Samtlige sakspapirer - Det humanistiske fakultet
Status tilsettinger IFIKK, oppdatert til styremøte 11. juni 2015 Stilling Søknadsfrist Førsteamanuensis i idehistorie 10.11.2014 Antall søkere 31 Førsteamanuensis Kunsthistorie, modernitet 08.12.2014 17 To stillinger som førsteamanuensis i filosofi 05.01.2015 122 Mathilde Skoie, Øystein Linnebo, Christel Fricke, Sebastian Watzl, Øyvind Rabbås Førsteamanuensis i praktisk filosofi 18.05.2015 42 Mathilde Skoie, Tove Pettersen, Franco Trivigno Førsteamanuensis i latin Postdoc prosjekt Acquiring figurative meanings 22.06.2015 01.05.2015 20 Sorteringskomite Mathilde Skoie, Espen Schaanning, Thomas Krogh, Ellen Krefting Mathilde Skoie, Bente Larsen, Espen Johnsen Bedømmelseskomite Espen Schaanning, Nils Gilje, David Dunér Espen Johnsen (adm.), Dan Karlholm, Jakob Lund, Patricia Gray Berman Olav Gjelsvik Eyjólfur Emilsson, Helen Beebee, Timothy Williamson Intervjukomite Intervju- og prøveforel. Mathilde Skoie, Camilla SerckHanssen, Øystein Linnebo, student 18. og 19. juni Ingrid L. Falkum IS Innstilling TUV Tilsetting Forventet oppstart Postdoktor SynSem Postdoktor i klassiske språk To stipendiatstillinger Conceptual Engeneering To stipendiatstillinger idehistorie To stipendiatstillinger kunsthistorie 01.08.2015 15.09.2015 01.09.2015 01.09.2015 01.09.2015 Vedtak i Tilsettingsutvalget: Førsteamanuensis i kunsthistorie: Per Sigurd Tveitevåg Styve Stipendiat Sustainable Future: Ida Kamilla Lie Til: Instituttstyret V-sak 15-2015 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: 11.06.2015 Sakstype: V-sak Notat: 03.06.15 Saksbehandler: ACL Årsrapport for IFIKK 2014 Instituttleder har bestilt en årsrapport for 2014 som skal gi et helhetlig bilde av instituttets virksomhet for året som gikk. Rapporten søker å redegjøre for hvordan IFIKK har lykkes i å oppnå sine mest sentrale mål, og å identifisere områder som vil kreve satsing i det kommende året. Tilsvarende rapporter ble utarbeidet for 2012 og 2013, og ble tatt opp i styret som diskusjons- og vedtakssaker henholdsvis. Instituttstyret bes om å diskutere rapporten i den form den foreligger og komme med innspill der det er behov. Sakspapir: Årsberetning for IFIKK 2014 Forslag til vedtak: Årsrapport for IFIKK vedtas med endringene som fremkom på møte Årsberetning for IFIKK 2014 Leder ved Mathilde Skoie, insituttleder IFIKK er et institutt med fire forsknings-‐ og undervisningsmiljøer: filosofi og Examen Philosophicum (Exphil), idéhistorie, kunsthistorie og klassiske språk (gresk og latin). I tillegg har vi et senter for fremragende forskning, Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN). Det har som vanlig vært høy aktivitet på instituttet hele året med mange publikasjoner, konferanser og seminarer. IFIKKs ansatte har også gitt mange viktige bidrag til samfunnet utenfor. I 2014 har instituttet fortsatt å hevde seg meget godt på forskningssiden. I tildelingsrunden fra NFR gjorde vi det meget bra og publikasjonstallene går oppover. Spesielt hyggelig er det å se at vi har publisert flere internasjonale monografier. Det er viktig å vise at det er rom for større vitenskapelige arbeider som bl.a. kan bli anmeldt. Vi har fortsatt dårlige tall på undervisningssiden, men den dramatiske nedgangen ser ut til å ha stanset. På masternivå ser vi til og med tegn til bedring hvilket er hyggelig gitt at dette var et av instituttets satsingsområder i 2014. Innledning – strategi og resultater 2014 IFIKK har i sitt strategidokument IFIKK 2020 formulert instituttets overordnede mål i følgende to kulepunkter: • å videreutvikle og styrke en forsknings-‐ og undervisningskultur av høy kvalitet som ivaretar ansatte og studenter • å skape handlingsrom for å kunne drive god forskning og undervisning. Strategien for å oppnå disse hovedmålene er videre organisert i fem kategorier: • IFIKK som institutt • undervisning • forskning • formidling • ressurser For hvert av disse områdene er det formulert en målsetning, og en rekke tiltak og intensjonserklæringer som skal lede til oppnåelse av målene. Denne årsrapporten søker å redegjøre for hvordan IFIKK har lykkes i å oppnå sine mest sentrale mål, og å identifisere områder som vil kreve satsing i det kommende året. Instituttstyret har vedtatt at IFIKK ikke skal ha noen egen årsplan, men følger årsplaner for HF og UiO. I tillegg blinker styret hvert år ut tre områder som «store saker». I 2014 var sakene: • stillingsplan og oppfølgingsplaner • lokal oppfølging av Unpacking the Nordic Model • forskningsnære emner på masternivå Vi kom i mål med både oppfølgingsplan og stillingsplan. Kunsthistorie og idéhistorie har jobbet med workshop-‐søknader og posisjonering i forbindelse med UiOs satsingsområde om den nordiske modellen. I dette arbeidet har det både vært bygget på eksisterende nettverk og blitt etablert nye. For noen miljøer har det, til tross for stor tverrfaglighet innad på fakultetet, imidlertid vist seg vanskelig å oppfylle kravet om tverrfakultær deltakelse i alle ledd. Særlig filosofi fikk til en heldig kombinasjon av kurs som gikk rett inn i stabens forskningsaktiviter, bl.a. innen matematikkens logikk, Platon og erkjennelsesteori. Hele instituttet har jobbet hardt med masternivået generelt. 