Årsberetning 2014
Årsberetning 2014 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 2. Resultater og økonomisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 2.2Driftsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 2.3Investeringsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 2.4 Kommunens finansielle situasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 2.5 Oppsummering – utsiktene framover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 3. Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 3.1 Likestilling og mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 3.2Status. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 3.3 Iverksatte tiltak i 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20 3.4 Om arbeidet med forebyggende kontroll og en høy etisk standard i kommunen . . . . . . . . . .21 4. Status på rammeområdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 4.1 Formannskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 4.2 Barn, unge og kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 4.3 Helse og omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 4.4 Plan og kommunalteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46 5. Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 5.1 Økonomisk oversikt - Drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 5.2 Netto regnskap/budsjett pr virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 5.3 Politisk organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 5.4 Administrativ organisering – kommunenivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 5.5 Administrativ organisering – virksomhetsnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2014 Samfunnsoppdraget Trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge, god omsorg for pleietrengende i alle aldre, en helsefremmende og god samfunnsutvikling, samt vedlikehold og utvikling av infrastruktur, er sentrale elementer i kommunens samfunnsoppdrag. Rammeområdet barn, unge og kultur legger beslag på i underkant av 40 % av kommunens samlede ressurser. Rammeområdet helse og omsorg bruker i overkant av 40 %, mens i overkant av 10 % brukes av rammeområdet plan og kommunalteknikk. Resten – ca. 8 % - går med til politisk styring, administrasjon og støtte, samt kirker og trossamfunn. Fordelingen av ressursene mellom rammeområdene i Porsgrunn avviker ikke mye fra det som er tilfelle i sammenlignbare kommuner. Dog er det slik at Porsgrunn bruker vesentlig mindre til politisk styring og administrasjon og noe mer til rammeområdene for øvrig enn gjennomsnittet av de kommunene Porsgrunn normalt blir sammenlignet med. Kvalitet og innhold i tjenestene blir målt kontinuerlig gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser, systematisk kvalitetsog avvikshåndtering, mengde og innhold på klagesaker og andre typer resultatmålinger – som f.eks. nasjonale prøver og karakterer i skolen. Disse målingene tyder på at kommunens tjenestetilbud oppfattes positivt og vel tilrettelagt. Porsgrunn kommune arbeider systematisk og daglig med kontinuerlig forbedring i alle ledd. Konkrete resultater av dette arbeidet får bred omtale andre steder i denne årsberetningen. Viktige utviklingstrekk i Porsgrunnssamfunnet Porsgrunn er den kommunen i Grenland som har hatt størst befolkningsvekst de siste 10 år. Med unntak av ett år i perioden har likevel befolkningsveksten ligget langt under landsgjennomsnittet. For året 2014 var befolkningsveksten i Porsgrunn 0,67 %, mens befolkningsveksten i landet i gjennomsnitt var 1,11 %. I årene 2011–2013 var veksten i Porsgrunn særlig svak, sannsynligvis sterkt preget av store omstillinger i næringslivet og svak vekst i boligbyggingen. Svak befolkningsvekst påvirker kommunens inntekter, og betinger økte innstramminger i driften, strukturelle endringer og moderasjon med hensyn til investeringer. Det er derfor et mål å øke befolkningsveksten – i første omgang til 0,75 % i 2015. Porsgrunn er den eneste kommunen i Telemark som har overskudd på arbeidsplasser i forhold til andelen yrkesaktiv befolkning. Netto pendlingsoverskudd i Porsgrunn var i 2014 nesten 1000 personer. I 2010 var pendlingsoverskuddet ca. 1800 personer. Arbeidsledigheten i Porsgrunn var ved utgangen av året i overkant av 4 % og stigende. Mye av 2 denne arbeidsledigheten skyldes fortsatt effekten av omstillingene i industrien i 2011 og 2012. Tallene illustrerer at det er av avgjørende betydning for Porsgrunn å arbeide systematisk for å sikre gode rammebetingelser for de virksomheter som er lokalisert i Porsgrunn og Grenland, og for å bli enda mer attraktiv for nyetableringer. Beliggenhet, infrastruktur og tilgjengelig kompetanse er fortrinn som det kan fokuseres enda sterkere på. Ny infrastruktur innen vei og bane vil på sikt åpenbart forsterke regionens fortrinn. Det er gledelig å se at mange nyetablerte bedrifter har utviklet seg positivt i løpet av 2014. Eksempler på slike finnes i alle bransjer. Ekstra gledelig var Yara-konsernets beslutning om å investere 2,2 milliarder i oppgradering og utvidelse av sine anlegg på Herøya. Investeringen er en av de største på mange år i norsk landbasert industri. Det er usikre tider i norsk økonomi. Dette påvirker også viktige aktører i vår region og bør være en ytterligere spore til å anstrenge seg maksimalt for å være både en god bostedskommune og en god og attraktiv vertskommune for næringslivet. Innen helse- og omsorgssektoren har kommunen i 2014 videreutviklet kvaliteten innen både tjenester i hjemmet og i institusjon. Året har vært preget av å forberede fornyelse og forsterkning av kommunens tilbud på institusjonsplasser. Arbeidet med forebygging og folkehelse har skutt fart, og dialogen med leger og andre private helseaktører og med den institusjonelle spesialisthelsetjenesten har vært god. Kommunens organisasjon har på en god måte håndtert de utfordringene som ligger i samhandlingsreformen. Prosedyrene for å motta pasienter som blir utskrevet fra sykehus har hatt særlig fokus og ser ut til å ha fått god fasong. Et viktig element i denne sammenheng har vært åpningen av avdelingen for øyeblikkelig hjelp på St. Hansåsen sykehjem. Denne avdelingen er i realiteten et «minisykehus», og driften her er nå i god gjenge. Porsgrunn kommune skiller seg ut fra gjennomsnittet i de kommunene vi sammenligner oss med ved å ha svært god barnehagedekning. Ca. 1/3 av barnehagene er kommunale, mens 2/3 er private. Samarbeidet mellom kommunen og barnehagene fungerer svært godt – uavhengig av eierskap, og foreldreundersøkelser viser at det er stor tilfredshet med det tilbud som gis til kommunens minste. Barnetallet (aldersgruppen 0-15 år) i Porsgrunn har i de senere år vist en svakt synkende tendens. Dette har gitt særlig store utfordringer for skolene i kommunen. Ledelse og øvrig personale ved skolene har tatt betydelige tak i form av omlegginger og innsparingstiltak. Det er derfor svært tilfredsstillende å konstatere at de resultatene som oppnås på nasjonale prøver og i form av Årsberetning 2014 grunnskolepoeng holder seg godt. Kommunen har i flere år hatt et omfattende program for etterutdanning både av skoleledere og lærere. Det er stor interesse for og stor oppslutning om disse programmene. utrede temaet. Beslutning om eventuelle endringer i struktur skal fattes av hvert enkelt by- og kommunestyre i løpet av første halvår 2016. Porsgrunn ble kåret til årets kulturkommune i Telemark i 2014. Mangfold, entusiasme og kreativitet på dette området gir kommunen et ekstra løft, og er viktig for at både befolkning og tilreisende skal trives i kommunen. Biblioteket er en viktig del av kommunens kulturtilbud, og adskiller seg positivt fra mange andre ved å ha tilbud i form av søndagsåpent, temakvelder og «litteraturhus»-aktiviteter. Kulturhuset Ælvespeilet var et betydelig løft for Porsgrunn, og har blitt et markant og positivt innslag i Porsgrunnssamfunnet. Kommunen har også ansvar for å være en god støttespiller og premissgiver for frivillighet av alle slag – fra idrett og friluftsliv til musikk, teater og festivaler. Det er god kultur for og oppslutning om frivilligheten i Porsgrunn. Organisasjon og økonomi Det ble i 2014 gjennomført en administrativ organisasjonsmessig justering. Siktemålet med endringen var å få bedre samsvar mellom den politiske og den administrative organisering i kommunen. Også innretningen på enkelte støtte- og stabsfunksjoner ble justert. Porsgrunn kommune har både god kompetanse og gode systemer for samfunnsplanlegging i vid forstand - reguleringsplaner, prosjektledelse, forvaltning og byggesaksbehandling. Antallet saker er formidabelt, mens antallet avvik og klager er forsvinnende lite i forhold til total saksmengde. Dette er svært tilfredsstillende, ikke minst fordi dette er områder som er viktige for kommunens omdømme. Erfaringene tyder på at det er stor forståelse hos innbyggerne for at man må ha noen kjøreregler for at et samfunn skal kunne fungere tilfredsstillende. Å kommunisere dette er av og til litt krevende, men det er rådmannens inntrykk at det legges mer vekt på veiledning og pragmatisme enn på byråkrati og regelstyring i håndteringen av de ulike saker innen dette området. Porsgrunn kommune opplevde i 2014 et bortfall av driftsinntekter i forhold til 2013, på over 100 millioner kroner. I tillegg opplevde Porsgrunn sterkt økende kostnader til pensjon, stor nedgang i skatteinntektene og reduksjon i rammetilskudd som følge bl.a. av svak befolkningsvekst. I 2014 har det derfor vært krevende for alle virksomheter å holde seg innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Til tross for at virksomhetene har hatt god budsjettdisiplin, viser kommunens regnskap et underskudd på ca. 23 millioner kroner i 2014. Dette er blant de dårligste resultater for kommuner vi sammenligner oss med. Fordi kommunen fortsatt har bra med fondsmidler, er merforbruket i 2014 håndterbart. Situasjonen krever imidlertid kraftige tiltak – både ved å øke inntektssiden og ikke minst ved å ytterligere begrense kostnadsvekst og kostnadsnivå. Det er en styrke, særlig i forhold til de krevende utfordringer vi fortsatt må håndtere, at det er god dialog mellom virksomheter og med de ansattes organisasjoner. Det er god samhandlingsforståelse i alle ledd og på alle nivåer i Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune har en stor enhet som håndterer drift, vedlikehold og utvikling av vital samfunnsinfrastruktur. Denne virksomheten fremstår som handlingsorientert og effektiv. Virksomheten her er i hovedsak finansiert gjennom lovregulerte gebyrer. Et tydelig mål på effektiviteten i denne virksomheten er at gebyrnivået i Porsgrunn ligger klart under landsgjennomsnittet. Samarbeid med nabokommuner Porsgrunn kommune samarbeider med de øvrige grenlandskommunene i Grenlandssamarbeidet. Innretning på og innhold i dette samarbeid blir definert i årlige handlingsplaner. På overordnet nivå har Grenlandssamarbeidet konsentrert seg om viktige fellesanliggender som næringsutvikling, infrastruktur og arealbruk, høyere utdanning og helsevesen. I alt et trettitalls ulike samarbeid er enten organisert etter bestemmelsene i kommuneloven eller gjennom interkommunale selskaper og aksjeselskaper. Porsgrunn 27. mars 2015 I 2014 vedtok samtlige seks kommuner i Grenland et mandat for å utrede eventuelle endringer i kommunestrukturen. Utredningen skal gjennomføres i fellesskap og innenfor rammen av Grenlandssamarbeidet og skal ferdigstilles ved årsskiftet 2015/2016. Utredningen svarer opp Stortingets pålegg om å Årsberetning 2014 Per Wold, rådmann 3 «Hvirvel» av Claus Ørntoft – Friisebrygga. 4 Årsberetning 2014 2. Økonomisk analyse 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2014 Porsgrunn kommunes økonomiske situasjon ble noe mer anstrengt i løpet av 2014 enn antatt ved årets start. Ett vesentlig bidrag til dette var at utbyttet fra Skagerak Energi ble på 24 mnok mens det i opprinnelig budsjett var forutsatt 50 mnok. Svak skatteinngang kombinert med relativt høy arbeidsledighet, bidro også til å svekke budsjettbalansen. Blant større negative avvik på driften i løpet av året var NAV Porsgrunn. Der var det i 2014 en utgiftsøkning i f.t. 2013 på om lag 15 mnok, tilsvarende ca. 20 %. Sterkt medvirkende her var både høy arbeidsledighet og at en del av de som ble arbeidsledige etter REC-konkursen i løpet av året kom over på økonomisk sosialhjelp, etter å ha vært arbeidsledige så lenge at de ikke lenger hadde rett på dagpenger. Innstramming fra statlig side på arbeidsmarkedstiltak bidro også til økte utgifter for NAV Porsgrunn. Den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet antas også å være medvirkende til at kommunens skatteinntekter i 2014 hadde en nominell nedgang på 0,6 % fra 2013. Vi skal mange år tilbake for å finne et år med nominelt lavere skatteinntekter enn det foregående året. Veksten i skatteinntektene på landsbasis var også uvanlig lav i 2014 med 2 %, forøvrig 0,5 % lavere vekst enn det som var omtalt som forventet vekst så seint som i oktober i regjeringens forslag til statsbudsjett. Det ble vedtatt justeringer i vårt budsjett i løpet av året, endring vedr utbytte fra Skagerak samt at budsjettrammene for NAV Porsgrunn, Barnevernet og Borgehaven ble oppjustert. Regnskapet viser likevel et merforbruk på 23 mnok som kan henføres til de elementene som fremgår av tabellen 2.1. Årsberetning 2014 Tabell 2.1: Avvik mellom regnskap og justert budsjett 2014. Tall i mnok Avvik Skatt og rammetilskudd Netto finans Pensjon Rammeområdene for øvrig netto - 7,8 - 3,2 - 4,5 - 7,5 Sum netto avvik - 23,0 Avviket på skatt og rammetilskudd var en konsekvens av lavere skatteinngang enn forutsatt både lokalt og på landsbasis. Avviket på netto finans skyldes at bokført avdragsutgift, beregnet minimumsavdrag, ble noe høyere enn budsjett. Lavere nivå enn forutsatt på kalkylerenten som benyttes for selvkostområdene samt byggelånsrente, medførte at lavere andel av renteutgiftene enn forutsatt kunne henføres til disse områdene. Pensjonsutgiftene ble høyere enn forutsatt bl.a. relatert til årets lønnsoppgjør, noe som bidro til høyere tilskudd til private barnehager enn forutsatt. De større negative avvikene på rammeområdene også i forhold til justert budsjett var NAV og Barnevern og dessuten tilskudd til private barnehager. Til sammen var avviket på disse tre tjenesteområdene alene over 13 mill. kroner. I diagram 1 illustreres resultatutviklingen for kommunen de siste årene, da ikke målt mot budsjett, men ved å benytte resultatbegrepene brutto og netto driftsresultat samt utviklingen i netto finans. Bruttodriftsresultat er resultat før finans, netto resultat er resultat etter finans, men før avsetninger inkl. også overføringer til investeringsregnskapet. 5 Diagram 1: Resultatutvikling 2007–2015 i mnok. -100 -50 0 50 100 150 200 2007 2008 2009 2010 2011 Brutto driftsresultat 2012 2013 Netto driftsresultat Brutto driftsresultat ble betydelig svakere enn opprinnelig forutsatt i 2014, og her er det ikke minst avvikene som nevnt på driften som bidrar. Men det var også i utgangspunktet budsjettert med svakere resultat enn i 2013. En årsak til det var endringen vedr. momskompensasjon fra investeringer. I 2013 lå det her en inntekt på 39 mnok som f.o.m. 2014 ble ført direkte som inntekt i investeringsregnskapet. Vi har et langsiktig mål om et netto driftsresultat på 3 %, mens vi i 2014 var om lag 140 mnok fra å nå det målet. 2014 2015 Netto finans Det er den underliggende driften som er den store utfordringen, dvs. forholdet mellom løpende inntekter og utgifter. I diagram 2 rendyrkes denne driftsbalansen ved å korrigere for den nevnte momskompensasjonen. Her illustreres nivået i Porsgrunn sammenlignet med kommuner på vår størrelse i Gr 13. Det fremgår her at det er en relativt betydelig ulikhet i resultatnivå, og de siste årene er resultatet svekket i Porsgrunn, mens det er en svak økning i snittet for Gr 13-kommunene. Det var en forbedring i Porsgrunn i 2013 som det var planlagt å videreføre i 2014. Diagram 2: Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt korrigert for momskompensasjon fra investeringer – Porsgrunn og snittet i Gr 13-kommunene. 4 2 0 -2 -4 -6 -8 2006 2007 2008 2009 Porsgrunn Vi får her illustrert både resultatnivå og resultatutviklingen over tid. Porsgrunn har gjennomgående et svakere brutto driftsresultat enn gjennomsnittet for Gr 13-kommunene. Det har latt seg forsvare på bakgrunn av høyere finansinntekter enn de fleste andre kommuner. Dette er i ferd med å endre seg, noe som kommer til uttrykk i utviklingen i netto finans-linjen i diagram 1 over. Og i tabell 6 2010 2011 2012 2013 2014 Gruppe 13 2.2 fremgår det at gjennomsnittlig finansinntekt i 2013 og 2014 var ca 60 mnok lavere enn snittet de to foregående år. De nærmeste årene forventes årlig utbytte fra Skagerak Energi AS å bli enda lavere enn i 2014, i størrelsesorden knapt 10 mnok pr år. Våre plasserte midler vil bli noe redusert de nærmeste årene som følge av noe planlagt bruk av fonds, slik at forventet avkastningsnivå også må forventes å gå noe ned. Årsberetning 2014 Tabell 2.2 viser endringene fra 2011 til 2014 i finansinntekter og -utgifter. Tabell 2.2: Finansinntekter og -utgifter 2011–2014 Tall i mnok 2011 Utbytte Skagerak Finansforvaltning – avkastning Finansinntekter forøvrig A Sum finansinntekter 2012 2013 2014 Endring 13–14* 86,2 74,2 28,0 24,2 32,1 79,2 59,5 49,8 18,14,55,96,2 - 3,8 - 9,7 0,3 136,4 157,9 93,4 80,2 - 13,2 Renteutgifter 78,1 69,3 69,6 68,6 - 1,0 Avdragsutgifter 55,057,062,967,5 B Sum finansutgifter 4,6 133,1 126,3 132,5 136,1 3,6 3,3 31,6 39,1 - 55,9 - 16,8 Netto finans (A–B) * Negativt fortegn i kolonnen «Endring 13-14» angir svekket resultateffekt. Sum finansutgifter, dvs. renter og avdragsutgifter, har hatt en svak økning. Et redusert rentenivå har kompensert for effekten av økt lånegjeld. Nedenfor vises nivået på netto driftsresultat målt i % av brutto driftsinntekt i Porsgrunn sammenlignet med noen nabokommuner. Porsgrunn har i 2013 og 2014 hatt den svakeste utviklingen. Her få vi effekt både av svekket brutto driftsresultat, driftsbalanse og i tillegg effekten av svekket netto finans. Diagram 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt 2008–2014 15 10 5 0 -5 -10 -15 2008 2009 Porsgrunn 2010 Skien Diagram 3 viser nivået på netto driftsresultat målt i % av brutto driftsinntekt i Porsgrunn sammenlignet med noen nabokomuner. Det fremgår her at netto driftsresultat i Porsgrunn kommune er svakest av disse kommunene i 2014 og Porsgrunn er den kommunen som har hatt sterkest nedgang de to siste årene. Her får vi effekt både av svekket brutto driftsresultat, driftsbalanse og i tillegg effekten av Årsberetning 2014 2011 Sandefjord 2012 Larvik 2013 2014 Gruppe 13 svekket netto finans. Skien er den kommunen av disse som har den mest positive resultatutviklingen etter 2010. De foreløpige KOSTRA-tallene for 2014 viser at Porsgrunn kommune har det svakeste netto driftsresultatet av alle GR13-kommunene, med – 2,9 % og Haugesund nærmest med – 2,8%. 7 2.2 Driftsregnskapet I tabell 2.3 vises sammensetningen av våre disponible inntektsrammer. Sum til disposisjon for rammeområdene øker med bare 19,3 mnok tilsvarende 1,1 %. Sum disponert på rammeom- rådene fremgår av tabell 2.4 og økte med 42 mnok tilsvarende 2,5 %. Dette gir da et regnskapsmessig merforbruk på 23,1 mnok. Tabell 2.3: Disponible inntekter til fordeling – skjema 1 A Tall i mnok Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Just. budsj. 