Marked og effektivitet
Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Marked og e↵ektivitet Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Dato: 26. august 2015 1 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng I dag Kva er økonomisk e↵ektivitet? Kvifor vil ein fri marknad, gitt visse, strenge vilkår, gje e↵ektiv utnytting av økonomiske ressursar? Kva vilkår er det, og vil dei nokon gong vera innfridd? 1 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Pareto-e↵ektivitet Samfunnsøkonomi: e↵ektivitet=Pareto-e↵ektivitet Pareto-e↵ektivitet (Pareto-optimalitet): “Ingen kan få det bedre uten at andre får det verre.” Pareto-forbedring: En endring som gjer at noken får det bedre, uten at andre får det verre. Pareto-standarden for å klassifisera e↵ektive og ine↵ektive allokeringar (og dei underliggjande institusjonane som produserer desse utfalla) er : individorientert preferanssentrert Merk: Pareto-e↵ektivitet fortel ingenting om ei allokering er ”rettvis” 2 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Velferdsteorema 1. Velferdsteorem: Ein marknad med fullkommen konkurranse er Pareto-e↵ektiv (gjev eit paretoe↵ektiv utfall, ei Pareto-e↵ektiv allokering av ressursar) (FK!PE) 2. Velferdsteorem: Alle mogelege Pareto-e↵ektive ressursallokeringar kan realiseres i ein marknad med fullkommen konkurranse ved å omallokera initialressursene. (FK PE) 3 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Velferdsteorema og nyttekurva 1VT og nyttekurva: Ein marknad med fullkomen konkurranse vil gje ei løysing ein eller annan stad på nyttekurva. Alle punkta på kurva representerer pareto e↵ektive utfall (punkt på innsida er ine↵ektive, dei på utsida er uoppnåelege) 2VT og nyttekurva: 2VT eitkvart punkt på nyttekurva kan realiserast i ein fri marknad dersom ein omallokerer initielle ressursar. Evas! Nytte! Pareto?effektive! utfall! ! Nyttekurva!gjev!maks!nytte!for!ein!person! (Adam),!gitt!nyttenivået!til!det!andre! individet!(Eva).! Langs!kurva!kan!ikkje!Adam!å!auka!si! velferd!uten!at!Eva!får!lågare!nytte! ! ! Pareto!ineffektiv! allokering!!! ! Adams! nytte! 4 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Implikasjoner av 2. Velferdsteorem I denne enkle 2 person modellen fins det mange PE allokeringar av ressursar. Anta me ynskjer ei konkret fordeling (eks. grønt punkt på nyttekurva) I følge 2VT må styresmaktene omallokere fordelinga av initielle ressursar. Marknaden vil - gjennom handel - syte for at den ønska allokeringa vert realisert Så om det var mogeleg å omallokera initielle ressurser treng ein ikkje gripa inn i marknadsmekanismen for å realsisere eikvar ønska inntektsfordeling. 5 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Fullkomen konkurranse og Pareto-e↵ektivitet Kvifor gjev fullkomen konkurranse ei e↵ektiv utnytting (fordeling) av ressursar ? 2 alternativ for å forstå det resultatet: A Splitte opp e↵ektivitetsomgrepet i 3 deler B Bruke tilbuds- og etterspørselskurver 6 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng A: 3 dimensjonar av Pareto-e↵ektivitet For å få ei djupare innsikt i kvifor fri og fullkomen konkurranse gjev pareto e↵ektivitet splittar me e↵ektivitetsomgrepet i tre: 1 2 3 Byte-e↵ektivitet Produksjons-e↵ektivitet Samansetnings-e↵ektivitet (konsumentsiden) (produsentsiden) (konsument + produsentsiden) Må ha e↵ektivitet på alle ”nivåa” dersom allokeringa av økonomiske ressurser skal være Pareto-e↵ektiv 7 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Byte-e↵ektivitet Ingen produksjon, berre ei gitt mengde varer tilgjengeleg. Spørsmålet er korleis me fordeler varene mellem individa (2 i vårt døme) for at me skal ha ei Pareto-e↵ektiv allokering av varene. Dersom folk fritt kan handle - byte - varer får ein ei Pareto-e↵ektiv allokering av varer (kjem på Nyttekurva). Så lenge ein er innafor Nyttekurva er det uutnytta vinstar ved varebyting, og