1. No category

Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Norsk Villreinsenter, Hjerkinn
28.09.2015
1300 (Lunsj i møterommet fra ca 1330
Det vises til forhåndsvarsling.
Eventuelt forfall må meldes snarest til [email protected]
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
22.9.2015
Carl S. Bjurstedt
nasjonalparkforvalter
Side1
Side2
Saksliste
Utvalgs-
Innhold
Arkiv-
saksnr
saksnr
ST 57/2015
Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av tre
medlemmer til å godkjenne protokollen
ST 58/2015
Referatsaker
RS 53/2015
Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter
naturmangfoldloven § 48
2015/2015
RS 54/2015
Retningslinjer for vurdering av klagesaker knyttet til
verneområder underlagt lokal forvaltning
2015/2015
RS 55/2015
Reviderte vedtekter og delegering av forvaltningsansvar Bjørndalen, Mardalen og Nordre Snøfjelltjørn naturreservater
2014/8297
RS 56/2015
Implementering av nasjonal merkevarestrategi for Norges
nasjonalparker
2015/3333
RS 57/2015
Reviderte vedtekter og delegering av forvaltningsansvar for
Dovrefjell nasjonalparkstyre
2014/8678
RS 58/2015
Etablering av basestasjonar for naudnett i Reinheimen
nasjonalpark, Mørkridsdalen landskapsvernområde, Dalsida
landskapsvernområde og Nærøyfjorden landskapsvernområde .
Felles brev frå styreleiarane.
2014/3967
RS 59/2015
Oppslag i GD - oppsigelse av fjelloppsynsmann - Korrigering av
feil opplysninger om nasjonalparkstyret2015 (sendt av
styreleder)
2015/2015
Delegerte vedtak
2003/4333
RD 56/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil langs kjørespor til Søndre
Snøfjellstjønn fortransport av utstyr til egen hytte - Odd Fiske
2015/2809
RD 57/2015
Delegert vedtak - Tillatelse til transport med bil og traktor til
Låggiasætran i Knutshø landskapsvernområde i 2015-2018 Roar Måna
2015/3131
RD 58/2015
Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytteTrond Tronsgård
2015/3113
RD 59/2015
Tillatelse - transport med bil til Fjellæret i Knutshø
landskapsvernområde i 2015-2018 - Trond Sigurd Brendryen,
Folldal
2015/2848
ST 59/2015
Side3
RD 60/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil og traktor for transport av ved, utstyr,
proviant og materialer til hytte ved Snøfjellstjønna - Peder
Hammerbekk
2015/3112
RD 61/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Kjøring med bil / traktor for transport av ved,
utstyr, proviant og materialer på kjøresporet til Snøfjellstjønna John Hammerbekk
2015/3849
RD 62/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil og traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte ved
Tverrfjellet - Kjell Stensheim
2015/3109
RD 63/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte på
Åmotsdalsryggen - Jan Løkken
2015/3110
RD 64/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte gnr.
356/1/16 - Halvor Rolfsjord
2015/3850
RD 65/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte ved
Tverrfjellet - Hans Gunder Myran
2015/3105
RD 66/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte på
Tverrfjellet - Sturla Sæther
2015/3111
RD 67/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte ved
nordre Snøfjelltjønna gnr. 356/1/114 - Kjell O. Håker
2015/3115
RD 68/2015
Delegert sak - avslag - Dovrefjell NP - Dispensasjon for kjøring
med bil og traktor for transport av ved, utstyr, proviant og
materialer på kjøresporet til Snøfjellstjønna - Johan Furunes
2015/3266
RD 69/2015
Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen
landskapsvernområde - Motorferdsel - Helikopter - Montering av
bruer.
2015/4043
Vurdering av søknadsplikt, utskifting av bruer.
RD 70/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO Landingstillatelse med helikopter i forbindelse med kartlegging
og overvåking av ustabile fjellområder på Evelsfonnhøa Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Side4
2015/3971
RD 71/2015
Delegert vedtak - dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO Transport av materialer til hytte på Stortæla gnr. 47/171 - Randi
Bjørset
2015/3623
RD 72/2015
Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde Transport av materialer og utstyr med bil til seter på Staesvollen
- Gunnveig Eide
2015/3940
RD 73/2015
Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde Transport med bil og traktor til Fjellægret 2015-2019 - Tom
Trondsgård
2015/4270
RD 74/2015
Delegert vedak - Dalsida LVO - Tillatelse - Transport med
helikopter av ved og materialer til Svarthøhytta i Eikesdalsfjella Jon Sæter
2015/4784
RD 75/2015
Delegert sak - Dispensasjon- Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte ved
Flatbekktjønna - Jan Arve Gjøvik
2015/4564
RD 76/2015
Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte ved
Håmmårbekktjern - Olav Torve
2015/4938
RD 77/2015
Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte
Breikinna - Knut Storli
2015/5066
RD 78/2015
Delegert vedatk - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark -Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte ved
Søndre Snøfjellstjønna - Svein Storli
2015/3108
RD 79/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte Sverre Storli
2015/2899
RD 80/2015
Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av ny ovn, ved og utstyr for bruk på
hytte - Erik R. Nerhoel
2015/4627
RD 81/2015
Forlengelse av dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfella NP kjøring på Snøfjelltjlønnvegen - Soløyfjellet beitelag - 2015
2011/5644
Side5
Saker til behandling
ST 60/2015
Søknad fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening om
bygging av ny selbetjent turisthytte ved Loennechenbua i
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
2011/1520
ST 61/2015
Søknad fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening om
bygging av ny selbetjent turisthytte på Stølgjerdesætra i
Åmotsdalen i Åmotsdalen landskapsvernområde
2011/6426
ST 62/2015
Søknad om dispensasjon for å bygge terskel og lukehus
for regulering av vannstand i Dalavannet og oppgradering
av bro - Åmotan-Grøvudalen LVO - Nordmøre Energiverk
AS
2015/2624
ST 63/2015
Søknad fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å sette opp
tilbygg til mosebu i Kvitdalen i Flåman naturreservat
2015/709
ST 64/2015
Søknad fra Tor Erik Brandsnes, Mogreina, om tilbygg til
uthus på seter på Storvollen i Kakelldalen i Knutshø
landskapsvernområde
2015/5126
ST 65/2015
Søknad om å grave ned jordelektroder ved tre mastepunkt 2015/5591
i Torbudalen BVO - Statkraft Energi AS
ST 66/2015
Ny søknad fra Margith og Magne Sveen, Lora, om å sette
opp ny hytte og gjøre om gammel bu til uthus i
Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde
2014/7569
ST 67/2015
Klager på vedtak om dispensasjon for helikopterlandinger
og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman
på Katthammaren
2015/1972
ST 68/2015
Klager på delegert vedtak om bruk av bil/traktor på
kjøresporet til søndre Snøfjellstjønna for transport av utstyr
m.v. for bruk på hytter på Tverrfjellet
2015/3111
ST 69/2015
Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell
nasjonalparkstyre28.09.2015
2014/4199
Side6
ST58/2015Referatsaker
Retningslinjerforvurderingavpresedensibyggesakeretter
naturmangfoldloven§482015/2015
Retningslinjerforvurderingavklagesakerknyttettilverneområderunderlagt
lokalforvaltning2015/2015
Revidertevedtekterogdelegeringavforvaltningsansvar-Bjçrndalen,
MardalenogNordreSnçfjelltjçrnnaturreservater2014/8297
ImplementeringavnasjonalmerkevarestrategiforNorgesnasjonalparker
2015/3333
RevidertevedtekterogdelegeringavforvaltningsansvarforDovrefjell
nasjonalparkstyre2014/8678
EtableringavbasestasjonarfornaudnettiReinheimennasjonalpark,
Mçrkridsdalenlandskapsvernområde,Dalsidalandskapsvernområdeog
Nærçyfjordenlandskapsvernområde.Fellesbrevfråstyreleiarane.2014/3967
OppslagiGD-oppsigelseavfjelloppsynsmann-Korrigeringavfeil
opplysningeromnasjonalparkstyret2015(sendtavstyreleder)2015/2015
Side7
ST59/2015Delegertevedtak
Side8
Referatdelegertsak
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukavbillangs
kjçresportilSçndreSnçfjellstjçnnfortransportavutstyrtilegenhytte-OddFiske2015/2809
Delegertvedtak-TillatelsetiltransportmedbilogtraktortilLåggiasætrani
Knutshçlandskapsvernområdei2015-2018-RoarMåna2015/3131
Delegertsak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukav
bilpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavutstyrm.v.for
brukpåhytte-TrondTronsgård2015/3113
Tillatelse-transportmedbiltilFjellæretiKnutshçlandskapsvernområdei
2015-2018-TrondSigurdBrendryen,Folldal2015/2848
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
avbilogtraktorfortransportavved,utstyr,proviantogmaterialertilhytte
vedSnçfjellstjçnna-PederHammerbekk2015/3112
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellanasjonalparkKjçringmedbil/traktorfortransportavved,utstyr,proviantogmaterialerpå
kjçresporettilSnçfjellstjçnna-JohnHammerbekk2015/3849
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
avbilogtraktorpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavutstyr
m.v.forbrukpåhyttevedTverrfjellet-KjellStensheim2015/3109
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
avbil/traktorpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavutstyr
m.v.forbrukpåhyttepåÅmotsdalsryggen-JanLçkken2015/3110
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
avbil/traktorpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavutstyr
m.v.forbrukpåhyttegnr.356/1/16-HalvorRolfsjord2015/3850
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
Side9
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
avbil/traktorpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavutstyr
m.v.forbrukpåhyttepåTverrfjellet-SturlaSæther2015/3111
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
avbil/traktorpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavutstyr
m.v.forbrukpåhyttevednordreSnçfjelltjçnnagnr.356/1/114-KjellO.
Håker2015/3115
Delegertsak-avslag-DovrefjellNP-Dispensasjonforkjçringmedbilog
traktorfortransportavved,utstyr,proviantogmaterialerpåkjçresporettil
Snçfjellstjçnna-JohanFurunes2015/3266
Delegertsak-Dispensasjon-Åmotan-GrçvudalenlandskapsvernområdeMotorferdsel-Helikopter-Monteringavbruer.
Vurderingavsçknadsplikt,utskiftingavbruer.2015/4043
Delegertvedtak-Dispensasjon-EikesdalsvatnetLVO-Landingstillatelsemed
helikopteriforbindelsemedkartleggingogovervåkingavustabilefjellområder
påEvelsfonnhça-Norgesgeologiskeundersçkelse(NGU)2015/3971
Delegertvedtak-dispensasjon-Åmotan-GrçvudalenLVO-Transportav
materialertilhyttepåStortælagnr.47/171-RandiBjçrset2015/3623
Delegertvedtak-Tillatelse-Knutshçlandskapsvernområde-Transportav
materialerogutstyrmedbiltilseterpåStaesvollen-GunnveigEide
2015/3940
Delegertvedtak-Tillatelse-Knutshçlandskapsvernområde-Transportmed
bilogtraktortilFjellægret2015-2019-TomTrondsgård2015/4270
Delegertvedak-DalsidaLVO-Tillatelse-Transportmedhelikopteravvedog
materialertilSvarthçhyttaiEikesdalsfjella-JonSæter2015/4784
Side10
Delegertsak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukav
bilpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavutstyrm.v.for
brukpåhyttevedFlatbekktjçnna-JanArveGjçvik2015/4564
Delegertsak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukav
bilpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavutstyrm.v.for
brukpåhyttevedHåmmårbekktjern-OlavTorve2015/4938
Delegertsak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukav
traktorpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavutstyrm.v.for
brukpåhytteBreikinna-KnutStorli2015/5066
Delegertvedatk-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
avbil/traktorpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavutstyr
m.v.forbrukpåhyttevedSçndreSnçfjellstjçnna-SveinStorli2015/3108
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
avbil/traktorpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavutstyr
m.v.forbrukpåhytte-SverreStorli2015/2899
Delegertsak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukav
bilpåkjçresporettilsçndreSnçfjellstjçnnafortransportavnyovn,vedog
utstyrforbrukpåhytte-ErikR.Nerhoel2015/4627
Forlengelseavdispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfellaNP-kjçringpå
Snçfjelltjlçnnvegen-Solçyfjelletbeitelag-20152011/5644
Side11
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2011/1520-23
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 17.09.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
60/2015
28.09.2015
Søknad fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening om bygging av
ny selbetjent turisthytte ved Loennechenbua i DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark
Forslag til vedtak – innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre tar ikke søknaden fra KNT om bygging av ny selvbetjent
turisthytte ved Loennechenbua til behandling, siden KNT ikke har tillatelse fra Statskog
som er grunneier til å bygge ny turisthytte.
Dovrefjell nasjonalparkstyre vil likevel uttale følgende:
Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften for DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark til å gi tillatelse til bygging av ny turisthytte ved
Loennechenbua.
Villreinen bruker områdene rundt Loennechenbua som vinterbeite og
kalvingsområde, og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparkstyre ønsker ikke å
legge til rette for økt ferdsel i disse områdene om vinteren og våren.
Ny turisthytte ved Loennechenbua vil også føre til økt ferdsel på stinettet i en
stor del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark om sommeren og høsten, og
kan påvirke villreinens trekkmuligheter rundt Snøhettamassivet.
Ny turisthytte ved Loennechenbua er av flere grunner i strid med den delen av
verneformålet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark som går ut på å:
- ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt
fjellområde,
- ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet,
og
- ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i bl.a. Snøhetta.
Det er derfor heller ikke grunnlag for å gi dispensasjon med hjemmel i
naturmangfoldloven § 48 til ny turisthytte ved Loennechenbua i DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark.
Side12
Dokumenter
04.10.2009: Brev fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) til Dovrefjellrådet
vedr. bygging av ny selvbetjent turisthytte ved Loennechenbua i
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
29.10.2009: Brev fra Dovrefjellrådet til Direktoratet for naturforvaltning vedr. brev fra
KNT om bygging av ny selvbetjent turisthytte ved Loennechenbua.
30.10.2009: Brev fra Dovrefjellrådet til KNT vedr. bygging av ny selvbetjent turisthytte
ved Loennechenbua.
04.11.2009: Møtebok for sak nr. 27-2009 i Snøhetta Villreinutvalg 04.11.2009: Søknad
om ny hytte ved Loennechenbua.
05.11.2009: Artikkel i Aura Avis – uttalelse fra KNT v/ Eirik Gudmundsen vedr. bygging
av ny turisthytte ved Loennechenbua.
09.11.2009: E-post fra Dovrefjellrådet til KNT vedr. uttalelse fra lederen i KNT i Aura
Avis 05.11.2019.
12.11.2009: Artikkel i Opp-avisa – uttalelser fra Dovrefjellrådet v/ Carl Bjurstedt og
KNT v/ Eirik Gudmundsen vedr. bygging av ny turisthytte ved
Loennechenbua.
16.11.2009: E-post fra Statskog til Dovrefjellrådet – uttalelse vedr. søknad om
utvidelse av Loennechenbua.
09.12.2009: Artikkel i Tidens Krav – uttalelse fra KNT v/ Eirik Gudmundsen vedr.
bygging av ny turisthytte ved Loennechenbua.
11.02.2010: Artikkel i Opdalingen – uttalelse fra Dovrefjellrådet v/ Carl Bjurstedt vedr.
stenging av Loennechenbua i kalvingstiden for villreinen.
16.02.2010: Artikkel på nrk.no – Møre og Romsdal - uttalelse fra KNT v/ Eirik
Gudmundsen vedr. stenging av Loennechenbua i kalvingstiden for
villreinen.
02.03.2010: Langtidsplan for KNT – hytter og ruter. Vedtatt på årsmøtet 02.03.2010.
05.02.2011: Brev fra KNT til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. møte mellom KNT og
vernemyndigheten.
10.09.2011: Brev fra KNT til Dovrefjell nasjonalparkstyre – søknad om bygging av ny
selvbetjent turisthytte ved Loennechenbua.
25.09.2011: Brev fra KNT til Oppdal kommune – Søknad om bruksendring, renovering
og tilbygg til løe på Stølen (Stølgjerdesætra) i Åmotsdalen.
07.11.2011: Brev fra Naturvernforbundet i Møre og Romsdal til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Fråsegn til søknad frå KNT om utbygging av
Loennechenbua.
14.11.2011: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til KNT – orientering om
saksbehandlingen i nasjonalparkstyret.
22.11.2011: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til flere – Utsending på høring
søknader fra KNT om bygging av nye selvbetjente turisthytter ved
Loennechenbua og på Stølgjerdesætra.
23.11.2011: E-post fra Dovrefjellrådet v/ sekretariatsleder til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Opplysninger om brev av 30.10.2009 fra
Dovrefjellrådet til KNT.
28.11.2011: E-post fra Sunndal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Uttalelse til
søknad fra KNT om ny turisthytte ved Loennechenbua.
28.11.2011: E-post fra Snøhetta og Knutshø villreinnemnd til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Anmodning om utsettelse av høringsfrist til
01.03.2012.
Side13
12.12.2011: Brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til Dovrefjell nasjonalparkstyre
– Høringssvar til søknad fra KNT om nybygg ved Loennechenbua og uttak
av stein.
12.12.2011: Epost fra Sunndal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Administrativ uttalelse til søknad fra KNT om nybygg ved Loennechenbua.
13.12.2011: Møtebok for sak nr. 33-2011 i Snøhetta Villreinutvalg 13.11.2011:
Uttalelse til søknad fra KNT om ny turisthytte ved Loennechenbua.
19.12.2011: Brev fra Møre og Romsdal fylkeskommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre
– Fråsegn til søknad fra KNT om nybygg ved Loennechenbua.
12.03.2012: E-post fra Interesseorganisasjonen Bevar Dovrefjell Mellom Istidene til
Dovrefjell nasjonalparkstyre – Høringsuttalelse til søknad fra KNT om
nybygg ved Loennechenbua og uttak av stein.
21.03.2012: Møtebok for Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, sak 5-2012:
Søknad om nybygg ved Loennechenbua og renovering av løe og tilbygg
ved Stølgjerdesætra i Åmotsdalen i Snøhetta villreinområde – høring.
08.05.2012: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til KNT v/ Eirik Gudmundsen –
orientering om saksbehandlingen i nasjonalparkstyret.
08.05.2012: E-post fra KNT v/ Eirik Gudmundsen til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr.
saksbehandlingen i nasjonalparkstyret.
14.06.2012: E-post fra tidligere sekretær for Dovrefjellrådet, Carl Bjurstedt, til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – merknader til faktaopplysninger.
19.06.2012: Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak 098-2012: Søknad fra KNT
om tillatelse til nybygging og utvidelse av Loennechenbua, mm. i
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
12.08.2013: Møtebok for AU i Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak 105-2013: Søknader
fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening om bygging av turisthytter
ved Loennechenbua og i Åmotsdalen – behov for utredninger.
21.08.2013: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Norsk institutt for
naturforskning – innhenting av tilbud på tilleggsutredning.
12.09.2013: E-post fra Norsk institutt for naturforskning til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – beskrivelse av og tilbud på tilleggsutredning.
20.09.2013: E-post fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø vedr. sak 105-2013 i
Dovrefjell nasjonalparkstyre.
23.09.2013: Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak nr. 115-2013: Søknader
fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening om bygging av turisthytter
ved Loennechenbua og i Åmotsdalen – behov for utredninger.
28.01.2014: Brev fra KNT til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Kommentarer /
anmodninger i forbindelse med søknader vedr. Loennechenbua og
Stølen pluss div. annet.
04.02.2014: Brev fra tidligere styreleder i DNT, Øystein Dahle, til Dovrefjell
nasjonalparkstyre vedr. Loennechenbua – kommentarer i forbindelse
med friluftsliv i Dovre-regionen mot Sunndalen.
09.10.2014: E-post fra KNT v/ Eirik Gudmundsen til Dovrefjell nasjonalparkstyre
vedr. behandling av søknaden om nybygg ved Loennechenbua.
10.10.2014: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til KNT v/ Eirik Gudmundsen
vedr. behandling av søknaden om nybygg ved Loennechenbua.
19.12.2014: Møtebok for sak 072-2014 i Arbeidsutvalget i Dovrefjell
nasjonalparkstyre 08.12.2014: Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom
Statens naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2014 – utbetaling og
omdisponering av midler.
Side14
Opplysninger om søknaden / saksopplysninger
Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) v/ Eirik Gudmundsen opplyste i brev til
Dovrefjellrådet 04.10.2009 at KNT ønsket å bygge en ny selvbetjent turisthytte med 1012 senger ved Loennechenbua, med den gamle steinbua som nødbu / sikringsbu med
2 senger. I brevet skrev KNT bl.a.:
Loennechenbua er ubetjent, og hadde til å begynne med funksjon som raste- /
nødbu på ruta Åmotdalshytta – Jenstad, men ble ganske fort brukt som planlagt
overnattingsplass. De siste 20 årene, spesielt etter at Gammelsetra i Linndalen
ble selvbetjeningshytte etter at det betjente tilbudet på Jenstad ble avviklet, har
Loennechenbua blitt lagt inn som nødvendig overnattingssted for stadig flere
fotturister. Samtidig har vi sett at barnefamilier og eldre vandrere ikke bruker ruta
Gammelsetra – Åmotdalshytta i samme grad som tidligere. Ruta oppfattes som
for lang og risikofylt da mulighetene for overnatting på Loennechenbua fortoner
seg usikker. Etter vår vurdering, er ikke nasjonalparken tjent med en slik
utvikling. Dagens Loennechenbu har to senger, og er derfor alt for ofte overfylt
på tross av at mange grupper, som nevnt, ikke bruker ruta. For å oppfylle
hensikten med ny hytte, mener vi at størrelsen må være på 10-12 senger, og at
den må være selvbetjent som alle nye hytter i vårt område er.
Kart 1: Del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
Side15
Bilde 1: Loennechenbua
Dovrefjellrådet skrev i brev til Direktoratet for naturforvaltning 29.10.2009, at det
pågående forskningsprosjektet villrein, ferdsel og inngrep i Snøhetta villreinområde, vil
gi viktig informasjon for en avgjørelse, og at søknaden ikke ville bli behandlet før
villreinprosjektet var avsluttet.
Dovrefjellrådet skrev også i brev til KNT 30.10.2009, at resultatene fra
forskningsprosjektet villrein, ferdsel og inngrep i Snøhetta villreinområde, måtte
foreligge før Dovrefjellrådet behandlet søknaden.
Snøhetta Villreinutvalg mottok kopi av brevet fra KNT til Dovrefjellrådet 04.10.2009, og
styret i Villreinutvalget uttalte seg til KNTs ønske om å sette opp ny hytte ved
Loennechenbua, på møte 04.11.2009 (sak nr. 27-2009). I saksutredningen går det bl.a.
fram:
Loennechenbua ligger ved Litjvatnet. Dette er et av hovedtrekkene til og fra
kalvingsområdene. Det er de siste årene blitt registrert økende kalvingsaktivitet
noen få kilometer nord for Loennechenbua. Området sørøst for hytta er også
etter hvert blitt mye benyttet som vinterbeite fra februar måned, noe som kan
være årsak i økende menneskelig aktivitet i skytefeltområdet på Hjerkinn og i
Stroplsjødalen der Reinheim ligger.
Styret for villreinutvalget vedtok følgende uttalelse på møtet:
Side16
Det bør være en høy terskel for å bygge hytte i nasjonalpark. Snøhetta
villreinutvalg går i mot utbygging av Loennechenbua inntil resultatet fra FoUprosjektet er kjent. Området har stor viktighet som kalvingsområde. Utbygging
av Loennechenbua vil ha negative konsekvenser for villreinen.
Statskog uttalte i e-post til Dovrefjellrådet 16.11.2009, at Statskog som grunneier i
området hvor Loennechenbua ligger, slutter seg til villreinutvalgets vedtak. Statskog
har ikke gitt grunneiers tillatelse til bygging av ny turisthytte ved Loennechenbua.
Sunndal fjellstyre vedtok 07.12.2009 i sak nr. 29-2009 bl.a.:
Sunndal fjellstyre går i mot bygging av ny hytte ved Loennechenbua inntil
resultatet av FoU-prosjektet villrein og ferdsel, er kjent. Området har stor
viktighet for villreinens kalvingsmønster.
I langtidsplanen for KNT som ble vedtatt på årsmøtet 02.03.2010, går det fram at KNT
da hadde planer om bl.a. følgende nye overnattingssteder på Dovrefjell:
- I Skamsdalen / ved Lesjøen (8 senger).
- Mellom Aursjøhytta og Åmotdalshytta (12 senger).
- Mellom Skamsdalen / Lesjøen / Snøheim og Dombås (12 senger).
- I Åmotsdalen (Stølgjerdesætra) (16 senger).
I tillegg var det i langtidsplanen bl.a. planer om:
- Loennechenbua: Bygging av ny hytte med 12 sengeplasser ved siden av den
gamle.
- Åmotdalshytta: Økning av overnattingskapasiteten ved f.eks. å heve taket for å
gi et sengeloft.
- Grøvudalshytta: Bygging av nytt sovehus.
- Gammelsetra: Nytt servicehus for do, proviant, lager o.l.
KNT søkte deretter i brev til Dovrefjell nasjonalparkstyre 10.09.2011 om bygging av ny
selvbetjent turisthytte ved Loennechenbua med 10 senger.
KNT søkte også 25.09.2011 om bruksendring, renovering og tilbygg til løe på
Stølgjerdesætra i Åmotsdalen, for å gjøre om løa til ei ny selvbetjent turisthytte med 9
senger.
Naturvernforbundet i Møre og Romsdal fikk ved en tilfeldighet vite at KNT hadde søkt
om sette opp ny turisthytte ved Loennechenbua, og utalte bl.a. følgende i brev til
Dovrefjell nasjonalparkstyre 07.11.2011:
For tida er det eit merkeprosjekt for å få nærare kjennskap til kva areal reinen i
området bruker. Dette prosjektet er ikkje ferdig endå og slett ikkje evaluert, det vi
kjenner til. Utan resultatet av dette prosjektet er kunnskapsgrunnlaget (§ 8 i
naturmangfoldloven) noko avgrensa, og må kompenserast med føre-varprinsippet (§ 9), ved at ein nektar utbygging / auka aktivitet kring
Loennechenbua. Ei anna tilnærming er at saka blir avvist til merkeprosjektet er
fullført, og at en då tar stilling til saka. (…)
Viss merkeprosjketet viser at areal knytt til Loennechenbua og rutene i samband
med denne ikkje blir vesentlig nytta av reinen i tida merkeprosjektet har vore, så
er ikkje det prov på anna enn korleis det har vore no, ikkje kva behov reinen vil
ha i framtida.
Side17
Det er vårt ønske at Loennechenbua i staden for å bli utvida, heller får krav om
avgrensa bruk i form av stengetid ein periode om våren. Verneområdestyret bør
kunne pålegge KNT i mehald av naturmangfoldloven § 70 å halde
Loennechenbua stengt ein periode i kalvingstida på grunnlag av den
kunnskapen ein har allereie no.
Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte søknadene fra KNT om nye selvbetjente turisthytter
ved Loennechenbua og på Stølgjerdesætra på høring i e-post 22.11.2011.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal uttalte i brev til Dovrefjell nasjonalparkstyre
07.12.2011 bl.a.:
Det er ikke hjemmel til bygging av nye turisthytter i verneforskriften for
nasjonalparken. Dette framgår også av forvaltningsplanen (s. 67). Søknaden må
eventuelt vurderes etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i
naturmangfoldloven (§ 48).
Vi vil frarå at det åpnes opp for økt aktivitet i Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark, der villreinstammen allerede er pressa av ulike inngrep.
Sunndal kommune uttalte (administrativ uttalelse) i epost til Dovrefjell nasjonalparkstyre
12.12.2011 bl.a.:
Villreinen har de senere år brukt områder rundt Loennechenbua som
kalvingsområde. Villreinfaglig sett må derfor en evt. ny hytte være utilgjengelig
for bruk fra og med 20. april / avslutningen av påska, samme dato som slutt for
motorferdsel i fjellet, og fram til ca. 1. juni. Villreinfaglig sett er det nok også
tvilsomt om det er ønskelig å legge til rette for vesentlig større trafikk her uansett
årstid. (…)
Presedensen fra Snøheimsaken viser imidlertid at det ikke er anledning til å gi
dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 for vesentlige utvidelser av
turisthytter i nasjonalparken. Forskriften for nasjonalparken må derfor endres
først, i tilfelle. (…)
Styret for Snøhetta Villreinutvalg vedtok følgende uttalelse 13.12.2011 (sak 33-2011):
Det bør være høy terskel for å bygge hytte i nasjonalpark. Området har stor
viktighet som kalvingsområde. Utbygging av Loennechenbua vil ha negative
konsekvenser for villreinen. Søknaden om nytt bygg ved Loennechenbua må
avslås med begrunnelse i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark.
Møre og Romsdal fylkeskommune uttalte i brev til Dovrefjell nasjonalparkstyre
19.12.2011 bl.a.:
Når det gjeld spørsmål om villreinens bruk av området, og prosjektets (dvs. ny
turisthytte) sin eventuelle påverknad på villreinen, har ikkje fylkeskommunen
særskilt kompetanse på dette området, men vil sterkt rå til at ein i det minste
avventar avgjerda til Villreinsenter Nord har ferdigstilt undersøkingane dei er i
ferd med å gjennomføre med sikte på å definere villreinen sitt (biologisk
funderte) leveområde på Dovrefjell.
Side18
Det er likeeins nødvendig å sjå samanhengen mellom eventuell utviding av
Loennechenbua og kva ruter ein ellers prøver å kanalisere ferdsel til. KNT
argumenterer med at lange etappar mellom hytter er avvisande i forhold til dei
store gruppene potensielle fotturistar. Kanskje er det nettopp dette som skal vere
målet i dei viktigaste villreinområda. Sjølv om ferdsel og turgåing i fjellet er ein
positiv aktivitet, er det ikkje slik at alle fjellområde må opnast for å hente ut den
helsemessige vinsten.
Interesseorganisasjonen Bevar Dovrefjell mellom istidene uttalte i brev til Dovrefjell
nasjonalparkstyre 12.03.2012:
Langtidsplanen til KNT (Kristiansund og Nordmøre Turistforening) inneholder i
tillegg til søknadene om nye turisthytter ved Loennechenbua og på
Stølgjerdesætra, ønsker om videre utvidelse / oppgradering av eksisterende
hytter og nye hytter i nasjonalparken. Dette begrunnes bl.a. med lange
avstander mellom turisthyttene i området. KNT sin langtidsplan er i all hovedsak
ikke tilpasset formålet med nasjonalparken.
Snøheimutbyggingen herunder bruken / virkninger av dette tiltaket, må ses i
sammenheng med langtidsplanen til KNT, og gis en helhetlig vurdering når FoUprosjektet avsluttes neste år.
Søknadsbehandling for omsøkte tiltak, som berører og genererer ferdsel i
nasjonalparken med tilhørende verneområder, utsettes til alle FoUforskningsrapporter foreligger, slik at en kan foreta en kunnskapsbasert helhetlig
vurdering av påvirkningen disse gir i forhold til verneformålet for DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark.
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet søknadene fra KNT om nye
turisthytter ved Loennechenbua og på Stølgjerdesætra på møte 21.03.2012 (sak nr. 52012). Sekretæren for villreinnemnda skrev i sin vurdering bl.a:
Gjennom å øke tilretteleggingen med to nye turisthytter i denne delen av
Snøhettaområdet, vil dette helt klart medføre en økt ferdsel i en større del av
fjellområdet. Utvidelsen med disse to hyttene må helt klart ses i sammenheng
med utbyggingen av Snøheim hvor det til sommers åpnes med 80 nye
sengeplasser. Totalt sett vil dette medføre en større oppgradering av løypenettet
inkl. overnattingsmuligheter i dette sårbare fjellområdet. I tillegg vil også
selbetjeningshyttene Gammelsetra, Reinheim og Åmotdalshytta utgjøre en viktig
del av turistforeningens løypenett.
Ferdselen i fjellet har de siste årene økt også til deler av året hvor fjellet før var i
«fred», dvs. det er ferdsel i fjellet året rundt. Gjennom økt tilrettelegging med
overnattingsmuligheter, må denne ferdselen forventes å øke. Dette er og blir en
utfordring for alt dyreliv i et sårbart fjelløkosystem, og særlig for villreinen.
Saksbehandler føler ikke at det er nødvendig å gi en nærmere beskrivelse av de
negative effektene en økt tilrettelegging for ferdsel i fjellet, vil ha på villreinen.
Saksbehandler kan heller ikke se at dette er i tråd med intensjonen med
verneformålet for nasjonalparken. Selv om den ene turisthytten ligger i et
landskapsvernområde, vil mye av ferdselen foregå innenfor nasjonalparken.
Side19
Oppføring av to nye selvbetjeningshytter innenfor og nært inntil Snøhetta
villreinområde, er ikke forenlig med å ta vare på villreinens leveområder.
Villreinnemnda vedtok følgende uttalelse på møtet 21.03.2012 (sak nr. 5-2012):
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø mener at utbygging av flere turisthytter
innenfor og nært inntil Snøhetta villreinområde ikke er forenlig med å ta vare på
villreinens leveområder, og vil på det sterkeste fraråde at Kristiansund og
Nordmøre Turistforening gis tillatelse til å bygge nye selvbetjeningshytter ved
Loennechenbua og Stølgjerdesætra i Åmotsdalen.
Utbygging av ny hytte med 12 sengeplasser ved Loennechenbua, og ny hytte
med 16 sengeplasser ved Stølgjerdesætra i Åmotsdalen må sees i
sammenheng med utbyggingen av Snøheim med 80 sengeplasser, og at det her
må forventes økt ferdsel i gjennom villreinområdet større deler av året.
Villreinnemnda vil også minne om det pågående FoU-prosjektet «Villrein, ferdsel
og inngrep» i Dovrefjellområdet, hvor det forventes resultater for Snøhettaprosjektet i løpet av 2013, og oppfordrer Dovrefjell nasjonalparkstyre om å
utsette realitetsbehandlingen av søknadene inntil disse resultatene foreligger.
Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet søknaden fra KNT om ny selvbetjent turisthytte
ved Loennechenbua 19.06.2012 (sak nr. 098-2012), og vedtok:
Dovrefjell nasjonalparkstyre utsetter saken på grunnlag av Dovrefjellrådets
tidligere føring i saken, jf. brev av 30.10.2009, der det kommer frem at en vil
avvente realitetsbehandling av en søknad til resultatene fra FoU-prosjektet som
omhandler kartlegging av villreinens arealbruk i Snøhetta villreinområde,
foreligger. Denne sluttrapporten vil foreligge i løpet av året 2013.
Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet også 19.06.2012 søknaden om ny selvbetjent
turisthytte på Stølgjerdesætra i Åmotsdalen (sak nr. 099-2012), og vedtok:
Dovrefjell nasjonalparkstyre utsetter saken på grunnlag av at saken om
Stølgjerdesætra må sees i sammenheng med saken om Loennechenbua, sak
nr. 98-2012. Med bakgrunn i dette gjelder samme føring som Dovrefjellrådet la i
brev av 30.10.2009, altså at en utsetter realitetsbehandlingen av også denne
søknaden, til resultatene fra FoU-prosjektet som omhandler kartlegging av
villreinens arealbruk i Snøhetta villreinområde, foreligger. Denne sluttrapporten
vil foreligge i løpet av året 2013.
Hverken Dovrefjellrådet eller Dovrefjell nasjonalparkstyre meldte inn søknadene fra
KNT om nye turisthytter ved Loennechenbua og på Stølgjerdesætra som nye
problemstillinger til FoU-prosjektet villrein, ferdsel og inngrep i Snøhetta villreinområde,
som startet i 2009.
De aktuelle områdene ved Loennechenbua og i Åmotsdalen ble dermed ikke vurdert
som fokusområder i FoU-prosjektet, i tillegg til de andre fokusområdene i prosjektet.
Delrapporten Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet – Status og leveområde (NINA
Rapport 800), og sluttrapporten Horisont Snøhetta (NINA Temahefte 51), inneholder
derfor ikke vurderinger og anbefalinger knyttet til bygging av nye selvbetjente
turisthytter ved Loennechenbua og på Stølgjerdesætra i Åmotsdalen.
Side20
Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre ba derfor 12.08.2013 Norsk institutt for
naturforskning (NINA) om tilbud på en tilleggsutredning om hvordan nye turisthytter ved
Loennechenbua og på Stølgjerdesætra i Åmotsdalen, kan / vil føre til økt ferdsel og
påvirke villreinen i Snøhetta villreinområde. (Se AU-sak nr. 105-2013.)
NINA sendte i e-post 12.09.2013 beskrivelse av og tilbud på en tilleggsutredning, men
Dovrefjell nasjonalparkstyre hadde / prioriterte ikke nok midler til å finansiere
tilleggsutredningen. (Se sak nr. 115-2013 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 23.09.2013, og
sak nr. 012-2014 09.04.2014, og AU-sak nr. 072-2014 08.12.2014.)
Tidligere styreleder i DNT, Øystein Dahle, skrev i brev Dovrefjell nasjonalparkstyre
04.02.2014 at Loennechenbua har begrensede kapasitet og representerer en
flaskehals i stisystemet i området.
Uten direkte tilknytning til denne saken bør det også nevnes at da Dovrefjellrådet i sak
9/08 26.11.2008, behandlet forskriftsendringen som åpnet for å utvide og ta i bruk
Snøheim som turisthytte, var det et underliggende premiss at når man åpnet for
Snøheim, måtte holdningen til annen tilrettelegging i verneområdene bli desto
strengere. Dovrefjellrådet fattet den gang følgende vedtak:
Dovrefjellrådet tilrår endring av forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
som foreslått i Miljøverndepartementets brev av 3.11.2008, ut fra de vurderinger
som er gjort i saksframstillingen.
I saksframstillingen var følgende premisser gjort gjeldende:
[Vurdering i forhold til villrein]
En må vurdere dette som en del av et totalt bilde. Et viktig moment er at
nedleggingen av skytefeltet har åpnet for større grad av allmenn ferdsel i et stort
område der reinen i perioder har opplevd lite forstyrrelser. En reetablering av
Snøheim gjør også at det blir ennå viktigere med enkelte omstridte tiltak i
forvaltningsplanen, slik som nedlegging av enkelte merkede ruter. Dette fordi de
vil bedre forholdene for villreinen i andre områder og derved motvirke de
negative effektene av Snøheim.
[Vurdering i forhold til friluftsliv:]
Ut fra en vurdering fra et friluftslivssynspunkt er altså en reetablering udelt
positiv – dog med det lille tillegg at tiltaket gjør at en må være mer varsom med
tilrettelegging i andre deler av området
Da Dovrefjellrådet senere ga tillatelse til etablering og utvidelse av Snøheim som
turisthytte (DFR-AU 10/09 22.5.2009), var følgende et av de vedtatte vilkår for
tillatelsen:
Det vil ikke bli gitt tillatelse til nye hytter eller utvidelse av eksisterende med
henvisning til at etablering av Snøheim har skapt behov for dette. Heller ikke
nymerking av ruter, unntatt en rute mot Hjerkinn.
Side21
FoU-prosjektet villrein, ferdsel og inngrep i Snøhetta villreinområde
I NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet, går det (s. 28) fram at
kalvingsområdene i stor grad har vært i Sunndalsfjella fra ca.1980, og de siste årene
har det vært en forflytning østover mot Åmotsdalen og Oppdalsfjella.
På kartvedlegget til NINA Rapport 800, ligger Loennechenbua i kalvingsområdet i
Sunndalsfjella, og nær det nyere kalvingsområdet i Åmotsdalen og Oppdalsfjella.
I NINA Temahefte 51 Horisont Snøhetta går det i sammendraget (s. 3) bl.a. fram:
Villreinen i Snøhetta øst har opprettholdt et rotasjonstrekk rundt Snøhetta som et
suboptimalt sesongtrekk. Det fører til at reinen årlig må krysse de to mest brukte
ferdselsårene i området – Snøheimvegen og den T-merka stien gjennom
Stroplsjødalen. Selv om dette trekket fortsatt er intakt, gir dataene klare
indikasjoner på at trekket kan opphøre eller forsinkes med ytterligere økning i
ferdselsintensitet.
Vi har gjennomført en analyse av stiintensitet og kryssing av rein på tvers av
villreinområder og identifisert to terskelnivåer: mer enn 30 personer pr. dag på sti
gjør det vanskeligere for reinen å krysse stien, og mer enn 220 personer gir full
barriere.
Etablering av turisthytta nye Snøheim i 2012, innebærer økt ferdsel og press på
området framover, og dette legger et premiss for de rådene vi har gitt. I dette
perspektivet er vår konklusjon at den beste kombinerte løsningen for villrein og
folk vil være at Snøheimvegen består, med et strengt regime for reguleringer av
ferdsel gjennom skyttelbuss, og et bredt sett av tiltak og virkemidler for å
håndtere ferdselen. En forutsetning for denne anbefalingen er at håndteringen
av ferdselen ved hjelp av skyttelbuss blir nedfelt i langsiktige planer og
bestemmelser, slik at man unngår omkamper og revurderinger. Det forutsetter
også at restriksjonene på bruk av veien blir effektive, og at bruken av Snøheim
tilrettelegges på en slik måte at det ikke etableres ferdsel som hindrer reinens
trekkmuligheter rundt Snøhetta-massivet eller berører kalvingsområdene. Det
må også iverksettes en overvåking for å følge trafikkutviklingen ut fra Snøheim.
Bussregimet må vurderes på nytt dersom det viser seg at det ikke fungerer etter
forutsetningene.
I Horisont Snøhetta står det også (s. 12):
Villreinen bruker naturlig svært store områder, og i løpet av året har den egne
vinterbeiter, sommerbeiter og kalvingsområder – ofte langt fra hverandre. Det
nomadiske levesettet er ikke bare viktig for villreinen selv, men den er også en
viktig bestanddel i det totale fjelløkosystemet. (…)
Det som derimot har blitt en stadig større utfordring for villreinen er å benytte de
naturlige leveområdene og trekkveiene for å opprettholde det naturlige
nomadiske levesettet. Derfor er ikke vernet på Dovrefjell knyttet til arten i seg
selv, men det arealet den lever på.
I Horisont Snøhetta går det (s. 34) fram at rotasjonstrekket rundt Snøhetta har svært
stor betydning for østområdet. Rotasjonstrekket rundt Snøhetta oppstår ved at dyra
Side22
trekker inn på Hjerkinnplatået nordfra og krysser da Stroplsjødalen og Snøheimveien.
Trekket går videre sørover mot Grøndalsområdet og vestover og nordover gjennom
smale passasjer ved Kjelsungdalen og gjennom Mjogsjødalen og over Lesjøtelet. Og
deretter videre østover og sørover over Åmotsdalen.
Kart 2: Rotasjonstrekket i Snøhetta villreinområde øst.
I Horisont Snøhetta går det (s. 34) videre fram:
Når det gjelder betydningen av den menneskelige påvirkningen av området, så
er det særlig veger, tettheten av private hytter og til en viss grad turisthytter og
merka stier som gir et negativt bidrag.
Mye av ferdselen i Snøhettaområdet går ut fra Kongsvold, Grønbakken, Hjerkinn og
Snøheim. I perioder er ferdselen i de østlige delene av Snøhettaområdet stor, men
mange av stiene i andre deler av Snøhettaområdet har relativt lite ferdsel.
Side23
Villreinjakta er en betydelig kilde til forstyrrelse på villreinen, men jakta har ikke samme
barriereskapende effekt som ferdsel langs faste stier.
I Horisont Snøhetta går det også (s. 63 og 72) fram at Snøheim framover sannsynligvis
vil bli brukt som utgangspunkt eller som en del av lengre turer inn i fjellet til og fra andre
turisthytter, og at ferdselen i Dovrefjell-Sunndalsfjella forventes å øke framover.
Det er viktig å se hele Dovrefjell-Sunndalsfjella i sammenheng, og i kapittelet om
målstyrt forvaltning, gir rapporten Horisont Snøhetta råd om forvaltningen av
Snøhettaområdet videre, bl.a. (s. 74):
På overordna nivå er det spesielt viktig å definere strenge vernekriterier for de
mest sårbare og urørte områdene (bevaring), og å lage gode besøksstrategier
for de mest intensivt brukte områdene (utvikling) innenfor DovrefjellSunndalsfjella-området. (…)
I de mest sårbare (fra et villreinperspektiv) eller urørte delene av verneområdet,
har man mulighet til å begrense bruken hvis det er ønskelig, og dermed bevare
urørthet og villmarksopplevelse i disse områdene på tross av at bruk og
tilrettelegging øker i andre områder.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002 om verneplan for Dovrefjell.
- Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 3. mai 2002.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Brev fra Miljøverndepartementet til Snøhetta og Knutshø villreinnemnd og
Interesseorganisasjonen Bevar Dovrefjell mellom istidene 04.02.2010:
Behandling av klager på Dovrefjellrådets vedtak om tillatelse til rehabilitering og
utvidelse av Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
- Prop. 1S 2013-2014 Statsbudsjettet for 2013-2014 – Proposisjonen til Stortinget
for budsjettåret 2014. Tilrådningen fra Miljødepartementet, godkjent i Statsråd
20.09.2013.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014
Kristiansund og Nordmøre Turistforening har ikke tillatelse fra Statskog som er
grunneier til å bygge en ny turisthytte ved Loennechenbua. Dovrefjell nasjonalparkstyre
behandler vanligvis ikke byggesøknader som ikke har tillatelse fra grunneier.
Det foretas her likevel en gjennomgang av reglene og retningslinjene for behandling av
søknader om bygging av turisthytter i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
I verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er formålet med
nasjonalparken bl.a. å:
- ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde,
- ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, og
- ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i bl.a. Snøhetta.
Allmennheten skal også ha adgang til naturopplevelse gjennom utøving av
tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Jf. verneforskriften § 2.
Side24
I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er landskapet / området vernet mot inngrep av
enhver art, bl.a. oppføring av bygninger, jf. § 3 pkt. 1.1. Forvaltningsmyndigheten har
ikke hjemmel til å gi tillatelse til bygging av nye turisthytter, jf. § 3 pkt. 1.3.
Søknaden fra KNT om bygging av ny turisthytte må derfor behandles som en
dispensasjonssak i forhold til verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark,
jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014,
inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon
(s. 11):
Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten
vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ.
Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt.
Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at
vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det
skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om
dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering.
Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som
det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for
det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende
dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen.
Dispensasjon etter § 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med
verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad
avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for
tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel
kraftutbygging eller oppføring av private fritidshytter.
Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller
eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av
verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående
forstyrrelser. § 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og
verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene.
I forvaltningsplanen (s. 67, 71 og 76) går det fram at vernebestemmelsene ikke åpner
for nybygg av turisthytter, utleiehytter eller andre husvære for friluftsliv i noen av
verneområdene. Det skal heller ikke gjennomføres tiltak som fører til økt kapasitet ved
eksisterende turisthytter eller utleiehytter (i sone uten tilrettelegging og inngrep).
Side25
I retningslinjene for bygninger i nasjonalparken (s. 90) går det også fram at det ikke er
åpnet for nybygg i nasjonalparken.
I brev fra Miljøverndepartementet til Snøhetta og Knutshø villreinnemnd og
Interesseorganisasjonen Bevar Dovrefjell mellom istidene 04.02.2010, i forbindelse
med behandling av klager på Dovrefjellrådets vedtak om tillatelse til rehabilitering og
utvidelse av Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, er det satt
vilkår om at:
Driftskonseptet for Snøheim skal ikke forutsette at det etableres ytterligere
turisthytter i nasjonalparken.
I Prop. 1 S 2013-2014 Statsbudsjettet for 2013-2014 (Proposisjonen til Stortinget for
budsjettåret 2014. Tilrådning fra Miljøverndepartementet, godkjent i Statsråd 20-092013.), er det også retningslinjer om bruken av Snøheim:
Det er òg ein føresetnad at bruken av Snøheim blir lagt til rette på ein slik måte
at det ikkje blir etablert ferdsel som hindrar reinen sine trekkmogelegheiter rundt
Snøhettamassivet eller går ut over kalvingsområda.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
- § 11 kostnadene ved miljøforringelse,
- § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente
og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er
kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering
av effekten av påvirkninger.
I naturmangfoldloven § 48 4. ledd, går det også fram at søknader om dispensasjon fra
vernevedtak, skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på
verneverdiene, jf. § 8. Dersom kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, er det
grunnlag for å bruke «føre-var-prinsippet», jf. § 9
Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som
økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10.
Hvis et tiltak, ny eller økt bruk i disse fjellområdene, vil påføre økosystemet for stor
samlet påvirkning og belastning, jf. § 10, er det også grunnlag for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. § 9.
I naturmangfoldloven § 11 går det fram at «tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å
hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom det ikke er
urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.
I Miljøverndepartementets veileder om Naturmangfoldloven kapittel II, utgitt i januar
2012, går det fram at prinsippet i § 11, om at kostnadene ved miljøforringelse skal
dekkes av tiltakshaver, tilsier at tiltakshaver kan pålegges å dekke kostnadene med å
Side26
skaffe mer kunnskap om det som allerede finnes fra før. Forvaltningen må i tilfelle fatte
et vedtak som medfører at tiltakshaver pålegges å betale for å skaffe mer kunnskap
eller pålegges å overvåke naturtilstanden.
I veilederen fra Miljøverndepartementet går det også fram at kravet til
kunnskapsgrunnlaget gjelder «så lang det er rimelig». Det skal foretas en avveining
mellom størrelsen på kostnaden ved å skaffe fram ny kunnskap og sakens karakter og
mulig miljøpåvirkning. Der det vil være forbundet med store kostnader å innhente
eksisterende og tilgengelig kunnskap, vil også rimelighetsvurderingen få betydning.
Vurderinger
KNT har som tidligere opplyst ikke grunneiers tillatelse fra Statskog til å bygge en ny
turisthytte ved Loennechenbua. Den privatrettslige siden av saken er derfor ikke i
orden, og Dovrefjell nasjonalparkstyre behandler vanligvis ikke byggesøknader der
grunneier ikke har gitt tillatelse. Det foreslås derfor at nasjonalparkstyret ikke tar
søknaden til behandling.
En ny turisthytte ved Loennechenbua med 10 senger og som er åpen hele året, gjør
det mulig for flere å gå skiturer i området, bl.a. til Storskrymten i april-mai. Dette vil
komme i konflikt med villreinens bruk av områdene rundt Loennechenbua som
vinterbeite og kalvingsområde. KNT har ikke opplyst om at det er aktuelt å stenge
Loennechenbua fra f.eks. 20. april til 1. juni.
Søknaden om bygging av ny selvbetjent turisthytte ved Loennechenbua, må også ses i
sammenheng med ferdsel til og fra Snøheim, Reinheim, Åmotsdalhytta,
Grøvudalshytta, Gammelsetra i Linndalen og Dindalshytta, om sommeren og høsten.
Ferdselen mellom Gammelsetra / Middagshjellen, Loennechenbua og Åmotdalshytta
kommer til å øke. Det samme vil skje mellom Dindalshytta, Loennechenbua og
Åmotdalshytta.
