Saksfremlegg til kommunestyret av 18.06.2015

HVALER KOMMUNE
Til fagmyndigheter og interessenter:
Deres referanse
Vår referanse
2014/312-14138/2015-30 Planavdelingen
ANEHAN
Klassering
C50
Dato
04.08.2015
Særutskrift - Fastsetting av planprogram - kommunedelplan for Kulturminner,
kulturmiljøer- og kulturlandskap - Hvaler kommune
Planprogrammet til «Kommunedelplan for Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap» ble
fastsatt av Kommunestyret i Hvaler kommune den 18.06.2015, som sak 41/15. Særutskriftet
gjengis nedenfor. Det fastsatte planprogrammet er vedlagt.
Totalt mottok kommunen 9 innspill til planprogrammet etter høringsfristens utløp. Deler av
planprogrammet ble som følge av disse revidert, jf Særutskriftet.
Med hilsen
Dette dokumentet er ekspedert uten underskrift
Anette Hansen
rådgiver
Vedlegg
1 Planprogram: kommunedelplan for Kulturminner, kulturmiljøer- og kulturlandskap - Hvaler
kommune
Planavdelingen
Besøksadresse: Rådhuset, Storveien 32, Skjærhalden
E-postadresse: [email protected]
Telefon: 69375000
Telefaks: 69375001
Postadresse: Storveien 32, 1680 SKJÆRHALDEN
Webadresse: www.hvaler.kommune.no
Tlf. saksbeh.:
Bankkonto: 7050 06 18947
2
Hvaler kommune
Saksnr
2014/312 - Kulturminneplan
2014 - Doknr 26
Arkivkode
C50
Saksbehandler Anette Hansen
Behandlingsrekkefølge
Utvalg
Utvalget for Samfunnsutvikling
Kommunestyret
Møtedato
Utvalgssak nr
03.06.2015
33/15
18.06.2015
41/15
Fastsetting av planprogram - kommunedelplan for Kulturminner, kulturmiljøerog kulturlandskap - Hvaler kommune
Sammendrag
I Hvaler kommunes Planstrategi 2013-2016 er det vedtatt at det skal lages en egen
kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer- og kulturlandskap (omtalt i strategien som
«Kulturminneplan»). Planstrategien ble vedtatt av Kommunestyret den 20.06.2013 (sak 51/13).
I februar 2015 varslet kommunen oppstart av planarbeidet, samtidig som planprogrammet ble
sendt på høring.
Varselet om oppstart og planprogrammet ble kunngjort i Fredriksstad Blad, på kommunens
hjemmesider og Facebookside, samt at det ble avholdt åpent folkemøte på Rådhuset den
13.04.2015.
Rådmannen anbefaler at planprogrammet, sist revidert 21.05.2015, fastsettes.
Saksopplysninger
Intensjonen med planarbeidet er å lage en plan som kan bidra til at kulturminnevernet i større grad
blir sett i sammenheng med den helhetlige arealforvaltningen i kommunen, dekker
byggesaksavdelingens behov for veiledning i byggesaker, samt gi en brukervennlig plan til
innbyggerne.
En kommunedelplan for kulturminner-, kulturmiljøer- og kulturlandskap vil kunne skape større
bevisstgjøring, sikre at kulturminner ikke går tapt, samt være et langsiktig og forutsigbart redskap
for
forvaltningen.
Målet med det varslede arbeidet var at første generasjons plan skulle favne kulturminner som ikke
har noe formelt vern, i motsetning til de som er automatisk fredete og vedtaksfredete. Disse er
beskyttet gjennom lovgivningen.
Følgende epoker ble i planprogrammet foreslått skulle ilegges særlig fokus:
 Hvaler som fiske- og sjøfartssamfunn (tidsepoke: 1800 og starten av 1900-tallet)
3

Hvaler som hytte- og turistdestinasjon (tidsepoke: starten av 1900-tallet, men med
hovedvekt på 1950- og 1960-tallet)
Basert på hva som fremkommer av mottatte høringsinnspill, har Rådmannen besluttet å revidere
deler av planprogrammet, jf «Innkomne merknader» og «Vurdering» under i dette saksfremlegg.
Vedlegg
Planprogram: kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer- og kulturlandskap, sist revidert
21.05.2015.
Innkomne merknader
Det er kommet inn 9 innspill til planprogrammet, samt tilbakemeldinger mottatt under det åpne
folkemøtet Hvaler kommune arrangerte 13.04.2015.
Innspillene presenteres og kommenteres i tabellen nedenfor.
Dok. nr.