dei vert utnytta i ein fri marknad. Når all vinst ved handel er utnytta er ein på nyttekurva. Alle vinstar ved handel er utnytta når ialle ndivida har same marginale substitusjonsrate mellom ulike varer. Byte-e↵ektivitet kan me vise ved hjelp av Edgeworth boksen 8 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS1: Byte-e↵ektivitet i Edgeworth boksen EKS 1 på tavla 2 personer: Adam og Eva 2 goder: Epler og pærer Ingen produksjon (byteøkonomi) Eva Totalt antall pærer Adam Totalt antall epler 9 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS1: Byte-e↵ektivitet i Edgeworth boksen Alle punkt i Edgeworth boksen representerer ei fordeling av epler og pærer mellom Adam og Eva Me starter med en tilfeldig fordeling F0 Eva EplerEva PærerEva F0 Totalt antall pærer PærerAdam EplerAdam Adam Totalt antall epler 10 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS1: Byte-e↵ektivitet i Edgeworth boksen Er F0 et PE punkt? ! Må kjenna preferansene til Adam og Eva for å avgjera om (minst) ein av dei får det betre - utan at nokon får det værre - om me flyttar oss frå dette punktet dem få det betre Legg til indi↵erenskurver Representerer preferansane til Adam og Eva Hellinga på indi↵erenskurvene i punktet fortel oss om dei (ein eller begge) kan få det betre om dei byter varer (handlar). Dersom helninga er ulik (MRS er ulik) vil handel kunna betra stoda for begge! Eva F0 Totalt antall pærer IA IA IE Adam Totalt antall epler 11 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS1: Byte-e↵ektivitet i Edgeworth boksen Alle punkt i den skraverte “øyet” er Pareto-forbetringar fra F0 I punktet F1 kan ikke Adam få det betre utan at Eva får det verre ! punktet er en PE allokering Eva F0 Totalt antall pærer Adam F1 Totalt antall epler 12 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS1:Byte-e↵ektivitet i Edgeworth boksen Alle Pareto-e↵ektive punkt er tangeringspunkt mellom individas indi↵erenskurver Adam Eva Der er hellinga på kurvene lik: MRSeple,pære = MRSeple,pære Mengda av ALLE Pareto-e↵ektive punkt i Edgeworth boksen er Kontraktskurven Eva F0 Totalt antall pærer Adam F1 Totalt antall epler 13 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Fullkomen konkurranse i ein byteboks Kvifor vil ein marknad med fullkommen konkurranse innfri kravet Adam Eva om byte-e↵ektivitet ( MRSeple,pære = MRSeple,pære )? Resonnement: I en marknad med fullkomen konkurranse er alle konsumentane små og handlar til same pris Nyttemaksimering marginale substitusjonsraten (MRS) lik prisforholdet mellom to varer Prisane er gitt og dei same for alle. Nyttemaksimering fører til at alle konsumentene tilpassar seg slik at de har samme MRS - som er vilkåret for byte-e↵ektivitet : Adam Eva MRSeple,pære = MRSeple,pære = Peple /Ppære Hvorfor et fullkomment marked tilfredsstiller kravet om bytte-e↵ektivitet kan illustreres ved hjelp av en budsjettlinje og indi↵erenskurver for ett individ (EKS 2 på tavla) 14 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS2: Bytte-e↵ektivitet og fullkommen konkurranse EKS 2 på tavla 1 person: Adam 2 goder: Epler og pærer X2 Budsjettskranken har helning – Peple/Ppære , som er raten markedet lar individet bytte pærer mot epler Pærer MRSeple,pære=Peple/Ppære Indiffferenskurven har helning - MRS, som er raten konsumenten er villig til å bytte pærer mot epler Nyttemaksimering er gitt ved MRS= Peple/Ppære Epler 15 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Produksjons-e↵ektivitet Produksjons-e↵ektivitet krever, gitt et sett med ressurser, at det ikke er mulig å produsere mer av en vare uten å redusere produksjonen av en annen vare. Produksjons-e↵ektivitet kan illusteres ved help av Edgeworth boksen - (EKS 3 på tavla) 16 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS3: Produksjons-e↵ektivitet og Edgeworth boksen EKS 3 på tavla 2 produsenter: Epleprodusent, pæreprodusent 2 