course syllabus. A grade of pass has to be achieved for both the term paper and the reportage. The papers, including the reportage if applicable, are assessed according to a grading scale where A (highest) and E (lowest) denote a pass and F denotes a fail. Assessment is done by an examination committee with one internal and one external examiner. Students who fail the regular examination are entitled to sit a new examination. Syllabus A 20-credits MA course at Oslo and Akershus University College, Journalism programme, February 2015 READING LIST: *: in compendium **: electronically available Andersen, Robin 2006. A Century of Media, A Century of War. New York: Peter Lang 350p. *Carlsson, Ulla (2013, ed.) Freedom of Expression Revisited. Chapters 1 and 2 (Freedom of Expression is Not a Given Right; The Satanic Pendulum. Notes on Free Speech, the Public Sphere and Journalism), 30p 24 *Dimaggio, Anthony 2009. Chapter 2: There are no protestors here: Media marginalization of the Antiwar movement and Chapter 3: Worthy and unworthy victims: The politicization of genocide and human rights in U.S. foreign policy in When Media Goes to War. Hegemonic Discource, Public Opinion, and the Limits of Dissent. New York: Monthly Review Press. 55 p. *Eide, Elisabeth 2012. The Terror in Norway and the Multiculturalist Scapegoat. Journal of Contemporary European Studies vol. 20 N. 3 273-284, September 2012. 12p *Eide, Elisabeth & Risto Kunelius 2012 Chapter 1: Introduction. In Eide & Kunelius (eds.): Media Meets Climate. The Global Challenge for Journalism. Gothenburg: Nordicom. 22 p. *Eide, Elisabeth (2012) Chapter 7: An Editorial that Shook the World. In Eide & Kunelius (eds.), op.cit. 20 p. Eriksen, Thomas Hylland 2007 Globalization. The Key Concepts. Berg Publishers, 195 p Freedman, Des & Thussu, Daya Kishan 2012. Media & Terrorism. Global perspectives: London: Sage. 230 p. **Kempf, Wilhelm (ed.) 2007. The Peace Journalism Controversy. Special issue of Communication & Conflict online vol. 6 no.2. http://www.cco.regener-online.de/ 88 p. *Kempf, Wilhelm & Luostarinen, Heikki 2002. Journalism and the New World Order vol. II , Studying War and the media. Chap 1, 2, 3, 6 and 14. Gothenburg: Nordicom. 49 p. *Lia, Brynjar 2006. Al-Qaida online: understanding jihadist internet infrastructure. In Jane’s Intelligence Review – January 01, 2006. Available online RO http://www.mil.no/multimedia/archive/00075/Al-Qaeda_online__und_75416a.pdf 10 p. *Lippe, Berit von 2006. Images of Victory – Images of Masculinity. In Nordicom review no 1. 2006 14p. *Lynch, 2013: Chapter 2: Peace Journalism and Chapter 7: A Global Standard and Prospects for Implementation in A Global Standard for Reporting Conflict. London: Routledge. 41 pp *Mral, Brigitte 2006. The Rhetorical State of Alert before Iraq War 2003. In Nordicom review no 1. 2006 12p. Nohrstedt, Stig A. and Rune Ottosen 2014. New Wars, New Media, New War Journalism. Gothenburg: Nordicom. 255 p. *Nossek, Hillel, Annabelle Sreberny & Prasun Solwalkar (eds. 2006). Media and Political Violence. Chapters 2: Our News and Their News: The Role of National Identity in the Coverage of Foreign News and Chapter 3: The Deictic of Mediated Violence: Public Intellectuals, Journalism and some Problems of Pronoun-ciation. 42 p. *Orgeret, Kristin & Sobhan, Hillol (2012) The BDR mutiny in Bangladeshi media. From a ‘proletarian revolution’ to a ‘brutal massacre’. Conflict & Communication online vol. 11, no. 116, 16 p. 25 *Ottosen, Rune and Cathrine Bull Andenæs. How to explain the "unthinkable "? An analysis of the coverage of July 22 events in Dagbladet and Aftenposten. Journal of Applied Journalism and Media Studies, forthcoming 16 p. *Painter, James (2013): Climate Change in the Media. London: I.B. Tauris& Reuter’s Institute for the Study of Journalism. Chapters 1 and 4 (Introduction; Reporting the Future), 26p *Said, Edward (2003) The Clash of Definitions. In Emran Qureshi & Michael A. Sells (eds.) the New Crusades. Constructing the Muslim Enemy. Lahore: Oxford University Press. 20 p. *Zelizer, Barbie 2004. “When war is reduced to a photograph” in Allan, Stuart & Barbie Zelizer (eds.): Reporting War. Journalism in Wartime. London: Routledge. 20 p. 1533 pages in total 26 Journalism, Ownership and Social Media MJ4500 Course name and code Journalism, Ownership and Social Media Journalistikk, eierskap og sosiale medier Norwegian course name Programme of study ECTS credits Semester Master’s Programme in Journalism 10 Every second autumn English Language of instruction Introduction The course aims at encouraging critical journalism combined with analysis and debate regarding changing conditions for journalism due to ownership concentration and the democratization of news production and distribution due to social media. The course aims at deepening the knowledge regarding the consequences to journalism brought forward by social media, concentration of media ownership and the changing conditions for the funding of journalism. Learning outcomes The student should have the following learning outcomes upon successful completion of the course: Knowledge The student • has advanced knowledge of the how changes related to media ownership, social media and the funding of journalism affect press ethics and the role of the journalist • • has thorough knowledge about consequences of change in media policy by a given government has knowledge about effects of legislative regulation and state intervention to restrict the growth of monopolies and ownership concentration, as well as to safeguard editorial independence has a deep understanding of how social media changes news production, distribution and consumption has knowledge of how social media change the economy of the news business has advanced knowledge of contemporary research and development within the field • • • Skills The student • • • • can analyze developments in ownership and funding of the news media internationally and nationally can analyze the importance of social media and ownership structures for the production, distribution and consumption of news can analyze strategies for user involvement through social media technologies and consequences for journalism can find, analyze and refer to relevant information and literature in order to develop research questions and undertake independent research or development projects General competence The student • • is able to analyze professional and occupational issues as well as questions in research ethics is trained in innovative thought and able to apply her/his knowledge and skills in new areas 27 • • • such as media regulation, media policy and social media can use the competencies and skills acquired in new ways in order undertake advanced tasks and projects can transfer knowledge on key challenges within the field to specialists and the public can contribute to the creation of new knowledge and processes of innovation within the field Content The focus is on ownership concentration, and social media in the global and Norwegian media markets. Key research issues include: • • To what extent do ownership concentration and the use of social media affect the development of journalism in various countries? In what ways are traditional ideals of journalism brought under pressure through ownership concentration and use of social media? Working methods Lectures and workshops. Assessment A term paper in English of 13-16 pages, 1 ½ line space, Times New Roman size 12. The paper is assessed according to a grading scale where A (highest) and E (lowest) denote a pass and F denotes a fail. The term paper will be assessed by an examination committee with one internal and one external examiner. Students who fail the regular examination are entitled to sit a new examination. Syllabus – revised October 2014 Books: Croteau, David & Hoynes, William (2006): The Business of Media. Corporate Media and the Public Interest Part I and II, Pine Forge Press, Thousand Oaks: California (132 pp) Hallin, Daniel C. & Mancini, Paolo (2004): Comparing Media Systems. Three Models of Media and Politics . Cambridge University Press, (275 pp.) McChesney, Robert W. & Pickard, Victor (2011): Will the last reporter please turn out the lights. The collapse of journalism and what Can be done to fix it. Chapters 2, 3, 5, 7, 8, 9, 11, 15, 21, 27, 28, 32 New York: The new press. (141 pp) Altogether 548 pages Articles in compendium: Broersma, M & Peters, C (2013). “Rethinking journalism: the structural transfromations of a public good”, in C. Peters & M. Broersma Rethinking Journalism. Trust and participation in a transformed news landscape, London: Routledge, 1-12. (13 pp.) Domingo, D., Masip, P., & Costera Meijer, I. (2014). Tracing Digital News Networks. Digital Journalism, 0(0), 1–15. (16 pp.) Hermida, A. (2013). #journalism. Digital Journalism, 1(3), 295–313. Ihlebæk, K. A. & Krumsvik, A. H (2014). Editorial power and public participation in online 28 newspapers. Journalism: Theory, Practice and Criticism. Published online before print February 17, 2014, doi: 10.1177/1464884913520200. (18 pp.) Kalsnes B., Krumsvik, A. H. & Storsul, T. (2014). Social media as a political backchannel: Twitter use during televised election debates in Norway. Aslib Journal of Information Management, 66(3), 313-328. (16 pp.) Krumsvik, A. H. (2013). Towards a Typology of Strategies for User Involvement. In M. Friedrichsen & W. Mühl-Benninghaus (Eds.), Handbook of Social Media Management (pp. 655-669). Berlin: Springer. (14 pp.) Krumsvik, A. H. (2014). Newspaper Ownership and the Prioritization of Digital Competences. Digital Journalism. Published online August 12, 2014, doi: 10.1080/21670811.2014.941234. (14 pp.) Krumsvik, A. H., Skogerbø, E. & Storsul, T. (2013). Size, Ownership and Innovation in Newspapers. In T. Storsul & A. H. Krumsvik (Eds.), Media Innovations: A Multidisciplinary Study of Change . Gothenburg: Nordicom, pp. 93-109 (17 pp) Lewis, S. C., & Westlund, O. (2014). Actors, Actants, Audiences, and Activities in Cross-Media News Work. Digital Journalism, 0(0), 1–19. (20 pp.) MacManus, John H. (2009): The Commercialization of News in Wahl-Jorgensen & Hanitzsch, Thomas (eds.) The Handbook of Journalism . London: Routledge. Pp. 218-237. (19 pp) Ottosen, R. & Krumsvik, A. H. (2012). Digital Challenges on the Norwegian Media Scene. Nordicom Review , 33(2), 43-55 (13 pp.). Picard, R.G. (2008): Capital and Control: Consequences of Different Forms of Newspaper Ownership. International Journal on Media Management, 10(1) (10 pp.). Skogerbø, E. & Krumsvik A. H. (2014) Newspapers, Facebook and Twitter – intermedial agendasetting in local election campaigns. Journalism Practice. Published online September 2, 2014, doi: 10.1080/17512786.2014.950471. (17 pp.) Steensen, S (forthcoming) The Fall of Public Journalists? Social media and the Privatization of Journalism, in D. Domingo, A Hermida, T Witschge and C. Anderson (eds) The Handbook of Digital Journalism Studies, Sage (approx. 