Dato
Avsender
Sammendrag
Dok. 17
19.03.2015
1. Fredrikstad Brann og Redningskorps:
Fredrikstad Brann og Redningskorps gjør oppmerksom på at de, sammen med
Fylkesmannens miljøavdeling og IUA Østfold, har startet opp med
tiltakskort for “å være føre var” ved en eventuell akutt forurensing og påslag i
Ytre Hvaler nasjonalpark. De er i en prosess hvor det kartlegges hvilke
områder som er av stor verdi, og hvilke områder som er av mindre verdi. Dette
gjøres for å få en oversikt over hvor forurensning skal ledes, ved en eventuell
skogbrann/ulykke/hendelse. Fredrikstad Brann og Redningskorps ønsker
derfor opplysninger fra Hvaler kommune om hvilke områder som bør tas
hensyn til/ verne om.
Rådmannens kommentar:
Innspillet tas til etterretning.
Rådmannen kan ikke på nåværende tidspunkt gi konkret tilbakemelding på
hvilke områder som er av større og mindre verdi, men vil opprette dialog når
forslag til plan/plan foreligger. I mellomtiden gir den nåværende
kommuneplanens arealdel og hensynssonen «kulturmiljø» gode indikasjoner.
Dok. 18
19.03.2015
2. Eivind Børresen, avdelingsleder Skjærgårdstjenesten:
Skjærgårdstjenesten minner om det som står skrevet om Ytre Hvaler
Nasjonalpark i Østfold fylkeskommunes kulturminneplan, som ikke er blitt
inntatt i det varslede planprogrammet. Under punkt 7.2.5 i ØFKs plan står
følgende under overskriften «Ytre Hvaler Nasjonalpark»:
«Det har ikke funnet sted en systematisk nyregistrering av kulturminner
innenfor Ytre Hvaler Nasjonalpark, noe det er stort behov for. Dette vil kunne
gi et godt grunnlag for skjøtsel, tilgjengeliggjøring og skilting av utvalgte
kulturminner og –miljøer i forbindelse med oppgradering og merking av
turstier. Gjengroingen på Hvalerøyene de siste tiårene bør møtes med
systematisk beiting, som vil gjenskape de gamle kulturmiljøene, bringe flere
kulturminner frem i dagen igjen og gjøre dem mer forståelige».
Skjærgårdstjenesten ber om at innholdet og formålene i fylkeskommunens
plan gis uttrykk i kommunens planprogram og senere plan.
4
Rådmannens kommentar:
Innspillet tas til etterretning.
Rådmannen ser absolutt behovet for at det gjennomføres en systematisk
nyregistrering. En slik registrering finnes det i midlertidig ikke tilstrekkelig
kapasitet eller midler til i kommunen, slik at det ved første gangs
kulturminneplan ikke er realiserbart.
Registrerte kulturminner i nasjonalparken vil bli omtalt i selve planen.
Dok. 19
27.03.2015
3. Kystverket sørøst:
Kystverket henviser til Landsverneplan for maritim infrastruktur, utarbeidet av
de i forbindelse med kulturminneåret 2009. Planen inneholder informasjon om
flere av Kystverkets objekter i Hvaler kommune, og kan etter deres syn være
et godt innspill til kommunedelplanen.
Kystverket har ingen ytterligere innspill utover dette.
Rådmannens kommentar:
Innspillet tas til etterretning.
Det foreslåtte planprogrammet revideres slik at de maritime kulturminnene i
større grad blir synliggjort og hensyntatt i selve planen. Det gjøres
oppmerksom på at maritime kulturminner blir behandlet i kapittel 5 i selve
planen. I dette kapitlet, under pkt 3 (kulturminnekategorier») er begrepet
«Maritim bebyggelse» byttet ut med «Maritime kulturminner».
Dok. 27
06.04.2015
4. Paul Henriksen, leder Hvaler Kulturvernforening
Styret i kulturvernforeningen understreker i sitt innspill viktigheten av at
arbeidet med en kommunal plan for forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer
og kulturlandskap nå har kommet i gang, en plan som har stått ”på vent” siden
begynnelsen av 2000-tallet.
For øvrig har styret følgende kommentarer til planprogrammet (systematisert
etter planprogrammets innholdsfortegnelse):
Til kapittel 1 - innledning:
Siden det legges så vidt omfattende vekt på grunnlaget for en slik plan, hører
det også med å referere det arbeid som kystmuseet v/ Morten Kielland og
Hvaler kommune v/Kjell Bothne utførte i 2001 og 2002. Disse registreringene
av rundt 180 kulturminner og miljøer vil være viktig også for dagens
planarbeid. I forlengelsen av dette punktet, evt. under avsnittet 2.5. sentrale
tema, bør det i tillegg fremheves at Hvaler kommune har inngått en avtale med
Hvaler kulturvernforening om registrering av kulturminner med det mål for øye
å kvalitetssikre tidligere utførte registreringer samt for å registrere nye.
