Landsmøtedokumentene kan du laste ned her - Norges Jeger
Til deltakere NJFFs landsmøte 2015 100/HN 10. sept. 2015 NORGES JEGER- OG FISKERFORBUNDS 21. ORDINÆRE LANDSMØTE 13. – 15. NOVEMBER 2015 Som øvrige vedlegg i denne e-postforsendelsen følger innkalling og saksdokumenter til NJFFs landsmøte som holdes på Scandic Maritim Hotel, Haugesund, 13. – 15. november 2015. Dokumentene sendes kun elektronisk. Hvis noen ønsker å ha dokumentene i papirformat, må den enkelte skrive ut filene selv. Reiseutgifter og hotellopphold skal den enkelte delegat få dekket av sin forening eller sitt fylkeslag, varierende mellom fylkene. Ta gjerne kontakt med foreningen og/eller fylkeslaget for å avklare hvem som skal dekke utgiftene. Kostnadene i forbindelse med landsmøtet skal fordeles likt på delegatene. Her følger derfor et reisefordelingsskjema som må fylles ut og sendes NJFF sentralt innen 27. november. Husk fristen! Det blir ingen muligheter for å få med utgifter i fordelingen dersom disse meldes inn for sent. Når skjemaet er mottatt av oss, vil vi foreta reisefordeling og avregne mot forening/fylkeslag. Mange fylkeslag planlegger felles reise for sine delegater. Ta kontakt med ditt fylkeslag for avtale om felles avreise/transport for delegatene i ditt fylke. Reiseutgiftene dekkes ut fra rimeligste offentlige kommunikasjonsmiddel. Bruk av egen bil dekkes kun i de tilfeller offentlig kommunikasjon ikke kan benyttes. Benyttes likevel bil i stedet for offentlig kommunikasjon, dekkes utgiftene etter satser for sistnevnte dersom bilutgiftene overstiger disse. Ta kontakt med fylkeslaget for nærmere informasjon om reisemåte og bestilling. Skulle du bli forhindret fra å møte, må du raskest mulig gi beskjed til både NJFF sentralt og fylkeslaget. Fylkeslaget har oversikt over valgte varadelegater og gir beskjed om innkalling til rette person. Ved ankomst til møtehotellet vil registrering av alle landsmøtedelegater foregå ved egen skranke i resepsjonen. Det er anledning til å ha med ledsager. Dette må meldes ved innsending av deltakerskjema. Hotellutgiftene vedrørende ledsager må dekkes av hver enkelt og betales før avreise fra hotellet. Påmelding Skjema for påmelding følger i egen fil. Dette må fylles ut og sendes NJFF snarest. Siste frist er 2. oktober. ALLE må sende inn skjema. Hotellpriser Kr. 1.370,- pr person i enkeltrom pr natt (helpensjon) Kr. 1.190,- per person i dobbeltrom pr natt (helpensjon) Pris for ledsager er 250,- pr natt rom/frokost. Da kommer øvrige måltider i tillegg. Kr. 1.190,- pris for ledsager pr natt (helpensjon). Tillegg for bankett. Ved evt. spørsmål om arrangementet, ta kontakt med NJFF v/Hilde Nøren på e-postadresse [email protected] eller tlf. 66 79 22 34/900 94 920. Scandic Maritim Hotel Idyllisk beliggenhet i Smedasundet i Haugesund, bare 15 minutter fra flyplassen. Nær offentlig transport og sentrum. For mer info om hotellet, sjekk http://www.scandichotels.no/Hotels/Norge/Haugesund/Maritim/#.VdRnrsvovn M Vi ønsker vel møtt! Vennlig hilsen NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Espen Søilen /s/ Generalsekretær Vedlegg: Innkalling og saksframstillinger Beretning 2012-2014 Regnskap for årene 2012, 2013 og 2014 Forslag til nytt Handlingsprogram 2016-2021 NJFFs vedtekter Påmeldingsskjema Program Deltager-/delegatliste Adresseliste fylkeslag Reisefordelingsskjema (gjelder kun valgte delegater) Knut Erik Risvik /s/ Leder organisasjonsseksjonen Side | 2 Side | 3 Program Norges Jeger- og Fiskerforbunds Landsmøte 13. – 15. november 2015 Fredag 13. november 14.00 – 16.45 Registrering/innsjekking 17.00 Landsmøtet åpnes Første del av møtet gjennomføres 19:30 Dagens møte avsluttes 20.00 Middag Lørdag 14. november 09.00 Landsmøtet settes igjen 11.00 – 11.30 Kaffepause 11.30 – 13.00 Møtet fortsetter 13.00 – 14.00 Lunsj 14.00 – 15.30 Møtet fortsetter 15.30 – 16.00 Kaffepause 16.00 – 17.00 Møtet fortsetter 17.00 Dagens møte avsluttes 19.15 Aperitiff 20:00 Bankett – vi går til bords Søndag 15. november 09.00 Landsmøtet settes igjen 11.00 – 11.30 Kaffepause m/utsjekking 11.30 – 13.00 Møtet fortsetter 13.00 – 14.00 Avslutning av møtet, lunsj og avreise Innsikt & utsikt INNKALLING TIL DET 21. ORDINÆRE LANDSMØTE NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND HAUGESUND - 13. – 15. NOVEMBER | 2015 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID INNKALLING TIL DET 21. ORDINÆRE LANDSMØTE I NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND I henhold til forbundets vedtekter §7, innkalles herved til det 21. ordinære landsmøte på Rica Maritim Hotel, Haugesund fredag 13. – søndag 15. november 2015. Møtet starter fredag kl. 17.00. Forbundsstyrets forslag til dagsorden er som følger: Sak 1. Sak 2. Sak 3. Sak 4. Sak 5. Åpning. Godkjenning av fullmakter. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Landsmøtets forretningsorden. Konstituering og valg av: Sak 6. Sak 7. Sak 8. Sak 9. Sak 10. Sak 9. Sak 11. Sak 12. Sak 13. Beretning for perioden 2012 – 2014. Regnskap med styrets beretninger for årene 2012, 2013 og 2014. Utnevnelse av æresmedlem. Innkomne forslag. Vedtektsendringer. Innkomne forslag fortsetter. Handlingsprogram for perioden 2016 – 2021. Medlemskontingenten. (Saken behandles avhengig av vedtak under sak 10) Redaksjonskomitéenes innstillinger. a) 2 dirigenter. b) Sekretærer. c) Redaksjonskomitéer. d) Protokollkomité. Sak 14. Valg av: a) Forbundsstyre. b) Revisor. c) Valgkomité Vennlig hilsen NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Runar Rugtvedt Leder 2| Espen Søilen Generalsekretær LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 INNKOMNE FORSLAG Sak 9-1 NJFF og kommunereforma Sak 9-2 Strategisk plan for satsinga retta mot barn og ungdom Sak 9-3 Auka satsing på eksisterande medlemmer i NJFF Sak 9-4 HMS arbeid i lokalforeningene Sak 9-5 Landsmøtet 2015 må kreve null–vekst i oppdrettsnæringen frem til miljøødeleggelsene forårsaket av næringen er varig løst. Sak 9-6 «Fang og slipp» Sak 9-7 Ulveforvaltning Sak 9-8 Høstingsbasert friluftsliv Sak 9-9 Rypeforvaltning og Rypebestanden Sak 9-10 Etablere kompetansegruppe for skytebaneanlegg Sak 9–11 Obligatoriske 30 skudd for å kunne delta på storviltjakt – godkjenning i kalenderåret fremfor jaktåret Sak 9-12 Kulesti som NM gren Sak 9-13 Handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner Sak 9-14 Økt satsing på ettersøk Sak 9-15 Krav om bedre merking av viltkamera Sak 9-16 Påstander om ulovlig jakt og fangst Sak 9-17 Pålagt veterinærbehandling av hund mot revens dvergbendelorm Sak 9-18 Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 10 Vedtektsendringer Sak 11 Handlingsprogram for perioden 2016 – 2021 Sak 12 Medlemskontingenten Sak 13 Redaksjonskomitéenes innstillinger Sak 14 Valg |3 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 1 ÅPNING Landsmøtet vil bli åpnet av forbundsstyrets leder. SAK 2 GODKJENNING AV FULLMAKTER I følge forbundets vedtekter §14, pkt. 13, skal Forbundsstyret oppnevne en fullmaktskomité på 3 medlemmer blant landsmøtedelegatene. Fullmaktskomitéens forslag blir fremlagt på landsmøtet. SAK 3 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Innkalling til landsmøtet med foreløpig dagsorden ble sendt ut i rundskriv. Det er også informert om landsmøtet på NJFFs hjemmeside. Endelig innkalling og dagsorden er sendt ut sammen med landsmøtedokumentene. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Innkallingen godkjennes og Forbundsstyrets forslag til dagsorden tiltres. SAK 4 LANDSMØTETS FORRETNINGSORDEN Forbundsstyret fremmer følgende forslag til forretningsorden for NJFFs landsmøte 13.-15. november 2015: 1. Talerett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, Forbundsstyret, ansatte i administrasjonen, og innbudte gjester. 3. Stemmerett har de valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer og Forbundsstyrets medlemmer. Representantskapets og Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår ansvarsfrihet for de vedtak de har vært med på som medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret. 2. 4. 4| Forslagsrett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, og Forbundsstyrets medlemmer, generalsekretær og møtende æresmedlemmer. Taletid. Med unntak av innlederne er taletid 3 minutter første gang og 2 minutter andre gang i hver sak. Ingen har rett til ordet mer enn to ganger i samme sak. Under behandlingen av innkomne forslag er taletiden for innlederne inntil 5 minutter. Dirigenten har rett til å stille forslag om ytterligere begrensninger i taletiden og til å sette strek ved de inntegnede talere. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forslag kan kun fremmes før strek er satt. Til forretningsorden får ingen ordet mer enn en gang til samme sak. Innlegget må begrenses til inntil 1 min. 6. Alle vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved endring av vedtektene kreves 2/3 flertall (§8, pkt. 6 i vedtektene for NJFF). 5. 7. 8. Forslag må leveres skriftlig og før strek er satt. Forslag kan ikke trekkes etter at strek er satt. Bare endringsforslag som har forbindelse med saker oppført på dagsorden kan behandles. For sent innkomne forslag kan ikke behandles. I protokollen innføres de som har hatt ordet til saken, innkomne forslag og avstemmingene, samt de fattede vedtak. Landsmøtet velger 3 delegater til å underskrive protokollen. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forbundsstyrets forslag til forretningsorden tiltres. SAK 5 KONSTITUERING OG VALG AV: a) 2 dirigenter b)Sekretærer c)Redaksjonskomitéer Forbundsstyret foreslår at det nedsettes to redaksjonskomitéer, en for organisasjonssaker og en for fagsaker. d) Protokollkomité, 3 personer. Forbundsstyret vil fremlegge forslag på personer under møtet. |5 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 6 BERETNING FOR PERIODEN 2012 – 2014 Beretning for treårsperioden følger vedlagt som eget dokument. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Beretningen for perioden 2012 – 2014 vedtas. SAK 7 REGNSKAP MED STYRETS BERETNINGER FOR ÅRENE 2012, 2013 OG 2014 Regnskapene for hvert av de tre driftsårene følger vedlagt i eget dokument. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Regnskapene for årene 2012, 2013 og 2014 vedtas. SAK 8 EVT. UTNEVNELSE AV ÆRESMEDLEM Saken kommer opp til behandling avhengig av behandling i Representantskapet på møte 24. oktober. SAK 9 INNKOMNE FORSLAG Sak 9-1 Innsendt fra NJFF - Sogn og Fjordane NJFF og kommunereforma Over heile landet føregår det no prosessar der sentrale mål er å redusere antal kommunar for å etablere større einingar. Innan 01.07.2016 skal det vere gjort vedtak i alle kommunar om kven som eventuelt slår seg saman til nye storkommunar. Denne reforma vi få konsekvensar for våre lokallag. I fleire av våre kommunar har NJFF i dag eit lokallag, medan det i andre kommunar kan vere fleire. Kommunereforma vil føre til at NJFF får fleire lokallag innanfor dei same kommunegrensene i framtida. Dette medfører at noverande, innarbeidde samarbeidsrutiner mellom NJFF sine lokallag og kommunen vil vert endra. Nye storkommunar vert oppretta, og NJFF sine lokallag må finne gode modellar for internt og eksternt samarbeid for å sikre god ivaretaking av våre medlemmer sine interesser på kommunalt nivå. 6| LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Denne reforma vil gje våre lokallag utfordringar, men dette er og eit høve til å sjå på positive effektar for NJFF slik at organisasjonen kjem godt ut av kommunereforma. NJFF Sogn og Fjordane fremjer følgande framlegg: NJFF skal i landsmøteperioden utgreie kva konsekvensar kommunereforma har for organisasjonen og komme med tilrådingar som ivaretek organisasjonen sine mål som sentral aktør innan NJFF sine interesseområde. Forbundsstyrets kommentarer: NJFF-Sogn- og Fjordane peker på en problemstilling som det i kommende landsmøteperiode blir viktig for det nye forbundsstyret å ha et fokus på. NJFF har i dag en rekke kommuner med flere foreninger. Kommunereformen kan som resultat aktualisere behovet for bedre samordning av foreningssamarbeid lokalt. I tillegg vil antagelig kommunereformen også få betydning for organiseringen og de geografiske og grensene for det regionale forvaltningsnivået. Tidsplanen for arbeidet med den nye kommunereformen angir en trinnvis prosess m.h.t. kommunesammenslåinger. De første vedtakene vedrørende sammenslåing kan tre i kraft fra 2016. De siste forutsettes å tre i kraft i 2020. Det blir derfor viktig for NJFF å møte endringer på kommunalt og regionalt nivå med en strategi i kommende landsmøteperiode. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forslaget fra NJFF-Sogn- og Fjordane vedrørende kommunereformen og eventuelle organisatoriske konsekvenser tiltres. Sak 9-2 Innsendt fra NJFF – Sogn og Fjordane Strategisk plan for satsinga retta mot barn og ungdom Trass stort fokus på verving, viser det seg at antal medlemmer i NJFF i perioden 31.12.2009 – 01.05.2015 har vore inne i ei vedvarande, negativ utvikling. Medlemstalet er redusert med 24586 betalande medlemmer, av dette utgjer antal barne- og ungdomsmedlemmer i same perioden 10. 400. Organisasjonen har satsa på verving utan å lukkast med å halde på medlemsmassen som viste interesse for NJFF ved å betale medlemskapet. NJFF er svært dyktige på enkeltarrangement. Utfordringa er å skape lokal, kontinuerleg aktivitet slik at fleire barn og unge vert prega og finn det meiningsfullt å vere medlem. Satsinga på barn og unge treng spesielt fokus for å lukkast. Bu- rapporten frå 2009, «Opplevinga er vår styrke», viser at det er nær samanheng mellom kvaliteten på organisasjonsarbeidet som vert drive lokalt og satsinga på barn- og ungdom. Kjenneteiknet på lokallag som driv godt barne- og ungdomsarbeid, er m.a.: Eit lokallagsstyre som |7 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID fungerer og som har ein aktivitetsplan med regelmessig aktivitetstilbod over tid. Fleire lokallag i NJFF har god erfaring med Jakt- og Fiskeskulekonseptet som fungerer. Forsking viser at gode og regelmessige friluftslivsopplevingar i tidleg barndom, auker sjansen for å ta opp att aktiviteten seinare i livet. Også organisert idrett opplever betydeleg nedgang i organisert aktivitet frå rundt 14- års alderen. Dei som er spesielt interesserte, held fram med aktiviteten. Av den grunn er barne- og ungdomsarbeidet vi driv i dag, avgjerande for NJFF sitt rekrutteringsgrunnlag i framtida. NJFF treng meir fokus på bu-satsinga for å lukkast. For å styrke og tydeleggjere denne barne- og ungdomssatsinga i heile organisasjonen, fremjer NJFF Sogn og Fjordane følgande framlegg til landsmøtet i 2015: NJFF skal i kommande landsmøteperiode utarbeide ein strategisk plan for satsinga retta mot barn og ungdom, bygd på relevant kunnskap. Planen skal innehalde mål- tiltak – prioriteringar og ansvarsfordeling i heile organisasjonen. Forbundsstyrets kommentarer: Forbundsstyret er enig i de betraktninger som NJFF – Sogn og Fjordane har i sin innsendte landsmøtesak. Oppsummert i punktene: • Det har vært nedgang i antall medlemskap etter 2009. • Organisasjonen er dyktigere på enkeltarrangement enn på mer kontinuerlig virksomhet overfor de unge. • Organisasjonen har ikke klart å holde på alle medlemmer som har meldt seg inn. • Skal en lykkes må det være spesiell fokus i hele organisasjonen på barne- og ungdomsarbeidet. • Sammenhengen mellom organisasjonsarbeidet og virksomheten overfor de unge. • Tidlig friluftslivsopplevelser fører til større grad av friluftslivsutøvelse også seinere i livet, og at barne- og ungdomsarbeidet betyr mye for rekrutteringsgrunnlaget i framtida. • Det finnes mange eksempler på at det også går an å lykkes med barne- og ungdomsarbeidet. • Det må bli mer fokus på bedre tiltak innenfor barne- og ungdomsarbeidet i hele organisasjonen. 8| Forbundsstyret vil få presisere at nedgangen i antall medlemskap gjennom årene 2010 – 2014 var 8.736. Fylkeslaget sammenligner årstallene ved utgangen av 2009 med statustallene i mai 2015, uten å ta hensyn til at det også vil komme inn en god del medlemmer fra mai til desember 2015. Statustallene ved utgangen av juli 2015 tyder på at årsresultatet for 2015 vil ende i nærheten av 2014- resultatet. Det gir en total nedgang i antall medlemskap etter 2009 på ca 9.000, hvorav antall barne- og ungdomsmedlemmer i samme periode utgjør ca 4.800. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Når det gjelder tilbakegangen i nevnte periode så skyldes den både frafall av medlemmer og en lavere inngang av nye medlemmer enn det som var realiteten i mange år før denne perioden. Det er en uomtvistelig kjensgjerning at organisasjonen er bedre på enkeltarrangement enn mer kontinuerlig virksomhet i barne- og ungdomsarbeidet. Riktignok finnes det positive unntak fra dette. Et eksempel er jakt- og fiskeskolene. Dette har gjennom flere år vært sett på som en utfordring, men som en ikke har klart å endre særlig på i nevneverdig grad. Forbundsstyret mener også å se at det er sammenheng mellom godt organisasjonsarbeid og velfungerende barne- og ungdomsvirksomhet i samme organisasjonsledd. Derfor bør en videre satsing på barn og unge sees i sammenheng med organisasjonsopplæring og –utvikling. En ytterligere satsing på barne- og ungdomsarbeidet må ha som målsetting at denne virksomheten skal ha sterkt fokus i så godt som alle organisasjonsledd, dvs. i forbundet sentralt, alle fylkeslag og de aller fleste av lokalforeningene. En plan slik NJFF – Sogn og Fjordane foreslår utarbeidelse av, må hele organisasjonens ha et eierskap til og må forplikte alle. Derfor må organisasjonen på alle nivåer være involvert i utarbeidelsen. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Landsmøtet tiltrer forslaget fra NJFF – Sogn og Fjordane. Sak 9-3 Innsendt fra Stord JFF og NJFF-Hordaland Auka satsing på eksisterande medlemmer i NJFF Stord JFF og NJFF-Hordaland opplever at NJFF har eit for stort fokus på verving av nye medlemmer, mens gamle medlemmer kommer i “bakevja”. Vi meiner det er minst like viktig å fokusere på dei som har vært medlem ei stund, slik at dei opplever å få noko igjen for medlemsskapet i NJFF og lokalforeininga. NJFFs medlemsforeiningar har kvart år ei rekke kurs, arrangement og møteplassar som passar både for nye og gamle medlemmer, men opplever at NJFF- materiell, økonomisk støtte, innhald i kampanjar mm er mest retta mot happenings der målet i hovudsak er nye medlemmer. SJFF og NJFF-Hordaland ber Landsmøtet vedta at NJFF må ha eit meir fokus på eksisterande medlemmer i åra frametter. Forbundsstyrets kommentarer: Det er viktig at medlemsmassen opplever medlemstilbudene fra lokalforeningene og forbundet sentralt som attraktivt. Ivaretagelse av medlemmenes interesser, samt etablering av attraktive medlemstilbud innenfor opplæring, aktiviteter osv. er et ansvar som alle organisasjonsledd må ivareta. Fokus på gode medlemstilbud står imidlertid ikke i et motsetningsforhold til virksomhet knyttet til markedsføring av tilbudene og verving av nye medlemmer. Det vil være opp det til enhver tid sittende Forbundsstyre å balansere innsatsområdene slik at behovene for nyrekruttering og medlemspleie/tilbud er tilfredsstillende. En utfordring i forhold til utvikling og markedsføring av gode medlemstilbud er bl.a. foreningenes |9 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID praksis m.h.t. tilbud til egne medlemmer og NJFF medlemmer utenfor egen forening. Utvikling av en mer enhetlig praksis m.h.t. medlemspriser eksempelvis på skytebaner, jegerprøvekurs og øvrige aktivitetstilbud vil antagelig for en stor del av medlemsmassen kunne oppleves som en styrking av medlemstilbudet totalt sett. Eksempelvis burde man ideelt sett som medlem av forening X også kunne motta gunstige betingelser på en del av tilbudene hos forening Y. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Det nye forbundsstyret vil i kommende landsmøteperiode prioritere innsats til utvikling og videreføring av attraktive medlemstilbud sentralt og lokalt. I dette arbeidet skal det prioriteres innsats i forhold til å etablere et mer enhetlig tilbud fra foreningene uavhengig av det enkelte medlems foreningstilknytning. Sak 9-4 Innsendt fra NJFF-Telemark HMS arbeid i lokalforeningene Styret i Skien Jeger- og Fiskerforening fremmer følgende forslag til behandling på årsmøtet i fylkeslaget: Fylkeslaget skal sørge for nødvendig bakgrunn og verktøy for å håndtere HMS – arbeidet på en best mulig og rasjonell måte for lokallagene, herunder la utarbeide en HMS-plan til bruk i lokallagene. Fylkeslaget skal søke å påvirke NJFF til å arrangere kurs for lokallagene innenfor HMS slik at lokallagene imøtekommer de lovpålagte kravene som arbeidsmiljøloven stiller. Årsmøtet 15.03.2014 vedtok etter avstemming følgende: Årsmøtet støttet forslaget fra Skien JFF og ber administrasjonen i fylkeslaget om å melde saken inn til NJFFs landsmøte 2015. Forbundsstyrets kommentarer: Arbeidsmiljølovens krav til HMS-arbeid er ikke direkte overførbart til frivillige organisasjoner uten ansatte. Lovens krav gjelder arbeidsgiver- arbeidstakerrelasjoner. Klipp fra Arbeidstilsynets nettsider: Lov av 17. juni 2005 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Arbeidsmiljøloven har som formål 10 | • å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, • å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, • å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 • å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, • å bidra til et inkluderende arbeidsliv Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i loven blir overholdt. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Relevant HMS-tematikk tilpasses og tas inn i forbundets organisasjonskurs som tilbys foreningene. Fokus legges på sikkerhet, brannvern, førstehjelp og sikkerhet ved arrangementer og aktiviteter med barn og ungdom. Sak 9-5 Innsendt fra Stord Jeger- og Fiskerforening og NJFF-Hordaland Landsmøtet 2015 må kreve null–vekst i oppdrettsnæringen frem til miljøødeleggelsene forårsaket av næringen er varig løst. Fiskeministeren Elisabeth Aspaker har varslet at regjeringen ønsker å seksdoble oppdrettsnæringa innen 2050, i henhold til anbefalinger i rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050», der veksten primært skal skje gjennom økt oppdrett av laks og regnbueørret. Ministeren har også uttalt «... vi trenger vekst. Nettopp oppdrettsnæringen bør bli en av de viktigste fremtidsnæringene for Norge». I følge rapporten kan målet nås ved at produksjonen av laks og regnbueørret øker med omlag 7 % hvert år, men samtidig skal produksjonsøkningen være miljømessig bærekraftig, hvor omsynet til miljøet skal sette rammene for hvilken produksjon en kan ha i Norge. I Hordaland oppleves stadige rømminger fra sjøbaserte oppdrettsanlegg, og erfaringer fra stormen «Nina» på Vestlandet i januar 2015 viste at en rekke anlegg havarerte grunnet uvær. Slike havari kan få svært uheldige følger for villaks- og sjøaurebestanden i Hordaland, bl.a. ved at rømt regnbueørret kan fortrenge lokale bestander og øydelegge gytegroper for villaks og sjøørret. I tillegg viser gjenfangst at rømt oppdrettsfisk sprer sykdom og lakselus til vill laksefisk, samt utvanner villaksens stedegne genetikk gjennom gyting med villfisk i anadrome vassdrag. Rømmingene etter stormen «Nina» er enkelthendelser, men statistikken til Fiskeridirektoratet over kjente rømminger viser at oppdrettsnæringen umulig kan ha kontroll på denne problematikken i de åpne sjøanleggene. Dagens bruk av åpne merder betyr at spillfôr, medisin, avlusningsmiddel og næringssalter tilføres miljøet utenfor oppdrettsanleggene, i tillegg fungerer oppdrettsfisk som befinner seg der de skal være, inne i merdene, som vertsfisk for lakselus. Med det bidrar oppdrettsfisken til å øke mengden luselarver i de frie vannmassene utenfor merdkantene. Samlet utgjør dette en reell trussel mot det biologiske mangfoldet i fjordsystemer hvor oppdrettsanlegg for laks og regnbueørret er plassert. Stord JFF og NJFF-Hordaland er svært bekymret for at en ytterligere vekst i oppdrettsnæringen vil sette våre allerede truede villaks- og sjøørretstammer i ytterligere fare, og ber om at Landsmøtet krever at regjeringen stanser veksten i oppdrettsnæringen. Veksten må stanses inntil næringen blir miljømessig bærekraftig og null-rømmingsvisjonen er oppfylt. Dette ved at alle oppdrettskonsesjoner er knyttet til enten lukkede sjø- eller landbaserte anlegg som tar vare på | 11 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID dyrevelferd og beskytter villaks- og sjøørretbestandene våre. For å nå denne målsettingen må styresmaktene gjennom, f.eks. avgifts lette og ulike støtteordninger, gjøre det mer gunstig å etablere lukkede sjø- og landbaserte anlegg, enn tradisjonelle åpne oppdrettsanlegg. Framlegg til vedtak: NJFF skal i kommende landsmøteperiode motarbeide enhver form for produksjonsvekst i oppdrettsnæringen, hvor veksten forekommer i tradisjonelle åpne oppdrettsmerder. NJFF skal bidra til å endre dagens oppdrettsregime, ved å jobbe for at fremtidige oppdrettskonsesjoner kun blir tildelt nye, miljøvennlige, rømningssikre, lukkede oppdrettsanlegg i sjø eller på land. Faktagrunnlag bak krav om 0-vekst På NJFF-Hordalands årsmøte i mars ble det vedtatt å sende inn forslaget fra Stord JFF om 0-vekst i oppdrett fram til miljøproblemene er løst/redusert. Voss JFL hadde et liknende forslag innsendt, og årsmøtet vedtok at saken fra Stord JFF sendes inn, men at faktagrunnlag utredet av Voss JFL legges som vedlegg til saken fra Stord JFF. Under følger en oppdatert versjon av innspillet fra Voss JFL, der det er gjort en del endringer pga at Stortingets næringskomité i juni offentliggjorde sin innstilling til stortingsmeldingen om bærekraftig oppdrettsvekst. Her imøtegås en del av momentene i det opprinnelige notatet fra Voss JFL, mens andre momenter utsettes i forbindelse med videre utredninger. KOMMENTARAR FRÅ VOSS JFL 1. GENERELT Me voks opp på 60-talet med ein kyst, fjordar og vassdrag som hadde eventyrlege kvalitetar for opplevingar av natur, miljø og fiske. Laks på bordet var alltid eit festmåltid, til store høgtider høyrde det røykelaks til. I løpet av nokre 10-år er nesten alt dette borte. Og me opplever dette som eit tidskille; Før og etter at oppdrettsnæringa tok til. Dei ville bestandane av laks og sjøaure har hatt ein dramatisk tilbakegang i same periode som omfattande oppdrettsaktivitetar er bygt opp langs kysten. Det er tydeleg at det er dei områda med mest oppdrett som har hatt den største tilbakegangen av villfisk. Hardangerfjorden er vel det verste eksempelet. Det er også i vårt fylke at omfattande lakseoppdrett tok til, og det er her ein finn den høgaste aktiviteten i landet. Dei fleste elvane har vore stengte for laksefiske i fleire år, og mange bestandar er truga mot utrydding. Sjølaksefiske har også vore stengt i snart 20 år. I Vosso gjekk bestanden dramatisk tilbake på slutten av 80 talet, og laksen var nesten utrydda. I «Vossoprosjektet» vert store mengder smolt lusefora, og slept med båtar forbi oppdretts-anlegga ut til den ytterste skjergarden der den går fritt til havs. Når det no kjem laks tilbake etter denne behandlinga, så er dette eit eineståande bevis på kva luseproblem som ligg i utvandringsruta til den ville laksesmolten. Det er såleis ein sterk kontrast mellom korleis næringa sjølv omtalar som “Det norske oppdrettseventyret” ...og som skal vera med å løysa hungerskrisa i verden, og korleis norske og internasjonale miljø- og naturinteresser beskriv den katastrofale situasjonen næringa har ført til. I fylgje fagfolk, er dette det største naturinngrep i norske fjordar nokonsinne. Gradering med «trafikklys» Det vert av regjeringa foreslått ei form for trafikklys-sortering, alt etter kva miljøtilstand ein finn i dei enkelte lokalitetar. Dvs at grøne anlegg kan få auka produksjon, i gul sone er ikkje miljøkrava oppfylte, og i raud sone er tilhøva for fisk og miljø i ein kriseliknande tilstand. 12 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Etter vårt syn har mesteparten av næringa og kysten vår for lenge sidan vore i raud sone. Kanskje nokre delar har vore i gul. - Og dersom næringa hadde vore under oppstart i dag, med den kunnskapen ein har , vil me anta at all produksjon hadde vore i lukka anlegg. Næringa sjølv er truleg den som hadde hatt mest nytte av dette. Miljøindikatorar og handlingsreglar Det vert foreslått eit slags overvakings system og tiltaksreglar i forhold til korleis næringa belastar dei akvatiske miljøa langs kysten vår. Dette er etter vårt syn eit typisk eksempel på ein byråkratisk tankegang for å løysa komplekse og svært problemfylte tilstandar. Kva miljøindikatorar ein skal velje, vil det vera svært stor fagleg usemje om, og det er alt no svært forskjellige syn på dette. Kva handlingsreglar ein skal nytta, for å «reparera» skadeverknader og krisetilstandar, er det også stor usemje om. Etter vårt syn er desse verkemidlane det stikk motsatte av eit «føre var» prinsipp. Ein raudlysande miljøindikator tilseier at her har noko gale skjedd (lus, røming, sjukdom osv.) Å iverksetja ein eller annan handlingsregel i ein nødsituasjon, vert såleis alt for seint for å dempa skadeverknadane. -- «Etter snar» kan ein kalla eit slikt prinsipp. 2. HOVEDPROBLEMA MED DAGENS OPNE ANLEGG Miljø og ureining Ureininga er svært samansett: Omfattande bruk av medisinar, gift og kjemikaliar for behandling av fisk og utstyr. M.a. rensing av nøter med høgt innhald av kopar. Tilslamming av for-restar og ekskrement går ureinsa rett i sjøen. Det seiest at dette tilsvarar utslepp av ureinsa kloakk frå mangfoldige mill. menneske langs heile kysten. Kjemikaliebruken råkar næringskjeder som er føde for større fisk. Dokumentasjon på store skadar på krepsdyr, reker o likn. vert råka på alle stadiar frå larve til vaksne individ. Dette er sårbart spesielt for sjøørreten, som er nesten borte i område med mykje oppdrett. Sjå eige punkt 4. E. Lusesituasjonen Frå oppstarten har dette vore næringa sitt hovedproblem – og ei særs stor ulempe for utvandrande smolt frå ville bestandar. Dette er alle, bortsett frå næringa sjølv, einige om. Lakselusa er ein parasitt med stor formeiringsevne, spesielt under gunstige værtilhøve med høg temp og lågt ferskvatn innhald. Det har vore nytta stadig sterkare kjemikaliar for avlusing. Som resultat av stadig sterkare behandlingar har lusa parallellt utvikla høgare resistens mot all kjemisk behandling. Og resistensen gjeld no så godt som langs heile kysten. I fylgje næringa sjølv kjenner ein ikkje lenger behandlingsformer som løyser problemet, og dei seier sjølve at «verktøykassa» er tom Det er eit stort paradoks at næringa sjølv har trossa alle åtvaringar frå vitskapelege hald om faren for resistensutvikling. Dei har sjølve drive fram ein lusesituasjon som i verste fall kan ta knekken på heile næringa. «Føre var – prinsippet» kan neppe knytast til luseproblema i norsk oppdrett! For dei ville bestandane vil dette vera eit problemkompleks som ein ikkje kjenner rekkevidda av. Røming av laks Etter offisielle tal rømte det i fjor ca 1,5 mill laks. I den siste vinterstormen «Nina» er dei foreløpige anslaga på rundt 100 000 laks og regnbogeaure, høgst sannsynleg mykje meir. Dei siste vekene etter stormen er det avdekka ubeskrivelege tilstandar i fjordane våre. Spesielt ille er røminga av regnbogeaure frå eit anlegg i Osterfjorden. Fisken har påviste sjukdomar, m.a. Pankrease Disease som også smittar på villfisk. Fisken var også gytemoden, dvs den går opp i vassdraga på gytevandring og øydelegg naturleg produserte gytegroper frå ville bestandar. I tillegg var den medisinert med m.a. Slice – og skal då ikkje nyttast som menneskemat. Fiskane såg ille ut med | 13 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID deformerte finnar, utan spord og fulle av sår. Ingen vil vel finna på å eta noko slikt. Denne fisken er svartelista i kategori SE – særs høg risiko. Den høyrer ikkje naturleg heime i Norge og skulle difor vore under ekstra omfattande kontroll i heilt lukka anlegg. I tillegg til å spreia sjukdom, er den som rovfisk også ein trussel mot yngel og småfisk frå ville bestandar. Frivillige mannskap og medlemer av lokale fiskeforeningar har no gjort omfattande oppfisking og oppryddingsarbeid, medan oppdrettarane har vore lite synlege med dette. Dette er nevnt som ein typisk og beskrivande episode. Den store røminga medfører totalt omfattande spredning både av sjukdomar og lus mellom anlegga og til miljøa omkring. Rømt oppdrettsfisk blandar seg også med villfisk i elvane. Dette er godt vitskapeleg dokumentert. Ein finn også genetiske spor av oppdrett i det som i dei enkelte vassdraga er vurdert som stadeigen stamfisk for kultiveringsføremål. Kontrollerte eksperiment med kryssing av oppdrett og villfisk syner redusert overlevelse, og at reduksjonen vert forsterka over fleire generasjonar me innkryssing. Røminga er altså vitskapeleg påvist svært negativ for den stadeigne villfisken i kvart enkelt vassdrag. Sjukdomar Dette har sidan oppstarten også vore problemfylt for næringa sjølv, og det har etter alt å døma hatt store skadeverknader også for ville bestandar. Alt for tette populasjonar, stress, ureina oppvekstmiljø osv er grunnlag for sjukdomsutvikling. Dei sjukdomsframkallande organismane som virus, bakteriar og parasittar vert lett overførte mellom opne anlegg, og truleg også overført til villfisk. Nyare kunnskap og forsking tyder på dette. Tilhøva for sjøauren Den beste «miljøparameteren» me har, er dessverre den trasige stoda for bestandar av sjøaure i område med mykje oppdrett. Her er dokumentert klare samanhengar. I dei fleste råka vassdraga er aurefiske forbode eller sterkt avgrensa, enkelte stader er fisken så godt som heilt borte. Sjøauren har ikkje fått slik omtanke som villaksen, som mange stader vert halden kunstig i live med kultiveringsinnsats (jfr Vossoprosjektet). Laksen dreg til fjerne oppvekst-område i havet med god næringstilgang. Auren held til i fjordane og kystområda våre – og må lida for dette. Hovedproblema for sjøauren er: Lakselusa: Dei store lusemengdene gjer i somme områder store skadar på fiskane. Det finst omfattande fagleg dokumentasjon på luseangrep på auren. Næringsgrunnlag: Store mengder lakselusmedisin (m.a. diflubenzuron) tek knekken på krepsdyrbestanda, både larver og vaksne individ. Dette er vel dokumentert gjennom eksempelvis ein rapport av IRIS Biomiljø: Me vil understeka at levande sjøaurebestandar er ein viktig trivselsfaktor i bygder og tettstadar nær ymse vassdrag. For born og unge er dette sjølve innfallsporten for fiske og naturinteresser. Me vert fattige om våre etterkomarar ikkje skal få oppleva slike verdiar. Lover og føresegner Me stiller spørsmål om forvaltinga av oppdrettsnæringa er i samsvar med fylgjande: Grunnlova § 112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» 14 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Naturmangfoldslova: § 1: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Syner også til § 4. og § 5. § 9.(føre-var-prinsippet: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» Lakselova (Lov om laksefisk og innlandsfisk mv.) § 1: «Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.» Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo Salar). Artikkel 1. Formål og virkeområde: «Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks.». Normen inneheld oppsett av grenseverdiar for kvaliteten til villaksbestandar basert på reproduksjon, haustingspotensiale og genetisk integritet. Dette kan klassifiserast i raude, gule eller grøne tilstandar. Etter vårt syn er mange norske bestandar i rød sone, hovedsakeleg pga den situasjonen oppdrettsnæringa har medført. Internasjonale avtalar: I Brundtlandkommisjonen er det opprinnelege definisjonar om bærekraft, omsyn til natur- og miljø osv. I Rio-konvensjonen har Norge eit særansvar for laksen. Me veit også at ESA (EFTA sitt overvåkingsorgan) som undersøkjer om gjeldande avtalar og reglar vert fylgt opp i EØS landa, no er i ferd med å sjå på tilhøva i norske fjordar . 3. PRODUKSJON MED LUKKA, FLYTANDE ELLER LANDBASERTE ANLEGG Nokre oppdrettsfirma har utført testanlegg og produksjon i mindre og middels stor skala. Etter foreløpige rapportar er erfaringane svært så positive. Det vert pumpa opp sjøvatn frå 25 m djupn, dvs under lusebelte og avløpsvatnet vert rensa før utslepp til omgivelsane. I grove trekk er gevinstane som fylgjande. Flytande lukka anlegg kan benytta mykje av dagens infrastruktur. Ein unngår større inngrep i kystlandskapet. Anlegga kan utførast i mange materialar, truleg kan gamle anlegg byggjast om. Konstruksjonane byr på små utfordringar med den «Offshore»- teknologien som Norge har. Produksjon i eit lusefritt miljø. Heller ingen lusespredning til omgivelsane. Fisken står i eit sirkulerande vassmiljø, noko som gjer den sterkare og meir lik villfisk. | 15 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Restar av for og fiskeavføring kan samlast opp i eige lukka renseanlegg. Ingen fare for lokal ureining og hindrar spredning av medikamentrestar i samband med sjukdoms-behandling. Tilhøve til omgivelsane vert på linje med annan industri i høve ureining. Det biologiske avfallet kan event. nyttast til kompostering og gjødsel. Betre utnytting av foret, lågare forkostnader for oppdrettar. Ein kjem nærare bærekraftig drift. Rømning kan verta sterkt redusert, dette gjev betre inntening for produsent. Ein kan også spara event individmerking av fisken. Truleg mange andre positive faktorar. Ein vinn-vinn situasjon både for næringa sjølv, og natur- og miljø langs kysten vår. Det vert i dag drive slik kommersiell produksjon i andre land. Talmateriale frå desse viser beskjedne energikostnader for pumping av vatn, og at dei totale produksjonskostnadane er konkurransedyktige i høve dagens teknologi. Sjølv med ein viss kostnadsauke for ein slik produksjon, så vil truleg markedet akseptera dette. Auka bevisstheit hjå folk i dag om kosthald, helse, milø- og naturverdiar tilseier dette. Folk betalar meir for tryggare mat. Viktige positive steg er faktisk alt tekne i denne retninga. Me syner her til utgreiinga «Laks på land» om landbasert matfiskoppdrett som er utarbeida av ei arbeidsgruppe i oppdrag frå Nærings- og fiskeridep, frå januar 2015. Det vert vist til internasjonal utvikling av ny resirkuleringsteknologi RAS (Recirculating Aquaculture Systems). Det vert hevda at med landbaserte RAS-anlegg der ein i prinsippet kan ha full kontroll med vanntilførsel og utslepp, vil løysa problema med utslepp av organiske materiale, lakselus, spreiing av sjukdomar, giftige algar, maneter, røming av fisk osv. Denne teknologien er no i ferd med å verta vidareutvikla i mange land. Det er viktig også for heile næringslivet vårt at me vert med på dette. Syner til omtale i rapporten: »Hvis norske myndigheter i så tilfelle ikke har lagt til rette for at slik virksomhet kunne utvikles og drives i Norge, vil dette representere en tapt mulighet for norsk næringsliv. Ved å legge til rette også for landbasert matfiskoppdrett i Norge slik som arbeids- gruppen foreslår, bedres denne muligheten for næringsutvikling». Me vil også understreka at Norge har spesielle føresetnader for å verta leiande på verdmarknaden: Betre offshore-teknologi enn dei fleste (frå olje- og oppdrettsrelaterte aktivitetar) samt at heile naturgrunnlaget langs kysten vår er som skapt for dette! Omlegginga vil kosta betydelege investeringar, som dog vil vera svært lønsame på lengre sikt. Næringa sjølv er godt utsyrt med økonomiske musklar, syner til Høyringsnotatet pkt 3, Mål med meldingen: «Sammenlignet med andre næringer viser sjømatnæringen, og havbruksnæringen spesielt, en verdiskapning pr årsverk som er godt over gjennomsnittet i Fastlands-Norge». I tillegg bør det offentlege vera med å tilretteleggja for gjennomføringa. 4. KONKLUSJON Me ynskjer at det no vert kraftige gjennomført omfattande miljøtiltak for næringa, nye konsesjonar kun til lukka anlegg, at og gamle anlegg skal lukkast innan 2020. Me meiner at all produksjon, både eksisterande og ny, skal vera i lukka, kontrollerte anlegg. Me er i prinsippet glade for at me har ein slik oppdrettskompetanse, og at me kan nytta våre fjordar til ein slik produksjon. Men me meiner at no må politikarane ta ansvar og stilla krav for den nødvendige omstruktureringa. Det kan vurderast subsidiar, driftsfordelar osv. for å påskunda denne omlegginga. Det bør også setjast tidsfristar for gjennomføringa. 16 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Kjeldemateriale: Div tilgjengeleg informasjon frå Internett. Div høyringsuttalar for Høyringsnotatet. Spesielle dokument: Fiskeridep. Høyringsnotat – melding til Stortinget om vekst… «Laks på land» - En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett…» Foredraga på Hardangerfjordseminar nov 2014 og Levande fjord – levande kyst – seminar jan 2015. Forbundsstyrets kommentarer Enhver næring må drive miljømessig bærekraftig. Oppdrettsnæringen er i så måte intet unntak. Forbundsstyret konstaterer at oppdrettsnæringen i dag ikke oppfyller kravet om miljømessig bærekraftig drift, hovedsakelig på grunn av utfordringene knyttet til lakselus og rømming. Forbundsstyret slutter seg til situasjonsbekrivelsen i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland. Når det gjelder lakselus er situasjonen dramatisk langs deler av kysten, med de konsekvenser dette får for de ville laksefiskene. Mattilsynet bruker alle tilgjengelige virkemidler, resistensutviklingen er faretruende, sjøørretten er i ferd med å forsvinne i de hardest rammede områdene og det høstbare overskuddet er i ferd med å forsvinne i flere viktige laksevassdrag. Stortingets behandling av havbruksmeldingen fra Nærings- og Fiskeridepartementet (Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett) viser at fokus på tilrettelegging for videre vekst i oppdrettsnæringen er betydelig også blant politikerne. Næringens betydning for norsk økonomi og sysselsetting vektlegges av Stortingets Næringskomite. Det er forståelse for næringens miljøutfordringer, og komiteen sier i sin innstilling at dersom det skal tillates vekst i produksjonen i oppdrettsnæringen, er det avgjørende at veksten er miljømessig bærekraftig. Komiteen sier også at norsk havbrukspolitikk fortsatt skal baseres på de naturgitte fortrinnene som norskekysten gir, samtidig som flertallet i komiteen legger til grunn at visjonene i bærekraftstrategien (Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring), som kom i 2009, fortsatt skal legges til grunn. Forbundsstyret vil understreke betydningen av at NJFF legger trykk på regjeringens oppfølging av havbruksmeldingen, og fortsetter sitt arbeid for å sikre en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Forbundsstyret støtter intensjonene i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland. NJFF skal fortsatt stå på kravet om at en miljømessig bærekraftig havbruksnæring er en forutsetning for videre vekst. Forbundsstyret legger vekt på at utvikling av ny teknologi innenfor havbruksnæringen må være et prioritert satsingsområde i årene som kommer. Dagens åpne merdeteknologi vil ikke kunne løse de miljøutfordringene som næringen står overfor. Forbundsstyret vil uttrykke bekymring for at presset for rask vekst er langt sterkere enn framdriften på utviklingen av nye teknologiske løsninger som skal sikre miljømessig bærekraft. Det er viktig at NJFF bidrar med en klar stemme for å forhindre at det åpnes for vekst før miljøutfordringene er løst. I dag synes en overgang til lukkede løsninger å være det mest nærliggende valget for å oppfylle kravet om en miljømessig bærekraftig næring. Havbruksmeldingen legger også opp til å stimulere til økt fokus på landbasert oppdrett, noe forbundsstyret ser som positivt. Samtidig finner forbundsstyret det viktig at NJFF ikke låser seg til definerte teknologiske løsninger. Det skjer nå mye innenfor teknologiutvikling, og NJFF bør være åpen for at det også kan komme andre løsninger enn lukkede anlegg i sjø eller på land som kan løse utfordringene med lakselus og rømming og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. For å kunne framstå som en dynamisk og offensiv pådriver for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, er det viktig at organisasjonen ikke låser seg til valg av definerte teknologiske løsninger ut fra dagens situasjon. Målet er å løse næringens miljøutfordringer og sikre en bærekraftig forvaltning av våre ville laksefisker. Valg av teknologi for å nå disse målene er ikke avgjørende. Det som forbundsstyret finner grunnleggende viktig, er at det er myndighetene som fastsetter miljøkravene og rammebetingelsene for havbruksnæringen. Det kan ikke være opp til næringen selv å definere disse. | 17 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Forbundsstyret vil understreke at det er viktig at NJFF har et langsiktig perspektiv med sitt arbeid for å sikre at havbruksnæringen drives miljømessig bærekraftig og ikke ha en negativ påvirkning på de ville laksefiskene. Dessverre er det ikke realistisk at denne målsettingen er nådd i løpet av kommende landsmøteperiode. Et landsmøtevedtak bør derfor ha en lengre horisont enn de tre neste årene. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF støtter intensjonene i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland. NJFF krever at havbruksnæringen løser sine miljøutfordringer, herunder lakselus og rømming, og forutsetter at næringen er miljømessig bærekraftig før det åpnes for videre vekst. Fremtidige oppdrettskonsesjoner skal kun tildeles til lukkede anlegg på sjø eller land eller anlegg basert på annen teknologi som ivaretar hensynet til de ville laksefiskene og bidrar til å oppfylle visjonene i Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Sak 9-6 Innsendt fra NJFF-Møre og Romsdal og Stjørdal JFF «Fang og slipp» Følgende har sendt inn forslag om fang og slipp av anadrom laksefisk: • NJFF-Møre og Romsdal • Stjørdal JFF Forslag fra NJFF-Møre og Romsdal Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: «Det skal ikke benyttes «fang og slipp» i forvaltninga av anadrom laksefisk. I de vassdrag hvor fiske etter anadrom laksefisk er regulert skal reguleringa skje med kvoter hvor fangstkvoten defineres slik: Døgn-, uke- eller sesongkvote: det antall fisk en person kan fiske i løpet av et fiskedøgn, uke eller sesong. Utsatt fisk regnes som en del av kvoten. Kvoter skal være tilpasset elvene i den forstand at de kan nå de oppsatte gytebestandsmål. Det skal stå fritt for de som ønsker det å sette ut sin fisk.» Begrunnelse Årsmøtet 2015 i NJFF Møre og Romsdal vedtok at det skulle sendes inn en sak til landsmøtet 2015 ang. fang og slipp. Flere medlemmer og lokalforeninger har gitt uttrykk for at vedtak gjort på landsmøtet 2009 i Bodø ang. «fang og slipp» er blitt vannet ut, og har ikke gitt det resultatet som ønsket den gang. Landsmøtet 2009 vedtok følgende formulering i handlingsprogrammet: 18 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 NJFF vil videreføre arbeidet med spørsmålene rundt fang og slipp gjennom - å sikre at hensynet til fiskebestandene går foran hensynet til kommersielle interesser - løpende oppfølging og utvikling av kunnskapsgrunnlaget - - - å sikre et variert tilbud til ulike grupper fiskere i vassdrag der fang og slipp benyttes å utvikle gode rammer for bruk av fang og slipp som virkemiddel i en nyansert og faglig forsvarlig fiskeforvaltning å arbeide for at fang og slipp ikke skal benyttes som generelt forvaltningstiltak i fiske etter anadrome laksefisk. I tillegg har forbundsstyret i møte 26.januar 2010 presisert følgende: Landsmøtets vedtak om fang og slipp innebærer at det er lagt opp til en strengere ramme for praktisering av fang og slipp for fiske etter anadrome laksefisk. Når det gjelder fiske etter anadrome laksefisk, vil forbundsstyret legge til grunn at man her skal arbeide for at fang og slipp kun benyttes i forhold til å rette fisket mot uttak av fisk av definert art, størrelse eller kjønn. Det skal ikke åpnes for bruk av gjenutsetting av anadrome laksefisk for å forlenge fisket utover dette. Denne presiseringen er ikke i tråd med vedtaket på landsmøtet i 2009! Vi opplever nå at fang og slipp i større og større grad benyttes som en del av forvaltninga av anadrome fiskeslag, også av forvaltningen. Utviklingen de siste årene, spesielt i de største elvene, er at restriksjonene på laksefisket er blitt så strenge at en ikke lenger kan bruke høstingsprinsippet som grunnlag for fisket som gjennomføres. I dag blir det i stor grad benyttet retta fiske mot både størrelse og kjønn, i tillegg til strenge kvoter, og dermed er fang og slipp blitt en obligatorisk del av fisket. I enkelte vassdrag skal all fisk under en viss størrelse, samt all hunfisk, settes ut igjen. Enkelte elveeiere bruker bevisst «fang og slipp» som fangstmetoden som gjelder i elva. Dette er ikke i tråd med NJFFs landsmøtevedtak fra 2009 som sier at «fang og slipp» ikke skal brukes som et middel i forvaltningen. NJFF Møre og Romsdal ønsker å legge fram et forslag om at «tatt fisk er fanget fisk», noe som vil si at utsatt fisk skal gå av samme fastsatte kvote i vassdrag der fisket er regulert med kvoter! Strenge kvoter, begrensede fisketider og begrenset redskapsbruk skaper et misforhold mellom høstingsfiskeren og nytelsesfiskeren gjennom økt bruk av fang og slipp. Dette gir seg utslag i økning av konfliktnivået mellom de to gruppene fiskere og skaper unødig støy ved elva. I det lange løp vil dette redusere rekrutteringen til laksefiske. I år har vi også sett at i vassdrag der fang og slipp er en vesentlig del av fisket er det vanskelig å selge fiskekort og elveeierne opplever inntektsnedgang. Til slutt vil vi bare presisere NJFFs verdigrunnlag der høstingsprinsippet står sterkt! Vi skal høste av et bærekraftig overskudd! | 19 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Forslag til vedtak: «Det skal ikke benyttes «fang og slipp» i forvaltninga av anadrom laksefisk. I de vassdrag hvor fiske etter anadrom laksefisk er regulert skal reguleringa skje med kvoter hvor fangstkvoten defineres slik: Døgn-, uke- eller sesongkvote: det antall fisk en person kan fiske i løpet av et fiskedøgn, uke eller sesong. Utsatt fisk regnes som en del av kvoten. Kvoter skal være tilpasset elvene i den forstand at de kan nå de oppsatte gytebestandsmål. Det skal stå fritt for de som ønsker det å sette ut sin fisk.» Forslag fra Stjørdal Jeger- og Fiskerforening NJFF støtter fang og slipp som et rettet fiske for å spare verdifulle individer og for å begrense det totale uttaket. Fang og slipp skal ikke praktiseres for å fortsette fiske på bestander som ikke tåler beskatning. NJFF skal ha en konstruktiv tilnærming til fang og slipp og ikke innta standpunkter som gjør oss til en irrelevant samarbeidspartner i lakseelvene. Begrunnelse Fang og slipp er en del av fiskeforvaltningen verden over Uansett hva vi måtte mene om fang og slipp så har dette kommet for å bli. Fang og slipp praktiseres under fiske over hele verden og vil være en del av norsk fiskeforvaltning også i fremtiden. Skal NJFF være en relevant organisasjon i diskusjon om forvaltning og praktisering av fiske, må vi ikke gjøre oss til en irrelevant diskusjonspartner gjennom å innta absolutte standpunkter. Fisken overlever gjenutsetting Det er omfattende forskningsmessig dokumentasjon på at fisk overlever gjenutsetting. Riktig utført kan overlevelse etter gjenutsetting være så godt som 100 prosent. Fang og slipp gir mer gytefisk I en situasjon med rekordlavt innsig av laks til norskekysten har de fleste elvene lyktes i å nå gytebestandsmålet – i enkelte elver har endog mengden gytefisk om høsten økt. Dette skyldes redusert lokalt uttak i elvene. I løpet av kort tid har andelen fang og slipp økt fra nært null til rundt 50 prosent. Fang og slipp opprettholder interessen for laksefiske I mange elver har det beskattbare overskuddet blitt betydelig redusert de siste årene. Påbudt fang og slipp av for eksempel fisk over en bestemt størrelse eller fredning av hunfisken i deler av sesongen gjør at fiskerforeninger og rettighetshavere kan opprettholde et tilbud om fiske selv om det totale uttaket blir mindre. Alternativet, å stenge elva, er skadelig for både fiskerforeninger og lokal lakseforvaltning. Likeledes vil strenge begrensninger på fang og slipp i kombinasjon med lave kvoter i praksis gjøre laksefiske uinteressant. Fiskeregler må være praktisk håndterbare og ikke forhindre rekruttering Sportsfiskeren er laksens beste venn. Det beste argumentet for å ta vare på villaksen er at laksefiske drives av barn, ungdom og er en del av den lokale kulturen. Hvis laksefiske blir en rikmannssport, vil det brede engasjementet for å ta vare på laksen forsvinne. Derfor er rekruttering viktig. Kompliserte fiskeregler hindrer rekruttering. Fang og slipp skal kun drives som et rettet fiske fisk av definert art, størrelse eller kjønn og da helst i en del av sesongen slik at man i praksis kan velge om man vil praktisere fang og slipp eller ikke. 20 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Hvis fiskebestanden lokalt ikke tåler beskatning skal det heller ikke drives fang og slipp Hvis det beskattbare overskuddet i en elv er svært lite eller null må elva heller stenges i hele eller i deler av sesongen. Fang og slipp innebærer en viss dødelighet og er således uforenelig med null beskatning. Forslag til vedtak: NJFF støtter fang og slipp som et rettet fiske for å spare verdifulle individer og for å begrense det totale uttaket. Fang og slipp skal ikke praktiseres for å fortsette fiske på bestander som ikke tåler beskatning. NJFF skal ha en konstruktiv tilnærming til fang og slipp og ikke innta standpunkter som gjør oss til en irrelevant samarbeidspartner i lakseelvene. Forbundsstyrets kommentarer Diskusjoner omkring bruk av fang og slipp vekker et betydelig engasjement i vår organisasjon, og preges ofte av sterke meninger og synspunkter fra ulike ståsted. Dette var også tilfellet da landsmøtet i 2009 behandlet temaet og sluttet seg til et forslag fremmet av NJFF-Møre og Romsdal (gjengitt i dette forslaget fra samme fylkeslag). Etter landsmøtet i 2009, fant forbundsstyret det nødvendig å presisere landsmøtets vedtak noe nærmere. Forbundsstyrets presiseringsvedtak framgår også av innsendte forslag fra NJFF-Møre og Romsdal. Forbundsstyrets oppfatning er at denne presiseringen er i tråd med vedtaket som landsmøtet fattet i 2009. Presiseringen var nødvendig for å operasjonalisere landsmøtets vedtak slik at organisasjonen hadde et utgangspunkt for å håndtere de konkrete situasjonene og diskusjonene som oppstod og fremdeles oppstår i forbindelse med reguleringer av fisket i de enkelte vassdragene og hvordan dette bør praktiseres. Forbundsstyret oppfatter at diskusjonen i NJFF omkring fang og slipp i dag i stor grad er en diskusjon om hvordan dette skal praktiseres for anadrome laksefisker. Siden landsmøtet fattet sitt vedtak i 2009 har situasjonen for de anadrome laksefiskene forverret seg for store områder langs kysten. Flere vassdrag har utfordringer med å nå gytebestandsmålene og produserer et svært lite eller tilnærmet ikke et høstbart overskudd. Når vassdraget ikke lenger produserer et høstbart overskudd, vil forbundsstyret understreke at NJFF hele tiden har vært klare på at fisket må opphøre. Som det framgår av forslaget fra Stjørdal JFF er det en sammenheng mellom interessen for å ta vare på de ville laksefiskene og muligheten for å kunne delta i fisket etter disse artene. Forbundsstyret har stor respekt for at det er ulike ståsteder og synspunkter på disse spørsmålene. Hver og en må få ha sitt ståsted og respekteres for det. Samtidig er det viktig at vi som organisasjon også hele tiden må finne fram til god balanse mellom hensynet til våre høstingstradisjoner med jakt og fiske som kulturbærere, og en videreutvikling av våre jakt- og fisketradisjoner som også tar opp i seg den generelle samfunnsutviklingen. Ofte framstilles debattene om fang og slipp som om dette handler om at man enten driver med fang og slipp eller så gjør man det ikke. Forbundsstyret oppfatter at realitetene er langt mer nyansert, og at for det store flertallet av sportsfiskere så ligger det å kunne høste som ett av flere viktige elementer for å utøve sportsfiske. Forbundsstyret ser det som viktig at NJFF har et dynamisk syn på disse spørsmålene og viser en evne til å foreta en god balansegang. Forbundsstyret mener det er mulig å kombinere de ulike hensynene slik at vi framstår som en aktør som kan påvirke utviklingen. I dag konstaterer mange at NJFF er i ferd med å marginalisere seg selv i debatten omkring fang og slipp. Dette er det viktig at organisasjonen tar tak i. Det innebærer ikke at vi skal fjerne oss fra vårt grunnfjell, men at NJFF må klare å ha en mer offensiv og tidsriktig tilnærming til debatten. Organisasjonen må klare å videreføre våre tradisjoner på en måte som også er tilpasset samfunnsutviklingen. Forbundsstyret oppfatter at den politikken som NJFF ligger på i dag, det vil si vedtaket fra landsmøtet i 2009 og forbundsstyrets presiseringer av dette vedtaket, er en plattform som | 21 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID balanserer de ulike hensynene på en god måte. Forbundsstyret støtter intensjonene i forslaget fra Stjørdal JFF, men finner det mest hensiktsmessig med et noe kortere vedtak. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF støtter fang og slipp som et rettet fiske for å spare verdifulle individer og for å begrense det totale uttaket. Fang og slipp skal ikke praktiseres for å fortsette fiske på bestander som ikke tåler beskatning. Sak 9-7 Innsendt av Hedrum JFF, NJFF-Østfold, Oppegård JFF, NJFF-Akershus, NJFF-Hedmark, NJFF-Oppland. Alle forslag vedrører ulveforvaltning. Ulveforvaltning Forslag fra Hedrum JFF: Årsmøtesak 1. Forslag til landsmøte (fra Hedrum JFF): Forslag til ny formulering i NJFF handlingsprogram 2016 - 2019, Rovdyrpolitikk. Ivaretagelse av naturgrunnlag. NJFF skal: Påvirke beslutningstagere slik at også jakt- og jegerinteressene blir ivaretatt, deriblant å arbeide for at det i Norge ikke skal være ynglende ulv. NJFF Vestfold har gitt sin tilslutning til forslaget på årsmøtet 18.3.15. 22 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forslag fra NJFF-Østfold: Landsmøteforslag fra NJFF Østfold (vedtatt på årsmøte 14-3-15): Jakten og ulveforvaltningen. FORSLAG: Jakten og ulveforvaltningen Jakt- og jegerinteressene berøres i sterk grad av ulvens tilstedeværelse. Mulighetene for å videreføre jakttradisjoner med bruk av løshund og drivende hunder har blitt sterkt redusert i områdene med fast bestand av ulv. Med erfaringsbakgrunn fra ulveforvaltningen siden siste Stortingsmelding om rovvilt ble behandlet i 2004 ønsker ikke NJFF Østfold at det skal være et politisk mål å ha fast ulvestamme i Norge. Vi innser imidlertid at det ikke er en realistisk politikk i den nære fremtid. NJFF må • påvirke rovviltforvaltningen slik at også jakt- og jegerinteressene blir ivaretatt, og får en mer sentral rolle i avveiningen og gjennomføringen av rovviltpolitikken • arbeide for at bestandsmålet for ulv maksimalt settes til 2 – 3 familiegrupper når grenseflokkene er medregnet • • • • • sørge for at det legges til rette for økt lokal medvirkning i bestandsregistreringer og at forvaltningen gis en bedre lokal forankring arbeide for å oppheve forvaltningssonen for ulv arbeide for at oppdretter og eier av jakthund sikres tilgang til terreng for trening og utvikling av jakthund uten risiko for at ulv angriper og dreper hunden. ivareta de særnorske jakthundraser, og vie de og deres bruk stor oppmerksomhet slik at disse ikke risikerer utryddelse. ha fokus på opplæring og tilrettelegging for å sikre en effektiv lisens- og kvotefelling Forslag fra Oppegård JFF: NJFF Handlingsprogram 2015 – 2019, Rovdyrpolitikk NJFF skal i 2015 holde sitt 21. ordinære landsmøte og behandle bl. a. nytt handlingsprogram. I gjeldende handlingsprogram finner vi følgende rovdyrpolicy: Ivaretagelse av naturgrunnlaget. NJFF skal: • Påvirke rovviltforvaltningen slik at også jakt- og jegerinteressene blir ivaretatt, deriblant arbeide for at grenseflokker av ulv som oppholder seg mer enn 50 % i Norge defineres som norske familiegrupper | 23 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID • Arbeide for at bestandsmålet for ulv maksimalt settes til 2 – 3 familiegrupper når grenseflokkene er medregnet At det skal legges til rette for økt lokal medvirkning i bestandsregistreringer • • • Arbeide for å oppheve forvaltningssonen for ulv Ha fokus på opplæring og tilrettelegging for å sikre en effektiv lisens- og kvotefelling Gjennom denne formulering sier NJFF ja til ynglende ulv i Norge. Dette harmonerer ikke med ivaretakelse av jegerinteressene for jegerne med hund. Med aksept av ynglende ulv blir store deler av jaktområdene i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark uegnet for trening og jakt med nevnte hundetyper. I disse fylkene bor 26 % av landets aktive jegere i følge Jegerregisteret. Vi ser nå tilfeller av ulvedrap på jakthunder i andre fylker etter hvert som rovdyret sprer seg i landet, og verre blir det om ulvesonen oppheves. Det å avle opp og trene opp en god jakthund krever som kjent tilgang til risikofritt hjemmeterreng. Når man så aksepterer ynglende ulv i utmarka vil hundeholdere etter hvert innstille sin aktivitet. Dette må NJFF ta inn over seg og gjøre noe med. Et annet moment som spiller inn er at NKK varsler at flere særnorske raser er utrydningstruet. Dette gjelder harehundene Dunker, Haldenstøver og Hygenhund. I tillegg kommer Norsk Elghund sort. Her bør også NJFF ta ansvar. Vi leser i dagpressen at man er bekymret for rekrutteringen til jegerstanden, jegerstanden forgubbes sies det. Med en stadig synkende aktivitet fra etablerte jegere med hund, og en vedvarende risiko for at jakthund angripes og drepes av ulv under trening eller jakt vil det naturlig bli en svikt i rekrutteringen til løshundjakten. Siden registreringen startet i 1995 er det Miljødirektoratets Rovbase registrert (pr. i dag) 114 hunder angrepet av ulv, de fleste under jaktsituasjon. 95 er drept på stedet, 4 var så hardt skadd at de måtte avlives mens de siste 15 ble behandlet og beholdt livet. Disse siste er det tvilsomt om rent mentalt vil bli aktive jakthunder igjen. Jeg ber årsmøtet i Oppegård JFF fremme forslag via fylkeslaget frem til landsmøtet om følgende formulering i nytt handlingsprogram for NJFF når det gjelder ulv: Ivaretakelse av naturgrunnlaget. NJFF skal: Påvirke beslutningstakere slik at også jakt- og jegerinteressene blir ivaretatt, deriblant å arbeide for at det i Norge ikke aksepteres ynglende ulv. Forslag fra NJFF-Akershus: Endret forvaltningsregime for ulv De senere årenes forvaltning av ulv i norsk natur har skapt store og vedvarende problemer innenfor en rekke områder. Bønder, reindriftsamer, jegere, hundeiere og ikke minst befolkningen innenfor ulvesonen opplever at tilstedeværelse av ulv i deres nærområder reduserer livskvaliteten og påvirker muligheten til å videreføre viktige bosettingsmessige forutsetninger og berører innbyggernes tradisjonsrike interesser på en svært uheldig måte. 24 | Der ulven holder til er mange innbyggeres trivsel og livskvalitet redusert. Usikkerheten mange føler ved å ha ulven tett innpå seg er alvorlig, enten man bor i søndre deler av Hedmark, sogner LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 til Østmarka eller områder lenger øst i Akershus eller bor i grensestrøkene i Østfold. Innenfor ulvesonen er jegernes interesser sterkt berørt ved stedvis svært reduserte hjorteviltbestander og generelt meget vanskelige forhold for både trening og jakt med hund. Nær 25% av landets jegere bor innenfor dagens ulvesone, så det er følgelig ikke slik at dette bare berører noen få - det berører mange. Mange mener at dagens forvaltningsregime er urettferdig og at byrdene ved å ha ulv er urimelig skjevdelt i befolkningen. For noen kan det lede til at deres alminnelige rettsoppfatning og respekt for lov og rett på området svekkes, og risikoen for at enkeltpersoner begår lovbrudd kan øke. For norske jegere er det avgjørende viktig at man har befolkningens tillit for å kunne utøve jakt og fiske på en respektert, bærekraftig og tradisjonell måte. Dagens forvaltningsregime oppleves slik at jegernes interesser er satt til side. Det kan ikke være riktig, og dette er en viktig grunn til at urimelighetene i dagens ulveforvaltning må korrigeres. Ulveforvaltningen må baseres på en fordeling av byrdene. Når folk innenfor ulvesonen rammes av storsamfunnets ønske om å ha ulv i Norge, må det treffes tiltak for å gjøre belastningen minst mulig. Derfor må ulvesonen oppheves og det må åpnes for bestandsregulering av ulv i hele ulvens utbredelsesområde med lik jakttid i hele landet. Forvaltningens vedtak om fellingskvoter må legges til grunn for antall dyr som skal felles. Det er grunn til å være bekymret for rekrutteringen til jegerstanden. Den betydelige risikoen for at jakthund angripes og drepes av ulv under trening eller jakt fører til en stadig synkende aktivitet fra etablerte jegere med hund. Det er dermed ikke unaturlig med en svikt i rekrutteringen. Miljødirektoratets oversikt viser at 115 jakthunder er skadet eller drept av ulv de siste 20 årene. Det å avle og trene opp en god jakthund krever tilgang til risikofritt hjemmeterreng. Det er spesielt innenfor dagens ulvesone at jakt med drivende hund har lange tradisjoner. Ulvens tilstedeværelse i disse områdene har ført til at flere særnorske raser etter hvert står i fare for å bli utryddet. I flg. NKK gjelder dette bl.a. rasene Dunker, Haldenstøver og Hygenhund. Landsmøtet i 2012 vedtok en formulering der NJFF sier ja til ynglende ulv i Norge. Bakgrunnen for dette var bl.a. den realpolitiske virkelighet der Rovviltforlikene i 2004 og 2011 slår fast at ulven skal ha sin plass i norsk natur. Det er viktig å få frem at denne politikken og de seneste ti årenes forvaltning har skapet et vedvarende høyt konfliktnivå og ikke ivaretar jegernes interesser i tilstrekkelig grad. Det er også etter vår mening feil at ulven er en utrydningstruet art, eller at faunabalansen er avhengig av denne predatoren. Ulven vi har i Norge har derfor ikke behov for den beskyttelsen som Bern-konvensjonen gir. NJFF Akershus ber derfor landsmøtet i 2015 ta stilling til følgende forslag: 1. NJFFs holdning til ulv: Det vedvarende høye konfliktnivået og meget dyrekjøpte erfaringer med ulv i norsk natur har ført til at NJFF ønsker et bestandsmål på et minimumsnivå, med grenseflokkene inkludert og uten årlige ynglinger. | 25 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID 2. Nytt handlingsprogram Ivaretakelse av naturgrunnlaget. NJFF skal: • Arbeide for at bestandsmålet for ulv maksimalt settes til 2 – 3 familiegrupper. • Påvirke rovviltforvaltningen slik at jakt- og jegerinteressene blir bedre ivaretatt, deriblant arbeide for at grenseflokker av ulv som oppholder seg mer enn 50 % i Norge teller med i det norske bestandsmålet. • Arbeide for å oppheve forvaltningssonen for ulv. • • Arbeide for at det legges til rette for økt lokal medvirkning i bestandsregistreringer. Ha fokus på opplæring og tilrettelegging for å sikre en effektiv lisens- og kvotefelling også innenfor forvaltningssonen. • At oppdretter og eier av jakthund sikres tilgang til terreng for trening og utvikling av jakthund uten risiko for at ulv angriper og dreper hunden. • Ivaretakelse av jakthundrasene. NJFF skal arbeide for: At ivaretakelse av særnorske jakthundraser vies stor oppmerksomhet slik at disse ikke risikerer utryddelse. Forslag fra NJFF-Oppland: Forslag til forbundets landsmøte 2015 NJFF Oppland fremmer følgende forslag til behandling på forbundets landsmøte i Haugesund 13.-15. november 2015 (behandlet på fylkeslagets årsmøte på Biri 21. mars 2015): Forvaltning av store rovdyr Forslag: NJFF Oppland viser til landsmøtets vedtak i 2012 om ulveforvaltning, ulvesone og bestandsmål, og fremmer følgende forslag: 1. NJFF må prioritere ulvesaken høyere, og ta en mer synlig rolle i den offentlige debatten. 2. 3. 26 | NJFF må styrke sin fagkompetanse på rovviltområdet, og ansette en egen fagkonsulent med dette som arbeidsfelt. NJFF må søke samarbeid med andre landsdekkende organisasjoner for å styrke muligheten for politisk påvirkning. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Begrunnelse Et vedvarende høyt konfliktnivå og meget dyrkjøpte erfaringer med ulv i norsk natur, har ført til at NJFF bør ha som sitt standpunkt at vi ikke ønsker ynglende ulv i Norge. Vi konstaterer imidlertid at det så langt ikke har vært aktuell politikk. Av den grunn mener vi en fornuftig strategi vil være å jobbe videre mot NJFF sitt landsmøtevedtak fra 2012. Rovdyrsaken begrenser våre medlemmers mulighet til å utøve hundejakt og forringer hjorteviltbestandene. Felling, også når jakt foregår i lovlige former, medfører store psykososiale belastninger. Sett også i sammenheng med at våre medlemmer/jegere også er grunneiere/ gårdbrukere som blir berørt i alle faser. Derfor mener vi at denne saken må få høy prioritet. Det må søkes samarbeid med andre organisasjoner for å få bedre gjennomslag ved politiske beslutninger. Skal vi vinne fram må det settes et helhetlig og bredere fokus som samler de interessene som ønsker færre ulver og en annen ulveforvaltning i Norge. Konfliktnivået må reduseres med hensyn til jakt og beitenæring, og tryggheten til folk som lever i områder med ulv. Forslag fra NJFF-Hedmark: Ulveforvaltning: Et vedvarende høyt konfliktnivå og meget dyrekjøpte erfaringer med ulv i norsk natur, har ført til at NJFF har som sitt standpunkt at vi ikke ønsker ynglende ulv i Norge. Vi konstaterer imidlertid at det så langt ikke har vært aktuell politikk. Av den grunn mener vi en fornuftig strategi vil være å jobbe videre med Norges Jeger og Fiskerforbund sitt landsmøtevedtak fra 2012. «NJFF skal arbeide for en opphevelse av forvaltningssonen for ulv. Innenfor en ramme av maksimalt 2 – 3 familiegrupper av ulv inkludert den norske andelen av grenseflokkene, skal det vektlegges en aktiv forvaltning med byrdefordeling og muligheter for lisensfelling i hele ulvens utbredelsesområde» Rovdyrsaken begrenser våre medlemmers mulighet til å utøve jakt med løs hund, og forringer våre hjorteviltbestander. Derfor mener vi at NJFF skal søke samarbeid med andre interesseorganisasjoner, saken må få høyere prioritet hvor det må vurderes mulighet for å ansette egen fagkonsulent på rovdyrsak i NJFF. Forbundsstyrets kommentarer Forvaltning av ulv Forvaltning av store rovdyr har vært et tema som har blitt diskutert og behandlet på en rekke påfølgende landsmøter i organisasjonen. Forvaltning av ulv er en politisk vanskelig sak, med et høyt konfliktnivå. En situasjon som ikke ble bedre da Regjeringen ikke kom tilbake til Stortinget med en sak om nye bestandsmål for ulv der også grenseflokkene skulle inngå, innenfor tidsfristen satt av Stortinget. Forbundsstyret har diskutert rovdyrforvaltningen generelt og ulveforvaltningen spesielt, en rekke ganger i landsmøteperioden, for å følge opp tidligere landsmøtevedtak for å legge til rette for en forvaltning som ivaretar jakt-, jeger- og viltinteressene. Flere av de innsendte forslagene om ulveforvaltning trekker fram utfordringene med ulven. Det er godt dokumentert at mange som lever i områder med ulv opplever dette som utfordrende og konfliktfylt, noe som for mange resulterer i redusert livskvalitet. Særlig hardt rammes de rike tradisjonene for bruk av løs hund til jakt. I deler av områdene innenfor ulvesonen opplever mange også reduserte tilbud om jaktmuligheter. Ulvesonen er også avsatt til yngleområde for andre store | 27 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID rovdyr, spesielt i Hedmark, noe som forsterker følelsen av å bo i et reservat, og bidrar til at den totale rovviltbelastningen blir stor. Dette forsterkes ved at det så langt ikke har vært åpnet for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen. Mange opplever at de må bære store deler av belastningen av den nasjonale ulvepolitikken alene. Stortinget ba i 2011 om at om regjeringen kom tilbake til Stortinget med en sak om nye bestandsmål for ulv der også grenseflokkene skulle inngå innen 2013. Forholdet til grenseflokkene skulle avklares med svenske myndigheter som grunnlag for fastsettelse av nye bestandsmål. Behandlingen av denne saken har trukket ut, men regjeringen har nå varslet at saken vil fremmes for Stortinget denne høsten. Det har vært nedlagt en betydelig innsats fra NJFF, i samarbeid med våre fylkeslag i ulvesonen, for å påvirke departement, regjering og Stortinget. Gjeldende landsmøtevedtak innebærer en betydelig reduksjon i ulvebestanden i forhold til hva som er tilfellet i dag. Spesielt viktig vil det være at hele familiegrupper av ulv kan tas ut, og at ulv kan jaktes i hele utbredelsesområdet. Dette er et viktig element for å oppnå en nødvendig byrdefordeling og for å kunne redusere den totale rovviltbelastningen i områder med både ulv og andre store rovdyr. NJFF mener også at det må bli enklere å utstede tillatelser til skadefelling av ulv som har spesialisert seg på å ta jakthunder, og hensynet til jakthundene må også vektlegges ved fastsettelse av kvoter for lisensfelling. Forbundsstyret har tro på at NJFF langt på vei skal kunne få politisk gjennomslag for vårt syn i Stortinget. Erfaringene fra vårt omfattende arbeid med rovviltforvaltningen er at vi gjennom vårt langsiktige arbeid og faglig godt funderte innspill, oppfattes som en seriøs og konstruktiv organisasjon. NJFF har blant annet bidratt vesentlig til at vi i dag har åpnet for lisens- og kvotefelling av alle våre fire store rovdyr, og at det er bred politisk enighet om at lisensfelling og kvotefelling skal være de primære virkemidlene for å regulere bestandene. Videre har vi fått gjennomslag for nødvergerett for hund. Denne gode innsatsen fra hele organisasjonen skal vi ta med oss i det videre arbeidet for å få til endringer i ulvepolitikken. Ut fra en totalvurdering av sitasjonen, anbefaler forbundsstyret at dagens ulvepolitikk i NJFF videreføres. Dagens politikk balanserer synet blant våre ulike medlemsgrupper, og sikrer en konsistens i vårt grunnsyn og vårt arbeid for å påvirke samfunnets rammebetingelser innenfor alle områder der NJFF har et engasjement. For NJFF er det viktig at vi skal kunne høste av et overskudd i viltbestandene. Det gjelder også i områder med store rovdyr, herunder ulv. Forbundsstyret har lagt vekt på at NJFF skal være en pådriver for å få fram kunnskap om ulvens påvirkning på bestandene av jaktbare viltarter. I dag vet vi at det er svært viktig at det gjøres grep så raskt som mulig når ulven etablerer seg i et område. Ved å spare produksjonsdyr og vri mest mulig av uttaket over på kalv og dyr som ikke bidrar til neste års produksjon, kan effekten av ulvens predasjon reduseres og elgjakta videreføres med et redusert uttak. Dette er det viktig å ha fokus på slik at våre tradisjoner rundt elgjakta kan videreføres. Forbundsstyret er opptatt av at NJFF spiller en aktiv rolle og at myndighetene øker sin fokus på dette området. God og kunnskapsbasert fokus på forvaltning av elg og annet hjortevilt kombinert med et lavere bestandsmål og aktiv byrdefordeling slik landsmøtet tidligere har vedtatt, vil være viktig for å ivareta hensynet til de jaktbare viltbestandene i områder med ulv. Tilgang på ulvefrie jakt- og treningsterreng for jakthunder Forbundsstyret legger vekt på at hensynet til våre jakthunder og mulighetene både for trening og jakt med løshund må vektlegges i den fremtidige ulveforvaltningen. Ulv/familiegrupper av ulv som tar jakthunder må prioriteres ved fastsettelse av fellingskvoter. NJFF arbeider for å legge til rette for at jegere og jakthundeiere skal ha gode muligheter for trening og jakt. Forbundsstyret legger stor vekt på at organisasjonen skal arbeide for å sikre gode vilkår for 28 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 å ivareta våre tradisjonsrike jaktformer. Jakt med løshund er en viktig del av dette arbeidet. Verken NJFF eller andre vil kunne gi noen form for garanti for at jakthunder kan bli tatt av ulv eller på annen måte utsettes for fare i forbindelse med trening eller jaktutøvelse. NJFF må legge vekt på å sikre best mulig rammevilkår for all jakthundvirksomheten og bidra til å redusere mulighetene for at våre jakthunder utsettes for fare. Det gjelder både i forhold til offentlig regelverk og tiltak, samarbeid med ulike aktører i samfunnet og i forhold til hvordan vi gjennom vårt hundearbeid kan ha fokus på å minimalisere risikofaktorene. Når det gjelder det sistnevnte, vil forbundsstyret blant annet peke på viktigheten av å kunne ta i bruk den kunnskap som til enhver tid foreligger om møter mellom hund og ulv og omsette det til mulige forebyggende tiltak, herunder utnytte mulighetene innenfor aversjonsdressur og luktdiskriminering. Det vil imidlertid alltid være opp til den enkelte jakthundeier å gjøre de konkrete vurderingene i enhver sammenheng i forhold til om de ønsker å slippe sine jakthunder i hvert konkrete tilfelle. Det være seg i forhold til potensiell fare for å møte på ulv, hensyn til trafikk eller andre faktorer som kan sette jakthunden i potensielle faresituasjoner. Ivaretakelse av jakthundrasene Det formelle ansvaret for å ta vare på våre jakthundraser ligger hos Norsk Kennel Klub (NKK). NJFF har et godt samarbeid med NKK om fåtallige jakthundraser som er spesielt utsatte, da først og fremst flere av våre harehundraser. NJFF har i den sammenheng satt fokus på å stimulere til interesse for og aktiv bruk av disse rasene i jaktsammenheng. Økt forekomst av ulv forsterker utfordringene for disse rasene. Forbundsstyret legger til grunn at NJFF skal videreføre sitt engasjement for å skape interesse rundt bruk av løs på drevet halsende jakthunder. Erfaringene fra de siste årenes fokus på bruk av hund til jakt på rev og andre smårovdyr, har bidratt til økende interesse for og fokus på våre støverraser. Dette er et engasjement som forbundsstyret mener det er viktig at NJFF viderefører og videreutvikler. Skal vi kunne videreføre de rike tradisjonene for bruk av slike raser, er det viktig at forbundet klarer å tilpasse seg samfunnsutviklingen, herunder motivere til spennende og utfordrende jaktformer som bruk av hund til jakt på rev og andre smårovdyr som appellerer til nye generasjoner av jegere. Prioritering av arbeidet med rovvilt/ulveforvaltning i NJFF Fra NJFFs side legges det ned et betydelig arbeid med ulv og annen rovdyrforvaltning. Det vil alltid være en utfordring å synliggjøre dette arbeidet, spesielt når prosessene går over så lang tid som tilfellet er med ulveforvaltningen. NJFF har god kompetanse innenfor rovviltforvaltning, og denne er ytterligere forsterket gjennom den kompetanseoppbygging som har vært gjennomført rundt Jakt- og Fiskesenteret. Ressursbruken varierer over tid. I forbindelse med at regjeringen vil legge fram en sak om ulv høsten 2015, vil et betydelig antall medarbeidere i NJFF sentraladministrasjon være engasjert, samtidig som ansatte og tillitsvalgte i fylkene deltar aktivt. Den spesifikke ressursbruken i slike saker må det være opp til forbundsstyret og administrasjonen til enhver tid å vurdere. Forbundsstyret finner det derfor ikke riktig at landsmøtet skal fatte vedtak ned på stillingsnivå for sentraladministrasjonen. Samarbeid med andre Forbundsstyret ser det som meget viktig at NJFF til enhver tid vurderer hvilke virkemidler som er best egnet for å nå organisasjonens mål innenfor ulve- og rovviltforvaltning som for andre innsatsområder. Samarbeid med ulike aktører vil inngå her. Samtidig vil forbundsstyret understreke at det er viktig at NJFF også i det videre arbeidet innenfor rovvilttemaet skal ivareta jakt-, jeger- og viltinteressene. All erfaring fra mange års arbeid for å bedre jegernes interesser inn i rovviltforvaltningen viser at en linje med rendyrking av vårt | 29 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID engasjement og våre interesser har vært en riktig vurdering. NJFF skal selvsagt alltid legge vekt på å ha gode relasjoner til grunneiere, kommuner og andre aktører. Utgangspunktet for dialog og samarbeid bør være en rendyrking av vårt ståsted uavhengig av hvem det er aktuelt å samarbeide med. Selv om mange beitebrukere og/eller grunneiere er jegere selv, er det viktig å være presis på hvilke interesser vi representerer når budskapet skal frambringes overfor politikere og andre. Næringsorganisasjonene er godt rustet til å ivareta næringsinteressene, mens vi på tilsvarende måte er godt rustet til å ivareta jakt- og jegerinteressene. En slik arbeidsfordeling gir argumentene større legitimitet i de politiske prosessene. Forbundsstyret legger vekt på at dette må være utgangspunktet for dialog og samarbeid innenfor rovviltforvaltningen som det er det innenfor andre faglige temaområder. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forbundsstyret foreslår å videreføre organisasjonens syn på forvaltning av ulv i tråd med vedtaket på landsmøtet i 2012 og den presisering av måltallet forbundsstyret har gjort i henhold til dette. NJFF skal arbeide for en forvaltning av ulv som sikrer at jakt -, jeger-, jakthund- og viltinteressene blir ivaretatt og som bidrar til redusert konfliktnivå: - Opphevelse av ulvesonen - Bestandsregulering av ulv, må som for andre viltarter, skje gjennom lisensfelling i hele ulvens utbredelsesområde med ens jakttid. - Lokal involvering må vektlegges. Innenfor rammene av Stortingets vedtak om ulvepolitikken og gjeldende regelverk, må rovviltnemndene ha handlingsrom og reell mulighet til å vektlegge og balansere ulike hensyn for å bidra til konfliktdemping. - Maksimalt 3 familiegrupper av ulv inkludert den norske andelen av grenseflokkene. Grenseflokker med mer enn 50 % andel i Norge skal telle med i det norske bestandsmålet. - Det må åpnes for uttak av hele familiegrupper av ulv for å redusere den totale rovviltbelastningen i områder der denne er høy, og dermed også bidra til en bedre byrdefordeling. Lokal deltakelse i bestandsregistreringer må vektlegges. Det skal legges vekt på å synliggjøre forbundets ståsted og engasjement for den framtidige ulveforvaltningen. NJFF skal videreføre arbeidet med kompetanseoppbygging, herunder tilrettelegging for å sikre effektiv lisens- og kvotefelling og gode rammebetingelser for bruk av hund. NJFF skal søke samarbeid med andre dersom dette kan bidra til å styrke mulighetene for å få gjennomslag for NJFFs politikk. 30 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Sak 9-8 Landsmøtesak fra NJFF-Hedmark og Trysil Fellesforening for Jakt og Fiske Høstingsbasert friluftsliv Jakt og fiske har hatt, og har fortsatt en alminnelig aksept i det norske samfunnet. Men vi ser med bekymring på en gradvis økende motstand mot våre høstingstradisjoner i forvaltning, forskning, media og opinion. Vi registrerer også en økende fremmedgjøring i forståelsen for at mennesket er en del av naturen. Vi ser dette tydelig i forbindelse med forvaltningen av store rovdyr, men de samme holdningene kommer også til syne i annen naturforvaltning. Vi ser en økende tendens til vern for vernets egen skyld der naturen skal ordne seg selv uten menneskelig inngripen. Pressen griper begjærlig tak i ytterliggående grupperinger med sine spissede uttalelser og gir disse en eksponering som langt overgår den posisjonen medlemsmassen skulle tilsi. I media ser en også stadig ordet «drap» benyttet omkring avliving av dyr. Dette gir igjen grobunn for ytringer i sosiale medier der jegere som har deltatt på lovlig jakt utsatt blir for drapstrusler. Vi foreslår at NJFF utarbeider en strategi for hvordan vi skal møte disse utfordringene for å sikre at jakt, fiske og våre høstingstradisjoner fortsatt skal ha forståelse i samfunnet. Forbundsstyrets merknader Forslaget fra NJFF-Hedmark og Trysil Fellesforening for Jakt og Fiske setter fokus på viktige utfordringer. Forbundsstyret vurderer en økende fremmedgjøring i forhold til menneskets plass i naturen og det tradisjonelle høstingsbaserte friluftslivet, som en av de store utfordringene som organisasjonen må ha bred fokus på i årene som kommer. Gjennom arbeidet med kommunikasjonsstrategien og oppfølgingen av denne, har NJFF prøvd å ta tak i disse utfordringene og legge en strategi for å møte dem. Målsettingen for kommunikasjonsstrategien er nettopp at jakt og fiske skal beholde sin sterke posisjon i befolkningen og at alle som utøver jakt og fiske skal gjøre dette i tråd med de verdiene NJFF legger til grunn. Forbundsstyret mener det er viktig at det nye forbundsstyret tar med seg disse signalene i en revisjon av kommunikasjonsstrategien. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal arbeide for å sikre at jakt, fiske og det høstingsbaserte friluftslivet beholder sin sterke posisjon i befolkningen. NJFFs kommunikasjonsstrategi vil være et viktig virkemiddel for hele organisasjonen i dette arbeidet. | 31 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Sak 9-9 Innsendt fra Bærum JFF Rypeforvaltning og Rypebestanden Det kritiske lavmålet for rypebestanden ble tatt opp på LM i 2012, men ble omskrevet av redaksjonskomiteen til å adressere hønsefugl. På årsmøte i NJFF Akershus i 2014 ble dette tatt opp igjen og saken ble da vedtatt oversendt NJFF. Samtidig er vi kjent med at NJFF’s arbeidsprogram for 2014 er noe mer konkretisert. Etter vår oppfatning blir dette imidlertid for generelt, der fiske og jakt på store rovdyr og rypeforvaltning samles under ett, samtidig som NJFF’s “ha is i magen” holdning vdr. rypesituasjonen er betenkelig. I år har vi sett flere oppslag om at fjell- og lirype kan nærme seg rødlisten. Det er derfor vesentlig at NJFF står mer aktivt og sentralt i det videre arbeidet mht en bedret rypeforvaltning og høstingsetikk. Forslag til vedtak: Rypeforvaltning og Rypebestanden NJFF oppfordres til å engasjere seg mer aktivt og direkte i en bedret rypeforvaltning og høstingsetikk rettet mot og i samarbeid med: • Grunneiere og Fjellstyrer • NJFF’s lokalforeninger • Fuglehundklubbene • DN og aktuelle lokale myndigheter • Den enkelte jeger Dette bør omfatte: • Aktiv kråkefugl og rovdyrforvaltning • • - Trekke ungdomsgruppene med i høsting av småpredatorer Vurdering og påvirkning av jakttider og jaktmetoder Begrense jaktperiodene gjennom: - Senere oppstart / tidligere avslutning / ingen jakt etter 31.12. Forbud mot snarefangst 32 | - ”Skudd”-premie på småpredatorer og kråkefugl • - Innføre ”hvileperioder” innenfor jaktperioden LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 • Praktisk informasjon om jaktetikk og hva som bør høstes / ikke høstes. - Ikke skyte stegg, stamfugl eller enkeltfugl Forbundsstyrets kommentarer Forvaltning av våre rypebestander er et tema som opptar svært mange, ikke bare rypejegerne. Diskusjonene og medieoppslagene har vært mange og dels store i forbindelse med at Artsdatabanken la fram sitt forslag til ny rødliste der både li- og fjellrype ble foreslått tatt inn som nær truet. Årsakene til utviklingen av våre rypebestander er sammensatte. I dag vet vi en del om dette, og spennvidden er stor med alt fra klimaendringer, og forvaltning og bruk av rypas leveområder til mer lokale værforhold, predasjonstrykk, jakttrykk og andre påvirkningsfaktorer. NJFF følger opp rypeforvaltningen fortløpende med fokus på en rekke innsatsområder. Et viktig utgangspunkt for en god forvaltning, er et godt kunnskapsgrunnlag. For forbundsstyret har det vært viktig at NJFF er en pådriver for å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av våre rypebestander, samt at den kunnskap som til enhver tid foreligger tas i bruk i den løpende forvaltningen. NJFF har en god og løpende dialog med både offentlige og private grunneiere der forvaltning av rype inngår. NJFF jobber derfor for å få etablert en egen hønsefuglportal der alle som har et engasjement i forvaltningen av hønsefuglene kan hente relevant og oppdatert kunnskap. Dette vil være en parallell til hjorteviltportalen, og forbundsstyret ser dette som et viktig satsingsområde som forvaltningen må prioritere. NJFF vil gjennom sitt organisasjonsapparat være en sentral aktør i å formilde tilgjengelig kunnskap ut til den enkelte bruker. NJFF har et samarbeid med Høgskolen i Hedmark (avdeling Evenstad) og andre forskningsmiljøer om bestandstaksering av ryper og skogsfugl. NJFF har inngått en egen avtale med Høgskolen i Hedmark om utdanning av fylkes-/regionsinstruktører. Forbundsstyret ser det som viktig at NJFF har et bredt engasjement innenfor taksering av hønsefugl. Her har organisasjon en viktig rolle å fylle. Resultatene fra takseringene er et viktig element i forvaltningen av rypa. For forbundsstyret er det viktig å medvirke til gode prosesser på ulike nivåer, ikke minst lokalt, rundt fastsettelse og fordeling av kvoter eller andre tiltak for å regulere uttaket av ryper. NJFF opplever at grunneiere/rettighetshavere har god og nødvendig fokus på å utnytte jakttiden og på andre måter tilpasse jakta og uttaket i samsvar med tilgjengelig kunnskapsgrunnlag. Forbundsstyret ser derfor ikke behov for å endre gjeldende jakttid eller avvikle jaktformer, herunder snarefangst. NJFF ønsker også å stimulere til at grunneiersiden forvalter rypa i tilstrekkelig store forvaltningsområder for å oppnå en samordnet bestandsforvaltning. Det er en målsetting at NJFF kan bidra til et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom rettighetshavere/grunneiere. Forbundsstyret ønsker at det kan etableres fyrtårnprosjekter for moderne forvaltningsområder for rype og skogsfugl som modell for framtidig forvaltning. Jaktetikk er et sentralt element i jegeropplæringen, og NJFF har bred fokus på jaktetikk og human jaktutøvelse i all vår kommunikasjon vedrørende jakt. Organisasjonen har gjennom de senere årene lagt grunnlaget for et økende engasjement rundt jakt og fangst av små rovdyr. Dette er en satsing som gir tilbud om spennende jaktopplevelser, gir unge jegere god anledning til jaktmuligheter også med bruk av hund, og som kan bidra til en viss reduksjon i predasjonstrykket for hønsefuglene. Fylkeslagene og lokalforeningene bør ha tilbud om relevante kurs og inspirasjonssamlinger for å motivere til økt interesse for pelsvilt. Forbundsstyret vil også vise til at organisasjonen i denne landsmøteperioden har utarbeidet en plan for NJFFs rolle i vilttiltak der også engasjementet i forvaltningen av hønsefugl inngår. Det ble innhentet innspill fra organisasjonen i arbeidet med å utforme denne planen. | 33 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF opprettholder innsatsen for å få etablert Hønsefuglportalen. NJFF vil følge opp vilttiltaksplanen med konkrete tiltak fra alle ledd i organisasjonen, herunder løfte arbeidet med utdanning av takseringsmannskap og styrke instruktørkorpset, medvirke til etablering av tilstrekkelig store forvaltningsenheter for en bestandsbasert forvaltning av ryper og medvirke til etablering av fyrtårnprosjekter for moderne forvaltning for rype. Sak 9-10 Innsendt fra NJFF-Telemark Etablere kompetansegruppe for skytebaneanlegg Styret i Skien Jeger- og Fiskerforening fremmer følgende forslag til behandling på årsmøtet i fylkeslaget: Fylkeslaget skal arbeide aktivt for at NJFF skal etablere en kompetansegruppe for å hjelpe lokale foreninger med å oppgradere og etablere nye skytebaneanlegg, herunder være en aktiv rådgiver i forhold til spillemidler og annen offentlig støtte. Årsmøtet 15.03.2014 vedtok følgende: Årsmøtet støttet forslaget fra Skien JFF og ber administrasjonen i fylkeslaget om å melde saken inn til NJFFs landsmøte 2015. Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret slutter seg til at skytebanesaker må ha bred fokus i organisasjonen. Dette er helt i tråd med hva som har vært lagt til grunn for NJFFs arbeid med disse spørsmålene i de senere årene. NJFFs administrasjon innehar kompetanse innenfor skytebanespørsmål, men det er av kapasitetshensyn ikke er mulig for administrasjonen å påta seg å håndtere all saksbehandling for lokalforeningene knyttet til skytebanespørsmål. Administrasjonen prioriterer derfor i hovedsak å bistå lokalforeninger og fylkeslag med råd og veiledning innenfor alle spørsmål knyttet til planlegging, etablering, bruk og drift av skytebaner. Dette kommer i tillegg til drift og oppfølging av selve aktivitetstilbudet innenfor de ulike skytegrenene som NJFF har. I tillegg til å bistå lokalforeningene med oppgraderinger og etableringer av nye skytebaner, er det viktig at NJFF også skal kunne bistå foreninger som opplever utfordringer med drift av sine skytebaner, herunder krav om redusert bruk og andre restriksjoner eller pålegg som følge av utfordringer knyttet til støy, forurensing fra skytebaner eller annet. 34 | NJFF har gjennom de senere årene etablert et tett samarbeid med Det Frivillige Skyttervesen (DFS) omkring felles utfordringer knyttet til skytebaner. Mange av våre lokalforeninger har baner som er samlokaliserte med skytebanene til skytterlag tilknyttet DFS. Her ligger det til rette for godt samarbeid og muligheter for å dra nytte av den brede kompetansen som DFS besitter. I dag mottar DFS betydelig offentlig støtte som gjør dem i stand til å ha tilgang på juridisk og annen kompetanse innenfor skytebanespørsmål, samt å kunne kjøpe tjenester i tilknytning til skytebanesaker for egen LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 organisasjon. NJFF har bidratt til at DFS fortsatt skal ha denne muligheten til å prioritere ressurser innenfor skytebanespørsmål, ikke minst fordi tilgang på slik kompetanse og ressurser er viktig for hele skytesektoren. Særlig i tilknytning til samlokaliseringer kommer denne kompetansen våre foreninger direkte til gode. Også utover dette gir dette NJFF muligheter til å bistå egen organisasjon på en bedre måte enn hva vi ville klart helt på egenhånd. DFS og NJFF opplever parallelle utfordringer og problemstillinger, og har gjensidig nytte av god kontakt og informasjonsutveksling. NJFF har et tilsvarende godt samarbeid med Norges Skytterforbund når det gjelder haglegrenene og utfordringer knyttet til haglbanene. Det er ikke realistisk for NJFF å få offentlige bidrag til vår skytebanejobbing tilsvarende det DFS har. Forbundsstyret har vært opptatt av hvordan NJFF likevel kan være en ressurs for organisasjonen innenfor dette satsingsområdet. Forbundsstyret slutter seg til at det er viktig at NJFF prioriterer skytebanespørsmål. Skytebaneseminaret som ble arrangert vinteren 2015 er ett eksempel på tiltak som kan bidra til dette. Etablering av en kompetansegruppe kan være et aktuelt tiltak, som det kommende forbundsstyret bør vurdere i sine prioriteringer av ressursbruken fremover. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal arbeide målrettet for å bistå lokalforeninger i spørsmål om skytebaner, herunder oppgradering og drift av eksisterende skytebaner, etablering av nye skytebaner og andre behov innenfor denne sektoren. Etablering av en kompetansegruppe bør vurderes som et virkemiddel for å øke bistanden overfor lokalforeningene i skytebanesaker. Sak 9–11 Innsendt fra NJFF-Østfold Obligatoriske 30 skudd for å kunne delta på storviltjakt – godkjenning i kalenderåret fremfor jaktåret Bakgrunn Følgende er hentet fra «Instruks om skyteprøve for storviltjegere, fastsatt av Miljødirektoratet 1. desember 2013»: Obligatoriske skudd Personer som skal jakte eller felle storvilt med rifle skal dokumentere, på standardskjema, å ha avlagt tredve - 30 - obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på en av storviltartene. Det er forbudt å benytte våpentyper som er forbudt til jakt, f. eks AG-3 o.l. Skytingen må foregå samme jaktår. For de som ikke deltar i terminfestet konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager med minimum femten skudd per dag. Dette innebærer at man minimum må avlegge skyteprøven over to dager og at man maksimalt får godkjent 15 skudd per dag. Det er ingenting i veien for at de obligatoriske skuddene kan avlegges over flere enn to dager med mindre enn 15 skudd per dag, så lenge man avlegger 30 obligatoriske skudd totalt. Skyting mot dyrefigur kan gjennomføres samme dag som en avslutter de obligatoriske skuddene. | 35 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID All terminfestet konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre godkjente arrangører godkjennes. Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin(e) rifle(r). Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennomføres som jegeren ønsker, f. eks sittende i skytebenk, med fast anlegg eller på annen måte. FORSLAG: Norges jeger- og fiskerforbund ønsker at de 30 skuddene skal kunne godkjennes for inneværende kalenderår fremfor inneværende jaktår. Begrunnelse: Sesongen for jaktfeltstevner i Østfold strekker seg fra januar – april. Norgesmesterskapet arrangeres gjerne i siste halvdel av mars eller begynnelsen av april, og skal vanligvis avslutte sesongen. Slik det er nå velger flere arrangører å legge stevnene til april med eneste begrunnelse at deltagere skal få godkjent 30 skudd. Den beste sesongen for å avholde jaktfeltstevner er imidlertid vinteren, da dette medfører 1)ubetydelig fare for tørre forhold og risiko for skogbrann, 2)det er lettere å lage gode løyper, og 3) få andre skytegrener er aktuelle å arrangere i samme tidsrom. Jaktfeltskyting er en meget relevant treningsform for storviltjegere, og jo flere vi klarer å rekruttere til å utøve denne skytegrenen, jo flere dyktige jaktskyttere med rifle vil vi få. Det beste ville være om jegere deltok på flere jaktskytterstevner i løpet av sesongen, men slik det er nå, blir det for mange slik at de tar med seg det ene stevnet i sin nærhet som arrangeres i april. Forbundsstyrets kommentarer NJFF har ved en rekke anledninger tatt opp med Miljødirektoratets (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) behov for endringer i regelverket slik at terminlistefestede jaktfeltstevner gjennomført på vinteren før jaktåret starter skal kunne telle med som godkjente treningsskudd for skyteprøven for storviltjegere. Jaktfeltskyting er som NJFF-Østfold påpeker, meget god og relevant skytetrening for storviltjegere. Sesongen for jaktfeltstevner innebærer at hoveddelen av stevner gjennomføres på slutten av jaktåret, det vil si i februar og mars. Mange jaktfeltstevner vil derfor ikke kunne benyttes som tellende treningsskudd for skyteprøven for storviltjegere. I instruksen for skyteprøven for storvilt, framgår det klart at alle terminlistefestede riflestevner hos NJFF, Det Frivillige Skyttervesen (DFS) og eventuelle andre arrangører av slike stevner som godkjennes av direktoratet teller som avlagte treningsskudd forutsatt at de ligger innenfor det aktuelle jaktåret. Dette er et klart signal om at også myndighetene mener at slike skytestevner er positivt som trening for storviltjegere. Videre bidrar ordningen med at terminlistefestede riflestevner teller som treningsskudd til å fordele treningsskuddene bedre over året og redusere presset på riflebanene inn mot høysesongen. Erfaringsvis legger mange av de som deltar på terminlistefestede stevner ned betydelig tid i treningsskyting. Dette er skyttere som har et antall treningsskudd som ligger langt over den gjennomsnittlige storviltjegeren. Bedre jaktundersøkelsene viser klart at skytetrening, og spesielt jaktrelatert skytetrening, er svært positivt med tanke på å avfyre gode skudd og drive human jakt. Jaktfeltskyting er kanskje den best egnede skytetrening for storviltjegere, og jo flere som kan stimuleres til å bli aktive innenfor denne skyteaktiviteten, jo bedre er det. 36 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forbundsstyret vurderer det som mest hensiktsmessig å opprettholde jaktåret som definert periode og arbeide for at terminlistefestede rifle stevner i kalenderåret må telle som treningsskudd. Den aktive skytesesongen for de aller fleste ordinære skytebanene er i sommerhalvåret. Mange JFFbaner er stengt i vinterhalvåret og verken tilkomstveier eller selve baneområdene brøytes. For de områdene som har vinterjakt på elg eller andre arter der det kreves avlagt storviltprøve, kan være en utfordring å få avlagt ny storviltprøve rett over årsskiftet. En løsning slik forbundsstyret ser for seg, vil ivareta intensjonene i forslaget fra NJFF-Østfold og være i tråd med hva NJFF allerede har fremmet som krav. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal arbeide for at terminlistefestede riflestevner som avholdes i løpet av januar, februar og mars også skal telle med som obligatoriske treningsskudd for skyteprøven for storvilt i det kommende jaktåret. Sak 9-12 Innsendt fra NJFF-Hedmark Kulesti som NM gren Bakgrunn: Kulesti har blitt tatt opp som gren i NJFF med eget regelverk og det arrangeres Fylkesmesterskap. Grenen har spredd seg til flere fylker i hele landet. Kulesti kan skytes med kaliber 22 og er spesielt godt egnet for å rekruttere juniorer til jakt og skyting. I Hedmark i 2015 har deltagerantallet vært fra 100 til 130 skyttere på stevnene. Forslag fra NJFF Hedmark: Kulesti blir egen NM gren innen jaktskyting som fortrinnsvis arrangeres samtidig som NM elgskyting for å styrke denne tradisjonsrike skyte grenen. NM Kulesti forsøkes gjennomført ifra 2017 og får status på lik linje med de andre jaktskyttergrenene. Forbundsstyrets kommentarer Etter en runde med utprøving av reglement for kulesti som ny og egen skytegren, er det fra og med 2015 inntatt eget reglement for kulesti i NJFFs regler for jaktskyting. Antallet terminlisteførte stevner er nokså begrenset, noe som er naturlig når en ny skytegren introduseres i regelverket. I terminlisten for 2015 står det oppført 5 kulestistevner fordelt på 2 fylker. Som for andre skytegreiner, antar vi at det arrangeres flere kulestistevner lokalt. Forbundsstyret støtter NJFF-Hedmark i at kulesti er en skytegren med et betydelig potensial. Det er svært positivt at vi får fram skytegrener som er særlig godt egnet for å rekruttere ungdom til jakt og skyting. Forbundsstyret har også merket seg at kulesti har etablert seg som et populært tilbud i Hedmark, og at de gode erfaringene med denne skytegrenen fra Hedmark bør tas med i arbeidet for å markedsføre dette skytetilbudet også i andre fylker. | 37 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Når det gjelder spørsmålet om kulesti bør inngå som en del av NJFFs NM-arrangementer, finner forbundsstyret det riktig at organisasjonen her forholder seg til bestemmelsene rundt NM-ene i forbundets regelverk for jaktskyting. I regelverket som nå ble gjort gjeldende fra 1. januar 2015 heter det: “For at en ny øvelse skal tas med i NJFFs program, og for at det skal kunne arrangeres NM, LM og FM i vedkommende øvelse, må den ha vært utprøvd og ha en viss tilslutning i minst 1/3 av NJFFs fylkeslag over 3 år.” Erfaringene som nå høstes etter at kulesti inngår som en ordinær skytegren i NJFFs regelverk, vil bli lagt til grunn for en vurdering av hvorvidt kulesti bør inngå som en egen NM-gren og i tilfellet fra hvilket tidspunkt. Forbundsstyret finner det ikke riktig at landsmøtet forskutterer denne avgjørelsen, men anbefaler at organisasjonen her forholder seg til regelverket som er vedtatt etter grundig prosesser i organisasjonen. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Landsmøtet ser det som positivt at kulesti er etablert som en skytegren med eget reglement i NJFFs regelverk for jaktskyting. Kulesti er en skytegren som egner seg godt for å rekruttere unge skyttere, og det bør legges til rette for å motivere lokalforeningene til å arrangere kulestistevner. NJFFs regelverk for jaktskyting legges til grunn for å vurdere om det er aktuelt at kulesti blir egen NM-gren. Sak 9-13 Innsendt fra Bergens JF Handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner Bergens Jæger- og Fiskerforening (BJF) foreslår for NJFFs Landsmøte at det vedtas at NJFF skal utarbeide en universell handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner. Standplassledere og annet personell på skytebaner har gjerne ulik erfaring og kompetanse til å håndtere uregelmessige hendelser på skytebaner. For å forenkle arbeidet for ansvarlig personell ved ulykker eller andre uregelmessige hendelser, samt sørge for en lik praksis ved alle skytebaner og anlegg tilknyttet NJFFs medlemsforeninger, er det behov for en enkel og oversiktlig handlingsplan som tar for seg tenkte scenarier på eller ved skytebaner. BJF ber med dette NJFFs Landsmøte vedta at NJFF skal utarbeide en universell handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner. Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret slutter seg til at det er viktig at lokalforeningene har gode planer for håndtering av uregelmessige hendelser, være seg på skytebanene eller i andre sammenhenger. Selv om det er viktig å ha fokus på hvordan man skal unngå uønskede hendelser, er det avgjørende at man har rutiner for å takle dem dersom de likevel oppstår. Når det gjelder skytebanene spesielt, må hver enkelt lokalforening som har en skytebane utarbeide 38 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 en skytebaneinstruks der det framgår hvordan sikkerheten skal ivaretas. Denne instruksen godkjennes av politiet og vil være tilpasset det enkelte skytebaneanlegget. Med utgangspunkt i denne skytebaneinstruksen, må hver enkelt lokalforening ta dette inn som en del av lokalforeningenes beredskapsplaner for krisehåndtering. Forbundsstyret legger opp til at det tas inn et eget kapittel om generelle beredskapsplaner i forbundets organisasjonskurs slik at lokalforeningene har kunnskap om at det må utarbeides slike planer og hva de bør inneholde. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFFs organisasjonskurs styrkes med en egen del om beredskapsplaner slik at foreningene har nødvendig kunnskap om utarbeidelse av planer for krisehåndtering. Sak 9-14 Landsmøtesak fra NJFF-Hordaland og NJFF-Sogn og Fjordane Økt satsing på ettersøk Formål Ettersøk av påskutt og trafikkskadd hjortevilt er en naturlig del av henholdsvis norsk jakt og viltforvaltning. At ettersøk av hjortevilt utføres på en god og effektiv måte, er vesentlig i forhold til viltlovens § 19, om human jakt. En god jeger vil, i enhver sammenheng, gjøre sitt ytterste for å unngå at vilt lider unødig. I jaktsammenheng er likevel noe skadeskyting ikke til å unngå, likeså er viltulykker uunngåelig langs både vei og jernbane. Når uhellet først er ute, vil en kvalifisert ettersøksekvipasje bidra til å redusere viltets lidelse, og dermed sørge for at kravene som stilles til norske jegere ved jaktettersøk, og kommuner ved viltpåkjørsler, oppfylles. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) skal lede arbeidet med å utdanne og organisere kvalifiserte ettersøksekvipasjer i Norge, samt bidra med nytt informasjonsmateriell som vil bedre jegerens/ jaktlagets rutiner i ettersøkssituasjoner. Bakgrunn Dagens ettersøksregister, administrert av Norsk Kennel Klub (NKK), er en oversikt over samtlige ekvipasjer som har bestått praktisk prøve i henhold til instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund fastsatt av Miljødirektoratet. Det vil si at dagens ettersøksregister består av samtlige ekvipasjer som har fullført og bestått NKKs konkurranseprøver i blodspor og ferskspor, hvorpå hundefører har sendt inn registreringsskjema for ettersøkshund til NKK. En stor andel av ekvipasjene i NKKs ettersøksregister er ikke kvalifisert til å gå ettersøk av skadd hjortevilt, dette da det for godkjenning ikke stilles krav til hundeførers egnethet. En betydelig andel av ekvipasjene i ettersøksregisteret er konkurranseekvipasjer hvor hund og hundefører har liten eller ingen erfaring med jakt på hjortevilt. | 39 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Kvalifiserte ettersøksekvipasjer NJFF skal registrere kvalifiserte ettersøksekvipasjer i eget register. Med kvalifiserte ettersøksekvipasjer menes offentlig godkjente ekvipasjer hvor hundefører oppfyller kravene for å drive jakt i Norge (er innført i jegerregisteret), har bestått årlig storviltprøve og er fysisk skikket til å utføre ettersøk. Hundefører skal i tillegg ha deltatt på- og fullført kurset Ettersøk Videregående (Studieplan 1451. Studieforbundet Natur og Miljø), ledet av en av NJFFs fylkesinstruktører i ettersøk. Det stilles ingen ytterligere krav til ettersøkshunden, annet enn at også den skal være fysisk skikket til oppgaven. Ettersøksringer NJFF skal oppfordre kvalifiserte ettersøksekvipasjer til å samarbeide der det er naturlig, samt legge til rette for etablering av ettersøksringer gjennom sine foreninger. Ettersøksringer som oppføres i NJFFs ettersøksregister, skal utelukkende bestå av kvalifiserte ettersøksekvipasjer. Ansvaret for å kontrollere kvalifikasjoner, tilfaller foreningene som organiserer egne ettersøksringer. Ettersøksregister Bare kvalifiserte ettersøksekvipasjer kan oppføres i NJFFs ettersøksregister. Det skal være frivillig for alle ettersøksekvipasjer som oppfyller de utvidede kvalifikasjonskravene å være oppført i registeret. Registeret skal være tilgjengelig via NJFFs nettsider, www.njff.no, og via en App som utvikles for smarttelefoner. Hensikten med registeret er å tilgjengeliggjøre kontaktinformasjon til ettersøksringer og ettersøksekvipasjer som er villig til å ta på seg avtaler om ettersøk med jegere, jaktlag og kommuner. En oversikt over hvilke kommuner de forskjellige ettersøksjegerne tar på seg oppdrag i, og hvordan man går frem for å tegne ettersøksavtale med ettersøksjegerne/ ettersøksringer, skal være lett tilgjengelig i ettersøksregisteret. App for smarttelefon På oppdrag fra NJFFs skal det lages en app til smarttelefoner etter modell fra svenske EftersöksAkuten UF. Appen skal være lettforståelig og lede brukeren (jegeren) gjennom en rekke spørsmål som samler relevant informasjon om hendelsesforløpet. GPS-koordinat til brukeren skal sendes til ettersøksjegeren som rykker ut til skuddstedet, sammen med annen relevant informasjon som registreres gjennom Appen. Appen skal inneholde kontaktinformasjon til alle ettersøksjegere som står oppført i NJFFs ettersøksregister. Appen kan integreres i NJFFs eksisterende App, men skal i så tilfelle også gjøres tilgjengelig som en egen App for dem som ikke har, eller ønsker å ha, NJFFs eksisterende App. Informasjon formidlet gjennom Appen skal bidra til å bedre jegerens/jaktlagets rutiner i ettersøkssituasjoner, samt senke jegerens/jaktlagets terskel for å kontakte ettersøksekvipasjer ved jaktettersøk. Utdanning og kompetanseheving NJFF skal lede arbeidet med å utdanne nye kvalifiserte ettersøksekvipasjer og tilby kompetansehevende kurs og seminarer rettet mot hund og hundefører. NJFF skal være en organisasjon som det er naturlig å henvende seg til for alle ettersøksjegere og ettersøksringer i landet. Videregående ettersøkskurs, som fra 01.april 2016 er obligatorisk for hundefører som påtar seg offentlige ettersøksoppdrag, skal ledes av erfaren ettersøksjeger autorisert som fylkesinstruktør (FI) ettersøk av NJFF, etter innstilling fra NJFFs fylkeslag. NJFF skal opprette register over alle som har fullført videregående ettersøkskurs. NJFF skal arrangere fagseminar om ettersøk, rettet mot ettersøksjegere, kommunale viltforvaltere, jaktledere og grunneiere, så vel som storviltjegere som interesserer seg for temaet. Seminaret skal 40 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 ha som hovedformål å heve det generelle kunnskapsnivået rundt ettersøk av skadet hjortevilt, samtidig som det skal legge til rette for erfaringsutveksling og videreutvikling av dagens ettersøksordninger. Seminaret skal også være et viktig sosialt møtested for alle som aktivt driver med, eller har noen tilknytning til, ettersøk av skadet hjortevilt. Oppsummering/konklusjon Alle ettersøk er forskjellige og noen ettersøk er mer krevende for ettersøksekvipasjen, enn andre ettersøk. I de tilfellene hvor man har vanskelige ettersøk, vil en ukyndig ettersøksekvipasje kunne ytterligere vanskeligjøre, eller spolere, et eventuelt videre ettersøk for en kvalifisert ekvipasje som tilkalles når den uegnede ekvipasjen må gi opp. I verste fall vil en ikke-kvalifisert hundefører «friskmelde» skadd hjortevilt på feil grunnlag. NJFF-Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane anser det som nødvendig med et bedre register som utelukkende består av kvalifiserte ettersøksekvipasjer som oppfyller visse minimumskrav. Samtidig må dette registeret tilgjengeliggjøres for landets hjorteviltjegere, slik at jegerne lett oppnår kontakt med kvalifiserte ettersøksekvipasjer i forkant av jaktsesongen for inngåelse av ettersøksavtaler, samt i jaktsituasjoner når det opp står behov for assistanse fra en kvalifisert ettersøksekvipasje. Framlegg til vedtak: NJFF-Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane ber Landsmøtet vedta at NJFF sentralt skal, i den kommende landsmøteperioden, arbeide for å være den organisasjonen som taler ettersøksjegeren sin sak og som jobber for å tilrettelegge for at ettersøksjegeren har best mulig utgangspunkt for å drive ettersøk. NJFF skal lede arbeidet med å utdanne og organisere kvalifiserte ettersøksekvipasjer i Norge, samt bidra med nytt informasjonsmateriell som vil bedre jegerens/jaktlagets rutiner i ettersøkssituasjoner. Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret slutter seg til at NJFF bør ha en ledende rolle innenfor ettersøksarbeidet. Med de forskriftsendringer som nå er vedtatt og Miljødirektoratets nye instruks for prøving og godkjenning av ettersøkshunder, ligger alt godt til rette for en ny giv for ettersøksarbeidet. Den nye instruksen åpner for at også NJFF og andre som ønsker det og fyller krav satt av Miljødirektoratet, kan søke om å få godkjent opplegg for utdanning av ettersøksdommere. NJFF har søkt om godkjenning av dommerutdanning. Instruksen gir rom for å etablere egne terminlister for rene godkjenningsprøver for ettersøkshunder med våre lokalforeninger som arrangører der vi kan benytte våre egne dommere. For NJFF har det vært viktig at regelverket omkring ettersøkshund skal ta utgangspunkt i at vi skal kunne trene og få godkjent våre jakthunder som ettersøkshunder. Jakthundene er med på jakt og erfaring viser at de duger til oppgaven, og gode ettersøkshunder er med på å bidra til human avliving av såret vilt. Samtidig har NJFF understreket at det bør stilles større krav til de som påtar seg ettersøksoppgaver for kommunene. Kravet om at de som skal inngå avtaler om offentlig ettersøk etter 1. april 2016,, må gjennomføre videregående kurs ettersøk. Dette, vil bidra til at disse ekvipasjene har nødvendig ballast for de oppgavene de kan bli pålagt. Forbundsstyret finner det viktig å skille mellom ettersøk i forbindelse med jakt og skadeskyting, og ettersøk for det offentlige der oppgaver og ansvar er mer omfattende. Forbundsstyret mener dette er et godt utgangspunkt for videre satsing på ettersøkshund. Forbundsstyret mener at det nå er viktig at NJFF prioriterer å følge opp og utnytte de mulighetene som ligger i de vedtatte endringene i instruksen for ettersøksarbeidet og regelverket som nå er gjort. Ved siden av å utdanne ettersøksinstruktører, bidra til økt interesse for ettersøkssaken og motivere til trening av våre jakthunder, vil vi kunne legge grunnlaget for bred rekruttering av nye | 41 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID ettersøksekvipasjer. Videre må det legges ned en innsats for å utdanne de instruktørene som ønsker å gå videre med sin utdanning slik at de kan påta seg å kjøre videregående kurs. Sammen med våre fylkesinstruktører vil disse utgjøre et viktig korps av kompetansepersoner som kan bidra til at NJFF til enhver tid kan ha tilbud om tilstrekkelig antall kurs med høy kvalitet for de som skal gjennomføre videregående kurs ettersøk. I tillegg kommer arbeidet med å få utdannet egne ettersøksdommere som kan dømme på rene godkjenningsprøver for ettersøkshunder med NJFF som prøvearrangør. Dette er et helt nytt innsatsområde som vil by på nye utfordringer og, ikke minst, nye muligheter for vår organisasjon. Forbundsstyret vil understreke at det ligger et betydelig potensiale for aktivitet for våre lokalforeninger dersom NJFF får godkjent sitt opplegg for utdanning av egne dommere og muligheter for å arrangere egne godkjenningsprøver. I dag stiller Miljødirektoratet krav om at alle ettersøksekvipasjer skal registreres i NKKs ettersøkshundregister. Forbundsstyret tror ikke det er riktig å starte en prosess med å endre på dette forholdet nå. Nå er det viktig at vi lar det nye rammeverket for ettersøksarbeidet få sette seg, før vi tar nye skritt på dette området. Gjennom de nye rammebetingelsene har vi oppnådd mye. Forbundsstyret vil understreke at organisasjonen nå bør ha fokus på å utnytte disse mulighetene til økt fokus. Å starte nye prosesser med å endre på regelverket og instruksen nå, mener forbundsstyret kan medføre risiko for reversering av det som nå er vedtatt og åpner for omkamp på flere områder, noe som ikke er ønskelig. Tanken om lett tilgjengelig informasjon om ettersøkekvipasjer og annet rundt ettersøkshund, finner forbundsstyret interessant. Uavhengig av om man nå lar forslaget om eget ettersøkshundregister ligge, bør man se på mulighetene for å utvikle digitale løsninger som ikke er avhengig av en definert plattform, men som kan ivareta de ønskede funksjonene. En app er et mulig alternativ til en slik løsning. Forbundsstyret ser det som viktig ikke å låse seg til en definert plattform, men kunne velge en løsning som ivaretar behovene på det som til enhver tid er den beste løsningen. Forbundsstyret mener dette bør følges opp i det videre arbeidet med å utvikle NJFFs tilbud på elektroniske plattformer. Det er også naturlig at behovet for infomateriell mm blir vurdert i den videre satsingen på ettersøkshund. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal tale ettersøksjegerens sak og ha en ledende rolle innenfor kursing og kompetansebygging for ettersøksjegeren og ettersøkshunden. NJFF skal ha gode og oppdaterte kursopplegg med tilhørende materiell, og det skal legges til rette for lett tilgjengelig informasjon om ettersøkshund. NJFF skal også vurdere muligheten for å utvikle ulike informasjons- og kurstilbud på elektroniske plattformer, herunder digitale og plattformuavhengige løsninger. 42 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Sak 9-15 Innsendt fra NJFF - Nord-Trøndelag Krav om bedre merking av viltkamera Bruken av viltkamera begynner å bli svært vanlig. Dette innebærer at hvem som helst kan bli fotografert hvor som helst når man beveger seg i skog og utmark. Det finnes mange positive grunner til å bruke viltkamera, det være seg bestandsregistrering, predatorregistrering og reir/hi overvåkning osv. Vi har lest om blant annet rovfuglreir som er kameraovervåket for å unngå reirplyndring. Vi er ikke uenig i selve kameraovervåkningen i slike situasjoner. Vi er imidlertid imot at det skal være en skjult overvåkning. Ved å merke området som «kameraovervåket» vil det ha en forebyggende effekt. Det må være for å unngå skade/tyveri på egg/unger som er hensikten med en overvåkning, og ikke en eventuell identifisering av skadegjører etter at skaden er utført. NJFF-Nord-Trøndelag er svært skeptisk til den utvikling og omfang som denne formen for «overvåkning» har fått. Vi mener mange får en negativ følelse av overvåkning. Mange av oss ønsker å bevege oss fritt og uten tanke om å bli fotografert. Vi mener derfor at det bør innføres restriksjoner i form av krav til godt synlig merking av området der man kan bli avfotografert. Merking bør være så sterk at det det vil være mulig å unngå å bli fotografert. Forslag; NJFF-Nord-Trøndelag ber Landsmøte om tilslutning til at NJFF skal arbeide for det stilles strengere krav til merking av kameraovervåkning i skog og utmark. Områder skal merkes på en slik måte at enhver kan unngå å bli ufrivillig fotografert. Forbundsstyrets merknader Bruk av viltkamera har fått et betydelig omfang. For jegere og jaktlag innebærer bruk av viltkamera en tilleggsdimensjon som gir dem anledning til å kunne følge med på og registrere viltets bruk av aktuelle områder gjennom året. NJFF-Nord-Trøndelag setter fokus på rammene for bruken av viltkameraer, noe forbundsstyret vurderer som et viktig tema også for vår organisasjon. En gjennomtenkt og vettug bruk av viltkameraer er positivt. Eventuelle utfordringer forbundet med bruk av viltkameraer er, slik forbundsstyret vurderer situasjonen, i hovedsak forbundet med at viltkameraene plasseres og brukes på en måte som ikke er i tråd med gjeldende bestemmelser/retningslinjer for slik bruk. Utplassering av kameraer som har som formål å registrere vilt, utløser ikke krav om melding til Datatilsynet etter personopplysningslovens regler. Likevel skal bruk av slike kameraer ikke komme i konflikt med eller oppleves som krenkelse av personvernet. Datatilsynet har laget en veileder som også omfatter viltkamera. Her heter det blant annet: «Viltkamera er overvåkningskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. | 43 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare plasseres det det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker, skal dette slettes.» Følgende retningslinjer bør derfor legges til grunn ved bruk av viltkameraer: - Kameraene skal plasseres i områder med liten/ingen allmenn ferdsel - Eventuelle personer som blir fanget opp skal slettes - Kameraet skal plasseres og innrettes slik at den bare fanger opp registreringer på et svært begrenset område I tillegg stilles det krav om grunneiers tillatelse ved utplassering av viltkamera. Kameraet skal merkes tydelig og skiltes slik at eventuelle forbipasserende ser at det er plassert ut kamera der. Forbundsstyret finner at disse bestemmelsene er tilfredsstillende for at man skal unngå å føle seg overvåket når man ferdes ute i naturen. Utfordringene knyttet til bruk av viltkameraer er knyttet til manglende etterleves av disse retningslinjene. Forbundsstyret er opptatt av at NJFF og andre, eksempelvis grunneiere, og forvaltningen i større grad har fokus på god informasjon rundt retningslinjene og gir klare oppfordringer om å følge disse. Både vi som representanter for en stor brukergruppe av viltkameraer, og ikke minst grunneierne som skal gi tillatelse til bruk av viltkameraer på sin grunn, har et særlig ansvar for å motivere og informere og ansvarliggjøre de som skal benytte viltkameraer. Også andre representanter for potensielle brukergrupper av slike kameraer bør ha fokus på å spre informasjon ut til sine brukergrupper. Forbundsstyret tror ikke innføring av strengere regler og nye bestemmelser er veien å gå. God og lett tilgjengelig informasjon og bevisstgjøring rundt ansvaret enhver har ved bruk av viltkameraer, bør kunne medvirke til god bruk av viltkameraer. Forbundsstyrets forslag til vedtak: Forbundsstyret finner at bestemmelsene om bruk av viltkamerar er tilfredsstillende for at man skal unngå å føle seg overvåket når man ferdes ute i naturen. NJFF vil bidra til at informasjon om gjeldende regelverk for å medvirke til at bruken av viltkameraer skjer på en måte som er i henhold til regler og retningslinjer. Vedlegg Eksempel på krav og retningslinjer for utplassering av viltkamera fra Statskog SF Utplassering og bruk av viltkamera Statskog SF sine krav for utplassering • Tillatelse fra Statskog SF skal innhentes før kamera blir satt opp, med eksakt kartfesting. • Kameraeier skal merke kamera med formål, eierskap og kontaktinfo. • Kameraeier skal merke/skilte på stedet kameraet er satt opp. Verneområder • Dersom installasjonen m.m., utløser krav til søknad etter aktuelle verneforskrift, må eier av kamera innhente tillatelse fra vernemyndighetene. 44 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forholdet til personopplysningsloven I utgangspunktet utløser ikke oppsetting av viltkamera i registreringsøyemed krav om melding til Datatilsynet etter personopplysningslovens regler. Det er bare personovervåkning som omfattes av nevnte lov. Normaltilfellene vil derfor være at hensikt og bruk av viltkamera med bevegelsessensor, ikke kommer i konflikt med eller oppleves som en krenkelse av personvernet. Det vil ikke være i strid med personopplysningsloven dersom plassering av det aktuelle kamera skjer: • I områder med liten eller ingen allmenn ferdsel • Installasjonen plasseres og innrettes slik at den bare fanger opp registreringer på et svært begrenset område • Eventuelle personer som blir fanget opp av billedmaterialet er vanskelig eller umulig å identifisere Men hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret, blant annet ut fra følgende momenter: • Er det stor fare for at kameraet fanger opp menneskelig aktivitet? • Kan enkeltpersoner i så fall lett identifiseres på eventuelt billedemateriale? • Vil plassering skje ved lokalitet det kan forventes mye og jevnlig ferdsel av personer? Dersom man kan svare bekreftende på et eller flere av disse 3 spørsmål, kan det være tale om personovervåkning som indikerer at man er innenfor personopplysningslovens virkeområde. Håndtering av bildemateriale • Alt bildemateriale med personer som ufrivillig har blitt fotografert skal slettes umiddelbart. Gjelder fra og med 1. januar 2012, og inntil Statskog SF som grunneier bestemmer noe annet. | 45 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Sak 9-16 Innsendt fra NJFF – Nord-Trøndelag Påstander om ulovlig jakt og fangst Ved gjentatte anledninger ser vi at deler av forskning- og forvaltningsapparatet går ut og hevder at det foregår omfattende ulovlig jakt, spesielt på store rovdyr. Andre organisasjoner bruker også denne saksfremstillingen for å fremme sitt syn og sin sak. Når dyr forsvinner hevdes det med brask og bram at det «trolig er ulovlig jakt» «sannsynligvis ulovlig jakt» osv. Vi mener jegerstanden ikke skal finne seg i slike påstander og en stigmatisering av hele vår jaktkultur. Vi sier ikke at det ikke foregår ulovligheter, og tar en helt klar avstand fra aktiviteter som ikke er i tråd med lovlig og human jakt og fangst. Men det er de spekulative og dårlig grunngitte påstander om ulovlig jakt som setter seg i vanlige folks inntrykk. Også vår egen organisasjon er med på å drive frem påstandene om ulovlig jakt. Utdrag fra NJFFs jakthefte på gaupe side 13; Forskning viser at jakt er den klart viktigste dødsårsak for gauper i Norge. Selv om de fleste gauper blir skutt på lovlig vis, så forekommer det også krypskyting. Forskning på radiomerka dyr både i Sverige og Norge viser at i enkelte områder kan det ulovlige jaktuttaket være høyt. Er jegerne skyldig til det motsatte er bevist? Forslag: NJFF-Nord-Trøndelag ber Landsmøte om tilslutning til at NJFF skal arbeide for å avdekke de urimelig påstandene som i slike tilfeller fremkommer. Det må brukes nødvendige ressurser på å tilbakevise og stanse de som fremstiller uredelige og løse påstander om ulovlig jakt og fangst. Forbundsstyrets kommentarer Ulovlig felling og fangst er et tema som ofte vekker stor debatt og får oppmerksomhet i media. Ikke minst gjelder dette ulovlig felling og fangst av store rovdyr. Medieoppslagene har gjennomgående en negativ vinkling, og kan bidra til en stigmatisering av jegerstanden som gruppe. Håndtering av påstander om ulovlig jakt og fangst er et tema som har vært oppe til diskusjon i NJFF ved en rekke anledninger. Det er først og fremst i tilknytning til påstander om ulovlig felling av store rovdyr at temaet har vært behandlet av forbundsstyret. 46 | Det er dokumentert at ulovlig felling og fangst forekommer, også av de store rovdyrene. Utfordringene har først og fremst vært forbundet med hvordan man i ulike sammenhenger har framstilt statistikk for ulovlig felling og fangst, og hvordan dette har vært gruppert i ulike kategorier. Samlebegreper som omfatter ulik grad av sannsynlighet og ulik grad av dokumentasjon kan gi høye tall for mulig ulovlig felling og fangst. Dette kan slå negativt ut, og bidra til en svært urimelig stigmatisering av jegerstanden. NJFF har på generelt grunnlag tatt dette opp med forvaltning og LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 forskning, og stilt krav om en gjennomtenkt og etterrettelig framstilling av dette temaet som for alle temaer som forskning og forvaltning håndterer. Forbundsstyret ser det ikke som verken mulig eller ønskelig at NJFF skal gå inn i enkeltsaker hvor det er påstander om ulovlig jakt. For å avdekke fakta i slike saker kreves en betydelig ressursinnsats. Etter forbundsstyrets vurdering vil det for å styrke jaktens anseelse i samfunnet være mer tjenlig å styrke innsatsen i forhold til positiv kommunikasjon omkring jakt og jegere, slik det legges opp til i NJFFs kommunikasjonsstrategi. Bare i helt spesielle tilfeller av prinsipiell bør NJFF engasjere seg i enkeltsaker. Dersom enkelttilfeller oppfattes som grunnløse påstander som retter seg mot konkrete tilfeller der enkeltpersoner føler seg rammet, bør dette meldes til politiet og følges opp av dem. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF tar avstand fra ulovlig felling og fangst. Organisasjonens kommunikasjonsstrategi vektlegger positiv kommunikasjon om jakt og jegere som hovedstrategi for å sikre jaktens anseelse i samfunnet. Bare i helt spesielle tilfeller av prinsipiell bør NJFF engasjere seg i enkeltsaker. Sak 9-17 Innsendt fra NJFF-Østfold Pålagt veterinærbehandling av hund mot revens dvergbendelorm Bakgrunn: Det er en reell, men liten, fare for spredning av den lille dvergbendelormen til Norge med jakthunder som krysser grensen til og fra Sverige. Jegerne tar denne smittefaren på største alvor, og følger lojalt myndighetenes pålegg, samt deltar aktivt i Veterinærmyndighetenes overvåkningsprogram, ikke minst i prøvetakingen av rødrev. Slik vi forstår det utgjør import av uregistrerte hunder fra sørøst- Europa, og vilt som trekker over grensen, den største smitterisikoen for å få den lille dvergbendelormen hit til landet. Det er stor andel jegere i grensefylkene mot Sverige som deltar fast i svenske jaktlag, eller disponerer egne jaktterreng i Sverige. Disse jegerne reiser frem og tilbake over grensen mange ganger i løpet av en jaktsesong. Frem til våren 2013 var det tilstrekkelig at jegerne selv behandlet sine jakthunder med ormemiddel, etter helt spesifikke krav, før og etter grensepassering. Vi kjenner ikke til at jegere har forsømt denne behandlingen av egne jakthunder. Fra og med 2013 ble det innført et krav om at denne behandlingen hver gang måtte gjennomføres av veterinær i tidsrommet 120 til 24 timer før grensekryssing. Med mange passeringer i løpet av en jaktsesong oppleves dette som både kostbart og tungvint (med ekstra reise og timeavtale med en veterinær som kanskje har kontor et stykke vekk). | 47 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Vi skal ikke påstå at det skjer, men fristelsen er klart til stede, at noen med dagens byråkratiske ordning «hopper over» enkelte behandlinger. «Tidsvinduet» er også videre enn før 2013, noe som teoretisk øker risikoen for smittespredning. FORSLAG: Norges jeger- og fiskerforbund skal arbeide for å få tilbake den tidligere ordningen med egenbehandling av jakthunder for grensepassering mellom Norge og Sverige. Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret slutter seg helt til ønsket fra NJFF-Østfold om å kunne ha enklere regler og rutiner for behandling mot revens dvergbendelmark ved grensepasseringer mellom Norge og Sverige. Forbundsstyret ser også at dagens nokså omfattende og kostbare ordning kan medføre at hundeeiere kan velge ikke å forholde seg til gjeldende bestemmelser og dermed bidra til å øke risikoen for mulig smittespredning. Samtidig er det viktig at organisasjonen medvirker til at det gjeldende regelverk overholdes selv om det er ønskelig å endre dette. NJFF har hatt et bredt engasjement i denne saken. Vi påvirket til at vi fikk etablert en ordning med egenbehandling da krav om behandling ved grensepassering kom. Vår erfaring med ordningen med egenbehandling var at denne fungerer godt, noe Mattilsynet også sluttet seg til. Årsaken til at vi likevel har fått innskjerpede rutiner og avvikling av ordningen med egenbehandling ligger i krav fra EU. I 2013 ble kravene skjerpet inn, og vi mistet muligheten til egenbehandling. NJFF jobbet den gangen for å påvirke til mulige mellomløsninger for å unngå de omfattende kravene som dagens ordning innebærer. Mattilsynet var langt på vei enige med våre argumenter, men fikk ikke gjennomslag for mulige lempinger på de nye kravene. Resultatet var at de kravene som det vises til i forslaget fra NJFF-Østfold og som nå gjelder, ble innført. Dette er på ingen måte en god og smidig løsning for hundeeiere som passerer grensen. For jakthundeiere og andre som har mange grensepasseringer, er det imidlertid etablert en ordning som gjør det noe enklere å følge opp regelverket. Selv om denne ordningen innebærer en forenkling, er heller ikke den en god og ønsket løsning. Årsaken til at regelverket ble skjerpet inn i 2013, var ut fra ønsket om å bedre forhindre smittespredning mellom land som hadde påvist dvergbendelmarken og land som ikke hadde påvist forekomst av denne. Et strengere regelverk ble av EU-systemet vurdert som nødvendig for å forhindre smittespredning. Det har fra EUs side ikke vært rom for å lette på regelverket, noe som i praksis gjør det svært vanskelig å få gjennomslag hos Mattilsynet for å kunne gå tilbake til det tidligere systemet med egenbehandling. Mattilsynet har i dag ikke mulighet for å godkjenne dette som en behandlingsform. Dagens bestemmelser om dette i EU er i form av en forordning, det vil si en streng regulering som norske myndigheter ikke har anledning til å endre. Forbundsstyret ser det imidlertid som viktig at NJFF følger den videre utviklingen tett. Dersom det åpner seg muligheter for å endre dagens ordning mot mer smidige løsninger, vil NJFF være en pådriver for at disse kommer på plass. Forbundets fokus på gode ordninger for å hindre spredning av den lille dvergbendelormen, inngår som en del av organisasjonens generelle fokus på gode ordninger for all grensepassering av hund. 48 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal ha fokus på at regelverket for grensepassering med hund skal sikre gode og hensiktsmessige regler som bidrar til å hindre smittespredning samtidig som de ivaretar hensynet til hunder og hundeeiere. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfold Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Bakgrunn Motorferdselloven sier at det er lov med bruk av båtmotor på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt. Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften. Forbudet mot bruk av motordreven båt på vann med mindre areal enn 2 kvadratkilometer gjelder også elektromotorer. De siste tiårene har det kommet mange gode og kompakte motorer på markedet, men mange sportsfiskere har ikke fått med seg at disse kan være forbudt å bruke på lik linje med eksplosjonsmotorer. Se utklipp fra avisen «Arbeidets rett» høsten 2012. Vi ønsker at det skal bli lettere å bruke mindre elektromotorer (eksempel på type motor: Minn Kota Traxxer) på vann mindre enn 2 kvadratkilometer. FORSLAG: Alternativ 1, foretrekkes: Vi ønsker at det inntas et nytt punkt g) i motorferdsellovens § 4: g)bruk av elektromotor på båt i vassdrag. Alternativ 2: Nytt punkt under motorferdsellovens § 5: c)bruk av elektromotor på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer. Forskriften kan utformes slik at den dekker samtlige vassdrag i en kommune. Til begge alternativene: Det er rimelig at det angis en maksimal størrelse også for elmotorer. Vi ber NJFF sentralt om å avklare dette dersom saken skulle bli vedtatt på landsmøtet. | 49 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Begrunnelse Mindre elektromotorer lager verken støy eller utgjør noen forurensningsfare. De går heller ikke mye raskere enn det man klarer å ro dersom man ror det man kan. Vi ser derfor ikke noen hensikt i at disse skal være forbudt å bruke for sportsfiskere eller andre som ønsker å ferdes på vannet. Så lenge det ikke foreligger noen konkret begrunnelse for hvorfor noe bør være forbudt, bør det heller ikke være forbudt. La hver sportsfisker innrette fisket slik han/hun ønsker selv så lenge det ikke rammer andre eller fiskebestanden. En tillatelse til bruk av mindre elmotorer vil også gjøre det lettere for enkelte grupper av handicappede å fiske fra båt i ferskvann. Vedlegg 1: Motorferdselloven - utdrag § 1.(formål): Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. § 2.(virkeområde). Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 7-5. § 3.(forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag). I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. § 4. (tillatelser med hjemmel direkte i loven) angis tillatte typer av motorferdsel: Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med: a) politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b) offentlig post- og teletjenester, c) nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse, d) forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, e) anlegg og drift av offentlige veger og anlegg, f) rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven Departementet kan ved forskrift gi også andre tillatelser til motorferdsel. Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av 50 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt. § 5. (generelle tillatelser etter vedtak) Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til: a) landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Adgangen kan begrenses til landing og start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde selskaper eller enkeltpersoner som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet, b) bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften. Kommunestyrets myndighet kan ikke delegeres. Utkast til forskrift sendes fylkeskommunen og berørte statlige fagmyndigheter til uttalelse. Dersom noen av disse har hatt innsigelse som kommunestyret ikke har tatt hensyn til, skal kommunestyrets vedtak sendes fylkesmannen til godkjennelse. I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag. Vedkommende kommune skal sørge for merking av og informasjon om løypene. | 51 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Vedlegg 2: Kopi av sak fra Arbeidets rett, 12. november 2012. 52 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Vedlegg 1: Motorferdselloven - utdrag § 1.(formål): Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. § 2.(virkeområde). Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 7-5. § 3.(forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag). I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. § 4. (tillatelser med hjemmel direkte i loven) angis tillatte typer av motorferdsel: Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med: a) politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b) offentlig post- og teletjenester, c) nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse, d) forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, e) anlegg og drift av offentlige veger og anlegg, f) rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven Departementet kan ved forskrift gi også andre tillatelser til motorferdsel. Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt. § 5. (generelle tillatelser etter vedtak) Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til: a) landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Adgangen kan begrenses til landing og start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde selskaper eller | 53 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID enkeltpersoner som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet, b) bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften. Kommunestyrets myndighet kan ikke delegeres. Utkast til forskrift sendes fylkeskommunen og berørte statlige fagmyndigheter til uttalelse. Dersom noen av disse har hatt innsigelse som kommunestyret ikke har tatt hensyn til, skal kommunestyrets vedtak sendes fylkesmannen til godkjennelse. I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag. Vedkommende kommune skal sørge for merking av og informasjon om løypene. Forbundsstyrets kommentarer Forslaget fra NJFF-Østfold om å arbeide for å kunne benytte båt med elmotor i vassdrag er helt i tråd med den politikken NJFF har om motorisert ferdsel i utmark. NJFF gjennomførte i 2014 en intern høringsrunde i organisasjonen for å innhente innspill som skulle danne grunnlag for et vedtak i forbundsstyret om NJFFs syn på motorisert ferdsel i utmark. Opphevelse av forbud mot bruk av elektrisk båtmotor på innsjøer som er mindre enn 2 kvadratkilometer var et tema som flere fylkeslag spilte inn i forbindelse med høringen, og som ble fulgt opp av forbundsstyret da det fattet vedtak om NJFFs ståsted når det gjelder motorisert ferdsel i utmark. NJFF legger følgende til grunn for organisasjonens syn på motorisert ferdsel i utmark: • Grunnlag for planlegging av motorisert ferdsel i utmark Det bør utarbeides felles retningslinjer som skal legges til grunn for kommunenes håndtering av motorisert ferdsel i utmark. Retningslinjene bør legge til grunn at motorisert ferdsel i utmark må skje på en måte som ivaretar hensynet til viltets og fiskens leveområder og naturgrunnlaget, og som tar nødvendig hensyn til alle brukergrupper av utmarksarealene. Innenfor denne rammen bør det legges til rette for nytte- og næringskjøring, herunder kjøring i tilknytning til jakt og fiske. • Kommunenes ansvar og oppgaver: Kommunene bør utarbeide kommunale motorferdselsplaner med bruk av plan- og bygningsloven for all motorisert ferdsel i utmark og på vassdrag. Uttransport av elg og hjort i henhold til gjeldende regelverk, samt muligheter for tilsvarende bestemmelser for uttransport av bjørn og ulv. Herunder bør kommunene etter søknad kunne gi tillatelse til uttransport av elg, hjort, bjørn og ulv med best mulig egnet transportmiddel, herunder også helikopter. Planene kan blant annet omfatte: • Løyper for nødvendig nytte- og næringskjøring • Løyper for nødvendig transport til hytter/hyttefelt • Områder for øvelseskjøring/kjøreopplæring • Tillatelse til bruk av elektrisk påhengsmotor i vann mindre enn 2 km² 54 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Kommunene bør legge til grunn en mer restriktiv holdning til barmarkskjøring enn til kjøring på snødekt mark. Kommunene skal videre kunne gi tillatelse til: • Kjøring i forbindelse med pliktig ettersyn av jervebås og jerveåte, samt utkjøring av jerveåte og posteringsbu til jervejakt • Muligheter for kjøring i forbindelse med linjetakseringer eller annen form for bestandsregistreringer i henhold til vedtatte forvaltningsplaner eller som ledd i offentlige registreringsoppdrag. • • • Annen kjøring i forbindelse med ettersyn av feller mm etter nærmere søknad Mulighet for kjøring i tilknytning til vilttiltak under særskilte forhold i snørike vintre der kjøring vil skje i henhold til vedtatte planer Dispensasjon for naturoppsyn i områder NJFFs organisasjonsledd forpakter. NJFF fulgte opp forbundsstyrets vedtak i forbindelse med Klima- og Miljødepartementets høring på endringer i motorferdselloven, jfr høringsinnspill til departementet datert 17.09.14. Departementet avviste alle innspill til motorferdselloven som ikke var direkte knyttet opp mot de endringsforslagene som departementet hadde sendt på høring, herunder vårt forslag om å åpne for bruk av el-motorer på innsjøer under 2 kvadratkilometer. Stortinget ferdigbehandlet endringer av motorferdselloven mai 2015. NJFF har gjennom forbundsstyrets vedtak fra mars 2014 allerede sluttet seg til at organisasjonen skal jobbe for å endre bestemmelsene slik at det skal kunne åpnes for bruk av el-motorer slik alternativ 1 i forslaget fra NJFF-Østfold ønsker. Forbundsstyret kan ikke se at dagens vedtak er til hinder for at også alternativ 2 og alternativ 3 i forslaget kan følges opp uten ytterligere vedtak i organisasjonen. NJFF har som, nevnt ovenfor, allerede startet arbeidet med å få til de ønskede endringer i lovverket. Sammen med andre endringer som forbundsstyret har vedtatt at NJFF skal arbeide for, vil dette bli tatt med videre. Av erfaringer vet man imidlertid at lovendringsprosesser tar tid. Etter den omfattende debatten omkring etablering av snøscooterløyper forut for Stortingets behandling av saken i mai 2015, må vi påregne at det kan ta noe tid før departementet vil igangsette nye prosesser med endringer i motorferdselloven. NJFF vil imidlertid benytte relevante anledninger til å ta fram behovet for nye endringer i regelverket, herunder åpning for bruk av el-motor på båt. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal arbeide for å få gjennomslag for forbundets syn på motorisert ferdsel i utmark, herunder at det åpnes for bruk av elmotorer til båter i vassdrag. | 55 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 10 VEDTEKTSENDRINGER Sak 10-a Innsendt fra Sandefjord JFF Vedtektsendring Vedtektsendring § 8 pkt. 4 som i dag lyder: 4. Velge valgkomite bestående av leder og 6 medlemmer, geografisk fordelt. Ny tekst foreslås: 4. Velge valgkomite bestående av leder og 6 medlemmer, geografisk fordelt, for to landsmøteperioder, hvorav hhv. 3 og fire medlemmer velges på hvert landsmøte. Leder bør fortrinnsvis velges blant gjenstående. Bakgrunnen for forslaget: Ønsket er kommet fra valgkomiteen med bakgrunn i erfaring fra årets valgkomitearbeid Arbeid i valgkomiteen er en særs viktig og krevende oppgave, og det vil være en stor fordel at det sikres at noen med tidligere erfaring fra valgkomiteen sikrer kontinuitet i arbeidet. Slik det er i dag kan vi oppleve at hele valgkomiteen byttes ut samtidig. Forbundsstyrets kommentarer: Forslaget fra Sandefjord JFF innebærer at det enkelte medlem i valgkomiteen, om forslaget vedtas, vil sitte i seks år. Forbundsstyret deler forslagsstillers oppfatning om at arbeidet i valgkomiteen kan være krevende, men en valgperiode på hele seks år er lang tid i et verv. Forbundsstyret mener en funksjonsperiode på seks år kan gjøre det mer utfordrende å rekruttere tillitsvalgte inn i dette viktige vervet. En annen problemstilling vil være at det enkelte medlem i komiteen kan bli perifer i forhold til organisasjonens behov og utfordringer ved slutten av en så lang periode. Behovet for kontinuitet kan om ønskelig ivaretas innenfor dagens vedtekter da det ikke ligger noen begrensninger i forhold til gjenvalg. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forslaget fra Sandefjord JFF om endring av forbundets vedtekter § 8 pkt. 4 tiltres ikke. 56 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Sak 10-b Innsendt fra NJFF-Sogn og Fjordane Endring av vedtektene i Norges Jeger-og Fiskerforbund Framlegg: Friluftsliv skal inn som del av vedtektene for Norges Jeger- og Fiskerforbund. Vedtektene i Norges Jeger -og Fiskerforbund vert endra til: §1 ORGANISASJONENS NAVN Organisasjonens navn er Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nøytral, landsomfattende organisasjon som samler interesserte innen jakt- fiske- og friluftsliv i foreninger og fylkeslag for å fremme organisasjonens formål. §2 FORBUNDETS FORMÅL ER: NJFFs formål er å arbeide for de norske interessene innen jakt- fiske- og friluftsliv, slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for å sikre levedyktige og høstings-verdige bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres gode jakt – og fiskemuligheter. Hovedmålene er å: - ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, og friluftsliv. - være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt, fisk og friluftsliv i samfunnet. - sikre en bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene. - tilrettelegge for og sikre god rekruttering av jegere og fiskere. - sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt, fiske og friluftsliv gjennom faglig og politisk virksomhet Bakgrunn: Norges Jeger- og Fiskerforbund vart stifta for snart 145 år sidan. Formålet var at jakt- og fiskeinteresserte skulle ha ein organisasjon som ivaretok medlemmene sine interesser. Skiljelinene i den tidlege organisasjonsfasen gjekk mellom byjeger og bygdejeger. For bygdejegeren var friluftsliv , jakt- og fisketradisjonane ein naturleg del av kvardagen , medan byjegeren hadde meir spesifikk opplæring knytta til det å drive jakt og fiske. I dag har urbaniseringa viska ut deler av dette ved at opplevings- og opplæringsbehovet er til stades både i bygd og by, og det enkle friluftslivet er vorte grunnlaget for ein felles innfallsport til jakt og fiske . | 57 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Friluftsliv har i dag vokse fram som ein viktig helsefremjande gevinst, der mange aktørar er på bana med ulike tilbod. Vedtektene i Norges Jeger- og Fiskerforbund er i dag spesifikt knytta opp mot jakt og fiske. NJFF si 145-årige historie har mange dømer på at natur og friluftsliv har vore ein del av organisasjonsarbeidet. T.d. var det NJFF som i 1962 tok initiativ til Naturvettåret saman med DNT, og medlemsbladet heitte Jakt, Fiske og Friluftsliv heilt fram til 1983. Vår organisasjon slit med medlemstalet. NJFF Sogn og Fjordane trur at noko av grunnen til dette ligg i oppfatninga av NJFF som ein organisasjon berre for aktive jegrar og fiskarar. Den store medlemsundersøkinga som nyleg er gjennomført, viser at 25% av dei som ikkje er medlem lenger, oppgjev som grunn for utmeldinga at dei har slutta med jakt, fiske, skyting og hund . 19% oppgjev at dei ikkje har bruk for medlemsskapet lengre. Men det er sannsynleg at mellom desse til saman 34 % tidlegare medlemmane, kan dei fleste likevel vere aktive innan friluftsliv. Skal NJFF framleis vere ein stor samfunnsaktør på sitt felt, er omdømebygging eit sentralt punkt. Eit eksempel på dette er DNT som er av dei få frivillige organisasjonane som har hatt auke i medlemstalet. Av ca. 12000 kandidatar som årleg tek jegerprøva, er det berre om lag 6000 som blir aktive jegrar. Resten tek gjerne jegerprøva grunna fokus på natur, miljø eller reint friluftsliv. Vi veit at for dei aller fleste er det enkle- og naturlege friluftslivet innfallsporten til jakt- og fiskeinteresser. NJFF si satsing på barn, ungdom og jenter startar ofte opp i lokalforeiningane med utgangspunkt i friluftsliv. Vi er no inne i Friluftslivets år, og det ville vere eit flott tiltak å vedta at friluftsliv skal vera med i NJFF sine vedtekter. Men sjølv om friluftsliv kjem inn som ein del av interessefelta i vedtektene, skal NJFF framleis vere den viktigaste aktøren for å ivareta interessene til medlemmane innan jakt og fiske. 58 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Sak 10-c Innsendt fra Borre JFF Legge inn friluftsliv. Paragraf 2, 1. strekpunkt blir da lydende: - ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, friluftsliv og naturforvaltning. Begrunnelse: Vi mener at en generell interesse for friluftsliv vil kunne bidra til gryende interesse for jakt og fiske. Dette tror vi vil involvere målgruppene barn og unge på en bedre måte, og vi mener friluftsliv er et hovedbegrep som det er lettere å rekruttere inn mot. Vedtatt enstemmig. Sak 10-d Innsendt fra NJFF-Nordland Forslag til endring i formålsparagraf Årsmøte i NJFF Nordland fremmer forslag om å endre forbundets formålsparagraf, § 2. Årsmøte i NJFF Nordland foreslår at hovedmålene i § 2 endres og tilføyes «friluftsliv», slik at • Strekpunkt en lyder «ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, friluftsliv og naturforvaltning.» • • Strekpunkt tre lyder «være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt, fiske og friluftsliv i samfunnet.» Strekpunkt fem lyder «sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt, fiske og friluftsliv gjennom faglig og politisk virksomhet.» Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forslagene fra NJFF-Sogn- og Fjordane, NJFF-Nordland og Borre JFF om endring av NJFFs formålsparagraf tiltres. | 59 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Sak 10-e Innsendt fra Karlsøy JFF Ny medlemskategori Karlsøy JFF hadde ved fjorårets årsmøte i NJFF-Troms, sendt inn sak vedrørende forslag til ny kategori på medlemskontingenten i NJFF, som var: Hovedmedlem uten medlemsblad. Saken ble behandlet i fylkesstyret i forkant av årsmøtet 2014 med følgende forslag til vedtak: «Fylkesstyret støtter Karlsøy JFFs forslag til ny medlemskategori og alternativt digitalt medlemsblad. Fylkesstyret vil presisere at fylkeslagets kontingentandel ikke har økt de siste 15 år. Fylkesstyret vil videre foreslå utsettelse av denne saken til årsmøtet 2015. Dette fordi det ikke vil være nytt landsmøtet før november 2015. Tida frem til årsmøtet 2015 vil fylkesstyret bruke til å forberede denne saken» Fylkesstyret har til årsmøtet 2015 behandlet saken på nytt med følgende forslag til vedtak: 1) 2) Det opprettes en ny kategori; hovedmedlem uten medlemsblad Medlemsbladet gjøres digitalt og at de som ønsker bladet, kan kjøpe dette på nettet slik flere aviser nå blir tilbudt. Vi vil også få en stor miljøgevinst i og med at vi minker behovet for papir og således sparer miljøet for forurensning. Sak 10-f Innsendt fra Stord JFF og NJFF-Hordaland Ny medlemskategori i NJFF: Medlemskap uten medlemsbladet «Jakt og Fiske» Stord JFF og NJFF-Hordaland ønsker det skal være mulig å være medlem av NJFF uten å betale for å motta medlemsbladet “Jakt & Fiske”. Mange av forbundets medlemmer søker selv den informasjonen de er interessert i på internett eller gjennom andre tidsskrift, og mange gir uttrykk for at de ikke ønsker å betale for et blad de ikke ser nytten av. Stord JFF og NJFF-Hordaland ber landsmøtet vedta at det åpnes for en ny medlemskategori i NJFF: Hovedmedlem uten tidsskrift. Videre foreslår Stord JFF og NJFF-Hordaland at kontingentandelen til lokalforeningene skal være lik for hovedmedlemsskaps-kategoriene med og uten tidsskrift. Forbundsstyrets kommentarer: Forslagene om å etablere en ny medlemskategori uten tidsskrift har vært oppe til landsmøtebehandling i 2000, 2006 og 2012. Hovedbegrunnelsen for å fremme forslaget i 2000 var at mange familier mottok unødig flere eksemplarer av tidsskriftet og at det bør være en frivillig sak å motta dette. Argumentasjonen i 2006 og 2012 var først og fremst økonomisk betinget i forhold til det enkelte medlem. Det samme kan sies om de innkomne forslag til dette landsmøtet. 60 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forbundsstyret har tidligere vært opptatt av at tidsskriftet er et svært viktig element av medlemskapet som identitetsskaper og informasjonskanal, men var under behandlingen i 2000 enig i at det var uheldig at samme husstand mot sitt ønske mottok flere eksemplarer. Med denne bakgrunn ble det vedtatt kategorien barn- og ungdom uten tidsskrift, slik at dette kunne unngås. Forbundsstyret er av den oppfatning at de nøye vurderingene som tidligere er gjort m.h.t. hvorvidt det skal etableres flere medlemskategorier uten tidsskrift er gyldige også i dag. Forbundsstyret vil peke på at det heller ikke i organisasjonslivet for øvrig er vanlig praksis å kunne velge bort tidsskrift. Et annet element er at NJFF i dag har mange medlemskategorier som i stor grad er ment å fange opp ulike behov. Det store antallet medlemskategorier gir i enkelte sammenhenger utfordringer i forhold til salg av nye medlemskap i form av at medlemskapet som produkt oppfattes som komplekst. Forbundsstyret ser med utgangspunkt i dette heller et behov for forenkling og muligens reduksjon i antall kategorier, eksempelvis igjen å vurdere etablering av et familiemedlemskap som kan fange opp et bredere behov. Ut fra økonomiske betraktninger er det etter Forbundsstyrets syn ikke rom for en vesentlig reduksjon av kontingenten på den kategorien som foreslås opprettet. Kostnadene knyttet til produksjon av bladet ligger i stor grad fast selv om opplaget reduseres som følge av en eventuell etablering av et hovedmedlemskap uten tidsskrift. En reduksjon av opplaget vil sannsynligvis også kunne gi seg utslag i lavere annonseinntekter. Når det gjelder forslaget fra Karlsøy JFF vedrørende en digitalisering av tidsskriftet vil Forbundsstyret foreslå at det i kommende landsmøteperiode igangsettes et arbeid med sikte på å utrede hvilke digitale produkter som kan være aktuelle å tilby medlemmene. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forslaget om å etablere et nytt hovedmedlemskap uten tidsskrift tiltres ikke. Det nye forbundsstyret gis i oppdrag i kommende landsmøteperiode å utrede dagens medlemskategorier med tanke på forenkling og ivaretagelse av behovene for familier med flere medlemmer spesielt. Samtidig bes det nye forbundsstyret utrede muligheten for en digitalisering av tidsskriftet som et supplement til dagens papirløsning. | 61 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Sak 10-g Innsendt av Forbundsstyret Revisjon av Forbundets vedtekter Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret har i landsmøteperioden hatt forbundets vedtekter oppe til vurdering og foreslår nå endringer. Hensikten med forslaget til vedtektsendringer er tredelt: - Ønske og behov for en klargjøring og modernisering i forhold til fordeling av ansvar og oppgaver m.h.t. til forbundets ledelsesnivåer: - - Ønske om å endre paragrafer og innhold som ikke oppfattes som tidsaktuelle. Imøtekomme forslag knyttet til Forbundets formålsparagraf. •Landsmøtet •Representantskapet •Forbundsstyret Forslagene til endringer følger nedenfor: - - Overstrøket tekst foreslås fjernet Rød uthevet tekst foreslås tatt inn i vedtektene. §1 ORGANISASJONENS NAVN Organisasjonens navn er Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nøytral, landsomfattende organisasjon som samler jakt- og fiskeinteresserte i foreninger og fylkeslag for å fremme organisasjonens formål. §2 FORBUNDETS FORMÅL ER: NJFFs formål er å arbeide for de norske jakt- og fiskeinteressene, slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. NJFFs formål er å arbeide for jakt, fiske og annet friluftsliv slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for å sikre levedyktige og høstingsverdige høstbare bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres gode jakt- og fiskemuligheter. 62 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Hovedmålene er å: - ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, annet friluftsliv og naturforvaltning - sikre en bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene - være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt, fiske og annet friluftsliv i samfunnet - tilrettelegge for og sikre god rekruttering av jegere og fiskere - sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt, fiske og annet friluftsliv gjennom faglig og politisk virksomhet. FORBUNDETS ORGANISASJONER §3 MEDLEMSKAP I FORBUNDET Forbundet består av: 1. Tilsluttede foreninger, hvis vedtekter er i overensstemmelse med forbundets formål og vedtekter, og er godkjent av Forbundsstyret. 3. Direktemedlemmer. Kontingenten skal fastsettes av Landsmøtet. 2. 4. Fylkeslag hvis vedtekter er godkjente av Representantskapet. Æresmedlemmer i NJFF. Som æresmedlemmer kan utnevnes personer som har gjort en særlig fortjenestefull innsats for fremme av forbundets formål. Æresmedlemmer utnevnes av Landsmøtet etter forslag fra Representantskapet. For utnevnelser kreves ¾ flertall av de avgitte stemmer. §4 OPPTAK I FORBUNDET Foreninger som ønsker opptak i NJFF sender søknad om dette til NJFF’s sekretariat. Dette oversender søknaden - med forslag til vedtekter til fylkeslaget til uttalelse. Saken fremmes deretter overfor Forbundsstyret som treffer avgjørelse i saken. Dersom eksisterende foreninger er dekkende for søkerens distrikt, skal disse gis uttalelses-rett før behandling av søknaden avsluttes. Ved avslag kan det ankes til Representantskapet. §5 FORENINGER OG LAG 1. En forening må stå tilsluttet forbundet med samtlige av sine medlemmer. Foreninger og fylkeslag arbeider innen sine områder for forbundets formål og er forpliktet til å støtte forbundets virksomhet. De har plikt til å arbeide for forbundets interesser i sitt geografiske område samt bistå med råd og uttalelser i saker av betydning for organisasjonen. Fylkeslagene skal arbeide for å koordinere foreningenes virksomhet og bistå forbundet i alle 2. Samtlige av de tilsluttede foreninger i et fylke skal utgjøre NJFF’s fylkesorganisasjon. Fylkesorganisasjonen skal hete: Norges Jeger- og Fiskerforbund - (Fylkesnavnet). | 63 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID spørsmål som vedrører fylket. De skal følge fylkesgrensene. Representantskapet kan dispensere fra denne regel. 4. Dersom et fylkeslag ikke er i stand til å opprettholde driften i samsvar med pkt.1, kan Forbundsstyret innkalle til ekstraordinært årsmøte i fylkeslaget. Dersom en forening ikke er i stand til å opprettholde driften i samsvar med pkt.1 eller ikke oppfyller kravene i pkt 3, kan fylkeslagets styre innkalle til ordinært eller ekstraordinært årsmøte evt. fremme for Forbundsstyret forslag om oppløsning eller eksklusjon av foreningen. 3. 5. De tilsluttede foreninger skal innen 31. mars sende til forbundet beretning om virksomheten, regnskap fra foregående år, samt referat fra årsmøtet med ajourført liste over tillitsvalgte. Kontroll med at foreningene avholder årsmøte tilligger fylkeslagene. I forhold til forbundet deler en foreningens medlemskap i følgende grupper: Hovedmedlemskap med tidsskrift. Barne- og ungdomsmedlemskap uten tidsskrift. Barne- og ungdomsmedlemskap med tidsskrift. Pensjonist-/uføremedlemskap med tidsskrift. Familiemedlemskap uten tidsskrift. Sidemedlemskap uten tidsskrift. Æresmedlemskap med tidsskrift. Direktemedlemskap med tidsskrift. Direktemedlemskap i Fiskeklubben. Barn/ungdom Barne- og ungdomsmedlemskap gjelder for: - barn og ungdom ut det året medlemmet fyller 25 år. Pensjonist-/uføremedlemskap gjelder for: - alderspensjonister fra og med det året de fyller 67 år, og for uføretrygdede. Sidemedlemskap kan opprettes av personer som har medlemskap i annen forening. Familiemedlemskap har tilknytning til en annen medlemskapstype, og gjelder kun ektefelle/samboer. 6. Tilsluttede foreningers vedtekter skal inneholde bestemmelser om at medlemmer som er dømt for brudd på jaktog/eller fiskelovgivningen, eller på annen måte ved sin atferd skader organisasjonen, kan suspenderes eller ekskluderes. I tilfeller der slike bestemmelser mangler gjelder mønstervedtektene for lokalforeninger. Forbundsstyret kan suspendere/ekskludere direktemedlemmer som ikke etterlever organisasjonens vedtekter og formål. Eksklusjon kan ankes til Representantskapet. 64 | Suspensjons- og eksklusjonsavgjørelser vedtatt av foreningene kan ankes til fylkeslagets styre som fatter endelig avgjørelse. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 En suspensjon eller eksklusjonsavgjørelse fattet av en forening gjelder medlemskapet i foreningen. Foreningsvedtaket skal oversendes fylkeslaget for vurdering og beslutning hvorvidt avgjørelsen skal gjelde for hele organisasjonen. Alle suspensjons- eller eksklusjonsvedtak skal oversendes Forbundet for registrering i medlemsregisteret. FORBUNDETS LEDELSE §6 FORBUNDETS ORGANER ER: Landsmøtet Representantskapet Forbundsstyret §7 LANDSMØTET 1. Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet. Ordinært landsmøte skal holdes hvert tredje år på sted og tid som fastsettes av Forbundsstyret. Ekstraordinært landsmøte innkalles med minst 3 måneders varsel. Antall landsmøtedelegater og valg av disse skjer som ved ordinært landsmøte. Bare de saker som er oppført på dagsorden kan behandles. 2. 3. 4. Ekstraordinært landsmøte holdes når Forbundsstyret bestemmer det, eller når minst 1/3 av fylkeslagene krever det. Landsmøtet består av 150 landsmøtedelegater som velges på fylkeslagenes årsmøte. I tillegg møter Representantskapet og Forbundsstyrets medlemmer. Forbundets æresmedlemmer inviteres til å delta på landsmøtet. De gis tale- og forslagsrett. Representasjon til landsmøtet gis på grunnlag av antall innbetalte medlemskontingenter året før landsmøtet holdes. Forbundet gir på forhånd melding til fylkeslagene om det antall landsmøtedelegater vedkommende fylke har rett til å velge. 5. Fullmakter til landsmøtet må være innsendt til forbundet senest 5 måneder før landsmøtet holdes. 6. Ordinært landsmøte skal innkalles senest 12 måneder før det trer sammen. Innkallingen sendes fylkeslag og foreninger. Den skal inneholde foreløpig dagsorden. Forslag som ønskes behandlet av landsmøtet, må være vedtatt innsendt av foreningen, fylkeslaget eller Forbundsstyret. De må være Forbundsstyret i hende senest 5 måneder før landsmøtet. For sent innkomne forslag kan ikke behandles av landsmøtet. Forslag til Landsmøtet fremmes av fylkeslagenes årsmøter eller Forbundsstyret. De må være Forbundsstyret i hende senest 5 måneder før Landsmøtet. For sent innkomne forslag kan ikke behandles av Landsmøtet. Landsmøtets dokumenter og Forbundsstyrets forslag til endelig dagsorden sendes fylkeslagene og landsmøtedelegatene senest to måneder før landsmøtet trer sammen.. | 65 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID 7. 8. Landsmøtet gjør vedtak om den endelige dagsorden og forretningsorden. Ved avstemning på landsmøtet har hver landsmøtedelegat én stemme. Saker blir avgjort med alminnelig flertall. I tilfelle stemmelikhet er forslaget forkastet. Representantskapet og Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår ansvarsfrihet for de vedtak de har vært med på som medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret. I slike saker har de bare tale- og forslagsrett. §8 LANDSMØTET SKAL 1. Godkjenne landsmøtedelegatenes fullmakter. 2. Behandle og gjøre vedtak i alle saker som er ført opp på den vedtatte dagsorden. På dagsorden skal alltid stå behandling av beretning og regnskaper for landsmøteperioden, samt rullerende handlingsprogram for neste 6 års periode. Vedta Handlingsprogram med de overordnede prioriteringer for organisasjonen de kommende 6 årene. 3. Behandle innkomne forslag, herunder politiske resolusjoner til myndighetene, og som føringer for forbundsstyrets politiske virksomhet i landsmøteperioden. 4. Velge forbundsstyret bestående av leder, 1. og 2. nestleder, samt 6 styremedlemmer. Velge varamedlemmer til styret. Alle velges for 3 år. Medlemmer med ansettelsesforhold i organisasjonen er ikke valgbare til tillitsverv i NJFF sentralt. Velge revisor. Foreslås lagt til Representantskapet 5. 6. 7. Velge valgkomite bestående av leder og 6 medlemmer, geografisk fordelt. Foreta eventuelle endringer i vedtektene for forbundet. Ved vedtektsendringer kreves det 2/3 flertall. 8. Fastsette rammene for kontingenten. (Foreslås lagt til Representantskapet) 9. Foreta reisefordeling. (Strykes) 10. Fylkeslagene dekker reise- og oppholdsutgiftene for delegatene dersom ikke annet er avtalt med lokallagene. §9 REPRESENTANTSKAPET Representantskapet består av de til enhver tid sittende ledere i forbundets tilsluttede fylkeslag. Fylkeslagets nestleder fungerer som personlig varamann for lederen, også når denne er valgt inn i Forbundsstyret. Forbundsstyrets medlemmer deltar i Representantskapets møter med forslags- og talerett, men uten stemmerett. 66 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 § 10 REPRESENTANTSKAPETS FORRETNINGSORDEN Representantskapsmøte holdes ordinært 2 ganger i året. Møtet innkalles med 5 ukers varsel. Innkallelsen skal være ledsaget av møtets dagsorden. Representantskapet konstituerer seg selv for hvert møte. Vårmøtet skal behandle saker i henhold til § 11 pkt. 1 og 3 - 10, og høstmøtet i henhold til § 11 pkt. 2, 8, 9 og 11. Ekstraordinært møte i Representantskapet skal innkalles når forbundsstyret eller minst 1/3 av representantskapets medlemmer forlanger det. Beslutningene avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet ansees forslaget forkastet. Over Representantskapets forhandlinger føres vedtaksprotokoll som sendes samtlige foreninger og fylkeslag. Protokollfører velges av Representantskapet. § 11 REPRESENTANTSKAPETS PLIKTER Representantskapet skal: 1. Gjennomgå og fatte vedtak om Forbundsstyrets regnskap og beretning i det foregående kalenderår. Godkjenne forbundets regnskap og beretning for det foregående kalenderår. 3. Ha tilsyn med at fattede beslutninger er utført i overensstemmelse med forutsetningene. 2. Behandle arbeidsprogram og aktivitetsbudsjett for kommende aktivitetsår. Vedta budsjett og arbeidsprogram i henhold til Handlingsprogrammet for kommende år. 4. Kontrollere at forbundets midler anvendes i overensstemmelse med gitte bestemmelser og vedtak. 5. Velge styre for NJFF’s fonds. 7. Etter innstilling fra styret tildele kvinner og menn, tildele personer som har gjort særlig innsats for forbundet, forbundets merke i gull. 6. 8. 9. 10. Innstille til utnevnelse av æresmedlemmer, samt fatte beslutninger om andre påskjønnelser etter innstilling fra Forbundsstyret. Fatte beslutninger om andre på dagsorden oppførte saker. Fatte beslutninger om saker utenfor dagsorden som Representantskapet måtte beslutte å oppta til behandling etter innstilling fra Forbundsstyret. Beslutninger herom krever 2/3 av de avgitte stemmer for å være gyldig. (Strykes) Behandle Forbundsstyrets forslag om strykning eller eksklusjon av tilsluttede foreninger. Beslutninger etter denne bestemmelse kan påankes til landsmøtet. Anken har ikke oppsettende virkning. En representant fra vedkommende forening kan møte på landsmøtet under sakens behandling. 11. Fastsette årlig kontingent innenfor Landsmøtets vedtatte ramme. Fastsette forbundskontingenten. 12. Velge revisor. | 67 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID § 12 FORBUNDSSTYRET Forbundsstyret består av leder, 1. og 2. nestleder og 6 landsmøtevalgte styremedlemmer. I tillegg kommer ansattes representant som møter i styret med fulle rettigheter. Sistnevnte har personlig varamedlem. Forbundsstyret avgjør hvem fra administrasjonen som skal tiltre styremøtet. Forbundsstyrets leder og nestledere, generalsekretær og dennes stedfortreder kan ikke være medlem i tilsluttede forenings- eller fylkeslagsstyrer. Forbundsstyret ledes av lederen eller i dennes fravær 1. evt. 2. nestleder. Har både leder og nestledere forfall, velger møtet selv en leder blant styremedlemmene. § 13 FORBUNDSSTYRETS FORRETNINGSORDEN Forbundsstyret holder møte så ofte den foreliggende saksmengde krever det, eller når lederen eller minst 4 styremedlemmer forlanger det. Forbundsstyret er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer (varamedlemmer) er til stede. Beslutninger fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet ansees forslaget forkastet. Forbundet forpliktes av leder eller i dennes fravær nestledere sammen med generalsekretær eller dennes stedfortreder. Over Forbundsstyrets forhandlinger føres protokoll som også sendes Representantskapets medlemmer. § 14 FORBUNDSSTYRETS PLIKTER Forbundsstyret skal: 1. 2. Representere forbundet, utøve den administrative myndighet, håndheve vedtektene og ivareta forbundets anliggender utad overfor de tilsluttede foreninger og fylkeslag. Disse skal holdes underrettet om viktige avgjørelser i styret og Representantskapet. Medvirke til opprettelse av nye foreninger og bistå disse med råd og opplysninger, herunder utarbeide mønstervedtekter for foreninger og fylkeslag. 3. Forberede, behandle og fatte vedtak i saker av interesse for forbundet. Saker av vesentlig prinsipiell betydning bør forelegges Representantskapet eller Landsmøtet hvis mulig. Behandle og fatte vedtak i saker av interesse for forbundet, eventuelt etter høring i organisasjonen. 4. Sende saker ut til høring. (Strykes) 6. Avgi til Representantskapet årlige reviderte regnskap med revisors beretning, samt beretning om forbundets virksomhet i kalenderåret. 5. 7. 8. 68 | 9. Beramme ordinære og eventuelle ekstraordinære Representantskaps-/landsmøter. Vedta forbundets driftsbudsjett for kommende år. Legge frem for Representantskapet forslag til budsjett og arbeidsprogram for kommende år. Sette fram overfor Representantskapet forslag om utnevnelse av æresmedlemmer og tildeling av forbundets gullmerke, samt beslutte tildeling av NJFFs innsatsmedalje. Ansette forbundets generalsekretær og avdelingsledere, og fastsette deres lønns- og arbeidsforhold. Ansette forbundets generalsekretær og redaktør i forbundets tidsskrift. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 10. Behandle og framlegge for Landsmøtet forslag til handlingsprogram for neste 6 års periode. 12. Oppnevne underutvalg etter behov. 11. Oppnevne medlemmer av forbundsstyrets utvalg. Så langt det er mulig oppnevnes styremedlemmer som utvalgenes ledere. 13. Oppnevne fullmaktskomité på tre medlemmer til landsmøtet blant de valgte landsmøtedelegater. 14. Forelegge for Representantskapet forslag til strykning eller eksklusjon av tilsluttede foreninger. 15. Påse at tidsskriftet redigeres i overensstemmelse med forbundets prinsipper politikk. §15 FORBUNDETS UTVALG Forbundets utvalg er underlagt Forbundsstyret og fungerer som faglige og rådgivende organer for dette. Forbundsstyret utarbeider retningslinjer for utvalgene. §16 FORBUNDETS REGNSKAPSÅR Forbundets regnskapsår følger kalenderåret. §17 UTGIFTER VEDRØRENDE LEDELSEN Representantskapet kan etter begrunnet forslag fra Forbundsstyret vedta frikjøp av formannen leder. Andre tillitsvalgte i forbundsstyret kan frikjøpes for spesielle engasjement. Representantskapet fastsetter lønnsplassering etter forslag fra Forbundsstyret. §18 KONTINGENTEN Medlemmene betaler til forbundet den årlige kontingent på grunnlag av regelen i § 5. Fylkeslagets årsmøte kan i tillegg fastsette en egen kontingent til fylkeslaget som innkreves sammen med forbundskontingenten. De av forbundet utnevnte æresmedlemmer betaler ikke kontingent. Kontingenten innbetales forskuddsvis. Av den innbetalte medlemskontingent refunderes til fylkeslagene en av landsmøtet nærmere fastsatt andel. | 69 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID § 19 FORBUNDETS OPPLØSNING I tilfelle Representantskapet fremlegger nærmere motivert forslag om forbundets oppløsning, skal saken behandles som bestemt for vedtektsendringer. For vedtagelse krever 2/3 flertall i to på hverandre følgende landsmøter. I tilfelle av oppløsning tilfaller forbundets midler og eiendeler Det Kongelige Selskap for Norges Vel til forvaltning til fremme av Norges Jeger- og Fiskerforbunds formål, slik som uttrykt i nåværende vedtekters § 1. SAK 11 Handlingsprogram for perioden 2016 – 2021. Innsendt fra Forbundsstyre Forbundsstyrets forslag til nytt rullerende handlingsprogram følger som eget vedlegg. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forbundsstyrets forslag til handlingsprogram tiltres. SAK 12 Medlemskontingenten Innsendt fra Forbundsstyre (Saken behandles avhengig av vedtak knyttet til sak 10 Vedtektsendringer) Forbundsstyret vurderer den totale situasjonen i organisasjonen og forbundet sentralt slik at en ikke vil foreslå endringer i øvre kontingentrammer utover det som er nødvendig for å følge med i den generelle prisutviklingen. Vedtatt kontingentramme 2012 og RS-vedtatt kontingent for årene 2014 og 2015: Medlemskategori: Kontingentramme Kont. 2014 Kont. 2015 Hovedmedlemskap med tidsskrift: 480 – 590 510 540 Pensjonist/- uføremedl. m. tidsskr. 345 – 450 365 385 Barne- og ungdomsmedl. m. tidsskr Barne- og ungdomsmedl. u. tidsskr. Familiemedlemskap u. tidsskr. Sidemedlemskap u. tidsskr. Æresmedlemskap m. tidsskr. Direktemedl. m. tidsskr. Direktemedl. Fiskeklubben 245 - 360 140 – 250 135 – 190 135 – 190 240 – 290 705 – 850 270 – 370 265 150 145 145 260 725 280 285 160 155 155 280 745 290 Kontingentrammene ovenfor er ikke indeksregulert og fremstår med de satser slik de ble vedtatt på landsmøtet i 2012. 70 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Øvre rammer for kontingentandelen for NJFF sentralt t.o.m. 2019: Hovedmedlemskap med tidsskrift: kr 610 Pensjonist/- uføremedlemskap med tidsskrift kr 470 Barne- og ungdomsmedlemskap med tidsskrift Barne- og ungdomsmedlemskap uten tidsskrift Familiemedlemskap uten tidsskrift Sidemedlemskap uten tidsskrift Æresmedlemskap med tidsskrift Direktemedlemskap med tidsskrift Direktemedlemskap Barn/ungdom kr 360 kr 250 kr 210 kr 210 kr 310 kr 870 kr 370 Andre kontingentbestemmelser: Øvre Kontingentramme relateres til kroneverdien pr. 1. mai 2015 og justeres årlig i takt med den totale pris- og kostnadsutviklingen i samfunnet. Foreningene og fylkeslagene bestemmer selv sine kontingentsatser for de ulike medlemskategorier. SAK 13 Redaksjonskomitéenes innstillinger. Redaksjonskomitéenes innstillinger fremlegges under møtet. | 71 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 14 Valg I henhold til vedtektene skal landsmøtet velge: a)Forbundsstyre b) Valgkomite med leder c)Revisor Valgene på dette landsmøtet er forberedt av den valgkomiteen som ble valgt på landsmøtet i 2012. Komiteen har bestått av: LederErik Gill Medlem Leif Jostein Konstad Medlem Torunn Rygg Medlem Oddvar Vermedal Medlem Jan Dalen Medlem Gry Kopperud Medlem Håkon Rudland Valgkomiteen har levert følgende innstilling: Forslag til nytt forbundsstyre 72 | Leder 1. nestleder 2. nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Runar Rugtvedt, Vestfold Arild Gjertsen, Sør-Trøndelag Helene Bertelsen, Finnmark Knut Arne Gjems, Hedmark Bjarte Erstad, Hordaland Gunnar Borgen, Østfold Brynjar Berge, Oppland Arne Aaberg, Akershus Tina Dyrstad Fossdal, Vest-Agder 1. varamedlem 2. varamedlem 3. varamedlem 4. varamedlem Ann-Eva Isaksen, Troms Jan Fredrik Monsen, Hordaland Bernt Olav Suhr, Finnmark Tore Andestad, Møre og Romsdal LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forslag til ny valgkomite LederArne Jørstad, Nord-Trøndelag Komitemedlem Sven Arve Pedersen, Hedmark Komitemedlem Gry Kopperud, Buskerud Komitemedlem Håkon Rudland, Oppland Komitemedlem Jan Dalen, Vestfold Komitemedlem Oddvar Vermedal, Rogaland Komitemedlem Torunn Rygg, Sogn og Fjordane I det etterfølgende følger CVer for de foreslåtte personer (CV er tatt inn i saksdokumentene slik de er mottatt i NJFFs administrasjon. De er derfor noe ulike i formen.) | 73 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID RUNAR RUGTVEDT Personalia: 58 år. Gift, 3 barn. (1982,-87,-92), 2 barnebarn Bosted: Sandefjord, Vestfold Nåværende stilling: Bransjesjef, Norsk Industri Olje & Gass, Oslo Utdannelse (viktigste):Gymnas Ingeniørhøgskole Diverse kurs Yrkeserfaring (inkl. nåv. stilling): 2010 - 2001 – 2008 Grenland Group ASA, Markedsdir. Bransjesjef Norsk Industri Olje & Gass 2009 -2010 Norsk Industri, Fagsjef Olje & Gass 1994 - 2001 Brødrene Sørensen AS, Adm. Dir. 1983 - 1994 Brødrene Sørensen AS, Tekn. Sjef 1977- 1983 Skarpenord AS,Konstruktør/avd.leder 1976 -1977 Saga Petrokjemi, Prosessoperatør Tillitsverv i NJFF - organisasjonen: Tidligere: Bamble JFL 1975 – 1987, Leder Bamble JFL, 1971 – 1987, div.verv BJFL, Redaktør av lokalt medlemsblad (20 år). Telemark Fylkeslag av NJFF 1975 – 1985, NJFF Havfiskeutvalget 1985 – 1990, leder NSU, (Nordisk Sportsfiskeunion) Repr. for NJFF. styremedl. NJFF Leder av Sportsfiskeutvalget (SFU) NJFF forbundsstyret, 1987 – 1994, varamedlem 74 | NJFF forbundsstyret,1994 – 2009, styremedlem og 2. nestleder fra landsmøtet i 1997 til landsmøtet i 2009. 1. nestleder fra 2009. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Nåværende: NJFF, Styreleder i forbundsstyret (fra landsmøtet i 2012). Styremedlem i «Jakt og fiskesenteret AS» EAA, (European Angler Alliance) FACE (den europeiske jaktorganisasjonen), Nordisk Jegersamvirke - Repr. for NJFF. NJFFs representant i Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) fra 2010. NJFFs representant i styret for Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø, Namsos Andre relevante tillitsverv: Tidligere: Styreleder for Green Business Norway AS, (Organisasjon for miljøteknologibedrifter) Styremedlem lokal sparebank 12 år Styremedlem i diverse aksjeselskap, næringsorganisasjoner og frivillige organisasjoner Nåværende: Styreleder i diverse private selskap Erfaringer fra jakt-/fiske og friluftsliv m.m.: Jakt: Jaktleder i lokalt elglag, styremedlem i storvald. Utøver og har erfaring med jakt på: elg, rådyr, reinsdyr, hjort, småvilt Fiske: Utøver og har erfaring med fiske etter: ørret, laks/ sjøørret, hvitfisk, havfiske Spes. relevante interesser: Naturforvaltning/miljøvern Friluftsliv generelt Fotografering Lokalhistorie Ungdomsarbeid | 75 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID ARILD GJERTSEN Personalia Utdanning: 59 år, gift, to gutter Mellomfag fra NTNU i Trondheim, mellomfag i Historie, sosiologi og sosialøkonomi. Arbeidet i grunnskolen i Trondheim som lærer: 1984-197, inspektør/fagleder: 1997Aktiv jeger siden 1979 Storviltjeger fra 1982. Har drevet med fuglehunder, drivende hunder og har i dag en svart elghund. Jegerprøveinstruktør fra 1996 Aversjonsinstruktør (passiv) Verv i NJFF lokalt, fylkeslag og Forbund Lokallag Melhus JFF Medlem fra 1994 Ungdomskontakt fra 1995 – 1996 Nestleder fra 1996 Leder 1997 – Fylkeslag Varamedlem 1999 – 2000 Ungdomsleder 2000 – 2003 Styremedlem 2003 – 2007 Nestleder 2007 – 2010 Leder 2010 – Songliutvalg (Opplæring av storviltjgere) Medlem 2001 – 2006 Leder 2006 - Forbundsstyret 3 vara 2013 – 2015 76 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 HELENE BERTELSEN Personalia Født 1974. To sønner og en engelsk setter Bosatt i Kirkenes, Finnmark Medlem i Sør-Varanger Jeger- og Fiskerforening Nåværende stilling: Kontorsjef, NAV Innkreving Utdannelse: Høgskolen i Stavanger: Nordisk grunnfag Høgskolen i Stavanger: Hotelladministrasjon Fagbrev, hotellresepsjonist Yrkeserfaring: 2013 – Kontorsjef, NAV Innkreving 2011 – 2013 Rådgiver, NAV Innkreving 2010: Namsfullmektig, Namsmannen i Sør-Varanger 2003 – 2009: Sekretær/Konsulent NAV Innkreving Tillitsverv i NJFF: 2012 -Nestleder, NJFFs sentrale kvinneutvalg 1992 – 2002: Diverse stillinger i hotell- og restaurantkjeden Rica Hotels. 2012 - Forbundsstyret, 2. vara 2012 -Leder, kvinneutvalget NJFF – Finnmark (medlem i fylkesstyret) 2008 - 2013: Kvinnekontakt, Sør-Varanger JFF 2008-2012: Medlem av kvinneutvalget, NJFF – Finnmark 2010 - 2013: Medlem av valgkomiteen, Sør-Varanger JFF 2006 – 2008: Sekretær, Sør-Varanger JFF 2007 – 2011: Medlem, Vilt- og innlandsfiskenemda Sør-Varanger kommune Annet: Jakter småvilt, fortrinnsvis rype, og skyter leirduer med varierende hell. Fisker i sjø og vann og elv, eller på isen om vinteren. Tar helst laksen på sluk, men har også forsøkt meg med fluestang. Er glad i friluftsliv til alle årstider. Er engasjert i rekrutteringsarbeid, spesielt rettet mot kvinner og barn/ungdom. En viktig del av dette er tilgjengeliggjøring, herunder ivaretakelse av allmenhetens tilgang til jakt- og fiskeressurser. Videre har jeg fokus på en bærekraftig forvaltning av naturressursene våre. Har god organisasjonskunnskap og har glede av å drive organisasjonsarbeid som sådan. | 77 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID KNUT ARNE GJEMS Knut Arne Gjems E-postadresse: [email protected] Vestre Gjesåsvei 167 2280 Gjesåsen, Norge Privat telefon: 91877874: Fødselsdag: 27.06.1980 Utdanning 02.2007 - 06.2007 Styrekompetanse, BI - Gjøvik (Administrasjon og ledelse - Tilleggsutdanning) 08.2003 - 06.2005 Praktisk Pedagogisk utdanning, Høgskolen i Hedmark (Pedagogikk - Tilleggsutdanning) 08.2002 - 06.2003 Skogbruk, Høgskolen i Hedmark (Landbruk / Skogbruk / Sjøbruk - Tilleggsutdanning) 08.1999 - 06.2002 Utmarksforvalter, Høgskolen i Hedmark (Landbruk / Skogbruk / Sjøbruk - Høyskole / Universitet, Cand Mag / Siv***) Første året ved denne utdannelsen var Økonomi og Administrasjon. Stillinger 01.01.2013-2015 Jaktansvarlig Nordisk Film og TV (TV2) for HELT VILT Sesong 2. 01.01.2009-2015 Praksislærer for jaktundervisning/viltforvaltning på Solør Videregående avd. Sønsterud 01.01.2010-2015 Lagleder for Norge i VM i skogteori og viltforvaltning for Landbruks og matdepartementet 01.01 2009 -2014 Prosjektleder, startet rekrutteringsprosjektet VELGSKOG gjennom Skogselskapet 01.2007 - 12.2008 Daglig leder, Finnskogen Natur og Eiendom AS (Bransje: Eiendom, Fagfelt: Administrasjon / Ledelse, Rolle:Leder) Startet og utviklet egen bedrift. Bedriften går i dag av seg selv. Vår nettside: www.naturogeiendom.no 06.2004 - 07.2007 Daglig leder Engerdal Kommuneskoger, Engerdal Kommune (Bransje:Landbruk /Skogbruk,Fagfelt:Administrasjon / Ledelse, Rolle:Leder) 06.2004 - 08.2006 Skogbrukssjef, Engerdal Kommune (Bransje:Kommune, Fagfelt:Administrasjon / Ledelse, Rolle:Fagansvarlig / Rådgiver) 09.1998 - 12.2004 Jaktguide, Five Stars of scandinavia (Bransje:Reiseliv, Fagfelt:Administrasjon / Ledelse, Rolle:Selvstendig næringsdrivende) Organisert turer og guidet jegere og fiskere fra store deler av verden på vår eiendom på Finnskogen. 78 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 01.2003 - 10.2004 Utmarkskonsulent Norskog, Norskog (Bransje:Landbruk / Skogbruk, Fagfelt:Rådgiving, Rolle:Annet) Ble leid inn som konsulent av Norskog til å holde foredrag om næringsutvikling i utmark. 06.2001 - 06.2004 Lærervikar, Solør Videregående Skole avd Sønsterud (Bransje:Landbruk / Skogbruk, Fagfelt:Undervisning, Rolle:Annet) 07.2002 - 06.2003 Foreleser og forskning, Høgskolen i Hedmark avd Evenstad (Bransje:Landbruk / Skogbruk, Fagfelt: Forskning / Utvikling, Rolle:Avtjening (militær- og siviltjeneste)) Kurs/sertifiseringer 01-03.2003 - 03.03.2003 Jaktsalg, Høgskolen i Hedmark avd Evenstad 9 timers kurs 01.02.2003 -10.02.2003 Salgskurs, Kirkenær 20 timer 05.05.2002 - 01.06.2002 Jegerprøve og skyteinstruktør, Evenstad 36 timers kurs 01.04.2002 -01.06.2002 Naturoppsynskurs, Høgskolen i Hedmark avd Evenstad 14 timers kurs 10.04.1998 -19.04.1998 J aktlederkurs, Kirkenær 16-timers jaktlederkurs Verv o.l. 03.2012 – 2015 Styreleder NJFF Hedmark 06.2011 – 2015 Nestleder Sønsterud Eiendom AS 01.2014 – 2015 Styreleder Gjesåsen Grenderåd 03.2010 – 03.2011 Vara styremedlem NJFF Hedmark ungdomskontakt 06.2009 – 2013 Styreleder Skogselskapet i Hedmark 05.2007 - 2009 Styremedlem i Skogselskapet i Hedmark 01.2008 - 2013> Styremedlem og stifter av Finnskogen Skiforening 06.2003 - 06.2007 Styremedlem Dunkerringen (rekrutteringsansvarlig) Annet relevant for oppdraget: Aktiv jaktskytter i alle NJFF sine grener. Tatt medalje i NM og sølv i Nordisk mesterskap 2002. Aktiv med jakthunder. Ble nr 3 i NM småhund 2014. Bidratt som kursleder på NJFF jaktleder og ettersøkskurs. Jakterfaring fra 20 land og kjenner internasjonal viltforvaltning med et godt nettverk i jegermiljøet. | 79 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID BJARTE ERSTAD Fødselsdato:07.02.1969 Sivil status: Gift, 2 barn Telefon: 90 92 79 99 Adresse: 5680 Tysnes NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fra mars 1995 Leder Tysnes JFL Fra mars 2013 Formann NJFF-Hordaland Mai 2008 – mars 2013 Kasserer NJFF-Hordaland UTDANNING OG KURS Fra høsten 2004 2002 – 2003 Revisor fag deltid på BI Garuda lederskole 1994 – 2006 Nødvendige kurs innenfor autorisasjonsordningen for regnskapsførere. Her har jeg tatt aktuelle kurs innenfor bedriftsøkonomi, rettslære, regnskapsførsel, skatterett, skattereformer, spesialregnskaper og lignende 1994 – 1996 Utdannelse som autorisert regnskapsfører i regi av BI 1986 – 1989 Handel og Kontor – økonomi og regnskap (Stord Yrkeskule/Hav VGS/ Åsane Yrkeskole) PRAKSIS: Juli 2012 – fortsatt Bookkeeper Vest AS Senior konsulent og avdelingsleder. Årsoppgjørsansvarlig for selskapets kunder, samt rådgiver i tyngre regnskapsmessige spørsmål fra kunder. Er med i selskapets leder gruppe. Sept 2011 – juli 2012 LEDERKOMPETANSE AS/Knot IT Business Consulting AS/Bank Broker AS Partner og senior rådgiver, arbeidsoppgaver er som konsulent for bedrifter som trenger bistand til å drifte økonomifunksjoneni bedriften. Okt 2008 – aug 2011 80 | KPMG AS Senior revisor, der arbeidsoppgavene er revisjon fra a-å, oppdragsansvar og prosjektledelse. Er også kursholder både internt og for eksterne kunder. Jan 2005 – okt 2008 Aktiva Økonomiservice AS Regnskapsfører med kundeansvar. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Regnskapsførsel for små og mellomstore selskap, årsavslutning for personlige selskap, deltakerlignende selskap og aksjeselskap, controllerfunksjon, selskapsstiftelse, kursholder, mv Mai 2004 – des 2004 Amesto Regnskap Bergen AS Regnskapsfører og konsulent for selskapets kunder. Mai 2001 - mai 2004 Amesto Regnskap Bergen AS/Amesto Regnskap AS Administrerende direktør/konserndirektør og autorisert regnskapsfører. Antall ansatte 16 på mitt kontor, og 33 fordelt på tre kontorer. Selskapet fører regnskapene til ca. 420 kunder innenfor de fleste bransjer. Jeg var faglig ansvarlig for arbeidet som utføres i hele bedriften. Norsk Regnskap Gruppen AS er eierselskapet til Norsk Regnskap Bergen AS, Osregnskap AS og Nilsen Regnskap AS. Daglig ledere i Osregnskap AS og Nilsen Regnskap AS rapporterte direkte til meg. 1994 – mai 2001 Erstad Konsulentservice AS Daglig leder og autorisert regnskapsfører. Antall ansatte 5. Selskapet førte regnskap for ca. 180 kunder innen de fleste bransjer, men med en liten overvekt innen transport. 1990 - 1992 Gjensidige Forsikring/Forenede Forsikring Salgsagent for salg av livs- og pensjonsforsikringer. 1991 - 1994 Yrkesbil-Finans AS Inkassoleder for avdelingskontoret i Bergen. 1989 - 1990 Forsvaret Førstegangstjeneste og hovedtillitsmann ved luftforsvarets anlegg på Reitan ved Bodø. Jeg hadde sikkerhetsklarering strengt hemmelig. ANDRE OPPLYSNINGER: Interesser: Bruker mye av fritiden min til jakt og fiske, samt at jeg er ivrig sportsdykker. Har tatt diverse kurs innenfor disse interessene, og har papirer på dykkeinstruktør. Bruker tiden i skog og mark som avreagering fra hverdagen. Er leder i Tysnes Idrettsråd, Tysnes Pendlerforum og Tysnes Jakt & Fiskelag, Tysnes Næringsråd og Norges Jeger & Fiskeforbund avd. Hordaland. Er også engasjert i Tysnesfest, der jeg er sikkerhetsleder. Jeg er også vaktleder i Prosec, der jeg er supervisor på større konserter o.l. der jeg har ansvaret for sikkerheten og gjennomføringen av sikkerhetsopplegget. Jeg er meddommer i Gulating Lagmannsrett. Dataprogrammer: Visma, Navision, Total, Finale, Uni Økonomi, MS Officepakken, Akelius, Ergosoft, InfoEasy, Maestro, InfoEasy, DI, samt innom masse andre regnsk. prog. | 81 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID GUNNAR BORGEN Fødselsdato:15.11.1952 Sivil stand/fam: Bosted og fylke: Gift - 2 barn Jarle, Skjeberg / Østfold Nåv. stilling: Prosjekt- og gruppeleder i Bravida Norge AS, Sarpsborg Utdannelse (viktigste): Fagutdanning med 2 fagbrev som elektromontør Teknisk utdanning Handelskole Lederopplæring hos tidligere arbeidsgivere. Yrkeserfaring (inkl. nåv. stilling): Elektriker ved Borregaard Ind Ltd i Sarpsborg fra 1970 til 1979. Formann hos installatør Arne Børsand, Sarpsborg fra 1979 til 1984. Anleggsleder, gruppeleder og senere avdelingsleder Industri ved Siemens AS, Installasjon Sarpsborg, fra 1984 til 2009. Prosjekt- og gruppeleder Industri hos Bravida Norge AS, Sarpsborg, fra 2009 til dd. Tillitsverv i NJFF - organisasjonen: Skjeberg OJFF: Diverse verv fra 1985 til 1995 Leder i fra 1995 til 1999 Diverse verv fra 1999 til dd. Æresmedlem i fra 2009 NJFF Østfold: Nestleder i fra 2005 til 2008 Leder fra 2008 til dd. NJFF 82 | Styremedlem i fra 2012 til dd Leder i sportsfiskerutvalget i samme periode LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Andre relevante tillitsverv: Fjelldal Barnehage BA: Styremedlem i eierstyret fra 1996 til 1998 Leder i eierstyret fra 1999 til 2000 Erfaringer fra jakt-/fiske og friluftsliv m.m.: Hagledommer Hagleinstruktør Deltar aktivt i figurjakt og noe jegertrap Laksefiske, fisker mest med sluk og mark Fuglejakt med stående fuglehund Sjøfiske Ørretfiske Spes., relevante interesser: Jakt(med fuglehund) Fiske, lakse- og innenlands fiske, og sjøfiske Friluftsliv Konkurranseskyting med hagle Organisasjons arbeide innenfor NJFF | 83 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID BRYNJAR BERGE Brynjar er født i 1960, og oppvokst og bosatt i Dovre kommune i Gudbrandsdalen i Oppland. Han er gift, har to voksne barn, og er etter en bilulykke ufør. Hans friluftsinteresser har i første rekke vært knyttet til jakt (villrein og småvilt) og fiske (laks-, sjø- og innlandsfiske). Han har drevet aktivt med jaktskyting (jegertrap) siden ungdomsårene. Brynjar er autorisert hagledommer, hagleinstruktør og jegerprøve-instruktør. Kandidaten har lagt ned en betydelig innsats i tillitsvalgtapparatet i vår organisasjon. Vi nevner følgende verv: 1995-2000 Ringebu & Fåvang JFF, medlem og leder av lerduegruppa i 5 år, ungdomsleder i 2 år, leder i fiskeutvalget i 4 år, foreningsleder 1 år 2000-2012 Lesja JFF, medlem i lerduegruppa i 12 år 2000-2012 1995-1999 2003-2012 2007-2012 2009-2012 Dovre JFF, 12 år i lerduegruppa (2 år som leder), studieleder i 4 år, ungdomsleder i 2 år, foreningsleder i 4 år NJFF-Gudbrandsdal, styremedlem NJFF-Oppland, styremedlem, fylkeslagsleder fra 2009 NJFF-Oppland, fylkesinstruktør i hagleskyting Det sentrale jaktskytterutvalget, medlem Gjennom sine mange verv har Brynjar deltatt på en lang rekke organisasjonsmessige og faglige samlinger innad i organisasjonen, som tillitsvalgtsamlinger, representant-skapsmøter, fylkesledersamlinger, årsmøter og flere landsmøter. Brynjar har opparbeidet seg bred erfaring og omfattende kunnskap om organisasjonen NJFF via årelangt virke på lokalt, regionalt og sentralt nivå. I sitt virke i organisasjonen, har Brynjar hatt særlig fokus på ungdomsarbeid og rekruttering, jaktskyting og vårt ansvar for å sikre arealer for utøvelse av det tradisjonelle friluftslivet (kampen om arealene). Han har nedlagt svært mye tid på opplæring og skolering av barn og unge, eksempelvis som instruktør på en rekke opplæringskurs og jakt- og fiskecamper. I tillegg til sin store organisasjonsmessige erfaring, står Brynjar fortsatt godt plantet i NJFFs grasrot. En slik kombinasjon er etter vår oppfatning både viktig og nødvendig, og bør finnes representert i forbundsstyret. 84 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 ARNE AABERG 68 år, Gift– 3 voksne barn. Bosted: Nordstrand Oslo Forening: Oppegård JFF – Akershus Nåværende stilling: Pensjonist Utdannelse (viktigste): Økonom Yrkeserfaring (inkl nåv. stilling): 1985 - 2001 Icopal Veidivisjon –Dir.økonomi/adm. 2001 - 2006 Lemminkainen Norge AS - Øk.dir. 2006 – 2012 FAV – bransjeforeining i NHO - Adm.dir. Tillitsverv i NJFF-organisasjonen: Styremedlem Oppegård JFF Styreleder Oppegård JFF Styreleder Andre relevante tillitsverv: NJFF Akershus 2012 Styremedlem Opplysningsrådet for veitrafikken Erfaring fra jakt-/fiske og 1998 – 2006 Styremedlem NJFF Akershus 2006 – 2012 friluftsliv m.m. : 1991 – 1998 Styreleder i ”Kontrrollordningen for asfaltgjenvinning” Medlem i den Europeiske bransjeforeningen EAPS styre. Har drevet med jakt, fiske og friluftsliv i mange år. De siste 15 årene bedrevet jakt på elg,reinsdyr,hjort, rådyr og villsvin i tilegg til småviltjakt. Bedriver jevnlig fiske både i ferskvann og saltvann. Deltager på jaktfeltstevner . | 85 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID TINA DYRSTAD FOSSDAL 30 år. Bosted: Kvinesdal, Vest Agder Nåværende stilling: Lærer – Knaben Leirskole Utdannelse: Bachelor i lærerutdanning Grunnfag friluftsliv, og grunnfag mat og helse Yrkeserfaring: Friluftslivlærer ved Knaben Leirskole, 2014-dd Tillitsverv i NJFF – org. Ungdomsleder - Kvinesdal jeger og fiskerforening 2001-2009 BU medlem NJFFs forbundstyre 2009 – 2015 Bachelor i førskolelærerutdanning Førskolelærer i Kvinesdal kommune, 2008-2010 Fylkesungdomsleder - NJFF – Vest Agder 2005 – 2015 Nestleder –NJFF– Vest Agder 2011-dd Ungdomsleder – Kvinesdal jeger og fiskerforening 2012- dd Jegerprøveinstruktør 2008 - dd Andre relevante tillitsverv: Viltnemda – Kvinesdal Kommune, 2012- Villreinnemda Setesdal/Vesthei/Ryfylke 2012Interesser: 86 | Jakt: Jakt på storvilt og fugl. Har Gordonsetter og drever Fiske: sjøfiske og innlandsfiske LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 ANN-EVA ISAKSEN Navn: Ann-Eva Isaksen Født: 16.04.64 Bosted: Grasmyr på Finnsnes i Troms fylke Mob. 90 60 41 49 e-post: [email protected] Personlig: Jeg bor i et lite gammelt hus ute på landet utenfor Finnsnes. Har bor jeg og 12 høns og en hane. Har skiterreng like utenfor ytterdøren, noe jeg benytter svært ofte. Jeg har tre stort sett voksne barn, to jenter på 25 og 22, og en gutt på 16. Utdanning og arbeidserfaring: Var ferdig utdannet sykepleier i 1988. Etter dette jobbet jeg på Harstad sykehus frem til sommeren 1991. Da flyttet jeg til min hjemkommune hvor jeg jobbet som sykepleier på sykehjem. Fra 1992 jobbet jeg som pleie- og omsorgsleder i eldreomsorgen i Tranøy, frem til høsten 2000. Da startet jeg på videreutdanning som helsesøster i to år, og begynte i jobb som dette fra våren 2002. Jobber i dag som leder av helsesøstertjenesten på Finnsnes med 20 ansatte. Har vært i denne stillingen siden 2007. Politisk erfaring: Høsten 1991 ble jeg valgt inn i kommunestyret i Tranøy arbeiderparti. Her satt jeg i 16 år. Var også med i formannskapet der i 12 år. NJFF-erfaring: Har vært medlem i Tranøybotn OJFF siden 1998 Jeg var med i styret fra 2009 som nestleder. Jeg overtok som leder av foreningen i 2010. Jeg var også ungdomsansvarlig i foreningen fra 2009 til 2011. I 2011 ble jeg valgt som nestleder i NJFF-Troms, og overtok som fylkesleder i 2013. Da ble jeg valgt for 1 år pga daværende leder trakk seg. Ble valgt for 2 nye år på årsmøtet i 2014. Jeg er svært interessert i friluftsliv, både sommer og vinter. Fisketurer med telt i Finnmark hver sommer er noe jeg må ha med meg. Må vel sies å være lidenskapelig interessert i innlandsfiske i alle mine «Hemmeligvann». Om høsten er det elgjakta som tar all tid en måneds tid. Og så kommer vinteren med masse skiturer i alle himmelretninger. Etter mange år som leder i arbeidslivet, har jeg fått stor erfaring med å jobbe med mennesker, og er også vant til å ta også vanskelige avgjørelser. Har lang erfaring med å stå frem i ulike fora og snakke til alle typer mennesker, der jeg både debatterer og holder innlegg om ting som opptar meg. Er en person som ofte blir spurt om å være med å arrangere ulike aktiviteter og div dugnader, da jeg lett engasjerer meg i ting som interesserer meg og opptar meg. | 87 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID JAN FREDRIK MONSEN 68 år. Gift – 3 barn. Bosted: Bergen Nåv. stilling: Pensjonist. Deltidsarbeider ved Våpen avdelingen til XXl Lagunen Utdannelse (viktigste): Forsvarets prosjektleder utdannelse 1990 Div. kurs i Sjøforsvaret, våpensystemer (electronic) Sjøforsvarets adm. Skole 1981 Realartium 1983 Grunnfag idrett 1978 – 1979 Sjømilitære korps 1965 - 1971 Realskoleeksamen 1964 Yrkeserfaring (inkl. nåv. stilling): Deltids ekspeditør xxl Våpen og fiske avdeling. Vekter Securitas 2008-2011 Kvalitetsleder Electronicon AS 2005-2008 Orlogskaptein ved Sjøforsvarets Forsyningskommando 2002 – 2005 Kapteinløytnant. Idrettsoffiser Sjøforsvarets base Håkonsvern, 1985-1986 Løytnant. Personell offiser ved Sjøforsvarets radarskole. Ansvarshavende for befal og meige i Sjøforsvaret, ca. 400 personer. 1983 – 1985. Løytnant. Inspektør Sjøforsvarts Radarmateriell ved Sjøforsvarets Forsyningskommando. 1981 – 1983. Løytnant. RadarBEFAL, personell off Oslo Kl Fregatt. 1979 – 1981. Kvartermester, lærer KNM Tordenskjold Radar skolen, 1973 – 1978 Kvartermester, radar befal Oslo Kl Fregatt 1971 - 1973 88 | Tillitsverv i NJFF - organisasjonen: 1 Vara til Njff Styre 2012-2015 Vare til styre Jakt- og Fiskesenteret Jegerprøveinstruktør 1986 – 2015 Styremedlem/nestleder Bergen JFF, 1988 – 2014 Styremedlem NJFF – Hordaland, 1992 – 1994 Fylkesformann NJFF – Hordaland, 1994 – 1997 Fylkesinstruktør rifle, 1997 – 2002. Medlem fiskeutvalget, Bergnes JFF, 2002 – 2006 Nestleder NJFF – Hordaland, 2005 – 2006 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Leder NJFF – Hordaland, 2006- 2013 Hagle instruktør 2010 Andre relevante tillitsverv: Styremedlem Bergen Rødekors Hjelpekorps 1975 – 1979 Styremedlem Bergen Sport skytterlag, 1976 – 1978 Styremedlem Riple Skytterlag Jegerrepresentant 2005 Styremedlem Kismul Sport skytere. 2013-2015 | 89 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID BERNT OLAV SUHR Født 12.03.1952. Bosted: Alta Styreerfaring: Styreformann i Ja-laks AS, 2 år Kurs: NJFFs kurs for ungdomsledere, 5. – 9. juli 1978 NJFFs ungdomslederkurs trinn II, 5. – 7. juni 1998 (Bedrifter) Styremedlem i Finnmark Stamfiskestasjon A/S, 2 år Styreformann i Malertjeneste Nord, Alta, 1 år Styreformann i ScanTrapp Norge AS, Alta, 1 år Styreleder i Venor AS, Kautokeino, 1 år NJFFs oppsynskurs fase II, 9. – 11. juni 1995 NJFFs ungdomslederkurs trinn III, 4. – 6. september 1998 NJFFs elgjaktopplæring, 24. sept – 2. okt. 1999 NJFFs elgjaktlederkurs, 17. – 18. mars 2001 NJFFs kurs i målrettet elgforvaltning, over 5 kvelder i 2003 Fjelltjenestens fiskeoppsynskurs over 2 dager, juni 2004 NJFFs organisasjonskurs over 2 dager til organisasjonskontakt-/ instruktør i Finnmark, 1.gang høsten 2004, 2. gang høsten 2005. NJFFs kurs for jegerprøveinstruktører, 2 dager, januar 2006 NJFFs kurs for fylkesinstruktører, jegerprøve, 2 dager 2013. Tillitsverv: Formann Alta-Loppa laksestyre, 4 år Medlem av den kommunale viltnemnd, 8 år (politisk og organisasjon) Medlem av den kommunale innlandsfiskenemnd, 8 år. Styremedlem i folkeaksjon mot utbygning av Alta-/Kautokeinovassdraget Leder av Alta kommunale forening, 2 år Andre tillitsverv i Alta JFF i mer enn 30 år. Formann i Alta JFF, 5 år (1980-1984) og (2011) Styremedlem i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Finnmark i ca. 10 år. 90 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Styreformann i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Finnmark, 2 år. NJFF rådgiver for forhandlingsdelegasjonen mellom Norges og Finland vedr. nye fiskeregler i Tanavassdraget, 1984/84. Medlem av Norges Jeger- og Fiskerforbunds sentrale høringsutvalg vedr. «Naturgrunnlaget for samisk kultur», (Finnmarksloven) 1998/99. Praksis: Organisasjonsinstruktør på gjennomførte kurs fra 2006 til d.d. Jegerprøveinstruktør på årlige kurs fra 2006 til d.d. Fylkeskoordinator for jakt, fiske, friluftsliv i NJFFFinnmark og FNF-Finnmark, 2 mnd 2007. Fylkesinstruktør for jegerprøveinstruktører fra 2013 til d.d. Interesser: Aktiv jeger og fisker, fotografering, organisasjonsarbeid og organisasjonsutvikling, kultivering og forvaltning av fornybare ressurser, naturvern og økologi, samt historie og slektsgranskning. | 91 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID TORE ANDESTAD CV Tore Andestad for Møre og Romsdal NJFF Mann 62. Gift. To barn og svigerbarn som alle er jegere. Jeg tenker på meg selv som kreativ,- alltid på jakt etter andre måter å gjøre ting på. Jeg er og god til å se sammenhenger og velge strategi i kompliserte saker. Jeg bor midt i jaktterrenget på Skålahalvøya i Molde kommune. Arbeider deltid for Høyskolen i Molde med ansvaret for masterutdanning for pedagoger, helse,og sosialfaglig personell. Jeg har blant annet organisasjonspsykologi som fag. I tillegg har jeg deltidsstilling i Molde kommune der jeg jobber med eksternt finansierte prosjekter og med barn, unge og familier med store og sammensatte vansker. Jeg har et enkeltforetak der jeg tar oppdrag fra private, organisasjoner og offentlige. Har de tretten siste årene arbeidet med jaktprosjekter for NJFF,- blant annet Bedre Jaktprosjektene på hjort, villrein, elg og rådyr. I 2006 fikk jeg NJFF sin viltstellpris for dette arbeidet. Jeg har laget kursopplegg i hjorteviltjakt som samlet er kjørt for et par tusen jegere i flere fylker de siste årene. Jeg har laget mye opplæringsmateriell for jegere, jegerinstruktører og deltagere på jegerkurs. Noe av dette er for salg. Jeg drifter en egen nettside med oppdatert kunnskap for jegere. I tilknytning til dette har jeg lagt ut på nettet mer enn hundre korte opplæringsvideoer for jegere og friluftsfolk. Jeg har drevet barne,- og ungdomsarbeid på fritiden det meste av mitt voksne liv. Jeg har startet og drevet speidertropp i mer enn 15 år. Jeg har og over år drevet friluftgruppe for barn og unge i regi av Skåla JFF. Jeg har satt i jaktutvalget i Møre og Romsdal JFF i omkring 15 år. I samme periode har jeg og vært fylkesinstruktør i jegerprøven. Hvert av de ti siste årene har jeg kjørt jegerkurs for lokalforeningen. Samtlige kursdeltagere er vervet som medlemmer til foreningen. Jeg har mye erfaring med organisasjonsarbeid, blant annet med fagforeningsarbeid, partiarbeid, mange år i kommunestyret og formannskapet i Molde. 92 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 | 93 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND «Jakt- og fiskeglede til alle - for alltid» 94 | VEDTEKTER NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Revidert etter NJFFs landsmøte 16.-18. november 2012 VEDTEKTER for Norges Jeger- og Fiskerforbund §1 ORGANISASJONENS NAVN Organisasjonens navn er Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nøytral, landsomfattende organisasjon som samler jakt- og fiskeinteresserte i foreninger og fylkeslag for å fremme organisasjonens formål. §2 FORBUNDETS FORMÅL ER: NJFFs formål er å arbeide for de norske jakt- og fiskeinteressene, slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for å sikre levedyktige og høstingsverdige bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres gode jakt – og fiskemuligheter. Hovedmålene er å: - ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, og naturforvaltning. - sikre en bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene. - være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt og fisk i samfunnet. - tilrettelegge for og sikre god rekruttering av jegere og fiskere. - sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt og fiske gjennom faglig og politisk virksomhet II FORBUNDETS ORGANISASJONER §3 MEDLEMSKAP I FORBUNDET Forbundet består av: 1. Tilsluttede foreninger, hvis vedtekter er i overensstemmelse med forbundets formål og vedtekter, og er godkjent av Forbundsstyret. 2. Fylkeslag hvis vedtekter er godkjente av Representantskapet. 3. Direktemedlemmer. Kontingenten skal fastsettes av Landsmøtet. 4. Æresmedlemmer i NJFF. Som æresmedlemmer kan utnevnes personer som har gjort en særlig fortjenestefull innsats for fremme av forbundets formål. Æresmedlemmer utnevnes av Landsmøtet etter forslag fra Representantskapet. For utnevnelser kreves ¾ flertall av de avgitte stemmer. III §4 OPPTAK I FORBUNDET Foreninger som ønsker opptak i NJFF sender søknad om dette til NJFF's sekretariat. Dette oversender søknaden - med forslag til vedtekter til fylkeslaget til uttalelse. Saken fremmes deretter overfor Forbundsstyret som treffer avgjørelse i saken. Dersom eksisterende foreninger er dekkende for søkerens distrikt, skal disse gis uttalelsesrett før behandling av søknaden avsluttes. Ved avslag kan det ankes til Representantskapet. §5 FORENINGER OG LAG 1. En forening må stå tilsluttet forbundet med samtlige av sine medlemmer. Foreninger og fylkeslag arbeider innen sine 2 områder for forbundets formål og er forpliktet til å støtte forbundets virksomhet. De har plikt til å arbeide for forbundets interesser i sitt geografiske område samt bistå med råd og uttalelser i saker av betydning for organisasjonen. 2. Samtlige av de tilsluttede foreninger i et fylke skal utgjøre NJFF's fylkesorganisasjon. Fylkesorganisasjonen skal hete: Norges Jeger- og Fiskerforbund - (Fylkesnavnet). Fylkeslagene skal arbeide for å koordinere foreningenes virksomhet og bistå forbundet i alle spørsmål som vedrører fylket. De skal følge fylkesgrensene. Representantskapet kan dispensere fra denne regel. 3. De tilsluttede foreninger skal innen 31. mars sende til forbundet beretning om virksomheten, regnskap fra foregående år, samt referat fra årsmøtet med ajourført liste over tillitsvalgte. Kontroll med at foreningene avholder årsmøte tilligger fylkeslagene. 4. Dersom et fylkeslag ikke er i stand til å opprettholde driften i samsvar med pkt.1, kan Forbundsstyret innkalle til ekstraordinært årsmøte i fylkeslaget. Dersom en forening ikke er i stand til å opprettholde driften i samsvar med pkt.1 eller ikke oppfyller kravene i pkt 3, kan fylkeslagets styre innkalle til ordinært eller ekstraordinært årsmøte evt. fremme for Forbundsstyret forslag om oppløsning eller eksklusjon av foreningen. 5. I forhold til forbundet deler en foreningens medlemskap i følgende grupper: Hovedmedlemskap med tidsskrift. Barne- og ungdomsmedlemskap med tidsskrift. Barne- og ungdomsmedlemskap uten tidsskrift. Pensjonist-/uføremedlemskap med tidsskrift. Familiemedlemskap uten tidsskrift. Sidemedlemskap uten tidsskrift. Æresmedlemskap med tidsskrift. Direktemedlemskap med tidsskrift. Direktemedlemskap i Fiskeklubben. 3 Barne- og ungdomsmedlemskap gjelder for: - barne og ungdom ut det året medlemmet fyller 25 år. Pensjonist-/uføremedlemskap gjelder for: - alderspensjonister fra og med det året de fyller 67 år, og for uføretrygdede. Sidemedlemskap kan opprettes av personer som har medlemskap i annen forening. Familiemedlemskap har tilknytning til en annen medlemskapstype, og gjelder kun ektefelle/samboer. 6. Tilsluttede foreningers vedtekter skal inneholde bestemmelser om at medlemmer som er dømt for brudd på jaktog/eller fiskelovgivningen, eller på annen måte ved sin atferd skader organisasjonen, kan suspenderes eller ekskluderes. I tilfeller der slike bestemmelser mangler gjelder mønstervedtektene for lokalforeninger. Suspensjons- og eksklusjonsavgjørelser vedtatt av foreningene kan ankes til fylkeslagets styre som fatter endelig avgjørelse. Forbundsstyret kan suspendere/ekskludere direktemedlemmer som ikke etterlever organisasjonens vedtekter og formål. Eksklusjon kan ankes til Representantskapet. En suspensjon eller eksklusjonsavgjørelse fattet av en forening gjelder medlemskapet i foreningen. Foreningsvedtaket skal oversendes fylkeslaget for vurdering og beslutning hvorvidt avgjørelsen skal gjelde for hele organisasjonen. Alle suspensjons- eller eksklusjonsvedtak skal oversendes Forbundet for registrering i medlemsregisteret. 4 FORBUNDETS LEDELSE §6 FORBUNDETS ORGANER ER: * Landsmøtet * Representantskapet * Forbundsstyret §7 LANDSMØTET 1. 2. 3. 4. 5. 6. Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet. Ordinært landsmøte skal holdes hvert tredje år på sted og tid som fastsettes av Forbundsstyret. Ekstraordinært landsmøte holdes når Forbundsstyret bestemmer det, eller når minst 1/3 av fylkeslagene krever det. Ekstraordinært landsmøte innkalles med minst 3 måneders varsel. Antall landsmøtedelegater og valg av disse skjer som ved ordinært landsmøte. Bare de saker som er oppført på dagsorden kan behandles. Landsmøtet består av 150 landsmøtedelegater som velges på fylkeslagenes årsmøte. I tillegg møter Representantskapet og Forbundsstyrets medlemmer. Forbundets æresmedlemmer inviteres til å delta på landsmøtet. De gis tale- og forslagsrett. Representasjon til landsmøtet gis på grunnlag av antall innbetalte medlemskontingenter året før landsmøtet holdes. Forbundet gir på forhånd melding til fylkeslagene om det antall landsmøtedelegater vedkommende fylke har rett til å velge. Fullmakter til landsmøtet må være innsendt til forbundet senest 5 måneder før landsmøtet holdes. Ordinært landsmøte skal innkalles senest 12 måneder før det trer sammen. Innkallingen sendes fylkeslag og foreninger. Den skal inneholde foreløpig dagsorden. Forslag som ønskes behandlet av landsmøtet, må være vedtatt innsendt av foreningen, fylkeslaget eller Forbundsstyret. De må være Forbundsstyret i hende senest 5 måneder før landsmøtet. For sent innkomne forslag kan ikke behandles av landsmøtet. Landsmøtets dokumenter og 5 7. 8. Forbundsstyrets forslag til endelig dagsorden sendes fylkeslagene og landsmøtedelegatene senest to måneder før landsmøtet trer sammen. Landsmøtet gjør vedtak om den endelige dagsorden og forretningsorden. Ved avstemning på landsmøtet har hver landsmøtedelegat én stemme. Saker blir avgjort med alminnelig flertall. I tilfelle stemmelikhet er forslaget forkastet. Representantskapet og Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår ansvarsfrihet for de vedtak de har vært med på som medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret. I slike saker har de bare tale- og forslagsrett. §8 LANDSMØTET SKAL 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Godkjenne landsmøtedelegatenes fullmakter. Behandle og gjøre vedtak i alle saker som er ført opp på den vedtatte dagsorden. På dagsorden skal alltid stå behandling av beretning og regnskaper for landsmøteperioden, samt rullerende handlingsprogram for neste 6 års periode. Velge forbundsstyret bestående av leder, 1. og 2. nestleder, samt 6 styremedlemmer. Velge 4 varamedlemmer til styret. Alle velges for 3 år. Medlemmer med ansettelsesforhold i organisasjonen er ikke valgbare til tillitsverv i NJFF sentralt. Velge valgkomite bestående av leder og 6 medlemmer, geografisk fordelt. Velge revisor. Foreta eventuelle endringer i vedtektene for forbundet. Ved vedtektsendringer kreves det 2/3 flertall. Fastsette rammene for kontingenten. Foreta reisefordeling. Fylkeslagene dekker reise- og oppholdsutgiftene for delegatene dersom ikke annet er avtalt med lokallagene. 6 §9 REPRESENTANTSKAPET Representantskapet består av de til enhver tid sittende ledere i forbundets tilsluttede fylkeslag. Fylkeslagets nestleder fungerer som personlig varamann for lederen, også når denne er valgt inn i Forbundsstyret. Forbundsstyrets medlemmer deltar i Representantskapets møter med forslags- og talerett, men uten stemmerett. § 10 REPRESENTANTSKAPETS FORRETNINGSORDEN Representantskapsmøte holdes ordinært 2 ganger i året. Møtet innkalles med 5 ukers varsel. Innkallelsen skal være ledsaget av møtets dagsorden. Representantskapet konstituerer seg selv for hvert møte. Vårmøtet skal behandle saker i henhold til § 11 pkt. 1 og 3 - 10, og høstmøtet i henhold til § 11 pkt. 2, 8, 9 og 11. Ekstraordinært møte i Representantskapet skal innkalles når forbundsstyret eller minst 1/3 av representantskapets medlemmer forlanger det. Beslutningene avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet ansees forslaget forkastet. Over Representantskapets forhandlinger føres vedtaksprotokoll som sendes samtlige foreninger og fylkeslag. Protokollfører velges av Representantskapet. § 11 REPRESENTANTSKAPETS PLIKTER Representantskapet skal: 1. Gjennomgå og fatte vedtak om Forbundsstyrets regnskap og beretning i det foregående kalenderår. 2. Behandle arbeidsprogram og aktivitetsbudsjett for kommende aktivitetsår. 3. Ha tilsyn med at fattede beslutninger er utført i overensstemmelse med forutsetningene. 4. Kontrollere at forbundets midler anvendes i overensstemmelse med gitte bestemmelser og vedtak. 5. Velge styre for NJFF's fonds. 7 6. Innstille til utnevnelse av æresmedlemmer, samt fatte beslutninger om andre påskjønnelser etter innstilling fra Forbundsstyret. 7. Etter innstilling fra styret tildele kvinner og menn, som har gjort særlig innsats for forbundet, forbundets merke i gull. 8. Fatte beslutninger om andre på dagsorden oppførte saker. 9. Fatte beslutninger om saker utenfor dagsorden som Representantskapet måtte beslutte å oppta til behandling etter innstilling fra Forbundsstyret. Beslutninger herom krever 2/3 av de avgitte stemmer for å være gyldig. 10. Behandle Forbundsstyrets forslag om strykning eller eksklusjon av tilsluttede foreninger. Beslutninger etter denne bestemmelse kan påankes til landsmøtet. Anken har ikke oppsettende virkning. En representant fra vedkommende forening kan møte på landsmøtet under sakens behandling. 11. Fastsette årlig kontingent innenfor Landsmøtets vedtatte ramme. § 12 FORBUNDSSTYRET Forbundsstyret består av leder, 1. og 2. nestleder og 6 landsmøtevalgte styremedlemmer. I tillegg kommer ansattes representant som møter i styret med fulle rettigheter. Sistnevnte har personlig varamedlem. Forbundsstyret avgjør hvem fra administrasjonen som skal tiltre styremøtet. Forbundsstyrets leder og nestledere, generalsekretær og dennes stedfortreder kan ikke være medlem i tilsluttede foreningseller fylkeslagsstyrer. Forbundsstyret ledes av lederen eller i dennes fravær 1. evt. 2. nestleder. Har både leder og nestledere forfall, velger møtet selv en leder blant styremedlemmene. § 13 FORBUNDSSTYRETS FORRETNINGSORDEN Forbundsstyret holder møte så ofte den foreliggende saksmengde krever det, eller når lederen eller minst 4 styremedlemmer forlanger det. Forbundsstyret er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer (varamedlemmer) er til stede. Beslutninger fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet ansees forslaget forkastet. Forbundet forpliktes av leder eller i dennes fravær nestledere sammen med 8 generalsekretær eller dennes stedfortreder. Over Forbundsstyrets forhandlinger føres protokoll som også sendes Representantskapets medlemmer. § 14 FORBUNDSSTYRETS PLIKTER Forbundsstyret skal: 1. Representere forbundet, utøve den administrative myndighet, håndheve vedtektene og ivareta forbundets anliggender utad overfor de tilsluttede foreninger og fylkeslag. Disse skal holdes underrettet om viktige avgjørelser i styret og Representantskapet. 2. Medvirke til opprettelse av nye foreninger og bistå disse med råd og opplysninger, herunder utarbeide mønstervedtekter for foreninger og fylkeslag. 3. Forberede, behandle og fatte vedtak i saker av interesse for forbundet. Saker av vesentlig prinsipiell betydning bør forelegges Representantskapet eller Landsmøtet hvis mulig. 4. Sende saker ut til høring. 5. Beramme ordinære og eventuelle ekstraordinære Representantskaps-/landsmøter. 6. Avgi til Representantskapet årlige reviderte regnskap med revisors beretning, samt beretning om forbundets virksomhet i kalenderåret. 7. Vedta forbundets driftsbudsjett for kommende år. 8. Sette fram overfor Representantskapet forslag om utnevnelse av æresmedlemmer og tildeling av forbundets gullmerke, samt beslutte tildeling av NJFFs innsatsmedalje. 9. Ansette forbundets generalsekretær og avdelingsledere, og fastsette deres lønns- og arbeidsforhold. 10. Behandle og framlegge for Landsmøtet forslag til handlingsprogram for neste 6 års periode. 11. Oppnevne medlemmer av forbundsstyrets utvalg. Så langt det er mulig oppnevnes styremedlemmer som utvalgenes ledere. 12. Oppnevne underutvalg etter behov. 13. Oppnevne fullmaktskomité på tre medlemmer til landsmøtet blant de valgte landsmøtedelegater. 9 14. Forelegge for Representantskapet forslag til strykning eller eksklusjon av tilsluttede foreninger. 15. Påse at tidsskriftet redigeres i overensstemmelse med forbundets prinsipper. §15 FORBUNDETS UTVALG Forbundets utvalg er underlagt Forbundsstyret og fungerer som faglige og rådgivende organer for dette. Forbundsstyret utarbeider retningslinjer for utvalgene. §16 FORBUNDETS REGNSKAPSÅR Forbundets regnskapsår følger kalenderåret. §17 UTGIFTER VEDRØRENDE LEDELSEN Representantskapet kan etter begrunnet forslag fra Forbundsstyret vedta frikjøp av formannen. Andre tillitsvalgte kan frikjøpes for spesielle engasjement. Representantskapet fastsetter lønnsplassering etter forslag fra Forbundsstyret. §18 KONTINGENTEN Medlemmene betaler til forbundet den årlige kontingent på grunnlag av regelen i § 5. Fylkeslagets årsmøte kan i tillegg fastsette en egen kontingent til fylkeslaget som innkreves sammen med forbundskontingenten. De av forbundet utnevnte æresmedlemmer betaler ikke kontingent. Kontingenten innbetales forskuddsvis. Av den innbetalte medlemskontingent refunderes til fylkeslagene en av landsmøtet nærmere fastsatt andel. § 19 FORBUNDETS OPPLØSNING I tilfelle Representantskapet fremlegger nærmere motivert forslag om forbundets oppløsning, skal saken behandles som bestemt for vedtektsendringer. For vedtagelse krever 2/3 flertall i to på hverandre 10 følgende landsmøter. I tilfelle av oppløsning tilfaller forbundets midler og eiendeler Det Kongelige Selskap for Norges Vel til forvaltning til fremme av Norges Jeger- og Fiskerforbunds formål, slik som uttrykt i nåværende vedtekters § 1. 11 Innsikt & utsikt BERETNING 2012 - 2014 NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND HAUGESUND - 13. – 15. NOVEMBER | 2015 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Beretning 2012 - 2014 Beretningen er Forbundsstyrets tilbakemelding til NJFFs Landsmøte for landsmøteperioden. Utgangspunktet for arbeidet er Handlingsprogrammet landsmøtet vedtok i november 2012. Det rapporteres på representasjon og aktivitet fra Forbundsstyret og administrasjonen, og gjøres rede for de resultater som er oppnådd. Innhold 1. Landsmøtet 20122 2. Representantskapet2 3. Forbundsstyret og utvalg2 4. Medlemsutviklingen og foreningsendringer 4 5. Økonomi5 6. Oppnådde resultater 2012-2015 7 7. Representasjon i komiteer og utvalg 17 2| LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 1. Landsmøtet 2012 NJFFs landsmøte ble holdt 16. – 18. november i Oslo. Landsmøtet ble arrangert i henhold til forbundets vedtekter. Det deltok 180 stemmeberettigede delegater inklusive medlemmer av representantskapet, forbundsstyret, gjester og ansatte i administrasjonen sentralt og i fylkeslag. 2. Representantskapet 2.1 Sammensetning (fylkesledere) Fylkeslag 2012 2013 2014 Oslo Pål Edseth Pål Edseth Pål Edseth Buskerud Gry Kopperud Gry Kopperud Pål Søbye Akershus Østfold Vestfold Oppland Telemark Hedmark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Arne Aaberg Gunnar Borgen Bjørn Corneliussen Brynjar Berge Hans Kr. Halvorsen Knut Arne Gjems Helge Andreassen Svein Mosfjell Oddvar Vermedal Jan Fredrik Monsen Per Norstein Fredrik Emblem Arild Gjertsen Anders Reitan Knut Haugen Olav Voigt Wilfred Bang Kjell Disenbroen Vidar Holthe Bjørn Corneliussen Bergfinn Alund Hans Kr. Halvorsen Knut Arne Gjems Helge Andreassen Svein Mosfjell Oddvar Vermedal Bjarte Erstad Per Norstein Fredrik Emblem Arild Gjertsen Anders Reitan Knut Haugen Ann-Eva Isaksen Knut Saxe Kjeldsberg Kjell Disenbroen Vidar Holthe Bjørn Corneliussen Bergfinn Alund Hans Kr. Halvorsen Knut Arne Gjems Tor Harald Ottersland Svein Mosfjell Oddvar Vermedal Bjarte Erstad Per Norstein Fredrik Emblem Arild Gjertsen Anders Reitan Knut Haugen Ann-Eva Isaksen Knut Saxe Kjeldsberg 2.2 Representantskapsmøter og fylkeslederkonferanser Det har i beretningsperioden blitt avholdt seks representantskapsmøter, to hvert år, alle kombinert med fylkeslederkonferanse. |3 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID 3. Forbundsstyret og utvalg 3.1. Forbundsstyret Etter landsmøte 2012 har forbundsstyret hatt følgende sammensetning: Runar RugtvedtLeder Arne Jørstad1. nestleder Lise Dalen2. nestleder Terje AslaksenMedlem Arne Aaberg « Brynjar Berge « Vigdis Jensen « Gunnar Borgen Maria Monasdatter Almli « « Vidar NilsenAnsattes representant Vararepresentanter: 1. Jan F. Monsen 2. Helene Bertelsen 3. Arild Gjertsen 4. Barbro Urdal Hjalmar Eide 3.2. Forbundsstyrets utvalg (personlig vara for ansattes representant) Sportsfiskerutvalget Leder: Gunnar Borgen Medlem: Bjørn Cato Røenbakken Nesleder: Ingvild Aurdal Helland Medlem: Dag Even Nygårdseter Medlem: Morten Welde Medlem: Tore Solbakken 4| (Forbundsstyret) (Akershus) (Hordaland) (Hedmark) (Nord-Trøndelag) (Oppland) LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Jaktskytterutvalget Leder: Brynjar Berge(Forbundsstyret) Medlem: Leif Jostein Konstad (Sør-Trøndelag) Medlem: Anne Mette Bufjell Humlestad (Telemark) Medlem: Geir Thrane Medlem: Øyvin Froland Medlem: Bjarte Grimen Medlem: Hans Olav Røtterud Barne- og ungdomsutvalget (Finnmark) (Aust-Agder) (Hordaland) (Akershus) Leder: Lise Dalen(Forbundsstyret) Nestleder: Truls Steinsæter (Oppland) Medlem: Marius Olaussen (Hedmark) Medlem: Alf Erik Røyrvik Medlem: Tina Dyrstad Fossdal Medlem: Kirsten Pollestad Heskje Medlem: Johannes Skulestad Kvinneutvalget (Sogn- og Fjordane) (Vest-Agder) (Rogaland, til juni 2014) (Finnmark, fra juni 2014) Leder: Vigdis Jensen(Forbundsstyret) Nestleder: Helene Bertelsen (Finnmark) Medlem: Heidi Brennhaug Hansen (Møre- og Romsdal) Medlem: Anne-Lise Sekse (Rogaland) Medlem: Anita Verås(Nord-Trøndelag) Medlem: Nina Bøkseth Ressursgruppe jakthund (Sør-Trøndelag, til 2014) Leder: Arne Jørstad(Forbundsstyret) Medlem: Nina Smidtsrød (Hedmark) Medlem: Raymond Bråten (Østfold) Medlem: Arnfinn Lien Medlem: Hans Olav Nordli (Hedmark) (Hordaland) |5 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Ressursgruppe «Online 2015» Leder: Arne Aaberg(Akershus) Medlem: Oddvar Vermedal (Rogaland) Medlem: Olav Haaverstad (Akershus) Medlem: Arild Skarvik Pettersen Medlem: Reidun Seim Solberg (Nordland) (Sogn og Fjordane) NJFFs administrasjon har ivaretatt sekretariatsfunksjonene for alle de styreoppnevnte utvalgene. 4. Medlemsutviklingen og foreningsendringer Antall medlemmer pr. fylkeslag inklusiv direkte medlemmer Fylkeslag Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Dir. medlem utland Sum 6| 31.12.12 6 263 13 414 5 214 10 520 6 955 6 958 4 731 5 915 3 260 3 270 7 291 6 695 3 615 4 556 8 676 4 976 7 187 4 391 3 706 20 117 613 31.12.13 6 266 13 300 5 164 10 303 6 886 6 897 4 632 6 042 3 206 3 265 7 387 6 722 3 607 4 509 8 434 4 850 7 212 4 380 3 669 17 116 748 31.12.14 6 065 12 945 5 067 10 110 6 781 6 855 4 411 5 933 3 110 3 178 7 152 6 672 3 733 4 353 7 890 4 700 7 166 4 356 3 374 16 113 867 %-vis endring 2012-2014 -3,2 -3,5 -2,8 -3,9 -2,5 -1,5 -6,8 0,3 -4,6 -2,8 -1,9 -0,3 3,3 -4,5 -9,0 -5,5 -0,3 -0,8 -9,0 -20,0 -3,2 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Antall medlemmer fordelt på kategorier Medlemskategori 2012 2013 2014 Hovedmedlem med tidsskrift 69 032 68 251 66 229 Barne-/ungdomsmedlem med tidsskrift Barne-/ungdomsmedlem uten tidsskrift Pensjonist/uføremedlem med tidsskrift Familiemedlem uten tidsskrift Sidemedlem uten tidsskrift Æresmedlem med tidsskrift Direktemedlem med tidsskrift Direktemedlem Fiskeklubben Totalt 8 180 12 278 14 562 4 931 5 380 852 2 004 394 117 613 8 148 11 944 15 048 4 936 5 520 847 1 814 240 7 690 11 713 15 334 4 586 5 499 870 116 748 1 581 95 113 867 4.1 Foreningsendringer Innmeldte foreninger i perioden: Skjåk JFF (Oppland) 24.01.12 Nøtterøy Jegerlag (Vestfold) 07.09.12 Storfjord JFF (Troms) 29.01.13 Sportsfiskerklubben Acerina (Østfold) 30.01.13 Trysil Jakt- og Sportskytterklubb (Hedmark) 29.01.13 Værnes Jaktskytterklubb (Nord-Trøndelag) 20.12.13 Nedlagte foreninger i perioden: Mangenskogen JFF (Akershus) 18.04.12 Sandøy JFF (Møre og Romsdal) 15.05.14 |7 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID 5. Økonomi 5.1 Forbundets økonomi Nøkkeltall (millioner kroner) 2012 2013 2014 Inntekter 80,2 84,8 89,6 Årsresultat 0,4 1 3,4 Kostnader Driftsresultat Egenkapital 80,4 84,3 -0,2 0,5 19,3 21,5* *Inklusive tilbakeføring av moms vedrørende produksjon av Jakt & Fiske 86,4 3,1 24,9 5.2 Medlemskontingenten De årlige kontingentsatsene til NJFF sentralt vedtas av Representantskapet innenfor de rammer som landsmøtet har besluttet. I landsmøteperioden har satsene vært (alle tall i kroner): Medlemskategori 2012 2013 2014 Fullt betalende medlem m/tidsskrift 465 480 510 Pensjonist og uføremedl. m/ tidsskrift 335 345 365 Barne- og ungdomsmedl. m/ tidsskrift Barne- og ungdomsmedl. u/ tidsskrift Sidemedlem u/ tidsskrift Familiemedlem u/ tidsskrift Æresmedlem m/tidsskrift Direktemedlem m/ tidsskrift Direktemedlem Fiskeklubb 235 135 130 130 230 685 260 245 140 135 135 240 705 270 265 150 145 145 260 725 280 5.3 Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd utgjør en vesentlig del av NJFFs økonomi og er spesielt viktig for aktivitetsnivået i organisasjonen. De viktigste tilskuddene er driftsstøtten fra Klima- og Miljødepartementet, Frifond-midlene fra Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner og prosjektmidler fra Miljødirektoratet. I tillegg kommer momsrefusjonsordningen som i perioden har tilført organisasjonen betydelige ekstra midler. 8| LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Viktigste offentlige tilskudd 2012 2013 2014 Driftstilskudd KLD (tidligere MD) 7 139 496 8 009 004 9 069 600 BUFDIR 1 807 871 1 800 350 1 804 934 850 000 2 200 000 Frifond (LNU) 5 678 534 5 838 204 Norsk Friluftsliv, midler fra KUD 1 100 000 1 400 000 Miljødirektoratet (tidligere DN) Norsk Friluftsliv, midler fra Miljødirektoratet (tidligere DN) SNO LMD, landsleir 5 793 903 1 000 000 140 000 - Sum 22 659 804 5 479 204 8 503 434 50 000 - 5 966 029 1 650 000 26 450 992 110 000 100 000 26 379 767 Om lag halvparten av tilskuddsmidlene videreføres fra NJFF sentralt til foreninger og fylkeslag som støtte til konkrete aktiviteter og særskilte satsninger. I tillegg mottok NJFF i 2014 kr. 3.000.000,- i støtte fra Sparebankstiftelsen til Sportsfisket År. Helt eller delvis finansierte prosjekter Fiskesommer NJFF Ung Ph-status Prosjekt Villaksens utfordringer Fiskeklubben Lokale Jakt- og Fiskeskoler Fakta-ark fisketiltak Jegerprøven Bedre jakt på hjortevilt Oppfølging rovviltforliket Demo fellefangst Gaupetaksering Aktivitetscamp for ungdommer Friluftsliv i skoleverket NJFF-jenter Veilederhefte storviltjegere Ulovlige garn Momsrefusjon 2012 2013 2014 Foreninger 3 575 312 5 876 159 6 585 534 Fylkeslag Sentralledd Sum 781 504 1 990 247 6 347 063 1 356 677 3 367 534 10 600 370 1 551 056 3 597 590 11 734 179 For øvrig vises til forbundets regnskaper for respektive år. |9 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID 6. Oppnådde resultater 2012-2014 NJFF arbeider for å sikre medlemmenes interesser innenfor jakt og fiske, med utgangspunkt i Handlingsprogrammet. Forbundsstyret setter hvert år opp et arbeidsprogram med mer konkrete mål og ressursbruk som følges opp med en årsberetning til representantskapet. Nedenfor gjengis de viktigste resultatene som er oppnådd i perioden innenfor fagpolitisk arbeid, opplæring og dyktiggjøring og organisasjonsutvikling. 6.1 Jakt- og fiskeutøvelsen Endring av viltloven og lov om naturmangfold I mars 2011 avga en arbeidsgruppe oppnevnt av Miljødirektoratet (da Direktoratet for naturforvaltning) rapporten «Sikker og human jakt» som omhandlet bruk av kunstig lys til ettersøk og andre tilgrensende temaer. NJFF fikk vinteren 2014 gjennomslag i Stortinget for: • bruk av kunstig lys til ettersøk av hjortevilt, samt en lovhjemmel til å utvide dette til også å omfatte andre viltarter • bruk av kunstig lys ved avliving av vilt som er fanget levende i bås/felle • utvidet bruk av kunstig lys ved åtejakt også for andre viltarter gjennom forskrift • • åtejakt på rev med fastmontert lys anledning til å bruke motor ved ettersøk av skadet sjøfugl Stortinget vedtok samtidig endringer i naturmangfoldloven av hensyn til trening, prøving og bruk av hund under jakt. Kystselforvaltningen NJFF mener det kan jaktes mer kystsel. I 2014 fikk vi omsider gjennomslag for jakt i Vestfold og Telemark med henholdsvis 10 og 15 steinkobber. Jakt på hverdager i romjulen og påsken Spørsmålet om å åpne for jakt på hverdagene i romjulen og i påsken har vært tatt opp med de politiske partiene på Stortinget og med Klima- og miljødepartementet. Det har i perioden ikke lykkes å få noen til å fremme et forslag om dette. Spørsmålet vil også bli tatt opp i forbindelse med kommende jakttidsrevisjon. Sportsfisketiltak/innlandsfiskesatsing Sportsfiskets år ble åpnet i Bergen i mai 2014. Deretter fulgte mer enn 1000 lokale arrangementer med god geografisk spredning. Det har vært aktiviteter i 285 foreninger, alle fylker og totalt 255 kommuner. Det var i gjennomsnitt fem sportsfiskeaktiviteter per dag i de første seks månedene av Sportsfiskets år. Det er gjennomført fiskeforvaltningskurs og tilrettelegging av fiskeprosjekter ved Jakt- og Fiskesenteret (JFS). Her er det etablert et fiskeforvaltningsområde, hvor det blant annet er bygget to fiskesperrer i vann med overtallig bestander. Innlandsfiske ble forsøkt satt på den politiske dagsorden etter et initiativ fra NJFF overfor Klima- og miljødepartementet (daværende Miljøverndepartementet). Initiativet ble tatt i samarbeid med Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Statskog, Norges Fjellstyresamband, Finnmarkseiendommen og Hanen. Vi har hittil ikke lykkes med å få øremerkede midler på statsbudsjettet, men innlandsfiske er med blant tiltak som skal tilgodeses med statlige friluftsmidler. Fritidsfiske ble også prioritert i Friluftslivets År i 2015. 10 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Revidert lakse- og innlandsfiskelov Ny lakse- og innlandsfiskelov ble vedtatt i tråd med NJFFs anbefalinger i desember 2012. Våpenlovgivningen NJFF fikk gjennomslag for sine synspunkter i forslaget til ny våpenlov fremmet av Våpenlovutvalget (NOU 2011:19 Ny våpenlov). Forslag til ny lov er varslet våren 2016. Vedtatt etterregistrering av eldre, uregistrerte hagler, ble kansellert av den nye regjeringen i 2014. Ordningen med gratis, frivillig etterregistrering ble videreført. Etter-registrerte hagler inngår ikke i «jaktvåpengarderoben». Oppmyking av forbud mot blyhagl Gjennom et bredt engasjement lykkes NJFF å få alle partiene med unntak av Venstre og SV til å ta inn formuleringer vedrørende blyhagl i programmene foran valget høsten 2013. Vinteren 2014 fremmet Ap et representantforslag om å myke opp blyhaglforbudet. 3. februar 2015 vedtok Stortinget å be regjeringen legge til rette for å åpne for bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og på skytebaner. I juli 2015 ble de nødvendige forskriftsendringene gjennomført, slik at blyhagl igjen kunne benyttes til jakt på en rekke arter høsten 2015. Ny utøvelsesforskrift jakt I 2012 ble forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst revidert. NJFF fikk gjennomslag for en frivillig skyteprøve for bjørnejegere. For godkjenning av ettersøkshunder fikk vi bare delvis gjennomslag. Bruk av jaktpremierte hunder på eget jaktlag og nabojaktlag bortfaller fra april 2016, slik at nye hunder ikke kan knyttes på ordningen etter denne datoen. Det stilles krav om fullt godkjente hunder til alle ettersøk. Ettersøksjegere i offentlig regi må ha videregående ettersøkskurs. Fra juni 2015 ble det åpnet opp for at andre enn NKK kan søke direktoratet om godkjenning av opplegg for å utdanne egne dommere for rene godkjenningsprøver for ettersøkshund. Jakttidsrevisjon Nye jakttider for perioden 2012 – 2017 ble fastsatt i 2012. I høringsforslaget fra direktoratet var det foreslått å ta bort jakttid for rugde og ekorn. Etter påtrykk fra blant andre NJFF ble dette ikke gjennomført. Nødverge for angrep på hund Våren 2012 fikk NJFF gjennomslag i Stortinget for at hunder skal omfattes av nødvergebestemmelsene i naturmangfoldloven, på samme måte som bufe. Rovvilt som angriper hund kan dermed felles lovlig under direkte angrep. 