Sak 11 Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo
VEDTAKSPROTOKOLL ÅRSMØTE201 5 UTDANNI NGSFORBUNDETOSLO Innhold Sak 1 Konstituering ............................................................................................................................4 Sak 1.1 Godkjenning av innkalling ............................................................................................................ 4 Sak 1.2 Godkjenning av fullmakter ........................................................................................................... 4 Sak 2 Valg av dirigenter ......................................................................................................................4 Sak 3 Valg av møteansvarlige .............................................................................................................4 Sak 3.1 Tellekorps ..................................................................................................................................... 4 Sak 3.2 Redaksjonskomitéer ..................................................................................................................... 5 Sak 3.3 Protokollunderskrivere ................................................................................................................. 5 Sak 3.4 Referenter..................................................................................................................................... 5 Sak 4 Fastsetting av reglement ...........................................................................................................6 Sak 4.1 Møtereglement ............................................................................................................................ 6 Sak 4.2 Valgreglement .............................................................................................................................. 7 Sak 5 Fastsetting av sakliste og dagsorden ........................................................................................ 11 Sak 5.1 Godkjenning av sakliste .............................................................................................................. 11 Sak 5.2 Godkjenning av tidsplan ............................................................................................................. 14 Sak 6 Årsmelding fra fylkesstyret ...................................................................................................... 16 Sak 6.1 Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1.4.2012 – 31.7.2012........ 16 Sak 6.2 Årsmelding for perioden 1.8.2012 – 31.3.2015.......................................................................... 16 Sak 7 Regnskap og årsberetninger .................................................................................................... 17 Sak 7.1 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2012 ................................................ 17 Sak 7.2 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2013 ................................................ 17 Sak 7.3 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2014 ................................................ 17 Sak 8 Budsjett .................................................................................................................................. 17 Sak 9 Valg og nominasjoner .............................................................................................................. 17 Sak 9.1 Valg av fylkesstyre ...................................................................................................................... 17 Valg av leder ........................................................................................................................ 17 Valg av 1. nestleder ............................................................................................................. 18 Valg av 2. nestleder ............................................................................................................. 18 Valg av 12 øvrige medlemmer av fylkesstyret .................................................................... 18 Valg av 1. varamedlem til fylkesstyret ................................................................................ 18 1 Valg av 2. varamedlem til fylkesstyret ................................................................................ 18 Valg av 3. varamedlem til fylkesstyret ................................................................................ 18 Sak 9.2 Valg av hovedtillitsvalgte i Oslo kommune................................................................................. 19 Tariffområde Oslo Kommune, bydeler og etater utenom Utdanningsetaten .................... 19 Tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, grunnskole........................................... 19 Tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, videregående skole ............................. 19 Sak 9.3. Valg av delegater og varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 ...................... 19 Valg av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 ............................................ 19 Valg av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 ..................................... 20 Sak 9.4 Valg av valgkomité og varamedlemmer til valgkomitéen for perioden 1.8.2015-31.07.2019... 20 Valg av valgkomité .............................................................................................................. 20 Valg av varamedlemmer til valgkomité .............................................................................. 20 Sak 9.5 Nominasjon av kontaktpersoner ................................................................................................ 21 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe barnehage ......................................... 21 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole ........................................ 21 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe videregående opplæring /fagskole ... 21 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe FAS .................................................... 21 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe UH ..................................................... 21 9.6 Nominasjon av medlemmer til kontaktfora for medlemsgruppene og lederråd ............................. 21 Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe barnehage ....................... 21 Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe grunnskole ...................... 22 Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe videregående skole ......... 22 Nominasjon av medlemmer til felles kontaktforum medlemsgruppe FAS og UH .............. 22 Nominasjon av medlemmer til lederråd ............................................................................. 23 9.7 Nominasjoner til sentrale verv.......................................................................................................... 23 Sak 10 Antall delegater på årsmøtet i 2019 ....................................................................................... 23 Sak 11 Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo ......................................................................... 24 Sak 11.1 Politisk plattform for Utdanningsforbundet Oslo .................................................................... 24 Sak 11.2 Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere 2015 – 2019 .................................................. 26 Sak 11.3 Grunnlag for fylkeslagets arbeid .............................................................................................. 35 Sak 11.4 Andre politiske saker ................................................................................................................ 39 Valg 2015............................................................................................................................. 39 Ledelse, styring og medvirkning.......................................................................................... 41 2 Sak 12 Saker innmeldt fra medlemmer og tillitsvalgte ....................................................................... 43 Sak 13 Landsmøtesaker .................................................................................................................... 43 Sak 14 Strukturforsøk med to nestledere i Utdannings-forbundet Oslo.............................................. 48 Sak 15 Resolusjoner ......................................................................................................................... 48 Resolusjon om salg og konkurranseutsetting av barnehager ................................................................. 48 Uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslos årsmøte om forslaget til ny privatskolelov ........................... 49 Osloskolen trenger flere lærere .............................................................................................................. 50 Likeverdig tilbud i barnehagen forutsetter metodefrihet ...................................................................... 51 Resolusjon 5 ............................................................................................................................................ 52 3 Sak 1 Konstituering Fylkesleder Terje Vilno åpnet møtet og ledet forhandlingene i sak 1.1 og 1.2. Sakspapirer: Foreløpig innkalling/kunngjøring datert 6.2.2015 Innkalling datert 20.4.2015 Delegatliste (vedlegg 1) Sak 1.1 Godkjenning av innkalling Vedtak: Utsendte innkallinger godkjennes. Sak 1.2 Godkjenning av fullmakter Vedtak: Delegatenes fullmakter godkjennes i henhold til delegatliste. Sak 2 Valg av dirigenter Sakspapirer: Utsendt årsmøtedokument. Vedtak: Som dirigenter velges: Anette Nielsen Ellen-Sofie Christensen Kjersti Rossland Knut Voksø Foss videregående skole Marmorberget barnehage Sofienberg skole Nordberg skole Sak 3 Valg av møteansvarlige Sakspapirer: Utsendt årsmøtedokument, versjon 3 datert 30.4.2015 Sak 3.1 Tellekorps Vedtak: Som leder av tellekorps velges: Knut Myhrer Pensjonist EHVO Som medlemmer av tellekorpset velges: Mona Skjønberg Ansatt UDF Oslo Mias Askeland Pensjonist UFD Oslo 4 Liv Edel Langsjøen Anne Kristine Norum Lars-Erik Nylund Anne Dean Sigbjørn Aschim Åsa Johansson Ansatt UDF Oslo Vara til FST, AKAN-kontakt Bjørnholt skole (vgs) / EHVO Lilleaker skole Tåsen skole Bertram barnehage Sak 3.2 Redaksjonskomitéer Vedtak: Som medlemmer av redaksjonskomiteer velges: Stine Sund Jannicke Bakke Fredriksen Ingvild Nielsen Hanne Fehn Dahle Hanne Brunvoll Hans Holte Eva Baumann Kine Sveen Skaug Helle Marstrander Fladen Ingrid Sørbø Siv Marilyn Kristiansen Ida Sandholtbråten Stine Christensen Holtet Trond Gjellum Liv Skaare Rygh Terje Bjøro Kjetil Havnevik Karen Marie Daasvand Hege Løberg Fylkesstyret Fylkesstyret Fylkesstyret Fylkesstyret Fylkesstyret Fylkesstyret Fylkeskontoret Knausen barnehage Læringsverkstedet barnehage Voldsløkka barnehage Linderud skole (leder) Lindeberg skole Høybråten skole Ellingsrud skole Oslo Handelsgymnasium Oslo Katedralskole Persbråten skole Ullern videregående skole HiOA Sak 3.3 Protokollunderskrivere Vedtak: Som protokollunderskrivere for møtet velges: Marit Walløe Nina Dorans Brodtkorb Terje Skaufjord Østensjø skole Brobekk barnehage Kongsskogen videregående skole Sak 3.4 Referenter Vedtak: Som referenter velges: Ellen Hoogerwerf og Mias Askeland. 5 Sak 4 Fastsetting av reglement Sak 4.1 Møtereglement Sakspapirer: Utsendt årsmøtedokument. Vedtak: 1. Årsmøtet Årsmøtet består av 152 valgte delegater og 15 medlemmer av fylkesstyret med tale-, forslags- og stemmerett. I tillegg har varamedlemmer til fylkesstyret, øvrige tillitsvalgte på fylkeskontoret, etatshovedverneombud og AKAN-kontakt i Utdanningsetaten og kandidater som er foreslått til valg, tale og forslagsrett. Delegatene har plikt til å delta i alle forhandlinger. Eventuell begrunnet søknad om permisjon leveres dirigentene og behandles av årsmøtet. Ved alle typer fravær skal møtedeltakerne levere sitt nummerskilt og sine stemmesedler til møteansvarlige når de forlater møtesalen under forhandlingene. Pressen har adgang til årsmøtet såfremt ikke møtet gjør annet vedtak. 2. Forhandlingsprosedyrer Taletiden skal normalt ikke overstige 3 minutter. Saksinnlederne kan gis utvidet taletid. Saksinnledere, fylkesstyrets medlemmer og varamedlemmer kan få ordet utenom talelisten for å svare på spørsmål eller gi saksopplysninger. De som får ordet må tale fra den faste talerstolen. Man tegner seg til innlegg ved å gi melding om dette til dirigentene skriftlig på eget skjema, eller ved å vise fram nummerskilt. Etter et innlegg kan det gis anledning til inntil 2 replikker og én svarreplikk med maksimalt ett minutts taletid. Ingen møtedeltaker kan gis mer enn én replikk til hvert innlegg. Dirigenter og møtedeltakere kan komme med forslag om ytterligere begrenset taletid eller om at strek skal settes. Slike forslag tas straks opp til votering Møtedeltakere som ber om ordet til dagsorden/møtereglement /saksopplysning, får ordet straks og har maksimalt ett minutts taletid. Slike innlegg kan dreie seg om å klargjøre voteringsorden og voteringstema, påpeke feil praktisering av reglementene årsmøtet har vedtatt, brudd på vedtekter, oppklare misforståelser/saksfeil som blir sagt fra talestolen, foreslå pause, og liknende. Man kan ikke argumentere politisk når man får ordet til dagsorden/møtereglementet/ saksopplysning. Alle forslag må leveres skriftlig til dirigentene på fastsatt skjema og undertegnet med navn og delegatnummer. Forslag kopieres normalt ikke til deltakerne. Alle forslag skal være referert før strek settes. Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at det er gjort vedtak om at strek er satt. Forslag kan da heller ikke trekkes tilbake med mindre strek heves. Innlegg Replikk Saksopplysning/til dagsorden/til møtereglement 6 3. Votering Ved votering legges fylkesstyrets opprinnelige forslag til vedtak til grunn når det ikke foreligger en endret innstilling fra fylkesstyret eller en redaksjonskomite. Alternative forslag settes opp mot fylkesstyrets eller redaksjonskomiteens innstilling. Når ikke annet er fastsatt i vedtektene, gjøres alle vedtak med vanlig flertall (mer enn halvparten av de avgitte stemmene). Ved stemmelikhet skal det foretas ny votering. Ved fortsatt stemmelikhet blir leders stemme utslagsgivende. Delegatene har stemmeplikt. For valg gjelder eget valgreglement. 