1. No category

Årsberetning 2014
Sammen om Porsgrunn
INNHOLDSFORTEGNELSE
Side
1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2
2. Resultater og økonomisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
2.1 Den økonomiske utviklingen i 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2.2Driftsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
2.3Investeringsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.4 Kommunens finansielle situasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
2.5 Oppsummering – utsiktene framover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
3. Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet
og en høy etisk standard i kommunen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
3.1 Likestilling og mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
3.2Status. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
3.3 Iverksatte tiltak i 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
3.4 Om arbeidet med forebyggende kontroll og en høy etisk standard i kommunen . . . . . . . . . .21
4. Status på rammeområdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
4.1 Formannskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23
4.2 Barn, unge og kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
4.3 Helse og omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39
4.4 Plan og kommunalteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
5. Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
5.1 Økonomisk oversikt - Drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
5.2 Netto regnskap/budsjett pr virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54
5.3 Politisk organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
5.4 Administrativ organisering – kommunenivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
5.5 Administrativ organisering – virksomhetsnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60
1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2014
Samfunnsoppdraget
Trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge, god omsorg
for pleietrengende i alle aldre, en helsefremmende og god
samfunnsutvikling, samt vedlikehold og utvikling av infrastruktur, er sentrale elementer i kommunens samfunnsoppdrag.
Rammeområdet barn, unge og kultur legger beslag på i
underkant av 40 % av kommunens samlede ressurser.
Rammeområdet helse og omsorg bruker i overkant av 40 %,
mens i overkant av 10 % brukes av rammeområdet plan og
kommunalteknikk. Resten – ca. 8 % - går med til politisk
styring, administrasjon og støtte, samt kirker og trossamfunn.
Fordelingen av ressursene mellom rammeområdene i Porsgrunn
avviker ikke mye fra det som er tilfelle i sammenlignbare
kommuner. Dog er det slik at Porsgrunn bruker vesentlig mindre
til politisk styring og administrasjon og noe mer til rammeområdene for øvrig enn gjennomsnittet av de kommunene
Porsgrunn normalt blir sammenlignet med.
Kvalitet og innhold i tjenestene blir målt kontinuerlig gjennom
bruker- og medarbeiderundersøkelser, systematisk kvalitetsog avvikshåndtering, mengde og innhold på klagesaker og
andre typer resultatmålinger – som f.eks. nasjonale prøver og
karakterer i skolen. Disse målingene tyder på at kommunens
tjenestetilbud oppfattes positivt og vel tilrettelagt. Porsgrunn
kommune arbeider systematisk og daglig med kontinuerlig
forbedring i alle ledd. Konkrete resultater av dette arbeidet
får bred omtale andre steder i denne årsberetningen.
Viktige utviklingstrekk i Porsgrunnssamfunnet
Porsgrunn er den kommunen i Grenland som har hatt størst
befolkningsvekst de siste 10 år. Med unntak av ett år i
perioden har likevel befolkningsveksten ligget langt under
landsgjennomsnittet. For året 2014 var befolkningsveksten
i Porsgrunn 0,67 %, mens befolkningsveksten i landet i
gjennomsnitt var 1,11 %. I årene 2011–2013 var veksten i
Porsgrunn særlig svak, sannsynligvis sterkt preget av store
omstillinger i næringslivet og svak vekst i boligbyggingen.
Svak befolkningsvekst påvirker kommunens inntekter, og
betinger økte innstramminger i driften, strukturelle endringer
og moderasjon med hensyn til investeringer. Det er derfor et
mål å øke befolkningsveksten – i første omgang til 0,75 % i
2015.
Porsgrunn er den eneste kommunen i Telemark som har
overskudd på arbeidsplasser i forhold til andelen yrkesaktiv
befolkning. Netto pendlingsoverskudd i Porsgrunn var i 2014
nesten 1000 personer. I 2010 var pendlingsoverskuddet
ca. 1800 personer. Arbeidsledigheten i Porsgrunn var ved
utgangen av året i overkant av 4 % og stigende. Mye av
2
denne arbeidsledigheten skyldes fortsatt effekten av omstillingene i industrien i 2011 og 2012. Tallene illustrerer at det er
av avgjørende betydning for Porsgrunn å arbeide systematisk
for å sikre gode rammebetingelser for de virksomheter som er
lokalisert i Porsgrunn og Grenland, og for å bli enda mer
attraktiv for nyetableringer. Beliggenhet, infrastruktur og
tilgjengelig kompetanse er fortrinn som det kan fokuseres
enda sterkere på. Ny infrastruktur innen vei og bane vil på sikt
åpenbart forsterke regionens fortrinn.
Det er gledelig å se at mange nyetablerte bedrifter har utviklet
seg positivt i løpet av 2014. Eksempler på slike finnes i alle
bransjer. Ekstra gledelig var Yara-konsernets beslutning om å
investere 2,2 milliarder i oppgradering og utvidelse av sine
anlegg på Herøya. Investeringen er en av de største på mange
år i norsk landbasert industri.
Det er usikre tider i norsk økonomi. Dette påvirker også
viktige aktører i vår region og bør være en ytterligere spore til
å anstrenge seg maksimalt for å være både en god bostedskommune og en god og attraktiv vertskommune for
næringslivet.
Innen helse- og omsorgssektoren har kommunen i 2014
videreutviklet kvaliteten innen både tjenester i hjemmet og
i institusjon. Året har vært preget av å forberede fornyelse
og forsterkning av kommunens tilbud på institusjonsplasser.
Arbeidet med forebygging og folkehelse har skutt fart, og
dialogen med leger og andre private helseaktører og med den
institusjonelle spesialisthelsetjenesten har vært god.
Kommunens organisasjon har på en god måte håndtert de
utfordringene som ligger i samhandlingsreformen. Prosedyrene
for å motta pasienter som blir utskrevet fra sykehus har hatt
særlig fokus og ser ut til å ha fått god fasong. Et viktig element
i denne sammenheng har vært åpningen av avdelingen for
øyeblikkelig hjelp på St. Hansåsen sykehjem. Denne avdelingen
er i realiteten et «minisykehus», og driften her er nå i god
gjenge.
Porsgrunn kommune skiller seg ut fra gjennomsnittet i de
kommunene vi sammenligner oss med ved å ha svært god
barnehagedekning. Ca. 1/3 av barnehagene er kommunale,
mens 2/3 er private. Samarbeidet mellom kommunen og
barnehagene fungerer svært godt – uavhengig av eierskap,
og foreldreundersøkelser viser at det er stor tilfredshet med
det tilbud som gis til kommunens minste. Barnetallet (aldersgruppen 0-15 år) i Porsgrunn har i de senere år vist en svakt
synkende tendens. Dette har gitt særlig store utfordringer for
skolene i kommunen. Ledelse og øvrig personale ved skolene
har tatt betydelige tak i form av omlegginger og innsparingstiltak. Det er derfor svært tilfredsstillende å konstatere at de
resultatene som oppnås på nasjonale prøver og i form av
Årsberetning 2014
grunnskolepoeng holder seg godt. Kommunen har i flere år
hatt et omfattende program for etterutdanning både av
skoleledere og lærere. Det er stor interesse for og stor
oppslutning om disse programmene.
utrede temaet. Beslutning om eventuelle endringer i struktur
skal fattes av hvert enkelt by- og kommunestyre i løpet av
første halvår 2016.
Porsgrunn ble kåret til årets kulturkommune i Telemark i 2014.
Mangfold, entusiasme og kreativitet på dette området gir
kommunen et ekstra løft, og er viktig for at både befolkning og
tilreisende skal trives i kommunen. Biblioteket er en viktig del
av kommunens kulturtilbud, og adskiller seg positivt fra mange
andre ved å ha tilbud i form av søndagsåpent, temakvelder og
«litteraturhus»-aktiviteter. Kulturhuset Ælvespeilet var et
betydelig løft for Porsgrunn, og har blitt et markant og positivt
innslag i Porsgrunnssamfunnet. Kommunen har også ansvar
for å være en god støttespiller og premissgiver for frivillighet av
alle slag – fra idrett og friluftsliv til musikk, teater og festivaler.
Det er god kultur for og oppslutning om frivilligheten i
Porsgrunn.
Organisasjon og økonomi
Det ble i 2014 gjennomført en administrativ organisasjonsmessig justering. Siktemålet med endringen var å få bedre
samsvar mellom den politiske og den administrative organisering i kommunen. Også innretningen på enkelte støtte- og
stabsfunksjoner ble justert.
Porsgrunn kommune har både god kompetanse og gode
systemer for samfunnsplanlegging i vid forstand - reguleringsplaner, prosjektledelse, forvaltning og byggesaksbehandling.
Antallet saker er formidabelt, mens antallet avvik og klager er
forsvinnende lite i forhold til total saksmengde. Dette er svært
tilfredsstillende, ikke minst fordi dette er områder som er
viktige for kommunens omdømme. Erfaringene tyder på at
det er stor forståelse hos innbyggerne for at man må ha noen
kjøreregler for at et samfunn skal kunne fungere tilfredsstillende. Å kommunisere dette er av og til litt krevende, men det
er rådmannens inntrykk at det legges mer vekt på veiledning
og pragmatisme enn på byråkrati og regelstyring i håndteringen
av de ulike saker innen dette området.
Porsgrunn kommune opplevde i 2014 et bortfall av driftsinntekter i forhold til 2013, på over 100 millioner kroner. I tillegg
opplevde Porsgrunn sterkt økende kostnader til pensjon, stor
nedgang i skatteinntektene og reduksjon i rammetilskudd som
følge bl.a. av svak befolkningsvekst. I 2014 har det derfor vært
krevende for alle virksomheter å holde seg innenfor forsvarlige
økonomiske rammer. Til tross for at virksomhetene har hatt god
budsjettdisiplin, viser kommunens regnskap et underskudd på
ca. 23 millioner kroner i 2014. Dette er blant de dårligste
resultater for kommuner vi sammenligner oss med. Fordi
kommunen fortsatt har bra med fondsmidler, er merforbruket
i 2014 håndterbart. Situasjonen krever imidlertid kraftige
tiltak – både ved å øke inntektssiden og ikke minst ved å
ytterligere begrense kostnadsvekst og kostnadsnivå.
Det er en styrke, særlig i forhold til de krevende utfordringer vi
fortsatt må håndtere, at det er god dialog mellom virksomheter
og med de ansattes organisasjoner. Det er god samhandlingsforståelse i alle ledd og på alle nivåer i Porsgrunn kommune.
Porsgrunn kommune har en stor enhet som håndterer drift,
vedlikehold og utvikling av vital samfunnsinfrastruktur. Denne
virksomheten fremstår som handlingsorientert og effektiv.
Virksomheten her er i hovedsak finansiert gjennom lovregulerte
gebyrer. Et tydelig mål på effektiviteten i denne virksomheten
er at gebyrnivået i Porsgrunn ligger klart under landsgjennomsnittet.
Samarbeid med nabokommuner
Porsgrunn kommune samarbeider med de øvrige grenlandskommunene i Grenlandssamarbeidet. Innretning på og innhold
i dette samarbeid blir definert i årlige handlingsplaner. På
overordnet nivå har Grenlandssamarbeidet konsentrert seg om
viktige fellesanliggender som næringsutvikling, infrastruktur og
arealbruk, høyere utdanning og helsevesen. I alt et trettitalls
ulike samarbeid er enten organisert etter bestemmelsene i
kommuneloven eller gjennom interkommunale selskaper og
aksjeselskaper.
Porsgrunn 27. mars 2015
I 2014 vedtok samtlige seks kommuner i Grenland et mandat
for å utrede eventuelle endringer i kommunestrukturen.
Utredningen skal gjennomføres i fellesskap og innenfor rammen
av Grenlandssamarbeidet og skal ferdigstilles ved årsskiftet
2015/2016. Utredningen svarer opp Stortingets pålegg om å
Årsberetning 2014 Per Wold, rådmann
3
«Hvirvel» av Claus Ørntoft – Friisebrygga.
4
Årsberetning 2014
2. Økonomisk analyse
2.1 Den økonomiske utviklingen i 2014
Porsgrunn kommunes økonomiske situasjon ble noe mer
anstrengt i løpet av 2014 enn antatt ved årets start.
Ett vesentlig bidrag til dette var at utbyttet fra Skagerak Energi
ble på 24 mnok mens det i opprinnelig budsjett var forutsatt
50 mnok. Svak skatteinngang kombinert med relativt høy
arbeidsledighet, bidro også til å svekke budsjettbalansen.
Blant større negative avvik på driften i løpet av året var NAV
Porsgrunn. Der var det i 2014 en utgiftsøkning i f.t. 2013 på
om lag 15 mnok, tilsvarende ca. 20 %. Sterkt medvirkende
her var både høy arbeidsledighet og at en del av de som ble
arbeidsledige etter REC-konkursen i løpet av året kom over på
økonomisk sosialhjelp, etter å ha vært arbeidsledige så lenge
at de ikke lenger hadde rett på dagpenger. Innstramming fra
statlig side på arbeidsmarkedstiltak bidro også til økte utgifter
for NAV Porsgrunn.
Den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet antas også å
være medvirkende til at kommunens skatteinntekter i 2014
hadde en nominell nedgang på 0,6 % fra 2013. Vi skal mange
år tilbake for å finne et år med nominelt lavere skatteinntekter
enn det foregående året. Veksten i skatteinntektene på landsbasis var også uvanlig lav i 2014 med 2 %, forøvrig 0,5 %
lavere vekst enn det som var omtalt som forventet vekst så
seint som i oktober i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Det ble vedtatt justeringer i vårt budsjett i løpet av året,
endring vedr utbytte fra Skagerak samt at budsjettrammene
for NAV Porsgrunn, Barnevernet og Borgehaven ble
oppjustert.
Regnskapet viser likevel et merforbruk på 23 mnok som kan
henføres til de elementene som fremgår av tabellen 2.1.
Årsberetning 2014 Tabell 2.1: Avvik mellom regnskap og justert
budsjett 2014.
Tall i mnok
Avvik
Skatt og rammetilskudd
Netto finans
Pensjon
Rammeområdene for øvrig netto
- 7,8
- 3,2
- 4,5
- 7,5
Sum netto avvik
- 23,0
Avviket på skatt og rammetilskudd var en konsekvens av
lavere skatteinngang enn forutsatt både lokalt og på landsbasis. Avviket på netto finans skyldes at bokført avdragsutgift,
beregnet minimumsavdrag, ble noe høyere enn budsjett.
Lavere nivå enn forutsatt på kalkylerenten som benyttes for
selvkostområdene samt byggelånsrente, medførte at lavere
andel av renteutgiftene enn forutsatt kunne henføres til disse
områdene.
Pensjonsutgiftene ble høyere enn forutsatt bl.a. relatert til
årets lønnsoppgjør, noe som bidro til høyere tilskudd til private
barnehager enn forutsatt.
De større negative avvikene på rammeområdene også i forhold
til justert budsjett var NAV og Barnevern og dessuten tilskudd
til private barnehager. Til sammen var avviket på disse tre
tjenesteområdene alene over 13 mill. kroner.
I diagram 1 illustreres resultatutviklingen for kommunen de
siste årene, da ikke målt mot budsjett, men ved å benytte
resultatbegrepene brutto og netto driftsresultat samt
utviklingen i netto finans. Bruttodriftsresultat er resultat
før finans, netto resultat er resultat etter finans, men før
avsetninger inkl. også overføringer til investeringsregnskapet.
5
Diagram 1: Resultatutvikling 2007–2015 i mnok.
-100
-50
0
50
100
150
200
2007
2008
2009
2010
2011
Brutto driftsresultat
2012
2013
Netto driftsresultat
Brutto driftsresultat ble betydelig svakere enn opprinnelig
forutsatt i 2014, og her er det ikke minst avvikene som nevnt
på driften som bidrar. Men det var også i utgangspunktet
budsjettert med svakere resultat enn i 2013. En årsak til det
var endringen vedr. momskompensasjon fra investeringer.
I 2013 lå det her en inntekt på 39 mnok som f.o.m. 2014 ble
ført direkte som inntekt i investeringsregnskapet.
Vi har et langsiktig mål om et netto driftsresultat på 3 %,
mens vi i 2014 var om lag 140 mnok fra å nå det målet.
2014
2015
Netto finans
Det er den underliggende driften som er den store utfordringen, dvs. forholdet mellom løpende inntekter og utgifter.
I diagram 2 rendyrkes denne driftsbalansen ved å korrigere for
den nevnte momskompensasjonen. Her illustreres nivået i
Porsgrunn sammenlignet med kommuner på vår størrelse i
Gr 13. Det fremgår her at det er en relativt betydelig ulikhet
i resultatnivå, og de siste årene er resultatet svekket i
Porsgrunn, mens det er en svak økning i snittet for
Gr 13-kommunene. Det var en forbedring i Porsgrunn i 2013
som det var planlagt å videreføre i 2014.
Diagram 2: Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt korrigert for momskompensasjon fra investeringer –
Porsgrunn og snittet i Gr 13-kommunene.
4
2
0
-2
-4
-6
-8
2006
2007
2008
2009
Porsgrunn
Vi får her illustrert både resultatnivå og resultatutviklingen
over tid. Porsgrunn har gjennomgående et svakere brutto
driftsresultat enn gjennomsnittet for Gr 13-kommunene.
Det har latt seg forsvare på bakgrunn av høyere finansinntekter enn de fleste andre kommuner.
Dette er i ferd med å endre seg, noe som kommer til uttrykk i
utviklingen i netto finans-linjen i diagram 1 over. Og i tabell
6
2010
2011
2012
2013
2014
Gruppe 13
2.2 fremgår det at gjennomsnittlig finansinntekt i 2013 og
2014 var ca 60 mnok lavere enn snittet de to foregående år.
De nærmeste årene forventes årlig utbytte fra Skagerak Energi
AS å bli enda lavere enn i 2014, i størrelsesorden knapt
10 mnok pr år. Våre plasserte midler vil bli noe redusert de
nærmeste årene som følge av noe planlagt bruk av fonds, slik
at forventet avkastningsnivå også må forventes å gå noe ned.
Årsberetning 2014
Tabell 2.2 viser endringene fra 2011 til 2014 i finansinntekter og -utgifter.
Tabell 2.2: Finansinntekter og -utgifter 2011–2014
Tall i mnok
2011
Utbytte Skagerak
Finansforvaltning – avkastning
Finansinntekter forøvrig
A Sum finansinntekter
2012
2013
2014
Endring 13–14*
86,2
74,2
28,0
24,2
32,1
79,2
59,5
49,8
18,14,55,96,2
- 3,8
- 9,7
0,3
136,4
157,9
93,4
80,2
- 13,2
Renteutgifter 78,1
69,3
69,6
68,6
- 1,0
Avdragsutgifter
55,057,062,967,5
B Sum finansutgifter
4,6
133,1
126,3
132,5
136,1
3,6
3,3
31,6
39,1
- 55,9
- 16,8
Netto finans (A–B)
* Negativt fortegn i kolonnen «Endring 13-14» angir svekket resultateffekt.
Sum finansutgifter, dvs. renter og avdragsutgifter, har hatt en
svak økning. Et redusert rentenivå har kompensert for effekten
av økt lånegjeld.
Nedenfor vises nivået på netto driftsresultat målt i % av brutto
driftsinntekt i Porsgrunn sammenlignet med noen nabokommuner. Porsgrunn har i 2013 og 2014 hatt den svakeste
utviklingen. Her få vi effekt både av svekket brutto driftsresultat, driftsbalanse og i tillegg effekten av svekket netto
finans.
Diagram 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt 2008–2014
15
10
5
0
-5
-10
-15
2008
2009
Porsgrunn
2010
Skien
Diagram 3 viser nivået på netto driftsresultat målt i % av
brutto driftsinntekt i Porsgrunn sammenlignet med noen
nabokomuner. Det fremgår her at netto driftsresultat i
Porsgrunn kommune er svakest av disse kommunene i 2014
og Porsgrunn er den kommunen som har hatt sterkest
nedgang de to siste årene. Her får vi effekt både av svekket
brutto driftsresultat, driftsbalanse og i tillegg effekten av
Årsberetning 2014 2011
Sandefjord
2012
Larvik
2013
2014
Gruppe 13
svekket netto finans. Skien er den kommunen av disse som
har den mest positive resultatutviklingen etter 2010.
De foreløpige KOSTRA-tallene for 2014 viser at Porsgrunn
kommune har det svakeste netto driftsresultatet av alle
GR13-kommunene, med – 2,9 % og Haugesund nærmest
med – 2,8%.
7
2.2 Driftsregnskapet
I tabell 2.3 vises sammensetningen av våre disponible inntektsrammer. Sum til disposisjon for rammeområdene øker med bare
19,3 mnok tilsvarende 1,1 %. Sum disponert på rammeom-
rådene fremgår av tabell 2.4 og økte med 42 mnok tilsvarende
2,5 %. Dette gir da et regnskapsmessig merforbruk på 23,1
mnok.
Tabell 2.3: Disponible inntekter til fordeling – skjema 1 A
Tall i mnok
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre generelle statstilskudd
Just. budsj.
2014
Avvik
2014
Regnskap
2013
- 786,7
- 834,2
- 72,1
- 52,0
- 795,7
- 833,0
- 72,0
- 52,5
- 9,0
1,2
0,1
- 0,5
- 791,1
- 791,3
-76,8
- 88,2
- 1 745,0
- 1 753,2
- 8,1
- 1 747,4
- 85,3
63,4
67,5
- 79,8
53,0
66,0
5,5
- 10,4
- 1,5
- 92,8
57,3
62,9
45,6
39,2
- 6,4
27,4
Til ubundne avsetninger
0
0
0
Til bundne avsetninger
0
0
0
Bruk av tidligere års mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
- 44,0
- 44,0
0
17,2
0,0
- 12,8
- 40,4
SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
Renteinntekter og utbytte
Rente-/finansutgifter
Avdrag på lån
NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
Regnskap
2014
NETTO AVSETNINGER
- 44,0
- 44,0
0,0
- 35,9
0
0
0
31,7
- 1 743,4
- 1 757,9
- 14,5
- 1 724,1
1 766,6
1 757,9
- 8,6
1 724,1
23,1
0,0
- 23,1 0,0
Brutto driftsresultat
127,1
107,8
19,3
71,0
Netto driftsresultat
70,5
47,8
22,7
4,4
Fordeling:
Overført til investeringsregnskapet
Til disp. for rammeområdene
Disp. på rammeområdene (fra skjema 1B)
MERFORBRUK
8
Årsberetning 2014
Rammeområdene
Tabell 2.4 viser utgifter, inntekter og netto utgift pr. rammeområde. Som vedlegg bak i dette heftet er det vist en spesifikasjon
med tall for virksomhetene pr. rammeområde.
