Samlet saksliste og dokument Årsmøte 2017
KRISTIANSAND ISHOCKEYKLUBBS ÅRSMØTE 2017 25. januar 2017 Saksliste og saksdokumenter ___________________________________________________________________________ Sak 1. Godkjenne de stemmeberettigede Sak 2. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden Sakslisten og styrets forslag til forretningsorden presenteres, jf. vedlegg Forslag til vedtak: Innkalling, saksliste og forretningsorden godkjennes Sak 3. Valg av funksjonærer Styret foreslår: Dirigent: Frank Mersland Referent: Guro Wasland Representanter til å underskrive protokoll: Svein Erik Husebæk Terje Fagersand Forslag til vedtak: Styrets forslag til funksjonærer vedtas Sak 4. Behandle idrettslagets årberetning Styret presenterer årsberetning for 2016, jf. vedlegg. Forslag til vedtak: Den fremlagte beretning vedtas som årsberetning for 2016 Sak 5. Behandle idrettslagets regnskap i revidert stand Årsregnskapet for Kristiansand ishockeyklubb for 2016 gjennomgås av representant fra styret, jf. vedlegg. Forslag til vedtak: Det fremlagte årsregnskap vedtas som årsregnskap for Kristiansand ishockeyklubb for regnskapsåret 2016 1 Sak 6. Behandle innkomne forslag og saker 6-1 Sak fra Rolf Krystad Bytte av hockeykrets. Ønsker en gjennomgang om det er mere fornuftig å bytte over til Vestfold / Telemark Hockeykrets. Ettersom vi bare har en isflate i området så vil det bli ekstra store reiseavstander og påfølgende store utgifter i forbindelse med seriespill osv. Spesielt Bergen & Omegn. Det vil være vesentlig kortere avstander til nevnte krets og da blir en ikke avhengig av flyreiser osv. Styrets innstilling: Styret vil bemerke at en slik løsning krever godkjennelse fra forbundet samt vil medføre økt reiseavstand og kostnader, og foreslår slikt vedtak: Tilknytningen til Rogaland ishockeykrets opprettholdes 6-2 Sak fra Rolf Krystad Jeg vil at årsmøtet tar stilling til om det er hensiktsmessig å skille satsingen på Ulagene / A-laget, i to separate klubber. A-laget bør være et eget satsingsområdet, hvis målet er å løfte dette høyere opp i divisjonene. Jeg ønsker ikke at utgifter knyttet til A-laget berører eller går utover satsingen på U-lagene på noen som helst måte, eller bidrar til økte treningsavgifter i forbindelse med breddehockey osv. Styrets innstilling: Styret er av den oppfatning at A-laget har en viktig funksjon som forbilder for yngre spillere, har en positiv virkning på rekruttering og bidrar til å knytte kompetanse til klubben. Det innstilles på slikt vedtak: A-laget opprettholdes som en del av Kristiansand ishockeyklubb 6-3 Sak fra Rolf Krystad Hockeybutikken. Hvis det er slik at denne IKKE genererer overskudd inn til KIK så er mitt forslag at denne avvikles. KIK bør da heller arbeide mot at få til en god avtale med for eksempel XXL Sørlandsparken. Det er også en stor utfordring når det gjelder åpningstider på denne. Hvis butikken IKKE kan bidra til at aktive medlemmer for bedre priser for tilsvarende utstyr enn for eksempel XXL eller noen andre plasser så bør denne legges ned. Dette burde være et tiltak for medlemmene og en bidragsyter på å holde kostnader nede for medlemmene, ikke profittbasert. Regner med at det foreligger egne tall for butikken? Styrets innstilling: Styret legger til grunn at klubben har inntekter av salg av produkter som ikke er ordinære kioskprodukter og at et slikt tilbud er til det beste for klubbens medlemmer. Styret innstiller på slikt vedtak: Klubbens utsalg av non-food-produkter opprettholdes 2 6-4 Sak fra Rolf Krystad Etablere felles reiseavtaler. KIK kan inngå avtaler med for eksempel en eller flere reiseoperatører slik at det blir vesentlig enklere og få bestilt nødvendige billetter til bortekamper etc. Det er særdeles hensiktsmessig og få til en felles reiseavtale, det kan bidra til at det blir lavere kostnader knyttet til bortekamper og at alle har mulighet til å være med. Styrets innstilling: Styret vil bemerke at idretten allerede har tilpassede og rabatterte avtaler om flybilletter og at det formodentlig vil bli dyrere om man skal kjøpe reiser via operatør. Det innstilles på slikt vedtak: Forslaget tas ikke til følge 6-5 Sak fra Hanne Alnæs Som lagleder (foreldrekontakt) for et lag, må laglederen melde seg inn i klubben hvis han/hun ikke er medlem fra før. Laglederne legger ofte ned mye tid og innsats for sine egne og andres barn og for klubben. Det er ofte vanskelig å få foreldre til å stille som lagledere. Det gjør det ikke noe mer fristende at de må betale for å gjøre jobben. Jeg mener det kan gjøre vervet litt mer attraktivt hvis KIK dekker denne medlemsavgiften. Jeg foreslår at det blir en ny vedtekt som heter: «Kristiansand ishockeyklubb dekker medlemsavgiften i KIK for lagledere det året denne personen sitter som lagleder». Styrets innstilling: Styret forstår klubbens lov slik at det ikke er adgang til å frafalle krav om medlemskontingent, og gir slik innstilling: Forslaget tas ikke til følge 6-6 Sak fra Hanne Alnæs Det er hensiktsmessig at et styre har en viss kontinuitet. I år er hele styret på valg og vi risikerer at all kunnskap, kompetanse, rutiner, økonomisk oversikt, kontaktnett, osv. forsvinner med disse personene, noe som er svært uheldig. Jeg foreslår at alle styreverv blir minimum to år, evnt. bare styreleder og nestleder med annet hvert års utskifting. (Det må være en overgangsperiode slik at halvparten av styremedlemmer sikres å sitte, når den andre halvparten skiftes ut, neste gang). Jeg har ikke forslag til formulering på dette, men overlater det til styret/årsmøtet. Styrets innstilling: Det foreslås slikt tillegg i klubbens lov § 15 nr 10: Leder velges for ett år. Øvrige styremedlemmer velges for to år slik at hhv. nestleder samt ett styremedlem og de to øvrige styremedlemmer velges med overlappende perioder. 3 6-7 Sak fra Ane Omdal Aune Trener kapasitet til U-9 / U-11 og eventuelt andre lag: nå har jo klubben fått inn en daglig leder som også har vært aktiv ishockey spiller, hva med å bruke ham som trener til de lagene som trenger en trener med kompetanse! Det er kjempe flott at Mike Befus (U-11) har stilt opp som trener, men tror klubben må se lenger fram og tenke at disse guttene/jentene er klubben`s fremtid. - og nå er jo klubben så heldig å ha en kompetent ishockey spiller, som jeg tror kan tilføre klubben mye, og da er det jo å bruke de ressursene man har! Hvis man får med en med hockey faglig bakgrunn, som den nye daglig leder - så tror jeg det ville vært en flott støtte for Mike, og for videre arbeid og utvikling for barna. Styrets innstilling: Styret mener at det bør være opp til klubbens ledelse å besette trenerroller ut fra tilgjengelige ressurser og prinsipper som besluttes fra overordnet hold, herunder organisasjonsplan og budsjett. Det er lite hensiktsmessig at årsmøtet skal utpeke enkeltpersoner som trener for enkelte lag, slik forslaget innebærer. Styret fremmer slikt forslag til vedtak: Forslaget tas ikke til følge 6-8 Sak fra Ane Omdal Aune Lønnskostnader administrasjon: Jeg synes det er helt uansvarlig for en klubb som har max 140 aktive spillere og som har lønnskostnader på nærmere 700.000,- pr. år. Det henger ikke sammen med antall aktive medlemmer, og jeg kan ikke helt se behovet for en daglig leder + administrasjonsleder (Linda) + sportslig leder (Eivind). Av de 700.000,- hvor mye går til daglig leder, sportslig leder, administrasjonsleder samt de forskjellige trenere? Styrets innstilling: Styret foreslår at årsmøtet saken til etterretning 6-9 Sak fra Ane Omdal Aune Ønsker å se stillingsinstruks for de enkelte i administrasjonen, for jeg stiller et spørsmålstegn på at man med så mange lønnede i klubben ikke klarer å søke på de midler som man kan få gjennom kommunen, Idrettsrådet m.m. Styrets innstilling: Styret foreslår at årsmøtet saken til etterretning 6-10 Sak fra Ane Omdal Aune Ha en administrativ ansatt person, Daglig leder - resten gjøres på frivillighet blant styremedlemmer, og foreldre i klubben. Da kan klubben begynne å få en sunn økonomi, som henger sammen i forhold til antall medlemmer. 4 Styrets innstilling: Styret er av den oppfatning at dagens bemanning bør opprettholdes og gir slikt forslag til vedtak; Forslaget tas ikke til følge 6-11 Sak fra Ane Omdal Aune Jeg kan ikke se at det er opprettet en Barneidrettsansvarlig i klubben, det bør også opplyses på hjemmesiden. <https://www.idrettsforbundet.no/Nyhet/alle-idrettslag-maoppnevne-en-barneidrettsansvarlig/><https://www.idrettsforbundet.no/Nyhet/alleidrettslag-ma-oppnevne-en-barneidrettsansvarlig/> Alle idrettslag må oppnevne en barneidrettsansvarlig <https://www.idrettsforbundet.no/Nyhet/alle-idrettslag-maoppnevne-en-barneidrettsansvarlig/>www.idrettsforbundet.no Alle idrettslag som organiserer aktivitet for barn til og med fylte 12 år er pliktige til å oppnevne en person som skal være ansvarlig for barneidretten. Styrets innstilling: Styret vil bemerke at KIK har barneidrettsansvarlig og foreslår at årsmøtet tar saken til etterretning 6-12 Sak fra Ane Omdal Aune Jeg mener at man som klubb bør samarbeide med tilhørende krets innen grenen og andre klubber, det har jeg skjønt har vært lite villighet til i nåværende og tidligere styrer.... - jeg tror at KIK kan dra nytte av andre klubber som har vokst seg store, fått flere ishaller å lære av dem. Styrets innstilling: Styret vil bemerke at klubben har et samarbeid med både krets og andre klubber, og foreslår at årsmøte tar forslagsstillers syn til etterretning 6-13 Sak fra Ane Omdal Aune Det bør være mulig å opprette en egen mail som går til Styret, og som ikke går til daglig leder eller administrasjonsleder! Dette for at hvis man vil ta opp saker som er sensitive el., så mener jeg det er mer riktig at det