Kommuneplanens handlingsdel 2016
1 Tønsberg kommune Kommuneplanens handlingsdel 2016 - 2019 2 1. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER .................................................................... 2 2. GODE OPPVEKSTVILKÅR FOR BARN OG UNGE .............................................. 5 3. HELSE OG OMSORGSTJENESTER .................................................................. 10 4. KULTUR, IDRETT OG FOLKEHELSE ................................................................ 18 5. NÆRINGSUTVIKLING ........................................................................................ 22 6. AREAL, SAMFERDSEL, MILJØ OG BEREDSKAP ............................................. 26 1. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Revidert nasjonalbudsjett (RNB) Regjeringen melder at foreløpige regnskapstall for 2014 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,6 mrd. kroner lavere i 2014 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014–2015)). Dette gir tilsvarende nedjustering for 2015. Skatteinngangen til og med mars 2015 trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere 1,0 mrd. kroner lavere i 2015. Samlet sett trekker dette i retning av at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt og formue kan bli 1,6 mrd. kroner lavere i 2015 enn lagt til grunn i fjor høst. Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren for 2015 er nedjustert med 0,1 prosentenhet. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2015 i kommunesektoren er nedjustert fra 3,3 til 3,2 pst. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp realinntektsveksten i 2015 med om lag 0,3 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å styrke rammeoverføringene til kommunesektoren i 2015 med 1,1 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. For Tønsberg kommune utgjør dette 6,7 mill kroner. Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Foreldrebetalingen for første barn skal maksimalt utgjøre 6 pst. av husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt, med maksimalprisen som øvre grense. Innføringen av denne ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter i en overgangsperiode, siden kommunene må tilpasse seg en ny ordning underveis i et barnehageår bevilges 41,7 mill. kroner gjennom en engangsbevilgning. For Tønsberg kommune utgjør dette kr 321.000. Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for ordningen, mens midlene til ordningen i statsbudsjettet for 2015 er bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Det foreslås å overføre 51 mill. til kommunene. For Tønsberg kommune utgjør dette kr 393.000. Kommuneproposisjonen 2016 Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til at kommunesektoren får en vekst i de samlede inntektene på mellom 6 og 7 mrd kr i 2016, hvorav veksten i frie inntekter utgjør 4,5-5 mrd kr. Veksten er målt i forhold til nivået i RNB 2015. 3 Veksten i de frie inntektene på 4,5-5 mrd kroner fordeles med 4-4,5 mrd kr til kommunene og 500 millioner kr til fylkeskommunene. De frie inntektene skal iflg. Regjeringen dekke følgende: Demografi Pensjonskostnader utover lønnsvekst Ytterligere satsinger innenfor frie inntekter: Økt satsing på rusfeltet Fleksibelt barnehageopptak Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Opprusting av fylkesveiene Mrd kroner 1,7 0,9 0,4 0,4 0,2 0,2 Kommunesektoren må imidlertid i tillegg innenfor disse rammene også finne rom for: økte kostnader innenfor barnevern og ressurskrevende tjenester (underliggende tjenester), anslått av KS til om lag 400 millioner. Dessuten forventet økning i sosialhjelpsutgiftene og økte finanskostnader som følge av økt nettogjeld. Etter- og videreutdanning for lærere Det åpnes for en større grad av fleksibilitet mellom vikarordning og stipendordning, noe som kan bidra til flere lærere i stipendordningen. Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1. – 4. trinn 200 mill. skal sette kommunene i stand til å øke lærertettheten på 1. – 4. trinn. Hoveddelen gis til kommuner som ligger over landsgjennomsnittet for beregnet gruppestørrelse de siste tre skoleårene. Endringer i forskrift om foreldrebetaling Endringen trådte i kraft 1. mai i år. Det ble lagt inn 235 mill kr for 2015 og helårseffekten i 2016 er på 391 mill kr. Ordningen vil omfatte vesentlig flere familier fordi inntektsgrensen settes høyere enn de ordningene mange kommuner har pr. i dag. Enkeltvedtak skal fattes med klagerett i hver enkelt sak, og det må antas at antall klagesaker vil øke. Det vil også bli økt kontrollvirksomhet for kommunen knyttet til om dokumentasjonen om familiens inntekt er korrekt i et vesentlig høyere antall saker der foreldrene ikke bor sammen. Innføringen av ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter i en overgangsperiode, ettersom kommunene må tilpasse seg en ny ordning underveis i et barnehageår. Det foreslås derfor en engangsbevilgning på 41,7 mill. kr over kommunenes rammetilskudd i 2015. Det legges opp til gratis kjernetid i barnehagen for 4-5 åringer i familier med lav inntekt. Det foreslås derfor i revidert nasjonalbudsjett for 2015 en inntektsgrense på 405.000 kroner. KAD-plasser Tilskuddsmidler for opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgnplasser innenfor somatikk inkluderes i rammen fra 2016. Det vil også bli innført plikt om øyeblikkelig hjelp døgnplasser innenfor psykisk helse og rus i kommunene fra 2017. Betalingsplikt for utskrivningsklare rus og psykisk helsevern. 4 Regjeringen tar sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og rusområdet fra 2017. Statliggjøring av skatteinnkrevingen Regjeringen har lagt frem forslag om å overføre den kommunale skatteinnkrevingen til skatteetaten med virkning fra 1. januar 2016. Forslaget er i stor grad sammenfallende med høringsforslaget fra Finansdepartementet, som igjen bygde på utredning fra Skattedirektoratet. Regjeringen ønsker imidlertid en enda større satsing på arbeidsgiverkontrollen og foreslår seks flere kontor og 30 flere årsverk utover Skattedirektoratet sitt forslag. Selskapsskatt- ny inntekt fra lokal verdiskapning. Med virkning fra 2017 foreslår regjeringen at kommunene skal få «skatteinntekter» fra lokal verdiskapning gjennom en ordning som tilbakefører deler av den statlige selskapsskatten til kommunene. Det legges opp til at grunnlaget for tilbakeføring av selskapsskatten skal basere seg på den lønnssummen i privat virksomhet som registreres ned på hver enkelt kommune. Men det skal ikke sees på den totale lønnssummen i ett spesifikk år, men endringen i en bestemt periode. For året 2017 er det skissert at det er veksten i lønnssum fra gjennomsnittet av årene 2012 til 2014 til gjennomsnittet av årene 2013 til 2015. Kommuner med vekst tilføres «skatteinntekter» tilsvarende sin andel av veksten på nasjonalt nivå. Regjeringen peker på at bruk av slike gjennomsnitt gjør at tilførselen er stabil over tid og endringer utjevner seg i tid. Regjeringen legger videre opp til at nivået på «selskapsskatten» til kommunene skal være ett prosentpoeng av samlet skattesats på 27 pst eller for ut fra tallene for 2013 et beløp på 2,9 mrd. kroner. Det vil si at hvis kommune A har 1 pst av veksten i lønnssum, får de 29 mill. kr av en slik ny skatteinntekt. Regjeringen har ikke utarbeidet noen virkningstabeller som viser hvordan omleggingen vil slå ut for den enkelte kommune. Også denne nye skatteinntekten skal skatteutjevnes, men den utbetales som en del av rammetilskuddet til kommunen. Konsekvenser for Tønsberg kommune. Skatteveksten i Tønsberg kommune er pr april 2015 på 5,4%. Dette er noe høyere enn budsjettert (5,2%). Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til utviklingen resten av året. Skatteveksten for landet under ett er pr april 3,4%. Ut fra anslagene på skatteinntekter i RNB, ville Tønsbergs skatteinntekter bli 10,3 mill kroner lavere i 2015 enn budsjettert. Redusert kostnadsdeflator vil utgjøre om lag 2,2 mill kroner i reduserte utgifter, dvs lønnsvekst. Dette stemmer godt med kommunens egne beregninger. For å opprettholde tjenestenivået, øker rammetilskuddet med 6,7 mill kroner. Nettoeffekten for Tønsberg kommune blir en inntektsnedgang på 1,4 mill kroner. Dette forutsetter imidlertid en skattevekst på 4,2% i 2015. Dette er lavere enn kommunens vekst pr april. Det er mange faktorer som avgjør veksten i frie inntekter for Tønsberg kommune i 2016. Hvis vi legger regjeringens anslag for kommunene til grunn, 4,25 mrd kroner (4,0-4,5), og fordeler det etter Tønsbergs andel av totalt folketall, vil Tønsberg 5 kommune oppnå en vekst i frie inntekter på 34 mill kroner. Det tas da ikke hensyn til endringer andre fordelingsvariable, der kostnadsutjevningen utgjør en stor andel. Denne varierer mye fra år til år. Regjeringens ønske er at kommunene benytter totalt 1 mrd til å styrke rus, helsestasjon/skolehelsetjeneste og mer fleksibelt barnehageopptak. For Tønsberg betyr det at 8 mill kroner av veksten i frie inntekter benyttes til disse formålene. Det blir også høyere pensjonskostnader. Det anslås at denne øker med 10 mill kroner i 2016. Det betyr at det er ca 16 mill til å dekke økte utgifter som følge av flere brukere samt kommunale satsninger. 