4. Endringer Endring av møtereglement, sakliste og tidsplan og vedtak i saker som i utgangspunktet ikke er satt opp på saklista krever 2/3 flertall. Vedtak: Jørgen Michaelsen, Grønland voksenopplæringssenter, tilkjennes tale- og forslagsrett. Eventuelle begrunnete søknader om permisjon kan innvilges av dirigentene. Årsmøtet orienteres om hvilke delegater som er innvilget permisjon. Sak 4.2 Valgreglement Sakspapirer: Utsendt årsmøtedokument, versjon 2 dater 21.4.2015. Vedtak: Generelt: Valgene gjelder for årsmøteperioden: 1.8.2015 - 31.7.2019. Alle valg skal være skriftlig. Dirigentene kan likevel, i samråd med årsmøtet, gjennomføre åpen avstemning dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomiteen og ingen andre forslag foreligger. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene det er fremmet forslag om og som ønsker å stille til valg. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet. Kandidater som det er fremmet forslag på, er: o Forslag fra valgkomiteen eller fylkesstyret. o Kandidater som det fremmes forslag på under selve årsmøtet. Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. Oversikt over valg og nominasjoner på årsmøtet – kronologisk rekkefølge leder og nestleder(e) tillitsvalgte etter hovedavtalene (særmøter) øvrige fylkesstyremedlemmer og varamedlemmer nominasjon av kontaktpersoner delegater og varadelegater til landsmøtet valgkomité nominasjon av medlemmer til kontaktfora for medlemsgruppene og lederråd 7 I tillegg nomineres kandidater til sentrale tillitsverv, jf. § 45.1.6.6 i vedtektene og retningslinjer for nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg. Gjennomføring av valg og nominasjoner på årsmøtet Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som framkommer i nummereringen nedenfor. (1) Valg av leder (plenum) Leder velges ved særskilt valg. Den kandidaten som får mer enn 50 % av stemmene, er valgt. Om ingen av kandidatene får mer enn 50 % av stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det er flere enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved (nytt) valg mellom to kandidater, er den valgt som har fått flest stemmer. Ved stemmelikhet i siste valgomgang holdes først ett omvalg, og ved ny stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. (2) Valg av en eller to nestledere (plenum)-viser til sak 14 om søknad fra årsmøtet om forsøk med to nestledere Valg av 1. nestleder. Valg av 2. nestleder (avhenger av resultatet i sak 14, dersom årsmøtet vedtar forsøk med 2 nestledere). Her gjelder de samme valgreglene som i punkt (1). (3) Særmøte på årsmøtet for valg av hovedtillitsvalgte i virksomheter på kommunenivå Valgene gjennomføres som særskilt valg i særmøte for årsmøterepresentanter med tilsetting i Oslo kommune. Det skal velges 3 hovedtillitsvalgte (1 for grunnskole, 1 for videregående skole og 1 for ansatte i bydelene) for medlemmer tilsatt i Oslo kommune, jf. retningslinjer for hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Delegater som ikke tilhører Oslo kommunes tariffområde leverer inn sine stemmeblokker og nummerskilt før behandling og avstemming i valg under punkt (3). Her gjelder de samme valgreglene som i punkt (1). (5) Valg av øvrige 13 (12) medlemmer av fylkesstyret (plenum) Øvrige 13 (12) medlemmer av fylkesstyret velges samlet. Fylkesårsmøtet må se til at gjeldende kvoteringsregler i henhold til vedtektenes §§ 15.1 (det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 % i alle valgte organisasjonsledd) og 15.2 (ingen medlemsgruppe skal alene kunne ha mer enn 50 % av medlemmene), samt at det skal være minst en lederrepresentant i fylkesstyret, og § 16.5 som sikrer at en tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale er medlem av fylkesstyret, og at den vedtektsfesta representasjonen fra ulike medlemsgrupper ivaretas når leder, nestleder(e) regnes med. Dersom valgene av leder og nestleder(e) har gitt et annet resultat enn innstillingen fra valgkomiteen skal denne gis anledning til å fremme ny innstilling på øvrige medlemmer av fylkesstyret. Ved skriftlig avstemning på øvrige styremedlemmer skal stemmeseddelen inneholde nøyaktig det antall navn som skal velges. Hver enkelt stemmeseddel skal også tilfredsstille kravene til samlet kvotering i fylkesstyret: 8 Forutsatt at det er mulig blant de kandidater som er innstilt fra valgkomiteen og foreslått på årsmøtet, skal stemmeseddelen oppfylle kravet om minst 50 % kvinneandel når allerede valgte styremedlemmer (leder, nestleder(e), regnes med. Er dette ikke mulig, skal alle innstilte/foreslåtte kvinner være ført opp på stemmeseddelen. Det skal være minst en lederrepresentant i fylkesstyret. Minst en av de valgte hovedtillitsvalgte i særmøtet for ansatte i Oslo kommune skal være representert i fylkesstyret Det skal ikke være mer enn 50 % representasjon fra en og samme medlemsgruppe når leder og nestleder regnes med. Det skal før avstemningen opplyses hvilke kriterier som må være oppfylt for at stemmeseddelen skal være gyldig. Ved motstrid mellom prikkpunktene over, går siste prikkpunkt foran. Stemmesedler som ikke fyller alle disse kravene, forkastes. På stemmeseddelen står valgkomiteens innstilling oppført. Man kan stryke en person innstilt av valgkomiteen og sette inn et annet navn. I så tilfelle fører man opp den andre kandidatens navn i 2. kolonne, på samme linje som overstrykingen. Dette gjør det enklere for tellekorpset å kontrollere at stemmesedlene er gyldige og letter opptellingen. De som støtter valgkomiteens innstilling, leverer stemmeseddel uten endringer. Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmetall, og de som får flest stemmer er i utgangspunktet valgt. Viser det seg at fylkesstyret etter denne opptellingen får færre enn 50 % kvinner, rykker det nødvendige antall kvinner opp på lista. Viser det seg etter dette at en medlemsgruppe har fått mer enn 50 % av medlemmene i fylkesstyret, flyttes den lavest rangerte fra denne medlemsgruppen (dog slik at det tas hensyn til kjønnskvotering dersom dette er nødvendig og mulig) ut av lista over valgte. Er det ikke mulig å tilfredsstille kravene i henhold til vedtektenes §§ 15.1 og 15.2 samtidig, går hensynene i § 15.2 foran. Leder og nestleder(e), er allerede valgt, og kan ikke flyttes ut for å tilfredsstille kvoteringskrav. Samtidig må minst en av de hovedtillitsvalgte være medlem av fylkesstyret. Mulighet for å bringe valget inn for overordnet organ (”mindretallsanke”) Dersom et mindretall på 10 eller flere delegater på årsmøtet mener at det endelige resultat av styrevalget ikke tilfredsstiller kravene om rimelig representasjon fra medlemsgrupper, kan dette mindretallet bringe saken inn for sentralstyret. Slik ”mindretallsanke” fremmes på årsmøtet før dette heves. Sentralstyret kan med endelig virkning gjøre om på rangeringen innenfor de samme rammer som fylkesårsmøtet har fullmakt til. (6) Valg av varamedlemmer til fylkesstyret (plenum) Det velges 3 varamedlemmer i prioritert rekkefølge, etter innstilling fra valgkomiteen. Disse velges i særskilte valg etter samme regler som for leder pkt. (1). (7) Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet (plenum) Valgkomiteen fremmer forslag på det antall og den sammensetning av delegater til landsmøtet som er fastsatt av sentralstyret og er i tråd med Utdanningsforbundets vedtekter. Valgkomiteen fremmer også forslag på varadelegater i tilstrekkelig antall– jf. Retningslinjer for sammensetning av landsmøte i Utdanningsforbundet der anbefalingen er like mange varadelegater som ordinære delegater. Til landsmøtet 2015 er Utdanningsforbundet Oslo tildelt 13 delegater. 9 Valg av delegater gjennomføres på samme måte som valget av øvrige fylkesstyremedlemmer pkt. (5). Fordeling mellom medlemsgrupper og kjønn må være i henhold til vedtektenes § 15 slik at ingen medlemsgruppe utgjør mer enn 50 % av landsmøtedelegasjonen og at minst 50 % av delegasjonen er kvinner. Det er ingen minimumskvotering for representasjon for medlemsgrupper i landsmøtedelegasjonen, men sammensetningen av delegasjonen bør gjenspeile bredden og mangfoldet i fylkeslagets medlemsmasse. Fylkeslag med flere enn 10 landsmøtedelegater er gitt et spesielt ansvar for å sørge for representasjon fra alle medlemsgrupper og ledermedlemmer. Valg av varadelegater til landsmøtedelegasjonen gjennomføres etter at årsmøtet har valgt delegatene. Varadelegater velges i prioritert rekkefølge. Dersom en varadelegat skal rykke inn som fast medlem av landsmøtedelegasjonen, må dette gjøres i tråd med kvoteringsreglene i § 15. I henhold til vedtektene er det bare sentralstyrets medlemmer som automatisk er delegater til landsmøtet. Alle andre må velges inn som delegater fra fylkesårsmøtene. (8) Valg av valgkomité Antallet i valgkomitéen skal være lik tallet på medlemmer i fylkesstyret med fradrag av leder og nestleder(e), og valget gjelder for hele årsmøteperioden. Sammensetningen skal følge reglene for kvotering i § 15.1. Komiteen er ikke et besluttende organ slik at kravene i § 15.2 om maksimalt 50 % representasjon fra én medlemsgruppe gjelder ikke for dette organet. Valgkomiteen med varamedlemmer velges på samme måte som for øvrige medlemmer av fylkesstyret og varamedlemmer av fylkesstyret. (9) Nominasjon av kontaktpersoner for medlemsgruppene (grunnskole, barnehage, videregående opplæring/fagskole, UH og FAS) Det skal nomineres 1 kontaktperson for følgende medlemsgrupper: grunnskole, barnehage, videregående skole, FAS og UH. Årsmøtet nominerer kontaktpersoner for de ulike medlemsgruppene etter forslag fra valgkomiteen. Dersom det er flere kandidater til kontaktperson for samme medlemsgruppe oversendes stemmetallet for kandidatene til fylkesstyret som grunnlag for oppnevningen. Det avholdes ikke flere avstemningsrunder. Fylkesstyret oppnevner kontaktpersoner i etterkant, i henhold til vedtektene, og legger stemmetallet fra årsmøtet til grunn. (10) Nominasjon av medlemmer til kontaktfora for medlemsgruppene og lederråd Årsmøtet nominerer medlemmer til de ulike kontaktfora og lederråd etter forslag fra valgkomitéen. Fylkesstyret oppnevner medlemmene i etterkant i henhold til vedtektene. Nominasjoner av medlemmer til det enkelte kontaktforum og lederråd foretas samlet. Ved skriftlig avstemning skal stemmeseddelen ikke inneholde flere navn enn det antall personer som skal nomineres. På stemmeseddelen står valgkomiteens innstilling oppført. Man kan stryke en person som er innstilt av valgkomiteen og sette inn et annet navn. I så tilfelle fører man opp den andre kandidatens navn i 2. kolonne, på samme linje som overstrykingen. Dette gjør det enklere for tellekorpset å kontrollere at stemmesedlene er gyldige og letter opptellingen. 10 Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmetall og stemmetallet oversendes fylkesstyret som grunnlag for oppnevning. Det avholdes kun en avstemningsrunde. Alle kandidater som får stemmer er nominert av årsmøtet. Dersom det er flere nominerte kandidater enn plasser i et kontaktforum eller lederråd legger fylkesstyret stemmetallet fra årsmøtet til grunn, men vurderer sammensetning opp mot representativitet. Antallet som foreslås nominert som medlemmer til foraene i de ulike medlemsgruppene og lederråd er: Kontaktforum barnehage: 13 medlemmer i tillegg til kontaktperson nominert av årsmøtet. Av de 13 representantene bør det være tre styrere, hvorav minst én tilstrebes fra private barnehager, tre støttepedagoger/ spesialpedagoger og syv pedagogiske ledere/førskolelærere ansatt i barnehagen, hvorav minst tre tilstrebes fra private barnehager. Det er også ønskelig at begge kjønn er representert. Kontaktforum grunnskole: 16 medlemmer i tillegg til kontaktperson nominert av årsmøtet. Kontaktforum grunnskole foreslås å bestå av to medlemmer fra hvert skoleområde og fire ledere i tillegg til kontaktperson for medlemsgruppen. Spesialskolene bør være representert. Forumet bør fortrinnsvis også inkludere en representant fra private skoler. Kontaktforum videregående opplæring/fagskole: 10 medlemmer i tillegg til kontaktperson nominert av årsmøtet. Kontaktforum videregående opplæring/fagskole foreslås å bestå av åtte lærerrepresentanter og to ledere i tillegg til kontaktperson for medlemsgruppen. Både yrkesfaglige og studiespesialiserende programområder må være representert. Forumet bør fortrinnsvis også inkludere en representant fra private skoler. Felles kontaktforum for FAS og UH: Forumet foreslås å ha inntil åtte representanter, fortrinnsvis inkludert en lederrepresentant i tillegg til kontaktpersoner for medlemsgruppene. Lederråd: Lederrådet foreslås å bestå av inntil åtte styrere og inntil åtte skoleledere + én leder fra annen virksomhet. Lederrådet bør fortrinnsvis også inkludere en representant. Sak 5 Fastsetting av sakliste og dagsorden Sakspapirer: Utsendt årsmøtedokument saknummer 5.1, versjon 3 Datert 28.4.2015 Utsendt årsmøtedokument saknummer 5.2. Sak 5.1 Godkjenning av sakliste Vedtak: Følgende sakliste godkjennes: 1. Konstituering 1.1 Godkjenning av innkalling 1.2 Godkjenning av fullmakter 11 2. Valg av dirigenter 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 Valg av møteansvarlige Valg av tellekorps Valg av redaksjonskomiteer Valg av protokollunderskrivere Valg av referenter 4. 4.1 4.2 Fastsetting av reglement Møtereglement Valgreglement 5. 5.1 5.2 Fastsetting av sakliste og dagsorden Godkjenning av sakliste Godkjenning av tidsplan 6. 6.1 6.2 Årsmelding fra fylkesstyret Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1.4. til 31.7.2012 Årsmelding for perioden 1.8.2012-1.4.2015 7. 7.1 7.2 7.3 Regnskap og årsberetninger Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2012 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2013 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2014 8. Budsjett 9. Valg og nominasjoner Plenum: 9.1 Valg av fylkesstyre 9.1.1 Valg av leder 9.1.2 Valg av 1. nestleder 9.1.3 Valg av 2. nestleder 9.1.4 Valg av 13 (12) øvrige medlemmer av fylkesstyret 9.1.5 Valg av 1. varamedlem til fylkesstyret 9.1.6 Valg av 2. varamedlem til fylkesstyret 9.1.7 Valg av 3. varamedlem til fylkesstyret Særmøte for tariffområdet Oslo kommune: 9.2 Valg av hovedtillitsvalgte i Oslo kommune 9.2.1 Tariffområde Oslo Kommune, bydeler og etater utenom utdanningsetaten 9.2.2 Tariffområde Oslo Kommune, utdanningsetaten, grunnskole 9.2.3 Tariffområde Oslo Kommune, utdanningsetaten, videregående skole 12 Plenum: 9.3. Valg av delegater og varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2012 9.3.1 Valg av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2012 9.3.2 Valg av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2012 9.4 Valg av valgkomité og varamedlemmer til valgkomitéen for perioden 1.8.2012-31.7.2015 9.4.1 Valg av valgkomité 9.4.2 Valg av varamedlemmer til valgkomité 9.5 Nominasjoner av kontaktpersoner 9.5.1 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe barnehage 9.5.2 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole 9.5.3 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe videregående skole 9.5.4 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe FAS 9.5.5 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe UH 9.6 Nominasjon av medlemmer til kontaktfora for medlemsgruppene og lederråd 9.6.1 Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe barnehage 9.6.2 Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe grunnskole 9.6.3 Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe videregående skole 9.6.4 Nominasjon av medlemmer til felles kontaktforum medlemsgruppe FAS og UH 9.6.5 Nominasjon av medlemmer til lederråd 9.7 Nominasjoner til sentrale verv 10. Antall delegater på fylkesårsmøtet i 2019 11. 