2014 Avvik 2014 Regnskap 2013 - 786,7 - 834,2 - 72,1 - 52,0 - 795,7 - 833,0 - 72,0 - 52,5 - 9,0 1,2 0,1 - 0,5 - 791,1 - 791,3 -76,8 - 88,2 - 1 745,0 - 1 753,2 - 8,1 - 1 747,4 - 85,3 63,4 67,5 - 79,8 53,0 66,0 5,5 - 10,4 - 1,5 - 92,8 57,3 62,9 45,6 39,2 - 6,4 27,4 Til ubundne avsetninger 0 0 0 Til bundne avsetninger 0 0 0 Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger - 44,0 - 44,0 0 17,2 0,0 - 12,8 - 40,4 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Rente-/finansutgifter Avdrag på lån NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Regnskap 2014 NETTO AVSETNINGER - 44,0 - 44,0 0,0 - 35,9 0 0 0 31,7 - 1 743,4 - 1 757,9 - 14,5 - 1 724,1 1 766,6 1 757,9 - 8,6 1 724,1 23,1 0,0 - 23,1 0,0 Brutto driftsresultat 127,1 107,8 19,3 71,0 Netto driftsresultat 70,5 47,8 22,7 4,4 Fordeling: Overført til investeringsregnskapet Til disp. for rammeområdene Disp. på rammeområdene (fra skjema 1B) MERFORBRUK 8 Årsberetning 2014 Rammeområdene Tabell 2.4 viser utgifter, inntekter og netto utgift pr. rammeområde. Som vedlegg bak i dette heftet er det vist en spesifikasjon med tall for virksomhetene pr. rammeområde. For nærmere redegjørelse om disse tallene vises det til gjennomgangen pr. rammeområde og til heftet med virksomhetenes årsmeldinger. Tabell 2.4: Utgifter og inntekter pr. rammeområde Tall i mnok Formannskapet Barn, unge og kultur Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Kirker og trossamfunn Ikke fordelte utg./inntekter Sum alle områdene Regnskap 2014 Avvik i 2014 Regnskap 2013 121,6 700,7 751,3 178,2 20,4 -5,6 128,2 687,7 756,7 186,5 20,0 - 21,2 6,6 - 12,9 5,4 8,3 - 0,4 - 15,6 128,8 681,1 729,7 180,5 20,2 - 16,1 1 766,6 1 757,9 - 8,6 1 724,1 Formannskapet Det er en forholdsvis sterk nedgang fra 2013 til 2014. Det skyldes dels endringer i aktivitet og ansvar bl.a. ved at overformynderiet ble overført til fylkesmannen og utgifter til stortingsvalget i 2013. Til sammen utgjør det ca. 2,5 mnok. Utgiftene til lærlinger og HMS-arbeid samt skoleskyss, var tilsammen over 3 mnok lavere i 2014 enn i 2013. På disse sistnevnte områdene er det også mindreforbruk i f.t. budsjett i 2014. Det er det også på Økonomiavdelingen bl.a. som følge av bedre resultat enn budsjettert for Kemneren i Grenland. Barn, unge og kultur Samlet for rammeområdet er det en vekst på 2,9 %. Barnevern, Saturnveien og tilskudd til private barnehager har sterkest vekst. Flere av skolene har reduksjon som følge av lavere elevtall. Størst negativt avvik i forhold til budsjett er det på Barnevern og tilskudd til private barnehager. Det er også flere av skolene som har noe større negative avvik enn vi har vært vant til. Utgiftene til gjesteelever er ansvarsplassert på Borge skole og der er det relativt sterk vekst og merforbruk i forhold til budsjett. Helse og omsorg Samlet har rammeområdet en vekst på 3 %, tilsvarende 21,8 mnok. Herav står NAV Porsgrunn alene for 15 mnok. Det er mindre negative avvik innenfor dette området enn det har vært de siste årene når en ser bort fra NAV og Borgehaven. To virksomheter med både positive avvik i forhold til budsjett og nominell nedgang fra 2013 er Legetjenester og miljørettet helsevern og Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. Avviket på legetjenester skyldes primært at tilskudd til etablering av øyeblikkelig hjelp er inntektsført her. Årsberetning 2014 Just. budsj. 2014 Endr. i % 2013–14 - 5,6 2,9 3,0 - 1,2 1,1 - 65,3 2,5 Plan og kommunalteknikk Samlet har rammeområdet en nedgang på 1,2 %. Nedgangen er størst på Eiendomsforvaltningen, godt hjulpet av reduserte strømpriser. Brannvesenet har i tråd med budsjett en relativt sterk vekst med hele 21 %, en konsekvens av de endrede samarbeidsordningene på Herøya. Mindreforbruk har alle virksomhetene på rammeområdet bortsett fra Renhold. Kommunalteknikks mindreforbruk gjelder i hovedsak selvkostområdene. Dette er dermed ikke overskudd som kan brukes til andre formål. Byutviklings positive avvik i forhold til budsjett skyldes primært høyere gebyrinntekter enn budsjettert. Kirker og trossamfunn Avvik her skyldes primært en sterkere økning i antall tilskuddsberettigede medlemmer i andre trossamfunn enn statskirken. Ikke-fordelte utgifter og inntekter Det som bidrar til avviket i forhold til budsjett her er pensjon. Her bokføres andel av pensjonsutgiftene utover det det som føres direkte på virksomhetene. I år med sentrale lønnsoppgjør fremkommer det gjerne et avvik som følge av høy reguleringspremie, som i 2014. Årlig pensjonskostnad er også økende som følge av økt premieavvik som nå amortiseres over syv år. Denne økningen er f.o.m. 2015 fanget opp ved å øke pensjonsutgiften som føres direkte på virksomhetene. 9 2.3 Investeringsregnskapet Tabell 2.5 viser investeringsprosjekt sortert etter påløpt kostnad i 2014, og omfatter prosjekt hvor sum justert budsjett er mer enn 3 mnok. Differansen mellom justert budsjett og påløpt kostnad i 2014 fremgår av kolonnen til høyre. Prosjekt med negative avvik er i hovedsak prosjekt med bevilgninger også i 2015 og avvik håndteres da i 2015. Det gjøres oppmerksom på at inndekking av merforbruk på Heistad skole og Ælvespeilet forutsettes håndtert særskilt, enten ved behandling av byggeregnskapene for disse prosjektene eller ved behandling av kommunens årsregnskap hvis byggeregnskapene da ikke er behandlet. I tråd med regnskapsforskriftene er merforbruket på disse to prosjektene i 2014 dekket inn ved redusert avsetning, jf. prosjekt 94 Omklassifisering anleggsobligasjoner på 20,8 mnok som er brukt til å dekke det nevnte merforbruket. Tabell 2.5: Status større investeringsprosjekter pr. 31.12. 2014 – mnok. Prosjekt Justert Rest/ Tall i mnok Regnskap budsjett Overskr. (+/-) 94 2140 7221 7311 3729/-40 5453 7500 6961 7917 5331 7280 7425 2155 4101 2148 7733 7392 7521 5461 7737 7289 7287 7290 7563 7395 6933 3812 7564 Omklassifisering anleggsobligasjoner Ny skole Heistad Rehabilitering vann ÅBEV Rehabilitering avløp ÅBEV Sykehjemsutbygging Ny idrettshall Heistad Ny driftssentral KRA Eiendomsforvaltning - utviklingstiltak ÅBEV Tørrmo kapell - oppgradering Ælvespeilet - nytt kulturhus Tiltak i forb. med vanndirektivet Renovasjon - optisk sortering Grønli skole - utvidelse Kjøp av utleieboliger/leiligheter ÅBEV Brevik oppvekstsenter - Div. vegutbedringer ÅBEV Knarrdalstrand - oppgradering prosess Stabiliseringstiltak i elva Kjølnes stadion diverse oppgraderinger Fornyelse av maskiner ÅBEV Nye vannmålere/- soner Klyvedammen rehabilitering Ledningsnett Bamble - Bjørkøya Oppr. elvefronten etter stabiliseringstiltak Ny slam og sugebil Kjøp av eiendom Saturnveien - ny avlastningsbolig Boligfelt utbygging i kommunal regi 148,2 24,1 24,0 23,1 24,0 21,1 14,0 13,2 8,1 7,9 7,5 7,2 7,0 6,2 5,7 4,7 4,3 3,5 3,5 3,1 3,1 3,1 3,1 2,9 2,7 2,5 2,4 2,3 169,0 4,1 20,6 19,4 19,2 21,3 12,8 18,9 6,4 - 5,9 16,0 7,9 13,0 40,3 5,0 15,4 3,5 2,9 3,1 3,0 4,9 3,5 5,0 3,0 4,9 - 14,6 20,8 - 20,0 - 3,4 - 3,7 - 4,8 0,2 - 1,1 5,7 - 1,7 - 7,9 - 1,6 8,8 0,9 6,8 34,7 0,4 11,1 - 0,0 - 0,6 - 0,0 - 0,2 1,8 0,4 2,1 0,3 2,4 - 2,4 12,3 Tallene i tabellen over viser påløpt kostnad inkl mva. Mva-kompensasjon er en finansieringsinntekt som da ikke er hensyntatt og som reduserer avviket der slik kompensasjon er aktuell. 10 Årsberetning 2014 I tabell 2.6 vises samlet kostnad i investeringsregnskapet, finansieringsbehovet, og hvordan dette er finansiert. Tabell 2.6: Investeringsregnskapet - skjema 2A Tall i mnok Regnskap Reg. Oppr. Regnskap 2014budsjettbudsjett 2013 20142014 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 266,8 224,0 390,5 327,9 Utlån og forskutteringer 45,8 40,3 48,1 142,0 Avdrag på lån 14,2 5,6 5,6 13,4 Avsetninger 161,7 5,0 174,0 8,5 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 488,5274,9618,2491,7 FINANSIERING Bruk av lånemidler - 183,2 Inntekter fra salg av anleggsmidler - 180,4 Tilskudd til investeringer - 49,2 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner - 19,3 Andre inntekter - 1,8 - 196,3 - 5,0 - 36,4 - 5,6 - - 289,9 - 178,8 - 66,0 - 5,6 - - 193,0 - 107,7 - 58,5 - 17,1 - 5,6 SUM EKSTERN FINANSIERING - 434,0 - 243,4 - 540,3 - 381,9 Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger - 1,5 - 53,0 - - 31,6 - - 77,9 - 34,5 - 75,3 SUM INTERN FINANSIERING - 54,5 - 31,6 - 77,9 - 109,8 - 488,5 - 274,9 - 618,1 - 491,7 SUM FINANSIERING Differansen mellom opprinnelig budsjett og justert budsjett skyldes særlig videreførte ubrukte bevilgninger fra tidligere år. Dette vil bli behandlet som egen sak i april/mai. Det er dessuten en endring av bokføringsteknisk karakter knyttet til endret klassifisering av obligasjoner fra anlegg til omløpsmidler. I diagram 4 illustreres kommunens investeringsnivå over tid. Her vises regnskapstall for perioden 2009–2014, og tall fra årsbudsjett og økonomiplanen for 2015–2018. Diagram 4: Investeringsnivået 2009–2018 - inv. i anleggsmidler i mnok. Vi har nå lagt bak oss en fire års periode med høyt nivå som følge av ikke minst Ælvespeilet, og investeringer i skoler og idrettshall på Heistad. 2015 er starten på en ny fire-års periode Årsberetning 2014 med nye store investeringer. Det skal bygges ny skole i Brevik, ny svømmehall på Kjølnes og nye sykehjem, først på Vestsiden og deretter på Mule. 11 2.4 Kommunens finansielle situasjon Nedenfor redegjøres det for noen sentrale forhold knyttet til kommunens finansielle situasjon. Tabell 2.7: Fondsmidler Tall i mnok 2011 2012 2013 2014 Disposisjonsfond 201,8 220,5 190,4140,6 Bundne driftsfond 33,8 33,0 36,4 37,3 Ubundne investeringsfond 542,1 467,5 401,4 509,8 Bundne investeringsfond 8,0 6,9 6,6 7,0 Sum Nedgangen i disposisjonsfond er en konsekvens at av regnskapene både i 2013 og 2014 er til dels saldert ved bruk av disposisjonsfond. Økningen i ubundne investeringsfond skyldes 785,7 727,9 634,8 694,7 den nevnte endrede klassifiseringen av våre plasseringer i anleggsobligasjoner. Tabell 2.8: Oversikt større fonds pr. 31.12. 2014 Tall i mnok 2011 2012 2013 2014 76,9 21,6 20,0 26,6 76,0 1,6 8,7 2,6 311,2 35,6 65,7 44,6 26,8 5,0 87,2 35,1 30,0 12,0 75,4 1,1 8,6 1,8 254,5 20,2 60,9 28,6 27,8 5,0 91,6 35,1 13,0 1,2 64,5 2,1 7,9 1,8 248,4 4,6 57,3 0,1 26,3 5,0 83,5 35,1 0,0 0,0 42,1 0,7 7,8 2,1 376,4 0,0 36,4 0,1 27,9 5,0 722,9 648,2 559,1 617,1 Realverdifond * Bufferfond finans * Bufferfond Skagerak Energi utbytte * Vedlikeholdsfond * Campus Kjølnes * Generelt disp. fond * Virksomhetenes resultatfond * Energifond * Kapitalfond - langsiktig plassering Ny skole Heistad Nye sykehjemsplasser Nytt kulturhus Tomte- og boligfond Utbygging – Kammerherreløkka Sum *) Disposisjonsfonds. 12 Årsberetning 2014 Finansforvaltningen Pr. 31.12.14 hadde vi en portefølje som i henhold til vårt finansreglement rapporteres todelt; langsiktige plasseringer og driftslikviditet. Disse forvaltes etter ulike retningslinjer og rammer. Tabell 2.9: Finansforvaltning – saldo og avkastning pr. aktivaklasse i 2014 Tall i mnok Lange midler Norske aksjer Globale Aksjer Eiendomsfond Pengemarked Norge Norske obligasjoner > 1 år. Globale obligasjoner Global høyrente Norske anleggsobligasjoner Saldo 31.12. 2013 Saldo Kjøp/Salg 31.12. 2014 Avkastning i mnok Avkastning i% 48,6 94,8 41,3 56,0 119,8 108,7 30,2 178,0 43,3 94,6 43,7 42,3 107,2 109,9 27,4 185,5 - 5,4 - 12,0 - 7,7 - 14,9 - 20,0 - 6,3 - 4,0 0,0 0,1 11,8 5,3 1,3 7,3 7,6 1,2 7,5 0,1 12,6 12,9 2,3 6,3 7,0 3,8 4,2 Sum lange midler 677,4 653,9 - 70,3 42,1 6,2 Driftslikviditet Bankinnskudd Rentefond 218,0 69,2 139,0 0,0 - 85,4 - 70,5 6,4 1,3 2,5 1,9 Sum likvide midler 287,2 139,0 - 155,9 7,7 2,5 Samlet portefølje 964,6 792,9 - 226,2 49,8 5,0 I diagram 5 illustreres hvordan avkastningen har vært på våre plasseringer sammenholdt med renteutviklingen i samme periode. Diagram 5: Prosentvis akkumulert avkastning 2002–2014 sammenlignet med akkumulert rente 3 mnd. NIBOR i perioden Diagrammet viser at verdien av vår portefølje ble redusert det første året, økte deretter frem t.o.m. 2007 til 33 % for så å bli redusert til 29,1 % i 2008. Deretter har det vært en kontinuerlig og forholdsvis sterk vekst, ikke minst målt mot et forholdsvis Årsberetning 2013 lavt rentenivå. Meravkastningen i 2014 målt mot 3 mnd NIBOR på vår lange portefølje er, uten å hensynta effekten av de tidligere års meravkastning, alene på knapt 30 mnok. 13 Tabell 2.10: Likviditet 2011 2012 2013 2014 1 325 347 1 296 412 1 174 408 1 240 428 = Arbeidskapital + Påløpte feriepenger - Ubrukte lån - Bundne fond - Premieavvik pensjon 978 884 765 812 131 175 34 93 137 147 33 155 143 134 36 161 147 144 37 217 = Likviditetsreserve Likviditetsgrad 1(*) 807686577560 3,83,12,92,9 Tall i MNOK Sum omløpsmidler - Sum kortsiktig gjeld 1) Likviditetsgrad 1 = Sum omløpsmidler/sum kortsiktig gjeld og er et uttrykk for evnen til å finansiere kortsiktige forpliktelser. Den bør være større eller lik 2. I 2014 blir effekten av det svake resultatet og bruk av fonds motvirket av den nevnte endrede klassifiseringen vedr. anleggsobligasjoner. Lånegjeld Tabellen nedenfor viser saldo på våre lån sortert pr. lånegiver med saldo pr. 31.12. 2014. Tabell 2.11: Lånegjeld i mnok fordelt på långiver Gjeld mnok Antall lån % av gjeld Husbanken Kommunalbanken Obligasjonsmarkedet 170,2 1 555,1 912,7 10 12 4 6,4 59,0 34,6 Sum lån 2 638,0 26 100 Kommunalbanken tilbyr et rentenivå som i stor grad er konkurransedyktig med det vi kan oppnå i obligasjonsmarkedet - sertifikat- og obligasjonslån. Diagram 6 viser netto lånegjeld pr innbygger. Netto lånegjeld her er opptatte lån korrigert for utlån som startlån, samt ubrukte lån. Den gjennomsnittlige lånerenten på samlet gjeldsportefølje pr. 31.12. var på 2,45 %, en nedgang på om lag 0,5 %-poeng i løpet av året. 14 Årsberetning 2013 Diagram 6: Netto lånegjeld pr innbygger 2011 og 2014 Porsgrunn har høyere netto lånegjeld pr innbygger enn Skien og snittet i Gr 13, men Porsgrunn har hatt klart lavere vekst i 2013 og 2014. Ett av våre langsiktige økonomiske mål et at netto lånegjeld pr. innbygger ikke skal øke. Vi har da korrigert for lån opptatt til finansiering på selvkostområdene: vann, avløp og renovasjon. Det finnes ikke tall her som gjør at vi kan sammenligne oss med andre kommuner. Men beregninger av dette for henholdsvis 2013 og 2014 for Porsgrunn viser at låneopptak og andel avdrag relatert til VAR-områdene tilsvarer netto vel 50 mnok. Dette utgjør 1.400 kroner pr innbygger mens økningen vist i diagrammet over er 1.033 kroner pr. innbygger. Netto lånegjeld, definert slik for Porsgrunn, viser da en liten nedgang målt pr innbygger fra 2013 til 2014. 2.5 Oppsummering – utsiktene framover Det relativt svake driftsresultatet for 2014 kan i liten grad forklares med engangsutgifter eller inntektstap av midlertidig karakter. Det meste av avvikene i driften, eksempelvis det økte utgiftsnivået på NAV, vil ikke kunne reverseres på kort sikt. Dette var også utgangspunktet for at det ble vedtatt at eiendomsskatten økes i 2015 med 40 mnok. Sammen med andre tiltak bidrar dette til at budsjettert netto driftsresultat for 2015 er på 13 mnok. Dette er en forbedring på over 55 mnok i f.t. regnskapsresultatet for 2014. Som det fremgår av kap 4 i denne årsmeldingen er det et gjennomgående trekk at sammenlignet med Gr 13-kommunene er Årsberetning 2014 de fleste tjenesteområdene preget av relativt høyt nivå både på kvalitet og dekningsgrad på tjenestene, men det gjelder også utgiftsnivået. Dette er en klar indikasjon på at det er nødvendig med et sterkere fokus på tiltak for å få mer ut av pengene. På bakgrunn av dette har rådmannen tatt initiativ til en prosess, støttet av formannskapet, som har som siktemål å få til en sunnere budsjettbalanse, både på kort og lang sikt. En ikke uvesentlig usikker faktor for Porsgrunn kommune, med betydning for både inntekter og utgifter, er knyttet til befolkningsutviklingen. På kort sikt er arbeidsledigheten en utfordring, men på lenger sikt kan det gis gode grunner for at Porsgrunn har et vekstpotensiale som det er viktig å utnytte. 15 «Kommunikasjon» av Solveyg W. Schaffer – Storgata ved Rådhusplassen. 16 Årsberetning 2014 3. Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen I dette kapitlet redegjøres det for krav til årsberetning som stilles i Kommunelovens § 48, pkt. 5 om opplysninger vedr. likestilling, integrering, tilgjengelighet og tiltak som er iverksatt og planlegges for å sikre en høy etisk standard i virksomhetene. 3.1 Likestilling og mangfold Som arbeidsgiver er Porsgrunn kommune pliktig til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Pliktene gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet og religion. Pliktene er nedfelt i Likestillingsloven, Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Porsgrunn kommune har overordnede personalpolitiske dokumenter som sier noe om våre holdninger og kjøreregler i arbeidet med likestilling og integrering. Blant disse er: • Personalreglement • Etiske retningslinjer • Bedriftskultur basert på verdiene: Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet • Arbeidsgiverstrategi mot 2015 Porsgrunn kommune ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver, både for å beholde de medarbeiderne vi har og å rekruttere nye medarbeidere. Vi skal levere gode tjenester, være en god samfunnsutvikler og arbeide for videre vekst i kommunen. Et aspekt i dette er å legge vekt på likestilling og likeverd. Vi skal skape attraktive arbeidsplasser bl.a. ved å kommunisere ut et tydelig likestillings- og likeverdsperspektiv. Dette betyr at: • Vi vil tilstrebe like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. • Vi ønsker at kommunens virksomheter skal preges av mangfold og likeverd. • Vi oppfordrer kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn til å søke ledige stillinger hos oss. • Porsgrunn kommunes IA-arbeid skal bl.a. bidra til å hindre utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av utsatte grupper som har vansker med å få arbeid, og tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet. • Ansatte i Porsgrunn kommune, som ønsker det, skal få heltidsstilling. • Ved utlysning av stillinger hvor ett kjønn er underrepresentert, skal søkere fra det underrepresenterte kjønnet spesielt oppfordres til å søke. Søkere fra det underrepresenterte kjønn skal prioriteres ved ansettelser dersom søkernes kvalifikasjoner er like. • Dersom det er kvalifiserte søkere av begge kjønn til en stilling, skal både kvinner og menn som hovedregel innkalles til intervju. Hvis det er kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, skal minst én av disse innkalles til intervju. • Ved lokale lønnsforhandlinger skal kommunen ha fokus på prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi. • Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Årsberetning 2014 17 3.2 Status Tabell 3.1 Ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn: Tallene som brukes i redegjørelsen er innhentet fra KS, og er basert på PAI-registeret. Tall i dette registret oppdateres 1. desember hvert år. Porsgrunn kommune har hatt utfordringer med å rapportere riktige på antall årsverk via vårt tidligere lønns- og personal-system. 1. desember 2014 er første gang Stillings-%Kjønn vi rapporterer i nytt system. Det ville derfor gitt et noe skjevt bilde av utviklingen dersom vi hadde tatt med tall for 2012 og 2013 fra det gamle systemet og tall for 2014 hentet fra det nye. Vi velger derfor kun å rapportere tall for 2014 i denne årsberetningen. 