2. GODE OPPVEKSTVILKÅR FOR BARN OG UNGE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2026 OPPVEKST O 1. Vi vil sikre likeverdig og høy kvalitet på alt arbeid med barn og unge Dette skal skje gjennom: Basere arbeidet på oppdatert kunnskap, og om hva som er virkningsfulle tiltak Bygge solide fagmiljøer. Sikre at foreldre får relevant kompetanseheving tilpasset det enkelte barn. Sikre alle barn et godt læringsmiljø og elever gode læringsresultater. O 2. Vi vil prioritere forebygging og tidlig innsats Dette skal skje gjennom: Prioritere forebyggende tiltak Intervenere tidlig etter identifikasjon av en utfordring. Anvende virkningsfulle tiltak og metoder O 3. Vi vil sikre robuste og kostnadseffektive barnehager, skoler og hjelpetjenester, tilpasset befolkningens vekst og sammensetning Dette skal skje gjennom: Utvikle en helhetlig barnehage- og skolestruktur, med tilpassede hjelpetjenester. Arbeide for trygghet, tilhørighet og gode oppvekstvilkår for alle barn og unge. O 4. Vi vil legge til rette for at barn og unge får delta i planlegging og påvirke beslutninger Dette skal skje gjennom: Sikre systemer for medvirkning. Utvikle gode arenaer for barn og unge sin påvirkning. Legge til rette for at alle grupper av barn og unge deltar på disse arenaene. O 5. Vi vil sikre et godt helsetilbud til barn og unge, forankret i folkehelseperspektivet Dette skal skje gjennom: Utvikle et godt somatisk og psykisk helsetilbud til barn og unge, både forebyggende og behandlende. O 6. Vi vil sikre et variert fritidstilbud hvor alle barn og unge - uavhengig av bakgrunn og kjønn – kan delta Dette skal skje gjennom: Kartlegge barn og unges bruk av - og behov for - fritidsaktiviteter. Utvikle tilpassede tilbud for barn og unge som ikke har egnede tilbud. 6 Tilby ulike aktiviteter – også de smale tilbudene. KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016-2019 OPPVEKST Utfordringer: Til tross for et relativt stabilt elevtall i Tønsbergskolen de siste tre årene, vil en ventet befolkningsvekst kreve kapasitetsøkning. Den samme utfordringen har vi i Tønsbergbarnehagene. Kommuneplanens arealdel er nå under sluttbehandling. I utgangen av juni får vi, blant annet på bakgrunn av politiske vedtak i arealdelen, en oppdatert elevtallsprognose som vil gi oss et bedre grunnlag for å vurdere fremtidige kapasitetsbehov i skoler og barnehager i kommunen. Rådmannen vil derfor i løpet av høsten 2015, utarbeide en investeringsplan for skoler og barnehager. Den vil legges til grunn for rådmannens forslag til budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019. Både skoler og barnehager merker nå de innstramningene som er gjort i budsjettene de siste tre årene. For fem år siden initierte rådmannen prosjektet ”spesialundervisning” der målet var å redusere andel spesialundervisningstimer til fordel for mer tilpasset opplæring, og dermed skape større handlingsrom for tilrettelagte opplegg for alle elever. Unntaket var for de elever som trengte spesiell oppfølging, såkalt 1/1 elever. Denne andelen har holdt seg konstant de siste årene (ca 60 elever). For skoleåret 2015/16 har denne andelen økt til nærmere 80 elever. Den økte kostnaden ( ca 9 mill kroner) betyr at driftstilskuddet pr elev vil reduseres fra kr. 2500,- inneværende skoleår til kr. 2100,- skoleåret 2015/16. Dette er en drastisk reduksjon for den samlete driften til den enkelte skole. Budsjettrammene til skolene må derfor øke fra 2016. Reduksjonen av ressurser til vikarutgifter og bortfall av midler til planlegging for personalet, skaper store utfordringer for barnehagene. Rådmannen vil forelå å kompensere for denne reduksjonen i økonomiplanperioden. I følge Riksrevisjonens rapport om barnefattigdom(Dok. 3:11, 2013-14), lever nå 8% av barn i Norge under fattigdomsgrensen. Tall fra bla Ungdata kan tyde på at andelen er omtrent den samme i Tønsberg. I tilfelle gjelder dette i underkant av 700 barn under 18 år i vår kommune. Tall fra Ungdata angir ca 100 fattige unge mellom 13 og 15 år. Riksrevisjonen sier at halvparten 4%, er fremmedkulturelle. Tallene kan antagelig overføres til situasjonen i Tønsberg. Rådmannen mener det fortsatt er en god del hindringer for å få til godt integreringsarbeid for unge enslige flyktninger og asylsøkere. Skoletilbudet er fortsatt ikke godt nok tilrettelagt for at de unge fremmedkulturelle kan gå på skole og i klasse med jevnaldrende etnisk norske barn i nærmiljøet sitt. Det er vanskelig å skaffe ekstra jobb, praksisplasser og hybler for ungdommene både grunnet språk, etnisk opprinnelse og fordommer ute hos arbeidsgiverne og utleiere. Mange av ungdommene har dårlig økonomi og prioriterer derfor ikke aktiviteter som koster mye. De trekkes derfor mye mot hverandre og andre flyktninger i fritiden. Rådmannen mener det derfor må igangsettes målrettede tiltak i økonomiperioden, som gratis barnehage- og SFO-plasser, fritidstilbud m.m. For å rette fokus mot disse utfordringene, foreslår rådmannen to nye tiltak (2.12 og 2.13) i handlingsdelen. En fortsatt oppgradering av IKTutstyr både i skoler og barnehager er også nødvendig. 7 Tiltak 2.1 Tilby alternative læringsarenaer slik at alle barn blir ivaretatt 2016-2019 O1 2.2 Styrke innsatsen på språkutvikling og språkopplæring 2016-2019 O1 2016-2019 O 1,O2, O5 2016-2019 O1 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2.11 2.12 2.13 2.15 Systematisk videreutvikle kompetanse for å forebygge og styrke arbeidet med tidlig innsats. Styrke elevenes læringsutbytte gjennom systematisk arbeid med læringsmiljø, undervisnings,- og vurderingspraksis. Oppgradere IKT – utstyret i skole og barnehage (Investeringer) Styrke foreldrerollen gjennom dialog og kompetansehevende tiltak Videreføre arbeidet med å tilby virkningsfulle og forskningsbaserte tiltak Sikre tilstrekkelig barnehage- og skolekapasitet i forhold til økt barnetall. Videreutvikle arenaer hvor barn og unge kan delta i planlegging og påvirke beslutninger. Legge til rette for økt fysisk aktivitet blant barn og unge Legge til rette for at barn og ungdom med flerkulturell bakgrunn integreres. Arbeide aktivt for å redusere barnefattigdom Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner i arbeidet med barn og unges oppvekstvilkår Opptrapping av skolebibliotek i henhold til strategiplan Status 2016-2019 Budsjett Referanse til mål Nr Kr. 2.000.000 i 2016 og 2017 O1 2016-2019 O1 2016-2019 O 2, O 5 2016-2019 Ca Kr 100.000.000,- i perioden O3 2016-2019 O4 2016-2019 O5 2016-2019 O6 2016-2019 O2 2016-2019 O2 2016-2019 2.1 Hver barnehagevirksomhet har en tilrettelagt barnehage. Hensikten er å samle spesialpedagogisk kompetanse og utnytte ressursene knyttet til barn med spesielle behov så hensiktsmessig som mulig. Aulerød barnehage er en tilrettelagt barnehage for hørselshemmede barn som også tar imot barn fra andre kommuner. Kongseik barnehage (tilrettelagt barnehage) tilbyr plasser til barn hvor foreldrene får tilbud ved Tønsberg voksenopplæring og plasser til barn fra Tønsberg mottak. Det skal utarbeides en handlingsplan for videreutvikling av de tilrettelagte barnehagene innen utgangen av juni 2016. Formålet vil blant annet være ytterligere å øke kompetansen og kapasitet knyttet til mangfold og spesialpedagogikk i barnehagene. For skolene blir følgende alternative læringsarenaer videreført: -Innføringstilbud for barnetrinnselever ( særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter ), 8 -Innføringstilbud for ungdomstrinnselever ( særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter ),-Karlsvika alt. skole ( u- trinnet ) , -Forsterket enhet Byskogen skole(1.-10. trinn ), -Bakkeåsen skole ( u- trinnet ), -Tilbud for elever med nedsatt hørsel på hhv. Sem og Byskogen skoler evt. nærskole Det ble høsten 2014 i gangsatt arbeid med å legge til rette for en autismeenhet for elever på u- trinnet med veiledning fra Senter for forebygging. ( PUS ) Fra høsten 2015 blir tilbudet utvidet, slik at to elever skal gå der. De er begge fra andre skolekretser i Tønsberg. Det er ønskelig å utvide og utvikle dette til et autismeenhet også for elever på barnetrinnet. Kommunens økonomiske situasjon har ikke gitt rom for å gjøre dette hittil. 2.2 Det er utarbeidet en felles kompetanseplan for Tønsbergbarnehagene 20152020. Et av tiltakene i planen er å utarbeide en språkplan for Tønsbergbarnehagene. Denne ferdigstilles i løpet av 2015. Satsingsområdet innen språk- og språkmiljø vil i 2015/2016 være på barnelitteratur. HBV har fått oppdraget med å utarbeide og gjennomføre en etterutdanning for barnehageansatte. ”Høytlesing i barnehagen – en vei til opplevelse, lek, meningsskaping og læring”. Kommunen har fått tildelt kompetansemidler fra fylkesmannen. 