11.1 11.2 11.3 11.4 11.4.1 11.4.2 Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo Politisk plattform for Utdanningsforbundet Oslo Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere Grunnlag for fylkesstyrets arbeid Andre politiske saker Valg 2015 Ledelse, styring og medvirkning 12. Saker innmeldt fra medlemmer og tillitsvalgte 13. Landsmøtesaker 14. Strukturforsøk med to nestledere i Utdanningsforbundet Oslo 15. Resolusjoner 13 Sak 5.2 Godkjenning av tidsplan Vedtak: Onsdag 6. mai Tid 9.30 – 10.00 Aktivitet Ankomst 10.00 –10.50 Åpning ved Terje Vilno 10.50 – 11.50 Konstituering 11.50 – 12.00 12.00 – 13.00 13.00 – 14.30 14.30 – 15.00 15.00 – 16.30 Saksbehandling Lunsj Valgdebatt Pause m / innsjekk Saksbehandling Sak. detaljert Sak 1 Konstituering Sak 2 Valg av dirigenter Sak 3 Valg av møteansvarlig Sak 4 Fastsetting av reglement Sak 5 Fastsetting av sakliste/tidsplan Sak 14 Strukturforsøk med to nestledere Raymond Johansen og Stian Berger Røsland Sak 12 Saker innmeldt fra medlemmer og tillitsvalgte Sak 11.1 Politisk plattform for Utdanningsforbundet Oslo Sak 11.2 Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere 16.30 – 16.50 16.50 – 18.00 Pause med kaffe og mellommat Saksbehandling Sak 11.2 Fortsetter Sak 13 Landsmøtesaker: Faglige karriereveier, Profesjonsetisk råd Sak 9.1.1 Valg av leder 18.00 – 19.15 Saksbehandling Sak 9.1.2 Valg av 1. nestleder Sak 11.3 Grunnlag for fylkesstyrets arbeid Sak 9.1.3 Valg av 2. nestleder Sak 6 Årsmelding fra fylkesstyret Sak 7 Regnskap og årsberetninger Sak 15 Resolusjoner 19.30 – 20.00 20.00 21.30 – 23.00 Egentid Middag Reservetid Sak 12 (Ved behov) 14 Torsdag 7. mai Tid 08.00 – 9.00 09.00 – 10.00 10.00 – 10.45 Aktivitet Frokost Margreth Olin Saksbehandling Sak detaljert Sak 9.2 Valg av HTV – Oslo kommune Sak 13 Landsmøtesaker: Lokale forhandlinger, Arbeidstid, Salg og konkurranseutsetting 10.45 – 11.05 11.05 – 12.00 Pause Saksbehandling Sak 13 Fortsetter Sak 9.1.4 Valg av øvrige medlemmer til fylkesstyret Sak 8 Budsjett 12.00 – 13.00 13.00 Lunsj Frist for å levere forslag til resolusjoner 13.00 – 14.30 Saksbehandling Sak 9.1.5 Valg av 1. varamedlem til fylkesstyret Sak 11.4. 2 Ledelse, styring og medvirkning Sak 9.1.6 Valg av 2. varamedlem til fylkesstyret 14.30 – 14.50 Pause 14.50 – 16.00 Saksbehandling Sak 11 Vedtak i saker etter behandling i redaksjonskomitèer Sak 9.1.7 Valg av 3. varamedlem til fylkesstyret 16.00 – 16.30 16.30 – 17.30 Pause med mellommat Saksbehandling Hilsen Anniken Hauglie Sak 9.5 Nominasjoner av kontaktpersoner Sak 11.4. 2 Ledelse, styring og medvirkning Videre saksbehandling/ vedtak 17.30 – 17.50 17.50 – 19.00 Pause Saksbehandling Sak 9.3.1 Valg av landsmøtedelegasjon Sak 11.4.1 Valg 2015 Sak 9.3.2 Valg av varamedlemmer til landsmøtedelegasjon 19.00 – 20.00 20.00 Egentid Festmiddag 15 Fredag 8. mai Tid 08.00 – 09.00 09.00 – 10.30 Aktivitet Frokost Saksbehandling Sak. detaljert Sak 9.4 Valg valgkomité og vara til valgkomité Vedtak som ikke er fattet Sak 13 Landsmøtesaker øvrige 10.30 – 11.00 Pause m. kaffe/ Utsjekking Sak 10 Årsmøte 2019 - antall delegater 11.30 – 13.30 Saksbehandling Sak 13 Vedtak i saker etter behandling i redaksjonskomitéer Sak 9.6 Nominasjon av medlemmer til kontaktfora og lederråd Sak 9.7 Nominasjoner til sentrale verv Avslutning 14.00 – 15.00 15.00 Lunsj Avreise Sak 6 Årsmelding fra fylkesstyret Sakspapirer: Utsendt årsmøtedokument. Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1.4.2012 – 31.7.2012. Årsmelding for perioden 1.8.2015 – 31.3.2015. Sak 6.1 Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1.4.2012 – 31.7.2012 Vedtak: Årsmøtet tar melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1.4.2012 – 31.7.2012 til etterretning. Sak 6.2 Årsmelding for perioden 1.8.2012 – 31.3.2015 Vedtak: Årsmøtet tar fylkesstyrets årsmelding for perioden 1.8.2012 – 31.3.2015 til etterretning. 16 Sak 7 Regnskap og årsberetninger Sakspapirer: Årsregnskap for regnskapsårene 2012, 2013 og 2014 Årsberetning for regnskapsårene 2012, 2013, 2014 Revisjonsberetning for regnskapsårene 2012, 2013, 2014 Sak 7.1 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2012 Vedtak: Årsmøtet tar fylkesstyrets regnskap og årsberetning for 2012 til etterretning. Styret gis ansvarsfrihet. Sak 7.2 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2013 Vedtak: Årsmøtet tar fylkesstyrets regnskap og årsberetning for 2013 til etterretning. Styret gis ansvarsfrihet. Sak 7.3 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2014 Vedtak: Årsmøtet tar fylkesstyrets regnskap og årsberetning for 2014 til etterretning. Styret gis ansvarsfrihet. Sak 8 Budsjett Sakspapirer: Utsendt årsmøtedokument med vedlegg, versjon 2 datert 21.4.2015. Vedtak: Årsmøtet tar rammebudsjett for perioden 2015-2019 til orientering. Sak 9 Valg og nominasjoner Sakspapirer: Utsendt og utdelt årsmøtedokument: Versjon: 3 - dato: 22.4.2015, Sak 9.3.2. oppdatert til versjon 4 – dato 29.4.2015 Sak 9.1 Valg av fylkesstyre Valg av leder Vedtak: Som leder velges Aina Skjefstad Andersen. 17 Valg av 1. nestleder Vedtak: Som 1. nestleder velges Therese Thyness Fagerhaug, Lambertseter videregående skole. Valg av 2. nestleder Vedtak: Som 2. nestleder velges Atle André Danielsen, Christiania barnehageenhet. Valg av 12 øvrige medlemmer av fylkesstyret Vedtak: Som øvrige 12 medlemmer til fylkesstyret velges: Halvor Kolsrud, pt. masterstudent Kristin Gustavsen Haugsvold, bydel Nordre Aker Aasne Mygland, Gulldalen barnehage Stine Sund, Sofienbergparken barnehage Jorunn Folkvord, Seterbråten skole Jannicke Bakke Fredriksen, Nordstrand skole Anders Jørgensen, Norberg skole Marianne Lange Krogh, Skøyen skole Odd Erling Olsen, Lambertseter videregående skole Kaja Walløe, Holtet videregående skole Hanne Fehn Dahle, Høgskolen i Oslo og Akershus Vidar Webjørnsen, PPT-C BHG BHG BHG BHG GSK GSK GSK GSK VGO/FAG VGO/FAG UH FAS Valg av 1. varamedlem til fylkesstyret Vedtak: Som 1. varamedlem til fylkesstyret velges Thomas Valås, Ila/Fagerborg skole. Valg av 2. varamedlem til fylkesstyret Vedtak: Som 2. varamedlem til fylkesstyret velges Anne Ingrid Jacobsen, Kuben videregående skole. Valg av 3. varamedlem til fylkesstyret Vedtak: Som 3. varamedlem til fylkesstyret velges Gunnar Georgstad. 18 SÆRMØTE FOR TARIFFOMRÅDE OSLO KOMMUNE: Sak 9.2 Valg av hovedtillitsvalgte i Oslo kommune Tariffområde Oslo Kommune, bydeler og etater utenom Utdanningsetaten Vedtak: Som hovedtillitsvalgt for tariffområde Oslo Kommune, bydeler og etater utenom Utdanningsetaten velges Stine Sund, bydel Grünerløkka. Tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, grunnskole Vedtak: Som hovedtillitsvalgt for tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, grunnskole velges Hilde Bentsen, Tåsen Skole. Tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, videregående skole Vedtak: Som hovedtillitsvalgt for tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, videregående skole velges Rune Lang, Hellerud videregående skole. PLENUM: Sak 9.3. Valg av delegater og varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 Valg av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 Vedtak: Som delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 velges Hanne Brunvoll BHG Atle André Danielsen BHG (ledermedlem) Stine Sund BHG Hanne Fehn Dahle UH Aina Skjefstad Andersen GSK Jorunn Folkvord GSK Anders Jørgensen GSK Siv Marilyn Kristiansen GSK (ledermedlem) Marianne Krogh GSK Therese Thyness Fagerhaug VGO/FAG Odd Erling Olsen VGO/FAG Terje Vilno VGO/FAG Ida Næss Hjetland FAS 19 Valg av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 Vedtak: Som varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 velges (i prioritert rekkefølge) 1. Jannicke Bakke Fredriksen GSK 2. Kristin Gustavsen Haugsvold BHG 3. Wenche Granath Nielsen GSK (voksenopplæring) 4. Einar Osnes VGS 5. Ingvild Nielsen VGS 6. Halvor Kolsrud BHG 7. Kine Sveen Skaug BHG 8. Åse Pedersen VGS (ledermedlem) 9. Ane-Lene Gran FAS 10. Rune Lang VGO 11. Hilde Bentsen GSK 12. Thomas Valaas GSK 13. Sissel Garaas GSK Sak 9.4 Valg av valgkomité og varamedlemmer til valgkomitéen for perioden 1.8.2015-31.07.2019 Valg av valgkomité Vedtak: Som medlemmer av valgkomitéen for perioden 1.8.2015-31.7.2019 velges Rengin Mhema (leder) Asperud FUS-barnehage BHG Heidi Claussen Sinsen barnehage BHG Liv Løvlien Marmorberget barnehage BHG Ola B Strømme (leder) Bergebo barnehage BHG Ingvild Nielsen Blindern videregående skole VGO Nina Caspari Foss videregående skole VGO Stine Indergård Oslo VO Nydalen GSK Ivar Melby Ullevålsveien skole GSK Siv M. Kristiansen (leder) Linderud skole GSK Hilde Pedersen Grorud skole GSK Rune Vethe Oslo universitetssykehus FAS Hege Løberg HiOA UH Valg av varamedlemmer til valgkomité Vedtak: Som varamedlemmer til valgkomitéen for perioden 1.8.2015-31.7.2019 velges i prioritert rekkefølge: 1. Einar Osnes Kuben videregående skole / EHVO 2. Eldar Hansson Frydenberg skole 3. Kine Sveen Skaug Knausen barnehage 20 Sak 9.5 Nominasjon av kontaktpersoner Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe barnehage Vedtak: Stine Sund nomineres som kontaktperson for medlemsgruppe barnehage. Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole Vedtak: Marianne Krogh nomineres som kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole. Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe videregående opplæring /fagskole Vedtak: Odd Erling Olsen nomineres som kontaktperson for medlemsgruppe videregående opplæring/fagskole. Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe FAS Vedtak: Vidar Webjørnsen nomineres som kontaktperson for medlemsgruppe FAS Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe UH Vedtak: Hanne Fehn Dahle nomineres som kontaktperson for medlemsgruppe UH. 9.6 Nominasjon av medlemmer til kontaktfora for medlemsgruppene og lederråd Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe barnehage Vedtak: Som medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe barnehage nomineres: Rengin Mhema Asperud barnehage, styrer Maria Dizaei Refstadsvingen barnehage, styrer Lene Karbøl Søknadskontoret barn- og ungtjenester i bydel Sagene Lala Kassimova Vestlikollen barnehage Heidi Claussen Sinsen barnehage Liv Løvlien Marmorberget barnehage Hilde Tomta Strønen Nordre Aker bydel Kine Sveen Skaug Knausen barnehage Kristin Grimsvang Lopperud barnehage Kjetil Gryting Støperiet barnehage Maria Madsø Åsenhagen barnehage Karoline Isabel Grøndalen Kirsebærjordet barnehage Nina Brodtkorb Brobekk barnehage 21 Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe grunnskole Vedtak: Som medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe grunnskole nomineres: Ellen Solberg Nordre Aker skole Hilde Pedersen Grorud skole Ada Jynge Tøyen skole Anette Stalund Ammerud skole Christopher Veseth Nalum Hauketo skole Anne Halvorsen Vålerenga skole Erlend Nicolai Sætren Hovseter skole Ingar Johannesen Klemetsrud skole Lina Birgitte Aarum Øraker skole Ida Hauknes Haugerud skole Christina Solheim Andberg Lofsrud skole Sine Halvorsen Linderud skole Anette Sandvær Korsvoll skole Gordon Ivan Johnsen Oslo VO Skullerud Terje Kirsebom Øraker skole, leder Siv Marilyn Kristiansen Linderud skole, leder Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe videregående skole Vedtak: Som medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe videregående skole nomineres: Camilla Neerland Berglund Stovner vgs Kari Lund Ellingsen Oslo VO Sinsen Ingvild Nielsen Blindern vgs Nina Caspari Foss vgs Øyvind Gjøsteen Blindern vgs Espen Lothe Etterstad vgs Liv Skaare Rygh Oslo Handelsgymnasium Elisabeth Rødland Oslo VO Sinsen Tove Michaelsen F21 Åse Pedersen Foss vgs, leder Nominasjon av medlemmer til felles kontaktforum medlemsgruppe FAS og UH Vedtak: Som medlemmer til felles kontaktforum medlemsgruppe FAS og UH nomineres: Hege Løberg HiOA Reidun Leirvåg Statped Eirik Bäcklund Vox Ida Næss Hjetland PPT, UDE Viil Gombos Udir Rune Vethe Ullevål UUS 22 Nominasjon av medlemmer til lederråd Vedtak: Som medlemmer til lederråd nomineres: Helle Marstrander Fladen Læringsverkstedet Grefsen terrasse bhg Ellen - Sofie Christensen Marmorberget barnehage Ola B Strømme Grønneberg barnehage Terje Bjøro Oslo Katedralskole Liv Toril Teppen Lopperud barnehage paviljongen Grethe Heen Oppsal skole Vegard Kjesbu Vinderen skole Heidi Byom Nilssen Haukåsen skole Merete Samuelsen Nordseter skole Sissel Følling Eileretsen Midtstuen skole Ane-Lene Gran PPT Ann- Ingjerd Kanestrøm Rygin barnehage Mari Rise Knutsen Stiftelsen eventyrbrua steinerbarnehage Ann-Karin Gregersen Grønland torg barnehage Gro Kindem Nordstrand Lilleborg skole 9.7 Nominasjoner til sentrale verv Vedtak: Til ledelsen i Utdanningsforbundet sentralt nomineres: Ragnhild Lied Terje Skyvulstad Steffen Handal Til sentralstyret i Utdanningsforbundet nomineres: Terje Vilno Til representantskapet nomineres: Therese Thyness Fagerhaug Atle André Danielsen Sak 10 Antall delegater på årsmøtet i 2019 Sakspapirer: Utsendt årsmøtedokument. Vedtak: Det innkalles 152 delegater til fylkesårsmøtet i 2019. 23 Sak 11 Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo Sak 11.1 Politisk plattform for Utdanningsforbundet Oslo Sakspapirer: Utsendte årsmøtedokumenter med vedlegg. Vedtak: Utdanningsforbundet Oslo legger lærerprofesjonens etiske plattform til grunn, og skal i perioden 20152019 arbeide etter følgende overordnede prinsipper: 1. at ledere og pedagogisk personale sikres et handlingsrom for utøvelse av profesjonelt skjønn og autonom yrkesutøvelse. Vår yrkesutøvelse kan ikke standardiseres. 2. at barnehagelærere, lærere, lærerutdannere, ledere og andre medlemsgruppers oppgaver må tydeliggjøres og avgrenses. Det må settes av tid til planlegging for å ivareta det overordnede samfunnsmandatet og kjerneoppgaver. 