Ferdselen mellom Hallen, Grøvudalshytta og Åmotdalshytta kan også komme til å øke,
siden Middagshjellen ved Jenstad og Hallen i Grøvudalen oftere kan bli brukt som
utgangspunkt for fleredagers rundtur i fjellet.
Men en ny turisthytte ved Loennechenbua vil også øke ferdselen mellom Kongsvold,
Reinheim og Åmotdalshytta, mellom Snøheim og Åmotdalshytta, og mellom
Skamsdalen og Åmotdalshytta.
En ny turisthytte ved Loennechenbua alene eller i kombinasjon med ny turisthytte på
Stølgjerdesætra, kan altså føre til en økning av ferdselen på turiststiene i en stor og for
villreinen svært sentral del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark om sommeren og
høsten.
En ny turisthytte ved Loennechenbua må også sees i sammenheng med
reetableringen og utvidelsen av Snøheim turisthytte, eventuelle endringer i
åpningstidene for Snøheim, og hva som vil skje med Snøheimveien. Vi vet ennå ikke
hvilke virkninger Snøheim turisthytte kan få på villreinen på lang sikt.
Side27
Da Dovrefjellrådet i 2008 gikk inn for Snøheim som turisthytte, var et viktig premiss at
en som følge av denne hyttas negative konsekvenser for villreinen, måtte være desto
mer varsom i andre saker om ny tilrettelegging. Reetablering av Snøheim turisthytte
skulle ikke være begrunnelse for endringer / utvidelse av tilrettelegging for fotturister i
andre deler av Dovrefjell-Sunndalsfjella området.
En økning av ferdselen på turiststiene i en stor del av Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark, kan også påvirke villreinens trekkmuligheter rundt Snøhettamassivet,
dvs. rotasjonstrekket rundt Snøhetta, om sommeren og høsten.
Rotasjonstrekket er avhengig av å krysse flere turiststier. Stien mellom Kongsvold og
Reinheim hindrer eller forsinker villreinen når den skal krysse Stroplsjødalen.
Det er flere stier og varderekker som fører til og fra Åmotdalshytta. Det er:
- Kongsvold / Grønbakken – Reinheim – Åmotdalshytta
- Snøheim – Larsura – Åmotdalshytta
- Snøheim – Snøhetta – Åmotdalshytta
- Snøheim – Storstygge Svånådalen – Åmotdalshytta
- Skamsdalen – Åmotdalsytta via Langvassdalen eller Lesjøtelet
- Grøvudalshytta – Åmotdalsytta
- Loennechenbua – Åmotdalshytta
- Dindalshytta – Åmotdalshytta
- Engan – Ryggen – Åmotdalshytta
- Sæterfjellet – Åmotdalshytta (2 varderekker)
Noen av disse stiene går langs Åmotsdalen, og andre går delvis på tvers av dalen.
Ny turisthytte ved Loennechenbua kan føre til at noen av stiene som går til og fra
Åmotsdalhytta kan bli nye hindringer for rotasjonstrekket. Det gjelder spesielt stien
mellom Åmotdalshytta og Loennehcenbua. Der har villreinen et svært viktig trekk som
krysser denne stien mellom Åmotdalshytta og Langvatnet ved Rundhøa.
I tillegg kan stien mellom Åmotdalshytta og Grøvudalshytta / Skamsdalen bli en
vanskeligere hindring for villreinen på overgangen mellom Lesjøtelet og Åmotsdalen.
Der er villreinen avhengig av å passere mellom Storskrymten og Drugshøe, og har i
dette området få alternative trekkveier å velge mellom.
Bygging av ny turisthytte ved Loennechenbua og økt ferdsel på stiene til og fra
Åmotdalshytta, kan også føre til villreinen får større problemer med å beite i dalen i
sommermånedene, spesielt i juli, august og september, som er de månedene det også
er størst ferdsel til og fra turisthyttene.
Nedlegging av turiststier er et mulig avbøtende tiltak, men det er usikkert om det vil ha
noen positiv effekt, siden stiene vil bli brukt en del likevel.
Når nasjonalparkstyret ikke tar søknaden til behandling, er det ikke nødvendig å
vurdere prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, nærmere, i og med at det da blir
fattet et vedtak som ikke berører naturmangfoldet.
Side28
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Møre og Romsdal
- Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
- Snøhetta Villreinutvalg
- Statskog
- Sunndal fjellstyre
- Kristiansund og Nordmøre Turistforening
- Naturvernforbundet i Møre og Romsdal
- Bevar Dovrefjell mellom istidene
Side29
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2011/6426-15
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 17.09.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
61/2015
28.09.2015
Søknad fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening om bygging av
ny selbetjent turisthytte på Stølgjerdesætra i Åmotsdalen i
Åmotsdalen landskapsvernområde
Forslag til vedtak – innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Kristiansund og Nordmøre Turistforening
dispensasjon til bruksendring, renovering og tilbygg til ei løe på Stølgjerdesætra i
Åmotsdalen, for å gjøre om løa til ei ny selvbetjent turisthytte med 9 senger.
Mye av ferdselen til og fra en ny turisthytte på Stølgjerdesætra i Åmotsdalen, vil foregå i
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Ny turisthytte på Stølgjerdesætra er derfor av
flere grunner i strid med den den delen av verneformålet for Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalparks som går ut på å:
- ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde,
- ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, og
- ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i bl.a. Snøhetta.
Det er derfor ikke grunnlag for å gi dispensasjon til ny turisthytte på Stølgjerdesætra,
selv om Stølgjerdesætra ligger i Åmotsdalen landskapsvernområde
En del av formålet med Åmotsdalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget
kulturlandskap, der seterlandskapet med seterbebyggelse og kulturminner utgjør en
vesentlig del av landskapets egenart.
Løa på Stølgjerdesætra er en del av kulturlandskapet og seterbebyggelsen på stedet,
og endring og utviding av løa til selvbetjent turisthytte, er derfor i strid med
verneformålet for Åmotsdalen landskapsvernområde.
Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 1. ledd.
Side30
Dokumenter
02.03.2010: Langtidsplan for Kristiansund og Nordmøre Turistforening – hytter og
ruter. Vedtatt på årsmøtet 02.03.2010, og oppdatert 03.01.2011.
25.09.2011: Brev fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening til Oppdal kommune –
Søknad om bruksendring, renovering og tilbygg til løa på Stølen
(Stølgjerdesætra) i Åmotsdalen.
22.11.2011: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til flere – Utsending på høring
søknader fra KNT om bygging av nye selvbetjente turisthytter ved
Loennechenbua og på Stølgjerdesætra.
14.11.2011: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til KNT – orientering om
saksbehandlingen i nasjonalparkstyret.
12.03.2012: E-post fra Interesseorganisasjonen Bevar Dovrefjell Mellom Istidene til
Dovrefjell nasjonalparkstyre – Høringsuttalelse til søknad fra KNT om
nybygg ved Loennechenbua og ombygging av løe på Stølgjerdesætra.
21.03.2012: Møtebok for Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, sak 5-2012:
Søknad om nybygg ved Loennechenbua og renovering av løe og tilbygg
ved Stølgjerdesætra i Åmotsdalen i Snøhetta villreinområde – høring.
08.05.2012: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til KNT v/ Eirik Gudmundsen –
orientering om saksbehandlingen i nasjonalparkstyret.
08.05.2012: E-post fra KNT v/ Eirik Gudmundsen til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr.
saksbehandlingen i nasjonalparkstyret.
19.06.2012: Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak 099-2012: Søknad fra KNT
om tillatelse til bruksendring, renovering og tilbygg til Stølgjerdesætra på
Stølen i Åmotsdalen.
12.08.2013: Møtebok for AU i Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak 105-2013: Søknader
fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening om bygging av turisthytter
ved Loennechenbua og i Åmotsdalen – behov for utredninger.
21.08.2013: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Norsk institutt for
naturforskning – innhenting av tilbud på tilleggsutredning.
12.09.2013: E-post fra Norsk institutt for naturforskning til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – beskrivelse av og tilbud på tilleggsutredning.
20.09.2013: E-post fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø vedr. sak 105-2013 i
Dovrefjell nasjonalparkstyre.
23.09.2013: Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak nr. 115-2013: Søknader
fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening om bygging av turisthytter
ved Loennechenbua og i Åmotsdalen – behov for utredninger.
28.01.2014: Brev fra KNT til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Kommentarer /
anmodninger i forbindelse med søknader vedr. Loennechenbua og
Stølen pluss div. annet.
30.01.2014: Brev fra Oppdal kommune til Kristiansund og Nordmøre Turistforening
vedr. søknad om tiltak på Stølgjerdesætra i Åmotsdalen
19.12.2014: Møtebok for sak 072-2014 i Arbeidsutvalget i Dovrefjell
nasjonalparkstyre 08.12.2014: Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom
Statens naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2014 – utbetaling og
omdisponering av midler.
Side31
Opplysninger om søknaden / saksopplysninger
Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) søkte i brev 25.09.2011 om
bruksendring, renovering og tilbygg til ei løe på Stølgjerdesætra i Åmotsdalen, for å
gjøre om løa til ei ny selvbetjent turisthytte med 9 senger.
Søknaden ble begrunnet med at det er langt mellom Engan (veienden i Åmotsdalen) og
Åmotsdalshytta, og at en ny selvbetjent turisthytte på Stølgjerdesætra vil gi muligheter
for overkommelige turer mellom Stølgjerdesætra og Åmotdalshytta, Loennchenbua og
Dindalshytta.
I søknaden skrev KNT at det også er ønskelig med en ny sti fra Stølgjerdesætra nordøstover som kommer inn på den nåværende stien mellom Dindalshytta og Åmotsdalen.
KNT har inngått avtale med eieren av løa om leie av løa og feste av tomtegrunn.
Kart 1: Del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
Side32
Bilde 1: Stølgjerdesætra i Åmotsdalen.
Bilde 2: Løa på Stølgerdesætra i Åmotsdalen.
Side33
KNT søkte også 10.09.2011 om bygging av ny selvbetjent turisthytte ved
Loennechenbua med 10 sengeplasser.
I langtidsplanen for KNT som ble vedtatt på årsmøtet 02.03.2010, går det fram at KNT
har planer om bl.a. følgende nye overnattingssteder på Dovrefjell:
- I Skamsdalen / ved Lesjøen (8 senger).
- Mellom Aursjøhytta og Åmotdalshytta (12 senger).
- Mellom Skamsdalen / Lesjøen / Snøheim og Dombås (12 senger).
- I Åmotsdalen (Stølgjerdesætra) (16 senger).
I tillegg er det i langtidsplanen bl.a. planer om opprusting av:
- Loennechenbua: Bygging av ny hytte ved siden av den gamle med uthus for
eksisterende hytte. 12 sengeplaser.
- Åmotdalshytta: Økning av overnattingskapasiteten ved f.eks. å heve taket for å
gi et sengeloft.
- Grøvudalshytta: Bygging av nytt sovehus.
- Gammelsetra: Nytt servicehus for do, proviant, lager o.l.
Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte søknadene fra KNT om nye selvbetjente turisthytter
ved Loennechenbua og på Stølgjerdesætra på høring i e-post 22.11.2011.
Interesseorganisasjonen Bevar Dovrefjell mellom istidene uttalte i brev til Dovrefjell
nasjonalparkstyre 12.03.2012:
Langtidsplanen til KNT (Kristiansund og Nordmøre Turistforening) inneholder i
tillegg til søknadene om nye turisthytter ved Loennechenbua og på
Stølgjerdesætra, ønsker om videre utvidelse / oppgradering av eksisterende
hytter og nye hytter i nasjonalparken. Dette begrunnes bl.a. med lange
avstander mellom turisthyttene i området. KNT sin langtidsplan er i all hovedsak
ikke tilpasset formålet med nasjonalparken.
Snøheimutbyggingen herunder bruken / virkninger av dette tiltaket, må ses i
sammenheng med langtidsplanen til KNT, og gis en helhetlig vurdering når FoUprosjektet avsluttes neste år.
Søknadsbehandling for omsøkte tiltak, som berører og genererer ferdsel i
nasjonalparken med tilhørende verneområder, utsettes til alle FoUforskningsrapporter foreligger, slik at en kan foreta en kunnskapsbasert helhetlig
vurdering av påvirkningen disse gir i forhold til verneformålet for DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark.
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet søknadene fra KNT om nye
turisthytter ved Loennechenbua og på Stølgjerdesætra på møte 21.03.2012 (sak nr. 52012). Sekretæren for villreinnemnda skrev i sin vurdering bl.a:
Gjennom å øke tilretteleggingen med to nye turisthytter i denne delen av
Snøhettaområdet, vil dette helt klart medføre en økt ferdsel i en større del av
fjellområdet. Utvidelsen med disse to hyttene må helt klart ses i sammenheng
med utbyggingen av Snøheim hvor det til sommers åpnes med 80 nye
sengeplasser. Totalt sett vil dette medføre en større oppgradering av løypenettet
inkl. overnattingsmuligheter i dette sårbare fjellområdet. I tillegg vil også
Side34
selbetjeningshyttene Gammelsetra, Reinheim og Åmotdalshytta utgjøre en viktig
del av turistforeningens løypenett.
Ferdselen i fjellet har de siste årene økt også til deler av året hvor fjellet før var i
«fred», dvs. det er ferdsel i fjellet året rundt. Gjennom økt tilrettelegging med
overnattingsmuligheter, må denne ferdselen forventes å øke. Dette er og blir en
utfordring for alt dyreliv i et sårbart fjelløkosystem, og særlig for villreinen.
Saksbehandler føler ikke at det er nødvendig å gi en nærmere beskrivelse av de
negative effektene en økt tilrettelegging for ferdsel i fjellet, vil ha på villreinen.
Saksbehandler kan heller ikke se at dette er i tråd med intensjonen med
verneformålet for nasjonalparken. Selv om den ene turisthytten ligger i et
landskapsvernområde, vil mye av ferdselen foregå innenfor nasjonalparken.
Oppføring av to nye selvbetjeningshytter innenfor og nært inntil Snøhetta
villreinområde, er ikke forenlig med å ta vare på villreinens leveområder.
Villreinnemnda vedtok følgende uttalelse på møtet 21.03.2012 (sak nr. 5-2012):
Villreinnmenda for Snøhetta og Knutshø mener at utbygging av flere turisthytter
innenfor og nært inntil Snøhetta villreinområde ikke er forenlig med å ta vare på
villreinens leveområder, og vil på det sterkeste fraråde at Kristiansund og
Nordmøre Turistforening gis tillatelse til å bygge nye selvbetjeningshytter ved
Loennechenbua og Stølgjerdesætra i Åmotsdalen.
Utbygging av ny hytte med 12 sengeplasser ved Loennechenbua, og ny hytte
med 16 sengeplasser ved Stølgjerdesætra i Åmotsdalen må sees i
sammenheng med utbyggingen av Snøheim med 80 sengeplasser, og at det her
må forventes økt ferdsel i gjennom villreinområdet større deler av året.
Villreinnemnda vil også minne om det pågående FoU-prosjektet «Villrein, ferdsel
og inngrep» i Dovrefjellområdet, hvor det forventes resultater for Snøhettaprosjektet i løpet av 2013, og utfordrer Dovrefjell nasjonalparkstyre om å utsette
realitetsbehandlingen av søknadene inntil disse resultatene foreligger.
Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet 19.06.2012 søknaden fra KNT om ny selvbetjent
turisthytte ved Loennechenbua (sak nr. 098-2012), og vedtok:
Dovrefjell nasjonalparkstyre utsetter saken på grunnlag av Dovrefjellrådets
tidligere føring i saken, jf. brev av 30.10.2009, der det kommer frem at en vil
avvente realitetsbehandling av en søknad til resultatene fra FoU-prosjektet som
omhandler kartlegging av villreinens arealbruk i Snøhetta villreinområde,
foreligger. Denne sluttrapporten vil foreligge i løpet av året 2013.
Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet også 19.06.2012 søknaden om ny selvbetjent
turisthytte på Stølgjerdesætra (sak nr. 099-2012), og vedtok:
Dovrefjell nasjonalparkstyre utsetter saken på grunnlag av at saken om
Stølgjerdesætra må sees i sammenheng med saken om Loennechenbua, sak
nr. 98-2012. Med bakgrunn i dette gjelder samme føring som Dovrefjellrådet la i
brev av 30.10.2009, altså at en utsetter realitetsbehandlingen av også denne
søknaden, til resultatene fra FoU-prosjektet som omhandler kartlegging av
villreinens arealbruk i Snøhetta villreinområde, foreligger. Denne sluttrapporten
vil foreligge i løpet av året 2013.
Side35
Hverken Dovrefjellrådet eller Dovrefjell nasjonalparkstyre meldte inn søknadene fra
KNT om nye turisthytter ved Loennechenbua og på Stølgjerdesætra som nye
problemstillinger til FoU-prosjektet villrein, ferdsel og inngrep i Snøhetta villreinområde,
som startet i 2009.
De aktuelle områdene ved Loennechenbua og i Åmotsdalen ble dermed ikke
fokusområder i FoU-prosjektet, i tillegg til de andre fokusområdene i prosjektet.
Delrapporten Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet – Status og leveområde (NINA
Rapport 800), og sluttrapporten Horisont Snøhetta (NINA Temahefte 51), inneholder
derfor ikke vurderinger og anbefalinger knyttet til bygging av nye selvbetjente
turisthytter ved Loennechenbua og på Stølgjerdesætra i Åmotsdalen.
Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre ba derfor 12.08.2013 Norsk institutt for
naturforskning (NINA) om tilbud på en tilleggsutredning om hvordan nye turisthytter ved
Loennechenbua og på Stølgjerdesætra i Åmotsdalen, kan / vil føre til økt ferdsel og
påvirke villreinen i Snøhetta villreinområde. (Se AU-sak nr. 105-2013.)
NINA sendte i e-post 12.09.2013 beskrivelse av og tilbud på en tilleggsutredning, men
Dovrefjell nasjonalparkstyre hadde / prioriterte ikke nok midler til å finansiere
tilleggsutredningen. (Se sak nr. 115-2013 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 23.09.2013, og
sak nr. 012-2014 09.04.2014, og AU-sak nr. 072-2014 08.12.2014.)
Uten direkte tilknytning til denne saken bør det også nevnes at da Dovrefjellrådet i sak
9/08 26.11.2008, behandlet forskriftsendringen som åpnet for å utvide og ta i bruk
Snøheim som turisthytte, var det et underliggende premiss at når man åpnet for
Snøheim, måtte holdningen til annen tilrettelegging i verneområdene bli desto
strengere. Dovrefjellrådet fattet den gang følgende vedtak:
Dovrefjellrådet tilrår endring av forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
som foreslått i Miljøverndepartementets brev av 3.11.2008, ut fra de vurderinger
som er gjort i saksframstillingen.
I saksframstillingen var følgende premisser gjort gjeldende:
[Vurdering i forhold til villrein]
En må vurdere dette som en del av et totalt bilde. Et viktig moment er at
nedleggingen av skytefeltet har åpnet for større grad av allmenn ferdsel i et stort
område der reinen i perioder har opplevd lite forstyrrelser. En reetablering av
Snøheim gjør også at det blir ennå viktigere med enkelte omstridte tiltak i
forvaltningsplanen, slik som nedlegging av enkelte merkede ruter. Dette fordi de
vil bedre forholdene for villreinen i andre områder og derved motvirke de
negative effektene av Snøheim.
[Vurdering i forhold til friluftsliv:]
Ut fra en vurdering fra et friluftslivssynspunkt er altså en reetablering udelt
positiv – dog med det lille tillegg at tiltaket gjør at en må være mer varsom med
tilrettelegging i andre deler av området
Da Dovrefjellrådet senere ga tillatelse til etablering og utvidelse av Snøheim som
turisthytte (DFR-AU 10/09 22.5.2009), var følgende et av de vedtatte vilkår for
tillatelsen:
Side36
Det vil ikke bli gitt tillatelse til nye hytter eller utvidelse av eksisterende med henvisning
til at etablering av Snøheim har skapt behov for dette. Heller ikke nymerking av ruter,
unntatt en rute mot Hjerkinn.
FoU-prosjektet villrein, ferdsel og inngrep i Snøhetta villreinområde
I NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet, går det i sammendraget
(s. 4) bl.a. fram:
Områdene rundt Snøfjelltjønnin utgjør en sårbar flaskehals for reinen når
flokkene kommer vestfra og skal ut til vinterbeitene i Soløyfjellet / Gråurdfjellet.
Bruken av veg, hytter turiststi og merka snøskuterløype, er antatt å redusere
reinens tilgjengelighet til dette tangeområdet. (…)
Denne tangen er et potensielt viktig beiteområde for reinen. Soløyfjellet var
regnet for å være et av de viktigste vinterbeiteområdene på 1980-tallet.
Konfliktpotensialet knytta til villrein er størst gjennom senhøsten og
vintersesongen.
I NINA Rapport 800 går det også (s. 32) fram:
Utover mot Soløyfjellet i Oppdal går det trekk både mellom Snøfjelltjønnene og
sør for disse. Vandringsrommet som reinen har i denne tangehalsen, er svært
viktig.
I NINA Temahefte 51 Horisont Snøhetta går det i sammendraget (s. 3) bl.a. fram:
Villreinen i Snøhetta øst har opprettholdt et rotasjonstrekk rundt Snøhetta som et
suboptimalt sesongtrekk. Det fører til at reinen årlig må krysse de to mest brukte
ferdselsårene i området – Snøheimvegen og den T-merka stien gjennom
Stroplsjødalen. Selv om dette trekket fortsatt er intakt, gir dataene klare
indikasjoner på at trekket kan opphøre eller forsinkes med ytterligere økning i
ferdselsintensitet.
Vi har gjennomført en analyse av stiintensitet og kryssing av rein på tvers av
villreinområder og identifisert to terskelnivåer: mer enn 30 personer pr. dag på sti
gjør det vanskeligere for reinen å krysse stien, og mer enn 220 personer gir full
barriere.
Etablering av turisthytta nye Snøheim i 2012, innebærer økt ferdsel og press på
området framover, og dette legger et premiss for de rådene vi har gitt. I dette
perspektivet er vår konklusjon at den beste kombinerte løsningen for villrein og
folk vil være at Snøheimvegen består, med et strengt regime for reguleringer av
ferdsel gjennom skyttelbuss, og et bredt sett av tiltak og virkemidler for å
håndtere ferdselen. En forutsetning for denne anbefalingen er at håndteringen
av ferdselen ved hjelp av skyttelbuss blir nedfelt i langsiktige planer og
bestemmelser, slik at man unngår omkamper og revurderinger. Det forutsetter
også at restriksjonene på bruk av veien blir effektive, og at bruken av Snøheim
tilrettelegges på en slik måte at det ikke etableres ferdsel som hindrer reinens
trekkmuligheter rundt Snøhetta-massivet eller berører kalvingsområdene. Det
Side37
må også iverksettes en overvåking for å følge trafikkutviklingen ut fra Snøheim.
Bussregimet må vurderes på nytt dersom det viser seg at det ikke fungerer etter
forutsetningene.
I Horisont Snøhetta står det også (s. 12):
Villreinen bruker naturlig svært store områder, og i løpet av året har den egne
vinterbeiter, sommerbeiter og kalvingsområder – ofte langt fra hverandre. Det
nomadiske levesettet er ikke bare viktig for villreinen selv, men den er også en
viktig bestanddel i det totale fjelløkosystemet. (…)
Det som derimot har blitt en stadig større utfordring for villreinen er å benytte de
naturlige leveområdene og trekkveiene for å opprettholde det naturlige
nomadiske levesettet. Derfor er ikke vernet på Dovrefjell knyttet til arten i seg
selv, men det arealet den lever på.
Kart 2: Rotasjonstrekket i Snøhetta villreinområde øst.
Side38
I Horisont Snøhetta går det også (s. 34) fram at rotasjonstrekket rundt Snøhetta har
svært stor betydning for østområdet. Rotasjonstrekket rundt Snøhetta oppstår ved at
dyra trekker inn på Hjerkinnplatået nordfra og krysser da Stroplsjødalen og
Snøheimveien. Trekket går videre sørover mot Grøndalsområdet og vestover og
nordover gjennom smale passasjer ved Kjelsungdalen og gjennom Mjogsjødalen og
over Lesjøtelet. Og deretter videre østover og sørover over Åmotsdalen.
I Horisont Snøhetta går det (s. 34) videre fram:
Når det gjelder betydningen av den menneskelige påvirkningen av området, så
er det særlig veger, tettheten av private hytter og til en viss grad turisthytter og
merka stier som gir et negativt bidrag.
Mye av ferdselen i Snøhettaområdet går ut fra Kongsvold, Grønbakken, Hjerkinn og
Snøheim. I perioder er ferdselen i de østlige delene av Snøhettaområdet stor, men
mange av stiene i andre deler av Snøhettaområdet har relativt lite ferdsel.
Villreinjakta er en betydelig kilde til forstyrrelse på villreinen, men jakta har ikke samme
barriereskapende effekt som ferdsel langs faste stier.
I Horisont Snøhetta går det også (s. 63 og 72) fram at Snøheim framover sannsynligvis
vil bli brukt som utgangspunkt eller som en del av lengre turer inn i fjellet til og fra andre
turisthytter, og at ferdselen i Dovrefjell-Sunndalsfjella forventes å øke framover.
Det er viktig å se hele Dovrefjell-Sunndalsfjella i sammenheng, og i kapittelet om
målstyrt forvaltning, gir rapporten Horisont Snøhetta råd om forvaltningen av
Snøhettaområdet videre, bl.a. (s. 74):
På overordna nivå er det spesielt viktig å definere strenge vernekriterier for de
mest sårbare og urørte områdene (bevaring), og å lage gode besøksstrategier
for de mest intensivt brukte områdene (utvikling) innenfor DovrefjellSunndalsfjella-området. (…)
I de mest sårbare (fra et villreinperspektiv) eller urørte delene av verneområdet,
har man mulighet til å begrense bruken hvis det er ønskelig, og dermed bevare
urørthet og villmarksopplevelse i disse områdene på tross av at bruk og
tilrettelegging øker i andre områder.
Når det gjelder Soløyfjellet, nordøst for Åmotsdalen, går det i Horisont Snøhetta (s. 94)
bl.a. fram:
I tillegg til å finne vinterbeiter på platået øst for Snøhettamassivet, har reinen i
Snøhettaområdet også en del gode vinterbeiter på begge sider av Åmotsdalen.
Soløyfjellet som ligger som et tangeområde nord for Åmotsdalen, er et slikt viktig
vinterbeiteområde. Tilgangen til dette vinterbeiteområdet avskjæres av
Snøfjellstjønna, og området her er preget av en god del ferdsel og hytter. Vi
anser dette som et sårbart og viktig trekkområde for reinen, og har derfor satt
betydningen av dette området relativt høyt.
Side39
Bruk av veg, hytter, turiststi og merka snøskuterløype, er godt dokumentert å
være relativt beskjeden senhøstes og vinterstid, men ser likevel ut til å redusere
reinens tilgjengelighet til dette tangeområdet.
Vi anbefaler at situasjonen følges videre, og at det legges særlig vekt på
området mellom Snøfjellstjønna og Åmotsdalen, som så langt ser ut til å være
mest brukt av villreinen.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002 om verneplan for Dovrefjell.
- Verneforskrift for Åmotsdalen landskapsvernområde av 3. mai 2002.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Prop. 1S 2013-2014 Statsbudsjettet for 2013-2014 – Proposisjonen til
Stortinget for budsjettåret 2014. Tilrådningen fra Miljødepartementet,
godkjent i Statsråd 20.09.2013.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014
Formålet med Åmotsdalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget naturog kulturlandskap med tilhørende plante- og dyreliv, der seterlandskapet med
seterbebyggelse og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, jf.
verneforskriften § 2.
Åmotsdalen landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller
tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a.
oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, jf. § 3, pkt. 1.1, men
forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til restaurering, ombygginger og tilbygg til
eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 b og c.
Det er tvilsomt om endring og utviding av løa på Støljerdesætra til selvbetjent turisthytte
kommer inn under bestemmelsen om ombygging, jf. § 3 pkt. 1.3 b og c pga. omfanget
på utvidelsen og endringen av byggets funksjon. I realiteten dreier det seg i stor grad
om et nybygg.
Søknaden om bygging av ny turisthytte på Støljerdesætra må derfor behandles som en
dispensasjonssak i forhold til verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark,
jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014,
inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon
(s. 11):
Side40
Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten
vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ.
Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt.
Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at
vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det
skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om
dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering.
Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som
det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for
det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende
dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen.
Dispensasjon etter § 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med
verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad
avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for
tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel
kraftutbygging eller oppføring av private fritidshytter.
Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller
eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av
verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående
forstyrrelser. § 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og
verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Åmotsdalen ligger
i en såkalt brukssone (sone 20). I forvaltningsplanen (s. 46) er det ikke gitt retningslinjer
for bygging av turisthytter i brukssonen, men etablering av merkede stier og annen
enkel tilrettelegging for naturvennlig tradisjonelt friluftsliv, vil kunne tillates i
brukssonene.
I forvaltningsplanen (s. 67, 71 og 76) går det fram at vernebestemmelsene ikke åpner
for nybygg av turisthytter, utleiehytter eller andre husvære for friluftsliv i noen av
verneområdene.
I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram:
Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i
størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som
kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller
funksjonsendring, krever tillatelse (eller dispensasjon) fra
forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser må
vurderes i forhold til verneformålet.
I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s.
90), går det bl.a. fram:
Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er
direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke
være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie.
Side41
I Prop. 1 S 2013-2014 Statsbudsjettet for 2013-2014 (Proposisjonen til Stortinget for
budsjettåret 2014. Tilrådning fra Miljøverndepartementet, godkjent i Statsråd 20-092013.), er det også retningslinjer om bruken av Snøheim:
Det er òg ein føresetnad at bruken av Snøheim blir lagt til rette på ein slik måte
at det ikkje blir etablert ferdsel som hindrar reinen sine trekkmogelegheiter rundt
Snøhettamassivet eller går ut over kalvingsområda.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
- § 11 kostnadene ved miljøforringelse,
- § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente
og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er
kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering
av effekten av påvirkninger.
I naturmangfoldloven § 48 4. ledd, går det også fram at søknader om dispensasjon fra
vernevedtak, skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på
verneverdiene, jf. § 8. Dersom kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, er det
grunnlag for å bruke «føre-var-prinsippet», jf. § 9
Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som
økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10.
Hvis et tiltak, ny eller økt bruk i disse fjellområdene, vil påføre økosystemet for stor
samlet påvirkning og belastning, jf. § 10, er det også grunnlag for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. § 9.
I naturmangfoldloven § 11 går det fram at «tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å
hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom det ikke er
urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.
I Miljøverndepartementets veileder om Naturmangfoldloven kapittel II, utgitt i januar
2012, går det fram at prinsippet i § 11, om at kostnadene ved miljøforringelse skal
dekkes av tiltakshaver, tilsier at tiltakshaver kan pålegges å dekke kostnadene med å
skaffe mer kunnskap om det som allerede finnes fra før. Forvaltningen må i tilfelle fatte
et vedtak som medfører at tiltakshaver pålegges å betale for å skaffe mer kunnskap
eller pålegges å overvåke naturtilstanden.
I veilederen fra Miljøverndepartementet går det også fram at kravet til
kunnskapsgrunnlaget gjelder «så lang det er rimelig». Det skal foretas en avveining
mellom størrelsen på kostnaden ved å skaffe fram ny kunnskap og sakens karakter og
mulig miljøpåvirkning. Der det vil være forbundet med store kostnader å innhente
eksisterende og tilgengelig kunnskap, vil også rimelighetsvurderingen få betydning.
Side42
Vurderinger
En ny turisthytte på Stølgjerdesætra med 9 senger og som er åpen hele året, vil gjøre
det mulig for flere å gå turer mellom Stølgjerdesætra og Åmotdalshytta,
Loennechenbua, Dindalshytta, Gammelsetra og videre til andre turisthytter.
Søknaden om bygging av ny selvbetjent turisthytte på Stølgjerdesætra, må derfor ses i
sammenheng med ferdsel til og fra Snøheim, Reinheim, Åmotsdalshytta,
Grøvudalshytta, Loennechenbua, Dindalshytta og Gammelsetra.
Om vinteren og våren vil økt ferdsel mellom Stølgjerdesætra, Åmotdalshytta og
Loennechenbua komme i konflikt med villreinens bruk av områdene i og rundt
Åmotsdalen som vinterbeite og kalvingsområde.
Økt ferdsel mellom Stølgjerdesætra og Dindalshytta om vinteren, vil også gjøre det
vanskeligere for villreinen å trekke mellom Åmotsdalen og Soløyfjellet.
Om sommeren og høsten kommer ferdselen mellom Stølgjerdesætra og Åmotdalshytta
til å øke endel. Det samme vil skje mellom Støljerdesætra og Loennechenbua, og
mellom Støljerdesætra og Dindalshytta og Gammelsetra.
Men en ny turisthytte på Stølgjerdesætra kan også øke ferdselen mellom Kongsvold,
Reinheim og Åmotdalshytta, mellom Snøheim og Åmotdalshytta, og mellom
Skamsdalen og Åmotdalshytta.
En ny turisthytte på Stølgjerdesætra kan med andre ord føre til en økning av ferdselen
på turiststiene i en stor del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark om sommeren og
høsten.
En ny turisthytte ved Stølgjerdesætra må også sees i sammenheng med reetableringen
og utvidelsen av Snøheim turisthytte, eventuelle endringer i åpningstidene for
Snøheim, og hva som vil skje med Snøheimveien. Vi vet ennå ikke hvilke virkninger
Snøheim turisthytte kan få på villreinen på lang sikt.
Da Dovrefjellrådet i 2008 gikk inn for Snøheim som turisthytte, var et viktig premiss at
en som følge av denne hyttas negative konsekvenser for villreinen, måtte være desto
mer varsom i andre saker om ny tilrettelegging. Reetablering av Snøheim turisthytte
skulle ikke være begrunnelse for endringer / utvidelse av tilrettelegging for fotturister i
andre deler av Dovrefjell-Sunndalsfjella området.
En økning av ferdselen på turiststiene i en stor del av Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark, kan også påvirke villreinens trekkmuligheter rundt Snøhettamassivet,
dvs. rotasjonstrekket rundt Snøhetta, om sommeren og høsten.
Rotasjonstrekket er avhengig av å krysse flere turiststier. Stien mellom Kongsvold og
Reinheim hindrer eller forsinker villreinen når den skal krysse Stroplsjødalen.
Det er flere stier og varderekker som fører til og fra Åmotdalshytta. Det er:
- Kongsvold / Grønbakken – Reinheim – Åmotdalshytta
- Snøheim – Larsura – Åmotdalshytta
- Snøheim – Snøhetta – Åmotdalshytta
- Snøheim – Storstygge Svånådalen – Åmotdalshytta
Side43
-
Skamsdalen – Åmotdalsytta, via Langvassdalen eller Lesjøtelet
Grøvudalshytta – Åmotdalsytta
Loennechenbua – Åmotdalshytta
Dindalshytta – Åmotdalshytta
Engan – Ryggen – Åmotdalshytta
Sæterfjellet – Åmotdalshytta (2 varderekker)
Noen av disse stiene går langs Åmotsdalen, og andre går delvis på tvers av dalen.
Ny turisthytte på Stølgjerdesætra kan medvirke til at noen av stiene som går til og fra
Åmotdalshytta, kan bli nye hindringer for rotasjonstrekket. Det gjelder spesielt stien
mellom Åmotdalshytta og Loennehcenbua. Der har villreinen et svært viktig trekk som
krysser denne stien mellom Åmotdalshytta og Langvatnet ved Rundhøa.
I tillegg kan stien mellom Åmotdalshytta og Grøvudalshytta / Skamsdalen bli en
vanskeligere hindring for villreinen på overgangen mellom Lesjøtelet og Åmotsdalen.
Der er villreinen avhengig av å passere mellom Storskrymten og Drugshøe, og har i
dette området få alternative trekkveier å velge mellom.
Økt ferdsel mellom Stølgjerdesætra og Dindalshytta kan også påvirke villreintrekket
mellom Åmotsdalen og Soløyfjellet om sommeren og høsten. Det er vanligvis en del
bukker som oppholder seg på Soløyfjellet om sommeren og høsten.
Ny turisthytte på Stølgjerdesætra og økt ferdsel på stiene til og fra Åmotdalshytta, kan
også føre til villreinen får større problemer med å beite i dalen i sommermånedene,
spesielt i juli, august og september, som er de månedene det også er størst ferdsel til
og fra turisthyttene.
Mellom Åmotdalshytta og Stølgjerdesætra er både nord- og sørsida av Åmotsdalen
inkl. Ryggen, et rolig område for villreinen med forholdsvis lite ferdsel. Dette er et
«friområde» hvor villreinen bør få lov til å være i fred.
Stølgjerdesætra – Dindalshytta / Gammelsætra kan også bli en mye brukt helgetur hele
året. Det kan føre til mere ferdsel også på senhøsten, tidlig på vinteren og om våren,
når det ellers er lite folk i fjellet.
Ny turisthytte på Stølgjerdesætra kan også føre til at noen tar «beinvegen» over
Soløyfjellet til Oppdal. Om vinteren vil det være nokså uheldig for villreinen som beiter
der. Om sommeren er det bukkeflokker på Soløyfjellet som kan bli forstyrret.
Mye av ferdselen til og fra en ny turisthytte på Stølgjerdesætra i Åmotsdalen, vil foregå i
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Ny turisthytte på Støljerdesætra er derfor av
flere grunner, i strid med den den delen av verneformålet for Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalparks som går ut på å:
- ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde,
- ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, og
- ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i bl.a. Snøhetta.
Det er derfor ikke grunnlag for å gi dispensasjon til ny turisthytte på Stølgjerdesætra,
selv om Stølgjerdesætra ligger i Åmotsdalen landskapsvernområde.
Side44
En del av formålet med Åmotsdalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget
kulturlandskap, der seterlandskapet med seterbebyggelse og kulturminner utgjør en
vesentlig del av landskapets egenart.
Løa på Stølgjerdesætra er en del av kulturlandskapet og seterbebyggelsen på stedet,
og endring og utviding av løa til selvbetjent turisthytte, er derfor i strid med
verneformålet for Åmotsdalen landskapsvernområde.
Løa egner seg mye bedre til å være gammel seterløe enn å bli bygd om til turisthytte.
Hvis nasjonalparkstyret går inn for å ikke gi dispensasjon, er det ikke nødvendig å
vurdere prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, nærmere, i og med at det da blir
fattet et vedtak som ikke berører naturmangfoldet.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
- Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
- Snøhetta Villreinutvalg
- Kristiansund og Nordmøre Turistforening
- Bevar Dovrefjell mellom istidene
Side45
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2015/2624-5
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 16.09.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
62/2015
28.09.2015
Søknad om dispensasjon for å bygge terskel og lukehus for
regulering av vannstand i Dalavannet og oppgradering av
bro - Åmotan-Grøvudalen LVO - Nordmøre Energiverk AS
Vedlegg:
1
2
Søknad om tiltak ved Dalavatnet
Prosjektbeskrivelse Grøa kraftverk
2.1. Notat hydrologiske beregninger Dalavatn
2.2. Miljøvurderinger Dalavatn
2.3. Terskel og ventilhus Dalavatn - tegninger
Andre dokumenter i saken
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅG-LVO
Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DFj
Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
Foredraget til kronprinsregentens resolusjon om vern - http://bit.ly/KrpresDovrefj
Sak 11/2015 i nasjonalparkstyret om Tverrberget og Saufonn kraftverk http://bit.ly/DNPS2015-11
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Nordmøre Energiverk AS om
regulering av Dalavatnet i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde med 0,76 m..
2. Nasjonalparkstyret finner at de omsøkte tiltak ikke kan tillates etter verneforskriften
for området og at de videre er i strid med verneformålet, jf. naturmangfoldloven
§ 48.
3. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven § 48 jf. § 77, jf. videre forskrift for
Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde § 3.
Side46
Saksopplysninger
Søknaden
Nordmøre Energiverk AS (NEAS) søker i vedlegg 1 om «å oppgradere broen ved
utløpet av Dalavatnet, og samtidig bygge en terskel under broen for å utnytte den
naturlige vannstandsvariasjonen i vannet. Hensikten med tiltaket er å legge til rette for
utvidet kraftproduksjon ved Grøa kraftverk.» Det skal også bygges et lukehus og en
omløpstunell for styrt slipping av vann. Tiltaket innebærer regulering innenfor «naturlig
vannstandsvariasjon» dvs. per definisjon det intervall vannstanden er innenfor 90 % av
tiden. Reguleringen er beregnet å øke årsproduksjonen fra Grøa KRV (94 GWh) med
ca. 2,3 GWh.
Søker viser til forskriften for Åmotan-Grøvudalen der § 3.1.1 forbyr vassdragsregulering
men at § 3 1.3 om at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til
b) ombygging og restaurering av eksisterende bygninger og
c) mindre tilbygg til samme
og til at forskriftens § 4 åpner for unntak av vesentlig samfunnsmessig betydning.
Søknaden (dokument 1) var svært knapp. Forvalter etterspurte 5.8. tilleggsopplysninger, bl.a. prosjektbeskrivelse, vannstandskurver for Dalavatnet med nåsituasjon
og simulering av ny situasjon, varighetskurve og hvor stort areal som blir påvirket. Dette
er mottatt, se vedlegg 2.
Plassering av omsøkt tiltak er vist på dette kartet (rød prikk). Sunndalsøra ligger rett utenfor
nordvestre hjørne av kartutsnittet.
Tiltaket
For detaljer se vedlegg 2 med undervedlegg.
Prosjektbeskrivelsen begrunner tiltaket med at en med aktiv regulering av magasinkapasiteten kan øke produksjonen i Grøa KRV gjennom aktiv regulering av Dalavatnet.
Man vil også unngå hyppige stans av kraftverket i perioder med lite tilsig.
Side47
Prosjektet innebærer fjerning av dagens bru. Det bygges inntakskum (plasstøpt
betong) på sørvestsiden av dagens bru, dette vil i tillegg fungere dels som fundament
for ventilhus og dels som nyttlandkar for bru. Inntakskummen blir en del større enn
dagens landkar, som er bygd av naturstein. Terskel i plasstøpt betong etablereres
under brua, med et 600 mm stålrør med fjernstyrt tappeluke fra inntakskum forbi
terskelen. Dalavannet reguleres med 0,76 m.
Terskelen vil bli spesielt synlig sett fra nedstrøms side. Synlig betong i inntakskum og
terskel kles med maskinstein. Lukehuset paneles med kebonyimpregnet panel, samme
brukes i brua, men bærebjelker av tømmer byttes ut med stål. Dette vil gråne over tid.
Installasjonen planlegges driftet med solstrøm og strøm fra vindturbin og sørveggen av
lukehuset vil bli kledd med solpaneler. I tillegg må det installeres aggregat for lengre
solløse og stille perioder. Dette vil bli vurdert driftet med hydrogen.
Illustrasjoner i prosjektbeskrivelsen (dokument 2) og 2.3 illustrerer utseendet før og
etter, i tillegg vises til bilde av dagens bru.
Brua sett fra sørøst. Terskel planlagt under brua, inntakskum og lukehus på venstre side der det i
dag er et høyt landkar tørrmurt av naturstein.
Regulering av Dalavatnet vil skje innenfor naturlig vannstandsvariasjon som er
intervallet vannstanden ligger mellom 90 % av tiden, fra 5 til 95 % - høydene betegnes
H5 og H95. Differansen mellom H5 og H95 er her 0,76 m – dette blir da
reguleringshøyden. (Prosjektbeskrivelsen og miljøvurderingen oppgir dette i forhold til
middelvandstand, altså som ±0,38 m.)
Etter eventuell regulering vil vannstanden holdes enten på HRV (H95) eller LRV (H5),
unntatt i korte perioder, dvs. opp mot H95 og ned mot H5 i lengre perioder enn med
naturlig vannstand, se kurvene med simulert kjøring i 2.2. Mellomnivåene og ekstreme
lav- og høyvannstander vil mer eller mindre forsvinne. Dette vil sannsynligvis gi
opphav til en vegetasjonsfri reguleringssone. Det framgår ikke av dokumentasjonen,
men antas en gjennomsnittlig helning på 1:5 rundt vannet blir sonen da i gjennomsnitt
fire-fem meter bred ved lav vannstand. Med en strandlinje på ca. 1 700 m blir 8-9 mål
reguleringssone.
Side48
Anleggsarbeidet vil basere seg på helikopterfrakt. Det må etableres et riggområde på
100-150 m2 sørvest for planlagt inntak. Buskas fjernes, området dekkes med geotekstil
og løsmasser tatt ut i magasinet. Etter ferdigstillelse legges massene tilbake og duken
fjernes.
Området rundt vannet er uten betydning for villrein. Strendene rundt Dalavatnet er
biotop for strandsnipe, art av spesiell forvaltningsinteresse (nær truet). Øvrige fuglearter
nevnt i konsekvensanalysen er i liten grad knyttet til vannet eller strandsonen. Områder
ned til stranda i nordvest- og sørøstenden av vannet er registrert som svært verdifull
naturbeitemark. Ut over dette er ikke kjent biologiske verdier i området som blir berørt.
Sak 11-2015 i nasjonalparkstyret om bygging av Tverrberget og Saufonn kraftverk med
bekkeinntak uten regulering inne i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde gir
presedens for denne saken, se dokument 8.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål
Formålet med vern av Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde er å ta vare på naturog kulturlandskap der setervoller og -bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og
beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for
villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske
forekomster med Åmotan som et særpreget element.
I følge forskriften for området § 3 1.1 er området vernet mot alle tekniske inngrep som
vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Konkret nevnes bl.a. «… vassdragsregulering, oppdemninger, … uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, … og
annen form for grave-, sprengnings- eller borearbeider.»
Omsøkte tiltak faller utenfor utenfor de unntak som søker har nevnt i § 3 1.3 b) og c) –
ombygging og restaurering av og mindre tilbygg til eksisterende bygg.
En eventuell behandling må derfor gå etter naturmangfoldlovens § 48, som erstatter
forskriftens § 4, jf. samme lov § 77.
Forvaltningsplan, foredraget til kronprinsregentens resolusjon
Forvaltningsplanens kapittel 6.9 om tyngre inngrep og anlegg tar kun opp eksisterende
anlegg, ettersom nyanlegg ikke er tillatt, med noen unntak som ikke er aktuelle for
denne saken.
Grøa kraftverk ble satt i drift i 1999/2000 og grensen for verneområdet fastsatt ut fra
dette, slik at inntaksdammen ved Dalasetra ikke er innenfor grensen. I høringsprosessen jf. bl.a. foredraget til kronprinsregentens resolusjon (dokument7) kom det
ikke fram ønsker om å utvide anleggene inn i det foreslåtte landskapsvernområdet.
Foredraget nevner ellers innledningsvis vannkraftutbygging som en av flere aktiviteter
som på sikt kan bli en trussel mot verneverdiene.
I høringen kom det fram en rekke kraftutbyggingsprosjekter i konflikt med
verneforslaget. Foredraget presiserer at for de prosjekter som endte innenfor
vernegrensene, var vernet endelig i forhold til kraftutbygging. Det omsøkte prosjekt ble
som sagt ikke nevnt i høringen, NEAS utalte seg heller ikke.
Side49
Naturmangfoldloven
§ 48 1. avsnitt jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som
1) ikke strider mot verneformålet og
2) ikke påvirker verneverdiene nevneverdig.
Begge vilkår må være oppfylt.
Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt.
Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen
i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en
sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble
vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 6, kap. 7.1.
Videre åpner § 48 for tiltak der «sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Småkraftverk regnes ikke som «vesentlige
samfunnsinteresser» etter denne bestemmelsen.
Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I
utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon.
Forhold til annet lovverk
Forvalter har drøftet saken kort med NVEs regionskontor er vurderingen er at trolig
dette en sak som krever konsesjon etter vannressursloven. Uansett må NVE vurdere
om tiltaket er konsesjonspliktig. Konsesjon kan kun gis derom nasjonalparkstyret gir
dispensasjon. Slik sett er det naturlig at saken starter her. Saken var ikke kjent for NVE.
Vurdering
Søknaden vinkler prosjektet som oppgradering av brua med regulering av Dalavatnet
som et tilleggsprosjekt. Forvalter oppfatter saken omvendt. Reguleringen er åpenbart
hovedformålet, brua som er der i dag tjener det formål den er tiltenkt – fotgjengere og
beitedyr, noe forvalter vet ut fra egen bruk og som grunneier har bekreftet per telefon.
Brua har heller ingen funksjon for NEAS hverken før eller etter en eventuell regulering.
Saken må derfor vurderes som en søknad om regulering av Dalavatnet med ca. 0,8 m,
med tilhørende anlegg.
Miljøvurderingen (dokument 2.2.) gir en grei oppsummering av konsekvensene av
tiltaket i form av en konsekvensvurdering.
Det vil om tiltaket gjennomføres oppstå en reguleringssone som kan bli mer eller
mindre vegetasjonsfri rundt vannet, dette vil være uheldig for både landskap og
terrestrisk miljø (flora og fauna). Strandsnipen (art av spesiell forvaltningsinteresse) vil
trolig bli påvirket negativt, strandsonen er hovedbiotop både for hekking og matsøk. Ut
fra egen erfaring trivs den dårlig ved regulerte vann.
Når det gjelder landskap, vil forvalter i tillegg til konsekvensvurderingen legge til at en
vil få nye bygningselementer inn i landskapet som både er større i volum og i større
grad er preget av rette linjer og maskinelt framstilte materialer enn eksisterende bru. De
vil derfor framstå som fremmedelementer i landskapet.
Miljøvurderingen oppsummerer konsekvensene av tiltaket i tabellen nedenfor.
Side50
I et landskapsvernområde er naturlig nok
landskapsverdiene
store, slik tabellen angir.
Når konsekvensene for
landskap er middels
negative, tilsier det at
tiltaket vil endre
områdets karakter vesentlig. Det er da klart i strid med verneformålet «naturlandskap».
Det samme gjelder reguleringssonen i forhold til verneformål «plantesamfunn».
INON-vurderingen tilsier en viss negativ effekt inn i nasjonalparken, der uberørthet er et
verneformål.
Tema
INON
Landskap
Brukerinteresser
Kulturminner
Terrestrisk miljø
Akvatisk miljø
Verdi
Stor
Stor
Middels
Middels til stor
Stor
Liten
Konsekvens
Middels til stor negativ
Middels negativ
Liten negativ
Ubetydelig
Liten til middels negativ
Ubetydelig til liten negativ
Ut fra konsekvensvurderingene over er hverken første eller andre forutsetning i
naturmangfoldloven § 48 oppfylt, og det kan derfor ut fra forvaltes vurdering ikke gis
dispensasjon.
Tiltaket vurderes i tillegg mot naturmangfoldlovens §§ 8-12 jf. § 7.
Kunnskapsgrunnlaget er bra (§ 8), og viser moderat negative effekter på biologisk
mangfold. Ut fra naturtypene i området er det ikke svært sannsynlig å finne sjeldne /
truete arter. Føre-var-prinsippet (§ 9) er da etter all sannsynlighet lite relevant.