6.2 Ivaretakelse av naturgrunnlaget Laks og sjøørret Forvaltning av de ville laksefiskene har vært høyt prioritert i perioden. Det har vært utøvd et sterkt politisk press for å innføre reguleringer som kan bidra til å gjøre oppdrettsnæringen miljømessig bærekraftig. NJFF har samarbeidet med blant andre Norske Lakseelver, Bellona, WWF, Naturvernforbundet, Friluftslivets Fellesorganisasjon og Greenpeace. I 2012 la Riksrevisjonen fram en rapport som fastslo at havbruksnæringen ikke var miljømessig bærekraftig og at myndighetenes reguleringer ikke var tilstrekkelige. NJFF fremmet da sammen med Marine Harvest et krav om å gjennomføre tiltak til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Videre fremmet NJFF et eget forslag om frys i veksten av oppdrettsnæringen, villaksmoratoriet, som ikke fikk politisk tilslutning. NJFF har medvirket til at Stortinget har sluttet seg til at det skal bygges en fiskesperre i Driva og satt av nødvendige midler til å gjennomføre tiltaket, slik at arbeidet med å utrydde gyroen fra Driva har startet opp. NJFF har i landsmøteperioden fått kr 100.000 årlig fra organisasjonen Redd Villaksen til fordeling på prosjekter rettet mot forbedring av sjøørretbekker. Et stort arbeid er gjennomført i Oslofjord- | 11 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID området, noe som har gitt en merkbar bedring i sjøørretbestanden. Forvaltning av marine fiskearter NJFF vedtok i 2012 en politikk for forvalting av marine arter. Målet var å videreføre det tradisjonsrike fritidsfiske i sjøen gjennom en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene og sikre befolkningens adgang til fritidsfiske i sjøen. Som en oppfølging er det blant annet etablert en dialog med Fiskeridirektoratet om økt fokus på fritidsfiske som en viktig aktivitet langs kysten og behov for en aktiv forvaltning av arter som ikke har kommersiell interesse, herunder havabbor. NJFF var med i en arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet som utredet «Fiske i Sør». Temaområdet var yrkes- og fritidsfiske i området fra Lindesnes til Svenskegrensa. Gruppens rapport kom i 2014, og NJFF fulgte opp med innspill til forslagene til tiltak. For spesielt å rette oppmerksomheten mot forvaltningen av fisket i Oslofjorden er det lansert et prosjekt i samarbeid med fylkeslagene. Samarbeidet ledet frem til arrangementet Oslofjord-konferansen, som ble arrangert i 2014 og -15. Utbygging av vann- og vindkraft, vilkårsrevisjoner og effektkjøring Manglende norsk etterlevelse av EUs vannforvaltningsdirektiv ble mars 2011 klaget inn til ESA av NJFF i samarbeid med Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN), Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO), Sammenslutning av zoologiske og biologiske foreninger (Sabima) og Landssammenslutninga for vasskraftkommunar (LKV). Saken er ennå ikke ferdigbehandlet Gjennom å engasjere en felles vannkoordinator har NJFF og andre friluftslivs- og miljøorganisasjoner hatt et engasjement for å medvirke til utarbeidelse av gode tiltaksplaner for vannregionene. Arbeidet med vannforvaltningsplaner for vannregionene har vært prioritert. Fylkeslagene har en sentral rolle, og NJFF følger opp sentralt i samarbeidet med SRN, Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO)) og Sammenslutning av zoologiske og biologiske foreninger (Sabima). Det har i landsmøteperioden vært et betydelig press på utbygging av vann- og vindkraft, både langs kysten og i innlandet. NJFF har utarbeidet et notat om arbeidet med slike saker til bruk i fylkeslagene. Sammen med Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) ble det arrangert et vindkraftseminar i 2014 for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Stjørdal Jeger- og Fiskerforening, NJFF-Nord-Trøndelag, Norges Naturvernforbund, WWF, Den norske Turistforening, Norske Lakseelver og NJFF anmeldte Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) i 2013 for brudd på konsesjonsvilkårene for Stjørdalselva og de tilhørende magasinene Fundsjøen og Fjergen. Rovviltforvaltningen Landsmøtets vedtak i 2012 om ulveforvaltning ble fulgt opp av Forbundsstyret med et vedtak som presiserte måltallet for ulv og at vi ønsker jakt i hele ulvens utbredelsesområde. NJFFs syn er grundig presentert for Klima- og miljødepartementet og partiene på Stortinget. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med fylkeslagene innenfor ulvesonen. Ulveforvaltningen forventes lagt fram for Stortinget høsten 2015. NJFF har fått gjennomslag i departementet for å endre praksis ved klagebehandling på avgjørelser om kvoter for lisens- og kvotefelling av store rovdyr. Slike avgjørelser vil i fremtiden bli tatt i god tid før jaktstart. Arbeidet med å få til en mer effektiv jakt og fangst av rovdyr, blant annet ved bruk av hund, har fortsatt. Det er økt politisk forståelse for dette, og sommeren 2015 ble det åpnet opp for forsøksordninger ved fangst av jerv. 12 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 På oppdrag fra Miljødirektoratet driver NJFF et rovviltprosjekt for kompetanseutvikling, kursing og informasjon om store rovdyr. Prosjektet drives i stor grad ved Jakt- og fiskesenteret, og har hatt fokus på å videreutvikle praktiske kurs i jakt og ettersøk av store rovdyr, tilrettelagte skyteopplegg for store rovdyr og utvikling av hunder for jakt på rovdyr. Det gjennomføres testing av hund på wirebjørn og levende bjørn og det er etablert en mentaltestbane for hunder. Det ble i 2013 gjennomført en norsk-svensk samling for bjørnehunddommere. Det er også gjennomført en seminarrunde for de regionale rovviltnemndene. Sammen med beitebrukersiden og Statens Naturoppsyn (SNO) har vi gjennomført motivasjonskvelder for jervejegere. Smårovvilt NJFF bidrar til prosjektet På sporet etter rødreven som drives av NJFF Hedmark i samarbeid med Høyskolen i Hedmark. I 2013 ble de første vitenskapelige arbeidene på grunnlag av data fra våre innsamlinger publisert. I 2014 ble prosjektet utvidet til også å omfatte mår. Tilsvarende satsinger er etablert også andre steder, også i samarbeid med andre. Ved Jakt og Fiskesenteret er tilbudet til trening av hihunder utvidet med trening av hunder til jakt på mink. Spredning av uønskete arter NJFF har sammen med Norges Fjellstyresamband (NFS) tatt opp behovet for at det iverksettes tiltak på Hardangervidda for å hindre ytterligere spredning av ørekyte til vassdragene vest på vidda. NJFF etterlyste strakstiltak i 2012, men først året etter ble tiltak gjennomført. Det er gjennomført et pilotprosjekt i Hedmark for å avdekke mårhund, i samarbeid med fylkeslaget og SNO. NJFF har søkt Miljødirektoratet om en utvidet beredskapsordning i grensefylkene etter mal fra pilotprosjektet, men har fått avslag. NJFF har i støttet NIVAs arbeid for å sette fokus på spredning av fiskearter. Bestandsregistrering av gaupe Den årlige registreringen av gaupe er videreført i Nordland, Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus, Oslo, Buskerud og Telemark i landsmøteperioden. De involverte fylkeslagene gjør en stor innsats for å videreføre dette registreringsarbeidet på en god måte. | 13 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Bestandsregistrering av hønsefugl Kartlegging av rypebestandene er et viktig ledd i overgangen til en mer bestandsrettet forvaltning. Det er avholdt flere lokale takseringskurs i regi av ulike fylkeslag, men det er fortsatt behov for å øke omfanget av dette arbeidet. Motorisert ferdsel i utmark Den nye regjeringen varslet høsten 2013 en liberalisering av motorferdsel i utmark. Sammen med FRIFO, DNT og Norges Naturvernforbund ble det satt opp en uttalelse som advarte mot å gå for langt i liberal retning. Etter reaksjoner fra enkeltmedlemmer og foreninger ble det gjennomført en høringsrunde i organisasjonen. Forbundsstyret vedtok så en ny politikk for motorisert ferdsel, hvor det ikke tas stilling for eller mot rekreasjonskjøring, men stilles krav om at det må tas en rekke hensyn til viltet og naturgrunnlaget og ulike friluftslivsgruppers bruk av områdene når kommunene planlegger for løyper til snøscootertrafikk. NJFF avstod fra å delta i utspill fra FRIFO og andre organisasjoner om prosessen med den utvidede forsøksordningen. Samarbeidet med forskningsmiljøer NJFF har et godt samarbeid med en rekke ulike forskningsmiljøer. På oppdrag fra NJFF gjennomførte Folkehelseinstituttet en undersøkelse av om jegere er eksponert for bly gjennom viltkjøtt. Resultatene viser at jegere med høyt konsum av viltkjøtt ikke har problematiske blyverdier i blodet. NJFF har deltatt i en referansegruppe for Rypeforvaltningsprosjektet 2006 – 2011. Som sluttprodukt fra dette prosjektet ble det i 2013 gitt ut ei bok om moderne rypeforvaltning. 6.3 Adgangen til jakt og fiske – allmennhetens interesser Klager på FeFo-vedtak NJFF fikk medhold i en klage til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet på Finnmarkseiendommens (FeFos) vedtak om fiskeregler for Vestre Jakobselv. Dette innebærer at FeFo ikke kan vedta fiskeregler som regulerer adgangen med begrunnelse i hensynet til utøvelsen. Klage på FeFos vedtak om småviltforvaltning ble bare delvis tatt til følge. Departementet konkluderte med at FeFos begrunnelse for vedtaket under tvil var i tråd med Finnmarksloven. FeFo kan videreføre sin praksis, men ordningen skal evalueres og det skal på bakgrunn av evalueringen fattes et nytt vedtak for jaktsesongen 2017/2018. Departementet la også inn noen tilleggskrav i FeFos vedtak. NJFF hadde løpende kontakt med NJFF-Finnmark vedrørende FeFos gjennomgang av forpaktningsavtalene og nye regler for forpaktning i laksevassdragene. Finnmarkskommisjonen NJFF har samarbeidet med fylkeslaget i Finnmark, FNF i Finnmark og FRIFO om arbeidet til Finnmarkskommisjonen og tilliggende spørsmål. Finnmarkskommisjonen avga sin første rapport i mars 2012. Rapportens konklusjon kunne på noen punkter medføre utfordringer knyttet til jakt og fiske, og rammene for administrasjonen av disse rettighetene. Sammen med Norsk Friluftsliv (daværende FRIFO) tok NJFF ut stevning mot Fefo for å få avklart visse juridiske spørsmål. Saken ble avgjort ved at Utmarksdomstolen i januar 2015 avviste å behandle saken fordi Fefo sa seg enig i de rettslige vurderingene NJFF og Norsk Friluftsliv la til grunn. 14 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Statskog i Nordland og Troms Statskog tok i 2012 initiativ til å oppnevne regionale samarbeidsråd i Nordland og Troms som et ledd i arbeidet med en framtidig forvaltningsmodell i sammenheng med innstillingen fra Samerettsutvalg II. For øvrig har myndighetenes arbeid med oppfølging av denne innstillingen mer eller mindre stoppet opp. Nedsalg og eventuell privatisering av Statskog For å finansiere Statskogs kjøp av store skogeiendommer høsten 2010, skulle det gjennomføres såkalte arronderingssalg av mindre eiendommer. Den nye regjeringen signaliserte ytterligere salg av eiendommer og en mulig privatisering av Statskogs øvrige skogeiendommer. Arronderingssalget har medført at viktige «øyer» for allmennhetens adgang til jakt og fiske har blitt solgt og NJFF mener at et videre salg av eiendommer og en eventuell privatisering vil være en trussel mot allmennhetens adgang til jakt og fiske. Samarbeid med grunneierorganisasjoner NJFF sentralt og NJFF-Finnmark undertegnet en samarbeidsavtale med FeFo i 2014. Jakt i verneområder Sammen med NJFF-Akershus fikk NJFF delvis gjennomslag i prosessen med utarbeidelse av nye verneregler og forvaltningsplan for Nordre Øyeren naturreservat. Det ble dessverre stopp for jakt i reservatet. 6.4 Opplæring og dyktiggjøring Ny strategi for opplæringsvirksomheten Våren 2014 vedtok forbundsstyret en ny strategi for opplæringsvirksomhet som avløste den tidligere strategiplanen fra 2009. Hovedtrekkene i opplæringsvirksomheten videreføres, ikke minst gjelder det den desentraliserte kursvirksomheten med instruktørordningene som bærebjelken i virksomheten. Jakt- og Fiskesenteret skal være NJFFs kompetansesenter med en sentral rolle i utdanningen og oppdateringene av instruktører. Målet er at virksomheten skal planlegges bedre og i større grad koordinert i organisasjonen, samtidig som alle aktivitetene synliggjøres. Fra 2015 skal derfor alle organisasjonsledd ha egne årsplaner for opplæringstiltak. Jegerprøven Jegerprøvekurs utgjør fortsatt vår desidert største kursvirksomhet. I 2013/2014 var det 12.558 personer som bestod jegerprøven, det høyeste antall til da. Rundt 75 % av disse hadde deltatt på kurs i regi av NJFF. NJFFs lærebok “Jegerprøven med NJFF” er fortsatt den mest brukte boken med et årlig salg på 5 – 6.000 eksemplarer. Utdanning av jegerprøveinstruktører har vært NJFFs ansvar siden ordningen ble innført i 1986. I beretningsperioden ble det utdannet 219 nye instruktører. I 2014 la Miljødirektoratet oppgaven ut på anbud for en femårsperiode fra 1. januar 2015. NJFF utformet et anbud med vekt på kvalitetssikring og god geografisk dekning, i tråd med prioriteringene i anbudsgrunnlaget, men nådde ikke opp i konkurransen. | 15 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Våpenopplæring og opplæringsjakt Våpenopplæring er en del av innholdet i jegerprøven, men dette er på langt nær nok for alle ferske jegerne. Mange lokalforeninger gjennomfører derfor kurs og instruksjon i våpen, våpenbruk og skyting, blant annet jaktskytterskoler for ungdom. Mange foreninger og fylkeslag arrangerer også opplæringsjakter innen de fleste jaktformer, ofte i samarbeid med Statskog eller lokale fjellstyrer. Sammen med Norges Fjellstyresamband, Statskog og FeFo ble det arrangert en Småviltjaktens dag, dessverre med noe begrenset oppslutning. Organisasjonsopplæring Det er utviklet nytt kurs i organisasjonsopplæring for nye tillitsvalgte i organisasjonen. Det består av to deler som enten kan tas enkeltvis eller i sammenheng. Del I gir en innføring i organisasjonen, mens del II mest tar for seg foreningsdrift. Materiellet er tilgjengelig digitalt på www.NJFF.no. Jakthund Forbundsstyret opprettet i 2013 en «Ressursgruppe jakthund». Gruppa ble sammensatt av ressurspersoner fra de ulike jakthund-miljøene. Gruppen arbeidet med oppdatering av utdanningsmalene og kravene for å kunne bli instruktør. Alt materiell innenfor jakthunddressur er oppdatert og revidert. Det har vært arbeidet spesielt med ettersøk og ordinær jakt på bjørn ettersom bestanden av bjørn har vokst. Opplæring og testing av hunder er gjennomført på Jakt- og Fiskesenteret og hos fylkeslagene i Hedmark, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark. På JFS er det også etablert en egen mentaltestbane for hunder. Det er igangsatt et arbeid for å revidere samarbeidsavtalen med Norsk Kennel Klub. Skifte i ledelsen i NKK har ført til at dette har tatt uforholdsmessig lang tid. På fuglehundsiden pågår det et arbeid med å sikre en god tilknytning til Fuglehundklubbenes forbund for fuglehundgrupper i NJFFs lokalforeninger. Ettersøk I beretningsperioden har myndighetene vedtatt en del endringer for ettersøk av skadd vilt. Den viktigste endringen er at muligheten for å benytte jaktpremierte hunder til ettersøk i eget lag og på nabovaldene faller bort fra 1. april 2016. Alle ettersøkshunder må heretter bestå ferskspor- og blodsporprøver. For personer som skal gjennomføre offentlige ettersøk er det krav om fullført videregående ettersøkskurs. NJFFs kursmateriell er oppdatert i henhold til det nye regelverket. Skytebaneaktivitetene Deltakelsen i skyteaktivitetene har vært stabil på samme nivå som tidligere år. Det vil si rundt 600 terminlisteførte stevner årlig. Antall klasseførte skyttere øker jevnt. Klasseføringsdatabasen og påmeldingstjenesten har gjennomgått oppgraderinger og fungerer bra. Regelverket for jaktskyting er revidert og gjelder for perioden 1.1.15 til 31.12.19. Det er tatt inn regler for skytegrenen kulesti, og flere stevner vil bli holdt i 2015. Det har vært avholdt årlige norgesmesterskap i jaktfelt, elgskyting, jegertrap, leirduesti og nordisk jaktskyting, og NJFF har stilt lag i nordisk mesterskap i jaktskyting. Opplærings- og aktivitetstilbud innenfor fisketiltak/kultivering og fiskeutøvelse Et nytt faghefte om prøvefiske er utarbeidet og nytt kursopplegg er godkjent som voksenopplæringstiltak. Trykket hefte selges fra NJFF, og en digital versjon ligger tilgjengelig på www.njff.no . Formålet er å sette lokalforeningene i stand til å gjennomføre enkle prøvefiskeprosjekter i sine områder. Det er også holdt fluekasteinstruktørkurs på Jakt- og Fiskesenteret. 16 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 På Jakt- og Fiskesenteret er det startet en virksomhet med å bygge opp et demonstrasjonsområde for fiskekultiveringstiltak som skal danne grunnlag for demonstrasjons- og kursvirksomhet for å oppnå større lokal innsats innen disse temaene. Jakt- og Fiskesenteret Forbundets senter for opplæringsvirksomhet, Jakt- og Fiskesenteret (JFS), ble åpnet i Flå 2. februar 2012 av Stortingspresident Dag Terje Andersen. JFS er organisert som et aksjeselskap og eies av NJFF sentralt, fylkeslag og flere foreninger. I tillegg til egne kurs og arrangementer utfører senteret oppgaver innenfor myndighetenes rovviltsatsing. Ut over det selges det instruksjon og opplevelsespakker til bedrifter og enkeltpersoner i samarbeid med Thon Hotels og Color Line. Virksomheten drives av fem fast ansatte og en rekke innleide instruktører. Tilbudene og anlegget er videreutviklet hvert år, og deltakelsen på kurs og konferanser har økt jevnt. Kursene omfatter jakt, fiske, skyting, rovvilt, hund og mat og det arrangeres i 2015 ca 100 kurs og testaktiviteter. I tillegg samarbeider JFS med opplæringsavdelingen og fagavdelingen i NJFF sentralt. Samarbeidet omfatter instruktørkurs, ungdomslederkurs samt videreutvikling av fagområder som rovvilt, småviltforvaltning og hund. NJFF sentralt, flere fylkeslag og lokalforeninger bruker også JFS ifm møtevirksomhet, samlinger og kurs. Etableringen av JFS ble noe mer økonomisk krevende enn forventet og frem til og med 2014 er det drevet med underskudd. Ny markedsplan ble utviklet og iverksatt i siste halvdel av 2014. Utvikling i 2015 har vært meget positiv og for 2015 er det nå forventet et overskudd på driften. Studieforbundet natur og miljø NJFF er medlem i Studieforbundet natur og miljø (SNM). Dette gir lokalforeningene mellom 1 og 2 millioner kroner årlig i kurstilskudd over voksenopplæringsmidlene. Mange av de viktigste studieplanene er gjennomgått og oppgradert i beretningsperioden. Fiskekonkurranser Antall terminlisteførte stevner har holdt seg stabilt rundt 75. Et stort antall fiskestevner meldes ikke inn til terminlistene, slik at det totale antallet stevner er langt høyere. Reviderte regler for fiskekonkurranser er behandlet i sportsfiskerutvalget og forbundsstyret etter en bred høring i organisasjonen. Nytt regelverk trer i kraft fra 2015. I landsmøteperioden er det avholdt årlige NM i isifiske og tradisjonelt meite og det er stilt landslag til Nordisk mesterskap i isfiske. | 17 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID 6.5 Informasjon og markedsføring Informasjonsvirksomhet NJFF driver en aktiv informasjonsvirksomhet med utgangspunkt i Kommunikasjonsstrategien som gjelder for hele organisasjonen. Strategien ble revidert av forbundsstyret etter landsmøtet 2012. Organisasjonen og jakt- og fiskeinteressene er godt synlige i sentrale og lokale medier. I tillegg til egen informasjonsspredning fra NJFF sentralt, har det vært tilrettelagt stoff til bruk ute blant fylkeslag og lokalforeninger i deres informasjonsarbeid. Totalt i perioden er det registrert 17.357 medieoppslag der NJFF eller lokalforeningene har vært nevnt. NTBs pressemeldingstjeneste har vært benyttet til å sende ut 45 pressemeldinger i perioden. Spredningen av pressemeldinger har skjedd til alle landets aviser og de fleste radio/TV-stasjoner. Informasjonsavdelingen legger til rette for at fylkeslagene skal kunne lage egne presseoppslag. Dette har gitt god uttelling og bidratt til det samlede antallet positive medieoppslag for organisasjonen. NJFF inngikk i 2013 en avtale med NRKs Friluftsmagasinet om løpende dekning av våre Fiskesommerarrangement gjennom hele sommeren, noe som avstedkom mange gode reportasjer om vår store sommersatsing mot barn. Det er produsert en informasjonsfilm som heter «Jakt og Fiske i Norge» på rundt 5 minutter. Filmen er til bruk i alle organisasjonsledd, og ligger ute på nettet til fri benyttelse. Engasjementet på sosiale medier har økt, og det er utviklet en egen NJFF-app for smarttelefoner. Totalt er det nå over 70.000 nedlastinger av NJFF-appen. Facebook benyttes aktivt som en kanal ut til medlemmer og ikke-medlemmer. Siden er også et sted hvor publikum kan komme i kontakt med NJFF. Antall følgere på Facebook lå i 2014 på ca 20 000. Twitter overvåkes til dels, men NJFF har ingen aktiv deltagelse. I desember 2014 ble det lansert nye nettsider, ett år etter planen, og med store tekniske vanskeligheter. Mye ressurser har gått med til feilsøking og oppfølging av leverandør. Det har vært gjennomført opplæringsbesøk hos fylkes- og lokallag, samt gitt veiledning per telefon og epost. Nettsidene fungerer tilfredsstillende på PC. En ny versjon med bedre funksjonalitet på mobile plattformer blir lansert høsten 2015. NJFFs elektroniske nyhetsbrev er en tjeneste som kanaliserer trafikk mot hjemmesidene våre. Det sendes til rundt 4000 abonnenter hver 14. dag. Medietrening Det er avholdt et sentralt medietreningskurs på Jakt- og Fiskesenteret med fokus på nettarbeid, mediearbeid og bruk av facebook i foreningsarbeidet. Det foreligger nå håndbøker i mediehåndtering og bruk av facebook, som benyttes i organisasjonen. Kampanjearbeid I særlig viktige saker arbeider organisasjonen i kampanjeform, der hele organisasjonsbredden tas i bruk. Sentralleddet har en koordinerende rolle, og utarbeider grunnlagsnotater, faktaark, utkast til leserinnlegg/kronikker, utformer brev til politikere, og utarbeider lister over viktige beslutningstagere som skal påvirkes fra ulike hold. Fylkeslagene, og tidvis også lokalforeningene, følger så opp den planlagte kampanjen, og slik framstår hele organisasjonen med samme budskap, noe som gir en svært verdifull tyngde inn mot de som foretar de politiske beslutningene. Vi bestreber oss på å skape gode kontakter i alle politiske leire gjennom å holde en tverrpolitisk tilnærming i alle saker. 18 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 I denne landsmøteperioden har vi arbeidet i kampanjeform med følgende temaer: • • Oppmyking av forbundet mot bruk av blyhagl til jakt Rovviltforvaltningen, med fokus på ulv og nødvergerett for jakthunder • Ivaretakelse av de ville laksebestandene, herunder ordføreropprop i samarbeid med Norske Lakseelver • Tillatelse til bruk av lys ved ettersøk og avliving i bås • Motstand mot utvidet salg av Statskogs eiendommer og eventuell privatisering • Bevilgninger til kalking av vassdrag NJFF har gjennom flere år hatt et særlig trykk i informasjonsarbeidet knyttet til de stadig økende utfordringene for de ville laksefiskene. Det er kjørt en egen kampanje i samarbeid med “Norske Lakseelver” der det er utarbeidet informasjonsmateriell i form av brosjyrer som ble brukt rundt om i landet. I tillegg ble også store bannere med påskriften “Lakselusa dreper villaksen” hengt opp i de viktigste laksedalførene våre. Det har vært avholdt en rekke møter og seminarer med fokus på villaksforvaltningen og utfordringene med oppdrettsvirksomheten det siste året. NJFF arrangerte i 2012 en vellykket tur for politikerne i Energi- og miljøkomiteen og Næringskomiteen til Hardangerfjorden for å se på oppdrettsrelaterte utfordringer. Jakt & Fiske Bladet Jakt & Fiske kom som vanlig ut med 11 numre hvert år med en tilnærmet lik fordeling mellom stoffkategoriene jakt, fiske og «fellesstoff». Tidsskriftet er det største i Norge innenfor jakt og fiske med et opplag på omkring 90 000 eksemplarer, over dobbelt så mange som det sammenlignbare bladet Villmarksliv. Den redaksjonelle hovedlinje er videreført, med vektlegging på reportasjer, aktuelle tema, dokumentarstoff, samt faste spalter. Oppfølging av forbundets jakt- og fiskepolitiske engasjement innen ulike felt er gitt økt oppmerksomhet. Likeledes er mer forbrukerorientert stoff prioritert (tester og «slik gjør du det») samt mer stoff hvor yngre jegere og sportsfiskere har «hovedrollene» i reportasjestoffet. Bladets etablerte og populære konkurranser; Årets Jaktskytter, senior og junior, Årets gevir og Årets Jakthund, er videreført. Schou Våpen AS er sponsor på Årets jaktskytter og Årets gevir, med en samlet verdi på premiene på ca. kr. 50.000. Breen Jaktutstyr er sponsor for Årets jakthund, samlet premiesum på kr. 17.500. Pure Fishing er sponsor for fiskekonkurransen «Sølvfisken», med samlet årlig premiesum på ca. kr. 65.000. «Gullreven», bladets revejaktkampanje, ble avsluttet i 2014. 6.6 Internasjonalt engasjement Det internasjonale engasjementet er videreført i perioden. Utviklingen i EU betyr stadig mer for norske jegere og fiskere, og det europeiske samarbeidet er derfor prioritert gjennom deltakelse i Nordisk Jegersamvirke (NJS), FACE (den europeiske jegerorganisasjonen) og European Anglers Alliance (EAA). Norges delagasjon til CIC ble fra 2014 ledet av forbundets generalsekretær. I 2012 koordinerte NJFF EAA’s arbeid med laks, samt at NJFF representerte EAA i det årlige NASCO-møtet. Etter initiativ fra NJFF vedtok European Anglers Alliance (EAA) i 2013 en resolusjon om oppdrett av laks i lukkede systemer. Generalforsamlingen for EEA ble i 2013 arrangert av NJFF i Bergen. | 19 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID 6.7 Organisasjonsutvikling Medlemshåndtering Nye medlemmer og fornyelser av medlemskap Antall pr. 31.12 totalt Nye medlemmer Fornyelser 2012 2013 2014 117 613 116 748 113 867 15 734 101 879 15 137 101 611 15 147 98 720 Det er etablert løsning for tilbud om innmelding via NJFFs nettbutikk, betaling med e-faktura samt utsendelse av elektroniske medlemskort til medlemmene. Medlemsregisteret har som mål maksimum to ukers behandlingstid fra mottak av innmelding hos medlemsservice, til mottak av velkomstpakke hos nyinnmeldte medlemmer. I perioder med stor pågang har leveringstiden vært lenger. Fornyelse av medlemskapene er stimulert ved betalingspåminnelser, herunder SMS-varsling, tilbud om medlemskap for kommende år til medlemmer som har vært passive og markedsføring av sentrale medlemsfordeler og etablering av nye. IT-løsninger En arbeidsgruppe for IKT ble oppnevnt etter landsmøtet 2012, med representanter fra fylkeslag og foreninger. Gruppen leverte et innspill til administrasjonen i forhold til behov og ønsker om IKTløsninger i forbundet. Ny portalløsning ble lansert høsten 2014 og er under oppgradering. Nytt medlemssystem er besluttet satt i drift høsten 2016. I tillegg vil det bli inngått leverandøravtaler på økonomi- og regnskapssystem for alle organisasjonsledd. Endring av mønstervedtekter for lokalforeningene Mønstervedtektene for lokalforeningene ble endret av Representantskapet august 2013 i tråd med landsmøtevedtak i 2012. Medlemsfordeler NJFF fremforhandler avtaler med leverandører av varer og tjenester til medlemmene. I 2014 ble det etter en anbudsrunde inngått en ny avtale om forsikring med Gjensidige. Avtalen inneholder blant annet en egen hundeforsikring i tillegg til rabatter på andre typer forsikring. Avtalen med Hørselaben ble sagt opp høsten 2012 og NJFF tegnet ny avtale med Starkey vedrørende elektroniske hørselvern. Avtalen med Norgesenergi ble sagt opp fra og med 1. november 2013. I stedet ble det innført en «topp 3-garantiavtale» for våre medlemmer hos strømleverandøren Svorka. Øvrige avtaler om medlemsfordeler er videreført med: 20 | • • • • • • Porthos Trading: Rabatt- og omsetningsavtale på hundefôr Statoil: Rabattavtale på drivstoff Felleskjøpet: Rabattavtale på våpenskap og andre produkter Statens Kartverk: Rabattavtale på kartproduker Thon Hotels: Rabattavtale på overnatting G-Max: Rabattavtale på utvalgte produkter i butikkene. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 6.8 Barn og ungdom Barne- og ungdomsmedlemskap 2012 2013 2014 21 162 20 678 19 844 Barne- og ungdomssatsingen er endret i perioden. NJFF junior henvender seg til barn under 12 år, mens NJFF ung omfatter aldersgruppen 13 til 25 år. Fiskesommer er arrangert i alle årene. I 2014 ble det arrangert Landsleir for NJFF Ung i Hedmark med over 100 deltakere. I 2015 var det 65 deltakere på landsleir i Østfold. 57 foreninger arrangerte Jakt- og fiskeskoler i 2013. Flere foreninger har også startet Jaktskytterskole. Nyutviklede ungdomslederkurs med vekt på praktisk jakt er gjennomført med god deltakelse i 2015. Det har vært arrangert årlige nasjonale barne- og ungdomskonferanser for personer som arbeider spesielt med disse aldersgruppene i organisasjonen. I 16 fylkeslag er det ansatt egne medarbeidere som arbeider spesielt med barne- og ungdomsprosjekter, hovedsakelig for elever i grunnskolen. Den naturlige skolesekken Denne satsingen er først og fremst organisert som et samarbeid mellom friluftsorganisasjonenes lokalforeninger og den enkelte skole. Så langt viser erfaringene at man i liten grad har lykkes i å stimulere til denne satsingen. Ordningen oppfattes som komplisert for skolene, samtidig som tilskuddene er forholdsvis beskjeden. Der det er gjennomført har allikevel NJFF fått gode tilbakemeldinger og bra oppmerksomhet rundt jegerprøve og opplæringsjakt gjennom skolen. 6.9 NJFF Jenter Kvinnelige medlemmer 2012 2013 2014 12 706 12 622 12 458 Forbundets kvinneutvalg ble opprettet etter landsmøtets vedtak i 2012. Året etter vedtok forbundsstyret en egen strategiplan for kvinnesatsingen. Et nettverk er etablert og informasjonsmateriell er distribuert. Fokus har vært på aktivitetstilbud forbeholdt jenter. Satsingen har gitt betydelig økt aktivitet og en relativ positiv medlemsutvikling. Målet var å øke antall aktiviteter med 25 %, noe som er oppnådd. Over 1500 aktiviteter har mottatt økonomisk støtte. | 21 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID 7. Representasjon i komiteer og utvalg NJFF sentralt har gjennom landsmøteperioden hatt representasjon i følgende eksterne råd og utvalg m.m.: • Samarbeidsrådet for anadrom laksefisk – Øyvind Fjeldseth, vara Siri Parmann • CEDREN (www.cedren.no) referansegruppe – Øyvind Fjeldseth • • • • • • • • • • • • Samrådsutvalget for fiskeravgiften (laksefondet) – Øyvind Fjeldseth Skagerrak Maritime Forum – Øyvind Fjeldseth (avviklet 2013) Fagråd for anadrom laksefisk langs Skagerrakkysten – Hjalmar Eide, vara Øyvind Fjeldseth Statistisk Sentralbyrås rådgivende utvalg for jaktstatistikk – Webjørn Svendsen «Fiske i Sør» - arbeidsgruppe i Fiskeridepartementet – Øyvind Fjeldseth (ferdig juni 2013) Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) – Runar Rugtvedt, Bjarne Oppegård, Siri Parmann (2012), Runar Rugtvedt, Espen Søilen, Siri Parmann (2013 og 2014) Studieforbundet natur & miljø – Tore Larsson, styreleder(2012) Hans Petter Dalby, styremedlem 2013 og 2014 Samarbeidsutvalget Norsk Kennelklubb – NJFF - Roar Lundby Norsk Kennel Klub – jakhundkomite – Roar Lundby Kontaktutvalget (DN) vedrørende ettersøkshund - Roar Lundby Friluftslivets Fellesorganisasjon (fra mai 2014 Norsk Friluftsliv) – Arne Jørstad, styremedlem Den sentrale styringsgruppen for Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) - Beate Krokan Carlsson • • • • • • • • • • • Inatur - Espen Farstad styremedlem, Bjarne Oppegård varamedlem Samarbeidsutvalget med Norges Havfiskeforbund - Lise Dalen (2012), Gunnar Borgen Norsk Skogmuseum - Beate Krokan Carlsson, styremedlem (vara) Samarbeidsutvalget med Norges Castingforbund - Lise Dalen (2012), Gunnar Borgen Nordisk Jegersamvirke - Torstein Moland og Bjarne Oppegård (2012 og 13), Espen Søilen og Runar Rugtvedt (2013 og 14) FACE (europeisk jegerorganisasjon) - Torstein Moland, styremedlem og medlem av arbeidsutvalget (2011). Runar Rugtvedt og Espen Søilen (2013 og 14). CIC (den globale jakt- og jegerorganisasjonen) - Torstein Moland, norsk delegasjonsleder fram til februar 2011, medlem av styret i CIC (Executive Comitee fra mai 2011). Espen Søilen og Roar Lundby (2013 og 2014) NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization) – Øyvind Fjeldseth EAA (European Anglers Alliance) - Runar Rugtvedt og Øyvind Fjeldseth Kontaktutvalg for rovviltforvaltning - Siri Parman Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø - Runar Rugtvedt, styremedlem, Kjetil Aarstad, stiftelsesrådet 22 | • Våpenlovutvalget – Vidar Nilsen (2012) LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 | 23 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND «Jakt- og fiskeglede til alle - for alltid» 24 | Innsikt & utsikt HANDLINGSPROGRAM 2016 – 2021 NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND HAUGESUND - 13. – 15. NOVEMBER | 2015 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID NJFFs Handlingsprogram 2016 – 2021 NJFFs handlingsprogram vedtas av Landsmøtet hvert 3. år og gjelder for hele organisasjonen. Handlingsprogrammet er på et overordnet nivå, med saker som skal prioriteres spesielt i perioden. Resultatene skal måles og rapporteres til landsmøtet i forbindelse med rullering hvert 3. år. Handlingsprogrammet konkretiseres i et årlig Arbeidsprogram som vedtas av Representantskapet hver høst etter forslag fra Forbundsstyret. 2| LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 NJFFs visjon «Jakt- og fiskeglede til alle for alltid» NJFFs strategiske målområder og hovedmål 1. Utøvelse av jakt, fiske og annet friluftsliv • Vårt tradisjonsrike høstingsbaserte friluftsliv skal være tilpasset samfunnsutviklingen og ha bred allmenn anerkjennelse Naturgrunnlaget skal være godt ivaretatt gjennom bærekraftig bruk og god forvaltning, slik at det produseres høstbare overskudd av vilt og fisk • • Allmennheten skal ha god tilgang på jakt og fiske 2.Organisasjonen • NJFF skal være en sterk organisasjon som ivaretar medlemmenes interesser • NJFF skal ha attraktive medlemstilbud til jegere, fiskere og andre friluftsinteresserte • Jegere og fiskere skal ha god kunnskap om og respekt for vilt, fisk og regelverk |3 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID 1. Utøvelse av jakt, fiske og annet friluftsliv Hovedmål: Vårt tradisjonsrike høstingsbaserte friluftsliv skal være tilpasset samfunnsutviklingen og ha bred allmenn anerkjennelse Delmål: • • • • Kunnskapen om og aksepten for høstingsbasert friluftsliv skal stå sterkt i samfunnet Jegere og fiskere skal rekrutteres fra alle befolkningsgrupper Lovgivning og reguleringer av jakt, fiske, hundehold og annet friluftsliv skal være i overensstemmelse med NJFFs interesser Jakt, fiske og annet friluftsliv skal utøves på en sikker og bærekraftig måte Hovedmål: Allmennheten skal ha god tilgang på jakt, fiske og annet friluftliv Delmål: • Allemannsrettene skal stå sterkt og sikre tilgang til naturen i hele landet • Statskog skal videreføre sitt samfunnsoppdrag • Offentlige og private grunneiere skal legge godt til rette for jakt, fiske og annet friluftsliv • Finnmarkseiendommen skal forvaltes i henhold til Finnmarksloven Hovedmål: Naturgrunnlaget skal være godt ivaretatt gjennom bærekraftig bruk og god forvaltning, slik at det produseres høstbare overskudd av vilt og fisk Delmål: • • Bærekraftig bruk skal være grunnleggende for forvaltning av naturen Naturgrunnlaget skal ivaretas i all arealforvaltning og alle inngrep • Havbruksnæringen skal være underlagt de samme krav som øvrig industri til miljømessig bærekraft • Vilkårsrevisjoner av vannkraftkonsesjoner skal utnyttes til miljøforbedringer i vassdragene, og Vannrammedirektivet skal legges til grunn i vannforvaltningen Vi skal ha en god forvaltning av innlandsfiskeressursen 4| • • Rovdyrpolitikken skal ta tilstrekkelig hensyn til vår tradisjonelle jaktkultur LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 2.Organisasjon Hovedmål: NJFF skal være er en sterk organisasjon som ivaretar medlemmenes interesser Delmål: • • • • Organisasjonens politiske arbeid og aktiviteter skal være godt synlig i samfunnet Medlemmene skal kjenne godt til organisasjonens politikk og aktiviteter Det skal være god rekruttering av nye medlemmer fra alle befolkningsgrupper, særlig barn, unge og kvinner Organisasjonen skal ha tilgang på godt teknisk verktøy for drift og kommunikasjon Hovedmål: Jegere og fiskere skal ha god kunnskap om og respekt for vilt, fisk og regelverk Delmål: • Opplæringsvirksomheten skal ta i bruk ny teknologi og læringsmetoder • Foreningene skal ha tilgang til dyktige og motiverte instruktører • • • NJFFs foreninger skal ha gode tilbud om opplæring innenfor jakt, hundearbeid, fiske og annet friluftsliv Jakt, fiske og annet friluftsliv skal være pensum i skolen Det skal være god tilgang på skytebaner og andre anlegg over hele landet Hovedmål: NJFF skal ha attraktive medlemstilbud til jegere, fiskere og andre friluftsinteresserte Delmål: • NJFF skal ha tilbud om allsidige aktiviteter innenfor jakt, hundearbeid, fiske og annet friluftsliv • NJFFs medlemmer skal ha fordelaktige vilkår ved deltakelse på aktiviteter i hele organisasjonen • Foreningene bør samarbeide om å benytte hverandres tilbud og aktiviteter • NJFF skal ha leverandøravtaler med konkurransedyktige tilbud til medlemmene • NJFF-butikken skal ha attraktive tilbud til medlemmene |5 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND «Jakt- og fiskeglede til alle - for alltid» 6| Norges Jeger- og Fiskerforbund - konsern STYRETS ÅNSNNNNTNING F'OR 2012 Virksomhetens art. Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nøy,tral, landsomfattende organisasjon som samler jakt- og fiskeinteresserte i foreninger og §,lkeslag for å fremme organisasjonens formål. Organisasjonen har sitt hovedkontor på Hvalstad i Asker. Forbundet åpnet i 2012 Jakt- og Fiskesenteret AS i Flå i Hallingdal med hovedformål å drive opplæringsaktiviteter. Senteret, etablert som eget aksjeselskap 100% eid av Norges Jeger- og Fiskerforbund, åpnet 212-2012, og har kommet godt i gang i sitt første driftsår. Iløpet av 2012 har JFS AS øket sin aksjekapital og fått inn nye aksjonærer slik at NJFF sin andel ved årsskiftet utgiør 65,2yo. Fortsatt drift. ]tuFF: Etter styrets oppfatning har forbundet tilstrekkelige ressurser til å fortsette driften i framtid, og at det derfor er riktig å legge fortsatt drift til grunn ved avleggelse av årsoppgjøret. Til grunn for denne vurdering ligger resultatet for 2012, og driften de senere år. Forbundet er i en sunn økonomisk stilling, og låneopptaksordninger er om nødvendig tilgjengelig. Konsern: Konsernets økonomiske situasjon anses som god med en solid eier, og fortsatt drift legges ved årsoppgjøret. til grunn Arbeidsmiljø og personale. NJFF: Sykefraværet var ph 4,8%o, en nedgang ph 0,4Yo ift. 2011. Det har vært flere langtidssykefravær av ulike årsaker. NJFF er lA- (Inkluderende Arbeidsmiljø) bedrift og følger opp, og tilrettelegger for sykemeldte i henhold til IA-regelverket. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året. Det sosiale og fysiske arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det arbeides løpende med tiltak for forbedringer. Forbundets arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg (ASU) har regelmessig avholdt møter. Det har ikke vært spesielt vanskelige saker til behandling. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt, og bidratt positir,t til driften. Forbundet søker å legge forholdene til rette for arbeidstakere av begge kjønn og med ulik kulturell bakgrunn. Ved årets utgang var kvinneandelen blant ansatte (sentralt og lokalt) 35oÅ, og blant tillitsvalgte i Forbundsstyret 30%. Konsern: Det er ved Jakt- og Fiskesenteret ansatt fire personer. Samtlige begynte sitt ansettelsesforhold 1/12012.Det søkes å legge forholdene til rette for arbeidstakere av begge kjønn og med ulik kulturell bakgrunn. Ved årets utgang var kvinneandelen blant ansatte 25%o. Andelen kvinner i styret var 20oÅ. Ytre miljø. NJFF.. Forbundets løpende drift og ulike typer aktiviteter medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. æ Konsern: Ovennevnte gjelder konsernet for øvrig. Framtidig utvikling. NJFF.. 12012 var det en svak nedgang på medlemsutvikling med 1062 medlemskap. Antall betalte medlemskap pr.31.12.12var 111613. Styret mener likevel at forbundet har vekstpotensial. Det 2013 settes inn ressurser for å snu den negative medlemsutviklingen. vil i NJFFs IT-løsninger fungerer godt, med høy grad av oppetid. Forbundet drifter selv E-posttjener, internettjenester og medlemssystem i tillegg til de regulære kontorverktøyene. Systemene er basert på etablerte standarder, og totalt sett vurderes nåværende lT-verktøy som solid og funksjonelt i dagens driftssituasjon. NJFFs nettportal hadde ved utgangen av året 3 18 lokallag med egne nettsider tilknyttet portalen. Konsern: NJFF har i2012 lagt vekt på å bygge opp en stabil og sunn drift i datterselskapet, Jakt- og Fiskesenteret AS. Det påregnes noen år med underskudd i oppbyggingsfasen, noe som vil påvirke konsernets resultater. NJFF har vurdert sin aksjepostkr.2,9 mill. i forhold til en eventuell nedskrivningsplikt ihht regnskapslovens bestemmelser. Styret har vurdert verdien å være tilstede basert på den korte driftsperioden for Jakt- og Fiskesenteret. NJFF: Resultatoppnåelse. Organisasjonens aktivitet i2012 har innebåret engasjement innen flere viktige fagsaker. Etter styrets mening har det vært arbeidet aktivt med alle temaene i arbeidsprogrammet og resultatmålene er i stor grad nådd. Det har vært bevisst nøktern drift gjennom året med stort fokus på oppbygging og iverksetting av driften ved Jakt- og Fiskesenteret. I november 2012 ble Landsmøte (avholdes hvert 3. år) gjennomført i Lillestrøm. Konsern: Datterselskap er etablert i tråd med planer, og har vært i full drift fra åpningsdato 2. februar 2012. Resultat" kontantstrøm. investeringer. finansieringer og likviditet. NJFF: Omsetningen i forbundet gikk fra kr. 78 mill. i 20ll til kr. 80 mill. i 2012. En endring på kr. 2 mill. Endringen relateres i hovedsak til offentlige tilskudd og forbundskontingent . Årsresultatet ble et overskudd på kr. 0,4 mill. mot et overskudd på kr. 3,2 mill. i 2011. Endring i pensjonsforpliktelser er kostnadsført med k.76.015,-. De samlede investeringene i2012 var på k. 658.143. Netto avskrivninger var på kr. 499.033. Forbundets likviditetsbeholdning pr.31 .12.12 var kr. 39.116.114 , og evnen til egenfinansiering av investeringer er god. Likviditetsbeholdning består i hovedsak av medlemskontingenter som innbetales rundt årsskiftet. Forbundet har ingen langsiktig gjeld. Sum kortsiktig gjeld utgjorde pr. 3l.l2.l2kr. 47,4 mill. Dette ift. foregående år på kr. 10,6 mill. Kortsiktig gjeld består hovedsakelig av forskuddsinnbetalt medlemskontingent gjeldende år 2013. Dette gir en egenkapitaldekningpå29 % pr. 31.72.12, en nedgang på ca. 5 Yo fraforrige år. er en oppgang r,R, Konsern: Den totale omsetningen i konsernet var på kr. 83,6 mill. Årsresultatet ble et underskudd på kr. 1,1 mill. Det foreligger ingen ltterligere pensjonsforpliktelser i konsernet enn de som er omtalt i NJFF. De samlede investeringene i2012 var på kr. 2.385.191. Netto avskrivninger var på kr.842.577. Konsernets likviditetsbeholdning pr.31.12.12. var kr. 39.691.390, og evnen til egenfinansiering av investeringer er god. Konsernet har ingen langsiktig gjeld. Sum kortsiktig gjeld utgjorde pr. gir en egenkapitaldeknin g påL 27 oÅ pr. 3 I .12.12. 3 l.l2.l2 kr. 48,3 mill. Dette Finansiell risiko. Markedsrisiko. Forbundet er ikke eksponert for endringer i valutakurser, eller endringer i rentenivået. Urealisert tap på verdipapirer kr. 41.517 er ført over resultatregnskapet, og bokført verdi er kr.554.664. Heller ikke konsernet er eksponert for endringer i valutakurser eller rentenivået. Kredittrisiko. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfrlle sine forpliktelser anses lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Konsernets utestående fordringer er ubetydelige. Likviditetsrisiko. Forbundets likviditet vurderes som god, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisiko. Konsernets totale likviditetssituasjon anses som tilfredsstillende. Aksjeemisjon er giennomført og Fiskesenteret AS i2012 for å styrke konsernets likviditet samt å sikre at større deler av organisasjonen har et eierforhold til Jakt- og Fiskesenteret. i Jakt- Årsresultat o g di sponeringer. NJFF.. Årsresultat for Norges Jeger- og Fiskerforbund, et overskudd på kr. 363.914,- foreslås førtmot annen egenkapital. For øvrig vises til regnskap med noter. Konsern: Årsresultat for konsernet er et underskudd på kr. I .147 .348,- og forslås ført mot annen egenkapital. For øvrig vises til regnskap med noter. Gardermoen 31.12.2012 14.03.2013 /«"dx'd"l Leder 2fu* .qW-ør$xt^f,., Borgen Gunnar ilt,uc Vidar Nilsen J 1. nestleder kA'a"bL,,"A Rrne Aaberg\ J;*c, 1e/tæ4 viAdlr Jensbr{ Lise Dalen 2. nestleder 8,oOcUøn/ qffi,ffi,S-t*Maria M. Almli / /*/ \, ,/ / Y(,+ // r--viK uEspen Søilen Generalsekretær KQ Norges Jeger- og Fiskefforbund - Konsern Resultatregnskap 2012 NJFF NJFF Regnskap Regnskap 2012 24fi Oga -2 288 127 -7 440254 -72ø 631 -41 038 151 -20 886 658 -255 433 -96 300 -S Z+O -77 97',l' 592 1 761 483 26 252 2 196 7 414 439 10 291 924 575 131 380 879 752 492 ln ntekter: Note 2011 454 622 28444345 2 395 364 7 551 623 499 033 10 657 597 672 933 1 379 456 480 Utstyr 1 895 3 778 835 803 Vedlikehold utstyr 1 485779 '180 628 360 077 1 577 1A2 Administrasjon 195 641 Styret 500 175 Representantskapet 868771 Landsmøter 75 163 550 ,2 808 042 -25 573 -41 227 -642 933 348 634 -361 099 -3 169 141 113 393 974 126 5 414 568 4 2A3 730 1 163 769 720 266 1 378 912 3 560 323 -1 990 247 48 320 429 240 92 4 249 80 384 571 178 417 -363 3 3,4 lnternasjonalt Prosiekler LNU Markedsføring Forsikring/kontingenleretc. Pr. og informasjon Andre kostnader t3 Refusjon org. Kostn.red/andre inntekter (Ref. moms) Tao oå fordrinoer Sum kostnader 12 1 1 Konsern Regnskap 2012 -6 321 632 -2 455 654 -7 1 06 937 472 865 -42 548741 -22201390 -1 380 188 -1 151 040 -83 638 447 2 859 722 31 046 891 2 395 364 7 551 623 842 571 '10 657 597 672 933 456 480 1 895 835 3 778 803 1 577 102 180 628 195 641 360 077 4 373 452 BA1 445 645 s3 625 4 '1 18 388 5 164 800 3 615 331 831 412 740 325 160 390 3 651 600 -2 270 459 267 742 500 175 75 331 310 -2 640 283 Driftsresultat 868 771 425 113 240 393 92 974 4 249 126 5 414 568 4 203 730 'I 163 769 720 266 2 487 671 3 560 323 -1 990 247 48 320 85 919 514 2281 467 .E EA. 10 1a Fi finansinnt og - utgifter S14 Ordinæ( resultat før skattekostnad Skattekostnaderordinærtresultat 914 Årsresultat -overskudd/+ underskudd) Minoritetens andel av resultat 1 761 483 26 252 924 2 130 687 7 410 131 439 380 10 291 879 756 61 1 472 342 1 750 828 4 654 975 1 593 392 Utvalgene Kurser -542 031 Resultat av -363 2 Kontorkostnader Reise, kost og møtekastnader: -808 538 Finansinntekter 314 097 -41 038 151 -20 886 65e -255 433 -96 300 -77 971 593 Gevinst verdipapirer -47 590 Fondsutbytte -3 169 141 B 16 Kostnader konto: Vareforbruk Lønn Lønn honorarer Sosiale kostnader Av- og nedskivning varige driftsmidler J&F Trykking/distribusjon Vedlikehold eiendom 350 426 4 373 -ttooJt Sum inntekter 1 750 828 4 654 S75 452 801 445 645 93 625 4 118 388 5 164 800 3 615 331 831 412 740 325 1 60 390 3 651 600 -2 270 459 267 742 -5 240 039 -2 288 127 -7 440254 016 Salgsinntekter/provisjoneretc 654 Samarbeidspartnere 937 Annonseinntekter -472 845 Løssalg/abonnemenl -42548 741 Forbundskontingent -22 201 390 Offentlige tilskudd -621 051 Andre inntekter -129 800 Husleie -4 670 -2 455 -7 106 -80 206 Konsern Regnskap i -41 227 -645 775 316 378 -817 158 348 634 16 378 "363 941 -548 370 .3 004 224 1 732697 -48 977 -585 349 -3 053 201 1'.t47 348 Norges Jeger- og Fiskerforbund - Konsern BALANSE PR. 31.12.2012 NJFF RegnEkap Konsem NJFF 11,12.2011 ReEnskap Konsem 31.12.20'12 EIENDELER ANLEGGSMIOLER lmmaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 14 Sum Immateriell6 elendeler Varlse driftsmldler 1 1 002 500 1 I 002 500 Tomler, bygninger og ann€n fast oieodom Transportmidler 50 656 78 153 51 412 lnventar 98222 633202 77 945 606 944 Teknisk utstyr EDB utstyr N}1l medlems€gister WEB butikk Portal Regnskap§system 72 1E7 1 063 570 656 78 153 828 557 77 949 . a7 232 1 084 1 779 500 38 000 51 412 98222 1 489 944 72 187 72 395 162719 2424 l3 §um varlge dr'lttsmldle. Flnansiclle anleggsmldler 2 814 024 2 100 000 1 37 50 766 803 2 738 009 2 900 000 50 000 5 688 Psnsjonsmidler Aktiekapital i Jakt og FiEkesenteret Aktiekapital i iNåtur 2 814 024 2 738 009 50 000 50 000 Sum linansiells rnleggsmidler 2 8&4 7 756 8't2 Sum anleggsmidler ,7't8S 138 1g 137 OMLøPSMIDLER , Varer 965 181 Fordrlnger 655 12 158 1 396 2 305 706 063 349 382 000 2 405757 -150 819 76 264 1 56 349 2 041 605 2 759 000 Kundefordringer Kundefordringer til selskap i sammo kon8ern Reiseforskudd Fordring fylkeslag+ forenlnger And16 fordringer Fordringer prosjekler, b€vilged€ midler 6 39§ 86G 7 290 156 Sum 1 868 366 11 11 8 foldrlngor 366 063 427 091 000 -------iss e47 1 868 2717 923 12 196 1 397 2 485 158 349 2 187 720 2 75S 000 76264 7 se§ 2s6 lnvesterlnger 6e6 ,!81 Verdipapirer 13 EanklnnEkudd, kontantea og ligneodG Kasse Bånk Sum kaEse, bank, post 11 355 29 805 959 29 517 314 7 11 355 1 S20 301 31 931 658 6 722 39 684 668 39 681 390 965 50 240 320 Utsafte skatte,ordeler 3 S73 6r G48 258 i6 660 736 40 451 Sum omløpsmldl€r SUM §IENOELER EGENKAPITAL OG GJELD 31.12.2011 tl.12.2012 31.12.2011 31,12.2012 EGENKAPITAL Anngn egenkapital §um og6nkapitrl MlnoiltetslnteBsEer GJELD Kortslktlg sjeld 7e,2 866 556 -2345 823 -1 557 255 -22 1Y -2 067 -6 626 -1 qqs aao Avsetnlng for forpliKelser "32753A29 .1 7s2301 -7 239161 -1 776 013 -1 659 625 -2 168527 -47 389 38§ 666 .65 686 336 -86 650 785 762 -32 753 429 616 -2 05'1 885 556 -7 239 761 -2345823 -2 166 785 -l 659 625 ^1 557 255 .1 3S9860 -2374644 22 151 -2 086 .6 626 Forskuddsb6talt medlemskontingent Annen kortsiklig gjeld Periodiserlnger/av3§tninger Leverandørgield F016kuddstrokk Olf. avgifler §um kortelktig deld .36 807 Sum gi6ld 872 -48 246 1 20 SUM EGENKAPITAL OG GJELO Lis6 Dal6n Nestleder a lir*.rxu-*i.ty,r ffi'***&^"s-* NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Kontantstrømoppstilling 01.01.- 31.12. 2012 NJFF NJFF 2011 2412 363 914 499 033 3 169 14'1 439 380 701 686 -2 A2A il2 76 015 -35S 293 -5 978 217 11 051 051 Konsern Konsern Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 2o'11 2412 Resultat før skatt Ordinære avskrivninger Differanse mellom kostnadsført pensjon og innJutbetalinger. Endring i varer, kundefordringer og leverandørg.jeld Endring i andre tidsåvgrensningsposter 3 004 223 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer -658 143 -582 630 -2 048 046 -2 630 -1 416626 1 089 875 -275 565 1 089 875 -275 565 676 -5229 423 -758 483 S 358 860 35 046 737 29 817 314 29 817 314 39 176 174 f f ra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer f ra finansieri ngsaktiviteter Opptak av ny gjeld (kortsikiig og langsiktig) Nedbetaling av gjeld (kortsiktig og langsiktig) Minoritetenes andel av økning aksjer i datterselskap Netto kontantstrøm f ra f i nansieringsaktiviteter Netto endring i likvider i året Kontanter Kontanter -t t5zo3t 842 571 701 686 76 015 -1 364 906 -6 158 926 -3 378 543 -1 159 024 1A sil 274 8 588 139 ra investeringsaktiviteter lnvesteringer i varige driftsmidler Endringer i verdipapirer/aksjer i datterselskap Netto kontantstrøm 439 380 og bankinnskudd og bankinnskudd pr 01.01. pr 31.12. -897 51 116 954 -845162 108 625 1 108 625 -3 115 080 35 046 31 931 736 656 -2 385 191 41 517 -2343674 -34731 1 550 000 1 515 269 7 759734 31 931 656 39 691 390 rt dP=ro oH;-q § H t"B E § O=6).(l)E^.O r> B ø §u, 3 tE iird #x E § I'Eg frH Ho !E SS EF ;$ €å 8; =s =q .d #E u'e F; E6 _E Ep €rEA ;; - 5* 3§-ø gE.I EådE Es Ee tr§ .Åol «! E E o# E; il"E å 3E åe E E 6 R åt A"q Jfr s'Bå' s E 6 6 o) v E å .§' o.r'6 *# aE e§ -'!' s-o; 3 fiE .:'f Ft E ' qi E S åi €i + 0 t ;i ,l§å; 4e E *# trfr eoa: fr Y HE pEa.E h E sE !g sreE i; EE s § g:frH *å sF t EE e 3 *§; åuE å**Be gE *g E H*E,E ås:å E; ;Png ;E ååH B#H Pg§å åi å; EååE :8 Et6= o Eg $§§ sEp f;lqf E;ss se iå fi;åå-, såbbEEgstå 6E 4. :* "q-E 3 E! Efi: åfifrq #E E 4;å oE Eååå §}å åååå$ åE &$R it[ Ep,;§ $n '$i*'fiå#§ U E EåE axHe z's å'g i:= e $#ååå §§E Eå [å:å fåå å§gi 3? A+åE $fiH€ åI q z, ;-tr'A a6E :gg Ptr.6åh *-E s'.ø,, PE #å å§ åE9 E$E Hlgtås 3, E u H-sq . åååi EPEi ååE a ;€ :§åå * §5 a=n EEt E E ; åEE E HffEfr I HE I Eå § ååB E Es Eåå 5 åE §E 9 2 E P§E § §E!§ » $g E Ee §5§ /$ Efi o-.8 å I Or- ;fr o'Ø 1I= P§ a= LJ 'E c O.9 rLE 6 o 9b <P f.= LLb, bE §'E =.(§ 3? EE 'r E 9= Hå P.c =>E > eE o! a plil E.y' ; fi* o* -i 6+r =; s,a 6a P its jz,;H u a §gn§ §E Fa b9 E oo §E', ;E L .=E gl= (]- oc6 1oo {.r c o) c e= O j>! p'tr sE frz ft or. =* o Z I P O $ Ø O - CqJ!F= .h Eo f;e -o > ;io øb Eå >.= oi P.= 5u < ås, fi= ;t *t b; xl Eå ur Y §l ;; LLi (q 9E SZ 6. 30 6> >o) .F=; P E== Lu å5o' ÅE:: L(E X Y .li 9, e€E I'F taE s E å Us E ''." (E 3r Z 'i oEE* §hc'lc g- E E €Eån '=.9lorLtl€§ "E$r b §=P r*t > f;E;E h!§E å{eg $* E§ b, Es å;; åt: t§ H'o Ptt?;ed =: €EåEåE gå EgE§ ;H=s EEå=A§T Tå EEåå åE ååg§ Bå :#;E åE!§E,E å§ åEE: åaEåE§ ;E ååfiEPt §t x;E* *$II EEå;FF ;* EEcr E*= P $åg€r; E r ø*o'- YFt €E'på sg:ft"H EE s€EH EflEå3il åå E> X6-o #**; [ålfff 6o E.9 * gå u*E *fisEåE'å; åeåi *ås :C+a ;*- ågEåååååEåååå'å g&P, E ilB E 6 TEsE as'E Ba; rE.; 5§t §EE; årf,fråEååE.§ # EfEå fiåEågå$§Eå i'ad =§ø å-åå§gåFå§ååEåå*$ EE §å !å0 *EE H E å !*g re: il. €8f; .9 E €k aE o o x P3, z 6*:: 5 JLU n/} "o q) g p 0) N L o L § N@ (') i-(l)r f(tr flry{is, =*n9 3g*= - q).= _ oEho .o)o _ U6 Y'8 o cc(§*q)Fi E_Ur3 9§E- :Y'= i itr Ziliz",s t-ol+{Ø frE å§ E*e ;g§"{ E r g 6o)HE i6 or.< -FoO ::: o= E E-o I bS tuo Ycrl rF, A trå E* E, 1 ru X' flh C{ §A - o) €s) b= lc !4 .06 -i O) O) o æ§ f.vF- § U, F rf) +co t- E 9* 6 ?2 6b tro CrØ c c =§ g § rc 6s -o r. =r F = lR o)o) t1.l c.J O) § a r,f, !(§ C c{ o) a o lc åe (§ f.$ ro q, o ',N N o (§ lz s §c) N@ .ir (o O) r§ tf) COr CO co(o N co r..- ro $r N (9 0) rir f.- (o §H #F : ts E,g *ef; #eeBE §E E å) .=c 00 o o -o § ! o- o (r) !L nr v§ l'- o, @ () otf.- co § 2R n€ dB .§e ;3:8.: 6b§98 E< ea3§B E €E i is "*'E=HP å 8: U' q) Fa "c §3> -.,t J-! CA f,LL Irtt*-aa,5(UE [Es?a tEEHg E EE å Hg,gts EE §;*Eg E *g HeEEå å å: (§ q6 Eo, frc,, c) "u ull o§ rU) 9E o> >o N l!Frf)r _9 N $ N (o )< ..? 6g o to,o L ED §; E6 (§ o Z rJ' c) -i r: cq) Et' oo 0) (I, §t .g u- (h2 L o- PE >:f b-o -oo (,)(,, (§= .(§ o-d ul< o(§ h9. "13 o) U' lxE (r, .C c) Ec"r 3i§Eå o,§2bG E g fig gE e Eq"HE€ e .=-; PE Oo zz # #§ggI E §§ , sr oN J= -v (o c0r fO(O f.coF- rf) €* o! .6y ^c!ii; q.r g€.-.e Htr=t'6 s) åE*sP o z3 m t. o 0)r CO $ (o o) s C»-o 6h o ..:i ooF= I ,jr O th== >>ørco t! r l'F@O cO coc.rl'- t0r - | (frO't cONcO c0cr.lr co\t$ ØgO o§l -N r.. ('o o l*-§ t- O(\ or co t-@(» cotf)N o(oN f.æ g* f-- (o c) | cf) cf) F i cr) qf §a (o O) F c') o)æo sl fO l'- o) @ l,r, .f o)OS $N@ stNr r.r) @ lR §=r$ (o c) C o c op: 6o o- co00$ orloe{ @r (g |..- O 2 (§ *r "§ f.- o.fct F\r(o 0lrC'r olco6 !l-or @tf)r iR -L- cO ts o (o lz r-- c., ot Osftt co ", L ^E =§ 1cn O! tvo ! ØN rf (o E E s(1) o 9>- 6H (U€ «, FUØ .:OOs )ll O o o åØ i PET oo6 8€ a Ccålø' o U) 0) o) Etr _9 -eE3 <U' c! tr) NQrO(ON @6oO@e rOrrr)(O(f, c{ f.(o ' §' T O oo (r) I ooooo NOO(oN O (o -@C!@r rr(')(Od) 00t.r)F§ æ o) § c) r i':FI I E ro a) $v o o q) CN CN 'p L o c att LTL.. åq BE )-c, =l '$ 2 .dL(U _-6tL ,t, tEoc) 6g t (.) r rCO o rc'r@ rO O l.e{ (> a{ corfrf N o- '(§ 9s z .'o 1' > 6rtu L ccJ (trY li orc ' (, b< Ø* 6E x9 E6 YA -YL o (,) C! (§(l) LE+ (c) Eo ?l cr) L t- C!| (t) §v _G @ 't! (f @ oo !if ;H oC,) ob J§I :r "(§ o .vl-ø zzz c) O) (g trtb P§ Y95 H fia4tr|,/lPe Ur=J llt o (f) .9, lfrFO .Eg ,.(§§ §tr)r §(f)F(f(f,o) @@c{ (Or(O ON (u 6? !!Nt YNg, tl, *, o tf) o) o -o G r U) o, o an 2R §a o) o) O) C{ r, i-? 5- Oi L (O CO oorfroo ooo N@F !q N.f)o) l.- $ § c{ lJ)F-rO co tr) o +, I | v rf o) OON c{@@ oo)(o $Ortd'6 i'tr g5 &-Pv ON CO g* g$§ F -t O(O ccr- 6 c.JN(O ',::r =- O o;, CU' oa'F o E cr, o -E6§ L 8§ cDI cr) 1) o a9 CUCT, Or C Ø.Ao ccc L ;CI -:8 (1)fi o '6 '6' o .A P_i Ø._ (q) (Dg J(U u>L L å c) otL C- EP o-c .f V(§ r6 -?3 ,_= €e oV gb c,r(§o oo 6i v _9 §c) E o(U E' 69.L Eoo (DE: 60E -94 ;§ c rcoø)§ o b r:X lJ-> I b EPr' Fh@6tr-q ;ioøl§ B a 3 E h.E > > O13 6> .A > §Ø oo=.NEoo t t .9 .ol'-ø'or = <t <eY !.4 s(Oa) c{(fræ (OOo) <fe(O l.-r(f) rf)§€) E- or-T ;H 'aq -L o0) 9* CCr- =S i(< L* '-#* E§O :E:O <f N t sf 0) _(] 6 N 3s @ @ s Srrr § æ rif § § =8 orP € æ c')Lo (o c{ru) F.co(o \tr -C (r)Y f.(o (,)o .E> cc E.OE o§ N o (') (r)N (f) lf) @ N00æ §l co <- o y(otfrOr NO I N r, e Ygfr =§§83 ågtr)\rc') (rt!C.{rr SHAB, o.ig -eJ '>E r N F !t f'.. $ rtoo (O st Cf) \t (r) N Y 5.lo *oo.r; 0ø* o)Ø O)cOo r0O(O $§o) F.- Cr' Fo)Oo $OCY) Nl.-æ (oN I I if, r!-t 9b ulJ rN @ l'* (r) I \f lr) (oo N O) (o r$ r if tr)oo (o\f co q co N 0000, cOO) R S 3 or§ O o) (o r P5 rNO (o (o '-c\| E§i !d §9P oø5 t!ool 8; ft < o) '=9E L! o rO C\| F-I <' (9 I'O L- b§ .o.o al! fi(§ co eå o,h -o) 5'.3 .- vt '= (orJ)§ 6C)f) (f)|r)C,) r.læco tr§l ;F 966 b oh. 0p oY- $ cO P'- 0O N co OrNlr) m(oorN CO lt- r Lf) tr)Ntrr(r) (oao 3N: ct_T co c) f.- (f) co N cO (o(frtr) 1O006 ()rf,(r) | N l.- roo(o o) (l o) Lr)co(o (ot-N €rO) co@(o ca ob: o)< .: § !'= o 5 NI | §N(O Nr(tr) (o 00 00 ocqo r-O r@O e (\l N -x =ør v(u > trJ( § @ co o O o @ C.) F- N CO Cf) co F 0.l i+ §Nl'' Næ(O Ocrto $ c., 1.. rF-O) coceN Ntl C) cr, o.l å.8 #' o F-oo- "(§ =o9 or (u o c{§ R} -(l, - en *"E E d,a {cC,) N N c§ O) rO r.r) f'- O NO O)O € l-- I o)\t , o o @ fo F-- (\ t 5 tt o) o) o, tro)r 8§'ø -.- o cO OrN I N N^ : 00 |.'- I N cr) 3-o 8.8 scc o, § rO lr) rO F"d-L '6 6 E ,1 2 6 E, 6 ''1 oo.) I §§ r'F(f) r Fo)Y O c) 00 § @00co CO r (:) F,.. N GI (o cr, tf, NrCr) I o o o t X Ø *. q, =l # 5359 q E g .60,.= : $ fi E *ån: fr F, H Eåå§ ffi h å PEs"s rA .H oF tu E to ri' 0o f.tO OF(Oco I N ftN tf) oO F-tf) |f)e o (0 cD cO c.) co c.) N {'oo o)OI'- a.99e bor?6 btr-6 p E ; *n=E 2 2 E Æ;ÅH E E > { O 6o '= c--otO R E trel5':Hp *l oco$ coot- l.- O) NF-(O N@CO F'* cD ..) C*"rJ (o | co r..- § o) r'.- N NNr r(O(O coN(f, o6c! §(f(o co ct oJ N CO Cf' o) P Hcr o *E I å5 §C\l t- IFolr (o (f) § O) a{I O' I -.c.i q; gH €: BA - oL f,- 3 =s å? E 3 5§ EI.s o)(DE 8tr9 iør pEe ;EE t 6:,.= L^ EEA§= o å9q) rs .t"ro f "Y lz fr clS E §t lII ':6r :€ ts§ g,g *B V Ltrco ycE =Xo(, oL=>C € 8' §I Cf) 5§^-'; NE *>o, lso>' P Eå AL oEY 8,8:g .c: dts' . CD F.aro\t\l. NtsLr)N-r 3, Ir aLd)q cD (o ri' @lr)(t cO t'a) ct) E (l)Eo= = sg§aÅe N o) E.!r 6ho.r a 3.9 - c-c 'ALo E6 .o o.=0) o FVF o h(§ |§l §§ L(rhr e 9)-- 6oob Ø ed g_'H* fr (!p tlo)lN f.- I O) § trac A E§ q)"(§ rorl 'Atrr r..- 1e.r L-- (o f'- C'r § cr, € q§ !or6cob lr) I (I) -- SB§ @ <) §(/)r ()oo) rlloc{ (i) c! I F c{ å*e9 -§ =E s* § e,§ He E 6 å:oglb EE ? 3 ri? gO-9>.o OLL:CØ.ofi v< (r) >c u QX t ^E sE'; aE= Eå,g *å* b ø, c ? c{ § n\- !rs"is åE it åråEgtE§ åEi å ;*å ,"åå§9LEi :å= : i H € 3g B".3€GH 5tn eisHt='A; å?E=a; EEåAEEåE åEååf gEE E 'rP,§s# 5 q.=* ;E;!§å;§ §§g§g Ff§ F E s sE€ .-DO;o") E -E = I> oQc.r Ll--'-<«l dOE'- \!, (o itN <-- 0ro .u .Y -tr (!l,) Ntr)€O (f)tr) | f.-. (o (o rf) (f) (f) (,) (f) F- ok ' rc, (.) |r) <> lr) co € (o r! (o o i{- tr) c{ I c.) rocO O) o, v LL o-(!tr ,h ,y o q, e^ => Eø rf)a t.r) (o Cqr co la) (o (f)tl r.(') (O (f) (r, tO o, @ !t (o N (0 (r) I (') l'. EooOOrf) X <o- o_ \t- c"r_ 1"" §ttlr)r(v) o)tr) NN m(o §$ N o tr o o o t o§§§§;e a .(U. _!z rirø c (ov .{. r{) If)F (,, oo @ce Nry o lt) tr) lt 6 r.o "E io* c o -§§s§s Iooootrr .i K oo^.o- -_ (r)cqsloao N. (,) .E -o Y- ø§ o-io o) .E -v ø ,lt, ; .is o3 o0) CE .c .c orS§åe;såe Iorooc)o KN_N_@_o-o{(ecf)()co ssss§ NOOOOIr) !NrfroNN a Nsco!coco o z (1)>Y 6(.,6 øth r.) (o L) (') o) (o Næ (O rf) § N N F- gg o to o a Z 5aP ot't øt iz P\ ^L trp tr 8. E h;t sH ; .El s,sgg H Y § I I El gl €='88.6 or> * tro @,9 !,0J o, =. lH åed'€åq' tr E' I .a ?'el Eø3so p§å** ;ruO E 'E s 81699 h $ blEEEbb 5 E E slååså€ .Hl 'El o c) .c L x a, J !+ Qru) Z= gs EHP = øY =F fYrro!iCP o§l o tr .Y'tr o f.(otr) $N o)(.) ro co Nr co eF- f'Nlo rt $00 .t § § o) (o () (o (» .o U' C{ .jl voD c F* O) $ l'r) co c) I @o @u. O t'(o 00 c{ F.c\l (o cf) 00 {o c., r e s (o co 00 c{ c{ c) r-N tr) § @ §; C o q. q', f.o) O) (o N (o o N N c{I z .o-:<a, "6 I c) o Oo) (O- .{- N O) OJ f-- @ co co @ F- rN Ø o "h rc §# (tr r§l -9 p Eb ø E oDo O g(l, -L ,Y, = +å N I E' 'Ei .>cL '. ; f.t I (§ EE -vo **o E g, 't lJ) lt o L th o at 6 r.'rno, t6 ts (! €q Es$ zz <F< §i qJ N= r'= cY) I §l §;i(U:-d 3e 3 O §i Ø HzB afr <E E=5 ar9o o)Slro) OJ § oo (])o)+ ccql o=J.* o o rJ) o o L!O LdrLg= a O lo N rO oo Ntr) (! to (,)r,)tr ooo EEI, ooo,:o ro oo'a E o =" ON i r- a L lc 6.) øØ(§ t'o tr I ooii v_lzr .IJ 6 (,) -vll; (§(trL sF(tr -g :3 oL d: X ll, (§ (l)(l)k u,;i; ogs tr sr P uJ c, N o) LL g O) G O) O) ootn L o (§.6 Bå urE §oo rk U' .h -Y cq# § F CC 3f (§ (I) (o (o "o(! o)=tr :\LO (E(tr i,t (a N f.- O) c) c) o oØ m or§ c §l .Ecb O tr 91I O -o o) rC) O) §v o, (o§ oo o) co o oo :: lr) (f) l. = (,) vcO .o oo oo !ro ol (f) c! ro rO, N coo N (oco æ O) <f co I (\J .* o) (,) o)C Ctr) 'E c.l_',E CC o() -o oo N (O .Y L at c .') *t >d) > to o*, -6 g,g EYo .Lc c.> .Z y xfrE_ tJD 5§ *-E ftr,C >(D TUrrrtc=> =O c E .^ -^ E' )l'f, _?G X# b; Y(!EYY> rt co() (oo l-. l(') ((oo oc,) -g -g 6 s !:(E E c, ca O II.- trO .Lr)C) lo, l$( ON I i{' N 000 §00 (o(o rf, 6) l=' I'o rr)() co (o (o (o f-- ru)f.(\ $ co to o '= E I o lcO l(o CL «, l,o -x (f) N cq o, rt tr)c{ N (o(o co c/) (f) tt at, §t o @ .h sl (o rit-ll Ø *E- t: § ItrJ (o N N lr) lr) (o tr] (f) o) LO I Iro o, § § cr) r l"o (§ . c) o o c{ el3 ø lco "l l. OJ I ,l: o o tlot c» a EI F. 5 (ul .6 o (o N (o co (o c., l.l(o co co lo c! U' E l\f c ol€ rt o El() t'tr clc» c{ F,- (o tr, C.l @ (o o1 o ro () O) Y FN (o r.rr) $ lo, {, f.tr) tc{ § $ c.) co IT l.lo a sr-- § .t r.- O) (o c) O 6 (o rO c! c) lco @ F.- l6 tN l(\ 6 F- L(f, I't lo c.) lI l§ § (o (f) §l oO 100 I F.- U, o "EY <-#c m to o o t o. bS lu (, z $ co .6 ø o P§'E Y9,g E rf N§ ;fl -).tgh zzz |... N E t.6, a 6+ c.rt "bA o E'6 9) 5 o- .9. E.E -- ;E E E; åå EI gå=E åE tt Eå § ååål xfi sf EI 6"H §; -o.:Y si eg BE ss o)--o :E-o A h 4: =g .E b1 åEi 'O oe e tE L'.: s h -E q) 'i tL 2 ':. i å §u) b E E r Oi E .P :E : !E 6* l- s En Ib #å g= '. E E a 8,9 § åb E ; 0)rz = L frg' tr A 9 § F ;s *; t €E ;: .A g 9 sH r 2 O .: ! (D Iv; ; e 9b v) rE b E; * 3s *(§ F* §r EI F : r^fi o= =tu .i =6 N ;(o xo = E* * o ._v VØ c(U q §# . E E åt Ea *a s, P ooEE: [rJ cO 6 f.- lR u pI-= lÅL B[ OJ § sg X:' ,f; Ig ;} E lL E E 6 ru ? I år li E Gi !> å8 Qo q5' w# I l* (>o, o)(o o) (o EN ø+rs IJ. EL =OO rN oco f.- rB 5+ §Ø lr) (§ o o Lr) (! e.E !g F; ; = o z 3 ;{bB co x .9= 6 Ø$rO rutr do "å = =' EE G tr : rPE oG a a;- I O) o ø6 = e 6 zE ; EE :! 9s bo, I <ås U)a l,rL -) OJ Efr oE t E= B (n § rO 6a åt O: åc o lco lr) o o E o .9 E c» o o L co N tu () (o a 6 hiz SE å Y= . @ åll6 lst lrJ (> :§ o -Y ll a LL .(§(§ $ rO .o (r' E § o lJ' C) o o 9.g E cof ts .o m o EE G1r a o c(§ N f.- J o o G t; §c '6i =rx o'" cO co o) § c» g ,O# co B $ a o -Y c(! e.l f.O N (f) rf) -v c0 a o -Y {§ xo x ,9, xco f... (u I"E L! o) EJ ;6 E* x E E: fB 3 e $" (n x,æ '=r) ol ø ! o 'tr q, o- F O N N R O(OOOO)OOF <NO()OTOOO c\l (>C)OrifOOr c.)coooroNoN OF.(r)OæræO) o)F-c')-(OOr $@ -rtfl $CtOO-(OO«f) (OOOOF-O)()F lr)(')oo€§o§ @(v)OOI'-O)OcO No,oOOCESLr) (rrF-O-@t--Y rrlrrlrrFF'- \t co tr) (o (o Y € co o C! @ tr, (\(n Fr) § N 0) (1 IL c0 = x i E O) (Y) O c{ c! N G § c! § § (\ (! s o(f)ooor-(f)orooo(o rONooo(O f.-ol.-oolr)(o o)roo$lr)(or N-cf,t^r) tt o (o N s o o()() OOO o oc)o O rr 1O O tf) o ii-u.tf,e{ (, ;No.l Zr .{ o) § o (o LO CO (f) oIl zKl Bsl g. Gl OAEI "t S E tllor:Pc.Jl 3 fP sE E t, 9 1 ,å-' !! sE 4 e H3 5l ira §p Il, 3a ?§§ tlEs -;Ig P§§, 3 EIE§ErE§§ t * ?Epp=r; E"å å El§u§§§st §; B, e 'E § §§§§§§' 姧§' H * = § s = E H§ = (f) EB -(D E9 Hbyro æ H Nlf) f'- f'|r)(f) rI fo -FL e.lOr r(0cO (, C *§ c) crO N F.. oc{ O c{ r! I l*l,r) I F.6 00 N o.l f'. tf) RI : Rl o §l I O or orl* F= o) |r) co F,. e cO co (.) c) -l* rl € c.)o f'N(o oq I I § t{' (r) (') ^v. O) ca § tr) el| co N tr) o) o oT tFc >o) tsg +! e ao cr) co D9 .o I L- -tr lo O) $! c) co! (oL .c Lo) a I o L o '8 o) q) #L o lz .a t! (,) LL o lrJ o YN (f, Z Z (,)U o= .-$ (,)itr =7i i.= 6 LI' <<1il' (§ (OO (o coo æo §o C' co 5 *9 3 §3 @ N (o 0) I cT) o .(§ (oo (oo (fro 9t !D-' (§(0 oc)ro io CC «, (§ øø oc) oo oo 'coo .= .c E= ri? F-* r' Rl * -l ol o (o (o r.- CO N C I -l rol 5(ol 6'.1 COO o (oo (o \f (o oO ' l, c, >'c o! rotr F6ø Lo lY ø!l -o lJ. u_lL 'a Z o :q., u#= o E o ut lz '5 (§ (§ o OE LO sa 0), 6g z o 6o Px (,r'- -_= E p g I':9:B! ilr E';å "6 E : p6! 3, E S E E;E 3HE& g, EE8, o ? o E 6 + U) .)z ø Ss;lz O) (§i6 t=tg4N o =trl §l GI <.l o $(l) 6u) o- å t{o t,) o) æ _§ E= -C» tiO iio EO_ a lrio oo o(o § o- o E -o l= ON §8 >6 O,E &§ o- 0DU' Hp EE .r, p E, o (§ .Y, t'- O f.IOO tr) f-O Itlr) O OE tso m c{ "§ #L B' <i E§ o'- zf Cf' 9; U'C (D? qt æ i r o g LlO'-) N o f.- t(l) §-ø NlJ. CO (o (o I t- §B ceg F- Cr) @ co o) 9, Ed" ,(§G LV 0) f.(o O) (f) or!* -oJ (\< o rt S N o) co C\ NO O)O c d § cr) (O c{ l'.B (t) co 00 !c § r{. I N I& fi6 c) (', @ C) f-I æ l"- F.' = cf) I C L o ro- u-z )z'E fiE 6§ o t- v+! Z^=u tn'o C»e co 'trN tao ooi oo LNL E' EF E':B E.:E o=o o tr cD O LLdL o, cED E o LLLL rt' O PY Zo §x (l) <a) v-O OC o o o EE o> EE U'Q U) E' g .:! Nu rC --j (» cop o-* or i\ c:: '= E8, y.c §å 9^F (I)(l)a) -r, -E YOV =6 i 9: .9. rcE '! "ø i(.d) o- tr II o) o E) -!z o, ED c eo rL O o Z 0) l< o O o) (§ Qo) (1)i- -> §0 E >b, 'o o 0) E c E E E o E = o(D Eb d-o hE >lz E'- 9o o =o 41.' (.) ro c) c, ro o le L (§ E o) o N C> o{ r E & rt rrf)NO colr)0rc.) (o c4c)@(O o C{$F$) | e! o(oc.) tr)æ(o o (o c.) co9(o(o (()OrOLr) (}tr)oN N §E3R cor--'r) E N (O I Cr) c\ otr) @r cotr) @o, §l (\ I O) rO § o tN c.I I f.rS N l'- O) O) § N o o, o O) I I €.oE T T cOr §3 oo(o §§ EE .6> t o t§ v = §oE _ ": o -o COr (o c) lå NN (OCO E _a o E -9 q) E ll- m o o L OO .if cO O 6, tt 6- t9 COCD §IC\ oo, c,N § '6 o) oo Jq) o- al, (g o z 3 dI u o IL d IU v o ll. (5 o I x, lU (9 ., o UI IU (9 a o z lc U) (n U g §ts => U o € EE R !,*zP I t(gu§ogy E E B E,, e å Et-å E € E# E B : 8'g* § -E flååE $E åt *gE fiu - tg z==-,*8 a=.E'E p ;,fl = g $HEE * SE r§ ES!§E EfifiEI s§e,= zz sE :: zt 2 9 E fr, § E C) o t§ L o r- t- 'q § L: .y C' §si tr sx EI o'. JcO a c) .u C o U' o L .ø LL o) o *l -!z (§ -1 0) E C I B ! (t) 6 p o §G oo, or \f ct Eg §ro F(rco oc §lol Lr) Lr) v c or 6 r) *g ø ro - Ø å c I Rl R= O CO) o- o l^* l.- f-- T\ c or -b ;(n oc $to æ 6 å in E 6 Y Y "i Y (:) (f ll ø o o 001@lN. el-lF' o, _LL l- lL RI I ';t";t I 'l'l '-l Ittt: II o ololol E* trå uJ x' HE , Ø= lu o(E +j flE Oo zz L o €LU ob 6P 4: is v o! lD'- ri .qP U\I 6r ib )p o nB 6 zY z *5 o C 0) ø o 6) .p oE Po åa, i:- <. P ed) *E *o §Ø E -) YN -:l ll '-o E r o årt U# U) ro .). trg or 3 () (f) ø+. I .o) 6å(tr *§E O= * th 9L F -45 5Y9> L(rY:!- =tL o)- E98 ø(,) otri! il^rr0) 6§Ed +=pE) oo)=(, E§; h trL(D;i *oEtU E;qc E"HiE LO o o)iYo oGo_ oz di 5 5' ;E =.8 E :ro(ho) 7! tr E'sEi(! {o 5 ; J<=t th a Oin3tr o P | § H-E l! +: 6§ =g (E(,$g! åE E EE -Y uY 9 .9 :E E§ E ! fl§!I o(§ 9EcE a n E#ET E; <co=ø) ,& § I =#.ig !2 P 9nE(u 3, i Lo *! <(§ 6- U) I 0) =xU q. U _y ø tL 3' V Fo O-: o n: 4å aE PE! P4 6)2 U!U JU'JVU ;ol zE N r O) t(r) 0) o 00 co *. ir oq) 'Fi E t§= ar!.t- oroFE* ocoNr.ooc" r Hi | o ø ll =# o-l< Otr)ON QrOO) OrOl'- a g r.- c! rrrg.: o c o a o lz C) å lllE lll. C) ks llJ YN *=§ sr e a o, F- oF-o) I I I 6 c '6 o R 8bs (o r r ot\co 3 lllp II II II § ., æ. E lorldl €- ,y zo3 o . S I E ololol å llrc rrl6 II II II at I I I z lllor llla rrl§ -L 5§rz L o o E E o a 'rlnl 'l rt :- st -v 5 ; q)llal.tl S ,s LO C)l(OlcOl t :) --lNl<ol o c)o o o, .E -r r..-l-lol * S El$l§l e*E o=ou"*E or96oP dE&i: o}<oo< ricl e E N I Ya = H b x (\[L r-E Rj .<- & 00 -t>§tl{) rf)oo(f) oo-cf roNN Norf) () c.,cot- @ ca r() 6 () N() c,cf) c{ (o ao CO l{'o oo rc) .t v E§I cqrrt: -(/)lf) otrN NO rf) m N (f) cr) t ttl -$ r= RI ll § § r'tr) 3 N tf, $t o Z :) u) EE Oo !{ å N Y fr s så -- E r tr ts c $o å< P*fr ,P'?_V H §tåt# 5 .H E E6=EE 9. E lH : d. g ; ei, 9Ee P;q#E ;EPEE Pkioro åFgE; Norges Jeger- og Fiskerforbund - konsern STYRBTS ÅNSNTNETNING FOR 2013 Virksomhetens art Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nø1.tral, landsomfattende organisasjon som samler jakt- og fiskeinteresserte i foreninger og fulkeslag for å fremme organisasjonens formåI. Organisasjonen har sitt hovedkontor på Hvalstad i Asker. Forbundet åpnet i 2012 Jakt- og Fiskesenteret AS i Flå i Hallingdal med hovedformål å drive opplæringsaktiviteter. Senteret er etablert som eget aksjeselskap og eies 65 %o av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Øvrige aksjer eies av andre organisasjonsledd tilknyttet forbundet. Jakt- og Fiskesenteret har i2013 hatt sitt første fulle driftsår. Fortsatt drift NJFF: Etter styrets oppfatning har forbundet en solid økonomi og det utfører et etterspurt arbeid med å ivareta norskejegeres og fiskeres interesser. Grunnlaget for fortsatt drift er således til stede, og regnskapet for 2013 er satt opp under denne forutsetning. Konsern: Konsernets økonomiske situasjon anses som god med en solid eier, og fortsatt drift legges til grunn ved årsoppgjøret. Det bemerkes at styret ved årsavslutningen for 2013 etter en grundig vurdering, har valgt å ikke nedskrive aksjene i Jakt- og Fiskesenteret. Arbeidsmiliø og personale NJFF.. Sykefraværet yar på 2,2 o , en nedgang fra 4,8 % i 2012 grunnet mindre langtidssykefravær. NJFF er IA- (Inkluderende Arbeidsmiljø) bedrift og følger opp, og tilrettelegger for sykemeldte i henhold til IA-regelverket. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året. Det sosiale og fusiske arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det arbeides løpende med tiltak for forbedringer. Forbundets arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg (AMU) har regelmessig avholdt møter. Det har ikke vært spesielt vanskelige saker til behandling. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt, og bidratt positivt til driften. Forbundet søker å legge forholdene til rette for arbeidstakere av begge kjønn og med ulik kulturell bakgrunn. Ved årets utgang var kvinneandelen blant ansatte (sentralt og lokalt) 33 Yo, og blant tillitsvalgte i Forbundsstyret 30Y0. Konsern: Det er ved Jakt- og Fiskesenteret ansatt fem personer. Det søkes å legge forholdene til rette for arbeidstakere av begge §ønn og med ulik kulturell bakgrunn. Ved årets utgang var kvinneandelen blant ansatte 20 %o, Andelen kvinner i styret var 20 oÅ. Ytre miliø NJFF.. Forbundets løpende drift og ulike typer aktiviteter medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Konsern: Ovennevnte gjelder konsernet for øvrig. Samfunnsansvar NJFF.. Forbundets formål innebærer å ivareta naturen for å sikre levedyktige og høstingsverdige bestander av vilt og fisk. Et hovedmål er å sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt og fiske gjennom faglig og politisk virksomhet. Konsern: Ovennevnte gjelder konsernet for øvrig. Framtidie utvikline NJFF.. I2013 var det en svak nedgang i medlemsutvikling med 865 medlemskap. Antall betalte medlemskap pr. 3l.12.13 var 116 748. Styret mener at forbundet har vekstpotensial og det fokuseres på å stabilisere og øke medlemsinngangen. NJFFs IT-løsninger fungerer godt, med høy grad av oppetid. Forbundet drifter selv E-posttjener, internettjenester og medlemssystem i tillegg til de regulære kontorverktøyene. Systemene er basert på etablerte standarder, og totalt sett vurderes nåværende IT-verktøy som solid og funksjonelt i dagens driftssituasjon. NJFFs nettportal hadde ved utgangen av året 321 lokallag med egne nettsider tilknynet portalen. Konsern: NJFF har i2013 lagt vekt på å bygge opp en stabil og sunn drift i datterselskapet, Jakt- og Fiskesenteret AS. Det har vist seg å ta lenger tid å bygge opp og komme i stabil drift enn forutsatt. Det påregnes noen år med underskudd i oppbyggingsfasen, noe som vil påvirke konsernets resultater. Resultatoppnåelse NJFF.. Organisasjonens aktivitet i2013 har innebåret engasjement innen flere viktige fagsaker. Etter styrets mening har det vært arbeidet aktivt med alle temaene i arbeidsprogrammet og resultatmålene er i stor grad nådd. Det har vært bevisst nøktern drift gjennom året. Konsern: Datterselskap har vært i full drift hele året. Resultat. kontantstrøm. investeringer. finansieringer og likviditet NJFF: Omsetningen i forbundet gikk fra kr. 80,2 mill. i 2012 til kr. 84,8 mill. i 2013" En endring på kr. 4,6 mill. Endringen relateres i hovedsak til offentlige tilskudd og forbundskontingent. Årsresultatet ble et overskudd på kr. I mill. mot et overskudd på kr. 0,4 mill. i2012. Endring i pensjonsforpliktelser er inntektsført med l«.273 392. De samlede investeringene i 2013 var på kr. 143 386. Netto avskrivninger var på kr. 395 691. Forbundets likviditetsbeholdning pr.3l.12,13 var kr. 36 526 913, og evnen til egenfinansiering av investeringer er god. Likviditetsbeholdning består i hovedsak av medlemskontingenter som innbetales rundt årsskiftet. Forbundet har ingen langsiktig gf eld. Sum kortsiktig gjeld utglorde pr. 31.12.13 kr. 44,9 mill. Dette er en nedgang ift. foregående år på kr.2,5 mill. Kortsiktig gjeld består hovedsakelig av forskuddsinnbetalt medlemskontingent gjeldende år 2014. Dette gir en egenkapitaldekning pil 32 %o pr. 31.12.13, en økning på3 % fra forrige år. Konsern: Den totale omsetningen i konsernet var på kr. 86,6 mill, Årsresultatet ble et underskudd på kr. 1,0 mill. Det foreligger ingen fterligere pensjonsforpliktelser i konsernet enn de som er omtalt iNJFF. De samlede investeringene i 2013 var på kr. 430 293. Netto avskrivninger var på l§.720 596. Konsernets likviditetsbeholdning pr.31.12.13. var kr. 36 851 005, og evnen til egenfinansiering av investeringer er god. Konsernetharingenlangsiktiggjeld. Sumkortsiktiggjeldutgjordepr.3l.l2.l3l<r,45,6mill.Dette gir en egenkapitaldekning på 30 Yo pr.31.12.13. Finansiell risiko Markedsrisiko Forbundet er ikke eksponert for endringer i valutakurser, eller endringer i rentenivået. Heller ikke konsernet er eksponert for endringer i valutakurser eller rentenivået. Kredittrisiko Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppf,,lle sine forpliktelser anses relatirt lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Konsemets utestående fordringer er ubetydelige. Likviditetsrisiko Forbundets likviditet vurderes som god, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisiko. Konsernets totale likviditetssituasj on anses som tilfredssti llende. Årsresultat oq disponeringer NJFF: Årsresultat for Norges Jeger- og Fiskerforbund, et overskudd på kr. egenkapital. For øvrig vises til regnskap med noter. Konsern: Årsresultat for konsernet er et underskudd på kr. øvrig vises til regnskap med noter. I 014222 I 010 946 foreslås ført mot annen og forslås ført mot annen egenkapital. For §!§lsrrd åIr!,eA*# 1å.§3,?S14 /t*?,fi rtt#- /*f nør,{,tt Lsdsr ll btr,åå ^ J-f{Ui^ Åm* dørsisd I;iæ l. å. *s*tkder §sst'l**&r §)s,le§l A ''-F4:-- ./,'"/ ,/ r, .tr / ,"aXæE4t<*- tf A'&*fu+ t Affl€ Ååb€r4 T.{cÅ**km* / \. '{;ji,r t .I /"i1 i rl tt Cunnar "'&,Y Bonpn ,fu n/' v,f{æ*,{-il'^ h 4 I I tirri:t".' PryCn vrgåisJcn#cn +t Brrfrj'ar Jr**---r B€rSs ketÅ*dt k" -*' '/ ,/ ) ,/ */ r r--d {{y\ -tå6"-dr \*_ " §xpe* §*ilen fie**ralm*r*txr Norges Jeger- og Fiskerforbund - Konsern Resultatregnskap 2013 NJFF NJFF Regnskap Regnskap 2012 2013 3 979 797 3 296 292 7 104922 lnntekter 3 869 772 Salgsinntekter 3 255 898 Provisjoner / Samarbeidspartnere 7 579 802 Annonseinntekter / Iøssalg mv. 43 429 790 26 239 123 711 223 84 761 147 42 548 741 Forbundskontingent 11 726710 37 099 863 12037 219 Vare- & Produksjonskostnader 22 201 390 Offentlige tilskudd 750 851 Andre inntekter 80 206 454 Sum inntekter Konsern Konsern Regnskap 2013 2012 Note Regnskap 13 5 493 102 3296 292 7 104922 17 13 43 429 790 26 239 123 I 012286 86 575 515 5 521 388 3 255 898 7 579 802 42 548 741 22 201 390 2 531 228 83 638 447 Kostnader 19 166776 6 934 536 395 69'1 5 493 919 3 469 275 35 995 968 Lønns- & Personalkostnader 18 628 334 Andre driftskostnader 4 249 126 499 033 5 414 568 3 560 323 84 286 770 80 384 474 377 -178 32 152 813 489 309 072 536 569 1 010 946 14,16 1.2 1'l7 Refusion orq. 47 590 Andre finansinntekter 363 363 15 914 Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnaderordinærtresultat 12 914 Årsresultat (+overskudd[underskudd) Minoritetens andel av resultat i datterselskap Maioritetens andel av resultatet 720 596 -909 Driftsresultat 808 538 Renteinntekter 314 097 Andre finanskostander 542 031 Resultat av finansinnt. oq - utqifter 13 036 602 39 738 7 11 18 091 331 6 934 536 5 493 9'19 3 469 275 87 484970 LNU 571 Sum kostnader 1 010 946 Prosjektkostnader Avskrivinger 5 14,11 10 455 13 517 319 38 598 514 19 737 093 4 249 126 842 571 5 414 568 3 560 323 85 919 514 -2281 067 32 152 814 619 317 212 529 559 47 590 817 158 316 378 548 370 -379 896 -1 732 697 634 326 -585 349 -1 014 222 -'1147 348 -1 017 958 3 736 -525 919 -621 429 Norges Jeger- og Fiskerforbund - Konsern Balanse pr 31.12.'13 NJFF 31.12.2013 NJFF 31.12.2012 ElENDELER Note Konsern Konsern 31.12.2013 31.12.2012 ANLEGGSMIDLER lmmaterielle eiendeler 221 890 309 725 lmmaterielle eiendeler - Utsatt skattefordel 1 309 725 Sum immaterielle eiendeler 221 890 2218_90 309 725 221 890 634 326 944 051 15 Varige driftsmidler 1 1 002 500 592 110 11 594 610 1 1 002 500 Tomter, bygninger og annen fast eiendom Transportmidler 756 578 lnventar og maskiner 11 759 078 Sum varige driftsmidler 1 1 955 500 2 29 000 1 270 110 13 254 610 11 3011401 11 779 500 38 000 1 639 578 13 457 078 Finansielle anleggsmidler 3011401 2 950 000 759 181 6720 582 18 537 082 2 738 009 Pensjonsmidler 2 950 000 Langsiktige investeringer i aksjer Langsiktige fordringer i konsern 5 688 009 Sum finansiel!e anleggsmidler 17 756 3,4 7 812 Sum anleggsmidler 50 000 2 738 009 50 000 3 061 401 2 788 009 16 537 901 17 189 138 OMLøPSMIDLER 2620 292 2 095 610 6 2 129 838 2717 923 17 6 330 648 8 460 486 5 181 333 7 899 256 554 664 554 664 36 851 005 39 691 390 872979 Yarer 2 399 337 1 2 192 838 6237 318 2 254 938 Kundefordringer 5 035 218 Andre kortsiktige fordringer 7 290 156 Sum fordringer Fordringer 8 430 156 lnvesteringer 554 664 554 664 Verdipapirer 843 Bankinnskudd, kontanter og lignende 6,9 36 526 913 39 174 36 526 913 39 176 174 Sum kasse, bank, post 36 851 005 39 691 390 47 911 070 48 893 973 Sum omløpsmidler 48 486 447 50 240 920 66 448 152 66 650 785 SUM EIENDELER 65 024 348 67 430 058 Norges Jeger- og Fiskerforbund - Konsern Balanse pr 31.12.13 NJFF 31.12.2012 NJFF 31.12.2013 EGENKAPITAL OG GJELD Konsern Konsern 31.12.2013 31.12.2012 EGENKAPITAL 19261 129 Annen egenkapital 19 261 129 Sum egenkapital 21 506 005 21 506 005 Minoritetsinteresser 10 19 439 261 19 439 261 18 201 593 18 201 593 10 -35 624 982 334 33 200 458 I 903 216 5 865 321 32753 429 7 17 GJELD Kortsiktig gjeld Avsetning for forpliktelser 32753 429 Forskuddsbetalt medlemskontingent 33 200 458 I 1 547 507 5 865 321 763 571 Annen kortsiktig gjeld 709 712 3 619 149 44 942 147 7 239 1 776 3 856 47 389 44 942 147 47 389 656 Sum gjeld 66 448 1s2 66 650 761 Periodiseringer/avsetninger 3 780 289 45 620 712 2 051 885 7 239 761 2 166 785 4 034 269 48 246 129 45 620 712 48 246 129 65 024 348 67 430 058 871 428 013 Leverandørgjeld 882 Skyldige offentlige avgifter 656 Sum kortsiktig gjeld 785 SUM EGENKAPITAL OG GJELD Hvalstad, den 19.03.2014 L#. M Lise Dalen 1. Nestleder Wer,,, Borgen Gunnar Styremedlem //,/ Ur ,//-- / rL- Jlt !^-.- Vidar Nilsen Styremedlem I 2. Nestleder M Styremedlem dt.tt-s frrt Vigd{s Jens Styremedlem n ru Maria T. Monaidatter Espen Søilen Generalsekretær NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Kontantstrømoppstilling 01.01.- 3'1.12. 2013 NJFF NJFF 2012 20'13 Kontantstrøm mer f ra operasjonelle aktiviteter 1 010 946 395 691 Resultat før skatt Ordinære avskrivninger Differanse mellom kostnadsført pensjon og innJutbetalinger. Endring i varer, kundefordringer og leverandørgield Endring i andre tidsavgrensningsposter 363 914 499 033 76 015 -359 293 10 471 382 1 1 051 051 -273 392 -1 530 559 -3 342 489 -3 739 803 Netto kontantstrøm. Kontantstrømmer -658 '143 -758 483 -143 386 -1 416626 -143 386 f f n operasjonelle aktiviteter ra investeri n tn Konsern 2012 2013 -1 732 697 842 571 -379 896 720 596 76 015 -273 392 -1 231 954 -2 479 374 -1 159 024 10 561 274 B 588 139 -3644020 gsaktiviteter lnvesteringer i varige driftsmidler Endringer i verdipapirer/aksjer i datterselskap Netto kontantstrøm Konsern investeringsaktiviteter 191 -2 385 -430 293 41 517 -2343674 -43029 Kontantstrømmer fra f inansieringsaktiviteter -275 565 1 233 928 I Opptak av ny gjeld (kortsiktig og langsiktig) Nedbetaling av gjeld (kortsiktig og langsiktig) Endring Egenkapital Minoritetenes andel av økning aksjer i datterselskap Netto kontantstrøm tra f inansieringsaktiviteter I 7 759 -275 565 1 233 928 358 860 -2 649 261 Netto endring i likvider i året 39 176 174 36 526 913 Kontanter Kontanter 29 817 314 39 176 174 og og bankinnskudd pr 01.01. bankinnskudd pr 31.12. -34 7_31 1 233 928 515 269 31 931 39 691 734 656 390 -2 840 385 39 691 390 36 851 005 Norges Jeger- og Fiskerforbund Noter til regnskapet lor 2013 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Bruk av estimater Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurdering er, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene. Aksjer i datterselskap og tilknyttet selskap Datterselskaper er selskaper der morselskapet har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen. lnvesteringer med 20-50 o/o eie av stemmeberettiget kapital og betydelig innflytelse, defineres som tilknyttede selskaper. Følgende selskaper inngår i konsernet 31 .12.: Eierandel Mor- og datterselskaper Norges Jeger- og Fiskerforbund Jakt og Fiskesenteret AS Regnskapsp rinsipper for aksjer 65,2% i datterselskaper og tilknyttede selskaper Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i selskapsregnskapet. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt, Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når utbyttet er vedtatt. Ko n s o I i de ri n g s p ri n s i pp e r Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontrollen er overført til konsernet (oppkjøpstidspunktet). I konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med datterselskapets eiendeler og gjeld. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var 6n økonomisk enhet. Transaksjoner, urealisert fortjeneste og mellomværende mellom selskapene i konsernet elimineres. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Goodwill behandles som en residual og balanseføres med den andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid. Salgsinntekter lnntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og andre avslag. Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden og det ikke er uoppfylte forpliktelser som kan påvirke kundens aksept av leveringen. Levering er ikke foretatt før produktene er sendt til avtalt sted og risiko for tap og ukurans er overført til kunden. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Norges Jeger- og Fiskerforbund Noter til regnskapet for 2013 Klassifisering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassiflseres som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler. Fordringer for øvrig klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales innen ett år. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Anskaffelseskost Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen for eiendelen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og eventuelle andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet. For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres. lmmaterielle eiendeler Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid. Varige driftsmidler Tomter avskrives ikke. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over driftsmidlenes forventede utnyttbare levetid. Ved endring i avskrivningsplan fordeles vlrkningen over gjenværende avskrivningstid ("knekkpunktmetoden"). Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes iforhold til driftsmidlets stand på anskaffelsestidspunktet. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. Andre langsikti ge aksieinvesteri nger Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i andre aksjer mv. Utdelinger regnskapsføres i utgangspunktet som finansinntekt, når utdelingen er vedtatt. Hvis utdelingene vesentlig overstiger anel av opptjent egenkapital etter kjøpet, føres det overskytende til reduksjon av kostprisen. Nedskrivning av anleggsmidler Ved indikasjon om at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdier høyere enn både salgsverdiog gjenvinnbart beløp (nåverdived fortsatt bruUeie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Norges Jeger- og Fiskerforbund Noter til regnskapet tor 2013 Varelager Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost (etter FIFO-prinsippet) og virkelig verdi. For råvarer brukes gjenanskaffelseskost som tilnærming til virkelig verdi. For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønn, og andre direkte og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Virkelig verdi er estimert salgspris fratrukket nødvendige utgifter til ferdigstillelse og salg. Bare variable utgifter anses nødvendige for å selge ferdige varer, mens også faste tilvirkningskostnader inkluderes som nødvendige for varer som ikke er ferdig tilvirket. Fordringer Kundefordringer føres opp i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering, og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer. lnvesteringer i markedsbaserte aksjer For kortsiktige investeringer i markedsbaserte aksjer brukes markedsverdiprinsippet. Verdien i balansen tilsvarer markedsverdien av investeringene pr.31 .12. Mottatt utbytte, og realiserte og urealiserte gevinster/tap, resultatføres som finansposter. Utenlandsk valuta Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. Kursgevinster og kurstap knyttet til varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta føres som salgsinntekter og varekostnad. Norges Jeger- og Fiskerforbund Noter til regnskapet tor 2013 Gjeld Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp. Pensjoner Selskapet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskap, med unntak av AFP-ordningen. Selskapet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. lnnskuddsplaner Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen ytterligere betalingsforpliktelse etter at innskuddene er betalt. lnnskuddene regnskapsføres som lønnskostnad. Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) iden grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger. Ytelsesplaner En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetallng som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av flere faktorer, som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedagen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene (innbetalte beløp til forsikringsselskap), justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstld. Det samme gjelder estimatawik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene, i den grad de overstiger 10% av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Skaft Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen. Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres som reduksjon av balanseført beløp på investering i datterselskap, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt, og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt). Utsatt skatt både i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet regnskapsføres til nominelt beløp. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer, som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Noter Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 1 lmmaterielle eiendeler og goodwill Web butikk NJFF Anskaffelseskost 01 .01 72 395 872 00 00 4 169 872 18 099 4 72395 . 0 Tilgang 0 Avoanq Anskaffelseskost 31 1 2. Akkumulerte avskrivninqer . 31 . 1 2 Balanseført verdi 31.1 2. 54 296 Arets avskrivninqer 18 099 Forventet økonomisk levetid Avs krivn ing sp la n Programvare 4 169 002277 167 595 69 737 4år 4år Lineær Lineær Sum 4 242 267 4 242 267 4 020 376 221 890 87 836 Forbundet har i regnskapsåret ikke drevet med forsknings- og utviklingsprosjekter: Totalt er det kostnadsført NOK 0,- i forskning og utvikling i regnskapsåret. Konsernet Web butikk Programvare Sum 22395 4 169 872 000 4242267 4242267 Balanseført verdi 31.12. 72395 4 169 872 4002277 18 099 54296 167 595 Arets avskrivninger 18 099 Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan 4år 4år Lineær Lineær Anskaffelseskost 01 .01 Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31 .1 2 Akkumulerte avskrivninger3l ,12. 4020376 221 890 0 69 737 Konsernet har i regnskapsåret ikke drevet med forsknings- og utviklingsprosjekter: Totalt erdet kostnadsført NOK 0,- iforskning og utvikling i regnskapsåret. 87 836 til regnskapet for 2013 Noter Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 2 Varige driftsmidler NJFF Bygninger og tomter Anskaffelseskost 01 .01 1 002 500 1 . Tilgang 0 Avgang U Anskaffelseskost 31 1 2. Akkumulerte avskrivninqer 3'l .12 1 1 002 500 Balanseført verdi 3'1.12. 1 1 002 500 . 0 Maskiner Driftsløsøre 033 70652 00 1 929 685 1 420945 1 8s9 Arets avskrivninqer Forventet økonomisk levetld Avskrivningsplan ikke 289 556 13 151 089 72736 143 388 362292 13 294 477 278921 1 699 866 0 371 1{ 594 610 508 740 83 267 078 40777 3-4 år Lineær Avskrives Sum 307 855 5 år Lineær Endring i avskrivningsplan Selskapet har i løpet av året vurdert om gjenværende levetid på selskapets varige driftsmidler og immaterielle eiendeler samsvarer med gjenværende avskrivningstid. Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Driftsmiddel Arlig leie Leieperiode 1-3 år Maskiner 164 070 0 Bygninger Konsern Bygninger og tomter Anskaffelseskost 01 .01 . Maskiner Driftsløsøre 11 825 268 1 916 753 286 905 70 652 Tilgang Avqanq 0 Anskaffelseskost 31 1 2. Akkumulerte avskrivninoer Balanseført verdi 31.12. . U 608 15 192629 72736 430 293 00 450 12 112 173 I 987 405 56 673 I 449 664 761 537 741 761 276 078 245777 31 .1 2 1 11 955 500 't Arets avskrivninger Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan 1 10 905 JFS 10 år Lineær 3-4 år Lineær 1 Sum 523344 15622922 973 2 368 310 371 13 254 610 632 760 5 år Lineær Endring i avskrivningsplan Selskapene i konsernet har i løpet av året vurdert om gjenværende levetid på selskapets varige driftsmidler og immaterielle eiendeler samsvarer med gjenværende avskrivningstid. Arlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Driftsmiddel Maskiner Bygninger Leieperiode 1-3 år 49 år Årlig leie 198 624 538 476 til regnskapet lor 2013 Noter Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 3 Datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet NJFF Eier-/ Egenkapital Forretningskontor Datterselskap AS Jakt og Fiskesenteret Balanseført verdi 31,12. Flå stemmeandel 65 % år (100 %) siste -102 369 Resultat siste (100 -2 925 år Balanseført verdi %) 167 2 900 000 2 900 000 Note 4 Andre langsiktige aksjer og andeler Balanseført verdi Eierandel NJFF 20 lnatur AS o/o 50 000 50 000 Balanseført verdi 31.12. Det er ingen kjent markedsverdi for investeringene Balanseført verdi Eierandel Konsern 20% lnatur AS Balanseført verdi 31.12. 50 000 50 000 Note 5 Varer Konsernet NJFF 2013 2 399 2 399 337 337 617 755 't 710 862 2012 1 872979 lnnkjøpte ferdigvarer 1 872979 2013 2012 2620292 2620 292 2 095 610 922 647 1 914 275 5 439 489 3 488 3 787 873 Varesalg 5 001 1 777 'l 379 649 2 408 224 Vareforbruk 3087 49% 64% Bruttoforieneste Bruttofortjeneste i % 38 0Å 2 095 610 2859749 2 579740 47 o/o til regnskapet tor 2013 Noter Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 6 Fordringer og gjeld Konsernet NJFF Kundefordringer 2013 2012 2292838 -100 000 2 854 938 2 192838 2254 938 201 3 2012 0 0 0 0 U 0 n 0 -600 000 2 000 000 00 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Note 7 Mellomværende 2013 Kundefordringer til pålydende Avsetninq til tap på kundefordrinqer Kundefordringer i balansen Gield sikret ved 838 3 317 923 000 -600 000 2129838 2717 923 2 229 -100 2013 2012 0 0 0 U 0 0 0 0 Dant Balanseført verdi av pantsatte eiendeler Varige driftsmidler Varer Kundefordringer Sum Eiendelene er i tillegg stillet som sikkerhet for Ubenyttet Andre konsernselskapers kassekreditt oield 2012 000 0 2 000 000 2 000 2 000 000 0 2 000 000 med selskap isamme konsern m.v. NJFF Andre fordringer Kundefordringer Foretak i samme konsern m.v Avsetnino til tao oå krav Sum 2013 2012 659 181 -900 000 759 18'l -150 819 '1 0 2013 2012 00 00 -150 819 Mellomværende er i 2013 omklassifisert til langsiktig lån. Konsern Foretak i samme konsern Sum Øvrig langsiktig gjeld Leverandørgjeld 2013 2012 0 0 2013 0 2012 til regnskapet for 2013 Noter Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 8 lnvesteringer i markedsbaserte verdipapirer Periodens verdi- Balanseført verdi endring Anskaff. kost NJFF 302 340 Norsk Realkapital AS FO Enerqv Access lS Balanseført verdi 31.12. 292 380 594 720 268 263 286 401 268 263 286 401 554 664 554 664 Periodens verdi- Balanseført verdi endring Anskaff. kost Konsern Norsk Realkapital AS FO Enerqv Access lS Balanseført verdi 31.12. 302 340 292 380 268 263 268 263 286 401 286 401 594720 554 664 554 664 Note 9 Bundne bankinnskudd, trekkrettigheter Konsern NJFF 2013 1 671 627 2013 Bundne bankinnskudd 2012 1 790 760 Skattetrekksmidler 2012 758 295 1 900 922 2 000 000 2 000 000 1 Trekkrettigheter 2 000 000 Ubenyttet kassekreditl 2 000 000 Note 10 Egenkapital Arets endring i egenkapital NJFF Egenkapital 01.01. Korreksjoner mot egenkapitalen Arets resultat Egenkapital 31.12. (1 ) 2013 2012 19 261 131 18897 214 0 1 233928 '1 010 946 363 916 21 506 005 19 261 131 Minoritetsandel resultat Jakt og Fiskesenteret AS Minoritetsandel egnekapital Jakt- og Fiskesenteret AS Konsern 2012 2013 18 201 593 18781 273 1 233928 0 -579 680 3 736 19 439 261 '18 201 593 958 -525 919 -35624 982334 -1 017 (1) Korreksjon i fradrag inngående merverdiavgift knyttet til Jakt & Fiske i perioden 6. termin 2010 til 6. termin 2012 til regnskapet for 2013 Noter Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 11 Pensjoner Forbundet og konsernet har pensjonsordninger som omfatter i alt 71 personer i selskapet og 75 personer i konsernet. 