Til kapittel 2.4 - Begrepsforklaring, problemstilling og formål med planarbeidet:
Styret mener dette punktet gir en god beskrivelse av bredden i formålet med
planen, men at det mangler et sentralt område som også understrekes i
fylkeskommunens kulturminneplan 2010 – 2022 (pkt 7.2.5.) – dette knyttet til
Nasjonalparken Ytre Hvaler, sitat:
«Det har ikke funnet sted en systematisk nyregistrering av kulturminner
innenfor Ytre Hvaler Nasjonalpark, noe det er et stort behov for. Dette vil
5
kunne gi et godt grunnlag for skjøtsel, tilgjengeliggjøring og skilting av
utvalgte kulturminner og -miljøer i forbindelse med oppgradering og merking
av turstier. Gjengroingen på Hvalerøyene de siste tiårene bør møtes med
systematisk beiting, som vil gjenskape de gamle kulturmiljøene, bringe flere
kulturminner frem i dagen igjen og gjøre dem mer forståelige.»
Med dette som utgangspunkt foreslår styret at ovenstående tema
(kulturminner i nasjonalparken) fremheves i hovedmålsettingen med planen.
Under samme punkt vil styret understreke viktigheten av å legge vekt på
skjøtsel og
tilrettelegging blant annet gjennom inngåelse av avtaler med grunneiere,
beitelag og frivillige organisasjoner. I denne sammenheng er det også viktig å
fremheve det arbeidet som utføres av andre offentlige organer som
nasjonalparkforvaltningen, Statens Naturoppsyn og Skjærgårdstjenesten.
Til kapittel 2.5 - Sentrale tema:
Her henvises det til det som er understreket ovenfor, under ”Til kapittel 1”.
Til kapittel 3.2 - Regionale føringer:
Kulturvernforeningen mener at det under dette kapitlet bør være en referanse
til pkt 7.2.5. om kulturminner i nasjonalparken – jf «Til kapittel 2.4…» over.
Til kapittel 4.2 - Organisering:
Styret mener at den foreslåtte arbeidsgruppen er sterkt preget av det behov
plan- og byggesaksforvaltningen har for en slik plan, til tross for at det i
planprogrammet - bla. i kapittel 8 - legger vekt på informasjon, formidling,
skjøtsel og tilrettelegging. Styret i kulturvernforeningen ser også klart dette
behovet, men understreker samtidig viktigheten av å ha med ”fagkompetanse”
fra foreninger/organer utenfor kommunen som Kystmuseet Hvaler og/eller
Hvaler kulturvernforening. Dette ikke minst med tanke på den betydning en slik
plan har for informasjon og formidling, og den rolle nevnte organisasjoner
spiller i så måte.
Til kapittel 5 - Aktuelle utredningstema:
 Pkt. 3 – Kulturminnevernet
Til dette punktet nevner foreningen eksempler på foreninger/organisasjoner
som pr i dag utøver ulike typer av kulturminnevern, formidling og informasjon
knyttet til disse områdene. Blant annet; Kystmuseet Hvaler, Hvaler
Kulturvernforening, Hvaler Hagelag, Hvaler menighet, Hvaler Jeger- og
fiskerforening, Heias venner, Nasjonalparken, Statens Naturoppsyn og
Skjærgårdstjenesten. Med tanke på fremtidig forvaltning mener de det er det
viktig at samarbeidet mellom kommunen, frivilligheten og nevnte organer
styrkes.

Pkt. 5 – Bebyggelse, kulturmiljøer og kulturlandskap
(kulturminnekategorier)
I denne opplistingen savner styret følgende forhold:
Båttyper – Hvalerskøyta, eka (pram) og Spjærøykrysseren
Landbrukseiendommer
Rådmannens kommentar:
Til kapittel 1 - Innledning:
Hva gjelder å nevne tidligere kulturminnearbeid utført av Kielland og Bothne
anses dette ivaretatt ved at arbeidet nå er opplistet under planprogrammets
6
kapittel 5, om «Aktuelle utredningstema» og pkt. 3, om “Tidligere registreringer
i Hvaler kommune og andre oppslagsverk”.
Rådmannen deler ikke samme oppfatning som kulturvernforeningen om at det
i planprogrammet bør redegjøres for at det er inngått avtale mellom foreningen
og kommunen. Dette er riktignok naturlig i selve planen.
Til kapittel 2.4 - Begrepsforklaring, problemstilling og formål med planarbeidet:
Jf Rådmannens kommentar til innspill nr. 2 (fra Skjærgårdstjenesten).
