Oppgavesett 5

FYS1120 Elektromagnetisme, Oppgavesett 5
28. september 2015
I FYS1120-undervisningen legger vi mer vekt på matematikk og numeriske
metoder enn det oppgavene i læreboka gjør. Det gjelder også oppgavene som
blir gitt til eksamen. Derfor er det viktig at du gjør ukesoppgavene som
blir gitt. Dersom du synes det er vanskelig å komme i gang, eller hvis du ikke
synes det er nok oppgaver, kan du godt gjøre følgende oppgaver fra læreboka i
tillegg: Fra kapittel 25, Current, Resistance and Electromotive Force: Exercises
1,2,10,28
Oppgave 1 Dielektrisk platekondensator
To ledende plater plasseres parallellt for å lage en kondensator. Hver av platene
har et areal på 0.1 m2 . En stømforsyning holder spenningen mellom platene på
5.00 kV og avstanden mellom platene er 0.02 m.
a) Hva blir kapasitansen C0 til kondensatoren?
Svar:
C0 = 44.3 pF
Løsning:
C0 = 0
A
= 44.3 pF
d
b) Hva er ladningen Q0 på hver plate?
Svar:
Q0 = 0.222 µC
Løsning:
Q0 = C0 V0 = 0.222 µC
c) Hvor stort er det elektriske feltet E0 mellom platene?
Svar:
E0 = 2.50 × 105 V/m
Løsning:
E0 =
V0
= 2.50 × 105 V/m
d
1
Vi kobler fra strømforsyningen og setter inn et dielektrikum mellom platene.
Spenningen mellom platene faller til 1.00 kV. Anta at ladningene som var på
platene før vi begynte å koble fra strømforsyningen, fortsatt er der.
d) Hva er kapasitansen C etter at dielektrikumet er satt inn?
Svar:
C = 222 pF
Løsning:
C=
Q
= 222 pF
V
e) Hva er dielektrisitetskonstanten for materialet?
Svar:
K = 5.01
Løsning:
K=
222 pF
C
=
= 5.01
C0
44.3 pF
f ) Hva er permittiviteten til dielektrikumet?
Svar:
= 4.43 × 10−11
C2
N m2
Løsning:
= K0 = 4.43 × 10−11
2
C2
N m2
g) Hva blir den induserte ladningen Qi på overflaten av dielektrikumet?
Svar:
Qi = 0.178 µC
Løsning:
1
,
σi = σ 1 −
K
eller
1
Qi = σi A = σA 1 −
K
1
=Q 1−
K
= 0.178 µC
h) Hva er det elektriske feltet E på innsiden av det dielektriske materialet?
Svar:
E = 4.99 × 104 V/m
Løsning:
E=
E0
= 4.99 × 104 V/m
K
Oppgave 2 Lydkabler
Kobber og sølv er de to vanligste materialene brukt som leder i lydkabler. Sølv
har noe lavere resistivitet enn kobber, så sølvkabler kan lages tynnere enn kobberkabler. La oss se på en kobberleder med diameter på 0.5 mm og lengde 5.0 m.
(Kobber har ρC = 1.7 × 10−8 Ω m)
a) Hva er motstanden i lederen?
Svar:
R = 0.43 Ω
Løsning: Motstanden i en leder med uniform resistivitet er
R=
ρL
4ρL
=
A
πd2
3
der d er diamereten til lederen. For kobber med ρC = 1.7 × 10−8 Ω får vi
R=
4 × 1.7 × 10−8 × 5.0
4ρC L
=
Ω = 0.43 Ω
2
πd
π × (0.5 × 10−3 )2
b) Hva måtte diameteren vært dersom vi skulle laget en sølvkabel med samme
lengde og motstand? (Sølv har ρS = 1.5 × 10−8 Ω m.)
Svar:
d = 0.47 mm
Løsning: Diameteren til en sølvkabel med samme motstand blir
r
4ρL
= 0.47 mm
d=
πR
d = 0.47 mm
som er ca 6 % tynnere enn kobberkabelen.