2.3 Tidlig innsats etter Kvellomodellen skal gjennomføres i Sandeåsen og Ringshaug barnehager, samt på Sem skole høsten 2015. Høsten 2016 vil modellen gjennomføres i 2 nye barnehager og skoler. Det er planlagt at alle kommunale barnehager har gjennomført opplæring etter Kvellomodellen i 2017. Arbeidet med å tilpasse modellen til forholdene i Tønsberg kommunes barnehager og skoler ferdigstilles våren 2016. 2.4. Det arbeides målrettet og systematisk med å styrke elevenes læringsutbytte. Dette er et langsiktig arbeid. Resultatene viser at Tønsbergskolen er på rett vei. Det er viktig å holde en stø kurs videre i dette arbeidet. Nye lokale læreplaner ( i basisfagene ) for Tønsbergskolen skal tas i bruk fra høsten 2015. I disse er vurdering for læring en naturlig del. Læreplanene beskriver bl.a. kjennetegn på høy måloppnåelse. Planene skal bidra til at elevene strekker seg lenger. Lokalt læreplanarbeid forstetter for de fagene som ikke er ferdigstilt. Kompetansebygging videreutvikles innenfor de høyfrekvente vanskene som henvises til PPT fra barnehager og skoler. Særlig gjelder det psykisk helse, språk, kommunikasjon, lese- skrivevansker og uro- og konsentrasjonsvansker. 2.5 Overgangen til ny IKT-plattform i skole og barnehage 2014 medførte at ca 50% av den eksisterende maskinparken måtte byttes ut. Allerede før denne prosessen hadde skoler og barnehager hatt store utfordringer med lav PC-tetthet og gammelt utstyr. Det er derfor fremdeles stort behov for oppgradering og utvidelse av digitalt utstyr. Eksamen digitaliseres stadig mer, dette stiller krav til utstyr og trådløst nett (på alle nivåer). Barns/elevers digitale ferdigheter står også i sammenheng med deres tilgang til digitalt utstyr. Ny IKT-plattform gjorde det nødvendig å finne ny løsning for å kunne sette elever i eksamensmodus slik at vi etterkommer føringer fra Utdanningsdirektoratet. Dette er kostbare løsninger, noe som har medført at Tønsbergskolen pga økonomi har måttet jobbe med en forenklet løsning som er mindre kostbar. Denne løsningen er under utvikling. Det er også stadig et økt nasjonalt fokus på hvilke muligheter som digitale verktøy kan bidra med i form av tilrettelagt opplæring (Adaptiv læring). Det er behov også for 9 å ha en økonomisk ramme som åpner for å inngå avtale om kommunelisenser for digitale læringsressurser. 2.6 Det utarbeides standard for foreldresamarbeid i barnehage og skole, som inneholder informasjon og forventninger samt tiltak for dialog og kompetanseheving. Tønsberg kommune har et nært samarbeid med foreldreutvalgene for barnehage og skole (FUB og TKFU). Barns behov for tilknytning til foreldre og andre omsorgspersoner er et sentralt element i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Målet er å fange opp signal om sårbarhet og risiko før problemene oppstår. I tillegg til kompetansetiltak som er rettet mot alle småbarnsforeldre er det behov for spesielle tilbud til barn og familier som er i en vanskelig livssituasjon. Barnehager, skoler og virksomhet barn og unge kan på et tidlig tidspunkt tilby foreldreveiledning og andre støttetiltak som kan dyktiggjøre foreldre i å ta gode valg. 2.7 Kompetansebygging videreutvikles innenfor de høyfrekvente vanskene som henvises til PPT fra barnehager og skoler. Særlig gjelder det psykisk helse, språk, kommunikasjon, lese- skrivevansker og uro- og konsentrasjonsvansker. 2.8.SSB’s siste befolkningsprognose for Tønsberg kommune angir en stor vekst i aldersgruppen 0-15 år. Tønsberg kommune har svært liten eller ingen restkapasitet innenfor dagens barnehager. Det må påregnes investering i nye plasser i områdene Sentrum, Sem og Slagenområdet. Det bør satses på å bygge større enheter som gir fleksibilitet, økonomisk robusthet og større fagmiljø. Dette har kommunen god erfaring med. Skolene har samlet sett ledig kapasitet, men veksten i elevtall forventes å komme i de områdene der kapasiteten allerede er anstrengt. Det må i første rekke påregnes investeringer i Søndre Slagen og noe senere i Sentrum. For å sikre en god framdrift, og at det investeres der behovene er størst, er det igangsatt arbeid med å utarbeide nye barnetallsprognoser. Disse ferdigstilles høst 2015, og må danne grunnlag for planlegging av nye bygg. 2.9 Norge har ratifisert FN’s Barnekonvensjon, og denne står over norsk lov etter Grunnloven. At Barnekonvesjonen gjelder som norsk lov innebærer at kommunen har en selvstendig plikt til å respektere og garantere konvensjonen på lik linje med annen norsk lovgiving. Ivaretakelse av barn og unges rettigheter er også hjemlet i Plan og bygningsloven av 2008. Tønsberg kommune fokuserer på barns medvirkning i barnehager og skoler samt å legge til rette for et godt fungerende ungdomsråd med formalisert uttalerett i forkant av politiske beslutninger. Som et ledd i å øke barn og unges mulighet for medvirkning og dialog,skal det arrangeres en halv dags elevrådskonferanse høst 2015. Målet er å bedre kommunikasjonen mellom elevrådene, Ungdomsrådet og kommuneadministrasjonen. Ungdomsrådet skal ha regien. 2.10 For å sikre barn og unges fysiske helse må det tilrettelegges for tiltak på universelt nivå og overfor det enkelte barn og unge som har særlig behov for økt aktivitet og tilrettelegging med fysioterapi. Et aktivt liv i barnehage, skole og fritid vil fremme den fysiske og psykiske helsen både som barn og voksen gjennom fravær av sykdom og ved bedre muligheter for mestring av arbeid, familie og fritid. Barn og unge skal gis gode vilkår for fysisk aktivitet i barnehage, skole og på fritiden. Dette skal skje ved å : • øke ansattes kompetanse på å igangsette fysisk aktivitet for barn i SFO gjennom prosjektet Aktivkommune • Videreføre arbeidet med RAUS der frivillige aktører, idrettslag og foreninger arrangerer ukentlige aktiviteter for barn I SFO • Utvikle en aktivitetskalender for gratis lavterskelaktiviteter for barn og unge i samarbeid med frivillige lag og foreninger • Videreføre opplevelseskortet som skal gi flere barn og unge mulighet til å være å ta del ifritidsaktiviteter 10 2.11 Mange barn og unge med flerkulturell bakgrunn deltar ikke i organiserte fritidstilbud. Dette kan ha sin årsak i språkproblemer både hos det enkelte barn og unge eller hos foreldre. I like stor grad kan manglende deltakelse skyldes kulturforskjeller og/eller økonomiske årsaker. Det må derfor legges stor vekt på god informasjon og tilrettelegging for deltakelse gjennom de ulike samarbeidsorganer og ansatte i barnehager, skoler og virksomhet BOU for å fremme integrering gjennom aktivitet på alle områder hvor barn og unge oppholder seg. Fritidsaktiviteter er en svært viktig arena for god integrering, og kommunen må derfor forebygge utenforskap med tilrettelegging i blant annet ordinære fritidsklubber og organiserte aktiviteter, praksisplasser mv. 2.12.Tall fra bla Ungdata kan tyde på at andelen ungdom under fattigdomsgrensen utgjør i underkant av 700 barn under 18 år. FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til å ta del i lek og fritidsaktiviteter. Vi skal utvikle og sikre god kompetanse på universell og målrettede tiltak mot barnefattigdom. Statlige føringer anbefaler gjennom kartlegging av fattige familier og rette tiltak direkte til disse i form av gratis barnehageplasser, gratis sfo-plass, gratis fritidstilbud, gratis utstyr, fribilletter o.l,) Rådmannen vil i løpet av 2015/16 fremme en sak om bekjempelse av barnefattigdom i Tønsberg kommune. 2.13 Kommunen har innenfor oppvekstområdet liten erfaring med systematisk samarbeid med frivillige organisasjoner. I løpet av 2015 vil kartlegging og muligheter for bruk av frivillige innenfor oppvekstområdet være ferdig, og plan for samarbeid og framdrift på ulike områder vil legges fram som politisk sak våren 2016. 