Studiehåndbok LKSK kull 57 - 2006-2009
Luftkrigsskolen Studiehåndbok for LKSK kull 65 «For Luftforsvarets fremtid» Ájour pr. 10. juli 2015 1 studieår 2014 – 2015 Luftkrigsskolens bachelorprogram i militære studier Forsvarets bachelorstudie i logistikk og ressursstyring 2 studieår 2015 – 2016 2 studieår 2015 – 2016 Luftkrigsskolens bachelorprogram i militære studier Forsvarets bachelorstudie i logistikk og ressursstyring 3 studieår 2016 – 2017 3 studieår 2016 – 2017 Postadresse: Luftkrigsskolen Trondheim/ Værnes MIL Postboks 4133 7450 Trondheim Besøksadresse: Persaunevegen 61 7046 Trondheim Nettadresse: www.luftkrigsskolen.no E-post: [email protected] Telefon: 73 99 54 02 Telefax: 73 99 54 99 Copyright: Luftkrigsskolen © 2015 Luftforsvarets treårige krigsskoleutdanning Luftkrigsskolens oppdragsgiver er Generalinspektøren for Luftforsvaret, og Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Dette oppdraget, sammen med nasjonal rammeplan for bachelor i militære studier og de kravene som er definert gjennom Universitets- og høgskoleloven, setter rammene for skolens aktivitet. Utdanningen ved Luftkrigsskolen skal kvalitativt tilfredsstille de krav som stilles til en akademisk utdanning i lov og forskrifter. Utdanningen gir graden ”Bachelor i militære studier”. Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer med kunnskap om luftmilitær maktbruk og evne til å lede luftmilitære operasjoner. Skolens kjerneområder er derfor luftmakt og ledelse. Dette studeres fra ulike faglige tilnærminger i en nasjonal og internasjonal sammenheng. En offiser i Luftforsvaret skal være en solid fagperson, en god medarbeider og en dyktig leder i fred, krise og krig. Offiserer skal forstå luftmilitær maktanvendelse og hvordan denne påvirker samfunnet, samt inneha god selvinnsikt og bred lederkompetanse. Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og fleksible individer, med solid faglig og personlig integritet. En helhetlig utvikling av både profesjon og person vil øke kadettens handlingskompetanse og møte de krav som stilles til en offiser. Offisersutdanningen hviler på synergien mellom militære ferdigheter, akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og personlig utvikling. Læringsmiljøet består av teoretiske og praktiske arenaer som sammen bidrar til en helhetlig utdanning. Oberst Morten Henriksen Førsteamanuensis Karl Erik Haug Sjef Luftkrigsskolen Dekan Luftkrigsskolen 3 Innholdsfortegnelse Innledning................................................................................................................................................6 Nyttige linker ...........................................................................................................................................6 Studiet ved Luftkrigsskolen ..................................................................................................................7 Gjennomføring av fag og moduler ......................................................................................................12 GJENNOMGÅENDE FAG OG MODULER ....................................................................................................13 MODULER I FØRSTE STUDIEÅR ..............................................................................................................16 MODULER I ANDRE STUDIEÅR................................................................................................................16 Undervisningsplan – Første studieår .................................................................................................18 Fagplaner – Første studieår ................................................................................................................20 MODUL 1 – METODE ............................................................................................................................20 Modul 1, emne 1 – Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk ...........................................21 Modul 1, emne 2 – Matematikk ...................................................................................................23 MODUL 2 – LEDELSE OG MESTRING – INDIVID OG GRUPPE ......................................................................25 MODUL 3 – LUFTMAKT .........................................................................................................................31 ENGELSK FØRSTE STUDIEÅR ................................................................................................................34 MILITÆR IDRETT OG TRENING ...............................................................................................................38 MILITÆRE FERDIGHETER ......................................................................................................................41 Gjennomføring av fag/ moduler og pålagte oppgaver i andre studieår ..........................................44 Basistimeplan – Andre studieår ..........................................................................................................47 Fagplaner – Andre studieår .................................................................................................................48 MODUL 1 – METODE ............................................................................................................................48 Emne 1 – Stabsmetodikk og operativ planlegging ......................................................................49 Emne 2 – Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling .......................................................51 MODUL 4 – LUFTMAKT OG LUFTOPERASJONER – TEORI OG ANVENDELSE ................................................53 ADVANCED MILITARY ENGLISH .............................................................................................................60 MODUL 5 – LEDELSE AV LUFTMILITÆRE ORGANISASJONER .....................................................................62 POWER, KNOWLEDGE AND ORGANIZATION IN LITERATURE .....................................................................66 MILITÆR IDRETT OG TRENING ...............................................................................................................68 FERDIGHETER I MILITÆRE DISIPLINER (FIM) ..........................................................................................72 Vedlegg ..................................................................................................................................................75 FORSKRIFT OM KRAV TIL BACHELORGRAD VED LUFTKRIGSSKOLEN..........................................................75 NASJONAL RAMMEPLAN FOR BACHELOR I MILITÆRE STUDIER ..................................................................77 KARAKTERSKALA FLYTREKAMP .............................................................................................................83 Endringer Dato for endring Referanse til endring 10.07.15 Lagt inn fagplaner og basistimeplan for andre studieår (2015-16) Endret av A. Langøigjelten Innledning Nyttige linker Denne studiehåndboken beskriver all faglig aktivitet som gjennomføres for Luftkrigsskolens kull nr. 65 i perioden høsten 2014 til våren 2017. Det foretas en årlig revisjon samt mindre justeringer underveis i skoleåret. INTERNETT Luftkrigsskolens nettsider Luftforsvarets nettsider Det gjennomføres et treårig bachelorprogram med to ulike fagretninger: Luftkrigsskolens bachelorprogram i militære studier: ledelse og luftmakt, og Luftkrigsskolens bachelorprogram i militære studier: ledelse, luftmakt og teknologi. I tillegg gjennomfører Luftkrigsskolen Forsvarets bachelorprogram i ledelse, logistikk og ressursstyring i samarbeid med Sjøkrigsskolen, og forskjellige bachelorstudier i ingeniørfag i samarbeid med nasjonale universitet og høyskoler. Forsvarets nettsider Lovdata VEDLEGG Forskrift til krav om bachelorgrad ved Luftkrigsskolen Nasjonal rammeplan for Bachelor i militære studier Luftkrigsskolen – Luftforsvarets høgskole Luftkrigsskolen ble akkreditert under Lov om universiteter og høyskoler (LOV-2005-04-0115) 6. juni 2003. Luftkrigsskolen har noen unntak fra loven, og disse tilpasningene er beskrevet i en egen forskrift. Akkrediteringen innebærer at Luftkrigsskolen er underlagt Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler(FOR-2005-12-161574), og kan dermed gi følgende akademiske grader til kadetter som oppfyller følgende krav: Graden høgskolekandidat til kadetter som graduerer fra en toårig utdanning (120 studiepoeng) Graden bachelor i militære studier for kadetter som graduerer fra en treårig utdanning på 180 studiepoeng og som oppfyller kravene som er beskrevet i Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen (FOR 2006-09-11 nr. 1206). 6 Studiet ved Luftkrigsskolen Studiets innhold og struktur Studiet inneholder åtte fag som er modulbasert og tre gjennomgående fag som har avsluttende evalueringer hvert studieår. Modulene er i innhold satt sammen slik at de gir en faglig progresjon i utdanningsløpet. Det skal være en tydelig rød tråd mellom modul 2, 5 og 8, samt mellom 3,4 og 8, i respektivt første-, andre- og tredjeavdeling. Luftkrigsskolens førsteavdeling utgjør grunnplattformen for kadettene. Skoleåret har fokus på de strategiske satsningsområdene luftmakt og ledelse, og grunnleggende fag som metode, engelsk og idrett. Skoleåret er meget undervisningsintensivt og krever mye av kadettene. Fagene er godt integrerte, og skoleåret er bygd opp som en selvstendig enhet. Skoleåret benyttes også som kvalifiseringskurs for personell som har gjennomført annen komplett bachelorutdanning. Gjennomført førsteavdeling (eller tidligere KS I) er en forutsetning for å få tildelt graden Bachelor i militære studier fra Luftkrigsskolen. Luftkrigsskolens andreavdeling er modulbasert, med fordypning innen luftmaktsstudier og organisasjon og ledelse. I høstsemesteret på tredjeavdeling skal kadettene gjennomføre fagutdanning ved Luftforsvarets fagskoler. Dette skal sikre at alle kadettene har et godt faglig grunnlag for tjeneste innen sin våpenart etter endt utdanning. Siste semester består av en praktisk rettet modul med fokus på planlegging og ledelse av luftmilitære operasjoner. I løpet av tredje studieår skal kadettene også skrive og levere en bacheloroppgave. Offisersutvikling Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes offisersidentitet, med særskilt fokus på de ferdigheter og holdninger som er særegne for luftforsvarsoffiseren og som er viktige for virket som offiser i Luftforsvaret og Forsvaret. Dette gjøres gjennom all aktivitet ved skolen, både i de akademiske fagene, øvelser, militære enkeltmannsferdigheter, prosjekter, egenstyrte kadettaktiviteter og ulike sosiale arenaer. I utdannelsen inngår også militær tradisjon og kultur, muntlig fremstillingsevne og skriftlig formidling. Alle ansatte og den enkelte kadett har i fellesskap ansvar for at offisersutvikling finner sted (se eget punkt om refleksjon og veiledning). Personlig utvikling Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på kadettenes egenutvikling. Egenutviklingen skapes i samspill mellom teori, praksis og refleksjon. Ved oppstart av hvert skoleår skal den enkelte kadett, basert på sin selvinnsikt sette seg konkrete mål for sin egen utvikling i kommende skoleår. Målene settes i samarbeid med lagsveileder i førsteavdeling og kullsjef i andre- og tredjeavdeling, og skal nedskrives i en egenutviklingskontrakt. Denne kontrakten skal være kjent for medkadetter og ansatte. Den enkelte kadett skal vurdere målets relevans, og om målet er oppnådd underveis i studieåret og ved årsavslutning. Målene kan revideres i løpet av skoleåret. Kadettenes erfaring med egenutvikling beskrives i en leder- og egenutviklingsrapport som skal leveres mot slutten av hvert skoleår. Rapportskrivingen baseres på et faglig fundament i lederskapsmodulene på hvert årstrinn (modul 2, 5 og 8), og inngår formelt i disse modulene. Leder- og egenutviklingsrapporten i første studieår (modul 2) teller 9 studiepoeng og vurderes med karakter. I andre studieår (modul 5) teller rapporten 5 studiepoeng og vurderes med bestått/ikke bestått. I tredje studieår (modul 8) skriver kadettene en rapport som teller 3 studiepoeng og som vurderes med bestått/ikke bestått, i tillegg skal kadettene holde et foredrag kalt “Min ledelsesfilosofi”, som teller 2 studiepoeng og vurderes med bestått/ikke bestått. Kullsjef, og lagsveileder i førsteavdeling, er sentrale for å gi kadettene veiledning når det gjelder faglig og personlig utvikling. Egenutviklingsmål og rapporter er ikke målepunkter for karakter i militært forhold, men er hjelpemidler til en systematisk egenutvikling. Refleksjon og veiledning Kontinuerlig og systematisk refleksjon og veiledning er sentrale element i den personlige utviklingen. Dette gir kadettene mulighet til å øke sin selvinnsikt (bevissthet om egen påvirkning på andre og andres påvirkning på en selv), sin etiske bevissthet og kulturforståelse. Handlingskompetansemodellen legges til grunn for den enkeltes læring og utvikling (jfr. skolereglement for Luftkrigsskolen) og skolens kullsjefer, øvrige ansatte og kadetter gir veiledning og tilbakemelding på løsning av oppdrag og kadettens egen utvikling. Skolens ansatte og den enkelte kadett (ved selvinnsikt) danner grunnlaget for at en bevisst utvikling kan skje. De øvrige kadettene er også viktige bidragsytere til sine medkadetters utvikling. Refleksjon og veiledning skal gjennomføres gjennom hele studietiden for personlig vekst. Det er derfor avsatt tid til refleksjon og veiledning ved øvelser og prosjekter og etter hver modul. Gjennom refleksjon skal kadetten sette tilegnet kunnskap og erfaring i kontekst av rollen som offiser. Veiledning er et behov og en prosess som ikke nødvendigvis kan planlegges, og foregår derfor også fortløpende på kadettens og skolens initiativ. Veiledere tildeles når kadettene får muntlige og skriftlige oppgaver samt i gjennomføring av pålagte prosjekter. I første skoleår deles kadettene inn i lag som får tett oppfølging av en lagsveileder utpekt blant skolens ansatte. Lagsveilederne arbeider tett opp mot kullsjef for å skape en best mulig oversikt over kadettene, samt å sikre en best mulig veiledning. I andre og tredje skoleår forventes det at kadettene selv tar mer ansvar for egen utvikling, både i grupper og individuelt. Dette skjer i samarbeid med kullsjefen og fagansvarlige. Systematisk tilbakemelding om kadettenes utvikling ivaretas av kullsjef gjennom faste samtaler. Disse samtalene er en arena hvor kadettene kan ta opp aktuelle tema som berører den enkelte og skolesituasjonen generelt. I første skoleår gjennomføres ”bli kjent-”, ”midtveis-” og årsavslutningssamtale. For de to påfølgende årene gjennomføres “midtveis-” og årsavslutningssamtale. Gjennom disse samtalene skal kadetten meddeles sitt eget utviklingspotensial i rollen som individ, medarbeider og leder i Forsvaret. Militært forhold (MF) og evaluering: Kadettene gis skriftlige tilbakemeldinger på sin læring og sitt utviklingspotensial i henhold til skolereglement for Luftkrigsskolen. Obligatoriske innleveringer Dersom en modul, eller et fag har obligatoriske innleveringer (arbeidskrav) innebærer dette at kadetten må levere disse for å få lov til å gå opp til eksamen. Dersom obligatoriske innleveringer ikke leveres blir kadetten ikke oppmeldt til eksamen, og stryker i det aktuelle faget/modulen. Særegne emner Militær tradisjon og kultur Offisersutviklingen innbefatter også opplæring innen, og erfaringer med militære tradisjoner og kultur, deriblant: sluttet orden, kårdereglement, flagg og fanereglement, paradeoppstillinger, 8. maimarkering, høytidsmarkeringer (inkl. kransenedleggelser), bårevakt, skikk og bruk, messemiddager og ball, Luftforsvarets tradisjonelle arrangementer, vakttjeneste, representasjon, kadettutveksling osv. Kullsjef utarbeider plan for gjennomføring. Mangfold i Forsvaret – genderperspektiv Mangfold handler om å ha en variert personellsammensetning med hensyn til både synlige og usynlige forskjeller. Synlig mangfold refererer til variabler som kjønn, etnisitet, alder og fysiske evner. Usynlige variabler viser til faktorer som utdanning, erfaringer, seksuell orientering, religion, tankesett, kompetanse, sosial eller geografisk bakgrunn. Mangfold, forskjellighet og variasjon er en forutsetning for kompetansebredden og tilpasningsevnen som er nødvendig i moderne kunnskapsorganisasjoner og for virksomheter som skal operere i en verden som endrer seg hurtigere enn tidligere. Det er også en forutsetning for at et høyteknologisk forsvar skal mestre komplekse situasjoner, oppgaver og utfordringer. Forsvaret har siden 2010 hatt et særskilt fokus på forståelsen av gender og genderperspektivet. Dette har sin bakgrunn i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 og de forpliktelser denne innebærer. Internasjonale operasjoner øker behovet for flere ulike og utfyllende genderperspektiv og et mangfold i 8 alle deler av Forsvaret. Mangfoldet vil øke situasjonsforståelse og motvirke kulturell blindhet i møte med andre samfunn og fremmede kulturer. Mangfolds- og genderperspektivet er derfor en viktig og gjennomgående del av undervisningen ved Luftkrigsskolen. Mangfolds- og genderperspektivet implementeres i flere øvelser og modulene ved Luftkrigsskolen. Holdninger, etikk og ledelse (HEL) Forsvarssektoren er en viktig samfunnsaktør, og forvalter store materielle, menneskelige og økonomiske ressurser. Samfunnet må ha tillit til at disse ressursene brukes til fellesskapets beste. Det er viktig at alle medarbeidere i forsvarssektoren løser sine arbeidsoppgaver på en slik måte at det bidrar til at tilliten i våre omgivelser, både ute og hjemme, opprettholdes. Alle ledere og medarbeidere skal ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å håndtere etiske utfordringer. Det er derfor et fokus på holdninger, etikk og ledelse i undervisningen ved Luftkrigsskolen. Luftkrigsskolen skal bidra til å utvikle kadettene som kulturbærere og gode rollemodeller i Forsvaret, slik at de kan bidra til å utvikle en god organisasjonskultur ved avdeling. Jus – Krigens folkerett Undervisningen i jus (inkludert krigens folkerett) skal være et integrert og gjennomgående element i hele krigsskoleutdanningen, både i den teoretiske og den praktiske delen (øvelser). Målet er å gi kadettene nødvendig kunnskap om de rettsregler som regulerer militær maktanvendelse, blant annet i henhold til de krav NATO stiller til offiserer i STANAG 2449, Annex D. Dette inkluderer blant annet kunnskap om vilkårene for bruk av militær luftmakt (jus ad bellum); herunder menneskerettigheter og intervensjon med eller uten FN-mandat samt territorialrett, suverenitetshevdelse og retten til selvforsvar. I tillegg inkluderer dette kunnskap om regler for opptreden i krig (jus in bello), herunder kunnskap om regler som gjelder for bruk av makt i selvforsvar og angrep, målvalg (targeting), valg av stridsmetoder og våpen, bruk av Rules of Engagement (ROE), særskilt beskyttede personer og objekter, fangebehandling og offiserers ansvar. Kadettene skal kunne anvende reglene i praksis for å sikre at luftoperasjoner planlegges og gjennomføres innenfor det rettslige rammeverket. Muntlig fremstillingsevne og skriftlig formidling Et viktig aspekt ved offisersutviklingen er å utvikle kadettenes muntlige og skriftlige fremstillingsevne. Konkret gjennomfører kadettene appeller i første- og andreavdeling, i tillegg blir kadettene utfordret på mange arenaer i de fleste fag. Skolen har som ambisjon og håper at hver kadett i løpet av studiet publiserer minimum en artikkel på Luftkrigsskolens/Luftforsvarets/Forsvarets nettsider, eller i et etablert tidsskrift, herunder en faglig relevant artikkel i JetSet. Denne kan ha utgangspunkt i en av de obligatoriske skriftlige oppgavene fra en av modulene. Kullsjef har det koordinerende ansvar for appellene, og skal utfordre samt oppmuntre kadettene til skriftlig formidling. Egenstyrte kadettaktiviteter Kadettene er ansvarlige for drift av Kadettsamfunnet med underliggende enheter og tradisjonelle aktiviteter. Luftkrigsskolen støtter og legger til rette for aktivitetene. Kadettaktivitetene er egenstyrte, og skolen oppfordrer kadettene til å benytte arenaene til erfaringslæring og egenutvikling. Luftkrigsskolen har en utdanningsmodell som kombinerer teoretisk undervisning med praktiske oppgaver. Herunder øvelser og refleksjon, veiledning og oppfølging. Dette måles gjennom kontinuerlig oppfølging av tildelte veiledere samt øvingsstaben for øvelsene. Alle øvelsene har innarbeidet fast refleksjon underveis og et miniseminar etter øvelsen, hvor veileder bidrar inn i læringsprosessen for den enkelte og i gruppen som helhet. Hensikten med å gjennomføre prosjekter er i tillegg til prosjektets konkrete mål, å gi kadettene trening i og kunnskap om å arbeide i grupper. Videre lede grupper, utvikle samarbeidsformer, planlegge og iverksette et pålagt oppdrag. Kadettene vil i løpet av de tre årene, hovedsakelig i 2. avdeling, være 9 ansvarlig for planlegging, gjennomføring og etterarbeid av ulike prosjekter ved skolen. Kadettene vil også være deltakere på prosjekter som gjennomføres av andre klassetrinn, avhengig av prosjektets art og tidsfasing. Kadettene i prosjektgruppen tildeles en veileder/prosjektansvarlig som følger prosjektet. Prosjektgruppen måles i forhold til planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Det skal leveres to rapporter, hver på 3-4 sider. Den ene rapporten skal være en erfaringsrapport om den tekniske gjennomføringen av prosjektet, og den andre rapporten skal være en læringsrapport som har fokus på gruppens interaksjon og prosesser. Den siste rapporten kan fremstilles muntlig for kullet, i den hensikt å dele erfaringene internt med alle. Prosjektrapportene vurderes av veileder/prosjektansvarlig. Gjennomføring av særegne emner og kadettaktiviteter Første skoleår Kadettene ved førsteavdeling vil i samarbeid med kadettene ved andreavdeling planlegge og gjennomføre ulike arrangementer og seremonier som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer Luftkrigsskolen som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike seremonier. Kadettene ved førsteavdeling planlegger, organiserer og arrangerer Luftkrigsskolens høstsoare. Dette skal gi trening og innføring i å jobbe med et prosjekt, gi innsikt i Luftkrigsskolens og Luftforsvarets tradisjoner, stil og etikette samt bidra til kadettutveksling med andre krigsskoler. Kadettene skal i løpet av første studieår gjennomføre et rekrutteringsoppdrag i sitt lokalsamfunn, i samråd med rekrutteringsoffiser og VPV. Oppdraget skal, såfremt det er mulig, gjennomføres ved den ungdomsskole eller videregående skole kadetten selv har vært elev ved, og skal gi lederskapsmessige utfordringer enten i form av foredrag/orientering om utdanningsmuligheter i Forsvaret eller bidrag som veileder i VPVs konsept for rekruttering, eksempelvis teambuilding med Forsvaret (TMF). I tillegg skal kadettene i førsteavdeling gjennomføre 8.mai-arrangementet, som planlegges av andreavdeling. Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å utvikle den muntlige fremstillingsevnen samt utvikle trygghet og trening i å presentere et budskap for et større publikum. Jus: Kadettene gis en oversikt over hele rammeverket: menneskerettigheter, jus ad bellum, jus in bello og territorial rett. Øvelser: Det gjennomføres en øvelse "referanse" i forbindelse med skoleoppstart, og en øvelse "gruppeutvikling" og øvelse "ledelse i operativt miljø" i forbindelse med modul 2. I tillegg gjennomføres det en vinterøvelse. Andre skoleår I andre skoleår skal kadettene, etter en introduksjon til prosjektarbeid (i regi av modul 5-ansvarlig), planlegge, organisere og gjennomføre følgende prosjekter: Flytrekamp, kreftaksjon, graduasjonsball og ICCS. I tillegg skal kadettene ved andreavdeling planlegge 8.mai-arrangementet, som gjennomføres av førsteavdeling. Modul 5-ansvarlig vil i samråd med kullsjef og oppnevnte prosjektoffiserer støtte kadettene. Kadettene ved andreavdeling vil i samarbeid med kadettene ved førsteavdeling planlegge og gjennomføre ulike arrangementer som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer Luftkrigsskolen som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike seremonier. Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å videreutvikle den muntlige fremstillingsevnen og å utvikle enda større grad av trygghet og trening i å presentere et budskap for et større publikum. På slutten av andreavdeling skal kadettene delta på og være med på å arrangere studietur. Turen skal sementere kunnskaper fra modul 4 og 5, i et internasjonalt perspektiv. Studieturens mål er å skape forståelse for hvordan multinasjonale militære og luftmilitære organisasjoner fungerer og gi inspirasjon til utvikling av eget lederskap. 10 Jus: Kadettene skal tilegne seg mer spesifikk kunnskap om det rettslige rammeverket for luftoperasjoner, med særlig vekt på vilkårene for bruk av luftmakt og reglene for hva luftmakten kan rettes mot (targeting). Kadettene ved andreavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse med aktiviteter i førsteavdeling. Øvelser: På grunn av at kullsammensetningen endres vesentlig andre skoleår, arrangerer kullsjef øvelse "læringsmiljø" over to til tre dager i forbindelse med oppstarten av skoleåret. I tillegg gjennomføres øvelse "innsikt" som en del av modul 4, og øvelse "luftmiltær organisasjon" som en del av modul 5. Tredje skoleår Det gjennomføres et forvaltningskurs/”peacetime survival”. Dette kurset skal bidra til at kadettene blir best mulig forberedt i forvaltningsmessige saker til sin tjeneste etter endt utdanning ved Luftkrigsskolen. Kurset skal ha et grunnleggende fokus på FIF/SAP, ”linjelederkurs” med spesiell vekt på godkjenning av arbeidstid og reise samt ATM som er relevant opp mot dette. Det vil også bli gitt en generell innføring i de viktigste styrende regelverk som for eksempel: Fredsregulativet, Statens Personalhåndbok og arbeidsmiljøloven spesielt rettet mot HMS. Luftkrigsskolen har sammen med Sessvollmoen ansvaret for gjennomføringen. Jus: Hovedfokuset i tredje skoleår ligger på praktisk anvendelsen av regelverket i luftoperasjoner, herunder bruk av Rules of Engagement (ROE). Øvelser: I forbindelse med modul 8 gjennomføres det en rekke øvelser, hvor den mest omfattende er øvelse "Grid Falcon". Kadettene ved tredjeavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse med aktiviteter i førsteavdeling. 11 Gjennomføring av fag og moduler Første studieår Kjennskapskurs Semester Ferdigheter 1 i militære disipliner Modul 1 Metode (7 sp) Semester 2 Modul 2 Ledelse og Engelsk mestring (8 sp) individ og gruppe (19 sp) Modul 3 Innføring i Luftmakt (22 sp) Militær idrett og trening (4 sp) Andre studieår Ferdigheter Semester i militære 3 disipliner Semester 4 Modul 4 Militærmakt og luftmakt teori og anvendelse (27 sp) Modul 5 Ledelse av organisasjon (20 sp) Engelsk (3 sp) Modul 1 BachelorMetode Engelsk oppgave Statistikk (3 sp) (oppstart) (3 sp) 12 Idrett og trening (4 sp) Gjennomgående fag og moduler I bachelorutdanningen er fagene idrett og trening, engelsk og metode fag som er gjennomgående ved at de går over alle tre studieårene. Modul 1 – Metode (15 studiepoeng) Modulen skal gi en innføring i samfunnsvitenskapsteori, forskningsmetodikk og stabsmetodikk. De metodiske tilnærmingene vil i hovedsak være i samsvar med samfunnsvitenskapelig og historisk fagtradisjon, samt stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. I tillegg vil modulen gi grunnleggende kunnskap innen matematikk og statistikk. Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige modulene fra enkle diskusjoner og framstillinger, til semesteroppgaver og bacheloroppgave. Modulen skal danne grunnlag for videreutvikling av metodisk kunnskap og forståelse til bruk i de øvrige modulene, og gi en basis for kritisk lesning av pensumlitteratur i disse. Modulen skal også danne grunnlag for ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid. Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner: Emne 1: Vitenskapsteori og stabsmetodikk (4 studiepoeng) – Gjennomføres i første studieår. Emne 2: Matematikk (3 studiepoeng) – Gjennomføres i første studieår. Emne 3: Statistikk (3 studiepoeng) – Gjennomføres i andre studieår. Emne 4: Vitenskapelig produksjon (3 studiepoeng) – Gjennomføres i tredje studieår. Emne 5: Operativ planlegging (2 studiepoeng) – Gjennomføres i tredje studieår. Engelsk (17 studiepoeng) Det overordnede målet for faget engelsk er å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i sammenhenger der engelsk er arbeidsspråk. For å oppnå dette skal faget både formidle kunnskap om hvordan engelsk brukes for å kommunisere om relevante militærfaglige emner, og skape arena som gir nødvendig øvelse i å omsette kunnskapen i praktisk handling. Målsetting Hensikten med engelskopplæringen ved Luftkrigsskolen er å utvikle kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som innebærer at Luftforsvarets offiserer kan A: delta med utbytte og bidra aktivt i militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk B: drive og administrere militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk C: med frimodighet og på en forbilledlig måte lede militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk. Luftkrigsskolen forutsetter at alle offiserer etter endt utdanning har hatt et læringsutbytte som gjør at de besitter de egenskaper som er nødvendige for å fungere på nivå A. Luftkrigsskolen forventer at et stort flertall av offiserene etter endt utdanning kan dokumentere et læringsutbytte som gjør at de kan løse de oppgaver som er beskrevet under B. Luftkrigsskolen har et uttrykt ønske om at et visst antall av offiserene etter endt utdanning kan dokumentere et læringsutbytte som gjør at de kan gå inn i den rollen som er beskrevet som nivå C. Overordnede læringsmål Offiserene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør at de kan anvende engelsk til å: gjøre rede for planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner analysere og drøfte taktiske, operasjonelle og strategiske termer og begreper lede og veilede kolleger og undergitte på en hensiktsmessig måte kommunisere effektivt oppover, nedover og sidelengs i en militær organisasjon delta i stabsarbeid og utføre operasjonsplanlegging 13 diskutere kulturelle, organisasjonsmessige og samfunnsmessige utfordringer knyttet til allianser og områder der Luftforsvaret opererer framstå som gode ambassadører for Luftforsvaret i alle sammenhenger der engelsk benyttes Engelsk er et gjennomgående fag i utdanningen og er strukturert på følgende måte: Engelsk første studieår (8 studiepoeng) Hovedvekten det første året ligger på grunnleggende militær engelsk, Basic Military English (BME). Med dette forstås et studium av hvordan engelsk språk brukes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i et utvalg episoder fra det 20. århundre der militærmakt har kommet til anvendelse, og tilstreber å formidle og utvikle relevant språkkunnskap som kan anvendes på personell og organisasjon, våpen og teknologi, taktikk og operasjoner. Parallelt med undervisningen i BME drives det praktiske øvelser som skal stimulere til ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse, skriveferdighet og taleferdighet Engelsk andre studieår, modul 4 (3 studiepoeng) Hovedvekten ligger her på leseforståelse og skriveferdighet. Stoffet man skal arbeide med skal så langt det språkpedagogisk hensiktsmessig hentes fra pensum i modul 4, Militærmakt og luftmakt – teori og anvendelse Engelsk andre studieår, modul 5 (3 studiepoeng) I vårsemesteret i andre skoleår gjennomføres engelskfaget sammen med modul 5, Ledelse av organisasjon. Engelsk setter fokus på praktisk anvendelse av engelsk i organisasjonssammenheng: diskusjon og argumentasjon. Engelsk tredje studieår, modul 8 (3 studiepoeng) Engelskundervisningen i tredje studieår i vårsemesteret skal utvikle evnen til å anvende engelsk under planlegging og utførelse av operasjoner og er integrert med modul 8, Ledelse av luftmilitære operasjoner. Det gis her en innføring i en høyt spesialisert form for militær engelsk som i tråd med språkpedagogisk tradisjon benevnes English for Special Purpose (ESP). Aktuelle temaer/ kontekster er i denne sammenhengen internasjonalt stabsarbeid, operasjonsplanlegging, operasjonsordre, brief og presentasjoner. Militær idrett og trening (12 studiepoeng) Faget militær idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i, og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets operative virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. Det er i tillegg et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som bidrar til å utvikle den militære trenings- og prestasjonskulturen og ønskes påført en livslang aktiv livsstil. Militær idrett og trening er gjennomgående for alle de tre studieårene, og faget er strukturert på denne måten: Første studieår: De fleste timer er styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den enkelte kadett kan finne “sin” idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. Militæridrett er vektlagt i forkant av praktisk eksamen Flytrekamp. Andre studieår: Det legges i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning rettet mot militær trenings- og prestasjonskultur. Tredje studieår: 5. semester gjennomføres ute på avdeling med større grad av egentrening og månedlig treningsrapportering. Her skal kadetten evaluere aktuell avdelings perspektiv med 14 de begrensninger og muligheter tjenesten gir med tanke på å utvikle den militære trenings- og prestasjonskultur. Kadettene skal levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen. Innleveringene er obligatoriske. Militære ferdigheter Deltakelse i internasjonale operasjoner er noe våre framtidige offiserer må påberegne. Derfor er økt fokus på enkeltmannsferdigheter riktig og viktig for våre kadetter. Gjennom faget ferdigheter i militære disipliner (FIM) vil kadettene få nødvendig kompetanse, kunnskaper og holdninger slik at de er i stand til å ivareta seg selv og andre under krevende operasjoner. Det gjennomføres hvert år utdanning innen enkeltmannsferdigheter, gjennom FIM, med tre uker på første- og andreavdeling samt en uke ved tredjeavdeling. Utover FIM, får kadettene ved Luftkrigsskolen utviklet sine militære ferdigheter gjennom øvelser (som gjennomføres i forbindelse med ulike moduler), årlig ICCS, skytetrening og militære idretter (i regi idrettskontoret). Mål og hensikt med øvelsesaktiviteten ved Luftkrigsskolen utvikles i samarbeid mellom øvings- og kadettavdelingen og de respektive moduleiere. Øvelsene skal, hvor mulig, søke å gi kadettene militære ferdighetsutfordringer i tillegg til de aktuelle mål for modulene. Minst en øvelse gjennomføres på vinterstid og en på sommerstid, i tillegg skal minimum en øvelse gjennomføres i en luftoperativ setting. Dette for å sikre en bredde av ferdighetsutfordringer gjennom øvelsesaktiviteten. Alle øvelser er obligatoriske. Det kreves at kadetten har et tilfredsstillende læringsutbytte (i henhold til øvingsordren) av vinterøvelsen (modul 2) og øvelseGrid Falcon (modul 8) for å bestå de respektive modulene. Alle øvelser skal ha klart definerte læringsmål og krav. Om det er tvil om kadetten har nådd øvelsens læringsmål skal saken behandles i skoleråd. Skolerådet baserer sin beslutning på grunnlag av en vurdering gitt av øvingsansvarlig og kullsjef. Undervisningen er fordelt slik gjennom utdanningsløpet: Første studieår: Kadettene gjennomfører militær nærkamp, pistolskyting, skyting med håndvåpen (HK 416) og stridsteknikk over tre uker. Grunntreningen fra FIM videreføres og inkluderes i ”øvelse referanse” ifb. skoleoppstart og ”øvelse ledelse i operativt miljø” vinterstid ifb. modul 2. Andre studieår: Kadettene gjennomfører repetisjon av ferdigheter fra førsteavdeling, sanitet (First Responder), eskortetjeneste og Counter Improvised Explosive Device (C-IED) over tre uker. Tredje studieår: Det gjennomføres skyting over en uke, som har som formål å sertifisere kadettene som lokal skyteinstruktør. 15 Moduler i første studieår Modul 2: Ledelse og mestring – Individ og gruppe (19 studiepoeng) Modul 2 skal gi kadettene kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i militære operasjoner. Modulen skal blant annet tilføre kadettene kunnskaper om sammenhengene mellom psykiske, fysiske, sosiale og etiske faktorer i utøvelsen av lederskap, og kunnskaper om menneskelig samhandling og gruppeutvikling, stressbelastninger og mestringsstrategier relatert til utøvelsen av offisersyrket. Kadettene skal i løpet av modulen få innsikt i sine individuelle forutsetninger og kapasiteter som offiser og leder i en militær organisasjon og bli bevisst betydningen av holdninger, normer og verdier for utøvelsen av militært lederskap. Modulen skal gi kadettene militær profesjonsforståelse, herunder forholdet mellom ledelse og militær maktanvendelse samt kunnskap om kulturelle forutsetninger og utfordringer for ledelse i en militær kontekst. Det legges opp til fire øvelser i løpet av modul 2. Disse øvelsene utgjør hovedtyngden av de praktiske arenaene i første studieår. I tillegg kommer 2-4 dagsøvelser spredt utover i modulen. Etter hver øvelse gjennomføres det en refleksjonsfase/miniseminar, der fokus rettes mot hendelsesforløpet og prosessrelaterte emner. Modulen omfatter følgende emner og øvelser: Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner Emne 2: Militæretikk, krigens folkerett og ledelse Øvelse "Referanse" Øvelse "Gruppeutvikling" Øvelse "Vinter" Øvelse "Ledelse i operativt miljø" Dagsøvelser innen stressbevissthet Modul 3: Innføring i luftmakt (22 studiepoeng) Modulen skal gi kadettene kunnskap om, og forståelse for, de politiske institusjoner og de beslutningsprosesser som former det samfunnet som Forsvaret er en del av, og som offiseren skal utøve sin profesjon innenfor. Modulen skal gi kunnskap om nasjonale og internasjonale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk de siste hundre årene som en ramme for innsikt i de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge og det internasjonale samfunnet har stått og står overfor. Videre skal modulen gi kunnskap om det som har vært definert som norske sikkerhetsinteresser. Gjennom studiet av emner i internasjonal politikk, skal kadettene gis kunnskap om internasjonale konflikter, og militærmakten og luftmaktens rolle i løsningen av disse. Faget skal gi forståelse for de forutsetningene som ligger til grunn for bruk av militær makt, og de samfunnsmessige forhold militærmakten virker innenfor. Studiet av Forsvarets rolle som sikkerhetspolitisk virkemiddel vil derfor stå sentralt, der vekten vil bli lagt på luftmakt og Luftforsvaret. Moduler i andre studieår Modul 4: Luftmakt og luftoperasjoner – teori og anvendelse (27 studiepoeng) Modulen skal gi kadettene kunnskaper om moderne luftmakt spesielt og militærmakt generelt. Kadettene skal også tilegne seg kunnskaper om de politiske, samfunnsmessige og teknologiske forhold som former utviklingen og bruken av militærmakt og luftmakt, i verden og i Norge. Modulen bygger videre på modul 3. Modulen skal gi kadettene en helhetsforståelse for hvordan militær makt anvendes og virker som et av flere politiske instrumenter i fred, krise og krig. Dette gjøres gjennom et historisk og teoretisk studium av militærmakt og luftmakt. For å skape forståelse for hva egen forsvarsgren kan og ikke kan bidra med, legger modulen hovedvekt på bruken av luftmakt. Kadettene skal imidlertid også gis kunnskap om land- og sjømakt for å utvikle en fellesoperativ forståelse. Modulen skal gi kadettene innsikt i teorier om luftmaktens mulige anvendelsesområder og luftmaktens virkning. Evnen til å sette disse inn i en større samfunnsmessig sammenheng skal utvikles, herunder maktanvendelsens virkning i ulike kulturelle sammenhenger. Det skal også utvikles kunnskap om og holdninger til de rettslige og 16 politiske begrensninger som settes til anvendelsen av luftmilitær maktbruk. Denne kunnskapen skal settes inn i en grunnleggende forståelse for kommando- og kontrollproblematikk. Modulen skal videre gi kunnskap om de militærteknologiske utviklingstrekk, og hvordan teknologien påvirker luftkrigen. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1: Introduksjon og militærteori Emne 2: Luftmakt i konvensjonelle konflikter Emne 3: Luftmakt i lavintensitetskonflikter Emne 4: Nasjonal luftmakt i daglige operasjoner og krise Emne 5: Luftmakt i fremtiden Praktisk arena I: Øvelse «Luftforsvar» Praktisk arena II: Øvelse «UNAPO» Modul 5: Ledelse av luftmilitære organisasjoner (20 studiepoeng) Modulen skal gi økt helhetsforståelse og handlingskompetanse når det gjelder å utvikle og lede enheter i Forsvaret. Dette innebærer mellom annet innsikt i de krefter og dilemmaer som virker i organisasjoner i endring, innsikt i kulturutfordringer knyttet til samarbeid med andre nasjoner og hensiktsmessig ressursforvaltning til virksomhet i Luftforsvaret og Forsvaret. Hensikten med modulen er å gi kadetten kunnskap om og ferdighet i ledelse av organisasjoner, samt innsikt i ulike metodiske og teoretiske tilnærminger for å forstå organisasjon og ledelse. Fokuset vil være på både organisasjon, ledelse av organisasjon og styring av virksomheter i Forsvaret. Modulen skal bidra til utvikling og dannelse av kadetten som leder gjennom økt bevissthet om egne holdninger og handlingskompetanse når det gjelder å lede individer og grupper i prosjekter og oppdrag i luftmilitære organisasjoner. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1: Ledelse og organisasjonsforståelse Emne 2: Virksomhetsstyring Øvelse «Luftmilitær organisasjon» 17 Undervisningsplan – Første studieår Årsplanen viser hele Luftkrigsskolens faglige aktivitet gjennom skoleåret. For hvert kull er det utarbeidet en undervisningsplan som viser når de ulike fag startet og slutter, omfanget av dem og hvilke eksamensdatoer som gjelder. Undervisningsplan LKSK kull 65, skoleåret 2014/2015: Fag Start Slutt Tentativ timeford eling Tenta tivt Antall uker Modul I, emne 1 8 sept 12 sept 28 1 Ingen eksamen. Innlevering av metodeoppgaver underveis i studiet 5 jan 16 jan 32 2 Gruppebasert eksamen (48 t), som skal skrives som en stabsstudie. Gjennomføres medio januar 2015 22 sept 19 des 62 10 Skoleeksamen ultimo desember 2014, 3 timer 25 aug 29 mai 218 28 1. Gruppeeksamen, innlevering medio desember 2014 (emne 1) Vitenskapsteori Modul I, emne 1 Stabsmetodikk Modul I, emne 2 Eksamensdato Matematikk Modul 2 2. Skriftlig hjemmeeksamen (48 t) (emne 1), leveres ultimo mai 2015 3. Muntlig eksamen primo juni 2015, (emne 2) 4. Skriftlig leder- og egenutviklingsrapport, leveres primo mai 2015 Modul 3 22 sept 29 mai 252 25 1. Skoleeksamen, 6 timer, medio desember 2014 2. Individuell hjemmeeksamen (48 t) medio mai 2015 3. Muntlig eksamen ultimo mai 2015 Militær idrett og trening 8 sept Engelsk 15 sept 29 mai 124 31 1. Rapport, innlevering medio mai 2015 2. Flytrekamp 29 mai 150 25 18 1. Skoleeksamen består av en lytteprøve på 1 time og skriftlig eksamen, oversettelse og essay på 5 timer. Gjennomføres medio mai 2015 Modul 1 emne 1 gjennomføres i uke 37. Tidsbruk avklares i samarbeid med kullsjef og de øvrige modulansvarlige. Basistimeplan 1 avd (kull 65) 19 jan – ENO mai: Basistimeplan 1 avd (kull 65) 15 september – 19 desember: Mandag Mandag 0800-0840 LM/LED 0800-0840 “ 0845-0925 ‘’ 0935-1015 Engelsk A kl/Militær idrett og trening B kl 0935-1015 Engelsk A kl/Militær idrett og trening B kl 1020-1100 ’’ 1020-1100 ’’ 1230-1310 Engelsk B kl/Militær idrett og trening A kl 1230-1310 Engelsk B kl/Militær idrett og trening A kl ’’ 1315-1355 ‘’ 1405-1445 Selvstudium 1405-1445 LM/LED 1450-1530 “ 1450-1530 ’’ 0845-0925 1315-1355 Selvstudium Tirsdag Tirsdag LM/LED 0800-0840 0845-0925 ’’ 0845-0925 LM/LED ’’ 0935-1015 ’’ 0935-1015 ‘’ 1020-1100 ’’ 1020-1100 1230-1310 ’’ 1315-1355 ’’ ‘’ LM/LED B kl Engelsk A kl 1405-1445 ’’ 1450-1530 ’’ 0800-0840 1230-1310 1405-1445 ’’ LM/LED A kl Engelsk B kl Onsdag 1450-1530 ’’ 0800-0840 LM/LED A kl/ MIL IDR og TREN B kl Onsdag 0845-0925 0800-0840 Selvstudium 0935-1015 ’’ LM/LED B kl/ MIL IDR og TREN A kl 0845-0925 Selvstudium 1020-1100 “ 0935-1015 Selvstudium 1230-1310 Til skolens disp 1020-1100 Selvstudium 1315-1355 Til skolens disp 1230-1310 Til skolens disp 1405-1445 Til skolens disp 1315-1355 Til skolens disp 1450-1530 Til skolens disp 1405-1445 Til skolens disp 1450-1530 Til skolens disp 1315-1355 Torsdag 0800-0840 Torsdag 0845-0925 LM/LED ’’ 0800-0840 LM/LED 0935-1015 ‘’ 0845-0925 ’’ 1020-1100 ‘’ Selvstudium A kl Engelsk B kl 0935-1015 ’’ 1020-1100 ’’ 1230-1310 ’’ 1315-1355 ’’ 1405-1445 ’’ 1450-1530 ’’ 1230-1310 1405-1445 ’’ Selvstudium B kl Engelsk A kl 1450-1530 ’’ 1315-1355 Fredag Fredag 0800-0840 Matematikk 0800-0840 Selvstudium 0845-0925 “ 0845-0925 0935-1015 “ 0935-1015 Selvstudium Engelsk A kl/Militær idrett og trening B kl 1020-1100 “ 1020-1100 ’’ 1230-1310 Engelsk 1230-1310 Engelsk B kl/Militær idrett og trening A kl 1315-1355 “ 1315-1355 ’’ 1405-1445 Til skolens disp 1405-1445 Til skolens disp 1450-1530 Til skolens disp 1450-1530 ‘’ 19 Fagplaner – Første studieår Modul 1 – Metode Modulansvarlig: Studieår Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Frode Lagset 2014-2015 15 Faget er gjennomgående Målsetting: Modulen skal gi en innføring i vitenskapsteori, forskningsmetodikk og stabsmetodikk. De metodiske tilnærmingene vil i hovedsak være i samsvar med samfunnsvitenskapelig og historisk fagtradisjon, samt stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. I tillegg vil modulen gi grunnleggende kunnskap innen matematikk og statistikk. Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige modulene fra enkle diskusjoner og framstillinger, til semesteroppgaver og bacheloroppgave. Modulen skal danne grunnlag for videreutvikling av metodisk kunnskap og forståelse til bruk i de øvrige modulene, og gi en basis for kritisk lesning av pensumlitteratur i disse. Modulen skal også danne grunnlag for ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid. Emnene 1 og 2 gjennomføres i første avdeling, emne 3 i andre avdeling og emnene 4 og 5 i tredje avdeling. Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner: Emne 1: Vitenskapsteori og stabsmetodikk (4 studiepoeng) Emne 2: Matematikk (3 studiepoeng) Emne 3: Statistikk (3 studiepoeng) Emne 4: Vitenskapelig produksjon (3 studiepoeng) Emne 5: Operativ planlegging (2 studiepoeng) Læringsmål Kunnskaper: Etter gjennomført modul har kadetten: kjennskap til sentrale begrep som brukes i ulike forskningsløp, metodiske prinsipper som er felles og særegen for ulike fagtradisjoner kjennskap til den vitenskapelige utviklingen og sentrale paradigmer kunnskap om formelle krav, struktur og språk i skriftlige framstillinger slik det praktiseres i ulike forskningstradisjoner kunnskap om litteratur- og kildesøk og bruk av IKT-verktøy kunnskap om stabsstudien som verktøy med vekt på ordreskriving, belysende og løsningsorientert stabsstudie og operativ planlegging grunnleggende kunnskap i matematikk kunnskap i statistikk som samfunnsvitenskapelig verktøy Ferdigheter Etter gjennomført modul kan kadetten: reflektere over metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærminger i pensum og øvrig litteratur anvende den metodiske kunnskapen til kritisk lesing, refleksjon og produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige modulene finne informasjon, kilder og litteratur i bibliotek og databaser anvende matematisk kunnskap som grunnlag for studier innen økonomi, teknologi, operasjonsanalyse og statistikk som praktisk analytisk verktøy 20 anvende de ulike arbeidsteknikkene og presentasjonsformene for stabsstudien som verktøy i ordrer, analyser, anbefalinger, og operasjonsanalyser tolke statistiske fremstillinger samt fremskaffe og anvende statistisk materiale i egne undersøkelser Generell kompetanse Den utdannede kadett: har forståelse for de etiske krav som stilles til forskning har en metodisk forståelse for faglige prosjekt og planlegge luftoperativ virksomhet alene og i team kan formidle metodisk fagstoff som er sentralt i problemløsninger og utøvelsen av offisersyrket både skriftlig og muntlig kan i noen grad vurdere holdbarheten i rapporter og analyser som legges fram Modul 1, emne 1 – Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk Delemne: Vitenskapsteori (2 studiepoeng) Emneansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Frode Lagset Kull 65, 2014-2015 2 Læringsmål Kunnskaper: Etter gjennomført delemne har kadetten: kjennskap til grunnleggende begrep og metodiske prinsipper innen vitenskapelig forskning kjennskap til den vitenskapelige utviklingen og sentrale paradigmer kunnskap om formelle krav, struktur og språk i skriftlige framstillinger slik det praktiseres i ulike forskningstradisjoner kunnskap om litteratur- og kildesøk og bruk av IKT-verktøy Ferdigheter Etter gjennomført delemne kan kadetten: reflektere over metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærminger i pensum og øvrig litteratur i grunnleggende grad beskrive metodiske tilnærminger i egne arbeider forstå betydningen av metodisk kunnskap for kritisk lesing, refleksjon og produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige modulene finne informasjon, kilder og litteratur i bibliotek og databaser Generell kompetanse Den utdannede kadett: har forståelse for etiske krav til forskning har en metodisk forståelse for faglige prosjekt kan formidle metodisk fagstoff som er sentralt i problemløsninger Emner Sentrale begrep innen forskningsforløpet, blant annet teori, empiri, kvalitative og kvantitative metoder Særegenheter og likheter innen ulike fags metodetradisjoner Sammenhengen mellom problemstilling, metode og teori i empirisk forskning 21 Bruk av kilder, og vitenskapelig redelighet og etterprøvbarhet Krav til innhold, struktur og språk i skriftlige framstillinger Bruk av bibliotek Bruk av IT Gjennomføring Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner og kadettpresentasjoner av fagstoff og øvinger. Eksamen Samfunnsvitenskapelig teori og metode: for å få godkjent dette emnet kreves at kadetten består en skriftlig innlevering. Kurset vektes 2 studiepoeng. Pensum Jakobsen, Dag Ingvar (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser (3.utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapitlene 1-6. Totalt sideantall: 138 Delemne: Stabsmetodikk (2 studiepoeng) Emneansvarlig: Kull og studieår Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Kjell Harald Solbakk Kull 65, 2014-2015 2 Målsetting Delemnet Stabsmetodikk skal gi kadettene en grunnleggende forståelse av ulike analytiske metoder og de viktigste elementene i stabsmetodikk med hovedfokus på løsningsorientert- og belysende stabsstudie. Læringsmål Kunnskaper Etter gjennomført delemnet har kadetten: kjennskap til begrepet stabsmetodikk kjennskap til ulike problemløsningsmodeller samt ulike analytiske metoder kunnskap om stabsstudiens formål, oppbygning og struktur Ferdigheter Etter gjennomført delemnet kan kadetten: anvende belysende- og løsningsorientert stabsstudie som verktøy i en analyse- eller beslutningsprosess anvende en stabsstudie som grunnlag for anbefalinger og tiltak Generell kompetanse Etter å ha fullført delemnet skal kadetten: kunne bidra inn i en gruppesammensatt stabsstudie Emner Forskjellige analytiske metoder Stabsstudiens oppbygging Belysende og løsningsorientert stabsstudie Gjennomføring 22 Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner/ -arbeider. Eksamen: En gruppebasert eksamen over to virkedager, som skal skrives som en stabsstudie. Oppgavetekst samt orientering om grad og omfang av veiledning, vil bli gitt av faglærerne. Besvarelsen evalueres som bestått/ikke bestått og gis 2 studiepoeng. Pensum Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets Stabsskole, s. 95-143 samt s. 55-94 Totalt sideantall: 87 Modul 1, emne 2 – Matematikk Emneansvarlig: Kull og studieår: Kull 65, 2014-2015 Antall studiepoeng 3 Andre opplysninger: Målsetting Kadettene skal få en felles plattform med grunnleggende kunnskap og ferdigheter i matematikk. Temaene er tilpasset kadettens videre studier og offiserens lederjobb med oppgaver innen økonomi, teknologi, personell, operasjonsanalyse, samfunnsvitenskap eller statistikk. Anvendelser knyttes til relevante problemstillinger for Luftforsvaret. Det legges vekt på forståelse og metodikk. Matematikk inngår i allmenndannelsen ved Luftkrigsskolen. Offisersutvikling integreres derfor i undervisningen, og kadettene skal bidra til å gjøre hverandre gode. Læringsmål Kunnskap Etter bestått eksamen skal kadetten ha forståelse for betydningen av matematikk innen ulike militære disipliner ha kjennskap til matematisk språk med tall, variable og operasjoner ha kjennskap til matematisk metodikk og systematikk forstå sentrale matematiske funksjoner Ferdighet Etter bestått eksamen skal kadetten kunne løse praktiske regneoppgave med og uten kalkulator formulere seg skriftlig og muntlig med kjente matematiske begrep analysere og forenkle matematiske uttrykk løse ligninger med tall og variable framstille matematiske sammenhenger grafisk Generell kompetanse Etter bestått eksamen skal kadetten ha følgende generelle kompetanse og holdninger forståelse for å anvende matematikkens metodikk til å løse oppgaver vurdere når matematikk er egnet verktøy for problemløsing kunne bruke abstrahering til å generalisere problemstillinger kunne føre en dialog med fagpersoner der matematiske termer inngår 23 Gjennomføring Emnet undervises over 1 semester og undervisningen vil foregå i klasserom. Undervisningsopplegget inkluderer problemløsing og oppgavegjennomgåing, samt selvstudium av teori og øving i oppgaveløsing. En øving til hvert hovedemne utdeles med fasit og kan leveres for retting innen en dato fastsatt etter nærmere avtale. Testene er ikke obligatoriske og gis en veiledende evaluering utført av faglærer Eksamen 3 timer skriftlig eksamen med karakter A - F Pensum Oldervoll, T., et al. 2003: SINUS matematikk forkurs for ingeniørutdanning og maritime høgskole. Kap.1 Kap.2 Kap.3 Kap.4.1-4.3, 4.7 og 4.8 Kap.5.3-5.5 Kap.6.1-6.8 Kap.7.5-7.7 Kap.8.1-8.3 og 8.7 Kap.9.1-9.2, 9.8-9.9 Kap.10.1, 10.3-10.4 Kap.11.1-11.5 og 11.7 Kap.13 Kap.15.1-15.3 Kap.16.1-16.3 Til sammen 246 sider inkl. eksempler, ekskl. kalkulatorinstruksjon. 24 Modul 2 – Ledelse og mestring – individ og gruppe Modulansvarlig: Major Dag Ola Lien Kull og studieår: Kull 65, 2014-2015 Antall studiepoeng: 19 Andre opplysninger: Målsetting Målet med lederutviklingen er å realisere den enkeltes lederpotensial slik at det kommer til uttrykk i møte med andre. Modulen bygger på autentisk ledelse, der vi gjennom introspeksjon utvikler den enkeltes bevisstgjøring og evne til regulering, der målet er å utvikle ledere som balanserer relasjonskompetansen og handlingskompetanse for å løse oppdrag i relasjon til andre. Hovedhensikten med modul 2 er å utvikle kadettene kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i militære operasjoner i fred, krise og krig. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført modulen skal kadettene: Kunne forstå og regulere seg selv gjennom bruk av selvoppfatning- og identitetsbegreper Ha innsikt i stressteori, herunder stressorer, stressreaksjoner og mestringsstrategier Ha innsikt i gruppepsykologi i relasjon til ulike situasjoner Ha innsikt i organisasjonsnivået, herunder struktur og kultur, og dennes betydning for ledelse Ha innsikt i pedagogikk, herunder veilednings- motivasjons– og læringsteorier Ha innsikt i lederteorier og oppdragsbasert ledelse iht FSJ grunnsyn på ledelse Ha innsikt i etiske teorier, rettferdig krig og kulturforståelse. Ferdighet Etter å ha fullført modulen skal kadettene: Kunne gjennomføre oppdrag på individ– og gruppenivå i situasjoner preget av stress Kunne anvende kunnskap om krigens folkerett og operasjonell rett til å ta beslutninger i situasjoner preget av juridiske og moralske dilemma Kunne gjennomføre refleksjonsprosesser, herunder loggskriving, veiledning og kollegastøtte. Generell kompetanse Etter å ha fullført modulen skal kadettene: Kunne lede seg selv og grupper i stressrelaterte situasjoner, løse oppdraget og ivareta personellet Kunne ivareta seg selv og personellet etter operasjoner gjennom kollegastøtte. Kunne integrere etisk og juridisk forsvarlige handlinger og holdninger under operasjoner og i organisasjoner. Gjennomføring Modulen gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon. Innsikt i teoretiske begreper gir kadettene forskjellige perspektiver og språk til å fortolke virkeligheten med. Praktisk trening i form av øvelser, der kadettene møter situasjoner, bringer kadettene til vippepunktet der ubalansen gjør at de både kan miste seg selv og oppdage seg selv. Refleksjon, både loggskriving og veiledning, gjennomføres for å skape mening, herunder konstruere erfaring av opplevelsen. Intensjonen er at denne tredelte tilnærmingen vil skape en helhet i læringen, og utvikle handlingskompetanse for å løse militære oppdrag. 25 Emner i modulen Modulen omfatter følgende emner og øvelser Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner (15 studiepoeng) Emne 2: Militæretikk, krigens folkerett og ledelse (4 studiepoeng). Øvelser som tverrfaglige aktiviteter. Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner Hensikten er å utvikle mestring i de ulike roller man blir satt til å utøve som offiser. Emnet skal gi kadettene innsikt i selvoppfatning, identitet og personlighet som menneske og leder. Sentralt står kunnskap om emosjonelle og kognitive prosesser i møte med ”den andre” og seg selv. Emnet skal gi innsikt i de prosesser og faktorer som påvirker utvikling, motivering og effektivitet i grupper. Videre skal emnet gi innsikt, kunnskap og bevissthet om menneskelige reaksjoner, herunder stress og mestringsprosesser, i en militær kontekst. Delemner Selvoppfatning, identitet og personlighet Jungiansk type index (JTI) Læringsteori Refleksjon, veiledning og loggskriving Helhetlig debrifing/Kollegastøtte Kommunikasjon Motivasjonsteori Utvikling av grupper (FIRO-modellen) Sosial identitetsteori, lydighet og konformitet Operativ beslutningstaking Stress, stressreaksjoner og mestringsstrategier Affektbevissthet og affektregulering Å ta liv i tjeneste Autentisk ledelse Ledelse i militær kontekst med fokus på FSJ Grunnsyn på Ledelse i Forsvaret Emne 2: Militæretikk, krigens folkerett og ledelse Emnet skal gi grunnleggende kjennskap til etisk metode og de viktigste normative teoriene, med spesiell vekt på forholdet mellom etikk og militærmakt. Emnet skal også gi grunnleggende kjennskap til regler for opptreden i krig (jus in bello) og operasjonell rett, samt regler knyttet til utøvelse av militær politimyndighet og disiplinærrett. Hensikten er å skape trygge og robuste offiserer som evner å opptre etisk og juridisk forsvarlig i organisasjoner og under operasjoner. Dette gjøres best med en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeide, praktiske øvelser og ferdighetstrening. HEL (Holdning, etikk og ledelse), Forsvarets verdigrunnlag og Forsvarets kjerneverdier Etikk, luftmakt og militær ledelse Etisk tenkning og profesjonsetikk Forsvarets samfunnsmessige legitimitet Forholdet mellom soldatkultur og krigerkultur Rettferdig krig-tradisjonen 26 Moralsk robusthet og moralsk refleksjonsevne Tverrkulturelle utfordringer Forvaltningsetikk Mening, skyld og skam Mytologi, menneskesyn og virkelighetsforståelse Krigens folkerett (jus in bello) og operasjonell rett Militær politimyndighet og disiplinærrett Øvelser som tverrfaglige aktiviteter Det legges opp til fire større øvelser av ca en ukes varighet i løpet av Modul II, og øvelsene utgjør hovedtyngden av de praktiske arenaene ved 1. avdeling. I tillegg kommer 3 dagsøvelser spredt utover i modulen. Etter hver øvelse gjennomføres en refleksjons-fase/miniseminar, hvor fokus rettes mot hendelseforløpet og prosessrelaterte emner. Refleksjon står sentralt i læringsprosessen, og gjennom øvelsene vil kadettene få teoretisk og praktisk erfaring med loggskriving og veiledning. Øvelsene er obligatoriske og en viktig del av de praktiske arenaene i utdanningen, og kan ikke velges bort. Imidlertid vil det være individuelle tilnærminger innenfor de enkelte øvelsene og praksisarenaer som det må tas hensyn til. Ved fravær fra øvelser vil Luftkrigsskolen vurdere behov for ny deltakelse i hvert enkelt tilfelle. Ved uklarheter nyttes skoleråd for vurdering av den enkelte kadett. Øvelse “Referanse” har til hensikt å starte ulike lærings- og refleksjonsprosessene, både individuelt og i gruppe, og vil således gi kadettene en felles referanseramme for videre lederutvikling. Kadettene blir introdusert for skolens pedagogiske filosofi, hvor lederutviklingene og læring er tuftet på samspillet mellom teori, praksis og refleksjon. Den enkelte skal bli kjent med egne kapasiteter under fysisk belastning, og forstå problemløsning og beslutninger i ulike situasjoner. Videre skal den enkelte bli kjent med dynamikken som utspiller seg i en gruppe og hvordan dette påvirker motivasjon og samarbeidet i under oppdragsløsning. Det vil rettes fokus mot lederrollen under krevende fysiske forhold, og hvordan løse et oppdrag og nå et mål. Mål for øvelse referanse: Kadettene skal kunne anvende skriving og veiledning i refleksjon for egen læring. Kunne anvende militære ferdigheter under praktisk oppdragsløsning. Kunne lede små grupper i oppdragsløsning. Øvelse ”Gruppeutvikling” har til hensikt å øke kadettens selvbevissthet og kunnskap om gruppeutvikling, herunder utvikle større innsikt i lederrollen og lederatferd. Dette er en øvelse med individuelle og grupperelaterte prosesser med fokus på hvordan mellommenneskelige relasjoner påvirker oppgaveløsning og beslutning. Det teoretiske fundament bygger på anerkjent forskning og metodikk innenfor gruppedynamikk og teamprosesser. Under denne øvelsen er refleksjonen overveiende prosessbasert, noe som stiller ekstra krav til veilederes forberedelse og kompetanse. Mål for øvelse gruppeutvikling: Kadettene skal kunne gi og ta i mot tilbakemeldinger, for forstå mellommenneskelige relasjoner i utøvelsen av ledelse. Kunne anvende teori om gruppeutvikling for å forstå egen og andre gruppers modenhetsnivå. Øvelse ”Vinter” har til hensikt å øke kunnskap og ferdigheter om gjennomføring av militære oppdrag i kaldt klima. Øvelsen bygger videre på den praksis kadettene allerede har om emnet, samt at de viderefører tidligere erfaringer inn i vinterøvelsen. Treningen skal inneholde elementer av overlevelsestrening med tanke på de vanskelige klimatiske forhold i Norge. Videre skal kadettene trene evnen til å planlegge samt gjennomføre en militær øvelse, med tilhørende ordregang og fokus på sikkerhet. Ved siden av å få erfaring med planlegging og ledelse av en militær øvelse, vil de også styrke kunnskapen om ledelse av undergitt personell. Gjennom å utføre dette i vinterfjellet med få ressurser, vil øvelsen også gi verdifull mulighet for personlig utvikling og mestring av vanskelige klimatiske forhold. Det vil videre rettes fokus 27 mot lederrollen under krevende fysiske forhold, og hvordan løse et oppdrag og nå et mål. Mål for øvelse vinter: Kadettene skal kunne anvende kunnskap om vinterdisipliner, for å ta vare på seg selv og underlagt personell, samt drive militære operasjoner i kaldt klima. Kunne lede operasjoner under klimatisk, geografisk og operative krevende forhold utenfor fast infrastruktur Kunne planlegge og lede tjeneste i vinterdisipliner med underlagt personell. Øvelse ”Ledelse i operativt miljø” skal gi kadettene en kompleks arena hvor de kan omsette teori til praktisk handling. Kadettene skal videreføre elementene rundt planlegging og ledelse av en militær øvelse fra tidligere. Kompleksiteten økes ved denne øvelsen gjennom å etablere et eget scenario med en kulturell kontekst, samtidig som kadettene skal håndtere et pågående oppdrag. Dette for å synliggjøre de kulturelle forutsetninger og utfordringer for ledelse i en militær kontekst. Øvelsen vil være en arena for praktisk trening av lederskap under skiftende forutsetninger og stress. Kadettene skal se sammenhenger mellom psykiske, fysiske, sosiale og etiske faktorer i utøvelsen av sitt lederskap, samtidig som de forstår betydningen av verdier for utøvelsen av militært lederskap. Videre vil øvelsen, gjennom refleksjon, ha til hensikt å øke kadettenes bevissthet om egne affekter og mestringsstrategier, og på den måten utvikle kadettenes kapasitet som individ, medarbeider og leder. Øvelsen skal ha et luftmilitært perspektiv som fokuserer på relevante utfordringer for Luftforsvaret i dagens militære kontekst. Dette innebærer trening på drift av operasjonsrom og operativ beslutningstaking. Mål for øvelse ledelse i operativt miljø: Kadettene skal kunne kjenne til egne stressorer og reaksjoner, og kunne anvende ulike mestringsstrategier Kadettene skal kunne lede beskyttelsestiltak av eget operasjonsområde, herunder kunne organisere vakthold og nærforsvar Kadettene skal kunne anvende kunnskap om kulturelle, etiske og juridiske dilemma knyttet til en militær internasjonal operasjon Kadettene skal kunne lede operasjoner under og operativt krevende forhold. Dagsøvelser innen ”Stressbevissthet” har til hensikt å gi kadettene økt bevissthet knyttet til egne og andres mønstre og grenser ved stressrelaterte situasjoner. Øvingsmomentene skal gi erfaringer på reaksjoner og håndtering av stress situasjoner for den enkelte, gjennom stressog mestringsteori og praktisk aktivitet. Øvingsmomentene vil være varierte for å treffe de individuelle forskjellene. Felles vil være en stram regi på dagen med ”organisert” refleksjon, hvor synliggjøring av stressor, reaksjonsformer samt mestringsstrategier står sentralt. Kadettene skal kunne være bevisst egne stressorer og reaksjoner Kadettene skal kunne være bevisst og anvende ulike mestringsstrategier Eksamensform Emne 1 evalueres ved: Obligatoriske arbeidskrav underveis, herunder føring av loggbok og skriving av ”papers”. ”Paperene” må være innlevert og godkjent for å få gå opp til eksamen. Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 48 timer, gjennomføres i slutten av høstsemesteret. Besvarelsen skal være på 3000 ord +/- 20%, gir 6 studiepoeng og evalueres med bokstavkarakter A-F. Individuell leder- og egenutviklingsrapport, utleveres i september og innleveres slutten av vårsemesteret. Egenutviklingsrapporten skal ha obligatorisk innlevering av utkast 1 på høsten og utkast 2 på våren. Den endelige eksamensbesvarelsen skal være på 5000 ord +/- 20%, gir 9 studiepoeng og evalueres med bokstavkarakter A-F. Emne 2 evalueres i en muntlig presentasjon/foredrag av et selvvalgt og på forhånd godkjent emne. Tidsramme for presentasjonen er 10 – 15 min, med påfølgende diskusjon. Den gjennomføres i vårsemesteret, gir 4 studiepoeng og evalueres med bokstavkarakter A-F. 28 Pensum Pensum emne 1 – Selvledelse, gruppeutvikling, ledelse og mestring under stress. Clegg, S., Kornberger, M. & Pitsis, T. (2011). Managing & Organizations: An Introduction to Theory and Practice. London: Sage Publications. Kap 1. (40s) Eid, J. & Johnsen B.H. (2005). Operativ psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2, 6, 8, 9, 10,17. (132s) Firing, K., Hellemsvik, K. & Haarberg, J. (2007). Kryssild. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Kapittel 8, 10. (35 s) Flin, R. (1996). Sitting in the Hot Seat. Chichester: John Wiley & Sons. Kap 4. (36 s) Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD) (2007). Oslo: Forsvarsstaben. Kapittel 4, 6. (40 s) Grossman, D. (1996). On Killing. Boston: Back Bay Books. Section I, III – IV. (87 s) Moldjord, C., Arntzen, A., Firing, K., Solberg, O A. & Laberg, J. C. (2007). Liv og lære i operative miljøer. Tøffe menn gråter. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 7, 8, 9, 10, 17, 19. (96 s) Moldjord, C., Nordvik, H. & Gravråkmo, A. (2005). Militær ledelse og den menneskelige faktoren, Trondheim: Tapir forlag. Kapittel 3, 7, 13 (60 s) Ringstad, H. E. & Ødegaård, T. (2012). Typeforståelse: Jungs typepsykologi-en praktisk innføring. Bergen: Optimas (4 utg.) s.1-34 (34s) Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1-3. (175s) Tveiten, S. (2002). Veiledning: mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 2. (100 s) Kompendium modul II, emne 1 Gardner, W.L., Avolio, B.J., Luthans, F., May, D.R., & Walumbwa, F.O. (2005). Can you see the real me? A self-based model of authentic leader and follower development. Leadership Quarterly, 16(3), 343-372 (30 s) Firing, K., Karlsdottir, R., & Laberg, J.C. (2011). Identity in situation: Differences between police and military. Tidsskriftet FoU i praksis, 5(1), 9-28 (20s). Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse i Forsvaret (2012) Oslo: Forsvarsstaben (13 s) Lazarus, R.S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. New York: Springer. Kapittel , 6 (40 s) Moen, F. (2013). Prestasjonsutvikling: Coaching og leiing. Trondheim: Akademika forlag. Kapittel 6 (44 s) Schutz, W. (1998). FIRO: A Three Dimensional Theory of Interpersonal Behaviour. California: Will Schutz Associates (13 s) Solberg, O.A. (1998). Emosjonell Debriefing. Kompendium Luftkrigsskolen. (20 s) Pensum emne 2 – Militæretikk og ledelse Lunde, N.T. & Mæland, B. (red) (2005). Militæretikk. Trondheim:Tapir forlag (190 s) Forsvarets Høgskole/Forsvarets stabsskole (2013). Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarsstaben. s. 5- 58 (53 s.). Kompendium modul II, emne 2 Bellamy, A.J. (2006): Just Wars. From Cicero to Iraq. Cambridge: Polity Press. Kapittel 6 (19 s) French, S. (2003). The Code of Warrior. Exploring Warrior Values Past and Present. Kapittel 1 (17 s) 29 Ydstebø, P. (2009). Kriger eller soldat?. Strategiens krav til den militære profesjon. I H. Edström, N.T. Lunde & J.H. Matlary (red) (2009). Krigerkultur i en fredsnasjon. Oslo: Abstrakt forlag (25 s) Olsen, O.K. (2005). Mellom svik og moral – den vanskelege danninga. Om moral som militærpedagogisk utfordring. PACEM, 8(2) (16 s) Olsen, O.K. (2011). Den som sover, synder ei: En studie av hvordan mangel på søvn påvirker offiserers evne til moralsk tenkning. PACEM, 14(2) (14 s) Totalt sider pensum: 1348. 30 Modul 3 – Luftmakt Modulansvarlig: Kaptein Steinar Sanderød Kull og skoleår: Kull 65, 3014-2015 Antall studiepoeng: 22 Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Målsetting Modul 3 skal gi et faglig fundament for å forstå militærmakten og luftmakten som redskap for å fremme, understøtte og forsvare politiske interesser og mål. Studiet tar sitt utgangspunkt i sentrale politiske og krigshistoriske utviklingstrekk de siste hundre år, der luftmaktens utvikling, teori og praksis står i sentrum. I dette ligger de politiske, samfunnsmessige, teknologiske og folkerettslige sammenhengene luftmakten anvendes innenfor, og de virkningene maktmidlet gir. Modulen skal videre gi kunnskap om Luftforsvarets utvikling, organisering, oppgaver og doktriner. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført modulen skal kadettene: ha kunnskap om internasjonale aktører, systemer, interesser og virkemidler ha kunnskap om norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk og Norges forhold til sentrale internasjonale aktører gjennom det siste hundre år ha kunnskap om norske beslutningsprosesser og spesielt de som angår forsvarsspørsmål ha kunnskap om militærmaktens anvendelse i kriger og konflikter og luftmaktens begrepsapparat og innføring i teorier ha kunnskap om Luftforsvarets historie, kapasiteter og roller ha kunnskap om det folkerettslige rammeverket som regulerer staters rett til bruk av militærmakt (Jus ad bellum) ha kunnskap om forholdet mellom teknologi og krigføring Ferdigheter Etter å ha fullført modulen skal kadettene: kunne bruke kunnskapen de har tilegnet seg om luftmakt i kriger og konflikter på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor sitt eget fagfelt kunne bruke kunnskapen de har tilegnet seg om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor sitt eget fagfelt kunne bruke kunnskap om luftmakt og sikkerhetspolitikk for å foreta begrunnede valg i de deler av den luftmilitære virksomhet kadetten selv er en del av på et etisk og folkerettslig forsvarlig grunnlag kunne gjenkjenne teorier og tilnærmingsmåter når de leser, vurderer og velger ut relevant faglitteratur til egne undersøkelser og presentasjoner Generell kompetanse Etter å ha fullført modulen skal kadettene: kunne formidle kunnskap om luftmakt som et sikkerhetspolitisk virkemiddel muntlig og skriftlig kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i den luftmilitære virksomheten de selv er en del av på et etisk og folkerettslig forsvarlig grunnlag kunne anvende kunnskapen for å fremme egne synspunkter og erfaringer i grupper for å bidra til problemløsning og utvikling av god praksis 31 Gjennomføring Modulen gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger, gruppeoppgaver, styrte diskusjonsgrupper, skriftlige arbeider, ekskursjoner, seminarer, kadettpresentasjoner og praktiske caser. Arbeidskrav og eksamen Obligatorisk innlevering av et skriftlig arbeid hvert semester. Tre evalueringspunkter i modulen (alle må bestås): 1. Individuell skriftlig skoleeksamen (6 timer) i slutten av første semester, 8 studiepoeng. 2. Individuell 48 timers hjemmeeksamen i slutten av andre semester. 8 studiepoeng. 3. Individuell muntlig eksamen i slutten av andre semester. 6 studiepoeng Pensum Boyle, Kevin og Simonsen, Sigmund (2004): “Human Security, Human Rights and Disarmament.” UNIDIR Disarmament Forum, s. 5-14 (9 sider). Boot, Max (2006): War Meade New, Technology, Warfare, and the Course of History. New York: Gotham Books, s 196-204, 295-306, 419-473 (samlet 73 sider). Buckley, John (1999): Air Power in the Age of Total War. Bloomington: Indiana University Press, 1-21, 198-222 (45 sider). Børresen, Jacob et al. (2004): Allianseforsvar i endring, 1970-2000 [Norsk forsvarshistorie, bind 5]. Bergen: Eide forlag, s. 11-236, 371-385 (samlet 172 sider). Duvsete, Svein (2004): Kalde krigere og barmhjertige samaritaner. [Bind 3 av Luftforsvarets Historie]. Oslo: Gyldendal, s. 256-278, 379-382 , (samlet 25 sider). Dyndal-Knutsen (2012): Exit Afghanistan. Oslo: Universitetsforlaget, s. 23 – 86, del 2: s. 129 – 137, s. 186 – 211, s. 252 – 271. (samlet 113 sider). Espenes, Øistein og Naastad, Nils E. (1999): “Luftforsvaret – et flerbruksverktøy for den kalde krigen?” Luftkrigsskolens skriftserie, vol 1 (22 sider) Forsvaret (2013): Manual i krigens folkerett. Oslo, Merkur-Trykk AS. Kap 1 ( 21 sider) Forsvarets Stabsskole (2002): Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets Overkommando, s. 13-94 (81 sider) Hanssen, Gro Sandkjær et al. (2005): Politikk og demokrati: En innføring i stats- og kommunalkunnskap (1. utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, s. 57-66, og s. 96-122 (samlet 34 sider). Henriksen, Dag (2013): «Suksess uten innflytelse. Norges erfaringer fra operasjoner over Libya» Internasjonal Politikk (1), s 29 – 57 (28 sider). Hobson, Rolf og Kristiansen, Tom (2001): Total krig, nøytralitet og politisk splittelse, 1905-1940 [Norsk forsvarshistorie, bind 3]. Bergen: Eide forlag, s. 11-14, 29-33, 68-80, 126-318, 326-330 (samlet 146 sider). Holstmark, Sven G. (2009): Towards cooperation or confrontation Security in the High North. NATO Defence College, Reserach Parper, No 45 (samlet 12 sider) Johansen, Sigrid R. og Staib, Jacob T. (2009): Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, s. 81 – 107, 127-163 (samlet 61 sider). 32 Knutsen, Torbjørn (2004): ”Amerikas fire fremtider.” Internasjonal politikk 62 (3), s. 303-322 (20 sider) Nye, Joseph S. and Welch, David A. (2011) Understanding Global Conflict and Cooperation – an Introduction to Theory and History (8th ed.). New York: Longman, s. 71-324 (233 sider). Naastad, Nils E. (2006): “Luftmaktens utviklingslinjer.” Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 22 (4), s. 393415 (22 sider). Naastad, Nils E. (1993): “Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet?” Norsk Militært Tidsskrift 163 (10), s. 3-9 (5 sider) Olsen, John Andreas (2010): A History of Air Warfare. Washington D.C: Potomac Books (samlet 250 sider). Part I (1914 – 1945): s. 3 - 52 Part II (1945 – 1990): s. 81 – 155 Part III (1990 – 2000): s. 175 – 252 Part IV (2000 – 2006): s. 253 – 278 Part V (Perspectives): s. 325 - 350 Riste, Olav (1991): ”Isolasjonisme og Stormaktsgarantiar. Norsk tryggingspolitikk 1905-1990.” Forsvarsstudier (3), s. 4-45 (40 sider). Ruud, M og Ulfstein, G. (2006): Innføring i folkerett. Oslo: Universitetsforlaget, s. 233-248 (15 sider). Skogrand, Kjetil (2004): Alliert i krig og fred, 1940-1970 [Norsk forsvarshistorie, bind 4]. Bergen: Eide forlag, s. 11-52, 156-290, 324-330, 338-377 (samlet 154 sider). Totalt sider pensum: 1577 s 33 Engelsk første studieår Fagansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Høgskolelektor Einar Tore Larssen Kull 65, 2014-2015 8 Målsetting Hensikten med Engelsk første studieår er å gi kadettene et språklig grunnlag som gjør at de på rimelig korrekt engelsk kan redegjøre for planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner. Læringsmål Kunnskap Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg kunnskaper som innebærer at de: behersker reglene for det engelske språkets morfologi, syntaks, ortografi og uttale har utviklet et ordforråd som er nødvendig for og tilstrekkelig til å redegjøre for militære operasjoner på engelsk Ferdighet Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg ferdigheter som innebærer at de: kan synliggjøre i praksis at de kan anvende den ervervede kunnskap til å redegjøre for militære operasjoner på engelsk, skriftlig og muntlig Generell kompetanse Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg kompetanse som innebærer at de: viser evne til å omgås andre i ulike situasjoner der engelsk benyttes Gjennomføring Engelsk Første Studieår omfatter to emner: Språklære og Basic Military English. Språklære: Studieåret starter med et kort kurs i praktisk grammatikk der fokus er rettet mot språklige forhold som erfaringsmessig faller vanskelige for nordmenn. Kurset gjennomføres som en kombinasjon av miniforelesninger og tilrettelagte praktiske øvelser. Kurset avsluttes med en informativ test som gir individuell tilbakemelding. Basic Military English: Hovedvekten det første året ligger på Basic Military English. Med dette forstås et studium av hvordan engelsk språk kan brukes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i et utvalg konflikter fra 1939 og fram til i dag, der militærmakt har kommet til anvendelse. Hensikten er å formidle og utvikle relevant språkkunnskap som kan anvendes til å redegjøre for personell og organisasjon, våpen og teknologi, planlegging og ledelse, taktikk og operasjoner. Parallelt med kunnskapsformidlingen drives det praktiske øvelser som skal stimulere til ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse, skriveferdighet og taleferdighet. Eksamen Ved studieårets avslutning skal kadettene ved eksamen kunne dokumentere et læringsutbytte som viser at de kan anvende engelsk til å redegjøre for hovedtrekkene i hvordan en gitt militær operasjon planlegges, ledes og utføres. Skoleeksamen er på 8 studiepoeng, har en varighet på seks timer og består av tre delprøver: Lytteprøve Skriftlig oversettelse fra norsk til engelsk 34 Skriftlig essay over et pensumrelatert tema Prøven i lytteforståelse gjennomføres etter reglement for muntlig eksamen. Prøvene i oversettelse og essay gjennomføres etter reglement for skriftlig eksamen. Alle prøvene er likeverdige og må bestås. Lytteprøven gjennomføres uten hjelpemidler. Ved prøvene i oversettelse og essay har kadettene adgang til å bruke engelsk-engelsk ordbok. De tre eksamensdelene vektlegges likt og det blir satt én samlet karakter. Pensum Pensum for emnet Basic Military English utgjør 8 studiepoeng, pensum er på ca. 540 tekstsider. Litteraturlista er todelt og består av kortere tekster av taktisk og teknologisk art samlet i et kompendium (Tactical and Technological Compendium: TTC ) samt utvalgte kapitler av fem referanseverk som vil gi oversikt og dypere forståelse (Reference Reading: RR ). UNIT 1: War and Peace Main focus: The language we need to discuss how wars begin and how they end. Context chosen: The Outbreak of the Second World War, 1939-40. Type of battle: Invasion. TTC: Bishop, A.C., and MacNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II: Day by Day. London: Amber, p. 10 Hauge, A. (1978): Kampene I Norge, Bind 1, ”The Campaign in Norway”. Oslo: Dreyer, pp 254-267 Kersaudy, F. (1990): Norway 1940. London: Collins, Chapter 4: “The Longest Day”, pp. 67-80. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp.74, 76, 77, 79. RR: Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 40-51 UNIT 2: Fall Gelb Main focus: The language we need to discuss manoeuvre warfare. Context chosen: The German offensive in the West, May-June 1940. Type of battle: Land battle. TTC: Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press, “Dunkirk” pp. 71-74, “Eben Emaël” pp. 75-76 and “Sedan” pp. 139-142. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 80, 85, 87, 89, 92, 98. Mrazek, J.E. (1970): The Fall of Eben Emaël. London: Robert Hale, “Opening the Road to Dunkirk” pp. 87-92. RR: Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 54-87 UNIT 3: The Battle of Britain Main focus: The language we need to discuss offensive and defensive air operations. Context chosen: England, July-October 1940. Type of battle: Air battle. TTC: Bishop, A.C. and McNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II, Day by Day. London: Amber, pp. 30-33. Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press, “Battle of Britain” pp. 42-45. Deighton, L. and Hastings, M. (1990): Battle of Britain. London: Penguin, pp. 96, 101, 110-111, 141, 151. Dundas, Hugh. (1998): Flying Start. London: Century Hutchinson, pp. 32-35. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 115, 121, 720-721. Parsons, I. (1975): Purnell’s History Special, The War in the Air, 1939-1945. London: Salamander Books, pp. 12 - 14 35 RR: Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 88-102 UNIT 4: The Battle of the Atlantic Main focus: The language we need to discuss naval and maritime operations. Context chosen: The North Atlantic 1939-43. Type of battle: Sea battle. TTC: Forester, C.S. (1959): pp. 1, 5-13, 43-45, 73-74, 82-83, 93-97, 117-118 Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 31, 40, 63, 192, 225, 272, 287, 341, 393, 403, 730-732, 734-735, 736-737. RR: Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp.103-123 UNIT 5: Comeback Main focus: The language we need to discuss combined operations. Context chosen: Normandy and the Netherlands, June-September 1944. Type of battle: Sea and airborne invasion and airborne battle. TTC: Graver, B.D. & Hoyle, K.J.T. (1967): English Studies Series 5, “Arnhem-The Post Mortem”. London, Oxford University Press, pp. 79-82. Man, J. (1994): The Penguin Atlas of D-Day and the Normandy Campaign. London: Penguin, pp. 3337, 46-54. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 523, 528, 530, 538, 543, 547, 555, 565-567. Wilmot, C. (1952): The Struggle for Europe. London: Collins. pp. 498-528. RR: Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp.369-395 & 436-439 UNIT 6: Striking from the Skies Main focus: The language we need to discuss bombing. Context chosen: WW II bombing campaigns from the London Blitz to Nagasaki 1940 -1945. Type of battle: Offensive use of air power from the tactical level and upwards TTC: Encyclopedia Britannica (2008): “Manhattan Project”, pp. 1-2. Harvey, M. (1992): The Allied Bomber War, 1939-45. Turnbridge Welles, Spellmount, pp. 134-136, 143-147, 195-197, Ray, J. (1996): The Night Blitz 1940-41. London: Arms & Armour, pp. 150-158 Sullivan, J.J. (2003): Air Support for Patton’s Third Army. New York: Mac Farland, pp. 42-50 Wainstock, D.D. (1996): The Decision to Drop the Atomic Bomb. Westport: Praeger, pp. 83-87, 9093,121-124. RR: Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 415-447 & 574-585 UNIT 7: Renaissance and Survival Main focus: The language we need to discuss missiles. Context chosen: Middle East 1973. Type of battle: Ground-to-air, air-to-ground, air-to-air, tank and anti-tank. TTC: Sunday Times Insight Team (1975): The Yom Kippur War. London: André Deutsch Limited, pp. 1-2, 133-147, 154-172, 184-189, 289-298 RR: Dunstan, S. (2007): The Yom Kippur War –The Arab-Israeli War of 1973. Oxford: Osprey Publishing, pp.7-15. 36 UNIT 8: Sailing to Port Stanley Main focus: The language we need to discuss long-range power projection. Context chosen: The Falklands 1982. Type of battle: Sea, air and land. TTC: Sunday Times Insight Team, eds. (1983): The Falklands War, The Full Story. London: Sphere Books Ltd., pp. 151-167 RR: Anderson, D. (2002): The Falklands War 1982. Oxford: Osprey Publishing, pp. 7-40, 49-55, 69-71 UNIT 9: Before the Rain and After Main focus: The language we need to discuss political disintegration and ethnic cleansing Context chosen: former Yugoslavia 1991-99. Type of battle: Civil war and international intervention TTC: Finlan, A. (2004): The Collapse of Yugoslavia. Oxford: Osprey Publishing, pp. 7-18, 26-55. RR: Judah, T. (2008): Kosovo, What Everyone Needs to Know, New York: OUP, pp. 75-92 Totalt sider pensum: 540 s. 37 Militær idrett og trening Fagansvarlig: Major Øystein Sæther Studieår: 2014-2015 Antall studiepoeng: 12 Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Faget er gj.gående med 4 st.p. pr. studieår. Målsetting Faget militær idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i, og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. Offisersyrket er et fysisk krevende yrke. Det er derfor et mål med krigsskoleutdanningen at kadettene skal utvikle sin egen fysiske form og hardførhet. Kadettene skal gis erfaring med å utvikle egen prestasjonsevne innen militære og sivile ferdigheter. I tillegg er det et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang aktiv livsstil. Undervisningen legges opp til en kombinasjon av teoretisk og praktisk undervisning med hovedvekt på læring gjennom praktisk trening. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført faget skal kadetten: ha kunnskap om menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger ha kunnskap om menneskets fysiske kapasitets betydning i ulike situasjoner ha kjennskap til naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver i faget Ferdighet Etter å ha fullført faget skal kadetten: kunne vedlikeholde fysisk form og idrettslige ferdigheter ha ferdigheter i å bruke og behandle både militære og sivile ski ha ferdigheter i militær flytrekamp og feltløp ha ferdigheter i å drive undervisning, instruksjon og øvelser på annet personell, både innendørs og utendørs i ulike tjenestemessige forhold ha ferdigheter i å bestå kravet til fysisk test for militært personell, til minimum karakter 4 ha ferdigheter i å gjennomføre og bestå fysiske tester med samme krav som ved inntak til skolen ha ferdigheter i å gjennomføre skolemesterskapene; Orientering,”Luftkrigsskoleløpet” og 10 km langrenn klassisk stil ha ferdigheter i å beherske turn og nærkamp ha ferdigheter i å beherske sportsskyting og bruk av våpen til militære formål 38 Generell kompetanse Etter å ha fullført faget skal kadetten ha: innsikt i positive effekter av fysisk aktivitet og god fysisk form innsikt i treningsplaner, og å utarbeide og gjennomføre slike ervervet både fysisk og mental robusthet til å kunne lede og trene andre i den hensikt å øke den fysiske kapasiteten og den operative evnen ved egen avdeling Gjennomføring Idrett og trening er et gjennomgående fag som gjennomføres parallelt med den øvrige utdanningen. I første studieår er de fleste timer styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den enkelte kadett kan finne “sin” idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. I andre studieår legges det i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. I tredje studieår er det en større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor det er stor grad av egentrening. I tillegg skal kadettene levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen, i den hensikt å bevisstgjøre kadetten om sin egen treningspraksis satt i et teoretisk perspektiv. I starten av 2. avdeling gjennomføres en idrettsuke ved Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt, med teoretisk og praktisk idrettsundervisning. Kadetten får innsikt i og kunnskap om aktuell idrettsforskning og nye bevegelsesformer. I 3. avdeling bør også egne samlinger med fokus på idrett gjennomføres. Det oppfordres til å delta på militære og sivile idrettsarrangement. Faget søkes integrert i øvelser ved skolen. Under slike forutsetninger får offiseren erfare betydningen av operativ yteevne sett i relasjon til operative krav. Faget må sees i sammenheng med lederskapsundervisningen og som en integrert del av all øvingsaktivitet. I forbindelse med implementering av ny GOU kan det forekomme endringer i fagplanen. Emner i modulen Faget er tematisk strukturert i tre emner: 1. Kropp og energi 2. Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse 3. Militær ferdighetstrening og militær idrett Kropp og energi Emnet skal danne det teoretiske grunnlaget for økt innsikt og forståelse om kroppen og dens yteevne, og består av følgende delemner: Fysisk form og fysisk aktivitet Kvantitet og kvalitet Evaluering – test og opplevelse Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse Emnet skal gi den enkelte kadett en personlig bevegelsesopplevelse som grunnlag for kunnskap om menneskets muligheter og begrensinger. Følgende delemner inngår: Regler og frihet Turn og nærkamp Deler og helheter Lukkede og åpne ferdigheter 39 Militær ferdighetstrening og militær idrett Emnet skal gi den enkelte kadett en innsikt i og forståelse for fagets plass og rolle i Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt. Følgende delemner inngår: Sportsskyting og bruk av våpen til militære formål Langrenn og bruk av ski i Forsvaret Flytrekamp og feltløp Uteaktivitet og inneaktivitet Undervisning, instruksjon og øvelser; herunder kadettinstruksjoner Eksamen Modulen utgjør totalt 12 studiepoeng fordelt på tre år. Det gjennomføres 3 evalueringer pr. studieår: To individuelle praktiske eksamener i flytrekamp, høst og vår (2 studiepoeng), hvor den beste er tellende. Link til karakterskala for flytrekamp En individuell skriftlig eksamen i vårsemesteret (2 studiepoeng). Kadettene skal levere alle månedsrapportene sammen med årsrapporten. Pensum BFL 40 – 13 A (Reglement for Flytrekamp). 8 sider. Hallén, J., Ronglan, L. T. (2011): Treningslære for idrettene. Oslo: Akilles. 50 sider. Gjerset, A., Haugen, K. & Holmstad, P. (2006): Treningslære. 558 sider. Reglement for “Grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter (ICCS)”. 15 sider. Frøyd, Christian et. al. (2010): Utholdenhet – trening som gir resultater (2. oppl.). Oslo: Akilles. Støttelitteratur. Totalt sider pensum: 631 sider. 40 Militære ferdigheter Ansvarlig: Major Bjørn Magne Smedsrud, sjef øving og kadettavd. Kull og studieår: Kull 65, 2014-2015 Antall studiepoeng: - Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Bestått kurs inntas på vitnemålet og er en forutsetning for tildeling av graden Bachelor i militære studier. Målsetting Kadettene skal gjennom det treårige utdanningsløpet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at de kan planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser i militære ferdighetsdisipliner ved Luftforsvarets avdelinger på lags-, tropps- og skvadrons/batterinivå. Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes grunnleggende militære ferdigheter slik at de kan ivareta seg selv i krevende operative, geografiske og klimatisk situasjoner. Som grunnleggende militære ferdigheter regnes enkeltmanndisipliner innenfor stridsteknikk, våpentjeneste, sanitet, C-IED, overlevelsesfag og planlegging og ledelse av militære operasjoner tilsvarende skvadrons-/batterinivå (stabsmetodikk, operasjonsanalyse og kommandoplasstjeneste). Læringsmål Kunnskap Kadettene skal kunne: forklare hensikt og målsetting med krav til kompetanse i grunnleggende militære ferdigheter beskrive krav og innhold til militære ferdigheter og kunne sette kravene i sammenheng med tjenesten som offiser i nasjonale og internasjonale operasjoner identifisere kompetansekrav som følger av at Luftforsvarets offiserer skal operere sammen med andre forsvarsgrener, nasjonalt og internasjonalt, herunder kunne delta i taktiske operasjoner utenfor fast infrastruktur Ferdighet Kadettene skal kunne: utdanne vernepliktige i grunnleggende våpendisiplin gjennomføre skyteøvelser som hjelpeinstruktør med Luftforsvarets håndvåpen gjennomføre grunnleggende stridsdriller og makkerdriller planlegge og lede beskyttelsestiltak av eget operasjonsområde, herunder kunne organisere vakthold og nærforsvar av fast og mobil infrastruktur ivareta seg selv og gjennomføre operasjoner under klimatisk, geografisk og operative krevende forhold utenfor fast infrastruktur Generell kompetanse Kadettene skal kunne: forstå og anvende prinsippene for å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner opp til skvadrons/batterinivå eller tilsvarende, herunder kunne anvende prinsippene i stabsmetodikken og operasjonsanalysen 41 Gjennomføring Emner i faget Faget består av to elementer: Det ene elementet er et syv-ukers kurs med fokus på ferdighetstrening som beskrevet i Rammeplan for ferdigheter i militære disipliner for Luftkrigsskolen (FIM). Kurset gjennomføres over tre perioder fordelt på første, andre og tredje skoleår. I forbindelse med omlegging til ny GOU, må det påregnes endringer i både innhold og gjennomføringstidspunkt for FIM. Det andre elementet er trening i militære ferdigheter koblet mot skolens øvrige praksisarenaer. Slik trening gjennomføres ved at skolens øvelser og praksisarenaer vil fokusere både på modulbaserte læringsmål og trening i militære ferdighetsfag. Stabsmetodikk og operasjonsplanlegging undervises som del av andre moduler, men vil anvendes som integrert del av faget militære ferdigheter. Luftkrigsskolens tilnærming til offisers- og lederutvikling gjennom teori, praksis og refleksjon integrerer alle disse elementene i en helhetlig utdanning. Den praktiske treningen er derfor obligatorisk og kan ikke velges bort. Imidlertid vil det tidvis være individuelle og bransjerelaterte tilnærminger innenfor enkelte praksisarenaer som det må tas hensyn til. Ved uklarheter nyttes skoleråd for vurdering av den enkelte kadett. Eksamen Det er ikke eksamen i faget, men syv-ukers kurset skal bestås i henhold til følgende kriterier: Skyting: Bestått FSA skytetest på rifle og tilfredsstillende gjennomføring av pistolskyteprogram (Iht HFL 400-11) Bestått lokalt skyteinstruktørkurs (kode 711 iht HFL 400-11) Øvrige skyttermoduler gjennomført Patrulje-/nærstrid Kurset gjennomført Sanitet/First responder Kurset gjennomført C-IED Kurset gjennomført Pågripelse/Nærkamp Kurset gjennomført Kursene er obligatoriske, og bestått kurs inntas på vitnemålet – Bachelor i militære studier. Hvis kurs ikke kan gjennomføres som oppsatt under utdanningen, skal de gjennomføres snarest mulig i samarbeid med ny avdeling. Pensum Det er ikke utarbeidet egen pensumliste i dette faget, men henvisninger til relevant litteratur og håndbøker følger under. Henvisninger (ref FOBID): HFL 400- 11 Luftforsvarets nivåinndeling, skyteutdanning nivå 3 og 5 42 UD 6 -1 UD 5-21 UD 5 – 22 UD 5-31 UD 6 -86 Håndbok for fotlaget i felt, Hæren Leksjonshenvisning T5, San nivå 2 Retningslinjer for stridsteknikk, IVECO InfBn i fredsstøtteoperasjoner, hefte 5, geværtroppen Håndbok C-IED 43 Gjennomføring av fag/ moduler og pålagte oppgaver i andre studieår Andre studieår1 Hovedområde Modul/ fag Emner og øvelser Studiepoeng Start/ slutt Tentativ ukefordeling Obligatoriske arbeidskrav Eksamen - Individuell semesteroppgave (5000 ord). A-F. Innlevering medio desember 2015. (timer) Luftmakt Modul 4 Luftmakt og luftoperasjoner – teori og anvendelse Emne 1: Introduksjon og militærteori 27 1.9.15 – 12.2.16 20 uker (440 timer) Emne 2: Luftmakt i konvensjonelle konflikter Emne 3: Luftmakt i lavintensitetskonflikter Skoleeksamen (8 timer). PC og åpen bok. Medio januar 2016. A-F Emne 4: Nasjonal luftmakt i daglige operasjoner og krise Muntlig eksamen. Brief 15 min. + spørsmål/ diskusjon. Medio januar 2016. A-F. Øvelse Luftforsvar Emne 5: Luftmakt i fremtiden Øvelse UNAPO Luftmilitær ledelse Modul 5 Ledelse av luftmilitære organisasjoner Øvelse læringsmiljø Emne 1: Ledelse og organisasjonsforståelse Øvelse Luftmilitær organisasjon Emne 2: Virksomhetsstyring 20 15.2.16 – 10.6.16 14 uker (280 timer) Emne 1: innlevering av gruppebasert rapport ifb. med øvelse luftmilitær organisasjon Individuell semesteroppgave (5000 ord). A-F. innlevering primo mai 2016. Individuell skriftlig lederog egenutviklingsrapport (3000 ord). Bestått/ ikke bestått. Innlevering primo juni 2016. Gruppebasert skriftlig hjemmeeksamen (48 timer). A-F. 1 Det kan komme endringer i denne planen Militær engelsk Metode Militær idrett og trening Ferdigheter i militære disipliner Advanced Military English (modul 4) - Power, knowledge and organization in Literature (modul 5) - Modul 1 Emne 2 – vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling Militær idrett og trening Ferdigheter i militære disipliner 3 1.9 -21.12.15 16 uker (60 timer) - Skriftlig eksamen (3 timer). A-F. Medio des. 2015. 