Oppgave 3 Airhockey med elektrisk ladet puck
Av ukjente grunner har vi klart å lage et 2-dimensjonalt elektrisk felt på et
kvadratisk airhockey-bord med sidekanter på 1 m. Bordet er skissert i figur 1.
Det elektriske feltet er gitt ved følgende elektriske potensial:
h
i
2
2
2
2
2
2
V (x, y) = 4 e−20[(x−0.25) +(y−0.25) ] + e−20[(x−0.25) +(y−0.75) ] + e−20[(x−0.75) +(y−0.5) ]
(1)
Enheten for potensialet er J C−1 og enheten for lengder er meter.
På dette bordet skal du spille en variant av airhockey. Poenget med spillet er
å plassere ut en ladet puck slik at den beveger seg til mål (ut av brettet gjennom
utgangen på motsatt side). Om pucken forlater bordet gjennom området merket
med selvmål, taper du spillet. Som spiller får du lov til å plassere pucken langs
linja y = 0.3 m
For enkelhets skyld ser vi på pucken som en punktpartikkel med ladning
1.0 C og en masse på 0.6 kg.
a) Lag et program som plotter det elektriske potensialet på brettet. Om du
programmerer i python kan du bruke matplotlib-funksjonen pcolor eller
contour.
Løsning: Et program som løser programmeringsdelen av denne oppgaven
er lagt ved bakerst i oppgavesettet.
4
20 cm
mål
1m
selvmål
50 cm
Figur 1: Skisse av airhockey-bordet. Det er lov å plassere ut pucken på den stiplede
linja.
5
Figur 2: Eksempel på bane som fører til scoring. Initialposisjonen er (0.265, 0.30)
b) Bruk uttrykket for det elektriske potensialet V til å finne et analytisk
uttrykk for kraften F som virker på en puck i posisjon (x, y) på brettet.
Løsning:
F(x, y) = −q∇V
(2)
c) Skriv opp differensiallikningen som styrer bevegelsen til pucken på brettet.
Løsning: Bruker Newtons 2. lov, F = mẍ, og setter inn kraften fra forrige
oppgave.
d) Lag er program som løser likningen du fant i forrige deloppgave, og som
fritt lar deg sette initialbetingelsen r(t0 ). (Kommentar: Du kan velge selv
om du ønsker at pucken skal falle av bordet eller reflekteres av en vegg når
den når kantene på bordet. Et fornuftig tidssteg i integratoren er ∆t =,
og likningen bør løses fra t0 = 0 s til om lag t1 = 10 s.)
Løsning: Et program som løser programmeringsdelen av denne oppgaven
er lagt ved bakerst i oppgavesettet.
e) Plott banen til pucken i samme figur som det elektriske potensialet. Finn
en initialbetingelse som gjør at du vinner spillet.
Løsning: Et eksempel på en bane som fungerer er gitt i figur 2.
f ) Plott strømlinjene til det elektriske potensialet. Om du programmerer i
python kan du bruke matplotlib-funksjonen streamline.
6
Figur 3: Banen til pucket plottet sammen med strømlinjene. Vi ser at banen ikke følger
en strømlinje. Det skyldes at puckens treghet (masse) gjør at den ikke alltid
beveger seg i retning av den påtrykte kraften.
Løsning: Se figur 3.
g) Plott banen til pucken i samme figur som strømlinjene. Følger puckens
bevegelse en strømlinje eller ikke? Hvorfor?
Løsning: Figur 3 viser en bane sammen med strømlinjer.
Oppgave 4 Resistivitet i en konusformet leder
Anta en konusformet (avkappet kjegle) leder med resistivitet ρ. Radiene i endene
er r1 og r2 og lengden er L.
Figur 4: Konusformet leder.
a) Beregn motstanden mellom endeflatene i lederen.
7
Svar:
R=
ρL
πr1 r2
Løsning: Vi begynner med å finne radien som funksjon av hvor på konusen
vi er:
r2 − r1
r(z) = r1 +
z
L
Videre ønsker vi å finne motstanden ved å integrere opp infinitesimale
sylindere med høyde dz, siden vi vet at motstanden i en sylinder er πrρ 2 h.