For nærmere redegjørelse om disse tallene vises det til gjennomgangen pr. rammeområde og til heftet med virksomhetenes
årsmeldinger.
Tabell 2.4: Utgifter og inntekter pr. rammeområde
Tall i mnok
Formannskapet
Barn, unge og kultur Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Kirker og trossamfunn Ikke fordelte utg./inntekter Sum alle områdene Regnskap
2014
Avvik i
2014
Regnskap
2013
121,6
700,7
751,3
178,2
20,4
-5,6
128,2
687,7
756,7
186,5
20,0
- 21,2
6,6
- 12,9
5,4
8,3
- 0,4
- 15,6
128,8
681,1
729,7
180,5
20,2
- 16,1
1 766,6
1 757,9
- 8,6
1 724,1
Formannskapet
Det er en forholdsvis sterk nedgang fra 2013 til 2014. Det
skyldes dels endringer i aktivitet og ansvar bl.a. ved at overformynderiet ble overført til fylkesmannen og utgifter til stortingsvalget i 2013. Til sammen utgjør det ca. 2,5 mnok. Utgiftene til
lærlinger og HMS-arbeid samt skoleskyss, var tilsammen over
3 mnok lavere i 2014 enn i 2013. På disse sistnevnte områdene
er det også mindreforbruk i f.t. budsjett i 2014. Det er det også
på Økonomiavdelingen bl.a. som følge av bedre resultat enn
budsjettert for Kemneren i Grenland.
Barn, unge og kultur
Samlet for rammeområdet er det en vekst på 2,9 %. Barnevern,
Saturnveien og tilskudd til private barnehager har sterkest
vekst. Flere av skolene har reduksjon som følge av lavere
elevtall.
Størst negativt avvik i forhold til budsjett er det på Barnevern og
tilskudd til private barnehager. Det er også flere av skolene som
har noe større negative avvik enn vi har vært vant til. Utgiftene
til gjesteelever er ansvarsplassert på Borge skole og der er det
relativt sterk vekst og merforbruk i forhold til budsjett.
Helse og omsorg
Samlet har rammeområdet en vekst på 3 %, tilsvarende
21,8 mnok. Herav står NAV Porsgrunn alene for 15 mnok.
Det er mindre negative avvik innenfor dette området enn det
har vært de siste årene når en ser bort fra NAV og Borgehaven.
To virksomheter med både positive avvik i forhold til budsjett
og nominell nedgang fra 2013 er Legetjenester og miljørettet
helsevern og Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. Avviket på
legetjenester skyldes primært at tilskudd til etablering av
øyeblikkelig hjelp er inntektsført her.
Årsberetning 2014 Just. budsj.
2014
Endr. i %
2013–14
- 5,6 2,9
3,0
- 1,2
1,1
- 65,3
2,5
Plan og kommunalteknikk
Samlet har rammeområdet en nedgang på 1,2 %. Nedgangen
er størst på Eiendomsforvaltningen, godt hjulpet av reduserte
strømpriser. Brannvesenet har i tråd med budsjett en relativt
sterk vekst med hele 21 %, en konsekvens av de endrede
samarbeidsordningene på Herøya. Mindreforbruk har alle
virksomhetene på rammeområdet bortsett fra Renhold.
Kommunalteknikks mindreforbruk gjelder i hovedsak selvkostområdene. Dette er dermed ikke overskudd som kan brukes til
andre formål. Byutviklings positive avvik i forhold til budsjett
skyldes primært høyere gebyrinntekter enn budsjettert.
Kirker og trossamfunn
Avvik her skyldes primært en sterkere økning i antall tilskuddsberettigede medlemmer i andre trossamfunn enn statskirken.
Ikke-fordelte utgifter og inntekter
Det som bidrar til avviket i forhold til budsjett her er pensjon.
Her bokføres andel av pensjonsutgiftene utover det det som
føres direkte på virksomhetene. I år med sentrale lønnsoppgjør
fremkommer det gjerne et avvik som følge av høy reguleringspremie, som i 2014. Årlig pensjonskostnad er også økende
som følge av økt premieavvik som nå amortiseres over syv år.
Denne økningen er f.o.m. 2015 fanget opp ved å øke pensjonsutgiften som føres direkte på virksomhetene.
9
2.3 Investeringsregnskapet
Tabell 2.5 viser investeringsprosjekt sortert etter påløpt
kostnad i 2014, og omfatter prosjekt hvor sum justert budsjett
er mer enn 3 mnok.
Differansen mellom justert budsjett og påløpt kostnad i 2014
fremgår av kolonnen til høyre. Prosjekt med negative avvik er
i hovedsak prosjekt med bevilgninger også i 2015 og avvik
håndteres da i 2015.
Det gjøres oppmerksom på at inndekking av merforbruk på
Heistad skole og Ælvespeilet forutsettes håndtert særskilt,
enten ved behandling av byggeregnskapene for disse prosjektene eller ved behandling av kommunens årsregnskap hvis
byggeregnskapene da ikke er behandlet. I tråd med regnskapsforskriftene er merforbruket på disse to prosjektene i 2014
dekket inn ved redusert avsetning, jf. prosjekt 94 Omklassifisering anleggsobligasjoner på 20,8 mnok som er brukt til å
dekke det nevnte merforbruket.
Tabell 2.5: Status større investeringsprosjekter pr. 31.12. 2014 – mnok.
Prosjekt
Justert Rest/
Tall i mnok
Regnskap
budsjett
Overskr. (+/-)
94
2140
7221
7311
3729/-40
5453
7500
6961
7917
5331
7280
7425
2155
4101
2148
7733
7392
7521
5461
7737
7289
7287
7290
7563
7395
6933
3812
7564
Omklassifisering anleggsobligasjoner
Ny skole Heistad
Rehabilitering vann ÅBEV
Rehabilitering avløp ÅBEV
Sykehjemsutbygging
Ny idrettshall Heistad
Ny driftssentral KRA
Eiendomsforvaltning - utviklingstiltak ÅBEV
Tørrmo kapell - oppgradering
Ælvespeilet - nytt kulturhus
Tiltak i forb. med vanndirektivet
Renovasjon - optisk sortering
Grønli skole - utvidelse
Kjøp av utleieboliger/leiligheter ÅBEV
Brevik oppvekstsenter - Div. vegutbedringer ÅBEV
Knarrdalstrand - oppgradering prosess
Stabiliseringstiltak i elva
Kjølnes stadion diverse oppgraderinger
Fornyelse av maskiner ÅBEV
Nye vannmålere/- soner
Klyvedammen rehabilitering
Ledningsnett Bamble - Bjørkøya
Oppr. elvefronten etter stabiliseringstiltak
Ny slam og sugebil
Kjøp av eiendom
Saturnveien - ny avlastningsbolig
Boligfelt utbygging i kommunal regi
148,2 24,1 24,0 23,1 24,0 21,1 14,0 13,2 8,1 7,9 7,5 7,2 7,0 6,2 5,7 4,7 4,3 3,5 3,5 3,1 3,1 3,1 3,1 2,9 2,7 2,5 2,4 2,3 169,0 4,1 20,6 19,4 19,2 21,3 12,8 18,9 6,4 - 5,9 16,0 7,9 13,0 40,3 5,0 15,4 3,5 2,9 3,1 3,0 4,9 3,5 5,0 3,0 4,9 - 14,6 20,8
- 20,0
- 3,4
- 3,7
- 4,8
0,2
- 1,1
5,7
- 1,7
- 7,9
- 1,6
8,8
0,9
6,8
34,7
0,4
11,1
- 0,0
- 0,6
- 0,0
- 0,2
1,8
0,4
2,1
0,3
2,4
- 2,4
12,3
Tallene i tabellen over viser påløpt kostnad inkl mva. Mva-kompensasjon er en finansieringsinntekt som da ikke er hensyntatt og
som reduserer avviket der slik kompensasjon er aktuell.
10
Årsberetning 2014
I tabell 2.6 vises samlet kostnad i investeringsregnskapet, finansieringsbehovet, og hvordan dette er finansiert.
Tabell 2.6: Investeringsregnskapet - skjema 2A
Tall i mnok
Regnskap
Reg.
Oppr.
Regnskap
2014budsjettbudsjett 2013
20142014
FINANSIERINGSBEHOV
Investeringer i anleggsmidler
266,8
224,0
390,5
327,9
Utlån og forskutteringer
45,8
40,3
48,1
142,0
Avdrag på lån
14,2
5,6
5,6
13,4
Avsetninger
161,7
5,0
174,0
8,5
ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV
488,5274,9618,2491,7
FINANSIERING
Bruk av lånemidler
- 183,2
Inntekter fra salg av anleggsmidler
- 180,4
Tilskudd til investeringer
- 49,2
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
- 19,3
Andre inntekter
- 1,8
- 196,3
- 5,0
- 36,4
- 5,6
-
- 289,9
- 178,8
- 66,0
- 5,6
-
- 193,0
- 107,7
- 58,5
- 17,1
- 5,6
SUM EKSTERN FINANSIERING
- 434,0
- 243,4
- 540,3
- 381,9
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av avsetninger
- 1,5
- 53,0
-
- 31,6
-
- 77,9
- 34,5
- 75,3
SUM INTERN FINANSIERING
- 54,5
- 31,6
- 77,9
- 109,8
- 488,5
- 274,9
- 618,1
- 491,7
SUM FINANSIERING
Differansen mellom opprinnelig budsjett og justert budsjett
skyldes særlig videreførte ubrukte bevilgninger fra tidligere år.
Dette vil bli behandlet som egen sak i april/mai. Det er dessuten
en endring av bokføringsteknisk karakter knyttet til endret
klassifisering av obligasjoner fra anlegg til omløpsmidler.
I diagram 4 illustreres kommunens investeringsnivå over tid. Her vises regnskapstall for perioden 2009–2014,
og tall fra årsbudsjett og økonomiplanen for 2015–2018.
Diagram 4: Investeringsnivået 2009–2018 - inv. i anleggsmidler i mnok.
Vi har nå lagt bak oss en fire års periode med høyt nivå som
følge av ikke minst Ælvespeilet, og investeringer i skoler og
idrettshall på Heistad. 2015 er starten på en ny fire-års periode
Årsberetning 2014 med nye store investeringer. Det skal bygges ny skole i Brevik,
ny svømmehall på Kjølnes og nye sykehjem, først på Vestsiden
og deretter på Mule.
11
2.4 Kommunens finansielle situasjon
Nedenfor redegjøres det for noen sentrale forhold knyttet til kommunens finansielle situasjon.
Tabell 2.7: Fondsmidler
Tall i mnok
2011
2012
2013
2014
Disposisjonsfond 201,8 220,5 190,4140,6
Bundne driftsfond
33,8
33,0
36,4
37,3
Ubundne investeringsfond
542,1
467,5
401,4
509,8
Bundne investeringsfond
8,0
6,9
6,6
7,0
Sum Nedgangen i disposisjonsfond er en konsekvens at av regnskapene både i 2013 og 2014 er til dels saldert ved bruk av
disposisjonsfond. Økningen i ubundne investeringsfond skyldes
785,7
727,9
634,8
694,7
den nevnte endrede klassifiseringen av våre plasseringer i
anleggsobligasjoner.
Tabell 2.8: Oversikt større fonds pr. 31.12. 2014
Tall i mnok
2011
2012
2013
2014
76,9
21,6
20,0
26,6
76,0
1,6
8,7
2,6
311,2
35,6
65,7
44,6
26,8
5,0
87,2
35,1
30,0
12,0
75,4
1,1
8,6
1,8
254,5
20,2
60,9
28,6
27,8
5,0
91,6
35,1
13,0
1,2
64,5
2,1
7,9
1,8
248,4
4,6
57,3
0,1
26,3
5,0
83,5
35,1
0,0
0,0
42,1
0,7
7,8
2,1
376,4
0,0
36,4
0,1
27,9
5,0
722,9
648,2
559,1
617,1
Realverdifond *
Bufferfond finans *
Bufferfond Skagerak Energi utbytte *
Vedlikeholdsfond *
Campus Kjølnes * Generelt disp. fond *
Virksomhetenes resultatfond *
Energifond *
Kapitalfond - langsiktig plassering Ny skole Heistad
Nye sykehjemsplasser
Nytt kulturhus
Tomte- og boligfond
Utbygging – Kammerherreløkka
Sum *) Disposisjonsfonds.
12
Årsberetning 2014
Finansforvaltningen
Pr. 31.12.14 hadde vi en portefølje som i henhold til vårt finansreglement rapporteres todelt; langsiktige plasseringer og
driftslikviditet. Disse forvaltes etter ulike retningslinjer og rammer.
Tabell 2.9: Finansforvaltning – saldo og avkastning pr. aktivaklasse i 2014
Tall i mnok
Lange midler
Norske aksjer
Globale Aksjer
Eiendomsfond
Pengemarked Norge
Norske obligasjoner > 1 år.
Globale obligasjoner
Global høyrente
Norske anleggsobligasjoner
Saldo
31.12. 2013
Saldo
Kjøp/Salg
31.12. 2014
Avkastning
i mnok
Avkastning
i%
48,6
94,8
41,3
56,0
119,8
108,7
30,2
178,0
43,3
94,6
43,7
42,3
107,2
109,9
27,4
185,5
- 5,4
- 12,0
- 7,7
- 14,9
- 20,0
- 6,3
- 4,0
0,0
0,1
11,8
5,3
1,3
7,3
7,6
1,2
7,5
0,1
12,6
12,9
2,3
6,3
7,0
3,8
4,2
Sum lange midler
677,4
653,9
- 70,3
42,1
6,2
Driftslikviditet
Bankinnskudd
Rentefond
218,0
69,2
139,0
0,0
- 85,4
- 70,5
6,4
1,3
2,5
1,9
Sum likvide midler
287,2
139,0
- 155,9
7,7
2,5
Samlet portefølje
964,6
792,9
- 226,2
49,8
5,0
I diagram 5 illustreres hvordan avkastningen har vært på våre plasseringer sammenholdt med renteutviklingen i samme periode.
Diagram 5: Prosentvis akkumulert avkastning 2002–2014 sammenlignet med akkumulert rente 3 mnd. NIBOR i perioden
Diagrammet viser at verdien av vår portefølje ble redusert det
første året, økte deretter frem t.o.m. 2007 til 33 % for så å bli
redusert til 29,1 % i 2008. Deretter har det vært en kontinuerlig og forholdsvis sterk vekst, ikke minst målt mot et forholdsvis
Årsberetning 2013 lavt rentenivå. Meravkastningen i 2014 målt mot 3 mnd NIBOR
på vår lange portefølje er, uten å hensynta effekten av de
tidligere års meravkastning, alene på knapt 30 mnok.
13
Tabell 2.10: Likviditet
2011
2012
2013
2014
1 325
347
1 296
412
1 174
408
1 240
428
= Arbeidskapital + Påløpte feriepenger - Ubrukte lån
- Bundne fond
- Premieavvik pensjon 978
884
765
812
131
175
34
93
137
147
33
155
143
134
36
161
147
144
37
217
= Likviditetsreserve
Likviditetsgrad 1(*)
807686577560
3,83,12,92,9
Tall i MNOK
Sum omløpsmidler
- Sum kortsiktig gjeld
1) Likviditetsgrad 1 = Sum omløpsmidler/sum kortsiktig gjeld og er et uttrykk for evnen til å finansiere kortsiktige forpliktelser. Den bør være større eller lik 2.
I 2014 blir effekten av det svake resultatet og bruk av fonds motvirket av den nevnte endrede klassifiseringen vedr. anleggsobligasjoner.
Lånegjeld
Tabellen nedenfor viser saldo på våre lån sortert pr. lånegiver med saldo pr. 31.12. 2014.
Tabell 2.11: Lånegjeld i mnok fordelt på långiver
Gjeld mnok
Antall lån
% av gjeld
Husbanken
Kommunalbanken
Obligasjonsmarkedet 170,2
1 555,1
912,7
10
12
4
6,4
59,0
34,6
Sum lån
2 638,0
26
100
Kommunalbanken tilbyr et rentenivå som i stor grad er
konkurransedyktig med det vi kan oppnå i obligasjonsmarkedet
- sertifikat- og obligasjonslån.
Diagram 6 viser netto lånegjeld pr innbygger. Netto
lånegjeld her er opptatte lån korrigert for utlån som startlån,
samt ubrukte lån.
Den gjennomsnittlige lånerenten på samlet gjeldsportefølje
pr. 31.12. var på 2,45 %, en nedgang på om lag 0,5 %-poeng i
løpet av året.
14
Årsberetning 2013
Diagram 6: Netto lånegjeld pr innbygger 2011 og 2014
Porsgrunn har høyere netto lånegjeld pr innbygger enn Skien og
snittet i Gr 13, men Porsgrunn har hatt klart lavere vekst i 2013
og 2014.
Ett av våre langsiktige økonomiske mål et at netto lånegjeld
pr. innbygger ikke skal øke. Vi har da korrigert for lån opptatt til
finansiering på selvkostområdene: vann, avløp og renovasjon.
Det finnes ikke tall her som gjør at vi kan sammenligne oss med
andre kommuner.
Men beregninger av dette for henholdsvis 2013 og 2014
for Porsgrunn viser at låneopptak og andel avdrag relatert til
VAR-områdene tilsvarer netto vel 50 mnok. Dette utgjør
1.400 kroner pr innbygger mens økningen vist i diagrammet
over er 1.033 kroner pr. innbygger. Netto lånegjeld, definert slik
for Porsgrunn, viser da en liten nedgang målt pr innbygger fra
2013 til 2014.
2.5 Oppsummering – utsiktene framover
Det relativt svake driftsresultatet for 2014 kan i liten grad
forklares med engangsutgifter eller inntektstap av midlertidig
karakter. Det meste av avvikene i driften, eksempelvis det økte
utgiftsnivået på NAV, vil ikke kunne reverseres på kort sikt.
Dette var også utgangspunktet for at det ble vedtatt at
eiendomsskatten økes i 2015 med 40 mnok. Sammen med
andre tiltak bidrar dette til at budsjettert netto driftsresultat
for 2015 er på 13 mnok. Dette er en forbedring på over
55 mnok i f.t. regnskapsresultatet for 2014.
Som det fremgår av kap 4 i denne årsmeldingen er det et gjennomgående trekk at sammenlignet med Gr 13-kommunene er
Årsberetning 2014 de fleste tjenesteområdene preget av relativt høyt nivå både på
kvalitet og dekningsgrad på tjenestene, men det gjelder også
utgiftsnivået. Dette er en klar indikasjon på at det er nødvendig
med et sterkere fokus på tiltak for å få mer ut av pengene.
På bakgrunn av dette har rådmannen tatt initiativ til en prosess,
støttet av formannskapet, som har som siktemål å få til en
sunnere budsjettbalanse, både på kort og lang sikt.
En ikke uvesentlig usikker faktor for Porsgrunn kommune,
med betydning for både inntekter og utgifter, er knyttet til
befolkningsutviklingen. På kort sikt er arbeidsledigheten en
utfordring, men på lenger sikt kan det gis gode grunner for at
Porsgrunn har et vekstpotensiale som det er viktig å utnytte.
15
«Kommunikasjon»
av Solveyg W. Schaffer
– Storgata ved
Rådhusplassen.
16
Årsberetning 2014
3. Arbeid for å sikre likestilling, integrering,
tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen
I dette kapitlet redegjøres det for krav til årsberetning som
stilles i Kommunelovens § 48, pkt. 5 om opplysninger vedr.
likestilling, integrering, tilgjengelighet og tiltak som er
iverksatt og planlegges for å sikre en høy etisk standard i
virksomhetene.
3.1 Likestilling og mangfold
Som arbeidsgiver er Porsgrunn kommune pliktig til å arbeide
aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og
hindre diskriminering. Pliktene gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet og religion. Pliktene er nedfelt i Likestillingsloven, Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven.
Porsgrunn kommune har overordnede personalpolitiske
dokumenter som sier noe om våre holdninger og kjøreregler
i arbeidet med likestilling og integrering. Blant disse er:
• Personalreglement
• Etiske retningslinjer
• Bedriftskultur basert på verdiene: Fellesskap, Likeverd,
Mangfold og Raushet
• Arbeidsgiverstrategi mot 2015
Porsgrunn kommune ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver,
både for å beholde de medarbeiderne vi har og å rekruttere
nye medarbeidere. Vi skal levere gode tjenester, være en god
samfunnsutvikler og arbeide for videre vekst i kommunen.
Et aspekt i dette er å legge vekt på likestilling og likeverd. Vi
skal skape attraktive arbeidsplasser bl.a. ved å kommunisere ut
et tydelig likestillings- og likeverdsperspektiv. Dette betyr at:
• Vi vil tilstrebe like muligheter for kvinner og menn ved å
gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk.
• Vi ønsker at kommunens virksomheter skal preges av
mangfold og likeverd.
• Vi oppfordrer kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn
til å søke ledige stillinger hos oss.
• Porsgrunn kommunes IA-arbeid skal bl.a. bidra til å hindre
utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av
utsatte grupper som har vansker med å få arbeid, og
tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet.
• Ansatte i Porsgrunn kommune, som ønsker det, skal få
heltidsstilling.
• Ved utlysning av stillinger hvor ett kjønn er underrepresentert, skal søkere fra det underrepresenterte kjønnet spesielt
oppfordres til å søke. Søkere fra det underrepresenterte
kjønn skal prioriteres ved ansettelser dersom søkernes
kvalifikasjoner er like.
• Dersom det er kvalifiserte søkere av begge kjønn til en
stilling, skal både kvinner og menn som hovedregel innkalles
til intervju. Hvis det er kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, skal minst én av disse innkalles til intervju.
• Ved lokale lønnsforhandlinger skal kommunen ha fokus på
prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi.
• Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillingskategorier.
Årsberetning 2014 17
3.2 Status
Tabell 3.1 Ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn:
Tallene som brukes i redegjørelsen er innhentet fra KS, og
er basert på PAI-registeret. Tall i dette registret oppdateres
1. desember hvert år. Porsgrunn kommune har hatt utfordringer med å rapportere riktige på antall årsverk via vårt tidligere
lønns- og personal-system. 1. desember 2014 er første gang
Stillings-%Kjønn
vi rapporterer i nytt system. Det ville derfor gitt et noe skjevt
bilde av utviklingen dersom vi hadde tatt med tall for 2012 og
2013 fra det gamle systemet og tall for 2014 hentet fra det
nye. Vi velger derfor kun å rapportere tall for 2014 i denne
årsberetningen.