2014 Antall ansatte % Kvinner og menn 127 5,1 0–24,99 % Kvinner 101 5,1 Menn 26 5,1 Kvinner og menn 196 7,9 25–49,99 % Kvinner 173 8,8 Menn 23 4,5 Kvinner og menn 547 22,1 50–74,99 % Kvinner 505 25,7 Menn 42 8,3 Kvinner og menn 469 19,0 75–99,99 % Kvinner 445 22,6 Menn 24 4,7 Kvinner og menn 1,133 45,8 100 % Kvinner 741 37,7 Menn 392 77,3 *Samlet antall ansatt er høyere i tabell 3.1 og 3.4 enn i tabell 3.2. Det er fordi man i tabell 3.1 og tabell 3.4 ikke får skilt ut personer på godtgjøring for omsorgslønn, introduksjonsstønad o.l. da de ligger inne i systemet med en stillingsbrøk. I tillegg kan personer med flere små stillingsstørrelser ha blitt telt flere ganger Tabellen viser tydelig at kvinner i langt større grad enn menn jobber i små stillingsbrøker. Tallene har holdt seg ganske stabile de siste årene, på tross av prosjekter for å redusere uønsket deltid., men dette er nå blitt en stor del av kommunens arbeidsgiverpolitikk, og tas hånd om i omstillingsutvalget. Tabell 3.2 Kjønnsfordeling på stillingskategorier fordelt på ulike tjenesteområder – andel personer/prosent Se merknad ovenfor. 2014 Sektor Kvinner Menn K. i % M. i % Sentraladministrasjonen 96 74 5644 Oppvekst 607 146 8119 Barnehager 134 4 973 Grunnskole 370 112 7723 Helse/sosial 973 111 9010 Hj.hjelp/-sykepleie 129 4 973 Kultur 34 27 5644 Teknisk sektor 77 120 3961 7921 I alt 1 789 482 Barnehage og hjemmehjelp/sykepleie er de to stedene med færrest menn. Ny handlingsplan for Likestilling og mangfold har tiltak for å forsøke å gjøre noe med denne fordelingen. 18 Årsberetning 2014 Tabell 3.3 Sykefravær i prosent av netto dagsverk etter varighet, kvartal, kjønn og arbeidstakergruppe Syke 1-3 4-10 11-40 Over 40 fravær fraværs- fraværs- fraværs-fraværs i alt dager dager dager dager I alt 9,5 1,2 1,0 1,7 5,5 4. kvartal 2010– Menn 5,1 1,0 0,8 1,1 2,3 3. kvartal 2011: Kvinner10,7 1,3 1,1 1,9 6,4 I alt 9,3 1,2 1,0 1,95,1 4. kvartal 2011– Menn 10,2 1,3 1,1 2,2 5,6 3. kvartal 2012: Kvinner6,4 1,0 0,7 1,2 3,6 I alt 8,6 1,2 0, 9 1,8 4,7 4. kvartal 2012– Menn 4,9 1,0 0,7 1,0 2,2 3. kvartal 2013: Kvinner 9,7 1,3 1,0 2,0 5,5 I alt 9,2 1,1 0,9 2,25,0 4. kvartal 2013– Menn 5,6 0,9 0,8 1, 6 2,3 3. kvartal 2014: Kvinner 10,3 1,1 1,0 2,4 5,9 Undervisn.8,2 1,4 0,8 1,2 4,8 4. kvartal 2010– Menn 7,3 1,1 0,7 1,2 4,3 3. kvartal 2011: Kvinner8,1 1,1 1,0 1,5 4,5 Undervisn.8,2 1,2 0,7 1,5 4,9 4. kvartal 2011– Menn 8,8 1,5 0,9 1,4 5,0 3. kvartal 2012: Kvinner 6,6 1,3 0,3 0,7 4,3 Undervisn.7,2 1,2 0,8 1,3 3,9 4. kvartal 2012– Menn 3,8 1,1 0,6 0,6 1,6 3. kvartal 2013: Kvinner 8,3 1,2 0,9 1,5 4,7 Undervisn.7,1 1,0 0,7 1,3 4,1 4. kvartal 2013– Menn 4,1 0,9 0,5 0,6 2,2 3. kvartal 2014: Kvinner 8,0 1,0 0,8 1,5 4,7 Turnus11,8 1,4 1,2 2,2 7,1 4. kvartal 2010– Menn 5,5 1,4 1,2 1,1 1,7 3. kvartal 2011: Kvinner 12,6 1,4 1,2 2,3 7,7 Turnus11,0 1,4 1,4 2,7 5,5 4. kvartal 2011– Menn 11,5 1,4 1,4 2,8 5,9 3. kvartal 2012: Kvinner6,3 1,4 1,2 1,8 1,9 Turnus9,8 1,4 1,0 2,1 5,4 4. kvartal 2012– Menn 7,3 1,5 1,1 2,7 3,1 3. kvartal 2013: Kvinner10,1 1,3 1,0 2,2 5,6 Turnus11,0 1,2 1,1 2,7 6,0 4. kvartal 2013– Menn 7,6 1,3 1,2 2,2 3,0 3. kvartal 2014: Kvinner11,4 1,2 1,2 2,8 6,4 Annet 8,5 1,1 1,0 1,6 4,7 4. kvartal 2010– Menn 5,4 0,8 0,8 1,0 2,7 3. kvartal 2011: Kvinner9,8 1,3 1,1 1,8 5,5 Annet8,7 1,1 0,9 1,74,9 4. kvartal 2011– Menn 9,7 1,2 1,0 2,0 5,6 3. kvartal 2012: Kvinner6,4 0,8 0,7 1,2 3,7 Annet6,5 1,0 0,8 1,82,9 4. kvartal 2012– Menn 5,9 0,9 1,0 1,5 2,5 3. kvartal 2013: Kvinner6,9 1,1 0,6 2,1 3,2 Annet10,1 0,9 0,8 3,0 5,4 4. kvartal 2013– Menn 8,9 0,9 0,7 2,9 4,4 3. kvartal 2014: Kvinner10,9 0,9 0,8 3,1 6,1 Tabellen viser at sykefraværet totalt sett har økt fra 8,6 % i 2013 til 9,2 % i 2014, men vi ligger likevel lavere i sykefravær enn i 2011 og 2012. Sykefraværet totalt hos gruppen Annet har økt med 3,6 % fra 2013. Menn under Annet har en Årsberetning 2014 økning med nesten 2,98 % i sykefraværet i 2014 sammenlignet med 2013 og kvinner i samme kategori en økning med 3.9 % i samme tidsperiode. 19 Tabell 3.4 Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Porsgrunn kommune. Tall pr. 1.12. 2013 og 1.12. 2014 basert på Pai-registeret. Måneds- Endring Endring Grunn for- i måneds- i grunn- Ansatte Årsverk Kjønn lønn tjeneste fortjenestefortjeneste 2014 2014 2014 2014 2013–14 2013–14 Endring i årsverk 2013–14 Kvinner og menn 39 909 36 722 5,3% 4,5% 2 472 1 908 - 8,6% Kvinner 39 147 36 028 5,1 % 4,3 % 1 965 1 459 - 8,5 % Menn 42 385 38 979 6,2 % 5,0 % 507 449 - 9,1 % Tabell 3.5 Lønnsforhold justert for ulike faktorer. Fastlønte hovedstillinger i Porsgrunn kommune. Justert for: 2012 2013 2014 KvinnersKvinnersKvinnersKvinnersKvinners Kvinners månedsfortj. grunnlønn i månedsfortj. grunnlønn i månedsfortj. grunnlønn i i % av menns % av menns i % av menns % av menns i % av menns % av menns Alder 9493949393 93 Arbeidstakergruppe 9493979996 98 Stillingskode 9799979996 99 Utdanning 9495939592 95 Tabellen viser gjennomsnittlig fortjeneste pr. månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn. Tall pr. 1.12. de siste 3 år. 3.3 Iverksatte tiltak i 2014 3.3.1 Handlingsplan for likestilling og mangfold Høsten 2014 ble det nedsatt en partssammensatt gruppe bestående av tillitsvalgt fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og NSF, hovedverneombudet og en rådgiver fra PoU. Oppdraget til gruppen var å følge opp følgende tiltak i Handlingsplan for likestilling og mangfold: Tiltak 6.2.1: Presisering av begrepet innvandrer Det finnes ulike måter å kategorisere og definere personer med ikke-norsk bakgrunn. I offentlig statistikk er definisjonen av en innvandrer en person som er født i utlandet og har utenlandsfødte foreldre. Tiltak 6.2.2: var å foreta en spørreundersøkelse for å kartlegge hvor mange ansatte i kommunen som selv mener å komme inn under kategorien innvandrer. Underveis i prosessen fikk kommunen informasjon om at det er mulig å etterspørre tall fra SSB og det ble derfor ikke satt i gang en slik kartlegging. For fremtidige rapporteringer vil vi hente tall fra SSB for å få oversikt over antall ansatte med innvandrerbakgrunn. 20 Siste oppdaterte tall fra SSB er pr. november 2013. Tallene fra SSB viser at Porsgrunn kommune som arbeidsgiver er representert med innvandrere tett opp til tverrsnittet i kommunen. Antall innvandrere i % av innbyggere er 11%, antall ansatte innvandrere i % av alle ansatte er i flg SSB 10,6%. 3.3.2 Prosjekt fra ufaglært til faglært Videreføring av prosjektet som startet i 2013 med oppfølging av arbeidstakere som var i prosjektet. Pr 31.12.14 er det 13 arbeidstakere fra prosjektet som har oppnådd fagbrev. 4 har bestått som helsefagarbeidere og 9 har bestått som barne- og ungdomsarbeider. Av de 13 er det 6 med innvandrerbakgrunn. 3.3.3 Mangfold og likestilling som tema på ledersamling 2014 Den årlige to-dagers virksomhetsledersamlingen ved årets slutt hadde i 2014 arbeidsgiverstrategi og mangfold og inkludering som tema. På denne samlingen var rådmann i Drammen invitert for å holde et innlegg. Videre ble det holdt Årsberetning 2014 innlegg fra en kommunalsjef og to virksomhetsledere. Innleggene beskrev dagens situasjon/status i Porsgrunn i forhold til mangfold og inkludering og den utfordringen det vil bli i fremtidens samfunn. Hvor bør Porsgrunn kommune være i år 2015-2020? • Innvandrere og flykninger skal føle seg godt inkludert i Porsgrunn kommune. • Arbeidsledighet blant innvandrere og flykninger lik befolkningen. • Andel ansatte i kommunen med innvandringsbakgrunn= befolkningen. • Det er ingen radikaliserte ungdommer som reiser til utlandet • Eldre innvandrere skal føle at de får en verdig alderdom og omsorg. 3.4 Om arbeidet med å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i kommunen I løpet av de siste årene har det blitt et økende fokus på behovet for å arbeide systematisk for å forebygge korrupsjon og korrupsjonslignende tilstander. Et av tiltakene, som ikke minst er etablert med dette utgangspunktet, er kommunens varslingsplakat. Det har også i 2014 vært fokusert på dette virkemiddelet som en mulighet for å melde fra om kritikkverdige forhold. Det er for øvrig i løpet av 2014 igangsatt plan-legging av flere tiltak mer direkte rettet mot forebygging av korrupsjon, tiltak som settes ut i livet i 2015. I 2009 ble det vedtatt etiske retningslinjer for Porsgrunn kommune der det angis følgende som utgangspunkt ang. forventingene til kommunens ansatte: ”Det er et grunnleggende prinsipp for Porsgrunn kommune at virksomheten skal baseres på høy etisk standard. Bare på dette grunnlag kan kommunen opprettholde og styrke det gode omdømme som er nødvendig for dens omfattende aktiviteter. Alle ansatte skal overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette omfatter både regler som følger av norsk lovgivning, reglementer som er utarbeidet for kommunens egen drift og av allment godtatte etiske normer. Ingen ansatte i Porsgrunn kommune har myndighet til å gi noen ordre eller instruks eller selv handle på en slik måte som kan medføre krenkelse av dette prinsippet. Alle ansatte i Porsgrunn kommune skal tilstrebe troverdighet og tillit i det vi gjør og sier, internt og eksternt. Kommunen har valgt meroffentlighet og åpen kommunikasjon. Dette krever et bevisst forhold til etikk hos den enkelte medarbeider og i kommunen som organisasjon. All informasjon som gis i forbindelse med virksomhet for Porsgrunn kommune, skal være korrekt, pålitelig og ikke med hensikt gis tvetydig formulering.” Reglementet gjennomgås som et av de obligatoriske temaer ved lederopplæring i forbindelse med nyansettelser. I perioden 2008 - 14 har det vært jobbet jevnlig med temaet etiske dilemmaer i alle virksomheter. Dette for å skape økt bevissthet blant alle ansatte. Årsberetning 2014 Porsgrunn var relativt tidlig ute m.h.t. etiske krav til finansforvaltningen. Siden 2002 har vi hatt et regelverk på dette området som skal sikre at vi ikke har plasseringer i virksomheter som kan skade kommunens omdømme. Vi har følgende retningslinjer vedr etikk i vårt finansreglement: Porsgrunn kommune ønsker å medvirke til bærekraftig samfunnsutvikling med fokus på miljø, etikk og sosiale forhold. Porsgrunn kommune skal forbindes med høy etisk standard. Porsgrunn kommune ønsker å unngå transaksjoner og handlinger som innebærer en risiko for medvirkning til uetiske handlinger, krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon og miljøødeleggelser. Porsgrunn kommunes midler skal ikke investeres direkte i selskaper eller virksomhet som kan skade kommunens omdømme. Indirekte investeringer i slike virksomheter skal også søkes unngått i den grad det er praktisk gjennomførbart. Etiske hensyn skal implementeres ved at alle eksponeringer løpende overvåkes. Fortrinnsvis skjer dette ved å investere i fond som allerede er etisk screenet. Det er et krav til forvalter at den enten har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI), ekskluderer foretak på eksklusjonslisten til Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland eller eventuelt har tilsvarende interne vurderinger. Det er særlig plasseringer i utenlandske aksjer/aksjefond som innebærer utfordringer m.h.t. oppfølging for å sikre at disse kriteriene følges. F.o.m. 2015 har våre plasseringer i globale aksjer vært utelukkende i fond som er etisk screenet og hos forvaltere som tilfredsstiller kravene i vårt reglement. Porsgrunn kommune deltar sammen med øvrige kommuner i regionen i Grenlandskommunenes Innkjøpssamarbeid(GKI). Regelverket på dette området, lov og forskrifter om offentlige anskaffelser og vårt eget reglement i GKI-kommunene, har som et av flere siktemål å sikre at anskaffelser foregår etisk forsvarlig. GKI har hatt flere kurs og infotiltak for deltakerne i samarbeidet hvor dette temaet har vært sentralt. For GKI er også etisk handel et satsningsområde som det jobbes særskilt med. 21 «Sjøfarenes hus» av Lars Widenfalk – Rådhusplassen. 22 Årsberetning 2014 4. Status på rammeområdene 4.1 Formannskapet Antall årsverk*: 2013 Samlet for rammeområdet 117 109 7,4% 7,0% 2014 Sykefravær (%): For rammeområdet Antall årsverk er hentet fra virksomhetenes årsrapporter. Kommentarer til endring i antall årsverk og sykefravær Antall årsverk innenfor rammeområdet viser en samlet nedgang fra 2013 til 2014 på 8 årsverk. Den viktigste forklaringen på dette er etableringen av Kemneren i Genland med kontorlokalisering i Skien. 4.1.1 Administrasjon Tjensteområdet omfatter følgende avdelinger og virksomheter Rådmannens ledergruppe, Personal- og organisasjonsutvikling, IKT-avdelingen, Økonomiavdelingen og Service- og administrasjonsavdelingen Nøkkeltall Gruppe 13 = 100 2012 2013 2012 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger 86 87 87 Brutto driftsutgifter til administrasjon pr. innbygger 74 74 72 Andel avtalte årsverk i kommuneadministrasjon 93 98 90 Kommentarer til nøkkeltallene Tallene viser at Porsgrunn ligger på et relativt stabilt lavere nivå enn sammenlignbare kommuner når det gjelder utgifter til administrasjon. Årsberetning 2014 23 Status i forhold til målområder 1. System for håndtering av kundehenvendelser skal være operativt 1.1.2017 Det arbeides kontinuerlig med god service og kundeorientering. I 2014 har en bl.a. arbeidet med anskaffelse av system for å håndtere kundehenvendelser. Et slikt system skal ha god integrasjon med kommunens ulike fagsystemer og de digitale kanaler som innbyggerne benytter. Mulige løsninger for system for håndtering av kundehenvendelser er identifisert. Styringsgruppe og prosjektgruppe er etablert. Anbudskonkurranse gjennomføres i 2015. I Porsgrunn komme har en hatt svært gode resultater av “Gravideprosjektet”, hvor hensikten var å redusere sykefraværet blant gravide medarbeidere. Erfaringene herfra ble i 2014 videreført i drift. 2. Sykefraværet i Porsgrunn kommune skal reduseres Selv om Porsgrunn ikke er blant kommunene med høyest fravær, er det viktig å ha et kontinuerlig fokus på økt nærvær. Med et lavt sykefravær over tid ønsker en å oppnå høy brukertilfredshet, tilfredse medarbeidere og godt arbeidsmiljø, samt bedre ressursutnytting. En løpende målsetting er 10 prosent årlig reduksjon av det samlede sykefraværet i Porsgrunn kommune. For 2014 var målet å komme ned på 7,7 prosent. Resultatet var 7,9 prosent. Dette er et godt resultat, selv om målsettingen om 10 prosent reduksjon fra året før ikke helt ble oppnådd. Porsgrunn kommune har også som målsetting å være blant de 10 beste av sammenlignbare kommuner mht. sykefravær. De siste årene har Porsgrunn ligget som 7. beste i KOSTRA gruppe 13 mht. sykefravær. Gjennomsnittlig sykefravær for alle norske kommuner fra 2. kvartal 2013 til 1. kvartal 2014 var 9,67 prosent, mens tilsvarende for Porsgrunn kommune var 8,0 prosent. Det er gjennomført et prosjekt som har omfattet åtte av de største virksomhetene med sykefravær på 10 prosent eller mer. Disse virksomhetene har omtrent en tredjedel av det totale antall årsverk i kommunen. Her så en muligheter til å fokusere innsatsen og få en god effekt for reduksjon av sykefraværet, både i hver enkelt av de aktuelle virksomhetene og i Porsgrunn kommune som helhet. Prosjektet ble ledet av en trepartsammensatt styringsgruppe og var en del av det nasjonale programmet «Saman om ein betre kommune». Prosjektet ble startet opp i 2011 og ble av sluttet i 2014. Sluttrapport fra prosjektet viser at det har vært noe varierende måloppnåelse, men at det er høstet en rekke nyttige erfaringer fra arbeidet som kan gi gevinster videre framover. Erfaringene fra prosjektet videreføres bla. ved å prøve ut metoden “Langtidsfrisk” i et utvalg av virksomheter/avdelinger. Resultatene av denne utprøvingen blir oppsummert i løpet av 2015. 24 3. Det skal etableres en gjennomgående systematikk for forbedringsarbeid i alle virksomheter Kvalitetsstyringssystemet KSS er etablert som et gjennomgående system for alle kommunens virksomheter. Systemet brukes aktivt, spesielt til avviksmelding og behandling/lukking av avvik. Hovedhensikten med å melde avvik er å få til forbedring, slik at lignende avvik ikke skjer igjen eller at avvikene får mindre alvorlige følger. Totalt ble det meldt 4614 avvik i hele 2014. Avvikene fordeler seg ulikt på ulike type virksomheter. Virksom hetene i Helse og omsorg melder vesentlig flere avvik enn andre. 4. Håndbok for HMS i Porsgrunn kommune skal implementeres En elektronisk HMS-håndbok er utviklet i samarbeid med tillitsvalgte og hovedverneombud. Implementeringen avventes fordi man ved en større gjennomgang av elektroniske lederstøttesystemer har funnet det hensiktsmessig å utrede en felles HMS-/Personal- og Økonomihåndbok som vil være et bedre verktøy for brukerne. Dette arbeidet skal iverksettes våren 2015. 5. En kjønnsbalanse blant kommunens ansatte på 70 % kvinner og 30 % menn Se kapittel 3 om arbeidet med å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen. 6. Andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn som i tverrsnittet av befolkningen i Porsgrunn Se kapittel 3 om arbeidet med å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen. Årsberetning 2014 4.1.2 Samfunnsutvikling Nøkkeltall Gruppe 13 = 100 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr innbygger Porsgrunn – faktiske tall 296 205 255 186 2011 2012 20132014 Registrert arbeidsledighet i Porsgrunn - prosent 3,9 4,1 3,6 3,9 Registrert arbeidsledighet i landet - prosent 2,7 2,5 2,6 2,5 35 219 35 392 35 516 35 755 Befolkningsvekst i Porsgrunn. Årlig prosent 0,50 0,49 0,35 0,67 Befolkningsvekst i landet. Årlig prosent 1,33 1,30 1,14 1,11 Nye boliger ferdigstilt 110 85 157 95 Mulige boenheter i områder regulert i 2014 - - - 393 Mulige boenheter i områder under regulering i 2014 - - - 396 Samlet befolkning Fødselsoverskudd (fødte/døde) antall - 24 - 9 - 13 + 11 Netto flytting til/fra utlandet, antall 301 246 150 149 Kommentarer til nøkkeltallene Antall arbeidsledige i Porsgrunn har økt gjennom 2014. Økningen skyldes bl.a. fortsatt reduksjon i antall arbeidsplasser i industrien. Et eksempel er Diplomis AS i Brevik som la ned sin produksjon i 2014. Ved utgangen av 2014 var 3,9 % av arbeidsstyrken ledig mot et landsgjennomsnitt på 2,5 %. Dette viser at det kreves et særskilt fokus på tilrettelegging for nyetableringer og kommunens attraksjonskraft for næringsaktører. Porsgrunn har den nest høyeste befolkningsveksten i Telemark, men langt lavere enn gjennomsnittet for landet. For 2014 har vi et gledelig fødselsoverskudd, for første gang på flere år. Bygging av nye boliger er langt under det mål bystyret har satt seg i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, som grunnlaget for ønsket om å oppnå høyere befolkningsvekst. I overordna planer er det lagt til rette for hele 320 ferdigstilte boliger pr. år. Det er vedtatt å utarbeide en egen boligstrategi som bakgrunn for å arbeide med denne utfordringen, samt at kommunen øker sitt eget engasjement gjennom fysisk utbygging av boligfelt. Videreføring av dette arbeidet vil bli behandlet i kommende budsjett og handlingsprogram. Status i forhold til målområder Næring 1. Næringsareal • Lønnebakke, nytt næringsområde i Langangen. Planlegging og infrastruktur • Medvirke til etablering av nye næringsareal på og i nærheten av Herøya • Medvirkning til å etablere Enger/Moheim næringsområder • Nye næringsarealer Lønnebakke ble lagt inn som næringsareal i revisjonen av kommuneplanens arealdel. Porsgrunn kommune og Herøya industripark har samarbeidet om å avklare rammer for utfylling i Gunneklevfjorden i tråd med vedtatt reguleringsplan. Hensikten var å bruke tunellmasser fra anleggsarbeidene med Eidangerparsellen – jernbaneutbyggingen. Årsberetning 2014 Det ble ikke enighet i tide med Miljødirektoratet om utførelse ved valgt metode for utfylling. Det videre arbeidet handlet om å få godkjent utfylling for å kunne ta imot masser fra E18 utbyggingen i stedet. Dette arbeidet ble ikke avsluttet i 2014. Gjennom arbeidet med ATP Grenland og vedtak juni 2014 fikk Enger/Moheim-området avklart status som handelsområde. Dette ble fulgt opp i arbeidet med revidert arealdel til kommuneplanen. Høsten 2014 ble det igangsatt et analyse- og utredningsarbeid om næringsarealer i Grenland. Dette arbeidet ble ledet av Vekst i Grenland gjennom et statlig byregionprogram og var en oppfølging av handlingsprogrammet til ATP Grenland. Arbeidet videreføres i 2015. Resultat av utredningen blir førende for neste revisjon av arealdelen. 