Saksfremlegg til kommunestyret av 18.06.2015
HVALER KOMMUNE Til fagmyndigheter og interessenter: Deres referanse Vår referanse 2014/312-14138/2015-30 Planavdelingen ANEHAN Klassering C50 Dato 04.08.2015 Særutskrift - Fastsetting av planprogram - kommunedelplan for Kulturminner, kulturmiljøer- og kulturlandskap - Hvaler kommune Planprogrammet til «Kommunedelplan for Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap» ble fastsatt av Kommunestyret i Hvaler kommune den 18.06.2015, som sak 41/15. Særutskriftet gjengis nedenfor. Det fastsatte planprogrammet er vedlagt. Totalt mottok kommunen 9 innspill til planprogrammet etter høringsfristens utløp. Deler av planprogrammet ble som følge av disse revidert, jf Særutskriftet. Med hilsen Dette dokumentet er ekspedert uten underskrift Anette Hansen rådgiver Vedlegg 1 Planprogram: kommunedelplan for Kulturminner, kulturmiljøer- og kulturlandskap - Hvaler kommune Planavdelingen Besøksadresse: Rådhuset, Storveien 32, Skjærhalden E-postadresse: [email protected] Telefon: 69375000 Telefaks: 69375001 Postadresse: Storveien 32, 1680 SKJÆRHALDEN Webadresse: www.hvaler.kommune.no Tlf. saksbeh.: Bankkonto: 7050 06 18947 2 Hvaler kommune Saksnr 2014/312 - Kulturminneplan 2014 - Doknr 26 Arkivkode C50 Saksbehandler Anette Hansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Utvalget for Samfunnsutvikling Kommunestyret Møtedato Utvalgssak nr 03.06.2015 33/15 18.06.2015 41/15 Fastsetting av planprogram - kommunedelplan for Kulturminner, kulturmiljøerog kulturlandskap - Hvaler kommune Sammendrag I Hvaler kommunes Planstrategi 2013-2016 er det vedtatt at det skal lages en egen kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer- og kulturlandskap (omtalt i strategien som «Kulturminneplan»). Planstrategien ble vedtatt av Kommunestyret den 20.06.2013 (sak 51/13). I februar 2015 varslet kommunen oppstart av planarbeidet, samtidig som planprogrammet ble sendt på høring. Varselet om oppstart og planprogrammet ble kunngjort i Fredriksstad Blad, på kommunens hjemmesider og Facebookside, samt at det ble avholdt åpent folkemøte på Rådhuset den 13.04.2015. Rådmannen anbefaler at planprogrammet, sist revidert 21.05.2015, fastsettes. Saksopplysninger Intensjonen med planarbeidet er å lage en plan som kan bidra til at kulturminnevernet i større grad blir sett i sammenheng med den helhetlige arealforvaltningen i kommunen, dekker byggesaksavdelingens behov for veiledning i byggesaker, samt gi en brukervennlig plan til innbyggerne. En kommunedelplan for kulturminner-, kulturmiljøer- og kulturlandskap vil kunne skape større bevisstgjøring, sikre at kulturminner ikke går tapt, samt være et langsiktig og forutsigbart redskap for forvaltningen. Målet med det varslede arbeidet var at første generasjons plan skulle favne kulturminner som ikke har noe formelt vern, i motsetning til de som er automatisk fredete og vedtaksfredete. Disse er beskyttet gjennom lovgivningen. Følgende epoker ble i planprogrammet foreslått skulle ilegges særlig fokus: Hvaler som fiske- og sjøfartssamfunn (tidsepoke: 1800 og starten av 1900-tallet) 3 Hvaler som hytte- og turistdestinasjon (tidsepoke: starten av 1900-tallet, men med hovedvekt på 1950- og 1960-tallet) Basert på hva som fremkommer av mottatte høringsinnspill, har Rådmannen besluttet å revidere deler av planprogrammet, jf «Innkomne merknader» og «Vurdering» under i dette saksfremlegg. Vedlegg Planprogram: kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer- og kulturlandskap, sist revidert 21.05.2015. Innkomne merknader Det er kommet inn 9 innspill til planprogrammet, samt tilbakemeldinger mottatt under det åpne folkemøtet Hvaler kommune arrangerte 13.04.2015. Innspillene presenteres og kommenteres i tabellen nedenfor. Dok. nr. Dato Avsender Sammendrag Dok. 17 19.03.2015 1. Fredrikstad Brann og Redningskorps: Fredrikstad Brann og Redningskorps gjør oppmerksom på at de, sammen med Fylkesmannens miljøavdeling og IUA Østfold, har startet opp med tiltakskort for “å være føre