Ut fra en økosystemtilnærming vil en viktig art få reduserte livsvilkår, vegetasjon og fisk
vil bli moderat negativt påvirket. Samlet belastning (§ 10) fra kraftutbygging er stor i
regionen og nasjonalt, og bør ikke økes ved vassdragsregulering i naturvernområder.
Dispensasjon vil gi en uheldig presedens for slike saker.
Etter § 11 skal kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver og § 12 gir pålegg
om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Her er tiltakene isolert sett
tilfredsstillende.
En vurdering av tiltaket i forhold til NML § 8-12 tilsier at det bør ikke kunne
gjennomføres i et landskapsvernområde.
Sak 11-2015 i nasjonalparkstyret gir presedens for denne saken selv om det er noen
forskjeller. Styret avslo her søknad om å etablere to bekkeinntak uten regulering inne i
biotopvernområde. Det er noen forskjeller:
Tverrberget-Saufonn var inngrep av mindre omfang enn det nå omsøkte inne i
verneområdet – ingen regulering, små installasjoner. Det var en liten, negativ
konsekvens for verneformålet villrein, og prosjektet var konkret drøftet i
kronprinsregentens resolusjon.
Sakene vurderes likevel så like at presedens og prinsippet om likebehandling tilsier
også tilsvarende vedtak her.
Forvaltes konklusjon blir at det ikke kan gis dispensasjon for tiltaket.
Side51
Dato: 13.04.2015
Sunndal kommune
Postboks 94
6601 Sunndalsøra
Att. Bjørn Sæther
Søknad om tillatelse til å utføre tiltak i Åmotan – Grøvudalen landskapsvernområde.
Nordmøre Energiverk AS søker om tillatelse til å utføre tiltak under Forskrift om verneplan for Dovrefjell,
vedlegg 6, vern av Åmotan - Grøvudalen landskapsvernområde, Sunndal og Oppdal kommuner, Møre og
Romsdal og Sør-Trøndelag § 3, kap. 1.3 B og C. Her står det at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til
ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger, og mindre tilbygg til eksisterende bygninger.
Nordmøre Energiverk ønsker å oppgradere broen ved utløpet av Dalavatnet, og samtidig bygge en terskel
under broen for å utnytte den naturlige vannstandsvariasjonen i vannet. Hensikten med tiltaket er å legge til
rette for utvidet kraftproduksjon ved Grøa kraftverk. Økningen av produksjonen skyldes at en med aktiv
regulering av Dalavatn kan utnytte magasinkapasiteten, og dermed slippe vann slik at en kan kjøre
aggregatene ved bedre virkningsgrad enn ved det naturlige tilsiget, og unngå hyppige stans av aggregater
ved lite tilsig. Det er beregnet at tiltaket vil føre til 2,27 GWh i økt produksjon for Grøa kraftverk.
I forskriftens § 3 1.1 står det at vassdragsregulering og oppdemninger ikke tillates, men ifølge § 4 kan
forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når tiltaket er av vesentlig
samfunnsmessig betydning. Reguleringen vil være innenfor den naturlige vannstanden i Dalavatnet.
Med vennlig hilsen
Nordmøre Energiverk AS
Stangvik Bjarne
Planlegger avd. Kraftproduksjon
Sentralbord:
Mobilnr:
E-post:
71 56 55 00
97 53 10 37
[email protected]
www.neas.mr.no | Følg oss på Facebook!
Side52
NOTAT
OPPDRAG
OPPDRAGSLEDER
DATO
Ulvund og Grøa kraftverk - Oppgradering og
utvidelse.
Geir Peder Brænd
18.08.2015
OPPDRAGSNUMMER
OPPRETTET AV
584082
Sølvi Eide
TIL
BJARNE STANGVIK
KOPI TIL
GEIR BRÆND
Innledning
Viser spesielt til e-post av 5. august 2015 fra Carl Severin Bjurstedt hos Fylkesmannen i Møre
og Romsdal, hvor det etterspørres tilleggsopplysninger for prosjekt tilknyttet Grøa kraftverk.
Nordmøre Energiverk ønsker å regulere Dalavatn innenfor den naturlige variasjonen av
vannstanden i vatnet. Dette er planlagt gjennomført ved å bygge en terskel under broen for å
utnytte den naturlige vannstandsvariasjonen. I denne sammenheng er det også planlagt å
oppgradere broen ved utløpet av Dalavatnet. Hensikten med tiltaket er å legge til rette for
utvidet kraftproduksjon ved Grøa kraftverk. Økningen av produksjonen skyldes at en med aktiv
regulering av Dalavatn kan utnytte magasinkapasiteten, og dermed slippe vann slik at en kan
kjøre aggregatene ved bedre virkningsgrad enn ved det naturlige tilsiget. Med dette vil man
også unngå hyppige stans av aggregater ved lite tilsig. Det er beregnet at tiltaket vil føre til 2.27
GWh i økt produksjon for Grøa kraftverk.
memo02.docx 2012-03-2814
1 (4)
Sweco Norge AS
Side53
Figur 1: Prosjektområdet.
Prosjektbeskrivelse
Reguleringen foretas ved å etablere en lav overløpsterskel under eksisterende brukonstruksjon,
og så slippe vannet gjennom et rør med en påkoblet sluseventil. Man vil dermed ha mulighet for
å kontrollere utløpet fra Dalavatn kontinuerlig slik at alt vannet kan utnyttes bedre, særlig i
forkant av flommer / større nedbørsmengder.
Tiltaket medfører å erstatte den eksisterende brukonstruksjonen i sin helhet. Det etableres et
nytt landkar med integrert kum for rør, sluseventil, batteri og eventuelt et strømaggregat
(muligheter for å benytte hydrogendrevet vil vurderes). Det settes opp et ventilhus over kummen
med solcellepanel på sør- og vestvendt vegg. På taket må det etableres en vindturbin (ca. 0.6 m
diameter) og antenne for radiokontakt ned til dam Grøa.
Kummen integreres i terrenget ved sørvestre landfeste og utføres i plasstøpt betong. All synlig
betong kles etterpå med maskinstein el., og ventilhuset utføres av kebony-impregnert stående
furukledning. Sedumtak (lett torvtak) benyttes for å få et naturlig preg på bygget.
Røret vil være et stålrør med diameter på cirka 600 mm. Det vil bli dykket i sin helhet, både på
oppstrøms og nedstrøms side av kummen, og vil ikke bli synlig. På nedstrøms side føres det
cirka 20 meter nedover i bekkeløpet til en kulp utgravd i eksisterende elveur. Stedegne masser
vil bli benyttet til arrondering over røret etter at det er lagt.
memo02.docx 2012-03-28
2 (4)
NOTAT
18.08.2015
Side54
Ny brubane etableres vha. nye bærebjelker av stål og ny gangbane av treverk. Rekkverk
etableres av kebony-impregnert furu. Rampene på begge sider tilpasses terrenget best mulig.
Overløpet støpes under brubanen slik at det vil bli en naturlig del av brukonstruksjonen. De
øverste 300 mm vil bestå av bjelkestengsel slik at det vil være mulighet for ekstra nedtapping av
magasinet i tilfelle større flommer. På nedstrøms side vil det bli etablert en røysfylling av
stedlige masser (større fraksjoner) slik at betongdelen av overløpskonstruksjonen ikke vil bli
synlig fra turstien nedstrøms broa.
Det vil legges særlig vekt på å prosjektere en konstruksjon som er godt integrert i terrenget.
Strømforsyningen for fjernregulering av sluseventilen vil være basert på solcellepanel, samt en
liten vindturbin som plasseres på/ved lukehuset. I lukehuset forberedes det for en eventuell
ettermontering av et støysvakt strømaggregat nede i selve betongkummen, men en antar at
solcelle og vindturbin alene vil gi tilstrekkelig strømforsyning. Alternativt kan det legges
jordkabel fra inntak Grøa hvor det allerede er montert et strømaggregat, totalt ca. 1000 m med
kabel, men dette anses som mindre gunstig miljømessig.
Terskelen vil være mest synlig fra stien nedstrøms broa, når det flate overløpet vises tydelig.
Terskelen vil bli kledd i stein, noe som vil redusere det visuelle inntrykket til terskelen i
motsetning til om betongen hadde vært synlig.
Figur2: Broavedutløpet av Dalavatnet.
Figur3: Visualiseringav bro og terskeletter tiltaket.
Reguleringen av Dalavatnet vil skje innenfor den naturlige vannstandsvariasjonen, som er ±
0.38 m. Naturlig vannstandsvariasjon er beregnet basert på måledata fra NVE’s målestasjon i
Dalavatnet, se Vedlegg 1. Med utgangspunkt i varighetskurven for vannstanden er naturlig
vannstandsvariasjon satt lik differansen mellom H5 og H95, forskjellen mellom vannstanden som
en kan observeres i 5 og 95 % av tiden, tilsvarende ± 0.38 m. Denne er mindre enn det som en i
ekstreme tilfeller vil observeres.
Denne forskjellen ønsker en å benytte for å kunne utnytte (dempe) raske flomtopper slik at en
reduserer flomtapet mest mulig. I forbindelse med perioder med langvarig høy vannføring som
under vår- og høstflom vil denne reguleringen ikke benyttes.
Ved høyeste vannstand kan vegetasjonen bli satt under vann i lengre perioder om gangen enn
ved den naturlige situasjonen i vannet. Vegetasjonen er ikke tilpasset dette, noe som kan føre til
3 (4)
8
2
3
-0
2
1
0
2
xc
o
.d
2
0
o
m
e
m
NOTAT
18.08.2015
Side55
at det oppstår en sone uten vegetasjon langs vannet. På grunn av at vannstandsvariasjonen er
så begrenset, og landskapet rundt Dalavatnet er såpass bratt, vil sonen uten vegetasjon bli
liten. Sonen vil først og fremst være synlig når Dalavatnet er på sitt laveste. Det vil først og
fremst være aktuelt å tappe magasinet helt ned når det er ventet betydelige nedbørsmengder.
Det blir uansett ikke tappet lengre ned enn naturlig vannstandsvariasjon. Det henvises til
Vedlegg 2 for en mer detaljert miljøvurdering av prosjektet.
Anleggsarbeidet vil være veiløst, og frakt av utstyr og materiell vil være med helikoptertransport.
Dette krever et mindre riggområde på sørvestsiden av broa i størrelsesorden 100-150 m2.
Riggområdet vil bli benytta til plassering av brakker og utstyr. Buskas fjernes før geotekstil
legges ut. Geotekstilet dekkes med løsmasser fra magasinet. Når arbeidet er ferdigstilt
arronderes løsmassene ut i magasinet igjen, og geotekstilet fjernes. På denne måten vil det bli
minimale synlige terrenginngrep etter endt anleggsarbeid. Det forutsettes at det tas hensyn til
mulig uhell med søl av olje eller andre stoffer, og gjøres tiltak for å unngå dette. For mer
tekniske beskrivelser av inngrepet vises det spesielt til Vedlegg 3.
Trondheim 18.08.2015
Sølvi Eide
Vedlegg:
1. Notat hydrologiske beregninger Dalavatn
2. Miljøvurdering Dalavatn
3. Terskel og ventilhus Dalavatn
memo02.docx 2012-03-28
4 (4)
NOTAT
18.08.2015
Side56
Dalavatn
NOTAT
17.08.2015
Det er foreslått å regulere Dalavatn innenfor den naturlige variasjonen av vannstanden i vatnet.
Naturlig vannstandsvariasjon er definert som variasjonen mellom 5% og 95% i varighetskurve
for vannstanden i et vatn. NVE har målestasjon i Dalavatnet og vannstandsdata fra denne
stasjonen er benyttet for å bestemme vannstandsvariasjonen. Figur 1 viser varighetskurven her
er normalvannstanden angitt sammen med øvre og nedre grense for naturlig variasjon
Dalavatnet - Varighetskurve for vannstand
2.5
Varighetskurve
Normalvannstand
Normal laveste vannstand
2.0
Normal Høyeste vannstand
Vannstand (moh)
Normal vannstandsvariasjon
1.5
1.0
0.5
0.0
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Varighet (% av tiden)
Figur 1 Varighetskurve for vannstand - Dalavatnet
I simuleringer av produksjonen i det benyttet HRV og LRV i tråd med disse verdiene.
I figurene Figur 2, Figur 3 og Figur 4 er vannstandsvariasjonene for Dalavatnet vist for et tørt,
vått og middels år vist før og etter regulering.
memo04.docx 2013-06-14
1 (3)
Sweco Norge AS
ES p:\251\584082 - ulvund og grøa kraftverk - oppgradering og utvidelse\08 rapporter - notater\02 notater\oversendelse neas_grøa\memo dalavatn_kav.docx
Side57
Vannstand Dalevatnet - tørt år (1996)
2.50
Vanntsnd (meter)
2.00
1.50
1.00
0.50
0.00
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
1.5.
1.6.
1.7.
Uregulert
1.8.
1.9.
1.10.
1.11.
1.12.
1.9.
1.10.
1.11.
1.12.
Regulert
Figur 2 Vannstanden i Dalavatn - tørt år.
Vannstand Dalevatnet - vått år (1997)
2.50
Vanntsnd (meter)
2.00
1.50
1.00
0.50
0.00
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
1.5.
1.6.
Uregulert
1.7.
1.8.
Regulert
Figur 3 Vannstanden i Dalavatn - vått år.
memo04.docx
2 (3)
NOTAT
17.08.2015
ES p:\251\584082 - ulvund og grøa kraftverk - oppgradering og utvidelse\08 rapporter - notater\02 notater\oversendelse neas_grøa\memo dalavatn_kav.docx
Side58
Vannstand Dalevatnet - middels år (2008)
1.80
1.60
1.40
Vanntsnd (meter)
1.20
1.00
0.80
0.60
0.40
0.20
0.00
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
1.5.
1.6.
Uregulert
1.7.
1.8.
1.9.
1.10.
1.11.
1.12.
Regulert
Figur 4 Vannstanden i Dalavatn - middels år.
Trondheim 17.08.2015
Kjetil Arne Vaskinn
memo04.docx
3 (3)
NOTAT
17.08.2015
ES p:\251\584082 - ulvund og grøa kraftverk - oppgradering og utvidelse\08 rapporter - notater\02 notater\oversendelse neas_grøa\memo dalavatn_kav.docx
Side59
NOTAT
OPPDRAG
OPPDRAGSLEDER
DATO
Grøa kraftverk - Oppgradering og utvidelse.
Geir Peder Brænd
26.03.2015
OPPDRAGSNUMMER
OPPRETTET AV
584082
Torstein Rød Klausen
Konsekvenser for miljøtema ved utnyttelse av vannstandsvariasjon i
Dalavatnet
Hensikten med tiltaket er å legge til rette for utvidet kraftproduksjon ved Grøa kraftverk. Dette kan
gjøres ved å etablere en mulighet til å regulere Dalavatn innenfor eksisterende naturlig
vannstandsvariasjon. Dette notatet er en kort konsekvensvurdering av konsekvenser for
miljøtema dersom tiltaket blir utført. Kart med Dalavatnets plassering er vist i figur 1.
Figur 1 Dalavatnets plassering.
1. Beskrivelse av tiltaket
Økningen av produksjonen skyldes at en med aktiv regulering av Dalavatn kan utnytte
magasinkapasiteten, og dermed slippe vann slik at en kan kjøre aggregatene ved bedre
virkningsgrad enn ved det naturlige tilsiget, og unngå hyppige stans av aggregater ved lite tilsig.
Det eksisterende magasinet ved inntaket har kun kapasitet til å drive kraftverket i 4 – 5 timer. Det
er beregnet at tiltaket vil føre til 2,27 GWh i økt produksjon for Grøa kraftverk.
Det er installert forbislipningsventil i kraftstasjonen med kapasitet på 1 m 3/s, men i perioder er
tilsiget vesentlig mindre. Aggregatene kan kjøres ned til ca. 0,68 m3/s før de stanses. Tiltaket med
1 (9)
Sweco Norge AS
Side60
å utnytte naturlig vannstandsvariasjon i Dalavatn vil også føre til noe jevnere vannføring
nedstrøms Grøa kraftverk, med færre stopp pga. for lite tilsig.
Reguleringen foretas ved å etablere en lav overløpsterskel under eksisterende brukonstruksjon,
og så slippe vannet gjennom et rør med en påkoblet sluseventil. Man vil dermed ha mulighet for
å kontrollere utløpet fra Dalavatn kontinuerlig slik at alt vannet kan utnyttes, særlig i forkant av
flommer / større nedbørsmengder.
Tiltaket innebærer å erstatte den eksisterende brukonstruksjonen i sin helhet. Det etableres et
nytt landkar med integrert kum for rør, sluseventil, batteri og eventuelt et strømaggregat. Det
settes opp et ventilhus over kummen med solcellepanel på sør- og vestvendt vegg. På taket må
det etableres en vindturbin (ca. 0,6 m diameter) og antenne for radiokontakt ned til dam Grøa.
Kummen integreres i terrenget ved sørvestre landfeste og utføres i plasstøpt betong. All synlig
betong kles etterpå med maskinstein el. Ventilhuset utføres av kebony-impregnert stående
furukledning. Sedumtak (lett torvtak) benyttes for å få et naturlig preg på bygget.
Røret vil være et stålrør med diameter på cirka 600 mm. Det vil bli dykket i sin helhet, både på
oppstrøms og nedstrøms side av kummen, og vil ikke bli synlig. På nedstrøms side føres det cirka
20 meter nedover i bekkeløpet til en kulp utgravd i eksisterende elveur. Stedegne masser vil bli
benyttet til arrondering over røret etter at det er lagt.
Ny brubane etableres vha. nye bærebjelker av stål og ny gangbane av treverk. Rekkverk
etableres av kebony-impregnert furu. Rampene på begge sider tilpasses terrenget best mulig.
Overløpet støpes under brubanen slik at det vil bli en naturlig del av brukonstruksjonen. De
øverste 300 mm vil bestå av bjelkestengsel slik at det vil være mulighet for ekstra nedtapping av
magasinet i tilfelle større flommer. På nedstrøms side vil det bli etablert en røysfylling av stedlige
masser (større fraksjoner) slik at betongdelen av overløpskonstruksjonen ikke vil bli synlig fra
turstien nedstrøms broa.
Det vil legges særlig vekt på å prosjektere en konstruksjon som er godt integrert i terrenget.
Strømforsyningen for fjernregulering av sluseventilen vil være basert på solcellepanel, samt en
liten vindturbin som plasseres på/ved lukehuset. I lukehuset forberedes det for en eventuell
ettermontering av et støysvakt strømaggregat, nede i selve betongkummen, men en antar at
solcelle og vindturbin alene vil gi tilstrekkelig stømforsyning. Alternativt kan det legges jordkabel
fra inntak Grøa hvor det allerede er montert et strømaggregat, totalt ca. 1000 m med kabel, men
dette anses som mindre gunstig miljømessig.
2. Metodikk for verdi- og konsekvensvurdering
Miljøvurderingene er gjort med bakgrunn i befaring i området utført 2. oktober 2014, samt
tilgjengelig informasjon i databasene Naturbase, Artskart, INON-kart, villrein.no, vassdragsatlas,
Kulturminnesøk, NVE-atlas og NGUs karttjeneste arealis. Verneforskriften for ÅmotanGrøvudalen landskapsvernområde er også brukt i vurderingene. Det er foreløpig ikke tatt kontakt
med forvaltningsmyndigheter eller lokalbefolkning, noe som fører til usikkerhet rundt
vurderingene. Metodikk fra Statens vegvesens Håndbok V712 er lagt til grunn for
konsekvensutredningen. Det benyttes en trinnvis metode med statusbeskrivelse og
verdivurdering av områder, vurdering av virkninger av det planlagte tiltaket, og på bakgrunn av
dette fastsettes konsekvensgrad (Statens vegvesen, 2014). Verdivurdering er gjort etter Korbøl
m. fl. (2009) og OED (2007).
2 (9)
NOTAT
26.03.2015
Side61
3. Resultat av verdi- og konsekvensvurdering
Inngrepsfrie naturområder (INON)
Verdivurdering
Grøa er ikke en del av vernet vassdrag. Størstedelen av Dalavatnet ligger i et inngrepsfritt
naturområde, sone 2 (1 til 3 km fra tyngre teknisk inngrep). Det inngrepsfrie naturområdet ligger
sør for Dalavatnet, og er et av de større sammenhengende inngrepsfrie områdene i Sør-Norge.
Området utgjør store deler av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
Det inngrepsfrie naturområdet som blir påvirket har stor verdi.
Konsekvensvurdering
Regulering av en innsjø innenfor den naturlige vannstanden er ikke definert som et tyngre inngrep
i henhold til retningslinjer for INON-områder. Reguleringen i seg selv vil dermed ikke føre til bortfall
av inngrepsfrie områder. Det eksisterer allerede en bro ved utløpet fra Dalavatnet, som ikke gjør
utslag på det inngrepsfrie området i INON-kartet. Enten er den ikke definert som et tyngre inngrep,
eller så har den ikke kommet med på INON-kartet.
Terskelen og anretningen for gjennomføring av vann beskrevet over er definert som et tyngre
teknisk inngrep. Tiltaket vil totalt sett føre til bortfall av villmarkspregede områder på 5,81 km 2.
Det blir tilført 1,17 km 2 til INON-sone 1, og 2,88 km 2 til INON-sone 2. Det totale bortfallet av
inngrepsfrie naturområder er på 1,76 km 2. Området som faller bort utgjør en liten del av hele det
inngrepsfrie området.
Figur 2 INON ved Dalavatnet. Utsnitt fra Miljødirektoratets kartløsning for INON. Rød pil viser hvor
Dalavatnet ligger.
Tiltaket vil føre til middels negativ påvirkning på det inngrepsfrie området, noe som fører til
middels til stor negativ konsekvens.
3 (9)
NOTAT
26.03.2015
Side62
Landskap
Verdivurdering
Dalavatnet ligger i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde, som grenser til DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark. Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på natur- og
kulturlandskapet. Setervollene og kulturminner etter jordbruk, beite og fangst er viktige elementer
i landskapet, mens villrein og rike plantesamfunn i dalbunnen er viktige elementer i naturmiljøet.
Det er mye skredmateriale langs fjellsidene ved Dalavatnet.
Landskapet ved tiltaksområdet er vurdert til å ha stor verdi.
Konsekvensvurdering
Den nye broen vil bli bygget med kebony-impregnert furu, som blir grått etter kort tid ute, og vil
dermed passe inn i omgivelsene. Figur 3 viser broa ved utløpet slik det ser ut i dag, og figur 4
viser en visualisering av hvordan det kan komme til å fremstå etter tiltaket.
Figur 3 Broa ved utløpet.
4 (9)
NOTAT
26.03.2015
Side63
Figur 4 Visualisering av bro og terskel etter tiltaket.
Terskelen vil være mest synlig fra stien nedstrøms broa, når det flate overløpet vises tydelig.
Terskelen vil bli kledd i stein, noe som vil redusere det visuelle inntrykket til terskelen i motsetning
til om betongen hadde vært synlig.
Reguleringen av Dalavatnet vil skje innenfor den naturlige vannstandsvariasjonen, som er ± 0,38
m. Naturlig vannstandsvariasjon er beregnet basert på måledata fra NVE’s målestasjon i
Dalavatnet. Med utgangspunkt i varighetskurven for vannstanden er naturlig vannstandsvariasjon
satt lik differansen mellom H5 og H95, forskjellen mellom vannstanden som en kan observeres i 5
og 95 % av tiden, tilsvarende ± 0.38. Denne er mindre enn det som en i ekstreme tilfeller vil
observeres.
Denne forskjellen ønsker en å benytte for å kunne utnytte (dempe) raske flomtopper slik at en
reduserer flomtapet mest mulig. I forbindelse med perioder med langvarig høy vannføring som
under vår og høstflom vil denne reguleringen ikke benyttes.
Ved høyeste vannstand kan vegetasjonen bli satt under vann i lengre perioder om gangen enn
ved den naturlige situasjonen i vannet. Vegetasjonen er ikke tilpasset dette, noe som kan føre til
at det oppstår en sone uten vegetasjon langs vannet. På grunn av at vannstandsvariasjonen er
så begrenset, og landskapet rundt Dalavatnet er såpass bratt, vil sonen uten vegetasjon bli liten.
Sonen vil først og fremst være synlig når Dalavatnet er på sitt laveste. Det vil først og fremst være
5 (9)
NOTAT
26.03.2015
Side64
aktuelt å tappe magasinet helt ned når det er ventet betydelige nedbørsmengder.
Anleggsarbeidet vil være veiløst, med helikoptertransport. Dette krever et mindre riggområde på
sørvestsiden av broa. Det forutsettes at det tas hensyn til mulig uhell med søl av olje eller andre
stoffer, og gjøres tiltak for å unngå dette. Det forutsettes også at riggområdet tilbakeføres etter
arbeidet er utført, og at det legges opp til revegetering på området.
Tiltaket er ventet å føre til liten til middels negativ påvirkning på landskapet, noe som fører til
middels negativ konsekvens.
Brukerinteresser
Verdivurdering
Grødalen og området rundt er brukt til fotturer. I dalen sørøst for Dalavatnet ligger turisthytta
Vangshaugen ved Storvatnet, og utleiehytta Alfheim ved Fiskbuvatnet. Det går sti fra dette
området til Dalavatnet. Det er også et hytteeierlag for Grødalen. Landskapet er en viktig del av
opplevelsen til turgåere i området.
Området er vurdert til å ha middels verdi for brukerinteresser.
Konsekvensvurdering
Ut over effekten tiltaket kan ha på langskapet, vil ikke brukerinteressene i området bli påvirket.
Dersom det installeres aggregat, kan det komme noe lyd fra dette. Lyden blir trolig lav, og
aggregatet vil kun være i drift i korte perioder for lading av batterier om nødvendig.
Påvirkningen på brukerinteresser er ventet å bli liten, og konsekvensen liten negativ.
Kulturminner
Verdi
Formålet med landskapsvernet for Åmotan-Grøvudalen er blant annet å ta vare på kulturminner
og kulturlandskap. Dalasetra ligger lenger nede i dalen. Bygningene ved setra er SEFRAK-listet.
Bygningene ved Storsetra og Prestsetra lenger sørøst er også SEFRAK-listet. Det er ingen kjente
kulturminner registrert i dalen i riksantikvarens kartløsning kulturminnesok.no. Det ligger flere
SEFRAK-bygninger lenger nede i dalen, men ingen like i nærheten av Dalavatnet. Kulturminner
etter fangst er registrert oppe på fjellet til vest.
Området vurderes å ha middels til stor verdi for kulturminner og kulturmiljø.
Konsekvensvurdering
Det ligger ingen kjente kulturminner i tiltaksområdet, og tiltaket vil ikke påvirke kjente kulturminner
eller kulturmiljø
Konsekvensen på kulturminner og kulturmiljø blir ubetydelig.
Terrestrisk miljø
Verdi
De rødlistede fugleartene strandsnipe og bergirisk er registrert i nærheten av Dalavatn. Artene er
nær truet (NT). I dalen lengder nede er det registrert flere rødlistearter, deriblant fjellnøkleblom.
Det er registrert alm (NT) i lia øst for Dalavatnet. Lenger nede i dalen er det registrert flere
rødlistede arter, deriblant arter lav, sopp og plantearter.
6 (9)
NOTAT
26.03.2015
Side65
Flere av soppene registrert ved Dalasetra lenger nede i dalen er beitemarkssopper. Lillagrå
rødspore, lillabrun rødspore og slåtterødspore er klassifisert som sårbare (VU). Gulbrun
narrevokssopp, lutvokssopp og rødskivevokssopp er nær truet (NT). Artene er knyttet til
naturbeitemark og åpne grasmarker.
Tre områder med viktige naturtyper er registrert i nærheten av tiltaksområdet. På østsiden av
Dalavatnet ligger en snøraspåvirket sørvest-vent dalside, registrert som naturbeitemark med
viktig verdi (B). Bakgrunnen for verdisettingen er at det er en truet vegetasjonstype med
interessante arter. En annen naturtype ligger også på østsiden av Dalavatnet, sørvendt berg og
rasmark. Lokaliteten er gitt svært viktig verdi (A). Verdiene knyttet til godt utviklet varmekjær
rasmarkvegetasjon. Nordvest for Dalavatnet ligger det en naturbeitemark med verdi svært viktig
(A). Verdsettingen har bakgrunn i en større, velutviklet naturbeitemark med mange rødlistearter.
Denne lokaliteten strekker seg ned til Dalasetra.
Fjellene rundt Dalavatn en del av villreinens leveområde. Grensen for leveområdet er satt til ca.
1,5 km opp i dalen fra Dalavatnets sørøstre ende.
Tiltakets influensområde har stor verdi for terrestrisk miljø. Verdiene er knyttet til naturbeitemarka
og lokaliteten med sørvendt berg og rasmark som ligger på østsiden av Dalavatnet.
Konsekvensvurdering
Rødlisteartene av planter og sopp som er registrert i nærheten av Dalavatnet, samt de verdifulle
lokalitetene i nærheten, ligger ikke i tiltaksområdet og vil ikke bli påvirket av tiltaket. Om
rødlistearter av planter eller sopp skulle finnes i nærområdet, er det lite trolig at tiltaket vil påvirke
disse. Ingen av de registrerte rødlistede plantene er spesielt nært tilknyttet vann.
De rødlistede fugleartene kan forekomme i tiltaksområdet, og anleggsarbeid vil kunne forstyrre
fugle- og dyreliv i nærheten. Dersom det settes inn aggregat i lukehuset vil dette avgi noe støy,
men i og med at aggregatet vil stå inne i lukehuset, og vil være av en støysvak type, blir
støymengden trolig svært begrenset. Aggregatet vil være i drift i meget korte perioder.
Ettersom området ikke er merket som leveområde for villrein, vurderes det at tiltaket ikke vil ha
påvirkning på villreinen. Tiltaket vil ikke påvirke de verdifulle naturtypelokalitetene øst for
Dalavatnet.
Tiltaket er ventet å ha liten påvirkning på terrestrisk miljø. Konsekvensen blir dermed liten til
middels negativ. Det er først og fremst i anleggsfasen tiltaket er forventet å påvirke det terrestriske
miljøet, ved at fuglearter kan bli forstyrret. I driftsperioden vil trolig konsekvensen bli noe mindre.
Akvatisk miljø
Verdi
Det er ikke kjent at det finnes spesielle verdier knyttet til akvatisk miljø i Dalavatnet eller Grøa.
Vannet og elva har ørret, og det rapporteres om godt fiske. Vi er ikke kjent med forhold som skal
tilsi at det er spesielt verdifullt akvatisk miljø i form av fisk eller ferskvannsinvertebrater. Det er
ikke gjort undersøkelser i forhold til temaet, kun samlet informasjon fra databaser på nett. Dette
fører til at det er betydelig usikkerhet knyttet til verdivurderingen.
Tiltakets influensområde er vurdert å ha liten verdi for akvatisk miljø.
7 (9)
NOTAT
26.03.2015
Side66
Konsekvensvurdering
Reguleringen er ikke ventet å påvirke fisk i Dalavatnet i nevneverdig grad. Det kan gå lite vann
over terskelen i perioder. Det er ventet at vannføringen nedstrøms utløpet til Grøa kraftverk vil bli
noe jevnere dersom Dalavatnet reguleres. Dette kan være positivt for fiskebestanden i den nedre
delen av Grøa.
Tiltaket vil ha liten påvirkning på akvatisk miljø. Når verdien er liten blir konsekvensen ubetydelig
til liten negativ.
Oppsummering
Verdi og konsekvens for de forskjellige temaene er oppsumert i tabellen under.
Tema
INON
Landskap
Brukerinteresser
Kulturminner
Terrestrisk miljø
Akvatisk miljø
Verdi
Stor
Stor
Middels
Middels til stor
Stor
Liten
Konsekvens
Middels til stor negativ
Middels negativ
Liten negativ
Ubetydelig
Liten til middels negativ
Ubetydelig til liten negativ
4. Referanser
Nettsider og databaser:
Naturbase - Miljødirektoratets database over viktige naturtyper og viltområder, tilgjengelig fra
www.naturbase.no
Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) – Karttjeneste fra Miljødirektoratet, tilgjengelig fra
inon.miljodirektoratet.no
Artskart – Artsdatabankens
www.artsdatabanken.no
database
over
registrerte
arter,
tilgjengelig
fra
Vann-nett –Database som samler kjente opplysninger knyttet til arbeidet med vanndirektivet,
tilgjengelig fra www.vann-nett.no
Vassdragsatlas – Karttjeneste fra Miljødirektoratet som samler informasjon om vassdrag fra
forskjellige
databaser,
tilgjengelig
fra
http://miljodirektoratet.no/no/Tjenester-ogverktoy/Database/Vassdragsatlas/
Kulturminnesøk – Karttjeneste som inneholder registreringer kulturminner, tilgjengelig fra
www.kulturminnesok.no
Berggrunns- og løsmassekart – Karttjenester fra NGU, tilgjengelig fra http://www.ngu.no/kartog-data/kartinnsyn
NVE-atlas – Karttjeneste med data fra NVE, tilgjengelig fra atlas.nve.no
8 (9)
NOTAT
26.03.2015
Side67
Referanseliste:
Korbøl, A., Kjellevold, D. og Selboe O.K. 2009. Kartlegging og dokumentasjon av biologisk
mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) – revidert utgave. Mal for utarbeidelse av
rapport. NVE, Veileder 3-2009
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010.
Artsdatabanken, Norge. 480 s.
Olje- og energidepartementet (OED), 2007. Retningslinjer for små vannkraftverk – til bruk for
utarbeidelse av regionale planer og i NVEs konsesjonsbehandling.
Statens Vegvesen, 2014. Konsekvensanalyser. Håndbok V712.
9 (9)
NOTAT
26.03.2015
Side68
Side69
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2015/709-11
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 17.09.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
63/2015
28.09.2015
Søknad fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å sette opp tilbygg til
mosebu i Kvitdalen i Flåman naturreservat
Forslag til vedtak – innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Arne Ivar Østensen, Dalholen, dispensasjon til å sette
opp et tilbygg på 2,2 m2 til ei gammel mosebu på 4,4 m2 i Kvitdalen i Flåman
naturreservat, slik at bua med tilbygg blir 6,6 m2.
Dispensasjonen begrunnes med at tilbygget ikke vil være i strid med verneformålet for
Flåman naturreservat, og vil påvirke verneverdiene lite.
Dovrefjell nasjonalparkstyre tar forbehold om tillatelse fra Statskog til utvidelse av bua.
Vilkår:
- Tilbygget skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i
samsvar med tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger
som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.
- Treverk kan kappes opp til ved som brukes på stedet. Andre materialrester skal
fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte.
Vedtaket er fattet med hjemmel i fredningsforskrift for Flåman naturreservat og
naturmangfoldloven § 48, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på
Dovrefjell.
Dokumenter
24.08.2015: Brev fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, til Folldal kommune – Søknad
om restaurering av og tilbygg til mosebu i Kvitdalen.
04.09.2015: Brev fra Folldal kommune til Arne Ivar Østensen, Dalholen – Foreløpig
svar på søknad.
07.09.2015: E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Oversending av søknad for behandling.
Side70
Opplysninger om søknaden / saksopplysninger
Arne Ivar Østensen, Sletten søndre, 2584 Dalholen, søker i brev til Folldal kommune
24.08.2015, om tillatelse til å restaurere ei gammel mosebu på 4,4 m2 i Kvitdalen i
Flåman naturreservat, og sette opp et tilbygg på 2,2 m2 slik at bua blir 6,6 m2.
I søknaden skriver Arne Ivar Østensen at han ønsker å restaurere bua slik den står,
med samme byggemetode og materiell, og sette opp et tilbygg. Han vil bl.a. sette inn
ny dør og et lite vindu på en sidevegg. Takhøyden og takvinkel beholdes, og det legges
torv på taket. Utvendig kledning blir villmarkspanel, og bua beises grå.
Folldal kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post
04.09.2015, for behandling.
Tidligere søknad (07.01.2015) om å rive mosebua og sette opp ei ny på 7,2 m2 i lafta
plank, ble avslått, og Arne Ivar Østensen søker derfor nå om å restaurere mosebua og
sette opp et lite tilbygg til bua.
I en erklæring fra Direktoratet for statens skoger datert 09.02.1978 går det fram at
utvidelse av bebyggelsen ikke er tillatt, men vanlig vedlikehold. Det er derfor også
nødvendig med tillatelse fra Statskog til å sette opp tilbygget.
Bilde 1: Den nåværende mosebua på 4,4 m2 vinteren 2015. Foto: Folldal fjellstyre
Side71
Kart 1: Kartet viser hvor bua ligger i Kvitdalen.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Fredningsforskrift for Flåman naturreservat av 22. desember 1989.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.
Formålet med Flåman naturreservat er å bevare et særpreget landskap og et
naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant
annet terrasser, morener og spylerenner, jf. fredningsforskriften kap. III.
I fredningsforskriften for Flåman naturreservat går det fram at det ikke må iverksettes
tiltak som kan endre de naturgitte forholdene, bl.a. oppføring av bygninger, jf. kap. IV
pkt 1.
Forvaltningsmyndigheten har i fredningsforskriften ikke hjemmel til å gi tillatelse til
oppsetting av tilbygg. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i
forhold til verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven.
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Side72
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter fra Miljødirektoratet, går det i pkt. 7.2 bl.a.
fram (s. 11):
Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten
vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon
må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si
at begge vilkårene må være oppfylt.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Kvitdalen ligger i
en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen står det
(s. 46):
Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor,
permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av
vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative
konsekvenser for verneformålet.
I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram:
Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i
størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som
kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller
funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle
søknader om ombygginger/ utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet.
I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det
bl.a. fram:
Ordinære vedlikeholdsarbeider på eksisterende bygninger kan gjennomføres
uten at planene forelegges forvaltningsmyndigheten.
Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal
nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.
Dette er omtalt nærmere i kapittelet om bygninger forvaltningsplanen (s. 89):
Verneforskriftene åpner for vedlikehold av eksisterende bygninger. Med
vedlikehold forstås mindre tiltak som opprusting av teknisk og funksjonell
standard slik som taktekking, etterisolering, montering av nye vinduer med mer.
Utgangspunktet for vedlikehold av seterbygninger, buer, naust og hytter må
være at nødvendige arbeider skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk, og
at reparasjoner er å foretrekke framfor hele utskiftinger der dette er mulig.
Vedlikehold slik det er beskrevet ovenfor trenger ikke tillatelse fra
forvaltningsmyndigheten.
Vedlikehold i samsvar med tradisjonell byggeskikk innebærer at det skal
benyttes materialer og farger som er i samsvar med eksisterende bygningsmiljø.
Bygningens ytre uttrykk (eksteriør) bør i minst mulig grad endres. I tilfeller hvor
Side73
det er aktuelt å legge nytt torvtak, og det skal tas torv i verneområdet, må det
søkes om tillatelse etter verneforskriftens § 4 (dvs. naturmangfoldloven § 48).
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
- § 11 kostnadene ved miljøforringelse,
- § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Vurderinger
Restaurering av den gamle mosebua på 4,4 m2 i Kvitdalen i Flåman naturreservat, og
sette opp et tilbygg på 2,2 m2 slik at bua blir 6,6 m2, er sannsynligvis ikke i strid med
verneformålet for Flåman naturreservat, som er å bevare et særpreget landskap og et
naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer.
Restaurering av mosebua og oppsetting av tilbygg slik det er beskrevet i søknaden, ser
ut til å være i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og er dermed også i
samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
I erklæringen fra Statens skoger 09.02.1978 går det fram at utvidelse av mosebua ikke
er tillatt, men vanlig vedlikehold. Statskog har foreløpig ikke gitt tillatelse til tilbygg til
bua. Dovrefjell nasjonalparkstyre må derfor i en dispensasjon til tilbygg til bua, ta
forbehold om tillatelse fra Statskog.
En økning av grunnflata på 50 % fra 4,4 til 6,6 m2, er mer enn det vanligvis blir gitt
tillatelse til i verneområder, men bua blir fortsatt forholdsvis liten etter utvidelsen, og
nasjonalparkstyret bør derfor kunne gi dispensasjon til det.
Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7:
Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente
og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er
kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering
av effekten av påvirkninger.
Oppsetting av et tilbygg på 2,2 m2 til den gamle mosebua, vil berøre naturmangfoldet
forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. § 8.
Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som
økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Oppsetting av et tilbygg på 2,2 m2 til
mosebua, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i
disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning,
jf. § 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9.
Hvis det blir ryddet opp etter restaureringen av mosebua og oppsetting av tilbygget, er
det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene
ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf.
naturmangfoldloven § 11.
Side74
Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og
driftsmetoder, f.eks. snøskuter når materialer til tilbygget skal fraktes inn, og når
materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. § 12.
Forholdet til annet lovverk
I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også
være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra
grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder,
må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på
vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter
motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i
utmark og på vassdrag.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker)
Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere
parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for
den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på
vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket.
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Hedmark
- Folldal kommune
- Folldal fjellstyre
- Statskog
- Arne Ivar Østensen, Dalholen
Side75
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2015/5126-5
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 17.09.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
64/2015
28.09.2015
Søknad fra Tor Erik Brandsnes, Mogreina, om tilbygg til uthus på
seter på Storvollen i Kakelldalen i Knutshø landskapsvernområde
Forslag til vedtak – innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Tor Erik Brandsnes, Mogreina, tillatelse til å sette opp et
tilbygg på 7,5 m2 til uthuset på 15 m2 på Storvollen i Kakelldalen i Knutshø
landskapsvernområde. Tilbygget skal inneholde utedo, ved- og redksapskjul.
Vilkår:
- Tilbygget skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i
samsvar med tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger
som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.
- Midlertidig utedo fjernes når tiltaket er ferdig utført.
- Treverk kan kappes opp til ved som brukes på stedet. Andre materialrester skal
fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte.
Tillatelsen og vilkårene er gitt med hjemmel i verneforskriften for Knutshø
landskapsvernområde, § 3 pkt. 1.3 c), og med grunnlag i forvaltningsplanen for
verneområdene på Dovrefjell.
Dokumenter
18.07.2015: Brev fra Tor Erik Brandsnes, Mogreina, til Folldal kommune – Søknad
om tillatelse til oppføring av utedo og ved- og redskapsskjul på seter på
Storvollen i Kakelldalen.
10.08.2015: Brev fra Folldal kommune til Tor Erik Brandsnes vedrørende søknad om
tillatelse til oppføring av tilbygg til uthus på Storvollen.
11.08.2015: E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Oversending av søknad for behandling.
19.08.2015: Brev fra Statskog til Folldal fjellstyre vedrørende søknad om tilbygg til
uthus på Storvollen i Kakelldalen.
26.08.2015: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune vedrørende
søknad om tilbygg til uthus på Storvollen i Kakelldalen.
Side76
26.08.2015: E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Oversending av kopi av brev fra Statskog til Folldal fjellstyre 19.08.2015.
16.09.2015: E-post fra Folldal fjellstyre – Utskrift av sak 11/15: Søknad om tilbygg
på uthus med utedo / vedskjul på Storvollen.
Opplysninger om søknaden / Saksopplysninger
Tor Erik Brandsnes, Skoleringen 10, 2054 Mogreina, søker i brev til Folldal kommune
18.07.2015, om tillatelse til å sette opp et tilbygg til uthus på seter på Storvollen i
Kakelldalen i Knutshø landskapsvernområde. Uthuset er i dag 15 m2, og det planlagte
tilbygget er 7,5 m2.
Bilde 1: Storvollen i Kakelldalen.
I søknaden skriver Tor Erik Brandsnes at seterhuset og uthuset (det grå huset på
bildet) har blitt restaurert og flyttet inn på setervollen fordi bygningene sto for nærme
nabosetra. Utedoen (til høyre på bildet) og vedskjulet lå opprinnelig i tilknytning til
uthuset, og har forfalt. Han søker derfor om å sette opp et tilbygg til uthuset med plass
til utedo, ved og redskaper. Han planlegger å sette opp tilbygget i lengderetningen på
uthuset, og tilbygget skal ha samme form, og settes opp med samme materialer som
uthuset. Det er flatt der tilbygget er tenkt plassert, og oppsetting av tilbygget vil derfor
bare medføre små terrenginngrep.
Statskog skriver i brev til Folldal fjellstyre 19.08.2015, at Statskog ikke har innvendinger
til tiltaket, men forutsetter at Folldal fjellstyre behandler saken i samsvar med fjelloven
og seterforskriften, og at vernemyndigheten gir tillatelse til tiltaket.
Folldal fjellstyre sendte i e-post 16.09.2015 fjellstyrets behandling av søknaden (sak nr.
11/15). I saksutredningen går det fram at setra ikke er i bruk, men har ikke falt i det fri,
og at det her er snakk om oppføring av utedo / redskapshus på 7,5 m2 inntil
eksisterende uthus som erstatning for gammel utedo (uthus) og midlertidig utedo.
I saksutredningen står det videre:
Iht. seterforskriften skulle spørsmålet om riving vært innhentet uttale fra
kulturminnemyndighet. En antar at det gamle uthuset / utedoen ikke har
Side77
interesse for kulturminnemyndighet, da bygget er lite og løsningen med å
kombinere tiltaket med det nye uthuset er en god løsning.
Folldal fjellstyre fattet følgende vedtak:
Fjellstyret har ingen innvendinger til det omsøkte tiltaket. Midlertidig utedo
fjernes når tiltaket er ferdig utført.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai 2002.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.
Formålet med Knutshø landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et
sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et
særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer
og kulturmiljø, jf. verneforskriften § 2.
Knutshø landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak
som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. § 3, pkt. 1.1,
men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til tilbygg til eksisterende bygninger, jf.
pkt. 1.3 c.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Storvollen ligger i
en såkalt brukssone (sone 38). I retningslinjene for brukssonen står det (s. 46) bl.a:
Nødvendig nybygg for landbruksnæring i landskapsvernområdene, vil normalt bli
tillatt om ikke spesielle hensyn til verneformålet tilsier noe annet. Det forutsettes
at:
• nybygg skjer i tilknytning til eksisterende seterbebyggelse / setervoller
• nybygg tilpasses eksisterende byggeskikk på stedet i form, farge, materialvalg
og størrelse.
• nødvendige nybygg kan vurderes tillatt dersom dette kan støtte opp under
bevaringen av en aktiv seterdrift, og være med å komplettere et setermiljø.
I forvaltningsplanen er det ikke gitt retningslinjer for tilbygg til hus i landbruksnæring i
brukssonen.
I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram:
Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i
størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som
kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller
funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle
søknader om ombygginger / utvidelser må vurderes i forhold til verneformålet.
I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s.
90), går det bl.a. fram:
Side78
Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er
direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke
være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie.
I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det
bl.a. også fram:
Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal
nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
- § 11 kostnadene ved miljøforringelse,
- § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Vurderinger
Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Knutshø
landskapsvernområde til å gi tillatelse til tilbygg til uthuset på Storvollen, jf. pkt. 1.3 c,
og i forvaltningsplanen går det fram at det i landskapsvernområdene er tillatt med
byggevirksomhet som er direkte knyttet til landbruk.
Tilbygget anses som nødvendig. Tilbygget fører til at uthuset blir lengre og endrer
utseende, men er sannsynligvis ikke i strid med den delen av verneformålet for
Knutshø landskapsvernområde som går ut på å ta vare på kulturmiljøet. Tilbygget kan
sannsynligvis ikke endre eller virke vesentlig inn på landskapets art eller karakter
Tilbygget medfører heller ikke økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster eller
vesentlig funksjonsendring.
Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7:
Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente
og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er
kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering
av effekten av påvirkninger.
Oppsetting av et tilbygg på 7,5 m2 til uthuset på 15 m2, vil berøre naturmangfoldet
forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. § 8.
Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som
økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Oppsetting av et tilbygg på 7,5
m2 til uthuset på 15 m2, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er
eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning
og belastning, jf. § 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9.
Hvis det blir ryddet opp etter oppsetting av tilbygget, er det i denne saken ikke
nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller
begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven § 11.
Side79
Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og
driftsmetoder, f.eks. bil eller traktor, når materialer til tilbygget skal fraktes inn, og når
materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. § 12.
Forholdet til annet lovverk
I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også
være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra
grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder,
må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på
vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter
motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i
utmark og på vassdrag.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker)
Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere
parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for
den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på
vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket.
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Hedmark
- Folldal kommune
- Statskog
- Folldal fjellstyre
- Tor Erik Brandsnes
Side80
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2015/5591-2
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 16.09.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
65/2015
28.09.2015
Søknad om å grave ned jordelektroder ved tre mastepunkt i
Torbudalen BVO - Statkraft Energi AS
Vedlegg:
1
Søknad - Torbudalen biotopvernområde - Nedgraving av jordelektroder på
forsyningslinje Osbu - Aursjøen - Statkraft Energi AS
2
kart
Andre dokumenter i saken
3.
4.
5.
6.
7.
Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
Forskrift for Torbudalen biotopvernområde - http://bit.ly/Forskr-Torbud
Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DFj
Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Statkraft Energi AS v/ Åge Bjørge tillatelse til å
grave ned jordingskabel ved tre mastepunkt i Torbudalen biotopvernområde som
beskrevet i søknad av 7.9.2015.
2. For tillatelsen gjelder følgende vilkår:
a. Til graving av kabelgrøfter skal brukes en lett gravemaskin med gummibelter.
b. Oppgravde masser skal legges til side på masseseparasjonsduk for å gjøre
minst mulig skade på underliggende vegetasjon. Vegetasjonslaget legges
separat, og plasseres tilbake med vegetasjonssiden opp.
c. Det skal kun brukes oppgravde masser for tilbakefylling, og man må unngå tiltak
i grøftene som kan gjøre at gjenfylte grøfter kan virke som drenering.
Side81
d. Transport i terrenget kan skje med lett utstyr som elgtrekker, ATV med belter og
tilhenger eller lignende. All kjøring skal ta hensyn til vegetasjonen. Eventuelt kan
helikopter benyttes. Kun nødvendig transport av materiell og redskap er tillatt.
e. Terrengskader som følge av kjøring skal repareres seinest når mastepunktet
forlates.
f. Tiltakshaver fotograferer inngrepsområdene fra samme standpunkt før og etter
nedgraving, og sender dette til nasjonalparkstyret med en kortfattet rapport om
gjennomføring og eventuelle avvik fra vilkårene, seinest 1.12. i år.
g. Vilkårene skal gjøres kjent for entreprenør og maskinkjørere, og være
tilgjengelig i maskinene.
3. Vedtaket er gjort etter forskrift for Torbudalen biotopvernområde § 3 1.3.h).
Saksopplysninger
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gitt Statkraft pålegg om å jorde
fire mastepunkt i Torbudalen, tre av disse (unntaket er: mastepunkt 3, jf. kart) ligger i
biotopvernområdet. Begrunnelsen for pålegget er personsikkerhet, de aktuelle mastene
er avgreiningspunkt for forskjellige anlegg og har strømbrytere for avgreiningene. Ved
betjening av brytere foreligger da en viss risiko for elektrisk støt om de ikke er jordet.