20 pp.) Altogether 755 pages Recommended extracurricular reading: Krumsvik, A. H. (Forthcoming). Strategier for brukermedvirkning. In R. W. Vaagan & J. Barland (Eds.). Entreprenørskap og ledelse i media. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (side 233247) Krumsvik, A. H. (2011). Medienes privilegier - en innføring i mediepolitikk. Kristiansand: IJforlaget/Høyskoleforlaget. (189 s) Krumsvik, A. H. & Westlund, O. (2014). Hvem tar initiativ til innovasjonsprosesser i nyhetsmediene? En historisk gjennomgang. In L. Morlandstø & A. H. Krumsvik (Eds .). Innovasjon og verdiskaping i lokale medier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (side 33-49) Wolff, Michael (2010). The Man Who Owns the News: Inside the Secret World of Rupert Murdoch. 29 New York: Palgrave. (260 pp). Altogether 479 pages Gender, Media and Journalism MJ4600 30 Course name and code Gender, Media and Journalism Kjønn, medier og journalistikk Norwegian course name Programme of study ECTS credits Semester Master’s Programme in Journalism 10 Every second autmn English Language of instruction Introduction Through this course the students shall acquire an overall insight in both the historical development of media and the social construction of gender, and the impact of gender for different media expressions, for the role of journalists in society and for journalism in general. The students will be exposed to recent theories of gender and society and will improve their knowledge about research on gender, journalism and media. The students will work theoretically and analytically with studies of journalism in different fields, for example the history of journalism, news journalism, and cultural journalism, and do empirical investigations in the field through a term paper. Learning outcomes The student should have the following learning outcomes upon successful completion of the course: Knowledge The student • has an advanced grasp of important theoretical approaches to the field and this field’s relation to other fields of media research • has a specialized knowledge of the relations between societal processes and gender issues and the main discourses on gender both in industrialized and developing countries • has acquired a comprehensive overview of the challenges faced by journalism and media when it comes to gender representation and the role of gender in the journalist profession Skills The student • can analyze different media representations and institutions by applying various streams of gender theories based on advanced studies of gender and media • can apply a variety of methodologies to analyze media texts in order to reveal gendered stereotypes and to discuss and develop alternative coverage, for example a more balanced and gender sensitive journalism • can analyze in-depth the impact of gender for the development of the journalist profession and its priorities General competence The student • can analyze and communicate gender-related professional issues as well as questions when it comes to integrating gender in media research ethics • has acquired profound competence through independent research work on gender, journalism and media • has acquired journalistic skills and insight through in-depth theoretical knowledge as well as practical analytic work within the research area of media and gender 31 Organization and Working Methods The course includes lectures, discussions, multimedia conferences and group work. All curriculum as well as lectures and discussions will be in English. Assessment The assessment consists of a written and oral examination (30 minutes). The written examination must be given the grade pass, before the candidate is allowed to proceed to the oral exam. The term paper in English of 13-16 pages, 1 ½ line space, Times New Roman size 12, within the thematic field of the course. The paper is assessed according to a grading scale where A (highest) to E (lowest) denote a pass and F denotes a fail. The oral examination may adjust the written exam one grade up or down. Assessment is done by an examination committee with one internal and one external examiner. Students who fail the regular examination are entitled to sit a new examination. Syllabus The syllabus consists of app. 1100 pages, including app. 250 pages selected by the individual student. The students will select, from the already listed textbooks or elsewhere, according to their term paper plans, after consultation with the course leaders. General gender theory: • Mac an Ghaill, Mártín & Chris Haywood (2007): Gender, culture and society. Contemporary femininities and masculinities. New York: Palgrave Macmillin. Introduction and chapter 1-3, 5-6, 8-9 (200 p.) • Narayan, Uma (1997): Dislocating Cultures. Identities, Traditions and Third World Feminism, London/NTC: Routledge. Chapter 1,3 and 4 (117 p.) (Alltogether 317 pages) Gender and media: • Gauntlett, David (2008): Media, Gender and Identity. London/NYC: Routhledge. Chapter 1-5, 7-9 (196 p.) • Zoonen, Liesbet van (1994):Feminist Media Studies. London: Sage (155 p.) (Alltogether 351 pages) In compendium: • Abu-Lughod, Lila (1998): Feminist Longings and Postcolonial Conditions. In: Abu-Lughod (ed): Remaking Women: Feminism and Modernity in the Middle East, Princeton: Princeton University Press. (28 p.) • Allan, Stuart (1998): (En)gendering the truth politics of news discourse. In: Carter, Branston & Allan: News, Gender and Power; London/NYC: Routledge. (20 p.) • Butler, Judith (1998): Sex and Gender in Simone de Beauvoir’s The Second Sex. In: Elisabeth Fallaize (ed): Simone de Beauvoir. A Critical Reader. London/NYC: Routledge. (14 p.) • Lazreg, Marina (2005): Decolonizing Feminism. In: Oyewumi (ed): African Gender Studies, New York: Palgrave Macmillan. (14 p.) • von der Lippe, Gerd (2002): Sport, Gender and National Identity in five European Countries. In: International Review for the Sociology of Sport. (24 p.) • Moi, Toril (2008): Simone de Beauvoir today, and Introduction. In: Moi: Simone de Beauvoir, The Making of an Intellectual Woman. (35 p.) 32 • • • Oyewumi, Oyeronke (2005): Visualizing the Body; Western Thinking and African Subjects. In: Oyewumi (ed): African Gender Studies, New York: Palgrave Macmillan. (20 p.) Machin, David and Theo van Leuwen (2007): Discourses on sex and work. In: Machin and van Leuwen: Global Media Discourse. A Critical Introduction. (26 p.) Steiner, Linda (1998): Newsroom accounts of power at work. In: Carter, Branston & Allan: News, Gender and Power; London/NYC: Routledge. (15 p.) (Altogether 196 pages) 864 pages in total 33 Språk og diskurs i journalistikken Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MJ4700 Språk og diskurs i journalistikken Language and Discourse in Journalism Masterstudium i journalistikk 10 Annenhver vår Norsk Innledning Tekst- og diskursanalyse av journalistikk kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om journalistspråket og de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i medier som avis, radio, fjernsyn og internett. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet. Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten • • • har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper innenfor tekstanalyse har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass har kunnskap om journalistspråket innen ulike medier som radio, avis, fjernsyn og internett og kjennskap til kommunikasjonsmodeller og språkmodeller som kan forklare utviklingen av journalistspråket Ferdigheter Studenten • • • • • • kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt Generell kompetanse Studenten • • • har evne til å analysere journalistspråklige fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn 34 Innhold • • • • • • • Diskursanalyse i forskningsprosjekter Sjangerbegrepet i journalistikken Narrativ analyse av journalistikk Representasjoner av de andre i reportasjen Analyse av diskursen i løssalgstabloider Visuell kommunikasjon Analyse av diskursen i nettaviser Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er fordelt på to fulle uker. Samlingene kan ha avgrenset tematikk, men det er en tråd i emnet som helhet med problemstillinger knyttet til journalistspråket. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og pensumseminar med bidrag fra emnedeltakerne. Detaljert undervisningsopplegg publiseres ved semesterstart. Vurdering og sensur Individuell 10-dagers hjemmeeksamen. Besvarelsene skal være 15-20 sider i 12 punkt Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Besvarelsene vurderes av en ekstern og en intern sensor. Det benyttes gradert skala med A-E for bestått og F for ikke bestått. Kandidater som ikke består eksamen kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Pensum • Berge, Kjell Lars (1997): Communication. I: P. Lemarque (ed): Concise encyclopedia of philosophy of language. Pergamon press: London. (6 s.)* • Bird, Elisabeth S. and Robert W. Dardenne (1997): "Myth Cronicle and Story: Exploring the Narrative Qualities of News", p. 333-350 I: Berkowitz, Dan (1997): Social Meanings of News. (17 s)* • Eide, Elisabeth (2006): The Empire and the Egyptians. A Multi-disciplinary Approach to Global Journalism Studies. I: Nordicom Review 27 2 (2006) (16 s.)* • Eide, Elisabeth (2011): “An Editorial that Shook the World …Global Solidarity vs. Editorial Autonomy”, p. 125-144 I: Eide. E, Kunelius. R (red.): Media Meets Climate The Global Challenge for Journalism. (19.s)* • Fairclough, Norman (1995): Critical Discourse Analysis. London: Longman. Kap. 2 (15 s.)