FOLKEVALGT I SVELVIK KOMMUNE
FOLKEVALGT I SVELVIK KOMMUNE BERGER GÅRD 28.10.15 TID & STED 19.10.15 Kl 17 – 20 m/mat Fossekleiva 26.10.15 Kl 15 – 17 m/mat KST-salen FORMÅL OG TEMA Bli kjent med hverandre og Fossekleiva Kommunens styringssystem Forventninger og ønsker til folkevalgtprogrammet ”En selvstendig og nyskapende kommunesektor” Fylkesmannen i Vestfold om ROBEK og forsvarlig økonomisk styring Møtet er åpent for hele kommunestyret, men Formannskapet er særlig invitert. 28.10.15 Kl 17 – 20 m/mat Berger Gård 20.11.15 kl 12 til 21.11.15 kl 14 Lunsj til lunsj samling Hotell Hadeland på Gran Kommunereformen og budsjettprosessen 01.12.15 Kl 17 – 20 m/mat SBV - Kinosalen 27.01.16 Kl 17 – 20 m/mat Nøsterud gård ”Folkevalgt styring og ledelse av kommunen som organisasjon” 10.02.16 Kl 17 – 20 m/mat Berger gård 02.03. 16 Kl 17 – 20 m/mat Nøsterud gård ”Folkevalgt lederskap” ”Folkevalgt styring” ”Samspillet med administrasjonen” Evaluering av: Reglement for folkevalgte organer - Delegerings-reglementet - Etiske retningslinjer Godtgjøringsreglementet - Retningslinjer for behandling av Kommuneplanens handlingsdel Fylkesmannen i Vestfold om: Lokalt folkestyre og kommunalt selvstyre - Kontroll, innsigelser, klage og tilsynsordninger Rettssikkerhetssystemet i forvaltningen - God forvaltningsskikk Kommunens plass i plansystemet - Samfunnssikkerhet og beredskap Den norske forvaltningsmodellen Ungdommens kommunestyre og Rådet for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne 2 DAGSORDEN VELKOMMEN SUPPE FOLKEVALGT I SVELVIK – PROGRAM • Forventninger til programmet v/gruppeledere • Kommunereform v/ordfører • Rammesaken 2016 v/rådmann • Beslutningsprosessen Kommuneplanens handlingsdel 3 VI VIL MØTE MYTER MED FAKTA! • Det finnes mange myter om Svelvik kommune og kommunesektoren. De kan være feilaktige eller basert på en forenkling av virkeligheten som ikke gir det riktige bildet. Vi synes det er viktig at fremstillingen av Svelvik kommune nyanseres og baseres på fakta. • VI VIL GJERNE HA INNSPILL TIL FLERE MYTER SOM VI KAN MØTE MED FAKTA I MØTENE FRAMOVER 4 FORVENTNINGER TIL PROGRAMMET «FOLKEVALGT I SVELVIK» Partigruppene oppfordres til å drøfte dette og ha med eventuelle innspill til samlingen 28.10.15. • INNSPILL: – Info om de forskjellige utvalgene – saker mv– viktig for de som ikke sitter i utvalg også. – Utdyping av de etiske og praktiske reglene – folkevalgt og arbeidsgiver – skrevne og uskrevne regler – adferd, på talerstolen – at vi hilser m.v. – Ansvarsområder i administrasjonen – presentasjon av tjenester og tjenesteledere – Forvaltningsloven – gjennomgå, for saksbehanlding m.v.. Taushetsplikt, munnkurv – hva gjelder? – Holdninger – personangrep – Hvordan opptre og håndtere dette. Hvordan er reglene mht hvordan vi oppfører oss mot hverandre? – Korrupsjonstema – gjennomgang. 5 6 POLITISK STYRINGSGRUPPE 09.06.15 Kommunereform i Drammensregionen - VEIEN VIDERE… LØP 1: KONGELIG RESOLUSJON - VÅR 2016 • For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at nye kommuner skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. I tilfeller hvor kommunene er enige har Kongen i statsråd myndighet til å vedta nye kommuner dersom det ikke medfører endring av fylkestilknytning for mer enn en kommune. • Siste frist for kommuner til å fatte vedtak om ny kommune som kan vedtas gjennom kongelig resolusjon våren 2016 er 31.12.15. • 01.01.2018 (I prinsippet også fra 01.01.2017) Sammenslåinger vedtatt i Kgl. res. kan tre i kraft. 8 LØP 2: PROPOSISJON - HELHETLIG KOMMUNESTRUKTUR STORTINGET VÅR 2017 • Planlagt tidspunkt for fremleggelse av en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. • 01.07.16 er siste frist for kommunale vedtak. • Kan tre i kraft 01.01.2019 eller 01.01.2020. 