går direkte til styret og ikke via DL eller AL.... Styrets innstilling: Styret bemerker at styret kan nås på epost både felles og enkeltvis, og forslår at årsmøtet tar saken til etterretning 6-14. Sak fra Ane Omdal Aune Jeg vil på det sterkeste oppfordre styret til å invitere en fra Vest Agder Idrettskrets til Årsmøtet 25. januar, foreslå denne personen som Dirigent til årsmøtet. Da vil man følge regler og lovverk i forhold til gjennomføring av årsmøtet. Noe som ikke er blitt gjort helt etter loven tidligere! Styrets innstilling: Styret foreslår at årsmøte tar saken til etterretning 5 6-15. Sak fra Natalia Ktorides på vegne av foreldregruppen U9 Foreldregruppa til KIK-U9 hadde møte tirsdag 10 januar. Utgangspunktet for møtet var en generell utilfredshet med trenersituasjonen i KIK-U9. Under møtet kom det fram at det var mange grader fra utilfredshet til at noen egentlig var fornøyd med tingenes tilstand. Men en ting var alle enige om. Det var at det ville være et løft for spillerne om klubben kunne stille ressurser til disposisjon med jevne mellomrom for å løfte spillere i tekniske ferdigheter – primært i skøyteferdigheter – samt kunne tilby differensierte øvelser tilpasset de enkelte ferdighetsnivå. Foreldregruppa til KIK U9 ber årsmøte gå inn for en fadderordningen der KIK stiller en ressurs til disposisjon som holder kontakt med de yngste partiene og som blir med på trening på regelmessig basis etter behov og etter nærmere avtale med partiet – med mål om å løfte spillere i de yngste partiene . Styrets innstilling: Styret vil bemerke at administrasjonen allerede arbeider med innføring av en ordning som skal gi de foreldrestyrte partier tilgang på godt kvalifiserte trenerressurser, og innstiller slik: Forslaget tas til følge. 6-16 Sak fra Frank Mersland Ber om en kort gjennomgang av klubbens verdidokument. Hvis dette ikke finnes eller må justeres foreslår jeg at det igangsettes et arbeid med å utarbeide et verdidokument. Styrets innstilling: Klubbens organisasjonsplan inneholder blant annet en redegjørelse for klubben verdigrunnlag og antas belyst under sak 9. Styret foreslår at saken tas til etterretning 6-17 Sak fra Frank Mersland Hvordan stiller KIK seg til å prøve å få ishockey inn som egen spesialisering i VGS i Kristiansandsområdet? Vil gjerne ha en diskusjon om klubben ser på seg selv som en evt aktør i å få opprettet et slikt tilbud. Styrets innstilling: Styret vil bemerke at det allerede pågår en prosess som har som formål å etablere ishockey som del av videregående utdanning. Styret vil informere årsmøtet om den pågående prosess og foreslår forøvrig at saken tas tiletteretning 6-18 Sak fra Edvart A. V. Saugen Diskutere tiltak som har blitt gjort, resultatene av disse, og hva som trengs å gjøres videre angående: a) Anskaffelse og vedlikehold av investorer/sponsorer b) rekruttering av spillere til de yngre avdelingene 6 Og eventuelt om én eller flere person(er) må få konkret ansvar i arbeidsbeskrivelsen sin å følge opp disse punktene. Dette for å sørge for inntektskildene i fremtiden for Kristiansand ishockeyklubb. Styrets innstilling: Styret foreslår at årsmøtet tar saken opp til diskusjon og etterretning 6-19 Sak fra Edvart A. V. Saugen Offentliggjøring av økonomistatus. Budsjett og regnskap Det kommer frem av styremøtene deres at dere har fått regnskap ajourført. Det ønskes en mulighet for en dypere gjennomgang enn man pleier å få tid til på et årsmøte. Derfor er en tilgjengelig versjon på hjemmesider, evt etter forespørsel ønskelig. Budsjettet er særlig ønsket personlig, men andre kan også ønske å se regnskapet fra i år og også tidligere år. Dette kan bidra til en større forståelse for hva som gjennomgås i styremøtene. Dette kan være fordelaktig ift. å fjerne all tvil hos personer som har utvist en del skepsis til driften av Kristiansand ishockey, og bidrar til stabilitet i hockeymiljøet i Kristiansand. Styrets innstilling: Styret vil bemerke at regnskapet fremlegges på klubbens nettside forut for årsmøtet og er i prinsippet tilgjengelig for alle, og foreslår forøvrig at årsmøtet tar saken til etterretning Sak 7. Fastsette medlemskontingent Styret foreslår at medlemskontingent fastsettes til kr 200 for enkeltmedlemskap, kr 500 for familiemedlemskap og kr 100 for støttemedlemskap. Forslag til vedtak: Styrets forslag til medlemskontingent vedtas Sak 8. Vedta idrettslagets budsjett Representant for styret presenterer styrets forslag til budsjett, jf. vedlegg. Forslag til vedtak: Styret forslag til budsjett vedtas som Kristiansand ishockeyklubbs budsjett for 2017. Sak 9. Behandle idrettslagets organisasjonsplan Styrets forslag til organisasjonsplan presenteres, jf. vedlegg. Forslag til vedtak: Styrets forslag til organisasjonsplan vedtas 7 Sak 10. Valg Valgkomiteens innstilling fremlegges, jf. vedlegg. a) Valg av leder og nestleder b) Valg av styremedlemmer og varamedlemmer c) Øvrige valg i henhold til vedtatt organisasjonsplan d) Valg av revisorer Styrets forslag: Tony Ferger og Andreas Myhre e) Representanter til ting og møter i de organisasjonsledd klubben har representasjonsrett: Styrets forslag: Årsmøtet gir styret fullmakt til å utnevne representanter til de ting og møter i de organisasjonsledd klubben er tilsluttet. f) Valgkomité: Styrets forslag: Leder: Medlem: Medlem: Vara: Hanne Alnæs Magnar Totland Lars Egil Fosse Ove Kittelsen 8 Årsberetning Kristiansand Ishockeyklubb 2016 9 Styret Leder: Åge Eidsvig Nestleder: Morten Pedersen Styremedlemmer: Christian Løvdal Sigrun Gavelstad Elin Maria Berg Varamedlemmer: Asbjørn Hansen Ove Kittelsen Valgkomité: Hanne Alnæs Joe M Richard Robert Meling Revisorer: Carsten Rune Carlsen Jarle Johnsen Styrets arbeid Det er avholdt 10 styremøter. Styret har brukt mye av sin tid på problemstillinger i forhold til konkurranse fra nye klubber. Dette gjelder alt fra medlemsflukt, inntektssvikt og diskusjon rundt istid. Representanter fra KIK har deltatt på en rekke møter med kommunen og idrettskretsen samt Kick off-møte DNSH. Sportslig aktivitet I sesongen 2016-2017 har KIK hatt følgende lag i seriespill og turneringspill. Serie: U11 U13 U15 A-lag Turnering: U8 U9 U18 (internserie med H2 og KSI) U8 og skøyteskolen hadde en rufsete start med mangel på trenere og litt rotete treningsforhold, men dette har nå løst seg og de vokser i antall og ferdigheter JU har hatt varierende antall utøvere, men har hatt en sterk oppgang i kvalitet på treningene. 10 U9 har gjort store sprang i egenferdigheter og samspill på relativt kort tid. De har også vist resultater i forbindelse med turneringer som de har deltatt på. U11 har hatt sitt første år på stor bane, det er en stor overgang men de har vist både interesse og evne til å forstå spillets gang. U13 har hatt sin første sesong med taklinger, dette påvirker selvsagt resultatet men de er ivrige til å lære og bruke tilegnet kunnskap. U15 har hatt et løft på mange områder av spillets gang, de har utviklet seg både fysisk og psykisk med gode resultater. Det har i år vært vanskelig å få til en U18 serie som er tilpasset KIK sine behov, siden U18 havner i en nasjonal serie var eneste alternativ U18 1 serie hvor antall kamper og reise avstand avgjorde at det var uaktuelt for KIK U18. H2,H3 og H4 har blitt en del redusert på grunn av utenforliggende forhold, men har hatt en positiv utvikling i det siste med både forbedret kvalitet på treningene og økt antall nye utøvere (H4). A-laget har vist seg å være særdeles slagkraftig i år med flere nye spillere fra bla. KSI og andre Kristiansand bosatte spillere. KIK har satt seg som kortsiktige mål å utdanne trenere og dommere slik at man i fremtiden er selvforsynte. Vi har høsten 2016 hatt både trenerkurs og dommerkurs. Dette er et steg i utdanningsmålet som vi har definert i organisasjonsplanen. Målsetningen med å tilfredsstille NIHF sine krav til hovedtrener kan imidlertid ta lenger tid enn forutsatt. Vi har denne sesongen 4 studenter i trenerroller. Klubben har også i 2016 vært en arena for utvikling av gode holdninger hvor barn og unge får mulighet til å utvikle seg optimalt ut fra egne forutsetninger i tråd med kjerneverdiene, som er; Engasjement - hardt arbeid og innsats Ærlighet - på og utenfor banen Samarbeid - som lagspiller Stolthet - Utøver med stolthet til klubben og sporten Respekt - for alle aktører Kameratskap – sosiale bånd på tvers av geografisk og alders tilhørighet Klubben fikk avslag på søknad om å disponere isen til sommerhockeyskole i 2016. 11 Det ble i 2016 tatt nye skritt i retning av å etablere et Superlag - et tilbud for utviklingshemmede. KIK har inngått intensjonsavtale med Norway Summer Games. Ansatte Klubben hadde ved årets utløp 11 ansatte; daglig leder, sportslig leder, administrasjonssekretær og 8 trenere. De ansatte lønnes tilsvarende ca 1,5 årsverk. Økonomi Klubben gikk i 2016 med et underskudd på kr 131.230. KIK sin generelle økonomiske situasjon er bra, men har endret seg i negativ retning i 2016. Det har vært svikt i sponsorinntekter, dugnadsinntekter og medlemskontingenter/treningsavgift. Klubbens salg av varer og tjenester har imidlertid hatt en positiv utvikling. 12 13 14 15 16 17 BUDSJETT 2017 – Kristiansand Ishockeyklubb Sponsorinntekter Salgsinntekter Offentlige tilskudd Event Dugnad Årskontingenter/treningsavgift 90.000 200.000 180.000 50.000 150.000 505.000 Sum driftsinntekter 1.175.000 Lønnskostnad Varekostnad Andre driftskostnader, se vedlegg 630.000 80.000 465.000 Sum driftskostnader 1.175.000 Driftsresultat 0 18 Forslag til foredeling av årskontingenter/treningsavgift: Medlemskontingenter: kr 50000 Treningsavgift: Lag DNSH U8 U9 U11 U13 U15 U18 Alaget Oldboys Ant 30 20 18 18 15 20 14 10 50 Pris 1000 2000 2500 3000 4000 4000 4000 4000 1000 Sum 30000 40000 45000 54000 60000 80000 56000 40000 50000 kr 455000 19 20 ORGANISASJONSPLAN FOR KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB 8 Sider 21 KIK Organisasjons Plan Innhold Innledning ................................................................................................................................................. 