* • Hornmoen, Harald (2010), "Making us see science". Visual images in popular science articles and science journalism. Journalistica, Nr 2 2010, (20 s.) • Hågvar, Yngve Benestad (2007): Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse. Fagbokforlaget. Kap 1, 2 og 3 (100 s.) • Hågvar, Yngve Benestad (2012). «Labelling Journalism. The Discourse of Sectional Paratexts in Print and Online Newspapers». I: Nordicom Review 2\\33 (2012) 2, pp. 27-42 • Hågvar, Yngve Benestad (2013), “Djevelen Ligger I Diskursen - En Kritisk Diskursanalyse Av Marte Krogh-Saken I VG.” Norsk Medietidsskrift 20 (03): 200– 221. (21 s.)* 35 • Ihlen, Øyvind (2007): Klimaendringene og oljeindustriens retoriske utfordring. I: Rhetorica Scandinavica nr. 42, (20 s.)* • Johansen, Anders (2002): Talerens troverdighet: tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk. Universitetsforlaget. Kap: Introduksjon og Talekunst og kommunikasjonssituasjon (48 s.) • Jørgensen, Charlotte, Merete Onsberg (1999): Praktisk argumentation. Teknisk Forlag. Kap 1 Argumentmodellen (20 s.)* • Jørgensen, Marianne Winther & Louise Phillips (1999): Diskursanalyse som teori og metode, Samfundslitteratur Roskilde Universitetsforlag. Kap 1, 2 og 3 (92 s.) • McNair, Brian (1998): The Sociology of Journalism. London: Arnold (166 s.) 24 • Roksvold, Thore (2007), «Truverdighet mellom linjene». I: Nordicom Information 1, 2007, (14 s.)* • Skovholt, Karianne, Veum, Aslaug (2014), Tekstanalyse. Ei Innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (169 sider) Til sammen 758 sider. *Artiklene/kapitlene blir samlet i et kompendium som kan kjøpes på Akademika. 36 Vitenskapelig assistentarbeid Emnekode og emnenavn MJ4800 Vitenskapelig assistentarbeid Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Work as a Research Assistant Masterstudium i journalistikk 10 Hver høst & vår Norsk Innledning Studentene må ha fullført og bestått Journalistikkforskning – teori og metode før man kan ta emnet Vitenskapelig assistent. Studenten tilknyttes et forskningsprosjekt ledet av en av lærerne ved masterstudiet, og deltar i gjennomføringen av dette. Deltagelsen skal munne ut i en relevant faglig produksjon. Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten • har innsikt i drift, planlegging, styring og budsjettering av forskningsprosjekter • har spesialisert kunnskap om ulike medieteorier knyttet til utvikling av journalistikken (for eksempel globaliseringsteorier, profesjonsteorier) • har økt teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken og i hvordan journalistikken påvirker samfunnet Ferdigheter Studenten • kan orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt • kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til kritisk tenkning og refleksjon – også rundt egen forskerrolle og profesjon • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale Generell kompetanse Studenten • • har utviklet kompetanse til selvstendig forskningsarbeid har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder Innhold Emnets viktigste innhold er den pedagogiske interaksjonen mellom stabens vitenskapelige personale og studenten. Studenten gjennomfører et nærmere avtalt vitenskapelige arbeid under veiledning av en vitenskapelig tilsatt. Gjennom empiriske undersøkelser og teoretisk refleksjon skal studenten tilegne seg den innsikt og de ferdigheter som skal til for å gjennomføre et arbeid som holder god vitenskapelig standard. Kurset skal både gi praktiske ferdigheter som er til hjelp for studenten under det senere 37 arbeidet med masteroppgaven, og bidra med teoretisk og praktisk kompetanse som er til nytte for pågående forskning i fagmiljøet ved Institutt for journalistikk og mediefag. Arbeids- og undervisningsformer Ved gitt anledning utlyses det plasser tilknyttet forskningsprosjekter ved masterstudiet. Studenten søker på eget skjema innen oppgitt frist. Opptak gis automatisk ved tilbud om plass på forskningsprosjektet. Det lages en avtale om innholdet i det vitenskapelige assistansearbeidet, som i omfang skal tilsvare 6 uker fulltidsstudier. Prosjektleder veileder studenten i henhold til avtalen i for- og etterkant av arbeidet. Arbeidet skal ende i en faglig relevant produksjon. Vurdering En arbeidsrapport på 3-5 sider i 12 punkt Times New Roman og 1,5 linjeavstand om arbeidet leveres sammen med den faglige produksjonen. Den faglige produksjonen kan være en egen selvstendig publikasjon i rapportform, eller den kan inngå som artikkel/kapittel i publikasjoner fra prosjektet, eventuelt som integrert del av en stor publikasjon. I det siste tilfellet må studenten angi og prosjektleder godkjenne hvilke deler av publikasjonen som utgjør den faglige produksjonen. Arbeidsrapporten og den faglige produksjonen vurderes som “bestått” eller “ikke bestått”. Besvarelsene vurderes av en intern og en ekstern sensor. Kandidater som ikke består eksamen kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Pensum Ca 500 sider selvvalgt pensum knyttet til forskningsprosjektets tema eller vitenskapelige innretning eller til den faglige produksjonen. 38 Praktisk redaksjonell ledelse Emnekode og emnenavn MJXXXX Praktisk redaksjonell ledelse Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Newsroom Management Masterstudium i journalistikk 10 Vår Norsk Innledning Den journalistiske produksjonsprosessen består av en rekke beslutninger fra idé til publikasjon, der den redaksjonelle lederen spiller en sentral rolle. Emnet gir en innføring i praktisk redaksjonell ledelse med særlig fokus på beslutningsteori, slik at studentene kan øve opp forståelse og ferdigheter som gjør dem i stand til å ivareta rollen som operativ redaksjonell leder. Det vil si at studentene vil få mulighet til å praktisere operativ ledelse gjennom case og praktiske øvelser. Emnet er tilrettelagt både for ledere som vil ha en faglig oppdatering og studenter som ønsker innsikt i ledelse som fagområde og/eller å forberede seg for framtidige lederoppgaver. Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har • innsikt i ledelses- og beslutningsteori med særlig relevans for utøvelsen av redaksjonell ledelse • kunnskap om ledelse og motivering av medarbeidere i et innovasjons- og endringsperspektiv • kunnskap om etiske utfordringer i lederrollen Ferdigheter Studenten kan • analysere konkrete beslutningsprosesser i utøvelsen av praktisk redaksjonell ledelse • kommunisere og samarbeide i utøvelsen av lederrollen, herunder konflikthåndtering • legge til rette for organisasjonsendringer og produktutvikling Generell kompetanse Studenten • behersker fagområdets uttrykksformer • kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger • kan bidra til nytenking i omstillings- og innovasjonsprosesser Arbeids- og undervisningsformer Samlingene i dette emnet er fordelt over semesteret. Undervisningen er i stor grad case-orientert, det vil si at problemstillinger hentet fra virkeligheten er utgangspunktet for læringsprosessen, og faglitteraturen fungerer som hjelpemidler for å løse casene. Case beskriver situasjoner hvor lederen må ta avgjørelser under usikkerhet. Gjennom praktiske øvelser vil studentene blant annet få øve på noen slike situasjoner. 39 Vurderingsform og sensorordning Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle: Enten: En teoretisk semesteroppgave. Omfang: 13-16 sider, i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Eller: En refleksjonsoppgave basert på en av de praktisk øvelsene studentene gjennomfører i tilknytning til undervisningen. Omfang: 13-16 sider, i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Besvarelsen vurderes etter en skala fra A–F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes én ekstern og én intern sensor på alle besvarelsene. Kandidater som ikke består eksamen kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Pensum Koehler, Derek & Harvey, Nigel (2007). The Blackwell Handbook of Judgment and Decision Making. Wiley-Blackwell. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Küng, Lucy (2008). Strategic Management in the Media. Sage Publications. 239 sider. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Plous, Scott (1993). The Psychology of Judgment and Decision Making. McGraw-Hill. 302 sider. Redmond, J. & Trager, R. (2004). Balancing on the Wire: The Art of Managing Media Organizations (2nd ed.). Cincinnati, Ohio: Atomic Dog Publishing. 452 sider. Storsul, Tanja & Krumsvik, Arne H. (2013). What is Media Innovation? I TStorsul & A. H. Krumsvik (Red.), Media Innovations: A Multidisciplinary Study of Change (s. 13-26). Gothenburg: Nordicom. 14 sider. Totalt 966 sider Anbefalt tilleggslitteratur Bech-Karlsen, Jo (2008). Losing i mediehuset: filosofi, metoder og modeller til bruk i flermediale redaksjoner. Kristiansand: IJ-forlaget. (103 sider) Hedemann, Ole (2010). Idéutvikling i mediehuset. Kristiansand: IJ-forlaget. (247 sider) Totalt 350 sider 40 Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation MJXXXX Course name and code Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation Undersøkende journalistikk Norwegian course name Programme of study ECTS credits Semester Master’s Programme in Journalism 10 Every second autumn English Language of instruction Introduction Journalism is changing and so is investigative journalism. Amongst the factors that affect investigative journalism are emerging digital media and changing technology. This course aims to encourage investigative journalism in digital times, and gives students the opportunity to collaborate across borders using digital technology. A rising trend within international investigative journalism is how reporters to a larger degree than before collaborate across borders and exchange useful information and data. The course seeks to deepen the understanding and knowledge of such investigative journalism. The course will emphasize new digital ways of how to investigate data. Students will learn principles of big data harvesting and analysis, and they will collaborate internationally with other students either on analyses of digital working methods or on doing more practical research related to investigative stories. Learning outcomes The student should have the following learning outcomes upon successful completion of the course: Knowledge The student • • • • • has acquired thorough knowledge on the variety of theories and methodologies within digital investigative journalism of all sorts. Examples might be the use of Social Network Analyses, various harvesting methods of data online, understanding of where to locate data that might be analyzed in larger