Til kapittel 2.5 - Sentrale tema:
Jf Rådmannens svar til kapittel 1 over.
Til kapittel 3.2 - Regionale føringer:
Sitat om Ytre Hvaler Nasjonalpark i Østfold fylkeskommunes kulturminneplan
201-2022 inntas i planprogrammet.
Til kapittel 4.2 - Organisering:
Innspill tas til etterretning. Det vil i det videre planarbeidet etterstrebes å
involvere foreninger og organer utenfor kommunen.
Til kapittel 5 – Aktuelle utredningstema:
 Pkt 3: Kulturminnevernet
Hva gjelder opplisting av relevante organisasjoner og foreninger i kapittel 5,
pkt. 3, om «Kulturminnevernet», har tanken hele tiden vært at dette skal
synliggjøres i planen, under overskriften «Hvem gjør hva i kulturminnevernet
på Hvaler?»

Pkt 5: Bebyggelse, kulturmiljøer og kulturlandskap
(kulturminnekategorier)
Innspillet tas til etterretning. Begrepet «båttyper» tilføyes
kulturminnekategorien «Maritime kulturminner» (som i det foreslåtte
planprogrammet het «Maritim bebyggelse), og begrepet
«landbrukseiendommer» synliggjøres i kulturminnekategorien
«Kulturlandskap».
Dok. 22
15.04.2015
5. Norsk Maritimt Museum (NMM):
(NMM) er kulturvernets landsdelsinstitusjon for forvaltning av kulturminner
under
vann i Sør-Norge. NMM forvalter kulturminner under vann som er fredet, eller
vernet, av Lov om Kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml.) § 4 (automatisk
fredete kulturminner) eller § 14 (skipsfunn).
NMM registrerer at kommunedelplanen har sett seg ut noen prioriterte
områder, og at planen i første omgang vil favne kulturminner som ikke har noe
formelt vern, i motsetning til automatiske fredete eller vedtaksfredete
kulturminner. NMM påpeker at kulturminner som omfattes av kml § 14,
skipsfunn, har et sterkt formelt vern (100 års vernegrense), men at museet
likevel oppfatter at de bør gjøres relevante for planen. Dette begrunnes med at
epoken som er valgt som gjenstand for særlig fokus er Hvaler som fiske- og
sjøfartssamfunn på 1800- og starten av 1900-tallet.
Rådmannens kommentar:
Innspillet tas til etterretning.
7
Det foreslåtte planprogrammet revideres slik at de maritime kulturminnene i
større grad blir synliggjort og hensyntatt i selve planen. Det gjøres
oppmerksom på at maritime kulturminner blir behandlet i kapittel 5 i selve
planen. I dette kapitlet, under pkt 3 (kulturminnekategorier») er begrepet
«Maritim bebyggelse» endret til «Maritime kulturminner».
Dok. 23
20.04.2015
6. Statens vegvesen:
Statens vegvesen har ingen merknader til planprogrammet.
Rådmannens kommentar:
Innspill tas til etterretning.
Dok. 24
20.04.2015
7. Sigurd Aleksandersen (innbygger):
Aleksanderen foreslår at det settes opp opplysnings-/orienteringstavler på
Rødshue for orientering i forbindelse med stenhuggertiden, gjerne også
tilsvarende skilt på Grønnebakke hvor utskipning av sten fant sted.
Videre at det settes opp orienterings-/opplysningsskilt på stentuftene i
Ørekroken, samt at kommunen sikrer tuftene som er der i dag mot
hyttebebyggelse etc.
Aleksandersen har også følgende innspill hva gjelder
Arkimedesskruen/vindmøllen i Arekilen:
 Skilt ved Fylkesvei 108 om hvor Arkimedesskruen etc. finnes
 Opplysningsskilt/orienteringskilt ved selve Arkimedesskruen.
 Sikring av skruen mot forråtnelse
 Bygge opp hele Vindmøllen for Arkimedesskruen som er
flott/interessant anlegg for turister etc.
Rådmannens kommentar:
Innspillet tas til etterretning.
Innspillet er relevant for det videre planarbeidet og aktuelt for det kapitlet som i
det foreslåtte planprogrammet har fått overskriften om «Formidling, skjøtsel,
informasjon og tilrettelegging» (kapittel 8).
Innspillet vil bli vurdert lagt til handlingsdelen i selve planen (for eksempel ved
å opprette et eget informasjon- og skiltingsprosjekt). Tilsvarende hva gjelder
en eventuell rehabilitering av Arkimedesskruen/vindmøllen i Arekilen.
