Byplansjef Hilde Haslums presentasjon
TEMAMØTE Kommuneplanens arealdel 2015-2036 Program: 1800 Velkommen (ordfører Tore Opdal Hansen) Presentasjon av planforslaget (byplansjef Hilde Haslum) Spørsmål, kommentarer, diskusjon (styrt av møteleder Hans Arne Odde) 2000 Takk for i dag ! TEMAMØTE Kommuneplanens arealdel 2015-2036 Hensikt med møtet: 1. Presentere forslaget til kommuneplanens arealdel 2. Være en arena for spørsmål, diskusjon og tilbakemelding på hvordan planforslaget oppleves å legge til rette for ”byvekst med kvalitet” 3. Alle som ønsker å sende inn en høringsuttalelse må gjøre det skriftlig (det er ikke tilstrekkelig å si noe her i dag). Tre mulige måter: Drammen kommune, Byplan, Engene 1, 3008 Drammen E-post til [email protected] E-høring (se www.drammen.kommune.no) Frist 15. februar 2015 Kommuneplanens arealdel byutviklingsstrategisk styringsverktøy for å realisere Bystrategiens mål om ”Byvekst med kvalitet”. Overordnet rammeplan OG Saksbehandlingsverktøy Planforslagets består av flere dokumenter: Juridisk bindende NYTT: Tilhørende delstrategier Hovedgrep Fortsatt: Nytt: • Vekst ”innenfra”, ikke utover • Bevare marka, naturnærhet • Vekst skal bidra til å utvikle nye aktivitetsarenaer og møteplasser • Utvikling for mindre bilavhengig transportvekst (mer sykkel, kollektiv) • Tilrettelegge for vekst i kunnskapsnæringer • ”50% mer av alt” mot 2036 => Stort tids- og vekstperspektiv: rammeplan med delstrategier, rammer for områdeplanprosesser • Vekst med kvalitet i sentrum og bydelene, knutepunktutvikling, boligmangfold • Nye byggeområder i LNF er unntak: ved behov for mangfold og sammenheng i bystruktur Det er kommet inn 45 innspill til endret arealbruk Her er de tegnet inn på gjeldende kommuneplankart Nytt: utviklingsområder med krav om felles plan • Utpekte (brun/hvit-stripete) områder • Før detaljplaner for delområder eller søknad om tiltak kan behandles, må det vedtas en strategisk plan for hvordan man ivaretar overordnede sammenhenger i området i ulike etapper av områdets utvikling. (NB kopling til delstrategier) Regional plan for flerkjernet bystruktur for å få mindre bilavhengig transportmønster Flerkjernet senterstruktur er hensiktsmessig også innenfor kommunen Bymiljøvennlig transport – levende nærmiljøer Flere av kommunens lokalsentra / bydelssentra har i dag et ganske begrenset handels- og servicetilbud. Vekst gir mulighet for å gjøre noe med dette. Åssiden: Rollefordeling / et sterkere bydelssenter? Konnerud Behov for utvikling som bygger opp under lokalsentertilbud Fjell 2020 områdeutvikling gir mulighet for å styrke senterfunksjoner / lokalsentertilbud Tangen /Åskollen Stor fjordbyutvikling kan gi mulighet for et lokalsenter til på sikt. Rollefordeling? STRATEGI FOR UTVIKLING AV GRØNTAREALER I BYGGESONEN • Videreføring av satsing på byakse og elveplan Nye tverrforbindelser mellom marka og elveparken/strandsonen Videreføring av elvepark oppover elva og utover langs fjorden Supplere bydelene med aktivitets- og rekreasjonsarenaer Kopling skole – idrett - turveisystem BYMILJØVENNLIG TRANSPORTSYSTEM VEI: • Planlagte veglenker synliggjøres på plankartet, men utforming og framdrift avklares gjennom egne planprosesser Kollektivtransport • Kollektivstrategi: • ”Ryggraden” i fremtidens kollektivsystem • Byutvikling i bybåndet, knutepunktutvikling, bygge opp under kollektivsystem Sykkeltransport • Hovedplan sykkel fastsetter ulike typer traseer i framtidens sykkelveisystem • Bestemmelser: sikre traseer, standard i planarbeid • Sykkelstrategi/veileder (tiltakspakke) Parkering Reviderte soner Reviderte parkeringskrav for bolig og næring (minimum og maksimum) Frikjøpsordning Veileder utdyper Bo Klok, Drammen 3,5 boliger / daa Planforslaget begrenser mulighet til overflateparkering (som er arealkrevende og reduserer omgivelseskvalitet). Årvollskogen, Oslo 15 boliger / daa BOLIG: Veksten gir anledning til å supplere boligmangfoldet i Drammensregionen og bydelene. ny type byboligområder med bymessig mangfold av uterom og aktivitetsarenaer Fortsatt sentrumsbolig utvikling NB: lokalt boligmangfold generasjonsskifte senterutvikling NB Lokalt boligmangfold Fjell trenger rekkehus NB: Lokalt boligmangfold Nesten kun småhus idag Boligvekst - planreserve GJELDENDE PLAN: NYTT: • Boligreserve ca 6000 boliger (+ fortetting i eksisterende boligområder) • 1/3 hver av: • Tilfører ca 7-8000 nye boliger • I nye