and even internationals projects has acquired solid knowledge of both traditional investigative journalism and more recent digital investigative journalism has got advanced insight into how to collaborate across borders and extend international cooperation by utilizing digital tools has developed an advanced understanding of investigative techniques such as freedom of information requests – particularly when used online. has developed an advanced knowledge and understanding for ethical perspectives of digital investigative journalism. Skills The student 41 • • • • can use appropriate theories, methods and knowledge of genres within investigative journalism and demonstrate an advanced ability to conduct an investigative journalistic project with digital methodologies can analyze and reflect upon both traditional investigative journalism as well as recently developed methods and genres can analyze theory and methodology of investigative journalism and also develop new ways to reflect upon modernized genres has developed research skills with a particular focus on investigative journalism in an international perspective General competence The student • • • is able to reflect upon and analyze both organizational and practical aspects of investigative journalism is capable of gathering data in national as well as international contexts and analyze ethical and legislative concerns as a result of such work is capable of analyzing other aspects of working with investigative journalism Content The focus is on investigative journalism, data journalism and collaboration across borders. Key research issues include: • • • How is investigative journalism affected by digital harvesting of data? How is collaboration amongst journalists affected by cross border investigative journalism? How is investigative journalism challenged by and profiting from developments of digital technology? Working Methods Lectures and workshops. Assessment For the assessment the students may choose between Either A term paper in English of 13-16 pages, 1 ½ line space, Times New Roman size 12. Or A 45 minutes presentation of practical work and research utilizing digital tools, as a result of an journalistic investigation. In addition, 7-9 pages, 1 ½-line space, Times New Roman size 12. This paper should analyze and reflect upon the production process, as well draw upon suggested theoretical literature. Both alternatives will be assessed according to a grading scale where A (highest) to E (lowest) denote a pass and F denotes a fail. They will be assessed by an examination committee with one internal and one external examiner. Students who fail the regular examination are entitled to sit a new examination. 42 Suggested literature: Foreløpig litteraturliste. Emnet vil tidligst gå studieåret 2016/2017. Det totale sideantallet på den endelige litteraturlisten vil være mellom 700 og 1000 sider • • • • • • • • • • • • • • • • Appelgren, E., & Nygren, G. (2014). Data Journalism in Sweden. Digital Journalism, 2(3), 394–405. (11 pages) Anderson CW (2013) "Towards a sociology of computational and algorithmic journalism», NewMedia & Society, 15(7), pp. 1005-10021 (16 pages) Baggi, Guia Regina. (2011). Non Profit Investigative Journalism in Europe. Motives, Organisation and Practices. Hamburg. University of Hamburg. Bradshaw, Paul (2008/2000) ‘Investigative journalism and blogs’, in Hugo de Burgh (Ed.) Investigative Journalism 2nd Edition. London: Routledge. (p. 96-113). Bunz, Mercedes (2010) How investigative reporting makes use of the internet. The Guardian, 23 March 2010, Accessible from http://www.theguardian.com/media/pda/2010/mar/22/investigative-journalism-layer-reporting De Burgh, Hugo. (2008/ 2000). Investigative Journalism. 2nd Edition. London: Routledge (400 pages) Downie, Jr., Leonard & Schudson, Michael. (2009). ‘The Reconstruction of American Journalism’. Columbia Journalism Review. 19, 2009 Ettema, James S., & Glasser, Theodore L. (1989).’Investigative Journalism and the Moral Order’. Critical Studies in Mass Communication. 6(1). (p.1-20) Ettema, James S., & Glasser, Theodore L. (1998). Custodians of conscience, Investigative Journalism and Public. New York, Colombia University Press (233 p) Flew T., C Spurgeon, A Daniel, A Swift (2012) “The promise of computational journalism», Journalism Practice, 6(2), pp. 157-171 (15 pages) Gray, Jonathan, Lucy Chambers and Liliana Bounegru (2012) The Data Journalism Handbook. . Gynhild, A. (2014) “Journalism innovation leads to innovation journalism: The impact of computational exploration on changing mindsets», Journalism, 15(6), pp. 713-730 (17 pages) Karlsen J. , E Stavelin (2014) “Computational journalism in Norwegian newsrooms», Journalism Practice, 8(1), pp 34-48 (14 pages) Mair, John and Richard Lance Keeble (2011) ‘Investigative Journalism; Dead or Alive? Mair, John and Richard Lance Keeble (Ed.) (2014) Data journalism. Mapping the Future. Sages Handbook of Digital Journalism (?) forthcoming "forthcoming special issue of Digital journalism on journalism and big data (edited by Seth Lewis)" 43 Masteroppgave Emnekode og emnenavn MJ5900 Masteroppgave Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Master Thesis Masterstudium i journalistikk 60 Høst og vår Norsk Innledning Formålet med masteroppgaven er at studenten skal utføre en selvstendig vitenskapelig undersøkelse knyttet til journalistfaglige problemstillinger. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten • har solide kunnskaper om journalistfagets forskningstradisjon generelt og om relevant vitenskapsteoretiske innfallsvinkler for masteroppgavetemaet spesielt • har inngående kunnskaper om metodeteori og vitenskapelige krav til særlig etikk, validitet, representativitet, reliabilitet og generaliserbarhet. Ferdigheter Studenten • har utviklet sine evner til å utarbeide et forskningsprosjekt fra opprinnelig idé til ferdig forskningsrapport i form av en masteroppgave • evner å formulere en klar problemstilling med adekvate forskningsspørsmål solid fundert i fagets teori • evner å undersøke et komplisert materiale med metoder som er hensiktsmessige i lys av formålet for undersøkelsen og gjennomføre denne med stor nøyaktighet og grundighet • evner å utforme en rapport med klar og tydelig struktur, der konklusjonene som trekkes, har god evidens i de undersøkte data, og der diskusjonen av funnene er rik på perspektiver • skriver korrekt, presist og interessevekkende • kan anvende referanser, vedlegg etc. i henhold til god vitenskapelig standard Generell kompetanse Studenten • har evne til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger • har kompetanse i presentasjon av vitenskapelig materiale, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger • har utviklet kompetanse til selvstendig forskningsarbeid • har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder • kan kommunisere og diskutere forskningsprosess og forskningsresultater Innhold Masteroppgaven er et vitenskapelig arbeid innen journalistfaget og skal skrives enten som en teoretisk - eller en praktisk/teoretisk oppgave. Den teoretiske masteroppgaven er en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk og/eller empirisk art; den representerer et selvstendig forskningsarbeid utført under veiledning. At studenten skal forholde seg til journalistfaglige problemstillinger kan bety: • spørsmål knyttet til journalistisk materiale (tekst i vid forstand) 44 • • • spørsmål knyttet til journalistisk profesjonsutøvelse (metode) spørsmål knyttet til journalistisk etikk spørsmål som knytter sammen andre felt med journalistikk (for eksempel globaliseringsstudier, kjønnsstudier, språkstudier, medieantropologi) Den praktiske/ teoretiske oppgaven er et avansert journalistisk arbeid koplet med forskningsteoretisk og metodisk refleksjon. Den praktiske produksjonen er beregnet for et journalistisk medium. Den teoretiske delen kan være en kritisk-teoretisk refleksjon over produktets tilblivelse og dets mottakelse og/eller over språk, virkemidler og tema. Den teoretiske refleksjonen skal være fundert i journalistfagets vitenskapelige teori og metode. Den praktisk og den teoretiske delen er knyttet sammen ved at den praktiske delen brukes som materiale for den teoretisk-analytiske refleksjonen i den skriftlige delen. Arbeids- og undervisningsformer 1. semester: Arbeidet med masteroppgaven starter i emnet Journalistikkforskning – teori og metode. I emnet skal studentene legge fram og diskutere sine prosjektskisser, forskningstema og metodiske opplegg. 2. og 3. semester: Individuell veiledning; masteroppgaveveileder oppnevnes tidlig i andre semester. I begynnelsen av vårsemesteret arrangeres det et seminar, for alle studenter, knyttet til masteroppgavearbeidet. I tillegg oppfordres studentene til studentorganiserte skrive- og diskusjonsseminarer der bakgrunns- og metodelitteratur, forskningsdesign, metodiske tilnærminger, utvalg av empirisk materiale og utkast til kapitler, empiriske studier og analyser blir tatt opp. 4. semester: Individuell veiledning. Studenten har krav på 15 timer veiledning under arbeidet med masteroppgaven. Hovedveileder skal normalt komme fra Institutt for journalistikk og mediefag. Det åpnes samtidig opp for at studentene, etter søknad, kan få tildelt bi-veileder. Antall timer til bi-veileder inngår i de 15 timene studentene har krav på til veiledning av masteroppgaven. Vurdering og sensur Vurderingen består av masteroppgaven og en muntlig eksaminasjon der det settes av én time pr. student til eksaminasjon og tilbakemelding, og der karakteren kan justeres én karakter opp eller ned. Den teoretiske masteroppgaven skal være på minimum 80 sider og maksimum 100 sider pluss referanselister og eventuelle vedlegg. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige eksamensdelen være bestått Den praktiske/teoretiske masteroppgaven består av et større journalistisk arbeid, samt en skriftlig teoretisk refleksjonsoppgave i tilknytning til det journalistiske arbeidet, på om lag 50 sider pluss referanselister etc. Den praktiske delen teller 50 % og den teoretiske delen 50 % av endelig skriftlig karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må både den skriftlige eksamensdelen og den praktiske delen være bestått. Masteroppgaven og den muntlige eksaminasjonen vurderes av én intern og én ekstern sensor. Det benyttes gradert skala med A-E for bestått og F for ikke bestått. En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. En student kan levere ny eller revidert masteroppgave en gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 5-6 (1. og 2. ledd) 45 Kandidater som ikke består den praktiske delen må fremstille seg til ny/utsatt eksamen i både den praktiske og teoretiske delen. Kandidater som ikke består den teoretiske delen kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen i kun den teoretiske delen. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. 46 Til studieutvalget Dato: 5. mars 2015 VEDTAKSSAK Saksnr.: Stu-sak 11/2015 Journalnr.: 14/08974 Saksbehandler: Anne Løken ENDRING I PROGRAMPLANEN FOR MASTERSTUDIET I BIBLIOTEK- OG INFORMASJONSVITENSKAP – OPPRETTELSE AV EMNET E-BOOKS (15 ECTS CREDITS) I. FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner følgende endring i programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, i samsvar med administrasjonens forslag og med de merknader som framkom i møtet: Valgemnet MBIBxxxx E-books (15 ECTS credits) opprettes fra og med studieåret 2015–2016, og emneplanen godkjennes. II. SAMMENDRAG Fakultet for samfunnsfag foreslår at programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 studiepoeng) endres ved at valgemnet E-books (15 ECTS credits) opprettes. Endringen trer i kraft fra førstkommende studieår. III. SAKSFRAMSTILLING 1. Nærmere om det foreslåtte emnet Fakultet for samfunnsfag foreslår i notat av 10. desember 2014 å opprette et nytt valgemne, E-books (15 ECTS credits), i masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. E-books skal tilbys fra og med studieåret 2015–2016. E-books er utviklet i samarbeid mellom HiOAs Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Högskolan i Borås (Sverige), Det Informationsvidenskabelige Akademi ved Københavns Universitet (Danmark) og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Emnet er utviklet ved hjelp av internasjonaliseringsmidler fra HiOA. E-books er engelskspråklig og kan inngå i dertil egnede masterstudier ved de aktuelle institusjonene. Studenter ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger kan ta emnet ved HiOA. Fak. SAM skriver i oversendingsnotatet at det felles masteremnet skal bidra til at lærestedene kan utfylle hverandres kompetanse og spesialiteter og dermed styrke kvaliteten på studietilbudene sine. Studieavdelingen har vært i kontakt med fakultetet angående det som står i notatet om at undervisningen blir samlingsbasert med lærerkrefter fra de fire institusjonene og «blir kjørt parallelt i Oslo, Borås og København». Fak. SAM opplyser at emnet E-books har samme innhold og tilbys samme semester ved de tre lærestedene i Oslo, Borås og København. Undervisningen i de ulike delene/temaene i emnet foregår imidlertid ikke samtidig ved lærestedene. De samme fagpersonene reiser rundt og underviser i sine temaer/deler av emnet til forskjellige tider ved institusjonene. Det kan også benyttes strømming fra ett lærested til et annet i stedet for fysiske samlinger, men fysiske samlinger er det vanlige. Vi viser ellers til Fak. SAMs oversendingsnotat av 10. desember 2014. 2. Studieavdelingens vurdering og tilråding Studieavdelingen har vært i dialog med Fak. SAM om de foreslåtte endringene i programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap etter at saken først ble mottatt fra fakultetet i januar d.å. Studieavdelingen støtter Fak. SAMs forslag om å opprette emnet E-books, under henvisning til fakultetets grunngivelse i oversendingsnotatet. Det er positivt at man har utviklet et fellesemne med nordiske samarbeidspartnere, der emneundervisningen også blir knyttet opp mot pågående forskningsaktiviteter/-program, både i Sverige og i EU-regi. Studieavdelingen anbefaler at studieutvalget gjør vedtak som foreslått i saksframleggets pkt. I. Marianne Brattland Vedlegg Ellen Merethe Magnus Fak. SAMs oversendingsnotat av 10.12.14 Utdrag av programplan for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjeldende fra studieåret 2015–2016: Generell del av programplanen og emneplan for det nye emnet E-books Høgskolen i Oslo og Akershus – side 2 Notat Dato: 10.12.2014 Saksnr.: 14/08974 Til: Fellesadministrasjonen, Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering, Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling Saksbehandler: Ann Sofie Winther , , e-post: ann [email protected] Søknad om godkjenning av endringer i programplan for Masterstudium i bibliotek - og informasjonsvitenskap Fakultet for samfunnsfag søker med dette om opprettelse av ett nytt emne E-books, 15 studiepoeng, som skal inngå i Masterstudium i bibliot ek- og informasjonsvitenskap fra og med studieåret 2015/ 2016. Programplanen var til behandling i Studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag 1.desember. Nytt emne E-bøker kan på lengre sikt omkalfatre bokmarked, lesing og læring generelt, men også bibliotekenes virksomhet spesielt, så det er viktig med styrking av temaet i masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag har tilbudt et emne om e-bøker som et valgfag på bachelornivå tidligere, og har høstet erfaringer derfra. Temaet er tverrfaglig og perspektiver fra alle programmets tre emnegrupper er relevante. Masteremnet E-books er et samarbeid mellom våre søsterinstitusjoner: Högskolan i Borås og Det informationsvideskabelige Akademi, Københavns Universitet, samt Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, og er utviklet ved hjelp av internasjonaliseringsmidler ved HiOA. Undervisnings- og forskningsinnslagene om e-bøker i de skandinaviske landene henger foreløpig tett sammen med de ulike fagmiljøenes interesser og kompetanser. Det felles masteremnet skal bidra til at lærestedene kan utfylle hverandres kompetanser og spesialiteter, og dermed styrke kvaliteten på tilbudet som gis. Undervisningen blir tett koblet til det svenske forskningsprogrammet «E-bokens framväxt i ett litet språkområde: Media, teknologi och effekter i det digtala samhället» og EUs COST-aksjon «Evolution of reading in the age of digitisation (E-READ)» der alle de fire samarbeidsinstitusjonene er involvert. Undervisningen blir samlingsbasert med lærerkrefter fra de fire samarbeidspartnerne, og blir kjørt parallelt i Oslo, Borås og København. Studenter fra Lesesenteret, Universitetet i Stavanger vil følge emnet og eventuelt avlegge eksamen ved Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag. Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag har de siste årene redusert antall masteremner fra 13 til 9 for å tilpasse tilbudet til antall st udenter og til den økonomiske situasjonen på studiet. Det er nå økonomisk dekning for å tilby et nytt emne, og satsingen på E-bøker er viktig for institutt ABI både i undervisnings- og forskningssammenheng. Emnet er utviklet i samarbeid med Högskolan i Bor ås og Fakultet for samfunnsfag, Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus Universitetet i København, og skal tilbys også på deres masterutdanninger i bibliotek- og informasjonsvitenskap. I likhet med de andre masteremnene, tilbys "E-bøker" bare dersom et tilstrekkelig antall studenter velger emnet. Vennlig hilsen Ken Henry Hyttemoen seksjonssjef Dokumentet er elektronisk signert Høgskolen i Oslo og Akershus – side 2 Ann Sofie Winther seiorrådgiver UTDRAG AV PROGRAMPLANEN – Generell del og emneplan for emnet E-books Versjon til studieutvalget 19.03.15 Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap Master Programme in Library and Information Science 120 studiepoeng Heltid/deltid Godkjent av Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Dato 00.00.0000 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Endringer godkjent 00.00.0000 Fakultet for samfunnsfag Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag Innhold Innledning................................................................................................................................... 3 Målgruppe .................................................................................................................................. 3 Opptakskrav ............................................................................................................................... 3 Læringsutbytte ............................................................................................................................ 4 Studiets innhold og oppbygging ................................................................................................. 5 Studieprogresjon......................................................................................................................... 5 Studiets arbeids- og undervisningsformer .................................................................................. 6 Arbeidskrav ................................................................................................................................ 6 Vurderingsformer og sensorordninger ....................................................................................... 6 Internasjonalisering .................................................................................................................... 6 Pensum ....................................................................................................................................... 7 Emneoversikt .............................................................................................................................. 7 MBIB4000 Vitenskapsteori og metode .............................................................................. 8 MBIB5900 Masteroppgave ........................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. MBIB4140 Metadata og interoperabilitet ..................... Feil! Bokmerke er ikke definert. MBIB4110 Digital knowledge organization ................. Feil! Bokmerke er ikke definert. MBIB4110 Digital knowledge organization ................. Feil! Bokmerke er ikke definert. MBIB4 E-books ...................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. MBIB4230 Informasjonsgjenfinning ............................ Feil! Bokmerke er ikke definert. MBIB4240 Informasjons- og kulturformidlende institusjoner ..... Feil! Bokmerke er ikke definert. MBIB4250 Kunnskapsforvaltning med vekt på informasjonsadferd .............................. 