FoUoI - Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Side 1 av 13 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Handlingsplan for FoUoI 2015 -2017 Godkjent av dekan, 19. februar 2015 (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING ......................................................................................................................... 3 1.2. Samspillet mellom forskning, faglig og pedagogisk utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid ................................................................................................................................... 4 1.3. Mål for FoUoI................................................................................................................................ 5 2. FORSKNING .......................................................................................................................... 6 2.1. Mål for forskningen: ..................................................................................................................... 6 2.3. Fem strategiske satsingsområder................................................................................................. 7 2.3.1 Profesjonsutdanning og utdanningsledelse i barnehage og skole ......................................... 8 2.3.2 Menneskerettigheter og mangfold ........................................................................................ 8 2.3.3 Tekst, språk og interaksjon ..................................................................................................... 9 2.3.4 Matematikk og naturfag i utdanningene ............................................................................... 9 2.3.5 Idrett, ernæring og helse i grunnutdanningene og samfunn ................................................. 9 3 ORGANISERING AV FORSKNING VED HUT ............................................................................ 10 3.1 Strategisk utvikling av satsingsområdene ................................................................................... 10 3.2 Instituttenes rolle ........................................................................................................................ 10 3.3 Forskergrupper ............................................................................................................................ 10 4. FAGLIG OG PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID ...................................................................... 11 5. KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID ........................................................................................ 11 6. LITTERATUR ........................................................................................................................ 13 (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 3 av 13 1. INNLEDNING Handlingsplanen for Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal bidra til å realisere HBVs mål om å bli universitet: Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal utvikles til et profesjons-, samfunns- og arbeidslivsrettet universitet, og være den foretrukne kompetanse-, forsknings-, utviklings- og innovasjonspartner for regionalt samfunns- og næringsliv med nasjonal anerkjennelse og internasjonal orientering. Høgskolens målsetting for FoUoI: Utvikle anvendt FoUI av høy kvalitet basert på samarbeid mellom vitenskapelig ansatte, studenter og relevante eksterne aktører. Styrke FoUI- aktiviteten innen hver av de fire hovedprofilene for å oppnå høyere faglig kvalitet, nettverksbygging og eksternt finansierte prosjekter. • Ha en tydelig ambisjon om å være en attraktiv samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt innen utvalgte forsknings- og innovasjonsområder. • Øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter og nettverk. • Fremme kvalitet og kvantitet på publikasjoner og patenter, samt tilrettelegge for kommersialiseringer av innovative ideer. Handlingsplanen omfatter forskning og pedagogisk og kunstnerisk utviklingsarbeid, slik dette er definert i Frascati-manualen og den utvidelse av FoU-begrepet som norske statlige myndigheter har gitt. Fakultetets handlingsplan for FoUoI skal medvirke til at vi oppfyller samfunnets mål og krav til høgre utdanning slik de kommer til uttrykk i Lov om universiteter og høgskoler (LOV-2005-04-01-15): § 1-1. Lovens formål Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv (…) § 1-3. Institusjonenes virksomhet Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. c) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser. d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. f) legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud. h) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner. i) tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde. (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 4 av 13 I denne handlingsplanen legges det til grunn en helhetlig forståelse av FoU slik det beskrives i Frascati-manualen (OECD, 20021). NIFU STEP har i 2004 gitt ut utdrag av manualen i norsk versjon, hvor det gis følgende definisjoner: Begrepet FoU dekker tre aktiviteter: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid(….). Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å framstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller mot å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. FoU omfatter både formell FoU i FoU-utførende enheter og uformell eller sporadisk FoU i andre enheter. Ut fra en slik forståelse kan man strebe etter å integrere/inkludere faglige utviklingsprosjekter (experimental development og applied research) i forskergruppene som et grunnlag for R&D arbeid rettet mot profesjonen og anvendelsesarenaene. (NIFU STEP, 2004, s. 9). Pedagogisk utviklingsarbeid har en mer uklar status enn utviklingsarbeid i FoU-sammenheng, men aktiviteten går vanligvis innunder FoU-begrepet slik det blir anvendt i profesjonsutdanningene (Kyvig og Vågan 2014). Innenfor lærerutdanning vektlegges «..strukturert kritisk refleksjon og analyse som en måte å forholde seg til verden på som er en viktig del av enhver lærers holdning til sitt arbeid. Åpenhet overfor ny erkjennelse og ny kunnskap er en grunnleggende forutsetning for å medvirke til fornyelse i barnehage og skole. (…) Departementet mener at i alle lærerutdanningene må en av de viktigste oppgavene for FoU- arbeid være å gi ny kunnskap til utdanningene og til feltet de utdanner for.» (St.meld. nr. 16 (2001-2002) s: 61.) I pedagogisk utviklingsarbeid søker en altså å ta i bruk teorier eller kunnskap fra pedagogisk forskning eller utviklingsarbeid, for å endre eller utvikle sin praksis gjennom bruk av nye metoder, strukturer eller prosesser Forskningsrådet definerer innovasjon i offentlig sektor som: implementering av betydelige endringer i den måten som organisasjonen arbeider på, eller i de produkter/tjenester den leverer, og omfatter både helt nye eller betydelig endrede tjenester/varer, arbeidsprosesser, organisatoriske metoder og den måten som organisasjonen kommuniserer med sine brukere på. Innovasjonen skal være ny for organisasjonen, men kan være utviklet av andre. (Innovasjon i offentlig sektor. Policy for Forskningsrådets arbeid, Forskningsrådet 2012). En definisjon av kunstnerisk utviklingsarbeid kan en finne i Universitets- og høgskolerådets utredning Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid: «Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.» (UHR (2006) s. 13) 1.2. Samspillet mellom forskning, faglig og pedagogisk utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid Karakteristisk for lærerutdanningene er at de er yrkesrettede og flerfaglige. Kontakten med praksis skal være et grunnleggende og gjennomgående trekk ved utdanningene. Det medfører at det i 1 I manualen finner man også avgrensningen av forskning og utvikling fra beslektete aktiviteter: Utdanning og opplæring (avsnitt 2.2.1); Andre beslektede vitenskapelige og teknologiske aktiviteter (avsnitt 2.2.2); Administrasjon og andre støttefunksjoner (avsnitt 2.2.4). (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 5 av 13 lærerutdanningsmiljøene finnes en spenning mellom teoretiske fagdisipliner, som lærerutdannerne gjerne har tilhørighet til gjennom sin egen utdanning, og den fagdidaktikken og praksisnærheten som forventes i FoUoI-arbeidet. Denne spenningen kan gi fruktbare problemstillinger, ikke minst for anvendt forskning og pedagogisk utviklingsarbeid. HUTs handlingsplan for FoUoI skal ivareta og springe ut av relasjonen mellom forskning, faglig og pedagogisk utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid for å gi ny kunnskap til utdanningene og til feltet de utdanner vi utdanner for. Faglig og pedagogisk utviklingsarbeid Forskning ......Institusjonalisert praksis Kunstnerisk utviklingsarbeid Lærerutdanning t Videre- og etterutdanning 1 1.3. Mål for FoUoI Fakultet utdanner profesjons- og yrkesutøvere og driver forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser. Forskning og utviklingsarbeid ved fakultet skal bidra til kunnskapsutvikling innenfor fakultetets utdanningsområder. Samtidig skal fakultet bidra til å utvikle arbeidslivet der våre kandidater arbeider. At utdanningen