Organisering av klinisk forskningsstøtte ved Ahus

Organisering av klinisk forskningsstøtte ved
Akershus universitetssykehus HF
Rapport fra arbeidsgruppe
Medlemmer
Torbjørn Omland (leder) (1)
Marie Ellstrøm Engh (2)
Helge Røsjø (1)
Lars Tanum (3)
Asbjørn Årøen (4)
Sekretær
Merete Helgeland
(1)
(2)
(3)
(4)
Medisinsk Divisjon, Akershus universitetssykehus
Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus
Divisjon for psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
Ortopedisk klinikk, Akershus universitetssykehus
Versjon: 150914
1
Innhold
Mandat/Oppdrag …………………………………………………………………. 3
Bakgrunn …………………………………………………………….................... 3
Kartlegging av nåværende ressurser til og fremtidig
behov av klinisk forskningsstøtte ……………………………………………. 4
Medisinsk divisjon ………………………………………………………. 4
Kirurgisk divisjon ………………………………………………………... 5
Ortopedisk klinikk ……………………………………………………….. 5
Kvinneklinikken (KK) ……………………………………………………. 6
Barne- og ungdomsklinikk (BUK) …………………………………….. 6
FOU psykisk helsevern …………………………………………………. 6
Lokaler til klinisk forskning ……………………………………………………. 6
Modeller for klinisk forskningsstøtte ………………………………………… 6
Fremtidige behov for klinisk forskningsstøtte i et tre-års perspektiv …. 7
Medisinsk divisjon ………………………………………………………. 7
Kirurgisk divisjon ………………………………………………………... 7
Ortopedisk klinikk ……………………………………………………….. 8
Kvinneklinikken (KK) ……………………………………………………. 8
Barne- og ungdomsklinikk (BUK) …………………………………….. 8
FOU psykisk helsevern …………………………………………………. 9
Drøfting …………………………………………………………………………… 13
Estimerte kostnader ……………………………………………………………. 14
Anbefaling ……………………………………………………………………….. 14
2
Mandat/Oppdrag
I sykehusets nye forskningsstrategi er et viktig tema hvordan Akershus
universitetssykehus skal organisere den kliniske forskningsstøtten: Skal dette
overlates til den enkelte divisjon eller avdeling å dimensjonere, skal Akershus
universitetssykehus ha en sentral forskningspost, eller er det andre løsninger
en kan tenke seg?
Ledergruppen for forskning ønsker å sette ned en arbeidsgruppe som får i
oppgave å legge frem alternativer til hvordan klinisk forskningsstøtte ved
Akershus universitetssykehus skal organiseres i fremtiden.
Bakgrunn
Den vitenskapelige aktivitet ved Akershus universitetssykehus har vært sterkt
økende etter at sykehuset fikk universitetssykehusstatus i 2001, og sykehuset
har i dag flere forskningsgrupper innen ulike fagfelt som hevder seg sterkt
både nasjonalt og internasjonalt. Ved Norges Forskningsråds (NFR)
evaluering av biomedisinsk forskning i 2011 fikk 40% av forskningsgruppene
ved sykehuset hovedkarakteren ”Very Good” eller bedre, og de to siste årene
har sykehuset hatt den høyeste innvilgelsesprosenten på søknader om Helse
Sør-Øst forskningsmidler. Akershus universitetssykehus har definert klinisk
forskning som kjernen i foretakets forskningsaktivitet. Det store
pasientgrunnlaget (nær 500 000) representerer et betydelig komparativt
fortrinn med hensyn til klinisk forskning på vanlige sykdommer, men er alene
ikke tilstrekkelig for å lykkes internasjonalt. For å utføre klinisk forskning på
høyt internasjonalt nivå, er det nødvendig med infrastruktur i form av både
metodologisk (f eks statistisk), laboratoriefaglig (f eks biobankfaglig) og klinisk
forskningsstøtte. Klinisk forskningsstøtte er i denne sammenheng definert
som personell som deltar direkte i den pasientnære forskningsaktivitet og kan
eksempelvis
omfatte
kliniske
forskningskoordinatorer,
sykepleiere,
bioingeniører, fysioterapeuter eller ernæringsfysiologer.