2 IFIKK som institutt Mål: IFIKK skal være et velfungerende institutt med god balanse mellom disiplinære behov og utnyttelse av faglig slektskap mellom instituttets faggrupper både forskningsmessig og pedagogisk. IFIKK fortsetter å fornye seg (se avsnittet om personale s. 8). Vi har både som et resultat av Prosess faglige prioriteringer og våre mange prosjekter kunnet lyse ut og tilsette mange stipendiat-‐ og postdoktorstillinger. Disse er meget viktige i instituttets akademiske liv. De er i de første to årene plassert i felleskontorer hvilket gjør at det kan bli god kontakt på tvers av fag. Også den faste staben fornyer seg. Instituttet har fortsatt tradisjonen med tiltredelsesforelesninger slik at vi også kan bli kjent med våre nye kollegers faglighet. Disse forelesningene har i 2014 vært meget godt besøkt. Det er spesielt gledelig å se at folk fra alle faggrupper møter opp. I 2014 ble det tatt et faglig fellesinitiativ til å lage en studieretning på MA i antikkens filosofi med bidrag fra filosofi, idehistorie og klassiske språk. Dette har instituttet støttet helhjertet opp om. Det er et t eksempel på et tverrfaglig initiativ som kommer nedenfra og det henger sammen med vårt fokus på MA-‐ utdanningen. Undervisning Mål: IFIKK skal gi landets beste undervisning innenfor våre fagområder og oppnå internasjonal anerkjennelse for kvalitet i programmene. Søkertall Det er ingen vesentlige endringer i søkertall til våre programmer på lavere grad, bortsett fra en krafting nedgang for antikkprogrammet. Her er imidlertid 3 av fagfordypningene fjernet siden sist, noe som nok både forklarer den store økningen fra 2012 til 2013 og nedgangen igjen til 2014. Årsenheten i kunsthistorie hadde rekordstort fremmøte med 50 møtt til 35 plasser. Søkningen til våre masterprogrammer er også for 2014 alt for lav i forhold til opptaksrammene, og antikkprogrammet var det eneste som klarte å fylle kvoten. Studiepoeng Nedgangen i studiepoengproduksjonen per programstudent har flatet ut totalt sett, men det er store variasjoner mellom programmene. På masterprogrammene for filosofi og idéhistorie har nedgangen i studiepoengproduksjonen per programstudent gått tilbake etter det kraftige fallet ved IFIKK høsten 2013. Studiepoengproduksjonen på disse to programmene er også bedre enn høsten 2012, og best i klassen er idéhistorie. På årsenheten i kunsthistorie, bachelorprogrammet for filosofi og idéhistorie og masterprogrammene for kunsthistorie og antikk kultur og klassiske språk har derimot nedgangen fortsatt, hvilket er bekymringsverdig. Nedgangen er størst på masterprogrammet for antikk kultur og klassiske språk og årsenheten i kunsthistorie. Internasjonalisering Tallene viser stor økning i både antall innreisende på IFIKK-‐avtaler og utreisende IFIKK-‐studenter fra 2013 til 2014, med en dobling av innreisende og over en tredobling av utreisende. Flest innreisende studenter kommer fra Tyskland. De innreisende studentene studerer ikke nødvendigvis IFIKK-‐fag. De utreisende benytter i større grad enn tidligere IFIKKs egne avtaler, noe som antakelig er en effekt av promoteringen av anbefalte og faglig spissete utvekslingsavtaler på studieprogramsider, forelesninger og andre kanaler. Tross 3 god økning er det fortsatt svært lave utvekslingstall, og særlig utreisetallene er fremdeles blant HFs aller dårligste. Det er allikevel grunn til å være noe optimistisk fordi vi merker en holdningsendring i positivt retning blant studentene til å ville reise ut. I forbindelse med promotering av utreise høsten 2014 var det stor pågang av faglig sterke studenter som kunne tenke seg utveksling på sikt. Det kan tyde på at effekt promoteringsarbeidet som vi startet med for 1-‐2 år siden. Det har også vært sterkt fokus på betydningen av å kunne språk, og flere viser også interesse for å bli bedre i både tysk og fransk før et utvekslingsopphold. Studiekvalitet Våren 2014 ble det foretatt periodisk evaluering av alle programmene ved IFIKK med unntak av bachelorstudiet for antikk kultur og klassiske språk. Gjennomføring og frafall er stadig tilbakevendende temaer på Hfs programmer, og ingen ser ut til å ha knekket koden så langt. I forbindelse med innspill til NIFUs rapport om tiltak mot frafall ved Humanistisk fakultet, ble det laget en oversikt over tiltakene som har blitt iverksatt mot frafall på de ulike studieprogrammene på IFIKK i perioden 2009-‐2014, med egenvurdering av resultatene. Listen over konkrete tiltak er omfattende, men det er få av tiltakene på bachelornivå som foreløpig har gitt resultater. Dette til tross for at mange av tiltakene (gruppeundervisning, podcast osv) synes å være godt likt og ha innvirkning på trivselen blant studentene. Tiltakene på masternivå viser større effekt generelt, der obligatoriske prosjektemner, bedre prosedyrer for tildeling av veileder, ekstra administrativ oppfølging og faglig veiledning og strengere krav til søknader om ekstra semester allerede synes å ha en viss effekt. 2014 viser også at Exfac-‐emnene har særlige utfordringer, både når det gjelder frafall, evaluering og eksamensresultater. Evalueringer viser at det er særlig oppdelingen i en fellesdel og fagspesifikke deler, med todelt eksamen, som byr på problemer, en utfordring som bemerkes av både lærere og studenter. Derfor arbeider vi med å utvikle et nytt felles og helhetlig exfac-‐emne på IFIKK, som i større grad kan integrere humanvitenskapelig faghistorie og grunnlagsproblematikk med aktuelle forskningsperspektiver og konkrete øvelser og ferdigheter som studentene kan oppleve som meningsfulle og nyttige uansett videre studium. En pilot vil prøves ut høsten 2015 under emnekoden EXFAC03-‐IDE, med målsetting om at vi kan tilby et helt nytt, generelt Exfac-‐ emne fra høsten 2016, med idéhistorie som hovedansvarlig. Høsten 2014 ble Flexphil lagt ut på nett som MOOC. Lederteamet på IFIKK ser på Flexphil som en pedagogisk innovasjon i digitalisering av humanistiske fag og at bruk av Canvasplattformen med tilhørende løsninger på de ulike funksjonene i Flexphil har innovativ verdi i teknisk-‐digital forstand. I periodisk evaluering av Exphil fra samme semester gis Flexphil gode karakterer: 63% av seminarstudentene synes Flexphil er bra/svært bra, mens hele 81% av selvstudiumsstudentene synes Flexphil er bra/svært bra. Respondentgruppen fra selvstudium er dessverre liten og vi savner mer utbredt bruk av Flexphil blant disse studentene. Det er en utfordring å gjøre dem oppmerksomme på tilbudet. Studiefeltet er for øvrig bredt behandlet i studiekvalitetsrapporten som ble vedtatt av styret 3. april 2014. 