var” ved en eventuell akutt forurensing og påslag i Ytre Hvaler nasjonalpark. De er i en prosess hvor det kartlegges hvilke områder som er av stor verdi, og hvilke områder som er av mindre verdi. Dette gjøres for å få en oversikt over hvor forurensning skal ledes, ved en eventuell skogbrann/ulykke/hendelse. Fredrikstad Brann og Redningskorps ønsker derfor opplysninger fra Hvaler kommune om hvilke områder som bør tas hensyn til/ verne om. Rådmannens kommentar: Innspillet tas til etterretning. Rådmannen kan ikke på nåværende tidspunkt gi konkret tilbakemelding på hvilke områder som er av større og mindre verdi, men vil opprette dialog når forslag til plan/plan foreligger. I mellomtiden gir den nåværende kommuneplanens arealdel og hensynssonen «kulturmiljø» gode indikasjoner. Dok. 18 19.03.2015 2. Eivind Børresen, avdelingsleder Skjærgårdstjenesten: Skjærgårdstjenesten minner om det som står skrevet om Ytre Hvaler Nasjonalpark i Østfold fylkeskommunes kulturminneplan, som ikke er blitt inntatt i det varslede planprogrammet. Under punkt 7.2.5 i ØFKs plan står følgende under overskriften «Ytre Hvaler Nasjonalpark»: «Det har ikke funnet sted en systematisk nyregistrering av kulturminner innenfor Ytre Hvaler Nasjonalpark, noe det er stort behov for. Dette vil kunne gi et godt grunnlag for skjøtsel, tilgjengeliggjøring og skilting av utvalgte kulturminner og –miljøer i forbindelse med oppgradering og merking av turstier. Gjengroingen på Hvalerøyene de siste tiårene bør møtes med systematisk beiting, som vil gjenskape de gamle kulturmiljøene, bringe flere kulturminner frem i dagen igjen og gjøre dem mer forståelige». Skjærgårdstjenesten ber om at innholdet og formålene i fylkeskommunens plan gis uttrykk i kommunens planprogram og senere plan. 4 Rådmannens kommentar: Innspillet tas til etterretning. Rådmannen ser absolutt behovet for at det gjennomføres en systematisk nyregistrering. En slik registrering finnes det i midlertidig ikke tilstrekkelig kapasitet eller midler til i kommunen, slik at det ved første gangs kulturminneplan ikke er realiserbart. Registrerte kulturminner i nasjonalparken vil bli omtalt i selve planen. Dok. 19 27.03.2015 3. Kystverket sørøst: Kystverket henviser til Landsverneplan for maritim infrastruktur, utarbeidet av de i forbindelse med kulturminneåret 2009. Planen inneholder informasjon om flere av Kystverkets objekter i Hvaler kommune, og kan etter deres syn være et godt innspill til kommunedelplanen. Kystverket har ingen ytterligere innspill utover dette. Rådmannens kommentar: Innspillet tas til etterretning. Det foreslåtte planprogrammet revideres slik at de maritime kulturminnene i større grad blir synliggjort og hensyntatt i selve planen. Det gjøres oppmerksom på at maritime kulturminner blir behandlet i kapittel 5 i selve planen. I dette kapitlet, under pkt 3 (kulturminnekategorier») er begrepet «Maritim bebyggelse» byttet ut med «Maritime kulturminner». Dok. 27 06.04.2015 4. Paul Henriksen, leder Hvaler Kulturvernforening Styret i kulturvernforeningen understreker i sitt innspill viktigheten av at arbeidet med en kommunal plan for forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap nå har kommet i gang, en plan som har stått ”på vent” siden begynnelsen av 2000-tallet. For øvrig har styret følgende kommentarer til planprogrammet (systematisert etter planprogrammets innholdsfortegnelse): Til kapittel 1 - innledning: Siden det legges så vidt omfattende vekt på grunnlaget for en slik plan, hører det også med å referere det arbeid som kystmuseet v/ Morten Kielland og Hvaler kommune v/Kjell Bothne utførte i 2001 og 2002. Disse registreringene av rundt 180 kulturminner og miljøer vil være viktig også for dagens planarbeid. I forlengelsen av dette punktet, evt. under avsnittet 2.5. sentrale tema, bør det i tillegg fremheves at Hvaler kommune har inngått en avtale med Hvaler kulturvernforening om registrering av kulturminner med det mål for øye å kvalitetssikre tidligere utførte registreringer samt for å registrere