Linja det gjelder er 22 kV-linja som også er strømforsyninga til Eikesdalen. Anleggene
det dreier seg om ved avgreiningene er bl.a. GSM-mast og automatisk snømålestasjon,
via trafoer.
Tiltaket går ut på nedgraving av kobberledning i lengde på 200-500 m supplert med
jordspyd om nødvendig. Søker oppgir at de ønsker å nytte en mindre, beltegående
gravemaskin og legge torva på plass etter at ledningen er lagt. Tiltaket ønskes
gjennomført i høst.
Området er villreinområde og det går trekkvei over Torbuhalsen nær punkt 4. Ut fra
den gode kunnskapen vi har om reinens bruk, er det lite aktivitet her og ikke trekk over
Torbuhalsen om høsten (september-oktober, sjekket i dyreposisjoner.no). Andre arter
som er av nasjonal forvaltningsinteresse (ansvarsarter, hensynskrevende, prioriterte
eller fredede arter) er ikke kjent i området, selv om kartleggingen kan være mangelfull
(sjekket i aktuelle baser). Det er ikke verdifulle naturtyper i de aktuelle områdene.
Potensialet for at det er andre arter av nasjonal forvaltningsinteresse er derfor lite.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål|.
Formålet med vern av biotopvernområdet er å sikre viktige trekkområder og binde
sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen.
I følge forskriften for biotopvernområdet § 3 1.1 er grave-, sprengnings- eller
borearbeider forbudt. Samme § 1.2 d) sier at bestemmelser i 1.1 ikke er til hinder for
d) Drift og vedlikehold av eksisterende kraftanlegg og
f) oppgradering/fornyelse av kraftledninger på visse betingelser
Videre kan nasjonalparkstyret gi tillatelse etter § 3 1.3 h) til oppgradering/fornyelse av
kraftledninger som ikke faller inn under pkt. 1.2 f)
Side82
Forvaltningsplan
Kapittel 6.9 (Tyngre inngrep og anlegg) omhandler denne type anlegg. Tiltakshaver
skal alltid påse at tiltak har minst mulig negative effekter for verneformålet. Tiltak som
krever tillatelse skal skje på et vis som skader verneformålet minst mulig, også om
dette medfører merkostnader for tiltakshaver.
Vurdering
Tiltaket kraftanleggene i Torbudalen omfatter kraftledningene. Tiltaket omfattes ikke av
begrepet «drift og vedlikehold» i § 3 1.2 d) og det fanges heller ikke opp av vilkårene i §
3 1.2 f) – det innebærer fysiske endringer i terrenget. Imidlertid finner jeg at det kan
behandles etter § 3 1.3 om oppgradering.
Graving og derpå påfølgende igjenfylling vil kunne hindre villreintrekk mens arbeidet
pågår, men det er normalt ikke trekk i området mens arbeidet skal foregå. Når arbeidet
er avsluttet som beskrevet, vil det ikke ha betydning. Graving av grøfter i myr vil kunne
endre dreneringsforholdene i myra, dette må så langt råd unngås.
Tiltaket må i tillegg vurderes mot naturmangfoldlovens §§ 8-12 jf. § 7:
Kunnskapsgrunnlaget er godt når det gjelder villrein som ikke blir berørt, mer begrenset
når det gjelder andre arter. Imidlertid er det lite sannsynlig at det er spesielle viktige
arter eller naturtyper som berøres (§ 8). Føre-var-prinsippet (§ 9) er derfor neppe
relevant. Ut fra en økosystemtilnærming og vurdering av samlet belastning (§ 10) er
ikke dette tiltak som krever en nærmere vurdering.
Eter § 11 skal kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver og § 12 gir pålegg
om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Ut fra grøftenes lengde og dybde er det
neppe mulig å gjennomføre tiltaket uten gravemaskin. Jeg foreslår stilt vilkår for å
minimalisere mulige skader. Dette omfatter spesielle hensyn ved oppgraving,
mellomlagring og tilbakeføring av masser.
Søknaden nevner ikke transport av utstyr, men flere hundre meter kobberkabel krever
maskinell transport. Det må forutsettes brukt lette kjøretøy som ikke skader terrenget
mer enn den lette gravemaskina som skal brukes. Alternativt kan helikopter benyttes.
En vurdering av tiltaket i forhold til overnevnte tilsier at det bør kunne gjennomføres på
nærmere vilkår.
De taler også for å gi tillatelse at tiltakene er resultat av myndighetspålegg. Om de ikke
gjennomføres, vil anlegg viktige for drift av kraftanleggene og for andre viktige
samfunnsformål (mobiltelefoni) miste strømforsyningen, ettersom man da vil måtte
avvikle avgreiningene fra hovedledningen.
Side83
Side 1 av 9
Fra: Bjørge Åge[[email protected]]
Dato: 07.09.2015 15:23:23
Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket
Kopi: Reiten Arne
Tittel: FW: Statkraft ønske om nedgraving av jordelektroder før vinteren ved 4 mastepunkt på 22 kV forsyningslinje Osbu - Aursjøen for og etterkomme myndighetspålegg fra DSB
vedrørende HMS( berøringsspenning)
Til:
Carl S. Bjurstedt
Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre
Statkraft eier og driver en 22kV forsynings linje som går fra Aura Kraftverk og over til Eikesdal, på denne linja har vi mottatt myndighets pålegg fra DSB om og forbedre
jordingsanlegget m.h.p. personsikkerhet ved berøring på 4 mastepunkt langs linja.
Statkraft ønsker og etterkomme påleggene ved og grave ned i en smal grøft, jordelektroder av kopper på lengder fra 200 - 500 meter i myrområder tett på mastepunktene. Til
gravingen ønsker vi og benytte en mindre beltedrevet gravemaskin og minimere eventuelle synlige skader ved legge tilbake torven på toppen av grøften etter inngrepet. Til boring
av jordspyd vil håndholdt utstyr bli benyttet.
Statkraft ønsker og etterkomme myndighetspåleggene før vinteren, som ansvarlig forvalter av Torbudalen biotopvernområde ber vi om deres samtykke for iverksettelse av
planlagte tiltak
Nedenunder viser kartutsnitt mastepunktene hvor vi planlegger tiltak som graving er merket med blå pil og nummerert fra 1 til 4. Noen bilder er og vedlagt med skisserte linjer hvor
vi ønsker og grave, for best mulig resultat trenger vi så fuktig jord som mulig. Mastepunkt nr. 3 er plassert i hytteområde som forvaltes av Sunndal Kommune.
Om noe er uklart eller ved behov for mere nøyaktig informasjon/befaring så vennligst kontakt undertegnede.
Mvh.
Åge Bjørge
Statkraft Energi AS
[email protected]
tlf. 91530731
Sunndal kommunes kommentarer under:
From: Gunnar Olav Furu [mailto:[email protected]]
Sent: 28. august 2015 13:05
To: Bjørge Åge
Cc: Bjørn Sæther
Subject: SV: Statkraft ønske om nedgraving av jordelektroder før vinteren ved 4 mastepunkt på 22 kV forsyningslinje Osbu - Aursjøen for og etterkomme myndighetspålegg fra DSB
vedrørende HMS( berøringsspenning)
Hei
Mastene fra 1 til 4 ser ut til å være fordelt slik:
Mast 1 er plassert på grensa mellom Torbudalen biotopverneområde og LNF-området (forvaltes av kommunen)
Mast 2 er plassert i biotopverneområdet
Mast 3 er plassert i hytteområdet (forvaltes av kommunen)
Mast 4 er plassert i Nesset kommune.
Jeg regner med at det er gitt en konsesjon på forsyningslinja og da blir det NVE som må behandle søknaden. I så fall vil NVE avklare søknaden med Nasjonalparkstyret.
Fra kommunens side har vi ingen merknader til tiltaket. Jeg regner med at det blir utført på en mest mulig skånsom måte.
Med hilsen
Gunnar Olav Furu
plansjef
plan-, miljø- og næringstjenesten
Telefon: + 47 71 69 92 35, mob. + 47 415 03 875
www.sunndal.kommune.no
Side84
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/582967_FIX.HTML
09.09.2015
Side 2 av 9
Punkt nr 1. Linje 22 kV Aura -Osbu, Mastepunkt 84 forsyning til GSM mast Holbu Koordinater: 62,52855 ° N 8,47381 °Ø
Grov skisse av tiltak som indikerer retningen og omfang.
Tillegg: Mellom Mast 84 og Mast 85 (ikke vist på bildet) ønsker vi også og knytte sammen det lokale jordingsanlegget med en fortsettelse av indikerte grøft, dette for og kunne
etablere en skillebryter i Mast 85. Vi vil da være i stand til og forsyne Eikesdal med strøm fra Osbu kraftverk når linjen nedover Litledalen faller ut og hvor vi har oftere linjefeil
enn på fjellet.
Mere detaljert skisse for utførelse fra vår leverandør « Linjemontasje AS»
Side85
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/582967_FIX.HTML
09.09.2015
Side 3 av 9
Punkt nr 2. 22 kV linje Fjellet, Mastepunkt 87 Værstasjon Håkodal Koordinater: 62,44475°N 8,60401°Ø
Grov skisse av tiltak som indikerer retningen og omfang.
Side86
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/582967_FIX.HTML
09.09.2015
Side 4 av 9
Mere detaljert skisse for utførelse fra vår leverandør « Linjemontasje AS»
Til informasjon!
Side87
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/582967_FIX.HTML
09.09.2015
Side 5 av 9
Punkt nr 3. Mastepunkt 107 Torbuvatn , Koordinater: 62,42961°N 8,61782°Ø (Forvaltes av Sunndal kommune)
Mere detaljert skisse for utførelse fra vår leverandør « Linjemontasje AS»
Side88
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/582967_FIX.HTML
09.09.2015
Side 6 av 9
Punkt nr 4. Mastepunkt 130 forsyning til GSM mast Torbuhalsen
Grov skisse av tiltak som indikerer retningen og omfang.( ønsker også og benytte en liten myr på andre siden av masten, ikke vist på bildet.)
Side89
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/582967_FIX.HTML
09.09.2015
Side 7 av 9
Mere detaljert skisse for utførelse fra vår leverandør « Linjemontasje AS»
Side90
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/582967_FIX.HTML
09.09.2015
Side 8 av 9
Side91
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/582967_FIX.HTML
09.09.2015
Side 9 av 9
Side92
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/582967_FIX.HTML
09.09.2015
Side93
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/7569-11
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 17.09.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
66/2015
28.09.2015
Ny søknad fra Margith og Magne Sveen, Lora, om å sette opp ny hytte
og gjøre om gammel bu til uthus i Motterudholet i Dalsida
landskapsvernområde
Forslag til vedtak – innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår den nye søknaden fra Margith og Magne Sveen,
Lora, om å sette opp ny hytte på 24,0 m2 i Motterudholet i Dalsida
landskapsvernområde, og å gjøre om den gamle bua på 7,6 m2 til uthus.
Avslaget begrunnes med at bygging av ny hytte på 24 m2 og omgjøring av den gamle
bua på 7,6 m2 til uthus, dvs. 31,6 m2 til sammen, er en for stor økning i bebygd areal,
og kan / vil skape presedens i Dalsida landskapsvernområde og andre
landskapsvernområder.
Dovrefjell nasjonalparkstyre vil se positivt på en søknad om bygging av ei ny bu på ca.
15 m2 bebygd areal med en frittstående utedo på ca. 1 m2, og at den gamle bua på 7,6
m2 rives.
Dokumenter
02.03.2015: Brev fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet – Retningslinjer
for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven § 48.
12.06.2015: Møtebok for sak nr. 051-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.06.2015:
Klage fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslag på søknad om å
rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida
landskapsvernområde.
15.06.2015: Brev fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet og
fylkesmennene - Retningslinjer for vurdering av klagesaker knyttet til
verneområder underlagt lokal forvaltning.
27.06.2015: E-post med brev fra Margith og Magne Sveen til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Trekking av klage og ny søknad om å sette opp
hytte og gjøre om gammel bu til uthus i Motterudholet i Dalsida
landskapsvernområde.
Side94
Opplysninger om søknaden / saksopplysninger
Margith og Magne Sveen, 2666 Lora, trekker i e-post og brev 27.06.2015 tilbake klage
på avslag om å rive gammel bu og sette opp ny hytte på 34,4 m2 og uthus i
Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, og søker i ny søknad om å sette opp ny
hytte på 24,0 m2 og gjøre om den gamle bua på 7,6 m2 til uthus.
Den opprinnelige søknaden fra Margith og Magne Sveen ble avslått av Dovrefjell
nasjonalparkstyre i møte 26.03.2015 (sak nr. 024-2015), og klage fra Margith og
Magne Sveen ble ikke tatt til følge av Dovrefjell nasjonalparkstyre i møte12.06.2015
(sak nr. 051-2015).
Nedenfor følger en gjennomgang av behandlingen av den opprinnelige søknaden og
klagen fra Margith og Magne Sveen. Deretter følger opplysninger om den nye
søknaden.
Opplysninger om den opprinnelige søknaden i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell
nasjonalparkstyre 26.03.2015
Margith og Magne Sveen, 2666 Lora, søkte i brev 28.11.2012 til Lesja kommune om å
rive ei gammel jakt- og fiskebu og bygge ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida
landskapsvernområde.
Motterudholet ligger ved Motterudåi, ca. 2 km. nordøst for Skrøya, på Lora i Lesja
kommune. Jakt- og fiskebua er et feste i Lesja Heimrast. Festet ble opprettet på slutten
av 1950-tallet eller tidlig på 1960-talet. Bua er bygd i reisverk, og utvendige mål ble
02.08.2015 målt til 3,25 x 2,35 m grunnflate, dvs. 7,6 m2. Bua er nå i dårlig stand.
Bilde 1: Jakt- og fiskebua i Motterudholet. Bildet er tatt 02.08.2005.
Bua har UTM-referanse 32 V 0484655 6893944.
Magne Sveen søkte i brev til styret i Lesja Heimrast 05.06.2012, om tillatelse til å sette
opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 der den gamle bua står. Materialer som er
brukbare fra den gamle bua, vil han bruke til et lite uthus med utedo og plass for ved.
Side95
I brev fra Lesja Heimrast til Magne Sveen 16.06.2012, går det fram at styret behandlet
søknaden i møte 11.06.2012, og fattet følgende vedtak:
Styret går inn for restaurering / bygging av ny hytte istedenfor gammel bu.
Totalareal inklusive gang / veranda og uthus skal være maksimum 35 m2
utvendige mål. Det forutsetter godkjenning av Lesja kommune og evt. andre
instanser. Gammel bu skal fjernes på forsvarlig måte.
Margith og Magne Sveen søkte derfor i brev til Lesja kommune 28.11.2012 om å rive
den gamle jakt- og fiskebua i Motterudholet, og bygge ny hytte på 34,4 m2 og uthus der
den gamle bua står.
Lesja kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre 03.11.2014 for
behandling.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell
nasjonalparkstyre 26.03.2015
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai 2002.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.
Formålet med Dalsida landskapsvernområde er bl.a. å:
- Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst
og beitebruk.
- Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet.
Jf. verneforskriften § 2.
I vernebestemmelsene § 3, går det i pkt. 1.1 bl.a. fram at området er vernet mot alle
tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art
eller karakter, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. ombygginger og
restaurering av eksisterende bygninger, jf. § 3 pkt. 1.3 b, og oppføring av mindre tilbygg
til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 c).
Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel til å gi tillatelse til ombygging av den gamle
jakt- og fiskebua til uthus, jf. § 3 pkt. 1.3 b, men nasjonalparkstyret har ikke hjemmel til
å gi tillatelse til riving av nåværende jakt- og fiskebua og oppsetting av ny hytte. Den
delen av søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til
verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014,
inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon
(s. 11):
Side96
Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten
vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ.
Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt.
Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at
vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det
skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om
dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering.
Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som
det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for
det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende
dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen.
Dispensasjon etter § 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med
verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad
avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for
tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel
kraftutbygging eller oppføring av private fritidshytter.
Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller
eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av
verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående
forstyrrelser. § 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og
verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Motterudholet
ligger i en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen
står det (s. 46):
Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor,
permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av
vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative
konsekvenser for verneformålet.
I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram:
Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i
størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som
kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller
funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle
søknader om ombygginger/ utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet.
I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s.
90) går det bl.a. også fram:
- Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er
direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke
være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie.
I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det
bl.a. fram:
Side97
Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal
nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
- § 11 kostnadene ved miljøforringelse,
- § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Vurderinger i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015
Realiteten er at det søkes om å sette opp ei ny hytte på 34,4 m2, og gjøre om / bygge
om den gamle bua til uthus på inntil 7,6 m2, dvs. inntil 42 m2 tilsammen.
Hvis den gamle bua gjøres om / bygges om til uthus, blir totalarealet mer enn det Lesja
Heimrast har gitt tillatelse til.
Oppsetting av ei ny hytte på 34,4 m2, gir en økning på 352 % i forhold til den gamle
bua på 7,6 m2. Hvis den gamle bua blir uthus, blir økningen på inntil 452 %.
En økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 (352 %) eller inntil 42 m2 (452 %),
er en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig i dette
området. Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet, og kan
påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig, jf. naturmangfoldloven § 48.
I verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella er det, i sone uten tilrettelegging og
inngrep, ikke vanlig praksis å gi dispensasjon til så store utvidelser av hytter og buer i
forbindelse med riving og oppsetting av ny.
I forvaltningsplanen for Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser, men det følger av
forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas en
økning av totalarealet på ca. 30 %. I dette tilfellet vil det si at Margith og Magne Sveen
kan rive den gamle bua på 7,6 m2 og sette opp ei ny bu på inntil 10 m2.
Forslag til vedtak – innstilling i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre
26.03.2015
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Margith og Magne Sveen, Lora, dispensasjon til å
rive ei gammel bu på 7,6 m2 i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, og å sette
opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 og eventuelt et uthus der den gamle bua står.
Avslaget begrunnes med at en økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 pluss
evt. et uthus, er en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig
i dette området. Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet og
kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig.
Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, første ledd, og med
grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell.
Side98
Behandling i møtet i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015
Ingen merknader.
Vedtak i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015
Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslag til vedtak.
Enstemmig.
Opplysninger om klage i sak nr. 051-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre
12.06.2015
Margith og Magne Sveen, Lora, klager i epost 01.05.2015 på avslaget på søknaden om
å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida
landskapsvernområde. Klagen gjengis her i sin helhet:
Undertegnede tillater seg herved å benytte sin Klageadgang ifg. paragraf 28, stilet til
Miljødirektoratet, men som spesifisert i Deres brev, sendes det til Dovrefjell
nasjonalparkstyre.
Vi er både overrasket og skuffet over det negative vedtaket som vi mottok på vår
søknad om «restaurering/bygging av ny hytte i steden for gammel bu». Den samme
søknaden ble godkjent av Lesja Heimrast den 13. juni 2012 (vedlagt).
Vi ønsker herved å belyse endel forhold i denne saken som forhåpentlig viser, med
rette, at det er flere punkt som argumenterer for at vår «bu» ikke har fått en vurdering på
lik linje med de to andre hytter som opprinnelig var bygd på samme tid som vår, som
jakt-fiske buer og som i de senere år er påbygd eller revet og nybygd, opp mot den kvm
grense som Lesja Heimrast vedtok i 2000, totalt 35 kvm.
-
-
-
Først og fremst vil vi presisere at Magne Sveen er født og oppvokst på Sveen.
Han var som tiåring med sin far, Jakob, å bygge denne gjeter-jaktbua og har
alltid hatt en del av sitt hjerte parkert i bua. Vi er glade for at fjellområdene er blitt
tatt vare på og at både beite områdene, viltbestanden og naturen er egentlig slik
den var 50 år siden. Vi er oppdratt til å værne om våre naturverdier og vil på
ingen måte lage en «heimrast residens». Kanskje ser denne hytta litt moderne
ut, med 9 tomms tømmer og «Måtterudhol-skifer» på taket. Vi har ingen
problemer med å forandre stilen til reisverk og følge stilen på de to andre hytter.
Faktum er at begge Sveen gårdene ble nedlagt og jorda utleiet de siste 40år. Vi
har kjøpt sammen igjen Nordre og Søndre Sveen og etter 40 år i utlandet har vi
sakte og sikkert bygd opp igjen det som er «forsømt» på begge gårdene. Planen
er å etablere en kombinert gårdsdrift med sau og hester for vår pensjons alder
og neste generasjon. Derfor vil vi nå gi denne «forlatte» bua et nytt liv, med et
minimum av det som kreves for å benytte den slik som de to andre naboene har
fått tillatelse til.
Det ligger totalt tre hytter i dette området, to som ble bygd som jakt og fiskehytter
og vår som skulle fungere som gjeter/jakt-bu. Alle hyttene ble bygd rundt 194060 tallet. Slik vi forstår så er det stopp for flere buer og hytter, så vår søknad er
m.a.o den siste, altså det er og blir kun tre hytter i dette området.
Side99
-
Skogteigen til Sveen’s, nordre grense ligger bare ca 500 meter fra bua. I den
tiden Sveen gården ble aktivt drevet av mine foreldre og besteforeldre var
saudrift en viktig del av det vesle småbruket. Selv om min far aldri egentlig fikk
ferdigbygd bua, så ble den likevel aktivt brukt som «salteplass» for sauene og
også et «tak over hodet» i reinsjakta. Vi har nå besøkt hyttene , tatt bilder og
målt dem opp og vedlagt disse slik at dere kan se de aktuelle fakta, beliggenhet,
størrelse og stil.
Hytte 1
«Stavheimshytta», er en jakt og fiske hytte, som idag eies av Frederik Stavheim.
Denne ligger ved inngangen til Motterudhålet på en høyde og kan derfor sees fra
alle retninger. Denne var orginalt ca. 10 kvm, men er så påbygd ca 10kvm og er
idag 20kvm. Mønehøyden er ca 2.75m. Den har ikke uthus, men har pipe og
vedovn. Den er oppført i reisverk stil og er godt vedlikeholdt. Denne ligger ca
500 meter mot vest fra vår bu.
Hytte 2
«Olsenhytta»; orginalt var dette en liten jakt og fiskehytte, som nå eies av
datteren til Terje Olsen (død i 2014). Denne ligger også på en høyde ca 500
meter rett nord for vår bu. Som det går frem av bildene er hoved huset bygd i
senere tid (ca 1990+) og har en ytre flate på ca 20kvm. I tillegg har den et uthus
som ser nesten identisk ut med vår bu (+7kvm), både i størrelse, høyde og stil. I
de opprinnelige tider tror jeg det var dette uthuset som var den opprinnelige bua
på festet. Dette er en riktig godt vedlikeholdt hytte av nyere årgang og ligger
også på en høyde med sikt til alle retninger. Hytten er bygd i reisverk stil med
høy takvinkel og mønehøyden er ca 3,6 meter.
Bu 3
«Sveabua» som eies av Margith og Magne Sveen, er som tidligere nevnt en
Gjeter og Jaktbu som min far satte opp i ca 1958. Den ble aktivt brukt i mine
foreldres gårdsdrift som gjeterbu for sauedrifta og også til reinsjakta. Desverre
ble ikke bua helt ferdigstillt, det er hverken ovn eller seng installert og den er ikke
isolert, kun yttervegg. Etter at gårdsdriften på begge Svea gårdene ble nedlagt
har Sveabua tildels blitt forsømt både besøk og vedlikeholdsmessig. Bua er i
dårlig forfatning og slik den er idag er den ubrukbar. Som bildet viser er den ca
7kvm, ytre mål. Det er umulig å installere en seng og en ovn, hvis forskrifter skal
følges. Bua ligger skjermet fra omgivelsene, den er vanskelig å finne da den
ligger godt tilbaketrekt på en avsats eller flate i et skrånende terreng (se vedlagt
bilde)
Vi håper at Dovre Nasjonalparkstyre vil revurdere vår søknad basert på følgende
argumentasjon:
-
-
Det er og blir kun tre hytter i dette området. Stavheim og Olsen hyttene er
forandret og utbygd til henholdsvis 20 og 27 kvm. Vi mener at vår søknad skal
behandles på samme måte. Presedensen er allerede satt og det bare vår bu
som er igjen å ruste opp.
Vi har trofast betalt vår festeavgift i de siste 55 år, og har derfor rett til å bli
behandlet positivt som de andre to eiere og spesielt, ettersom vår søknad ble
positivt behandlet i Styret for Heimrasten i 2012.
Ettersom vi er i full gang i å ruste opp igjen Sveagårdene for beboelse med hest
og saudrift, har nettopp denne utvidelsen betydning for fremtiden som gjeterbu.
Vår bu ligger godt skjermet sammenlignet med de to andre hyttene og derfor vil
ikke en utvidelse bli skjemmende eller skremmende på hverken mennesker eller
dyr.
Side100
-
Det må ikke spekuleres i at vi bygger hytten 35kvm og beholder i tillegg bua som
den står idag som WC og uthus. Vi akter å følge Heimrastens godkjennelse til
punkt og prikke at den maksimale kvadratmeter på 35 kvm inkluderer boareal,
wc og uthus.
Vi har lagt ved dette klage-dokumentet noen bilder av de tre hyttene med indikert
dimensjoner, størrelse og beliggenhet. Vi håper at denne orienteringen vil gi dere et
bedre innblikk i situasjonen og at våre intensjoner er absolutt med full respekt for deres
fokus på vern av naturverdier.
«Stavheimshytta» og «Olsenhytta» som omtales i klagen ble satt opp / utvidet før
Dalsida landskapsvernområde ble opprettet i 2002. Stavheimhytta er 18,6 m2 inkl.
tilbygg / inngang, og Olsenhytta er 18,7 m2 med uthus på 6,4 m2.
Bilde 2: «Stavheimhytta». Bildet er tatt 02.08.2005.
Hytta har UTM-referanse 32 V 0484433 6894101.
Bilde 3: «Olsenhytta». Bildet er tatt 02.08.2005.
Hytta har UTM-referanse 32 V 0485194 6895205.
Side101
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 051-2015 i Dovrefjell
nasjonalparkstyre 12.06.2015
Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 024-2015.
I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven,
kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram:
Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til
det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det
forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. § 28, 1. ledd.
Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem
til vedkommende part. Jf. § 29, 1. ledd.
Vurderinger i sak nr. 051-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.06.2015
Margith og Magne Sveen, Lora, er som søkere part i saken, og klagen ble sendt til
Dovrefjell nasjonalparkstyre innen fristen.
Det vises til vurderingene i sak nr. 024-2015.
Margith og Magne Sveen skriver i klagen at: «vår «bu» ikke har fått en vurdering på lik
linje med de to andre hytter som opprinnelig var bygd på samme tid som vår, som jaktfiske buer og som i de senere år er påbygd eller revet og nybygd, opp mot den kvm
grense som Lesja Heimrast vedtok i 2000, totalt 35 kvm».
«Stavheimshytta» og «Olsenhytta» ble satt opp / utvidet før Dalsida
landskapsvernområde ble opprettet i 2002. Bestemmelsene som gjelder for bygging /
utviding av hytter og buer i området, endret seg i 2002. Det vil ikke være
forskjellsbehandling om en ikke behandler byggesøknader før og etter 2002 likt.
Stavheimshytta og Olsenhytta er dessuten en del mindre enn den hytta som Margith og
Magne Sveen har søkt om å sette opp i Motterudholet.
Margith og Magne Sveen skriver også i klagen at: «Ettersom vi er i full gang i å ruste
opp igjen Sveagårdene for beboelse med hest og saudrift, har nettopp denne
utvidelsen betydning for fremtiden som gjeterbu.»
Det er mulig å drive tilsyn med sau i området uten å ha gjeterbu. Motterudholet ligger
bare 2-3 km fra Sveengårdene på Lora. Ei bu på inntil 10 m2 kan også gjøre god nytte
som gjeter- og jaktbu. I ei bu på inntil 10 m2 er det vanligvis plass til køyeseng,
kjøkkenbenk, spisebord, vedovn og litt lagerplass for ved, saltstein ol.
Det er et organisert beitelag i området, Heimfjellet beitelag, som alle som beiter med
husdyr i området bør være med i. Heimfjellet beitelag har egen tilsynsbu ved Øvre
Ylsbottvatnet, ca. 5-6 km fra Motterudholet. Det er også mulig å hvile og overnatte i
tilsynsbua som Heimfjellet beitelag har i ved Øvre Ylsbottvatnet i forbindelse med tilsyn
og sanking av sau i området.
Side102
Forslag til vedtak – innstilling i sak nr. 051-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre
12.06.2015
Klagen fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslaget på søknaden om å rive gammel
bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, som
ble behandlet som sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014,
inneholder ikke nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner
det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken.
Klagesaken sendes til Miljødirektoratet som klageinstans, jf. pkt. 12 i vedtektene for
Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Behandling av sak nr. 051-2015 i møtet i Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.06.2015
Hanne Alstrup Velure fremmet følgende forslag til vedtak:
Klagen fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslaget på søknaden om å rive
gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida
landskapsvernområde, som ble behandlet som sak nr. 024-2015 i Dovrefjell
nasjonalparkstyre 26.03.2014, tas til følge.
Begrunnelse:
Heimrasten sitt vedtak bør veie tungt.
Likhetsprinsippet bør gjelde uansett om de to nabohyttene er bygget innen et annet
rammeverk, så lenge byggingen ikke er i strid med verneforskriften.
Det er liten eller ingen fare for presedensvirkning. Og “det skal generelt legges mindre
vekt på presedens i LVO enn i andre verneformer.” Det skal legges mindre vekt på
presedens ved tilbygg enn ved nybygg.
Estetisk vil riving av gammel og oppsett av en ny hytte være et godt tiltak.
Størrelse på opp til 35 kvm versus eksisterende hytte har liten praktisk betydning.
Vedtak i sak nr. 051-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.06.2015
Forslaget fra Hanne Alstrup Velure ble satt opp mot innstillingen
For innstillingen: 6 stemmer.
For forslaget fra Hanne Alstrup Velure: 1 stemme.
Vedtak:
Som innstillingen.
6 stemmer mot 1 stemme.
Ny søknad
Margith og Magne Sveen, 2666 Lora, søker i ny søknad om å sette opp ny hytte på
24,0 m2 i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, og å gjøre om den gamle bua
på 7,6 m2 til uthus.
Side103
Tegninger av ny hytte på 24 m2 i Motterudholet i Lesja.
Margith og Magne Sveen skriver i søknaden bl.a. at de foreslår å sette opp ei hytte på
6x4 meter (ytre mål), dvs. 24 m2, i 8" laftet tømmer. Nåværende bu på 7,6 m2 settes i
stand, eller rives og bygges opp igjen med samme størrelse og i lik stil som hytta, men
med funksjon som uthus, til bruk som toalett og lager for ved og gass.
De skriver videre i søknaden at deres nye søknad er redusert i størrelse slik at den i
størst mulig grad skal se ut som de to andre festene i området, Stavheimhytta og
Olsenhytta med uthus.
Nye retningslinjer
I retningslinjene for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven §
48, gitt i brev fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet 02.03.2015, går det
bl.a. fram:
I byggesaker vil det ofte være en problemstilling at tiltaket isolert sett ikke er særlig
problematisk, men at samlet effekt av flere tilsvarende tiltak vil redusere verneverdiene.
Også ved enkeltsaker som gjelder små tiltak, må det ses hen til presedens-virkningene
ved at andre kan få dispensasjon til tilsvarende tiltak. Dette følger ikke minst av kravene
til likebehandling. Presedensvirkninger avhenger for det første av sannsynligheten for at
andre vil søke om dispensasjon til tilsvarende tiltak og for det andre av konsekvensene
for verneverdiene og verneformålet av at det blir gitt dispensasjon til tilsvarende tiltak.
Presedensvirkninger er derfor relevante både ved vurderingen av om vilkårene i § 48 er
oppfylt og ved den brede skjønnsmessige vurderingen av om man bør gi dispensasjon.
(…)
Side104
Presedensvurderingen bør være så konkret som mulig. Presedensfaren skal være reell
og ikke hypotetisk. En konkret presedensvurdering vil bidra til likebehandling og ivareta
hensynet til rimelighet. Dette vil øke forståelsen for verneforvaltningen.
Vurderingen av presedensvirkninger knytter seg for det første til sannsynligheten for at
lignende tiltak vil fremmes i fremtiden. Dette avhenger primært av antall saker hvor
likebehandling tilsier at dispensasjon vil måtte gis. Sannsynligheten varierer på en skala
fra lite sannsynlig til svært sannsynlig. For det andre knytter vurderingen seg til
konsekvensene for verneområdet av at de lignende sakene får samme utfall. Disse
konsekvensene varierer på en skala fra lite alvorlige til svært alvorlige.
Momenter ved vurdering av sannsynlighet for at et vedtak vil skape presedens vil blant
annet kunne være hvor mange andre hytter det er i verneområdet som vil kunne søke
om samme tiltak, om det er spesielle forhold knyttet til saken som tilsier at den kan
særbehandles og om tiltakstypen er behandlet i forvaltningsplan med klar avgrensning
av hva som kan tillates.
Momenter ved vurdering av hvilke konsekvenser det kan få om vedtaket danner
presedens, vil blant annet kunne omfatte hva slags vernekategori det er tale om (det vil
gjennomgående være mer alvorlige konsekvenser ved økt bygningsmasse i
nasjonalparker enn i landskapsvernområder), hva slags verneformål det er tale om (i
noen områder er verneformålet knyttet til å bevare urørte og villmarkspregede områder)
og hvor stort/omfattende tiltaket er.
I retningslinjene for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven §
48, gitt i brev fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet 02.03.2015, er det
også gitt en nærmere redegjørelse for momenter som er aktuelle ved vurdering av
presedens. Det vises derfor til dette brevet.
I retningslinjer for vurdering av klagesaker knyttet til verneområder underlagt lokal
forvaltning, gitt i brev av 15.06.2015 fra Klima- og miljødepartementet til
Miljødirektoratet og fylkesmennene, går det fram at brevet av 02.03.2015 også kan
legges til grunn også ved behandling av byggesaker etter tillatelsesbestemmelsene i
verneforskrifter og ved behandling av andre saker enn byggesaker, så langt det passer.
I brevet av 15.06.2015 fra Klima- og miljødepartementet går det bl.a. fram:
Departementet vil særlig fremheve at når det vurderes å avslå søknader med
henvisning til vektlegging av presedenshensyn, så skal presedensvurderingen være
mest mulig konkret jf. de ulike momentene som er nevnt i brevet 2. mars 2015.
Presedensvurderingen bør være knyttet til det aktuelle verneområde med eventuelle
omkringliggende verneområder. Departementet vil også særlig vise til føringene i brevet
2. mars 2015 om at det i utgangspunktet skal legges mindre vekt på presedenshensyn i
landskapsvernområder enn i nasjonalparker og naturreservater. Dette fordi det i
landskapsvernområder generelt kan tillates flere tiltak enn i de øvrige vernekategoriene,
slik at terskelen for å si nei begrunnet i presedenshensyn skal ligge høyere.
Departementet vil også fremheve at det skal legges mindre vekt på presedenshensyn
ved vurdering av tilbygg enn ved nybygg, ettersom landskapspåvirkningen av tilbygg
gjennomgående er mer beskjeden enn ved nybygg.
Ny vurdering
Margith og Magne Sveen søker om å sette opp ei hytte på 24 m2, og gjøre om den
gamle bua på 7,6 m2 til uthus, dvs. 31,6 m2 til sammen.
Side105
Stavheimhytta er 18,6 m2 inkl. tilbygg / inngang, og Olsenhytta er 18,7 m2 med uthus
på 6,4 m2, dvs. 25,1 m2 til sammen. Andre buer som det er nærliggende å
sammenligne med i dette området, er Slettahaugbua og Stavheim-Riisebua i Ylsbotn.
Slettahaugbua er 18,5 m2, og Stavheim-Riisebua, som er ei felles bu med flere eiere,
er 21 m2.
Disse hyttene og buene ble satt opp / utvidet før Dalsida landskapsvernområde ble
opprettet i 2002. Bestemmelsene som gjelder for bygging / utviding av hytter og buer i
området, endret seg i 2002. Det vil ikke være forskjellsbehandling om en ikke
behandler byggesøknader før og etter 2002 likt.
Vanlig størrelse på jakt- og fiskehyttene /-buene i dette området er ca. 18-19 m2 pluss
evt. et uthus på 6-7 m2. Men den gamle bua til Margith og Magne Sveen er bare 7,6
m2, og det vil skape presedens hvis de får dispensasjon til å bygge ny hytte på 24 m2,
og beholde den gamle bua på 7,6 m2 som uthus, dvs. 31,6 m2 til sammen.
I ei bu på ca. 10 m2 er det vanligvis plass til køyeseng, kjøkkenbenk, spisebord,
vedovn og vindfang med litt lagerplass for ved ol. Dette er ei lita bu for 1-2 personer.
Ei bu på ca. 15 m2 med en utedo på ca. 1 m2 fungerer bra for 1-2 personer i fjellet. En
økning av bebygd areal fra 7,6 m2 til ca. 15 m2, er en økning på ca. 100 %, og mer enn
det bør ikke nasjonalparkstyret gi dispensasjon til.
Det foreslås derfor at Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden om å sette opp ei
hytte på 24 m2, og gjøre om den gamle bua på 7,6 m2 til uthus, dvs. 31,6 m2 til
sammen.
Nasjonalparkstyret kan i vedtaket si at styret vil se positivt på en søknad om bygging av
ei ny bu på ca. 15 m2 bebygd areal med en frittstående utedo på ca. 1 m2, og at den
gamle bua på 7,6 m2 rives.
Hvis nasjonalparkstyret går inn for å avslå søknaden, er det ikke nødvendig å vurdere
prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, nærmere, i og med at det da blir fattet et
vedtak som ikke berører naturmangfoldet.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Oppland
- Lesja kommune
- Lesja Heimrast
- Margith og Magne Sveen, Lora
Side106
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2015/1972-14
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 10.09.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
67/2015
28.09.2015
Klager på vedtak om dispensasjon for helikopterlandinger
og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman
på Katthammaren
Vedlegg:
1
Særutskrift - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i
Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/ Tom Erik Heimen
2
Klage fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med
filminnspilling - Baseheimen v/ Tom Erik Heimen
3
Klage fra Eikesdal sameige - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med
helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/ Tom
Erik Heimen
4
Klage/vedtak fra Snøhetta villreinutvalg - Eikesdalsvatnet LVO - Landing med
helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/ Tom
Erik Heimen
5
Klage - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i
Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Tiltakshaver: Baseheimen v/ Tom
Erik Heimen - Klager: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
6
Kopi av søknad til Eikesdal sameige - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling Baseheimen v/ Tom Erik Heimen
7
E-postkorrespondanse mellom sekretariatet, Heimen og Eikesdal sameige
8
Søknad om landing i Eikesdalen i forbindelse med Jetman 2016 (merknad til egen
klage, Eikesdal sameige)
Side107
9
Tillatelse til motorferdsel med helikopter, Helsetkopen, Stranda kommune - http://innsyn.e-
kommune.no/innsyn_stranda/wfdocument.aspx?journalpostid=2015005615&dokid=181850&versjon
=1&variant=A&ct=RA-PDF
10 Jetmenn til Hellesylt (Sunnmørsposten) - http://www.smp.no/nyheter/article11419350.ece
Se ellers dokumentene det er lenket til i dokument 1.
Forvalters innstilling
Saken fremmes uten innstilling, det vises til:
A. Vedtaket fra første behandling med nødvendige endringer som kan vedtas om
klagene ikke tas til følge.
B. Innstillingen fra første behandling med nødvendige endringer som kan vedtas
dersom klagene tas til følge, og
Forslag til begge er tatt inn til slutt i saksutredningen, og styret bes fremme forslag på
det / de det ønsker å votere over.
Uansett vedtak, bør styret presisere følgende som siste punkt i vedtaket:
Verneforskriftene sier ingen ting om forhold til grunneiers rettigheter.
Nasjonalparkstyret har derfor ikke anledning til å trekke dette inn i sin
saksbehandling eller legge det til grunn for sine vedtak. Det er derfor ikke
saksbehandlingsfeil når dette ikke er lagt til grunn eller vurdert i saken.
Saksopplysninger
Det vises til behandling i saken i møtet i juni, se vedlegg 1. Melding om vedtak ble
sendt herfra 22. juni. Om man tar utgangspunkt i at klagen er mottatt senest 26.6. blir
klagefristen, romslig satt, 20.7. Det er kommet to klager og to klager/innspill som ut fra
sin ordlyd i utgangspunktet må sees på ytringer om saksbehandlingen og ikke fyller de
formelle kravene til klager i forvaltningsloven. Klagene er oppsummert nedenfor:
Klage fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal
som har påklaget vedtaket i brev av 7.7. – dokument 2.
Fylkesmannen anfører dels det samme som sekretariatet gjorde i saksutgreiingen, at
tiltaket ligger utenfor det også naturmangfoldloven § 48 gir mulighet for å tillate i et
landskapsvernområde. Videre legger Fylkesmannen større vekt på mulige / antatte
skadevirkninger for villrein enn det er gjort i saksutredningen.
Fylkesmannen drøfter avslutningsvis klagen i forhold til klima- og miljødepartementets
brev om retningslinjer for klagesaker med instruks om større tilbakeholdenhet i å
påklage verneområdestyrenes skjønn: «Vi mener vi har grunnlag for å påklage
vedtaket både av hensyn til mulige forstyrrelser på villreinstammen i området og av
presedenshensyn for å markere hva som skal være tillatt av helikopteraktivitet i
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde og tilliggende vemeområder i framtida.»
Klage fra Eikesdal sameige
som har påklaget vedtaket i brev av 12.7. – dokument 3.
Sameiet klager ut fra motorferdselloven § 10 som gir grunneier rett til å nekte
motorferdsel på sin grunn, og over tillatelse til å montere katapult på sin grunn, ut fra at
de ikke er forespurt om tiltaket av søker og derved hverken har fått vurdert eller
Side108
eventuelt gitt sin tillatelse til tiltakene. De ber om at det blir vurdert om det er
saksbehandlingsfeil at dette ikke er gjort i saken.
Videre klager de på vedtaket ut fra hensynet til villreinen og villreinjakta. I klagen
anføres at tillatelsen er i strid med forskriften § 3 4.1. om ferdsel og kravet der til
hensynsfull ferdsel.
De krever at om klagen ikke tas til følge må det settes 15. august som sluttdato av
hensyn til jakta (begynner 20.8.).
Sameiget konkluderer slik: «Vi ser i denne saka eit eksempel på at eit samla
Nasjonalparkstyre går mot tilrådinga frå områdeforvaltaren. Saksutgreiinga er gjort ut
frå gjeldande verneplan og lovverk. Forslaget om godkjenning av søknaden kom i
følgje protokollen på bakgrunn av nye signal om at nasjonal politikk tilseier ei
storsatsing på verdiskaping i verneområda. Dette ser vi som svært uheldig, både for
utviklinga i verneområda framover og for truverdigheita til Nasjonalparkstyret som
seriøs forvaltar av fjellområda våre i henhald til gjeldande verneforskrifter.
På bakgrunn av desse punkta ønskjer vi primært at vedtaket blir omgjort i følgje
tilråding frå saksbehandlar, sekundært at løyvet blir redusert til færre flygingar og at
flyginga må avsluttast før 15. august.»
I en e-post av 15.9. (dokument 8) sier imidlertid representanten for styret at klagen
primært dreier seg om formalitetene i saken, i tillegg hensynet til reinen og omfanget av
ferdselen, «men Eikesdal sameige er ikkje i mot Jetman-stuntet i seg sjølv.»
Snøhetta villreinutvalg
har sendt brev (tittel «klage») 25.8. (dokument 4) med følgende vedtak: «Snøhetta
villreinutvalg viser til saksbehandlingen av sak 47/2015 [i villreinutvalget 18.8.]. Her er
det viktig at saksbehandler i sin forberedelse i saken tar kontakt med
grunneiere/rettighetshavere på forhånd.» Saken er tatt opp i utvalget med
utgangspunkt i klagen fra Eikesdal sameige.
I sak 47/2015 var innstillingen til villreinutvalget å påklage vedtaket med henvisning til
overstyring av grunneiers rettigheter og vedtaket i Eikesdal sameige med samme
lovhenvisning (MFL § 10 og verneforskriften § 3 4.1.). Videre fremmer utvalget krav om
subsidiært å stoppe flyging seinest en uke før jakta, ut fra jaktas betydning for
forvaltning av villreinstammen. Utvalget endret altså dette til overstående.
På forespørsel har lederen av villreinutvalget svart at «Fra vårt ståsted så er det i vårt
vedtak en klar føring om hva en ikke vil skal bli et endelig vedtak.» Med litt velvilje kan
man da tolke dette dithen at de mener innstillingen fra forvalter burde blitt vedtatt av
nasjonalparkstyret. På forespørsel har villreinutvalgets leder bekreftet dette.
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
Har sendt uttalelse mottatt 2.9. med møtebok fra 12.8. – dokument 5. Sekretæren for
nemnda innstilte på at nemnda ikke ønsker at tiltaket skal gjennomføres av hensyn til
villreinen (grundig grunngitt i saksutredningen). Etter forslag i møte ble vedtaket endret
til:
«Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at en støtter opp om uttale fra
grunneier som er Snøhetta villreinutvalg i saken. Dersom det er rein i området skal det
ikke flyges.
Villreinnemnda uttaler at søker skal kontakte og avklare med Nesset Fjellstyre eller
Statens naturoppsyn om det er villrein i området før flyging iverksettes.» Videre sies i
merknad til behandlingen at det ikke bør tillates flyging etter 5.8.
Side109
Gitt det er rett å tolke villreinutvalgets uttalelse som en klage der en ønsker at
søknaden avslås, kan da også dette innspillet med tilsvarende velvilje tolkes som en
klage.
Forhold til grunneier
Søker har etter at sameiet klagde på vedtaket sendt en formell søknad til sameiet
(dokument 6). Sameiet opplyser at det opprettholder klagen og vil behandle søknaden
etter at vi har behandlet klagen deres – se dokument 7. Se også dokument 8 som
inneholder noe andre formuleringer enn tidligere klage og korrespondanse.
Alternativ lokalitet
Søker har et alternativt sted for flygingen utenfor verneområder – Helsetkopen i
Stranda kommune, se dokumentene 7, 8 og 9. Kommunen har gitt tillatelse til
helikopterlandinger her, ikke naturvernområde. Søker opplyser at Katthammaren er
best egnet ut fra sikkerhetshensyn og at han helst ønsker å reklamere for Eikesdal
gjennom prosjektet, heller enn for Stranda.
Hjemmelsgrunnlag – lovverk forskrifter, forvaltningsplan
Dette er gjennomgått i 1. gangs behandling (dokument 1) og gjentas derfor ikke her.
I tillegg kommer forvaltningslovens §§ 28 til 34 om klager.
Vurdering
Er klagene gyldige?
Klagene fra Fylkesmannen og Eikesdal sameige er kommet inn i rett tid. Klager
(uttalelser) fra Villreinutvalg og –nemnd er kommet lenge etter den ordinære
treukersfristen. Disse har ikke fått saken tilsendt, men blitt kjent med den ved kopi av
sameiets klage. De er således innen den utvidete tremånedersfristen i
forvaltningslovens § 29, og forvalter finner det utvilsomt at villreinutvalget og
villreinnemnda har rettslig klageinteresse. Klagene bør derfor behandles.
Normalt ville nemnda og utvalget fått en slik sak på høring. Imidlertid fortonet det seg
så åpenbart at dette var en søknad som måtte avslås at forvalter vurderte dette som
unødvendig.
Klagene fra Fylkesmannen og Eikesdal sameige oppfyller kravene til oppsett av klage i
forvaltningsloven § 32. Det gjør imidlertid ikke de to siste, når det gjelder villreinnemndas uttalelse er det ut fra ordlyden usikkert om kan sees på som en klage. Begge
er forspurt om de mener å klage, og er bedt om i tilfelle å presisere dette.
Villreinutvalgets leder har som følge av dette presisert at vedtaket er å se på som
klage, og at det ut fra vedtaket er klart hva som er ønsket vedtak. Villreinnemnda har
ikke svart. Forvalter har derfor vurdert deres skriv som innspill til klagebehandlingen.
Vurdering av klagenes innhold. Nye momenter?
Følgende forhold tas opp i klagene:
A. Både fylkesmannens og sameiets klage tar opp eller viser til saksutredningen og
vurderingene fra forvalter i første behandling og mener i likhet med forvalter
at dette tilsier avslag. Villreinutvalget og –nemnda viser til sameiets klage og
legger altså også dette til grunn. De bringer her ingen nye momenter som ikke var
kjent for styret, men styret vurderte annerledes enn forvalteren og klagerne, og la i
større grad vekt på skjønn.
Side110
Det er derfor ikke grunnlag for å ta klagen til følge på grunnlag av denne delen
av klagene.
B. Fylkesmannen, sameiet og villreinnemndas saksutredning legger mer vekt på
villreinhensyn og vurderer mulige skader for denne interessen som større enn
det saksutredningen til 1. gangs behandling gjorde (men nemndas vedtak
omhandler kun hensyn til grunneier).
Dette må sies å være delvis nye opplysninger som kan gi grunnlag for endre
vedtaket.
C. Alle klagere / innspillere unntatt Fylkesmannen begrunner klagen med at
grunneierretten ikke er tatt hensyn til og viser til motorferdsellovens § 10. Denne
forvaltes imidlertid av kommunen, ikke av nasjonalparkstyret, og denne § i motorferdselloven er uansett ikke noe krav til forhåndsgodkjenning hos grunneier.
Verneforskriftene har ingen hjemmel for at forvaltningsmyndigheten skal eller kan
klarlegge grunneiers holdning på forhånd og legge det til grunn når vi behandler
dispensasjonssaker.
Videre henviser de samme til kravet til hensynsfull ferdsel i § 3 2.1 i forskriften
som krever at ferdsel skal være hensynsfull. Dette punktet i forskriften gjelder
imidlertid ferdsel til fots, ikke motorferdsel. Vedtaket er imidlertid hjemlet i
naturmangfoldloven § 48, ikke i verneforskriften. Det blir her vurdering mot
verneformålet og naturmangfoldloven som er avgjørende.
Klagene for så vidt det gjelder disse begrunnelsene må derfor avvises ut fra
manglende hjemmel.
D. Villreinutvalget påpeker i bakgrunnen for vedtaket sitt at oppsett av katapulten
også krever dispensasjon og ikke kan behandles etter forskriftens § 3. Dette er
korrekt, imidlertid er vedtaket, inkludert dispensasjon til å montere katapulten, derfor
fattet etter naturmangfoldloven § 48 nettopp fordi § 3 1.3 ikke hjemler et slikt tiltak.
Det er dermed ikke riktig at det er brukt feil hjemmel i vedtaket og det er ikke
grunnlag for klage på dette punkt.
E. Flere klagere / innspillere påpeker at følgende avbøtende tiltak bør kreves om
styret opprettholder tillatelsen:
- om det gis tillatelse, bør virksomheten avsluttes 5-14 dager før jaktstart.