er forskningsbasert krever at den enkelte fagansatte underviser innen sitt forskningsområde, tilhører et aktivt forskningsmiljø og er oppdatert på nyere forskning innen sitt fagfelt. Forskning, utvikling og innovasjonsarbeid ved høgskolen skal - styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor kjerneområdene i fakultetets bachelor- og masterutdanninger bidra til kunnskapsbasert praksis, og kritisk og reflektert profesjonsutøvelse innenfor de yrker fakultet utdanner til styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming og strategiutvikling særlig innenfor sektorer, institusjoner og organisasjoner der kandidater fra fakultetet arbeider bidra til verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap i sektorer fakultet utdanner kandidater til (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 6 av 13 Handlingsplanen skal realisere følgende mål: - styrket sammenheng mellom FoUoI og utdanning på alle nivåer etablere større integrerte FoUoI-miljøer og tydelig ledelse av FoUoI styrking av doktorgradsprogrammet og førstelektor-program satsing på samfunnsrelatert FoUoI innen profesjonsstudier bidra til en samlet plan med tydelig faglig prioritering av FoUoI-områder økt samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører og deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer økt ekstern finansiering av FoUoI aktiv og allsidig formidling av FoUoI-resultater til fag- og forskningsmiljøer og samfunnet for øvrig styrket innsats innenfor innovasjon og regional utvikling 2. FORSKNING Forskningen ved HUT skal ha høy relevans for problemstillinger og samfunnsutfordringer som kandidater fra fakultet stilles overfor de neste tiårene. Det vil primært være anvendt forskning tilgrensende til utviklingsarbeid og i mindre grad grunnforskning. Forskningen skal bidra til kunnskapsgrunnlaget innenfor de fagområder hvor fakultetet utdanner kandidater, i første rekke rettet mot profesjon og fagdidaktikk og i mindre grad mot fagdisipliner. HUT er forpliktet til å drive relevant forskning innenfor emnekretsen i fakultets ph.d.-program samt forskning som støtter mastergrads- og bachelorutdanningene HUT tilbyr. Forskningen skal ha relevans for lærere, barnehage- og skoleledere, og for lærerutdannere ved universiteter og høgskoler. Kunnskapsdepartementets EU strategi fra 2014 og HBVs strategiske plandokumenter vektlegger internasjonalt prosjektsamarbeid som en sentral del av HBVs forskningsvirksomhet. Fra 2014 ble det nye forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 igangsatt, derfor vil robuste fagmiljø være sentrale for at fakultetets forskere skal kunne posisjonere seg for kommende utlysninger. Med bakgrunn i at EU-prosjekter skal være strategisk forankret i ett eller flere satsingsområder ved fakultetene, og EU-prosjekter ofte krever tverrfaglighet og et større fagmiljø for å være konkurransedyktige, må klart definerte og organiserte satsingsområder innarbeides i fakultets planer. Styrket ekstern finansiering fra EUs programmer er ett viktig skritt og en sentral forutsetning for å møte forventningene fra departementene og oppnå HBV sin universitetsambisjon. Forskningen ved HUT innrammes av barnehagens, skolens og den høyere utdanningens virksomhet. 2.1. Mål for forskningen: Kvalitet: HUT skal ha satsinger og organisering som fremmer kvalitet Doktorgradsprogrammet: skal styrkes gjennom satsingsområdene og karakteriseres ved et stimulerende og rekrutterende fagmiljø Forskningsfinansiering: Andelen ekstern finansiering skal økes, noe som innebærer å øke andelen fra regionale, nasjonale og internasjonale finansieringskilder Robuste og bærekraftige fagmiljø: Forskningen skal organiseres i robuste fagmiljø med adekvat administrativ støtte Prioriteringer: Fakultetet skal prioritere forskningsprosjekter innenfor utvalgte satsingsområdene (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 7 av 13 Kompetanseheving: Andelen faglige ansatte med professor- og førstestillingskompetanse økes gjennom kompetansehevende tiltak og nyrekruttering Satsingsområder og forskergrupper; vitenskapelige ansatte skal sokne til ett eller flere av satsingsområdene, samt oppfordres til å delta i forsker initierte forskergrupper Forskningsformidling: skal være en sentral del av forskningen. Antall publiseringer på begge nivåer skal øke Stimulering til forskning: Fakultetet skal fremme kvalitet og omfang av forskning gjennom opplæring, tilrettelegging og incentiver Faglig bredde: Alle faggrupper ved HUT skal kunne involveres i forskningsvirksomheten Studentdeltakelse: Der hvor det er praktisk mulig og etisk forsvarlig, bør