1. No category

Fakultet for humaniora,
samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Arkivref: 2014/5753 JFO001
Dato: 22.09.2015
Sak FS 20/2015
SAK FS-20/2015
Til:Fakultetsstyret
Møtedato:24.9.2015
Sak FS- 20/2015: Gjennomgang av utvalgte studieprogram ved HSL-fakultetet
Universitetsstyret vedtok i sak S 4/15 at UiTs portefølje av studieprogram skal
gjennomgås. Bakgrunnen er at UiT har et svært omfattende utvalg av studietilbud og
mange program med svak rekruttering. I et brev fra universitetsdirektøren har fakultetene
fått i oppdrag å vurdere samtlige studietilbud som rekrutterer mindre enn 20 studenter per
kull (se vedlegg). Tilbudene skal vurderes ut fra følgende sett av kriterier:
1. Nasjonalt og/eller regionalt ansvar for studieprogrammet og muligheter for nasjonal
arbeidsdeling
-
Om UiT er alene om studietilbudet i Norge og i landsdelen
-
Om studietilbudet er basert på et omforent ansvar i sektoren
-
Om studietilbudet kan samordnes nasjonalt, og i så fall hvor og av hvem
-
Programmets relevans for arbeidslivet og samfunnets behov
2. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten
-
Fagmiljøets størrelse, robusthet og forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet
3. Rekruttering, læringsmiljø og studiekvalitet
-
Rekrutteringssituasjonen
-
Helhet og sammenheng i programmet
-
NOKUTs kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud
-
Ivaretakelse av læringsmiljø med få studenter
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
-
Intern samordning/sammenslåing
-
Gjennomføring og frafall
-
Resultater fra programevalueringer
4. Strategiske prioriteringer og satsinger
Fakultetene er bedt om å vurdere om program som i liten grad oppfyller disse kriteriene
kan endres, slås sammen med overlappende program, eller legges ned. En fjerde mulighet
er at studietilbudet kan gis videre i et samarbeid med en annen institusjon. Frigjorte
ressurser som følge av endring og reduksjon i studietilbudet tilfaller det aktuelle fakultetet.
Det er universitetsdirektøren og universitetsstyret som vil fatte endelige vedtak i saken.
Innledende vurderinger
Tilsammen 39 studietilbud ved HSL ble i utgangspunktet valgt ut for gjennomgang.
Felles for alle disse er at de figurerer i Felles Studentsystem med opptak på under 20
studenter i ett eller flere kull i perioden fra 2006 - 2014. For enkelte program skyldes
dette derimot ikke svak rekruttering, men rett og slett at programmene har færre enn 20
studieplasser og dermed ikke er dimensjonert for større opptak. Det er naturligvis ikke
hensiktsmessig å sette i gang en omfattende evaluering av slike program.
Det samme gjelder – av helt andre grunner - for program som i praksis allerede er faset ut,
men som formelt sett ikke er lagt ned. Disse kan avsluttes uten nærmere evaluering.
En tredje gruppe av program figurerer med lave opptakstall som følge av tekniske- og
undervisningsmessige forhold. Disse er også tatt ut av den videre evalueringen.
Dekanen har heller ikke valgt å bruke tid på separate vurderinger av årsstudier som i sin
helhet består av emner fra BA-program. Disse er heller tatt med i vurderingen av de
tilhørende BA- programmene.
Sorterer man ut programmene i de ovenfor nevnte kategoriene, er det programmene og
studieretningene i den vedlagte oversikten som står igjen med svak rekruttering.
Fakultetet kan ikke si seg fornøyd med rekrutteringen til disse programmene, og det er en
stor utfordring for HSL-fak å ha så mange utdanninger med få studenter. Dekanen mener
likevel at rekrutteringen ikke er så kritisk svak på samtlige av disse programmene at dette
alene tilsier at de bør vurderes lagt ned. UiT er eneste tilbyder av de aktuelle
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
programmene i den nordlige landsdelen, fagmiljøene tilfredsstiller NOKUTs krav og flere
av tilbudene må betraktes som sentrale i forhold til satsinger på UiT og HSL-fakultetet.
Det bør være innlysende at UiT Norges arktiske universitet skal ha studietilbud som
formidler grunnleggende kunnskaper om språk, kultur, samfunnsforhold, arkeologi og
historie i den (sub-)arktiske regionen. Flere program drives også av fagmiljø med en høy
forskningsaktivitet. Gitt disse forholdene har dekanen valgt å konsentrere den videre
drøftingen omkring program som ikke i sin helhet kan sies å være strategisk viktige for
UiT/HSL, og som over lang tid har hatt en så svak rekruttering at det har vært vanskelig å
opprettholde et studie- og læringsmiljø av en akseptabel størrelse.
Hva bør være minimumstall for studentkull ved HSL?
Det var Kunnskapsdepartementet som i tildelingsbrevet for 2014 signaliserte at det som
hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper på mindre enn 20
studenter. Det samme ble gjentatt i stortingsmeldingen "Konsentrasjon for kvalitet –
Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren" (Meld. St. 18, 2014-2015).
Universitetsdirektøren har i oversendelsesbrevet til fakultetene slått fast at UiTs
rekrutteringsgrunnlag ikke er tilstrekkelig stort til at det vil være realistisk å oppnå et studenttall
på 20 per kull på alle program. Kunnskapsdepartementet sier også i nevnte stortingsmelding at det
vil variere fra fag til fag hva som er ideell og realistisk størrelse på studentkullene.
I HSL-fakultetets omfattende gjennomgang av studieprogramporteføljen i 2011 fikk
fakultetsledelsen aksept for at 10 studenter per kull på BA-nivå og 5 studenter på MA-nivå var
rimelige minimumstall for små humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ved UiT. Disse
tallene var delvis basert på sammenligninger med opptaket på tilsvarende program ved andre
norske breddeuniversitet, men det ble også vektlagt at det med svakere rekruttering enn dette vil
være umulig å gjennomføre ordinære undervisnings- og studentaktiviteter som gruppearbeid,
kollokvier o.l.. Bruker man et så lavt anslag, forutsetter det derimot lite frafall og helst innslag av
andre studenter på emnene i tillegg til programstudentene.
Gitt slike minimumsmål er situasjonen aller mest kritisk på følgende program/studieretninger (se
opptakstall i vedleggene):
BA- i språk og litteratur
BA- i språk og økonomi
MA i litteratur
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
3
MA i språkvitenskap
MA in Theoretical linguistics
MA i English linguistics
BA i religionsvitenskap
MA i religonsvitenskap
Av disse programmene har alle som omfatter språk og/eller litteratur nylig vært gjenstand for en
grundig vurdering i fakultetsstyret. Dekanen og styret konkluderte her med at BA programmet i
språk og litteratur (samt MA i litteratur + MA i språk) kan opprettholdes på tross av svært lave
studenttall fordi emner i programmet også gis til større studentgrupper på lektorutdanningen.