2014
Antall
ansatte
%
Kvinner og menn
127
5,1
0–24,99 %
Kvinner
101
5,1
Menn
26
5,1
Kvinner og menn
196
7,9
25–49,99 % Kvinner
173
8,8
Menn
23
4,5
Kvinner og menn
547
22,1
50–74,99 % Kvinner
505
25,7
Menn
42
8,3
Kvinner og menn
469
19,0
75–99,99 % Kvinner
445
22,6
Menn
24
4,7
Kvinner og menn
1,133
45,8
100 %
Kvinner
741
37,7
Menn
392
77,3
*Samlet antall ansatt er høyere i tabell 3.1 og 3.4 enn i tabell 3.2. Det er fordi man i tabell 3.1 og tabell 3.4 ikke får skilt ut personer på godtgjøring for omsorgslønn,
introduksjonsstønad o.l. da de ligger inne i systemet med en stillingsbrøk. I tillegg kan personer med flere små stillingsstørrelser ha blitt telt flere ganger
Tabellen viser tydelig at kvinner i langt større grad enn menn
jobber i små stillingsbrøker. Tallene har holdt seg ganske stabile
de siste årene, på tross av prosjekter for å redusere uønsket
deltid., men dette er nå blitt en stor del av kommunens arbeidsgiverpolitikk, og tas hånd om i omstillingsutvalget.
Tabell 3.2 Kjønnsfordeling på stillingskategorier fordelt på ulike tjenesteområder – andel personer/prosent
Se merknad ovenfor.
2014
Sektor
Kvinner Menn K. i % M. i %
Sentraladministrasjonen
96
74
5644
Oppvekst
607
146
8119
Barnehager
134
4
973
Grunnskole
370
112
7723
Helse/sosial
973
111
9010
Hj.hjelp/-sykepleie
129
4
973
Kultur
34
27
5644
Teknisk sektor
77
120
3961
7921
I alt
1 789
482
Barnehage og hjemmehjelp/sykepleie er de to stedene med færrest menn. Ny handlingsplan for Likestilling og mangfold
har tiltak for å forsøke å gjøre noe med denne fordelingen.
18
Årsberetning 2014
Tabell 3.3 Sykefravær i prosent av netto dagsverk etter varighet, kvartal, kjønn og arbeidstakergruppe
Syke
1-3
4-10
11-40
Over 40
fravær
fraværs- fraværs- fraværs-fraværs
i alt
dager
dager
dager
dager
I alt
9,5
1,2 1,0
1,7
5,5
4. kvartal 2010–
Menn
5,1
1,0
0,8
1,1
2,3
3. kvartal 2011:
Kvinner10,7
1,3
1,1
1,9 6,4
I alt 9,3 1,2 1,0 1,95,1
4. kvartal 2011–
Menn
10,2
1,3
1,1
2,2
5,6
3. kvartal 2012:
Kvinner6,4
1,0 0,7 1,2 3,6
I alt
8,6
1,2
0, 9
1,8
4,7
4. kvartal 2012–
Menn
4,9
1,0
0,7
1,0
2,2
3. kvartal 2013:
Kvinner
9,7
1,3
1,0
2,0
5,5
I alt 9,2 1,1 0,9 2,25,0
4. kvartal 2013–
Menn
5,6
0,9
0,8
1, 6
2,3
3. kvartal 2014:
Kvinner
10,3
1,1
1,0
2,4
5,9
Undervisn.8,2
1,4
0,8
1,2
4,8
4. kvartal 2010–
Menn
7,3
1,1
0,7
1,2
4,3
3. kvartal 2011:
Kvinner8,1
1,1 1,0 1,5 4,5
Undervisn.8,2
1,2
0,7
1,5
4,9
4. kvartal 2011–
Menn
8,8
1,5
0,9
1,4
5,0
3. kvartal 2012:
Kvinner
6,6
1,3
0,3
0,7
4,3
Undervisn.7,2
1,2
0,8
1,3
3,9
4. kvartal 2012–
Menn
3,8
1,1
0,6
0,6
1,6
3. kvartal 2013:
Kvinner
8,3
1,2
0,9
1,5
4,7
Undervisn.7,1
1,0
0,7
1,3
4,1
4. kvartal 2013–
Menn
4,1
0,9
0,5
0,6
2,2
3. kvartal 2014:
Kvinner
8,0
1,0
0,8
1,5
4,7
Turnus11,8
1,4
1,2
2,2 7,1
4. kvartal 2010–
Menn
5,5
1,4
1,2
1,1
1,7
3. kvartal 2011:
Kvinner
12,6
1,4
1,2
2,3
7,7
Turnus11,0
1,4
1,4
2,7 5,5
4. kvartal 2011–
Menn
11,5
1,4
1,4
2,8
5,9
3. kvartal 2012:
Kvinner6,3
1,4 1,2 1,8 1,9
Turnus9,8
1,4 1,0 2,1 5,4
4. kvartal 2012–
Menn
7,3
1,5
1,1
2,7
3,1
3. kvartal 2013:
Kvinner10,1
1,3
1,0
2,2 5,6
Turnus11,0
1,2
1,1
2,7 6,0
4. kvartal 2013–
Menn
7,6
1,3
1,2
2,2
3,0
3. kvartal 2014:
Kvinner11,4
1,2
1,2
2,8 6,4
Annet
8,5
1,1 1,0
1,6
4,7
4. kvartal 2010–
Menn
5,4
0,8
0,8
1,0
2,7
3. kvartal 2011:
Kvinner9,8
1,3 1,1 1,8 5,5
Annet8,7 1,1 0,9 1,74,9
4. kvartal 2011–
Menn
9,7
1,2
1,0
2,0
5,6
3. kvartal 2012:
Kvinner6,4
0,8 0,7 1,2 3,7
Annet6,5 1,0 0,8 1,82,9
4. kvartal 2012–
Menn
5,9
0,9
1,0
1,5
2,5
3. kvartal 2013:
Kvinner6,9
1,1 0,6 2,1 3,2
Annet10,1
0,9 0,8 3,0 5,4
4. kvartal 2013–
Menn
8,9
0,9
0,7
2,9
4,4
3. kvartal 2014:
Kvinner10,9
0,9
0,8
3,1 6,1
Tabellen viser at sykefraværet totalt sett har økt fra 8,6 % i
2013 til 9,2 % i 2014, men vi ligger likevel lavere i sykefravær
enn i 2011 og 2012. Sykefraværet totalt hos gruppen Annet
har økt med 3,6 % fra 2013. Menn under Annet har en
Årsberetning 2014 økning med nesten 2,98 % i sykefraværet i 2014 sammenlignet
med 2013 og kvinner i samme kategori en økning med 3.9 % i
samme tidsperiode.
19
Tabell 3.4 Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Porsgrunn kommune.
Tall pr. 1.12. 2013 og 1.12. 2014 basert på Pai-registeret.
Måneds-
Endring Endring
Grunn
for-
i måneds-
i grunn-
Ansatte
Årsverk
Kjønn
lønn
tjeneste fortjenestefortjeneste 2014
2014
2014
2014
2013–14
2013–14
Endring
i årsverk
2013–14
Kvinner
og menn
39 909
36 722
5,3%
4,5%
2 472
1 908
- 8,6%
Kvinner
39 147
36 028
5,1 %
4,3 %
1 965
1 459
- 8,5 %
Menn
42 385
38 979
6,2 %
5,0 %
507
449
- 9,1 %
Tabell 3.5 Lønnsforhold justert for ulike faktorer. Fastlønte hovedstillinger i Porsgrunn kommune.
Justert for:
2012
2013
2014
KvinnersKvinnersKvinnersKvinnersKvinners Kvinners
månedsfortj. grunnlønn i månedsfortj. grunnlønn i månedsfortj. grunnlønn i
i % av menns % av menns i % av menns % av menns i % av menns % av menns
Alder
9493949393 93
Arbeidstakergruppe
9493979996 98
Stillingskode
9799979996 99
Utdanning
9495939592 95
Tabellen viser gjennomsnittlig fortjeneste pr. månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk for kvinner i prosent av
menns lønn. Tall pr. 1.12. de siste 3 år.
3.3 Iverksatte tiltak i 2014
3.3.1 Handlingsplan for likestilling og
mangfold
Høsten 2014 ble det nedsatt en partssammensatt gruppe
bestående av tillitsvalgt fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og NSF, hovedverneombudet og en rådgiver fra
PoU. Oppdraget til gruppen var å følge opp følgende tiltak i
Handlingsplan for likestilling og mangfold:
Tiltak 6.2.1: Presisering av begrepet innvandrer
Det finnes ulike måter å kategorisere og definere personer med
ikke-norsk bakgrunn. I offentlig statistikk er definisjonen av en
innvandrer en person som er født i utlandet og har utenlandsfødte foreldre.
Tiltak 6.2.2: var å foreta en spørreundersøkelse for å kartlegge hvor mange ansatte i kommunen som selv mener å
komme inn under kategorien innvandrer. Underveis i prosessen
fikk kommunen informasjon om at det er mulig å etterspørre
tall fra SSB og det ble derfor ikke satt i gang en slik kartlegging. For fremtidige rapporteringer vil vi hente tall fra SSB
for å få oversikt over antall ansatte med innvandrerbakgrunn.
20
Siste oppdaterte tall fra SSB er pr. november 2013. Tallene fra
SSB viser at Porsgrunn kommune som arbeidsgiver er representert med innvandrere tett opp til tverrsnittet i kommunen.
Antall innvandrere i % av innbyggere er 11%, antall ansatte
innvandrere i % av alle ansatte er i flg SSB 10,6%.
3.3.2 Prosjekt fra ufaglært til faglært
Videreføring av prosjektet som startet i 2013 med oppfølging
av arbeidstakere som var i prosjektet. Pr 31.12.14 er det 13
arbeidstakere fra prosjektet som har oppnådd fagbrev. 4 har
bestått som helsefagarbeidere og 9 har bestått som barne- og
ungdomsarbeider. Av de 13 er det 6 med innvandrerbakgrunn.
3.3.3 Mangfold og likestilling som tema på ledersamling 2014
Den årlige to-dagers virksomhetsledersamlingen ved årets
slutt hadde i 2014 arbeidsgiverstrategi og mangfold og
inkludering som tema. På denne samlingen var rådmann i
Drammen invitert for å holde et innlegg. Videre ble det holdt
Årsberetning 2014
innlegg fra en kommunalsjef og to virksomhetsledere.
Innleggene beskrev dagens situasjon/status i Porsgrunn i
forhold til mangfold og inkludering og den utfordringen det
vil bli i fremtidens samfunn.
Hvor bør Porsgrunn kommune være i år 2015-2020?
• Innvandrere og flykninger skal føle seg godt inkludert i Porsgrunn kommune.
• Arbeidsledighet blant innvandrere og flykninger lik
befolkningen.
• Andel ansatte i kommunen med innvandringsbakgrunn=
befolkningen.
• Det er ingen radikaliserte ungdommer som reiser til utlandet
• Eldre innvandrere skal føle at de får en verdig alderdom og omsorg.
3.4 Om arbeidet med å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard
i kommunen
I løpet av de siste årene har det blitt et økende fokus på
behovet for å arbeide systematisk for å forebygge korrupsjon
og korrupsjonslignende tilstander. Et av tiltakene, som ikke
minst er etablert med dette utgangspunktet, er kommunens
varslingsplakat. Det har også i 2014 vært fokusert på dette
virkemiddelet som en mulighet for å melde fra om kritikkverdige forhold. Det er for øvrig i løpet av 2014 igangsatt
plan-legging av flere tiltak mer direkte rettet mot forebygging
av korrupsjon, tiltak som settes ut i livet i 2015.
I 2009 ble det vedtatt etiske retningslinjer for Porsgrunn
kommune der det angis følgende som utgangspunkt ang.
forventingene til kommunens ansatte:
”Det er et grunnleggende prinsipp for Porsgrunn kommune
at virksomheten skal baseres på høy etisk standard. Bare på
dette grunnlag kan kommunen opprettholde og styrke det
gode omdømme som er nødvendig for dens omfattende
aktiviteter.
Alle ansatte skal overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette omfatter både regler som følger av norsk lovgivning, reglementer som er utarbeidet for kommunens egen drift og av
allment godtatte etiske normer. Ingen ansatte i Porsgrunn
kommune har myndighet til å gi noen ordre eller instruks
eller selv handle på en slik måte som kan medføre krenkelse av dette prinsippet.
Alle ansatte i Porsgrunn kommune skal tilstrebe troverdighet og tillit i det vi gjør og sier, internt og eksternt. Kommunen har valgt meroffentlighet og åpen kommunikasjon.
Dette krever et bevisst forhold til etikk hos den enkelte
medarbeider og i kommunen som organisasjon.
All informasjon som gis i forbindelse med virksomhet for
Porsgrunn kommune, skal være korrekt, pålitelig og ikke
med hensikt gis tvetydig formulering.”
Reglementet gjennomgås som et av de obligatoriske temaer
ved lederopplæring i forbindelse med nyansettelser.
I perioden 2008 - 14 har det vært jobbet jevnlig med temaet
etiske dilemmaer i alle virksomheter. Dette for å skape økt
bevissthet blant alle ansatte.
Årsberetning 2014 Porsgrunn var relativt tidlig ute m.h.t. etiske krav til finansforvaltningen. Siden 2002 har vi hatt et regelverk på dette
området som skal sikre at vi ikke har plasseringer i virksomheter som kan skade kommunens omdømme.
Vi har følgende retningslinjer vedr etikk i vårt
finansreglement:
Porsgrunn kommune ønsker å medvirke til bærekraftig samfunnsutvikling med fokus på miljø, etikk og sosiale forhold.
Porsgrunn kommune skal forbindes med høy etisk standard.
Porsgrunn kommune ønsker å unngå transaksjoner og handlinger som innebærer en risiko for medvirkning til uetiske
handlinger, krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter,
korrupsjon og miljøødeleggelser.
Porsgrunn kommunes midler skal ikke investeres direkte i
selskaper eller virksomhet som kan skade kommunens omdømme. Indirekte investeringer i slike virksomheter skal også
søkes unngått i den grad det er praktisk gjennomførbart.
Etiske hensyn skal implementeres ved at alle eksponeringer
løpende overvåkes. Fortrinnsvis skjer dette ved å investere i
fond som allerede er etisk screenet. Det er et krav til forvalter
at den enten har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI), ekskluderer foretak på eksklusjonslisten til
Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland eller eventuelt har
tilsvarende interne vurderinger.
Det er særlig plasseringer i utenlandske aksjer/aksjefond som
innebærer utfordringer m.h.t. oppfølging for å sikre at disse
kriteriene følges. F.o.m. 2015 har våre plasseringer i globale
aksjer vært utelukkende i fond som er etisk screenet og hos
forvaltere som tilfredsstiller kravene i vårt reglement.
Porsgrunn kommune deltar sammen med øvrige kommuner i
regionen i Grenlandskommunenes Innkjøpssamarbeid(GKI).
Regelverket på dette området, lov og forskrifter om offentlige
anskaffelser og vårt eget reglement i GKI-kommunene, har som
et av flere siktemål å sikre at anskaffelser foregår etisk forsvarlig. GKI har hatt flere kurs og infotiltak for deltakerne i
samarbeidet hvor dette temaet har vært sentralt. For GKI er
også etisk handel et satsningsområde som det jobbes særskilt
med.
21
«Sjøfarenes hus» av Lars Widenfalk – Rådhusplassen.
22
Årsberetning 2014
4. Status på rammeområdene
4.1 Formannskapet
Antall årsverk*:
2013
Samlet for rammeområdet
117
109
7,4%
7,0%
2014
Sykefravær (%):
For rammeområdet
Antall årsverk er hentet fra virksomhetenes årsrapporter.
Kommentarer til endring i antall årsverk og sykefravær
Antall årsverk innenfor rammeområdet viser en samlet nedgang fra 2013 til 2014 på 8 årsverk. Den viktigste forklaringen på dette
er etableringen av Kemneren i Genland med kontorlokalisering i Skien.
4.1.1 Administrasjon
Tjensteområdet omfatter følgende avdelinger og virksomheter
Rådmannens ledergruppe, Personal- og organisasjonsutvikling, IKT-avdelingen, Økonomiavdelingen og
Service- og administrasjonsavdelingen
Nøkkeltall
Gruppe 13 = 100
2012
2013
2012
Netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger
86
87
87
Brutto driftsutgifter til administrasjon pr. innbygger
74
74
72
Andel avtalte årsverk i kommuneadministrasjon
93
98
90
Kommentarer til nøkkeltallene
Tallene viser at Porsgrunn ligger på et relativt stabilt lavere nivå enn sammenlignbare kommuner når det gjelder utgifter til
administrasjon.
Årsberetning 2014 23
Status i forhold til målområder
1. System for håndtering av kundehenvendelser skal
være operativt 1.1.2017
Det arbeides kontinuerlig med god service og kundeorientering. I 2014 har en bl.a. arbeidet med anskaffelse av
system for å håndtere kundehenvendelser. Et slikt system
skal ha god integrasjon med kommunens ulike fagsystemer
og de digitale kanaler som innbyggerne benytter. Mulige
løsninger for system for håndtering av kundehenvendelser
er identifisert. Styringsgruppe og prosjektgruppe er
etablert. Anbudskonkurranse gjennomføres i 2015.
I Porsgrunn komme har en hatt svært gode resultater
av “Gravideprosjektet”, hvor hensikten var å redusere
sykefraværet blant gravide medarbeidere. Erfaringene
herfra ble i 2014 videreført i drift.
2. Sykefraværet i Porsgrunn kommune skal reduseres
Selv om Porsgrunn ikke er blant kommunene med høyest
fravær, er det viktig å ha et kontinuerlig fokus på økt
nærvær. Med et lavt sykefravær over tid ønsker en å oppnå
høy brukertilfredshet, tilfredse medarbeidere og godt
arbeidsmiljø, samt bedre ressursutnytting. En løpende
målsetting er 10 prosent årlig reduksjon av det samlede
sykefraværet i Porsgrunn kommune. For 2014 var målet å
komme ned på 7,7 prosent. Resultatet var 7,9 prosent.
Dette er et godt resultat, selv om målsettingen om 10
prosent reduksjon fra året før ikke helt ble oppnådd.
Porsgrunn kommune har også som målsetting å være
blant de 10 beste av sammenlignbare kommuner mht.
sykefravær. De siste årene har Porsgrunn ligget som
7. beste i KOSTRA gruppe 13 mht. sykefravær. Gjennomsnittlig sykefravær for alle norske kommuner fra 2. kvartal
2013 til 1. kvartal 2014 var 9,67 prosent, mens tilsvarende for Porsgrunn kommune var 8,0 prosent.
Det er gjennomført et prosjekt som har omfattet åtte av de
største virksomhetene med sykefravær på 10 prosent eller
mer. Disse virksomhetene har omtrent en tredjedel av det
totale antall årsverk i kommunen. Her så en muligheter til å
fokusere innsatsen og få en god effekt for reduksjon av
sykefraværet, både i hver enkelt av de aktuelle virksomhetene og i Porsgrunn kommune som helhet. Prosjektet
ble ledet av en trepartsammensatt styringsgruppe og var
en del av det nasjonale programmet «Saman om ein betre
kommune». Prosjektet ble startet opp i 2011 og ble av sluttet i 2014. Sluttrapport fra prosjektet viser at det har
vært noe varierende måloppnåelse, men at det er høstet
en rekke nyttige erfaringer fra arbeidet som kan gi
gevinster videre framover. Erfaringene fra prosjektet
videreføres bla. ved å prøve ut metoden “Langtidsfrisk”
i et utvalg av virksomheter/avdelinger. Resultatene av
denne utprøvingen blir oppsummert i løpet av 2015.
24
3. Det skal etableres en gjennomgående systematikk
for forbedringsarbeid i alle virksomheter
Kvalitetsstyringssystemet KSS er etablert som et
gjennomgående system for alle kommunens virksomheter.
Systemet brukes aktivt, spesielt til avviksmelding og
behandling/lukking av avvik. Hovedhensikten med å melde
avvik er å få til forbedring, slik at lignende avvik ikke skjer
igjen eller at avvikene får mindre alvorlige følger.
Totalt ble det meldt 4614 avvik i hele 2014. Avvikene
fordeler seg ulikt på ulike type virksomheter. Virksom hetene i Helse og omsorg melder vesentlig flere avvik
enn andre.
4. Håndbok for HMS i Porsgrunn kommune skal
implementeres
En elektronisk HMS-håndbok er utviklet i samarbeid med
tillitsvalgte og hovedverneombud. Implementeringen
avventes fordi man ved en større gjennomgang av
elektroniske lederstøttesystemer har funnet det hensiktsmessig å utrede en felles HMS-/Personal- og Økonomihåndbok som vil være et bedre verktøy for brukerne.
Dette arbeidet skal iverksettes våren 2015.
5. En kjønnsbalanse blant kommunens ansatte
på 70 % kvinner og 30 % menn
Se kapittel 3 om arbeidet med å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen.
6. Andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn
som i tverrsnittet av befolkningen i Porsgrunn
Se kapittel 3 om arbeidet med å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen.
Årsberetning 2014
4.1.2 Samfunnsutvikling
Nøkkeltall
Gruppe 13 = 100
2011
2012
2013
2014
Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet
pr innbygger
Porsgrunn – faktiske tall
296
205
255
186
2011 2012 20132014
Registrert arbeidsledighet i Porsgrunn - prosent
3,9
4,1
3,6
3,9
Registrert arbeidsledighet i landet - prosent
2,7
2,5
2,6
2,5
35 219
35 392
35 516
35 755
Befolkningsvekst i Porsgrunn. Årlig prosent
0,50
0,49
0,35
0,67
Befolkningsvekst i landet. Årlig prosent
1,33
1,30
1,14
1,11
Nye boliger ferdigstilt
110
85
157
95
Mulige boenheter i områder regulert i 2014
-
-
-
393
Mulige boenheter i områder under regulering i 2014
-
-
-
396
Samlet befolkning
Fødselsoverskudd (fødte/døde) antall
- 24
- 9
- 13
+ 11
Netto flytting til/fra utlandet, antall
301
246
150
149
Kommentarer til nøkkeltallene
Antall arbeidsledige i Porsgrunn har økt gjennom 2014.
Økningen skyldes bl.a. fortsatt reduksjon i antall arbeidsplasser
i industrien. Et eksempel er Diplomis AS i Brevik som la ned sin
produksjon i 2014.
Ved utgangen av 2014 var 3,9 % av arbeidsstyrken ledig mot
et landsgjennomsnitt på 2,5 %. Dette viser at det kreves et
særskilt fokus på tilrettelegging for nyetableringer og
kommunens attraksjonskraft for næringsaktører.