9 Framdrift i arbeidet mot vedtak: VEDTAK RETNINGSVALG VEDTAK INTENSJONSAVTALE • Unikt vedtak i den enkelte kommune • Fattet i Svelvik sept. 2014 (Om kommuner i Drammensregionen) • Avventer retningsvalg for Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Sande • Felles utredningsarbeid leveres juni 2015. • Likelydende vedtak i samarbeidende kommuner • Fattet i Drammen og Svelvik des. 2014 • Avventer avklaring fra Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Sande – om noen av disse ønsker å fatte tilsvarende intensjonsvedtak • HØST 2015 • HØST 2015 FELLES ANBEFALING OM NY KOMMUNE • Felles anbefaling om ny kommune utarbeides til respektive bystyrer/ kommunestyrer • Utarbeides av politisk styringsgruppe (SG) bestående av utvalg for samarbeidende kommuner. • SG Drammen/Svelvik avventer videre arbeid inntil avklaringer mht retningsvalg og intensjonsavtaler for samarbeidende/ tilstøtende kommuner Det må settes av tilstrekkelig tid til gode politiske prosesser og arbeid mellom vedtak intensjonsavtale og vedtak om ny kommune. Oppstart rett etter valget 2015. VEDTAK NY KOMMUNE (Forenkling planlagt!) • To likelydende vedtak: • 1 - i samarbeidende kommuner etter anbefaling fra styringsgruppen. • Drøfting: Jf. §25 om ny kommune, som felles kommunestyremøte før • 2 - endelig og nytt vedtak om ny kommune fattes, for å stadfeste enigheten. • Utløser oversendelse av søknad om ny kommune • Må vedtas senest juni 2016 for oversendelse Stortinget innen 01.07.2016. • JUNI 2016 • HØST 2015 – MAI 2016 10 Framdrift mot ny kommune: PROSESS OG UTREDNINGER Sommer 2015 KOMMUNEVALG BYGGE FELLES POLITISK PLATTFORM SØKNAD NY KOMMUNE 14.09.2015 Innen 01.07.2016 Vinter og vår 2016 RETNINGSVALG OG INTENSJONSAVTALER FYLKESMANNEN VURDERER OG TILRÅR Høst 2016 BEHANDLING I STORTINGET FELLESNEMD NY KOMMUNE Vår 2017 2017 - 2019 01.01.2020 11 Forslag til prosess: • JUNI: Politisk styringsgruppe forsøker å få til et møtetidspunkt før sommeren (?) Formålet er å kartlegge hvilken tid som er til rådighet til gode politiske prosesser for de kommuner som ønsker å slå seg sammen. • JUNI: Administrativ arbeidsgruppe 22.06.15: Drøfte videre samarbeid og utarbeide skisse til temaer som politisk må avklares frem mot vedtak sommeren 2016 • AUGUST: Vedtak i D5 04.06.15: Ordførerne som deltar i kommuneutredningsarbeidet i Drammensregionen møtes til sosialt samvær og en uformell prat om kommunereformarbeidet etter sommerferien. Ann Sire Fjerdingstad tar ansvaret for å invitere. • SEPTEMBER: Administrativ arbeidsgruppe: Utarbeide forslag til hvordan samordne arbeidet og møteplan for de kommuner som vedtar felles retningsvalg og intensjonsavtale. Formålet er å sikre tid til gode prosesser for de kommuner som ønsker reform. • OKTOBER: Felles formannskapsmøte oktober/november: Formålet er å formidle status i det politiske arbeidet fra hver kommune og så langt det er mulig/hensiktsmessig/ønskelig avstemme og koordinere videre arbeid. 12 Oppdrag til rådmennene høsten 2015: • Strategi mht ressurser til arbeidet med Kommunereformen i Budsjett 2016 – 2019. • Rådmennene får respektive oppdrag å utarbeide to korte notat for den enkelte kommune for å sikre tilstrekkelig debattgrunnlag: – Sårbarhetsanalyse – Mulighetsanalyse • Rådmennene får i oppdrag å legge til rette for lokale prosesser i henhold til den enkelte kommunes plan for involvering. Eks: – – – – – Arealpolitikk som utvikler lokalsentene i Sande og Drammen Nærmiljøutvalgene i Øvre Eiker Plan for innbyggerinvolvering i Nedre Eiker, Drammen og Lier Nye lokaldemokratiske ordninger i Svelvik … 13 STERKT LOKALDEMOKRATI MÅL: Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning i ny kommune STERK REGION MÅL: Inkluderende prosess med flest mulig kommuner i Drammens-regionen for å avklare retningsvalg STERK LOKAL KULTUR OG IDENTITET MÅL: Bygge sterke lokale møteplasser, idretts- og kulturinstitusjoner, fremme lokal identitet og kultur BÆREKRAFTIG UTVIKLING MÅL: Kommune skal ha en sunn drifts- og investeringsøkonomi og balanse i tjenesteproduksjon HVORDAN BEHOLDE ENERGI I ARBEIDET, POLITISK OG ADMINISTRATIVT? 