TEMAMØTE
Kommuneplanens arealdel 2015-2036
Program:
1800 Velkommen (ordfører Tore Opdal Hansen)
Presentasjon av planforslaget (byplansjef Hilde Haslum)
Spørsmål, kommentarer, diskusjon
(styrt av møteleder Hans Arne Odde)
2000 Takk for i dag !
TEMAMØTE
Kommuneplanens arealdel 2015-2036
Hensikt med møtet:
1. Presentere forslaget til kommuneplanens arealdel
2. Være en arena for spørsmål, diskusjon og tilbakemelding på hvordan
planforslaget oppleves å legge til rette for ”byvekst med kvalitet”
3. Alle som ønsker å sende inn en høringsuttalelse må gjøre det
skriftlig (det er ikke tilstrekkelig å si noe her i dag). Tre mulige måter:
Drammen kommune, Byplan, Engene 1, 3008 Drammen
E-post til [email protected]
E-høring (se www.drammen.kommune.no)
Frist 15. februar 2015
Kommuneplanens arealdel
byutviklingsstrategisk
styringsverktøy for å
realisere Bystrategiens
mål om
”Byvekst med kvalitet”.
Overordnet rammeplan
OG
Saksbehandlingsverktøy
Planforslagets består av flere dokumenter:
Juridisk bindende
NYTT: Tilhørende delstrategier
Hovedgrep
Fortsatt:
Nytt:
• Vekst ”innenfra”, ikke utover
• Bevare marka, naturnærhet
• Vekst skal bidra til å utvikle
nye aktivitetsarenaer og
møteplasser
• Utvikling for mindre
bilavhengig transportvekst
(mer sykkel, kollektiv)
• Tilrettelegge for vekst i
kunnskapsnæringer
• ”50% mer av alt” mot 2036
=> Stort tids- og vekstperspektiv: rammeplan med
delstrategier, rammer for
områdeplanprosesser
• Vekst med kvalitet i sentrum
og bydelene,
knutepunktutvikling,
boligmangfold
• Nye byggeområder i LNF er
unntak: ved behov for
mangfold og sammenheng i
bystruktur
Det er kommet inn 45 innspill til endret arealbruk
Her er de tegnet inn på gjeldende kommuneplankart
Nytt: utviklingsområder med
krav om felles plan
• Utpekte (brun/hvit-stripete)
områder
• Før detaljplaner for delområder
eller søknad om tiltak kan
behandles, må det vedtas en
strategisk plan for hvordan man
ivaretar overordnede
sammenhenger i området i
ulike etapper av områdets
utvikling. (NB kopling til
delstrategier)
Regional plan for flerkjernet bystruktur for å få mindre bilavhengig
transportmønster
Flerkjernet senterstruktur er hensiktsmessig også innenfor kommunen
Bymiljøvennlig transport – levende nærmiljøer
Flere av kommunens lokalsentra / bydelssentra har i dag et ganske begrenset
handels- og servicetilbud. Vekst gir mulighet for å gjøre noe med dette.
Åssiden:
Rollefordeling / et
sterkere bydelssenter?
Konnerud
Behov for utvikling som
bygger opp under
lokalsentertilbud
Fjell 2020
områdeutvikling
gir mulighet for å
styrke
senterfunksjoner
/ lokalsentertilbud
Tangen /Åskollen
Stor
fjordbyutvikling
kan gi mulighet
for et lokalsenter
til på sikt.
Rollefordeling?
STRATEGI FOR UTVIKLING AV
GRØNTAREALER I BYGGESONEN
• Videreføring av satsing på
byakse og elveplan
Nye tverrforbindelser
mellom marka og
elveparken/strandsonen
Videreføring av elvepark
oppover elva og utover
langs fjorden
Supplere bydelene
med aktivitets- og
rekreasjonsarenaer
Kopling skole –
idrett - turveisystem
BYMILJØVENNLIG
TRANSPORTSYSTEM
VEI:
• Planlagte veglenker
synliggjøres på
plankartet, men
utforming og framdrift
avklares gjennom egne
planprosesser
Kollektivtransport
• Kollektivstrategi:
• ”Ryggraden” i
fremtidens
kollektivsystem
• Byutvikling i bybåndet,
knutepunktutvikling,
bygge opp under
kollektivsystem
Sykkeltransport
• Hovedplan sykkel fastsetter
ulike typer traseer i
framtidens sykkelveisystem
• Bestemmelser: sikre
traseer, standard i
planarbeid
• Sykkelstrategi/veileder
(tiltakspakke)
Parkering
Reviderte soner
Reviderte parkeringskrav
for bolig og næring
(minimum og maksimum)
Frikjøpsordning
Veileder utdyper
Bo Klok, Drammen
3,5 boliger / daa
Planforslaget begrenser mulighet til overflateparkering
(som er arealkrevende og reduserer omgivelseskvalitet).
