1. No category

Årsrapport for studiekvalitet 2014–2015
til høgskolestyrets møte 11.06.2015
Versjonsnr.
Forfattere
Dato
Kommentar
0.1
Torun Tøsse Løvseth
20.04.2015
Oppstart
0.2
Torun Tøsse Løvseth
21.05.2015
1. utkast
0.3
Torun Tøsse Løvseth
29.05.2015
2.utkast
1.0
Iben Kardel, Arve Thorsberg, Jens Uwe
Korten og Torun Tøsse Løvseth
11.06.2015
Vedtak i høgskolestyret
V. 1.0
Side 1 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Innhold
1
Innledning ...................................................................................................................... 3
1.1 Kildegrunnlag .......................................................................................................... 3
1.2 Sentrale premisser for et velfungerende kvalitetssystem ........................................ 4
1.3 Sammendrag ............................................................................................................ 5
2 Nøkkeltallsrapporter ...................................................................................................... 7
2.1 Nøkkeltall for institusjonsnivå ..................................................................................... 7
2.2 Nøkkeltall på studieprogramnivå ................................................................................. 8
3 Evalueringsordninger ................................................................................................... 12
3.1 Emneevaluering ......................................................................................................... 13
3.1.1 Emneevalueringer 2014 ...................................................................................... 13
3.2 Ekstern evaluering ..................................................................................................... 13
3.2.1 Ekstern evaluering 2014 ..................................................................................... 13
3.3 Studieprogramundersøkelsen 2015 ............................................................................ 14
3.3.1 Resultater studieprogramundersøkelsen 2015 .................................................... 14
3.4 Studiebarometeret ...................................................................................................... 16
3.4.1 Resultater for HiL sine studieprogram 2014 ....................................................... 16
3.5 Rekrutterings – og studiestartundersøkelsen ............................................................. 18
3.5.1 Resultater fra rekrutterings- og studiestartundersøkelsen 2014 .......................... 19
3.6 Kandidatundersøkelse ................................................................................................ 19
4 Sammenstilling av nøkkeltall med evalueringer og andre data ........................................ 20
4.1 Gode resultat .............................................................................................................. 20
4.2 Studieprogram med de største utfordringene ............................................................. 20
5 Avdelingenes handlingsplaner 2015 ................................................................................. 25
5.1 Studienemndas kommentarer til handlingsplanene ............................................... 25
5.2 Læringsmiljøutvalgets kommentarer til fellesadministrasjonens handlingsplaner25
6 Kvalitetsrapportering 2014 .......................................................................................... 26
6.1 Avdelingenes og enhetenes årsrapporter og rapporteringsprosessen .................... 26
6.2 Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene ...................... 27
6.2.1
Studienemndas kommentarer til rapportene .................................................. 27
6.2.2
Læringsmiljøutvalgets kommentarer til årsrapportene .................................. 29
6.3 Kvalitetsutviklende tiltak for 2014-2015 .............................................................. 31
6.4 Avviksmeldinger og forbedringsforslag................................................................ 32
6.5 Saker til styrets klagenemnd ................................................................................. 33
7 Studiekvalitetsdagene .................................................................................................. 34
8
Studiedirektørs vurdering av kvalitetssystemet ........................................................... 35
9
Prorektors vurdering av studiekvaliteten ..................................................................... 36
V. 1.0
Side 2 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
1
Innledning
Årsrapport for studiekvalitet 2014-2015 omhandler studiekvalitet og læringsmiljø
spesielt, og institusjonens kvalitetsarbeid generelt. Rapporten i denne form legges
frem for sjuende gang, og behandles av høgskolestyret.
De konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i denne rapporten er det viktig
å følge opp gjennom gode og målrettede handlingsplaner og praktisk
kvalitetsarbeid i studieåret 2015/2016.
Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Lillehammer vil bli evaluert av NOKUT høsten
2015. Foreliggende kvalitetsrapport blir følgelig en sentral del av den
dokumentasjonen som legges til grunn for sakkyndig komités vurderinger.
1.1
Kildegrunnlag
Rapporten gjør rede for status på studiekvalitet, læringsmiljø og kvalitetsarbeid
ved høgskolen og baserer seg på:

Dekan og studieleders studiekvalitetsrapporter per mai 2015

Avdelingenes handlingsplaner for 2015

Nøkkeltallsrapporter

Studiebarometeret

Studieprogramundersøkelsen 2015

Rekrutterings- og studiestartundersøkelsen 2014

Administrative støttefunksjoners årsrapporter og planer

Utdanningsmeldingen 2013
Kommentar til kildegrunnlaget
Utdanningsmeldingen 2013 har vært sentral i høgskolens arbeid med
studiekvalitet i 2013 og 2014. Utdanningsmeldingen analyserer dagens
studietilbud ved HiL og vurderer studienes utviklingspotensiale med utgangspunkt
i fastsatte sektormål; samfunnsrelevans, gjennomføring, læringsutbytte, samspill
mellom forskning og utdanning, internasjonalisering og faglig og pedagogiske
kvalitet/robusthet. I tillegg til å vurdere kvaliteten på studiene ser meldingen også
på ressurssituasjonen på studietilbudene, slik at studienes bærekraft også er med
i vurderingen av om studiet kan bestå og utvikles videre. Ved å sammenstille
analyser, vurderinger og planer bidrar utdanningsmeldingen til at det fattes gode
beslutninger for utviklingen av studieporteføljen, og gir en anbefaling om
prioriteringer fremover.
Utfordringene som ble skissert i meldingen er retningsgivende for studiemiljøenes
kvalitetsarbeid, og meldingen har lagt føringer på avdelingenes årsrapportering i
2014. Malene for studieleders og dekans rapportering er revidert for å svare på
utfordringene i meldingen, samt å tilpasse rapporteringen til de nevnte
V. 1.0
Side 3 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
sektormålene. I årets rapportering vektlegges avdelingenes vurderinger av
kvaliteten i studiene opp mot de nevnte sektormålene.
Resultatene fra Studiebarometeret er for enkelte studier basert på sammenstilte
data fra 2013 og 2014, på grunn av for få respondenter i 2013. Antall respondenter
og svarandel er basert på begge årene når tallene er slått sammen.
Studieprogramundersøkelsen er i henhold til kvalitetssystemet blitt gjennomført
hvert år, men vil heretter tas ut av kvalitetssystemets faste evalueringsordninger
og erstattes helt av Studiebarometeret.
1.2
Sentrale premisser for et velfungerende kvalitetssystem
Data, analyserer og aggregert informasjon om kvaliteten i studieprogrammene,
skal legge grunnlaget for institusjonens prioriteringer av både faglig og
budsjettmessig art. Kvalitetssystem må være en velintegrert del av høgskolens
totale ledelses- og informasjonssystem, og slik bidra til en planmessig utvikling av
utdanningene med hensyn til studiekvalitet så vel som læringsmiljø.
Studentmedvirkning er en helt sentral premiss for at kvalitetssystemet skal fungere
etter hensikten. Systemet skal ha klart definerte oppgaver for aktører og fora som
har roller i kvalitetsarbeidet, og studentrepresentantene skal være en delaktig og
aktiv interessent.
Tilbakeføring av informasjon om kvalitetsprosesser og beslutninger av betydning
for studiekvalitet og læringsmiljø, skal innfri studentenes behov for informasjon.
Studentene skal oppleve at deres syn, og tilbakemeldinger gjennom evalueringer,
blir vurdert. Studieutvalgenes rolle er her svært sentral. Drøftinger av
evalueringsopplegg, og resultater av evalueringer skal skje i studieutvalgene.
Tilbakemeldinger om endringer og utvikling av emner, studieprogram og
læringsmiljøfaktorer som er gjennomført, skal også skje i studieutvalgene samt på
andre måter gjøres tilgjengelig for alle studenter.
Kvalitetsarbeidet skal altså være organisert slik at det legges godt til rette for bred
deltakelse fra både fagansatte og studenter. Studentene har plass og er involvert i
alle relevante fora på institusjons-, avdelings- og studienivå. Denne formelle
posisjonen må imidlertid også føre til reell medvirkning og innflytelse. Dette
betinger at studentene skjøtter sine roller og status på en god måte og at
høgskolen tar studentenes tilbakemeldinger og synspunkter på alvor. Høgskolen
gjennomfører, sammen med Lillehammer Studentorganisasjon (LiSt), en
systematisert opplæring av studentrepresentanter til ulike råd og fora, spesielt
med henblikk på deres aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet.
Studentorganisasjonen (LiST) har lagt vekt på å besette vervene med motiverte og
engasjerte studenter.
Evalueringer, analyser og rapportert skal aggregeres oppover i organisasjonen.
Avdelingsrapportene skal inneholde forslag til tiltak og prioriteringer (jf.
avdelingenes og enhetens handlingsplaner), og resultater av tiltak skal redegjøres
for i påfølgende kvalitetsrapporter. Informasjon om evalueringsresultater og
iverksatte tiltak skal være lett tilgjengelig for studentene.
Følgende faktorer ligger til grunn for vurderingen av kvalitetsarbeidet:
V. 1.0
Side 4 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport

Kvalitetssystemet skal fungere som stimulans for kvalitetsarbeid og
kvalitetskultur
 Kriterium: Kvalitetsprosessene «går av seg selv» og avdelingenes
kvalitetsrapporter og handlingsplaner dokumenterer analyser,
vurderinger, sammenhenger og kontinuitet i kvalitetsarbeidet.

Kvalitetssystemet skal være forankret i ledelsesstrukturene
 Kriterium: Lederne bidrar til kvalitetskultur ved å sette fokus på de
viktigste forholdene og ved egen atferd vise hva som skal prioriteres
i kvalitetsarbeidet. Lederne etterspør kvalitetsprosesser og
engasjerer deg i praktisk kvalitetsarbeid.

Adekvat empiri/dokumentasjon for å vurdere kvalitet i studieprogrammene
 Kriterium: Evalueringsprogram og studielederrapporter gir relevant
empiri og et godt grunnlag for kvalitetsforbedringer. Aggregeringen
av informasjon og tilbakeføring av informasjon fungerer slik at
kvalitetssirkelen er godt synlig og dokumentert

Gode analyser, vurderinger og rapporter
 Kriterium: Avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner tar
opp sentrale problemområder og viser slik at det er kontinuitet i
kvalitetsarbeidet.

Dokumentere at vi bruker kunnskap om kvalitet til kvalitetsutvikling og
kvalitetsforbedring
 Kriterium: Studentene oppfatter at deres tilbakemeldinger blir brukt
og legges til grunn for de utviklingsprosesser de respektive
studieprogram gjennomgår.
1.3
Sammendrag
Avdelingenes kvalitetsrapporter viser at kvalitetssystemet i store trekk fungerer
som en integrert del av høgskolens ledelsessystem. Avdelingenes rapporter tar for
seg sentrale forhold av betydning for studiekvalitet og i noen grad læringsmiljø, slik
det er fremkommet i evalueringer og tilbakemeldinger fra studentene.
Hovedinntrykket fra kvalitetsrapportene for 2014 er at dekanene i overveiende
grad er tilfredse med evalueringsrutinene og at evalueringspraksisen fungerer
etter hensikten. Rapportene gir inntrykk av at det arbeides godt med evalueringer,
vurderinger og tiltak på emner og i studieprogram.
Dialogen med studentene ser ut til å fungere godt og dekanene mener at
studieutvalgene (SU) fyller sin rolle og at det er god dialog med studenttillitsvalgte.
Enkelte rapporterer imidlertid at det fortsatt kan være noen utfordringer med å få
tilbakeført informasjon til alle studentene, og at det er noen utfordringer knyttet til
lav svarprosent på emneevalueringer. Flere avdelinger har satt inn tiltak for å
forbedre dette.
Resultater fra studieprogramundersøkelsen 2015 og Studiebarometeret 2014 gir
et inntrykk av at flere studier fremdeles har utfordringer knyttet til studentenes
V. 1.0
Side 5 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
medvirkning og innflytelse. Det ser ut til at de største utfordringene for HiLs studier
knytter seg til misnøye med individuell oppfølging fra faglærere og hvordan kritikk
og synspunkter blir fulgt opp. Det er derfor viktig at høgskolen fortsatt holder fokus
på studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet. De to nevnte undersøkelsene viser på
den andre siden at majoriteten av HiL-studentene er tilfreds med studienes faglige
nivå og innhold, og mener at studiene er faglig utfordrende. Dette gjelder tilnærmet
alle studier.
Enkelte studier har utfordringer knyttet til nøkkeltall. En kombinasjon av negative
nøkkeltall, særlig med sammenfall av dårlig søkning og dårlig gjennomstrømning
over tid, gir grunnlag for å vie disse studiene ekstra oppmerksomhet i
kvalitetsarbeidet. Flere av høgskolens studier har hatt utfordringer over flere år, til
tross for nye planer og iverksatte tiltak. Avdelingenes kvalitetsrapporter og
handlingsplaner viser at fagmiljøene jobber målbevisst med planer og tiltak for å
forbedre nøkkeltallene.
Det ser ut til at det er en relativt god sammenheng mellom de avdelingsvise
utfordringene innen studiekvalitetsområdet som er avdekket gjennom tidligere
kvalitetsrapporter, og de planer og tiltak avdelingene skisserer i sine
handlingsplaner.
V. 1.0
Side 6 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
2
Nøkkeltallsrapporter
Nedenfor følger en oversikt over institusjonens nøkkeltall i perioden 2010-2014,
hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).
2.1 Nøkkeltall for institusjonsnivå
Tabell 1. Nøkkeltall på institusjonsnivå 2010-2014
2010
2011
2012
2013
2014
Søkertall
totalt/Søkertall SO
17980/
15210
18169/
14669
18342/
15403
17718/
14509
18 449/14445
Søkertall
førsteprioritetssøkere
(totalt alle studier
både LO og SO)
/Søkertall
førsteprioritetssøkere
SO
4437/
2218
4951*/
2257
4646/
2407
4874*/
2353
4790/2323
Registrerte studenter
(møtt-tall høst – totalt
både egen- og
eksternfinansierte)
4530
4799
4766
4795
4724
Gjennomføring i
henhold til avtalt
utdanningsplan (i %,
egenfinansierte
studier) /Alle statlige
høgskoler/HiL
86,8/86,5
88,1/86,9
87,8/88,2
88,1/90,1
87,5/88.97
Fullførte
studieprogram
(totaltall)/Ba- og
masterkandidater
1338/690**
1348/679
1389/813**
1443/846
1483/889**
Strykprosent (i
prosent for
egenfinansierte
studier) Alle statlige
høgskoler/HiL
8,1/7,1
8,4/8,2
8,7/7,8
8,9/6,7
9,2/5,6
*Herav inkludert filmskolens søkertall: 369 i 2011, 368 i 2013
**Filmskolens kandidater annethvert år. 42 fullførte i 2012 og 42 i 2014.
Tallene ovenfor viser at HiL er en attraktiv høgskole med positive søkertall. De
totale søkertallene for 2014 er høyere enn noen gang. Antall førsteprioritetssøkere
holder seg på et godt nivå, men er noe lavere enn i 2013.
Antall registrerte studenter holder seg relativt stabilt, med en liten nedgang i 2014.
En høy andel av studentene gjennomfører studiet i henhold til avtalt
utdanningsplan. Gjennomføringsprosenten er nokså stabil fra år til år og ligger noe
over snittet for alle statlige høgskoler, som igjen ligger en del over universitetene.
Antall fullførte studieprogram og fullførte bachelor- og masterkandidater har økt
mye i 2013 og 2014. Det er også verdt å merke seg at av bachelorstudenter tatt
opp i 2009, er HiL det lærestedet i landet som har høyest andel fullført på normert
tid, med 62 % (Tilstandsrapport for høyere utdanning 2014).
V. 1.0
Side 7 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Strykprosenten ved HiL holder seg under snittet for de statlige høgskolene sett
under ett, og har blitt gradvis lavere i hele perioden fra 2011. I 2014 var den lavere
enn noen gang tidligere. Høgskolen holder dette under oppsikt, og vil i 2015 ha
fokus på å se på karaktersettingen på de enkelte studieprogrammene.
Diagram 1. Karakterfordeling 2010-2014 HiL og alle statlige høgskoler
Karakterfordeling 2010-2014
100 %
90 %
6,6
8,1
6,7
6,3
7,3
7,2
7
6,3
6,9
7
7,3
6,5
6,3
6,6
7,7
6,5
5,2
6,5
7,7
6,3
16,5
13,2
16,9
13,2
16,5
13,5
17,1
13,5
16,8
13,4
24,3
27,8
24,7
28,3
24,9
27,7
24,9
20,4
20,1
21,1
20
21,1
20
6,9
8,2
6,8
8,3
7,1
8,4
80 %
70 %
60 %
50 %
27,1
24,6
27,6
40 %
30 %
20 %
20
10 %
0%
6,9
HiL 2010
20,3
8,2
20,6
6,7
20,1
8,2
Statlige HiL 2011 Statlige HiL 2012 Statlige HiL 2013 Statlige HiL 2014 Statlige
høgskoler
høgskoler
høgskoler
høgskoler
høgskoler
2010
2011
2012
2013
2014
A
B
C
D
E
F
Som vi ser av diagram 1 har HiL en relativ stabil bruk av karakterskalaen. I hele
perioden fra 2010-2014 ser vi at karakteren A er brukt noe mindre enn snittet for
de statlige høgskolene. Noe av forklaringen kan ligge i høgskolens vekt på
samfunnsvitenskapelige fag, der det tradisjonelt er mindre bruk av karakteren A.
Karakteren B, C og D brukes i hele perioden mer enn snittet for de statlige
høgskolene, mens karakteren E brukes i omtrent like stor grad. Størst endring ser
vi i bruk av karakteren F (ikke bestått), som de to siste årene har blitt brukt mindre
ved HiL, og ligger under de andre statlige høgskolene. HiL har videre noe mindre
bruk av karakteren bestått/ikke bestått enn sektoren ellers.1
2.2 Nøkkeltall på studieprogramnivå
I forbindelse med den årlige kvalitetsrapporteringen er avdelingene forelagt
følgende nøkkeltall for sine års-, bachelor og masterstudier (se vedlegg for
avdelings- og studievise oversikter):
-
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Poenggrenser ved opptak for års- og bachelorstudiene (ordinær- og
førstegangsvitnemålskvote)
1
HiL har som veiledning forskriftsfestet at karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått ikke bør brukes i
et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. Unntaket er
de praktiske fjernsynsfagene ved TVF og den kunstfaglige utdanningen ved Den norske filmskolen,
der hovedregelen er bruk av bestått/ikke bestått.
V. 1.0
Side 8 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
-
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent (ikke øvrig karakterfordeling)
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Tallmaterialet er hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) og
er offentlig tilgjengelig. Dekanene har i sin kvalitetsrapportering kommentert i
forhold til disse nøkkeltallene og inntrykket er at avdelingene følger med på
utviklingen og iverksetter nødvendige tiltak der de ser behov for det. Dekanene tar
med seg dette inn i arbeidet med handlingsplanene.
Tabell 2. Kommentarer til nøkkeltall 2014
Studium
Studieadministrasjonens kommentar
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
Ba markedsføring og
ledelse av
turismeopplevelser
Nedgang i søkertall fra 2011, men stabilt de to siste årene. Totalt
sett ingen høy søkning. Ingen poenggrense. Noe få fullførte
studieprogram, og nedgang fra 2013 til 2014. Relativt høy
strykprosent over tid, men lavere i 2014 enn 2013.
Ba reiselivsledelse
Negativ søkertallsutvikling både på totale søkertall og
førsteprioritetssøkere. Ingen poenggrense. Noe økning i fullførte
studieproduksjon i 2014, men fortsatt noe lavt. Høy strykprosent
over tid.
År reiseliv og turisme
Jevn nedgang i søkertall de siste årene. Ingen poenggrense. Få
fullførte studieprogram. Høy strykprosent over tid, spesielt i 2014.
Ba økonomi og
administrasjon
Positive søkertall, men noe relativt stor nedgang i 2013 og 2014.
Gode poenggrenser. Noe høy strykprosent. Økning i fullførte
studieprogram.
Års økonomi og
administrasjon
Gode søkertall, men relativt stor nedgang i førsteprioritetssøkere i
2014. Gode poenggrenser. Noe få fullførte studieprogram, men en
økning de to siste årene. Svingninger i strykprosent over tid, men
innenfor kritisk grense.
Ba organisasjon og
ledelse*
Gode søkertall, men noe nedgang i totale søkertall og
førsteprioritetssøkere i 2014*. Greie poenggrenser. Bra antall
fullførte studieprogram, men noe nedgang i 2014. Akseptabel
strykprosent.
MA innovasjon og
næringsutvikling
Positiv søkertallsutvikling, men fremdeles for lav totalt sett. Få
fullførte studieprogram, men noe økning i 2014. Lav strykprosent
over tid.
MA moderne forvaltning
(bredde, 90 sp)
Jevn økning i totale søkertall og antall førsteprioritetssøkere de
siste årene. Få fullførte studieprogram. Lav strykprosent over tid.
Økning i antall opptatte studenter.
MA moderne forvaltning
(dybde, 120 sp)
Økning i totale søkertall i 2014, økning førsteprioritetssøkere de
siste årene, men en liten nedgang i 2014. Få med fullførte
studieprogram, men økning i 2014. Lav strykprosent over tid.
Bachelor i Sport
Management**
Første opptak høst 2014. Gode søkertall. Bra poenggrense. Lav
strykprosent. Foreløpig ingen fullførte studieprogram.
Årsstudium i Sports and
Outdoors tourism**
Første opptak høst 2014. Greie totale søkertall, men få
førsteprioritetssøkere. Ingen poenggrense. Lav strykprosent.
Foreløpig ingen fullførte studieprogram.
Avdeling for TV-fag
V. 1.0
Side 9 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Ba
dokumentarfilmproduksjon
Gode totale søkertall, økning i 2014. Nedadgående søkertrend på
førsteprioritetssøkere. Bør være større søkning til kategori A
studier. Gode poenggrenser, høyere i 2014 enn sist år. God
gjennomføringsgrad og lav strykprosent
Ba flerkameraproduksjon
God søkning, men nedadgående søkertrend, og stor nedgang i
førsteprioritetssøkere i 2014. Mange fullførte studieprogram. Lav
strykprosent.
Ba produksjons- og
prosjektledelse
Stabil og relativt god søkning til få studieplasser, men jevn nedgang
i søkere og spesielt førsteprioritetssøkere i 2014. Søkningen burde
være høyere til kategori A studier. Bra antall fullførte
studieprogram.
Avdeling for pedagogikk og sosialfag
Ba barnevern
God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, gode
poenggrenser, god gjennomføringsgrad.
Ba sosialt arbeid
God søkning og positiv søkerutvikling med økning til 2014, gode
poenggrenser, god gjennomføringsgrad, økning i fullførte
studieprogram.
Ba vernepleie
God søkning. Positiv søkerutvikling, med stor økning til 2013. Noe
nedgang i 2014. Gode poenggrenser, god gjennomføringsgrad,
men noe nedgang i fullførte studieprogram i 2014. Noe høy
strykprosent i 2011, men lavere i 2012 til 2014. (Henger i stor grad
sammen med medikamentprøven).
Ba vernepleie, deltid
Opptak hvert 3. år, sist i 2012. Relativt gode søkertall, grei
poenggrense på ordinær kvote, bra kandidatproduksjon. Noe høy
strykprosent i 2011, men lavere i årene etterpå. (Henger sammen
med medikamentprøven).
MA sosialfaglig arbeid
med barn og unge
Relativt gode søkertall, økning fra 2013 til 2014. Relativt få med
fullførte studieprogram, lav strykprosent i 2014.
MA sosial og velferdsfag
Stabilt lave søkertall. Få fullførte studieprogram. Lav strykprosent
de to siste årene. Få opptatte studenter.
Ba pedagogikk
Relativt gode og stabile søkertall. Ingen poenggrenser. Økning i
antall fullførte studieprogram. Lav strykprosent.
År pedagogikk, heltid
God søkning, men noe nedgang i 2014. Økning i antall fullførte
studieprogram. Lav strykprosent over tid. Nedgang i antall opptatte
og registrerte studenter.
År pedagogikk, deltid
Relativt god søkning, økning i 2014. Ingen poenggrenser. Stabilt
antall med fullførte studieprogram. Lav strykprosent over tid.
MA pedagogikk
Noe lave søkertall, nedgang i førsteprioritetssøkere til 2014, får
fullførte studieprogram, lav strykprosent over tid, med noe høyere i
2013.
MA spesialpedagogikk
Gode søkertall, økning til 2014. Økning i antall fullførte
studieprogram, noe lav strykprosent over tid, men høyere i 2014.
Avdeling for samfunnsvitenskap
Ba juss
Veldig god søkning. Økning i totale søkertall og
førsteprioritetssøkere i 2014. Gode poenggrenser, god
gjennomstrømning.
Ba psykologi
Veldig god søkning. Økning i totale søkertall og
førsteprioritetssøkeren til 2014. Gode poenggrenser. Økning i antall
fullførte studieprogram. Nedgang i strykprosent.
V. 1.0
Side 10 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
År psykologi
Veldig god søkning. Gode poenggrenser. Noe variabelt antall
fullførte studieprogram fra år til år, men greit antall. Grei
strykprosent.
Ba film og
fjernsynsvitenskap
Nedgang i søkertallene i over tid, få førsteprioritetssøkere. Ingen
poenggrenser. For få fullførte studieprogram, nedgang i 2014. Grei
strykprosent.
År film og
fjernsynsvitenskap
Stor nedgang i søkertall siste år, ingen poenggrense. Nedgang i
opptakstall. For få fullførte studieprogram, nedgang i 2014. Noe
varierende strykprosent fra år til år.
MA film og
fjernsynsvitenskap
Lave søkertall over tid, men noe økning i 2014. Få opptatte
studenter. For få fullførte studieprogram til å være heltidsstudium.
Lav strykprosent over tid, men noe høyere i 2014.
Ba kulturprosjektledelse
Nedadgående søkertallsutvikling over tid, totalt og for
førsteprioritetssøkere. Få fullførte studieprogram. Grei strykprosent.
År kulturprosjektledelse
Lave søkertall siste år, men noe økning i 2014. Ingen poenggrense.
Noe få fullførte studieprogram, men noe økning de siste to årene.
Variabel strykprosent, enkelte år svært høy.
Ba idrett
Gode søkertall, økning i førsteprioritetssøkere til 2014. Gode
poenggrenser. Noe få fullførte studieprogram. Grei strykprosent.
År idrett
Greie søkertall, men jevn nedgang i 2013 og 2014. Greit antall
fullførte studieprogram i 2014, til tross for nedgang i 2014. Økning i
studiepoengproduksjon. Grei strykprosent.
Ba internasjonale studier
med historie
Relativt stor nedgang i totale søkertall over tid, stor nedgang til
2014. Lavt antall førsteprioritetssøkere, nedgang til 2014. Ingen
poenggrenser. Få med fullførte studieprogram (men ikke helt enkelt
å sammenligne år for år pga endring av studium siste år). Grei
strykprosent.
År internasjonale
studier
Nedgang i totale søkertall, lavt antall førsteprioritetssøkere. Ingen
poenggrenser. Greit antall fullførte studieprogram, men nedgang.
Relativt lav strykprosent.
Den norske filmskolen
Bachelor i film og tv
Filmskolen har stabilt antall søkere. Antall opptatte studenter er
jevnt, og tilnærmet alle som blir tatt opp fullfører.
Av nøkkeltallene ser vi at enkelte studier utmerker med svært gode søkertall, gode
poenggrenser og god gjennomføringsgrad. Spesielt gjelder dette bachelorstudiene
i juss og psykologi og bachelorstudiene i helse- og sosialfag (barnevern, sosialt
arbeid og vernepleie). Studiene er attraktive og høgskolen har god grunn til å være
svært tilfreds med disse studiene.
Videre viser nøkkeltallene at enkelte studier har hatt en kombinasjon av flere
negative nøkkeltall over tid, særlig sammenfall av dårlig søkning og dårlig
gjennomstrømning, noe som gir grunnlag for ekstra oppmerksomhet. Spesielt er
det flere av høgskolens masterstudier (nær halvparten) som har hatt betydelige
utfordringer over flere år, tross nye planer og iverksatte tiltak. Enkelte av
masterstudiene hadde noe økning i søkertall i 2014, men nøkkeltallene viser at det
fremdeles er viktig med fokus på mastertilbudene ved HiL.
Foruten masterstudiene ser vi også utfordringer med sammenfall av flere negative
nøkkeltall på års og bachelorstudiene i film- og fjernsynsvitenskap, års- og
bachelorstudiet i kulturprosjektledelse, bachelorstudiene i reiselivsledelse og
V. 1.0
Side 11 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
markedsføring og ledelse av turismeopplevelser, samt års- og bachelorstudiet i
internasjonale studier med historie.
Selv om gjennomføringsgraden er lav på enkelte av høgskolens studier, ser vi
som vist tidligere i rapporten, at gjennomføringsgraden på bachelornivå på
institusjonsnivå ved høgskolen er god sammenlignet med andre statlige høgskoler
(Tilstandsrapport for høyere utdanning og tabell 1).
Videre ser vi at det totale søkertallet og førsteprioritetssøkere til bachelor i
økonomi og administrasjon er jevnt synkende, og det er nedgang i antall fullførte
studenter. Også bachelorstudiet i idrett, bachelorstudiet i organisasjon og ledelse
og studiene ved avdeling for TV-fag har hatt synkende søkertall over tid. Tallene
er foreløpig ikke kritiske, men gir grunnlag for noe ekstra oppmerksomhet.
Nøkkeltall sier noe om tendenser og avvik, og om noe bør vies ekstra
oppmerksomhet. For å trekke slutninger om god eller dårlig kvalitet må imidlertid
tallene sammenstilles med andre data. Se kapittel 4 for sammenstilling av
nøkkeltall med resultater fra andre undersøkelser og evalueringer.
3
Evalueringsordninger
HiL har flere evalueringsordninger som skal bidra til kvalitetssikring og
kvalitetsutvikling av emner, studieprogram og læringsmiljø. Høgskolen
gjennomfører studentevalueringer på emne- og studieprogramnivå, og har i tillegg
eksterne evalueringer av studieprogram. Utdanningsmeldingen 2013 har også
vært sentral i kvalitetsarbeidet ved høgskolen i 2014. Resultatene fra de ulike
evalueringene blir fulgt opp i etterkant, og vurderinger og forslag til endringer i
studier baserer seg på resultater fra de ulike evalueringsordningene, samt
relevante nøkkeltall.
Høgskolen har følgende evalueringsordninger:

Emneevaluering

Ekstern evaluering

Studieprogramundersøkelse

Studiebarometer (NOKUT)

Rekrutterings- og studiestartundersøkelse

Kandidatundersøkelse
I tillegg hadde høgskolen programsensorordning frem til 20132 og egen
læringsmiljøundersøkelse frem til 2010/113.
2
Det er vedtatt at programsensorordningen ikke lenger skal være en del av HiLs evalueringsordninger.
Ordningen er kostnadskrevende og omfattende. I tillegg er det vurdert at eksterne evalueringer og studienes
utstrakte bruk av ekstern sensor er tilstrekkelig for å kvalitetssikre vurderingsopplegget. Ingen av HiLs
studieprogram hadde programsensurering i 2014.
3 Læringsmiljøet ved HiL ble kartlagt våren 2008 og våren 2011 (hhv. Studiekvalitetsundersøkelse og
Læringsmiljøundersøkelse). Det vil ikke bli gjennomført en egen Læringsmiljøundersøkelse ved HiL fremover,
da undersøkelsen vil erstattes med NOKUTs studiebarometer. Det er vurdert at denne undersøkelsene vil
danne et godt grunnlag for kartlegging og evaluering av læringsmiljøet ved høgskolen.
V. 1.0
Side 12 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
3.1 Emneevaluering
Dekan beslutter fra studieår til studieår rutiner for evaluering av emner etter
innstilling fra studieledere og studieutvalg. Emneansvarlig har ansvar for å
gjennomføre evaluering i tråd med dekans beslutning, og å rapportere skriftlig til
studieleder om resultatene av både egen og studentenes evaluering.
Emneansvarlig skal vurdere resultatene og formidle disse til studentene. Dette kan
gjøres muntlig, men skal uansett synliggjøres i studiets eller emnets elektroniske
klasserom. Resultatene skal også følges opp gjennom diskusjon i studieutvalgene
for eventuelt å identifisere relevante og hensiktsmessige forbedringstiltak. Dette
skal formidles til dekan for vedtak om tiltak for å forbedre studiekvaliteten.
3.1.1 Emneevalueringer 2014
Avdelingenes kvalitetsrapporter viser at alle avdelinger har gjennomført
emneevalueringer i rapporteringsperioden og at evalueringene brukes aktivt i
avdelingenes arbeid med å videreutvikle studiene. Flere av avdelingene
rapporterer imidlertid at det er noe lav deltakelse fra studentene på de
standardiserte nettbaserte emneevalueringene. Tiltak for å øke deltakelsen er
vurdert på flere avdelinger.
Enkelte fagmiljø diskuterer også tiltak for å unngå evalueringstrøtthet, og stiller
spørsmål ved om emneevalueringene er for omfattende, noe som igjen fører til
utfordringer med å nyttiggjøre seg informasjon. Noen avdelinger kommenterer,
som i fjor, at evalueringen kommer tidlig i semesteret slik at sluttevalueringene
ikke fanges opp. Totalt sett rapporterer alle avdelinger at evalueringspraksisen
avdekker emner som har utfordringer.
3.2 Ekstern evaluering
Eksterne evalueringer er en metode for å bidra til kvalitetsutvikling av studier:

der dekans kvalitetsrapport eller årsrapport for kvalitetsarbeid avdekker et
behov for kvalitetsforbedring på et bestemt studium, eller

ved at avdelingsstyret eller høgskolestyret vurderer det som et
hensiktsmessig kvalitetsutviklende tiltak, for eksempel når det gjelder å
styrke studieplanens bransje- eller yrkesmessige relevans.
Dekanene skal i sine årlige kvalitetsrapporter vurdere om noen av studiene skal
gjøres til gjenstand for ekstern evaluering. Ingen studier har i rapporteringen for
2014 meldt inn behov for evaluering. Studienemnda kan også etter egen
vurdering, uavhengig av vurderingene i dekans kvalitetsrapport, vedta ekstern
evaluering av studieprogrammer.
Høgskolen ønsker å videreutvikle og systematisere gjennomføringen av eksterne
evalueringer og gjøres det til en form for syklisk evaluering der alle studieprogram
regelmessig evalueres på samme måte.
3.2.1 Ekstern evaluering 2014
Ingen studier ved høgskolen var gjenstand for ekstern evaluering i 2014.
V. 1.0
Side 13 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
De siste studiene som ble evaluert var bachelorstudiet i internasjonale studier med
historie og bachelorstudiene i reiseliv. Studiene ble evaluert høsten 2013. Fokuset
var på læringsutbytte og relevans og svarer på viktige forventninger både fra KD,
arbeidsliv og studenter.
Begge berørte avdelinger viser i sine kvalitetsrapporter for 2014 at de har brukt
resultatene fra den eksterne evalueringen i sitt arbeid med å videreutvikle
studiekvaliteten i 2014.
Bachelorstudiene i reiseliv har gjennomgått omfattende studieplanendringer som
svar på utfordringene skissert i den eksterne evalueringen. Nye studieplaner
innføres fra høsten 2015, med blant annet større fokus på studienes
arbeidslivsrelevans.
Bachelorstudiet i internasjonale studier med historie har i 2014 hatt fokus på å
tydeliggjøre studiets relevans og arbeider kontinuerlig med markedsføring og
kommunikasjon, jf. tilbakemeldinger i den eksterne evalueringen.
3.3 Studieprogramundersøkelsen 2015
Studieprogramundersøkelsen ved HiL undersøker studentenes oppfatninger av
studiekvalitet, gjennom tema som forventinger til studiet, lærings,- undervisningsog vurderingsformer, ambisjoner, medvirkning, motivasjon og læringsmiljø.
Spørreskjemaet som benyttes er i stor grad fast fra år til år, i tillegg har
studiemiljøene fått mulighet til å legge til spørsmål ved behov.
Studieprogramundersøkelsen utgjorde sammen med NOKUTs studiebarometer
grunnlaget for kartlegging og evaluering av studentenes læringsmiljø ved HiL i
2014.
Det er forventet at resultatene fra undersøkelsen følges opp i studiemiljø,
studieutvalg og avdelingsstyre, og at resultatene inngår som bakgrunn for
studienes kvalitetsrapportering. Avdelingenes kvalitetsrapporter viser at
fagmiljøene bare i varierende grad har brukt resultater fra undersøkelsen i 2014 i
sitt kvalitetsarbeid og som bakgrunn for å vurdere og sette inn eventuelle tiltak.
Undersøkelsen har i henhold til kvalitetssystemet blitt gjennomført hvert år, der en
tredjedel av studieprogrammene har blitt evaluert hver gang. Undersøkelsen vil
heretter tas ut av kvalitetssystemets evalueringsordninger og erstattes helt av
Studiebarometeret.
3.3.1 Resultater studieprogramundersøkelsen 2015
17 studieprogram var med i studieprogramundersøkelsen studieåret 2014/15. I
årets undersøkelse ble utvalget begrenset til 1. og 3.-årsstudenter, siden HiL også
deltar i NOKUTs studiebarometer der alle 2. - årsstudenter på bachelor – og
masterstudier er invitert til å delta. Tidligere har alle studentene på års-, bachelorog masterstudiene blitt oppfordret til å delta i undersøkelsen.
Studieadministrasjonen har stått for den praktiske gjennomføringen av
undersøkelsen, som ble gjennomført fra 9. februar til 1. mars 2015.
Følgende studier var med i studieprogramundersøkelsen 2015:

V. 1.0
Bachelor i barnevern
Side 14 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport















Bachelor i sosialt arbeid
Bachelor i vernepleie, heltid
Bachelor i vernepleie, desentralisert – deltid
Årsstudium reiseliv og turisme
Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser
Bachelor i organisasjon og ledelse
Årsstudium i internasjonale studier med historie
Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap
Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap
Årsstudium i idrett
Bachelor i idrett
Bachelor i juss
Master i pedagogikk
Master i spesialpedagogikk (begge spesialiseringer)
382 studenter svarte på undersøkelsen. Det utgjør en svarprosent på 26 %. Dette
er lavere enn HiL normalt har hatt på slike undersøkelser. Til sammenligning var
svarprosenten i fjorårets undersøkelse på 49 %. På grunn av den lave
svarprosenten må resultatene brukes med forbehold, men de gir allikevel en
indikasjon på hvor tilfreds studentene er.
Hovedtrekkene fra undersøkelsen viser at de aller fleste studentene mener at
studiet har innfridd i forhold til de forventingene de hadde. De fleste studentene er
fornøyd med det faglige miljøet og innholdet på studiet, og mener at både
gjestelærerne og de faste lærere virker engasjerte og godt forberedte til
undervisningen. Studentene er i stor grad ambisiøse på egne vegne. De fleste
mener egen faglig innsats har vært god eller meget god, og at de i stor grad har
blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av studieåret.
En god del studenter mener at arbeidsbelastningen på studiet er for lav, mens
bachelorstudiet i juss mener arbeidsbelastning er noe høy. Studentene er generelt
relativt godt fornøyd med eget læringsutbytte og av studiets yrkesrelevans så
langt. Studentene er i stor grad tilfreds med læringsmiljøet ved HiL, og de aller
fleste studentene vil anbefale studiet og HiL til andre, selv om det er relativt store
forskjeller mellom studiene
Studentene er i mindre grad fornøyd med kvaliteten på organisert gruppearbeid og
seminarer. Mange synes det er for mye arbeidskrav og gruppearbeid, og for lite
forelesninger og veiledning. Masterstudentene synes i større grad de får
tilstrekkelig veiledning enn studentene på års- og bachelorstudiene. Majoriteten av
studentene mener at eksamensformene som brukes på studiet er greie, og at
emnene bygger logisk på hverandre.
Resultatene fra undersøkelsen viser videre at studentene på enkelte studier ikke
er helt fornøyd med hvordan fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter, og er
usikre på den reelle innflytelsen studentene har på utviklingen av studiet. Tidligere
studieprogramundersøkelser har vist samme tendens. Prosentandelen som er
tilfreds med dette er noe høyere enn i fjorårets undersøkelse, men det det kan se
ut til at flere studier fortsatt har utfordringer knyttet til dette. Involvering,
medvirkning og innflytelse fra studentene bør derfor være et fokusområde for
høgskolen hva gjelder studiekvalitet det neste studieåret.
V. 1.0
Side 15 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Undersøkelsen viser også at ikke alle studenter er fortrolig med begrepet
akademisk skriving og en del vet ikke hva som forventes for å skrive oppgaver.
Ikke alle studenter mener høgskolen har gitt god informasjon og veiledning om
kildehenvisninger og referanseteknikk. Studentenes svargivning på dette i
undersøkelsen for 2015 er relativt sett mye bedre sammenliknet med
undersøkelsen for 2014 (annen studentgruppe kan forklare noe av det). Svarene
synliggjør allikevel behov for fortsatt aktivt arbeid med opplæring i kildebruk,
akademisk skriving og referanseteknikk.
Undersøkelsen viser at flertallet av studentene kjenner til de muligheter for
utenlandsopphold som finnes, og flere har blitt oppfordret til å studere utenlands
enn tidligere undersøkelser viser. Det er imidlertid stor differanse mellom de
studentene som oppgir at de kunne ønske seg et utenlandsopphold og de som
faktisk reiser.
3.4 Studiebarometeret
Studiebarometeret er en nasjonal undersøkelse som undersøker hvor
fornøyd studentene er med kvaliteten i eget studieprogram.
Undersøkelsen, som er initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres
årlig av NOKUT, danner sammen med høgskolens
studieprogramundersøkelse grunnlag for kartlegging og evaluering av
HiL-studentenes læringsmiljø4.
Det forventes at høgskolens fagmiljø følger opp resultater fra Studiebarometeret
og bruker dette i sitt kvalitetsarbeid. Avdelingenes årsrapporter viser at
avdelingene er oppmerksom på undersøkelsens resultater, og kommenterer på
det i sitt kvalitetsarbeid.
3.4.1 Resultater for HiL sine studieprogram 2014
24 bachelor- og masterstudier ved HiL var invitert til
studiebarometerundersøkelsen 2014 (2.- årsstudenter)5. HiL hadde en svarprosent
på 45 %, med variasjon mellom 16 og 100 % på ulike studier. Følgende
studieprogram ved HiL hadde tellende resultat fra undersøkelsen6:


Bachelor i barnevern
Bachelor i dokumentarfilmproduksjon
4
Undersøkelsen omfatter blant annet følgende områder: bakgrunn for valg av studieprogram, studie- og
læringsmiljø, gjennomføring av studieprogrammet, arbeidslivsrelevans, undervisning og veiledning,
vurderingsformer, eget læringsutbytte, studieinnsats, forventninger, tilfredshet, motivasjon og medvirkning.
5
Undersøkelsen går årlig ut til 2. års bachelorstudenter, 2. års masterstudenter og til 5. års studenter på
mastergradsutdanninger som er 5 år eller lengre. Også studenter på 4-årige lærerutdanninger omfattes av
undersøkelsen. Unntakene er innreisende utvekslingsstudenter og de som er i permisjon.
6
Resultatene for et studieprogram vises dersom antall svarende er 6-9 og andel svarende er 50 % eller mer,
eller dersom antall svarende er over 9 og andelen svarende er10 % eller mer. Studieprogrammer med lavere
svarinngang er fortsatt synlige og søkbare i Studiebarometeret. For disse vises bare faktaopplysninger om
studieprogrammene og ikke resultater fra undersøkelsen. På resultatsiden i Studiebarometeret vises antall og
andel svarende for hvert studieprogram. Jo høyere andel svarende, jo mer representative er svarene for
studenter på det aktuelle studieprogrammet.
V. 1.0
Side 16 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport




















Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap*
Bachelor i flerkameraproduksjon
Bachelor i idrett
Bachelor i internasjonale studier med historie
Bachelor i juss
Bachelor i kulturprosjektledelse*
Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser*
Bachelor i organisasjon og ledelse
Bachelor i psykologi
Bachelor i pedagogikk
Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor i sosialt arbeid
Bachelor i vernepleie, heltid og deltid
Bachelor i økonomi og administrasjon
Bachelorlinjer Den norske filmskole
Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge*
Master i spesialpedagogikk
Master i innovasjon og næringsutvikling*
Master i pedagogikk
Master i sosial og velferdsfag*
*Sammenslåtte resultater fra 2013 og 2014. Andel respondenter og svarandel er basert på begge årene
Nedenfor følger en kort oppsummering av hovedtrekkene i undersøkelsen for
høgskolens studier.
Alt i alt viser undersøkelsen at flere studier ligger jevnt over HiL- og fagområdets
gjennomsnitt på flere spørsmål. Foruten filmskolens studier kan en trekke frem
bachelorstudiene i internasjonale studier med historie, juss, sosialt arbeid og
barnevern som mest tilfreds på de fleste områder. Undersøkelsen viser også at
det er enkelte studier som ligger under både HiL- og fagområdets gjennomsnitt på
flere spørsmål. Det gjelder spesielt bachelorstudiene i reiselivsledelse og
kulturprosjektledelse, masterstudiet i sosialfaglig arbeid med barn og unge, samt
bachelorstudiene i organisasjon og ledelse og økonomi og administrasjon.
HiL-studentene søker seg til HiL først og fremst av faglig interesse. Alle HiLs
studieprogram skårer høyt på dette spørsmålet, og spesielt er det filmskolen som
utmerker seg.
Videre viser undersøkelsen at HiL-studentene i større grad enn snittet for landet er
tilfreds med faglæreres tilbakemeldinger og den individuelle oppfølgingen.
Studentene ved Den norske filmskolen er mest tilfreds av HiL sine studenter her,
mens studentene på internasjonale studier med historie følger tett på. Minst
tilfreds er bachelor i reiselivsledelse.
HiL-studentene er langt mer tilfreds enn snittet nasjonalt med hvordan deres
synspunkter og kritikk blir fulgt opp. Samtidig har flere av høgskolens
studieprogram lavere skåre på dette spørsmålet sammenlignet med andre
spørsmål i undersøkelsen. Mest tilfreds er studentene ved filmskolen, mens
V. 1.0
Side 17 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
bachelor i reiselivsledelse og master i spesialpedagogikk er minst tilfreds. Snittet
på dette spørsmålet er høyere enn undersøkelsen for 2013.
Videre skårer HiL også noe bedre enn snittet nasjonalt på spørsmål om det faglige
miljøet blant studentene og i hvilken grad studieprogrammet oppfattes å være
faglig utfordrende. Flere av HiLs studieprogram skårer høyt her, men igjen er det
Filmskolen som utmerker seg her, sammen med bachelorstudiet i juss. Bachelor i
idrettsvitenskap og bachelor i internasjonale studier med historie skårer også bra
på dette spørsmålet. Bachelor i kulturprosjektledelse skårer lavest, men allikevel
ser det ut til at studentene synes studiet er faglig utfordrende.
De fleste studentene ser alt i alt ut til å være fornøyd med studieprogrammet de
går på. Studentene ved Den norske filmskolen, bachelorstudentene i
internasjonale studier, juss, barnevern og sosialt arbeid ser ut til å være de mest
tilfredse.
Det vises til vedlegg for mer detaljert beskrivelse av undersøkelsens resultater
med skåre for alle studieprogram.
3.5 Rekrutterings – og studiestartundersøkelsen
HiL gjennomfører rekrutterings- og studiestartundersøkelse ved semesterstart, sist
høst 2014. Undersøkelsen sendes ut til alle nye års-, bachelor- og
masterstudenter. Med undersøkelsen ønsker HiL å innhente informasjon om:

hvor de nye studentene kommer fra, deres kjønn og alder

deres valg og prioriteringer i forhold til å bli HiL-student

hvordan de opplever HiLs synlighet på diverse medier

hvordan de opplever den informasjon og service HiL gir både før og under
studiestart

hvordan de opplever den første tiden ved HiL (herunder
studiestartsarrangement og fadderuke)
Undersøkelsen har hittil blitt gjennomført annethvert år, men vil fremover bli
gjennomført hvert år i forbindelse med studiestart i høstsemesteret.
I undersøkelsen høsten 2014 var svarprosenten på 31 %. På grunn av den lave
svarprosenten er ikke resultatene fra undersøkelsen representative, og resultatene
kan derfor ikke generaliseres til alle de nye studentene uten forbehold.
Resultatene er likevel valide, idet spørsmålene måler det som HiL har ønsket å
måle på og resultatene kan brukes som indikator på hvor noe er bra og hvor noe
er mindre bra. De fleste svarene er så entydige at en ikke fant grunnlag for
oppfølging av undersøkelsen. Dersom besvarelsene hadde vist en negativ
tendens, vill det vært rimelig med en mer inngående undersøkelse for å avklare
dette.
Høsten 2015 vil undersøkelsen sendes ut noe tidligere etter studiestart enn i 2014,
i håp om at dette vil øke svarprosenten noe.
V. 1.0
Side 18 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
3.5.1 Resultater fra rekrutterings- og studiestartundersøkelsen
2014
Undersøkelsen spør blant annet om hvilke faktorer som påvirker valg av
studiested. Det fremgår at HiL sitt omdømme, familie/foreldre og nåværende
studenter ved HiL er svært viktige påvirkningsfaktorer for studentene.
Undersøkelsen fra 2012 viser den samme tendensen. Det er avgjørende for
høgskolen sin rekruttering å opprettholde det gode omdømmet, samt at
nåværende studenter trives i et godt faglig og sosial studiemiljø.
Over 75% av respondentene hadde HiL på førsteprioritet når de søkte opptak. Når
respondentene skulle sammenligne HiL med andre studiesteder de hadde vurdert
var følgende avgjørende for valget deres:




Riktig fagtilbud (63,6%)
Studiet har høy arbeidslivsrelevans (41,4%)
Høyt faglig nivå (36,4%)
Har et godt omdømme (28,5%)
I undersøkelsen fra 2012 hadde studentene ikke mulighet for å angi om studiets
yrkesrelevans var viktig i forbindelse med valg av studiested, men av
undersøkelsen i 2014 er det tydelig at dette har stor betydning. HiL vil fortsatt ha
fokus på å synliggjøre studienes samfunnsrelevans, blant annet ved at
studieplaner reflekterer samfunnets behov og at studienes innhold er relevant.
Undersøkelsen viser en økning fra 2012 i tilfredsheten blant studentene som
deltok i den offisielle velkomstseremoni, det faglige orienteringsmøte under
studiestart og fadderuke. Det er positivt at studentene opplever en bra studiestart
som kan danne grunnlag for et godt studiemiljø. Tilfredsheten kan fortsatt bli bedre
og det vil høgskolen arbeide for fremover.
Over 70% vurderer at de tror de lett vil finne seg til rette i studiemiljøet ved HiL og
over 80% angir at de trolig vil fullføre utdanningen sin ved HiL. Det var høy score
på disse faktorene også i undersøkelsen fra 2012 og er svært viktig for høgskolen
å opprettholde.
3.6 Kandidatundersøkelse
HiL vil fra 2015 innføre kandidatundersøkelse som del av kvalitetssystemets
evalueringsordninger. Det er ikke gjennomført noen større kartlegging av tidligere
HiL-studenter i løpet av de siste ti årene. Den første kandidatundersøkelsen
gjennomføres i løpet av vårsemesteret 2015 og er rettet mot avgangsstudenter ett
til to år tilbake i tid.
Undersøkelsen vil kartlegge studiets relevans for arbeidslivet: hvor arbeider
kandidatene i dag, hvor relevant har utdanningen fra HiL vært for tidligere og
nåværende jobb, samt kartlegge kandidatenes forhold til HiL som studiested; hvor
tilfreds var de med studietiden og hvorfor valgte de HiL. Målsetningen med
undersøkelsen er at resultatene skal gi grunnlag for kvalitetsutvikling og eventuelle
endringer i studieplaner, bedre arbeidslivsrelevansen av studiene og brukes i
rekruttering- og markedsføringsarbeid.
Undersøkelsen var ikke gjennomført på tidspunkt for ferdigstillelse av denne
rapporten.
V. 1.0
Side 19 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
4 Sammenstilling av nøkkeltall med evalueringer og
andre data
Det er flere forhold som må ses i sammenheng når kvaliteten i utdanningen og
læringsmiljø skal vurderes. Nøkkeltall kan si noe om tendenser og avvik, og om
noe bør vies ekstra oppmerksomhet, men det er først når nøkkeltallene er
sammenstilt med data om ressursmessige og økonomiske forhold, resultater fra
høgskolens evalueringsordninger og avdelingens rapporter og handlingsplaner, at
man får et helhetlig bilde av situasjonen.
Nedenfor følger en mer utfyllende vurdering av nøkkeltallene sett opp mot andre
undersøkelser og evalueringer, samt årsrapporter og handlingsplaner). Hensikten
er å gi et mer helhetlig og nyansert bilde av studienes kvaliteter og utfordringer.
4.1 Gode resultat
Enkelte av HiLs studier utmerker seg med en kombinasjon av svært gode
nøkkeltall og gode evalueringer. Spesielt er det bachelorstudiene i juss, psykologi
og helse- og sosialfag (vernepleie, barnevern og sosialt arbeid), samt studiene ved
Den norske filmskolen, som utmerker seg.
Bachelorstudiene i juss og psykologi utmerker seg med svært gode og stigende
søkertall over tid, god inntakskvalitet og god gjennomføring. Studiene skårer i
tillegg svært godt på de fleste områder i studiebarometeret 2014 og i
studieprogramundersøkelsen 2015. Aller mest tilfreds er studentene med at
studiene er faglig utfordrende og at det er et godt faglig miljø blant studentene.
Bachelorstudiene barnevern, vernepleie og sosialt arbeid har gjennomgående
gode nøkkeltall og gjør det samtidig godt i undersøkelser.
Studieprogramundersøkelsen 2015 viser at majoriteten av studentene har fått
innfridd sine forventninger til studiet, de er tilfreds med læringsmiljøet og vil
anbefale studiet til andre. Studiebarometeret 2014 bekrefter at studentene er
tilfreds, spesielt skårer barnevernsstudentene høyt på de fleste områder. Sammen
med tilbakemeldinger i avdelingens årsrapport gir dette klare indikasjoner på at
disse studiene holder god kvalitet.
Studiene ved Den norske filmskolen fremstår som attraktive. Studiet skårer
gjennomgående svært høyt på flere områder i Studiebarometeret 2014. Fra
avdelingens årsrapport ser vi også at studentenes skriftlige evalueringer av studiet
gjennomgående viser høy tilfredshet med studiene. Studiebarometeret 2014 viser
også studentene ved filmskolen er de studentene ved HiL som totalt sett bruker
mest tid på studiene per uke. Også studiene i juss, psykologi, barnevern og
vernepleie bruker også mye tid på studiene.
4.2 Studieprogram med de største utfordringene
Enkelte av høgskolens studier har hatt negative nøkkeltall over tid, noe som gir
grunnlag for ekstra oppmerksomhet og oppfølging. For å gi et mer nyansert og
helhetlig bilde av disse studiene, sammenstiller vi nedenfor nøkkeltall med data fra
evalueringer og undersøkelser.
V. 1.0
Side 20 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Master i innovasjon og næringsutvikling
Studiet har en positiv søkerutvikling, men likevel relativt lave søkertall og for få
ferdige kandidater. Antall studenter som ble tatt opp til studiet i 2014 var veldig
lavt, og det laveste siden 2009. Årsaken til nedgang i søkertall kan være flere,
men blant annet tyder resultatene i Studiebarometeret 2014 på at studentene ikke
er helt tilfreds med fagmiljøet blant studentene og alt i alt ikke er fornøyd med
studieprogrammet som helhet.
Avdelingen har arbeidet aktivt for å gjøre studiet mer attraktivt for heltidsstudenter,
og starter fra høsten 2015 en revidert master i innovasjon som skal tilbys som et
campusbasert heltidsstudium. Det reviderte masterstudiet er også et tiltak for å
skape et samordnet femårig studieløp fra bachelor til master ved avdelingen, øke
attraktiviteten og rekrutteringen. Hovedutfordringen for studiet ligger på
gjennomføring og må følges opp spesielt.
Master i moderne forvaltning (MPA), bredde og dybde
Studiene har sammenfall av relativt lav søkning over tid og for få ferdige
kandidater. Søkningen og opptaket på breddemasteren høsten 2014 var imidlertid
bedre enn noen gang.
Den siste studieprogramundersøkelsen studiet var gjenstand for (2013), viste at
studentene som studerte breddestudiet (90 sp) var langt mer fornøyd enn de som
studerte dybdevarianten (120 sp). Dybdevarianten skårer under gjennomsnittet for
HiLs studier på flere av spørsmålene. Opptakstallene for 2014 viser også at
dobbelt så mange studenter ble tatt opp til breddemasteren enn til dybdemasteren.
Studiebarometeret 2013 viser at studentene på dybdemasteren er blant de minst
fornøyde av HiL-studentene når det gjelder faglig miljø, men at de er fornøyd med
oppfølging fra faglærere og hvordan kritikk og synspunkt fra studentene blir fulgt
opp.
Det kan være grunn til å følge opp studiene spesielt i kommende år blant annet i
forhold til å bedre det faglige miljøet blant studentene. Hovedutfordringen ellers er
at studiene har for lav gjennomføring og kandidatproduksjon og det må følges opp
spesielt.
Master i sosial og velferdsfag
Studiet har relativt lave søker- og opptakstall, og nedgang i førsteprioritetssøkere i
2014. Studiet har også relativt lavt antall fullførte studenter, men noen flere
fullførte i 2014 enn foregående år. Studiebarometeret 2014 viser imidlertid at
studentene gjennomgående er fornøyd med studiet, og mener at
studieprogrammet er faglig utfordrende. Hovedutfordringen til studiet er
studentrekruttering, samt å forbedre gjennomføring og kandidatproduksjon.
Avdelingens årsrapport viser at det er satt inn flere tiltak for å møte utfordringene,
blant annet for å styrke gjennomstrømmingen på studiet.
Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge
V. 1.0
Side 21 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Studiet har relativt gode søker- og opptakstall. Søkertallene viser en positiv
utvikling fra 2013 til 2014, og det ble i 2014 tatt opp 10 flere studenter enn i 2013.
Studiet har fortsatt utfordringer når det kommer til antall fullførte studieprogram.
Resultatene fra Studiebarometeret 2013 og 2014 viser at studentene er mindre
fornøyd med studieprogrammet de går på enn øvrige HiL-studenter.
Undersøkelsen viser at studentene er noe misfornøyd med den individuelle
oppfølgingen fra faglærere og hvordan kritikk og synspunkter blir fulgt opp,
studentene er heller ikke helt fornøyd med det faglige miljøet blant studentene. Til
tross for dette mener studentene at studiet er faglig utfordrende. Det er behov for å
følge opp resultatene fra undersøkelsen spesielt. Studiets hovedutfordring med lav
gjennomføring må også følges opp. Avdelingens årsrapport viser at det arbeides
for å styrke gjennomstrømmingen på studiet.
Master i pedagogikk
Studiet har hatt en positiv utvikling i søker- og opptakstall, selv om antallet
førsteprioritetssøkere går noe ned fra 2013 til 2014. Antall fullførte studenter er
relativt lavt, men noe økning fra 2013 til 2014. Studiebarometeret for 2014 viser at
studentene totalt sett er fornøyd med studieprogrammet de går på, og mener at
studiet er faglig utfordrende. Studentene er imidlertid ikke helt fornøyd med det
faglige miljøet blant studentene på studiet. Studieprogramundersøkelsen 2015
viser at masterstudentene i pedagogikk er de studentene ved HiL som bruker
minst tid på studiene per uke.
Undersøkelsen viser også at studentene er tilfreds med læringsmiljøet og alle
studentene vil anbefale studiet til andre. Foruten at studentene bruker lite tid på
studiene, avdekker ingen av undersøkelsene spesielle forhold som utmerker seg i
negativ retning. Hovedutfordringen til studiet er lav gjennomføring. Dette må følges
opp spesielt. Avdelingens årsrapport viser at det arbeides for å styrke
gjennomstrømmingen på studiet.
Års- og bachelor i film og fjernsynsvitenskap
Både års- og bachelorstudiet har hatt lave søker- og opptakstall over tid, med
ytterligere nedgang i 2014. Studiene har også for lave gjennomføringstall.
Sammenslåtte resultater fra Studiebarometeret 2013 og 2014 viser at
bachelorstudiet på flere områder skårer lavere enn snittet for HiL-studiene. Blant
annet er studentene ikke helt fornøyd med faglige tilbakemeldinger og individuell
oppfølging. Til tross for dette mener studentene at studiet er faglig utfordrende og
er alt i alt fornøyd med studieprogrammet, selv om studiet også her skårer under
snittet for HiL.
Studieprogramundersøkelsen for 2015 viser at majoriteten av studentene på
bachelorstudiet vil anbefale studiet til andre, mens dette gjelder kun halvparten av
årsstudentene. Mindretallet av studentene på begge studiene mener det har fått
sine forventninger til studiet innfridd. Dette er lavest av alle studiene i
undersøkelsen. Det blir viktig å følge opp studiene i kommende år, både for å se
om kvaliteten er tilfredsstillende, men også for å øke attraktiviteten på studiet og
bedre gjennomføringen. Avdelingens årsrapport viser at det er gjort en kvalitativ
V. 1.0
Side 22 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
endring av innholdet i bachelorstudiet, og at dette muligens kan bidra til å øke
søkningen.
Master i film og fjernsynsvitenskap
Studiet har hatt veldig lave søker- og opptakstall over tid, imidlertid var det en liten
økning i søkertall fra 2013 til 2014. Antall fullførte studenter er også veldig lavt for
et studietilbud som er lagt opp som et heltidsstudium. Studiet hadde ikke tellende
resultater i Studiebarometeret for 2014 og var ikke med i studieprogramundersøkelsen for 2015. Studieprogramundersøkelsen 2013 viste imidlertid at
studentene opplever at de i stor grad får sine forventninger innfridd, de er tilfreds
med læringsutbyttet og alle studentene vil anbefale studiet til andre.
Hovedutfordringen ligger i å få opp attraktiviteten på studiet og bedre
gjennomføring og kandidatproduksjon. Avdelingens årsrapport viser at det
arbeides for å øke søkningen til studiet, gjennom blant annet å tydeliggjøre
sammenhengen mellom bachelor- og masterprogrammet.
Års- og bachelor i internasjonale studier med historie
Studiene har hatt lave søker- og opptakstall over tid, og hadde ytterlige nedgang i
2014. Studiene har også tidvis hatt for lave gjennomføringstall. Studiet får
gjennomgående svært gode vurderinger. Resultater fra Studiebarometeret 2014
viser at studiet skårer godt over snittet for alle HiL sine studier på de fleste
områder, i likhet med undersøkelsen for 2013. Studentene er alt i alt veldig godt
fornøyd med studieprogrammet de går på, og er av de studentene ved HiL som
bruker mest tid på studiene. Studieprogramundersøkelsen 2015 viser at tilnærmet
alle på studiet har fått innfridd sine forventninger til studiet og alle vil anbefale
studiet til andre.
Studiet hadde egen ekstern evaluering i 2013, som viste at kvaliteten på studiet er
bra. Fagmiljøet har satt i verk en rekke tiltak for å forbedre og videreutvikle
studieprogrammet, tydeliggjøre arbeidslivsrelevansen og bedre markedsføringen.
Hovedutfordringen ligger fortsatt i å få opp attraktiviteten for studiet og forbedre
gjennomføring og kandidatproduksjon.
Reiselivsstudiene (års- og bachelor)
Studiene har hatt lave og synkende søkertall over tid og tidvis for lave
gjennomføringstall. Både Studiebarometeret 2014 og
studieprogramundersøkelsen 2015 viser at studiene skårer gjennomgående lavere
enn snittet for HiL-studiene på flere områder.
Studiebarometeret 2014 viser at bachelorstudiet i reiselivsledelse skårer langt
dårligere enn snittet for HiLs studier, spesielt når det kommer til individuell
oppfølging og hvordan kritikk og synspunkter følges opp. Til tross for relativ lav
skår på flere områder er studentene tilfreds med studieprogrammet og mener det
er faglig utfordrende. Bachelorstudiet i markedsføring og ledelse av
turismeopplevelser skårer også gjennomgående lavere enn snittet for HiLstudiene, men er også de alt i alt fornøyd med studieprogrammet.
V. 1.0
Side 23 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Studieprogramundersøkelsen 2015 viser at de fleste studentene på studiene vil
anbefale studiet til andre, men studiene skårer lavere enn de fleste andre studier
ved HiL på dette spørsmålet. Majoriteten av alle studentene på bachelor i
reiselivsledelse mener de har fått sine forventinger til studiet innfridd, mens noen
færre på bachelorstudiet i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser mener
det samme. Studiene var gjenstand for ekstern evaluering høsten 2013, der ble
det gitt flere anbefalinger for videre kvalitetsutvikling.
Studiene har vært gjenstand for flere revisjoner de siste årene for å svare på
utfordringene. Nye studieplaner innføres fra høsten 2015. Det må jobbes videre
med å få opp attraktiviteten på studiene, bedre gjennomføring og
kandidatproduksjon.
Års- og bachelor i kulturprosjektledelse
Studiene har hatt lave og synkende søkertall over tid, og for lave
gjennomføringstall. Studiebarometeret 2014 viser at studiet skårer under
gjennomsnittet for HiL sine studier på de fleste spørsmål, spesielt er studentene
mindre tilfreds med den faglige og individuelle oppfølging. Resultatene fra
Studiebarometeret 2013 viste samme tendens. Studieprogramundersøkelsen
2015 viser at studentene ved begge studier i liten grad er tilfredse med studiet sitt.
Hovedutfordringen for studiene blir å følge opp dårlige evalueringsresultater, få
opp attraktiviteten på studiene, samt forbedre gjennomføring og
kandidatproduksjon. Studieleders årsrapport viser at det arbeides med å
tydeliggjøre arbeidslivsrelevansen av studiet, og at det vurderes å innføre mer
obligatorisk undervisning og tettere oppfølging av studentene.
Utover de studiene som er kommentert ovenfor ser vi blant annet at
bachelorstudiet i idrett, bachelorstudiene i organisasjon og ledelse og økonomi og
administrasjon har hatt synkende søkertall over tid. Sistnevnte studium har også
hatt en nedgang i antall fullførte studenter. Tallene er ikke kritiske, men det kan
være grunn til å følge litt ekstra med på utviklingen. Det er også verdt å merke seg
at bachelorstudiet i organisasjon og ledelse, og års- og bachelorstudiet i økonomi
og administrasjon skårer under snittet for fagområdet nasjonalt og for HiL generelt
på flere av spørsmålene i Studiebarometeret 2014. Spesielt ser det ut til at
studiene har noen utfordringer knyttet til individuell oppfølging og oppfølging av
kritikk og synspunkter.
Årsrapport fra avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap viser at avdelingen
er oppmerksom på dette, og har som prioritert oppgave i 2015 å fremskaffe
nødvendige data for å analysere frafallsproblematikken nøyere.
V. 1.0
Side 24 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
5 Avdelingenes handlingsplaner 2015
HiLs overordnede mål for studiekvaliteten skal fremgå av høgskolens strategiske
plan og handlingsplan. Avdelingenes handlingsplaner skal stille opp mål og tiltak
for studiekvaliteten på det enkelte studium fra år til år. Handlingsplanene fra
fagavdelingene skal reflektere HiLs strategiske plan, HiLs handlingsplan og
høgskolestyrets årsrapport for studiekvalitet. Både studienemnd og
læringsmiljøutvalg får normalt avdelingenes handlingsplaner til vurdering som en
del av kvalitetsrapporteringen, for å kunne kommentere på sine respektive
oppfølgingsområder.
Handlingsplanene er utarbeidet med utgangspunkt i strategisk plan for Høgskolen
i Lillehammer 2012-2015.
5.1
Studienemndas kommentarer til handlingsplanene
Studienemnda har ikke behandlet avdelingenes handlingsplaner for 2015 særskilt.
Intensjonen med handlingsplanene har vært at avdelingene her skal svare på
sektormålene til Rapport og Planer. Det innebærer at hovedfokus er tatt vekk fra
studieprogramnivået. Samtidig ser vi at tiltak fra Utdanningsmeldingen reflekteres i
handlingsplanene. Derfor kommenterer Studienemndas sekretær at det ser ut til å
være en relativt god sammenheng mellom de avdelingsvise utfordringene innen
studiekvalitetsområdet som er avdekket gjennom tidligere kvalitetsrapporter, og de
planer og tiltak avdelingene skisserer i sine handlingsplaner.
5.2 Læringsmiljøutvalgets kommentarer til
fellesadministrasjonens handlingsplaner
Læringsmiljøutvalget (LMU) har ikke behandlet avdelingenes handlingsplaner for
2015 særskilt. Fagavdelingene har i 2015 valgt å legge tiltak for læringsmiljø til
sine årsrapporter for studiekvalitet. Derfor kommenteres fellesadministrasjonens
handlingsplaner for 2015 knyttet til læringsmiljø under dette punktet.
IT- seksjonen, biblioteket, drift og studieadministrasjonen leverer tjenester som
påvirker studentens studiehverdag direkte. Derfor leverer disse enhetene hvert år
rapporter og redegjør for tiltak som iverksettes for å forbedre og opprettholde
studentenes læringsmiljø.
Driftsdirektør redegjør i sin rapport for arbeidet med å etablere nye lokaler for
høgskolen, hvordan det jobbes med midlertidige løsning ved å leie lokaler og
videre hvilke prioriteringer som gjøres inneværende år for å oppgradere
infrastruktur i nåværende lokaler.
Bibliotekstjenesten ved høgskolen fungerer svært godt for studenter og ansatte
ved høgskolen. I handlingsplan redegjøres det besøkstall samt hvordan biblioteket
prioriterer utvikling av digitale tjenester for brukerne i 2015. Bibliotekets gode
omdømme reflekteres også i årets undersøkelse gjennom Studiebarometeret.
Studieadministrative tjenester. Fokus i 2014 har særlig vært rettet mot å
optimalisere tjenester som mottas fra og leveres til studieledere gjennom ASA
V. 1.0
Side 25 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
(administrativt samarbeid og arbeidsdeling) prosjektet. Alle forbedringsområder
som er identifisert og kan løses innenfor nåværende organisering er fulgt opp
gjennom studieåret.
Fronteransvarlig har standardisert høgskolens digitale klasserom slik at det skal
være enkelt for studentene å få tilgang til studieutvalgenes referater og
evalueringer av emner samt studieledernes rapporter.
Våren 2015 har høgskolen levert høringsuttalelse til Rapport om
sensorordningene i sektoren. Høgskolen støtter en mer sentralisert styring av
rammebetingelsene for sensur som skal sikre studentene bedre likebehandling når
de vurderes til eksamen.
IT-Tjenesten har oppgradert auditorier, maskiner og studentmaskiner på bibliotek
og datasaler i Montenegro og i Sørhove og etablert nye rutiner for drift av disse.
Kjøpt inn og tatt i bruk MediaSite til opptak og streaming av forelesninger fra og
med høsten, som en overgang fra tidligere systemer.
Skiftet ut alle mikrofoner i undervisningsrom grunnet nye krav til frekvenser.
Planer for 2015 er som følger
Løse opp i adresse mangel som studentene og ansatte opplever på trådløs nett:
Løst og vi har nå ikke lenger adresse mangel.
Tilby alle studenter og ansatte Office365 med feidepålogging: Løst: og hver bruker
har fått 1-Terra lagring.
Tilby studenter og ansatte IPv6 protokollen på trådløs og kablet nett (Mål for Difi).
Løst for trådløs nettet på Hil og på studentbyene, gjenstår klient nett.
Anvendt IT teamet styrkes med en person, stilling er utlyst og ny kommer i
september. Viktig funksjon for å bidra med løsninger for vitenskapelig ansatte.
Etablere datanett i Oslo for nytt studium og i Fakkelgården etter at vi har inngått
leieavtale.
Teste digital eksamen. Lage en vedlikeholds-/utskiftings-plan for alle
undervisningsrom.
6
Kvalitetsrapportering 2014
6.1
Avdelingenes og enhetenes årsrapporter og
rapporteringsprosessen
Dekans rapport skal være en aggregert rapport som sammenfatter de viktigste
forhold avdelingene og studieprogrammene arbeider med hva angår styring og
utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø.
Rapportmalene er satt opp slik at det ved å lese dekanenes rapporter, skal være
mulig å danne seg et overordnet bilde av hovedtrekkene i den enkelte avdelings
situasjon. Rapportene skal si noe om sentrale forhold i avdelingene, gi vurderinger
og anbefalinger og angi retning for avdelingenes videre utvikling. Malene for
studieleders og dekans rapportering ble revidert til 2014 for å svare på utfordringer
skissert i utdanningsmeldingen 20137. Årets kvalitetsrapportering vektla
7
Nytt i år var at både studieledere og dekanene skulle gi en vurdering av utviklingsbehovet i studiene
V. 1.0
Side 26 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
dekanenes vurderinger av studiekvaliteten med utgangpunkt i sentrale
kvalitetsområder.
Det foreligger kvalitetsrapporter for 2014 fra alle avdelinger.
Hovedinntrykket fra kvalitetsrapportene for 2014 er at dekanene i overveiende
grad er tilfredse med evalueringsrutinene og at de fungerer etter hensikten.
Rapportene gir inntrykk av at det arbeides godt med evalueringer, vurderinger og
tiltak på emner og i studieprogram. Resultater fra evalueringer brukes aktivt av
studiemiljøene i videreutviklingen av de respektive studiene, og studentutvalgene
involveres i dette arbeidet. Dekanene rapporterer om god studentmedvirkning og
god dialog med studenttillitsvalgte, men flere avdelinger har utfordringer med lav
svarprosent på emneevalueringer. Rapporteringen i ulike ledd og nivå fungerer.
6.2
Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av
rapportene
Studienemnda og læringsmiljøutvalget skal kvalitetssikre henholdsvis høgskolens
studieprogrammer og læringsmiljø. I kvalitetssystemet er deres mandat og rolle
beskrevet. Utvalgene behandler årlig avdelings- og enhetsnivåets
kvalitetsrapporter i forkant av høgskolestyrets behandling av endelig årsrapport.
Avdelingenes kvalitetsrapporter ble behandlet i studienemnda 21. mai 2015 og i
LMU 26. mai 2015.
6.2.1 Studienemndas kommentarer til rapportene
Kvalitetssystemet forutsetter at både studielederes og dekaners kvalitetsrapporter
blir behandlet i studieutvalg og avdelingsstyre. Det virker som om studielederes
rapporter blir behandlet i de aktuelle studieutvalgene. Status (per 26. mai 2015) er
at ikke alle dekaners rapporter (Dvs. ASV, TVF og DNF), har blitt behandlet i sine
avdelingsstyrer. Direktør bør påse at dette skjer for denne rapporteringsperioden
også.
Dekanenes kvalitetsrapporter har også i år noe ulik karakter eller form. F.eks. så
er kvalitetsrapporten fra APS relativt fyldig og gir under de ulike overskriftene både
klare vurderinger og relevante henvisninger til studieledernes rapporter. Det gjør at
kvalitetsrapporten i stor grad kan leses uten å skjele til den enkelte studieleders
rapport. Trolig ville flere av dekanenes rapporter blitt kvalitativt bedre og gitt en
bedre oversikt over status på avdelingenes studier om denne formen var valgt
gjennomgående.
Årets kvalitetsrapportering ønsket å få dekanenes vurderinger av
utviklingsbehovet i studiene med utgangspunkt i en del kulepunkter (sentrale
kvalitetsområder) og rapporteringsmalene til studieledere og dekaner var endret
for å være tilpasset dette (Dette var et grep for å følge opp tidligere
med hensyn til forskningsbasert undervisning, sammenheng mellom forventet læringsutbytte og
undervisnings-/eksamensformer på emne- og studienivå, arbeidslivsrelevans, entreprenørielle
perspektiver, tydeliggjøring av forventningene til studentenes arbeidsinnsats, internasjonalisering
(internasjonal mobilitet, obligatoriske emner på engelsk, etc.) og av fagmiljøets faglige og pedagogiske
robusthet.
V. 1.0
Side 27 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
utdanningsmeldings kartlegging av studiemiljøenes generelle robusthet).
Dekanene har løst besvarelsen av disse punktene noe ulikt og enkelte gir også
uttrykk for at det ikke var like enkelt å forholde seg til punktene uten at de var fulgt
av mer utfyllende beskrivelser/hjelpetekster. Trolig må det utvikles bedre kriterier i
senere rapporteringer. Tross dette fikk denne måten å rapportere på frem
indikasjoner på en del utfordringer.
Følgende punkter virker å skille seg noe ut med størst utviklingsbehov:

Fagmiljøets faglige og pedagogiske robusthet: Her har i stor grad både
studieledere og dekaner kun vurdert den faglige robustheten og ofte
trukket frem sårbarhet ved at det er vanskelig å erstatte fagpersoner ved
plutselige bortfall som sykdom mm. Det er i mindre grad reflektert rundt
den pedagogiske robustheten (eller kvaliteten) og denne distinksjonen
bør trolig fremgå mer tydelig av malen ved senere rapporteringer. Det er
viktig å få dekanenes vurderinger av både den faglige og pedagogiske
kvaliteten på studiene.

Internasjonalisering:
Her er fortsatt hovedfokus i rapporteringen på inn- og utreise og emner
på engelsk. Målsetningen virker jevnt over også å være å bli bedre på
dette. Dette er bra isolert sett, men det ser ut til at flere studier har
potensialer til å enda mer jobbe med hva «Internationalisation at home»
betyr i de enkelte studiene.

Tydeliggjøring av forventningene til studentenes arbeidsinnsats:
Studiene ved HiL har veldig ulik karakter, og både inntakskvalitet og
studienes egenart er med på å prege hvor mye studentene vil eller må
jobbe med studiene. På enkelte studier virker det ganske tydelig at
studentene ikke bruker forventet tid på sine studier. Det virker som om
de fleste studiene er oppmerksom på dette og oppfordrer studentene til
å bruke mer tid på studiene og ulike tiltak gjennomføres. Her er det trolig
noe forbedringspotensiale i forhold til å lære av studienes erfaringer
med hvilke undervisnings- og eksamensformer som fremmer både
arbeid med studier og oppnåelse av læringsutbytte.
Innenfor de øvrige punktene så gir de fleste kvalitetsrapportene indikasjoner på at
studiene ivaretar overordnede forventninger til forskningsbasert undervisning og
arbeidslivsrelevans. Der det er utfordringer kommer det også klart frem hva de
består i og til dels også hvordan en tenker å bedre dette.
Rapportene indikerer at studiemiljøene vurderer at det er god sammenheng
mellom forventet læringsutbytte og undervisnings-/eksamensformer på studiene.
Det er særlig i forbindelse med større revisjoner av studier at avdelingene virker å
se dette skikkelig i sammenheng. Flere studier har i rapporteringsperioden/nylig
også gjennomgått store revisjoner.
Studienemnda tror likevel at flere studier som gjennomgikk sine studieplaner for
en tid tilbake, med tilpasning til nasjonalt kvalifikasjonsverk for øye, har
forbedringspotensialer. Studienemnda vil avvente NOKUTs evaluering av
implementering av læringsutbyttebeskrivelser i sektoren før den tar aktiv del i
oppfølging av dette.
V. 1.0
Side 28 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Det virker også å være en økende bevissthet omkring forventningene til at
studiene skal inneholde entreprenørielle perspektiver, men dette må det nok
jobbes videre med for at dette skal bli internalisert like godt i alle studiemiljøer.
Videre ser det ut til at både evalueringsordninger og lokal tilpasning av bruken av
studieutvalg i stor grad fungerer etter hensikten på hele studieporteføljen fra
bachelor- og masterstudier, videreutdanningstilbud og PhD-programmene. Et lite
ankepunkt kan kanskje stilles i forhold til at ikke alle videreutdanningstilbud blir
fanget opp eller gjort vurderinger rundt i dekanenes kvalitetsrapporter. Et
eksempel er arkivstudiene ved ASV. Dekans kvalitetsrapport gir ingen vurdering
av status av videreutdanningstilbud på avdelingen.
Noe bedre er rapportene fra APS og ØKORG på dette området, men fremdeles
kan deler av videreutdanningstilbudet bli bedre gjenspeilet i dekanenes
kvalitetsrapporter. Det er særlig viktig å vise at videreutdanningstilbud, som i stor
grad administreres og gjennomføres av SELL, fremdeles har en faglig forankring
på fagavdelingene. Det er ingen indikasjoner på at evalueringsopplegg eller
kvalitet på studiene som administreres av SELL er mangelfulle eller dårlige, men
det må ligge en vurdering fra dekan på disse studiene som understreker at
ansvaret for kvaliteten ligger hos fagavdelingen.
I dag er det en utstrakt bruk av emneevaluering i Fronter. Dette ser ut til å fungere
rimelig bra, men trolig kan det være en viss læringsverdi i at enkelte studiemiljøer
kikker litt nærmere på hvordan andre har innført alternative evalueringsformer for
å sikre bedre oppslutning om evalueringene.
I forhold til studieprogramevaluering, så er det først og fremst resultatene fra
Studiebarometeret som det nå vises til. Denne undersøkelsen virker nå å være
godt etablert i sektoren. Fremdeles bør resultater herfra, både positive og
negative, bli enda bedre synliggjort i flere av studieledernes og dekanenes
rapporter. HiLs egne studieprogramevaluering er i liten grad referert til i denne
rapporteringsrunden og det virker betimelig at denne evalueringen nå tas ut av
kvalitetssystemets evalueringsordninger og erstattes helt av Studiebarometeret.
Både dekaners og studielederes kvalitetsrapporter gir indikasjoner på at en
forsøker å løse kvalitetsutfordringer med aktuelle tiltak. Det er gjerne revisjoner av
studier som er og har vært aktuelle virkemidler. Dekanenes rapporter har
varierende kvalitet på dette området og det er nødvendig å se nærmere på
studieledernes rapporter på enkelte avdelinger for å kunne fastslå at det arbeides
med gode og relevante tiltak.
6.2.2 Læringsmiljøutvalgets kommentarer til årsrapportene
Vurdering av dekanenes og fellesadministrasjonens kvalitetsrapporter
Læringsmiljøutvalget skal behandle avdelingenes kvalitetsrapporter i forkant av
høgskolestyrets behandling av endelig kvalitetsrapport. Læringsmiljøutvalget
behandler i tillegg fellesadministrasjonens rapporter og tiltak for 2015 vedrørende
læringsmiljø der disse bidrar direkte som støttefunksjon for studentenes
læringsmiljø.
Vedtak (godkjent d. 28/5 etter utvalget fikk ettersendt manglende rapporter fra
studielederne, doktorgradsområdet og IT-avdelingen til gjennomlesning):
V. 1.0
Side 29 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Læringsmiljøutvalget tar årsrapporter og planer til etterretning og ber
Læringsmiljøutvalgets leder påse at årsrapporten til høgskolestyret spesielt
ivaretar følgende temaområder:

Arealene til undervisnings- og studentrelaterte aktiviteter: Det må fortsatt
være fokus på optimal anvendelse og utnyttelse av nåværende
plassarealer, samt økning av plassareal med nye lokaler til undervisningsog studentrelaterte aktiviteter.

Emneevaluering: Det må fortsatt være fokus på å oppnå høy svarprosent
for emneevalueringer og alternative måter å gjennomføre evalueringen på,
kan for noen avdelinger være nyttig for å få opp svarprosenten. I tillegg må
det også fortsatt være fokus på forbedring av tilbakeføring av informasjon til
studentene og dokumentasjon av tiltak som er tatt på bakgrunn av
evalueringer.
Læringsmiljøutvalget (LMU) har gjennomgått avdelingenes kvalitetsrapporterter for
2014 hva gjelder læringsmiljø. Rapportene tydeliggjør behov for oppfølging og
utvikling på følgende områder for å forbedre læringsmiljøet:
Rapportene viser at det er behov for å se nærmere på studentenes
arbeidsinnsats. Undersøkelser viser at det er stor forskjell mellom studiene på
hvor mye tid studentene bruker på studiene. Enkelte avdelinger rapporterer at de
har satt inn tiltak for å øke studentenes tilstedeværelse, og synliggjøre verdien av
arbeidsinnsats. LMU mener det er viktig å ha fokus på dette både for å bedre
læringsmiljøet og studentenes eget læringsutbytte.
Enkelte avdelinger rapporterer også at de arbeider med faglige og sosiale tiltak for
å forbedre studentenes tilhørighet til studiene. LMU mener det er gode tiltak for å
skape et godt samhold og hindre frafall.
Videre ser det ut til at både evalueringsregimer og lokal tilpasning av bruken av
studieutvalg i stor grad fungerer etter hensikten. Når en leser studieledernes
rapporter kan det imidlertid virke som om det er utfordringer med å få god
deltakelse på emneevalueringene. Studiemiljøene er bevisste på dette og forsøker
å bedre dette med ulike tiltak. I dag er det en utstrakt bruk av emneevaluering i
Fronter. Dette ser ut til å fungere bra, men trolig kan det være en viss læringsverdi
i at enkelte studiemiljøer ser nærmere på hvordan andre har innført alternative
evalueringsformer.
I LMU møte 26. mai ble PhD-ledernes studiekvalitetsrapporter behandlet særskilt,
da PhD-studentenes læringsmiljø ikke nevnes spesifikt i dekanenes
kvalitetsrapporter.
På PhD-studiet i barn og unges deltakelse i kompetanseutvikling (BUK) er det satt
inn tiltak for å skape sosiale møteplasser, sikre bedre kontorløsninger og øke
integreringen mellom PhD-studentene og resten av fagmiljøet.
Rapporteringen til PhD-studiet i Innovasjon og tjenesteyting i privat og offentlig
sektor (INTOP) gir inntrykk av at sosiale miljøet fungerer godt og at økningen i
antall studenter har vært en medvirkende årsak til dette.
V. 1.0
Side 30 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Begge doktorgradsområder har etablert gode studieutvalg som vurderer
evalueringspraksis og gir tilbakemelding om den faktiske og opplevde kvaliteten
ved studiene. Det redegjøres om gode veiledningsforhold og at programmene
fungerer etter hensikten for stipendiatene.
6.3
Kvalitetsutviklende tiltak for 2014-2015
Forrige årsrapport for studiekvalitet ble styrebehandlet i oktober 2014. Nedenfor
skisseres kvalitetsutviklende tiltak det er arbeidet med etter oktober 2014 og som
vil bli fulgt opp i 2015.
Transparens av evalueringsresultater
Høgskolen må holde fokus på studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet og sørge for
at evalueringsresultater og referater fra studieutvalg tilbakeføres og blir lettere
tilgjengelig i Fronter. Det er satt opp standardmapper for arkivering av dette
arbeidet i Fronter, slik at det er lett tilgjengelig og relativt likt for høgskolens
bachelor- og masterprogram. Det forventes at studielederne sørger for at
dokumentasjon av emneevalueringer, studieutvalgsreferater og tidligere
studielederrapporter legges inn i de Fronter-rommene som er opprettet for dette.
Noen studier er i gang, men mange mangler.
Frafall og gjennomstrømning
Høgskolen har innført årlig rutinemessig oppfølging av studenter som er i ferd med
å falle fra studiene. Studentene blir kontaktet og får tilbud om veiledning. Dette var
en forsøksordning i 2013 som nå blir videreført som årlig rutine, jf. oppfølging av
studiepoengproduksjon.
Internasjonalisering
Resultater fra undersøkelser viser at det er stor differanse mellom studenter som
oppgir at de ønsker å studere i utlandet og de som faktisk gjør det. Studentene er i
varierende grad fornøyd med den informasjon studieprogrammet gir om
muligheten til å studere i utlandet og hvordan det legges til rette for utveksling.
Høgskolen bør arbeide for å synliggjøre utvekslingsmulighetene bedre og ha fokus
på å tilrettelegge for utenlandsopphold som del av studiet, og «internationalisation
at home» må også bli mer tydelig i flere studier.
For øvrig vil Studiekvalitetsdagene for 2015 ha internasjonalisering i
studieprogrammene som tema.
HiL-start 2015
HiL-Start 2015 er initiert av ledelsen ved HiL og er et frafallsforebyggede og
studieforberedende tiltak, som setter fokus på studentenes trivsel fra første dag.
Gjennom HiL-start vil studentene direkte møte sine fagmiljøer før fadderordningen
begynner, med ulike aktiviteter som skal skape klassetilhørighet. Målet er å
tilrettelegge for at de nye studentene fra studiestart føler en sosial tilhørighet og
mestring, som øker trivsel, bedrer studievaner og er frafallsforebyggende.
V. 1.0
Side 31 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Studentveiledning
Høgskolen har i 2014 hatt fokus på studieveiledning som har ført til opprettelse av
eget grunnlagsdokument for studentveiledning, som skal sikre kvalitet og utvikling
av den sentrale veiledningen av studentene. Dette følges også opp med en
informasjonskampanje som skal sikre at studentene er kjent med
veiledningstilbudet ved HiL og Studentsamskipnadens helsetjeneste.
Rom/fysisk miljø
Antall kvadratmeter per campusstudent er lavere enn gjennomsnittet i sektoren. Til
tross for det viser Studiebarometeret 2014 at studentene i stor grad en tilfreds med
de fysiske lokalitetene. Det arbeides videre med å skaffe nye lokaler til kontor- og
undervisningsformål. Arbeidet med å gjennomføre nødvendige oppgraderinger av
auditorier og undervisningsrom, inkludert tilrettelegging for digitale læringsformer i
undervisningen, fortsetter.
Studienes relevans for samfunnet og arbeidslivet
Høgskolen vil våren 2015 gjennomføre kandidatundersøkelsen. Undersøkelsen er
rettet mot studenter som avsluttet sitt studium ved høgskolen for ett til to år siden.
Hensikten med undersøkelsen er å få en oversikt over studienes relevans og
anvendbarhet i arbeidslivet, som blant annet kan brukes som grunnlag for
rekruttere studenter og bidra til å utvikle studiekvaliteten.
Akademisk skriving
Undersøkelser viser at studentene er mer fortrolig med begrepet akademisk
skriving, referanseteknikk og kildebruk nå enn tilfellet var i fjor. Imidlertid har
høgskolen de siste årene hatt en økning i antall tilfeller av fusk på eksamen. Det er
derfor viktig at høgskolen fortsatt arbeider aktivt med opplæring i kildebruk,
akademisk skriving og referanseteknikk, og at det arbeides mer med å synliggjøre
konsekvenser av fusk.
Forbedring av rapporteringsmalene
Det fremgår av årets rapportering at det er behov for bedre og mer detaljert
informasjon i malene slik at alle aspekter ved utdanningsvirksomheten som er
relevant for kvalitetssikring kommer med i rapporteringen. F.eks. videreutdanning,
samt PhD-nivå.
6.4
Avviksmeldinger og forbedringsforslag
Læringsmiljøutvalget (LMU) har et særlig ansvar for å ta opp saker som berører
læringsmiljøet og å følge opp behandlingen av avviks- og forbedringsforslag. LMU
ser at avviks- og forbedringssystemet fungerer etter hensikten. Utvalget jobber
kontinuerlig med å gjøre funksjonen «Meld avvik - si fra» mest mulig tilgjengelig for
studentene. LMU ser at tendensen for antall meldinger er fallende og mener at det
V. 1.0
Side 32 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
er viktig at forhold som meldes inn raskt må få en plan for løsning med forventet
sluttdato for utbedring.
Fra oppstarten av slike registreringer i 2009 har høgskolen mottatt ca. 180
meldinger. Status ved årsskiftet er at høgskolen i 2014 har mottatt 1 melding om
avvik og/eller forslag til forbedringer gjennom avvikssystemet. HiLs førstelinjer
håndterer ellers avvik som meldes direkte gjennom diverse e-post mottak og
OTRS systemer løpende gjennom året. LMU ser at avvikssystemet knyttet til
kvalitetssystemet først og fremst benyttes når det oppleves at en ikke når frem
gjennom ordinær linje, eller ikke er sikker på hvor meldingen/henvendelsen skal
adresseres. Slik sett er det viktig å opprettholde denne muligheten for å melde inn
saker.
Avvik/forslag til forbedring: En melding om avvik ble mottatt i avvikssystemet 4/11,
hvor forskjellige klokker i forskjellige auditorier gikk noen minutter feil. Saken ble
oversendt til servicesenteret for håndtering.
Øvrige læringsmiljøutfordringer på Høgskolen knyttes især til IKT-området.
LMU vil øke kjennskapet til både utvalget og avvikssystemet i 2015 blant annet via
revisjon av utvalgets nettside samt facebook.
6.5
Saker til styrets klagenemnd
I 2008 behandlet klagenemnda i alt 2 saker, hvorav 1 sak med mistanke om fusk.
I 2009 behandlet nemnda 5 saker, hvorav 3 med mistanke om fusk.
I 2010 behandlet nemnda 10 saker, hvorav 8 med mistanke om fusk.
I 2011 behandlet nemnda 4 saker, hvorav 3 med mistanke om fusk.
I 2012 har nemnda behandlet 10 saker, hvorav 6 med mistanke om fusk.
I 2013 har nemda behandlet 16 saker, hvorav 13 med mistanke om fusk.
I 2014 behandlet nemnda 16 saker, hvorav 14 med mistanke om fusk. 2 saker var knyttet til
studenter med merknad på politiattest.
Høgskolens «rammeverk for akademisk skriving og kunstnerisk arbeid», bl.a. med
systematisk bruk av plagiatkontroll, ble innført fra høstsemesteret 2010. Antall
saker med mistanke om fusk var i 2014 på tilnærmet samme nivå som i 2013, men
betraktelig høyere enn det har vært tidligere år.
Høgskolen utviste i 2014 11 studenter på grunn av fusk. Alle vedtak om
utestenging på grunn av fusk fattet av høgskolestyrets klagenemnd fra juni 2014
er registrert i RUST, (Register for utestengte studenter). To studenter ble frikjent
fra mistanke om fusk og ikke utestengt.
HiL utviste i 2014 relativt sett flere studenter enn flere andre læresteder. I forhold
til antall studenter er HiL et av de lærestedene i landet som utviste flest studenter i
2014. Det samme gjaldt for 2013.
I to saker med mistanke om fusk på arbeidskrav fattet klagenemnda vedtak som
frikjente studentene. Studentene fikk anledning til å levere arbeidskravet på nytt og
ta ny eksamen. Dette er en reaksjon som er mildere enn tidligere vedtak ved HiL
og den nasjonale normen i tilsvarende saker. Studieadministrasjonen vil vurdere
om forskrift og retningslinjer på bakgrunn av disse vedtakene skal revideres, slik at
V. 1.0
Side 33 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
det ikke vil herske tvil om høgskolens regler, retningslinjer og praksis og nasjonal
norm.
Klagenemnda vil i fuskesaker fortsatt legge vekt på å følge de normer for
reaksjonsnivå som Felles klagenemnd har angitt, men etter en skjønnsmessig
vurdering i den enkelte sak. Hensynet til likebehandling av studentene og likhet på
tvers av institusjonene, taler for at normen som hovedregel bør følges.
En fuskesak fra HiL ble prøvd for Felles klagenemnd i 2014. Underinstansens
vedtak ble opphevet. Felles klagenemnd mente det objektive vilkåret for fusk ikke
var oppfylt, og at vedtak om annullering av eksamen og utestenging i to semester,
følgelig måtte oppheves.
Felles klagenemnd har ellers ikke kommet med kritikk, eller påpekt særlige forhold
ved høgskolens regler, retningslinjer og praksis og håndheving av disse.
Klagenemnda behandlet i 2014 to saker vedrørende studenter som la frem
politiattest med merknad i forbindelse med opptak til studier i helse- og sosialfag
ved HiL. I begge sakene innstilte høgskolestyrets klagenemnd på at studentene
ikke skulle utestenges. Politiattestnemnda fattet imidlertid vedtak om utestenging i
den ene saken, og ikke utestenging i den andre. Vedtaket om utestenging ble
anket til Felles klagenemnd, som stadfestet underinstansens vedtak.
Høgskolen ivaretar informasjons - og veiledningsoppgaven overfor studentene på
en god måte. Konsekvensene av fusk er etter alt å dømme godt kjent. Ingen av
kandidatene som har blitt tatt i fusk har hevdet at de har manglet informasjon,
opplæring eller veiledning.
7
Studiekvalitetsdagene
Formålet med studiekvalitetsdagene er å rette oppmerksomhet mot studiekvalitet
generelt og hvordan ansatte og studenter kan bidra til bedret studiekvalitet
spesielt. Studiekvalitetsdagene har fokus på ulike tema hver år. I 2011 var temaet
«Gode læringsopplevelser og tilrettelegging for læring og faglig utvikling», i 2012
var tema «Innovasjon og entreprenørskap i studieprogrammene», mens tema i
2013 var «Forelesningen som undervisningsform».
Studiekvalitetsdagene 2014 ble arrangert 6. og 7. oktober, og hadde fokus på
forskningsbasert undervisning - eksempler på god praksis ved HiL. Dag 1 tok for
seg forskningsbasert undervisning generelt på HiL. På dag 2 ble forskningsbasert
undervisning diskutert og relatert til de konkrete studiene.
Studentenes læringsmiljøpris 2014 ble tildelt bachelor i juss. Begrunnelsen var at
jussmiljøet har utmerket seg i å tydeliggjøre hvordan forventningen om
forskningsbasert undervisning realiseres i studieprogrammets
utdanningsvirksomhet.
Temaene som tas opp i studiekvalitetsdagene oppfattes som viktige, men det er
vanskelig å nå ut med arrangementer som går på tvers av fagmiljøene. Møtet
oppfordret til å bruke kalenderinnkalling ved neste studiekvalitetsdager slik at det
blir enda bedre kjent at de fagansatte bør delta på dette.
Studiekvalitetsdagene 2015 arrangeres 5. og 6.oktober 2015 og vil ha tema
«Internasjonalisering i studieprogrammene».
V. 1.0
Side 34 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
8
Studiedirektørs vurdering av kvalitetssystemet
Som i fjor fremgår det av den framlagte kvalitetsrapporten og de underliggende
dokumenter til denne at rolleforståelsen for alle involverte i studiekvalitetsarbeidet
ved høgskolen er god. Det er spesielt viktig at det er fokus på opplæring og
rolleforståelse for de aktører som kommer inn som «nye» deltagere hvert år ved
studiestart. Den store gruppen det fokuseres på her er studentene.
Samtidig er det minst like viktig å skape en forståelse for hva høgskolens
kvalitetskultur innebærer ved å årlig gjennomgå rammer for roller og samarbeid
med alle ansatte som har nye roller i arbeidet. Det er også viktig å sørge for dialog
om gamle og nye evalueringer og informasjonsplattformer som gir nye muligheter
til å jobbe med utvikling av studier og læringsmiljøet ved høgskolen.
Stimulans til kvalitetsarbeidet og kvalitetskultur skjer gjennom god og målrettet
planlegging av dette arbeidet, slik at aktørene blir trygge på sine respektive roller
og forstår hva den enkelte skal levere for at systemet virker.
Det er tilfredsstillende at faglig ledelse ved prorektor har hatt et sterkt og personlig
engasjement for å lede all faglig virksomhet rundt de organer som er essensielle
for at arbeidet skal fungere gjennom studieåret. Det er et solid engasjement for å
påse at hele verdikjeden er i aktivitet på riktige tidspunkter for å sikre at arbeidet
ivaretas på en god måte. I tillegg til møter i læringsmiljøutvalg og i studienemnd er
studielederforum et viktig dialogpunkt for studielederne og dekanene for å holde
kvalitetsdialogen i gang gjennom studieåret.
Områder som krever særlig administrativ fokus er identifisert. Her er hovedutfordringen at det må jobbes med å forbedre kapasiteten på undervisningslokaler.
Fra januar 2016 vil nye lokaler i Fakkelgården, bygget nedenfor dagens campus,
tas i bruk.
Videre vil det legges til rette for at fagavdelingene setter fokus på karaktersetting
på det enkelte studieprogram. Her vil nasjonale føringer også bli en god motor og
hjelp slik det er skissert i UHRs arbeidsgruppes «Rapport om karaktersetting i
sektoren» og oppfølging av denne som kommer.
Nøkkeltallene som er lagt fram viser at høgskolen fortsatt må ha fokus på
mastertilbud, samt noen av bachelorstilbudene, spesielt.
Styrets tilbakemelding på fjorårets rapport medfører at vi i år har analysert
studieprogrammene ved å sammenstille nøkkeltallene med evalueringer og andre
data. Forventingen er at denne tydeliggjøringen av tilstanden på det enkelte
studieprogram er et bedre utgangpunkt for at fagavdelingene kan prioritere tiltak
der det er behov i 2015/16.
Det vil også bli fokusert på de nye studentenes overgang til høyere utdanning fra
og med studiestart 2015. Høgskolen vil gjennomføre et nytt studiestartsopplegg
som skal være frafallsforebyggende og studieforberedende. En av målsetting er at
studentene utvikler fra første stund en bedre forståelse av hva det betyr å være
student og hva som forventes av den enkelte studenten.
V. 1.0
Side 35 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
9
Prorektors vurdering av studiekvaliteten
Det overordnede inntrykk av studiekvaliteten ved HiL er at studieprogrammene
generelt sett har god og til dels svært god undervisningskvalitet. Det vil si at innhold i
undervisning har den forventete høye faglige standard.
I årets kvalitetsvurdering ville vi også sette søkelys på studieprogrammenes
tilrettelegging for studentenes læring og ba derfor studieledere/seksjonsledere og
dekanene spesielt om en vurdering av en rekke læringsperspektiver og –kontekster
som
 forskningsbasert undervisning,
 sammenheng mellom forventet læringsutbytte og undervisnings/eksamensformer på emne- og studienivå,
 studieprogrammenes arbeidslivsrelevans,
 entreprenørielle perspektiver,
 tydeliggjøring av forventningene til studentenes arbeidsinnsats,
 internasjonalisering (internasjonal mobilitet, obligatoriske emner på engelsk,
etc.),
 fagmiljøets faglige og pedagogiske robusthet.
Disse perspektivene har vært gjenstand for drøftinger og tolkninger ved HiL en
stund, bl.a. ved studiekvalitetsdagene, og er ellers i samsvar med forventninger til
mer generelle sider av undervisningskvalitet jmf. departementets strategier, planer
og forventninger.
Utfra vurderingene ser vi at det p.d.d. ikke finnes en omforent tolkning av disse
perspektivene, noe som kan være begrunnet i ulike fagtradisjoner, men også i
heterogene pedagogiske kulturer og kompetansegrunnlag. For å nærme seg en
større fellesforståelse trengs det mer målrettet pedagogisk utviklingsarbeid, gjerne
på tvers av fag- og studiemiljøer.
Når det gjelder de spesifikke kvalitetsutfordringer, ser vi at studiene som ble
særskilt omtalt i utdanningsmeldingen for to år siden, fremdeles har de største
utfordringer, ikke bare med hensyn til rekrutteringen og gjennomføring, men også
på en rekke faglige kvalitetsparametere som tilbakemeldinger til studentenes
arbeid, åpenhet for studentenes evalueringer, forventninger til studentenes
studieinnsats, tilrettelegging for internasjonalisering, samarbeid med relevant
arbeidsliv, utvikling av pedagogisk kompetanse, m.m.
I pkt. 4.2 i rapporten er det redegjort for utvalget av studier som har spesifikke
utfordringer. Det blir en oppgave for de respektive dekanene og rektoratet å sørge
for at det settes i gang tiltak for å forbedre det som er påpekt.
I denne sammenhengen er det en erfaring at det tar flere år før grunnleggende
utfordringer som f.eks. svikt i rekruttering, er rettet opp. Men det er også et
vesentlig spørsmål, hvor lenge et studieprogram kan ha vedvarende
kvalitetsutfordringer før mer gjennomgripende forandringer, initiert fra styret eller
ledelsen, bør iverksettes.
V. 1.0
Side 36 av 36
HiLs kvalitetssystem – Styrets årsrapport
Totalt for alle studier ved ØKORG
ASV
Inkluderer alle egenfinansierte studier
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Registrerte studenter
ØKORG
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
6234
6143
3523
3746
3999
4117
4001
4599
1852
1878
998
1005
1043
1056
1016
1076
249
7,4
852
621,1
255
8,5
911
630,2
271
9,7
914
667,6
250
7,7
914
687
261
7,6
974
481
9,8
1293
487
8,6
1454
245
6,8
804
Bachelor i opplevelses- og attraksjonsformidling/Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser
2007
2008
2009
2010*
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
290
259
305
468
496
489
439
440
41
27
41
50
70
58
48
47
Poenggrense - Førstegangskvote
Alle
Alle
Alle
Alle
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Alle
Alle
Alle
Alle
0
1,5
31
32
0
7,3
28
50
0
6,6
27
72
15
6,5/10,6
50
44/50
Alle
Alle
24,3
17
8,1/8,6
62
21/99
Alle
Alle
49,3
18
12,2/15,5
67
4/154
Alle
Alle
76
40
12
48
144
Alle
Alle
76
27
7,8
56
145
Bachelor i organisasjon og ledelse
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
499
505
526
580
669
660
672
615
93
92
111
117
137
106
120
98
Poenggrense - Førstegangskvote
36
Alle
Alle
35,5
33,5
Alle
Alle
42,3
2
5,3
60
166
39
5,4
68
174
34
2
74
189
49
3,9
68
189
38,7
42,8
186,7
54
6,7
74
206
34,2
40,1
178,8
56
5,3
69
192
33,1
38,5
189,5
60
5,5
81
196
30,8
36,6
199
50
7,1
79
205
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Bachelor i reiseliv/Bachelor i reiselivsledelse
2007
2008
2009
2010*
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
718
643
599
519
570
529
527
498
134
115
75
58
60
61
44
44
Poenggrense - Førstegangskvote
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (møtt tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
32,1
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
21,3/37,3
34
14,4/12,5
57
6/115
45
15,6
62
172
43
9,9
49
154
37
11,6
44
128
53
10,2/0
67
70/56
Alle
Alle
54,6/11,3
17
7,7/11,2
55
43/81
Alle
Alle
0,7/52,4
53,5
2/19
1/29
50/19,9
41
2/104
11,3
46
109
* Nytt navn: Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor i økonomi og administrasjon
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
518
564
596
676
802
943
870
785
95
119
116
103
135
167
135
128
Poenggrense - Førstegangskvote
40,9
40,7
37,2
39,8
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
38,8
38,5
39,9
42,5
52
9,4
58
155
19
11,5
94
207
48
7,6
89
226
43
9,9
75
217
40
43,6
205,5
63
11,5
79
195
41,5
43,7
198
54
10,8
104
208
40,8
43,7
214,9
38
8,3
93
213
40
40,8
203,1
50
9
90
211
Bachelor i Sport Management
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Poenggrense - Førstegangskvote
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
565
90
41
44,9
2
27
27
Master i innovasjon og næringsutvikling
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
47
64
83
84
88
99
104
107
44
52
71
71
68
77
86
84
23
25
34,3
32,5
12
5
4,3
10
33
6
4,4
18
34
0
3
23
47
2007
2008
2009
55
33
79
28
15
43
8
17
33
10
10
8
1,3
3
2
1
13
44
22
47
27
59
12
38
2010
2011
2012
2013
2014
68
69
80
81
92
37
30
45
58
52
15,3
20,3
26,8
5
3
7
0
0
0
12
33
14
40
14
39
Master i moderne forvaltning, Dybde
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
0
0
12
18
2
0
10
23
3
0
7
26
18
0
3
8
27
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
44
56
82
74
77
62
75
94
27
43
42
49
53
39
53
66
1,5
2
3,5
1
2,8
18
34
4
2,4
9
30
3
6
4,5
15
32
0
9
7
* Ikke representative tall for 2007.
Master i moderne forvaltning, Bredde
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
0
8
9
0
0
18
27
3
4
7
0
2,8
3,5
12
37
20
38
29
50
Årsstudium i reiseliv/Årsstudium i reiseliv og turisme
2007
2008
2009
2010*
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
468
378
426
366
351
373
352
328
52
27
29
40
27
47
39
31
Poenggrense - Førstegangskvote
35,9
Alle
Alle
Alle
Alle
35,7
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
11
11,6/5,3
19
Alle
Alle
62,1
6
12,4
17
Alle
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Alle
Alle
48,5
13
12,6
18
56,9
7
8,4
22
58,1
13
22,4
25
1/19
19
18
20
26
* = Nytt navn: Årsstudium i reiseliv og turisme
5
17,6
22
25
15
12,2
13
13
10
16,5
20
20
Årsstudium i økonomi og administrasjon
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
348
374
321
399
402
421
471
459
54
72
57
72
83
82
89
65
Poenggrense - Førstegangskvote
44,3
46
34,2
44,5
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
41,3
45,3
49,6
46,7
44,5
52,9
43,1
52,2
45,1
47,8
42
46,2
4,3
28
28
9
8,1
23
26
13
4,9
23
22
6
9,6
28
28
13
4,9
24
30
16
8,1
28
33
24
3,4
36
36
22
5
28
26
Årsstudium i Sports and Outdoors tourism
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
170
Poenggrense - Førstegangskvote
Alle
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Alle
6
7
0
9
8
Totalt for alle studier ved TVF
NB! Inkluderer alle egenfinansierte studier
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
1765
1743
1916
1928
376
385
375
362
461
424
457
448
118
141
148
104
194
6,9
254
387
152
6,6
272
447
73
126
8,7
42
157
131,3
59
0
44
126
120,9
44
0,4
45
125
125,5
48
0
46
122
169
4,8
382
129
8,7
243
410
Fra 2011 rapportert som "Avdeling for TV-fag"
2007-2011* rapportert som "Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap"
* strykprosent, fullførte studiepogram
Bachelor i fjernsynsregi/dokumentarfilmproduksjon
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
2008
2009
2010 *
2011
2012
2013
2014
152
150
192
171
173
131
162
174
68
49
48
41
42
33
40
32
43
16
34,5
13
40,5
12
0
0
0
10
8
0/0
15
32
38,5
1
0
16
47
12
39
15
37
16
40
16
0
20
9
2,4
20
10
0/11,8
* Byttet navn fra BA Fjernsynsregi til BA Dokumentarfilmproduksjon
Bachelor i fjernsynsteknikk/flerkameraproduksjon
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
2008
2009 *
2010
2011
2012
2013
2014
159
145
174
168
115
126
99
93
87
76
77
64
47
48
51
35
45
15
0
16
46
47,5
15
0
18
49
48
15
0
18
49
38
0
14
0
21
0/0
13
0/0
39
41
35
29
37
0
0
16
44
2008
* Skiftet navn til Bachelor i flerkameraproduksjon
BA i Produksjons- og prosjektledelse
2007
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2009
2010*
2011
2012
2013
2014
88
87
84
88
98
86
81
20
25
24
29
32
33
23
7
0
12
28
7,9/19,5
1
0
10
32
27,5
10
0
10
30
32,5
11
0
12
31
31,5
9
0
12
33
2011
2012
2013
2014
15
12
Ikke opptak
0
0
0
12,5
0
0
10
10
22
* = Byttet navn fra Bachelor i prosjektledelse for fjernsyn til BA i produksjons- og prosjektledelse
Master i fjernsynsproduksjon
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
2008
2009
2010
44
45
51
51
37
30
41
39
0
0
0
4,8
12
19
15
1
22
33
2
0,9
23
39
Ikke opptak
34,3
24
0
31
6
9
15,8
18
0
6
11
6,4
5
5,3
5,5
6
0
-
-
8
Totalt for alle studier ved ASV/HIS/ASV
ASV
NB! Inkluderer alle egenfinansierte studier
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
HIS
ASV
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
6234
6143
4601
4789
6735+145*
6846
6392
6549
1852
1878
1132
1006
978+113*
1131
1154
1208
401,2/504,2
1151,7
464
7,7
1125,6
504
7,6
1282,7
505
4,9
481
8,7
487
7,9
264
7,5
324
6,2
336+46**
4,7/9,4***
* = Første tallet er totalt antall søkere registrert på nye ASV. I tillegg kommer 145/113 registrert på gamle HIS (etter- og videreutdanning med opptak vår 11) i 2011.
** = 336 er registrert på gamle HIS, mens 46 er registrert på nye ASV. Tallene fra gamle HIS inkluderer også tidligere studier på HIS. I oversikten mangler resultater fra studier som var på TVF (FFV, KPL, KH)
*** = 4,7% registrert på gamle HIS med den gamle studieporteføljen, mens 9,4% registrert på den nye ASV med den nye studieporteføljen.
Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap(BAFFV)
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
383
380
411
360
343
311
267
226
79
78
61
50
62
33
36
32
Poenggrense - Førstegangskvote
39,6
Alle
Alle
Alle
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram** (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
38,3
Alle
Alle
Alle
32
3,8/8,9***
55
76
32
12,5/0***
54
114
30
8,9/0
46
96
21
14,3
58
113
Alle
Alle
142,2
24
7,7
51
118
Alle
Alle
132,3
22
9,2
45
109
Alle
Alle
113,7
37
10,3
29
76
Alle
Alle
79,1
18
8,7
25
58
** Slått sammen med utgående kull visuell kultur/film og fjernsynsvitenskap(BAVKF)
***Viser BAFFV og BAVKF
Bachelor i kulturprosjektledelse
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
93
137
152
146
128
97
91
101
24
42
48
52
56
33
29
28
68,4
13
5,5
23
87
68,2
19
5,7
21
72
52,8
17
5
20
72
15
2,9
11
58
14
11,3
21
60
18
8,2
30
58
12
6,7
31
61
57
15
4,2
46
95
Bachelor i idrett
2007
2008
2009
2010
2011
2012 *
2013**
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
392
392
460
496
524
602
535
524
106
96
105
82
83
92
81
101
Poenggrense - Førstegangskvote
40,8
Alle
34,3
41,3
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registerte studenter
40,7
Alle
37,1
43
0
5,9
51
0
8,2
48
60
20
9,5
64
128
35
7,4
52
122
35
39,1
103,3
28
9,4
60
133
39,6
40,6
104,9
42
8,4
58
134
34,2
39,4
134,5
24
9
51
128
36,6
38,8
84,2
33
7,1
74
152
* = Skiftet navn til Bachelor i idrett med fordypning i helse og treningsfysiologi
** = Skiftet navn til Bachleor i idrettsvitenskap med fordypning i helse og treningsfysiologi
Bachelor i internasjonale studier / Bachelor i internasjonale studier med historie
2007
2008
2009
2010
2011*
2012
2013
2014
0
256
312
385
338
344
302
268
0
31
37
31
39
35
41
31
Poenggrense - Førstegangskvote
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (møtt tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
18,2/31,3
14/48,7
17,4/61
112,1
32
3,8/8,8***
70**
17
34/1
33/7
7,1/7,5
9,7/7,3
0/6,9
51
54
42
82/58
51/84
2/109
104
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
0
0
0
2,7
1
4,7
43
2
3,1
60
* Skiftet navn til Bachelor i internasjonale studier med historie
** I DBH registrert på Int.studier med historie + på Int.studier
*** 3,8 registrert på gamle BA Int.studier, 8,8 registrert på nye BA Int.studier med historie
Bachelor i juss
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
0
811
716
1016
1350
1368
1301
1405
0
163
115
199
226
212
223
230
Poenggrense - Førstegangskvote
47,2
39,5
42,4
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
50,6
41,5
43,8
0
11,7
80
82
0
5
92
165
30
7,2
133
250
43
46,3
158,2
46
7,1
132
301
44,2
47
281,7
62
7,2
138
353
43,9
48,7
307,2
89
7,6
134
377
45,8
49,9
318,7
104
3,7
142
364
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
0
0
Bachelor i psykologi
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
501
726
850
972
1100
1345
1154
1311
173*
108
181
167
141
201
189
209
Poenggrense - Førstegangskvote
33
37,5
35,8
38,1
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
37
38
45,4
45,7
31
10
63
129
29
7,4
72
151
36
6,7
99
185
39
8,1
121
241
37,9
46,5
241,5
78
16,8
123
261
40,7
46
258,3
71
9,2
117
272
41
45,3
279,7
42
9,4
129
302
41
47,7
321
89
3,4
143
319
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
* Overgangsordning med to studieplaner i gang. Tallet viser de som er tatt opp til ny studieplan Ba psyk.
Årsstudium i film og fjernsynsvitenskap
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
443
436
413
450
401
410
312
244
70
51
49
55
38
42
38
26
Poenggrense - Førstegangskvote
Alle
Alle
Alle
Alle
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
30,5
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
45
6,8
50
51
38
8
51
52
35
7,7
43
44
27
8,3
48
47
34
11,8
45
45
21
7,6
51
50
31
3,1
34
33
22
7,8
31
33
Årsstudium i kulturprosjektledelse
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
243
251
229
237
220
259
216
233
33
42
42
36
31
39
31
37
Poenggrense - Førstegangskvote
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Alle
Alle
46,6
44,2
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
23,5
20
19
11
31,3
27
28
20
10,4
21
22
16
11,1
25
25
17
25
18
19
12
2,9
26
26
20
5,7
34
31
20
12,8
18
19
Årsstudium i idrett
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
554
486
521
526
530
554
562
495
91
75
78
94
53
86
89
69
Poenggrense - Førstegangskvote
44,9
44,5
39,7
40,7
43
40,8
39,7
40,6
35
7,6
38
58
39
4,1
46
41
35
11
64
36
32
5,3
52
47
33,3
39,8
35,3
31
5,1
31
34
39,1
38,7
42
25
5,7
58
58
37,4
36,4
25
50
7
52
52
34,3
37,2
82,3
39
8,1
53
53
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Årsstudium i psykologi
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
795
861
900
1095
913
1056
1080
1135
97
115
114
121
102
129
131
126
Poenggrense - Førstegangskvote
37,3
39,4
37,2
43,4
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
35,7
38,7
37,9
46,5
43,2
45,8
55
7,2
102
103
75
6,4
84
87
58
8,4
48
49
42,5
44,6
0,3
31
6
65
67
41,7
44,7
56
10,7
41,5
44,8
1,3
38
5,3
53
52
51
5
82
82
41
7,2
74
74
Årsstudium i internasjonale studier/års samtidshistorie og int. studier/år internasjonale studier med historie
2007
2008
2009
2010*
2011**
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
256
199
252
316
300
275
294
233
22
28
25
26
31
31
22
22
Poenggrense - Førstegangskvote
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
9,5/48,7/7,8
0/28,5/31,1
0/23,7/25,8
-/-/-
25
29
22
0/5,7/2,7
0/11,1/4,8
-/-/5,8
38
37
36
33
32
32
21
3,9/41
25
0/5,9
34
19,1
0/3,2
43
31
21
4,5
60
38
29
6
38
37
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
22
19
24
25
29
22
26
29
19
17
22
20
25
18
22
25
9,5
11,2
13,5
15,5
4
* = Slått sammen Int.stud og samt.hist.år
** = Nytt navn: Årsstudium i internasjonale studier med historie
Master i film- og fjernsynsvitenskap
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
6
0
9
21
1
0
8
20
9
5,1
8
17
7
0
6
15
3
5
5
2,7
0
0
5
8
20
6
18
13
23
10
26
Totalt for alle studier ved AHS/APS
NB! Inkluderer alle egen- og eksternfinansierte studier
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
AHS
APS
2007
2008
2009
2010
2011*
2012
2013
2014
4937
1230
6333
1801
6638
1914
7517
1978
6090+278**
2080+238**
6994
2318
6413
2169
6776
2305
485
6
521
5,6
471
6,2
571
6,5
901,6/322,4
549+31***
6,6/14,6****
1193,5
553
5,9
1261,5
645
4,7
1282,7
632
5,4
* = Nytt navn: Avdeling for pedagogikk og sosialfag
** = Første tallet er totalt antall søkere registrert på nye APS. I tillegg kommer 278/238 registrert på gamle AHS (etter- og videreutdanning med opptak vår 11) i 2011.
*** = 549 registrert på gamle AHS i DBH, mens 31 er registrert på nye APS. Tallene fra AHS inkluderer derfor studier som nå er på nye avdelinger (eks. Juss, Psyk - nå på nye ASV)
**** = % registrert på gamle AHS, med den gamle studieporteføljen/% registrert på nye APS med den nye studieporteføljen.
Bachelor i Barnevern
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
1022
144
973
145
977
143
1127
185
1189
168
1229
151
1209
177
1271
177
Poenggrense - Førstegangskvote
37,3
35,1
33,7
35
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
40,2
36,9
37,2
40,3
35,4
40,8
35,7
41,9
35,5
41
73
2,4
96
265
90
3,3
75
257
74
3,1
98
267
79
3,4
95
268
35,5
40,9
231,8
81
264,2
80
6,5
90
243
197,7
71
1,9
87
248
229,4
76
1,8
96
260
2007
809
122
36
2008
744
132
37,6
2009
775
146
32,4
2010
861
129
35
42
38,2
41,6
41,1
2012
1076
176
35,9
43,4
2013
1087
191
36,3
42,4
2014
1139
193
37
42,5
79
3,9
84
253
80
6,5
80
238
66
6,1
94
239
70
10,9
90
239
95
245
271
70
6,5
94
243
245,4
56
8,7
96
259
248,9
76
6,2
101
246
2007
421
2008
419
2009
429
2010
576
2011
645
2012
695
2013
812
2014
780
71
Alle
69
Alle
77
Alle
93
Alle
33,7
Alle
33,8
38,5
133
30,9
42,1
132
30
40
182
31,1
42,5
175
31,2
42,2
63
12,6
67
213
68
11,3
53
182
54
12,9
56
168
47
8,6
88
188
177,5
47
74
201
189,9
44
11
74
224
252,2
70
7,1
79
222
212,2
60
9,1
87
239
2007
2008
2009**
2010
2011
2012
2013
2014
38,9
59
2,7
37,8
2
3,6
51
46
2,6/12,7
92
256
Bachelor i sosialt arbeid
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Poenggrense - Førstegangskvote
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2011
1023
195
36,3
44
227,5
66
4,5/16,5
Bachelor i vernepleie
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Poenggrense - Førstegangskvote
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
5,3/21,7
Bachelor i vernepleie, deltid
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
261
126
Alle
Poenggrense - Førstegangskvote
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
364
123
Alle
39,3
34,3
29
2
0
9,5
41
41
*Skyldes noe anderledes rapportering av studiepoeng enn øvrige studier
** Første gang opptak gjennom Samordna opptak
*** Opptak hvert tredje år (2006,2009,2012)
0
11,2
77***
115
36
2,2
51,7
0
12,9
66
65
29,9
1
7,2
55
119
Bachelor i pedagogikk / Ped med fordypning i gen. ped/spes. Ped
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
2007
38/36
44
2008
40/44
47
2009
273/48/48
19/26/30
2010
424/0/47
40/0/35
Poenggrense - Førstegangskvote
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (i faktiske tall)
Strykprosent*
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2011**
417
50
Alle
2012
512
72
Alle
2013
525
83
Alle
2014
515
73
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
5,3/-/19,8
5/9
2,9/0/6,3
112,5/-/46
2
107
217
123,5/-/72
1,7
104
231
10
9
4/9
5/9
11,5/25
-/12/5
3,4/10,5
-/11/17
0/0/5,6
3,9/6,3/11,8
26/11/13
67/-/18
83
-/12/5
-/9/8
26/10/16
81/-/20
147
69,1/-/29
1,2
96
194
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
583
80
Alle
562
92
Alle
650
64
Alle
698
57
Alle
702
89
788
106
Alle
712
117
Alle
686
98
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
** = Endret til Bachelor pedagogikk
Årsstudium i pedagogikk, heltid
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
76
6
88
85
58
25,6
85
81
71
12
81
82
62
13,5
76
76
Alle
Alle
4/137,3
61
1
86
79
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
2007
248
67
2008
252
67
2009
410
103
2010
359
79
2011
387
97
2012
358
87
2013
372
94
2014
411
91
Poenggrense - Førstegangskvote
Alle
Alle
Alle
Alle
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
24
2,2
53
71
18
1,8
75
111
29
9,2
81
110
21
0
72
111
Alle
Alle
39
34
0
70
112
38,5
33
3,8
62
105
36
29
0
41
72
29
29
0
55
79
Poenggrense - Førstegangskvote
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Alle
Alle
Alle
158,5
75
2,8
121
111
162,5
91
3,9
114
110
177,3
100
1,6
80
77
Årsstudium ped, deltid
Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
2008
2009
2010
2011
2012 *
2013
2014
146
124
133
114
120
91
127
100
171
135
146
99
121
81
146
89
5
6,4
37
97
9
5,2
34
106
13
2,6
30
96
13
2,9
30
98
31,5
11
59,3
18
70,3
10
68,3
13
11,9
4,9
4,2
1,8
41
104
28
97
25
89
35
91
2012
2013
2014
* Endret navn fra Master i helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge til Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge
Master i velferdsforvaltning
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
2008
2009
2010
2011
49
34
61
46
79
51
62
41
73
44
0
12,5
13
30
0
8,7
17
28
0
8
18
39
4
0
16
36
12,8
2
9,1
20
46
7,8
4
5,3
Master i sosial- og velferdsfag
2007
2008
2009
2010
2011
2012
103
2013
63
2014
68
57
3,3
39
9,3
4
33
14,8
7
12,9
16
44
0
16
52
3,8
10
37
2011
103
2012
126
2013
107
2014
114
51
73
71
66
11,8
7
12
9
17,8
7
24,5
11
2,2
0
7,6
2,2
16
51
20
55
29
63
26
64
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Master i pedagogikk
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
67
2008
56
2009
90
2010
87
43
42
46
52
9
1,4
21
62
9
1,5
26
59
8
1,7
11
48
10
2,2
21
47
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
101
79
96
74
143
115
125
99
255
156
43,3
269
146
37,3
262
166
52
298
185
41
6,3
21
43
2
0
24
54
5
1,3
30
79
13
1,9
25
77
18
0,8
14
2,3
15
0,5
21
5,8
48
99
50
124
44
136
47
128
* Ikke registrert i DBH for 2007
Master i spes. ped
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
Oversikt evalueringssyklus 2009-2020
Studieprogramundersøkelser (SPU), Eksterne evalueringer (EE), Kandidatundersøkelse (KU), Programsensorordning - 2009/2020
Før 2009
APS
Års pedagogikk, deltid
Års- og Ba pedagogikk
Ba barnevern
Ba vernepleie
Ba vernepleie deltid
Ba sosialt arbeid
EE
Ma ped
Ma spes. ped
Ma miljøpsykologi (Ny H14)
Ma karriereveiledning (Ny H14)
Ma psyk arbeid med barn og unge (Ny H14)
Ma i sosialfaglig arbeid med barn og unge
Ma i sosial- og velferdsfag
ØKORG Års- og Ba reiseliv
Års- og Ba øk. Adm
Ba organisasjon og ledelse
Ba Sport management (Ny H14)
Ma innovasjon og næringsutvikling
Ma public administration (bredde/dybde)
ASV
Års- og Ba i internasjonale studier m hist
Års- og Ba film- og fjernsynsvitenskap
Års- og Ba kulturprosjektledelse
Års- og Ba juss
Års- og Ba idrett
Års- og Ba i psykologi
Ma film- og fjernsynsvitenskap
2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015
SPU
SPU
KU V15
SPU
SPU
KU V15
SPU*
SPU/KU V15
SPU*
SPU/KU V15
SPU*
SPU/KU V15
SPU*
SPU/KU V15
SPU/EE
SPU
KU V15
SPU/EE
SPU
KU V15
2015/2016
2016/2017
EE
EE
2017/2018 2018/2019 2019/2020
EE
EE
EE
EE
EE
EE
EE
EE
EE
SPU
SPU
SPU
SPU
SPU
SPU
KU V15
KU V15
EE
EE
EE H13
SPU
SPU/KU V15
SPU/KU V15
SPU
EE
SPU
EE
EE
EE
SPU
SPU
SPU
SPU
SPU
SPU
EE V13
SPU
EE
SPU
SPU
SPU
SPU
SPU
SPU
SPU
SPU
SPU
SPU
SPU
x (dokumentar) - (ikke opptak siste år)
SPU
SPU
SPU
KU V15
KU V15
SPU/KU V15
SPU/KU V15
KU V15
SPU/KU V15
SPU/KU V15
KU V15
KU V15
EE
EE
EE
EE
EE
EE
EE
EE
EE
EE
TVF
Ba dokumentarfilmproduksjon
Ba flerkameraproduksjon
Ba produksjons- og prosjektledelse
Ma fjernsynsproduksjon (flerk./dokumentar)
DNF
Filmskolen studier har ikke vært evaluert på samme måte som HiLs øvrige portefølje
*=Studiene ble ikke undersøkt pga omlegging av studieplaner. SPU gjennomføres normalt i januar/februar hvert år - for å kunne bli med i årshjulet for kvalitetsrapportering
Programsensorordning
År- og ba film- og fjernsynsvitenskap
År- og ba i pedagogikk
Funksjonsperiode 1. aug 2010-1. sept 2012
Funksjonsperiode 3 år fom høst 2012?
EE
EE
EE
Resultater fra «Studiebarometeret 2014» for HiLs studier
Bakgrunn – om undersøkelsen
Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i
studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger
på en nasjonal spørreundersøkelse blant 2. årsstudenter på bachelor- og masterstudier i Norge.
Studentene svarer på omtrent 80 spørsmål. Disse handler nesten utelukkende om studentenes
opplevelse av studiekvaliteten på studieprogrammet sitt. Det ble blant annet spurt om
synspunkter på studie- og læringsmiljø, undervisning og veiledning, læringsutbytte og
yrkesrelevans.
På studiebarometeret.no kan man