14 OPPDRAG + FAKTA + ANALYSE + POLITIKK = KOMMUNEREFORM SÅRBARHETS -ANALYSE … Kommune MULIGHETSSTUDIE … Kommune 15 DEN VIKTIGE POLITISKE PROSESSEN: FELLES ANBEFALING OM NY KOMMUNE VEDTAK RETNINGSVALG OG INTENSJONSAVTALE • Sande tar sitt retningsvalg i september. • Avventer avklaring fra Lier, Øvre Eiker og Nedre Eiker – om noen av disse ønsker å fatte tilsvarende intensjonsvedtak • HØST 2015 • De kommuner som vedtar likelydende retningsvalg og intensjonsavtaler utarbeider felles politisk plattform som grunnlag for vedtak om ny kommune. Arbeidet vil starte rett etter valget 2015. VEDTAK NY KOMMUNE – SØKNAD OVERSENDES DEPARTEMENTET • Må vedtas senest juni 2016 for oversendelse Stortinget innen 01.07.2016. • SENEST 01.07.2016 • HØST 2015 - MAI 2016 16 RAMMESAKEN 2016 Kommunestyrets bestilling til rådmannen mht Kommuneplanens handlingsdel 2016 - 2019 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016-2019 Budsjett 2016 POLITISK ÅRSHJUL 2015 ÅRSEVALUERING 2014 2. TERTIAL 2015 RAMMESAK 2016 1. TERTIAL 2015 18 HVA ER RAMMESAKEN? • • • Forventningsavklaring mellom KST og rådmann Oppdaterte opplysninger om tjenester og økonomi Bærekraftig og langsiktig økonomiforvaltning • • • mål på et begrenset gjeldsnivå på lån og investeringsnivået rammer for selskaps- og eiendomsforvaltning mål for netto driftsresultat og lignende… • • Forventet nivå på pensjonskostnader og inntekter ROBEK, likviditetsforhold samt forpliktende plan vedr. akkumulert driftsunderskudd. • Kommunestyrets prinsipielle syn på større struktur- og omstillingsprosjekt, som for eksempel forholdet til eiendomsskatt, formålsbygg, kommunereform og effektiviseringsstrategier Slik at budsjettarbeidet for 2016 får så forutsigbare rammer som mulig. 19 Vedtak: • 1. Ved utarbeidelse av Kommuneplanens handlingsdel 2016 – 2019 skal rådmannen videreføre de mål og strategier som ligger i Kommuneplanens handlingsdel 2015 – 2018, herunder prioritere innsatser som beskrevet under ”Profil og prioriteringer” i vedlegg 1: Rammesak 2016. • 2. Følgende rammer settes for arbeidet i budsjettperioden 2016 – 2019: – – – – a. Realveksten i de frie inntektene skatt og statlig rammetilskudd budsjetteres som vist i saken. b. Eiendomsskatten holdes uendret, med en skattesats på 2 promille i økonomiplanperioden. c. Akkumulert driftsunderskudd inndekkes i tråd med vedtak fattet i sak 16/2014 07.04.14 ”Inndekning av underskudd årsregnskapet – søknad om forlenget nedbetalingstid.” d. Det budsjetteres med et netto driftsresultat i 2016 på 3 %. 20 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG ØKT GJENNOMFØRINGSKRAFT • • • • prioriteringer av virkemidler og ressurser til ulike formål for perioden budsjett og økonomiplan skal ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og gi realistiske anslag på fremtidige inntekter og utgifter signalisere hvilke prioriteringer de vil rådmannen skal forholde seg til i utarbeidelsen av budsjettet og i oppfølgingen av mål og strategier satt i kommuneplanens samfunnsdel «Rådmannen fremmer forslag om å beholde vedtatte ambisjoner og mål for samfunnsutviklingen slik dette er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel, med de prioritering som framkommer i saken. Se kap. ”Profil og prioriteringer”.» 21 Svelvik kommune har over mange år hatt en svak befolkningsutvikling, men hadde fra 2014 til 2015 en vekst på 21 personer eller 0,32 %. Søylene som fremvist i diagrammet fra 2016 og frem til 2028 er basert på det såkalte nasjonale middelalternativet for perioden 2014-2040, men allerede i 2015 kan det sees at faktisk befolkningsvekst (2015) ligger under den antatte befolkningsveksten (2015P). Befolkningsutvikling og prognose 7600 7453 7400 7239 7200 7011 7000 6800 6600 6400 6465 6466 6463 6459 6466 6494 2006 2007 2008 2009 2010 2011 6665 6724 6581 6570 6580 6601 2012 2013 2014 2015 2015P 2016 6284 6200 6000 5800 5600 2000 2020 2024 2028 22 - Aldersgruppen 0-15 år har hatt den klart svakeste utviklingen i de siste 10 til 15 årene. - Nedgangen er alvorlig i økonomisk sammenheng fordi disse gruppene veier tungt i inntektssystemet og fordi stadig fallende inntekter fører til at kommunen står i et stadig behov for å redusere kostnader. - Prognosene basert på middelalternativet viser en svak vekst i aldersgruppen 0-5 år, men en ytterligere nedgang i aldersgruppen 6-15 år. Med et allerede opparbeidet etterslep i forhold til prognosen er det å vente at denne utviklingen vil bli svakere enn det prognosen viser. - Til tross for