3 KIK Historie ............................................................................................................................................. 3 VISJON OG VERDIER............................................................................................................................ 3 MÅLSETTING ..................................................................................................................................... 4 Målsetting hockey............................................................................................................................. 4 Målsetting kunstløp........................................................................................................................... 4 KONKRETE MÅLSETTINGER FOR KRISTIANSAND ISHOCKEY ............................................. 5 KONKRETE MÅL FOR PERIODEN (2016-2020) :........................................................................... 6 Organisasjon kart ...................................................................................................................................... 7 Utvalgs kart............................................................................................................................................... 8 Side 2 of 8 22 KIK Organisasjons Plan Innledning Denne planen er ment å være et oppslagsverk hvor de grunnleggende linjer i Kristiansand Ishockey Klubb (heretter KIK) nedtegnes. Revisjon skjer av årsmøte, og det er til en hver tids valgte styret som har som oppgave å påse at denne følges. Styret gis fullmakt til vedta rettningslinjer og instukser innenfor rammene av det som trekkes opp i organisasjonsplanen. KIK Historie KIK ble stiftet i 1992, den gangen uten aktive utøvere. 2007 sammenslåes med KILK (-inline klubb) 2011 flyttet inn på Idda Arena VISJON OG VERDIER Kristiansand Ishockey Klubb skal være en pioner klubb for utvikling av ishockeysporten og kunstløp i regionen. Ishockey/kunstløp skal være et naturlig valg av idrett for barn og unge i distriktet. Klubben skal være en arena for utvikling av gode holdninger, fair play hvor barn og unge får mulighet til å uvikle seg optimalt utfra egne forutsetninger. På denne måten ønsker Kristiansand Ishockey Klubb å fremstå som en positiv arena for utvikling av barn og ungdom som mennesker og som ishockeyspillere eller kunstløp utøvere. Kristiansand Ishockey Klubb ønsker å fremstå som en organisasjon som preges av følgende verdier: Engasjement - hardt arbeid og innsats Ærlighet - på og utenfor banen Samarbeid - som lagspiller Stolthet - Utøver med stolthet til klubben og sporten Respekt - for alle aktører Kameratskap – sosiale bånd på tvers av geografisk og alders tilhørighet Side 3 of 8 23 KIK Organisasjons Plan MÅLSETTING Kristiansand Ishockey Klubb har en langsiktig målsetting om å være en viktig faktor i norsk hockey og kunstløp. Målsetting hockey I Kristiansand skal vi ha lag som er med å kjemper mot de beste lagene i klassene U8 – U18. Målet for Kristiansand Ishockey Klubb, med lagene opp til og med U18 for gutter og alle jente og damespillerne, er å : Rekruttere og beholde nok spillere til å minst ha ett lag i hver aldersgruppe (minimum 10 spillere) Utvikle alle spillere til å utnytte sitt potensiale (tekniske, taktisk, fysisk, psykisk, sosialt og holdningsmessig) Utvikle spillere til slik at vi i Kristiansand har et slagkraftig U16 og U18 lag Rekruttere og tilrettelegge for damelag slik at jente hockey blir profilert. Utvikle og implementere klubbens sportslige plan Målsetting kunstløp I kristiansand skal vi ha utøvere som kan være med å konkurrere i nasjonale konkurranser. Målet for KIK kunstløp i alle aldersklasser er å: Utvikle utøvere som utnytter sitt fulle potensiale(teknisk, fysisk, psykisk, sosialt og holdningsmessig) Utvikle og implentere klubbens sportslige plan Vise KIK kunstløp’s tilstedeværelse i regionen For å nå målene ønsker Kristiansand Ishockey Klubb jobbe på følgende områder: 1. Sørge for at vi har ca 15-20 spillere på hvert årstrinn ved 9 - 10 års alder (U11) 2. Treningsmengden som tilbys må økes i takt med økende alder og mål 3. Kvaliteten på treningen må være så god at vi utnytter den istiden vi har optimalt i forhold til å skape grunnlag for fremgang og læring og motivasjon. Side 4 of 8 24 KIK Organisasjons Plan KONKRETE MÅLSETTINGER FOR KRISTIANSAND ISHOCKEY Kontinuerlige mål: Skape mulighet for alle barn og unge til å utvikle ishockey\kunstløp potensialet sitt i Kristiansand Rekruttere nok spillere inn i ishockeymiljøet\kunstløpmiljøet i Kristiansand til at vi kan få lag i U16 og U18 som er med og hevder seg i landet eller utøvere som kan hevde seg i nasjonal sammenheng Skape tilbud til alle, “flest mulig lengst mulig”. Skape et holdbart og bredt jentehockeymiljø i Kristiansand. Skape et holdbart og bredt kunstløpmiljø i Kristiansand. Langsiktige mål (4år) 1. Alle trenere skal ha trenerkurs det året de starter på trenergjerningen 2. Alle trenere skal ha gjennomført trenerkurs i forhold til NIHF/NSF krav 3. Etablere treningskultur som tilfredsstiller kravene for A-lags spill. Kortsiktige mål (2 år) 1. Etablere forståelse for å drive etter en sportsplan 2. Alle hovedtrenere skal tilfredsstille kravene fra NIHF/NSF om trenerkompetanse Side 5 of 8 25 KIK Organisasjons Plan KONKRETE MÅL FOR PERIODEN (2016-2020) : 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Etablere U-Lagene og dets «livsløp». Spille 4 – 4 på tvers i alle klasser fram til og med U10 (evt 5 – 5 på 1/2 bane i U10). Rekruttere spillere inn i alle lagene slik at vi har flest spillere ved U11. Rekruttere målvakter på hvert lag fra U10 og oppover (Til og med U10 kjører rullering) Gi spillerne fra U8 til U10 mulighet til å stille på turneringer Gi mulighet til å trene ekstra for de som er ivrige Fra U11 til U14 må treningsmengden økes gradvis fra 2/3 til ¾ økter på is og til 2 økter office. 8. Innføre rutiner for testing av tekniske og fysiske ferdigheter (screening til og med U13 og testing på U14 og U15) og følge opp med tilbakemeldinger til foreldre og spillere (sportslig leder) 9. Lage plan for off-ice trening med målsettinger for U12 til U14 10. Jobbe mot å etablere følgende jenteklasser: Damer, Piker 11. Etablere livsløp og fordeling av kunstløp partiet Side 6 of 8 26 KIK Organisasjons Plan Organisasjon kart Årsmøtet Styret Revisor Daglig Leder Administrasjons assistent Sportslig Leder Rekruttering Dagens stilling er prosjekt basert Side 7 of 8 27 KIK Organisasjons Plan Utvalgs kart Styret Styreformann Daglig leder Tor Anders Nodeland Sportslig leder Sportslig utvalg Sponsor/marked Lasse Sommer Is Elin Berg Matriell / Teknisk Eivind Sunde Eilif Brodkorb Design/Trykksaker Ungdomstyret Espen Schou-Nilsen KIK Butikk Linda Kristiansen Kiosk Arrangement Tor Anders Rekruttering Magnar Totland Sekreteriat Linda Kristiansen Side 8 of 8 28 Sportspla n K ristia nsa nd Ishoc ke yK lub b 20.01.2016 27 Sider 29 KIK Sportsplan 2016-2020 Innhold DET SPORTSLIGE TILBUDET ............................................................................................................. 3 Organisering av det sportslige tilbudet ............................................................................................. 3 De ulike områdene er:....................................................................................................................... 3 Sportslig utvalg ................................................................................................................................. 3 GENERELLE RETNINGSLINJER ......................................................................................................... 4 RETNINGSLINJER FOR DEN SPORTSLIGE AKTIVITETEN ....................................................... 4 Konkrete retningslinjer for spillet: Angrepsspillet........................................................................... 4 Forsvarsspillet ................................................................................................................................... 5 Retningslinjer for hvordan vi skal trene i Kristiansand .................................................................... 5 TRENING PÅ ULIKE ALDERSTRINN ............................................................................................. 5 RETNINGSLINJER FOR KAMPER I KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB............................... 6 SPILLERTILHØRIGHET OG HOSPITERING ...................................................................................... 7 SPILLERTILHØRIGHET I KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB................................................ 7 HOSPITERING I KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB................................................................ 8 KRAV OG UTVIKLINGSTRAPP........................................................................................................... 8 Krav til holdninger, oppførsel og disiplin......................................................................................... 9 Konsekvenser ved overtramp av kjøreregler for oppførsel............................................................. 10 ARBEIDSKRAV FOR ULIKE ALDERSTRINN I KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB ......... 10 KRAV TIL HOLDNINGER OG ATFERD........................................................................................ 