4 Forskning Mål: IFIKK skal ha forskningsmiljøer som generelt nyter høy anseelse nasjonalt og internasjonalt. Dette betyr at vi skal ha minst én forsker, forskergruppe eller et prosjekt med i toppsjiktet ved UiO, (Senter for fremragende forskning, Senter for grunnforskning (CAS), forskningspriser etc.) og øke antallet av forskere og prosjekter som kvalifiserer for interne og eksterne midler. IFIKK har to fag som er fagligt prioriterte og for å ytterligere styrke de enkelte faggrupper og forskningsmiljøer har IFIKK fortsatt den langsiktige og strategiske forskningsplanleggingen. I den forbindelse har IFIKK med gode resultater satt i verk en rekke tiltak som skal fremme og kvalitetssikre forskningssøknader og internasjonal publisering. Publisering I 2014 har antall publikasjoner på IFIKK økt betydelig. Vi hadde en økning på nesten 30% og har klart å få tilsammen 167,3 publikasjonspoeng. Nesten 40% av poengene kommer fra publikasjoner på nivå 2. Doktorgradsutdanningen En viktig del av forskningsaktiviteten ved IFIKK er prosjektene til våre stipendiater. Hvert fagmiljø ved IFIKK har sitt eget PhD-‐seminar ledet av fagets lokale PhD-‐ansvarlige. Disse finner sted med jevne mellomrom og gir PhD-‐studenter anledning til å legge frem sine arbeider og få kommentarer på disse, både fra faste vitenskapelige ansatte og medstudenter. Videre arrangers et betydelig antall PhD-‐kurs rettet mot PhD-‐ studenter bade fra IFIKK og utenfra. Disse gir studiepoeng som kan inngå i graden. Faggruppene for idéhistorie og filosofi samarbeider i perioden 2012–2015 om et utdanningstilbud i prosjektform på PhD-‐nivå: History of Philosophy and History of Ideas 600 BC–1800 AD: Research training med finansiering fra Norges Forskningsråd og UiO. I 2014 ble det i mai avholdt et ukeslangt PhD-‐kurs med tittelen “A Reconsideration of Seventeenth-‐Century Rationalism: Descartes, Leibniz, and Anne Conway”, undervist av Professor Christia Mercer (Columbia University). Vi hadde 4 disputaser i 2014: • Kristoffer Lidén: Between Intervention and Sovereignty: Ethics of Liberal Peacebuilding and the Philosophy of Global Governance • Hedda Hassel Mørch: Panpsychism and Causation: a New Argument and a Solution to the Combination Problem • Veli-‐Pekka Parkkinen: Understanding biological explanation and its practical relevance. Essays on interventionist epistemology of the life Sciences. • Tor Ivar Østmoe: Poeta noster. An analysis of discussions of conjectures in the Horatian commentaries of Lambin (1561 and-‐67), Bentley (1711), and Peerlkamp (134 and -‐62). Prosjekter IFIKK har de siste årene skaffet seg en ledende posisjon blant HFs institutter når det gjelder å skaffe eksterne forskningsmidler. Dette er svært gledelig for hele instituttet og ikke bare de heldige enkeltforskerne og forskergruppene. Følgende tre prosjekter fra Norges forskningsråds tildelingsrunde I 2013 startet opp: Kjetil Fallan, Back to the Sustainable Future: Visions of Sustainability in the History of Design. (Fellesløft) 5 Paula Rubio sitt prosjekt Saying Enough, without Saying too much: Linguistic and Cognitive Factors in Effective Referential Communication (Yngre forskertalent), og Gry Oftedal sitt prosjekt Causation and Reduction in Systems Biology (Fellesløft). I tildelingsrunden I 2014 fikk IFIKK én postdoc: Knut Olav Skarsaune, A Defence of Objective Values, ett mobilitetsstipend, Hedda Hassel Mørch, Consciousness, Panpsychism and Integrated Information, og to unge forskertalenter: Ingrid Falkum, Acquiring Figurative Meanings ogSebastian Watzl, Thought and Sense. On the Interface between Perception and Cognition. Til sammen har IFIKK 23 aktive eksternfinansierte prosjekter. Prosjektene tilfører instituttet et såkalt nettobidrag, i den forstand at de genererer et tilskudd til bevilgningen IFIKK hvert år får gjennom sitt ordinære budsjett. Enkelt sagt bidrar prosjektene våre til en reell budsjettmessig økning som kommer oss alle til gode. Liste over IFIKKs prosjekter følger som vedlegg. Søknader IFIKK har satt inn store ressurser på å kvalitetssikre og tilrettelegge i søknadsprosessene. Et av tiltakene er å forbedre kommunikasjon mellom forskningsrådgiver ved IFIKK og prosjektøkonomi-‐seksjonen ved HF. Ved å sette opp felles søknadsrutiner og frister og følge søkere tettere opp har vi betydelig effektivisert søknadsprosessene. IFIKK hadde i 2014 fokus på ERC-‐søknader, og det ble i den anledning arrangert seminarer og workshops samtidig som det også ble iverksatt en mobilisering av kandidatene til å søke EU-‐midler. IFIKK sendte i 2014 inn 3 EU/EØS-‐søknader. Disse fikk avslag, men det var likevel en nyttig erfaring og vi satser på flere søknader i 2015. CSMN ved Olav Gjelsvik, direktør Et flott høydepunkt dette året var det årlige CSMN-‐foredraget. Det ble for første gang gitt av en av oss, nemlig av Deirdre Wilson som gav det sammen med sin mangeårige samarbeidspartner Dan Sperber (Paris). Deirdre ble samtidig kreert til æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Foredraget