3. at økt kvalitet i barnehage, skole og voksenopplæring forutsetter tilstrekkelig ledelse og flere barnehagelærere og lærere. 4. at barnehagelærere, lærere, ledere og ansatte i det pedagogiske støttesystemet gis et systematisk og godt tilrettelagt veilednings-, etter- og videreutdanningstilbud for å sikre best mulig kvalitet i hele utdanningsløpet. 5. at vi skal være kompromissløse forsvarere for kvalitet i det pedagogiske og spesialpedagogiske tilbud til alle barn og elever og studenter. Barn og elever må sikres sine rettigheter i henhold til Barnehageloven og Opplæringsloven. 6. at vi må være offensive og tydelige i arbeidet for at barnehage og skole skal være arenaer uten diskriminering, mobbing og rasisme. 7. at alle arbeidstakere skal møte et inkluderende arbeidsliv og en personalpolitikk som ivaretar deres rettigheter og behov for tilrettelegging . 8. at minoritetsspråklige barn og elever sikres sine rettigheter i henhold til Barnehagelovens forskrifter og Opplæringslova med forskrifter. Barnehagen må støtte barnets bruk av morsmål og samtidig arbeide med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Elever må sikres morsmålsundervisning, tospråklig opplæring og fagstøtte og tilrettelagt norskundervisning etter behov. 9. at flerspråklige barn og elevers totale språklige og kulturelle kompetanse blir ansett som en ressurs og innbyr til perspektivutvidelse for alle elever og lærere. Dette er viktig for å heve kompetansen om flerspråklig utvikling, andrespråkspedagogikk og migrasjonspedagogiske temaer. 10. at alle barn skal ha minst en barnehagelærer på sin avdeling, og alle elever skal ha en kvalifisert lærer i all undervisning. 24 11. at praktiske og teoretiske ferdigheter er likeverdige. 12. at det er nødvendig å sette inn tiltak for å sikre rekruttering av pedagoger og ledere, for å beholde allerede ansatte, og for å få tilbake dem som har forlatt yrket. 13. at hovedformålet med vurdering må være av læringsstøttende karakter, og omfanget være begrenset. 14. at formål med og bruk av brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser må være i tråd med god personalpolitikk, og oppleves formålstjenlig av de ansatte. 15. at pedagogiske verktøy som skal dokumentere barnehagens læringsprosesser, må forankres i rammeplanen og barnehagens plattform, og at kartlegging av alle barn etter gitte standarder ikke skal forekomme. 16. at rangering og profilering av enheter ikke fremmer kvalitet, at resultater av tester, kartlegging og brukerundersøkelser ikke skal offentliggjøres, og at vekt på enkle og få målbare indikatorer er uheldig for barn og elevers helhetlige utvikling og læringsutbytte. 17. at test- og kartleggingsverktøy er arbeidsverktøy for pedagoger. Det pedagogiske personalet i barnehagen og skolen må selv få vurdere bruken av kartlegginger og tester. 18. Obligatoriske, standardiserte tester i skolen som ikke er en del av sluttvurderingen avskaffes. Eksempler på slike tester er osloprøvene og nasjonale prøver. Utvalgsprøver kan brukes der det er behov for informasjon om utviklingen i skolen. 19. at resultater av tester og kartleggingsprøver i seg selv sier lite om kvaliteten i skolen, men må analyseres sammen med annen informasjon og elevenes forutsetninger, og at det er en oppgave for forskere å grundig undersøke kvaliteten i skolen. 20. Utdanningsforbundet Oslo skal arbeide for å sikre at resultater av barnehage- og skoleforskning blir presentert i sin helhet og ikke løsrevet fra sammenhengen. 21. at samarbeidet mellom barnehagen/skolen og hjemmet skal baseres på likeverdighet og omfatte relevant informasjon om barnet/eleven. 22. at pedagogiske og strukturelle omstillinger/endringer i første rekke må tuftes på faglige og pedagogiske vurderinger, ikke økonomiske forutsetninger, og at omstilling må sikre kvalitetsheving og være godt forankret i personalet. 23. at rehabilitering, fortetting, nybygg og strukturelle omstillinger/endringer må være fysisk og/eller pedagogisk begrunnet, ivareta det pedagogiske tilbudet og barna/elevenes behov samt ansattes arbeidsvilkår og rettigheter. 24. at barnehage- og skolebygg skal ha tilstrekkelig areal og utstyr til å ivareta barn, elever og ansattes behov. Det må sikres tilgang til nødvendige spesialrom, grupperom, møterom og pauserom. 25. at det sikres tilgang til en digital arbeidsplass med sømløse løsninger der alle ansatte får utført sine oppgaver effektivt. 25 26. at alle medlemmers lønns- og arbeidsvilkår skal reguleres gjennom sentrale tariffavtaler. 27. at lønn skal fastsettes etter utdanning, kompetanse og ansvar. 28. at sentrale avtaler, forskrifter og standardkrav best sikrer en god og likeverdig ivaretakelse av arbeidstakere. 29. at medbestemmelse/medvirkning på alle nivå må styrkes, og at medbestemmelse/ medvirkning skal finne sted på det nivå avgjørelser fattes. 30. at ledere og tillitsvalgte må få tilstrekkelig tid og kompetanse til å ivareta de oppgaver og det ansvar som er tildelt dem. 31. at arbeidsplassene må ha økonomiske rammer som er forutsigbare og gode nok til at formål og krav i lov- og avtaleverk kan etterleves. 32. at alle arbeidstakere skal ha et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. 33. at det skal være full likestilling og likeverdighet i utdanningssystemet og arbeidslivet. 34. at å skolere, engasjere og mobilisere tillitsvalgte og medlemmer er et viktig virkemiddel for å nå våre tariffpolitiske, samfunnspolitiske og utdanningspolitiske mål. 35. at inngåelse av allianser er et viktig virkemiddel for å nå våre tariffpolitiske, samfunnspolitiske og utdanningspolitiske mål. 36. at offentlige oppgaver ikke skal privatiseres og konkurranseutsettes. 37. at vi ser utdanningspolitikken i Oslo i relasjon til internasjonale trender og har et kritisk blikk på føringer og pålegg fra globale utdanningspolitiske og økonomiske aktører. 38. at det faglig-administrative støttesystemet har ansatte med god pedagogisk kompetanse slik at støttesystemene har den nødvendige tillit i barnehage, skole og voksenopplæring og at det administrative nivå, i alle ledd, har ansatte med god kompetanse fra det feltet de skal ivareta. 39. at praktiske og estetiske fag er en del av det helhetlige samfunnsmandatet, er viktige for elevenes utvikling og læring, og må ikke fortrenges til fordel for basisfagene og grunnleggende ferdigheter. 40. Utdanningsforbundet Oslo skal tilstrebe å bruke et klart, tydelig og forståelig språk i alle sammenhenger. Sak 11.2 Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere 2015 – 2019 Vedtak: Utdanningsforbundet Oslo vil stille følgende krav til kommunen og andre arbeidsgivere i perioden. Rekkefølgen på punktene kravene er satt opp i, gjenspeiler ikke kravenes prioritering: INNHOLD 26 a) Organisatoriske endringer må ha en faglig-pedagogisk begrunnelse og være godt forankret i personalet. Endringer som medfører merarbeid, må tidfestes, og prioriteringer innen tidsbruk må foretas og risikovurderes i forkant. Slike endringer må evalueres grundig. b) Standardiserte løsninger kan aldri erstatte lærere og lederes profesjonelle skjønn. Ulike pedagogiske verktøy kan være nyttige i ulike situasjoner, men bruken av slike verktøy må alltid være basert på en faglig og pedagogisk vurdering foretatt av lærere og ledere i den enkelte barnehage og skole, da det er de som kjenner barna og elevene best. c) De ulike overgangene i utdanningsløpet må ivaretas. Det må sikres tid og ressurser til møter mellom fagpersoner og møter med barn, elever og foresatte. d) Ansattes muligheter til faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning må styrkes og gis uttelling i form av økt lønn. Etter- og videreutdanning må ta hensyn til reelle ønsker og behov. I Oslo er det spesielt viktig at man får kompetanse i å tilrettelegge tilbudet for barn og elever med minoritetsspråklig bakgrunn. e) Målet med evaluering og vurdering må være sosial, faglig og pedagogisk utvikling. Ingen former for offentliggjøring og rangering skal forekomme. f) Brukerundersøkelser skal bare anvendes til faglig og pedagogisk utvikling på den enkelte arbeidsplass, ikke til sammenlikning og rangering. INNHOLD - SKOLE a) Bedre tilpasset opplæring og metodevariasjon må sikres gjennom at antall elever per lærer reduseres. b) Rammebetingelser som påvirker skolens innhold, eksempelvis fysiske rammer og pedagogiske ressurser for differensiering, må bedres. c) Spesialpedagogisk kompetanse må være tilgjengelig for elever med spesielle behov. Elevenes lovfestede rett til spesialundervisning i skole og voksenopplæring må ikke undergraves, og spesialundervisning må komme i tillegg til tilpasset opplæring. Ressurser til spesialundervisning må øremerkes denne opplæringen, og opplæringen må utføres av kvalifisert personale. d) Ressurser som følger vedtak om spesialundervisning, angis som uketimer. Skolene må i samarbeid med foreldre og elever vurdere hvordan timene skal brukes. Det må være mulig for foreldre og elever å følge med på at tildelte timer er gjennomført. e) Inntak til spesialskoler må være klart innen 1.april for å sikre gode overganger i skoleløpet. f) Elever med minoritetsspråklig bakgrunn må sikres morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring og tilrettelagt norskundervisning etter behov i tråd med Opplæringsloven § 2.8. g) Det må opprettholdes og bygges ut egne spesialskoler og andre byomfattende tiltak for elever som har behov for slike tilbud. Spesialskolene/spesialgruppene må ha medbestemmelse ved inntak av elever/barn. Forventet elevtallsøkning krever en ekstra satsing på slike tiltak. 27 h) Rangering av skoler på bakgrunn av resultater på nasjonale prøver må ikke forekomme. Disse prøvene skal være grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. i) Omfanget av pålagt testing og kartlegging må reduseres. Det må være skolen som selv vurderer hva som er hensiktsmessig utover nasjonale pålegg. j) Inntaksordningen til videregående skole må gjøres om. Vi krever en inntaksordning som ikke skaper A- og B-skoler, og som ikke gjør det nødvendig for skoler å konkurrere med hverandre. Bytte av skoler etter skolestart bør organiseres gjennom rådgivertjenesten ved skolene. Elever i videregående skole skal ha rett til plass på en skole i nærmiljøet. Det må være gode yrkesfaglige og studieforberedende tilbud i alle deler av byen. k) Elever som kommer til Norge sent i skoleløpet må sikres særskilte ressurser og tilstrekkelig oppfølging de første årene for å lette inngangen i norsk skole, og for å gi realistiske muligheter til å fullføre og bestå videregående skole. l) 1. og 2. klassinger får tilbud om mottaksklasser eller alfabetiseringsklasser hvis behov. m) Rådgivingstjenesten, sosiallærertjenesten og oppfølgingstjenesten må styrkes gjennom kompetanseheving og økte ressurser. Det må være sosiallærer på alle grunnskoler med barnetrinn. Det må være en utdannings- og yrkesveileder og en sosialpedagogisk rådgiver på alle grunnskoler med ungdomstrinn og på alle videregående skoler. Deltagere i voksenopplæringen må sikres rådgivning på et språk de forstår og det må opprettes flere stillinger som rådgiver for voksne. Oppfølgingstjenesten skal være behjelpelig med å formidle tilbud om opplæring, arbeid etter kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. OT-tilbudene må lokaliseres i alle deler av Oslo og gjøres mer tilgjengelig for ungdommene enn dagens ordning. Det må jobbes for at samarbeidet med videregående skoler blir enklere. n) Alle elever har rett til kvalifisert lærer i enhver undervisningssituasjon. Det skal settes inn kvalifiserte vikarer ved fravær. En god vikartjeneste må sikres i regi av Utdanningsetaten. o) Undervisningsevaluering skal brukes som grunnlag for en prosess mellom elever og lærere om undervisningssituasjonen, og resultatene skal ikke offentliggjøres. En ensidig evaluering av lærere fra elevens side gir ikke et slikt grunnlag, og skal ikke forekomme. Det skal være medbestemmelse om hvordan undervisningen skal evalueres/vurderes lokalt på den enkelte skole. p) UDF skal arbeide for at den særlige læreplanen i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge blir tatt i bruk og videreført. Elevene må sikres rettigheter de har i §3.12 i Opplæringsloven. q) UDF skal arbeide for at elever i grunnskolen med minoritetsspråklig bakgrunn og med kort tid i Norge, får det de har rett til etter §2.8 i opplæringsloven. r) Undervisningstilbudet for voksne med rett til grunnskole- og/eller norskopplæring som kombinerer fag med yrkespraksis, må styrkes. 28 s) Ledere og lærer må selv få vurdere etter hvilke metoder de vil gi midtveisvurdering og skriftlig vurdering. t) Svømmeopplæring må prioriteres langt høyere i utdanningsløpet. Oslo kommune må sørge for flere svømmeanlegg, i tilknytning til nye skoler som bygges, og ved å gjenåpne stengte bad og rehabilitere truede bad. INNHOLD – BARNEHAGE a) Arbeidet med å rekruttere og beholde barnehagelærere må intensiveres. b) Mulighetene for dispensasjon fra utdanningskravet må fjernes fra lov om barnehager. Inntil kravet innfris må Oslo kommune stille strengere krav ved innvilgning av den enkelte dispensasjonssøknad, maksimalt innvilge dispensasjon for seks måneder og stille krav til veiledning i dispensasjonsperioden. c) Alle barn har rett til barnehagelærere i sin barnehagehverdag. Barnehagelærerandelen må økes til 50 %. Alle barnehager skal minst ha en bemanning hvor forholdstallet mellom voksne og barn er 1:3 for barn under tre år og 1:6 for barn over tre år. Ved fravær må det settes inn kvalifisert vikar. d) Plan for kompetanseutvikling må gjøres permanent og tilpasses personalets og barnehagenes ulike behov og ansvarsoppgaver. e) Barnehagelærerens arbeidsoppgaver må gjenspeile barnehagens samfunnsmandat gitt i formålsparagrafen i lov om barnehager. f) Det må settes av tilstrekkelig tid til samarbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring. g) Pedagogiske verktøy som dokumenterer barnehagens læringsprosesser, må forankres i rammeplanen og barnehagens pedagogiske plattform. Barnehagen skal ikke kartlegge eller teste barn etter gitte standarder. h) Barnehagen skal jobbe etter prosessmål der hvert enkelt barn og barnegruppas behov blir ivaretatt. Innføring av læringsmål for enkeltbarn i barnehagen bryter med barnehagens formål, og vil kunne virke ødeleggende for barns læring og utvikling. Hvert barns læringsutbytte skal ikke vurderes opp mot sentralt gitte læringsmål. i) Det pedagogiske personalet i barnehagen må stå fritt til å velge om man skal ta i bruk standardiserte maler. j) Barn i barnehagen skal regnes som tre år fra august det kalenderåret de fyller tre år. k) I hovedopptaket må det være anledning for barnehagene å prioritere ut i fra kjønn- og aldersmessig sammensetting. 