12 KRAV TIL TEKNISKE FERDIGHETER ......................................................................................... 13 Konkrete krav til tekniske ferdigheter ............................................................................................ 13 KRAV TIL TAKTISKE FERDIGHETER ......................................................................................... 17 KRAV TIL FYSISKE FERDIGHETER ............................................................................................ 20 KRAV TIL PSYKISKE RESSURSER............................................................................................... 23 KRAV TIL YTRE FAKTORER / RAMMEVILKÅR ....................................................................... 25 Side 2 of 27 30 KIK Sportsplan 2016-2020 D ET SPO RTSLIGETILBUDET Det sportslige tilbudet skal styres av en sportsplan som er forankret i et sportslig utvalg og vedtatt av styret. Sportsplanen skal gjennomføres av trenere på hvert trinn med hjelp av sportslig leder/ sportslig assistent / ansvarlige for ulike områder/felt. Hensikten med sportsplanen er å ha en overordnet plan som ligger i bunn for all aktivitet og som skal være styrende for de planene som hver enkelt lag og avdeling utvikler O rg a nise ring a vd e tsportslig e tilb ud e t Sportslig leder har det overordnede ansvaret for å gjennomføre planen og for å videreutvikle det sportslige opplegget. Sportslig leder rapporterer til styret. Den sportslige aktiviteten er organisert i flere områder. De ulike om råd e ne e r: Begynneropplæring (Hockeyskole, U8,9,10): Barnehockey(U11-13) Ungdomshockey (U14-18) Målvakter (U11-U18) Spesialtrening / spillerutvikling (U11-18) Hvert årstrinn har en hovedtrener. Det er disse trenerne sammen som har ansvaret for det sportslige opplegget på isen og for hvordan laget spiller og styres i kampsituasjoner. Sportsplanen skal være utgangspunktet for veivalg og styrende for aktiviteten. Der det må tas valg er det ønskelig at trenere sammen med laglederene på hvert årstrinn blir enige. Dersom det ikke er mulig å oppnå enighet er det hovedtrener som har det siste ordet sammen med sportslig leder. Sportslig utva lg Utvalget består av en person fra hvert alderstrinn, fortrinnsvis hovedtrenere fra alle lag, Målvaktsansvarlig og sportslig leder. Utvalget skal være arena for å utvikle sportsplanen og ansvarlige for gjennomføringen av den. Sportslig utvalg har ansvaret for å: 1. 2. 3. 4. Kontroll organ for gjennomføring av sportsplanen. Bestemme kjøreregler for flytting av spillere mellom lag og årsklasser (hospitering opp og ned) Revidere og utvikle sportsplan (skal vedtas av styret) Revidere og utvikle Isplan for KIK ( skal vedtas av styret) Side 3 of 27 31 KIK Sportsplan 2016-2020 G ENERELLERETNINGSLINJER All aktivitet i Kristiansand Ishockey Klubb skal preges av og styres av følgende retningslinjer: Vi ønsker å gi et godt sportslig tilbud til alle som vil spille ishockey. Vi ønsker å gi et tilbud som er tilpasset den enkeltes forutsetninger Vi ønsker at alle skal oppleve mestring og trivsel på isen ved at de får utfordring som er tilpasset og ved at det sosiale miljøet er godt og inkluderende. Det sportslige tilbudet styret av en sportsplan som gjennomføres av trenere og sportslig ledelse Ansvaret for å administrere og lede laget utenfor isen er hos lagleder. De avgjørelse som har betydning for det sportslige opplegget skal forankres i trener apparatet. R ETNINGSLINJER FO R DEN SPO RTSLIGEAK TIVITETEN All aktivitet i regi av Kristiansand Ishockey Klubb skal styres av et sett med retningslinjer som vedtas av sportslig utvalg som en del av sportsplanen. Disse prinsippene skal være mer synlige og tydelige jo eldre spillerne blir. I de yngste klassene (DNSH – U10) skal det være ledende for trenere og ledere, mens det lenger opp i klassene skal være tydelig i aktiviteten på og utenfor isen. Vi skal utvikle spillerne og alle sider av det å være ishockeyspiller. Vi er offensive og ønsker å skape sjanser og lage mål Vi spiller moderne totalhockey (alle deltar aktivt i angrep og forsvar) Vi beholder pucken i laget og utvikler ferdigheter med puck Vi tar sjanser og jobber for å utvikle spillernes ferdigheter framfor å fokusere på resultatet. Vi jobber for at alle skal bidra til lagets beste Vi spiller med stor innsats og offervilje Vi fokuserer på kloke løsninger for å utvikle taktisk gode spillere K onkre te re tning slinje rforspille t: Ang re psspille t o o o o o o o o Bevegelse for å skape muligheter for gjennombrudd Gjøre seg spillbar og ville ha pucken hele tiden Ta vare på pucken (ikke “kaste” den bort unødvendig) Angripe og sette press på mål (spille i lengderetningen) Angripe med hele laget samlet Hjelpe hverandre (støtte) når det er kamp om pucken og tett spill Spille hverandre gode ved å skape rom og bevege seg Søke seg inn i off sone på kantene (bredde) Side 4 of 27 32 KIK Sportsplan 2016-2020 Forsva rsspille t Alltid på rett siden (mellom motspiller og eget mål). Gå med motspillere for å redusere risikoen for å bli passert (samme fartsretning som angriper i størst mulig grad) Bruke kølla i en hånd aktivt (blad mot blad) Bruke egen kropp når det skjer med lav risiko for å miste posisjon og bli overspilt Forsvare seg med hele laget samlet Ta en takling for å hjelpe laget Re tning slinje rforhvord a n viska ltre ne iK ristia nsa nd Vi trener med god kvalitet og aktivitetsnivå tilpasset alder og sesong Vi fokuserer på å skape et mestringsorientert klima i laget og hele klubben Vi ønsker at trivsel og god innsats skal være en naturlig del av treningen. Treningsmengde skal øke gradvis fra DNSH og opp til U15 (is og barmark) Planlegge trening ut fra mål og ferdigheter for ulike nivåer (se eget opplegg for “krav”) Treningene preges av en fast struktur og følger en plan. Vi ønsker å tilpasse utfordringene etter nivå (evt flytte folk opp og ned for å gi ekstra god stimulering – som et supplement) Vi belønner de som kommer fast på trening (melde fra om fravær fra U11) Vi fokuserer på et godt miljø i lagene og å utvikle spillerne på alle områder (fysisk, teknisk, taktisk, psykisks og sosialt) TRENING PÅ ULIK EALDERSTRINN Te knikk : Skøyte og kølletekniske ferdighter, isolert sett Eks: Skøyteøvelser, føre puck, skyte mot vantet, passe og motta pasninger Ind ivid ue llta ktikk : Trene på og utføre ulike teknikker i forbindelse med andre spillere Eks: Passe til medspillere i fart, forsvare seg 1 – 1, skyte på målvakt “ read and react” øvelser La g ta ktikk : Øvelser hvor det er involvert flere spillere i kampliknede øvelser. Eks: 2 – 2, 3 – 3 osv hvor det er viktig å lære spillerne hvordan de bør opptre i ulike situasjoner. Spillsitua sjone r:Hvordan opptre i det ferdige spillet på stor bane. Eks: Spille 5 – 5 Stra te g i:Hvordan laget sammen bør opptre i ulike situasjoner i spillet. Eks: Posisjonsspill i egen sone, overtall, undertall, foresjekking, overtall osv. Side 5 of 27 33 KIK Sportsplan 2016-2020 Anbefalingene fra Norges ishockey forbund er: Alder < 10 år 10 – 14 år 14 – 19 år Teknikk 40 – 50% 30 – 40% 20 – 30% Spill/små-lagsspill 50 – 60% 40 – 50% 20 – 30% Kamplike øvelser 0% 10 – 20% 40 – 60% Målvakts-øvelser 0% 5 – 10% 10 – 20% I og med at vi i Kristiansand har få motstandere og dermed spiller få kamper må vi kompensere med å legge inn mer “kamplike” spilløvelser og spillesekvenser i treningssammenheng. Alternativt er å legge inn egne økter med spill og spillvarianter som “ekstra” trening Anb e fa lttre ning sm e ng d e Antall økter pr uke DNSH – U9 2 U10 – U11 2 /3 U12 – U13 2 /3 + 1 ekstra i helgene U14 – U15 3/4 + 1 ekstra i helgen Lag Maks ant. spillere på isen 60/40 20 20 Lengde på øktene 20 50 - 70 min 50 – 60 min 50 - 70 min 50 – 70 min Off ice 2 X 30 min koordinasjon 2 x 30 min styrke, 2 x 20 min teknikk 2 x 50 min styrke 2 X 20 min teknikk R ETNINGSLINJER FO R K AM PER IK RISTIAN SAND ISH O CK EY K LUBB Under 10 år (begynneropplæring): Kamper i turneringsform i helger (ønskelig med min. 1 helg per 3. måned) Barneidrettsbestemmenlsene styrer aktiviteten. Side 6 of 27 34 KIK Sportsplan 2016-2020 U11 - U13 (Barneidrett): Seriespill med kamper i helger (bør ha 10 – 15 kamper i løpet av sesongen) Tilrettelegge for turnering hjemme og ute (tilbud om å delta på 3 – 5 turneringer) Alle får likt tilbud om å være med på turneringer. I kamper følges NIHF reglement for spilletid. Jentelagene plasseres der de passer inn i forhold til nivå (utfordringer som passer!) Vi ønsker at spillerne spiller på flere posisjoner (trygghet og tilpasningsevne bestemmer) Barneidrettsbestemmelsene styrer aktiviteten U14 - U18 (Ungdomshockey): U14 må spille turneringer ute og evt hjemme (bredde og elitelag) U15 og oppover spiller i landsdekkende serie. Organisere treningskamper mellom, U14,15 og 16 med relativt jevne lag Fokusere på å holde flest mulig med lengst mulig. Dersom det er spillere til flere lag i aldersgruppa, skal det tilstrebes å gis et likeverdig tilbud til alle lagene. Informere foreldre og spillere om opplegg for kamper i starten av sesongen (vektlegge hvordan laget matches og betydningen av at alle bidrar til lagets beste og at alle får mulighet til å spille for å utvikle seg) Fokusere på å optimalisere tilbudet for flest mulig (hospitering opp eller ned) SPILLERTILH Ø RIGH ET O G H O SPITERING SPILLERTILH Ø RIGH ET IK RISTIANSAND ISH O CK EY K LUBB Hensikten med å innføre klarer regler for spillertilhørighet er at klubben skal ha kontrollen med hvem som spiller hvor og at vi har fokus på å bygge lag for fremtiden. Vi vil at flest mulig trener mest mulig og får utfordringer på eget nivå for å optimalisere utviklingsmulighetene. Dette skal imidlertid