En økt satsning på klinisk forskning med opprettelse/oppbygging av kliniske
forskningsenheter vil også være i tråd med både regionale, nasjonale og
internasjonale føringer. Fra Helse- og omsorgsdepartementet er det et erklært
mål å styrke omfanget av forsker-initierte randomiserte kliniske studier i
Norge, blant annet gjennom opprettelsen av et norsk nettverk for denne type
kliniske studier; Norwegian Clinical Research Infrastructure Network
(NorCRIN). NorCRIN er del av ECRIN, som er nettverket for klinisk
forskningsinfrastruktur innen EU. Nordisk ministerråd har også valgt klinisk
forskning som et satsningsområde og har etablert Nordic Trial Alliance som
skal fremme klinisk forskning i Norden. NorCRIN har fra i år blitt satt på
veikartet for forskningsinfrastruktur i Norge, og det planlegges nye søknader
fra NorCRIN til NFR for å sikre bedre rammevilkår for klinisk forskning i
Norge. Akershus universitetssykehus er partner i NorCRIN, men har så langt i
mindre grad kunnet initiere eller bidra til større forsker-initierte kliniske studier.
Imidlertid har Akershus universitetssykehus med sitt store pasientgrunnlag et
potensiale for å bli en nasjonal hovedaktør for denne type forskning, men det
3
vil fordre god infrastruktur for klinisk forskning. NorCRIN og ECRIN arbeider
for en profesjonalisering av klinisk forskning med utarbeidelse av retningslinjer
for Good Clinical Practice, Good Manufacturing Practice og med >50
nasjonale prosedyrer (standard operating procedures - SOP) for klinisk
forskning (nasjonale SOPene 2.0 [www. norcrin.no for detaljer]).
Implementering av en slik nasjonal standard vil få konsekvenser for
gjennomføring av kliniske forskningsprosjekter også ved Akershus
universitetssykehus, og vil også gi føringer med hensyn til hvordan klinisk
forskningsstøtte bør organiseres.
Kartlegging av nåværende ressurser til klinisk forskningsstøtte
Organisering av forskning og forskningsstøtte er ulik i de ulike kliniske
divisjoner ved Akershus universitetssykehus. Dette er delvis en konsekvens
av tidligere utredningsarbeid rundt klinisk forskning (Organisasjonsutviklings
[OU] prosjekt forskning) som ble gjennomført før innflytting i nytt sykehus og
som anbefalte en delt løsning med en sentral forskningsenhet og ellers
desentrale kliniske forskningsenheter i de kliniske divisjonene. En leder ble
ansatt i en sentral klinisk forskningsavdeling, men på grunn av manglende
ressurstilførsel ble ikke videre oppbygging av avdelingen gjennomført. I
forbindelse med avdelingens leder sa opp sin stilling, valgte man å ikke
videreføre avdelingen. I dag har således Akershus universitetssykehus som
eneste norske universitetssykehus ingen sentral klinisk forskningsavdeling
eller enhet, men støttefunksjoner som biostatistikk og datafangst er
organisatorisk underlagt sykehusets forskningssenter.
I de ulike kliniske divisjonene er det valgt ulike modeller for organisering av
forskning og klinisk forskningsstøtte. Enkelte kliniske divisjoner har valgt å
organisere forskning i egne forskningsavdelinger. Dette gjelder Medisinsk
divisjon, Psykisk helsevern, Barne- og ungdomsklinikken og Kvinneklinikken,
mens Kirurgisk divisjon og Ortopedisk klinikk ikke har opprettet egne
avdelinger for forskning. Nedenfor følger en beskrivelse av de ressurser til
klinisk forskningsstøtte de enkelte kliniske divisjoner har avsatt. En summarisk
oversikt over de interne og eksterne ressursene er gitt i Tabell 1.