den sterke nedgangen i antall barn og unge har Svelvik kommune fortsatt en relativt ”ung” befolkning sett i landssammenheng. Befolkningsutvikling 0-15 år 1200 1000 959 929 914 894 890 872 849 800 600 849 810 813 802 798 802 777 772 751 518 436 432 414 406 404 399 392 395 385 371 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015P 2016 400 371 370 407 437 444 2024 2028 200 0 2000 2006 2007 0-5 år 2020 6-15 år 23 - Befolkningsgruppen 67-79 år har vokst kraftig fra 2006 og frem til 2015 og det er i årene fremover forventet en forsterket vekst. - Utviklingen i aldersgruppen har allerede begynt og merkes i de hjemmebaserte tjenestene og det må i årene fremover påregnes at denne tjenesten må styrkes ytterligere. - Aldersgruppen over 80 år har i mange år vært relativt stabil, men fra 2020 og fremover er det forventet at denne gruppen vil øke raskt. Befolkningutvikling 67 år+ 1200 1034 1029 1000 956 800 600 527 517 508 527 702 670 622 566 542 832 827 817 775 521 372 400 206 236 234 247 234 243 226 236 231 231 229 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015P 2016 236 247 290 200 0 2000 80 år+ 2020 2024 2028 67-79 år 24 Økonomiske rammebetingelser - forventet pris- og lønnsvekst fra 2015 til 2016 på 2,8% - prognosen for skatt og rammetilskudd for Svelvik kommune i 2015 basert på revidert nasjonalbudsjett - skatt og rammetilskudd for 2016 basert på kommuneproposisjonen 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. Endringer saldert budsjett 2015 (trekk per innbygger) Endringer saldert budsjett 2015 barnehage og rus Endringer saldert budsjett 2015 - tabell C - skoleh.tjeneste/helsestasjon RNB 2015 - generell økning ramme RNB 2015 - økninger barnehage RNB2012-2014 Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) S um skatt og rammetilskudd (avrundet) 2015 147 465 -6 496 2 227 465 633 -796 355 84 1 156 96 2016 153 228 -6 805 2 000 807 1 100 2017 153 159 -6 803 2 000 807 1 100 2018 153 093 -6 802 2 000 807 1 100 2019 153 027 -6 800 2 000 807 1 100 617 617 617 617 130 130 130 130 145 190 151 077 151 010 150 946 150 881 18 294 163 484 -1 144 287 4 8 100 315 900 19 208 170 284 4 151 494 5 8 100 329 900 19 208 170 218 -0 151 494 8 100 329 800 19 208 170 153 -0 151 494 8 100 329 700 19 208 170 089 -0 151 494 8 100 329 700 25 Kommuneprop. 2015: • • • • • • • Det er lagt opp til en liten vekst i de frie inntektene fra 2015 til 2016, men det avgjørende for kommunesektoren er hvilken utvikling som viser seg i forhold til skatteinngangen. Skatteinngangen i 2015 ligger under forutsetningene i kommuneproposisjonen og med et svekket arbeidsmarked er det stor sannsynlighet for at skatteinntektene vil svekkes ytterligere. For kommunesektoren vil det derfor være avgjørende at skattesvikten kompenseres gjennom rammetilskuddet for at reduksjon av kvalitet og omfang på kommunale tjenester skal opprettholdes. Alternativet er at andre inntektskilder, for eksempel eiendomsskatt, utnyttes i større grad. Selv om det er lagt opp til en liten vekst i de frie inntektene fra 2015 til 2016 er utgangspunktet for kommunesektoren at dette i stor grad ”spises” opp av økte pensjonskostnader og økt tjenestebehov som følge av demografiske endringer. Rådmannen legger i budsjett 2016 opp til et netto driftsresultat på 3 %, noe som innebærer et driftsresultat på 1,0 millioner kroner utover det som er avtalt til nedbetaling av tidligere års akkumulerte underskudd. Det vurderes at det i en situasjon med fallende skatteinntekter, økende arbeidsledighet og økte finans- og pensjonsinntekter er særlig viktig å skaffe et handlingsrom slik at risikoen for store endringer i rammene til tjenestene gjennom budsjettåret minimeres. 26 Kjennetegn ved dagens tjenesteproduksjon • KOSTRA er en forkortelse for KommuneStatRapportering og er basert på avlagt regnskap for angjeldende regnskapsår og tjenestedata som rapporteres årlig. • Sammenligning med andre kommuner kan være en pekepinn på om man bruker ressursene effektivt, men det er en betydelig feilkilde knyttet til ulik tolkning av hvordan ulike utgifter skal regnskapsføres. • Det kan derfor være minst like hensiktsmessig å sammenligne sin egen utvikling over tid innenfor samme fagområde. • KOSTRA kan aldri være eneste rettesnor for egen prioritering, men kan sammen med egen kunnskap om tjenestene være et verktøy for å analysere alternative strategier for videre utvikling. 