29 l) Vedtak knyttet til barn med spesielle behov må utføres av ansatte med spesialpedagogisk utdanning. Midlene som tildeles disse barna må være tilstrekkelige og være øremerket. REKRUTTERE OG BEHOLDE For å lykkes i arbeidet med å rekruttere og beholde kvalifiserte barnehagelærere, lærere og ledere må flere forhold på plass. Arbeidstakere som opplever jobbmestring, en ledelse med respekt for yrkesutøvelsen, og som får tillit, blir mer motiverte og engasjerte i sin jobb. Barnehagelærere, lærere og ledere må få bruke sin kompetanse og erfaring i arbeidet med barn og elever med utgangspunkt i barna og elevenes forutsetninger. Valg av tiltak og virkemidler i det direkte arbeidet med barn og elever må avgjøres av det pedagogiske personalet. Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø må være i tråd med gjeldende forskrifter og oppleves godt. Kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning må være en integrert del av personalpolitikken. Forutsetningene for å mestre arbeidshverdagen avhenger av ressurser og antall barn og elever man har ansvaret for. For å nå målene med å rekruttere og beholde kvalifisert, motiverte og engasjerte barnehagelærere, lærere og ledere i Oslo, mener Utdanningsforbundet Oslo følgende tiltak er nødvendige: a) Utviklingen av et omfattende rapporteringsregime med uhensiktsmessige byråkratiske rutiner må reverseres. b) Tydeliggjøring av at det helhetlige samfunnsmandatet for utdanningsløpet er viktig. c) Den totale belastningen i yrkene må reduseres. Omfanget av oppgaver må være i samsvar med tiden til rådighet. Det må være en total bemanning som samsvarer med ansvar og oppgaver, samt arbeidsgivers krav og forventninger. d) Lønnsnivået må heves betydelig. Gode lønns- og arbeidsvilkår i friske bygg er viktige tiltak for å rekruttere og beholde. e) Vi trenger en lønnsutvikling hele yrkeslivet, i et beholdeperspektiv. Et eksempel kan være at ansiennitetsstigen forlenges. f) Barnehagelærere og lærere må få økt lønn for relevant videreutdanning. g) Oslo kommune må ha konkurransedyktige lønnsvilkår for både nytilsatte og erfarne arbeidstakere i forhold til omkringliggende kommuner og fylkeskommuner. h) Økt pedagogtetthet i barnehage og skole er viktige for å skape gode læringsmiljøer og vil gi pedagogene mer tid til hvert barn og til hver elev. En slik satsing legger også til rette for at pedagoger vil ønske å fortsette sitt arbeid i barnehage og skole. i) Det er viktig å utvikle gode støttefunksjoner som legger til rette for at barnehagelærere, lærere og ledere kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. j) Arbeidsforholdene for ledere må legges til rette med en lederressurs som er i samsvar med omfang og ansvar. 30 k) Seniortiltakene må styrkes, slik at eldre arbeidstakere opplever reelle lettelser i sin arbeidssituasjon. I skolen må nedslag i undervisningstid gis til eget for- og etterarbeid. I barnehage må slik lettelse medføre at barnehagelærere, fra de er 58 år, får utvidet tid til pedagogisk arbeid utenfor avdeling. l) Alle arbeidstakere over 62 år skal tilbys 80 % stilling og 100 % lønn. m) Alle nytilsatte og nyutdanna skal få tilbud om å følge tilrettelagt veiledning første året som en del av sin arbeidsplan. Personale som får ansvar for opplæringsprogram og veiledning av nytilsatte får det som en del av sin individuelle arbeidsplan. De må også få tilbud om relevant kompetanseutvikling. n) Praksisdelen av lærer- og barnehagelærerutdanningen må gis bedre rammevilkår og fullfinansieres. o) Man må særlig aktivt søke å rekruttere og beholde arbeidstakere med minoritetsspråklig bakgrunn og tospråklig kompetanse. Kompetanseheving innen dette fagfeltet må styrkes og særskilt tilrettelegges. Morsmålslærere og tospråklige faglærere må primært sikres ett arbeidssted og ivaretas gjennom ordnede arbeidsforhold der hvor de forholder seg til mer enn ett arbeidssted. p) Arbeidsgiver må forpliktes til å dokumentere årsakene til gjennomstrømning og utskiftinger i personalet og ledelsen. q) Oslo kommune har et tett og forpliktende samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i regionen. r) Det må legges til rette for at Oslos skoler og barnehager fungerer som gode rekrutteringsarenaer i studentenes praksisperioder. Øvingslærernes rolle i forbindelse med dette må anerkjennes, og rammevilkårene for arbeidet deres må bedres. ARBEIDSMILJØ a) Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet må gi trygghet for barn/elever/deltakere og ansatte. Dette krever grundig planlegging av bygninger, romsituasjon og uteareal i tillegg til et godt støtteapparat. Tilgang på tid og ressurser er nødvendig for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø der den ansatte opplever reell medbestemmelse. b) Ansatte må sikres medvirkning/medbestemmelse i overordnede planer for barnehage- og skolebygg (kravspesifikasjoner og eksemplifiserte løsninger). c) Det må legges til rette for gode kontorforhold. Det innebærer blant annet tilstrekkelig plass, god tilgang til telefon, kontorteknisk utstyr, møterom og konferanserom og skjerming mot støy og stadige forstyrrelser. Alle må sikres kontorarbeidsplasser og pauseareal/personalrom i tråd med lov og forskrift og Arbeidstilsynets retningslinjer. Det må sikres egne spiseplasser og toaletter for ansatte. 31 d) Tiltak for å bedre inneklimaet, redusere støy og å skape gode lydforhold i barnehage- og skolebygg må prioriteres. e) Personalet må ha en velfungerende bedriftshelsetjeneste som bistår enkeltpersoner og bidrar aktivt i arbeidet for et godt arbeidsmiljø. f) Alle ansatte og ledere har ytringsfrihet i tråd med lovverkets bestemmelser og Oslo kommunes verdigrunnlag. Krav til lojalitet må ikke innebære at kritikkverdige forhold forties. Det må utvikles en god ytringskultur der ytringer og problematiseringer møtes med respekt og saklig argumentasjon. g) For ansatte i skole skal ansvaret for attførte og overtallige ligge i Utdanningsetaten, for andre ansatte i kommunen skal ansvaret ligge sentralt i kommunen. h) Medarbeiderundersøkelser må gi nyttig og relevant informasjon i tråd med formålet og ikke brukes i andre sammenhenger. Funnene på den enkelte arbeidsplass må følges opp. Lokal vernetjeneste skal involveres i hele prosessen. i) Medarbeidersamtaler skal være en likeverdig samtale om arbeidstakernes jobbsituasjon. Partene på arbeidsplassene velger selv form og innhold på samtalene. Medarbeidersamtaler skal gjennomføres av leder med personalansvar. j) Ansatte må få kompetanse i forebygging og håndtering av konflikt- og voldssituasjoner. k) Alle ansatte må sikres retten til fast ansettelse etter fireårsregelen i arbeidsmiljølovens § 14-9. Forsøk fra arbeidsgiver på å omgå denne retten ved kunstige avbrudd i ansettelsesforholdet må ikke forekomme. l) AKAN-kontaktene i alle kommunens virksomheter må sikres tilstrekkelig tid og kompetanse til å kunne ivareta oppgavene. m) Alle barnehage- og skolebygg skal oppfylle krav satt i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole. n) Vergekurs skal pålegges ansatte ved særlig utsatte arbeidssteder. Kostnadene skal dekkes av arbeidsgiver. Pengene til dette må komme i tillegg til skolens budsjett. ARBEIDSMILJØ – SKOLE a) Det må gjøres helt klart hvor mange elever et klasserom og andre undervisningsarealer er beregnet og godkjent for. Elevens rett til fritt skolevalg og eventuelt skolens behov for penger ved stykkprisfinansiering kan ikke overstyre dette. Alle spesialrom må risikovurderes. b) Skolenes arbeidsmiljøutvalg må settes i stand til å fungere etter hensikten gjennom opplæring og tilstrekkelig tid til arbeidet. Ressursene til etatshovedverneombudene må være tilstrekkelig til at de kan gi skolene nødvendig støtte og oppfølging. 32 c) Innsatsen for å forebygge vold, trusler og mobbing mot lærere og elever må styrkes. Der dette forekommer, må skolene reagere tydelig og følge sentralt vedtatte rutiner. Alle skoler må utarbeide lokale beredskapsplaner. d) Utdanningsforbundet Oslo krever at Oslo kommune utarbeider og gjennomfører kurs i konflikthåndtering for alle ansatte i osloskolen. Det må etableres retningslinjer sentralt og kompetanse lokalt i håndtering av utagerende og voldelig elever. Det må settes inn ekstra ressurser på skoler der dette er et stort problem. e) I forbindelse med skolebehovsplanen 2016-2026, som medfører store omstruktureringer og flytting av personale, må de ansatte følges opp med tilbud om nødvendig kompetanseutvikling og gis forutsigbarhet i arbeidssituasjonen. ARBEIDSMILJØ - BARNEHAGE a) Barnehagebygg må sikre barn og ansatte skjerming mot støy og muligheter til avskjermet aktivitet og lek. Barnehagebygg må gi rom for ulike pedagogiske løsninger. Nye måter å bygge og organisere barnehager på må evalueres. b) Veiledende arealnorm i lov om barnehager må legges til grunn som minstekrav for hvor mange barn som har plass i en barnehage. Definisjon av lekeareal skal være det arealet som reelt står til disposisjon for barns lek og aktiviteter, og ikke regnes ut fra barnehagens bruttoareal. c) Hovedverneombudordningen og godkjenning av barnehager etter HMS-forskriften må fungere etter forutsetningene. Ingen dispensasjoner må gis dersom bygget ikke er godkjent. d) Oslo kommunes arbeid med godkjenning og tilsyn må styrkes. Det må sikres stedlig upartisk tilsyn i alle barnehager. ØKONOMI a) De økonomiske rammene må økes kraftig. Bystyret må vise vilje til å øke kommunens egeninnsats fremfor å kutte i tjenestetilbudet i barnehage og skole. I tillegg må bystyret også gjøre fremstøt for å øke statlige overføringer. b) Midler til rehabilitering av bygninger må være på et nivå som sikrer at skolene og barnehagene er i forskriftsmessig stand. Det må tilføres ekstraordinære midler sentralt for å kompensere for vedlikeholdsetterslepet. c) Barnehagelærere, lærere og ledere ved private barnehager, skoler og studiesteder må sikres tariffavtaler med tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som pedagogisk personale i det offentlige har. d) Omorganiseringer og organisatoriske endringer skal ikke kamufleres med faglige og pedagogiske argumenter når den reelle årsaken er økonomisk. Konsekvenser for tjenestenes kvalitet, brukere 33 og ansatte skal synliggjøres. konsekvensutredes og evalueres. Omorganiseringer og endringer skal risikovurderes, e) Det skal settes inn kvalifisert vikar ved fravær. Vikarkostnader må fullfinansieres. f) En god offentlig vikartjeneste må opprettes. Private vikarbyråer må unngås. Blir private vikarbyråer brukt, må tjenesten kvalitetssikres ved at kvalifikasjoner er kontrollert og at vikarene får nødvendig støtte og informasjon. Det skal kun benyttes vikarbyrå som følger gjeldende tariffavtale. g) PP-tjenesten, fagsentrene og andre støttetjenester må få tid og ressurser slik at barn og elever får den hjelp og støtte de har behov for. I takt med forventet barne- og elevtallsøkning må PPtjenesten og fagsentrene tilføres ressurser til å øke sin kapasitet. h) Kollektivtransport må være gratis for skoler og barnehager ved turer i skolens og barnehagens regi. Det må være gratis adgang til alle offentlige museer og institusjoner. i) Barnehage og skolebygg skal ikke finansieres ved offentlig-privat samarbeid (OPS). j) Barnehager, skoler og voksenopplæringen i Oslo skal ikke selges, konkurranseutsettes og overlates til private tilbydere. ØKONOMI – SKOLE a) Den offentlige skolen skal være gratis. Sponsing, reklame og foreldrebetaling skal ikke forekomme. b) Klassedelingstall og maksimalgrenser for elevgrupper må gjeninnføres. Inntil kravet innfris, må en nasjonal minstenorm for lærertetthet innføres på gruppenivå i ordinær undervisning. c) Ressurstildelingsmodellen for skolen må endres. Dagens system er uforutsigbart og dekker ikke skolenes reelle utgifter til drift. Tildelingssystemet må endres fra «pengene følger eleven» til rammefinansiering som tar utgangpunkt i antall klasser og sikrer at skolene har midler til å drive i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Vedtak om spesialundervisning må følges av øremerkede midler. Gjennom systemet må skolene få dekket reelle, ikke gjennomsnittlige lønnsutgifter. Seniortiltak for lærere må fullfinansieres. Det må være klare rutiner for hvordan man kan varsle om underfinansiering og brudd på lover og forskrifter. Det må sikres gode økonomiske rammebetingelse for friskolene, j.fr dagens lov om private skoler med rett til statstilskudd. d) Kontaktlærerordningen, må innføres i voksenopplæringen. Særskilt må det arbeides for at den innføres i grunnskoleopplæringen for voksne. Byrdefullressurs må også gis i voksenopplæringen. e) Tidsressursen til kontaktlærere må økes. Dette må komme i tillegg til grunntildelingen. 34 ØKONOMI – BARNEHAGE a) Sponsing og foreldrebetaling ut over oppholdsavgift skal ikke forekomme. b) Fagsentrenes økonomi må styrkes slik at ressursene til barn med spesielle behov styrkes og gjenspeiler det reelle behovet i barnegruppen. Spesialpedagogiske tiltak skal utføres av spesialpedagoger. c) Det må lages en barnehagebehovsplan med målsetning om at alle Oslos barnehager skal være godkjent etter gjeldende lovverk og forskrifter. Utbygging av nye barnehager og utvidelse av eksisterende, kan ikke aksepteres som begrunnelse for å ikke iverksette tiltak i eksisterende bygg. d) Det må tilføres personalressurser til ikke-pedagogiske oppgaver i barnehagene. e) Vikar-, overtids- og ansettelsesstopp skal ikke forekomme. f) Personalmøter og foreldremøter er nødvendig for å kunne oppfylle barnehagelovens og rammeplanens intensjoner. Det må bevilges nok penger til gjennomføring av disse møtene. g) Omorganisering av barnehager til større enheter og bygging av nye, store barnehager må følges opp med økte ressurser og flere nye stillinger til ledelse. For disse lederstillingene må det være krav om barnehagelærerutdanning. h) Dersom man har dispensasjon fra utdanningskravet, må det settes av økonomiske midler til veiledning. AKTIVITETSSKOLEN (AKS) a) AKS skal være et pedagogisk tilbud med kvalifisert personale. b) Foreldrebetalingen for AKS må reduseres slik at flere har mulighet til å benytte seg av tilbudet, og det må innføres søskenmoderasjon for familier som har søsken på AKS eller søsken i både barnehage og på AKS. AKS må på sikt bli gratis. Ekstra foreldrebetaling for kurs og aktiviteter skal ikke forekomme. Sak 11.3 Grunnlag for fylkeslagets arbeid Vedtak: Fylkesstyret skal legge til rette for en organisasjonskultur som fremmer tilhørighet, deltakelse og demokrati. Fylkesstyret skal som øverste politiske organ i Utdanningsforbundet Oslo sørge for at den politikk og de synspunkter som vedtas og fremmes utad, er diskutert og forankret i fylkeslaget. Fylkesstyret er ansvarlig for at tillitsvalgte settes i stand til å håndtere sitt mandat og utøve sine verv slik at det gagner våre medlemmer og bidrar til at de oppgaver som ansatte har ansvar for, løses på en god måte. Alle tillitsvalgte skal bidra til at våre medlemmer opplever likeverdige vilkår for sin yrkesutøvelse innenfor de ulike områdene av utdanningssektoren. Alle tillitsvalgte skal jobbe for å fremme likestillingsperspektivet og motarbeide diskriminering. 