var meget godt besøk og ble satt stor pris på. Det var vært en rekke andre høydepunkt og hendelser, og vi har merket oss to interessante utviklingstrekk: Det har vært flere symposia i internasjonale tidsskrift rundt bøker skrevet av CSMN forskere. Det er særlig grunn til å nevne Julia Annas og Herman Cappelen, som begge har fått slik oppmerksomhet det siste året. Et annet trekk er en rekke publikasjoner i erkjennelsesteori i viktige tidsskrifter og antologier, blant annet ved Sebastian Watzl, Torfinn Huvenes, Nick Hughes, Susanna Siegel og Olav Gjelsvik. Dette er noe nytt og interessant, men samtidig en helt naturlig videreutvikling av våre prosjekter. Erkjennelse er og blir noe av det mest sentrale i filosofien. Vi har hatt gode og viktige publikasjoner i alle hoved-‐grenene av CSMN, i etikk og politisk filosofi (Annas, Cuoto, Moen, Strandberg), i språkfilosofi og interaksjon med psykologi, (Wilson, Cappelen, Falkum, Rubio-‐ Fernandez), og rundt erkjennelse og bevissthetsfilosofi (nevnt over). I løpet av året har vi også arrangert mange seminarer og workshops som har vært produktive arrangementer av høy kvalitet. CSMN-‐gruppen led et stort tap det siste året i det Gerhard Øverland døde. Vi mistet ikke bare en god kollega, men også en svært viktig støttespiller. Prosjektene hans ved CSMN fortsetter, og er presentert i CSMNs årsrapport. 6 Formidling Mål: Øke utenverdenens -‐ allmennhetens og myndighetenes -‐ kunnskap om IFIKKs forskning og øvrige faglige virksomhet. IFIKK har mange viktige formidlere og samfunnsdebattanter som bruker sin faglighet. Også i 2014 har disse gitt vektige bidrag til allmenheten i form av bøker, kronikker, foredrag, anmeldelser og opptreden i fjernsyns-‐ og radioprogrammer. Mange av disse bidragene blir fanget opp av universitetets medieovervåkningstjeneste og kan leses på våre «For ansatte»-‐sider under overskriften «IFIKK i mediene» som nå stort sett har erstattet vår fysiske oppslagstavle. IFIKK sin Facebook-‐side, som ble lansert høsten 2013 og som bl.a. annonserer arrangementer, og videreformidler forsknings-‐ og studienyheter, har nå i overkant av 500 følgere. IFIKKs formidlingsvirksomhet er i stor grad ad hoc og lite institusjonalisert, men instituttet har for eksempel flere ansatte med faste spalter. Vi har Trond Berg Eriksen som står bak etikeren i Morgenbladet, Arne Johan Vetlesen er en av tirsdagskommentatorene i Klassekampen, Øivind Storm Bjerke er fast kunstanmelder samme sted og Ole Martin Moen er med i P2-‐programmet Verdibørsens nyhetspanel som består av tre filosofer som ukentlig stilles overfor et aktuelt problem. Formidlingsvirksomheten er selvsagt preget av nyhetsbildet. I 2014 feiret hele Norge 200-‐årsjubileet for 1814, og der var selvsagt også IFIKK med. I tillegg til idéhistories forskningsmessige bidrag og nye 1814-‐ emne deltok også Ellen Krefting på «sakte-‐TV» om 1814. Jens Saugstad bidro aktivt til å skape debatt om det nye forslaget til Grunnlov og har for dette blitt nominert til juristforeningens akademikerpris. Espen Johnsen fra kunsthistorie deltok aktivt i debatten om regjeringskvartalet og bevaring av Y-‐blokken. IFIKK bidro i år for første gang på forskningstorget. Anastasia Maravela og hennes papyrusprosjekt stilte med stand på Karl Johan. Det var mange om ville prøve seg på å skrive på papyrus og legge papyruspuslespill. Standen genererte flere besøk til UiOs papyrussamling i etterkant. Ellers deltok IFIKK også på UiOs mer skolerettede arrangementer Åpen dag og Faglig-‐pedagogisk dag. IFIKK gir også støtte til studenttidskriftene Filosofisk supplement og Paragone samt har vedtatt å støtte Molo som starter i 2015. Disse er viktige arenaer for faglig formidling for instituttet. 7 Ressurser: Organisasjon, økonomi og personale Mål: IFIKK skal være et undervisnings-‐ og forskningsmiljø som får frem det beste hos sine ansatte og studenter i tråd med instituttets målsettinger. I 2014 ble vår nye stillingsplan vedtatt, og vi kunngjorde de fire første stillingene som angitt i planen. Vi fikk også vedtatt en oppfølgingsplan som omfatter samtlige fagmiljøer ved instituttet, og som angir en retning framover. Begge planene var til behandling i IFIKKs styre før de ble endelig vedtatt på fakultetsnivå. I februar besøkte rektoratet IFIKK, og vi fikk anledning til å presentere oss for UiOs ledelse. Flere av IFIKKs sentrale forskere presenterte sine forskningsprosjekter, i tillegg til at instituttleder ga en presentasjon av instituttet som helhet. Styret Det ble avholdt syv instituttstyremøter i 2014. Lederteam Lederteamet har bestått av instituttleder, administrativ leder, studieleder og fagledere. I 2014 har også forskningsrådgiver Zhanna Saidenova deltatt på lederteamets møter og bistått lederteamet i deres arbeid. Lederteamet har hatt ukentlige møter og en samling i løpet av året. Økonomi Den økonomiske situasjone ved utgangen av 2014 var relativt lik den vi hadde ved slutten av 2013. Langtidsbudsjettet viser at vi går med et visst overskudd i de nærmeste årene, men at det isolerte resultatet per år er negativt, noe som gir en reduksjon i overskuddet over tid. Høsten 2014 fikk styret seg forelagt en oversikt over hva den eksternt finansierte virksomheten har å si for IFIKK: nettobidraget fra denne virksomheten har i snitt tilført instituttet 5 millioner i året i perioden 2010-‐2013. Avhengigheten av eksternfinansiert virksomhet har økt for IFIKKs vedkommende. Det var derfor svært gledelig at vi fikk to nye større forskningsprosjekter og to postdoktorer/mobilitetsstipendiater i FRIHUM-‐søknadsrunden i 2014. Det er fremdeles