Dok. 28
20.04.2015
8. Østfold fylkeskommune, Fylkeskonservatoren:
Østfold fylkeskommune (ØFK) har kommet med innspill til både
planprogrammet og selve planarbeidet. Innspillene gjengis på følgende måte,
med referanse til kapitler til det foreslåtte planprogrammet:
Til kapittel 2.5 – Rammer og premisser for planarbeidet:
ØFK mener at de epokene som er foreslått ilagt særlig fokus i planprogrammet
er viktige og gode tema. Likevel mener konservatoren at det er flere tema
kommunen bør vurdere å gi særskilt oppmerksomhet. ØFK skriver følgende:
- Hvalertuftene: Disse kulturminnene er automatisk fredet, og har dermed et
sterkt juridisk vern. Gjennom årene har de likevel vært utsatt for mye
ødeleggelser, og vi
ber kommunen vurdere å bruke kulturminneplanen til å øke bevisstheten rundt
8
disse
kulturminnene. Tuftene er relevante for forståelsen for hvordan Hvaler har
utviklet
seg som fiske- og sjøfartssamfunn, og kan dermed greit passes inn i dette
temaet dersom kommunen utvider tidsavgrensningen.
-Maritime kulturminner: Norsk maritimt museum har sendt egen uttalelse som
omtaler viktigheten av og potensialet i skipsfunn, synlige vrak, havner og
andre maritime kulturminner. Dette er kulturminner som passer godt inni
temaet Hvaler som fiske- og sjøfartsamfunn, og bør inkluderes i planen.
-Stenhoggermiljøer: Hvaler er en av fylkets viktigste stenhoggerkommuner.
Uttak av
granitt foregikk på siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Det
finnes viktige stenhoggermiljøer bl.a. på Spjærøy og Kirkøy. Det må vurderes
om også dette skal være et av planens sentrale tema.
-Bebyggelse: Karakteristisk for Hvaler er også de mange småbrukene,
husklyngene og strandsitterplassene som er nært knyttet til landskapet og som
er viktig for dagens opplevelse av Øysamfunnet. I tilknytning til bygningene er
det frukthager, gjerdestolper av granitt, brønner, brygger, naust mm, som ofte
er utsatt for inngrep. Dette bør også vurderes som en type kulturminne som
kan gis særlig fokus.
Til kapittel 3.1 – Nasjonale føringer:
ØFK mener at Riksantikvarens prøveprosjekt fra 2014, om «Kulturhistoriske
landskap av nasjonal interesse» bør tas med. Østfold var ett av to fylker i
landet som deltok. De Østre øyene på Hvaler er blant ni utvalgte landskap i
Østfold. ØFK stod for utvelgelsen i samråd med Riksantikvaren.
Til kapittel 3.2- Regionale føringer:
ØFK mener planprogrammet også må beskrive viktige føringer i
«Fylkesplanen Østfold mot 2050».
Videre bør det i planprogrammet nevnes at følgende fire områder er avgrenset
som regionalt verdifulle kulturmiljøer på ett av vedleggskartene i fylkesplanen:
I) Gravingssund, II) Hvaler kirke - Rødshue, III) Søndre Sandøy - Skjærhalden
– Storesand, Herføl og IIII) Kuvauen.
Til kapittel 4 – Planprosessen - medvirkning, organisering og fremdrift
ØFK mener at punktet om planprosessen gir god oversikt over hvordan
oppgaven er tenkt løst internt, men ber om at det legges til rette for at barn og
unge får delta i planlegging og påvirke beslutninger som omhandler planen.
Til kapittel 5 – Aktuelle utredningstema
Under punktet «Forhold til andre planer i kommunen», understreker ØFK
viktigheten av at det blir en god sammenheng mellom kulturminneplanen og
kommuneplanens arealdel, da dette vil bidra til å sikre at de prioriterte
kulturminnene/kulturmiljøene/kulturlandskapene blir ivaretatt på en god måte.
Under punktet «Tidligere registreringer» bør kuIturminneregistreringer gjort i
forbindelse med etableringen av Ytre Hvaler nasjonalpark, samt lokalhistorisk
litteratur, tas med. Videre ble det i 2013 laget en egen rapport for
varperinger/fortøyningsbolter med «troIløyer»/merkeringer. Også
registreringsrapport om Hvalertufter i Fylkeskonservatorens arkiv bør utgjøre
et grunnlagsdokument.
9
Opplistingen av kulturminnekategorier bør utvides med stenhoggerrelaterte
kulturminner og sjømerker, vrak/skipsfunn og andre maritime kulturminner,
samt evt. andre mer kuriøse kulturminner. ØFK minner for øvrig om at Hvaler
ikke er ØK registrert på lik linje med de andre kommunene i fylket.