Årvollskogen, Oslo
15 boliger / daa
BOLIG: Veksten gir anledning til å
supplere boligmangfoldet i
Drammensregionen og bydelene.
ny type byboligområder med
bymessig mangfold av
uterom og aktivitetsarenaer
Fortsatt
sentrumsbolig
utvikling
NB: lokalt
boligmangfold
generasjonsskifte
senterutvikling
NB Lokalt
boligmangfold
Fjell trenger
rekkehus
NB: Lokalt
boligmangfold
Nesten kun
småhus idag
Boligvekst - planreserve
GJELDENDE PLAN:
NYTT:
• Boligreserve ca 6000 boliger
(+ fortetting i eksisterende
boligområder)
• 1/3 hver av:
• Tilfører ca 7-8000 nye
boliger
• I nye transformasjonsområder + LNF
• Grunnlag for å styre
boligtypesammensetning
for å supplere
boligmangfold lokalt i
bydeler og regionalt
– Sentrumsboliger,
– småhus i felt,
– byboliger i bybåndet utenfor
sentrumsplan
Utviklingsområder med
samlet områdeplan:
•Gulskogen Nord
•Travbanen – Berskaug
•Marienlyst
•Tollbukaia
•Tangen – Nøsted
•Glassverket
•Konnerud senter
Nye boligområder i LNF
Plankrav
•Svingen
•Fjell øvre
Stormoen, Pukerud
(områdeplankrav)
Annet nytt mht bolig i
arealdelen
For å muliggjøre
kvalitetsheving av eldre
leilighetsbygg til dagens
standard (TEK10 –universell
utforming og
energieffektivitet) åpner
planforslaget for en ekstra
boligetasje der forholdene
ellers ligger til rette for det.
Kvantitative og kvalitative krav
til uteoppholdsarealerer nå
del av kommuneplanens
arealdel (tidligere spredd i
ulike styringsverktøy.)
Det er gjennomført ulike
analyser av kommunens
næringsarealer,
næringsstruktur,
utviklingstrekk,
fortettingsmuligheter og
arealbehov.
Behov for nye næringsarealer?
• Har rikelig med arealer
for kunnskapsbasert
arbeidsplassintensiv
næringsutvikling
sentralt
(om vi ikke faller for
fristelsen å bruke opp
alle på boligprosjekter
før markedet er modent
for mer kontorbygg)
• Nok arealer til areal- og
plasskrevende på kort
sikt (både gjenbruk og
noe ”nytt”/ubebygd)
• Regionen har behov for
nye områder for arealog transportkrevende
virksomhet.
Samordningsprosjekt i
Buskerudbysamarbeidet
pågår.
Næring 1) kunnskapsnæring
Fortsatt stort
fortettingspotensial
sentralt.
Godsterminalområdet endres
fra framtidig boligområde til
transformasjonsområde for
blandet byformål
Knutepunktutvikling (høyhus?)
omkring Strømsø torg
Næring 2) forutsigbarhet
• For eksisterende
næringsområder avsatt til
utviklingsområder – er et av
kravene til felles plan å
ivareta eksisterende
næringsvirksomhet
underveis i etappevis
utvikling
• Andre eksisterende
næringsområder
videreføres reservert for
næringsformål
Næring 3) nye områder
Utvidelse av havneareal
ved utfylling på Holmen
2 nye næringsarealer for
arealkrevende
virksomhet i Skoger
BYGGEHØYDER SENTRUM:
Snittstudier av utviklingen av høyder i typiske langsmale
Bragerneskvartaler (N-S-snitt) i Sentrum / Blandet
bybebyggelse.
Gate
Gate
Gårdsrom
Kvartalsplanene fra 1866 tillot 3 etg bebyggelse med tilbaketrukket loftsetasje.
Gårdsrommene var ofte fylt med uthus, verksted, stall mv. Max solhøyde ved
vår/høstjevndøgn.
Sentrumsplanen (2006) angir maksimal gesims- og mønehøyde og etasjetall mot
gate tilpasset den høyere del av bebyggelsen i ulike deler av sentrumsplanområdet.
Her vist som i sentrum. For boligprosjekter suppleres Sentrumsplanens
høydebestemmelser av kvantifisert minstekrav til antall kvm. uteoppholdsareal i ulike
soner (juridisk bindende).
Oslo kommune har utarbeidet funksjonsbaserte minstekrav til solforhold i
gårdsrom/uteoppholdsarealer for Oslo indre by i form (bredde > 1,5 høyde), her tegnet
inn i et typisk smalt Bragerneskvartal (med Sentrumsplan høyderammer mot gate)
”Bragernes Atrium” utfordrer Sentrumsplanens gesimshøyder grunnet økte etasjehøyder (TEK
10) .
En tilbaketrukket 6. etasje i midtbyggene anbefales akseptert i ”bytte” mot kvaliteter knyttet til en
helhetlig planlagt kolleksjon av uteoppholdsrom som også tilfredsstiller kvantitative krav til
uteoppholdsareal. Midtbygg / tverrbygg gir mindre lys i gårdsrom enn ønskelig, men felles
takterrasse kompenserer noe. Snittet over er tatt gjennom et av atriene , snittet under ved
tverrbygg. Nedre Torggate til venstre Nedre Storgate til høyre.
Byform og byggehøyder
Det foreslås ikke
generell økning
av byggehøyder/
utnyttelse i
Sentrumsplanen
Høy(ere)hus
Strømsø er Buskerudbyens
viktigste kollektivtransportknutepunkt.
Planforslaget åpner for
vurdering av høy(ere) hus
1) For å styrke
knutepunktutvikling rundt
Strømsø torg
2) For å styrke
bydelssenterutvikling på
Konnerud og Åssiden
KULTURMINNER
• Samlet, oppdatert kulturminneregistrering,
faglig verneverdivurdering og bestemmelser
som i Sentrumsplanen – videreført i alle
bydeler
• Grunnlag for politiske prioriteringer:
– Plan- og byggesaksbehandling
– Verneplan (planprosess igangsettes)
Videre prosess
• 8 bydelskonferanser og
2 temamøter i januar
2015.
• Høringsmøte med
formannskapet
3.februar 2015
• Frist for
høringsuttalelser:
15.02.2015
• Bearbeiding av
planforslaget
• Politisk verksted
• Bearbeiding av
planforslaget
• Endelig vedtak 2015