nye. Til kapittel 2.4 - Begrepsforklaring, problemstilling og formål med planarbeidet: Styret mener dette punktet gir en god beskrivelse av bredden i formålet med planen, men at det mangler et sentralt område som også understrekes i fylkeskommunens kulturminneplan 2010 – 2022 (pkt 7.2.5.) – dette knyttet til Nasjonalparken Ytre Hvaler, sitat: «Det har ikke funnet sted en systematisk nyregistrering av kulturminner innenfor Ytre Hvaler Nasjonalpark, noe det er et stort behov for. Dette vil 5 kunne gi et godt grunnlag for skjøtsel, tilgjengeliggjøring og skilting av utvalgte kulturminner og -miljøer i forbindelse med oppgradering og merking av turstier. Gjengroingen på Hvalerøyene de siste tiårene bør møtes med systematisk beiting, som vil gjenskape de gamle kulturmiljøene, bringe flere kulturminner frem i dagen igjen og gjøre dem mer forståelige.» Med dette som utgangspunkt foreslår styret at ovenstående tema (kulturminner i nasjonalparken) fremheves i hovedmålsettingen med planen. Under samme punkt vil styret understreke viktigheten av å legge vekt på skjøtsel og tilrettelegging blant annet gjennom inngåelse av avtaler med grunneiere, beitelag og frivillige organisasjoner. I denne sammenheng er det også viktig å fremheve det arbeidet som utføres av andre offentlige organer som nasjonalparkforvaltningen, Statens Naturoppsyn og Skjærgårdstjenesten. Til kapittel 2.5 - Sentrale tema: Her henvises det til det som er understreket ovenfor, under ”Til kapittel 1”. Til kapittel 3.2 - Regionale føringer: Kulturvernforeningen mener at det under dette kapitlet bør være en referanse til pkt 7.2.5. om kulturminner i nasjonalparken – jf «Til kapittel 2.4…» over. Til kapittel 4.2 - Organisering: Styret mener at den foreslåtte arbeidsgruppen er sterkt preget av det behov plan- og byggesaksforvaltningen har for en slik plan, til tross for at det i planprogrammet - bla. i kapittel 8 - legger vekt på informasjon, formidling, skjøtsel og tilrettelegging. Styret i kulturvernforeningen ser også klart dette behovet, men understreker samtidig viktigheten av å ha med ”fagkompetanse” fra foreninger/organer utenfor kommunen som Kystmuseet Hvaler og/eller Hvaler kulturvernforening. Dette ikke minst med tanke på den betydning en slik plan har for informasjon og formidling, og den rolle nevnte organisasjoner spiller i så måte. Til kapittel 5 - Aktuelle utredningstema: Pkt. 3 – Kulturminnevernet Til dette punktet nevner foreningen eksempler på foreninger/organisasjoner som pr i dag utøver ulike typer av kulturminnevern, formidling og informasjon knyttet til disse områdene. Blant annet; Kystmuseet Hvaler, Hvaler Kulturvernforening, Hvaler Hagelag, Hvaler menighet, Hvaler Jeger- og fiskerforening, Heias venner, Nasjonalparken, Statens Naturoppsyn og Skjærgårdstjenesten. Med tanke på fremtidig forvaltning mener de det er det viktig at samarbeidet mellom kommunen, frivilligheten og nevnte organer styrkes. Pkt. 5 – Bebyggelse, kulturmiljøer og kulturlandskap (kulturminnekategorier) I denne opplistingen savner styret følgende forhold: Båttyper – Hvalerskøyta, eka (pram) og Spjærøykrysseren Landbrukseiendommer Rådmannens kommentar: Til kapittel 1 - Innledning: Hva gjelder å nevne tidligere kulturminnearbeid utført av Kielland og Bothne anses dette ivaretatt ved at arbeidet nå er opplistet under planprogrammets 6 kapittel 5, om «Aktuelle utredningstema» og pkt. 3, om “Tidligere registreringer i Hvaler kommune og andre oppslagsverk”. Rådmannen deler ikke samme oppfatning som kulturvernforeningen om at det i planprogrammet bør redegjøres for at det er inngått avtale mellom foreningen og kommunen. Dette er riktignok naturlig i selve planen. Til kapittel 2.4 - Begrepsforklaring, problemstilling og formål med planarbeidet: Jf Rådmannens kommentar til innspill nr. 2 (fra Skjærgårdstjenesten). Til kapittel 2.5 - Sentrale tema: Jf Rådmannens svar til kapittel 1 over. Til kapittel 3.2 - Regionale føringer: Sitat om Ytre Hvaler Nasjonalpark i Østfold fylkeskommunes kulturminneplan 