søke etter informasjon om resultater for ulike studieprogrammer
sammenligne resultater mellom ulike studieprogrammer (både for studier ved HiL og
ved andre institusjoner)
Undersøkelsen gjennomføres i november hvert år og resultatene gjøres tilgjengelig i portalen i
februar hvert år, i god tid før søknadsfristen til høyere utdanning. Portalen skal være et
naturlig sted å søke informasjon om studiekvalitet i Norge. Studiebarometeret er initiert av
Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT.
Hvilke studier er inkludert i undersøkelsen fra HiL
Svarprosenten varierer mye mellom institusjonene. Totalt sett var den 42 % for hele undersøkelsen. Til
sammenligning var den 45 % ved HiL (med en relativt stor variasjon fra 16 til 100 %).
Antall studieprogram fra HiL som var invitert til undersøkelsen i 2014:


24 bachelor (inkl. filmskolens 7 linjer)
8 master
Resultata av denne analysen er basert på resultatene fra 27 av studieprogrammene, siden det ved 5
studieprogram var for få respondenter (ikke nok svar).1
1
(Hentet fra Studiebarometeret.no) Fra 2014 er NOKUTs grenseverdier for å publisere data på portalen at studieprogrammet
har flere enn 9 svarende og mer enn 19,5 % svar, eller at studieprogrammet har mellom 6 og 9 svarende og mer enn 49,5 %
svar. Disse grenseverdiene eksisterer for at tallene som presenteres skal være robuste og for å sikre anonymisering av de
studentene som har svart på undersøkelsen.
Det er nesten utelukkende små program en slår sammen data for. I undersøkelsens populasjon har 27 % av
studieprogrammene 10 eller færre mottagere, noe som gjør det vanskelig å møte terskelverdiene ellers.
I 2014 var det total 860 studieprogram (49,5 %) som ikke nådde grenseverdiene beskrevet over. Av disse hadde 636 program
færre enn 6 svarende. For å øke antall studieprogrammer som vises på studiebarometeret.no besluttet NOKUT å legge
sammen resultater fra 2013 og 2014 dersom et studieprogram hadde minst én svarende i 2014. Dersom sammenslåingen av
resultatene for slike program gjorde at programmet nådde terskelverdiene, vises nå resultatene fra disse programmene i
portalen. På studiebarometeret.no informerer en om dette ved å legge inn teksten «Tallene for 2013 og 2014 er slått sammen,
pga få svarende i 2014». Antall respondenter og svarandel er basert på begge årene når tallene er slått sammen.
1
Studieprogrammer ved HiL med tellende resultat:
Bachelor:
 Barnevern
 Dokumentarfilmproduksjon
 Film- og fjernsynsvitenskap (Sammenslåtte data 2013 og 2014)
 Flerkameraproduksjon
 Idrettsvitenskap
 Internasjonale studier med historie
 Juss
 Kulturprosjektledelse (Sammenslåtte data 2013 og 2014)
 Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser (Sammenslåtte data 2013 og 2014)
 Organisasjon og ledelse
 Pedagogikk
 Psykologi
 Reiselivsledelse
 Sosialt arbeid
 Vernepleie
 Økonomi og administrasjon
 Filmskolens bachelorlinjer (med unntak av Fotolinjen)
Master:





Innovasjon og næringsutvikling (Sammenslåtte data 2013 og 2014)
Pedagogikk
Sosial og velferdsfag (Sammenslåtte data 2013 og 2014)
Sosialfagleg arbeid med barn og unge (Sammenslåtte data 2013 og 2014)
Spesialpedagogikk
Studentene har svart på de ulike spørsmålene på en skala fra 1 til 52.
Oppsummering av hovedfunn i årets undersøkelse – nasjonalt gjennomsnitt vs
HiL
Det er mange data å gjøre sammenligninger i forhold til. Her er det valgt å ta utgangspunkt i
spørsmålet «Jeg er, alt-i-alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på» og noen
gjennomsnittsverdier fordelt på indekser (grupper av spørsmål).
2
Skalaene som er benyttet er:
 1 ikke viktig – 5 svært viktig
 1 ikke tilfreds – 5 svært tilfreds
 1 i liten grad – 5 i stor grad
 1 ikke enig – 5 helt enig
2
Tabellen under presenterer nasjonale gjennomsnittstall vs gjennomsnitt for HiL
Spørsmål
Alt-i-alt fornøyd med studieprogrammet
Indeks (Snitt hovedgruppe av spm)
Relevans for arbeidslivet
Engasjement og sammenheng
Eksamens- og vurderingsformer
Studie- og læringsmiljø
Læringsutbytte
Praksis
Undervisning og veiledning
Medvirkning
Nasjonalt gj. snitt
4,1
HiL
4,4
4,3
4,1
3,8
3,8
3,7
3,5
3,3
3,2
4,4
4,3
4,1
3,8
3,8
3,8
3,6
3,5
HiL-studentene oppgir å være langt mer «alt-i-alt» fornøyd enn snittet i sektoren. HiL skårer
også over nasjonalt gjennomsnitt på alle de sentrale indeksene i undersøkelsen med unntak av
indeksen Studie- og læringsmiljø hvor en har samme verdi som snittet i sektoren.
Svar på sju nøkkelspørsmål (Disse spørsmålene følges opp på studienivå i vedlegg):
Spørsmål
Nasjonalt
HiL
Hvor viktig var faglig interesse for ditt valg av
4,4
4,5
studieprogram
Tilfredshet med faglærernes tilbakemeldinger på ditt arbeid
3,3
3,7
(om de er konstruktive)
Tilfredshet med den individuelle oppfølgingen fra
2,9
3,2
faglærerne
Tilfredshet med det faglige miljøet blant studentene på
3,8
3,9
studieprogrammet
Tilfredshet med hvordan kritikk og synspunkter fra
3,1
3,5
studentene blir fulgt opp
I hvilken grad er studieprogrammet faglig utfordrende
4,3
4,4
HiL-studentene søker seg til HiL først og fremst av faglig interesse. Videre viser
undersøkelsen at HiL-studentene i større grad enn snittet er tilfreds med faglæreres
tilbakemeldinger og den individuelle oppfølgingen. Det som kanskje er noe bekymringsfullt
her, og da først og fremst på nasjonalt nivå, er at disse verdiene skårer relativt sett lavt. Begge
elementer har vært sentrale for innføringen av Kvalitetsreformen. HiL-studentene er også
langt mer tilfreds med hvordan deres synspunkter og kritikk blir fulgt opp enn snittet i
sektoren. Videre skårer HiL også noe bedre enn snittet på spørsmål om det faglige miljøet
blant studentene og i hvilken grad studieprogrammet oppfattes å være faglig utfordrende.
Vi har gått igjennom resultatene fra de ulike indeksene og fulgt opp de 7 nøkkelspørsmålene
på studienivå. Det er gjort sammenligning på hvordan studieprogrammet ved HiL gjør det
sammenlignet med fagområdet nasjonalt. I tillegg har en sammenliknet med gjennomsnittstall
for HiL (gjennomsnitt av alle resultatgivende studieprogram ved HiL, ved det aktuelle
spørsmålet).
3
Flere studier ligger jevnt over HiLs- og fagområdets gjennomsnitt. Foruten filmskolens
studier kan en trekke frem bachelorstudiene i internasjonale studier med historie, juss, sosialt
arbeid og barnevern. Gjennomgangen viser også at det er enkelte studier som ligger under
både HiL- og fagområdets gjennomsnitt på flere spørsmål. Detaljer om dette er vedlagt.
Hvor gjør HiL det ikke så bra?
Det generelle inntrykket er jo positivt for HiLs del i denne undersøkelsen. Det området som
imidlertid peker seg ut i mer negativ retning er spørsmål knyttet til utvekslingsopphold i
utlandet. Her ble studentene spurt om i hvilken grad studieprogrammet ‘informerer godt om
mulighetene for utveksling til utlandet’ og ‘legger godt til rette for utveksling til utlandet’. På
begge spørsmål ligger HiL godt under snittet i sektoren.
Tidsbruk på studiene
I snitt bruker norske studenter 34,1 timer på studiene sine i uka og de oppgir at 16,0 timer av
dette brukes på organiserte læringsaktiviteter og 18,1 timer i uka er egenstudier.
Det er stor forskjell i tidsbruken brukt på studier ved HiL (Studievis oversikt finnes lenger
bak). Fra veldig høy timebruk på Filmskolens linjer samt de praktiske TV-utdanningene som
langt overgår de nasjonale gjennomsnittstallene. I den andre enden av skalaen finner en
relativt lav timebruk på masterstudiene, som i stor grad kan betraktes som rene deltidstilbud.
Dersom en ser på de øvrige studiene ved HiL, så er det kun de færreste studiene som når opp
til 34,1 ukentlige timer bruk på studier. Samtidig ser en at det er store ulikheter i det nasjonale
gjennomsnittet innen det enkelte fagområdet. HiL har studier som bruker både mer og mindre
enn gjennomsnittet for fagområdet.
4
Vedlegg: Studievis gjennomgang på nøkkelspørsmål og tidsbruk på studier
Tema 1: Valg av studieprogram
Hvor viktig var faglig interesse for ditt valg av studieprogram? (Nasjonalt snitt 4,4)
Studiet ved HiL
Bachelor i barnevern
Bachelor i
dokumentarfilmproduksjon
Bachelor i film- og
fjernsynsvitenskap
Bachelor i
flerkameraproduksjon
Bachelor i idrettsvitenskap
Bachelor i internasjonale
studier med historie
Bachelor i juss
Bachelor i
kulturprosjektledelse
Bachelor i markedsføring
og ledelse av
turismeopplevelser
Bachelor i organisasjon og
ledelse
Bachelor i pedagogikk
Bachelor i psykologi
Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor i sosialt arbeid
Bachelor i vernepleie
Bachelor i økonomi og
administrasjon
Master i sosial og
velferdsfag
Master i innovasjon og
næringsutvikling
Master i pedagogikk
Master i sosialfaglig arbeid
med barn og unge
Master i spesialpedagogikk
DNF – Klippelinjen
DNF – Lydlinjen
DNF – Manuslinjen
DNF – Produksjonsdesign
DNF - Produsentlinjen
DNF – Regilinjen
HiL - gjennomsnitt
4,4
4,9
Fagområdet,
nasjonalt
4,5
4,7
-
4,5
4,5
4,9
4,7
4,5
4,6
4,7
4,4
4,6
4,5
4,5
4,5
-3
4,4
4,5
4,5
4,5
-
4,3
4,5
4,2
4,1
4,5
4,3
4,3
4,6
4,3
4,4
3,8
4,3
3,8
4,3
4,5
4,4
4,1
4,5
4,5
4,5
4,5
4,5
4,5
-
4,5
4,5
-
4,4
4,5
4,5
-
4,5
4,7
4,5
4,5
4,3
5,0
4,7
5,0
4,8
4,8
4,3
4,6
4,7
4,7
4,7
4,7
4,7
4,7
4,5
4,5
4,5
4,5
4,5
4,5
4,5
4,5
4,5
3
Mangel på tallverdi skyldes at spørsmålet ble stilt annerledes i 2014 enn i 2013, og om studiet samtidig har for
lite svar i 2014 blir det ikke tilstrekkelig tallgrunnlag.
5
Tema 3 Undervisning og veiledning
Tilfredshet med faglærernes tilbakemeldinger på ditt arbeid (om de er konstruktive) (Nasjonalt
snitt 3,3)
Studiet ved HiL
Bachelor i barnevern
Bachelor i
dokumentarfilmproduksjon
Bachelor i film- og
fjernsynsvitenskap
Bachelor i
flerkameraproduksjon
Bachelor i idrettsvitenskap
Bachelor i internasjonale
studier med historie
Bachelor i juss
Bachelor i
kulturprosjektledelse
Bachelor i markedsføring
og ledelse av
turismeopplevelser
Bachelor i organisasjon og
ledelse
Bachelor i pedagogikk
Bachelor i psykologi
Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor i sosialt arbeid
Bachelor i vernepleie
Bachelor i økonomi og
administrasjon
Master i sosial og
velferdsfag
Master i innovasjon og
næringsutvikling
Master i pedagogikk
Master i sosialfaglig arbeid
med barn og unge
Master i spesialpedagogikk
DNF – Klippelinjen
DNF – Lydlinjen
DNF – Manuslinjen
DNF – Produksjonsdesign
DNF - Produsentlinjen
DNF – Regilinjen
HiL - gjennomsnitt
3,9
3,9
Fagområdet,
nasjonalt
3,4
4,0
3,4
3,2
3,7
3,1
4,0
3,7
3,5
4,3
3,2
2,6
3,7
3,7
4,0
2,9
3,7
2,7
3,7
3,7
3,3
3,1
3,7
3,1
3,1
3,7
3,4
3,2
2,7
3,5
3,6
3,2
3,3
2,6
3,1
3,4
3,2
3,1
3,7
3,7
3,7
3,7
3,7
3,7
3,9
3,8
3,7
3,5
3,4
3,7
4,2
3,5
3,6
3,5
3,7
3,7
3,4
4,7
4,7
4,8
4,3
4,5
4,7
3,3
4,0
4,0
4,0
4,0
4,0
4,0
3,7
3,7
3,7
3,7
3,7
3,7
3,7
3,7
3,7
6
Tema 3 Undervisning og veiledning
Tilfredshet med den individuelle oppfølgingen fra faglærerne (Nasjonalt snitt 2,9)
Studiet ved HiL
Bachelor i barnevern
Bachelor i
dokumentarfilmproduksjon
Bachelor i film- og
fjernsynsvitenskap
Bachelor i
flerkameraproduksjon
Bachelor i idrettsvitenskap
Bachelor i internasjonale
studier med historie
Bachelor i juss
Bachelor i
kulturprosjektledelse
Bachelor i markedsføring
og ledelse av
turismeopplevelser
Bachelor i organisasjon og
ledelse
Bachelor i pedagogikk
Bachelor i psykologi
Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor i sosialt arbeid
Bachelor i vernepleie
Bachelor i økonomi og
administrasjon
Master i sosial og
velferdsfag
Master i innovasjon og
næringsutvikling
Master i pedagogikk
Master i sosialfaglig arbeid
med barn og unge
Master i spesialpedagogikk
DNF – Klippelinjen
DNF – Lydlinjen
DNF – Manuslinjen
DNF – Produksjonsdesign
DNF - Produsentlinjen
DNF – Regilinjen
HiL - gjennomsnitt
4,0
3,4
Fagområdet,
nasjonalt
2,8
3,7
3,2
2,8
3,2
2,8
3,7
3,2
2,8
4,3
3,0
2,6
3,2
3,2
3,1
2,9
3,0
2,7
3,2
3,2
2,9
2,7
3,2
2,2
2,7
3,2
3,3
2,6
1,9
3,2
3,4
2,9
2,6
2,1
2,7
2,8
3,0
2,7
3,2
3,2
3,2
3,2
3,2
3,2
3,5
3,4
3,2
3,6
3,1
3,2
3,4
2,9
3,3
3,2
3,2
3,2
3,1
4,O
4,7
4,8
3,8
3,8
4,3
3,0
3,7
3,7
3,7
3,7
3,7
3,7
3,2
3,2
3,2
3,2
3,2
3,2
3,2
3,2
3,2
7
Tema 4 Studie- og læringsmiljø
Tilfredshet med det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet (Nasjonalt snitt 3,8)
Studiet ved HiL
Bachelor i barnevern
Bachelor i
dokumentarfilmproduksjon
Bachelor i film- og
fjernsynsvitenskap
Bachelor i
flerkameraproduksjon
Bachelor i idrettsvitenskap
Bachelor i internasjonale
studier med historie
Bachelor i juss
Bachelor i
kulturprosjektledelse
Bachelor i markedsføring
og ledelse av
turismeopplevelser
Bachelor i organisasjon og
ledelse
Bachelor i pedagogikk
Bachelor i psykologi
Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor i sosialt arbeid
Bachelor i vernepleie
Bachelor i økonomi og
administrasjon
Master i sosial og
velferdsfag
Master i innovasjon og
næringsutvikling
Master i pedagogikk
Master i sosialfaglig arbeid
med barn og unge
Master i spesialpedagogikk
DNF – Klippelinjen
DNF – Lydlinjen
DNF – Manuslinjen
DNF – Produksjonsdesign
DNF - Produsentlinjen
DNF – Regilinjen
HiL - gjennomsnitt
4,0
4,4
Fagområdet,
nasjonalt
3,6
4,4
3,4
3,6
3,9
4,3
4,4
3,9
4,0
4,6
3,8
3,7
3,9
3,9
4,0
3,7
3,6
3,5
3,9
3,9
3,5
3,6
3,9
3,3
3,6
3,9
3,6
4,0
3,5
3,4
3,9
3,4
3,6
3,4
3,6
3,6
3,6
3,6
3,9
3,9
3,9
3,9
3,9
3,9
3,6
3,8
3,9
3,6
3,9
3,9
3,5
3,3
3,8
3,9
3,9
3,9
3,9
4,5
5,0
5,0
4,3
4,5
5,0
4,0
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
3,9
3,9
3,9
3,9
3,9
3,9
3,9
3,9
3,9
8
Tema 5 Medvirkning
Tilfredshet med hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp (Nasjonalt snitt
3,1)
Studiet ved HiL
Bachelor i barnevern
Bachelor i
dokumentarfilmproduksjon
Bachelor i film- og
fjernsynsvitenskap
Bachelor i
flerkameraproduksjon
Bachelor i idrettsvitenskap
Bachelor i internasjonale
studier med historie
Bachelor i juss
Bachelor i
kulturprosjektledelse
Bachelor i markedsføring
og ledelse av
turismeopplevelser
Bachelor i organisasjon og
ledelse
Bachelor i pedagogikk
Bachelor i psykologi
Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor i sosialt arbeid
Bachelor i vernepleie
Bachelor i økonomi og
administrasjon
Master i sosial og
velferdsfag
Master i innovasjon og
næringsutvikling
Master i pedagogikk
Master i sosialfaglig arbeid
med barn og unge
Master i spesialpedagogikk
DNF – Klippelinjen
DNF – Lydlinjen
DNF – Manuslinjen
DNF – Produksjonsdesign
DNF - Produsentlinjen
DNF – Regilinjen
HiL - gjennomsnitt
3,5
2,8
Fagområdet,
nasjonalt
3,0
3,8
3,3
3,1
3,5
3,3
3,8
3,5
3,4
3,8
3,4
3,2
3,5
3,5
3,7
3,8
3,3
3,2
3,5
3,5
3,4
3,1
3,5
2,9
3,2
3,5
3,3
3,3
2,7
3,8
3,4
3,1
3,1
3,0
3,1
3,0
3,1
3,2
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,1
3,3
3,5
3,4
3,2
3,5
3,6
2,9
3,2
3,1
3,5
3,5
2,6
4,5
4,5
4,3
4,0
3,8
4,3
2,6
3,8
3,8
3,8
3,8
3,8
3,8
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
9
Tema 6 Engasjement og sammenheng
I hvilken grad er studieprogrammet faglig utfordrende (Nasjonalt snitt 4,3)
Studiet ved HiL
Bachelor i barnevern
Bachelor i
dokumentarfilmproduksjon
Bachelor i film- og
fjernsynsvitenskap
Bachelor i
flerkameraproduksjon
Bachelor i idrettsvitenskap
Bachelor i internasjonale
studier med historie
Bachelor i juss
Bachelor i
kulturprosjektledelse
Bachelor i markedsføring
og ledelse av
turismeopplevelser
Bachelor i organisasjon og
ledelse
Bachelor i pedagogikk
Bachelor i psykologi
Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor i sosialt arbeid
Bachelor i vernepleie
Bachelor i økonomi og
administrasjon
Master i sosial og
velferdsfag
Master i innovasjon og
næringsutvikling
Master i pedagogikk
Master i sosialfaglig arbeid
med barn og unge
Master i spesialpedagogikk
DNF – Klippelinjen
DNF – Lydlinjen
DNF – Manuslinjen
DNF – Produksjonsdesign
DNF - Produsentlinjen
DNF – Regilinjen
HiL - gjennomsnitt
4,5
4,5
Fagområdet,
nasjonalt
4,1
4,5
4,0
4,0
4,4
4,3
4,5
4,4
4,6
4,6
4,2
4,2
4,4
4,4
4,8
3,6
4,7
4,3
4,4
4,4
3,8
4,0
4,4
4,0
4,2
4,4
4,0
4,4
4,4
4,3
4,2
4,1
4,1
4,3
4,0
4,1
4,1
4,2
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,2
4,1
4,4
4,4
4,3
4,4
4,2
4,1
4,2
4,4
4,4
4,4
4,3
5,0
5,0
5,0
4,7
4,7
5,0
4,4
4,5
4,5
4,5
4,5
4,5
4,5
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
10
Tema 13 Overordnet tilfredshet
Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på (Nasjonalt snitt 4,1)
Studiet ved HiL
Bachelor i barnevern
Bachelor i
dokumentarfilmproduksjon
Bachelor i film- og
fjernsynsvitenskap
Bachelor i
flerkameraproduksjon
Bachelor i idrettsvitenskap
Bachelor i internasjonale
studier med historie
Bachelor i juss
Bachelor i
kulturprosjektledelse
Bachelor i markedsføring
og ledelse av
turismeopplevelser
Bachelor i organisasjon og
ledelse
Bachelor i pedagogikk
Bachelor i psykologi
Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor i sosialt arbeid
Bachelor i vernepleie
Bachelor i økonomi og
administrasjon
Master i sosial og
velferdsfag
Master i innovasjon og
næringsutvikling
Master i pedagogikk
Master i sosialfaglig arbeid
med barn og unge
Master i spesialpedagogikk
DNF – Klippelinjen
DNF – Lydlinjen
DNF – Manuslinjen
DNF – Produksjonsdesign
DNF - Produsentlinjen
DNF – Regilinjen
HiL - gjennomsnitt
4,6
4,2
Fagområdet,
nasjonalt
4,1
4,4
4,1
3,6
4,4
4,2
4,4
4,4
4,1
4,8
4,1
4,1
4,4
4,4
4,6
4,1
4,3
4,0
4,4
4,4
4,0
3,9
4,4
4,3
4,0
4,4
4,2
4,3
4,2
4,6
4,1
3,9
4,0
3,8
3,9
4,1
4,2
4,0
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,3
4,0
4,4
3,6
4,1
4,4
4,3
3,9
4,0
4,1
4,4
4,4
4,0
5,0
5,0
5,0
4,5
4,4
5,0
3,8
4,7
4,7
4,7
4,7
4,7
4,7
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
4,4
11
Tidsbruk – Omtrent hvor mange timer per uke (i gj.snitt i semesteret) brukes på…:
Bachelor i barnevern
Bachelor i
dokumentarfilmproduksjon
Bachelor i film- og
fjernsynsvitenskap
Bachelor i
flerkameraproduksjon
Bachelor i idrettsvitenskap
Bachelor i internasjonale
studier med historie
Bachelor i juss
Bachelor i kulturprosjektledelse
Bachelor i markedsføring og
ledelse av turismeopplevelser
Bachelor i organisasjon og
ledelse
Bachelor i pedagogikk
Bachelor i psykologi
Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor i sosialt arbeid
Bachelor i vernepleie
Bachelor i økonomi og
administrasjon
Master i sosial og velferdsfag
Master i innovasjon og
næringsutvikling
Master i pedagogikk
Master i sosialfaglig arbeid med
barn og unge
Master i spesialpedagogikk
DNF – Klippelinjen
DNF – Lydlinjen
DNF – Manuslinjen
DNF – Produksjonsdesign
DNF - Produsentlinjen
DNF – Regilinjen
Ved HiL
Læringsaktiviteter
Ikke-organisert
organisert av
studieinnsats4
institusjonen
16,4
13,4
25,2
26,2
Gj. snitt for fagområdet
Læringsaktiviteter
Ikke-organisert
organisert av
studieinnsats5
institusjonen
17,6
12,4
34,7
24,5
-
-
12,3
14,6
26,0
21,1
34,7
24,5
9,3
18,8
11,8
21,0
15,5
11,6
12,6
19,0
6,4
-
27,2
-
11,7
13,7
11,1
21,1
13,0
11,1
10,9
12,6
13,8
16,7
14,3
10,1
10,3
17,7
23,4
12,1
14,7
23,9
16,5
14,6
12,1
15,4
9,5
8,3
11,1
17,6
20,4
13,8
14,4
21,5
11,1
12,4
14,0
16,7
-
-
10,8
11,4
18,7
17,3
8,1
-
10,1
-
9,5
15,5
15,0
15,4
4,5
44,0
39,2
37,5
42,3
42,0
46,7
13,3
12,0
20,0
34,2
25,0
32,7
32,5
13,5
34,76
34,7
34,7
34,7
34,7
34,7
17,2
24,5
24,5
24,5
24,5
24,5
24,5
4
Inkludert frivillig samarbeid med andre studenter
Inkludert frivillig samarbeid med andre studenter
6
Filmskolens linjer har av NOKUT og departement blitt satt i samme kategori som Medie- og informasjonsfag
(og ikke blant andre kunstfag).
5
12
Høgskolen i Lillehammer
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
Dekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
Behandlet i avdelingens ledermøte 21. april og i avdelingsstyremøte 27.
april 2015. Avdelingsstyrets kommentarer i protokollen legges ved
rapporten.
Innledning
Årets rapport følger mal for dekans studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014. jf.
høgskolens kvalitetssystem.
Følgende dokumentasjon foreligger som bakgrunnsmateriale, kildegrunnlag for årets
rapport:
• Evaluering fra studieledere fra alle avdelingens studietilbud på bachelor og
masternivå er vedlagt.
Dekanene utarbeider årlig en kvalitetsrapport som tar utgangspunkt i studieledernes
rapporter. Rapporten sammenfatter og kommenterer sentrale forhold i studieledernes
rapporter og gir vurderinger og anbefalinger om videre utvikling av kvaliteten i
studieprogrammene til avdelingsstyret.
Dekanens rapport forelegges studienemnda. På bakgrunn av dekanenes kvalitetsrapporter
og kommentatorene fra utvalgene utarbeider administrasjonen en overordnet årsrapport til
høgskolestyret. Studieledernes kvalitetsrapporter legges ved.
Dekanens rapport inneholde følgende:
1. Vurderinger av den generelle kvaliteten, viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens
studieportefølje.
Vurdering av den generelle kvaliteten
Innledende kommentarer
• Gjennomføring av emneevaluering og oppfølging av evalueringene fungerer
etter hensikten. Dette er også situasjonen i inneværende år, studieledere viser
gjennom sine rapporter at de har en god dialog med tillitsvalgte studenter og det
er en god rolleforståelse jf. de forventninger som er etablert gjennom
kvalitetssystemet.
• Det ser ut til at rapportering fra emneansvarlig til studieledernivå, og fra
studieleder til dekan fungerer godt. Dette er også tilfellet i år. Det foreligger
1
Høgskolen i Lillehammer
2
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
•
gode oversikter på tiltakssiden – der det er behov for oppfølging og endring av
undervisningspraksis for å få til forbedringer. Det er også synliggjort hvor det er
behov for mer langsiktige utviklingstiltak for å få til forbedringer. Dette blir
konkret kommentert i rapporten for det enkelte studie det gjelder.
ØKORGs hovedoppgave i 2014 var å utrede og utvikle et femårig studieløp på
avdelingen. Samtidig var det viktig å samordne studiene slik at en fikk bedre
sammenheng mellom bachelor- master og PhD-studier. Arbeidet er
gjennomført, studiene er godkjent i Studienemnda og oppstart er planlagt
høsten 2015.
Viktige utviklingstekk
Totalt for alle studier ved
ØKORG
Inkluderer alle egenfinansierte
studier
Søkertall totalt
Søkertall
førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram
(faktiske tall)
Strykprosent
Registrerte studenter
ASV
ØKORG
2007
6234
1852
2008
6143
1878
2009
3523
998
2010
3746
1005
2011
3999
1043
2012
4117
1056
2013
4001
1016
2014
4599
1076
481
487
245
249
621
255
630
271
667
250
687
261
9,8
1293
8,6
1454
6,8
804
7,4
852
8,5
911
9,7
914
7,7
914
7,6
974
De generelle utviklingstrekkene for ØKORG er at 2014-tallene er bra og tallene er litt høyere
enn i 2013 og årene før der. Økningen er ikke stor, men det ligger en viss stabilitet i tallene.
Fullførte studieprogram er også høyere i 2014 enn i 2013, men lavere enn i 2012.
Strykprosenten har også en gunstig utvikling, men var lavere for noen år siden. ØKORG har
flere studenter enn noen gang.
Bachelor i organisasjon og ledelse
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Poenggrense - Førstegangskvote
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
499
93
36
33,5
2008
505
92
Alle
Alle
2009
526
111
Alle
Alle
2010
580
117
35,5
42,3
2
5,3
60
166
39
5,4
68
174
34
2
74
189
49
3,9
68
189
2011
669
137
38,7
42,8
186,7
54
6,7
74
206
2012
660
106
34,2
40,1
178,8
56
5,3
69
192
2013
672
120
33,1
38,5
189,5
60
5,5
81
196
2014
615
98
30,8
36,6
199
50
7,1
79
205
Kommentarer fra OLA-miljøet
BOL studiet har for det meste hatt stigende søkertall i perioden 2007 til 2014, med to topper i
2011 (669) og 2013 (672). I 2014 var søkertallet på 615. Antallet førsteprioritetssøkere var på
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
3
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
topp i 2011 (137) og 2013 (120), men har en nedgang i 2014 til 98. Poenggrensen for å komme
inn på BOL studiet var på topp i 2011 (38,7 på førstegangskvote, og 42,8 på ordinærkvote). En
nedgang i poenggrense i 2012, 2013 og i 2014 er den nede på 30,8 på førstegangskvote og
36,6 på ordinærkvote. Det vil være et mål å opprettholde god søkning og en poenggrense på
rundt 3,5.
Bachelor i Sports Management (BSM), studiet hadde sitt første opptak høst 2014. Vi hadde 20
studieplasser, og det begynte 27. Det har vært en meget stor søkning (565 / 90) til dette studiet,
som gjør at inntakskvaliteten er relativt sett høy. Det er ikke lagt ut egen tabell for BSM.
Det er en relativt sett god studiepoengproduksjon ved BOL studiet, og fullføringen av
studieprogrammet er tilfredsstillende. Det er en relativt sett lav strykprosent ved BOL studiet,
selv om den i 2014 økte noe. Totalt sett har BOL studiet 205 registrerte studenter i 2014.
Sammen med studieåret 2011 er dette av de høyeste i perioden 2007-2014.
Bachelor i økonomi og
administrasjon
2007
2008
2009
2010
201
1
2012
2013
2014
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Poenggrense - Førstegangskvote
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
518
95
40,9
38,8
564
119
40,7
38,5
596
116
37,2
39,9
676
103
39,8
42,5
943
167
41,5
43,7
198
43
802
135
40
43,6
205,
5
63
54
870
135
40,8
43,7
214,
9
38
785
128
40
40,8
203,
1
50
Fullførte studieprogram (faktiske
tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
52
19
48
9,4
58
155
11,5
94
207
7,6
89
226
9,9
75
217
11,5
79
195
10,8
104
208
8,3
93
213
9
90
211
Kommentarer fra ØKADM
Tallene indikerer ingen umiddelbare kvalitetsproblemer, hvis vi ser poenggrensene
(inntakskvalitet) og strykprosenten (gjennomføringskvalitet) som kvalitetsindikatorer.
Det er verdt å nevne at Studieadministrasjonen i 2014 har bistått med å kartlegge
forkunnskapsnivået i matematikk for alle førsteprioritetssøkere som ble saksbehandlet ved HiL i
opptaket. Av disse var det kun noen ytterst få som hadde et grunnlag dårligere enn karakteren
4 (fire) i Praktisk matematikk.
Nedenfor presenteres to forholdstall (basert på nøkkeltallene i tabellen over) knyttet til
gjennomføring, fortsettelse og frafall. De gir et mer nyansert og noe bekymringsfullt bilde som, i
hvert fall vurdert i isolasjon, kan indikere kvalitetsmessige utfordringer.
Antall fullførte studieprogram i et år i forhold til antall opptatte studenter tre år tidligere har
utviklet seg som følger:
2010: 43 / 58 som svarer til 74 %
2011: 63 / 94 som svarer til 67 %
2012: 54 / 89 som svarer til 61 %
2013: 38 / 75 som svarer til 51 %
2014: 50 / 79 som svarer til 63 %
Tallene for registrerte studenter per oktober (som er det formelle tellingstidspunktet) i
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
4
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
rapporterings-året i forhold til opptatte studenter i rapporteringsåret og de to foregående årene
ser slik ut:
2009: 226 / ( 58 + 94 + 89) = 226 / 241 som svarer til 94 %
2010: 217 / ( 94 + 89 + 75) = 217 / 258 som svarer til 84 %
2011: 195 / ( 89 + 75 + 79) = 195 / 243 som svarer til 80 %
2012: 208 / ( 75 + 79 + 104) = 208 / 258 som svarer til 81 %
2013: 213 / ( 79 + 104 + 93) = 213 / 276 som svarer til 77 %
2014: 211 / (104 + 93 + 90) = 211 / 287 som svarer til 74 %
Her ser vi at den langsomme nedgangen fortsetter, men noe kan antakelig tilskrives spesielt
høyt opptak i 2012.
Tabell for årsstudiet er ikke tatt med i denne oppstillingen, men viser tilfredsstillende nivå både
på inntakskavlitet og gjennomføring.
Bachelor i opplevelses- og attraksjonsformidling/Bachelor i
markedsføring og ledelse av turismeopplevelser
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Poenggrense Førstegangskvote
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram
(faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
200
7
290
41
Alle
200
8
259
27
Alle
200
9
305
41
Alle
2010*
2011
2012
489
58
Alle
201
3
439
48
Alle
201
4
440
47
Alle
468
50
Alle
496
70
Alle
Alle
Alle
Alle
Alle
15
Alle
24,3
17
Alle
49,3
18
Alle
76
40
Alle
76
27
0
0
0
1,5
7,3
6,6
6,5/10,
6
50
44/50
8,1/8,
6
62
21/99
12,2/15,
5
67
4/154
12
7,8
31
32
28
50
27
72
48
144
56
145
2007
2008
2009
2011
2012
2013
599
75
Alle
2010
*
519
58
Alle
570
60
Alle
529
61
Alle
527
44
Alle
201
4
498
44
Alle
718
134
Alle
643
115
Alle
32,1
Alle
Alle
Alle
Alle
54,6/11
,3
17
Alle
21,3/37
,3
34
Alle
0,7/52
,4
2/19
7,7/11,
2
55
43/81
14,4/12
,5
57
6/115
50/19,
9
41
2/104
Bachelor i reiseliv/Bachelor i
reiselivsledelse
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Poenggrense Førstegangskvote
Poenggrense - Ordinærkvote
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (møtt
tall)
Strykprosent
45
43
37
53
15,6
9,9
11,6
Opptatte studenter
Registrerte studenter
62
172
49
154
44
128
10,2/
0
67
70/5
6
Alle
53,
5
1/2
9
11,
3
46
109
Kommentar til nøkkeltallindiktatorer fra Reiseliv;
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
5
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
En hovedutfordring er å få flere og gode førsteprioritetssøkere på begge BA-program. Antall 1.
prioritetssøkere på BARLL har vært stabil fram til 2012 for å gå ned med ca. 25 % de to siste
årene. På BAMLT var det en topp i 2011 og en nedgang på 30 % siden da, men stabilt de siste
to årene. Dette gjelder også førsteprioritetssøkere. Det har også vært en nedgang i søkere til
årsstudiet. En annen utfordring er å få flest mulig av søkerne til å takke ja til plassen. Et tiltak
som vi har gjennomført i flere år er å ringe studenter som har fått tilbud om plass. Dette vil bli
videreført i 2015. Strykprosentene siste tre årene på BARLL ligger noe over 10 % BARLL og på
rundt 10% på BAMLT. Emnene Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse og
Samfunnsvitenskapelig metode drar disse tallene opp til et såpass høyt nivå. På de andre
emnene er lite stryk. Antall eksaminerte studenter på våre to BA-løp var 61 i 2013 og 57 i 2014.
Gjennomføringsprosenten har vært bra på begge og frafallet på studiene er lavt sammenliknet
med andre BA-studier nasjonalt.
Master i innovasjon og
næringsutvikling
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
2008
64
52
200
9
83
71
201
0
84
71
47
44
5
4,3
10
33
6
4,4
18
34
0
3
23
47
8
17
33
201
1
88
68
23
10
1,3
13
44
201
2
99
77
25
10
3
22
47
201
3
104
86
34,3
8
2
27
59
201
4
107
84
32,5
12
1
12
38
Kommentarer fra fagmiljøet.
MAINN viser økning i antall studiepoengproduksjon i perioden 2011-2014 med toppår i 2013 på
34,3 studiepoeng. Antallet opptatt studenter har variert mellom 18 og 27. I 2014 var det
imidlertid bare 12 studenter som ble tatt opp. Dette er det laveste antall opptatte studenter i
perioden 2009-2014. Det kan være flere grunner til at antallet har gått ned. En av grunnene er
trolig, som også ble påpekt i studiebarometeret for 2014, nemlig en misstilfredshet blant
studentene både når det gjelder fagmiljøet blant studentene og studieprogrammet som helhet.
Master i moderne forvaltning, Dybde
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
2007
55
28
2008
33
15
2009
79
43
2010
68
37
0
9
7
0
0
12
18
2
0
10
23
3
0
7
26
2009
82
42
2010
74
49
2011
69
30
18
0
3
8
27
2012
80
45
15,3
5
0
12
33
2013
81
58
20,3
3
0
14
40
2014
92
52
26,8
7
0
14
39
Master i moderne forvaltning, Bredde
Søkertall totalt
Søkertall førsteprioritetssøkere
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
2007
44
27
2008
56
43
2011
77
53
2012
62
39
2013
75
53
2014
94
66
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
6
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
Studiepoengproduksjon
Fullførte studieprogram (faktiske tall)
Strykprosent
Opptatte studenter
Registrerte studenter
0
8
9
0
0
18
27
1
2,8
18
34
4
2,4
9
30
3
6
4,5
15
32
1,5
3
0
12
37
2
4
2,8
20
38
3,5
7
3,5
29
50
Samtlige studier i nøkkeltallsrapporten viser til positiv økning i antall søkere. Videre er det
positivt at både MPA-bredde og MPA-dybde viser økning i antall studiepoengproduksjon i
perioden 2011-2014. Tallene viser videre at de siste to årene (dvs. 2013 og 2014) er flere
søkere til MPA-bredde enn til MPA-dybde. I 2014 var det dobbelt så mange som ble tatt opp til
MPA-bredde sammenlignet med MPA-dybde (29 versus 14 opptatt studenter). Resultatene fra
nøkkeltallrapporten kan tyde på to trender når det gjelder etterspørselen etter MPA-utdanning i
årene fremover. For det første kan det se ut til at det vil bli en økende etterspørsel etter MPAutdanning generelt. For det andre kan det se ut til å bli en relativt sett en sterkere økning i
etterspørselen etter MPA-studier som gir faglig bredde fremfor faglig dybde innenfor kategorien
denne kategorien av masterstudier.
Trender i avdelingens studieportefølje
ØKORG har hatt en stabil studieportefølje siden opprettelsen i 2009. Studiepoengproduksjonen
har steget jevnt og er på sitt høyeste nivå i 2014. Avdelingsstyret har bedt om en
strategiutredning hvor en ønsker å sette fokus på hva avdelingen og studiene vil være i 2020.
Bachelor i organisasjon og ledelse her hatt jevne tall, studieplanen har vært stabil og det har
vært god studentproduksjon. Miljøet er under utvikling og vil favne videre enn tidligere. EVUstudiet Personalutvikling og ledelse som ble opprettet rundt 1990, er nå tettere på fagmiljøet
som nå er omdøpt til OLA-miljøet som står for organisasjon, ledelse og arbeidsmiljø.
Miljøet arbeider med å utvikle Personalutvikling og ledelse 2 til et masteremne. Tross
etterspørsel så har ikke emnet vært tilbudt på noen år.
ØKADM-miljøet tilbyr i dag en årsenhet og en bachelor i økonomi og administrasjon. Miljøet har
ingen master i økonomi, men vil fra høsten tilby enkelte emner under Master i innovasjon med
spesialisering i økonomi og administrasjon. Departementet er kritisk til at det er så mange som
tilbyr såkalte Siv.øk.-mastere i dag og ønsker nok ikke at det godkjennes flere. Likevel har
NOKUT godkjent flere Siv.øk.-master den siste tiden med blant annet i Høgskolen i Hedmark
hvor en har godkjenning for to spesialiseringer på Rena. ØKORG har et godt fagmiljø innenfor
økonomi, men har ikke valgt selv å søke godkjenning. Sammen med Høgskolen i Gjøvik har
HiL søkt om opprettelse av en fellesmaster i økonomi (Siv.øk) med fordypning i bærekraft.
Masteren vil også være tilpasset vårt doktorgradsprogram i innovasjon i tjenesteyting, offentlig
og privat sektor (INTOP). En forventer at NOKUT-behandlingen er ferdig i juni. Det er flere
problemstillinger knyttet til denne søknaden. Hva vil skje når Høgskolen i Gjøvik blir en del av
NTNU? Uansett resultat, tror jeg samarbeid med annen institusjon er veien å gå mht utviklingen
av en master i økonomi på ØKORG.
Reiselivsmiljøet tilbyr i dag to bachelorer og en årsenhet. Med synkende søkertall og stadige
fokus på utdanningen fra forskjellig hold, har studiene vært gjenstand for flere revisjoner de
siste årene. Til høsten tilbys studiene Bachelor i reiselivsutvikling og Bachelor i markedsføring
og ledelse av turismeopplevelser med nye studieplaner. Fagmiljøet har også ønsket en egen
spesialisering i reiseliv i Master i innovasjon, men utviklingen er foreløpig utsatt. I
handlingsplanen for 2015 står det at avdelingen skal arbeide for å utvikle en fordypning i
reiseliv.
Spørsmål som er reist, er om det skal tilbys en eller to bachelorer fra fagmiljøet. Det er ikke
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
7
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
sannsynlig at en vil få flere søkere til en bachelor, hvis den andre tas bort. Risikoen for frafall av
inntekter, vil være for stor ved kun å tilby en bachelor.
Det er viktig at studieplanene som nå er vedtatt, får virke en periode og satt seg før en gjør nye
endringer.
Master i innovasjon (MScI) er en endring av Master i innovasjon og næringsutvikling. MScl skal
tilbys som en campusbasert heltidsmaster med mulighet for to spesialiseringer henholdsvis
organisasjon og ledelse samt økonomi og administrasjon fra høsten 2015. Studieplanen er
krevende, men har blitt godt mottatt og det blir spennende hvor godt opptaket blir. Om MScl
skal inkludere en spesialisering i reiseliv skal vurderes i løpet av året.
MPA, bredde og dybde har god søkning, men gjennomføringsevnen er dårlig. Studiet bør
klassifiseres som deltidsstudium for å unngå uheldige uttalelser og vurderinger. Miljøet har
samtaler med andre studier og avdelinger på HiL om mulig samarbeid.
Doktorgradsprogrammet Innovasjon i tjenesteyting, offentlig og privat sektor er godt i gang og
hadde sin første disputas høsten 2014. Nye krav i Stortingsmeldingen som ble lagt fram før
påske 2015, stiller krav til fagmiljøet om kompetanse, antall stipendiater og antall disputaser.
Kravet er at det skal være opptatt 15 doktorgradsstudenter på programmet til enhver tid og at
det skal være 5 disputaser hvert år. Det siste kravet krever nok i alle fall 25
doktorgradsstudenter. Gjennomsnittlig gjennomføringstid i Norge er litt over 5 år.
Hølgskolen og Opplandssamfunnet viser at de satser på innovasjon med sine bevilgninger fra
det såkalte KUF-fondet og fra Oppland Fylke.
2. Vurdering av utviklingsbehovet i studiene med hensyn til
•
forskningsbasert undervisning
• Generlet
• Forskningsbasert undervisning forekommer i de fleste emner, men
kan variere fra emne til emne. I pensumlitteraturen brukes
egenproduserte vitenskapelige artikler i en viss grad og spesielt på
masternivå.
• Forskningsproduksjon
• Avdelingens forskningspublisering har vært god opp gjennom
årene og selv om den er noe lavere i 2014 enn tidligere, danner
den en god basis for forskningsbasert undervisning.
• Eksempler
• I emnet Event Management samarbeider reiselivsstudiet med
Lillehammer Skifestival om en publikumsundersøkelse hvor
studentene er aktive i utformingen av spørreundersøkelsen og
innsamlingen av data.
• Studenter har være med på samskriving av vitenskapelige artikler
•
sammenheng mellom forventet læringsutbytte og undervisnings-/eksamensformer
på emne- og studienivå
• Studiene på ØKORG mener det er god sammenheng mellom forventet
lærings-utbytte og undervisningsformer. Læringsutbyttene er i stor grad
styrende for undervisning og eksamen. I den eksterne evalueringen for
reiselivsstudiene høsten 2013, var konklusjonen at studieplanene beskriver
godt hvordan eksamensformene brukes for å måle studentenes
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
8
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
læringsutbytte. Det slås også fast at de er relevante.
•
Arbeidslivsrelevans
• Generelt kan sies at studiene på ØKORG alle er arbeidslivsrelevante hvor
stuentene kan gå rett ut i arbeidslivet med god balast fra relevante
utdanninger.
•
•
•
Organisasjon, ledelse og arbeidsliv (OLA-miljøet)
• BOL er arbeidslivsrelevant spesielt med sitt praksisemne og emnet
prosjektledelse.
Økadm
• Studentene etterlyser mer av «slik gjøres det i praksis / det
virkelige liv». Et flertall av emnene er ganske umiddelbare
arbeidslivsrelevante.
Reiseliv
• To bacheloroppgaver viser at ca 50% som tok reiselivsstudiet i
perioden 1992 – 2001 i dag er tilsatt innenfor reiselivsnæringen.
De som arbeider utenfor næringen, har i stor grad relevante
arbeidsoppgaver i forhold til utdanning.
•
entreprenørielle perspektiver
• Reiseliv i varetar entreprenørielle problemstillinger på en god måte med
emnene Entreprenørskap / start av egen virksomhet (på BAMLT) som også
tilbys på andre bachelorstudier.
I fremtiden vil i tillegg alle bachelorer ha et obligatorisk fellesemne Innovasjon
og entreprenørskap som et ledd i arbeidet med å etablere 5-årige studieløp
på ØKORG.
•
tydeliggjøring av forventningene til studentenes arbeidsinnsats
• Dette er en utfordring for oss da studentene helt klart kunne arbeidet mer.
BOL setter inn tiltak i hvert emne fra høsten 2015 hvor det det settes
tydeligere krav til arbeidsinnsats. Studieutvalget på BØADM har påpekt at
dette ikke er tydelig nok når det gjelder bacheloroppgaven.
•
internasjonalisering (internasjonal mobilitet, obligatoriske emner på engelsk, etc.)
•
•
•
•
ØKORG har lang tradisjon med stor internasjonal mobilitet ut og inn, men
den kunne vært større.
ØKORG tilbyr flere emner på engelsk med Snow Business som den mest
populære.
Årsenheten på engelsk Sport and Outdoors Tourism ble tilbudt høsten 2014.
Dette var ledd i arbeidet med å etablere et dobbelgradsamarbeid med
utenlandske institusjoner. Høstens gjennomføring har ikke vært helt vellykket
og en må se på en del forhold for å forbedre studiet. I 2015 tilbys
årsenenheten kun for utenlandske studenter.
I forbindelse med høstens arbeid med Master i innovasjon utvikles det
masteremner på tilsammen 30 studiepoeng på engelsk.
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
9
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
•
fagmiljøets faglige og pedagogiske robusthet
• Avdelingen har behov for å øke fagmiljøenes robusthet og tilstrebe at minst
to personer skal kunne undervise på et emne og ta på seg emneansvar.
• Størst utfordring har nok ØKADM med emnene matematikk/statistikk,
samfunnsøkonomi og markedsføring som ikke oppfyller dette kravet.
• Reiseliv melder også om sårbare emner, mens OLA-miljøet har bedret
situasjonen fra en tidligere situasjon med underbemanning.
3. Vurdering av evalueringspraksis i studiene.
Evalueringspraksis varier fra emne til emne på ØKORG. Målet med evaluering er å
komme fram til forslag til forbedret gjennomføring av undervisning og studieforhold
generelt. I 2014, har bestått av:
 Standardisert nett-(/Fronter-) basert studentevaluering av utvalgte emner
i det enkelte semester
 Manuell håndtering av spørreskjema i timen hvor resultatene blir lagt ut i
Fronter
 Drøftinger i klassen (klassens time)
 Fokusgruppeintervjuer med studenter som bidrar med fyldig beskrivelse
av studiekvaliteten.
 Samtaler med tillitsvalgte.
 Emneansvarliges egenevalueringer
 Diskusjoner i Studieutvalgene
Det er gode og varierte evalueringsrutiner på ØKORG. Utfordringen er at de
standardiserte nettbaserte evalueringsformer har varierende og til dels lav
oppslutning. Rutinene avdekker emner som av en eller annen grunn har problemer.
Studieleders rapport har dokumentert noen av disse problemene i sine rapporter.
Evaluering av emnene holdes jevnlig, og alle emner skal evalueres minimum hvert
annet år. Nye emner, nye forelesere eller spesielle grunner ellers kan føre til at
enkelte emner evalueres hyppigere. EVU-emner evalueres også
Studentrepresentantene i avdelingsstyret har sammen med tillitsvalgte på de ulike
studiene spilt inn følgende ønsker:



Studentene ønsker at studentevalueringene foregår i forelesninger, f.eks sett av fem
minutter til gjennomføring av en spørreundersøkelse. Bør ikke kun legges i fronter, da
vil man få svært lav svarprosent.
Fokusgrupper fungerer godt som metode. Bør videreføres. (Gjennomført på BOL som et
møte/intervju hvor emnene evalueres sammen med fagansvarlig. Svært vellykket).
Forslag til tiltak: avd.tilitsvalgte skal jobbe for å gjøre emneevaluering obligatorisk i alle
fag for å kvalitetssikre studiene.
Avdelingen har ikke tatt stilling til disse innspillene, men de er viktige og vil bli diskutert på
avdelingens ledermøte.
Studielederne har kommentert forhold ved studieevalueringer, herunder
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
10
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
studiebarometereret i sine rapporter hvor ØKADM tar opp forholdet med god og
dårlig oppslutning om undersøkelsene. Studieleder indikerer at det er de med mest
ivrige, interesserte og fornøyde studentene er de som primært svarer på
undersøkelser. Sammenligninger mellom studier med god oppslutning kan da bli
«urettferdig»
4. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene.
Studieutvalgene er en viktig del av kvalitetsarbeidet og selv om møtene organiseres
noe forskjellig er studentenes innspill viktig for å forbedre studiekvaliteten.
Studieutvalgsarbeidet fungerer meget bra på ØKORG og det avholdes studieutvalg på
alle ordinære studier bortsett fra Bachelor i Sports Management hvor allmøte med
studentene er praktisert. I 2014 har antall møter i studieutvalgene variert fra 1 – 3 pr
semester. Studiene bør ha minimum 2 møter pr semester slik studentene ønsker.
Gjennomføringen av studieutvalgene variere fra studium til studium. I OLA-fagene og
på BØADM er det studentene som leder møtet og skriver referat, mens på reiseliv er
det studieleder som gjør denne jobben. Det er litt ulik praksis om hvem fra fagstaben
som møter. Studieleder møter fast, mens det er ulik praksis for fremmøte av
emneansvarlige.
Studieleders kvalitetsrapporter diskuteres i studieutvalgene for det studium det gjelder
før det sendes dekan. Kvalitetsrapporten legges ut i Fronter. På reiseliv har de fast
saksliste med status og tilbakemelding fra de enkelt kull. Her rapporterer studentene
om hvordan emner fungerer og om det sosiale miljøet i klassen.
5. Vurdering av gjennomførte tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene.
Hovedfokus på avdelingen har vært arbeidet med et samordnet femårig studieløp på
ØKORG. Samtidig har det vært viktig at BA – MA –PhD henger sammen og at BA vil være
hovedrekrutteringsbase for MA. Arbeidet med dette har pågått siden behandlingen av
Utdanningsmeldingen i 2013 og fram til høsten 2015 da oppstart av nye studieplaner for BA
og MA settes ut i livet. Master i Innvasjon tilbys da som en campusbasert heltids master.
Tiltakene som ble lagt fram for 2014 bygger derfor mye dette arbeidet.
Den nye modellen forutsetter en del felles tiltak og samordning hvor økonomien begrenser
en del ønsker. For å få økonomi til å drifte en heltids master har det vært nødvendig å
fokusere på å ha fellesemner på bachelornivå med det resultat at det blir mange studenter
på enkelte emner.
Reiseliv har gjort en omfattende studieplanendring, som svar på utfordringene fra
Utdanningsmeldingen. Studieplanene trer i kraft fra høsten 2015 og det er viktig nå at
planen holdes mest mulig i ro slik at en får tid til å se hvor godt de lykkes.
Fra fjorårets plan er det gjort tiltak for enkelte emner der det er stor strykprosent og der
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
11
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
emnene regnes som vanskelige.
Reiseliv foreslo en rekke tiltak for å bedre studiekvaliteten blant annet fordele studentene i
mindre grupper i seminarer, mer akademisk skriving, tiltak på emner med stort stryk som
oppleves som vanskelig for studentene. Reiseliv har fordelt studentene i mindre grupper
på de fleste emner noe som har fungert veldig bra, men våren første år og høsten andre
året ble det lite omfang på dette. Det gjelder i emner som Serviceledelse, Grunnleggende
bedriftsøkonomisk analyse hvor det er store klasser.
Å styrke den akademiske skrivingen på studiet har ikke blitt prioritert høyt nok og vi har
ikke kommet lengre her. Reiseliv har kjørt samme opplegg mht. til akademisk læring som
tidligere.
OLA-miljøet signaliserte i fjor at de ønsket å endre enkelte emnestørrelser for BOL
fra 15 studiepoent til 7,5. Dette gjøres i to operasjoner med oppstart høsten 2015
og høsten 2016.
BØADM har flere tiltak fra fjorårets plan som det arbeides kontinuerlig med





God planlegging og tilrettelegging gjennom undervisningsplan.
Faglig kvalitet gjennom bruk av kompetente undervisningskrefter, anerkjent
litteratur, og formidlings-, arbeids- og vurderingsformer som sikrer oppnåelse av
læringsutbytte innenfor tilgjengelige ressursrammer.
Forsøk med mer studentaktiviserende arbeidskrav (gruppepresentasjoner o.l.)
PC-bruk også i fag, i første omgang spesielt i emnet Beslutningsmodeller
Samarbeid med studentene gjennom Studieutvalget.
Dessuten ble følgende plan lagt:
ØKADM la fram plan om å få lagt ny eksamen i noen våremner (spesielt våremner på
1BØADM med høy stryk-%) til august før semesterstart.

Det blir ny eksamen i ØKA1011 Statistikk og ØKA2002 Økonomistyring i uke 33 i
år (uka før ordinær semesterstart). Det er ikke midler til veiledningstilbud i form
av studentassistenter.
For studieleder blir den viktigste oppgaven i 2014 å bringe læringsutbyttebeskrivelsene
i samsvar med NKR, og i neste omgang legge til rette for at arbeids- og
evalueringsformer tilpasses og begrunnes med utgangspunkt i de reviderte
læringsutbyttene.

90 % fullført. Kommentarer på utkast er mottatt fra Arve Thorsberg. Målet var
opprinnelig å fullføre dette arbeidet i min studielederperiode, primært i
høstsemesteret 2014. P.g.a. noen manglende bidrag kom vi ikke helt i mål, og i
inneværende semester har jeg ikke hatt kapasitet.
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
12
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
En prioritert oppgave er å fremskaffe nødvendige data for nærmere analyser av
frafallsproblematikk på BØADM. Vi vet for lite om hvor i studieprogresjonen og av hvilke
grunner studenter avslutter sine studier uten å kvalifisere for vitnemål og Bachelorgrad.»

Med hjelp fra Studieadm har vi skaffet oversikt over opptaksgrunnlaget i
Matematikk for alle søkere til utdanningen høsten 2014 som har vært
saksbehandlet på HiL. Analyser gjenstår, målet er i første omgang å se på
sammenhengen mellom karakternivå i matematikk-emnet og
opptaksgrunnlaget. Det er mange andre analyser som også kunne vært
ønskelig å gjøre, men det stopper ofte på begrenset kapasitet og lite tilrettelagt
datagrunnlag.
Master
Handlingspunkter:

Tilstrebe at flere forelesere er inne i hvert masteremne.
Det har blitt flere forelesere i hvert emne. Men, her er det rom for ytterligere forbedring. Den
nye masteren i innovasjon vil legge til rette for at flere i fagstaben bidrar i hvert emne.

Trekke inn personer fra praksisfeltet i de enkelte emner.
Dette har forbedret seg. Men, budsjettet på master er i underskudd. Som følge har ikke
personer praksisfeltet vært benyttet i så stor grad som ønskelig.

Opprettholde dagens ordning for hvordan 1. års studenter mottas første
skoledagen.
Dette er videreført og vil bli videreført i større grad fra høsten 2015, med bl.a egne faddere for
masterstudenter.

Jobbe videre for å gjøre arbeidsforholdene enda bedre for masterstudentene.
Dette er et punkt som må jobbes videre med. Det intet å rapportere når det gjelder forbedring
ifht. dette handlingspunktet.

Informere studentene i større grad enn tidligere vedrørende relevante seminarer
som foregår på HIL.
Det legges ut informasjon fortløpende på fellessider om aktiviteter som kan være aktuelle for
masterstudenter.

Se på nye strategiske grep for å forbedre/utvikle studieprogrammet MAINN).
Ny master fra høsten 2015.
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
13
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
6. Forslag til strategiske grep og tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene.
ØKORG handlingsplan for 2015 understreker at avdelingen skal implementere godkjente
studieplaner på bachelor og master fra høsten. Avdelingen skal ha en gjennomgang av
emner med store studenttall for å planlegge studiekvalitet og arbeidsbyrde. Det skal også
igangsettes et arbeid med alternative undervisningsformer med sikte på økt verdi ved
tilstedeværelse for studentene.
De nye studieplanene har sammenheng med innovasjonssatsingen på høgskolen og
samtidig bedre sammenhengende løp BA – MA – PhD på avdelingen. Tiltakene er også et
ledd i arbeidet for å bedre studiekvaliteten og samtidig få studentene til å være på
Høgskolen i et studieløp på 5 år.
I det følgende er det en forenklet versjon av studieledernes rapport med forslag til
strategiske grep og tiltak og vi viser til de ulike rapportene for utdyping.
BOL studiet har tre tiltak som skal bidra til å forbedre/ utvikle kvaliteten i studieprogrammet.
1) Kvalitetsforbedringer i undervisningen
a. Etablere team for hvert emne for å sikre god kvalitet og robusthet.
b. Vurdere undervisningsformer for å sikre at undervisningen blir forskningsbasert,
entreprenøriell, arbeidslivsrelevant og variert.
c. Deltakelse i hverandres undervisning
d. Kravene til studentene skal tydeliggjøres.
e. Forskning og samfunnsvitenskapelig metode få større fokus.
2) Revisjoner av studieprogram i to trinn (høst 2015 og høst 2016)
a. Dele studiene i 7,5 stp enheter
b. Sekvensiell gjennomføring
c. Tydeliggjøre de ulike temaene studiet består av.
d. Innovasjon og entreprenørskap skal få et tydeligere fokus
3) Samarbeid med studenter, tillitsvalgte og videreføring av studieutvalgsarbeidet
ØKADM har følgende strategiske grep og tiltak
1) Videreføre studentassistenter for Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse og
Matematikk hvis det er økonomisk mulig.
2) Opplegg rundt studiestart for å utvikle bedre tilhørighet til studiet.
3) Flere gjesteforelesninger og praktisk tilrettelegging i enkelte emner hvis økonomisk
mulig.
4) Erfaringsutveksling for å sikre fagansattes pedagogiske ferdigheter og praksis.
5) Styrke studentdrevet «utenomfaglig aktivitet»
6) Ny eksamen (konte) i Økoomistyring og Statistikk legges til uka før studiestart.
7) I Samfunnsvitenskapelig metode og Innføring i økometri legges det opp til mer
aktivitet på datalab i 2015.
Reiseliv har følgende strategiske grep og tiltak
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Høgskolen i Lillehammer
14
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
1) Flere konkrete tiltak på samfunnsvitenskapelig metode for å få høyere kvalitet på
emnet.
2) Innføring av forkunnskapskrav i emnet Event Management
3) Vurdere konkrete tiltak Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse som har høy
strykprosent.
4) Aktivt jobbe for å motivere studentene til å jobbe flere timer med studiet. Det må
stilles bedre krav til studentene.
5) Bedre planleggingen og koordinering av semestrene.
6) Nye studieprogrammer iverksettes fra høsten 2015. Vurdere tiltak som kan
bedre de uheldige virkningene av storklasseundervinsing.
7) Tiltak for å bedre studiekvaliteten på Snow Business, bl.a. endre eksamensform.
Master har følgende stategiske grep og tiltak:
1. Tilstrebe at flere forelesere er inne i hvert masteremne.
2. Redusere sårbarheten ved at flere i fagstaben kan ta ansvar for
masteremnene som tilbys.
3. I større grad invitere personer fra praksisfeltet som gjesteforelesere i de
enkelte masteremner.
4. Utvikle et eget Kick off program ved studiestart som går over en eller flere
dager for å skape større identitet til masterstudiet de går på.
5. Etablere fadderordning for masterstudenter for å skape større identitet til
masterstudiet de går på.
6. Studentforeningen for det «gamle» MAINN-studiet bør videreføres i det det
nye masterstudiet innovasjon.
7. Jobbe for å gjøre arbeidsforholdene enda bedre for masterstudentene som er
på Campus.
8. Øke graden av internasjonalisering for masterstudiene på ØKORG
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Kvalitetsrapport TVF 2014
Avdelingens årlige kvalitetsrapport tar utgangspunkt i undervisningsleders rapport. Rapporten
sammenfatter og kommenterer sentrale forhold og gir vurderinger og anbefalinger om videre utvikling av
kvaliteten i studieprogrammene til avdelingsstyret. Dekanens rapport forelegges studienemnda. På
bakgrunn av dekanenes kvalitetsrapporter og kommentatorene fra utvalgene utarbeider administrasjonen
en overordnet årsrapport til høgskolestyret. Studieledernes kvalitetsrapporter legges ved.
1. Vurderinger av den generelle kvaliteten, viktige utviklingstrekk og trender i
avdelingens studieportefølje.
Medieverden er i store digitale endringer, og vi har utviklet nye studieplaner og endrer alle våre
bachelorstudier for å møte medias nye komplekse behov for kompetanse og opprettholde høy
faglig relevans. Planene implementeres fra studiestart 2015.
Studentene våre rekrutteres bredt ut i bransjen, og studentproduksjonene vinner priser på
festivaler og kjøpes inn av TV-kanaler og mediehus. Vi samarbeider tett med TV-bransjen og
opplever stor anerkjennelse for våre utdanninger.
Til tross for alle disse kvalitetene har vi over noen år hatt nedgang i førsteprioritetssøkere. Det
har vi analysert til å ikke skyldes kvaliteten i studiene, men mange store forandringer utenfor
oss - som endringer i mediefaget på videregående skoler (rekrutteringsgrunnlaget), at media
kan oppleves som utrygg arbeidsplass og ikke minst økt konkurranse fra andre skoler.
Fordi mediene er i så store endringer, med flere krav til bredde i kompetanse, antar vi at våre
eksisterende studieløp også oppleves som smale og dermed mindre attraktive. Det er ikke
mulig å øke dimensjoneringen i dagens studier, noe som gjør det vanskelig å utvide tilbudene
innenfor eksisterende studieløp.
Den grundige, praktiske fagfunksjonsutdanningen er vårt store fortrinn, og i nye studieplaner
bygger vi ut dette med flere fordypningsmuligheter og med stort fokus på bred
innholdsproduksjon for TV på alle plattformer, innovasjon og entreprenørskap.
TVF har 14 ansatte i undervisningsstillinger, fire i administrasjonen og fem i teknisk stab, i alt
21,6 årsverk. I 2014 var vi ekstra sårbare på bemanningssiden, med flere permisjoner og
sykemeldinger. Det er vanskelig å dekke inn vikariat inn i våre spesialiserte spisskompetanseområder. Vakanser ble derfor hovedsakelig løst med ulike engasjement og
omrokkering av oppgaver. Men fraværet av nøkkelpersonell gjorde det utfordrende å følge opp
studentene så tett som nødvendig. Særlig var vi underbemannet på studieløpet Produksjonsog Prosjektledelse.
Avdelingen har vært i ulike endringsprosesser i mange år. Slike langvarige prosesser er
belastende for arbeidsmiljøet og merkes godt for en avdeling med en relativt liten fagstab med
mange sammensatte arbeidsoppgaver. Det er også krevende å drifte eksisterende studier
samtidig som vi omstrukturerer avdelingen og utvikler nye studieplaner med samme
bemanning.
I 2014 gjorde vi om studielederfunksjonen og ansatte en undervisningsleder i hel stilling. Målet
1
var å få en mer helhetlig koordinering av undervisning og pedagogikk. Ansettelsen var også et
viktig løft for bedre strategisk planlegging og koordinering av fagene våre. Vi er meget godt
fornøyde med det organisatoriske og faglige grepet og omleggingen av studieledelsen fortsetter
inn i 2015.
2.
Vurdering av studiekvaliteten i studiene
I hvilken grad ivaretar studiet
forventninger om ...
Forskningsbasert undervisning
1
liten
2
3 4
5
6
stor
X
Kommentar
Praksisnære studier, basert på «best
practice». Få ansatte med forskningsstillinger, lite tradisjonell forskning.
Mangelfullt på systematisk utvikling og
dokumentasjon av kunnskap. Viktig å få
på plass MA og forskningsprosjekt. (Egen
plan).
Sammenheng forventet
læringsutbytte og
undervisnings-/eksamensformer på emne- og studienivå
X
Læringsutbytte knyttet til praktisk
yrkesutøvelse. Eksamensformene
praktisk orienterte. God sammenheng
mellom læringsutbytte og eksamensform.
Arbeidslivsrelevans
X
Prosjekter og produksjoner har arbeidsformer som simulerer/er sammenfallende
med yrkespraksis. Noen prosjekter
gjennomføres i samarbeid med eksterne
aktører, arbeidsplassen er læringsarena.
Entreprenørielle perspektiv
X
Tydelige krav/forventninger til
studentenes arbeidsinnsats
Internasjonalisering
Fagmiljøets faglige og
pedagogiske robusthet
X
Alle prosjekter og produksjoner har
gjennomgående entreprenørielle
perspektiv. Utvikling og produksjon faste
element i undervisningen. Finansiering,
salg og markedsføring er del av
prosjektene i noe grad.
Det rapporteres fra studentene at ikke all
undervisning og veiledning er tydelig nok
mht. hva som forventes og hvordan
studentene bør jobbe videre.
X
Internasjonale perspektiv i undervisning,
men utdannelse til norsk bransje. Ingen
engelskspråklige emner p.t. Kun PPLstudiet har tilrettelagt for internasjonal
mobilitet, men studentene har ikke
benyttet seg av tilbudet. Oppstart av
nordiske samarb. har ikke blitt prioritert.
X
Solide faglige kvaliteter i staben. Sårbare
i å dekke spisskompetanse ved vakanse.
Noe mangelfull koordinering av
pedagogisk begrepsapparat og rutiner for
vurdering og undervisningsplanlegging.
2
Vi har en høy målsetting om tett oppfølging av studentene. Studiene er fundamentert i praktisk
produksjon i til dels komplekse produksjonsprosesser, og undervisningsplanene er tett vevd
sammen med drift av studier så vel som drift av produksjoner og øvelser. Det krever en
tilstedeværende stab som følger studenter, undervisning og prosjekt tett. Denne oppfølgingen
har vært utfordrende for oss i 2014, et år med underbemanning. Lærerne har spisskompetanse
inn i ulike fagområder, og det viser seg ofte vanskelig å dekke inn denne kompetansen på kort
varsel og med vikariat.
Undervisningsoppleggene våre baserer seg hovedsakelig på forelesninger og veiledning i
praktiske øvelser. Pedagogisk er mye av undervisningen basert på mester-svenn-tenkning,
hvor egne lærere, gjesteforelesere og eksterne veiledere formidler sine praktiske erfaringer og
gir tilbakemelding på utført arbeid. Vi har startet et pedagogisk utviklingsarbeid hvor lærernes
refleksjoner over egen praksis og pedagogiske begrepsapparat og repertoar skal styrkes. Dette
vil tydeliggjøre de teoretiske perspektivene i de praktiske øvingene og skape mer
kunnskapsdeling.
En del studenter opplever repetisjoner av de samme undervisningsoppleggene. Det har vært litt
uklar praksis på hvilke kriterier som gjelder når og i hvilket omfang man samkjører undervisning,
og hvilke studenter som bør være med på hva. Dette kan skyldes at våre studieretninger
veksler mellom egen undervisning på studieretningen og prosjektrelatert, tverrfaglig samarbeid.
Det er særlig studentene på BA Prosjekt- og produksjonsledelse som har opplevd frustrasjon
over uklar praksis på hva de skal og ikke skal delta på, samt uhensiktsmessig repetisjon av lik
eller liknende undervisning. Noe av årsaken kan også ligge i mangelfull kommunikasjon mellom
lærerne og at ikke alle faser i et prosjekt har vært synlig i undervisningsplanene for alle
involverte studenter.
I forbindelse med nye studieplaner utvikles det nå et nytt modulbasert undervisningssystem
som skal gi bedre samkjøring og oversikt hvor man vet hvilke klasser om har hatt hvilke
moduler.
Det er en tendens til at mange studenter forventer å få en detaljert dagsplan som instruerer
dem i alt de skal gjøre. Enkelte studenter beskriver at de innimellom har «dødtid», og i dette tar
de lite ansvar for egen læring men opptrer mer som elever enn studenter. Skolen har gitt
tilbakemelding til studentene om at faglærere ikke har kapasitet til å legge inn ekstra
undervisning i alle perioder de oppfatter som «dødtid». Det har også blitt formidlet til studentene
at de må jobbe med egenøvinger og sette seg inn i pensum, og at dette kan gjøres i perioder
hvor det tilsynelatende er «tomt» i undervisningsplanen.
Vi har blandede erfaringer med å legge inn undervisning etter studenters spontane ønsker, og
det har vært eksempler på at undervisning som legges inn for én klasse skaper uro fordi det
kommer andre studenter som også har «lyst på» denne undervisningen. Det kan oppstå en
følelse av urettferdighet, og dette prøver vi å unngå ved at all undervisning skal være koordinert
på tvers av studieretninger og trinn.
Balansen mellom prosess og produkt er en vedvarende utfordring for oss. Spesielt i de eksterne
3
prosjektene blir ambisjonene til studentene og lærere skrudd opp til nivåer hvor resultatet blir
viktigere enn læringsprosessen. Dette har vært diskutert mye, og det er ønskelig å jobbe med å
ta ambisjonene ned til et nivå hvor læringsprosessen står i sentrum. Et mulig tiltak er å ikke
produsere hele program, men biter og deler som senere bygges ut til helhetlige produksjoner.
Det sosiale miljøet blir skadelidende av at flere studenter flytter til Oslo mot slutten av studiet.
Dette er særlig en utfordring på Produksjons- og Prosjektlederstudiet som ikke har egne
produksjonseksamener, men «bare» skriver en bacheloroppgave i siste semester. Det er
forståelig at studenter flytter når de ikke har stedsavhengige aktiviteter på Lillehammer, og
samtidig har jobbtilbud fra en bransje de gjerne vil posisjonere seg overfor. Det har blitt foreslått
fra studentene at de bør ha et prosjekt som de vurderes på underveis i siste semester.
Vi vurderer hvordan det kan legges bedre til rette for en progresjon som holder studentene
engasjert hele veien, og evt. legge inn obligatorisk oppmøte/prosjekt som studentene vurderes
på underveis.
Vi har et samarbeid mellom PPL og Filmskolen på deres eksamensproduksjoner. Men
samarbeidet er ikke udelt positivt for det sosiale miljøet på TVF. Det vurderes som positivt at de
som er involvert lærer mye, men det å ha så mange studenter borte, svekker klassemiljøet
mener de berørte gjenværende studentene. I tillegg har Filmskoleprosjektet vokst slik at de
involverte har rekruttert stadig flere assistenter fra egne rekker på TVF. SU mener at det som
hovedregel ikke skal være slik aktivitet. Likevel bør det være åpning for at filmskolen og TVF
kan diskutere ulike former for samarbeid i fremtiden, som gir felles faglig utbytte, men det må
være ryddigere organisert.
Vi har hatt to alvorlige avvik i våre egne krav til studiekvalitet* (se også side 6). På grunn av lav
bemanning har enkelte klasser på PPL-studiet fått mindre oppfølging enn ønskelig. Det har
skapt mye frustrasjon, særlig på BA1. En klasse i Flerkameraproduksjon var i en lengre periode
misfornøyde på grunn av mangelfull kommunikasjon og oppfølging. Det kom også kritikk til
kvaliteten på deler av undervisningsopplegget. Det tok for lang tid før vi fanget opp og håndterte
misnøyen. Vi anså begge situasjonene som alvorlige og har fulgt opp med klassemøter.
Klassene får supplert det som manglet faglig. I tillegg har vi gjort om på FOU-planer for en
ansatt for å sette inn nok ressurser på PPL, og studentklagene på Flerkamerastudiet er fulgt
opp som personalsak.
3. Vurdering av evalueringspraksis i studiene.
Studiene har gode evalueringsrutiner for den praktiske undervisningen og studentene deltar
aktivt.
Vi har felles SU-møter to ganger i semesteret. For bedre å fange opp studentenes tilbakemeldinger har vi etablere en møtestruktur med klassemøter etter behov og månedlige
studieretningsmøter i tillegg til de vanlige SU-møtene. Slik kan vi raskt fange opp ulike ting som
lett kan korrigeres. Referatene fra klassemøtene fungerer også som saksunderlag til SU.
4
I studieåret 2014/2015 har det vært et skifte fra tre studieledere til én undervisningsleder. I
denne overgangen har det vært vanskelig å holde oversikt over gjennomføring av de
innarbeidede rutinene på avdelingen.
Det har vært ujevn deltakelse i spørreundersøkelser og evalueringer fra studentenes side. En
mulig forklaring kan være at enkelte av temaene og spørsmålene har vært opplevd som mindre
relevante. Det har vært diskutert med studentene hva slags tilbakemeldingsform som er
hensiktsmessig. Det er ønskelig at formen og strukturen fanger opp alles meninger og at skolen
er flinkere på å kommunisere hvordan den jobber videre med tilbakemeldingene.
Det har vist seg vanskelig å få inn alle evalueringer fra de emneansvarlige. De evalueringene
som har kommet inn, rapporterer stort sett tilfredsstillende på evaluering av undervisningen. Det
er imidlertid en tendens til at studentene responderer i for liten grad på evalueringsspørsmål.
Dermed blir grunnlaget for emnelederes og undervisningsleders evaluering mangelfullt.
I sammenheng med emne- og semesterevaluering har undervisningsleder derfor gjort et forsøk
med nettbasert spørreundersøkelse, basert på HiLs skjema for emneevaluering kombinert med
avdelingstilpassede spørsmål. Undersøkelsen prøves første gang våren 2015, og har både
graderte og åpne svarmuligheter. Det ser ut til at spørsmålene i malen for emneevaluering
kombinert med spørsmål utviklet ved TVF utløser de dataene som trengs for å evaluere
studiene.
Endringer i evalueringspraksisen
Selve prosjekt- og produksjonsevaluering ser ut til å fungere godt, og bør fortsette som før.
Rutinene for evaluering av emner og semester bør imidlertid vurderes. Det er viktig for
undervisningsleder å ha god og løpende informasjon om studiekvaliteten, men informasjonen
må komme raskt nok til at det er mulig å sette inn justerende tiltak hvis nødvendig. Her kan en
mer aktiv bruk av korte refleksjonsnotater og korte spørreundersøkelser være aktuelt.
Det er uheldig at enkelte emner må evalueres før de er ferdige. Dette er tilfellet der hvor f.eks.
et 30sp-emne som varer i hele vårsemesteret skal evalueres i april/mai. Verken studenter eller
emneansvarlig vil ha godt nok grunnlag til å gjøre en fullgod evaluering av et slikt emne før det
er ferdig. Derfor bør slike emner ha både underveisvurdering og evalueres når semesteret er
slutt.
For å sikre godt evalueringsgrunnlag bør studentene oppfordres til å skrive systematiske logger
og bruke disse som grunnlag for refleksjonsnotater, som igjen brukes som grunnlag for
evaluering av emner og semester. Faglærere og emneansvarlige bør også bruke
underveisvurderinger for å skaffe seg innblikk i mer ferske erfaringer enn de som blir hentet
fram ved slutten av et emne eller semester.
Prosedyrer i forhold til sensurering
Eksamenene er knyttet opp mot praktiske produksjoner, og vi benytter i hovedsak karakterene
bestått-ikke bestått. Men avgangsstudentene på PPL leverer en skriftlig tradisjonell
bacheloroppgave med bokstavkarakterer.
Vi har innarbeidede rutiner for veiledning av sensorat, med blant annet beskrivelser av
5
gjennomføringen i sensureringsarbeidet. Vi benytter interne sensorer på alle BA1 og BA2eksamener og eksterne sensorer på BA3-eksamenene.
Sensoratet har felles forberedelsesmøter hvor blant annet vurderingsformene gjennomgås. Det
avholdes sensurmøter før karaktersetting. Karakterveiledningene er godt innarbeidet på
avdelingen og vurderingsformene er godt kjent for studentene.
Prosedyrene for sensurering er ikke endret fra foregående år, og rutinene fungerer
tilfredsstillende. Men vi ser at underbemanningen i 2014 også kan ha påvirket oppfølging av
rutinene i kommunikasjon med studieadministrasjonen. I forbindelse med ny studieplan bygges
studiene opp av mindre og flere emner enn i eksisterende studier. Vi utarbeider derfor detaljert
progresjon i arbeidskrav og gjennomgår vurderingsformer nøye slik at de er tett sammenvevd
med læringsutbytte. Arbeidet fortsetter i 2015.
Viktige forhold i resultatene fra studentevalueringene
Studentevalueringen har i år blitt gjennomført via en spørreundersøkelse på Google Sheets. 45
av 131 studenter har svart. Dette er alt for lite til å kunne si at resultatene er representative. Vi
betrakter imidlertid resultatene som en indikasjon på områder som vi bør ha økt fokus på
fremover.
Spørsmålene er basert på HiLs spørsmål til emneevaluering og TVFs egenutviklede spørsmål
til samme. Spørreundersøkelsen inneholdt to spørsmål med åpen svarmulighet, og 31 spørsmål
med gradert svarmulighet, fra “meget liten grad” til “meget stor grad” fordelt på en skala i 6 trinn.
I denne rapporten har vi kun forholdt oss til de kvantitative resultatene. De kvalitative utsagnene
på det to siste spørsmålene gir imidlertid svært verdifulle innblikk i hvordan enkeltstudenter
opplever studiene, og kan være utgangspunkt for å designe bedre undersøkelser i fremtiden.
Viktigste indikasjoner
Det ser ut til at motivasjonen har gått ned fra studentene startet høsten 2014 til mars 2015, da
undersøkelsen ble gjennomført. Det er størst nedgang og flest studenter som sier at de har
lavere motivasjon på studieretninger for prosjekt- og produksjonsledelse og flerkameraproduksjon* (se side 4 og kommentar til studiebarometeret).
Dette kan ha sammenheng med konkrete tilfeller hvor endringer i undervisningsopplegget ble
uklart kommunisert og dårlig fulgt opp i bakkant. Det kan også ha med andre forhold i
undersøkelsen å gjøre, som for eksempel at studentene opplever at veiledning og
tilbakemeldinger ikke gir dem klare signaler om hvordan de bør arbeide videre, og at
kommunikasjon, informasjon og organisering er for tilfeldig. Studentene rapporterer også at
arbeid med arbeidskrav har gjennomgående lite betydning for læring. Av læringsfremmende
aktiviteter trekker studentene særlig frem arbeid med produksjoner og samarbeid med andre
studenter. Forelesninger scorer litt lavere, mens veiledning og tilbakemeldinger scorer enda
lavere. Det rapporteres svært lave score på pensum som læringsfremmende.
Kommentar til Studiebarometeret 2014
Vi ser sammenhenger mellom egne funn på dalende motivasjon og studiebarometerets lave
score på oppfølging og tilbakemeldinger samt håndtering av studenters kritikk og synspunkter.
Dette er beskrevet tidligere i rapporten, side 4 og 6. Barometeret ble blant annet avlest i en
periode da studenter på to klassetrinn hadde rettet misnøye mot studiekvalitet og oppfølging.
6
4. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene.
Det er avholdt fire SU-møter i 2014, to hvert semester. Møtene avholdes for alle studieløp
samlet. Det gir alle en god felles informasjonsbase. Referatene ligger i Fronter.
Møtene har fungert bra, og med en god og åpen dialog mellom studentrepresentantene og den
faglige og administrative ledelsen. Blant saker som er drøftet er planlegging og oppfølging av
studentevalueringer, revisjon av eksisterende og utvikling av nye emne- og
undervisningsplaner, undervisningsopplegg, veiledningsformer og sosialt miljø på studiene.
Studentene har blitt invitert til å komme med innspill til revisjon av eksisterende og utvikling av
nye emne- og undervisningsplaner. Dette vil systematiseres gjennom 2015.
5.
Vurdering av gjennomførte tiltak for å utvikle kvaliteten i
studieprogrammene.
Nye studieplaner skal øke studienes relevans i en mediebransje i store endringer. I utviklingsarbeidet lager vi grundige undervisningsplaner med gjennomarbeidete læringsbeskrivelser på
detaljnivå. I tillegg systematiserer og lager vi grundige rutinebeskrivelser som i enda større grad
enn i dag skal ivareta ryddighet og strukturer i studieprogrammene.
I og med kompleksiteten i de praktiske, produksjonsbaserte studiene våre innførte vi for noen år
siden jevnlige klassemøter i alle studieløp. Møtene styres av studentene, med en faglærer
tilstede. Referatføres. Dette er et godt fungerende tiltak som fremmer kommunikasjon, og som
også fungerer godt som forberedelsesmøter til SU-møtene. På klassemøtene kan vi også løse
ulike saker før de kommer på SU-møter. Vi ser at klassemøtene bør gjennomføres månedlig,
slik at saker raskt kan håndteres.
Avdelingen er sårbar når det gjelder uplanlagt fravær i staben. Dette går særlig ut over
oppfølging av rutiner og kommunikasjonsflyt. Dette vil vi arbeide videre med å sikre.
6.
Forslag til strategiske grep og tiltak for å utvikle kvaliteten i
studieprogrammene.