27 KOSTRA – utviklingen av nøkkeltallene viser en sterk bedring Svelvik kommune har forbedret sin rangering siste to år fra plass • 406 i 2013 til • 266 i 2015 28 28 Svelvik kommune drives meget kostnadseffektivt Kommunebarometeret rangerer Svelvik kommune som den mest kostnadseffektive av de kommunene vi ligner mest på: 29 Kommunebarometeret – bedre i 2016; tid og datagrunnlag 30 Barnehagetjenesten har gjennom de siste årene foretatt en betydelig effektivisering av sin drift, men stadig fallende barnetall og en økning i ressurser til spesialpedagogiske tiltak gjorde at enhetsprisen gjorde et hopp fra 2013 til 2014. Barnehagene må i årene fremover tilpasse driftssituasjonen til fallende etterspørsel etter barnehageplasser og har en utfordring knyttet til å redusere andelen av budsjettet som benyttes til spesialpedagogiske tiltak. Barnehage 135 000 131 722 130 000 127 050 125 000 120 235 120 000 115 000 114 537 110 000 105 000 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 31 Ny skolestruktur ble implementert høsten 2014 og de korrigerte brutto driftsutgiftene pr. elev ble redusert med 2,6 % fra 2013 til 2014. Når det tas hensyn til lønns- og prisvekst fra 2013 til 2014 innebærer dette en faktisk reduksjon med ca. 5,5 %. Full effekt av omleggingen av skolestrukturen vil vise seg i tallene for 2015. Skolesektoren har i likhet med barnehagene en utfordring knyttet til det at ca. 20 % av tilgjengelige lærertimer benyttes til spesialpedagogiske tiltak. Skole 102 000 98 877 100 000 99 714 97 118 98 000 96 000 94 000 92 000 91 297 90 000 88 000 86 000 2011 2012 2013 2014 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss 32 32 Barnevern, sosialtjenesten og pleie- og omsorg 16 000 14 000 13 562 12 000 10 000 13 436 13 360 10 626 11 420 8 611 10 791 7 927 8 000 6 000 4 000 3 368 3 549 3 436 2 416 2 000 2011 2012 2013 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 2014 Til tross for en kraftig økning i aldersgruppen 67 år og eldre har netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenesten ikke økt i årene 2012 til 2014. Dette indikerer at det er gjort grep som har effektivisert tjenesteproduksjonen betydelig, samtidig som det er gjort betydelige endringer i sammensetningen av tilbudet (flere brukere hjemmetjenesten/færre sykehjemsplasser). Befolkningsutviklingen med en stadig større andel eldre vil medføre behov for økte ressurser, omstilling og øket bruk av velferdsteknologi. Barnevernstjenesten har i årene 2011-2014 hatt en positiv utvikling ved at ressursbruken har gått kraftig ned, men fortsatt ligger Svelvik kommune høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. I årene fremover vil det derfor være nødvendig at tjenesten klarer å redusere ressursbruken mer enn det den demografiske utviklingen skulle tilsi. Sosialtjenesten hadde en sterk utgiftsvekst fra 2011 til 2012 og i påfølgende år har dette nivået blitt sementert. Ressursbruken i sosialtjenesten ligger høyt i forhold til andre sammenlignbare kommuner og det vil være nødvendig å holde utgiftene nede på samme nominelle kronenivå i 34 år fremover. 33 Rådmannen foreslår følgende prioriteringer i planperioden 2016 – 2019: PROFIL OG PRIORITERINGER Mål og strategier vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel og strategiene vedtatt i Kommuneplanens handlingsdel 2014 – 2017 og 2015 – 2018 er utgangspunktet og førende for arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel 2016 – 2019. Strategier og prioriteringer av innsats i planperioden er foreslått på bakgrunn av en analyse og evaluering av den samlede innsatsen, resultatene og læringen fra 2013 og 2014, og disse videreføres: 34 Bærekraftig økonomisk utvikling Svelvik kommune må fortsette arbeidet med å tilpasse sin tjenesteproduksjon til et nivå som er omtrent likt det den beste kommunen i kommunegruppa leverer, for å få en sunn og bærekraftig økonomi. Effektivisering Det vurderes at Svelvik kommune fremdeles har et potensial for effektivisering og bedret driftsresultat. Ser en nærmere på tallene så er det tydelig at en slik effektivisering og omstilling er avhengig av en relativt presis tilnærming, for å sikre gevinst av arbeidet. Effektiviseringen kan ikke vedtas, men kun sikres gjennom fortsatt hardt og systematisk arbeid i alle tjenester. 