fakultetets studenter gis tilbud om å delta på ulike i nivåer og stadier av forskningsprosjekter Internasjonalisering og ekstern finansiering: Fakultet skal øke samhandlingen med internasjonalt anerkjente forskningsmiljø for å styrke muligheten for gjennomslag for søknader og eksternfinansiering Partnerskap: Samarbeidsprosjekter med nasjonale og regionale partnere og aktører forsterkes for å øke forskningsaktiviteten i tilknytning til regionen Forskningsledelse og organisering av forskning: Fakultetet skal ha fokus på god forskningsledelse på alle nivåer for å få mer ut av fakultetets forsknings ressurs. Samarbeid med HBVs forskningsadministrasjon skal bidra til realisering av satsingsområdene 2.3. Fem strategiske satsingsområder HUTs valg av hovedsatsingsområder for forskning innebærer en ambisjon og målrettet innsats mot å utvikle disse til nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer. De prioriterte satsingsområdene er valgt med utgangspunkt i sentrale forskningsområder ved de to tidligere høgskolene i Buskerud og Vestfold. Profesjonsutdanning og utdanningsledelse for barnehage og skole Matematikk og naturfag i utdanningene Tekst, språk og interaksjon Menneskerettigheter og mangfold Idrett, ernæring og helse i grunnutdanning og samfunn Innenfor disse feltene skal HUT styrke fagspesifikk-, profesjonsrelatert og tverrfaglig forskning. De er utdanningsvitenskapelig rettet og relevante for utdanningsarenaene. Fagene, dvs. de akademiske disiplinene, er grunnleggende for forskningsvirksomheten og det trengs høy faglig kompetanse i de akademiske grunndisiplinene. De fem områdene utpeker seg ved at fakultet skal ha en samlet kompetanseportefølje som sikrer at disse satsingene har nødvendig robusthet og langsiktig bærekraft og er nødvendig for å sikre den fremtidige faglige kompetansen HUT er pålagt å ha for å kunne drive de nye femårige grunnskolelærerutdanningene. Det er utviklet, eller skal utvikles mastertilbud innenfor satsingsområdene. Alle fem satsingsområdene må imidlertid kunne forstås som tverr- og flerfaglige, og dels overlappende, noe som avspeiler kompleksiteten i lærerutdanninger. Konkrete forskningsprosjekter kan gjerne overlappe flere satsingsområder, men skal som hovedregel administreres med utgangspunkt i ett område. (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 8 av 13 Nedenfor følger en kort presentasjon av hvert av satsingsområdene: 2.3.1 Profesjonsutdanning og utdanningsledelse i barnehage og skole Et kjennetegn ved profesjonsutdanningene er at de er under konstant utvikling som del av et pluralistisk og foranderlig kunnskapssamfunn. Det fordrer solide forskningsmiljøer for å utvikle og styrke kvaliteten ved profesjonsutdanningene og profesjonsutdanningene. Samfunnsmandatet legger føringer som utdanningene skal iverksette. I denne sammenhengen er ledelse et sentralt forskningsfelt der endrings- og utviklingsprosesser tematiseres for hele utdanningsløpet – fra barnehage til skole. Forholdet mellom utdanning og arbeid er et aktuelt forskningsområde for profesjonsutdanningene med vekt på studenters læring og utvikling. Likeledes er sammenheng og samarbeid mellom teori og praksis i utdanningen en prioritert strategi der veiledning av nyutdannede er et profilert forskningsområde. Det blir lagt vekt på at studenter og praksisfelt er aktivt involvert i forskningen. 2.3.2 Menneskerettigheter og mangfold Kombinasjonen menneskerettigheter og flerkultur/mangfold er en unik kombinasjon nasjonalt og internasjonalt. Med den sentrale posisjonen menneskerettighetene har oppnådd i de siste tiårene er det er sentralt satsingsområde både for skole og samfunn. Videre er problemstillinger knyttet til identitet, mangfold / flerkultur og hvordan disse er med på å forme samfunn, etikk, politikk og utdanning, helt sentrale i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv på utdanning. Demokrati, medborgerskap og identitet har sammen med menneskerettighetene fått en sentral plass i utdanningene både som dannelseskomponent og som faglig innhold. Disse størrelsene forutsetter forskning som kan bidra til å forstå hvordan disse virker på og i utdanningene. Det er møtet mellom det partikulære og det universelle, utvikling av identiteter, normativitet og demokratier, og måter slike møter spiller seg ut i barnehage, skole og høyere utdanning som er grunnlag for at det kreves kompetanseutvikling inne disse områdene som vektlegger forskningsbasert kunnskap. (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 9 av 13 2.3.3 Tekst, språk og interaksjon Begrepet tekst i barnehage, skole og høyere utdanning refererer til et