innsatsvarer: Arbeid og kapital (jord) Pæreprodusent Total jord (K) Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 17 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS3: Produksjons-e↵ektivitet og Edgeworth boksen Ethvert punkt i Edgeworth boksen representerer en allokering av arbeid og kapital mellom eple- og pæreprodusenten Anta at vi starter med en tilfeldig fordeling F0 Pæreprodusent P Arbeid Kapital P F0 Total jord (K) E Kapital E Arbeid Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 18 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS3: Produksjons-e↵ektivitet og Edgeworth boksen Er F0 et PE punkt? ! Må vite noe om produksjonsteknologien til de to produsentene for å finne ut om minst èn av dem kan produsere mer, uten at den andre må produsere mindre Legger til isokvanter Viser hvilke kombinasjoner av A og K som gir likt produksjonsnivå Pæreprodusent F0 Total jord (K) E I E I P I Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 19 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS3: Produksjons-e↵ektivitet og Edgeworth boksen Alle punkt i den skraverte “øyet” er Pareto-forbedringer fra F0 ! En av produsentene kan øke produksjonen, uten at den andre bedriften må redusere sin produksjon I punktet F1 kan vi ikke produsere flere epler, uten at pæreproduksjonen går ned ! punktet er en PE allokering Pæreprodusent F0 Total jord (K) F1 E I E I P I Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 20 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS3: Produksjons-e↵ektivitet og Edgeworth boksen Alle Pareto-e↵ektive punkt er tangeringspunkt mellom isokvantene til de to bedriftene Dvs. at helningen på kurvene er like: Epleprod Pæreprod MRTSarb,kapital = MRTSarb,kapital Settet av ALLE Pareto-e↵ektive punkter i Edgeworth boksen er angitt av kurven under Pæreprodusent F0 Total jord (K) Epleprodusent F1 Total arbeidskraft (A) 21 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Produksjons-e↵ektivitet (forts.) Produksjons-e↵ektivitet krever, gitt et sett med ressurser, at det ikke er mulig å produsere mer av en vare uten å redusere produksjonen av en annen vare. Marginal teknisk transformasjonsrate (MRTS) sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktor hvis man benytter én enhet mer av en annen, gitt at produksjonen skal holdes konstant. For å oppnå produksjons-e↵ektivitet må marginal teknisk transformasjonsrate være lik for alle bedrifter: Bed1 Bed2 BedN MRTSarb,kapital = MRTSarb,kapital ......... = MRTSarb,kapital 22 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Produksjons-e↵ektivitet og produksjonsmulighetskurven Produksjons-e↵ektivitet innebærer at økonomien må operere langs produksjonsmulighetskurven Alle punktene på produksjonsmulighetskurven er PE allokeringer Produksjon av pærer Pareto-effektive allokeringer Produksjonsmulighetskurven viser maksimum produksjon av pærer for gitt produksjon av epler Langs kurven er det ikke mulig å øke produksjonen av pærer uten at produksjonen av epler faller. IKKE en Paretoeffektiv allokering Produksjon av epler 23 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Produksjons-e↵ektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om produksjons-e↵ektivitet (dvs. Bed1 Bed2 BedN MRTSarb,kapital = MRTSarb,kapital ......... = MRTSarb,kapital )? Resonnement: I en konkurranseøkonomi står alle bedrifter overfor samme pris på innsatsfaktorer Ved profittmaksimering vil bedrifter sette den marginale tekniske transformasjonsraten mellom innsatsfaktorer (MRTS) lik det samme prisforholdet Dette innebærer igjen at alle bedriftene vil tilpasse seg slik at de har samme MRTS - som nettopp er betingelsen for produksjons-e↵ektivitet: Bed1 Bed2 MRTSarb,kapital = MRTSarb,kapital = Parb /Pkapital Hvorfor et fullkomment marked tilfredsstiller kravet om produksjonse↵ektivitet kan illustreres ved hjelp av en isokostlinje og en isokvant