35 Framtidens omsorgstjenester Boligutvikling som vekststrategi 36 Helsefremmende og forebyggende arbeid For å lykkes i dette arbeidet er tverrfaglig samarbeid og samhandlende ledelse tjenester og institusjoner imellom et kriterium. Våre skoler og barnehager må lykkes i å prioritere ressurser slik at det blir iverksatt tiltak tidligere i et lærings- og utviklingsløp, og at ressursene i større grad nyttes til tilpasset opplæring fra spesialpedagogiske tiltak. 37 En robust kommuneorganisasjon Kommunens kapasitet og kompetanse innen stab- og støttefunksjoner for våre tjenester er svekket som resultat av de gjennomførte omstillingsprosessene. Dette har ført til manglende mulighet til å implementere nødvendig utviklingsarbeid innen kvalitet- og internkontrollfeltet. Vurderingene støttes av tilsynsorgan som Buskerud Kommunerevisjon og Fylkesmannen i Vestfold. Gjennom sine tilsyn bekrefter de omfattende behov for tiltak. Av hensyn til rettssikkerheten for våre brukere og arbeidsmiljøet for våre ansatte må ressurser til dette prioriteres i 2016. 38 Partnerskap, brukermedvirkning og innbyggerdialog Høye ambisjoner for arbeidet med kommunereformen Forenkling og samhandling For å sikre en best mulig utnyttelse av administrative og politiske ressurser i budsjettarbeidet inviterer rådmannen i Rammesak 2015 kommunestyret til å komme med innspill til hvilke tiltak som bør vurderes utredet i arbeidet med budsjett 2015. 39 3. Kommunestyret ber rådmannen vurdere utredning av følgende tiltak til Kommuneplanens handlingsdel 2016 – 2019: a. En mer fleksibel SFO-ordningen tilpasset foreldrenes behov, hvor åpningstider og betalingsbetingelser i størst mulig grad harmoniserer med barnehagen. b. Gi flere lærere mulighet til å ta etter- og videreutdanning. c. Kompetanseløft for ansatte i omsorgssektoren for å sikre høyere kompetanse og færre ufaglærte. d. En frivillig ordning der kommunen besøker innbyggere over 75 år for å kartlegge den enkeltes tjenestebehov og fortelle om kommunens tjenestetilbud. e. Tilby jobbtrening i kommunens virksomheter i samarbeid med NAV og arbeide for at NAV i større grad bruker lønnstilskudd for å få folk tilbake i arbeid. f. Erfaringsprosjekt sammen med nabokommunene, for å bidra til kompetanseoverføring som gjør Svelvik kommune bedre rustet til å holde utgifter i sosialtjenesten nede. g. Fleksible åpningstider ved kommunens servicekontorer med mulighet til å kontakte kommunen også utenfor kontortid på enkelte dager. 40 Forts. h. Etablering flere ladestasjoner for el-biler. i. Innføring av lav- eller nullutslippsstandard ved kjøp av alle nye tjenestebiler, med mindre teknologien ikke er tilgjengelig for formålet. j. Avsette midler til oppgradering og tilgjengeliggjøring av bade- og fiskeplasser. k. Etablere sykkelparkering på de mest trafikkerte bussholdeplassene. l. Som ledd i avbøtende tiltak for Bergersamfunnet opprettes det et lokalt SFO – tilbud på Berger. m. Prinsippene i OMSORGSTRAPPA har medført en dreining mot økt bruk av hjemmebaserte tjenester. Det bør utredes om bemanningen har økt tilsvarende økningen i arbeidspresset i tjenesten. n. Kommunestyret ber Rådmannen vurdere behov og muligheter for økt innsats på vedlikehold av kommunens bygningsmasse 41 HVORDAN BEHANDLE KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL? Retningslinjer for behandling Kommuneplanens handlingsdel pr. 20.10.14 42 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016-2019 Budsjett 2016 POLITISK ÅRSHJUL 2015 ÅRSEVALUERING 2014 2. TERTIAL 2015 RAMMESAK 2016 1. TERTIAL 2015 43 Forutsigbarhet, debatt og kvalitet • • • • • • • KHD – er den viktigste oppgaven i det politiske årshjulet Forutsigbarhet