35 I tillegg til det løpende arbeidet med lønns- og arbeidsforhold, forpliktelser gjennom hovedavtalen, partssamarbeidet med arbeidsgivere og oppfølging av enkeltsaker for medlemmer, vil fylkesstyret prioritere saker blant annet på bakgrunn av forslag som fremmes av kontaktforaene, råd og utvalg, og som har vært på høring i klubbene. Fylkesstyret skal også prioritere følgende politiske saker i den kommende perioden: Økonomiske rammer og tildelingsordninger: De økonomiske rammene legger grunnlaget for alt arbeid vi utfører, og vi opplever stadig nedskjæringer og tildelingssystemer som ikke tar hensyn til den virkeligheten vi arbeider i. Det må jobbes systematisk og målrettet med dette gjennom hele året. Gruppestørrelser og bemanning: Både i skoler og barnehager er spørsmålet om hvor mange barnehagelærere og lærere det er pr. barn/elev en av de viktigste sakene for våre medlemmer. Dette har avgjørende betydning for arbeidsforholdene våre og at vi skal kunne stå i yrkene våre. Tett og god oppfølging av det enkelte barn og elev er avhengig av færre barn/ og elever pr.ansatt. Testing, kartlegging og standardisering: I skolen har det vært et voksende testregime de siste årene, og det har også begynt å smitte over i barnehagen. Vi kan bare endre denne utviklingen ved å møte arbeidsgiver med faglig grundige argumenter og skolere oss for å ha et best mulig utgangspunkt for å velge riktige handlinger og reaksjonsmåter. FYLKESSTYRETS ARBEID Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo har ansvar for: Kurs og skolering a) Drive systematisk skolering av tillitsvalgte med vekt på arbeidsmiljø, lov- og avtaleverk og utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt. b) Drive systematisk skolering i Utdanningsforbundets politikk for tillitsvalgte og ledermedlemmer. c) Skolere i rollen som tillitsvalgt og hva som forventes, spesielt for nye tillitsvalgte. d) Utarbeide veiledninger og råd for tillitsvalgte om lokal håndtering av ulike saker. e) Tilrettelegge for erfaringsutveksling, nettverk av tillitsvalgte og videreformidling av gode ideer. f) Variere metodikk, sammensetting av deltakere og størrelse på forsamlingen i kurs- og skoleringssammenheng. g) Invitere arbeidsgiver (administrativt eller politisk) til å redegjøre for sine synspunkter. h) Arrangere kurs og skolering for medlemmer som ikke er tillitsvalgte, for eksempel Hattekurs, Ungseminar, Kast-deg-frampåkurs. Politikkutvikling og deltakelse a) Oppnevne kontaktforum for medlemsgruppe barnehage, videregåendeopplæring/fagskole, for FAS og UH sammen, samt lederråd. grunnskole, 36 b) Gjennomføre høringer og nettdebatter, iverksette flere ad-hoc- og ressursgrupper i saker etter eget initiativ eller etter initiativ fra medlemmer, klubber, arbeidsplasser og bydelslag . c) Legge til rette for medlemmenes medbestemmelse og innflytelse i eget forbund gjennom åpne prosesser der alle medlemmer kan delta og få innsyn. d) Arbeide for faglig-pedagogisk arbeid gjennom fagforumsvirksomhet og kontaktfora. e) Aktivt trekke med hele organisasjonen i påvirkningsarbeid overfor politikere og beslutningstakere på ulike nivå. f) Utarbeide grunnlagsmateriale om ytringsfrihet for kommunalt ansatte, jobbe for at medlemmer deltar i faglig-politiske debatter og støtte dem som gjør det. g) Videreføre utvalg for likestilling, internasjonalt utvalg og utvalg for voksenopplæring, samt opprette et integrasjonsutvalg. Utvalg for voksenopplæringen ledes av et medlem i fylkesstyret. h) Videreføre forum for rådgivere og for spesialskoler og spesialklasser dersom det fortsatt er ønske om det, og bidra til å opprette medlemsforum for andre grupper som ønsker dette. i) Aktivt innhente synspunkter fra kontaktfora, utvalg og råd, medlemmer, klubber og bydelslag Strategiutvikling a) Fylkesstyret skal gjennomgå rutiner for utarbeidelse av strategi- og saksdokumenter. Det skal vurderes opprettelse av tematiske, politiske plattformer og strategiske dokumenter for å sikre helhetlig behandling av enkeltområder innen utdanningspolitikk og organisasjonsutvikling. b) Involvere medlemmer og tillitsvalgte i å utarbeide strategier for å nå organisasjonens kortsiktige og langsiktige mål. c) Det må utvikles en oppdatert liste over alle standardiseringstiltak som er lovbestemte og hvilke som ikke er det. d) Det må utvikles et enkelt rapporteringssystem til bruk for tillitsvalgte. e) Utdanningsforbundet Oslo skal arrangere et seminar for tillitsvalgte med tema: utdanningspolitiske trender, kommunikasjonsstrategier, strategier for påvirkning og gjennomslag og alliansebygging. f) UDF Oslo skal vurdere å arrangere et medlemsmøte for medlemmene ut i fra erfaringer med tillitsvalgtseminaret. Informasjon og påvirkning a) Styrke og videreutvikle informasjonsarbeidet og nettsiden i tråd med Utdanningsforbundet Oslos informasjonsstrategi. 37 b) Delta i den offentlige debatten og synliggjøre de konsekvenser politiske og administrative vedtak får i virksomheten på lokalt plan. c) Ta initiativ overfor arbeidsgiver og politiske myndigheter for å fremme våre saker. d) Arbeide aktivt for å ha gode informasjonskanaler til tillitsvalgte og medlemmer og gjøre informasjon lett tilgjengelig gjennom nettsiden og sosiale medier. e) Drive et aktivt og systematisk påvirkningsarbeid overfor politiske beslutningsorgan og partier for å gi informasjon om og skape aksept for våre politiske standpunkt. f) Utarbeide konkrete planer og forslag til tradisjonelle markeringer og alternative virkemidler som svar på arbeidsgivers manglende vilje til å imøtekomme våre krav. g) UDF Oslo skal jobbe for å rekruttere medlemmer blant studentene i lærerutdanningene, i samarbeid med PS. Møteplasser a) Skape møteplasser for alle medlemmer, også på tvers av medlemsgrupper. Gjennom jevnlige medlemsmøter, lederforum, fagfora og andre fora skal medlemmene få mulighet til å utveksle erfaringer, komme med innspill og knytte kontakter på tvers av medlemsgrupper. b) Sørge for møteplasser for både ledermedlemmer og fagsentre. c) Delta på medlemsmøter/styremøter og lignende i regi av bydeler og klubber. d) Organisere, systematisere og prioritere medlemsmøter i alle klubber og bydeler. Samarbeid og allianser a) Inngå allianser for å nå våre politiske mål. Alliansepartnere kan være foreldregrupper, fagbevegelse, kvinnebevegelse, elev- og interesseorganisasjoner, høyskole og universitet. b) Samarbeide med andre organisasjoner for å forsvare og forbedre faglige rettigheter og forsvare offentlig sektor. ARBEID I UTVALG, RÅD OG FORA Utvalg, råd og fora i Utdanningsforbundet Oslo skal: a) Diskutere saker innenfor sitt område og komme med innspill, forslag og synspunkter til fylkesstyret. b) Ta initiativ overfor fylkesstyret i saker som de mener skal behandles av fylkesstyret. c) Være talerør for fagområder og grupper overfor fylkesstyret. d) Arrangere medlemsmøter og andre møteplasser ved behov. 38 e) Bidra til å sette saker på dagsorden i media og opinionen. TILLITSVALGTES ARBEID Tillitsvalgte på arbeidsplasser og bydelslag i Utdanningsforbundet Oslo skal: a) Benytte bestemmelsene i hovedavtalene til å gå aktivt inn i dialog med arbeidsgiver for å tilrettelegge for at arbeidstakerne får best mulig arbeidsvilkår og dermed får mulighet til å gjøre en god jobb. b) Sammen med ledere gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsplassen. c) Sammen med arbeidsgiver gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på bydel. d) Sammen med ledere søke å finne best mulig løsninger for barn, elever, ansatte og tjenestekvaliteten innenfor gitte rammer, men samtidig ta ansvar for å synliggjøre eventuelle konsekvenser rammene gir. e) Søke informasjon og innsikt i lov- og avtaleverk blant annet ved å delta på kurs og møter for å få kunnskap og kompetanse. f) Holde seg informert om Utdanningsforbundets politikk og bidra til at målene nås. g) Melde inn til fylkesstyret saker som krever debatt, oppfølging av eller støtte fra fylkesstyret eller som det er viktig at organisasjonen er informert om. h) Rekruttere og ivareta nye medlemmer. i) Sørge for at informasjon når medlemmene. j) Avholde jevnlige møter for medlemmene og tilrettelegge for god involvering Utdanningsforbundets arbeid på arbeidsplass og bydelsnivå. k) Ha jevnlig kontakt med fylkesstyret og invitere til klubbesøk/bydelslagsbesøk. l) Ha oversikt endringer. over medlemsutviklingen i egen klubb/arbeidsplass, og melde fra om m) Skal gjøre kommende pensjonister kjent med at det finnes pensjonistlag i Utdanningsforbundet Oslo. Utarbeidet skjema må gis kommende pensjonister i god tid før de pensjoneres. Sak 11.4 Andre politiske saker Valg 2015 Vedtak: Utdanningsforbundet Oslo skal løfte overordnede mål og spørsmål inn i valgkampen for å synliggjøre våre krav til politiske partier. 39 Utdanningsforbundet Oslos overordnede mål for barn og elever i Oslos barnehager, skoler og voksenopplæring: 1. Alle barn og elever må sikres et likeverdig tilbud uavhengig hvor i Oslo de bor og hvilken bakgrunn de har. 2. Alle barn og elever skal sikres gode oppvekstsvilkår, barnehager og skoler i Oslo skal være av høy kvalitet. 3. Alle barn og elever skal ivaretas ut fra sine behov, og det må tilrettelegges slik at hvert enkelt barn og elev opplever utvikling og læring ut fra sitt nivå, samtidig som de nasjonale målene for tjenestene nås. 4. Alle barn og elever må sikres et fysisk og psykisk miljø som gir gode vilkår for utvikling og læring. 5. Alle barn og elever skal gå i barnehager og skoler med god økonomi. 6. Alle barn og elever som har valgt kommunale barnehager og skoler skal være sikret fortsatt kommunal drift. Med elever forstås her også elever i voksenopplæringa. Utdanningsforbundet Oslos spørsmål til politiske partier i Oslo kommune: a) Vil dere sørge for at det er en styrer i hver barnehage? b) Vil dere jobbe for 50 % barnehagelærerandel i barnehagen? c) Vil dere sørge for at elever i skolen har en kvalifisert lærer i alle undervisningssituasjoner, også i spesialundervisning og andre støttetiltak? d) Vil dere sørge for at kompetanseutvikling som gir større faglig tyngde blir gitt lønnsmessig uttelling? e) Vil dere sørge for at det settes inn vikar ved sykefravær i barnehagen? f) Vil dere sørge for at det er lærere og ledere i barnehage og skole som selv velger hvilke kartleggingsverktøy, tiltak og virkemidler, innenfor lov og forskrift, som skal benyttes? g) Vil dere sørge for at lærere får bruke sitt profesjonelle skjønn i valg av pedagogiske verktøy, og med dette gis metodefrihet og dermed ikke standardiserer undervisningen eller arbeidet i barnehagen? h) Vil dere sørge for at det gjeninnføres kontaktlærerordning i voksenopplæringen, slik at elever som får opplæring etter introduksjonsloven eller opplæringsloven får retten til å ha en kontaktlærer? i) Vil dere styrke rådgivningstjenesten for voksne? j) Vil dere sørge for mindre grupper/klasser i skolen enn dagens nivå? k) Vil dere sørge for å oppheve vedtaket om at alle nye barnehager skal bygges med baseløsning? 40 l) Vil dere sørge for økte økonomiske driftsrammer ut over dagens nivå i osloskolen, og endre dagens ressursfordelingsmodell? m) Vil dere sørge for bedre økonomi i barnehagen? n) Vil dere sørge for at fagsentrene i bydelene får økt sine økonomiske rammer og at midler til spesialpedagogisk hjelp og allmenpedagogisk støtte øremerkes? o) Vil dere sørge for at antallet elevplasser i spesialgrupper og spesialskoler gjenspeiler behovet, og at disse plassene finansieres forsvarlig? p) Vil dere sørge for at dagens kommunale barnehager i Oslo forblir kommunale? q) Vil dere sørge for at dagens kommunale og fylkeskommunale skoler i Oslo forblir kommunale? r) Vil dere sørge for å unngå bruk av OPS som modell for utbygging/rehabilitering av nye skoler/barnehager? s) Vil dere sørge for at kommunen ikke benytter seg av de nye mulighetene for midlertidighet som Arbeidsmiljøloven nå gir, slik som Trondheim kommune? t) Vil dere sørge for at det ikke blir innført resultat- og prestasjonsbaserte lønninger for lærere? Ledelse, styring og medvirkning Vedtak: Utdanningsforbundet Oslo: Skal være en konsekvent forsvarer av det pedagogiske og faglige handlingsrommet til ledere, barnehagelærere og lærere. Skal utvikle strategier for å skaffe et større faglig og pedagogisk handlingsrom til ledere, barnehagelærere og lærere. Skal synliggjøre og dokumentere hensiktsmessig og uhensiktsmessig ledelses- og styringspraksis fra overordnet nivå og konsekvensene av disse. Ønsker mer ledelse og mindre styring av aktiviteten i barnehager og skoler. Ledelse a) Ledere i barnehage og skole har et ansvar for at hele samfunnsmandatet blir ivaretatt. Ledere må få rom til å jobbe med hele bredden i lederoppdraget gitt i formålsparagrafene, slik at de har mulighet til å være en pådriver og deltager i det daglige faglige og pedagogiske arbeidet i barnehager og skoler. b) Ledere må få tilstrekkelig tid og ha gode støttefunksjoner til å utføre pedagogisk og administrativ ledelse. Lederressursen må stå i samsvar med omfanget av oppgavene som skal utføres, og med det ansvar som følger av stillingen. Det må være en klar sammenheng mellom flere oppgaver, flere ansatte, ansvar fordelt på flere arbeidsplasser og størrelsen på lederressursen. 