Z
L
R=
z=0
ρ
dz =
πr2
Z
r2
r=r1
r
ρ
L
ρL
1 2
ρL
dr =
−
=
2
πr r2 − r1
π(r2 − r1 )
r r=r1
πr1 r2
b) Sjekk at resultatet ditt er konsistent med motstanden i en sylinderformet
leder: R = ρL/πr2 .
c) På en eller annen måte klarer vi å gi konusen en strømtetthet på |J| = ar
rettet langs konusaksen. Finn forskjellen i strøm fra den ene enden til den
andre. Vil denne lederen forbli nøytral over tid?
Svar: ∆Ir2 −r1 = aπ(r23 − r13 ). Nei.
Løsning:
I(r) = A(r)J(r) = aπr3 , ∆Ir2 −r1 = aπ(r23 − r13 ).
(3)
Siden strøm er endring i ladning per tid, og denne endringa ikke er lik
over alt i lederen, så vil det hope seg opp med ladning. Lederen vil ikke
forbli nøytral over tid.
Løsning:
# −∗− c o d i n g : u t f −8 −∗−
i m p o r t numpy a s np
import m a t p l o t l i b . p y p l o t as p l t
d e f V( x , y , gp ) :
""" G a u s s i s k p o t e n s i a l
Vektorisert .
Arguments :
x
−−
y
−−
i 2d f r a en l i s t e av p a r a m e t r e .
posisjon
posisjon
8
gp
−− en N by 4 a r r a y med p a r a m e t r e t i l d e t g a u s s i s k e
p o t e n s i a l e t . Hver r a d i a r r a y e t e r e t s e t t med p a r a m e t r e
t i l e t l e d d i p o t e n s i a l e t . [ x , y , A , a ] , d e r x og y e r
s e n t e r av g a u s s k u r v e n , A e r a m p l i t u d e n og a e r s k a r p h e t e n .
"""
C = np . z e r o s _ l i k e ( x )
f o r i i n r a n g e ( l e n ( gp ) ) :
C += gp [ i , 2 ] ∗ np . e x p (−gp [ i , 3 ] ∗ ( ( x−gp [ i , 0 ] ) ∗∗2+( y−gp [ i , 1 ] )
∗∗2) )
return C
d e f gradV ( x , y , gp ) :
""" G r a d i e n t e n t i l G a u s s i s k p o t e n s i a l i 2d f r a en l i s t e av
p a r a m e t r e . R e t u r n e r e s som en numpy 2− a r r a y .
Arguments :
x
−− p o s i s j o n
y
−− p o s i s j o n
gp −− N by 4 a r r a y med p a r a m e t r e t i l d e t g a u s s i s k e
p o t e n s i a l e t . Hver r a d i a r r a y e t e r e t s e t t med p a r a m e t r e
t i l e t l e d d i p o t e n s i a l e t . [ x , y , A , a ] , d e r x og y e r
s e n t e r av g a u s s k u r v e n , A e r a m p l i t u d e n og a e r s k a r p h e t e n .
"""
gradVx = np . z e r o s _ l i k e ( x )
gradVy = np . z e r o s _ l i k e ( x )
f o r i i n r a n g e ( l e n ( gp ) ) :
gradVx += gp [ i , 2 ] ∗ 2 ∗ ( x−gp [ i , 0 ] ) ∗(−gp [ i , 3 ] ) ∗ np . e x p (−gp [ i
, 3 ] ∗ ( ( x−gp [ i , 0 ] ) ∗∗2+( y−gp [ i , 1 ] ) ∗ ∗ 2 ) )
gradVy += gp [ i , 2 ] ∗ 2 ∗ ( y−gp [ i , 1 ] ) ∗(−gp [ i , 3 ] ) ∗ np . e x p (−gp [ i
, 3 ] ∗ ( ( x−gp [ i , 0 ] ) ∗∗2+( y−gp [ i , 1 ] ) ∗ ∗ 2 ) )
r e t u r n np . a r r a y ( [ gradVx , gradVy ] )
# x0 , y0 , A , a
# Parametre t i l p o t e n s i a l e t
gp = np . a r r a y ( [ ( 0 . 2 5 , 0 . 7 5 , 4 , 2 0 ) , ( 0 . 2 5 , 0 . 2 5 , 4 , 2 0 ) , ( 0 . 7 5 ,
0 . 5 , 4 , 20) ] )