studiepoengsproduksjonen som gir det største utslaget i budsjettmidler, og heller ikke i 2014 så vi noen tegn til positiv utvikling på dette feltet. Personale I 2014 tiltrådte 22 personer i stillinger ved IFIKK inkludert CSMN. Av disse er seks fast ansatte, fem vitenskapelige og en administrativ (se vedlegg). De resterende fordeler seg på vikarer i førsteamanuensisstillinger (to) og universitetslektorater (tre), én professor II, én forsker, to postdoktorer, fem stipendiater, i tillegg til to vitenskapelige assistenter i mindre stillingsbrøker. I løpet av 2014 ble også flere av de nye stillingene som ligger i stillingsplanen kunngjort, og disse er under tilsetting. I forbindelse med at filosofi og klassiske språk er definert som faglig prioriterte områder, har vi også kunngjort rekrutteringsstillinger innen disse fagene, med tanke på tiltredelse 2015. Det var tre vitenskapelig ansatte som gikk av med pensjon i 2014. Vedlegg: 1. Organisasjon: Styret, lederteam, programledere, verneombud 2. Oversikt over tilsettinger i 2014 3. Oversikt over forskningsprosjekter 8 Organisasjon: Styret, lederteam, programråd, verneombud Styrets sammensetning i 2014 Instituttleder Mathilde Skoie vara og nestleder Øystein Linnebo Fast vitenskapelig ansatt Øystein Linnebo vara Reidar Aasgaard Fast vitenskapelig ansatt Bente Larsen vara Jan Erik Ebbestad Hansen Fast vitenskapelig ansatt Espen Schaanning vara Thomas Krogh Midlertidig vitenskapelig ansatt Trude Talette Simonsen 1. vara Ingrid Lossius Falkum 2. vara Lars Fredrik Janby Administrativt ansatt Karen Skadsheim Sikkeland 1. vara Pia Søndergaard 2. vara Erlend Bronken Ekstern representant Knut Astrup Bull vara Ola Jacob Bull Studentrepresentaner Hans Robin Solberg 1. vara Solveig Nygaard Selseth Håkon Sjøvold (våren 2014) Jostein Alfred Fossheim (høsten 2014) 2. vara Mattias Da Silva Bjartveit Sekretær for styret er administrativ leder Karen M. Haugland Instituttets ledelse i 2014 Instituttleder Mathilde Skoie Fagleder filosofi, nestleder og PhD-‐leder Øystein Linnebo Fagleder klassisk og undervisningsleder Eirik Welo Fagleder kunsthistorie og forskningsleder Bente Larsen Fagleder exphil og stedfortredende undervisningsleder Aksel Øijord Fagleder idéhistorie og stedfortredende forskningsleder Ellen Krefting Administrativ leder Karen M. Haugland Studieleder og stedfortredende administrativ leder Astrid Lied Verneombud i 2014 Kjetil Fallan og Pia Søndergaard Programrådenes medlemmer i 2014 Emneråd for Exphil Leder: Aksel Øijord Vitenskapelig ansatte: Jens Saugstad og Einar Bøhn; vara: Ragnar Myklebust Representant fra gjennomføringsstipendiatene: ubesatt Teknisk-‐administrativ representant: Mette Vidnes (vår 2014), Tor Ivar Østmoe (høst 2014) Studentrepresentant: Øystein Hveding Studentrepresentant med møte-‐, tale-‐ og forslagsrett: Inga Eidsvåg 9 Program-‐ og linjeråd for filosofi Programleder: Øystein Linnebo Vitenskapelig tilsatte: Olav Asheim, Christel Fricke, Carsten Hansen, Reidar Maliks, Torstein Tollefsen; vara Bjørn Ramberg, Arne Johan Vetlesen Teknisk-‐administrativ representant: Caroline Hansen Studentrepresentanter våren 2014: Solveig Nygaard Selseth, Daniel P. Gitlesen; vara Robin Solberg Studentrepresentanter høsten 2014: Celina W. Dragseth, Jostein A. Fossheim; vara Linnea M. Sahlgaard, Daniel Gitlesen Sekretær: Hanne Lindemann Programråd for antikkprogrammene Programleder: Eirik Welo Vitenskapelig ansatte: Jens Braarvig, Torstein Tollefsen, Knut Ødegaard; vara Reidar Aasgaard Teknisk-‐administrativ representant: Magne Rønningen Studenrepresentanter: Thomas Lund Andersen, Mads Ivar Knutsen; vara Gina Green Sekretær: Karen Skadsheim Sikkeland Program-‐ og linjeråd for idéhistorie Programleder: Ellen Krefting Vitenskapelig ansatte: Alle ansatte på idéhistorie, inkludert stipendiater Teknisk-‐administrativ representant: Hanne Lindemann Studentrepresentanter: Sara Camilla Herve (våren 2014), Ken Mikkelsen (høsten 2014), Max Kippersund Sekretær: Karen Skadsheim Sikkeland Programråd for kunsthistorie Programleder: Bente Larsen Vitenskapelig ansatte: Kjetil Fallan (vara Ina Blom), Espen Johnsen (vara Øivind Storm Bjerke), Lena Liepe (vara Erik Mørstad), Brigitte Stolpmann (vara Anny Fremmerlid) Ekstern representant: Mai Britt Guleng Teknisk-‐administrativ representant: Cecilie Brinck Boholm; vara Karen Skadsheim Sikkeland Studentrepresentanter: Hilde Granum (vara Therese Lind), Marie Løcken (vara Anniken Forsberg) Sekretær: Pia Søndergaard 10 Tilsettinger i 2914 Tilsetting i faste vitenskapelige stillinger Vitenskapelig ansatte: Førsteamanuensis Reidar Maliks tiltrådte 1. januar Førsteamanuensis Sebastian Watzl tiltrådte 1. januar Førsteamanuensis Franco Trivigno tiltrådte 1. juni Førsteamanuensis Caj Strandberg tilrådte 1. juli Førsteamanuensis Silvio Bär tiltrådte 15. juli Tilsetting i midlertidige vitenskapelige stillinger Professor II Kristin Gjesdal tiltrådte 1. august Førsteamanuensis Christine Amadou tiltrådte 1. juli Førsteamanuensis Ingvild Torsen tiltrådte 1. juli Førstelektor Hege Finholt tiltrådte 1. august Førstelektor Narve Strand tiltrådte 15. august Universitetslektor Kari Sletnes tiltrådte 1. august Forsker Paula Rubio-‐Fernandez (Saying enough, without saying too much) tiltrådte 1. april Postdoktor Torfinn Huvenes (CSMN) tiltrådte 1. juli Postdoktor Marius Jøhndal (SynSem) tiltrådte 24. november Stipendiat Ingrid Halland Rashidi (Back to the sustainable future) tiltrådte 1. desember Stipendiat Leo Charles Townsend tiltrådte 1. januar Stipendiat Feroz Shah tiltrådte 16. februar Stipendiat Gustav Jørgen Pedersen tiltrådte 6. januar Stipendiat