Medisinsk divisjon
Medisinsk divisjon opprettet sin kliniske forskningsenhet i 2006 og har i løpet
de siste år bevisst brukt interne midler til forskning på å bygge opp denne til
det som i dag har navnet Seksjon for klinisk forskningsstøtte, Avdeling for
forskning. Den kliniske forskningsenheten i Medisinsk divisjon består i dag av
2 studiesykepleiere og 1 bioingeniør i fast stilling, samt 1 vitenskapelig
assistent på engasjement. Enheten ledes av avdelingssjef, avdeling for
Forskning (100% stilling). Flere stipendiater arbeider tett på
forskningsenheten og utfører til dels overlappende arbeid med de teknisk
ansatte i sine respektive prosjekter. For tiden er den kliniske
forskningsenheten involvert i 6 forskningsprosjekter hvorav to studier er
4
forsker-initierte, eksternt monitorerte, randomiserte, kontrollerte studier (RCT;
PRADA og RODEO). Den kliniske forskningsenheten i Medisinsk divisjon
drifter også en stor epidemiologisk undersøkelse av personer født i 1950
hjemmehørende i Akershus (ACE 1950 Study). Ledergruppen i Medisinsk
divisjon har nylig gitt sin støtte til videre satsning på den kliniske
forskningsenheten, og arbeidet med å styrke enheten vil kreve både interne
og eksterne midler. Klinisk forskningsenhet i Medisinsk divisjon har spesiell
kompetanse på randomiserte kontrollerte studier, biobankdrift og noen
spesialundersøkelser. Det er også forskningsmiljøer i Medisinsk divisjon med
forskningsressurser utover den kliniske forskningsenheten. FOU-avdelingen i
Nevroklinikken har totalt 4 ansatte, men klinisk forskning utgjør ikke
hovedtyngden i arbeidet. I tillegg har Kreftavdelingen, finansiert av eksterne
midler, ansatt en forskningssykepleier i 50% stilling. Sykepleiere ansatt ved
gastromedisin, infeksjon og hjertemedisinsk avdeling deltar også i noen grad i
datainnsamling til forskningsprosjekter.
Kirurgisk divisjon
Det finnes ingen egen Klinisk forskningsenhet i Kirurgisk divisjon, men
Bekkensenteret er eksempel på organisering av faggrupper omkring et
spesielt klinisk problem som Akershus Universitetssykehus har spesiell
kompetanse på. Sykehuset har ved endetarmskreft hatt resultater helt i det
nasjonale toppsjiktet. Samordning av klinisk kompetanse og samarbeid innen
grenspesialitetene har vært avgjørende for å få dette til. Ressursene til
kliniske forskningsstøtte utgjøres i dag av en 100% stilling som
forskningskoordinator. I tillegg er det nylig ansatt en forskningskoordinator
(50%) knyttet til forskningsgruppene tilknyttet karkirurgisk og urologisk
avdeling. Forskningskoordinator i kirurgisk divisjon har tatt initiativet til at de
som arbeider med støttefunksjoner for forskning i de kirurgiske fag skal møtes
ukentlig for å utveksle erfaringer og bidra til å utvikle et best mulig samarbeid
mellom de ulike kirurgiske forskningsgruppene.
Ortopedisk klinikk
Ortopedisk klinikk har fra 2014 valgt å organisere sin forskningsstøtte i
direktørens
stab.
Enheten,
bestående
av
forskningsleder
og
forskningskoordinator, leder og støtter forskningsgruppen, som nå teller 23
medlemmer. Personalressursene til forskningsstøtte utgjøres per i dag av en
fysioterapeut tilknyttet NAR (Norwegian Center for Active Rehabilitation) i
20% engasjement i et NFR prosjekt og en forskningskoordinator i 80%
engasjement lønnet av Ortopedisk klinikk. Ortopedisk klinikk har lang erfaring
med deltagelse og ledelse av randomiserte studier og har publisert
resultatene av disse i godt rangerte tidsskrift. Det foregår per dags dato 6
randomiserte studier i Ortopedisk klinikk.
5
Kvinneklinikken (KK)
Det finnes ingen egen Klinisk forskningsenhet ved KK. De siste 3,5 år har en
jordmor i 100% engasjement hatt oppgaver som forskningskoordinator. Det er
nylig blitt ansatt en fag- og forskningskoordinator i 50% fast stilling.
Barne- og ungdomsklinikk (BUK)
BUK har en egen Avdeling for forskning og utvikling med stor vitenskapelig
aktivitet og mange klinisk rettede prosjekter. Imidlertid finnes det ingen egen
Klinisk forskningsenhet ved BUK. Interne ressurser avsatt til klinisk
forskningsstøtte i dag utgjøres av en forskningsbioingeniør i 50% stilling og en
sekretær i 40% stilling. BUK anser det som lite aktuelt å gjennomføre
forskningsprosjekter med barn i en sentral forskningspost.