41 c) Det skal være 25 % styrerressurs per 3 årsverk. I barnehager med mer enn tre avdelinger eller tilsvarende, skal det være ansatt en styrer som har sitt ansvar og sine oppgaver kun knyttet til denne barnehagen. d) Skoler med lavt elevtall må sikres en grunnressurs til ledelse for å ivareta basisoppgavene. Økt antall utdanningsprogrammer og lave grunnskolepoeng ved inntak til videregående skole må gjenspeiles i en økt lederressurs. e) Barnehager og skoler som står foran vesentlige strukturelle endringer, er under rehabilitering eller utbygging, må få tilført lederressurs som samsvarer med arbeidets omfang og endringenes kompleksitet. f) Faste ordninger med retrettstillinger for ledere må etableres. Slike ordninger må ikke gå ut over økonomien på den enkelte arbeidsplass. g) Arbeidsgiver har et spesielt ansvar for å legge til rette for at også ledere omfattes av ytringsfrihet i tråd med lovverket og Oslo kommunes verdigrunnlag. Det skal være en ytringskultur som legger opp til at kritikkverdige forhold og problematiseringer blir tatt på alvor og møtes med respekt. Ingen skal utsettes for sanksjoner for å delta i diskusjoner eller offentlig debatt. h) Ledere må sikres ivaretakelse som arbeidstakere og har rett til oppfølging med de rettigheter som omfatter alle andre arbeidstakere, slik som permisjonsordninger, seniortiltak, kompetanseheving og etterutdanning. i) Ledere må ha pedagogisk kompetanse. Skoleledere skal ha undervisningserfaring og styrere skal ha erfaring som pedagogiske ledere. j) Lederkontrakter og lederavtaler må gjenspeile hele bredden i lederoppdraget og omfatte resultater som ikke kan beskrives med tall. k) Ledere må ha tid og mulighet til å ivareta den daglige oppfølgingen og ivaretakelsen av sine ansatte. l) Det skal være en rektor på hver skole og en styrer i hver barnehage. m) Ledere skal ha grundig kjennskap til lov og avtaleverk og sikres opplæring i dette. Medvirkning, medbestemmelse og medinnflytelse a) De tillitsvalgte må sikres tilstrekkelig tid til medbestemmelse og medinnflytelse slik at Hovedavtalens intensjoner og formål kan oppfylles. Alle arbeidsplasser skal avholde MBU/ medvirkningsmøter. Det må settes av tid til klubbmøter i arbeidstiden. b) Utdanningsforbundets tillitsvalgte skal ha medvirkning, medbestemmelse og medinnflytelse på det nivå beslutninger fattes i administrasjonen og der saker utredes før de kommer til politisk behandling. Utdanningsetatens områdedirektørnivås fullmakter vurderes i så henseende. c) Lokal budsjettbehandling må styrkes gjennom god informasjon og planer for prosessen. Informasjon må gis i god tid for å sikre reell medvirkning. 42 d) Det må sikres tilsvarende vilkår og rettigheter etter hovedavtalen for undervisningspersonalets tillitsvalgte som for øvrige tillitsvalgte i Oslo kommune. e) Det må sikres tilstrekkelige ressurser til skolering av tillitsvalgte. f) Utdanningsforbundet og arbeidsgiver må i fellesskap skolere tillitsvalgte og ledere i hovedavtalen og reglene for medbestemmelse. g) Ansatte, elever, barn og foreldre må sikres reell medbestemmelse når det gjelder nybygg og rehabilitering. h) Medbestemmelse må sikres ved omstillingsprosesser og ved overtallighet. Arbeidsgiver må etterleve sitt særlige ansvar for å involvere tillitsvalgte tidlig i prosessen. i) Oslo kommune, og andre arbeidsgivere, må i samarbeid med de tillitsvalgte utarbeide retningslinjer når det gjelder praktisering av overtallighetsreglementet. Sak 12 Saker innmeldt fra medlemmer og tillitsvalgte Vedtak: Saken tas til etterretning. Forslagene fra Jorunn Folkvord og Solveig Gulling behandles under sak 11.3. Sak 13 Landsmøtesaker Sakspapirer: Utsendt årsmøtedokument. Vedtak: En offensiv fagforening for gode lønns- og arbeidsforhold Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo legger til grunn, landsmøtevedtak fra 2012 og vedtak i øvrige saker på Årsmøtet i 2015 for landsmøtedelegasjonen når det gjelder landsmøtesaker. I tillegg vil årsmøtet løfte fram noen saker som er spesielt viktige. Vi mener det er viktig å vise medlemmene hvilke saker årsmøtet prioriterer inn mot landsmøtet. I forkant av Landsmøtet 2015 gjennomføres en prosess i fylkeslaget der tillitsvalgte og medlemmer kan gi innspill til landsmøtedelegasjonen ut fra sentralstyrets innstilling til vedtak for Landsmøtet. Vi må være offensive Vi opplever at arbeidsgivere og politikere stadig går til angrep på våre lønns- og arbeidsforhold. Dette går utover oss som arbeidstakere og samtidig går det utover tilbudet som barna, elevene og studentene får. Vi trenger en offensiv fagforening som er tydelig og handlekraftig. Vi må ha en strategi for å opprettholde og styrke de kollektive løsningene der arbeidsgiver presser på for individuelle løsninger og trynetillegg. Vi må ikke akseptere undergraving av kompetanselønnssystemet, og vi må motarbeide ordninger der 43 lønnstillegg blir brukt som belønning for ekstraordinær innsats, framfor lønn for arbeid. Særlig viktig er arbeidet med tariffavtaler i alle virksomheter der våre medlemmer jobber. Lokale forhandlinger Utdanningsforbundet Oslo er sterkt imot lokale forhandlinger. Utdanningsforbundet skal i den kommende perioden intensivere arbeidet mot lokale forhandlinger og arbeid for alliansebygging med andre forbund og hovedsammenslutningen. Der lokale forhandlinger likevel avtales, vil Utdanningsforbundet Oslo at de respektive forhandlingsdelegasjonene innenfor avtalte forhandlingsbestemmelser, retningslinjer og/eller kriterier, skal: Arbeide for størst mulig gjennomslag for Utdanningsforbundets lønnspolitiske målsettinger sett i relasjon til tariffoppgjøret totalt Arbeide for at objektive og etterprøvbare kriterier og begrunnelser ligger til grunn Motarbeide lønnstillegg etter prestasjonsvurdering Ikke godta at arbeidstakere utelukkes fra tillegg på bakgrunn av subjektive og/eller udokumenterte begrunnelser Arbeide for at tilleggene skal gis til gruppe Motarbeide uønskede lønnsforskjeller I forkant av eventuelle lokale forhandlinger skal berørte tillitsvalgte tas med på råd før utforming av krav. For å få synliggjort konsekvensene av lokale forhandlinger ønsker vi at Utdanningsforbundet iverksetter en evaluering/forskningsprosjekt for å tydeliggjøre de dilemmaene våre medlemmer settes i når f eks arbeidsgivere og politikere ønsker at resultat- og prestasjonsvurderinger skal være en del av tildelingsgrunnlaget, de arbeidsmiljømessige konsekvenser lokale forhandlinger medfører og hvilke mekanismer som inntrer nå lønn fordeles på denne måten. Vi mener det vil gi et sterkere grunnlag i kampen mot lokale forhandlinger og bidra til å skaffe sterkere allianser i kampen mot. Arbeidstid barnehage og styrerressurs Utdanningsforbundet har opplevd at arbeidsgiver prøver å fjerne førskolelærernes ubundne tid. Angrepene i fra arbeidsgivere i Oslo er foreløpig slått tilbake. Den ubundne tiden er en grunnleggende tidsressurs for å kunne utføre det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Utdanningsforbundet Oslo mener: Den ubundne tiden må minimum opprettholdes på dagens nivå, og førskolelærerne må ha råderett over tida Avsatt tid til kompetanseheving Det er viktig med en daglig tilstedeværende styrer i hver barnehage. Ordningen med en enhetsleder som har styreransvar for for flere barnehager, kan ikke erstatte en daglig tilstedeværende styrer. Vi mener en daglig tilstedeværende styrer også vil sikre en god oppfølging av barnehagenes pedegogiske arbeid og sikre at det øvrige personalet bedre kan følge opp barna. Utdanningsforbundet mener: Det skal være 25 % styrerressurs per 3. årsverk. I barnehager med mer enn tre avdelinger skal det være ansatt en styrer som har sitt ansvar og oppgaver kun knyttet til denne barnehagen. 44 Arbeidstid skole Det var en krevende situasjon for våre medlemmer i Oslo kommune med ulikt anbefalt resultat i KS og Oslo ved meklingsutløp i mai 2014, et uravstemningsresultat med ja i Oslo og nei i KS, påfølgende streik i KS og en ny løsning i KS som medlemmene aksepterte. Medlemmene i Oslo var fornøyde med at den påfølgende prosessen i Oslo med forsøk på arbeidstidsordninger, ble skrinlagt. Med gjeldende avtale er det fremdeles store utfordringer knyttet til praktisering, noe den økonomiske situasjonen for mange skoler, forsterker. I tillegg medfører omfanget av pålagte tiltak og virkemidler at lærere og ledere i for liten grad har mulighet til å gjennomføre de tiltak og virkemidler de selv ser tjener elevene best. Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere at trange økonomiske rammer, skal saneres med dårligere vilkår for arbeidet opp mot elevene og at omfanget av pålagte tiltak og virkemidler fortrenger lærere og lederes mulighet til å gjennomføre det de ser tjener elevene best. Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere at tiden til undervisning blir økt i forhold til dagens rammer. Lesepliktordningen i skoleverket må bevares og forbedres slik at kvaliteten i undervisningen sikres. Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere en utvidelse av arbeidsåret. Å utvide lærernes arbeidsår vil ikke bidra til å minske de daglige arbeidsoppgavene i praksis. 2016 er neste mulige runde med forhandlinger på arbeidstidsavtalen i Oslo. Utdanningsforbundet Oslo mener en ny arbeidstidsavtale skal inneholde: avsatt tid til eget for- og etterarbeid, minimum på dagens nivå avsatt tid til kompetanseheving en definisjon av begrepet undervisning nedslag i leseplikten for store elevgrupper reduksjon av undervisningstid til 2000-nivå avsatt tid til pauser og forflytning Skolene har i dag enten inngått lokale avtaler og/eller bruker alle eller et utvalg av tvistebestemmelsene. Det lages et opplegg der Utdanningsforbundet evaluerer avtalen og praktisering på hver enkelt skole med hensikt å tydeliggjøre praksis og opplevd arbeidshverdag. Fylkeslaget analyserer evalueringene og tar med funnene i videre arbeid med sentralleddet for å forbedre arbeidstidsavtalen og praksis. Profesjonsetisk råd Innspillene fra debatten følges opp av nytt fylkesstyre og tas med i landsmøtedelegasjonens videre arbeid med saken. Det vurderes å gjennomføre en høring blant tillitsvalgte og medlemmer om etablering av et profesjonsetisk råd, i forkant av landsmøtet i november 2015. Kommuneøkonomi Vi ser hvordan Oslo kommunes økonomi gir stadig trangere budsjettrammer for barnehager og skoler. Planene for kommuneøkonomien til regjeringen gir en gradvis styrket økonomi i Oslo, noe vi isolert ser positivt på. Det er imidlertid behov for at også storbyenes økonomi fokuseres i Utdanningsforbundets arbeid med kommuneøkonomien. Faglige karriereveier Det har tidligere vært vanskelig å diskutere faglige karriereveier på medlemsnivå. Sentralstyret burde ha ferdigstilt landsmøtesaken om faglige karriereveier i forkant av fylkesårsmøtene for å sikre en grundigere 45 demokratisk behandling i organisasjonen. Framover vil Utdanningsforbundet Oslo gjøre sitt beste for å sørge for en prosess og gi medlemmene mulighet til å gi landsmøtedelegasjonen konstruktive innspill. Det må legges opp til en diskusjon høsten 2015 som gjør at alle medlemmer i Utdanningsforbundet Oslo får en mulighet til å delta Diskusjonen må ikke begrenses til å se på ulike spesialiseringsordninger for enkeltlærer, men legge til grunn at skolen og barnehagen er avhengig av en kollektiv kultur for faglig utvikling. For å sikre gode faglige utviklingsmuligheter for alle, er det viktig å jobbe for arbeidstidsordninger som gir rom for faglig utvikling i hverdagen. Ulike systemer, stillinger og organisering av faglig utviklingsarbeid skal ikke medføre en undergraving av kompetanselønnsystemet Det må gis rom for tid til faglig utviklingsarbeid innenfor ordinær arbeidstid. Faglige karriereveier og spesialiseringsordninger med mer skal ikke være en del av Utdanningsforbundets lønnspolitiske strategi. Vedtektsendringer for pensjonistene Utdanningsforbundet Oslo mener det er nødvendig med vedtektsendringer som gir pensjonistlag av en viss størrelse anledning til å velge sine styrer lokalt. Det samme bør gjøres for det sentrale pensjoniststyret. Fylkesstyret fremmer forslag som følger opp dette innenfor relevante frister inn mot Landsmøtet. § 2 Formålsparagraf Tilleggsforslag (i kursiv): 2.2 Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser, både for yrkesaktive, trygdede og pensjonister, når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. § 13 Pensjonistmedlemmer Gjeldende tekst med tillegg/endringer (i kursiv): 13.2: I tillegg skal det legges til rett for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i Organisasjonen. Der det er flere enn 100 medlemmer skal pensjonistene velge sine egne styrer. Pensjoniststyrene er rådgivende for styrende organer på eget organisasjonsnivå. §38 Utvalg, råd og fora Gjeldende tekst: 38.5: Sentralstyret oppnevner et sentralt styre for pensjonistmedlemmer. Oppnevningen skal Skje etter forslag fra pensjoniststyrer på fylkesnivå. Endringsforslag: Det sentrale pensjoniststyret velges av og blant pensjonistmedlemmene som deltar på det årlige seminaret. Styret velges det året det er landsmøte. Valgkomité velges året før. Salg og konkurranseutsetting I inneværende periode ble det vedtatt solgt og konkurranseutsatt 17 barnehager eid og drevet av Oslo kommune. Prosessen viser hvordan det er ansattes vilkår det konkurreres på, særlig pensjon. Utdanningsforbundet Oslo og Fagforbundet Oslo fikk utarbeidet en rapport av deFacto som synliggjør konsekvensene. 46 Ulike arbeidsgiverorganisasjoner konkurrerer om medlemmer ved å tilby billigere tariffavtaler, eller endring avtalenes staturs. Dette er noe av bakgrunnene for streiken på Heltberg gymnas. Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere at våre medlemmers vilkår blir redusert som følge av at Oslo kommune eller andre arbeidsgivere selger eller konkurranseutsetter arbeidsplasser. Utdanningsforbundets politikk for kvalitet i lærerutdanningene Utdanningsforbundet Oslo fremmer sak på LM 2015 kvalitet i lærerutdanningene. Utdanningsforbundet mener at: det må stilles krav om både profesjonskunnskap og faglig kompetanse ved tilsetting av lærerutdannere lærerutdanningsinstitusjonene må forplikte seg til å tilby faglige kvalifiserings-program som gir førstekompetanse det bør utvikles nasjonale retningslinjer for undervisningsomfang studentene skal ha krav på veiledet praksis fra både praksislærere tilknyttet praksisplassen og vitenskapelig ansatte alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler skal sikres individuell rett til forskning lærerutdannere skal ha minimum samme lønn som lektorer med opprykk i kommunal sektor lærerutdannere skal ansettes i faste stillinger Spesialundervisning/tilpasset opplæring Utdanningsforbundet Oslo fremmer i samarbeid med andre fylkeslags delegasjoner sak på LM 2015 om problematikk rundt spesialundervisning/TPO. Følgende punkter tas inn i Utdanningsforbundets poliltikk under saken ”Vi utdanner Norge” pkt 3: Profesjonsutvikling og kvalitet. Det må arbeides aktivt med å ha en PP-tjeneste som er fri og faglig uavhengig og som kan komme med tilrådninger til beste for barn og unge. Nødvendige ressurser og kompetanse må tilføres for å realisere målene om en mer tilpasset opplæring. Kriteriene for hva som skal til for å utløse spesialundervisning må konkretiseres, og kravet om likebehandling uavhengig av bosted må sikres. Det må utdannes lærere med spesialpedagogisk kompetanse til å gjennomføre spesialundervisning i skoler. Alle elever må sikres rett til kvalifisert lærer i all undervisning. Pensjonsordninger Utdanningsforbundet og Unio skal være en sterk og aktiv aktør i kampen om fremtidens offentlige og private pensjonsordninger, og at disse skal være en del av tariffavtalen. AFP må være en del av pensjonsordningen. 