# L s b e v e g l e s e s l i k n i n g e n e for systemet .
r 0 = np . a r r a y ( ( 0 . 2 6 3 , 0 . 3 0 ) )
v0 = np . a r r a y ( ( 0 . 0 , 0 . 0 ) )
m = 0.6
Q = 1.0
t = 0
T = 10
d t = 1 e−4
r = np . z e r o s ( ( T/ d t +1 ,2) )
v = np . z e r o s ( ( T/ d t +1 ,2) )
r [0 , : ] = r0
v [ 0 , : ] = v0
f o r i i n r a n g e ( l e n ( r ) −1) :
a = −Q∗ gradV ( r [ i , 0 ] , r [ i , 1 ] , gp ) /m
v [ i +1 ,:] = v [ i , : ] + a∗ dt
r [ i +1 ,:] = r [ i , : ] + v [ i +1 ,:]∗ dt
# Under h e r e r d e t t a t t h y d e f o r a t p u c k e n e n t e n s k a l
reflekteres , g
i m l eller g
i selvm l .
i f ( ( r [ i +1 ,0] >1.0 and r [ i , 0 ] < = 1 . 0 ) o r ( r [ i +1 , 0 ] < 0 and r [ i
,0] >=0) ) :
print " t r a f f vantet "
v [ i + 1 , 0 ] = −1.0∗ v [ i + 1 , 0 ]
9
i f ( r [ i +1 ,1] >1.0 and r [ i , 1 ] < = 1 . 0 ) :
i f ( r [ i +1 ,0] >0.4 and r [ i + 1 ,0 ] < 0 . 6 ) :
print " M l !"
break
else :
print " t r a f f vantet "
v [ i + 1 , 1 ] = −1.0∗ v [ i + 1 , 1 ]
i f ( r [ i +1 , 1 ] < 0 and r [ i ,1] >=0) :
i f ( r [ i +1 ,0] >0.25 and r [ i + 1 , 0 ] < 0 . 7 5 ) :
print " S e l v m l :( "
break
else :
print " t r a f f vantet "
v [ i + 1 , 1 ] = −1.0∗ v [ i + 1 , 1 ]
# K l a r g j r f o r p l o t t i n g av p o t e n s i a l e t
N = 200
x _ g r i d , y _ g r i d = np . m e s h g r i d ( np . l i n s p a c e ( 0 , 1 ,N) , np . l i n s p a c e ( 0 , 1 ,N)
)
C = V( x _ g r i d , y _ g r i d , gp )
# Plotter potensialet
p l t . f i g u r e (1)
p l t . p c o l o r ( x _ g r i d , y _ g r i d , C)
plt . colorbar ()
# L e g g e r i n n banen t i l p a r t i k k e l e n i p o t e n s i a l p l o t t e t
p l t . f i g u r e (1)
p l t . p l o t ( r [ 1 : i , 0 ] , r [ 1 : i , 1 ] , ’ r ’ , l i n e w i d t h =4)
p l t . show ( )
# P l o t t e r s t r m l i n j e r og banen t i l p a r t i k k e l e n i en ny f i g u r
F = −gradV ( x _ g r i d , y _ g r i d , gp )
F_len = np . s q r t ( F [ 0 , : , : ] ∗ ∗ 2 + F [ 1 , : , : ] ∗ ∗ 2 )
p l t . f i g u r e (2)
p l t . s t r e a m p l o t ( x _ g r i d , y _ g r i d , F [ 0 , : , : ] , F [ 1 , : , : ] , d e n s i t y =2 ,
l i n e w i d t h =3∗F_len / F_len . max ( ) )
plt . plot ( r [1: i ,0] , r [1: i ,1] , ’ r ’ )
p l t . show ( )
10