Saksliste med saksframlegg
Birkenes kommune Innkalling for Tjenesteutvalget Møtedato:01.09.2015 Møtested: Valstrand skole, klasserom 2.etg. Møtetid: 18:00 - 20:00 Møte starter med infomasjon om matprosjektet på Birkeland skole v/Trude Karlsen, Kylland gård og Frøydis N Vik, UIA. Valstrand skole utvikling v/rektor Stig Sægrov Saksliste Saksnr Tittel 037/15 Godkjenning av møteprotokoll 09.06.2015 038/15 Meldinger 1 Notat med hovedtall juni-juli 2 Forankring av vedtak i OSS vedr. samhandlingsmelding psykisk helse og rusfeltet. 039/15 Delegasjonssaker 040/15 Søknad deltakelse forsøk ny avsvarsfordeling stat - kommune på barnevernområdet 041/15 Behandling søknad om konsesjon - Gnr 92/3 i Birkenes 042/15 Søknad om konsesjon 043/15 Rullering poltisk utvalgsstruktur og godtgjørelse - forslag fra arbeidsgruppa 044/15 Sluttbehandling områdereguleringsplan for Birkeland sentrum 045/15 Tilstandsrapport og handlingsplaner for barnehage og skole 046/15 Tobias jorde - helhetlig plan for utvikling, vedlikehold og drift 047/15 Kommunereformen - veien videre Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 – 15:00 og på www.birkenes.kommune.no/Politikk Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon 37 28 15 00. Birkeland, 24.08.2015 Gunnar Høygilt Leder Anne Stapnes Helse og velferdssjef Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 037/15 Utvalg Type Dato Tjenesteutvalget PS 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1 - 033 15/1873 Godkjenning av møteprotokoll 09.06.2015 Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av 09.06.2015 godkjennes. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 038/15 Utvalg Type Dato Tjenesteutvalget PS 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1 - 033 15/1873 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. 0T Saksnummer Tittel 1 Notat med hovedtall juni-juli 2 Forankring av vedtak i OSS vedr. samhandlingsmelding psykisk helse og rusfeltet. Birkenes kommune Servicesenter Dok. ref. 15/720 - 10, jp. 2015014045 Saksbehandler: LIDA Dato: 18.08.2015 Notat med hovedtall juni/juli Formålet med denne rapporten er å gi informasjon på et tidlig tidspunkt, og vise bevegelsene på de store budsjettpostene. Rapporten forklarer ikke alle avvikene, men tar for seg hovedtall pr. juli med vekt på det som ligger på Fellesområder(1A*). Gjeldende driftsinntekter- og kostnader (1B*), er det kun personalkostnadene som er kommentert i denne rapporten. Øvrige driftskostnader kommenteres nærmere i tertialrapportene og årsberetningen etter innspill fra avdelingene og tjenestesjefene. Netto resultat pr. tjenesteområde og totale pr. juli (bokført pr. 12.08.2015): Budsjett RegnRegninkl. RegnAvvik i skap Budsjett Avvik skap Budsjett Avvik endringer skap % juni/juli juni/juli i kr hittil i år hittil i år i kr 2015 2014 (100=bud) Teknisk 3 016 3 169 -152 22 573 18 211 4 362 124 35 680 37 896 Ressurssenter 971 3 002 -2 031 10 465 13 614 -3 149 77 23 754 20 468 Skole og barnehage 16 133 13 917 2 216 67 853 62 577 5 277 108 113 947 116 066 Helse og velferd 8 643 8 184 459 41 154 41 511 -357 99 76 520 77 500 Servicesenter 4 884 3 649 1 236 14 604 14 151 453 103 22 696 19 300 Kirken 609 622 -13 2 157 2 176 -19 99 4 021 3 823 Fellesområder -49 321 -52 333 3 012 -183 482 -188 846 5 365 97 -276 619 -275 052 Mer/mindreforbruk -15 065 -19 790 4 727 -24 676 -36 606 11 932 0 0 Regnskapsmessig er det et totalt merforbruk i forhold til budsjett på kr 11,9 mill. hittil i år. Avviket gjelder i hovedsak teknisk, skole og barnehage og fellesområdet, i motsatt retning har vi ressurssenteret. I tallene til teknisk ligger kostnader til kalk som vi mottar inntekter fra staten på å dekke, inntektene er ikke bokført ennå. Det store avviket i ressurssenteret skyldes at barnevernskostnadene fra Lillesand kommune ikke er bokført gjeldende juni og juli. Skole og barnehage har stor differanse som først og fremst kommer av at vi har hatt høyere kostnader på barn i andre kommuner i første halvår. Læringssenteret har heller ikke mottatt sine tilskudd fra staten ennå, slik at en del av avviket vil jevne seg ut. Fellesområdet gjelder i hovedsak periodiseringsavvik, mens som tidligere rapportert må vi forvente lavere skatte- og rammeinntekter og høyere finanskostnader enn budsjettert. Dette forklarer en stor del av drifferansen. Frie inntekter pr juli: Postadresse: Postboks 115, 4795 BIRKELAND Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Telefon: 37 28 15 00 E-post: [email protected] Nettside: www.birkenes.kommune.no Org.nr.: 964 965 870 Birkenes kommune Servicesenter Frie inntekter pr juli** Regnskap Budsjett pr pr juli juli - 182 657 -186 860 Avvik 4 203 Budsjett inkl. endringer 2015 -286 068 Regnskapsmessig har frie inntekter et negativt avvik på kr 4,2 mill. pr. juli. Underliggende er at vi har mottatt lavere skatte- og rammeinntekter enn budsjettert med kr 0,5 mill, Kr 1,4 mill. er periodiseringsavvik gjeldende eiendomsskatt for verker og bruk. Kr 2,2 gjelder statlige tilskudd som kompensasjonstilskudd og integreringstilskudd som også foreløpig anses å være periodiseringsavvik. Estimat for mindreinntekt er ca kr 1,1 mill. i årsprognose og gjelder forventede reduserte skatte- og rammeinntekter. Netto finans pr juli: Netto finans pr juli*** Regnskap Budsjett pr pr juli juli -824 -1 986 Avvik -1 162 Budsjett inkl. endringer 2015 9 450 Netto finans har totalt et negativt avvik på kr 1,2 mill. Det forventes noe høyere rente og avdragskostnader enn budsjettert. Avkastningen på verdipapirer ser fortsatt ut til å kunne bli høyere enn budsjettert. Prognosen er at det samlet sett vil bli et negativt avvik her på årsbasis. *1A er det rapporteringsskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene. **Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift, integreringstilskudd og andre statlige tilskudd. ***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenter og utbytte. Utvikling i likviditet: Postadresse: Postboks 115, 4795 BIRKELAND Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Telefon: 37 28 15 00 E-post: [email protected] Nettside: www.birkenes.kommune.no Org.nr.: 964 965 870 Side 2 av 6 Birkenes kommune Servicesenter Utvikling i likviditet 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 Sum likvide midler 30 000 Sum justerte likvide midler 20 000 10 000 0 -10 000 -20 000 Blå linje markerer penger i banken. Rød linje er fratrukket bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler og bundne fond. Pr juli er det kr 26,8 mill. i banken når det er justert for bundne midler. Utviklingen i personalkostnader t.o.m. aug: Postadresse: Postboks 115, 4795 BIRKELAND Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Telefon: 37 28 15 00 E-post: [email protected] Nettside: www.birkenes.kommune.no Org.nr.: 964 965 870 Side 3 av 6 Birkenes kommune Servicesenter 25 000 Lønnskostnader inklusiv sosiale kostnader, sykelønnsrefusjoner og innsparingskrav 20 000 15 000 Regnskap Budsjett Gjennomsnitt budsjett 10 000 5 000 0 aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug 14 14 14 14 14 15 15 15 15 15 15 15 15 Grafen over viser utvikling i personellkostnadene siste 12 måneder. Personalkostnadene har totalt et positivt avvik pr august. Vi ser imidlertid at gjeldende de to siste månedene er regnskapet noe høyere enn budsjett. Sykelønnsrefusjoner er imidlertid ikke bokført pr august. Kommunen har for lite i igjen i budsjettet til resultateffekten av lønnsoppgjøret i 2014 og 2015. Totalt beløper det seg til ca. kr 1,0 mill. Postadresse: Postboks 115, 4795 BIRKELAND Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Telefon: 37 28 15 00 E-post: [email protected] Nettside: www.birkenes.kommune.no Org.nr.: 964 965 870 Side 4 av 6 Birkenes kommune Servicesenter Personalkostader fordelt pr tjenesteområde ( juni-juli 2015) 9 000 Personalkostnad og budsjett pr område 8 000 7 000 6 000 5 000 Regnskap 4 000 Budsjett 3 000 2 000 1 000 0 Teknisk ligger litt over budsjettet denne måneden, det gjelder at nedbemanningene på renhold ikke er helt gjennomført ennå. Ressurssenteret ligger fortsatt under budsjettet også gjeldende juni og juli. I hovedsak er det fordi det ikke blir utbetalt så mye i introduksjonsstødnad som planlagt, i tillegg har det vært sykemeldinger det ikke er satt inn vikar for.Lønnsbudsjettet er justert for at barnevernet startet samarbeid med Lillesand i mars måned. Skole og barnehage ligger betraktelig over sitt budsjett, noe av dette kan forventes refundert eller dekket av en annen budsjettpost, men i hovedsak har skole og barnehage vanskelig for å innfri de innsparingskravene som er budsjettert. Helse og velferd ligger litt under sitt budsjett, her er imidlertid ikke sommeren over når det gjelder lønnskostnadene, det pleier alltid å være et lite etterslep som kommer senere. Servicesenteret ligger inne med et overforbruk i forhold til budsjett i sommermånedene fordi det er utbetalt godtgjørelse til de folkevalgte i perioden. Det antas å være et periodiseringsavvik som vil jevne seg ut. Øvrige driftsinntekter- og kostnader blir ikke kommentert i denne rapporten, men fremkommer nærmere i tertialrapportene og årsberetningen. Postadresse: Postboks 115, 4795 BIRKELAND Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Telefon: 37 28 15 00 E-post: [email protected] Nettside: www.birkenes.kommune.no Org.nr.: 964 965 870 Side 5 av 6 Birkenes kommune Tjenesteområde helse og velferd Dok. ref. 15/1607 - 3, jp. 2015014291 Saksbehandler: ANST Dato: 24.08.2015 Meldingssak - notat Samhandlingsmelding psykisk helse og rus - spleiselag mellom kommunene og SSHF Det er enighet mellom kommunene på Agder og Sørlandet sykehus om å samhandle tettere i videreutvikling av tjenestetilbudet innen psykiatri og rusfeltet. Nettverkene innen Helse og omsorg - i alle kommuneregionene på Agder – ønsker sammen med Sørlandet sykehus Helseforetak (SSHF) å lage en felles «Samhandlingsmelding for psykisk helse og rus». Målet er å få fram et helhetlig utfordringsbilde for Agder. For å få dette til foreslås det et spleiselag mellom alle kommunene på Agder og SSHF til å finansiere en prosjektleder. Birkenes kommune skal, etter innbyggertall, være med å dele på kostnader til prosjektleder. Kostnader dekkes innenfor vedtatt budsjett. Som en del av finansieringen arbeides det parallelt med å søke eksterne prosjektmidler, men det er vanskelig å konkretisere omfanget, og det kan heller ikke forskutteres midler, før evt. vedtak om støtte til arbeidet med Samhandlingsmeldingen foreligger. Dette er i tråd med tidligere vedtak om samhandling med Sørlandet sykehus. En felles samhandlingsmelding vil kunne bidra til en tettere samhandling innen utviklingen av psykiatri og rustjenestene i landsdelen, å bidra til og løfte felles utfordringer for Agder, nasjonalt. Endelig vedtak i saken fattes i OSS 24.09. Anne Stapnes Helse- og velferdssjef Postadresse: Postboks 115, 4795 BIRKELAND Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Telefon: 37 28 15 00 E-post: [email protected] Nettside: www.birkenes.kommune.no Org.nr.: 964 965 870 Fra: Anne Stapnes Sendt: 24. august 2015 10:59 Til: Anne Stapnes Emne: VS: Forankring av vedtak i OSS vedr. samhandlingsmelding psykisk helse og rusfeltet. Fra: [email protected] [mailto:[email protected]] Sendt: 20. juli 2015 14:36 Til: [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; Anne Stapnes; [email protected] Kopi: [email protected] Emne: VS: Forankring av vedtak i OSS vedr. samhandlingsmelding psykisk helse og rusfeltet. Videresender denne mailen fra Harry Svendsen til oppfølging i egen kommune. Ha en fortsatt god sommer! Hilsen Ragnhild Fra: Svendsen, Harry [mailto:[email protected]] Sendt: 30. juni 2015 13:54 Til: [email protected]; 'Unn-Christin Melby'; Elisabeth Urstad; Bendiksen Ragnhild Kopi: Janne B Brunborg; Hilde Engenes Emne: Forankring av vedtak i OSS vedr. samhandlingsmelding psykisk helse og rusfeltet. Hei I forbindelse med forankring av vedtak i OSS 27.05. ang ”Samhandlingsmelding psykisk helse og rus” ble følgende vedtatt: 1. OSS slutter seg til strukturen for prosessen. – Det engasjeres en prosjektleder/-koordinator. – Det opprettes en koordinerende administrativ arbeidsgruppe for prosessen som ledes av prosjektleder-/koordinator. – Det opprettes et fagutvalg for rus og psykiatri som er underlagt koordineringsgruppen i prosessen. 2. OSS slutter seg til den angitte tidsrammen for arbeidet. 3. Kostnader tilknyttet prosjektet fordeles 50/50 på hhv SSHF og kommunene (tilsvarende modell som ifm. ROS- og samfunnsanalysen i U2030.) 