Studieplan operasjonssykepleie
Master i sykepleie Studieplan Studieretning i operasjonssykepleie Master of Science in Theatre Nursing 120 studiepoeng/ Credits Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag Bygger på rammeplan av 01.12.2005 Godkjent av Universitetsstyret dd.mm.yyyy 2016 INNHOLD 1 Innledning ........................................................................................................................................ 4 1.1 Målgruppe ............................................................................................................................... 4 1.2 Opptakskrav............................................................................................................................. 4 1.3 Historikk................................................................................................................................... 5 1.4 Fagkompetanse ....................................................................................................................... 5 1.5 Relevans for arbeidslivet ......................................................................................................... 6 1.6 Undervisnings- og eksamensspråk .......................................................................................... 6 1.7 Forventet arbeidsomfang ........................................................................................................ 6 2 Læringsutbytte ................................................................................................................................ 7 3 Organisering og struktur ................................................................................................................. 9 4 3.1 Varighet og studiestruktur ...................................................................................................... 9 3.2 Struktur.................................................................................................................................... 9 Innhold........................................................................................................................................... 10 4.1 5 6 Undervisnings-, lærings- og arbeidsformer ................................................................................... 12 5.1 Erfaringslæring og praksisnærhet ......................................................................................... 12 5.2 Arbeidsformer ....................................................................................................................... 12 5.3 EVALUERING ............................................................................................................................. 14 Eksamen og vurdering ................................................................................................................... 15 6.1 Mål for vurderingen .............................................................................................................. 15 6.1.1 Pedagogiske siktemål .................................................................................................... 15 6.1.2 Kvalitetsgodkjennende siktemål ................................................................................... 15 6.2 7 Sammenfatning av innholdet fordelt på studieenheter........................................................ 10 Krav til studiedeltakelse ........................................................................................................ 15 6.2.1 Fravær i praksis.............................................................................................................. 15 6.2.2 Fravær i ferdighetstrening og simulering ...................................................................... 15 6.3 Passeringskrav ....................................................................................................................... 15 6.4 rett til eksamen ..................................................................................................................... 16 6.5 Vurdering av praksisstudiene ................................................................................................ 16 6.6 Eksamensoversikt .................................................................................................................. 18 6.7 Vurderingsuttrykk .................................................................................................................. 19 Emnebeskrivelser .......................................................................................................................... 20 7.1 SYP 3001 A: Fagforståelse i sykepleie, første del (5 sp) ........................................................ 20 7.2 SYP-3810: Fagspesifikk 1, studieretning operasjonssykepleie (10 sp) .................................. 22 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 2 7.3 SYP-3811 Praksis 1, studieretning operasjonssykepleie (15 sp)............................................ 24 7.4 SYP 3003 A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del (5 sp) .................................. 26 7.5 SYP-3820: Fagspesifikk 2, studieretning operasjonssykepleie (10 sp) .................................. 28 7.6 SYP-3821 Praksis 2, studieretning operasjon (15 sp) ............................................................ 31 7.7 Hel-3XXX Metoder, metodologi og forskningsetikk .............................................................. 33 7.8 SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP) ........................................................................................ 35 7.9 SYP-3830 Fagspesifikk 3, studieretning operasjonssykepleie (5 sp) ..................................... 36 7.10 SYP- 3831 Praksis 3 studieretning operasjonssykepleie- 15 sp ............................................. 38 7.11 SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie – 30 studiepoeng ............................................ 41 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 3 1 INNLEDNING Studieretningen i operasjonssykepleie er en av seks studieretninger innenfor Masterprogrammet i sykepleie. Studiet er på høyere grads nivå etter § 3 i forskrift om krav til mastergrad, Kunnskapsdepartementet 2005 med omfang på 120 studiepoeng. Masterprogrammets felles studieprogram er tilgjengelig fra (det legges lenke til programmet). Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Studieretningen i operasjonssykepleie tar utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i operasjonssykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet.1 I forhold til Rammeplanens krav oppnås kompetanse som operasjonssykepleier etter gjennomførte 90 studiepoeng. Studiet er lagt opp som et fulltidsstudium over fire semestre. Normert tid for å fullføre studieprogrammet er 2 år. I fjerde semester skal studentene fullføre masteroppgaven. Det vil være mulighet for å utføre fjerde semester på deltid. For de som velger å skrive masteroppgaven på deltid vil normert tid for å fullføre studieprogrammet være 2,5 år. Studenter som avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre masteroppgaven på et senere tidspunkt, må søke om dette. 2 1.1 MÅLGRUPPE Studiet retter seg til sykepleiere med klinisk erfaring fra pasientrettet arbeid som ønsker å arbeide som operasjonssykepleier og som ønsker å utvikle sin sykepleiefaglige kompetanse i utøvelsen og utviklingen av faget. 1.2 OPPTAKSKRAV Krav til opptak er: Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Minst to års relevant praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling eller tilsvarende lengre tid i gradert stilling. Med bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende menes: Bachelorgrad, cand.mag.