3. HELSE OG OMSORGSTJENESTER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2026 HELSE OG OMSORG H 1. VI VIL PRIORITERE FOREBYGGENDE - OG HELSEFREMMENDE TILTAK OG TJENESTER Dette skal skje gjennom å: gjøre fysisk aktivitet tilgjengelig for alle satse på skade- og ulykkesforebyggende arbeid vektlegge aktiv og målrettet bruk av rehabilitering prioritere å gi tilbud tidlig ved kjent risiko for sykdom H 2. VI VIL FOREBYGGE LIVSSTILSYKDOMMER Dette skal skje gjennom å: øke kunnskapen om egen helse hos folk flest arbeide for å utjevne sosiale forskjeller skaffe kunnskap om forekomst av livsstilsykdommer og tilrettelegge tiltak for risikogrupper formidle kunnskap om helsefremming overfor risikogrupper H 3. VI VIL TIL ENHVER TID HA ET HELSE- OG OMSORGSTJENESTETILBUD SOM DEKKER INNBYGGERNES NØDVENDIGE BEHOV FOR TJENESTER Dette skal skje gjennom å: tilrettelegge tjenestene slik at innbyggerne kan bo lengst mulig i eget hjem legge til rette for velferdsteknologi som dekker den enkelte sitt behov gjennom alle livsfaser gjøre innbyggerne kjent med innholdet i og nivået på våre helse- og omsorgstjenester slippe brukerne til med deres prioriteringer og valg ha trygge og forutsigbare pasientforløp 11 H 4. VI VIL TILRETTELEGGE BOLIGER SOM FREMMER EGENOMSORG FOR DE BOENDE Dette skal skje gjennom å: bygge eller sikre utbygging av alternative boformer i kommunen samarbeide med private og offentlige aktører for å sikre fokus på egenomsorg i boligplanlegging sikre at ulike gruppers boligbehov vurderes i arealplanleggingen H 5. VI VIL UTVIKLE ARBEIDS- OG AKTIVITETSTILBUD TIL DE SOM IKKE KAN NYTTIGGJØRE SEG DET ORDINÆRE ARBEIDSTILBUDET I SAMFUNNET Dette skal skje gjennom å: tilrettelegge arbeids- og aktivitetstilbud som fremmer egenaktivitet og egenmestring utvikle en strategi hvor målet er arbeids- og aktivitetstilbud som er meningsfylte for individet og medfører en verdiskapning for samfunnet. H 6. VI VIL HA STØRRE ANDEL FAGLÆRTE I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE Dette skal skje gjennom å: ha en kompetanseplan for alle tjenesteområdene som er basert på ny faglig kunnskap, og viten om endring i pasient/brukergrupper. bare tilsette faglærte i ledige stillinger tilby større stillinger H 7. VI VIL HA MER EFFEKTIV OG MÅLRETTET BRUK AV HØYSKOLEUTDANNEDE SIN KOMPETANSE Dette skal skje gjennom å: definere og formidle hvilke oppgaver kommunen forventer at disse skal løse ansvarliggjøre, verdsette og synliggjøre deres kompetanse samarbeide proaktivt med utdanningsinstitusjonene H 8. Vi vil utvikle potensialet og styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner Dette skal skje gjennom å: invitere/kommunisere med alle frivillige organisasjoner ”Hva kan dere bidra med? – Hva kan vi utvikle i fellesskap?” Hva kan vi samarbeide om? H 9. VI VIL TA I BRUK NY TEKNOLOGI OG NYE ARBEIDSMETODER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE Dette skal skje gjennom å: sette prioritering og bruk av ny teknologi inn i et system. sikre at tjenesteutøveren har moderne og utprøvde teknologisk verktøy i den direkte tjenesteyting sikre at tjenesteutøveren har den nødvendige kompetanse for bruk av verktøyet og er oppdatert på nye arbeidsmetoder KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2019 HELSE OG OMSORG Nye Utfordringer: Rundskrivet IS-1 er Helsedirektoratets årlige skriv til kommunene, videreformidler viktige nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet og de ber oss gjennomføre mange aktiviteter og satsingsområder. De områdene som kommunen vurderer som størst utfordring å nå og som vi har særlig fokus innen for helse og omsorgsområdet er listet under her: 12 Forebyggende helsetjenester Etablerer oppfølgingstilbud for endring og mestring av levevaner i tråd med veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablerer tiltak som bidrar til en aktiv aldring og forebygger behov for helse- og omsorgstjenester blant eldre. Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn Sørger for at helsepersonell på alle nivåer har nødvendig kompetanse til å bruke tolk. Omsorg 2020 Etablerer gode rutiner for samarbeid med brukere, pårørende, frivillige og aktuelle tjenesteytere, samt hvordan man støtter og avlaster pårørende. Vurderer hvordan verdighet i omsorgen og menneskerettigheter er ivaretatt, og iverksetter eventuelle tiltak basert på dette. Styrker fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og møteplasser. Kommunen skal særlig ha fokus på fall- og ulykkesforebygging samt tiltak som fremmer sosial deltakelse i samfunnet. Allmennlegetjenester Tar i bruk kreftstrategien, «Pakkeforløp for kreft». Styrker kompetansen i sykemelderarbeidet hos allmennleger gjennom bruk av elæringskurs. Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Prioriterer utvikling av systemet med inngåelse, implementering og evaluering av samarbeidsavtaler på områdene øyeblikkelig hjelp døgnopphold, psykisk helse og rus, habilitering og rehabilitering. Jobbe med å oppnå målene i samhandlingsreformen I samarbeid med helseforetakene vurderer det helhetlige tilbudet til pasienter som er erklært utskrivningsklare i sykehus, med tanke på å sikre god forsvarlighet i hele pasientforløpet. Psykisk helse og rus Tar i bruk tilgjengelig verktøy, nasjonale og lokale data fra relevante undersøkelser og rapporter for bedre oversikt, planlegging og dimensjonering av rus- og psykiskhelse tjenester i kommunen jf. avsnitt om folkehelsearbeidet. Videreutvikler og styrker kvalitet, kapasitet og kompetanse innen psykisk helseog rusarbeid ved å ta i bruk faglige retningslinjer og veiledere for fagfeltene. Aktivt benytter de mulighetene ulike statlige tilskuddsordninger legger til rette for, blant annet for å bedre tilgang til egnet bolig med oppfølgingstjenester, økt kapasitet og samhandling mellom tjenester og nivåer. Etablerer strukturerer for samarbeid med brukere/ pårørende og frivillig sektor. Aktivt benytter deres erfaringer/kompetanse i tjenesteutviklingen og som et supplement til de offentlige tjenestene. Habilitering og rehabilitering Sørger for økt bruk av individuell plan (IP) og koordinator og sikrer godt samarbeid om dette på tvers av fag, nivåer og sektorer. 13 Nr 1.1 1.2 1.3 1.4 1.6 1.8 1.9 1.11 1.12 1.13 1.14 1.15 1.16 Tiltak Kartlegge og planlegge framtidige behov for sykehjemsplasser, seniorsentre og hjemmetjenester. Oppfølging av boligsosial handlingsplan Samarbeide om ny interkommunal legevakt Virksomhetene innen helse og omsorg skal samarbeide om faste årlige dialogmøter med de frivillige organisasjoner, invitere organisasjonene inn og avtale hva kommunen og organisasjonene kan samhandle om. Tilby ambulerende tjenester innen helse og omsorg for de pasienter og brukere som kan dra nytte av det, og hvor det er faglig forsvarlig. Sette i gang et interkommunalt samarbeid om dagsenter for yngre mennesker med demens (TNT) Fremme egenomsorgen og egeninnsatsen til hjemmeboende pasienter ved økt bruk av ergo/fysio-terapeuter i hverdagsrehabilitering. Etablere/bygge nye tiltak og/eller utvide eksisterende boliger for følgende brukergrupper (udekket behov): Bolig for 6 utviklingshemmede med store atferdsavvik. Videreutvikle tilbudet om helsefremming og forebygging på frisklivsentralen Impuls ved opprettelse av en stilling målrettet mot barn og unge. Utvikle seniorsentrene til å kunne ta i mot brukergrupper med et lavere funksjonsnivå en dagens brukergrupper Øke tilgangen på midlertidige boliger Øke kunnskap og oversikt over rusmiddelbruket blant innbyggerne i kommunen ved bruk av kartleggingsverktøyet ”BrukerPlan” Sikre deltakelse i arbeidsrelaterte Status Budsjett 2015 Referanse til mål H 1, H 3, H5 2016-2019 H 3, H 4 2015 - 2016 Kostnader ikke beregnet. H3 Påbegynt 2016 - 2019 Innenfor rammen H8 2016 – 2019 H 1, H 3 Prosjektet skal evalueres høsten 2015 Eksterne midler H 1, H 3, H5 2016-2017 kr 1.100.000 H1, H 3 2016 Driftsmidler foreligger i budsjett rammen til HOB 2017 kr 550.000,- 2016-2019 Innenfor rammen 2016-2019 H 1, H 2, H 3,O1 H 1, H 3, H5 H4 2016 - 2019 H1, H 2 H5 14 Nr 1.17 1.18 1.19 1.20 1.21 Tiltak aktiviteter for vanskeligstilte som er avhengig av økonomisk sosialhjelp og som har hel eller delvis arbeidsevne Gi arbeidsløs ungdom uten dagpenge-rettigheter og uten særskilt arbeids-erfaring og øke deres mulighet for å komme ut i ordinært arbeid. Finansiering gjennom redusert sosialhjelp. Samarbeide med frivillige og næringsliv om arbeidsplasser og miljøtiltak spesielt tilrettelagt for personer med rus og/eller psykiske lidelser. Redusere lederspennet, sikre økonomistyringen og mer effektiv personalledelse i hjemmetjenesten ved å opprette avdelingslederstillinger. Øke andelen faglærte ved å motivere og forplikte ufaglærte til å ta fagutdanning. Som hovedregel ansette faglærte ved nyrekruttering. Utvikle og iverksette systematisk planlegging, iverksetting og evaluering av velferdsteknologi i kommunen. Status Opprette stilling for Geriatrikoordinator til nyopprettet 1.26 stilling. Fokus på de multisyke eldre og oppfølging av dem på Referanse til mål 2016 - 2019 2016 - 2019 H5 2016 - 2019 2016 Kr 1 330.000 Kr 2 000.000 H 5, H8 H 3, H 7 2016 - 2019 H6 2016 - 2019 Ta i bruk de muligheter som ligger i 2016 - 2019 fagsystemene GAT og Profil for å 1.22 øke faglig forsvarlighet og effektiv økonomistyring. Etablere et felles og koordinert lærings og mestringstilbud i 2016 1.23 kommunen. 100 % koordinatorstilling Revidere kvalitetsstrategi og arbeide videre med Pilotprosjekt I 1.24 Trygge Hender Tønsberg. Utvikle et helhetlig kartleggingsverktøy for å avdekke tjeneste-søkernes nødvendige 1.25 behov for tjenester. 50% stilling i 6 mnd. Budsjett 2018 2017 H9 H9 Kr 450.000 H 1, H 2, H 3,O1 Eksternt finansiert H1 – H9 300.000 H3 600.000 H 1, H 3 15 Nr Tiltak Status Budsjett Referanse til mål tvers av helsevirksomhetene. Tilrettelagte arbeidsplasser for 2016 psykisk helse og rus. Forebygge og hindre innleggelse Oppstart og sørge for at brukerene kan ha planlegging i mest mulig aktivt liv til tross for 2016 1.28 sykdom og funksjonstap. Vurdere å åpne somatisk dagavdeling / dagrehabilitering. Gjøre KAD enheten til et somatisk 2016 - 2019 kompetansesenter som kan hjelpe 1.29 til i opplæring/ utarbeidinga av prosedyrer/ utstyr for sykehjem/ hjemmesykepleien. 