25 2. Nytt næringsselskap i Grenland, Vekst i Grenland IKS Vekst i Grenland (ViG) ble reorganisert i 2014, fra å være et AS til et IKS. Grenlandsrådet er selskapets representantskap. I henhold til selskapets vedtekter er ViG Grenlandskommunenes næringsapparat. ViG har både et regionalt perspektiv og et kommunespesifikt fokus og skal bistå kommunenes administrative og politiske ledelse. 3. Legge reguleringsmessig til rette for kollektivknutepunkt Grenland med tilhørende nærings- og boligutvikling I 2014 var målsettingen å få på plass overordna planavklaringer gjennom revisjonen av arealdelen. Dette representerer første trinn i tilrettelegging for utvikling av kollektivknutepunktet. Deltagelse i prosesser om KVU Grenlandsbanen skjer i 2015. 4. Utbyggingsavtale for nedre bydel, handel og annen næring Arbeid med reguleringsendring for Down Town ble igangsatt av nye eiere som er Sektor Down Town Eiendom AS. Saken fikk høy prioritet i kommunen. Nytt planforslag ble sendt kommunen i desember 2014. Bolig 5. Utarbeide en boligstrategi/boligprogram for perioden 2014-17 Dette arbeidet ble startet sent i 2014 med utarbeidelse av prosjektplan. Byutvikling har prosjektlederansvaret, men prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Eiendomsforvaltningen. Prosjektplanen forankres i formannskapet tidlig i 2015. 6. Tilrettelegging for nye og attraktive boligområder i kommuneplanens arealdel I revisjonen av arealdelen er prinsippet om 80/20 fra ATP Grenland lagt inn. Det betyr at 80% av nye boliger skal etableres i definert bybånd for å bedre sammenhengen 26 mellom transport og arealbruk. Det legges opp til mindre bilbasert byutvikling og kortere reiseavstander mellom boliger, arbeidsted og servicefunksjoner. Arealkrav i kommuneplanen ble foreslått endret for å kunne utnytte fortettingspotensialet bedre og muliggjøre transformasjon av arealer i by og bynære områder. I prosjektplanen til arbeidet med kommunens boligstrategi ble målsettingen om å se nærmere på kommunens rolle i arbeidet med å tilrettelegge for attraktive, varierte botilbud lagt inn. 7. Øke plan- og tilretteleggingskapasiteten på området næringsareal og bolig Opprettelse av ny stilling ble ikke prioritert i budsjettåret 2014. 8. Etablere boligfelt i kommunal regi, årlig bevilgning fra bystyret Et boligfelt er under opparbeidelse på Løvsjø og det planlegges salg av tomter i 2015. Flere planer er under arbeid. 9. Utbyggingsavtale for nedre bydel - ny boligbygging Se pkt 4. 10.Etablere flere utbyggingsavtaler med kommunal medfinansiering for å utløse mer boligbygging, Grenland Papp på Osebakken Reguleringsplan for Osebakken park ble vedtatt av Bystyret 06.03.14 og påklaget av Osebakken velforening og direkte berørt nabo. Fylkesmannen har i brev av 09.12.2014 gitt medhold til klager og bystyrets vedtak er opphevet. Saken må på nytt offentlig ettersyn og arbeid med utbyggingsavtale stilles i bero til saken er endelig avklart. 11.Styrke kommunens rolle som aktør og tilrettelegger overfor boligsøkere og eiendomsutviklere Ses i sammenheng med pkt 5. Årsberetning 2014 4.1.3 Samfunnssikkerhet og beredskap «Alle kriser skjer i en kommune», fastslår Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Selv om vår kommune unngikk store kriserelaterte hendelser i 2014, viste en rekke hendelser rundt omkring i landet at det er viktig å være forberedt på at dette kan oppstå. Kommunene har et grunnleggende ansvar for befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. I hht Sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15 er kommunene pålagt å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, ha oppdaterte beredskapsplaner, avholde beredskapsøvelser med videre. I 2014 har vi omorganisert kriseledelsen og den er tildelt nye og mer hensiktsmessige lokaler i Rådhusgt 5 (gamle politistasjonen). Arbeidet med en overordnet beredskapsplan ble startet opp og tiltakskort er tatt i bruk som et verktøy for kriseledelsen. Kriseledelsen har fått opplæring og har blitt øvet i henhold til den nye overordnede beredskapsplanen. Årsberetning 2014 I mars 2014 gjennomførte Fylkesmannen tilsyn med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen. Med bakgrunn i de avvik som ble registrert og det faktum at DSB lanserte en ny veileder for gjennomføring av helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse, vedtok rådmannens ledergruppe å utarbeide ny helhetlig ROS for Porsgrunn kommune. I den forbindelse ble det etablert et beredskapsutvalg permanent, som også ble tildelt rollen som prosjektgruppe i ROS-arbeidet. Arbeidet med helhetlig ROS skal være avsluttet innen 1. april 2015. Ny beredskapsleder ble fast ansatt i mai og ble bedt om å ha fokus på samarbeid med nabokommunene, særlig Skien. Han har deltatt i jevnlige møter i beredskapsnettverket for Grenland og katastrofeberedskapsrådet for Grenland. I kommunalområde Barn og unge er det gjennomført opplæring av virksomhetsledere i gjennomføring av ROS på virksomhetsnivå. Mange barnehager og skoler kom godt i gang med dette arbeidet i 2014. 27 4.2 Barn, unge og kultur Antall årsverk*: 2013 2014 Samlet for rammeområdet 867 860 6,4% 6,0% Sykefravær (%): For rammeområdet Antall årsverk er hentet fra virksomhetenes årsrapporter. Nedgangen i antall årsverk skyldes primært reduksjon på 6 årsverk i SFO. 4.2.1 Barnehager Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet: 12 barnehager Nøkkeltall KOSTRA: Førskole (201), Styrket tilbud til førskolebarn (211), Førskolelokaler og skyss (221) Gruppe 13 = 100 2012 2013 2014 Kvalitet Andel ansatte med førskolelærerutdanning 110 113 103 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 93 100 86 Foreldres samlede tilfredshet med barnehagen til sitt barn* 100 102 100 Foreldres tilfredshet med innflytelse på tilbudet i barnehagen* 102 100 100 106 108 105 81 82 83 103 105 98 109 104 111 110 105 111 120 117 117 Dekningsgrad Andel barn 0-5 år med barnehageplass (kommunale og private) Andel barn i kommunale barnehager av barn i kommunale og private barnehager. Kostnadseffektivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter (201/211/221) til kommunale barnehager per korrigerte oppholdstime Korrigerte brutto driftsutgifter til opphold og stimulering (f201) per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f211) per barn som får ekstra ressurser, kommunale barnehager Utgifter til kommunale lokaler og skyss (f221) per barn i kommunal barnehage Antall barn korrigert for alder pr årsverk til basisvirksomhet i kommunale barneh. 98 85 87 103 103 102 81 79 79 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskole, i forhold til alle barn i barnehage, alle barnehager * Sammenliknet med landet. Kommentarer til nøkkeltallene Pr. 15.12.13 gikk det 1872 barn i barnehage i Porsgrunn som er 96 % av alle barn mellom ett og fem år i kommunen. Antall barn i private barnehager var 1220 og i kommunale 652. Alle som søkte plass og som tilfredsstiller kriteriene for å få barnehageplass har fått dette. 28 Porsgrunn har i tillegg kapasitet til å tilby plasser til barn under ett år og de fleste som ønsket dette fikk tilbud om plass. Kommunen har i tillegg til hovedopptaket i mars løpende opptak gjennom hele året der en imøtekommer nye søkere og søkere uten lovmessig rett til plass. Årsberetning 2014 Kommunen har oppfylt nasjonale og lokale målsettinger om full barnehagedekning. Stadig flere av de yngste barna søkes inn i barnehage, også de uten rett til plass. Dette gir ulike utfordringer av faglig, praktisk og økonomisk karakter. Det pedagogiske tilbudet preges av endringene og stiller nye krav til personalets evne til omstilling og fornyelse. Dette gjelder også informasjon om hva slags tilbud barnehagen gir, siden barnehagedekningen nå innebærer en viss konkurranse mellom barnehagene om nye søkere. Status i forhold til målområder 1. Full behovsdekning Porsgrunn kommune har oppnådd målet om full barnehagedekning. Kommunens oppgave er å sørge for å ha nok plasser til søkere som etter endringer i regelverket har lovfestet rett til plass. Det er liten ventetid på tilbud om plass og mange ikke-rettighetsbarn får også tilbud før fylte ett år i ikke-kommunale barnehager. De kommunale barnehagene prioriterer barn med lovfestet rett til plass ved hovedopptaket (1. mars). Plasser for barn som ikke er ett år (født etter 1.9) er kostnadsdrivende fordi de ikke er innlemmet i utmålingen av rammetilskuddet til kommunen. Dette gir utfordringer faglig, praktisk og økonomisk. Høsten 2014 ble antall kommunale plasser midlertidig redusert ved at barn født etter 01.09. ikke ble tilbudt plass. De private barnehagene tilbyr også disse søkerne plass, og kommunen er pliktig å utbetale tilskudd. Antall barnehageplasser skal tilpasses behovet og nasjonale krav til dekningsgrad. Det kan bety en reduksjon av antall plasser totalt. Et redusert antall plasser til de yngste barna vil påvirke utgiftene til barnehageområdet positivt såfremt reduksjonen gjennomføres ved at antall årsverk reduseres parallelt. Forholdet mellom private og kommunale plasser er stabilt. Porsgrunn har et betydelig lavere antall kommunale plasser enn det som er snittet i Gr 13. Barnehagenes drift og økonomi er basert på at alle plasser er i bruk til enhver tid. Kommunen har ikke styringsrett over de private barne hagene vedrørende opptak når det gjelder opptakskrets og opptak av barn under ett år (født etter 1.9.). Det høye antallet private barnehageplasser gir kommunen mindre styring med det totale tilbudet og ha god balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dette gjelder både utviklingen av tilbudet i den enkelte barnehage og den framtidige drift av hele barnehageområdet. Årsberetning 2014 Å balansere mellom tilbud og etterspørsel av barnehageplasser er også en utfordring for å unngå at ingen barnehageplasser står tomme samtidig som at søkernes rettigheter skal oppfylles. Tendensen er at det er vanskeligere og tar lengre tid å få fylt opp alle plasser i barnehagene. Korrigerte oppholdstimer pr årsverk er et uttrykk for effektiviteten i barnehagene, Her er det en nedgang fra 2013 til 2014. Nedgangen her slår ut i økt utgift pr time sammenlignet med Gr 13, Her bidrar også at pensjonsutgiftene i Porsgrunn økte mer enn snittet i Gr 13 fra 2013 til 2014. 2. Videreføre satsingene i «Klart vi kan» Arbeidet med planen har hatt høy prioritet i i barnehagene også i 2014. Videreføring og implementering av verktøyene knyttet til planen har vært prioritert. Kvalitetsplanens fire satsingsområder – grunnleggende ferdigheter, vurdering for læring, læringsfremmende atferd og ledelse på alle nivåer er også videreført. Planen brukes i planlegging og refleksjonsarbeidet i barnehagene og er retningsgivende for barnehagenes årsplan og utvelgelse av satsingsområder. Overgangsrutinene i overgangen mellom barnehage og skole innbyr til tverrfaglig samarbeid mellom virksomhetene. Barnehagens verktøy for vurdering er pedagogisk dokumentasjon brukt i refleksjons- og endringsarbeid. Høsten 2014 startet revidering av planen «Klart vi kan» og forventes igangsatt og videreført i 2015. 3. Brukertilfredshet Brukerundersøkelsen viser en høy brukertilfredshet med barnehagetilbudet i Porsgrunn i 2014. Dette er som landsgjennomsnittet. Arbeidet med å opprettholde den høye brukertilfredsheten foregår fortløpende og er gjenstand for kontinuerlige drøftinger i den enkelte barnehage. 4. Kostnadseffektivitet Det er et mål å ha et kostnadsnivå i Porsgrunn på linje med sammenlignbare kommuner. For å oppnå dette ble det gjennomført justering av årsverk og lavere bemanningstetthet i forhold til barnegrupper. Barnehagene justerte antall årsverk etter barnegrupper de hadde fra august 2014, samtidig som de følger lovkravet for bemanning. Skrukkerød og Frednes barnehager ble organisert med en felles leder for å oppnå effektivisering med tanke på riktig bruk av ressurser, både de menneskelige, materielle og økonomiske. 29 5. Avklare videre drift av Kirketjernet barnehage 6. Oppgradere barnehagenes bygningsmasse Det ble i 2014 gjort en utredning av framtidig drift av Kirketjernet barnehage da bygningen ikke oppfyller krav fra miljørettet helsevern, og det vil bli svært kostnads- ANNET: Den samlende kompetansen i barnehagene er videreutviklet Kompetansehevingstiltak som er iverksatt er basert på nasjonale og lokale føringer og føringer som er vektlagt i planen «Klart vi kan!». Det er satt i gang ulike tiltak for å heve grunnkompetansen på barnehageområdet. Flere assistenter har fått fagbrev og noen er under utdanning. Fire styrere har deltatt på lederutdanning for styrere som ble fullført i 2014. Flertallet av styrerne i barnehagene har nå lederutdanning. Det er blitt tilbudt barnehagebasert kompetanseutvikling gjennom vår kompetanseportal med tema knyttet til kvalitetsplanen «Klart vi kan!». Dette gjelder flerspråklig arbeid i barnehagen, de yngste barns medvirkning, foreldresamarbeid og foreldresamtaler, ledelse av barn, gjenbruk i pedagogisk arbeid og arbeid med risikoutsatte barn. Tre av de kommunale barnehagene har et samarbeid med tre skandinaviske land i et prosjekt gjennom Nordic Bookworm. Prosjektet er rettet mot satsingsområde natur, miljø og teknikk. Et av målene med prosjektet er å øke kunnskap og interesse for teknologi og realfag hos barna. To andre kommunale barnehagene har i tillegg satt i gang utviklingsarbeid som omhandler ledelse og flerspråklig arbeid og et utviklingsarbeid som skal fremme likestilling i pedagogikken i barnehagen. Nytilsatte barnehagelærere har deltatt i et obligatorisk veilederprogram som kommunen tilbyr i samarbeid med Høyskolen i Telemark. Kompetanseutvikling og metodikk som bedrer kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet I tråd med strategier og tiltak i spesialpedagogisk plan, og i et tett faglig samarbeid med PPT, har barnehagene jobbet systematisk for å bedre og oppdatere metodikken i det spesialpedagogiske arbeidet. Behovet for spesialpedagogisk hjelp har hatt en liten nedgang for barn under skolepliktig alder. I august 2014 var det registrert 70 barn med enkeltvedtak. Barnehagene og skolene har tatt i bruk «Prinsipper og prose 30 krevende å oppfylle kravene som forelå. Det ble vedtatt i Bystyret at Kirketjernet barnehage skal legges ned og bli erstattet med et nybygg med kapasitet på 28 barnehageplasser ved Vestsiden barnehage. dyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning», en rapport laget ved Høyskolen i Hedmark ved professor Thomas Nordahl. Dette er en veileder til ansatte i skoler og barnehager med anbefalinger til rutiner for vurdering av tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Innsatsen er styrket, og erfaringene viser at tidlig intervenering er avgjørende for forebygging. Kommunen har 7,6 spesialpedagoger og 13 støttepedagog/ assistentstillinger og 1,5 hjemler logoped, totalt 22,1 stillingshjemler som er knyttet til barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Syv av de kommunale barnehagene har deltatt i et kompetansehevingsprogram som er kalt De Utrolige Årene (DUÅ), som har som formål å fremme positivt samspill mellom barn og mellom barn og voksne. Programmet er universelt, forebyggende og tilrettelagt for behandling av atferds- og sosiale vansker hos barn. Økonomisk likeverdig behandling av offentlige og private barnehager Opptrappingen mot 100 % tilskudd fortsatte i 2014. Med to tredjedeler av barnehageplassene i kommunen i privat drift utgjør tilskuddene en stor utgiftspost. Effektiviseringen av de kommunale barnehagene har stor betydning for utbetalingen av tilskudd til private, da grunnlaget er kostnadene pr kommunal plass. Bemanning Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft (barnehagelærere/ førskolelærere) har økt i takt med antallet nye barnehageplasser. Det er et krav etter Lov om barnehage, og en forutsetning for god kvalitet på tjenesten, at disse stillingene er besatt med rett kompetanse. For Porsgrunn har utfordringene først og fremst vært å dekke uforutsett fravær og vikariater. Barnehagenes pedagogiske bemanning ligger over lovens minstekrav. Foreldresamarbeid De kommunale barnehagene i Porsgrunn kommune gjennomførte en brukerundersøkelse rettet mot foreldrene til barn i barnehagene i 2014 der 60 % valgte å svare. Det var også i 2014 et høyt tilfredshetsnivå med de kommunale barnehagene, med en helhetsvurdering på 5,2 (høyeste oppnåelige score 6), det samme som for landssnittet. Spørsmålene Årsberetning 2014 omhandlet: trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon og fysisk miljø. Den kulturelle bæremeisen De fleste kommunale barnehagene og noen private barnehager deltok i Den kulturelle bæremeisen i 2014, som har som mål å gi barn mellom 0-6 år gode kulturopplevelser. Barna fikk oppleve teaterforestillinger, konserter, kunst og litteraturformidlinger av høy kvalitet gjennom året. Barnehagene betaler 2/3 deler av utgiftene og kulturavdelingen 1/3. Det meldes om gode tilbakemeldinger fra barnehagene på dette arbeidet. Tilsyn Kommunen er lokal barnehagemyndighet og har tilsynsansvar med alle 34 barnehagene (både de kommunale og de ikke-kommunale). Slikt tilsyn skjer hvert år. Det er formalisert et tverretatlig samarbeid innenfor regelverk for Miljørettet helsevern, Feie- og Brannetaten og barnehagemyndigheten. Planen for tilsyn er samordnet og tilsynet er koordinert og blir gjennomført av de tre instansene. Tilsynsrapportene danner grunnlag for oppfølging, veiledning og kvalitetssikring. I 2014 var det ikke påvist noen store avvik, bare noen merknader som er blitt fulgt opp og lukket. 4.2.2 Barn og unge med særlige behov Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet: Pedagogisk psykologiske tjenester (PPT), Saturnveien barne- og ungdomssenter, Barneverntjenesten Nøkkeltall KOSTRA: Førskole (201), Grunnskole/PPT og barnevern (202), Styrket tilbud til førskolebarn/PPT (211), Aktivitetstilbud barn og unge (231), Aktiviserings- og servicetjeneste overfor eldre og funksjonshemmede (234), Saksbehandling i barnevernet (244), Barneverntiltak i familien (251), Barneverntiltak utenfor familien (252), Bistand pleie og omsorg funksjonshemmede (253 og 254) Hele landet = 100 2012 2013 2014 31 21 12 Saker PP-tjenester - ANTALL saker 552 518 561 Brukere i avlastningsboligen, Saturnveien 25 28 28 Brukere med privat avlasting, Saturnveien 79 74 76 Brukere med gruppeavlasting, Saturnveien 23 21 18 Kvalitet Fristoverskridelser i barnevernet (faktiske tall)*) Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse blant innbyggere 0-17 år 123 125 131 Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (244) 105 105 109 Kostnadseffektivitet Gruppe 13 = 100 Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-17 år 106 109 120 Netto driftsutgifter per barn i barnevernet (244, 251, 252) 90 88 93 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (251) 55 68 65 Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (252) 107 97 101 * Sammenliknet med landet. Kommentarer til nøkkeltallene Netto driftsutgifter pr. barn registrert i barnevernet i Porsgrunn viser fremdeles lave kostnader. Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år er fremdeles høye, og det er en økning fra foregående år. Årsaken er at barnevernet i Porsgrunn har kontakt med et høyt antall barn i forhold til innbyggertallet. Gjennomsnittskostnaden pr barn er likevel lav. Noe av årsaken er at barnevernet har egne godt kvalifiserte miljø- Årsberetning 2014 terapeuter som jobber tett inn i familier. Det er et godt samarbeid med andre ansvarlige fagpersoner i familiesenteret hvor også familiehelsetjenester og PPT er representert. Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie viser at Porsgrunn har noe høyere kostnader enn snittet i Gr 13. Dette kan skyldes at Porsgrunn fremdeles har brukere med store sammensatte behov og at plasseringene er langvarige. 31 Status i forhold til målområder 1. «Talenter for framtida» Arbeidet med det tredje satsingsområdet i prosjektet «Færre på passive ytelser» ble ferdigstilt. Fra dette arbeidet foreligger egen rapport med anbefalinger om forebyggende tiltak. Handlingsplan, veileder og retningslinjer for samarbeid om elever som har bekymringsfullt fravær, er konkrete tiltak som er kommet i tilknytning til denne satsingen. Et annet tiltak er at Porsgrunn kommune er en MOT kommune hvor alle ungdomsskolene nå deltar. Tilbudet, «VOKS på Keops», til elever i videregående skole som er i ferd med å falle ut, ble som anbefalt videreført. vedtakene av rektor ved den enkelte skole og her har PPT ikke oversikt over det samlede antall vedtak i kommunen. Det registreres også at for 2014 blir det rapportert på %-andel elever med enkeltvedtak, men altså bare 2014tall. 5. Redusere kommunens transportkostnader til barn og unge med særskilte behov. Saturnveien har selv besørget transporten til og fra Bovis og skole fra oppstart av skoleåret 2014/15. Det vil foreligge en kostnadsberegning for eventuelle innsparinger og en evaluering ved skoleårets slutt. 2. Hensiktsmessig fordeling mellom egenproduserte og kjøpte tjenester ved Saturnveien Nybygg og ombygget opprinnelig bygg ved Saturnveien ble ferdigstilt for full drift i april 2014. Dette har bidratt til at flere kan få dekket sitt avlastningsbehov her, men det er likevel behov for kjøp av eksterne tjenester for enkelte barn med store vedtak om avlastning. Saturnveien og Barneverntjenesten har utarbeidet en forstudie for eventuell etablering av egen barnebolig i kommunen. 4. Barneverntjenesten skal ha et minimum av fristoverskridelser. I 2014 har det vært stort fokus på å holde frister for undersøkelse. Tjenesten har klart å redusere antall undersøkelser også i 2014. I noen saker er det for øvrig nødvendig med større og mer tidkrevende undersøkelser, men i alle saker blir undersøkelsene startet opp. 3. Antall vedtak om spesialundervisning reduseres Vedtak om spesialundervisning for førskolebarn fattes på PPT og her har det vært en nedgang. For skolebarn fattes 5. Opprettholde gode resultater for Saturnveien i brukerundersøkelser. Brukerundersøkelsen viste også for 2014 godt resultat. 32 Årsberetning 2014 4.2.3 Grunnskole Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet: 10 barneskoler, 1 barne- og ungdomsskole, 4 ungdomsskoler, Klokkerholmen leirskole og feriekoloni, Porsgrunn voksenopplæringssenter Nøkkeltall KOSTRA: Grunnskole (202), Voksenopplæring (213), Spesialskoler (214), Skolefritidstilbud (215) Skolelokaler (222) og Skoleskyss (223) Hele landet = 100 2012 2013 2014 Kvalitet Grunnskolepoeng (ungdomsskolen). 97 98 97 Nasjonale prøver (engelsk, lesing og regning) 5. trinn. 102 100 100 Elevers tilfredshet med lærerne*. 98 100 100 Foresattes tilfredshet med barnets læring på skolen, 100 NA** 100 G ruppe 13 = 100 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10.årstrinn. 93 94 97 Andel elever som får spesialundervisning 124 114 116 Andel elever som får spesialundervisning 1. – 4. trinn 143 104 118 Andel elever som får spesialundervisning 5. – 7. trinn 129 104 96 Andel elever som får spesialundervisning 8. - 10. trinn 108 125 127 Andel innbyggere 6 – 9 år i kommunal SFO 110 103 107 Lønnsutg. til grunnsk., skolelokaler og skoleskyss, pr elev 111 111 109 Korrigerte bto driftsutgifter til grunnskole (202), pr elev 110 110 108 Korrigerte bo driftsutg. til skolefritidstilbud (215), pr kommunal bruker 123 116 122 Korrigerte bto driftsutgifter til skolelokaler (222), pr elev 107 114 109 * Fra og med 2013 indeksen støtte fra lærerne ** Foreldreundersøkelsen gjennomføres hvert annet år. Ingen resultater for 2013 Kommentarer til nøkkeltallene Resultatene for nasjonale prøver 5.trinn på kommunenivå lå på eller over det nasjonale snittet. Samlet sett ligger vi litt over nasjonalt snitt når lesing, engelsk og regning slås sammen. Det er en sterk sammenheng mellom grunnskolepoeng og gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Denne sammenhengen er uavhengig av elevenes kjønn og valg av studieretning. Tallet for grunnskolepoeng i Porsgrunn kommune (avgangspoengsum ved utgangen av 10.klasse) gikk noe ned i 2014. Voksentettheten i skolen, målt i gjennomsnittlig gruppestørrelse, økte fra 2013 til 2014 i f.t. Gr 13, Fortsatt er det færre elever pr lærer i Porsgrunn og forskjellen er størst på de første årstrinnene. Andelen elever som får spesialundervisning er samlet sett stabil i Porsgrunn. Når det i tabellen ovenfor likevel fremkommer en økning hos oss så skyldes dette at andelen elever i Gr 13 som får slik undervisning har gått ned. Tallene for 8.–10. trinn er mest bekymringsfulle over tid, her er det et økende og høyt nivå i Porsgrunn, mens Gr 13-tallene er synkende. Årsberetning 2014 Utgiftene målt pr elev på de ulike tjenestene i Porsgrunn er fortsatt godt overs snittet i Gr 13, men avviket i 2014 er litt lavere enn det var i 2013. En endring som bidrar til dette er økt gruppestørrelse. Samtidig er den også en av forklaringene på at utgiftene pr elev fortsatt er høyere enn i Gr 13. Ett element som bidrar til det samme er et relativt høyere lønnsnivå i skolen i Porsgrunn. Utgiftene til skolelokaler(222) utgjør vel 15 % av samlet utgift til grunnskole, (202, 222 og 223). Det høyere nivået enn Gr 13 på dette området kan i sin helhet tilskrives avskrivninger. Det skyldes at Porsgrunn sammenlignet med Gr 13 har hatt relativt høye investeringer i skolebygg de siste 10–15 årene. Når det gjelder SFO så var det forventet en ytterligere nedgang i utgifter pr bruker i 2014 som følge av de iverksatte tiltakene. En foreløpig analyse av tallene indikerer imidlertid at relativt høye pensjonsutgifter i 2014, også i forhold til Gr 13, medfører at vi fremstår med en økende utgift pr bruker målt mot Gr 13. 33 Status i forhold til målområder 1. Videreføre satsingene i “Klart vi kan!” med sikte på økt læringsutbytte for alle Kvalitetsplanen «Klart vi kan!» 2011–2013 ble vedtatt i bystyret i august 2011. Planen er retningsgivende for arbeidet med å nå målet om økt læringsutbytte for alle og er i tråd med sentrale og nasjonale føringer. Grunnlaget som legges i barnehage og grunnskole skal bidra til at flere ungdommer gjennomfører og består videregående opplæring. Kvalitetsarbeidet omfatter fire satsningsområder: 1. Ledelse på alle nivåer 2. Grunnleggende ferdigheter 3. Vurdering for læring 4. Læringsfremmende atferd Det vektlegges at alle ansatte på alle nivåer har et ansvar for å bidra til økt læring. Det ble besluttet i styringsgruppa å videreføre planen i sin nåværende form skoleåret 2014-2015. Høsten 2014 ble det igangsatt en bred evaluering av planen med sikte på å ferdigstille revisjonsarbeidet våren 2015. Ny plan vil legges frem til politisk behandling juni 2015, og gjelde fra skoleåret 2015/2016. 2. Redusert behov for spesialundervisning I tråd med strategier og tiltak i spesialpedagogisk plan, og i et tett faglig samarbeid med PPT, har skolene jobbet systematisk for å stanse veksten i andelen elever som mottar spesialundervisning. Målet er at utviklingen skal nærme seg landssnittet. Tallene for 2014 viser at andelen elever som mottar spesialundervisning går ned. Reduksjonen er størst på 1.-4. trinn. I 2014 startet implementeringsarbeidet i forhold til planen «Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning», utarbeidet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), på bestilling fra Forum for utdanning i Telemark. Planen presenterer noen grunnleggende prinsipper i arbeidet med barn og elever med spesielle behov. Implementeringsarbeidet knyttet til disse prinsippene og prosedyrene for førtilmeldingsarbeidet, vil fortsette i oppvekstområdene våren 2015. Organiseringsformer som bidrar til økt inkludering og samtidig styrker kvaliteten på opplæringen, kan på sikt medføre redusert behov for spesialundervisning. Rådgiverne i PPT er viktige bidragsytere i implementeringsarbeidet. I 2014 ble det utarbeidet en ny samarbeidsavtale mellom skolene og PPT, der oppgaver knyttet til tilstedeværelsestiden, som ble innført i 2013, ble konkretisert. 3. Oppgradere skoleanlegg med vesentlig behov for vedlikehold og fornyelse Det er vedtatt å bygge nytt oppvekstsenter i Brevik inkludert et utvidet idrettstilbud. Byggestart er etter planen sommeren 2015 Det har vært en betydelig elevtallsnedgang i Brattås krets de siste tre år. Konsekvensene av dette vil bli nærmere utredet i 2015 Det er grunnlag for å vurdere kretsgrensene som styrer elevtilgangen til de fem ungdomsskolene slik at den samlede kapasiteten utnyttes best mulig. Flere av ungdomsskolene har et stort behov for vedlikehold/ oppgradering. Det ble i 2014 satt i gang et arbeid for å utbedre noen forhold ved Kjølnes (plassproblematikk) og Tveten (lærernes arbeidsforhold). Ved Stridsklev er det ikke kapasitetsproblemer, men generell oppgradering og vedlikehold som det heller ikke i 2014 ble funnet økonomisk rom for. 4. Gjennomføre skolebasert kompetanseutvikling Nasjonal satsning på Vurdering for læring: Skolene Brattås, Grønli (et team), Vestsiden og Stridsklev deltok våren 2014 i satsningen på Vurdering for læring. Kommunen bidro med en 40 % stilling til ressursperson. Prosjektet omfattet fire felles samlinger med eksterne veiledere fra Gyldendal kompetanse, obligatoriske innleveringer og felles arbeid i personalet med fokus på fire prinsipper for god underveisvurdering. Kunnskapsdepartementet viderefører satsningen skoleåret 2014/2015. Porsgrunn har ingen skoler med i puljen som startet høsten 2014. Ressurspersonen har lagt til rette for spredning av kunnskapen knyttet til de fire prinsippene, gjennom felles planleggingsdag på Grønli og Klevstrand skole, og på personalmøter på Borge skole. Utdanningsdirektoratet har sørget for å inkludere spørsmål knyttet til de fire prinsippene i elevundersøkelsen. Høsten 2014 viste resultatene av elevundersøkelsen at 5. trinnet oppnår høy skår på spørsmål knyttet til underveisvurdering, mens 10. trinnet ligger lavere. Dette harmonerer med landet for øvrig. 34 Årsberetning 2014 Lokal satsning på Klasseledelse og læringsmiljø: Porsgrunn kommune inngikk våren 2013 et samarbeid med Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning (SePU) om et kommunalt prosjekt med tema Klasseledelse og Læringsmiljø. Prosjektet er obligatorisk for samtlige grunnskoler, Voksenopplæringssenteret og Klokkerholmen leirskole og omfatter hele det pedagogiske personalet. Prosjektet er i tråd med satsningsområdet Ledelse på alle nivåer i «Klart vi kan!» og legger til rette for erfaringsutveksling, observasjon og deling av god praksis. Prosjektet strekker seg over to skoleår, og avsluttes i juni 2015. I 2014 har Struktur på undervisningen og Relasjonsarbeid vært hovedtemaer i prosjektet. Lærergruppene har mottatt veiledning fra SePU. Høsten 2014 ble det igangsatt en egen modul for lederne, der hovedtemaer var Ledelse av utviklingsarbeid og Implementering (videreføring av arbeidsformer fra prosjektperioden). Årsberetning 2014 5. Reduserte kostnader til skoledrift Det ble i 2014 foretatt flere reduksjoner i skolenes budsjetter som følge av generelle behov for innsparinger, og som følge av at KOSTRA viser høyere kostnader til skoledriften i Porsgrunn enn i snittet av Gr 13. Innsparingene vises i skolenes regnskaper som lavere utgifter. Det ble tatt ut konkrete årsverk både i skole og i SFO, brukt mindre vikar og generelt strammet inn på ressursbruken. Annet: Ved skolestart ble en del av Utdanningsforbundets medlemmer i Porsgrunn tatt ut i streik, og dette berørte mange skoler og elever. De elevene som ble hardest rammet av konflikten var uten undervisning i fem uker. Dette skapte en særlig bekymring for avgangselevene, og det ble etter streiken iverksatt tiltak for å kompensere noe for tapt undervisning. 35 4.2.4 Kultur Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet: Frednes, Mule, Brevik, St.Hansåsen sykehjem og Doktorløkka bosenter. Borgehaven bo og rehabiliteringssenter. Ulike typer plasser beskrives i virksomhetenes årsberetninger. Nøkkeltall KOSTRA-funksjoner: Aktivitetstilbud barn og unge (231), Bibliotek (370), Kino (373), Museer (375), Kunstformidling (377), Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg (380), Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (381), Musikk- og kulturskoler (383), Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg (385), Kommunale kulturbygg (386) Gruppe 13 = 100 2012 20132014 Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år 156 141 143 111 107 113 Kostnadseffektivitet Netto driftsutgifter til kultursektoren pr innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr innbygger 113 117 118 Netto driftsutgifter til idrett pr innbygger 126 119 166 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg pr innbygger 87 76 71 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr innbygger 107 89 64 Netto driftsutgifter til muséer pr innbygger 362 58 63 Netto driftsutgifter til kunstformidling pr innbygger 71 87 118 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter pr innbygger 106 184 97 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd 61 83 85 135 118 134 78 86 96 Netto driftsutgifter. til kommunale musikk- og kulturskoler, pr innbygger 6-15 år Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, pr bruker Kommentarer til nøkkeltallene Dekningsgrad Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år. Selv om vi har hatt sviktende elevtall de siste årene så har Porsgrunn kulturskole en betydelig større andel av elevene i grunnskolealder enn i sammenlignbare kommuner. Kostnadseffektivitet Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Selv om brutto driftsutgifter per bruker i den kommunale musikk- og kulturskole har steget de siste årene har vi fortsatt lavere driftsutgifter enn sammenlignbare kommuner. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Gr 13 består av 45 store kommuner utenom de 4 største byene. Av disse er det bare 7 kommuner som har søndagsåpent bibliotek. Merutgiftene i driftskostnader pr innbygger skyldes i hovedsak dette, men også at biblioteket i 2014 har hatt en aktiv arrangementsprofil som har medført press på driftsbudsjettet. 36 Netto driftsutgifter til idrett pr innbygger Tallene viser en forventet nedgang fra 2012 til 2013 (Kraftig økning tidligere i perioden grunnet utgifter til Vallemyrene leir). Økningen fra 2013 til 2014 skyldes ikke økning i tallene i Porsgrunn – de har vært stabile. Men ser en på tallene for Gr 13 i perioden viser disse samla sett store variasjoner. Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Viser en økning i perioden som innenfor kulturvirksomhetens ansvarsområder kan forklares med ny tilskuddsordning til lag og foreninger vedtatt i HP 2012–2015. Beløpet var kr 500 000 i 2012, kr 762 500 i 2013 og kr 1 059 800 i 2015. Til tross for en økning i driftstilskuddene til idrett ligger Porsgrunn under Gr 13 nivå. Det som ikke fremkommer av disse tallene er verdien av ordningen med gratis leie for barn og unge under 19 år som utgjør nærmere 1 million kroner årlig. Årsberetning 2014 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Viser en nedgang i perioden. De av kulturvirksomhetens utgifter som føres på denne funksjonen er knyttet til drift av fritidssentrene og Meierigården Kultursenter (ungdomsdelen), samt ulike tilskudd til målgruppen. Hovedforklaringen på nedgangen er overføring av ressurser til Kulturhuset Ælvespeilet jf. bystyrets vedtak om at driften av kulturhuset i hovedsak skal løses innenfor Kulturvirksomhetens egne rammer. Netto driftsutgifter til museer pr innbygger Det høye tallet i 2012 skyldes tilskuddet til Sjøfartsmuseet. Tallene for 2013 og 2014 ligger, som det fremkommer av tabellen, godt under Gr 13. Netto driftsutgifter til kunstformidling pr innbygger Viser en økning i perioden som i hovedsak kan forklares med bevilgninger knyttet til prosjektet Senter for Porselen og design. Forprosjektet ble avsluttet sommeren 2013. Bystyret vedtok å videreføre arbeidet ved å vedta et 3-årig hovedprosjekt som ble igangsatt høsten 2013 og som skal avsluttes våren 2016. Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter pr. innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter pr. innbygger viser en kraftig økning fra 2012 til 2013 som i hovedsak kan forklares med utgifter til oppstart og drift av kulturhuset Ælvespeilet. Nedgangen fra 2013 til 2014 skyldes at driften av kulturhuset ble «flyttet» fra funksjon 38500 til 38600 i løpet av driftsåret 2014 (som er riktig funksjon for hovedparten av utgiftene knyttet til driften av kulturhus). Status i forhold til målområder 1. Kulturhuset Ælvespeilet skal positivt posisjonere bygget og driften i forhold til byens kulturliv og byens kulturbrukere Etter snart to års drift, og over 100 000 besøkende er Ælvespeilet kommet langt med posisjonering i byen. Dette er en pågående prosess, så dialog med publikumsgrupper og brukergrupper i lag og organisasjoner vil være høyt prioritert i tiden som kommer. Programmet domineres i stor grad av aktører med lokal tilknytning, forestillinger for og med barn, og av en målsetning om å tilby stor bredde til kulturlivet i byen. Driften er preget av å være i en fase mellom innkjøring og normalisert drift. Mange rutiner er på plass og organisasjonskartet har utviklet seg i tråd med driftserfaringene. 2. Meierigården kultursenter videreutvikles som en åpen og inkluderende møteplass for ungdom, voksne og eldre. Det legges, i løpet av våren 2015, frem sak om ungdomstilbudet i Meierigården og på fritidssentrene i Lundedalen og på Stridsklev, herunder driftsmodell for Meierigården UNG. 3. Kulturplan for virksomhetene kino, bibliotek, kulturskole og kultur vedtas og iverksettes. Utvalg for barn, unge og kultur vedtok i desember 2013 utarbeidelsen av en kommunedelplan for kultur. Et planprogram som beskriver hensikten med planen, noen utfordringer/problemstillinger og fremdriften ble sendt på høring i mars. Som del av høringsarbeidet ble det gjennomført et folkemøte på biblioteket i april. Forslag til kommunedelplan for kultur legges frem til politisk behandling våren 2015. Årsberetning 2014 4. Utbygging av svømmehall på Kjølnes Reguleringsarbeidet ble startet opp og forventes å være ferdigstilt våren 2015. Befaringer på en rekke anlegg i inn- og utland har gitt ny kunnskap, som tilsier så store endringer i forutsetningene som lå i konseptet som Bystyret vedtok i desember 2013, at ny konsekvensutredning vil bli lagt frem til politisk behandling i våren 2015. 