og kjent framdrift for behandling Alle forslag skal være tilstrekkelig kjent før møtetidspunktene Rådmannen skal vurdere realisme og lovlighet av de forslag som fremmes Grunnet økonomisk situasjon; behandlingen må gi legitimitet til de beslutninger som fattes Vedtak må være lovlige og realistisk gjennomførbare Retningslinjene er også førende for behandling av ordinære saker 44 Retningslinjene har til hensikt å: • • • • • • Legge forholdene til rette for en rasjonell og effektiv forvaltning Legge forholdene til rette for en høy etisk standard på beslutningsprosessen Tydeliggjøre formannskapets rolle og ansvar for å legge fram et realistisk budsjett Tydeliggj re forventningene til rådmannen Tydeliggjøre at budsjett dokumentene er en politisk sak Legge til rette for åpen offentlig debatt om viktige retningsvalg, så tidlig som mulig Kommuneproposisjon og Statsbudsjettet 2015 Kommuneplanens samfunnsdel Rammesak 2016 Fylkesmannens forventningsbrev 2015 Årsevaluering 2014 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 - 2019 BUDSJETT 2016 Tertialrapporter 2015 Kommunebarometeret 2015 Årsregnskap 2014 Tjenestenes gjennomgang 2015 Månedsrapporter 2015 45 FORBEREDELSER BEHANDLING Fram til forslag til Kommuneplanens handlingsdel og budsjett offentliggjøres Fra offentliggjøring til endelig vedtak i Kommunestyret Budsjettseminar 1 Tema: Forebyggende arbeid og årsevaluering Forberedelser • • • Rådmannens fremlegg skal være et komplett og balansert forslag. Forslaget skal være drøftet med Hovedtillitsvalgte og uttalelse skal ligge vedlagt forslaget. Når rådmannens forslag er levert, er den administrative prosessen avsluttet, og videre prosess er politisk. Rådmannen skal fremme forslag senest 6 uker før endelig behandling i KST er planlagt. Rådmannen skal sørge for at saksframlegget gjøres kjent i presse og lokalsamfunn. Budsjettseminar 2 Gruppemøter Partigruppene eller fraksjonene inviterer rådmannen til å oppklare spørsmål Budsjettseminar 5 Tema: Kommuneproposisjon Tema: Åpent møte for alle interesserte; stille spørsmål eller kommentere budsjettforslaget Rammesaken Råd og utvalg Kommunestyrets "bestilling" til rådmannen Behandling: avgir uttalelse til Formannskapet Budsjettseminar 3 Formannskapet Tema: Profil og prioriteringer fra Rammesaken Behandling: Innstiller til Kommunestyret Høring - alminnelig ettersyn i 14 dager Budsjettseminar 4 Tema: Statsbudsjettet Alternative innstillinger skal være kjent minst en uke før møtet i Formannskapet og Kommunestyret Pressekonferanse Kommunestyret Presentasjon av rådmannens forslag til Kommuneplanens handlingsdel Behandling: Vedtar Kommuneplanens handlingsdel innen 15.12. 46 BEHANDLING Fra offentliggjøring til endelig vedtak i Kommunestyret Gruppemøter Partigruppene eller fraksjonene inviterer rådmannen til å oppklare spørsmål Behandling • • • • • • Rådmannen skal være tilgjengelig for gruppeledere og gi informasjon etter invitasjon til partimøter/gruppemøter/fraksjonsmøter. Skriftlige henvendelser fra partigruppene til rådmannen skal koordineres av gruppeleder og sendes både rådmann og økonomisjef med kopi til ordfører. Økonomisjef vil hver fredag i perioden sende ut en samlet oversikt over spørsmål og svar til hele kommunestyret. Disse dokumentene er offentlige. Følgende råd og utvalg sendes forslag til Kommuneplanens handlingsdel til uttalelse: Svelvik eldreråd, Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, Oppvekst- og omsorgsutvalget, Service- og utviklingsutvalget og Administrasjonsutvalget. De politiske partiene forbereder sine forslag til formannskapsbehandlingen hvor innstillingen til kommunestyrevedtak skal vedtas. . Budsjettseminar 5 Tema: Åpent møte for alle interesserte; stille spørsmål eller kommentere budsjettforslaget Råd og utvalg Behandling: avgir uttalelse til Formannskapet Formannskapet Behandling: Innstiller til Kommunestyret Høring - alminnelig ettersyn i 14 dager Alternative innstillinger skal være kjent minst en uke før møtet i Formannskapet og Kommunestyret Kommunestyret Behandling: Vedtar Kommuneplanens handlingsdel innen 15.12. 