- antall turer med helikopter er svært stort og bør reduseres.
- kontakt med fjelloppsyn og vilkår om ingen flyging hvis der er rein i området.
Avbøtende tiltak kan i tilfelle tas inn som tillegg i dispensasjonen i
klagebehandlingen.
F. Etter at saken var behandlet har søker sendt søknad om tiltaket til grunneier. Ut
fra verneforskriften har dette ikke relevans for vår behandling. Privatrettslig er en
slik tillatelse nødvendig.
G. Det har kommet fram til at søker har et alternativt sted for tiltaket, Helsetkopen i
Stranda (Hellesylt). Søker oppgir at sikkerheten er bedre på Katthammaren, men
slik jeg oppfatter er begge steder egnet. Videre ønsker søker at reklameeffekten
skal tilfalle Eikesdal heller en Hellesylt.
At det nå er kjent finnes alternativt sted for tiltaket er et nytt moment som bør
gi grunnlag for å vurdere saken på nytt.
Oppsummering – hva gir grunnlag for ny vurdering
Det er to forhold i klagene som kan gi grunnlag for ny vurdering av søknaden, og et
tredje forhold som bør vurderes dersom nasjonalparkstyret opprettholder vedtaket:
Side111



Hensyn til villrein (jf. B. over) der klagerne som enten er faginstanser eller
lokalkjente mener at skaden for rein og reinsjakt vil bli større enn det som er lagt til
grunn ved behandlingen.
Det foreligger alternativ lokalitet for tiltaket, om enn ikke fullt så godt egnet av
sikkerhetshensyn (jf. G. over).
Noen klagere foreslår avbøtende tiltak (jf. E.), dette bør vurderes dersom
nasjonalparkstyret opprettholder vedtaket.
De øvrige anførslene i klagene gir ikke grunnlag for ny behandling. De handler enten
om nasjonalparkstyrets skjønn (A foran) eller omhandler forhold som nasjonalparkstyret
ikke kan legge til grunn ved sin behandling (grunneierrett, grunneiers samtykke/nekting,
bestemmelsene i forskriften om ferdsel jf. C. og F.).
I pkt. D. foran legges til grunn at det mangler hjemmel for en del av tiltaket, dette er
ikke korrekt, hele vedtaket er hjemlet i naturmangfoldloven § 48.
Disse forhold drøftes derfor ikke videre.
Sluttvurdering
Klagerne viser til at hensyn til villrein burde vært tillagt større vekt og at ulempene for
villreinen trolig er noe større enn det som saken la til grunn. Dette tilsier at forvalterens
innstilling om avslag står sterkere. Hensyn til villreinen er en viktig del av verneformålet.
Om styret ikke legger vekt på dette bør det tas inn vilkår om avbøtende tiltak ved at
flygingen skal avsluttes i god tid før jakta, jeg foreslår 15. august.
Videre har det siden første behandling blitt funnet i alle fall en alternativ lokalisering
av tiltaket, utenfor verneområder. I følge søker riktignok ikke så god egnet som det som
er omsøkt her. Dette gjør at det må foretas en ny vurdering etter naturmangfoldloven §
12 om lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Dette fordi en la til
grunn at alternativ lokalisering ikke fantes.
I utgangspunktet skal ikke aktiviteter som kan lokaliseres utenfor verneområder tillates
inne i verneområder, dersom de er i strid med vernebestemmelsene.
Trolig er det tryggere å bruke Katthammaren enn Helsetkopen, her må en legge søkers
vurdering til grunn. Men slik jeg oppfatter det er det ikke avgjørende tryggere, jeg
oppfatter at begge steder er vurdert som egnet, men at Katthammaren er nærmere det
ideelle. At lokalisering til Katthammaren kan gi reklame til en kommune og ei bygd
knyttet til våre verneområder, mens reklameeffekten av lokalisering til Helsetkopen vil
tilfalle en kommune og ei bygd utenfor, er utenforliggende hensyn i forhold til
verneforskriften og naturmangfoldloven.
Antall flyginger dersom styret opprettholder sitt vedtak er også et tema i forhold til NML
§ 12. Trolig er det vanskelig å gjennomføre tiltaket med færre turer, og jeg finner ikke å
foreslå reduksjon i antall turer som mulig avbøtende tiltak. Imidlertid bør det presiseres
at tillatelsen ikke kan nyttes til andre formål, som f.eks. å fly opp basehoppere som ikke
har noe med dette prosjektet å gjøre. Nesset kommune har tidligere opplevd at
tillatelse for helikopterløft for et bestemt filmprosjekt, ble annonsert i basehoppermiljøet
som invitasjon til «helikopterboogie» (dvs. åpent tilbud om helikopterløft til
Katthammaren).
Side112
A - Forslag til å opprettholde styrets vedtak
Nedenfor følger forslag til vedtak dersom styret ikke vil ta klagene til følge. Her er
innarbeidet avbøtende tiltak som er nevnt i saksutredningen.
Merk at siste dato for flyging er endret og at dette sammen med startdato (hensyn til
reinkalving og hekkende rovfugl) er flyttet til nytt punkt med vilkår. Krav til logg er
standard i følge forvaltningsplanen.
Tiltaket berører kun Eikesdalsvatnet LVO. Også start og landing med vingen er
motorisert ferdsel og trenger i tilfelle dispensasjon.
--1. Dovrefjell nasjonalparkstyre tar ikke klagene fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal,
Eikesdal sameige, Snøhetta villreinutvalg og villreinnemnda for Snøhetta og
Knutshø til følge.
Styret gir Baseheimen / Yves Rossy dispensasjon for inntil 30 landinger med
helikopter for montering av katapult for start med jetmotordrevet ryggvinge i
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde i forbindelse med flyforsøk av Rossy og
tilhørende filming. Dispensasjonen inkluderer også start og landing med
jetmotordrevet ryggvinge på Katthammeren.
2. Dispensasjonen begrunnes med:
 Konfliktene med verneverdiene er små. Effekten for villrein vil være små når
flyging avsluttes ti dager før jaktstart. Effektene for rovfugl vil være små når det
ikke tillates flyging før 1. juli.
 Det skal legges mindre vekt på presedens i LVO enn i andre verneformer.
 Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder.
 Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store
naturopplevelser.
 Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor
verdiskapning både lokalt og nasjonalt.
 Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og
indirekte styrke verneformålet.
3
Vedtaket fra første behandling presiseres med følgende vilkår for dispensasjonen:
a. Dispensasjonen gjelder kun flyging nødvendig for prosjektet, ikke frakt av
basehoppere, tilskuere utover filmteamet eller andre. Antall løft skal holdes
lavest mulig.
b. Det skal vises tilbørlig hensyn til vilt, flyruten skal så langt mulig legges utenom
områder med villrein.
c. Flyging kan starte 1. juli. Tiltakene inklusive demontering og nedfrakting av
katapult skal være avsluttet senest 10. august.
d. Tiltaket skal ikke medføre forsøpling, og Katthammaren skal ryddes når man er
ferdig.
e. Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som
nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet måtte gi for å
ivareta verneformålet og pkt. Feil! Fant ikke referansekilden. og Feil! Fant
ikke referansekilden..
f. Det skal føres logg etter nærmere anvisning fra administrasjonen
3. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77, jf. også forskrift for
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde § 3.
Side113
Dersom det forslag A vedtas (klagen tas ikke til følge) følger av forvaltningsloven og
delegeringen til styret at sakens skal oversendes miljødirektoratet. Dette er ikke
nødvendig å ta med i vedtaket.
Merk også avsnitt om (ikke) saksbehandlingsfeil forvalter anbefaler tatt inn
avslutningsvis uansett vedtak, jf. overskrift «forvalters innstilling» foran.
B - Forvalters anbefaling til avslag etter klager
Større vekt på villreinhensyn og det at det nå foreligger et alternativ for lokalisering av
tiltaket tilsier at klagene bør imøtekommes og den opprinnelige innstilingen vedtas,
med tillegg om at det er klagebehandling, grunngitt med villrein og lokalisering:
--1. Dovrefjell nasjonalparkstyre tar klagene fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal,
Eikesdal sameige, Snøhetta villreinutvalg og villreinnemnda for Snøhetta og
Knutshø til følge.
Styret avslår søknaden fra Baseheimen / Yves Rossy om dispensasjon for inntil 30
landinger med helikopter for montering av katapult for start med jetmotordrevet
ryggvinge i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde i forbindelse med flyforsøk av
Rossy og tilhørende filming.
2. Avslaget begrunnes med at formålet faller utenfor det verneforskriften åpner for. Det
kan heller ikke etter gis dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 da aktiviteten
faller utenfor rammen av verneformålet. Det vises videre til avgjørelser i
Miljøverndepartementet i tilsvarende klagesaker.
For omgjøring av vedtaket etter klage er det i tillegg lagt avgjørende vekt på hensyn
til verneformålet villrein, og at det finnes alternativ lokalisering utenfor verneområdet.
3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77, jf. også forskrift for
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde § 3.
Side114
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Særutskrift –
samlet saksframstilling
STYRE
Arkivsaksnr: 2015/1972-5
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 24.04.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
47/2015
11.06.2015
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - søknad om dispensasjon for
30 helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av «Jetman» på Katthammeren
Vedlegg:
1 Søknad - Eikesdalen landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/Tom Erik Heimen / Yves
Rossy («Jetman»)
2 Informasjon om Jetman
3 Søknadskjema - landingsløye på Katthammaren, 21-30 landinger
4 Kart
5 Svar med tilleggsopplysninger - Eikesdalen landskapsvernområde - Landing med
helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling 27.07.15 - 27.08.15 Baseheimen v/ Tom Erik Heimen
6 Tilleggsopplysninger om Jetman-prosjektet på Katthammeren
Andre dokumenter i saken
7. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
8. Forskrift for Dalsida LVO - http://bit.ly/Forskr-Dalsida
9. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv
10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
11. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
12. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
13. Fire klagesaker på helikopterlandinger fra oktober 2013 –- http://bit.ly/helikopterklager
14. Artikkel om Yves Rossy med lenker videre - https://en.wikipedia.org/wiki/Yves_Rossy
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Baseheimen / Yves Rossy om dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter for montering av katapult for start
med jetmotordrevet ryggvinge i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i
forbindelse med flyforsøk av Rossy og tilhørende filming.
2. Avslaget begrunnes med at formålet faller utenfor det verneforskriften åpner for. Det
kan heller ikke etter gis dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 da aktiviteten
Side115
faller utenfor rammen av verneformålet. Det vises videre til avgjørelser i Miljøverndepartementet i tilsvarende klagesaker.
3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde § 3.
Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015
Behandling i møtet
Merknad fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim Strand:
Nasjonal politikk tilsier en storsatsing til på verdiskapning i verneområdene og at
bruksaspektet skal ha langt større innpass i praksis enn i dag.
Onsdag 9.6.15 ble rapporten om verdiskapning i villreinområdene overlevert Tine
Sundtoft. Statsråden var i sin tale sterkt fokusert på at det skal drives verdiskapning i
verneområdene.
Det ligger også ute på høring en forskrift om tilskudd til lansering av audiovisuelle produksjoner (Forskrift om tilskudd til AV-produksjoner). Dette nettopp for å bruke og profilere norsk natur mer til verdiskapning.
Styret er nå blitt gjort kjent med brev fra klima- og miljødepartementet til miljødirektoratet 2.3.15 der det sies: “I en bred skjønnsmessig vurdering bør klagemyndigheten legge
vekt på nasjonalpark- eller verneområdestyrets syn. Hvis vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt og styret har foretatt en begrunnet avveining basert på lokalt skjønn og
lokalkunnskap, bør klagemyndigheten vise tilbakeholdenhet med å overprøve dette
skjønnet.”
Forslag fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim Strand:
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Baseheimen / Yves Rossy dispensasjon for inntil 30
landinger med helikopter for montering av katapult for start med jetmotordrevet
ryggvinge i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med flyforsøk av Rossy og tilhørende filming. Tiltaket skal foretas før 20.8. og det stilles betingelse om at man unngår forsøpling, og foretar opprydding.
2. Dispensasjonen begrunnes med:
 Konfliktene med verneverdiene er små.
 Det skal legges mindre vekt på presedens i LVO enn i andre verneformer.
 Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder.
 Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store naturopplevelser.
 Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt.
 Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og
indirekte styrke verneformålet.
3. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde § 3.
Lederen satte innstillingen opp mot forslag fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim
Strand:
Forslag fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim Strand
- enstemmig vedtatt.
Side116
Vedtaket ble dermed slik:
Vedtak
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Baseheimen / Yves Rossy dispensasjon for inntil 30
landinger med helikopter for montering av katapult for start med jetmotordrevet
ryggvinge i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med flyforsøk av Rossy og tilhørende filming. Tiltaket skal foretas før 20.8. og det stilles betingelse om at man unngår forsøpling, og foretar opprydding.
2. Dispensasjonen begrunnes med:




Konfliktene med verneverdiene er små.
Det skal legges mindre vekt på presedens i LVO enn i andre verneformer.
Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder.
Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store naturopplevelser.
 Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt.
 Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og
indirekte styrke verneformålet.
3. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde § 3.
Saksopplysninger
Baseheimen / Jetman søker om dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter i
forbindelse med at Yves Rossy «Jetman» vil forsøke start og landing fra samme punkt
på bakken. Tiltaket planlegges på ettersommeren 2016 – i perioden 27.7. til 27.8. Det
store tidsvinduet skyldes behovet av et langt nok tidsvindu med godvær, flygingene vil
skje innenfor en nokså konsentrert tidsperiode..
Rossy flyr med en vinge påspent på ryggen. Den har et vingespenn på 2,5 m og fire
modifiserte modellflyjetmotorer. Disse gir nok skyvekraft til å opprettholde farten horisontalt, men ikke nok til take-off. Han er derfor avhengig av å starte i stup for å oppnå
flyfart og så kople inn motorene. Til nå har dette skjedd ved å hoppe fra fly eller helikopter. Farkosten styres ved å flytte tyngdepunktet og/eller endre kroppsposisjon, omtrent som en skihopper i svevet. Landing skjer med fallskjerm. Vingen har innebygde
drivstofftanker med kapasitet til ca. 10 min flyging.
I det omsøkte prosjektet er meningen at Rossy etter en flytur på ca. 10 minutter over
Eikesdalen (ikke over verneområdet, i alle fall ikke i lav høyde) skal returnere og lande i
fallskjerm på startstedet (Katthammeren).
Katthammeren er i flg. søker et av to steder i Europa det er praktisk mulig å ta av fra
bakken. Det vil være første gang i luftfartshistorien at et «flygende menneske» tar av
og lander fra samme punkt på bakken, dersom tiltaket gjennomføres vellykket. Takeoff skal skje ved at en katapult monteres på Katthammeren. Rossy påspent vinge skal
skytes ut fra denne ut fra kanten av stupet, videre startprosedyre blir så som ved utsprang fra luftfartøy. Det framgår ikke i søknaden, men på grunn av reaksjonskreftene i
utskytingen legger jeg til grunn at katapulten må boltes fast i fjellet, og at det må bores
hull for dette. Søker opplyser at «det ikke blir merker i terrenget som skader naturen».
Side117
«Jetman» har fått stor oppmerksomhet. Søker man på YouTube, ser man at det dreier
seg om over fem millioner av treff på noen av filmene. Aktiviteten har også tiltrukket seg
stor medieoppmerksomhet.
Aktiviteten er naturlig nok kostbar. Den finansieres av klokkeprodusenten Breitling og
staten Dubai. Den vil innebære at et team på ca. 25 personer vil oppholde seg i Eikesdalen inntil en måned. Se vedleggene for nærmere detaljer. I vedlegg 5 begrunnes
behovet for det store antall landinger.
Søker har signalisert at et avslag vil bli anket, og det er sannsynlig at Fylkesmannen
eller andre vil anke en eventuell dispensasjon. Dette er noe av grunnen til at søknaden
gjelder neste år, slik at en klagesak vil kunne være avgjort i tide.
Søker har også bedt om konfidensiell behandling for å kunne styre informasjon. Nesset
kommune har svart at søknaden ikke er av en slik karakter at det hjemler unntak fra
offentlighet.
Tidligere presedenssaker
Miljøverndepartementet (nå klima- og miljødept.) behandlet i 2013 fire klagesaker der
nasjonalparkstyret hadde gitt tillatelse til helikopterlandinger i verneområdene, en om
skifilming (Supervention) i flere verneområder, to på Katthammeren og et i nasjonalparken, for ekstremsport og/eller reklamefilming.
Departementet opprettholdt styrets tillatelse for Supervention 1 ut fra at dette var et rent
unntakstilfelle og fokuserte på aktiviteter som var ønsket i verneområdene.
I de tre andre sakene gjorde departementet om styrets vedtak og avslo søknadene.
Begrunnelsen her var at det «fanst andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna
mål å ikkje ha motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med
verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i
dag er treft vedtak om slikt dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta
lokalsamfunnets behov for promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]».
Senere i brevene heter det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november
2012.» Se vedlegg 13. Dette vil inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet
på generelt grunnlag til nå. Se under om nåværende forvaltningsplan.
Styret ga i år ny tillatelse for filming av en ny Supervention-film. Vedtaket er påklaget,
klagesaken er ikke behandlet i miljødirektoratet, som i mellomtiden har fått delegert
denne myndigheten, ennå.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål
Verneforskriftenes § 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot
motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Det er ikke bestemmelser om lavflyging over landskapsvernområdet, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs. minstehøyde 150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med minstehøyde
200 fot i sine lavflygingsområder.) Tiltaket vil nok ellers trenge andre tillatelser fra luftfartsmyndighetene, uten at dette er sjekket nærmere herfra.
§ 3, 5.2 lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3 lister om
unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel. Filmopptak,
Side118
utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene. Heller ikke montering av midlertidige installasjoner, boring i fjell m.v. er tillatt. Søknaden må derfor
eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens § 48, jf. § 77.
Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert
naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter
fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein
til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer.
Forvaltningsplan
I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til
«Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter
(…) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne gjennomføres, og er derfor ikke tillatt.»
Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom det
åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt.
Naturmangfoldloven
§ 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke
påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt.
Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt.
Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen
i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en
sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1.
Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I
utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon.
Vurdering
Forskriftene åpner ikke for motorisert ferdsel for ekstremsportformål, noe forvaltningsplanen understreker, dette er så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i forvaltningsplanen. Dog er Rossys flyging med ryggvinge et nytt tiltak som ikke kunne forutses da
vernet ble vedtatt. Samtidig har jeg vanskelig for å se dette ville vært aktuelt å ta inn
som et unntak om vernet var blitt gjennomført i dag. Funksjonen av § 48 som sikkerhetsventil er derfor ikke aktuell.
At dette er et formål som faller utenfor rammen av hva det kan gis dispensasjon til understrekes av de tre klagesakene fra 2013 der departementet omgjorde vedtakene i
nasjonalparkstyret. At tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar
unntaksavgjørelse. Departementet gjorde det klart at «Bruk av helikopter til produksjon
av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan
bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje
andre kommersielle produkt.» Det aktuelle tiltaket er i klar motstrid til dette. Nasjonalparkstyret må se på dette som instruksjon frå den myndighet som har gitt styret delegert myndighet.
De som finansierer prosjektet er ut etter størst mulig reklameeffekt for produkter og aktiviteter som ikke er knyttet til verneformålet. Verken «Jetman»-flyging, salg av klokker
eller promotering av staten Dubai har tilknytning til verneformålet. Det er usannsynlig at
mange vil komme hit for å utøve aktiviteten. Om dette var tilfelle, er dette, i motsetning
Side119
til toppturer på ski, neppe en aktivitet som faller inn under det enkle friluftslivet som er
ønsket i verneområdene. Det er selve aktiviteten som er det primære her, ikke naturen.
En må forvente stor sekundær oppmerksomhet om Eikesdalen om prosjektet realiseres. Dette vil kunne ha en, riktignok diskutabel, verdi for lokalt nærings- og reiseliv,
men er ikke noe som fanges opp av vernebestemmelsene eller naturmangfoldloven
§ 48.
Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere saken nærmere etter naturmangfoldloven
§ 8-12. Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme denne type
søknader søknadene, og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i
forhold til verneformålet.
§ 8 kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner og klagebehandlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta.
I august bruker villreinen fjellene rundt Eikesdalen og Eikesdalsvatnet. Basehoppaktivitetene fra Katthammeren har vært vurdert akseptable i forhold til villrein og det har vært
åpnet for noen helikopterflyginger, men ikke i så stort omfang. Siste del av omsøkt periode er jakttida. Så stor helikopteraktivitet vil kunne få reinen til å trekke unna området
rundt Katthammeren. Det bør være helt uaktuelt å fly etter ca. 15. august.
Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme skikjøring. Støyen fra selve flygingen til «Jetman» vil være svært begrenset i forhold til helikopterstøyen, både i volum og tid, og vurderes som mindre problematisk. Støy kan
være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere sjeneres av støy.
Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være en direkte trussel
mot verneformålet i et landskapsvernområde. Tiltaket skjer utenfor hekke- / yngletid og
dette er en mindre følsom periode enn andre deler av året.
Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik karakter at § 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her.
Heller ikke for andre arter kan en på denne årstiden forvente stor negativ effekt.
§ 10 økosystemtilnærming og samlet belastning
Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Å si ja til dette tiltaket, innebærer at man må si ja til tiltak som innebærer helikopterflyging i verneområdene bare de er
spektakulære nok. Dette vil være uheldig og på sikt kunne åpne for utstrakt flyging i
verneområdene.
11 kostnadene ved miljøforringelse
Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle
likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte
bæres av tiltakshaver.
Et lite spørsmålstegn må dog stilles ved omfanget av boring i fjell på Katthammeren for
å forankre katapulten. Ut fra søknaden vil det ikke bli varige spor. Dette bør i tilfelle
dokumenteres nærmere.
§ 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Det er neppe mulig å gjennomføre prosjektet uten den omfattende helikopterflygingen.
Det er ikke andre mulige lokaliseringer her i landet, søker oppgir at det er en annen
mulig lokalitet i Alpene. Om dette i seg selv gjør prosjektet miljøforsvarlig er tvilsomt..
Side120
Forhold til verneformål
Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av villrein vil være til skade for verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor. Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til det generelle lovverket.
Det har vært drøftet å åpne for utvidet tillatelse til helikopterflyging til Katthammeren en
begrenset tidsperiode hvert år – en har da særlig tenkt på Eikesdalsdagene som er
helga etter første uka i august hvert år.
Oppsummert
Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart ikke
hjemmel i verneforskriftenes § 3 for å gi tiltalelse.
I en vurdering etter naturmangfoldloven § 48 legges følgende til grunn:
1. Dette er en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, men så
på siden av aktivitet som tillates i verneområder at § 48’s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell.
2. Kunnskapsgrunnlaget (NML § 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter
3. Føre-var-prinsippet (NML§ 9) slår ikke inn.
4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av
sumeffekt / presedenseffekt (NML § 10) er det uheldig i det det åpner for at man
skal gi tillatelse for tiltak bare de er spektakulære nok
5. Det finnes ikke andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML § 12) for lokalisering
eller metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene.
At konklusjonen på dette må bli avslag, synes klart, ut fra at formålet er langt utenfor
det naturmangfoldloven § 48 er ment å fange opp..
Om styret er av en annen mening, bør i tilfelle uansett 15.8. settes som sluttdato, og
det bør i tilfelle stilles betingelser om at det ikke skal flys innover fjellet, unngå forsøpling, opprydding m.m.
Jeg støtter ellers Nesset kommune i at det ikke finnes hjemmel for å unnta søknaden
fra offentlighet.
Rett utskrift,
Hjerkinn 19.06.2015
Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent
Carl S. Bjurstedt
nasjonalparkforvalter
Side121
U7 JUL2015
Fylkesmannen
Saksbehandler,
rådgivar
i Møre og Romsdal
innvalgstelefon
Geir Moen, 71 25 84 71
Vår dato
Vår ref.
02.07.2015
20 l 5/3/GEMO/432.2
Deres
Deres
dato
ref.
22.06.2015
Dovrefjell nasj onalparkstyre
Fylkesmannen i Oppland, postboks 987
2626 LILLEHAMMER
Klage på vedtak - Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde
for inntil 30 landinger med helikopter på Katthammaren
filminnspilling
/ flyging av Jetman - 2016
- Dispensasjon
i forbindelse
med
Vi viser til vedtak i sak 47-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre den 11.06.2015.
I dette vedtaket ga nasjonalparkstyret dispensasjon til inntil 30 landinger med helikopter på
Katthammaren i forbindelse med filminnspilling i perioden 27. juli- 20. august 2016, med
hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Formâlet er at Yves Rossy «Jetman» skal forsøke å fly
med jetmotordrevet vinge på ryggen med start fra katapult på Katthammaren.
Fylkesmannen vil med dette klage på dispensasjonsvedtaket
landskapsvernområde.
gitt i Eikesdalsvatnet
Vi viser til brev av 15.06.2015 fra Klima- og miljødepartementet om nye retningslinjer for
vurdering av klagesaker knyttet til verneområder underlagt lokal forvaltning. Retningslinjene
understreker at klagemyndigheten skal være tilbakeholden med å overprøve nasjonalparkeller verneområdestyrets skjønnsutøvelse.
Det er ikke hjemmel til tiltaket i verneforskrifta, og forvaltningsplanen for verneområdene på
Dovrefjell (kap. 6.4.3) understreker at ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter som er
avhengig av motorferdsel ikke er tillatt. Nasj onalparkstyret/ sekretariatet har vurdert
søknaden etter § 48 i naturmangfoldloven, jf. § 77.
Fylkesmannen sin holdning er at det kan være et visst spillerom for å tillate landing med
helikopter i forbindelse med produksjon av film og fotomateriale. Dette bør etter vårt syn
reserveres for prosjekt som har direkte tilknytning til vemeområdene ved å skildre og
formidle naturverdiene, fremme forståelsen for vernet eller å profilere og promotere den
verdi områdene har i turist- og friluftslivssammenheng.
I dette tilfellet mener vi at det er selve aktiviteten (flyforsøk med jetmotordrevet vinge) som
er i hovedfokus, og i liten grad markedsføring av verneverdiene. I motsetning til toppturer til
fots eller ski, er ikke dette en aktivitet som faller inn under det enkle friluftslivet
som er
ønsket i verneområdene.
Omfanget av helikopterflyging i dispensasjonen er høyt. Områdene som er omfattet av
dispensasjonen er kalvingsområde og helårsbeite for villrein i Snøhetta (NINA Rapport 800),
Postadresse:
Postboks 2520
6404 Molde
Telefon:
71 25 84 00
E-post:
fmmrpostmottak@fylkesmannenno
Web:
www.fylkesmannenno/mr
Side122
Org.nr:
974 764 067
side 2 av 2
og det kan forekomme villrein i nærområdene til Katthammaren i perioden for
helikopterflyving. Villreinen i Snøhetta vest er svært sky, og aktivitetens omfang kan
medføre at villreinen trekker unna området. Vi mener denne dispensasj onen tøyer rammene
for hva som har blitt tillatt tidligere i Eikesdalsvatnet landskapsvemområde.
Vi mener vi har grunnlag for å påklage vedtaket både av hensyn til mulige forstyrrelser på
villreinstammen i området og av presedenshensyn for å markere hva som skal være tillatt av
helikopteraktivitet i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde og tilliggende vemeomrâder i
framtida.
På denne bakgrunn vil vi klage på vedtaket og be Nasjonalparkstyret for DovrefjellSunndalsfiella om å oppheve dispensasjonen som er gitt, jamfør § 33 i forvaltningslova. Vi
ber om at klagen gir utsettende virkning av vedtaket i samsvar med forvaltningsloven § 42.
I motsatt fall ber vi om at klagesaka blir sendt Miljødirektoratet som klageinstans.
Med hilsen
Linda Aaram (e.f.)
miljøvemdirektør
Ola Betten
fagansvarleg
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.
Kopi:
Nesset kommune
Baseheimen v/Tom Erik Heimen
Klima- og miljødepartementet
Fylkesmannen i Oppland
Miljødirektoratet
Kråkholmvegen 2
Karens Rundsti 20 C
Postboks 8013 Dep
Postboks 987
Postboks 5672
Sluppen
Side123
6460
6300
0030
2626
7485
EIDSVÅG I ROMSDAL
ÅNDALSNES
OSLO
LILLEHAMMER
TRONDHEIM
Eikesdal Sameige
v/ Olav Finnset
6472 EIKESDAL
Tlf 71232244 / 97952741
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Eikesdal 12. juli 2015
Til
Miljødirektoratet
v/ Dovrefjell Nasjonalparkstyre
Klage på vedtak i sak 47/2015 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon for
25 (30) helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av «Jetman» på
Katthammaren.
Eikesdal Sameige vart gjort kjent med vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre i møte 12.06.2015 om løyve til
30 landingar med helikopter på Katthammaren i Eikesdalsvatnet Landskapsvernområde då protokollen frå
møtet vart lagt ut 23.06.2015.
Eikesdal Sameige vedtok på styremøte 12.07.2015 å bruke retten til å klage på vedtaket, jf.
forvaltningsloven § 28.
1. Eikesdal sameige klagar på vedtaket ut frå Motorferdselslova § 10. (forholdet til grunneiere o.a.).
Om Grunneiers rett til å forby motorferdsel: «Motorferdselloven innskrenker ikke den adgang grunneier ellers
har til å forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Den enkelte kan normalt nekte motorferdsel på sin
eiendom. Grunneieren kan likevel ikke hindre redningstjeneste og lignende som skjer i henhold til
nødrettsreglene, eller politimyndighetens motorferdsel hjemlet i den såkalte generalfullmakten.»
Eikesdal Sameige har ikkje motteke søknad frå søkar i denne saka. Dersom denne retten skal vere reell, så
må søkar gjerast oppmerksam på at grunneigar må bli spurt om å gi løyve.
Vi ber om at det blir vurdert om dette kan reknast for å vere ein feil i saksbehandlinga.
Det ser dessverre ut til at det generelt har utvikla seg ein sedvane i forvaltninga av verneområda om å
oversjå grunneigarretten. Søkarar bør automatisk bli gjort oppmerksame på at dei må ha løyve frå
grunneigar når dei søker om løyve til motorisert ferdsel etter verneforskrifta. Aller helst bør søkarar måtte
legge fram løyve frå aktuell grunneigar før saker blir tatt opp til vurdering og godkjenning i
Nasjonalparkstyret, særleg i saker av eit slikt omfang som dette.
Nasjonalparkstyret bør også gjere søkar oppmerksam på at det høver seg å spørre grunneigaren i samband
med boring i fjellet og forankring av katapult.
Side124
2. Eikesdal Sameige klagar også på vedtaket ut frå Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 5,
vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde.
Pkt 4.1. Ferdsel
All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap, kulturminner eller
naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres.
Løyvet til så mykje som 30 landingar er gitt i eit tidsrom fram til 20. august. Reinsjakta startar 20. august og
helikoptertrafikken vil i verste fall kunne foregå heilt inn i reinsjaktstarten. Det er tradisjonelt mykje rein i
området rundt Kjøttåbotn søraust for Katthammaren i denne tida, og vi ønskjer sjølvsagt ikkje aktivitet av eit
slikt omfang som dette så nær inn i reinsjakta i dette området.
Eikesdal Sameige ønskjer derfor at vedtaket uansett utfall av klagen blir omgjort til å ikkje gi løyve til flyging
etter 15. august.
Vi ser i denne saka eit eksempel på at eit samla Nasjonalparkstyre går mot tilrådinga frå områdeforvaltaren.
Saksutgreiinga er gjort ut frå gjeldande verneplan og lovverk. Forslaget om godkjenning av søknaden kom i
følgje protokollen på bakgrunn av nye signal om at nasjonal politikk tilseier ei storsatsing på verdiskaping i
verneområda. Dette ser vi som svært uheldig, både for utviklinga i verneområda framover og for
truverdigheita til Nasjonalparkstyret som seriøs forvaltar av fjellområda våre i henhald til gjeldande
verneforskrifter.
På bakgrunn av desse punkta ønskjer vi primært at vedtaket blir omgjort i følgje tilråding frå saksbehandlar,
sekundært at løyvet blir redusert til færre flygingar og at flyginga må avsluttast før 15. august.
Med helsing
Eikesdal sameige
Olav Finset (sign.)
leiar
Marit Wadsten (sign.)
(sekr.)
Side125
25AUG
2015
SNØHETTA
VILLREINUTVALG
Postboks 57
6601 Sunndalsøra
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Postboks
987,
2626 Lillehammer
KLAGE PÅ NASJONALPARKSTYRETS
MONTERING
VEDTAK l SAK OM HELIKOPTERLANDING
AV KATAPULT FRA EIKESDAL
SAMEIGE.
FORBIGÅELSE
OG
AV GRUNNEIERRETTEN!
Etter styremøtet i Snøhetta villreinutvalg l8.8.20l 5 i sak 19/15 kom det til følgende vedtak
vedrørende saksbehandlingen av sak 47/2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre:
Snøhetta villreinutvalg viser til saksbehandlingen av sak 47/2015.
Her er det viktig at saksbehandler i sin forberedelse i saken tar kontakt med
grunneiere/rettighetshavere på forhånd.
Utdrag fra møteboka medsendes.
For leder Erland Løkken
l/'
I
,,
//—
V)
,
11.-, ,.
,/_/'
yø/
w ,
,
_,f_`.f.å7*
_.
/
Per Skotvedt
Sekretær
Snøhetta villreinutvalg
Snøhetta Villreinutvalg
Postboks 57
6601 Sunndalsøra
Telefon:
Mobil:
71 68 99 85
414 59 647
Side126
E-post: [email protected]
SNØHETTA VILLREINUTVALG
MØTEBOK
Sak nr.
Møtedato/klokkeslett
19.
Tirsdag 18.8.2015 kl 13.00
KLAGE PÅ NASJONALPARKSTYRETS
MONTERING
Møtested
Skifer hotell, Oppdal
VEDTAK l SAK OM HELIKOPTERLANDING
AV KATAPULT FRA EIKESDAL
SAMEIGE.
FORBIGÅELSE
OG
AV GRUNNEIERRETTEN!
SEKRET/E RENS KOMMENTAR.
Eikesdal Sameige har sendt klage på Dovrefjell nasjonalparkstyrets vedtak i sak 47/2015
Eikedalsvatnet landskapsvemeområde vedrørende vedtak på søknad om helikopterlanding og
midlertidig montering av katapult.
Nasjonalparkstyrets vedtak i sak 47/2015 er overstyring av grunneiers rettigheter i henhold til
Motorferdselslova § 10. (forholdet til grunneiere oa.) Denne lov innskrenker ikke den
adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense
motorferdsel på sin eiendom.
I tillegg forskrift om vemeplan for Dovrefjell, vedlegg 5, vem av Eikesdalsvatnet
landskapsvemområde punkt 4.1: All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke
.skjer skade på landskap, kulturminner eller naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres.
1,3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Det står ikke i dette punktet at
forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til midlertidig oppsetting byggverk (les katapult).
Sekretærens forslag til vedtak:
Snøhetta villreinutvalg klager til Nasjonalparkstyret over overstyring av grunneiers
rettigheter. I tillegg bør alle tillatelser som kan berøre villreinen/villreinjakta avsluttes senest
en uke før villreinjakta starter. Viser til viktighet av regulering av stammen.
Vedtak:
Snøhetta skriver følgende brev til Nasjonalparkstyret:
Snøhetta villreinutvalg viser til saksbehandlingen av sak 47/2015.
Her er det viktig at saksbehandler i sin forberedelse i saken tar kontakt med
grunneiere/rettighetshavere på forhånd.
Enstemmig vedtak
Side127
Villreinnemnda for
Snøhetta og Knutshø
Sendes kun som e-post
Til
Dovrefjell nasjonalparkstyre
[email protected]
Vår ref.arkivsak
2015/6471
Vår saksbehandler
Tore Rødseth Ulvund
Deres ref.
2015/1972
Dato
1.3.2015
Uttale om søknad om dispensasjon for 25 helikopterlandinger og
midlertidig montering av katapult for take off av «Jetman» på
Katthammeren – Nesset kommune – Snøhetta villreinområde.
DOKUMENTER
1. Utvalgssak 47/2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet den 12.6.2015 - Med
samlet saksfremstilling
2.
NÌNA rapport 800 - Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet – Status og
leveområde
3.
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side128
Side 1
SAKSOPPLYSNINGER
Henviser til utv.sak 47/2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet den 12.6.2015 angående
søknad om dispensasjon for 25 helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for
take off av «Jetman» på Katthammeren.
Villreinnemnda har etter direkte initiativ fra medlemmene valgt å uttale seg om denne
prinsipielt viktige saken som skal foregår innenfor Snøhetta villreinområde. Siden tiltaket
planlegges gjennomført først sommeren 2016, har forvaltningen tid til å ta inn flere innspill i
saken, inklusive i en eventuell klagesak. Villreinnemnda uttaler seg om det faglige knyttet til
villrein.
Baseheimen / Jetman søkte om dispensasjon fra verneforskriften for Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde for inntil 30 landinger med helikopter i forbindelse med at Yves Rossy
«Jetman» ville forsøke start og landing fra samme punkt på bakken.
Tiltaket planlegges ikke gjennomført før på ettersommeren 2016 – i perioden 27.7. til 27.8.
Det store tidsvinduet skyldes behovet av et langt nok tidsvindu med godvær, flygingene vil
skje innenfor en nokså konsentrert tidsperiode.
Rossy(Jetman) flyr med en vinge påspent på ryggen. Den har et vingespenn på 2,5 m og fire
modifiserte modellflyjetmotorer. Disse gir nok skyvekraft til å opprettholde farten horisontalt,
men ikke nok til take-off. Han er derfor avhengig av å starte i stup for å oppnå flyfart og så
kople inn motorene. Til nå har dette skjedd ved å hoppe fra fly eller helikopter. Farkosten
styres ved å flytte tyngdepunktet og/eller endre kroppsposisjon, omtrent som en skihopper i
svevet. Landing skjer med fallskjerm. Vingen har innebygde drivstofftanker med kapasitet til
ca. 10 min flyging.
I det omsøkte prosjektet er meningen at Rossy etter en flytur på ca. 10 minutter over
Eikesdalen (ikke over verneområdet, i alle fall ikke i lav høyde) skal returnere og lande i
fallskjerm på startstedet (Katthammeren). Katthammeren er i flg. søker et av to steder i
Europa det er praktisk mulig å ta av fra bakken. Det vil være første gang i luftfartshistorien at
et «flygende menneske» tar av og lander fra samme punkt på bakken, dersom tiltaket
gjennomføres vellykket. Take-off skal skje ved at en katapult monteres på Katthammeren.
Rossy påspent vinge skal skytes ut fra denne ut fra kanten av stupet, videre startprosedyre blir
så som ved utsprang fra luftfartøy. Dette fremgikk ifølge saksbehandler i Dovrefjell NP-styre
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side129
Side 2
ikke i søknaden, men på grunn av reaksjonskreftene i utskytingen en til grunn at katapulten
måtte boltes fast i fjellet, og at det således måtte bores hull for dette.
Søker opplyser at «det ikke blir merker i terrenget som skader naturen».
VURDERINGER
Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda
sin vurdering som følger under.
Vurdering
Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre
fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å
spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens
leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de
negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder
begrenses. Villreinnemnda skal sikre villreinens leveområder gjennom blant annet behandling
av dispensasjonssaker.
Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette
utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller
jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste
reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere
enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme
områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens
kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein.
Nylig utført forskningsprosjekt, (Strand mfl. 2013, «Horisont Snøhetta»), viser at det er
urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere
steder i Snøhetta villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont
Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske
sesongene».
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side130
Side 3
Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få
behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og
trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed
generelt kunne bli viktigere i årene som kommer.
Fra NÌNA rapport 800 - Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet – Status og
leveområde
Figur 1: På siden 126 fremkommer det ytre biologiske leveområde for villrein ut mot
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side131
Side 4
østsiden av Eikesdalen, helt utpå fjelltoppene utover nord sør av østsiden av Eikesdalen
Figur 2: Fra www.dyreposijsoner.no . Viser merket villrein i august, der to simler har brukt
områdene rundt og ut mot fjellet Katthammaren. Veldig sannsynlig var disse en del av større
fostringsflokk(er). Den blåmerkede simlen er rundt en km unna. Merk at en liten andel av
villreinen i Snøhetta var merket med GPS-klave.
Områdene sør-østover til Kjøtåbotnen er mye brukt i august samt en del bruk lengre nordvestover mot Katthammaren. Støkkdistansen for villreinen i Snøhetta har vist seg å være blant
de lengste blant undersøkte villreinbestander i Norge, og villreinen kan helt klart bli forstyrret
over en lengre periode dersom den relativt lange perioden prosjektet skal/kan pågå, blir
brukt/utnyttet.
Tidligere har en, som saksbehandler i Dovrefjell nasjonalparkstyre påpeker, benyttet perioden
under, og ev. rett før og etter Eikesdalsdagene for å begrense og samle forstyrrelsen mest
mulig i tid. Denne saken bærer preg av potensielt lengre forstyrrelse, og er ikke kurant i
forhold til andre saker som har vært knyttet til Eikesdalsdagene når det likevel foregår en del
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side132
Side 5
aktivitet på toppen av Katthammaren i forbindelse med f.eks. basehopping.
Merket simle med blå trekant på figur to har også vært helt utpå fjellkanten sør for
Bjørkskardet, og dette viser også sannsynligheten for at flere dyr bruker disse områdene som
sommerbeiter.
Den relativt lange prosjektperioden gjør også denne saken mer problematisk enn tidligere
saker, og en har tidligere avgrenset slike tiltak til svært korte perioden der en likevel har
kunnet fullføre prosjekter med lange nok værvinduer.
Støy fra denne Jetmotoren som skal gå en rimelig lang stund i Eikesdalen men også inntil
Fjellkantene mot blant annet Katthammaren, kan potensielt gi en lengre forstyrrelse på
fostringsflokkene som bruker områdene når den flyger forbi. Vindretning og vær generelt er
opplagt viktig også.
I nevnte forskningsprosjekt og i NINA rapport 800 kommer det frem viktigheten av
fokusområdet Eikesdalen. Området er et fokusområde i sammenheng med Torbuhalsen og ev.
utveksling av villrein mellom de to delområdene, vest og øst. Det er vist at området nå brukes
ekstensivt som krysningsområde gjennom GPS plottene som ble publisert i rapporten, og
dette gir også en klar pekepinn på at en må unngå unødig potensiell forstyrrelse inn mot
sommerbeiteområdene på østsiden av Eikesdalen.
Sekretær anbefaler at en ikke gjennomfører tiltaket med bakgrunn i potensiell forstyrrelse på
villrein i området.
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side133
Side 6
FORSLAG TIL VEDTAK
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at en ikke ønsker at tiltaket gjennomføres
med bakgrunn i potensiell forstyrrelse på villreinen i Snøhetta villreinområde. Tidsperioden er
for lang, og tiltaket i seg selv går utover andre saker som har knyttet tiltak med motorferdsel
til like før, under Eikesdalsdagene eller rett etter når det likevel vil være annen bruk av
området.
Villreinnemnda er prinsipielt imot at dette tiltaket gjennomføres fordi et føre- var prinsipp
tilsier at villrein potensielt kan forstyrres unødig.
BEHANDLING i møte den 12.8:
Reidar Brude påpeker at tiltaket ikke har mye å si for villrein, og at helikopterlandinger i seg
selv ikke har negativ betydning i form av forstyrrelse på villrein.
Tidspunktet bør justeres til ikke lenger enn 5. august. Villreinnemnda støtter ellers opp om
uttale fra Snøhetta villreinutvalg i saken.
VEDTAK:
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at en støtter opp om uttale fra grunneier som
er Snøhetta villreinutvalg i saken. Dersom det er rein i området skal det ikke flyges.
Villreinnemnda uttaler at søker skal kontakte og avklare med Nesset Fjellstyre eller Statens
naturoppsyn om det er villrein i området før flyging iverksettes.
Utskrift til:
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Kopi til:
Statens naturoppsyn, Nesset kommune, Sunndal Fjellstyre, Snøhetta villreinutvalg, Nesset
Fjellstyre
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side134
Side 7
Baseheimen
Haugan
6320Isfjorden
16.August2015
EikesdalSameige v/OlavFinnset
6472EIKESDAL
Tlf71232244/97952741
SøknadomlandingsløyvepåKatthammereniNessetKommune
Søkermeddettebrevetom30landingerpåtoppenavKatthammereniEiksesdaleni
Nessetkommune.
Tidsrommet15.Juli-15.Aug.
Grunnentilstorttidsvinduerustabileværforhold.
FlyvingenvilskjefraEikesdalenVertshusogtunnelinnslaget,sevedlagtekart.
LandingerpåbakkennivåvilbliløstmedgrunneiereiEikesdalen.EridialogmedNikolai
Finset
Hensiktmedflyvingen
Transport av personell og nødvendig kamerautstyr, sikkerhetsutstyr og tilbehør til
ProsjektJETMAN.(DetaljertinforundtJETMANivedlegg1)
Måleteråskapeflyhistorie.Endeligkanetlevendemennesketaavfrajordenoglande
påsammeplass.Detteerikkegjortfør,medkompetansentilJETMANogJETMANjrså
erprosjektetfulltgjennomførbartfraKatthammereniEikesdalen.
Lokasjon
Katthammerenharsiden2000værtetyndetstedforbasehoppere,Eikesdalenharvært
ensamlingsplassforutøvereinnenbasehoppingsiden2000.
Katthammeren eret perfektutgangspunkt fordette prosjektet medsintopografi, hvor
det er relativt plant og flat grunn på toppen av fjellet, samtidig så har det en
overhengende klippe på totalt 450 meter som gjør at utsprang vil være
sikkerhetsmessiginnenforgittetyngdekraftlover.
Målet er å ta av fra toppen av Katthammeren, ha en flyvetur på ca 10 minutter for så
landeifallskjermpåtoppenavutsprangspunktet.
MedsinfantastiskenaturharEikesdalenenfantastiskrammefordetteprosjektet.
Side135
Media
Prosjektet blir finansiert av staten Dubai. De har med filmcrew med høyteknologisk
utstyrforådokumentereforberedelser,utførelseoghistorienrundtprosjektet.
Mediaoppmerksomheten dette prosjektet vil få vil være enorm ute iden store verden.
Det er blitt forhandlet frem at Lokasjon ”Eikesdalen, Møre og Romsdal, Norway” vil
fremkommetydeligiallmediakommunkasjon.
Hvis man ser på statistikk på hvor mange visninger noen få av alle prosjektene til
utøverneharsåhardehattenormmediaoppmerksomhet.DetblirikkelagtfremTVsom
kommeritilleggidissetalleneblainternett
https://www.youtube.com/watch?v=x2sT9KoII_M4,8millionervisninger
https://www.youtube.com/watch?v=wIElAMEetys 3,7millionervisninger
https://www.youtube.com/watch?v=iD4qsWnjsNU 9,6millionervisninger
Dette er bare noen få utvalgte filmer som ligger ute på nett. Men det viser hvor stor
nedslagsfelt en slik dokumentar vil ha. I prosjektet så har detblitt lagt inn krav om at
lokalsamfunnetblirdokumentertmedsinstorslåttenatur.
Lokaløkonomi
Prosjektethar20-30personeristøtteapparatetsomvilhabaseiEikesdalen1mnd.De
vildakjøpekost,losjiogandrenødvendigetjenesteravlokalbefolkningen.
Prosjektledere
Prosjektleder i Norge er Tom Erik Heimen som har drevet mange prosjekt innenfor
actionsport,reklamefilmogstoreTV-Produksjoner.
ProsjektledereiJETMANerutøverneselvYvesRossiogVinceReffet
Finansiering , staten DUBAI står for økonomisk trygghet til prosjektet. De legger ned
storeressurserforatprosjektetskalblisåbrasomoverhodetmulig.
BlueSkyABviljobbemedfilm,disseharjobbetmedprosjektiEikesdalentidligere.
Reklameverdi
Det går ikke an å sette verdi på reklameverdien for Eikesdalen i kroner og øre,
oppmerksomheten kommer til å være enorm rundt dette prosjektet., med dette
prosjektetsåvilEikesdalenkommeihistoriebøkeneinnenforluftsport.
Side136
Miljøhensyn
Vivilskånemiljøetmestmulig,detvilikkeværesynligemerkerimiljøetnårprosjektet
erover.
Kjennskap om at det går villrein i området er der, og det vil ikke bli flydd innover
områderhvordisseferdes.Helikoptertransportenvilkungådirektefrabunnenavdalen
ogdirekteopptilkantenavklippen.
Angåendeinstallasjonpåtoppensåvildetværeskånsomtogdetvilværeminimaltbruk
avbolter.Hvisdetermuligsåvildetikkeblibruktboltervedinstallasjonavrampe.
Lokalinnsikt
SomlokalaktørsåserjegstoreverdieriprosjektetfroEikesdalenognærområdet.Vivil
med dette prosjektet virkelig bli satt på kartet i ett svært stort og seriøst prosjekt.
Deltagereiprosjektet erseriøseogharsærdelesprofesjonelleholdningertil utførelse.
Devilleieinnlokaletilåbiståmedsikkerhetiprosjektet.
Det er uten tvil at et lite lokalsamfunn vil sitte igjen med en fortjeneste etter økt
omsetningvedåforpleieogbiståiprosjektet.
Jeg ber om at prosjektet blir prøvd å holdes konfidensielt til dette er utført. Dette
skyldes at man ikke ønsker at det vil bli for stor trafikk i området når prosjektet
gjennomføres.Samtatmanfårstyrtnyhetsverdiennåroppdrageterutført.
Jeg ser frem til å ha en god dialog for å få gjennomført verdens først flyvning fra
KatthammereniEikesdalen.
Tidsplan
Viønskeråinnretteossettergrunneierneogendrertidsrommettil15.Juli– 15august
2016.
Mvh
TomErikHeimen
Konsulent
Baseheimen
Side137
Fra: Bjurstedt, Carl Severin
Sendt: 7. september 2015 16:36
Til: [email protected]
Emne: Jetman - lokaliteter
Ser at det også er en annen lokalitet dere vurderer. Ifm. Klagebehandlingen, er denne mer
eller mindre aktuell / egnet enn Katthammeren. (Så ut som en rimelig heftig plass ut fra
kartet!)
Med vennlig hilsen
Carl S. Bjurstedt
Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
Telefon / mobil-: 61 26 62 07 / 907 70 908
Epostmottak:
[email protected]
Postadresse:
Postboks 987, 2626 Lillehammer
Besøksadresse:
Norsk villreinsenter nord, 2661 Hjerkinn (kart)
-----------------------Fra: Tom Erik Heimen [mailto:[email protected]]
Sendt: 7. september 2015 17:06
Til: Bjurstedt, Carl Severin
Emne: SV: Jetman - lokaliteter
Hei,
Vi har vurdert Helsetkopen i Hellesylt.
Har vært på befaring på begge plasser sammen med de som skal utføre prosjektet.