Porsgrunn har den nest høyeste befolkningsveksten i
Telemark, men langt lavere enn gjennomsnittet for landet.
For 2014 har vi et gledelig fødselsoverskudd, for første gang
på flere år.
Bygging av nye boliger er langt under det mål bystyret har
satt seg i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, som
grunnlaget for ønsket om å oppnå høyere befolkningsvekst.
I overordna planer er det lagt til rette for hele 320 ferdigstilte
boliger pr. år. Det er vedtatt å utarbeide en egen boligstrategi
som bakgrunn for å arbeide med denne utfordringen, samt
at kommunen øker sitt eget engasjement gjennom fysisk
utbygging av boligfelt. Videreføring av dette arbeidet vil bli
behandlet i kommende budsjett og handlingsprogram.
Status i forhold til målområder
Næring
1. Næringsareal
• Lønnebakke, nytt næringsområde i Langangen.
Planlegging og infrastruktur
• Medvirke til etablering av nye næringsareal på og i
nærheten av Herøya
• Medvirkning til å etablere Enger/Moheim næringsområder
• Nye næringsarealer
Lønnebakke ble lagt inn som næringsareal i revisjonen av
kommuneplanens arealdel. Porsgrunn kommune og Herøya
industripark har samarbeidet om å avklare rammer for
utfylling i Gunneklevfjorden i tråd med vedtatt reguleringsplan. Hensikten var å bruke tunellmasser fra anleggsarbeidene med Eidangerparsellen – jernbaneutbyggingen.
Årsberetning 2014 Det ble ikke enighet i tide med Miljødirektoratet om
utførelse ved valgt metode for utfylling. Det videre
arbeidet handlet om å få godkjent utfylling for å kunne ta
imot masser fra E18 utbyggingen i stedet. Dette arbeidet
ble ikke avsluttet i 2014. Gjennom arbeidet med ATP
Grenland og vedtak juni 2014 fikk Enger/Moheim-området
avklart status som handelsområde. Dette ble fulgt opp i
arbeidet med revidert arealdel til kommuneplanen. Høsten
2014 ble det igangsatt et analyse- og utredningsarbeid
om næringsarealer i Grenland. Dette arbeidet ble ledet av
Vekst i Grenland gjennom et statlig byregionprogram og
var en oppfølging av handlingsprogrammet til ATP Grenland. Arbeidet videreføres i 2015. Resultat av utredningen
blir førende for neste revisjon av arealdelen.
25
2. Nytt næringsselskap i Grenland, Vekst i Grenland IKS
Vekst i Grenland (ViG) ble reorganisert i 2014, fra å være
et AS til et IKS. Grenlandsrådet er selskapets representantskap. I henhold til selskapets vedtekter er ViG Grenlandskommunenes næringsapparat. ViG har både et regionalt
perspektiv og et kommunespesifikt fokus og skal bistå
kommunenes administrative og politiske ledelse.
3. Legge reguleringsmessig til rette for kollektivknutepunkt Grenland med tilhørende nærings- og
boligutvikling
I 2014 var målsettingen å få på plass overordna planavklaringer gjennom revisjonen av arealdelen. Dette
representerer første trinn i tilrettelegging for utvikling
av kollektivknutepunktet. Deltagelse i prosesser om
KVU Grenlandsbanen skjer i 2015.
4. Utbyggingsavtale for nedre bydel, handel og
annen næring
Arbeid med reguleringsendring for Down Town ble igangsatt av nye eiere som er Sektor Down Town Eiendom AS.
Saken fikk høy prioritet i kommunen. Nytt planforslag ble
sendt kommunen i desember 2014.
Bolig
5. Utarbeide en boligstrategi/boligprogram for perioden
2014-17
Dette arbeidet ble startet sent i 2014 med utarbeidelse
av prosjektplan. Byutvikling har prosjektlederansvaret,
men prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med
Eiendomsforvaltningen. Prosjektplanen forankres i
formannskapet tidlig i 2015.
6. Tilrettelegging for nye og attraktive boligområder i
kommuneplanens arealdel
I revisjonen av arealdelen er prinsippet om 80/20 fra ATP
Grenland lagt inn. Det betyr at 80% av nye boliger skal
etableres i definert bybånd for å bedre sammenhengen
26
mellom transport og arealbruk. Det legges opp til mindre
bilbasert byutvikling og kortere reiseavstander mellom
boliger, arbeidsted og servicefunksjoner. Arealkrav i
kommuneplanen ble foreslått endret for å kunne utnytte
fortettingspotensialet bedre og muliggjøre transformasjon
av arealer i by og bynære områder. I prosjektplanen til
arbeidet med kommunens boligstrategi ble målsettingen
om å se nærmere på kommunens rolle i arbeidet med å
tilrettelegge for attraktive, varierte botilbud lagt inn.
7. Øke plan- og tilretteleggingskapasiteten på området
næringsareal og bolig
Opprettelse av ny stilling ble ikke prioritert i budsjettåret
2014.
8. Etablere boligfelt i kommunal regi, årlig bevilgning fra
bystyret
Et boligfelt er under opparbeidelse på Løvsjø og det
planlegges salg av tomter i 2015. Flere planer er under
arbeid.
9. Utbyggingsavtale for nedre bydel - ny boligbygging
Se pkt 4.
10.Etablere flere utbyggingsavtaler med kommunal
medfinansiering for å utløse mer boligbygging,
Grenland Papp på Osebakken
Reguleringsplan for Osebakken park ble vedtatt av
Bystyret 06.03.14 og påklaget av Osebakken velforening
og direkte berørt nabo. Fylkesmannen har i brev av
09.12.2014 gitt medhold til klager og bystyrets vedtak er
opphevet. Saken må på nytt offentlig ettersyn og arbeid
med utbyggingsavtale stilles i bero til saken er endelig
avklart.
11.Styrke kommunens rolle som aktør og tilrettelegger
overfor boligsøkere og eiendomsutviklere
Ses i sammenheng med pkt 5.
Årsberetning 2014
4.1.3 Samfunnssikkerhet og beredskap
«Alle kriser skjer i en kommune», fastslår Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Selv om vår kommune unngikk store kriserelaterte hendelser i
2014, viste en rekke hendelser rundt omkring i landet at det er
viktig å være forberedt på at dette kan oppstå.
Kommunene har et grunnleggende ansvar for befolkningens
sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder.
I hht Sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15 er kommunene pålagt
å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, ha oppdaterte beredskapsplaner, avholde beredskapsøvelser med
videre.
I 2014 har vi omorganisert kriseledelsen og den er tildelt
nye og mer hensiktsmessige lokaler i Rådhusgt 5 (gamle politistasjonen). Arbeidet med en overordnet beredskapsplan ble
startet opp og tiltakskort er tatt i bruk som et verktøy for
kriseledelsen. Kriseledelsen har fått opplæring og har blitt
øvet i henhold til den nye overordnede beredskapsplanen.
Årsberetning 2014 I mars 2014 gjennomførte Fylkesmannen tilsyn med
samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen.
Med bakgrunn i de avvik som ble registrert og det faktum at
DSB lanserte en ny veileder for gjennomføring av helhetlig
Risiko- og sårbarhetsanalyse, vedtok rådmannens ledergruppe
å utarbeide ny helhetlig ROS for Porsgrunn kommune. I den
forbindelse ble det etablert et beredskapsutvalg permanent,
som også ble tildelt rollen som prosjektgruppe i ROS-arbeidet.
Arbeidet med helhetlig ROS skal være avsluttet innen 1. april
2015.
Ny beredskapsleder ble fast ansatt i mai og ble bedt om å ha
fokus på samarbeid med nabokommunene, særlig Skien. Han
har deltatt i jevnlige møter i beredskapsnettverket for
Grenland og katastrofeberedskapsrådet for Grenland.
I kommunalområde Barn og unge er det gjennomført opplæring
av virksomhetsledere i gjennomføring av ROS på virksomhetsnivå. Mange barnehager og skoler kom godt i gang med dette
arbeidet i 2014.
27
4.2 Barn, unge og kultur
Antall årsverk*:
2013
2014
Samlet for rammeområdet
867
860
6,4%
6,0%
Sykefravær (%):
For rammeområdet
Antall årsverk er hentet fra virksomhetenes årsrapporter. Nedgangen i antall årsverk skyldes primært reduksjon på 6 årsverk i SFO.
4.2.1 Barnehager
Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet:
12 barnehager
Nøkkeltall
KOSTRA: Førskole (201), Styrket tilbud til førskolebarn (211),
Førskolelokaler og skyss (221)
Gruppe 13 = 100
2012
2013
2014
Kvalitet
Andel ansatte med førskolelærerutdanning 110
113
103
Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning
93
100
86
Foreldres samlede tilfredshet med barnehagen til sitt barn*
100
102
100
Foreldres tilfredshet med innflytelse på tilbudet i barnehagen*
102
100
100
106
108
105
81
82
83
103
105
98
109
104
111
110
105
111
120
117
117
Dekningsgrad
Andel barn 0-5 år med barnehageplass (kommunale og private)
Andel barn i kommunale barnehager av barn i kommunale og private barnehager.
Kostnadseffektivitet
Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager
Korrigerte brutto driftsutgifter (201/211/221) til kommunale barnehager
per korrigerte oppholdstime
Korrigerte brutto driftsutgifter til opphold og stimulering (f201) per korrigert
oppholdstime i kommunale barnehager
Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f211) per barn
som får ekstra ressurser, kommunale barnehager
Utgifter til kommunale lokaler og skyss (f221) per barn i kommunal barnehage
Antall barn korrigert for alder pr årsverk til basisvirksomhet i kommunale barneh.
98
85
87
103
103
102
81
79
79
Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskole,
i forhold til alle barn i barnehage, alle barnehager
* Sammenliknet med landet.
Kommentarer til nøkkeltallene
Pr. 15.12.13 gikk det 1872 barn i barnehage i Porsgrunn
som er 96 % av alle barn mellom ett og fem år i kommunen.
Antall barn i private barnehager var 1220 og i kommunale 652.
Alle som søkte plass og som tilfredsstiller kriteriene for å få
barnehageplass har fått dette.
28
Porsgrunn har i tillegg kapasitet til å tilby plasser til barn
under ett år og de fleste som ønsket dette fikk tilbud om plass.
Kommunen har i tillegg til hovedopptaket i mars løpende
opptak gjennom hele året der en imøtekommer nye søkere
og søkere uten lovmessig rett til plass.
Årsberetning 2014
Kommunen har oppfylt nasjonale og lokale målsettinger om
full barnehagedekning. Stadig flere av de yngste barna søkes
inn i barnehage, også de uten rett til plass. Dette gir ulike
utfordringer av faglig, praktisk og økonomisk karakter.
Det pedagogiske tilbudet preges av endringene og stiller
nye krav til personalets evne til omstilling og fornyelse. Dette
gjelder også informasjon om hva slags tilbud barnehagen gir,
siden barnehagedekningen nå innebærer en viss konkurranse
mellom barnehagene om nye søkere.
Status i forhold til målområder
1. Full behovsdekning
Porsgrunn kommune har oppnådd målet om full barnehagedekning. Kommunens oppgave er å sørge for å ha nok
plasser til søkere som etter endringer i regelverket har
lovfestet rett til plass. Det er liten ventetid på tilbud om
plass og mange ikke-rettighetsbarn får også tilbud før fylte
ett år i ikke-kommunale barnehager.
De kommunale barnehagene prioriterer barn med lovfestet
rett til plass ved hovedopptaket (1. mars). Plasser for barn
som ikke er ett år (født etter 1.9) er kostnadsdrivende fordi
de ikke er innlemmet i utmålingen av rammetilskuddet til
kommunen. Dette gir utfordringer faglig, praktisk og
økonomisk. Høsten 2014 ble antall kommunale plasser
midlertidig redusert ved at barn født etter 01.09. ikke ble
tilbudt plass. De private barnehagene tilbyr også disse
søkerne plass, og kommunen er pliktig å utbetale tilskudd.
Antall barnehageplasser skal tilpasses behovet og
nasjonale krav til dekningsgrad. Det kan bety en reduksjon
av antall plasser totalt. Et redusert antall plasser til de
yngste barna vil påvirke utgiftene til barnehageområdet
positivt såfremt reduksjonen gjennomføres ved at antall
årsverk reduseres parallelt. Forholdet mellom private og
kommunale plasser er stabilt. Porsgrunn har et betydelig
lavere antall kommunale plasser enn det som er snittet i
Gr 13.
Barnehagenes drift og økonomi er basert på at alle plasser
er i bruk til enhver tid.
Kommunen har ikke styringsrett over de private barne hagene vedrørende opptak når det gjelder opptakskrets
og opptak av barn under ett år (født etter 1.9.). Det høye
antallet private barnehageplasser gir kommunen mindre
styring med det totale tilbudet og ha god balanse mellom
tilbud og etterspørsel. Dette gjelder både utviklingen av
tilbudet i den enkelte barnehage og den framtidige drift av
hele barnehageområdet.
Årsberetning 2014 Å balansere mellom tilbud og etterspørsel av barnehageplasser
er også en utfordring for å unngå at ingen barnehageplasser
står tomme samtidig som at søkernes rettigheter skal oppfylles. Tendensen er at det er vanskeligere og tar lengre tid
å få fylt opp alle plasser i barnehagene.
Korrigerte oppholdstimer pr årsverk er et uttrykk for effektiviteten i barnehagene, Her er det en nedgang fra 2013 til 2014.
Nedgangen her slår ut i økt utgift pr time sammenlignet med
Gr 13, Her bidrar også at pensjonsutgiftene i Porsgrunn økte
mer enn snittet i Gr 13 fra 2013 til 2014.
2. Videreføre satsingene i «Klart vi kan»
Arbeidet med planen har hatt høy prioritet i i barnehagene også i 2014. Videreføring og implementering av
verktøyene knyttet til planen har vært prioritert.
Kvalitetsplanens fire satsingsområder – grunnleggende
ferdigheter, vurdering for læring, læringsfremmende atferd
og ledelse på alle nivåer er også videreført. Planen brukes i
planlegging og refleksjonsarbeidet i barnehagene og er
retningsgivende for barnehagenes årsplan og utvelgelse av satsingsområder. Overgangsrutinene i overgangen mellom barnehage og skole innbyr til tverrfaglig
samarbeid mellom virksomhetene. Barnehagens verktøy
for vurdering er pedagogisk dokumentasjon brukt i
refleksjons- og endringsarbeid.
Høsten 2014 startet revidering av planen «Klart vi kan»
og forventes igangsatt og videreført i 2015.
3. Brukertilfredshet
Brukerundersøkelsen viser en høy brukertilfredshet med
barnehagetilbudet i Porsgrunn i 2014. Dette er som
landsgjennomsnittet. Arbeidet med å opprettholde den
høye brukertilfredsheten foregår fortløpende og er
gjenstand for kontinuerlige drøftinger i den enkelte
barnehage.
4. Kostnadseffektivitet
Det er et mål å ha et kostnadsnivå i Porsgrunn på linje med
sammenlignbare kommuner. For å oppnå dette ble det
gjennomført justering av årsverk og lavere bemanningstetthet i forhold til barnegrupper. Barnehagene justerte
antall årsverk etter barnegrupper de hadde fra august
2014, samtidig som de følger lovkravet for bemanning.
Skrukkerød og Frednes barnehager ble organisert med en
felles leder for å oppnå effektivisering med tanke på riktig
bruk av ressurser, både de menneskelige, materielle og
økonomiske.
29
5. Avklare videre drift av Kirketjernet barnehage
6. Oppgradere barnehagenes bygningsmasse
Det ble i 2014 gjort en utredning av framtidig drift av
Kirketjernet barnehage da bygningen ikke oppfyller krav
fra miljørettet helsevern, og det vil bli svært kostnads-
ANNET:
Den samlende kompetansen i barnehagene er videreutviklet
Kompetansehevingstiltak som er iverksatt er basert på
nasjonale og lokale føringer og føringer som er vektlagt i
planen «Klart vi kan!».
Det er satt i gang ulike tiltak for å heve grunnkompetansen på
barnehageområdet. Flere assistenter har fått fagbrev og noen
er under utdanning. Fire styrere har deltatt på lederutdanning
for styrere som ble fullført i 2014. Flertallet av styrerne i
barnehagene har nå lederutdanning.
Det er blitt tilbudt barnehagebasert kompetanseutvikling
gjennom vår kompetanseportal med tema knyttet til kvalitetsplanen «Klart vi kan!».
Dette gjelder flerspråklig arbeid i barnehagen, de yngste barns
medvirkning, foreldresamarbeid og foreldresamtaler, ledelse av
barn, gjenbruk i pedagogisk arbeid og arbeid med risikoutsatte
barn.
Tre av de kommunale barnehagene har et samarbeid med tre
skandinaviske land i et prosjekt gjennom Nordic Bookworm.
Prosjektet er rettet mot satsingsområde natur, miljø og teknikk.
Et av målene med prosjektet er å øke kunnskap og interesse for
teknologi og realfag hos barna.
To andre kommunale barnehagene har i tillegg satt i gang
utviklingsarbeid som omhandler ledelse og flerspråklig arbeid
og et utviklingsarbeid som skal fremme likestilling i pedagogikken i barnehagen.
Nytilsatte barnehagelærere har deltatt i et obligatorisk
veilederprogram som kommunen tilbyr i samarbeid med
Høyskolen i Telemark.
Kompetanseutvikling og metodikk som bedrer kvaliteten
på det spesialpedagogiske arbeidet
I tråd med strategier og tiltak i spesialpedagogisk plan, og i et
tett faglig samarbeid med PPT, har barnehagene jobbet
systematisk for å bedre og oppdatere metodikken i det
spesialpedagogiske arbeidet. Behovet for spesialpedagogisk
hjelp har hatt en liten nedgang for barn under skolepliktig
alder. I august 2014 var det registrert 70 barn med enkeltvedtak.
Barnehagene og skolene har tatt i bruk «Prinsipper og prose
30
krevende å oppfylle kravene som forelå. Det ble vedtatt i
Bystyret at Kirketjernet barnehage skal legges ned og bli
erstattet med et nybygg med kapasitet på 28 barnehageplasser ved Vestsiden barnehage.
dyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning», en
rapport laget ved Høyskolen i Hedmark ved professor Thomas
Nordahl. Dette er en veileder til ansatte i skoler og barnehager
med anbefalinger til rutiner for vurdering av tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp.
Innsatsen er styrket, og erfaringene viser at tidlig intervenering er avgjørende for forebygging.
Kommunen har 7,6 spesialpedagoger og 13 støttepedagog/
assistentstillinger og 1,5 hjemler logoped, totalt 22,1 stillingshjemler som er knyttet til barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagene.
Syv av de kommunale barnehagene har deltatt i et kompetansehevingsprogram som er kalt De Utrolige Årene (DUÅ),
som har som formål å fremme positivt samspill mellom barn
og mellom barn og voksne. Programmet er universelt, forebyggende og tilrettelagt for behandling av atferds- og sosiale
vansker hos barn.
Økonomisk likeverdig behandling av offentlige
og private barnehager
Opptrappingen mot 100 % tilskudd fortsatte i 2014. Med to
tredjedeler av barnehageplassene i kommunen i privat drift
utgjør tilskuddene en stor utgiftspost. Effektiviseringen av de
kommunale barnehagene har stor betydning for utbetalingen
av tilskudd til private, da grunnlaget er kostnadene pr kommunal plass.
Bemanning
Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft (barnehagelærere/
førskolelærere) har økt i takt med antallet nye barnehageplasser. Det er et krav etter Lov om barnehage, og en forutsetning for god kvalitet på tjenesten, at disse stillingene er besatt
med rett kompetanse. For Porsgrunn har utfordringene først
og fremst vært å dekke uforutsett fravær og vikariater.
Barnehagenes pedagogiske bemanning ligger over lovens
minstekrav.
Foreldresamarbeid
De kommunale barnehagene i Porsgrunn kommune gjennomførte en brukerundersøkelse rettet mot foreldrene til barn i
barnehagene i 2014 der 60 % valgte å svare. Det var også i
2014 et høyt tilfredshetsnivå med de kommunale barnehagene, med en helhetsvurdering på 5,2 (høyeste oppnåelige
score 6), det samme som for landssnittet. Spørsmålene
Årsberetning 2014
omhandlet: trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling,
tilgjengelighet, informasjon og fysisk miljø.
Den kulturelle bæremeisen
De fleste kommunale barnehagene og noen private barnehager
deltok i Den kulturelle bæremeisen i 2014, som har som mål å
gi barn mellom 0-6 år gode kulturopplevelser. Barna fikk oppleve teaterforestillinger, konserter, kunst og litteraturformidlinger av høy kvalitet gjennom året. Barnehagene betaler
2/3 deler av utgiftene og kulturavdelingen 1/3. Det meldes om
gode tilbakemeldinger fra barnehagene på dette arbeidet.
Tilsyn
Kommunen er lokal barnehagemyndighet og har tilsynsansvar med alle 34 barnehagene (både de kommunale og de
ikke-kommunale). Slikt tilsyn skjer hvert år. Det er formalisert
et tverretatlig samarbeid innenfor regelverk for Miljørettet
helsevern, Feie- og Brannetaten og barnehagemyndigheten.
Planen for tilsyn er samordnet og tilsynet er koordinert og blir
gjennomført av de tre instansene. Tilsynsrapportene danner
grunnlag for oppfølging, veiledning og kvalitetssikring. I 2014
var det ikke påvist noen store avvik, bare noen merknader som
er blitt fulgt opp og lukket.
4.2.2 Barn og unge med særlige behov
Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet:
Pedagogisk psykologiske tjenester (PPT), Saturnveien barne- og ungdomssenter, Barneverntjenesten
Nøkkeltall
KOSTRA: Førskole (201), Grunnskole/PPT og barnevern (202), Styrket tilbud til
førskolebarn/PPT (211), Aktivitetstilbud barn og unge (231), Aktiviserings- og
servicetjeneste overfor eldre og funksjonshemmede (234), Saksbehandling i
barnevernet (244), Barneverntiltak i familien (251), Barneverntiltak utenfor
familien (252), Bistand pleie og omsorg funksjonshemmede (253 og 254)
Hele landet = 100
2012
2013
2014
31
21
12
Saker PP-tjenester - ANTALL saker
552
518
561
Brukere i avlastningsboligen, Saturnveien
25
28
28
Brukere med privat avlasting, Saturnveien
79
74
76
Brukere med gruppeavlasting, Saturnveien
23
21
18
Kvalitet
Fristoverskridelser i barnevernet (faktiske tall)*)
Dekningsgrad
Andel barn med undersøkelse blant innbyggere 0-17 år
123
125
131
Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (244)
105
105
109
Kostnadseffektivitet
Gruppe 13 = 100
Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-17 år 106
109
120
Netto driftsutgifter per barn i barnevernet (244, 251, 252)
90
88
93
Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (251)
55
68
65
Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (252)
107
97
101
* Sammenliknet med landet.