skje som et tillegg til trening med eget lag og være et gode som er fordelt ut til medlemmene fra klubbens trenere og sportslig utvalg. Vi vil nå innføre kjøreregler for hvem som skal spille med hvilket årstrinn. Disse reglene gjelder fra inneværende sesong og skal bidra til at vi unngår utfordringer senere. Hovedregel Spillerne skal trene og spille med den årsklassen hvor de hører hjemme i forhold til alder. Spillere som av åpenbare årsaker bør spille på andre lag for å mestre spillet og ivareta egen utvikling kan søkes om å flyttes ned en eller flere årsklasser. Det er sportslig utvalg som vurdere hospitering/tilhørighet. Side 7 of 27 35 KIK Sportsplan 2016-2020 Unntak fra hovedregel Dersom det finnes tungtveiende argumenter for å avvike fra hovedregelen skal det tas av sportslig utvalg og eller sportslig leder. Det kan være spillere som ikke har lag i sin årsklasse eller at de åpenbart vil bli satt tilbake i utviklingen dersom de skulle flyttes inn i sin egentlige årsklasse. Overgangsordninger De som bare har vært med et annet lag en alder eller kjønn tilsier fra starten bør få fortsette med det inntil det er naturlig å tilbakeføre til «eget alderstrinn». Tilbakeføringen bør skje gradvis og i samråd med trenere på begge lag og foreldre/foresatte til spillerne. Foreldre og spillere bør bli informert om det tidlig. H O SPITERIN G IK RISTIAN SAND ISH O CK EY K LU BB Hovedmålsettingen med hospiteringer er å utvikle spillere. Ikke å styrke laget. For å utvikle spillerne optimalt bør en gi mulighet for å trene og spille mest mulig. Dette gjelder spillere som trenger andre utfordringer en det som er mulig å gi innen for rammen av eget lag og som har gjort seg “fortjent” tilbudet (fortjent vil i dette tilfellet si å ha utvist god oppførsel, fremmøte og innsats på eget lag). Hospitering foregår i perioder på 1 mnd om gangen med jevnlig evaluering. Det er en forutsetning at det er plass i det aktuelle laget til å ta imot ekstra spillere på trening. Det kan hospiteres både opp og ned og sideveis (jenter med guttelag og gutter med jentelag) Hospitering kan gjelde for trening og kamp. I forbindelse med kamp skal gjeldende bestemmelse for spilletid (les barneidrettsbestemmelsene med konkretiseringer fra NIHF) Ved kollisjon i treningstider eller kamper skal opprinnelig lag prioriteres. Hvem får tilbudet om hospitering: o U8 - U11: Alle som ønsker det. o U12 – U13: Alle som ønsker det samtidig som det er forsvarlig i forhold til nærkampspillet og det faktum at det er lov med kroppstaklinger. o U14 – U17: De som er på treninger med eget lag og som trenerne mener er kvalifisert for det. Det kan evt. settes opp rullering. K RAV O G UTVIK LINGSTRAPP For å kunne utvikle gode spillere må en tenke og jobbe langsiktig. Innenfor toppidretten brukes tallet 10000 som en retningslinje. Da snakker vi om enten 10000 timer trening eller 10000 repetisjoner før en kan oppleve at en når potensialet sitt. Uansett tall så må det jobbes strukturert og planmessig over lang tid for å mestre det kompliserte og raske spillet som ishockey er. Kravene for å beherske spillet på høyt nivå er store, men også for å mestre og dermed trives med idretten på lavere nivå er det relativt høye krav. Derfor er det viktig å være bevisst på kravene som stilles og bruke de som utgangspunkt for planlegging av trening. Det gjør det lettere å se hvor en skal og sjekke om en er på vei mot målet. Treningsplanleggingsprosessen inneholder flere viktige områder. Det hele må starte med en avklaring av hvilket nivå en sikter mot. Deretter må en finne hvilke krav som stilles for å nå målet. Når kravene er klarlagt kan en gjøre en kapasitetsanalyse av laget og Side 8 of 27 36 KIK Sportsplan 2016-2020 enkeltspillere for å finne ut hvor den enkelte spiller og laget står i forhold til kravene. Etter en slik gjennomgang vil en kunne ha et godt bilde over situasjonen i øyeblikket. Det er et godt utgangspunkt for å sette mål for å kunne planlegge trening for en periode. Når perioden er over og treningen gjennomført i forhold til plan, kan en teste og gjøre vurderinger for å finne ut om en er på rett vei eller har nådd målene og eller om avviket er redusert. Med testresultatet eller vurderingene for hånd kan en planlegge en ny periode. Slik fortsetter en fram mot stadig høyere nivåer. Denne sportsplanen tar utgangspunkt i at vi skal ha som mål å kunne få fram lag som kan være med å kjempe mot de beste i landet i klassene U16 og U18. Kravene som legges til grunn er derfor basert på å komme på et bra nivå i nasjonal målestokk i en alder av 15 – 17 år. Spillerne utvikler seg ulikt og noen vil derfor ha forutsetninger og muligheter til å nå dette nivået ved ca 15 års alder, mens andre vil komme litt senere. Som et overordnet krav for både spiller og organisasjon, er krav til oppførsel og holdninger. Uten de rette holdningene og en oppførsel som er forenelig med å spille på lag med andre og hele organisasjonen, er det lite matnyttig å gå videre med konkrete krav til andre ferdigheter. Vi legger derfor stor vekt på at oppførsel, holdninger og disiplin. K ra vtilhold ning e r,oppførse log d isiplin For å kunne utvikle gode hockeyspillere kreves det gode holdninger og god oppførsel. Vi vil derfor legge inn noen føringer for hvordan vi forventer at alle i Kristiansand Ishockey Klubb skal oppføre seg og hvilke holdninger som er viktige. Dette henger sammen med behov for å fungere i en gruppe, være lærevillig og vise god disiplin i forhold til de retningslinjer som settes opp. Dette er forutsetninger for både å få en sunn og god aktivitet i klubben og for at den enkelte spiller skal ha mulighet for å utvikle potensialet sitt til det optimale. Dette går på alle involverte. Voksne, ledere, trenere og spillere. Ved å ha fokus på oppførsel, holdninger og disiplin vil det bli mer trivsel og motivasjon for å satse på å utvikle spillerne som hele mennesker og gode hockeyspillere. Gode hockeyspillere fungerer sosialt og bidrar til lagets utvikling. Samtidig skal det være plass for individer som skiller seg ut. Det individuelle perspektivet må ivaretas innenfor rammene av laget og klubben. Stikkord: Vi aksepterer ingen mobbing, utestenging, negativt omtale eller plaging (ansvar: alle). Garderober og utstyrsområder skal være ryddige (ansvar: alle) Vi tar vare på ishallens, klubbens og eget utstyr (ansvar: alle) Alle spillere og trenere må ha orden i eget utstyr som oppbevares i hallen (ansvar.: alle involverte) Alle møter på tiden i alle sammenhenger (ansvar: alle) Gi melding til trener / lagleder når du ikke kan komme på trening (ansvar: foreldre og etter hvert spillere) Side 9 of 27 37 KIK Sportsplan 2016-2020 K onse kve nse rve d ove rtra m p a vkjøre re g le rforoppførse l. Lederne (trenere og lagledere) til de spillerne som ikke følger kjørereglene diskuterer og kommer fram til en løsning utfra følgende retningslinjer. De blir enige om en hvilken reaksjon som er passende. Denne avgjørelsen må tas av min. 2 voksne ledere på det aktuelle nivået/laget. Ved gjentatte hendelser eller spesielt grove hendelser er det naturlig å sette i verk hardere reaksjoner enn ved første gang eller mindre alvorlige hendelser. Reaksjoner (Nr 1 skal alltid gjennomføres ved første hendelse): 1. Tar kontakt med foreldrene og informerer om saken (ber om at foreldrene tar dette opp med spilleren) 2. Advarsel om sanksjoner 3. Sanksjoner: utestengelse fra trening og kamper i 1 dag, uke, mnd 4. Mister evt ekstratilbud (hospitering o.l) ARBEIDSK RAV FO R ULIK EALDERSTRIN N IK RISTIAN SAN D ISH O CK EY K LUBB Når en skal planlegge trening for å utvikle spillere til å nå sitt optimale potensialet, trenger en å lage en langsiktig plan som inneholder de kravene som idretten stiller, Disse kravene vil være styrende for hvilke mål en jobber etter i ulike faser. Kravene vil også være avhengig av nivå og alderstrinn. Derfor vil målet med en arbeidskravsanalyse være å få oversikt over hvilke krav som stilles til utøvere for å nå opp til et bestemt nivå. Tanken er at dersom en har en oversikt over hvilket nivå en må opp på innenfor ulike områder kan en lage en utviklingstrapp som viser hvilke trinn en må ta hvert år fram mot å nå toppen av trappen og dermed ha forutsetninger for å komme opp på det aktuelle nivået. Mer konkret vil det i denne sammenheng si å sette standard for å ulike nivåer. Kristiansand Ishockey Klubb organiserer aktivitet opp til U18 for jenter og gutter. Det vil si at vi skal sette en standard for hvor spilleren bør være ved 14 års alder for å være i posisjon for å gå videre til de neste trinnene slik at de kan nå opp til toppen av trappen ved omtrent 20 års alder. Side 10 of 27 38 KIK Sportsplan 2016-2020 Utviklingstrappen er et verktøy hvor de endelige kravene og målene brytes ned til mindre steg som fører spilleren nærmere målet for hvert år. Det betyr at en tenker langsiktig og bruker mange år på å komme opp på de øverste trinnene og kommer opp på et høyt nivå. Vi har brukt samme tankegang og prinsipp når vi lager denne arbeidskravsanalysen. Vi skal derfor presentere ferdigheter og egenskaper som er sentrale for en utøvers prestasjonsevne og som må mestres for å komme opp på et høyt nivå ved 15 års alder. Konkret setter vi i denne sammenheng krav til fysiske, psykiske, tekniske, taktiske, rammefaktorer/ytre faktorer som alle virker inn på evnen til å prestere som ishockeyspiller. Figuren over viser hvordan de ulike ferdighetene og egenskapene påvirker den idrettslige prestasjonen. Vi vil sette opp krav til alle delferdighetene for en enkelte spiller. Selv om ishockey er en lagidrett og evnen til å forholde seg til og samarbeide med andre er viktig og avgjørende for om laget lykkes har vi imidlertid valgt