201-2022 inntas i planprogrammet. Til kapittel 4.2 - Organisering: Innspill tas til etterretning. Det vil i det videre planarbeidet etterstrebes å involvere foreninger og organer utenfor kommunen. Til kapittel 5 – Aktuelle utredningstema: Pkt 3: Kulturminnevernet Hva gjelder opplisting av relevante organisasjoner og foreninger i kapittel 5, pkt. 3, om «Kulturminnevernet», har tanken hele tiden vært at dette skal synliggjøres i planen, under overskriften «Hvem gjør hva i kulturminnevernet på Hvaler?» Pkt 5: Bebyggelse, kulturmiljøer og kulturlandskap (kulturminnekategorier) Innspillet tas til etterretning. Begrepet «båttyper» tilføyes kulturminnekategorien «Maritime kulturminner» (som i det foreslåtte planprogrammet het «Maritim bebyggelse), og begrepet «landbrukseiendommer» synliggjøres i kulturminnekategorien «Kulturlandskap». Dok. 22 15.04.2015 5. Norsk Maritimt Museum (NMM): (NMM) er kulturvernets landsdelsinstitusjon for forvaltning av kulturminner under vann i Sør-Norge. NMM forvalter kulturminner under vann som er fredet, eller vernet, av Lov om Kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml.) § 4 (automatisk fredete kulturminner) eller § 14 (skipsfunn). NMM registrerer at kommunedelplanen har sett seg ut noen prioriterte områder, og at planen i første omgang vil favne kulturminner som ikke har noe formelt vern, i motsetning til automatiske fredete eller vedtaksfredete kulturminner. NMM påpeker at kulturminner som omfattes av kml § 14, skipsfunn, har et sterkt formelt vern (100 års vernegrense), men at museet likevel oppfatter at de bør gjøres relevante for planen. Dette begrunnes med at epoken som er valgt som gjenstand for særlig fokus er Hvaler som fiske- og sjøfartssamfunn på 1800- og starten av 1900-tallet. Rådmannens kommentar: Innspillet tas til etterretning. 7 Det foreslåtte planprogrammet revideres slik at de maritime kulturminnene i større grad blir synliggjort og hensyntatt i selve planen. Det gjøres oppmerksom på at maritime kulturminner blir behandlet i kapittel 5 i selve planen. I dette kapitlet, under pkt 3 (kulturminnekategorier») er begrepet «Maritim bebyggelse» endret til «Maritime kulturminner». Dok. 23 20.04.2015 6. Statens vegvesen: Statens vegvesen har ingen merknader til planprogrammet. Rådmannens kommentar: Innspill tas til etterretning. Dok. 24 20.04.2015 7. Sigurd Aleksandersen (innbygger): Aleksanderen foreslår at det settes opp opplysnings-/orienteringstavler på Rødshue for orientering i forbindelse med stenhuggertiden, gjerne også tilsvarende skilt på Grønnebakke hvor utskipning av sten fant sted. Videre at det settes opp orienterings-/opplysningsskilt på stentuftene i Ørekroken, samt at kommunen sikrer tuftene som er der i dag mot hyttebebyggelse etc. Aleksandersen har også følgende innspill hva gjelder Arkimedesskruen/vindmøllen i Arekilen: Skilt ved Fylkesvei 108 om hvor Arkimedesskruen etc. finnes Opplysningsskilt/orienteringskilt ved selve Arkimedesskruen. Sikring av skruen mot forråtnelse Bygge opp hele Vindmøllen for Arkimedesskruen som er flott/interessant anlegg for turister etc. Rådmannens kommentar: Innspillet tas til etterretning. Innspillet er relevant for det videre planarbeidet og aktuelt for det kapitlet som i det foreslåtte planprogrammet har fått overskriften om «Formidling, skjøtsel, informasjon og tilrettelegging» (kapittel 8). Innspillet vil bli vurdert lagt til handlingsdelen i selve planen (for eksempel ved å opprette et eget informasjon- og skiltingsprosjekt). Tilsvarende hva gjelder en eventuell rehabilitering av Arkimedesskruen/vindmøllen i Arekilen. Dok. 28 20.04.2015 8. Østfold fylkeskommune, Fylkeskonservatoren: Østfold fylkeskommune (ØFK) har kommet med innspill til både planprogrammet og selve planarbeidet. Innspillene gjengis på følgende måte, med referanse til kapitler til det foreslåtte planprogrammet: Til kapittel 2.5 – Rammer og premisser for planarbeidet: ØFK mener at de epokene som er foreslått ilagt særlig fokus i planprogrammet er viktige og