Rådmannens rapport av 04.06.15
Mulighetsstudie Økonomi- og kvalitetsutredning Rådmannen 04.06.2015 1 INNHOLD 1 2 3 4 5 INNLEDNING ............................................................................................................................................... 5 1.1 Oppdraget – Kommunestyrets vedtak desember 2013 ..................................................................... 5 1.2 Hovedutvalg folks vedtak av august 2014 omkring skoleutredning. ................................................. 5 1.3 Gjennomføring og styring av prosjektet............................................................................................. 5 1.4 Mulighetsstudie .................................................................................................................................. 6 1.5 Forankring og informasjon ................................................................................................................. 6 1.6 Økonomi og kvalitet – kilder til fakta og vurderinger ........................................................................ 6 1.7 Den videre prosess ............................................................................................................................. 7 1.8 Begrunnelsen for behovet for kostnadskutt – oppdatert ut fra status 2015 ..................................... 7 1.9 Rådmannens hovedvurderinger ......................................................................................................... 8 DATAKILDER OG KVALITET ......................................................................................................................... 9 2.1 KOSTRA ............................................................................................................................................... 9 2.2 Sammenligningsgrunnlaget ................................................................................................................ 9 2.3 Vurdering av kvalitet ........................................................................................................................10 2.4 Beregning av innsparingspotensialet ...............................................................................................10 POLITIKK ...................................................................................................................................................11 3.1 Planverk ............................................................................................................................................11 3.2 Beskrivelse av funksjonsområdet .....................................................................................................11 3.3 Funksjon 100 Politikk........................................................................................................................11 3.4 Funksjon 110 Kontroll og tilsyn ........................................................................................................15 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER ...................................................................................................17 4.1 Planverk ............................................................................................................................................17 4.2 Beskrivelse av funksjonsområdet .....................................................................................................17 4.3 Funksjon 120 Administrasjon ...........................................................................................................17 4.4 Funksjon 180 Diverse fellesutgifter ..................................................................................................23 4.5 Funksjon 2421 Salg og skjenkebevilling ...........................................................................................24 4.6 Funksjon 321 Konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg ...............................24 OPPVEKSTOMRÅDET ................................................................................................................................25 5.1 Planverk ............................................................................................................................................25 5.2 Beskrivelse av oppvekstområdet......................................................................................................25 5.3 Funksjon 2010 ordinær barnehage og 2110 Spesialpedagogisk hjelp i barnehage .........................27 2 6 5.4 Skoleområdet - skoler, voksenopplæring, SFO og skoleskyss (F 2020, 2130, 2150, 2230) ..............36 5.5 Funksjon 2020 Grunnskole ...............................................................................................................40 5.6 Funksjon 2130 Voksenopplæring .....................................................................................................57 5.7 Funksjon 2150 SFO ...........................................................................................................................59 5.8 Funksjon 2230 Skoleskyss.................................................................................................................62 HELSE, OMSORG OG SOSIAL .....................................................................................................................65 6.1 Planverk ............................................................................................................................................65 6.2 Beskrivelse av funksjonsområdet .....................................................................................................65 6.3 Tilbud og aktivitet .............................................................................................................................65 6.4 Funksjon 232 og 233 Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Annet forebyggende helsearbeid ...................................................................................................................................................66 7 8 6.5 Funksjon 241 Legetjenesten og rehabilitering – fysioterapi og ergoterapi Hjelpemidler................69 6.6 Funksjon 2430 og 2544 psykisk helse og rus ....................................................................................75 6.7 Funksjon 244, 251 og 252 Barnevern ...............................................................................................78 6.8 Generelt om kvalitet for tjenester innen helse, rehabilitering og barnevern ..................................83 6.9 Funksjon 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemmede................................................................84 6.10 Funksjon 2530. Institusjon - pleie og omsorg eldre og funksjonshemmede...................................91 6.11 Funksjon 2531 Institusjonskjøkken ..................................................................................................99 6.12 Funksjon 2532. Vaskeri ..................................................................................................................103 6.13 Funksjon 2540/2541 Hjemmebaserte tjenester ............................................................................104 6.14 Funksjon 2543. Boliger for funksjonshemmede ............................................................................109 6.15 Funksjon 242,243. 273, 276 og 281 - Sosiale tjenester ..................................................................111 PLAN, LANDBRUK OG NÆRING...............................................................................................................118 7.1 Planverk ..........................................................................................................................................118 7.2 Beskrivelse av funksjonsområdet ...................................................................................................118 7.3 Funksjon 301 Plansaksbehandling ..................................................................................................118 7.4 Funksjon 302 Byggesaksbehandling ...............................................................................................121 7.5 Funksjon 303 Kart og oppmåling ....................................................................................................123 7.6 Mulige fellestiltak funksjon 301, 302 og 303 .................................................................................126 7.7 Funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet ..............................................................126 7.8 Funksjon 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling ...................................129 7.9 Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv...................................................................................130 KULTUROMRÅDET ..................................................................................................................................136 8.1 Planverk ..........................................................................................................................................136 3 8.2 Beskrivelse av funksjonsområdet ...................................................................................................136 8.3 Funksjon 2021 den kulturelle skolesekken og spaserstokken........................................................136 8.4 Funksjon 2310 Aktivitetstilbud til barn og unge ............................................................................137 8.5 Funksjon 3700 Inderøy bibliotek ....................................................................................................139 8.6 Funksjon 3750 Museer ...................................................................................................................144 8.7 Funksjon 3770 Kunstformidling ......................................................................................................146 8.8 Funksjon 3800 Idrett og andres idrettsanlegg ...............................................................................149 8.9 Funksjon 3830 Musikk- og kulturskoler .........................................................................................150 8.10 Funksjon 3850 Andre kulturaktiviteter ..........................................................................................154 8.11 Funksjon 3900 Den Norske Kirke....................................................................................................157 8.12 Funksjon 3920 Andre religiøse formål ...........................................................................................158 9 KOMMUNALTEKNISK OMRÅDE ..............................................................................................................160 9.1 Planverk ..........................................................................................................................................160 9.2 Beskrivelse av funksjonsområdet kommunalteknisk .....................................................................160 9.3 Funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen .........................................................163 9.4 Funksjon 221 Førskolelokaler .........................................................................................................164 9.5 Funksjon 222 Skole- og SFO-lokaler ...............................................................................................168 9.6 Funksjon 261 Institusjonslokaler ....................................................................................................174 9.7 Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg ................................................................179 9.8 Funksjon 386 Kommunale kulturbygg ............................................................................................180 9.9 Funksjon 265 kommunalt disponerte boliger ................................................................................182 9.10 Funksjon 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde.........................................188 9.11 Funksjon 332 kommunale veger, miljø og trafikksikkerhetstiltak og parkering ............................188 9.12 Funksjon 339 beredskap mot branner og andre ulykker ...............................................................197 10 Eksterne kilder ....................................................................................................................................198 11 VEDLEGG: Mulighetsliste ....................................................................................................................199 4 1 INNLEDNING 1.1 Oppdraget – Kommunestyrets vedtak desember 2013 Rådmannen fikk i forbindelse med kommunestyret i desember 2013, følgende oppdrag i forbindelse med budsjett og økonomiplanvedtaket: Primo 2014 igangsettes det et utredningsarbeid vedrørende kvalitet og økonomi på alle områdene i kommunen. Formannskapet konkretiserte oppdraget i en egen sak 05.03.14: I henhold til kommunestyrets vedtak i forbindelse med budsjett og økonomiplan 2014 – 2017, gjennomføres en samlet utredning vedrørende omfang, organisering, kvalitet og økonomi på alle områdene i kommunen. Utredningen igangsettes primo 2014 og sluttføres våren 2015. Det engasjeres ekstern bistand ved behov. Utredningen skal synliggjøre hvordan endring i kvalitet påvirker økonomien, og hvordan endringer i økonomi påvirker kvaliteten av tjenesten som tilbys. Det skal utarbeides en liste med forslag til gjennomførbare økonomiske innsparinger eller økte inntekter på minimum 15 millioner kroner pr. år. Formannskapet er ansvarlig politisk organ. Det rapporteres fortløpende til formannskapet og hovedutvalgene. 1.2 Hovedutvalg folks vedtak av august 2014 omkring skoleutredning. Hovedutvalg folk gjorde i august 2014 følgende vedtak: Rådmannen bes legge fram en helhetlig gjennomgang av fremtidig skoledrift, spesielt med tanke kvalitetsforbedring, i løpet av 2015. Da må en også se på kultur, organisering og skolestruktur. Oppdraget anses ivaretatt gjennom denne økonomi- og kvalitetsutredningen. Det vil være behov for ytterligere kvalitetssikring av grunnlaget før eventuelle beslutninger om strukturendringer. 1.3 Gjennomføring og styring av prosjektet Formannskapet er definert som politisk styringsgruppe. Det er rapportert til formannskap og hovedutvalg på framdrift. I marsmøtene ble gjennomgått en liste over tiltak som var til utredning. Internt har rådmannen organisert arbeidet med en administrativ styringsgruppe bestående av rådmann Jon Arve Hollekim, assisterende rådmann Randi Tessem, rådgiver økonomi Grethe Haugan Aasen, organisasjons- og personalrådgiver Jon Olav Heggli, hovedtillitsvalgt Nanna Dyrendal, hovedtillitsvalgt Tove Westrum. Styringsgruppen har hatt månedlige møter eller oftere. Det presiseres at hovedtillitsvalgte ikke har noe medansvar for de tiltaksmuligheter som her presenteres. Utvalg av tiltak, og vurderingen av disse, er utelukkende rådmannens ansvar. Utredningsarbeidet er hovedsakelig utført i linjeorganisasjonen; dvs. enhetsledere har hatt ansvaret for å beskrive status og tiltaksmuligheter for sine områder i samråd med sine tjenesteledere og andre 5 interessenter. På denne måte er søkt å bygge opp ytterligere intern kompetanse i evaluering av egen virksomhet. Telemarksforskning og PWC har de siste 6 ukene vært engasjert som rådgivere. Konsulentoppdraget er gjennomført på den måten at konsulenten har gitt tilbakemeldinger på de utredninger som er utført av egne ansvarlige. Konsulenten har i tillegg bidratt med analyser etter særskilt bestilling. 1.4 Mulighetsstudie Etter møtet med formannskapet som politisk styringsgruppe i mars, fikk rådmannen i oppdrag å fremme en mulighetsliste uten forhåndsgitte politiske føringer. Den mulighetslisten som fremmes er således rådmannens ansvar alene - begrunnet i foreløpige faglige vurderinger av økonomi og kvalitet. Det tas også fra rådmannens side forbehold for behovet for videre utredning og analyser før beslutning om eventuell gjennomføring. Rådmannen anser at mulighetslisten er gjennomførbar, jfr. kommunestyrets vedtak og krav til rapporten. For mange av tiltakene er det dog nødvendig med en grundigere analyse – og selvsagt også forankring – før eventuell beslutning og iverksetting. 1.5 Forankring og informasjon Tiltakene som fremmes er som foran anført definert som muligheter i denne fase og ikke som ferdig utredede og organisasjonsmessig forankrede forslag. Ledere og tjenesteledere har bidratt til og vært involvert i selve utredningen. Organisasjonene og tillitsvalgtapparatet er orientert, jf. representasjon i styringsgruppen og rådmannens månedlige møter med det samlede hovedtillitsvalgtapparatet. Jf. også enhetslederes regulære møte med tillitsvalgtapparatet. I forkant av presentasjonen for politisk nivå er det gitt en bredere orientering til hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte. Det er ikke gitt særskilte orienteringer på arbeidsplassene. 1.6 Økonomi og kvalitet – kilder til fakta og vurderinger Kommunestyret formulerte et ambisiøst oppdrag høsten 2013. Krav til dokumentasjoner av sammenhenger mellom kvalitet og volum på tjenesteytingen og ressursbruk - i ordets rette forstand en økonomianalyse - er krevende nok på et enkelt tjenesteområde. En slik utredning på samtlige tjenesteområder representerer selvsagt en formidabel ressursutfordring for en begrenset stabsressurs. Vi har ikke gjennomført nye kvalitetsundersøkelser begrunnet i utredningsoppdraget. Vi bygger kvalitetsvurderinger på det som foreligger av grunnlag – i form av eksterne og interne analyser eller utredninger. Når det gjelder kvalitetsbedømmelser må vi på flere områder bruke indirekte kilder til kvalitetsvurdering eventuelt kombinert med egenevaluering. . Det bør være en prioritert oppgave i årene fremover å øke omfanget av systematiske brukerundersøkelser for å trygge kvalitetsvurderingene på de ulike tjenesteområdene. Dette inngår i vår samlede plan for å bedre kvaliteten og dokumentasjonen på denne. 6 Kilder til økonomi- og kvalitetsutredningen og analysene er primært Kostra. Videre egne brukerundersøkelser på ulike områder og innbyggerundersøkelsen fra 2012. Fylkesmannens tilsyn har vært kilde til vurderinger. 1.7 Den videre prosess Det er selvsagt opp til politisk nivå å beslutte det videre oppdrag og prosess. Den videre prosess bør, etter rådmannens skjønn, omfatte kvalitetssikring og forankring av mulighetslisten fram mot realitetsbehandling i forbindelse med budsjett og økonomiplanrevisjonen høsten 2015. 1.8 Begrunnelsen for behovet for kostnadskutt – oppdatert ut fra status 2015 Det vises til den opprinnelige saken om revisjon av budsjett- og økonomiplan høsten 2013, jf. også budsjettrevisjonen 2014 til 2018 i desember 2014. Behovet for kostnadskutt i det korte løp er hovedsakelig begrunnet i rente- og avdragsutviklingen. Fra 2015 til 2018 øker kapitalkostnadene med nærmere 10 mill. kroner. En oppdatert overordnet finansiell begrunnelse for behovet for kostnadsbesparelser i størrelsesorden 15 mill. kroner fram til 2017: Disponibelt Fordeling drift- forventet Til renter og avdrag Forventet netto driftsresultat Normert netto driftsresultat Behov for omstilling 2015 363386 337700 31 605 -5 919 9000 14 919 2016 365386 337700 35 195 -7 509 9000 16 509 2017 367386 337700 40 340 -10 654 9000 19 654 2018 369386 337700 40 180 -8 494 9000 17 494 2019 371386 337700 40 180 -6 494 9000 15 494 2020 373386 337700 40180 -4 494 9000 13 494 Tabellen over sammenfatter en økonomiprognose fram til 2020 basert på forutsetninger om nullvekst i befolkning og dermed nullvekst i rammer, forventet faktisk kostnadsnivå i 2015 fremskrives uendret til 2020, renter og avdrag fremskrevet og i samsvar med gjeldende budsjett og økonomiplan. (Norm for netto driftsresultat økonomisk margin settes til 9 mill. kroner). Det må forventes en overskridelse i driften i 2015 og et netto driftsresultat på minus 6 mill. kroner. I forhold til normen blir vårt netto driftsresultat ca. 15 mill. kroner for lavt i 2015. Uten tiltak vil det negative driftsresultatet forverres fram til 2017, med en antatt forbedring fram til 2020. Forbedringen fremkommer som følge av at rammetrekket som følge av redusert arbeidsgiveravgift trappes ned til null i 2020. Med basis i faktisk forventet kostnadsnivå i 2015 må vi ta ned driften med minimum 10,6 mill. kroner fram til 2017 for å sikre at våre inntekter akkurat dekker våre løpende utgifter (netto driftsutgift lik null). Om vi skal planlegge med normerte krav til nettodriftsresultatet er behovet for reduksjoner i driften nærmere 20 mill. kroner. Et mål om økonomiske besparelser i størrelsesorden 15 mill. kroner i et to til tre års løp, er således nødvendig hvis en vil planlegge for et sikkert og forutsigbart driftsnivå over tid. 7 I et lengre perspektiv skal en som egen kommune planlegge for å møte to utfordringer fram i tid: 1. Risikoen for at arbeidsgiveravgiften fra 2021 justeres tilbake til opprinnelig nivå. Det gir en kostnadsøkning på 10 mill. kroner – dog forventes kompensert med et nedtrappende beløp over 5 år. 2. Avvikling av inndelingstilskuddet på 17,5 mill. kroner over perioden 2027 til 2032. Fremtidsscenariet for de økonomiske hovedstørrelser kan fremstilles visuelt slik under forutsetning av at kostnadsnivået legges på 2015 nivå uten omstillingstiltak: 400000 Disponibelt 350000 300000 Fordeling drift 250000 200000 Til renter og avd 150000 100000 Forventet netto driftsresultat 20… 20… 20… 20… 20… 20… 20… 20… 20… 20… 20… 20… 20… 20… 20… 20… -50000 20… 0 20… 50000 Netto driftsresultat forblir negativt i hele perioden og med en kraftig forverring fra 2027 når nedtrappingen av inndelingstilskuddet starter opp. Denne prognosen bygger på at arbeidsgiveravgiften forblir uendret fra 2021; om denne justeres opp til ordinært nivå 14,1 % vil resultatbildet forverres med 10 mill. kroner. 1.9 Rådmannens hovedvurderinger Behovet for å ta kostnads- og inntektsgrep for sikre en bærekraftig økonomi – som også er en forutsetning for å forbli en egen kommune – er ikke svekket, jfr. status på det tidspunkt målet om besparelser på 15 mill. kroner ble trukket opp ultimo 2013. Mulighetsstudien gir ikke endelige svar og råd om hva som bør være prioriterte tiltak og rådmannen ber om mer tid til å kvalitetssikre. Den gir likevel forhåpentligvis et godt grunnlag for å arbeide videre med en samlet begrunnet tiltaksplan – frem mot det naturlige beslutningstidspunkt i forbindelse med revisjon av budsjett- og økonomiplan for 2016 til 2019. 8 2 DATAKILDER OG KVALITET Ved presentasjon av virksomhetsområdene benyttes blant annet kommunens regnskap og budsjett, samt økonomiske nøkkeltall. Nøkkeltall hentes i hovedsak fra KOSTRA. 2.1 KOSTRA Kostra er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder. Kostra-funksjoner er inndelt etter type behov en tjeneste skal dekke og målgruppen. I Kostra benyttes følgende begreper: Prioritet uttrykker hvor mye ressurser som benyttes på en målgruppe. I dette forholdstallet fordeles netto driftsutgifter til funksjonen på antall i målgruppen. Dekningsgrad utrykker hvor mange i målgruppen som mottar tjenesten. Antall brukere i forhold til innbyggere i målgruppen Produktivitet/enhetskostnader. Forholdstallet måler pris pr mottaker/bruker. Beregnes ut fra brutto korrigerte driftsutgifter som er knyttet direkte til tjenesteproduksjonen Følgende figur illustrerer sammenhengen: 2.2 Sammenligningsgrunnlaget Det er naturlig å sammenligne med seg selv over tid, for Inderøy kommune fra 2012. Det er relevant å sammenligne Inderøy med nivået i landet uten Oslo og nivå i Nord-Trøndelag. I tillegg er kommunene i KOSTRA gruppert ut fra folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Fra 2014 tilhører Inderøy kommune kostragruppe 11. Det kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe. 9 I tillegg kan det være aktuelt å sammenligne Inderøy med kommuner omtrent på samme størrelse. I rapporten er Jevnaker og Skaun tatt inn. For å forklare forskjeller fra disse må vi har mer kjennskap til disse kommunenes organisering og tjenesteproduksjon. 2.3 Vurdering av kvalitet Kvalitet av en tjeneste kan defineres som en helhet av egenskaper og kjennetegn som vedrører den evne til å tilfredsstille krav og behov. Vi kan skille mellom målt kvalitet og opplevd kvalitet, dvs. hva brukeren mener. Ved vurdering av kvalitet er følgende kilder benyttet: KOSTRA Brukerundersøkelser Medarbeiderundersøkelser Egenevaluering Tilsynsmyndigheter Klagesaker Portaler fra ulike fagområder Telemarksforskning Kvalitetsbegrepet i KOSTRA KOSTRA henter tall for tjenesteproduksjon fra andre kilder som GSI for grunnskole, IPLOS for pleie og omsorg. Strukturkvalitet uttrykker hva som settes inn i tjenesten i form av ressurser, årsverk og kompetanse. Eksempel på dette er legetimer år uke pr beboer. Prosesskvalitet er hva tjenesten gjør, hvordan tjenesten er organisering, rutiner og metodebruk. Dette kan vi ikke finne svar på i KOSTRA. Kommunen gjennomfører brukerundersøkelser for å svare på dette. 2.4 Beregning av innsparingspotensialet Beløpene som oppgis er et grovt anslag på et innsparingspotensial som er anslått ut fra dagens ressursbruk eller sammenholdt med andre sammenlignbare kommuner. Totalt innsparingspotensialet angis som inntil et beløp og er summen av alle vedtak som kan gjennomføres. Dette er derfor et maksimalbeløp. 10 3 POLITIKK 3.1 Planverk Planverk Ikke relevant Periode Kommentarer 3.2 Beskrivelse av funksjonsområdet Funksjon 100 110 Politikk Kontroll og revisjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 2 544 750 2 354 250 2 354 250 1 014 335 973 450 1 064 000 3.3 Funksjon 100 Politikk 3.3.1 Beskrivelse av funksjon Funksjon 100 Politikk omfatter politisk virksomhet, ordfører, kommunestyre og valg. Tabellen viser utvikling i perioden 2013-2015. Funksjon 100 1000 1001 1002 Politikk Ordfører Kommunestyret Valg Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 2 544 749 2 354 250 2 354 250 1 253 549 1 316 500 1 292 300 1 146 208 1 061 685 911 950 144 992 800 150 000 3.3.2 Tilbud og aktivitet Omfang, antall møter, frekvens. Utvalgene har hatt følgende aktivitet i perioden: Aktivitet Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg Folk Hovedutvalg Natur Omfang Antall medlemmer 2013 2014 2015 31 31 31 Antall møter 5 5 5 Antall medlemmer 9 9 9 Antall møter 15 18 10 Antall medlemmer 11 11 11 Antall møter 11 11 9 Antall medlemmer 11 11 11 Antall møter 10 11 9 11 Ressurser til politikken i 2015: Ordfører godtgjøres i 90 % av stortingsrepresentantlønn pr 01.05. Telefongodtgjørelse kr 6000 pr år. Varaordfører godtgjøres med 10 % av ordførers godtgjørelse. Hovedutvalgsledere godtgjøres med 10 % av ordførers godtgjørelse. Politiske møter gjennomføres på dagtid. Møtene er papirfrie. Kommunestyremøtene overføres på nett. Politikken skriver ikke reiseregning på opphold. 3.3.3 Vurdering av funksjon 100 politikk Produktivitet Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb. Ut fra oversikten over er utgiftene til politisk virksomhet i Inderøy kommune ikke høye. Vi ligger lavere enn sammenlignbare kommuner og kommunegrupper. Som fremgår har vi samme relative utgiftsnivå som landsgjennomsnittet og nivået er i praksis uendret de siste tre år. Kostnadstilpasningen etter kommunesammenslåingen ble gjort fra år 1. Kvalitet Kvalitetsvurderinger vil måtte bygge på egenevaluering jf. dog innbyggerundersøkelsen. Innbyggerundersøkelsen fra 2012 viste at innbyggerne i Inderøy var mer tilfreds med de folkevalgte enn gjennomsnittet i Norge. Dette gjelder både de folkevalgtes lydhørhet for innbyggernes synspunkter og hvordan de folkevalgte løser lokale utfordringer, samt tilliten til at de folkevalgte arbeider for befolkningens beste. 12 3.3.4 Mulige tiltak funksjon 100 politikk Muligheter - driftskonsekvens Kommunestyremøter på kveldstid Reduser antall HU/Formannskapsmøter – 2 pr år Redusert godtgjørelse med 10 % Redusert ressurs HU-ledere med 10 % Reduksjon til 27 kst-medlemmer. Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr 2015 2016 50 000 28 000 70 000 10 000 ? 150 000 2017 100 000 56 000 140 000 20 000 ? 300 000 2018 100 000 56 000 140 000 20000 ? 300 000 Tiltak: Kommunestyremøter på kveldstid Beskrivelse av tiltaket: Kommunestyremøtene legges til kveldstid med møtestart etter kl. 16.00. Dette skal medføre reduserte utgifter til tjenestefrikjøp. Støtte merkantil vil medføre ekstra utgifter. Grunnlag for kostnadsberegning: Regulativ for godtgjørelse pr møte. Kveldsmøter medfører ikke i samme grad utgifter til tjenestefrikjøp som dagmøter. Vi har lagt til grunn en antakelse om at i gjennomsnitt har 20 % av representantene kvelds-/turnusarbeid dvs. at tjenestefrikjøp reduseres med 80 % målt i forhold til regnskap 2014. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Etter egen skjønnsmessig vurdering kan kveldsmøter muligens påvirke rekrutteringen til politikk Kveldsmøter kan muligens føre til flere tilhørere. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Kveldsmøter kan medføre økt belastning for saksbehandlere som må være tilgjengelig på kveldstid. Kan utløse krav om overtidsbetaling For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Redusert antall HU/Formannskapsmøter – 2 pr år Beskrivelse av tiltaket Formannskapet reduseres fra 9 til 7 møter pr år. Hovedutvalgene fra 11 til 9 møter. Dette gir reduserte møtegodtgjørelse samt at tapt arbeidsfortjeneste reduseres. Grunnlag for kostnadsberegning: Regulativ for godtgjørelse pr møte med utgangspunkt i møteplan for 2015. Formannskap og hovedutvalgs godtgjøres med kr 500 pr møte. Beregning av reduksjon i tjenestefrikjøp: reduserte med 20 % på grunn av møtefrekvens. Omfatter for 80 % av folkevalgte i formannskap og hovedutvalg da vi forutsetter at 20 % kan ha kveldsarbeid/turnusarbeid. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Etter en skjønnsmessig vurdering kan færre møter resultere i at enkeltmøtene har lengre varighet. For saker som krever politisk behandling/godkjenning kan kanskje færre møter gi lengre 13 Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: saksbehandlingstid. Ikke aktuelt Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Redusert antall kommunestyremedlemmer til 27 medlemmer Beskrivelse av tiltaket Reduksjon i antall kommunestyremedlemmer. Iflg. kommuneloven § 7 er minste lovlige antall kommunestyremedlemmer for en kommune mellom 5000 og 10000 innbyggere 19 stk. Her kan en differensiere mellom en reduksjon til f.eks. 27, 23 og 19 medlemmer med tilhørende besparelse og konsekvenser Grunnlag for kostnadsberegning: Regulativ for godtgjørelse pr møte med utgangspunkt i møteplan for 2015. Kommunestyret godtgjøres med kr 500 pr møte. Reduksjon på 4 medlemmer Beregning av reduksjon i tjenestefrikjøp: møtegodtgjørelse reduseres pga. færre medlemmer. Anslag på redusert tapt arbeidsfortjeneste. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Redusert godtgjørelse med 10 % Beskrivelse av tiltaket: Generell reduksjon av godtgjørelse til alle folkevalgte. Grunnlag for kostnadsberegning: Godtgjørelse og møtegodtgjørelse utbetalt i 2014 ekskl. tapt arbeidsfortjeneste er grunnlag for beregningen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Etter egen skjønnsmessig vurdering kan redusert godtgjørelse muligens påvirke rekrutteringen til politikk. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ikke aktuelt 14 3.4 Funksjon 110 Kontroll og tilsyn 3.4.1 Beskrivelse av funksjon Funksjonen omfatter kontroll og tilsyn. Funksjon 110 1100 Kontroll og revisjon Kontroll og revisjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 1 014 335 973 454 1 064 000 1 014 335 973 454 1 064 000 3.4.2 Tilbud og aktivitet Kontrollutvalg Kommunestyret skal iht. kommuneloven og forskrift om kontroll og tilsyn ha et kontrollutvalg. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å føre løpende tilsyn og kontroll med egen forvaltning. Kontrollutvalget skal også se til at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget i Inderøy kommune består i 2015 av fem medlemmer. KomSek Trøndelag IKS er kontrollutvalgets sekretariat. Selskapet eies av 21 kommuner i fylket og NordTrøndelag fylkeskommune. Revisjonstjenester KomRev Trøndelag IKS er kommunens revisor. Selskapet eies av 26 kommuner og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fra mai 2015 utvides selskapet med ytterligere 3 kommuner. Utfører regnskaps- og forvaltningsrevisjon, samt selskapskontroll. 3.4.3 Vurdering av funksjon 110 kontroll og tilsyn Produktivitet Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. 15 Figuren over viser at utgifter til kontroll og tilsyn har økt i perioden. Kommunen bruker mer på kontroll og tilsyn enn landet uten Oslo. I 2014 ligger vi over både Nord-Trøndelag og kostragruppe 11. I 2013 orienterte KomRev Trøndelag kommunen om utfordringer med økte pensjonsutgifter og behov for tilleggsoverføringer. 3.4.4 Mulige tiltak funksjon 110 Kontrollutvalget kan bes utredet alternativer. 16 4 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER 4.1 Planverk 4.2 Beskrivelse av funksjonsområdet Omfatter ledelse, stab og støttefunksjoner. Felles utgifter til råd som eldreråd og rådet for likestilling av funksjonshemmede. 4.3 Funksjon 120 Administrasjon 4.3.1 Beskrivelse av funksjon 120 1200 1201 1202 1203 Sum administrasjon Administrasjon Personal og kompetanse Servicetorg IT-tjenesten Regnskap 2013 Regnskap 2014 24 458 960 24 135 108 8 745 290 10 303 980 2 863 311 3 033 326 4 982 463 4 642 999 7 868 897 6 154 802 Budsjett 2015 28 344 634 9 899 634 3 580 400 6 891 100 7 973 500 4.3.2 Tilbud og aktivitet Administrasjon omfatter administrativ ledelse, lederstillinger, stab/støttefunksjoner, fellesfunksjoner og fellesutgifter. Følgende stillinger inngår i funksjonen 120 administrasjon: Rådmann og stab, støtte, politisk sekretariat, servicekontor og enhetsleder for bistand og omsorg, enhetsleder helse og rehabilitering, enhetsleder kultur. Rådmannen og stab, støtte, servicekontor, politisk sekretariat utgjør 13,7 årsverk. - Rådmann, assisterende rådmann og 4 rådgivere (6 årsverk). Rådmannens rådgivere yter ledelse og støtte til enhetsledere innen økonomi, personal, prosjektstyring og oppvekstområdet - Støtte og servicekontoret utgjør med 9 ansatte 7,7 årsverk. I tjenesten inngår betjening av startlån, skjenkebevilling, tjenester til skole og barnehage, politisk sekretariat, arkivtjenesten, informasjonsarbeid knyttet til hjemmesiden. Administrative ledere skal iht. KOSTRA-veileder både ha økonomiske og administrative fullmakter som omfatter minst Delegert budsjettmyndighet og disponeringsfullmakt Personalansvar Innstillings- eller beslutningsmyndige i ansettelsessaker 17 Inderøy kommune har interkommunalt samarbeid med Steinkjer, Verran og Snåsa kommuner om IKTtjenester. Steinkjer kommune administrerer dette. Personalrådgiver er kontaktperson for felles IKTtjenester. Økningen i budsjett fra 2014 til 2015 for funksjon 1202 servicetorg, skyldes 2,2 mill. kroner til flytting av arkiv fra gamle Inderøy og Mosvik kommuner. IT-tjenesten – økning i budsjett i 2015: Det har tatt tid å få på plass vår felles IKT tjenesten (IKT Inn-Trøndelag – Verran, Steinkjer og Inderøy). I forhold til budsjett for 2014 er IKT Inn-Trøndelag vesentlig styrket. Utgiftsnivået i IKT-tjenesten har vært betydelig lavere enn sammenlignbare tjenester. Det er nødvendig og øke kapasiteten for å hente inn effektiviseringseffekter på alle tjenesteområder som i økende grad er IKT-avhengig. Tjenesten skal i 2015 ha fokus på bedre samhandling, stabilisere IKT infrastruktur, helhetlig bistand, strømlinjeformet utstyr som brukes i saksbehandling og kommunikasjon. 4.3.3 Vurdering av funksjon 120 Administrasjon Produktivitet Produktivitet – korrigerte brutto driftsutgifter kr pr innbygger Oversikten over viser en kraftig nedgang i korrigerte brutto driftsutgifter pr innbygger fra 2012 (kr 4762) til 2014 (kr 3 138). Ved kommunesammenslåingen hadde kommunene samlet en større administrativ ressurs. Vi har ved naturlig avgang effektivisert ressurser til administrasjon. I forhold til sammenlignbare kommuner (kostragruppe 11 kr 3 768), fylket (kr 3728) og landet uten Oslo (kr 3560) har Inderøy kommune i 2014 lavere administrative kostnader. Dette viser at vi er mer produktiv i forhold til de vi sammenligner oss med. 18 Kvalitet Medarbeiderundersøkelsen for 2015 for administrasjon viser at tjenesten har samlet høyere snitt enn organisasjonen for øvrig Inderøy kommune og snitt i Norge. Dimensjonen ledelse har høyere score enn snitt Inderøy og snitt Norge. Hjemmesiden er vurdert av DIFI og oppnådde 67 poeng av 100 poeng. Det er innenfor området «nyttig innhold» som må vesentlig forbedres, dvs. etablere løsninger med selvbetjening (høringer, medvirkning osv.). Det samarbeides interkommunalt med teknisk forbedring av hjemmesiden for å møte nye krav fra DIFI. Arkivtjenesten: Innenfor arkivtjenesten må vi i 2015 foreta avlevering av vårt papirarkiv fra gamle Mosvik og Inderøy til det interkommunale arkivet (IKA Trøndelag). Mosvik. Statsarkivet har i sitt tilsyn i 2013 anmerket at vi ikke oppfyller forskrift om offentlige arkiv når det gjelder uordnede eldre og avsluttede arkiver. Et tiltak som er knyttet til kommunesammenslåing og viktig i forhold til å ivareta bla. rettssikkerhet. Kontinuerlig forbedring av kvalitet: Det er aktuelt å se på flere prosesser innenfor stab/støtte i perioden framover for å optimalisere prosessene og heve kvaliteten. Budsjettprosess og ansettelsesprosess er gjennomgått i 2014, og må følges opp med opplæring og tiltak. 4.3.4 Mulige tiltak funksjon 120 administrasjon Muligheter - driftskonsekvens Interkommunalt samarbeid redusert koordinering 2015 2016 2017 2018 100 000 200 000 200 000 Redusert ressurs 1 årsverk 350 000 700 000 700 000 Annonsering i ulike medier 25 000 50 000 50 000 Konkurranseutsetting av forsikringer - ansatte 50 000 100 000 100 000 Porto 10 000 20 000 20 000 HMS- mindre forebyggende tiltak 170 000 340 000 340 000 Seniorpolitikk – reduksjon av tiltak/dager 175 000 350 000 350 000 Leieavtaler – høyere inntekter 25 000 50 000 50 000 Felles IT-tjeneste – stordriftsfordeler 3 % 50 000 100 000 100 000 ? ? ? 25 000 100 000 100 000 10 000 20 000 20000 1 000 000 2 000 000 2 000 000 Nærvær – lavere sykefravær* Informasjonsteknologi – effektiv bruk Forebyggende eller innfordringsmessige tiltak for å redusere tap på 10 % Sum mulige driftskonsekvenser inntil kr *se beskrivelse av tiltak Tiltak: Interkommunalt samarbeid – redusert koordinering Beskrivelse av tiltaket: Steinkjer, Verran, Inderøy og Snåsa har eget sekretariat og prosjektleder knyttet til det interkommunale samarbeidet. Grunnlag for kostnadsberegning: Budsjett for det interkommunale samarbeidet og budsjett 2015 Inderøy kommune. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): 19 Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Sekretariat og prosjektledelse må ivaretas innenfor administrasjon i de samarbeidene kommunene. Det ble betydelig mindre ressurser til å utrede og utvikle samarbeidet og fellestjenestene. Samlet 1 årsverk for de samarbeidene kommunene. Ikke aktuelt Det er inngått avtaler med de samarbeidene kommunene og endringer her vil få betydning for de samarbeidene kommunene. Å oppnå reduserte budsjett for interkommunale samarbeid, kreves det en samkjørt prosess fra deltakerkommunene. Her må det til et samordnet framstøt fra samarbeidene kommuner for å kunne lykkes. Tiltak: Annonsering i ulike medier Beskrivelse av tiltaket: Annonsering ved kunngjøring i færre aviser, fellesannonser, større satsning på bruk av andre medier, mindre endring i profileringsmanual. Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap for 2013 og 2014. Kostnader knyttet til annonsering i aviser, internettmedier o.l. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tiltaket kan redusere at informasjon når ut til enkelte grupper i befolkningen Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Konkurranseutsetting av forsikringer Beskrivelse av tiltaket: Lovverket og hovedtariffavtalen har bestemmelser knyttet til forsikring av ansatte i forhold til yrkesskade og gruppelivsforsikring. Forsikringen skal ut på anbud i 2015 i samarbeid med kommuner i Inn-Trøndelag samarbeidet. Vi har erfaring med at jevnlige konkurranser gir lavere premier. Grunnlag for kostnadsberegning: Premie for forsikringen i regnskap 2014. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt – vilkår satt i aktuell lov og i hovedtariffavtalen. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Tjenestene vil bli gitt informasjon og opplæring ved endringer i rutine. Tiltak: HelseMiljøSikkerhet - mindre forebyggende tiltak Beskrivelse av tiltaket: Færre eller redusert omfang av HMS-tiltak, mindre ressurser til kjøp av tjenester fra bedriftshelsetjeneste, til samling av vernetjenesten og årlig samling av alle ansatte. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt Årsverk: Ikke aktuelt 20 Arbeidsmiljø/HMS: Merkbar nedgang i ressurs til det forebyggende arbeidet knyttet til arbeidsmiljø. For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Redusere portoutgifter ved bruk digitale tjenester Beskrivelse av tiltaket: Vi må ta i bruk flere digitale tjenester for å redusere ressurser til porto. Her kommer det også krav fra myndighetene knyttet til elektronisk svar. Det vil på sikt påvirke vår utgifter og bemanning. Ipad til folkevalgte er et av de tidligere tiltakene som er etablert. Tiltaket må koordineres i vårt interkommunale samarbeid knyttet til bl.a. arkiv og hjemmeside. Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap 2014 og budsjett 2015. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Bedre kvalitet for brukere av tjenesten, Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Informasjon og opplæring i bruk av digitale tjenester. Tiltak: Seniorpolitikk – reduksjon av tiltak og dager Beskrivelse av tiltaket: Inderøy kommune har i dag, som hovedtiltak, fem ekstra feriedager til medarbeidere som har fylt 62 år. Hovedtariffavtalen her ikke egne bestemmelser for omfang på tiltak knyttet til seniorpolitikk. Det er opp til hver enkelt kommune å fastsette. Grunnlag for kostnadsberegning: Egne utregninger ut fra antall årsverk i målgruppen. I målgruppen i 2015 – 52 årsverk. Utregningen er uttrykk for tapte dagsverk målt i kroner regnet ut fra en gjennomsnittlig årslønn inkl. utgifter på kr. 500.000,-. Det betyr at det ikke er et regnskapstall. Dersom ordningen tas helt ut vil det blir mindre produksjonstap og innenfor enkelte tjenester lavere vikarutgifter. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Målgruppen har forventninger knyttet til tiltaket og ved å fjerne tiltaket kan de ha en påvirkning på pensjonsalder og arbeidsmiljø. Vanskelig å legge fram en dokumentasjon konsekvensen av å fjerne tiltaket. For andre enheter: Mindre utgifter til innleie av vikarer. Tiltak: Leieavtaler – høyere inntekter – Inderøy rådhus Beskrivelse av tiltaket: Husleie til eksterne leietakere i rådhuset og andre kommunale bygg Grunnlag for kostnadsberegning: Dagens leieavtaler KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt 21 Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Felles IT-tjeneste – stordriftsfordeler 3 % Beskrivelse av tiltaket: Interkommunalt samarbeid med Steinkjer, Verran og Snåsa. Tjenesten har nå vært etablert en periode og det forutsettes at IT tjenesten vil kunne ta ut stordriftsfordeler. Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap for 2014 og budsjett for 2015. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Å oppnå reduserte budsjett for interkommunale samarbeid, kreves det en samkjørt prosess fra deltakerkommunene. Her må det til et samordnet framstøt fra samarbeidene kommuner for å kunne lykkes. Tiltak: Informasjonsteknologi – effektiv bruk Beskrivelse av tiltaket: Opplæring i bruk av de digitale tjenestene (hjemmeside/arkiv – Ephorte/økonomi – agresso) slik at vi over tid bruker færre timer innenfor de ulike oppgavene og tjenestene. Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap 2014 og budsjett 2015 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Bedre kvalitet for brukerne Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: For å oppnå effekt forutsettes det en stillingsreduksjon ved ledighet innenfor støtte/merkantilområdet. Tiltak: Nærvær – økning i nærværet med 1 % poeng, eks. fra 91 % til 92 % Beskrivelse av tiltaket: Forutsatt at vi øker nærværet i arbeidsgiverperioden med 1 prosentpoeng vil verdien av produksjonstapet ble over 2 millioner lavere pr. år (overslag). Det er krevende å beskrive effekten av tiltaket i forhold til budsjett og regnskap, men med høyere nærvær må vi legge til grunn at det blir høyere kvalitet på tjenestene, lavere utgifter til vikarer og administrasjon av innleie av vikarer/utbetaling av lønn til vikarer osv. Grunnlag for kostnadsberegning: Beregningsmodeller fra KS – www.ks.no. Modellen beregner det samfunnsøkonomiske tapet ved at arbeid ikke blir utført. Den tar utgangspunkt i at verdien av et dagsverk er lik summen arbeidsgiver er villig til å betale for dagsverket. Et dagsverk er da verdt det arbeidsgiver betaler, det vil si lønn, tillegg, feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. Det antas at arbeidet ikke blir utført ved fravær, og modellen regner ut verdien av dagsverkene som ikke blir utført. Tallene som framkommer er 22 altså verdien av produksjonstapet, og er et reelt tap. Det er ikke et tall som framkommer i kommunens regnskap. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Bedre kvalitet for brukerne Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Positiv virkning på arbeidsmiljø/HMS For andre enheter: Ikke aktuelt 4.4 Funksjon 180 Diverse fellesutgifter 4.4.1 Beskrivelse av funksjon Funksjonene omfatter politiske råd og nemnder, tap på fordringer, samt diverse fellesutgifter 180 1800 1801 1802 Alle* 1806 Sum fellesutgifter Diverse råd og nemnder Overformynderiet Tap på fordringer (budsjettpost) Tap på fordringer (konto 14709) Div. fellesutgifter Regnskap 2013 Regnskap 2014 861 577 832 248 106 293 85 988 33 297 Budsjett 2015 850 750 81 750 216 000 206 457 515 530 221 851 524 409 553 000 4.4.2 Tilbud og aktivitet Diverse råd og nemnder omfatter blant annet eldres råd, rådet for likestilling av funksjonshemmede. Tap på fordringer budsjetteres på funksjon 1802, men regnskapsføres på reell funksjon (konto 14709). I 2014 er det funksjon kommunalt disponerte boliger som utgjør den største andelen av tapet på kr 147 432. Funksjon 1806 omfatter gruppelivsforsikring. 4.4.3 Mulige tiltak funksjon 180 diverse fellesutgifter Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Forebyggende eller innfordringsmessige tiltak for å redusere tap på 10 % Konkurranseutsette gruppelivsforsikring, se tiltak forsikring beskrevet under funksjon 120 2015 Sum mulige driftskonsekvenser 23 2016 2017 2018 10 000 20 000 20 000 10 000 20 000 20 000 Tiltak: Innfordringsforbedrende tiltak Beskrivelse av tiltaket: Forebyggende eller innfordringsmessige tiltak for å redusere tap på 10 % Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap 2014 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Flere betaler faktura. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ledere må ha dialog med bruker for å minne om forfall. 4.5 Funksjon 2421 Salg og skjenkebevilling 4.5.1 Beskrivelse av funksjon Funksjon 242 2421 Sum salg og skjenkebevilling Salg og skjenkebevilling Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 -61 736 -53 635 -93 700 -61 736 -53 635 -93 700 4.5.2 Tilbud og aktivitet Lovpålagt oppgave. Kommunen kjøper tjenester fra privat aktør. Ny anbudskonkurranse gjennomføres i 2015. Kvalitet på tjenesten vurderes som god. Lite mulighetspotensialet. 4.6 Funksjon 321 Konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg 4.6.1 Beskrivelse av funksjon Funksjon 321* Konsesjonskraft, kraftrettigheter *funksjon 3201 hjemfallsinntekter i 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 1 247 452 1 234 914 1 236 000 4.6.2 Tilbud og aktivitet Kommunen kjøper tjenester fra privat aktør. Kraftpriser i markedet påvirker inntekten. Kraftprisene har vært fallende i perioden. Anbudskonkurranse gjennomført for 2014 og prolongert for 2015.’ Kvalitet på tjenesten vurderes som god. Lite mulighetspotensialet. 24 5 OPPVEKSTOMRÅDET 5.1 Planverk Planverk Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan oppvekst Kvalitetsplan for grunnskolen Kvalitetsplan for barnehagen Opplæringsloven Lov om barnehager 5.2 Periode 2011-2015 2015 -2020 2014 - 2017 2013-2016 1998 2005 Kommentarer Under utarbeiding. Ferdigstilles juni 2015 Beskrivelse av oppvekstområdet Oppvekstområdet omfatter alle skoler og barnehager i Inderøy kommune. Samlet er det seks funksjonsområder; 2010 førskole/barnehage ordinær drift, 2020 grunnskole, 2110 styrket tilbud barnehage, 2130 voksenopplæring, 2150 skolefritidsordning og 2230 skoleskyss. Disse funksjonene omtales i det følgende. Drift av skole og barnehage er lovpålagte oppgaver. Kommunen ivaretar rolle som så vel eier, drifter som tilsynsmyndighet. Det er naturlig å ta utgangspunkt i skolens og barnehagens samfunnsmandat, og formålsparagrafene nedfelt i Opplæringsloven og Barnehageloven, når man skal beskrive kvaliteten i skole og barnehage. Se lenker: Barnehageloven: Opplæringsloven: https://udir.no https://lovdata.no Kommuneplanens samfunnsdel (2012) poengterer barnehagenes og skolenes rolle, sammen med foreldre og andre samfunnsaktører, når det gjelder å gi barn og unge i Inderøy en trygg og god oppvekst - og at skole/barnehage skal bidra til at barn og unge blir selvstendige, kunnskapsrike og utvikler demokratisk forståelse og deltakelse. Det er videre poengtert i den kommunale samfunnsplanen at godt fysisk- og psykososialt læringsmiljø skal fremme helse, trivsel, lek og læring, og at foresattes medansvar i barnehage og skole må ivaretas, tydeliggjøres og sikres. Inderøy kommune har, som skoleeier og barnehagemyndighet, en klar målsetting om at alle barn og unge skal gis like muligheter; dvs. få tilnærmet samme tilbud og like god kvalitet på tilbudene, uavhengig av skolekrets og sosioøkonomisk bakgrunn. Det har vært en uttrykt ønske i Inderøy kommune, og gjennomført strategi, at hver grend/skolekrets skulle ha en barnehage. Dette bl.a. for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole (tidlig innsats). Kvalitativt gode opplæringsarenaer er sentralt - med universell utforming på alle bygg som målsetning. I likhet med mange andre kommuner rundt om i landet, sliter også Inderøy med eldre offentlige bygg som ble satt opp i en tid da tilgjengelighet ikke var noe tema, og det var andre krav til funksjonalitet. Alle skoler og kommunale barnehager i kommunen er per dato kartlagt med tanke på universelle utforming. Kommunen innarbeider konklusjonen av kartleggingen i vedlikeholds- og investeringsplaner. Ved nybygg og større ombygninger på eksisterende bygningsmasse som går inn under investeringer, blir 25 universelle utforming innarbeidet i planene. Kommunen vil i løpet av 6 årsperioden 2010 til 2016 ha fornye tilnærmet halve bygningsmassen og fornyet og renovert en større andel. Å tilby omgivelser som stimulerer til aktiv læring hos barn og unge med forskjellige behov, kan i dag være en utfordring fordi flere enheter ikke er tidsriktige og funksjonelle (for noen barnehager delvis kombinert med arealutfordringer). En ensidig romløsning med tradisjonelle klasserom på skolen og lite fleksible avdelinger i barnehagen, kan begrense de pedagogiske virkemidler. Målet må være fysiske omgivelser som er verd å ta vare på og bidrar til lærelyst. De sosioøkonomiske faktorene i Inderøy tilsier at kommunen har gode forutsetninger for å være et bra sted å vokse opp, med små forskjeller økonomisk og kulturelt. Andel innbyggere med utdanning ut over videregående skole er på nivå med landssnittet og over Nord-Trøndelag. Andel innbyggere med behov for sosiale støtteordninger er forholdsvis lav, men har økt noe fra 2012 til 2014. Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20 – 66 år Av innbyggere i aldersgruppen 20 – 66 år er andelen sosialhjelpsmottakere i 2014 3,7 %. Dette er på nivå som Jevnaker, og lavere enn landet utenom Oslo der andelen er 4,2 %. Inderøy kommune har vedtatt kvalitetsplaner for grunnskolen og barnehagen. I dette planverket er satsingsområdene for oppvekstområdet konkretisert. Hovedsatsingsområdene for barnehagene i Inderøy er Ledelse, leik og læringsmiljø. Hovedsatsingsområdene for Inderøyskolen er Ledelse og Læring og læringsmiljø. I tillegg satses det på leseopplæring og vurdering for læring. Inderøy oppvekst- og kultursenter skal bidra til å styrke oppveksten i Inderøy kommune. Senteret som har som målbilde … «… å etablere et utviklende skole- og kultursenter med gjennomgripende samarbeid mellom pedagogiske og kulturelle institusjoner», blir viktig for hele Inderøysamfunnet; barn, ungdom og voksne. Potensialet som ligger i et oppvekst- og kultursenter med et 13-årig skoleløp, er stort. Kunsten blir å gjøre dette miljøet spennende, trygt og læringsmotiverende både for 6-åringen, 14-åringen og 17-åringen. Det krever at elever og foresatte ser sammenhengen i skoleløpet samtidig som det etableres egne miljø – med egen identitet - for de ulike elevgruppene. 26 5.3 Funksjon 2010 ordinær barnehage og 2110 Spesialpedagogisk hjelp i barnehage 5.3.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 2010 omfatter ordinære barnehagedrift i Inderøy kommune og tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Funksjon 2110 omfatter spesialpedagogiske hjelp i barnehage. Funksjon 2010 2110 Regnskap 2013 Ordinær barnehagedrift Herav ikke-kommunale barnehager Barnehage, spes.ped, allmenn pedagogisk støtte. (Med flyktningetjenesten) Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 40 575 857 40 664 556 38 947 821 12 616 076 12 465 794 12 584 000 3 500 120 3 898 634 Budsjett 2015 Års verk 38 682 000 13 945 000 54,6 3 476 232 4,7 4 159 005 Det har vært innsparinger på barnehagesektoren de siste åra i tråd med reduksjon i antall barn. Bemanning – som er den vesentlige kostnaden - er tilpasset størrelsen på barnegruppene. Visse innskrenkinger i tilbud på sommeråpen barnehage har også medført reduksjon i budsjett for kommunale barnehager. Tabellen ovenfor viser utvikling i kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, konto 13701. Slik tallene fremstår, er reduksjonen i budsjetterte utgifter til kommunale sterkere enn reduksjonen i antall plasser. 5.3.2 Tilbud og aktivitet (Antall faktiske barn uavhengig av alder) Kommunale tilbud Omfang Åpningstid Sakshaug bhg. Røra bhg. Antall barn* Antall barn* 10,25 10,50 72 barn 48 barn 71 barn 48 barn 72 barn 49 barn Utøy bhg. Antall barn* 10,25 28 barn 28 barn 28 barn Mosvik bhg. Antall barn* 10,00 20 barn 20 barn 26 barn Lyngstad bhg. Antall barn* 10,25 27 barn 27 barn 27 barn Sandvollan bhg. Antall barn* 10,50 47 barn 48 barn 50 barn 242 242 252 5 5 5 3 uker 2/3uker 2/3 uker 4,7 4,7 4,7 Sum antall barn Private barnehager Antall barnehager Sommeråpen bhg. Spes.ped. Årsverk 2013 * Barn pr 15.12 i året før, iht. etterkalkyle. I 2015 har vi til sammen 98 barn i de private barnehagene. 27 2014 2015 5.3.3 Vurdering av funksjon 2010 og 2110 Faktorer som påvirker barnehagekostnadene er: Personalkostnader (ca. 80 %) Barnehagens bygningsmessige alder Barnehagens areal og arealutnyttelse Flere utredninger har gjort beregninger på hva som ut fra økonomihensyn er den mest optimale størrelsen på barnehager. De fleste har konkludert med omtrent samme resultat. Undersøkelsene viser helt klart at størrelsen på barnehagen påvirker kostnadsnivået, samtidig som at det kanskje er like relevant å snakke om smådriftsulemper som stordriftsfordeler (Kilde: Håkonsen, Lunder og Løyland, 2010). Håkonsen og Lunder (2008) beregnet at en kostnadsoptimal barnehage har 61 plasser. Barnehager som er mindre enn dette vil ha smådriftsulemper, og at en økning opp til 61 heldagsplasser vil gi lavere kostnader pr oppholdstime. Beregningen er gjort på grunnlag av regnskapsgjennomgang for nesten 3000 private barnehager. Selv om det er noen forskjeller mellom private og kommunale barnehager, bl.a. har kommunale barnehager gjennomsnittlig høyere bemanningstetthet og høyere lønnskostnad pr årsverk, kan man anta at resultatene er overførbare til kommunale barnehager. Som figuren viser vil det være mindre å spare på en videre økning fra 61 heldagsplasser, da kan faktisk kostnad pr oppholdstime øke noe. Kurven for estimert kostnad per plass i kommunal barnehage, vil nok ligge noe over kurven vist i figuren. Erfaringer fra undersøkelser i bl.a. Stavanger og Sandnes kommuner (Agenda Kaupang, 2011) viser at store barnehager også gir bemanningsmessige stordriftsfordeler. Store barnehager har større muligheter til å etablere fleksible løsninger i endring av barnegrupper og størrelser i henhold til bemanningsnorm. Det blir da mulig å utnytte personalet bedre slik at den totale personalkostnaden pr barn blir mindre. (Telemarksforskning) 28 Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter Ut fra figuren over ser vi at kommunen har brukt noe mindre på barnehagesektoren i 2014 (13,2 %) i forhold til 2012 (14,5 %). Sammenlignet med nasjonalt nivå bruker kommunene i Nord-Trøndelag noe større andel av netto driftsutgifter til barnehager (14,1 %). Sammenlignbare kommuner, Kostragruppe 11, bruker mindre (12,8 %). Anslag enhetskostnader, kommunale barnehager 2015 Barnehage Sakshaug barnehage Røra barnehage Sandvollan barnehage Utøy barnehage Lyngstad barnehage Mosvik barnehage Budsjett 2015 6 700 000 4 937 300 4 488 900 2 474 000 2 892 000 2 325 900 Antall barn* 72 49 50 28 27 26 Enhetskostnader (kr) 93 000 100 100 89 780 88 400 107 110 89 460 *Basert på antall elever i barnehagen per 15.12.14 Det må utredes nærmere hvorfor enhetskostnadene varierer så pass mye mellom barnehager med tilnærmet lik størrelse hva angår antall barn. Enhetskostnaden vil være avhengig av antall hel- og halvplasser i barnehagen, antall barn totalt, gjennomsnittlig lønnsnivå m.m. Ressurser til spesialpedagogisk veiledning er ikke med i ressursgrunnlaget i tabellen. For å sammenligne ressursbruken i Inderøy med andre kommuner, må spes.ped. medregnes. 29 Dekningsgrader Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehager Det er en liten nedgang i andel barn i kommunale barnehager fra 2013 (73,2 %) til 2014 (72,2 %). Vi har likevel en stor andel barn i kommunale barnehager. Tradisjonelt har kommunale barnehager vært dyrere enn private. Med skjerpede krav til «likeverdig» finansiering er dette skillet gradvis redusert. Andel 1-5 år med barnehageplass med barnehageplass Inderøy kommune har god barnehagedekning; på linje med Nord-Trøndelag og over sammenlignbare kommuner og landet unntatt Oslo. 30 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Inderøy kommune bruker kr 163 837 pr barn i 2014. Vi bruker mindre pr barn enn sammenlignbare kommuner og landet uten Oslo. Kvalitet Inderøy kommune har 6 kommunale barnehager og 5 private barnehager. Alle barnehagene forholder seg til Kvalitetsplan for barnehage (2014 -2017) som styringsverktøy. Kvalitetsvurderingene bygger på egne evalueringer fra den enkelte barnehage. Målbare kvalitetsfaktorer i barnehagen vil være ansattes kompetanse, og særlig den faglige og pedagogiske kompetansen, og voksentetthet. Andre faktorer er et trygt psykososialt miljø/fravær av mobbing, stabilitet i personalgruppen, samarbeid med heimen, samarbeid med Familiesenteret, egnede lokaliteter inne og ute (fysisk miljø), nærområdet med muligheter for fysisk aktivitet og turer i skog og mark, god struktur og klare rammer m.m. Inderøy kommune følger normtall når det gjelder andel pedagogiske ledere i barnehagene. Funksjon 2010, ordinær drift Foreldrebetaling ligger på nasjonal sats for makspris. Fra 2015 er innført krav om inntektsgradering. Vi har søskenmoderasjon; 30 % for andre barn og 50 % for tredje barn. Bemanning i barnehagen Styrerkrav og krav til pedagogiske ledere etter lov om barnehager § 17 og § 19 er oppfylt, jf. også forskrifter. I tillegg til den pedagogiske bemanningen har Inderøy kommune to stillingshjemler pr. avdeling. Barnehagens bemanning vurderes alltid i sin helhet i den enkelte barnehage. 31 Bemanningen anses pr. i dag tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Andel styrere og pedagogisk ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Inderøy kommune har 95,3 % av styrere og pedagogisk personale i kommunale og private barnehager, fagutdanning. Andelen har økt i perioden 2012 - 2014. Dette er bedre enn sammenlignbare kommuner og landet. I Nord-Trøndelag har andelen økt fra 94,7 % i 2011 til 96,3 % i 2014. Sommeråpen barnehage Dette tilbudet ble revidert i 2014 og tilbudet innebærer to uker sommeråpen ved Røra og Sandvollan barnehage og tre uker ved Sakshaug barnehage. Ved de andre kommunale barnehagene har vi stengt i fire uke. Fortsatt er det stor differanse på antall påmeldte og de som faktisk møter. Åpningstida Åpningstida i Inderøy barnehagen er relativt lang - fra kl. 06.30 - kl. 17.00. Dette henger sammen med at en god del foreldre/foresatte pendler til nabokommuner på jobb. To styrere har sett nærmere på åpningstiden og gjort noen vurderinger. (Foreldrene er ikke involvert, noe som henger sammen med knapphet på tid.) Styrerne vurderer en felles maksimaltid. Det vil da være opp til den enkelte barnehage, i dialog med foreldrene, å fastsette åpningstid utover dette lokalt. Ved å redusere åpningstiden i barnehagen vil kvaliteten på tilbudet styrkes gjennom økt personaltetthet. I kroner er det ikke mye å spare på dette ved dagens barnehagestruktur, men med eventuelle større enheter, strukturelle endringer, kan det ligge et potensial for innsparinger ved reduksjon av åpningstid. Pr. i dag er det Røra og Sandvollan som har lengst åpningstid med 10, 5 timer, mens de andre har litt kortere. Om reduksjonen skal utgjøre noen merkbar forskjell bør vi redusere til 9,5 timer; dvs. normalåpningstid kl. 07.00 – 16.30. Tidligere var åpningstid styrt av større statstilskudd ved åpningstid over 10 timer pr. dag. Denne ordningen gjelder ikke, nå er det faktisk antall barn på % plass. Funksjon 2110 Barnehage, spes.ped, allmenn pedagogisk støtte Funksjon 2110 ble vår 2014 gjennomgått i lys av behov og kvalitetssikring av tjenesten opp mot lovverk. 4,7 årsverk er disponert til spesialpedagogisk arbeid og allmenpedagogisk støtte. 32 Både kommunale og private barnehager skal nyttiggjøre seg denne ressursen. 3,2 årsverk er stillingshjemler for spesialpedagog og resterende 1,5 årsverk er barne- og ungdomsarbeider/assistent. Vi har pr. i dag 12 enkeltvedtak på førskolebarn. Barna går i ulike barnehager og spesialpedagogene har derfor flere arbeidssted. Dette må vi også påregne framover. Ved en vurdering av framtidig barnehagestruktur er det naturlig å konsekvensutrede hvordan man bedre kan nyttiggjøre seg ressursene til allmennpedagogisk støtte ved at flere barn med enkeltvedtak samles på en barnehage. Kommunalt tilskudd til ikke kommunale barnehager - Konto 13701 Inderøy kommune følger anbefalt beregningsmodell for kommunene (KS) ved tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunale kontra private barnehager Inderøy kommune har fem ikke-kommunale barnehager, og tilskudd til disse utgjør ca. 26 % av budsjettet til den ordinære barnehagedriften i kommunen, altså en betydelig andel (Telemarksforskning 2015). Pr. dato er det behov for alle barnehageplassene i Inderøy kommune. Vi kjører samordnet opptak og har god oversikt over det reelle behovet for barnehageplasser hvert år. Utgiftene til ikke-kommunale barnehager skal etter gjeldende lovverk reflektere kostnadsnivået i kommunale barnehager. Fra august 2014 skal tilskuddet være på 98 % og beregnes fra 2015 på grunnlag av regnskap to år tilbake i tid. Som anført foran ligger vi ikke høyt i kostnader pr barn sammenlignet med andre. Om vi sammenligner med Steinkjer, som de senere har investert i gjennomgående større barnehager, ligger vil likevel høyere – tilsvarende vel 5 % +/-. Et innsparingspotensial samlet på inntil 2 mill. kroner gjennom sammenslåing til større enheter er meget sannsynlig. Ettersom kostnaden med private barnehager justeres etter kostnadsnivået i kommunens egne barnehager, vil en innsparing på kommunale barnehager ha «dobbel» effekt. Reduseres kostnaden til kommunale barnehager med for eksempel 5 %, vil tilskuddet til private barnehager reduseres tilsvarende etter to år. Arealer Leke- og oppholdsareal pr barn i barnehage (m2) 33 Leke- og oppholdsarealet pr barn er pr 31.12.14, 5.8 m². Dette er noe lavere enn sammenlignbare kommuner, men mer enn landet uten Oslo. Våre barnehager drives i forhold til lovkrav. Vi har likevel barnehager som er helt på «tålegrensen» når det gjelder areal og standard på bygningsmasse (Utøy og Lyngstad, se egne beskrivelser i vedlegg). Dette vil etter hvert kreve betydelige renoveringstiltak eventuelt nybyggingsbehov. For øvrig er standard på barnehagelokaler tilfredsstillende. Sandvollan barnehage bygger ut 12 nye plasser for å imøtekomme framtidas behov. Mosvik barnehage har arealmessig stor ledig kapasitet. Barnehagen er bygd for tre avdelinger og i dag fyller vi opp en avdeling. Dette er selvsagt dårlig ressursutnyttelse. Innbyggerundersøkelsen 2012 viser at innbyggerne er ganske fornøyd med barnehagetilbudet. Den største gruppen som svarer ganske fornøyd er mellom 20 og 34 år; det vil i praksis si foreldregruppen. Undersøkelsen indikerer at selv om brukerne er fornøyd, så har vi forbedringsmuligheter. På Kommunebarometeret for 2013 kommer Inderøy relativt godt ut når det gjelder kommunerangeringen på barnehageområdet. Ved registrering i Basil (Statens innrapporteringssystem for kommunale og private barnehager) for 2014, snek det seg inn en feilregistrering som har gjort utslag i negativ retning på kommunebarometeret for 2014. Dette korrigeres opp før Kostra tallene for 2014 lukkes pr juni 2015 og vi regner med at rangeringen vil være noenlunde uendret. Etter en total vurdering av barnehagesektoren i Inderøy vil det være et potensial for mer rasjonell drift av barnehage i Inderøy – i vesentlig grad via strukturendringer. 5.3.4 Mulige tiltak funksjon 2010, 2110 Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter – driftskonsekvens 2016 2017 2018 Sommerstengt alle barnehager (4 uker) 100 000 200 000 200 000 Redusert åpningstid (0,3 % reduksjon) 50 000 100 000 100 000 100 000 200 000 200 000 175 000 350 000 350 000 Stordriftsfordeler. A: Reduksjon til fire barnehager ? ? ? Stordriftsfordeler. B: Reduksjon til tre barnehager ? ? ? Sum mulige driftskonsekvenser ? ? ? Investeringskonsekvens ? ? ? Felles styrer for 2/3 barnehager Redusere med 0,5 årsverk spes.ped, allmenn-pedagogisk støtte 34 Tiltak 1: Sommerlukking alle barnehager i 4 uker Beskrivelse av tiltaket: Innsparing ved å stenge alle barnehager i fire uker; fra 2. uke i juli og fire uker fram. Alle ansatte pålegges å ta ut ferie i denne perioden. Grunnlag for kostnadsberegning: Det er foretatt en kostnadsberegning for sommeråpen barnehage slik tilbudet gis i dag med en kostnadsramme på kr: 200 000 Dersom vi vedtar sommerlukking i fire uker vil den potten som er satt av være en ren innsparing. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Sommerlukking kan oppleves som negativt for noen brukere, og disse vil dermed kunne oppleve kvaliteten på tilbudet som dårligere. På den andre siden vil de fleste brukere oppleve bedret kvalitet bemanningsmessig i de siste ukene før sommerferien og i oppstarten på nytt barnehageår, da ansatte tar ut felles ferie i juli. Årsverk: I og med at dette er løst ved bruk av fast ansatte, og ikke innleid ekstrahjelp, vil ikke dette medføre reduksjon i årsverk. Arbeidsmiljø/HMS: Begrenset For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak 2: Redusert åpningstid Beskrivelse av tiltaket: Vaktsystem med: Tidligvakt Kl. 07.00 – 14.30 Mellomvakt Kl. 08.00 -15.30 Senvakt Kl. 09.00 – 16.30 Ped.leder skal ha ¾ t ubundet arbeidstid, og alle skal ha ½ time pause i løpet dagen. Kortere åpningstid enn 9,5 timer er nok urealistisk, med tanke på at flere foreldre dagpendler til jobb utenfor kommunen. Endringene bør gjelde fra 1.august. En ny ordning vil påvirke samordningen med SFO. Grunnlag for kostnadsberegning: Tiltaket vil i denne omgang ikke ha noen stor økonomisk effekt, men må sees i en sammenheng med en ev. ny barnehagestruktur; større enheter gir stordriftsfordeler. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Barnehagene vil med dette bli mindre sårbare med tanke på tilstrekkelig og forsvarlig grunnbemanning. Årsverk: Lav gevinst i første omgang. Stordrift vil gi muligheter for reduksjon av årsverk. Arbeidsmiljø/HMS: Mindre trykk på personalet ved komprimering av arbeidstiden. For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak 3: Felles styrer for 2/3 barnehager Beskrivelse av tiltaket: Redusere antall styrere – eller styrerårsverk – med inntil 2. Grunnlag for kostnadsberegning: Mindre administrativ ressurs i barnehagen totalt sett. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ingen større endringer for foresatte. Årsverk: 1,0 -1,5 årsverk Arbeidsmiljø/HMS: Det må plasseres noe stedlig ansvar på en ped.leder i hver av barnehagene som berøres. For andre enheter: Ingen betydning 35 Tiltak 4: Redusere med 0,5 årsverk på spes.ped., allmennpedagogisk støtte Beskrivelse av tiltaket: Redusere antall årsverk på spes.ped., allmennpedagogisk støtte, fra 4,7 årsverk til 4,2 årsverk. Grunnlag for kostnadsberegning: Et årsverk stipuleres til ca. 650 000 kr KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tilbudet til barn og foreldre blir dårligere. Lengre ventetid på tiltak. Årsverk: 0,5 årsverk Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning For andre enheter: Vil kunne berøre alle barnehagene. Tiltak 5: Strukturendring Beskrivelse av tiltaket: Sammenslåing av kommunale barnehager for å ta ut stordriftsfordeler. Med grunnlag i lokalisering, transportforhold, bygningsmessig beskaffenhet og størrelse på barnehagene kan skisseres følgende alternative prinsippløsninger: A: Nedlegging av Utøy og Lyngstad barnehage B: Nedlegging av Utøy, Lyngstad, Røra eller Mosvik barnehage Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Stikkord: Større fagmiljø, mindre utfordringer mht. sykevikarer, økt kvalitet på fysisk miljø, mer rasjonell bruk av spes.ped.ressursen. Årsverk: Uavklart Arbeidsmiljø/HMS: Uavklart For andre enheter: Ikke aktuelt 5.4 Skoleområdet - skoler, voksenopplæring, SFO og skoleskyss (F 2020, 2130, 2150, 2230) 5.4.1 Beskrivelse av funksjoner/ressurser per funksjon Funksjon Funksjonsnavn Funksjon 2020 Funksjon 2130 Funksjon 2150 Funksjon 2230 Grunnskole Voksenopplæring Skolefritidsordning (SFO) Skoleskyss Regnskap Regnskap Budsjett Årsverk 2013 2014 2015 2015 74 773 000 75 930 569 76 350 662 111,4 704 954 478 358 735 000 1-2 1 513 598 1049 049 1 764 628 6,4 2 615 847 3 137 845 3 424 550 0,1 5.4.2 Aktivitet/tilbud Skoleområdet omfatter alle kommunale skoler i Inderøy kommune og omfatter tjenestene grunnskole, voksenopplæring, skolefritidsordning og skoleskyss. Nærmere beskrivelse av tilbud/aktivitet ligger under den enkelte funksjon. 36 5.4.3 Vurdering av samlet tilbud og ressursbruk skolene; grunnskole, SFO, skoleskyss og voksenopplæring Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor (2020,2150,2220,2230) i prosent av samlede netto driftsutgifter Figuren over viser en viss reduksjon i netto driftsutgifter til grunnskole i forhold til totale netto driftsutgifter. Inderøy prioriterer likevel noe høyere enn kostragruppe 11, fylket og landet uten Oslo. Produktivitet Korr. brutto driftsutgifter til grunnskole (funksjon 2020, 2220,2230), skolelokaler og skoleskyss per elev KS-Konsulentrapporten (KOSTRA-tall i 2012) viste at Inderøy kommune - sammenstilt med sammenlignbare kommuner med hensyn til folketall, inntekter og lånebelastning - har forholdsvis høye kostnader til drift av grunnskolen. Dette skyldes flere forhold. Kostnader til skolelokaler for barn i grunnskolen ligger også høyt, jf. rapport kommunalteknikk. Det er en betydelig forskjell på netto driftskostnader per elev på små fådelte skoler sammenlignet med større skoler. Til tross for mange barneskoler på et forholdsvis lite geografisk område, har kommunen en forholdsvis høy andel av elever med skoleskyss. 37 Kvalitet I den generelle delen av læreplanen for grunnskolen står det følgende: Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Kvalitetsplanene for grunnskolen i Inderøy konkretiserer våre kvalitetsmål og sier noe om satsingsområder og retning, deriblant faglig utvikling – særlig i leseopplæringen, satsingen på tilpasset opplæring, en godt etablert foreldreskole, kulturkompis i skolen, tverrfaglig samarbeid, samarbeidsarenaer og partnere. I utkast til Oppvekstplanen som er ute på høring, står det blant annet følgende om kvaliteten på tjenestene «… skal bidra til at barn og unge i Inderøy opplever motivasjon, mestring og læring i samspill med andre barn - og voksne.» Dialogen med de ulike brukerne og interessentene må være tett og god – og skal kjennetegnes av åpenhet, raushet og respekt. Dette kan dokumenteres på forskjellig måter, blant annet gjennom tett dialog med skole- og barnehageeier, mellom skole/barnehage og heim, ved fravær av klager, antall enkeltvedtak, dokumentert utviklingsarbeid over tid, gode resultater på brukerundersøkelser (elev- og foreldreundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen) og nasjonale prøver m.m. De fleste forskningsresultater viser er at «den gode lærer» har en sentral rolle i skolen, og det er stor grad av enighet blant forskere om at lærerkvalitet er en av de viktigste faktorene når det gjelder elevenes læringsutbytte. Vi må tilby skoler som er attraktive over tid. Andel ansatte med pedagogisk utdanning er høy i Inderøyskolen. Det samme gjelder for ansatte med fagutdanning. Dette er et kjennetegn på at Inderøyskolen prioriterer kvalitet høyt. Utdanningsgrad hos ansatte i oppvekstsektoren Andel lærere med pedagogisk utdanning* 98 96 94 92 90 88 86 84 82 80 78 2012 2013 *KOSTRA-tall for 2014 foreligger ikke før 15.06 Inderøy har høy andel kvalifiserte lærere sammenlignet med kostragruppe 11, Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Ut fra intern statistikk over lærernes utdanning, kan man også si at lærerne i kommunen er høyt utdannet (en stor andel av lærerne er adjunkt med tilleggsutdanning). 38 Fylkesmannens tilsyn med kommunenes oppfølgning av lovkrav er egentlig ikke et kvalitetstilsyn, men et «minimumstilsyn». I praksis vil slike tilsyn være en kilde til innsikt i egen kvalitet. De siste to-tre årene har Inderøy hatt flere tilsyn, bl.a. vedrørende Elevenes psykososiale arbeidsmiljø, § 9a (2012) og Elevenes utbytte av opplæringen – skolens innsatsfaktorer (2014). Vi har på noen områder fått avviksanførsler og merknader – ikke på praksis, men på dokumentasjon. Økonomi- og kvalitetsutredningen skal, utover å se på de økonomiske sidene ved dagens organisering og ressursbruk, se på de kvantitative (målbare) faktorene og de mer udefinerbare kvalitetsfaktorene for god skole og barnehage. Målbare kvalitetsfaktorer i skolen vil være ansattes kompetanse, den faglige og pedagogiske, samt resultat fra eksamen, Elevundersøkelsen og nasjonale prøver – og nivå grunnskolepoeng (avgang 10 klasse). Andre kvalitetsfaktorer er et trygt psykososialt miljø/fravær av mobbing, et godt skole-heim-samarbeid, godt samarbeid med skolehelsetjenesten, gode og hensiktsmessige opplæringsarenaer, fysisk læringsmiljø, større fagmiljø som muliggjør stor grad av faglig samarbeid og utvikling - samt erfaringsdeling og erfaringsutveksling, fleksibilitet med tanke på utnytting av personalets kompetanse (tilpasset opplæring), lærertetthet, god søknad på utlyste stillinger, god struktur og klare rammer m.m. Faktorer som kan være vanskeligere å måle er elevens trivsel/trygghet, elevenes mulighet for å etablere vennskap (retten til en venn), elevenes opplevelse av å få tatt i bruk evnene sine/få utfordringer – på forskjellige mestringsarenaer, god ressursutnyttelse m.m. Utfordringen framover vil være å klare å opprettholde eller høyne kvaliteten på tjenestene, gitt den skoleog barnehagestrukturen kommunen har i dag, med strammere økonomiske rammer (jf. utredningens mandat om innsparing på minimum 15 mill. kroner årlig fra 2017). Den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i Inderøyskolen har økt (lærertettheten har sunket) siste to år, og er samlet sett, noe høyere enn i Nord-Trøndelag og Kostragruppe 11. Den er imidlertid lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1-10.årstrinn Dersom man differensierer mellom ungdomsskolen og barneskolene, ser man at ungdomsskolen har klart lavere lærertetthet enn barneskolene. Det er også noe forskjell mellom barneskolene. For å få det riktige bildet, bør man se på gruppestørrelsen over år. 39 5.5 Funksjon 2020 Grunnskole 5.5.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Funksjon 2020 Grunnskole Regnskap 2013 Regnskap 2014 74 773 000 75 930 569 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 76 350 662 111,4 5.5.2 Tilbud og aktivitet Folketalls- og elevtallsutvikling Folketallet i Inderøy kommune har hatt en svak vekst de siste årene. Veksten er størst i aldersgruppene over 67 år. Det betyr at man må planlegge for en endring i befolknings-sammensetningen over tid; det blir relativt færre unge og flere eldre. Elevtallsutvikling i Inderøyskolen til og med 2020: Vi hadde høsten 2014 og 2015 en viss elevtallsøkning ved Inderøy ungdomsskole før nedtrappingen etter prognosene starter også der. Elevtallet på de minste barneskolene har falt siste år, og ut fra prognosene ser dette ut til å fortsette (jf. budsjettskriv 2015). Utviklingen i antall helårselever 2012-2017 (vekting: vår 7/12 og høst 5/12) Elevtallsutvikling Sakshaug skole Sandvollan skole Røra skole Utøy skole Lyngstad skole Mosvik skole Sum barneskole 2015 189 107 116 75 50 62 599 2016 186 106 105 75 48 62 582 2017 170 110 110 77 47 57 571 2018 156 99 100 79 44 54 532 2019 150 101 103 76 43 57 530 2020 140 95 103 78 42 50 508 2021* ? ? ? ? ? ? *Kjenner ikke antall fødte i 2015/antall skolestartere Elevtallsutvikling Inderøy ung.skole 2015 303 2016 297 2017 275 2018 278 40 2019 258 2020 250 2021* 238 Prognosen bygger på at utflytting og innflytting utligner hverandre. Det er i denne tabellen ikke tatt hensyn til tilflytting på grunn av nyetablerte byggefelt på Røra og Sandvollan. Det er heller ikke tatt høyde for innvandring/mottak av nye flyktninger, noe som vil påvirke elevtallet på Sakshaug skole og Inderøy ungdomsskole. Disse to faktorene vil sannsynligvis endre bilde noe framover mot 2021. Elever per kommunal skole: Dersom man trekker fra antall elever i ungdomsskolen (ca. 300), vil elevtall per barneskole i Inderøy kommune, i snitt, være i overkant av 100. Dette er klart lavere enn sammenlignbare kommuner, snittet for Nord-Trøndelag og landsgjennomsnittet uten Oslo. 5.5.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk funksjon 2020 Grunnskole Prioritering Netto driftsutgifter til grunnskole (202) i % av totale netto driftsutgifter 41 Netto driftsutgifter til grunnskole (202) pr. innbygger 6-15 år Andelen av totale netto driftsutgifter som er brukt på grunnskole har gått ned fra 2012. Dette har sammenheng med synkende elevtall. Den ligger likevel noe over sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Vurdert for geografi skulle man kanskje forvente en lavere andel enn øvrige kommuner i Nord-Trøndelag. Kommunen bruker i 2014 kr 83 767 pr innbygger 6-15 år. Dette er høyere enn landet uten Oslo (81 167), men under Kostragruppe 11 (87 455) og Nord-Trøndelag (87 077). Netto driftsutgifter per elev på skolenivå (grunnskole og SFO) Netto driftsutgifter per elev på skolenivå er beregnet ut fra netto driftsutgifter i kommunens regnskap 2014 i forhold til gjennomsnittlig elevtallet skoleåret 2013/2014. Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare med Kostra-tall. Vi ser at netto driftsutgifter varierer mye mellom skolene. I dag er det relativt stor forskjell på enhetskostnadene mellom barneskolene; ca.67 000 kr per elev på Sakshaug skole og ca. 85 000 kr på Lyngstad skole. Det er vanskelig å sammenligne ungdomsskolen direkte med barneskolene, blant annet fordi timetallet, og dermed de gjennomsnittlige kostnadene, er noe høyere i ungdomskolen. Kostnadsbildet i grunnskole påvirkes i hovedsak av tre faktorer: 42 1. Lønnskostnader 2. Kostnader til skolelokaler 3. Skoleskyss Kommunen kan normalt påvirke alle disse tre faktorene. Innflytelsen på kostnader til skoleskyss må likevel sies å være begrenset ettersom den i stor grad styres av bosettingsmønsteret i kommunen og til en hver tid gjeldende avtaler med transportoperatører. Overordnet kostnadsbilde (Telemarksforskning) Netto driftsutgifter pr elev (barneskolene): Netto driftsutg. Antall elever Besparelse pr. elev Total besparelse pr. elev Sakshaug 67 579 197 Lyngstad 85 212 52 17 633 916 916 Utøy 77 996 69 10 417 718 773 Sandvollan 76 648 107 9 069 970 383 Røra 71 064 135 3 485 470475 Mosvik 79 253 58 11 674 677 092 Totalt 3 753 639 Tabellen ovenfor gir en oversikt over netto driftsutgifter pr elev, beregnet med utgangspunkt i regnskapstall fra 2014. Sakshaug skole er den klart billigste skolen i kommunen med netto driftsutgifter pr elev på ca. 68.000 kr. Dersom Inderøy lykkes med å drive alle de seks barneskolene like effektivt som den billigste skolen, an kommunen potensielt spare kr. 3,7 millioner (ekskl. utgifter til skolelokaler). Dette utgjør 7,8 % av budsjettet for barneskolene som samlet er på kr. 47,3 millioner. Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning: Inderøy kommune har over år, fram til 2013, hatt et økende antall barn med spesialpedagogisk tilbud. Dette er i tråd med de fleste kommunene i Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Man har de siste årene satt inn tiltak for å motvirke denne utviklingen. Fokus på tidlig innsats og tilpasset opplæring har gjort at 43 trenden nå ser ut til å snu. De siste tallene fra GSI (grunnskolens informasjonssystem) viser at andel elever med spesialundervisning har gått ned fra 10,3 % i 2013-2014 til 8,0 % i 2014-2015. Antall timer til spesialundervisning i prosent av det totale undervisningstimetallet, har gått ned fra 21,2 % til 20,8 %. Det er viktig å ha i mente at det alltid vil være barn med behov for spesialpedagogiske tilbud, men at mange barn, med behov for mindre tilpasninger, vil få bedre opplæring i ordinær klasse med tilpasset opplegg. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev: KS-Konsulentrapporten (KOSTRA-tall i 2012) viser at Inderøy kommune - sammenstilt med sammenlignbare kommuner med hensyn til folketall, inntekter og lånebelastning - har forholdsvis høye kostnader til drift av grunnskolen. Dette skyldes flere forhold, blant annet det faktum at vi har seks barneskoler fordelt på et forholdsvis lite geografisk område. Det er en betydelig forskjell på netto driftskostnader per elev på små fådelte skoler sammenlignet med større skoler. Inderøy kommune bruker i 2014 kr 87 451 i snitt pr elev. Dette er lavere enn fylket (kr 91 696), Kostragruppe 11 (kr 91738) , men noe høyere enn landet uten Oslo (kr 86 030). Driftsutgifter til undervisningsmateriell og inventar og utstyr er lave. 44 Kvalitet Det er flere indikatorer som kan si oss noe om kvaliteten i Inderøyskolen. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng: Inderøy ungdomsskole har i mange år ligget klart over landsgjennomsnittet på 40,0 grunnskolepoeng. I 2010-2011: 41,3, i 2011-2012: 40,7. I 2012-2013 falt resultatet kraftig til 38,9, med en liten bedring i 20132014: 39,1. Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring: Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe 11 2011 0,0 % 97,7 % 97,7 % 97,8 % 99,0 % 97,3 % 2012 98,1 % 100,0 % 100,0 % 97,9 % 98,5 % 98,1 % 2013 100,0 % 97,7 % 100,0 % 98,0 % 99,2 % 98,0 % 2014 98,9 % 98,9 % 96,6 % 98,1 % 98,5 % 98,2 % Så godt som alle elever som går ut fra Inderøy ungdomsskole går direkte over i videregående opplæring. Frafallet i videregående skoler høyt; på landsbasis i underkant av 30 % per august 2014 (fullført og bestått etter fem år). I Nord-Trøndelag ligger frafallet så vidt under landsgjennomsnittet. Kilde: udir.no I og med at ungdommene fra Inderøy søker seg til flere videregående skoler (Inderøy vgs, Verdal vgs, Steinkjer vgs, Levanger vgs), eksisterer det ingen god statistikk over frafallet samlet sett for elevene som har gått grunnskolen i Inderøy. Inderøy videregående skole har lavt frafall. Det skyldes bl.a. at det jobbes godt med oppfølging av elever som sliter og at skolen har en lav andel yrkesfaglige elever (15 av 240; dvs. 6,3 %). 45 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1-10.årstrinn: Den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i Inderøyskolen har økt (lærertettheten har sunket) siste to år, og er samlet sett, noe høyere enn i Nord-Trøndelag og Kostragruppe 11. Den er lavere enn landsgjennomsnittet. Dersom man differensierer mellom ungdomsskolen og barneskolene, ser man at ungdomsskolen har klart lavere lærertetthet enn barneskolene. Dette henger sammen med at det er lettere å fylle opp grupper/klasser på store skoler. Det er også noe forskjell mellom barneskolene. Statistikk fra utdanningsnytt.no, april 2015 Skole Inderøy ungdomsskole Sakshaug skole Røra skole Sandvollan skole Utøy skole Mosvik skole Lyngstad skole Elevtall (2014-2015) 303 Gruppestørrelse 22,3 195 130 103 68 15,0 12,7 12,3 19,8 57 52 13,4 14,7 Kommentar Registrerer en økning i gruppestørrelse over år. Overraskende høyt. Fådeltskole der flere klasser er slått sammen i fhv. mange timer per uke. Det kommer i liten grad fram av artikkelen (utdanningsnytt.no) om alle timer er lagt inn i beregningen. Det er mye som tyder på at spes.ped.-timer og timer til tilrettelagt opplæring i sin helhet, ikke er lagt inn. Det bildet som presenteres i utdanningsnytt.no avviker noe fra den statistikken vi har fra Skoleporten 2013-2014: Inderøy N-Tr. Nasjonalt Lærertetthet 1.-7.trinn Lærertetthet 8.-10.trinn Lærertetthet i ordinær undervisning 11,1 15,5 16,1 46 11,7 13,2 15,4 13,1 14,1 16,8 Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5.kl - Inderøy Nord-Trøndelag Landet uten Oslo 12/13 lesing 1,8 1,9 2,0 13/14 lesing 1,7 1,9 2,0 14/15 lesing 51 48 50 12/13 regning 1,8 1,8 2,0 13/14 regning 1,8 1,9 2,0 14/15 regning 48 48 50 12/13 eng 1,8 1,8 2,0 13/14 eng 1,8 1,9 2,0 14/15 eng 47 48 50 Kommentar til nasjonale prøver: Tallmaterialet for 14/15 er ikke sammenlignbart med tidligere år da skalaen har endret seg fra skoleåret 13/14. Barnetrinn Senere års satsing på lesing ser ut til å ha gitt resultater, men vi har nå et behov for å løfte ferdighetene i regning og engelsk spesielt. Vi ligger over Nord-Trøndelag og landet i lesing, men under i regning og engelsk. Det er store variasjoner mellom barneskolene når det gjelder resultat på 5.trinn. Nasjonale prøver 8.kl - Inderøy - Nord-Trøndelag - Landet (uten Oslo) Nasjonale prøver 9.kl - Inderøy Nord-Trøndelag Landet (uten Oslo) 12/13 lesing 3,0 2,9 3,1 12/13 lesing 3,3 3,3 3,5 13/14 lesing 3,1 3,0 3,1 13/14 lesing 3,4 3,3 3,4 14/15 lesing 51 48 50 14/15 lesing 54 53 54 12/13 regning 2,8 2,9 3,1 12/13 regning 3,4 3,3 3,4 13/14 regning 3,1 3,0 3,1 13/14 regning 3,2 3,3 3,4 14/15 regning 51 49 50 14/15 regning 54 53 53 12/13 eng 2,7 2,7 3,0 13/14 eng 2,8 2,8 3,0 14/15 eng 50 48 50 Ungdomstrinn Vi ligger over eller likt med Nord-Trøndelag og landet i alle fag siste skoleår. Dette gjelder både 8.og 9.trinn. Over de siste år har det altså vært en positiv resultatutvikling på nasjonale prøver sammenlignet med landet og Nord-Trøndelag. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 10.trinn Trivsel: - Inderøy - Nord-Trøndelag - Landet (uten Oslo) Mestring: - Inderøy - Nord-Trøndelag Kommentar: Generelt kan vi konkludere med at resultatene ligger likt med N- Trøndelag og med landet. 13/14 4,7 4,1 4,2 14/15 4,4 Ligger litt over de andre gruppene. 4,2 4,2 4,1 3,9 3,9 3,9 Ligger likt med fylket, litt under landet. 47 - Landet (uten Oslo) Motivasjon: - Inderøy - Nord-Trøndelag - Landet (uten Oslo) Mobbing på skolen: - Inderøy - Nord-Trøndelag - Landet (uten Oslo) 3,9 4,0 3,9 3,5 3,5 3,6 3,6 3,5 Ligger likt med fylket, litt over landet. Ligger likt med gruppene. 1,2 1,3 1,3 1,2 1,2 1,2 Ungdata-undersøkelsen 2014 Resultat fra Inderøy ungdomsskole (ingen barneskoler deltok) 257 elever deltok i Ungdata. Svarprosent: 89 (Tilsvarer en feilmargin på ca. +/-2,3 %) Trives på skolen (99 %) ( ) Har en fortrolig venn (94 %); ( ) Fornøyd med vennene sine (92 %); ( ) Bruker mer enn 30 min. på lekser (72 %) ( ) Skulket minst 1 gang siste året (16 %) (+) Fornøyd med helsa (75 %) ( ) Fornøyd med utseendet (59 %) (+) Minst ukentlig er så fysisk aktive at de blir andpusten eller svett (89 % ukentlig, 68 % mer enn 3 ganger pr. uke) ( ) Plaget med ensomhet (14 %), depressivt stemningsleie (9 %) og mobbing (5 %) ( ) Fornøyd med lokalmiljøet (73 %) ( ) Resultatene fra Inderøy sammenlignet med landet for øvrig, viser at ungdommene på Inderøy stort sett er på linje med landsgjennomsnittet () eller bedre (+) på disse spørsmålene. 48 Innbyggerundersøkelsen 2012 Befolkningen i Inderøy er mer fornøyd med oppvekstmiljøet for barn og unge enn landsgjennomsnittet. Befolkningen i Inderøy er mer tilfreds enn landsgjennomsnittet når det gjelder muligheten til å delta i idrett og muligheten til å delta i andre fritidsaktiviteter. 49 Innbyggerundersøkelsen 2015 vedrørende kommunereformen Fra tabellen ser man at 71,4 % av forespurte er svært fornøyd/ganske fornøyd med skole, fritid og barnehagetilbud, mens 14,1 % er hverken eller. Kommunebarometeret 2015 Plassering innen hver sektor – nasjonalt 50 Positiv utvikling for grunnskole fra 2014 til 2015, både nasjonalt og målt mot fylket. Plasseringer målt mot fylket Strukturutfordringer i Inderøyskolen og barnehagene. Mulige strukturendringer. Det vil være stordriftsfordeler i de fleste tjenester. Det gjelder også innenfor barnehage og skole. Stordriftsfordeler reflekterer det faktum at faste kostnader (eksempelvis rektor mv) kan fordeles på flere tjenester/brukere. Både teori og praksis understøtter dette; større skoler kan drives rimeligere pr elev enn mindre skoler ved gitt kvalitet. Det samme gjelder barnehager. Empiri og teori viser at det går også en grense for stordriftsfordeler. Ingen av våre skoler eller barnehager er dog i nærheten av disse grensene. Om en utelukkende la vekt på det rent eller snevre skolefaglige, er det overveiende sannsynlig at barneskolen i Inderøy ville ha de beste muligheter for å nå kvalitetsmål ved at tilbudet gis ved to skoler – eller muligens bare en (mellom 300 og 600 elever). Dette empiriske og teoretiske faktum - eller sammenheng - må tolkes riktig; det innebærer ikke at også enkeltvise småskoler kan drives effektivt og tilnærmet like effektivt som store skoler i praksis. (Det er et faktum at Rosenborg nådde Champions League med langt fra de beste spillerne. Og basere en framtidig skolestruktur på «systematisk flaks» med lederrekruttering og lærerrekruttering er ikke forsvarlig.) Inderøyskolen har seks barneskoler og en ungdomsskole. Med de små avstander som er innad i kommunen, kan barneskolen i Inderøy drives på ett sted uten vesentlige transportulemper. Historie og politiske valg, og hvor andre og særdeles viktige hensyn enn rene skolehensyn har vært tillagt vekt, forklarer den skolestrukturen vi har i dag. Vi har ikke ekstremt små skoler eller barnehager i Inderøy. Det spesielle med Inderøy er antall skoler – seks barneskoler og en ungdomsskole - på et lite og tett geografisk område. Det er 6 minutter kjøretid mellom 51 Røra og Straumen, knapt 10 minutter mellom Sandvollan og Straumen og vel 15 minutter mellom Mosvik sentrum og Straumen. Utøy ligger ca. 7 og 12 minutter fra hhv. Straumen og Mosvik. Argumentasjonen for en strukturendring fremgår direkte eller indirekte av kvalitetsbeskrivelser framlagt. Sammenfattet er det faglige og sosiale hensyn som er avgjørende. Det er vanskeligere over tid å konkurrere om de beste lærerkreftene. Med stadig strammere rammer blir det utfordrende og prioritere ressurser til småskolene for å kompensere for smådriftsulemper. Sosiale hensyn, hensynet til barna og barnas muligheter for å oppleve gode fellesskap, er også viktige. Vi merker de to siste år klare «slitasje»tendenser ved småskolene som følge av økonomiske kutt (på tross av mindre kutt ved småskolene enn storskolene). Per i dag har Inderøy tre fådeltskoler. Rådmann har, i samarbeid med enhetslederne/rektorene, forsøkt å beskrive styrker og utfordringer ved drift av fådelte skoler. Styrker og utfordringer ved fådeltskoler Fådeltskoler har mange kvaliteter. Skolemiljøet er ofte lite og gjennomsiktig – noe som gir oversikt og trygghet, særlig for de minste. Undervisning i aldersblandede grupper kan bidra til utvikling av sosial kompetanse, forståelse for andres ståsted og gir også mulighet for medlæring. Ledelsen er ofte liten og kommer tett på elever og ansatte. Det gir også rom for selvledelse for ansatte. Rektor har undervisningsplikt og vil derigjennom ha god kjennskap til ansattes virkelighet; gleder og utfordringer i opplæringen. Beliggenheten i grenda gjør at mange har et nært forhold til skolen sin. Skolen kan være samlingssted for aktiviteter og arrangement på ettermiddag og kveld. På den andre siden kan størrelsen på skolen bli en utfordring sosialt sett - særlig for elever - men også for ansatte. Det kan være slik at det i noen klasser/grupper vil være vanskelig for alle barn «å finne en venn». Dette vil være alvorlig da opplevelse av utenforskap i alle årene på barneskolen kan bli resultatet. På mindre skoler/enheter vil det også være vanskeligere for voksne å finne medarbeidere man føler fellesskap til og samarbeider tett faglig med. Det siste fordi det på fådelte skoler ofte er ingen, ev. en eller to, med den fagbakgrunnen man selv har. For skolen, og rektor, vil det ofte være vanskelig å få dekket alle fagområdene formelt med få ansatte. Man vil ha utfordringer både med hensyn til rett fagkompetanse og tilstrekkelig fagkompetanse. Et annet viktig poeng er at det ofte er vanskelig å skaffe til veie vikarer med formell kompetanse ved sykdom eller permisjoner – og i noen tilfeller vikarer i det hele tatt. Alle skolene er i dag forventet å drive med utviklingsarbeid. På fådeltskoler vil det være færre personer å fordele oppgaver på og færre å spille på. Antall hoder har av og til betydning. Å undervise i aldersblandede klasser, med fådeltpedagogikk, kan være spennende når kunnskapen og motivasjonen er tilstede, men det er også utfordrende. Lærer må undervise i forskjellig læreplanmål fra ulike trinn. Å rekruttere nye lærere til fådeltskoler kan bli krevende framover. Lærerutdanningen er i dag, i større grad enn tidligere, lagt opp til samarbeid mellom lærerteam og fagteam. Dette vil vanskelig la seg gjøre på mindre skoler. 52 Mulige strukturendringer Rådmannen presiserer at denne rapporten er en ren mulighetsstudie. Konkrete anbefalinger vil bli lagt fram etter en bredere gjennomgang og forankring. Kriterier for valg av mulighetsalternativer er: - Fornuftige enheter i størrelse. Rådmannen legger til grunn at vi, i utgangspunktet, ikke ønsker større barneskoler enn i størrelsesorden 300-400 elever og ikke mindre enn ca. 100. (Bemerk at en 1-7 skole med snittklassestørrelse på 20 har 140 elever.) - Opprettholde eller forbedre kvaliteten. - Effektiv drift, herunder inkludert kapitalkostnader. Kvalitetskravet er gitt. - Bygningsmasse. Unngå avskrivning av nye investeringer. Gammel bygningsmasse er knyttet primært til Lyngstad skole og barnehage og Utøy skole og barnehage - og delvis Røra skole. Nye investeringer på skoleområdet er knyttet til Mosvik, Sandvollan og Sakshaug (kommer). - Transport – transportulemper for barn og foreldre, - Trafikksikkerhet Følgende alternativer kan det være formålstjenlig å se nærmere på ved disse forutsetninger og kriterier: 1. Fire barneskoler i Inderøy. Lyngstad skole og Utøy skole sammenslås med de andre skolene. Elevene overføres andre skoler. Det vil kreve ytterst begrensede investeringer å gi tilbud til elevene ved Mosvik skole, Sandvollan skole og Sakshaug skole. 2. Tre barneskoler i Inderøy. Lyngstad, Utøy og Røra eller Mosvik sammenslås med de andre skolene. Dersom Mosvik består kan man teoretisk løse det ved at Utøyelevene går til Mosvik skole, Lyngstadelevene primært til Sandvollan skole og elevene ved Røra skole til Sakshaug skole. Det vil kreve tilbygg til Sakshaug skole, men investeringene vil forsvares av reduserte driftskostnader. Det beste økonomiske resultat (alle beregninger forutsetter gitt kvalitet!) tilsier at elevene ved Lyngstad flyttes til Sandvollan. Driftsøkonomisk vil det også være formålstjenlig å utvide kapasiteten ved Sakshaug skole for å kunne ta i mot Lyngstadelevene. Det er viktig at foresatte ved skolene høres i sammenslåingsprosessen. Ved en eventuell strukturendring på skoleområdet, må nye skolekretsgrenser innføres. Alternativet 1 kan gi en besparelseseffekt på mellom 2 og 4 mill. kroner. Indikativt antas at det mest omfattende og mest økonomisk effektive strukturgrepet (med Lyngstadelever til Sandvollan) har et økonomisk potensiale - drifts-, bygg og kapitalkostnader sett under ett – på indikativt 4 til 6 mill. kroner. Dette er forsiktige estimater. En strukturendring vil gjøre et betydelig enklere å ta ned ressurser ved eventuell ytterligere nedgang i elevtallet, jfr. prognosene for elevtallet fram til 2020. 53 5.5.4 Mulige tiltak grunnskole Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 Skolestruktur: 1-2 mill. kr* 2-4 mill. kr* 2-4 mill. kr* - A: reduksjon til fire barneskoler (1.6 – 2,5)** (3,3 – 5,1)** (3,3 – 5,1)** Skolestruktur: 2-3 mill. kr* 4-6 mill. kr* 4-6 mill. kr* - B: reduksjon til tre barneskoler Kr 235 000 Kr 470 000 Kr 470 000 Bemanningsreduksjon uten strukturelle grep; 1 % av budsjett til enhetene. Lokalisering som i dag. Felles ledelse av de tre minste skolene. Kr 300 000- Kr 600 000- Kr 600 000Lokalisering som i dag 350 000 700 000 700 000 Husleiekostnader; hall-leie Stordriftsfordeler vedr. spesialpedagogisk tilbud Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr Investeringskonsekvens ? ? ? 3 575 000 7 200 000 7 200 000 ? ? ? *Beløpene vil være avhengig om man tillater «fritt» skolevalg for elevene som må flytte skole **Beregning Telemarksforskning (inkl. bygningsdrift) Tiltak: Skolestruktur; reduksjon fra seks til fire barneskoler Beskrivelse av tiltaket: To skoler sammenslås/nedlegges og elevene overføres til naboskoler. Overføring av elever må skje i nær dialog med foresatte/FAU. Grunnlag for kostnadsberegning: Innsparingspotensial: Stordriftsfordelen vil gi noe bedre ressursutnyttelse i form av økt klassestørrelse/reduksjon av x ant. årsverk. Noe mindre administrative kostnader. Tiltaket vil føre til reduserte kostnader knyttet til vedlikehold og drift av bygg (Se rapport fra FDV). Mulig salg av bygningsmasse. Ekstra utgifter: Kan betinge nybygg/utvidelse av en barneskole. Noe ekstra kostnad til skoleskyss. Kortsiktig utgift mht. riving av eksisterende bygg. Langsiktig økonomisk gevinst: salg av bygningsmasse og innsparing mht. drift. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Større fagmiljø gir større handlingsrom, praktisk, faglig og pedagogisk, og dermed muligheter for bedre kvalitet med hensyn til opplæringen. Dette vil, sammen med mer fagrelatert samarbeid, deling av kompetanse og samarbeid om utviklingsarbeid, gi elever og foresatte et best mulig tilbud. Det vil være enklere å rekruttere lærere og fagarbeidere til større enheter enn til fådeltskoler. Enklere styring når det gjelder innsatsområdene i kommunen, større muligheter for måloppnåelse. Årsverk: Reduksjon i årsverk: ca. X. Dette ut fra en beregning av årsverk per dato på seks barneskoler og med en forventet oppfylling av grupper og klasser på fire skoler. 54 Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Flere å spille på, større fagmiljø. Større muligheter til å finne samarbeidspartnere. Har betydning for det sosiale livet på arbeidsplassen. Forenkler nettverksarbeidet noe. Flere ansatte på færre enheter gir rom for større grad av faglig og pedagogisk samarbeid. Tiltak: Skolestruktur; reduksjon fra seks til tre barneskoler Beskrivelse av tiltaket: Tre skoler sammenslås/nedlegges, og elevene overføres til naboskoler. Overføring av elever må skje i nær dialog med foresatte/FAU. Grunnlag for kostnadsberegning: Innsparingspotensial: Stordriftsfordelen vil gi noe bedre ressursutnyttelse i form av økt klassestørrelse/reduksjon av x ant. årsverk. Noe mindre administrative kostnader. Tiltaket vil føre til reduserte kostnader knyttet til vedlikehold og drift av bygg (Se rapport fra FDV). Mulig salg av bygningsmasse. Ekstra utgifter: Betinger nybygg/utvidelse av en barneskole. Noe ekstra kostnad til skoleskyss. Kortsiktig utgift mht. riving av eksisterende bygg. Langsiktig økonomisk gevinst: salg av bygningsmasse og innsparing mht. drift. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Større fagmiljø gir større handlingsrom, praktisk, faglig og pedagogisk, og dermed muligheter for bedre kvalitet med hensyn til opplæringen. Dette vil, sammen med mer fagrelatert samarbeid, deling av kompetanse og samarbeid om utviklingsarbeid, gi elever og foresatte et best mulig tilbud. Det vil være enklere å rekruttere lærere og fagarbeidere til større enheter enn til fådeltskoler. Enklere styring når det gjelder innsatsområdene i kommunen, større muligheter for måloppnåelse. Årsverk: Reduksjon i årsverk: ca. Y. Dette ut fra en beregning av årsverk per dato på seks barneskoler og med en forventet oppfylling av grupper og klasser på tre skoler. Arbeidsmiljø/HMS: Flere å spille på, større fagmiljø. Større muligheter til å finne samarbeidspartnere. Har betydning for det sosiale livet på arbeidsplassen. For andre enheter: Forenkler nettverksarbeidet noe. Flere ansatte på færre enheter gir rom for større grad av faglig og pedagogisk samarbeid. Tiltak: «Bemanningsreduksjon uten strukturelle grep. Ostehøvel-prinsippet». Lokalisering som i dag. Beskrivelse av tiltaket: Ta ned antall ansatte. Fylle opp grupper og klasser mest mulig. Grunnlag for kostnadsberegning: Innsparingspotensial: 1 % av kr 47, 3 mill. kroner, kr 470 000 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): 55 Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Faglig og pedagogisk en utfordrende situasjon. Mindre grad av fleksibilitet mht. rom og pedagogiske løsninger. Mindre handlingsrom for ledelsen til å utnytte ressursene til beste for den enkelte gruppe og elev (tilpasset opplæring). Reduksjon på ca. 0,7 årsverk fordelt på alle eller noen skoler. Det kan se ut som om utfordringen mht. klassestørrelse er større på noen av barneskolene. Vil sannsynligvis forverre situasjonen på fådeltskolene når det gjelder arbeidsmiljø og HMS da disse har lite å gå på per i dag. Ingen spesielle utfordringer. Tiltak: Felles ledelse av de tre minste skolene. Lokalisering som i dag. Beskrivelse av tiltaket: En felles enhetsleder/rektor for de tre minste skolen. Det vil fordre noe administrasjonsressurs til ledelse (inspektør) på alle tre skolene. Grunnlag for kostnadsberegning: Innsparingspotensial: 1 årsverk (ca.kr 600 000-700.000,-) KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Enhetsleder må dele seg mellom flere skoler, noe som en del ansatte vil oppleve som en forverring av situasjonen personalmessig. Trenger stedlig/daglig ledelse (stedfortreder for rektor). Utfordring for foresatte? Opplevelse av å miste «min rektor». Årsverk: Ett årsverk fordelt på flere/alle skolene. Arbeidsmiljø/HMS: Kan føre til større grad av samarbeid, faglig og organisatorisk, mellom de tre skolene. For andre enheter: Mindre betydning Tiltak: Husleiekostnader; hall-leie Beskrivelse av tiltaket: Redusere bruken av idrettshall i Kulturhuset. Eventuelt reforhandle ny avtale med Kulturhuset. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Færre timer i hall. Mer utetid. Alternative pedagogiske opplegg. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Endringer for elever og ansatte. Ikke nødvendigvis til det verre. For andre enheter: Ingen betydning. Tiltak: Spesialpedagogisk tilbud Beskrivelse av tiltaket: Inderøy kommune har i 2013 høye tall når det gjelder spes.ped. I 2013-2014 var andelen av elever i Inderøy kommune som fikk spes.ped. på 10,3 og andelen av det totale lærertimetallet brukt på spes.ped. 22,8. Tallene fra 2014-2015 er hhv 8,0 % og 20,8 %. Skolene har det siste året jobbet mye med å organisere undervisningen slik at alle elever får 56 tilpasset opplæring – et kvalitativt bedre tilbud. Det skal på sikt gjøre behovet for spes.ped. mindre. Dersom man reduserer antall skoler, vil man kunne utnytte spes.ped.ressursene på en bedre måte ved større fleksibilitet mht. organisering av tilbudet; blant annet to-lærer. Dette vil med stor sannsynlighet også kunne gi mulighet for en reduksjon av det totale ressursforbruket. Det er imidlertid per dato ikke foretatt noen kalkulasjon på innsparingspotensialet. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Bedre kvalitet ved større fleksibilitet i organiseringen av ressursene med større enheter. Mer gruppe, to-lærer og mer tilpasset opplæring i klasse. Årsverk: ? Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning. For andre enheter: Ingen betydning. 5.6 Funksjon 2130 Voksenopplæring 5.6.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 2150 Voksenopplæring Regnskap 2013 704 954 Regnskap Budsjett Årsverk 2014 2015 Budsjett 2015 478 358 735000 1-2 5.6.2 Tilbud og aktivitet Aktivitet Omfang Tilrettelagt undervisning årsverk 2013 1,14 2014 1,14 2015 1,0 Voksenopplæringa legger til rette undervisningen slik at elevene får et helhetlig tilbud. Det gjelder både innholdet og tidspunkt for undervisningen. Elevene har individuelt tilpassede opplegg. Undervisning blir gitt av 2 til 3 lærere - alt etter hvilke behov som skal dekkes og hvor mange elever det er per år. Voksenopplæringa samarbeider med Flyndra* om elevene. *Flyndra – attføringsbedrift 57 5.6.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til voksenopplæring Inderøy bruker i 2014 kr 219 pr innbygger til voksenopplæring. Dette er på nivå med landet og fylket, men lavere enn kommunene i kostragruppe 11. Kvalitet Kvalitetsvurderingen bygger på egenevaluering. Voksenopplæringen gir tilbud til elever som har særskilte rettigheter. Tilbudet er organisert av ungdomsskolen, og ansatte er godt kvalifisert for å gjøre jobben de er satt til å gjøre. Hovedsakelig dreier dette seg om å undervise slik at elevene kan vedlikeholde allerede etablerte kunnskaper. I tillegg tilbys logopedtjeneste i en mindre stilling slik at slagrammede og andre med sykdomsrelaterte språkvansker, får et tilbud. Voksenopplæringen er liten i omfang, men den gir et verdifullt tilbud til brukerne. 5.6.4 Mulige tiltak voksenopplæring Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 - Avvikling av tilbudet 2016 2017 2018 360 000 735 000 735 000 Tiltak: Avvikling av tilbudet Beskrivelse av tiltaket: Tilbudet legges ned og søkere fra Inderøy kommune overføres til voksenopplæringstilbud i de omliggende kommunene. Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap 2014. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tilbudet til voksne med rett til opplæring vil bli dårligere da elevene må pendle ut av kommunen. Kvaliteten på tilbudene i andre kommuner ansees å være på linje med dagens tilbud. Årsverk: Ca. 1 årsverk Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning For andre enheter: Ingen betydning 58 5.7 Funksjon 2150 SFO 5.7.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Funksjon 2150 Skolefritidsordning (SFO) 1 513 598 Regnskap 2014 1049 049 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 1 764 628 6,4 Skolefritidsordningen (SFO) skal gi elever i grunnskolen muligheter for positive aktiviteter før og etter skoletid. Det skal legges til rette for varierte leke-, kultur- og fritidsaktiviteter. Skolefritidsordningen er åpen for alle elever fra 1. - 4. trinn. Det skal legges til rette for barn med særlige behov fra 1. - 7. trinn. Etterspørselen varierer noe fra skoleår til skoleår noe som kan ha sammenheng med behov og innholdet i tilbudet. 5.7.2 Tilbud og aktivitet Aktivitet Skolekrets (tall per 15.12) SFO 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Sakshaug skole Sandvollan skole Røra skole Utøy skole Mosvik skole 41 28 22 9 12 39 24 24 11 12 54 31 25 17 7 Lyngstad skole TOTALT 7 119 13 123 8 142 Foreløpig er det kun 6 barn som er påmeldt til SFO i 2015 – 2016. Søknadsfristen er 1.juni. Tilbudet på de ulike SFO`ene varierer noe. Dette har sammenheng med gruppestørrelsen, antall ansatte og om SFO er en egen «enhet» eller er samordnet med barnehagen om morgenen og/eller ettermiddagen. De største skolene har egne ansatte på SFO, mens de minste skolene må samarbeide md barnehagen for å få til trygge og praktiske løsninger. 59 5.7.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk funksjon 2150 Prioritering Netto driftsutgifter til SFO (215) i % av samlede driftsutgifter Kommunen bruker i 2014 0,3 % av totale driftsutgifter til SFO. Dette er på nivå med Nord-Trøndelag. Foreldrebetaling i SFO; ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Foreldrebetalingen i Inderøy kommune ligger under Jevnaker og Skaun. Den ligger også noe under satsene i nabokommunene til Inderøy. 60 Dekningsgrad Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO: Andel barn i skolefritidsordningen (SFO) i Inderøy har over år ligget noe under sammenlignbare kommuner, Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Dette skyldes mest sannsynlig sosioøkonomiske faktorer. Mange voksne med barn i småskolealder velger å jobbe redusert og har derfor ikke samme behov for SFO. Man opplever inneværende skoleår, 2014-2015, en nedgang på de små skolene, mens man har en økning på de største skolene. Et relevant spørsmål vil være om innholdet i og kvaliteten på tilbudet på enhetene, treffer behovet. Produktivitet Brutto dr.utgifter til SFO (215) pr komm. Og priv. bruker Utgifter pr bruker er redusert i perioden og er i 2014 under sammenlignbare kommuner med unntak av Jevnaker. Kommunen har også lavere utgifter enn fylket og landet uten Oslo. Hva reduksjonen fra 2013 til 2014 skyldes er usikker. To av skolene har færre unger i SFO i 2013-2014. Samordning med barnehagen kan være en forklaringsfaktor. På en enhet ble det administrative ansvaret ført over til rektor. 61 Kvalitet Kvaliteten på SFO-tilbudet er avhengig av aktivitetstilbudet/ innholdet i tilbudet, de fysiske lokalene ute og inne - og antall ansatte og kompetansen til de ansatte. Det er varierende tilfredshet med innholdet i SFO-tilbudet per i dag. Det skyldes flere faktorer bl.a. de fysiske forholdene, både innendørs og ute. Det er en utfordring å videreutvikle god kvalitet i SFO-tilbudet samtidig som prisnivået er stabilt og likt ved alle barneskolene. 5.7.4 Mulige tiltak SFO Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 Økt foreldrebetaling i SFO (månedlig); inntil 20 125 000- 250 000 - 250 000 t/under 12 t (f.eks. 2150/1450 i 2015 og 180 000kr 360 000 kr 360 000 kr 2400/1630 i 2016). Tiltak: Økt foreldrebetaling i SFO (månedlig); inntil 20 t/under 12 t Beskrivelse av tiltaket: Øke inntektsgrunnlaget ved å øke foreldrebetalingen. Grunnlag for Inntekstberegning: Dersom man antar omtrent samme antall barn i barnehagen som i 2014-2015, vil man få følgende inntektsøkning: Kun helplasser: Kr 250/mnd x 142 x 10 = kr 355 000 Kun halvplasser: Kr 180 x 142 x 10 = kr 255 600 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tilbudet blir dyrere og vil utfordre økonomien til en del familier. Dette kan resultere i en lavere andel elever i SFO. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning For andre enheter: Ingen betydning 5.8 Funksjon 2230 Skoleskyss 5.8.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Funksjon 2230 Skoleskyss Regnskap Regnskap Budsjett Årsverk 2013 2014 2015 Budsjett 2015 2633 3165 3530 Ca. 0,1 5.8.2 Tilbud og aktivitet En stor andel elever i grunnskolen i Inderøy kommune er per i dag avhengig av skoleskyss; 45 % av elevene i Inderøy kommune har tilbud om skoleskyss skoleåret 2014-2015. 62 På ungdomsskolen er andelen på ca.79 %. Skoleskyss skoleåret 2014-2015: Skole Inderøy ungdomsskole Lyngstad skole Mosvik skole Ant. Elever Ant. m/skyss m/skyss (%) 303 239 78,88 52 28 53,85 60 13 21,67 Røra Skole 130 25 19,23 Sakshaug skole 193 40 20,73 Sandvollan skole Utøy skole 106 67 26 48 24,53 71,64 Totalt 914 419 45,84 5.8.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Sammenlignet med alle gruppene i diagrammet over, ligger Inderøy kommune høyt når det gjelder skyssutgifter per skolebarn. Utgiftene til skoleskyss i Inderøy har ligget rimelig stabilt siste år, med relativt stor økning i 2014 (økning på ca. 20 %). 63 Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss Andel elever som får tilbud om skoleskyss har økt svakt i perioden fra 43,8 % til 47,4 %. Dette er over sammenlignbare kommuner. (Et lite avvik fra det som er meldt fra ansvarlig for skoleskyss 2014-2015 (45,84); se tabell over.) Produktivitet Korr. brutto driftsutgifter til skoleskyss (223) pr elev som får skoleskyss I 2014 bruker Inderøy kommune 7 230 pr elev som får skoleskyss. Dette er i hovedsak lavere enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes sannsynligvis at det er mange skoler på et fhv. lite geografisk område, og det vil derfor si at hver elev i Inderøy i gjennomsnitt fraktes kortere avstand enn elever i sammenlignbare kommuner og i Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Kvalitet Kvaliteten på tilbudet er god. 5.8.4 Mulige tiltak funksjon 2230 skoleskyss Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 Andre tilbydere (lite realistisk) 64 2016 2017 2018 6 HELSE, OMSORG OG SOSIAL 6.1 Planverk Planverk Kommentarer Helse og omsorgsplan Ruspolitisk handlingsplan Folkehelseplan IS-1154 Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjeneste IS-1405 Veileder Psykisk helsearbeid for barn og unge IS-1/2014 Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014 Folkehelseprofil Inderøy 2014 Kommunebilde Inderøy 2014, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Krav til organisering og innhold i tjenestene som kommunen skal sørge for etter helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven 6.2 Beskrivelse av funksjonsområdet Funksjonsområdet omfatter funksjoner innen helse, bistand og sosiale tjenester. 6.3 Tilbud og aktivitet Folketallsutvikling Folketallet i Inderøy kommune har som tidligere omtalt, hatt en svak vekst de siste årene. Veksten er størst i aldersgruppene over 67 år. Det betyr at man må planlegge for en endring i befolknings-sammensetningen over tid; det blir relativt flere eldre. Fremskrevet folkemengde Inderøy 4500 4000 3500 3000 0-19 år 2500 20-66 år 2000 67-79 år 80-89 år 1500 90 år eller eldre 1000 500 0 2014 2020 2025 65 2030 Vi ser av framskrivningen at aldergruppen 67-79 pr øker jevnt fram mot 2030. Fra 2025 vil vi en markant øning i aldergruppen 80+. 6.4 Funksjon 232 og 233 Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Annet forebyggende helsearbeid 6.4.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 2320 Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid 2330 Regnskap Regnskap Budsjett Årsverk 2013 2014 2015 2015 3 026 066 3 316 508 3 202 916 5,8 817 058 822 697 1 364 680 2,2 6.4.2 Tilbud og aktivitet Følgende beskriver utvikling i tilbud/aktivitet: Data/Nøkkeltall Årsverk helsesøster Årsverk psykolog Årsverk lege Årsverk jordmor Årsverk kommuneoverlege Årsverk SLT-koordinator Prosjektstilling Hasjavvenning* 2012 2,45 1 0,2 0,2 2013 2,7 1 0,2 0,3 0,4 2014 2,7 1 0,2 0,3 0,4 2015 3,2 1 0,2 0,3 0,4 2016 3,2 1 0,2 0,3 0,4 2017 3,2 1 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 0,8 0,8 1 0,8 1 0,8 1 *Prosjektstilling knyttet til hasjavvenningsprogrammet i Nord-Trøndelag for 3 år (2015-2017). Inderøy kommune er arbeidsgiver. 6.4.3 6.3.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk 232 og 233 Prioritering Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse for innbygger. Funksjon 232 66 Figuren over viser at Inderøy kommune prioriterer forebyggende arbeid lavere enn sammenlignbare kommuner, selv om vi har hatt en økning de siste tre årene. Dette gjelder helsestasjon og skolehelsetjeneste. Dekningsgrad Kostra-tall viser at alle nyfødte hadde fått hjemmebesøk av helsesøster innen to uker etter hjemkomst. Seks av sju barn har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. klasse. Dekningen av helsesøsterårsverk og psykiatrisk sykepleier ligger under landsgjennomsnittet. Fra 2015 er det prioritert en økning på 0,5 årsverk helsesøster, denne økningen skal gå til å styrke skolehelsetjenesten. Produktivitet Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år. Helsestasjon og skolehelsetjeneste, F232 Kostratall for helsestasjon og skolehelsetjeneste viser at Inderøy bruker mindre pr barn 0-5 år (kr 8 217) enn gjennomsnittet i kostragruppe 11 (kr 9 766) og Nord-Trøndelag (kr 8 963). Kommunen har en rimelig helsestasjon. Kvalitet Kommunen skal sørge for nødvendig helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. For å oppfylle ansvaret skal kommunen tilby følgende tjenester: Helsetjenester i skoler og helsestasjons, svangerskaps- og barseltjenester. Forebygge sykdom og skade og sosiale problemer. Helse- og omsorgstjenesten skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, ved å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven. Tjenesten driver primærforebyggende helsearbeid. Målgruppen er barn og unge 0-20 år samt svangerskapsomsorg og helsearbeid for flyktninger. Tjenesten koordiner i tillegg mye av det sekundærforebyggende arbeidet for samme målgruppe. Videre bistår tjenesten med miljørettet helsearbeid (smittevernarbeid). 67 Kostra- tall viser at alle nyfødte hadde fått hjemmebesøk av helsesøster innen to uker etter hjemkomst. Seks av sju barn har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. klasse. Dekningen av helsesøsterårsverk og psykiatrisk sykepleier ligger under landsgjennomsnittet. Fra 2015 er det prioritert en økning på 0,5 årsverk helsesøster dette er en styrking av skolehelsetjenesten. Helsesøster skal bli mere tilgjengelig for elevene i skoletiden. Dette er i tråd med nasjonale anbefalinger. Helsestasjon ble 2011 styrket med 100 % stilling kommunepsykolog. Stillingen er rettet mot oppfølging, veiledning og behandling av barn, ungdom og familier med psykososiale problemer. I Stortingsmelding 26: Fremtidens primærhelsetjeneste blir det krav om psykolog i kommunes helse- og omsorgstjeneste fra 2020. Helsestasjon tilbyr foreldrekurset De utrolige årene, som er hjelp til å takle hverdagens utfordringer i barneoppdragelse. BAPP-kurs er for barn/ungdom av foreldre med psykiske vansker og /eller rusproblemer. Under annet forebyggende helsearbeid omfattes tjenestene kommuneoverlege, rådgiver miljørettet helsevern i barnehager og skoler og SLT-koordinator. Dette er forebyggende og helsefremmende funksjoner som er rettet mot hele befolkningen hvor barn og ungdom er prioritert. Konklusjon fra Kommunebarometeret 2015 (regnskapstall 2014): Kommunens netto driftsutgifter til forebygging pr innbygger, ligger fortsatt (veldig) lavt målt mot andre kommuner. Fylkesmann skriver i sin rapport, Kommunebilde 2014. Inderøy kommune bruker mer penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende helsearbeid. Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin lavere enn landsgjennomsnittet og bruker mindre penger pr. innbygger. 6.4.4 Mulige tiltak funksjon 232 og 233. Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Annet forebyggende helsearbeid Kostratall viser at det forebyggende og helsefremmende arbeidet er lavt prioritert i kommunen. Det er grunn til å drøfte om Friskliv til barn og ungdom bør prioriteters gjennom en satsing på kommunale trenings- og fritidskontakter. Det er tydelig en økning i vekt hos barn fra skolestart til 8. klasse. Samlet sett på bakgrunn av dagens prioritering og beskrivelse av kvalitet, beskrives ikke mulig tiltak på funksjonsområdet 232 og 233. Dette innebærer å opprettholde samme drift som i 2014 og opprettholde 0,5 årsverk som helsesøster som ble opprettet i 2015. Å redusere på det forebyggende helsearbeidet vil innebære å svekke tilbudet til barn, ungdom og familier i kommunen. Det er ikke foreslått mulige tiltak. 68 6.5 Funksjon 241 Legetjenesten og rehabilitering – fysioterapi og ergoterapi Hjelpemidler 6.5.1 Planverk Planverk Periode Kommentarer Helse og omsorgsplan Folkehelseplan Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunelegeavtalen SFS 2305 Rammeavtalen ASA 4310 Krav til organisering og innhold i tjenestene som kommunen skal sørge for etter helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven IS-1/2014 Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014 Folkehelseprofil Inderøy 2014 Kommunebilde Inderøy 2014, Fylkesmann i Nord-Trøndelag 6.5.2 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 241 omfatter legetjenesten og rehabilitering fysioterapi og ergoterapi. Funksjon 2410 2411 Funksjonsnavn Legetjenesten Rehabilitering Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk 2015 6 096 242 6 276 168 5 221 400 6 3 139 170* 3 565 863 3 429 627 4 kommunalt ansatt** og 3,2 privat her mangler utgifter på driftstilskudd til private fysioterapeuter på kr 201.088,- som ble belastet 2014 ** både fysioterapeut og ergoterapeut Det økonomiske forholdet mellom kommunen, fastlegene og de private fysioterapeutene er regulert av sentrale avtaler fra KS. Dette er kommunen forpliktet til å følge. Det gjelder: Basistilskuddet (kr 421/innbygger/år) praksiskompensasjon, legevaktgodtgjøring, driftstilskudd til private fysioterapeuter. Avtalen mellom kommunen og legesenteret om leie av kontorer til turnuslege og fastlege (kommunalt ansatt) og hjelpepersonell, er inngått lokalt. I tabellen gjengis utgiftene med henvisning til avtaler. Dette er i all hovedsak utgifter som kommunen ikke kan nedprioritere. Det tilhører funksjon 2410 og 2411. Basistilskudd Praksiskompensasjon Beredskap legevakt dagtid Tilskudd interkom. legevakt Driftstilskudd turnuslege og fastlege Kr 2 419 908/år Kr 306 300/år Kr 144.000/år Kr 1 530 800/år Kr 870 000/år ASA 4301 Takstoppgjør SFS Kommunelegeavtalen ASA 4310 Rammeavtalen SFS 2305 Kommunelegeavtalen Lokal avtale 69 Gjesteinnbyggeroppgjør (innbygger som har fastlege utenom Inderøy) Pasientskadeerstatning Driftstilskudd private fysioterapeuter Tilskudd varmebasseng Verdal Tilskudd ridesenter Kr 420 000/år ASA 4301 Taksoppgjør Kr 151 000/år Kr 1 280 000/år Pliktig ordning besluttet av Stortinget ASA 4313 og ASA 4303 Driftstilskudd og takster Lokal avtale Lokal avtale, 1 fysioterapeut behandler 30 pasienter/uke med gruppetimer, terapiridning barn og voksne Kr 40 000/år Kr 30 000/år 6.5.3 Tilbud og aktivitet Følgende beskriver utvikling i tilbud/aktivitet: Data/Nøkkeltall 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Fastleger 4 5 5 5 5 5 Turnuslege 1 1 1 1 1 1 Årsverk lege i helsestasjon 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Årsverk tilsynslege Inderøyheimen 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Årsverk tilsynslege Mosvik sykeheim 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Årsverk kommuneoverlege 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Årsverk smittevernlege 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Årsverk veileder til turnuslege 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Stillinger kommunalt ansatte 3,6* 3,2 3,2 3,2 3 3 fysioterapeuter Ergoterapeut 0,8 0,8 0,8 0,8 1 1 Private fysioterapeuter med 2,6 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 driftstilskudd *I forbindelse med kommunesammenslåingen i 2012 ble en kommunal fysioterapeutstilling omgjort til en 60 % driftstilskudd-stilling. 