Katthammeren i Eikesdalen er førsteprioritet.
1.Sikkerhetsmessig. Dette er uten tvil den tryggeste og mest egnet lokasjonen.
2.Lokasjon, dette kommer virkelig til å sette Eikesdalen og Romsdal på kartet. Jeg er lokal og
ønsker å støtte lokalsamfunnet i Nesset.
3.Naturen er overveldende i Eikesdalen, Norgesreklame fra det fineste av det fineste.
Jeg har snakket med Sameiet i Eikesdalen, de er veldig positive til prosjektet.
Mvh
Tom Erik Heimen
[email protected]
+4790114807
------------------------
Fra: Bjurstedt, Carl Severin [mailto:[email protected]]
Sendt: 7. september 2015 18:12
Til: Marit Wadsten <[email protected]>
Emne: Jetman
Fikk flg fra T. E. Heimen nettopp:
"Jeg har snakket med Sameiet i Eikesdalen, de er veldig positive til prosjektet."
Betyr det at sameiet har skiftet standpunkt? I så fall bør vi få beskjed ASAP.
Carl S Bjurstedt
Side138
-----------------------Fra: Marit Wadsten [mailto:[email protected]]
Sendt: 10. september 2015 10:19
Til: Bjurstedt, Carl Severin
Emne: SV: Jetman
Hei!
Eikesdal Sameige har no motteke ein formell søknad frå T. E Heimen, der han skriv at han ikkje var
klar over at han måtte søke grunneigar.
Søknaden hans vil bli behandla når klagesaka er ferdigbehandla.
Mvh Marit Wadsten
Side139
Side 1 av 2
Fra: Marit Wadsten[[email protected]]
Dato: 15.09.2015 11:34:34
Til: Bjurstedt, Carl Severin
Tittel: Søknad om landing i Eikesdalen i forbindelse med Jetman 2016
Styret i Eikesdal Sameige har hatt tlf.møte om Jetmansaka og vil presisere at det spesielt er avklaringar rundt
formalitetane i saka som er bakgrunnen for klagen frå oss. Dette går tydeleg fram av klagebrevet vårt.
Som du kan sjå av eposten frå Heimen under her, var han ikkje klar over at han måtte søke grunneigar om
tillatelse. Dette er dessverre ein utbredt misforståelse som ikkje gjeld berre i denne eine saka.
Det er tydelegvis ikkje nok at det blir skrive ei setning om dette i tillatelsen frå NP-styret, for det blir ikkje
oppfatta. Eikesdal Sameige har til dags dato ikkje motteke ein einaste søknad i samband med søknadar om
dispensasjon frå verneforskrifta til motorisert ferdsel på vår grunn, gitt av NP-styret.
I tillegg kjem omsynet til villreinen, herunder omfanget, dvs talet på turar, og tidsaspektet, men Eikesdal
Sameige er ikkje imot Jetman-stuntet i seg sjølv.
Med helsing
Eikesdal Sameige
Marit Wadsten
Fra: Tom Erik Heimen [mailto:[email protected]]
Sendt: 16. august 2015 14:18
Til: Marit Wadsten <[email protected]>
Kopi: Bjurstedt, Carl Severin <[email protected]>
Emne: Søknad om landing i Eikesdalen i forbindelse med Jetman 2016
ST 47/2015 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - søknad om
dispensasjon for 30 helikopterlandinger og midlertidig montering av
katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren
Hei,
Sender over en formell søknad om å få bruke Katthammeren og Eikesdalen som lokasjon til utførelse
av prosjektet Jetman i Norge. Jeg var ikke klar over at vi trengte å søke sameie, men håper på positiv
tilbakemelding.
Vi har i helgen vært på befaring i Hellesylt og Eikesdalen med prosjektet. De er overveldet over
naturen både i Hellesylt og Eikesdalen. Eikesdalen er førsteønske som lokasjon med tanke på
beliggenhet og sikkerhet.
Ta gjerne kontakt ved eventuelle flere spørsmål.
Håper på positivt svar.
Mvh
Side140
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/583954_FIX.HTML
15.09.2015
Side 2 av 2
Tom Erik Heimen
BASEHEIMEN
KONSULENTTJENESTER - FOREDRAGSHOLDER - STUNTMANN Tom Erik Heimen
Huagan
6320 Isfjorden
Norway
+4790114807
[email protected]
Side141
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/583954_FIX.HTML
15.09.2015
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Saksfremlegg
STYRE
Arkivsaksnr: 2015/3111-4
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 17.09.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
68/2015
28.09.2015
Klager på delegert vedtak om bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for
bruk på hytter på Tverrfjellet
Vedlegg:
1.
Klage på vedtak, fra SVHF 2015
1.1.Vedlegg 1 til klage Notat fra SFVH januar 1999
1.2.Vedlegg 2 til klage Spørsmål 26 bruk Snøfjellveien med svar fra miljøvernministeren 2003-02-12
1.3.Vedlegg 3 til klage Sak 117-2013 Dovrefjell nasjonalparkstyre - Kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn og Tverrfjellet - Møtebok
2.
Dispensasjon (2015-18) for kjøring med bil og traktor for transport av ved,
utstyr, proviant og materialer på kjøresporet til Snøfjellstjønna - Sturla Sæther
2.1.Kjørebevis kjøresporet til Snøfjellstjønna - Sturla Sæther
3.
Kommentar fra Kirsten Thyrum til Dovrefjellrådets praksis
4.
Kommentar fra Arild Hoel til Oppdal kommunes praksis
5.
6.
7.
Søknad (2015-18)- Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil/traktor
på kjøresporet til søndre Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk
på hytte på Tverrfjellet - Sturla Sæther
5.1.Oversendelse fra Oppdal kommune, søknad om kjøring på kjøresporet til
Snøfjelltjønna - Sturla Sæther
5.2.Vedlegg barmarkskjøring Tverrfjellet
Oversikt over ordlyd i vedtak 2003-2011 om kjøring på kjørespor til Snøfjellstjønna, Dovrefjellrådet og nasjonalparkstyret – Klagerne
Oversikt over øvrige dokumenter (dokumentene samlet i nettmappe) - ikke
fullstendig http://bit.ly/Snofjtj_samlemappe
Andre dokumenter i saken
8. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
Side142
9. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
10. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DFj
11. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
12. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta
Forvalters innstilling
1. Sunndal nasjonalparkstyre tar ikke klage fra Snøfjelltjønnin hytteeierforening på
vegne av Trond Tronsgård, Kjell Malvin Stensheim, Hans Gunder Myran, Odd Fiske
og Sturla Sæther til følge.
2. Nasjonalparkstyret viser til at det i forvaltningsplanen klart er angitt hvor langt kjøresporet går og at planen er utarbeidet gjennom en grundig prosess der mange spor
etter kjøring er utelatt fordi de ikke skal brukes. Hytteierforeningen hadde muligheter
for å påvirke denne prosessen, og deltok aktivt, uten å ta opp at det burde åpnes for
kjøring lenger enn det forvaltningsplanen åpner for her. Løyvene for perioden 201518 er gitt ut fra kjørespor angitt i forvaltningsplan.
3. Nasjonalparkstyret viser videre til at forskriften for nasjonalparken ikke åpner for
kjøring lenger enn til «Søndre Snøfjelltjønn». Tverrfjellet kan ikke defineres inn under dette.
4. Vedtaket er fattet etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 3 og naturmangfoldloven § 48.
5. Nasjonalparkstyret sier seg lei for at ordlyden i tidligere løyver ikke har vært så entydige som de burde ha vært, slik at misforståelser har kunnet oppstå, og forvaltningsmyndighet og hytteeiere på Tverrfjellet har snakket forbi hverandre. Styret peker samtidig på at vernemyndighetene har en lagt til grunn at kjøresporet i forvaltningsplanen er det som er godkjent og at det ut fra dette ikke har vært gitt dispensasjoner fram til den enkelte hytte eller til Tverrfjellet. De siste løyvene, med kart, er
ment å klargjøre hvilken kjørestrekning dispensasjonen omfatter.
6. Når det gjelder vedtaket i sak 1117-2013 beklager nasjonalparkstyret at dette ble
fattet slik det ble formulert. At spor etter kjøring til Tverrfjellet og andre steder ikke er
drøftet i planen, betyr ikke at de likevel kan tas i bruk eller vedlikeholdes og utbedres. Forvaltningsplanen er svært klar på dette, og Dovrefjellrådet har ikke gitt tillatelser fram til hyttene. Det burde vært lagt større vekt på dette ved formulering av vedtaket.
7. For å unngå lignende situasjoner i framtiden, må forvalterne for framtiden ikke gi
tillatelser til motorisert ferdsel der endepunkt og kjørerute ikke er entydig angitt, fortrinnsvis på kart. Det er søker som er selv ansvarlig for å framskaffe nødvendige
opplysninger.
Saksopplysninger
(Navnebruk – navnevedtaket er Snøfjellstjønna og dette brukes når det ikke er sitering
fra andre dokument, jf. stadnamnlova.)
Innledning - klagen
Klagen er inngitt av Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening i vedlegg 1 med undervedlegg. Foreningen klager på vegne av fem hytteeiere med hytter ved Tverrfjellet innenfor
Søndre Snøfjellstjønna over delegert vedtak fra forvalter. Klagen gjelder at i deres tillatelser gitt for sommersesongene 2015-18 er kjøringen begrenset til kjøresporet slik det
er vist i forvaltningsplan – se vedlegg 2 og spesielt 2.1. Klager hevder at det hele tiden
Side143
etter at nasjonalparken ble opprettet (mai 2002) har vært gitt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten til å kjøre fram til hyttene. Disse ligger 1- 1,7 km innenfor slutten av kjøresporet vist i forvaltningsplan. Det er spor etter kjøring her, som har vært vedlikeholdt de
seinere år.
Klager er vei- og hytteeierforeningen på vegne av Trond Tronsgård, Kjell Malvin Stensheim, Hans Gunder Myran, Odd Fiske (tidligere hadde Emil Fiske denne hytta) og Sturla Sæther. Det er to hytteeiere til som har hytter i Tverrfjellområdet, Kristine Stene og
Knut Storli. Stene fikk kjøretillatelse i fjor og Storli i begynnelsen av august på samme
vilkår som klagerne. Disse to har ikke klaget på vedtaket. Samme formulering og kart er
sendt disse. Samme formulering og kart er også brukt til de som har hytter lenger inn
enn Tverrfjellet (Åmotdalsryggen, Flatbekktjønna). Det er herfra ikke kommet klager.
Også hytteeierne langs sporet som tar av nord for Søndre Snøfjellstjønna har fått
samme tillatelse, det er ikke kommet klager fra disse.
Klagen er rettidig mottatt og klageren (hytteierforeningen) må sies å ha rettslig klageinteresse. Alternativt kan den betraktes som fem klager som behandles samlet.
Klagerne viser til vedtak i sak 117-2013 i nasjonalparkstyre (vedlegg 1.3):
«Dovrefjell nasjonalparkstyre vil fortsette samme praksis som Oppdal kommune har
fulgt siden 1994, og som Dovrefjellrådet har fulgt siden 2004, og etter søknad gi tillatelser til nødvendig transport med bil eller traktor til hytter ved Tverrfjellet i DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark, fram til praksisen er vurdert i forbindelse med revisjon av
forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell.»
Praksis fra Dovrefjellrådet
Forholdet er at de tidligere saksbehandlerne for Dovrefjellrådet (Kirsten Thyrum, Hilde
Nystuen og denne forvalter) er av den klare formening at det har ikke vært gitt tillatelser lenger enn dit det godkjente kjøresporet i forvaltningsplanen går. Har formuleringene ikke vært presise er det fordi en
1) ut fra ordlyd i forskrift og ordlyd og kart i forvaltningsplan i ikke har hatt hjemmel til å
gi tillatelse videre;
2) ut fra hva som har vært sagt på befaringer og kommet fram i høringsprosessene for
verneforskrift og forvaltningsplan ikke har hatt grunn til å tro at det fysisk har vært et
spor å kjøre på videre;
3) ut fra at hytteeierforeningen var kjent med forvaltningsplanen (høringspart, deltok i
referansegruppe, eget møte i prosessen, ga uttalelse) måtte forutsettes å være
kjent med hva som var godkjent kjørespor og at foreningen forutsetningsvis gjorde
dette kjent hos medlemmene.
Jeg viser til hva Thyrum sier om dette:
Kirsten Thyrum (vedlegg 3): «det som er helt klart er at de befaringene som ble foretatt i forbindelse med vei inn til Snøfjelltjønn (…) som jeg deltok på, der gikk befaringen
inn til selve Snøfjelltjønn og befaringen stoppet ved hyttene der. Dette var med bakgrunn i at man anså vegen for å slutte ved Snøfjelltjønn. Det var da en forutsetningen
at de som hadde hytter lenger inn også kunne få kjøre inn til Snøfjelltjønn og ta seg
videre derfra, da det var enkleste adkomst til disse hyttene.»
Gjennomgang av gitte dispensasjoner, se under, underbygger dette.
Det har begrenset betydning for vurdering i forhold til verneforskriften, men Oppdal
kommune har hele tiden hatt samme oppfatning- jf. Arild Hoel (vedlegg 4): «Formuleringene i utsendte tillatelser kan tolkes slik at Oppdal kommune har gitt tillatelse til
transport med bil og traktor til Tverrfjellet. Oppdal kommune har ikke før 2012 vært klar
over at var mulig å kjøre lengre enn til sørenden av Søndre Snøfjellstjønna. Dette er
Side144
årsaken til at formuleringene ikke er presise nok. Det har aldri vært Oppdal kommunes
hensikt å gi tillatelser til kjøring lengre enn til sørenden av Søndre Snøfjellstjønna.»
De har vært flere befaringer på kjøresporet i samband med verneprosessen. Denne
saksbehandler var med på en av disse befaringene (14.8.2003) og oppfattet det slik
Thyrum gjorde. På befaringen var også Thyrum med, Fylkesmannen og direktoratet for
naturforvaltning var representert og kommunen, hytteierforeningen og grunneierne deltok. Styreleder Ola Røtvei deltok også på befaringen (ikke som styreleder den gang) og
bekrefter overfor denne saksbehandler at han oppfattet det på samme vis.
Da nasjonalparkstyret overtok etter Dovrefjellrådet ser det ut til at formuleringene i kjørebevis har blitt endret, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ba i 2012 nasjonalparkstyret om å presisere at gitte tillatelser ikke gjelder fram til Tverrberget. I en epost
16.8.2012 fra saksbehandler hos FMST til den forvalter som behandlet saken, heter
det: «Når det gjelder tillatelsene som er gitt til å kjøre helt inn til hyttene ved Tverrfjellet,
så anbefaler vi at dere sender brev til de aktuelle hytteeierne så raskt som mulig nå
etter befaringen. I brevet må det gå frem at det er skjedd en feil. Nye og riktige kjørebøker må sendes ut så raskt som mulig slik at ikke det skjer ytterligere kjøring inn ved
Tverrfjellet. Det er også viktig at oppfatningen av at det nå er gitt tillatelse til å kjøre helt
inn til hyttene og ikke til parkeringsplassen som tidligere, befester seg ytterligere.»
Ordlyd i søknader, vedtak og kjørebevis, 2003- 2011.
2003 var første år Dovrefjellrådet behandlet søknader etter verneforskriften, i 2011 var
første behandlingsrunde i nasjonalparkstyret, disse gjaldt stort sett fram til og med
2014. Søknader og dispensasjoner hva gjelder klagerne for behandlingene i perioden
2003-2011 er gått gjennom og det som gjelder kjørerute og endepunkt er sitert i dokument 6.
Søknader og dispensasjoner med vedlegg for en søker (Sæther) finnes som undervedlegg i 7. Dette som eksempel, dispensasjonsbrevene for de enkelte år er noenlunde,
om ikke helt, like.
Eksempel på vedtak, kjørebevis og kjørebok for 2015-18 er gitt i dokument 2 med undervedlegg. Nedenfor skal kort oppsummeres hva som står i søknader, dispensasjoner
og kjøretillatelser 2003-11.
I søknadene varierer det om det er søkt til Snøfjelltjønn eller Tverrfjellet. Ved første
gangs søknad er det kun Myran som oppgir Tverrfjellet som endepunkt, de øvrige oppgir Snøfjellstjønna. Senere kommer Tverrfjellet inn som omsøkt endepunkt i de fleste
trasebeskrivelsene, en søker oppgir konsekvent Snøfjellstjønna i hele perioden. Søknadene oppgir stort sett korrekt festenr for hyttene.
Man skal være oppmerksom på at det først var i 2014 at DFR/NPS hadde muligheter
for å lokalisere hyttene på kartet ut fra festenummer.
Vedtaksbrevene varierer, også i den enkelte søknadsrunde.
I overskriftene på vedtaksbrevene er enten brukt «Snøfjellstjønna» i litt varierende
skrivemåte, eller det er ikke noen angivelse av stedsnavn. «Tverrfjellet» er ikke brukt.
I vedtakene i 2003 (to) og 2004 (fire) brukes «hytte ved Snøfjelltjønn» i samtlige vedtak. Tverrfjellet har da dukket opp i noen snøskutersaker, disse er ikke systematisk
gjennomgått. Dette er mindre relevant, da det uansett gis tillatelse helt fram til den enkelte hytte med snøskuter.
I 2007 angir vedtak hva gjelder Sæther «hytte v/ Snøfjelltjønn». Saksutredningen sier
«Fnr 212 v/ S. Snøfjelltjønn». For Tronsgård, Stensheim og Myran er ikke stedsnavn
angitt i vedtakene mens stedsangivelse i saksutredningene er som for Sæther («Fnr
XX v/ S. Snøfjelltjønn»).
I 2009 (siste behandling i Dovrefjellrådet) var denne forvalter saksbehandler. Dette er
første gang det blir laget separate kjørebevis. I saksutredningene vises til festenr «v/
Side145
Snøfjelltjønn». Kjørebevisene viser til at det kan kjøres «etter godkjent kjørespor fram
til naturlig stoppunkt langs dette i forhold til hytta», «godkjent kjørespor» henviser til
forvaltningsplanen uten at det er presisert, ettersom det var forutsatt kjent. Dette gjelder
fire av klagerne (Fiske søkte barmarkstransport første gang i 2011).
I vedtakene fra 2011 oppsummeres innledningsvis «Snøfjelltjønnvegen til egen hytte
ved Snøfjelltjønnin» og et vilkår i løyvet sier at det gjelder «langs godkjent kjørespor,
Snøfjelltjønnvegen, til kjøresporets endepunkt ved Snøfjelltjønna eller annen egnet
plass umiddelbart ved sporet.» «Snøfjelltjønnvegen» og «hytte ved Snøfjelltjønn» er
brukt i kjørebevis og kjørebok. Tverrfjellet som mål er ikke brukt i overskrift, oppsummering, eller i stedsangivelse for hvor kjøringen kan foregå hverken i vedtak eller kjørebevis / -bok.
Formuleringer som «Formål: transport til egen hytte(evt v/ Tverrfjellet)» har vært brukt i
kjørebevisene, men det angir hvorfor det er gitt dispensasjon, ikke som angivelse av
hvor det kan kjøres.
I 2014 og -15 var denne saksbehandler blitt klar over nøyaktig beliggenhet av hyttene
og oppdaget da at de gamle vedtaksdokumentene var upresise. Dispensasjonene fra
2014 og -15 (se vedlegg 2 og 2.1) er derfor gjort presise i forhold til hva som er godkjent kjørespor. Det er dette klagerne er uenige i.
Situasjonen «på bakken», kort historikk
Kartet viser kjørespor godkjent i
forvaltningsplan
(kraftig lilla stipling) samt
andre eksisterende spor etter
kjøring (rødt,
intensitet viser
hvor tydelig de
framstår på flyfoto). Hytter er
vist med blått
hyttesymbol og
henvisning til
eier, de med
navn i rødt er de
som har klaget.
Røde prikker
markerer biler
som var synlig
på flyfoto som er
grunnlag for kartet (2012).
I sak 117-2003
(vedlegg 1.3) er historikken gjennomgått i detalj, og her skal kun oppsummeres. De
første hyttene i området kom tidlig på 50-tallet (første i 1949?)som enkle jaktbuer. Hest
og vogn ble brukt, samtidig som traktor overtok i takt med at den ble tatt i bruk i landbruket. Bruken av traktor fortsatte for transport til eksisterende hytter og satte selvsagt
spor.
Både tiltakende bruk av snøskuter med tilhørende konflikter og kjøreskader som følgende av en utstrakt bruk av traktor og andre terrengkjøretøyer på bar mark, gjorde at
Side146
motorferdsel i utmark ble forbudt da Stortinget vedtok lov om motorferdsel i utmark i
1977. Fra da har kjøring i utmark med unntak av landbruksnæring og noen offentlige
forhold, krevd dispensasjon fra kommunen. Opprettelsen av nasjonalparker og andre
naturvernområder hadde også som en selvsagt forutsetning at motorferdsel skulle begrenses ytterligere i forhold til motorferdselloven, utover i spesielle tilfelle.
Først på 90-tallet kom forskrift om landbruksveier. Fra da av er det søknads- og
plankrav til veibygging, landbruksveier etter den nevnte forskriften, andre veier etter
plan og bygningslova, der det kreves reguleringsplan. Veier som i hovedsak betjener
hytter, er ikke landbruksveier og krever reguleringsplanbehandling. Det har aldri kommet søknad om å opparbeide vei langs «Snøfjelltjønnveien». Kommunen mente tidlig
på 90-tallet at tiltak opp lia var så omfattende at det utløste plankrav. Forholdet ble anmeldt, men henlagt av politiet som «intet straffbart forhold».
Kjøresporet (det som er godkjent i forvaltningsplan) og trolig videre er brukt med forskjellige motorkjøretøy gjennom hele denne tiden.
På vernetidspunktet (2002) var det innenfor forslaget til nasjonalpark spor etter kjøring.
Dette sporet var tydeligst inn til sørenden av Søndre Snøfjellstjønna, mens det var mer
og mindre tydelige spor etter kjøring fram til hyttene i området. Dessverre er det ikke
tilgjengelig flyfoto her tidligere enn 2012, disse viser tydelig spor fram til to hytter på
NV-siden av tjønna, og videre mot Tverrfjellet. Etter alt å dømme var det spor etter kjøring begge steder på vernetidspunktet.
På N50-kart tilgjengelig rundt vernetidspunktet var signaturen «traktorvei» brukt inn dit
endepunktet seinere ble fastsatt i forvaltningsplanen. På turkart Dovrefjell 1:100 000
(fra midt på 80-tallet) slutter signaturen for traktorvei ved nordenden av tjønna. Dette
kan ikke brukes som fasit, men sier noe om hva kartkonstruktøren har sett på flyfotogrunnlaget, og hvordan situasjonen har utviklet seg.
Så langt det er bragt på det rene fra Oppdal kommune, ble dispensasjoner for transport
til Snøfjellstjønnaområdet først gitt tidlig på 90-tallet og da ut fra den forutsetning at det
gikk kjørespor gikk til sørenden av Søndre Snøfjelltjønn og at det ikke skulle kjøres
lengre, jf. vedlegg 4. Kjøring i perioden fra 1977 fram til hytteeierne begynte å søke og
få dispensasjon fra Oppdal kommune skjedde altså uten lovhjemmel hele veien fra
Dindalen opp lia og videre.
Ved befaring i 2003 (se foran) ble det ikke opplyst noe om at det var kjørespor, eller
mulig å kjøre, lenger enn til søndre ende av Søndre Snøfjellstjønna. Det var enighet om
at sporet stoppet der.
I arbeidet med forvaltningsplanen ble det i hver kommune opprettet referansegrupper.
Kommunene var ansvarlige for dette. I Oppdal var hytteierforeningen representert i referansegruppa ved Rolf Nerhoel. Foreningen, representert ved Nehoel og leder i foreningen Arne Storholm, hadde også et eget møte med Dovrefjelrådet ved sekretær for
forvaltningsplanarbeidet (denne forvalter), sekretariatsleder Kirsten Thyrum og leder
Erland Løkken. Oppdal kommune og Dindal sameie deltok også. Utover at referatet
viser til forskriftsteksten («Søndre Snøfjelltjønn») er det intet i referatet som tyder på at
hvor kjøresporet endte var noe tema. Det kom intet fra referansegruppa på dette.
Møtereferatet finnes som undervedlegg i vedlegg 7.
Hytteierforeningen var høringspart da forvaltningsplanen ble sendt på høring i 2005
og kom med høringsuttalelse. Kartvedlegg i høringen var for kjøresporet til søndre Snøfjellstjønna identisk med det som ble endelig plan (se nedenfor). Heller ikke i høringssvaret tas det opp hvor veiens endepunkt bør være. (Dokumentene finnes som undervedlegg i vedlegg 7.)
Side147
Vedlikehold av kjøresporet…
…ligger utenfor denne saken, men er medtatt som del av bakgrunnen for saken.
Det har vært utført dugnader på kjøresporet 2006, 8, 9 og 11. Det har her vært en forutsetning at kommunen skulle varsles og godkjenne tiltakene. Kommunen har imidlertid
ikke vært på befaring ved noen av dugnadene. Det har fra forvaltningsmyndigheten
vært lagt til grunn at vedlikeholdet gjaldt sporet i forvaltningsplanen og at det fulgte retningslinjene for slikt vedlikehold i forvaltningsplanen – se .forvaltningsplanen 6.8.1 s 92.
Det ble gitt ny dispensasjon for vedlikehold av (det godkjente) kjøresporet i sak
91-2013 i nasjonalparkstyret, vilkår som i forvaltningsplan samt at tiltak skal godkjennes
i felt av forvalter. Etter ønske om tiltak i sommer, var denne forvalter på befaring i begynnelsen av juli i år. Befaringsrapport ligger som dokumentlenke i dokumentlisten,
vedlegg 7. Forvalters oppfatning var at kjøresporet nå med unntak av noen bekkekryssinger framstår fysisk som en kjørevei, og at med unntak av mindre utbedringer med
håndredskap burde det ikke være aktuelt med større tiltak i år. Det ble derfor ingen
dugnad i år.
Vedlikeholdsarbeid på sporet til Tverrfjellet utført i 2011 ble politianmeldt av SNO, etter
som det ikke var gitt tillatelse til arbeid utenfor kjøresporet i vist i forvaltningsplan. Anmeldelsen ble etterhvert henlagt etter bevisets stilling av politiet. SNO påklagde henleggelsen, den ble endelig henlagt som foreldet av statsadvokaten, med påtegning om
at hun vurderte forholdet som straffbart, men foreldet. Årsmeldingen til SVHF for 2011
viser at foreningen ikke trodde at dette arbeidet var ulovlig da de gjennomførte det, tiltaket er grundig dokumentert der.
Bevegelseshemmet person
En av klagerne (Myran) dokumenterte ved siste søknad i 2015 varig bevegelseshemning. Ut fra dette og at det ut fra sporets beskaffenhet ikke vil gi vesentlige kjøreskader,
ble det gitt tillatelse for inntil 5 turer for bevegelseshemmet person på strekningen innenfor det godkjente kjøresporet, med forbehold om at dette kunne bli endret senere.
Kommunen var i sin behandling av saken etter motorferdselloven skeptisk til vårt vedtak: «Kjøring på sporene etter tidligere kjøring i terrenget innenfor Søndre Snøfjellstjønna mener rådmannen er problematisk og bør ikke forekomme. Det viser seg at det
over tid har vært ulik oppfatning av hvor kjøresporet til Søndre Snøfjellstjønna stopper –
både kommunen og forvaltningsmyndigheten har hatt den klare oppfatning av at kjøresporet stopper ved Søndre Snøfjellstjønna, mens bl.a. hytteeierne ved Tverrfjellet har
oppfattet at de kan kjøre så langt de har fått til. I regi av Snøfjellstjønna vei- og hytteforening har det vært gjort «vedlikeholdsarbeid» også på kjøresporet her, noen som har
medført at sporene fremstår som mer kjørbare enn bare oppkjørte spor i terrenget.
Rådmannen mener derfor det er noe uheldig at vernemyndigheten nå gir dispensasjon
for kjøring i denne delen av terrenget inn mot Tverrfjellet.»
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål|.
Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak
urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Det er gitt følgende unntak fra det generelle forbudet mot motorisert ferdsel i nasjonalparken i § 3 6.3.d) ved at «Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: (…)
Nødvendig transport av ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor
Side148
til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn.» Dette er nærmere utdypet og presisert i forvaltningsplan.
Ingen andre veier eller kjørespor er nevnt i forskriften, heller ikke Snøheimvegen
eller vegen Ryin-Bøasetra gjennom Drotningdalen. All kjøring på bar mark i nasjonalparken utenom kjøresporet til Søndre Snøfjellstjønna krever dermed dispensasjon etter
naturmangfoldloven § 48. Dette gjelder også kjøring i landbruksnæring på Drotningsdalsvegen og kjøresporet til Snøfjellstjønna og eventuell kjøring utenfor det godkjente
kjøresporet.
Forvaltningsplan
Kapittel 6.6 om motorisert ferdsel
Denne sier (kapittel 6.6.4 s. 86) at «Det kan gis inntil 2 turer for ordinær transport til
hytter ved Snøfjelltjønnin etter eksisterende kjørespor. Ved spesielle behov kan dette
utvides for det enkelte år.» Dette kan sees i lys av at de generelle retningslinjene i planens kapittel 6.2.2 angir 4 skuterturer per år til helårshytter i sone uten tilrettelegging og
inngrep som norm, men kun 2 om det kan kjøres på bar mark. For Snøfjellstjønna har
en da i stedet 2 turer med scooter og 2 på bar mark. Hele nasjonalparken ligger i sone
uten tilrettelegging og inngrep.
Kapittel 6.8 om veier og kjørespor
Innledningsvis sies følgende under 6.8.1 Generelt (s 90-91):
«(Rammer og regelverk:) Det er forvaltningsplanen (kartdelen og veitabellene) som
angir hva som regnes som vei og kjørespor / traktorvei. Andre traséer som måtte finnes
fysisk i terrenget er ikke tillatt å bruke.
(Utfordringer:) En hovedutfordring i forvaltningsplanen er å skille mellom bilvei og kjørespor, og mellom kjørespor der kjøring kan tillates og de som skal legges ned. I en
del områder finnes kjørespor der tidligere bruk ikke har vært tillatt etter motorferdselloven. Disse foreslås nedlagt ved at de ikke vises i planen. (s. 90) (…) En annen hovedutfordring er skille mellom vedlikehold (hjemlet i verneforskriftene) av eksisterende
veier og standardheving (ikke hjemlet). Av hensyn til verneformålet er standardheving
på veiene ikke ønskelig, annet inn i helt spesielle tilfelle der dette vil redusere kjøreskader eller trafikkmengde. Ved uenighet om standarden på en vei ved vernetidspunktet vil det være sterkt ønskelig at denne er dokumentert. (s.91)».
I vedlegg 1 til forvaltningsplanen, tabell veier og kjørespor, står følgende om «Snøfjelltjønnvegen»:
Type vei
Veinavn Strekning
Kommune
Kjørespor
Snøfjell- Dindalshytta
Oppdal
tjønnve- vernegrensa
gen
[her har «- Søndre
Snøfjelltjønn» ved
en feil falt ut.]
Regler
Merknad
Kjøring med dispensasjon etter verneforskrift
for Dovrefjell–Sunndalsfjella NP § 3 pkt. 6.3.d
og etter MFL - nasj. Forskrift § 6. Det kan gis 2
turer pr hytte
Blitt til gradvis,
tidligere forsøkt
stoppet av kommunen, vedlikehold tillatt av DN
etter vern
og sesong - ved større byggearbeider mer etter
påvist behov. Ikke krav til kjøretøytype, men
begrenset lastekapasitet er ikke grunnlag for å få
flere turer
Videre er kjøresporet vist i kartvedlegg 2 til
forvaltningsplanen. I papirutgaven ser kartet
over området slik ut som i kartutsnittet til
høyre. Signatur for kjørespor er grå- og lillastiplet. Selv i så liten målestokk
(1:300 000) er det tydelig at kjøresporet
stopper ved sørenden av Søndre Snøfjellstjønna.
Side149
Registreringen av kjørespor i GIS-databasen bak kartene (og veitabellen) i forvaltningsplanen er imidlertid digitalisert på grunnlag i 1:50 000, i tilfeller med behov for stor
detaljering i 1:5 000. Registreringene ble gjort av denne forvalter. Tegnet ut på kart i
1:50 000 vises kjøresporet slik (se også vedlegg 2.1):
Dette er lagt ved i alle kjøretillatelser (bar mark) til hytter ved Snøfjellstjønna, Tverrfjellet, Åmotdalsryggen og Tverrfjellet fra og med 2014 og det er presisert at tillatelsen
gjeldet kun dette kjøresporet.
Det er dette forhold som er påklaget av hytteierforeningen og fem hytteeiere ved Tverrfjellet.
Vurdering
Ut fra ordlyden i vedtakene i Dovrefjellrådet perioden 2003-2009 er vedtaket i sak 1172013 er problematisk og selvmotsigende når en kjenner praksisen fra Dovrefjellrådet
og bakgrunnen for forvaltningsplanen. Den er også problematisk i forhold til den faktiske ordlyden i vedtakene som er gjort av Dovrefjellrådet, vedtakene nevner ikke Tverrfjellet som sluttpunkt for kjøring.
Ut fra ordlyden i forskriften er det ikke anledning etter forskriftens § 3 til å gi kjøretillatelse lenger enn til Søndre Snøfjellstjønna, dvs. dit kartet over viser. § 3 hjemler ikke
tillatelser videre mot og til hytter på Tverrfjellet. Skulle man gitt slike tillatelser, måtte det
vært som dispensasjoner i medhold av naturmangfoldlovens § 48.
Forvaltningsplanen understreker dette og presiserer at det er kjøresporene i forvaltningsplanen som gjelder. Når det i vurderingene i sak 117-2013 argumenteres ut fra at
Side150
spor videre mot Tverrfjellet ikke er drøftet i forvaltningsplanen og derfor uteglemt, er
dette en feilslutning. Det vises til utdrag fra forvaltningsplanen foran, og spesielt til at
«Andre traséer [enn de vist på plankartet] som måtte finnes fysisk i terrenget er ikke
tillatt å bruke. (…) I en del områder finnes kjørespor der tidligere bruk ikke har vært
tillatt etter motorferdselloven. Disse foreslås nedlagt ved at de ikke vises i planen. Dette må, sammen med ordlyden i § 3, være klart nok.
De enkelte kjørespor er heller ikke drøftet i planen, slik vurderingene i sak 117.2013
etterspør. Drøftingene om kjørespor og en rekke andre tema fant sted i referansegruppene i kommunene og eventuelt i høringen av planen og de er ikke tatt inn i selve planen. Denne ville da blitt vesentlig mer omfattende enn de 130 sidene den er på. Planen
er konklusjonen av planarbeidet, ikke saksutredningen av planen.
Når spor etter kjøring mot Tverrfjellet ikke er vist som «kjørespor som skal legges ned»,
jf. vurdering i sak 117-2013, vises til foranstående, og til at denne kartsignaturen kun
ble brukt der det var gamle, lovlige kjørespor som var erstattet av nye alternativer som
fikk denne signaturen.
Det er åpenbart at kjøring fra Dindalen innover til Snøfjelltjønna og videre til Tverrfjellet
fra motorferdselloven kom i 1977 fram til Oppdal kommune begynte å behandle søknader om kjøring på 90-tallet var ulovlig. Ut fra at de som kjørte ikke har gjort kommunen
oppmerksom på hvor langt de kjørte, blir det feil å si at kjøringen etter den tid har vært
lovlig på den indre delen av sporet, og det blir feil å etablere resultatet av ulovlig kjøring
som et kjørespor i forvaltningsplanen eller ved vedtak etter verneforskriften. Trolig har
kjøringen i alle fall i begynnelsen skjedd i god tro, selv om kjennskap til lovverket er et
ansvar som påhviler den enkelte. Motorferdselloven var sterkt omdiskutert, og burde
vært godt kjent fra tida rundt 1980 og framover. Senere har nok kjøringen fortsatt av
gammel vane.
Ut fra gjennomgangen av gitte dispensasjoner fra Dovrefjellrådet, mener jeg det er en
nokså fri tolking av ordlyden i vedtakene å si at de gjelder til hyttedøra. Samtidig må
erkjennes at informasjonen om hvor kjøresporet går til den enkelte hytteeier ikke har
vært god nok fra 2006 og framover. Det må imidlertid også påpekes at hytteeierforeningen har vært gitt større muligheter til å påvirke enn mange andre i prosessen fram til
forvaltningsplanen.
Nasjonalparkstyret bør beklage overfor klager at informasjonen ikke har vært så god
som den burde, selv om også hytteierforeninga og hytteeierne etter denne forvalters
vurdering ikke har gjort det den burde for å sette seg inn i regelverket. Som kjent er
rettsvillfarelse (manglende kjennskap til lovverket) ikke en unnskyldning for lovbrudd.
Resultatet være at en nå får på plass en praksis i tråd med det som forskriften og forvaltningsplanen sier, entydig formulert i dispensasjonene. Det blir feil om forvaltningsmyndigheten skal legge avgjørende vekt på publikums feil tolkninger av regelverket.
Om styret er uenig i overstående, må det etter mitt skjønn i tilfelle gis tillatelser etter
naturmangfoldloven § 48 innenfor kjørsporet i forvaltningsplan, dette må i tilfelle vurderes opp mot naturmangfoldloven § 8-12.
Kunnskapsgrunnlaget er godt (§ 8). Horisont Snøhetta angir området Soløyfjellet som
et tangeområde som avskjæres av Snøfjelstjønna og at det spesielt legges vekt på området mellom Snøfjellstjønna og Åmotsdalen. Jf også vurderinger i sakene om Stølgjerdesetra og Loennechenbua. Spesielt aktiviteter og aktiviteter som kan hindre reintrekk
ut mot Soløyfjellet om høsten og vinteren bør unngås. Føre-var-prinsippet (§ 9) tilsier /
er da lite relevant. Ut fra en økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10) er det
svært betenkelig å formalisere en motorisert ferdsel med resulterende spor som har
vært i stid med reelverket, selv om regelverket kan kritiseres for å ha vært for dårlig
Side151
formidlet. Det vil kunne gi presedens for både våre og andre verneområder som er
uønsket.
Eter § 11 skal kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver og § 12 gir pålegg
om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Dette må tas nærmere opp dersom styret vil gi dispensasjon, en del fanges opp av standardvilkårene for motorisert ferdsel på
bar mark.
En vurdering av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven §§ 8-12 tilsier altså at det ikke
bør gjennomføres, det bør derfor heller ikke gis dispensasjoner etter § 48.
Ut fra dette rådes til å ikke ta klagen til følge, med en del tillegg, se innstillingen.
Side152
Side153
Side154
DOVREFJELL
NASJONALPARKSTYRE
Nasjonalpark:
Dovrefjell-Sunndalsfjella
Naturreservat:
Flåman
Landskapsvernområder
:
Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn
, Knutshø,
Åmotsdalen,Dalsida,Eikesdalsvatnet,
Åmotan– Grøvudalen,Jora,Fokstugu
Biotopvernområder:
Torbudalen,
Sandgrovbotn– Mardalsbotn
Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre
Møtedato: 23.09.2013
Utvalg: Nasjonalparkstyret
Sak nr.: 117-2013
Saksbehandler: Lars Børve
Møtested: Kavli Moen Gård,
Eresfjord
Arkivsak nr.: 2013/XXXX
Kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn og Tverrfjellet i Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark
Dokumenter i saken
24.01.2013: Notat fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal
lensmannskontor: Traktorvegen / kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn
og Tverrfjellet.
Saksopplysninger
Innledning
Denne saken dreier seg om kjøresporene mellom Søndre Snøfjelltjønn og Tverrfjellet (ca. 1 km.)
i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (i Oppdal kommune), som ikke er omtalt
forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell.
Saken går helt fra 1950-tallet og fram til i dag. Oppdal kommune har gitt tillatelser til nødvendig
transport med bil og traktor til hytter ved Tverrfjellet siden 1994, og forvaltningsmyndighetene for
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark har gitt tillatelser til nødvendig transport til hytter ved
Tverrfjellet siden 2002, da Dovrefjell nasjonalpark ble utvidet.
Tiden fram til ca. 1975
Fra 1950 til ca. 1975 ble det bygd ca. 25 hytter i området ved Snøfjelltjønnene, fordi det var
behov for hytter (overnatting) i forbindelse med reinsjakta. Det var for langt for dagsturer fra
bygda. Flere av hyttene ved Snøfjelltjønnene ble bygd med bakgrunn i at man kunne bruke
traktor til å frakte folk og nødvendig utstyr inn til hyttene.
Fram til ca. 1975 ble det også opprettet 10 hyttefester fra sørenden av Søndre Snøfjelltjønn og
sørover mot Tverrfjellet. Rundt 1975 var det tilsammen ca. 40 hytter medregnet hytter ved
Tverrfjellet og på Ryggen.
1975-1985
Lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag ble vedtatt av Stortinget 10.06.1977.
I loven ble vei i utmark som ikke er opparbeid for kjøring med bil, ansett som utmark (jf. § 2), og
POSTADRESSE:
POSTBOKS 987
2626 LILLEHAMMER
BESØKSADRESSE:
NORSK VILLREINSENTER NORD
2661 HJERKINN
TELEFON: 61 26 60 00
DIREKTENUMMER: 911 79 701
Side155
E-POST: [email protected]
WEB: WWW.FYLKESMANNEN.NO/DOVREFJELL
ORG.NR:
traktorveien mellom Dindalshytta, Pershøa og Snøfjelltjønnene ble dermed ansett å være utmark.
Hytte med f.nr. 198 ligger ved sørenden av Søndre Snøfjelltjønn. I et brev av 24.08.1984 fra
daværende eier av hyttefestet til Oppdal bygdealmenning, ble det bl.a. opplyst at: «Jaktbua ligger
i sør-østre enden av vatnet, ved veien som fortsetter til Tverrfjellet.».
1985-1990
Høsten 1988 var det dugnadsarbeid på traktorveien mellom Dindalshytta og Snøfjelltjønnene.
Vårvatnet hadde gjort så store skader på veien at den var nesten uframkommelig. På grunn av
dette hadde det gjennom årene blitt kjørt opp flere spor.
Snøfjellstjønninn vei- og hytteeierforening ble stiftet 03.10.1988 for bl.a. å ta seg av vedlikehold
av veien til Snøfjelltjønnene.
Etter dugnaden høsten 1988 ble det besluttet at det var nødvendig med videre dugnadsarbeid,
og for å forhindre mere ødeleggelser av terrenget anså foreningen at det var nødvendig å
utbedre veien til Snøfjelltjønnene.
1990-1995
I 1990 ble traktorveien fra Dindalshytta utbedret, og utbedringen førte til at det ble mulig å følge
ett spor hele veien, og det ble mulig / lettere å kjøre strekningen med firehjulsdrevet bil.
På et møte mellom miljøvernrådgiveren i Oppdal kommune og Snøfjelltjønnin vei- og
hytteeierforening i august 1992, ble det gitt signaler om at det fra og med sommeren 1993 måtte
etableres en ordning der det ble søkt om dispensasjoner.
I møte 25.05.1993 gjorde Utvalg for naturforvaltning i Oppdal kommune, følgende vedtak i sak nr.
17/93:
1. Etter Utvalg for naturforvaltning`s syn må den utbedrede traktorvegen til Snøfjelltjønnin
betraktes som utmark i forhold til lov om motorferdsel i utmark. Utvalg for naturforvaltning
kan ikke se at det foreligger grunner som skulle tilsi at det kan innføres en annen praksis
for transport til Snøfjelltjønnin enn f.eks. Tjønnglupen.
2. Når det gjelder dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal følgende retningslinjer
legges til grunn ved behandling av søknader:
-
Det gis ikke dispensasjoner for bruk av motorkjøretøy på barmark utenfor eksisterende
og jevnlig benyttede traktorspor / traktorveger, unntatt i helt spesielle tilfeller.
-
For transport etter eksisterende og jevnlig benyttede traktorspor / traktorveger kan det
etter skriftlig søknad der søkeren påviser et transportbehov som ikke knytter seg til
turkjøring, og som ikke dekkes på annen måte, gis dispensasjon for et nærmere
avgrenset antall tur/retur, jf. paragraf 6 i nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark.
-
Det gis kun 1 dispensasjon pr. hytte.
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 2
Side156
-
I forbindelse med villreinjakt kan det gis dispensasjon for samordnet framkjøring av
jaktutbytte fra Tjønnglupen og Snøfjelltjønnin. Samordningen bør fortrinnsvis skje i regi
av forening eller lag som representerer hytteeierne eller grunneierne. Det må legges
vekt på at transportmuligheter etablert i tråd med overstående også kan benyttes av
jegere uten spesiell tilknytning til området.
-
Søknader om barmarkskjøring skal normalt legges fram for Utvalg for naturforvaltning.
Miljøvernrådgiveren delegeres myndighet til å ta avgjørelser i kurante hastesaker.
Miljøverndepartementet ba i brev 16.12.1993 til berørte fylkesmenn om å sette i gang planarbeid
med tanke på utvidet vern av Dovrefjellområdet.
14.07.1994 ga Oppdal kommune med hjemmel i § 6 i nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark,
dispensasjon for transport med bil til hytte med f.nr. 145 ved Tverrfjellet. Dispensasjonen gjaldt
for inntil 10 turer (tur/retur) pr. år i 1994 og 1995.
1995-2000
I mars 1995 ga Miljøverndepartementet også berørte fylkeskommuner oppdrag om å utarbeide
felles fylkesdelplan for Dovrefjellområdet, der formålet var å klarlegge og avveie areal- og
bruksinteresser knyttet til bruk og vern.
Fylkesdelplanen og verneplanen skulle utfylle hverandre og sammen gi føringer for framtidig
arealbruk i hele Dovrefjellområdet. Å sikre villreinen og dens leveområder var styrende i
prosessen for avgrensningen av verneområdene i verneplanen.
I august 1995 ble det utført vedlikeholds- og utbedringsarbeider på traktorvegen mellom
Dindalshytta og Snøfjelltjønnin i regi av Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening. Sammen med
tidligere utbedringer ga dette en traktorveg fra Dindalshytta til Snøfjelltjønnin som var godt egnet
for kjøring med firehjulsdrevet bil.
Oppdal kommune mente at utbedringen av traktorvegen fra Dindalshytta til Snøfjelltjønnin var
ulovlig, siden det ikke var gitt tillatelse etter plan- og bygningsloven § 84, og anmeldte forholdet til
politiet 03.10.1995. Politiet henla forholdet 28.05.1997 fordi det ikke var straffbart.
29.07.1997 ga Oppdal kommune med hjemmel i § 6 i nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark,
dispensasjon for transport med bil til hytte med f.nr. 212 ved Tverrfjellet. Dispensasjonen gjaldt
for inntil 3 turer (tur/retur) fra 30.07. til 10.09.1997.
Fylkesmennene i Hedmark, Møre og Romsdal, Oppland og Sør-Trøndelag la i juni 1998 fram
forslaget til verneplan for Dovrefjellområdet, og både verneplanen og fylkesdelplanen for
Dovrefjellområdet ble sendt på lokal høring i juli 1998.
13.07.1998 ga Oppdal kommune med hjemmel i § 6 i nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark,
dispensasjon for transport med bil til hytte (f.nr. 212) ved Tverrfjellet. Dispensasjonen gjaldt for
inntil 3 turer (tur/retur) fra 19.08. til 10.09.1998.
Fylkesdelplanen for Dovrefjellområdet ble vedtatt i fylkestingene i april-mai 1999.
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 3
Side157
15.07.1999 ga Oppdal kommune med hjemmel i § 6 i nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark,
dispensasjon for transport med bil til hytte med f.nr. 212 ved Tverrfjellet. Dispensasjonen gjaldt
for inntil 3 turer (tur/retur) fra 15.07. til 12.09.1999.
2000-2002
Dovrefjellrådet ble opprettet i 2000 som et tiltak med bakgrunn i fylkesdelplanen for Dovrefjell og
Sunndalsfjella.
18.07.2000 ga Oppdal kommune med hjemmel i § 6 i nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark,
dispensasjon for transport med bil til hytte med f.nr. 212 ved Tverrfjellet. Dispensasjonen gjaldt
for inntil 5 turer (tur/retur) fra 15.07. til 10.09.2000.
Direktoratet for naturforvaltning sendte verneplanen for Dovrefjellområdet på sentral høring
29.11.2000, og hadde møte om planen med Dovrefjellrådet 30.03.2001.
05.06.2001 ga Oppdal kommune med hjemmel i § 6 i nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark,
dispensasjon for transport med bil / traktor til hytte med f.nr. 178 ved Tverrfjellet. Dispensasjonen
gjaldt for inntil 5 turer (tur/retur) fra 01.07. til 16.09.2001.
18.06.2001 ga Oppdal kommune med hjemmel i § 6 i nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark,
dispensasjon for transport med bil / traktor til hytte med f.nr. 145 og hytte med f.nr. 212 ved
Tverrfjellet. Dispensasjonene gjaldt for inntil 5 turer (tur/retur) fra 01.07. til 16.09.2001.
30.07.2001 ga Oppdal kommune med hjemmel i § 6 i nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark,
en dispensasjon for bruk av bil / traktor til Tverrfjellet i forbindelse med villreinjakt.
Dispensasjonen gjaldt for inntil 3 turer (tur/retur) fra 17.08. til 15.09.2001.
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening søkte Oppdal kommune 22.08.2001 om tillatelse til å
utbedre skader som hadde oppstått på traktorvegen til Snøfjelltjønnin fra 1995 og fram til da.
Oppdal kommune skrev i brev til Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening 29.08.2001 bl.a. at
reparasjonsarbeidene ikke ville føre til at bruken av traktorvegen fikk større omfang enn da, men
innenfor det planlagte verneområdet var det en forutsetning for gjennomføringen av arbeidene at
eventuelle merknader fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ble tatt hensyn til.
2002
Verneplanen for Dovrefjell ble vedtatt i Regjeringen 03.05.2002. Fylkesdelplanen ble godkjent
samtidig med vedtaket av verneplanen.
I Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002 om verneplan for Dovrefjell, går det fram at
fylkestinget i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og DN gikk inn for at Soløyfjellet ble
med i nasjonalparken. Fylkesmannen uttalte i forbindelse med høringene av planforslaget bl.a.
at:
Forvaltningsmessig kunne det være en fordel å utelate hytteområdene ved Snøfjelltjønnin
og Tjønnglupen fra nasjonalparken. I og med deres beliggenhet midt inne på fjellet er det
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 4
Side158
verken forvaltnings- eller arronderingsmessig formålstjenlig å etablere områder uten vern
midt i nasjonalparken.
Direktoratet for naturforvaltning mente også at det var å foretrekke at hytteområder ble lagt
utenfor nasjonalparker, men fant å støtte fylkesmennenes tilrådning blant annet på grunn av
hyttenes beliggenhet. DN var oppmerksom på at området er viktig for villreinen, noe som måtte få
konsekvenser for eventuelle søknader om videre hyttebygging i området.