-grad, eller utdanningsløp av minimum tre års omfang som i henhold til § 3-5 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med bachelor i sykepleie, med minimum 80 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 180 studiepoengs omfang, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs omfang, i kombinasjon med relevant videreutdanning av 90 studiepoengs omfang avlagt på universitets- eller høyskolenivå, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 1 http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269393rammeplan_for_videreutdanning_i_operasjonssykepleie_05.pdf 2 Denne søknadsfristen for ABIO- utdanningene er innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 4 1.3 HISTORIKK Den første utdanningsplan for operasjonssykepleiere i Norge ble utarbeidet i 1952. Denne planen innebar en læretid på 2 år med teoretisk og praktisk undervisning. I disse første årene ga operasjonssykepleiere også narkose. Undervisningsplanene for de bedriftsinterne videreutdanningene har vært utviklet på grunnlag av faglige retningslinjer fra Norsk Sykepleierforbund. I 1958 ble man enige om at operasjons- og anestesiutdanningen skulle være to adskilte spesialiteter. Videreutdanningen i sykepleie ved Regionsykehuset i Tromsø ble etablert i 1974 med videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. I 1978 ble utdanningen supplert med videreutdanning i barnesykepleie, og i 1988 ble videreutdanning i kreftsykepleie opprettet. Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005). Utdanningen var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø og fra Helse-Nord til Høgskolen i Tromsø i tidsrommet 2001-2006. Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i Tromsøs studietilbud. Fra og med desember 2015 ble studiet vedtatt som en av seks studieretninger innenfor masterprogrammet i sykepleie ved Institutt for Helse og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet. 1.4 FAGKOMPETANSE Operasjonssykepleie er et spesialområde innen sykepleie som krever kunnskaper om og forståelse for den akutt og/eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov samt inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgiske undersøkelser og behandling. Operasjonssykepleier arbeider selvstendig og i samarbeid med og nært annet helsepersonell som kirurg, anestesisykepleier og anestesilege. Operasjonssykepleie innebærer å være en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, ivareta pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet og medvirke under det operative inngrepet. For å kunne organisere, koordinere og ivareta sykepleien til pasienten må operasjonssykepleieren observere, vurdere og tolke pasientens situasjon og iverksette hensiktsmessige tiltak. Operasjonssykepleieren har ansvar for å sikre kontinuitet og høy kvalitet i sykepleien til pasienten gjennom dokumentasjon og rapportering. Operasjonspasienter er i en tilstand hvor situasjonen kan endres svært raskt. Dette krever at operasjonssykepleieren er forutseende, har oversikt og kan arbeide raskt, rasjonelt og kreativt under stress. Hun/han må også kunne improvisere når situasjonen krever det. I tillegg må operasjonssykepleieren inneha evne til observasjon og klinisk blikk. Siktemålet er å være i forkant av situasjonen, slik at den akutt og/eller kritisk syke pasient og hans pårørende kan føle seg trygg og at den omsorgen han/hun har krav på blir gitt. Operasjonssykepleieren må ha evne til å gi omsorg i et teknologisk miljø og ha kompetanse i anvendelsen av medisinskteknisk utstyr. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 5 Operasjonssykepleie krever kritisk og analytisk tenkning og utøvere som er åpne for en kontinuerlig prosess i forhold til kvalitets- og fagutvikling. Dette innebærer at operasjonssykepleieren holder seg faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i delevante fora med kritiske refleksjoner om tjeneste og utøvelse av operasjonssykepleie. Operasjonssykepleieren har kunnskap om rammene for sykepleietjenesten i den operative virksomheten og er en ressursperson for annet helsepersonell som arbeider med operasjonspasienten, både i og utenfor operasjonsavdelingen. Operasjonssykepleieren initierer ideer og deltar i utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. Operasjonssykepleien inngår som del av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy samhandlingskompetanse og engasjement som går ut over egen enhet for å sikre kvalitet ved mottak, overføringer og oppfølgingstjenester etter operativ behandling. Operasjonssykepleiere har et medansvar i arbeidet med å forbedre det fysiske arbeidsmiljøet og forebygge og redusere virkningene av de fysiske arbeidsbelastningene arbeidet medfører. 1.5 RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET Studiet kvalifiserer til operasjonssykepleierstillinger i spesialisthelsetjenesten. Operasjonssykepleiere er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, innen hygienesykepleie, katastrofeteam, sterilsentral og i katastrofe- og krigsområder. Mastergradsstudiet kvalifiserer spesielt til operasjonssykepleierstillinger der fagutvikling og faglig ledelse er vektlagt. Studiet kvalifiserer til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert sykepleie til operasjonspasienter samt til å initiere og gjennomføre fagutviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdannelse gir studiet lektorkompetanse i sykepleiefaget og kvalifiserer til undervisningsstillinger. Studiet vil kunne kvalifisere til opptak ved doktorgradsstudium, men utfyllende kurs i forskningsmetode anbefales før en søker PhD- studiet. 1.6 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK Undervisning blir i hovedsak gitt på norsk, men kan også gis på dansk, svensk og engelsk. 1.7 FORVENTET ARBEIDSOMFANG Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for et års fulltidsstudium må studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr. uke, inkludert både undervisning og selvstudium. Dersom fjerde semester tas på deltid blir forventet arbeidsomfang i dette semestret i snitt 20 timer pr. uke. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 6 2 LÆRINGSUTBYTTE Overordnet læringsutbytte for mastergradsprogrammet finner du her: Lenke Studieretningen i operasjonssykepleie har som formål å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller behandling. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Videre legges det vekt på at studentene skal utvikle evne til nytenkning og innovasjon. Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd spesialkunnskap, ferdigheter og fordypet, integrert og selvstendig kompetanse i operasjonssykepleie, som omfatter følgende: Kunnskap Studenten: Har spesialkunnskap om operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Har avansert kunnskap om kirurgiske metoder og teknikker og om operasjonsforløp. Har avanserte kunnskaper innen anatomi og fysiologi. Har spesialkunnskaper innen mikrobiologi, hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper. Har inngående kunnskap om operasjonspasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov. Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i operasjonssykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Har relevant kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode, kan søke opp og vurdere forskning kritisk. Ferdigheter Studenten: Har utviklet ferdigheter i å observere, prioritere, være fleksibel, handle selvstendig og forsvarlig i yrkesutøvelsen. Mestrer bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinskteknisk utstyr som benyttes ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling korrekt og forsvarlig, og har et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger. Har ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå. Kan analysere pasientsituasjoner og utvikle plan for forebygging av komplikasjoner og skader i forbindelse med gjennomføring av kirurgiske undersøkelser og/eller behandling. Kan initiere ideer og deltar i utvikling av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 7 Kompetanse Studenten: Utøver operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Kan anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. Medvirker under operative inngrep med kyndighet. Ta selvstendig ansvar for operasjonspasientens sikkerhet. Kan ta ansvar for og utføre infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene. Kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Kan gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere. Er i stand til å bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelser og reaksjoner. Har kompetanse innen kunnskapsbasert praksis og fagutvikling i operasjonssykepleien. Kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser. Kan videreutvikle personlig og faglig kompetanse som operasjonssykepleier. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 8 3 ORGANISERING OG STRUKTUR 3.1 VARIGHET OG STUDIESTRUKTUR Utdanningen organisert som et heltidsstudium over 2 år og gir totalt 120 studiepoeng. Rammeplanens krav til kompetanse som operasjonssykepleier oppnås etter tredje semester og fullførte 90 studiepoeng. Studenter som avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre mastergraden på et senere tidspunkt, må søke om dette senest innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester. 3.2 STRUKTUR Skisse over Mastergradsstudiet i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie Semester 1 Emner SYP-3001 SYP-3810 SYP-3811 Fagforståelse i sykepleie Fagspesifikk 1, studieretning Praksis 1, studieretning operasjonssykepleie operasjonssykepleie 5 sp 2 10 sp SYP-3003 SYP-3820 SYP-3821 Grunnlagstenkning og vitenskapsteori Fagspesifikk 2, studieretning Praksis 2, studieretning operasjonssykepleie operasjonssykepleie 7 sp 3 15 sp (5 sp i 2 semester og 2 sp i 3 semester) 10 sp 15 sp HEL-3120 SYP-3830 SYP-3002 SYP-3831 Metoder, metodologi og forskningsetikk Fagspesifikk 3, studieretning operasjonssykepleie Sykepleiehistorie Praksis 3, studieretning operasjonssykepleie 5 sp 5 sp 4 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø 3 sp 15 sp SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie 30 sp Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 9 4 INNHOLD 4.1 SAMMENFATNING AV INNHOLDET FORDELT PÅ STUDIEENHETER. Første semester: Semestret inneholder emnene SYP-3001 A, SYP-3810 og SYP-3811 og har et omfang på totalt 30 studiepoeng. Emnet SYP-3001 A, Fagforståing i sykepleie, er et fellesemne for alle under Masterprogrammet i sykepleie. Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike studieretningene i programmet. SYP-3810 er et fagspesifikt emne der studenten skal tilnærme seg operasjonssykepleierens funksjonsansvar. Det fokuseres på grunnleggende forståelse for det som er operasjonssykepleiefagets kjerneområder. Studenten skal få oversikt over hvilken myndighet og hvilket ansvar som ligger til sin spesialitet. Læringsfokus er grunnleggende operasjonssykepleie og forståelse for og ivaretakelse av operasjonspasienten med mål om å forebygge skader og komplikasjoner under kirurgisk undersøkelser/behandling. SYP-3820 er et praksisemne. All praksis i studiet er veiledet praksis. I veiledet praksis blir studentene kjent med operasjonssykepleierens funksjons og arbeidsområde, operasjonspasienten og operasjonsavdelingens organisering og utforming. Studenten skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og gjennomføre operasjonssykepleien. I veiledet praksis legges det vekt på at studentene skal ta ansvar for egen læring, og vise respekt overfor pasienter, pårørende og kollegaer. Studenten skal oppøve godt handlag i aseptisk teknikk, og utvikle sin organiseringskompetanse i operasjonsteamet. Andre semester: Semestret inneholder emnene SYP-3003 A, Fagspesifikk 2 og Praksis 2 og er på totalt 30 studiepoeng. SYP-3003A, Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL-3xxx. SYP-3820: Er et fagspesifikt emne. Gjennom teoretiske og praktiske studier skal studenten erverve seg kunnskaper om hyppig forekommende sykdomstilstander og anerkjente kirurgiske behandlingsmetoder og perioperativ ivaretakelse av operasjonspasienten og pårørende. Teoristudiet/undervisning omfatter kompliserte patologiske prosesser knyttet til pasientens sykdom/skade/kirurgi og dens innvirkning på sykepleien. Herunder inngår hele aldersperspektivet og ulike pasientgrupper. Pårørendearbeid vektlegges også i emnet. SYP-3821 er praksisemne der studenten gjennom veiledet praksis utvikler sin evne til selvstendighet, jfr. læringsutbyttet for emnet. Tredje semester: UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 10 Semestret inneholder emnene HEL-3XXX, SYP-3830, SYP-3831, og SYP-3002 og er på totalt 30 studiepoeng. Hel-3xxx, Metoder, metodologi og forskningsetikk, er en variant av et fellesemne for alle studenter ved Masterprogram i sykepleie og Masterprogram i helsefag. Emnet gir begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese og vurdere kritisk vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske tilnærminger. Emnet omfatter ikke øving i metoder for å innhente egen empiri, men gir et metodisk grunnlag for å bruke systematiske oversikter over relevant forskning i analyse og vurdering av kliniske problemstillinger. Emnet gir dermed metodekunnskap for fagutvikling. SYP-3002 omhandler sykepleiehistorie. Sentrale tema i emnet er framveksten av spesialsykepleie i Norge, kjønn og samfunn, sykdom og samfunn samt arenaer for sykepleiepraksis. Emnet blir introdusert i første semester. Undervisningsformen er i form av «Massive Open Online Courses» (MOOC) og kan i utgangspunktet tas hvor som helst i løpet av studiet. For å få godkjent emnet må studentene ha avlagt og bestått eksamen innen utgangen av tredje semester. SYP-3830 er et fagspesifikt emne der sentrale tema i emnet vil være sykepleiefaglig samarbeid og ledelse, helsepolitikk og organiseringskompetanse. Videre blir relevante temaer innenfor operasjonssykepleie belyst. SYP-3831 er et praksisemne der studenten gjennom veiledet praksis viser sin evne til selvstendighet. Studenten skal i løpet av praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er i tråd med læringsutbytte for emnet. Emnet SYP-3003 (vitenskapsteori og grunnlagstenkning) føres videre fra 2.semester og avsluttes med en prosjektplan for fagutvikling i eget felt, som erstatter fordypningsoppgaven i rammeplanen. Fjerde semester: Hele semestret er viet arbeidet med masteroppgave i spesialsykepleie (SYP-3902). Studentene skal gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning, individuelt eller i gruppe på to. Det blir arrangert masteroppgaveseminar. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 11 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget tilstrebes det derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile operasjonssykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner. 5.1 ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens forståelse av operasjonssykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid. Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring. Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet. Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipp i valg av arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet. Arbeids – og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, fagseminar, ferdighetstrening, simulatorøvelser, praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet. 5.2 ARBEIDSFORMER Veiledet praksisstudier Praksisstudiene har et samlet omfang på 30 uker. En praksisuke er på 40 timer. Det er beregnet 8 timer selvstudium per uke. Minimum 90 prosent av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder innenfor operasjonsavdeling: Urologisk-, gastroenterologisk- og endokrin kirurgi, thorax- og karkirurgi, gynekologi/obstetrikk, ortopedisk kirurgi og nevrokirurgi. Praksisstudiene kan også omfatte dagkirurgiske og polikliniske enheter og punktpraksis ved anestesi- og oppvåkningsavdelinger. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 12 Som en del av praksis skal studentene gjennomføre obligatoriske kurs i pasientsikkerhets- og kvalitetssikringsarbeid som er fastsatt av praksisstedet. Studenter som i tidligere ansettelsesforhold har utført slike kurs, må framvise dokumentasjon på gjennomførte kurs dersom praksisstedet krever dette. Forelesninger og lærerstyrte seminarer Forelesninger og lærerstyrte seminarer gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Ved å delta på forelesninger og seminarer hos aktive forskere gis studentene innsikt i aktuell forskning og teoretisk arbeid. Studentstyrte fellesseminarer Studentstyrte fellesseminarer benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst og i felles sykepleiefaglig forum. Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis (en situasjon, en problemstilling, et forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og trekker inn relevant forskning og utarbeider et framlegg til diskusjon i hele student- og lærergruppen. De studentstyrte seminarene skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid, og kan også inkludere andre tilhørere. Gruppearbeid Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Litteratursøk Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av sykepleiefaglig forskningslitteratur. Litteraturseminarer Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster i faget og kritisk innsikt i teori og metodologi. Ferdighetstrening Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor utøvelse av funksjon i team samt samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være mottak av pasienter og ulike behandlingsforløp som innleggelse av tracheostomi og katastrofesectio. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 13 Skriftlige arbeider og caseoppgaver Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling. Caseoppgaver benyttes av utdanningen til undervisning og konstruert case som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess. Selvstudium Det forventes at studentene arbeider selvstendig med pensum. Hele pensum vil ikke gjennomgås i undervisningen, deler av studieenhetens pensum må derfor studeres på egenhånd. Egentrening er en forutsetning for å nå ferdighetsmålene. 5.3 EVALUERING Evaluering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og skal gjennomføres bade skriftlig og muntlig. Både undervisning, emne og fagplaner skal evalueres. Målet for evalueringen er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og middel, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Åpen og saklig evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon mellom alle partene i studiesammenheng. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er i samsvar med god yrkesutøvelse. Hvert emnes læringsutbytte, undervisningsformer og/ eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Programmet som helhet skal evalueres av hvert kull før uteksaminering. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 14 6 Eksamen og vurdering 6.1 MÅL FOR VURDERINGEN Vurderingen i utdanningen har både pedagogiske og kvalitetsgodkjennende siktemål. Dessuten er vurdering og vurderingsansvar en viktig del av den fag- og yrkeskompetansen studentene skal utvikle gjennom studiet. 6.1.1 PEDAGOGISKE SIKTEMÅL Vurderingen foregår fortløpende i det daglige studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling. 6.1.2 KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse(sykepleie) til respektive målgruppe. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av arbeidskrav og praksisstudier og beståtte eksamener skal studentene dokumentere at de har nådd de kvalifiseringsmålene som er satt. 6.2 KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil 10 % kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i læringsmålene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen og til praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til. 6.2.1 FRAVÆR I PRAKSIS Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær utover 10 % gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 10 % er dokumentert v/ sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 10 % regnes som et forsøk. 6.2.2 FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til fraværsprosenten både for å få starte i praksis og for å ta eksamen. Dette fremgår av emnebeskrivelsene. 6.3 PASSERINGSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse kravene er presisert i emnebeskrivelsene.3 3 Passeringskrav forstås som de kravene utdanningen stiller for at studenter skal få adgang til eksamen. Eksempel på passeringskrav er: krav om beståtte eksamener tidligere i studieforløpet, arbeidskrav der dette er spesifisert, krav til studiedeltakelse osv. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 15 6.4 RETT TIL EKSAMEN For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne, må følgende kriterier være oppfylt: Krav om studiedeltagelse må være oppfylt. Eventuelle arbeidskrav i emnet må være godkjent. Arbeidskrav blir vurdert som godkjent/ ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer være med i vurderingen. Hver student har rett til tre forsøk for å få godkjent arbeidskravene uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjonen. Andre og tredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer. For å kunne gå opp til avsluttende mastergradseksamen må alle tidligere eksamener være bestått. 6.5 VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden. Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres. Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del av grunnlaget for midt – og sluttvurderingen. Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering. Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskap, ferdigheter og kompetanse i praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å: Planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid Ta ansvar for eget arbeid og egen læring Utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse Erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter Vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende Utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av. I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 16 praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan. Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden. Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til “bestått”. En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det. Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges: Studieleder innkaller til et møte med faglærer(e) og student. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest innen tredje virkedag etter at møtet fant sted. Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 17 6.6 EKSAMENSOVERSIKT 1. semester Emne SYP-3001 Fagforståelse i sykepleie SYP-3810 Fagspesifikk 1, studieretning operasjonssykepleie Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Stp. Studentstyrt seminar med gruppeframlegg Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time Bestått/ ikke bestått 5 sp. Individuell muntlig eksamen 60 minutter Bokstavkarakter 10 sp. 10 uker Bestått/ikke bestått 15 sp. 3 dager/3000 ord (+/10 %) Bokstavkarakter 10 sp. 10 uker Bestått/ ikke bestått 15 stp. SYP-3811 Praksis 1, studieretning operasjonssykepleie 2. semester SYP-3820 Fagspesifikk 2, studieretning operasjonssykepleie Individuell skriftlig hjemmeeksamen SYP-3821 Praksis 2, studieretning operasjonssykepleie 3. semester HEL-3120 5 sp. Metoder, metodologi og forskningsetikk SYP-3002 Sykepleiehistorie SYP-3830 Fagspesifikk 3, studieretning operasjonssykepleie Hjemmeeksamen med Multiple Choice Bestått/ ikke bestått 3 sp. Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time Bestått/ ikke bestått 5 sp 10 uker Bestått/ ikke bestått 15 sp Hjemmeeksamen Utvikling av prosjektskisse 14 dagers hjemmeeksamen/ 4000 ord (+/- 10 %) Bestått/ ikke bestått 7 sp. (5+2 sp.) Skriftlig oppgave og muntlig eksaminasjon Utfyllende beskrivelse av varighet og omfang under emnebeskrivelse for SYP-3902 Bokstavkarakter 30 sp. Studentstyrt seminar med gruppeframlegg SYP-3831 Praksis 3, studieretning operasjonssykepleie SYP-3003 Grunnlagstenkning og vitenskapsteori 4. semester SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 18 6.7 VURDERINGSUTTRYKK Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol A Betegnelse Fremragende Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere. 6.7.1 BESKRIVELSE FOR BESTÅTT PRAKSIS: Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt læringsutbytter, arbeidskrav og krav om tilstedeværelse som er fastsatt for emnet. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 19 7 EMNEBESKRIVELSER 7.1 SYP 3001 A: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Fagforståelse i sykepleie, første del Emnekode og emnenivå SYP-3001 A (ny emnekode utarbeides) Emnetype Emnet er obligatorisk ved masterprogrammet i sykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 5 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Se opptakskrav Faglig innhold. Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Emnet omhandler: - Sykepleiefaglige perspektiver - Pasientperspektivet - Etiske utfordringer - Kunnskapskilder i sykepleiefaget Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike studieretningene i programmet. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk og felles for alle studieretningene ved masterprogrammet i sykepleie Læringsutbytte Ved bestått emne skal studenten: Kunnskap Vise innsikt i betydningen av sykepleiefaglig observasjon og kontinuitet i arbeidet for å sikre pasientene omsorg og trygghet. Kunne gjøre rede for mulige opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier ved alvorlig sykdom og kriser. Kunne begrunne og drøfte sykepleieansvar og sykepleieomsorg ut fra et pasient- og pårørendeperspektiv, og ut fra erfaringskunnskap, teori og forskning. Gjøre rede for og drøfte omsorgens muligheter og utfordringer i et høyteknologisk miljø, og under komplisert behandling. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 20 Kunne analysere ulike kunnskapsformer i klinisk sykepleiekompetanse, og gjøre rede for hvordan pasientog pårørendeperspektiv, erfaringskunnskap og forsking kombineres i begrunnelsen av sykepleiefaglige vurderinger. Ferdigheter Kunne søke opp og vurdere kritisk forskningslitteratur som er aktuell for egen sykepleiepraksis. Kompetanse Kunne identifisere etisk vanskelige situasjoner og analysere hvordan de kan håndteres gjennom samhandling. Kunne diskutere eget sykepleiefaglig ståsted i teoretisk perspektiv. Undervisning og arbeidsform Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk Kvalitetssikring av emnet Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Arbeidskrav Emnet omfatter ikke arbeidskrav. Eksamen og vurdering Gruppeeksamen: Godkjent deltaking med framlegg ved studentstyrt fellesseminar, se kap. 5. i studieplanen. Vurderes til bestått- ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester Pensum Pensum oppgis separat Undervisnings- og eksamensspråk I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 21 7.2 SYP-3810: FAGSPESIFIKK 1, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Fagspesifikk 1, studieretning operasjonssykepleie Emnekode og emnenivå SYP-3810 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Se opptakskrav Faglig innhold. Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse for det som er operasjonssykepleiefagets kjerneområde. Relevans i studieprogram Læringsutbytte. Emnet omhandler på et generelt nivå: Operasjonssykepleie, ansvar og kompetanseområde Operasjonspasienten Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Anestesiologi og farmakologi Emnet inngår i master i sykepleie studieretning operasjonssykepleie og er et obligatorisk emne. Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten: Kan gjøre rede for og drøfte mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og kan anvende denne kunnskapen i det infeksjonsforebyggende arbeidet som operasjonssykepleier. Kan gjøre rede for hvordan pasienten som skal opereres og pårørendes behov for trygghet og omsorg identifiseres og ivaretas. Kan gjøre rede for menneskets anatomiske oppbygging og prinsipper som ligger til grunn for kirurgisk vurdering og behandling. Har kunnskaper innen anestesiologi og farmakologi og har innsikt i anvendelsen av denne kunnskapen ved kirurgiske undersøkelser og behandling. Kompetanse Kan på basis av kunnskaper i anatomi, fysiologi og UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 22 patofysiologi forebygge hypotermi, nerve-, kar-, muskel- og trykkskader ved operative inngrep. Arbeidskrav Har bestått HLR-test på baby og voksen (Skill- station). Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Emnet omfatter ikke arbeidskrav. Praksis Se eget praksisemne SYP-3811 Kvalitetssikring av emnet Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Sikkerhetsopplæring Opplæring i bruk av diatermi. Se læringsmål i emnet SYP-3811 Eksamen og vurdering Individuell muntlig eksamen Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester Pensum Pensum oppgis separat. Se egen litteraturliste Undervisnings- og eksamensspråk I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Undervisning og arbeidsform UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 23 7.3 SYP-3811 PRAKSIS 1, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 1 Emnekode og emnenivå SYP-3811 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng (10 uker) Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Se opptakskrav Faglig innhold Gjennom veiledet praksis tilegner studenten seg kunnskaper innen operasjonssykepleie. Studenten skal tilnærme seg operasjonssykepleierens funksjonsansvar. Læringsfokus er grunnleggende operasjonssykepleie. Studenten skal få oversikt over hvilken myndighet og hvilket ansvar som ligger til sin spesialitet. Studenten bør bli kjent med organisering av sykepleietjenesten i avdelinga. Studenten tar selv et selvstendig ansvar for egen studieprogresjon ved aktivt å oppsøke læresituasjoner samt reflekterer over egen læring i samtale med praksisveileder og faglærer og i logg Emnet omhandler: Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Medvirkning under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Infeksjonsforebygging og hygiene Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning operasjonssykepleie og er et obligatorisk emne. Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap: Studenten Har kunnskaper om organismens forsvar mot infeksjoner, vurderer den enkelte pasients immunforsvar. Studenten ser dette i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smitteveier og hvordan bryte smittekjeden. Har innsikt i bruken av kirurgisk diatermi og kan anvende UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 24 den forsvarlig overfor pasient, samt ved sikker kontroll, bruk og rengjøring av apparatur. Ferdighet Kan under veiledning leire pasient i kirurgiske leier og forebygge hypotermi, nerve-, kar-, ledd- og trykkskader. Kan under veiledning dekke opp assistansebord for steril assistanse og utøve steril assistanse under operative inngrep, herunder ivaretakelse av kirurgiske standardinstrumenter og aktuelt medisinsk teknisk utstyr. Mestrer kirurgisk håndvask og steril påkledning av frakk og hansker. Studenten benytter aseptisk teknikk i det sterile felt og under assistering. Mestrer avdekking og desinfisering av operasjonsfelt. Mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved operasjonsavdelinga, herunder desinfeksjon av kirurgiske instrumenter. Kompetanse Viser i møtet med pasienten respekt for pasientens og pårørendes sårbarhet, integritet og autonomi. Kan under veiledning delta i planlegging og klargjøring for operasjoner som koordinerende operasjonssykepleier, herunder ivaretakelse av kirurgiske standardinstrumenter og aktuelt medisinsk teknisk utstyr. Utøver operasjonssykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldende lover og forskrifter, herunder dokumentasjon av operasjonssykepleie. Undervisning og arbeidsform Veiledet klinisk praksis, e-læring, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium Praksis Veiledet klinisk praksis i 10 uker Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Individuell skriftlig oppgave med utgangspunkt i studentens læringslogg, 1000 ord (+/- 10 %). Studenten skal gi en presentasjon av en erfaring fra praksis og reflektere over sentrale momenter i erfaringen i forhold til spesialsykepleien. Det stilles krav til bruk av relevant forskning. Studenten må ha gjennomført/ bestått arbeidskrav for å bli sluttvurdert i emnet. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 25 Eksamen og vurdering Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra tilfredsstillende grad av oppnådd læringsutbytte for emnet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse må være godkjent. Vurdering av praksis og vurderingsuttrykk er nærmere beskrevet i kapittel 6, avsnitt 6.5 og avsnitt 6.7.1. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. Undervisnings- og eksamensspråk I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Pensum Pensum oppgis separat. 7.4 SYP 3003 A: GRUNNLAGSTENKNING OG VITENSKAPSTEORI, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del Emnekode og emnenivå SYP-3003 (ny emnekode utarbeides) Emnetype Emnet er obligatorisk ved masterprogrammet i sykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 5 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Se opptakskrav Faglig innhold. Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL3xxx. Emnet omhandler: - Grunnlagsspørsmål i sykepleiefaget - Refleksjon over sentrale teorier og verdier - Sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske begreper og UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 26 retninger i sykepleiefaget - Kritisk lesning og drøfting av forskning i eget felt - Utarbeiding av prosjektplan for et avgrenset fagutviklingsprosjekt Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk og felles for alle studieretningene ved masterprogrammet i sykepleie Læringsutbytte Ved bestått emne skal studenten: Kunnskap Kunne begrunne og problematisere sykepleiens teori- og verdigrunnlag. Ha kunnskap om ulike teoretiske og vitenskapshistoriske perspektiver på liv og sykdom. Kunne innta et analytisk perspektiv på vitenskapelige tilnærminger i eget fag. Ferdigheter Kunne utvikle spørsmål for fagutvikling (evt. forskning) og utarbeide en plan for et begrenset fagutviklingsprosjekt i eget felt. Kompetanse Kunne reflektere over forskjeller og sammenhenger mellom ulike sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske begreper og retninger i sykepleiefaget. Undervisning og arbeidsform Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk Kvalitetssikring av emnet Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Arbeidskrav Emnet omfatter ikke arbeidskrav. Eksamen og vurdering Hjemmeeksamen: Utvikling av prosjektplan for fagutviklingsprosjekt.4 Det blir gitt egne retningslinjer for prosjektplanen. Eksamen kan skrives individuelt eller i gruppe på to studenter, og blir vurdert til bestått/ikke bestått. Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, Kontinuasjonseksamen UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 27 senest innen utgangen av påfølgende semester Pensum Pensum oppgis separat Undervisnings- og eksamensspråk I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 7.5 SYP-3820: FAGSPESIFIKK 2, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Operasjonssykepleie 2 Emnekode og emnenivå SYP-3820 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper SYP-3810 og SYP-3811 må være bestått for å få adgang til eksamen. Faglig innhold. Studentene tilegner seg spesifikke og avanserte kunnskaper innen operasjonssykepleie. Gjennom emnet skal studentene utvikle sin operasjonsfaglige vurderingsevne. Emnet omhandler på et spesifikt og avansert nivå følgende temaer: Operasjonssykepleie; ansvar og kompetanseområder Ulike pasientgrupper og pårørende Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Etiske vurderinger i operasjonssykepleie Anatomi og kirurgi Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Medisinsk utstyr Det kirurgiske team Relevans i studieprogram Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning operasjonssykepleie og er et obligatorisk emne. Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap: Studenten UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Har kunnskaper om det mest benyttede medisinsk tekniske utstyr. Det skal legges vekt på funksjon, kontrollrutiner og vedlikeholdsprinsipper i forhold til gjeldende retningslinjer Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 28 og regelverk, samt risikomomenter for pasienten og personell. Har kunnskaper om funksjonen til og organiseringen av ambulansetjeneste, akuttmottak og katastrofeberedskap, og innsikt i operasjonssykepleierens rolle ved ulykker og katastrofer. Har innsikt i bruken av kirurgiske C-buer og strålevern i forbindelse med røntgenapparaturer. Ferdigheter Kan iverksette hensiktsmessige tiltak både i oversiktlige og akutte situasjoner. Kompetanse Kan identifisere og drøfte etiske problemstillinger innenfor operasjonssykepleien ved å anvende faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon over praksis. Har evne til å vurdere pasientens totale situasjon i den pre-, per- og postoperative fase. Kan planlegge og gjennomføre undervisning fra eget fagfelt. Studenten skal gi og motta konstruktiv tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Utvikler kompetanse i å medvirke under kirurgiske undersøkelser og behandling og har innsikt i sin rolle og ansvarsområde i det kirurgiske team. Herunder skal det utvikles kunnskap om og ferdigheter i behandling og kontroll av kirurgiske instrumenter og en bevisst holdning ved bruk av utstyr med tanke på god ressursforvaltning. Undervisning og arbeidsform Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Arbeidskrav Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Individuell skriftlig test i sykepleiefaglige- medisinske og naturvitenskapelige emner. Individuelt eller i gruppe utarbeide og gjennomføre et undervisningsopplegg, med gitt tema. Individuell læringslogg innleveres Fronter 24 timer etter gjennomføring. Studenten må ha gjennomført og bestått arbeidskrav for å få gå opp til eksamen i emnet. Individuell skriftlig hjemmeeksamen med gitt tema/problemstilling. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 29 Praksis semester Eget emne for praksis, SYP-3821 Kvalitetssikring av emnet Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Sikkerhetsopplæring E-læringskurs i strålevern – e-lærings kurs Undervisnings- og eksamensspråk I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Pensum Pensum oppgis separat. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 30 7.6 SYP-3821 PRAKSIS 2, STUDIERETNING OPERASJON (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 2 Operasjonssykepleie 2 Emnekode og emnenivå SYP-3821 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng, 10 uker Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper SYP-3810 og SYP-3811 må være bestått for å få adgang til eksamen. Faglig innhold I veiledet klinisk praksis tilegner studenten seg kunnskaper innen operasjonssykepleie. Emnet omhandler: Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Infeksjonsforebygging og hygiene Relevans i studieprogram Emnet inngår i master i sykepleie – studieretning operasjonssykepleie og er et obligatorisk emne Læringsutbytte Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap: Studenten: Kan anvende basiskunnskap om stråling og kan anvende grunnleggende strålevernsprinsipper ved bruk av røntgenapparaturer. Ferdigheter: Mestrer leiring i ryggleie og kan ta medansvar for andre kirurgiske leier med fokus på forebygging av hypotermi, nerve-, kar-, ledd- og trykkskader. Mestrer ivaretakelse av kirurgiske instrumenter, herunder desinfisering, pakking og sterilisering. Mestrer riktig bruk, kontroll og vedlikehold av det mest benyttede av avdelingens medisinsk tekniske utstyr. Mestrer å dekke opp assistansebord til inngrep som praksisstedet definerer som små og mellomstore inngrep på en hensiktsmessig måte. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 31 Kompetanse: Undervisning og arbeidsform Mestrer å innhente informasjon om aktuell pasient og planlegge selvstendig mottakelse av pasienten og evt. pårørende i samarbeid med øvrige medlemmer i operasjonsteamet. Mestrer selvstendig som koordinerende operasjonssykepleier å klargjøre operasjonsstue til inngrep som praksisstedet definerer som små og mellomstore inngrep. Mestrer å utøve steril operasjonssykepleie til pasienter under inngrep som praksisstedet definerer som små og mellomstore inngrep. Har en etisk standard på- og utøver en systematisk og begrunnet operasjonssykepleie. Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium Studenten skal videreutvikle de ferdigheter som ble innlært under 1. praksisperiode. Studenten skal vise progresjon, arbeide frem mot selvstendighet i utøvelse av operasjonssykepleie og vise en helhetsforståelse for pasienten og pasientens situasjon. Det forventes at studenten har innsikt i egen kompetanse og innhenter veiledning ved behov Arbeidskrav Gjennomgå kurs i strålevern. Eksamen og vurdering Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra tilfredsstillende grad av oppnådd læringsutbytte for emnet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse må være godkjent. Vurdering av praksis og vurderingsuttrykk er nærmere beskrevet i kapittel 6, avsnitt 6.5 og avsnitt 6.7.1. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. Sikkerhetsopplæring Se arbeidskrav: Kurs i strålevern Praksis 10 ukers veiledet klinisk praksis Undervisnings- og eksamensspråk I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Pensum Pensum oppgis separat i egen litteraturliste. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 32 7.7 HEL-3XXX METODER, METODOLOGI OG FORSKNINGSETIKK Innholdskrav Navn Utdypende opplysninger og kommentarer Forskningsmetode og forskningsetikk Emnekode og emnenivå SYP-3xxx Emnetype Emnet er obligatorisk ved mastergradsprogrammene i helsefag og sykepleie. Emnet består av korte kurs, et innledende, obligatorisk oversiktskurs og kurs fra tre metodeområder. Kursene tilpasses behovene og omfanget på masteroppgaven ved det enkelte studiet. Emnet er i hovedsak nettbasert og kan tas som enkeltemne. Omfang Ved studieretningene ABIOK: 5 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Bachelorgrad eller tilsvarende i helsefag/sykepleie. Faglig innhold Emnet gir begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese og vurdere kritisk vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske tilnærminger. Emnet omfatter ikke metoder for innhenting av egen empiri, men gir et metodisk grunnlag for fagutvikling, der oversikt over relevant forskning blir brukt i systematisk analyse og vurdering av kliniske problemstillinger. Emnet gir dermed metodekunnskap for fagutvikling. Ved studieretningene ABIOK er metodekurset satt sammen av fire kurs på til sammen 5 stp: 1)Metoder for helse og omsorgsfag - oversiktskurs (2 stp) Dette er et innledende kurs som gir oversikt over egenart og kunnskapspotensiale for de ulike metodene. Læringsmål vil være på overordnet nivå og dekker Forskningsprosessen / kunnskapsbasering av helsetjenester Oversikt over ulike innfallsvinkler Formål og begrensninger med ulike metoder Veien fra problemstilling til rapport 2) Ulike forskningsdesign Kvantitative studier (Modul A) Hermeneutisk perspektiv (Modul A) Fagutvikling – en innføring i kunnskapsbasering av praksis (Modul A) Anm: Alle metodekurs inneholder en Modul A: Introduksjonsdel og en modul B som videreutvikler ferdigheter og generell kompetanse UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 33 (f eks. statistikk, kvalitative analyseteknikker). Modul A avsluttes med en passeringsoppgave (flervalgseksamen). Relevans i studieprogram Emnet bygger på SYP-3003 (grunnlagstenkning og vitenskapsteori), og utgjør et grunnlag for emnet SYP-3902 (masteroppgave i sykepleie). Læringsutbytte Studenten skal etter bestått emne: Kunnskap Kunne redegjøre for sammenhengen mellom grunnlagsspørsmål, forskningsspørsmål og metode og for hvilke implikasjoner valg av metodisk tilnærming får for prosessen og resultatet. Kjenne formål og begrensinger med vanlige forskningsmetoder i klinisk praksis. Kunne gjøre rede for veien fra problemstilling til rapport. Kunne gjøre rede for hovedprinsippene for helsefaglig forskningsetikk, kjenne lov- og regelverk og kunne gjøre etisk forsvarlige vurderinger i forhold til eget prosjekt. Ferdigheter Kunne bruke vanlige forskningsmetodiske begrep korrekt. Kunne vurdere kritisk forskningslitteratur som bygger på både kvalitative og kvantitative metoder. Kompetanse Kunne søke og vurdere oppsummert forskning for bruk i fagutvikling og kunnskapsbasering av helsetjenester, og drøfte metoder, muligheter og begrensinger. Undervisning og arbeidsform Nettbaserte emner, ressursforelesninger, seminar. Arbeidskrav Ingen Kvalitetssikring av emnet Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Eksamen og vurdering Flervalgseksamen for hvert delemne, vurderes til bestått/ikke bestått: 1) Metoder for helse og omsorgsfag 2) Kvantitative studier (RCT) (Modul A) 3) Hermeneutisk perspektiv (Modul A) UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 34 4) Fagutvikling – en innføring i kunnskapsbasering av praksis (Modul A) Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester. Undervisnings- og eksamensspråk Skandinaviske språk og engelsk. Pensum Oppgis separat 7.8 SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Framveksten av spesialsykepleie i Norge Emnekode og emnenivå SYP-3002 A Emnetype Emnet er felles for ABIKO-studieretningen ved masterprogrammet i sykepleie, og kan tas som enkeltemne Omfang 3 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. Faglig innhold. Emnet omhandler: Framveksten av spesialsykepleie i Norge Kjønn og samarbeid Sykdom og samfunn Arenaer for sykepleiepraksis Relevans i studieprogram Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning operasjonssykepleie og er et obligatorisk emne. Læringsutbytte Studenten kan beskrive sentrale trekk i den historiske utvikling av spesialsykepleie og egen spesialitet, i Norge Studenten kan redegjøre for og drøfte, sentrale debatter og utfordringer innen spesialsykepleie nasjonalt Undervisning og arbeidsform UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Selvstudium. Emnet er nettbasert og gis som en mooc (Massive Open Online Course) Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 35 Kvalitetssikring av emnet Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Arbeidskrav Emnet omfatter ikke arbeidskrav Eksamen og vurdering Eksamen er hjemmeeksamen med Multiple Choice. Eksamen vurderes til bestått- ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon. Pensum Pensum oppgis separate. Undervisnings- og eksamensspråk Nettforelesningene vil bli gitt på engelsk 7.9 SYP-3830 FAGSPESIFIKK 3, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (5 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Operasjonssykepleie 3 Emnekode og emnenivå SYP-3830 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 5 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper SYP-3810, SYP-3811, SYP-3820 og SYP-3821 må være bestått for å få adgang til eksamen. Faglig innhold Studenten skal etter 3.semester ha nådd studiets hovedmål. Studenten skal ha et kunnskapsgrunnlag som gjør ham/henne i stand til å utøve faglig forsvarlig, selvstendig og helhetlig operasjons-sykepleie. Emnet omhandler: UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Operasjonssykepleie; ansvar og kompetanseområder Ulike pasientgrupper og pårørende på operasjonsavdeling Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Kompetanse- og fagutvikling Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 36 Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Teamarbeid i avanserte/akutte situasjoner Kirurgiske metoder og prinsipper Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning operasjonssykepleie og er et obligatorisk emne. Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap: Studenten Har inngående kunnskap om etiske retningslinjer, juridiske lover og forskrifter, samt økonomiske- og organisatoriske rammer med spesiell relevans for utøvelse av operasjonssykepleie. Skal kunne analysere og drøfte pasientforløp i et pasientog pårørendeperspektiv og i organisatorisk, geografisk, kulturell og sosial kontekst. Har kunnskap om metoder knyttet til forskningsbasert praksis som kan bidra til videreutvikling av personlig og faglig kompetanse i operasjonssykepleien. Har spesialkunnskap om operasjons-sykepleierens funksjons og ansvarsområder. Har inngående kunnskap i operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Har inngående kunnskap om operasjonspasientens og pårørendes opplevelse, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom. Har inngående kunnskap om operasjonssykepleierens dokumentasjonsplikt og dokumentasjonssystemer på en operasjonsavdeling. Har avansert kunnskap om mikrobiologi, hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper. Har avansert kunnskap om kirurgiske metoder og teknikker. Har avansert kunnskap om instrumenter, materiell og medisinsk teknisk utstyr som anvendes i forbindelse med kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, samt risiko knyttet til bruk av slikt utstyr. Ferdigheter: UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Kan analysere pasientsituasjoner og utvikle plan for forebygging av komplikasjoner og skader i forbindelse med gjennomføring av kirurgiske undersøkelser og/eller Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 37 behandling. Kompetanse: Kan løse operasjonssykepleiefaglige utfordringer relatert til operasjonspasienten og den kirurgiske behandling med bakgrunn i kunnskap og ferdigheter relevante for situasjonen. Undervisning og arbeidsform Forelesninger, basisgruppearbeid med seminar, veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium. Arbeidskrav Emnet omfatter ikke arbeidskrav. Eksamen og vurdering Gruppeeksamen med deltakelse i studentstyrt seminar: Framlegg i plenum av fagspesifikk gruppe, innenfor et oppgitt tema og ved bruk av relevant forskning. Ved vurdering av eksamen benyttes bestått- ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått på muntlig del må også skriftlig eksamen leveres på nytt. Det er anledning til å levere en forbedret utgave av samme oppgave som ble levert til ordinær eksamen. Kvalitetssikring av emnet Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Praksis Eget emne for praksis, SYP-3831 Undervisnings- og eksamensspråk I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Pensum Pensum oppgis separat. 