å avgrense kravene til hva den enkelte spiller bør inneha av ferdigheter og ikke sette krav til deler av laget eller hele lag. Side 11 of 27 39 KIK Sportsplan 2016-2020 Dette er derfor en arbeidskravsanalyse for en enkelt spiller. For å holde på prinsippet om en utviklingstrapp har vi satt krav til ulike aldersgrupper. Dette for å gjøre kravene relevante for hele organisasjonene og får å peke ut kursen for arbeidet fra tidlig alder for å kunne nå opp til ønsket nivå senere. Kristiansand Ishockey Klubb har som mål å utvikle spillere til å utnytte sitt potensiale og for å kunne være klar for U18 eller Dame senior. Konkret vil vi sette krav til spillere på ulike aldersnivåer. Vi har satt krav til 3 aldersnivåer. Nivåene U11,13 og 15. Dvs spillere på 10,12 og 14 år, Aldersinndelingen er et utgangspunkt og vil være gyldig og relevant for de fleste spillerne. Det vil imidlertid være en del spillere som ikke passer inn i de ordinære årsklassene. Spesielt på U13 og U15 alder. Det kan være spillere som er 12 år i alder men ha en fysisk utvikling som en 10 åring eller en 14 åring. Derfor må en ta hensyn til fysisk alder i tillegg til vanlig alder. Derfor vil noen spillere ikke klare å oppfylle kravene når de har alderen inne, men må vente til de fysisk har alderen inne. Det kan f.eks at en spiller som er 14 år har en fysisk alders som en 12 åring og derfor har større sjanse å oppfylle kravene til U13 når det gjelder det fysiske enn U15. Arbeidskravene er utarbeidet med utgangspunkt i kjent litteratur og baserer seg på informasjon hentet fra “hockeycananada”, “Swehockey” og “Usahockey”. I tillegg har vi brukt annen norsk idrettslitteratur som ligger i NIHF «Isbjørn» prosjekt. Kravene er tilpasset norske hverdag i forhold til når det er vanlig å starte opp med ishockey. Det vil derfor være lavere krav til U11 i vår norske modell kontra det som er satt i f.eks “Usahockey- skillprogressionbook” K RAV TILH O LDNIN GER O G ATFERD Lagspillere Respekt for motspillere Respekt for trenere og ledere slik at en følger beskjeder. Akseptere tap og seier på samme måte Respektere medspillere og jobbe for å gjøre de gode. Respektere motstandere og spille fair. Respektere trenere og ledere og de beslutningene som tas. Forstå at kroppstaklinger er et verktøy for å få en offensiv mulighet i neste trekk. Forstå at kroppstaklinger kan være skadelig og ikke takle motspillere som ikke kan forsvare seg (blindsone, bakfra eller som er i ubalanse) Jobbe hardt i alle situasjoner i spillet (backsjekking og forechecking osv) Jobbe hardt og gå på skøyter på trening og kamp. Forstå og godta at noen får mer spilletid enn andre i forhold til situasjoner i kamp. Vise forståelse for behovet for å trene 4 x pr uke + office. Sette laget foran “jaget” Jobbe hardt når vi er på isen i trening og kamp. Alle jobber hardt i hvert bytt (“foresjekke” og “backsjekke”) Vi støtter lagkamerater i kamp og trening. (positive tilbakemeldinger) Trenere tar seg av veiledning og “kritikk” Side 12 of 27 40 KIK Sportsplan 2016-2020 K RAV TILTEK NISK EFERDIGH ETER Teknikk er her definert som “Den enkeltes løsning av en bevegelsesoppgave” (Gjerseth, 2009). Det betyr i praksis at måten en løser en utfordring på isen i spillet er den tekniske løsningen eller teknikken. God teknikk henger sammen med effektiv teknikk. Mer konkret ønsker vi at en løser de tekniske utfordringene på en måte som gir mye igjen for “energien en putter inn idet” og samtidig være effektiv i den forstand at det virker bra. Et eksempel kan være at oversteg som en tekniske ferdighet basisteknikken skøyteteknikk blir utført på en slik måte at en får økt fart i svingen og at spilleren utfører det uten å bli veldig trøtt. Lite energi går med til å holde balansen og skyvet blir effektivt slik at farten øker. Spilleren får gjort jobben med å flytte seg på skøyter i svingen og akselerere ute å bruke unødvendig mye energi. Videre kan vi si at det ut fra forskning og kunnskap finnes noen måter å utføre teknikkene på som er bedre enn andre. Det finnes et “idealbilde” på de fleste teknikker. Dette blir betegnet som optimal teknikk. Denne optimale “teoretiske teknikken” vil i de fleste tilfeller ikke være optimal for den enkelte. Vi har alle våre individuelle forskjeller som gjør at vi må tilpasse teknikken til våre kroppslige forhold. Den mest optimale teknikken for hver enkelt spiller kalles derfor for “individuell optimale teknikk”. Det er denne teknikken som vi er på jakt etter for hver enkelt spiller. Vi må utvikle den mest optimale teknikken med utgangspunkt i den enkelte spiller. Det vil si at hver spiller må utvikle sin egen karakteristiske stil hvor de optimaliserer teknikken ut fra egne forutsetninger. Konkret setter vi krav til ulike basisteknikkene skøyteteknikker, kølleteknikker og nærkampspill. Teknikkene deles inn med utgangspunkt i at vi deler spillet inn i forsvar og angrep. Forsvaret er når motstanderen har pucken mens angrep er når eget lag har pucken. I forsvar har vi basisteknikkene skøyteteknikk, nærkamper og markering. I angrep har vi basisteknikkene skøyteteknikk, puckkontroll, pasninger, mottak og avslutninger. Under hver enkelt basisteknikk er det flere tekniske ferdigheter som blir beskrevet i kravene. Vi har satt krav til hver basisteknikk og hvert aldersnivå (U11,U13 og U15). Det innebærer at spillerne ved utgangen av hvert årstrinn bør mestre teknikkene på beskrevet nivå. Eksempelvis vil det være krav til hvor godt en skal beherske skudd på U11, U13 OG U15. K onkre te kra vtilte kniske fe rd ig he te r Angrep Skøyteteknikk U11 Beherske følgende ferdigheter grovkoordintert: Grunnstilling Framover (rytme, tyngdeoverføring) Bakover (tyndeoverføring og skyv) Vendinger med åpne hofter (fram – bak og bak – fram) Glisvinger (h/v) Stopp med 2 skøyter (“2 skjær”) Oversteg framover begge veier Oversteg bakover begge veier U13 Beherske de samme ferdighetene som U11 på en automatisert måte slik at fokus kan være på puck og medog motspillere. I tillegg: Start framover høyre og venstre Stopp bakover Stopp med overstegstart. U15 Har automatisert alle de grunnleggende teknikkene med bra hastighet og akselerasjon. I tillegg: God flyt og rytme på skøyter som gjør det mulig å behandle pucken i kombinasjon med at beina beveges. Sideveis bevegelighet (eks: “CXBred”) med gode forflytninger fram og bakover. Side 13 of 27 41 KIK Sportsplan 2016-2020 Puckbehandli ng Pasning Puckkontroll foran og på siden med korte og lange dragninger. Puckkontroll i vending fra fram til bakover. Tå-hel dragning foran og på siden Vippe pucken opp i lufta med tådragning inn mot kroppen. Føre puck over isen med en og to hender rytmisk. Forehand og backhand gjennom kjeglebane Beskytte pucken i 1 – 1 (vende vekk rett vei) Drapasninger til medspiller i ro forehand og backhand Drapasning til medspiller som er i bevegelse f/b. Drapasninger når pasningslegger er i bevegelse og mottaker i ro Drapasning med pasningslegger og mottaker i bevegelse i samme retning. Passe via vantet til medspiller i bevegelse. Direktepass i ro til mottaker i ro. Kontrollerer pucken slik at en kan ha blikket opp og ikke mister pucken underveis mens en går på skøyter uten press Forstå og beherske å skjerme pucken med kroppen i 1 – 1 situasjoner. Puckkontroll baklengs Testresultat “puckkontroll” bør være under: 21.00/20.00 (0 og 45 poeng i Ironman) Behersker å dra pasninger (f/b) med slik kraft og presisjon at de kommer frem til mottakers kølleblad når både avsender og mottaker er i ro og i bevegelse. Dette må kunne skje når det ikke er motspillere i veien. Løftpass f/b Direktepass til mottaker i bevegelse. Beherske drapasninger (f/b) som kommer fram til mottaker når mottaker og avsender er i bevegelse samtidig som det er motstandere i nærheten. Beherske flipppasninger i ro og i bevegelse over motstanders kølle Beherske å sende pasninger mens du beveger beina. Dvs å bevege beina når du avleverer pucken. Behandle pucken relativt automatisert i alle situasjoner. Beherske å ha “splittvision” (se både puck og omgivelser) når de har puckkontroll. Side 14 of 27 42 KIK Sportsplan 2016-2020 Mottak • • • • Mottak i ro og bevegelse med myke hender forehand Mottak i ro og i bevegelse med myke hender på backhand Mottak i ro på skøytene (sparke den fram til køllebladet) Mottak i bevegelse på skøytene? • • • • Avslutninger • • • • 1. 2. 3. Dragskudd i ro og i bevegelse med presisjon og løft Backhandskudd i ro og i bevegelse upresset Flippskudd etter å ha rundet keeper. Skuddfokus rekkefølge: Dragskudd forehand og backhand (U8-9) Flippskudd (U9-10) Håndleddskudd (U10-U11) • • • • • Mottak på f/b i bevegelse upresset. Mottak på skøytene upresset i fart. Mottak av pasning via vantet. Mottak av pasning med hansken Dragskudd og backhandskudd i bevegelse med presisjon Håndleddsskudd i bevegelse på begge beina • • • • • • (“rette foten”) Styre ispucker mot målet Flippskudd etter å ha rundet keeper forehand og backhand Slagskudd vanlig og i fart (direkteskudd fra rett side) • • • • • Finter • • Føre pucken utenom motspiller som står i ro Høyre venstre finte mot motstander i ro. • • Høyre- og venstrefinter mot målvakt og aktive motstandere. Skuddfinter mot passiv motstander og aktiv målvakt • • • • • • • Forehand og backhand i bevegelse presset av motstander Mottak på skøytene uten press fra begge sider og langs vantet Mottak med hånden i ro Dragskudd, Håndleddsskudd på begge beina i bevegelse med presisjon og kraft fra toppen av sirklene Håndleddsskudd på en fot i bevegelse fra toppen av sirklene med presisjon. Backhandskudd som treffer i mål fra mellom droppunktene. Slagskudd med presisjon og kraft fra blueline. Styre pucker i lufta Ta returer og flippskudd på nært hold (forehand og backhand) Nærskudd f/b opp i taket. Høyre - venstre finte mot aktiv motstander i 1 – 1 situasjoner. Motstander er på vei mot deg eller står i ro. Høyre/venstre finter mot aktiv målvakt Piruettfinte Stopp og start finte Nye ferdigheter som bør beherskes: Skuddfinter. Pasningsfinter Forsvar Skøyteg åing og posisjon ering • Skøytegåing.