Forutsetningen som ble satt var at det skal lages flere skreddersydde undervisningsemner for
lektorstudentene og at det øvrige emnetilbudet i språk og litteratur bedre skal tilpasses det faktum
at flertallet av studentene skal bli lærere i den norske skolen. Med tanke på BA- programmet i
språk og økonomi har fakultetsstyret vedtatt at det også her skal lages forslag til skreddersydde
emner. Det er også aktuelt å redusere antall studieretninger. Dekanen er svært opptatt av at disse
vedtakene følges opp på en hensiktsmessig måte og viser i den forbindelse til saksfremlegget i sak
FS- 19/2014: Sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV.
Institutt for språkvitenskap har i møte med fakultetet varslet at instituttet vil ta initiativ til å slå
sammen MA-programmet i English linguistics med studieretningen i engelsk språkvitenskap på
mastergradsprorammet i språk. Dekanen vil fremme en egen sak for fakultetsstyret om studieplan
for det nye sammenslåtte programmet så snart det foreligger et forslag fra IS.
Programmene i religionsvitenskap med studieretninger i religionsvitenskap og teologi, har ikke
vært oppe til behandling i det (nåværende) fakultetsstyret tidligere og vil derfor bli vurdert mer
utførlig ut fra kriteriene som er angitt i brevet fra universitetsdirektøren.
Vurderinger av studietilbudet i religionsvitenskap
Teologi og religionsvitenskap ble opprettet ved UiT i 1995 og institusjonen er i dag alene i
landsdelen om å tilby utdanninger i fagene. Det er kritisk svak rekruttering til begge
studieretningene, men det religionsvitenskapelige studietilbudet står på flere måter sterkere enn
det teologiske. For det første er studietilbudet i religionsvitenskap noe mer omfattende. Det finnes
både et årsstudium i religionsvitenskap og en studieretning i religionsvitenskap på den integrerte
lektorutdanningen. Disse består først og fremst av ikke-teologiske, religionsvitenskapelige emner
(ingen emner er systematisk-teologiske), og det er relativt god rekruttering til det førstnevnte
programmet. For det andre er religionsvitenskap ved UiT både som utdanning og
forskningsområde i stor grad viet til utforskningen av det religiøse og kulturelle mangfoldet i det
sirkumpolare området. Faget hører derfor naturlig hjemme i UiT og HSL-fakultetets portefølje,
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
4
slik dekanen vurderer det (se ovenfor). Med unntak av underdisiplinene kirke- og
kristendomshistorie gjelder ikke tilsvarende for teologi. De videre vurderingene vil derfor i
hovedsak gjelde studieretningen i teologi.
På landsbasis er det mulig å studere teologi som profesjonsrettet presteutdanning ved
Universitetet i Oslo, ved Menighetsfakultetet og ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Tilbudet i
Tromsø har vært etablert i nært samarbeid med Teologisk fakultetet ved UiO, men det er ellers
ikke en «omforent ansvarsfordeling» i sektoren. Praksis i teologistudiet ved UiT gis av Kirkelig
utdanningssenter i nord (KUN), som p.t. er underlagt Det praktisk-teologiske seminar i Oslo1.
Ved etableringen av teologi ved UiT ble det fra deler av universitetssamfunnet stilt spørsmål ved
om det er riktig at en sekulær offentlig institusjon skal utdanne prester. Ledelsen ved HSL.fakultetet har forholdt seg pragmatisk til dette spørsmålet, og har lagt til grunn at det i Norge (som
i resten av Europa) har vært tradisjon for å ha teologi som universitetsfag. Teologifaget har også
vært viktig for utviklingen av flere sekulære disipliner i den vestlige vitenskapstradisjonen,
herunder sentrale humanistiske fag. Teologi bør derfor vurderes på linje med alle andre
studietilbud. Dette betyr samtidig at fakultetet må vurdere om det fortsatt skal brukes ressurser på
et profesjonsstudium som rekrutterer så få studenter. Problemstillingen aktualiseres ytterligere av
at HSL-fakultetet har andre profesjonsutdanninger med relativt god rekruttering, men med en
presset økonomi på grunn av underfinansiering. Lektorutdanningen er det beste eksempelet.
Presteutdanningen har opplagt relevans for arbeidsliv og samfunn. Det er i dag mangel på
menighetsprester i store deler av Norge, og i den nordligste landsdelen har det i mange tiår vært
ledige stillinger – særlig i distriktene. Den viktigste hensikten bak opprettelsen av
teologiutdanningen ved UiT var å bøte på denne mangelen. Dette har man i liten grad fått til.
Rekrutteringen til studieretningen i teologi har vært vedvarende lav og ser man på antall
uteksamninerte kandidater er det omtrent uteksaminert 1 kandidat per år de siste fem årene.
Instituttet har kun kjennskap til 10 personer som siden 1995 er blitt ordinert til prest etter å ha
fullført hele eller deler av studieløpet i Tromsø.
Ut fra dette er det vanskelig å trekke noen annen konklusjon enn at oppbyggingen av teologi som
presteutdanning ved Universitetet i Tromsø har vært mislykket. Sammenligner man med andre
utdanninger ved UiT som er blitt opprettet fordi det har vært et dokumentert behov for bestemte
profesjoner i Nord-Norge, er kontrasten slående. Der UiT langt på vei har lykkes i å forsyne
landsdelen med kvalifiserte leger, jurister, psykologer og lærere er det fortsatt prestemangel og
særdeles svak rekruttering av studenter.
Kulturdepartementet har igangsatt en utredning om KUNs fremtidige plassering. UiT Norges arktiske
universitet har i sin høringsuttalelse uttrykt bekymring for hva utfallet av denne prosessen kan bli dersom
det ender med at KUN kommer inn under en annen teologisk institusjon enn TF, men dette bør ikke påvirke
fakultetsstyrets behandling av hva som skal skje med studietilbudet i teologi og er derfor ikke omtalt videre
i denne saken.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
5
Kirken i nord har tradisjonelt vært en støttespiller for teologiutdanningen ved UiT, og fagmiljøet
fungerer i flere sammenhenger som en ressurs for prosti og bispedømmer. Støtten kirken gir til
teologiutdanningen er imidlertid i hovedsak av moralsk art. Fra HSL-fakultetet og IHR sin side
har det via biskopene i Nord- og Sør- Hålogaland vært gjort flere forsøk på å få kirken til å yte
økonomisk drahjelp – både til delfinansiering av stillinger og rekrutteringskampanjer for
presteutdanningen. Ingenting av dette har ført frem og dekanen konstaterer at kirken enten ikke
vil eller ikke mener seg i stand til å kunne bidra økonomisk. Skal UiT fortsatt ha tilbud om teologi
må institusjonen etter alle solemerker bære kostnadene alene.
Det samlede fagmiljøet i teologi og religionsvitenskap tilfredsstiller NOKUTs kompetansekrav.
Som følge av nyansettelse og opprykk har fagmiljøet i dag tre ansatte med professorkompetanse,
og to med førstestillingskompetanse. En vakant stilling i teologi er lyst ut. Søkerlisten til denne
stillingen tyder på at det i dag er enkelt å rekruttere høyt kvalifisert personell til stillinger i teologi
ved UiT.
