Planbeskrivelse - Røyken Kommune
Kommuneplanens arealdel 2015 – 2027 Planbeskrivelse Røyken kommune Førstegangsbehandlet i formannskapet: 12.2.2015 Siste justering før offentlig ettersyn: 5.3.2015. Bilde til planforslag til offentlig ettersyn/foreløpig bilde Side 2 av 29 Innhold 1 Innhold i planbeskrivelsen ............................................................................................................... 4 2 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel ................................................................................... 4 3 Formål med kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 - 2027.................................. 4 4 Overordnet arealstrategi for Røyken kommune ............................................................................. 5 5 Om plankartet og bestemmelsene .................................................................................................. 6 5.1 5.1.1 Arealformål ...................................................................................................................... 6 5.1.2 Hensynssoner .................................................................................................................. 7 5.2 6 Plankartet ................................................................................................................................ 6 Bestemmelser, retningslinjer og veiledning. ........................................................................... 7 Virkninger av planen........................................................................................................................ 8 6.1 Samlet virkning av planen (planforslag til offentlig ettersyn) ................................................. 8 6.1.1 Befolkningsvekst, kapasitet og behov for omdisponering av areal ................................. 8 6.2 Virkninger av planen som helhet............................................................................................. 9 6.3 Virkninger pr. plansone (ved offentlig ettersyn) ................................................................... 10 6.3.1 Slemmestad-Bødalen (100) ........................................................................................... 10 6.3.2 Nærsnes (200) ............................................................................................................... 11 6.3.3 Spikkestad-Lahell (300).................................................................................................. 11 6.3.4 Røyken-Midtbygda (400) ............................................................................................... 12 6.3.5 Hallenskog, inkludert Stokker (500) .............................................................................. 13 6.3.6 Åros-Båtstø (600)........................................................................................................... 14 6.3.7 Hyggen-Jerdal (700) ....................................................................................................... 15 6.4 Næring ................................................................................................................................... 16 6.5 Skoletomter (407, 807a og 807b) .......................................................................................... 16 6.6 Masseuttak, deponi og fyllinger ............................................................................................ 17 7 Forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området (Røyken kommune) .................... 17 8 Forholdet til andre offentlige planer ............................................................................................. 19 9 Konsekvensutredning – virkninger for miljø og samfunn ............................................................. 20 9.1 Konsekvensutredning og tiltak - samfunnstema ................................................................... 20 9.1.1 Landbruk ........................................................................................................................ 20 9.1.2 Naturkvaliteter .............................................................................................................. 20 9.1.3 Byggegrense mot sjø ..................................................................................................... 20 9.1.4 Landskap ........................................................................................................................ 21 9.1.5 Kulturminner ................................................................................................................. 21 Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 3 av 29 9.1.6 9.2 Teknisk infrastruktur ..................................................................................................... 21 Samordnet kollektiv og transport.......................................................................................... 22 9.2.1 Vei .................................................................................................................................. 22 9.2.2 Kollektiv ......................................................................................................................... 23 9.2.3 Sosial infrastruktur ........................................................................................................ 25 10 Interesser som omhandles spesielt i planleggingen ................................................................. 26 10.1 Barn og unge.......................................................................................................................... 26 10.2 Kriminalitetsforebygging ....................................................................................................... 26 10.3 Folkehelse .............................................................................................................................. 26 10.4 Idretts- og friluftsliv ............................................................................................................... 27 11 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse – ROS (samfunnssikkerhet) ...................................... 27 11.1 Alunskifer og radon ............................................................................................................... 27 11.2 Jordskred, fjellskred og kvikkleireskred................................................................................. 28 11.3 Flom ....................................................................................................................................... 28 11.4 Teknisk infrastruktur, vann og avløp ..................................................................................... 28 11.5 Støy ........................................................................................................................................ 29 Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 4 av 29 1 Innhold i planbeskrivelsen Planbeskrivelsen for kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015-2027, tar utgangspunkt i Plan- og bygningsloven § 4-2, og beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt rammer og retningslinjer som gjelder for området. 2 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel (plankart, planbeskrivelse og bestemmelser) har direkte rettsvirkning, jf. plan- og bygningsloven § 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel. Dvs. at arealdelen (etter endelig vedtak) er rettslig bindende for fremtidig arealbruk i planområdet. Arealrestriksjonene som følger av planen inntrer ved kommunestyrets vedtak, eventuelt ved departementets vedtak, og gjelder nye tiltak etter §1-6 som innbefatter nye bygge- og anleggstiltak, fradeling og andre tiltak og endringer av arealbruk. (Ref.: Veileder. Kommuneplanens arealdel. Utarbeiding og innhold, s. 126). 