47 • • • • • Alle forslag skal gi klare politiske prioriteringer med tilhørende økonomiske konsekvenser. Politiske prioriteringer på ett eller flere områder må kompenseres av nedprioriteringer i samme omfang. Det skal angis konkret hvilke tjenester som skal reduseres/kuttes, eller mål, hensikt eller ønsket prioritering/politikk som legges til grunn. Forslag på rammekutt skal ikke forekomme. Forslagene skal være i økonomisk balanse. For investeringsforslag skal det angis driftsmessige konsekvenser av forslaget. For å beregne de økonomiske konsekvenser av forslagene kan partigruppene søke hjelp hos rådmannen. For å sikre en reell behandling av de enkelte forslagene i formannskapet, sendes forslagene elektronisk til [email protected] senest mandag uken før formannskapsmøtet. Forslagene merkes med ”Forslag til kommuneplanens handlingsdel og budsjett 20xx” og sendes samtidig i kopi til rådmann og økonomisjef. Politisk sekretariat distribuerer forslagene i tråd med rutinene for saksdistribusjon til formannskapet. Rådmannen vil parallelt vurdere økonomisk realisme, legalitet og gjennomførbarhet i forslagene. Formannskapet har ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret. Innstillingen vil ta utgangspunkt i saksframlegg fra rådmannen. Det er et tverrpolitisk mål å skape en bredest mulig flertallskonstellasjon for innstillingen og at dette er drøftet i forkant av kommunestyrets behandling. 48 • • • • • • Innstillingen til Kommunestyret, sammen med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling I perioden fra formannskapets innstilling til kommunestyrets behandling kommer siste runde med behandling i partigruppene. Nye eller endrede forslag til kommunestyrebehandlingen sendes elektronisk til [email protected] senest mandag uken før kommunestyrets møte. Forslagene merkes med ”Forslag til kommuneplanens handlingsdel og budsjett 20xx” og sendes samtidig i kopi til rådmann og økonomisjef. Politisk sekretariat distribuerer forslagene i tråd med rutinene for saksdistribusjon til kommunestyret. Rådmannen vil parallelt vurdere realisme og gjennomførbarhet i forslagene. Alle notat utarbeidet av administrasjonen til kommunestyret i forbindelse med arbeidet er offentlige. Det stilles samme krav til forslagene som skal fremmes i kommunestyret som til formannskapet, og partigruppene kan søke bistand hos rådmannen til å vurdere konsekvenser av sine forslag før oversendelse. Kommunestyret skal vedta budsjett innen årets utgang. Fristen er absolutt. Evnt. behov for bredere beslutningsgrunnlag må senest være fremmet av formannskapet. Dersom det foreligger en situasjon hvor viktige forhold ikke vil være kjent før etter årsskiftet, må man på en eller annen måte ta høyde for dette i vedtaket og så komme tilbake med et endringsvedtak når de aktuelle forholdene er avklart. Dette er særlig aktuelt hvor det kan være spørsmål om å dekke inn budsjettmessige underskudd på årets regnskap allerede i det budsjettåret som nå starter. Rådmannen skal gjøre endelig vedtak offentlig kjent, og særlig informere råd og utvalg, lag og foreninger, regionale myndigheter og presse. Regionale myndigheter skal tilskrives med hovedfokus på oppfølging av kommuneplanens handlingsdel, og svar framlegges som del av behandlingen av 1. Tertialrapport. 49 Gruppeleders rolle • • • Gruppeleder er en lederfunksjon, tilsvarende utvalgsledere, ordfører, varaordfører og opposisjonsleder. Gruppeleder har ansvar for å holde oversikt over sin egen partigruppe og fungere som kommunikasjonsledd mellom partigruppen og ordføreren (og rådmannen). Gruppeleder skal ta et samlet ansvar for de forslag som fremmes fra partigruppen. 50 VI VIL MØTE MYTER MED FAKTA! • Det finnes mange myter om Svelvik kommune og kommunesektoren. De kan være feilaktige eller basert på en forenkling av virkeligheten som ikke gir det riktige bildet. Vi synes det er viktig at fremstillingen av Svelvik kommune nyanseres og baseres på fakta. • VI VIL GJERNE HA INNSPILL TIL FLERE MYTER SOM VI KAN MØTE MED FAKTA I MØTENE FRAMOVER 51 TAKK FOR I DAG!!! Påmelding til Gran 20 og 21.11.15: FRIST 10.11.15 til [email protected]
© Copyright 2024