Kulturminnedatabasen Askeladden vil således være mangelfull.
Hvalertuftene bør gis særskilt oppmerksomhet i opplistingen av
kulturminnekategorier i
kapittel 5. ØFK mener at de også må tas med i utvalget av prioriterte objekter,
og tas med i kapitlet om formidling, skjøtsel, informasjon og tilrettelegging.
Tuftene ligger i klover i terrenget og ligger således svært utsatt til for graving i
forbindelse med vei, vann og avløp. Skadene på tuftene må minimeres.
Når det gjelder forsvars- og krigsminner ber ØFK kommunen om å sikre at et
representativt utvalg kulturminner fra 2. verdenskrig tas med i planen, jf
Riksantikvarens satsingsområde «Krigens kulturminner».
Når det gjelder prioriterte objekter, mener ØFK det tydelig må komme fram av
planen hva dette innebærer rent konkret. For eksempel må det komme fram
om objektene med dette får et spesielt vern, skal skjøttes, formidles osv. Dette
må komme fram i handlingsplanen, og få betydning for hvordan disse
kulturminnene behandles i andre kommunale planer, i forbindelse med
byggesaker/dispensasjonssøknader, nærings-/turismesatsinger m.v. Ut fra
planens foreslåtte kapitler ser det ut til at dette vil bli godt
ivaretatt.
ØFK synes det er godt tiltak å utarbeide retningslinjer og bestemmelser for
byggesaksbehandling.
Angående kulturminner/-miljøer som grunnlag for næringsutvikling og turisme,
samt
punktet om formidling, skjøtsel, informasjon og tilrettelegging, mener ØFK at
det er et stort potensiale i flere av kulturminnetypene i Hvaler.
I utkastet til disposisjon påpeker ØFK at kart ikke nevnt (men er nevnt i kapittel
4.2 organisering). ØFK mener det er viktig å få på plass gode kartfestinger av
registrerte kulturminner, og et oversiktskart som viser i hvert fall de prioriterte
Rådmannens kommentar:
Til kapittel 2.5 – Rammer og premisser for planarbeidet:
Det foreslåtte planprogrammet la i utgangspunktet opp til at første generasjons
kulturminneplan skulle favne kulturminner uten juridisk vern. Men vi ser likevel
at det er et behov å få synliggjort flere av de automatiske fredete og
vedtaksfredete kulturminnene i kommunen.
Planprogrammet endres slik at maritime kulturminner, hvalertuftene og
stenghoggerindustrien i større grad blir synliggjort og vektlagt.
Hva angår Hvalers karakteristiske småbebyggelse, landbrukseiendommer og
strandsitterplasser er de disse miljøene Rådmannen hadde i tankene når
Hvaler som fiske- og sjøfartssamfunn står foreslått som fokusområde. Disse
bygningsmiljøene (med frukthager, stengjerder mm) var i tillegg tenkt
undersøkt ved gjennomgang av begrepet «kulturlandskap».
10
Til kapittel 3.1 – Nasjonale føringer:
Orientering om Riksantikvarens prøveprosjekt inntas i planprogrammet.
Til kapittel 3.2 - Regionale føringer:
Relevante føringer som gis i «Fylkesplanen Østfold mot 2050» inntas i
planprogrammet.
Til kapittel 4 – Planprosessen - medvirkning, organisering og fremdrift
Barnas representant i kommunen er varslet om planprogrammet og
planarbeidet. Kommunen har ikke mottatt innspill, men vil i det videre arbeidet
involvere representanten, og i fellesskap forsøke å oppnå større deltakelse fra
barn og unge.
Til kapittel 5 – Aktuelle utredningstema
Ved rullering av kommuneplanens arealdel (påbegynt arbeid) vil det følgelig
sees hen til kulturminneplanen. Planene må være samstemte når det gjelder
utvelgelsen av viktige kulturminneverdier i kommunen.
Opplistingen under «Tidligere registreringer i Hvaler kommune og andre
oppslagsverk” er utvidet med andre relevante kilder. Listen er ikke
uttømmende.
Opplistingen av kulturminner utvides slik at kulturminnekategoriene også
rommer stenhoggerrelaterte kulturminner, hvalertuftene og maritime
kulturminner.
Rådmannen er enig med ØFK når det kommer til at prioriterte objekter i planen
må være tydeligere og mer konkret enn hva som fremkommer av
planprogrammet.
Kart er vesentlig for en kulturminneplan. Kart inntas i planprogrammet under
kapittel 5, og «vedlegg».