41 MBIB4310 Litteraturformidling ...................................................................................... 44 MBIB4320 Litteratursosiologi ...................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2 Innledning Ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbys masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 sp). Studiet skal blant annet kvalifisere for -høyere stillinger innenfor dokumentrelatert virksomhet -forskning og utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner -undervisningsstillinger innenfor arkiv, bibliotek- og informasjonsfeltet -opptak til doktorgradsstudier Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 3. Fullført og bestått studium gir graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske betegnelse er Master of Library and Information Science. Målgruppe Masterprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot søkere med - bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap - bachelorgrad i arkiv og dokumentbehandling - bachelorgrad med faglig fordypning innen masterstudiets fagområder Opptakskrav Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften: Det generelle grunnlaget for opptak er: bachelorgrad med en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r: - kunnskapsorganisasjon og gjenfinning - informasjon og samfunn - litteratur- og kulturformidling - arkiv og dokumentbehandling. Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r, legges til grunn for beregning de emner/karakterer som gir størst uttelling for søker. For søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap fra HiOA legges følgende emner til grunn for beregningen: BIB1200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1, BIB1300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2, BIBPRAK2 Undersøkelsesmetoder i teori og praksis, BIB2000 Teori og analyse, BIB3300 Moderne skandinavisk litteratur ELLER BIB3200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3, BIIB3900 Bacheloroppgave – 15 stp For søkere med bachelorgrad i arkiv og dokumentbehandling fra HiOA legges følgende til grunn for beregningen: Alle emner første studieår, samt ARK2000 Digitalt depot og ARK3900 Bacheloroppgave. 3 Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i den faglige fordypningen på 80 studiepoeng må være C eller bedre. Der det faglige grunnlaget er vurdert med andre vurderingsuttrykk, er minstekravet for opptak gjennomsnittskarakteren 2,7 eller bedre ved en gradert skala, eller resultatet bestått ved ugradert vurderingsuttrykk. Ved blandet karakteruttrykk for opptaksgrunnlaget må snittet tilsvare tallverdien for C, slik det fremgår av poengtabellen i § 5 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Klage på opptak til masterstudiet stiles til Seksjon for opptak og veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Kvoter Søkergruppe 1: 75 % av plassene ved opptak forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i søkergruppe 1, konkurrerer videre i søkergruppe 2. Søkergruppe 2: forbeholdes søkere som tildeles tilleggspoeng for dokumentert relevant utdanning og/eller praksis ut over minstekravet. Med relevant utdanning menes fag innen masterstudiets fagområder. Med relevant praksis menes heltidsarbeid i bibliotek, arkiv og beslektede virksomheter i minimum seks måneder sammenhengende etter endt utdanning. Tilleggspoeng gis slik det fremgår av § 6 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Rangering av søkere reguleres av § 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Læringsutbytte Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten • har avanserte kunnskaper innen den delen av bibliotek og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i • har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger til bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt • har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i bibliotek- og informasjonsvitenskap • kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt Ferdigheter Kandidaten • kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt • kan delta i forskning på internasjonalt nivå og håndtere komplekse faglige spørsmål og vurdere etablert kunnskap på fagområdet • kan anvende den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster 4 Generell kompetanse Kandidaten • kan identifisere forskningsetiske problemstillinger • kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter • kan formidle gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet Studiets innhold og oppbygging Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode. De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje før studiet fullføres med en masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegruppene Informasjon og samfunn, Litteratur- og kulturformidling, Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Emnene rullerer mellom vår og høst. Studieprogresjon Normert studierett for masterstudiet er 2 år for fulltidsstudenter og 4 år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett / tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved HiOA (se www.hioa.no Lov- og regelverk). Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven. For heltidsstudenter forventes følgende progresjon: Emne 1. semester MBIB4000 Vitenskapsteori og metode (obligatorisk) (15 stp) Ett valgfritt emne (15 stp) 2 .semester To valgfrie emner (2x15 stp) 3. semester Ett valgfritt emne (15 stp) MBIB5900 Masteroppgave (obligatorisk) 4. semester MBIB5900 Masteroppgave (obligatorisk) (45 stp) For deltidsstudenter forventes følgende progresjon: Emne 1. semester MBIB4000 Vitenskapsteori og metode (obligatorisk) (15 stp) 2. – 5. Fire valgfrie emne (4x15 stp) semester 6. – 8. MBIB5900 Masteroppgave (obligatorisk) (45 stp) semester 5 Studiets arbeids- og undervisningsformer Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsformer kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, seminarer og oppgaver. Undervisningen innenfor emnegruppene Informasjon og samfunn og Litteratur- og kulturformidling er lagt opp som tre til fire samlinger à tre dager, innenfor emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning er det ukentlig undervisning. Internasjonalisering Studenter ved masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett semester, primært andre semester. Studentene vil kunne benytte seg av de avtaler som allerede er inngått for masterstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap. Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag deltar også i Nordplusnettverket “Nordiske Bibliotekskoler”, bestående av nordiske og baltiske institusjoner, hvor det vil være aktuelt for studenten å søke om utveksling. Emnene må godkjennes i forkant av utvekslingen. Mer informasjon kan finnes på HiOAs og fakultetets nettsider. Arbeidskrav I flere av emnene blir det gitt oppgaver i form av arbeidskrav – skriftlig og muntlig. Det er også arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse i noen emner. Alle arbeidskrav må være levert og/eller godkjent innen en fastsatt frist før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav, vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen. Arbeidskravene har som formål å utvikle studentenes refleksjon og kritiske holdning til fagenes innhold, så vel som å utvikle deres skriftlige og muntlige evner til argumentasjon på masternivå. Vurderingsformer og sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden. Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlige arbeider i form av eksamen under tilsyn, hjemmeeksamen, mappevurdering og semesteroppgaver. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emnebeskrivelsene. I emner der vurderingsformen er skriftlig eksamen under tilsyn er alle hjelpemidler tillatt, dog ikke hjelpemidler som gjør det mulig å kommunisere på Internett. Ved ikke bestått i emner der vurderingsformen er todelt og det oppgis delkarakterer, er det kun den deleksamenen kandidaten har fått ikke bestått i, som må tas på nytt for at emnet skal være fullført. 6 Ved ikke bestått der vurderingsformen er mappe, må alle delene av mappen leveres på nytt ved ny vurdering. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern og ekstern sensor, eller av to interne sensorer. Obligatoriske emner: Sem. Emnekode og emnenavn Høst MBIB4000 Vitenskapsteori og metode Høst/vår MBIB5900 Masteroppgave Valgfrie emner: Sem. Emnekode og emnenavn Høst/vår MBIB4140 Metadata og interoperabilitet Høst/vår MBIB4110 Digital kunnskapsorganisasjon Vår MBIB E-books Høst/vår MBIB4230 Informasjonsgjenfinning Høst/vår MBIB4240 Informasjons- og kulturformidlende institusjoner Høst/vår MBIB4250 Kunnskapsforvaltning med vekt på informasjonsadferd Høst/vår MBIB4310 Litteratur- og kulturformidling Høst/vår MBIB4320 Litteratursosiologi Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 15 En skriftlig Bestått/ikke bestått oppgave 45 Oppgave A-E for bestått, F for ikke bestått Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 15 Semesteroppgave A-E for bestått, og 3-dagers F for ikke bestått hjemmeeksamen 15 3-dagers A-E for bestått, hjemmeeksamen F for ikke bestått 15 Semesteroppgave A-E for bestått, og 3-dagers F for ikke bestått hjemmeeksamen 15 Semesteroppgave A-E for bestått, og 6- timers F for ikke bestått skriftlig eksamen 15 Semesteroppgave A-E for bestått, og 6-timers F for ikke bestått skriftlig eksamen 15 Semesteroppgave A-E for bestått, og 6- timers F for ikke bestått skriftlig eksamen 15 Mappe A-E for bestått, F for ikke bestått 15 Mappe A-E for bestått, F for ikke bestått Pensum Pensumoversikter finnes under det enkelte emne. 7 Course name and code Norwegian course name Programme of study ECTS credits Semester Language of instruction MBIBxxxx E-books E-bøker Master’s programme in Library and Information Science 15 Spring English Introduction The course addresses possibilities and challenges concerning the production, distribution, reception, reading and other types of use of e-books. Aspects will include economic and legal ramifications for e-book lending in academic and public libraries. Focus is primarily contemporary, but the course also provides a historical perspective. The course is developed and implemented as a collaboration between Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, University of Copenhagen, University of Borås and The Reading Centre at the University of Stavanger. Contents • psychology and phenomenology of