70 6.5.5 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering for innbygger, F 241 Inderøy bruker i 2014 kr 1477 pr innbygger. Dette er omtrent på samme nivå som i 2012. Sammenlignet med kostragruppen, fylket og landet utenom Oslo bruker Inderøy kommune noe mindre pr innbygger. Dekningsgrad Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, F241 Figuren viser at vi har hatt en økning i legeårsverk pr innbygger fra 2012 (6,3) til 2014 (8,3), og er på samme nivå som landet utenom Oslo. Kommunen har fortsatt lavere legedekning enn kostragruppe 11 (9,1) og Nord-Trøndelag (8.8). 71 Fysioterapiårsverk pr 10 000 innbyggere, F 241 Figuren viser at vi har samme nivå i perioden 2012-2014 (9,5). Kommunen fortsatt har bedre dekning enn kostragruppe 11, landet utenom Oslo og Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak at kommunen har flere fysioterapeuter enn de vi sammenligner oss med. Kvalitet Kommunen skal sørge for nødvendig helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. For å oppfylle ansvaret skal kommunen tilby følgende Legevakt Heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordningen Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fysioterapi og ergoterapi. Fem fastleger og en turnuslege skal dekke behovet til alle innbyggere i kommunen for en fastlege og legetjeneste i sykehjem, helsestasjon, smittevern, legevakt og reisevaksinasjon inngår i tjenesten. Det er fritt valg av fastlege ca. 1000 innbyggere har fastlege i andre kommuner enn Inderøy. Legedekningen i Inderøy ligger lavere enn i fylket og landsgjennomsnittet og kostragruppe 11. Fastlegene dekker legevakt på dagtid fem hverdager/uke. Interkommunal legevakt dekker resten av døgnet og alle hellig- og høytidsdager. Fastlegene dekker følgende kommunale legestillinger: 60 % tilsynslege i sykehjem 20 % lege i helsestasjon og skolehelsetjeneste 40 % kommuneoverlege 10 % smittevernlege Kommunen har turnuslege. Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin lavere enn landsgjennomsnittet og kostragruppe 11. Legedekningen viser at kommunen ligger lavere enn landsgjennomsnittet og fylket. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem ligger over fylket men litt under landsgjennomsnittet Kommunen har tre årsverk kommunalt ansatt fysioterapeuter og 0,8 årsverk ergoterapeut. Det er inngått 320 % driftsavtaler med fire private fysioterapeuter ved Fresk Fysioterapi. 72 Fysioterapeutene i Inderøy kommune jobber for at folk kan bo hjemme lengst mulig - og i størst mulig grad mestre hverdagen. Det er de kommunale fysioterapeutene som har hovedansvaret for barn. De samarbeider tett med helsestasjonen, barnehager og skoler. Barn må ha henvisning til fysioterapi fra lege eller fra helsestasjonen. Kommunen har tilbud om terapiridning med fysioterapeut og avtale med et ridesenter. Fresk Fysioterapi har hovedansvaret for den voksne befolkningen. Eldre med sammensatt tjenestebehov (som mottar mer enn en helsetjeneste fra kommunen), som trenger hjemmebehandling eller som bor i omsorgsbolig/institusjon får behandling av de kommunale fysioterapeutene. Har du problemer med å utføre dine daglige aktiviteter fordi du er syk, skadet eller av andre årsaker, kan du få hjelp fra en ergoterapeut. Ergoterapeuten - Kartlegger dine funksjoner og tilpasser dine aktiviteter - Formidler og tilpasser tekniske hjelpemidler - Tilrettelegger de fysiske omgivelsene i heimen Ergoterapeuter bidrar til å finne løsninger når det oppstår et gap mellom helsen din og hverdagens krav. En ergoterapeut gir deg mulighet til å leve et så aktivt liv som mulig. Tjenesten inngår som en del av kommunens rehabiliteringstilbud, både i sykehjem og i private hjem. Ergoterapeuten i Inderøy kommune er også syns- og hørselskontakt. Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin lavere enn landsgjennomsnittet. Iht. styringsdata på Innleggelse i sykehus (2010-2014) og data på antall pasienter pr. 1000 innbygger innlagt i spesialisthelsetjenesten, ser det ut som at Inderøy har en utfordring i forhold til KOLS, slag og hoftebrudd. Dette er pasienter som treng behandling hos fysioterapeut for å få et effektivt rehabiliteringstilbud og med sikte på å klare seg hjemme lengst mulig. Fysioterapiårsverk viser at kommunen ligger høyer enn landsgjennomsnittet og fylket. Ser en på styringsdataene over så vil det være behov for fysioterapiårsverkene. Den nye Stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten viser til at kommunene må ha et sterkere fokus på disse tjenestene; fastleger og fysioterapi. Behovet for hjemmetjenester og institusjonsplasser vil øke dersom rehabiliteringskapasiteten svekkes. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjeneste Netto driftsutgifter i prosent av samlet netto driftsutgifter Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelse Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fylke Landet 2148,0 1555,0 1884,0 1867,0 2072,0 2136 2549 2308 6,3 4,5 4,2 3,7 3,9 3,9 4,7 4,4 8,5 8,5 8,7 7,5 8,6 10,2 10,5 10,3 0,26 0,38 0,37 0,38 0,44 0,42 0,4 0,51 73 Fysioterapiårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelse 8,5 8,5 8,8 13,4* 11,2 10,2 9,1 8,9 *det skal være 11,2 feilen skyldes at det er registrert med 37,5tim/uke. Det skal registreres med 36tim/uke Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer pr uke Åpningstid for helsestasjon for ungdom er i gjennomsnitt to timer pr uke i 2014. Detter på nivå med Skaun. Har ikke tall for kostragruppe, fylket og landet utenom Oslo. 6.5.6 Mulige tiltak funksjon 241 Legetjenesten og rehabilitering – fysioterapi og ergoterapi Hjelpemidler Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 Turnuslege fjernes (inkl. 10 % stilling til veileder) Reduksjon av ressurs 0,5 årsverk kommunale fysioterapistilling 400 000 800 000 800 000 150 000 300 000 300 000 Sum mulige driftskonsekvenser 550 000 1 100 000 1 100 000 Tiltak: Turnuslegestilling fjernes 100 % + 10 % stilling til veileder+ 50 % fysioterapeut Beskrivelse av tiltaket: Tiltaket krever oppsigelser av ansatte i stillinger Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap 2014 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Lengre ventetid for time hos fastlege på grunn av turnuslegen jobber på de andre legenes lister. Tøffere prioritering mellom pasientgrupper, barn kontra eldre til behandling hos fysioterapeut. Kan bli et dårligere tilbud til hjemmeboende eldre. Det vil gå ut over Inderøyheimen som får ½ dag mindre legebesøk. Helsestasjon vil miste turnuslege 1 gang pr uke. Det vil bli et dårligere tilbud til eldre som treng rehabilitering. Ventetiden vil øke. Ut fra en faglig vurdering så er dette en dårlig måte å spare penger på. Dette vil gå ut over innbyggere som har 74 Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: helseproblemer, svekke livskvalitet og øke behovet for institusjonsplasser og hjemmesykepleie. 1 årsverk + 10 % stilling + 50 % stilling Større arbeidspress for fastlegene Større arbeidspress på kommunale fysioterapeuter Vil få betydning for Inderøyheimen, hjemmetjenesten, helsestasjon og fastlegene. Kommunalteknikk vil måtte betale husleie til legesenteret. Driftstilskudd til fastlegene for turnuslege (hjelpepersonell) – 32 000 pr mnd. konsekvens? Tror ikke vi kan si opp avtalen på kort sikt 6.6 Funksjon 2430 og 2544 psykisk helse og rus 6.6.1 Planverk Planverk Periode Helse og omsorgsplan Ruspolitisk handlingsplan Folkehelseplan IS-2076 Nasjonal veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Kommentarer Krav til organisering og innhold i tjenestene som kommunen skal sørge for etter helse- og omsorgstjenesteloven IS-1/2014 Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014 Folkehelseprofil Inderøy 2014 6.6.2 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 2430 tilbud til personer med rusproblemer og funksjon 2544 psykiatriteam må ses i sammenheng. Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 2430 Tilbud til personer med rusproblemer 2544 Psykiatriteam * Rus (ledig stilling 9 mnd. i 2014) 1 016 710 2 396 858 2 362 042 2 128 523 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 908 003 2,35 2087 340 6.6.3 Tilbud og aktivitet Følgende beskriver utvikling i tilbud/aktivitet i årsverk: Aktivitet Årsverk rus 2012 1,5 2013 1,5 75 2014 2,35 2015 2,35 2,4 Årsverk psykisk helse 3,25 2,25 2,40 2,40 Utgifter til faste pliktige oppgaver som kommunen skal yte ført på funksjon 2544. Overgrepsmottak sykehuset Incestsenter Krisesenter Jarlegården Kr 70. 000/år Beløpet er regulert av antall saker, kan bli høyere Kr 18.000/år Kr 256.508/år Kr 65.000/år 6.6.4 Vurdering av tilbud og ressursbruk psykisk helse og rus Prioritering Netto driftsutgifter til person med rusproblemer per person 20-66 år Figuren over viser at Inderøy kommune bruker mer til personer med rusproblematikk enn sammenlignbare kommuner, fylket og landet uten Oslo. Dette forklares med 100 % stilling i 2014 finansiert med statlig midler til styrking av kommunale rusarbeidet. Inderøy hadde registrert i Brukerplan kartleggingen i 2014 over 50 brukere med rusproblemer. 76 Dekningsgrad Andel netto driftsutgifter til tilbud personer med rusproblemer Økningen som skjer fra 2013 til 2014 er tilskuddsmidler fra Fylkesmannen til en 100 % stilling vedrørende opptrappingsplan for rus. Kvalitet Kommunen skal sørge for nødvendig helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, herunder personer med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer. Begrepet nødvendig helse- og omsorgstjenester må ses i sammenheng med forsvarlighetskravet og retten til nødvendig hjelp i pasient- og bruker-rettighetsloven. All tjeneste som ytes er basert på en individuell kartlegging (IPLOS) og vurdering som munner ut i et enkeltvedtak på helsehjelpen. Tjenestene ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven og består av diagnostikk, funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling. Oppfølging etter behandling i spesialisthelsetjenesten med rehabilitering, psykososial støtte og veiledning. Arbeider både kurativt etter henvisning, forebyggende og rådgivende. Kommunens kriseteam består av fire ansatte i psykisk helse. Kriseteamet inngår i kommunens beredskapsplan. Tilskudd til Overgrepsmottak og Krisesenter er pliktige tjenester som inngår i funksjonen. Kommunebarometeret/Kostra viser at: årsverk psykiatrisk sykepleier/10.000 innbygger under middels andelen voksne med psykiske symptomer og lidelser 10 % (angst og depresjon) likt med landsgjennomsnittet andelen unge uføre(18-44 år) er større enn landsgjennomsnittet andelen barn med enslige forsørgere er høyere enn landsgjennomsnittet Det er vurdert at muligheten for å redusere utgifter på funksjon 2544 og 2430, er liten. En eventuell reduksjon i utgifter vil måtte medføre endringer i stillinger. En 100 % stilling er finansiert av statlige midler. Man må se disse funksjonene i sammenheng med dagtilbudet, se funksjon 2340. 77 6.7 Funksjon 244, 251 og 252 Barnevern 6.7.1 Planverk Planverk Helse og omsorgsplan Kommentarer Folkehelseplan Barnevernloven Fra 1. januar 2014 vil barneverntjenestene etter barnevernloven § 1-4 ha en lovfestet plikt til å yte forsvarlige tjenester. Forsvarlighetskravet gir rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene ytes. Bestemmelsen gir Fylkesmannen adgang til å kontrollere lovbrudd, enten alene eller i kombinasjon med andre bestemmelser i barnevernloven. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal dessuten bidra til trygge oppvekstkår for alle barn og unge. Både kommunene og staten har oppgaver og ansvar på barnevernområdet. IS-1/2014 Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014 Q-1101: Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene Q-1102: Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem Q-1103: Tilsynsførere i fosterhjem – en veileder Q-1104: Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder Q-1105: Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene – en veileder Folkehelseprofil Inderøy 2014 Kommunebilde Inderøy 2014, Fylkesmann i Nord-Trøndelag 6.7.2 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 244, 251 og 252 omfatter alle barnevernstiltak. Funksjon Funksjonsnavn 2440 Regnskap Regnskap Budsjett Årsverk 2015 2013 2014 2015 4 243 710 4 555 446 4 499 821 6,8 Barnevernstjeneste 2510 2520 624 976 Barnevernstiltak i familie Barnevernstiltak utenom familie 10 239 001 78 534 412 498 100 11 397 007 10 590 484 0,5 årsverk utgjør ca. 360 000 kroner; finansieres via i tilskudd fra Fylkesmannen. Det rapporteres kvartalsvis til Fylkesmannen. 6.7.3 Tilbud og aktivitet Følgende beskriver utvikling i tilbud/aktivitet. Tall hentet fra Ressurssenteret for Omsorgstjeneste: Status for barnevern (mai 2011). Følgende oversikt omfatter tall for gml. Inderøy og Mosvik kommuner fram til 2011. Aktivitet Antall barn i fosterhjem og institusjon pr 31.12 * Status per 01.05.15 2007 24 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 31 27 37 33 27 29 27 35 6.7.4 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter for innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Inderøy bruker i 2014 kr 10 675 målt pr innbygger aldersgruppen 0-17 år. Dette er en økning fra 2012 (kr 9789). Sammenlignet med andre kommuner, kostragruppe, fylket og landet utenom Oslo bruker Inderøy kommune vesentlig mer pr innbygger. Inderøy har i 2013 og 2014 brukt institusjonsplass til flere barn. 79 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak (F244,251 og 252) Figuren over viser samme utvikling i utgifter pr barn med tiltak. Dette skyldes blant annet at kommunen har barn i institusjon, og at kommunens egenandel i institusjon økte med 30 % i 2014 (gjelder alle kommuner). Kommunen betaler 65000 pr mnd. (52000 pr mnd. før 2014). Dekningsgrad Barn med undersøkelser ift. antall innbyggere 0-17 år Undersøkelser er et resultat av en bekymringsmelding. Måles i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 0-17 år. Inderøy kommune er under landsgjennomsnitt. Dette kan indikere at vi skulle hatt flere bekymringsmeldinger tidligere for å unngå store utgifter med å plassere barn i fosterheim. 80 Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (252) Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (252) - regnskapstall Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe 11 2011 0 232 581 259 050 293 240 278 325 299 990 2012 318 800 265 714 311 429 0 0 0 2013 373 033 158 767 262 176 0 0 0 2014 360 848 193 300 221 120 343 095 0 0 Utgifter til barn i fosterheim og institusjon. Inderøy kommune har et høyt antall barn med tiltak utenfor hjemmet. Omsorgsovertakelser, plassering i fosterheim/institusjon og antall barn er en kostnadsdrivende faktor. Egenandelen i institusjon er statlig fastsatt og utgjør for 2015 kr 65 000 pr måned pr barn. Bruk av institusjonsplass er en faglig vurdering der Inderøy kommune faglig sett blir overprøvd av BUF-etat. Kvalitet Tjenesten ytes etter lov om barnevern. Loven regulerer kommunens arbeid og krav til oppfølging av fosterbarn. Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Det er barnevernet som skal ta vare på de mest utsatte barna, gjennom å sette inn hjelpetiltak rettet mot enkeltmennesker. Omsorgsovertakelse er det mest omfattende tiltaket overfor barn og unge og det som koster mest. Inderøy kommune har over 30 barn under omsorg. Det krever store ressurser og prioritering for å overholde alle frister i loven. 81 Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år Bekymringsmeldinger er underlagt en streng undersøkelsesfrist som skal overholdes både for å sikre barns omsorg og foreldre sin rettsikkerhet. Det rapporters kvartalsvis til Fylkesmann på dette. Fra i 2013 så må kommunen selv stå for faglige hjelpetiltak for å styrke foreldrenes evne til omsorg. Dette ble tidligere kjøp av det statlige barnevernet. Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Inderøy har de siste årene kommet meget godt ut på de områder det rapporteres og måles frister. Fylkesmannens vurdering i desember 2014 var at det jobbes godt på alle områder. Inderøy har et stabilt høyt antall barn under omsorg, se tabellen under. Inderøy har også et høyt antall fosterhjem med tilsynsansvar; 36 i 2014. Som en av få tjenester i fylket har alle barn med hjelpetiltak egen tiltaksplan. Det samme gjelder barn i fosterheim det er tiltaksplan og kravet til tilsynsbesøk er i henhold til lovkravet. Barneverntjenesten oppfyller dette selv om arbeidspresset oppleves stort og omfattende. Utfordringen kostnader ved bruk av institusjonsplassering. Egenandelen for kommunen er fra 2015 kr 65.000,-/måned. Økningen er stor siden 2013 da var egenandelen på kr 34.500,-/måned. 6.7.5 Mulige tiltak barnevern Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 Reduksjon ressurs 0,5 årsverk Advokat- og konsulentutgifter - ny avtale Sum mulige driftskonsekvenser 82 2016 2017 2018 150 000 300 000 300 000 ? ? ? Redusert ressursbruk vil svekke oppgavene som kommunen er forpliktet til yte overfor omsorgsplasserte barn. Kommunen har overtatt omsorgen for over 30 barn (2015), noe som er vedtatt gjennom behandling i vårt rettssystem. 6.8 Generelt om kvalitet for tjenester innen helse, rehabilitering og barnevern Kompetansenivået hos ansatte i tjenestene helse, rehabilitering og barnevern er høyt. Helsesøstrene har videreutdanning i psykisk helsearbeid for barn og unge, videreutdanning i ernæring, overvektproblematikk, sertifiserte veiledere på foreldreprogrammet de utrolige årene, veiledere av BAPP-grupper, ammeveiledning, hasjavvenning. Innen tjenesten psykisk helse og rus har alle ansatte videreutdanning i psykisk helsearbeid, kognitiv terapi, traumebehandling og hasjavvenning. De kommunale fysioterapeutene har videreutdanning i rehabilitering og barnefysioterapi. Barnevernet har alle fagstillinger besatt med høyskoleutdannet personell. De har utdanning i foreldreveiledning og metoder rettet mot å styrke foreldrekompetansen. Resultat fra medarbeiderundersøkelsen gjennomført i 2015 viser et snitt på 5,0 som er godt over snittet i Inderøy og i landet: Side Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid og trivsel med kollegene Mobbing, diskriminering og varsling Nærmeste leder Medarbeidersamtale Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass Helhetsvurdering Snitt totalt Snitt Helse, rehabilitering og barnevern 4,7 5,2 4,5 5,4 5,1 5,0 5,3 4,7 4,9 4,7 5,1 5,1 5,0 Snitt Inderøy 4,5 5,0 4,1 5,1 5,0 4,5 4,8 4,4 4,3 4,2 4,9 4,7 4,6 Snitt Norge 4,6 5,0 4,2 5,0 5,0 4,7 4,8 4,1 4,4 4,1 4,8 4,6 4,6 Det er/er ikke gjennomført brukerundersøkelser. Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført i 2012, viser at innbyggerne ikke var fornøyd med fastlegetjenesten. Etter dette er tilgangen på flere fastleger realisert, men ikke optimal. Andre kilder til kvalitetsbedømming: Egenevaluering, gjøres på alle tjenester regelmessig ift. kvalitet, prosedyrer og rutiner. 83 6.9 Funksjon 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 6.9.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Tabellen viser utvikling i perioden 2013-2015 på funksjonsnivå, samt noen områder på kontonivå, samt årsverk. Tabellen viser funksjon 2340 på ansvarsområdene 310/320 Funksjon 2340 Regnskap 2013 Aktivisering eldre og funksjonshemmede Kjøp tjenester Flyndra AE Matkjøring Støttekontakt Aktivisering hjemmeboende med demens Hyggestua og Et sted å være Regnskap Budsjett 2014 2015 5 350 178 6 246 034 6 193 101 2 631 435 2 818 530 2 650 000 236 848 368 000 797 594 737 909 695 000 0 565 407 825 000 1 703 178* 1 889 869 1 711 101 Årsverk Budsjett 2015 0,4 0 0 0 3 *budsjettet i 2013 var på 1 820 000, regnskapet forklares ut fra refusjon av sykepenger og bruk av vikar med lavere lønnstrinn 6.9.2 Tilbud og aktivitet. Aktivisering eldre og funksjonshemmede Funksjon 2340 innbefatter aktivitetstilbud til eldre og funksjonshemmede. I tillegg er kostnader knyttet til matombringing, støttekontakt og avlastning til barn og unge lagt til funksjon 2340. Aktiviseringstilbud til mennesker med funksjonshemming. I hovedsak er det beboere i de ulike bofellesskap som har dette tilbudet, men også enkelte som bor privat. Tjenesten kjøpes av Flyndra AS. Dagtilbud til hjemmeboende med demens. Tilbudet gis til personer med demens som bor hjemme. Tilbudet skal bidra til en positiv hverdag for brukere og deres pårørende. Tilbudet innbefatter transport til/fra og matservering. Tilbudet gis ved Go-kroken som ligger i Inderøyheimen og ved Maurtuva. Go-kroken er et tradisjonelt aktivitetstilbud, mens Maurtuva driftes av private (Inn på Tunet»- konsept). I dette tilbudet er det også mulighet for overnatting. Støttekontakt. Støttekontakt er et lavterskeltilbud som skal bidra til at brukeren kan ta del i aktiviteter, knytte andre nettverk m.m. Tjenesten er lovpålagt og hjemles i helse- og omsorgsloven. Driften av støttekontakt har vært relativt stabilt de siste årene. Utfordringen ligger i å rekruttere nye støttekontakter. Dette har vist seg mer krevende enn først antatt, og enkelte har i dag vedtak om støttekontakt, men tjenestene er ikke iverksatt Av ovennevnte tjenester er støttekontakt lovpålagt. Aktivitetstilbud er pr i dag ikke lovpålagt, men det er statlige signal på at kommunene blir pålagt å ha denne tjenesten fra 2016. Dagens organisering av aktivitets- og dagtilbudene i Inderøy kommune er delt mellom enhetene Bistand og Omsorg (Flyndra AS, Go-kroken og Maurtuva) og Helse, Rehabilitering og barnevern (Hyggestua og Et sted å være). Sistnevnte enhet etablerer i tillegg aktivitetstilbud ved Mosvik sykeheim en dag i uken i løpet av høsten 2013. Frivillige har ansvar for aktivitetstilbud for beboere i omsorgsboligene og enkeltdager inne på institusjonene. 84 Aktivitetstilbudet ved Flyndra AS gis fire dager pr uke. Tirsdager er det stengt. Tilbudet har åpent 47 uker pr år. Tilbudet bygger på en individuell tilnærming hvor aktiviteter blir tilpasset den enkeltes bistandsbehov. Det har over tid hvert relativt stabilt når det gjelder antall deltakere. Aktivitetstilbud hjemmeboende med demens gis: Go-kroken en dag pr uke, Maurtuva tre aktivitetsdager og to overnattinger pr måned. Aktivisering av hjemmeboende eldre og voksne med psykiske problemer. Hyggestua har åpent tre dager i uka, i tillegg er det tilbud på omsorgsboligene på Næss og Mosvik sykeheim hver torsdag. Et sted å være har åpent fem dager i uka i tillegg en søndag i måneden og onsdag kveld. Driften av «Et sted å være» og Hyggestua drives fra 2015 uten bruk av ferievikarer og stenges ved ferieavvikling. Matombringing skjer sju dager i uken. I hovedsak er det eldre som får tilkjørt varm mat. Utkjøring av varm mat gjøres av egne matkjørere. I noen tilfeller bidrar hjemmetjenesten. Det har vært følgende aktivitet i perioden: Flyndra AS Matkjøring Støttekontakt Aktivisering hjemmeboende med demens 2013 Antall brukere/ 13 Sum timer pr vedtak/pr uke 191,5 2014 14 215,5 2015 14* 215,5 Antall vedtak Antall vedtak Sum timer pr vedtak/pr uke Antall vedtak Sum timer pr vedtak/pr uke 78 39 148 16 75 68* 38* 141* 18* 87* 84 38 144 15 70 *For 2015 er det et foreløpig estimat ut fra de vedtak som er innvilget pr 27.04.2015. 6.9.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk. Aktivisering eldre og funksjonshemmede Aktivisering er ikke en lovpålagt/rettighetsfestet tjeneste, men det er statlige føringer på at det vil bli krav om at den enkelte kommune skal ha dagtilbud til demente. Tjenestene er forebyggende og bidrar til at funksjonsnivå hos deltakerne opprettholdes og behovet for andre hjelpetiltak utsettes. Tjenestene vil også forebygge ensomhet; aktivitetstilbudet er en sosial arena hvor den enkelte får ta del i et sosialt fellesskap. Aktivitetstilbudet til hjemmeboende med demens er også et bidrag i å avlaste pårørende. Etterspørselen etter aktivitetstjenester har økt i perioden, og tjenesten er et viktig trinn i omsorgstrappen. Befolkningsutvikling i Inderøy viser at antall innbyggere i yrkesaktiv alder vil gå ned. Det kan innvirke på to forhold: For det første kan tilgang på arbeidskraft til helse- og omsorgstjenestene bli redusert og for det andre kan etterspørselen etter aktivitetstilbud i aldersgruppen 20-66 år gå ned i planperioden. Aldersgruppen 67-79 år øker mest og vil i 2025 utgjøre over 1000 personer. De fleste vil fortsatt være friske, men aldersgruppen kan til en viss grad betegnes som en utsatt gruppe når det gjelder begynnende aldersrelaterte sykdommer. Begynnende helseplager, tap av ektefelle og venner kan føre til en mer passiv livsstil. Å tilrettelegge for attraktive aktivitets- og dagtilbud er en god investering for kommunen for dermed å redusere et eventuelt behov for omsorgstjenester lengst mulig. Samtidig er det også i dette alderssjiktet det er mange personer som har overskudd og som ønsker å bidra med frivillig arbeid. 85 Det er forskningsbasert grunnlag for å fremheve aktivitets- og dagtilbudenes betydning, som gode forebyggende og helsefremmende tiltak. RO, ressurssenter for omstilling i kommunene, utarbeidet en rapport i november 2013 - Utredning av aktivitets-/dagtilbud innenfor bistand, omsorg, helse og rehabilitering Inderøy kommune. Rapporten konkluderer at det er behov for, 1) et mer differensiert/nye tilbud som bedre møter behovene til de som har vedtak om aktivitetstjenester, 2) en gradvis utbygging av tilbudet til hjemmeboende med demens, 3) samorganisering av aktivitetstjenestene med tanke på mer effektiv bruk av kompetanse og personalressurs. Prioritering Funksjonen representerer en relativ liten andel av virksomhetens budsjett. Foreløpige KOSTRA-tall for 2014 er ikke korrigert for feilføring. Tas dette med blir verdien 6,4 %. Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Diagrammet viser prioriteringer innenfor virksomhetsområdet. I perioden har det vært relativ liten endring. Som det fremgår har vi høyere utgiftsnivå enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Nivået er i praksis uendret de siste tre år. Innenfor funksjonen er det varierende kostnadsnivå, spesielt når det gjelder aktivitetstilbud. Aktivitetstilbud til mennesker med funksjonshemming har høyest kostnadsnivå og har over 50 % av funksjonen sitt budsjett. Dekningsgrad Støttekontakt, aktivitetstilbud og matombringing tildeles etter en behovsvurdering. Dekningsgrad beskriver i hvilken grad virksomheten klarer å dekke gitte behov innenfor ulike tjenester. Dekningsgraden for tjenestene matombringing og aktivitetstilbud til hjemmeboende med demens, vurderes som tilfredsstillende ut fra at det er ingen eller få som ikke får innvilget sine søknader. Aktivitetstilbud til mennesker med funksjonshemming og støttekontakt kan vurderes som mindre god ut fra at det er mer etterspørsel på disse tjenestene enn det kan dekkes innenfor funksjonsområdets ramme. 86 Produktivitet Foreløpige KOSTRA-tall for 2014 er ikke korrigert. Tas dette med blir verdien kr 1278,-. Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over (f234) Ut fra oversikten over er utgiftene til aktivisering i Inderøy kommune høyere enn definerte sammenlignbare kommuner og kommunegrupper. Som det fremgår har vi høyere utgiftsnivå enn landsgjennomsnittet, og nivået er i praksis uendret de siste tre år. Mer kostnadsdrivende aktivitetstjeneste kan skyldes at tilbudet gis til få personer. Nivået på ressursbruk knyttet til aktivitetstilbudet til mennesker med funksjonshemming kan skyldes følgende: 1) kjøp av tjenester er dyrere enn drift i egen regi, 2) bemanningsbehov knyttet til utføringen av tjenestene. Det kan være urimelig å måle produksjon og ressursbruk. Man må også måle velferdseffekten eller nytten produktet har. Allikevel må man stille spørsmål om aktivitetstilbudet til mennesker med funksjonshemming kan organiseres eller utformes på en annen måte - uten at det skal forringe den gode kvaliteten som er i dag. Kvalitet Aktivitetstilbud er tjenester som retter seg mot utsatte grupper i befolkningen og gir dem et tilbud om sosial kontakt og aktiviteter som er med på å stimulere og opprettholde fysisk, psykisk og sosial mestring. Sagt på en annen måte; redusere behovet for mer omfattende omsorgstjenester. Dag- og aktivitetstilbudene i kommunen er et viktig bidrag i kommunens folkehelsearbeid. Hovedfokuset er å opprettholde og bedre den enkeltes livskvalitet. Resultat fra brukerundersøkelse - beboere i boliger for funksjonshemmede: Spørsmål bruker trives på jobb/dagaktivitet Snitt PLO Hjemmetjeneste 5,6 Snitt Norge 5,1 Høyest kommune 5,9 Lavest kommune 3,6 Alle beboerne som ble spurt om de trives på jobben/dagaktivitet har svart Ja. Ovennevnte beskriver opplevd kvalitet fra brukere av aktivitetstilbudet som utføres av Flyndra AS. 87 Beboere på sykehjem har gitt følgende tilbakemeldinger på aktivitetsområder: Resultat for beboeren Spørsmål Jeg har mulighet til å komme ut i frisk luft Jeg får fysioterapi når jeg trenger det Jeg deltar i aktivitetstilbudet Jeg er fornøyd med kultur/underholdningstilbudet Snitt PLO Institusjon 4,8 5,2 4,2 5,0 Snitt Inderøy 4,8 5,2 4,2 5,0 Snitt Norge 4,9 4,2 4,0 4,3 Informasjon Spørsmål Snitt Sykeheim Snitt Inderøy Snitt Norge Jeg får god informasjon om aktivitets- og kulturtilbud 5,1 5,1 4,9 I samme undersøkelse ble det sendt spørreskjema til pårørende til beboerne i sykehjem. Resultat for beboeren Spørsmål Snitt PLO Snitt Snitt Institusjon Inderøy Norge Muligheten beboeren har til å komme ut i frisk luft? 3,5 3,5 3,5 Fysioterapitjenesten beboeren får når det er behov for det? 3,2 3,2 3,1 Beboerens deltakelse i aktiviteter? 3,5 3,5 3,5 Det kultur/underholdningstilbudet som blir tilbudt beboeren? 4,0 4,0 3,9 Beboeren får god informasjon om aktivitets- og kulturtilbud? 4,7 4,7 4,3 Brukerundersøkelsene viser at det er relativ bra tilfredshet med tjenester som kan henvises til en eller annen form for aktivitet. For beboere i boliger for funksjonshemmede og beboere i sykehjem er det gode tilbakemeldinger hvor Inderøy ligger omtrent på samme nivå eller høyere enn snitt i landet Det er noe lavere tilfredshets blant pårørende til beboere i sykehjem og boliger for funksjonshemmede. Ser man på netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over, så har Inderøy større kostnader enn de vi sammenlignes med. Ser på antall brukere og timeantall så viser det at tjenesten gis til få og at det blir høy enhetskostnad pr bruker av tjenesten. Hvorvidt det er sammenfall med høy enhetskostnad pr bruker og opplevd kvalitet, er det ingen sikre indikasjoner på. 6.9.4 Mulige tiltak funksjon 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemmede Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 Oppsigelse av avtale med Flyndra AS AE deltakere * Legge ned aktivitetstilbud hjemmeboende med demens Samlokalisere/organisere all aktivitetstjenester i Inderøy. Nedleggelse av et sted å være Sum mulige driftskonsekvenser 2016 200 000 190 000 75 000 2017 2018 400 000 400 000 380 000 380 000 150 000 150 000 1 000 000 1 000 000 465 000 930 000 930 000 ? Investeringskonsekvens 88 ? ? *AE- arbeidstakere på enkeltvedtak. Tiltaket omfatter mennesker som av ulike årsaker ikke kommer inn under VTA`s-krav for fast ansettelse. Flyndra gir her ulike tilbud om tilrettelagt arbeid og aktivisering med tett oppfølging i et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Disse har et tilbud om enkeltvedtak, der kommunen kjøper tjenester fra Flyndra. Investeringskonsekvens Tiltakene kan medføre investeringskostnader. Det er noe krevende å beskrive detaljert investeringskostnader. Ser man på tiltaket samlokalisere/organisere hele aktivitetstjenesten, så vil dette tiltaket trolig medføre betydelige investeringskostnader. Investeringskostnader knyttet til tiltaket oppsigelse av avtale med Flyndra AS, vil være avhengig av hvilken utforming tiltaket formes; eksempelvis kan aktiviteten utføres i det enkelte bofellesskap, så vil det trolig medføre mindre investeringskostnader enn om ledige kommunale bygg skal benyttes. Tiltak: Oppsigelse av avtale med Flyndra AS – AE deltakere Beskrivelse av tiltaket: Ansvaret for aktivitetstilbudet overføres til boliger for funksjonshemmede. Tilbudet må da gis i et eller flere bofellesskap eller andre egnet kommunale lokaler. (Eks kommunehuset i Mosvik, ledig kapasitet Inderøyheimen) Det foreligger en avtale mellom partene – denne må opphøre. Tiltaket vil kreve omfattende arbeid og vil ikke være mulig å igangsette/planlegge før tidligst 2016. Grunnlag for kostnadsberegning: Det er tatt utgangspunkt i dagens ramme for kjøp av tjenester fra Flyndra AS. - kr 2.650.000. Ved inntak av nye deltakere vil det påløpe ekstra kostnader. Timeprisen for deltakere er kr 660,Innsparingsberegning er gjort ut fra at timeprisen er lavere i egen virksomhet, synergieffekter ved bruk av personal i boligene og arbeidsoppgaver som medfører mindre kostnader på andre sektorer, eks eiendom, kjøkken/vaskeri KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Aktivitetstilbudet vil få annet innhold enn det som gis av Flyndra AS. Dette kan oppleves ulikt for deltakerne. Brukerundersøkelse hos beboere i bofellesskap viser at de fleste er fornøyd med det aktivitetstilbudet de har i dag. Et aktivitetstilbud organisert av tjenesteområdet boliger for funksjonshemmede, kan bidra til at flere får et akt.tilbud. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Tiltaket vil medføre at ansatte som jobber i boligene får andre og flere oppgaver enn det de har i dag. Dette kan i seg selv være både positivt og negativt. Tiltaket kan ikke utføres uten at det tilføres stillingsressurs. For andre enheter: Flyndra AS vil miste vesentlig inntekt og dette kan medføre behov for andre inntektskilder. Lykkes ikke Flyndra AS å skaffe andre inntektskilder kan det gi, direkte eller indirekte, de samme utfordringer til Inderøy kommune. Tiltaket må utredes og vurderes før iverksetting. Tiltak: Legge ned aktivitetstjenesten til hjemmeboende med demens Beskrivelse av tiltaket Go-kroken avvikles. Avtalen med Maurtuva sies opp. Denne avtalen kan tidligst sies opp 2017. 89 Grunnlag for kostnadsberegning: Fastlønnsbudsjett og avtale med Maurtuva. Det gis tilskudd til denne type tjeneste. Det tilskuddet vil man miste. Effektiviseringsbeløp er netto beløp hvor tilskudd er fratrukket. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Dårligere kvalitet i tjenesten. Større press på hjemmebaserte tjenester og pårørende. Sosial isolasjon 0,4 Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø. To ansatte ved Gokroken må omplasseres. Tiltaket kan medføre økt arbeidspress på andre områder og at ansatte får varierte arbeidsoppgaver. Andre sektorer kan bli påvirket som en følge av det kan oppstå andre behov ved bortfall av aktivitetstjeneste. Tiltak: Samlokalisere/organisere all aktivitetstjenester i Inderøy. Beskrivelse av tiltaket: Tiltaket er tidligere foreslått i egen utredning. All aktivitetstjeneste, eks Flyndra AS, i Inderøy samlokaliseres/organiseres. Tiltaket vil trolig medføre investeringsbehov. Grunnlag for kostnadsberegning: Det er omtrent 5 årsverk knyttet til aktivitetstilbudene, Et sted og være, Go-kroken og Hyggestua. I tillegg kjøpes det tjenester fra Maurtuva. Det er tatt utgangspunkt i at dette tiltaket vil gi synergieffekter med tanke på at personalressursen og kompetanse kan benyttes på tvers i organisasjonen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Kvaliteten på selve aktivitetstjenestene skal ikke endres. Tiltaket vil kanskje kunne ha konsekvenser for brukere mht. avstand til lokaliseringsstedet. Tjenesten kan bli opplevd som lite tilgjengelig. Årsverk: Reduksjon av 0,25 årsverk Arbeidsmiljø/HMS: For ansatte vil det bety at de vil betjene flere brukergrupper enn de gjør i dag. Det er godt kvalifisert personell med kompetanse som bør komme flere brukere til gode. For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Nedleggelse av et sted å være Beskrivelse av tiltaket: Nedleggelse av tilbudet. Grunnlag for kostnadsberegning: 1,8 årsverk. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dårligere tilbud. Ved å fjerne dagtilbudet vil de som bruker stedet miste et sosialt møtested og aktivitetsstiltak som vil påvirke den psykiske helsen negativt. Stedet oppleves som en trygghet til voksne som sliter med angst, depresjon og lett isolerer seg. For den enkelte vil det bli en 90 Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: dårligere livskvalitet. 1,8 årsverk Tiltaket medfører behov for å omplassere ansatte (1,8 åv) til andre deler i organisasjonen Omsorgstjenesten og psykisk helsetjenesten vil få flere brukere som har behov for oppfølging. 6.10 Funksjon 2530. Institusjon - pleie og omsorg eldre og funksjonshemmede 6.10.1 Beskrivelse av funksjon Funksjon 2530 – Institusjon. 52 plasser med henholdsvis tidsavgrenset opphold og opphold av langvarig karakter. 2530 Institusjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 33 560 827 36 371 446 Budsjett 2015 33 034 900* *Budsjettet for 2015 er inkludert tiltak – reduksjon 8 institusjonsplasser Inderøyheimen. Funksjonen omfatter ansvar for to sykehjem; Inderøyheimen og Mosvik sykehjem med henholdsvis 32 og 20 institusjonsplasser. I tillegg er det pr januar 2015 en barnebolig. Funksjonen omfatter også legetjeneste i sykehjem. Antall plasser er redusert fra 60 plasser i 2014 til 52 plasser i 2015. Det er i dag to ressurskrevende tjenester i funksjon 2530, 1) barnebolig med en egen bemanning på omtrent 5 årsverk og2) en beboer i Inderøyheimen med 3,5 årsverk. I løpet av 2015 er det planlagt oppstart av ny barnebolig. 6.10.2 Tilbud og aktivitet Brukerutvikling - tjenester 2012 2013 2014 Innskrevet langtidsopphold sykehjem Antall korttidsopphold sykehjem personer/vedtak Antall avlastningsopphold sykehjem personer/vedtak 79 37 /65 10 /20 71 37 /45 9/20 70 48/ 60 11/43 Institusjonene driver døgnkontinuerlig tjeneste. Det gis tilbud om langtidsplasser og korttidsplass. I tillegg gis det tilbud om døgnrehabilitering, dagopphold og avlastning. 6.10.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Inderøy kommune har pr 01.01.15, 53 plasser i institusjon inkl. barnebolig. Det er foretatt en reduksjon av antall plasser basert på at behovet var overstimulert. Selv med en reduksjon av åtte plasser, dekkes behovet for sykehjemsplasser, og over tid har det ikke vært nevneverdig problem med å ta i mot ferdigutskrevne pasienter fra sykehus. Samhandlingsreformen, som ble innført fra 1. januar 2012, stiller større krav til kommunens kapasitet til å ta i mot brukere før, i stedet for, og etter sykehusopphold. Det forventes også at kommunene skal håndtere flere spesialiserte oppgaver i tillegg til at man skal igangsette tiltak med forebyggende effekt for befolkningen. Inderøy kommune må sørge for en helhetlig tenking rundt forebygging, tidlig intervensjon, 91 tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. Det innebærer også vurdering av tjenestesammensetningen i pleie- og omsorgssektoren. Riktig tjenestesammensetning i pleie- og omsorgssektoren vil øke fleksibiliteten og kostnadseffektiviteten i sektoren. Dette fordi institusjonsdrift er mer ressurskrevende, men også fordi det kan antas at kostnadene i åpen omsorg, i større grad enn ved institusjonsdrift, vil tilpasse seg faktisk behov og antall brukere enn den kapasitet som er knyttet til institusjonsdrift. Kommunen har utfordringer med å rekruttere til stillinger som krever høyskoleutdanning. Prioritering Indikatoren viser driftskostnadene til institusjoner i pleie og omsorg i prosent av totale driftskostnader i pleie og omsorg. Institusjonar (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo Strukturkostnader er en av de klareste kostnadsdriverne i kommunal sektor. For pleie- og omsorgstilbudet betyr det i stor grad omfanget på institusjonstjenesten. Andelen av pleie- og omsorgsressursene som går til institusjoner, er omtrent 50 %. Dette er noe høyere enn sammenlignet med KOSTRA gruppe 11, NordTrøndelag og landet uten Oslo. 92 Dekningsgrad Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av bef. 80+ Oversikten viser det samlede omfanget av heldøgn tilbud. Både bofellesskap og institusjoner. Inderøy Landet uten Oslo 2011 0,0 % 28,0 % 2012 37,0 % 29,0 % 2013 39,0 % 29,0 % 2014 37,0 % 29,0 % Tabellen viser at Inderøy har høy dekningsgrad når det gjelder andel plasser i institusjon og heldøgnomsorgsboliger av befolkningen 80+. Det har i realiteten ikke vært endringer de siste tre årene. Antall boliger med heldøgnsomsorg inkl. alle målgrupper, er 63 boliger. Inderøy har høyest andel i sammenligningsgrunnlaget. I forhold til eksempelvis Jevnaker har Inderøy nærmere dobbel antall plasser. Demografien i Inderøy skiller seg ikke vesentlig ut, slik at den relativt høye andelen ikke kan forklares med at Inderøy har flere innbyggere 80+ p.t. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andelen plasser i institusjon er noe høyere enn landsgjennomsnittet, KOSTRA gruppe 11 og NordTrøndelag. Framtidig behov for utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger må ta utgangspunkt i hvordan presset på plassene vil bli basert på utviklingen av antall eldre over 80 år. Dette er den delen av 93 befolkningen man kan anta vil ha størst behov for slike plasser. Hensyntatt befolkningsframskrivinger vil dekningsgraden for heldøgns omsorg gradvis reduseres i de neste årene. Frem til 2020 antas dekningen å være tilfredsstillende. Detter vil det være nødvendig med utbygging, enten i form av omsorgsboliger med hel døgnbemanning eller institusjonsplasser. For å imøtekomme morgendagens utfordringer, er det helt avgjørende at dagens praksis på flere områder endres. Fremtidens tjenestefordeling må i større grad dreies fra institusjon til hjelp i hjemmet. Det er flere årsaker til at dette er nødvendig: 1) en institusjonsplass er betydelig dyrere enn andre tiltak og 2) å imøtekomme ønsker om å bo lengst mulig i sitt eget hjem. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Diagrammet ovenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Søylene viser enhetskostnader pr kommunal institusjonsplass. Her ser man at Inderøy ligger omtrent på nivå med landsgjennomsnittet, noe over Nord-Trøndelag og KOSTRA-gruppe 11. Sammenlignet med Skaun og Jevnaker, har Inderøy lavere kostnader pr kommunal institusjonsplass. Dette kan skyldes at Jevnaker og Skaun har lavere andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av befolkningen 80+. For kommuner med lav andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen 80+, kan man anta at enhetskostnadene blir høyere, da bare de med særdeles høyt bistandsbehov tildeles plass i institusjon. Dette medfører i praksis at enkelte brukere med stort bistandsbehov får sitt behov dekket av hjemmetjenesten. Andre faktorer som påvirker kostnadene pr plass i sykehjem, er pleiefaktor. Pleiefaktoren ved Inderøyheimen er 0,99 årsverk pr plass og 0,84 årsverk pr plass i Mosvik sykehjem. Pleiefaktorer vurderes som tilfredsstillende ut fra dagens tjenesteproduksjon. Lønnskostnader pr ansatt - antall årsverk sykepleiere, ufaglærte, ansiennitet osv. - innvirker på kostnadene pr årsverk. Institusjonsdriften har marginal sammensetting når det gjelder kompetansesammensetning. Det er behov for flere med høgskolekompetanse og med videreutdanning. De fleste har full ansiennitet. Smådriftsulemper er en kostnadsdriver. Med to sykehjem vil man ha større driftsutgifter på bygg, infrastruktur etc. enn om aktiviteten hadde vært samlet på ett sykehjem. Den største kostnadsdriveren er personalkostnader. Med større enheter ville man ha fått stordriftsfordeler, gjennom lavere personalkostnader, større fagmiljø og mer fleksibel bruk av kompetansen. 94 Det viktigste blir å finne riktig balanse mellom institusjonsdrift og hjemmebaserte tjenester siden en institusjonsplass koster mer enn en mill. kroner. Mange kommuner jobber langsiktig med strategier for å vri en større andel over på hjemmebaserte tjenester framfor institusjonsplass. Ved å starte forebygging tidlig nok, og samtidig tilby mer omfattende hjemmetjenester, kan behovet for institusjonsplass utsettes. Dersom denne strategien lykkes, vil flere eldre få bo lengre hjemme (noe de fleste ønsker), og man får en rimeligere tjeneste. I denne strategien ligger det også spørsmål om innholdet i sykehjemmene. Skal fremtidens sykehjem være et botilbud eller et behandlingstilbud? Mange kommuner innretter seg mot at sykehjem blir mer å betrakte som et behandlingstilbud til de «sykeste». Kommuner som har innrettet seg slik har utvidet sin kapasitet når det gjelder bofellesskap med HDO. I vårt fylke har Stjørdal gått i den retningen. De har færre institusjonsplasser sammenlignet med Inderøy, men har samtidig utvidet bofellesskap med HDO. Kvalitet Kvalitetsvurderinger bygger på antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. I tillegg er det gjennomført en brukerundersøkelse. Undersøkelsen har gått til beboere på sykehjemmene og deres pårørende. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Beboere i sykehjem har høyt bistandsbehov. Institusjonslegen har ansvaret for å ivareta de medisinske behov og samarbeider med det øvrige helsepersonell. Antall legetimer pr uke pr beboer sier noe om kvaliteten på tjenesten. Inderøy ligger omtrent på gjennomsnittet, noe under Jevnaker og landet uten Oslo. Innholdet i fremtidens sykehjem vil trolig bli mer behandlingsrettet enn det dagens sykehjem er. Det vil fordre mer legetimer pr pasient pr uke i sykehjemmene. Brukerundersøkelse – beboere institusjon Dimensjon Snitt PLO Institusjo n Resultat for beboeren 5,2 Trivsel 5,4 Brukermedvirkning 4,6 Respektfull behandling 5,3 Snitt Norge 5,0 5,3 4,7 5,5 95 Høyest kommune 6,0 6,0 5,9 6,0 Lavest kommune 3,8 4,2 3,5 4,6 Tilgjengelighet Informasjon Helhetsvurdering Snitt totalt 4,6 5,2 5,5 5,1 5,0 4,9 5,5 5,1 6,0 6,0 6,0 6,0 3,7 3,0 4,4 3,9 Tabellen viser tilfredsheten på enkelte områder. Det er enkelte forbedringsområder, men helhetsinntrykket er at beboerne i hovedsak er fornøyd med de tjenester de mottar i institusjon. Brukerundersøkelse - pårørende til beboere i institusjon Side Resultat for beboeren Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Helhetsvurdering Snitt totalt Snitt PLO Institusjon Snitt Norge 4,3 4,7 4,0 5,1 4,7 4,3 4,9 4,6 Høyest kommune Lavest kommune 5,5 5,7 5,3 5,7 5,6 5,7 5,8 5,6 3,1 3,9 2,8 4,4 3,5 2,9 4,3 3,6 4,3 4,8 4,1 5,1 4,6 4,3 5,0 4,6 Oversikten viser tilfredsheten på enkelte områder. Det er enkelte forbedringsområder. Helhetsinntrykket er at pårørende er mindre fornøyd enn beboerne. Dette gjelder imidlertid også landsgjennomsnittet. Inderøy ligger under snittet på enkelte områder, men totalresultatet ligger på landsgjennomsnittet. 6.10.4 Mulige tiltak funksjon 2530 Institusjon - pleie og omsorg eldre og funksjonshemmede Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 Sykehjem A. Vurdering av fremtidig behov for sykehjemsplasser. Nedlegge to sykehjem – bygge nytt helse og velferdssenter som rommer fremtidige behov. Dreie tilnærming fra institusjon til hjemme omsorg.** B. Redusere antall sykehjemssenger – legge Kr 1,5 mill. ned Mosvik sykehjem C. Redusere bemanningsfaktoren ved Kr 0,5mill sykehjemmene Kr 1,5 mill. Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr Investeringskonsekvens* *Behov for betydelig investering – må utredes, jf. eksempel **Ev. kapitalkostnader er ikke vurdert 96 ? 2017 Kr 3 mill. 2018 Kr 7 mill. Kr 3 mill. Kr 3 mill. Kr 1mill. Kr 1 mill. 3 mill. 7 mill. ? ? Tiltak: Vurdering av fremtidig behov for sykehjemsplasser. Nedlegge to sykehjem – bygge nytt helse- og velferdssenter som rommer fremtidige behov. Dreie tilnærming fra institusjon til hjemmebasert omsorg. Beskrivelse av tiltaket: Dagens drift av institusjoner er kostnadskrevende. Det er to sykehjem i Inderøy som krever forsvarlig drift hele døgnet. Tiltaket innebærer nedleggelse av to sykehjem og bygging av et nytt helse- og velferdssenter. Grunnlag for kostnadsberegning: Anslaget for innsparing er et grovt estimat. Det er tatt utgangspunkt i dagens drift og vurdert hvor det er mulig å redusere. Nattvakt ved sykehjem 4 årsverk Synergieffekt samdrift 1 årsverk Dreie tilnærming fra institusjon til hjemme omsorg. 2 årsverk Synergieffekt ledelse 0,5 årsverk Renhold og vaktmester Miljø - energi KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tiltaket kan medføre at enkelte brukere ikke får sykehjemsplass i «hjembygda». Nytt sykehjem vil gi nye hensiktsmessige lokaler for ansatte og brukere Årsverk: Ansatte må påregne omplassering til andre arbeidsplasser i enheten. Prognosene viser at det vil være stor turnover med behov for nyrekruttering – ingen oppsigelser. Arbeidsmiljø/HMS: Trolig vil endringstiltakene medføre at «gamle» arbeidsmiljø blir sammensatt på en annen måte. Ansatte vil få nye og hensiktsmessige lokaler. Nye oppgaver og nytt arbeidsplass/kolleger kan virke positivt. Tiltaket vil bedre rekruttering av fagpersonell og gi større fagmiljø. Nytt bygg vil bedre HMS For andre enheter: Nytt helse- og velferdssenter vil medføre mindre driftsutgifter for eiendomsavdelingen. Regneeksempel på strukturendring (Eksempel fra Oppdal kommune) Investeringsbehov: Arealbehov boligdelen: 30 m2 x50 plasser Arealbehov Gangareal (17 % av boligdelen) Fellesareal (75 % av boligdelen) Adm.lokaler/lager/tekniske rom (60 % av boligdelen) 1500 m2 255 " 1125 " 900 " Med et anslått arealbehov 3780 m2 i sykehjem; Investeringskostnad med anslått kvadratmeterpris på kr. 35.000 inkl. mva: kr. 132,3 mill. kr Investeringstilskudd fra Husbanken: 55 % av brutto anleggskostnad opp til maksbeløp pr plass kr 1,634 mill. kr. Mva. fradrag av brutto investeringskost 25 % Netto investeringskostnad tilsvarende kr 30 mill. Ovennevnte har tatt utgangspunkt i ett sykehjem med tilsvarende kapasitet som vi har i dag. Inderøy vil da ha en institusjonstung omsorgstjeneste. 97 Ovennevnte tilnærming vil ikke gi optimal effekt i og med at det skal opprettholdes bofellesskap i Inderøyheimen og ev. omgjøre Mosvik sykehjem til bofellesskap. Strukturgrepene som foreslås må inneholde grep som favner hvilken tilnærming/tjenestetilnærming vil skal ha i fremtiden. Man kan tenke seg følgende: Sykehjem som behandlingstilbud og utbygging av bofellesskap med bemanning til ulike grupper. Behovet for sykehjemsplasser vil da være mindre i perioden frem til 2025 – 30, under forutsetning av at bofellesskap med heldøgnsomsorg styrkes. Bygging av nytt helse- og velferdssenter kan da inneholde både sykehjemsplasser (for behandling), bofellesskap for demente 8 inkl. skjerming og bofellesskap for eldre Samles dette i en bygning vil dette medføre store effektiviseringsgevinster når det gjelder bemanning, HMS og bygningsforvaltning. Tiltak: Redusere antall senger – legge ned Mosvik sykehjem Beskrivelse av tiltaket: Mosvik sykehjem legges ned. Antall senger reduseres med 12. Nedlagt avdeling i Inderøyheimen tas i bruk. Sykehjems kapasitet vil totalt være 40 senger etter tiltaket. Tiltaket medfører at behov for økt bemanningsfaktor i bofellesskap med heldøgnsomsorg (HDO). Grunnlag for kostnadsberegning: Anslaget for innsparing er et grovt estimat. Det er tatt utgangspunkt i dagens drift i Mosvik sykehjem. Samlet er det 16,7 årsverk i Mosvik sykehjem. Deler av årsverkene må omprioriteres til hjemmebaserte tjenester i bofellesskap med HDO. Innsparing på kr 3 mill. har tatt høyde for at deler av ressursene omdisponeres til hjemmebaserte tjenester. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tiltaket kan medføre at enkelte brukere ikke får sykehjemsplass i «hjembygda». Årsverk: Ansatte må påregne omplassering til andre arbeidsplasser i enheten. Prognosene viser at det vil være stor turnover med behov for nyrekruttering – ingen oppsigelser. Arbeidsmiljø/HMS: Trolig vil endringstiltakene medføre at «gamle» arbeidsmiljø blir sammensatt på en annen måte. Nye oppgaver og nytt arbeidsplass/kolleger kan virke positivt. Tiltaket vil bedre rekruttering av fagpersonell og gi større fagmiljø. For andre enheter: Nedleggelse av Mosvik sykehjem vil medføre mindre vedlikeholdskostnader, mindre energikostnader, renhold osv. Et ev. salg av bygningsmasse vil trolig medføre engangsinntekter. Tiltak: Redusere bemanningsfaktoren ved sykehjemmene Beskrivelse av tiltaket: Det er ulik bemanningsfaktor ved sykehjemmene i dag. Mosvik sykehjem har 0,84 årsverk pr pasient, men s Inderøyheimen har 0.99 årsverk pr pasient. Tiltaket går ut på å redusere bemanningsfaktoren ved Inderøyheimen slik at den blir lik Mosvik sykehjem sin bemanningsfaktor. Grunnlag for kostnadsberegning: Fastlønnsbudsjett 98 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tiltaket kan medføre at beboere i Inderøyheimen ikke får samme kvalitet i tjenesten. Årsverk: 2 årsverk. Arbeidsmiljø/HMS: Trolig vil endringstiltaket medføre at «gamle» arbeidsmiljø blir sammensatt på en annen måte. Ansatte vil få nye oppgaver og nytt arbeidsplass/kolleger kan virke positivt. Tiltaket vil gi merarbeid – flere oppgaver må løses av færre ansatt. Negativ virkning ift. nærvær. For andre enheter: 6.11 Funksjon 2531 Institusjonskjøkken 6.11.1 Beskrivelse av funksjon 2531 Regnskap 2013 Regnskap 2014 4 401 698 4 184 730 Institusjonskjøkken Budsjett 2015 3 906 675 Funksjon 2531 – Institusjonskjøkken innbefatter produksjon av mat til institusjonene og bofellesskap og til personer som bor hjemme og som har ernæringsmessige behov. Institusjonskjøkkenet produserer mat til alle beboerne i institusjon. I tillegg produseres det mat til beboere i bofellesskap og hjemmeboende. Institusjonskjøkken drifter kaféen i Inderøyheimen. Tjenesten er lovpålagt når det er vurdert som ernæringstiltak. 6.11.2 Tilbud og aktivitet Brukerutvikling - tjenester Matkjøring 2013 84 2014 78 2015 68* Produksjon kjøkken Inderøyheimen/Mosvik sykehjem pr uke Middag Morgen/kvelds-mat Hjemmeboende 186 1 Omsorgsboliger 44 44 Sykehjem 52 52 Dagtilbud 37 7 Kafeen 36 SUM 355 104 Næringsdrikke 1 0 2 0 3 6.11.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk institusjonskjøkken Inderøy har to institusjoner med hvert sitt kjøkken. Kapasitetsmessig kan kjøkkenet i Inderøyheimen produsere mat som dekker behovet i hele kommunen. I dette kjøkkenet er det foretatt betydelig investeringer i nye kjøkkenmaskiner. Kjøkkenet fremstår som moderne når det gjelder maskiner og kan med enkle grep endre produksjonslinjen med tanke på å effektivisere driften. 99 Riktig kosthold er viktig som forebyggende tiltak. Ernæring hos eldre har de senere år hatt betydelig fokus, og flere studier viser at det er mange eldre som står i risiko for å bli underernærte. Forskningen viser at tidlig ernæringsintervensjon kan redusere underernæring hos eldre. Underernæring og feilernæring gir økt fare for andre sykdommer, lengre rekonvalesent samt større pleietyngde og økte medisinske kostnader. Kvalitet Kvalitetsvurderinger bygger på gjennomført brukerundersøkelse i 2014. Det ble i perioden 08.10.14 til 15.10.14 gjennomført en spørreundersøkelse til brukere som får middag tilkjørt. Det ble totalt spurt 32 brukere; 20 brukere svarte. 1. Hva synes du om kvaliteten på maten? 2. Størrelsen på matporsjonen. Størrelse på matporsjonen kvalitet på maten 20 6 4 2 0 10 0 Dårlig Lite bra For Passelig For stor liten Bra Meget Svært bra bra Undersøkelsen viser at størsteparten av brukerne synes at kvaliteten på maten er bra/meget bra/svært bra. Undersøkelsen viser at størsteparten er fornøyd med middagsporsjonen. 3. Hva synes du om variasjon i middagstilbudet? 4. Hvor fornøyd er du av tilkjøring av middagsmaten? Variasjon i middagstilbudet 18 20 15 10 5 0 Tilkjøring 20 15 10 5 0 2 0 For lite Passelig variasjon 16 0 Lite fornøyd For stor variasjon 4 Fornøyd Veldig fornøyd Undersøkelsen viser at de fleste er fornøyde med variasjonen i middagstilbudet. Undersøkelsen viser at alle er fornøyd eller veldig fornøyd med tilkjøringen. 100 I 2014 ble det gjennomført en enkel spørreundersøkelse på Cafeen ved Inderøyheimen. Totalt 11 brukere ble spurt. Følgende spørsmål ble stilt: 1) Hva synes du om kvaliteten på maten? 2) Hva synes du om variasjon i middagstilbudet? Kvaliteten på maten 8 6 4 2 0 Variasjon i middagstilbudet 10 5 Kvaliteten på maten 0 For liten variasjon Passelig For stor variasjon Undersøkelsen viser at alle brukere (100 %) synes kvaliteten på maten enten er meget bra eller svært bra. Undersøkelsen viser at over 90 % av brukerne synes variasjonen i middagstilbudet er passelig. 6.11.4 Mulige tiltak funksjon 2531 Institusjonskjøkken Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 Kjøkkendrift A. Legge ned kjøkkendrift – kjøpe tjenester 750 000 fra sentralkjøkken Verdal eller Steinkjer 250 000 B. Legge om driften «postkjøkken i Mosvik» 2017 2018 1 500 000 1 500 000 500 000 500 000 125 000 250 000 250 000 1 125 000 2 250 000 2 250 000 ? ? ? Mat til hjemmeboende – kaldmat Sum mulige driftskonsekvenser Investeringskonsekvens Tiltak: Legge ned kjøkkendrift – kjøpe tjenester fra sentralkjøkken Verdal eller Steinkjer Beskrivelse av tiltaket: Kjøpe tjenester fra andre kommuner, eks Verdal eller Steinkjer. Grunnlag for kostnadsberegning: Anslaget for innsparing er et grovt estimat. Det er tatt utgangspunkt i dagens drift og vurdert netto effekt. Samlet er det 6 årsverk ved institusjonskjøkken. Noe av årsverkene må beholdes for å ivareta transaksjonskostnadene ved tiltaket KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tiltaket vil medføre at produksjonen av mat ikke gjøres på «stedet». Liten påvirkning på innhold og kvalitet på produkter som blir levert. Årsverk: Ansatte må påregne omplassering til andre arbeidsplasser i enheten eller oppsigelse. Arbeidsmiljø/HMS: Tiltaket vil medføre omplassering for alle eller deler av ansattegruppen. 101 For andre enheter: Fagmiljøet blir mindre. Ansatte får mindre grad av tilhørighet. Tiltaket vil trolig medføre meroppgaver til hjemmetjenesten og andre deler av tjenesteområdet. Tiltak: Legge om driften «postkjøkken i Mosvik». Beskrivelse av tiltaket: Kjøkkendriften i Mosvik sykehjem omlegges slik at det ikke produseres mat. All mat produseres i Inderøyheimen og varmes opp i Mosvik. Grunnlag for kostnadsberegning: Anslaget for innsparing er et grovt estimat. Det er tatt utgangspunkt i dagens drift og vurdert netto effekt. Samlet er det 1,5 årsverk ved institusjonskjøkken i Mosvik. Noe av ressursene må beholdes for å ivareta transaksjonskostnadene ved tiltaket. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Det vil ikke bli produsert mat i Mosvik sykehjem – det kan medføre at brukere ikke får optimalt tilpassede måltider. Fleksibilitet bortfaller. Årsverk: Ansatte må påregne omplassering til andre arbeidsplasser i enheten eller oppsigelse. Tiltaket vil medføre omplassering for deler av ansattegruppen. Fagmiljøet blir mindre. Transport av mat til Mosvik sykehjem. Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Tiltaket vil trolig medføre meroppgaver til andre deler av tjenesteområdet. Tiltak: Mat til hjemmeboende – kaldmat Beskrivelse av tiltaket: Endre produksjonen med den følge at det ikke blir utkjørt varmmat til hjemmeboende og til bofellesskap. Mottakere må varme opp maten selv eller få hjelp av f.eks. hjemmesykepleien eller ansatte i bofellesskapet. Grunnlag for kostnadsberegning: 0,5 årsverk i effektivisering KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Brukerne går fra å få tilkjørt varm mat til å måtte varme opp maten selv vurderes som redusert kvalitet. Omfanget er omtrent 20 brukere pr d.d Ansatte må påregne omplassering til andre arbeidsplasser i enheten eller oppsigelse. Berører 0,5 årsverk Tiltaket vil medføre omplassering for deler av ansattegruppen. Fagmiljøet blir mindre. Kjøkkenlokaler ved Inderøyheimen har behov for endringer for tilpassing av annen produksjon. Tiltaket vil trolig medføre meroppgaver til hjemmetjenesten og andre deler av tjenesteområdet. 102 6.12 Funksjon 2532. Vaskeri 6.12.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser 2532 Institusjonsvaskeri Regnskap 2013 Regnskap 2014 956 000 1 055 771 Budsjett 2015 1 139 000 6.12.2 Tilbud og aktivitet Funksjon 2532 innbefatter vaskeritjenester til beboere i institusjoner og i bofellesskap. Vaskeriet ligger i Inderøyheimen og vasker privat tøy for beboerne i begge institusjonene. I tillegg leies det arbeidstøy for ansatte i hjemmesykepleien, kjøkken og institusjonene. Institusjonstøy leies av samme leverandør. 6.12.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Det vurderes at tilbudet er tilfredsstillende. All vasking og leie av institusjonstøy og arbeidsklær kjøpes av ekstern leverandør. Det er kun sykehjemsbeboeres privat tøy som vaskes av sykehjemmets eget vaskeri. Ordningen med kjøp av tjenester har de siste fem år fungert tilfredsstillende. Vaskerilokalene i Inderøyheimen tilfredsstiller ikke dagens krav. Hvis tjenestene skal utføres i egen regi, må det påregnes investeringskostnader for å etablere produksjonslokaler som tilfredsstiller dagen krav. 6.12.4 Mulige tiltak funksjon 2532 Vaskeri Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 Legge ned vaskeri – kjøpe tjenester fra andre 2016 2017 2018 150 000 300 000 300 000 Tiltak: Legge ned vaskeri – kjøpe tjenester fra andre Beskrivelse av tiltaket: Driften av vaskeritjenestene legges ut på nytt anbud. Grunnlag for kostnadsberegning: Budsjettet for funksjonen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Ingen endringer når det gjelder kvalitet. Fleksibiliteten med å ha vaskeritjenestene i egen virksomhet faller bort. 1 årsverk Arbeidsmiljø/HMS: Omplassering av ansatt For andre enheter: Bortfall av vedlikehold av maskiner/bygg forventes å gi en effekt. 103 6.13 Funksjon 2540/2541 Hjemmebaserte tjenester 6.13.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser 2540/41 Hjemmebaserte tjenester Regnskap 2013 28 587 183 2012 Regnskap 2014 28 089 712 2013 Budsjett 2015 28 508 842 2014 Brukere hjemmesykepleie antall personer/timer pr uke 232 1001 248 1668 233 1223 Brukere hjemmehjelp antall personer/timer pr uke Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) antall personer Trygghetsalarm Antall avlastningsopphold i bofellesskap Antall korttidsopphold i bofellesskap personer/vedtak Omsorgslønn 171 479 172 500 161 521 13 16 14 136 13 17 /36 134 16 25 /37 141 11 15/19 6 9 7 Funksjonene dekker disse tjenestene; praktisk bistand og praktisk bistand opplæring, brukerstyrt personlig assistanse, hjemmesykepleie, avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn, pleie og omsorgstjenester i bofellesskap Ness/Inderøyheimen. Hjemmetjenesten administrerer BPA-ordningen i hele virksomheten. I tillegg har hjemmetjenesten ansvaret for aktivitetstilbudet til hjemmeboende med demens. 6.13.2 Tilbud og aktivitet. Hjemmebaserte tjenester Hjemmetjenesten er døgnbemannet og yter helse- og omsorgstjenester til alle innbyggere i Inderøy uavhengig av alder. Hjemmetjenesten er i dag inndelt i to soner og har sin «base» i Inderøyheimen. Det er et samarbeid mellom institusjonene og hjemmesykepleien om bruk av fagkompetanse og oppgaver. Sykepleierkompetanse på natt fordeles mellom institusjonene og hjemmetjenesten ved behov. 6.13.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk hjemmebaserte tjenester Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe 11 2011 0,0 % 29,2 % 28,6 % 31,2 % 29,7 % 34,1 % 2012 27,4 % 28,9 % 27,9 % 31,6 % 29,9 % 34,0 % 2013 26,3 % 28,1 % 24,2 % 30,7 % 28,8 % 32,9 % 104 2014 28,3 % 28,6 % 25,3 % 31,6 % 30,9 % 34,1 % Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo 2011 Inderøy Landet uten Oslo 0,0 % 49,7 % 2012 43,0 % 49,4 % 2013 45,3 % 49,8 % 2014 45,8 % 50,2 % Oversiktene over viser hvor stor andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg som benyttes til hjemmebaserte tjenester ift. totalbudsjettet innenfor pleie og omsorg. Inderøy bruker mindre på hjemmebaserte tjenester enn Nord-Trøndelag, Kostragruppe 11 og landet uten Oslo, men høyere enn Skaun og Jevnaker. Ulikhetene kan skyldes hvordan tjenestene er sammensatt i Jevnaker/Skaun og hvordan de har bygd opp institusjon og bofellesskap med heldøgnsomsorg. Utviklingstrekk i landet er en dreining fra institusjon til hjemmebasert tjenestetilbud. Pleie og omsorg i Inderøy kan betraktes som en «institusjonstung» og følger i så måte ikke denne utviklingen. Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe 11 2011 0 85 088 100 038 104 759 94 142 106 256 2012 93 487 88 404 105 407 110 910 98 969 111 599 2013 88 436 81 954 89 889 109 804 96 268 110 506 2014 95 037 82 748 97 366 113 222 103 246 116 186 Inderøy har lavere kostnader pr bruker enn Nord-Trøndelag, Kostragruppe 11 og landet uten Oslo, men ligger omtrent på samme nivå som Skaun/Jevnaker. Kostnadsnivået ligger en god del under landsgjennomsnittet og Nord-Trøndelag. Dette kan bety at vi har mange brukere med begrenset bistandsbehov. Dersom terskelen for å få tjenester blir for lav vil dette i seg selv være en kostnadsdriver så lenge vi har begrenset mulighet for å kreve egenbetaling. En annen faktor som påvirker kostnadsbilde, er antall brukere med omfattende hjelpebehov. Pr i dag har hjemmetjenesten et tiltak som kommer under tilskuddordningen ressurskrevende tjenester. Dette tiltaket er knyttet opp mot bruker og har en netto kostnad på over kr 1,3 mill. Det forventes en økning av antall 105 brukere med omfattende hjelpebehov. Det er planlagt nytt tiltak i 2015, dette vil medføre en nettokostnad på kr 1.6 mill. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 2011 Inderøy Landet uten Oslo 0,0 7,4 2012 3,5 7,9 2013 3,6 8,5 2014 3,8 9,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 2011 Inderøy Landet uten Oslo 0,0 4,7 2012 3,0 4,7 2013 3,1 4,7 2014 3,1 4,7 Når det gjelder omfanget av de hjemmebaserte tjenestene, er antallet tildelte timer med hjemmesykepleie i uken og antall tildelte timer med praktisk bistand i uken, sentrale mål. Et lavt antall timer med hjemmesykepleie og praktisk bistand i uken vil trolig innebære at helse- og omsorgsressursene kan fordeles på flere brukere innenfor den hjemmebaserte omsorgen. Det vil gjøre det mulig å tilby et høyere antall innbyggere hjemmebaserte tjenester, og det vil gi en høyere dekningsgrad av hjemmetjenester. 106 På en annen side vil et lavt antall tildelte timer med hjemmesykepleie og praktisk bistand i uken innebære at institusjonsbaserte tjenester i større grad prioriteres, og det vil påvirke dekningsgraden av institusjonsplasser for innbyggere 80 år og eldre. Et lavt antall tildelte timer med hjemmesykepleie og praktisk bistand, må trolig kompenseres gjennom økt institusjonstilbud for å dekke omsorgsbehovene hos de aller eldste. Terskelen for tildeling av institusjonsplass kan være lav. Ovennevnte diagrammer beskriver hvordan vi tildeler tjenester. Det kan virke som om at vi gir «litt til mange». Denne tilnærmingen kan også forklare kostnadsnivået totalt med at mange brukere får litt tjeneste. Inderøy plasserer seg blant de laveste når det gjelder å kreve egenbetaling for sine tjenester. Forventet vekst i aldersgruppen 67 – 79 år og som i langt større grad vil ha betalingsevne ut over hva dagens brukere har. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 2011 Inderøy Landet uten Oslo 0 197133 2012 160168 214853 2013 168331 223081 2014 174645 239448 Diagram og tabell viser at Inderøy har lave kostnader pr mottaker av hjemmetjenester. Dette kan sees i sammenheng med antall gjennomsnittlig tildelte timer pr mottaker av hjemmetjenester. Hjemmetjenesten foretar ikke målinger av reelt forbrukt tid i hjemmetjenesten. Det er derfor ikke foretatt reell ATA-tid og eventuell mulig innsparing på dette. 107 Kvalitet Antall årsverk med fagutdanning i hjemmetjenestene er høy. Hjemmetjenesten har i dag omtrent 40 årsverk inkludert leder. Av dette er omtrent 6,0 årsverk ufaglært (inkl. hjemmehjelp), 16 årsverk er sykepleiere og resterende er fagarbeidere. De fleste ansatte har stillinger fra 50 % - 100 %. 6.13.4 Mulige tiltak funksjon 2541/2540 Hjemmebaserte tjenester Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 100 000 200 000 200 000 Strammere tildeling av tjenester 50 000 100 000 100 000 Sum mulige driftskonsekvenser 150 000 300 000 300 000 Øke egenbetaling Tiltak: Øke egenbetaling Beskrivelse av tiltaket: Øke egenbetaling. Ta faktisk selvkost der det er mulig. Det være seg trygghetsalarm, mat, praktisk bistand, aktivitetstilbud osv. Tilnærming bør ha en sosial profil hvor de med høyest inntekt subsidierer andre Grunnlag for kostnadsberegning: Det er foretatt en beregning av antall brukere/tjenester. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Egenbetaling for de med inntekt under 2 G er regulert av staten og vil ikke bli berørt av tiltaket. At brukere velger bort tjenester på grunn av egenbetaling. Tiltaket kan også bidra til at de med høyere inntekt kjøper tjenester av private. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Kan medføre merkostnad på andre områder noe som kan bety at NAV må inn med støtteordninger. Tiltak: Strammere tildeling av tjenester Beskrivelse av tiltaket: Endre tildelingspraksis. Vurdere tjenestesøknader opp mot lovverk Grunnlag for kostnadsberegning: Dagens tildelingspraksis. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tiltaket vil medføre at «terskelen»» for å få tjenester blir høyere. Flere vil klage på tjenester. Dårlig omdømme Årsverk: 0,2 Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning For andre enheter: Uavklart 108 6.14 Funksjon 2543. Boliger for funksjonshemmede 6.14.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser 2543 Regnskap 2013 Regnskap 2014 12 044 149 13 781 233 Boliger for funksjonshemmede Budsjett 2015 15 601 000 Funksjon 2543 innbefatter drift av bofellesskap med heldøgns omsorg til mennesker med funksjonshemming. Det er fem bofellesskap i dag. Det er planlagt et nytt bofellesskap med oppstart 2016. Det vil medføre strukturendringer med at to mindre bofelleskap blir lagt inn i de nye. Man får da noe større driftsenheter. 6.14.2 Tilbud og aktivitet Funksjonen gir helse- og omsorgshjelp til mennesker som bor i bofellesskap med HDO og som har omfattende hjelpebehov. Funksjonen har pr i dag seks tiltak ressurskrevende tjenester. Det er planlagt to nye tiltak i løpet av 2015. Samlet vil det bli åtte tiltak med ressurskrevende tjenester. Dette gir høye enhetskostnader pr bruker. Funksjonen har flere små driftsenhet. Fagmiljøene er små, og det er noen grad av samhandling ut over det enkelte bofellesskap. Tjenestene hjemles etter helse- og omsorgsloven. 6.14.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk boliger for funksjonshemmede Kvalitet Brukerundersøkelse ble gjennomført i 2014 med følgende resultat: Undersøkelse beboere: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Alt i lt, er du fornøyd med hjelpen du får? 100,0 % 1. Ja 0,0 % 2. Nei 0,0 % 0. Vet ikke Undersøkelse pårørende til beboere boliger for funksjonshemmede: 109 Spørsmålskategoriene 4,1 4,2 Selvbestemmelse 4,4 4,6 Trivsel Trygghet 4,2 Brukermedvirkning 4,1 4,1 5,1 Respektfull behandling 4,8 4,9 Informasjon 4,8 4,7 4,4 4,7 Helhetsvurdering 1 2 3 PLO Hjemmetjeneste Gj.snitt Norge 4 5 6 6.14.4 Mulige tiltak funksjon 2543 boliger for funksjonshemmede Tiltak: Strukturendring nyttbofelleskap med ni boenheter. Samle to bofellesskap i ett. Beskrivelse av tiltaket: Etablere større driftsenheter i funksjonen. Medfører at Lautan bofelleskap og Bakketun legges ned. Brukerne tilbys bolig i nytt bofellesskap. Grunnlag for kostnadsberegning: Tiltaket vil medføre at det kan tas bort en nattvakt (hvilende) Noe av ressursen må benyttes på andre deler av døgnet. Det er behov for investering i nytt bofellesskap. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Brukere må flytte. Pårørende kan få større avstand til nytt bofellesskap. Tiltaket vil også medføre nye og funksjonelle boliger for beboere. 0,5 Arbeidsmiljø/HMS: Ansatte vil få nytt arbeidsplass/miljø. Dette vil medføre større fagmiljø og bedre benyttelse av eksisterende kompetanse. For andre enheter: Eiendom vil få mindre bygg å vedlikeholde. Mindre driftsutgifter 110 6.15 Funksjon 242,243. 273, 276 og 281 - Sosiale tjenester 6.15.1 Planverk Planverk Lov om sosiale tjenester i Nav Mål- og disponeringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet Virksomhetsplan Nav Inn-Trøndelag 2015 Folkehelseprofil Inderøy 2014 Periode Kommentarer Egne retningslinjer utarbeidet 2014 Inkl. kommunebrevet Samt egen plan Nav Inderøy 6.15.2 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn SUM 2420 2430 2730 2760 2810 Sum NAV Råd/veiledning Rus* Kommunal egenandel VTA Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Regnskap Regnskap Budsjett Årsverk 2013 2014 2015 2015 6 879 296 8 441 347 8 000 000 8,9 2 212 107 1 882 126 1 866 970 175 008 149 602 150 000 823 429 976 212 1 000 000 1 100 000 1 908 652 1 700 000 2 568 752 3 554 104 3 583 030 *dekning av medisin/fritidsaktiviteter til personer med rusproblemer. Det ligger til NAV sitt budsjett, pga. vi utbetaler det rent teknisk i samråd med Psykisk helse/Rus. Kostra-tallene i tabellen gjelder stillinger brukt på Rus. 6.15.3 Tilbud og aktivitet Aktivitet Årsverk Nav Inderøy Kommunalt ansatte Økonomisk sosialhjelp Omfang Antall årsverk Antall årsverk Antall mottakere 2012 8.4 3,5 116 2013 8.4 3,5 135 2014 8.9 3,5 147 2015 8.9 3,5 *114 *Pr. 20.05.15 Nav Inderøy ble opprettet høsten 2008, og er på statlig side en del av tjenesteområdet Inn-Trøndelag, bestående av Steinkjer, Verran og Inderøy. Leder for kontoret er kommunalt ansatt som enhetsleder for Nav Inderøy. På statlig side er leder for Nav Steinkjer overordnet leder for alle tre kontorer. Partnerskapsavtalen regulerer samarbeidet mellom stat og kommune om det lokale Nav kontor. Nav Inderøy har totalt 8.9 stillingshjemler, av disse er 3.5 kommunalt ansatte. Lokalt Nav kontor forvalter både kommunale og statlige oppgaver. Sosiale tjenester omfatter i hovedsak tjenester og oppgaver regulert i lov om sosiale tjenester i NAV. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Loven skal videre bidra til at utsatte barn og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. 111 Økonomisk sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett. Den skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold. Personer som ikke kan sørge for seg selv gjennom arbeid, trygd eller gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Inderøy kommune følger de til enhver tid gjeldende statlige satsene for utmåling av sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet er et kommunalt tiltak vi bruker aktivt for mottakere av sosialhjelp. Dette er en rettighet folk har hvis de fyller vilkårene for å inngå i et kvalifiseringsprogram. Programmet varer inntil to år. Målgruppen er personer som mottar sosialhjelp og har behov for et lengre løp med kvalifisering for å komme seg i arbeid. Kommunen har inngått en samarbeidsavtale med Flyndra på dette området. En lovendring fra 2015 stiller nå krav til kommunene om at arbeid for sosialhjelp skal stilles som vilkår ved mottak av stønad. (Tidligere hadde man mulighet, men ikke plikt til å stille vilkår.) I 2013 og 2014 har Flyndra fått overført kr 550 000 for å utføre sin del av samarbeidsavtalen. (De stiller med arbeidsarenaer og følger opp brukere i kvalifiseringsløpet.) Inderøy kommune betaler ut lønn til deltagerne. Fast kontaktperson ved Nav kontoret har oppfølging av deltagerne og samarbeider tett med Flyndra om disse. 6.15.4 Vurdering av tilbud og ressursbruk sosiale tjenester Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i % av samlede netto driftsutgifter 112 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten år innbygger 20-66 år Kostra viser at sosialtjenesten i Inderøy kommune har ligget svært lavt på netto driftsutgifter sammenlignet med øvrige kommuner. Dette gjelder både utgifter til drift av kontoret og utbetalinger av sosialhjelp. I 2014 har vi økt noe, men ligger fremdeles langt under snittet i sammenlignbare kommuner. I forhold til sammenlignbare kommuner bruker Inderøy kommune mindre til sosialtjenesten både målt i forhold til andel av samlede driftsutgifter (2,3 %) og pr innbygger i aldersgruppen 20-66 år (2115 kr pr innbygger). Kommunene i Nord-Trøndelag bruker i gjennomsnitt 2,6 % av samlede driftsutgifter og kr 2433 pr innbygger. Det samme forholdet gjelder netto driftsutgifter til råd, veiledning og forebyggende arbeid. Kommunen har hatt en stor økning i antall sosialmottakere de siste to årene (som diagrammet under Dekningsgrad viser), og ligger her høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. At vi fremdeles ligger lavt på netto utgifter til sosialtjenesten til tross for økningen i antall brukere, skyldes at kontoret har arbeidet systematisk for å få nye brukere i arbeid, tiltak eller over på statlige ytelser de har rett til. Vi har faste møter med gjennomgang av lister over brukere, og har god kontroll. Vi har brukt kvalifiseringsprogrammet aktivt, og satset på ungdom bl.a. med egen veileder som følger opp denne gruppen tett og samarbeider med Fylkeskommune og OT-tjeneste. Vi har som mål at ingen som er i stand til å arbeide helsemessig skal gå på passiv sosialhjelp. Videre har vi prioritert arbeidet med gjeldsrådgivning og gitt tilbud om offentlig forvaltning av økonomi til personer som sliter økonomisk. Tett samarbeid med andre enheter i kommunen som psykisk helse, rus og barnevern har også gitt resultater. 113 Dekningsgrad Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 20-66 år Antall sosialhjelpsmottakere har, som nevnt, økt kraftig de siste to årene. I 2012 mottok 116 personer sosialhjelp, og for 2014 er tallet 147. Dette er en økning over to år med 31 personer. Andelen sosialhjelpsmottakere målt i forhold til befolkningen i aldersgruppen 20- 66 år, viser samme utvikling; fra 2,9 % i 2012 til 3,7 % i 2014. Økningen i antall sosialhjelpsmottakere er en trend vi ser i alle tre kontor i tjenesteområdet. (Steinkjer, Verran og Inderøy). Videre i Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Produktivitet Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker Inderøy brukte i 2014 kr 25 966 pr mottaker. Dette er lavere enn landet uten Oslo og Jevnaker og Skaun. Tall fra kostragruppe 11 og Nord-Trøndelag foreligger ikke. Ettersom økonomisk sosialhjelp er en rettighet folk har, vil flere brukere nødvendigvis føre til økning i sosialhjelpsbudsjettet. I 2014 har vi et overforbruk på kr 1 026 100. Forbruket på bidragsposten er på 3 554 104. Økningen skyldes: - Økning i antall sosialhjelpsmottakere 114 - Flere sammensatte komplekse saker (Rus/psykiatri) Overføring av flyktninger som er ferdig med introduksjonsprogrammet og ikke er i arbeid/aktivitet Økning i ungdomsgruppen (Ungdom uten fullført videregående opplæring) Økning i boligpriser (Flere med lave statlige ytelser har behov for supplerende sosialhjelp) Økt fokus på barnefattigdom, lovkrav vedrørende forsvarlige ytelser i barnefamilier Kvalitet Kompetansenivået blant ansatte ved kontoret er relativt høyt, og vi har hatt ett stabilt personale. Utfra medarbeiderundersøkelser oppleves arbeidsmiljøet som velfungerende (HKI-undersøkelse høsten 2014 på statlig side(inkludert kommunalt ansatte). Det ble gjennomført brukerundersøkelse høsten 2014 på statlig side. (Disse omfattet også kommunale tjenester). Resultatene fra denne var svært bra. Inderøy var blant de 3-5 beste av Nav -kontorene i fylket på alle parametere. 6.15.5 Mulige tiltak Sosiale tjenester Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Kvalifiseringsprogrammet/Arbeid for sosialhjelp Vil ikke føre til innsparinger på kort sikt, men kan bidra til å redusere sosialhjelpsutbetalingen på sikt. Felles Nav kontor i statlig tjenesteområde 2015 Reduksjon i kommunale stillinger på Nav Inderøy Sum mulige driftskonsekvenser 2016 ? 2017 ? 2018 ? ? ? ? 