FOU psykisk helsevern
Det finnes ingen egen Klinisk forskningsenhet ved Divisjon for psykisk
helsevern. Ved FOU avdelingen er det ansatt to forskningskoordinatorer, men
disse må bruke deler av tiden på andre administrative oppgaver.
Lokaler til klinisk forskning
I dag finnes det lokaler til klinisk forskning i form av kontorer og laboratorier
spredt ut over sykehuset, både i hovedbygningen og i Nye Nord bygget. En
betydelig del av disse lokalene er opprinnelig allokert til Universitetet i Oslo,
men som det fremgår av Tabell 2 disponeres mange av UiO kontorene av
sykehusansatte PhD og postdoc stipendiater. I tillegg er en del stipendiater
plassert i kontorlandskap blant avdelingens leger, noe som pga mye støy og
uro i kontorlandskapet oppfattes som lite hensiktsmessig. En økning i den
kliniske forskningsaktiviteten forutsetter at egnede lokaler allokeres til dette
formål, men i dag er ikke ytterligere kontor- og laboratoriearealer tilgjengelige.
Denne mangelen på egnede lokaler representerer en trussel mot fremtidig
økning av klinisk forskningsaktivitet.
Modeller for klinisk forskningsstøtte
Etter en innledende diskusjon kom arbeidsgruppen frem til at det i prinsippet
er to modeller som kan være aktuelle for den fremtidige organiseringen av
Klinisk forskningsstøtte. Den ene modellen vil være basert på en større
sentral klinisk forskningsstøtteenhet, mens den andre modellen vil være
basert på flere mindre enheter lokalisert i og driftet i de enkelte
sykehusdivisjonene. Universitetssykehuset i Nord-Norge har i mange år hatt
en Forskningspost som av forskningsledelsen ved sykehuset blir fremhevet
som et suksesskriterium for den kliniske forskningen ved sykehuset. Med
utgangspunkt i forskningsposten ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har
6
gruppen laget et overslag over sannsynlige personalkostnader forbundet med
drift av en enhet av tilsvarende størrelse ved Akershus Universitetssykehus.
Opptaksområdet til Akershus Universitetssykehus er imidlertid langt større
enn det for Universitetssykehuset i Nord-Norge, og det foreligger således
potensial for drift av en enda større enhet. I tillegg vil det være behov for noe
investeringer og midler til drift, men totalt sett tror gruppen disse utgiftene vil
være relativt små i forhold til personalkostnadene. Tabell 3 skisserer estimerte
personalkostnader knyttet til drift av de sentrale forskningsposter ved
Universitetssykehuset i Nord-Norge og Haukeland universitetssykehus.
Fremtidige behov for klinisk forskningsstøtte i et tre-års
perspektiv
Som del av utredningen har arbeidsgruppen forsøkt å gi et estimat på de
enkelte kliniske divisjoner og klinikkers fremtidige behov for klinisk
forskningsstøtte. Disse estimatene er referert i teksten nedenfor og er også
oppsummert i Tabell 1.
Medisinsk divisjon
Medisinsk divisjon har ambisjoner å videreutvikle sin kliniske forskningsenhet.
Det anslåtte behov for økning de neste 3 år er 50-100% økning i forhold til
dagens situasjon med 3 fast ansatte. Med 100% økning vil enheten være i
stand til å gjennomføre flere industri-initierte kliniske studier samt kunne støtte
NorCRIN- og Nordic Trial Alliance (NTA)-initierte kliniske studier. Med en 50%
økning vil man hovedsakelig kunne støtte forskere i Medisinsk divisjon og drift
vil særlig være knyttet til PhD-prosjekter utgått fra divisjonen. Det forventes at
ytterligere 1 fast bioingeniørstilling vil være nødvendig for å løse behov for
forskningsstøtte internt i Medisinsk divisjon frem mot år 2017 og anslår også
behov for en 50% sykepleierstilling i tillegg. For å støtte andre prosjekter enn
de utgående fra Medisinsk divisjon, vil det anslagsvis behøves sykepleier i 50150% stilling for å ivareta NorCRIN og Nordic Trial Alliance-studier og
industristudier. Det er behov for både økt intern og ekstern ressurstilgang for
å gjennomføre denne kapasitetsveksten. Tilgang til egnede lokaler vil også
være avgjørende for en videre vekst.