Etter en lang og møysommelig godkjenningsprosess tilfredsstiller fagmiljøet i
teologi/religionsvitenskap sammen med stillinger på Kirkelig utdanningssenter i nord, også de
krav som stilles til teologiske fagmiljø som skal kunne utdanne kvalifiserte kandidater til
ordinasjon som prest i Den norske kirke. Master i religionsvitenskap med studieretning teologi er
i denne prosessen blitt ekvivalert med Cand.Theol.- graden ved Teologisk fakultet ved UiO.
Forskningsmessig er det samlede fagmiljøet i teologi og religionsvitenskap produktivt og aktivt.
Det publiseres godt over gjennomsnittet ved UiT og den religionsvitenskapelige delen av miljøet
har også lykkes på prestisjefylte konkurransearenaer for ekstern finansiering. Det må også legges
til at det i nasjonal sammenheng er unikt at teologer og religionsvitere fungerer sammen i ett
institutt. Selv om det er opplagte spenninger i relasjonen mellom fagene, er det i dag et godt
samarbeid og ingen forstyrrende konflikter internt på instituttet.
Instituttet og fagmiljøet har vært holdt godt orientert om den prosessen fakultetet har hatt med
vurdering av studietilbudet i teologi. I tillegg til møter og konsultasjoner har IHR på oppdrag fra
fakultetsledelsen også utarbeidet et notat med vurderinger omkring den vakante fagstillingen og
rekrutteringen til studietilbudet i teologi. Notatet følger vedlagt.
I gjennomgangen av studieprogramporteføljen i 2011 anbefalte fakultetsstyret etter innstilling fra
dekanen å legge ned flere studieretninger/program. Erfaringer fra denne prosessen gjør at dekanen
ønsker at styret i den foreliggende saken foretar en selvstendig drøfting og at styreleder ut fra
dette fremmer forslag om vedtak.
Fakultetsstyret har etter dekanens vurdering tre alternativer i saken:
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
6
1. Videre drift med få studenter/kandidater
Det ene alternativet er å anbefale videreføring av studietilbudet i sin nåværende form.
Fordi det er lite realistisk at rekrutteringen til programmet vil bedre seg vesentlig,
innebærer dette at man må akseptere at den ressursinnsatsen UiT legger inn i tilbudet ikke
vil gi stor uttelling i form av kandidater eller prester, og at studentene i liten grad vil ha et
studiemiljø.
2. Nedleggelse av studieretningen i teologi
Det andre alternativet er å anbefale nedleggelse av studieretningen i teologi, og
utelukkende videreføre et studietilbud i religionsvitenskap uten teologi. Ressursmessig vil
en nedleggelse måtte få som konsekvens at det ikke gjøres tilsetting i den vakante
stillingen i teologi, og at IHR på sikt trekkes i basis ut fra den nøkkelen fakultetet
tidligere har benyttet i forbindelse med nedleggelser av andre studieprogram. Ingen andre
stillinger vil bli berørt av nedleggelsen. Den ikke-teologiske studieretningen i
religionsvitenskap må også omarbeides noe - både fordi det samlede fagmiljøet reduseres
med én stilling og fordi man frem til i dag delvis har basert seg på felles emner for teologi
og rel.vit.
Ved en eventuell nedleggelse må alle studenter som allerede er tatt opp på studieretningen
i teologi naturligvis bli gitt anledning til å fullføre sine studier. Opptaket vil først kunne
stanses fra og med høsten 2016.
3. Søke et utvidet samarbeid med Teologisk fakultet
En tredje mulighet er å gå i dialog med TF med sikte på et utvidet samarbeid der TF
overtar ansvaret for deler av undervisningen på studieretningen i teologi. Dette vil
muligens kunne lette ressurssituasjonen noe, men det er ingen grunn til å tro at det vil ha
noen positiv effekt med tanke på rekruttering av studenter. UiT har naturligvis heller
ingen garanti for at slike samtaler med TF vil føre frem. Ekvivaleringen med Cand.Theolgraden faller i utgangspunktet bort dersom fagmiljøet ved UiT reduseres med en stilling.
Forslag til vedtak:
Fremmes av styreleder i møtet.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
7
Sonni Olsen
dekan
Jørgen Fossland
fakultetsdirektør
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
8
Oversikt over program med svak rekruttering ved HSL-fakultetet
Definisjon (DBH – Database for statistikk om høyere utdanning):
Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogrammer på alle studienivåer, unntatt doktorgradsprogrammer. Studenten har godtatt
tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å
betrakte som tatt opp ved institusjonen.
BACHELORGRADSPROGRAM
Medie- og dokumentasjonsvitenskap
Kunstvitenskap
Russlandsstudier
Samfunnsplanlegging og kulturforståelse
Religionsvitenskap
Språk og litteratur - totalt
- Studieretning engelsk
- studieretning finsk
- studieretning fransk
- studieretning litteratur
- studieretning nordisk
- studieretning russisk
- studieretning samisk, morsmål
- studieretning samisk, fr.språk
- studieretning spansk
- studieretning språkvitenskap
- studieretning tysk
Språk og økonomi - totalt
- studieretning engelsk
- studieretning fransk
- studieretning russisk
- studieretning samfunnsøkonomi
- studieretning spansk
- studieretning tysk
MASTERGRADSPROGRAM
Dokumentasjonsvitenskap
Kunstvitenskap
Russlandsstudier
Sosiologi
Filosofi
Arkeologi
Sosialantropologi
Religionsvitenskap
Historie
English Linguistics - engelskspråklig
Theoretical Linguistics - engelskspråklig
Religionsvitenskap - totalt
- studieretning allmenn religions-vitenskap
- studieretning teologisk retning
Litteratur - totalt
- studieretning engelsk
- studieretning finsk
- studieretning nordisk
- studieretning russisk
- studieretning samisk, morsmål
- studieretning spansk
Språkvitenskap - totalt
- studieretning engelsk
- studieretning finsk
- studieretning nordisk
- studieretning russisk
- studieretning samisk, morsmål
- studieretning spansk
2008
8
8
13
11
10
62
2009
17
10
22
8
9
43
2010
19
10
18
7
6
60
2011
17
11
18
16
5
37
2012
17
8
12
7
9
36
2013
41
4
6
14
8
39
2014
39
7
12
11
9
29
16
2
8
8
8
4
1
10
2
3
4
4
7
5
6
2
7
1
1
9
1
1
3
1
2
1
4
1
1
10
1
1
5
4
8
10
1
11
3
3
4
8
7
-
13
3
7
4
2
2
6
-
7
2
4
3
4
3
1
4
-
20
34
33
37
41
24
28
3
2
9
5
1
8
1
4
12
5
-
7
2
2
7
7
1
4
4
17
1
-
10
2
3
6
2
1
4
1
1
3
2
-
4
7
3
2
1
2
2008
2
5
4
2009
4
2
1
4
3
1
6
7
13
1
5
6
2010
5
3
5
10
1
10
3
2
3
5
4
2
2011
15
2
4
4
10
3
4
3
8
5
1
3
2012
13
4
2
9
11
10
4
3
10
6
2
3
2013
6
1
2
12
9
3
11
3
10
4
6
3
2014
11
7
3
10
5
3
4
1
5
5
1
1
4
-
3
4
2
-
2
1
3
-
2
1
1
-
15
12
12
16
8
13
15
9
1
3
(start H09)
7
7
1
1
-
3
2
4
-
7
1
-
4
2
1
1
9
3
1
1
4
3
4
4
13
13
10
13
19
22
10
3
2
2
(start H09)
4
3
3
2
2
1
3
1
3
1
9
2
2
1
1
14
3
3
3
5
10
2
1
7
8
1
9
6
4
11
Avdeling for utdanning
Arkivref.: 2014/5753
Dato: 31.03.2015
Finnmarksfakultetet
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
Det juridiske fakultet
Det kunstfaglige fakultet
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Gjennomgang av studieprogramporteføljen - oversendelse til
fakultetene
Innledning
Universitetsdirektøren har fått i oppdrag av universitetsstyret å iverksette en prosess for
gjennomgang av studieprogram med få studenter. Målet med prosessen er både å bedre
studiekvaliteten, å gjøre mer effektiv bruk av universitetets ressurser og å gi oss større
fleksibilitet. Styret har videre bestemt at frigjorte ressurser som følge av prosessen skal disponeres
av det fakultetet der de frigjøres.