300 000 600 000 600 000 ? ? ? Tiltak: Kvalifiseringsprogrammet/Arbeid for sosialhjelp Beskrivelse av tiltaket: Vi har hatt avtale med Flyndra AS om drift av kvalifiseringsprogrammet siden oppstart i 2009. Flyndra stiller med arbeidsarenaer og følger opp brukere i kvalifiseringsløpet. Inderøy kommune betaler ut lønn til deltagerne. Fast kontaktperson ved Nav-kontoret og Flyndra har oppfølging av deltagerne og samarbeider tett (som beskrevet i egen samarbeidsavtale). Lovendring fra 2015 stiller nå krav til kommunene om at arbeid for sosialhjelp skal stilles som vilkår ved mottak av stønad. (Tidligere hadde man mulighet, men ikke plikt til å stille vilkår). Dette gjør at Inderøy bør se på muligheten til å få på plass et eget organisert tiltak: Arbeid for sosialhjelp. Vi ser for oss at det kan være fornuftig å se Kvalifiseringsprogrammet og arbeid for sosialhjelp i sammenheng. Vi har i 2015 forhandlet med Flyndra om å gå ned på antall plasser i KVP fra 8 til 6 og at Flyndra tar inn 4 for arbeid for sosialhjelp for samme beløp. Brukere som arbeider for sosialhjelp er ikke så ressurskrevende som deltagerne i KVP. De skal være 115 reelle arbeidssøkere, og i tiltaket en kort periode (inntil 3 måneder). Det skal jobbes parallelt fra Nav sin side for å kartlegge brukerne og skaffe tiltaksplass eller arbeid i ordinært arbeidsliv. Arbeid for sosialhjelp vil være et viktig signal til nye brukere - spesielt ungdom - ved å være tydelig på at ingen får gå på passiv sosialhjelp. Tilbakemelding fra Flyndra om hvordan brukere fungerer i jobb, oppmøte osv. er nyttig for oss for å vurdere rett tiltak videre for den enkelte. Grunnlag for kostnadsberegning: I 2013 og 2014 har Flyndra fått overført kr 550 000, for å utføre sin del av samarbeidsavtalen. Arbeid for sosialhjelp dekkes i 2015 inn gjennom en nedgang i antall kvalifiseringsplasser. Det vil ikke være noe innsparing i dette tiltaket på kort sikt. Vi vil betale det samme til Flyndra for jobben de gjør. Målet er at dette på lang sikt skal føre til nedgang i sosialhjelps-utbetalingene. Tiltaket skal evalueres høsten 2015, og videre finansiering for 2016 må da drøftes med Flyndra. Ett alternativ til å bruke Flyndra på Kvalifiseringsprogrammet og arbeid for sosialhjelp, er å drive disse tiltakene selv. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Plikt til arbeid ved mottak av sosialhjelp jf. lovendring Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Felles Nav kontor i statlig tjenesteområde Beskrivelse av tiltaket: Det er for tiden mye usikkerhet knyttet til framtidig utvikling av Nav. Fra sentralt hold foreligger ekspertutvalgets rapport om framtidig organisering og drift av Nav. Størrelsen på de lokale Navkontor et tema som blir diskutert. På kommunal side har man kommunereformen som også kan virke inn på organisering av lokale Nav-kontor. Vi har samarbeidet på mange fagområder i Tjenesteområdet (felles lederteam, fagutvikling, og fordeling av arbeidsoppgaver på tvers av kontorene). Det må imidlertid utredes nærmere hva konsekvensene av en slik sammenslåing vil være, for våre brukere, ansatte og økonomi. Grunnlag for kostnadsberegning: Partnerskapsavtale mellom Inderøy kommune og Nav Fylkeskontor. Om det ligger innsparinger i en slik løsning er det vanskelig å uttale seg om før en slik utredning er gjennomført. Nav Inderøy har i dag ett budsjett på 8 millioner. (Inkludert økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet og VTA-plasser ved Flyndra.). I tillegg kommer husleie. Det er inngått en avtale om drift av Nav kontoret med staten, med en kostnadsnøkkel utfra antall ansatte, der stat dekker 2/3 av utgiftene og kommunen 1/3. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tilgjengelighet til tjenestene Nav lokal forvalter må utredes. Vil ett større kontor kunne levere bedre tjenester? Større fagmiljø? Årsverk: Må utredes. Arbeidsmiljø/HMS: Konsekvenser for ansatte må utredes. For andre enheter: Må utredes. Tiltak: Reduksjon i kommunale stillinger på Nav Inderøy 116 Beskrivelse av tiltaket: Nav Inderøy har 3,5 årsverk/kommunale stillinger. Oppgaver som skal ivareta er følgende: Saksbehandling og oppfølging av bruker som mottar økonomisk sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet Arbeid for sosialhjelp Gjeldsrådgivning Frivillig offentlig forvaltning av brukeres økonomi. Bostøtte Råd og veiledning etter Lov om sosiale tjenester. Deltagelse i ansvarsgrupper. Samarbeid med andre instanser for å bistå brukere med å komme i arbeid/aktivitet I de 3,5 stillingene ligger også kommunens andel av lederstillingen for Nav Inderøy. Inderøy Nav kontor er lavt bemannet på kommunal side sammenlignet med andre kontor av samme størrelse. Grunnlag for kostnadsberegning: Bemanning ved det lokale Nav-kontor av både statlige og kommunalt ansatte, er forhandlet fram gjennom partnerskapsavtalen mellom Nav og kommunene. En reduksjon i kommunale stillinger må derfor tas opp til drøfting i partnerskapet. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* En konsekvens av reduksjon i kommunale årsverk vil medføre mindre ressurs til oppfølging av sosialhjelpsmottakere. Flere kan bli gående på passiv sosialhjelp uten å komme seg i arbeid/aktivitet. Årsverk: 1 årsverk Arbeidsmiljø/HMS: Ansatte vil ved en reduksjon få økt arbeidsbelastning. For andre enheter: Vil påvirke samarbeidet med andre enheter som rus/psykisk helse, barnevern mm. Mindre mulighet til å delta i tverrfaglig samarbeide for våre felles brukere. 117 7 PLAN, LANDBRUK OG NÆRING 7.1 Planverk Planverk Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Straumen Kommunedelplan Røra/Hylla Strategisk næringsplan Planprogram miljøplan Lov om planlegging og byggesaksbehandling Matrikkeloven Planprogram Inderøy 2020 Periode 2011-2015 Kommentarer 2013-2025 2014-2025 2009-2015 7.2 Beskrivelse av funksjonsområdet Virksomhetsområdet fatter funksjoner for plansaksbehandling, byggesak og oppmåling, landbruk og næringsarbeid. 7.3 Funksjon 301 Plansaksbehandling 7.3.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 301 omfatter saksbehandling av private reguleringsplaner, utarbeidelse og saksbehandling av kommunale reguleringsplaner, kommunedelplaner, kommuneplanens arealdel. Videre dekker de ansatte som er lønnet på 301, ledelse av byggesak/oppmåling, trafikksikkerhetsarbeid, beredskapsansvar/rassikring, dispensasjonssøknader for fradeling i landbruksområder, fradeling etter jordloven, kontrollerfunksjon for temaplaner samt en del prosjektoppfølging og utviklingsarbeid. Funksjonen utgjør 1,8 årsverk og har ut fra regnskap vært ca. 5 % gebyrfinansiert de senere årene. Funksjon 301 Plansaksbehandling Regnskap Regnskap 2013 2014 1 269 133 1 367 500 Budsjett Årsverk Budsjett 2015 2015 1 379 563 1,8 7.3.2 Tilbud og aktivitet Det behandles et gjennomsnittsår 3-4 private reguleringsplaner og utarbeides 1-2 kommunale reguleringsplaner. I tillegg blir det gjennomført revidering av 1-2 kommunedelplaner og temaplaner årlig. Saksbehandlingstiden på private planforslag varierer gjennom året i forhold til at arbeidsmengde og møtekalender for politisk behandling. 7.3.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Kostra tall for 2014 viser følgende: 118 Prioritet Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Produktivitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Kvalitet Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel Økonomi Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL08 § 33-1. Inderøy 2013 Inderøy 2014 Jevnaker Skaun Landet uten Oslo NordTrøndelag Kostragruppe 11 0,4 % 0,3 % 0,9 % 2,4 % 0,7 % 0,5 % 0,8 % 196 213 225 878 224 169 265 100 180 6 0 0 1 5 5 0 1 12 700 17 000 41 000 119 900 118 9 5 Prioritering Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Plansaksbehandling utgjør en liten del av kommunens samlede budsjett (0,3 %). Dette er lavere enn sammenlignbare kommuner (kostragruppe 11: 0,8 %) og Nord-Trøndelag (0,5 %) En velfungerende tjeneste er viktig for positiv utvikling av næringsliv og bosetting. Dekningsgrad Tjenesten dekker 100 % av aktuelle brukere i kommunen. Produktivitet Inderøy kommune har saksbehandlingstid på det jevne sammenlignet med de andre kommunene. Det er registrert noe lengre saksbehandlingstid på private planforslag enn f.eks. Skaun kommune, men siden grunnlaget er relativt få saker pr. år, vil dette måtte variere en del fra år til år. Utgifter i forhold til samlede netto driftsutgifter er betydelig lavere enn sammenligningskommunene i tabellen. Dette kan skyldes at planarbeid i Inderøy gjennomføres med egen kompetanse uten innleie av eksterne konsulenter. Til tross for at mange tilleggsoppgaver er lagt inn under 301, er det relativt lave kostnader knyttet til denne funksjonen. Målt pr. innbygger blir de noe høyere enn snittet for Nord-Trøndelag. 119 Det kreves inn betydelig lavere gebyrer sammenlignet med andre kommuner. Kvalitet. Kvalitetsvurderinger bygger på egenevaluering. Saksbehandling medfører fra tid til annen noen klager og innsigelser, men uenighet i sak vil det alltid oppstå. Det er få klager som behandles av fylkesmannen som blir omgjort på grunnlag av saksbehandlingsfeil. Innbyggerundersøkelsen fra 2012 viser nivå på landsgjennomsnittet for ansattes serviceinnstilling og noe bedre enn landsgjennomsnittet for hvor raskt det gis tilbakemelding på spørsmål. Dette er generelt for kommunen og ikke spesifikk på funksjonen 301. Kvalitetssikring av planer og saksbehandlingstid vurderes å være tilfredsstillende, men det jobbes kontinuerlig med kvalitetsheving og effektivisering. 7.3.4 Mulige tiltak funksjon 301 plansaksbehandling Muligheter - driftskonsekvens 2015 Heving av gebyr på plansaksbehandling 2016 50 000 2017 100 000 2018 100 000 Kommunen jobber effektivt sammenlignet med andre kommuner. Det vurderes å være lite innsparingspotensial, men det er mulighet for å ta inn mer gebyr på saksbehandlingen. Dersom en ser på funksjonen isolert sett, kan mange av oppgavene føres til andre funksjoner for å redusere kostnadene på funksjon 301. Det vil imidlertid ikke ha noen betydning for kommunens samlede kostnader. Fagfelt med få ansatte er sårbart i forhold til sykefravær eller utskifting av ansatte. En større fagavdeling i samarbeid med f. eks nabokommuner, vil redusere sårbarheten. Det er også lagt svært mange ulike oppgaver til avdelingen, og en større grad av spesialisering i et større fagmiljø vil effektivisere og sannsynlig øke kvaliteten på tjenestene. Det kan være mulig å spare inn noe på stillingshjemler ved en sentralisering av tjenesten. Tiltak: Heving av gebyr på plansaksbehandling Beskrivelse av tiltaket: Heve prisene på tjenester med ca. 100 %, til nivå noe over nabokommune. (f.eks. fra 17.000 på behandling av en reguleringsplan til ca. 40.000) Grunnlag for kostnadsberegning: Dobling av gebyrinngang fra ca. 100 000 til ca. 200 000 kr. gebyrinntekter. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dyrere tjenester. Årsverk: Ingen innsparing. Arbeidsmiljø/HMS: Ingen konsekvens. For andre enheter: Ikke aktuelt. 120 7.4 Funksjon 302 Byggesaksbehandling 7.4.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 302 Regnskap 2013 Byggesaksbehandling Regnskap 2014 -4.158 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 -68.308 1,4 -324.393* * ekstraordinære gebyrinntekter som følge av store byggeprosjekter som bl.a. IOKS 7.4.2 Tilbud og aktivitet Funksjon 302 omfatter saksbehandling av byggesøknader, delingssøknader, seksjoner og dispensasjonsbehandling fra plan og lovverk. Funksjonen utgjør 1,4 årsverk og har ut fra regnskapsføringen vært over 100 % gebyrfinansiert de senere årene. En del tjenester på funksjon 302 utføres av medarbeidere lønnet på 301, slik at kommunen vurderer at en ligger innenfor gjeldende lovverket for gebyrinngang. Avdelingen behandler alle større og mindre søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven; nybygg, riving, søknadspliktig rehabilitering, terrengendringer, fradeling av eiendom og seksjonering. I tillegg har avdelingen ansvar for tilsyn og ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven. Det behandles 250-280 søknader pr. år og gjennomføres ca. 5 tilsyn. Arbeidet gjennomføres kontinuerlig og med relativt liten ventetid. Saksbehandlingstiden varierer gjennom året i forhold til at antall søknader varierer fra måned til måned. 7.4.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Inderøy 2013 Prioritet Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger. Produktivitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist (kalenderdager) Økonomi Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL08 §20-1 a Inderøy 2014 Jevnaker Skaun Landet uten Oslo NordTrøndelag Kostragruppe 11 -48 60 136 19 11 37 80 40 30 92 21 21 14 29 8 950 8 950 14 400 22 770 10 989 8 182 11 345 121 Prioritering Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering per innbygger Byggesak utgjør en svært liten del av kommunens samlede budsjett. Det er gebyrfinansiert og skal i prinsippet komme ut i 0. En velfungerende tjeneste er viktig for fortsatt positiv utvikling av næringsliv og bosetting. Dekningsgrad Tjenesten dekker 100 % av aktuelle brukere i kommunen. Produktivitet Saksbehandlingstid er på det jevne med sammenlignbare kommuner og vil variere noe gjennom året. Inderøy kommune har ut fra dagens utgiftsføring økonomisk inndekning på byggesaksbehandling selv med lavere gebyrer enn sammenlignbare kommuner. Gebyrnivået ligger litt lavere enn gjennomsnitt i NordTrøndelag og betydelig lavere enn eksempelkommunene. Endring i plan- og bygningsloven fra 1. juli 2015, vil medføre færre søknadspliktige tiltak, noe som vil gi noe reduserte inntekter. Arbeidsmengden i form av veiledning og ulovlighetsoppfølging vil sannsynligvis øke, slik at arbeidsmengden kanskje forblir uendret. Kvalitet Kvalitetsvurderinger bygger på egenevaluering. Saksbehandling medfører noen klager, men kommunen får i de fleste tilfeller medhold i klager som behandles av fylkesmannen. Ut fra økonomiske vurderinger jobber avdelingen effektivt sammenlignet med andre kommuner. Innbyggerundersøkelsen fra 2012 viser nivå på landsgjennomsnittet for ansattes serviceinnstilling, og noe bedre enn landsgjennomsnittet for hvor raskt det gis tilbakemelding på spørsmål. Dette gjelder generelt for kommunen og ikke spesifikk på funksjonen 302, men byggesak har en relativt stor prosent av publikumskontakten i kommuneadministrasjon. 122 Saksbehandlingstid er tilfredsstillende, men det jobbes kontinuerlig med kvalitetsheving og effektivisering. Pr. i dag er det for lite ressurser til å drive tilsyn og oppfølging av ulovlige tiltak. 7.4.4 Mulige tiltak funksjon 302 byggesaksbehandling Muligheter - driftskonsekvens Heving av gebyr på byggesaksbehandling 2015 2016 150 000 2017 300 000 2018 300 000 Det vurderes ikke å være vesentlig innsparingspotensial på organisering. Det er mulig å føre større deler av administrasjons- og ledelsesutgifter over på funksjon 302, og det er også en del byggesaksarbeid som utføres av personer lønnet på 301. Ved internoverføring av utgifter, er det rom for å heve utgiftssiden med 2-300 000 som vil gi mulighet for økning av gebyrer. Fagfelt med få ansatte er sårbar i forhold til lange sykefravær eller utskifting av ansatte. En større fagavdeling i samarbeid med f. eks nabokommuner vil redusere sårbarheten, men arbeidsoppgavene er allerede i dag spesialisert så det vil neppe medføre noen større effektivisering. Tiltak: Heving av gebyr på byggesaksbehandling Beskrivelse av tiltaket: Føre større deler av bl.a. administrasjons og ledelsesutgifter over på funksjon 302 for å heve kostnadssiden. Dette gir mulighet for økning av gebyrer. Heve prisene på tjenester til inntil 100 % inndekning (innenfor lovverket). Grunnlag for kostnadsberegning: 20-30 % økning av byggesaksgebyrene vil kunne gi ca. 300 000 kr. i økte inntekter KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dyrere tjenester. Årsverk: Ingen innsparing. Arbeidsmiljø/HMS: Ingen konsekvens. For andre enheter: Ikke aktuelt. 7.5 Funksjon 303 Kart og oppmåling 7.5.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 303 omfatter oppmålingsarbeid etter matrikkel-loven, føring av matrikkel, adressering og stedsnavn, ajourhold av grunnlagskart. Funksjonen utgjør ett årsverk og har siste årene vært ca. 95 % gebyrfinansiert. Funksjon 303 Regnskap 2013 Kart og oppmåling 32.384 123 Regnskap 2014 63.913 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 38.745 1 7.5.2 Tilbud og aktivitet Kommunen har ansvaret for alle praktiske trinn i forhold til oppretting av nye eiendommer, tilleggsareal og justering av eiendomsgrenser. Matrikkelføring av nye bygninger, adresser og eiendommer. Nye vegnavn og adressetildeling. Kontinuerlig ajourføring av kartverk gjennom innmåling av nybygde veger, bygninger etc. Det behandles ca. 80 rekvisisjoner om oppmålingsforretning pr år og utarbeides 100-140 nye matrikkelbrev. Arbeidet gjennomføres kontinuerlig, i praksis uten ventetid i samsvar med gjeldende lovverk og standarder. 7.5.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk funksjon 303 kart og oppmåling Nøkkeltall 2013-2014 Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2. Inderøy 2013 Inderøy 2014 Jevnaker Skaun Landet uten Oslo NordTrøndelag Kostragruppe 11 37 9 134 95 99 93 116 9 200 9 500 18 000 17 950 15 340 10 622 15 759 Prioritering Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger 2011 Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe 11 61 -134 95 87 105 2012 30 83 38 99 105 108 2013 37 162 73 89 109 99 2014 9 134 95 99 93 116 Kart og oppmåling utgjør en liten del av kommunens samlede budsjett. 124 En velfungerende tjeneste er viktig for fortsatt positiv utvikling av næringsliv og bosetting. Dekningsgrad Tjenesten dekker 100 % av aktuelle brukere i kommunen. Produktivitet Saksbehandlingstid angis ikke i statistikken, men avdelingen har liten ventetid og jobber svært kostnadseffektivt. Inderøy kommune har ut fra regnskap så godt som full økonomisk inndekning på kart- og oppmåling selv med betydelig lavere gebyrer enn sammenlignbare kommuner. Gebyrnivået ligger noe lavere enn gjennomsnitt i Nord-Trøndelag - og betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Kvalitet Kvalitetsvurderinger bygger på egenevaluering. Området har så godt som ikke klager, hverken formelle eller uformelle. Ut fra de økonomisk tallene jobbes det særdeles effektivt sammenlignet med andre kommuner. Det er ingenting utgiftsføringen eller arbeidsfordeling i kommunen som tilsier at disse Kostra-tallene ikke er direkte sammenlignbare med andre kommuner. Funksjon 303 server brukerne på en god og effektiv måte. Statens kartverk har gjennomført tilsyn på avdelingen i mars 2015, med svært positiv sluttrapport og hvor bare mindre avvik ble registrert. 7.5.4 Mulige tiltak funksjon 303 kart og oppmåling Muligheter - driftskonsekvens Heving av gebyr på kart og oppmåling 2015 2016 50 000 2017 100 000 2018 100 000 Det vurderes ikke å være innsparingspotensial på organisering. Det er mulig å føre større deler av administrasjons- og ledelsesutgifter over på funksjon 303 for å heve kostnadssiden. Dette vil gi mulighet for noe økning av gebyrer. Fagfelt med få (en) ansatte er ekstremt sårbar i forhold til lange sykefravær eller utskifting av ansatte. En større fagavdeling, i samarbeid med f. eks nabokommuner, vil redusere sårbarheten men ikke medføre direkte innsparinger. Tiltak: Heving av gebyr på kart- og oppmåling Beskrivelse av tiltaket: Føre større deler av administrasjons og ledelsesutgifter over på funksjon 303 for å heve kostnadssiden, og gjennom dette gi mulighet for økning av gebyrer. Heve prisene på tjenester til inntil 100 % inndekning (innenfor lovverket) Grunnlag for kostnadsberegning: 125 Økning av oppmålingsgebyr med ca. 10 % som kan gi ca. 100 000 kr. i økte inntekter KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dyrere tjenester. Årsverk: Ingen innsparing. Arbeidsmiljø/HMS: Ingen konsekvens. For andre enheter: Ikke aktuelt. 7.6 Mulige fellestiltak funksjon 301, 302 og 303 Tiltak: Sammenslåing av flere kommuner i en større fagenhet (jfr. Bjørgumutredningen) Beskrivelse av tiltaket: Felles fagetat som dekker flere kommuner. Grunnlag for kostnadsberegning: Ingen kostnadsbesparing KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Mer av tiden vil medgå til reiser. Mer av tiden vil medgå til administrasjon Mindre sårbarhet ved lengre sykefravær, utskifting av ansatte. Høyere gebyr vil sannsynlig være prisen brukerne må betale for mindre sårbarhet. *vurdering på grunnlag av Bjørgum-utredningen. Årsverk: Kanskje 0,5 årsverk i effektivisering i forbindelse med plansaksbehandling. Arbeidsmiljø/HMS: Større fagmiljø vil være positivt i forhold til å takle utfordrende saker. For andre enheter: Ikke aktuelt 7.7 Funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 7.7.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 3250 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Regnskap 2013 Regnskap 2014 1 661 061 1 911 765 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 3 022 557 1 7.7.2 Tilbud og aktivitet Funksjon 3250 tilrettelegging og bistand for næringslivet beskriver i hovedsak programmet Inderøy 2020 (budsjett 2015 – kr. 2 075 000) samt lønn til næringssjef. Prosjektet/ programmet Inderøy 2020 har pågått siden 2009. Inderøy 2020 er kommunens viktigste strategiske virkemiddel for å oppnå en livskraftig og attraktiv kommune. Hovedmålsettinga for programmet er at Inderøy 2020, gjennom systematiske tiltak for økt bolyst og næringsutvikling, skal bidra til vekst i antall bedriftsetableringer og en positiv befolkningsutvikling i Inderøy minst på nivå med gjennomsnittet i de øvrige kommunene i Innherred fram til 2020. 126 De sentrale delmålene som skal bidra til å oppfylle hovedmålet i Inderøy 2020 er: • Økt bolyst, bokraft og tilflytning. • Flere, varierte og lønnsomme arbeidsplasser. • En varig nyskapings- og utviklingskultur Gjennom budsjettbehandlingen for 2015 ble det vedtatt at programperioden formelt avsluttes ved utgangen av 2015. Videre ble det vedtatt å fortsette det formaliserte samarbeidet mellom frivillighet, næring og kommune. Dette kan eksempelvis skje gjennom videreføring av noen av delprosjektene og initiering av nye prosjekter. 127 Følgende tabell viser en oversikt over midler og disponering for prosjektet Inderøy 2020: Inderøy 2020 Anslått Budsjett forbruk Budsjett 2014 2014 2015 Drift: 3501 Hovedprosjekt Inderøy 2020 600 500 500 3502 Mulighetenes landbruk 2020 50 50 0 3503 Nærings- og industriutvikling 2020 0 0 200 3504 Sentrumsutvikling Straumen 2020 100 100 100 3505 Kulturløft 2020 (inkl. kulturplan) 150 150 150 3506 Omdømmebygging 2020 350 350 300 3507 Opplevelse og reiseliv 2020 600 500 400 3508 Stedsutvikling Mosvik sentrum 100 50 50 3509 Sandvollan og annen stedsutvikling 150 50 100 3510 Infrastruktur og fibersatsing 250 8503 Bredbåndutbygging 400 Eksterne tilskudd Sum drift -375 -375 2100 875 2075 2500 2500 2600 Investering 9105 Stedsutvikling Straumen 9106 Mosvik sentrum stedsutvikling* 500 500 780 8503 Bygda-fiber 800 800 0 -760 --600 --676 3040 3200 2704 - minus mva. komp for alle prosjektene Sum investering Eksterne tilskudd -2400 Låneopptak -304 Sum finansiering Samlet for Inderøy 2020 3040 3200 -2704 5140 4790 4779 For 2015 er det to satsningsområder som finansieres over Inderøy 2020 – hovedprosjekt: Trainee-ordning og NærUng. 128 Trainee-ordning: Inderøy kommune ble i august 2013 medlem i Intro Innherred Trainee. Et viktig mål med ordningen er å tiltrekke og beholde unge mennesker med høyere utdannelse i Nord-Trøndelag. NærUng: Inderøy kommune vedtok i formannskap 23.05.12 å slutte seg til NærUng-prosjektet. NærUng er et prosjekt initiert av Steinkjer Næringsselskap AS, med fokus på ungdom (13-26 år)og næringsutvikling. I tillegg til trainee-ordning og Nær-Ung foreslås at midler avsatt til hovedprosjekt brukes til konsulenttjenester (inklusiv kostnader knyttet til forprosjektering av nye delprosjekter), møter, annonsering og tilskudd til arrangement - kr 200 000 i 2015. Totalt: 150.000 (trainee) + 150.000 (NærUng) + 200.000 (annet) = kr. 500.000. 7.7.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk tilrettelegging og bistand for næringslivet Kvalitet Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet i % av samlede netto driftsutgifter. 2011 2012 2013 2014 Inderøy 0,0 % 0,2 % 0,3 % 0,4 % Jevnaker 0,2 % 0,3 % 0,2 % 0,0 % Skaun 0,0 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Landet uten Oslo 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Nord-Trøndelag 0,2 % 0,1 % 0,1 % -0,1 % Kostragruppe 11 0,4 % 0,3 % 0,4 % 0,3 % Tabellen over viser en økning for Inderøy kommune. Årsaken til økningen er en offensiv satsing på Inderøy 2020. 7.8 Funksjon 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 7.8.1 Beskrivelse av funksjon Funksjon Funksjonsnavn 3290 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Regnskap 2013 Regnskap 2014 1 054 728 651 221 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 1 338 359 1,5 7.8.2 Tilbud og aktivitet Funksjon 3290 omfatter landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling. Vel 80 % av kostnadene er knyttet til lønn og lønnsrelaterte kostnader. Posten kjøp fra andre er den største kostnaden knyttet opp 129 mot Inn-Trøndelag avløser-lag. Dette er en ordning som fungerer meget godt og er relativt lite ressurskrevende. 7.8.3 Vurdering av funksjon 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Prioritet Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innbygger i kroner. Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe 11 2011 0 0 133 99 238 149 2012 255 120 133 106 235 167 2013 157 135 135 108 234 174 2014 96 121 135 118 235 187 Tabellen over viser en nedgang i forbruk. En årsak er nedgangen i ressursene for landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling. 7.9 Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv 7.9.1 Beskrivelse av funksjon Funksjon Funksjonsnavn 3600 Naturforvaltning og friluftsliv Regnskap 2013 Regnskap 2014 1 432 088 1 418 149 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 1 559 975 0,5 7.9.2 Tilbud og aktivitet Funksjon 360 naturforvaltning og friluftsliv omfatter 0,5 årsverk og i tillegg kr. 300 000 innvilget etter politisk vedtak i budsjettbehandlingen 2015. Funksjonen omfatter også drift av friområder og parker. Dette arbeidet er satt ut til Flyndra. I tillegg er det utgifter til kommunale avgifter, strøm, grunnleie og til materiell til vedlikehold av friområder, park og bygninger. Funksjonen dekker drift av statlige friområder, og kommunale friområder og parker. Dette er hovedsakelig drift i vekstsesongen av grøntarealer, men også teknisk anlegg, toaletter og bygninger. 130 7.9.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Inderøy har vesentlig høyere driftsutgifter til naturforvalting og friluftsliv pr. innbygger (kr 244) enn kommuner i Kostra-gruppa (kr 73) og Nord-Trøndelag (kr 77). Dekningsgrad Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder. 1000 innb. i tettsteder 131 Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale. 10000 årsinnb. Figurene over viser at Inderøy har et veldig godt tilbud per innbygger sammenlignet med referansene. Dette samsvarer til dels med kostnadsbildet. Produktivitet Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Inderøy har vesentlig høyere driftsutgifter enn sammenligningsgrunnlaget, som for prioritetsavsnittet. Man må eventuelt spørre seg om man kan oppnå samme kvalitet på arbeidet ved å ta det i egenregi, og bruke de 600.000 på en delstilling pluss drift av maskiner og utstyr. Dette vil i tilfellet få konsekvenser for lærebedriften Flyndra som og er eid av kommunen. 132 Kvalitet Ut fra en egenvurdering vurderes tilbudet som godt. Vi har hatt en sterk økning i aktiviteten med blant annet oppgradering av turstier. Inderøyturer arrangeres årlig. Omtrent samtlige Inderøyturer har hatt over 100 besøk hittil i 2015. Frivillig Inderøy gjør en betydelig jobb på dette området. 7.9.4 Mulige tiltak samlet for funksjon 3250, 3290 og 3600 Det er små innsparingsmuligheter på andre poster enn lønn. Foreløpig anslag på innsparingspotensial: Reduksjon i lønnskostnader på kr. 300.000. Dette tilsvarer vedtatt bevilgning i forbindelse med budsjettbehandling. Ved nedbemanning av næringsutviklingsressurser i administrasjonen, kan ett mulig scenario kan være å framskynde ett tettere samarbeid i form av ett felles næringsselskap for Inn-Trøndelagsregionen. Til orientering eksisterer det allerede et godt næringssamarbeid gjennom næringssjefene i Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer Næringsselskap. Et samarbeid med de andre Inn-Trøndelags-kommunene innen plan og næring, inklusiv landbruk, er beskrevet nærmere i Bjørgum-utredningen. Sammenslåing av enhetene plan, næring og miljø er gjennomført med virkning fra 01.05.15 hvor næringssjef er plassert i stab til rådmann og hvor ny enhet er etablert for Plan, miljø og landbruk. En offensiv og proaktiv holdning til å søke eksterne prosjektmidler kan bidra til en ekstern finansiering av utviklingsressurser. Dette er vanskelig å tallfeste siden det avhenger av hvilke midler som utlyses, intensjonen med å utlyse prosjektmidlene og av hvem. Det finnes muligheter både regionalt, nasjonalt og i en EU/EØS-sammenheng. Det siste har ofte krav om involvering av flere kommuner, regioner og/eller land. Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Spare bruk av ekstraordinære lønnsmidler landbruk/naturforvaltning og friluftsliv Nedbemanne næringsutviklingsressurser – lønnskostnader inkl. sosiale kostnader- lønn x1.3 – fordrer tettere samarbeid med andre kommuner i Inn-Trøndelag Være mer offensiv og målrettet i søknad om tilgjengelige prosjektmidler regionalt, nasjonalt og innenfor EU/ EØS Redusere kvalitet og hyppighet på stell av parker og friområder 2015 300 000 ? Sum mulige driftskonsekvenser 133 2016 0 2017 0 2018 0 435 000 870 000 870 000 ? ? ? 30 000 465 000 60 000 930 000 60 000 930 000 Tiltak: Ikke iverksetting av økt ramme Beskrivelse av tiltaket: En reduksjon i lønnsmidler til landbruk/naturforvaltning og friluftsliv. Grunnlag for kostnadsberegning: Kommunestyrets budsjettvedtak 2015 – økning kr 300 000 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Trenger ikke være dramatisk, og vil trolig ikke påvirke enhetens forvaltningsoppgaver. Men, det vil bli betydelig mindre ressurser til samfunns- og næringsutvikling innenfor landbruk/natur- og friluftsliv. Årsverk: Ingen Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Nedbemanning Beskrivelse av tiltaket: Nedbemanne næringsutviklingsressurser Grunnlag for kostnadsberegning: Lønnskostnad inkl. sosiale kostnader næringssjef KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Vil påvirke forvaltningsoppgaver. Vil medføre mindre ressurser til samfunns- og næringsutvikling og utfordre overordnet strategi i Strategisk Næringsplan 2013 -2025:Samhandling mellom næringslivet og Inderøy kommune i tråd med vår visjon «Best - i lag». Årsverk: 1 Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Eksterne finansiering Beskrivelse av tiltaket: Offensiv og proaktiv holdning til å søke eksterne finansieringsmuligheter for å drive samfunns- og næringsutvikling. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Vil sannsynlig ikke påvirke forvaltningsoppgaver. Erfaringsmessig er søknadsskriving og prosjektoppfølging til en hvis grad tidkrevende og klart tidsbestemt iht. frister, gjennomføring og rapportering. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Redusere kvalitet og hyppighet på stell av parker og friområder Beskrivelse av tiltaket: Kommunens drift av friområdene er satt bort til Flyndra AS. De har ansvaret for totalt 15 områder, inkludert badestrand Sundsand, og Mustrøparken. Vedlikeholdet foregår i 22 uker av året. Gjennomsnittlig frekvens for plenklipping er 1 gang per uke. En reduksjon på 10 % vil for planklippingen sin del representere 2-3 klippinger mindre per år. Tilsvarende reduksjoner på ugressluking, rydding, vedlikehold av trær og busker o.l. Grunnlag for kostnadsberegning: Kun en generell reduksjon på 10 %. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dette vil medføre en reduksjon i kvaliteten på offentlige friområder og parker. Denne kvaliteten er allerede utfordret av engasjerte innbyggere i kommunen Årsverk: Ikke aktuelt 134 Arbeidsmiljø/HMS: Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Dette tiltaket vil kunne medføre misnøye med vedlikeholdet, og eventuelt klagehenvendelser fra innbyggere. 135 8 KULTUROMRÅDET 8.1 Planverk Planverk Kommuneplanens samfunnsdel Kulturplan Kulturskoleplan Bibliotekplan Bibliotekloven Kirkeloven Periode 2011-2015 2013-2025 2015-? 2013-2017 2014 Kommentarer Under arbeid 8.2 Beskrivelse av funksjonsområdet Kulturområdet omfatter blant annet kommunens drift av kulturskole, bibliotek. Videre tilskudd til andres kulturaktiviteter og overføringer til kirkelig fellesråd og andre religiøse formål. 8.3 Funksjon 2021 den kulturelle skolesekken og spaserstokken 8.3.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 2021 Den kulturelle skolesekken/spaserstokken* Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk 2015 134 000 301 000 301 000 0,4 *Spaserstokken en del av funksjonen fra 2015. I 2015 er forutsatt kr 90.000 finansiert ved bruk av fond. Funksjon 2021 den kulturelle skolesekken og spaserstokken er en intern funksjon som inngår i KOSTRAfunksjon 202. Se vurdering av funksjon 2020 under oppvekstområdet. 8.3.2 Tilbud og aktivitet Den kulturelle skolesekken (DKS) omfatter tilbud til alle barn i grunnskolen med kulturelle tilbud. Noen tilbud organiseres gjennom regionale tilbud i regi av fylkeskommunen. Gjennom Den kulturelle Spaserstokken(DKSS) organiseres kulturtilbud til eldre. 8.3.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Inderøy kommune var tidlig ute med plan og gjennomføring av DKS-aktiviteter. Det er behov for å videreutvikle tilbudet m.a. gjennom ny overordna plan. Kvalitet Tilbudet både gjennom DKS og DKSS er av meget god kvalitet (egenvurdering). Kommunen har lagt vekt på formidling gjennom profesjonelle utøvere fra bl.a. kulturskolen og MINT. Kommunen har mange tilbud å velge mellom. 136 8.3.4 Mulige tiltak funksjon 2021 Den kulturelle skolesekken Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 Redusere tilbud* 0 2016 2017 2018 15 000 30 000 30 000 *Mulig reduksjon i stilling Tiltak: Redusere tilbud DKS/DKSS Beskrivelse av tiltaket: Færre tilbud Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dårligere tilbud til elever og eldre. Kan få konsekvenser for eksterne tilskudd gjennom fylkeskommunen Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning For andre enheter: Dårligere tilbud på skolen og eldreinstitusjoner. 8.4 Funksjon 2310 Aktivitetstilbud til barn og unge 8.4.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 2310 Aktivitetstilbud Barn og unge Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Årsverk 2015 2015 568 000 540 000 434 000 0 8.4.2 Tilbud og aktivitet Aktivitet Omfang Tilskudd e@ Kroner Tilskudd Barn og unge Kroner 2013 300 000 56 000 2014 300 000 56 000 2015 300 000 56 000 Kommunen gir tilskudd til e@, som i samarbeid med Flyndra, gir tilbud til ungdom på kveldstid med egne arrangement og åpen kafe. Tilskudd Barn og unge er tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner. 137 8.4.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år i forhold til hele kulturområdet Inderøy kommune bruker lite i forhold til andre sammenlignbare kommuner; i 2014 463 kr pr innbygger 618 år. Kommuner i kostragruppe bruker i 2014 11 612 pr innbygger i målgruppen, mens kommuner i NordTrøndelag bruker 890 kroner. De fleste sammenlignbare kommuner driver egne ungdomstiltak. En vesentlig del av kommunens satsing kanaliseres gjennom e@. Kvalitet I innbyggerundersøkelsen 2012 har kommunen en høyere score enn landsgjennomsnittet når det det gjelder oppvekstmiljø barn og unge. 4,7 for Inderøy mot 4,5 for landet. 8.4.4 Mulige tiltak funksjon Aktivitetstilbud til barn og unge Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 Redusere tilskudd til e@ 0 2016 2017 2018 50 000 100 000 100 000 Tiltak: Redusert tilskudd til e@ Beskrivelse av tiltaket: Redusert åpningstid på e@ Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dette vil i praksis bety at e@ må redusere sin åpningstid og et dårligere tilbud til barn og unge. Hvis hele tilskuddet fjernes, må tilbudet legges ned. Årsverk: Uavklart Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Konsekvenser for Flyndra 138 8.5 Funksjon 3700 Inderøy bibliotek 8.5.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Ansvar Funksjonsnavn 370 410 Kultur 510 Kommunalteknikk 820 Avskrivninger Bibliotek Bibliotek (husleie) Bibliotek (avskrivning)* Regnskap Regnskap Budsjett Årsverk 2013 2014 2015 2015 1 436 000 1 453 000 1 479 000 1,98 509 000 527 000 532 000 408 000 408 000 382 000 *Det er i regnskapet ført husleie og avskrivninger på funksjon 3700 bibliotek. Det er en feilføring i Kostra jf. Kostraveiledningen. Slik veiledningen kan tolkes skal husleie og avskrivninger som gjelder biblioteklokaler føres på funksjon 386 i stedet for 370. 8.5.2 Tilbud og aktivitet Inderøy bibliotek er et kombinasjonsbibliotek; dvs. folkebibliotek for hele Inderøy kommune og skolebibliotek for Inderøy ungdomsskole, Inderøy videregående skole og Sakshaug skole. I denne rapporten er det folkebibliotektjenesten, funksjon 3700, som skal vurderes. Samtidig påvirker statusen som kombinasjonsbibliotek folkebibliotektjenesten i stor grad. F.eks. gir biblioteket Sakshaug skole en skolebibliotektjeneste med ukentlige besøk av alle klasser, diverse opplegg med bokprat ol. uten kompensasjon. Det vi si at innbakt i folkebibliotekfunksjonen ligger tjenester som egentlig gjelder funksjon for grunnskole. Aktivitet Besøk Totalt utlån Utlån eks. lærebøker Fjernlån fra andre bibliotek Åpningstider Aktive lånere Omfang Totalt pr år Pr år Pr år 2013 67.800 49.003 45.474 2014 62.000 50.486 47.166 Anslag 2015 65.000 50.000 47.000 Pr år 1364 1521 1600 Timer pr uke Antall personer 42 1931 42 1.907 42 2000 Inderøy bibliotek er et kombinasjonsbibliotek med høyt aktivitetsnivå. Besøks- og utlånstallene er høye. Gjennom ny biblioteklov fra og med 01.01.14, er biblioteket nå framholdt som møteplass og offentlig arena for samtale og debatt. Det gir en vridning i tilbudet til økt fokus på formidling, aktiviteter og arrangementer. Inderøy bibliotek har takket være kombinasjonsbibliotekløsningen, med fire sammenslåtte bibliotek og sammenslåtte ressurser, en god åpningstid, 42 timer pr. uke. 139 8.5.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering De to tabellene nedenfor er hentet fra Kostra. De er tatt med i rapporten på tross av en mulig stor feilkilde knyttet til husleie og avskrivninger, i underkant av 1 million kroner, som er ført på funksjon 3700 i stedet for 386. En korrigering av tallene burde vært foretatt, og ville vist at bibliotektjenesten i Inderøy drives både økonomisk og godt, sett i forhold til sammenligningstallene. Netto driftsutgifter til bibliotek (andel av netto driftsutgift kultur) Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe 11 2011 2012 2013 2014 0,0 13,9 18,1 14,9 16,9 16,2 21,9 17,0 19,8 14,7 15,0 15,8 21,9 15,5 17,5 14,2 14,9 15,8 19,7 14,5 17,4 13,9 13,9 15,5 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger (kr) Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe 11 2011 2012 2013 2014 0 247 207 259 270 264 329 289 217 270 274 273 358 303 232 268 277 281 354 266 229 279 278 289 I disse to tabellene kommer Inderøy bibliotek høyere ut enn sammenligningsgrunnlaget. Dette skyldes at Inderøy bibliotek får ført husleie- og avskrivningssum, totalt kr. 936.744,-. Stikkprøver viser at hverken i Skaun kommune eller Jevnaker kommune som vi sammenligner oss med i kostragruppen, eller Verdal for den saks skyld, føres husleie og avskrivninger bygg på funksjon 3700 bibliotek. Mens Inderøy bibliotek i regnskapssystemet får påført funksjon 3700 bibliotek nærmere 1 million kroner i husleie/avskrivninger får altså Skaun bibliotek ikke påført noen sum. Tabellene for Inderøy bibliotek vil endre seg betydelig om dette punktet vurderes annerledes. Dekningsgrad NB! Statistikktallene for aktivitet, kvalitet, produktivitet for 2014 er nylig avgitt Nasjonalbiblioteket og ikke kommet inn i Kostra enda. I tabellen under oppgis derfor 2012 og 2013. Hvordan vurderer vi dekningsgraden for en folkebibliotektjeneste? Inderøy bibliotek sine utlånstall viser at vi har høyere utlånstall enn sammenligningsgrunnlaget. Vi vet også at åpningstider/ tilgjengelighet har mye å si for bruken av bibliotektjenesten. Med plassering i Kulturhuset sentralt i kommunen, og gode åpningstider, er det grunn til å anta at innbyggerne i Inderøy har god tilgang til sine bibliotektjenester. Besøks- og utlånstallene bekrefter dette. 140 Utlån av alle media pr. innbygger: Inderøy Kostragruppe 11 Nord-Trøndelag Hele landet 2012 5,7 4,5 4,9 5,0 2013 6,8 4,1 4,7 4,7 Omløpshastigheten på bøker viser at vår samling er oppdatert og er i bruk. Det betyr en god utnyttelse av samlingen. Omløpshastighet barnebøker (utlån pr. bok i samlinga) Inderøy Kostragruppe 11 Nord-Trøndelag Hele landet 2012 1,5 1,0 1,0 1,3 2013 1,9 1,0 1,0 1,3 Omløpshastighet skjønnlitteratur voksne (utlån pr. bok i samlinga) Inderøy Kostragruppe 11 Nord-Trøndelag Hele landet 2012 0,9 0,6 0,7 0,8 2013 1,0 0,5 0,7 0,8 Produktivitet NB! Statistikktallene for aktivitet, kvalitet, produktivitet for 2014 er nylig avgitt Nasjonalbiblioteket og ikke kommet inn i Kostra enda. I tabellen under oppgis derfor 2012 og 2013. Antall innbyggere pr. årsverk Inderøy Kostragruppe 11 Nord-Trøndelag Hele landet 2012 3781 2967 3069 2577 2013 3411 3062 3039 2910 Inderøy bibliotek har flere innbyggere pr. årsverk enn sammenlignbare grupper. Her er det igjen kombinasjonsbibliotekløsningen som slår positivt ut. Gjennom samordning av ressursene til fire bibliotek, kan man i sum ha et bedre tilbud mht. åpningstider og samlinger. Samtidig ser vi at folkebibliotektjenesten gir tjenester til, f.eks. Sakshaug skole, som ikke kompenseres og som derfor vises kun under folkebibliotekfunksjonen. Kvalitet NB! Statistikktallene for aktivitet, kvalitet, produktivitet for 2014 er nylig avgitt Nasjonalbiblioteket og ikke kommet inn i Kostra enda. I tabellen under oppgis derfor 2013 og 2012. 