I Kronprinsregentens resolusjon går det også fram følgende:
Fylkesmennene sier at det er en målsetting i størst mulig grad å begrense alle former for
motorferdsel. Fylkesmennene mener at barmarkskjøring skal holdes på et absolutt
minimum i nasjonalparken. Av hensyn til en etablert praksis i hytteområdet ved
Snøfjelltjønn er det i verneforskriften imidlertid foreslått at det kan gis dispensasjon for
nyttekjøring. Det anses ikke aktuelt å åpne for slik ferdsel uten søknad.
I forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplan vil det bli lagt opp til en praksis med
flerårige tillatelser. Det vil være aktuelt å gi flerårige tillatelser for brukere med særlige
behov for regelmessig transport.
Spørsmålet om begrenset masseuttak til vedlikehold av veien fra Dindalshytta til hyttene ved
Søndre Snøfjelltjønn, ble også omtalt i Kronprinsregentens resolusjon. Direktoratet for
naturforvaltning sa her at det i forvaltningsplanene ville bli foretatt en vurdering av grus- og
masseforekomster, men ville ikke åpne for at det i nasjonalparken kan tas ut løsmasser for
vedlikehold av kjørespor.
På kartet over verneområdene på Dovrefjell, utgitt av Miljøverndepartementet i april 2002, var
veien fra Dindalshytta til sør-østenden av Søndre Snøfjelltjønn inntegnet med 2 parallelle streker
som viser at veien var en bilvei. I Åmotsdalen var veien tegnet inn som traktorveg. (Se kartet
under.)
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 5
Side159
I verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark går det fram at området er vernet mot
inngrep av enhver art, jf. § 3 pkt. 1.1, men dette er ikke til hinder for vedlikehold av merkede stier,
løyper, bruer og skilt i henhold til forvaltningsplanen, jf. pkt. 1.2 b). Vedlikehold av veier,
traktorveger og kjørespor er ikke nevnt. Det betyr at det må søkes om dispensasjon fra
verneforskriften til vedlikehold av veier, traktorveger og kjørespor i nasjonalparken.
I verneforskriften § 3, går det fram at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
-
Nødvendig transport av ved, materialer m.m. til buer på snødekt mark langs etablerte
traséer. Jf. pkt. 6.3 b).
-
Nødvendig transport av ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor til
hytter ved Søndre Snøfjelltjønn. Jf. pkt. 6.3 d).
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag var fra 03.05.2002 forvaltningsmyndighet for den delen av
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparks som lå i Sør-Trøndelag fylke, og var på befaring
25.06.2002 for å se på traktorvegen til Snøfjelltjønnene, sammen med sekretariatsleder i
Dovrefjellrådet og representanter for veilag og hytteeiere.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skrev i brev til Snøfjelltjønnin vei- og hytteierforening 02.07.2002
bl.a.:
Saken ble etter befaringen (25.06.2002) drøftet i møte i arbeidsutvalget (AU) i
Dovrefjellrådet samme dag. Fylkesmannen fikk et klart råd i møtet om å ikke gi
dispensasjon fra vernebestemmelsene for utbedringsarbeid i området i inneværende
sesong. Dette i påvente av en grundig gjennomgang av situasjonen mht. kjørespor / veger
i nasjonalparken i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet som skal settes i gang i løpet
av høsten 2002.
Fylkesmannen finner på denne bakgrunn ikke å ville gi dispensasjon for terrenginngrep i
området i sommer. Problemstillingen vil imidlertid bli fulgt opp i forbindelse med nevnte
planarbeid, og hytte- og vegforeningens ønsker vil tas med i dette arbeidet.
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening klagde 23.07.2002 på fylkesmannens vedtak.
Dindal Sameie og Oppdal Bygdealmenning klagde også 05.09.2002 på fylkesmannens vedtak
(etter avtale om utsatt klagefrist). Bakgrunnen for ønsket om å utbedre enkelte områder, var at
traséen ble utvidet på grunn av at det ble valgt nye spor på steder utsatt for vannskade. Dindal
Sameie og Oppdal Bygdealmenning mente at når det ble gitt tillatelse til kjøring på barmark,
måtte også veien kunne vedlikeholdes, og anbefalte derfor på det sterkeste at vei- og
hytteeierforeningen fikk tillatelse til nødvendig vedlikehold på veien. Dindal sameie og
bygdeallmenningen var bekymret for at arbeidet med forvaltningsplanen ville ta så lang tid, at
man fryktet at ødeleggelsene rundt veien ble unødig stor.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tok stilling til klagene i brev av 10.10.2002 til Direktoratet for
naturforvaltning, men kunne ikke se at klagene brakte inn nye momenter i saken og fant dermed
ikke grunnlag for å endre tidligere vedtak i saken. Fylkesmannen sendte derfor saken over til
Direktoratet for naturforvaltning for videre behandling og endelig avgjørelse.
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 6
Side160
I løpet av 2002 fikk Dovrefjellrådet som en forsøksordning delegert forvaltningsmyndighet for
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
2003-2005
Oppdal kommune ga 29.07.2003 med hjemmel i § 6 i nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark,
en dispensasjon for transport med bil til Pershøflata, og videre til hytte med f.nr. 212 ved
Tverrfjellet, etter tillatelse fra Dovrefjellrådet. Dispensasjonen gjaldt for inntil 2 turer (tur/retur) til
hytta og inntil 3 turer (tur/retur) til Pershøflata i tidsrommet 29.07.-15.09. 2003.
Oppdal kommune ga også 29.07.2003 tilsvarende dispensasjon for transport med bil til hytte med
f.nr. 145 ved Tverrfjellet.
11.08.2003 oppsto det flomskader på veien mellom Dindalshytta og Pershøbrona.
Det ble gjennomført en felles befaring på veien mellom Dindalshytta og Søndre Snøfjelltjønn
14.08.2003, der det deltok representanter fra Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening, Dindal
Sameie, Oppdal Bygdealmenning, Oppdal kommune, Dovrefjellrådet og Direktoratet for
naturforvaltning. Tema for befaringen var ønske om å utbedre noen skadepunkter og
vedlikeholde den delen av kjøresporet til Søndre Snøfjelltjønn som ligger innenfor DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark.
Direktoratet for naturforvaltning tok stilling til klagene fra Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening,
Dindal Sameie og Oppdal Bygdealmenning i brev av 30.09.2003, og skrev i brevet bl.a.:
Direktoratet for naturforvaltning har i sin vurdering av denne saken lagt vekt på at det i
verneforskriften pkt. 6.3 d er åpnet for at det kan gis dispensasjon til nødvendig transport
av ved, materialer m.m. inn til hyttene ved Søndre Snøfjelltjønn. Det er med andre ord
forutsatt at det vil bli gitt tillatelser til å benytte traséen med terrengbil og traktor også i
framtiden. Det er imidlertid ikke åpnet for ren persontransport.
Eksisterende kjørespor går i dag langt inn i nasjonalparken. Direktoratet må derfor legge til
grunn at transporten langs dette kjøresporet skal bli så vidt avgrenset at det samlet sett blir
liten belastning på området.
Rammene for fremtidig bruk og dispensasjonspraksis skal imidlertid trekkes opp gjennom
det arbeidet med forvaltningsplanen som nå pågår i regi av Dovrefjellrådet. I en slik
prosess er det viktig at alle aktuelle eiere og brukere av området engasjerer seg på en slik
måte at vi finner frem til gode forvaltningsløsninger.
Direktoratet for naturforvaltning fastslår at kjøresporet inn til Søndre Snøfjelltjønn kan
vedlikeholdes slik at nåværende standard i all hovedsak opprettholdes. Arbeidet skal skje
som vedlikehold – ikke som oppgradering, og må ikke føre til at kjøresporet endrer
karakter i retning av veg. Kjøretraséen vil da være framkommelig med terrengbil uten at
det må velges alternative kjørespor.
Vårt standpunkt er at det kan tillates enkle tiltak på eller langs vegen som er helt
nødvendig for å hindre store vannskader. En nærmere konkretisering av hvilke arbeider
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 7
Side161
som kan tillates, vil måtte gjøres gjennom en konkret påvisning i felt. Dovrefjellrådet som
forvaltningsmyndighet bør gi anvisning på hvem som skal forestå en slik avgrensning av
arbeidet.
….
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening gis tillatelse til å vedlikeholde den aktuelle
strekningen i tråd med de forutsetninger og vilkår som er nevnt ovenfor.
Brevet fra Direktoratet fra naturforvaltning inneholder ikke opplysninger om hvor langt veien /
kjøresporene gikk innover mot Snøfjelltjønnene eller Tverrfjellet.
Våren og sommeren 2004 behandlet Dovrefjellrådet og Oppdal kommune 22 søknader om
kjøring på barmark til Snøfjelltjønnene. Syv av de som søkte hadde / har hytte mellom Søndre
Snøfjelltjønn og Tverrfjellet, og tre søkte om tillatelse til å kjøre helt fram til hytta som de hadde /
har ved Tverrfjellet. Det ble søkt om inntil 2-20 turer, men de fleste søknadene var på inntil 5
turer.
Svarbrevene fra Dovrefjellrådet til søkerne var forholdsvis like. Det ble vist til at verneforskriften
åpnet adgang til å gi dispensasjon til kjøring i henhold til § 3, pkt. 6.3: «Nødvendig transport av
ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn.»
Det ble også opplyst at Dovrefjellrådet var i gang med å utarbeide forvaltningsplan for
nasjonalparken, og at det i utkastet til forvaltningsplan var foreslått følgende: «Det kan gis inntil 2
turer for ordinær transport til hytter ved Snøfjelltjønnin etter eksisterende kjørespor. Ved spesielle
behov kan dette utvides for enkelte år. Dispensasjonen kan gis for en fireårsperiode.»
Alle søkerne fikk derfor dispensasjon til å kjøre inntil 2 turer (pr. år), det ble gitt dispensasjon for
tre sesonger, og dispensasjonene var gyldige fram til 15.09.2006.
I svarbrevene fra Oppdal kommune til søkerne ble det med hjemmel i § 6 i nasjonal forskrift om
motorferdsel i utmark, gitt tillatelse til motorisert ferdsel på strekningen Dindalshytta –
Snøfjelltjønnin. For den delen av kjøreruta som lå innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark,
ble det gitt tilsvarende tillatelse som Dovrefjellrådet ga. For den delen av kjøreruta som lå utenfor
verneområdet, ble det i tillegg gitt tillatelse til ytterligere 3 turer med parkering i massetaket «på
brekket» før Pershøflata.
I dispensasjonene fra Dovrefjellrådet og i tillatelsene fra Oppdal kommune, ble søkere som
hadde hytte ved Søndre Snøfjelltjønn, og søkere som hadde hytte mellom Søndre Snøfjelltjønn
og Tverrfjellet, og ved Tverrfjellet, behandlet likt. Det hadde ikke betydning for behandlingen av
søknadene om hyttene lå ved Søndre Snøfjelltjønn eller ved Tverrfjellet. Det ser ut som «ved
Søndre Snøfjelltjønn», jfr. verneforskriften og «ved Snøfjelltjønnin» jfr. utkastet til
forvaltningsplan, omfatter alle hyttene «etter eksisterende kjørespor» i området ved Søndre
Snøfjelltjønn og ved Tverrfjellet.
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening utførte dugnad på veien 04.-05.09. og 11.-12.09.2004.
I 2003-2004 gjennomførte Dovrefjellrådet en registrering av byggverk og andre tekniske anlegg i
verneområdene på Dovrefjell. I «inngrepsregisteret» er det ikke registrert noe endepunkt for
kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn og Tverrfjellet. Det er bare hytter, uthus og naust i området
som er registrert. (Jf. kartet på neste side.)
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 8
Side162
2005-2010
Forslaget til forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell ble skrevet over en periode på ett
og et halvt år, og ble sendt på høring sommeren og høsten 2005.
I forlaget til forvaltningsplan var det lagt ved et kart over veier og kjørespor i verneområdene. På
neste side er det et utsnitt av dette kartet over Dindalen og Snøfjelltjønnene.
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 9
Side163
Forvaltningsplanen ble vedtatt av Dovrefjellrådet 08.02.06, og godkjent av Direktoratet for
naturforvaltning 05.06.06.
I forvaltningsplanen kapittel 6.8, Veier og kjørespor (s. 90-93), går det bl.a. fram:
I planen brukes betegnelsen kjørespor – dette omfatter også traktorvei, vei for terrengbil
og lignende som ikke er bilvei. Bilvei er vei opparbeidet for kjøring med personbil.
….
I nasjonalparken krever all kjøring dispensasjon. Dette gjelder også bilvei og kjørespor.
….
Det er forvaltningsplanen (kartdelen og veitabellene) som angir hva som regnes som vei
og kjørespor / traktorvei. Andre traséer som måtte finnes fysisk i terrenget er ikke tillatt å
bruke.
….
Arbeid på vei / kjørespor skal skje som vedlikehold, ikke som opprusting, og skal ikke føre
til at kjøresporet endrer karakter i retning av vei. Formålet med vedlikehold av kjørespor
skal være å sikre framkommeligheten, hindre vannskader på sporet og at det ikke lages
unødige sår i landskapet.
Kjørespor skal ikke gruses opp. Det skal ikke grøftes eller legges stikkrenner, men
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 10
Side164
eksisterende grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes. Det skal velges minimumsløsninger
for vedlikehold. Likevel må omfang av arbeidet vurderes opp mot hvor lenge kjøresporet vil
holde før nytt arbeid er påkrevd.
….
Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng. Ved planlegging og
gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningen på landskapet blir
så liten som mulig.
Det er ikke anledning til å gi tillatelse til tiltak som strider mot verneformålet.
….
Det må skiltes / settes opp bommer for å gjøre brukerne klar over regelverket:
- Der bilvei med restriksjoner eller kjørespor starter.
- Ved endepunkt for vei / kjørespor der det kan være tvil om hvor dette er.
- Ansvarlig: Dovrefjellrådet / kommunene i samarbeid med SNO.
….
Omfanget av bruken og vedlikehold / utbedring av kjøresporet til Snøfjelltjønna har vært
omstridt. Det forutsettes (jfr. kapittelet om motorferdsel) at 2 sommerturer dekker behov for
transport av brensel og materialer til vedlikehold. (Ved spesielle behov kan dette utvides
for enkelte år. Dispensasjoner kan gis for en fireårsperiode. Jfr. s. 86.)
….
Kjøresporet til Snøfjelltjønn: Vedlikehold og utbedring følger de generelle reglene foran,
dog krever også vedlikehold tillatelse etter forskriften § 4.
§ 4 i forskriften, den generelle unntaksbestemmelsen, er nå avløst av § 48 i naturmangfoldloven
(dispensasjon fra vernevedtak).
I vedlegg 1 i forvaltningsplanen, tabell veier og kjørespor, er det ikke oppgitt hvor langt
Snøfjelltjønnvegen går inn i nasjonalparken. I tabellen er det under «strekning» bare oppgitt
Dindalshytta – vernegrensa.
I kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen, veier, grustak og bobilparkering, er det tegnet inn et
kjørespor mellom Dindalshytta og sørenden av Søndre Snøfjelltjønn. Det er ikke markert på
kartet at det er et kjørespor fra sørenden av Søndre Snøfjelltjønn til Tverrfjellet som skal legges
ned. (Se utsnitt av kartvedlegget på neste side.)
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 11
Side165
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening utførte dugnad på veien 02.09.2006.
Fra desember 2006 til september 2007 behandlet Dovrefjellrådet og Oppdal kommune 17
søknader om kjøring på barmark til Snøfjelltjønnene. Tre av de som søkte hadde / har hytte
mellom Søndre Snøfjelltjønn og Tverrfjellet, og tre hadde / har hytte ved Tverrfjellet.
Svarbrevene fra Dovrefjellrådet til søkerne var forholdsvis like. Det ble vist til at verneforskriften
åpnet adgang til å gi dispensasjon til kjøring i henhold til § 3, pkt. 6.3: «Nødvendig transport av
ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn.»
Det ble også opplyst det var utarbeidet en forvaltningsplan for nasjonalparken, hvor blant annet
bruken av området var vurdert, og at følgende retningslinjer gjaldt for motorferdsel på barmark:
«Det kan gis inntil 2 turer for ordinær transport til hytter ved Snøfjelltjønnin etter eksisterende
kjørespor. Ved spesielle behov kan dette utvides for enkelte år. Dispensasjonen kan gis for en
fireårsperiode.»
Alle søkerne fikk derfor dispensasjon til å kjøre inntil 2 turer (pr. år), det ble gitt dispensasjon for
to sesonger, og dispensasjonene var gyldige fram til 15.09.2008.
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 12
Side166
I svarbrevene fra Oppdal kommune til søkerne ble det med hjemmel i § 6 i nasjonal forskrift om
motorferdsel i utmark, gitt tillatelse til motorisert ferdsel på strekningen Dindalshytta –
Snøfjelltjønnin. For den delen av kjøreruta som lå innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark,
ble det gitt tilsvarende tillatelse som Dovrefjellrådet ga. For den delen av kjøreruta som lå utenfor
verneområdet, ble det i tillegg gitt tillatelse til ytterligere 3 turer med parkering i massetak «på
brekket» før Pershøflata.
I dispensasjonene fra Dovrefjellrådet og i tillatelsene fra Oppdal kommune, ble søkere som
hadde hytte ved Søndre Snøfjelltjønn, og søkere som hadde hytte mellom Søndre Snøfjelltjønn
og Tverrfjellet og ved Tverrfjellet, behandlet likt. Det hadde ikke betydning for behandlingen av
søknadene om hyttene lå ved Søndre Snøfjelltjønn eller ved Tverrfjellet. Det ser ut som «ved
Søndre Snøfjelltjønn», jfr. verneforskriften og «ved Snøfjelltjønnin» jfr. forvaltningsplanen,
omfatter alle hyttene «etter eksisterende kjørespor» i området ved Søndre Snøfjelltjønn og ved
Tverrfjellet.
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening utførte dugnad på veien 16.08.2008.
I et kjørebevis som ble skrevet ut av Dovrefjellrådet 22.06.2009, går det fram at formålet med
kjøringen var nødvendig transport til hytte fnr. 212 ved Snøfjelltjønnin, og at det gjaldt for inntil 2
turer pr. år med bil eller traktor i sommersesongen 2009 og 2010, langs kjøreruta Dindalen –
nasjonalparkgrensa ved Pershøflata, og etter godkjent kjørespor fram til naturlig stoppunkt langs
dette i forhold til hytta. Hytte med fnr. 212 ligger ved Tverrfjellet.
I et tilsvarende kjørebevis som ble skrevet ut av Dovrefjellrådet 24.06.2009, går det fram at
formålet med kjøringen var nødvendig transport til hytte fnr. 145 ved Snøfjelltjønnin (Tverrfjellet).
Dvs. det gikk fram av kjørebeviset at formålet var kjøring med bil eller traktor fram til hytte ved
Tverrfjellet.
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening utførte også dugnad på veien 15.08.2009.
2010
Dovrefjell nasjonalparkstyre ble etablert 10.08.2010, og i brev av 10.08. og 19.08.2010 fra
Miljøverndepartementet fikk nasjonalparkstyret forvaltningsansvaret for Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark og de andre store verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella.
Da Dovrefjell nasjonalparkstyre ble etablert, mistet Dovrefjellrådet oppgavene knyttet til
forvaltning av verneområdene, som Dovrefjellrådet fikk i 2002.
2011
Nasjonalparkstyret ble konstituert 04.01.2011, og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i
Oppland var sekretariat for Dovrefjell nasjonalparkstyre fra det ble opprettet og fram til to nye
forvaltere begynte 01.06.2011.
I 2011 behandlet nasjonalparkstyret 25 søknader om kjøring på barmark til Snøfjelltjønnene.
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 13
Side167
Flere av søkerne har hytter ved Tverrfjellet og Ryggen, og en søker har hytte ved Flatbekktjønn.
Behandlingen og vedtakene i 13 av disse sakene har blitt gjennomgått.
I alle 13 vedtakene står det at de gjaldt for transport langs Snøfjelltjønnvegen, med vilkår om at
transporten skulle foregå langs godkjent kjørespor, Snøfjelltjønnvegen, til kjøresporets endepunkt
ved Snøfjelltjønna eller annen egnet plass umiddelbart ved sporet. (Kjøresporets fysiske
endepunkt er ved Tverrfjellt.)
Et unntak var vedtaket som gjaldt tillatelsen til eieren av hytte med f.nr. 181. Her sto det at
tillatelsen gjaldt for transport langs Snøfjelltjønnveien til egen hytte. Hytte med f.nr. 181 ligger ved
Tverrfjellet.
I tillatelsene (oversendelsesbrevene) til eierne av hyttene med f.nr. 121, 134 og 145, går det fram
at tillatelsene gjaldt transport langs Snøfjelltjønnveien til egen hytte, til tross for at vedtakene ikke
omfattet transport til egen hytte. Alle disse har hytter sør for Søndre Snøfjelltjønn eller ved
Tverrfjellet.
Sammen med tillatelsene var det lagt ved kjørebevis for 2011. I de fleste kjørebevisene som var
lagt ved tillatelsene, står det at de gjaldt langs etablert kjørespor på Snøfjelltjønnvegen til hytte
ved Snøfjelltjønnin.
I kjørebeviset til eieren av hytte med f.nr. 145, står det at det gjaldt langs etablert kjørespor på
Snøfjelltjønnvegen til hytte ved Tverrfjellet.
Hyttene ved Tverrfjellet ligger ca. 1 km sør for sørenden av Søndre Snøfjelltjønn, dvs. 1 km
lengre sør enn endepunktet for det kjøresporet som er godkjent i forvaltningsplanen. Det var
m.a.o. ikke samsvar mellom forvaltningsplanen og noen av de vedtakene, tillatelsene og
kjørebevisene som ble sendt ut til de som søkte i første halvår i 2011 om tillatelse til transport
langs veien til Snøfjelltjønnene.
Tillatelsen til eieren av hytte med f.nr. 181 var spesiell. Eieren søkte 01.07.2011 om tillatelse til
transport fram til Søndre Snøfjelltjønn («Orkelboghytta»), og oppga i søknaden «Gåtur derifra».
Dvs. søknaden var i samsvar med endepunktet for kjøresporet som er godkjent i
forvaltningsplanen. Men både i vedtaket og i tillatelsen (oversendelsesbrevet av 03.08.2011), står
det at tillatelsen gjaldt for transport langs Snøfjelltjønnveien til egen hytte.
13.-14.08.2011 arrangerte Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening dugnad på veien fra sørenden
på Søndre Snøfjelltjønn til foten på Tverrfjellet, fordi veien etter deres oppfatning hadde forfalt og
var delvis ødelagt. (Se bilde på neste side.) Det var ikke søkt om tillatelse / dispensasjon til å
vedlikeholde eller utbedre veien på forhånd.
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 14
Side168
Foto: Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening
Statens naturoppsyn (SNO) fikk høre at det hadde foregått utbedringsarbeider på veien, og var
inne i området 15.11.2011, og dokumenterte arbeidene ved å ta bilder av veien. SNO anmeldte
forholdet etterpå.
2012
Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre ble orientert om anmeldelsen, og fant ut at det var
behov for å foreta en befaring til Søndre Snøfjelltjønn og Tverrfjellet for å se nærmere på
kjøresporene som hadde blitt vedlikeholdt / utbedret, bl.a. for å vurdere hva nasjonalparkstyret og
evt. fylkesmannen skulle gjøre videre med saken.
Sekretariatet inviterte derfor Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening, Oppdal Bygdealmenning,
Oppdal kommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Statens naturoppsyn på befaring, som ble
gjennomført 10.08.2012.
Selve befaringen foregikk fra sørenden av Søndre Snøfjelltjønn (se bildet på neste side), og fram
til hyttene ved Tverrfjellet.
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 15
Side169
Ved sørenden av Søndre Snøfjelltjønn sto det ikke noe skilt med informasjon om at de godkjente
kjøreporene slutter der. Det var heller ikke noe som tydet på at det var en parkeringsplass der
som hadde blitt brukt over flere år.
Det var foretatt vedlikehold / utbedringer av veien flere steder mellom Søndre Snøfjelltjønn og
Tverrfjellet. På befaringen ble det ikke tatt stilling til om de arbeidene som var utført, var
vedlikehold eller utbedringer, siden arbeidene hadde blitt anmeldt av SNO til politiet. Det var
enighet om at arbeidene var godt utført, og terrenget langs veien var ikke påført skader av
betydning.
Forvalter Lars Børve opplyste at det sannsynligvis ikke var grunn til å anbefale fylkesmannen å
kreve retting av de arbeidene som var utført.
Lederen for Oppdal Bygdealmenning foreslo at det må avklares hvor langt det kan kjøres. Det
bør ikke kjøres helt fram til alle hyttene. Det bør tilrettelegges for en felles parkeringsplass for
hyttene ved Tverrfjellet. Parkeringsplassen bør legges slik at bilene ikke blir så synlige på
avstand, og slik at det ikke blir langt til hver hytte.
Lederen for Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening foreslo også at det må defineres hvor langt
vei- og hytteeierforeningen kan vedlikeholde veien, og opplyste at det er en egnet
parkeringsplass der kjøresporene slutter, dvs. der kjøresporene blir mindre synlige ved
Tverrfjellet. Dette er kjøresporenes naturlige endepunkt ved Tverrfjellet. (Bildet på neste side
viser kjøresporenes naturlige endepunkt ved Tverrfjellet.)
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 16
Side170
Arild Hoel i Oppdal kommune skriver i e-post 23.10.2012 bl.a.:
Når det ikke er markert på kartet i forvaltningsplanen at kjøresporet til Tverfjellet skal
legges ned, skyldes nok dette at forvaltningsmyndigheten ikke har vært klar over at
kjøresporet til Tverrfjellet eksisterte. Dette sporet har aldri vært en del av drøftingene rundt
kjøresporet fra Dindalshytta til Søndre Snøfjelltjønn.
Avklaring av hvor langt det kan kjøres: Dette er avklart i forvaltningsplanen. Det må ikke
åpnes for ny diskusjon rundt dette før forvaltningsplanen skal rulleres. Det er allerede
definert at kjøresporet kan vedlikeholdes fram til parkeringsområdet ved Søndre
Snøfjelltjønn, jfr. Forvaltningsplanen og DN`s tillatelse til vedlikehold.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver i e-post 22.10.2012:
Kjøresporet inn til Snøfjelltjønnin er i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell
(2006), definert å ende ved søndre ende av Snøfjelltjønnin (se kartvedlegget i
forvaltningsplanen). Her er det muligheter for parkering / parkeringsplass som i følge
Oppdal kommune er godt kjent for hytteeierne. Det er hit kjøretillatelsene er gitt. Dersom
merkingen er for dårlig, og eller det er uklart for folk hvor kjøretraséen ender, bør det
gjøres tiltak for å tydeliggjøre dette. Merking med skilt, lage kart osv.
Vi anbefaler at de kjørebøkene der det ved en feil står at hytteeiere kan kjøre helt inn til
sine hytter ved Tverrfjellet blir rettet så fort som mulig, og alle involverte blir gjort kjent med
dette før praksisen med å kjøre helt inn til hyttene ved Tverrfjellet etableres ytterligere.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver også i e-post 25.10.2012 bl.a.:
Det er svært lite ønskelig at praksis endres med hensyn til kjøring lengre inn i
nasjonalparken fra Snøfjelltjønn til Tverrfjellet. Dersom slike endringer skal gjøres må det
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 17
Side171
etter vårt syn tas opp i en revidering av forvaltningsplanen, og ikke som enkeltsaker på
denne måten. Motorferdsel i verneområder skal behandles strengt, og det er viktig at en
har en grundig prosess i forkant av endringer. Det finnes kjørespor andre steder i
nasjonalparken også, og det er en farlig praksis å åpne for kjøring på gamle kjørespor,
selv om de lå der før parken ble opprettet.
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening (SVHF) skriver i brev 26.10.2012 at de har fått kopi av eposten av 22.10.2012 fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening
har i brevet følgende kommentarer til Fylkesmannens bemerkninger:
Kjørebevis:
Når det gjelder å kjøre helt inn til sine hytter ved Tverrfjellet, er det en praksis som i alle år,
helt siden først på 1950 tallet er befestet og vel dokumentert. Praksis med å kjøre fram til
hyttene, med festenummer ved Tverrfjellet, ble skriftlig etablert i kjørebevis fra 2001
(kanskje før den tid også) av Oppdal kommune. Altså før nasjonalparken ble etablert.
Videreført av samme instans i 2003. Videreført også av Dovrefjellrådet i 2009. Se vedlagte
kjørebevis.
I og med at daværende forvaltningsmyndighet, Oppdal kommune og Dovrefjellrådet, gir
tillatelse til å kjøre inn til hyttene ved Tverrfjellet, må de ha visst, at her var det en etablert
vei / kjøresportrasé.
SVHF synes det er merkelig at dette, nå i 2012 er blitt galt. Det er litt sent etter så mange
år som hytteeierne har brukt denne vegen, å forsøke å sette en stopper for de to turene
som hver hytte har fått tildelt.
SVHF anmoder nasjonalparkstyret om å opprettholde nåværende gjeldende praksis.
Parkering:
Vedrørende parkeringsplassen som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag referer til fra Oppdal
kommune, er det vel kjent at det er Arild Hoel i kommunen som har forsøkt å befeste den.
Den plassen finnes ikke, fordi hytteeierne alltid har kjørt til sine hytter ved Tverrfjellet. Det
kan dokumenteres ved at det ikke fins noen merker etter parkerte kjøretøyer på marken.
Vegen:
På kart over omtalt område er det to stiplede steker som indikerer veg til hyttene ved
Tverrfjellet, og som på satellittbilder har samme vegstandard etter at de passerer
Fagerhaugbua (Orkelbog sin hytte). Satellittbildene er fra en base som er datert 9.7.10.
Forvaltningsplanen bygger på en befaring etter vegen den 14.8.03, som skulle gå til
hyttene ved Tverrfjellet, men som ble stoppet ved Fagerhaugbua (Orkelbog sin hytte), på
grunn av et forferdelig regnvær denne dagen. Derfor ble ikke den siste delen av vegen
med i forvaltningsplanen.
For hytteeierne ved Tverrfjellet blir det tragisk hvis Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sine
vurderinger tas til følge. En må tenke på at de fleste hytteeierne ved Tverrfjellet er
personer som er godt opp i årene. Det er også personer som ikke klarer å ta seg til sine
hytter, uten transportmiddel pga. handikap. I følge daværende miljøvernminister Børge
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 18
Side172
Brende sitt svar i Stortinget den 12.2.03 vedrørende vegen til Snøfjelltjønnin, skulle det tas
hensyn til eldre og uføre.
2013
Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre utarbeidet 24.01.2013 en utredning om traktorvegen
/ kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn og Tverrfjellet. Dette er en utredning / vitneforklaring til
Oppdal Lensmannskontor, i forbindelse med anmeldelsen av Snøfjelltjønnin vei- og
hytteeierforening for vedlikehold / utbedring av kjøresporene fra Søndre Snøfjelltjønn til
Tverrfjellet i august 2011.
Politiet henla anmeldelsen i februar 2013. Det er ikke kjent om SNO har klaget på henleggelsen.
Oppsummering og vurdering
De fleste hyttene ved Snøfjelltjønnene og Tverrfjellet ble bygd mellom 1950 og 1975. Flere av
hyttene ble satt opp der de står fordi det var mulig å kjøre traktor dit.
Eier av hytte med f.nr. 198 ved sørenden av Søndre Snøfjelltjønn, skrev i brev til Oppdal
Bygdealmenning 24.08.1984 at: «Jaktbua ligger i sør-østre enden av vatnet, ved veien som
fortsetter til Tverrfjellet.». Dvs. det gikk en vei fra Søndre Snøfjelltjønn til Tverrfjellet i 1984.
Utvalg for naturforvaltning i Oppdal kommune vedtok 25.05.1993 bl.a.:
- Det gis ikke dispensasjoner for bruk av motorkjøretøy på barmark utenfor eksisterende og
jevnlig benyttede traktorspor / traktorveger, unntatt i helt spesielle tilfeller.
- For transport etter eksisterende og jevnlig benyttede traktorspor / traktorveger kan det
etter skriftlig søknad der søkeren påviser et transportbehov som ikke knytter seg til
turkjøring, og som ikke dekkes på annen måte, gis dispensasjon for et nærmere avgrenset
antall tur/retur.
I 1994, 1997, 1998, 1999, 2000 og 2001 ga Oppdal kommune dispensasjoner for transport med
bil eller traktor til hytter ved Tverrfjellet. Oppdal kommune må med andre ord ha behandlet
søknadene som «transport etter eksisterende og jevnlig benyttede traktorspor / traktorveger», jf.
vedtaket i Utvalg for naturforvaltning i Oppdal kommune 25.05.1993.
I Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002 om verneplan for Dovrefjell, går det bl.a. fram at:
«Av hensyn til en etablert praksis i hytteområdet ved Snøfjelltjønn, er det i verneforskriften
imidlertid foreslått at det kan gis dispensasjon for nyttekjøring.».
Etablert praksis i 2002 var at Oppdal kommune siden 1994 hadde gitt dispensasjon for
nyttekjøring til hytter ved både Søndre Snøfjelltjønn og Tverrfjellet.
I verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark går det fram at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig transport etter eksisterende kjørespor til hytter ved
Søndre Snøfjelltjønn. Hyttene ved Tverfjellet er av en eller annen grunn ikke nevnt i forskriften.
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 19
Side173
I juli 2003 ga Oppdal kommune likevel dispensasjon for transport med bil til to hytter ved
Tverrfjellet.
14.08.2003 var det en befaring på veien mellom Dindalshytta og Søndre Snøfjelltjønn der det
bl.a. deltok representanter fra Dovrefjellrådet og Direktoratet for naturforvaltning.
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening skriver i brev 26.10.2012 at: «Forvaltningsplanen bygger
på en befaring etter vegen den 14.8.03, som skulle gå til hyttene ved Tverrfjellet, men som ble
stoppet ved Fagerhaugbua (Orkelbog sin hytte), på grunn av et forferdelig regnvær denne dagen.
Derfor ble ikke den siste delen av vegen med i forvaltningsplanen.»
I brev fra Direktoratet for naturforvaltning 30.09.2003 går det fram at: «Eksisterende kjørespor
går i dag langt inn i nasjonalparken.». Brevet inneholder ikke opplysninger om hvor langt veien /
kjøresporene gikk innover ved Søndre Snøfjelltjønn eller ved Tverrfjellet.
Våren og sommeren 2004 behandlet Dovrefjellrådet og Oppdal kommune 22 søknader om
kjøring på barmark til Snøfjelltjønnene. Syv av de som søkte hadde/har hytte mellom Søndre
Snøfjelltjønn og Tverrfjellet, og tre søkte om tillatelse til å kjøre helt fram til hytta som de hadde /
har ved Tverrfjellet.
I dispensasjonene fra Dovrefjellrådet og i tillatelsene fra Oppdal kommune, ble søkere som
hadde hytte ved Søndre Snøfjelltjønn, og søkere som hadde hytte mellom Søndre Snøfjelltjønn
og Tverrfjellet, og ved Tverrfjellet, behandlet likt. Det hadde ikke betydning for behandlingen av
søknadene om hyttene lå ved Søndre Snøfjelltjønn eller ved Tverrfjellet. Dvs. Dovrefjellrådet
fortsatte samme praksis som Oppdal kommune hadde fulgt siden 1994, når det gjelder transport
til hytter ved Tverrfjellet.
I 2003-2004 gjennomførte Dovrefjellrådet en registrering av byggverk og andre tekniske anlegg i
verneområdene på Dovrefjell, og i «inngrepsregisteret» er det ikke registrert noe endepunkt for
kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn og Tverrfjellet.
Det er sannsynligvis mulig å dokumentere hvor langt kjøresporene gikk på vernetidspunktet ved
å se på flybilder fram til ca. 2002, men forvaltningsmyndigheten har ikke noen egen
dokumentasjon på hvor langt kjørsporene gikk på denne tiden.
Forvaltningsplanen ble vedtatt av Dovrefjellrådet 08.02.2006 og godkjent av Direktoratet for
naturforvaltning 05.06.2006. I forvaltningsplanen går det (s.90-93) bl.a. fram at: «Det er
forvaltningsplanen (kartdelen og veitabellene) som angir hva som regnes som vei og kjørespor /
traktorvei. Andre traséer som måtte finnes fysisk i terrenget, er ikke tillatt å bruke.».
I vedlegg 1 i forvaltningsplanen, tabell veier og kjørespor, er det ikke oppgitt hvor langt
Snøfjelltjønnvegen går inn i nasjonalparken. I tabellen er det under «strekning» bare oppgitt
Dindalshytta – vernegrensa. Det er med andre ord en feil i tabellen, strekningen er oppgitt for
kort.
I kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen, veier, grustak og bobilparkering, er det tegnet inn et kjørespor mellom Dindalshytta og sørenden av Søndre Snøfjelltjønn. Det er ikke markert på kartet at
det er et kjørespor fra sørenden av Søndre Snøfjelltjønn til Tverrfjellet som skal legges ned.
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 20
Side174
Dette tyder på at vernemyndighet og forvaltningsmyndighet ikke var klar over at kjøresporene
fortsatte videre fra Søndre Snøfjelltjønn til Tverrfjellet, fordi det hadde vært naturlig å gi
retningslinjer for bruk av disse kjøresporene i forvaltningsplanen.
Dette bekreftes også av Arild Hoel i Oppdal kommune e-post 23.10.2012: «Når det ikke er
markert på kartet i forvaltningsplanen at kjøresporet til Tverfjellet skal legges ned, skyldes nok
dette at forvaltningsmyndigheten ikke har vært klar over at kjøresporet til Tverrfjellet eksisterte.
Dette sporet har aldri vært en del av drøftingene rundt kjøresporet fra Dindalshytta til Søndre
Snøfjelltjønn.»
I forvaltningsplanen går det (s.90-93) også fram at det må skiltes / settes opp bommer der bilvei
eller kjørespor starter, og ved endepunkt for vei / kjørespor der det kan være tvil om hvor dette
er, og at Dovrefjellrådet / kommunene i samarbeid med SNO er ansvarlig for å gjøre det.
Det har aldri vært satt opp skilt ved Søndre Snøfjelltjønn, der kjøresporene i følge forvaltningsplanen skal slutte. Det er heller ikke noen parkeringsplass her som har blitt brukt tidligere.
Fra desember 2006 til september 2007 behandlet Dovrefjellrådet og Oppdal kommune 17
søknader om kjøring på barmark til Snøfjelltjønnene. Tre av de som søkte hadde/har hytte
mellom Søndre Snøfjelltjønn og Tverrfjellet, og tre hadde/har hytte ved Tverrfjellet.
I dispensasjonene fra Dovrefjellrådet og i tillatelsene fra Oppdal kommune, ble søkere som
hadde hytte ved Søndre Snøfjelltjønn, og søkere som hadde hytte mellom Søndre Snøfjelltjønn
og Tverrfjellet og ved Tverrfjellet, behandlet likt. Det hadde ikke betydning for behandlingen av
søknadene om hyttene lå ved Søndre Snøfjelltjønn eller ved Tverrfjellet.
Det vil si at Dovrefjellrådet fortsatte samme praksis som tidligere, selv om forvaltningsplanen nå
var vedtatt og godkjent.
I to kjørebevis som ble skrevet ut av Dovrefjellrådet i juni 2009, går det også fram at formålet
med kjøringen var nødvendig transport til hytter med f.nr. ved Tverrfjellet.
Dovrefjell nasjonalparkstyre fortsatte også samme praksis som Dovrefjellrådet, og ga i 2011 flere
tillatelser til nødvendig transport til hytter ved Tverrfjellet fra 2011 til 2014.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver i e-post 22.10.2012 at kjøresporet inn til Snøfjelltjønnin er
i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell (2006), definert å ende ved søndre ende av
Snøfjelltjønnin (se kartvedlegget i forvaltningsplanen).
Arild Hoel i Oppdal kommune skriver i e-post 23.10.2012 at det er avklart i forvaltningsplanen
hvor lang det kan kjøres, og at det ikke må settes i gang noen ny diskusjon om dette før
forvaltningsplanen skal rulleres.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver også i e-post 25.10.2012 at det er lite ønskelig at praksis
endres med hensyn til kjøring lengre inn i nasjonalparken fra Snøfjelltjønn til Tverrfjellet, og
dersom slike endringer skal gjøres må det etter vårt syn tas opp i en revidering av
forvaltningsplanen, og ikke som enkeltsaker på denne måten.
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 21
Side175
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening skriver i brev 26.10.2012 at kjøring til hyttene ved
Tverrfjellet er en praksis som har foregått helt siden først på 1950-tallet, og etablert skriftlig i
kjørebevis av Oppdal kommune før nasjonalparken ble opprettet, og videreført av Dovrefjellrådet.
I og med at daværende forvaltningsmyndighet, Oppdal kommune og Dovrefjellrådet, har gitt/ gir
tillatelse til å kjøre inn til hyttene ved Tverrfjellet, mener vei- og hytteeierforeningen at Oppdal
kommune og Dovrefjellrådet må ha visst, at her var det en etablert vei / kjøresportrasé.
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening mener derfor i brevet av 26.10.2012 at det er merkelig at
dette, nå i 2012 har blitt galt, og at det er litt sent etter så mange år som hytteeierne har brukt
denne vegen, å forsøke å sette en stopper for de to turene som hver hytte har fått tildelt.
Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening anmoder derfor nasjonalparkstyret om å opprettholde
nåværende gjeldende praksis.
Dovrefjell nasjonalparkstyre har i møte 06.05.2013 (sak nr. 087-2013) bedt om at arbeidet med
revisjon av forvaltningsplanen settes i gang.
Flere av tillatelsene til kjøring til hytter ved Tverrfjellet, skal fornyes i 2014-2015, og det er behov
for en avklaring om den skriftlige praksisen fra 1994, dvs. i 20 år, kan fortsette til
forvaltningsplanen blir revidert.
Saken legges derfor fram til orientering, politisk vurdering og evt. vedtak.
Vedtak
Dovrefjell nasjonalparkstyre vil fortsette samme praksis som Oppdal kommune har fulgt siden
1994, og som Dovrefjellrådet har fulgt siden 2004, og etter søknad gi tillatelser til nødvendig
transport med bil eller traktor til hytter ved Tverrfjellet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark,
fram til praksisen er vurdert i forbindelse med revisjon av forvaltningsplanen for verneområdene
på Dovrefjell.
Enstemmig.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra
innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf.
forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til
Miljøverndepartementet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Hjerkinn, 03.10.2013
Lars Børve (sign.)
verneområdeforvalter
Dovrefjell nasjonalparkstyre
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 22
Side176
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
- Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
- Oppdal kommune
- Oppdal Bygdealmenning
- Dindal Sameie
- Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
SIDE 23
Side177
Side178
Side179
Side180
Fra: Thyrum, Kirsten
Sendt: 9. juli 2015 11:01
Til: Bjurstedt, Carl Severin; [email protected]
Kopi: Andersen, Jan-Erik; Arild Hoel
Emne: SV: Klage - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte på Tverrfjellet - Sturla Sæther
Dette er jo noksålangt tilbakei tid og jeg kanikkehuskealle detaljer i dette.
Men det somer helt klart er at de befaringenesomble foretatt i forbindelsemedvei inn til
Snøfjelltjønn(rundt 2003-2005?, kanskjeArild huskertidspunktetbedre)somjegdeltok på,der gikk
befaringeninn til selveSnøfjelltjønnog befaringenstoppet vedhyttene der. Dette var med bakgrunn
i at man ansåvegenfor å slutte ved Snøfjelltjønn.Det var da en forutsetningenat de somhadde
hytter lengerinn ogsåkunnefå kjøreinn til Snøfjelltjønnog ta segviderederfra,da det var enkleste
adkomsttil dissehyttene.
Det var ogsåen klar forutsetningat det somgjaldt motorisert ferdseli området,og hvasomvar å
ansefor kjøresporetc ( somnettopp kunneværelitt utglidene/ uavklart),skulleavklaresgjennom
forvaltningsplanensomda var en pågående prosess.Det ble lagt myearbeidi å utarbeideet
temakartfor veieri forvaltningsplanen,der en tok siktepå å avklarehvasomvar å ansesomveier /
ev hvasomble definert somkjørespor,og konkret avmerkethvor «sluttpunktet»var for de ulike
kjøresporeneog veienei området.Dette var jo ogsågrunnlagetfor høringsprosessen
knyttet til
forvaltningsplanen.Det må vel derfor væredette somer førendefor dagenspraksis.
Med vennlighilsen
KirstenThyrum
Fra: Bjurstedt, Carl Severin [ mailto:[email protected]]
Sendt: 3. juli 2015 16:31
Til: [email protected]
Kopi: Andersen, Jan-Erik; Arild Hoel; Thyrum, Kirsten
Emne: VS: Klage - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte på Tverrfjellet - Sturla Sæther
Somsagti gårKirsten,fint om du kansette noe skriftligom tidligerepraksisslikvi snakketom.
OgArild – kunnevært greit med en konkretkommentar til en formuleringi Lars’saksutredningtil
styret: “Oppdalkommunehar gitt tillatelsertil nødvendigtransportmedbil og traktor til hytter ved
Tverrfjelletsiden1994,…”i tilleggtil den epostendu sendtetidligere.
Larsoppgirdet er dokumentbeleggfor den påstanden.
MVH
CarlS.Bj
61 26 62 07 / 90770 908
Side 181
Fra: Arild Hoel [mailto: [email protected]]
Sendt: 16. juli 2015 10:42
Til: Bjurstedt, Carl Severin
Kopi: Eli Grete Nisja
Emne: SV: Klage - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte på Tverrfjellet - Sturla Sæther
Hei!
Herer kommentartil Lars`formulering:
Formuleringenei utsendtetillatelserkantolkesslikat Oppdalkommunehar gitt tillatelsetil transport
med bil og traktor til Tverrfjellet.Oppdalkommunehar ikkefør 2012vært klar over at var muligå
kjørelengreenn til sørendenav SøndreSnøfjellstjønna.Dette er årsakentil at formuleringeneikkeer
presisenok.Det har aldri vært Oppdalkommuneshensiktå gi tillatelsertil kjøringlengreenntil
sørendenav SøndreSnøfjellstjønna.
Mvh Arild Hoel
Fra: Bjurstedt, Carl Severin [ mailto:[email protected]]
Sendt: 3. juli 2015 16:31
Til: [email protected]
Kopi: Andersen, Jan-Erik; Arild Hoel; Thyrum, Kirsten
Emne: VS: Klage - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre
Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte på Tverrfjellet - Sturla Sæther
Somsagti gårKirsten,fint om du kansette noe skriftligom tidligerepraksisslikvi snakketom.
OgArild – kunnevært greit med en konkretkommentar til en formuleringi Lars’saksutredningtil
styret: “Oppdalkommunehar gitt tillatelsertil nødvendigtransportmedbil og traktor til hytter ved
Tverrfjelletsiden1994,…”i tilleggtil den epostendu sendtetidligere.
Larsoppgirdet er dokumentbeleggfor den påstanden.
MVH
CarlS.Bj
61 26 62 07 / 90770 908
Side 182
SØKNADSSKJEMA
For utfylling påskerm.LagrepåegenPC,fyll ut, lagrepåny, sendsomepostvedlegg.
.
Motorferdsel i utmark i kommunene
Tynset, Folldal, Dovre, Lesja, Rauma,Nesset,Sunndal, Oppdal
NB! Skjemaetmå fylles ut nøyaktig. Ved mangelfull utfyl ling vil skjemaetbli returnert.
A) Søkersnavn:
B) Søkersadresse:
C) Søkerstelefonr:
C2) Søkersepostadresse
D) Jegvil med dette søkeom
Tillatelsetil selvå foretatransporti henholdtil opplysningergitt nedenfor
Tillatelsetil å benytteleiekjøreri henholdtil opplysningergitt nedenfor
Tillatelsetil å benyttefly/helikopteri henholdtil opplysningergitt nedenfor
Tillatelsetil å drive leiekjøring, dvs.ta påmegtransportoppdrag
for andre.Disponibeltutstyrskal
beskrivesunderpkt. L. Kan normaltkun søkesettersærskiltutlysingi kommunen.
For perioden: Fradato- til dato: _______- ________
For året/ årene:______________
For kuranteformål somgår igjen overflere år, kantillatelsegis for flere år, vanligvis fire år.
E) Skal kjøring foregå innenfor ett eller flere verneområder?
Nei
Ja,oppgi hvilket eller hvilke (sef.ekskart påwww.naturbase.no
):
F) Søknadengjelder bruk av (settkryss)
Snøscootermedreg.nr.
_____________
Godkjentleiekjører,- i hvilken kommune?
Bil
medreg.nr.
_____________
Traktor
medreg.nr.
_____________
____________________________________
Fly, oppgiselskap:
Motorbåt
____________________________________
Helikopter,oppgiselskap:
____________________________________
Annet,oppgihva,og evt. reg.nr.: __________________________________________________
G) Fører av kjøretøy/motorbåt:
(oppgi navnpåinntil 3 personer– om søkerer av dissekandetoppgisinntil 2 i tillegg)
Side183
H) Søknadengjelder transport av (settkryss)
Ved/brensel,oppgimengde:__________
Tyngreutstyr,oppgihva: _____________
Materialerfornybygg,tilbygg,
restaurering,oppgihva,ogmengde:_______
____________________________________
Proviant,oppgimengde:______________
I)
Funksjonshemmet,leggvedlegeattest
på
egetskjema…
Funksjonshemningerikkedispensasjonsgrunni
verneområder
Saltstein,oppgimengdeikg: __________
Annet,oppgihvaogmengde:__________
Oppgianslåttbehovforantallturer: __________
Vedsøknadomå fådrive leiekjøringforandreoppgis
ikkemengder/antall turer
Ved litenplass– settet tall ogvis til felt L) elleregetark
Søknadengjelder transport til (settkryss)
Egenhytte/bugnr./bnr./fnr. : ___________ Fortransporttil egenseter,kryssavfor riktig(e)
alternativ(er):
Egensetermedgnr./bnr.: ____________
Setermedtradisjonelldrift (ku/ungdyr)
Plasserforutleggingavsaltstein
Setersombrukesfor slipp/sanking/tilsyn(sau)
Annet,oppgihva: _____________________
Setersomleiesut
(Søknadomleiekjøring– kryssikkeher)
Setersomeierbenyttertil fritidsformål
J) Hvilken kommuneellerkommuner skal transporten foregå i
Startkommune:
__________________________________________
(skjemasendeshit)
Øvrigekommuner:
K) Transporten erplanlagtetter følgendekjørerute (MÅ fyllesut , evtkartvedlegg):
Beskrivkjørerute(evt.start/landingsplass,vannelfor fly/helikopterogmotorbåt)her – brukstedsnavnfrakart
1:50000. Legggjernevedkartutsnittmedinntegnetkjørerute (kommunenskafferkart). Søknadutenentydig
kjørerute ogmål blir returnert. Leiekjøreroppgirområde– jfr. ordningi denenkeltekommune.