1.27 kr 450 000 Ikke avklart H3 Innenfor rammen H3 1.1 Sluttrapport, Analyse av fremtidig behov for sykehjemsplasser i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme mottatt 16.februar 2015. Videre planlegging påbegynt i UHO, mai 2015. 1.3 Det er vedtatt interkommunalt samarbeid om legevakt og KAD lokalisert på Kjelle med oppstart 2016. Tønsberg kommune blir vertskommune for et administrativt vertskommunesamarbeid. 1.4 Det er etablert frivillighetsforum for HO. Forumet inviterer frivillige organisasjoner til årlige dialogmøter 1.6 Ambulerende tjenester tilbys i økende grad, men det er potensiale for å øke disse tjenestene spesielt innen tjenester til funksjonshemmede, psykisk syk og rusavhangige. Det anbefales å opprette stilling for Geriatri koordinatorsom skal ha fokus på de multisyke eldre og oppfølging av dem på tvers av helsevirksomhetene, se tiltak punkt 1.26. 1.7 Det vart i 2014 opprettet 100 % stilling for demenskoordinator. 1.9 57 pasienter gjennomførte hverdagsrehabilitering i 2014. Det er behov for ytterligere styrking i 2016 for å kunne tilby hverdagsrehabilitering til flere og bl.a. kompensere for de fem kortidsplassene som ikke lenger kjøpes fra Nøtterøy. Det er behov for to årsverk tilsvarende kr 1.100.000 i 2016. 1.10 Vurdert som lite hensiktsmessig ut fra nye signaler om reduksjon av avlastningsbehov i tiden fremover. Dette har ytterligere blitt bekreftet av en reell reduksjon av drift/brukere i dagens kommunale avlastningsbolig for voksne i 2015. 16 Kommunen vil jobbe målrettet med å vurdere en eller flere kombinerte løsninger der bolig og avlastning ses mer under ett. 1.11 Bolig for 6 utviklingshemmede med store atferdsavvik er under oppføring. Ferdigstilt og innflyttingsklar i 2016. 2 eksisterende mindre boliger vil avvikles når boligen tas i bruk, og kan disponeres til andre formål i kommunen. Driftsmidler foreligger i budsjettrammen til HOB. 1.12 Videreutvikle tilbudet ved Frisklivsentralen og etablere et felles og koordinert lærings og mestringstilbud i kommunen. 1.13 Det blir gradvis eldre brukere på sentrene. Kommunen differensierer tilbudene slik at Sem og Træleborg har de med lavest funksjonsnivå. Brukerne her trenger mer fysiske tilrettelegginger og ansatte tilegner seg mer helsekompetanse Dette skjer gradvis og vil fortsette framover. Ansette en fysioterapeut ved ledig stilling. 1.14 Øke tilgangen på midlertidige boliger. NAV Tønsberg har i 2013/14 økt tilgangen på midlertidig bolig med 3 boliger. Fortsatt er det stort press på midlertidige boliger, og dette må det jobbes videre med inntil det er balanse mellom tiltak og behov. 1.15 Brukerplan gjennomført i 2013 og 2015. Fom 2015 gjelder kartleggingen også psykisk helse. 1.16 NAV utvider arbeidspraksisprosjektet med en stilling og har oppfylt tiltak 1.16 i 2014. Men behovet for slike tiltak ikke vil være avhjulpet med kun 2 stillinger. Allerede i dag bruker NAV en statlig stillingsressurs (prosjektmidler), pluss at det kjøpes tiltak (tiltak på timen) via statlige midler. AAF er en arbeidstreningsarena for langtidssykemeldte, innvandrere, og andre som av ulike grunner ikke er i ordinært arbeid og som ikke er uføretrygdede. Samarbeid med voksenopplæring og NAV skal utvides. 1.17 Evaluering viser at prosjektstillingen som nå er fast bidrar til å sikre ca. 80 ungdommer arbeidspraksis i kommunen. Antall sosialhjelpsbrukere som øker i kommunen er primært voksne. Ungdomsgruppen (under 25 år) har vært stabilt rundt 100 i de fire siste årene. Det foreslås derfor et nytt tiltak for økonomiplanperioden: Etablere målrettede tiltak mot særskilte målgrupper som mottar økonomisk sosialhjelp og hvor man samtidig har grunn til å forvente at brukerne kan sikres via andre inntektskilder, herunder arbeide/aktivitet evt. ytelser i folketrygden.. 1.20 Virksomhet HOB har en svært høy andel ufaglærte, men jobber målrettet med å motivere flere ufaglærte i virksomheten til å ta fagutdanning som helsefagarbeider. Mange ufaglærte er i 2015 under utdanning, og det arbeides kontinuerlig med å få motivert flere ansatte til å ta fagbrev. Det er også satt igang et sentralt arbeid på tvers av helse- og omsorgsvirksomhetene der det vurderes ulike virkemidler for å få flere ufaglærte ansatte til å ta fagbrev i tiden fremover. 17 1.21 Helse- og omsorg har nedsatt et eget forum for velferdsteknologi i kommunen bestående av representanter fra alle virksomheten i HO. Forumet ledes av rådgiver i HOB. Forum for velferdsteknologi skal innhente oppdatert og utprøvd kunnskap og virkemidler innenfor området, og gi råd til ledergruppen HO i forhold til hensiktsmessige tiltak i tiden fremover. Det arbeides med å få utarbeidet en helhetlig plan for kommunens arbeid med, og innføring av, velferdsteknologi. Se sak i UHO, juni 2015. 1.22 Arbeid er igangsatt i helse og omsorg for å ta i bruk de muligheter som ligger i turnusprogrammet GAT for å øke faglig forsvarlighet og effektiv økonomistyring (jfr. Budsjett 2014). Rådmannen har nedsatt et pilotprosjekt for å en mer effektiv arbeidstidsplanlegging. Formålet er effektiv ressursutnyttelse via bruk av GAT 1.23 Se sak om LMS i UHO juni 2015. 1.24 Kommunen er pilotkommune i Pasientsikkerhetsprogrammet for innføring av et helhetlig program i kommunene i landet. Vi gjennomfører kompetanseheving og starter opp innsatsområdedene i løpet av 2015. Innfasing av innsatsområdene fortløpende i 2016 – 2019. 1.27 Opprette nye tilrettelagte arbeidsplasser i AAF spesielt for personer med rus og/ eller psykiske lidelser. Antall personer som sliter med sin psykiske helse og blir uføre av samme årsak er økende. Kommunen har få eller ingen tilrettelagte arbeidsplasser i dag. Kommunen hadde en slik stilling tidligere, men den ble fjernet i tidligere innsparings-tiltak. 1.28 Nevroplanen 2015 sier at brukerne skal ha et aktivt liv til tross for sykdom og funksjonstap. For å i møte komme dette kan vi åpne somatisk dagavdeling / dagrehabilitering. Her kan de få trening med fysioterapeut, bli ernæring og fallkartlagt. Bli fulgt opp og komme inn med tiltak på et tidlig tidspunkt 18 4. KULTUR, IDRETT OG FOLKEHELSE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2026 KULTUR, IDRETT OG FOLKEHELSE F 1. Vi vil ha innbyggere som aktivt deltar innenfor områdene fritid, kultur og fysiske aktivitet Det skal skje gjennom: å legge til rette for at fritid, kultur- og fysisk aktivitet skal være lett tilgjengelig for alle å legge til rette for utvikling av arenaer med høy kvalitet å legge til rette for at flere bruker sykkel både i jobb og fritid å støtte uorganisert ungdom, som ikke ønsker faste rammer rundt sine aktiviteter F 2. Vi vil være en kommune som spiller en aktiv rolle ovenfor de frivillige Det skal skje gjennom: at frivilligheten i Tønsberg skal oppleve gode vilkår og forutsigbare tilskuddsordninger at kommunens bidrag til frivilligheten prioriterer tiltak for barn og unge at kommunen har en aktiv tilretteleggerfunksjon og bidrar til et sterkt og aktivt frivilliglighetsmiljø F 3. Vi vil være en attraktiv by som ivaretar vår historiske identitet Det skal skje gjennom: å være langsiktige og forutsigbare i utviklingen av Slottsfjellet og det historiske Tønsberg å bruke forskning og kompetanse som utgangspunkt for å framheve og formidle vår historiske arv å tilrettelegge for verdensarvstatus for Oseberghaugen F 4. Vi vil være en kommune med gode møteplasser der folk bor Det skal skje gjennom: - å utvikle møteplasser og kulturarenaer som legger til rette for å utnytte engasjement, kompetanse og kreativitet - gode møteplasser som skal bidra til en god by- og tettstedsutvikling - å tilrettelegge møteplassene slik at barn og unges behov for utfoldelse skjer på deres egne premisser F 5. Vi vil være en kommune med bredde og mangfold i kulturtilbudet Det skal skje gjennom: å sikre forutsigbare og langsiktige rammevilkår for kultur-, idrett- og friluftsliv å legge til rette for at flest mulig kan finne sin aktivitet, sitt tilbud og sine opplevelser som bidrar til god fysisk og psykisk helse å prioritere tiltak som bidrar til at vi skaper og deler, formidler og opplever sammen med andre mennesker og i mindre grad hver for oss KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016-2019 KULTUR , IDRETT OG FOLKEHELSE 19 Nye Utfordringer: En sentral tverrsektoriell føring i kommuneplanen er folkehelse. Fra 2014 har ansvaret for det brede folkehelsearbeidet blitt internt flyttet over til avdeling Kultur, idrett og folkehelse. Denne omorganiseringen er et ledd i en styrking av forebyggingsperspektivet i folkehelsearbeidet. Videre er tilskuddsordning for integreringsarbeid finansiert med statlige midler, overført Tønsberg kommune. Anleggssituasjonen for idrett og friluft er presset, og selv med stor aktivitet siste år faller kommunens anleggsdekning pga enda sterkere befolkningsvekst. Kommunen har en anleggsdekning på landsgjennomsnitt, men har en lav anleggsdekning målt opp mot antall aktive. Dette kan bl.a forklares i at omlandet rundt Tønsberg også er aktive brukere av kommunens anlegg (Telemarksforskning). En stor andel av Tønsberg sine idrettsforeninger har mange medlemmer fra nabokommunene. Biblioteket har fått et nytt samfunnsoppdrag som møteplass og uavhengig arena for offentlig samtale og debatt. Økt tilgjengelighet til både biblioteklokalene og tjenestene må til for å møte økt etterspørsel og økning i folketallet. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har fått kutt i mediebudsjettet for 2015, og ligger nå lavest i fylket når det gjelder mediebudsjett pr innbygger. Det er bygget opp en liten samling, og et tjenestetilbud, til den flerspråklige befolkningen, ved hjelp av omdisponeing av tilskudd biblioteket fikk fra fylkesmannen. Det er etablert samarbeid med Voksenopplæringen, med faste samarbeidstiltak. Det er behov for å styrke denne delen av mediesamlingen, både med mer morsmålslitteratur og litteratur beregnet på de som er nye i Norge. Etterspørselen er fremdeles langt større enn tilbudet som kan gis i Kulturskolen. Det kommunale tilskuddet til Kulturskolen ligger fortsatt lavt. Men Kulturskolen jobber målrettet med de nye utfordringene gjennom å vil gi lærerne kompetanseheving i gruppeundervisning. Kulturskolen vil også dekke skolekorpsenes behov for opplæring på alle instrumenter og tilby gratis dirigenttjeneste til hovedkorpsene. Den kulturelle spaserstokken vil gi de eldre jevnlige kulturopplevelser og prioritere de som selv ikke kan oppsøke kultur. Tiltaket stimulerer sansene og styrker erindring, fellesskap og samhold. Kulturopplevelser gir innhold til livet og er et viktig bidrag til styrket folkehelse blant de eldre. Den kulturelle skolesekken videreføres i tett samarbeid med Fylkeskommunen. Tiltaket når ut til alle grunnskolebarn og gir et systematisk profesjonelt kulturtilbud fra 1 - 10 klassetrinn. Nr Tiltak Status Budsjett Referanse til mål 3.1 Videreføre investeringsmidler Anleggsplan idrett og friluft. 20162019 Kr 3.000.000 F1 3.2 Utvide prosjektet Behovsprøvd Ungdomskort. 2016 3.3 Pilgrimsleden etableres gjennom Tønsberg. 20162019 3.4 Vi skal gjøre naturstier og kulturstier bedre og tilgjengelig for flest mulig. 20162019 3.5 Øke tilskudd lag og foreninger 2016- Prioriteres innenfor eksisterende rammer Prioriteres i anleggsplanen Prioriteres innenfor eksisterende rammer Kr 1.500.000 F1 F1 F1 F2 20 Nr Tiltak Status 3.6 Økt bemanning kultur og idrett, for å øke veileder og tilrettelegger kapasitet 2018 20172018 3.7 Øke tilgjengligheten for lag og foreninger i kommunale bygg og anlegg 20162019 3.8 3.9 Inngå samarbeidsprosjekter med frivillige organisasjoner for å øke tilbudet til ”uorganisert” aktivitet Investering i infrastruktur på Slottsfjellområde. I hovedsak ekstern finansiert 20162019 Budsjett Referanse til mål Kr 500.000 F2 Prioriteres innenfor eksisterende rammer Prioriteres innenfor eksisterende rammer F2 F2 2016 250.000 F3 3.10 Tilrettelegge for UNESCO status på Oseberghaugen 2016 Prioriteres innenfor eksisterende rammer F3 3.12 Utvikle naturlige utendørs møteplasser for unge og voksne i sentrum. 2018 Kr 300.000 F4 20182019 Kr 1.500.000 F4 3.13 Økt tilgjengelighet til biblioteket Biblioteket etableres som 3.14 litteraturhusbibliotek etter endt prosjektperiode 2016 Styrke kulturskolen gjennom flere 3.15 elevplasser og flere dirigentstillinger for å møte en nasjonal satsning. Vi skal gi eldre kulturtilbud gjennom 3.16 Den kulturelle spaserstokken. Styrke og videreutvikle Støperiet og 3.17 Haugarrock Bidra til videreutvikling av Færder 3.18 nasjonalpark Fortsette det gode samarbeidet mellom 3.19 kirken og kommunen, der kirken selv må prioritere sine oppgaver Rehabilitering av kirkebyggene utvendig 3.20 og innvendig fortsetter slik at det fremstår i en akseptabel stand Kirkebyggene gis jevnlig vedlikehold 3.21 Gravplassforvaltningen omfatter 3.22 gravplasser, kremasjon og gravferd, og skal forvaltes på en forsvarlig måte. Videreføring av den Kulturelle skolesekken og UKM fortsetter i 3.23 samarbeid med Vestfold Fylkeskommune 2016 F4 20162018 Kr 1.250.000 F5 2017 Kr 200.000,- F 5, H1 2019 Kr 750.000 F5 20162019 F1-F5 2016 2019 F2 2016 2019 39.000.000 F3 2016 2019 1.600.000 F3 2016 2019 F3 2016 2019 F5 Kommentarer: 3.1 Anleggsplan 2012-2015 med de midler som er bevilget har bidratt til en økt satsning på rehabilitering og utvikling av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Tønsberg kommune sin egenandel i perioden på 12 mill kroner har ført tiltak for over 50 mill kr. Like vel, sett opp mot kommunens store andel eldre anlegg og befolkningsvekst, er 21 det behov for ytterligere satsning i neste periode for å opprettholde kapasiteten pr innbygger. Dagens anleggsplan vil rulleres høsten 2015. 3.2 Mange fritidsaktiviteter har en egenandel i dag som fører til at enkelte ikke får delta på lik linje som andre. For å motvirke dette har kommunen bl.a i godt samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner etablere et behovsprøvd opplevelseskort i 2015. Det er et mål for 2016 å doble antall mottakere fra 200 i 2015 til 400 i 2016. 3.3 Vestfold fylkeskommune er i sluttfasen med å oppnå nasjonal status på pilgrimsleden i Vestfold. Forventet led i Tønsberg er i hovedsak på eksisterende stinettverk og det er merking som vil være den største kostnad. Merkingen er planlagt i samarbeid med Vestfold fylkeskommune og Gjensidige stiftelsen. Kommunens egenandel anbefales å bevilges gjennom anleggsplan idrett og friluft. 3.4 Tønsberg kommune har iverksatt et samarbeid med Turistforeningen og Oslofjorden friluftsråd for både å styrke merkingen av kyststiene og gi ut et gratis turkart for Tønsberg til alle elever i grunnskolen. Videre har man klart å oppgradere mange av lysløypene gjennom bl. a anleggsplan og samarbeid med Barkåker IF. 3.5 Kommunen har som mål å indeksregulere tilskuddene hvert år og i tillegg reversere kuttene i tilskudd som ble foretatt i 2013. Fra 2015 er også ny tilskuddsordning for integreringsarbeid etablert finansiert gjennom statlige midler. 3.6 For å kunne videreutvikle og ha kapasitet til å møte kommunens vekst på hele kultur og idrettsfeltet samt gi økt oppmerksomhet på folkehelseområdet i samarbeid med bl.a. frivillige lag og foreninger er en reversering av bemanningskutt i 2013 nødvendig. 3.7 Det tiltaket kommunen bruker desidert mest ressurser på innen hele kulturfeltet er å drifte anlegg som gjøres disponible for lag og foreninger. Kommunen har en rekke anlegg som kan tilgjengeliggjøres med enkle bygningsmessige og organisatoriske tiltak. Selv om det er en stor økning den siste tiden i areal som er blitt tilgjengelig for lag og foreninger er behovet fortsatt stort og mulighetene i kommunale bygg på kveld og helger mange. Aktuelle tiltak prioriteres innenfor eksisterende rammer. 3.8 Det ble i 2015 startet opp nye slike tiltak gjennom TNT basket og FK Tønsberg, videre er opplevelseskortet nå innført. Det planlegges å starte opp prosjektet aktiv kommune med aktivitetskalender høsten 2015. 3.9 Tønsberg kommune har i 2014 bevilget ca 4 mill kr til infrastruktur og regulering av Slottsfjell området. Videre har Sparebankstiftelsen, Riksantikvar og Vestfold fylkeskommune bevilget midler til utviklingen av Slottsfjellområdet. Det er totalt generert brutto 18.5 millioner til utvikling av Slottsfjellområdet. Samordnet plan for Slottsfjellområdet 2011-2021 er anslått til en kostnad på 300 mill kr. Arbeidet med regulering og skjøtselstiltak fortsetter i 2015 og 2016. Større tiltak kan først iverksettes etter godkjent regulering. 3.10 Søknad om verdensarvstatus er sendt Unesco og søknaden er formelt i orden, men innstilling fra Unescokomitén som vurdere søknaden er at prosjektet bes om at videreutvikles. 3.11 Styrke museene – anbefalt tatt ut av handlingsprogram. Tønsberg kommune er deleier i Vestfoldmuseene og har gjennom eieravtale ansvar for å bidra til driften. Tilbakeføring av kutt i bevilgninger fra 2012 ble reversert i 2014 budsjettet. Bevilgninger er nå i tråd med eierskapsavtalen. Rådmannen ser ikke rom for videre økte rammer. Utviklingen av slottsfjellområdet bidrar også med styrking av museets muligheter og posisjon og det anbefales at kommunen konsentrere seg om økt satsning på samordnet plan for utvikling av slottsfjellområdet. 3.12 I utviklingen av bysentrum bør det skapes rom for aktivitet og møteplasser på det som kan bli naturlige treffsteder. Tønsberg torg vil sammen med et nettverk av torg og plasser skape rom for aktivitet, og liv i sentrum. 