141 Kvaliteten på bibliotektjenesten kan vi måle gjennom flere kriterier. Gode åpningstider, god omløpshastighet på samlingene og gode besøks- og utlånstall. I tillegg er vi opptatt av brukertilfredshet. Besøkstallene for Inderøy bibliotek er gode, med 10,1 besøk pr. innbygger for 2013. Utlånstallene viser at Inderøy ligger høyt, og at vi har en økning i utlånet, mens sammenlignbare kommuner og landet for øvrig opplever nedgang. Dette skyldes ikke bare at innbyggerne i Inderøy låner flere bøker enn de sammenlignbare kommunene, men også kombinasjonsbibliotekløsningen hvor utlån til skolelever tas med. Vi ser likevel når det gjelder voksenlitteratur at Inderøy liger høyere enn de vi sammenligner oss med. Det er svært positivt! Innbyggerundersøkelsen (2012) for Inderøy kommune gav bibliotektjenesten gode resultater. Medarbeiderundersøkelsen viser at ansatte trives godt på arbeidsplassen sin. Det er også erfaringen i det daglige; motiverte ansatte som opplever arbeidsoppgavene som meningsfylte bidrar til godt omdømme og en god kvalitet på tjenesten. Inderøy bibliotek er et utviklingsorientert bibliotek som de siste årene har stått for egne prosjekter og deltatt aktivt i prosjekter på fylkesplan; som Litteraturhus NT, Nord-Trøndelag leser, Ytringer om ytringer og #fagrefjord.no. Det vil ikke umiddelbart vise seg i nøkkeltall, men er en kvalitetsindikator. Besøk pr. innbygger Inderøy Kostragruppe 11 Nord-Trøndelag Hele landet 2012 10,0 3,7 4,8 4,3 2013 10,1 3,7 4,8 4,3 Utlån av alle media pr. innbygger: Inderøy Kostragruppe 11 Nord-Trøndelag Hele landet 2012 5,7 4,5 4,9 5,0 2013 6,8 4,1 4,7 4,7 Barnelitteratur pr. innbygger 0-13 år Inderøy Kostragruppe 11 Nord-Trøndelag Hele landet 2012 10,8 10,1 9,9 9,7 2013 14,2 9,5 9,7 9,7 Voksenlitteratur pr. innbygger 14 år-> Inderøy Kostragruppe 11 Nord-Trøndelag Hele landet 2012 2,2 2,0 2,2 2,1 2013 2,6 1,8 2,1 2,0 142 Medie- og lønnsutgift pr. innbygger Inderøy Kostragruppe 11 Nord-Trøndelag Hele landet 2012 225 229 219 222 2013 233 224 215 222 Medie- og lønnsbudsjettallet for Inderøy ligger på 233 for 2013. Det ligger litt høyere enn gruppene man sammenligninger seg med. Her må lønnsposten til Inderøy videregående skole være tatt med, likeså bokinnkjøp Inderøy videregående skole. Disse beløpene føres over bibliotekets regnskap, men refunderes årlig. Tallene blir likevel inkludert om man ser lønns- og bok/mediepostene isolert sett. Gjennom kombinasjonsbibliotekordningen kjøpes det dessuten inn av folkebiblioteket medier med tanke på barneog ungdomsskolen, en kostnad som da havner på folkebibliotekfunksjonen. Tilvekst alle media pr. 1000 innbyggere Inderøy Kostragruppe 11 Nord-Trøndelag Hele landet 2012 369 278 310 263 2013 338 278 310 232 Inderøy har et høyere tall for tilvekst enn sammenligningsgruppene. Dette skyldes bl.a. at biblioteket er i en storjobb med etterregistrering av overtatte boksamlinger; en jobb som kan ta flere år. Det gjelder først og fremst overtakelsen av Mosvik folkebiblioteksamling etter kommunesammenslåinga. Vi registrerer også samlinga til Sakshaug skole etter at vi ble skolebibliotek for dem. Og vi har nettopp blitt ferdig med å registrere den store CD-samlinga til Inderøy videregående skole. Vi vil etter hvert gå på note- og manussamlinga til videregående skole. I tillegg mottar vi lokalhistorisk litteratur i form av mikrofilm og bøker fra fylkesbiblioteket, historielagene mv. 8.5.4 Mulige tiltak funksjon 3700 Inderøy bibliotek Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 Redusere åpningstiden ved biblioteket fra 42 t til 36 t pr uke (kutte lørdagsåpent bibliotek, samt kutt en kveld pr uke) 0 2016 2017 2018 75 000 150 000 150 000 Tiltak: Redusere åpningstid Beskrivelse av tiltaket: Redusere åpningstiden ved biblioteket fra 42 t til 36 t pr uke (kutte lørdagsåpent bibliotek og kutte fra to til en kveld pr uke) Grunnlag for kostnadsberegning: Kutt i stillinger. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): 143 Brukere/Kvalitet* Et slikt tiltak vil overfor brukerne medføre en betydelig reduksjon i kvaliteten på bibliotektjenesten. Brukertilfredshet er, foruten bok- og mediesamlingene og tjenesteinnhold som formidling og arrangementer, nært knyttet til tilgjengelighet. Å redusere tilgjengeligheten til biblioteket som med sin plassering i Inderøy oppvekst- og kultursenter (IOKS) hvor det vil være aktivitet fra morgen til kveld, er lite framtidsrettet. Biblioteket er etter ny biblioteklov (fom. 01.01.14) holdt fram som møteplass og offentlig arena for samtale og debatt. I et lokalsamfunn trenger befolkningen tilgjengelige, ikke-kommersielle offentlige rom som ikke stiller krav til hvorfor du befinner deg der. Biblioteket har svært gode erfaringer med lørdagsåpent bibliotek. Tall fra 2013 og 2014 viser at hver lørdag besøker i snitt om lag 60 personer biblioteket de fire timene det har åpent. Å kutte tilbudet vil av brukerne måtte oppleves som et tilbakeskritt. Nettopp på lørdager velger mange småbarnsfamilier og eldre, samt folk fra grendene, å besøke biblioteket. Mosvik filial ble lagt ned fra og med 01.01.13, og det er viktig med tanke på innbyggerne i grendene å kunne tilby lørdagsåpent bibliotek som slik komme hele kommunen til gode. De samme konsekvensene vil oppleves ved kutt fra to til en kveld pr uke. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Vil kreve forhandlinger med ansatte. Vil påvirke arbeidsmiljøet negativt. Vil kunne påvirke andre kommunale enheter, som skolene biblioteket yter skolebibliotektjenester til. 8.6 Funksjon 3750 Museer 8.6.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 3750 Museer Regnskap 2013 Regnskap Budsjett Årsverk 2014 2015 2015 389 000 1 139 000 1 165 000 0 8.6.2 Tilbud og aktivitet Aktivitet Tilskudd Bygdebok Tilskudd Jekta Pauline Tilskudd bygdemuseum i Mosvik og Sakshaug Omfang 2013 0 70 000 54 000 144 2014 1000 000 70 000 54 000 2015 1000 000 70 000 54 000 8.6.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk funksjon 3750 Museer Prioritering Netto driftsutgifter til museer - andel av kulturområdet Kommunens utgifter til museer har økt i perioden og utgjør i 2014 5,3 % av totale netto driftsutgifter. Kommuner i kostragruppe 11 bruker 2,9 % og kommuner i Nord-Trøndelag bruker 2 %. Økningen fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak tilskudd til bygdebok. Prioritet Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Inderøy Landet uten Oslo 2011 0 61 2012 28 64 2013 58 65 2014 95 61 Museer ligger svært lavt i 2012 med kr 28 pr innbygger. Tilskudd til bygdebok i årene 2014, 2015 og 2016 med 1 mill. kroner per år, forandrer dette bildet. Det forutsettes at siste utbetaling er i 2016. 145 Kvalitet Kulturindeksen (Telemarksforskning 2014) viser at kommunen er rangert som nr. 262 i forhold til bevilgninger til museum. 8.6.4 Mulige tiltak funksjon 3750 Museer Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 500 000 0 0 Fjerne tilskudd til Jekta Pauline 35 000 70 000 70 000 Sum mulige driftskonsekvenser 535 000 70 000 70 000 Reduser tilskudd Bygdebok Tiltak: Redusere tilskudd Bygdebok i 2016 Beskrivelse av tiltaket: Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Uheldig for plan og gjennomføring av bokverk. Planlagt bokverk må reduseres fra 2 til 1 eller ingen utgivelse. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Fjerne tilskudd til Jekta Pauline Beskrivelse av tiltaket: Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Det kommunale tilskuddet er viktig for arbeidet med jekta Pauline. Det formelle ansvaret ligger hos SNK og Egge Museum. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Ikke aktuelt 8.7 Funksjon 3770 Kunstformidling 8.7.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 3770 Kunstformidling Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk 2015 341 502 725 0 8.7.2 Tilbud og aktivitet Aktivitet Dans i Nord-Trøndelag Omfang Kommunalt tilskudd 2013 146 2014 100 000 2015 170 000 Stiklestad Nasjonale Kultursenter(NAK) Tilskudd Soddjazz MINT(Musikk i NordTrøndelag) Tilskudd Musikkorg. Kommunalt tilskudd 230 000 245 000 260 000 Kommunalt tilskudd Kjøp av tjenester 50 000 75 000 200 000 25 000 200 000 35 000 35 000 35 000 Innenfor dette området har kommunen avtaler med eksterne institusjoner. Dans i Nord-Trøndelag har tilsagn om støtte fra Norsk Kulturråd som forutsetter en lokal regional medfinansiering. Fra 2015 utgjør dette kr 170.000. Gjennom avtale med SNK som er et konsolidert museum, forutsettes et kommunalt tilskudd i forhold til statens bidrag. Kommunestyret har videre forutsatt at kommunen kjøper tjenester av MINT for kr 200.000. 8.7.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til kunstformidling andel av kulturområdet(F377) Inderøy Landet uten Oslo 2011 0,0 5,9 2012 5,2 6,3 2013 3,1 5,7 2014 3,7 5,3 Inderøy ligger i 2014 høyt sammenlignet med de øvrige kommunene. I forhold til landsgjennomsnittet ligger Inderøy under. Kvalitet I innbyggerundersøkelsen 2012 har kommunen en høyere score enn landsgjennomsnittet når det det gjelder kulturtilbud i kommunen; 4,8 for Inderøy mot 4,3 for landet. 147 Foruten Nils Aas Kunstverksted er det flere som driver utstilling i privat regi, og det er flere aktive kunstnere i kommunen. I flg. Telemarkforskning er Inderøy kommune nr. 45 i landet andel kunstnere i forhold til antall innbyggere. Kommunen har også høg score når det gjelder konserter og scenekunst. 8.7.4 Mulige tiltak 3770 Kunstformidling Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 Redusere/reforhandle tilskudd til Dans i NT 35 000 70 000 70 000 Redusere tilskudd SNK 25 000 50 000 50 000 Sum mulige driftskonsekvenser 60 000 120 000 120 000 Tiltak: Redusere/reforhandle tilskudd til Dans i NT Beskrivelse av tiltaket: Redusere kommunens andel fra 170.000 kr til 70.000. Forhandle med fylkeskommunen slik at deres regionale andel øker. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Redusert aktivitet. Fylkeskommune og Norsk Kulturråd reduserer sine tilskudd. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Tiltak: Redusere tilskudd til SNK Beskrivelse av tiltaket: Redusere tilskudd med kr 50 000 Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Vil sannsynligvis bety reduksjon fra øvrige tilskuddspartnere. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: 148 8.8 Funksjon 3800 Idrett og andres idrettsanlegg 8.8.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Årsverk 2015 2015 3800 Idrett og andres idrettsanlegg 710 000 940 000 181 000 0 (410) 3800 Idrett og andres idrettsanlegg 539 000 (alle funksjoner) I regnskap 2013 og 2014 er tilskudd til Inderøy skipark og Kunstgressbane Sandvollan. 8.8.2 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til idrett – andel av kulturområdet (F380) Inderøy Landet uten Oslo 2011 0,0 11,4 2012 5,7 11,1 2013 9,7 11,0 2014 10,7 9,0 En vesentlig andel av dette er utgifter som føres på kommunalteknikk. Fordeling mellom funksjoner er ikke evaluert på mange år. I 2013/2014 er det ført tilskudd til Inderøy skipark og Kunstgressbane Sandvollan på denne funksjonen. Kvalitet I innbyggerundersøkelsen 2012 har kommunen en høyere score enn landsgjennomsnittet når det det gjelder muligheter for å delta i idrett; 4, 9 for Inderøy mot 4,7 for landet. 149 8.8.3 Mulige tiltak funksjon 3800 idrett og andres idrettsanlegg Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 Redusere tilskudd til idrettslag 0 2016 30 000 2017 60 000 2018 60 000 Tiltak: Redusere tilskudd til idrettslag. Beskrivelse av tiltaket: Redusere tilskudd til idrettslag Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Redusert tilbud til Barn og unge. Idrett få redusert sin andel i større grad. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: 8.9 Funksjon 3830 Musikk- og kulturskoler 8.9.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 3830 Musikk og kulturskoler Ansvar Funksjon Regnskap 2013 410 Kultur 510 Komm.teknikk 3830 Kulturskole 3830 Kulturskole Regnskap 2014 Budsjett Årsverk 2015 2015 2 638 000 3 127 000 3 078 000 5,9 407 000 422 000 400 000 8.9.2 Tilbud og aktiviteter Aktivitet Elever under grunnskole Elever i grunnskole Omfang Antall elever Elever over grunnskole Elever totalt Elever på venteliste *Sum årstimer *Sum årstimer utenom kjernevirksomheten Elevplasser Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer Årstimer Antall elever 2011/2012 22 209 2013/2014 31 198 2014/2015 19 198 37 268 94 2770 28 257 52 2780 16 233 69 2738 745 336 304 316 Plasser * årstimer til kulturskolens kjernevirksomhet ** årstimer til tilbud utenom kjernevirksomheten som ikke utløser elevtall: kulturskoletimen (i Inderøy kulturkompis) dirigenttjeneste til korps musikk fra livets begynnelse 150 8.9.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritet Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år PS! I oversikten er husleia med. (Her er det en feilkilde. Det gjelder husleie som er ført på 3830 i stedet for funksjon 386) Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe 11 0 2 016 2 697 1 993 2 382 2 470 2012 2013 2014 3 738 2 108 2 800 2 165 2 647 2 757 3 553 2 297 3 068 2 315 2 821 2 989 3 990 2 261 3 380 2 437 3 010 3 096 Dekningsgrad Andel elever(brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av barn 6-15 år Inderøy kommune har hatt en noe negativ utvikling i dekningsgrad fra 23,5 % til 21,5 % i 2014. Dette er imidlertid høyere enn landsnittet (14,5 5) og på nivå med Nord-Trøndelag (21,4 %). 151 Andel barn i grunnskolealder på venteliste til komm. musikk- og kulturskole, av antall barn 6-15 år Inderøy Jevnaker Skaun 2011 0,0 % 2,2 % 6,4 % 2012 7,7 % 2,6 % 8,1 % 2013 5,1 % 5,1 % 5,6 % 2014 6,8 % 4,3 % 6,4 % Til tross for at Inderøy har relativt stor andel unge i kulturskolen er det fortsatt mange på venteliste; større andel enn i sammenlignbare kommuner. Interessen for kulturskolen er stor. Har ikke tall fra Nord-Trøndelag og landet uten Oslo. Produktivitet Korrigert brutto driftsutgifter til musikk- og kulturskoler per bruker Inderøy Landet uten Oslo 2011 0 14 421 2012 15 747 15 642 2013 12 950 16 184 2014 15 988 17 489 Brutto driftsutgifter er feil når husleiekostnader/avskrivninger er ført på funksjon 3830. 152 Driftsutgifter er inkludert tilbud som ikke utløser elevtall og elevbetaling (kulturskoletimen i grunnskolen og dirigenttjeneste i til sammen 0,8 årsverk). Totalbudsjett er fordelt på elevtall i kulturskolens kjernevirksomhet. Dette skaper et feil bilde slik at det ser ut som det brukes et større beløp pr bruker enn det i realiteten gjør. Kvalitet Kompetansenivået blant ansatte er høyt. Ut fra medarbeiderundersøkelser oppleves arbeidsmiljøet som velfungerende. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser. Andre kilder til kvalitetsbedømming: Stor søknad til kulturskolen Rekrutterer godt kvalifiserte lærere Egenevaluering Kulturskolen er i god utvikling med mål om å være et ressurs - og kompetansesenter Har lykkes med å utvikle større stillinger. Grunnskoletilbud, salg til DKS m.m Kulturskolen blir en viktig institusjon i Inderøys nye oppvekst – og kultursenter (åpnes i august 2016) 8.9.4 Mulige tiltak funksjon 3830 Musikk- og kulturskoler Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 5 000 15 000 15 000 15 000 Redusere utøver stilling fra 50/50 til 75/25 80 000 160 000 160 000 160 000 Sum driftstiltak 85 000 175 000 175 000 175 000 Fjerne søskenmoderasjon/rabatt flere disipliner Tiltak: Fjerne søskenmoderasjon/rabatt flere disipliner Beskrivelse av tiltaket: Rabattordningen fjernes I dag gis rabatt og søskenmoderasjon i forhold til antall disipliner pr. familie for disipliner der elevplassen koster 2900 i året: Første disiplin betales fullt ut 10 % rabatt for disiplin nummer 2 20 % rabatt for disiplin nummer 3 50 % rabatt for disiplin nummer 4 og fler Grunnlag for kostnadsberegning: Oversikt fra fakturering KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Fjerning av rabattordning vil ikke gi noen stor økonomisk effekt. Dårlig sosialpolitikk. Færre elever går på flere disipliner og færre disipliner pr familie. Kan gå utover storgrupper som dans og visuelle kunstfag Årsverk: Kan føre til reduserte stillinger, eller miste stillinger. Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Inderøy vgs der kulturskolen kjøper dansepedagoger fra. Sammen 153 skaper vi større stillinger slik at det blir mer attraktivt å jobbe i Inderøy og lettere å rekruttere kvalifiserte lærekrefter. Tiltak: Redusere utøverstilling fra 50 % til 25 % Beskrivelse av tiltaket: Kulturskolens utøverstilling reduseres til 25 % på grunn av usikker inntjening. Grunnlag for kostnadsberegning: Forutsetter å kunne tjene inn 25 % KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Begrenser utøveroppgaver og kulturskolen som ressurssenter. Begrenser kulturskolen som attraktiv arbeidsplass for profesjonelle utøvere. Reduserer kulturskolen i en utviklingsfase innen utøvende oppgaver. Reduserer bidrag til orkesterutvikling i distriktet blant det frivillige og det profesjonelle kulturlivet Årsverk: En 100 % fast stilling fordelt 50 % ped og 50 % utøvende endres til 75 % ped og 25 % utøvende. Arbeidsmiljø/HMS: Endret arbeidsoppgaver er ikke gunstig. For andre enheter: Ikke aktuelt 8.10 Funksjon 3850 Andre kulturaktiviteter 8.10.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 3850 Andre kulturaktiviteter Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk 2015 2 441 000 2 416 000 1 992 000 0,5 8.10.2 Tilbud og aktivitet Aktivitet Tilskudd større arr Tilskudd Inderøy kulturhus Tilskudd Røra samfunnshus Omfang Kr kr kr 2013 900 000 500 000 250 000 2014 790 000 515 000 250 000 2015 540 000 500 000 150 000 Tilskudd større arrangement er tilskudd til festivaler og større arrangement som gis etter søknad i forkant av budsjettbehandling. InderøyFest er mellom anna innenfor denne ordningen. Tilskudd Inderøy kulturhus er et tilskudd som kulturhuset disponerer til kulturpolitiske tiltak. 154 8.10.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter (F385) Inderøy Landet uten Oslo 2011 0,0 12,3 2012 21,6 12,1 2013 22,8 11,8 2014 20,3 12,6 2013 372 222 2014 363 253 Inderøy ligger høyt sammenlignet med alle grupper. Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Inderøy Landet uten Oslo 2011 0 213 2012 324 222 Inderøy kommune ligger høyt når det gjelder driftsutgifter andre kulturaktiviteter. Årsaken til dette må nok sees i sammenheng med at vi ligger svært lavt i forhold til sammenlignbare kommune på andre funksjoner. 155 Kvalitet I innbyggerundersøkelsen 2012 har kommunen en høyere score enn landsgjennomsnittet når det det gjelder muligheter for å delta i andre fritidsaktiviteter; 4, 6 for Inderøy mot 4,3 for landet. 8.10.4 Mulige tiltak funksjon - Andre kulturaktiviteter Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 Avvikle avtale om MINT 0 0 200 000 200 000 Redusere tilskudd større arrangement 0 150 000 300 000 300 000 Rådgiverstilling 0 150 000 300 000 300 000 300 000 800 000 800 000 Sum mulige driftskonsekvenser Tiltak: Avvikle avtale om MINT Beskrivelse av tiltaket: Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Mindre tilbud med profesjonelle musikere i konsert og instruksjon. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Redusere tilskudd større arrangement Beskrivelse av tiltaket: Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Færre arrangement. Fare for at arrangement legges ned. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Redusere årsverk til rådgivning Beskrivelse av tiltaket: Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Oppgaver må legges til annen stilling. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Dette vil kreve nedbemanning av stilling. For andre enheter: Ikke aktuelt 156 8.11 Funksjon 3900 Den Norske Kirke 8.11.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 3900 Den Norske Kirke Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk 2015 4 770 000 4 789 000 4 764 000 8.11.2 Tilbud og aktivitet Kommunen har iht. kirkeloven et økonomisk ansvar for kirkelige fellesråd. 8.11.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til funksjon 390 og 393 pr. innbygger i kroner Oversikten viser at Inderøy bruker mer pr innbygger enn de vi sammenligner oss med (ca. kr 700). I 2014 bruker kommuner i kostragruppe 11 kr 641 pr innbygger og kommuner i Nord-Trøndelag kr 617. 157 Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter Andelen av totale netto driftsutgifter som overføres til kirken er redusert fra 1,4 % i 2012 til 1,3 % i 2014. Andelen i 2014 er på omtrent nivå med kommuner i kostragruppe 11 (1,2 %) og fylket (1,2 %). 8.11.4 Mulige tiltak funksjon 3900 Den Norske Kirke Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 Redusere tilskudd til den norske kirke 0 2016 2017 2018 200 000 500 000 500 000 Tiltak: Redusere tilskudd til den norske kirke Beskrivelse av tiltaket: Det er foreslått reduksjon fra 2016 med kr 200.000 og fra 2017 kr 500.000. Det er behov for å ta reduksjonen over tid. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Kirken må selv finne løsninger på utfordringen Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Ikke aktuelt 8.12 Funksjon 3920 Andre religiøse formål 8.12.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 3920 Andre religiøse formål Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk 2015 151 000 3* 121 000 * tilskudd for 2014 blir utbetalt i 2015 158 0 8.12.2 Tilbud og aktivitet Iht. rundskriv fra kulturdepartementet skal kommunen yte tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Tilskuddssats beregnes ut fra overføringer til kirkelig fellesråd. 8.12.3 Mulige tiltak funksjon 3920 Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 Redusert tilskudd til andre religiøse formål 10 % 5 000 12 000 12 000 0 Tiltak: Redusert tilskudd til andre religiøse formål Beskrivelse av tiltaket: Beregnes på bakgrunn av regnskap for Den Norske Kirke. Grunnlag for kostnadsberegning: 10% fra dagens nivå KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ikke aktuelt 159 9 KOMMUNALTEKNISK OMRÅDE 9.1 Planverk Planverk Kommuneplanens samfunnsdel Lov om planlegging og byggesaksbehandling Hovedplan veg Hovedplan vann og avløp Vedlikeholdsplaner Periode 2011-2015 Kommentarer 2013-2016 9.2 Beskrivelse av funksjonsområdet kommunalteknisk I dette funksjonsområdet inngår eiendomsforvaltningen, kommunalt disponerte boliger, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, kommunale veger, miljø og trafikksikkerhetstiltak og parkering. I tillegg kommer beredskap mot branner og andre ulykker. I eiendomsforvaltningen ligger funksjonene: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 221 Barnehagelokaler 222 Skole- og SFO-lokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg I tillegg til de nevnte funksjonene forvaltes funksjonene 2321, 2412, 2423 og 315 2321 Lokaler helsestasjon omfatter lokalene til helsestasjonen og utgifter til drift og vedlikehold av disse. Her inngår renholder, kommunale avgifter, og generelt vedlikehold. 2412 er lokaler til legetjenesten i Inderøy. Kommunen leier lokaler, og alle tjenester til legetjenesten av Inderøy Helsehus AS. 2423 Lokaler til kommunal del av NAV omfatter lokalene til NAV og utgifter til drift av disse. Her inngår kun renholder. 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak omfatter festeinntekter fra kommunale eiendommer. Inntekter fra mindre tomtesalg i 2014 ble bokført på denne funksjonen. Det budsjetteres kun med inntekter fra festeavtalene. Funksjon 2412 2423 2321 315 Regnskap 2013 Lokaler legetjenesten 560 645 Lokaler kommunal del av NAV 60 905 Lokaler helsestasjon 163 442 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak - 40 160 Regnskap 2014 428 808 66 600 165 710 - 91 277 Budsjett 2015 528 000 79 000 180 000 -13 900 Årsverk 2015 0 0,2 0,35 0 9.2.1 Vurdering av tilbud og ressurser Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Samlet sett har Inderøy høyere kostnader til eiendomsforvaltning per innbygger sammenlignet med Skaun, Jevnaker, Nord-Trøndelag (kr 4 374) og Kostra-gruppa. Inderøy ligger 220 kr per innbygger over Kostragruppa, med en total på 4 540 kr per innbygger. I nærområdet er det bare Bjugn, Verran og Leksvik som kan vise til høyere kostnader. Produktivitet Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 161 Inderøy har laveste utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning i forhold til sammenligningsgrunnlaget. Dette kan si noe om et potensielt vedlikeholdsetterslep der vedlikehold er salderingsposten når innsparinger skal gjennomføres. Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Inderøys utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, er høyere enn sammenligningsgrunnlaget. Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnadene for kommunal eiendomsforvaltning per m2 i Inderøy er i 2013 kr 153 pr kvadratmeter. Dette er lavere enn for Jevnaker (kr 173), men høyere enn sammenlignbare kommuner (bl.a. Kostra-gruppe 11 kr 106). Data for 2014 ikke tilgjengelig. 162 Dekningsgrad Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger Inderøys kommunale eiendomsforvaltning eier mer areal per innbygger enn sammenligningskommunene, men mindre enn Nord-Trøndelag og Kostra-gruppa. 9.3 Funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 9.3.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen omfatter administrasjon av eiendomsforvaltning. Stillingene administrasjonskonsulent kommunalteknikk, renholdskoordinator Kommunalteknikk, Enhetsleder Kommunalteknikk og Tjenesteleder bygg. Til sammen 1,5 årsverk. Tabellen viser utvikling i perioden 2013-2015, samt årsverk: Funksjon 121 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 1 603 831 1 545 274 Budsjett 2015 Årsverk 2015 1 705 000 1,5 9.3.2 Tilbud og aktivitet Forsikringer av alle kommunale bygg representerer 30 % av budsjettet, 80’ er serviceavtaler og resterende er lønnsutgifter. 163 9.3.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Produktivitet Brutto driftsutgifter til funksj. 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb. Inderøy har litt høyere kostnader til forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen per innbygger enn Skaun, Nord-Trøndelag og Kostra-gruppa, men lavere enn Jevnaker. Samtidig har Inderøy en nedadgående trend på kostnadene. Kvalitet Kvalitetsvurderinger vil måtte bygge på egenevaluering. Kvaliteten på tjenesten anses å være tilfredsstillende. Man har tre personer som er tilgjengelige for generelle henvendelser på administrasjonssiden, i tillegg til en renholdskoordinator med spesifikt fagansvar. 9.4 Funksjon 221 Førskolelokaler 9.4.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 221 Førskolelokaler omfatter barnehagebygg og utgifter til drift og vedlikehold av disse. Her inngår vaktmestere og renholdere, kommunale avgifter, energi, serviceavtaler og generelt vedlikehold og avskrivinger; totalt seks kommunale barnehager. Tabellen viser utvikling i perioden 2013-2015, samt årsverk: Funksjon 2210 Førskolelokaler Regnskap 2013 3 839 757 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk 2015 4 156 476 4 505 350 4,6 Det nevnes at budsjettet for 2014 var på kr 4 811 350. Et mindreforbruk på funksjonen gav et resultat som vist i tabellen. Det er ingen aktivitetsendring som resulterer i en økning fra 2014 til 2015. 9.4.2 Tilbud og aktivitet Totalt på de seks barnehagene er det ansatt sju vaktmestere og seks renholdere, fordelt på totalt 4,6 årsverk. Vaktmesterne har i snitt 18,5 % stilling på barnehagene. Tilsvarende tall for renholderne er 55 %. 164 9.4.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Inderøy har relativt høye driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger sammenlignet med Nord-Trøndelag, Kostra-gruppa og Jevnaker. Samtidig har Skaun vesentlig høyere tilsvarende kostnader. Andelen private barnehager vil kunne ha en innvirkning på disse tallene, da nevner ikke er barn i kommunal barnehage, men innbyggere. En demografi med relativt mange barn i barnehagealder vil også kunne forskyve disse tallene. Energikostnader til førskolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter til førskolelokaler Inderøy har høyere relative energikostnader i forhold til brutto driftskostnader enn sammenligningskommunene, men lavere enn Kostra-gruppa og Nord-Trøndelag. Inderøy er i 2014 (9,1 %) lavere enn Steinkjer (12 %) og Verdal (11,4 %), men høyere enn Leksvik (8,6 %). 165 Dekningsgrad Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Inderøy har større areal per barn i kommunal barnehage enn sammenligningskommunene og Kostragruppa, men litt mindre enn Nord-Trøndelag. I 2014 utgjør samlet areal 11,3 kvadratmeter pr barn. Kommuner i Nord-Trøndelag har 11,5 kvadratmeter og sammenlignbare kommuner i Kostra-gruppa 10,5 kvadratmeter. Det er et kommunalt barnehagetilbud i hver skolekrets. Produktivitet Funksjon 221 – lokaler og skyss. Brutto korrigerte driftsutgifter til 221/brutto korrigerte driftsutgifter til 221, 201 og 211 166 Figuren over viser at Inderøy har en forholdsvis høy andel av barnehagekostnadene som går til barnehagelokaler, i 2014 10 %. Kommuner i Nord-Trøndelag har 8,7 % og kommuner i Kostra-gruppa 8,2 %. Rent bortsett fra antallet barnehagebygg, må det nevnes at Inderøy kommune leier lokaler til to av barnehagene (Røra og Utøy). Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter Inderøy har lavere driftsutgifter til barnehager per kvadratmeter (kr 1 457) enn sammenligningskommunene (kr 1759), men litt høyere enn Kostra-gruppa og Nord-Trøndelag (kr 1375). Dette sammenfaller med antall kvadratmeter per barn, og indikerer at kostnadene per barn i kommunal barnehage er relativt likt med sammenlignbare kommuner. Kvalitet Kvalitetsvurderinger vil måtte bygge på egenevaluering. I 2014 hadde kommunen tre eldre barnehagebygg i drift (1958, 1971,1996) med tilhørende utfordringer når det kommer til energieffektivitet og vedlikeholdsbehov. Det er så godt som nye barnehagebygg på Sandvollan, Sakshaug, Mosvik, og til dels Røra barnehage (2004). Hver barnehage har drøyt en dag med vaktmesterressurs tilgjengelig per uke. Denne ressursen har daglig drift av tekniske systemer, planlagt vedlikehold, akutt vedlikehold, og drift av uteområdene. Det er vanskelig å se at oppgavene skal kunne ivaretas med mindre ressurser enn dette. Tilsvarende har hver barnehage drøye fire timer med renholder per dag. Denne ressursen har tidligere blitt kuttet, og er per i dag opp under den ressursen som kreves basert på normer per kvadratmeter. Det er i utgangspunktet ikke allokert noen ressurs til rundvask eller spesielt vedlikehold på renholdssiden. 9.4.4 Mulige tiltak funksjon 221 Førskolelokaler Generelle vurderinger av tenkte tiltak: 167 Ved endring i barnehagestruktur (reduksjon i antall kommunale barnehager) vil man være avhengig av å avhende noe bygningsmassen, eller finne alternativ hensiktsmessig bruk, for å kunne få full utnyttelse av besparingspotensialet. I den sammenheng vil det være viktig å hindre at private alternativer starter opp i avhendede kommunale bygg.. I og med at renhold, som er den største driftskostnaden for byggene, er basert på kvadratmeter i bruk, vil ikke et rent bytte av lokasjon gi noen besparelser. Her må man ende opp med en effektivisering av areal for å oppnå en besparelse. Tilsvarende tanker må man ha på vaktmestersiden, antall bygg, størrelse på utearealer. Å gi noen form for tallfestet innsparing vil være vanskelig. Ved en eventuell strukturendring, med tilhørende nybygg andre steder, vil man sannsynligvis heve standarden på disse kvadratmeterne, noe som igjen vil redusere energibehovet og vedlikeholdsetterslepet. Sett fra et driftsperspektiv vil nyinvesteringer være positive. Med tanke på en eventuell strukturdebatt, og porteføljen av barnehagebygg som er eid av kommunen, er det begrensede muligheter for å gjøre investeringer i eksisterende bygg som vil være energieffektiviserende. Strukturdebatten gir en usikkerhet i forhold til avskrivningstiden for investeringen, og hvilken horisont man kan ha for å vurdere lønnsomheten. 9.5 Funksjon 222 Skole- og SFO-lokaler 9.5.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 222 Skolelokaler inkl. SFO-lokaler omfatter skolebygg og utgifter til drift og vedlikehold av disse. Her inngår vaktmestere og renholdere, kommunale avgifter, energi, serviceavtaler, avskrivninger og generelt vedlikehold. Totalt seks barneskoler og en ungdomsskole. Tabellen viser utvikling i perioden 20132015, samt årsverk: Funksjon 222 Skolelokaler inkl. SFO-lokaler Regnskap 2013 11 716 324* Regnskap Budsjett Årsverk 2014 2015 2015 16 440 161 16 386 350 14,9 *Inneholder momskompensasjon påløpt i investering, ikke direkte sammenlignbar 9.5.2 Tilbud og aktivitet Seks barneskoler; en i hver hovedgrend i kommunen og en ungdomsskole på Straumen. Forholdsvis korte avstander mellom skolene. Fire av barneskolene er tilknyttet et grendehus/samfunnshus. 168 9.5.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år 169 Lokalene sin andel av de totale driftsutgiftene ligger nesten 1 % -poeng høyere enn for Kostra-gruppa (relativt 25 % høyere). Både Jevnaker og Skaun ligger høyere enn kostragruppe 11, men fremdeles lavere enn Inderøy. Inderøy ligger også høyest når man fordeler kostnader til skolelokaler på barn i grunnskolealder, og også høyest når det gjelder skyssutgifter per skolebarn. Kostnadene til lokaler kan sannsynligvis knyttes til antallet grendeskoler, men man må forvente at kostnadene til skoleskyss vil øke en god del ved nedleggelse av en av skolene. I praksis vil nok alle på den skolen som avvikles, falle inn under skyssordningen. Kostnader til lokalene er kr 17852 per skolebarn, mens skysskostnadene er kr 3407 per barn. En må forvente at noen av besparelsene på lokalene vil forskyves til skoleskyss. Energikostnader til skolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter til skolelokaler Energikostnadene som andel av driftsutgiftene er høyere for Inderøy enn sammenligningsgrunnlaget. I 2014 utgjør energikostnadene 15,5 % av brutto driftsutgiftene til lokalene. Dette er høyere enn i kommuner i kostragruppe 11 11,5 %. Et høyt antall bygg vil være kostnadsdrivende på energisiden, da antallet yttervegger blir stort. Andelen eldre skolebygg vil også ha en stor innvirkning her. Drift av eget svømmebasseng i skolelokalene vil også påvirke disse tallene i forhold til om kostnadene posteres som leieutgifter av eksternt basseng. 170 Dekningsgrad Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Inderøy har større areal per elev (17,6) enn sammenligningskommunene (15,6 og 13,9), men mindre enn Kostra-gruppa (20,8) og Nord-Trøndelag (19,6). Dette korrelerer delvis med gjennomsnittlig gruppestørrelse. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Inderøy ligger temmelig nøyaktig på gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (lavere enn Verdal, Verran, Leksvik, men høyere enn Steinkjer). Inderøy (kr 18 369) ligger høyere enn sammenligningskommunene, Kostragruppa (kr 16 454) og på nivå med Nord-Trøndelag (kr 18 362). Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter 171 Inderøy har lavere driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter enn sammenligningskommunene, men høyere enn Nord-Trøndelag og Kostra-gruppa. I 2014 kr 1036, mens Kostra-gruppa hadde kr 795 og fylket kr 938. Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter Som for funksjon 221 har Inderøy lave utgifter til vedlikehold av skolelokaler per kvadratmeter. Kun Jevnaker har lavere utgifter her. Kvalitet 172 Av de sju skolene i Inderøy er en helt nyrenovert, det bygges ny ungdomsskole, og to grendeskoler er oppusset relativt nylig. De tre resterende barneskolene har forholdsvis store vedlikeholdsetterslep. Skolene har god kapasitet i forhold til elevtallet, og fem av seks barneskoler har tilgang til gymsal i tilknytning til egen bygningsmasse. Ungdomsskolen og Sakshaug skole benytter Idrettshall i Kulturhuset. 9.5.4 Mulige tiltak funksjon 222 Skole- og SFO-lokaler Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 Kildesortering av restavfall 100000 100000 100000 100000 Stille krav til brukere av lokalene Overføre ansvaret for strømkostnader til skoleenhetene x x x X x x x x Sum mulige driftskonsekvenser 100000 100000 100000 100000 Tiltak: Kildesortering av restavfall Beskrivelse av tiltaket: Dersom 20% av kommunens restavfall kan kildesorteres, kan man spare inn ca. 100.000 årlig. Dette fordelt på funksjonene 1300, 221, 222, og 261 Grunnlag for kostnadsberegning: Omtrentlig levert mengde avfall 2014, og pris per tonn levert avfall som restavfall eller sortert som matavfall, papir, papp. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dette burde være veldig overkommelig å få til. I teorien skal alt kildesorteres allerede Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Dette vil i praksis berøre alle ansatte i kommunen med arbeidssted i kommunale lokaler. Tiltak: Stille krav til brukerne av lokalene Beskrivelse av tiltaket Man vil stille krav til at elever aldri skal være på klasserom uten at en klasseleder er til stede. Klasseleder skal sørge for at vinduer er lukket, dør låst, lys slått av, stoler er satt oppå pult (eller lignende) og pultene er satt på rekke for å lette renholders arbeide. Minimalt med personlige eiendeler skal lagres på klasserom, og kun møbler skal være plassert på gulvet. Klasseleder skal ikke forlate rommet før alt er i orden, og alle elever har forlatt kontoret. Rommet skal så låses av klasseleder. Dersom klasseleder ikke er til stede i friminuttene, skal rommet også da tømmes for elever og avlåses. Grunnlag for kostnadsberegning: I første omgang har ikke dette noen kostnadskonsekvens. Det vil lette arbeidssituasjonen til renholderne, som igjen vil kunne frigi tid til høyere kvalitet på renholdet. Man vil få til mer enn det absolutt mest nødvendige. Det at elevene alltid er under oppsyn, vil redusere hærverk og skader på inventar og lokaler. Vaktmester vil også spare tid på å slippe å gå låse-, lukke- og slukkerunder etter at elever og lærere har forlatt skolen. 173 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Økt kvalitet på renhold og vedlikehold ved frigjøring av kapasitet for renholdere og vaktmestere. Innarbeidelse av gode rutiner og folkeskikk for elever. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Betydelig bedre arbeidsmiljø for renholdere, og videre bedre arbeidsmiljø for lærere og elever. For andre enheter: Dette vil ha konsekvenser for lærerne i all hovedsak (utenom kommunalteknikk) Tiltak: Overføre ansvaret for strømkostnader til skoleenhetene Beskrivelse av tiltaket: Overføre budsjett- og kostnadsansvaret for strømkostnadene til skolene. Dette vil bidra til at forbruk blir satt på dagsordenene av de som bruker lokalene, og forhåpentligvis vil sparetiltakene ha større gjennomslagskraft enn de har i dag. Dersom man klarer å spare, og har igjen penger på budsjettet, vil dette kunne brukes på andre områder på enheten. Grunnlag for kostnadsberegning: Vanskelig å estimere potensialet her. Kostnader i 2014 til 11800 Energi (strøm) var 1 260 000. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ingen konsekvens for brukere eller kvalitet. En bevisstgjøring av energiforbruket vil kunne brukes i læreplanen om man vil. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Dette vil i praksis berøreansatte i skoleenhetene 9.6 Funksjon 261 Institusjonslokaler 9.6.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser. Funksjon 222 Skolelokaler inkl. SFO-lokaler Regnskap 2013 5 287 436 Regnskap 2014 5 538 984 Budsjett 2015 6 091 700 Årsverk 2015 3,72 9.6.2 Tilbud og aktivitet Funksjon 261 Institusjonslokaler omfatter Inderøyheimen og Mosvik sykeheim, og utgifter til drift og vedlikehold av disse. Her inngår vaktmestere (100 %) og renholdere (272 %), kommunale avgifter, energi, serviceavtaler, leiebiler, generelt vedlikehold og avskrivninger. Drift og vedlikehold av to sykeheimer; en i Mosvik sentrum og en i Straumen sentrum. Totalt en vaktmesterstilling og 2,72 renholderstillinger fordelt på over 8500 kvadratmeter bygningsmasse. 174 9.6.