- vinkling for å å oppnå skulder med skulder og blad mot blad 1 – 1 situasjoner (FU) • • Vinkle bevegelsene 1 – 1 slik at vi få skulder med skulder Minske avstanden i 1 – 1 • • • Start og stopp i forsvarsspillet Raske sideveisforflytninger for å holde følge med motspillere med puck. Følge på rett side i alle Side 15 of 27 43 KIK Sportsplan 2016-2020 • Køllebry tinger • • Vippe opp kølla og stjele puck (side ved side) Stenge / låse kølle til motspiller i1–1 • • • • • Kroppsk ontakt/ taklinger • Beherske kroppskontakt i bevegelse skulder med skulder (stabil i 3-punkts stand). o Langs vantet o Foran mål • • • • • • Sonemar kering • Forstå å markere et området i egen sone (posisjoner i forsvarsspillet) • for å oppnå avstandskontroll Følge motspiller på rett side i egen sone Sveipe vekk pucken Stikke ut og slå vekk pucken når du går bakover. Vippe opp kølla og stjele pucken Presse kølla ned og låse. Slå vekk kølla og puck Beherske skuldertakling med siden mot vantet Beherske å låse motstander mot vantet Beherske å stenge motstander ute fra en bestemt sone (“Box out”) Beherske skuldertakling på åpen is under “kontrollerte” forhold Beherske hoftetakling langs vantet som stopper motstander. Beherske å ta i mot takling i 3 punkt stand. Markere motstander på avstand samtidig som en ser pucken • • • • • • • • • • • • • • • • soner. Vinkle bevegelsene i off sone og minske avstanden i 1 – 1 Styre motstander ut mot sidene. Sveipe vekk pucken i 1 -1 Stikke vekk pucken i 1–1 Vippe opp kølla og hindre mottak eller puckkontroll Presse ned og låse kølla til motstander Slå på bladet for å “fjerne” pucken Beherske å presse ut mot vantet. Beherske å låse motstander mot vantet med skulder. Box-out foran mål og ved dropper Beherske skuldertakling på åpen is og ved vantet i 3 punkt stand. Beherske hoftetakling langs vantet og på åpen is Beherske front takling med skulder på åpen is framover og i innbremsing bakover Beherske å ta imot takling langs vantet og på åpen is med motstand Beskytte seg mot taklinger langs vantet ved glasset. Markere motstander på rett side uten å snu ryggen til spillet. Side 16 of 27 44 KIK Sportsplan 2016-2020 For å teste i hvilken grad spillerne klarer de ulik kravene gjennomføres det tester / øvelser hvor trenere observerer spillerne i ulike momenter og gir vurdering. U11, U12 og U13: Vurdering av observasjon 1= bør forbedres, 2= ok, 3= bra U14 og U15: Tester i forhold til NIHF. Spillerne får poeng etter tabell utarbeidet av NIHF. Krav til spillerene er definert av NIHF gjennom Utviklingstrapp listen for inneværende sesong. Denne kan fås av sportslig leder. K RAV TILTAK TISK EFERDIGH ETER I en idrett som går så fort og hvor pucken endrer eier så fort vil situasjoner oppstå og endre seg veldig fort. Evnen til å lese spillet og kunne velge og gjennomføre rett løsning på bakgrunn av informasjonen er en nøkkelferdighet for å mestre et så raskt spill. Når vi snakker om taktiske ferdigheter er det konkret hva den enkelte spiller velger å gjøre i den enkelte situasjon ute på isen. Det vil være avhengig av både egne vurderinger og andres bevegelser. Muligheten for å gjøre gode valg vil igjen være avhengig av hvilke teknikker den enkelte spiller behersker. Dersom en behersker mange teknikker er mulighetene for å velge større og sjansen for å gjøre det “rette” valget øke. Derfor vil tekniske og taktiske ferdigheter være knyttet tett sammen i virkeligheten og betegnet som teknisk taktiske ferdighet. De taktiske ferdighetene er derfor evnen til å gjøre og utføre gode valg i konkurransesituasjonen. I forhold til taktiske ferdigheter kan de beherskes på ulike nivåer. Nivåene er som følger: 1. Forståelse av spillet – evnen til å forstå situasjoner og vite hva som er den beste løsningen når en ser det utenfra.(F) 2. Evnen til å tolke informasjonen i den enkelte situasjonen – Lese situasjonen og velge og utføre en god løsning i den aktuelle situasjonen (FU). 3. Evnen til å velge en god løsning og utføre det i praksis “automatisert” med tempo og timing (FUA) Side 17 of 27 45 KIK Sportsplan 2016-2020 Krav til taktiske ferdigheter i forhold til alder: U11 Angrep Bruke bredden ut av egen sone og inn i off. sone (FU). Spille pucken når du har mulighet. (FU) Se på den du skal passe til (øyekontakt) (FU) Gjøre seg spillbar – ut av skyggen (F) Søke åpen is med puck U13 U15 Angrep Angrep Forstå rollene PF, AUP, (F) Passe pucken når du har mulighet Forstå prinsippene med PP (F) (FU) o lavt i sonen (triangel og Bruke bredde i alle sonene når det bevegelse) trengs (FU) o høyt i sonen (2 – 1 og skudd og Gjøre seg spillbar (ut av skyggen) retur) (FU) Angripe målet med skudd, Bredde og dybde i alle soner (FU) Støtte puckfører i alle sonene (FU) bevegelse og for å skape trykk og Passe pucken når du har mulighet (FU) trafikk (FU). Gjøre seg spillbar (ut av skyggen) (FU) Holde på pucken når du kan – Bryte inn i sonen på kanten – bredde vurdere risiko (FU) (FU) Vende rett vei vekk fra motspiller Holde på og beskytte pucken når du kan som puckfører (FU) Søke seg ut på åpen is med (FU) Side 18 of 27 46 KIK Sportsplan 2016-2020 dersom det ikke er noen å passe til (FU) Forsvar Søke seg til rett side når motstander får eller har pucken (FU) Være aktiv i å redusere avstanden til motstander. (F) Ta pucken ut på ledig/åpen is når du ikke kan angripe målet (FU) Angripe målet når det er mulig (F) Re-gruppering i midtsonen dersom det er trangt på kantene (FU). Velge å bryte inn på rett/åpen side fra bak mål (FU) Offensiv triangel - dybde og bredde. Forsvar Forstå rollene F1,F2,F3 Rett side i forsvarsspillet (FU) Gå med å takle i fartsretning for å få tak i pucken og være på rett side (F) Forstå risikoene ved å takle front mot front (F) Forstå risikoen ved å takle med hofte (F) Redusere avstanden til puckfører (FU) Forstå prinsippene med Boxplay (F) o Unngå pasninger gjennom o Mellom puck og mål/mann o Holde formen ved forflytninger o Spille box og ikke mann-mann Generelle oppgaver i forbindelse med dropper i angrep og forsvar: Off. sone Midtsone Def.sone Forsvar Rett side i forsvarsspillet (FU) Komme i skuddlinja – blokke skudd. Gå med for å takle i fartsretning slik at de kan få tak i pucken og være på rett side (FU) Ikke støte inn i off. sone fra blueline uten sikring/støtte som back (FU) Bevege seg hele tiden i offensiv sone med og uten puck (gjøre seg og andre spillbare). (FU) Box-out/holde motstander borte fra eget mål ved skudd fra blueline. Stopp og start forsvar i egen sone når det er mann-mann Side 19 of 27 47 pucken for å finne muligheter og redusere risiko (gjøre andre spillbare) (FU) Beskytte pucken (utsiden) (FU) Offensiv triangel – bredde og dybde Komme foran målvakt for å styre og dekke sikt ved skudd på mål blueline Gjøre seg spillbare foran mål når spiller er bak mål. (dybde) Spille seg ut av rundvantet sammen med andre Forstå og anvende prinsippene ved Powerplay Lav triangel Høy 2 – 1 eller 3 – 2 med trafikk og skudd på mål. “Kollapse” inn og ned i egen sone med vinger når det er behov (FU). Beherske å veksle mellom mannmann og sone som F3. Forsjekke med 1 og 2 mann Backsjekke hjem fra midten og ut Støte og stå opp i midtsonen ved støtte. Beherske box play (ikke låse seg opp mann-mann før evt skudd på mål) KIK Sportsplan 2016-2020 Målet er å utvikle spillere som er i stand til å gjøre gode valg med og uten puck (forsvar og angrep) i stort tempo slik at de kan være med å prege kampene i positiv forstand. Rammene for å få dette til ligger i laget. Det er viktig at spillerne trener og spiller på et lag for å kunne utvikle de taktiske ferdighetene som kreves. Laget er viktig fordi ishockey er et lagspill og de gode valgene som skal gjøres alltid er avhengig av hva andre gjør. Det er umulig å utvikle gode taktiske ferdigheter isolert fra laget og samhandlingen. Dersom en holder på relativt faste konstellasjoner (rekker) over tid vil det kunne bli lettere å finne de gode løsningene i hver situasjon dersom samhandlingen er god. Dvs en kan konsentrere seg om å identifisere den gode løsningen for den enkelte og laget. Det er altså lettere å jobbe med å løse situasjoner på en god måte dersom en kjenner de andre medspillerne sine godt og har jobbet over tid med de samme rekkene. K RAV TILFYSISK EFERDIGH ETER For å beherske ishockey på topp norsk elitenivå som 15 åring er det viktig å ha gode fysiske ferdigheter innen for følgende områder Styrke, utholdenhet og hurtighet. Vi har tatt utgangspunkt i NIHF sine krav og utviklingstrapp for spillere i alderen U14,15 og 16. Kravene er satt til hva man bør oppnå for å være aktuell for og fysisk klar for landslagsspill som 15 åring. Vi har videre satt krav til hvor spillerne bør være ved U13 for å kunne være i posisjon for å klare kravene på U14. Når det gjelder de fysiske kravene er det viktig å være klar over at den naturlige og modningsstyrke fysisk utvikling kan være forskjellig fra alder. I praksis kan en 14 åring ha fysisk utvikling som en 11 åring eller som en 17 åring. Det betyr at forutsetningene for å nå kravene må tas med i betraktning når vi vurderer de fysiske krav. STYRKE Styrke defineres som “en muskel eller muskelgruppes evne til å utvikle kraft”. I ishockey, som er en sport som utøves i perioder på 40 – 60 sek bytter og med hviletid på ca det dobbelte, vil kravet til styrke være knyttet mest til maksimal styrke. Dette fordi kraftutøvelsen er stor i små