Forslag til prosess og kriterier som skal legges til grunn for prosessen ble behandlet av
universitetsstyret i møte den 12.2.2015, sak S 4/15. Styret gjorde følgende vedtak:
"… styret gir sin tilslutning til prosess og kriterier som er foreslått for gjennomgang av
studieprogramporteføljen. Universitetsdirektøren gis ansvar for å iverksette prosessen og
gjøre eventuelle justeringer i prosessen dersom det viser seg å være nødvendig."
Universitetsdirektøren har nedsatt en arbeidsgruppe som har hatt som hovedoppgave å utarbeide
kriterier som skal legges til grunn for gjennomgangen og å velge ut hvilke program fakultetene
skal se nærmere på. Arbeidsgruppen består av følgende representanter:









Heidi Adolfsen – studiedirektør UTA (leder)
Cathrine Theodorsen - prodekan for utdanning HSL-fak
Inger Johanne Lurås - prodekan for utdanning NT-fak
Mari Wolff Skaalvik - prodekan for utdanning Helsefak
Morten Sætran – studiesjef BFE-fak
Sølvi Brendeford Anderssen – nestleder AFU
Øyvind Hjuring Mikalsen – rådgiver Senter for karriere og arbeidsliv/KSA
Julia Holte Sempler – seksjonsleder UTA
Hege Svendsen – seniorrådgiver UTA
Fakultetsrepresentantene er oppnevnt av dekanene. Avdeling for utdanning er sekretær for
arbeidsgruppen.
I det følgende gis en nærmere beskrivelse av bakgrunnen for prosessen, hvordan den skal
gjennomføres og hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen av de programmene
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
som fakultetene med dette bes om å se nærmere på. Vi gjør oppmerksom på at ph.d.-utdanningene
også er omfattet av gjennomgangen og universitetsdirektøren vil ettersende informasjon om hva
fakultetene skal se nærmere på vedrørende ph.d-program og –emner i eget brev.
Videreutdanninger og eksternt finansierte studietilbud er ikke omfattet av gjennomgangen.
Bakgrunn
UiTs omfattende program- og emneportefølje har vært gjenstand for diskusjon i flere år. Dette
både som en direkte følge av fusjonene med tidligere Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i
Finnmark og fordi det er ønskelig å redusere program- og emneporteføljen for å bedre
ressursutnyttelsen og for å sikre gode og bærekraftige læringsmiljø. I 2010/2011 ble det gjort en
omfattende gjennomgang av UiTs totale studieprogramportefølje med den hensikt å redusere den.
Fakultetene fikk da i oppdrag å gjennomgå alle sine studieprogrammers struktur og faglige
innhold med henblikk på bedre ressursutnyttelse, studiekvalitet og studentrekruttering. Resultatet
av gjennomgangen ble lagt fram for universitetsstyret i juni 2011 og førte til nedleggelse av totalt
16 studieprogram og retninger (sak S 19-11).
Bakgrunnen for styrets ønske om en ny gjennomgang av porteføljen, denne gang med fokus på
studieprogram med få studenter, er i hovedsak knyttet til to forhold:
(1) Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi
undervisningstilbud til grupper på mindre enn 20 studenter. Bakgrunnen for dette er et ønske om
studiemiljøer av en viss størrelse og hensynet til rimelig ressursutnyttelse. Dette ble først
signalisert i tildelingsbrevet for 2014, og nylig i den ferske stortingsmeldingen "Konsentrasjon for
kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren" (Meld. St. 18, 2014-2015).
UiTs opptaks- og møtt-tall for høsten 2014 viser at det på 12 av 89 studieprogram utlyst gjennom
Samordna opptak og på 9 av 58 toårige masterprogram er registrert færre enn 10 møtte studenter
(OS 20/14). Antall studieprogram ved UiT som har færre enn 20 registrerte studenter er vesentlig
høyere. Departementets signal om hva som er hensiktsmessig størrelse på studentgruppene og
UiTs høye antall studieprogram med få studenter er utgangspunkt for gjennomgangen som nå
iverksettes.
(2) I forsknings- og utdanningsmeldinga for 2013 vises det til at UiT synes å være mindre effektiv
innen den faglige virksomheten enn de andre breddeuniversitetene, og omfanget av
utdanningstilbudet trekkes der fram som en mulig årsak til dette. Det ble derfor vedtatt at det skal
utarbeides en plan for gjennomgang av UiTs emneportefølje med henblikk på å identifisere
overlappende emner, redusere omfanget og effektivisere organiseringen. Det er naturlig at dette
ses i sammenheng med gjennomgangen av studieprogrammene ved at emneporteføljen tilknyttet
til de programmene som velges ut for nærmere gjennomgang også blir vurdert.
Beskrivelse av prosessen
I den nye gjennomgangen som fakultetene nå bes om å gjøre legger styret departementets signal
om hensiktsmessig størrelse på studentgruppene til grunn for utvelgelsen av de programmene som
skal gjennomgås nærmere. Det er med andre ord ikke den totale porteføljen som skal gjennomgås
denne gangen, men noen utvalgte program. Formålet med tilnærmingen er å få til en tydelig,
fokusert og målrettet prosess, blant annet ved å unngå at det brukes tid på å gå gjennom
studieprogram som har tilfredsstillende rekruttering.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
UiTs rekrutteringsgrunnlag er ikke tilstrekkelig stort til at det vil være realistisk å oppnå et
studenttall på 20 per kull på alle program. Kunnskapsdepartementet bemerker også i nevnte
stortingsmelding at det vil variere fra fag til fag hva som er ideell og realistisk størrelse på
studentkullene, selv om de som hovedregel legger et studenttall på 20 til grunn. Samfunnets
behov for kandidater er ikke like stort innenfor alle fagområder, og en del program er heller ikke
dimensjonert for så mange studenter. Vedlagte oversikt over studieprogram som skal gjennomgås
ved UiT viser at grensen på 20 studenter slår spesielt uheldig ut for programmene ved Kunstfak. I
utøvende utdanninger, som mange av programmene ved Kunstfak er, er det stor grad av "en-tilen" undervisning og programmene må dimensjoneres deretter. Studieprogrammets størrelse alene
er derfor ikke en avgjørende faktor for hvorvidt programmet skal videreføres eller ikke, men
benyttes altså her som et utgangspunkt for utvelgelsen av program det skal sees nærmere på.