4. Prosessen ivaretas av nåværende arbeidsgruppe inntil koordinerende arbeidsgruppe er etablert og prosjektleder-/koordinator er på plass. 5. Partene må forankre dette vedtaket i egen organisasjon før endelig beslutning. Kommunene må avklare og forankre vedtaket i de fem kommuneregionene fram til neste OSS – møte i september. beste hilsen Harry Svendsen samhandlingskoordinator Østre Agder mobil 91662944 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 039/15 Utvalg Type Dato Tjenesteutvalget PS 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1 - 033 15/1873 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. 0T Saksnummer Tittel 008/15 Omdisponering av dyrka mark til juletreproduksjon 007/15 Delegert vedtak - medhold i klage på manglende utbetaling av produksjonstilskudd 002/15 Deling etter jordloven 015/15 Avslag på søknad om 5-årig gjødslingsplan 010/15 Avslag på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 011/15 Avslag på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 012/15 Avslag på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 013/15 Avslag på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 014/15 Godkjenning av 5-årig gjødselplan 009/15 Godkjenning av plan for nydyrking Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 040/15 Tjenesteutvalget PS 01.09.2015 037/15 Formannskapet PS 02.09.2015 052/15 Kommunestyret PS 10.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Astrid Færden Gaare K1 - 026, K2 - F40 15/1658 Søknad deltakelse forsøk ny avsvarsfordeling stat - kommune på barnevernområdet Barneverntjenesten for Kristiansandregionen Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner at Barneverntjenesten for Kristiansandregionen søker om å delta i forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernfeltet i tråd med framlagte søknad. 2. Kommunestyret vedtar «Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet» 0T Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Søknad om forsøkskommune for ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernfeltet. Link til andre dokumenter https://www.regjeringen.no/contentassets/fa9f490b8d9c4105b2bd31a080dcaead/060515oppdatert-kunngjoringstekst-for-forsok-med-ny-ansvarsfordeling-i-barnevernet-2.pdf Saksopplysninger: Sammendrag Regjeringen ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet gjennom forsøk i et mindre antall kommuner. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) inviterer landets kommuner til å søke om å delta i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Departementet har utarbeidet en egen forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet på høring. Forskriften skal regulere avvik fra gjeldende lover og forskrifter om oppgavefordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. Kommunen(e) må vedta denne forskriften for å kunne delta i forsøket. Dersom et interkommunalt barnevernsamarbeid søker om å delta i forsøket, må forskriften og søknaden være forankret i alle kommunene som inngår i samarbeidet. Søknad fra Barneverntjenesten i Kristiansandregionen om å delta følger som vedlegg sammen med departementets forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet. Etter rådmannens vurdering vil kommunen få økt handlingsrom og sterkere styring av den faglige og økonomiske utviklingen av barneverntjenesten ved overføring av oppgaver fra statlig til kommunalt barnevern. Rådmannen anbefaler derfor at kommunene som inngår i Barneverntjenesten for Kristiansandregionen søker om å bli forsøkskommune for ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Bakgrunn Regjeringen ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet gjennom forsøk i et mindre antall kommuner. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) inviterer landets kommuner til å søke om å delta i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Hovedformålet med ny oppgave- og ansvarsfordeling er et bedre barnevern hvor flere barn får rett hjelp til rett tid. I forsøket vil kommunene bli gitt et økt ansvar for oppgaver og tiltak på barnevernområdet, samt økt finansieringsansvar for tiltakene. Oppvekststyret i Kristiansand kommune fattet 14.oktober 2014 (sak 41/14) vedtak om at Kristiansand kommune skulle søke å bli forsøkskommune på barnevernfeltet. Etter Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utlysning av forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet i mai 2015, fattet Oppvekststyret et nytt vedtak 9. juni, hvor administrasjonen ble bedt om å fremme en sak om å delta i forsøksordning med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernsområdet til møte i august 2015. Oppvekststyret ba også administrasjonen avklare en eventuell søknad med de andre kommunene i den nye interkommunale barnevernstjenesten i forkant av den politiske behandlingen. Kommunestyrene i Søgne, Songdalen og Birkenes og bystyrene i Lillesand og Kristiansand har vedtatt å etablere felles interkommunalt barneverntjeneste, Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen, fra 1.1.2016, med Kristiansand kommune som vertskommune. Kommune-/bystyrene i de respektive kommunene vedtok i juni 2015 samarbeidsavtalen mellom kommunene. Det framgår av samarbeidsavtalens punkt 3 at Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen har som ambisjon å bli forsøkskommune i endret oppgave og ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernfeltet. Vilkår for å søke 1. Det må utarbeides en søknad fra kommuner som ønsker å delta i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Søknaden må inneholde: · · · · · · · · Beskrivelse av hvordan kommunen ser for seg å ivareta det økte ansvaret som skisseres i denne kunngjøringen. Kommunen må beskrive hvordan den vil organisere seg administrativt for å ivareta økt ansvar. Dette gjelder for eksempel organisering av arbeidet knyttet til rekruttering, veiledning og opplæring av fosterforeldre. En kort beskrivelse av hvordan barns medvirkning ivaretas i behandlingen av saker. En beskrivelse av kommunens forebyggende og tverretatlige arbeid på barnevernområdet Redegjøre for et opplegg for egenevaluering av forsøket. Beskrivelse av hvordan kommunen ser for seg å ivareta det økte ansvaret som skisseres i denne kunngjøringen. Kommunen må beskrive hvordan den vil organisere seg administrativt for å ivareta økt ansvar. Dette gjelder for eksempel organisering av arbeidet knyttet til rekruttering, veiledning og opplæring av fosterforeldre. En kort beskrivelse av hvordan barns medvirkning ivaretas i behandlingen av saker. En beskrivelse av kommunens forebyggende og tverretatlige arbeid på barnevernområdet Redegjøre for et opplegg for egenevaluering av forsøket. Søknaden må forankres politisk i kommunestyret. Søknad fra Barneverntjenesten for Kristiansandregionen følger som vedlegg. 2. Departementet har utarbeidet en egen forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet på høring. Forskriften skal regulere avvik fra gjeldende lover og forskrifter om oppgavefordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet, jf. forsøksloven, § 5. Kommuner må vedta forskriften om forsøk med økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet for å kunne delta i forsøket, jf. forsøksloven § 5 andre ledd. Forskriften må vedtas av kommunestyret i kommuner som ønsker å delta i forsøket. Departementets forskrift om forsøk følger som vedlegg. 3. Dersom et interkommunalt barnevernsamarbeid søker om å delta i forsøket, må forskriften og søknaden være forankret i alle kommunene som inngår i samarbeidet. Det forutsettes derfor at alle kommunene som inngår i Barneverntjenesten for Kristiansandregionen godkjenner søknaden og vedtar forskriften som gjelder for forsøket. Framdrift / Tidsfrister BLD har fastsatt følgende framdriftsplan / tidsfrister: Aktivitet (Administrativ) søknadsfrist til BLD Vedtak fra kommunestyrene som kan ettersendes • Godkjent søknad • Vedtatt forskrift Planlagt oppstart av forsøket Tidsfrist Første september 2015 Forsøkets varighet Fire år, eller til lovendringer om endrede ansvarsforhold mellom stat og kommune på barnevernområdet settes i kraft i alle landets kommuner. Innen 1. oktober 2015 Første april 2016 Vurdering Vurderingskriterier Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet har besluttet at forsøkene gjennomføres i et mindre antall av landets kommuner, hvorav minst en stor (over 100 000 innbyggere) og en mindre stor (15 -20 000 innbyggere) kommune. For å kunne søke om forsøk må kommunen minimum ha en befolkning på 15 000 innbyggere. Ved behandling av søknader om deltakelse i forsøk vil det legges vekt på følgende vurderingskriterier for utvalg av forsøkskommuner: 1. Kommunen har god måloppnåelse med hensyn til sentrale krav i barnevernloven (for eksempel fristoversittelser ved gjennomføring av undersøkelser, kravene til tiltaksplan ved hjelpetiltak, jf. bvl. § 4-5, krav til omsorgsplan, jf. bvl. § 4-15, tilsyn med barn som er plassert i fosterhjem, jf. bvl. § 6-3, ivaretakelse av barns medvirkning, jf. bvl. § 6-3). 2. Kommunen har god bemanning i barneverntjenesten, sett i forhold til antall meldinger, undersøkelser og barn med tiltak 3. Kommunens netto driftsutgifter til barnevern, per barn i barnevernet 4. Kommunen kan dokumentere at de driver et godt forebyggende og tverretatlig arbeid 5. Kommunen gir en god beskrivelse av hvordan de vil organisere forsøket 6. En helhetsvurdering der både kommunenes kompetanse, kapasitet, tverretatlige arbeid, størrelse, sammensetning samt kostnadsvurdering vektlegges. Kommunene som søker vil bli vurdert ut ifra hvordan de samlet sett forholder seg til kriteriene 1 - 5. Det sjette kriteriet innebærer at det vil bli foretatt en helhetsvurdering av hvordan sammensetningen av forsøkskommuner vil påvirke bl.a. det nasjonale tilbudet til Bufetat. Økonomisk forutsetninger Departementet legger følgende økonomisk forutsetninger til grunn: Forsøkskommunene kompenseres for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet. Denne økningen beregnes med utgangspunkt i hvor mye Bufetat i dag bruker på de oppgavene som overføres til kommunene under forsøket. I 2015 utgjør dette 4 - 4,5 mrd. kroner. Kommuner som deltar i forsøk vil få overført en andel av dette beløpet. Andelen beregnes ut fra kostnadsnøkkelen for barnevern, som består av antall innbyggere 0–15 år med enslig forsørger 2, antall innbyggere 0–22 år, og andel fattige3.4 Forsøkskommunene vil altså ikke bli kompensert ut i fra hvilke kostnader de har hatt til barnevern i foregående år. Kommunene vil imidlertid få en ekstra kompensasjon, utover beløpet som tilsvarer Bufetats utgifter. Denne kompensasjonen gis for at kommunene skal kunne bygge opp nødvendig administrasjon og kompetanse i forbindelse med forsøket og evalueringen av dette. Utover dette vil kommunene få særskilte midler til oppbygging av tiltak som kan forebygge at barn må plasseres utenfor hjemmet og kompetanseheving knyttet til dette. Departementet vil kunne gi mer konkret informasjon om overføringene til den enkelte kommune, når forsøkskommunene er valgt ut og statsbudsjettet for 2016 er vedtatt av Stortinget. Det vil derfor ikke være mulig å beregne de økonomiske konsekvensene (hverken merinntekter eller merutgifter) for forsøkskommunene på nåværende tidspunkt. Forsøkskommunene vil kunne fortsette å kjøpe tjenester fra Bufetat til en pris som dekker Bufetats kostnader fullt ut. Departementet har utarbeidet en oversikt over Bufetats kostnader for de enkelte tiltakene i invitasjonen til kommunene om å søke å bli forsøkskommune. De økonomiske konsekvensene for forsøkskommunene vil langt på vei avhenge av hvordan den enkelte forsøkskommunen klarer å innrette driften, og utvikle den kommunale barneverntjenesten under nye rammevilkår. Faglig og økonomisk merverdi forutsetter at forsøkskommunene utvikler tverrfaglige og tverrsektorielle forebyggende strategier, bygger opp egne barnevern tiltak, og utvikler samarbeid med lokale private eller ideelle aktører og personer. Invitasjonen til å søke om forsøksstatus, med nærmere beskrivelse av vilkår kan lastes ned fra BLD sin nettside: https://www.regjeringen.no/contentassets/fa9f490b8d9c4105b2bd31a080dcaead/060515oppdatert-kunngjoringstekst-for-forsok-med-ny-ansvarsfordeling-i-barnevernet-2.pdf Anbefaling Rådmannen anbefaler at kommunene som inngår i Barneverntjenesten for Kristiansandregionen søker om å bli forsøkskommune for ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Økt kommunalt ansvar på barnevernfeltet, vil etter rådmannens vurdering ytterligere legge til rette for bedre tjenester for utsatte barn, unge og deres familier. Etter rådmannens vurdering vil økt kommunalt ansvar for barneverntjenesten bidra til å redusere samhandlingsutfordringer og transaksjonskostnader mellom kommunalt og statlig barnevern. Kommunen vil få økt handlingsrom og sterkere styring av både faglig og økonomisk utvikling av tjenesten. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 041/15 Utvalg Type Dato Tjenesteutvalget PS 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjørn Stormoen K2 - V62, K3 - &18, GNR - 92/3 15/660 Behandling søknad om konsesjon - Gnr 92/3 i Birkenes Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir Inge Johnsen, 4766 Herefoss, konsesjon på gnr. 92 bnr. 3 i Birkenes kommune til avtalt kjøpesum 3 500 000 kroner. Konsesjon gis på betingelse av at konsesjonssøker flytter til eiendommen innen ett år og selv bor der i minst 5 år sammenhengende. Den dyrka marka må holdes i hevd ved egen drift eller bortleies på minst 10 års skriftlig kontrakt. Skogen må drives på en skogbruksmessig forsvarlig måte. Vedtaket er fattet i medhold av konsesjonsloven § 2. 0T 0928_92_3_GARDSKART Saksopplysninger: Søker: Inge Johnsen, 4766 Herefoss Selger: Arne Løland, Løland, 4760 Birkeland Eiendom: Herefoss, Gnr. 92 Bnr. 3 Areal: Totalt ca. 1625 daa fordelt på 1 271 daa produktiv skog, ca. 16 daa fulldyrka jord og 220 daa annet areal (uproduktiv skog, vann, myr, bebygde områder mm) Bakgrunn: Kjøper Inge Johnsen og selger Arne Løland har ved kjøpekontrakt datert 5. mars 2015 inngått frivillig avtale om salg Gnr 92 Bnr 3 i Herefoss. Avtalt pris er 3 500 000,- kr. I tillegg skal kjøper betale saksomkostninger. Konsesjonssøker Inge Johnsen opplyser at formålet med kjøpet er at han vil flytte til og drive eiendommen. Nåværende eier, Arne Løland, kjøpte og fikk konsesjon på eiendommen i 2007. Det ble den gang satt som betingelse for konsesjon at denne eiendommen opprettholdes som egen driftsenhet selv om Arne Løland eier en annen landbrukseiendom, Gnr 119 bnr 2 m.fl. Det må derfor ikke søkes om tillatelse til deling av driftsenhet. Bosettingshensyn var blant annet et viktig moment for denne betingelsen. Bekrivelse av eiendommen Eiendommens arealer i følge Jordregisteret, dekar: Fulldyrka jord 15,7 Innmarksbeite 1,1 Skog, høy bonitet 255,6 Skog, middels bonitet 702,5 Skog, lav bonitet 415,9 Skog, uproduktiv Myr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark 35,3 33,4 5,4 3,2 Bebygd, vann mm. 152,4 Sum grunneiendom 1620,6 Eiendommens gårdstun (driftssenter) ligger sentralt i Herefoss sentrum, rett over Herefoss kirke. Bebyggelsen består av et våningshus med en grunnflate på 108 kvm, delvis i 2 etasjer, og en driftsbygning med en grunnflate på 165 kvm. Våningshuset er betydelig påkosta de siste åra og framstår i dag som et våningshus som tilfredsstiller dagens krav til standard. Driftsbygningen fra 1947 er noe utbedra og deler av den brukes til lager/verksted. Dyrka areal, totalt 16 daa, er fordelt å tre teiger som ligger i tilknytning til eiendommens bebyggelse. Det største teigen på 12 daa ligger langs øst- og nordsiden av Kirkekilen rett ved Herefoss kirke, se vedlagte kart. Produktivt skogareal er totalt 1 271 daa. Skogen er samlet i en hovedteig som strekker seg østover i hovedsak på nordsiden av fylkesveien opp til Øynaheia. Bortsett fra et mindre område i nordvestre delen er skogen greit drivbar. Store deler er tilknyttet et veinett. Rundt 85 % av skogen er i hogstklasse 2 og 3, skog under foryngelse og yngre produksjonsskog. Av stående kubikkmasse er derfor bare vel 11 % eller 1 300 kubikkmeter, hogstmodent tømmer. Skogens årlige tilvekst er 630 kubikkmeter med et beregna årlig hogstkvantum på ca. 190 kubikkmeter i dag. Furu utgjør størst andel av så vel stående kubikkmasse som tilvekst med ca. 60 %. Eiendommen har i tillegg ressurser knyttet til jakt på hjortevilt og småvilt. I følge kjøpekontrakten har selger en lavvo plassert på odden øst i Landstedtjenna hvor han har planer om å plassere ytterligere gamle hus og hytter fra Herefoss. Kjøpekontrakten gir selger rett til å disponere ca 40 daa til dette formålet med nødvendig adkomst fra Øynaheiveien i inntil 10 år. Området skal kunne benyttes av personer som har interesse av bygningene. Lovgrunnlag Etter konsesjonslovens § 4 må det søkes konsesjon fordi eiendommen er bebygd og større enn 100 daa. Ved behandling av konsesjonssøknaden skal følgende forhold vurderes: 1. 2. 3. 4. 5. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. om erververen er skikket til å drive eiendommen. om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Krav om driveplikt, som er en varig plikt, følger av jordloven § 8. Driveplikten kan oppfylles ved at jorda blir leid bort som tilleggsareal til annen landbrukseiendom under forutsetning om leieavtale på minst 10 år uten anledning til eier å si opp avtalen. For eiendommer større enn 25 daa dyrka mark eller 500 daa produktiv skog er det krav om boplikt på eiendommen. Erverver må tilflytte eiendommen innen et år og bo der sammenhengende i minst 5 år. Vurdering 1. Prisvurdering For landbrukseiendommer med boligbebyggelse av brukbar standard og hvor kjøpesummen er større enn 2 500 000 kroner skal det foretas en prisvurdering (Rundskriv M-2/2012). Det følger ikke med noen takstvurdering i konsesjonssøknaden. Vurderingen nedenfor er gjort ut fra faktiske kjente opplysninger om eiendommen. Priser og verdier på skog og utmark er basert på erfaringstall. Ved beregningene skal det brukes en kapitaliseringsrentefot på 4 %. Skog og utmark Ca. 1 600 daa består av skog og utmark, hvorav produktivt skogareal er 1 271 daa. Produktivt skogareal er totalt 1 271 daa. Skogen er samlet i en hovedteig som strekker seg østover i hovedsak på nordsiden av fylkesveien opp til Øynaheia. Bortsett fra et mindre område i nordvestre delen er skogen drivbar. Store deler er tilknyttet et veinett. Rundt 85 % av skogen er i hogstklasse 2 og 3, skog under foryngelse og yngre produksjonsskog. Av stående kubikkmasse er derfor bare vel 11 % eller 1 300 kubikkmeter, hogstmodent tømmer. Skogens årlige tilvekst er 630 kubikkmeter med et beregna årlig hogstkvantum på ca 190 kubikkmeter i dag. Furu utgjør størst andel av så vel stående kubikkmasse som tilvekst med ca 60 %. Kvantum for avvirkning vil øke etter hvert som skogen modnes. Ut fra en årlig nettoavkastning på 150 kr/m3 brukt som norm vil årlig hogstkvantum justert for svinn gi en netto årlig avkastning på ca. 25 000 kroner. Oppkapitalisert med en rentefot på 4 % gir dette en avkastningsverdi på 630 000 kroner. Eiendommen har 1 300 kubikkmeter tømmer i hogstklasse V. En stor del av dette kvantumet er noe vanskelig tilgjengelig og er for en stor del av variabel kvalitet. Det kan tas utgangspunkt i en tilleggsavvirkning ca. 600 kubikkmeter som gir en ekstra nettoavkastning på 90 000 kroner. Eiendommen har i tillegg ressurser knyttet til jakt på hjortevilt og småvilt. Det er jaktmuligheter på elg, rådyr, hjort og småvilt. Ut fra areal, jaktkvote og estimert kjøttpris er årlige jaktretter verdsatt til 10 600 kroner, oppkapitalisert gir dette en verdi på 265 000 kroner. Totalverdi skog og utmark: Skogens avkastningsverdi: Tilleggsavvirkning 630 000 kroner 90 000 kroner Jaktretter 265 000 kroner Sum 985 000 kroner Dyrka arealer Dyrka areal, totalt 16 daa, er fordelt å tre teiger som ligger i tilknytning til eiendommens bebyggelse. Det største teigen på 12 daa ligger langs øst- og nordsiden av Kirkekilen rett ved Herefoss kirke, se vedlagte kart. Denne teigen er delvis lang og smal. Arealene egner seg først og fremst for grasdyrking. Arealene er i dag bortleid og brukes til slått og beite. Jorda er i god hevd. Oppkapitalisert verdi av dyrka mark settes til 3 800 kr/daa. Verdi for 16 daa er avrundet lik 60 000 kroner. Bygninger Driftsbygning Driftsbygningen er fra 1947 har en grunnflate på 165 kvadratmeter i to etasjer pluss gjødsellager. Den er regelmessig vedlikeholdt og i middels god stand. Deler av den brukes i dag til lager og verksted. Med forholdsvis små endringer kan bygningen utnyttes bedre. Nedskrevet gjenanskaffelsesverdi settes til 200 000 kroner. Våningshus Byggeår for våningshuset er ukjent. Det har en grunnflate på 108 kvadratmeter og er delvis i to etasjer. Huset er nylig fullrestaurert og framstår i dag som en tidsmessig bolig med god standard. Med dette som bakgrunn settes husets verdi 1 700 000 kroner Tillegg for boverdi Våningshuset på bruket ligger sentralt ved veien gjennom Herefoss sentrum med kort vei til blant annet butikk, skole og barnehage. Det er fin utsikt ut over Herefossfjorden. I henhold til rundskriv M-1/2010 fra LMD kan det legges til en boverdi for bebygdde konsesjonspliktige eiendommer på opp til 1 500 000 kroner. Herefoss ligger ikke sentralt og det er ikke et stort utbyggingspress. Ut fra en samlet vurdering settes tillegget for boverdi til 400 000 kroner Andre forhold Selger forbeholder seg retten til å disponere ca. 40 daa ved Landstedtjenna for inntil 10 år. Her har han oppført en lavvo og har planer om å plassere gamle bygninger fra Herefoss her. Området skal kunne benyttes av personer som har interesse av slike bygninger. Vi her ikke vurdert at denne avtalen har innvirkning på prisen. Oppsummering prisvurdering Element Skog og utmark Dyrka mark Driftsbygning Våningshus Tillegg for boverdi Beløp 985 000 kr 60 000 kr 200 000 kr 1 700 000 kr 400 000 kr Sum prisvurdering 3 345 000 kr Avtalt kjøpesum er 3 500 000 kr. Vår prisvurdering bygger delvis på skjønn og erfaringstall. Avtalt kjøpesum avviker ikke mye fra administrasjonens prisvurdering og kan derfor aksepteres. 2. Formålet med ervervet og hensyn til bosetting i området Søker opplyser at formålet med kjøpet er å flytte til og drive eiendommen. Det er viktig å opprettholde bosettingen i Herefoss. Samtidig er det viktig at sentrumsnære arealer holdes i god hevd. Ervervet ivaretar derfor hensynet til bosetting. 3. Driftsmessig god løsning Selger eier også en annen landbrukseiendom ca. 20 km unna denne eiendommen. Ved kjøpet av gnr 92/3 ble det i 2007 satt som vilkår at denne eiendommen skal bestå som en selvstendig driftsenhet ut fra eiendommens størrelse og ressurser. Dette salget sikrer at konsesjonseiendommen fortsatt er en selvstendig enhet. 4. Skikkethet Etter konsesjonslovens § 9 første ledd nr. 4 skal det vurderes om konsesjonssøker er skikket til å drive eiendommen. Rundskriv M-2/2009 understreker at det må foretas en konkret helhetsvurdering Konsesjonssøker er blant annet maskinvant og har kjennskap til jord- og skogsdrift. Bruket har begrensete jordbruksarealer og driveplikten kan oppfylles ved bortleie etter jordloven § 8 andre leddd. Vi mener derfor at dette vilkåret er oppfylt. 5. Om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjonslovens § 9, første ledd nr. 5 sier at hensyn til en helhetlig ressursforvaltning og hensynet til kulturlandskapet skal vurderes ved en konsesjonssøknad. Dette bruket ligger sentralt i Herefoss og utgjør en viktig del av kulturlandskapet rundt Herefoss kirke. Formålet med ervervet oppgis å være å tilflytte og drive eiendommen. Som pekt på i pkt. 3 vil dette salget skape en driftsmessig god løsning og sikre bosetting på bruket. Vi vurderer at salget ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og bevaring av kulturlandskapet. Samlet vurdering Avtalt pris på eiendommen er 3 500 000 kroner. Vår prisvurdering viser at prisen ligger innenfor det som kan aksepteres i forhold til departementets retningslinjer. Kjøper har til hensikt å flytte til gården og drive den. Dette vil sikre bosettingen på bruket. Ut fra de faktiske forhold som foreligger gir salget en driftsmessig god løsning som ivaretar en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Bruket fortsetter som egen driftsenhet og kjøper har til hensikt å drive bruket. Samtidig opprettholdes driften av sentrumsnære arealer på Herefoss. Konsesjonssøker er skikket til å drive bruket. Ut fra en samlet vurdering tilrår administrasjonen at Inge Johnsen får konsesjon på gnr. 92 bnr. 3 i Birkenes kommune. Konsesjon tilrås på vilkår om at søker flytter til å bosetter seg på eiendommen innen et år og selv bor på den i minst 5 år. Forslag til vedtak: Birkenes kommune gir Inge Johnsen, 4766 Herefoss, konsesjon på gnr. 92 bnr. 3 i Birkenes kommune til avtalt kjøpesum 3 500 000 kroner. Konsesjon gis på betingelse av at han flytter til eiendommen innen ett år og selv bor der i minst 5 år sammenhengende. Den dyrka marka må holdes i hevd ved egen drift eller bortleies på minst 10 års skriftlig kontrakt. Skogen må drives på en skogbruksmessig forsvarlig måte. Konsesjon gis i medhold av konsesjonsloven § 2. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 042/15 Utvalg Type Dato Tjenesteutvalget PS 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjørn Stormoen K2 - V62, K3 - &18, GNR - 51/5 15/1646 Søknad om konsesjon Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir Richard Rasmussen og Tordis Alice Olsen, Skaftåsen 67, 4760 Birkeland, konsesjon på gnr. 51 bnr. 5 i Birkenes kommune til avtalt kjøpesum 4 800 000 kroner. Konsesjon gis på betingelse av at søkerne flytter til eiendommen innen ett år og selv bor der i minst 5 år sammenhengende. Den dyrka marka må holdes i hevd ved egen drift eller bortleies på minst 10 års skriftlig kontrakt. Skogen må drives på en skogbruksmessig forsvarlig måte. 0T Gnr-51-5-Mosfjell Saksopplysninger: Konsesjonssøker: Richard Rasmussen og Tordis Alice Olsen, Skaftåsen 67, 4760 Birkeland Selger: Oddvar Somdal, Orrebakken 8, 4878 Grimstad Eiendom: Gnr 51 bnr 5, Mosfjell Areal: Totalt 1568 daa fordelt på 29 daa fulldyrka mark, 26 daa innmarksbeite, 1276 daa skog, og 237 daa annet areal (myr mm). Eiendommen har 18 festekontrakter for hyttetomter. Bakgrunn Kjøpere Richard Rasmussen og Tordis Alice Olsen og selger Oddvar Somdal har ved kjøpekontrakt datert 19. juli 2015 inngått frivillig avtale om salg av gnr 92 bnr 3 Mosfjell i Birkenes kommune. Avtalt kjøpesum 4 800 000 kroner. I tillegg skal kjøper betale omkostninger knyttet til kjøpet. Beskrivelse av eiendommen Eiendommen ligger på Mosfjell. Gårdstunet ligger ca. 70 meter fra fylkesvei 257 (Mosfjellveien) ved en felles gårdsvei for flere eiendommer. Det er ca. 8 km til Birkeland sentrum. Et areal på ca 70 daa øst for fylkesvei 257 (Mosfjellveien) på nordvestsiden av Sagetjønn inngår ikke i eiendommen. Arealet er skilt ut fra eiendommen i 1966 og tilhører en annen eier. I gardskart, jordregister og skogbruksplan er det ikke korrigert for dette. I takst vedlagt konsesjonssøknaden er dette arealet utelatt. Eiendommens arealer, korrigert for 70 daa (beskrevet i avsnittet over) : Fulldyrka jord Innmarksbeite Skog, høy bonitet 29 daa 26 daa 252 daa Skog, middels bonitet 707 daa Skog , lav bonitet Skog, uproduktiv Myr Annet areal Totalareal 82 daa 235 daa 226 daa 11 daa 1 568 daa Bygninger Våningshuset er fra 1913 og er på to etasjer pluss kjeller. Totalt bruksareal er oppgitt til 164 kvadratmeter. Huset er gjennomgående godt vedlikeholdt og oppgradert, seinest på 1990 tallet. Ny eier kan flytte inn i huset slik det står i dag. Driftsbygningen er fra 1913. Det er lave port- og takhøyder og den er lite anvendelig for moderne jord- og skogbruksdrift eller maskinlager. Til eiendommen hører også en vedbod/verksted på 60 kvadratmeter og en garasje på 17 kvadratmeter. Ved Høgkleivvannet er det ei mindre bu av eldre årgang. Produktivt skogareal er totalt 1041 daa. Skogen ligger i hovedsak sør for fylkesveien fra Mosfjell skole og ned mot Høgkleivvannet. Tunet på gården ligger omtrent midt i det samla arealet. Tilgjengeligheten til skogen er gjennomgående god med kort avstand til offentlig vei og relativt god dekning med driftsveier. Nærmere 80 % av skogen er i hogstklasse 2 og 3, skog under foryngelse og yngre produksjonsskog. Hogstmoden skog i hogstklasse 5 er gjennomgående skog i lavere boniteter. Skogens produksjonsevne er 437 kubikkmeter med beregnet årlig hogstkvantum i dag på 137 kubikkmeter. Fulldyrka areal er oppgitt til 29 daa. Den dyrka jorda består av moldblanda myrjord og myr. Under moldlaget er det sand. I vedlagt takst er det opplyst at grøftetilstanden er tilfredsstillende. Mindre deler av jordene er nylig vedlikeholdsgrøfta. Arealene leies i dag bort til grasdyrking. Arealer klassifisert som innmarksbeite, 26 daa, har vært ute av drift de siste åre og deler av arealene har begynt å gro igjen. Eiendommen har jaktrettigheter til elg, hjort, rådyr og småvilt. Eiendommen er en del av jaktlagt som disponerer ca. 10 000 daa. På nordsiden av Høgkleivvannet er det lagt ut i alt 18 festetomter for hytter fordelt over et areal på ca. 110 daa. Årlige festeinntekter for 2014 er ca. 48 000 kr. Festeavgiftene reguleres i forhold til generell prisvekst. Lovgrunnlag Etter konsesjonslovens § 4 må det søkes konsesjon fordi eiendommen er bebygd og større enn 100 daa. Ved behandling av konsesjonssøknaden skal følgende forhold vurderes: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 4. om erververen er skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Krav om driveplikt, som er en varig plikt, følger av jordloven § 8. Driveplikten kan oppfylles ved at jorda blir leid bort som tilleggsareal til annen landbrukseiendom under forutsetning om leieavtale på minst 10 år uten anledning til eier å si opp avtalen. For eiendommer større enn 25 daa dyrka mark eller 500 daa produktiv skog er det krav om boplikt på eiendommen. Erverver må tilflytte eiendommen innen et år og bo der sammenhengende i minst 5 år. Vurdering 1. Prisvurdering For landbrukseiendommer med boligbebyggelse av brukbar standard og hvor kjøpesummen er større enn 2 500 000 kroner skal det foretas en prisvurdering (Rundskriv M-2/2012. Ved beregningene skal det brukes en kapitaliseringsrentefot på 4 %. Med konsesjonssøknaden følger en landbrukstakst utført av Økonomisk rådgivning AS ved Kristian Øverbø. Taksten er i det vesentlige etter gjeldende regler for verdsetting etter konsesjonsloven. Taksten er som følger: Objekt Verdi, kr Jord og beite, 29 daa fulld. + 119 500 26 daa innmarksbeite Skog, 1041 daa produktiv 650 105 Uproduktiv skogsmark 0 Jakt og fiske 219 500 Festetomter 1 100 000 Driftsbygninger 114 800 Boligverdi av våningshus 2 000 000 Boverdi i hht. Beliggenhet 600 000 Total verdi inkl. bolig m.m. 4 800 000 Eiendommen er verdsatt ut fra fortsatt drift og som bosted. Driftsbygninger er verdsatt ut fra en nedskrevet gjenaskaffelsesverdi, som tilsvarer en antatt nyanleggskostnad for en tilsvarende bygning korrigert for alder, størrelse, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer. Vurdering av taksten: Fulldyrka areal er oppgitt til 29 daa. Den dyrka jorda består av moldblanda myrjord og myr. Under moldlaget er det sand. I vedlagt takst er det opplyst at grøftetilstanden er tilfredsstillende. Mindre deler av jordene er nylig vedlikeholdsgrøfta. Arealene leies i dag bort til grasdyrking. Arealer klassifisert som innmarksbeite, 26 daa, har vært ute av drift de siste åre og deler av arealene har begynt å gro igjen. Innmarksbeite og fulldyrka arealer er samla vurdert til 2 173 kr pr. daa, med en samlet verdi på 119 500 kroner. Taksten ligger innenfor beregningsnivået for dyrka mark i området. Produktivt skogareal er totalt 1041 daa. Skogen ligger i hovedsak sør for fylkesveien fra Mosfjell skole og ned mot Høgkleivvannet. Tunet på gården ligger omtrent midt i det samla arealet. Tilgjengeligheten til skogen er gjennomgående god med kort avstand til offentlig vei og relativt god dekning med driftsveier. Nærmere 80 % av skogen er i hogstklasse 2 og 3, skog under foryngelse og yngre produksjonsskog. Det Hogstmoden skog i hogstklasse 5 er gjennomgående skog i lavere boniteter. Total tilvekst i forhold til stående kubikkmasse er 5,8%. Ettersom mesteparten av tilveksten i dag er i hogstklasse 2 og 3 vil volumet som kan sluttavvirkes øke på sikt ut over de ca 130 kubikkmeter oppgitt i skogbruksplanen. Taksten har tatt utgangspunkt i et hogstkvantum på 3 % av stående volum redusert for topp, avfall og miljøhensyn. Dette gir et årlig hogstkvantum på 208 kubikkmeter for de videre beregningene av verdi pr dekar produktiv skog. Denne beregningsmåten tar hensyn til at hogstkvantumet på sikt vil øke. Det er brukt en netto virkesinntekt på 125 kr/kubikkmeter eller 25 kr/daa. Oppkapitalisert med 4 % blir verdien for 1 041 daa produktiv skog 650 000 kr. Vurdert ut fra nyttbart kvantum i dag er taksten noe høy. Hogstmodent nyttbart volum vil imidlertid øke på sikt og ut fra dette kan taksten aksepteres. Eiendommen har jaktrettigheter til elg, hjort, rådyr og småvilt. Eiendommen er en del av et jaktlag som disponerer ca. 10 000 daa. Verdien beregnes ut fra jaktverdiene på eget totalareal, 1 568 daa. Taksten har beregnet årlig jaktverdi til 8 780 kroner, oppkapitalisert 219 500 kr. Taksten ligger innenfor våre egne beregninger. Driftsbygningen er fra 1913 med en grunnflate på 202 kvadratmeter. Det er lave port- og takhøyder og den er lite anvendelig for moderne jord- og skogbruksdrift eller maskinlager. Til eiendommen hører også en vedbod/verksted på 60 kvadratmeter og en garasje på 17 kvadratmeter. Ved/verkstedbua er fra 1950 , med innlagt strøm og støpt gulv på 1/3 av arealet. Ved Høgkleivvannet er det ei mindre bu av eldre årgang. Nedskrevet gjenanskaffingsverdi er i taksten satt til 114 800 kroner for alle bygninger samlet. Vi har ingen kommentarer til taksten. Våningshus Våningshuset er fra 1913 og er på to etasjer pluss kjeller. Totalt bruksareal (takhøyde > 1,9 m) er oppgitt til 164 kvadratmeter. Huset er gjennomgående godt vedlikeholdt og oppgradert, seinest på 1990 tallet og holder en tilfredsstillende standard. Det er vann fra egen grunnvannsbrønn av god kvalitet. Det er privat avløp med slamavskiller og spredegrøfter. Ny eier kan flytte inn i huset slik det står i dag. Taksten har tatt utgangspunkt i en nypris på 3 400 000 kroner med en verdireduksjon på 40 % på grunn av beskaffenhet, slitasje mm. Kalkulert nypris samsvarer med reelle byggekostnader. Ut fra dette er boligens verdi satt til 2 000 000 kroner. Tillegg for boverdi I følge rundskriv M-1/2010 fra LMD kan det legges til en boverdi for bebygde konsesjonspliktige eiendommer på opp til 1 500 00 kr. Denne eiendommen vil med stor sannsynlighet være et deltidsbruk hvor eieren har sin hovedinntektskilde utenfor eiendommen. Eiendommen har dermed også en verdi som bosted. Avstanden fra gårdstunet til Birkeland sentrum er 8 km. Det ligger sentralt rett ved fylkesvei 257 (Mosfjellveien) hvor det også er skoleskyss. Det vil være riktig å legge til et tillegg for boverdi. I taksten er denne boverdien verdsatt til 600 000 kroner. Ut fra en totalvurdering har vi ingen merknader til denne. Oppsummering boverdi Oppsummering prisvurdering Element Beløp, kr Skog og utmark 650 105 Jaktrettigheter 219 500 Dyrka mark og innmarksbetie Driftsbygninger Våningshus Tillegg for boverdi Verdi av festetomter Sum bruksverdi 119 500 114 800 2 000 000 600 000 1 100 000 4 803 905 Vi har vurdert verdien av skog, jaktretter, dyrka mark og driftsbygninger til å være innenfor rammen til gitte retningslinjer. Verdi av våningshus, tillegg for boverdi og oppkapitalisert verdi av festetomter utgjør hele 77 % av bruksverdien. Bruket er i dag et kombinasjonsbruk hvor eier vil hente det vesentligste av sin inntekt utenfor bruket. Det vil derfor være rom for å legge til et beløp for boverdi. En vurdering av våningshusets nåverdi basert på faktiske byggekostnader og verdireduksjon for alder og slitasje gir alltid rom for noe skjønn. Det samme gjelder størrelsen for tillegg for boverdi. Ut fra en helhetsvurdering finner administrasjonen å kunne godkjenne takstens beløp. 2. Formålet med ervervet og hensyn til bosetting i området Konsesjonssøkerne opplyser at formålet med kjøpet er å flytte til eiendommen og holde den i hevd. Mosfjell er ei grend med flere gårdsbruk og denne eiendommen er en naturlig del av denne grenda. At det nå igjen blir fast bosetting på dette bruket, etter at den nå i flere har vært brukt til feriebolig, vil være en styrke for det totale bomiljøet i området. 3. Driftsmessig god løsning Dette salget har kommet i stand gjennom en frivillig avtale. Eiendommens arealer, så vel jord som skog, er i det alt vesentlige samlet i større enhetlige teiger. Konsesjonssøker har ikke landbrukseiendom fra før. Når kjøperne i tillegg har til hensikt å bosette seg på bruket er dette ut fra gitte forhold en driftsmessig god løsning. 4. Skikkethet Etter konsesjonslovens § 9 første ledd nr. 4 skal det vurderes om konsesjonssøker er skikket til å drive eiendommen. Konsesjonssøkerne vurderes som skikket til å drive bruket. 