Kirurgisk divisjon
Kirurgisk divisjon har ambisjoner å videreutvikle sin kliniske
forskningsaktivitet. Det er foreløpig avsatt få ressurser til dette, og det anslås
å være et behov for en økning på 4 forskningssykepleiere/-koordinatorer. I
den senere tid har det, etter lang tids nullvekst, skjedd en positiv utvikling og
ledelsen ved Kirurgisk divisjon har signalisert tiltak som vil oppgradere
forskningstøtten i divisjonen. Av den ønskede veksten på fire stillinger, er det
anslått at 2 av disse stillingene bør være faste for å sikre kontinuitet, mens de
resterende 2 stillinger eventuelt kan finansieres av eksterne midler.
7
Ortopedisk klinikk
Ortopedisk klinikk har ambisjoner om økt tverrfaglighet i forskningsgruppen,
og deltakelse av sykepleiere og fysioterapeuter i forskningsgruppen og i
prosjektene er ønskelig. Videre er det et mål at det årlige forskningssymposiet
også skal være preget av tverrfaglighet og eksternt samarbeid. For å kunne
realisere disse ambisjonene til en allerede stor forskningsgruppe, er det
behov for ytterligere styrking av forskningstøttefunksjonene. Videre ønsker
gruppen å fortsatt være sterke på randomiserte kliniske studier og
opprettholde den vitenskapelig aktivitet på et høyt nivå. Minst 1 PhD-disputas
i året er definert som et klart mål i strategisk plan, og denne er forelagt og
diskutert med klinikkledelsen, som støtter planen. I tillegg har gruppen
ambisjoner om å øke antall seniorforskere, samt å øke graden av ekstern
forskningsfinansiering. Sistnevnte avhenger av ytterligere forskningsstøtte,
siden eksterne søknader innen EU-systemet er meget arbeids- og
tidkrevende. Imidlertid er flere av programmene som nå er utlyst aktuelle for
det ortopediske fagmiljøet, spesielt med tanke på det raskt økende antallet
eldre i befolkningen i Europa. Å utforme konkurransedyktige EU søknader er
vanskelig med eksisterende forskningstøtte og det anslås et behov for en
økning i forskningsstøtten på 3 stillinger; 2 forskningskoordinatorer
/sykepleiere og 1 forskningsfysioterapeut. To av disse tre stillingene vil være
knyttet spesielt til ortopedisk poliklinikk i forhold til DEXA målinger med
hensyn til benskjørhet, blodprøver til forskningsprosjekt og postoperativ
oppfølging. Dette krever ortopedisk spesialkompetanse hos den aktuelle
sykepleier. Den andre stillingen vil være knyttet til poliklinikken og vil være en
forskningsfysioterapeut hvor tester og oppfølging av pasienter i de aktuelle
randomiserte studiene er spesielt viktige utfallsmål. En til to av disse tre
fremtidige stillingene bør være faste for å få en nødvendig kontinuitet, mens
1-2 stillinger bør kunne dekkes inn ved hjelp av eksterne prosjektmidler.
Kvinneklinikken
Kvinneklinikken har også ambisjoner å videreutvikle sin kliniske
forskningsaktivitet. Kvinneklinikken anslår fremtidig behov for klinisk
forskningsstøtte til 4 stillinger, henholdsvis to i administrativ stab og to
forskningssykepleiere til kliniske prosjekter.
Barne- og ungdomsklinikken
Barne- og ungdomsklinikken har også ambisjoner å videreutvikle sin kliniske
forskningsaktivitet og anslår fremtidig behov for klinisk forskningsstøtte til 2-3
bioingeniører,
1
sekretær
og
2-3
forskningssykepleiere.
Et minimumsbehov vil være ansettelse av 1,5 stilling som
forskningssykepleier og 1,5 stilling som bioingeniør i løpet av de neste 3 år.
8
FOU avdeling psykisk helsevern
FOU avdeling psykisk helsevern forutser et behov for to nye stillinger; en
merkantil stilling som frigjør tid til de to forskningskoordinatorene, samt en
stilling til forskningsstøtte i form av monitor- og databasehjelp.