Prosessen gjennomføres i følgende tre trinn:
Trinn 1: Utvelgelse av studieprogram som skal gjennomgås
I første trinn gjøres det et utvalg av program som skal gjennomgås nærmere av fakultetene i neste
trinn. Hensikten er tidlig utvelgelse av program som det av ulike grunner ikke er nødvendig å se
nærmere på. Program med tilfredsstillende rekruttering tas ikke med i den videre gjennomgangen.
Universitetsdirektøren har i samarbeid med arbeidsgruppen utført utvelgelsen i trinn 1.
Arbeidsgruppen har bestemt at alle årsstudier, bachelor- og integrerte mastergradsprogram med
færre enn 20 studenter i kullet 1 , skal gjennomgås. For erfaringsbaserte- og toårige
mastergradsprogram er grensen satt lavere, og program med færre enn ti registrerte studenter i
kullet er valgt ut for gjennomgang. Dette fordi det ikke er realistisk at UiT skal rekruttere like
mange studenter til erfaringsbaserte- og toårige masterprogram som til bachelorprogrammene. De
fleste erfaringsbaserte- og toårige masterprogram er dessuten dimensjonert lavere enn tilsvarende
program på bachelornivå. Studenttallet for de siste tre årene er lagt til grunn for utvelgelsen. I
noen tilfeller er også tall for årene 2006 og 2009 tatt med i vurderingen fordi det har vært
nødvendig å se på utviklingen over en lengre periode.
Studieprogram med flere enn henholdsvis 20 eller 10 studenter totalt i kullet er valgt ut for
gjennomgang dersom programmet har flere studieretninger. Bakgrunnen er at studenter på ulike
studieretninger innenfor det samme programmet kan være spredt på ulike fag og ta få eller ingen
felles emner. Det totale antall studenter i kullet på programmet tilsvarer derfor ikke
studentgruppene det gis undervisning til, og de ulike studieretningene kan være knyttet til ulike
fagmiljøer og forskningsgrupper.
Studieprogram som er vedtatt nedlagt og under utfasing er ikke tatt med på listene over utvalgte
program, forutsatt at nedleggelsen er registrert i Felles studentsystem (FS). Videre er det bestemt
at nyetablerte studietilbud "fredes" i en programperiode, men aldri mer enn tre år. Det betyr at
program som fullfører sin første programperiode våren 2015 er omfattet av gjennomgangen, mens
følgende program ikke tas med:


1
Bachelorprogram og femårige masterprogram med oppstart høsten 2013 eller senere
Toårige og erfaringsbaserte masterprogram med oppstart høsten 2014 eller senere
Vi har tatt utgangspunkt i antall studenter som er i sitt første semester på studiet, det vil si nyopptatte studenter.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
3
Det er utarbeidet fakultetsvise oversikter over aktive studieprogram der programmene som skal
gjennomgås nærmere av fakultetene er merket (vedlegg 1). I tillegg er det utarbeidet en samlet
oversikt over alle studieprogram og –retninger ved UiT (vedlegg 2).
Trinn 2: Fakultetenes gjennomgang av studieprogram i henhold til fastsatte kriterier
I dette trinnet skal studieprogrammene som er valgt ut i trinn 1 gjennomgås med henblikk på
hvorvidt, og i hvor stor grad, de imøtekommer kriteriene som er fastsatt av arbeidsgruppa. Disse
kriteriene er nærmere beskrevet nedenfor. Emnene som inngår i de utvalgte programmene skal
også gjennomgås. Fakultetene bes om å gjøre denne gjennomgangen av sine respektive program i
henhold til vedlagte oversikt.
Fakultetene må vurdere om program som i liten eller ingen grad møter de fastsatte kriteriene kan
endres, slås sammen med andre overlappende program eller legges ned. Fakultetene står fritt til å
foreslå andre hensiktsmessige tiltak som kan bidra til å styrke programmets stilling slik at det kan
videreføres. I denne fasen er det avgjørende at programmenes emneportefølje gjennomgås og
foreslås endret og redusert.
Program som fakultetene mener skal videreføres, til tross for svikt i forhold til ett eller flere av
kriteriene, må begrunne dette med hensyn til om de kan samordnes lokalt og/eller nasjonalt,
endres/fornyes på andre måter som kan bidra til å styrke fagmiljøet, øke rekrutteringen eller andre
tiltak.
Trinn 3: Styrebehandling
Resultatet av gjennomgangen skal behandles på fakultetsnivå før det oversendes en rapport til
universitetsdirektøren. Rapporten skal inneholde en redegjørelse for resultatet av gjennomgangen,
samt en beskrivelse av hvordan prosessen ble gjennomført ved fakultetene. Universitetsdirektøren
legger fram en samlet sak med resultatene fra gjennomgangen for universitetsstyret i november
2015.
Endringer i programporteføljen som skal implementeres fra og med studieåret 2016/2017, legges
fram for universitetsstyret i november 2015. Vi gjør oppmerksom på at endringer i
studieprogrammene som er av en slik art at de ikke trenger styrets godkjenning (jf.
kvalitetssystemets del 5, kap. 3 Kvalitetssikring av studieprogram og emner), behandles i henhold
til gjeldende retningslinjer for dette. Alle endringer som gjøres som en direkte følge av denne
gjennomgangen skal rapporteres til universitetsdirektøren og inngå i den endelige saken som
legges fram for universitetsstyret til høsten. Dersom fakultetenes gjennomgang for
enkeltprogrammer resulterer i forslag til mer langsiktige endringer som av ulike hensyn ikke kan
implementeres neste studieår, må dette gjøres rede for i fakultetenes rapporter. Det kan for
eksempel gjelde studieprogram som antas å bli berørt av de forestående fusjonene.
Fakultetenes frist for å rapportere til universitetsdirektøren om resultatene fra gjennomgangen er
1. oktober 2015.
Universitetsdirektøren vil utarbeide en plan for langsiktig oppfølging av prosessen. Denne vil
også bli lagt fram for universitetsstyret i november 2015. Fakultetene informeres om at
oppmerksomheten kan rettes mot andre forhold på sikt, eksempelvis programmenes
gjennomføringsgrad og frafall, gjennomgang av den resterende emneporteføljen o.l. Arbeidet med
implementering av ny strategi kan få betydning for gjennomgang av andre forhold knyttet til
studieprogramporteføljen.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
4
Kriterier som skal legges til grunn for fakultetenes vurdering av de utvalgte
studieprogrammene
Med utgangspunkt i kriteriene som ble fastsatt i forrige gjennomgang av programporteføljen, og
diskusjoner i universitetsstyret og i arbeidsgruppen er følgende kriteriesett utarbeidet:
1. Nasjonalt og/eller regionalt ansvar for studieprogrammet og muligheter for nasjonal
arbeidsdeling
1.1. Om UiT er alene om studietilbudet i Norge og i landsdelen
I gjennomgangen må det redegjøres for om det eksisterer fagmiljø og studietilbud i det aktuelle
faget andre steder i Norge og i landsdelen.