transformasjonsområder + LNF • Grunnlag for å styre boligtypesammensetning for å supplere boligmangfold lokalt i bydeler og regionalt – Sentrumsboliger, – småhus i felt, – byboliger i bybåndet utenfor sentrumsplan Utviklingsområder med samlet områdeplan: •Gulskogen Nord •Travbanen – Berskaug •Marienlyst •Tollbukaia •Tangen – Nøsted •Glassverket •Konnerud senter Nye boligområder i LNF Plankrav •Svingen •Fjell øvre Stormoen, Pukerud (områdeplankrav) Annet nytt mht bolig i arealdelen For å muliggjøre kvalitetsheving av eldre leilighetsbygg til dagens standard (TEK10 –universell utforming og energieffektivitet) åpner planforslaget for en ekstra boligetasje der forholdene ellers ligger til rette for det. Kvantitative og kvalitative krav til uteoppholdsarealerer nå del av kommuneplanens arealdel (tidligere spredd i ulike styringsverktøy.) Det er gjennomført ulike analyser av kommunens næringsarealer, næringsstruktur, utviklingstrekk, fortettingsmuligheter og arealbehov. Behov for nye næringsarealer? • Har rikelig med arealer for kunnskapsbasert arbeidsplassintensiv næringsutvikling sentralt (om vi ikke faller for fristelsen å bruke opp alle på boligprosjekter før markedet er modent for mer kontorbygg) • Nok arealer til areal- og plasskrevende på kort sikt (både gjenbruk og noe ”nytt”/ubebygd) • Regionen har behov for nye områder for arealog transportkrevende virksomhet. Samordningsprosjekt i Buskerudbysamarbeidet pågår. Næring 1) kunnskapsnæring Fortsatt stort fortettingspotensial sentralt. Godsterminalområdet endres fra framtidig boligområde til transformasjonsområde for blandet byformål Knutepunktutvikling (høyhus?) omkring Strømsø torg Næring 2) forutsigbarhet • For eksisterende næringsområder avsatt til utviklingsområder – er et av kravene til felles plan å ivareta eksisterende næringsvirksomhet underveis i etappevis utvikling • Andre eksisterende næringsområder videreføres reservert for næringsformål Næring 3) nye områder Utvidelse av havneareal ved utfylling på Holmen 2 nye næringsarealer for arealkrevende virksomhet i Skoger BYGGEHØYDER SENTRUM: Snittstudier av utviklingen av høyder i typiske langsmale Bragerneskvartaler (N-S-snitt) i Sentrum / Blandet bybebyggelse. Gate Gate Gårdsrom Kvartalsplanene fra 1866 tillot 3 etg bebyggelse med tilbaketrukket loftsetasje. Gårdsrommene var ofte fylt med uthus, verksted, stall mv. Max solhøyde ved vår/høstjevndøgn. Sentrumsplanen (2006) angir maksimal gesims- og mønehøyde og etasjetall mot gate tilpasset den høyere del av bebyggelsen i ulike deler av sentrumsplanområdet. Her vist som i sentrum. For boligprosjekter suppleres Sentrumsplanens høydebestemmelser av kvantifisert minstekrav til antall kvm. uteoppholdsareal i ulike soner (juridisk bindende). Oslo kommune har utarbeidet funksjonsbaserte minstekrav til solforhold i gårdsrom/uteoppholdsarealer for Oslo indre by i form (bredde > 1,5 høyde), her tegnet inn i et typisk smalt Bragerneskvartal (med Sentrumsplan høyderammer mot gate) ”Bragernes Atrium” utfordrer Sentrumsplanens gesimshøyder grunnet økte etasjehøyder (TEK 10) . En tilbaketrukket 6. etasje i midtbyggene anbefales akseptert i ”bytte” mot kvaliteter knyttet til en helhetlig planlagt kolleksjon av uteoppholdsrom som også tilfredsstiller kvantitative krav til uteoppholdsareal. Midtbygg / tverrbygg gir mindre lys i gårdsrom enn ønskelig, men felles takterrasse kompenserer noe. Snittet over er tatt gjennom et av atriene , snittet under ved tverrbygg. Nedre Torggate til venstre Nedre Storgate til høyre. Byform og byggehøyder Det foreslås ikke generell økning av byggehøyder/ utnyttelse i Sentrumsplanen Høy(ere)hus Strømsø er Buskerudbyens viktigste kollektivtransportknutepunkt. Planforslaget åpner for vurdering av høy(ere) hus 1) For å styrke knutepunktutvikling rundt Strømsø torg 2) For å styrke bydelssenterutvikling på Konnerud og Åssiden KULTURMINNER • Samlet, oppdatert kulturminneregistrering, faglig verneverdivurdering og bestemmelser som i Sentrumsplanen – videreført i alle bydeler • Grunnlag for politiske prioriteringer: – Plan- og byggesaksbehandling – Verneplan (planprosess igangsettes) Videre prosess • 8 bydelskonferanser og 2 temamøter i januar 2015. • Høringsmøte med formannskapet 3.februar 2015 • Frist for høringsuttalelser: 15.02.2015 • Bearbeiding av planforslaget • Politisk verksted • Bearbeiding av planforslaget • Endelig vedtak 2015
© Copyright 2024