5. Grenland friluftsråd er velfungerende. Kommunene Skien, Porsgrunn og Drangedal har gått sammen om å opprette Grenland Friluftsråd. Rådet skal være en pådriver for arbeidet med friluftsliv i regionen, og skal være et bindeledd mellom frivillige organisasjoner, politikere og offentlig administrasjon i kommunene. Daglig leder er ansatt og startet opp 1. juni. 6. Formidlingssenter for Porselen og design er etablert Det 3-årige hovedprosjektet «Senter for Porselen og Design» startet opp i juni 2013. Et porselensmuseum åpner dørene for publikum 24. mars 2015, et drøyt år før det 3-årige prosjektet avsluttes i juni 2016. Ett års prøvedrift i prosjektperioden skal danne erfaringsgrunnlag for å utvikle en bærekraftig driftsmodell etter prosjektets avslutning. Arbeidet med å etablere en bærekraftig kulturnæringsklynge i tilknytning til museet har i praksis vist seg utfordrende. Pr. dags dato er det ikke inngått noen avtaler med andre aktører. Et privat utsalg av antikt og brukt, med hovedvekt på porselen er åpnet i samme bygg. Det arbeides for at viktige bedrifter som Visit Grenland og Geo Norvegica vil åpne kontorer/visningsarealer i samme bygningsmasse. 37 7. Handlingsplan for kystkultur er politisk vedtatt Arbeidet med handlingsplanen startet opp høsten 2012. Etablering av en del av Kyststien har vært en egen sak, et arbeid som har vist seg å være mer komplisert enn først antatt. Planen legges frem til politisk behandling våren 2015. 8. Markering av Grunnlovsjubileet 2014 Hovedsatsingen PS 14 - En vannbasert oppdagelsesferd - ble spilt for «fulle hus» i august og september. Meierigården var gjennom ulike tiltak, med demokratiet som hovedtema, ungdommens hovedarena. Det historiske spillet «Fra Riftdalen til Eidsvoll» samlet ungdomsskoletrinnet i Bymuseets bakgård. Gjennom Bæremeisen og MAGDA fikk de litt yngre barna en rekke tilbud. Filmverksteder hvor mobilen ble brukt som verktøy for historiefortelling. «Mitt hjerte banker for», et nettverksbasert prosjekt, hjerteformer og tekster knyttet til dette. Stimuleringsmidler var satt av som frivillige krefter og andre kunne søke på. En rekke arrangementer innenfor bredden av kulturlivet ble gjennomført i løpet av jubileumsåret. Regionalt samarbeid gav oss et opplysningsseminar om Aall-brødrene. En ny pris ble etablert, en «oppmuntringspris» kalt Aall-prisen, med formål å stimulere til verdiskapning innenfor kombinasjonen kultur og næring. ANNET Biblioteket har prioritert å opprettholde de gode åpningstidene, og besøk pr åpningsdag holder seg stabilt. Totalt utlån viser en flott økning som trolig skyldes to faktorer: utlån av barnebøker til skolene og sommerlesekampanje for barn. Barns andel av totalt utlån har som følge av dette økt til 40,9%. Antall arrangement har gått noe ned. Dette skyldes at biblioteket har hatt et presset driftsbudsjett i 2014. Grunnet budsjettsituasjonen ble også «Boken kommer» og oppsøkende bibliotektjeneste nedlagt fra høsten 2014. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført våren 2014 viser at brukerne er svært godt fornøyde med tjenestetilbudet. 38 Årsberetning 2014 4.3 Helse og omsorg Antall årsverk*: 2013 2014 Samlet for rammeområdet 933 932 9,5% 10,3% Sykefravær (%): For rammeområdet * Antall årsverk er hentet fra virksomhetenes årsrapporter. 4.3.1 Omsorg i hjemmet Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet: Tjenestekontoret, 6 geografiske områder for hjemmetjenester, helse- og aktivitetssentrene, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), omsorgslønn og omsorgsboliger og boliger for særskilte målgrupper, samt hjemmetjenester gitt av Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. Nøkkeltall KOSTRA: Aktivisering og servicetj. overfor eldre og funksjonshemmede (234), Kjernetjen. knyttet til pleie, oms. og hjelp til hjemmeboende (254) Gruppe 13 = 100 2012 2013 2014 109 109 104 Kvalitet Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning** Dekningsgrad Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke til hjemmesykepleie 71 74 76 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke til praktisk bistand 126 116 110 Mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppe 0-66 år 132 132 132 Mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppe 67-79 år 101 115 122 Mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppe 80 år + 91 93 102 100 99 89 90 Kostnadseffektivitet Korrigerte. brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale hjemmetjenester101 Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester pr innbygger 100 ** Gjelder hele området “Pleie og omsorg” Kommentarer til nøkkeltallene Andelen årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning er redusert i fht. Gr 13. Det skyldes en kombinasjon av svak nedgang i Porsgrunn og svak økning i Gr 13. Andelen mottakere av hjemmetjenester i aldergruppen 80+ er økt, noe som er i samsvar med målet om at en lavere andel i denne aldersgruppen får tilbudet sitt i institusjon. Grunnlagstallene viser for øvrig at mens det er en svak økning i Porsgrunn, er det en relativt stor nedgang i Gr 13 med hele 6,5 %. Driftsutgiftene pr mottaker holder seg stabilt på nivå med Gr 13. At andelen brukere i aldersgruppen 67-79 og 80+ øker, kan ha sammenheng med at det nå utføres en del oppgaver i hjemmet som før ble utført på sykehus, på grunn av kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten. Ulike resultat (prioritering) av tildelte timer på hjemmesykepleie mot praktisk bistand vurderer vi fortsatt til å ha sammenheng med benyttelse av lovhjemmel for vedtakene og skjønnet som benyttes. Andelen yngre brukere, under 67 år, holder seg stabilt både i Porsgrunn og Gr 13. Her er nivået i Porsgrunn relativt høyt. Årsberetning 2014 39 4.3.2 Omsorg og rehabilitering i institusjon Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet: Frednes, Mule, Brevik, St.Hansåsen sykehjem og Doktorløkka bosenter. Borgehaven bo og rehabiliteringssenter. Ulike typer plasser beskrives i virksomhetenes årsberetninger. Nøkkeltall KOSTRA: Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon (253), Institusjonslokaler (261) Gruppe 13 = 100 2012 2013 2014 Kvalitet Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 79 69 54 Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning* 109 109 104 114 119 113 Dekningsgrad Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon Andel plasser til tidsbegrenset opphold 128 98 176 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 101 94 82 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 79 63 77 101 98 104 Kostnadseffektivitet Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass * ) Gjelder hele området “Pleie og omsorg” Kommentarer til nøkkeltallene Andelen årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning er redusert i fht. Gr 13. Det er en kombinasjon av svak nedgang i Porsgrunn og svak økning i Gr 13. I foreløpige KOSTRA-tall er det en sterk vekst i andelen plasser til tidsbegrenset opphold. Det kan se ut til at det er datafeil i 2013, men likevel er det en vesentlig vekst for 2014. Dette ser vi i sammenheng med midlertidige plasser bl.a. på Mule og Brevik sykehjem, åpning av plasser for øyeblikkelig hjelp som gir en vekst på 5 plasser, samt økning i antall plasser på Saturnveien barne- og ungdomssenter. Andelen innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon er noe redusert, og det vises en økning i hjemmetjenestene til samme gruppe – noe som har vært en ønsket utvikling for å nærme oss gjennomsnittet i Gr13. Økningen i kostnad pr. plass kan ha sammenheng med at vi har økt antall plasser med høy bemanning. Særskilt høye pensjonsutgifter i 2014 i forhold til Gr 13 er også medvirkende til at utgift pr plass kommer over snittet i Gr 13. Årsaker til dette omtales i forbindelse med målet der en skal vurdere kostnad på de ulike typene plasser. At andelen plasser for personer med demenssykdom er redusert sammenlignet med Gr 13, har sammenheng med økning i denne typen spesialplasser i Gr 13 - kommunene og at vi har økt antallet på andre typer plasser i Porsgrunn kommune. Status knyttet til ulike målområder 1. Etablere plasser for øyeblikkelig hjelp på døgnbasis innen 1.1.2016 Kravet er et resultat av samhandlingsreformen, og kommunene har en frist til 1.1.2016 med å etablere slike plasser. Porsgrunn kommune valgte å iverksette dette tilbudet fra høsten 2014, med 5 midlertidige plasser på St. Hansåsen sykehjem. Tilbudet er i utgangspunktet fullfinansiert fra staten. Første driftsperiode vil danne grunnlaget for beslutning om endelig driftsmodell og lokalisering. 40 2. Øke satsningen på dag- og avlastningstilbud for demente, som en del av planleggingen av omsorgsplasser Utredningen av fase 1 i sykehjemsutbyggingen er ferdigstilt og ble behandlet i bystyret 26.mars 2015. Det er lagt opp til en økning i antall plasser i dagtilbudet, noe som legges til sykehjemmet på Klyvejordet. Årsberetning 2014 3. Styrke hjemmetjenestene for å gi bistand i eget hjem for dem som ønsker det Økt bevilgning ble fordelt til de to virksomhetene som i 2013 hadde størst økning i antallet timer i tjenestevedtakene. I løpet av 2014 var det en utvikling i andre hjemmetjenester med behovsvekst, og det ble da gjennomført overføringer mellom virksomheter. 4. Øke innsatsen innenfor habilitering- og rehabiliteringsfeltet både på døgn- og dagbasis I 2014 var det en gjennomgang av bruken av SAMBA til avlastnings- og habiliteringsformål for å sikre at bruken er i tråd med dagens behov og prioriteringer. Arbeidet videreføres i samarbeid med vertskommunen Skien og sykehuset Telemark HF. Rehabiliteringsområdet er mangfoldig og kan ha ulik profil, som vist i tabell nøkkeltall KOSTRA der Porsgrunn kommune har lavere dekningsgrad enn Gr 13, men likevel høy aktivitet og god satsning på gruppetrening, vedlikehold av ferdigheter og tverrfaglig samarbeid. Mange ansatte er blitt kjent med «hverdagsrehabilitering» som begrep og metode, og dette skal arbeides videre med i 2015 med sikte på innføring i løpet av året. 5. Sikre riktig kostnad på de ulike institusjonsplassene Arbeidet med dette er igangsatt, og tar utgangspunkt i regnskapstall (KOSTRA), vurdering av antall plasser med ulike funksjoner, kompetansesammensetning og andre sammenligningstall. Arbeidet forventes ferdigstilt før budsjettering for 2016 starter opp. 6. Utvikle alternative modeller for omsorgsplasser Arbeidet med dette er i gang, både med kunngjøring/ konkurranse for å samarbeide med private aktører og i utredningen (fase 2) som gjelder sykehjems- eller omsorgsplasser. 7. Øke andelen ansatte med høgskole- eller universitetsutdanning. Virksomhetene har i ulik grad oppnådd målet i kompe tanseplanen, om en fordeling mellom høgskoleutdanna, ansatte med formalkompetanse på lavere utdanningsnivå og ansatte uten formalkompetanse. Blir omtalt under nøkkeltall, men er i KOSTRA nå fordelt kun på uten og med fagutdanning. I utarbeidelse av ny kompetanseplan for tjenestene vil status og eventuelle nye mål bli fastsatt. når sykdommen avdekkes. Det er noe samarbeid på tvers av kommuner, for å øke frekvens på igangsetting av slike tilbud. 9. Utvikle gode pasientforløp for kronikergrupper Kommunene i Grenland og Telemark har valgt noe ulike tilnærminger til dette temaet, og Porsgrunn og Skien kommuner har vektlagt pasientforløp som kan danne grunnlag for ivaretakelse og tilbud på generell basis – med en «spissing» av det som er særegent for de enkelte sykdomstilstandene. Arbeidet videreføres i 2015. 10.Utarbeide felles kompetanseplan for kommunene og spesialisthelsetjenesten, med fokus på kronikergruppene Planen er utarbeidet med bakgrunn i innspill fra alle Telemarkskommunene. Det har bl.a. vært satset på opplæring knyttet til pasienter som får sitt tilbud på plassene for øyeblikkelig hjelp. 11.Øke legedekning på sykehjem til nivået for Gr 13 I «Plan for legetjenester», utarbeidet i 2014, er det vedtatt å igangsette en utredning angående legedekningen på sykehjemmene. Utredningen skal også inkludere en kartlegging av hvor godt dagens legedekning benyttes, og forventes ferdigstilt innen utgangen av 2015. Se for øvrig kommentarer under nøkkeltall. 12.Innføring av e-meldinger i helse og omsorgstjenesten Innføring av dette er gjennomført etter plan i 2014, og virksomheter som gjenstår vil ha iverksettelse i løpet av første halvår 2015. Erfaringene viser at kommunikasjonen mellom partene er forenklet når det bl.a. gjelder tidsbruk, og det vurderes at e-meldingene bidrar til et vesentlig kvalitetsløft. 14.Innovative løsninger for drift av nye sykehjem/ omsorgstilbud Det legges vekt på tilrettelegging for bruk av velferdsteknologi i forbindelse med nybygging, og effektive innkjøpssystem, avfallshåndtering mv. skal sikre at ressursene i mindre grad skal ta tid fra arbeidet direkte mot bruker. ANNET 8. Gi økte kunnskaper om demens til pårørende og nærpersoner for å øke mestringsevnen Porsgrunn kommune gjennomfører årlig «pårørendeskole», og vurderer fortløpende andre tiltak for å sikre tidlig hjelp Årsberetning 2014 I 2014 ble kapasiteten på aktivitetstilbudet på Gartnerløkka dagsenter økt gjennom etablering av en avdeling i tidligere Bjørkedalen skole, i et godt samarbeid med nærmiljøet. 41 4.3.3 Helsetjenester Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet: Legetjenester og miljørettet helsevern, Familiehelsetjenester, Psykisk helsetjeneste og rusomsorg, Borgehaven - avdeling for Fysio- og ergoterapi for voksne og tekniske hjelpemidler Nøkkeltall KOSTRA: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (232), Annet forebyggende helsearbeid (233) og Diagnose, behandling og re-/habilitering Gruppe 13 = 100 2012 2013 2014 131 129 113 116 114 117 Kvalitet Årsverk av leger i alt pr. 10 000 innbyggere 0-5 år til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Dekningsgrad Legeårsverk kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk kommunehelsetjenesten 94 91 93 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 139 113 106 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 109 114 101 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn 120 109 112 Kostnadseffektivitet Netto driftsutgift pr. innbygger i kroner, kommunehelse-tjenesten 100 95 87 Netto driftsutgift til forebygg., helsestasjons- og skolehelsetj. pr innbygger 0-5 år 135 119 95 Netto driftsutgift. til diagnose, behandling og rehab. pr innbygger 100 99 88 Kommentarer til nøkkeltallene Dekningsgrad for legeårsverk pr. innbygger ligger over gjennomsnittet for Gr 13. Dette har sammenheng med en høy andel listepasienter fra andre kommuner. Vi mottar refusjon for bosatte i andre kommuner med fastlege i Porsgrunn. Porsgrunn kommune har også i 2014 en andel nyfødte med hjemmebesøk og fullførte helse-undersøkelser som ligger vesentlig over snittet. 42 Endringer i kostnadene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester pr. innbygger 0-5 år skyldes endringer i føring av kostnader etter deltakelse i KOSTRA-nettverk. Det lavere nivå pr innbygger til både kommunehelsetjeneste og til diagnose, behandling og rehabilitering skyldes i stor grad at tilskudd til øyeblikkelig hjelp er ført her men ikke tilhørende utgifter. Årsberetning 2014 Status knyttet til målområder 1. Bedret helse for befolkningen i Porsgrunn gjennom styrket fokus på helsefremming, forebygging og hverdagsrehabilitering Kommunene er pålagt å holde oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer i folkehelsa. Porsgrunn kommune er godt i gang med å utarbeide et oversiktsdokument. Dette arbeidet kommer til å pågå også gjennom 2015. 4. Bedre tilbud til barn og unge med økt risiko for helsebelastning Helsedirektoratets helse- og levekårsprofil for Porsgrunn danner bakgrunn for utviklingen av nye tilbud i Familie senteret. Det har resultert i grupper for «Barn i to hjem» og «Barn av psykisk syke foreldre». Skolehelsetjenesten har opprettet grupper med fysisk aktivitet for barn ved to barneskoler. 2. Porsgrunn kommune skal ligge på landsgjennomsnittet i bruk av sykehustjenester uten å redusere tjenestekvalitet for innbyggerne Telemark inkludert Porsgrunn, ligger over landsgjennomsnittet i bruk av sykehustjenester, og antall senger i sykehus vil stadig reduseres – med det resultatet at antall innleggelser reduseres. Virkemidlene vil da i stor grad være spesialisthelsetjenestenes, og ikke kommunenes. Når det gjelder unødig opphold i institusjon vil mottaket av utskrivningsklare pasienter og bruk av plasser for øyeblikkelig hjelp være tiltak som kommunen rår over. Her er utviklingen i utskrivningsklare pasienter positiv, med i underkant av 100 overliggerdøgn for 2014. 5. Følge opp handlingsplan for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Helsetjenester for barn og unge har hatt tverrfaglig kunnskapsinnhenting og temaet jobbes med videre. 3. Få mer kunnskap om ressursbruk og behov i helsestasjons- og skolehelsetjeneste, som en del av helhetlige tjenester til barn og unge, og sett i relasjon til kommunene i gruppe 13 Kommunen har avsluttet arbeidet i KS sitt «Effektiviseringsnettverk i Telemark for helsestasjon og skolehelse tjeneste». Kunnskapsinnhenting og resultatene er inkludert i en analyse av helsetjenestene til barn og unge, og den er i etterkant behandlet politisk. Videre arbeid er å lage en plan for opptrapping av antall helsesøstre i skolehelsetjenesten sett i relasjon til tilgjengelige ressurser, til kommunene i Gr 13 og Helsedirektoratets normtall. Årsberetning 2014 6. Helhetlig innsats og økt kompetanse innenfor arbeidet med vold i nære relasjoner Kompetansen på temaet er økt, særlig da knyttet til seksuelt misbruk av personer i nær familie. 7. Styrket innsats ved ungdomshelsestasjonen «Rusfri ungdom» er lagt til ungdomshelsestasjonen. Antall besøk hos helsesøstrene på ungdomsskolene og videregående skole har økt. Samarbeidslinjene mellom helsesøstrene på skolene og ungdomshelsestasjonen er styrket fordi ressursene har alternert mellom de ulike stedene. 43 4.3.4 Sosiale tjenester / Boligsosialt arbeid Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet: NAV Porsgrunn – Sosial og Flyktningtjenesten, Eiendomsforvaltningen (Boligbistand – boligsosialt arbeid) samt deler av Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Nøkkeltall KOSTRA: Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (242), Tilbud til personer med rusproblemer (243), Kommunalt disponerte boliger (265), Kommunale sysselsettingstiltak (273), Introduksjonsordningen (275), Kvalifiseringsordningen (276), Økonomisk sosialhjelp (281), Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Gruppe 13 = 100 2012 2013 2014 Registrerte arbeidsledige 161 138 137 Gjennomsnittlig stønadslengde pr mottaker 25-66 år 127 112 106 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 20-66 år 104 112 122 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 125 120 120 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år 104 97 106 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år 99 94 113 Netto driftsutgifter til personer med rusproblemer pr innbygger 20-66 år 172 127 119 Korrigerte brutto driftsutgifter til sosialtjenesten pr mottaker 121 99 91 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker 93 82 91 Kommentarer til nøkkeltallene Antall og andel arbeidssøkere har økt gjennom 2014. Ved utgangen av 2014 er arbeidsledigheten i Porsgrunn 3,9 %, mot 2,7 % som er snittet i Norge. Gjennomsnittlig stønadslengde har vært relativt stabil i 2014, også sammenlignet med øvrige Gr 13-kommuner. Antall og andel mottakere av sosialhjelp har økt i 2014, fra 503 til 624 personer, og sammenlignet med øvrige Gr 13-kommuner tyder det på at Porsgrunn har en større økning. Andel mottakere av sosialhjelp som hovedinntektskilde har også økt mye i 2014, men er stabilt i forhold til andre Gr 13-kommuner (som opplever en lignende økning). Netto driftsutgifter til sosialtjenesten øker, fordi antall brukere øker mye. Samtidig ser det ut til at utgifter pr bruker reduseres, mulig fordi flere også får supplerende hjelp, dvs kun dekket enkeltutgifter. Driftsutgifter til personer med rusproblemer har blitt redusert i forhold til Gr 13, men fortsatt er Porsgrunn på et høyere nivå enn Gr 13. Reduksjonen har sammenheng med gjennomgang av tjenester og føring av utgifter. Det har for virksomheten Psykisk helsetjeneste og rusomsorg vært inndratt vel 4 årsverk, og i tillegg er det tatt ut av virksomhetens budsjett de midlene som var beregnet til nytt tilbud (halvannenlinjebolig). Dette siste har da ikke sammenheng med en faktisk aktivitetsreduksjon. Status i forhold til målområder 1. Effektiv ressursutnyttelse på rusfeltet Det har vært foretatt en grundig gjennomgang av drift- og tjenestevedtak og kommunen har nedbemannet som følge av dette. I tillegg er midler til planlagt halvannenlinjebolig tatt ut av budsjettet, noe som alene utgjorde 2,4 mill. Behovet for et slikt tilbud er fortsatt til stede, og omtalt under annet målområde. 