0nOIRUWXUHQ
VWHGVQDYQNRRUGLQDW
L) Utfyllende opplysninger
Her fyller du innopplysningerdumenererviktig foråbehandlesøknaden,mensomdetikkeerplasstil ovenfor.
Vedsøknadomtillatelsetil ådrive leiekjøringgirduheropplysningeromhvaslagsutstyrdudisponerer.
Brukekstraarkom liteplass
M) Sted:
N) Dato:
Side 184
O) Underskrift:
Side 1 av 1
Fra: Eli Grete Nisja[[email protected]]
Dato: 04.05.2015 13:12:00
Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket
Kopi: Oppdal Bygdealmenning; Dindal Sameie; '[email protected]'; Bjurstedt, Carl Severin
Tittel: Søknad om bruk av bil for transport til egen hytte innenfor verneområder på Dovrefjell - barmark. Søker:
Sturla Sæther, Oppdal
Til Dovrefjell nasjonalparkstyre
med kopi til Dindal sameie og Oppdal Bygdeallmenning, som grunneiere, og søker.
Søknad om bruk av bil for transport til egen hytte innenfor verneområder på Dovrefjell barmark. Søker: Sturla Sæther, Oppdal
Oppdal kommune har 28.4.2015 mottatt søknad fra Sturla Sæther, Oppdal om bruk av bil for
transport av ved, gass og proviant til egen hytte ved Tverrfjellet innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark, jf. vedlagte søknad. Det følger ikke kart med søknaden, men beskrivelse av traseen og
kartreferanse for hytte med festenr. 212 i Oppdal bygdeallmenning (OBA). Det søkes for tidsrommet
10.6. - 22.9 for årene 2015 - 2016.
Søknad om bruk av kjøretøy på barmark må først behandles etter verneforskriften for
nasjonalparken, for deretter å bli behandlet av kommunen etter motorferdselslovgivningen. Søknad
om barmarkskjøring kreves det politisk behandling. Oppdal kommune ber med dette om at
Dovrefjell nasjonalparkstyre behandler søknaden, og at vedtaket blir sendt til Oppdal kommune som
så foretar en behandling etter motorferdselslovgivningen.
Siste frist for politisk behandling i Oppdal kommune før sommeren er 22. juni dvs. vi bør ha svar fra
vernemyndigheten senest innen 1. juni, men vi håper at søknaden kan avklares før den tid.
Med vennlig hilsen
Eli Grete Nisja
Fagansvarlig Miljø
Oppdal kommune
Adresse:
Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal
E-post:
[email protected]
Direkte nr:
+47 72 40 18 24
Sentralbord:
+47 72 40 10 00
wwww.oppdal.kommune.no
Side185
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/560515_FIX.HTML
05.05.2015
Side186
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Sturla Sæther Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
Søkn
dato
Kjørerute i søknad
Kjøretøy
Mål i søknad
2003
06-14
Dindalen-Søndre
Snøfjelltjern
Bil
VX13044
Ikke oppgitt, kjørerute sier
[Søndre
Snøfjelltjern]
Til Tverrfjellet
Snøscooter
Fnr 212
01-13
10/04 (samlesak)
… - Dindalen – Snøfjell-tjønn - Tverrfjellet
Bil
DF69774
Fnr 212
06-21
(04/832-2)
Adm.sak, ikke
saksnummerert
2003
11-23
2004
02-08
2004
05-14
Behandl
dato
08-20.
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
Ordlyd overskrift
(03/1263-2)
D-S NP – søknad 2 turer, vises til
om dispensasjon forskriftens ordlyd.
for motorferdsel Vilkår bl.a.
– søker Sturla
• Det skal ikke
Sæther
kjøres utenom
etablert kjøretrase.
• Kun transport
til egen hytte
ved Snøfjelltjønn
En sesong
Adm – ikke vedtaksnummerert
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
Ikke kjørebevis i
mappa
Saksutredn. viser
til senere avklaring i FVP
Festenr oppgitt i
søknad, men
ikke “Tverrfjellet”
Befaring
Her dukker “Tverrfjellet” opp 1.
gang. Brukt seinere i søknadene.
SS klager til DN over tildeling av kun 3 snøskuterturer til hytte på Tverrfjellet. Fra klagen: … Jeg er takknemmelig for at det gis muligheter til både kjøring på barmark og
vinterføre, for det kan være nødvendig. Selv om kjøresporet på barmark, ikke er tilgjengelig for min transport helt inn til min hytte på Tverrfjellet. …
Klagen ble ikke tatt til følge. (03/2900 AREA-NP-HL)
Søknad om dispensasjon for
kjøring på barmark i D-S NP –
Søndre Snøfjelltjønn
Side187
2 turer, vises til
forskriftens ordlyd
og ordlyd i utkast
til forvaltningsplan
- i begge til eksisterende kjørespor.
• Dispensasjonen
gjelder for dem
som eier av hytte ved Snøfjelltjønn
• Det skal ikke
kjøres utenom
etablert kjøre-
Ikke kjørebevis i
mappa
Kjørespor i utkast FVP var
identisk med
endelig plan.
Kartet var likt.
Stor målestokk,
men åpenbart
det slutter v/ S.
Sftj.
Planutkast var
ferdig og sendt
på høring før
sommerferien
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Sturla Sæther Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
Søkn
dato
(2006 12-30
)
2007
Kjørerute i søknad
Dindalshytta – Snøfjelltjønnin
Kjøretøy
Bil
DF69774
Mål i søknad
Fnr. 212
Behandl
dato
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
06-25
(07/15-2)
Adm.sak, ikke
saksnummerert
Ordlyd overskrift
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
Ikke kjørebevis i
mappa
bl.a. til hytteeierforeninga.
I saksutredning:
“Søknaden gjelder (…) til egen
hytte ved Snøfjelltjønn.”
Kjørespor fastlagt i FVP (kart)
trase.
Tre sesonger.
Svar – D-S NP –
søknad om dispensasjon for
bruk av motorkjøretøy på
barmark – Sturla Sæther
Side188
2 turer, vises til
forskriftens ordlyd
og ordlyd i forvaltningsplan - i begge
til eksisterende
kjørespor.
• Dispensasjonen
gjelder for dem
som eier av hytte ved Snøfjelltjønn
• Det skal ikke
kjøres utenom
etablert kjøretrase.
Tre sesonger.
I saksutredning:
“Søknaden gjelder (…) til hytte
med festenummer 212 ved
Søndre Snøfjelltjønn (…)”
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Sturla Sæther Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
Søkn
dato
Kjørerute i søknad
Kjøretøy
Mål i søknad
2009
05-12
Dindalshytta –
Søndre Snøfjelltjønn
Bil
DF69774
Fnr 212
2011
04-01
Blokhus- DindalenSnøfjelltjønnin/Tverrfjellet
Bil
DF69774
Fnr 212
Behandl
dato
06-22
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
Ordlyd overskrift
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
(2009/1243-4)
Adm 84/09
D-S NP, søknad
§ 3, pkt. 6.3.d,
barmarkstransport til Snøfjelltjønnin – Sturla
Sæther
Tillatelse til
transport på bar
mark
Viser til vilkår i
kjørebevis.
Trase: (…) etter
godkjent kjørespor fram til
naturlig stopppunkt langs
dette i forhold
til hytta.
I saksutredning:
“Søknaden gjelder (…) til hytte
nr 212 v/ ved
Snøfjelltjønnin.”
Kjørebevis:
“Godkjent kjørespor” henviser
naturligvis til
FVP.
(2011/3247)
D-S NP - tillatelse til motorferdsel i utmark –
Sturla Sæther
Oppsummeringstekst: langs Snøfjelltjønnvegen til
egen hytte ved
Snøfjelltjønnin
Vedtak:
(…) langs Snøfjelltjønnvegen (…)
med følgende vilkår:
• (…) langs godkjent kjørespor,
Snøfjelltjønnvegen, til kjøresporets endepunkt ved Snøfjelltjønna eller
annen egnet
plass umiddelbart ved sporet
Trase:
Langs etablert
kjørespor på
Snøfjelltjønnvegen til hytte ved
Snøfjelltjønnin
I kjøreboka:
Eksisterende
kjørespor langs
Snøfjelltjønnvegen til Søndre
Snøfjelltjønn.
(2014)
I saksutredning:
Det søkes (…)
langs etablert
kjørespor, Snøfjelltjønnvegen,
(…) til egen hytte ( fnr. 212)
Side189
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Trond Tronsgård Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
Søkn
dato
Kjørerute i søknad
Kjøretøy
Mål i søknad
2003
06-14
Dinda l- Snøfjelltjønnene
Bil
PN57000
VT3145
356-1-134
BlokkhusSnøfjelltjønn (vei)
Bil
PN57000
356/1
2004
05-05
Behandl
dato
08-20.
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
Ordlyd overskrift
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
(03/1263-2)
D-S NP – søknad
om dispensasjon
for motorferdsel
– søker Sturla
Sæther
2 turer, vises til
forskriftens ordlyd
og hytte ved Snøfjelltjønn. Vilkår
bl.a.
• Det skal ikke
kjøres utenom
etablert kjøretrase.
• Kun transport
til egen hytte
ved Snøfjelltjønn
En sesong
2 turer, vises til
forskriftens ordlyd
og ordlyd i utkast
til forvaltningsplan
- i begge til eksisterende kjørespor.
• Dispensasjonen
gjelder for dem
som eier av hytte ved Snøfjelltjønn
• Det skal ikke
kjøres utenom
etablert kjøretrase.
Tre sesonger.
Ikke kjørebevis i
mappa
Saksutredn. viser
til senere avklaring i FVP
Festenr oppgitt i
søknad, men
ikke “Tverrfjellet”
Befaring
Ikke kjørebevis i
mappa
Kjørespor i utkast FVP var
identisk med
endelig plan.
Kartet var likt.
Stor målestokk,
men åpenbart
det slutter v/ S.
Sftj.
Adm – ikke vedtaksnummerert
(Feste 134
oppgitt i
merknad)
08-20
(03/1264-2)
Adm.sak, ikke
saksnummerert
D-S NP – Søknad
om dispensasjon
for bruk av motorkjøretøy –
Trond Tronsgård
Side190
Planutkast var
ferdig og sendt
på høring før
sommerferien
bl.a. til hytteeierforeninga.
I saksutredning:
“Søknaden gjel-
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Trond Tronsgård Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
2007
2009
Søkn
dato
04-26
05-01
Kjørerute i søknad
Kjøretøy
Mål i søknad
BlokkhusSnøfjelltjønna (eksisterende trase)
Bil
VT15055/
HF12168
/ VT5529
356/1
BlokkhusSnøfjelltjønna ( til
feste 134)
Bil
VT15055/
HF12168
Fnr 134
Behandl
dato
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
06-25
(07/838-2)
Adm.sak, ikke
saksnummerert
Svar – D-S NP –
søknad om dispensasjon for
bruk av motorkjøretøy på
barmark –
Søndre Snøfjelltjønn – Trond
Tronsgård
(2009/1186/2)
Adm 79/09
D-S NP, søknad
§ 3, pkt. 6.3.d,
Trond Tronsgård, motorferdsel til Snøfjelltjønnin – bar
mark
Tillatelse til
barmarkstransport til Snøfjelltjønnin
06-22
Ordlyd overskrift
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
der (…) til egen
hytte ved Snøfjelltjønn.”
Side191
2 turer, vises til
forskriftens ordlyd
og ordlyd i forvaltningsplan - i begge
til eksisterende
kjørespor.
• Dispensasjonen
gjelder for dem
som eier av hytte
• Det skal ikke
kjøres utenom
etablert kjøretrase.
Tre sesonger.
Viser til vilkår i
kjørebevis.
Ikke kjørebevis i
mappa
Kjørespor fastlagt i FVP (kart)
I saksutredning:
“Søknaden gjelder (…) til hytte
med festenummer 356/1 ved
Søndre Snøfjelltjønn (…)”
Trase: (…) etter
godkjent kjørespor fram til
naturlig stopppunkt langs
dette i forhold
til hytta.
I saksutredning:
“Søknaden gjelder (…) til hytte
nr 134 v/ ved
Snøfjelltjønna.”
Kjørebevis:
“Godkjent kjørespor” henviser
naturligvis til
FVP.
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Trond Tronsgård Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
Søkn
dato
Kjørerute i søknad
Kjøretøy
Mål i søknad
2011
05-01
Dindalshytta –
Søndre Snøfjelltjønn etter eksisterende kjørespor
Bil
AS22911
HF12168
Fnr 134
Behandl
dato
06-22
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
Ordlyd overskrift
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
(2011/3219)
D-S NP - tillatelse til motorferdsel i utmark –
Trond Tronsgård
Oppsummeringstekst: langs Snøfjelltjønnvegen til
egen hytte ved
Snøfjelltjønnin
Vedtak:
(…) langs Snøfjelltjønnvegen (…)
med følgende vilkår:
• (…) langs godkjent kjørespor,
Snøfjelltjønnvegen, til kjøresporets endepunkt ved Snøfjelltjønna eller
annen egnet
plass umiddelbart ved sporet
Trase:
Langs etablert
kjørespor på
Snøfjelltjønnvegen til hytte ved
Snøfjelltjønnin
I kjøreboka:
Eksisterende
kjørespor langs
Snøfjelltjønnvegen til Søndre
Snøfjelltjønn.
(2014)
I saksutredning:
Det søkes (…)
langs etablert
kjørespor, Snøfjelltjønnvegen,
(…) til egen hytte ( fnr. 134)
Side192
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Kjell Malvin Stensheim Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
Søkn
dato
2003
2004
Ingen søknad
06-08 BlokkhusSnøfjelltjønnin
2007
04-26
Kjørerute i søknad
Viser til tidligere
tillatlse og retningslinjer gitt i
“FVP”, om kjøring
på bar mark fream
til hytte på Tverrfjellet.
Kjøretøy
Mål i søknad
Behandl
dato
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
Ordlyd overskrift
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
Bil traktor
121
06-21
(04/832-2)
Adm.sak, ikke
saksnummerert
Søknad om dispensasjon for
kjøring på barmark i D-S NP –
Søndre Snøfjelltjønn
2 turer, vises til
forskriftens ordlyd
og ordlyd i utkast
til forvaltningsplan
- i begge til eksisterende kjørespor.
• Dispensasjonen
gjelder for dem
som eier av hytte ved Snøfjelltjønn
• Det skal ikke
kjøres utenom
etablert kjøretrase.
Tre sesonger.
Ikke kjørebevis i
mappa
Kjørespor i utkast FVP var
identisk med
endelig plan.
Kartet var likt.
Stor målestokk,
men åpenbart
det slutter v/ S.
Sftj.
2 turer, vises til
forskriftens ordlyd
og ordlyd i forvaltningsplan - i begge
til eksisterende
kjørespor.
• Dispensasjonen
gjelder for dem
som eier av hytte
Ikke kjørebevis i
mappa
KH18306
XN6565
VY5039
Fnr 121
Tverrfjellbu
06-25
(07/838-2)
Adm.sak, ikke
saksnummerert
Svar – D-S NP –
søknad om dispensasjon for
bruk av motorkjøretøy på
barmark –
Søndre Snøfjelltjønn – Kjell
Stensheim
Side193
Planutkast var
ferdig og sendt
på høring før
sommerferien
bl.a. til hytteeierforeninga.
I saksutredning:
“Søknaden gjelder (…) til egen
hytte ved Snøfjelltjønn.”
Kjørespor fastlagt i FVP (kart)
I saksutredning:
“Søknaden gjelder (…) til hytte
med festenummer 121 ved
Søndre Snøfjelltjønn (…)”
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Kjell Malvin Stensheim Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
2009
Søkn
dato
05-01
Kjørerute i søknad
BlokkhusTverrfjellbu
Kjøretøy
KH18306
FP8423
Mål i søknad
121
Behandl
dato
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
06-23
(2009/1300/2)
Adm 79/09
Ordlyd overskrift
D-S NP, søknad
§ 3, pkt. 6.3.d,
Trond Trondsgård, barmarkstransport Snøfjelltjønnin –
Kjell Stensheim
Tillatelse til
barmarkstransport
Side194
Ordlyd vedtak
• Det skal ikke
kjøres utenom
etablert kjøretrase.
Tre sesonger.
Viser til vilkår i
kjørebevis.
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
Trase: (…) etter
godkjent kjørespor fram til
naturlig stopppunkt langs
dette i forhold
til hytta.
I saksutredning:
“Søknaden gjelder (…) til hytte
nr 121 v/ Snøfjelltjønna.”
Kjørebevis:
“Godkjent kjørespor” henviser
naturligvis til
FVP.
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Kjell Malvin Stensheim Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
Søkn
dato
Kjørerute i søknad
Kjøretøy
Mål i søknad
2011
05-01
Viser til tidligere
tillatelse og retningslinjer gitt i
”Forvaltningsplan
for verneområdene
på
Dovrefjell”, om
kjøring på barmark
fram til hytte på
Tverrfjellet
KH18306
FP8423
Fnr 212
Behandl
dato
06-22
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
Ordlyd overskrift
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
(2011/3633)
D-S NP - tillatelse til motorferdsel i utmark Kjell
Stensheimr
Oppsummeringstekst: langs Snøfjelltjønnvegen til
egen hytte ved
Snøfjelltjønnin
Vedtak:
(…) langs Snøfjelltjønnvegen (…)
med følgende vilkår:
• (…) langs godkjent kjørespor,
Snøfjelltjønnvegen, til kjøresporets endepunkt ved Snøfjelltjønna eller
annen egnet
plass umiddelbart ved sporet
Trase:
Langs etablert
kjørespor på
Snøfjelltjønnvegen til hytte ved
Snøfjelltjønnin
I kjøreboka:
Eksisterende
kjørespor langs
Snøfjelltjønnvegen in til egen
hytte ved Snøfjelltjønn.
I saksutredning:
Det søkes (…)
langs etablert
kjørespor, Snøfjelltjønnvegen,
(…) til egen hytte Tverrfjellbu
ved Tverrfjellet
(fnr. 212)
Side195
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Emil (Odd) Fiske Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
Søkn
dato
2003
2004
2005
2009
Ikke søkt
Snøscootersøknad til Tverrfjellet
Snøscootersøknad til Tverrfjellet
Snøscootersøknad til Tverrfjellet (fnr 118)
2011
Kjørerute i søknad
Første søknad bar mark 2011:
05-01 Dindalshytta –
Søndre Snøfjelltjønn etter eksisterende kjørespor
Kjøretøy
Blokkhus via
Pershøa
til parkeringsplass
ved indre
Snøfjelltjern
Mål i søknad
Behandl
dato
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
Ordlyd overskrift
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
Fnr 178
06-22
(2011/3277)
D-S NP - tillatelse til motorferdsel i utmark –
Emil Fiske
Oppsummeringstekst: langs Snøfjelltjønnvegen til
egen hytte ved
Snøfjelltjønnin
Vedtak:
(…) langs Snøfjelltjønnvegen (…)
med følgende vilkår:
• (…) langs godkjent kjørespor,
Snøfjelltjønnvegen, til kjøresporets endepunkt ved Snøfjelltjønna eller
annen egnet
plass umiddelbart ved sporet
Trase:
Langs etablert
kjørespor på
Snøfjelltjønnvegen til hytte ved
Snøfjelltjønnin
I kjøreboka:
Eksisterende
kjørespor langs
Snøfjelltjønnvegen inn til egen
hytte ved Snøfjelltjønnin.
(2014)
I saksutredning:
Det søkes (…)
langs etablert
kjørespor, Snøfjelltjønnvegen,
(…) til egen hytte ( fnr. 178)
Side196
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Hans Gunder Myran Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
Søkn
dato
Kjørerute i søknad
Kjøretøy
Mål i søknad
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
Ordlyd overskrift
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
2003
2004
Ingen søknad
13-05 Blokkhus-Dindalen
Snøfjelltjønn Tverrfjellet
Behandl
dato
VE66957
VE8433
145
06-21
(04/832-2)
Adm.sak, ikke
saksnummerert
Søknad om dispensasjon for
kjøring på barmark i D-S NP –
Søndre Snøfjelltjønn
2 turer, vises til
forskriftens ordlyd
og ordlyd i utkast
til forvaltningsplan
- i begge til eksisterende kjørespor.
• Dispensasjonen
gjelder for dem
som eier av hytte ved Snøfjelltjønn
• Det skal ikke
kjøres utenom
etablert kjøretrase.
Tre sesonger.
Ikke kjørebevis i
mappa
Kjørespor i utkast FVP var
identisk med
endelig plan.
Kartet var likt.
Stor målestokk,
men åpenbart
det slutter v/ S.
Sftj.
Side197
Planutkast var
ferdig og sendt
på høring før
sommerferien
bl.a. til hytteeierforeninga.
I saksutredning:
“Søknaden gjelder (…) til egen
hytte ved Snøfjelltjønn.”
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Hans Gunder Myran Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
Søkn
dato
Kjørerute i søknad
Kjøretøy
Mål i søknad
2007
04-30
Blokkhus-Dindalen
Snøfjelltjønn Tverrfjellet
VE66957
VE8433
145
2009
05-11
Blokkhus- SnøfjellVE78629
tjønnin - Tverrfjellet VE8433
Fnr 145
Behandl
dato
06-25
06-24
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
Ordlyd overskrift
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
(07/836-2)
Adm.sak, ikke
saksnummerert
Svar – D-S NP –
søknad om dispensasjon for
bruk av motorkjøretøy på
barmark –
Søndre Snøfjelltjønn – Hans
Gunder Myran
Ikke kjørebevis i
mappa
Kjørespor fastlagt i FVP (kart)
(2009/1541/2)
Adm 91/09
D-S NP, søknad
§ 3, pkt. 6.3.d,
barmarkstransport til Snøfjelltjønnin – Hans
Gunder Myrank
Tillatelse til motorferdsel på bar
mark
2 turer, vises til
forskriftens ordlyd
og ordlyd i forvaltningsplan - i begge
til eksisterende
kjørespor.
• Dispensasjonen
gjelder for dem
som eier av hytte
• Det skal ikke
kjøres utenom
etablert kjøretrase.
Tre sesonger.
Viser til vilkår i
kjørebevis.
Side198
I saksutredning:
“Søknaden gjelder (…) til hytte
med festenummer 145 ved
Søndre Snøfjelltjønn (…)”
Trase: (…) etter
godkjent kjørespor fram til
endepunkt for
dette.
I saksutredning:
“Søknaden gjelder (…) til hytte
nr 134 v/ ved
Snøfjelltjønna
(Tverrfjellet).”
Kjørebevis:
“Godkjent kjørespor” henviser
naturligvis til
FVP.
Gjennomgang barmarksdispensasjoner Hans Gunder Myran Ordrett sitat i kursiv Kun det som gjelder hvor det er gitt tillatelse til å kjøre, er referert.
År
Søkn
dato
Kjørerute i søknad
Kjøretøy
Mål i søknad
2011
05-01
Dindalshytta –
Søndre Snøfjelltjønn etter eksisterende kjørespor
Bil
AS22911
HF12168
Fnr 134
Behandl
dato
06-22
(Arkivsaksnr)
Saknr behandl
Ordlyd overskrift
Ordlyd vedtak
Ordlyd kjørebevis
Annet / merknad
(2011/3219)
D-S NP - tillatelse til motorferdsel i utmark –
Hans G Myran
Oppsummeringstekst: langs Snøfjelltjønnvegen til
egen hytte ved
Snøfjelltjønnin
Vedtak:
(…) langs Snøfjelltjønnvegen (…)
med følgende vilkår:
• (…) langs godkjent kjørespor,
Snøfjelltjønnvegen, til kjøresporets endepunkt ved Snøfjelltjønna eller
annen egnet
plass umiddelbart ved sporet
Trase:
Langs etablert
kjørespor på
Snøfjelltjønnvegen til hytte ved
Snøfjelltjønnin
I kjøreboka:
Eksisterende
kjørespor langs
Snøfjelltjønnvegen til Søndre
Snøfjelltjønn.
(2014)
I saksutredning:
Det søkes (…)
langs etablert
kjørespor, Snøfjelltjønnvegen,
(…) til egen hytte ( fnr. 134)
Side199
Sturla Sæther
Karsevn 8 A
73407340 OPPDALOPPDAL
Sendes via kommunen
Delegert vedtak
Dovrefjell - delegerte saker - nr. 68/2015
Deres ref:
Vår ref
2015/3111-2
Saksbehandler
Carl S. Bjurstedt
Direktetelefon
61 26 62 07
Dato
25.06.2015
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel 2015-2018 - Bruk av bil/traktor på kjøresporet til søndre Snøfjellstjønna for transport av utstyr m.v. for bruk på hytte på Tverrfjellet - Sturla
Sæther
Dispensasjon for kjøring med bil og traktor for transport av
ved, utstyr, proviant og materialer på kjøresporet til Snøfjellstjønna - Sturla Sæther
Vedtak:
Søknad fra Sturla Sæther om transport med bil / traktor etter kjøresporet til søndre Snøfjellstjønna imøtekommes delvis, ved at det gis dispensasjon for inntil 2 turer per sesong
fram til kjørsporets endepunkt ved søndre Snøfjellstjønna (X 518 400, Y 6 928 400).
Tillatelsen gis på de vilkår som framgår av vedlagte kjørebok for sesongene 2015-18,
for nødvendig transport av brensel, materialer til vedlikehold m.m. og retur av avfall.
Om det er nødvendig for å ivareta verdiene regelverket skal ivareta eller ved mislighold av vilkår
i kjørebeviset kan nasjonalparkstyret gjøre om (evt. trekke inn) tillatelsen av eget tiltak etter naturmangfoldloven § 67, jf. forvaltningsloven § 35.
Dokumenter i saken
1.
2.
3.
4.
5.
Søknad om kjøring på kjøresporet til Snøfjellstjønna oversendt fra Oppdal kommune 13.4. d.å.
Naturmangfoldloven (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
Postadresse:
Postboks 987
2626 Lillehammer
Besøksadresse:
Hjerkinnhusvegen 33
2661 Hjerkinn
Telefon:
Lars Børve: 911 79 701
Carl Severin Bjurstedt: 907 70 908
Side200
E-post:
[email protected]
Org.nr: 970 350 934
Saksopplysninger:
Søknaden gjelder transport med bil etter kjøresporet til søndre Snøfjellstjønna fra nasjonalparkgrensa til hytte ved Tverrfjellet. Formålet er transport av brensel, materialer til
vedlikehold m.m. til hytte matrikkelnr. 356/1/212. Søknaden gjelder et ikke oppgitt antall
turer med personbil i sommersesongen. Søknaden gjelder 5 turer/sesong for årene
2015-18.
Kjøresporet er angitt i forvaltningsplan og slutter ved sørenden av søndre Snøfjellstjønna. Hytta søknaden gjelder ligger ved Tverrfjellet, ca. 1,3 km sør for kjøresporets slutt.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift
Etter § 3 pkt. 6.3.d) i verneforskriften kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til
«Nødvendig transport av ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor
til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn».
Forvaltningsplan
Det gis normalt to turer for ordinær transport til hytter ved Snøfjellstjønna, jf. kapittel
6.6.4. Kjøring utenom kjørespor tillates ikke, «eksisterende kjørespor» er definert i forvaltningsplanen etter befaring i samband med verneplanarbeidet. Parkering skal skje
umiddelbart utenfor kjøresporet.
Naturmangfoldloven
Alle saker må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7.
Vurderinger
Etter forskriftens § 3 kan det gis tillatelse for den omsøkte type transport. Ut fra forvaltningsplanens kapittel 6.6. kan det for det omsøkte formål normalt gis 2 turer i løpet av
sommersesongen. Etter kjørespor der det er naturlig, som her, bør ekstra transportbehov løses ved å nytte kjøretøy med større kapasitet (traktor med tilhenger) framfor å
kjøre flere turer med kjøretøy med mindre kapasitet (bil). Ut fra dette fravikes i utgangspunktet ikke det vanlige antall turer. Det vises til retningslinjene i forvaltningsplanen
6.6.4.
Ut fra formuleringen i forskriften kan det ikke gis tillatelse til å kjøre fram til hytter lenger
inn enn søndre Snøfjellstjønna, og uansett kun etter eksisterende kjørespor. Forvaltningsplanen fastslår hvor dette går.
Vurderingene i forvaltningsplanen for denne type saker tilfredsstiller vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8-12.
Dette tilsier at søker kan få tillatelse innenfor rammen av det forvaltningsplanen legger
opp til.
Side201
Det gis derfor tillatelse til 2 turer per sesong til kjøresporets slutt ved søndre ende av
søndre Snøfjellstjønna, koordinater ca. X 518 400, Y 6 928 400, se kart i kjøretillatelse.
Det vises videre til at forskriften sier «nødvendig transport», dette er å forstå slik at det
skal være for mye å bære i en vending. Tillatelsen gis for 4 år.
Klageadgang
Du kan klage på vedtaket til miljødirektoratet og be om at det endres. Klagefristen er 3 uker regnet fra
den dagen da brevet kom fram til deg. Det er tilstrekkelig at du har postlagt klagen innen denne fristen.
Klagen skal sendes skriftlig til nasjonalparkstyret. Angi vedtaket du klager over, den eller de endringer du
ønsker, og de grunner du har for at vedtaket bør endres. Dersom du klager så sent at det kan være uklart
for oss om du har klaget i rett tid, bør du oppgi når du mottok dette brevet. Vi gjør oppmerksom på at
også andre enn søker kan ha rettslig klageadgang.
Forholdet til annet lovverk og grunneier
I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å
innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner
etter motorferdselloven.
Barmarkstransport etter kjøresporet til Snøfjellstjønna krever kommunal dispensasjon etter nasjonal forskrift § 6 i tillegg. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra
innsyn. Vedtaket vil være offentlig tilgjengelig i miljøvedtaksegisteret – www.miljovedtak.no.
Kjøretøy
Stort transportbehov bør i utgangspunktet løses med kjøretøy med større kapasitet (traktor i stedet for
personbil) i stedet for flere turer.
Registreringsnummer er ikke bindende, men primært for å forenkle oppsyn. Vennligst gi oss beskjed (per
epost eller SMS) om du bruker kjøretøy med annet registreringsnummer.
Hytter med flere eiere
Antall turer gis per hytte, og er det flere eiere må disse koordinere seg innen for rammen av antall turer
per hytte. Unntak er et fåtall hytter med to boenheter, disse regnes som to hytter.
Med hilsen
Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent
Carl S. Bjurstedt
Nasjonalparkforvalter
Side202
Vedlegg:
1 Kjørebevis kjøresporet til Snøfjellstjønna - Sturla Sæther
Kopi til:
Dindal sameie
Lønset
7340
OPPDAL
Fylkesmannen i Oppland
Postboks 987
2626
LILLEHAMMER
Statens naturoppsyn, Hjerkinn Norsk villreinsenter nord 2661
HJERKINN
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Sluppen
7485
TRONDHEIM
Oppdal kommune
Inge Krokanns veg 2
7340
OPPDAL
Oppdal bygdeallmenning
Inge Krokanns vei 11
7340
OPPDAL
Oppdal lensmannskontor
Boks 94
7341
OPPDAL
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus
7012
Trondheim
Statens naturoppsyn, Sunndal
6659
RINDAL
Side203
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Kjørebevis kjøresporet til Snøfjellstjønna - Sturla Sæther
Innehaveravtillatelsen
Medkjøretøy
Sturla Sæther
Karsevn 8 A
7340 OPPDAL
Bil, kjennemerke LS73905 evt traktor
Fører:
Innehaver
Trase /område
Periode
Kjøresporet til Snøfjellstjønna (se kart), til
nærmeste / best egna punkt i forhold til
egen hytte.
Sommersesongen 2015, inntil 2 turer
Ny tillatelse for neste sesong sendes etter sesongen, forutsatt kjørebok mottatt etter sesongen og flerårlig dispensasjon gitt.
Tillatelseetter
Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 3 pkt 6.3.d)
Delegert til forvalterne fra nasjonalparkstyret.
Formålmedkjøringen:
1. Transport av materialer, brensel, mm. og retur av avfall.
Behandling/vedtak
Nasjonalparkforvalteren
Vedtakdato
25.06.2015
Vedtakdelegert
DS-68/2015
Opplysninger:
 Tillatelsen gjelder kun som angitt over
 Ved brudd på vilkårene kan forvaltningsmyndigheten dra inn tillatelsen.
 Vi minner om at grunneier kan nekte motorferdsel på sin eiendom uavhengig av vårt vedtak. Søker er selv ansvarlig for avklaring i forhold til berørte grunneiere.
 Kjørring krever også dispensasjon fra kommunen
Vilkår:
a) Tillatelsen skal være med under kjøring og forevises på forlangende.
b) Eksisterende kjørespor skal følges så langt råd. Det skal ikke kjøres utenfor kjøresporet (kart
vedlagt) utover det som er nødvendig for å parkere uten å hindre trafikk langs sporet. Det
kan ikke kjøres i terrenget fram til hytta.
c) Eventuelle skader på kjørespor / terreng som følge av kjøringen skal utbedres omgående.
d) Nasjonalparken: Det skal ikke kjøres hverdager kl. 21.00 til kl. 07.00 og fra lørdag kl. 16.00 til
søndag 15.00. I øvrige verneområder gjelder kommunens bestemmelser.
e) Det skal vises tilbørlig hensyn til vilt, kjøretøy skal vike/stanse for person til fots.
f) Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som nasjonalparkstyret, Statens
naturoppsyn eller fjelloppsynet måtte gi for å ivareta.
g) Det skal føres kjørebok etter nærmere anvisning (vedlagt).
Sted
Dato
Hjerkinn
25.06.2015
Underskrift
Dokumentert godkjent i vår saksbehandlingssystem, uten underskrift
Carl S. Bjurstedt
nasjonalparkforvalter
Side204
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Kjøresporet – vekslende grå- og rødstiplet.
Ellers: Scooterløype – rød, «dottet» strek. Bilvei med restriksjon – grønn/svart stipling.
Vedlegg
Kjørebok
KJØREBOK For løyveinnehaver Sturla Sæther - arkivsaknr. 2015/3111
Gjelder for tillatelse nr. DS-68/2015 av 25.06.2015 . Kjøreboka skal oppbevares sammen med
kjøretillatelsen og fylles ut før og etter hver tur. Etter avsluttet sesong skal kjøreboka returneres, enten
en har kjørt eller ei, til
Dovrefjell nasjonalparkstyre, boks 987, 2626 Lillehammer – [email protected]
Kjørerute: Kjøresporet til Snøfjellstjønna
Fylles ut før turen starter2):
Fyll ut umiddelbart etter at turen er ferdig
Dato
Kmstand1),:
Tid start: Transportør Kmstand1):
Kjørt km2): Tid slutt:
Kjørt timer:
Dato tur 1
Start km
Start kl
Slutt km
Kjørt km
Slutt kl
Kjørt tid
Dato retur 1
Start km
Start kl
Slutt km
Kjørt km
Slutt kl
Kjørt tid
Dato tur 2
Start km
Start kl
Slutt km
Kjørt km
Slutt kl
Kjørt tid
Dato retur 2
Start km
Start kl
Slutt km
Kjørt km
Slutt kl
Kjørt tid
Fylles ut før innsending
SUM km:
SUM timer:
Kjøring fram til bestemmelsessted og retur føres som to turer.
1)
Ved manglende eller defekt km-teller anslås lengden ut fra kart.
2)
Gule felt skal være utfylt når kjøring starter. Ved kontroll er manglende utfylling å se på som
kjøring uten tillatelse.
Side205
Dokumentoversikt Snøfjelltjønna
Korresponderer med
Dropbox\1Dovrefjell NPstyre\Enkeltsaker\Snøfjellstjønna – kjørespor
1. 1977-2008 Tidslinje Snøfjelltjønna m. dokumentlenker
2. 1999 (ca) Turkart Snøhetta – utsnitt
3. 2003-02-10 Varsel om planstart
4. 2003-03-04 referat fra møte med Snøfjelltjønna VHF
5. 2003-09-30 Klagebehandling DN (klage fra SVHF – avslag vedlikehold)
6. 2003-2011 Arkivkopier bar mark Sturla Sæther (DFR-perioden)
7. 2003-2011 Oppsummering ordlyd kjørestrekning klagere (fra arkiv, DFR og 1. runde DNPS)
8. 2005-06-22 Høring FVP DF brev + adr. liste
9. 2005-06-22 Høring FVP DF kartvedlegg 2_Veier
10. 2005-06-22 Høring FVP DF plandokumentet tekst
11. 2005-08-05 Høring - svar fra SVHF
12. 2006 Snøfjelltj - FVP N50
13. 2008-07-01 Sak DFR Rolf Nerhol 2008 avslag grustransport
14. 2012-08-14 Bilder av traktorveien til Tverrfjellet LBO
15. 2012-10-22 Dom rettskr vegbygn Budalen relevant vedlikehold-utbedring
16. 2013-06-07 Disp vedlikehold 2012-16
17. 2015-06-09 Kirsten Thyrum - kjørestrekning kommunens tillatelser Snøfjelltjønna
18. 2015-06-15 Arild Hoel - kjørestrekning kommunens tillatelser Snøfjelltjønna
19. 2015-07-07 Befaringsrapport (kjøresporet, ifm vedlikehold 2015)
20. 2015-07-07 Oversikt over dugnader på kjøresporet til Snøfjelltjønn siden 2000
Side206
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/4199-18
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 22.09.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
69/2015
28.09.2015
Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell
nasjonalparkstyre28.09.2015
Vedlegg:
1
Reviderte vedtekter og delegering av forvaltningsansvar for Dovrefjell
nasjonalparkstyre – brev fra miljødirektoratet.
2
Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre
Forvalters innstilling
Det ble orientert om følgende saker:
1. Nye vedtekter for nasjonalparkstyret
2. Vernefagsamling 21.-23.9.
Saksopplysninger
Orienteringssaker:
1. Det er gitt nye vedtekter med bl.a. større muligheter for delegering til forvalter
2. Kort orientering om viktige nyheter.
1 står også på referatsaklista.
Side207
Side 1 av 1
Fra: Kristin Sundal[[email protected]]
Dato: 18.08.2015 12:19:39
Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket
Kopi: Marte Eliasson
Tittel: Reviderte vedtekter og delegering av forvaltningsansvar for Dovrefjell nasjonalparkstyre
Viser til utsendelse av sak 2015/1319.
Vedtektene vedlagt utsendelsen var en korrigert versjon som fortsatt inneholdt
korrekturanmerkninger. Vi beklager at feil versjon av vedtektene ble vedlagt utsendelsen.
Vedlagt følger endelig versjon av vedtektene.
Vennlig hilsen
Kristin Sundal
konsulent, naturavdelingen
Miljødirektoratet
Telefon: 03400 / 73 58 05 00
Mobil: 913 62 087
E-post: [email protected]
www.miljødirektoratet.no - www.miljøstatus.no
Side208
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/579714_FIX.HTML
20.08.2015
Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre
Miljødirektoratet har med hjemmel i naturmangfoldloven § 62 annet ledd og tredje
punktum, jf Klima- og miljødepartementets delegering av myndighet til Miljødirektoratet
i brev av 14. oktober 2014, jf. kongelig resolusjon av 4. juni 2010 fastsatt følgende
vedtekter for nasjonalparkstyret:
1. VEDTEKTENES FORMÅL
Formålet med disse vedtektene er å legge til rette for en helhetlig og
kunnskapsbasert forvaltning av de verneområder styret har ansvar for.
Vedtektene skal sørge for at nasjonalparkstyret skal kunne oppfylle formålet med vernet i
tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.
2. STYRETS MYNDIGHET
Dette verneområdet skal forvaltes av et nasjonalpark, jf. naturmangfoldloven § 62
annet ledd tredje punktum, innenfor rammen av naturmangfoldloven, herunder
lovkapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, lovkapittel V
Områdevern og verneforskrifter for de enkelte verneområdene.
Nasjonalparkstyret anses som en juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og
påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer.
3.GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE
Nasjonalparkstyret skal ha forvaltningsansvaret for følgende verneområde(r):
IID
Områdenavn
Verneform
VV00001897
Dovrefjell-
Nasjonalpark
Sunndalsfjella
VV00001890
Knutshø
Landskapsvernområde
VV00001891
Dalsida
Landskapsvernområde
Side209
VV00001899
Eikesdalsvatnet
Landskapsvernområde
VV00001894
Hjerkinn
Landskapsvernområde
VV00001894
Drivdalen
Landskapsvernområde
VV00001894
Kongsvoll
Landskapsvernområde
VV00001895
Fokstugu
Landskapsvernområde
VV00001900
Jora
Landskapsvernområde
VV00001896
Åmotan-Grøvudalen
Landskapsvernområde
VV00001892
Åmotsdalen
Landskapsvernområde
VV00001898
Torbudalen
Biotopvernområde
VV00001893
Sandgrovbotn-
Biotopvernområde
Mardalsbotn
VV00001889
Flåman
Naturreservat
VV00001814
Bjørndalen
Naturreservat
VV00002201
Mardalen
Naturreservat
VV00001815
Nordre Snøfjelltjørn
Naturreservat
4.NASJONALPARKSTYRETS MEDLEMMER, OPPNEVNING, SAMMENSETTING
MV
Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i
likestillingsloven § 13.
Nasjonalparkstyret skal ha 12 medlemmer med personlige varamedlemmer som møter
når det faste medlemmet har forfall. Nasjonalparkstyret oppnevnes av
Miljødirektoratet etter innstilling fra de berørte kommunene og fylkestingene i
Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.
Side210
Hver kommune skal være representert med ett medlem og innstiller en kvinne og en
mann blant kommunestyrets medlemmer. Hver fylkeskommune skal være representert
med ett medlem fra fylkestinget/fylkesrådet, og innstiller en kvinne og en mann blant
fylkestingets/fylkesrådets medlemmer.
Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for henholdsvis
kommunestyret og fylkestinget.
Nasjonalparkstyret velger selv sin leder og nestleder.
5. OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG
Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret.
Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter
naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning
for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper
fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med
naturmangfoldloven/verneforskriftene.
6.NASJONALPARK SEKRETARIAT
Sekretariatet for nasjonalparkstyret består av en eller flere nasjonalparkforvaltere som
ansettes av Fylkesmannen i Oppland og i dialog med styret. Fylkesmannen i Oppland har
personalansvaret for nasjonalparkforvalteren(e).
6.1 Forvalters rolle
Forvalteren skal i samråd med nasjonalparkstyret sørge for enhetlig og helhetlig
forvaltning av verneområdene uavhengig av administrative grenser. Forvalterens
hovedfunksjon er å være sekretariat for nasjonalparkstyret og faglig forberede alle
styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter
områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og følge
forvaltningslovens bestemmelser.
Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdene. Vedtak forvalteren
fatter ved delegert myndighet etter pkt. 6.2 skal treffes i tråd med naturmangfoldloven,
verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent
forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for
behandlingen av denne typen saker.
Side211
6.2 Styrets rolle i forhold til forvalter(ene)
Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med
kurant karakter menes følgende:
 Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om
ferdsel og motorferdsel.
 Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og
etter naturmangfoldloven § 48 der:
a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller
arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret.
b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av
styret/AU i tilsvarende sak.
c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet.
Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av
saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal
refereres for styret.
Styret disponerer forvalters arbeidstid. Betalt overtid avtales særskilt med
fylkesmannen.
6.3 Fylkesmannens rolle i forhold til forvalter
Ved søknader om permisjon, langtidsfravær, eller der forvalter varsler om fratredelse
fra sin stilling, skal fylkesmannen i dialog med styret komme til enighet om hvordan
forvalters arbeidsoppgaver skal løses inntil forvalter er tilbake, eller ny forvalter er
ansatt.
Klima- og miljødepartementet har utarbeidet en egen instruks for prosessen knyttet til
ansettelse av nasjonalpark-/verneområdeforvalter.
7. OM MØTENE I NASJONALPARKSTYRET
Kommuneloven kap. 6 om saksbehandlingen i folkevalgte organer kommer til
anvendelse så langt de passer, med de tilpasninger som er fastsatt i denne
vedtekten. Kommuneloven § 40 gjelder tilsvarende.
Side212
Styret bør tre sammen minst fire ganger hvert år og ellers når lederen bestemmer.
Lederen plikter å kalle inn dersom minst en tredel av medlemmene ønsker det.
Varsel om innkalling til møte i nasjonalparkstyret skal skje med 2 ukers varsel. Endelig
innkalling med saksdokumentene sendes 1 uke før møtet. Styret avgjør selv om det vil
ta opp eventuelle saker som ettersendes senere enn dette.
Det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av styreleder og ett medlem som
velges ved møtets begynnelse. Eventuelle protokolltilførsler må fremsettes i møtet.
Forvalters tilråding til vedtak skal fremgå av møteprotokollen.
I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalters tilrådning til vedtak,
må styrets begrunnelse for valg av annet utfall komme frem i vedtaket.
For at forvaltningsstyret skal være beslutningsdyktig må minimum halvparten av
representantene være til stede. Vedtak fattes ved flertallsbeslutninger. Ved
stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.
8. STYRETS OPPGAVER
Medlemmene av styret skal forvalte verneområdene i samsvar med internasjonale
forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriftene for det enkelte verneområde.
Alle representantene i styret har et felles ansvar for en helhetlig forvaltning av
verneområdene hvor ivaretakelse av verneverdiene og verneformålet er
hovedoppgaven.
8.1 Forvaltningsplan
Styret skal utarbeide/revidere forvaltningsplan for verneområdet(ene). Oppstart av
planarbeidet bør skje i dialog med Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner skal utarbeides
innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskriftene. Forvaltningsplanen skal
konkretisere hvordan formålet med vernet skal nås, og skal inneholde enn flerårig
tiltaksplan og en besøksstrategi. Utkast til forvaltningsplan skal sendes til direktoratet for
faglig gjennomgang før høring. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet.
8.2 Skjøtsel og besøksforvaltning
Som forvaltningsmyndighet skal styret ut fra naturmangfoldloven § 33 og verneformålet i
de enkelte verneforskrifter vurdere behov for og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og
tilrettelegging. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging skal, jf. §§ 35 og 36 siste ledd,
Side213
inngå i en forvaltningsplan godkjent av Miljødirektoratet. Forvaltningstiltak iverksettes
på et kunnskapsbasert grunnlag i samsvar med vedtatte
forvaltningsplaner/skjøtselsplaner.
Styret kan som forvaltningsmyndighet legge til rette for at verneområdenes
potensial for verdiskapning utnyttes innenfor rammen av verneforskriftene og
naturmangfoldloven. Dette skal skje gjennom konkrete forvaltnings- og
skjøtselstiltak, fortrinnsvis i tråd med den delen av forvaltningsplanene som
omhandler besøksstrategi. Styret skal ikke opptre som næringsaktør, men bør i
denne sammenhengen innlede et samarbeid med lokalt reiseliv/øvrig reiseliv, samt
det autoriserte besøkssenter.
Nasjonalparkstyret skal utarbeide årlige prioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltak i
verneområdene i tråd med den flerårige tiltaksplanen.
Styret skal etablere et nært samarbeid med Statens naturoppsyn lokalt. Styret tildeles
etter søknad til Miljødirektoratet årlig midler til skjøtsel og forvaltning til prioriterte tiltak
i henhold til vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Tildelingene skjer ut i fra de
budsjettmessige rammer det enkelte året. Nasjonalparkstyret prioriterer bruken av de
tildelte midlene. Alle tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings-/tiltaksplan for
verneområdene og andre relevante styringsdokumenter.
8.3 Myndighetsbeslutninger
Styret har myndighet til å treffe vedtak etter verneforskriftene. Styret har også
myndighet til å gi dispensasjoner etter naturmangfoldloven § 48, jf. § 77 annet
punktum.
8.4 Grensemerking og informasjon
Styret har ansvar for at det gjennomføres nødvendig grensemerking og vedlikehold av
merkingen i verneområdene. Merkingen skal gjennomføres etter retningslinjer gitt av
Miljødirektoratet.
Som forvaltningsmyndighet skal styret i besøksstrategien vurdere behovet for særskilte
informasjonstiltak. Styret er hovedansvarlig for informasjonstiltak og skal gjennomføre
dette i henhold til Miljødirektoratets merkestrategi.
Side214
8.5 Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene, rapporter og
anmeldelser
Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på
verneforskriftene som styret får kjennskap til blir rapportert/anmeldt til politiet dersom det
er grunn til å anta at forholdet er straffbart.
Kopi av anmeldelse/rapport, samt avgjørelse fra politiet skal sendes Fylkesmennene og
Miljødirektoratet. Der administrative sanksjoner er aktuelt jf naturmangfoldloven kap. IX,
skal styret oversende en rapport om forholdet til Fylkesmennene - med kopi til
Miljødirektoratet.
8.6 Orientering om vedtak
Fylkesmennene i Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag, Møre- og Romsdal og
Miljødirektoratet skal ha tilsendt kopi av alle vedtak truffet av nasjonalparkstyret,
nasjonalparkforvalteren eller arbeidsutvalget. Rapporter og anmeldelser for brudd på
naturmangfoldloven/verneforskriftene skal sendes til Fylkesmannen, Statens
naturoppsyn og Miljødirektoratet.
Vedtak styret, forvalteren eller arbeidsutvalget har truffet i medhold av
naturmangfoldloven og verneforskriften skal fortløpende registreres i
Miljøvedtaksregisteret.
8.7 Rapportering om forvaltning
Styret har ansvar for årlig å rapportere om forvaltningen til Miljødirektoratet og
Fylkesmannen etter fastsatte maler.
9. RÅDGIVENDE UTVALG
Styret skal oppnevne et rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de
ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere andre særlig berørte offentlige
organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. naturog miljøorganisasjoner og lignende. Nasjonalparkstyret bør ha minst ett årlig dialogmøte
med rådgivende utvalg.
10. ADMINISTRATIVT KONTAKTUTVALG
For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale
forvaltningen, bør styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av
representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene.
Side215
11. TILSYN
Statens naturoppsyn har tilsynsmyndighet i områdene, jf. lov om statlig
naturoppsyn.
12. KLAGEADGANG, KLAGEINSTANS OG KLAGEBEHANDLING
Fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyret jf.
naturmangfoldloven § 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler
om klageadgang.
Klage på vedtak truffet av styret, må vurderes/klagebehandles av styret med mindre det
er avtalt at saken kan behandles av AU/forvalter.
Dersom vedtak truffet av AU/forvalteren etter delegert myndighet påklages, skal klagen
vurderes/klagebehandles av styret/arbeidsutvalget før den eventuelt sendes over til
Miljødirektoratet som endelig klageinstans.
Miljødirektoratet er endelig klageinstans for vedtak som treffes av styret/ forvalter som
forvaltningsmyndighet.
13. INSTRUKSJON, TILBAKEKALLING AV DELEGERT MYNDIGHET
Dersom forutsetningene for delegeringen av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter
styret å informere Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet kan gripe inn gjennom instruksjon, eller eventuelt tilbakekalling av
delegert myndighet dersom forvaltningen av verneområdene ikke er i samsvar med
naturmangfoldloven og verneforskriftene.
14.
ENDRING AV VEDTEKTENE
Miljødirektoratet kan endre disse vedtektene.
Side216