22 3.13 De første fasene med å legge bedre til rette for møteplassfunksjon og litteraturhusbibliotek er gjennomført innenfor rammene. Bygningsmessige og adgangstekniske løsninger vil gi mulighet for bruk av biblioteket utenom ordinær åpningstid. Tidligere arealer for bokmagasin kan gjøres om til verksteder og aktivitetsrom. Kommunal egenandel må til for å utløse ekstern støtte. For å møte publikums ønske om utvidet åpningstid kreves også styrket personalressurs. Bibliotektjenesten på nett må styrkes. I sum vil slike løsninger gi bedre tilgjengelighet til biblioteket og bibliotektjenestene i takt med økt etterspørsel og økt folketall. Dette kan gjennomføres trinnvis i økonomiplanperioden. 3.14 Etter endt prosjektperiode 2013-2015 konsoliderer biblioteket rollen som regionalt litteraturhusbibliotek. Dette bidrar til å oppfylle det nye samfunnsoppdraget med å være møteplass og en uavhengig arena for offentlig samtale og debatt. 3.15 Økte rammer vil gå til kompetansehevende tiltak for lærere rettet mot gruppeundervisning og at lærerne i økende grad bruker digitale hjelpemidler i undervisningen. Kulturskolen vil ansette flere lærere i større stillinger slik at flere elever kan få plass og at tiden på ventelisten kan kortes ned. Det siste er spesielt viktig for ungdommene som ønsker en elevplass. Kulturskolen ønsker å gi et tilbud til barnehagebarn og sfobarn i større grupper. Kulturskolesatsingen vil kunne gi billigere dirigenttjenester for skolekorpsene og et undervisningstilbud preget av mangfold slik at korpsene slipper å drive egen opplæring av de som vil spille. 3.16 Den kulturelle spaserstokken trenger kommunale tilskudd slik at også de eldre kan få ta del i opplevelser gjennom systematisk tilrettelagt kunst og kultur av høy kvalitet. Det er større sannsynlighet for økte tilskudd fra staten hvis også kommunen bidrar med noen kroner til Den kulturelle spaserstokken. Det er viktig at de som ikke selv kan oppsøke kulturaktiviteter i samfunnet får del i dette ved at kulturen kommer der hvor de eldre er. Det er også viktig at kommunen bidrar til å tilrettelegge og stimulere møteplasser med kultur for eldre slik at den sosiale aktiviteten blant eldre øker. Det er god folkehelse i gode kulturopplevelser sammen med andre. Å dele kulturopplevelser skaper gode sosiale fellesskap. 3.17 Et kjærkomment tilskudd på kulturområdet er Støperiet som åpnet i 2013. Våren 2014 ble teknisk utstyr kjøpt inn og montert med bla. tilskudd fra musikkutstyrsordningen Huset har stor aktivitet, gode betingelser for lag og foreninger og svært gode brukertilbakemeldinger. Organisatorisk er Støperiet og Haugarock samlet og har gode synergier og utviklingspotensial. Den store satsningen på Støperiet har ført til noe reduserte ressurser på Haugarock. Haugarock og Støperiet har et meget stort vekstpotensial og det er ønskelig å styrke dette. 3.18 Tønsberg er på mange måter porten til Færder nasjonalpark og det er ønskelig at Tønsberg kommune er med å bidrar til utviklingen av området i samarbeid med vertskommunene Tjøme og Nøtterøy. Tønsberg kommune blir medlem av nasjonalparkens administrative kontaktutvalg fra sept. 2014. Tønsberg kommune er også sentral i bl.a skjærgårdstjenesten i nasjonalparken. 3.20 Søndre Slagen kirkegård må utvides. Totalkostnad er beregnet til 30 mill kroner 3.21 Vedlikeholdsprogram kirker 3.23 Den kulturelle skolesekken videreføres i tett samarbeid med Fylkeskommunen. Tiltaket når ut til alle grunnskolebarn og gir et systematisk profesjonelt kulturtilbud fra 1 - 10 klassetrinn. 5. NÆRINGSUTVIKLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2026 NÆRINGSUTVIKLING 23 N 1. Vi vil ha et bred tilbud av arbeidsplasser og vekst i antall arbeidsplasser som minimum samsvarer det behovet befolkningsveksten krever Det skal skje gjennom: å videreutvikle og etablere flere kompetansebedrifter og arbeidsintensive næringer å videreutvikle og etablere handels- og servicenæring lokalisert i Tønsberg sentrum, samt i tilknytning til eksisterende virksomheter lokalisert utenfor sentrum å tilrettelegge for ytterligere etablering av næringsmiddelindustri i tilknytning til eksisterende næringsmiddelbedrifter på Ås bedre utnyttelse av lokalprodusert mat økt fokus på gründerskap og vekst i nyetablerte bedrifter bedre dialog og et tettere samarbeid mellom kommune og næringsliv N 2. Vi vil tilrettelegge for varierte næringsarealer gjennom robust arealplanlegging Det skal skje gjennom: tilstrekkelige næringsarealer som ivaretar et bredt spekter av næringsvirksomhet å tilrettelegge for at areal- og transportkrevende næringer kan flytte til regionale næringsområder eller næringsområder utenfor sentrumsområdet der adkomsten til E18 er god” Planmessig tilrettelegge næringsarealer med nærhet og god adkomst til E18 i trå med omforente prinsipper i RPBA. N 3. Vi vil at Tønsberg skal være regionens ledende handelsby og ha et sentrum der det er attraktivt å drive handel - og servicenæring Det skal skje gjennom: tett samarbeid med handels- og serveringsnæringen og deres foreninger slik at det blir mer attraktivt og lønnsomt å drive handel og servering i sentrum å utforme sentrum slik at man får en optimal miks av handel, service- og serveringstilbud i de ulike gatene og kvartalene å redusere gjennomgangstrafikken i Tønsberg sentrum å tilrettelegge parkering for handlende å lokalisere detaljvarehandel (spesialforetninger, serviceforetninger, showroom for netthandel og engroshandel med mer) under 1000 m2 BRA til bysentrum/ lokalsentrene N 4. Vi vil tiltrekke oss kompetent arbeidskraft Det skal skje gjennom: å være et attraktivt bo- og arbeidssted hvor det er lett for innflyttere å finne seg til rette å samarbeide tett med Høgskolen i Vestfold og andre utdanningsinstitusjoner å gi språkopplæring og bidra til god integrering av innflyttere fra utlandet N 5. Vi vil legge til rette for vekst i reiselivsnæringen Det skal skje gjennom: tettere samarbeid mellom reiselivsaktørene i Vestfold slik at markedsføring, pakking og salg av eksisterende reiselivsprodukter bli bedre å arbeide målrettet med utvikling av nye reiselivsprodukter 24 tettere samarbeid mellom reislivsnæring og landbruksnæring tilrettelegge for Tønsberg som inngangsport for Færder nasjonalpark i samråd med vertskommunene Tjøme og Nøtterøy 25 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2019 NÆRINGSUTVIKLING Nr 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.8 4.10 4.11 4.12 4.13 4.14 Tiltak Gründerhusets tilbud og kapasitet skal utvides i samarbeid med Nøtterøy kommune. Ny organisasjonsform skal vurderes. Tønsberg kommune skal bidra aktiv i prosessen for å utarbeide ny struktur for reiselivsarbeid for Vestfold. Tønsberg kommunens egen reilselivssatsning tilpasset dette. Det skal etableres samarbeids/møtearenaer for næringsmiddelbedrifter. Det skal etableres samarbeid med miljøer som kan bidra til å kvalifisere tradisjonell industri til å bli leverandører til høyteknologibedrifter. Det skal jobbes aktivt for at areal- og transportkrevende næringer i i tilknytning til sentrum skal relokaliseres i næringsområder utenfor sentrumsområdet. Styrking av informasjonsarbeid og markedsføring av Tønsberg og Tønsbergregionen som pulserede kystperle Sterkere satsing på vekstbedrifter gjennom START i Vestfold og Gründerhuset, i trå med omforente strategier i RPVI. Sikre at avsatte næringsområder i kommuneplanen reguleres og gjøres kjent og attraktivt for nyetableringer. Delta aktivt i HIBV sitt forskningsprosjekt VIVANT som har til hensikt å styrke handels- og servisenæringer i sentrum Ferder nasjonalpark – samarbeid om utvikling av næringsutvikling i randsonen av nasjonalparken i samarbeid med Tjøme og Nøtterøy. Styrking av etablererveiledning for personer med innvandrerbakgrunn Iverksatt Budsjett Referanse til mål 2016-2017 N1 2016-2017 N6 N5 2016 N1 2016 Fortløpende 2016-2018 N2 Drifttilskudd 1.000.00 Engangstilskkudd 3.000.000 N 1,3,4,5 2016-2019 N1 2016-2019 N2 2016- N3 2016-2019 N1 2016-2019 N1 26 6. AREAL, SAMFERDSEL, MILJØ OG BEREDSKAP KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2026 AREAL, SAMFERDSEL OG BEREDSKAP A 1. Vi vil ha et levende, trygt, historisk og miljøvennlig sentrum, som er et samlingssted for Tønsberg - og omlandets befolkning Det skal skje gjennom: å tilrettelegge for fortetting i og nær sentrum, slik at flere kan bo og jobbe der å lokalisere sentrumsrettede funksjoner til sentrum å bruke parkeringsarealer til fortetting og grønnstruktur å redusere arbeidsplassintensiv parkeringen å tilrettelegge for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk i og gjennom sentrum å ivareta byens historiske identitet gjennom kartlegging av verdier og økt kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere utviklingsmulighetene å utforme funksjonelle og attraktive byrom å videreutvikle bysentrums grønne struktur og ta vare på viktige kulturminner å forebygge kriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme A 2. Vi vil ha en by- og tettstedsutforming som fremmer livskvalitet og folkehelse Det skal skje gjennom: å sikre og videreutvikle grønne korridorer og forbindelseslinjer for gående og syklende fra by- og tettsteder ut til viktige