2. Sikre sammenhengende og rehabiliterende tjenester til personer med rusproblemer Intensjonsavtalen med Borgestadklinikken er revidert i 2014, det har vært arbeidet med samhandlingsavtale 44 mellom DPS Nedre Telemark og kommunene, og det har i tillegg vært revisjon av delavtale for ut- og innskriving mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Samarbeidet med politiet har bl.a. skjedd gjennom møter og det legges i tillegg vekt på å samarbeide godt med pårørende og frivillige. 3. Finne ny lokalisering av bofelleskap (Osebrogate) Det ble ikke satt av midler til dette tiltaket i 2014, men utarbeidet noen strakstiltak for å øke trygghet og forsvarlig drift. Videre vurderinger må ses i sammenheng med overordnet bruk av kommunale boliger. Årsberetning 2014 4. Bo-/behandlingstilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og behov for omfattende tjenester (1½ linje bolig) er ivaretatt. Tilbudet som var planlagt etablert som «Halvannenlinjebolig» i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og Skien kommune er ikke realisert, og det foreligger pr. nå ikke planer om å gå videre med tiltaket. Det vurderes fortsatt at det er behov for ytterligere forsterkning i bemanning og kompetanse, på grunn av adferd som kan være risikofull for bruker selv eller omgivelsene. 5. Tilstrekkelig antall spesielt tilrettelagte boliger for prioriterte grupper (barnebolig, personer med dobbeltdiagnose, unge funksjonshemmede osv.) Det er et løpende arbeid med å fremskaffe boliger til prioriterte grupper, og det er registrert mange personer med behov for boliger med funksjoner ut over det som er tilgjengelig i ordinær boligmasse. Arbeidet er satt i gang med å utarbeide sak til politisk behandling for vurdering av behov og fremtidige tiltak. 6. Antall sosialhjelpsmottakere og arbeidssøkere skal reduseres, d.v.s flere skal bli selvforsørget I 2014 har dessverre antall brukere på nesten alle områder økt, stikk i strid med målsettingene. Utviklingen ser ut til å være i tråd med resultatet i store deler av landet. Antall arbeidsledige i Porsgrunn har økt fra 656 personer i januar 2014 til 711 i desember 2014. Det betyr en arbeidsledighet på 3,9 %. Antallet sosialhjelpsmottakere har i samme periode økt fra 503 i januar til 624 i desember 2014. Økningen medfører store økte kostnader for kommunen. Årsakene til økningen er mange og sammensatte, bl.a. endringer i næringslivet, få ledige stillinger og mange arbeidssøkere. Det er videre færre tilgjengelige statlige tiltak og sterk økning i husleiekostnader. 7. Gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere skal reduseres, ned mot 4,5 måned NAV Porsgrunn har ikke klart å redusere stønadslengden blant sosialhjelpsmottakere, hovedsakelig fordi det har vært en stor tilvekst av nye brukere, og fordi antall tilgjengelige statlige tiltaksplasser har blitt redusert. Gjennomsnittlig stønadslengde pr. bruker var i 2014 på 5,5 mnd. som er omtrent likt tidligere år, men samtidig ser det ut som om øvrig gruppe 13-kommuner øker. 8. Legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked i samarbeid med næringslivet NAV Porsgrunn var i snitt i kontakt med 163 arbeidsgivere hver eneste måned i 2014, for å kjenne til næringslivets behov for bistand, samt for å fange opp aktuelle ledige stillinger og muligheter for tiltak. NAV Porsgrunn fikk også inn 52 direktemeldte ledige stillinger i snitt pr. mnd. og disse primært tilgjengelige for arbeidssøkere registrerte hos NAV. NAV Porsgrunn bistod også Diplom-is, Teleperformance og andre bedrifter som var i en negativ omstilling 2014, for å redusere konsekvensene for de ansatte. Årsberetning 2014 9. Sikre et mer inkluderende arbeidsmarked NAV sine primære målgrupper er unge 16-24 år, innvandrere og flyktninger, langtidsledige, samt personer med nedsatt arbeidsevne. Dette er mennesker som ofte ønsker å arbeide og bli selvforsørget, men sliter med å få innpass i arbeidslivet. I samarbeid med Voksenopplæringen arbeides det med «Introduksjonsprogrammet» for å få flere flyktninger ut i arbeid, evt. videre i utdanning. I samarbeid med tiltaksarrangørene Grep AS og KEOPS KF jobber man for å integrert disse målgruppene i arbeidslivet. NAV har også til enhver tid 750 tiltaksplasser i Porsgrunnssamfunnet, hvor ca. 700 er statlige og inntil 50 er kommunale. Det er også et samarbeid med Telemark Røde Kors som bidrar med «guider» til nylig bosatte flyktninger slik ar de skal bli bedre kjent i lokalsamfunnet. 10.Porsgrunn kommune skal bosette minimum 50 flyktninger hvert år i perioden 2014–2017 Porsgrunn kommune har i 2014 bosatt 51 ordinære flyktninger i regi av NAV. I tillegg er det bosatt 4 enslige mindreårige flyktninger i bofellesskap i regi av barne vernet. Det er også flyktninger som er bosatte på grunn av familiegjenforening, og total antall bosettinger er 65 i 2014. 11.Redusere husleierestanser for kommunale utleieboliger Pr. 31.12. 2014 er det inngått avtale med trekk i NAV-ytelser for 112 leietakere med husleierestanser. Eiendomsforvaltningen har månedlige møter med NAV og økonomiavdelingen hvor det arbeides med å finne tiltak for husstander som skylder husleie. Leietakere blir innkalt til samtaler og følges opp via telefon. 12.Aktiv bruk av Startlån for å bistå husstander med betalingsevne og vilje, som har problemer med få lån i privat bank til eid bolig Formålet med ordningen er i hovedsak å hjelpe husstander med langvarige problemer med å finansiere eid bolig. Ordningen er behovsprøvd og skal medvirke til at lavtlønnede, enslige forsørgere, flyktninger og utviklings hemmede eller andre med boligetableringsproblemer skal kunne få bistand. Husbanken har bevilget 31 mill. kroner mot budsjettert 35 mill. kroner, noe som skyldes stor etterspørsel nasjonalt. Startlån og tilskudd er virkemidler for å kunne få leietakere ut av leieforhold og videre i boligkarrieren. 250 leietakere har fått brev med informasjon om ordningen, og over halvparten av de som fikk innvilget sin søknad i 2014 var av utenlandsk opprinnelse. Topplån i samfinansiering med lokale banker gir en spredning av risiko og bankene tar sitt ansvar ved boligfinansieringen. Markedet har knapphet på rimelige boliger for våre kundegrupper, og dette gir utfordringer med å fremskaffe nøkterne og rimelige boliger. Låneporteføljen fortsetter å stige, hvilket indikerer at vi treffer målgruppen for startlånordningen. 45 4.4 Plan og kommunalteknikk Antall årsverk*: 2013 2014 Samlet for rammeområdet 253 255 5,8% 6,6% Sykefravær (%): For rammeområdet Antall årsverk er hentet fra virksomhetenes årsrapporter. 4.4.1 Fysisk plan og tilrettelegging Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet: Byutvikling Nøkkeltall KOSTRA: Plansaksbehandling (301), Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering (302), Kart og oppmåling (303), Rekreasjon i tettsted (335), Naturforvaltning og friluftsliv (360) og Kulturminnevern (365) Gruppe 13 = 100 2012 2013 2014 4,6 4,5 4,7 Kvalitet Brukertilfredshet med byggesaksbehandling (faktisk score) Andel byggesaker behandlet innenfor lovpålagte frister, i % 88 93 99 Andel plansaker behandlet innenfor lovpålagte frister, i % 100 100 91 Andel oppmålingsforretninger behandlet innenfor lovpålagte frister, i % 98 100 98 (301, 302, 303, 335, 360, 365) 121 114 105 Korrigert brutto driftsutgifter plansaksbehandling pr innbygger 125 91 88 pr innbygger 54 84 73 Korrigert brutto driftsutgifter kart og oppmåling pr årsinnbygger 100 99 96 Kostnadseffektivitet Netto driftsutgifter til planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger Korrigert brutto driftsutgifter bygge-, delesaksbehandling og seksjonering - Kommentarer til nøkkeltallene Kommunens byggesaksbehandling har en økende brukertilfredshet. Sak/arkivsystemet Public 360 er etter hvert etablert og systemet er under fortløpende utvikling. Som følge av dette overholdes saksbehandlingsfrister i større grad. Økt fokus på tilsyn, ulovlighetsoppfølging og teamarbeid, opprettelse av servicetelefon for byggesaker, mer dialog og veiledning i konfliktfylte byggesaker, samt debrifing ved ukeslutt og større oppmerksomhet rundt den enkelte saksbehandlers hverdag, er noen av tiltakene i 2014. 46 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, byggesak og oppmåling viser en positiv trend hva gjelder kostnadseffektivitet og er nær gjennomsnittet for Gr13 kommunene. Inntektene fra gebyrbelagte tjenester er i hht. budsjettmål. Inntekter og refusjoner fra stat og kommuner i forbindelse med prosjektarbeid, interkommunale samarbeid mm er midler som bidrar til å få utført utviklingsarbeid, interkommunalt planarbeid, tilsyn, saksbehandling og utvikling av karttjenestene. Brutto driftsutgifter for tjenestene innen virksomheten er synkende. Strengere prioritering av lovpålagte oppgaver og innførte forbedringsmål er forklaringen. Årsberetning 2014 Status i forhold til målområder 1. Større grad av selvkostfinansiering for tjenesteområdene fysisk plan, byggesak og kart/oppmåling Det er ikke utarbeidet et system for synliggjøring av ressursbruk for ikke lovpålagte oppgaver, men lovpålagte oppgaver prioriteres. Prosjekter eller andre planoppgaver igangsettes når det følger midler med. Utover dette er regnskapet bygd opp slik at det enkelt kan hentes ut informasjon om ressursbruk. Selvkostområde Plan: Økning fra 8 % i 2013 til 29 % i 2014 som i stor grad skyldes gebyrinntekter ut over budsjettmål og overholdelse av saksbehandlingsfrister. Inntektene avhenger av type plansaker kommunene får til behandling og større aktivitet i bygge-bransjen. Kostnadseffektiviteten henger også sammen med prioritering av lovpålagte oppgaver. Selvkostområde Byggesak: Økning fra 68 % i 2013 til 72 % i 2014 som i stor grad skyldes gebyrinntekter over budsjettmål og økende grad av å holde saksbehandlingsfrister. Selvkostområde Oppmåling: Nedgang fra 67 % i 2013 til 46 %. Det har vært vesentlig færre oppmålingsforretninger for andre virksomheter dette året, samt at formelen for utregning av selvkost er endret. Fra 2014 er indirekte kostnader tatt inn i regnestykket. Nytt i 2014 for alle selvkostområdene ved virksomheten er at kostnader til husleie er lagt inn som indirekte kostnad. Spesielt for 2014 er at virksomheten har oppgradert kontorlandskapet og kostnadene til oppussingen er fordelt innenfor ordinært driftsbudsjett. 2. Saksbehandlingen skal være forutsigbar, effektiv og ha god kvalitet Måloppnåelse av saksbehandling/oppmålingsforretninger innenfor lovpålagte frister er tilfredsstillende. I 2014 var det 11 førstegangsbehandlinger og 9 sluttbehandlinger av reguleringsplaner. En av førstegangsbehandlingene ble oversittet med 6 dager ut over 12 ukersfristen og får prosentvis et stort utslag. Det må bemerkes at saks behandlingskapasiteten på plansiden ble utfordret i 2014 og at det krevde stor ekstrainnsats i form av overtid av den enkelte for å rekke tidsfristene. Det jobbes kontinuerlig med forbedring av rutiner. I 2014 ble det utarbeidet nye rutiner for - dokumentasjon av oppmålingsforretninger - bedre tilgjengeligheten av stedfestet informasjon – innført mobile kartløsninger - plansaksbehandling - plandialog i webkart - tilsyn og ulovlighetsoppfølging av byggesaker Årsberetning 2014 Ved byggesaksavdelingen er det innført servicetelefon. Videre satses det på dialog og tett oppfølging i konfliktsaker. Kvalitetsheving av matrikkelen er et løpende arbeid og feil/mangler oppdateres fortløpende. Etterslep i planbasen når det gjelder eldre reguleringsplaner er tatt. 3. Opprettholde og rekruttere høy/ønsket kompetanse til tjenesteområdene Det ble rekruttert ny arealplanlegger. Vikar ble ansatt for å dekke opp langtidssykefravær på byggesaksavdelingen. Ledig stilling som landmåler ble ikke utlyst som følge av sparetiltak ved virksomheten. Det ble lagt til rette for faglig oppdatering gjennom deltagelse på fagkurs/ seminarer. Utvikling av bedriftskultur med arbeidsglede som nøkkelverdi har vært et gjennomgående tema. 4. Legge til rette for at Porsgrunn utvikles som en framtidens by med fokus på bærekraft, fortetting i bybåndet, sterk stedsidentitet, god arkitektur i bygg og uterom og et konkurransedyktig bysentrum Arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel har pågått i hele 2014. Det har vært et ressurskrevende planarbeid med koordinering mot Bystrategisamarbeidet og regional areal- og transportplan for Grenland (ATP). Områdeplan for knutepunktet Porsgrunn stasjon er satt på vent til overordna planavklaringer i arealdelen er gjennomført. Det ble gitt mandat til oppstart av arbeid med kulturminneplan for Porsgrunn kommune gjennom sak til utvalgene PKT og BUK samt Formannskapet. I 2014 ble prosjektet «Framtidens byer» sluttført i tråd med vedtatt handlingsprogram for prosjektet. Et av delprosjektene i «Framtidens byer», «kreativt gjenbrukssenter» ble i sak til Bystyret vedtatt ikke videreført med kommunale midler. 5. Bidra til en forvaltning av natur- og arealressurser i tråd med statlige og regionale føringer Byutvikling har prosjektlederansvaret for lokal tiltaksanalyse for vannområdet «Skien-Grenlandsfjordene». Denne er innarbeidet i regional plan for vannforvaltning - vannregion Vestviken. Forvaltningsplanen rulleres hvert 6. år (2021, 2027, 2033) fram til og med 2033. I 2014 ble det arbeidet med tekstdelen til neste periode fra 2016–2021. ATP Grenland ble vedtatt av kommunene og Fylkestinget juni 2014. Føringer fra ATP Grenland for arealbruk og infrastruktur ble innarbeidet i kommuneplanens arealdel. Plan- og byggesaker som saksbehandles ved virksomheten vurderes etter Naturmangfoldsloven. Disse vurderingene har blitt innarbeidet i rutinene for saksbehandling. Sekretærfunksjonen til Porsgrunn Klima- og miljøråd ligger hos Byutvikling. Sekretæren er også kommunens administrative representant (medlem) i Klima- og miljørådet. Fortløpende oppdatering av kartbaser med informasjon om naturverdier, deltagelse i arbeidet med kystkulturplan og kyststi, samt legge til rette for samarbeid med Grenland friluftsråd er også fokusområder ved virksomheten. Byutvikling har en representant i samarbeidsutvalget til friluftsrådet. 47 4.4.2 Tekniske tjenester Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet: Brann og feiervesenet, Kommunalteknikk Nøkkeltall KOSTRA: Samferdselsbedrifter/transporttiltak (330), Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold (333), Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak (334), Forebygging av branner og andre ulykker (338), Beredskap mot branner og andre ulykker (339), Produksjon av vann (340), Distribusjon av vann (345), Avløpsrensing (350), Avløpsnett/innsamling av avløpsvann (353), Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. (354), Innsamling av husholdningsavfall (355) og Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall (357). Gruppe 13 = 100 2012 2013 2014 Beregnet ikke bokført vann (i %) 39,7 40,2 39,0 Utskifting og rehabilitering av vannettet, i % -snitt over 3 siste år 0,76 0,88 0,9 Utskifting og rehabilitering av avløpsnett, i % -målt som snitt over 3 siste år 0,82 0,79 0,4 Andel jordbruksslam (kategori 1) benyttet til jordbruk (i %) 0 11 11 Material og biologisk gjenvinning av husholdningsavfallet - - 29,7 % Kvalitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kr per km kommunal vei og gate i alt 87 81 73 Netto driftsutgifter til samferdsel i alt pr innbygger (f. 330, 333, 334) 146 140 146 Netto driftsutgifter til forebygging av brann og andre ulykker pr innb. (338) 214 174 93 Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker pr innb. (339) 132 131 156 Gebyrgrunnlag pr årsinnbygger* for kommunal avfallshåndtering 109 103 77 Gebyrgrunnlag pr innbygger tilknyttet avløpstjeneste 104 97 91 Gebyrgrunnlag pr innbygger tilknyttet vannforsyning 96 87 78 * Årsinnbygger er et konstruert begrep, og er en variabel som tar hensyn til at også feriebefolkningen beslaglegger kapasitet i forhold til avfallshåndtering i kommunen. Kommentarer til nøkkeltallene SSB har endret KOSTRA tallet fra gjenvinningsgrad til material og biologisk gjenvinning i 2014. Vi har derfor ikke tall på dette for 2012 og 2013. Brutto driftsutgift i kr pr km kommunal vei og gate, inkl gang sykkelvei, er betydelig lavere enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes manglende midler til vedlikehold som f.eks. reasfaltering med påfølgende redusert vegkapital. Netto driftsutgifter til forebygging mot branner og andre ulykker er høyere enn sammenlignbare kommuner fordi vi i motsetning til mange andre kommuner har full bemanning iht. forskriftskrav. Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker er høyere enn sammenlignbare kommuner. Dette er særlig på grunn av flere brannstasjoner i kommunen og fordi eksiterende brannvesen kunne betjent 50 000 innbyggere i henhold til gjeldende brannvernlovgivning. Netto driftsutgifter til samferdsel i alt pr innbygger er betydelig høyere enn sammenlignbare kommuner, p.g.a. to forhold. Det ene gjelder driften av Fjordbåtene og det andre gjelder det faktum at Porsgrunn har 27 % mer vei pr innbygger enn øvrige kommuner. 48 Årsberetning 2014 Status i forhold til målområder 1. Beregnet ikke bokført vann(svinn) Det totale forbruket har gått ned og dermed har det vært mindre lekkasje til tross for at prosentandelen er stabil. 2. Utskifting vann- og avløpsnett På bakgrunn av at nyanlegg for nye boligfelter ikke er med i utskiftningsprosenten er denne lavere enn måltallet. Nyanlegg utgjør ca. 0,83 % av det totale og vi vil dermed samlet sett oppnå målsetningen. 3. Biogass Vestfold Byggingen av biogassanlegget i Vestfold følger opprinnelig framdrift og vil være klart for mottak av matavfall i september 2015. 4. Parkeringsgebyr, langtidsparkering Nye gebyrer ble innført fra 1.1.2014. 5. Renovasjon i Grenland Stiftelsesmøte for selskapet Renovasjon i Grenland IKS avholdt 20.03.2014. Selskapet var i full operativ drift fra 1.1.2015. 6. Verkstedssamarbeid Valg av lokasjoner og lokaler er i en anbudsprosess som gjennomføres av Skien kommune med målsetning om ferdigstillelse av lokaler før 1.6.2016. Politisk sak blir fremlagt i 2015. 