Per Erik Solberg tiltrådte 1. april Vitenskapelig assistent Martin Tomt Ravneberg (diverse prosjekter) tiltrådte 15. april Vitenskapelig assistent Anne Cecilie Krohn (diverse prosjekter) tiltrådte 1. september Tilsetting i administrative stillinger Studiekonsulent Tor Ivar Østmoe tiltrådte 1. juli 11 Oversikt over aktive forskningsprosjekter i 2014 (eksternt og internt finansierte) • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Agency and Values Agency, Perception and Representation Animal Agency Archive in Motion (AiM) Between cloister and papacy: The impact of bridal imagery on power relations in Western Europe, 1100-‐1400. Caput Mundi Collingwoods teori om spørsmål og svar i humanistisk forskning Context and Communication DĀMOS: Database over mykensk ved Universitetet i Oslo Det Filosofiske Grunnlag for Systembiologi Det tredje sted -‐ Forskningsgruppe i dataspillfilosofi Distributive and political justice: How can we meet the challenges of global justice? Et nyklassisistisk nettverk i europeisk arkitekturhistorie Faust-‐litteraturens historie på 1500-‐tallet Filosofi-‐ og idéhistorie 600 f.Kr. -‐ 1800 e.Kr. Heilskapleg erfaring Horats (A New Horace) Hvordan forholder barn seg til figurativt språk? Innocently Benefiting from Injustice Kampen mellom norske kulturradikalere og verdikonservative på 1900-‐tallet Linguistic and cognitive factors in effective referential communication Linguistic Competence Linstow: et livsverk i Europas periferi Mature Action and its Defects Metaphysics of Possibility and the Possibility of Metaphysics in Transcendental Idealism Metarepresentasjon Metonymi i kontekst og kommunikasjon Middelalderens bilder: Fortolkning og forståelse Munch og modernitet NanoRedux -‐ Perspectives on Reduction in Nanomedicine Norsk arkitektur og design 1950-‐1970 Personal Autonomy, Addiction and Mental Disorder Reflective Mind Responding to Global Poverty Social and Moral Norms in Intentional Action Spede stemmer fra fortiden: nye perspektiver på barndom i det tidlige Europa Spiritualisme og nyreligiøsitet i nyere norsk kulturhistorie Språklige og kognitive faktorer i effektiv referensiell kommunikasjon Strengthening Research Capacity in the Papyrus Collection of the Oslo University Library (2012-‐ 2015) Thomas' barndomsevangelium Thought and Sense. On the Interface between Perception and Cognition Tilbake til den bærekraftige fremtiden: visjoner for bærekraftighet i designhistorien Who owns it? Land claims in Latin America 12 Universitetet i Oslo Rapporterende enhet: IFIKK Rapportert av: JC/KMH Periode: 1T 2015 Ledelsesvurdering 1. tertial 2015 1. Innledning Første tertial 2015 har instituttet fortsatt høy aktivitet når det gjelder tilsettinger i faste stillinger. Hele 7 stillinger er i prosess for øyeblikket, samtidig som vi også har rekruttert i stipendiatstillinger, postdocstilinger og lengre vikariater. Også i søknadsrunden ved NFR i 2014 fikk IFIKK flere prosjekter. Oppstarten av disse har også gitt flere nye midlertidige tilsettinger. Forventningene om å opprettholde antallet eksterne prosjekter ble innfridd, og har innvirkning på vår økonomi på kort og lang sikt. 2. Vurdering av status a. Status for den økonomiske situasjonen Vedlagt er regnskapsrapporter pr 30.04.2015 for henholdsvis IFIKK ekskl. CSMN, CSMN og IFIKK inkl. CSMN. Rapportene er sortert pr artsklasse og tiltak. Regnskapet for basisvirksomheten kommenteres i henhold til det opprinnelige budsjett. Den totale basisvirksomheten ved IFIKK har ved utgangen av perioden et overskudd på ca. 22 millioner kr. IFIKK eksklusive CSMN har et overskudd på ca. 18 millioner kr og CSMN har et overskudd på ca. 4 millioner kr. Dette overskuddet inkluderer 14,6 millioner kr overført fra 2014. IFIKK ekskl. CSMN Overskuddet til IFIKK ekskl. CSMN er ca. 3,4 millioner kr høyere enn opprinnelig budsjettert i perioden. Inntekter Instituttet har mottatt ca. 1,4 millioner kr mer i inntekter enn budsjettert i perioden. Det er regnskapsført ca. 1,2 millioner kr mer enn budsjettert til rekrutteringsstillinger, noe som hovedsakelig skyldes at inntekter i tilknytning til fellesløftet ikke var lagt inn i budsjettet. Denne inntekten utgjør 1,28 millioner kr i 2015. Tilsvarende sum deles ut i 2016 og i 2017, og den totale effekten utgjør en økning i overskuddet i langtidsperioden på 3,84 millioner kr. Dette er tatt med i tabellen under. Personalkostnader Personalkostnadene totalt er ca. 1,5 millioner kr lavere enn budsjettert i perioden. Det er et mindreforbruk på fastlønn på ca. 0,8 millioner kr, noe som i hovedsak skyldes forsinket oppstart av rekrutteringsstillingene. Fakultetet har besluttet å overføre midler for rekrutteringsstillinger ifbm faglige prioriteringer og tematiske satsingsområder månedsvis, uavhengig av oppstart. Det vil derfor være avvik på kostnadssiden ved forsinkelser, men ikke tilsvarende avvik på inntektssiden. 2 Driftskostnader De totale driftskostnadene er omtrent som budsjettert i perioden, men det er et mindreforbruk i kategorien «Kurs, konferanse og reiser» og et merforbruk i kategorien «Andre driftskostnader». Tabellen under viser 1.tertial 2014 sammenlignet med 1.tertial 2015, og videre årsbudsjett og antatt årsprognose 2015, samt LTB 2016-2019. Langtidsbudsjettet viser et akkumulert resultat på 8,9 millioner i overskudd. Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag Prosjektavslutning Årsresultat med nettobidrag og prosjektavslutning Overført fra i fjor Akkumulert resultat Regnskap T1 2014 Regnskap T1 2015 -25 949 527 -29 090 250 25 419 485 25 964 071 1 382 681 1 579 121 342 449 113 021 Årsbudsjett -76 848 133 77 782 263 6 170 176 400 000 Årsprognose -78 163 133 76 424 316 6 205 176 400 000 Prognose 2016 -75 104 696 74 481 390 5 360 766 400 000 Prognose 2017 Prognose 2018 -72 745 896 -72 190 172 76 434 756 75 082 702 5 278 540 5 067 052 400 000 400 000 Prognose 2019 -72 556 333 73 968 677 4 920 533 400 000 1 195 088 -2 047 037 9 132 -1 434 037 -2 109 865 0 7 504 306 -6 552 753 0 4 866 359 -6 149 077 3 506 5 137 460 -7 898 896 0 9 367 400 -6 769 076 0 8 359 582 -4 333 387 0 6 732 877 -3 831 691 0 -842 816 -10 646 478 -11 489 294 -3 543 902 -14 408 834 -17 952 736 951 553 -14 408 834 -13 457 281 -1 279 212 -14 408 834 -15 688 046 -2 761 435 -15 688 046 -18 449 481 2 598 324 -18 449 481 -15 851 157 4 026 196 -15 851 157 -11 824 961 2 901 185 -11 824 961 -8 923 776 CSMN basis Overskuddet til CSMN er ca. 0,56 millioner kr høyere enn budsjettert i perioden. Inntekter Det er mottatt ca. 0,37 millioner mer i inntekter enn budsjettert i perioden. Dette er i all hovedsak midler til rekrutteringsstillinger og differansen skyldes periodiseringen. Personalkostnader Personalkostnadene totalt er som budsjettert. Driftskostnader Driftskostnadene totalt har et lite underforbruk. Tabellen under viser 1.tertial 2014 sammenlignet med 1.tertial 2015, og videre årsbudsjett og antatt årsprognose 2015, samt LTB 2016-2019. Langtidsbudsjettet viser et akkumulert resultat på 1,7 millioner i overskudd. Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag Prosjektavslutning Årsresultat med nettobidrag og prosjektavslutning Overført fra i fjor Akkumulert resultat Regnskap T1 2014 Regnskap T1 2015 -2 469 340 -3 593 944 1 836 148 1 662 587 21 412 24 987 0 0 Årsbudsjett -5 962 720 4 297 217 120 000 0 Årsprognose -5 979 720 4 430 572 137 000 0 Prognose 2016 -2 883 680 2 475 844 60 000 0 Prognose 2017 Prognose 2018 -1 000 000 0 1 625 839 379 840 153 000 0 0 0 Prognose 2019 0 0 0 0 -611 780 563 284 13 339 -1 906 370 377 858 0 -1 545 503 2 308 020 0 -1 412 148 1 878 015 0 -347 836 -162 600 0 778 839 -210 675 0 379 840 0 0 0 0 0 -35 156 -2 570 492 -2 605 649 -1 528 512 -2 622 848 -4 151 360 762 517 -2 622 848 -1 860 330 465 867 -2 622 848 -2 156 981 -510 435 -2 156 981 -2 667 417 568 164 -2 667 417 -2 099 253 379 840 -2 099 253 -1 719 413 0 -1 719 413 -1 719 413 3 b. Andre vesentlige kommentarer Til tross for det relativt optimistiske langtidsbudsjettet er det fremdeles et tankekors at studiepoengsproduksjonen ikke ser ut til å ta seg opp i noen vesentlig grad når det gjelder IFIKK. Vi er i ferd med å oppfylle den nåværende stillingsplan, men ser at det ofte er et alt for optimistisk anslag for når nye tilsatte faktisk starter. Erfaringsmessig tar det i gjennomsnitt 19 måneder fra en kunngjøringstekst er vedtatt i TUV til den nyansatte tiltrer. Ut fra denne erfaringen kan det være fornuftig å skyve noen av stillingene i nåværende langtidsbudsett ut til etter 2020. I så fall øker det akkumulerte overskuddet betraktelig. Dette kan avhjelpes ved økt bruk av lektorvikarer i de kunngjorte stillingene inntil tiltredelse, samt flere vikarer for frikjøpte forskere. Dato: 19.05.2015 Mathilde Skoie instituttleder Karen Haugland administrativ leder Artsbasert regnskapsrapport IFIKK eksl CSMN basis pr. 30.04.15 Budsjett pr. 30.04.15 Regnskap pr. 30.04.15 Avvik Inntekter Inntekt fra bevilgninger -27 646 333 -28 956 861 Salgs- og leieinntekter -133 389 Inntekter Total -27 646 333 -29 090 250 Personalkostnader Fast lønn 19 129 446 18 292 145 Timelønn og honorarer 518 251 722 815 Feriepenger, AGA og pensjon 8 515 706 7 984 825 Offentlige refusjoner -800 000 -1 092 573 Andre personalkostnader 142 300 56 858 Personalkostnader Total 27 505 703 25 964 071 Driftskostnader Kjøp av tjenester 1 369 Kurs, konferanser og reiser 1 662 892 848 775 Andre driftskostnader 141 050 728 978 Driftskostnader Total 1 803 942 1 579 121 Investeringer 124 000 113 021 Prosjektavslutning Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter Egenandel 2 462 704 2 006 506 Overhead -2 450 324 -2 152 959 Frikjøp -1 976 402 -1 963 412 Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter Total -1 964 021 -2 109 865 Overført fra i fjor -14 408 834 -14 408 834 Grand Total -14 585 543 -17 952 736 Årsbudsjett Prognose 1 310 528 133 389 1 443 917 -76 023 133 -825 000 -76 848 133 -77 338 133 -825 000 -78 163 133 837 300 -204 564 530 881 292 572 85 442 1 541 632 54 013 270 1 629 172 24 089 821 -2 400 000 450 000 77 782 263 53 064 261 1 629 172 23 680 882 -2 400 000 450 000 76 424 316 -1 369 814 117 -587 928 224 821 10 979 0 75 000 5 500 176 595 000 6 170 176 400 000 75 000 5 535 176 595 000 6 205 176 400 000 3 506 456 198 -297 364 -12 990 145 844 0 3 367 193 7 107 640 -6 496 350 -7 164 044 -6 552 753 -14 408 834 -13 457 281 7 069 046 -6 927 877 -6 290 246 -6 149 077 -14 408 834 -15 688 046 Artsbasert regnskapsrapport IFIKK inkl CSMN basis pr. 30.04.15 Budsjett pr. 30.04.15 Regnskap pr. 30.04.15 Avvik Inntekter Inntekt fra bevilgninger -30 874 777 -32 550 805 Salgs- og leieinntekter -133 389 Inntekter Total -30 874 777 -32 684 194 Personalkostnader Fast lønn 20 273 023 19 514 197 Timelønn og honorarer 518 251 722 815 Feriepenger, AGA og pensjon 9 016 871 8 502 121 Offentlige refusjoner -800 000 -1 169 333 Andre personalkostnader 154 467 56 858 Personalkostnader Total 29 162 611 27 626 658 Driftskostnader Kjøp av tjenester 1 369 Kurs, konferanser og reiser 1 702 892 857 081 Andre driftskostnader 141 050 745 658 Driftskostnader Total 1 843 942 1 604 108 Investeringer 124 000 113 021 Prosjektavslutning Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter Egenandel 