gode tema. Likevel mener konservatoren at det er flere tema kommunen bør vurdere å gi særskilt oppmerksomhet. ØFK skriver følgende: - Hvalertuftene: Disse kulturminnene er automatisk fredet, og har dermed et sterkt juridisk vern. Gjennom årene har de likevel vært utsatt for mye ødeleggelser, og vi ber kommunen vurdere å bruke kulturminneplanen til å øke bevisstheten rundt 8 disse kulturminnene. Tuftene er relevante for forståelsen for hvordan Hvaler har utviklet seg som fiske- og sjøfartssamfunn, og kan dermed greit passes inn i dette temaet dersom kommunen utvider tidsavgrensningen. -Maritime kulturminner: Norsk maritimt museum har sendt egen uttalelse som omtaler viktigheten av og potensialet i skipsfunn, synlige vrak, havner og andre maritime kulturminner. Dette er kulturminner som passer godt inni temaet Hvaler som fiske- og sjøfartsamfunn, og bør inkluderes i planen. -Stenhoggermiljøer: Hvaler er en av fylkets viktigste stenhoggerkommuner. Uttak av granitt foregikk på siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Det finnes viktige stenhoggermiljøer bl.a. på Spjærøy og Kirkøy. Det må vurderes om også dette skal være et av planens sentrale tema. -Bebyggelse: Karakteristisk for Hvaler er også de mange småbrukene, husklyngene og strandsitterplassene som er nært knyttet til landskapet og som er viktig for dagens opplevelse av Øysamfunnet. I tilknytning til bygningene er det frukthager, gjerdestolper av granitt, brønner, brygger, naust mm, som ofte er utsatt for inngrep. Dette bør også vurderes som en type kulturminne som kan gis særlig fokus. Til kapittel 3.1 – Nasjonale føringer: ØFK mener at Riksantikvarens prøveprosjekt fra 2014, om «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse» bør tas med. Østfold var ett av to fylker i landet som deltok. De Østre øyene på Hvaler er blant ni utvalgte landskap i Østfold. ØFK stod for utvelgelsen i samråd med Riksantikvaren. Til kapittel 3.2- Regionale føringer: ØFK mener planprogrammet også må beskrive viktige føringer i «Fylkesplanen Østfold mot 2050». Videre bør det i planprogrammet nevnes at følgende fire områder er avgrenset som regionalt verdifulle kulturmiljøer på ett av vedleggskartene i fylkesplanen: I) Gravingssund, II) Hvaler kirke - Rødshue, III) Søndre Sandøy - Skjærhalden – Storesand, Herføl og IIII) Kuvauen. Til kapittel 4 – Planprosessen - medvirkning, organisering og fremdrift ØFK mener at punktet om planprosessen gir god oversikt over hvordan oppgaven er tenkt løst internt, men ber om at det legges til rette for at barn og unge får delta i planlegging og påvirke beslutninger som omhandler planen. Til kapittel 5 – Aktuelle utredningstema Under punktet «Forhold til andre planer i kommunen», understreker ØFK viktigheten av at det blir en god sammenheng mellom kulturminneplanen og kommuneplanens arealdel, da dette vil bidra til å sikre at de prioriterte kulturminnene/kulturmiljøene/kulturlandskapene blir ivaretatt på en god måte. Under punktet «Tidligere registreringer» bør kuIturminneregistreringer gjort i forbindelse med etableringen av Ytre Hvaler nasjonalpark, samt lokalhistorisk litteratur, tas med. Videre ble det i 2013 laget en egen rapport for varperinger/fortøyningsbolter med «troIløyer»/merkeringer. Også registreringsrapport om Hvalertufter i Fylkeskonservatorens arkiv bør utgjøre et grunnlagsdokument. 9 Opplistingen av kulturminnekategorier bør utvides med stenhoggerrelaterte kulturminner og sjømerker, vrak/skipsfunn og andre maritime kulturminner, samt evt. andre mer kuriøse kulturminner. ØFK minner for øvrig om at Hvaler ikke er ØK registrert på lik linje med de andre kommunene i fylket. Kulturminnedatabasen Askeladden vil således være mangelfull. Hvalertuftene bør gis særskilt oppmerksomhet i opplistingen av kulturminnekategorier i kapittel 5. ØFK mener at de også må tas med i utvalget av prioriterte objekter, og tas med i kapitlet om formidling, skjøtsel, informasjon og tilrettelegging. Tuftene ligger i klover i terrenget og ligger således svært