bredt spekter av tekster som anvendes eller skapes i praksisfeltet vårt, eller regulerer virksomheten vår. Denne utvidede tekstforståelsen er i samsvar med tekstbegrepet både i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Læreplan for Kunnskapsløftet. Begrepet språk i barnehage, skole og høyere utdanning refererer til studier av menneskelig kommunikasjon, dens struktur, bruk og innhold samt forandringer av disse i tid og rom. Studier av språk er en bakgrunn for studier av tekst og interaksjon. Begrepet interaksjon i barnehage, skole og høyere utdanning refererer til samhandling og samtaler mellom barn/elever/studenter og lærere, og mellom barn/elever/studenter i ulike læringsaktiviteter og læringsplattformer der fagenes emner og tekster inngår. Begrepet interaksjon refererer også til samspillet mellom tekstskaper og lesere eller brukere i ulike medier, og til samspillet mellom ulike semiotiske ressurser i en tekst. 2.3.4 Matematikk og naturfag i utdanningene Matematikk og naturfag i utdanningene referer særlig til kunnskap om undervisning og læring av matematikk og naturfag som er tett knyttet til fagenes egenart og plass i samfunnet og i utdanningene. Realfagene har stor betydning og det oppfattes som viktig å vekke engasjement og å rekruttere til realfaglige og teknologiske utdanninger. Samtidig møter mange elever utfordringer i arbeidet med matematikk og naturfagene i skolen og i høyere utdanning. Det er derfor behov for forskningsbasert kunnskap om hvordan matematikk og naturfagundervisningen kan videreutvikles. Denne kunnskapen er av tverrfaglig natur og bygger på kunnskap om blant annet læring, undervisning, skole og samfunn og på fagkunnskap i matematikk og naturfagene. Matematikk er et av de største fagene i grunnskolen, og det er derfor nødvendig å utdanne mange lærere med fordypning i matematikk. Matematikk inngår i mange profesjonsutdanninger og det undervises i matematikk ved alle fakultetene ved HBV. Som en stor høgskole er det derfor viktig at HBV kan tilby forskningsbasert undervisning i realfag i alle programmer der disse inngår. Satsingen på realfag i FoUoI-strategien ved Fakultetet for humaniora og utdanningsvitenskap tar sikte på å konsolidere og videreutvikle et sterkt miljø med internasjonal orientering. Dette er nødvendig for å kunne betjene matematikk og naturfag i våre utdanningsprogrammer. 2.3.5 Idrett, ernæring og helse i grunnutdanningene og samfunn Kunnskap om sammenhenger mellom idrett, ernæring og helse er sentralt innenfor dette området. Både kroppsøvingsfaget i skolen, barns bevegelsesmåter i barnehage og mat- og helsefaget er nært knyttet til å forstå kropp i ulike kontekster og sammenhenger knyttet til helsebegrepet. Nye bevegelsesformer eller manglende deltakelse i fysisk aktivitet er sentralt. Spesielt viktig er det å se deltakelse i fysisk aktivitet i sammenheng med endringer i befolkningssammensetningen. Befolkningssammensetningen endres og vi ser en økningen i antall eldre, mennesker med innvandringsbakgrunn, og barn- og ungdom som i mindre grad enn før er deltakende i fysisk aktivitet. (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 10 av 13 Dette får konskekvenser for utvikling av helse i den norsk befolkningen. Kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet og ernæring står sentralt for å kunne drive et målrettet forebyggende – og helsefremmende arbeid i fremtiden. Arbeidslivet er en viktig arena i denne sammenhengen. Skolen ved kroppsøvings- og mat- og helsefaget, barnehagen og arbeidslivet er sentrale pedagogiske handlingsfelt der det er behov for mer kunnskap. Forskningsområdet vil kunne bidra med ny forståelse av den betydningen fagene har for utvikling av god helse i et livsløpsperspektiv. Her inngår også forskningssamarbeid om fagområdet både nasjonalt – og internasjonalt. 3 ORGANISERING AV FORSKNING VED HUT Hvert satsingsområde er i tillegg til å være samlingspunkter for forskningsaktivitet, også å regne som "produksjonsenheter" for forskning, med koordinatorer med ansvar for forskningsproduksjon innenfor sine satsingsområder. Satsingsområdene er forsknings-administrative instrument, som primært skal ivareta strategiske satsinger og prioriteringer for forskning ved HUT. 3.1 Strategisk utvikling av satsingsområdene Hvert satsingsområde ledes av en koordinator med professor/førsteamanuensis. Ansvarsområder er ivaretakelse og strategisk utvikling av satsingsområdet. Hvert satsingsområde: - skal initiere, ivareta og administrere store forskningsprosjekter skal bidra med forskning og forskeropplæring til ph.d.