friluftsområder å sikre god tilgang på områder for rekreasjon og lek å bevare, videreutvikle og heve kvaliteten på grønne områder i by og tettsteder å sikre ubebygde arealer i strandsonen for allmennheten å tilrettelegge for et variert boligmarked slik at by og tettsteder blir sammensatt av en variert befolkning A 3. Vi vil ha en bærekraftig forvaltning av miljø, kultur- og naturkvaliteter og arealer Det skal skje gjennom: at dyrket - og dyrkbar mark kun skal kunne omdisponeres i områder som er forhåndsavklart gjennom RPBA og kommuneplanens arealdel. høy utnyttelse og arealeffektivitet ved fortetting, transformasjon og ved utbygging på nye arealer at utbygging skal skje ved fortetting og transformasjon i bebygde områder å redusere avrenning fra landbruk og enkeltutslipp fra bolig- og næringsbebyggelse kartlegge og verdisette viktige naturområder og landskapsprofiler, slik at disse kan vernes gjennom utarbeidelse av arealdelen å øke gjenvinningsandelen og gjenbruk, samt minske ressursforbruket å miljøfyrtårnsertifisere private bedrifter og offentlige instanser å redusere energiforbruket og klimagassutslippene fra kommunale bygg og anlegg å bruke miljøvennlig drivstoff i alle lokalbusser og alle kommunale tjenestebiler å utnytte lokale energikilder som gir mindre sårbarhet for svingninger i olje- og elprisen, men større bidrag til lokal verdiskapning. A 4. Vi vil ha effektive, trafikksikre og robuste transportløsninger Det skal skje gjennom: 27 å etablere nytt hovedveisystem for Tønsbergregionen og ny vegforbindelse til Nøtterøy å tilrettelegge for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk i og gjennom sentrum, samt på sentrale hovedstrekninger mellom sentrum og lokalsentrene at arbeidsintensive virksomheter legges i og nær bysentrum og i lokalsentre med god kollektivdekning å lokalisere virksomheter som generer tungtransport til områder med god tilgjengelighet til hovedvegnett og/eller jernbane Planfri kryssing av jernbaneovergangen i Halfdan Wilhelmsens alle A 5. Vi vil redusere bilbruk og øke kollektivandelen og andelen gående og syklende Det skal skje gjennom: at parkeringsplassene i sentrum primært tilrettlegges for boliger og korttidsparkering for handlende og besøkende å redusere arbeidsplassintensiv parkering i og nær sentrum å videreutvikle Tønsberg som sykkelby å etablere innfartsparkering tilknyttet ringbuss/ god kollektivdekning samt noen større parkeringsanlegg i bysentrum konsentrert utbygging som gir korte avstander til daglige gjøremål boligfortetting i og nær bysentrum, i lokalsentre samt ved eksisterende og framtidige kollektivknutepunkter” A 6. Vi vil ha et robust samfunn som tar høyde for fremtidige klimautfordringer og som er godt forberedt på uventede hendelser Det skal skje gjennom: god håndtering av overvann og fokus på forebyggende tiltak planlegging og utbygging som tar hensyn til forventet klimautvikling økt kunnskapsgrunnlag om flomsoner, kvikkleiresoner og springflo som danner grunnlag for å iverksette hensiktsmessige avbøtende tiltak å gjennomføre faste øvelser der offentlige virksomheter og private virksomheter samarbeider KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016-2019 AREAL, SAMFERDSEL, MILJØ OG BEREDSKAP Nr 5.1 5.2 5.4 Tiltak Det skal reguleres minst 100 nye boenheter innenfor byplanområdet i året. Dette skal skje gjennom fortetting av eksisterende parkeringsareal, transformasjon og høyere utnyttelse av eksisterende bebyggelse. A. Det skal avsettes areal til og B, opparbeides minimum 2 nye leke/parkområder i bysentrum. Ett i nedre og ett i øvre bydel. (Finansiert ved frikjøpsordningen. ) Det skal avsettes arealer i Iverksatt Budsjett Referanse til mål 2016 A1 A:2016 B: 2019 A1 2016 A1 28 Nr Tiltak Iverksatt Budsjett Referanse til mål 2018 Kr 200.000 A1 2018 Kr. 2.000.000 A 1, A 4 2017 Kr 300.000 A 1, A 4 kommuneplanens arealdel eller byplanen til barnehage og skole i eller i tilknytning til sentrum. 5.5 5.7 5.8 5.9 Kommunisere/informere og bedre fysisk merking av kommunens historiske sentrum på bakgrunn av oppdatert informasjon. Det skal etableres 6 nye parkeringsanlegg for sykkel i eller i tilknytning til bysentrum. Anleggene må være overbygde og ha låsbare stativer. Etablere ordning med bysykler. Utarbeide parkeringsbestemmelser i arealdel og byplan med fokus på reduksjon av biltrafikk/parkering i sentrum for arbeidstakere. Arealdelen skal sikres sammenhengende arealer til strandpromenade fra Korten langs kanalen, via Stensarmen og til Kilen 5.10 (kopling mellom Ramsarområdene). Arealdelen skal legge inn eksisterende kyststier, samt nye hensiktmessige kyststitraseer inn i arealdel. To badestrender skal tilrettelegges med 5.11 universell utforming (anleggsplan) 5.12 5.13 5.15 5.16 Frikjøpe ubebygde og bebygde strandeiendommer og tilgjengeliggjøre disse for allmennheten. Tilskudd fra Staten Utarbeide prinsipper for fortetting. Denne skal blant annet inneholde: Hvilke kvaliteter som skal ivaretas Prioriterte fortettingsområder Vurdere om det er boligområder som bør bevares. Utviklingsmuligheter og tålegrense i sentrum i forhold til kulturminner og kulturmiljø Viktige landskapstrekk,kulturmiljøer og landbruksarealer i pressområder skal legges inn som hensynssoner i kommuneplanens arealdel. Følge opp plan for ”Avløp fra spredt bebyggelse”. 2016 A 1, A 3, A4 2016 A 1, A 2 2016 Kr 100.000 A2 2016 2.000.000,- A2 2016 A2 2016 A3 2016 2018 Kr 40.000.000 A3 29 Nr Tiltak Avsette vegetasjonsbelte langs 5.17 Aulivassdraget og Vellevassdraget. Minst fire kommunale bygg med tilhørende virksomheter skal være 5.18 miljøfyrtårnsertifisert innen 2017. Påvirke og tilrettelegge for at private 5.19 bedrifter miljøfyrtårnsertifiseres. 5.20 5.21 5.22 5.23 5.24 5.25 5.26 5.27 5.28 Revidere klima- og energiplanen og følge opp nye tiltak som legges inn. Spredt utbygging skal avklares i kommuneplanens arealdel. Lage forvaltningsplan for hjortevilt (pålegg) Etablere nye ladestasjoner for el-bil i sentrum. Den kommunale bilparken erstattes med El-biler og biler på gass Kommunen skal være pådriver i arbeidet med å tilrettelegge for gassdrift av busser og renovasjonsbiler. Herunder avsette/vurdere areal for stasjon med påfylling av biogass, ladestasjon mm Tilrettelegge for avfallssug og nedgravde større containere. Helårlig vedlikehold av sykkelveier skal prioriteres høyere Etablere 3 sikre og separate sykkelruter fra hhv Slagen, Jarlsberg og fra begge sider av Nøtterøy (V-Ø) og helt inn i Sentrum. (Bypakke Tønsberg) Det skal utarbeides hovedplan for vei. Tønsberg som sykkelby skal tas med i 5.29 dette arbeidet. (Bypakke Tønsberg) Avsette i arealdelen og deretter bygge 5.30 minimum ett nytt kollektivfelt langs viktige busstraseèr. Etablere innfartsparkering med tilknyttet ringbussløsning for de mest befolkede 5.31 områdene i samarbeid med VKT. Arealdelen skal båndlegge aktuelle arealer som er aktuelle ifm. ny 5.32 Nøtterøyforbindelse. 5.33 Tønsberg kommune skal være en aktiv Iverksatt Budsjett 2016 2017 A3 Kr 300.000 2017 2016 Referanse til mål A3 A3 Kr 200.000 2016 A3 A3 A3 2016 Kr 150.000 2016 Kr. 100.000 A3, A 1 2017 Kr. 2.000.000 A 3, A 4 2016 A 3, A 4 2018 Kr 5.000.000 A3,A1 2017 Kr 300.000 F 1, A4 2018 Kr 2.000.000 A4–A5 2017 Kr 1.200.000 2017 2018 A 54 A 54 Kr 1.500.000 A4–A5 2016 A4 2016- A4–A5 30 Nr Tiltak medvirker i arbeidet med Bypakken Vurdere stenging av nedre Langgate i juli måned. Avbøtende tiltak for å skape god trafikkavvikling skal synliggjøres 5.34 spesielt og arbeidet skal skje i samarbeid med veimyndighet og aktuelle nabokommuner. Opplæring i risiko og 5.35 sårbahetshåndtering (ROS) i kommunes virksomheter 5.37 5.39 5.41 5.43 5.44 5.45 5.46 5.47 5.48 5.49 5.50 Det skal lages en iverksettingsplan for overvannshåndtering, både for historisk sentrum og for andre tettbebygde områder. I dette arbeidet skal alternative løsninger for håndtering av overvann tas med (f.eks grønne tak, gressarmerte flater, åpne vannspeil, kanaler mv) Årlige beredskapsøvelser for å kunne takle uventede hendelser. Tønsberg kommune skal samarbeide med vegmyndighet og nabokommune for å finne en framtidig trafikkløsning for gjennomgangstrafikken i Åsgårdstrand. Opparbeiding av friområder og parkering jfr. Reguleringsplan for Skallevollstranda Opparbeiding av parkeringsareal på søndre del av Ringshaugstranda Ferdigstillelse av Byplanen Revidere landbruksplan og følge opp nye tiltak Regulering av Slottsfjellområde Følge opp arbeidet med vannforskriften: Overvåkning og tiltak Avsette i arealdelen grønne korridorer og forbindelseslinjer for gående og syklende fra by- og tettsteder ut til viktige friluftsområder. Viltkorridorer skal sikres Det føres årlig miljøregnskap for kommunen med fokus på å redusere CO2 utslipp Iverksatt Budsjett Referanse til mål 2018 2016 A1-A4 A6 2016 2017 Kr 500.000 A6 20162018 A6 2016 A4 2018 Kr 1.000.000 A2 2019 Kr 1.000.000 A2 2015 A1 2017 A2 2016 20172019 A1 Kr 100.000 A3 2015 A2 2016 A6
© Copyright 2024