5. Om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Eiendommen vil nå bli overtatt av eiere som har til hensikt å bosette seg på eiendommen og holde den i hevd. Skogarealene består av mye ungskog som har behov kulturarbeid i flere år framover. Deler av innmarksbeite er nå i ferd med å gro igjen. Med fast bopel på bruket vil det være lettere å følge opp slike arbeider. Salget vil dermed ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet på en god måte. Samlet vurdering Avtalt pris på eiendommen er 4 800 000,- kr. Prisen bygger på en dokumentert landbrukstakst. Vår gjennomgang av taksten viser at prisen er på øvre nivå av det som kan aksepteres i forhold til departementets retningslinjer. Dette er et kombinasjonsbruk hvor eieren vil hente det vesentligste av sin inntekt utenfor bruket. Det er derfor riktig å legge vekt på brukets boverdi. Kjøperne har til hensikt å bosette seg på eiendommen og holde den i hevd. Dette vil sikre bosettingen på bruket noe som er verdifullt for hele grenda. Ut fra en samlet vurdering tilrår administrasjonen at Richard Rasmussen og Tordis Alice Olsen får konsesjon på gnr. 51 bnr. 5 i Birkenes kommune for avtalt kjøpesum 4 800 000 kroner. Konsesjon tilrås på vilkår om at søker flytter til og bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bor på den i minst 5 år. Forslag til vedtak Birkenes kommune gir Richard Rasmussen og Tordis Alice Olsen, Skaftåsen 67, 4760 Birkeland, konsesjon på gnr 51 bnr. 5 i Birkenes kommune til avtalt kjøpesum 4 800 000 kroner. Konsesjon gis på betingelse av at søkerne flytter til eiendommen innen ett år og selv bor der i minst 5 år sammenhengende. Den dyrka marka må holdes i hevd ved egen drift eller bortleies på minst 10 års skriftlig kontrakt. Skogen må drives på en skogbruksmessig forsvarlig måte. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 043/15 013/15 Utvalg Type Dato Tjenesteutvalget PS 01.09.2015 Formannskapet PS Planutvalget PS Kommunestyret PS Eldrerådet PS Råd for funksjonshemmede PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1 - 033 15/1300 31.08.2015 Rullering poltisk utvalgsstruktur og godtgjørelse - forslag fra arbeidsgruppa Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Tjenesteutvalget og viltnemnda legges ned. Saker vedtaksbehandlet i tjenesteutvalget overføres til kommunestyret. 2. Felles utvalg for eldreråd og råd for funksjonshemmede opprettes fra ny valgperiode 3. Det arbeides for å opprette et felles forliksråd for Lillesand og Birkenes mvf 01.01.2017 4. Antall kommunestyremedlemmer reduseres til 19 fra 01.10.2019 5. Godtgjørelsesreglementet endres iht administrasjonens forslag. Der det foreslås to satser, velges a. laveste sats 0,5 % b. høyeste sats 1 % 6. Innsparinger som følge av punkt1- 5 innarbeides i tertialrapport nr 2 for 2015 og budsjett/økonomiplan for 2016 tilsvarende effekt i 2015 og helårseffekt fra 2016. 0T Oversikt politisk godtgjørelse Birkenes og sammenlingbare kommuner Oversikt politisk godtgjørelse sammenlingbare kommuner Økonomiske konsekvenser - Birkenes Link til andre dokumenter Saksopplysninger/Bakgrunn Nåværende politisk struktur og godtgjørelsesreglement ble vedtatt 06.09.2007. Kommunestyret oppnevnte i sak 041/15 arbeidsgruppe for rullering av godtgjørelse politiske verv , som ble gitt følgende mandat: Revisjon av dagens reglement med forslag om nødvendige endringer. Arbeidsgruppen har bestått av ordfører, varaordfører, leder tjenesteutvalget og leder valgkomiteen. Rådmannen og formannskapssekretæren har representert administrasjonen. Det har vært avholdt ett møte. Arbeidsgruppe legger fram forslag om 1. Styrke kommunestyret og opprettholde kun lovbestemte utvalg. Vurdere nedlegges av tjenesteutvalget og felles viltnemnd med Lillesand 2. felles utvalg for eldreråd og råd for funksjonshemmede. 3. felles forliksråd for Lillesand og Birkenes. 4. Redusere antall kommunestyremedlemmer til 19. 5. Vurdere endringer i godtgjørelsesreglementet Vurdering 1. Styrke kommunestyret og opprettholde kun lovbestemte utvalg Etter lovverket må kommunene oppnevne formannskap, fast utvalg for plansaker, administrasjonsutvalg, klagenemnd, kontrollutvalg, eldreråd , råd for funksjonshemmede og forliksråd i hver kommune. Kommunelovens § 10 gir kommunen i tillegg mulighet til å opprette faste utvalg for kommunale formål for deler av den kommunale virksomheten. Arbeidsgruppa ser viktigheten av å styrke kommunestyret. Det er behov for å sikre at alle kommunestyrets medlemmer får tilgang til samme informasjon og kunnskap. En mulig arbeidsmetode kan være å dele kommunestyremøtene i to deler: temamøte og behandling av saker. Flere temamøter gir alle medlemmene i kommunestyret en mulighet til å gå i dybden på et valgt tema, for så å få saken opp til behandling på et seinere møte. Dette kan planlegges i et årshjul for hvert år og samkjøres med planstrategi og styring. § 10 utvalg. Tjenesteutvalget Arbeidsgruppa foreslår at utvalget ikke opprettholdes. Det medfører at saker som Tjenesteutvalget har vedtaksbehandlet vil bli direkte behandlet i kommunestyret. Arbeidsgruppa mener det vil bidra til å vitalisere og føre til mer engasjement i kommunestyret. Viltnemnd – felles viltnemnd med Lillesand Slik situasjonen er i både Lillesand og Birkenes i dag, har viltnemdene ingen nødvendig forvaltningsmessig funksjon. Alle oppgaver innen viltforvaltning er delegert og håndteres enten administrativt eller av viltlagene. Vi skiller funksjonen fallviltgruppe som er en lovpålagt oppgave, denne ivaretas ikke av viltnemd. Administrasjonens holdning er at viltnemd ikke er et nødvendig politisk organ, som det ikke er behovet i neste periode. 2. Felles utvalg for eldreråd og råd for funksjonshemmede. Begge lovene åpner for å opprette felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf eldrerådslova §§ 4a og 8a og lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne § 3. Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR har utarbeidet et notat, publisert januar 2014. Notatet er basert på en spørreundersøkelse i alle landets kommuner over organiseringen av kommunale og fylkeskommunale eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I alt 336 kommuner har svart på undersøkelsen om eldreråd. Av disse oppgir 89 prosent at de har rene eldreråd, mens 11 prosent (35 kommuner) har fellesråd. Ikke overraskende er kommunene, som har valgt fellesråd, i gjennomsnitt mindre enn de som har valgt rene råd. Kommuner med fellesråd har en gjennomsnittsstørrelse på 4.100 innbyggere, mens gjennomsnittsstørrelsen for kommuner med rene eldreråd er på 12.700. Felles rådene består av fra 5-7 medlemmer med medlemmer fra formannskap/kommunestyre, pensjonistforeninger og organisasjoner med funksjonshemming. Songdalen er en av kommunene i Knutepunktet som har god erfaring med fellesråd. Rådet består av 2 kommunestyremedlemmer, 2 representanter fra pensjonistorganisasjoner og 2 representanter fra organisasjoner med funksjonshemming. Arbeidsgruppa foreslår felles råd ut fra viktigheten av å ha et helhetlig fokus og tilnærming til sakene. Et eksempel er helhetlig boligpoltikk, hvor det er viktig med ivaretakelse av ulike behov i en sammenheng. Det medfører også effektivisering i administrasjonen, med felles sekretariatfunksjon og samlet sett færre møter. Medlemstallet settes til 7 med 3 representant fra formannskap/kommunestyret, 2 representanter fra pensjonistorganisasjoner og 2 representanter fra organisasjoner med funksjonshemming. 3. Felles forliksråd for Lillesand og Birkenes Etter domstolloven kan kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter § 57. Gjeldende funksjonsperiode er fram til 31.12.2016 Birkenes og Lillesand forliksråd har pr i dag sekretariat og ligger i samme domssogn . Forslaget framsettes på bakgrunn av ønske fra Birkenes forliksråd, da sakene blir mer komplekse og saksmengden er for liten til at medlemmene får den erfaring og kunnskap som kreves for å utføre vervet tilfredsstillende. 4. Redusere antall kommunestyremedlemmer til 19. Kommunelovens §7.2 omhandler kommunestyrets medlemstall. Er innbyggertallet under 5000, skal det være minst 11 medlemmer. For kommuner med 5000 – 10000 innbyggere skal medlemstallet være minst 19. Dersom det blir flertall for å endre medlemstallet, vil det først få virkning fra 2019. Iht kommuneloven må endring av antall medlemmer vedtas senest 31. desember i nest siste år i valgperioden. 5. Vurdere endringer i godtgjørelsesreglementet. Godtgjørelse politiske verv Rådmannen legger nå frem et noe revidert reglement, ift til fast- og møtegodtgjørelse for utvalgsmedlemmene. I tråd med 1. tertialrapport er det behov for ytterligere innsparingstiltak. Godtgjørelse til ordfører i 2014 ble redusert fra 90 % til 80 % av stortingsrepresentantenes grunnlønn, jf K-sak 011/14. I forslaget er ordførers godtgjørelse på 80 % opprettholdt grunnlag for fastgodtgjørelse. Det er videre ikke foreslått noen endringer i forhold til dagens gjeldende reglement bortsett fra satsene. Det er innhentet opplysninger fra sammenlignbare kommuner som Gjerstad, Åmli , Tvedestrand, Froland, Lillesand. Songdalen og Lindesnes, jf vedlagte tabell. Forslag fra administrasjonen: · Ordførers godtgjørelse settes til 80 % av stortingsrepresentantenes grunnlønn. · Varaordførers godtgjørelse opprettholdes med 10 % av ordførers godtgjørelse · Det gis fast godtgjørelse i % av ordførers godtgjørelse til Kommunestyrets medlemmer med 0,5% / 1% Formannskapets medlemmer med 0,5% / 1% Planutvalgets medlemmer med 0,5 % / 1% Leder kontrollutvalget med 1 % Kontrollutvalgets medlemmer med 0,5 % · Øvrige utvalg gis møtegodtgjørelse med kr 450 til leder og kr 350 til medlemmer. · Grunnlaget for fast godtgjørelse justeres ikke i valgperioden, dvs. satsen i valgåret opprettholdes (stortingsrepresentantenes lønn pr 2015). Forslaget gir budsjettmessig forutsigbarhet i valgperioden og medfører en innsparing på kr 425 583 / kr 308698 avhengig av 1 % eller 0,5 %., jf vedlegg. Denne innsparing reduseres noe ved at kommunestyret har flere temamøter gjennom et år. Anbefaling 1. Tjenesteutvalget og viltnemnda legges ned. Saker vedtaksbehandlet i tjenesteutvalget overføres til kommunestyret. 2. Felles utvalg for eldreråd og råd for funksjonshemmede opprettes fra ny valgperiode 3. Det arbeides for å opprette et felles forliksråd for Lillesand og Birkenes mvf 01.01.2017 4. Antall kommunestyremedlemmer reduseres til 19 fra 01.10.2019 5. Godtgjørelsesreglementet endres iht administrasjonens forslag. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 044/15 Utvalg Type Planutvalget PS Kommunestyret PS Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - L12 09/1558 Dato 01.09.2015 Sluttbehandling områdereguleringsplan for Birkeland sentrum Administrasjonens forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner områdereguleringsplan for Birkeland sentrum med plankart datert 12. juni 2015 og bestemmelser datert 12. juni 2015. 