1.2. Om studietilbudet er basert på et omforent ansvar i sektoren
Det må redegjøres for en eventuell nasjonal arbeidsdeling innen fagområdet som forplikter UiT til
å gi det aktuelle tilbudet.
1.3. Om studietilbudet kan samordnes nasjonalt, og i så fall hvor og av hvem
Mange institusjoner i Norge tilbyr de samme utdanningene, selv om de hver for seg sliter med å
rekruttere nok studenter, og sektoren vil derfor kunne tjene på samarbeid eller sterkere
konsentrasjon og klarere arbeidsdeling (Meld. St. 18, 2014-2015). Program som fakultetene
mener skal videreføres, til tross for svak rekruttering, skal vurderes med hensyn til mulig nasjonal
samordning. En slik samordning kan være relevant både på program- og emnenivå. Det skal
vurderes hvordan en samordning bør gjennomføres og hvordan UiT kan bidra til at det skjer.
1.4. Programmets relevans for arbeidslivet og samfunnets behov
Studieprogrammets samfunnsrelevans skal vurderes. Får studentene seg relevant arbeid etter endt
utdanning? Dialog og samarbeid med avtakerfeltet er viktig ved utvikling av nye studietilbud, og
for etablerte studietilbud slik at de kan endres og fornyes i tråd med samfunnets behov og
etterspørsel. Fakultetene skal derfor vurdere i hvilken grad studieprogrammet svarer på
samfunnets behov og etterspørsel, og synliggjøre grad av og form for samarbeid programmet har
med avtakerfeltet.
2. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten
2.1. Fagmiljøets størrelse, robusthet og forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet
Utdanninger av god kvalitet bør ha et solid forskningsmiljø i ryggen eller være basert på
forskning (Meld. St. 18, 2014-2015). Fakultetene skal vurdere fagmiljøet og forskningsaktiviteten
tilknyttet studieprogrammet med hensyn til størrelse, robusthet og økonomisk forsvarlighet.
3. Rekruttering, læringsmiljø og studiekvalitet
3.1. Rekrutteringssituasjonen
Mulige årsaker til studieprogrammets lave rekruttering og framtidig rekrutteringspotensiale skal
vurderes. Herunder en vurdering av hva som er et realistisk rekrutteringsmål i forhold til
studenters etterspørsel og samfunnets behov.
3.2. Helhet og sammenheng i programmet
Dersom studieprogrammet omfatter emner som hovedsakelig tas av enkeltemnestudenter eller
som valgemne i ulike program, må det vurderes om emnene kan tilbys uavhengig av programmet
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
5
det primært tilhører. Et studieprogram bør ikke opprettholdes som "emnehotell" for emner som
hovedsakelig tas av andre studenter enn de som følger programmet.
3.3. NOKUTs kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud
Det forutsettes at alle studieprogram ved UiT tilfredsstiller NOKUTs kriterier og standarder.
Dersom fakultetene foreslår å videreføre studieprogram med særlige utfordringer knyttet til å
innfri disse kravene (eksempelvis fagmiljøets størrelse og sammensetning), må det legges fram en
realistisk plan for hvordan fakultetet skal imøtekomme kravene.
I den nevnte stortingsmeldingen "Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og
høyskolesektoren", varsler regjeringen om at det vil bli innført skjerpende krav for å opprette
master- og doktorgradsprogrammer. Programmene må blant annet ha større bredde og forankres i
sterkere fagmiljøer enn i dag. Eksisterende programmer vil etter en overgangsperiode også bli
vurdert på nytt ut fra de nye kravene. Dette kan med fordel tas med i fakultetenes vurdering av
masterprogrammene som er valgt ut for gjennomgang.
3.4. Ivaretakelse av læringsmiljø med få studenter
Størrelsen på studentgruppene har betydning for læringsmiljø og kvalitet i utdanningene. Hva som
er tilfredsstillende størrelse på studentgruppen for å oppnå et godt læringsmiljø kan variere
mellom ulike fagområder og må vurderes for det enkelte studieprogram.
3.5. Intern samordning/sammenslåing
Fakultetene må vurdere hvorvidt sammenslåinger med beslektede eller overlappende program og
emner kan bidra til å skape bedre, robuste og bærekraftige fagmiljøer og studietilbud og
muligheter for økonomisk gevinst.
3.6. Gjennomføring og frafall
Har programmet tilfredsstillende studiepoengproduksjon og gjennomføring, og hvor stort er
frafallet? Studieprogram med få studenter er sårbare fordi frafall kan føre til at læringsmiljøet
nærmest faller bort. Det må vurderes hvilke konsekvenser frafall kan ha for læringsmiljø og
studiekvaliteten.
3.7. Resultater fra programevalueringer
Hvilke tilbakemeldinger på studiekvaliteten har studentene gitt gjennom evalueringer, inkludert
Studiebarometeret dersom programmet finnes der?
4. Strategiske prioriteringer og satsinger
4.1. Om studieprogrammet er innenfor et eller flere av universitetets definerte
satsningsområder
Studietilbud som sliter med rekrutteringen, har økonomiske utfordringer og/eller andre tegn på lav
studiekvalitet, kan være strategisk viktige for UiT. Fakultetene må vurdere om og hvordan slike
utdanninger kan utvikles og fornyes for å tiltrekke seg flere studenter, styrke fagmiljøet osv.
Behovet for handlingsrom til eventuell oppretting av nye studietilbud som er i tråd med UiTs
strategiske satsningsområder må vurderes.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
6
Oppsummering
Universitetsdirektøren har i samarbeid med arbeidsgruppen valgt ut hvilke program som skal
gjennomgås nærmere av fakultetene (trinn 1). Hvilke program dette gjelder fremkommer av
vedlagte oversikt. Gjennomgang av ph.d.-utdanningene vil bli nærmere beskrevet i eget brev som
ettersendes.
Fakultetene har ansvar for å gjennomføre trinn 2 i prosessen og bes om å gjennomgå sine
respektive programmer (jf. vedlegg 1) i henhold til de fastsatte kriteriene. Emneporteføljen
tilknyttet de utvalgte programmene skal også gjennomgås. Resultatet av gjennomgangen skal
behandles på fakultetsnivå før det oversendes en rapport til universitetsdirektøren. Rapporten skal
beskrive hvordan prosessen har vært gjennomført og redegjøre for resultatene av arbeidet. Vi gjør
oppmerksom på at det skal redegjøres for vurderingene som er gjort for alle programmene som er
omfattet, uavhengig av om det har resultert i forslag til endringer/nedleggelser eller ikke.
Fakultetene bes om å oversende rapporten til universitetsdirektøren innen 1. oktober 2015.
Universitetsdirektøren legger fram en samlet sak for universitetsstyret med resultatene fra
gjennomgangen i november 2015.