Kommentarer til nøkkeltallene
Netto driftsutgifter pr. barn registrert i barnevernet i Porsgrunn
viser fremdeles lave kostnader. Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år er fremdeles høye, og det er en økning fra
foregående år. Årsaken er at barnevernet i Porsgrunn har
kontakt med et høyt antall barn i forhold til innbyggertallet.
Gjennomsnittskostnaden pr barn er likevel lav. Noe av årsaken
er at barnevernet har egne godt kvalifiserte miljø-
Årsberetning 2014 terapeuter som jobber tett inn i familier. Det er et godt
samarbeid med andre ansvarlige fagpersoner i familiesenteret
hvor også familiehelsetjenester og PPT er representert.
Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie viser at
Porsgrunn har noe høyere kostnader enn snittet i Gr 13. Dette
kan skyldes at Porsgrunn fremdeles har brukere med store
sammensatte behov og at plasseringene er langvarige.
31
Status i forhold til målområder
1. «Talenter for framtida»
Arbeidet med det tredje satsingsområdet i prosjektet
«Færre på passive ytelser» ble ferdigstilt. Fra dette
arbeidet foreligger egen rapport med anbefalinger om
forebyggende tiltak. Handlingsplan, veileder og retningslinjer for samarbeid om elever som har bekymringsfullt
fravær, er konkrete tiltak som er kommet i tilknytning til
denne satsingen. Et annet tiltak er at Porsgrunn kommune
er en MOT kommune hvor alle ungdomsskolene nå deltar.
Tilbudet, «VOKS på Keops», til elever i videregående skole
som er i ferd med å falle ut, ble som anbefalt videreført.
vedtakene av rektor ved den enkelte skole og her har PPT
ikke oversikt over det samlede antall vedtak i kommunen.
Det registreres også at for 2014 blir det rapportert på
%-andel elever med enkeltvedtak, men altså bare 2014tall.
5. Redusere kommunens transportkostnader til barn og
unge med særskilte behov.
Saturnveien har selv besørget transporten til og fra Bovis
og skole fra oppstart av skoleåret 2014/15. Det vil foreligge en kostnadsberegning for eventuelle innsparinger og
en evaluering ved skoleårets slutt.
2. Hensiktsmessig fordeling mellom egenproduserte og
kjøpte tjenester ved Saturnveien
Nybygg og ombygget opprinnelig bygg ved Saturnveien
ble ferdigstilt for full drift i april 2014. Dette har bidratt til
at flere kan få dekket sitt avlastningsbehov her, men det er
likevel behov for kjøp av eksterne tjenester for enkelte
barn med store vedtak om avlastning. Saturnveien og
Barneverntjenesten har utarbeidet en forstudie for
eventuell etablering av egen barnebolig i kommunen.
4. Barneverntjenesten skal ha et minimum av fristoverskridelser.
I 2014 har det vært stort fokus på å holde frister for
undersøkelse. Tjenesten har klart å redusere antall
undersøkelser også i 2014. I noen saker er det for øvrig
nødvendig med større og mer tidkrevende undersøkelser,
men i alle saker blir undersøkelsene startet opp.
3. Antall vedtak om spesialundervisning reduseres
Vedtak om spesialundervisning for førskolebarn fattes på
PPT og her har det vært en nedgang. For skolebarn fattes
5. Opprettholde gode resultater for Saturnveien i
brukerundersøkelser.
Brukerundersøkelsen viste også for 2014 godt resultat.
32
Årsberetning 2014
4.2.3 Grunnskole
Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet:
10 barneskoler, 1 barne- og ungdomsskole, 4 ungdomsskoler, Klokkerholmen leirskole og feriekoloni,
Porsgrunn voksenopplæringssenter
Nøkkeltall
KOSTRA: Grunnskole (202), Voksenopplæring (213), Spesialskoler (214),
Skolefritidstilbud (215) Skolelokaler (222) og Skoleskyss (223)
Hele landet = 100
2012
2013
2014
Kvalitet
Grunnskolepoeng (ungdomsskolen). 97
98
97
Nasjonale prøver (engelsk, lesing og regning) 5. trinn. 102
100
100
Elevers tilfredshet med lærerne*. 98
100
100
Foresattes tilfredshet med barnets læring på skolen, 100
NA**
100
G
ruppe 13 = 100
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10.årstrinn. 93
94
97
Andel elever som får spesialundervisning
124
114
116
Andel elever som får spesialundervisning 1. – 4. trinn
143
104
118
Andel elever som får spesialundervisning 5. – 7. trinn
129
104
96
Andel elever som får spesialundervisning 8. - 10. trinn
108
125
127
Andel innbyggere 6 – 9 år i kommunal SFO
110
103
107
Lønnsutg. til grunnsk., skolelokaler og skoleskyss, pr elev
111
111
109
Korrigerte bto driftsutgifter til grunnskole (202), pr elev
110
110
108
Korrigerte bo driftsutg. til skolefritidstilbud (215), pr kommunal bruker
123
116
122
Korrigerte bto driftsutgifter til skolelokaler (222), pr elev
107
114
109
* Fra og med 2013 indeksen støtte fra lærerne
** Foreldreundersøkelsen gjennomføres hvert annet år. Ingen resultater for 2013
Kommentarer til nøkkeltallene
Resultatene for nasjonale prøver 5.trinn på kommunenivå lå på
eller over det nasjonale snittet. Samlet sett ligger vi litt over
nasjonalt snitt når lesing, engelsk og regning slås sammen.
Det er en sterk sammenheng mellom grunnskolepoeng og
gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Denne
sammenhengen er uavhengig av elevenes kjønn og valg av
studieretning. Tallet for grunnskolepoeng i Porsgrunn kommune (avgangspoengsum ved utgangen av 10.klasse) gikk
noe ned i 2014.
Voksentettheten i skolen, målt i gjennomsnittlig gruppestørrelse, økte fra 2013 til 2014 i f.t. Gr 13, Fortsatt er det færre
elever pr lærer i Porsgrunn og forskjellen er størst på de første
årstrinnene.
Andelen elever som får spesialundervisning er samlet sett
stabil i Porsgrunn. Når det i tabellen ovenfor likevel fremkommer en økning hos oss så skyldes dette at andelen elever i
Gr 13 som får slik undervisning har gått ned. Tallene for 8.–10.
trinn er mest bekymringsfulle over tid, her er det et økende og
høyt nivå i Porsgrunn, mens Gr 13-tallene er synkende.
Årsberetning 2014 Utgiftene målt pr elev på de ulike tjenestene i Porsgrunn er
fortsatt godt overs snittet i Gr 13, men avviket i 2014 er litt
lavere enn det var i 2013. En endring som bidrar til dette er økt
gruppestørrelse. Samtidig er den også en av forklaringene på at
utgiftene pr elev fortsatt er høyere enn i Gr 13. Ett element
som bidrar til det samme er et relativt høyere lønnsnivå i skolen
i Porsgrunn.
Utgiftene til skolelokaler(222) utgjør vel 15 % av samlet utgift
til grunnskole, (202, 222 og 223). Det høyere nivået enn Gr 13
på dette området kan i sin helhet tilskrives avskrivninger.
Det skyldes at Porsgrunn sammenlignet med Gr 13 har hatt
relativt høye investeringer i skolebygg de siste 10–15 årene.
Når det gjelder SFO så var det forventet en ytterligere nedgang
i utgifter pr bruker i 2014 som følge av de iverksatte tiltakene.
En foreløpig analyse av tallene indikerer imidlertid at relativt
høye pensjonsutgifter i 2014, også i forhold til Gr 13, medfører
at vi fremstår med en økende utgift pr bruker målt mot Gr 13.
33
Status i forhold til målområder
1. Videreføre satsingene i “Klart vi kan!” med sikte på
økt læringsutbytte for alle
Kvalitetsplanen «Klart vi kan!» 2011–2013 ble vedtatt i
bystyret i august 2011. Planen er retningsgivende for
arbeidet med å nå målet om økt læringsutbytte for alle
og er i tråd med sentrale og nasjonale føringer. Grunnlaget
som legges i barnehage og grunnskole skal bidra til at flere
ungdommer gjennomfører og består videregående
opplæring.
Kvalitetsarbeidet omfatter fire satsningsområder:
1. Ledelse på alle nivåer
2. Grunnleggende ferdigheter
3. Vurdering for læring
4. Læringsfremmende atferd
Det vektlegges at alle ansatte på alle nivåer har et ansvar
for å bidra til økt læring.
Det ble besluttet i styringsgruppa å videreføre planen i sin
nåværende form skoleåret 2014-2015. Høsten 2014 ble
det igangsatt en bred evaluering av planen med sikte på
å ferdigstille revisjonsarbeidet våren 2015. Ny plan vil
legges frem til politisk behandling juni 2015, og gjelde fra
skoleåret 2015/2016.
2. Redusert behov for spesialundervisning
I tråd med strategier og tiltak i spesialpedagogisk plan,
og i et tett faglig samarbeid med PPT, har skolene jobbet
systematisk for å stanse veksten i andelen elever som
mottar spesialundervisning. Målet er at utviklingen skal
nærme seg landssnittet. Tallene for 2014 viser at andelen
elever som mottar spesialundervisning går ned.
Reduksjonen er størst på 1.-4. trinn.
I 2014 startet implementeringsarbeidet i forhold til planen
«Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og
spesialundervisning», utarbeidet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), på bestilling fra
Forum for utdanning i Telemark. Planen presenterer noen
grunnleggende prinsipper i arbeidet med barn og elever
med spesielle behov. Implementeringsarbeidet knyttet
til disse prinsippene og prosedyrene for førtilmeldingsarbeidet, vil fortsette i oppvekstområdene våren 2015.
Organiseringsformer som bidrar til økt inkludering og
samtidig styrker kvaliteten på opplæringen, kan på sikt
medføre redusert behov for spesialundervisning.
Rådgiverne i PPT er viktige bidragsytere i implementeringsarbeidet. I 2014 ble det utarbeidet en ny samarbeidsavtale mellom skolene og PPT, der oppgaver knyttet til
tilstedeværelsestiden, som ble innført i 2013, ble konkretisert.
3. Oppgradere skoleanlegg med vesentlig behov for
vedlikehold og fornyelse
Det er vedtatt å bygge nytt oppvekstsenter i Brevik
inkludert et utvidet idrettstilbud. Byggestart er etter
planen sommeren 2015
Det har vært en betydelig elevtallsnedgang i Brattås krets
de siste tre år. Konsekvensene av dette vil bli nærmere
utredet i 2015
Det er grunnlag for å vurdere kretsgrensene som styrer
elevtilgangen til de fem ungdomsskolene slik at den
samlede kapasiteten utnyttes best mulig. Flere av
ungdomsskolene har et stort behov for vedlikehold/
oppgradering. Det ble i 2014 satt i gang et arbeid for å
utbedre noen forhold ved Kjølnes (plassproblematikk) og
Tveten (lærernes arbeidsforhold). Ved Stridsklev er det
ikke kapasitetsproblemer, men generell oppgradering
og vedlikehold som det heller ikke i 2014 ble funnet
økonomisk rom for.
4. Gjennomføre skolebasert kompetanseutvikling
Nasjonal satsning på Vurdering for læring:
Skolene Brattås, Grønli (et team), Vestsiden og Stridsklev
deltok våren 2014 i satsningen på Vurdering for læring.
Kommunen bidro med en 40 % stilling til ressursperson.
Prosjektet omfattet fire felles samlinger med eksterne
veiledere fra Gyldendal kompetanse, obligatoriske innleveringer og felles arbeid i personalet med fokus på fire
prinsipper for god underveisvurdering. Kunnskapsdepartementet viderefører satsningen skoleåret 2014/2015.
Porsgrunn har ingen skoler med i puljen som startet
høsten 2014. Ressurspersonen har lagt til rette for
spredning av kunnskapen knyttet til de fire prinsippene,
gjennom felles planleggingsdag på Grønli og Klevstrand
skole, og på personalmøter på Borge skole.
Utdanningsdirektoratet har sørget for å inkludere
spørsmål knyttet til de fire prinsippene i elevundersøkelsen. Høsten 2014 viste resultatene av elevundersøkelsen at 5. trinnet oppnår høy skår på spørsmål knyttet
til underveisvurdering, mens 10. trinnet ligger lavere.
Dette harmonerer med landet for øvrig.
34
Årsberetning 2014
Lokal satsning på Klasseledelse og læringsmiljø:
Porsgrunn kommune inngikk våren 2013 et samarbeid med
Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning (SePU) om et
kommunalt prosjekt med tema Klasseledelse og Læringsmiljø. Prosjektet er obligatorisk for samtlige grunnskoler,
Voksenopplæringssenteret og Klokkerholmen leirskole og
omfatter hele det pedagogiske personalet.
Prosjektet er i tråd med satsningsområdet Ledelse på alle
nivåer i «Klart vi kan!» og legger til rette for erfaringsutveksling, observasjon og deling av god praksis.
Prosjektet strekker seg over to skoleår, og avsluttes i juni
2015. I 2014 har Struktur på undervisningen og Relasjonsarbeid vært hovedtemaer i prosjektet. Lærergruppene har
mottatt veiledning fra SePU.
Høsten 2014 ble det igangsatt en egen modul for lederne,
der hovedtemaer var Ledelse av utviklingsarbeid og
Implementering (videreføring av arbeidsformer fra
prosjektperioden).
Årsberetning 2014 5. Reduserte kostnader til skoledrift
Det ble i 2014 foretatt flere reduksjoner i skolenes
budsjetter som følge av generelle behov for innsparinger,
og som følge av at KOSTRA viser høyere kostnader til
skoledriften i Porsgrunn enn i snittet av Gr 13.
Innsparingene vises i skolenes regnskaper som lavere
utgifter. Det ble tatt ut konkrete årsverk både i skole og i
SFO, brukt mindre vikar og generelt strammet inn på
ressursbruken.
Annet:
Ved skolestart ble en del av Utdanningsforbundets medlemmer
i Porsgrunn tatt ut i streik, og dette berørte mange skoler og
elever. De elevene som ble hardest rammet av konflikten var
uten undervisning i fem uker. Dette skapte en særlig bekymring for avgangselevene, og det ble etter streiken iverksatt
tiltak for å kompensere noe for tapt undervisning.
35
4.2.4 Kultur
Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet:
Frednes, Mule, Brevik, St.Hansåsen sykehjem og Doktorløkka bosenter. Borgehaven bo og rehabiliteringssenter.
Ulike typer plasser beskrives i virksomhetenes årsberetninger.
Nøkkeltall
KOSTRA-funksjoner: Aktivitetstilbud barn og unge (231), Bibliotek (370),
Kino (373), Museer (375), Kunstformidling (377), Idrett og tilskudd til andres
idrettsanlegg (380), Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (381),
Musikk- og kulturskoler (383), Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres
kultur- og idrettsbygg (385), Kommunale kulturbygg (386)
Gruppe 13 = 100
2012 20132014
Dekningsgrad
Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole,
av antall barn i alderen 6-15 år
156
141
143
111
107
113
Kostnadseffektivitet
Netto driftsutgifter til kultursektoren pr innbygger
Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr innbygger
113
117
118
Netto driftsutgifter til idrett pr innbygger
126
119
166
Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg pr innbygger
87
76
71
Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr innbygger
107
89
64
Netto driftsutgifter til muséer pr innbygger
362
58
63
Netto driftsutgifter til kunstformidling pr innbygger
71
87
118
Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter pr innbygger
106
184
97
Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd
61
83
85
135
118
134
78
86
96
Netto driftsutgifter. til kommunale musikk- og kulturskoler, pr innbygger 6-15 år
Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, pr bruker
Kommentarer til nøkkeltallene
Dekningsgrad
Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og
kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år.
Selv om vi har hatt sviktende elevtall de siste årene så har
Porsgrunn kulturskole en betydelig større andel av elevene
i grunnskolealder enn i sammenlignbare kommuner.
Kostnadseffektivitet
Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler,
per bruker
Selv om brutto driftsutgifter per bruker i den kommunale
musikk- og kulturskole har steget de siste årene har vi
fortsatt lavere driftsutgifter enn sammenlignbare
kommuner.
Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger
Gr 13 består av 45 store kommuner utenom de 4 største
byene. Av disse er det bare 7 kommuner som har søndagsåpent
bibliotek. Merutgiftene i driftskostnader pr innbygger skyldes i
hovedsak dette, men også at biblioteket i 2014 har hatt en
aktiv arrangementsprofil som har medført press på driftsbudsjettet.
36
Netto driftsutgifter til idrett pr innbygger
Tallene viser en forventet nedgang fra 2012 til 2013 (Kraftig
økning tidligere i perioden grunnet utgifter til Vallemyrene leir).
Økningen fra 2013 til 2014 skyldes ikke økning i tallene i
Porsgrunn – de har vært stabile. Men ser en på tallene for Gr 13
i perioden viser disse samla sett store variasjoner.
Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som
mottar tilskudd
Viser en økning i perioden som innenfor kulturvirksomhetens
ansvarsområder kan forklares med ny tilskuddsordning til lag
og foreninger vedtatt i HP 2012–2015. Beløpet var kr 500 000
i 2012, kr 762 500 i 2013 og kr 1 059 800 i 2015. Til tross for
en økning i driftstilskuddene til idrett ligger Porsgrunn under
Gr 13 nivå. Det som ikke fremkommer av disse tallene er
verdien av ordningen med gratis leie for barn og unge under
19 år som utgjør nærmere 1 million kroner årlig.
Årsberetning 2014
Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge
pr. innbygger
Viser en nedgang i perioden. De av kulturvirksomhetens
utgifter som føres på denne funksjonen er knyttet til drift av
fritidssentrene og Meierigården Kultursenter (ungdomsdelen),
samt ulike tilskudd til målgruppen. Hovedforklaringen på
nedgangen er overføring av ressurser til Kulturhuset
Ælvespeilet jf. bystyrets vedtak om at driften av kulturhuset
i hovedsak skal løses innenfor Kulturvirksomhetens egne
rammer.
Netto driftsutgifter til museer pr innbygger
Det høye tallet i 2012 skyldes tilskuddet til Sjøfartsmuseet.
Tallene for 2013 og 2014 ligger, som det fremkommer av
tabellen, godt under Gr 13.
Netto driftsutgifter til kunstformidling pr innbygger
Viser en økning i perioden som i hovedsak kan forklares med
bevilgninger knyttet til prosjektet Senter for Porselen og
design. Forprosjektet ble avsluttet sommeren 2013. Bystyret
vedtok å videreføre arbeidet ved å vedta et 3-årig hovedprosjekt som ble igangsatt høsten 2013 og som skal
avsluttes våren 2016.
Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter pr. innbygger
Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter pr. innbygger
viser en kraftig økning fra 2012 til 2013 som i hovedsak kan
forklares med utgifter til oppstart og drift av kulturhuset
Ælvespeilet. Nedgangen fra 2013 til 2014 skyldes at driften av
kulturhuset ble «flyttet» fra funksjon 38500 til 38600 i løpet
av driftsåret 2014 (som er riktig funksjon for hovedparten av
utgiftene knyttet til driften av kulturhus).
Status i forhold til målområder
1. Kulturhuset Ælvespeilet skal positivt posisjonere
bygget og driften i forhold til byens kulturliv og
byens kulturbrukere
Etter snart to års drift, og over 100 000 besøkende er
Ælvespeilet kommet langt med posisjonering i byen. Dette
er en pågående prosess, så dialog med publikumsgrupper
og brukergrupper i lag og organisasjoner vil være høyt
prioritert i tiden som kommer. Programmet domineres i stor
grad av aktører med lokal tilknytning, forestillinger for og
med barn, og av en målsetning om å tilby stor bredde til
kulturlivet i byen. Driften er preget av å være i en fase
mellom innkjøring og normalisert drift. Mange rutiner er
på plass og organisasjonskartet har utviklet seg i tråd
med driftserfaringene.
2. Meierigården kultursenter videreutvikles som en
åpen og inkluderende møteplass for ungdom,
voksne og eldre.
Det legges, i løpet av våren 2015, frem sak om ungdomstilbudet i Meierigården og på fritidssentrene i Lundedalen og
på Stridsklev, herunder driftsmodell for Meierigården UNG.
3. Kulturplan for virksomhetene kino, bibliotek, kulturskole og kultur vedtas og iverksettes.
Utvalg for barn, unge og kultur vedtok i desember
2013 utarbeidelsen av en kommunedelplan for kultur.
Et planprogram som beskriver hensikten med planen,
noen utfordringer/problemstillinger og fremdriften ble
sendt på høring i mars. Som del av høringsarbeidet ble
det gjennomført et folkemøte på biblioteket i april.
Forslag til kommunedelplan for kultur legges frem til
politisk behandling våren 2015.
Årsberetning 2014 4. Utbygging av svømmehall på Kjølnes
Reguleringsarbeidet ble startet opp og forventes å være
ferdigstilt våren 2015. Befaringer på en rekke anlegg i
inn- og utland har gitt ny kunnskap, som tilsier så store
endringer i forutsetningene som lå i konseptet som
Bystyret vedtok i desember 2013, at ny konsekvensutredning vil bli lagt frem til politisk behandling i våren
2015.
5. Grenland friluftsråd er velfungerende.
Kommunene Skien, Porsgrunn og Drangedal har gått
sammen om å opprette Grenland Friluftsråd. Rådet skal
være en pådriver for arbeidet med friluftsliv i regionen,
og skal være et bindeledd mellom frivillige organisasjoner,
politikere og offentlig administrasjon i kommunene.
Daglig leder er ansatt og startet opp 1. juni.
6. Formidlingssenter for Porselen og design er etablert
Det 3-årige hovedprosjektet «Senter for Porselen og
Design» startet opp i juni 2013. Et porselensmuseum
åpner dørene for publikum 24. mars 2015, et drøyt år
før det 3-årige prosjektet avsluttes i juni 2016.
Ett års prøvedrift i prosjektperioden skal danne erfaringsgrunnlag for å utvikle en bærekraftig driftsmodell etter
prosjektets avslutning.
Arbeidet med å etablere en bærekraftig kulturnæringsklynge i tilknytning til museet har i praksis vist seg
utfordrende. Pr. dags dato er det ikke inngått noen avtaler
med andre aktører. Et privat utsalg av antikt og brukt,
med hovedvekt på porselen er åpnet i samme bygg.