utsatt til for graving i forbindelse med vei, vann og avløp. Skadene på tuftene må minimeres. Når det gjelder forsvars- og krigsminner ber ØFK kommunen om å sikre at et representativt utvalg kulturminner fra 2. verdenskrig tas med i planen, jf Riksantikvarens satsingsområde «Krigens kulturminner». Når det gjelder prioriterte objekter, mener ØFK det tydelig må komme fram av planen hva dette innebærer rent konkret. For eksempel må det komme fram om objektene med dette får et spesielt vern, skal skjøttes, formidles osv. Dette må komme fram i handlingsplanen, og få betydning for hvordan disse kulturminnene behandles i andre kommunale planer, i forbindelse med byggesaker/dispensasjonssøknader, nærings-/turismesatsinger m.v. Ut fra planens foreslåtte kapitler ser det ut til at dette vil bli godt ivaretatt. ØFK synes det er godt tiltak å utarbeide retningslinjer og bestemmelser for byggesaksbehandling. Angående kulturminner/-miljøer som grunnlag for næringsutvikling og turisme, samt punktet om formidling, skjøtsel, informasjon og tilrettelegging, mener ØFK at det er et stort potensiale i flere av kulturminnetypene i Hvaler. I utkastet til disposisjon påpeker ØFK at kart ikke nevnt (men er nevnt i kapittel 4.2 organisering). ØFK mener det er viktig å få på plass gode kartfestinger av registrerte kulturminner, og et oversiktskart som viser i hvert fall de prioriterte Rådmannens kommentar: Til kapittel 2.5 – Rammer og premisser for planarbeidet: Det foreslåtte planprogrammet la i utgangspunktet opp til at første generasjons kulturminneplan skulle favne kulturminner uten juridisk vern. Men vi ser likevel at det er et behov å få synliggjort flere av de automatiske fredete og vedtaksfredete kulturminnene i kommunen. Planprogrammet endres slik at maritime kulturminner, hvalertuftene og stenghoggerindustrien i større grad blir synliggjort og vektlagt. Hva angår Hvalers karakteristiske småbebyggelse, landbrukseiendommer og strandsitterplasser er de disse miljøene Rådmannen hadde i tankene når Hvaler som fiske- og sjøfartssamfunn står foreslått som fokusområde. Disse bygningsmiljøene (med frukthager, stengjerder mm) var i tillegg tenkt undersøkt ved gjennomgang av begrepet «kulturlandskap». 10 Til kapittel 3.1 – Nasjonale føringer: Orientering om Riksantikvarens prøveprosjekt inntas i planprogrammet. Til kapittel 3.2 - Regionale føringer: Relevante føringer som gis i «Fylkesplanen Østfold mot 2050» inntas i planprogrammet. Til kapittel 4 – Planprosessen - medvirkning, organisering og fremdrift Barnas representant i kommunen er varslet om planprogrammet og planarbeidet. Kommunen har ikke mottatt innspill, men vil i det videre arbeidet involvere representanten, og i fellesskap forsøke å oppnå større deltakelse fra barn og unge. Til kapittel 5 – Aktuelle utredningstema Ved rullering av kommuneplanens arealdel (påbegynt arbeid) vil det følgelig sees hen til kulturminneplanen. Planene må være samstemte når det gjelder utvelgelsen av viktige kulturminneverdier i kommunen. Opplistingen under «Tidligere registreringer i Hvaler kommune og andre oppslagsverk” er utvidet med andre relevante kilder. Listen er ikke uttømmende. Opplistingen av kulturminner utvides slik at kulturminnekategoriene også rommer stenhoggerrelaterte kulturminner, hvalertuftene og maritime kulturminner. Rådmannen er enig med ØFK når det kommer til at prioriterte objekter i planen må være tydeligere og mer konkret enn hva som fremkommer av planprogrammet. Kart er vesentlig for en kulturminneplan. Kart inntas i planprogrammet under kapittel 5, og «vedlegg». Dok. 25 07.05.2015 9. Opplysningsvesenets Fond (OvF): Fondets innspill vedrører i all hovedsak deres utviklingsinteresser på eiendom gnr/bnr: 3/1, Kirkøy. Deler av eiendommen, nord for Rådhuset, og områder rundt Hvaler kirke, er i dag underlagt hensynssone «kulturmiljø». Fondet ønsker at denne hensynssonen trekkes ut ved rullering av arealdelen av kommuneplanen, som er påbegynt. Det opplyses at tilsvarende innspill er innsendt i