Økt fokus på forskningsbasert undervisning, faglig og pedagogisk.
Systematisere pedagogisk utviklingsarbeid.
Langtidsplanlegge rekruttering, bemanning og kompetanseutvikling.
Forbedre rutiner for undervisningsplanlegging og evalueringer.
God organisering av emneansvar og klasseansvar, systematisere studiestøtte.
Strukturere hensiktsmessig organisering til nye studieløp.
Bedre kommunikasjonsplattformer og infrastruktur som er egnet for våre studier for å
styrke informasjonsflyt.
Involvere studentene i studieutviklingsarbeidet.
Økt internasjonalisering i nye studieplaner.
7
1
Kvalitetsrapport ASV- 2015
Dekanene utarbeider årlig en kvalitetsrapport som tar utgangspunkt i studieledernes rapporter. Rapporten
sammenfatter og kommenterer sentrale forhold i studieledernes rapporter og gir vurderinger og anbefalinger
om videre utvikling av kvaliteten i studieprogrammene til avdelingsstyret.
Dekanens rapport forelegges studienemnda. På bakgrunn av dekanenes kvalitetsrapporter og
kommentatorene fra utvalgene utarbeider administrasjonen en overordnet årsrapport til høgskolestyret.
Studieledernes kvalitetsrapporter legges ved.
Dekanens rapport skal inneholde:
1. Vurderinger av den generelle kvaliteten, viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens
studieportefølje.
Den generelle kvaliteten ved ASVs studietilbud («løse» emner, årsstudium, BA-prgram
og MA-program er god. Seksjonen jobber iherdig med å videreutvikle studieløpene,
særlig med hensyn til en klar progresjonslinje, indre sammenheng i programmene og
tydeliggjøring av læringsmål. Studiekvalitetsarbeidet er godt, og det legges stor vekt på
«tilbakemeldingssløyfa». Det jobbes også aktivt med å synliggjøre arbeidslivsrelevans –
særlig gjennom såkalte «bransjedager» der studentene får møte potensielle
arbeidsgivere. Når det gjelder kommunikasjon med studentene er det et
forbedringspotensial – dette jobbes det aktivt med, men her er det også snakk om
ressurser – særlig ved seksjonene med de største studieprogrammene slik som
rettsvitenskap og psykologi. Når det er mellom 40 og 85 student pr fast ansatt
underviser, sier det seg selv at nær dialog med studentene nesten er en umulighet.
Staben ved alle seksjoner skal imidlertid berømmes for at de har fokus og legger vekt
på dette. Dette er også en viktig grunn til at ASV mange av seksjonene ikke kan øke
antall studenter – det vil gå utover både studiemiljø og arbeidssituasjonen- og miljøet til
medarbeiderne.
Når det gjelder seksjon for idrettsvitenskap, seksjon for rettsvitenskap og seksjon for
psykologi er det stabil og økende søkning til årsstudium og lavere grad. MA i
miljøpsykologi hadde en noe vanskelig start (sen beslutning om oppstart), men
søkningen ser ut til å ta seg opp. Når det gjelder seksjon for film- og fjernsynsvitenskap
har begge BA-programmene hatt synkende søkning. For BA-kulturprosjektledelse synes
det som om dette har snudd seg noe i år, men BA-film- og fjernsynsvitenskap fortsatt
har utfordringer knyttet til relativt lave søkertall. Det er gjennomført relativt store
endringer ved seksjonen gjennom a) samdrift mellom de to BA-programmene for å
redusere ressursbruk og forberede seg på en noe lavere bemanning og b) kvalitativt
endring av innholdet og endret fokus på BA-film- og fjernsynsvitenskap. Dette har
medført et mer moderne og bransjerettet BA-program, men endringene er i liten grad
synliggjort. Her er det en stor utfordring at HiL har svært begrensede ressurser til
ekstern kommunikasjon. Samtidig er det dekanens mening at så gjennomgripende
endringer som er gjort, antagelig også bør synliggjøres i navnet på BA-programmet og
kanskje også seksjonen. I en digitalisert og globalisert økonomi der aktører i stadig
større grad konkurrer om «fans» - ikke kunder, er den kompetansen som uteksaminerte
BA-kandidatene i film- og fjernsynsvitenskap har, relevant for aktører langt utover filmog TV-bransjen. Når det gjelder MA-programmet ved Film- og fjernsynsvitenskap, har
det vært en gledelig økning i antall søkere og det jobbes for å forsterke denne økningen.
Seksjonen må i denne forbindelse jobbe for å tydeliggjøre linjen og progresjonen fra
sine to BA-programmer, via MA-programmet til PhD-programmet, samt arbeidsrelevans
etter alle fire studieløp. Det er dekanens inntrykk at det er stort fokus på dette, og at det
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
2
Kvalitetsrapport ASV- 2015
jobbes bra. Internasjonale studier med historie har hatt utfordringer i forhold til både
søkning, inntakskvalitet og økonomisk og faglig bærekraft. Staben har jobbet iherdig
med forbedring og videreutvikling av studieprogrammet og gjort gode grep. Studiet for
svært gode vurderinger, og det ser ut som søkningen er i ferd med å ta seg opp.
Seksjon for filosofi er i en spesiell situasjon – deres studenttall er avhengig av
søkermassen til de andre studiene. Seksjonen har av denne grunn en relativt
uforutsigbar og ustabil økonomi. Dekanen mener imidlertid at dette er et tilbud som er
svært viktig for kvaliteten i de andre studiene, og HiL har en meget god kompetanse
innenfor filosofi. For å opprettholde og videreutvikle studietilbudet som seksjon for
filosofi faktisk kan gi og som kan løfte hele HiL, mener dekanen det er viktig å se på
både organisering og finansiering av denne seksjonen.
ASV har to nye masterprogram under utvikling – master i idrettsvitenskap og master i
idrettspsykologi. I tillegg ønsker rettsvitenskap å utvikle en master i nært samarbeid med
UiO. Internasjonale studier med historie har begynt å samarbeide med MPA for at deres
BA-studenter skal kunne tilbys et videre studieløp ved HiL. Oppstarten av masterne er
imidlertid usikker grunnet begrensede ressurser. Det er ingen tvil om at de har et godt
rekrutteringsgrunnlag og vil kunne bidra til å styrke HiLs satsingsområder, men det er
også viktig å opprettholde og videreutvikle den faglige kvaliteten eksisterende
studietilbud. Oppstart av nye studietilbud, skal ikke medføre stagnasjon eller redusert
kvalitet i eksisterende studietilbud.
I forlengelsen av det ovenstående mener dekanen at det er behov for å se på den
interne budsjettmodellen, som i dag fungerer som en «betongvegg» mellom både fag,
seksjoner og avdelinger ved HiL. Den bidrar til en suboptimal utnyttelse av eksisterende
kompetanse og ressurser, noe som i sin tur begrenser mulighetsrommet i forhold til
videreutvikling av eksisterende og utvikling av nye, spennende og relevante studietilbud.
Det motvirker også interaktiv læring på tvers – dvs. kjernen i moderne
innovasjonstenkning. Hil er den eneste høyere forsknings- og utdanningsinstitusjonene i
Norge som har en fagstab med både analytiske, syntetisk og symbolsk kunnskap samlet
på et «sted» – dette kunne gitt oss en unik posisjon i Norge, men det forutsetter en
intern budsjettmodell som fremmer samarbeid på tvers av fag, seksjoner og avdelinger
– ikke en som motvirker tverrfaglighet.
2. Vurdering av utviklingsbehovet i studiene med hensyn til
•
Forskningsbasert undervisning: alle studiene praktiserer forskningsbasert
undervisning – men på ulike måter. Fagene har svært ulike karakter, men her er det
også mulig å lære av hverandre (interaktiv læring på tvers – også av avdelinger).
•
Aammenheng mellom forventet læringsutbytte og undervisnings-/eksamensformer
på emne- og studienivå: dette er det fokus på og alle seksjonene arbeider med at
studieprogrammet som helhet skal ha en variasjon (tilpasset ulike emner) i forhold til
undervisnings- og eksamensform. Begrensede ressurser setter selvfølgelig en
grense her (noen undervisnings- og eksamensformer er mer ressurskrevende enn
andre), men det jobbes med kontinuerlige forbedringer innenfor eksisterende
rammer.
•
Arbeidslivsrelevans: alle seksjonene arbeider med dette – både i
studieprogrammene og i forhold til «bransjedager» og der det er mulig – praksis.
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
3
Kvalitetsrapport ASV- 2015
Det er imidlertid viktig å understreke at primærutdannelsen ved ASV er
bachelorgrad inne vitenskapelige disipliner som ikke primært er yrkesrettede (dvs.
dette er ingen «yrkesskole»). Fokuset har derfor vært og er på å tydeliggjøre og
konseptualisere generelle og spesifikke ferdigheter og kompetanser som
studentene erverver i løpet av studieprogrammet – nettopp med tanke på at de selv
skal kunne konseptualisere dette overfor potensielle arbeidsgivere (med mindre de
studerer videre). Dette er et viktig, men utfordrende arbeid fordi det ofte dreier seg
om å sette ord på «taus kunnskap» (tacit knowledge).
•
Entreprenørielle perspektiver: her jobber avdelingen og seksjonene med å
tydeliggjøre hva som egentlig skal legges i dette litt utvannede «moteordet». Det
noe ensidige fokuset på entreprenører og entrprenørielle perpektiver har også blitt
problematisert den seneste tiden (en rapport fra Menon viser f.eks. at kun 2 % av
entreprenørbedrifter overlever 5 år etter oppstart….). Her vil ASV diskutere med
andre avdelinger f.eks. knyttet til tiltak som studentbedrift (Øk.org.)
•
Tydeliggjøring av forventningene til studentenes arbeidsinnsats: her kan både HiL,
avdelingen og seksjonene bli mer tydelige, men samtidig er dette noe som påvirkes
av mange eksterne forhold som vi ikke har mulighet til å påvirke.
•
Internasjonalisering (internasjonal mobilitet, obligatoriske emner på engelsk, etc.):
her har seksjonene hatt noe forskjellig fokus. Man har prioritert opprettholdelse og
videreutvikling av studiekvalitet, arbeidsrelevans, rekruttering og gjennomstrømming
foran internasjonalisering. Også i forhold til internasjonalisering er den interne
budsjettmodellen en barriere: f.eks. utreise av studenter som ikke nødvendigvis
erstattes av internasjonale studenter som søker seg til seksjonens studieprogram
medfører et inntektstap for den enkelte seksjon (redusert studiepoengproduksjon).
De fleste seksjonene har imidlertid obligatoriske emner på engelsk.
•
Fagmiljøets faglige og pedagogiske robusthet: det er litt vanskelig å tolke hva som
ligger i dette punktet, men det er ingen tvil om at staben har god faglig og
pedagogisk kompetanse. Alle seksjonene er imidlertid sårbare. De er relativt få, og
det kan være vanskelig å erstatte en medarbeider ved sykdom el.l. Økt mulighet for
tverffaglig samarbeid kunne bidratt til økt robusthet på dette punkt.
3. Vurdering av evalueringspraksis i studiene: dekanen finner evalueringspraksisen meget
god og under kontinuerlig utvikling (jfr. rapport sendt til stuiedirektør).
4. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene: relativt god, med forbedringspotensial.
Her er det nok også viktig med forventningsavklaringer.
5. Vurdering av gjennomførte tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene: alle
seksjonen har jobber godt med videreutvikling av kvaliteten i studieprogrammene. Dette
har gitt uttelling i form av svært gode evalueringer – men det er selvfølgelig alltid rom for
ytterligere forbedringer (jfr. seksjonsledernes rapporter).
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
4
Kvalitetsrapport ASV- 2015
6. Forslag til strategiske grep og tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene. ASV har
på avdelingsnivå fokusert på å legge til rette for økt tverrfaglig samarbeid mellom
studiene (på avdelingen, men også mellom avdelinger) (jfr. ASVs handlingsplan). Den
interne budsjettmodellen fungerer i dag som et hinder for dette (hver seksjon er en
«profittenhet»). Den samarbeidskulturen og lojaliteten som er utviklet på tvers av
avdelingens seksjoner, gir oss imidlertid et noe bedre mulighetsrom for å iverksette noen
tiltak. Disse skal konkretiseres i prosjekter fra seksjonene, med søknadsfrist 15. juni.
Avdelingen har øremerket 1 million kroner til faglige utviklingsprosjekter, hvorav de fleste
vil ha direkte eller indirekte virkning å studiekvalitet.
Tone Haraldsen
dekan
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver 17. februar 2015
Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS).
Dekans studiekvalitetsrapport for 2014.
Rapporten bygger på studielederrapporter som omfatter følgende studier ved APS:
 BA Barnevern
 BA Vernepleie + DEVU (Vernepleie – deltid)
 BA Sosialt arbeid (Sosionom)
 Årsstudium/BA i Pedagogikk
 MA i Pedagogikk
 MA i Spesialpedagogikk
 MA Sosialfaglig arbeid med barn og unge
 MA i Sosial- og velferdsfag
 MA i Psykososialt arbeid med barn og unge
 MA i Karriereveiledning
 Videreutdanninger i Veiledning/rådgivning
 Tverrfaglig videreutdanning i Psykososialt arbeid med barn og unge (60 stp)
 Phd-studiet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK)
Når det gjelder de 4 MA-studiene som tilhører MA-programmet (Pedagogikk,
Spesialpedagogikk, Sosialfaglig arbeid med barn og unge, Sosial- og velferdsfag) er det
utarbeidet en fellesrapport av studieleder på MA. MA i Psykososialt arbeid bruker 60
studiepoeng fra MA-programmet sammen med Videreutdanning i Psykososialt arbeid med
barn og unge. Her er det utarbeidet egen rapport for videreutdanningen, mens studieleder MA
sin rapport dekker de øvrige emnene. For MA i Karriereveiledning er det utarbeidet rapport
sammen med øvrige Veiledningsstudier fra studieleder ved Veiledning.
Rapporten omfatter ikke oppdragsstudier og videreutdanninger utover Veiledningsstudiene og
Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. APS har en rekke slike studier,
enten i samarbeid med SeLL eller i avdelingens egen regi. På
videreutdanninger/oppdragsstudier på APS foregår et løpende evalueringsarbeid i samsvar
med kvalitetssystemet hvor plenumsevalueringer på samling og skriftlig tilbakemeldinger i
form av questback er gjennomgående evalueringsformer. Gjennomgående er det god
studenttilfredshet på våre videreutdanninger.
Dekanens rapport har vært behandlet i avdelingsstyret 6. mai 2015 og synspunkter herfra er
innarbeidet.
1. Vurdering av den generelle kvaliteten, viktige utviklingstrekk og trender i
avdelingens studieportefølje
Hovedkonklusjonen er at nøkkeltallene m.m. ikke gir spesiell grunn til uro for kvaliteten på
noen av studiene ved APS. Gjennomgående gir også studieledernes rapporter samt resultater
fra HiLs Studieprogramundersøkelse og fra «Studiebarometeret» klare indikasjoner på at
studiene ved APS holder god kvalitet.
Søkertall
1
Totalt sett er søkertallene ved avdelingen tilfredsstillende. På BA i Barnevern og Sosialt
arbeid stabiliseres den positive utviklingen vi så fra 2012 til 2013. På BA Vernepleie befestes
den positive trenden m.h.t. til totalt søkertall og søkningen her har stabilisert seg på et
betydelig høyere nivå enn for årene 2007-2010. Dette gir seg også utslag i at poenggrensene
for opptak er blitt høyere og Vernepleie ligger nå på samme nivå som Barnevern og Sosialt
arbeid i ordinær kvote. Her synes det som om spesielle markedsføringstiltak de siste årene har
bidratt positivt. På BA og Årsstudium i Pedagogikk hadde vi en betydelig økning i søkertall
fra 2011 til 2013, mens vi i 2014 ser en nedgang slik at man nå er tilbake på 2012-nivå. Det er
for tidlig å si noe om dette er en varig trend eller om det er «naturlige svingninger». Også på
årsstudium Ped deltid er søkertallene stabile og her er det positivt at frafallet fra søkertall til
ja-svar er lavere i 2014.
MA i Spesialpedagogikk rekrutterer fortsatt svært godt og antallet førsteprioritetssøkere øker
på nytt sammenlignet med 2013. På MA i Pedagogikk hadde vi en svært positiv utvikling fra
2011 til 2012 og 2013. Selv om antallet førsteprioritetssøkere går noe ned fra 2013 til 2014 er
det søkertallet fortsatt på et positivt nivå. Etter en liten nedgang i 2013 viser søkertallene på
MA i Sosialfaglig arbeid med barn og unge i 2014 en positiv utvikling og dette ga også
grunnlag for å ta opp 35 søkere i 2014 mot 25 i 2013. Videre er det positive søkertall på våre
nyetablerte MA-studier fra høsten 2014: MA i Karriereveiledning og MA i Psykososialt
arbeid med barn og unge (påbygging til videreutdanning). På påbyggingen til Psykososialt
arbeid med barn og unge var det 4 førsteprioritetssøkere pr. studieplass. Den største
utfordringen når det gjelder studentrekruttering på MA er fortsatt knyttet til MA i Sosial- og
velferdsfag der vi ser en ytterligere nedgang i antall førsteprioritetssøkere. Her er det
sannsynligvis en sammenheng med at mange høgskoler tilbyr tilsvarende mastere og at
konkurransen er stor. Samtidig er MA-tilbudet viktig i APS medvirkning i
innovasjonssatsingen på HiL og også i pågående arbeid med å utvikle avtale med NAV
nasjonalt om å bli en prioritert samarbeidspartner. Studiet har p.t. 30 stp egne spesifikke
emner og det arbeides med ytterligere koordinering/samarbeid med andre MA-tilbud for å
bidra til et mer robust ressursgrunnlag for studiet. Fagmiljøet vurderer nå også framtidig
emnetilbud og profilering i lys av dette.
På Phd-programmet BUK er det pr. 01.04.15. 20 kandidater knyttet til programmet. 13 av
disse er tilsatt i stipendiatstilling finansiert av HiL/KD, 2 er ferdig med sin stipendiatperiode
men disputerer mi nærmeste framtid, 2 er finansiert av andre UH-institusjoner og 3 har annen
ekstern finansiering (NGR, Kvotestipend, VOX). 5 nye stipendiater er utlyst/under tilsetting
våren 2015 og 1 ny eksternfinansiert stipendiat er ventet å søke om opptak. Denne situasjonen
er svært positiv og indikerer at Buk ligger «godt an» i forhold til å tilfredsstille måltallskrav
ved Phd-utdanning. Rekrutteringen av stipendiater vurderes som rimelig god og det er i ferd
med å etablere seg et godt stipendiatmiljø i felleskontorer i Vest-Hove.
Gjennomføring
Gjennomføringen på BA-studiene er jevnt over stabil og tilfredsstillende. BA-studiene i helse
og sosialfag har noen variasjoner som skyldes litt variasjon i størrelsen på kullene/frafall samt
endringer i studieplaner som slår ut på studiepoengproduksjon i det enkelte år, men
gjennomføringsprosenten her vurderes som god. På BA/Årsstudium i Pedagogikk fortsetter en
svært positiv, betydelig og ventet økning i både fullførte studieprogram og i
studiepoengproduksjon. Dette skyldes økning i antallet studenter i kullene, men indikerer også
en tilfredsstillende gjennomføringsprosent.
2
Når det gjelder gjennomføringen på MA-studiene viser nøkkeltallene for 2014 en svært
positiv utvikling. Alle MA-studiene kan i 2014 vise til en betydelig økning i antallet fullførte
studieprogram. For de 4 studiene i MA-programmet øker kandidatproduksjonen fra 36 til 52,
som innebærer en prosentvis økning på 44%. Studiepoengproduksjonen er også jevnt over
god, selv om det er en viss nedgang på MA i Spesialpedagogikk. Over tid ser vi at
gjennomføringstallene her kan variere fra år til år, bl.a. fordi det er deltidsstudier, men tallene
for 2014 gir indikasjoner på positive effekter av tiltak som har vært iverksatt de senere årene.
Forbedring av gjennomstrømming har vært og er prioritet nr. 1 som forbedringsområde på
MA-studiene og det er viktig å forsterke den positive utviklingen vi ser av tallene for 2014.
Her har det blant annet vært jobbet med endringer i studieplanene med tettere kobling mellom
metodeundervisning og oppstart av arbeid med masteroppgave. Videre har vi iverksatt tiltak
med oppgaveseminarer og forsterket veiledning på masteroppgaven. Dette arbeidet
videreføres og forsterkes med mål om ytterligere forbedring av gjennomstrømmingen
Generelt om studenttilfredshet
Gjennomgående rapporteres det om god studenttilfredshet på studiene ved APS. På
enkeltområder/emner hvor det beskrives utfordringer på bakgrunn av evalueringer,
rapporterer studielederne om adekvate tiltak som planlegges satt inn.
2. Vurdering av utviklingsbehovet i studiene med hensyn til områder skissert i mal for
dekans kvalitetsrapport.
 Forskningsbasert undervisning
Når studielederne i sine rapporter blir spurt om «I hvilken grad studiet ivaretar
forskningsbasert undervisning» på en skala fra 1(i liten grad) til 6 (i stor grad) scorer de
mellom 4 og 6. Her er det studieleder på MA som scorer 6 og i begrunnelsen vektlegges at
de ansatte har førstekompetanse og er aktive forskere. De fleste andre studielederne scorer
5 på spørsmålet og gjennomgående for kommentarene er at fagmiljøene vektlegger at
pensum og undervisning skal bygge på ny og forskningsbasert kunnskap. På
profesjonsutdanningene anføres det at det der behov tydeliggjøring av begrepet og at det
på disse utdanningene også er viktig å vektlegge erfaringsbasert kunnskap og koblingen til
praksisfeltet. En av studielederne anfører at det for profesjonsutdanningene er
hensiktsmessig å forholde seg til begrepet «Kunnskapsbasert undervisning» som støtter
seg på 3 pillarer; forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og
brukerkunnskap/brukererfaring. I tillegg til behovet for tydeliggjøring av begrepet påpeker
flere av studielederne at det her også er behov for å synliggjøre og tydeliggjøre for
studentene hva som ligger i begrepet og hvordan dette ivaretas i undervisningen.
De aller fleste av våre ansatte, både med og uten førstekompetanse, arbeider med FOUprosjekter og mange har samarbeidsprosjekter med praksisfeltet. Dette er utviklingsarbeid
som den enkelte ansatte bruker inn i sin undervisning eller i pedagogisk utvikling av
studiene.
Gjennomgående kan man ut fra ovennevnte slutte at forskningsbasert undervisning er
rimelig godt ivaretatt ved studiene på APS. Imidlertid er dette et område hvor det også er
potensiale for utvikling. Her er det viktig å opprettholde og videreutvikle fokuset på
oppdatert kunnskap som finnes i fagmiljøene. Videre er det behov videre prosesser i
lærergruppene ved studiene for å avklare hva som ligger i begrepet for de respektive
studiene og også å involvere studentene i denne type prosesser/avklaringer. APS har
gjennomført et fagseminar om FOU-basert undervisning våren 2015 og planlegger flere
3
slike bl.a. for å bidra til erfaringsutveksling mellom fagmiljøene. Videre er det her viktig å
å ha fokus på videreutvikling av FOU-arbeidet blant våre ansatte. Her arbeides det med en
rekke tiltak som forskningsgruppeorganisering, stimulering/tilrettelegging gjennom
fagseminarer, kompetanseutviklingsprogram (APS har bl.a flere ansatte u
førstelektorprogram) og kollegaveiledning. Mange av FOU-aktivitetene foregår på tvers
av de enkelte fagmiljøene. Fagmiljøet i Veiledning deltar også her i mange
sammenhenger, men dette miljøet bygger nå også opp en egen forskningssatsing på
Karriereveiledning i samarbeid med Høgskolen Buskerud og Vestfold, men hvor også
andre kunnskapsmiljø i praksisfeltet og internasjonale forskningsmiljø deltar.
 Sammenheng mellom forventet læringsutbytte og undervisnings/eksamensformer på emne- og studienivå
Studieledernes rapportering indikerer at dette fungerer bra på de fleste studier. Dette har
vært et av fokusområdene i større fagplanrevisjoner på alle våde BA-studier de siste årene
og mye tyder på at det her har vært en utvikling til det bedre og at det er stort fokus på
dette i fagmiljøene/lærergruppene. Imidlertid rapporteres det om behov for videre
utvikling på enkelte områder på noen av studiene; BA Pedagogikk rapporterer om
utviklingspotensiale i mer prakstisk rettede eksamensoppgaver rettet mot ferdighetsmål,
BA Vernepleie vurderer på bakgrunn av evalueringer og drøftinger nedringer i
eksamensform på 1 av sine emner og MA-programmet melder om utfordringer på enkelte
emner m.h.t. til å velge evalueringsformer som evaluerer kritisk tenkning, refleksjonsevne,
selvstendighet m.v.
Det er undertegnedes vurdering at dette området er godt ivaretatt ved studiene ved APS,
blant annet gjennom studieutvikling de senere årene. Fagmiljøene har et bevisst fokus på
dette og det foregår et løpende utviklingsarbeid i takt med behov, evalueringer og
vurderinger.
 Arbeidslivsrelevans
Arbeidsrelevansen ved studiene ved APS er gjennomgående høy. Profesjonsutdanningene
arbeider i tett samhandling med fagfeltet og undervisningen i studiene tar utgangspunkt i
praksisnære problemstillinger. For tiden foregår det nasjonale prosesser/utviklingsarbeid
på dette området som del av oppfølgingen av St. meld. 13 og de berørte fagmiljøene deltar
aktivt i dette arbeid. Blant annet pekes det i denne meldingen på at utdanningene i større
grad bør bidra til tverrprofesjonelt samarbeid i fagfeltet gjennom å fokusere på
Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i utdanningene. Her har det vært nedlagt et
omfattende arbeid med et felles emne i 3. studier for profesjonsutdanningene og BA
Vernepleie gjennomfører i tillegg et større TPS-prosjekt i samarbeid med
helsefagutdanningene på HiG og HiHm og utvalgte kommuner i regionen. På samme måte
har Veilledningsstudiene høy arbeidsrelevans. Felles for mange av disse er at de er
utviklet og drives i et tett samarbeid med fagfeltet. Videreutdanning i Veiledning i arbeids
og velferdsetaten er et godt eksempel på dette som er utviklet og videreutvikles i et tett
samarbeid med NAV Oppland. Det samme gjelder VU og MA i Karriereveiledning som
er utviklet på bakgrunn av et voksende behov for det nye fagområdet i Norge og hvor
utviklingen har foregått i tett samarbeid med offentlige myndigheter på området.
Også BA Pedagogikk har de siste årene vektlagt arbeidsrelevansen i studiet og vurderes til
positivt på dette området. Studiet scorer godt på dette området i Studiebarometeret.
Veiledningsstudiene og videreutdanning i Psykososialt arbeid med barn og unge er
orientert mot praksisnære problemstillinger og det legges gjennomgående vekt på at
4
studentene jobber med problemstillinger fra egen arbeidsplass. Også MA-studiene våre er
orientert mot aktuelle praksisområder og fokus på praksisnære problemstillinger ivaretas i
deler av emnene.
Arbeidsrelevans er et fokusert tema i Stortingsmelding 13 vedr. helse- og sosialfagene.
Meldingen konkluderer med at det er behov for å styrke arbeidslivsrelevansen
 Entreprenørielle perspektiver
Entreprenørielle perspektiver ivaretas i økende grad i studiene ved APS. BA i Pedagogikk
vektlegger dette i emnet Pedagogisk utviklingsarbeid og gjennom prosjekter som
skoleovertaking. Fagmiljøet arbeider med videreutvikling av entreprenørielle læreformer
til fordel for mindre tradisjonell undervisning. På BA Barnevern, Sosialt arbeid og
Vernepleie (BSV) ivaretas også disse perspektivene i økende grad. Her trekker
studielederne særlig fram arbeidet med nye emner/prosjekter i Tverrprofesjonell
samarbeidslæring hvor studentene jobber på tvers av studier og med sterk involvering fra
praksisfeltet med utvikling av nye tverrprofesjonelle arbeidsformer. BA Vernepleie har i
tillegg et eget prosjekt med samme fokus i samarbeid med helsefagene på HiG og HiHm
og BA Barnevern har relevante prosjekter med digital storytelling og andre
ferdighetstreningsopplegg. Også BA Sosialt arbeid har andre relevante prosjekter på dette
området, blant annet knyttet til innvolvering av frivillig sektor i Sosialt arbeid.
Videre har også entreprenørielle perspektiver et viktig fokus i både
læringsutbyttebeskrivelser og i innhold i videreutdanningene/master innenfor Veiledning
og i videreutdanning/master i Psykososialt arbeid. Studieleder på MA-programmet legger
i sin rapport vekt på at endring og innovasjon er fokusert i flere av emnene og at dette er
høyt prioritert i noen av emnene.
 Tydeliggjøring av forventningene til studentenes arbeidsinnsats
Alle studielederne rapporterer at det har vært jobbet/jobbes bevisst med dette både ved
studiestart og underveis i studiene og det synes som om dette er godt ivaretatt. Studieleder
på BA Pedagogikk anfører noen utfordringer med studentenes opplevelse av ulik
arbeidsbelastning mellom noen emner og hun skisserer en plan for å gå igjennom
arbeidskravene på de aktuelle emnene med sikte på å vurdere kongruens og
arbeidsbelastning. Også studieleder på MA-programmet signaliserer behov for økt fokus
på dette både på emner og ikke minst i forhold til MA-oppgaven.
 Internasjonalisering (internasjonal mobilitet, obligatoriske emner på engelsk,
etc.)
Når det gjelder utreisende studenter viser det seg vanskelig å gjennomføre på
videreutdanningsstudier og masterstudier som ved APS er deltidsstudier. På BSV-studiene
gjennomføres utreise ved at studentene tilbys å gjennomføre en praksisperiode i utlandet.
Her har det de siste årene vært gjennomført et kvalitetssikringsarbeid som ser ut til å ha
bidratt til bedre struktur og kvalitet på dette tilbudet. PÅ BA Pedagogikk ser vi en positiv
utvikling. Det er lagt til rette for at studentene kan gjennomføre utveksling i 4. semester
og våren 2015 gjennomfører 9 studenter utvekslingsopphold i utlandet.
Når det gjelder engelskspråklige tilbud på APS så gjennomfører vi studiet «Disability
studies» som rekrutterer utenlandske studenter og som gjennomføres som valgfritt tilbud
for våre studenter. Videre driver avdelingen studieemnet Cross-cultural communication
som tilbys for innreisende utenlandske studenter og vi driver studieemnet Voluntarism and
leadership som tilbys både til innreisende og norske studenter (i samarbeid med Økorg).
5
Videre har fagmiljøet ved BA i Pedagogikk utviklet en «hybridmodell» for BA-emnet
Pedagogisk utviklingsarbeid (Educational development) som skal tilbys for innreisende
studenter fra høsten 2015.
Nytt av året er også etablering av ny MA i Special Education: Practical skills
transformative learning. MA-tilbudet gjennomføres i samarbeid med Ruskin Mill trust i
England og man tar sikte på å rekruttere ca 50% norske og 50% utenlandske studenter.
Studiet er samlingsbasert med halvparten av samlingene i Norge og halvparten i England.
Videre er det en bevissthet i fagmiljøene på at internasjonale og flerkulturelle perspektiver
skal vektlegges i undervisningens innhold i studiene og studielederne rapporterer
gjennomgående om at dette vektlegges.
 Fagmiljøets faglige og pedagogiske robusthet
Fagmiljøenes faglige og pedagogiske robusthet vurderes stort sett som rimelig god av
studielederne, selv om flere peker på utfordringer. BA Barnevern har blitt styrket med 2
stillinger i forbindelse med oppvurdering av finanskategori og dette har også bidratt til å
styrke andelen førstekompetente i lærergruppa. BA Vernepleie vektlegger at de har en
tverrfaglig lærergruppe og at de også har en lærergruppe som både har førstekompetanse
og ansatte med praksiserfaring. BA Sosialt arbeid er nå den eneste av de 3 BSVutdanningene som nå har laveste finansieringskategori. Dette framstår som urimelig fordi
også denne utdanningen har samme krav til undervisningsintensive arbeidsformer som de
2 andre. Med stort studentantall og rammeplanstyrte krav til pedagogiske opplegg er det
en utfordring å få fagressursene til å strekke til på denne utdanningen. BA Sosialt arbeid
mangler psykologkompetanse i fagmiljøet, et område som vil være prioritert ved eventuell
tilførsel av nye ressurser (jfr. finansieringskategori). Alle BSV-utdanningene har ansatte
som deltar i HiLs førstelektorprogram.
Når det gjelder Veiledningsmiljøet har det vært en utfordring at dette miljøet har vært lite
og sårbart. Det er fortsatt behov for å styrke miljøet i takt med at utdanningsvirksomheten
øker, men miljøet styrkes i år med en førsteamanuensis og en stipendiatstilling (med 25%
undervisning) tilknyttet BUK. Videre er flere av de ansatte i kvalifiseringsløp til
førstestilling (Hils førstelektorprogram, doktorgradsstudier på BUK og utviklingsmidler
fra VOX). I tillegg bidrar et tett samarbeid med tilsvarende miljø på Høgskolen i
Buskerud og Vestfold om undervisning og forskning på MA Karriereveiledning til styrket
faglig robusthet. Her har høgskolene også en felles Professor II-stilling som særlig skal
bidra til fagutvikling i fagmiljøene. Videreutdanningene i Tverrfaglig Veiledning drives i
et tett samarbeid med HiG og her bidrar en felles lærerpool til økt faglig robusthet.
BA i Pedagogikk rapporterer om at det er ønskelig med økt andel av førstekompetente inn
i undervisningen. I 2015 skal det ansettes 2 nye fagpersoner (1 tilsatt ny professor og en
utlyst stilling fortrinnsvis for førsteamanuensis) som skal bidra med deler av sine stillinger
på BA. Samtidig arbeides det løpende med disponeringen av personalressursene innenfor
Pedagogikk mellom MA og BA. Miljøet har det siste året også blitt styrket med en ny
fagstilling (høgskolelektor) og en stipendiat i 25% stilling. For øvrig vurderer studieleder
den pedagogiske robustheten som god, og viser til at 2 ansatte har gjennomført
Høgskolepedagogikk nylig at 2 nye gjennomfører i 2015 og at fagmiljøet har 2 fagansatte
i førstelektorkvalifisering.
6
MA-studiene har en personalgruppe med høyt akademisk nivå med aktive forskere og
studieleder melder at styrket samarbeid på tvers av studiene om 80%-seminar, veiledning
og sensur har bidratt til bedre faglig robusthet. Studieleder rapporterer imidlertid om at det
er noe sårbart i forhold til at det er stor bredde i faglige tema som skal dekeks av relativt få
ansatte.
Oppsummert vurderes fagmiljøenes faglige og pedagogiske robusthet som rimelig god ut
ut fra de ressursmessige rammer som er til disposisjon. Imidlertid er det behov for videre
styrking i Veiledningsmiljøet og det må arbeides videre med finansieringsordningen for
BA Sosialt arbeid sett i forhold til de forventninger (jfr. St. meld 13) som stilles også til
denne utdanningen. På BA Pedagogikk er fagmiljøet noe styrket det siste året, men her
kan det være behov for ytterligere styrking. Mer generelt er det et mål i årene framover å
styrke innslaget av førstekompetanse på BA-studiene våre, men dette må også avveies mot
at det er helt nødvendig med praksisnær kompetanse for å drive profesjonsutdanninger.
Det er som kjent svært få med sosialfaglig profesjonskompetanse i kombinasjon med
førstekompetanse i Norge, men dette ventes å forbedre seg over noen år. Dette er et
forhold som også vektlegges ved rekruttering av stipendiater til BUK. Videre vurderer
avdelingen det som viktig å fortsette prioriteringen av førstelektorprogrammet for en del
av våre nåværende ansatte.
3. Vurdering av evalueringspraksis i studiene
Generelt er det undertegnedes hovedinntrykk er at det arbeides godt med kvalitetssikringen på
alle våre studier, at studiene har gode rutiner og ikke minst at det er et fokus på videre
utvikling og forbedring.
Evalueringene gjøres på forskjellige måter og med forskjellig omfang, men alle studier har
etablert et system for emneevaluering. Det er undertegnedes vurdering at rutiner og systemer
er tilfredsstillende og at ordningene er gjennomtenkte og reflektert i emnet/studiets egenart.
Ved noen studier gjennomføres det rutinemessig evaluering av alle emner, mens noen velger
ut spesielle emner som alternerende evalueres. På BSV-utdanningene har man for eksempel
prioritert å evaluere nye emner etter hvert som de etableres etter ny fagplan (tar 3 år å
implementere en ny fagplan), mens man på MA-studiene har nedlagt et betydelig arbeid i
evaluering av nye fellesemner i MA-programmet. For nærmere detaljer om konkrete
evalueringsformer på de respektive studiene vises det til studieledernes rapporter.
Spørreskjemaer i Fronter eller Questback ser ut til å være en mye brukt evalueringsform, men
studielederne vektlegger også direkte dialog/summativ evaluering, som enkeltstående tiltak
eller i forbindelse med skjemaevaluering, som en hensiktsmessig evalueringsform. I noen
grad brukes også emneevaluering i klassens time. PÅ BA i Sosialt arbeid har de etablert det
de kaller dialogforum og som de har svært gode erfaringer med (studentene opplever denne
ordningen som positiv i forhold til involvering og innflytelse). Ordningen innebærer at et
tilfeldig utvalg på 10-15 studenter sammen med emneansvarlig, diskuterer og vurderer
læringsformer og læringsutbytte underveis og ved slutten av et emne.
Studielederne vurderer gjennomgående evalueringspraksisen som tilfredsstillende og
gjennomgående ser det ut til at de ikke har planer om større endringer i eget opplegg. Flere av
studielederne rapportere at de har forbedret rutinene for oppsummering, tilbakemelding og
drøfting av evalueringsresultater med studentene. BA Vernepleie melder tilbake at de skal
7
evaluere sin evalueringspraksis våren 2015 både i lærergruppa og i dialog med studentene
med tanke på eventuelle endringer. Her påpekes det særlig utfordringer med å tolke hva
studentene egentlig mener i sine tilbakemeldinger. Flere av studielederne påpeker utfordringer
med svarprosent/deltakelse fra studentenes side og at de drøfter tiltak for forbedring av dette
med studentene. På BA Pedagogikk ønsker de i større grad å bruke evalueringer i plenum for
å styrke svarprosentene og de rapporterer om utprøving av studentevaluering via mobilapp.
Studieleder på BA Sosialt arbeid rapporterer om at de i sitt evalueringsarbeid er opptatt av å
tydeliggjøre rammene for hva studentene kan ha innflytelse på og også å drøfte tiltak for å
unngå evalueringstretthet i studentgruppa. Studieleder på MA stiller spørsmålstegn ved om
evalueringen av emnene er for omfattende og om dette fører til utfordringer med å nyttiggjøre
seg informasjonen. Her vil man vurdere å fokusere på mer spesifikke/tema for evaluering.
Studielederrapportene gir et tydelig bilde av at evalueringsrutinene brukes aktivt i utviklingen
av studietilbudet. Rapportene redegjør for forbedringsområder som er kommet fram i
evalueringene og hvordan disse brukes til å vurdere og eventuelt gjennomføre endringer.
Videre synliggjør rapportene hvordan evalueringsresultater brukes i lærermøter og ikke minst
i studieutvalgene som utgangspunkt for drøfting av endringer.
Prosedyrer for sensurering
På de fleste studiene utarbeides sensorveiledning på alle emner. Dette gjelder BA Sosialt
arbeid, Vernepleie, Barnevern og Pedagogikk. Ved veiledningsstudiene brukes det
sensorveiledning ved flere av studiene. På Psykososialt arbeid med barn og unge har de et
system der både interne og eksterne sensorer deltar i utarbeidingen av oppgavene. På MAstudiene er det noe varierende praksis. På emner hvor det ikke utarbeides sensorveiledninger
vektlegger studielederne god kommunikasjon mellom sensorene og sensormøter som
alternativ. Flere av studiene oppgir at de bruker erfarne eksterne sensorer fra tilsvarende
utdanninger ved andre høgskoler. Tilbakemeldinger fra studielederne indikerer også at det er
behov for å klargjøre hva en sensrveiledning bør inneholde, gjerne i form av en
standardisering.
Når det gjelder sensormøter er det noe varierende praksis og noen oppgir at de har gått bort
fra fysiske sensormøter av ressurshensyn og i stedet vektlegger dialog mellom sensorer på
telefon. Dette gjelder bl.a. BA vernepleie og Barnevern, mens det gjennomføres sensormøter
på BA Pedagogikk, Sosialt arbeid og på MA-studiene. På MA-studiene anfører studieleder at
det er logistisk krevende å gjennomføre fordi antallet sensorer er høyt.
Studiene har i liten grad utarbeidet egne karakterveiledninger, men bruker generelle nasjonale
kriterier.
Prosedyrer for sensurering ved studiene er et område som etter undertegnedes vurdering bør
gjennomgås og vurderes på avdelingen, eventuelt også i samrbeid med andre fagmiljøer ved
høgskolen (f.eks. i studielederforum). Dette arbeidet bør også ses i sammenheng med at det nå
foreligger en utvalgsinnstilling med forslag om nasjonale standarder.
3. Kvalitetsarbeidet i studieutvalgene
Gjennomføring av studieutvalg
Studieutvalg gjennomføres som en fast og systematisk ordning ved BA Barnevern, Sosialt
arbeid og Vernepleie (BSV-utdanningene) og på Årsstudiet/BA i Pedagogikk. Det
8
gjennomføres 2-3 møter i studieutvalgene pr. semester på alle disse studiene. Det er en
allmenn oppfatning blant studielederne at studieutvalgene er nyttige og at de fungerer etter
hensikten. Videre gir rapportene inntrykk av at studentene også evaluerer studieutvalgene
positivt. Studielederrapportene viser at det er et bredt spekter av tema som behandles i
utvalgene, fra rent faglige spørsmål, til organisering av undervisningen og til sosialt miljø, i
tillegg til drøfting av evalueringer.
Også på MA-studiene ser ordningen med studieutvalg ut til å sette seg og fungere bedre, etter
at vi tidligere år har hatt utfordringer her. Disse utfordringene har bl.a. vært knyttet til at dette
i stor grad er deltidsstudier og at det har vært vanskelig å rekruttere tillitsvalgte og med
oppmøte. Fra høsten 2013 har man her lagt opp til et felles studieutvalg på høsten og ett
studievis våren. Felles studieutvalg ble gjennomført i november 2014. Møtet oppsummeres av
studieleder som tilfredsstillende, med god deltakelse og diskusjoner. Møtet fokuserte bl.a. på
oppfølging av evaluering av felles programemner og diskusjoner/forslag herfra tas nå med i
videre utvikling av fellesemnene. Våren 2014 ble det gjennomført studiespesifikt studieutvalg
på masterstudiene.. I tillegg rapporteres det om både evalueringsdiskusjoner og involvering av
studentene i drøftinger på samlinger
På Phd-utdanningen BUK er det også etablert studieutvalg som blant annet har drøftet
evaluering av kurset Metodologiske tilnærminger i forskning om barn og unges
kompetanseutvikling som ble gjennomført høsten 2014. Resultatet av denne evalueringen er
svært positiv resultater av studiemiljøundersøkelsen som ble gjennomført sommeren 2013..
Det har vært avholdt 1 møte i studieutvalget og det har vært gjennomført et møte hvor alle
stipendiatene var invitert som del av studiemiljøundesøkelsen. Studieleders rapport redegjør
grundig for resultatet av disse møtene og hvordan dette er fulgt opp eller følges opp i tiden
framover.
På våre videreutdanningsstudier (herunder Veiledningsstudiene og Tverrfaglig
videreutdanning i Psykososialt arbeid) gjennomføres evalueringer og drøftinger med
studentene på samlinger. På slike studier (deltid og av kort varighet) vurderes det ikke som
hensiktsmessig å etablere studieutvalg, og ordningen med drøftinger i plenum synes å være
tilfredsstillende.
I tidligere rapporter har vi rapportert om utfordringer m.h.t. oppmøte engasjement fra
studenttillitsvalgte på studieutvalgene og at studieutvalgene er for lærerstyrt. Dette synes nå å
fungere bedre og det rapporteres om godt oppmøte og stort engasjement fra de fleste studiene.
På BA Vernepleie er det gjennomført en ordning hvor studentene har ansvaret for innkalling,
møteledelse og referat og det rapporteres om at denne ordningen fungerer og at aktiviteten og
oppmøtet er godt..
Studielederne vektlegger at de bruker studieutvalgsmøtene til drøfting av evalueringsresultater
og til rapportering av oppfølgingstiltak.
Generelt ser det ut til at studieutvalgene i det store og hele er godt etablert ved studiene og at
de er et viktig forum som bidrar til å sette kvalitetsarbeidet på dagsorden.
En spesiell side ved kvalitetsarbeidet på profesjonsstudiene er arbeidet med kvalitetssikring av
praksis som delvis foregår på avdelingsnivå. Her brukes det betydelige ressurser i opplæring
og oppfølging av eksterne praksisveiledere (blant annet et eget opplæringsprogram
9
«Veiledning i praksis»-15 stp), individuell oppfølging av studentene ute på praksisstedene og
utvikling av systemer for planlegging og evaluering av læringsprosessen på praksisstedene.
5. Vurdering av gjennomførte tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene
Gjennomførte tiltak:
Det arbeides kontinuerlig med utviklingstiltak og forbedring i undervisningsplanene både i
lærermøtene og studieutvalgene ved de respektive studier. Rapportene fra de respektive
studielederne viser at det på hvert enkelt studium er gjennomført og planlegges revisjoner og
justeringer basert på evalueringene. Det vil føre for langt å redegjøre for alle disse her, men i
det følgende redegjøres det for planlagte tiltak for 2014 i Dekans kvalitetsrapport for fjoråret
(2013):
Planlagte tiltak for 2014:
På BA i Barnevern, Sosialt arbeid og Vernepleie (BSVutdanningene) har videre implementering av nye fagplaner
høyeste prioritet sammen med systematisk evaluering og
drøftinger med studentene parallelt med implementeringen.
Særlig aktuelt for 2014/15 er implementering av nytt felles
emne for 3. studieår med fokus på Tverrprofesjonell
samarbeidslæring. Her legges forslag til emneplan fram for
avdelingsstyret i april 2014.
Oppfølging:
Tiltaket er gjennomført. Det
er nedlagt et stort arbeid ved
disse studiene over en 3årsperiode. Emnet i
Tverrprofesjonell
samarbeidlæring er nå
gjennomført for første gang i
samarbeid på tvers av
studiene og i et tett
samarbeid med praksisfeltet.
Tilbakemeldingene på emnet
rapporteres å være svært
postitive.
På BSV-utdanningene er videre arbeidet med oppfølging av
Punktet er gjennomført med
St.meld. 13 prioritert, herunder videreføre SAK-prosjekt med unntak av etablering av
HiG og HiHm for BA Vernepleie samt deltakelse i nasjonalt
samarbeidsorgan med
SAK-prosjekt vedr. BSV-utdanningene. Det skal videre
Barnevernet i regionen. Dette
arbeides for å etablere samarbeidsorgan med barnevernet i
planlegges nå i 2015. Det har
regionen som ledd i videreutvikling av samarbeidsformene
vært nedlagt et omfattende
med praksisfeltet
arbeid med gjennomføring
og deltakelse både i felles
SAK-prosjekt med HiG og
Hihm (svært positivt
evaluert) og i Nasjonalt
UHR-ledet SAK-prosjekt
På Årsstudium/BA Pedagogikk er det nødvendig å styrke
Tiltakene er gjennomført og
bemanning fra høsten 2014 og det utarbeidet planer for dette. bemanningen er fra høsten
Videre vil man på bakgrunn av evalueringer/erfaringer utvikle 2015 styrket med 1,25%
ordningen med «klasser» for Årsstudium/1.år BA. Når det
stilling.
gjelder BA-emnene i Ex.phil og Ex.fac er det behov for
videreutvikling av faglig relevans i samarbeid med
filosofimiljøet som har ansvaret for disse emnene. -emnet fra
3. til 2 studieår for å skape en bedre sammenheng i studiet.
Videre vil vi på BA Pedagogikk utvide praksis i emnet
«Spesialpedagogikk-behov og arbeidsmåter» og utvikle et
10
praksisopplegg knyttet til emnet «Pedagogisk
utviklingsarbeid».
På MA-studiene har er videre utvikling av fellesemnene i
masterprogrammene prioritert på bakgrunn av evaluering og
drøftinger i studieutvalg og lærermøter høsten 2013. Videre er
arbeidet med implementering av plan for å styrke
gjennomstrømming på masteroppgaven høyt prioritert i
tillegg til arbeid med å utvikle et skriftlig dokument til bruk i
veiledning vedr. krav til masteroppgaver.
På MA i Spesialpedagogikk vil vi innføre et Praksisemne på
15 stp for studenter uten eller med lite praksiserfaring.
Studieplanen for disse studentene vil da innebære redusert
omfang på MA-oppgaven (30 stp)
Tiltakene er gjennomført.
Arbeidet med å styrke
gjennomstrømming på MAoppgaven synes nå å gi
effekt. Gjennomstrømmingen
på studiene i MAprogrammet ved APS er økt
med 44% fra 2013 til 2014.
Tiltaket er gjennomført.
Videreføre arbeidet med markedsføring og informasjon om
MA-tilbudene for å øke rekrutteringen fra egne BA-studier
(og dermed øke andelen heltidsstudenter).
Det er gjennomført
informasjonsmøter på BAutdanningene.
Utvikle fagplan og starte opp MA i Karriereveiledning fra
høsten 2014.
Tiltaket er gjennomført. Det
ble rekruttert tilstrekkelig
antall studenter høsten 2014
og studiet er nå godt i gang i
samarbeid med Høgskolen i
Buskerud og Vestfold.
Planlagte tiltak:
For mer detaljerte tiltak knyttet til det enkelte studieprogram vises det til rapporter fra de
respektive studielederne. Av større og mer gjennomgående tiltak nevnes her:
 På MA-studiene vil vi videreføre arbeidet med styrket gjennomstrømming på MAoppgaven, fullføre evaluering av MA-programmet våren 2015 og arbeide med følgende
tiltak: bedre koordinering mellom alle masterstudier på APS, tettere kobling mellom de to
sosialfaglige masterne med mer fellesundervisningog tydeligere grenseoppgang mot
MPA-masteren (ØKORG), styrke kobling mellom fellesemnene og de respektive
masterstudiene spesielt med tanke på pensum, vurdere tidligere introduksjon av
vitenskapsteoretiske tema og videre utvikling av masteroppgavetilbudet for å holde oppe
engasjementet gjennom skriveperioden.
 Videreføre arbeidet med styrket tverrprofesjonell samarbeidslæring i
profesjonsutdanningene gjennom bl.a. implementering av fellesemne i 3. studieår på BSVutdanningene (BA Barnevern, Sosial arbeid og Vernepleie) og i felles SAK-prosjekt med
innlandshøgskolene vedr. BA Vernepleie, Sykepleie og Ergoterapi.
 Følge opp andre nasjonale prosesser og føringer vedr. oppfølging av st.meld 13, herunder
SAK-prosjekt vedr. BSV-utdanningene og prosjekt vedr. kvalitet i praksisstudiene.