Det arbeides for at viktige bedrifter som Visit Grenland
og Geo Norvegica vil åpne kontorer/visningsarealer i
samme bygningsmasse.
37
7. Handlingsplan for kystkultur er politisk vedtatt
Arbeidet med handlingsplanen startet opp høsten 2012.
Etablering av en del av Kyststien har vært en egen sak,
et arbeid som har vist seg å være mer komplisert enn først
antatt. Planen legges frem til politisk behandling våren
2015.
8. Markering av Grunnlovsjubileet 2014
Hovedsatsingen PS 14 - En vannbasert oppdagelsesferd
- ble spilt for «fulle hus» i august og september.
Meierigården var gjennom ulike tiltak, med demokratiet
som hovedtema, ungdommens hovedarena. Det historiske
spillet «Fra Riftdalen til Eidsvoll» samlet ungdomsskoletrinnet i Bymuseets bakgård. Gjennom Bæremeisen og
MAGDA fikk de litt yngre barna en rekke tilbud.
Filmverksteder hvor mobilen ble brukt som verktøy for
historiefortelling.
«Mitt hjerte banker for», et nettverksbasert prosjekt,
hjerteformer og tekster knyttet til dette.
Stimuleringsmidler var satt av som frivillige krefter og
andre kunne søke på. En rekke arrangementer innenfor
bredden av kulturlivet ble gjennomført i løpet av
jubileumsåret. Regionalt samarbeid gav oss et opplysningsseminar om Aall-brødrene. En ny pris ble etablert,
en «oppmuntringspris» kalt Aall-prisen, med formål å
stimulere til verdiskapning innenfor kombinasjonen
kultur og næring.
ANNET
Biblioteket har prioritert å opprettholde de gode åpningstidene, og besøk pr åpningsdag holder seg stabilt.
Totalt utlån viser en flott økning som trolig skyldes to
faktorer: utlån av barnebøker til skolene og sommerlesekampanje for barn. Barns andel av totalt utlån har som
følge av dette økt til 40,9%. Antall arrangement har gått
noe ned. Dette skyldes at biblioteket har hatt et presset
driftsbudsjett i 2014. Grunnet budsjettsituasjonen ble
også «Boken kommer» og oppsøkende bibliotektjeneste
nedlagt fra høsten 2014. Brukerundersøkelsen som ble
gjennomført våren 2014 viser at brukerne er svært godt
fornøyde med tjenestetilbudet.
38
Årsberetning 2014
4.3 Helse og omsorg
Antall årsverk*:
2013
2014
Samlet for rammeområdet
933
932
9,5%
10,3%
Sykefravær (%):
For rammeområdet
* Antall årsverk er hentet fra virksomhetenes årsrapporter.
4.3.1 Omsorg i hjemmet
Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet:
Tjenestekontoret, 6 geografiske områder for hjemmetjenester, helse- og aktivitetssentrene, brukerstyrt personlig assistanse
(BPA), omsorgslønn og omsorgsboliger og boliger for særskilte målgrupper, samt hjemmetjenester gitt av Psykisk helsetjeneste
og rusomsorg.
Nøkkeltall
KOSTRA: Aktivisering og servicetj. overfor eldre og funksjonshemmede (234),
Kjernetjen. knyttet til pleie, oms. og hjelp til hjemmeboende (254)
Gruppe 13 = 100
2012
2013
2014
109
109
104
Kvalitet
Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning** Dekningsgrad
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke til hjemmesykepleie
71
74
76
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke til praktisk bistand
126
116
110
Mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppe 0-66 år
132
132
132
Mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppe 67-79 år
101
115
122
Mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppe 80 år +
91
93
102
100
99
89
90
Kostnadseffektivitet
Korrigerte. brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale hjemmetjenester101
Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester pr innbygger
100
** Gjelder hele området “Pleie og omsorg”
Kommentarer til nøkkeltallene
Andelen årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning er
redusert i fht. Gr 13. Det skyldes en kombinasjon av svak
nedgang i Porsgrunn og svak økning i Gr 13.
Andelen mottakere av hjemmetjenester i aldergruppen 80+
er økt, noe som er i samsvar med målet om at en lavere andel
i denne aldersgruppen får tilbudet sitt i institusjon. Grunnlagstallene viser for øvrig at mens det er en svak økning i Porsgrunn, er det en relativt stor nedgang i Gr 13 med hele 6,5 %.
Driftsutgiftene pr mottaker holder seg stabilt på nivå med
Gr 13. At andelen brukere i aldersgruppen 67-79 og 80+ øker,
kan ha sammenheng med at det nå utføres en del oppgaver i
hjemmet som før ble utført på sykehus, på grunn av kortere
liggetid i spesialisthelsetjenesten.
Ulike resultat (prioritering) av tildelte timer på hjemmesykepleie mot praktisk bistand vurderer vi fortsatt til å ha sammenheng med benyttelse av lovhjemmel for vedtakene og skjønnet
som benyttes.
Andelen yngre brukere, under 67 år, holder seg stabilt både i
Porsgrunn og Gr 13. Her er nivået i Porsgrunn relativt høyt.
Årsberetning 2014 39
4.3.2 Omsorg og rehabilitering i institusjon
Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet:
Frednes, Mule, Brevik, St.Hansåsen sykehjem og Doktorløkka bosenter. Borgehaven bo og rehabiliteringssenter.
Ulike typer plasser beskrives i virksomhetenes årsberetninger.
Nøkkeltall
KOSTRA: Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon (253),
Institusjonslokaler (261)
Gruppe 13 = 100
2012
2013
2014
Kvalitet
Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem
79
69
54
Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning* 109
109
104
114
119
113
Dekningsgrad
Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon
Andel plasser til tidsbegrenset opphold
128
98
176
Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens
101
94
82
Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering
79
63
77
101
98
104
Kostnadseffektivitet
Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass
* ) Gjelder hele området “Pleie og omsorg”
Kommentarer til nøkkeltallene
Andelen årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning er
redusert i fht. Gr 13. Det er en kombinasjon av svak nedgang i
Porsgrunn og svak økning i Gr 13.
I foreløpige KOSTRA-tall er det en sterk vekst i andelen plasser
til tidsbegrenset opphold. Det kan se ut til at det er datafeil i
2013, men likevel er det en vesentlig vekst for 2014. Dette ser
vi i sammenheng med midlertidige plasser bl.a. på Mule og
Brevik sykehjem, åpning av plasser for øyeblikkelig hjelp som
gir en vekst på 5 plasser, samt økning i antall plasser på
Saturnveien barne- og ungdomssenter.
Andelen innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon
er noe redusert, og det vises en økning i hjemmetjenestene til
samme gruppe – noe som har vært en ønsket utvikling for å
nærme oss gjennomsnittet i Gr13.
Økningen i kostnad pr. plass kan ha sammenheng med at vi har
økt antall plasser med høy bemanning. Særskilt høye pensjonsutgifter i 2014 i forhold til Gr 13 er også medvirkende til at
utgift pr plass kommer over snittet i Gr 13. Årsaker til dette
omtales i forbindelse med målet der en skal vurdere kostnad
på de ulike typene plasser.
At andelen plasser for personer med demenssykdom er
redusert sammenlignet med Gr 13, har sammenheng med
økning i denne typen spesialplasser i Gr 13 - kommunene og at
vi har økt antallet på andre typer plasser i Porsgrunn kommune.
Status knyttet til ulike målområder
1. Etablere plasser for øyeblikkelig hjelp på døgnbasis
innen 1.1.2016
Kravet er et resultat av samhandlingsreformen, og
kommunene har en frist til 1.1.2016 med å etablere slike
plasser. Porsgrunn kommune valgte å iverksette dette
tilbudet fra høsten 2014, med 5 midlertidige plasser på
St. Hansåsen sykehjem. Tilbudet er i utgangspunktet
fullfinansiert fra staten. Første driftsperiode vil danne
grunnlaget for beslutning om endelig driftsmodell og
lokalisering.
40
2. Øke satsningen på dag- og avlastningstilbud for
demente, som en del av planleggingen av omsorgsplasser
Utredningen av fase 1 i sykehjemsutbyggingen er ferdigstilt og ble behandlet i bystyret 26.mars 2015. Det er lagt
opp til en økning i antall plasser i dagtilbudet, noe som
legges til sykehjemmet på Klyvejordet.
Årsberetning 2014
3. Styrke hjemmetjenestene for å gi bistand i
eget hjem for dem som ønsker det
Økt bevilgning ble fordelt til de to virksomhetene som i
2013 hadde størst økning i antallet timer i tjenestevedtakene. I løpet av 2014 var det en utvikling i andre
hjemmetjenester med behovsvekst, og det ble da
gjennomført overføringer mellom virksomheter.
4. Øke innsatsen innenfor habilitering- og rehabiliteringsfeltet både på døgn- og dagbasis
I 2014 var det en gjennomgang av bruken av SAMBA til
avlastnings- og habiliteringsformål for å sikre at bruken
er i tråd med dagens behov og prioriteringer. Arbeidet
videreføres i samarbeid med vertskommunen Skien og
sykehuset Telemark HF.
Rehabiliteringsområdet er mangfoldig og kan ha ulik profil,
som vist i tabell nøkkeltall KOSTRA der Porsgrunn kommune har lavere dekningsgrad enn Gr 13, men likevel høy
aktivitet og god satsning på gruppetrening, vedlikehold av
ferdigheter og tverrfaglig samarbeid. Mange ansatte er
blitt kjent med «hverdagsrehabilitering» som begrep og
metode, og dette skal arbeides videre med i 2015 med
sikte på innføring i løpet av året.
5. Sikre riktig kostnad på de ulike institusjonsplassene
Arbeidet med dette er igangsatt, og tar utgangspunkt i
regnskapstall (KOSTRA), vurdering av antall plasser med
ulike funksjoner, kompetansesammensetning og andre
sammenligningstall. Arbeidet forventes ferdigstilt før
budsjettering for 2016 starter opp.
6. Utvikle alternative modeller for omsorgsplasser
Arbeidet med dette er i gang, både med kunngjøring/
konkurranse for å samarbeide med private aktører og i
utredningen (fase 2) som gjelder sykehjems- eller omsorgsplasser.
7. Øke andelen ansatte med høgskole- eller universitetsutdanning.
Virksomhetene har i ulik grad oppnådd målet i kompe tanseplanen, om en fordeling mellom høgskoleutdanna,
ansatte med formalkompetanse på lavere utdanningsnivå
og ansatte uten formalkompetanse. Blir omtalt under
nøkkeltall, men er i KOSTRA nå fordelt kun på uten og med
fagutdanning. I utarbeidelse av ny kompetanseplan for
tjenestene vil status og eventuelle nye mål bli fastsatt.
når sykdommen avdekkes. Det er noe samarbeid på tvers
av kommuner, for å øke frekvens på igangsetting av slike
tilbud.
9. Utvikle gode pasientforløp for kronikergrupper
Kommunene i Grenland og Telemark har valgt noe ulike
tilnærminger til dette temaet, og Porsgrunn og Skien
kommuner har vektlagt pasientforløp som kan danne
grunnlag for ivaretakelse og tilbud på generell basis –
med en «spissing» av det som er særegent for de enkelte
sykdomstilstandene. Arbeidet videreføres i 2015.
10.Utarbeide felles kompetanseplan for kommunene
og spesialisthelsetjenesten, med fokus på kronikergruppene
Planen er utarbeidet med bakgrunn i innspill fra alle
Telemarkskommunene. Det har bl.a. vært satset på
opplæring knyttet til pasienter som får sitt tilbud på
plassene for øyeblikkelig hjelp.
11.Øke legedekning på sykehjem til nivået for
Gr 13
I «Plan for legetjenester», utarbeidet i 2014, er det vedtatt å igangsette en utredning angående legedekningen
på sykehjemmene. Utredningen skal også inkludere en
kartlegging av hvor godt dagens legedekning benyttes,
og forventes ferdigstilt innen utgangen av 2015.
Se for øvrig kommentarer under nøkkeltall.
12.Innføring av e-meldinger i helse og omsorgstjenesten
Innføring av dette er gjennomført etter plan i 2014, og
virksomheter som gjenstår vil ha iverksettelse i løpet av
første halvår 2015. Erfaringene viser at kommunikasjonen
mellom partene er forenklet når det bl.a. gjelder tidsbruk,
og det vurderes at e-meldingene bidrar til et vesentlig
kvalitetsløft.
14.Innovative løsninger for drift av nye sykehjem/
omsorgstilbud
Det legges vekt på tilrettelegging for bruk av velferdsteknologi i forbindelse med nybygging, og effektive innkjøpssystem, avfallshåndtering mv. skal sikre at ressursene i
mindre grad skal ta tid fra arbeidet direkte mot bruker.
ANNET
8. Gi økte kunnskaper om demens til pårørende og
nærpersoner for å øke mestringsevnen
Porsgrunn kommune gjennomfører årlig «pårørendeskole»,
og vurderer fortløpende andre tiltak for å sikre tidlig hjelp
Årsberetning 2014 I 2014 ble kapasiteten på aktivitetstilbudet på Gartnerløkka
dagsenter økt gjennom etablering av en avdeling i tidligere
Bjørkedalen skole, i et godt samarbeid med nærmiljøet.
41
4.3.3 Helsetjenester
Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet:
Legetjenester og miljørettet helsevern, Familiehelsetjenester, Psykisk helsetjeneste og rusomsorg,
Borgehaven - avdeling for Fysio- og ergoterapi for voksne og tekniske hjelpemidler
Nøkkeltall
KOSTRA: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (232),
Annet forebyggende helsearbeid (233) og Diagnose, behandling og re-/habilitering
Gruppe 13 = 100
2012
2013
2014
131
129
113
116
114
117
Kvalitet
Årsverk av leger i alt pr. 10 000 innbyggere 0-5 år til forebygging,
helsestasjon og skolehelsetjeneste
Dekningsgrad
Legeårsverk kommunehelsetjenesten
Fysioterapiårsverk kommunehelsetjenesten
94
91
93
Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst
139
113
106
Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder
109
114
101
Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn
120
109
112
Kostnadseffektivitet
Netto driftsutgift pr. innbygger i kroner, kommunehelse-tjenesten 100
95
87
Netto driftsutgift til forebygg., helsestasjons- og skolehelsetj. pr innbygger 0-5 år
135
119
95
Netto driftsutgift. til diagnose, behandling og rehab. pr innbygger
100
99
88
Kommentarer til nøkkeltallene
Dekningsgrad for legeårsverk pr. innbygger ligger over gjennomsnittet for Gr 13. Dette har sammenheng med en høy andel
listepasienter fra andre kommuner. Vi mottar refusjon for
bosatte i andre kommuner med fastlege i Porsgrunn.
Porsgrunn kommune har også i 2014 en andel nyfødte med
hjemmebesøk og fullførte helse-undersøkelser som ligger
vesentlig over snittet.
42
Endringer i kostnadene til forebygging, helsestasjons- og
skolehelsetjenester pr. innbygger 0-5 år skyldes endringer i
føring av kostnader etter deltakelse i KOSTRA-nettverk.
Det lavere nivå pr innbygger til både kommunehelsetjeneste og
til diagnose, behandling og rehabilitering skyldes i stor grad at
tilskudd til øyeblikkelig hjelp er ført her men ikke tilhørende
utgifter.
Årsberetning 2014
Status knyttet til målområder
1. Bedret helse for befolkningen i Porsgrunn gjennom
styrket fokus på helsefremming, forebygging og
hverdagsrehabilitering
Kommunene er pålagt å holde oversikt over befolkningens
helse og påvirkningsfaktorer i folkehelsa. Porsgrunn
kommune er godt i gang med å utarbeide et oversiktsdokument. Dette arbeidet kommer til å pågå også gjennom
2015.
4. Bedre tilbud til barn og unge med økt risiko for
helsebelastning
Helsedirektoratets helse- og levekårsprofil for Porsgrunn
danner bakgrunn for utviklingen av nye tilbud i Familie senteret. Det har resultert i grupper for «Barn i to hjem»
og «Barn av psykisk syke foreldre». Skolehelsetjenesten
har opprettet grupper med fysisk aktivitet for barn ved to
barneskoler.
2. Porsgrunn kommune skal ligge på landsgjennomsnittet i bruk av sykehustjenester uten å redusere
tjenestekvalitet for innbyggerne
Telemark inkludert Porsgrunn, ligger over landsgjennomsnittet i bruk av sykehustjenester, og antall senger i
sykehus vil stadig reduseres – med det resultatet at antall
innleggelser reduseres. Virkemidlene vil da i stor grad
være spesialisthelsetjenestenes, og ikke kommunenes.
Når det gjelder unødig opphold i institusjon vil mottaket av
utskrivningsklare pasienter og bruk av plasser for øyeblikkelig hjelp være tiltak som kommunen rår over. Her er
utviklingen i utskrivningsklare pasienter positiv, med i
underkant av 100 overliggerdøgn for 2014.
5. Følge opp handlingsplan for tvangsekteskap og
kjønnslemlestelse
Helsetjenester for barn og unge har hatt tverrfaglig
kunnskapsinnhenting og temaet jobbes med videre.
3. Få mer kunnskap om ressursbruk og behov i helsestasjons- og skolehelsetjeneste, som en del av
helhetlige tjenester til barn og unge, og sett i relasjon
til kommunene i gruppe 13 Kommunen har avsluttet arbeidet i KS sitt «Effektiviseringsnettverk i Telemark for helsestasjon og skolehelse tjeneste». Kunnskapsinnhenting og resultatene er
inkludert i en analyse av helsetjenestene til barn og unge,
og den er i etterkant behandlet politisk. Videre arbeid
er å lage en plan for opptrapping av antall helsesøstre i
skolehelsetjenesten sett i relasjon til tilgjengelige
ressurser, til kommunene i Gr 13 og Helsedirektoratets
normtall.
Årsberetning 2014 6. Helhetlig innsats og økt kompetanse innenfor
arbeidet med vold i nære relasjoner
Kompetansen på temaet er økt, særlig da knyttet til
seksuelt misbruk av personer i nær familie.
7. Styrket innsats ved ungdomshelsestasjonen
«Rusfri ungdom» er lagt til ungdomshelsestasjonen.
Antall besøk hos helsesøstrene på ungdomsskolene og
videregående skole har økt. Samarbeidslinjene mellom
helsesøstrene på skolene og ungdomshelsestasjonen er
styrket fordi ressursene har alternert mellom de ulike
stedene.
43
4.3.4 Sosiale tjenester / Boligsosialt arbeid
Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet:
NAV Porsgrunn – Sosial og Flyktningtjenesten, Eiendomsforvaltningen (Boligbistand – boligsosialt arbeid)
samt deler av Psykisk helsetjeneste og rusomsorg
Nøkkeltall
KOSTRA: Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (242),
Tilbud til personer med rusproblemer (243), Kommunalt disponerte boliger (265),
Kommunale sysselsettingstiltak (273), Introduksjonsordningen (275),
Kvalifiseringsordningen (276), Økonomisk sosialhjelp (281),
Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig
Gruppe 13 = 100
2012
2013
2014
Registrerte arbeidsledige
161
138
137
Gjennomsnittlig stønadslengde pr mottaker 25-66 år
127
112
106
Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 20-66 år
104
112
122
Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
125
120
120
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år
104
97
106
Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år
99
94
113
Netto driftsutgifter til personer med rusproblemer pr innbygger 20-66 år
172
127
119
Korrigerte brutto driftsutgifter til sosialtjenesten pr mottaker
121
99
91
Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker
93
82
91
Kommentarer til nøkkeltallene
Antall og andel arbeidssøkere har økt gjennom 2014.
Ved utgangen av 2014 er arbeidsledigheten i Porsgrunn 3,9 %,
mot 2,7 % som er snittet i Norge.
Gjennomsnittlig stønadslengde har vært relativt stabil i 2014,
også sammenlignet med øvrige Gr 13-kommuner.
Antall og andel mottakere av sosialhjelp har økt i 2014,
fra 503 til 624 personer, og sammenlignet med øvrige
Gr 13-kommuner tyder det på at Porsgrunn har en større
økning.
Andel mottakere av sosialhjelp som hovedinntektskilde har
også økt mye i 2014, men er stabilt i forhold til andre
Gr 13-kommuner (som opplever en lignende økning).
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten øker, fordi antall brukere
øker mye. Samtidig ser det ut til at utgifter pr bruker reduseres,
mulig fordi flere også får supplerende hjelp, dvs kun dekket
enkeltutgifter.
Driftsutgifter til personer med rusproblemer har blitt redusert i
forhold til Gr 13, men fortsatt er Porsgrunn på et høyere nivå
enn Gr 13. Reduksjonen har sammenheng med gjennomgang
av tjenester og føring av utgifter. Det har for virksomheten
Psykisk helsetjeneste og rusomsorg vært inndratt vel 4 årsverk, og i tillegg er det tatt ut av virksomhetens budsjett de
midlene som var beregnet til nytt tilbud (halvannenlinjebolig).
Dette siste har da ikke sammenheng med en faktisk aktivitetsreduksjon.
Status i forhold til målområder
1. Effektiv ressursutnyttelse på rusfeltet
Det har vært foretatt en grundig gjennomgang av drift- og
tjenestevedtak og kommunen har nedbemannet som følge
av dette. I tillegg er midler til planlagt halvannenlinjebolig
tatt ut av budsjettet, noe som alene utgjorde 2,4 mill.
Behovet for et slikt tilbud er fortsatt til stede, og omtalt
under annet målområde.
2. Sikre sammenhengende og rehabiliterende tjenester
til personer med rusproblemer
Intensjonsavtalen med Borgestadklinikken er revidert i
2014, det har vært arbeidet med samhandlingsavtale
44
mellom DPS Nedre Telemark og kommunene, og det har i
tillegg vært revisjon av delavtale for ut- og innskriving
mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Samarbeidet
med politiet har bl.a. skjedd gjennom møter og det legges i
tillegg vekt på å samarbeide godt med pårørende og
frivillige.
3. Finne ny lokalisering av bofelleskap (Osebrogate) Det ble ikke satt av midler til dette tiltaket i 2014,
men utarbeidet noen strakstiltak for å øke trygghet og
forsvarlig drift. Videre vurderinger må ses i sammenheng
med overordnet bruk av kommunale boliger.
Årsberetning 2014
4. Bo-/behandlingstilbud til personer med alvorlig
psykisk lidelse og behov for omfattende tjenester
(1½ linje bolig) er ivaretatt.