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Inderøy ligger lavere enn snittet i Kostra-gruppa, og lavere enn sammenligningskommunen Skaun. Samtidig ligger Inderøy høyere enn snittet i Nord-Trøndelag og Jevnaker og høyere enn Steinkjer og Verdal, men lavere enn Verran og Leksvik. Totalt sett ligger Inderøy greit i forhold til sammenligningsgrunnlaget, og spesielt bra ift Kostra-gruppa. Energikostnader til institusjonslokaler i prosent av brutto driftsutgifter til institusjonslokaler Inderøy har abnormalt mye høyere energikostnader som andel av brutto driftsutgifter til institusjonslokaler, og trenden er stigende. Der kostnadene per innbygger ligger på nivå med sammenligningsgrunnlaget, er energikostnadene til Inderøy per innbygger dermed også vesentlig høyere. 175 Årsaker til dette vil være alder på bygg og antall bygg (flere yttervegger). Samtidig har Inderøyheimen for eksempel veldig ugunstig varmestyring der en rekke rom er på samme varmekurs uten mulighet for individuelle reguleringer. Beboere som vil ha det kaldere setter da opp vinduet, og de som fryser ønsker tilleggsvarme eller en generell temperaturøkning. Mosvik sykeheim har for eksempel utslitte varmepaneler med defekte termostater. Som for skolelokaler finnes det ingen lokale incentiver for brukerne eller ansatte i lokalene til å begrense energibruken, da disse kostnadene ligger på et annet ansvar, og således et annet budsjett. Dekningsgrad Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Inderøy har mer areal per beboer i institusjon enn sammenligningskommunene og Nord-Trøndelag, men litt lavere enn Kostra-gruppa. Dette tallet vil muligens avhenge av hvor mange plasser av totalt mulig plasser som holdes i drift av kommunen. Dersom et antall plasser legges ned, vil dette tallet endres da det totale arealet er konstant. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter 176 Inderøy (kr 738) ligger lavere enn sammenligningskommunene (kr 1300 og kr 965) når det gjelder driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter, men høyere enn Nord-Trøndelag (kr 688) og Kostragruppa (kr 619). Trenden er stigende, men sammenfaller delvis med økningen i energiutgifter. Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Inderøy har høyere utgifter til vedlikeholdsaktiviteter enn sammenligningskommunene, i strid med logikken til foregående tabell, korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter. Inderøy har derimot lavere utgifter til vedlikeholdsaktiviteter pr kvadratmeter (kr 35) enn Nord-Trøndelag (kr 52) og Klostra-gruppa (kr 38), noe som også er i strid med foregående tabell. Dette kan tyde på at Inderøy prioriterer vedlikehold mindre enn Nord-Trøndelag og Kostra-gruppa, og at sammenligningskommunene prioriterer dette enda lavere enn Inderøy igjen. Utgifter til renholdsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Tall mangler for 2014 for alle kommunene. Inderøy bruker mindre på renhold per kvadratmeter enn sammenligningskommunene, men mer enn Kostra-gruppa og Nord-Trøndelag. Dette sammenfaller med driftskostnader per kvadratmeter. 177 Kvalitet Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Inderøy har kun enerom, og alle enerom har eget bad/wc. Dette skiller Inderøy fra all sammenligning, både i forhold til Kostra-gruppa (96 %, 86 %), Skaun (100 %, 80 %), Jevnaker (98 %, 81 %), og Nord-Trøndelag (96 %, 82 %). Spesielt feltet med eget bad/Wc vil være kostnadsdrivende i forhold til renhold, og også til dels teknisk drift. Det vil også være betydelige kostnader når det gjelder investeringer og oppussing/oppgradering når slikt inntreffer. Alt i alt må man kunne si at institusjonslokalene i Inderøy ligger godt an i forhold til sammenligningsgrunnlaget. 178 9.6.4 Mulige tiltak funksjon 261 Institusjonslokaler Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 Kildesortering av restavfall (besparelser innbakt i 222) ? ? ? Energiøkonomisering ? ? ? Sum mulige driftskonsekvenser ? ? ? Tiltak: Energiøkonomisering Beskrivelse av tiltaket: Basert på Kostra-tallene for andel utgifter til energi som andel av totale driftskostnader, har Inderøy høye utgifter til energi. Og trenden er økende. Årsakene til dette bør undersøkes for å se om man kan identifisere tiltak som snur trenden Grunnlag for kostnadsberegning: Ingen kostnadsberegning gjort, da man ikke vet hva årsakene til energiforbruket er. Dersom det er standarden på bygningsmassen som er årsaken til kostnadsnivået, må det sannsynligvis store investeringer, og muligens strukturendringer til for å korrigere tilstanden. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Man kan se for seg situasjoner der innetemperaturen må senkes for å spare energi. Minimalt med lysbruk o.l. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ukjente innvirkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: I praksis vil dette berøre ansatte ved institusjonene og beboerne 9.7 Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 9.7.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Tabellen viser utvikling i perioden 2013-2015, samt årsverk: Funksjon 381 Regnskap 2013 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 147 911 Regnskap 2014 218 387 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 174 700 0 9.7.2 Tilbud og ressurser Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg omfatter strøm til Idrettsparken på Straumen; 4000 kr til vedlikehold, 16 700 kr i avskrivninger og 150 000 i tilskudd til idrettslaget for drift av anlegget. 179 9.7.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Inderøy har veldig lave kostnader til idrettsbygg og anlegg i forhold til sammenligningsgrunnlaget; 1,8 % av totale driftsutgifter i 2014. Kommuner i Kostra-gruppe 11 bruker 16,2 % og kommuner i fylket 17,4 %. Kvalitet Ingen spesifikke kostratall for drift 381. Idrettsanlegget på Straumen har 400 meters løpebaner, kunstgress som blir fornyet i sommer på kommunens regning, tennis og basketbane på anlegget. I forbindelse med utbygging av Inderøy oppvekstog kultursenter (IOKS), vil anlegget få tilgang til publikumstoaletter og nye garderober. Innenfor IOKS vil/har man også tilgang til to idrettshaller, en full handballbane, og en 3-delt hall i tillegg. 9.8 Funksjon 386 Kommunale kulturbygg 9.8.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 386 Kommunale kulturbygg Regnskap Regnskap 2013 2014 318 893 437 631 Budsjett 2015 459 800 Årsverk 2015 0,137 9.8.2 Tilbud og ressurser Funksjon 386 Kommunale kulturbygg omfatter energi og kommunale avgifter til forskjellige kulturbygg og 13,7 % vaktmesterstilling. Det er også budsjettert mindre utgifter til vedlikehold, materiell og avskrivninger. 180 9.8.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg (F386) i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i %) Inderøy har lave driftsutgifter i forhold til kommunenes totale driftsutgifter (0,1 %), sammenlignet med de utvalgte kommunene (0,3 – 0,4 %) og kommunene i Kostra-gruppa (0,5 %). Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg (F386) . Inderøy har lavere driftskostnader til funksjon 386 enn sammenligningsgrunnlaget. Noe av dette kan muligens forklares med ulik praksis i konteringen, og at kommunens kulturhus driftes av et andelslag og faktureres som leie på andre funksjoner - basert på bruken. 181 Kvalitet Ingen spesifikke Kostra-tall for drift av 386. Inderøy har et Kulturhus som nå blir en del av inderøy oppvekst- og kultursenter. Dette huset inneholder blant annet kulturskole/musikkskole, idrettsanlegg, 2 saler for teater/kino. I tillegg har kommunen verneverdige bygg i sentrum, som brukes av lokal næring og velforeninger. 9.9 Funksjon 265 kommunalt disponerte boliger 9.9.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Tabellen viser utvikling i perioden 2013-2015, samt årsverk: Funksjon 265 kommunalt disponerte boliger Regnskap 2013 -3 015 527 Regnskap 2014 -1 894 239 Budsjett Årsverk 2015 2015 -3 265 100 1,32 9.9.2 Tilbud og aktivitet Drift og vedlikehold av 152 utleieleiligheter rundt om i kommunen. Totalt 0,7 vaktmesterstilling og 0,62 renholderstillinger fordelt på over 10 000 kvadratmeter bygningsmasse. Vaktmestertjenesten tar seg av snørydding, plenklipping, utvendig vedlikehold, og i praksis en god del innvendig vedlikehold og driftsoppgaver. Renhold av fellesarealer på omsorgsboliger utføres av kommunalteknikks renholdere. Det er lite sannsynlig at en 70 % stilling er dekkende/reel for det arbeidet som legges ned av vaktmestrene på de kommunale boligene. Den faktiske ressursbruken er mest sannsynlig større, men man kan ikke fremlegge noen dokumentasjon på dette pr. dd. Kommunen vil ta i bruk et FDV system som legger til rette for å kunne registrere all bruk av vaktmesterressursen. Funksjon 265 kommunalt disponerte boliger omfatter delvis drift og vedlikehold av 152 utleieenheter, utgifter til drift og vedlikehold av disse, samt avskrivninger. Her inngår vaktmestere (70 %) og renholdere (62 %), kommunale avgifter, strøm og energi, serviceavtaler, leiebil og generelt vedlikehold. Boligene tildeles av tildelingskontoret, lagt under enheten Bistand & Omsorg, utenfor Kommunalteknikks påvirkning. Andel vakanser styres i praksis av tildelingskontoret, og påvirker/styrer direkte regnskapet 182 9.9.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr Salgs- og leieinntekter bolig i % av brutto dr.utg. innen området Inderøy har høyere inntekter fra kommunale boliger per innbygger enn sammenligningskommunene, NordTrøndelag eller Kostra-gruppa. Samtidig er inntektene i % av driftsutgiftene på området høyere enn NordTrøndelag, Kostra-gruppa og Skaun, bare lavere enn Jevnaker. Sammenlignet med kommunene i nærområdet på Innherred er bildet det samme, der Inderøy har høyest inntekt per utgift. 183 Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Inderøy har et høyt antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger (24) sammenlignet med sammenligningskommunene, og også høyere enn Kostra-gruppa (23). Inderøy liggere lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag (28). Produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Inderøy (kr 48 420) ligger i 2014 høyere enn sammenligningskommunene Skaun (kr 45 788)og Jevnaker (kr46 763). Gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og KOSTRA gruppa finnes ikke for 2014. Tallene fra 2013 tilsier at Inderøy ligger høyere i kostnad per kommunale bolig. I Inderøy er leieprisen inkludert strøm, kommunale avgifter, brøyting og serviceavtaler. Kostra-tallene sier ikke noe om hvordan dette praktiseres i andre kommuner, og statistikken må derfor tolkes med dette i minne. Inderøys kostnader vil i det tilfelle være «oppblåste» i forhold til kommuner som eventuelt ikke har for eksempel strøm innbakt i husleia. Kostnadene på denne funksjonen er hovedsakelig strøm (kr 1 210 000), og kommunale avgifter (kr 750 000), lønn (kr 750 000) og materiell til vedlikehold (kr 750 000). 184 Kostra-tallene for lønn alene er lave for Inderøy kommune, noe som kan antyde at kostnadene til strøm og kommunale avgifter utgjør en stor andel av tallet for driftsutgifter per kommunalt disponerte bolig. Herav: lønnsutgifter per eid kommunal bolig Inderøy ligger lavt for lønnsutgifter per kommunal bolig (kr 7 141), sammenlignet med sammenlignbare kommuner som Bjugn ( 9 621), Jevnaker (kr 9 819). Dette kan indikere at vaktmesterressursen til kommunale boliger kan være kunstig lav. Kvalitet Antall søknader per 1000 innbyggere Inderøy har et lavt antall søknader til kommunale boliger (4). Kun Skaun (3) kan vise til et lavere tall. Både fylket (11) og kommuner i Kostra-gruppa (6) har flere søknader. Dette sett i sammenheng med et høyt antall boliger per innbygger, tilsier at tilbudet er godt, og at det er nok kommunale boliger. Det kan tenkes at kommunen ikke har nok boliger av rett type, og at det har innvirkning på søkermassen. 185 Kommunen har gjennom forarbeidet til en vedlikeholdsplan bygg, fått estimert et vedlikeholds-etterslep for kommunale boliger på omtrent 35 millioner fordelt på 150 enheter. En del av enhetene er av nyere dato, og har således ikke det samme etterslepet, men en del eldre boliger representerer en større del av etterslepet. Kvaliteten på disse boligene vil være vesentlig lavere enn gjennomsnittet. Det er også reist et spørsmål om de boligene Inderøy har dekker behovet til søkermassen. Det er uttrykt et ønske om flere enheter med mulighet for å plassere familier. Det vil si mer enn ett soverom. Brorparten av tilgjengelige boliger er 2-roms per i dag. 9.9.4 Mulige tiltak funksjon 265 kommunalt disponerte boliger Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter – driftskonsekvens 2015 Minimere mengden vakanser for kommunale boliger. Maksimalt 3 vakante enheter til enhver tid vil gi 98% belegg. Merinntekt i forhold til regnskap 2014 med 11% vakanser. 2015 er budsjettert med 95% 1 250 000 belegg notert i parentes. (333 333) -25 000 Montere vannmåler i alle kommunale (ca. 100 000 i utleieboliger ca. 75 000 i besparelser per år kostnad) Sørge for momskompensasjon på alle enheter (så mange som mulig): 20% kostnads-reduksjon på de enhetene det gjelder. ? 1 225 000 Sum mulige driftskonsekvenser (308 333) 2016 2017 2018 1275 000 (340 000) 1300 000 (346 000) 1326 000 (353 000) 50 000 75 000 80 000 ? 1325 000 (390 000) ? 1375 000 (421 000) ? 1406 000 (433 000) Tiltak: Redusere mengden vakanser Beskrivelse av tiltaket: Ledige kommunale boliger må tildeles for å hindre inntektssvikt. Dersom nødvendig må boliger tildeles på korttidskontrakter. Maksimalt antall ledige enheter bør ikke overstige tre. Sett i lys av antall nye boligsøknader i 2014 (fire stykker) burde tre ledige enheter gi tilstrekkelig robusthet for å kunne ta imot nye beboere. Som ett ledd i dette tiltaket, kan man vurdere organiseringen av tildelingen av boliger. Kan man opprette et boligutvalg hvor både tildelingskontoret og kommunalteknikk deltar? Dette boligutvalget kan drøfte overordna strategi for boligtildeling, og følge utviklingen gjennom året. Utvalget kan da også se på tiltak for å minimalisere vakansene gjennom året. Ideelt bør Kommunalteknikk ha en rolle i tildelingen da kommunalteknikk bærer ansvaret for budsjettet til funksjon 265. Grunnlag for kostnadsberegning: Innsparingspotensialet er basert på regnskapet for 2014 med 89 % belegg, og i tillegg budsjetterte 85 % belegg for 2015. Hver % utgjør 116 000 med 2015-leie. Det er beregnet en prisjustering på 2 % årlig for årene framover. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Merinntekt og full utnyttelse av boligene vil kunne bidra til økte ressurser til vedlikehold av boligene. Utover dette skal ikke økt belegg 186 Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: ha noen negativ innvirkning på brukerne eller kvaliteten. Tre boliger i beredskap skal være nok til å kunne handtere søknadsmengden på fire stk. i 2014. Ikke aktuelt Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø Tildelingskontoret må endre praksis i forhold til tildeling av boliger. Man må kunne åpne for kortere kontrakter dersom det er nødvendig Tiltak: Sørge for momskompensasjon på alle enheter Beskrivelse av tiltaket: Boliger som leies ut til personer som ikke har et spesielt behov eller vedtak faller utenfor kommunalt ansvarsområde, og man får dermed ikke momskompensasjon for utgifter på disse enhetene. Ved å sikre seg at alle slike vedtak registreres og utføres, kan man spare en del på momsutgifter. Grunnlag for kostnadsberegning: Ingen kostnadsberegning gjort. Det avhenger av søkermassen, og antall vakanser. Det vil i alle tilfeller være bedre å leie ut en bolig til en person uten vedtak, enn å la boligen stå tom. Kommunalteknikk må informeres om alle vedtak, da momskompensasjon er ren nettoinntekt. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ingen betydning for brukerne eller kvalitet. Mindre momsutgifter vil kunne frigi mer midler til vedlikehold, noe som vil være positivt for kvaliteten Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Tildelingskontoret må endre praksis i forhold til tildeling av boliger. Kommunikasjonen mellom tildelingskontoret, bistand og omsorg, psykisk helse og kommunalteknikk, må formaliseres på en måte som gjør at slike problemstillinger fanges opp. Tiltak: Montere vannmåler i alle kommunale utleieboliger Beskrivelse av tiltaket: Det er økonomisk fordelaktig å ha vannmåler mot å betale per areal og estimert forbruk. Prisregimet for vannverket er lagt opp slik at det skal lønne seg å ha vannmåler. I tillegg er de kommunale boligene stort sett bebodd av en person, eller få personer, så vannforbruket er sannsynligvis lavt. Vannmåleren bestemmer også avgiften for kloakk, så gevinsten mer enn dobler seg. Grunnlag for kostnadsberegning: Kostnadsberegninger er basert på omtrentlig besparelse ved installasjon av vannmåler i et eksempel fra vann- og avløpsetaten. Investeringskostnaden vil være nedbetalt etter ca. 1,5 år. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ingen betydning for brukerne eller kvalitet. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Positivt for vann- og avløpsetaten da flere boenheter kommer på vannmåler. 187 9.10 Funksjon 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 9.10.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Tabellen viser utvikling i perioden 2013-2015, samt årsverk: Funksjon 285 Regnskap 2013 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 718 345 Regnskap 2014 1 217 824 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 1 233 450 0,47 9.10.2 Tilbud og aktivitet Funksjon 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde omfatter renhold av lokaler utleid til distriktstannlege, statlig del av NAV, og voksenopplæring. Funksjonen omfatter også utleie av kommunale lokaler til videregående skole (og kostnader kommunale gebyrer til dette bygget), samt avskrivninger. Kommunen stiller til disposisjon lokaler ved Venna og Kulturhuset for Inderøy videregående skole. Kommunen har renhold av lokaler til tannlege og NAV og voksenopplæring under denne funksjonen. Leieinntekter fra tannlege og NAV føres på 130. I teorien burde denne funksjonen minimum gå i null. I avtalen med tannlegene skal det avregnes årlig driftskostnader til renhold, energi o.l. 9.10.3 Mulige tiltak funksjon 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter – driftskonsekvens 2015 2016 Sørge for at alle leieavtaler justeres og følges opp 150 000 150 000 2017 2018 150 000 150 000 9.11 Funksjon 332 kommunale veger, miljø og trafikksikkerhetstiltak og parkering 9.11.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 332 kommunale veger Regnskap 2013 5 335 678* Regnskap 2014 7 665 026 Budsjett 2015 6 718 800 Årsverk 2015 2,5 *inneholder momskompensasjon fra investering, ikke sammenlignbar 9.11.2 Tilbud og aktivitet Funksjon 332 kommunale veger omfatter alle kommunale veier, gater, gangveger, gatelys og parkeringsplasser. Stillingene inkluderer to heltidsstillinger og en 20 %-stilling på driftsoperatører. Disse 188 utfører det praktiske arbeidet på vegene i kommunen. I tillegg er det en 30 % -stilling for Tjenesteleder veg, vann og avløp. Funksjonen disponerer en liten lastebil og en traktor. Drift og vedlikehold av disse, samt avskrivninger. Kommunen har ansvaret for 125 km kommunale veg/gate. 72 % av disse er uten fast dekke. Nøkkeltall Inderøy kommune Kostragruppe 11 Innbyggere 6770 8692 Km veg 125 116 Brutto driftsutgifter 7853 9832 Andel uten fast dekke 72 49 Meter veg per person 18,46 13,4 Driftsutgifter per km veg 62824 84500 Driftsutgifter per innbygger 1160 1131 Km med fylkesveg 173 154 Km med europaveg/riksveg 8 30 Sum offentlig veg som er ikke181 184 kommunal Km private veger 246 321 Tallene i denne tabellen viser noen av hovedpoengene bak statistikken for Inderøy. Inderøy har mange km med veg totalt, og mange meter veg per innbygger; mesteparten av km er uten fast dekke. Kostnadene per innbygger er på gjennomsnittet, men per km veg er de lave. Inderøy har også en lav andel km private veger. Basert på disse tallene kan man foreslå at Inderøy kommune må nedklassifisere en del kommunale veger til private veger. Ved å gjøre dette, og holde totalkostnaden på samme nivå, vil man nærme seg sammenligningsgrunnlaget. Dette vil også mest sannsynlig ha en positiv innvirkning på kvaliteten, da det blir mer ressurser til de vegene man sitter igjen med. I følge innbyggerundersøkelsen er innbyggerne over snittet fornøyd med standarden på kommunale veger (3,2 mot landssnitt 2,8). 9.11.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering. Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veger og gater 189 Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Inderøy har lave driftskostnader per km veg, i 2014 kr 61 320 pr. kom. Tatt i betraktning at Inderøy har mye større andel veger uten fast dekke, som er mer kostnadskrevende å drifte, kan man anta at Inderøy enten har lavere kvalitet på vegene enn sammenligningsgrunnlaget, at Inderøy er vesentlig mer effektive til å drifte kommunale veger enn andre - eller at Inderøy utsetter vedlikehold til det utføres som et opprustingsprosjekt og investering. Dekningsgrad Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere, konsern Inderøy har en lav andel veger med fartsgrense lavere enn 40 km/t. Dette betyr at en stor andel av vegene i Inderøy har en større belastning i form av høyere hastighet på trafikken. Ca. 10 % av vegene i Inderøy har lav hastighet, mens for Kostra-gruppa er taller omtrent 30 %. 190 Produktivitet. Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for komm. veier 191 Driftsutgifter per person er rimelig lik mellom Inderøy (kr 1 160) og Kostra-gruppa (kr 1 131). Den store forskjellen er i antall km kommunal veg, der Inderøy har nesten 8 % mer kommunal veg enn Kostra-gruppa. Dette tatt i betraktning av at Inderøy har 22 % færre innbyggere enn snittet i Kostra-gruppa og 47 % mer av vegen er uten fast dekke, tilsier at kostnadene både per km veg og per person skulle være høyere enn Kostra-gruppa. Dette er ikke tilfelle, da driftsutgifter per person er omtrent sammenlignbart med Kostragruppa med 1160 kr/per versus 1131 kr/pers. Dette skyldes at driftsutgiftene per km veg i Inderøy er 25 % lavere enn i Kostra-gruppa. Det samme mønsteret ser man igjen i forhold til sammenligningskommunene og snittet i Nord-Trøndelag. Inderøy har faktisk lavere driftsutgifter per person enn Nord-Trøndelag selv om forutsetningene taler for det motsatte. Ikke-kommunalt offentlig vegnettverk er sammenlignbart med Kostra-gruppa i antall km. Inderøy har også mindre km private veger, og andelen private veger er tilsvarende enda lavere. Kvalitet Andel kommunale veier og gater uten fast dekke Inderøy har betydelig større andel veger uten fast dekke (72 %) enn Kostra-gruppa (48,9 %), sammenligningskommunene Bjugn (60 %) og Jevnaker (28 %) samt kommunene i Nord-Trøndelag (64,5 %). Dette sett i lys av lavere driftsutgifter per km veg kan indikere at kvaliteten totalt sett er lavere i Inderøy enn de man sammenlignes med. 192 9.11.4 Mulige tiltak funksjon 332 kommunale veger, miljø og trafikksikkerhetstiltak og parkering Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens 2015 2016 2017 2018 Nedklassifisering av Hindbergvegen 25 000 +2% +2% +2% Nedklassifisering av Otertjønnvegen 75 000 +2% +2% +2% Nedklassifisering av Nevabakkvegen 9500 +2% +2% +2% Nedklassifisering av Langfjæranvegen 11 500 +2% +2% +2% Nedklassifisering av Brattåkervegen 25 000 +2% +2% +2% Nedklassifisering av Hamranvegen 10 500 +2% +2% +2% Nedklassifisering av Saltvikhamnvegen 16 000 +2% +2% +2% 9000 +2% +2% +2% 40000 +2% +2% +2% Nedklassifisering av Laukaunvegen Vinterstenging av Tverråvegen Besparelser investeringer Internfakturering for bruk av Lastebil og traktor Sum mulige driftskonsekvenser 2 200 000 i hovedplan veg x x x x 221 500 226 000 230 000 235 000 Tiltak: Nedklassifisering av Hindbergvegen Beskrivelse av tiltaket: Nedklassifisering av 925 meter offentlig veg til privat veg. Grunnlag for kostnadsberegning: Basert på gjennomsnitt av faktiske utgifter til vinterdrift i regnskapene for 2013 og 2014. I tillegg for sommerdrift en kilometerandel av driftsutgifter med fratrekk av lønnskostnader og andre faste kostnader uavhengig av antall km veg i kommunen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ingen fastboende lang denne vegen. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ingen Tiltak: Nedklassifisering av Otertjønnvegen Beskrivelse av tiltaket: Nedklassifisering av 3600 meter offentlig veg til privat veg. Grunnlag for kostnadsberegning: Basert på gjennomsnitt av faktiske utgifter til vinterdrift i regnskapene for 2013 og 2014. I tillegg for sommerdrift en kilometerandel av driftsutgifter med fratrekk av lønnskostnader og andre faste kostnader uavhengig av antall km veg i kommunen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Det er et gårdsbruk med melkedrift etter 650 meter, og et småbruk med begrenset drift i enden av vegen. Inderøy Kommune har skog langs denne vegen. Vegen er å anse som en gårdsveg, og berører kun 2 193 Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: boliger. Ikke aktuelt Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ingen Tiltak: Nedklassifisering av Nevabakkvegen Beskrivelse av tiltaket: Nedklassifisering av 430 meter offentlig veg til privat veg. Grunnlag for kostnadsberegning: Basert på gjennomsnitt av faktiske utgifter til vinterdrift i regnskapene for 2013 og 2014. I tillegg for sommerdrift en kilometerandel av driftsutgifter med fratrekk av lønnskostnader og andre faste kostnader uavhengig av antall km veg i kommunen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ingen fastboende langs denne vegen. Vegen forbinder fylkesveg med flere innenforliggende private gårdsveger med fastboende. Vegen ligger langt unna andre kommunale veger, og er veldig unaturlig å drive som kommunal veg på alle måter. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ingen Tiltak: Nedklassifisering av Langfjæranvegen Beskrivelse av tiltaket: Nedklassifisering av 760 meter offentlig veg til privat veg. Grunnlag for kostnadsberegning: Basert på gjennomsnitt av faktiske utgifter til vinterdrift i regnskapene for 2013 og 2014. I tillegg for sommerdrift en kilometerandel av driftsutgifter med fratrekk av lønnskostnader og andre faste kostnader uavhengig av antall km veg i kommunen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* 1 fastboende langs denne vegen. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ingen Tiltak: Nedklassifisering av Brattåkervegen Beskrivelse av tiltaket: Nedklassifisering av 1732 meter offentlig veg til privat veg. Grunnlag for kostnadsberegning: Basert på gjennomsnitt av faktiske utgifter til vinterdrift i regnskapene for 2013 og 2014. I tillegg for sommerdrift en kilometerandel av driftsutgifter med fratrekk av lønnskostnader og andre faste kostnader uavhengig av antall km veg i kommunen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* 1 fastboende langs denne vegen etter 1670 meter. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø 194 For andre enheter: Ingen Tiltak: Nedklassifisering av Hamranvegen Beskrivelse av tiltaket: Nedklassifisering av 720 meter offentlig veg til privat veg. Grunnlag for kostnadsberegning: Basert på gjennomsnitt av faktiske utgifter til vinterdrift i regnskapene for 2013 og 2014. I tillegg for sommerdrift en kilometerandel av driftsutgifter med fratrekk av lønnskostnader og andre faste kostnader uavhengig av antall km veg i kommunen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* 1 fastboende i enden av denne vegen. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ingen Tiltak: Nedklassifisering av Saltvikhamnvegen Beskrivelse av tiltaket: Nedklassifisering av 1100 meter offentlig veg til privat veg. Grunnlag for kostnadsberegning: Basert på gjennomsnitt av faktiske utgifter til vinterdrift i regnskapene for 2013 og 2014. I tillegg for sommerdrift en kilometerandel av driftsutgifter med fratrekk av lønnskostnader og andre faste kostnader uavhengig av antall km veg i kommunen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* 2 fastboende lang denne vegen etter 70 og 600 meter. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ingen Tiltak: Nedklassifisering av Laukaunvegen Beskrivelse av tiltaket: Nedklassifisering av 590 meter offentlig veg til privat veg. Grunnlag for kostnadsberegning: Basert på gjennomsnitt av faktiske utgifter til vinterdrift i regnskapene for 2013 og 2014. I tillegg for sommerdrift en kilometerandel av driftsutgifter med fratrekk av lønnskostnader og andre faste kostnader uavhengig av antall km veg i kommunen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* 1 fastboende i enden av denne vegen. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ingen 195 Tiltak: Vinterstenging av Tverråvegen Beskrivelse av tiltaket: Vinterstenging av 5700 meter av offentlig veg. Allerede vedtatt i HU Natur 4. mai Grunnlag for kostnadsberegning: Basert på gjennomsnitt av faktiske utgifter til vinterdrift i regnskapene for 2013 og 2014. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ingen fastboende lang denne vegen. Dette er en forbindelsesveg omtrent midt mellom to alternativ via fylkesveg. Det er et begrenset antall personer som vil få en ulempe i form av lengre veg til Mosvik Sentrum. Dersom man skal mot Leksvik eller Innherred er det en ulempe å bruke denne vegen. Vegen er opprinnelig brukt som en skogsbilveg. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ingen Tiltak: Internfakturering for bruk av Lastebil og Traktor Beskrivelse av tiltaket: Internfakturere all bruk av funksjonens personell og maskiner (traktor og lastebil) bestilt av andre funksjoner/ansvar. Det vil bli feil at disse kostnadene faktureres på 332 veg. Et eksempel er bruk av lastebil til frakting av kjemikalier og deler for vann- og avløpsetaten som er et selvkostregnskap. All fakturering på dette området vil være netto besparelser for kommunen. Grunnlag for kostnadsberegning: Ingen kostnadsberegning utført da man ikke har god nok oversikt over omfanget av denne aktiviteten. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dette vil medføre merarbeid for enhetens ansatte, og regnskapsavdelingen. Men kvaliteten på regnskapet vil bli bedre samtidig som statistikken for 332 ift KOSTRA vil bedre seg. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Andre enheter vil måtte betale for de tjenester som utføres av funksjonen 332. 196 9.12 Funksjon 339 beredskap mot branner og andre ulykker 9.12.1 Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 339 Beredskap mot branner og andre ulykker Regnskap Regnskap Budsjett Årsverk 2013 2014 2015 2015 4 628 297 4 741 667 4 886 150 0 9.12.2 Tilbud og aktivitet Funksjon 339 beredskap mot branner og andre ulykker omfatter medlemskap i Brannvesenet Midt IKS. Samarbeid med kommuner i Nord-Trøndelag. IKS dekker hele funksjonen. 9.12.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritet Driftsutgifter pr innbygger utgjør ca. 730 kroner pr innbygger for 2014. Dette er omtrent på nivå som KOSTRA-gruppa og under fylket. 9.12.4 Mulige tiltak funksjon 339 beredskap mot branner og andre ulykker Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter – driftskonsekvens 2015 IKS kan senke driftskostnadene ned til gjennomsnittstall av landet uten Oslo Sum mulige driftskonsekvenser 2016 2017 2018 ? ? ? ? ? ? Tiltak: Kreve at IKS senker driftskostnadene ned til gjennomsnittstallet for Nord-Trøndelag Beskrivelse av tiltaket: IKs’et kan senke utgiftene sine til samme nivå som gjennomsnittet i landet Grunnlag for kostnadsberegning: Sammenligning med gjennomsnitt i landet uten Oslo kan være et målepunkt. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: 197 10 Eksterne kilder Agenda Kaupang, undersøkelser om stordriftsfordeler i barnehage i Stavanger og Sandnes kommuner (2011) Brukerundersøkelser: - Beboere i boliger for funksjonshemmede Beboere institusjon Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelse grunnskole Pårørende til beboere på institusjon Brukere som får middag tilkjørt NAV Framsikt Analyse 2014 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Kommunebilde 2014 Håkonsen, Lunder og Løyland (2010). Innlemming av barnehagetilskuddet i det kommunale inntektssystemet (Telemarksforsking Bø, 2010) Håkonsen og Lunder (2008): Kostnadsforskjeller i barnehagesektoren (Telemarksforskning, Bø.) Innbyggerundersøkelsen 2012 Klager på saksbehandling KOSTRA statistikk Statistisk sentralbyrå Kommunebarometeret 2015 (regnskapstall 2014) KS Konsulent, Kurs KOSTRA – handlingsrom og analyse, 04.03.15 Utfordringsnotat Inderøy kommune – KOSTRA 2012 pr 17.06.13 Kulturindeksen (Telemarksforskning 2014) Medarbeiderundersøkelsen for 2013 og 2015 Medarbeiderundersøkelse NAV, HKI-undersøkelse høsten 2014 på statlig side. Inkludert kommunalt ansatte Ressurssenteret for Omsorgstjeneste Telemarksforskning KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Inderøy kommune 2014, 17.04.15 Regneeksempel grunnskole Tilsyn: - Statsarkivet 2013 Fylkesmannens tilsyn med grunnskole Udir.no 198 11 VEDLEGG: Mulighetsliste Politikk Muligheter - driftskonsekvens Kommunestyremøter på kveldstid Reduser antall HU/Formannskapsmøter – 2 pr år Redusert godtgjørelse med 10 % Redusert ressurs HU-ledere med 10 % Reduksjon til 27 kst-medlemmer. Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr 2015 2016 50 000 28 000 70 000 5 000 5 000 150 000 2017 100 000 56 000 140 000 15 000 15 000 300 000 2018 100 000 56 000 140 000 15 000 15 000 300 000 2015 2016 2017 2018 100 000 350 000 25 000 50 000 10 000 170 000 175 000 25 000 50 000 ? 25 000 200 000 700 000 50 000 100 000 20 000 340 000 350 000 50 000 100 000 ? 100 000 200 000 700 000 50 000 100 000 20 000 340 000 350 000 50 000 100 000 ? 100 000 10 000 1 000 000 20 000 2 000 000 20 000 2 000 000 Administrasjon Muligheter - driftskonsekvens Interkommunalt samarbeid, redusert koordinering Redusert ressurs 1 årsverk Annonsering i ulike medier Konkurranseutsetting av forsikringer til ansatte Porto HMS- mindre forebyggende tiltak Seniorpolitikk – reduksjon av tiltak/dager Leieavtaler – høyere inntekter Felles IT-tjeneste – stordriftsfordeler 3 % Nærvær – lavere sykefravær* Informasjonsteknologi – effektiv bruk Forebyggende eller innfordringsmessige tiltak for å redusere tap på 10 % Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr Oppvekst Muligheter – driftskonsekvens Sommerstengt alle barnehager (4 uker) Redusert åpningstid barnehage(0,3 % reduksjon) Felles styrer for 2/3 barnehager Redusere med 0,5 årsverk på spes.ped., allmennpedagogisk støtte barnehage Stordriftsfordeler barnehage A: Reduksjon til fire barnehager Stordriftsfordeler barnehage 2015 199 2016 100 000 50 000 100 000 2017 200 000 100 000 200 000 2018 200 000 100 000 200 000 175 000 350 000 350 000 ? ? ? ? ? ? B: Reduksjon til fire barnehager Skolestruktur: - A: reduksjon til fire barneskoler Skolestruktur: - B: reduksjon til tre barneskoler Bemanningsreduksjon uten strukturelle grep; 1 % av budsjett til enhetene. Lokalisering som i dag. Felles ledelse av de tre minste skolene. Lokalisering som i dag Husleiekostnader; hall-leie grunnskole Stordriftsfordeler vedr. spesialpedagogisk tilbud i grunnskole Avvikling av tilbudet voksenopplæring Økt foreldrebetaling u SFO (månedlig); inntil 20 t/ under 12 t (f.eks. 2150/1450 i 2015 og 2400/1630 i 2016) Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr 1-2 mill. kr 2-4 mill. kr 2-4 mill. kr 2-3 mill. kr 4-6 mill. kr 4-6 mill. kr 235 000 470 000 470 000 300 000 600 000 600 000 ? 360 000 ? 735 000 ? 735 000 125 000180 000 4 000 000 250 000360 000 8 000 000 250 000360 000 8 000 000 2016 400 000 150 000 150 000 2017 800 000 300 000 300 000 2018 800 000 300 000 300 000 ? ? ? 200 000 400 000 400 000 190 000 380 000 380 000 75 000 150 000 1 000 000 150 000 1 000 000 3 000 000 7 000 000 1 500 000 3 000 000 3 000 000 500 000 750 000 1 000 000 1 500 000 1 000 000 1 500 000 Helse, omsorg og sosial Muligheter - driftskonsekvens Turnuslege (inkl. 10 % stilling til veileder) Reduksjon ressurs fysioterapi Reduksjon ressurs barnevern 0,5 årsverk Advokat- og konsulentutgifter barnevern - ny avtale Oppsigelse av avtale med Flyndra AS - AE deltakere *F 2340 Legge ned aktivitetstilbud hjemmeboende med demens 2340 Samlokalisere/organisere all aktivitetstjenester i Inderøy. Nedleggelse av «Et sted å være» Sykehjem A. Vurdering av fremtidig behov for sykehjemsplasser. Nedlegge to sykehjem – bygge nytt helse og velferdssenter som rommer fremtidige behov. Dreie tilnærming fra institusjon til hjemme omsorg. B. Redusere antall sykehjemssenger – legge ned Mosvik sykehjem C. Redusere bemanningsfaktoren ved sykehjemmene Kjøkkendrift 2015 200 A. Legge ned kjøkkendrift – kjøpe tjenester fra sentralkjøkken Verdal eller Steinkjer Kjøkkendrift B. Legge om driften «postkjøkken i Mosvik» Mat til hjemmeboende – kaldmat Legge ned vaskeri – kjøpe tjenester fra andre Øke egenbetaling Strammere tildeling av tjenester Strukturendring nyttbofelleskap med 9 boenheter. Samle to bofellesskap i ett. Kvalifiseringsprogrammet/Arbeid for sosialhjelp Vil ikke føre til innsparinger på kort sikt, men kan bidra til å redusere sosialhjelpsutbetalingen på sikt. Felles Nav kontor i statlig tjenesteområde Reduksjon ressurser Nav Inderøy Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr 250 000 125 000 150 000 100 000 50 000 500 000 250 000 300 000 200 000 100 000 500 000 250 000 300 000 200 000 100 000 ? ? ? ? ? 300 000 4 000 000 ? ? 600 000 9 000 000 ? ? 600 000 9 000 000 2016 50 000 150 000 50 000 2017 100 000 300 000 100 000 2018 100 000 300 000 100 000 - - - 0 0 0 435 000 870 000 870 000 ? ? ? 30 000 700 000 64 000 1 400 000 64 000 1 400 000 *AE- arbeidstakere på enkeltvedtak Næring, landbruk og miljø Muligheter – driftskonsekvens Heving av gebyr på plansaksbehandling Heving av gebyr på byggesaksbehandling Heving av gebyr på kart- og oppmåling. Sammenslåing av flere kommuner i en større fagenhet (jfr. Bjørgumutredningen) 201 Spare bruk av ekstraordinære lønnsmidler landbruk/naturforvaltning og friluftsliv Redusert næringsutviklingsressurser – lønnskostnader inkl. sosiale kostnader- lønn x1.3 – fordrer tettere samarbeid med andre kommuner i Inn-Trøndelag Være mer offensiv og målrettet i søknad om tilgjengelige prosjektmidler regionalt, nasjonalt og innenfor EU/ EØS Redusere kvalitet og hyppighet på stell av parker og friområder Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr 2015 300 000 300 000 Kultur Muligheter – driftskonsekvens Redusere tilbud – den kulturelle skolesekken 2015 201 2016 15 000 2017 30 000 2018 30 000 Redusere tilskudd til e@ Redusere åpningstiden ved biblioteket fra 42 timer til 36 timer pr uke (kutte lørdagsåpent bibliotek, samt kutt en kveld pr uke) Reduser tilskudd Bygdebok Fjerne tilskudd til Jekta Pauline Redusere/reforhandle tilskudd til Dans i NT Redusere tilskudd SNK Redusere tilskudd til idrettslag Fjerne søskenmoderasjon/rabatt flere disipliner Redusere utøver stilling fra 50/50 til 75/25 Avvikle avtale om MINT Redusere tilskudd større arrangement Rådgiverstilling Redusere tilskudd til den norske kirke Redusert tilskudd til andre religiøse formål 10 % Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr 50 000 100 000 100 000 75 000 500 000 35 000 35 000 25 000 30 000 5 000 80 000 0 150 000 150 000 200 000 5 000 1 300 000 150 000 0 70 000 70 000 50 000 60 000 15 000 160 000 200 000 300 000 300 000 500 000 12 000 2 000 000 150 000 0 70 000 70 000 50 000 60 000 15 000 160 000 200 000 300 000 300 000 500 000 12 000 2 000 000 Kommunalteknikk Muligheter - driftskonsekvens 2015 Kildesortering av restavfall Stille krav til brukere av lokalene skole og SFO Overføre ansvaret for strømkostnader til skoleenhetene Energiøkonomisering Minimere mengden vakanser for kommunale boliger. Maksimalt 3 vakante enheter til enhver tid vil gi 98 % belegg. Merinntekt anslått i forhold til regnskap 2014 med 11 % vakanser. 2015 er budsjettert med 95 % belegg notert i parentes. Montere vannmåler i alle kommunale utleieboliger ca. 75 000 i besparelser per år Sørge for momskompensasjon på alle enheter (så mange som mulig). Konsekvens: 20% kostnads-reduksjon på de enhetene det gjelder Sørge for at alle leieavtaler justeres og følges opp Nedklassifisering av kommunale veger Internfakturering for bruk av Lastebil og 202 2016 2017 2018 50 000 100 000 100 000 ? ? ? ? 650 000 (340 000) ? 1 300 000 (346 000) ? 1 300 000 (353 000) 37 000 75 000 80 000 ? ? ? 75 000 150 000 150 000 115 000 ? 230 000 ? 230 000 ? traktor – fordeling til selvkostområder IKS senker driftskostnadene ned til gjennomsnittstallet for landet uten Oslo Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr ? ? ? 900 000 1 800 000 1 800 000 Sum drift Muligheter - driftskonsekvens 2015 Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr 2016 2017 2018 12 000 000 24 000 000 24 000 000 Investeringer Investeringer Beløp Behov for betydelig investering i sykehjem – Kapitalkostnader må utredes Besparelser veginvesteringer- private veger, jf. hovedplan veg 2 200 000 Skolebygg må utredes Barnehagebygg må utredes 132 000 Årlige kapitalkostnader: 6 % kapitalkostnader av investeringer. En investering 100 mill. kr gir 6 mill. kroner i kapitalkostnader. 203
© Copyright 2024