47 Sak 14 Strukturforsøk med to nestledere i Utdanningsforbundet Oslo Sakspapirer: Utsendt årsmøtedokument. Vedtak: Utdanningsforbundet Oslo søker sentralstyret om strukturforsøk med to nestledere i perioden 1.8.2015 – 31.07.2019. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo velger to nestledere i prioritert rekkefølge, det vil si 1. og 2. nestleder. Hvis søknad om forsøk skulle bli avslått av sentralstyret, går personen valgt som 2. nestleder inn i fylkesstyret som ordinært medlem i perioden. Sak 15 Resolusjoner Sakspapirer: Utsendte forslag til: 1: Resolusjon om salg og konkurranseutsetting av barnehager 2: Osloskolen trenger flere lærere 3: Uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslos årsmøte om forlaget til ny privatskolelov Vedtak: Resolusjon 1: Til Bystyret i Oslo kommune Resolusjon om salg og konkurranseutsetting av barnehager Utdanningsforbundet Oslo mener at trygge og forutsigbare arbeidsplasser er vesentlig for høy kvalitet i barnehagen. Sammen med økonomiske rammer som sikrer en god bemanning og gode lønns- og arbeidsvilkår, styrker dette barnehagesektoren. Vi ønsker ikke at gode kommunale barnehager skal raseres gjennom salg og konkurranseutsetting. Salg og konkurranseutsetting av virksomheter svekker kvaliteten i barnehagene. Forsøksprosjektet i Oslo kommune gikk ut på at man skulle selge eller konkurranseutsette de kommunale barnehagene som var dyrest i drift, altså et tiltak utelukkende ment for å spare penger. Allikevel har en rapport laget av de Facto på oppdrag fra Utdanningsforbundet kommet frem til at kommunen taper 705 mill. på grunn av blant annet oppsatt rett og utgifter til anbudsprosesser. Salg og konkurranseutsetting av barnehager er noe annet enn å starte nye private barnehager. Særegenheten ved salg og konkurranseutsetting er at foreldre og ansatte som har valgt kommunale barnehager, ufrivillig overføres til private eiere. Bystyrets vedtak sier eksplisitt at kommunens bemanningsnorm ikke skal legges til grunn ved salg og konkurranseutsetting. Konsekvensene har vært redusert bemanning og manglende stabilitet i personalgruppen. I perioden etter at det ble klart hvilke 48 barnehager som var omfattet av Oslo kommunes forsøksprosjekt, var det om lag 50 ansatte som sa opp sin stilling; i én barnehage var det hele ni av tolv ansatte som sluttet. I realiteten dreier all salg og konkurranseutsetting seg om å kutte i ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det gir eiere mulighet til å drifte med overskudd og organisere seg slik at de kan ta utbytte av tilskuddet til drift fra staten. Der arbeidsgiver sparer penger, kan de økonomiske konsekvensene bli store for våre medlemmer. I flere private barnehager mister man muligheten til en AFP-ordning da den er avhengig av at du har jobbet i en eller flere private AFP-bedrifter i minst syv av de siste ni årene. Når konkurranseutsettingen som oftest går over 6 år av gangen, vil dette kunne bli problematisk og vanskelig å opparbeide. Ved å konkurranseutsette de dyreste kommunale barnehagene synker de gjennomsnittlige kostnadene i til barnehager i kommunen. Private barnehager får en prosentandel av kommunens gjennomsnittlige kostnader, og modellen fører da til at samtlige private barnehager få redusert tilskudd. Salg og konkurranseutsetting av barnehager vil svekke alle de private barnehagenes muligheter til å gi et tilbud med høy kvalitet. Barnehager skal ikke være et forretningsforetak hvor skattekronene og foreldrebetaling ses på som profitt og utbytte. Barnehagene skal driftes slik at de økonomiske midlene kommer barna til gode. Resolusjon 2 Til Stortingsrepresentanter fra Oslo Uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslos årsmøte om forslaget til ny privatskolelov Si nei til forslag om å utvide grunnlaget for godkjenning av private skoler med offentlige tilskudd! Regjeringen foreslår i proposisjonen til ny privatskolelov å utvide grunnlaget for godkjenning av private skoler med offentlige tilskudd. Proposisjonen framstiller forslaget som et kompromiss ved at man ikke fremmer forslag om å oppheve kravet om formål. Dette er ikke tilstrekkelig når «hovedregelen skal være at godkjenning gis hvis vilkårene for opprettelse er oppfylt». Denne hovedregelen gjør det uklart i hvilken grad de saklige innvendingene som listes opp i proposisjonen og som kommuner og fylkeskommuner kan ha til opprettelse av slike skoler, vil bli tillagt tilstrekkelig vekt. De nye vilkårene er svært uklart formulert. Forslaget om å godkjenne «profilskoler» bygger på premisset om at de innholdsmessig, organisatorisk eller pedagogisk representerer et alternativ til kravene i Kunnskapsløftet og «vanlig» praksis i offentlige skoler. At profilskoler skal representere pedagogiske alternativ til offentlige skoler når lærerne i sistnevnte har metodefrihet, virker også som en selvmotsigelse. Det forutsettes at profilskoler har alternative læreplaner og/eller alternativ fag- og timefordeling. Samtidig sies det at elevene skal kunne skifte mellom profilskoler og offentlige skoler og omvendt i opplæringsløpet. Det er vanskelig å se hvordan dette skal la seg gjøre i praksis. Forslaget om å godkjenne private videregående skoler med yrkesfaglige program vil kunne ha store negative konsekvenser for mindre yrkesfaglige tilbud i offentlig regi. Det er allerede et problem at mange av de yrkesfaglige tilbudene som beskrives i læreplanverket, ikke blir tilbudt på grunn av for lav søkning. Oppretting av flere yrkesfaglige tilbud i sentrale strøk hvor private videregående skoler i all hovedsak opererer, vil også kunne gjøre det vanskeligere å opprettholde offentlige yrkesfaglige tilbud i distriktene. Forslaget begrunnes med ønsket om å tilpasse opplæringen til arbeidslivets behov. Arbeidsgivernes og elevenes umiddelbare interesser er ikke alltid sammenfallende med samfunnets og elevenes langsiktige 49 behov for en bred opplæring. Det er også verdt å legge merke til at Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY), hvor partene i arbeidslivet er representert, har uttalt skepsis til forslaget i sin høringsuttalelse til forslaget. Det samme har flertallet av fylkeskommunene som har uttalt seg. Det er heller ikke nok å vurdere lovforslaget bare i en nasjonal sammenheng. I TISA-forhandlingene om kjøp og salg av tjenester mellom land, ønsker norske myndigheter å skjerme grunnopplæringen for konkurranse fra utlandet selv om deler av den er privat drevet. Dersom dette standpunktet skal kunne få noen praktisk betydning, må det reguleres i lovverket at man ikke vil slippe til utenlandske selskaper som eiere av private skoler med offentlig tilskudd. I proposisjonen tas det ikke noe slikt forbehold knyttet til et generelt prinsipp om at de som søker å starte privatskoler skal likebehandles. Årsmøtets bekymring er at endringsforslagene innebærer en svekking av det offentlige skoletilbudet til fordel for en kommersielt motivert endring av skolestrukturen. Det er åpenbart at det trengs en forbedring av dagens profittforbud – her bør Utdanningsdirektoratets forslag til skjerpet kontroll følges! Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo oppfordrer stortingspolitikerne til å si nei til forslagene om å utvide grunnlaget for godkjenning av private skoler med offentlige tilskudd! Dersom et flertall på Stortinget likevel går inn for hovedpunktene i det framlagte lovforslaget, mener årsmøtet at det er avgjørende at kommuner og fylkeskommuner får beholde den vetoretten de har i gjeldende lov i forhold til oppretting av nye private skoler som er omsøkt etter de nye grunnlagene i lovforslaget. Resolusjon 3 Til Bystyret I Oslo kommune Osloskolen trenger flere lærere Årsmøte i Utdanningsforbundet Oslo ønsker et maksimumstall for antall elever per klasse. Bakgrunnen for dette er at vi erfarer problemene med at det blir stadig flere elever i klassene. Det er opp til 30 elever per klasse i grunnskolen, mens det i flere videregående skole er klasser med over 30 elever. Opphevelse av klassedelingstallet i 2003 skulle ikke føre til innsparing, men det har det gjort. Lærernes arbeidsforhold på alle trinn blir uholdbare og utilfredsstillende når tildelingssystemet fører til at vi får så mange som 34-36 elever i hver klasse. Dette fører til så stor merbelastning at lærere i osloskolen slutter. Læreren er ansvarlig for alle elevene i klassen, og det er en stor belastning å oppleve at man ikke har mulighet til å følge opp alle elevene i klassen. Lærere som har forlatt yrket, sier at mindre klasser og mer tid til hver enkelt elev er en forutsetning for å komme tilbake til skolen igjen. Det blir mindre tid til hver elev når klassene er så store. Den enkelte elevs behov for å bli sett og fulgt opp blir ikke møtt i forsvarlig grad. Antall elever med behov for spesialundervisning har økt. Omfattende norsk forskning viser at omtrent 20 % av elevene har betydelig faglige lærevansker og/eller psykososiale vansker. Hos noen av dem fører dette til utagerende adferd, mens andre kan trekke seg tilbake med fare for å bli oversett. For disse elevene har klassestørrelsen en avgjørende betydning. Tidlig oppfølging av elever med spesielle behov er viktig. Store klasser gjør det vanskelig både å oppdage og å følge opp disse elevene. 50 Tilpasset undervisning krever metodevariasjon. I overfylte klasserom er dette vanskelig. Elevenes rett til likeverdig opplæring blir truet. Resultatet er at undervisningen ikke treffer alle godt nok. Skoleflinke og motiverte elever som bør følges opp og stimuleres rammes, men det går mest utover dem som trenger ekstra faglig og sosial støtte. I begge grupper får vi elever som mister motivasjonen. Når vi vet at relasjonen til læreren er det mest avgjørende for resultater i skolen er det underlig at klassestørrelsen ikke har fått større oppmerksomhet. Det er billigere å bygge barn enn å reparere voksne. Innbyggerinitiativet av 01.01.2015 – høyere lærertetthet i osloskolen har som målsetning å redusere klassestørrelsen. Årsmøte i Utdanningsforbundet Oslo støtter at det skal være færre elever i klassene. Resolusjon 4 Til Byrådet, Bystyret og BU i bydelene Likeverdig tilbud i barnehagen forutsetter metodefrihet Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo er opptatt av at barnehagene skal møte alle barn som likeverdige. Barn har ulike forutsetninger, noe som krever at de blir møtt ut fra deres individuelle behov, interesser, erfaringer og muligheter. Barn må behandles ulikt for å gis like muligheter. Barnehagelærere må derfor få bruke sitt faglige skjønn til å ta avgjørelse om hvilke arbeidsmetoder som passer barnas forutsetninger best. Barnehagen skal møte alle barn som subjekt. Det vil si at alle barn skal sees som individ som har rettigheter til egne tanker og følelser. Barn er medmennesker her og nå, de må sees med den kompetansen de har og ikke hva de mangler. For å se hele barnet trenger vi barnehagelærere som gjør kontinuerlige faglige vurderinger av hvor barna er og hva barna trenger. De vurderer hvilke metoder som er hensiktsmessig for nettopp dette barnet og gruppen. Hvert barn er unikt og har ulik kompetanse, det som er til det beste for Lukas vil ikke nødvendigvis egne seg for Nora eller Abdel. Barnehagelærere opplever at Oslo kommune vil pålegge kartleggingssystemer og programmer som ikke egner seg for alle barn. Profesjonens faglige vurderinger og kjennskap til det enkelte barn tillegges ikke vekt. Det fratar profesjonen faglig autonomi. Metodevalg må foretas av de som har faglig kompetanse og står nær barna i barnehagen. Barna trenger barnehagelærere som har frihet til å velge hvilken metode som skal brukes. Bystyret har fattet følgende vedtak: «Det etableres obligatorisk språkkartlegging av alle 3-åringer i forbindelse med 3-årskontroll på helsestasjon eller i barnehagene». Det er besluttet at kartlegging av barns språkutvikling skal gjøres med TRAS. Vi mener at TRAS kan være ett av valgene dersom de faglige vurderinger tilsier at det er hensiktsmessig, men som et obligatorisk verktøy mener vi det er med på å begrense barnehagens kvalitet. Et bestemt verktøy kan på ingen måte fange opp alle sider ved barns utvikling og læring. Barnehagelærere har gjennom sin utdanning fått kunnskap og kompetanse til å se det hele og kompetente barnet, både enkeltbarn og barn i gruppe. Dette innebærer kunnskap om lek, omsorg, språk, sosial kompetanse og hvordan barn lærer og tilegner seg kunnskap. Barnehagen som læringsarena skal være preget av en helhetlig tilnærming til barns læring og utvikling. Utviklingsprosesser på alle områder må sees i sammenheng. Den enkelte barnehagelærer må i samarbeid med styrer og øvrige barnehagelærere, i et profesjonsfellesskap, få mulighet til å ta ansvar for de faglige vurderingene som skal til for at hvert barn utvikler seg og får brukt sine ressurser. 51 Å pålegge kartlegging av alle barn er faglig og etisk problematisk. Barnehagelærere er profesjonsutøvere som har både plikt til, og ansvar for, å utøve skjønn i sitt arbeid. Det finnes ingen fasitsvar eller standardløsninger som passer alle barn og barnegrupper i alle situasjoner. Lærerprofesjonen har en etisk plattform som forplikter oss til lojalitet mot det enkelte barn. Gjennom vår lojalitet til barna mener vi at barna har rett på en barnehage der metodebruken baserer seg på faglig kompetent vurdering av det enkelte barn og gruppen. Resolusjon 5 Til Bystyret i Oslo kommune Utdanningsforbundet Oslo beklager at elever i Osloskolen opplever press for å delta i såkalt forsert løp i matematikk og engelsk. Utdanningsforbundet i Oslo ber Oslo bystyre om (i) å arbeide for at slik press ikke finner sted, hverken fra skoler, politikere eller samfunnet ellers og (ii) å etablere et byomfattende tilbud der det faglige innholdet tar sikte på berike den faglige kompetansen til elever i ungdomstrinnet, snarere enn å øke progresjonen vertikalt i utdanningsløpet 52 U t d ann i n g s f or bundetOs l o Bes øks -ogpos t adr es s e: Br yns engvei en2 0667Os l o E-pos t / I nt er net t : www. udf . no/ os l o www. f acebook. com/ udf os l o www. t wi t t er . com/ udf os l o os l o@udf . no Tel : +47231 38100 Or gani s aj ons nummer :975504255 Bankkont o:7878060741 5
© Copyright 2024