7. Ny brannorganisering Bystyret vedtok før sommeren at det skulle ansettes 8 nye brannkonstabler, slik at brannordningens krav om minimum 6 pr vaktlag kunne oppfylles når innleie av mannskap fra industrien opphørte fra nyttår. De nyansatte er på plass og nyordningen er operativ. Et Grenland brannvesen er under utredning, og stadig flere grenlandskommuner ønsker å delta i utredningen. Årsberetning 2014 49 4.4.3 Bygg- og eiendomsforvaltning Følgende virksomheter inngår i tjenesteområdet: Eiendomsforvaltning. Renhold Nøkkeltall KOSTRA: Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen (121), Administrasjonslokaler (130), Førskolelokaler (221), Skolelokaler (222), Institusjonslokaler (261), Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (381) og Kommunale kulturbygg (386) 2012 2013 2014 Kvalitet (egne registreringer) Forvaltning og drift av eiendommer 3,9 3,9 4,0 Renhold 4,2 4,4 4,1 Prosjektledelse av byggeprosjekter 5,1 5,0 4,9 Dekningsgrad Gruppe 13 = 100 Kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbyggere 132 125 132 Samlet areal på formålsbygg kommunen eier i kvadratmeter pr innbygger 120 122 122 Nto. dr.utg. til kommunal eiendomsforvaltn. pr innb. 99 104 106 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr m2 82 86 95 34 46 30 Kostnadseffektivitet Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning pr m2, Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning pr m2 80 78 90 Energikostnader for komm. eiendomsforvaltning pr m2 105 110120 Brutto driftsutgift pr kommunalt disponert bolig 145 Kommentarer til nøkkeltallene Kvalitet (egne registreringer): For forvaltning, drift av eiendommer, samt prosjektledelse av byggeprosjekter er det kun mindre endringer. Prosjektledelsen scorer høyt mens forvaltning og drift av eiendommer ligger noe under ønsket nivå. Renhold har redusert med ytterligere ett årsverk i 2014, samtidig som virksomheten har operert med en kundeoppfølger mindre. Gjennom årene har renhold redusert med mange årsverk, og nærmer seg en grense som vi bør være varsomme med å trå over. Ytterligere reduseringer vil i stor grad gå ut over kvaliteten. Prioritering: Indikatoren netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger sier noe om hvor mye av egne penger (frie inntekter som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten), kommunen ”velger” å bruke til administrasjon på dette tjenesteområdet. Våre netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning (formålsbygg) pr innbygger viser at kommunens prioritering av eiendomsforvaltning gjennom de siste årene har økt i forhold til Gr 13. Frem til og med 2013 var inntekter fra refusjon av 50 140 133 mva. knyttet til investering ført her. Denne ordningen ble gradvis avviklet og kan forklare noe av økningen i perioden. Dekningsgrad: Vi har flere kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbyggere enn Gr 13. Fra 2013 til 2014 er avviket økt, med bakgrunn i at Gr 13-kommunene har hatt en nedgang i antall kommunale boliger pr 1000 innbyggere. Hos oss er ikke antallet endret. Vi har et høyere samlet areal av formålsbygg som kommunen eier, målt i kvadratmeter pr innbygger, enn Gr 13. Det er innenfor tjenestene førskolelokaler (221), skolearealer (222) og kulturbygg (386) at vi har høyere areal pr innbygger enn Gr 13. Produktivitet: Korrigert brutto driftsutgift til kommunal eiendomsforvaltning per m², viser utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for eide og leide formålsbygg. Våre utgifter har i de siste årene ligget 15–20 % lavere enn Gr 13. Fra 2013 har vi imidlertid en utgiftsøkning på 9 % i relasjon til Gr 13, som hovedsakelig skyldes at utgifter til drift av virksomheten Ælvespeilet (ikke-bygningsmessige kostnader) er ført på tjenesten for drift og vedlikehold av bygg (386). Vi vil søke å korrigere KOSTRAtallene for denne tjenesten fra og med 2015. Årsberetning 2014 At vi utfører tjenesten til en lavere enhetskostnad enn Gr13 indikerer i utgangspunktet at vi har en høyere produktivitet, imidlertid er utgifter til vedlikehold inkludert i denne indikatoren og våre utgifter til vedlikehold er dramatisk lavere enn for Gr 13. Våre utgifter til vedlikehold, målt i kr/m2, er i 2014 redusert fra 2013, og ligger nå 70 % lavere enn nivået til Gr13. De siste fire årene har Porsgrunn kommune i snitt brukt 28 kr/m² til vedlikehold, mens Gr13 i snitt har brukt 85 kr/m². Lave enhetskostnader på vedlikehold er ikke synonymt med høy produktivitet, men kan i en kortere periode være mulig uten at dette får dramatiske konsekvenser. Utfordringen oppstår når dette vedvarer og det ikke bevilges tilstrekkelige midler til vedlikehold. Da øker sannsynligheten for at skader ikke utbedres og følgeskader oppstår. Våre energiutgifter pr kvadratmeter ligger i perioden høyere enn for Gr 13. Det er løpende fokus på energiledelse for å sikre optimal drift av tekniske anlegg og redusert energiforbruk. Det har vært noen utfordringer i forbindelse med store nybygg, hvor dette har slått negativt ut på totalforbruket. Forbruket av energi har totalt sett gått ned ca. 7 500 MWh fra 2012 til 2014. Det er også mulig at de andre kommunene i Gr 13 har hatt andre innkjøpsavtaler enn Porsgrunn. Status i forhold til målområder 1. Antall kommunale utleieboliger pr 1000 innbygger skal evalueres i tråd med KOSTRA-mål om kostnadsforbedring på kr. 2,5 mill. i 2017 Denne saken ble utsatt til 2015, og skal presenteres i løpet av 1. halvår 2015, jfr. gjeldende handlingsplan. naddene pr m² for kommunen har ikke økt fra 2013 til 2014, men de andre kommunene i Gr 13 har klart å redusere sine kostnader. 2. Utvalg for plan og kommunalteknikk har bedt administrasjonen å prioritere vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer Det ble ikke funnet rom for å prioritere vedlikeholdet. KOSTRA-indikatoren viser at vedlikeholdet prioriteres lavt i Porsgrunn. 4. Energiutgiftene i kr/m² skal i perioden være 5 % bedre enn snittet av Gr 13 Energioppfølgingen viser at vi har en reell nedgang i forbruk (kWh/m²). Snittet av Gr 13 har imidlertid hatt en større nedgang. Kostnadene er, i tillegg til forbruket, også avhengig av prisen kommunen betaler for energien. Fokus på reduserte energikostnader har høy prioritet også fremover. 3. Drift av bygg skal være kostnadseffektiv og bedre enn kommunegruppe 13 Det jobbes med systematisk gjennomgang av driftskostnadene i kommunens bygningsmasse. De reelle driftskost- 5. KOSTRA-forbedring på kr. 2,5 mill. skal bidra til å redusere brutto driftsutgift per kommunalt disponert bolig Dette omtales i sak, som nevnt under pkt. 1. Årsberetning 2014 51 «Verdens midtpunkt» av Arne Durban – Rådhusparken. 52 Årsberetning 2014 5. Vedlegg 5.1 Økonomisk oversikt - Drift (Tall i MNOK) Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger - 89 439 - 86 795 - 86 571 - 86 714 Andre salgs- og leieinntekter - 237 384 - 235 417 - 233 399 - 227 051 Overføringer med krav til motytelse - 318 490 - 220 552 - 244 991 - 345 157 Rammetilskudd - 834 238 - 832 306 - 833 006 - 791 311 Andre statlige overføringer - 56 758 - 53 400 - 53 400 - 51 193 Andre overføringer - 1 491 - 1 314 - 1 314 - 3 042 Inntekts- og formuesskatt - 786 652 - 810 692 - 795 692 - 791 146 Eiendomsskatt - 72 145 - 80 000 - 72 000 - 76 773 Sum driftsinntekter - 2 396 598 - 2 320 474 - 2 320 372 - 2 372 385 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp som inngår i komm. tjenesteprod. Kjøp som erstatter komm. tjenesteprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instr. (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter 1 252 818 350 118 311 391 306 500 213 035 112 566 -22 702 1 246 950 345 375 299 497 278 474 143 549 114 900 - 17 874 1 225 051 351 068 291 050 286 432 178 535 113 606 - 17 601 1 232 468 331 915 323 011 268 761 201 834 105 681 - 20 321 2 523 727 127 129 2 410 870 90 396 2 428 142 107 769 2 443 349 70 964 - 45 595 - 42 677 - 271 - 62 850 - 43 000 - 279 - 38 350 - 43 000 - 279 - 41 351 - 52 592 - 302 - 88 544 - 106 129 - 81 629 - 94 245 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 70 239 71 830 68 021 69 631 Tap finansielle instr. (omløpsmidler) 6 329 - - Avdrag på lån 67 468 66 000 66 000 62 880 Utlån 475 350 350 807 Sum eksterne finansutgifter 144 512 138 180 134 371 133 317 Resultat eksterne finanstransaksjoner 55 968 32 050 52 742 39 073 Motpost avskrivninger - 112 566 - 114 119 - 112 669 - 105 681 Netto driftsresultat 70 530 8 328 47 842 4 356 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk - - - - 12 782 Bruk av disposisjonsfond - 49 781 - 20 289 - 46 627 - 50 152 Bruk av bundne fond - 10 247 - 3 027 - 6 962 - 9 944 Sum bruk av avsetninger - 60 028 - 23 315 - 53 589 - 72 878 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 1 490 - - 34 486 Avsatt til disposisjonsfond - 10 000 1 000 20 619 Avsatt til bundne fond 11 151 4 988 4 747 13 417 Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Årsberetning 2014 12 640 - 23 143 14 988 - 5 747 - 68 523 - 53 5.2 Netto regnskap/budsjett pr. virksomhet Virks. Virksomhet - nr.navn Regnskap Regulert Avvik 2014 budsjett 2014 Forbruk i% Rammeområdet Formannskapet 119 Rådmannens ledergruppe 11 480 11 560 80 99,3 120 Personal- og organisasjonsutvikling 30 238 33 639 3 401 89,9 121 Økonomiavdelingen 19 102 20 514 1 412 93,1 123 Service- og administrasjonsavdelingen 48 248 49 427 1 180 97,6 124 IKT-avdelingen 12 484 13 033 550 95,8 SUM Formannskapet 121 551 128 173 6 622 94,8 Rammområdet Barn, unge og kultur 161 Porsgrunn bibliotek 9 091 9 094 3 100,0 164 Kultur 28 315 28 315 - 100,0 200 Felles – barn og unge 3 474 1 081 - 2 393 321,3 201 Brattås barnehage 4 685 4 685 - 100,0 203 Frednes og Skrukkerød barnehager 9 475 9 824 350 96,4 204 Hovenga og Radehuset barnehager 7 759 7 665 -95 101,2 205 Kirketjernet og Vestsiden barnehager 10 053 10 184 131 98,7 207 Lundelia barnehage 6 061 5 743 -318 105,5 208 Lyngveien barnehage 5 481 5 428 -54 101,0 212 Vallermyrene barnehage 6 475 6 381 -94 101,5 215 Flåtten barnehage 7 750 7 684 -67 100,9 216 Kommunal innsats i private barnehager 155 912 153 004 - 2 908 101,9 217 Pedagogisk-psyk. Tjenester (PPT) 25 976 25 348 - 628 102,5 226 Borge skole 36 203 35 079 - 1 124 103,2 229 Brattås skole 16 090 15 869 - 221 101,4 230 Brevik oppvekstsenter 19 112 18 905 - 207 101,1 231 Grønli skole 19 074 18 846 - 228 101,2 232 Heistad skolene 52 574 52 344 - 230 100,4 233 Klevstrand skole 11 648 11 720 73 99,4 235 Langangen skole 6 317 6 329 11 99,8 236 Myrene skole 18 410 18 465 55 99,7 237 Stridsklev skole 31 627 31 897 270 99,2 240 Tveten skole 15 261 15 354 93 99,4 241 Vestsiden skole 28 507 28 255 - 251 100,9 242 Kjølnes ungdomsskole 19 836 19 816 - 20 100,1 244 Stridsklev ungdomsskole 13 153 13 166 13 99,9 245 Tveten ungdomsskole 17 059 16 896 - 163 101,0 246 Porsgrunn kommunale kulturskole 9 365 9 379 14 99,9 250 Porsgrunn voksenopplæringssenter 13 774 13 774 - 100,0 251 Klokkerholmen m.m. 2 336 2 424 88 96,4 252 Saturnveien barne- og ungdomssenter 24 990 24 464 - 526 102,2 270 Barnevern 64 818 60 293 - 4 525 107,5 Sum Barn, unge og kultur 700 660 687 712 - 12 948 101,9 54 Årsberetning 2014 8 Virks. Virksomhet - nr.navn Rammeområdet Helse og omsorg 129 Tjenestekontoret 300 Felles - helse og omsorg 301 Familiehelsetjenester 304 Legetjenester og miljørettet helsevern 306 Psykisk helsetjeneste og rusomsorg 307 NAV Porsgrunn 311 Frednes sykehjem 312 Doktorløkka 313 St. Hansåsen sykehjem 314 Brevik sykehjem 315 Mule sykehjem 317 Hjemmetjenesten Vest 318 Hjemmetjenesten Stridsklev 319 Hjemmetjenesten Eidanger 320 Hjemmetjenesten Brevik 321 Hjemmetjenesten Herøya 322 Miljøarbeidertjenesten 323 Helse- og aktivitetssentrene 325 Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter 390 SAMBA SUM Helse og omsorg Regnskap 2014 100,5 94,3 98,1 88,3 96,1 106,7 97,7 98,2 98,4 98,9 100,0 100,1 98,6 100,0 100,3 100,0 100,0 87,7 101,1 128,2 99,3 Rammeområdet Plan og kommunalteknikk 603 Brann- og feiervesen 33 275 33 745 469 606 Kommunalteknikk 37 303 40 607 3 304 607 Renhold 29 492 29 492 - 626 Eiendomsforvaltningen 65 668 68 448 2 780 666 Byutvikling 12 500 14 214 1 714 SUM Plan og kommunalteknikk 178 238 186 506 8 267 98,6 91,9 100,0 95,9 87,9 95,6 Rammeområdet Kirke og trossamfunn 400 Kirke og trossamfunn 20 390 20 014 - 376 SUM Kirker 20 390 20 014 - 376 101,9 101,9 Div. ikke-fordelte utgifter/inntekter 700 Ikke fordelte utgifter/inntekter -5 587 -21 154 - 15 567 SUM Ikke fordelte utg./inntekter -5 587 -21 154 - 15 567 26,4 26,4 Årsberetning 2014 1 766 575 8 405 49 548 16 730 35 626 52 634 86 323 38 151 35 770 67 521 34 534 41 490 18 279 27 173 26 051 18 792 29 915 90 611 2 492 73 008 3 634 756 685 Forbruk i% -44 2 832 320 4 170 2 072 -5 780 888 641 1 090 365 - -24 373 - - 64 5 27 306 - 790 - 1 024 5 364 SUM ALLE RAMMEOMRÅDENE 8 448 46 716 16 409 31 456 50 562 92 103 37 263 35 129 66 431 34 170 41 490 18 304 26 800 26 051 18 856 29 910 90 584 2 185 73 798 4 658 751 322 Regulert Avvik budsjett 2014 1 757 936 - 8 639 100,5 55 5.3 Politisk organisering Bystyret Ordfører Øystein Beyer Varaordfører: Erik Bystrøm 56 Kontrollutvalg • Råd for funksjonshemmede •Eldreråd •Ungdomsutvalg Formannskap Klageutvalg Administrasjonsutvalg Utvalg for barn, unge og kultur Utvalg for helse og omsorg Leder: Janicke Andreassen Leder: Tone E. Berge Hansen Utvalg for plan og kommunalteknikk Leder: Trond Ingebretsen Årsberetning 2014 Bystyrets medlemmer 2011–2015, pr 31.12 2014 Øystein Beyer (Ap), ordfører Tone E Berge Hansen (Ap) Janicke Andreassen (Ap) Ole Henrik Lia (Ap) Trond Ingebretsen (Ap) Viola Johansen (Ap) Tim Viskjer (Ap) Ole Kåre Wagenius (Ap) Robin Kåss (Ap) Bjørge Fredheim (Ap) Thor Kamfjord (Ap) Tonje Markset Lia (Ap) Stein Haugland (Ap) Alangeh Hossein Rashidi (Ap) Gunnar Abrahamsen (Ap) Ragnhild Winger (Ap) Gro Lorentzen (SV) Årsberetning 2014 Nina E Houge Odegard (SV) Pål Berby (Rødt) Siren Johnsen (V) Kristin Clemmensen (V) Åge Frisak (V) Tord Samdal (KrF) Bjørg Kongsgård (Uavh.) Erik Bystrøm (H), varaordfører Anne Karin Alseth Hansen (H) Bjørn Tore Hjartsjø (H) Esben Storvand (H) Haakon Alseth Aafedt (H) Christer Lampi Sørensen (H) Geirr Frønes (H) Petter Ellefsen (H) Inger Marit Osland (H) Gunn Marit Helgesen (H) Kjell G. Teigen (BNp) Stine Margrethe Olsen (Frp) Adrian Ness Løvsjø (Frp) Willy Sjøstrøm (Uavh.) Gunnar West Sørlie (Uavh.) Endre Løwe (MDG) Sverre Siljan (BNp) Leif Bryn (BNp) Rune Jacobsen (BNp) Jan Erik Parr (Uavh.) Oddbjørn Lia (BNp) Svein Tore Uldal (BNp) Karl Inge Leerstang (BNp) Anette Eriksen (BNp) Lillian Haugerud (Uavh.) 57 Oversikt over medlemmer av ulike utvalg og råd Formannskapet Øystein Beyer (Ap), ordfører Tone E Berge Hansen (Ap) Ole Henrik Lia (Ap) Janicke Andreassen (Ap) Viola Johansen (Ap) Gro Lorentzen (SV) Siren Johnsen (V) Tord Samdal (KrF) Erik Bystrøm (H), varaordfører Anne Karin Alseth Hansen (H) Sverre Siljan (BNp) Leif Bryn (BNp), Kjell G. Teigen (BNp) Formannskapet er også administrasjonsutvalg, men da supplert med fagforeningsrepresentantene Tore Nygaard, Fagforbundet - Nina Lund, Fagforbundet - Geir Nilsen, Fagforbundet og Geir Evensen, Utdanningsforbundet. Utvalg for helse- og omsorg Tone E Berge Hansen (Ap),leder Ole Henrik Lia (Ap) Viola Johansen (Ap) Alangeh Hossein Rashidi (Ap) Bjørg Kongsgård (KrF) Adrian Ness Løvsjø (Frp) Lillian Haugerud (Uavh.) Thor Arne Grønnerød (BNp) Inger Marit Osland (H), nestleder Haakon Alseth Aafedt (H) Fredrik Botnen (Rødt) Kontrollutvalg Svein Tore Uldal (BNp), leder Ivar Moen (Ap), nestleder Torhild Wahlstrøm (H) Edvard Garmo (H) Inger Nilsen (Uavh.) 58 Utvalg for barn, unge og kultur Janicke Andreassen (Ap), leder Thor Kamfjord (Ap) Robin Kåss (Ap) Tim Viskjer (Ap) Rolf Harry Tande (KrF) Stine Margrethe Olsen (Frp) Trine Stordalen (BNp) Per-Olaf Pedersen (BNp) Kristin Clemmensen (V) Christer L. Sørensen (H), nestleder Gunn Marit Helgesen (H) Eldrerådet Håkon Olsen (Ap), leder Kari Kåsene (ikke gitt) Kari Killi (H) Sture Oterhals (BNp) Kari Løvik Hagen (ikke gitt) Eivind Thorsen (ikke gitt) Undis Brasethvik (ikke gitt) Utvalg for plan og kommunalteknikk Trond Ingebretsen (Ap), leder Ragnhild Winger (Ap) Ole Kåre Wagenius (Ap) Tonje Markset Lia (Ap) Anne Karin Alseth Hansen (H) Gunnar West Sørlie (Uavh.) Torill Dalevold Thorsen (H) Esben Storvand (H), nestleder Sverre Siljan (BNp) Inger Parr (Uavh.) Endre Løwe (MDG) Kommunalt samarbeidsråd for funksjonshemmede Ragnar Anundsen (Ap), leder Grethe Aasland (Frp) Anne Marie Frøland (Porsgrunn hørselslag) Åge Holløkken (Norges blindeforbund) Lillian Haugerud (Norsk forbund for utviklingshemmede) Inger Kvennodd (Norges handikapforbund) Anders Nybu Årsberetning 2014 5.4 Administrativ organisering – kommunenivå pr. 31.03.14 Politisk ledelse Rådmann Per Wold Kommunalsjef for Helse og velferd Kommunalsjef for Omsorg Kommunalsjef for Barn og unge Kommunalsjef for By- og kulturutvikling Ingrid Kåss Aud Fleten Inger Lysa Morten Næss Årsberetning 2014 59 5.5 Organisering – virksomhetsnivå pr. 31.12.14 Kommunalsjef for Helse og velferd Ingrid Kåss Legetjenester og miljørettet helsevern Bente Aasoldsen Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter Aase Futsæther NAV Porsgrunn Grunde Grimsrud Barnevern Hanne Størksen Familiehelsetjenester Gro Haakanes Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Heidi Ekornrød Pedersen Pedagogisk-psykologiske tjenester Hæge Odberg (konst.) Saturnvegen barne- og ungdomssenter Janne Opsand KEOPS Morten Kjørholt Pettersen 60 Årsberetning 2014 Kommunalsjef for Omsorg Aud Fleten Hjemmetjenesten Stridsklev Margrethe Dalen Haraldsen Brevik sykehjem Egil Nicolaisen Hjemmetjenesten Herøya Anne Kirsti Hals St. Hansåsen sykehjem Kari Oland Hjemmetjenesten Vest Bente Berg Nilsen Frednes sykehjem Kristin Johanson Hjemmetjenesten Eidanger Anne Margrethe Tretvik Doktorløkka Bente Berg Nilsen Hjemmetjenesten Brevik Tove Gerner Miljøarbeidertjenesten Gro Bergestig Helse- og aktivitetssentrene Liv Solveig Bjørnsen Mule sykehjem Kristin Knudsen Årsberetning 2014 61 Kommunalsjef for By- og kulturutvikling Morten Næss Eiendomsforvaltningen Terje Madsen Brann- og feiervesenet Nicolai Underthun Renhold Bjørn Tuften Kultur Gina Winje Kommunalteknikk Torbjørn Krogstad Bibliotek Margit Kiland Byutvikling Jorid Sætre Grenland Landbrukskontor Terje Sjøvaag Stabs- og støttefunksjoner Rådmannen Personal- og organisasjonsutvikling Heidi Gule Rådmannens fagstøtte Service- og administrasjonsavdeling Stian Stiansen IKT-avdelingen Terje Odden Økonomiavdelingen Per Ivar Eidem Skatteoppkrever Arbeidsgiverkontrollen i Grenland 62 Årsberetning 2014 Kommunalsjef for Barn og unge Inger Lysa Brevik oppvekstsenter Kerstin Pedersen Myrene skole Stein Thomas Tusvik Vestsiden oppvekstsenter Tollef Stensrud Stridsklev skole Jørn O. Hansen Porsgrunn voksenopplæringssenter Miriam Håland Stridsklev ungdomsskole Turi Berntsen Kulturskolen Erling Sagdahl Tveten skole Terje Sønslien Klokkerholmen Lars Chr. Løken Tveten ungdomsskole Kirsten Hansen Borge skole Erling Laland (konst.) Brattås barnehage Liv Kvaran Brattås skole Anniken Flatlandsmo Flåtten barnehage Hanne Stulen Granly Grønli skole Bjørn Kronstad Frednes og Skrukkerød barnehage Anne Omnes Heistadskolene Tom Stormyr Hovenga og Radehuset barnehage Heidi Omdal Kjølnes ungdomsskole Kjell Karlsrud Lundelia barnehage Margit S. Aas Klevstrand skole Charlotte Kaalstad (konst.) Lyngvegen barnehage Wenche Larsen Langangen skole Geir Aurstad Vallermyrene barnehage Marianne Ingvaldsen Vestsiden og Kirketjernet barnehage Trine Larsen Årsberetning 2013 63 Notater: 64 Årsberetning 2014 Porsgrunn Kommune Postboks 128, 3901 Porsgrunn Tlf: 35 54 70 00 e-post: [email protected] www.porsgrunn.kommune.no Layout: Erik Tanche-Nilssen Trykk: Wittusen & Jensen
© Copyright 2024