3 Formål med kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 - 2027 Formålet med kommuneplanens arealdel, er å vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, jf. plan- og bygningsloven § 11-5. Kommuneplanens arealdel. Langsiktige mål og resultatmål for kommuneplanens arealdel 2015-2027, er fastsatt i Planprogram for kommuneplan for Røyken kommune 2015-2027 arealdelen, og i kommuneplanens samfunnsdel for 2014-2034. Med utgangspunkt i føringer fra dokumentene nevnt over, er hovedformålet med Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune for 2015-2027, å sikre at det avsettes tilstrekkelig arealer til å håndtere kommunens intensjon og forventninger om befolkningsvekst, med utvikling i alle tettsteder, og mulighet for å differensiere mellom utbyggingsområder. Samtidig skal planen sikre at veksten er bærekraftig, og at samfunnssikkerhet og vern av viktige samfunnsverdier er ivaretatt. Inkludert i dette er vurdering av kapasitet og muligheter for teknisk og sosial infrastruktur, veiforbindelser og kollektivtransport. Planen er overordnet med lav detaljeringsgrad, og skal bidra til at enkelttiltak blir planlagt og gjennomført innenfor en helhetlig ramme. Detaljer må avklares og ivaretas i reguleringsplaner. Kommuneplanens arealdel skal fungere som verktøy i arbeid med reguleringsplaner, og i byggesaksbehandling. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 5 av 29 4 Overordnet arealstrategi for Røyken kommune Kommunens overordnede arealstrategi muliggjør fortsatt vekst opp til 2 prosent, eller noe høyere. Veksten fordeles i alle kommunens tettsteder (plansoner), med unntak av Nærsnes. For de fire største tettstedene; Slemmestad, Spikkestad, Røyken og Åros planlegges det for utvikling av sentrumsområder og konsentrert bebyggelse, og noe større andel av veksten enn i øvrige tettsteder. Det legges til rette for fremtidig utvikling i Hallenskog, med boligbebyggelse, endret veistruktur, flytting av togstasjon, parkering og barnehage/idrettsanlegg. Samtidig planlegges det for fortsatt vekst i Hyggen, med boligbebyggelse, servicefunksjoner m.m. Det er igangsatt arbeid med kommunedelplan for Båtstø, og fremtidig utvikling av Båtstø skal avklares i den. Flere tettsteder/plansoner vil i løpet av planperioden kunne knyttes sammen i form av boligbebyggelse og/eller veiforbindelser: Hyggen-Spikkestad (v/Muserud-Hekleberg), Røyken-Hallenskog (v/KjekstadHallenskog), Hallenskog-Slemmestad (v/Stokker-Sydskogen). I arealstrategien legges det opp til å utvikle Røyken med levende sentrumsområder, og differensierte boligområder, som gir mulighet til også å utvikle boligområder med mer landlig preg, og større tomter og boliger. Alternative strategier (scenario) som er vurdert, er utredet i kommuneplanens samfunnsdel for 20142034, jf. modell A, B og C, utredet med henholdsvis 2 prosent og 3,5 prosent befolkningsvekst. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 6 av 29 5 Om plankartet og bestemmelsene 5.1 Plankartet Plan- og bygningsloven gir planmyndigheten anledning til selv å velge hvor detaljert kommuneplankartet skal være. Arealdelen skal først og fremst gi et samlet og helhetlig bilde av ønsket arealutvikling i kommunen i planperioden. Detaljert planlegging og regulering må skje på reguleringsplannivå, med utgangspunkt i overordede føringene fra kommuneplanen. Kystsoneplan for Oslofjorden og Drammensfjorden (15/258) og Kommunedelplan for Båtstø (15/1216) vil, når de er vedtatt, bli implementert i kommuneplanens arealdel for 2015-2027. 5.1.1 Arealformål I henhold til planprogrammet, skal Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015-2027 i stor grad være en videreføring av den gjeldende kommuneplanens arealdel (2011-2023). Hovedinnholdet i den reviderte delen av planen, er arealer avsatt til bebyggelse og anlegg, i hovedsak boligbebyggelse, men også næringsbebyggelse. For å sikre kapasitet og mulighet for skolestruktur som er tilpasset befolkningsvekst og den overordnede arealstrategien, er det også avsatt tomter til offentlig og privat tjenesteyting, der hensikten er å sikre tilstrekkelig areal og egnede tomter til skoler/oppvekstsentra. Arealer til barnehager må avklares i reguleringsplaner. Det er også avsatt arealer til idrettsanlegg, friområder og parker, og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, herunder veistruktur (plansone Hallenskog). Planlagt sentrumsutvikling videreføres i kommuneplanens arealdel for 2015-2027, med fortetting og sentrumsutvikling i Røyken. Sentrumsutvikling i Spikkestad og Slemmestad er ivaretatt i henholdsvis kommunedelplan og områdeplan. Arealformål angir hva slags type bebyggelse det kan gis tillatelse for på et bestemt areal. Der det er endret arealformål i denne revisjonen (dvs. nye arealer som er avsatt til bebyggelse), er det i hovedsak fulgt eiendomsgrenser. For noen eiendommer er arealene avgrenset eller disponert med flere arealformål, enten av hensyn til sikkerhet, folkehelse, for å ivareta viktig grønnstruktur eller friområder, landbruksinteresser, næringsinteresser, eller verdier som bør vernes. Angitte arealformål følger Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister for kommuneplanens arealdel. Spesifikasjon for tegneregler. Unntaket er innspill nr. 801, der det er brukt en ustandardisert kode. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 7 av 29 5.1.2 Hensynssoner I hovedsak er hensynssoner fra forrige kommuneplanens arealdel (2011-2023) videreført Hensynssoner som i kommuneplanens arealdel (2011-2023) lå inne i påvente av reguleringsplan, er tatt ut for de reguleringsplanene der tiltaket enten er gjennomført, eller tidspunkt og status for fremtidig reguleringsplan er så usikkert, at arealene ikke bør båndlegges nå. Det er lagt inn forslag til nye fare- og sikringssoner rundt Orica industrier AS, både rundt sprengstoffmottaket i Bjønndalen (Hyggen) og lastebrygge/dypvannskai (Grimsrud). Dette er gjort etter innspill fra DSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap). Her er det samtidig foreslått endring av arealformål til spredt bolig i LNF (fra hytteområde til bolig) innenfor foreslåtte hensynssoner. Disse forholdene er i strid med hverandre, men rådmannen fremmer begge forslag til høring, slik at politikerne har full valgfrihet frem til 2. gangs behandling. Dersom boligområdene ikke sendes på høring etter 1. gangs behandling, vil det ikke være mulighet til å legge disse inn etter høringen, dersom politikerne velger å prioritere boliger foran sprengstoffmottaket (som da i praksis må flyttes, eller redusere sin virksomhet). Det er også lagt inn ny hensynssone (H710) på innspill nr. 403 og 404, jf. plan- og bygningsloven § 10.3. Oppsummert vil dette si: I plankartet er det lagt inn hensynssoner i henhold til plan- og bygningsloven §§ 10.1 og 10.2: §10.1 Sikrings-, støy og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko (pbl. §11-8 a) §10.2 Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø med angivelse av interesse (pbl. §11-8 c). Følgende hensynssoner vises i temakart: § 10.3 Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet (pbl §11-1 d). 5.2 Bestemmelser, retningslinjer og veiledning. Bestemmelsene tar utgangspunkt i kommuneplanens arealdel for 2011-2023, med noen sentrale endringer, bl.a. inndeling i kategorier for boligbebyggelse. Til bestemmelsene vil det bli utarbeidet utfyllende retningslinjer. Det vil også bli utarbeidet en veileder, som skal si noe om hva man særlig skal være oppmerksom på i reguleringsplanarbeid og i byggesaksbehandling. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 8 av 29 6 Virkninger av planen 6.1 Samlet virkning av planen (planforslag til offentlig ettersyn) Vurdering av samlet virkning av planen er overordnet, og er en helhetlig vurdering, basert på konsekvensutredning av hvert enkelt innspill. 6.1.1 Befolkningsvekst, kapasitet og behov for omdisponering av areal Prognoser som er beregnet med programmet Kompas, viser at Røyken kommune passerer 30.000 innbyggere i 2033, dersom veksten er 2 prosent, altså en økning på ca. 10.000 innbyggere. Føringer fra kommuneplanens samfunnsdel 2014-2034, sier at boligtyper som skal vektlegges er frittstående eneboliger, rekkehus, leiligheter og større leiligheter. Samtidig skal leiligheter under 40 m2 ikke prioriteres. For arealinnspillene som legges ut til offentlig ettersyn, er det ulikt hvor detaljerte beskrivelser som er gitt når det gjelder type boliger i de ulike planområdene. I planforslaget legges det til rette for den type boliger det er gitt føringer for i samfunnsdelen. I 2013 var det totale antall boenheter i Røyken ca. 7500. Behovet for boliger i perioden 2013-2034 er beregnet til mellom 5- og 6000, som tilsvarer et årlig boligbehov på ca. 260. I kommuneplanens arealdel 2011-2023, og i vedtatte reguleringsplaner, har Røyken totalt kapasitet for nybygging på ca. 6400 boenheter. Prognosene sier at det er tilstrekkelig kapasitet i plansonen Røyken-Midtbygda, dersom befolkningsveksten blir 2 prosent, mens de øvrige plansonene må tilføres noen nye boliger, utover dagens planer. Med utgangspunkt i føringer fra kommuneplanens samfunnsdel for 20142034, er det i arbeidet med kommuneplanens arealdel for 2015-2027 lagt til grunn at veksten grovt sett skal fordeles som i dag, med prosentvis vekst i alle plansoner. 6.1.1.1 Arealbehov Ulike type boliger gir ulike behov for omdisponering av arealer til boligbebyggelse. Hovedvekt på større boenheter gir behov for å avsette mer areal, enn om hovedtyngden av nybygging skulle vært blokkbebyggelse og mindre boenheter som bygges i høyden (fortetting og konsentrert bebyggelse). I tillegg til selve boligen, må det også avsettes mer til uteareal tilknyttet hver bolig, og til atkomst- og samleveier. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til at befolkningsvekst i planperioden kan bli noe lavere enn 2 prosent, men også noe høyere. I planforslaget som legges ut til offentlig ettersyn, vil det være avsatt tilstrekkelig arealer til rundt 2 prosent befolkningsvekst, med mulighet til å bygge i samsvar med føringer fra kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 9 av 29 Det kan forventes at eneboliger, rekkehus, leiligheter og større leiligheter vil være attraktive for familier, slik at det vil bo flere personer pr. boenhet, enn om en større andel nybygging hadde vært blokkbebyggelse og mindre leiligheter. Dette kan påvirke demografien i noen grad, noe som kan få betydning for sosial infrastruktur, og kapasitet og behov for arealer til barnehager og skoler. 6.2 Virkninger av planen som helhet Planforslaget innebærer først og fremst utvidelse av arealer til boligbebyggelse, begrunnet ut fra arealstrategien, men det omdisponeres også arealer til næringsbebyggelse. Befolkningsveksten fordeles over hele kommunen, men utvidelsen av nye arealer til boligbebyggelse legges særlig til plansonen Røyken-Midtbygda, som på lang sikt er tenkt koblet sammen med Hallenskog, med ny veiforbindelse mellom Hallenskog og Røyken. Sentrumsutvikling (som ikke allerede er vedtatt i kommundelplan for Slemmestad og områdeplan for Spikkestad) legges til Røyken sentrum, som forlengelse av ny svømmehall/helsesenter. I planforslaget er næringsutvikling (plasskrevende næring) i hovedsak lagt til Follestad og langs rv23. Skoletomter er lagt inn i samsvar med føringer fra kommuneplanens samfunnsdel 2014-2034, dvs. i plansonene Slemmestad-Bødalen, Røyken-Midtbygda og Åros. Planforslaget kan få virkninger for sosial infrastruktur, slik at planer for fremtidig utvikling av skolebygg må revideres for den enkelte skolekrets. Røyken kommune har imidlertid kapasitet og alternative løsninger i de fleste skolekretsene. Planforslaget vil få virkninger for teknisk infrastruktur (va) og vei, både i form av økt belastning og behov for å utvide kapasitet, og muligheter for tiltak og prosjekter som kan finansiere og utvikle dagens infrastruktur. Planforslaget kan få virkninger for det samlede kollektivtilbudet, ved at utvikling av boligområder og fremtidig befolkningsvekst legger grunnlag for å videreføre etablerte kollektivtilbud, eller etablering av nye. Blant annet gjelder dette eksisterende hurtigbåttilbud i Slemmestad, ønsket fremtidig hurtigbåttilbud i Åros, og fremtidig ny togstasjon ved Kjekstad (flytting av Hallenskog stasjon). Planforslaget vil få virkninger for landbruk og landbruksinteresser, ved at LNF-arealer omdisponeres til bebyggelse. Dette er også omtalt i kapittel 9.1.1. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 10 av 29 6.3 Virkninger pr. plansone (ved offentlig ettersyn) I dette kapittelet er det vurdert virkninger pr. plansone for følgende samfunnstema: kapasitetsbehov i plansonen og om dette dekkes opp i revidert kommuneplan (2015-2027), arealformål, utviklingsstrategi (plassering i forhold til eksisterende bebyggelse, og sentrumsområde/knutepunkt, sosial og teknisk infrastruktur). De samfunnstema som ikke er omtalt i dette kapittelet, omtales i kapittel 9. 6.3.1 Slemmestad-Bødalen (100) Plansonen har i dagens planer kapasitet til ca. 1900 boliger, og må med ca. 2 prosent vekst tilføres nye boliger, utover dagens planer. Da er det lagt til grunn at rundt en tredjedel av veksten legges til Slemmestad. Beregninger i Kompas tar utgangspunkt i at hovedtyngden av boliger er blokkbebyggelse, mens forslagene som nå foreligger inneholder høyere andel større boenheter, som vil kreve noe mer areal. Innspill nr. 101, 104 og 107, kan være egnede arealer for større boenheter og tomter. I Slemmestad-Bødalen er det omdisponert arealer fra LNF (landbruk- natur- og friluftsliv) til boligbebyggelse. Det er vurdert idrettsanlegg (ski-lek eller lignende) i området ved Nilsemarka, som kan løses innenfor gjeldende regulering. De fleste av innspillene ligger i tilknytning til/forlengelse av eksisterende boligbebyggelse, men i varierende grad med nærhet til Slemmestad sentrum (jf. kommunedelplan for Slemmestad). Planforslaget kan få virkninger for kapasiteten på skoler i plansonen. Det avsettes foreløpig ikke arealer til utvidelse av Slemmestad ungdomsskole, men til utvidelse av skolekapasitet i Bødalen. Utvidelse av skolekapasitet i Bødalen, kan enten skje ved å utvide Torvbråten barneskole, eller ved å bygge ny skole. Boligbebyggelse som foreslått, vil gi behov for å utvide kapasiteten i eksisterende veinett, samt etablere atkomstveier til boligfelt, og gang-/sykkelvei. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 11 av 29 Kapasiteten for vann og avløp i plansonen er vurdert som ganske bra, men en større utbygging vil kreve at sikkerhet for høydebasseng må utbedres, og at det må vurderes ny hovedforsyning fra Asker-siden. Pumpestasjonen på Krokodden og overføringsledningene mot Slemmestad er sårbare, brannvann må utvikles, og det må finnes løsninger for kapasitetsproblemer når det gjelder spillvann. 6.3.2 Nærsnes (200) Ut fra beregninger i Kompas, er det med dagens situasjon lite behov for å omdisponere nye arealer til boligbebyggelse i plansonen. Blant annet er Nærsnes Syd 2 påbegynt, slik at det er god boligkapasitet. Det er derfor ikke omdisponert nye arealer i revisjon av arealdelen for 2015-2027. 