Tilbudet som var planlagt etablert som «Halvannenlinjebolig» i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og Skien
kommune er ikke realisert, og det foreligger pr. nå ikke
planer om å gå videre med tiltaket. Det vurderes fortsatt
at det er behov for ytterligere forsterkning i bemanning og
kompetanse, på grunn av adferd som kan være risikofull for
bruker selv eller omgivelsene.
5. Tilstrekkelig antall spesielt tilrettelagte boliger for
prioriterte grupper (barnebolig, personer med
dobbeltdiagnose, unge funksjonshemmede osv.)
Det er et løpende arbeid med å fremskaffe boliger til
prioriterte grupper, og det er registrert mange personer
med behov for boliger med funksjoner ut over det som er
tilgjengelig i ordinær boligmasse. Arbeidet er satt i gang
med å utarbeide sak til politisk behandling for vurdering
av behov og fremtidige tiltak.
6. Antall sosialhjelpsmottakere og arbeidssøkere skal
reduseres, d.v.s flere skal bli selvforsørget
I 2014 har dessverre antall brukere på nesten alle områder
økt, stikk i strid med målsettingene. Utviklingen ser ut til å
være i tråd med resultatet i store deler av landet.
Antall arbeidsledige i Porsgrunn har økt fra 656 personer i
januar 2014 til 711 i desember 2014. Det betyr en
arbeidsledighet på 3,9 %.
Antallet sosialhjelpsmottakere har i samme periode økt fra
503 i januar til 624 i desember 2014. Økningen medfører
store økte kostnader for kommunen. Årsakene til økningen
er mange og sammensatte, bl.a. endringer i næringslivet,
få ledige stillinger og mange arbeidssøkere. Det er videre
færre tilgjengelige statlige tiltak og sterk økning i husleiekostnader.
7. Gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere skal reduseres, ned mot 4,5 måned
NAV Porsgrunn har ikke klart å redusere stønadslengden
blant sosialhjelpsmottakere, hovedsakelig fordi det har
vært en stor tilvekst av nye brukere, og fordi antall
tilgjengelige statlige tiltaksplasser har blitt redusert.
Gjennomsnittlig stønadslengde pr. bruker var i 2014 på
5,5 mnd. som er omtrent likt tidligere år, men samtidig ser
det ut som om øvrig gruppe 13-kommuner øker.
8. Legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked i
samarbeid med næringslivet
NAV Porsgrunn var i snitt i kontakt med 163 arbeidsgivere
hver eneste måned i 2014, for å kjenne til næringslivets
behov for bistand, samt for å fange opp aktuelle ledige
stillinger og muligheter for tiltak. NAV Porsgrunn fikk også
inn 52 direktemeldte ledige stillinger i snitt pr. mnd. og
disse primært tilgjengelige for arbeidssøkere registrerte
hos NAV.
NAV Porsgrunn bistod også Diplom-is, Teleperformance
og andre bedrifter som var i en negativ omstilling 2014,
for å redusere konsekvensene for de ansatte.
Årsberetning 2014 9. Sikre et mer inkluderende arbeidsmarked
NAV sine primære målgrupper er unge 16-24 år,
innvandrere og flyktninger, langtidsledige, samt personer
med nedsatt arbeidsevne. Dette er mennesker som ofte
ønsker å arbeide og bli selvforsørget, men sliter med å få
innpass i arbeidslivet.
I samarbeid med Voksenopplæringen arbeides det med
«Introduksjonsprogrammet» for å få flere flyktninger
ut i arbeid, evt. videre i utdanning.
I samarbeid med tiltaksarrangørene Grep AS og KEOPS KF
jobber man for å integrert disse målgruppene i arbeidslivet. NAV har også til enhver tid 750 tiltaksplasser i
Porsgrunnssamfunnet, hvor ca. 700 er statlige og inntil
50 er kommunale. Det er også et samarbeid med Telemark
Røde Kors som bidrar med «guider» til nylig bosatte
flyktninger slik ar de skal bli bedre kjent i lokalsamfunnet.
10.Porsgrunn kommune skal bosette minimum
50 flyktninger hvert år i perioden 2014–2017
Porsgrunn kommune har i 2014 bosatt 51 ordinære
flyktninger i regi av NAV. I tillegg er det bosatt 4 enslige
mindreårige flyktninger i bofellesskap i regi av barne vernet. Det er også flyktninger som er bosatte på grunn
av familiegjenforening, og total antall bosettinger er 65
i 2014.
11.Redusere husleierestanser for kommunale utleieboliger Pr. 31.12. 2014 er det inngått avtale med trekk i
NAV-ytelser for 112 leietakere med husleierestanser.
Eiendomsforvaltningen har månedlige møter med NAV og
økonomiavdelingen hvor det arbeides med å finne tiltak
for husstander som skylder husleie. Leietakere blir innkalt
til samtaler og følges opp via telefon.
12.Aktiv bruk av Startlån for å bistå husstander med
betalingsevne og vilje, som har problemer med få lån
i privat bank til eid bolig
Formålet med ordningen er i hovedsak å hjelpe husstander
med langvarige problemer med å finansiere eid bolig.
Ordningen er behovsprøvd og skal medvirke til at lavtlønnede, enslige forsørgere, flyktninger og utviklings hemmede eller andre med boligetableringsproblemer skal
kunne få bistand. Husbanken har bevilget 31 mill. kroner
mot budsjettert 35 mill. kroner, noe som skyldes stor
etterspørsel nasjonalt. Startlån og tilskudd er virkemidler
for å kunne få leietakere ut av leieforhold og videre i
boligkarrieren. 250 leietakere har fått brev med informasjon om ordningen, og over halvparten av de som fikk
innvilget sin søknad i 2014 var av utenlandsk opprinnelse.
Topplån i samfinansiering med lokale banker gir en
spredning av risiko og bankene tar sitt ansvar ved boligfinansieringen. Markedet har knapphet på rimelige boliger
for våre kundegrupper, og dette gir utfordringer med å
fremskaffe nøkterne og rimelige boliger. Låneporteføljen
fortsetter å stige, hvilket indikerer at vi treffer målgruppen
for startlånordningen.
45
4.4 Plan og kommunalteknikk
Antall årsverk*:
2013
2014
Samlet for rammeområdet
253
255
5,8%
6,6%
Sykefravær (%):
For rammeområdet
Antall årsverk er hentet fra virksomhetenes årsrapporter.
4.4.1 Fysisk plan og tilrettelegging
Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet:
Byutvikling
Nøkkeltall
KOSTRA: Plansaksbehandling (301), Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering
(302), Kart og oppmåling (303), Rekreasjon i tettsted (335), Naturforvaltning og
friluftsliv (360) og Kulturminnevern (365)
Gruppe 13 = 100
2012
2013
2014
4,6
4,5
4,7
Kvalitet
Brukertilfredshet med byggesaksbehandling (faktisk score)
Andel byggesaker behandlet innenfor lovpålagte frister, i %
88
93
99
Andel plansaker behandlet innenfor lovpålagte frister, i %
100
100
91
Andel oppmålingsforretninger behandlet innenfor lovpålagte frister, i %
98
100
98
(301, 302, 303, 335, 360, 365)
121
114
105
Korrigert brutto driftsutgifter plansaksbehandling pr innbygger
125
91
88
pr innbygger
54
84
73
Korrigert brutto driftsutgifter kart og oppmåling pr årsinnbygger
100
99
96
Kostnadseffektivitet
Netto driftsutgifter til planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger
Korrigert brutto driftsutgifter bygge-, delesaksbehandling og seksjonering -
Kommentarer til nøkkeltallene
Kommunens byggesaksbehandling har en økende brukertilfredshet. Sak/arkivsystemet Public 360 er etter hvert etablert
og systemet er under fortløpende utvikling. Som følge av dette
overholdes saksbehandlingsfrister i større grad. Økt fokus på
tilsyn, ulovlighetsoppfølging og teamarbeid, opprettelse av
servicetelefon for byggesaker, mer dialog og veiledning i konfliktfylte byggesaker, samt debrifing ved ukeslutt og større
oppmerksomhet rundt den enkelte saksbehandlers hverdag,
er noen av tiltakene i 2014.
46
Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, byggesak og oppmåling viser en positiv trend hva gjelder kostnadseffektivitet
og er nær gjennomsnittet for Gr13 kommunene. Inntektene
fra gebyrbelagte tjenester er i hht. budsjettmål. Inntekter og
refusjoner fra stat og kommuner i forbindelse med prosjektarbeid, interkommunale samarbeid mm er midler som bidrar
til å få utført utviklingsarbeid, interkommunalt planarbeid,
tilsyn, saksbehandling og utvikling av karttjenestene.
Brutto driftsutgifter for tjenestene innen virksomheten er
synkende. Strengere prioritering av lovpålagte oppgaver og
innførte forbedringsmål er forklaringen.
Årsberetning 2014
Status i forhold til målområder
1. Større grad av selvkostfinansiering for tjenesteområdene fysisk plan, byggesak og kart/oppmåling
Det er ikke utarbeidet et system for synliggjøring av
ressursbruk for ikke lovpålagte oppgaver, men lovpålagte
oppgaver prioriteres. Prosjekter eller andre planoppgaver
igangsettes når det følger midler med. Utover dette er
regnskapet bygd opp slik at det enkelt kan hentes ut
informasjon om ressursbruk.
Selvkostområde Plan: Økning fra 8 % i 2013 til 29 % i
2014 som i stor grad skyldes gebyrinntekter ut over
budsjettmål og overholdelse av saksbehandlingsfrister.
Inntektene avhenger av type plansaker kommunene får
til behandling og større aktivitet i bygge-bransjen.
Kostnadseffektiviteten henger også sammen med
prioritering av lovpålagte oppgaver.
Selvkostområde Byggesak: Økning fra 68 % i 2013 til 72 %
i 2014 som i stor grad skyldes gebyrinntekter over
budsjettmål og økende grad av å holde saksbehandlingsfrister.
Selvkostområde Oppmåling: Nedgang fra 67 % i 2013 til
46 %. Det har vært vesentlig færre oppmålingsforretninger
for andre virksomheter dette året, samt at formelen for
utregning av selvkost er endret. Fra 2014 er indirekte
kostnader tatt inn i regnestykket.
Nytt i 2014 for alle selvkostområdene ved virksomheten
er at kostnader til husleie er lagt inn som indirekte
kostnad. Spesielt for 2014 er at virksomheten har oppgradert kontorlandskapet og kostnadene til oppussingen er
fordelt innenfor ordinært driftsbudsjett.
2. Saksbehandlingen skal være forutsigbar, effektiv og
ha god kvalitet
Måloppnåelse av saksbehandling/oppmålingsforretninger
innenfor lovpålagte frister er tilfredsstillende. I 2014 var
det 11 førstegangsbehandlinger og 9 sluttbehandlinger
av reguleringsplaner. En av førstegangsbehandlingene ble
oversittet med 6 dager ut over 12 ukersfristen og får
prosentvis et stort utslag. Det må bemerkes at saks behandlingskapasiteten på plansiden ble utfordret i 2014
og at det krevde stor ekstrainnsats i form av overtid av den
enkelte for å rekke tidsfristene.
Det jobbes kontinuerlig med forbedring av rutiner. I 2014
ble det utarbeidet nye rutiner for
- dokumentasjon av oppmålingsforretninger
- bedre tilgjengeligheten av stedfestet informasjon
– innført mobile kartløsninger
- plansaksbehandling - plandialog i webkart
- tilsyn og ulovlighetsoppfølging av byggesaker
Årsberetning 2014 Ved byggesaksavdelingen er det innført servicetelefon.
Videre satses det på dialog og tett oppfølging i konfliktsaker. Kvalitetsheving av matrikkelen er et løpende arbeid
og feil/mangler oppdateres fortløpende. Etterslep i
planbasen når det gjelder eldre reguleringsplaner er tatt.
3. Opprettholde og rekruttere høy/ønsket kompetanse
til tjenesteområdene
Det ble rekruttert ny arealplanlegger. Vikar ble ansatt for å
dekke opp langtidssykefravær på byggesaksavdelingen.
Ledig stilling som landmåler ble ikke utlyst som følge av
sparetiltak ved virksomheten. Det ble lagt til rette for
faglig oppdatering gjennom deltagelse på fagkurs/
seminarer. Utvikling av bedriftskultur med arbeidsglede
som nøkkelverdi har vært et gjennomgående tema.
4. Legge til rette for at Porsgrunn utvikles som en
framtidens by med fokus på bærekraft, fortetting i
bybåndet, sterk stedsidentitet, god arkitektur i bygg
og uterom og et konkurransedyktig bysentrum
Arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel har
pågått i hele 2014. Det har vært et ressurskrevende
planarbeid med koordinering mot Bystrategisamarbeidet
og regional areal- og transportplan for Grenland (ATP).
Områdeplan for knutepunktet Porsgrunn stasjon er satt
på vent til overordna planavklaringer i arealdelen er
gjennomført. Det ble gitt mandat til oppstart av arbeid med
kulturminneplan for Porsgrunn kommune gjennom sak til
utvalgene PKT og BUK samt Formannskapet. I 2014 ble
prosjektet «Framtidens byer» sluttført i tråd med vedtatt
handlingsprogram for prosjektet. Et av delprosjektene i
«Framtidens byer», «kreativt gjenbrukssenter» ble i sak til
Bystyret vedtatt ikke videreført med kommunale midler.
5. Bidra til en forvaltning av natur- og arealressurser i
tråd med statlige og regionale føringer Byutvikling har prosjektlederansvaret for lokal tiltaksanalyse for vannområdet «Skien-Grenlandsfjordene».
Denne er innarbeidet i regional plan for vannforvaltning
- vannregion Vestviken. Forvaltningsplanen rulleres hvert
6. år (2021, 2027, 2033) fram til og med 2033. I 2014
ble det arbeidet med tekstdelen til neste periode fra
2016–2021. ATP Grenland ble vedtatt av kommunene
og Fylkestinget juni 2014. Føringer fra ATP Grenland for
arealbruk og infrastruktur ble innarbeidet i kommuneplanens arealdel. Plan- og byggesaker som saksbehandles
ved virksomheten vurderes etter Naturmangfoldsloven.
Disse vurderingene har blitt innarbeidet i rutinene for
saksbehandling.
Sekretærfunksjonen til Porsgrunn Klima- og miljøråd ligger
hos Byutvikling. Sekretæren er også kommunens administrative representant (medlem) i Klima- og miljørådet.
Fortløpende oppdatering av kartbaser med informasjon om
naturverdier, deltagelse i arbeidet med kystkulturplan og
kyststi, samt legge til rette for samarbeid med Grenland
friluftsråd er også fokusområder ved virksomheten.
Byutvikling har en representant i samarbeidsutvalget til
friluftsrådet.
47
4.4.2 Tekniske tjenester
Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet:
Brann og feiervesenet, Kommunalteknikk
Nøkkeltall
KOSTRA: Samferdselsbedrifter/transporttiltak (330), Kommunale veier,
nyanlegg, drift og vedlikehold (333), Kommunale veier, miljø- og
trafikksikkerhetstiltak (334), Forebygging av branner og andre ulykker (338),
Beredskap mot branner og andre ulykker (339), Produksjon av vann (340),
Distribusjon av vann (345), Avløpsrensing (350), Avløpsnett/innsamling av
avløpsvann (353), Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. (354),
Innsamling av husholdningsavfall (355) og Gjenvinning og sluttbehandling av
husholdningsavfall (357).
Gruppe 13 = 100
2012
2013
2014
Beregnet ikke bokført vann (i %)
39,7
40,2
39,0
Utskifting og rehabilitering av vannettet, i % -snitt over 3 siste år
0,76
0,88
0,9
Utskifting og rehabilitering av avløpsnett, i % -målt som snitt over 3 siste år
0,82
0,79
0,4
Andel jordbruksslam (kategori 1) benyttet til jordbruk (i %)
0
11
11
Material og biologisk gjenvinning av husholdningsavfallet
-
-
29,7 %
Kvalitet
Korrigerte brutto driftsutgifter i kr per km kommunal vei og gate i alt
87
81
73
Netto driftsutgifter til samferdsel i alt pr innbygger (f. 330, 333, 334)
146
140
146
Netto driftsutgifter til forebygging av brann og andre ulykker pr innb. (338) 214
174
93
Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker pr innb. (339)
132
131
156
Gebyrgrunnlag pr årsinnbygger* for kommunal avfallshåndtering
109
103
77
Gebyrgrunnlag pr innbygger tilknyttet avløpstjeneste
104
97
91
Gebyrgrunnlag pr innbygger tilknyttet vannforsyning
96
87
78
* Årsinnbygger er et konstruert begrep, og er en variabel som tar hensyn til at også feriebefolkningen
beslaglegger kapasitet i forhold til avfallshåndtering i kommunen.
Kommentarer til nøkkeltallene
SSB har endret KOSTRA tallet fra gjenvinningsgrad til material
og biologisk gjenvinning i 2014. Vi har derfor ikke tall på dette
for 2012 og 2013.
Brutto driftsutgift i kr pr km kommunal vei og gate, inkl gang
sykkelvei, er betydelig lavere enn sammenlignbare kommuner.
Dette skyldes manglende midler til vedlikehold som f.eks.
reasfaltering med påfølgende redusert vegkapital.
Netto driftsutgifter til forebygging mot branner og andre
ulykker er høyere enn sammenlignbare kommuner fordi vi i
motsetning til mange andre kommuner har full bemanning
iht. forskriftskrav.
Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker
er høyere enn sammenlignbare kommuner. Dette er særlig på
grunn av flere brannstasjoner i kommunen og fordi eksiterende
brannvesen kunne betjent 50 000 innbyggere i henhold til
gjeldende brannvernlovgivning.
Netto driftsutgifter til samferdsel i alt pr innbygger er betydelig høyere enn sammenlignbare kommuner, p.g.a. to forhold.
Det ene gjelder driften av Fjordbåtene og det andre gjelder det
faktum at Porsgrunn har 27 % mer vei pr innbygger enn øvrige
kommuner.
48
Årsberetning 2014
Status i forhold til målområder
1. Beregnet ikke bokført vann(svinn)
Det totale forbruket har gått ned og dermed har det vært
mindre lekkasje til tross for at prosentandelen er stabil.
2. Utskifting vann- og avløpsnett
På bakgrunn av at nyanlegg for nye boligfelter ikke er med
i utskiftningsprosenten er denne lavere enn måltallet.
Nyanlegg utgjør ca. 0,83 % av det totale og vi vil dermed
samlet sett oppnå målsetningen.
3. Biogass Vestfold
Byggingen av biogassanlegget i Vestfold følger opprinnelig framdrift og vil være klart for mottak av matavfall i
september 2015.
4. Parkeringsgebyr, langtidsparkering
Nye gebyrer ble innført fra 1.1.2014.
5. Renovasjon i Grenland
Stiftelsesmøte for selskapet Renovasjon i Grenland IKS
avholdt 20.03.2014. Selskapet var i full operativ drift fra
1.1.2015.
6. Verkstedssamarbeid
Valg av lokasjoner og lokaler er i en anbudsprosess som
gjennomføres av Skien kommune med målsetning om
ferdigstillelse av lokaler før 1.6.2016. Politisk sak blir
fremlagt i 2015.
7. Ny brannorganisering
Bystyret vedtok før sommeren at det skulle ansettes
8 nye brannkonstabler, slik at brannordningens krav om
minimum 6 pr vaktlag kunne oppfylles når innleie av
mannskap fra industrien opphørte fra nyttår. De nyansatte
er på plass og nyordningen er operativ.
Et Grenland brannvesen er under utredning, og stadig flere
grenlandskommuner ønsker å delta i utredningen.
Årsberetning 2014 49
4.4.3 Bygg- og eiendomsforvaltning
Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet:
Eiendomsforvaltning. Renhold
Nøkkeltall
KOSTRA: Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen (121),
Administrasjonslokaler (130), Førskolelokaler (221), Skolelokaler (222),
Institusjonslokaler (261), Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (381)
og Kommunale kulturbygg (386)
2012
2013
2014
Kvalitet (egne registreringer)
Forvaltning og drift av eiendommer
3,9
3,9
4,0
Renhold
4,2
4,4
4,1
Prosjektledelse av byggeprosjekter
5,1
5,0
4,9
Dekningsgrad Gruppe 13 = 100
Kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbyggere
132
125
132
Samlet areal på formålsbygg kommunen eier i kvadratmeter pr innbygger
120
122
122
Nto. dr.utg. til kommunal eiendomsforvaltn. pr innb.
99
104
106
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr m2
82
86
95
34
46
30
Kostnadseffektivitet
Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning pr
m2,
Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning pr m2
80 78 90
Energikostnader for komm. eiendomsforvaltning pr m2
105 110120
Brutto driftsutgift pr kommunalt disponert bolig
145
Kommentarer til nøkkeltallene
Kvalitet (egne registreringer):
For forvaltning, drift av eiendommer, samt prosjektledelse av
byggeprosjekter er det kun mindre endringer. Prosjektledelsen
scorer høyt mens forvaltning og drift av eiendommer ligger noe
under ønsket nivå.
Renhold har redusert med ytterligere ett årsverk i 2014,
samtidig som virksomheten har operert med en kundeoppfølger mindre. Gjennom årene har renhold redusert med mange
årsverk, og nærmer seg en grense som vi bør være varsomme
med å trå over. Ytterligere reduseringer vil i stor grad gå ut
over kvaliteten.
Prioritering:
Indikatoren netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger sier noe om hvor mye av egne penger
(frie inntekter som skatteinntekter og rammeoverføringer fra
staten), kommunen ”velger” å bruke til administrasjon på dette
tjenesteområdet.
Våre netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning
(formålsbygg) pr innbygger viser at kommunens prioritering av
eiendomsforvaltning gjennom de siste årene har økt i forhold
til Gr 13. Frem til og med 2013 var inntekter fra refusjon av
50
140
133
mva. knyttet til investering ført her. Denne ordningen ble
gradvis avviklet og kan forklare noe av økningen i perioden.
Dekningsgrad:
Vi har flere kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbyggere
enn Gr 13. Fra 2013 til 2014 er avviket økt, med bakgrunn i at
Gr 13-kommunene har hatt en nedgang i antall kommunale
boliger pr 1000 innbyggere. Hos oss er ikke antallet endret.
Vi har et høyere samlet areal av formålsbygg som kommunen
eier, målt i kvadratmeter pr innbygger, enn Gr 13. Det er
innenfor tjenestene førskolelokaler (221), skolearealer (222)
og kulturbygg (386) at vi har høyere areal pr innbygger enn
Gr 13.