15.2.16 - 16 uker - 10.6.16 (54 timer) Skriftlig eksamen (3 timer). A-F. Ultimo mai 2016. 3 17.8.15 – 31.8.15 Ca. 2 uker - Skriftlig eksamen (4 timer). A-F Emne 1 - Operativ planlegging kobles til modul 4 - - - - - - 4 10.8.15 - 36 uker 10.6.16 (136 timer) Obligatorisk føring og innlevering av månedlig treningsrapport To praktiske eksamener i flytrekamp (høst og vår) hvor den beste er tellende Årlig fysisk test gjennomføres ila. skoleåret Innlevering av skriftlig treningsrapport (primo juni 16) Obligatorisk deltakelse på alle kurs og øvelser Bestått 7-ukers kurs i henhold til kriteriene beskrevet i fagplan . 3 Se fagplan - ENO ENO 2 Gjennomføring av pålagte oppgaver i andre studieår : Hovedområde Prosjekt Oppgaver Formål Hensikten med å gjennomføre prosjekter er i tillegg til prosjektets konkrete mål, å gi kadettene trening i og kunnskap om å arbeide i grupper, lede grupper, utvikle samarbeidsformer, planlegge og iverksette et pålagt oppdrag. Offisersutvikling 2 Flytrekamp Planlegge, organisere og Skolering i militære disipliner og Luftforsvarets tradisjoner, herunder å lede Det kan komme endringer i denne planen 45 Kreftaksjon gjennomføre ulike prosjekt. gjennomføringen av slike. Innsikt i Luftforsvarets/ Luftkrigsskolens tradisjoner, stil og etikette. Graduasjonsball Kadettutveksling med andre krigsskoler ICCS Offisersutvikling Høytidsmarkeringer, herunder 8. mai arrangement Gjennomføre Luftforsvarets tradisjoner ved høytidsmarkeringer. Herunder paradeoppdrag, oppstillinger, kransenedleggelse og taler. Utdanningen av offiserer innebærer kunnskap og forståelse av militære disipliner og tradisjoner. Ta vare på Luftforsvarets tradisjoner, og lede gjennomføring av slike. Offisersutvikling Rekrutteringskampanjer Profilere Luftkrigsskolen som institusjon Ulike seremonier Planlegge å gjennomføre i samarbeid med førsteavdeling Faglig relaterte appeller Planlegge og gjennomføre Videreutvikle muntlig fremstillingsevne. Offisersutvikling Utvikle større grad av trygghet og trening i å presentere et budskap for et større publikum. Egenstyrte kadettaktiviteter Studietur Arrangere og delta Sementere kunnskaper fra modul 4 og 5 i et internasjonalt perspektiv. Skape forståelse for hvordan multinasjonale militære og luftmilitære organisasjoner fungerer. Utvikle eget lederskap. Offisersutvikling Drift av kadettsamfunn og Bedriftsidrettslag (BIL). Lede og drifte en organisasjon, gjennom faste aktiviteter og egne arrangement. Herunder ansvarlig for økonomi tilknyttet det enkelte arrangement og driften som helhet. Kadettene er ansvarlige for drift av Kadettsamfunnet med underliggende enheter og tradisjonelle aktiviteter. Luftkrigsskolen støtter og legger til rette for aktivitetene. Aktivitetene er egenstyrte, og skolen oppfordrer kadettene til å benytte arenaene til erfaringsbygging og lederutvikling. 46 Basistimeplan – Andre studieår Basistimeplan 2 avd 1 sept – 12 febr: Mandag Mandag 0800-0840 0845-0925 Selvstudium Selvstudium 0935-1015 Til skolens disp* 1020-1100 Til skolens disp* 1230-1310 Modul 4 1315-1355 Modul 4 1405-1445 Modul 4 1450-1530 Modul 4 0845-0925 Modul 4 Modul 4 0935-1015 Modul 4 1020-1100 Modul 4 1230-1310 Modul 4 1315-1355 Modul 4 1405-1445 Fysisk fostring** 1450-1530 Fysisk fostring** Engelsk 0845-0925 Engelsk 0935-1015 Modul 4 1020-1100 Modul 4 1230-1310 Til skolens disp* 1315-1355 Til skolens disp* 1405-1445 Til skolens disp* 1450-1530 Til skolens disp* 0800-0840 Engelsk 0845-0925 Engelsk 0935-1015 Fysisk fostring** 1020-1100 Fysisk fostring** Modul 4 1315-1355 Modul 4 1405-1445 Modul 4 1450-1530 Modul 4 Modul 4 0845-0925 Modul 4 0935-1015 Modul 4 1020-1100 Modul 4 1230-1310 Modul 4 1315-1355 Modul 4 1405-1445 1450-1530 Til skolens disp* 1020-1100 Til skolens disp* 1230-1310 Modul 5 1315-1355 Modul 5 1405-1445 Modul 5 1450-1530 Modul 5 0800-0840 Modul 5 0845-0925 Modul 5 0935-1015 Modul 5 1020-1100 Modul 5 1230-1310 Modul 5 1315-1355 Modul 5 1405-1445 Fysisk fostring** 1450-1530 Fysisk fostring** 0800-0840 Engelsk 0845-0925 Engelsk 0935-1015 Modul 5 1020-1100 Modul 5 1230-1310 1315-1355 Til skolens disp* Til skolens disp* 1405-1445 Til skolens disp* 1450-1530 Til skolens disp* 0800-0840 Engelsk 0845-0925 Engelsk 0935-1015 Fysisk fostring** 1020-1100 Fysisk fostring** 1230-1310 Modul 5 1315-1355 Modul 5 1405-1445 Modul 5 1450-1530 Modul 5 Fredag Fredag 0800-0840 Selvstudium 0935-1015 Torsdag Torsdag 1230-1310 Selvstudium 0845-0925 Onsdag Onsdag 0800-0840 0800-0840 Tirsdag Tirsdag 0800-0840 Basistimeplan 2 avd 15 febr – 10 juni: Selvstudium Selvstudium 0800-0840 Modul 5 0845-0925 Modul 5 0935-1015 Modul 5 1020-1100 Modul 5 1230-1310 Selvstudium 1315-1355 Selvstudium 1405-1445 Selvstudium 1450-1530 Selvstudium Fagplaner – Andre studieår Modul 1 – Metode Modulansvarlig: Studieår Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset 2015-2016 15 Faget er gjennomgående Modulen skal gi en innføring i ulike sider ved produksjon og formidling av militær kunnskap med hovedvekt på vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling. De metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærmingene vil vise bredden i fagtradisjoner som anvendes i militær kunnskapsproduksjon, men i hovedsak være basert på samfunnsvitenskap og historie. En innføring i statistikk inngår i samfunnsvitenskapelig metode. Modulen gir en innføring i matematikk, stabsmetodikk og operativ planleggingsmetodikk. Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av skriftlige arbeider og muntlig formidling, fra diskusjoner og enkle framstillinger, til semesteroppgaver og bacheloroppgave. Modulen skal danne grunnlag for videreutvikling av metodisk kunnskap og forståelse til bruk i de øvrige modulene, og gi en basis for kritisk lesning av pensumlitteratur i disse. Modulen skal også danne grunnlag for ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid, samt operativ planleggingsmetodikk. Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner: Emne 1: Stabsmetodikk og operativ planlegging (4 studiepoeng) – første, andre og tredje studieår Emne 2: Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling (8 studiepoeng) første, andre og tredje studieår Emne 3: Matematikk (3 studiepoeng) – første studieår Emne 1 og 2 presenteres samlet i en tabell for de tre studieårene, før hvert emne beskrives hver for seg. Emner Ansvarlige Studieår Første studieår: emneinnhold Gjennomføring Emne 1: Stabsmetodikk og operativ planleggingsmetodikk (Kjell Solbakk og Freddy Moland) I første studieår gir emnet en grunnleggende forståelse av ulike analytiske metoder og de viktigste elementene, med en innføring i: 1. stabsmetodikk 2. operativ planleggingsmetodikk Emne 2: Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling (Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset) Stabsmetodikk gjennomføres komprimert (høst) Operativ planleggingsmetodikk kobles til modul 2 og 3 Undervisningen er gjennomgående (høst) og kobles til fagtradisjoner og oppgaveskriving i modul 2 og 3, samt engelsk (høst/ vår). I første studieår gir emnet grunnleggende begrepsforståelse ved sentrale sider ved flere fagtradisjoners kunnskapsproduksjon og ulike formidlingsformer, med en innføring i: 1. skriveteknikk (formelle krav, litteratur- og kildesøk, IKT-verktøy) og leseteknikk 2. vitenskapsteori – grunnleggende begreper og ulike paradigmer 3. forskningsmetode – grunnleggende begreper og metodiske prinsipper Studiepoeng og eksamensform Andre studieår: emneinnhold Gjennomføring Studiepoeng og eksamensform Tredje studieår emneinnhold 2 studiepoeng Stabsmetodikk (gruppeeksamen 48 timer, bestått) I andre studieår gir emnet en videreføring i operativ planlegging Operativ planleggingsmetodikk kobles til modul 4 Operativ planleggingsmetodikk med vekt på operasjonsanalyse og ordreskriving (se fagplan modul 8) 2 studiepoeng Obligatorisk: militær brief (innhold kobles etikk, A-F) Skoleeksamen 3 timer (A-F) I andre studieår legger emnet vekt på praktisk anvendelse av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i vitenskapsteori og forskningsmetode. Emnet legger mer vekt på en analytisk tilnærming gjennom å vurdere informasjon hvor statistikk inngår. I tillegg gis en innføring i: 1. formidlings- og forståelsesformer – muntlig og skriftlig 2. statistikk – grunnleggende begreper og forståelse av praktisk anvendelse Undervisningen gjennomføres komprimert (høst) og den praktiske anvendelsen kobles til skriving av semesteroppgaver i modul 4 og 5 (høst/ vår) 3 studiepoeng Skoleeksamen 4 timer (A-F) Metodisk forstudie bacheloroppgave (se fagplan bacheloroppgave) Gjennomføring Operativ planleggingsmetodikk er en integrert del av modul 8 Oppstart ved avslutning av andre studieår og høst tredje studieår, integrert med bacheloroppgave Studiepoeng og eksamensform 2 studiepoeng (bestått/ikke bestått) 3 studiepoeng (del av bacheloroppgave) Emne 1 – Stabsmetodikk og operativ planlegging Emneansvarlig: Kull og studieår Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Kjell Harald Solbakk og Freddy Moland Kull 66, 2015-2016 4 Målsetting Emnet skal gi kadettene en grunnleggende forståelse av ulike analytiske metoder og de viktigste elementene i stabsmetodikk med hovedfokus på løsningsorientert- og belysende stabsstudie. Operativ planleggingsmetodikk gir en forståelse for utarbeidelse av operasjonsanalyser og luftkampanjeplaner på operasjonelt nivå, samt operativ planlegging på det taktiske nivået slik som operasjonsvurderinger, operativ logistikk, deployerings- og re-deployeringsplanlegging og ordreskriving. Gjennomføring Undervisning i stabsmetodikk gjennomføres komprimert over 1-2 uker, og vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner og gruppearbeid. Undervisning i operativ planleggingsmetodikk er gjennomgående og kobles til skolens øvrige moduler første og andre studieår, men med hovedvekt på modul 8 (se fagplan for detaljer). Læringsmål Læringsmålene som beskrives er for stabsmetodikk. For læringsmål operativ planlegging se fagplan Modul 8. Kunnskaper Etter gjennomført delemnet har kadetten: kjennskap til begrepet stabsmetodikk 49 kjennskap til ulike problemløsningsmodeller samt ulike analytiske metoder kunnskap om stabsstudiens formål, oppbygning og struktur Ferdigheter Etter gjennomført delemnet kan kadetten: anvende belysende- og løsningsorientert stabsstudie som verktøy i en analyse- eller beslutningsprosess anvende en stabsstudie som grunnlag for anbefalinger og tiltak Generell kompetanse Etter å ha fullført delemnet skal kadetten: kunne bidra inn i en gruppesammensatt stabsstudie Emner Forskjellige analytiske metoder Stabsstudiens oppbygging Belysende og løsningsorientert stabsstudie Obligatorisk oppgave Første studieår: Utarbeide militær ordre (individuell oppgave). Eksamen: Første studieår: Det vil bli gjennomført en gruppebasert eksamen over to virkedager, som skal skrives som en stabsstudie. Besvarelsen evalueres som bestått / ikke bestått og den gir 2 studiepoeng. Hensikten med eksamen i gruppe over 48 timer, er å gi kadettene en eksamensform som gir rom for å gjennomføre en komplett skriftlig stabsstudie. I tillegg får kadettene praktisert arbeid i team innenfor en definert tidsramme, en arbeidsform de også vil møte ute i sitt fremtidige virke i Luftforsvaret. Tredje studieår: I Modul 8 gjennomføres en skriftlig gruppeeksamen i operasjonsanalyse og ordreskriving som inkluderer 2 studiepoeng fra metode. Denne eksamen gir 2 studiepoeng i modul 8 som evalueres med karakter, samt 2 studiepoeng i modul 1 som evalueres bestått/ikke bestått. Pensum Stabsmetodikk: Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets Stabsskole, s. 55-143 Operativ planlegging: I henhold til modul 8 – Ledelse av luftmilitære operasjoner. 50 Emne 2 – Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling Emneansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset Kull 65, 2015-2016 8 Målsetting Emnet gir en grunnleggende begrepsforståelse, praktisk anvendelse og analytisk tilnærming til sentrale sider ved ulike fagtradisjoners kunnskapsproduksjon (historiske, teknologiske, natur- og samfunnsvitenskapelige fag), samt ulike formidlings- og forståelsesformer i vitenskapelig produksjon. Emnet har følgende hovedtema: 1. skriveteknikk (formelle krav, litteratur- og kildesøk, IKT-verktøy) og leseteknikk 2. vitenskapsteori – grunnleggende begreper og ulike paradigmer 3. forskningsmetode – grunnleggende begreper og metodiske prinsipper 4. formidlings- og forståelsesformer – muntlig og skriftlig 5. statistikk - grunnleggende forståelse av utvalgte emner Emnet har som målsetting å skape progresjon i kadettenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i sentrale sider ved militær kunnskapsproduksjon. Det gis en innføring i tema 1-3 på første studieår og i tema 4-5 andre studieår. I andre studieår legger emnet vekt på praktisk anvendelse av kunnskaper og ferdigheter i vitenskapsteori og forskningsmetode fra første studieår, men med mer vekt på en analytisk tilnærming. Emnet avrundes med en metodisk forstudie til bacheloroppgaven basert på den fagtradisjonen som velges. Gjennomføring Undervisningen er gjennomgående med komprimerte innføringer i de ulike tema på første og andre studieår, og kobles til skriving av oppgaver i øvrige moduler og bacheloroppgave. Undervisningen er en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og trening i formidlingsformer (både skriftlig og muntlig). Læringsmål Første studieår Kunnskaper: Etter gjennomført delemne har kadetten: kunnskap om grunnleggende begreper i vitenskapsteori og vitenskapelig utvikling kunnskap om grunnleggende begreper og metodiske prinsipper i ulike fagtradisjoner Ferdigheter Etter gjennomført emne skal kadetten kunne: skriveteknikk, gjennom å anvende formelle krav, utføre litteratur- og kildesøk, bruke IKTverktøy leseteknikk, kritisk lesing av litteratur i ulike fagtradisjoner, herunder kildekritikk praktisk anvende metodiske tilnærminger i egne skriftlige arbeider Generell kompetanse Etter gjennomført emne skal kadettene ha: kompetanse i å beskrive metodiske tilnærminger i egne skriftlige arbeider Andre og tredje studieår Kunnskaper: Etter gjennomført delemne har kadetten: kunnskap om grunnleggende begreper i retorikk i ulike formidlings- og forståelsesformer kunnskap om grunnleggende begreper i statistikk og statistiske analyser 51 Ferdigheter Etter gjennomført emne skal kadetten kunne: anvende ulike muntlige formidlingsformer, inkludert formidling av faglig argumentasjonsrekke reflektere over vitenskapsteoretiske tilnærminger i ulike fagtradisjoner analysere metodiske tilnærminger i ulike typer skriftlige arbeider analysere informasjon hvor statistiske analyser inngår Generell kompetanse Etter gjennomført emne skal kadettene ha: kompetanse i å vurdere faglighet i ulike formidlingsformer forståelse for etiske krav til forskning, og krav til troverdighet i ulike fagtradisjoner forståelse for konsekvenser ved valg av ulike metodiske og vitenskapsteorietiske tilnærminger evne til å anvende kunnskap på en selvstendig måte i egne skriftlige arbeider Obligatorisk oppgave Første studieår: Utarbeide og holde militær brief, som har til hensikt å demonstrere muntlig formidling (innholdet kobles etikk, vurderes A-F) Eksamen Første studieår (2 studiepoeng): En 3 timers skoleeksamen, som har til hensikt å vurdere grunnleggende begrepsforståelse i vitenskapsteori og forskningsmetode, samt å vurdere kadettens evne til skriveteknikk. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Andre studieår (3 studiepoeng): En 4 timers skoleeksamen, som har til hensikt å vurdere kadettens evne til å analysere bruk av metodisk og vitenskapsteoretisk tilnærming i et utvalg tekster, samt vurdere kadettens evne til å forstå krav til troverdighet og etikk i forskning. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Tredje studieår (3 studiepoeng): Prosjektbeskrivelse og metodisk forstudie bacheloroppgave. Hensikten er praktisk anvendelse av faglig kunnskap i valgte fagtradisjon på en selvstendig måte. Pensum Første – tredje studieår: Jakobsen, Dag Ingvar (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, 3.utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap 1-7 (125 sider) Kjeldstadli, K. (1999): Fortida er ikke hva den en gang var, Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1-3, 7, 20 (70 sider) Thuren, Torsten (2009): Vitenskapsteori for nybegynnere, 2.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. (180 sider) Andre studieår: Jor, Finn Eivind (2003): Ordenes herre, en innføring i praktisk retorikk, Oslo: Gyldendal Akademisk. (150 sider) Wenstøp, Fred (2006): Statistikk og dataanalyse, 9.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalgte kap 52 Modul 4 – Luftmakt og luftoperasjoner – teori og anvendelse Ansvarlig: F.am. Ole Jørgen Maaø Kull og studieår: Kull 65, 2015-2016 Antall studiepoeng: 27 Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Faget Advanced Military English er en integrert del av modulen (se egen fagplan) Målsetting Hensikten med modulen er å gi kadettene kunnskap om anvendelsen av moderne luftmakt og luftoperasjoner, samt den pågående luftmaksteoretiske diskusjonen, både nasjonalt og internasjonalt. Sentralt i modulen står diskusjonen om hvordan luftmakt best kan eller bør anvendes. I denne sammenheng sikter modulen mot å bygge kunnskap om både det politiske, strategiske, operasjonelle og taktiske nivå og sammenhengen mellom dem. Hovedfokus vil imidlertid ligge på det operasjonelle nivået. Kadettene skal også tilegne seg kunnskap om de politiske, samfunnsmessige, teknologiske og folkerettslige forhold som former utviklingen og bruken av luftmakt. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført modulen skal kadetten ha: kunnskap om militærmaktens og luftmaktens teoretiske fundament og begrepsapparat kunnskap om norsk og alliert luftoperativ doktrine kunnskap om forhold som påvirker anvendelsen av luftmakt kunnskap om Luftforsvarets rolle i forsvar av nasjonale interesser, både i nasjonale og internasjonale operasjoner kunnskap om gjennomføringen og ledelse av luftoperasjoner kunnskap om rettslige rammer og etiske aspekter ved luftoperasjoner kunnskap om teknologi som fundament for luftoperasjoner kunnskap om luftmaktens samspill med landmakt og sjømakt Ferdighet Etter å ha fullført modulen skal kadetten kunne: formulere seg skriftlig om luftmaktrelaterte tema på en klar og tydelig måte formulere seg muntlig om luftmaktrelaterte tema på en klar og tydelig måte, herunder avholde en brief om et luftmaktrelatert tema lese, forstå og kritisk evaluere fagtekster og militære publikasjoner (doktriner og ordrer) Generell kompetanse Etter å ha fullført modulen skal kadetten kunne: forstå sin egen rolle som utøvere av luftmakt i en større sammenheng formidle luftmaktens potensial, rammer, bruksområder, styrker og svakheter muntlig og skriftlig i militære sammenhenger og i det offentlige rom, og derigjennom bidra til ny kunnskap og utvikling av god praksis være bevisst etiske og økonomiske konsekvenser av luftoperativ virksomhet Gjennomføring Modulen gjennomføres som en blanding av forelesninger, gruppearbeid, selvstudium og praktiske øvelser. I løpet av modulen skal kadetten besøke operative miljøer på Ørlandet, Bardufoss og Sørreisa. Offisersutvikling 53 Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på offisersutvikling. Som en integrert del av modul 4, og i samarbeid med kullsjef og ansvarlig for modul 5, legges det i perioden til rette for dette. Konkret gjennomføres dette ved minst følgende tiltak: øvelse Læringsmiljø (før modulens oppstart). to undervisningsdager avsatt til offisersutvikling (ansvar kullsjef) i løpet av modulen. kadettene skal i løpet av modulen levere inn et utkast av sin offisersutviklingsrapport til kullsjef (endelig versjon leveres på slutten av skoleåret). Innlevering av rapporten i utkasts form er et obligatorisk arbeidskrav. Øvelse Læringsmiljø har en varighet på 2-3 døgn og gjennomføres i forbindelse med oppstart av andre studieår. Øvelsen har til hensikt å skape et grunnlag i kullet for læring og utvikling og for å skape gode relasjoner, prosesser og arbeidsmiljø i en organisasjon. Mål for øvelse læringsmiljø: Kadettene skal kunne formidle egen utvikling, samt mål og strategier for videre lederutvikling Kadettene skal ha innsikt i mangfold i menneskelige ressurser for å skape et praksisfellesskap. Studietur I samarbeid med modul 5 arrangeres det i løpet av 2. skoleår en studietur. Studieturen skal ha en klar og tydelig faglig forankring i modul 4, modul 5 og i offisersutvikling. Studieturens hovedmål er å øke innsikten i hvordan multinasjonale (luft)militære organisasjoner fungerer. En sentral del av denne turen skal være et besøk til NATO HQ i Brussel, SHAPE i Mons i Belgia og Allied Air Command i Ramstein i Tyskland, der perspektiver fra alle de ovenfor nevnte aspektene naturlig kan bakes inn. Emner Emne 1: Introduksjon og militærteori (10 %) Hensikten er å gi kadettene kunnskap om, og forståelse for grunnleggende problemstillinger rundt bruken av militærmakt, det vil si gi en kort grunninnføring i militærteori. Emne 2: Luftmakt i konvensjonelle konflikter (30 %) Emnet innledes med en innføring i luftmaktens begrepsapparat med en påfølgende drøfting av teorier om hvordan luftmakt best kan anvendes. I emnet drøftes forhold som luftmaktens natur, dens kampmiljø, dens muligheter og begrensinger, dens roller og funksjoner. Luftmaktteoriens mest omstridte tema er spørsmålet om hva makten skal rettes mot. Emnet skal gi kadettene kunnskap om de ulike ståstedene i denne debatten. De forhold som påvirker anvendelsen av (luft)makt (politikk, teknologi, etikk, folkerett osv) og de forhold som luftmakten kan påvirke, vil stå sentralt. Anvendelse av verdensrommet til militære formål, samt den økende bruken av UAVer, skal også drøftes. Emne 3: Luftmakt i lavintensitetskonflikter (20 %) Det er allment akseptert i tenkningen omkring krig og anvendelsen av luftmakt at såkalte lavintensitetskonflikter representerer andre utfordringer for militærmakten enn konvensjonell krigføring. Teorier omkring anvendelse av (luft)makt i lavintensitetskonflikter skal drøftes. Kadettene skal også tilegne seg kunnskap om både internasjonale og nasjonale erfaringer fra slike konflikter etter den kalde krigen. Innen dette emnet skal kadettene også gis innsikt i den norske Hærens kapasiteter og doktrine og moderne tenkning omkring landoperasjoner, samt få innblikk i spesialoperasjoner. Emne 4: Nasjonal luftmakt i daglige operasjoner og krise (20 %) Dette emnet skal fokusere på Luftforsvarets rolle i forsvar av nasjonale interesser over norsk territorium og i Norges nærområder. Emnet vil gi en innføring i Luftforsvarets kapasiteter og daglige operasjoner, samt en spesiell innføring i maritim luftmakt. I emnet ligger også en innføring i Sjøforsvarets kapasiteter og doktrine og moderne sjømaktstenkning, og en innføring i russiske luftmaktkapasiteter og tenkning. Praktisk arena I: Øvelse “Luftforsvar”: Øvelse «Luftforsvar» ved CRC Sørreisa arrangeres for å gi kadettene økt forståelse for luftforsvarssystemet, og for å gi dem et operativt innblikk i planlegging, utøvelse og ledelse av luftoperasjoner. Øvelsen gir praktisk erfaring med luftmaktens egenart og de følger det gir for operativ ledelse av pågående luftoperasjoner og beslutningsprosessen(e) i en luftoperativ setting. Øvelsen samkjøres med perspektiver fra både offisersutvikling og modul V. 54 Øvingsmålene for øvelse Luftforsvar er å: skape forståelse for hvordan det norske luftforsvarssystemet er bygd opp skape forståelse for luftforsvarssystemet integrasjon i NATOs kommandokjede gi kadettene praktisk erfaring med luftoperasjoner og luftoperativ kommando og kontroll gi kadettene praktisk erfaring med og forståelse for egen lederrolle og hvordan relasjonell kompetanse virker i operative sammenhenger gi grunnleggende innsikt i luftoperativ planlegging Emne 5: Luftmakt i fremtiden (20 %) I dette emnet drøftes mulige roller for norsk og internasjonal luftmakt i fremtiden. Kadettene skal utvikle kunnskap om ulike teorier om fremtidig luftmakt og hvordan teknologisk utvikling kan påvirke fremtiden. Kadettene skal bidra aktivt i gjennomføringen av GILs luftmaktseminar. Dette vil gi dem en oppdatering på dagens tenkning rundt bruken av luftmakt i Norge, og også en mulighet til å diskutere aktuelle problemstillinger med Luftforsvarets og Forsvarets militære og luftmaktfaglige ledelse. Praktisk arena II: Øvelse «UNAPO» I løpet av emnet arrangeres øvelse UNAPO. Dette er en «papir-øvelse» der hovedvekten vil legges på debatter om hvordan luftmakt best kan anvendes stilt overfor ulike konkrete praktiske utfordringer. Kadettene skal få anvendt sin kunnskap om luftmakt og luftoperasjoner inn i diskusjoner om maktbruk i en multinasjonal luftoperativ setting. Kadettene skal få Øvingsmålene for øvelse UNAPO er å: gi kadettene en praktisk arena hvor deres teoretiske forståelse for luftmakt og luftoperasjoner kan omsettes til konkrete handlingsforslag øke kadettenes innsikt i utvalgte prosesser på politisk, strategisk, operasjonelt og taktisk nivå knyttet til anvendelsen av militærmakt generelt og luftmakt spesielt gi kadettene økt innsikt i den praktiske prosessen med målutvelgelse (targeting) gi kadettene økt innsikt i den praktiske anvendelsen av luftmakt på taktisk nivå (utvalgte deler) trene kadettene i muntlig fremstillingsevne Eksamen Det gjennomføres tre evalueringer: En veiledet individuell semesteroppgave, som har til hensikt å evaluere kadettenes analytiske evne, selvstendige tenkning og skriftlige fremstillingsevne. Faglærer vil ved oppstart av arbeidet med semesteroppgaven presentere noen emner kadettene kan skrive oppgave innenfor. Kadettene vil etter eget ønske bli fordelt på disse emnene. Innfor hvert emne etableres det så minst en veileder og en veiledningsgruppe. Veiledning kan foregå både i gruppe og med enkeltpersoner. Semesteroppgaven evalueres med karakter og vektes med 10 studiepoeng. Omfanget skal være på maksimalt 5000 ord, der innholdsfortegnelse, noter, litteraturliste og eventuelle vedlegg ikke telles. En 8 timers skoleeksamen, som har til hensikt å evaluere utviklet kunnskap i modul 4, skriftlig fremstillingsevne, og kadettenes evne til å anvende kunnskapen for å drøfte konkrete problemstillinger knyttet til pensum. Gjennomføres med PC og åpen bok. Evalueres med karakter og gis 9 studiepoeng. En muntlig eksamen, som har til hensikt å evaluere kadettenes muntlige framstillingsevne og evnen til å besvare en konkret faglig problemstilling. Eksamen gjennomføres ved at hver kadett trekker en oppgavetekst og får 4 timer til å lage en brief. Briefen skal være på ca 15 minutter. Etter avholdt brief følger spørsmålsrunde/diskusjon med sensorene knyttet til tematikken. Evalueres med karakter og gis 8 studiepoeng. Pensum Emne 1: Introduksjon og militærteori “Overview: Violence and the Nature of War”. I Drew, Dennis (et.al). Air Force Manual 1-I, Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force. Washington: Department of the Air Force, 1991, s. v-xii (9 s.). Clausewitz, Carl von. On War. Edited and translated by Michael Howard and Peter Paret. London: Everyman‟s Library, 1976 (1832), “Book One, Chapter One: What is War?”, s. 83101, (18 s.). 55 Forsvarets Stabsskole. Forsvarets fellesoperative doktrine. Oslo: Forsvarsstaben, 2014, s. 181, (82 s.). Høiback, Harald og Palle Ydstebø. “Innledning”. I Krigens vitenskap – en innføring i militærteori, Harald Høiback og Palle Ydstebø red., Oslo: Abstrakt forlag, 2012, s. 15-30, (16 s.). Høiback, Harald. “Hva er militærteori?”. I Krigens vitenskap – en innføring i militærteori, Harald Høiback og Palle Ydstebø red., Oslo: Abstrakt forlag, 2012, s. 31-77, (46 s.). Høiback, Harald. “Militærteoretisk idehistorie”. I Krigens vitenskap – en innføring i militærteori, Harald Høiback og Palle Ydstebø red., Oslo: Abstrakt forlag, 2012, s. 78-119, (41 s.). Høiback, Harald. “Militære doktriner”. I Krigens vitenskap – en innføring i militærteori, Harald Høiback og Palle Ydstebø red., Oslo: Abstrakt forlag, 2012, s. 380-420, (41 s.). Emne 2: Luftmakt i konvensjonelle konflikter “Aerospace Environment”. Essay H i Drew, Dennis (et.al). Air Force Manual 1-I, Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force. Washington: Department of the Air Force, 1991, s. 63-68 (6 s.). Bouchard, Charles. “Lessons learned from Operation Unified Protector – a Commander’s Perspective”. I Norsk luftmakt over Libya -Suksess uten innflytelse? Torgeir Sæveraas red., Luftkrigsskolens skriftserie 27, 2012, s. 127-137, (11 s.). Dragsnes, Jens Gunnar. “Trenger vi å forstå effekten av bomber vi slipper? Om operasjonell bruk av luftmakt”. I Norsk luftmakt over Libya -Suksess uten innflytelse? Torgeir Sæveraas red., Luftkrigsskolens skriftserie 27, 2012, s. 47-56, (12 s.). Forsvaret (2013). Etterretningsdoktrinen. Oslo: Forsvaret, «Del I – GRUNNLAG», s. 5-15, (11 s.). Forsvarets Stabsskole. Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets Overkommando, 2002, s. 9-128, (120 s.). Hart, Stephen L. “Operation Odyssey Dawn – planning, leading and executing”. I Norsk luftmakt over Libya -Suksess uten innflytelse? Torgeir Sæveraas red., Luftkrigsskolens skriftserie 27, 2012, s. 139-147, (9 s.). Haugen, Trond: “Libya 2011 – hva har vi lært som kan påvirke Luftforsvarets fremtid?”. I Norsk luftmakt over Libya -Suksess uten innflytelse? Torgeir Sæveraas red., Luftkrigsskolens skriftserie 27, 2012, s. 155-165, (11 s.). Henriksen, Dag. “Norges erfaringer fra operasjonene over Libya. Suksess uten innflytelse?” Internasjonal Politikk 71, nr. 1 (2013), s. 29-56, (27 s.). Høiback, Harald. “Luftmakt – høyde, hastighet og rekkevidde”. I Krigens vitenskap – en innføring i militærteori, Harald Høiback og Palle Ydstebø red., Oslo: Abstrakt forlag, 2012, s. 253-301, (48 s.). Kometer, Michael: “NATO/US/Coalition Airpower in Libya: lessons learned”. I Norsk luftmakt over Libya -Suksess uten innflytelse? Torgeir Sæveraas red., Luftkrigsskolens skriftserie 27, 2012, s. 149-154, (6 s.). Maaø, Ole Jørgen. “Moderne luftmakt – ni observasjoner og fem paradokser”. I Kryssild. Militært lederskap i ny tid, Kristian Firing, Karl Hellemsvik og Johan Haarberg red., Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2007, s. 47-75, (27 s.). Meilinger, Philip. “Air Targeting Strategies: An Overview”. I Air Power Confronts an Unstable World, Richard P. Hallion red., London: Brassey’s, 1997, s. 51-80, (30 s.). Meilinger, Philip. “Ten Propositions Emerging Air Power”. Airpower Journal 10, Spring (1996), s. 1-18, (18 s.). NATO. AJP-3.3.1 Allied Joint Doctrine for Counter-Air. (2010), kap 2, 3, 4 og 5, (33 s.). NATO. AJP-3.3.2 Allied Joint Doctrine for Close Air Support and Air Interdiction. (2009), kap. 1, 3 og 4, (22 s.). NATO. AJP-3.9 Allied Joint Doctrine for Joint Targeting. (2008), s. 1-1 til s. A-6, (36 s.). NATO. AJP 3-3(A) Allied Joint Doctrine for Air and Space Operations. (2009), kap 1, 4 og 6, (34 s.). Nordskog, Hans Jørgen. “Målvalg (targeting) og kommando og kontroll: Norges innflytelse”. I Norsk luftmakt over Libya -Suksess uten innflytelse? Torgeir Sæveraas red., Luftkrigsskolens skriftserie 27, 2012, s. 103-109 (7 s.). 56 Olsen, John Andreas (2015): “The Quest for a New Airpower Strategy: Systemic Paralysis and Systemic Empowerment”, Air & Space Power Journal, Vol. 29, May-June 2015, s. 29-39, (11 s.). Pape, Robert A. “The Limits of Precision-Guided Air Power”. Security Studies 7, nr. 2 (1997/1998), s. 93-114, (21 s.). Pape, Robert A. Bombing to Win. Air Power and Coercion in War. Ithaka: Cornell University Press, 1996, kapittel 3: “Coercive Air Power”, s. 55-87, (32 s). nd Phinney, Todd R. “Reflections on Operation Unified Protector”. Joint Forces Quarterly 73, 2 Quarter (2014), s. 86-92, (7 s.). Vallance, Andrew G. B. The Air Weapon. Doctrines of Air Power Strategy and Operational Art. London: Macmillan, 1996, kapittel 7: “Force Multipliers: Combat Support Air Operations” og kapittel 8: “The Sinews of Air Power: Ground Combat-Support Activities”, s. 128-169, (42 s.). Warden, John. “The Enemy as a System”, Airpower Journal 9, Spring (1995), s. 40-55, (16 s.). Emne 3: Luftmakt i lavintensitetskonflikter Beck, Glen. “Offensive Air Power in Counterinsurgency Operations: Putting Theory into Practice”. Royal Australian Air Force, Air Power Development centre, Working paper No. 26, 2008, (28 s.). Beckett, Ian F. W. “Froum Guerilla to Insurgency”. I Conceptualising Modern War, Ole Jørgen Maaø og Karl Erik Haug red., London: Hurst Publishing, 2011, s. 89-110, (22 s.). Corum, James. “Airpower Roles and Missions in Counterinsurgency”. I No Clear Flight Plan. Counterinsurgency and Aerospace Power, James Fergusson & William March red., Winnipeg, Canada: The Centre for Defence and Security Studies, 2008, s. 203-219, (17 s.). Drew, Dennis. “Air Theory, Air Force, and Low-Intensity Conflict: A Short Journey to Confusion”. I The Paths of Heaven – The Evolution of Airpower Theory, Phillip Meilinger red., Maxwell, Alabama: Air University Press, 1997, s. 321-357, (36 s.). Future Vector Project. Present Paradox – Future Challenge. Kalkar, Germany: Joint Air Power Competence Centre, 2014, kapittel 2, (52 s). Gran, Bård. “Landmilitær teori – manøvrere, ramme og skjerme”. I Krigens vitenskap – en innføring i militærteori, Harald Høiback og Palle Ydstebø red., Oslo: Abstrakt forlag, 2012, s. 120-179, (60 s.). Henriksen, Dag. “Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009”. Internasjonal Politikk 67, nr. 4 (2009), s. 611-644, (33 s.). Henriksen, Dag. “Epilogue”. I Airpower in Afghanistan 2005-10. The Air Commanders’ Perspectives, Dag Henriksen red., Maxwell Air Force Base, Alabama: Air University Press, s. 259-280, (21 s.). Lambeth, Benjamin S. “Counterinsurgency in Airpower Thought”. I No Clear Flight Plan. Counterinsurgency and Aerospace Power, James Fergusson & William March red., Winnipeg, Canada: The Centre for Defence and Security Studies, 2008, s. 147-166, (20 s.). Ljøterud, Ståle. “Spesialoperasjoner – med kløkt og mot”. I Krigens vitenskap – en innføring i militærteori, Harald Høiback og Palle Ydstebø red., Oslo: Abstrakt forlag, 2012, s. 302-338, (36 s.). United States Air Force. Irregular Warfare, Air Force Doctrine Document 2-3, 1 August 2007, kapitlene 1, 2, 3 og 4, (47 s.). Emne 4: Nasjonal luftmakt i daglige operasjoner og krise Dyndal, Gjert Lage. “Nordområdene og luftmakt”. I Norsk Luftmakt – tilbake til fremtiden?, Torgeir E. Sæveraas og Albert Jensen red., Luftkrigsskolens Skriftserie 19, 2008, s. 137-147, (11 s.). Dyndal, Gjert Lage og Sigmund Simonsen. “Krisehåndtering i Fiskevernsonen – mellom jus og interessepolitikk”. Norsk Militært Tidsskrift 183, nr. 1 (2013), s. 12-22, (11 s.). Eikenes, Torstein. Det russiske luftforsvaret og offensive operasjoner. Bacheloroppgave ved Luftkrigsskolen, kull 62, 2013, (33 s.). Forsvarets Stabsskole. Forsvarets doktrine for maritime operasjoner. Oslo: Forsvarets Overkommando, 2002, s. 97-102, (6 s.). Generalinspektøren for Hæren. Håndbok for Plan- og beslutningsprosess for kompani og eskadron. Rena: Hærstaben, 2010, (29 s). 57 Haga, Lars Peder. “Russisk luftmakt 2.0”. Foredrag ved GILs luftmaktseminar februar 2015, upublisert manus, (7 s.). Larssen, Ann Karin. “Russland, Norge og nordområdene”. Foredrag ved GILs luftmaktseminar februar 2015, upublisert manus, (9 s.). Luftforsvaret (udatert): Luftforsvarets stridside for nasjonal krisehåndtering og kollektivt forsvar, ukjent sted og utgiver, (7 s.). Nilsen, Jan Tore. “Sjømaktsteorier – strategi eller teori?”. I Krigens vitenskap – en innføring i militærteori, Harald Høiback og Palle Ydstebø red., Oslo: Abstrakt forlag, 2012, s. 180-252, (72 s.). Naastad, Nils. “Luftmakt til sjøs”. Norsk Militært Tidsskrift 173, nr. 12 (2003), s. 26-33, (8 s.). Svendsen, Tore. “Luftforsvarets bidrag til norsk krisehåndtering”. I Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering, Tormod Heier og Anders Kjølberg red., Oslo: Universitetsforlaget, 2013, s. 126-141, (16 s.). Zysk, Katarzyna. “Mot et moderne russisk forsvar? Utviklingstrender i militær modernisering og strategisk tenkning”. Norsk Militært Tidsskrift 183, nr. 3 (2013), s. 4-13, (10 s.). Emne 5: Luftmakt i fremtiden Bucknam, Mark A. “The Future of American Air Power”. Innlegg på nettsiden til National War College Alumni Association, http://www.nationalwarcollege.org/alumni-news/from-the-rotundamenu/item/268-the-future-of-american-air-power, lastet ned 12.05.14, (4 s.) Clodfelter, Mark. “Theory, Implementation and the Future of Airpower”, Air & Space Power Journal, Vol. 28, September-October 2014, s. 118-125, (8 s.). Creveld, Martin van. “Approaching the End?”. I European Air Power. Challenges and Opportunities, John Andreas Olsen red., Nebraska: Potomac Books, s. 201-214, (14 s.). Deptula, David A. “Afterword: The Future of Air Power”. I Global Air Power, John Andreas Olsen red., Washington: Potomac Books, 2011, s. 409-415, (6 s.). Future Vector Project. Present Paradox – Future Challenge. Kalkar, Germany: Joint Air Power Competence Centre, 2014, kapittel 1, 3, 4 og 5, (89 s). Henriksen, Dag. “Airpower – The need for more Analytical Warriors”. I Conceptualising Modern War, Ole Jørgen Maaø og Karl Erik Haug red., London: Hurst Publishing, 2011, s. 205-229, (25 s.). Luftforsvarstaben. Norsk luftmakt: Luftmaktens kapabiliteter. Oslo: Luftforsvaret, 2013, (23 s.). Mason, R. A. “The Response to Uncertainty”. I European Air Power. Challenges and Opportunities, John Andreas Olsen red., Nebraska: Potomac Books, s. 215-229, (15 s.). Pensum Teknologi Andås, Harald Erik (et.al.). Miltech report 2012. FFI-rapport 2013/01139: Part 2.2.5 Situational Awareness (SA) Decision support, s. 20-23, (3 s.). Part 2.4 Ground Based Air Defence Systems, s. 24-26, (2 s.). Part 3.1.1 Wide Area Surface Surveillance, s. 29-30, (1 s.). Part 3.2 Ship-launched UAS, s. 30, (1 s.). Part 3.8 Missile Defence, s. 41-43, (2 s.). Part 4 Air Platforms and air delivered weapons s. 53-82, (30 s.). Part 6 Developments in Space, s. 83-93, (11 s.). Part 8 Information Operations and Electronic Warfare, s. 107-124, (18 s.). Part 9 CCIS systems, s. 125-132, (8 s.). Part 10.5 Modelling, Simulation and Games Technologies, s. 138-139, (1 s.). Bakstad, Lorns Harald. “Norsk anvendelse av UAV”. I UAV – bare ny teknologi eller en ny strategisk virkelighet? Torgeir E. Sæveraas og Marianne Eidem red., Luftkrigsskolens Skriftserie 29, 2013, s. 173-179, (6 s.). Creveld, Martin Van. Technology and War. From 2000 B.C. to the Present. New York, The Free Press, 1989: Chapter 5: “Irrational Technology”, s. 67-78, (11 s,). Chapter 15: “The Invention of Invention”, s. 217-232, (15 s.). Conclusion “The Logic of Technology and of War”, s. 311-320, (9 s.). 58 Ottosen, Rune. “How the use of Drones in the War on Terror Might contribute to violence in the Middle East”. I UAV – bare ny teknologi eller en ny strategisk virkelighet? Torgeir E. Sæveraas og Marianne Eidem red., Luftkrigsskolens Skriftserie 29, 2013, s. 141-153, (12 s.). Singer, P. W. “Wired for War: What the Robotics Revolution Means and What to Watch for Next?”. I UAV – bare ny teknologi eller en ny strategisk virkelighet? Torgeir E. Sæveraas og Marianne Eidem red., Luftkrigsskolens Skriftserie 29, 2013, s. 15-33, (18 s.). Pensum Folkerett Forsvarets høgskole/Forsvarets stabsskole. Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarsstaben, 2013, s. 5-44, 139-153 og 219-236, (70 s.). Ponti, Christian. “Air Operations against Afghanistan (2001-2002)”. I The Law of Air Warfare. Contemporary Issues, Natalino Ronzitti og Gabriella Venturini, red., Utrecht: Eleven International Publishing, 2006, s. 299-324, (25 s.). Dahl, Arne Willy. Håndbok i militær folkerett. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2008, s. 5373, (21 s.). Ulfstein, Geir og Hege Føsund Christiansen. “The Legality of the NATO Bombing in Libya”. International and Comparative Law Quarterly 62, nr. 1 (2013), s. 159-171, (13 s.). Simonsen, Sigmund. “Rettslige utfordringer og muligheter ved bruk av droner i fredstid og i væpnede konflikter”. I UAV – bare ny teknologi eller en ny strategisk virkelighet? Torgeir E. Sæveraas og Marianne Eidem red., Luftkrigsskolens Skriftserie 29, 2013, s. 35-58, (23 s.). Simonsen, Sigmund. “The Intervention in Libya in a Legal Perspective: The Role and Impact on R2P and International Law”. I Political Rationale and International Consequenses of the War in Libya, Dag Henriksen og Ann Karin Larssen red., Oxford: Oxford University Press, forthcoming, (30 s.). Pensumet utgjør i alt 1 965 sider. 59 Advanced Military English Ansvarlig: Ulf Egeberg Kull og studieår: Kull 65, 2015-2016 Antall studiepoeng: 3 Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Faget er en integrert del av modul 4. Målsetting Faget skal utvikle kadettenes evne til å anvende engelsk i militærfaglig sammenheng ut over det taktisk-operasjonelle nivå. Læringsmål Kadettene skal ved semesterets slutt dokumentere evne til å analysere og drøfte operasjonelle og strategiske prinsipper og begreper på engelsk. Kunnskap Etter å ha fullført semesteret skal kadettene kunne dokumentere at de forstår hva det vil si å analysere og dokumentere prinsipper og begreper ha utviklet et ordforråd som er nødvendig for og tilstrekkelig til å redegjøre for operasjonelle og strategiske problemstillinger på engelsk Ferdigheter Etter å ha fullført semesteret skal kadettene ha utviklet ferdigheter som dokumenterer at de kan anvende den ervervede engelskkunnskapen til å belyse relevante sider ved militær maktanvendelse, skriftlig og muntlig Generell kompetanse Etter å ha fullført semesteret skal kadettene kunne vise evne og vilje til å delta aktivt i diskusjoner om ulike militærfaglige spørsmål på engelsk Gjennomføring I høstsemesteret i andre skoleår inngår engelskstudiet som et eget emne i modul 4, "Militærmakt og luftmakt – teori og anvendelse". Stoffet man arbeider med forsøkes, så langt det er språkpedagogisk fornuftig, å relateres til modulens øvrige pensum. I sum skal opplæringen bidra til at kadettene utvikler et solid grunnlag i Advanced Military English. Det drives en omfattende øvingsvirksomhet gjennom semesteret. Emner Krig og krigsprinsipper Makt og maktanvendelse Tyngdepunkt Manøver Etterretning, villedning og overraskelse Maktanvendelsens etikk Friksjon Eksamen Eksamen er en skriftlig prøve i leseforståelse med varighet 3 timer. Utgangspunktet er to eller flere tekstutdrag fra pensum som skal belyses og drøftes. Ingen hjelpemidler er tillatt. Eksamen bedømmes fra A til F, hvor F er strykkarakter. 60 Pensum Pensum i de syv emnene består av følgende tekster: 1. War and its ”Principles” AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay B, pp 9-16 Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, english translation by Michael Howard & Peter Paret, pp. 75-77 Leonhard, Robert R. (1999) The Principles of War for the Information Age, pp. 3-5 & 252 Sun Tzu, Art of War, English translation by Ralph D. Sawyer, 1994, p. 168 & 177. 2. Varieties of Power AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay Q, pp. 161-172 AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay R, pp. 173-183 Baylis, John et al.. (2002): Strategy in the Contemporary World, pp. 161-164 Schelling, Thomas C. (1966): Arms and Influence, pp.1-11 & 69-78 3. Centres of Gravity AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay P, pp. 147-160 Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, english translation by Michael Howard & Peter Paret, pp. 484-487, 595-600 Olsen, John (2000): Operation Desert Storm, An Examination of the Strategic Air Campaign, pp.82-86 Warden, John (1995): ”The Enemy as a System”, Airpower Journal, Spring 1995, pp.40-55 4. Manoeuvre Chandler, David G. (1980/1998): Atlas of Military Strategy, pp. 12-13 Hurley, Matthew M. (1989):The Bekaa Valley Air Battle, June 1982: Lessons Mislearned?, Airpower Journal, Winter 1989. Leonhard, Robert R. (1999): The Principles of War for the Information Age, pp. 53-79 5. Intelligence Deception and Surprise Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, English translation by Michael Howard & Peter Paret, pp. 117-118 & 198-201 Goldberg, Jay H. (1989): “The Secret Shape of Things to Come”, National Defense. July/August 1989, pp. 18-23. Herzog, Chaim & Gichon, Mordechai (1978/2002): Battles of the Bible, pp. 48-54 Leonhard, Robert R. (1994): Fighting By Minutes, pp.135-159 The Holy Bible, Authorised King James Version, “The Book of Joshua”, Chapters 7 & 8 6. War and Morality: The Dark Side. 41 Geneva Conventions 1 - 4, ”Article 3” Levinson, Sanford. (2010): ”Oath Betrayed: America‟s Torture Doctors”, Journal of Military Ethics, Volume 9, No. 1, pp. 115-118. Mayer Jane, The Dark Side, pp. 101-110 & 336-345. 