reading • e-books as part of book markets and literary fields • e-books as material, technological, and cultural artefacts • e-books in Danish, Norwegian and Swedish libraries and markets • copyright and licensing Prerequisites Admission requirements to the Master’s programme. Learning outcome Knowledge Upon completion of the course, the student has • comprehensive understanding of e-books from a cultural and historical perspective as well as their role in the current media landscape • advanced knowledge of the leading technologies and tools used for the production, reading and distribution of e-books • advanced knowledge of the Scandinavian e-book markets and distribution models, including challenges associated with economic and legal aspects • advanced knowledge of the implications of digitization of reading as a cognitive process, phenomenological experience, and social practice Skills Upon completion of the course, the student can • reflect critically on how affordances of reading devices may affect the reading of different types of texts for different purposes 8 • assess the value and potential of distribution models of e-books for various types of libraries • identify and formulate research questions pertaining to e-books and address them through independent analysis • identify and use insights from relevant professional and research literature on e-books Working and teaching methods Working and teaching methods include lectures, seminars, group assignments, project work, and exercises. Practical training None. Coursework requirements None. Assessment/examination and grading The assessment has two parts: • a project work (15-20 pages) made in groups with 2-3 students • an individual 3-day home assignment (7-10 pages), written either in English or in Norwegian. The two parts of the assessment are graded separately. The group project assignment counts for 50 percent and the individual home assignment counts for 50 percent of the final mark. The student must pass both parts to pass the course. All assignments are assessed by one internal and one external examiner. Assessment is based on a grading scale where A (highest) and E (lowest) denote a pass and F denotes a fail. Students who fail the regular examination are entitled to sit a new examination in the part(s) they have failed. If the group term paper does not obtain a pass grade, the whole group must re-sit the group examination. The group will be given the opputunity to improve the group term paper Examination support material All support material permitted. Syllabus (preliminary) Ackerman, R., & Goldsmith, M. (2011). Metacognitive regulation of text learning: On screen versus on paper. Journal of Experimental Psychology: Applied, 17(1), 18–32.[15p] http://dx.doi.org/10.1037/a0022086 9 Benedetto, S., Drai-Zerbib, V., Pedrotti, M., Tissier, G., & Baccino, T. (2013). E-readers and visual fatigue. PLoS ONE, 8(12), e83676. http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0083676 [17p] Berg, S. A., Hoffmann, K., & Dawson, D. (2010). Not on the same page: Undergraduates’ information retrieval in electronic and print books. The Journal of Academic Librarianship, 36(6), 518–525. [7p] http://dx.doi.org/10.1016/j.acalib.2010.08.008 Daniel, D. B., & Woody, W. D. (2013). E-textbooks at what cost? Performance and use of electronic v. print texts. Computers & Education, 62, 18–23.[6p] http://dx.doi.org/10.1016/j.compedu.2012.10.016 Eikebrokk, T., Dahl, T. A., & Kessel, S. (2014). EPUB as publication format in open access journals: Tools and workflow. The Code4Lib Journal, (24). Available from http://journal.code4lib.org/articles/9462 [10p] Hjarvard, S., & Helles, R. (2013). Digital books on the point of take-off? The ebook in Denmark anno 2013. Akademisk kvarter/Academic Quarter, 7, 34–50. [17p] Höglund, L., & Bergström, A. (2014). A national survey of early adopters of e-book reading in Sweden. Information Research, 19(2). Available from http://www.informationr.net/ir/19-2/paper621.html [16p] JISC. (2009. November). JISC national e-books observatory project: Key findings and recommendations. Available from http://observatory.jiscebooks.org/files/2011/08/JISCnational-ebooks-observatory-project-final-report.pdf [56p] Macevičiūtė, E., & Borg, M. (2014). The current situation of e-books in academic and public libraries in Sweden. Libellarium: journal for the research of writing, books, and cultural heritage institutions, 6(1-2), 13–28. [16p] Available from http://ozk.unizd.hr/libellarium/index.php/libellarium/article/view/181 Macevičiūtė, E., Borg, M., Kuzminiene, R., & Konrad, K. (2014). The acquisition of e-books in the libraries of the Swedish higher education institutions. Information Research, 19(2). Available from http://www.informationr.net/ir/19-2/paper620.html [20p] Mangen, A. (2008). Hypertext fiction reading: Haptics and immersion. Journal of Research in Reading, 31(4), 404–419. [16p] http://dx.doi.org/10.1111/j.1467-9817.2008.00380.x Mangen, A., Walgermo, B. R., & Brønnick, K. (2013). Reading linear texts on paper versus computer screen: Effects on reading comprehension. International Journal of Educational Research, 58, 61–68. [8p] http://dx.doi.org/10.1016/j.ijer.2012.12.002 Marshall, C. C. (2010). Reading and writing the electronic book. San Rafael, CA: Morgan and Claypool.[185p] Martin, K., & Quan-Haase, A. (2013). Are e-books replacing print books? Tradition, serendipity, and opportunity in the adoption and use of e-books for historical research 10 and teaching. Journal of the American Society for Information Science and Technology, 64(5), 1016–1028.[13p] http://dx.doi.org/10.1002/asi.22801 McCormack, N. (2012). Are e-books making us stupid? Why electronic collections mean trouble for libraries and their patrons. International Journal of Digital Library Systems, 3(2), 27–47. [21p] http://dx.doi.org/10.4018/jdls.2012040104 Nicholas, D., Rowlands, I., & Jamali, H. R. (2010). E-textbook use, information seeking behaviour and its impact: Case study business and management. Journal of Information Science, 36(2), 263–280.[28p] http://dx.doi.org/10.1177/0165551510363660 Olsen, A. N., Kleivset, B., & Langseth, H. (2013). E-book readers in higher education: Student reading preferences and other data from surveys at the University of Agder. SAGE Open, 3(2), 2158244013486493. http://dx.doi.org/10.1177/2158244013486493 [8p] Poynder, R. (2006, 9. mars). Interview with Michael Hart [Blog entry]. Available from http://poynder.blogspot.no/2006/03/interview-with-michael-hart.html [22p] Renear, A. H. (2004). Text encoding. In S. Schreibman, R. Siemens, & J. Unsworth (Eds.), Companion to digital humanities. Oxford: Blackwell Publishing Professional. Available from http://www.digitalhumanities.org/companion/view?docId=blackwell/9781405103213/97 81405103213.xml&chunk.id=ss1-3-5&toc.depth=1&toc.id=ss1-3-5&brand=default [18p] Rockinson-Szapkiw, A. J., Courduff, J., Carter, K., & Bennett, D. (2013). Electronic versus traditional print textbooks: A comparison study on the influence of university students’ learning. Computers & Education, 63, 259–266. [8p] http://dx.doi.org/10.1016/j.compedu.2012.11.022 Siegenthaler, E., Schmid, L., Wyss, M., & Wurtz, P. (2012). LCD vs. e-ink: An analysis of the reading behavior. Journal of Eye Movement Research, 5(3), 1–7. [7p] Siegenthaler, E., Wurtz, P., Bergamin, P., & Groner, R. (2011). Comparing reading processes on e-ink displays and print. Displays, 32(5), 268–273. [6p] http://dx.doi.org/10.1016/j.displa.2011.05.005 Tveit, Å. K., & Mangen, A. (in press). A Joker in the class: Teenage readers’ attitudes and preferences to reading on different devices. Library & Information Science Research. [5p] Van der Weel, A. (2011). Changing our textual minds: Towards a digital order of knowledge. Manchester: Manchester University Press. [241p] Stone, R. W., & Baker-Eveleth, L. (2013). Students’ expectation, confirmation, and continuance intention to use electronic textbooks. Computers in Human Behavior, 29(3), 984–990. [7p] http://dx.doi.org/10.1016/j.chb.2012.12.007 11 Vassiliou, M., & Rowley, J. (2008). Progressing the definition of “e-book”. Library Hi Tech, 26(3), 355–368. [14p] http://dx.doi.org/10.1108/07378830810903292 Wolf, M., & Barzillai, M. (2009). The importance of deep reading. Educational Leadership, 66(6), 32–37. [6p] 779 pages in total 12 Til studieutvalget Dato: 11. mars 2015 DISKUSJONSSAK Saksnr.: Stu-sak 12/2015 Journalnr.: Saksbehandler: Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling v/ EMM / ALø KVALITET I OG NYTENKNING OM ULIKE PRAKSISFORMER I BAKGRUNN Studieutvalget diskuterte i møte 27. november 2014 (Stu-sak 35/2014) forslag til saker og temaer for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet. Et av de foreslåtte temaene var kvalitet i praksis og samarbeid med arbeidslivet, herunder nytenkning omkring praksisformer. I det samme studieutvalgsmøtet presenterte prodekan Ingrid Narum ved Fakultet for helsefag prosjekt «Kvalitet i praksisstudiene», som er et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) til Universitets- og høgskolerådet (UHR) som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanninger for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen) (Stu-sak 33/2014). Sammen med prodekan Per Arne Olsen ved Fakultet for samfunnsfag innledet Narum på det samme møtet i studieutvalget også til diskusjon om samarbeid med praksisfeltet (Stu-sak 34/2014), med utgangspunkt i kontakt/møte som de to fakultetene har hatt om praksissamarbeid innen helse og omsorg i Follo-regionen. Møtebok fra studieutvalgets møte 27. november 2014 der de nevnte sakene er referert, ligger på http://www.hioa.no/Om-HiOA/Studieutvalget/Moeteboeker/Moetebok-8-14. Prorektor og studieutvalgets leder Olgunn Ransedokken er medlem av UHRs Utdanningsutvalg (UU). På sitt møte 25. februar d.