Tabell 1: Nåværende interne og eksterne ressurser og fremtidige
ressursbehov* til klinisk forskningsstøtte sett i et 3-års perspektiv
A: Intern finansiering
Divisjon/klinikk
Interne stillinger
Barne- og
ungdoms
klinikken
Nåværende
ressurser
(antall faste
stillinger)
0.9
Kostnadsestimat
(NOK)
553 500
Kirurgisk divisjon
1.5
922 500
Kvinneklinikken
0.5
307 500
Medisinsk
divisjon
6
Ortopedisk klinikk
0.8
Psykisk helsevern
2
1 230 000
Totalt
11.7
7 195 500
3 690 000
492 000
9
Fremtidige
interne ressurser
(antall faste
stillinger)
4
- 1.5 sykepleier
- 2.0 bioingeniør
- 0.5 sekretær
3,5
- koordinator/
sykepleier
4
- 2 sykepleier
- 2 koordinator
8
- sykepleier
- bioingeniør
2.8
- 1 sykepleier
- 1.8 koordinator
4
- sekretær
- koordinator
26.3
Kostnadsestimat
(NOK)
2 460 000
2 152 500
2 460 000
4 920 000
1 722 000
2 460 000
16 174 500
B: Ekstern finansiering
Barne- og ungdoms
klinikken
Kirurgisk divisjon
Nåværende
ressurser
(antall
stillinger)
0
0
0
0
Kvinneklinikken
0
0
Medisinsk divisjon
1.5
922 500
Ortopedisk klinikk
0.2
123 000
Psykisk helsevern
0
Totalt
1.7
Divisjon/klinikk
Eksterne stillinger
Kostnadsestimat
(NOK)
1 045 500
Fremtidige
eksterne
ressurser
(antall stillinger)
0
Kostnadsestimat
(NOK)
2
- koordinator/
sykepleier
0
1 230 000
2.5
- sykepleier
- sekretær
1.2
- 1 fysioterapeut
1 537 500
5.7
3 505 500
0
0
738 000
*Kostnader til lønn og sosiale utgifter for 100% stilling er estimert til NOK 615 000 per år.
Tabell 2: Oversikt over lokaler til forskning*
Divisjon/klinikk
Stipendiat/post Forskningsstøtte Undersøkelsesdoc plasser
rom
Barne- og
ungdomsklinikk
BS02.33:
9 plasser
(deles på 14
stipendiater)
(UiO-rom)
B103.072:
1 plass
(UiO-rom)
Kirurgisk divisjon
B203.008:
1 plass
(UiO-rom)
B203.048:
1 plass (UiO-rom)
S201.008:
Undersøkelsesrom
(UiO-rom)
B305.071A:
1 plass
(UiO-rom i
legelandskap KK)
S301.042:
KK-pol (UiO-rom)
NN04.017:
1 plass
(UiO-rom)
NNU0.005:
3 plasser
Kvinneklinikk
”Villaen” i Dr
Kobros vei:
6-7 plasser
10
Medisinsk
divisjon
B203.047:
1 plass
(UiO-rom)
B103.037 B:
3 plasser
(UiO-rom)
B303.072: Lab
hjertemedisin
(UiO-rom)
B203.052:
3 plasser
(UiO-rom)
B203.047:
1-2 plasser
(UiO-rom)
B303.077: Ekkorom
B203.008:
4 plasser
(UiO-rom)
B103.074:
1 plass
(UiO-rom)
NN04.011:
1 plass
(UiO-rom)
B203.049:
3 plasser
(UiO-rom)
NN04.018:
3 plasser
(UiO-rom)
CL01.034
Konsulatet:
2 plasser
B105.012:
Undersøkelsesrom
lungepol
(UiO-rom)
B203.047:
1 plass
undersøkelsesrom/
kontor Hjerte-medisin
(UiO-rom)
NN04.017:
2 plasser
(UiO-rom)
Ortopedisk klinikk
B203.011:
Undersøkelsesrom
EpiGen
(UiO-rom)
B302.024:
Undersøkelsesrom
akuttmottak
(UiO-rom)
CL01.034
Konsulatet:
1 plass
S105.004:
”Stillerom” i
legenes
kontorlandskap
kan benyttes.