Ved eventuelle spørsmål og behov for avklaringer kan dere kontakte arbeidsgruppen ved Hege
Svendsen i Avdeling for utdanning, e-post [email protected], telefon 45743.
Vennlig hilsen
Lasse Lønnum
universitetsdirektør
Heidi Adolfsen
studiedirektør
Kopi:
Avdeling for forskning og utviklingsarbeid
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
7
NOTAT
Avvikling av en teologistilling ved IHR: konsekvenser
Dette notatet tar primært opp konsekvensene dersom en stilling i teologi (bibelfag) ikke blir besatt
ved IHR (del I). Fordi en overordnet, om enn kanskje ikke umiddelbar, konsekvens kan være at dette
innebærer et første trinn i en nedlegging av presteutdanningen i Nord-Norge, vil vi også gjerne peke
på at det tallgrunnlaget som ofte trekkes fram mht. gjennomstrømming og studentomfang ikke alltid
er korrekt. Vi tillater oss også å lanserer et alternativt forslag til organisering av religion/teologimiljøet ved HSL (del II).
Del I: Konsekvenser
Frittstående teologiutdanning
Etter mange år med en teologiutdanning «på nåde» fra TF, ble vår utdanning i 2014 endelig «fri».
Forutsetningen var og har vært at IHR (i samarbeid med KUN) har fire stillinger i teologi. Tre stillinger
ved IHR (inkl. Roalds Kristiansens som ble godkjent i 2014) og en stilling knyttet til praktikum ved
KUN. Dersom vi viderefører teologiutdanningen, men innskrenker med en stilling, vil denne forutsetningen være brutt og vår utdanning kan igjen bli faglig underlagt en annen teologisk institusjon,
trolig TF ved UiO Vi er da igjen i den situasjon at vår teologiutdanning står under tilsyn av TF. De
arbeidsoppgaver ved den ubesatte stillingen som må erstattes, vil måtte hentes utenfra (TF) og vi vil i
praksis forplikte oss til å måtte kjøpe undervisning derfra.
Innkjøp av arbeidskraft
Innkjøpt undervisningspersonale vil ikke bidra til forskning og utvikling av teologi og religionsvitenskap ved IHR, og ei heller ha effekt på det faglig/sosiale miljøet som er viktig for virksomheten.
Denne stillingen i bibelfag innbefatter språk (hebraisk/gresk) som hos oss gis over ett semester
annethvert år. Dette er riktignok et lavfrekvent undervisningsbehov, men slike språkdisipliner fordrer
et timemessig omfattende og jevnt undervisningsopplegg gjennom hele semesteret. Dersom slikt
undervisningspersonell på permanent basis må leies inn, er det svært krevende å organisere, det er
kostbar undervisning og neppe en optimal undervisningsløsning for studentene.
Ressurssituasjonen på rel,vit./teo.
Religionsvitenskap/teologi drifter i dag fem programmer (mas/bac i rel.vit. og teologi, samt årsstudium i rel.vit.) Grovt sett er fordelingen 3 på religionsvitenskap og 3 på teologi. De «teologiske
stillingene» leverer, på samme måte som de religionsvitenskapelige, sin del av undervisning til
religionsvitenskapelige fellesemner (som er de fleste). En tommelfingerregel i akademia antyder at
en fagdisiplin/miljø trenger 4 stillinger for å fungere optimalt. Fordi vi her utnytter samarbeidseffekter (på en måte som på dette fagfeltet er ganske uvanlig både nasjonalt og internasjonalt),
greier vi å drifte to fagdisipliner med 5 programmer ved hjelp av 6 stillinger. Dette er altså allerede i
utgangspunktet en minimumsløsning.
En reduksjon med én permanent stilling kan i prinsippet kompenseres med innkjøp av arbeidskraft,
men da for språkfagenes del med de mange ulemper som er nevnt overfor. Innkjøpt arbeidskraft må
også benyttes for å dekke den undervisningen som en teologistilling i dag har på ulike fellesemner.
De felles undervisningsoppgavene er bygd opp rundt et konsept med mange fagtilbud som i fellesskap undervises av seks tilsatte. Det er også her mulig å leie inn arbeidskraft, men det har som konsekvens at fast ukentlig undervisning kan måtte omstruktureres og at en større mengde administrasjons- og sensurarbeid faller på de resterende fast ansatte. En må også her ta i betraktning at vårt
universitets generøse ordning med rett til forskningstermin hvert fjerde år, gjør at et fagmiljø med
seks tilsatte gjerne bare går med fem tilsatte i operativ undervisning.
Rel.vit./teologi-området ved vårt institutt tilbyr hvert semester ca. 120 studiepoeng i undervisning, i
10-poengsemner omregnet til 12 emner. Vi beregner 112 timer (inkl. faktor) per 10-poengsemne. I
tillegg kommer veiledning på master- og ph.d.-nivå, forventet utviklingsaktivitet på undervisningssiden, rekrutteringstiltak, kontakt med eksterne virksomheter m.m. Dette gir følgende nøkterne
beregning av timeressursbruk per semester for religionsvitenskap/teologi:
Undervisning 12 emner x 112 timer =
Masterveil.
2 stud. x 26 timer x 6 =
(relvit./teo., MIS- og CPS-studenter)
Ph.d.-veil.
2 stud. x 30 timer
Utvikl./rekruttering/ekstern kontakt 50 timer x 6
1344 timer
312 timer
60 timer
300 timer
2016 timer
Undervisningsplikt per ansatt per semester er 400 timer. Det gir en timeressurs for 6 ansatte på tilsammen 2400 timer. I et slikt lys kan en si at fagmiljøet kan drifte som før med en færre tilsatt. Men
da er det ikke tatt høyde for det forholdet som er nevnt tidligere, at i en stab på seks, vil som oftest
en tilsatt være i forskningstermin. Da blir det klart at med kun 5 stillinger i drift vil det mangle undervisningsressurs tilvarende en tilsatt. Vi må altså regne med å måtte kjøpe arbeidskraft nær tilsvarende en stilling dersom denne teologistillingen ikke besettes. Uten ekstern arbeidskraft vil undervisningssituasjonen bli kritisk.
Teologimiljøets betydning i nord
En nedleggelse av teologistudiet, eller også en innskrenkning i stillinger knyttet til UiTs studietilbud i
teologi, vil ramme studenter som er underveis eller ønsker å ta kirkelig utdanning ved IHR. Det vil
imidlertid også ha andre ringvirkninger: Det teologiske miljøet ved IHR står sentralt i en rekke fagarrangementer for prosti og bispedømme. Det har vært en viktig faglig ressurs for prester i regionen,
gjennom flere kontaktpunkter hvert år, enten som fagseminarer for prester (i fellesskap med KUN),
eller som faglige innspill til prestenes ulike samlinger (lokalt i Tromsø, eller regionalt, som ved Stiftsdager og Petter Dass-seminaret).
En slik utvikling vil også potensielt svekke KUNs legitimitet, fordi KUN inngår i felles utdannelse av
prester og trosopplærere sammen med IHR. Fra et kirkelig perspektiv, med de store rekrutteringsbehovene for prester, særlig i landsdelen, trengs det ikke en nedskalering, men en styrking av kirkelig
utdanning. En reduksjon i antall stillinger, eller en nedleggelse av teologistudiet, vi utvilsomt føre til
at de teologer som er igjen ved instituttet vil se seg om etter andre stillinger og teologimiljøet i NordNorge blir ytterligere svekket.