Dok. 25
07.05.2015
9. Opplysningsvesenets Fond (OvF):
Fondets innspill vedrører i all hovedsak deres utviklingsinteresser på eiendom
gnr/bnr: 3/1, Kirkøy. Deler av eiendommen, nord for Rådhuset, og områder
rundt Hvaler kirke, er i dag underlagt hensynssone «kulturmiljø». Fondet
ønsker at denne hensynssonen trekkes ut ved rullering av arealdelen av
kommuneplanen, som er påbegynt.
Det opplyses at tilsvarende innspill er innsendt i forbindelse med varselet om
oppstart av rullering av arealdelen til kommuneplanen (oppstart varslet
15.12.2014).
Rådmannens kommentar:
Bemerkningene tas til etterretning. Innspillet vil i det vesentlige bli behandlet
ved rullering av kommuneplanens arealdel.
Uten å gå konkret inn på enkelteiendommer, slik innspillet gjør, er det en
realitet at ønsket om vekst og utvikling fort kommer i konflikt med ivaretakelsen
av kulturminneverdier.
Ved å lage en kulturminneplan, hvor målsettingen er verne om og skape økt
bevissthet rundt kulturminner, må man nødvendigvis gjøre en utvelgelse over
hvilke områder/bygninger/objekter mv. som er av større og mindre verdi.
11
Utfordringen i forvaltningen av arealer blir derfor å finne en løsning slik at vekst
kan skapes, samtidig som viktige kulturminnehensyn blir ivaretatt. Utvikling i
form av nedbygging må sees i et større samfunnsperspektiv, og i
sammenheng med den samfunnsnytten kulturminner, kulturmiljøer og
kulturlandskap kan ha.
Dok. 21
13.04.2015
10. Sammendrag av innspill mottatt under åpent møte avholdt
13.05.2015:
Under møtet ble det diskutert at det kan være utfordrende å få politisk aksept
for å verne enkelthytter/eiendommer. Sigurd Aleksandersen tok opp at det bør
vurderes om de som får bygningene sine fredet kan få økonomisk støtte til
vedlikehold etc.
Sigurd Aleksandersen påpekte også at arkimedesskruen i Arekilen bør
restaureres før den råtner så mye at det ikke lar seg gjøre å bevare den. Det
bør dessuten settes opp informasjonstavle som forklarer hvor den ligger og
hva den er. I dag er det lite informasjon å få om dette.
Heidi Christiansen trakk fram at det generelt er et stort formidlingsbehov rundt
kulturminner i Hvaler. Hun har selv i det siste forsøkt å finne informasjon om
og besøke kulturminner i Østfold, og fant ingenting om Hvaler på internett. Hun
dro isteden til Kråkerøy for å se på kulturminner fra bronsealderen, men visste
ikke at det fantes bronsealderrøyser på Herføl og visste ikke om Hvalertuftene. Fredrikstad kommune har en del informasjon på sine nettsider, Hvaler
kommune bør prøve å få til det samme.
Sigurd Aleksandersen nevnte at steingjerder- og stolper er kulturminner som
mangler vern og som er utsatt: steinstolper kjøres ned med jevne mellomrom
og blir ikke erstattet. Disse elementene er viktige deler av kulturlandskapet.
Beitende dyr er også en viktig del av kulturlandskapet. Ble diskutert at dette
ikke er så lett å få til i dag fordi det er færre beitedyr, og områdene som beites
blir ofte beitet på en annen måte enn tidligere. Mer nedtråkking og nedbeiting
fordi dyra ikke tas inn om natta (for eksempel ved Prestegården).
Det ble også trukket fram at molte- og torvmyrene på Hvaler er kulturminner
som kanskje ikke så mange vet om. Finnes bak rådhuset på vei ned mot
Storesand, og på Sand/Spjærøy.
Rådmannens kommentar:
Innspillet er relevant for det videre planarbeidet og aktuelt under
planprogrammets kapittel 8, om «Formidling, skjøtsel, informasjon og
tilrettelegging».
Se for øvrig rådmannens kommentar til innspill nr. 7.
Hjemmelsgrunnlag
Plan- og bygningsloven 2008 § 10-1, om kommunal planstrategi
Plan- og bygningsloven 2008 § 11-1, tredje ledd, om kommunedelplaner
Plan- og bygningsloven 2008 § 4-1, om planprogram
12
Vurdering
Økt fokus på automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner
Det forslåtte planprogrammet hadde som utgangspunkt å fokusere på kulturminner som i dag ikke
innehar et formelt, juridisk vern. To epoker ble spesielt fremtrukket:
 Hvaler som fiske- og sjøfartssamfunn
 Hvaler som hytte- og turistdestinasjon
Ønsket var å gjennomgå eksisterende registreringer, for så å gjøre et representativt utvalg av
bygninger, anlegg, brygger, hytter mv. som kommunen anså var av lokal verdi, som planen kunne
redusere tap av.