6.3.3 Spikkestad-Lahell (300) Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 12 av 29 Plansonen har kapasitet i dagens planer på ca. 2300 boliger, og det er i utgangspunktet ikke behov for å avsette ytterligere store arealer for boligbebyggelse i plansonen. Beregninger i Kompas er imidlertid gjort ut fra høy andel blokkbebyggelse (fortetting), mens det ut fra føringer i kommuneplanens samfunnsdel 2014-2034, skal planlegges for en noe høyere andel større boenheter, også i denne plansonen. Arealinnspill som legges inn i kommuneplanens arealdel 2015-2027, vil ikke få omfattende virkninger for plansonen, ettersom det ikke dreier seg om store arealer. 6.3.4 Røyken-Midtbygda (400) Plansonen har kapasitet i dagens planer på ca. 1200 boliger. Beregninger i Kompas viser at plansonen har kapasitet til å ta 2 prosent vekst, dersom befolkningsfordeling følger dagens mønster. Med forslag til kommuneplanens arealdel for 2015-2027, økes kapasiteten på boligområder. I tillegg ligger det forslag til utvidelse av sentrumsområdet, som knyttes til ny svømmehall/helsesenter. Det er også vurdert som aktuelt å legge kunstisbane/isflate på arealer ved svømmehallen. Dette planområdet (innspill nr. 408), legges inn som kombinert bebyggelse og anlegg, og boligbebyggelse. Planområdet knyttes sammen med innspill 411, 412, 423, 424 og planområde avsatt til boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel for 2011 – 2023 (innspill nr. 420), slik at det legges til rette for fremtidig forbindelse mellom Røyken sentrum, Heggum, Jaksland og Liverud. Hovedtyngden av arealbruksendringer er endring fra LNF til boligbebyggelse, men innspill nr. 413 i Kjekstad er endring fra offentlig formål til boligbebyggelse. Bebyggelse i plansonen RøykenMidtbygda utvides også nordover, og vil i fremtiden møte boligbebyggelsen i Hallenskog. Boligfelt i Kjekstad kan gi grunnlag for etablering av eventuell ny fremtidig togstasjon i området. En virkning av planforslaget er med andre ord utvikling av sentrumsområdet og knutepunkt sør-vest i plansonen, utvidelse av boligbebyggelse nordover i plansonen, og sammenkobling av bebyggelse nord og sør-øst for Røyken sentrum. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 13 av 29 Kapasiteten på barneskolen i plansonen er beregnet å holde i minst 10 år. Planforslaget, som omfatter ganske store arealer for boligbebyggelse, kan likevel få virkninger for sosial infrastruktur i plansonen, både barnehager, barneskole og ungdomsskole. Det avsettes arealer til eventuell ny Røyken ungdomsskole (innspill nr. 407). Kapasitet og behov for utvikling av veisystem, vil være avhengig av antall og type boliger. Dagens vannkapasitet er vurdert som bra, med noe behov for utbedringer. 6.3.5 Hallenskog, inkludert Stokker (500) Til revisjon av kommuneplanens arealdel 2015-2027, er det gitt omfattende innspill til plansonen Hallenskog. Utvikling av Hallenskog må planlegges i en helhetlig plan, der arealene vurderes i sammenheng, og i samfunnsperspektiv. Videre planlegging må derfor skje i form av områdeplan. Det er beregnet at plansonen må tilføres noen nye boliger utover dagens planer, dersom veksten blir 2 prosent og befolkningsveksten fordeler seg som i dagens planer. I kommuneplanens arealdel for 2015-2027, ligger det forslag om fremtidig utvidelse av boligbebyggelse, samt forslag om ny veistruktur, flytting av eksisterende togstasjon, parkeringsplass og barnehage/idrettsanlegg. Arealbruksendringer som er foreslått gjelder endring fra LNF til boligbebyggelse, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. En virkning av planforslaget er at boligbebyggelsen i Hallenskog utvides både østover (mot Sydskogen), og sør-vest (mot Røyken-Midtbygda), at Hallenskog utvides som tettsted, knyttet opp mot eventuell ny togstasjon, og kobles tettere til Røyken/Midtbygda. Hallenskog har ensidig forsyning av vann, ledningsnettet er vurdert som bra, men hovedforsyningen fra Høyenhall til Hallenskog er i dårlig forfatning. Vannforsyningen i plansonen er sårbar, og utbygging i området vil medføre behov for tiltak når det gjelder brannvann (høyder i området gir dårlig trykk). Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 14 av 29 6.3.6 Åros-Båtstø (600) Virkninger av Båtstøplanen er ikke vurdert i dette kapittelet. Plansonen har kapasitet på ca. 600 boliger i dagens planer. Med 2 prosent vekst må plansonen tilføres rundt 100 nye boliger utover dagens planer, dersom veksten følger dagens befolkningsfordeling. I Kompas er det tatt utgangspunkt i 30-40 prosent blokkbebyggelse, mens føringer fra kommuneplanens samfunnsdel 2014-2034, tilsier større vekt på eneboliger, rekkehus og større leiligheter. I revisjon av kommuneplanens arealdel for 2015-2027 er plansonen delt i 2, fordi det parallelt jobbes med kommunedelplan for Båtstø. Utbygging i Åros og Båtstø kan påvirke sosial infrastruktur og kapasitet på barnehager og skoler i Åros- og Båtstø. Totalt i plansonen er det omdisponert relativt store arealer fra LNF til boligbebyggelse, og det er avsatt tomt til ny ungdomsskole (med mulighet for eventuelt samarbeid med Sætre i Hurum). Det avsettes også arealer til næringsbebyggelse ved Krokodden og rv 23, retning Vear, Lund/Vangsbråten. Det er avsatt arealer til strandpromenade (langs Åroselva, fra Hurumveien 45 opp mot Sundbyveien, innspill nr. 609). Arealer foreslått til boligbebyggelse ligger i tilknytning til/forlengelse av eksisterende bebyggelse. Innspill 601 ligger rett ved barneskole og barnehage. Vannforsyningen i plansonen er vurdert som ganske bra, men med store mangler langs Sundbyveien til Ramton, og behov for å undersøke og vurdere trykksoner og høydebasseng, for å forenkle Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 15 av 29 systemet. Større utbygginger vil få konsekvenser for renseanlegget i Åros, som har begrenset kapasitet. Området som strekker seg fra Kølabånn, via Sagbakken til Pettersstua, omfatter bebyggelse i LNFområde. I planforslaget ligger forslag om å endre arealformål fra LNF til spredt bolig i LNF. Det er innkommet flere innspill i plansonen som gjelder flytting av arealer avsatt til lek. Det er ikke tatt stilling til plassering av disse arealene i kommuneplanen, fordi dette må vurderes og avklares i reguleringsplaner, eller ved at det søkes om dispensasjon. 6.3.7 Hyggen-Jerdal (700) Plansonen må tilføres noen nye boliger utover dagens planer, dersom veksten følger dagens befolkningsfordeling. I Kompas er det beregnet ganske lavt antall blokkbebyggelse i plansonen. I forslag til kommuneplanens arealdel for 2015-2027, ligger forslag om moderat utvidelse av Hyggen vest, med omdisponering fra LNF til boligbebyggelse, og fra LNF til underformål spredt bolig (innenfor LNF) på Muserud og Ovnerud. Intensjonen med forslag til omdisponering, er å legge til rette for avkloakkering, og for mulighet til å koble Hyggen og Spikkestad tettere sammen. Utvidelse av arealer avsatt til boligbebyggelse, kan påvirke sosial infrastruktur og kapasitet på barneskolen (som kun har en parallell). Dette er likevel avhengig av antall og størrelse på boliger i planområdet, og utløser ikke behov for utvidelse av skoletomt, eller avsetting av arealer til ny skoletomt. Endring av arealformål og utvikling av arealene på Muserud (innspill nr. 701) kan bidra til å løse eksisterende problemstillinger med teknisk infrastruktur (vann- og avløp). Det foreslås Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 16 av 29 omdisponering av arealer til