59 ansatte er med i en kollektiv pensjonsordning etter Lov om foretakspensjon. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser, som i hovedsak bestemmes av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene knyttet til den kollektive ordningen er dekket gjennom et forsikringsselskap. For øvrige ansatte er det etablert innskuddspensjonsordninger som tilfredsstiller kravene i Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets og konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Netto pensjonskostnad Konsern NJFF 2013 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Resuliatførte planavvik/estimatendringer Arbeidsoiveravoift Netto oensionskostnad Netto pensjonsforpliktelse i NJFF & Konsern 2 553 583 2 414 363 1 248 535 1 413 589 1 248 535 -719 448 -1 143 334 -719 448 -1 143 334 -753 099 379 540 335 258 -753 099 522 136 443 605 3 321 146 379 540 0 3 373 582 NJFF & Konsern 2013 Konsern NJFF Arbeidsqiveravo ift Ø 335 258 0 3 373 582 NJFF & Konsern 2012 NJFF Konsern . Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31.1 2. lkke resultatført virkning av estimatavviU Planendringer Netto 2 553 583 40042681 40042681 31 953 117 31 953 117 31 I 2. oensionsforoliktelse3l.l2. 40042681 40042681 31 953 117 31 953 117 Oootiente oensionsforpliktelser Bereonetbrutto 2012 2013 2 414 363 1 413 589 522 136 443 605 3 321 146 Adm inistrasjonskostnader 2012 pensjonsforpliktelse(midler) ko n o m i s ke f o ru ts etn i n g e 500 872 -000 1 227 2SO -3 011 401 31 338 12 942 31 338 12 942 1 227 -3 011 500 28 817 300 872 6 307 304 290 401 433 -2 738 r Diskonteringsrente Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning Forventet avkastning på pensjonsmidler Forventet årlig registrering av pensjoner under utbetaling Forventet årlig G-regulering 478 009 2013 o/o 3,75 o/o 4,40 % 0,60 % 3,50 % 4,00 De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring (tabell K 2013) når det gjelder demografiske faktorer. 28 817 300 6 307 304 433 478 -2 738 009 2012 4,20 3,50 4,00 0,20 3,25 % % o/o % % til regnskapet for 2013 Noter Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 12 Skatt Beregning av utsatt skatUutsatt skattefordel NJFF sin virksomhet er ikke skattepliktig. Jakt og Fiskesenteret AS sin virksomhet er skattepliktig NJFF-konsernet er ikke eget skattesubjekt. Konsern NJFF 2013 2013 2012 Midlertidige forskjeller 0 0 Variqe driftsmidler U 0 Netto midlertidige forskjeller U 0 Underskudd til fremføring 0 0 Grunnlaq for utsatt skatt 0 0 27 U 0 Ikke balanseført uts. skattefordel o/o ulsatt skatl (28% i 2012) 2012 -286629 -286629 -156 484 -156 484 -4 266742 -2 108 967 .4 553 -2 265 451 37'f -1 229 1 229 Utsaft skatt i balansen 410 410 0 -634 326 0 -634 326 Det er foretatt utligning av positive og negative midlertidige forskjeller i den utstrekning det følger av foreløpig NRS om skatt. Utsatt skattefordel vedrørende Jakt- og Fiskesenteret AS er balanseført. Grunnlag for skattekostnad, endring i utsaft skatt og betalbar skatt Konsern NJFF 20't3 2013 2012 2012 Grunnlag for betalbar skatt 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Permanente forskieller -1 8e6 -1 732697 908022 -357 837 Grunnlag for skattekostnad på årets resultat -2 287 918 -2 090 534 130 145 156 484 Endring i midlertidige forskjeller Gr.lag for bet.bar skatt i res.regnskapel -2 157 772 -1 934 050 0 +/+ MottatUavoitt konsernbidrao Grunnlaq betalbar skatt -2 157 0 Resultat før skattekostnad 772 -'l 934 050 Konsern NJFF 2013 -379 2013 2012 2012 Fordeling av skattekostnaden 0 ,0 Betalbar skatt 27 % (28Y0 i 2012) U 0 0 0 For mve. for lite avsatt i fior n 0 0 0 Sum betalbar skatt 0 0 Endrinq i utsatt skatl Skattekostnad 0% 0 0 o% 0 0 0 Skattekostnad i prosent av resultat før skatt Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt i skattekostnaden konsernbidrag Skattevirkning av Betalbar skatt i balansen 00 634 326 634326 -167 o/o 0 0 -585 349 -585 349 34 o/o 0 0 til regnskapet for 2013 Noter Norges Jeger- og Fiskerforbund Note I 3 Spesifikasjon driftsinntekter Konsern NJFF 2012 2013 7 016022 388 7 7 106 937 900 404922 472 865 7 579802 2012 2013 281 423 321 051 300 000 300 000 U 0 1 29 800 1 29 800 0 0 711 223 750 851 2013 Annonseinntekter/løssalg mv. 022 900 7 106 937 404922 7 579802 7 016 Annonseinntekter 388 Løss alq/abbon nem ent 7 Sum 2012 472 865 2013 Andre driftsinntekter 2012 423 0 43259 687 604 321 051 281 Diverse tilskudd/ overføringer Fakturerte kostnader JFS AS Tilskudd JFS AS Leieinntekter Andre driftsinntekter 1 012286 300 000 757 102 1 151 040 2 035 2 531 228 Alle omsetning stammer fra virksomhet lokalisert i Østlandsregionen. Note 14 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. Konsern NJFF 2013 2012 952 27 277 770 226 4 331 442 3 419 548 4 189 636 197 119 209 136 37 099 863 35 995 968 28 930 4 540 2013 Lønnskostnader 31 Sum 39738711 4792346 Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse 29 521 831 4 652 617 4 226 946 197 119 38 598 514 746 246336 3 459 Sysselsatte årsverk i regnskapsåret har vært Ytelser til ledende personer 240282 Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre personalkostander 2012 Generalsekretær 2012 2013 1 068 044 920 102 21 8 335 28 134 62 971 80 371 63,5 Styret 2013 00 00 00 20',t2 Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til generalsekretær, styrets leder eller andre naerstående parter. Kostnadsført godtgjørelse til revisor Lovpålagt revis.ion Rådgiving/Bistand regnskap med mer Andre attestasjonstienester Annen Bistand Revision NJFF's Fond Sum Konsern NJFF 80 400 2012 181 120 53 000 5"t 800 75 600 73 200 88 723 46 860 -4 123 -3 120 393 600 349 860 2013 1 2013 288 000 68 000 75 600 147 329 -4 123 574 806 2012 215 820 51 800 155 855 46 860 -3 120 467 215 til regnskapet for 2013 Noter Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 15 Spesifikasjon av finansinntekter & -kostnader Konsern NJFF 2013 489 152 813 32 845 641 2012 2013 Finansinntekter 814 856 128 Sum finansinntekter 846771 864 748 Konsern NJFF 309 817 158 47 590 Renteinntekter Tilskudd/Utbytte NJFF's fond Andre finansinntekter 2013 309 619 152 808 538 47 590 32 2012 2012 072 072 097 314 314 097 20't3 Finanskostnader Andre finanskostnader Sum finanskostnader 317 317 2012 212 212 316 378 316 378 Note 16 Spesifikasjon av kostnader Konsern NJFF 2013 2012 Driftskostnader 201 3 825 922 672 933 Vedlikehold eiendom 825 922 378 200 456 480 Utstyr 378 200 2 220 320 4 624 701 3 437 079 1 824 157 214 656 243 347 12 072 746 503 2 395 364 1 895 835 3 778 803 1 577 102 1 95 641 Honorarer Vedlikehold utstyr Kontorkostnader Administrasjon Styret 672 933 456 480 2 395 364 1 895 835 3 778 803 1 577 102 2 220 320 4 624 701 3 437 079 1 824 157 214 656 1 95 641 Representantskapet Landsmøter 243 347 500 1 75 12 072 868 771 Utvalgene 746 503 Kurser 687 779 lnternasjonalt 88 671 3 859 734 429 113 240 393 92 974 4 203 730 Markedsføring 3 859 734 429 113 240 393 92 974 4 203 730 1 098 721 1 163 769 1 163 769 720 266 1 378 912 -1 990 247 48 320 18 628 334 Forsikring/kontingenter etc. Pr. og informasjon Andre kostnader (1 ) Kostn.red/andre inntekter (Ref. moms) (2) Tap på fordrinqer Sum Driftskostnader 1 098721 708 253 500 1 75 868 771 687 779 88 671 947 747 -3 370 534 619 448 19 166 776 000 5 000 142747 800 2012 800 000 381 115 20 000 177 797 (1) Spesifikasjon andre kostnader 747 -3 370 534 -280 552 18 091 331 720 266 2 487 671 -1 990 247 48 320 19 737 093 1 378912 2013 2012 Gave overskudd Jegerprøvebok gitt JFS AS Kronerulling gitt i gave til JFS AS Oppstartstilkudd Div. premier og gaver Netto kjøp i konsernet Andre driftskostnader JFS AS 947 772302 Konsern NJFF 2013 708 253 Sum Andre kostnader 5 000 142747 20 000 177 797 -2 147 721 2772276 772302 2289 874 2487 671 til regnskapet for 2013 Noter Norges Jeger- og Fiskerforbund Konsern NJFF 370 677 -5 876 159 3 000 3 370 534 2013 (2) Momsrefusjon 2012 2013 370 677 159 3 000 3 370 534 6 347 063 -781 504 Mottatt NJFF sentralt 10 600 Utbetalt til fylkene -3 555 056 -20 256 Utbetalt til foreningene -1 356 -5 876 10 600 -l 356 Korreksioner Netto kostnadsreduksjon i NJFF 1 990 247 2012 6 347 063 -78"t 504 -3 555 056 -20 256 1 990 247 Note 17 Offentlige tilskudd & Prosjekt midler Konsernet NJFF 2013 2013 Offentlige tilskudd og prosjektmidler 2012 204 5 678 534 434 5 793 903 850 000 I 000 000 1 400 000 1 100 000 1 800 350 1 807 871 8 009 004 7 139 496 50 000 140 000 -21 1 869 -458 41 3 26239 123 22201 391 2012 5 838 Frifond (LNU) 5 838 204 5 678 534 I DN I 5 793 903 503 503 434 850 1 400 1 800 8 009 FRIFO, midler fra DN FRIFO, midler fra kulturdep. BUFDIR Tilskudd Miliødepartementet SNO Periodiserinq 1 000 000 000 1 100 000 350 1 807 871 004 7 139 496 50 000 140 000 -21 1 869 -458 413 26239 123 22201 391 Konsernet NJFF 2013 Periodiserte midler 2012 2013 217 000 1 426 014 Midler overført neste år 3 116 1 930 000 5 027 217 3 356 014 Bevilget ikke mottatte midler Sum periodiserte midler 1 911 000 Prosjektmidler overført neste år 217 000 5 027 217 2013 2012 DN - lnnlandsfiske 50 000 DN - Skolering vanndirektivet Webjakt (DN) DN - Faktark fisketiltak rennende vann DN - Veiledningshefte storvilt DN - Jaktskyting instruktører DN - Jakt på pelsvilt 22 572 181 811 DN - Bærekraftig forvaltning av hønsefugl 140 000 't40 000 73 227 350 000 DN - Jaktskytterskole for ungdom BU-overføring fra 2010 DN - Bedre jakt på hjortevilt DN - Ettersøkshund DN - Oppfølging av rovviltforliket LMD - Nasjonal Landsleir Frifo , DN - Sportsfiskets Ar Frifo,kulturdep., Fiskeklubben Sum overførte prosjektmidler 50 000 52 866 80 000 91 605 zoz itz 565 000 16 667 165 626 322 616 238 173 90 000 200 000 202720 1 511 217 2013 Bevilgede, ikke mottatte midler 1 426 014 2012 300 000 Extrastiftelsen - DN- Oppfølging rovviltforliket 1 255 000 1 050 000 Frifo, midler fra DN FRIEO, midler fra kulturdep. 1 650 DN - Gaupetaksering DN - Ph-status Sum bevilgede ikke mottatte 97 134 000 _ 250 000 425 000 116 000 midler 3 116 000 1 930 000 2012 1 911 1 426 014 3 1 16 1 930 000 3 356 014 til regnskapet for 201 3 Norges Jeger- og Fiskerforbund - konsern STYRETS ÅNSBPRETNING FOR 2014 Virksomhetens art Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nøytral, landsomfattende organisasjon som samler jakt- og fiskeinteresserte i foreninger og fylkeslag for å fremme organisasjonens formål. Organisasjonen har sitt hovedkontor på Hvalstad i Asker. Forbundet åpnet i 2012 Jakt- og Fiskesenteret AS i Flå i Hallingdal med hovedformål å drive opplæringsaktiviteter. Senteret er etablert som eget aksjeselskap og eies 64,7 o/o av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Øvrige aksjer eies av andre organisasjonsledd tilknyttet forbundet. Jakt- og Fiskesenteret har i 2014 hatt sitt andre fulle driftsår. NJFF/konsernet har ikke forsknings- og utviklingsaktiviteter. Fortsatt drift NJFF.. Etter styrets oppfatning har forbundet en solid økonomi og det utføres et etterspurt arbeid med å ivareta norske jegeres og fiskeres interesser. Grururlaget for fortsatt drift er således til stede, og regnskapet for 2014 er satt opp under denne forutsetning. Konsern: Konsernets økonomiske situasjon anses som god med en solid eier, og fortsatt drift legges ved årsoppgjøret. til grunn Arbeidsmiliø og personale NJFF: Sykefraværet var på I ,77 oÅ, en nedgang på 1 ,0 1 oÅ fra 2013 . NJFF er IA- bedrift (Inkluderende Arbeidsliv) og følger opp og tilrettelegger for sykemeldte i henhold til IA-regelverket. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året. Det sosiale og fysiske arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det arbeides løpende med tiltak for forbedringer. Forbundets arbeidsmiljøutvalg (AMU) har regelmessig avholdt mØter. Det har ikke vært spesielt vanskelige saker til behandling. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vær1 konstruktil4, og bidratt positirt til driften. Forbundet søker å legge forholdene til rette for arbeidstakere av begge kjønn og med ulik kulturell bakgrunn. Ved årets utgang var kvinneandelen blant ansatte (sentralt og lokalt) 34 Yo, og blant tillitsvalgte i Forbundsstyret 30 Yo. Konsern: Det er ved Jakt- og Fiskesenteret ansatt fem personer. Det søkes å legge forholdene til rette for arbeidstakere av begge kjønn og med ulik kulturell bakgrunn. Ved årets utgang var kvinneandelen blant ansatte 20 %. Andelen kvinner i styret var 20 oÅ. Ytre miliø NJFF: Forbundets løpende drift og ulike typer aktiviteter medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det y.tre miljø. Konsern: Ovennevnte gjelder konsernet for øvrig. Samfunnsansvar NJFF.. Forbundets formål innebærer å ivareta naturen for å sikre levedyktige og høstingsverdige bestander av vilt og fisk. Et hovedmål er å sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt og fiske gjennom faglig og politisk virksomhet. Konsern: Ovennevnte gjelder konsernet for øwig. Framtidie utviklins NJFF.. 12014 var det en nedgang i medlemsutvikling med 2881 medlemskap. Antall betalte medlemskap pr. 31.12.14 var 113.867. Styret mener at forbundet har vekstpotensial og det fokuseres på å øke medlemsinngangen. NJFFs IT-løsninger fungerer godt, med høy grad av oppetid. Forbundet drifter selv E-postdener, internettjenester og medlemssystem i tillegg til de regulære kontorverktøyene. Systemene er basert på etablerte standarder, og totalt sett lurderes nåværende IT-verktøy som solid og funksjonelt i dagens driftssituasjon. NJFFs nettportal hadde ved inngangen av året 321 lokallag med egne nettsider tilknyttet portalen. Ny nettportal ble etablert i desember 2014 og det er tilrettelagt for samtlige foreninger på ny portalløsning. Overgang til ny nettportal vil skje gradvis. Konsern: NJFF har i2014 som foregående år lagt vekt på å bygge opp en stabil og sunn drift i datterselskapet, Jakt- og Fiskesenteret AS. Det har vist seg å ta lenger tid å bygge opp og komme i stabil drift enn forutsatt. Resultatoppnåelse I{JFF: Organisasjonens aktivitetr20l4 har irinebåret engasjement og gjennomslag innen flere viktige fagsaker. Etter styrets mening har det vært arbeidet aktivt med alle temaene i arbeidsprogrammet og resultatmålene er i stor grad nådd. Konsern: Datterselskap har vært i full drift hele året. Resultat. kontantstrøm" investeringer. finansieringer og likviditet NJFF.. Omsetningen i forbundet gikk fra kr. 84,8 mill. i 2013 til kr. 89,6 mill. i 2014. En endring på kr. 4,8 mill. Årsresultatet ble et overskudd på kr. 3,4 mill. mot et overskudd på kr. 1 mill. i 2013. Endring i pensjonsforpliktelser er inntektsfør1 med kr. 860.000,-. W{ De samlede investeringenei2014 varpå Vr.711.359. Netto avskrivningervarpåkr. 543.808. Forbundets likviditetsbeholdning pr.3I.12.74 var kr. 43.234.446, og evnen til egenfinansiering av investeringer er god. Likviditetsbeholdning består i hovedsak av medlemskontingenter som innbetales rundt årsskiftet. Forbundet har ingen langsiktig gleld. Sum kortsiktig gjeld utgjorde pr. 31 .12.14kr.49,2 mill. Dette er en oppgang ift foregående år på kr.4,2 mill. Kortsiktig gjeld består hovedsakelig av forskuddsinnbetalt medlemskontingent gjeldende hr 2074 . Dette gir en egenkapitaldekning på 32 %o pr . 31.12.14, en økning på3 % fra forrige år. Konsern: Den totale omsetningen i konsernet var på kr. 92,3 mill. Årsresultatet ble et overskudd påL:.2,2 mrll. Det foreligger ingen ytterligere pensjonsforpliktelser i konsernet enn de som er omtalt i NJFF. De samlede investeringene i 2014 var på kr. 7 43 .611 . Netto avskrivninger var på k. 761 .05 8. Konsernets likviditetsbeholdning pr. 31.12.14. var kr. 43.856.658, og evnen til egenfinansiering av investeringer er god. Konsernet har ingen langsiktig gjeld. Sum kortsiktig gleld utgjorde pr. 31.1.2.14 kr. 50,0 mill. Dette gir en egenkapitaldekning på 3 1 Yo pr . 3\ .12.14. Finansiell risiko Markedsrisiko Forbundet er ikke eksponert for endringer i valutakurser eller endringer i rentenivået. Heller ikke konsernet er eksponert for endringer i valutakurser eller rentenivået. Krediurisiko Risiko for at mptparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses relativt lavda det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Konsernets utestående fordringer er ubetydelige. Likviditetsrisiko Forbundets likviditet r,urderes som god, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisiko. Konsernets totale likviditetssituasj on airses som tilfredsstillende. Årsresultat og disponeringer NJFF.. Årsresultat for Norges Jeger- og Fiskerforbund, et overskudd på kr. 3.358.531,- foreslås før1 mot annen egenkapital. For øvrig vises til regnskap med noter. Konsern: Årsresultat for konsernet er et overskudd på kr.2.239.888 og forslås ført mot annen egenkapital. For øvrig vises til regnskap med noter. ,r2fr Hvalstad 31.12.2014 t7.03.20t5 fu".fu^fa 1. nestleder laksen tu Lise Dalen 2. nestleder erSi-*" S*^.1^-, gryYjdr Berge F{tuCI.I-; Æmli Ma'ia T. (r,/f l/ ,/ // Lx,V\ Monasdatter Espen Søilen Generalsekretær Norges Jeger- og Fiskerforbund - Konsern Resultatregnskap 2014 Konsern NJFF NJFF Regnskap 2014 Regnskap 4 410 145 3 767 720 6 158 648 44 856 529 26 369767 3 995 070 89 557 879 Note 201 3 lnntekter 3 979 797 Salgsinntekter 3 296 292 Provisjoner / Samarbeidspartnere 7 104922 Annonseinntekter / løssalg mv. 43 429 790 Forbu ndskonti nge nt 26 239 123 Offentlige tilskudd 711 223 Andre inntekter 84761 147 Sum inntekter 13 17 13 Regnskap 20,t4 Konsern Regnskap 2013 6 862 006 3 767 720 6 158 648 s 493 102 44 856 529 43 429 790 26 239 123 26 369 767 4 290 689 92 305 359 3 296 292 7 104922 1 012286 86 575 515 Kostnader 11 709 438 39 595 715 '15 785 303 10 136 299 543 808 5 554 809 3 096 051 88 421 423 3 136 456 116 9'l 1 603 814 498 650 222 075 3 358 531 11 726 710 Vare- & Produksjonskostnader 37 099 863 Lønns- & Personalkostnader 19 166 776 Andre driftskostnader 6 934 536 Prosjektkostnader 395 691 Avskrivinger 5493919 14,16 15 557 359 1,2 LNU 84 286 770 Sum kostnader 377 Driftsresultat 489 Renteinntekter 309 072 Andre flnanskostander 536 569 Resultat av finansinnt. og - utgifter 1 010 1 010 051 670 2 021 689 2 239 10 -394 13 036 39 738 18 091 6 934 602 711 331 536 720 596 5 493 919 3 469 275 87 484970 -909 455 't99 32 152 814 619 317 212 529 559 888 -379 896 - 12 946 Arsresultat (+overskuddlunderskudd) Minoritetens andel av resultat i datterselskap Maioritetens andel av resultatet 299 058 809 90 283 2 239 946 Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnaderordinærtresultat 10 136 761 5 554 3 096 116 91't 605 142 503 854 32 152 Andre finansinntekter 81 3 3 358 531 42 269 760 3 469 275 Refusion orq. 474 12 908 334 5 14,11 888 634 326 -1 014222 881 -l 017 958 2 634 769 3 736 Norges Jeger- og Fiskerforbund Noter til regnskapet for 20'l.4 Regnskapsprinsipper Arsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Bruk av estimater Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurdering er, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene. Aksjer i datterselskap og tilknyttet selskap Datterselskaper er selskaper der morselskapet har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen. lnvesteringer med 20-50 ok eie av stemmeberettiget kapital og betydelig innflytelse, defineres som tilknyttede selskaper. Følgende selskaper inngår i konsernet 31 .12.: Eierandel Mor- og datterselskaper Norges Jeger- og Fiskerforbund Jakt og Fiskesenteret AS 64,7 o/o Regnskapsprinsipper for aksier i datterselskaper og tilknyttede selskaper Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i selskapsregnskapet, Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når utbyttet er vedtatt. Kon so I i d eri n g sp ri n s i p p er Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontrollen er overført til konsernet (oppkjøpstidspunktet). I konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med datterselskapets eiendeler og gjeld. Konsernregnskapet lrtarbeides som om konsernet var 6n økonomisk enhet. Transaksjoner, urealisert fortjeneste og mellomværende mellom selskapene i konsernet elimineres. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Goodwill behandles som en residual og balanseføres med den andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid. Salgsinntekter . lnntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og andre avslag. Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden og det ikke er uoppfylte forpliktelser som kan påvirke kundens aksept av leveringen. Levering er ikke foretatt før produktene er sendt til avtalt sted og risiko for tap og ukurans er overført til kunden. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Norges Jeger- og Fiskerforbund Noter til regnskapet for 2014 Klassifisering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet klassiflseres som omløpsmidler. Fordringer for øvrig klasslfiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales innen ett år. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddelog kortsiktig gjeld. Anskaffelseskost Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen for eiendelen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og eventuelle andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet. For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres. lmmaterielle eiendeler Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineaert over økonomisk levetid. Varige driftsmidler Tomter avskrives ikke. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over driftsmidlenes forventede utnyttbare levetid. Ved endring i avskrivningsplan fordeles virkningen over gjenværende avskrivningstid ("knekkpunktmetoden"). Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes iforhold til driftsmidlets stand på anskaffelsestidspunktet. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. Andre langsikti ge aksjei nvesteri nger Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i andre aks.ier mv. Utdelinger regnskapsføres i utgangspunktet som finansinntekt, når utdelingen er vedtatt. Hvis utdelingene vesentlig overstiger anel av opptjent egenkapital etter kjøpet, føres det overskytende til reduksjon av kostprisen. Nedskrivning av anleggsmidler Ved indikasjon om at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Norges Jeger- og Fiskerforbund Noter til regnskapet lor 2014 Varelager Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost (etter FIFO-prinsippet) og virkelig verdi. For råvarer brukes gjenanskaffelseskost som tilnærming til virkelig verdi. For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utglfter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønn, og andre direkte og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Virkelig verdi er estimert salgspris fratrukket nødvendige utgifter til ferdigstillelse og salg. Bare variable utgifter anses nødvendige for å selge ferdige varer, mens også faste tilvirkningskostnader inkluderes som nødvendige for varer som ikke er ferdig tilvirket. Fordringer Kundefordringer føres opp i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering, og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer. lnvesteringer i markedsbaserte aksjer For kortsiktige investeringer i markedsbasede aksjer brukes markedsverdiprinsippet. Verdien i balansen tilsvarer markedsverdien av investeringene pr.31 .12. Mottatt utbytte, og realiserte og urealiserte gevinster/tap, resultatføres som fi nansposter. Utenlandsk valuta Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. Kursgevinster og kurstap knyttet til varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta føres som salgsinntekter og varekostnad. Norges Jeger- og Fiskerforbund Noter til regnskapet lor 20'l.4 Gjeld Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp. Pensjoner Selskapet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskap, med unntak av AFP-ordningen. Selskapet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. lnnskuddsplaner Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen ytterligere betalingsforpliktelse etter at innskuddene er betalt. lnnskuddene regnskapsføres som lønnskostnad. Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger. Ytelsesplaner En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av flere faktorer, som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedagen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene (innbetalte beløp til forsikringsselskap), justert for ikke resultatførte estimatawik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatawik som skyldes ny informasjon eller endringer ide aktuarmessige forutsetningene, iden grad de overstiger 10% av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen. Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres som reduksjon av balanseført beløp på investering i datterselskap, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt, og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt). Utsatt skatt både i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet regnskapsføres til nominelt beløp. Kontantstrømoppstill in g Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer, som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Noter til regnskapet tor 2014 Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 1 lmmaterielle eiendeler og goodwill Web NJFF Anskaffelseskost 01 .01 . Tilgang Avqanq Anskaffelseskost 31 . 1 2 Akkumulede avskrivninger 31 Balanseførtverdi 12. butikk 72395 0 000 4 169 872 4242267 153 586 153 v2395 4756025 4828 420 099 54296 4 208 458 547 567 4 225 557 601 862 181 206 181 18 31.12. 0 Arets avskrivninqer Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan Programvare 586 206 4år 4år Lineær Lineær Forbundet har i regnskapsåret ikke drevet med forsknings- og utviklingsprosjekter: Totalt er det kostnadsført NOK 0,- i forskning og utvikling i regnskapsåret. Web Konsernet Anskaffelseskost 01 .01 . Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31 . 1 2 Akkumulerte avskrivninger 31.12. .12. Balanseføftverdi31.12, butikk Programvare Sum 395 4 169 872 586 153 0 000 72395 4756025 4 208 458 18 099 c+, 567 296 547 co, 5r+zuo 54 4 242 267 586 153 181 206 181 72 4828 420 4 226 557 our 862 601 oo. 0 Arets avskrivninqer Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan 0 206 4år 4år Lineær Lineaer Konsernet har i regnskapsåret ikke drevet med forsknings- og utviklingsprosjekter: Totalt er det kostnadsført NOK 0,- i forskning og utvikling i regnskapsåret Noter til regnskapet lor 2014 Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 2 Varige driftsmidler Bygninger og tomter Maskiner Driftsløsøre 1 002 500 1 929 685 362292 Tilgang 0 125 208 Avqanq 0 0 1 002 500 NJFF Anskaffelseskost 01 .01 1 . 0 00 Sum 13 294 477 125208 Anskaffelseskost 31 .1 2. Akkumulerte avskrivninqer 31 . 1 2. 1 2 054 893 362292 0 1 725 075 Balanseført verdi 31.12. 11 002 500 329 818 312418 2037 493 49 874 11 382 191 304 130 Arets avskrivninqer 3-4 åt Avskrives Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan Lineær ikke 33 497 13 419 685 337 627 5år Lineær Endring i avskrivningsplan Selskapet har i løpet av året vurdert om gjenværende levetid på selskapets varige driftsmidler og immaterielle eiendeler samsvarer med gjenværende avskrivningstid. Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Arlig leie Leieperiode Driftsmiddel 164 070 1-3 år Maskiner n Bygninger Maskiner Bygninger og tomter transportm. Konsern Anskaffelseskost 01 .01 . . 1 2. 31 .12 Balanseført verdi 31. 1 987 404 1 523 344 15 622 922 0 125 208 32 250 157 458 0 0 0 0 12 112 174 240 673 2 112 612 1 555 594 15 780 380 1 762 794 919 720 11 871 500 349 8't 8 JFS 10 år Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan Sum 12 112 174 Tilgang Anskaffelseskost 31 Akkumulerte avskriv Driftsløsøre Lineær 3-4 år Lineær 635 874 2 923 187 12857 191 5år Lineær Endring i avskrivningsplan Selskapene i konsernet har i løpet av året vurdert om gjenværende levetid på selskapets varige driftsmidler og immaterielle eiendeler samsvarer med gjenværende avskrivningstid. Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Driftsmiddel - Leieperiode Årlig leie Maskiner, treningsarealer mv 1-3 år 208 515 Bygninger 49 år 529 838 Noter til regnskapet lor 2014 Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 3 Datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrolleft virksomhet NJFF ForretningsDatterselskap kontor AS Balanseført verdi 31.12' Flå Jakt og Fiskesenteret EierJ Egenkapital stemme- siste år (100 %) andel 64,7 % -221 01 2 Resultat siste år Balanseført (100 %) verdi 643 -1 1 I I 3 525 000 3 525 ooo Note 4 Andre langsiktige aksjer og andeler Balanseført verdi Eierandel NJFF 20% lnatur AS Balanseført verdi 50 000 50 000 31 .12. Det er ingen kjent markedsverdi for investeringene. Eierandel Konsern Balanseført verdi 20% lnatur AS Balanseført verdi 31 50 000 s0 000 .12. Note 5 Varer Konsernet NJFF 20'l'4 2013 2014 2013 " 776 776 2 620 292 2620 292 7 274 848 151 4 031 697 5 301 922 3243 3087 647 2857 152 28s7 152 2 399 s37 lnnkiøpte ferdigvarer 2 991 2 399 337 Sum 2991 4 822987 3788617 Varesalg 1 933 259 1 777 755 Vareforbruk 2889728 2010862 Bruttoforjeneste 60 o/o 53 o/o Bruttofortjeneste i % 55% 2214275 42% Noter til regnskapet lor 2014 Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 6 Fordringer og gjeld Konsernet NJFF Kundefordringer 2014 2218 174 000 2013 2292838 -100 21',t8 174 -100 000 2 192 838 2014 2013 0 Kundefordringer til pålydende Avsetninq til tap på kundefordringer Kundefordringer i balansen 2014 2013 2436243 2 259 838 -130 2 306 -130 000 2 129 838 000 243 2014 2013 0 0 0 U 0 U Gield sikret ved pant Balanseført verdi av pantsatte eiendeler 0 0 U 0 0 Varige driftsmidler Varer Kundefordrinqer Sum 0 Eiendelene er i tillegg stillet som sikkerhet for 000 00 2 000 000 2 000 Note 7 2 000 000 Ubenyttet kassekreditt 2 000 000 And re konsernselskapers gjeld 2 000 000 U 2 000 Sum 2 000 000 000 2 000 000 Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. NJFF Andre fordringer Kundefordringer " 2014 2013 Foretak i samme konsern m.v. Avsetninq til tap på krav Sum 2014 2013 0 0 0 0 Mellomværende er i 2013 omklassifisert til langsiktig lån Konsern Øvrig langsiktig gjeld 2014 Foretak i samme konsern Avsetnino til tao oå krav Sum 000 000 1 100 000 2 000 -900 2013 659 181 -900 000 759 181 Leverandørgjeld 2014 2013 1 0 0 0 0 Noter til regnskapet for 201 4 Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 8 lnvesteringer i markedsbaserte verdipapirer Periodens verdi- Balanseført endring Anskaff. kost NJFF FO Enerov Access lS Balanseført verdi 304 549 -199 853 -83 302 340 292 380 594 720 Norsk Realkapital AS 31 .12. Anskaff. kost Konsern FO Enerqv Access lS 302 340 292 380 Balanseført verdi 594720 Norsk Realkapital AS 3't .12. verdi 184 959 169 852 -1 16 354 811 Periodens verdiendring Balanseført verdi -83 304 184 959 -116 549 -199 853 169 852 354 811 Note 9 Bundne bankinnskudd, trekkrettigheter Konsern NJFF 2014 2013 1 671 627 1 862617 2014 Bundne bankinnskudd Skattetrekksmid ler 2013 1 947 970 1 2 000 000 2 000 000 758 295 Trekkrettig heter 2 000 000 2 000 000 Ubenyttet kassekred itt Note 10 Egenkapit4l Årets endring i egenkapital Konsern NJFF Egenkapital 01.0'l . Korreksjoner mot egenkapitalen (1) (2) Arets resultat Eoenkaoital 31.12. 2013 2014 19 261 102 19 439 261 I 8 201 593 22 479 1 233 928 0 1 233928 3 736 2634769 3 358 531 1 010 946 24864 508 21 505977 22 096 513 19 439 261 2014 21 505 977 2013 Minoritetsandel resultat Jakt- og Fiskesenteret AS Effekt av emisjon på minoritetsinteressen Minoritetsandel egnekapital Jakt- og Fiskesenteret AS ('l ) Korreksjon 2013 i fradrag inngående merverdiavgift knyttet til Jakt & Fiske (2) Effekt av redusert eierandel i datterselskapet JFS AS. -394 31 881 -1 017 958 6 864 -78 017 -35 624 Noter til regnskapet for 201 4 Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 11 Pensjoner Forbundet og konsernet har pensjonsordninger som omfatter i alt 77 personer i forbundet, hvorav 12 er pensjonister og 82 personer i konsernet. 82 ansatte er med i en kollektiv pensjonsordning etter Lov om foretakspensjon. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser, som i hovedsak bestemmes av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene knyttet til den kollektive ordningen er dekket gjennom et forsikringsselskap. For øvrige ansafte er det etablert innskuddspensjonsordninger som tilfredsstiller kravene i Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets og konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon, Konsern NJFF Netto pensjonskostnad 402 094 -945 425 -568 586 2014 2013 20'14 363 589 -719 448 -753 099 402 094 -945 425 -568 586 2013 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 3 066 2 414 3 066 2 414 363 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Resultatførte planavvik/estimatendringet 1 676 1 41 3 1 676 1 41 3 589 505 931 647 890 Administrasjonskostnader Arbeidsgiveravgift Netto pensionskostnad 4 382 Netto pensjonsforpliktelse i NJFF & Konsern 306 12 51 917 31.12. Beregnet brutto pensjonsforpliktelse 51 917 51 917 908 908 40 042 40 042 -3 871 949 '3 871 949 -3 011 kon om i ske forutsetn i n g er Diskonteringsrente Forventet I ø i n Konsern NJFF 681 681 40 04? 681 40 042 681 800 36 478 800 31 338 500 31 338 500 971 21 487 971 12942872 12942872 0000 2 176 914 2 176 914 1 227 290 1 227 290 pensjonsforpliktelse(midler) nnsreg u leri n g/pensjon søkn 890 306 NJFF & Konsern 2013 Konsern 908 908 647 4 382 522 136 443 605 3 321 146 21 487 Arheidso iveravoift Ø 51 917 931 505 36 478 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31. 1 2. lkke resultatført virkning av estimatavvik/ Planendringer Netto 443 605 3 321 146 NJFF & Konsern 2014 NJFF Opptjente pensjonsforpliktelser 31 522136 -719 448 -753 099 g 401 -3 01 1 401 2014 2013 2,30% 4,00 % 2,75 o/o 3,75 % Forventet avkastning på pensjonsmidler Forventet årlig registrering av pensjoner under utbetaling 3,20% 4,40 % 0,00 % 0,60 % Forventet årlig G-regulering 2,50% 3,50 % De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring (tabell K 2013) når det gjelder demografiske faktorer. Noter til regnskapet tor 20'14 Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 12 Skatt Beregning av utsatt skatUutsatt skattefordel NJFF sin virksomhet er ikke skattepliktig. Jakt og Fiskesenteret AS sin virksomhet er skattepliktig NJFF-konsernet er ikke eget skattesubjekt. Konsern NJFF 2014 2013 2014 2013 870 -286629 -286629 Midlertidige forskjeller -303 0 0 Variqe driftsmidler 0 0 Netto midlertidige forskjeller 0 0 Underskudd til fremføring 0 0 Grunnlaq for utsatt skatt 0 0 27 0 0 lkke balanseført uts. skattefordel Yo utsafr. skatl. (28o/o i 2012) -303 -5 365 -5 669 -1 530 1 530 870 848 718 -4 553 371 824 824 -1 229 410 1 229 410 -4266742 Utsatt skatt i balansen Det er foretatt utligning av positive og negative midlertidige forskjeller i den utstrekning det følger av foreløpig NRS om skatt. Utsatt skattefordel vedrørende Jakt- og Fiskesenteret AS er balanseført. Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt Konsern NJFF 2014 2014 2013 888 232 -1 116 344 17 241 -s79 896 -1 908 022 103 -2 157 772 20',|3 Grunnlag for betalbar skatt 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Resultat før skattekostnad Grunnlag for skattekostnad på årets resultat Endring imidlertidige forskjeller +l+ MottatUavqitt konsernbidraq Grunnlag betalbar skatt -l 099 -2287 918 130 145 Konsern NJFF 2014 2 239 -3 356 Permanente forskieller 2014 2013 2013 Fordeling av skattekostnaden o 0 Beialbar skalt2T o/a For mve, for lite avsatt 0 0 U 0 0 0 0 0 0% 0 0 U Sum betalbar skatt Endrinq i utsatt skatt 0 0 Skattekostnad 0% n 0 ifior 48 977 48 977 Skattekostnad i prosent av resultat før skatt Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt i skattekostnaden Skattevirkning i balansen 0% -13 o/o 0 0 O O Noter til regnskapet for 2014 Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 1 3 Spesifikasjon driftsinntekter Konsern NJFF 2014 2013 5 930 247 228 401 6 158 648 6716 022 388 900 7 922 2013 2014 520 203750 3 654 1 ',to4 Annonseinntekter/løssalg mv. An n onse in n n Sum Diverse tilskudd/ overføringer Fakturerte kostnader JFS AS 0 129 800 0 0 3 995 070 711 223 6 716 022 388 900 7 104922 2014 Andre driftsinntekter 300 000 0 247 401 6 158 648 228 eme nt 281 423 36 800 2013 5 930 ntekter Lø ssa lq/a bo 2014 2013 343 00 0 344346 281 423 3 946 Tilskudd JFS AS Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum 4 290 689 43259 687 604 1 012286 Alle omsetning stammer fra virksomhet lokalisert i Østlandsregionen. Note 14 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. Konsern NJFF 2014 2013 30 661 740 28 930 952 4771 762 4 540 226 Arbeidsg iveravgift 3 999 269 3 4'19 548 Pe 162 944 20s 136 39 595 716 37 099 863 58 58 2014 Lønnskostnader 270 442 4 053 682 200 366 32 988 Lønninger n 2013 31 240 282 5027 sjon skostn ade r Andre personalkostander Sum 4792346 3 459 746 246336 42269760 39738711 Sysselsatte årsverk i regnskapsåret har vært 63,0 63,5 Generalsekre Ytelser til ledende personer Styret tær 2014 Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse 39 383 2013 920 102 28 134 138 302 80 371 1 053 374 2013 00 00 00 Det er ikke gitt lånlsikkerhetsstillelse til generalsekretær, styrets leder eller andre nærstående pader. 2012 Noter til regnskapet for 2014 Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 14 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.forts Kostnadsført godtgjørelse til revisor Konsern NJFF 2014 257 035 67 875 87 375 Lovpålagt revisjon Rådgiving/Bistand regnskap med mer And re attestasjonstjenester Annen Bistand Revision NJFF's Fond 2013 180 400 53 000 75 600 88 723 -4 408 Sum 125 160 -4 123 393 600 2014 341 354 107 792 87 375 58 606 -4 125 591 002 2013 288 000 68 000 75 600 147 329 -4 123 574 806 Note 15 Spesifikasjon av finansinntekter & -kostnader Konsern NJFF 2014 603 814 45 614 81 3 2013 Finansinntekter 489 Renteinntekter Tilskudd/Utbytte NJFF's fond Andre finansinntekter Sum finansinntekter 32 152 71 297 720 725 NJFF 2014 845 641 2014 605 45 142 614 20',13 814 619 32 152 71 297 722053 846771 Konsern 2013 199 853 298 797 309 072 498 650 309 072 2014 Finanskostnader Urealisert tap verdipapirer Andre finanskostnader Sum finanskostnader 2013 199 853 304 503 001 854 317 212 317 212 Noter til regnskapet tor 2014 Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 16 Spesifikasjon av kostnader Konsern NJFF 2014 2013 795 825 922 170 378 200 2 107 383 2 220 320 2 174 042 4 624 701 3 140 865 3 437 079 2 899 488 1 824 157 214656 177 441 243347 233 239 12072 10777 585779 746 503 8 400 687 779 88 671 45 551 4034 145 3 859 734 1 071 072 1 098721 708253 571 412 947 747 879 335 -3 597 590 -3 370 534 619 448 5 000 15 785 303 19 166 776 Kontorkostnader 791 795 537 170 2 107 383 2 174 042 3 140 865 Administrasjon 2 899 488 791 Vedlikehold eiendom 537 Utstyr 1 1 2014 Driftskostnader Honorarer Vedlikehold utstyr 2013 825 922 378 200 2 220 320 4 624 701 3 437 079 1 824 157 177 441 233 239 Styret Representantskapet Landsmøter Utvalgene Kurser 214 656 243 347 10 777 12 072 585 779 746 503 8 400 687 779 lnternasjonalt 45 551 88 671 Markedsføring 4 034 145 3 859 734 Forsikring/kontingenter etc. Pr. og informasjon Andre kostnader ( l) 1 071 072 1 098721 Kostn.red/andre inntekter (Ref. moms) (2) Tap på fordrinqer Sum Driftskostnader 708 253 772 302 651 391 -3 370 534 -3 597 590 -280 552 115000 'ts 557 359 18 091 331 571 412 Konsern NJFF 2013 2014 800 000 800 000 5 000 5 000 98 999 142 747 2013 Gave overskudd Jegerprøvebok gitt JFS AS Kronerulling gitt i gave til JFS AS 5 Oppstartstilkudd Div. premier og gaver -24 664 Diverse andre kostnader 879 335 Netto kjøp i konsernet Andre driftskostnader JFS AS Sum Andre kostnader 947 747 2014 (1) Spesifikasjon andre kostnader 98 000 999 396 788 651 391 5 000 142747 -1 750 -2 147 721 2297 2772276 772302 Konsern NJFF 2014 2013 2014 (2) Momsrefusjon 179 056 -6 585 534 3 597 589 20't3 Mottatt NJFF sentralt 11 734 10 600 370 551 056 -1 356 677 Utbetalt til fylkene -l -6 585 534 -5 876 159 Utbetalt til foren ingene -1 356677 -5 876 1 59 3 597 589 3 370 534 11 734 179 -l 1 0 600 370 3 000 Korreksjoner Netto kostnadsreduksjon i NJFF 551 3000 3 370 534 Noter til regnskapet tor 2014 Norges Jeger- og Fiskerforbund Note 17 Offentlige tilskudd & Prosjekt midler Konsernet NJFF 5 479 204 5 B3B 204 5 966 029 I 2 200 000 850 1 400 1 800 8 009 650 000 1 804 934 1 I 069 600 110000 40 000 2014 Offentlige tilskudd og prosjektmidler 2013 20'14 5 479 204 5 966 029 2 200 000 1 650 000 1 804 934 I 069 600 110000 Frifond (LNU) Miljødirektoratet (DN) NF, midler fra Miljødirektoratet (DN) NF, midler fra kulturdep. 503 434 000 000 350 BUFDIR 004 Tilskudd Klima -og Miljødepartementet sNo 50 000 2013 5 838 204 8 503 434 850 000 1 400 000 1 800 350 I 009 004 50 000 40 000 Landbruks- og Matdepartementet Sparebankstiftelsen 767 -211 869 Periodisering -21'1 869 26 369 50 000 Hedmark fylkeskommune 50 000 26 369 26 239 123 26 239 123 Konsernet NJFF 3 940 1 911 217 2 316 3 1 16 000 2014 Periodiserte midler 2013 2014 193 000 6 256 193 767 3 940 Midler overført neste år Bevilget ikke mottatte midler Sum periodiserte midler 5027 217 2 316 6 256 2013 2014 Prosjektmidler overført neste år 50 000 50 000 MD - lnnlandsfiske 22 572 MD - Skolering vanndirektivet MD-Friluftstiltak etniske minoriteter MD - Faktark fisketiltak rennende vann MD - Veiledningshefte storvilt MD - Jaktskyting instruk'tører MD - Jaki på pelsvilt 700 000 140 516 181 811 MD - Bærekraftig forvaltning av hønsefugl 140 000 140 000 52 866 80 000 91 605 73 227 MD - Jaktskytterskole for ungdom 1 350 000 MD-Gaupetaksering MD - Bedre jakt på hjortevilt 281 825 165 626 MD - Ettersøkshund 182 156 MD - Oppfølging av rovviltforliket 1 322 616 238 173 LMD - Nasjonal Landsleir 63 091 50 000 Frifo , DN - Sportsfiskets Ar Frifo,kulturdep., Fiskeklubben MD-Ammun isjonsg uide for jegere 1 00 000 75 605 Frifond/LNU Redd villaksen. no (sjøørett) 1 NF/KUD Lokale iakt- og fiskeskoler Sum overførte prosiektmidler 00 000 607 000 3 940 193 1 911 217 2013 2014 Bevilgede, ikke mottatte midler 300 000 Extrastiftelsen 1 700 000 NF/MD Sportsfiskets Ar 1 050 000 Frifo, midler fra DN 1 650 000 FRIFO, midler fra kulturdep. NF/MD Filuftsliv i skoleverket 500 000 116000 MD- Ph-status Sum bevilgede ikke mottatte 90 000 200 000 202 720 midler 2 316 000 '1 16 000 3 116 000 193 000 193 2013 1 911 217 3 I 16 000 5 027 217 Norges Jeger- og Fiskerforbund - Konsern Balanse pr 31.'12.14 NJFF 31.12.2014 NJFF 31,12,2013 Note EIENDELER Konsern Konsern 31.12.2014 31.',|2"20',13 ANLEGGSMIDLER lmmaterielle eiendeler 221 890 lmmaterielle eiendeler 601 862 - 1 221 890 Sum immaterielle eiendeler 601 862 601 862 221 890 601 862 221 890 15 Utsatt skattefordel Varige driftsmidler 1 1 002 500 1 1 002 500 Tomter, bygninger og annen fast eiendom 1 29 000 956 691 Transportmidler 379 691 11 382 191 3 871 3 575 1 100 8 546 949 000 000 949 20 531 002 592 1 10 lnventar og maskiner 11 s94 610 Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler 3011401 Pensjonsmidler 2 950 000 Langsiktige investeringer i aksjer 759 181 Langsiktige fordringer i konsern 1 1 955 500 29 000 1 270 110 2 12857 191 13 254 610 11 3 871 949 50 000 3011401 3 921 949 3 061 401 17 381 002 16 537 901 3,4 50 000 7 6720 582 Sum finansielle anleggsmidler 18 537 1 871 500 082 Sum anleggsmidler OMLøPSMIDLER 2857 1s2 2 118 174 4 920 034 7 038 208 2 399 337 Varer Fordringer 2 192 838 Kundefordringer 6237 318 Andre kortsiktige fordringer 8 430 156 Sum fordringer 6 17 2991 776 2 620 292 2 306 243 5 100 960 7 407 203 2 129 838 354 81 1 554 664 43 855 658 36 851 005 6 330 648 8 460 486 lnvesteringer 354 81 1 554 664 Verdipapirer 913 Bankinnskudd, kontanter og lignende 6,9 43 234 446 36 526 43 234 446 36 526 913 Sum kåsse, bank, Post 43 856 658 36 851 005 53 484 617 47 911070 Sum omløpsmidler 54 6't0 448 48 486 447 74 0'15 619 66 448 71 991 450 65 024 348 152 SUM EIENDELER Norges Jeger- og Fiskerforbund - Konsern Balanse pr 31.12.14 NJFF 31.12.2AU NJFF 31.12.2013 EGENKAPITAL OG GJELD Note Konsern Konsern 31.12.2014 31.12.2013 EGENKAPITAL 24 864 508 24864 508 21 506 005 Annen egenkapital 21 506 005 Sum egenkapital Minoritetsinteresser 10 22 096 513 22096 513 19 439 261 19 439 261 10 -78 017 -35 624 34 318 875 4 656 322 4 080 450 2 780 051 4 137 257 33 200 458 1 903 216 5 865 321 GJELD Kortsiktig gjeld 3 946 088 49 151 112 Avsetn ing for forpli ktelser Forskuddsbetalt medlemskontingent Annen kortsiktig gjeld Pe ri od iseri n g e r/avsetn n g er Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter 44 942 147 Sum kortsiktig gjeld 49 151 112 4942147 74 015 619 66 448 152 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 34 318 875 4 381 660 4 080 450 2 424039 33 200 458 1 547 507 5 865 321 709 712 3 619 149 7 17 i Sum gjeld 49 972 955 871 428 3 780 289 45 620 712 49 972 955 45 620 712 71 991 450 65 024 348 den 17.03.2015 I i.142- Arne Jørdtad &iu.Iuun./ Lise Dalen 2. Nestleder Bo++.-^E"xr-^-, Terje Aslaksen Arne Aaberg BrynjVB'erge J Styremedlem Styremedlem Styremedlem Nr,,n Viedjd Je te2 Styremedlem tÆørZ Vidar Nilsen Styremedlem &lrofr Maria T. Monasdatter Almli ,* Espen SØilen Generalsekretær NORGES JEGER. OG FISKERFORBUND Kontantstrømoppstilling 01.01.- 31.12. 2014 NJFF NJFF 2013 2014 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 3 358 531 543 808 Resultat før skatt Ordinaere avskrivninger Differanse mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger. Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter 1 010 946 395 691 -273 392 -1 530 559 -860 548 1 331 145 3 471 103 Netto kontantstføm trc operasjonelle aktiviteter Konsern Konsern 2013 2014 -379 720 896 596 2 239 888 761 058 -273392 -860 548 954 1 360 734 374 3 673 279 -1 231 -2 479 -3644020 7 174411 -430 293 -743 611 1 99 853 -430 293 -543 758 1 233 928 375 000 1 233 528 375 000 Konta ntstrømmer f ra investeringsaktiviteter -143 386 -71 1 359 -143 386 99 853 -625 000 -1 136 506 1 Netto kontantstIøm ln investerin gsaktiviteter Kontantstrømmer f ra f ina nsie ringsaktiviteter Opptak av ny gjeld (kortsiktig og langsiktig) Nedbetaling av gjeld (kortsiktig og langsiktig) Endring Egenkapital Minoritetenes andel av økning aksjer i datterselskap 1 233 928 Nefto kontantsfi øm frc finansieringsaktiviteter 1 233 928 -2 649 261 6 707 533 39 176 174 36 526 913 43 234 446 36 526 9{3 lnvesteringer i varige driftsmidler Endringer i verdipapirer Endringer i aksjer i datterselskap Netto endring i likvider i året Kontanter og bankinnskudd pr 0't.01. Kontanter og bankinnskudd pr 31.12. 385 7 005 653 39 691 390 36 851 005 36 851 005 43 856 658 -2 840
© Copyright 2024