Psykisk helsevern NN05.013:
5 plasser
NN05.014:
1 plass
EE01.013A:
5 plasser
NN05.019:
1 plass
*Tall per august 2014 basert på innrapportering fra kliniske avdelinger.
11
NN05.054:
Møterom/telefonrom
Tabell 3: Personalkostnader ved drift av forskningsposter (Clinical
Research Units: CRU) ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) og
Haukeland Universitetssykehus (HUS).
Forskningsenhet Nåværende
ressurser
(CRU)
(antall
UNN Tromsø
stillinger)
10.7
Faste stillinger*
Sykepleier 8,5
Bioingeniør 1
Sekretær 1,2
Kostnadsestimat
(NOK)
6 580 500
Stillinger i tillegg*
Sykepleier 2
Konsulent 1
3
1 845 000
Total
13.7
8 425 500
Forskningsenhet Nåværende
ressurser
(CRU)
(antall
HUS Bergen
stillinger)
5.5
CRU Voksne*
Lege 0,5
Sykepleier 5
CRU Barn*
Lege 0,5
Sykepleier 3-4
4
Total
9.5
Kostnadsestimat
(NOK)
412 500
3 075 000
412 500
2 152 500
6 052 500
*Kostnader til lønn og sosiale utgifter for 100% stilling til lege er estimert til NOK 825 000.
Kostnader til lønn og sosiale utgifter for 100% stilling til andre stillinger er estimert til NOK 615
000 per år. Det bemerkes at det både ved UNN og Haukeland i tillegg til disse sentrale
ressurser også finnes desentralt plasserte stillinger som brukes til klinisk forskning. Videre er
det ikke tatt hensyn til evt støtte fra samarbeidende universiteter. Anslagene vist i tabellen er
således sannsynligvis lavere enn den reelle ressursbruk til klinisk forskningsstøtte.
12
Drøfting
Kartlegging av omfanget av klinisk forskningsstøtte viser at flere divisjoner har
lite ressurser i dag, og dette oppfattes som en viktig begrensende faktor for
klinisk forskning ved sykehuset. Kartleggingen av fremtidig behov for klinisk
forskningsstøtte viser også tydelig at denne aktiviteten bør styrkes ved
Akershus universitetssykehus.
Selv om begge de skisserte modeller har sine fordeler og ulemper, kom
arbeidsgruppen etter en grundig vurdering frem til at en løsning med enheter
lokalisert i og driftet i de enkelte sykehusdivisjonene vil være det mest
formålstjenlige. Begrunnelsen for dette er særlig at behovene for klinisk
forskningsstøtte varierer sterkt mellom divisjonene og at det i mange tilfeller er
nødvendig med forskningsstøttepersonell med spesialkompetanse som ikke
kan forventes i en generell forskningsavdeling. Eksempler på dette er
forskningsfysioterapeut i Ortopedisk klinikk og forskningssykepleiere som skal
delta i prosjekter med deltakere med alvorlig psykiatrisk sykdom. Samtidig
påpeker arbeidsgruppen at disse enhetene må ha en viss størrelse for å sikre
og utvikle nødvendig faglig kompetanse. Akershus universitetssykehus bør
også på overordnet nivå vurdere om enkelte kliniske forskningsenheter skal få
spesielt ansvar for å drifte NorCRIN, Nordic Trial Alliance- og ECRIN-initierte
prosjekter med spesielle krav til GCP. Et mindretall i arbeidsgruppen, mente
at slike funksjoner bør vurderes å legges til Forskningssenteret, mens flertallet
mente at Forskningssenteret nettopp mangler kompetanse innen praktisk
forskningsstøtte, og derfor er lite egnet.