boligbebyggelse, blant annet for å forsterke muligheter til å finansiere utvikling av va-anlegg på Muserud. Plansonen har for lite brannvann og mangler tosidig vannforsyning. Vannkapasiteten i plansonen er vurdert som bra, men ledningsnettet er gammelt. Det er lagt inn hensynssoner etter krav fra DSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap) rundt sprengstoffmottak i Bjønndalen (Hyggen), og lastebrygge på kaiområdet i Hyggen (Grimsrud). Intensjonen fra kommunens side med å legge inn hensynssonen, er først og fremst å forebygge skade, og sikre liv, helse og materielle verdier i området. Hensynssonene kan medføre at det må stilles krav om konkrete sikringstiltak (f.eks. spesielle installasjoner på vinduer) på noe ny bebyggelse i Hyggen. Hensynssonene vil ta bort muligheten til å endre fra hytter til bolig på Ovnerud, og gjør avkloakkering av dette området umulig. Store områder på Brøholt ligger innenfor hensynssonene, og er risikoutsatt. I praksis ville bl.a. store deler av Brøholt, inkludert en barnehage, ikke blitt tillatt bygget i dag, eller de ville måtte gjennomføre sikringstiltak ved bygging, med de hensynssoner som nå kreves. (Se også kap. 5.1.2 om hensynssoner, og saksframlegg til planutvalgets behandling den 12. februar 2015, sak 15/820). 6.4 Næring Planforslaget innebærer noe utvidelse av arealer til næringsbebyggelse. Det avsettes areal til masseuttak ved rv 23, og Follestad. Innspill 804 vil føre til endringer av landskapet. Det foreslås utvidelse av næringsarealer ved Krokodden og rv 23, retning Vear, Lund/Vangsbråten. (innspill nr. 818). Kundeintensiv næring (handel, service, etc.) er del av kommunedelplaner og områdeplaner. Sprengstoffmottak i Bjønndalen (Orica AS) er omtalt i kapittelet om hensynssoner, og i kapittelet om Hyggen-Jerdal. 6.5 Skoletomter (407, 807a og 807b) Med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel 2014-2034, er det gjort en foreløpig vurdering av skoletomter for ny stor barneskole i Bødalen/Slemmestad, ny ungdomsskole på Midtbygda og ny ungdomsskole i Åros. Behov for utbygging av ungdomsskolen i Slemmestad, må sees i sammenheng med eventuell ny ungdomsskole i Åros, fordi det siste vil endre på grunnlaget for opptak til Slemmestad ungdomsskole. Det er derfor ikke foretatt konkret vurdering av utvidelse av skoletomt for Slemmestad ungdomsskole i denne revisjonen. I arbeidet med å finne aktuelle arealer for fremtidige skolebygg, er det vurdert flere tomter. I vurderingen er det lagt vekt på tomtens beliggenhet, særlig tilgjengelighet (også kollektivtransport) Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 17 av 29 og atkomst. Det er også lagt vekt på å ta hensyn til landbruksinteresser, som blir berørt på flere av tomtene som er vurdert. Det foreslås en tomt i Bødalen, en i Midtbygda og en i Åros. På den aktuelle tomten i Midtbygda (nr. 407), foreligger innspill om omdisponering fra privat forslagsstiller. For videre planlegging er det viktig at behov for arealer til nye skoler sees i sammenheng, og vurderes med utgangspunkt i fremtidige endringer i befolkningsgrunnlaget i skolekretsene. Dette gjelder særlig for plansonene Slemmestad-Bødalen og Åros-Båtstø, der fremtidig boligbebyggelse kan få virkninger som gir behov for justering av skolekretsene. 6.6 Masseuttak, deponi og fyllinger Kommunen ønsker fremover en restriktiv strategi for masseuttak, deponi og fyllinger. I denne revisjonen legges det derfor ikke til rette for flere fyllinger og massedeponi, enn de som er vedtatt med reguleringsplan, eller de som legges frem til behandling i løpet av 1. semester 2015. Dette gjelder Krokodden (801), Vear (816), Villingstad (817), i tillegg til arealer på Follestad. 7 Forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området (Røyken kommune) Hensynet til nasjonale og regionale interesser, og kommunale rammer og føringer, er ivaretatt ved at hvert enkelt arealinnspill er konsekvensutredet med utgangspunkt i en fastsatt liste med samfunnstema. Samfunnssikkerhet og beredskap, vern, vekst og samfunnsutvikling er lagt til grunn i vurderingen av arealinnspillene, og i planen som helhet. For enkelte av arealinnspillene har administrasjonen foreslått en fysisk avgrensning, for å redusere risiko og sårbarhet for skred og flom. Avgrensninger er også foretatt for å bevare fulldyrka mark og jord av svært god eller god kvalitet, samt skogsområder med høy bonitet. Hensyn til vern av naturkvaliteter og kulturminner vil bli ivaretatt i retningslinjer og veiledning til hvert enkelt planområde. Hensyn til sosial og teknisk infrastruktur, vei og samordnet kollektiv- og transport, er ivaretatt i bestemmelser, og vil også bli omhandlet i retningslinjer og veiledning. Barn og unges interesser, kriminalitetsforebygging og folkehelse er ivaretatt i bestemmelser, retningslinjer og veiledning, og for noen av planområdene er det foretatt avgrensninger, spesifikt for å ivareta friområder, og områder som brukes til fri-lek (ev. barnetråkk). Det er også lagt vekt på nærhet og tilgjengelighet til natur, turtraseer, kyststiområder, idrettsanlegg og gang- og sykkelveier. Utover dette er nasjonale, regionale og lokale hensyn ivaretatt gjennom revisjon av hensynssoner i kommuneplanens arealdel 2011-2023. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 18 av 29 Statlige rammer og retningslinjer Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 T-1497 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 24. juni 2011 Lov av 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner Lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern Lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen av 25. mars 2011 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging av 4. september 2009 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging av 20. september 1993 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen av 1. september 1989 Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen av 9. juli 1993 Den europeiske landskapskonvensjonen av 1. mars 2004 T-1442 (2012) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1520 (2012) Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging Forskrift av 14. desember 2007 om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 2 Forskrift av 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltningen Rundskriv T-4/96 lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen NVEs retningslinje 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar Regionale rammer og retningslinjer Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen Fylkesvegstrategi 2014-2023 av oktober 2012 Kollektivtransportplan for Buskerud fylke 2011-2014 Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Fylkesdelsplan for handel, service og senterstruktur av oktober 2003 Sektorplan for fysisk aktivitet 2002-2005 Regional plan for universell utforming – Buskerud mot 2025 Kommunale rammer og retningslinjer Kommunal planstrategi 2012-2016 Kommuneplanens samfunnsdel for Røyken kommune 2014-2034 Kommunedelplan for strandsonen (2004) Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2013-2016 Plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2010-2015 Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 19 av 29 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Røyken kommune 2008 Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013 Hovedplan vannforsyning og avløp i Drammensregionen 2010-2021 Hovedplan for vei (under revisjon) Trafikksikkerhetsplan 2010-2014 Gjeldende reguleringsplaner som skal videreføres Strategisk Næringsplan 2014-2018 8 Forholdet til andre offentlige planer Følgende planer revideres eller er under arbeid, samtidig med kommuneplanens arealdel 2015-2027: Kommunedelplan for kystsonen 2015-2030 Kommunedelplan for Båtstø Kommunedelplan for kystsonen 2015-2030 (kystsoneplanen) Kystsoneplanen omhandler båthavner, byggegrense mot sjø, eksisterende friområder, kyststi og angivelse av hovedfarled. Kystsoneplanen og kommuneplanen legges frem til politisk behandling (førstegangsbehandling) i samme møte i planutvalget, men som to separate saker. Kystsoneplanen implementeres i kommuneplanens arealdel for2015-2027, når kystsoneplanen er vedtatt. Kommunedelplan for Båtstø Når den er endelig vedtatt, vil også kommunedelplan for Båtstø bli implementert i kommuneplanens arealdel for 2015-2027. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 20 av 29 9 Konsekvensutredning – virkninger for miljø og samfunn 9.1 Konsekvensutredning og tiltak - samfunnstema 9.1.1 Landbruk I Røyken ligger arealer med svært god og god jordkvalitet i stor grad langs hovedveier og tettsteder. Særlig i områdene rundt Klemmetsrud og fra Midtbygda/Røyken til Spikkestad/Lahell. Områdene strekker seg mot Kjekstad og Hallenskog. Røyken består av store skogsområder, med skog av ulik bonitet, dvs. fra uproduktiv til lav, middels og høy bonitet. Planforslaget berører i noen grad disse jord-og skogsområdene, men det er søkt å avgrense planområdene, slik at landbruksinteresser med høy verdi vernes. Sannsynlige konflikter med landbruksinteresser gjelder særlig innspillene som ligger i plansonen Røyken/Midtbygda, der gjennomføring av tiltak kan føre til nedbygging av dyrket mark og/eller jord av god eller svært god kvalitet. Arealene som omdisponeres for å koble sammen Liverud, Jaksland, Heggum og Røyken sentrum, vil medføre omdisponering av landbruksjord med høy kvalitet og noe skog av middels og høy bonitet. Avgrensninger og plangrep for å bevare så mye landbruksareal som mulig, kan imidlertid ivaretas i detaljregulering. Landbruksareal av god kvalitet blir også berørt i Hallenskog og Åros. Øvrige arealer som omdisponeres, er enten avgrenset geografisk og/eller det er knyttet bestemmelser, retningslinjer eller veiledning til planområdet, for å sikre at verdifulle landbruksinteresser og matsikkerhet ivaretas i videre planlegging og gjennomføring av prosjekter. Vilttrekk berøres på flere av områdene, men dette vil ivaretas gjennom veiledning. 9.1.2 Naturkvaliteter Arealer som omfatter viktige naturkvaliteter, som naturreservat, er ikke omdisponert. På noen av arealene som omdisponeres vil utbyggingstiltak berøre naturkvaliteter. Dette gjelder blant annet innspillene som ligger i nærhet av vassdrag/elv/bekk (106 og 404). Noen arealer ligger svært nær markagrensen, og på Follestad (804) er det fossiler. Ivaretakelse av naturkvaliteter må følges opp i reguleringsplan, med utgangspunkt i lov, bestemmelser, retningslinjer og veiledning. 9.1.3 Byggegrense mot sjø Byggegrense mot sjø gjelder også byggegrense mot elv og vassdrag. Deler av de omdisponerte arealene ligger innenfor, eller i nærheten av elv eller vassdrag. Detaljerte avgrensninger av arealene, for å unngå å bygge innenfor byggegrense mot sjø, må gjøres i reguleringsplan. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 21 av 29 9.1.4 Landskap Røyken består av mye kupert terreng med varierende koter, og planforslaget vil derfor føre til landskapsendringer. Virkningene av landskapsendringer vil variere, og må også vurderes med utgangspunkt i bestemmelser for de ulike boligkategoriene, byggehøyder m.m. Landskapsendringer som følger av byggeprosjekter, vil få virkninger av estetisk karakter, og kan ha betydning for den totale opplevelsen av bebyggelsen, tettstedene og naturen. Eksempler på dette er når bebyggelse får fjernvirkninger, og landskapsuttrykket endrer seg fra sjøsiden. Den totale virkning av landskapsendringer er vanskelig å vurdere på kommuneplannivå. Bestemmelsene regulerer og begrenser omfattende uønskede endringer av landskapet. 9.1.5 Kulturminner Parallelt med kommuneplanen pågår det arbeid med kulturminneplan for Røyken kommune, og kartlegging av kulturminner er gjennomført. Kommuneplanens arealdel 2015-2027, berører noen foreslåtte kulturminner, blant disse SEFRAK-registrerte kulturminner, gravminner og husmannsplass. De kulturminnene som berøres har imidlertid ulik verneverdi, og berøres i ulik grad av planforslaget. Arealer med kulturminner/kulturmiljøer av høy verdi, er ikke omdisponert (401 og 402). Konsekvensutredningen til kommuneplanen 2015-2027, er gjennomført med utgangspunkt i kjente og registrerte kulturminner. Det er sannsynlighet for at det finnes uregistrerte kulturminner, som vil bli berørt av planforslaget. Veiledningen er ment som et arbeidsredskap og påminnelse om at dette må undersøkes i reguleringsplanarbeidet. 9.1.6 Teknisk infrastruktur Dette samfunnstema er også beskrevet i kapittelet der virkninger for hver enkelt plansone omtales. Planforslaget vil få konsekvenser for kommunens videre planlegging og utvikling av teknisk infrastruktur, herunder planer for vannforsyning, ledningsnett og brannvann. Særlig vil planforslaget får virkning for utvikling av teknisk infrastruktur i Hallenskog, der kapasiteten må utvides, og videre planlegging må løse problemer med høyder og trykk i plansonen. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 22 av 29 9.2 Samordnet kollektiv og transport 9.2.1 Vei Kommunen har følgende hovedveier: Rv 167 – Røykenveien Dagens Røykenvei fra Røyken til Asker har blitt noe forbedret siden forrige revisjon av kommunens arealdel. På Askersiden, ved Heggedal, er man i gang med opparbeidelse av ny gang- og sykkelvei. Gang- og sykkelvei videreføres ikke i vesentlig grad på Røykensiden av Røykenveien. Kapasiteten på veien i rushtiden er sprengt. Ny Røykenvei: Vedtatt korridor for ny Røykenvei fra 1998 er erstattet av hensynssone, som åpner for en ny vurdering av traséløsning. Sammen med samferdselsetatene i fylkeskommunene Akershus og Buskerud, legger Asker og Røyken kommuner til rette for konsekvensutredning av ny Røykenvei. Formålet er å få inn transportkorridoren i neste NTP (Nasjonal transportplan). Rv 165 - Slemmestadveien: Kapasiteten på Slemmestadveien er med dagens situasjon overskredet. Statens vegvesen i Akershus har allerede gitt signaler om at de vil være negative til en større belastning på Slemmestadveien. I kommuneplanen er det lagt opp til at det blir lagt til rette for kollektivfelt langs Slemmestadveien, i tillegg til sykkeltrasé. Det må jobbes målrettet for at opprustning av Slemmestadveien blir lagt inn i kommende NTP. En opprusting på Røyken kommunes side, er avhengig av videreføring over kommunegrensen mot Asker, dersom det skal ha ønsket effekt. I tillegg bør det vurderes mulige løsninger for å stoppe nåværende belastning og slitasje, som følger av tungtrafikk. Denne trafikken bør ledes ut av kommunen, gjennom RV 23 mot Lier og E-18. RV 23 Kommunen er kjent med at Statens vegvesen er i startfasen av byggeplanlegging med mål om oppstart av hovedentreprise i 2017, for forbindelsen til Lier (Dagslett-Linnes). Prosjektet vil delvis være bompengefinansiert. Det er viktig å legge til rette for en økt bruk av RV 23. Dette kan gi øvrige hovedveier en betydelig avlastning, da mye av trafikken til Oslo kan kanaliseres utenom Røykenveien og Slemmestadveien. Det må også legges til rette for intern forflytning i kommunen, slik at mer trafikk flyttes fra andre veisystemer, som Spikkestadveien og Hurumveien. For å oppnå dette må det legges til rette slik at det blir mer attraktivt å velge hovedferdselsårene, blant annet ved å etablere lavere fartsgrenser og miljøgater, eller andre fartsreduserende tiltak på de lokale veiene. I tillegg må det etableres flere direkte tilknytninger til RV 23 fra de andre veisystemene. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 23 av 29 Kryssing av Oslofjorden - KVU (konseptvalgsutredning) Oslofjorden er med dagens situasjon barriere for transport, og Statens vegvesen har lagt frem den ferdigstilte konseptvalgsutredningen for alternative kryssinger av Oslofjorden, som vil bety stor avlastning og korte ned veien til Oslo (alternativ til utvidelse av tunnel-løp). I tillegg til bro, er det blant annet vurdert forbedret ferjetilbud, vei og jernbane via Hurumlandet, bru og tunnel. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen: Den vurderte løsningen går over nordenden av Håøya og vurderes med mulighet for å kutte strekningen mellom E6 og E18 med seks kilometer. Bruløsningen er om lag tre ganger så dyr som bygging av nytt løp i Oslofjordtunnelen, men vurderingen i KVUen, er at bro vil gi en mye lengre strekning med firefelts motorveg, enn nytt tunnel-løp, og at dette vil gi større nytte på sikt. I konseptvalgutredningen anbefales det å gå videre med fjordkryssing Moss-Horten. Denne er på høring fram til 1. mars 2015, og skal samtidig kvalitetssikres av eksterne konsulenter. Regjerningen beslutter videre behandling. Arealdisponeringen i kommuneplanens arealdel for 2015-2027, medfører befolkningsvekst og betydelig antall økning i trafikanter. Dette vil belaste veinettet, som med dagens situasjon har liten kapasitet for vekst, noe som gir stort behov for utvikling av hovedveinettet. Samtidig kan befolkningsvekst gi grunnlag for nye løsninger, og finansiering av ønskede veiforbindelser og oppgradering av veier. Planforslaget vil utløse krav og mulighet for etablering av gang- og sykkelveier flere steder. 9.2.2 Kollektiv Innfartsparkering Innfartsparkering er lagt inn i kommunedelplan for Slemmestad og i områdeplan for Spikkestad. Det er lagt føringer i bestemmelser til kommuneplanen 2015-2027, for å vurdere løsninger for innfartsparkering i forbindelse med nye reguleringsplaner og prosjekter. Det planlegges flerbruks-parkeringsanlegg i Spikkestad (nær jernbanen og sentrum), Slemmestad (nær Rortunet kjøpesenter og nær buss/båt i gamle Slemmestad sentrum) og nær Røyken stasjon. Det er ønskelig å utvikle disse som flerbruksanlegg, som kan betjene pendling og avlaste hovedveinettet på dagtid, til kultur, idrett/utfart o.l. i helgene. Det legges også til rette for sambruk av større parkeringsanlegg i tilknytning til kjøpesentre i tettstedene, slik at ikke store arealer i sentrale områder beslaglegges og står tomme store deler av tiden. Finansiering av anleggene må skje som et samarbeid mellom kommunen, grunneiere, handelsnæringen og regionale myndigheter. Innfartsparkeringen i Spikkestad skal fange opp trafikken lokalt fra Spikkestad, samt fra Røyken vest og Lier. Før det tilrettelegges for bedre innfartsparkering ved Røyken stasjon, vil det for mange en stund framover være naturlig å velge Spikkestad framfor Røyken, dersom avstanden er omtrent den samme. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 24 av 29 Innfartsparkering i Røyken må ligge nær sentrum og jernbanestasjonen. I alle prosjekter som ligger innen rimelig gangavstand til stasjonen, må det vurderes mulighet for å innpasse innfartsparkering. Det er etablert samarbeid med fylkeskommunen, Jernbaneverket og Brakar, som jobber med løsninger for innfartsparkering. Slemmestad: Det legges til rette for innfartsparkering nær Rortunet og langs Slemmestadveien. I prosjekter og ved regulering i områder innenfor områdeplanen, skal det vurderes mulighet for innfartsparkering. Pendlerparkering Åros og Midtbygda: I forbindelse med framtidig områdeplan for Åros, må det legges til rette for pendlerparkering sentralt nær sentrumsfunksjoner og busstopp. Det samme må vurderes for Midtbygda, og om det er behov for innfartsparkering her. Eventuelt kan midlertidig parkering etableres i tilknytning til LNF-område, før en endelig regulering. Dersom en flytter endestasjonen for buss til Røyken stasjon, vil det være mindre behov for pendlerparkering i Midtbygda. Matebusser For å redusere personbiltrafikken på veisystemene (spesielt mot Oslo), må det tilrettelegges for matebusser til jernbaneforbindelser. Dette er i hovedsak vurdert mellom Slemmestad og Heggedal stasjon, men det er konkludert med at dersom det skal ligge til rette for økt pendlertrafikk over på jernbanen, bør matebusser også gå fra de andre deler av Røyken, i hovedsak Åros, Båtstø, Nærsnes via Slemmestad til Heggedal og til Asker stasjon. En kan i mindre grad forvente at innbyggere velger å kjøre kollektivt, dersom det må kombineres bil, buss og tog. En slik matebussforbindelse, forutsetter at det blir tilrettelagt for veiforbindelser. Båtforbindelse mellom Slemmestad og Oslo må utvides, og det må utredes mulighet for økt frekvens samt større regelmessighet/årstidsproblematikk. Røyken kommune mener at det også er grunnlag for at Åros blir omfattet av hurtigbåtforbindelsen. På grunn av manglende statlige planer og finansiering for løsninger som gir bedre samordnet kollektiv- og transporttilbud i Røyken, må kommunen være forberedt på å finne andre løsninger for utvikling, både samarbeid med nabokommuner (eks. Spikkestadkorridoren), og egne plangrep, som gjør det mulig å finansiere gode løsninger. Spikkestadkorridoren Spikkestadkorridoren omfatter Spikkestadlinjen (tog), Røykenveien (bil), Slemmestadveien (buss/bil) og hurtigbåtforbindelsen Slemmestad - Vollen – Oslo. Spikkestadutvalget har prioritert og konkludert slik: 1. Spikkestadbanen tilrettelegges for pålitelig drift og ½-times ruter. Dette betyr at Spikkestad og Heggedal stasjoner bygges om. 2. Tilgjengelighet til stasjonene, tilførselsveier, matebusser og innfartsparkering utbedres. 3. Bedret busstilbud både langs Slemmestadveien og Røykenveien, behov for kollektivfelt. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 25 av 29 4. Røykenveien og Slemmestadveien utbedres (gang-/sykkelveier, sykkelfelt, trafikksikring). 5."Ny Røykenvei" etableres mellom E-18 og Rv 23. Sees i sammenheng med E-18 i Asker sentrum. Virkninger på overordnet nivå Planforslaget vil føre til at noen boligområder blir bilbaserte, dersom dagens kollektivtilbud videreføres uten store endringer. Arealer som avsettes til boligbebyggelse i Røyken/Midtbygda og Hallenskog, kan legge grunnlag for flytting av togstasjon (jf. innspill nr. 508). Utvidelse av boligområder i Slemmestad/Bødalen kan bygge opp under hurtigbåttilbudet og bussforbindelser mot Oslo og Drammen. Planforslaget kan utløse rett til skoleskyss for nye boligområder som legges inn i planen, der det kan forventes å bli høy andel større boliger og innbyggere i skolepliktig alder, bl.a. kan dette gjelde områder i Hallenskog. Utvidelse av næringsområder på Follestad, vil medføre økt aktivitet og økt trafikkbelastning på rv23. Selv om noen områder vil bli bilbaserte, underbygger arealdelen for 2015-2027 bruk av kollektivløsninger (både buss, båt og jernbane). Blant annet legger den til rette for at innbyggere kan dra nytte av den nylige økningen av antall avganger på Spikkestadbanen. 9.2.3 Sosial infrastruktur Dette samfunnstema er beskrevet i kapittel 6.3, som omhandler hver plansone. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 26 av 29 10 Interesser som omhandles spesielt i planleggingen 10.1 Barn og unge Kommuneplanens arealdel for 2015 -2027 legger til rette for utvikling av boområder med mange kvaliteter for barn, unge og familier. Det legges til rette for stabile nabolag, og tettsteder som gir grunnlag for identitetsfølelse og tilhørighet. Både kartmateriale og lokal kunnskap om arealer som aktivt brukes av barn til lek og sosialisering, er lagt til grunn i vurderingen av arealinnspillene. Flere av innspillene ligger med nærhet til marka, turtraseer eller naturområder. Det er søkt å bevare, ev. utvide viktige friområder eller grøntområder, gjennom avgrensninger eller justering av arealene. Sikring av arealer avsatt til variert lek for ulike aldersgrupper, er gjort i bestemmelsene. Det foreligger pr. i dag ikke fullstendig digitalisert registrering av barnetråkk. Dette kan imidlertid bli aktuelt i fremtidige planprosesser. Etablering av idrettsanlegg ivaretar også barn og unges interesser. I forbindelse med revisjon av kommuneplanen, er det vurdert flere arealer egnet for organisert og uorganiserte idrettsaktiviteter, jf. kapittel om idretts- og friluftsliv. 10.2 Kriminalitetsforebygging Arealstrategien i kommuneplanens arealdel for 2015-2027, legger til rette for å underbygge positive demografiske og sosiale faktorer, som gjør Røyken til en kommune som både oppleves som trygg og bo i, og med relativt lite registrert kriminalitet. Dette gjelder også for folkehelsen, og barn og unges interesser. Utvikling av sentrumsområder, vekst og fortetting, kan gi økt risiko for ulike typer kriminalitet (jf. kommuneplanens samfunnsdel 2014-2034). Imidlertid kan gode planmessige grep i reguleringsplaner, bidra til forebygging. Bestemmelsene stiller krav om at hensynet til kriminalitetsforebygging skal ivaretas. Eksempler på planmessige grep kan være å unngå store arealer med randsoner der ingen har ansvar for drift og vedlikehold, riktig belysning, estetikk, og offentlige rom som oppleves som levende og inkluderende. 10.3 Folkehelse Alunskifer/radon er omtalt i kapittelet om overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse. En virkning av arealplanen 2015-2027, vil være at noen boområder vil ligge nær kollektivtilbud og knutepunkt, mens andre vil være bilbaserte. Utvikling av sentrumsområde i de større tettstedene, og Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 27 av 29 nærsenter eller servicefunksjoner i de mindre tettstedene, vil likevel legge til rette for at mange har gangavstand til daglige aktiviteter og gjøremål på fritiden. Alle arealene som omdisponeres til bolig, blir liggende med kort avstand til kyst- og strandområder, turtraseer og marka. Nye idrettsanlegg vil gi større variasjon og valgmuligheter, og positive virkninger for folkehelsen, jf. kapittel om idretts- og friluftsliv. Det legges til rette for parkområde i Røyken sentrum (417) og elvepromende langs Åroselva (609). Det er allerede lagt til rette for flere idrettsanlegg på Torvbråten. 10.4 Idretts- og friluftsliv Det legges til rette for å bygge ny isflate/kunstisbane i tilknytning til svømmehall i Røyken sentrum. Området ved Nilsemarka er vurdert som aktuelt for ski-lek. Begge tiltakene kan virke som utvidelse og forsterking av eksisterende/planlagte anlegg, samtidig som det øker valgmulighetene for innbyggere. Arealplanen får ikke omfattende virkninger for eksisterende friområder, turtraseer o.s.v., selv om noen av innspillene kan berøre idretts- og friluftsinteresser. Utvikling av kyststien er ivaretatt i kystsoneplanen. 11 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse – ROS (samfunnssikkerhet) I dette kapittelet er det vurdert og omtalt samfunnstema som utpeker seg med særlig risiko i Røyken kommune og har relevans for arealdelen 2015-2027. Disse henger særlig sammen med kommunens topografi og geologiske forhold, kapasitet og dimensjonering, samt arealenes beliggenhet. Det vil bli utarbeidet veileder til de enkelte innspillene, som er ment som verktøy i reguleringsplanarbeidet. Det er svært viktig at overordnet ros-analyse og veiledningen benyttes for å sikre forsvarlige byggeprosjekter. 11.1 Alunskifer og radon Store deler av Røyken ligger på områder med alunskifer og sone moderat eller høy aktsomhet for radon. Utvikling og bebyggelse i disse områdene har potensielt omfattende virkninger for helse og miljø. Bebyggelse i soner med høy aktsomhet for radon, må planlegges med avbøtende tiltak, slik som radonsperre og ventilasjon. Uttak av alunskifer medfører masser som må deponeres, og forurenser. I tillegg til lovkrav, er hensyn til miljø ivaretatt i bestemmelsenes krav om Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 28 av 29 miljøoppfølgingsplan (mop) ved regulering av planområde. De fleste arealene som er omdisponert i denne revisjonen, ligger innenfor aktsomhetssone for radon, og vil forutsette avbøtende tiltak. 11.2 Jordskred, fjellskred og kvikkleireskred I Røyken er det store områder med tykk og tynn havavsetning, bratte partier og områder med kvikkleire. Dette er faktorer som kan gi økt risiko og sårbarhet for jordskred, fjellskred og kvikkleireskred. Inngrep i disse områdene kan gi forhøyet risiko, og konsekvenser ved skred kan være omfattende og kostnadskrevende. For å redusere risiko og sårbarhet for skred, er det søkt å unngå å avsette til bebyggelse i områder som er særlig utsatt for enten å utløse skred, eller bli rammet ved skred. Noen av arealene som er foreslått til bebyggelse, har partier eller deler som er skredutsatt. Med utgangspunkt i de arealene som er omdisponert i denne revisjonen, må man i reguleringsplanarbeidet være spesielt oppmerksom på dette i plansonen Røyken-Midtbygda, og i Hallenskog. Det er viktig at de mest risikoutsatte arealene ikke bebygges. 11.3 Flom Det foreligger ikke flomsonekart for arealene i Røyken, og det er derfor gjort en vurdering av flomrisiko ut fra beliggenheten til hvert enkelt areal, f.eks. nærhet til vassdrag eller andre kjente faktorer som gir risiko for flom. Det er vurdert at flomrisiko særlig gjelder innspill i plansonen RøykenMidtbygda (404 og 405) og Hyggen-Jerdal (702). 11.4 Teknisk infrastruktur, vann og avløp Helhetlig vurdering av vannforsyning er gitt under vurderingen av hver plansone. Omdisponering av arealer i denne revisjonen legger opp til økt belastning av va-nettet i Hallenskog, der vannforsyningen er meget sårbar. Den vil også medføre økt belastning på brannvannskapasiteten og ytterligere behov for tosidig forsyning i Røyken-Midtbygda, før prosjektene kan realiseres. Hyggen er vurdert med ganske bra vannforsyning, men dette må vurderes med de arealene som totalt omdisponeres i plansonen. Områder som med dagens situasjon er kritisk når det gjelder forurensning av kloakk, utvikles og avkloakkeres med den omdisponering av arealene fra fritidsbebyggelse til spredt bolig i lnf, og noe fremtidig boligbebyggelse. Arealformålet spredt bolig i lnf, gjør at tiltakene ikke vil belaste teknisk infrastruktur, på samme måte som om arealene ble omdisponert til boligbebyggelse. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820 Side 29 av 29 11.5 Støy De største støykildene i Røyken, er riks- og fylkesveier og jernbanen. Dette gjør at alle plansoner i kommunen har arealer som ligger innenfor rød og/eller gul støysone. I gul støysone er desibel mellom 55-65, mens den i rød støysone er over 65. Knutepunktstrategier, som legger vekt på å finne gode arealer for bebyggelse nær sentrumsområder, kollektivknutepunkt og hovedveier, vil medføre at noen planområder ligger innenfor, eller nær støysoner. Bestemmelser til kommuneplanen legger begrensninger for bebyggelse, slik at f.eks. soverom skjermes, der hvor bebyggelsen legges i områder som er nær støysoner. Kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015 – 2027. Planbeskrivelse- offentlig ettersyn. 15/820
© Copyright 2024