Sammendrag – konsekvenser av stillingsreduksjon
 Formelt brudd med forutsetningene for teologiutdanning
 Ulemper med permanentisert bruk av innkjøpt arbeidskraft
 En full stillingsressurs i manko
 Vesentlige kapasitetsmessige og strukturelle utfordringer i undervisning av fellesemner
 Redusert emnevalgportefølje for andre programmer ved HSL
 Svekket teologimiljø i nord
Del II: Teologiutdanningen ved UiT
Rekruttering til teologi og presteutdanning
Det er sant at rekruttering til studieprogrammet i teologi ikke er god. Det er likevel grunn til å peke
på at den normale student hos oss ikke gjennomfører hele programmer. Derfor vil en telling som
bare regner med studenter på hele programmer gi et svært skjevt bilde av vår situasjon. Dette
skyldes dels at studenter kommer til oss med tidligere utdannelse, ofte sent i livet, og bygger på med
utvalgte fag eller deler av utdannelsen. Dels skyldes det at kirken i dag åpner for å ordinere kandidater uten full teologiutdanning, men gjerne under forutsetning av at han/hun videreutdanner seg i
enkeltemner. Vi har i dag minst to studenter på mastergradsstudiet som praktiserer som prester i
Tromsø-området.
Vi vil gjerne også peke på at det har dannet seg en litt mytisk forståelse av at svært få prester er
kommet ut av den nordnorske presteutdanningen. Det skulle gjerne ha vært flere, men det er faktisk
flere enn to (som dessverre er blitt det mytiske tallet). Her er en oversikt over ordinerte prester som
har hele sin utdannelse eller sin master fra UiT (etter 2001). Vi tar med navnene for å påpeke at disse
virkelig finnes.
Sorle Hovdenakk, 2001
Hanne Johansen, 2004
Gyrid Kristine Gunnes, 2006
May Line Angell, 2007
Maren N.A. Lockertsen, 2007
Ilse de Raad, 2010
Arnt-Håkon Nordkil, 2011
Henrik Magnus Kiærbech, 2013
Jill Yvonne Kjølaas Sæterbø, 2014
Henriette Steen, 2014
Det er uteksaminert flere masterstudenter i teologi ved instituttet, men det er disse vi per i dag vet
at er ordinert som prester. Det kan godt være flere. En må også være klar over at teologisk/ kristendomsfaglige emner (årsstudier) og bachelorutdannelsen i teologi eller religionsvitenskap også danner
grunnlag for tilsetting i andre stillingskategorier i kirken (f.eks. knyttet til trosopplæring, ungdomsarbeid, sosialt arbeid).
Korrekte mastertall
Tallene på uteksaminerte kandidater på masterstudiet i teologi (og for så vidt også religionsvitenskap) er ikke overveldende. Men de tall som legges fram er dessverre ikke alltid korrekt. I tallmaterialet som vi forholdt oss til på vårt møte før St. Hans, ble det oppgitt 7 uteksaminerte studenter
på rel.vit/teo. i perioden 2012-2014. Ut fra eksamensprotokollene som vi har sjekket, ble det i denne
perioden uteksaminert 10 masterstudenter (7 rv / 3 teo). I det samme materialet (fra UTA) var årene
2010-2011 utelatt. Da ble det uteksaminert 5 studenter (3 rv /2 teo) ved instituttet. I de fem årene
fra 2010-2014 ble det altså uteksaminert 15 masterstudenter på rel.vit./teo. Av disse var 5 på
teologiprogrammet. Samlet sett er dette det dobbelte av det antall uteksaminerte masterstudenter
som framgår av UTAs tall. I tillegg er to lektorstudenter uteksaminert med religionsvitenskap som
masterfag.
Når det gjelder nyrekruttering til master, skal det også være nevnt at IHR høsten 2015 tar opp 3
studenter på rel.vit., 1 på teologi og 3 som starter på masterdelen av lektorprogrammet.
Studenttall bachelor og master
En annen feilkilde når en vi studere studentgrunnlaget ved rel.vit./teo. er at studenttallene på programmene ikke gjenspeiler omfanget av studenter på mange av enkeltemnene. Disse emnene er ofte
svært populære som støtteemner i andre programmer (historie, statsvitenskap, sosiologi, pedagogikk, psykologi m.fl.). Tallmessig kan det vises på denne måten (tall fra DBH):
Rel.vit. BA
Rel.vit. MA
2011
13,7
1,3
2012
24,5
9,2
2013
26,8
6,7
2014
32,2
5,2
Avlagte studiepoeng på religionsvitenskap bachelor og master målt i 60-poengsenheter kalenderårene 2011 - 2014. Tallene
inneholder studiepoeng avlagt av studenter uansett programtilhørighet. De inkluderer programstudenter, studenter på
andre program, lektorstudenter, studenter på årsstudiet og enkeltemnestudenter.
Disse tallene viser at studenttilstrømningen på enkeltemner er vesentlig og at den på bachelor er
økende. Dette er også en klar indikasjon på at nedskjæringer blant fagpersonellet som medfører nedleggelse av emner, også får konsekvenser for valgemneporteføljen ved andre programmer på fakultetet.
En alternativ organisering av religionsfag ved HSL
Her kan det være interessant å se litt på rel.vit./teo.-miljøet i Tromsø i sammenheng. Vårt fakultet
har to slike fagmiljøer fordelt på to institutter. IHR-miljøet og religionsmiljøet ved ILP. Begge miljøene
fungerer og produserer faglig godt. Ikke sjelden underviser de to fagmiljøene det samme i parallelle
fagsystemer, i de systematiserte lærerutdanningene fra 0-10 ved ILP og i IHRs bachelor og masterutdanninger, samt lektorutdanningen.
Fra IHRs side har det ved et par anledninger vært etterspurt muligheter for en samling av disse to
miljøene til et sterkere og bredere fagfelleskap. Vi mener fortsatt at dette er en god ide og synes
gjerne at dette kan tas i betraktning i stedet for isolert å se på stillinger innenfor presteutdanningen
på IHR. En samling av disse miljøene som faglig sett består av den samme type kompetanse, vil kunne
gi en større fleksibilitet i undervisningen ved begge institutter, samtidig som det skapes et mer robust
fag- og forskningsmiljø. Dette er et område der synergieffektene, som vi dessverre har sett lite av
etter fusjonen, kan realiseres, og her finnes for en gangs skyld to «villige» fagmiljøer.
Vi kaster dette fram her som et forslag i denne sammenhengen fordi teologi/kristendomskunnskap/
bibelfag representerer fagmiljøer som er viktige ikke bare for IHR, men også er sentrale fagområder
ved de tradisjonelle lærerutdanningene. Det er en faktor som vi bør se i sammenheng med eventuelle endringer og omlegginger i teologiutdanningen ved IHR/HSL.
IHR, 30.6.2015
Fredrik Fagertun
instituttleder