for en bedrift (EKS 4 på tavla) 24 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng EKS4: Produksjons-e↵ektivitet og fullkommen konkurranse EKS 4 på tavla 1 bedrift: Epleprodusent 2 innsatsvarer: Arbeid og kapital K Isokosten har helning – PA/PK , som er raten markedet lar bedriften bytte K mot A MRTS=PA/PK Isokvanten har helning - MRTS, som sier hvor mye kapital (K) som trengs for å kompensere en enhet reduksjon i arbeidskraft (A) Profittmaksimering er gitt ved MRTS=PA/PK A 25 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Sammensetnings-e↵ektivitet For å velge den beste kombinasjonen av epler og pærer å produsere trenger vi å vite to ting: Hva er teknisk mulig? ! gitt av produksjonsmulighetskurven Hvilke preferanser har individene i økonomien? ! gitt av indi↵erenskurvene For en gitt produksjonsmulighetskurve ønsker vi å oppnå høyest mulig nyttenivå. 26 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Produksjonsmulighetskurven For å øke produksjonen av epler må produksjonen av pærer reduseres. Men hvor mye? Produksjon av pærer Produksjonsmulighetskurven viser maksimum produksjon av pærer for gitt produksjon av epler Langs kurven er det ikke mulig å øke produksjonen av pærer uten av produksjonen av epler faller. Produksjon av epler 27 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer Helning: - MRTeple,pære For å øke produksjonen av epler med XZ må produksjonen av pærer reduseres med WY W Y Raten WY/XZ kalles den marginale transformasjonsraten (MRT), og gir oss helningen på produksjonsmulighetskurven X Z Produksjon av epler 28 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer Helning: - MRTeple,pære=Δ pære/ Δ eple=-MCeple/ MCpære MCeple W Y Distansen WY: Δ pære Distansen XZ: Δ eple X Z MCpære Produksjon av epler 29 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Sammensetnings-e↵ektivitet - illustrasjon Høyest mulig nytte er gitt i tangeringspunktet mellom indi↵erenskurven og produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer MRTeple,pære = MRSeple,pære Indifferenskurve Produksjonsmulighetskurve Produksjon av epler 30 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Sammensetnings-e↵ektivitet Marginal transformasjonsrate (MRT): Raten økonomien kan transformere pærer til epler ! MRTeple,pære = MCeple /MCpære Marginal substitusjonsrate (MRS): Raten konsumentene er villige til Adam Eva å bytte pærer mot epler ! MRSeple,pære , MRSeple,pære Teknisk definisjon av sammensetnings-e↵ektivitet: Marginal transformasjonsrate = Marginal substitutsjonsrate Adam Eva MRTeple,pære = MRSeple,pære = MRSeple,pære Dersom MRT 6= MRS ! Mulig å oppnå høyere nyttenivå i økonomien ved å endre produksjonskombinasjonen av varer 31 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Sammensetnings-e↵ektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om sammensetningse↵ektivitet (dvs. MRT=MRS)? Resonnement: Bedriftsiden: Under fulkommen konkurranse vil profittmaksimerende bedrifter øke produksjonen frem til MCeple = Peple og MCpære = Ppære . Sidene prisene er gitt, vil også forholdet mellom marginalkostnadene være gitt: MCeple /MCpære = Peple /Ppære . Dette innebærer videre at helningen til produksjonsmulighetskurven vil være gitt: MRTeple,pære = MCeple /MCpære = Peple /Ppære Konsumentsiden: Under fullkommen konkurranse står alle konsumentene ovenfor samme pris. Ved nyttemaksimering vil konsumentene vil sette den marginale substitusjonsraten (MRS) lik Adam Eva det samme prisforholdet: MRSeple,pære = MRSeple,pære = Peple /Ppære . Setter vi sammen konsument- og bedriftsiden får vi: MRTeple,pære = Adam Eva MCeple /MCpære = Peple /Ppære = MRSeple,pære = MRSeple,pære 32 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Oppsummering - 3 dimensjoner av PE Pareto-e↵ektivitet i en økonomi med bytte og produksjon karakteriseres ved: 1 Bytte-e↵ektivitet: Adam Eva MRSeple,pære = MRSeple,pære 2 Produksjons-e↵ektivitet: Bed1 Bed2 BedN MRTSarb,kapital = MRTSarb,kapital ......... = MRTSarb,kapital 3 Sammensetnings-e↵ektivitet: Adam Eva MRTeple,pære = MRSeple,pære = MRSeple,pære 33 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Oppsummering - Markedsløsningen og PE I et marked med fullkommen konkurranse vil prisene være gitt. Markedsløsningen tilfredsstiller dermed alle 3 dimensjonene av e↵ektivitetsbegrepet 1 Nyttemaksimering gir: Adam Eva MRSeple,pære = MRSeple,pære = Peple /Ppære 2 Profittmaksimering gir: Bed1 Bed2 MRTSarb,kapital = MRTSarb,kapital = Parb /Pkapital 3 Nytte- og profittmaksimering innebærer: Adam Eva MRTeple,pære = MRSeple,pære = MRSeple,pære = Peple /Ppære 34 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng B: Tilbud- og etterspørselskurver Når vi går over fra å betrakte økonomien som helhet, til å studere markedet for et enkelt gode kan man benytte tilbuds- og etterspørselskurver til å illustrere en Pareto-e↵ektiv allokering Etterspørselskurven: Angir samfunnets samlede etterspørsel etter et gode til ulike priser (fallende) Tilbudskurven: Angir samfunnets samlede produksjon av et gode til ulike priser (stigende) Dersom man har et marked med fullkommen konkurranse så vil etterspørselskurven reflektere marginal betalingsvillighet (MRS), mens tilbudskurven reflekterer marginalkostnaden (MC) Pareto-e↵ektivitet krever at vi produserer alle enheter av et gode hvor den marginale betalingsvilligheten er større enn marginalkostnaden 35 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng B: Tilbud- og etterspørselskurver - figur I punktet hvor tilbudskurven krysser etterspørselskurven er samfunnsøkonomisk overskudd (KO+PO) maksimert, dvs. at punktet er en Pareto-e↵ektiv allokering P1 Tilbud KO P1* PO Etterspørsel X1 36 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Velferdsteoremene igjen Velferdsteoriens 1. hovedteorem I en økonomi med fullkommen konkurranse så vil en generell markedslikevekt være en Pareto-e↵ektiv allokering. Velferdsteoriens 2. hovedteorem I en økonomi med fullkommen konkurranse kan enhver Pareto-e↵ektiv allokering realiseres som en markedslikevekt, med en passende fordeling av initial beholdning. 37 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Hva mener vi med fullkommen konkurranse? For at velferdsteoremene skal være oppfylt krever det fullkommen konkurranse. Hva mener vi med fulkommen konkurranse? 1 Alle aktørene tar prisene for gitt Mange, små kjøpere og selgere Homogene varer Ingen markedsmakt 2 3 4 Alle aktører har full informasjon Ingen eksterne virkninger i konsumet eller i produksjonen Det finnes et marked for alle goder Følgende TILLEGGsbetingelse MÅ være oppfylt for at velferdsteoriens 2. hovedteorem skal være oppfylt 1 Mulig å omfordele initialressursene mellom individene uten samfunnsøkonomiske kostnader 38 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Vil vi noen gang ha fullkommen konkurranse? Vi har sjeldent fullkommen konkurranse i praksis 1. og 2. velferdsteorem holder KUN dersom alle antagelsene som ligger til grunn er oppfylt Viktig poeng: 1. og 2. velferdsteorem fungerer i hovedsak som et sammenligningsgrunnlag for å studere små og større avvik fra en idealsituasjon Se Karines artikkel - ”Den absurde ideen om perfekt konkurranse” 39 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Neste gang Hva skjer når vi ikke har fullkommen konkurranse? Hva er markedsvikt? Ulike grunner for o↵entlig inngripen: Behov for rettsvesen, markedssvikt, fordelingshensyn, formyndergoder 40 / 41 Innleiing 1: Byte-e↵ektivitet 2: Produksjons-e↵ektivitet 3: Sammensetnings-e↵ektivitet T- og E-kurver Viktige poeng Nyttige ressurser Video - An Introduction to the Edgeworth Box Diagram: www.youtube.com/watch?v=7QFAQJBq1uk Video - Production possibility frontier: www.youtube.com/watch?v=lW7utZ805GI 41 / 41
© Copyright 2024