-programmet skal være faglig kontaktpunkt og støttefunksjon for stipendiater skal drive intern kvalifisering for de som ikke har forskerutdanning skal aktivt støtte forskergrupper (se punkt under om forskergrupper) Satsingsområdene er ansvarlig for å levere innhold innenfor sitt område til forskerutdanningen ved HUT. Videre har satsingsområdene ansvar for fakultets interne «veilederutdanning» på master- og ph.d.-nivå. Klart definerte oppgaver, og klare rapporteringslinjer skal bidra til at satsingsområdene er å regne som både spydspisser for forskingsaktivitet og et forskningsadministrativt verktøy for HUT. Satsingsområdene vil slik de er definert utgjøre store enheter med sine primæroppgaver knyttet til forskningsstrategi, forskeropplæring og forskningsadministrasjon for store prosjekter. 3.2 Instituttenes rolle Satsingsområdene skal ivareta større forskningsprosjekt, som i de fleste tilfeller vil være tverr- eller flerfaglige. Fagene, dvs. de akademiske disiplinene som danner grunnlag for fagene HUT underviser i, er grunnleggende for forsknings- og utviklingsvirksomheten, og det trengs høy faglig kompetanse i de akademiske grunndisiplinene. Instituttene har derfor ansvar for å ivareta og støtte både forskning, faglig fornying og utviklingsarbeid som er disiplinfaglig orientert. Videre skal instituttene legge til rette for tverr- og flerfaglig FoUoI-arbeid. 3.3 Forskergrupper Satsingsområdene er definert av fakultetet, og alle som forsker ved HUT skal knyttes opp til et av satsingsområdene. I tillegg til satsingsområdene vil det kunne være en del forskningsområder som er etablert på fakultet eller på tvers av flere fakulteter som ikke bør fases ut selv om de ikke passer direkte inn under de prioriterte satsingsområdene. (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 11 av 13 Det er ønskelig at tematiske forskergrupper opprettes etter initiativ fra forskerne. Forskergrupper forstås som sammenslutning initiert av forskere med felles forskningsfokus organisert i "uforpliktende og selvstyrte" faglige forum for forskere og stipendiater med sammenfallende forskningsinteresser. Forskergrupper kan ligge under et satsingsområde, på tvers av flere, men behøver heller ikke å høre direkte inn under et bestemt satsingsområde. Forskergrupper er mindre enheter med mer avgrenset faglig fokus. Forskergrupper er selvdrevne, og forventes å utføre mindre forsknings- og utviklingsprosjekt, forarbeid til større søknader, lese- og skriveseminar o.l. Opprettelse og drift av forskergrupper støttes administrativt i samspill mellom satsingsområder og institutter. Skal satsingsområdene skal bli en slagkraftig realitet, må en finne en fordelingsnøkkel for fakultetets samlede FoU-ressurser som konkretiserer fordeling mellom satsingsområdene, instituttene og individuelle tildelinger til enkeltforskere 4. FAGLIG OG PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID I St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning Mangfoldig - krevende – relevant under avsnittet «Betydningen av FoU i lærerutdanningene» (avsnitt 7.1.) gis følgende beskrivelse; Å bruke strukturert kritisk refleksjon og analyse er en måte å forholde seg til verden på som er en viktig del av enhver lærers holdning til sitt arbeid. Åpenhet overfor ny erkjennelse og ny kunnskap er en grunnleggende forutsetning for å medvirke til fornyelse i barnehage og skole. Departementet mener at i alle lærerutdanningene må en av de viktigste oppgavene for FoU- arbeid være å gi ny kunnskap til utdanningene og til feltet de utdanner for. Vi kan derfra slutte at i pedagogisk utviklingsarbeid søker en å ta i bruk teorier eller kunnskap fra pedagogisk forskning eller utviklingsarbeid, for å endre eller utvikle sin praksis gjennom bruk av nye metoder, strukturer eller prosesser. Forskning og utviklingsarbeid er ikke motsetninger, men ulike aspekter av faglig virksomhet. Et prosjekt kan være både forskning og utviklingsarbeid samtidig. Skillet mellom forskning og utviklingsarbeid ligger i formålet. Formålet med forskning er å framskaffe ny kunnskap, formålet med utviklingsarbeid er å utvikle nye prosesser eller produkter. Utviklingsarbeid er virksomhet som drar nytte av eksisterende kunnskap fra forskning eller praktisk erfaring. Formålet med utviklingsarbeid er å framstille nye eller forbedre material, produkter, prosesser, systemer eller tjenester. Pedagogisk utviklingsarbeid vil kunne ha fornyelse og vurdering av pedagogisk virksomhet som formål. Dette kan omfatte utvikling av ulike undervisningsformer, lederskap og utvikling av nye kurs, studieplaner og planer for praksis i barnehage og skole. Pedagogisk utviklingsarbeid kan være rettet mot både Universitet og Høgskolepedagogikk, og pedagogisk arbeid i barnehage og skole. Et nært samarbeid med praksisfeltet vil kunne gi impulser til pedagogisk endringsarbeid i barnehage og skole, samtidig som det kan medvirke til vurdering og utvikling av undervisning på høgskolen. Pedagogisk utviklingssamarbeid i et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet som to likeverdige partnere, vil å så måte kunne sikre at høgskolen tilbyr en integrert, profesjonsrettet utdanning med høy faglig kvalitet. 5. KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID Kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt med forskning. Gjennom ulike metoder og presentasjonsformer frembringer kunstnerisk utviklingsarbeid ny innsikt som er verdifull for samfunnet. (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 12 av 13 HBV skal være arbeidslivs- og profesjonsnært. I den sammenhengen vil det være aktuelt å arbeide med FoUI som kan inneholde både forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid, pedagogisk utviklingsarbeid, erfaringskunnskap og innovasjon. Kunstnerisk utviklingsarbeid gjøres ut fra og gjennom kunstnerisk arbeid, og formidler dermed innfallsvinkler og erfaringer spesifikt fra dette ståsted. Denne måten å forstå FoUI på, er i tråd med pkt. 4.5 i «Prinsipper for arbeidsplanlegging ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.» Det er en kompleks diskusjon hva som er kunstnerisk virksomhet og hva som er kunstnerisk utviklingsarbeid. En av de viktigste tidlige referansene er fra 1994, da Christopher Frayling, etablerte begrepene “research into art, research through art or research for art” (Frayling, 1993/1994). Her forstås research into som kunsthistorisk/teoretisk forskning, research through som noe kunstneren selv er i posisjon til å gjøre, og research for som teknisk utviklingsarbeid innen materialer og redskaper. I research through the arts er det kunstnerens egenartede erfaring og refleksjon som formidles. Kunstneren skal ikke bli teoretiker gjennom research through the arts. Det utøveren selv kan bidra med, er noe annet enn det den som studerer deres arbeid kan si. ”Den reflekterende kunstner” som tenker, snakker og skriver, er heller ikke et nytt fenomen. Mange kunstnere er svært godt skolert innen filosofi, kunstteori, historie, samfunn og politikk, og bruker dette som en uløselig del av selve den kunstneriske prosessen. (Malterud:2012) Jørgensenutvalget leverte i 2007 innstillingen «Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid» på oppdrag fra Universitets- og høgskolerådet. De kom frem til følgende definisjon: «Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.» Denne definisjonen er åpen og inkluderende i forhold til kunstnerisk utviklingsarbeid og vi vil legge den til grunn for begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid ved HBV. På HBV inngår ofte kunstfagene i en bredere eller tverrfaglig studieportefølje, gjerne knyttet opp til en profesjonsutdanning. I en slik sammenheng vil en eksplisitt refleksjon rundt prosess og presentasjonen av produktet være helt vesentlig. Med dette utgangspunktet vil HBV definere kunstnerisk utviklingsarbeid på følgende måte: «Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. Til kunstproduktet skal det følge en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av det. Et mangfold av dokumentasjon- og formidlingsmåter av denne refleksjonen vil aksepteres. (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015) Side 13 av 13 6. LITTERATUR - - Lov om universiteter og høyskoler (Universitets- og høyskoleloven). http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15#KAPITTEL_1-1 Møtebok Fellesstyret 14.03.13. Styresak 21/13: Visjon og mål for HBV The Measurement of Scientific and Technological Activities, FRASCATI Manual 2002: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Experimental Development. OECD, Paris: http://www.keepeek.com/Digital-Asset-Management/oecd/science-andtechnology/frascati-manual-2002_9789264199040-en Utdrag av Frascati-manualen i norsk oversettelse (NIFU, 2004) http://www.nifu.no/files/2012/11/Frascatimanualen2002norsk.pdf Innovasjon i offentlig sektor – Policy for Forskningsrådets arbeid, Forskningsrådet 2012 St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning Mangfoldig - krevende – relevant Universitets og høgskolerådet (2006): Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) http://www.uhr.no/documents/vekt_paa_kunst.pdf Kyvik, Svein og Vågan, André (2014): Forskningsbasert utdanning? Oslo. Abstrakt forlag *** (Handlingsplan for FoUoI, HBV-HUT, Februar 2015)
© Copyright 2024