perioder. Konkret er det nærkamper og akselerasjoner eller retningsendringer som krever mye kraft. Disse situasjonene varer i noen få sekunder og krever mye kraft på liten tid. I og med at vi her snakker om barne og ungdomshockey vil kravet være noe mer mot utholdende styrke i forhold til seniorhockey. Kravene vil derfor reflektere både maksimal styrke og utholdende styrke. Med maksimal styrke mener vi “den maksimale kraften en muskel eller muskelgruppe kan utvikle en gang” ofte omtalt som 1RM (1 repetisjon maksimum). Utholdende styrke er “den kraft en muskel eller muskelgruppe kan utvikle flere ganger”. Side 20 of 27 48 KIK Sportsplan 2016-2020 Tester som brukes: Stille lengde Det måles hvor langt spilleren er i stand til å hoppe uten tilløp. Det måles fra der satspunktet til bakerste kroppsdel. Brutalbenk Her bruker vi testen brutalbenk. Testen er en spesialutviklet øvelse (Olympiatoppen) som brukes av utøvere i flere idretter for å teste styrke i mage og hofteleddsbøyere. Testøvelsen er relativt “brutal” og skal være en test og ikke en vanlig treningsøvelse. Benkpress Her tester vi evnen til presse/skyve en vekt vekk fra kroppen liggende på en benk. Øvelsen er standardisert og brukes i mange idretter over hele verden. Øvelsen utføres ved å senke stanga ned til brystet før den stoppes og heves til strake armer. Det er ikke tillat å slippe stanga i bryste og sprette vekta opp igjen. Skulder og hofter skal til enhver tid være i kontakt med benken. Chins/Kroppshevinger Dette er testøvelsen som skal teste evnen til å trekke overkroppen. Det vil si motsatt av benkpress. Her skal en vekt/egen kroppsvekt trekke opp eller mot kroppene. Det stilles krav til overgrep og at utøveren henger rolig ned når hvert kroppsheving begynner. Det er ikke tillatt å kippe eller svinge fram og tilbake for å komme opp. Hver gang utøveren er i stand til å heve kroppen slik at haka er over stanga blir det en godkjent repetisjon. Det telles antall med egen kroppsvekt. Dips Dips utføres i eget stativ og det telles antall godkjente hevinger til strake armer. Øvelsen starter med at utøveren står på strake hender og henger fritt mellom stengene. Her senker en seg ned til min. 90 grader i albueleddet og at overarmen er parallelt med gulvet eller stativet. Deretter strekkes armene slik at en har full strekk i overarmene. Det registreres antall godkjente repetisjoner med egen kroppsvekt. UTHOLDENHET Utholdenhet defineres som “evnen til å jobbe med høy intensitet over lang tid”. Dvs evnen til å klare å utføre et godt arbeid i høyt tempo over tid. Vi deler utholdenhet i aerob og anaerob utholdenhet. Aerob utholdenhet defineres som “evnen til å jobbe med høy intensitet over lang tid”. Vi måler denne evnen med en 3000 m. løpetest. Denne evnen er viktig for å ha en stor “motor” som bidrar til at spilleren tåler mye trening og klarer å ha kvalitet på treningen over tid. Videre er det viktig for å kunne ta seg inn raskt etter lange bytter med mye hardt anareobt arbeid. Anaerob utholdenhet defineres som “evnen til å jobbe med svært høy intensitet over relativt lang tid” I ishockey vil det være aktuelt i forbindelse med spillet når det er svært høy intensitet i byttene som strekker seg fra ca 30 til 90 sekunder. Denne evnen tester vi ved hjelp av kassehopp i 90 sek. Side 21 of 27 49 KIK Sportsplan 2016-2020 Kassehopp I kassehopp får spilleren registrert antall godkjente hopp på 90 sek. Kassen skal være 40 x 50 x 60 sek og spilleren skal starte oppe på kassen. Deretter skal spilleren hoppe ned på den ene side og opp igjen på kassen. Deretter ned på andre siden og opp igjen. Det telles antall hopp / landinger på kassen. Testen måler spillerens utholdende styrke i hofte, kne og ankelstrekkerne. Krav til spillerene er definert av NIHF gjennom Utviklingstrapp listen for inneværende sesong. Denne kan fås av sportslig leder. Etter å ha satt krav til tekniske, taktiske og fysiske ferdigheter er vi nå kommet til de psykiske ferdighetene. Side 22 of 27 50 KIK Sportsplan 2016-2020 K RAV TILPSYK ISK ERESSURSER Psykiske ressurser Motivasjon Selvtillit og mot U13 Indre motivasjon – “ishockey er moro” Stille opp på alle fellestreninger du kan. U15 Indre motivasjon – “ishockey er moro” Stille opp på alle fellestreninger du kan. Oppleve trivsel i og rundt trenings og konkurransesituasjon Utvise vilje og glød i trenings og konkurransesituasjonen Motivert til å følge treners instruksjoner Lærings og mestringsorientert i alle sammenhenger Akseptere og forstå at seier og tap er naturlig sider ved det å drive idrett. Motivert til å drive egentrening Motivert til å drive off-ice trening hele året Selvtillit til å utfordre motstandere som puckfører. Mot til å utfordre motstandere i nærkamper som er større enn deg selv Oppleve trivsel i og rundt trenings og konkurransesituasjon Utvise vilje og glød i trenings og konkurransesituasjonen Motivert til å følge trenerens intstruksjoner Lærings og mestringsorientert i alle sammenhenger Akseptere og forstå at seier og tap er naturlig sider ved det å drive idrett. Selvtillit til å utfordre motstander med puck Spenningsregulering Mot til å tørre å gå inn i taklinger med spillere på samme størrelse. Være oppmerksom på eget spenningsnivå Konsentrasjon Evnen til å følge med på treners instruksjoner på isen Være oppmerksom på hva som er eget optimalt spenningsnivå Være oppmerksom på hva som påvirker spenningsnivået Kjenne til enkle metoder for å regulere det i forhold hva som er optimalt. Være bevisst på hva en bør konsentrere seg om og på under trening og konkurransesituasjonen Side 23 of 27 51 KIK Sportsplan 2016-2020 Sosiale ferdigheter - Klare å holde fokus på motstander i forsvar uten å kikke unødvendig på puck (ytre bred kons) Forståelse for behovet av å følge lagets behov foran egne behov i kamp. ”Laget foran jaget” Ser behovet for å inkludere alle i laget uansett ferdigheter. “gi alle muligheter” Alle er like viktige for laget og gruppa! Holdninger i forhold til fair play Evnen til å fokusere på oppgaven på isen og ikke omgivelsene Bidra til at laget fungerer ved å følge lagets ”spilleregler” utenfor banen. Ydmyk holdning til å lære fra alle og i alle situasjoner. Respektere alle aktører. Bruke kroppstaklinger for å vinne pucken i neste trekk og dermed bruke den teknikken som er tillat og mest effektiv. Å takle for å skade eller ydmyke motspiller er ikke akseptert og skal ikke foregå. Språkbruk: Banning aksepteres ikke. Angriper som puckfører: se hele isen og velge rett løsning Angriper uten puck: se hele isen og følge med og se mulighetene som kan oppstå . F1: Fokusere på puckfører og få kontroll på avstand og posisjon F2: Fokuser på A2 og litt på Puckfører. F3,4,5: Fokuser på å se hele spillet og “din mann” Klare å slappe av og ikke fokusere på ishockey mellom kamper eller i ”pauser” - Lade batterier. Innordne seg etter lagets strategi Forstå at laget kommer foran jaget og dermed at treneren disponerer laget utfra både den enkelte spiller og lagets beste. Støtte lagkamerater på og utenfor isen Side 24 of 27 52 KIK Sportsplan 2016-2020 K RAV TILYTREFAK TO RER / RAM M EVILK Å R Ishockeys er en idrett som krever mye trening for å nå et høyt nivå. Det er det viktigste i forhold til å utvikle potensialet sitt. En forutsetning for å kunne trene så mye som det kreves er at det er fasiliteter tilgjengelig. Da snakker vi om ishaller og treningstider. I forhold til alder bør det være tilgjengelig: o DNSH – U8 : 2 X 50 min pr uke o U9 – 10: 2/3 X 50 min pr uke o U11 - U12: 3 X 50 min pr uke + fys 15 - 20 min før/etter trening (styrke og koordinasjon) o U13 - U14: 3/4 X 50 min pr uke + styrke 4 x pr uke (egen kroppsvekt) - stab og grunnlag o U15 - U18: 4 - 5 X 50 min pr uke + styrke 4 x uke egen kroppsvekt / vekter / utstyr - stab og maks styrke For å få utbytte av treningene og få et faglig bra innhold og nivå på treningene er det en annen forutsetning at det er tilgjengelig trenerkompetanse og trenerkrefter. NIHF krever at det er følgende kompetanse i trenerapparatet på hvert lag: o U8-10 krever introkurs o U11-13 krever trener 1 o U14 - 18 krevere trener 2 o U20 - Senior krever trener 3 Det vil være fokus på grunn prinsipper og elementære bygge steiner frem til U12. En annen ytre faktor er det sosiale miljøet og kulturen som bygges opp i laget. o garderobekultur - trivsel og motivasjon gjennom et positivt motivasjonsklima o treningskultur - vilje og status å trene i tråd med retningslinje o Treningsmuligheter - tilgang til gymsal og styrkerom i tillegg til isflater. For å bygge garderobe og treningskultur i gruppa er det viktig med et stødig og solid støtteapparat. – Lagleder,oppmann og material forvalter bør være tilstede på alle partier slik at miljøet og kulturen går i ønsket retning. Økonomi - Det skal være begrensede kostnader med å spille ishockey fram til og med U13 nivå. Livsstil - Fra og med U15 må ishockey og trening hele året være en naturlig og integrert del av livsstilen. Side 25 of 27 53 KIK Sportsplan 2016-2020 Side 26 of 27 54 KIK Sportsplan 2016-2020 Side 27 of 27 55 Valgnemnda for nytt styre i Kristiansand ishockeyklubb fremmer med dette forslag til styre for 2017, til årsmøtet den 25. januar 2017. Valgnemnda foreslår følgende fordeling av verv, men ser det også som en god løsning hvis styret konstituerer seg selv på det første styremøtet: Styreleder: Morten Pedersen Nestleder: Erling Foss Styremedlem: Anne Wenche Emblem Styremedlem: Natalia Ktorides Styremedlem: Jarle Bøhn Johansen Varamedlem: Carsten Rune Carlsen Varamedlem: Anne Lene Hansen Styresammensetningen forutsetter følgende: At Jarle Bøhn Johansen ikke blir revisor i KIK i 2017 17. januar 2017 Joe Michael Richards Robert Meling 56 Hanne Alnæs
© Copyright 2024