forbindelse med varselet om oppstart av rullering av arealdelen til kommuneplanen (oppstart varslet 15.12.2014). Rådmannens kommentar: Bemerkningene tas til etterretning. Innspillet vil i det vesentlige bli behandlet ved rullering av kommuneplanens arealdel. Uten å gå konkret inn på enkelteiendommer, slik innspillet gjør, er det en realitet at ønsket om vekst og utvikling fort kommer i konflikt med ivaretakelsen av kulturminneverdier. Ved å lage en kulturminneplan, hvor målsettingen er verne om og skape økt bevissthet rundt kulturminner, må man nødvendigvis gjøre en utvelgelse over hvilke områder/bygninger/objekter mv. som er av større og mindre verdi. 11 Utfordringen i forvaltningen av arealer blir derfor å finne en løsning slik at vekst kan skapes, samtidig som viktige kulturminnehensyn blir ivaretatt. Utvikling i form av nedbygging må sees i et større samfunnsperspektiv, og i sammenheng med den samfunnsnytten kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap kan ha. Dok. 21 13.04.2015 10. Sammendrag av innspill mottatt under åpent møte avholdt 13.05.2015: Under møtet ble det diskutert at det kan være utfordrende å få politisk aksept for å verne enkelthytter/eiendommer. Sigurd Aleksandersen tok opp at det bør vurderes om de som får bygningene sine fredet kan få økonomisk støtte til vedlikehold etc. Sigurd Aleksandersen påpekte også at arkimedesskruen i Arekilen bør restaureres før den råtner så mye at det ikke lar seg gjøre å bevare den. Det bør dessuten settes opp informasjonstavle som forklarer hvor den ligger og hva den er. I dag er det lite informasjon å få om dette. Heidi Christiansen trakk fram at det generelt er et stort formidlingsbehov rundt kulturminner i Hvaler. Hun har selv i det siste forsøkt å finne informasjon om og besøke kulturminner i Østfold, og fant ingenting om Hvaler på internett. Hun dro isteden til Kråkerøy for å se på kulturminner fra bronsealderen, men visste ikke at det fantes bronsealderrøyser på Herføl og visste ikke om Hvalertuftene. Fredrikstad kommune har en del informasjon på sine nettsider, Hvaler kommune bør prøve å få til det samme. Sigurd Aleksandersen nevnte at steingjerder- og stolper er kulturminner som mangler vern og som er utsatt: steinstolper kjøres ned med jevne mellomrom og blir ikke erstattet. Disse elementene er viktige deler av kulturlandskapet. Beitende dyr er også en viktig del av kulturlandskapet. Ble diskutert at dette ikke er så lett å få til i dag fordi det er færre beitedyr, og områdene som beites blir ofte beitet på en annen måte enn tidligere. Mer nedtråkking og nedbeiting fordi dyra ikke tas inn om natta (for eksempel ved Prestegården). Det ble også trukket fram at molte- og torvmyrene på Hvaler er kulturminner som kanskje ikke så mange vet om. Finnes bak rådhuset på vei ned mot Storesand, og på Sand/Spjærøy. Rådmannens kommentar: Innspillet er relevant for det videre planarbeidet og aktuelt under planprogrammets kapittel 8, om «Formidling, skjøtsel, informasjon og tilrettelegging». Se for øvrig rådmannens kommentar til innspill nr. 7. Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningsloven 2008 § 10-1, om kommunal planstrategi Plan- og bygningsloven 2008 § 11-1, tredje ledd, om kommunedelplaner Plan- og bygningsloven 2008 § 4-1, om planprogram 12 Vurdering Økt fokus på automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner Det forslåtte planprogrammet hadde som utgangspunkt å fokusere på kulturminner som i dag ikke innehar et formelt, juridisk vern. To epoker ble spesielt fremtrukket: Hvaler som fiske- og sjøfartssamfunn Hvaler som hytte- og turistdestinasjon Ønsket var å gjennomgå eksisterende registreringer, for så å gjøre et representativt utvalg av bygninger, anlegg, brygger, hytter mv. som kommunen anså var av lokal verdi, som planen kunne redusere tap av. Rådmannen registrerer i midlertidig at flere av de mottatte innspillene nevner at planen i større grad bør fokusere på automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner; som