å. diskuterte UU en sak om «frivillig» arbeidslivserfaring i løpet av utdanningene, der det også deltok representanter fra Universitets- og høyskoleavdelingen i KD. «Frivillig» i denne sammenheng sikter til at arbeidslivserfaringen ikke er rammeplanfestet praksis og dermed frivillig for institusjonene å legge inn i aktuelle studier. Men arbeidslivserfaringen/praksisen skal være programplanfestet i de aktuelle studiene, slik at dette ikke blir frivillig for studenter som tar disse studiene. Et notat fra KD datert 2. februar 2015 til møte i UU 25. februar om «frivillig» arbeidslivserfaring i løpet av utdanningene følger vedlagt til studieutvalget ved HiOA. II AKTUELLE DISKUSJONSTEMAER PÅ STUDIEUTVALGETS MØTE • På studieutvalgets møte 19. mars 2015 vil de to prodekanene Sturla Rolfsen ved Fakultet for teknologi, kunst og design og Finn Aarsæther ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier innlede om ulike typer praksis/praksisstudier ved egne fakultet og utdanninger, som utgangspunkt for en diskusjon i utvalget om kvalitet i og nytenkning om ulike praksisformer. • I forlengelsen foreslås det at studieutvalget diskuterer organiseringen av praksis ved HiOA, herunder behovet for sterkere sentral koordinering av høgskolens praksisstudier. Marianne Brattland Vedlegg Ellen Merethe Magnus Notat datert 02.02.15 fra KD til møte i Utdanningsutvalget i UHR 25.02.15 om «frivillig» arbeidslivserfaring i løpet av utdanningene Høgskolen i Oslo og Akershus – side 2 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Utdanningsutvalget (UU) Møtedato 25. februar Saksnr. 3/15 «Frivillig» arbeidslivserfaring i løpet av utdanningene Kunnskapsdepartementet har tatt kontakt med UU for å diskutere ulike problemstillinger knyttet til frivillig arbeidslivserfaring for studenter. KD deltar med tre representanter. NIFUs rapport «Samarbeid med arbeidslivet i studietiden» http://www.nifu.no/files/2013/02/NIFUrapport2012-48.pdf Interessant kronikk om dette temaet i Bergens Tidene 11. februar: http://www.bt.no/meninger/kronikk/La-studentene-fa-prove-seg-3299245.html Bakgrunn: KD har diskutert om det bør arbeides mer for å utvikle ordninger for programfestet arbeidslivserfaring for studenter, for de utdanningene som ikke har dette gjennom praksis. Dette ønsker de å diskutere med utdanningsutvalget, blant annet for å vurdere hvordan slike ordninger kan videreutvikles og hva KD kan gjøre for å stimulere til dette. NIFU rapporten «Samarbeid med arbeidslivet i studietiden», basert på en kartlegging i 2012, viser at institusjonene allerede gjør mye på dette området. Videre konkluderer rapporten med at kontakt mellom studenter og arbeidsliv har positiv betydning for motivasjon, gjennomføring av studier og sysselsetting. Sysselsettingseffekten har størst betydning innen fagområder med mindre tradisjon for samarbeid med arbeidslivet. Vurdering: Institusjonene gjør allerede veldig mye godt arbeid på dette området. Det bør vurderes hva som skal være ambisjonsnivået i denne saken. Skal alle studenter som ønsker det, kunne påregne et tilbud om arbeidslivserfaring i løpet av utdanningen? Hvem skal i tilfelle skaffe alle disse arbeidsplassene, og hvem skal sikre at de er relevante for studentene? Hvilket apparat vil institusjonene, som har blitt bedt om å effektivisere sitt arbeid (bl.a. gjennom å melde inn tidstyver til KD), ha behov for med tanke på å sikre et godt opplegg rundt arbeidslivserfaring for studentene? Skal studentene selv få ansvar for dette? Dette er noen av spørsmålene som kan drøftes med KD. Det bør diskuteres hva som kan være UUs rolle i dette arbeidet. Et par mulige tiltak kan være å lage nasjonale seminarer eller konferanser for å sette temaet på dagsorden. Samtidig blir dette ofte et «stunt», som ikke gir større effekt utover noe informasjonsutveksling og erfaringsdeling f.eks. om «best practice». UH-avdelingen i KD har invitert UU til dialog, og vurdering av eventuelle tiltak bør komme i etterkant av denne dialogen ___________________________________________________________________ Notat fra KD, Universitets- og høyskoleavd., Dato: 02.02.2015, Saksnr.: 14/5244, Saksbehandler: Kjærstin Åstveit, Berit Johnsen Ordninger for frivillig arbeidslivserfaring i løpet av utdanningene 1. BAKGRUNN Ulike tiltak har blitt vurdert fra KDs side som virkemiddel for å styrke kontakten mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Da den nye gradsstrukturen ble innført i Norge i 2001, var ett av målene for bachelorgradene at de skulle være avsluttende utdanninger med relevans for arbeidslivet, slik at ferdige kandidater kunne regne med å være attraktive for potensielle arbeidsgivere etter fullført treårig utdanning. Andre aktører har også vært opptatt av en slik kobling. Blant annet har NHO i flere sammenhenger pekt på at det er behov for å styrke utdanningenes arbeidslivsrelevans og gi arbeidslivserfaring i utdanningsløpene, primært knyttet til fagskoleutdanninger og ingeniørutdanninger, men også relatert til andre utdanninger. 2. BETYDNINGEN AV ARBEIDSLIVSERFARING I LØPET AV STUDIET En rapport fra NIFU i 20121 kartla kontakt og samarbeid i studietiden mellom studenter ved norske universiteter og høgskoler og virksomheter i privat og offentlig sektor, og betydningen av dette for studentene. 2800 master- og bachelorkandidater deltok i kartleggingen som konkluderer med at kontakt med arbeidslivet er svært vanlig for de fleste utdanninger og oppfattes som nyttig av studentene. Slik kontakt har positiv effekt på motivasjon, gjennomføring av studiene og sysselsetting. Sysselsettingseffekten har størst betydning innen fagområder med mindre tradisjon for samarbeid med arbeidslivet. Samarbeid er vanlig innen alle fagområder, likevel noe mindre vanlig i humanistiske utdanninger, men også der har cirka 1 http://www.nifu.no/files/2013/02/NIFUrapport2012-48.pdf • UH-avdelingen har diskutert om det bør arbeides mer for å utvikle ordninger for frivillig arbeidslivserfaring for studenter, for de utdanningene som ikke har dette gjennom praksis. • UH-avdelingen ønsker et møte med Utdanningsutvalget i UHR for gjensidig informasjon og diskusjon av ulike problemstillinger knyttet til slike ordninger. • Vi ønsker blant annet innspill fra utvalget på hvordan slike ordninger kan videreutvikles og hva KD kan gjøre for å stimulere til dette. 1. BAKGRUNN Ulike tiltak har blitt vurdert fra KDs side som virkemiddel for å styrke kontakten mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Da den nye gradsstrukturen ble innført i Norge i 2001, var ett av målene for bachelorgradene at de skulle være avsluttende utdanninger med relevans for arbeidslivet, slik at ferdige kandidater kunne regne med å være attraktive for potensielle arbeidsgivere etter fullført treårig utdanning. Andre aktører har også vært opptatt av en slik kobling. Blant annet har NHO i flere sammenhenger pekt på at det er behov for å styrke utdanningenes arbeidslivsrelevans og gi arbeidslivserfaring i utdanningsløpene, primært knyttet til fagskoleutdanninger og ingeniørutdanninger, men også relatert til andre utdanninger. 2. BETYDNINGEN AV ARBEIDSLIVSERFARING I LØPET AV STUDIET En rapport fra NIFU i 20121 kartla kontakt og samarbeid i studietiden mellom studenter ved norske universiteter og høgskoler og virksomheter i privat og offentlig sektor, og betydningen av dette for studentene. 2800 master- og bachelorkandidater deltok i kartleggingen som konkluderer med at kontakt med arbeidslivet er svært vanlig for de fleste utdanninger og oppfattes som nyttig av studentene. Slik kontakt har positiv effekt på motivasjon, gjennomføring av studiene og sysselsetting. Sysselsettingseffekten har størst betydning innen fagområder med mindre tradisjon for samarbeid med arbeidslivet. Samarbeid er vanlig innen alle fagområder, likevel noe mindre vanlig i humanistiske utdanninger, men også der har cirka halvparten hatt samarbeid/kontakt med arbeidslivet i studietiden. Rundt 30 prosent av kandidatene innen humaniora, samfunnsvitenskap, naturvitenskap/teknologiske fag, juss og idrettsfag (alle på masternivå) oppgir at de har hatt praksisopphold i arbeidslivet i studietiden. Slik frivillig arbeidslivserfaring er vanligvis en midlertidig ansettelse for studenter, hvor man over en kortere tidsperiode får jobbe med relevante arbeidsoppgaver og får et innblikk i en vanlig arbeidsdag. Hovedkonklusjonen i NIFUs kartlegging er at denne erfaringen, for å være nyttig, må ha en viss intensitet eller hyppighet, lengde og forpliktelse mellom partene som har betydning for læringsutbytte, motivasjon, gjennomføring og mulighet for å få relevant arbeid. 1 http://www.nifu.no/files/2013/02/NIFUrapport2012-48.pdf Det er gode vurderinger knyttet til betydningen av arbeidslivserfaring for studenter: • 55 prosent av kandidatene som har samarbeidet med arbeidslivet i studietiden mener at samarbeidet gav dem praktiske ferdigheter • 68 prosent mente at samarbeidet gav dem innsyn i relevante arbeidsoppgaver. • Nesten 60 prosent av kandidatene oppgir at samarbeidet har gitt økt motivasjon til gjennomføring av studiet i høy eller nokså høy grad. • Blant dem som har hatt kontakt med arbeidslivet i studietiden, er det færre som var forsinket utover normert tid enn blant dem som ikke hadde hatt kontakt med arbeidslivet i studietiden. • Blant de kandidatene som hadde hatt samarbeid med virksomheter i studietiden rapporterer ca. halvparten at dette gav dem nyttige kontakter utenfor lærestedene • Rundt 43 prosent mener at samarbeidet har gitt dem jobbmuligheter etter avlagt grad. 3. VURDERING NIFUs kartlegging tyder på at mange institusjoner allerede har lagt ned et godt arbeid gjennom å tilby studentene arbeidslivserfaring i løpet av utdanningen. Det er særlig verd å legge merke til hvor mange studenter som mener at denne arbeidslivserfaringen har vært viktig både som motivasjon til gjennomføre studiet til normert tid, og at den har hatt betydning for senere jobbmuligheter. Arbeidslivserfaring antas å være særlig viktig for å sikre utdanningenes relevans og kvalitet. Det er videre rimelig å anta at dette er et område som NOKUT bør følge opp videre. Gjennom kvalifikasjonsrammeverkets læringsutbyttebeskrivelser er det klare forventinger til at høyere utdanning skal ha relevans for arbeidslivet og frivillig sektor. Å inkludere frivillig arbeidslivserfaring i utdanningene, kan være en måte å imøtekomme disse forventningene på. Det at et betydelig antall studenter får muligheter til frivillig arbeidslivserfaring i løpet av utdanningen er også viktig kunnskap med tanke på oppfølgingen av OECDs anbefalinger i OECD Skills Strategy Diagnostic Report Norway2. Et arbeid på dette området må nødvendigvis forankres i institusjonene selv og gjennomføres der som del av arbeidet med å utvikle utdaningskvalitet. 2 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/livslang-laring/mer-om-skills-strategy.html?id=736326
© Copyright 2024