7. Fog, Friction and Fratricide AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay C, 17-24 Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, English translation by Michael Howard & Peter Paret, pp. 119-121 & 140 Snook, Scott A. (2000): Friendly Fire, The Accidental Shoot-down of US Black Hawks over Northern Iraq, pp. 3-7, 19, & 71-98 Totalt sider pensum Ca. 250 61 Modul 5 – Ledelse av luftmilitære organisasjoner Ansvarlig: Kapt. Vidar Løw Owesen Kull og studieår: Kull 65, 2015-2016 Antall studiepoeng: 20 Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Faget «Power, Knowledge and Organization in Literature» er en integrert del av modulen (se egen fagplan) NB: Revidert fagplan for modul 5 behandles i faglig styre og legges inn i studiehåndboken innen 1. november 2015. Målsetting Hensikten med modulen er å gi kadetten kunnskap om og ferdighet i ledelse av organisasjoner, samt innsikt i ulike metodiske og teoretiske tilnærminger for å forstå organisasjon og ledelse. Fokuset vil være på både organisasjon, ledelse av organisasjon og styring av virksomheter i Forsvaret. Modulen skal bidra til utvikling og dannelse av kadetten som leder gjennom økt bevissthet om egne holdninger og handlingskompetanse når det gjelder å lede individer og grupper i prosjekter og oppdrag i luftmilitære organisasjoner. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført modulen skal kadetten: ha kunnskap om ulike temaer og teorier innen ledelse av organisasjoner, inkludert sentrale problemstillinger, prosesser og verktøy ha forståelse for ledelses- og organisasjonsfagets egenart, historie og tradisjoner. ha kunnskap om ulike perspektiver på organisasjon generelt, og luftmilitær organisasjon og ledelse spesielt. ha kunnskap om virksomhetsstyring i Forsvaret med forvaltning av materielle, menneskelige og økonomiske ressurser, inkludert forståelse for økonomiske begreper og sammenhenger Ferdighet Etter å ha fullført modulen skal kadetten: kunne bruke ulike teorier og metoder for å belyse problemstillinger innen organisasjon og ledelse av organisasjon‘ kunne anvende teknikker og verktøy i kommunikasjons- og beslutningsprosesser kunne reflektere over egne holdninger og evne til faglige utøvelse Generell kompetanse Etter å ha fullført modulen skal kadetten: kunne lede planlegging, gjennomføring og erfaringslæring fra et oppdrag eller prosjekt kunne utforme en problemstilling innen fagområdet som utforskes på en metodisk måte, og formidle fagstoff og løsninger både muntlig og skriftlig Gjennomføring Luftkrigsskolens modell for kobling av teori, praksis og refleksjon skal benyttes som rammeverk for undervisningen i alle emner. Dette gjennomføres ved å kombinere forelesninger, gruppearbeid, erfaringsdeling, selvstendig arbeid og praksisarenaer (øvelse/case/prosjekt). I forbindelse med øvelser, case og prosjektarbeid vil kadettene gis et betydelig ansvar knyttet til ledelse av planlegging, gjennomføring og erfaringslæring. Offisersutvikling Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på offisersutvikling. Som en integrert del av modul 5, og i samarbeid med kullsjef og ansvarlig for modul 4, legges det i perioden til rette for dette. Konkret 62 gjennomføres dette ved øvelse læringsmiljø (før oppstart modul 4), 2 undervisningsdager avsatt til offisersutvikling (ansvar kullsjef), samt at kadettene skal levere inn endelig versjon av offisersutviklingsrapport til kullsjef på slutten av skoleåret. Øvelse læringsmiljø har en varighet på 2-3 døgn og gjennomføres i forbindelse med oppstart av andre studieår. Øvelsen har til hensikt å skape et grunnlag i kullet for læring og utvikling, både individuelt, for å sette sammen hensiktsmessige team og for å skape gode relasjoner, prosesser og arbeidsmiljø i en organisasjon. Mål for øvelse læringsmiljø: Kadettene skal kunne formidle egen utvikling, samt mål og strategier for videre lederutvikling Kadettene skal kunne sette sammen hensiktsmessige team for prosjekter og oppdrag Kadettene skal ha innsikt i mangfold i menneskelige ressurser for å skape et praksisfellesskap Studietur I samarbeid med modul 4 arrangeres det i løpet av 2. skoleår en studietur. Studieturen skal ha en klar og tydelig faglig forankring i modul 4, modul 5 og i offisersutvikling. Studieturens hovedmål er å øke innsikten i hvordan multinasjonale (luft)militære organisasjoner fungerer. En sentral del av denne turen bør være et besøk til NATO HQ i Brussel, SHAPE i Mons i Belgia og Allied Air Command i Ramstein i Tyskland. Emner i modulen Modulen omfatter følgende emner: Emne 1: Ledelse og organisasjonsforståelse (15 studiepoeng). Emne 2: Virksomhetsstyring (5 studiepoeng). Faget engelsk (Power, Knowledge and Organization in Literature) gjennomføres med ukentlig undervisning gjennom hele modulen, og integreres med undervisning i emnene. Emne 1: Ledelse og organisasjonsforståelse (15 studiepoeng) Emnet skal gi kadettene en generell innføring i teorier omkring organisasjon, der kadettene skal utvikle en forståelse av sentrale begreper i organisasjonsteori og anvende faglig kunnskap. Kadettene skal utvikle selvstendig innsikt i organisasjons- og ledelsesfagets egenart, historie og tradisjoner. I forbindelse med semesteroppgaven forventes det at kadetten utformer en selvstendig problemstilling, og evner å finne, vurdere og henvise til kunnskap innen fagfeltet og anvende denne på en metodisk måte for å belyse empiri. Øvelse “luftmilitær organisasjon” har en varighet på ca. en uke hvor kullet arbeider sammen som organisasjon i planlegging og gjennomføring av øvelsen. Etter øvelsen gjennomføres refleksjon og erfaringslæring gjennom helhetlig debrief, hvor hovedfokuset er på samarbeidsprosessen i kullet som organisasjon. Øvelsen gir også muligheter for problemstillinger og empirisk materiale til semesteroppgaven. Mål for øvelse luftmilitær organisasjon: Kadettene skal kunne lede og samarbeide i løsning av et oppdrag gjennom praktisk trening i å fungere som en organisasjon med ulike roller og ansvar Emne 2: Virksomhetsstyring (5 studiepoeng) Emnet skal gi kadettene grunnleggende kunnskap om premisser, prosesser og praksiser for styring av Forsvarets virksomhet. Det fokuseres på forvaltningen av menneskelige, økonomiske og materielle ressurser i Luftforsvaret, med vekt på virksomhetsstyrings-modellen. Dette gjøres gjennom å kombinere teori, praksis fra Luftforsvaret samt praktiske caser og dagsøvelse i logistikk. Tema: Organisasjonsstruktur inkludert beskrivelse av Forsvarssektoren / Forsvaret Forhandlinger/ Tjenestemannsorganisasjoner/ Møteledelse Personellforvaltning Kvalitetsledelse Forsvarets virksomhetsstyringsmodell Økonomistyring med fokus på budsjettering, regnskap og revisjon Økonomistyring i Luftforsvaret med hovedvekt på innkjøp 63 Militær logistikk inkludert dagsøvelse Log-Man-X Arbeidskrav Emne 1 Ledelse og organisasjonsforståelse: Obligatorisk innlevering av gruppebasert rapport i forbindelse med øvelse "luftmilitær organisasjon". Eksamen Emne 1 Ledelse og organisasjonsforståelse: Eksamen er en veiledet individuell semesteroppgave som har til hensikt å evaluere kadettenes evne til skriftlig framstilling basert på en selvstendig problemstilling. Omfanget på oppgaven skal være på 5000 ord +/- 20% (minus innholdsfortegnelse, noter, litteraturliste og vedlegg).. Semesteroppgaven vektes med 10 studiepoeng og evalueres med bokstavkarakter A-F. Eksamen individuell skriftlig leder- og egenutviklingsrapport, som har til hensikt å evaluere kadettenes evne til refleksjon på en metodisk måte over egen læring og utvikling. Omfanget skal være på 3000 ord +/- 20%, og vektes med 5 studiepoeng og evalueres med bestått/ ikke bestått. Emne 2 Virksomhetsstyring: Gruppebasert skriftlig hjemmeeksamen over 48 timer basert på praktiske problemstillinger innen styring og forvaltning av virksomheter. Eksamen vektes med 5 studiepoeng og evalueres med bokstavkarakter A-F. Pensum Emne 1 Jacoben, D. I. & Thorsvik, J. (2013). Hvordan organisasjoner fungerer. 4. Utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Haaland, F.H. & Dale, F. (2005). På randen av ledelse. En veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk (utvalg av 100 sider) Irgens, E. J. (2011): Dynamiske og lærende organisasjoner: Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke. (utvalg av 100 sider) Mintzberg, H. (2009): Managing. San Francisco: Berrett-Koehler Publishing. Kap 1-5 og appendix (230 sider) Kompendium med utvalgte artikler på ca. 250 sider innen ledelse og organisasjonsforståelse. Totalt 1100 sider I tillegg vil det anvendes støttelitteratur på følgende områder: - styrende dokumenter i Forsvaret (FSJ Grunnsyn på Ledelse i Forsvaret, FFOD 2014, HEL, Stortingsmeldinger etc) - ledelse av prosjekter Emne 2 Busch, T., Johnsen, E., Vanebo, J.O. (2009): Økonomistyring i det offentlige. S. 11-34, 41-64, 77-94, 113-128, 135-152, 159-194, 195-237 (172 sider) Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Kap 1, 2 og 8 (63 sider) Forsvarsstaben (2014): FFOD – Forsvarets fellesoperative doktrine. S. 143 -153. (10 sider) Forsvarsstaben (2014): DIVØ – Direktiv for virksomhets- og økonomistyring. S. 1-28 (28 sider) Irgens, Eirik J. (2011): Dynamiske og lærende organisasjoner: Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 5 (39 sider) Mikkelsen, Aslaug (2014): Strategisk HRM. Kap 1(30 sider) Rognes, Jørn K. (2001): Forhandlinger. Universitetsforlaget. S. 13-18, 20-73(58 sider) Totalt 400 sider 64 Totalt sider pensum modul 5: 1500 65 Power, Knowledge and Organization in Literature Ansvarlig: F.am. Camilla Ulleland Hoel Kull og studieår: Kull 65, 2015-2016 Antall studiepoeng: 3 Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Faget er integrert i modul 5 NB: Endringer i fagplanen kan komme før oppstart av faget i vårsemesteret. Målsetting Engelsk er integrert i modul 5, “Ledelse av organisasjon”, og er en del av det overordnede mål for faget, nemlig å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i sammenhenger hvor engelsk er arbeidsspråk. Læringsmål Kunnskap Kadettene: har et godt grunnlag i engelsk språkkompetanse generelt og kunnskap om hvordan engelsk skal brukes i ledelses- og organisasjonssammenheng spesielt har kunnskap om hvordan forståelsen av relevante aspekter av terminologi, tanker og konsepter innen ledelsesfaget skal kommuniseres har kunnskap om generell engelsk språkkultur og hvordan den varierer fra land til land og i forskjellige situasjoner Ferdigheter Kadettene: kan bruke engelsk i ledelses- og organisasjonssammenheng og formidle tanker og idéer i idiomatisk korrekt engelsk kan kommunisere forståelsen av relevante aspekter av terminologi, tanker og konsepter innen ledelsesfaget på engelsk kan kommunisere i riktig register i en gitt situasjon Generell kompetanse Kadettene: kan bruke engelsk som leder i Luftforsvaret og Forsvaret kan som leder formidle sentralt fagstoff på engelsk i en organisasjon har en god evne til å formidle sine tanker på engelsk språk, og mestrer essay-skrivingens krav til en videre formulering av et argument Gjennomføring Kurset inneholder muntlige elementer som presentasjon, diskusjon, kritisk drøfting osv., men siden ferdighetsutvikling av engelskfagets 3-årige studium på LKSK innrettes slik at skriveferdighet sluttevalueres etter andre studieår, skal kadettene også gjennomføre skriftlige øvinger, i oversettelse og essay-form. Formålet med denne typen øvinger er å gjøre kadettene godt rustet til å formulere en koherent tekst som formidler en posisjon, noe som også ligger til grunn for den skriftlige komponenten i STANAG. Emner i modulen Leadership and Rhetoric Organization and Power Language, Culture and Knowledge Eksamen Eksamen er en skriftlig skoleeksamen på 3 timer som består av en stiloppgave og en oversettelsesoppgave. Det er tillatt å bruke Cobuild English Language Dictionary. Formålet med 66 eksamen er å teste den skriftlige språkkompetansen og evnen til å produsere en koherent tekst på engelsk. Pensum Kompendium: ca. 80 sider. Shirley Jackson. “The Lottery” William Shakespeare. Utdrag fra Julius Caesar. Winston Churchill. “Wars are not won by evacuations”, “Blood, Toil, Tears and Sweat”. George Orwell. Utdrag fra 1984. Gustav Hasford. Utdrag fra The Short-Timers. Reginald Rose. Utdrag fra Twelve Angry Men. Ray Bradbury. Utdrag fra Farenheit 451. William Golding. The Lord of the Flies. Faber & Faber, 2012. ISBN: 9780571295715 Caryl Churchill. Cloud Nine. Nick Hern Books, 1989. Utdrag. 50 sider. ISBN: 9781854590909 I tillegg brukes det øvrige pensum i Modul 5 som støttelitteratur. Totalt sider pensum: ca. 350 sider. 67 Militær idrett og trening Fagansvarlig: Major Øystein Sæther Kull og år: Kull 65, 2015-2016 Antall studiepoeng: 12 Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Faget er gj.gående med 4 st.poeng pr. studieår. Målsetting Faget militær idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i, og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. I tillegg er det et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang aktiv livsstil. Offisersyrket er et fysisk krevende yrke. Det er derfor et mål med krigsskoleutdanningen at kadettene skal utvikle sin egen fysiske form og hardførhet. Kadettene skal gis erfaring i å utvikle egen prestasjonsevne innen militære og sivile ferdigheter. Undervisningen legges opp til en kombinasjon av teoretisk og praktisk undervisning med hovedvekt på læring gjennom praktisk trening. Kadettene skal være i stand til å trene/lede andre i faget militær idrett og trening, og å se fagets plass i en større organisasjon. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført faget skal kadetten: ha kunnskap om menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger ha kunnskap om menneskets fysiske kapasitets betydning i ulike situasjoner forstå faget både i naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver Ferdighet Etter å ha fullført faget skal kadetten: kunne vedlikeholde fysisk form og idrettslige ferdigheter kunne treningsplanlegging – riktig trening med riktig mengde i riktig tid kunne bruke og behandle både militære og sivile ski kunne beherske grenene i militær flytrekamp og kommandoløp kunne drive undervisning, instruksjon og øvelser på annet personell, både innendørs og utendørs i ulike tjenestemessige forhold kunne gjennomføre og bestå kravet til fysisk test for militært personell, til minimum karakter 4 kunne gjennomføre og bestå fysiske tester med samme krav som ved inntak til skolen kunne gjennomføre ”Luftkrigsskoleløpet” og 10 km langrenn klassisk stil kunne beherske turn og nærkamp kunne beherske sportsskyting og bruk av våpen til militære formål Generell kompetanse Etter å ha fullført faget skal kadetten: ha kunnskap om positive effekter av fysisk aktivitet og god fysisk form 68 ha kunnskap om treningsplaner, og å utarbeide og gjennomføre slike fremstå som et godt forbilde både fysisk og mentalt og kunne lede og trene andre i den hensikt å øke den fysiske kapasiteten og den operative evnen ved egen avdeling Gjennomføring Idrett og trening er et gjennomgående fag som gjennomføres parallelt med den øvrige utdanningen. I første studieår er de fleste timer styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den enkelte kadett kan finne “sin” idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. I andre studieår legges det i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. I tredje studieår er det en større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor det er stor grad av egentrening. I tillegg skal kadettene levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen. I starten av 2. avdeling gjennomføres en idrettsuke ved Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt, med teoretisk og praktisk idrettsundervisning. Her gjennomføres teoretisk og praktisk undervisning som danner et viktig fundament for videre undervisning i faget. I 3. avdeling bør også egne samlinger med fokus på idrett gjennomføres. Det oppfordres til å delta på militære og sivile idrettsarrangement. Faget søkes integrert i øvelser ved skolen. Under slike forutsetninger får offiseren erfare betydningen av operativ yteevne sett i relasjon til operative krav. Faget må sees i sammenheng med lederskapsundervisningen og som en integrert del av all øvingsaktivitet. Flere av idrettsarrangementene er kadettprosjekter, og dette er nært knyttet til offisersutviklingen. I faget gjennomføres en praktisk og en teoretisk eksamen. Den praktiske eksamen gjennomføres som militær flytrekamp, som inneholder flere ferdigheter som er viktige for en Luftforsvarsoffiser. Den teoretiske eksamen gjennomføres med en skriftlig treningsrapport som et metodisk arbeide. Emner i modulen 1. semester 2. semester Militær flytrekamp, egenferdighet Treningsplan Turn, stress og mestring Militære fysiske tester og militæridrett Kadettinstruksjoner Månedsrapporter Militære fysiske tester Idrettsuke ved Norges idrettshøgskole Skiaktivitet inkl militær vintertrening, herunder egen-, lags- og avdelingsferdighet Flytrekamp Kadettinstruksjoner Månedsrapporter Militære fysiske tester og militæridrett 3. semester Klatring i militær kontekst Kadettinstruksjoner Månedsrapporter Militære fysiske tester og militæridrett 4. semester Militær vinter- og ferdighetstrening Kadettinstruksjoner Månedsrapporter Militære fysiske tester og militæridrett Nærkamp 5. semester Militær idrett og trening ved Luftforsvarets avdelinger Eksamen gjennomføres ikke dette semester Månedsrapporter innleveres pr nett 6. semester Militær vinter- og ferdighetstrening Kadettinstruksjoner Månedsrapporter Militære fysiske tester og militæridrett 69 Faget er tematisk strukturert i tre emner: 1. Kropp og energi 2. Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse 3. Militær ferdighetstrening og militær idrett Kropp og energi Emnet skal danne det teoretiske grunnlaget for økt innsikt og forståelse om kroppen og dens yteevne, og består av følgende delemner: Fysisk form og fysisk aktivitet Kvantitet og kvalitet Evaluering – test og opplevelse Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse Emnet skal gi den enkelte kadett en personlig bevegelsesopplevelse som grunnlag for kunnskap om menneskets muligheter og begrensinger. Følgende delemner inngår: Regler og frihet Turn og nærkamp Deler og helheter Lukkede og åpne ferdigheter Militær ferdighetstrening og militær idrett Emnet skal gi den enkelte kadett en innsikt i og forståelse for fagets plass og rolle i Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt. Følgende delemner inngår: Sportsskyting og bruk av våpen til militære formål Langrenn og bruk av ski i Forsvaret Flytrekamp og kommandoløp Uteaktivitet og inneaktivitet Undervisning, instruksjon og øvelser Eksamen Modulen utgjør totalt 12 studiepoeng fordelt på tre år. Det gjennomføres 3 evalueringer pr. studieår: To individuelle praktiske eksamener i flytrekamp, høst (pistolskyting, hindersvømming, hinderbane og orientering) og vår (pistolskyting, hindersvømming, hinderbane og 10 km langrenn klassisk) (2 studiepoeng), hvor den beste i samme studieår er tellende. Link til karakterskala for flytrekamp En individuell skriftlig eksamensrapport i vårsemesteret (2 studiepoeng) Fysiske krav 3000 m og styrketester gjennomføres hvert semester. Ved graduering skal samme krav som ved opptak til Luftkrigsskolen bestås. Premier Ved graduasjon etter tredjeavdeling utdeles 2 premier i faget. 70 Premie beste skytter tredjeavdeling: Premien går til den kadetten som har oppnådd de beste resultatene i skyting i løpet av tredjeavdeling. Det legges opp til flere og varierte skytekonkurranser med flere typer våpen. Premie idrett tredjeavdeling: Premien gis til den kadetten som i løpet av skoletiden på Luftkrigsskolen har vist stor personlig fremgang i idrettslige prestasjoner, gode prestasjoner i konkurranser og vært en foregangsperson på den idrettslige arenaen. Herunder vektlegges også evnen til å motivere andre til økt innsats innenfor idretten. Pensum BFL 40 – 13 A (Reglement for Flytrekamp) Frøyd, Christian et. al. (2008): Utholdenhet – trening som gir resultater (2. oppl.). Oslo: Akilles. Hallén, Jostein, Ronglan, Lars Tore (2011): Treningslære for idrettene. Oslo: Akilles. Gjerstad, Asbjørn Treningslære Reglement for “Grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter (ICCS)” Totalt sider pensum: 560 s. 71 Ferdigheter i Militære disipliner (FIM) Ansvarlig: Sjef øving og kadett avdeling, major Bjørn Magne Smedsrud. Kull og år: Kull 65, 2015-2016 Antall studiepoeng: - Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Bestått kurs inntas på vitnemålet og er en forutsetning for tildeling av graden ”Bachelor i militære studier”. Målsetting Kadettene skal gjennom det treårige utdanningsløpet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at de kan planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser i militære ferdighetsdisipliner ved Luftforsvarets avdelinger på lags-, tropps- og skvadrons/batterinivå. Luftkrigsskolen skal utvikle og vedlikeholde kadettenes grunnleggende militære ferdigheter slik at de kan ivareta seg selv i krevende operative, topografiske og klimatisk situasjoner. Som grunnleggende militære ferdigheter regnes enkeltmanndisipliner innenfor stridsteknikk, våpentjeneste, overlevelsesfag samt planlegging og ledelse av militære operasjoner tilsvarende skvadrons-/batterinivå (stabsmetodikk, operasjonsplanlegging og kommandoplasstjeneste). Læringsmål Kunnskap Kadettene skal kunne: forklare hensikt og målsetting med krav til kompetanse i grunnleggende militære ferdigheter beskrive krav og innhold til militære ferdigheter og kunne sette kravene i sammenheng med tjenesten som offiser i nasjonale og internasjonale operasjoner identifisere kompetansekrav samt kunne lede og gjennomføre trening og øving innenfor militære disipliner, herunder kunne delta i taktiske operasjoner i felt Ferdighet Kadettene skal kunne: utdanne vernepliktige i grunnleggende våpendisiplin gjennomføre skyteøvelser som hjelpeinstruktør med Luftforsvarets håndvåpen gjennomføre grunnleggende stridsdriller og makkerdriller ivareta seg selv og gjennomføre operasjoner under klimatisk, topografiske og operative krevende forhold i felt Generell kompetanse Kadettene skal kunne: forstå og anvende prinsippene for å planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser opp til skvadrons/batterinivå eller tilsvarende, herunder kunne anvende prinsippene i stabsmetodikken og operasjonsanalysen Gjennomføring Emner i faget Faget består av følgende: 72 4 uker skytterkurs i ht HFL 400-11, som innehar skyttermoduler opp til skyteinstruktørnivå. Kurset gjennomføres i løpet av de to første årene i utdanningen i tett samarbeid med BFTS. 2 døgn tilvenning til felt før øvelse referanse, hvor basiskunnskaper innenfor enkle feltdisipliner repeteres. Formålet er å gjøre den enkelte og laget i stand til å ta vare på seg selv, samt gjennomføre oppdragene som blir gitt underveis på en best mulig og sikker måte. LKSK gjennomfører dette hovedsakelig selv, men kan også leie inn nødvendig kompetanse. Hvert år settes av 2 dager til individuell ferdighetstrening for alle kadetter (ICCS). Formålet her er repetisjon av grunnleggende og nødvendige ferdigheter som alle i uniform må inneha, på tvers av bransjer. Her vil områder som sanitet, stridsteknikk, CIED, og brannvern være elementer som øves. Det er kadetter fra 2. avdeling som planlegger og gjennomfører treningen, under veiledning av en prosjektoffiser. Det skal legges et program for denne treningen, slik at det i løpet av en treårsperiode gir en best mulig helhetlig trening i enkeltdisipliner. LKSK gjennomfører dette hovedsakelig selv, men kan også leie inn nødvendig kompetanse. En vinterøvelse («overlevelse og militære operasjoner