Hvalertuftene, maritime kulturminner og kulturminner registrert i Ytre Hvaler Nasjonalpark. Planprogrammet endres og revideres slik at flere av de automatiske fredete og vedtaksfredete kulturminnene i kommunen blir synliggjort og vektlagt i det videre planarbeidet. Når det gjelder behovet for å gjennomføre en systematisk nyregistrering av kulturminner i nasjonalparken - som flere av høringsinnspillene nevner - er Rådmannen enig i at dette behovet er tilstede. En slik registrering finnes det i midlertidig ikke tilstrekkelig kapasitet eller midler til i kommunen, slik at det ved første gangs kulturminneplan ikke er realiserbart. Registrerte kulturminner i nasjonalparken vil bli viet plass i selve planen. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at begrepet «Hvaler som hytte- og turistdestinasjon», endres til «Hvaler som feriekommune». Dette anses mer treffende. Tidsavgrensningene er også tatt ut. Informasjon og skilting Det finnes et behov for å informere bedre om kulturminner som finnes i kommunen. I forlengelse av en vedtatt kulturminneplan, må det gjøres tiltak som bedrer dette (informasjon på kommunens hjemmesider, brosjyrer osv.) Bedre skilting er et tema det generelt jobbes med i kommunen, blant annet i det pågående planarbeidet til kommunedelplanen for næringsutvikling og kultur. Skilting av kulturminner bør sees i sammenheng med dette arbeidet. Konsekvenser av vern Det er en realitet at ønsket om vekst og utvikling i en kommune fort kommer i konflikt med ivaretakelsen av kulturminneverdier. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Sporene fra disse er resultat av bevisste valg, men også av rene tilfeldigheter. Kulturminnene er med på å fortelle oss noe om fortiden og nåtiden, og vil ved rett bruk kunne være bidragsytere for økt trivsel, kunnskap og være identitetsdefinerende. Ved å lage en kulturminneplan, hvor målsettingen er verne om og skape bevissthet om kulturminner, må man nødvendigvis gjøre en utvelgelse over hvilke områder/bygninger/objekter mv. som er av større og mindre verdi. Det er ikke slik at kulturminneverdier skal stanse fornuftig vekst og utvikling av kommunens arealer. De endringer vekst medfører kan være med på å skape positiv forandring for et samfunn, men vekst må foregå på vernets premisser og tilpasses kulturminnet, ikke omvendt. Det at et område blir utvalgt av kommunen bør derfor hensyntas og sees på som et gode i arealplanleggingen. 13 Utfordringen i forvaltningen av arealer blir derfor å finne en løsning slik at vekst kan skapes, samtidig som viktige kulturminnehensyn blir ivaretatt. Det er fra politisk hold – vedtatt gjennom planstrategien – at det skal utarbeides en kulturminneplan. Det vil være liten hensikt i å lage en plan som ikke gir føringer for den videre forvaltningen av kulturminnene. Konklusjoner Planprogrammet er tilstrekkelig gjennomarbeidet og endret for å danne et godt grunnlag for det videre planarbeidet og anbefales derfor vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak I medhold av plan- og bygningsloven (2008) § 4-1 anbefales det at planprogrammet til «Kommunedelplan for Kulturminner-, kulturmiljøer- og kulturlandskap» fastsettes. Planprogrammet er sist revidert 21.05.2015. Hvaler kommune, 22.05.2015 Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling 03.06.2015: Votering: Rådmannens forslag til vedtak – enstemmig vedtatt Innstilling fra Utvalget for samfunnsutvikling 03.06.2015: I medhold av plan- og bygningsloven (2008) § 4-1 anbefales det at planprogrammet til «Kommunedelplan for Kulturminner-, kulturmiljøer- og kulturlandskap» fastsettes. Planprogrammet er sist revidert 21.05.2015 Behandling i Kommunestyret 18.06.2015: Votering: Innstillingen fra UFS ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret 18.06.2015: I medhold av plan- og bygningsloven (2008) § 4-1 anbefales det at planprogrammet til «Kommunedelplan for Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap» fastsettes. Planprogrammet er sist revidert 21.05.2015. 14
© Copyright 2024