3 123 304 2 465 860 Overhead -2 472 743 -2 152 959 Frikjøp -2 056 380 -2 044 908 Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter Total -1 405 819 -1 732 007 Overført fra i fjor -17 031 682 -17 031 682 Grand Total -18 181 724 -22 104 096 Årsbudsjett Prognose 1 676 028 133 389 1 809 418 -81 985 853 -825 000 -82 810 853 -83 317 853 -825 000 -84 142 853 758 826 -204 564 514 750 369 332 97 609 1 535 953 56 975 717 1 629 172 25 388 092 -2 400 000 486 500 82 079 480 56 074 582 1 629 172 25 000 133 -2 400 000 551 000 80 854 888 -1 369 845 811 -604 608 239 834 10 979 0 75 000 5 620 176 595 000 6 290 176 400 000 75 000 5 672 176 595 000 6 342 176 400 000 3 506 657 444 -319 783 -11 472 326 188 0 3 922 372 9 655 596 -6 496 350 -7 403 980 -4 244 733 -17 031 682 -15 317 611 9 265 400 -6 927 877 -6 608 585 -4 271 062 -17 031 682 -17 845 027 Til: Instituttstyret V-sak 17/2015 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: 11.06.2015 Sakstype: Vedtakssak Notat: 28.05.2015 Saksbehandler: KMH Kallelse av professor II til klassiske språk I perioden 2015 til og med 2018 har Det humanistiske fakultet allokert 80 millioner til de faglige prioriterte forskningsområdene som fordeles til miljøene som virkemiddelpakker. For å vekte tildelingen per fagområde har dekanatet tatt utgangspunkt i årsverk vitenskapelige stillinger i 2012. IFIKK har fått midler til filosofi og klassiske språk. Disse midlene øremerkes til stipendiat-, postdoktor- og professor II-stillinger og evt. forskuttering av førstestillinger med tilhørende driftsmidler. Med unntak av evt. forskutterte stillinger inngår de derfor ikke i IFIKKs ordinære stillingsplan, men alle stillinger skal ellers behandles av instituttstyret og fakultetets tilsetningsutvalg på normalt vis. Seksjon for klassiske språk har sammen med fakultetet kommet frem til en virkemiddelpakke for gresk og latin der det bl.a. inngår en toårig professor II-stilling. Det er denne styret nå bes om å behandle. Vedlagt følger fagmiljøets begrunnelse for kallelsen. Sakspapir Innstilling fra faggruppen i gresk og latin Forslag til vedtak: Instituttstyret innstiller på å kalle professor Ingela Nilsson til professor II-stilling i tråd med innstillingen fra faggruppen. Innstilling fra faggruppen i gresk og latin 26. mai 2015 Generelle bemerkninger Seksjon for gresk og latin ved IFIKK ønsker å kalle Ingela Nilsson til en toårig professor II-stilling (20%). Stillingen vil bli betalt med midlene som seksjonen ble tildelt i forbindelse med prosessen Faglige Prioriteringer. I tildelingsbrevet av 14. januar står det: Professor II stillinger kan både brukes for å styrke undervisningen, men også for å knytte kontakter til andre forskningssterke miljøer samt å berede grunnen for eksempel til EU-søknader. Forskningsdekan Einar Lie opplyste på et møte om bruken av disse midlene at fakultetet åpner for å kalle passende personer til stillingene, under forutsetning av at dette er godt begrunnet i spesielle behov og at minst halvparten er kvinner. Bruk av professor II-stillinger har blitt grundig diskutert i fagmiljøet på flere seksjonsmøter. Vi ønsker en person med spisskompetanse på en periode som seksjonen p.t. ikke selv kan dekke for å bedre vårt undervisningstilbud, men med en teoretisk tilnærming som åpner for samarbeid både innen forskning og seminarer/undervisning på MA-nivå. Vi har vurdert det slik at det er ideelt å finne en person i Norden, fordi dette vil gjøre det lettere å etablere et bredere institusjonelt samarbeid med vedkommendes hjemmeinstitusjon. Situasjonen for de klassiske språkene både som undervisnings- og forskningsfag er dessuten relativt lik i de nordiske landene. Behov og kompetanse På undervisningssiden er seksjonen per i dag svært strukket. Selv om det er få studenter i gresk og latin spesielt på MA-nivå, må vi ha et kurstilbud dekker alle kursene som skal til for at studentene kan ta en BA- eller MA-grad. Det er derfor viktig for oss å styrke undervisningssiden. På forskningsiden er miljøet sterkt. Forskere ved seksjonen deltar i to av de tematiske satsningsområdene til HF, “Traveling texts” og “Syntax and Semantics” og Anastasia Maravela leder NFR-prosjektet “Strengthening research capacity in the papyrus collection of the Oslo University Library”. Vi ønsker en person som kan være relevant for (minst) ett av disse prosjektene. 1 Personen vi ønsker å kalle Vi ønsker å kalle professor Ingela Nilsson (Uppsala) som professor II ved vår seksjon. Nilsson er en anerkjent ekspert på byzantinsk gresk som arbeider innenfor en (i bred forstand) narratologisk ramme. Hun vil både utfylle seksjonens undervisningskompetanse og kunne samarbeide med våre forskere, særlig innenfor “Traveling texts”. Hennes kompetanse på byzantinsk gresk er også av interesse for de lingvistisk orienterte klassikerne og PROIEL-databasen, som for tiden utvides til også å inkludere byzantinske tekster. Nilsson er en aktiv forsker som har publisert en lang rekke artikler i viktige tidsskrifter siden doktorgraden i 2001. Hun har holdt gjesteforelesninger på sentrale universiteter i Europa og USA og har vært gjesteprofessor ved École des Hautes Études en Sciences Sociales i tre omganger (2008, 2009, 2014). Hun har et omfattende internasjonalt nettverk som vil komme vår seksjon til gode. Hennes nåværende forskningsprosjekter omfatter bl.a. Text and narrative in Byzantium og The Byzantine Receptions Network, som er direkte relevante for “Traveling texts”. Vi er derfor overbevist om at hun vil kunne være en vesentlig styrking av vår seksjon, både på undervisningsog forskningssiden. 2
© Copyright 2024