i kaldt klima») gjennomføres i løpet av 2. semester for 1 avdeling, hvor hensikten er å gi nødvendig kunnskap og trening i hvordan overleve under krevende forhold på vinterfjellet. Videre skal øvelsen gi nødvendig kunnskap om hvordan vinterforhold virker inn på personell og militære operasjoner, samt gi kadettene en arena hvor de kan omsette teori til praktisk handling. LKSK gjennomfører dette hovedsakelig selv, men kan også leie inn nødvendig kompetanse. Gjennomføring av militær idrett, hvor fokus rettes mot nærkampteknikker og nødvendig robusthetstrening. Videre fokus på fysisk kapasitets betydning relatert til mental yteevne i militære operasjoner. LKSK planlegger og gjennomfører dette, samt leier inn nødvendig kompetanse. Tid som avsettes er 5 dager, men må tilpasses undervisningen og instruktørtilgjengelighet for øvrig ved skolen. Ved siden av de avsatte periodene skissert ovenfor, vil trening i militære ferdigheter også være koblet mot skolens øvrige praksisarenaer. Slik trening gjennomføres ved at skolens øvelser og praksisarenaer vil fokusere både på modulbaserte læringsmål og trening i militære ferdighetsfag. Et eksempel er vinterøvelsen, hvor et mål er å gi erfaring i vintertjeneste samt planlegging og gjennomføring av en militær øvelse. Stabsmetodikk og operasjonsplanlegging undervises som del av andre moduler, og vurderes i de respektive moduler. Under planlegging av øvelser vil kadettene nytte denne kunnskapen i praksis, og bruker verktøyet til å utarbeide operasjonsordrer og risikovurderinger knyttet til øvelsen. Således anvendes noe av stabsmetodikken i praksis som en integrert del av faget militære ferdigheter. Luftkrigsskolens tilnærming til offisers- og lederutvikling gjennom teori, praksis og refleksjon integrerer alle disse elementene i en helhetlig utdanning. Den praktiske treningen er derfor obligatorisk og kan ikke velges bort. Imidlertid vil det tidvis være individuelle og bransjerelaterte tilnærminger innenfor enkelte praksisarenaer som det må tas hensyn til. Ved uklarheter nyttes skoleråd for vurdering av den enkelte kadett. Da Luftforsvaret er i omstilling, med innføring av fagutdanning under studietiden ved Luftkrigsskolen, må det påregnes endringer i fagplan FIM. Eksamen Det er ikke eksamen i faget, men FIM skal bestås i henhold til følgende kriterier: Skyting: Bestått FSA skytetest på rifle og tilfredsstillende gjennomføring av pistolskyteprogram (Iht HFL 400-11) Bestått/gjennomført lokalt skyteinstruktørkurs (kode 711 iht HFL 400-11) Øvrige skyttermoduler gjennomført 73 Årlig ICCS og gjennomføring av militær trening i felt Gjennomført Ordreskriving og risikovurdering i fm praktiske øvelser. Gjennomført Militær idrett kurs. Gjennomført FIM er obligatorisk, og bestått settes på vitnemålet - ”Bachelor i militære studier”. Hvis deler av FIM ikke kan gjennomføres som oppsatt under utdanningen, skal det gjennomføres snarest mulig i samarbeid med ny avdeling. Individuelle vurderinger tas med bakgrunn i tidligere erfaring og utdanning. Pensum Det er ikke utarbeidet egen pensumliste i dette faget, men henvisninger til relevant litteratur og håndbøker følger under. Henvisninger (ref FOBID): HFL 400- 11 Luftforsvarets nivåinndeling, skyteutdanning nivå 3 og 5 UD 2 -1 UD 6 -1 UD 5 -21 UD 5 – 22 UD 5-31 UD 6 -86 Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret Håndbok for fotlaget i felt, Hæren Retningslinjer for stridsteknikk, IVECO Inf Bn i fredsstøtteoperasjoner, hefte 5, geværtroppen FIM søkes lagt i forkant eller etterkant av utdanningsmodulene, eller tilknyttet øvelser. Forslag gjennomføringsplan. NB tilpasses årlig i ft gjennomføringsstøtte. Semester 1 Modul 1, 2 og 3 2 uker skyting. BFTS og LFTS 2 dager tilvenning i felt (LKSK) Semester 2 Modul 1, 2 og 3 Semester 3 Modul 1 og 4 Semester 4 Modul 1 og 5 1 uke vinterøvelse (LKSK) 1 uke FIM/ rep skyting. (BFTS) 2 dager ICCS (LKSK) 1 uke militær idrett/fysisk robusthet (LKSK) 1 uke skyteinstruktør kurs 711/712 (BFTS) 2 dager ICCS (LKSK) 74 Semester 5 Fagutdanning Modul 6 Bransjevis utdanning Semester 6 Modul 7 og 8 Modul 8 2 dager ICCS (LKSK) Vedlegg Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen Fastsatt av skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. september 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 1-2 tredje ledd og forskrift 16.desember 2005 nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift av 16.desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 41. § 1 Virkeområde Forskriften gjelder for tildeling av graden bachelor ved Luftkrigsskolen § 2 Definisjoner Rammeplan: plan for studier der øverste myndighet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiene. Studiet er nærmere konkretisert i en fagplan Fagplan: en nærmere konkretisering av rammeplanen der mål, innhold og gjennomføring av hvert emne er beskrevet Studieplan: plan for studier som ikke er regulert av rammeplan. Planen er konkretisert tilsvarende en fagplan Studieprogram: studieløp med et definert innhold etter fagplaner eller studieplaner som kadettene/studentene tas opp til, og som fører frem til en avsluttende eksamen eller grad Studiepoeng: måleenhet for normalarbeidsbelastning i studier. Ett studieår med fulltidsstudium gir 60 studiepoeng Fag/fagområde: beslektede emner som er samlet under en felles fagbetegnelse Emnegruppe: kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fagplan eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet Emne: den minste selvstendige enheten målt i studiepoeng som inngår i et studieprogram, fag, emnegruppe eller grad § 3 Krav til bachelorgraden Graden bachelor blir gitt ved Luftkrigsskolen på grunnlag av eksamen i fag eller emner/emnegrupper på til sammen minimum 180 studiepoeng etter følgende bestemmelser: 1. Treårig integrert studieprogram på minimum 180 studiepoengs omfang etter fagplaner for grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen. 2. Studium etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, hvorav minst 60 studiepoeng er gjennomført ved Luftkrigsskolen. 3. Integrert studieprogram på minimum to år fra Luftkrigsskolen (minimum 90 studiepoeng) kombinert med godkjent studium fra annen utdanning som til sammen gir 180 studiepoeng. Luftkrigsskolen gir nærmere bestemmelser. For godkjenning av annen utdanning som nevnt i pkt. 3, gjelder: a. Fag og emner/emnegrupper fra høyskoler, vitenskapelige høyskoler eller universiteter i Norge, eller tilsvarende godkjent utdanning fra andre land, kan godkjennes som tillegg som nevnt ovenfor. Utdanningen må anses å være relevant for krigsskolenes utdanningsmål og offisersyrkets krav. b. Frittstående emner som kan inngå i graden, må ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. c. I annen utdanning må inngå godkjent emnegruppe som har et omfang på minimum 30 studiepoeng. d. Dersom tilleggsutdanning er gjennomført ved en militær høgskole anses kravet i pkt c som oppfylt. 75 § 4 Emner som helt eller delvis dekker hverandre Faglig overlapping mellom fag som skal inngå i bachelorgraden, må kompenseres dersom overlappingen utgjør mer enn 10 studiepoeng. § 5 Fritak for eksamen eller prøve Fritak for eksamen eller prøve kan gis etter søknad når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-5. § 6 Vitnemål og vitnemålstillegg For oppnådd bachelorgrad utstedes vitnemål på norsk. Vitnemålet skal angi gradens faglige innhold. Et eget vitnemålstillegg (”Diploma Supplement”) skal gi en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatenes utdanning og av det norske høyere utdanningssystemet. § 7 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 11. september 2006. Samtidig oppheves forskrift 20. november 2003 nr 1389 om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen. 76 Nasjonal rammeplan for bachelor i militære studier Revidert utgave fastsatt av sjef FHS 10. desember 2012. 1. Innledning Krigsskolene er forsvarsgrenenes profesjonsutdanning som skal utdanne yrkesoffiserer med relevans for forsvarsgrenene, og fellesstillinger i Forsvaret. Utdanningen skal legge tilfredsstillende grunnlag for videre utdanning i Forsvaret. Innholdet i krigsskoleutdanningen skal dekke Forsvarets behov. Nasjonale rammeplaner for utdanning i Forsvaret fastsettes av sjef Forsvarets høgskole etter delegasjon fra Forsvarsdepartementet, jf. § 3-2 (2) i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om Forsvarets høyskoler. Krigsskolene er delvis underlagt lov om universiteter og høyskoler gjennom kongelig resolusjon av 16. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (univl.) § 1-2 tredje ledd, jf. forskrift om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under univl. Krigsskolene har derved faglige fullmakter på linje med andre høgskoler og rett til å tildele graden bachelor. Høgskolene i Forsvaret er for øvrig underlagt Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT, som er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet. NOKUT skal bl.a. føre tilsyn med og stimulere til utvikling av kvaliteten i utdanningene ved norske høgskoler. 2. Hensikt Krigsskolene skal: Utdanne offiserer for dagens og fremtidens norske forsvar Utdanne et antall offiserer som dekker de grenvise behovene for profesjonskompetanse, og som har et solid grunnlag for tjeneste i Forsvaret i leder- og avdelingsstillinger Tilby utdanning som kvalifiserer for yrkestilsetting i Forsvaret, og som gir solid basis for videre utdanning og karriere Tilby profesjonsutdanning som har høy akademisk kvalitet i kombinasjon med praktisk rettet lederutdanning som tilfredsstiller Forsvarets krav og samfunnets verdioppfatninger, og som gjør offiserene i stand til å handle etisk bevisst og effektivt Tilby utdanning som gir kadettene personlig og ferdighetsmessig utvikling over en lengre sammenhengende periode hvor de skal skaffe seg innsikt i – og forståelse for – Forsvarets og forsvarsgrenenes funksjon og anvendelsesmuligheter nasjonalt og internasjonalt Utgjøre relevante fagmiljøer for Forsvaret som bidrar til intern og ekstern utvikling og debatt 3. Varighet og nivå Krigsskoleutdanningen skal utgjøre et grunnstudium med et omfang på minimum 180 studiepoeng som gjennomføres som et fulltidsstudium. Etter fullført studium tildeles graden bachelor i militære studier. 4. Målgruppe og opptakskrav Målgruppe for bachelorstudiet i militære studier er søkere som ønsker en yrkeskarriere i Forsvaret. Det skal ved opptak til studiet søkes å oppnå et mangfoldig offiserskorps som representerer det norske samfunn. Krav til opptak er: a. Gjennomført grunnleggende befalsutdanning (GBU) b. Generell studiekompetanse etter regler gitt av Kunnskapsdepartementet c. Spesielle krav til alder, fysisk og psykisk skikkethet og egnethet for yrket fastsatt for Forsvaret og nedfelt i Bestemmelser for utdanning i Forsvaret (BUF) d. Særkrav kan komme i tillegg for enkelte programmer 5. Oppdrag og læringsutbytte 5.1 Krigsskolenes hovedoppdrag Krigsskolene skal tilby en akademisk profesjons- og lederutdanning av høy kvalitet og relevans, der en kombinerer praksis og teori. Målet er å utdanne reflekterte offiserer som er kompetente til å løse sine oppgaver og lede sitt personell i militære operasjoner i fred, krise og krig. Gjennom oppbygging av et bredt faglig fundament kombinert med omfattende lederutvikling skal kadettene tilegne seg den nødvendige kompetanse til å møte sine fremtidige utfordringer. I tillegg til yrkets krav og Forsvarets behov, skal rammen rundt utvikling av kadettenes ferdigheter, holdninger og kunnskaper være Forsvarets verdigrunnlag og samfunnets verdioppfatninger. Utdanningen skal bygge på de krav til etikk og moral som samfunnet og Forsvaret stiller og de krav krigens folkerett setter. Kadettene skal utvikle evne og vilje til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsning som gjør at de kan løse oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Krigsskolenes bachelorprogrammer skal være profesjonsutdanning for yrkesoffiserer tilpasset den aktuelle forsvarsgren, men også danne grunnlag for tjeneste i fellesavdelinger. 5.2 Læringsutbytte Kunnskaper Den krigsskoleutdannede offiser har: Bred kunnskap om Forsvarets virke innenfor de overordnede utenriks- og sikkerhetspolitiske rammer, og kjennskap til sentral forsknings på feltet Grunnleggende kunnskaper om militærmaktens muligheter og begrensninger med vekt på forsvarsgrenens funksjon og krigens legale grunnlag som krigens folkerett og militærrett Grunnleggende kunnskap om betydningen av kulturforståelse og gender i militære operasjoner Grunnleggende kunnskap om det politiske og etiske grunnlag samfunnet og Forsvaret er tuftet på 78 Kunnskap om sentrale ledelses- og organisasjonsteorier, hvordan motivasjon skapes og vedlikeholdes og hvordan militære team med kohesjon bygges og ledes Kunnskap om sentrale metoder for å oppdatere, videreutvikle og anvende sine profesjonskunnskaper Kunnskap om militær historie, utvikling, tradisjon og egenart som plasserer den militære profesjonen i samfunnet Bred kunnskap som beskrevet på programnivå/bransjevis fordypning Ferdigheter Den krigsskoleutdannede offiser kan: Velge og anvende teoretiske og praktiske ledelsesverktøy, samt reflektere over sitt lederskap for å kunne forutse, mestre og utnytte endrede forutsetninger og situasjoner Anvende kunnskaper om militærmakt og tekniske profesjonsferdigheter til å planlegge og lede militære operasjoner i ulike konflikter på et etisk og folkerettslig forsvarlig grunnlag I planlegging og gjennomføring av militære operasjoner vurdere ulike kulturelle faktorer av betydning for oppdraget og anvende et genderperspektiv Fremskaffe, velge ut og analysere informasjon på et relevant metodisk grunnlag, og formidle teoretiske og praktiske problemstillinger med løsningsforslag Utvise teknisk og taktisk profesjonalitet i utnyttelsen av avansert teknologi Bygge team og enheter som kjennetegnes ved sterkt samhold og gjensidig respekt Kommunisere effektivt på norsk og engelsk, skriftlig og muntlig, ved tjeneste og øvelser innenlands, i NATO-sammenheng og som deltaker i internasjonale operasjoner Beherske ferdigheter som beskrevet på programnivå/bransjevis fordypning Generell kompetanse Den krigsskoleutdannede offiser: Har innsikt i profesjonens verdigrunnlag og de etiske problemstillinger som omgir offisersrollen, og kan handle i tråd med disse verdiene Er fysisk og mentalt robust og skikket til over tid å virke i kritiske situasjoner preget av kaos og usikkerhet Er seg bevisst etiske, økonomiske og miljømessige konsekvenser av militær virksomhet, og har evne til å realisere denne kunnskapen gjennom sitt virke som offiser Kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor sitt arbeidsfelt, alene eller i team, innenfor egen avdeling eller i samarbeid med nasjonale og internasjonale enheter og ta medansvar for både prosess og produkt 79 Kan delta aktivt i faglige diskusjoner, dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til ny kunnskap og utvikling av god praksis Har generell kompetanse som beskrevet på programnivå/bransjevis fordypning Den enkelte høgskole utarbeider læringsutbyttebeskrivelser på program- og emnenivå i sine fagplaner som er i overensstemmelse med rammeplanens beskrivelse av det læringsutbytte en krigsskoleutdannet offiser skal ha. 6. Innhold Innholdet i utdanningen skal organiseres slik at det er integrasjon mellom fagene og mellom teoretiske studier, øvelser og operativ praksis. Utdanningen skal omfatte personlig utvikling, fagkunnskap og den kontekst offisersrollen skal utøves i. 6.1 Kjerneområder i bachelorgraden Utdanningen skal konsentreres om kjerneområdene Militærmakt (land, sjø- og luftmakt) Militær ledelse Operasjoner Med militærmakt menes her militære operasjoner, erfaringer, analyser, doktriner, konsepter, organisasjoner og strukturer sett i en bred politisk og sosial kontekst. Dette innebærer at norsk og internasjonal politikk, militærhistorie, militær tenkning (militærteoretiske grunnlagsproblemer) og teknologi inngår i fagområdet militærmakt. Med militær ledelse menes her 1) å utvikle og disponere militært personell i fred, krise og krig og 2) å omgjøre tilgjengelige ressurser til et militært styrkepotensial. Dette innebærer at både lederskap i mellommenneskelig forstand og i tilknytning til Forsvarets virksomhetsstyring og forvaltning inngår i fagområdet. Lederutvikling skal være et sammenhengende og prioritert område gjennom hele utdanningen. Operasjoner forstås her som planlegging og ledelse av militære operasjoner enten grenvis, eller der flere forsvarsgrener samvirker. Dette inkluderer aktuelle militærteoretiske perspektiver, militære doktriner, operasjonskonsepter og stabsmetodikk. Innenfor dette fagområdet inngår også den bransjevise operative og praktiske utdanningen. De felles kjerneområdene skal utgjøre minimum 60 studiepoeng i bachelorgraden i militære studier, og lederutvikling skal følge hele utdanningsløpet. I første studieår skal militær ledelse, ledelsesteorier, lederutvikling, etikk og rettsregler utgjøre minimum 15 studiepoeng. Militærmakt, sikkerhetspolitikk, internasjonal politikk og folkerett, militærteori, krigshistorie og militærteknologi med vekt på hhv. land, sjø og luftmakt skal utgjøre 15 studiepoeng. I tillegg skal følgende tre fagområder inngå i studiet: Vitenskapsteori og metode Språk 80 Fysisk fostring Første studieår skal inneholde grunnleggende innføring i vitenskapelig metode med vekt på vitenskapsteori og kritisk tenkning, samt stabsmetodikk. Til sammen skal grunnleggende emner innenfor stabsmetodikk og vitenskapsteori utgjøre minimum 5 studiepoeng. De som skal videre på annen utdanning etter første studieår, må sikres kompetanse i stabsmetodikk tilsvarende 3 studiepoeng. Språk skal minimum utgjøre 8 studiepoeng i første studieår, mens fysisk fostring/idrettsfag skal være gjennomgående fag i utdanningen. 6.2 Forskningsbasert utdanning I løpet av utdanningen skal det gjennomføres metodeopplæring tilsvarende 15 studiepoeng. Metodefaget skal da inneholde ulike verktøy og tilnærminger innen vitenskapelig metode, herunder samfunnsvitenskapelig metode og stabsmetodikk, inkludert operativ planlegging. Utdanningen skal inneholde et større selvstendig fordypningsarbeid, bacheloroppgave, basert på et relevant militærfaglig tema som behandles på en forskningsbasert tilnærming. Krigsskolene, som selvstendige høyere utdanningsinstitusjoner, har selv ansvar for at utdanningspersonalet som kollegium har tilfredsstillende relevant akademisk kompetanse, samt tidsmessig profesjonskompetanse. Fagansatte skal gis mulighet til å drive FoU-arbeid i henhold til normer og krav til forskningsbasert høyere utdanning. Nyere forskning og forskningsresultater skal trekkes inn i undervisningen. Kadettene skal gis anledning til å knytte sitt fordypningsarbeid til skolens FoU-aktiviteter når dette er mulig. 7. Pedagogiske prinsipper – arbeids- og undervisningsformer Bachelorgraden i militære studier skal baseres på synergien mellom praktisk militærkunnskap og forskningsbasert kunnskap. Læringsmiljøet skal bestå av teoretiske og praktiske arenaer som til sammen danner en helhet. Kravet om en utdanning av høy akademisk kvalitet kombinert med praktisk rettet ferdighetsutvikling og kunnskapsdanning forutsetter en utdanningsmodell der den teoretiske undervisningen søkes integrert i de praktiske læringsarenaer. For å knytte den teoretiske utdanning opp mot det yrket kadettene utdannes til, bør det legges inn perioder med praksis/trening. Praksisformer skal beskrives i den enkelte fagplan. Tverrfaglige problemstillinger skal inngå i studiet, da de er egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes innhold i forhold til hverandre, noe som vil gi et godt grunnlag for forberedelse til offisersyrket. Den enkelte høgskole skal legge til rette for arbeids- og undervisningsformer der kadettene kan øve opp og utvikle sin evne til å se Forsvaret og militærmakten i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Arbeids- og undervisningsformer skal også sikre at kadettene skaffer seg det læringsutbytte de skal ha etter fullført studium. Studiet på krigsskolene er en helhetlig profesjons- og lederutdanning som både vektlegger kadettenes faglige og personlige læring og utvikling. Hver kadett skal derfor følges opp kontinuerlig og få tilbakemelding som gjelder personlig utvikling, lederutvikling og faglige forhold. Følgende pedagogiske prinsipper skal legges til grunn: 81 Kadettaktivitet bør være en vesentlig del av arbeidsmetodene. Dette innebærer at studieopplegget gir tilstrekkelig tid til bl.a. selvstudier, oppgaveløsning, diskusjoner og skriftlige arbeider. Krigsskolene skal legge til rette for at kadettene selv kan ta ansvar for å prioritere sin arbeidstid, og skolene kan legge til rette for dette blant annet ved at deler av undervisningen er frivillig. Krigsskolene skal legge til rette for at kadettene har mulighet til individuell veiledning. Den enkelte krigsskole må legge forholdene til rette for at kadettene skal ta ansvar for egen læring. Utdanningen krever at kadettene alene eller i gruppe arbeider selvstendig med fagene i tillegg til den planfestede undervisning som gis. Dette innebærer at kadettene i tillegg til ansvar for sin egen læring, også skal bidra til læring hos sine medkadetter ved engasjement, diskusjon og samarbeid. I undervisningsopplegget skal det legges vekt på å integrere emner og øke motivasjonen ved å påvise sammenhenger og bruke eksempler fra andre fag og tjenesten. Det kan oppnås økt læringsutbytte ved at det arbeides med de samme emner i ulike fag, slik at kadettene ser sammenhenger og utvikler helhetsforståelse. Når teoretiske emner relateres til helheten og yrket i Forsvaret kombinert med påvirkning av holdninger og ferdighetstrening, bidrar det til å utdype innholdet i fagene og aktivitetene. Et viktig prinsipp ved organisering av studieprogrammene er å unngå oppsplitting av det faglige innholdet i for små emner. Med større faglige enheter oppnår man at kadettene får færre emner å konsentrere seg om samtidig, bedre integrering og færre avsluttende vurderinger/eksamener. Den enkelte krigsskole har ansvar for utvikling av undervisningsformer. Dette innebærer at hver krigsskole enten hver for seg eller i samarbeid prøver pedagogiske modeller som prosjektbasert læring, problembasert læring, bruk av IKT, bruk av simulator, fjernundervisning, virtuelt klasserom osv. Krigsskolene bør etablere pedagogiske fora der undervisningspersonell får anledning til å utveksle erfaringer og informere om nyvinninger, bl.a. ved å invitere gjesteforelesere eller arrangere seminarer. 8. Vurderingsordning Vurderingsordningene fastsettes i den enkelte fagplan for hvert emne el. hver emnegruppe. Det skal benyttes varierte vurderingsformer relatert til det læringsutbytte kadettene skal ha ved fullført emne/emnegruppe. 9. Vitnemål Ved fullført og bestått studium mottar kadetten vitnemål for graden bachelor i militære studier. Karakterutskrift skal inngå som del av vitnemålet. I tillegg skal det utstedes et vitnemålstillegg på engelsk (Diploma Supplement), jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-11. Hvis hovedkarakter føres på vitnemålet, kan det tas hensyn til andre forhold enn bare eksamensresultater. Fysisk fostring og militært forhold kan regnes inn etter regler gitt i fagplanen for studieprogrammet. 82 Karakterskala flytrekamp Flytrekamp karakterskala menn: A 2700 B 2200 C 1700 D 1400 E Gjennomført og bestått F Ikke bestått to eller flere øvelser Flytrekamp karakterskala kvinner: A 2200 B 1700 C 1200 D 700 E Gjennomført og bestått F Ikke bestått to eller flere øvelser Av flytrekampens 4 øvelser teller de 3 øvelsene med høyest poengsum til eksamen. Det gis ingen respitt for kvinner i noen av øvelsene. 83
© Copyright 2024