Produktivitet:
Korrigert brutto driftsutgift til kommunal eiendomsforvaltning
per m², viser utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
for eide og leide formålsbygg. Våre utgifter har i de siste årene
ligget 15–20 % lavere enn Gr 13. Fra 2013 har vi imidlertid en
utgiftsøkning på 9 % i relasjon til Gr 13, som hovedsakelig
skyldes at utgifter til drift av virksomheten Ælvespeilet
(ikke-bygningsmessige kostnader) er ført på tjenesten for drift
og vedlikehold av bygg (386). Vi vil søke å korrigere KOSTRAtallene for denne tjenesten fra og med 2015.
Årsberetning 2014
At vi utfører tjenesten til en lavere enhetskostnad enn Gr13
indikerer i utgangspunktet at vi har en høyere produktivitet,
imidlertid er utgifter til vedlikehold inkludert i denne indikatoren og våre utgifter til vedlikehold er dramatisk lavere
enn for Gr 13.
Våre utgifter til vedlikehold, målt i kr/m2, er i 2014 redusert fra
2013, og ligger nå 70 % lavere enn nivået til Gr13. De siste fire
årene har Porsgrunn kommune i snitt brukt 28 kr/m² til
vedlikehold, mens Gr13 i snitt har brukt 85 kr/m². Lave
enhetskostnader på vedlikehold er ikke synonymt med høy
produktivitet, men kan i en kortere periode være mulig uten
at dette får dramatiske konsekvenser. Utfordringen oppstår
når dette vedvarer og det ikke bevilges tilstrekkelige midler
til vedlikehold. Da øker sannsynligheten for at skader ikke
utbedres og følgeskader oppstår.
Våre energiutgifter pr kvadratmeter ligger i perioden høyere
enn for Gr 13. Det er løpende fokus på energiledelse for å sikre
optimal drift av tekniske anlegg og redusert energiforbruk.
Det har vært noen utfordringer i forbindelse med store nybygg,
hvor dette har slått negativt ut på totalforbruket. Forbruket av
energi har totalt sett gått ned ca. 7 500 MWh fra 2012 til
2014. Det er også mulig at de andre kommunene i Gr 13 har
hatt andre innkjøpsavtaler enn Porsgrunn.
Status i forhold til målområder
1. Antall kommunale utleieboliger pr 1000 innbygger
skal evalueres i tråd med KOSTRA-mål om kostnadsforbedring på kr. 2,5 mill. i 2017
Denne saken ble utsatt til 2015, og skal presenteres i
løpet av 1. halvår 2015, jfr. gjeldende handlingsplan.
naddene pr m² for kommunen har ikke økt fra 2013 til
2014, men de andre kommunene i Gr 13 har klart å
redusere sine kostnader.
2. Utvalg for plan og kommunalteknikk har bedt
administrasjonen å prioritere vedlikehold av
kommunale bygg og eiendommer Det ble ikke funnet rom for å prioritere vedlikeholdet.
KOSTRA-indikatoren viser at vedlikeholdet prioriteres lavt
i Porsgrunn.
4. Energiutgiftene i kr/m² skal i perioden være 5 %
bedre enn snittet av Gr 13
Energioppfølgingen viser at vi har en reell nedgang i
forbruk (kWh/m²). Snittet av Gr 13 har imidlertid hatt en
større nedgang. Kostnadene er, i tillegg til forbruket, også
avhengig av prisen kommunen betaler for energien. Fokus
på reduserte energikostnader har høy prioritet også
fremover.
3. Drift av bygg skal være kostnadseffektiv og bedre
enn kommunegruppe 13
Det jobbes med systematisk gjennomgang av driftskostnadene i kommunens bygningsmasse. De reelle driftskost-
5. KOSTRA-forbedring på kr. 2,5 mill. skal bidra til å
redusere brutto driftsutgift per kommunalt disponert
bolig
Dette omtales i sak, som nevnt under pkt. 1.
Årsberetning 2014 51
«Verdens midtpunkt» av Arne Durban – Rådhusparken.
52
Årsberetning 2014
5. Vedlegg
5.1 Økonomisk oversikt - Drift
(Tall i MNOK)
Regnskap
Regulert
Opprinnelig
Regnskap
2014
2014
2014
2013
DRIFTSINNTEKTER
Brukerbetalinger
- 89 439 - 86 795 - 86 571 - 86 714
Andre salgs- og leieinntekter
- 237 384 - 235 417 - 233 399 - 227 051
Overføringer med krav til motytelse
- 318 490 - 220 552 - 244 991 - 345 157
Rammetilskudd
- 834 238 - 832 306 - 833 006 - 791 311
Andre statlige overføringer
- 56 758 - 53 400 - 53 400 - 51 193
Andre overføringer
- 1 491 - 1 314 - 1 314 - 3 042
Inntekts- og formuesskatt
- 786 652 - 810 692 - 795 692 - 791 146
Eiendomsskatt
- 72 145 - 80 000 - 72 000 - 76 773
Sum driftsinntekter
- 2 396 598 - 2 320 474 - 2 320 372 - 2 372 385
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp som inngår i komm. tjenesteprod.
Kjøp som erstatter komm. tjenesteprod.
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
EKSTERNE FINANSINNTEKTER
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instr. (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på lån
Sum eksterne finansinntekter
1 252 818 350 118 311 391 306 500 213 035 112 566 -22 702 1 246 950 345 375 299 497 278 474 143 549 114 900 - 17 874 1 225 051 351 068 291 050 286 432 178 535 113 606 - 17 601 1 232 468
331 915
323 011
268 761
201 834
105 681
- 20 321
2 523 727 127 129 2 410 870 90 396 2 428 142 107 769 2 443 349
70 964
- 45 595 - 42 677 - 271 - 62 850 - 43 000 - 279 - 38 350 - 43 000 - 279 - 41 351
- 52 592
- 302
- 88 544 - 106 129 - 81 629 - 94 245 EKSTERNE FINANSUTGIFTER
Renteutgifter og låneomkostninger
70 239 71 830 68 021 69 631
Tap finansielle instr. (omløpsmidler)
6 329 - - Avdrag på lån
67 468 66 000 66 000 62 880
Utlån 475 350 350 807
Sum eksterne finansutgifter
144 512 138 180 134 371 133 317 Resultat eksterne finanstransaksjoner
55 968 32 050 52 742 39 073
Motpost avskrivninger
- 112 566 - 114 119 - 112 669 - 105 681 Netto driftsresultat
70 530 8 328 47 842 4 356 BRUK AV AVSETNINGER
Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk
- - - - 12 782
Bruk av disposisjonsfond
- 49 781 - 20 289 - 46 627 - 50 152
Bruk av bundne fond
- 10 247 - 3 027 - 6 962 - 9 944
Sum bruk av avsetninger
- 60 028 - 23 315 - 53 589 - 72 878 AVSETNINGER
Overført til investeringsregnskapet
1 490 - - 34 486
Avsatt til disposisjonsfond
- 10 000 1 000 20 619
Avsatt til bundne fond
11 151 4 988 4 747 13 417
Sum avsetninger
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
Årsberetning 2014 12 640 - 23 143 14 988 - 5 747 - 68 523
-
53
5.2 Netto regnskap/budsjett pr. virksomhet
Virks. Virksomhet -
nr.navn
Regnskap
Regulert
Avvik
2014 budsjett 2014
Forbruk
i%
Rammeområdet Formannskapet
119 Rådmannens ledergruppe
11 480 11 560 80 99,3
120 Personal- og organisasjonsutvikling
30 238 33 639 3 401 89,9
121 Økonomiavdelingen
19 102 20 514 1 412 93,1
123 Service- og administrasjonsavdelingen
48 248 49 427 1 180 97,6
124 IKT-avdelingen
12 484 13 033 550 95,8
SUM Formannskapet
121 551 128 173 6 622 94,8
Rammområdet Barn, unge og kultur
161 Porsgrunn bibliotek
9 091 9 094 3
100,0
164 Kultur
28 315 28 315 - 100,0
200 Felles – barn og unge
3 474 1 081 - 2 393 321,3
201 Brattås barnehage
4 685 4 685 - 100,0
203 Frednes og Skrukkerød barnehager
9 475 9 824 350 96,4
204 Hovenga og Radehuset barnehager
7 759 7 665 -95 101,2
205 Kirketjernet og Vestsiden barnehager
10 053 10 184 131 98,7
207 Lundelia barnehage
6 061 5 743 -318 105,5
208 Lyngveien barnehage
5 481 5 428 -54 101,0
212 Vallermyrene barnehage
6 475 6 381 -94 101,5
215 Flåtten barnehage
7 750 7 684 -67 100,9
216 Kommunal innsats i private barnehager
155 912 153 004 - 2 908 101,9
217 Pedagogisk-psyk. Tjenester (PPT)
25 976 25 348 - 628 102,5
226 Borge skole
36 203 35 079 - 1 124 103,2
229 Brattås skole
16 090 15 869 - 221 101,4
230 Brevik oppvekstsenter
19 112 18 905 - 207 101,1
231 Grønli skole
19 074 18 846 - 228 101,2
232 Heistad skolene
52 574 52 344 - 230 100,4
233 Klevstrand skole
11 648 11 720 73 99,4
235 Langangen skole
6 317 6 329 11 99,8
236 Myrene skole
18 410 18 465 55 99,7
237 Stridsklev skole
31 627 31 897 270 99,2
240 Tveten skole
15 261 15 354 93 99,4
241 Vestsiden skole
28 507 28 255 - 251 100,9
242 Kjølnes ungdomsskole
19 836 19 816 - 20 100,1
244 Stridsklev ungdomsskole
13 153 13 166 13 99,9
245 Tveten ungdomsskole
17 059 16 896 - 163 101,0
246 Porsgrunn kommunale kulturskole
9 365 9 379 14 99,9
250 Porsgrunn voksenopplæringssenter
13 774 13 774 - 100,0
251 Klokkerholmen m.m.
2 336 2 424 88 96,4
252 Saturnveien barne- og ungdomssenter
24 990 24 464 - 526 102,2
270 Barnevern
64 818 60 293 - 4 525 107,5
Sum Barn, unge og kultur
700 660 687 712 - 12 948 101,9
54
Årsberetning 2014
8
Virks. Virksomhet -
nr.navn
Rammeområdet Helse og omsorg
129 Tjenestekontoret
300 Felles - helse og omsorg
301 Familiehelsetjenester
304 Legetjenester og miljørettet helsevern
306 Psykisk helsetjeneste og rusomsorg
307 NAV Porsgrunn
311 Frednes sykehjem
312 Doktorløkka
313 St. Hansåsen sykehjem
314 Brevik sykehjem
315 Mule sykehjem
317 Hjemmetjenesten Vest
318 Hjemmetjenesten Stridsklev
319 Hjemmetjenesten Eidanger
320 Hjemmetjenesten Brevik
321 Hjemmetjenesten Herøya
322 Miljøarbeidertjenesten
323 Helse- og aktivitetssentrene
325 Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter
390 SAMBA
SUM Helse og omsorg
Regnskap
2014
100,5
94,3
98,1
88,3
96,1
106,7
97,7
98,2
98,4
98,9
100,0
100,1
98,6
100,0
100,3
100,0
100,0
87,7
101,1
128,2
99,3
Rammeområdet Plan og kommunalteknikk
603 Brann- og feiervesen
33 275 33 745 469 606 Kommunalteknikk
37 303 40 607 3 304 607 Renhold
29 492 29 492 - 626 Eiendomsforvaltningen
65 668 68 448 2 780 666 Byutvikling
12 500 14 214 1 714 SUM Plan og kommunalteknikk
178 238 186 506 8 267 98,6
91,9
100,0
95,9
87,9
95,6
Rammeområdet Kirke og trossamfunn
400 Kirke og trossamfunn
20 390 20 014 - 376 SUM Kirker
20 390 20 014 - 376 101,9
101,9
Div. ikke-fordelte utgifter/inntekter
700 Ikke fordelte utgifter/inntekter
-5 587 -21 154 - 15 567 SUM Ikke fordelte utg./inntekter
-5 587 -21 154 - 15 567 26,4
26,4
Årsberetning 2014 1 766 575 8 405 49 548 16 730 35 626 52 634 86 323 38 151 35 770 67 521 34 534 41 490 18 279 27 173 26 051 18 792 29 915 90 611 2 492 73 008 3 634 756 685 Forbruk
i%
-44 2 832 320 4 170 2 072 -5 780 888 641 1 090 365 - -24 373 - - 64 5
27 306 - 790 - 1 024 5 364 SUM ALLE RAMMEOMRÅDENE
8 448 46 716 16 409 31 456 50 562 92 103 37 263 35 129 66 431 34 170 41 490 18 304 26 800 26 051 18 856 29 910 90 584 2 185 73 798 4 658 751 322 Regulert
Avvik
budsjett 2014
1 757 936 - 8 639 100,5
55
5.3 Politisk organisering
Bystyret
Ordfører Øystein Beyer
Varaordfører: Erik Bystrøm
56
Kontrollutvalg
• Råd for funksjonshemmede
•Eldreråd
•Ungdomsutvalg
Formannskap
Klageutvalg
Administrasjonsutvalg
Utvalg for
barn, unge og kultur
Utvalg for
helse og omsorg
Leder:
Janicke Andreassen
Leder:
Tone E. Berge Hansen
Utvalg for plan og
kommunalteknikk
Leder:
Trond Ingebretsen
Årsberetning 2014
Bystyrets medlemmer 2011–2015, pr 31.12 2014
Øystein Beyer (Ap), ordfører
Tone E Berge Hansen (Ap)
Janicke Andreassen (Ap)
Ole Henrik Lia (Ap)
Trond Ingebretsen (Ap)
Viola Johansen (Ap)
Tim Viskjer (Ap)
Ole Kåre Wagenius (Ap)
Robin Kåss (Ap)
Bjørge Fredheim (Ap)
Thor Kamfjord (Ap)
Tonje Markset Lia (Ap)
Stein Haugland (Ap)
Alangeh Hossein Rashidi (Ap)
Gunnar Abrahamsen (Ap)
Ragnhild Winger (Ap)
Gro Lorentzen (SV)
Årsberetning 2014 Nina E Houge Odegard (SV)
Pål Berby (Rødt)
Siren Johnsen (V)
Kristin Clemmensen (V)
Åge Frisak (V)
Tord Samdal (KrF)
Bjørg Kongsgård (Uavh.)
Erik Bystrøm (H), varaordfører
Anne Karin Alseth Hansen (H)
Bjørn Tore Hjartsjø (H)
Esben Storvand (H)
Haakon Alseth Aafedt (H)
Christer Lampi Sørensen (H)
Geirr Frønes (H)
Petter Ellefsen (H)
Inger Marit Osland (H)
Gunn Marit Helgesen (H)
Kjell G. Teigen (BNp)
Stine Margrethe Olsen (Frp)
Adrian Ness Løvsjø (Frp)
Willy Sjøstrøm (Uavh.)
Gunnar West Sørlie (Uavh.)
Endre Løwe (MDG)
Sverre Siljan (BNp)
Leif Bryn (BNp)
Rune Jacobsen (BNp)
Jan Erik Parr (Uavh.)
Oddbjørn Lia (BNp)
Svein Tore Uldal (BNp)
Karl Inge Leerstang (BNp)
Anette Eriksen (BNp)
Lillian Haugerud (Uavh.)
57
Oversikt over medlemmer av ulike utvalg og råd
Formannskapet
Øystein Beyer (Ap), ordfører
Tone E Berge Hansen (Ap)
Ole Henrik Lia (Ap)
Janicke Andreassen (Ap)
Viola Johansen (Ap)
Gro Lorentzen (SV)
Siren Johnsen (V)
Tord Samdal (KrF)
Erik Bystrøm (H), varaordfører
Anne Karin Alseth Hansen (H)
Sverre Siljan (BNp)
Leif Bryn (BNp),
Kjell G. Teigen (BNp)
Formannskapet er også administrasjonsutvalg, men da supplert med fagforeningsrepresentantene Tore Nygaard,
Fagforbundet - Nina Lund, Fagforbundet - Geir Nilsen, Fagforbundet og Geir Evensen, Utdanningsforbundet.
Utvalg for
helse- og omsorg
Tone E Berge Hansen (Ap),leder
Ole Henrik Lia (Ap)
Viola Johansen (Ap)
Alangeh Hossein Rashidi (Ap)
Bjørg Kongsgård (KrF)
Adrian Ness Løvsjø (Frp)
Lillian Haugerud (Uavh.)
Thor Arne Grønnerød (BNp)
Inger Marit Osland (H), nestleder
Haakon Alseth Aafedt (H)
Fredrik Botnen (Rødt)
Kontrollutvalg
Svein Tore Uldal (BNp), leder
Ivar Moen (Ap), nestleder
Torhild Wahlstrøm (H)
Edvard Garmo (H)
Inger Nilsen (Uavh.)
58
Utvalg for barn, unge
og kultur
Janicke Andreassen (Ap), leder
Thor Kamfjord (Ap)
Robin Kåss (Ap)
Tim Viskjer (Ap)
Rolf Harry Tande (KrF)
Stine Margrethe Olsen (Frp)
Trine Stordalen (BNp)
Per-Olaf Pedersen (BNp)
Kristin Clemmensen (V)
Christer L. Sørensen (H), nestleder
Gunn Marit Helgesen (H)
Eldrerådet
Håkon Olsen (Ap), leder
Kari Kåsene (ikke gitt)
Kari Killi (H)
Sture Oterhals (BNp)
Kari Løvik Hagen (ikke gitt)
Eivind Thorsen (ikke gitt)
Undis Brasethvik (ikke gitt)
Utvalg for plan og
kommunalteknikk
Trond Ingebretsen (Ap), leder
Ragnhild Winger (Ap)
Ole Kåre Wagenius (Ap)
Tonje Markset Lia (Ap)
Anne Karin Alseth Hansen (H)
Gunnar West Sørlie (Uavh.)
Torill Dalevold Thorsen (H)
Esben Storvand (H), nestleder
Sverre Siljan (BNp)
Inger Parr (Uavh.)
Endre Løwe (MDG)
Kommunalt samarbeidsråd
for funksjonshemmede
Ragnar Anundsen (Ap), leder
Grethe Aasland (Frp)
Anne Marie Frøland
(Porsgrunn hørselslag)
Åge Holløkken
(Norges blindeforbund)
Lillian Haugerud (Norsk forbund
for utviklingshemmede)
Inger Kvennodd
(Norges handikapforbund)
Anders Nybu
Årsberetning 2014
5.4 Administrativ organisering – kommunenivå pr. 31.03.14
Politisk ledelse
Rådmann
Per Wold
Kommunalsjef for
Helse og velferd
Kommunalsjef for
Omsorg
Kommunalsjef for
Barn og unge
Kommunalsjef for
By- og
kulturutvikling
Ingrid Kåss
Aud Fleten
Inger Lysa
Morten Næss
Årsberetning 2014 59
5.5 Organisering – virksomhetsnivå pr. 31.12.14
Kommunalsjef for Helse og velferd
Ingrid Kåss
Legetjenester og miljørettet helsevern
Bente Aasoldsen
Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter
Aase Futsæther
NAV Porsgrunn
Grunde Grimsrud
Barnevern
Hanne Størksen
Familiehelsetjenester
Gro Haakanes
Psykisk helsetjeneste og rusomsorg
Heidi Ekornrød Pedersen
Pedagogisk-psykologiske tjenester
Hæge Odberg (konst.)
Saturnvegen barne- og ungdomssenter
Janne Opsand
KEOPS
Morten Kjørholt Pettersen
60
Årsberetning 2014
Kommunalsjef for Omsorg
Aud Fleten
Hjemmetjenesten Stridsklev
Margrethe Dalen Haraldsen
Brevik sykehjem
Egil Nicolaisen
Hjemmetjenesten Herøya
Anne Kirsti Hals
St. Hansåsen sykehjem
Kari Oland
Hjemmetjenesten Vest
Bente Berg Nilsen
Frednes sykehjem
Kristin Johanson
Hjemmetjenesten Eidanger
Anne Margrethe Tretvik
Doktorløkka
Bente Berg Nilsen
Hjemmetjenesten Brevik
Tove Gerner
Miljøarbeidertjenesten
Gro Bergestig
Helse- og aktivitetssentrene
Liv Solveig Bjørnsen
Mule sykehjem
Kristin Knudsen
Årsberetning 2014 61
Kommunalsjef for By- og kulturutvikling
Morten Næss
Eiendomsforvaltningen
Terje Madsen
Brann- og feiervesenet
Nicolai Underthun
Renhold
Bjørn Tuften
Kultur
Gina Winje
Kommunalteknikk
Torbjørn Krogstad
Bibliotek
Margit Kiland
Byutvikling
Jorid Sætre
Grenland Landbrukskontor
Terje Sjøvaag
Stabs- og støttefunksjoner
Rådmannen
Personal- og organisasjonsutvikling
Heidi Gule
Rådmannens fagstøtte
Service- og administrasjonsavdeling
Stian Stiansen
IKT-avdelingen
Terje Odden
Økonomiavdelingen
Per Ivar Eidem
Skatteoppkrever
Arbeidsgiverkontrollen i Grenland
62
Årsberetning 2014
Kommunalsjef for Barn og unge
Inger Lysa
Brevik oppvekstsenter
Kerstin Pedersen
Myrene skole
Stein Thomas Tusvik
Vestsiden oppvekstsenter
Tollef Stensrud
Stridsklev skole
Jørn O. Hansen
Porsgrunn voksenopplæringssenter
Miriam Håland
Stridsklev ungdomsskole
Turi Berntsen
Kulturskolen
Erling Sagdahl
Tveten skole
Terje Sønslien
Klokkerholmen
Lars Chr. Løken
Tveten ungdomsskole
Kirsten Hansen
Borge skole
Erling Laland (konst.)
Brattås barnehage
Liv Kvaran
Brattås skole
Anniken Flatlandsmo
Flåtten barnehage
Hanne Stulen Granly
Grønli skole
Bjørn Kronstad
Frednes og Skrukkerød barnehage
Anne Omnes
Heistadskolene
Tom Stormyr
Hovenga og Radehuset barnehage
Heidi Omdal
Kjølnes ungdomsskole
Kjell Karlsrud
Lundelia barnehage
Margit S. Aas
Klevstrand skole
Charlotte Kaalstad (konst.)
Lyngvegen barnehage
Wenche Larsen
Langangen skole
Geir Aurstad
Vallermyrene barnehage
Marianne Ingvaldsen
Vestsiden og Kirketjernet barnehage
Trine Larsen
Årsberetning 2013 63
Notater:
64
Årsberetning 2014
Porsgrunn Kommune
Postboks 128,
3901 Porsgrunn
Tlf: 35 54 70 00
e-post: [email protected]
www.porsgrunn.kommune.no
Layout: Erik Tanche-Nilssen
Trykk: Wittusen & Jensen