0T Kommentarer og merknader til områderegulering for sentrum 8.7.2015 523294_Plankart_2015-06-12_A0 Bestemmelser endelig utgave juni 2015 523294_Planbeskrivelse_2014-07-17 Frafall av innsigelse - Statens vegvesen Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Dokumentene som legges frem er planbeskrivelsen, plankart og bestemmelser. Planbeskrivelsen har et forord med bakgrunn og mål for planen og prosessen. Det beskriver planområde, planstatus, selve planforslaget med analyser og temakart med en enkel 3D visualisering. Det er gjort vurderinger av konsekvenser samt en beskrivelse av planprosess og medvirkning til slutt. Planforslaget inneholder også plankart utarbeidet etter sosi-standard med aktuelle formål, hensynssoner, utnyttelsesgrad, høyder, avgrensninger osv, samt planbestemmelser. Plankart med bestemmelser har rettsvirkning, det vil si at de er juridisk bindende. Bakgrunn I den nye kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i 2014 er et av hovedsatsingsområdene stedsutvikling. Arbeidet med ny sentrumsplan er en del av stedsutviklingsarbeidet som kommunen har hatt et mål om å satse på i den neste 12 årsperioden. Bakgrunnen for arbeidet med sentrumsplanen har imidlertid røtter i forrige kommuneplan. I kommuneplanen som ble vedtatt av kommunestyret 6.september 2011 er at av hovedmålene at Birkenes kommune skal være en attraktiv og svært god kommune å bo i. Her står det følgende: · · · Gjennomføre en fremtidsrettet stedsutvikling og arbeide for fortetting i kommunens tre sentra Legge vekt på langsiktighet, helhet, estetikk, miljø og mangfold Utarbeide en områdeplan for Birkeland sentrum Det arbeidet som er gjort er en direkte følge av vedtaket som ble gjort i den forrige kommuneplanen og videreført i ny kommuneplan. Det ble annonsert oppstart av arbeidet med sentrumsplan 16. januar 2010. Det ble arrangert verksteder og dialogmøter i 2010 samt et større folkemøte den 11. februar 2010. Det kom innspill og det ble utarbeidet analyser og utformet et overordnet konsept for sentrumsutvikling. Arbeidet stoppet imidlertid opp fordi det ikke var kapasitet i kommunen til å følge opp en ressurskrevende prosess. Men mye av det materialet som ble produsert i 2010, ble benyttet når prosessen startet opp igjen i 2013. Det ble på ny gjennomført dialogmøter, arbeidsverksteder (workshop), dialogkafeer med befolkningen, interesseorganisasjoner og kommunestyret. Målet var følgende: · · · · · · Designe prosessen etter «Birkenesmodellen» (medvirkning og dugnadsånd i lokalsamfunnet) Sikre deltakelse fra alle grupper og enkeltpersoner Kjøre kreative prosesser – dialogkafeer Bygge på analyser og medvirkningsprosesser fra 2010 Synliggjøre muligheter og fremtidsbilder Synliggjøre struktur, volumer, høyder, uterom, møteplasser, torg mm Våren 2014 ble de som hadde konkrete utviklingsprosjekter i den kommersielle delen av sentrum invitert til arbeidsmøter. Målet var å samordne ulike prosjekter og prøve å ta hensyn disse i planprosessen. Det vil si at prosjektene kan realiseres over tid, dog innenfor et helhetsgrep som kommunen kan forsvare som ansvarlig plan- og reguleringsmyndighet. Målet er at prosjektene kan gi sentrum et mer urbant utrykk, som hever kvaliteten og skaper økt trivsel og aktivitet. Det er arrangert 3 arbeidsmøter med representanter for 4 ulike prosjekter med deltakelse fra grunneiere, utbyggere, rådgivere og arkitekter. I siste runde har det blitt holdt informasjonsmøte angående områdereguleringsplanen med innbyggere og grunneiere. I den prosessen har det vært viktig å få frem grunneiernes syn på sentrumsplanen, samtidig som helheten skal ivaretas. Det har vært et krevende arbeid med svært mange hensyn som skal ivaretas. I en slik prosess er det ikke alle hensyn som kan ivaretas i like stor grad. Kommentarer til planforslaget: Det har i løpet av høringsperioden, på folkemøter, i møte med grunneiere og ved orienteringer i politiske utvalg og kommunestyre kommet flere kommentarer til planforslaget. Vedlagt følger en oversikt over alle kommentarene som er sendt inn. Hovedtyngden av kommentarene dreier seg om: 1. 2. 3. 4. 5. Høyder på bygg og/eller utnyttelsesgrad Spørsmål knyttet til føringer for estetikk Bevaring av Tobias jorde, trafikksikkerhet Bevaring av Birkelands særtrekk Spørsmål knyttet til bruk av Tomta. Administrasjonen har så godt som mulig forsøkt å imøtekomme en del av innspillene der det er hensiktsmessig. Det har fra starten av prosessen vært et klart uttrykt mål å legge til rette for et mer urbant uttrykk i sentrum, gi et enhetlig uttrykk og sørge for en fortetting i kjernen med møteplasser, handelsmuligheter og annen aktivitet som er med på å skape og definere et sentrum. Samtidig skal Birkelands egenart med småhusbebyggelse i områdene rundt kjernen ivaretas. Videreutvikling av Tomta har vært oppe som tema flere ganger. Prosessen har vært krevende spesielt med hensyn til dette stedet. For svært mange definerer Tomta i stor grad Birkeland. Dette har vært en åpen plass siden jernbanens tid som har blitt benyttet til lagringsplass, holdeplass, parkeringsplass og oppholdsplass. For mange er det nettopp dette stedet som er selve «midten» av Birkeland. Å videreutvikle dette har derfor vært viktig for mange. Noen ser for seg at det kan bebygges. Andre igjen ser for seg at det bør videreutvikles som et åpent rom, men at områdets karakter endres fra en asfaltflate til et byrom/torg. Forslaget som nå legges frem er et resultat av en lengre prosess. Isolert sett hadde det vært bra om sentrumsplanen fikk ett definert torg og en tettere bebyggelse i området rundt. Det kan imidlertid også være bra for sentrum at det er flere klart definerte samlingsplasser. Dette krever imidlertid at den videre utviklingen av sentrum følger opp intensjonen i planen og at planen i størst mulig grad følges uten større dispensasjoner fra planen slik den foreligger. Spesielt ikke knyttet til grad av utnyttelse og høyder. Særlig disse to kravene er førende for hvorvidt man oppnår et tettere og funksjonelt sentrum preget av mennesker og ikke biler. Innsigelser: Det ble fremmet innsigelser mot planforslaget fra Statens vegvesen på bakgrunn av flere punkter som var i strid med nasjonale føringer. Flere av innsigelsens var imidlertid av kartteknisk art og ble rettet opp umiddelbart. I tillegg hadde Statens vegvesen innsigelse til nye avkjøringer som var lagt inn i planforslaget. Etter en orientering overfor kommunestyret og etter dialog med planutvalg ble det besluttet at ordfører og arealplanlegger skulle gå i dialog med Statens vegvesen. Administrasjonen gjennomførte ytterligere et møte med saksbehandlerne i Statens vegvesen våren 2015. Det ble etter siste møte besluttet å imøtegå Statens vegvesen og blant annet ta ut ny avkjørsel til område FKT1 fra rv41. Plankart og bestemmelser som her presenteres er oppdatert. Statens vegvesen bemerker at det underveis i prosessen fra deres side ved en feil ikke har blitt gitt føringer for bredden på kjørevegen gjennom Strøget og at denne har blitt noe redusert i forhold til dagens bredder på deler av strekningen. Arealplanlegger har vært i dialog med vegvesenet på dette punktet da kommunen ble gjort oppmerksom på dette etter at høringsperioden var over. Vegvesenet har derfor ikke fremmet innsigelse til dette, men det er enighet om at denne utfordringen skal løses ved detaljprosjektering av en fremtidig utbedring av vei og fortau. Vurdering Arbeidet med ny sentrumsplan for Birkeland har vært en krevende og lang prosess. Den planen som nå foreligger er et arbeid med mange kompromisser, men som allikevel har en tydelig retning: et mer kompakt sentrum med fokus på å utvikle sentrumsfunksjoner sentralt. For å skape et levende sentrum er det en forutsetning at det også er tilgang på sentrumsnære boliger og arbeidsplasser. Dette forslaget legger godt til rette for begge deler, samtidig som det ivaretar interessene til de som bor rundt andre steder på Birkeland og i Birkenes kommune. Birkeland har i en lengre periode vært uten en helhetlig plan for selve kjernen i sentrum og områdene rundt, selv om det foreligger en sentrumsplan. Nå får Birkeland en mer helhetlig plan for området. En ytterligere ringvirkning av planen er at tidligere uregulerte områder nå blir en del av en gjeldende reguleringsplan. Plan- og bygningsloven ble endret 1. juli og dette gav nye muligheter i regulerte områder som ikke er gjeldende i uregulerte områder. Birkeland har flere uregulerte områder hvor forenklingene i plan- og bygningsloven ikke gjelder. Ved vedtak av denne plan blir noen av disse hullene tettet. Det gjenstår samtidig flere områder som kommunen bør endre status på. I utarbeidelse av en så omfattende plan som sentrumsplanen er, vil det være nødvendig å inngå kompromisser. Dette er gjort på veldig mange områder i denne planen. Det er derfor svært viktig at all saksbehandling og vedtak forholder seg lojalt til planens intensjoner. Birkeland er i en utsatt konkurransesituasjon med andre og større sentra. De sentrumsnære områdene må derfor være gjenstand for en forutsigbarhet som kan bidra til å sikre dagens tilbud og utvikle nye tilbud. Områdereguleringsplanen legger grunnlaget for den videre utviklingen av sentrum. Det er svært viktig at planen benyttes aktivt i den kommende tiden. En gjennomføring av planen er avhengig av politisk vilje til å følge opp planens intensjoner og at investeringsvillig kapital får gode og forutsigbare rammebetingelser å forholde seg til. Anbefaling Administrasjonen anbefaler at kommunestyret vedtar områdereguleringsplan for sentrum slik forslaget foreligger. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 045/15 Utvalg Type Dato Tjenesteutvalget PS 01.09.2015 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marianne Moen Knutsen K2 - A20, K3 - &14 11/1259 Tilstandsrapport og handlingsplaner for barnehage og skole Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret er en aktiv barnehage- og skoleeier, og vil arbeide med å fremme viktigheten av utdanning. 2. Innspillene som framkommer under behandlingen tas med i det videre arbeidet med handlingsplan for barnehage og skole. Forslag til ny handlingsplan legges fram sammen med tilstandsrapporten i juni 2016. 0T Endret kapittel i barnehageplanen Oversikt over gjennomførte tiltak Tiltak adm.skoleeier pr. 14.08.2015 Tiltak klasseledelse pr. 14.08.15 Tiltak politisk skoleeier pr. 14.08.2015 Tiltak skoleledelse pr. 14.08.2015 VFL Aktivitetsplan Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, som i dette tilfelle er kommunestyret. Dette er regulert i opplæringsloven § 13-10 annet ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen- Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) side 24 – at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan også bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Kommunestyret fikk lagt fram Tilstandsrapporten i juni, og vedtok der å behandle rapporten i kommunestyremøtet i september Bakgrunn Helhetlig satsing på barnehage og skole Tydelig sammenheng i handlingsplaner for barnehage og skole Tilstandsrapporten skal behandles årlig av kommunestyret, og brukes slik at den danner grunnlag for en evaluering og for en justering av «Handlingsplan for Birkenesskolen.» Samtidig som man behandler tilstandsrapporten og skal rullere handlingsplanen, er det helt nødvendig å se dette i sammenheng med våre satsingsområder for barnehagen. Skal Birkenes lykkes med å løfte kvaliteten på læringsarenaene for barn og unge, må det tenkes helthetlig om barnehage og skole. De satsingene og tiltakene som settes i gang i barnehage, må ha sammenheng med de tiltakene og satsingene som gjøres i skole. For å følge opp denne forståelsen, legges derfor handlingsplanen både for barnehage og skole med i denne saken. Begge handlingsplanene må revideres grundigere enn det har vært mulig å få til fram mot behandlingen av tilstandsrapporten, i tillegg til at de må endres for å få til en tydelig og klar sammenheng mellom barnehage og skole. Dette krever en grundig jobb sammen med styrere og rektorer, i tillegg til involvering av personalet. I denne prosessen vil det være behov for at kommunestyret deltar som skoleeiere og gir en tydelig retning som administrasjonen, sammen med barnehagene og skolene skal gi innhold. Målet er å finne fram til en handlingsplan med få og klare satsingsområder, og at tiltakene som settes inn er basert både på kunnskap fra forskning og fra erfaring. Felles innsats I arbeidet med å løfte kvaliteten i barnehage og skole, er det også viktig å komme fram til en felles forståelse for at tiltak som igangsettes, skal få tid til å virke. Hvilke rammefaktorer er viktig for å oppnå suksess? Hvem har ansvaret for hva og hvordan får man gode intensjoner om å dra i samme retning til å bli en suksess? Henry Ford sier det på denne måten: «Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess.» Ser vi dette sammen med den nye visjonen: Sammen skaper vi vekstmiljø for alle», har vi bare et valg, og det er å arbeid sammen. Barn og unge må bli hørt, foreldre, politikere og ansatte må sammen bidra til forståelsen av utdanning er viktig, og vi må lytte til hverandre for å finne ut hvordan vi skal gi den beste barnehagen og skolen for alle. Det er viktig her og nå, fordi det har et dannelsesperspektiv, men også fordi at det blir viktigere og viktigere å lære seg å lære – uansett hvilke drømmer den enkelte har om livet. Flere og flere peker på at evnen til å lære seg å lære, er en nøkkel til framtiden, der det ikke vil være uvanlig å bytte yrker to til tre ganger i løpet av et yrkesliv. Uansett hva man har for ståsted, kan vi være enig om at vi ikke helt kjenner morgendagens behov og muligheter, og at de vil være annerledes en de vi kjenner i dag. Handlingsplanene- hvor er vi? Birkenes kommune har en ambisiøs og innholdsrik handlingsplan for skolen. Planen inneholder gode satsingsområder og mange viktige tiltak. Ambisjonsnivået har vært høyt med flere tiltak enn det som det har vært mulig å følge opp. Det er flere grunner til dette. Som kjent har vi hatt stor utskiftning på ledelsesnivået i skolene, samtidig som man ikke har hatt god nok kapasitet til å følge opp mange av tiltakene på administrativt nivå. Ved å tilføre en fagutvikler på utdanning, gis det nå mulighet til å følge opp