7.10 SYP- 3831 PRAKSIS 3 STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE- 15 SP Innholdskrav Navn Utdypende opplysninger og kommentarer Praksis 3 Emnekode og emnenivå SYP-3831 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 38 og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Emnene SYP-3810, SYP-3811, SYP-3820 og SYP-3821 må være bestått for å få adgang til eksamen Faglig innhold Studentene skal etter avsluttet praksisperiode ha nådd studiets hovedmål og kunne arbeide selvstendig og helhetlig som operasjonssykepleier ved å ivareta pasienter i alle aldre, begge kjønn og med flerkulturell bakgrunn i samsvar med gjeldende krav. Handlingskompetanse og handlingsberedskap etablert gjennom teoretiske- og praktiske studier danner grunnlag for at studenten kan arbeide selvstendig som operasjonssykepleier. Studenten skal inngå som en del av det kirurgiske team og ta et selvstendig ansvar for hygiene og infeksjonsforebygging samt tilrettelegge for kirurgisk undersøkelse/behandling. Emnet omhandler: Relevans i studieprogrammet Læringsutbytte. Operasjonssykepleie; funksjonsansvar og rolle i teamet Ulike pasientgrupper og pårørende på operasjonsavdeling Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Kompetanse- og fagutvikling Teamarbeid i avanserte/akutte situasjoner Organiseringskompetanse anvendt under medvirkning i den kirurgiske undersøkelse og/eller behandling, samt ved koordinering i team Kirurgi og behandling Infeksjonsforebygging Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning intensivsykepleie og er et obligatorisk emne. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap: Studenten Behersker fagområdets uttrykksformer og kan formidle egen fagforståelse ved bruk av logg og i faglige diskusjoner. Kan ivareta pasienten forsvarlig ved å anvende avansert kunnskap om mikrobiologi, hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper, og kan bidra til å fremme den hygieniske standarden ved avdelingen og sykehuset for øvrig. Har avansert kunnskap om instrumenters anvendelsesområder og håndtering i forbindelse med kirurgisk assistanse, samt ivaretakelse av instrumentet. Kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 39 informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende med ulik kulturbakgrunn, samt til kolleger. Ferdigheter: Mestrer planlegging, organisering og gjennomføring av operasjonssykepleie i sterilt utøvende- og koordinerende funksjon. Har en kroppslig innarbeidet «steril» utøvelse av operasjonssykepleien med bakgrunn i aseptiske teknikker. Kan med kyndighet utføre steril assistanse/instrumentering tilpassa pasient, kirurg og situasjon. Kan arbeide forskningsbasert i praksis og videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse. Ivaretar kontinuiteten i pasientforløpet ved å vurdere, planlegge, gjennomføre og dokumentere operasjonssykepleien til pasienten, ved bruk av gjeldende dokumentasjonssystem. Kompetanse: Kan utøve operasjonssykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, juridiske-, økonomiske- og organisatoriske rammer som gjelder for fagområdet. Kan samhandle, veilede og undervise operasjonspasienten, pårørende og kolleger med ulik kulturbakgrunn. Kan planlegge, organisere og utøve operasjonssykepleien i sterilt utøvende og koordinerende funksjon i ulike situasjoner. Kan forebygge komplikasjoner og skader i forbindelse med gjennomføring av kirurgiske undersøkelser og/eller behandling. Studenten kan anvende kunnskap og ferdigheter knyttet til instrumenter, materiell og medisinsk teknisk utstyr i forbindelse med kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, samt vurdere risiko relatert til bruk av slikt utstyr. Undervisning og arbeidsform Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum, selvstudium. Arbeidskrav Emnet omfatter ikke arbeidskrav Eksamen og vurdering Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra tilfredsstillende grad av oppnådd læringsutbytte for emnet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse må være godkjent. Vurdering av praksis og vurderingsuttrykk er UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 40 nærmere beskrevet i kapittel 6, avsnitt 6.5 og avsnitt 6.7.1. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått praksisemne medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. Kvalitetssikring av emnet Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Praksis 10 ukers veiledet klinisk praksis Undervisnings- og eksamensspråk I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Pensum Pensum oppgis separat 7.11 SYP-3902 MASTEROPPGAVE I SPESIALSYKEPLEIE – 30 STUDIEPOENG Innholdskrav Navn Utdypende opplysninger og kommentarer Masteroppgave i spesialsykepleie Emnekode og emnenivå SYP-3902 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 30 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Alle tidligere selvvalgte og obligatoriske emner i studiet må være bestått før studenten får adgang til eksamen Faglig innhold Masteroppgaven er et selvstendig skriftlig arbeid som kan skrives individuelt eller i gruppe på to, under veiledning. Studentene fordyper seg i selvvalgte tema eller problemstillinger i eget sykepleiefaglig spesialfelt. Arbeidet med masteroppgaven kan også gå inn som en del av større fagutviklingsarbeid i fagfeltet. Mastergradsarbeidet i spesialsykepleie skal som hovedregel være et pågående eller avsluttet fagutviklingsprosjekt innen eget spesialfelt. I masteroppgaven blir prosjektet beskrevet, drøftet ut fra relevant forskning, og oppsummert. Den metodiske UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 41 fremgangsmåten i fagutviklingsarbeidet gjøres rede for, drøftes og begrunnes. Det kan også være mulig å skrive masteroppgave i form av en avgrenset empirisk undersøkelse (for eksempel en del innen et forskningsprosjekt), eller i form av en kritisk gjennomgang av forskningslitteratur. Prosjektet skal gjennomføres i tråd med gjeldende regler for etikk og personvern, og de nødvendige godkjenninger skal sikres. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk i masterstudiet i sykepleie, for studieretningene i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie og kreftsykepleie. Masteroppgaven med muntlig høring utgjør avsluttende eksamen i studiet. Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten Kan dokumentere fagkunnskap i sykepleie på spesialisert nivå: Spesialkunnskap på eget felt, og avansert kunnskap i sykepleiefaget generelt. Har kunnskap innenfor vitenskapsteori og vitenskapelige metoder, og kan vurdere og drøfte metodiske tilnærminger til sykepleiefaglige spørsmål. Ferdighet Undervisning og arbeidsform Kan formulere og videreutvikle sykepleiefaglige problemstillinger for fagutvikling og innovasjon. Kan argumentere kunnskapsbasert skriftlig og muntlig for spesialsykepleiefaglige vurderinger, og formidle egen fagforståelse. Kan gjennomføre et avgrenset fagutviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer. Studenten skriver masteroppgaven under veiledning, ut fra en prosjektplan, godkjent som eksamen i emnet SYP-3003A. Det blir arrangert masteroppgaveseminar, ledet av lærere, der studentene legger fram tanker og spørsmål fra arbeidet til felles diskusjon. Det utarbeides egne retningslinjer for oppgavens omfang, teknisk utforming, innlevering osv. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 42 Arbeidskrav Sammen med masteroppgaven skal studenten levere liste over et selvvalgt pensum på ca. 500 sider. Eksamen og vurdering Dersom oppgaven blir vurdert til bestått, holdes det muntlig høring. Når to studenter skriver oppgave sammen, skal de høres muntlig hver for seg. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Grunnlaget for karaktervurderingen er den samlede prestasjonen av oppgaven og den muntlige høringen. Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres senest innen utgangen av påfølgende semester. Undervisnings- og eksamensspråk I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Pensum Selvvalgt pensum, totalt 500 sider UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 [email protected] www.uit.no 43
© Copyright 2024