På årsstudiet/BA i Pedagogikk vil en prioritere videre arbeid med videre utvikling av
undervisningsformer/læringsmiljø/undervisningsplan, særlig i 1 studieår hvor antallet
studenter har økt betydelig de siste årene. Videre vil en fortsette arbeidet med å styrke
11






samarbeidsrelasjonen med relevante deler av arbeidslivet og å styrke
arbeidslivsrelevansen i studiet. Ansvar: Studieleder Pedagogikk.
Gjennomføre kandidatundersøkelse på MA i Ped/Spesped og på BA i Ped.
Kartlegge status, synliggjøre og styrke FOU-basert undervisning ved studiene ved APS.
Gjennomføre seminarer/temamøter på avdelingen om utvikling av FOU-basert
undervisning. Ansvar: Avdelingsledelse
Gjennomgå systemene for kvalitetssikring av sensur på avdelingens studier blant annet
med sikte å styrke bruken av sensorveiledninger.
Arbeide for å styrke gjennomstrømmingen på Phd-programmet gjennom styrket
oppfølging av veilederne, bla. Gjennom veilederseminarer..
Gjennomføre temamøter om aktuelle tema vedr. faglig og pedagogisk utviklingsarbeid i
fora på tvers av avdelingens studier.
HiL, 29.04.2015
Kjell Ivar Iversen
Dekan
12
1
Undervisningsleders kvalitetsrapport – DNF 2015
Undervisningsleder utarbeider årlig en rapport til dekan om kvalitetsarbeidet og studiekvaliteten i
studiene. Dekan fastsetter frist for rapportering. Rapporten sendes til kontorsjef for arkivering og
offentliggjøres.
Rapporten baserer seg på avdelingens handlingsplan, studiets nøkkeltall samt evalueringer og
diskusjonene i studiemiljøet.
Rapporten skal inneholde følgende punkter:
1. Gjennomføring av studieutvalg
 Den norske filmskolen anvender ikke studieutvalg. Vi har et gjennomarbeidet
kvalitetssystem som gir studenter mulighet til å evaluere både undervisning
og sin egen læring skriftlig og muntlig gjennom hele studiet.
2. Vurdering av evalueringspraksis og -resultater

Den norske filmskolens evalueringspraksis er godt beskrevet på
http://www.hil.no/den_norske_filmskolen/studiekvalitetsarbeidet

I 2014 har vi hatt stort fokus på å motivere studentene til å bli flinkere til å
levere inn skriftlige evalueringer, og dette har gitt utslag. Vi ser en klar
forbedring, noe som gir skolen et bredere grunnlag for tilpassing av
studieforløpet for det aktuelle kull.

Skolens evalueringspraksis er godt integrert i studiets daglige virke, og vil
fortsette å være det. Både studenter og undervisere skjønner verdien av den.
Det er ingen grunn til endringer.
Studentenes skriftlige evalueringer viser gjennomgående høy tilfredshet med
studiene, noe som bekreftes av årets studiebarometer. Samtidig ser vi at
studentene stiller høye krav både til seg selv, sine klassekammerater og til
lærere.


Den norske filmskolen har en avsluttende eksamen. Eksamensform er
muntlig og foregår som følger:
o Hvert eksamensfilmteam (som består av en student fra hver av
Filmskolens 7 linjer) presenterer eksamensfilmen for et samlet
sensorkorps
o Etter noen få spørsmål/kommentarer går hver linje for seg, hvor
studenten gjennomfører en samtale med sensorene (en ekstern, en
intern) på ca. 2,5 timer.

o På slutten samles alle i plenum igjen, og studentene får sin
tilbakemelding og karakter (bestått / ikke bestått)
Alle eksterne sensorer er yrkesaktive filmfolk i den fagdisiplin de skal være
sensor for. Eksterne og interne sensorer samles dagen før første eksamen
hvor de får oppdraget fra Dekan og har mulighet til å stille spørsmål og
diskutere problemstillinger sammen.
3. Kommentarer til utviklingstrekk og trender i studiets nøkkeltallsrapport
 2014 startet med 84 studenter – 42 i kull 8 som i januar begynte sitt 6.
semester, og 42 i kull 9 som startet sitt 2. semester. Juni 2014 fulførte kull 8
sine studier med eksamens, og alle 42 fikk bestått. Høsten 2014 var kull 9
alene og året ble fullført med 42 studenter som planlagt.
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver. 17. februar 2015
2
Undervisningsleders kvalitetsrapport – DNF 2015



Høsten 2014 lyste Filmskolen ut opptak til kull 9, som inkluderer de 7
eksisterende linjene med 6 studieplasser på hver, og 2 nye linjer – digital
visual design og dokumentarregi – med 3 plasser på hver
Høsten 2014 lyste Filmskolen også ut opptak til første kull på Masterstudiet,
med.
I desember lyste Filmskolen ut første EVU-kurs, ”Acting for the camera”, et
studiepoengivende videreutdanningskurs i samarbeid med Norsk
skuespillerforbund.
4. Vurdering av kvaliteten i studiene på utvalgte områder (Sett kryss og kommenter):
I hvilken grad ivaretar studiet
forventninger om ...
Kunstnerisk utviklingsarbeide i
undervisning
1
i liten
grad
2
3
4
5
6
i stor
grad
X
sammenheng mellom forventet læringsutbytte og undervisnings-/eksamensformer på emne- og studienivå
X
arbeidslivsrelevans
X
entreprenørielle perspektiver
tydelige krav/forventninger til
studentenes arbeidsinnsats
internasjonalisering (internasjonal
mobilitet, obligatoriske emner på engelsk,
internasjonale perspektiver i studiet etc)
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
X
Kommentar (Status og
utviklingsbehov)
Filmskolens utdanning
handler grunnleggende om
studentens kunstneriske
utvikling, og dette sikrer at
dette er godt integrert. I tillegg
er alle undervisere aktive
filmkunstnere i sine fagfelt,
noe som sørger for de har
selv en konstant utvikling som
de tar med seg tilbake inn i
undervisningen.
Eksamensresultater,
evaluering av
produksjonsøvelser og
studentenes evalueringer
viser samlet sett det er stor
sammenheng mellom
læringsutbytte og
studieformer.
Filmskolen har tette bånd
mellom studier og
filmbransjen, og har stort
fokus på at uteksaminerte
studenter skal være godt
rustet for å gå inn i bransjen.
Kunstutdanning handler om å
utvikle kreativitet og
nytenking. Selv om
”entreprenørielle perspektiver”
ikke er en uttalt del av
studiene er slike perspektiver
tett integrert i den daglige
aktivitet.
Både studiebarometeret og
evalueringer viser studentene
har gjennomgående god
forståelse for hvilke krav og
forventninger stilles til dem.
Ingen av aktivitetene i
Filmskolens bachelor
tilfredstiller kravene til formel
internasjonalisering, men
samtidig har både studenter
Ver. 17. februar 2015
3
Undervisningsleders kvalitetsrapport – DNF 2015
fagmiljøets faglige og pedagogiske
robusthet
X
og fagmiljø formelle og
uformelle aktiviteter med
internasjonale miljø, spesielt
med de andre Filmskolene i
Norden. I tillegg reiser grupper
av studenter ofte på kortere
kurs og studieturer til andre
lands filmbransjer
Det faglige nivået på
Filmskolens lærerkrefter er en
avgjørende faktor for den
suksess skolen har nytt de
siste årene. Samtidig ser vi at
med mange deltidsstillinger og
stadig utskiftning og fornyelse
er det et økende behov for et
fast tilbud i pedagogisk
utvikling. Filmskolen jobber
med våre nordiske partnere
for å utvikle et slikt tilbud.
5. Forslag til strategiske grep og tiltak for å forbedre/utvikle kvaliteten i studieprogrammene
 Fortsatt fokus på evaluering av studiene, og justering av studieforløp basert på
disse.
 spissing av fokus på cinematurgi og felles visuell forståelse i 1. semester
 utvikling og lansering av pedagogisk kurstilbud for filmskolelærere sammen med
nordiske samarbeidspartnere
 aktiv bruk av kunststipendiater og prosjektprogrammet for videreutvikling av
miljøet
 integrering av de to nye disipliner i miljøet på bachelor
 grundig oppfølging av det første kullet på Master, både for å forsikre best kvalitet
for de studentene og for å lære mest mulig for å sørge for kontinuitet og utvikling
på sikt
HiLs kvalitetssystem – rapportmal
Ver. 17. februar 2015
Utkast: 22. april 2015
saksbehandler: IKA
Rapport 2014 og tiltak for 2015
Studieadministrative støttefunksjoner for læringsmiljøet ved HiLknyttet til studiedirektørs
forvaltningsområde
Bakgrunnsdokumenter for planen:





Strategisk plan for HiL 2012 – 2015; spesifisering av relevante virksomhetsmål og tiltak
relatert til kvalitetssikring og utvikling av studentenes læringsmiljø og studiekvalitet.
Høgskolestyrets kvalitetsrapport 2014
Relevante oppfølgingssaker LMU har behandlet i 2014.
Aktuelle problemstillinger knyttet til enhetens ansvarsområde i som framkommer i
studiebarometeret
Andre identifiserte oppfølgingsområdet
Prioriterte studeadministrative tiltak:
Fra strategisk plan 2012 - 15:
Fra Mål IV: Effektiv forvaltning
1. Høgskolen skal ha en effektiv og profesjonell administrasjon som samspiller med den faglige
aktiviteten. Høgskolens skal være en attraktiv og lærende organisasjon preget av
kvalitetsutvikling, god leder- og medarbeiderskap, medbestemmelse og omstillingsevne.
Tiltak: Arbeidsutvalg for arbeidsdeling og samhandling mellom studieledere og studieadministrasjon
har gått gjennom de ulike modeller for støttefunksjoner for studieledere som eksisterer i dag.
Høgskolens fagavdelinger har utviklet studielederrollen på forskjellige måter de siste årene.
Temaområder er kartlagt for å optimalisere tjenesten og unngå dobbeltarbeid mellom
studieadministrasjon og administrative støttefunksjoner på fagavdeling.


Status: alle områder som ikke krever omorganisering av personalressurser er utkvittert, eller
under arbeid. Saker som krever evt. omorganisering er identifisert og må håndteres videre
når ny ledelse evt. finner det hensiktsmessig og ønsker å igangsette slike prosesser.
I januar 2014 igangsatte ledelsen en høring om; «Utvikling av ledelseskapasitet på studie og
fagnivå» hensikten var å få innspill for å få et godt vurderingsgrunnlag for hvordan en kan
styrke ledelsen faglig på studieprogramnivå. Høringssvarene viser at studielederne ønsker å
utvikle ledelsesmodellen innenfor den eksiterende rammen som studielederrollen i dag
forvaltes under.
Dette innebærer at nye studieledere som ansettes fra høsten 2015 rekrutteres internt og
ansettes i åremålsstillinger etter avtale på den enkelte fagavdeling som tidligere. Samspillet
med studieadministrative søkeprosesser utvikles videre med dette som rammebetingelse.
Fra Høgskolestyrets kvalitetsrapport oktober 2014:
Fjorårets kvalitetsrapport oppsummerer følgende tiltak som er under arbeid i 2015.

Høgskolen må holde fokus på studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet og sørge for at
informasjon tilbakeføres om hvordan tidligere evalueringer følges opp.
1
Utkast: 22. april 2015
saksbehandler: IKA
Tiltak: Administrativ fronteransvarlig har sørget for at samtlige bachelorstudier har like rom
hvor alle evalueringer og rapporter skal legges inn. Studieledere har blitt bedt om å ajourføre
arbeidet i vårsemesteret 2015. Oppfølging av arbeidet ligger i linja; dekan på fagavdeling.
Ellers er følgende områder identifisert og fulgt opp i 2015 fra kvalitetsrapporteringen:
Studenter som faller fra blir rutinemessig kontaktet og får tilbud om veiledning. Dette var en
forsøksordning i 2013 og er nå standardisert som årlig rutineoppfølging jf. oppfølging av
studiepoengs produksjon.
Relevante saker fra LMU som følges opp av studiedirektør:



Alle retningslinjer og relevante forskrifter er oversatt til engelsk i det høgskolen får
engelskspråklige studenter på studieprogrammer fra høsten 2015
SHoT undersøkelsen 2014 er gjennomgått, indirekte oppfølging studieadministrativt er å
tilrettelegge for «HIL start 2015» Her møter studentene direkte sine fagmiljøer først med
gruppeøvelser for å få på plass klasseidentitet før fadderordningen begynner. Tiltaket er
igangsatt for å legge bedre til rette for at studentene skal lykkes.
Fokus på studieveiledning har medført opprettelse av eget grunnlagsdokument for
studentveiledning for å sikre kvalitet og utvikling av den sentrale veiledningen av studentene.
Dette følges også opp med en info-kampanje som skal sikre at studentene er kjent med
veiledningstilbudet ved HiL og Studentsamskipnadens helsetjeneste
Studiebarometeret 2014:
Resultatene fra denne undersøkelsen i 2014 har ingen direkte spørsmål vedr. studieadministrative
støttetjenester.
Alle støttetjenester vedrørende studenters studieforløp og læringsmiljø er beskrevet i høgskolens
kvalitetssystem og oppdatert i revisjon våren 2015, se: http://www.hil.no/studiekvalitet/dokumenter
Ad. eksamensgjennomføring:
Våren 2015 er det kommet inn bekymringsmelding fra studentforeningen ved HiL vedrørende
sensurordningen og gjennomføring av eksamen for studentene. Dekanene ved høgskolens
fagavdelinger har ansvar for den faglige kvalitetssikringen av sensur, studiedirektør har ansvaret for
den administrative oppfølgingen av eksamensavviklingen.
Fra høsten 2014 er det innført lik praksis for hele sektoren ved revisjon av UH-loven hvor alle skal
gjennomføre «blind sensur» når studentene klager på eksamenskarakter. Vi ser dette medfører til
dels stor variasjon i utfall ved klagesensur. I tillegg har saksbehandlingen administrativt vært
forsinket.
Saken blir fulgt opp særskilt av studiedirektør. Samtidig har «Rapport om sensorordningene i
sektoren» vært på høring og høgskolen imøteser de endringene som foreslås for å sikre bedre
likebehandling av studentene ved karaktersetting mellom institusjonene. Vi ser at dette også vil
2
Utkast: 22. april 2015
saksbehandler: IKA
fungere som gode tiltak for å fremme likebehandling og god forvaltning av eksamen internt ved
høgskolen.
Ad. høgskolens digitale læringsplattform.
Gjennom SAK- prosjekt om IKT i undervisningen er det foreslått opprettelse av en pedagogisk IKT
stilling som skal jobbe aktivt for å fremme kompetansen for fagpersonalet for å forbedre ledelse og
bruk av høgskolens LMS plattform. Det er foreslått at personene som jobber med dette området
organisatorisk knyttes til IT-seksjonen. Arbeidet sees også i sammenheng med overgang til digetal
eksamen med forventet oppstart høsten 2016. Fra høsten 2015 flyttes administrasjon av høgskolens
lms plattform til IT direktør og stillingen utvides fra 50 – 100% samtidig som andre relevante
medarbeider knyttes til samme arbeidsgruppe. Dette er beskrevet i (ref……)
Ad. rammebetingelser for arbeidet med et velfungerende kvalitetsystem
Kvalitetsrådgiver: Fra 2009 har det ikke vært satt av en egen ressurs som kvalitetsrådgiver ved
høgskolen. Dette innebærer at studiedirektør fordeler arbeidet mellom rådgivere som jobber opp
mot de mest relaterte arbeidsoppgavene slik det er definert i kvalitetssystemet, sekretær for
studienemnda ajourfører alle relevante undersøkelser og evalueringer og utarbeider nøkkeltall for
analyser til studieledere i samarbeid med FS ansvarlig. Leder for høgskolens studieveiledere er
sekretær for høgskolens læringsmiljøutvalg. Hun utarbeider rekrutteringsanalyse og analyserer
studiebarometerets resultater relatert til aktuelle problemstillinger knyttet til læringsmiljø.
Medarbeider knyttet til forvaltning av eksamensarbeid og forvaltning av klagenemnd og
skikkethetsnemnd har utarbeidet kvalitetsrapport for høgskolestyret i 2014 og i utfører samme
oppgave i 2015. Arbeidet utføres i nært samarbeid med prorektor for utdanning. Det er en krevende
arbeidssituasjon som minimerer arbeidet med aktiv informasjon til rolleinnehavere i
kvalitetssystemet forøvrig.
Studentforeningen og tillitsvalgte og studieledere får opplæring og informasjon ved studiestart.
Studieledere og dekaner får informasjon og er i dialog med studiedirektør og prorektor gjennom
studielederforum gjennom hele studieåret. Fellesadministrasjonens ledere følger opp saker og er i
dialog gjennom møter i læringsmiljøutvalg og studienemnda i disse møtefora. Det er krevende å få en
god flyt og vedvarende forståelse for arbeidet i en slik arbeidssituasjon. I disse årene har
studiedirektør fremmet forslag i innspill budsjett-tildeling på å opprette en dedikert stilling til dette
området på nytt. Til dd har det ikke vært kapasitet til å sette av øremerkede midler til en slik stilling.
Informasjonsflyt og deling av relevant informasjon til rolleinnehavere i kvalitetsystemet:Etter
omlegging av høgskolens e-post fra lotus notes til Outlook i april 2014 har høgskolen ikke erstattet
sitt tidligere intranett. I regi av IT direktør jobbes det med en løsning hvor Sharepoint sammen med
Onedrive vil fungere som et intranett.
Høgskolen har parallelt med dette gjennomført en overgang i arkivsystem fra ephorte til Public 360.
Det forventes at en ny intranett løsning vil være på plass i løpet av høsten 2015.
Når dette faller på plass blir det viktig å gjøre en ny vurdering av hvor informasjon kan formidles best
mulig til alle rolleinnehavere av kvalitetssystemet. Som det fremgår i kvalitetssystemets retningslinjer
blir rapporter laget i arkivsystemet, men tilgangen for studenter og fagansatte må optimaliseres i et
intranett.
3
Utkast: 22. april 2015
saksbehandler: IKA
4
Rapport 2014 og handlingsplan 2015
Bygningsmessig drift – ØID-seksjonen
Rapport 2014
Antall kvm per campusstudent
Som det fremgår av tabellen nedenfor er antall kvadratmeter per campusstudent lavere enn
gjennomsnittet i sektoren. Leie av nye lokaler er forsinket og derfor ble ikke ambisjonsnivået
for 2014 oppnådd. De nye lokalene vil gjøre at antall kvm per campusstudent blir i overkant
av 7 kvm, noe som fortsatt vil være en del lavere enn gjennomsnittet for sektoren.
Resultat
Antall kvm per
campusstudent
2012
2013
2014
(for
2011)
(for
2012)
(for
2013)
7,7
6,8
6,8
Gjennomsnitt
UH-sektoren
for 2013
Ambisjonsnivå
2014
11,0
7,0
Videreføring av arbeidet med å oppgradere auditorier og undervisningsrom, herunder å
legge til rette for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen.
Det nest største auditoriet skal rehabiliteres i løpet av studieåret 2015/16 og prosjekteringen er
startet opp. Dette vil være en full rehabilitering som gjør det mulig å innarbeide miljøvennlige
løsninger, universell utforming og tilrettelegging for pedagogisk bruk av IKT i
undervisningen.
Det er tilrettelagt med utstyr for å ta opp forelesninger i to auditorier.
Videreføring av arbeidet med å realisere nytt idrettsbygg og forskningsbygg på campus.
På kort sikt videreføre arbeidet med å effektivisere arealbruken i kombinasjon med leie
av lokaler eksternt.
Arbeidet med å realisere forskningspark og idrettshall på campus fortsatte i 2014. Det er
besluttet at det i det videre arbeidet for å realisere byggene, skal byggene kunne realiseres
uavhengig av hverandre. Høgskolen vil bli ordinær leietaker og bruker både i
forskningsbygget og idrettsbygget.
I påvente av nye bygg på campus er det startet en prosess om leie av midlertidige lokaler i
Fakkelgården i størrelsesorden 1500 kvm. Det er parallelt tatt initiativ ovenfor Statsbygg om
muligheten for å gjennomføre et arealoptimaliseringsprosjekt i høgskolens eksisterende
bygningsmasse.
1
I 2014 ble det inngått avtale om leie av lokaler i Oslo (Dronningens gate 16) for
gjennomføring av deler av undervisningen på masterstudiet i audiovisuelle fortellinger på
filmskolen.
Planer for 2015
Virksomhetsmål
Arealer og teknisk infrastruktur skal til enhver tid være best mulig tilpasset høgskolens
virksomhet, være universelt utformet og basert på miljøvennlige løsninger.
Planlagte tiltak
1) Gjennomføre nødvendige oppgraderinger av auditorier og undervisningsrom, inkl.
tilrettelegging for digitale læringsformer.
a) Rehabilitering av auditorium B i studieåret 2015/16.
b) Ombygging av IT-enhetens lokaler gjennomføres i studieåret 2015/16.
c) Arbeidet med å gjøre bygningsmassen universelt utformet fortsetter. Hovedprosjektet i
regi av Statsbygg ble sluttført i 2014.
2) Intensivere arbeidet med arealutnyttelse, muligheter for utvidelse og miljøsertifisering.
a) Arbeidet med å skaffe nye lokaler til kontor- og undervisningsformål videreføres og
det planlegges for innflytting i januar 2016.
b) Det vurderes å gjennomføre en prosess i samarbeid med Statsbygg for å gjennomgå
brukskvaliteten på høgskolens bygningsmasse. Arbeidet vil bli sett i sammenheng med
forberedelser til å reforhandle høgskolens husleiekontrakt når denne utløper om 8 år.
c) Som en del av masterstudiet i miljøpsykologi på ASV samarbeider bygg- og
driftsseksjonen om «Greening HiL» med tanke på at høgskolens skal bli
miljøsertifisert.
d) I regi av Statsbygg gjennomføres det fortløpende bygningsmessige tiltak for å redusere
energiforbruket mest mulig. Tiltak som er gjennomført eller påbegynt er
bevegelsessensorer for lys, utvendig solavskjerming, vindfang ved hovedinngangene
og sentral driftsstyring av FDV-anlegget.
2