barnehage og skoleutvikling i en helhet. Det har ikke vært mulig å følge opp et forsvarlig kvalitetssystem som det er lovbestemt at vi skal ha. Utviklingsstøtte og veiledning om omstillingsprosesser har vært vanskelig å ivareta, samtidig som man har oppdaget og kartlagt avvik på blant annet undervisningstid. Omlegging til femdagers uke, forhandlinger om skyss og krevende enkeltsaker, har gitt en totalbelastning som har medført forsinkelser og utsettelser av tiltak i handlingsplanen. Dette, i sammen med en ambisiøs plan i forhold til kapasitet, har medført av man ikke er kommet dit man ønsket, når man laget handlingsplanen. Det ser man også igjen i tilstandsrapporten. Tilstandsrapporten gir en forståelse av nåsituasjonen ut fra noen viktige faktorer, samtidig som den ikke bidrar til hele bildet. Et tydelig uttalt mål i handlingsplanene er å redusere omfanget av spesialundervisning. Dette må gjøres med utgangspunkt i å gi en bedre tilpasset opplæring til den enkelte, og bidra til mestringsfølelse i faget. Rettigheten den enkelte elev har til spesialundervisning kan ikke reduseres på grunn av økonomi. I grunnlaget for dette års budsjett, så det ut som om det skulle være mulig å redusere omfanget av spesialundervisning noe, og som kommunestyret påpekte i sitt budsjettvedtak. Forhold som har ligget utenfor vår styringsmulighet, som for eksempel sykdom, nøkkelpersoner som begynner i nytt arbeid og endringer i ledelsene, har bidratt til at vi ikke har klart å opprettholde det felles trykket som er nødvendig i en slik endring. Tidlig innsats i alt vi gjør! Involvering Skal vi klare å få til nødvendig endring, er en av justeringene, som må gjøres, er å gå fra å si at tidlig innsats er et satsingsområde, til at det er grunnleggende for alt vi gjør. Det gir oss mange utfordringer i forhold til dagens praksis. Det koster tid og ressurser å omstille, og det er viktig å sørge for at alle er med i den omstillingen. Foreldre, ansatte og politikere har alle en viktig rolle for å bidra til gode rammevilkår for denne endringen. En slik endring utfordrer også hvordan vi organiserer spesialundervisning. Tilpasset opplæring -hvor skal vi? Som en oppfølging av dette vil et tiltak være å målrette denne satsingen til å gjelde 1. – 4. klasse, og starte på en skole, for eks Birkeland. Gjennom dette vil det være mulig å styre ressursinnsatsen fra flere fagområder inn mot denne gruppen, bidra til en ramme der det er mulig å få til ett tett samarbeid med foreldre, muligheter for gode faglige vurderinger i forhold til tiltak og til justeringer underveis. Vil intensiv støtte i læringsarbeidet over en kortere periode bidra til økt mestring i forhold til mindre intensiv støtte over lengre tid? Erfaringene som man vil få, må vurderes opp mot nyere forskning og kunnskap om hvordan barn lærer, og ny praksis utvikles i fellesskap. Videreutdanning på begynneropplæring må prioriteres i denne forbindelse, og det må bygges opp en kunnskapsbase i Birkenesskolene. Erfaringene fra en slik målrettet utprøving av tidlig innsats og tilpasset opplæring, vil gi et godt grunnlag for videre arbeid. Hva fremmet endringen, hva var hindringene underveis og hva var suksessfaktorene. Tiltak som henger sammen Tilstandsrapporten viser at vi har et stort forbedringspotensial for å heve elevene opp fra laveste mestringsnivå. Tiltaket med å prøve ut en annen måte å tenke spesialundervisning og tilpasset opplæring kan være et av tiltakene, men det krever også andre tiltak. Prosjektene «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse» og «Trygge voksne» Endringsfabrikken har spurt 3000 ungdom om hva som er viktigst for dem. I et intervju på NRK radio svarte de følgende: Det viktigste var at læreren brydde seg om dem. At læreren var glad i hver og en av dem og i hele klassen. At læreren hadde tid til å prate med dem, selvfølgelig om fagene, men enda viktigere – hvordan de hadde det. Dersom de ikke fikk til ting i timen, var urolig eller ikke fulgte med, så ønsket de at læreren skulle se dem, og spørre hva det var som gjorde at det ble sånn. Det var flott hvis læreren var faglig dyktig, men enda viktigere at læreren så dem og trodde på dem. Dette kan vi se elementer av i tilstandsrapporten, og det styrker viktigheten av tiltakene på blant annet klasseledelse og deltakelse i Vurdering for læring. Forskningsprosjektet og satsingsområdet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse» og piloten Birkenes har sammen med RVTS med tittelen» trygge voksne» viser at vi er på rett vei. Dette handler om viktigheten av å være en trygg og tilstedeværende voksen, som ser barnet og elevene i lys av de erfaringer de har med seg og som våger «se». Dette er spesielt viktig i forhold til Birkenes kommune sin satsing på arbeidet «Vold i nære relasjoner» og vår plikt til å melde om vår bekymring i forhold til det enkelte barn. Dette er en tydelig prioritering, som vi gjennom blant annet hjerneforskning og det å lytte til ungdommene selv, vet er viktig for elevens evne til å delta i læring. I handlingsplanen må «Skolens oms arena for barn og unges psykiske helse» inngå som et av satsingsområdene. Samarbeidet med RVTS sør i prosjektet «trygge voksne» ble igangsatt med bakgrunn i behovet for et felles kompetanseløft for alle som jobber med barn og unge. Språk Språk er helt grunnleggende for mulighet for læring og for å utrykke seg, og vi vet gjennom nyere forskning at barns fire første år i forhold til språk, er sentralt for senere evne til å lære. Denne kunnskapen må vi ta i bruk i vårt arbeid i barnehagen. Det må lages rutiner som ikke gir mulighet for «en vente og se» holdning i forhold til språk. Det må satses på å heve kompetansen på språk hos ansatte i barnehage, og det bør være et uttalt mål å øke pedagogtettheten i barnehagen. Det kan blant annet gjøres via arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Økt fagmiljø gir økt mulighet for god rekruttering og økt kvalitet i barnehagen. Barnehagefagligkompetanse og økt pedagogtetthet Samtidig bør man ha fokus på at alle som skal arbeid i barnehagen, bør ha et minimum av barnefaglig kompetanse på. Barnehagens arbeid med språk er et viktig grunnlag for at vi skal heve nivået på læringsresultatene i skolen. Samtidig som vi vet at det arbeidet som gjøres i barnehagen er viktig i forhold til senere evne til læring, må vi ivareta balansen opp mot barns behov for å utforske verden fra sitt ståsted. Dion Summer har samlet store mengder av forskning på barn og barns læring. Han mener at forskningen viser at for tidlig og for mye voksenstrukturert styring av lek og læringssituasjoner, kan bidra til at barns evne til læring senere i livet svekkes. Oppsummering og veien videre Hva slags handlingsplan vil vi ha? Tilstandsrapporten viser at det jobbes godt innenfor flere områder, men også at vi har stort forbedringspotensialet, spesielt innenfor grunnleggende ferdigheter. I iveren etter å sikre at våre barn og elever får det beste, må man sikre at man ikke vil for mye. Fram mot ny strategi og handlingsplan må vi meisle ut to til tre satsingsområder som man står sammen om, og som man våger å satse på over tid. Tiltakene bør være få og gode, og må få tid til å virke. Det må også sikres en god involvering. I saken legges det ved vedlegg som viser status pr august 2015. Kvalitetsutviklingsarbeid som gir resultater er krevende. Det fordrer at kommunen har kunnskap, ferdigheter, vilje og kapasitet til å drive endringsarbeid. Samtidig må vi jobbe sammen som et lag over flere år. Anbefaling Kommunestyret vil i temamøte 31. august få mulighet til å diskutere barnehage og skole, og løfte opp viktige satsingsområder og sette retning for videre arbeid. Anbefalingen er at vi bruker tiden fram til juni 2016, når ny tilstandsrapport skal legges fram, til å utarbeide en ny, helhetlig handlingsplan for barnehage og skole. Arbeidet baseres på vurderingene som er gjort i saksframlegget, kunnskap fra forskning, innspill fra lærere, foreldre og elever, samt de innspillene kommer fram i temamøtet og debatten i kommunestyret. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 046/15 Utvalg Type Formannskapet PS Kommunestyret PS Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1 - 233, K2 - L05 15/1625 Dato 01.09.2015 Tobias jorde - helhetlig plan for utvikling, vedlikehold og drift Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune starter opp arbeidet med en ny organisering av forvaltningen av Tobias jorde. Kommunens innsats i prosjektet er administrative ressurser inntil kr 100 000 innenfor vedtatte budsjettrammer. Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Birkenes kommune har fått tilsagn om kr. 100 000 til lokal samfunnsutvikling i kommunen (LUKmidler) fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er fylkeskommunen som administrerer tilskuddet på vegne av departementet. Midlene er ment for bruk til å prosjektere og komme i havn med den fremtidige organiseringen og driften av Tobias jorde. Midlene skal ikke brukes til drift eller investeringer i fysiske installasjoner. Administrasjonen i Birkenes vil bruke høsten på å igangsette et arbeid med videreutvikling av Tobias jorde. Bakgrunn Tobias jorde er et sentralt og svært viktig grøntområde på Birkeland. Arealene brukes til rekreasjon, lek, ulike arrangementer som konserter, markedsdager og tivoliaktiviteter. Utviklingen av Tobias jorde er et første skritt på vei mot å realisere sentrumsplanen for Birkeland. I arbeidet med sentrumsplanen har det vært en forutsetning at Tobias jorde skal være et sentralt og viktig element i sentrum. Det er kommunen som eier Tobias jorde. Vurdering Det er flere grunner til at det er nyttig å igangsette en prosess for den videre utviklingen av Tobias jorde. Hovedgrunnen er at kommunen nå har en kommuneplan og en områdereguleringsplan som har definert sentrumsutvikling som et viktig satsingsområde i de kommende årene. Tobias jorde er en viktig faktor i dette. Det har i mange år blitt jobbet for å utvikle Tobias jorde og definere hva Tobias jorde er og skal brukes til. Denne historien må tas med som et grunnlag for den videre utviklingen av området. Rådmannen vil anbefale at formannskapet gir administrasjonen fullmakt til å jobbe videre med en plan for videre utvikling av Tobias jorde. Formannskapet gir samtidig administrasjonen fullmakt til å sette sammen en rådgivende gruppe for prosjektet sammensatt av personer fra næringsliv, organisasjoner, kommuneadministrasjon. Formannskapet fungerer som styringsgruppe. Rådmannens ledergruppe er administrativ styringsgruppe. Birkenes kommune skal sørge for god innbyggerinvolvering. I en slik prosess er det viktig å involvere innbyggere, næringsliv og andre interessegrupper på en god måte. Blant annet foreslås det at skolebarn kan delta på et verksted for utforming av Tobias jorde. Dette må gjøres i samarbeid med skolen. Barn og unge er en viktig fremtidig brukergruppe i området og bør få en tydelig stemme inn i prosjektet. Næringsliv og grunneiere må involveres i prosessen. Det foreslås at det inviteres til en dialog for å finne gode løsninger for Tobias jorde til felles beste. Arbeidet med en plan for Tobias jorde skal omfatte all kommunal eiendom på området, det vil si også sti og veger inn og ut av området. Det skal lages en helhetlig plan for Tobias jorde som beskriver ansvar for evt nye tiltak i området, organisering av forvaltningen, vedlikehold og finansiering. Dette innebærer også at prosessen skal avklare scenen og løsning for tak. Det er en målsetning at forslag til helhetlig plan foreligger innen sommeren 2016. Finansiering: LUK-midlene på kr. 100 000 må benyttes i tillegg til egne ressurser. Det foreslås derfor at det benyttes inntil kr. 100 000 av interne ressurser innenfor vedtatte budsjetter. Det bør i løpet av prosjektperioden være på plass en finansieringsordning for videreutvikling og drift av parkområdet. Anbefaling Det anbefales at Birkenes kommune starter opp arbeidet med en ny organisering av forvaltningen av Tobias jorde. Kommunens innsats i prosjektet er administrative ressurser inntil kr 100 000 innenfor vedtatte budsjettrammer i tillegg til tilskuddet på kr. 100 000 fra fylkeskommunen. De interne ressursene stilles til rådighet innenfor tjenesteområdet teknisk. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 038/15 047/15 Utvalg Type Dato Formannskapet PS 02.09.2015 Kommunestyret PS Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1 - 024, K1 - 002 14/910 01.09.2015 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens forslag til vedtak: Skriv inn forslag her 1. Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. 2. Det opprettes et forhandlingsutvalg ledet av ordfører, med varaordfører og en representant fra opposisjonen som medlemmer. Forhandlingsutvalget nedsettes på første møte etter at nytt kommunestyre er valgt. Rådmann deltar og sørger for sekretariatsfunksjon for utvalget. 3. Forhandlingsutvalgets mandat: a. Birkenes kommune starter forhandlinger om muligheten for å bygge en ny kommune mellom alle syv kommunene i Knutepunkt Sørlandet. b. Dersom dette ikke fører frem, har forhandlingsutvalget mandat til å gå videre med andre alternativer. c. Kommuneplanens satsingsområder legges til grunn for forhandlingene. 4. Referansegruppen videreføres med en representant fra hvert parti for å sikre bred representasjon i prosessen. 5. Endelig beslutning om framtidig kommunestruktur og vurdering av grenser behandles av kommunestyret innen 30. juni 2016. 0T Notater fra informasjonsmøtene angående kommunereformen april 2014 Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Bakgrunn Stortinget ga sin tilslutning til regjeringens ønske om å gjennomføre en kommunereform (Stortingets vedtak proposisjon 95 S (2014), innstilling 300 S (2013-2014)): «Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne.» Innen 1. halvår 2016 skal alle kommunene tatt stilling til kommunereformen, hvor fristen for kommunale vedtak er satt til 1. juli 2016. 1. desember 2014 la ekspertutvalget fram sluttrapporten «Kriterier for god kommunestruktur». Utvalget har sett på hvilke kriterier kommunene bør oppfylle for å kunne ta på seg nye oppgaver: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet 20. mars 2015 ble stortingsmeldingen «Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner» presentert. Meldingen gir en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. De syv by- og kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet vedtok i desember 2014 mandatet for en felles utredning om fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Utredningsgruppen har skrevet rapporten på et selvstendig faglig grunnlag innenfor mandatet som er gitt. Målet med utredningen er å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag for valg av fremtidig kommunestruktur for kommunene i Kristiansandsregionen. Det gis ingen anbefaling om hvilken modell som er best, men utredningsgruppen konkluderer med hvilken modell som bør vurderes først i en videre prosess. Utredningen skal behandles i alle 7 kommune- og bystyrer i september, som et felles grunnlag for videre lokale beslutningsprosesser. Den enkelte kommune vurderer samtidig om de ønsker å vedta oppstart av en videre forhandlingsprosess. Det foreslås å nedsette lokale forhandlingsutvalg i hver kommune som får ansvar for videre realitetsvurdering. Utredningens innhold og anbefalinger Rapporten har et overordnet fokus, og går ikke i dybden på de ulike temaområdene. I rapporten er det beskrevet noen av de oppgavene og utfordringene kommunene vil stå overfor i årene fremover. I lys av dette er det vurdert styrker og svakheter ved fem mulige prinsipielle modeller for fremtidig kommunestruktur for kommunene i Knutepunkt Sørlandet. De fem prinsipielle modellene må forstås som en avgrensning i forhold til antall mulige alternativer. For Birkenes kommune er det i utredningsrapporten vurdert følgende hovedalternativer: · · · · · Dagens grenser (som sammenligningsgrunnlag for øvrige alternativer) Birkenes og Lillesand Birkenes, Lillesand og Grimstad Birkenes, Vennesla, Iveland og Songdalen Birkenes, Lillesand, Kristiansand, Søgne, Songdalen, Iveland og Vennesla (alle 7) Parallelt med utarbeidelse av rapporten har det i Birkenes kommune blitt arrangert folkemøter og gitt informasjon om kommunereformen til innbyggerne. Innspillene fra folkemøtene er vedlagt saken. Utredningen viser at det har skjedd store endringer i samfunnet siden forrige runde med kommunesammenslutninger på 1960-tallet. Kommunene er tilført mange nye og krevende oppgaver. De viktigste samfunnsmessige utfordringene for kommunene i Knutepunkt Sørlandet er å øke utdanningsnivået, andelen yrkesaktive, rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft, arbeide forebyggende og satse på innovasjon i offentlig og privat sektor. På grunn av de demografiske endringene og helseutfordringer vil kommunene få flere og mer kompetansekrevende oppgaver innen pleie og omsorg samtidig som kampen om arbeidskraften til offentlig sektor blir hardere. For de små kommunene kan det være vanskelig å rekruttere fagpersonell, og kommunene er i stor grad avhengig av interkommunalt samarbeid for å løse oppgavene, særlig spesialiserte fagområder. Utredningsgruppens analyser viser at små kommuner med sårbar økonomi, herunder Birkenes kommune, på sikt ikke er sterke nok til å gi et godt tjenestetilbud til innbyggerne uten utstrakt grad av interkommunalt samarbeid. Fagmiljøene vil være små og sårbare, og det vil være rekrutteringsutfordringer på spesialiserte fagfelt. Utredningsgruppen deler ekspertutvalgets anbefalinger om en minimumsstørrelse på 15–20 000 innbyggere for å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud, uten utstrakt grad av interkommunalt samarbeid. Birkenes kommune har i kommuneplanen pekt på tre satsingsområder: nærings- og stedsutvikling, tidlig innsats/folkehelse og kvalitet i barnehage og skole. Dette er Birkenes sitt utgangpunkt for videre utvikling og skal danne grunnlaget for de tjenestene som tilbys innbyggerne. Utredningsrapporten klargjør hva som må til for at kommunen skal nå disse målene. Det fremkommer av utredningen at det kan bli for krevende for Birkenes å overleve som egen kommune og samtidig yte et fullgodt servicetilbud til innbyggerne innenfor de rammene som finnes. Birkenes har etablert samarbeid med nabokommuner på flere områder, for å kunne ivareta basistjenester innenfor de mulighetene som finnes i dag. Dagens samarbeid er ikke tilstrekkelig for å løse dagens utfordringer. Det er blant annet vurdert utvidet samarbeid innenfor teknisk sammen med Lillesand. Utgangspunktet for utredningsgruppens konklusjon er målene for de nye kommunene i regionen: · Kommunen er rustet til å gi best mulig tjenester til sine innbyggere på kort og lang sikt. · Kommunen er utviklet som et funksjonelt og demokratisk samfunnsutviklingsområde for sine innbyggere. · Kristiansandsregionen er styrket som konkurransedyktig byregion og har en sentral rolle for utvikling og vekst på Agder. I utredningsrapporten konkluderes det med at alternativet «Alle 7 kommunene» bør vurderes først i den videre kommunereformprosessen i Kristiansandsregionen. Dermed kan man få avklart om dette alternativet er politisk realiserbart før en eventuelt vurderer andre alternativer. Rådmannen anbefaler at Birkenes kommune støtter utredningsgruppens forslag om å vurdere alternativet med en storkommune bestående av knutepunktkommunene først. Vurdering Ikke mulig å levere fullgode tjenester med dagens størrelse Kommunens hovedutfordring er å levere fullgode tjenester innenfor de rammene som finnes i dag og i fremtiden. Befolkningsvekst over flere år og høy andel av unge har gitt økte utgifter, men er i det lange løp positivt for kommunen. Birkenes er en lavinntektskommune med høy gjeld og uten reserver. Det økonomiske handlingsrommet er dermed begrenset. Kravene til kommunen som tjenesteleverandør, samfunnsutvikler og myndighetsutøver har økt betraktelig, samtidig som tilgjengelige ressurser ikke har vokst i takt med kravene. Birkenes kommune jobber intensivt med å ta igjen omstillingsetterslepet, jfr. årsberetninger og økonomiplaner. Omfattende omstillinger og dårlig økonomi gjør kommunen sårbar i forhold til nye behov og oppgaver. I økonomiplanen for 2015-2018 pekes det på at den finansielt utfordrende situasjonen vil vedvare i flere år fremover. Årsberetningen for 2014 viser at Birkenes kommune har et positivt resultat pga. ekstraordinær avkastning på langsiktige plasseringer og at omstilling tar tid. Selv etter innføring av eiendomsskatt, som gav 10 mill i økte inntekter, øker gapet mellom utgifter og inntekter. Det økonomiske handlingsrommet og økende krav gjør det utfordrende å levere gode nok tjenester allerede i dag. På flere områder er det store etterslep som følge av manglende ressurser over tid. Tilfang av nye oppgaver fra staten, uten tilstrekkelig finansiering og begrensede muligheter for kommunalt samarbeid, gjør det krevende å ivareta dagens og fremtidens krav til tjenestetilbud. Birkenes, som er en relativt liten kommune, er svært sårbar for endringer i de økonomiske rammene. På bakgrunn av utredningen og vurdering av kommunens helhetlige situasjon og framtidsutsikter mener administrasjonen at det er urealistisk å ivareta de oppgaver som pålegges innenfor dagens størrelse. Samarbeid på tvers av kommuner gir muligheter men samtidig styringsutfordringer som kan unngås med å bygge nye og store nok kommuner med hensiktsmessige og funksjonelle grenser. En av fordelene med dagens kommuner er nærheten som innbyggerne opplever til både kommunale tjenestetilbud og til kommunepolitikerne. Lokal stedstilhørighet og kultur er viktig for å skape gode bo- og oppvekstmiljø. Ved en eventuell sammenslutning av en eller flere kommuner vil det også bli endringer i de folkevalgte organene. Det må da utarbeides gode måter for å ivareta nærheten til de folkevalgte og tjenestene. Det er særlig viktig at innbyggerne får en reell medvirkning gjennom for eksempel samarbeidsorganer. Birkenes kommune er en tvangssammenslått kommune fra 60-tallet som er preget av unikt engasjement, sterk identitet og mye frivillighet. Dette har allikevel ikke vært nok til å skape nødvendig endring og omstilling til nye krav som settes til samfunn, tjenester og organisasjon. Nye krav og oppgaver, befolkningsvekst, høy gjeld, små driftsenheter på et stort areal og omfattende omstillingsbehov (innovasjon) legger press på kommunens økonomi som er dårlig, liten og sårbar. Til sammen gir dette en alvorlig situasjon for Birkenes kommune. Kommunen må derfor handle kompetent og ansvarlig, for å beholde den positive kraften i Birkenes samfunnet og samtidig skape nødvendig utvikling til det beste for innbyggerne i Birkenes. For tidlig å konkludere med hvilket alternativ som er best for Birkenes kommunes innbyggere Det er ikke mulig å vite hvilket alternativ som er best for Birkenes kommunes innbyggere, før det har vært en reell dialog mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Kommunereformarbeidet er en krevende prosess med mange hensyn som skal ivaretas. Det er derfor viktig å avvente med å konkludere for tidlig i forhold til hvilket alternativ som er best. I prosessen må det vurderes hva som er viktigst for framtiden og hvordan man kan lykkes med å bygge en ny kommune som vil ivareta innbyggerne på en best mulig måte. En avgjørende erkjennelse for videre fremdrift er at det er urealistisk å levere fullgode tjenester med dagens kommunestørrelse. Birkenes kommune har et stort areal og grenser til flere kommuner. Dette gjør grensejusteringer ekstra aktuelle for vår kommune. Prosessen fremover må dermed ta opp i seg både grensejusteringer og fortsatt dialog med innbyggere. Det er først i juni 2016 at kommunestyret må ta endelig stilling til hvilke kommuner som danner en ny kommune. Målet med forhandlingene mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet er å konkretisere mer hva dette innebærer for Birkenes kommunes innbyggere, slik at kommunestyret har et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. En beslutning som skal stå seg i et 50 års perspektiv. I dialogen blir det viktig å undersøke hva som skal til for å lykkes med å bygge en ny kommune til det beste for innbyggerne. Det forestående samarbeidet om barnevernet i fem av syv kommuner er et eksempel på en desentralisert tjenestemodell. Anbefaling Birkenes kommune har i kommuneplanen pekt på tre satsingsområder: nærings- og stedsutvikling, tidlig innsats/folkehelse og kvalitet i barnehage og skole. Dette er Birkenes sitt utgangpunkt for videre utvikling og skal danne grunnlaget for de tjenestene som tilbys innbyggerne. Med dagens kommunestørrelse vil det ikke være mulig å nå disse målene fullt ut og samtidig levere lovlige og forsvarlige tjenester innenfor dagens rammer. Administrasjonen anbefaler at Birkenes kommune går i forhandlinger med kommunene i Knutepunkt Sørlandet med mål om å bygge en ny kommune sammen med flere.
© Copyright 2024