En forutsetning for at klinisk forskningsstøtteaktivitet skal kunne fungere etter
forutsetningen er at det finnes hensiktsmessige og sentralt beliggende
øremerkede lokaler til slik aktivitet. Parallelt med oppbygging av
forskningsstøttestab må det avsettes lokaler til klinisk forskning. Spørsmålet
med egne dedikerte senger på sykehuset allokert til forskningsformål ble også
diskutert. En løsning med en forskningspost, slik som ved
Universitetssykehuset i Nord-Norge, ble vurdert å være lite aktuell ved
Akershus universitetssykehus, bl.a. grunnet beskjeden aktivitet med fase II
kliniske studier. Fra de kirurgiske miljøene ble det videre fremholdt at en eller
to sykehussenger lokalisert innen kirurgisk divisjon ville være mer funksjonelt
enn en sentral forskningspost. Egne forskningsrom ved de ulike poliklinikker
ble av flere fremholdt som viktigere enn dedikerte forskningspostsenger.
Fra Medisinsk Divisjon ble det fremholdt at et argument mot en perifer løsning
med flere mindre perifere enheter er usikkerheten om hvorvidt kvalitet og
standardisering av arbeidet kan sikres i denne modellen. En kan lett se for
seg at perifer klinisk forskningsstøtte som ikke er del av et faglig nettverk kan
medføre risiko for lavere kvalitet på arbeider enn ved en spesialisert sentral
enhet, spesielt dersom prosjektledere og andre deltakere mangler den
nødvendige kompetanse og erfaring i kliniske studier. Det er spesielt verdt å
merke seg at kravene rundt prosedyrer og dokumentasjon til kliniske
forskningsenheter vil øke som resultat av arbeid i NorCRIN, Ecrin og Nordic
Trial Alliance. Arbeidsgruppen anser denne trusselen som reell, men er likevel
13
av den oppfatning at kvalitet kan sikres ved at matrisesamarbeid og bilaterale
avtaler mellom de ulike enhetene på tvers av divisjonsgrensene.
Estimerte kostnader
Arbeidsgruppen er blitt bedt om å antyde hvilke kostnader som vil være
forbundet med styrking av klinisk forskningsstøtte ved Akershus
universitetssykehus. Dersom det legges til grunn at kostnadene ved en
forskningssykepleier/forskningsbioingeniør er kr 615 000 per år, tilsvarer
dagens totale kostnader til klinisk forskningsstøtte det som i dag er klinisk
forskningsstøttestab ved Forskningsposten ved Universitetssykehuset i NordNorge. Dog er befolkningsgrunnlaget som sogner til Akershus
Universitetssykehus langt større, noe som gjør at kostnader forbundet med
klinisk forskningsstøtte ved Ahus bør være høyere. I tillegg finnes det i
Tromsø også desentralt plasserte ressurser til klinisk forskning. En stab
tilsvarende 26,3 årsverk ved Akershus universitetssykehus, dvs det stipulerte
behov for neste 3 års periode, vil være forbundet med en årlig utgift på
nærmere 16 mill, dvs ca 9 mill NOK mer enn nåværende kostnader.
Personalkostnader vil utgjøre brorparten av kostnadene ved klinisk
forskningsstøtte uavhengig av om det er en sentral forskningspost eller perifer
modell som velges. Kostnadene ved de to alternativene vil derfor være
sammenlignbare.
Anbefaling
Arbeidsgruppen fastslår at begrensede ressurser og arealer er foreløpig
avsatt til klinisk forskningsstøtte ved Akershus universitetssykehus. I dag er
det Medisinsk divisjon som ved en bevisst satsning og bruk av interne
forskningsmidler har kommet lengst i arbeidet med en klinisk
forskningsstøtteenhet. Imidlertid ansees det generelle behovet å være økende
og en forutsetning for fortsatt vekst i klinisk forskningsaktivitet ved Akershus
universitetssykehus. Det var samstemmighet i gruppen om at en perifer
modell med divisjonsvise/klinikkvise enheter/avdelinger er å foretrekke,
hovedsakelig fordi man anså at en slik modell vil sikre god kvalitet og
ressursutnyttelse. Dog forutsetter en slik løsning at et tett matrisesamarbeid
over de kliniske divisjonsgrensene for å sikre nødvendig kvalitet og
kompetanseheving. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at Ledergruppe for
forskning arbeider videre med planen om å avsette lokaler til og styrke klinisk
forskningsstøtte ved Akershus universitetssykehus i nært samarbeid med de
kliniske divisjonsdirektørene. En slik styrking anses som helt nødvendig for at
sykehuset skal nå målsetningen om å være en betydelig nasjonal aktør innen
klinisk forskning.
14