Rådmannen registrerer i midlertidig at flere av de mottatte innspillene nevner at planen i større
grad bør fokusere på automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner; som Hvalertuftene,
maritime kulturminner og kulturminner registrert i Ytre Hvaler Nasjonalpark.
Planprogrammet endres og revideres slik at flere av de automatiske fredete og vedtaksfredete
kulturminnene i kommunen blir synliggjort og vektlagt i det videre planarbeidet.
Når det gjelder behovet for å gjennomføre en systematisk nyregistrering av kulturminner i
nasjonalparken - som flere av høringsinnspillene nevner - er Rådmannen enig i at dette behovet er
tilstede. En slik registrering finnes det i midlertidig ikke tilstrekkelig kapasitet eller midler til i
kommunen, slik at det ved første gangs kulturminneplan ikke er realiserbart. Registrerte
kulturminner i nasjonalparken vil bli viet plass i selve planen.
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at begrepet «Hvaler som hytte- og turistdestinasjon», endres
til «Hvaler som feriekommune». Dette anses mer treffende. Tidsavgrensningene er også tatt ut.
Informasjon og skilting
Det finnes et behov for å informere bedre om kulturminner som finnes i kommunen. I forlengelse
av en vedtatt kulturminneplan, må det gjøres tiltak som bedrer dette (informasjon på kommunens
hjemmesider, brosjyrer osv.)
Bedre skilting er et tema det generelt jobbes med i kommunen, blant annet i det pågående
planarbeidet til kommunedelplanen for næringsutvikling og kultur. Skilting av kulturminner bør sees
i sammenheng med dette arbeidet.
Konsekvenser av vern
Det er en realitet at ønsket om vekst og utvikling i en kommune fort kommer i konflikt med
ivaretakelsen av kulturminneverdier.
Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Sporene fra disse er resultat av bevisste valg, men også
av rene tilfeldigheter. Kulturminnene er med på å fortelle oss noe om fortiden og nåtiden, og vil ved
rett bruk kunne være bidragsytere for økt trivsel, kunnskap og være identitetsdefinerende.
Ved å lage en kulturminneplan, hvor målsettingen er verne om og skape bevissthet om
kulturminner, må man nødvendigvis gjøre en utvelgelse over hvilke områder/bygninger/objekter
mv. som er av større og mindre verdi.
Det er ikke slik at kulturminneverdier skal stanse fornuftig vekst og utvikling av kommunens
arealer.
De endringer vekst medfører kan være med på å skape positiv forandring for et samfunn, men
vekst må foregå på vernets premisser og tilpasses kulturminnet, ikke omvendt. Det at et område
blir utvalgt av kommunen bør derfor hensyntas og sees på som et gode i arealplanleggingen.
13
Utfordringen i forvaltningen av arealer blir derfor å finne en løsning slik at vekst kan skapes,
samtidig som viktige kulturminnehensyn blir ivaretatt.
Det er fra politisk hold – vedtatt gjennom planstrategien – at det skal utarbeides en
kulturminneplan. Det vil være liten hensikt i å lage en plan som ikke gir føringer for den videre
forvaltningen av kulturminnene.
Konklusjoner
Planprogrammet er tilstrekkelig gjennomarbeidet og endret for å danne et godt grunnlag for det
videre planarbeidet og anbefales derfor vedtatt.
Rådmannens forslag til vedtak
I medhold av plan- og bygningsloven (2008) § 4-1 anbefales det at planprogrammet til
«Kommunedelplan for Kulturminner-, kulturmiljøer- og kulturlandskap» fastsettes. Planprogrammet
er sist revidert 21.05.2015.
Hvaler kommune, 22.05.2015
Dag Willien Eriksen
rådmann
Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling 03.06.2015:
Votering:
Rådmannens forslag til vedtak – enstemmig vedtatt
Innstilling fra Utvalget for samfunnsutvikling 03.06.2015:
I medhold av plan- og bygningsloven (2008) § 4-1 anbefales det at planprogrammet til
«Kommunedelplan for Kulturminner-, kulturmiljøer- og kulturlandskap» fastsettes. Planprogrammet
er sist revidert 21.05.2015
Behandling i Kommunestyret 18.06.2015:
Votering:
Innstillingen fra UFS ble enstemmig vedtatt
Vedtak i Kommunestyret 18.06.2015:
I medhold av plan- og bygningsloven (2008) § 4-1 anbefales det at planprogrammet til
«Kommunedelplan for Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap» fastsettes. Planprogrammet
er sist revidert 21.05.2015.
14