Notat Årlig programevaluering - bestilling til instituttene
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Studieavdelingen Notat Til Cecilie, Rolstad Denby/Institutt for matematiske realfag og teknologi;Sjur Baardsen/Institutt for naturforvaltning;Trond Magnus VaagaDyrseth/Institutt for miljøvitenskap Kopi til Øystein Johnsen/Fakultet for miljøvitenskap og teknologi;Ole-Jørgen Torp/Studieavdelingen;Ingeborg Hauge Høyland/Ledelsesstab Vår ref. Dato 15/02425-2 18.06.2015 Årlig programevaluering - bestilling til instituttene MILJØTEK Dekanen ber med dette om instituttenes rapportering på den årlige programevalueringen. Den årlige programevalueringen er en egenevaluering som gir en mulighet for de programansvarlige til å gjennomgå programmet og gjøre justeringer. Evalueringsrapporten utgjør et grunnlag for instituttets prioriteringer fremover og en tilbakemelding til fakultet og rektor om status for arbeidet med fremragende utdanning ved NMBU. Programrapportene er også et grunnlag for universitets vedtak om neste års programportefølje. Programrapportene skal belyse instituttenes vurderinger av studiekvalitet på programnivå og løfte frem de gode tiltakene som skal bidra til å drive dette arbeidet fremover. Vedlagte skjema skal brukes for hvert av studieprogrammene ved instituttet. Studieavdelingen sentralt har lagt til rette et datagrunnlag basert på tall fra DBH, som kan brukes i arbeidet med rapportene, jf. vedlagte regneark. I år vil DBHtallene fra mars legges til grunn, grunnet en stram møtekalender for fakultetsstyre og universitetsstyre for høsten. I tillegg bes det om at det i et følgebrev til programrapportene, kort redegjøres for arbeid og prioriteringer på instituttnivå: arbeidet med de tiltakene som ligger inne i instituttets årsplan for 2015; status og forventet effekt Katarina Klaren [email protected] planlagte til tiltak videre frem mot årsplanen for 2016 Frist for å innsendelse er 16. oktober 2015. Innsendelsen skjer som svar på denne bestillingen i P360. Tidsplan for porteføljesaken og arbeidet med NMBUs kvalitetsmelding: Juni: Bestilling av programrapporter og overordnet rapportering på tiltak Fakultetsmøter august: Drøfting av porteføljesaken Studieutvalget 26. august: Innledende drøfting av porteføljen Institutt/dekan august-november: Arbeid med porteføljen ved instituttene i regi av dekanene Universitetsstyret 3.-4. september: Rektor orienterer universitetsstyret om status i porteføljesaken Instituttene 16. oktober: Frist for instituttene for å levere programrapporter og overordnet rapportering på tiltak Fakultetsstyre hhv 30. oktober, 2. november og 3. november: Behandling av porteføljesaken Studieutvalget 18. november: Vurdering av årets prosess med porteføljesaken samt behandling av utkast til NMBUs kvalitetsmelding Universitetsstyret 26. november: Behandling av porteføljesaken Universitetsstyret januar 2016: Behandling av kvalitetsmelding Vennlig hilsen Øystein Johnsen Dekan Vedlegg: 2 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør Datagrunnlag til instituttene (tall per mai 2015).xlsx, Studieprogramrapport årlig - mal.docx Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for naturforvaltning Øystein Johnsen Vår ref. Deres ref. Dato 15/02425-4 15/02425-2 13.10.2015 Årlig programevaluering ved INA: følgebrev om arbeid og prioriteringer på instituttnivå 2015 INA legger sin strategiske fagplan og årsplan 2015 til grunn for arbeidet med studiekvalitet. I vår strategiske fagplan heter det bl.a. at INA skal øke søkningen til instituttets studieprogram gjennom videreføring av høy studiekvalitet og økt markedsføring og synliggjøring. Årets opptakstall er svært gode og tyder på at vi lykkes. INA har som målsetting å: - ha attraktive studieprogram og emner på bachelor- og masternivå for å utdanne kandidater som er anerkjente og etterspurte for sin faglige kompetanse, integritet og kreativitet, og som kan utføre tverrfaglige analyser av høy kvalitet - søke samarbeid med andre institutter på NMBU og campus Ås innen både utdanning og forskning, for å sikre effektiv utnyttelse av universitetets samlede ressurser, og for å oppnå best mulig kvalitet. I årsplanen for 2015 (14/05795-11) har INA sagt at: - Vi gjennomgår og følger opp emneevalueringer systematisk, også i 2015. - Tettere oppfølging av studenter som ikke har ønsket progresjon i utdanningen. - Retningslinjer for masteroppgaveveiledning implementeres. Retningslinjene klargjør bl.a. studentens og veileders plikter, samt aktuelle frister. - Sikre at studenter får kontakt med fagmiljøene tidlig i studiet. I 2014 etablerte vi f.eks. emnet FORN100 Energi, miljø og samfunn for å sikre at studentene på fornybar energi-programmet får kontakt med fagmiljøet allerede fra første studieår. Dette vil sannsynligvis øke motivasjon og ‘klassefølelse’ blant studentene, og dermed virke positivt på studentgjennomstrømningen på programmet. - Revisjon av studieprogrammer er en kontinuerlig prosess. INA har årlige RSAmøter der bl.a. innholdet i studieprogrammene diskuteres. Som et resultat av slike diskusjoner blir emner justert, eller programmet supplert med nye - - - - emner. Det pedagogiske utviklingsarbeidet skal gjøre studieprogrammene enda bedre. INAs årlige arbeidsmarkedsundersøkelser gir viktig tilbakemelding på hvordan kandidatene blir mottatt i arbeidsmarkedet. I 2014 gjennomførte INA et seminar for alle undervisere, der undervisningsformer og masteroppgaveveiledning var tema. Vi skal ha nytt seminar tidlig i januar 2016, med veiledning som hovedtema. Seminaret er obligatorisk for veiledere ved INA Et nytt emne ECOL340 Exploring and Analyzing Data in Ecology and Natural Resource Management er nå etablert. Målgruppe for emnet er master- og ph.d.studenter. Emnet skal bidra til å heve studentenes kompetanse innen anvendt statistikk, og evne til å gjennomføre kvantitative analyser av egne data. INA har ansatt ny professor II i skogbrukets driftsteknikk. Ansettelsen medførte at INA høsten 2015 startet opp et nytt 300-emne i Skogbrukets driftsteknikk, samt øke veiledningskapasiteten innen fagområdet. Instituttet har økt sin innsats på markedsføring for å kunne arbeide mer målrettet med markedsføring og synliggjøring av INAs studietilbud. Dette inkluderer også forbedring av våre nettsider. Momentene nevnt ovenfor legges også til grunn for årsplanarbeidet 2016, samt i arbeidet med ny strategisk fagplan for instituttet. Vennlig hilsen Sjur Baardsen Instituttleder Jon Frank Undervisningsleder Kopi til: Studieavdelingen v/Ole-Jørgen Torp 2 Studieprogramrapport Dato: 12.10.2015 Studieprogram: Bachelor i Fornybar energi (B-FORNY) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012 Emneevalueringer Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) Årlige kandidatundersøkelser Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU Data fra DBH og Felles Studentsystem (FS) Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Det er opprettet en programgruppe for dette studiet. I denne sitter representanter fra vitenskapelige ansatte og studenter fra INA. Gruppa har møter ved behov. I tillegg utvides den med et RSAmedlem for et årlig møte hvor innhold og utvikling av programmet er sentrale temaer. Til møtet inviteres også flere tidligere studenter. RSA-medlemmet kontaktes ved behov utenom dette årlige møtet. I den årlige arbeidsmarkedsundersøkelsen blir kandidatene spurt om hvilke emner som ansees som spesielt nyttige og om det er emner som mangler i utdannelsen. På denne måten påvirker alle tidligere studenter diskusjonen om fremtidig programinnhold. Flere av de vitenskapelige stillingene i fornybar energi ved instituttet er professor II stillinger. Disse har sitt daglige virke i andre bedrifter (Statkraft, Østfoldforskning, Thomson Reuters, WindSim) og tar med seg dagsaktuell kunnskap og problemstillinger inn i undervisningen. Nytt av året er at faggruppen i fornybar energi har initiert en faglig sosial kveld. Dette er et arrangement hvor både nåværende studenter og tidligere uteksaminerte kandidater inviteres til sosialt samvær. Tidligere studenter presenterer sin arbeidsplass og deler erfaringer fra arbeidslivet. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: 1 Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: INA har gjennom kontakt med forvaltning, næringsliv og tidligere studenter god kunnskap om kompetansebehovet i energi-sektoren. Programmets læringsutbyttebeskrivelse reflekterer dette. Det samme gjøre emnesammensetningen. Det er en målsetning at bachelorgraden i fornybar energi skal gi studentene grunnleggende kompetanse innenfor alle de aktuelle fagfelt for arealkrevende fornybar energi, men også gi dem muligheten til å fordype seg innenfor fagfelt de ønsker. Bachelorgraden gir studentene både en bredde og en fordypning som gjør dem kvalifisert for jobb i energibransjen. Erfaring viser allikevel at de fleste ønsker å gå videre med en mastergrad. Instituttet har av den grunn ikke gjennomført arbeidsmarkedsundersøkelser blant bachelorkandidatene. Konkurransen på arbeidsmarkedet, og kravet fra aktuelle arbeidsgivere om akademisk bakgrunn, er også ofte såpass høy at en mastergrad er påkrevd. Et eget innføringsemne for bachelorstudentene i fornybar energi ble innført fra 2014. I dette emnet skal studentene tilegne seg god innsikt i utfordringer energisystemet står overfor i dag og fremover, og ha grunnleggende forståelse av energisystemet og de naturlige systemene de påvirker. Samtidig skal dette emnet bidra til å skape et enda bedre klassemiljø og samhold blant bachelorstudentene i fornybar energi. Faggruppen i fornybar energi består av fire faste vitenskapelig ansatte (tre professorer og en forsker), en professor II, fire ansatte i førsteamanuensis II stillinger, en forsker og åtte PhD stipendiater. Fagmiljøet har den faglige bredden og spesialisering som kreves for å tilby undervisning og veiledning innen fornybar energi fagene på alle nivå fra bachelor til PhD. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Søkningen til studiet anses som svært god. Ved opptaket i 2015 var det 90 førsteprioritetssøkere til studieprogrammets 35 studieplasser. Søkningen har vært så god at studieprogrammet har vært lukket helt siden oppstarten i 2008. Det nye innføringsemnet FORN100 Energi, miljø og samfunn, som startet høsten 2014, og økt fokus på markedsføring av studiet vil forhåpentligvis virke positivt på studentgjennomstrømningen. Dette grepet ser ut til å ha virket, det er så langt færre overganger fra 2014-studentkullet enn for tidligere år, og 2015-kullet har økt med netto 4 studenter i forhold til møtt-tallet. Studiepoengproduksjonen pr. student på B-FORNY har også vært over gjennomsnittet for NMBU i 2014. INA har vedtatt å allokere større ressurser til studieveiledning, slik at studentene kan bli fulgt opp enda bedre. NMBU var det første studiestedet som utviklet et bachelorstudium i fornybar energi, men senere har flere andre studiesteder utviklet beslektede program. UiA og HiST tilbyr ingeniørstudier i fornybar energi. HiG og HiSF tilbyr en bachelor i fornybar energi som har GSK som opptakskrav. HiG sitt studie fokuserer først og fremst på teknologi, noe fokus på økonomi, finans og energimarkeder, men har et mye mindre fokus på forvaltning av arealer og naturressurser. Til tross for sitt fokus på teknologi, er dette ikke et ingeniørstudie. HiSF sitt studie i fornybar energi har lite fokus på teknologi og økonomi, men stort fokus på arealplanlegging, naturforvaltning og økologi. Fornybar energi ved NMBU skiller seg fra alle disse ved å gi en grunnleggende innføring i både teknologi, økonomi, jus, areal- og naturforvaltning, samt mulighet for studenten til å velge flere valgemner innen ett eller flere av disse fagområdene, eller et helt annet fagområde innenfor NMBUs emneportefølje. 2 INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som instituttet gir (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med overskudd på undervisningen hvert år. INA-studentenes studiepoengproduksjon i forhold til deres godkjente utdanningsplaner er også svært bra, i 2014 var den på 84 %. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: - Siste år er det gjort enkelte justeringer i obligatoriske emner etter tilbakemeldinger fra studentene. (APL240 og APL241 er ikke lenger obligatorisk, man kan nå velge å ta enten APL240 + APL241 eller NATF260). Opprettelse av emnet FORN100 som innføringsemne i fornybar energi i 2014. Ønskelig at dette skal gi studentene et bedre klassemiljø, samtidig som det faglige innholdet er mer relevant enn i MINA100 som tidligere ble brukt som innføringsemne i fornybar energi. Det er opprettet flere eksempelplaner som i større grad viser hvilke muligheter for spesialisering det er rom for å oppnå med valgfrie emner. Økt fokus på markedsføring av studiet vil forhåpentligvis medføre at en større andel av studentene som tas opp til studiet blir enda mer motivert for å studere fornybar energi. INA har med virkning fra 2014 vedtatt å allokere større ressurser til studieveiledning for å kunne følge opp studentene enda bedre. God oppfølging av den enkelte student vil virke positivt på studentgjennomstrømningen. På masternivå er det opprettet en egen fordypning i samarbeid med Avfall Norge. Denne fordypningen forutsetter at studentene har emnet FORN220 Klimaregnskap, livssyklusanalyser og klimapolitikk som er obligatorisk i bachelorgraden. INA arrangerte høsten 2014 et studieseminar for vitenskapelige ansatte hvor aktuelle studierelaterte spørsmål ble diskutert. Det er meningen at dette skal være et årlig seminar, slik at gode erfaringer og ideer spres til alle ansatte, og at kvaliteten på undervisning og veiledning økes. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget ved INA. Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Det skal legges vekt på mer markedsføring av studiet. INA har allokert større ressurser til dette fra og med 2014. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet 3 Studieprogramrapport Dato: 12.10.2015 Studieprogram: Bachelor i Skogfag (B-SF) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Studierevisjon ved INA 2005-2007 http://intern.nmbu.no/ina/artikkel/ina-evaluering2005-2007 Sluttnotat om revisjonen finnes på linken http://intern.nmbu.no/statisk/ina/adm/prosjekter/ina_evaluering_2005_2007/sluttnotat.p df Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012 Kompetansekartlegging i skognæringen gjort av Skoglauget/Velg skog i 2012 Emneevalueringer Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) Årlige kandidatundersøkelser Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU Data fra DBH og Felles Studentsystem (FS) Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Det er opprettet en programgruppe for dette studiet. I denne sitter representanter fra vitenskapelige ansatte og studenter fra INA. Gruppa har møter ved behov. I tillegg utvides den med et RSAmedlem for et årlig møte hvor innhold og utvikling av programmet er sentrale temaer. Til møtet inviteres også flere tidligere studenter. RSA-medlemmet kontaktes ved behov utenom dette årlige møtet. I den årlige arbeidsmarkedsundersøkelsen blir kandidatene spurt om hvilke emner som ansees som spesielt nyttige og om det er emner som mangler i utdannelsen. På denne måten påvirker alle tidligere studenter diskusjonen om fremtidig programinnhold. Skoglauget har iverksatt prosjektet «Velg Skog» som er finansiert av skognæringen og LMD, for å sikre rekrutteringen av kompetent arbeidskraft til skognæringen i framtida. Skoglauget er en viktig samarbeidspartner både i arbeidet med å øke rekrutteringen, og for å holde på studentene som har startet på studiet. 1 Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Evalueringsformene er varierte og består av skriftlig eller muntlig eksamen, evaluering av prosjektoppgaver, deltagelse i og rapportering fra obligatoriske aktiviteter og studentforedrag. Det er lagt vekt på at studentene skal komme i kontakt med aktuelle arbeidsgivere på utferder, og møte representanter fra aktuelt arbeidsliv ved hjelp av innleide forelesere på enkelte av instituttets emner. Studiet avsluttes med et tverrfaglig emne hvor studentene lærer å løse planleggingsoppgaver i skogbruket, og som avsluttes med en skogdag der personer fra næringen er representert. Bachelorgraden gir studentene både en bredde og en fordypning som gjør det mulig å søke arbeid etter graden. Erfaring viser imidlertid at de fleste ønsker å gå videre med en mastergrad. Konkurransen på arbeidsmarkedet, og kravet fra aktuelle arbeidsgivere om akademisk bakgrunn, er også ofte såpass høyt at en mastergrad er påkrevd. Alt i alt mener instituttet at det er en god faglig sammensetning i studiet, og at studiet har en blanding av læringsaktiviteter og vurderingsmetoder som bidrar til å nå målene for læringsutbytte. Dette støttes av resultatene fra den kompetansekartleggingen som Skoglauget/Velg skog foretok blant skognæringens utøvere i 2012. B-SF er planlagt for å gi et godt grunnlag for videre masterutdanning i skogfag (M-SF). INA gjennomfører ikke arbeidsmarkedsundersøkelser blant bachelorkandidatene. INA har en stor, bred og faglig sterk stab innen skogfag. De ansatte får gjennomgående svært gode emneevalueringer og oppnår høye publiseringsrater. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: I 2014 var det 26 søkere som hadde B-SF som førsteprioritet. Dette er et lavere tall enn det man trenger for å oppnå KDs nedre mål på 20 uteksaminerte kandidater pr år, og det er også lavere enn det arbeidsmarkedet har behov for. I 2015 har antall førsteprioritetssøkere økt til 55, og programmets opptaksramme ble samtidig utvidet til 25 studenter. Antall studenter møtt til studiestart i 2015 har økt til 25, og studiet er blitt lukket. Dette lover godt for den framtidige rekrutteringen til MSF. Erfaringsmessig går de aller fleste av studentene på B-SF videre til M-SF, og bachelorstudiet er derfor en forutsetning for god rekruttering til M-SF. NMBU er den eneste institusjonen i Norge som gir masterutdanning i skogfag (nasjonalt ansvar). Antall uteksaminerte studenter har i noen år vært lavere enn KDs måltall. Ca. 2/3 av studentene møtt til studiestart i 2010, 2011 og 2012 har pr. i dag fullført studiet. I tillegg har noen av studentene på B-SF også gått videre til M-SF før de har fullført B-SF (de har 180 stp.). Men med det høye møtttallet på B-SF i 2015 forventes det at KDs måltall er oppnådd når disse studentene uteksamineres om noen år. Studiepoengproduksjonen pr. student på B-SF lå over gjennomsnittet for NMBU i 2014. 2 Studieprogrammet B-SF er bærekraftig, men det er fortsatt behov for å markedsføre studiet, for å få enda flere førsteprioritetssøkere. Dette skal INA fortsette å samarbeide med Skoglauget om. INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som instituttet gir (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med overskudd på undervisningen hvert år. INA-studentenes studiepoengproduksjon i forhold til deres godkjente utdanningsplaner er også svært bra, i 2014 var den på 84 %. Forskjellen mellom B-SF studiet og beslektede studier på høgskolene er at studentene ved NMBU får et bredere grunnlag innen realfagene (biologi, kjemi, matematikk og statistikk), mens det er lagt større vekt på praktiske fag ved høgskolene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: - - Økt fokus på markedsføring av studiet vil forhåpentligvis medføre at et stort antall godt kvalifiserte og motiverte studenter blir tatt opp og møter til studiestart. INA forventer at den gode studentsøkningen i 2015 vil fortsette i framtida. Skog er en fornybar ressurs, og den står helt sentralt i arbeidet med å få til det grønne skiftet. INA har med virkning fra 2014 vedtatt å allokere større ressurser til studieveiledning for å kunne følge opp studentene bedre. Det er ønskelig at en med bedre oppfølging av den enkelte student vil kunne få bedre gjennomstrømming. INA arrangerte høsten 2014 et studieseminar for vitenskapelige ansatte hvor aktuelle studierelaterte spørsmål ble diskutert. Det er meningen at dette skal være et årlig seminar, slik at gode erfaringer og ideer spres til alle ansatte og at kvaliteten på undervisning og veiledning økes. Skoglauget har innført stipendordninger for å belønne Skogfagstudenter. Førsteårsstudenter får et bokstipend på 4.000 kr ved studiestart, og studenter som fullfører første studieår får i tillegg et pengestipend på 3.000 kr. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget (UU) ved INA. Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Det skal fortsatt legges vekt på mer markedsføring av skogfagstudiet, dette er et samarbeid mellom INA og Skoglauget/Velg skog som representant for skognæringen. Det skal også prioriteres høyere at studieveileder følger opp den enkelte student enda bedre. INA har allokert større ressurser til dette fra og med 2014. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet 3 Studieprogramrapport Dato: 12.10.2015 Studieprogram: Bachelor i Økologi og naturforvaltning (B-ØN) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Studierevisjon ved INA 2005-2007 http://intern.nmbu.no/ina/artikkel/ina-evaluering-20052007 Sluttnotat om revisjonen finnes på linken http://intern.nmbu.no/statisk/ina/adm/prosjekter/ina_evaluering_2005_2007/sluttnotat.pdf Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012 Emneevalueringer Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) Årlige kandidatundersøkelser Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU Data fra DBH og Felles Studentsystem (FS) Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Det er opprettet en programgruppe for dette studiet. I denne programgruppen er det representanter fra vitenskapelige ansatte og studenter fra INA. Denne gruppen har møter ved behov. I tillegg utvides denne gruppen med et RSA-medlem for et årlig møte hvor innhold og utvikling av programmet er de sentrale temaene. På dette årlige møtet inviteres det også flere tidligere studenter. RSA-medlemmet kontaktes ved behov utenom dette årlige møtet. I den årlige arbeidsmarkedsundersøkelsen blir kandidatene spurt om hvilke emner som ansees som spesielt nyttige og om det er emner som savnes i utdannelsen. På denne måten påvirker alle tidligere studenter diskusjonen om fremtidig programinnhold. NMBU har en samarbeidsavtale med Statens Vegvesen, og INA er representert i møter med dem hvert år. Spesielt bachelor- og masterprogrammene i naturforvaltning benytter denne samarbeidsavtalen aktivt ved å ha bedriftsbesøk til SVV, benytte dem som foredragsholdere og som veiledere for blant annet masteroppgaver. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: 1 Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: INA har gjennom kontakt med forvaltning og tidligere studenter god kunnskap om kompetansebehovet innen naturforvaltningssektoren. Programmets læringsutbyttebeskrivelse reflekterer dette. Det samme gjør emnesammensetningen. Det er en målsetning at bachelorgraden i økologi og naturforvaltning skal gi studentene grunnleggende kompetanse innen alle aktuelle fagfelt for naturforvaltningen, men også gi dem muligheten til å fordype seg noe innen de fagfeltene de ønsker. Bachelorgraden gir studentene både bredde og fordypning som gjør at det er mulig å søke arbeid etter graden. Erfaring viser derimot at de fleste ønsker å gå videre med en mastergrad. Konkurransen på arbeidsmarkedet, og kravet fra aktuelle arbeidsgivere om akademisk bakgrunn, er også ofte såpass høy at en mastergrad er påkrevd. I tillegg til den faglige sammensetningen og kvaliteten på undervisningen er det et stort fokus på at studentene tidlig skal utvikle et godt studiemiljø, og at de tidlig skal øves på ferdigheter som er nyttige å ta med seg videre i hele studiet. Dette er derfor viktige målsetninger i innføringsemnet i naturforvaltning NATF100. Studentene blir i dette emnet allerede i august knyttet sammen gjennom en 5-dagers utferd. Her bor studentene på en enkelt utstyrt forskningsstasjon og må samarbeide om mye, både av faglig karakter og praktiske ting som matlaging. Å bringe studentene raskt inn i et miljø sikrer både at de trives, og at de raskt kommer i et faglig-sosialt miljø hvor det å diskutere fag også utenfor forelesningssalen blir naturlig. Dette viser seg å være svært nyttig da mye lærdom overføres gjennom meningsutveksling og diskusjon av fag mellom studenter. Gjennom semesteroppgaveskrivingen øves studentene i samarbeid. Det er alltid utfordringer i gruppearbeid hvor nivå, og studentenes ambisjoner er forskjellig. Emneansvarlige har ansvaret for å veilede slike gruppeprosesser, redusere konfliktnivåer og få alle til å bidra med sitt beste. Presentasjon av semesteroppgavene gir i tillegg studentene øving i muntlig fremføring, noe mange synes er en nyttig utfordring. Et godt læringssted for fremføring er i et trygt klassemiljø med kjente personer. Drillingen de nye studentene får i korrekt semesteroppgaveskriving er vel kjent. Klart og konsist språk, rettskrivning, opplæring i korrekt bruk av kilder og referanser, og hvordan man bygger opp en faglig rapport gjennomgås, og følges nøye opp. Alt i alt er programgruppen i naturforvaltning fornøyd med den faglige sammensetningen av programmet og bruken av læringsaktiviteter. Det gjøres stadig små justeringer av innhold i emner, eller i emnesammensetningen, men de store linjene ligger fast. INA har en bred og faglig sterk stab innen fagfeltene økologi og naturforvaltning. De ansatte får gjennomgående svært gode emneevalueringer og oppnår høye publiseringsrater. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Studiet har de fire siste årene hatt gjennomsnittlig 40 førsteprioritetssøkere og 27 møtte studenter. Tallene har vært relativt stabile de siste 10 årene. I tillegg er det vanligvis flere studenter som søker overgang til dette studiet fra Grunnstudiet og fra andre bachelorprogram. Dette fører til at programmet vanligvis fyller rammen på 30 studieplasser. Gjennomstrømningen er såpass god at det i snitt uteksamineres over KDs ramme på 20 kandidater hvert år (bærekraftig studieprogram). Målsetningen til instituttet er å øke søkningen til studiet slik at vi har to søkere til hver studieplass og at studiet blir lukket. Dette er en utfordring. Studiet var i sin tid det eneste av sitt slag i Norge og 2 med svært god søkning. Nå finnes det om lag 10 beslektede studier på høgskoler og universitet som søkermassen fordeler seg på. Opptakskravet til de fleste av de konkurrerende studiene er også GSK, mot realfagskrav ved NMBU. INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som instituttet gir (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med overskudd på undervisningen hvert år. INA-studentenes studiepoengproduksjon i forhold til deres godkjente utdanningsplaner er også svært bra, i 2014 var den på 84 %. Forskjellen mellom B-ØN studiet og beslektede studier på høgskolene er at studentene ved NMBU får et bredere grunnlag innen realfagene (biologi, kjemi, matematikk og statistikk), mens det er lagt større vekt på praktiske fag ved høgskolene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: - - På bakgrunn av innspill fra instituttets studenter og fra våre studenter i jobb, ble emnet «SKOG102 Innføring i skogforvaltning» inkorporert i studieplanen for kullet som starter høsten 2015. For å opprettholde en viss valgfrihet i studiet ble emnet ECN110 Innføring i mikroøkonomi tatt ut. Effekten blir at alle naturforvaltere får en bedre forståelse av forvaltning av skog, en stor og viktig fornybar naturressurs i Norge. Videre vil dette gi dem et bedre grunnlag for å ta ytterligere skogemner og ikke minst gir dem et bedre grunnlag for å eventuelt søke opptak på master i Skogfag. INA arrangerte høsten 2014 et studieseminar for vitenskapelige ansatte hvor aktuelle studierelaterte spørsmål ble diskutert. Det er meningen at dette skal være et årlig seminar, slik at gode erfaringer og ideer spres til alle ansatte og at kvaliteten på undervisning og veiledning økes. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget ved INA. Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Det skal legges vekt på mer markedsføring av studiet. INA har allokert større ressurser til dette fra og med 2014. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet 3 Studieprogramrapport Dato: 12.10.2015 Studieprogram: Master in Ecology (M-ECOL) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Studierevisjon ved INA 2005-2007 http://intern.nmbu.no/ina/artikkel/ina-evaluering-20052007 Sluttnotat om revisjonen finnes på linken http://intern.nmbu.no/statisk/ina/adm/prosjekter/ina_evaluering_2005_2007/sluttnotat.pdf Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012 Emneevalueringer Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) Årlige kandidatundersøkelser Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU Data fra DBH og Felles Studentsystem (FS) Studiebarometeret, NOKUT Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: «Programgruppen» er studieprogrammets sentrale enhet. I denne er det representanter fra vitenskapelige ansatte, administrativt ansatte og studenter fra INA. Denne gruppen har møter ved behov, men skal møtes minst en gang i året. I tillegg utvides denne gruppen med et RSA-medlem for et årlig møte hvor innhold og utvikling av programmet er de sentrale temaene. På dette møtet inviteres det også flere ferdige kandidater som nå er ute i arbeidslivet. RSA-medlemmet kontaktes ved behov utenom dette årlige møtet. I den årlige arbeidsmarkedsundersøkelsen blir kandidatene spurt om hvordan deres vei inn i yrkeslivet har vært, hvor de jobber, hvilke emner som ansees som spesielt nyttige og om det er emner som savnes i utdannelsen. På denne måten påvirker alle tidligere studenter diskusjonen om fremtidig programinnhold. Mange av studentene på masterprogrammet skriver masteroppgaver der eksterne parter deltar som tilleggsveiledere, særlig fra forskningsinstitusjoner og universiteter/høyskoler. Dette ordnes ofte gjennom de vitenskapelige ansattes etablerte nettverk. Studentene som velger studieretningen «Tropical Ecology and Management of Natural Resources» må ha feltarbeid i utlandet, og dette skjer ofte i samarbeid med utenlandske institusjoner. 1 Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Master in Ecology er et engelskspråklig studieprogram som har blitt gitt i mange år. INA har gjennom sin kontakt med arbeidsmarked, forskere, forskningsinstitusjoner og ferdige kandidater, god kunnskap om kompetansebehovet for økologer. Programmets læringsutbyttebeskrivelse reflekterer dette. Det samme gjør emnesammensetningen. Årlige kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av kandidatene får jobb kort tid etter endt studium. Kandidatene mener selv at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har gått, og at studiet har gitt dem en meget god faglig bakgrunn for å arbeide med de problemstillingene de møter i arbeidshverdagen. En stor andel av de ferdige kandidatene går ut i forskning, enten som stipendiater eller forskningsteknikere/ -ingeniører (o.l.). INA ser det som et tegn på høy kvalitet at en betydelig andel av de ferdige kandidatene går videre med forskning som stipendiater etter endt studium. INA har en bred og faglig sterk stab innen økologi. De ansatte får gjennomgående svært gode emneevalueringer og oppnår høye publiseringsrater. At studentene på M-ECOL er fornøyde med studieprogrammet reflekteres også av nasjonale undersøkelser; i Studiebarometeret 2014 er M-ECOL rangert øverst av landets studenter innen biologiske fag med et gjennomsnitt på 4,2 på en skala fra 1-5 (sammenlikningen er gjort av Tekna i anledning Tekna-konferansen “Fremtidens mastere”). Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Studiet har de tre siste årene hatt gjennomsnittlig 47 kvalifiserte førsteprioritetssøkere, (2013: 40, 2014: 56, 2015: 45). Studiet har i lengre tid hatt en intern opptaksramme på 20 studenter pr. år, det er konkurranse om plassene og programmet har derfor vært lukket. Søkerne må ha karaktersnitt fra den bedre halvdelen av populasjonen for å komme inn. Gjennomføringsgraden i programmet har vært gjennomsnittlig sammenliknet med resten av NMBU. INA arbeider aktivt med å øke gjennomføringsgraden på alle sine studieprogrammer. Masterprogrammet rekrutterer studenter fra mange forskjellige universiteter og høgskoler både i inn- og utland. Instituttet økte opptaksrammen i 2015 til 22 studenter, og 24 studenter møtte. Av kapasitet- og arbeidsmarkedsmessige årsaker anser INA at ca. 25 studenter inn på dette programmet hvert år er et passelig antall. INA er meget bevisst på at kandidatene fra dette programmet konkurrer med andre kandidater i biologi, både fra NMBU og andre læresteder. Instituttet anser det derfor som ikke ønskelig å øke andelen av norske studenter på programmet, men det kan være et potensiale for en liten økning i antall utenlandske studenter. Disse kandidatene konkurrerer sannsynligvis ikke på det norske arbeidsmarkedet. INA ønsker heller enda sterkere kandidater inn på programmet, enn enda flere studenter. 2 INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som instituttet gir (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med overskudd på undervisningen hvert år. INA-studentenes studiepoengproduksjon i forhold til deres godkjente utdanningsplaner er også svært bra, i 2014 var den på 84 %. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: - - - - Emnet som M-ECOL-studentene tar i augustblokka, NATF300, tas av mange andre studenter, og det er derfor ikke så godt egnet til å hjelpe dem med å bli bedre kjent. Instituttet sponser derfor førsteklassingene på en fagsosial tur. Målet er å hjelpe studentene med å etablere sitt fagsosiale hjem, forebygge ensomhet og frafall, samt øke progresjonen. INA har opprettet et anvendt statistikkemne som blir gitt første gang høsten 2015 (ECOL340). Emnet er ikke obligatorisk for økologene, men blir et tilbud til dem som ønsker mer statistikkunnskap i forbindelse med masteroppgaven. Emnet bør føre til økt metodekunnskap for den aktuelle studentgruppen. Programgruppen har foreløpig valgt å ikke legge inn mer statistikk obligatorisk i studieprogrammet, men noe fordypning i statistikk anbefales sterkt til studentene når de starter studiet. Tilbakemeldingen fra studieveileder er at betydelig flere av økologene har tatt valgfrie emner innen statistikk de siste to årene. INA har som mål å arrangere årlige studieseminar for vitenskapelige ansatte hvor aktuelle studierelaterte spørsmål diskuteres. Effekten bør være at gode erfaringer og ideer spres til alle ansatte og at kvaliteten på undervisning og veiledning økes. Retningslinjer for masterveiledning ble utviklet våren 2015 på bakgrunn av studieseminaret i 2014. Målsetningen er at veiledningen på masteroppgaven blir tettere, bedre og mer lik blant instituttets vitenskapelige ansatte. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Gjennomgang av NMBUs emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av instituttets Undervisningsutvalg (UU). Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Det skal legges vekt på mer markedsføring av studiet. INA har allokert større ressurser til dette fra og med 2014. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet 3 Studieprogramrapport Dato: 12.10.2015 Studieprogram: Master i Fornybar energi (M-FORNY) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012 Emneevalueringer Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) Årlige kandidatundersøkelser Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU Data fra DBH og Felles Studentsystem (FS) Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Det er opprettet en programgruppe for dette studiet. I denne sitter representanter fra vitenskapelige ansatte og studenter fra INA. Gruppa har møter ved behov. I tillegg utvides den med et RSAmedlem for et årlig møte hvor innhold og utvikling av programmet er sentrale temaer. Til møtet inviteres også flere tidligere studenter. RSA-medlemmet kontaktes ved behov utenom dette årlige møtet. I den årlige arbeidsmarkedsundersøkelsen blir kandidatene spurt om hvilke emner som ansees som spesielt nyttige og om det er emner som mangler i utdannelsen. På denne måten påvirker alle tidligere studenter diskusjonen om fremtidig programinnhold. Flere av de vitenskapelige stillingene i Fornybar energi ved instituttet er professor II stillinger. Disse har sitt daglige virke i andre bedrifter (Statkraft, Østfoldforskning, Thomson Reuters, WindSim) og tar med seg dagsaktuell kunnskap og problemstillinger til sin undervisning. Avfall Norge finansierer en professor II stilling som brukes til å gi det nyopprettede emnet FORN350, «Ressurser i kretsløp - bærekraftig forvaltning av avfallsressurser». Nytt av året er at faggruppen i fornybar energi har initiert en faglig sosial kveld. Dette er et arrangement hvor både nåværende studenter og tidligere uteksaminerte kandidater inviteres til sosialt samvær. Tidligere studenter presenterer sin arbeidsplass og deler erfaringer fra arbeidslivet. 1 Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: INA har gjennom kontakt med forvaltning og tidligere studenter god kunnskap om kompetansebehovet innen fornybar energi sektoren. Programmets læringsutbyttebeskrivelse reflekterer dette. Det samme gjør emnesammensetningen. Studieprogramgruppa og foreleserne på programmet har en god dialog om læringsaktiviteter og vurderingsformer som sikrer at læringsmålene oppfylles. Programmet har en balansert sammensetning av læringsaktiviteter og vurderingsformer. To nye emner innen fornybar energi er opprettet for å komplettere emneporteføljen etter forespørsel fra hhv. Næringslivet ved Avfall Norge (FORN350 Ressurser i kretsløp - bærekraftig forvaltning av avfallsressurser) og studentene (spesialpensum i 2014: Solar Photovoltaic Energy Resource Assessments). INAs årlige kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av kandidatene får jobb kort tid etter endt studium. Arbeidsgivere er offentlig forvaltning, konsulentselskaper, energiselskaper og frivillige organisasjoner. Kandidatene mener selv at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har gjennomført, og at studiet har gitt dem en meget god faglig bakgrunn for å arbeide med de problemstillingene de møter i arbeidshverdagen. Instituttet mener at kompetansen studentene tilegner seg treffer godt med behovet i arbeidsmarkedet. Instituttet overvåker stillingsutlysninger og deler relevante stillingsutlysninger på egen facebookside: https://www.facebook.com/Fornybarenergi.nmbu. Erfaringen med dette er at antallet relevante stillinger på markedet hvor nyutdannede kan søke er mer enn 2 ganger høyere enn antall kandidater uteksaminert årlig. Faggruppen i fornybar energi består av fire faste vitenskapelig ansatte (tre professorer og en forsker), en professor II, fire ansatte i førsteamanuensis II stillinger, en forsker og åtte PhD stipendiater. Fagmiljøet har den faglige bredden og spesialisering som kreves for å tilby undervisning og veiledning innen fornybar energi fagene på alle nivå fra bachelor til PhD. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Siden opprettelsen i 2010, har programmet hatt mellom 31 og 66 førsteprioritetssøkere (47 i gjennomsnitt). Første studentkull på masterprogrammet i fornybar energi ble uteksaminert i 2012, noe som betyr at programmet har vært i en oppbyggings-/konsolideringsfase. Nå er fagkompetansen på plass (jfr. pkt. ovenfor), og veiledningskapasiteten for masteroppgaver har dermed økt. Den interne opptaksrammen til programmet har i 2015 blitt økt fra 20 til 25 studenter, og dette medførte at 26 studenter møtte på M-FORNY høsten 2015. Antall førsteprioritetssøkere har verken hatt noen synkende eller økende tendens siden oppstart, men vi ser en økning i antall kvalifiserte søkere. Dette kan skyldes at det er en god interesse for programmet blant bachelorstudenter som i utgangspunktet ikke er kvalifiserte, men som etter veiledning har valgt på bruke tid som enkeltemnestudenter ved NMBU for å kvalifisere seg. Studiepoengproduksjonen pr. student på M-FORNY ligger i den øvre kvartil av studiepoengproduksjonen på hele NMBU i 2014. 2 Masterprogrammet rekrutterer studenter fra mange høgskoler og universiteter. Vi opplever at kjennskapen til programmet er økende blant studenter på aktuelle bachelorprogrammer ved andre institusjoner. Det finnes flere bachelorprogrammer innen fornybar energi i Norge. Fornybar energi ved NMBU er det eneste masterprogrammet i fornybar energi disse studentene er kvalifisert for, men det er flere masterstudier i relaterte fagområder disse kan søke, både ved NMBU og andre universiteter. Søkerpotensialet til fagområdet fornybar energi forventes å øke i tida framover, fordi dette fagområdet blir stadig viktigere etter som hele samfunnsutviklingen dreies i en mer fornybar retning, og ved at studietilbudet blir enda mer kjent blant potensielle søkere. I årene fra 2011 til 2013 har 58 studenter møtt til studiestart på masterstudiet i fornybar energi (årlig ramme ca. 20). I perioden 2013 til 2015 har 52 studenter (90 %) fullført studiet (pr. september 2015). Antall fullførte studenter pr. kull har vært omtrent stabilt. I 2015 ble det uteksaminert 19 masterkandidater i fornybar energi, så programmet framstår som bærekraftig. INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som instituttet gir (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med overskudd på undervisningen hvert år. INA-studentenes studiepoengproduksjon i forhold til deres godkjente utdanningsplaner er også svært bra, i 2014 var den på 84 %. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: - - - To nye emner er opprettet, FORN350 «Ressurser i kretsløp - bærekraftig forvaltning av avfallsressurser» og «Solar Photovoltaic Energy Resource Assessments». Sistnevnte gis som spesialpensum studieåret 2015/2016, men blir gitt som ordinært emne fra og med høsten 2016. INA arrangerte høsten 2014 et studieseminar for vitenskapelige ansatte hvor aktuelle studierelaterte spørsmål ble diskutert. Det er meningen at dette skal være et årlig seminar, slik at gode erfaringer og ideer spres til alle ansatte og at kvaliteten på undervisning og veiledning økes. Retningslinjer for masterveiledning ble utviklet våren 2015 på bakgrunn av studieseminaret i 2014. Målsetningen er at veiledningen på masteroppgaven blir tettere, bedre og mer lik blant instituttets vitenskapelige ansatte. Dette vil forhåpentligvis også bedre gjennomstrømmingen ytterligere. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget (UU) ved INA. Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Det skal legges vekt på mer markedsføring av studiet. INA har allokert større ressurser til dette fra og med 2014. 3 Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet 4 Studieprogramrapport Dato: 12.10.2015 Studieprogram: Master i Naturforvaltning (M-NF) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Studierevisjon ved INA 2005-2007 http://intern.nmbu.no/ina/artikkel/ina-evaluering-20052007 Sluttnotat om revisjonen finnes på linken http://intern.nmbu.no/statisk/ina/adm/prosjekter/ina_evaluering_2005_2007/sluttnotat.pdf Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012 Emneevalueringer Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) Årlige kandidatundersøkelser Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU Data fra DBH og Felles Studentsystem (FS) Arbeidsmarkedsundersøkelse for naturforvaltere i regi av Naturviterne Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Det er opprettet en programgruppe for dette studiet. I denne sitter representanter fra vitenskapelige ansatte og studenter fra INA. Gruppa har møter ved behov. I tillegg utvides den med et RSAmedlem for et årlig møte hvor innhold og utvikling av programmet er sentrale temaer. Til møtet inviteres også flere tidligere studenter. RSA-medlemmet kontaktes ved behov utenom dette årlige møtet. I den årlige arbeidsmarkedsundersøkelsen blir kandidatene spurt om hvilke emner som ansees som spesielt nyttige og om det er emner som mangler i utdannelsen. På denne måten påvirker alle tidligere studenter diskusjonen om fremtidig programinnhold. NMBU har en samarbeidsavtale med Statens Vegvesen, og INA er representert i møter med dem hvert år. Spesielt bachelor- og masterprogrammene i naturforvaltning benytter denne samarbeidsavtalen aktivt ved å ha bedriftsbesøk til SVV, benytte dem som foredragsholdere og som veiledere for masteroppgaver. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: 1 Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: INA har gjennom kontakt med forvaltning og tidligere studenter god kunnskap om kompetansebehovet innen naturforvaltningssektoren. Programmets læringsutbyttebeskrivelse reflekterer dette. Det samme gjør emnesammensetningen. Det er gjort en del endringer i programmet de seneste årene, og vi mener vi tilbyr et program som gir våre kandidater den kunnskapen arbeidsmarkedet etterspør. Naturforvaltning er et studieprogram med relativt lange tradisjoner ved NMBU. Vi opplever at naturforvaltere sitter i mange sentrale posisjoner i norsk naturforvaltning og at naturforvalterkandidatene har et godt rykte i arbeidslivet. I tillegg til den faglige kvaliteten i programmet er det lagt stor vekt på å skape et godt studiemiljø. Dette sørger blant annet for at fag også blir diskutert utenfor forelesningssalen. Utferd i første augustblokk, samt i flere andre emner er eksempler på dette. I tillegg arbeides det mye i grupper og med konkrete forvaltningsoppgaver slik som i emnet «NATF301 Praktisk naturforvaltning». Årlige kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av kandidatene får jobb kort tid etter endt studium. Kandidatene mener selv at arbeidet er relevant i forhold til studiet, og at studiet har gitt dem en meget god faglig bakgrunn for å arbeide med de problemstillingene de møter i arbeidshverdagen. Naturviternes arbeidsmarkedsundersøkelse i 2013 konkluderer også med at arbeidsmarkedet er godt og at det trolig vil bedres i årene som kommer, selv om dette selvsagt vil påvirkes av samfunnsmessige forhold. På bakgrunn av kandidatundersøkelser og dialog med representanter fra arbeidslivet har kompetansen studentene tilegner seg innen miljørett og arealplanlegging økt noe de seneste årene. Instituttet mener at kompetansen studentene tilegner seg treffer godt med behovet i arbeidsmarkedet. INA har en bred og faglig sterk stab innen fagfeltene økologi og naturforvaltning. De ansatte får gjennomgående svært gode emneevalueringer og oppnår høye publiseringsrater. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Studiet hadde i årene 2012 – 2014 gjennomsnittlig 58 førsteprioritetssøkere, og tallet har vært stabilt de siste 10 årene. I 2015 var det 69 førsteprioritetssøkere til dette masterprogrammet. Studiet har hatt en intern opptaksramme på ca. 25 studenter, og programmet har dermed vært lukket i mange år. I 2015 krevdes det et snitt på 3,5 for opptak (karakter B). Gjennomføringsgraden i programmet har også vært stabilt på et høyt nivå, og gjennomsnittlig studiepoengproduksjonen pr. student var på 58,5 studiepoeng i 2014. De fire siste årene er det i snitt uteksaminert 28 kandidater pr. år, så programmet framstår som svært bærekraftig. INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som instituttet gir (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med overskudd på undervisningen hvert år. INA-studentenes studiepoengproduksjon i forhold til deres godkjente utdanningsplaner er også svært bra, i 2014 var den på 84 %. Masterprogrammet i naturforvaltning rekrutterer studenter fra mange høgskoler og universiteter, og vi opplever at programmet er godt kjent blant bachelorstudenter innen aktuelle fag. INAs 2 masterprogram i naturforvaltning er et av få studieprogram nasjonalt hvor det utdannes kandidater med bred biologisk kompetanse, blandet med forvaltningsrettede fag. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: - - - - Innholdet i emnet APL241 Miljø og planlegging del 2 blir fra 2016 endret på bakgrunn av innspill fra naturforvalterstudentene. Effekten bør være at studentene sitter igjen med mer relevant kunnskap i et svært sentralt fagområde og at kompetansemålene tilfredsstilles ytterligere. Nytt praktisk statistikkemne blir for første gang gitt høsten 2015 (ECOL340). Emnet er ikke obligatorisk for naturforvalterstudentene, men blir et tilbud til de som har store datasett å behandle i sine masteroppgaver. Emnet bør føre til økt metodekunnskap for aktuell studentgruppe og at kvaliteten på de statistiske analysene blir bedre i masteroppgavene. INA arrangerte høsten 2014 et studieseminar for vitenskapelige ansatte hvor aktuelle studierelaterte spørsmål ble diskutert. Det er meningen at dette skal være et årlig seminar, slik at gode erfaringer og ideer spres til alle ansatte og at kvaliteten på undervisning og veiledning økes. Retningslinjer for masterveiledning ble utviklet våren 2015 på bakgrunn av studieseminaret i 2014. Målsetningen er at veiledningen på masteroppgaven blir tettere, bedre og mer lik blant instituttets vitenskapelige ansatte. Dette vil forhåpentligvis også bedre gjennomstrømmingen ytterligere. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget (UU) ved INA. Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Det skal legges vekt på mer markedsføring av studiet. INA har allokert større ressurser til dette fra og med 2014. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet 3 Studieprogramrapport Dato: 12.10.2015 Studieprogram: Master i Naturbasert reiseliv (M-REIS) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende institutter og fakultet: Fakultet for samfunnsvitenskap (Handelshøgskolen ved NMBU (HH) og Institutt for landskapsplanlegging (ILP). Studieprogramrapportens datagrunnlag: Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012 Emneevalueringer Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) Utviklingsplanen for naturbasert reiseliv Årlige kandidatundersøkelser Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU Data fra DBH og Felles Studentsystem (FS) som INA framskaffer selv Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Det er opprettet en programgruppe for dette studiet. I denne programgruppen er det representanter fra ILP og HH i tillegg til ansatte og studenter fra INA. Denne gruppen har møter ved behov. I tillegg utvides denne gruppen med et RSA-medlem for et årlig møte hvor innhold og utvikling av programmet er de sentrale temaene. På dette årlige møtet inviteres det også flere tidligere studenter. RSA-medlemmet kontaktes ved behov utenom dette årlige møtet, og treffer studenter og lærere i programmet på den årlige utferden i emnet REIS202 Introduksjon til masterstudier i naturbasert reiseliv. Våren 2015 ble en utviklingsplan for studiet og fagområdet ferdigstilt på bakgrunn av arbeidet i programgruppen. Faggruppen i naturbasert reiseliv arbeider nå etter denne planen. Det er tett kontakt mellom fagpersonene i dette programmet og det aktuelle næringsliv. De siste årene har aktører innen det naturbaserte reiselivet i Norge blitt kartlagt av ansatte ved INA. De har også fått spørsmål om blant annet muligheter, utfordringer og kompetansebehov i næringen. Data fra disse undersøkelsene ligger også til grunn når programmets innhold diskuteres. Hver høst arrangerer fagmiljøet på INA et seminar hvor forskningsaktivitet og ny kunnskap innen naturbasert reiseliv presenteres. Dette er et flott møtested for ansatte, og representanter for forvaltning og det aktuelle næringslivet innenfor dette fagfeltet. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: 1 Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: INA har gjennom god kontakt med forvaltning, næringsliv, og tidligere studenter god kunnskap om kompetansebehovet innen det naturbaserte reiselivet. Programmets læringsutbyttebeskrivelse reflekterer dette. Det samme gjør emnesammensetningen. Det er gjort en del endringer i programmet de seneste årene, og vi mener vi nå tilbyr et program som gir våre kandidater den kunnskapen arbeidsmarkedet etterspør. I tillegg til den faglige kvaliteten i programmet er det lagt stor vekt på å skape et godt studiemiljø. Dette sørger blant annet for at fag også blir diskutert utenfor forelesningssalen. Utferd i første augustblokk, samt i flere andre emner sørger for dette. I tillegg arbeides det mye i grupper og med kreative prosesser slik som i gründercamper og lignende prosjekter. Hvert år arrangeres også en fagutferd. Det ble opprettet en ny professorstilling i fagfeltet høsten 2014, Dette har gjort det mulig å starte opp et nytt emne i naturveiledning, og utvikle programmet videre. I tillegg har det blitt ansatt en ny phd-student. Slik sett er fagmiljøet utvidet og er mer robust enn tidligere. Antall studenter har økt kraftig i samme tidsperiode. Alt i alt er det derfor nå ikke mulig å øke studentmassen vesentlig uten at det blir utfordrende med veilederkapasitet for denne studentgruppen. Årlige kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av kandidatene får jobb kort tid etter endt studium. Kandidatene mener selv at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har gått, og at studiet har gitt dem en god faglig bakgrunn for å arbeide med de problemstillingene de møter i arbeidshverdagen. Reiselivsbransjen vil alltid være utsatt for konjunktursvingninger, noe som gjør at behovet for kandidater kan svinge noe. Dette masterprogrammet er det eneste i Norge og Norden innen naturbasert reiseliv, en raskt voksende industri. Det bør derfor være et arbeidsmarked for de 20 kandidatene som vi har som målsetning å uteksaminere hvert år. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Programmet har eksistert i omkring 10 år og har hatt færre studenter enn KDs nedre ramme i disse årene. Noe av grunnen til at søkningen til programmet har vært begrenset er nok at M-REIS ikke har noen bachelorgrad ved NMBU som den bygger videre på. Programmet er også relativt unikt i norsk sammenheng ved at det ikke er et ordinært reiselivsprogram, men et tverrfaglig program med fokus også på arealplanlegging, juss, økonomi og naturforvaltning. Programmet rekrutterer derfor studenter fra et bredt spekter av bachelorprogrammer nasjonalt, og ikke fra en spesifikk fagdisiplin. Det betyr at potensialet for å få studenter er stort, men også at programmet er vanskeligere å markedsføre for en konkret studentgruppe. Søkertallene fra de siste seks årene kan tyde på at studiet etter hvert har blitt bedre kjent i flere miljøer. Gjennomsnittlig førsteprioritetssøkere i perioden 2009 – 2011 var 20, mens det i perioden 2012 – 2014 var 32. I 2015 var det hele 38 førsteprioritetssøkere, og 22 møtte studenter på programmet (opptaksramme 22). For første gang ble ikke alle førsteprioritetssøkere gitt tilbud om plass, så programmet ble lukket. Trenden er dermed svært positiv. 2 Gjennomstrømningen i programmet har vært lavere enn ønskelig. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av faktorer, for eksempel jobb/studier/familie/bosted (en relativt stor andel etablerte på dette programmet). INA har det siste året tatt tak i mange av disse studentene og flere avslutter nå sine masterstudier. I tillegg vil akademisk sterkere studenter og tettere oppfølging sørge for at gjennomstrømningen framover blir høyere. INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som instituttet gir (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med overskudd på undervisningen hvert år. INA-studentenes studiepoengproduksjon i forhold til deres godkjente utdanningsplaner er også svært bra, i 2014 var den på 84 %. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: - Ansettelse av professor høsten 2014 og phd-student våren 2015. Har ført til et større og mer robust fagmiljø. Utarbeidelse av en utviklingsplan for studiet. Ført til målrettet arbeid. Nytt emne, REIS210 Naturveiledning, er opprettet og innført i studiet. Emnet gis først gang våren 2016. Emnet fører til at programmet blir mer komplett og tilfredsstiller ønsker fra tidligere studenter og arbeidsliv. Nytt og økt krav til metodekunnskap i programmet. Dette vil føre til høyere metodekunnskap hos studentene og dermed også til bedre masteroppgaver. Planlagt å lage ytterligere eksempelplaner for utenlandsopphold ved universiteter med relevant emnetilbud. INA har som mål å arrangere årlige studieseminar for vitenskapelige ansatte hvor aktuelle studierelaterte spørsmål diskuteres. Effekten bør være at gode erfaringer og ideer spres til alle ansatte og at kvaliteten på undervisning og veiledning økes. Retningslinjer for masterveiledning ble utviklet våren 2015 på bakgrunn av studieseminaret i 2014. Målsetningen er at veiledningen på masteroppgaven blir tettere, bedre og mer lik blant instituttets vitenskapelige ansatte. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget (UU) ved INA. Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Oppfølging av utviklingsplanen i regi av programgruppen. Det skal legges vekt på mer markedsføring av studiet. INA har allokert større ressurser til dette fra og med 2014. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet 3 Studieprogramrapport Dato: 12.10.2015 Studieprogram: Master i Skogfag (M-SF) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Studierevisjon ved INA 2005-2007 http://intern.nmbu.no/ina/artikkel/ina-evaluering-20052007 Sluttnotat om revisjonen finnes på linken http://intern.nmbu.no/statisk/ina/adm/prosjekter/ina_evaluering_2005_2007/sluttnotat.pdf Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012 Kompetansekartlegging i skognæringen gjort av Skoglauget/Velg skog i 2012. Emneevalueringer Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) Årlige kandidatundersøkelser Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU Data fra DBH og Felles Studentsystem (FS) Arbeidsmarkedsundersøkelse for skogfag i regi av Naturviterne Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Det er opprettet en programgruppe for dette studiet. I denne sitter representanter fra vitenskapelige ansatte og studenter fra INA. Gruppa har møter ved behov. I tillegg utvides den med et RSAmedlem for et årlig møte hvor innhold og utvikling av programmet er sentrale temaer. Til møtet inviteres også flere tidligere studenter. RSA-medlemmet kontaktes ved behov utenom dette årlige møtet. I den årlige arbeidsmarkedsundersøkelsen blir kandidatene spurt om hvilke emner som ansees som spesielt nyttige og om det er emner som mangler i utdannelsen. På denne måten påvirker alle tidligere studenter diskusjonen om fremtidig programinnhold. Skoglauget har iverksatt prosjektet «Velg Skog» som er finansiert av skognæringen og LMD, for å sikre rekrutteringen av kompetent arbeidskraft til skognæringen i framtida. Skoglauget er en viktig samarbeidspartner både i arbeidet med å øke rekrutteringen, og for å holde på studentene som har startet på studiet. 1 Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: INA har gjennom kontakt med forvaltning og tidligere studenter god kunnskap om kompetansebehovet innen skogsektoren. Programmets læringsutbyttebeskrivelse reflekterer dette. Det samme gjør emnesammensetningen. Det er gjort noen endringer i programmet de seneste årene, og vi mener vi tilbyr et program som gir våre kandidater den kunnskapen arbeidsmarkedet etterspør. Skogfag er et studieprogram med lange tradisjoner ved NMBU. Vi opplever at forstkandidater sitter i mange sentrale posisjoner i norsk skognæring og at forstkandidatene har et godt rykte i aktuelt arbeidsliv. I tillegg til den faglige kvaliteten i programmet er det lagt stor vekt på å skape et godt studiemiljø. Dette sørger blant annet for at fag også blir diskutert utenfor forelesningssalen. Utferd i flere emner sørger for dette. En kompetanseundersøkelse som prosjektet Velg Skog utførte i 2012 viste at skognæringen var godt fornøyd med den kompetansen som dagens skogfagkandidater får i sitt studium. INAs årlige kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av skogfagkandidatene får jobb kort tid etter endt studium. Kandidatene mener også at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har gått, og at studiet har gitt dem en meget god faglig bakgrunn for å kunne arbeide med de problemstillingene som de møter i den daglige jobben. I et framtidig fornybarsamfunn vil det være ennå mer behov for tre som råstoff, for å kunne erstatte produkter som ikke er fornybare («den nye oljen», jfr. rapporten BioVerdi fra mai 2014 og SKOG22-rapporten Nasjonal strategi for skog- og trenæringen fra januar 2015). Økt utnyttelse av tre som råstoff krever også kunnskap om skogøkologi og bærekraftig forvaltning av skog. Det er sannsynlig at antall jobber for skogfagkandidater vil øke i framtida. Naturviternes arbeidsmarkedsundersøkelse i 2013 konkluderer også med at arbeidsmarkedet er godt og at det trolig vil bedres i årene som kommer, selv om dette selvsagt vil påvirkes av samfunnsmessige forhold. En betydelig andel av de ansatte med høyere utdanning i skognæringa er eldre enn 50 år og skognæringa ved Skoglauget ser selv at det er et betydelig behov for nyrekruttering i løpet av de neste 10-20 årene. At Skoglauget har initiert stipender til skogkandidatene viser dette. Årlig gis det stipend på 50 000 kr for beste masteroppgave i skogfag + stipend på 50 000 kr/student til den beste halvdelen av kullet (inntil 8 studenter) som fullfører mastergraden på normert tid. INA har en stor, bred og faglig sterk stab innen skogfag. De ansatte får gjennomgående svært gode emneevalueringer og oppnår høye publiseringsrater. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Studiet hadde i årene 2012 – 2014 gjennomsnittlig 24 førsteprioritetssøkere. Fra det to-årige masterstudiet ble opprettet i 2004 til og med 2010 var dette tallet ikke høyere enn 16. I 2015 var det 31 førsteprioritetssøkere til dette masterprogrammet, og opptaksrammen på 21 ble fylt opp med studenter møtt. Bachelorkandidater i skogfag fra NMBU utgjør majoriteten av søkergrunnlaget til masterstudiet i skogfag, men masterprogrammet rekrutterer også studenter fra flere høgskoler og universiteter, og 2 vi opplever at programmet er godt kjent blant bachelorstudenter innen aktuelle fag. INAs masterprogram i skogfag er det eneste studieprogrammet nasjonalt hvor det utdannes masterkandidater i skogfag. Som nevnt i studieprogramrapporten for bachelorstudiet i skogfag, har studenttallet økt mye på B-SF i 2015. Det forventes at antall uteksaminerte bachelorkandidater fra INA vil øke på sikt, og at søkergrunnlaget til masterstudiet også vil øke. I tidsrommet 2012 til 2015 har det i snitt blitt uteksaminert 14 kandidater pr. år. Dette tallet forventes å øke i framtida, både fordi søkningen til B-SF nå har økt mye, samtidig som bachelorsøkningen til relevante høgskoler også har økt. INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som instituttet gir (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med overskudd på undervisningen hvert år. INA-studentenes studiepoengproduksjon i forhold til deres godkjente utdanningsplaner er også svært bra, i 2014 var den på 84 %. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: - - - - Opprettelse av emnet SKOG340, «Skoglig driftsteknikk og logistikk II». Nytt praktisk statistikkemne blir for første gang gitt høsten 2015 (ECOL340). Emnet er ikke obligatorisk for Skogfagstudentene, men blir et tilbud til de som har store datasett å behandle i sine masteroppgaver. Emnet bør føre til økt metodekunnskap for aktuell studentgruppe og at kvaliteten på de statistiske analysene blir bedre i masteroppgavene. INA arrangerte høsten 2014 et studieseminar for vitenskapelige ansatte hvor aktuelle studierelaterte spørsmål ble diskutert. Det er meningen at dette skal være et årlig seminar, slik at gode erfaringer og ideer spres til alle ansatte og at kvaliteten på undervisning og veiledning økes. Retningslinjer for masterveiledning ble utviklet våren 2015 på bakgrunn av studieseminaret i 2014. Målsetningen er at veiledningen på masteroppgaven blir tettere, bedre og mer lik blant instituttets vitenskapelige ansatte. Dette vil forhåpentligvis også bedre gjennomstrømmingen ytterligere. INA forventer at den gode bachelorsøkningen i 2015 vil fortsette i framtida. Dette vil medføre at søkergrunnlaget til masterstudiet i Skogfag vil øke, fordi en høy andel av bachelorstudentene søker seg videre til masterstudiet i Skogfag. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget (UU) ved INA. Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Det skal fortsatt legges vekt på mer markedsføring av skogfagstudiet, dette er et samarbeid mellom INA og Skoglauget/Velg skog som representant for skognæringen. INA har også allokert større ressurser til markedsføring fra og med 2014. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet 3 From: Sent: To: Cc: Subject: Attachments: Jan Vermaat 15. oktober 2015 16:39 Katarina Klaren Mona Henriksen; Trond Magnus Vaaga-Dyrseth; Øystein Johnsen RE: 15/02425-2 - Årlig programevaluering - bestilling til instituttene MILJØTEK følgebrev fra IMV til våre programrapporterne 2015.docx; M-MINA Årlig studieprogramrapport 2015.docx; B-MINA Årlig studieprogramrapport 2015.docx; GRUNN Årlig studieprogramrapport 2015.docx; M-RAD Årlig studieprogramrapport 2015.docx Kan jeg har glemt bilag? JanV From: Jan Vermaat Sent: 15. oktober 2015 16:20 To: Katarina Klaren <[email protected]> Cc: Mona Henriksen <[email protected]>; Trond Magnus Vaaga-Dyrseth <[email protected]>; Øystein Johnsen <[email protected]> Subject: RE: 15/02425-2 - Årlig programevaluering - bestilling til instituttene MILJØTEK Hei Katarina, Her kommer våre dokumenter. Jeg vil også legge dette inn i P360 – eller prøve dette, men for sikkerhets grunn kommer de først med e-post. Hilsen Jan Vermaat Instituttleder IMV From: Trond Magnus Vaaga-Dyrseth Sent: 13. oktober 2015 08:32 To: Jan Vermaat <[email protected]> Cc: Mona Henriksen <[email protected]> Subject: VS: 15/02425-2 - Årlig programevaluering - bestilling til instituttene MILJØTEK Jeg skal gi beskjed (enda en gang) om jeg ikke er instituttleder…… Trond Fra: Katarina Klaren Sendt: 13. oktober 2015 08:24 Til: Cecilie, Rolstad Denby <[email protected]>; Sjur Baardsen <[email protected]>; Trond Magnus Vaaga-Dyrseth <[email protected]> Kopi: Bodil Norderval <[email protected]> Emne: SV: 15/02425-2 - Årlig programevaluering - bestilling til instituttene MILJØTEK Hei! Viser til tidligere utsendte bestilling av årets programrapporter, jf. nedenstående, og minner med dette om fristen for innsendelse til oss er fredag 16. oktober. Vi har bedt om svar fra dere i P360. Det var som kjent problemer knyttet til utsendelsen fra oss i P360. Hvis det skulle oppstå problemer i P360 også når dere skal svare, ber jeg om at dere bruker e-post (til undertegnede). Jeg vil journalføre e-posten fra dere etterpå. Vennligst ta kontakt hvis noe er uklart! Med vennlig hilsen Katarina Klarén Seniorrådgiver Studieavdelingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fra: Katarina Klaren Sendt: 2. september 2015 09:00 Til: Cecilie, Rolstad Denby <[email protected]>; Sjur Baardsen <[email protected]>; Trond Magnus Vaaga-Dyrseth <[email protected]> Kopi: Bodil Norderval <[email protected]> Emne: 15/02425-2 - Årlig programevaluering - bestilling til instituttene MILJØTEK Viktighet: Høy Til instituttlederne MILJØTEK Notatet Årlig programevaluering – bestilling til instituttene MILJØTEK – ble etterlyst i går fra et par hold (saksnummer 15/02425-2 – saken ble ekspedert fra oss 23. juni). Jeg sender for en sikkerhets skyld ut denne e-posten til dere med dokumentene vedlagt – for å sikre at alle har mottatt bestillingen. Vennligst ta kontakt med undertegnede hvis dere har spørsmål eller noe er uklart! Likelydende bestilling har gått til de andre to fakultetene. Alle tre fakulteter får nå tilsendt denne eposten. Med vennlig hilsen Katarina Klarén Seniorrådgiver Studieavdelingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for miljøvitenskap (IMV) Jan Vermaat, instituttleder Studieavdeling NMBU Attn. Katarina Klarén Postboks 5003 1432 Ås Vår ref. Deres ref. saksnummer 15/02425-2 Dato 15.10.2015 Årlig programevaluering – følgebrev fra IMV til våre programrapporterne Ved IMV tilbyr vi etter vår mening gode og viktige studieprogram, med stor fokus på å forstå prosessene i naturmiljøet. Et par av våre største utfordringer er lavt søkertall og lav gjennomstrømming, selv om vi i de siste par årene ser en positiv trend. Dette er i liten grad adressert i programrapportene i påvente av resultatene fra en pågående programevalueringen. I høst blir bachelor- og masterprogrammet i Miljø og naturressurser (MINA) evaluert. Instituttets handlingsplan for disse studieprogrammene vil bli utarbeidet når evalueringen er ferdig, sannsynligvis tidlig i 2016. Evalueringskomiteen består av en blanding av interne og eksterne medlemmer. Emneevalueringen av våre kurs er hovedsakelige gode. Vi tilbyr ressurskrevende emner som gir studentene bl.a. mye ferdigheter da en stor andel av våre kurs har en undervisningskomponent med feltundersøkelser, laboratoriearbeid og/eller modellering. I år har vi redusert vår emneportefølje med to emner totalt. Det er mulighet for større samarbeid i undervisningen på fakultetet. Etter vår vurdering er det ca. 80 % overlapp mellom innføringskursene MINA100 Energi, miljø og naturressurser og FORN100 Energi, miljø og samfunn (opprettet i 2014). Det er mulig at det er noe overlapp med NATF100 Innføringskurs i naturforvaltning. VANN200 Hydrologi har noe overlapp med THT300 Vassdragsplanlegging og VA-systemer (Nils-Otto Kitterød har en dobbelttime forelesning der) og med FORN300 Vind- og vannkraft – ressursgrunnlag, lønnsomhet og valg av løsninger. I vår, sommer og høst 2015 har det pågått/pågår det ombygninger i underetasjen i Jordfagbygningen. Dette har ført til bedret infrastruktur og bedring av rammene rundt undervisningen. Større kapasitet på kjemilaboratoriet har vært etterspurt i Postboks 5003 NO-1432 Ås www.nmbu.no [email protected] +47 67 23 00 00 mange år, nå som undervisningslaboratoriet er utvidet vil flere av studentene som ønsker å ta uorganisk kjemikurs mulighet til det, ikke bare de som har det obligatorisk. Ombygningen har medført at vi har fått to (etter hvert vil det bli tre) nye grupperom, og oppgradert studentdatasal (IMV). Ombygningen er noe forsinket, noe som bl.a. har ført til redusert undervisning i jordfysikk tidligere i høst. Fra dekanen på Miljøtek ble denne bestillingen av årlige programevaluering sendt til instituttlederne på INA og IMT, men til IMV ble den sendt til studieveileder. Vi ber om at fra neste år vil bestillingen også sendes til instituttleder på IMV. Vennlig hilsen Jan Vermaat Instituttleder IMV 2 Studieprogramrapport Dato: xx.10.2015 Studieprogram: Master i Miljø og naturressurser (M-MINA) Institutt: IMV Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Statistikk (FS og statistikkdatabase for høyere utdanning); søker- og opptakstall, gjennomføring- og frafallsstatestikk Emneevalueringer Ekstern studieprogramevaluering fra 2007 Rapport om undervisning i jordfaga 2014 Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) 2014 Studiebarometer 2014 Studentintervjuer (til Studieguiden) Henvendelser fra studenter Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: MINA programmene (både bachelor og master) gjennomgikk en omfattende evaluering i 2007, med både egenevaluering og ekstern evaluering. MINA programmet evalueres på nytt i høst (2015) av en komité bestående av både interne og eksterne medlemmer. Evalueringen blir mindre omfattende enn den i 2007, men vil være mer målrettet. Det er ingen eksterne medlemmer i UU/programutvalget/programsensor. Men på enkeltemner er det eksterne forelesere og sensorer som vi får tilbakemeldinger fra. Ellers blir det hvert år arrangert en næringslivsdag der 4-5 tidligere M-MINA studenter kommer og forteller om sine jobber og erfaringer. Innen enkelte fagmiljøer som inngår i MINA (bl.a. grunnvann) foregår det nasjonal kartlegging/samkjøring av undervisning og undervisningsbehov. Mange masteroppgaver gis sammen med eksterne aktører, bl.a. NIVA, NVE, Jernbaneverket og Vegvesenet. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc.? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Vi vurderer kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen som relativ god, men med 5 ulike studieretninger dekker ikke læringsutbyttebeskrivelsen alle retninger like godt. Men hvert av M-MINA emnene ved IMV gir oppnåelse av flere av læringsmålene, og sammensetningene av emnene gir nødvendig fagkunnskap, ferdigheter og kompetanse til å gjennomføre masteroppgaven. Emneevalueringene på våre fag er generelt meget gode, og tilbakemeldinger på studieprogrammet viser at studentene er fornøyde og finner studiet meningsfullt. Vurderingsformen i M-MINA har en stor andel av praktiske felt- og laboratorieøvelser, modelleringsoppgaver og/eller semesteroppgaver som inngår i langsgående vurderinger både i grupper og individuelt, noe som gir studentene øvelse i styre eget læringsarbeid, i å samarbeide og med å uttrykke seg faglig. Mange av emnene på 300-nivå har en avsluttende prøve, muntlig eller skriftlig i tillegg til selvstendig arbeid. Dette vil hjelpe studentene å nå flere av læringsmålene. De spesialiserte emnene på 300-nivå gir studentene stor variasjon i vurderingsformer som er godt knyttet sammen med læringsutbyttene. Fagkompetanse hos de medvirkende i studieprogrammet er meget god. De fleste er tilsatte ved IMV. Instituttet har forskningsgrupper som er blant de nasjonalt/internasjonalt ledende innen jord og miljøkjemi, sistnevnte er tilknyttet NMBUs eneste SFF, CERAD (Centre for Environmental Radioactivity). Gjesteforelesere blir også benyttet på enkelte M-MINA kurs. Studenter med M-MINA er kvalifisert til stillinger miljøavdelinger i kommuner, fylker og staten, offentlige naturforvaltningsorganer, interesseorganisasjoner innen natur og miljø, konsulentfirmaer o.l., samt at de er kvalifisert til ph.d.- og rekrutteringsstillinger innen forskning. Ved å ta et år med pedagogikk kan de fleste M-MINA kandidatene bli lektor og undervise i den videregående skolen. Det at M-MINA kandidatene ser ut til å få jobb relativt raskt etter studiene tyder på et behov for denne type kunnskap. Det faglig og sosiale miljøet er bra, SHOT2014. Alle i 2. studieår på M-MINA blir tilbudt fast lesesalsplass, det er også en del plasser til de i 1. året. Vi har god bemanning for undervisning på 300-nivå, og for de fleste studieretninger har vi god veiledningskapasitet. Analyser i forbindelser med masteroppgaver blir høyt prioritert på de ulike laboratoriene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Årlig blir det tatt opp noe over 20 studenter til M-MINA. Søkerantallet til de norske studieretningen er jevnt, men lavere enn ønskelig, vi har plass til flere. Mange av søkerne kommer fra B-MINA. Det er en jevn, god søkning til den engelske studieretningen Sustainable Water and Sanitation, Health and Development, ca. 6-12 studenter blir tatt opp årlig. De fleste studieretningene har kapasitet til mer veiledning av masterstudenter. Studieprogrammets emner blir også tilbudt til andre masterprogram og flere av 300-emnene har god tilsøkning. I løpet av perioden 2009-2013 har 106 studenter blitt tatt opp på M-MINA der 61 har fullført og 38 har sluttet. Av de som har sluttet har ca. en fjerdedel gått over til et annet studieprogram, mens 36% har fått studieretten inndratt. Årlig har det vært uteksaminert 10-15 M-MINA studenter de siste fem årene. Det finnes liknende studieprogram på enkelte andre universiteter og høgskoler. Innen limnologi er det et masterstudie på Bø (HiT), kvartærgeologi kan også tas ved UiB, hydrogeologi finnes på NTNU. I de fleste tilfellene vil Ås-kandidaten skille seg fra de andre med en bredere tverrfaglig bakgrunn. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Commented [MH1]: Mer konkret? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: I påvente av evalueringen av MINA har vi ikke gjort noen tiltak i det siste rettet mot studieprogrammet. Datasalen for studentene har blitt opprustet, noe som bl.a. vil sørge for at modelleringsforsøk går raskere og dermed bedre utbytte av undervisning. Instituttkantina er blitt pusset opp og er tilgjengelig for studentene å bruke. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Evalueringskomiteen for MINA skal i høst svare på 6 spørsmål; handlingsplan vil utarbeides etter at denne evalueringen er klar. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: xx.09.2015 Studieprogram: Bachelor i Miljø og naturressurser (B-MINA) Institutt: IMV Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Statistikk (FS og statistikkdatabase for høyere utdanning); søker- og opptakstall, gjennomføring- og frafallsstatestikk Emneevalueringer Ekstern studieprogramevaluering fra 2007 Rapport om undervisning i jordfaga 2014 Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) 2014 Studiebarometer 2014 Studentintervjuer (til Studieguiden) Henvendelser fra studenter Læringsmatrise for IMV-fag på 100- og 200-nivå (aug. 2015). Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: MINA programmet (både bachelor og master) gjennomgikk en omfattende evaluering i 2007, med både egenevaluering og ekstern evaluering. Den viktigste endringen etter dette var omstrukturering fra fire til én studieretning i B-MINA. MINA programmet skal evalueres på nytt i høst (2015) av en komité bestående av både interne og eksterne medlemmer. Evalueringen blir mindre omfattende enn den i 2007, men mer målrettet. Det er ingen eksterne medlemmer i UU/programutvalget/programsensor. Men eksterne forelesere og sensorer tilbakemeldinger på enkeltemner. Ellers blir det hvert år arrangert en næringslivsdag der 4-5 tidligere MINA- og RAD-studenter kommer og forteller om sine jobber; enkelte snakker også om hva fra studiet de finner mest nyttig, hva de savner etc. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc.? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Vi vurderer kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen som god, alle B-MINA emnene ved IMV gir oppnåelse av flere av læringsmålene. Sammensetningene av emnene følger godt læringsutbyttebeskrivelsen med sine kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Emneevalueringene på våre fag er generelt meget gode, og tilbakemeldinger på studieprogrammet viser at studentene er fornøyde og finner studiet meningsfullt. Læringsaktivitetene er varierte, bl.a. gis det mye felt- og laboratorieundervisning, 17 av 20 B-MINA kurs har dette. Dette er krevende undervisning som gjenspeiles i lavt studenttall pr. undervisningsstilling, men det gir studentene gode ferdigheter. I tillegg har de fleste emnene gruppearbeid og/eller selvstendig arbeid (prosjektoppgaver o.l.), og i halvparten av kursene har studentene muntlige presentasjoner. Arbeidsmarkedet for uteksaminerte B-MINA studenter er vel lite, det anbefales å gå videre og ta en mastergrad. Vi har slitt en del år med liten kapasitet på kjemilaboratoriet, dette er nå utvidet. Det faglig/sosiale miljøet er godt, men enkelte studenter savner det å være del av et større studentmiljø. Studentene har nå fått tilgang til nye grupperom, og en nyoppusset instituttkantine blir mye brukt av studentene. Til studentdatasalen er det kjøpt inn nye pc’er. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Søkertallet til B-MINA har vært stabilt de siste årene, og det tas opp litt over 20 studenter årlig, i høst var det 26 som møtte. Vi skulle gjerne ha hatt flere søkere, men ser positivt på at antall søkere/møtte har gått litt opp. Vi sliter fortsatt med frafall av studenter underveis i studieløpet. En del trekker seg fra studieprogrammet ved studiestart, og litt over en fjerdedel av de som slutter har meldt overgang til andre studieprogrammer. I perioden 2009-2012 hadde 23 av 88 studenter fullført programmet. Antall studenter som slutter på B-MINA studiet har avtatt betraktelig de siste par årene. Lignende bachelorstudier finnes på Universitetet i Bergen (Miljø og ressursfag) og Høgskolen i Telemark (Forurensning og miljø). Deler av studieprogrammer på Høgskolen i Hedmark (Økologi og landbruk) ligner B-MINA. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: MINA100 har fått nye emneansvarlige (fra høst 2015). Dette er gjort for å sikre engasjerte lærere i innføringskurset på B-MINA. Flere av emnene på 200-nivå gis nå på engelsk etter behov, og det er gjort en stor omlegging av jordkursene på 200-nivå; to nye jordemner erstatter fire gamle (reduksjon på 5 stp.). Utvidelse av kjemilaboratoriet (klart høst 2015) bedrer kapasiteten til KJM120 og KJM240, og flere som ønsker disse kursene får nå endelig tatt det. Vi har i forbindelse med ombygningen også fått et par nye grupperom som brukes av studentene. Pc’ene på studentdatasalen er nyinnkjøpte, noe som bl.a. har medført raskere og bedre undervisningen i modelleringer. I påvente av evalueringen av MINA har vi ikke gjort andre tiltak rettet mot studieprogrammet. Commented [TMV1]: 2015: 297 søkere / 25 1. valg 2014: 265 søkere / 25 1. valg 2013: 226 søkere/ 23 1. valg 2012: 200 søkere / 15 1. valg Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Evalueringskomiteen for MINA skal i høst svare på 6 spørsmål; tiltaksplan vil utarbeides etter at evalueringen er klar. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: xx.xx.2015 Studieprogram: Ettårig grunnstudium Institutt: IMV Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Statistikk (FS), gjennomstrømming, frafall, antall fullført, antall som fortsetter på NMBU Spørreundersøkelse ved oppstart Søkergrunnlaget, hvem søker og hvor vil de? Studentintervju Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Dette programmet gir først og fremst studenter mulighet til å tilegne seg tilstrekkelig realfagskompetanse og kunnskap i sentrale samfunnsfag slik at de kan søke seg videre til naturvitenskapelig studier, og anses som en rekrutteringsmulighet til en rekke andre studieprogrammer ved NMBU. Det er ingen eksterne parter i vurderingen/utviklingen av ettårig grunnstudium. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen anses for å være god. Studentene har en stor grad av frihet til å sette sammen emnene i studieprogrammet. De får informasjon og veiledning ved studiestart til å sette sammen en godkjent studieplan. Fagkompetansen på de aktuelle emnene (hovedsakelig 100-nivå emner fra flere institutter) er antatt til å være god. Gjennomgående får disse emnene god score i emneevalueringer. Kvaliteten i studieprogrammet anses derfor som god. Læringsutbyttet og kompetansen ved fullført og bestått Ettårig grunnstudium er tilstrekkelig for en garantert plass på et av NMBUs bachelorprogrammer som krever realfagskompetanse (med enkelte unntak). Kandidaten kan også søke om opptak til andre universiteter og høyskoler. Dette bidrar til økt rekruttering til realfaglige studier og dermed kunnskap som er etterspurt og anses som viktig i tråd med samfunnets behov. Det faglige/sosiale miljøet rundt læringen vil i hovedsak være rundt de enkelte fag studentene tar. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Det er et jevnt og godt søkergrunnlag til Ettårig grunnstudium, rundt 35 tatt opp hvert år de siste årene. Det er venteliste etter hovedopptaket, så søkergrunnlaget anses derfor som godt. Over halvparten av studentene fortsetter på studieprogram ved NMBU, fortrinnsvis realfaglige studieprogram. I perioden 2009-2013 var det i gjennomsnitt 61% som fortsatte på et studium ved NMBU. Gjennomføringsandelen vises gjennom et eksempel fra 2012: 65% velger å fortsette ved NMBU, 16% fullfører og slutter og 19% slutter underveis i studiet. Det er få lignende ettårige studieprogram i Norge (UiB har et lignende, NTNU har et årsstudium i bl.a. biologi og kjemi) og dermed liten konkurranse om studenter som søker å oppnå realfagskompetanse på denne måten. Samt UiN. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Ingen tiltak utenom informasjonen og veiledning som gis ved oppstart. Studentene blir informert om sitt faglige hjem, og har blitt invitert til arrangementer av studentforeningen Hermulen (IMVPMstudenter), men vi tror få benytter seg av det. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: IMV vil fortsette med å gi studentene i Ettårig grunnstudium tilbud om et godt faglig hjem. Med bakgrunn i søkergrunnlaget og evaluering av kvaliteten på programmet ser ikke instituttet grunnlag for videre tiltak. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Commented [TMV1]: 2015: 506 søkere/182 1. valg/50 tilbud/30 plasser 2014: 452 søkere/151 1. valg/46 tilbud/30 plasser 2013: 498 søkere/198 1. valg/46 tilbud/30 plasser 2012: 507 søkere/205 1. valg/48 tilbud/30 plasser 30 plasser er ramma men vi har tatt opp noen flere hvert år. Commented [TMV2]: http://www.uin.no/no/studier/grun nstudium Studieprogramrapport Dato: xx.10.2015 Studieprogram: Master i Radioøkologi (M-RAD) Institutt: IMV Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Internasjonalt samarbeid hvor forelesere benyttes fra samarbeidspartnere i Europa og Canada (Midlesex University, UK, SCK, Belgia, Stockholm universitet, Sverige o.a.). Studieprogramrapportens datagrunnlag: Emneevalueringer Relevant statistikk (FS) Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Dette er det eneste internasjonale programmet i radioøkologi og gis i samarbeid med flere europeiske universiteter. Det er mulig for studenter å ta delt eller dobbel mastergrad med partneruniversiteter. M-RAD er knyttet til EU-prosjekter og vil være tilgjengelig for internasjonale studenter ved eksterne universiteter. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc.? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Læringsutbyttebeskrivelsen er generelt god, men kan forbedres, spesielt læringsaktiviteter og evaluering av studentens læring. Sammensetningen av emner anses å være god og utfyllende, den gir en stor fordypning. Summen av emnene vil oppfylle alle læringsutbyttene. Læringsaktivitetene er vel egnet til å nå læringsmålene da de bl.a. inkluderer stor del praktisk felt- og laboratoriearbeid, samt case-studier fra virkeligheten. Vår vurdering er at ferdige M-RAD kandidater har oppnådd læringsmålene til studieprogrammet. Arbeidsmarkedet for M-RAD kandidatene er innen: atomindustrien (med kjernebrenselsyklusen, nedbygging av kjernefysiske anlegg, lagring og håndtering av atomavfall); strålevernmyndigheter, departementer og direktorater (med miljøregulering og styring av radioaktivitet, radioaktiv forurensning og opprydding, utbedring) ikke-kjernefysiske industri med radioaktivitet i råvarer og utslipp (olje- og gassindustrien, veibygging, gruvedrift industri, skogbruk, etc.) forskning, innenfor kjernekraft og miljøvitenskap. Utdanningen gir også studentene arbeidstillatelse til bruk av åpne, ioniserende strålingskilder i seinere arbeid. Dette er kompetanse som er etterspurt av bl.a. EU som har et mål å utdanne en arbeidsstyrke av uavhengige eksperter som vil kunne møte framtidas økonomiske og sosiale behov. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: I de siste årene er det tatt opp mellom 3 og 6 studenter årlig på M-RAD. Kvalifiserte søkere til MRAD er for lavt. Ønsket antall studenter årlig ligger på 10. Dette er det eneste internasjonale programmet i radioøkologi og gis i samarbeid med flere europeiske universiteter, og må kunne tilbys selv med få søkere. Programmets emner blir også tilbudt til andre masterprogram (M-MINA, M-KJEMI) som anbefalte, valgfrie emner slik at emnene har god tilsøkning. I tillegg ligger programmet inne som helhet, eller kursene for seg inne i EUprosjekter med tilgang for internasjonale studenter på eksterne universiteter. Dette gir dermed tilgang til internasjonale forskningsprosjekter der videreutdanning også er viktig. Ekspertisen fra samarbeidende institusjoner i Europa (og Canada) hentes in som forelesere. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Vi har flyttet to emner, KJM351 og KJM353 fra høstparallell til januarblokk/vårparallell. Dette har forhindret kollisjon for studenter som også ønsker å ta KJM340. M-RAD blir av NMBU markedsført sammen med andre internasjonale studieprogrammer, men tilfanget kvalifiserte studenter til M-RAD nås i liten grad. Det er behov for mer spisset markedsføring på dette området. Vi har nå lagd egne brosjyrer som spres til relevante institusjoner i Norge og til samarbeidspartnere i Europa og USA/Canada. Vi håper at vi kan få flere kvalifiserte søkere, både internasjonale og fra Norge. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: For å kvalitetssikre studieprogrammet vil instituttet gjennomføre kandidatundersøkelse av M-RAD studenter. Siden det er så få studenter tror vi at dette gjøres best ved å invitere studentene til uformelle samtaler. Vi vil se nærmere på læringsutbyttebeskrivelsen, og øke presisjonen på læringsutbyttebeskrivelsen. Vi skal så fort som mulig oppdatere programstrukturen på internettet, den er pr. d.d. ikke oppdatert etter at KJM351 og KJM353 ble flyttet fra høsten til vårsemesteret. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for miljøvitenskap (IMV) Jan Vermaat, instituttleder Studieavdeling NMBU Attn. Katarina Klarén Postboks 5003 1432 Ås Vår ref. Deres ref. saksnummer 15/02425-2 Dato 15.10.2015 Årlig programevaluering – følgebrev fra IMV til våre programrapporterne Ved IMV tilbyr vi etter vår mening gode og viktige studieprogram, med stor fokus på å forstå prosessene i naturmiljøet. Et par av våre største utfordringer er lavt søkertall og lav gjennomstrømming, selv om vi i de siste par årene ser en positiv trend. Dette er i liten grad adressert i programrapportene i påvente av resultatene fra en pågående programevalueringen. I høst blir bachelor- og masterprogrammet i Miljø og naturressurser (MINA) evaluert. Instituttets handlingsplan for disse studieprogrammene vil bli utarbeidet når evalueringen er ferdig, sannsynligvis tidlig i 2016. Evalueringskomiteen består av en blanding av interne og eksterne medlemmer. Emneevalueringen av våre kurs er hovedsakelige gode. Vi tilbyr ressurskrevende emner som gir studentene bl.a. mye ferdigheter da en stor andel av våre kurs har en undervisningskomponent med feltundersøkelser, laboratoriearbeid og/eller modellering. I år har vi redusert vår emneportefølje med to emner totalt. Det er mulighet for større samarbeid i undervisningen på fakultetet. Etter vår vurdering er det ca. 80 % overlapp mellom innføringskursene MINA100 Energi, miljø og naturressurser og FORN100 Energi, miljø og samfunn (opprettet i 2014). Det er mulig at det er noe overlapp med NATF100 Innføringskurs i naturforvaltning. VANN200 Hydrologi har noe overlapp med THT300 Vassdragsplanlegging og VA-systemer (Nils-Otto Kitterød har en dobbelttime forelesning der) og med FORN300 Vind- og vannkraft – ressursgrunnlag, lønnsomhet og valg av løsninger. I vår, sommer og høst 2015 har det pågått/pågår det ombygninger i underetasjen i Jordfagbygningen. Dette har ført til bedret infrastruktur og bedring av rammene rundt undervisningen. Større kapasitet på kjemilaboratoriet har vært etterspurt i Postboks 5003 NO-1432 Ås www.nmbu.no [email protected] +47 67 23 00 00 mange år, nå som undervisningslaboratoriet er utvidet vil flere av studentene som ønsker å ta uorganisk kjemikurs mulighet til det, ikke bare de som har det obligatorisk. Ombygningen har medført at vi har fått to (etter hvert vil det bli tre) nye grupperom, og oppgradert studentdatasal (IMV). Ombygningen er noe forsinket, noe som bl.a. har ført til redusert undervisning i jordfysikk tidligere i høst. Fra dekanen på Miljøtek ble denne bestillingen av årlige programevaluering sendt til instituttlederne på INA og IMT, men til IMV ble den sendt til studieveileder. Vi ber om at fra neste år vil bestillingen også sendes til instituttleder på IMV. Vennlig hilsen Jan Vermaat Instituttleder IMV 2 Studieprogramrapport Dato: xx.10.2015 Studieprogram: Master i Miljø og naturressurser (M-MINA) Institutt: IMV Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Statistikk (FS og statistikkdatabase for høyere utdanning); søker- og opptakstall, gjennomføring- og frafallsstatestikk Emneevalueringer Ekstern studieprogramevaluering fra 2007 Rapport om undervisning i jordfaga 2014 Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) 2014 Studiebarometer 2014 Studentintervjuer (til Studieguiden) Henvendelser fra studenter Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: MINA programmene (både bachelor og master) gjennomgikk en omfattende evaluering i 2007, med både egenevaluering og ekstern evaluering. MINA programmet evalueres på nytt i høst (2015) av en komité bestående av både interne og eksterne medlemmer. Evalueringen blir mindre omfattende enn den i 2007, men vil være mer målrettet. Det er ingen eksterne medlemmer i UU/programutvalget/programsensor. Men på enkeltemner er det eksterne forelesere og sensorer som vi får tilbakemeldinger fra. Ellers blir det hvert år arrangert en næringslivsdag der 4-5 tidligere M-MINA studenter kommer og forteller om sine jobber og erfaringer. Innen enkelte fagmiljøer som inngår i MINA (bl.a. grunnvann) foregår det nasjonal kartlegging/samkjøring av undervisning og undervisningsbehov. Mange masteroppgaver gis sammen med eksterne aktører, bl.a. NIVA, NVE, Jernbaneverket og Vegvesenet. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc.? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Vi vurderer kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen som relativ god, men med 5 ulike studieretninger dekker ikke læringsutbyttebeskrivelsen alle retninger like godt. Men hvert av M-MINA emnene ved IMV gir oppnåelse av flere av læringsmålene, og sammensetningene av emnene gir nødvendig fagkunnskap, ferdigheter og kompetanse til å gjennomføre masteroppgaven. Emneevalueringene på våre fag er generelt meget gode, og tilbakemeldinger på studieprogrammet viser at studentene er fornøyde og finner studiet meningsfullt. Vurderingsformen i M-MINA har en stor andel av praktiske felt- og laboratorieøvelser, modelleringsoppgaver og/eller semesteroppgaver som inngår i langsgående vurderinger både i grupper og individuelt, noe som gir studentene øvelse i styre eget læringsarbeid, i å samarbeide og med å uttrykke seg faglig. Mange av emnene på 300-nivå har en avsluttende prøve, muntlig eller skriftlig i tillegg til selvstendig arbeid. Dette vil hjelpe studentene å nå flere av læringsmålene. De spesialiserte emnene på 300-nivå gir studentene stor variasjon i vurderingsformer som er godt knyttet sammen med læringsutbyttene. Fagkompetanse hos de medvirkende i studieprogrammet er meget god. De fleste er tilsatte ved IMV. Instituttet har forskningsgrupper som er blant de nasjonalt/internasjonalt ledende innen jord og miljøkjemi, sistnevnte er tilknyttet NMBUs eneste SFF, CERAD (Centre for Environmental Radioactivity). Gjesteforelesere blir også benyttet på enkelte M-MINA kurs. Studenter med M-MINA er kvalifisert til stillinger miljøavdelinger i kommuner, fylker og staten, offentlige naturforvaltningsorganer, interesseorganisasjoner innen natur og miljø, konsulentfirmaer o.l., samt at de er kvalifisert til ph.d.- og rekrutteringsstillinger innen forskning. Ved å ta et år med pedagogikk kan de fleste M-MINA kandidatene bli lektor og undervise i den videregående skolen. Det at M-MINA kandidatene ser ut til å få jobb relativt raskt etter studiene tyder på et behov for denne type kunnskap. Det faglig og sosiale miljøet er bra, SHOT2014. Alle i 2. studieår på M-MINA blir tilbudt fast lesesalsplass, det er også en del plasser til de i 1. året. Vi har god bemanning for undervisning på 300-nivå, og for de fleste studieretninger har vi god veiledningskapasitet. Analyser i forbindelser med masteroppgaver blir høyt prioritert på de ulike laboratoriene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Årlig blir det tatt opp noe over 20 studenter til M-MINA. Søkerantallet til de norske studieretningen er jevnt, men lavere enn ønskelig, vi har plass til flere. Mange av søkerne kommer fra B-MINA. Det er en jevn, god søkning til den engelske studieretningen Sustainable Water and Sanitation, Health and Development, ca. 6-12 studenter blir tatt opp årlig. De fleste studieretningene har kapasitet til mer veiledning av masterstudenter. Studieprogrammets emner blir også tilbudt til andre masterprogram og flere av 300-emnene har god tilsøkning. I løpet av perioden 2009-2013 har 106 studenter blitt tatt opp på M-MINA der 61 har fullført og 38 har sluttet. Av de som har sluttet har ca. en fjerdedel gått over til et annet studieprogram, mens 36% har fått studieretten inndratt. Årlig har det vært uteksaminert 10-15 M-MINA studenter de siste fem årene. Det finnes liknende studieprogram på enkelte andre universiteter og høgskoler. Innen limnologi er det et masterstudie på Bø (HiT), kvartærgeologi kan også tas ved UiB, hydrogeologi finnes på NTNU. I de fleste tilfellene vil Ås-kandidaten skille seg fra de andre med en bredere tverrfaglig bakgrunn. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Commented [MH1]: Mer konkret? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: I påvente av evalueringen av MINA har vi ikke gjort noen tiltak i det siste rettet mot studieprogrammet. Datasalen for studentene har blitt opprustet, noe som bl.a. vil sørge for at modelleringsforsøk går raskere og dermed bedre utbytte av undervisning. Instituttkantina er blitt pusset opp og er tilgjengelig for studentene å bruke. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Evalueringskomiteen for MINA skal i høst svare på 6 spørsmål; handlingsplan vil utarbeides etter at denne evalueringen er klar. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: xx.09.2015 Studieprogram: Bachelor i Miljø og naturressurser (B-MINA) Institutt: IMV Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Statistikk (FS og statistikkdatabase for høyere utdanning); søker- og opptakstall, gjennomføring- og frafallsstatestikk Emneevalueringer Ekstern studieprogramevaluering fra 2007 Rapport om undervisning i jordfaga 2014 Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) 2014 Studiebarometer 2014 Studentintervjuer (til Studieguiden) Henvendelser fra studenter Læringsmatrise for IMV-fag på 100- og 200-nivå (aug. 2015). Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: MINA programmet (både bachelor og master) gjennomgikk en omfattende evaluering i 2007, med både egenevaluering og ekstern evaluering. Den viktigste endringen etter dette var omstrukturering fra fire til én studieretning i B-MINA. MINA programmet skal evalueres på nytt i høst (2015) av en komité bestående av både interne og eksterne medlemmer. Evalueringen blir mindre omfattende enn den i 2007, men mer målrettet. Det er ingen eksterne medlemmer i UU/programutvalget/programsensor. Men eksterne forelesere og sensorer tilbakemeldinger på enkeltemner. Ellers blir det hvert år arrangert en næringslivsdag der 4-5 tidligere MINA- og RAD-studenter kommer og forteller om sine jobber; enkelte snakker også om hva fra studiet de finner mest nyttig, hva de savner etc. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc.? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Vi vurderer kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen som god, alle B-MINA emnene ved IMV gir oppnåelse av flere av læringsmålene. Sammensetningene av emnene følger godt læringsutbyttebeskrivelsen med sine kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Emneevalueringene på våre fag er generelt meget gode, og tilbakemeldinger på studieprogrammet viser at studentene er fornøyde og finner studiet meningsfullt. Læringsaktivitetene er varierte, bl.a. gis det mye felt- og laboratorieundervisning, 17 av 20 B-MINA kurs har dette. Dette er krevende undervisning som gjenspeiles i lavt studenttall pr. undervisningsstilling, men det gir studentene gode ferdigheter. I tillegg har de fleste emnene gruppearbeid og/eller selvstendig arbeid (prosjektoppgaver o.l.), og i halvparten av kursene har studentene muntlige presentasjoner. Arbeidsmarkedet for uteksaminerte B-MINA studenter er vel lite, det anbefales å gå videre og ta en mastergrad. Vi har slitt en del år med liten kapasitet på kjemilaboratoriet, dette er nå utvidet. Det faglig/sosiale miljøet er godt, men enkelte studenter savner det å være del av et større studentmiljø. Studentene har nå fått tilgang til nye grupperom, og en nyoppusset instituttkantine blir mye brukt av studentene. Til studentdatasalen er det kjøpt inn nye pc’er. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Søkertallet til B-MINA har vært stabilt de siste årene, og det tas opp litt over 20 studenter årlig, i høst var det 26 som møtte. Vi skulle gjerne ha hatt flere søkere, men ser positivt på at antall søkere/møtte har gått litt opp. Vi sliter fortsatt med frafall av studenter underveis i studieløpet. En del trekker seg fra studieprogrammet ved studiestart, og litt over en fjerdedel av de som slutter har meldt overgang til andre studieprogrammer. I perioden 2009-2012 hadde 23 av 88 studenter fullført programmet. Antall studenter som slutter på B-MINA studiet har avtatt betraktelig de siste par årene. Lignende bachelorstudier finnes på Universitetet i Bergen (Miljø og ressursfag) og Høgskolen i Telemark (Forurensning og miljø). Deler av studieprogrammer på Høgskolen i Hedmark (Økologi og landbruk) ligner B-MINA. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: MINA100 har fått nye emneansvarlige (fra høst 2015). Dette er gjort for å sikre engasjerte lærere i innføringskurset på B-MINA. Flere av emnene på 200-nivå gis nå på engelsk etter behov, og det er gjort en stor omlegging av jordkursene på 200-nivå; to nye jordemner erstatter fire gamle (reduksjon på 5 stp.). Utvidelse av kjemilaboratoriet (klart høst 2015) bedrer kapasiteten til KJM120 og KJM240, og flere som ønsker disse kursene får nå endelig tatt det. Vi har i forbindelse med ombygningen også fått et par nye grupperom som brukes av studentene. Pc’ene på studentdatasalen er nyinnkjøpte, noe som bl.a. har medført raskere og bedre undervisningen i modelleringer. I påvente av evalueringen av MINA har vi ikke gjort andre tiltak rettet mot studieprogrammet. Commented [TMV1]: 2015: 297 søkere / 25 1. valg 2014: 265 søkere / 25 1. valg 2013: 226 søkere/ 23 1. valg 2012: 200 søkere / 15 1. valg Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Evalueringskomiteen for MINA skal i høst svare på 6 spørsmål; tiltaksplan vil utarbeides etter at evalueringen er klar. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: xx.xx.2015 Studieprogram: Ettårig grunnstudium Institutt: IMV Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Statistikk (FS), gjennomstrømming, frafall, antall fullført, antall som fortsetter på NMBU Spørreundersøkelse ved oppstart Søkergrunnlaget, hvem søker og hvor vil de? Studentintervju Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Dette programmet gir først og fremst studenter mulighet til å tilegne seg tilstrekkelig realfagskompetanse og kunnskap i sentrale samfunnsfag slik at de kan søke seg videre til naturvitenskapelig studier, og anses som en rekrutteringsmulighet til en rekke andre studieprogrammer ved NMBU. Det er ingen eksterne parter i vurderingen/utviklingen av ettårig grunnstudium. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen anses for å være god. Studentene har en stor grad av frihet til å sette sammen emnene i studieprogrammet. De får informasjon og veiledning ved studiestart til å sette sammen en godkjent studieplan. Fagkompetansen på de aktuelle emnene (hovedsakelig 100-nivå emner fra flere institutter) er antatt til å være god. Gjennomgående får disse emnene god score i emneevalueringer. Kvaliteten i studieprogrammet anses derfor som god. Læringsutbyttet og kompetansen ved fullført og bestått Ettårig grunnstudium er tilstrekkelig for en garantert plass på et av NMBUs bachelorprogrammer som krever realfagskompetanse (med enkelte unntak). Kandidaten kan også søke om opptak til andre universiteter og høyskoler. Dette bidrar til økt rekruttering til realfaglige studier og dermed kunnskap som er etterspurt og anses som viktig i tråd med samfunnets behov. Det faglige/sosiale miljøet rundt læringen vil i hovedsak være rundt de enkelte fag studentene tar. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Det er et jevnt og godt søkergrunnlag til Ettårig grunnstudium, rundt 35 tatt opp hvert år de siste årene. Det er venteliste etter hovedopptaket, så søkergrunnlaget anses derfor som godt. Over halvparten av studentene fortsetter på studieprogram ved NMBU, fortrinnsvis realfaglige studieprogram. I perioden 2009-2013 var det i gjennomsnitt 61% som fortsatte på et studium ved NMBU. Gjennomføringsandelen vises gjennom et eksempel fra 2012: 65% velger å fortsette ved NMBU, 16% fullfører og slutter og 19% slutter underveis i studiet. Det er få lignende ettårige studieprogram i Norge (UiB har et lignende, NTNU har et årsstudium i bl.a. biologi og kjemi) og dermed liten konkurranse om studenter som søker å oppnå realfagskompetanse på denne måten. Samt UiN. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Ingen tiltak utenom informasjonen og veiledning som gis ved oppstart. Studentene blir informert om sitt faglige hjem, og har blitt invitert til arrangementer av studentforeningen Hermulen (IMVPMstudenter), men vi tror få benytter seg av det. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: IMV vil fortsette med å gi studentene i Ettårig grunnstudium tilbud om et godt faglig hjem. Med bakgrunn i søkergrunnlaget og evaluering av kvaliteten på programmet ser ikke instituttet grunnlag for videre tiltak. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Commented [TMV1]: 2015: 506 søkere/182 1. valg/50 tilbud/30 plasser 2014: 452 søkere/151 1. valg/46 tilbud/30 plasser 2013: 498 søkere/198 1. valg/46 tilbud/30 plasser 2012: 507 søkere/205 1. valg/48 tilbud/30 plasser 30 plasser er ramma men vi har tatt opp noen flere hvert år. Commented [TMV2]: http://www.uin.no/no/studier/grun nstudium Studieprogramrapport Dato: xx.10.2015 Studieprogram: Master i Radioøkologi (M-RAD) Institutt: IMV Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Internasjonalt samarbeid hvor forelesere benyttes fra samarbeidspartnere i Europa og Canada (Midlesex University, UK, SCK, Belgia, Stockholm universitet, Sverige o.a.). Studieprogramrapportens datagrunnlag: Emneevalueringer Relevant statistikk (FS) Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Dette er det eneste internasjonale programmet i radioøkologi og gis i samarbeid med flere europeiske universiteter. Det er mulig for studenter å ta delt eller dobbel mastergrad med partneruniversiteter. M-RAD er knyttet til EU-prosjekter og vil være tilgjengelig for internasjonale studenter ved eksterne universiteter. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc.? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Læringsutbyttebeskrivelsen er generelt god, men kan forbedres, spesielt læringsaktiviteter og evaluering av studentens læring. Sammensetningen av emner anses å være god og utfyllende, den gir en stor fordypning. Summen av emnene vil oppfylle alle læringsutbyttene. Læringsaktivitetene er vel egnet til å nå læringsmålene da de bl.a. inkluderer stor del praktisk felt- og laboratoriearbeid, samt case-studier fra virkeligheten. Vår vurdering er at ferdige M-RAD kandidater har oppnådd læringsmålene til studieprogrammet. Arbeidsmarkedet for M-RAD kandidatene er innen: atomindustrien (med kjernebrenselsyklusen, nedbygging av kjernefysiske anlegg, lagring og håndtering av atomavfall); strålevernmyndigheter, departementer og direktorater (med miljøregulering og styring av radioaktivitet, radioaktiv forurensning og opprydding, utbedring) ikke-kjernefysiske industri med radioaktivitet i råvarer og utslipp (olje- og gassindustrien, veibygging, gruvedrift industri, skogbruk, etc.) forskning, innenfor kjernekraft og miljøvitenskap. Utdanningen gir også studentene arbeidstillatelse til bruk av åpne, ioniserende strålingskilder i seinere arbeid. Dette er kompetanse som er etterspurt av bl.a. EU som har et mål å utdanne en arbeidsstyrke av uavhengige eksperter som vil kunne møte framtidas økonomiske og sosiale behov. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: I de siste årene er det tatt opp mellom 3 og 6 studenter årlig på M-RAD. Kvalifiserte søkere til MRAD er for lavt. Ønsket antall studenter årlig ligger på 10. Dette er det eneste internasjonale programmet i radioøkologi og gis i samarbeid med flere europeiske universiteter, og må kunne tilbys selv med få søkere. Programmets emner blir også tilbudt til andre masterprogram (M-MINA, M-KJEMI) som anbefalte, valgfrie emner slik at emnene har god tilsøkning. I tillegg ligger programmet inne som helhet, eller kursene for seg inne i EUprosjekter med tilgang for internasjonale studenter på eksterne universiteter. Dette gir dermed tilgang til internasjonale forskningsprosjekter der videreutdanning også er viktig. Ekspertisen fra samarbeidende institusjoner i Europa (og Canada) hentes in som forelesere. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Vi har flyttet to emner, KJM351 og KJM353 fra høstparallell til januarblokk/vårparallell. Dette har forhindret kollisjon for studenter som også ønsker å ta KJM340. M-RAD blir av NMBU markedsført sammen med andre internasjonale studieprogrammer, men tilfanget kvalifiserte studenter til M-RAD nås i liten grad. Det er behov for mer spisset markedsføring på dette området. Vi har nå lagd egne brosjyrer som spres til relevante institusjoner i Norge og til samarbeidspartnere i Europa og USA/Canada. Vi håper at vi kan få flere kvalifiserte søkere, både internasjonale og fra Norge. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: For å kvalitetssikre studieprogrammet vil instituttet gjennomføre kandidatundersøkelse av M-RAD studenter. Siden det er så få studenter tror vi at dette gjøres best ved å invitere studentene til uformelle samtaler. Vi vil se nærmere på læringsutbyttebeskrivelsen, og øke presisjonen på læringsutbyttebeskrivelsen. Vi skal så fort som mulig oppdatere programstrukturen på internettet, den er pr. d.d. ikke oppdatert etter at KJM351 og KJM353 ble flyttet fra høsten til vårsemesteret. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for matematiske realfag og teknologi Studieavdelingen Postboks 5003 1432 ÅS Katarina Klaren Vår ref. Deres ref. Dato 15/02425-14 19.10.2015 Årlig programevaluering ved IMT: følgebrev om arbeid og prioriteringer på instituttnivå 2015 IMT er et undervisningsfokusert institutt som arbeider aktivt for å bedre kvaliteten på undervisningen i tråd med NMBUs satsning på fremragende forskning og utdanning. I IMTs årsplan for 2015 er det satt opp følgende mål: - Lukkede studieprogram med faglig orientering mot MNT og grønn teknologi - Utdanne problemløsere med innovasjonsevne Risikopunkter i årsplanen er umoderne infrastruktur og bemanningssituasjonen. Tiltakene i årsplanen er: - Fokus på studentrekruttering, bl.a. gjennom IMTs web og facebook side. Rekruttere nyansatte for forskning og undervisning – etter pensjonsavganger. - Laboratorieleder arbeider aktivt med omstrukturering av IMTs laboratoriefasiliteter. - Fokus på sensurrutiner - Bedret kommunikasjon med studenter (også i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen), om forbedringer som gjøres på laboratoriesiden. - Budsjettdisiplin for å kunne avsette noe midler til laboratorieutbedring/utstyr. - Sponsing av utstyr fra eksterne bedrifter. Arbeidet med studentrekruttering ved IMT fungerer bra. Siving-utdanningen fortsetter å tiltrekke seg gode søkere og har høye inntakskrav. De tilhørende bachelorprogrammene har også god søkning. På lærerutdanningen har PPU hatt rekordmange søkere. Dette er alle solide studieprogram innen vår kjernevirksomhet. I tillegg har vi Frie realfag som også har høyt inntakskrav. Vi får stadig bedre Postboks 5003 1432 ÅS 67 23 00 00 Rune Grønnevik [email protected] [email protected] www.nmbu.no studenter og arbeider derfor aktiv med faglig utvikling innen studieprogrammene. For å sikre forskningsaktivitet innen alle studieretninger er det laget en fireårsplan for fordeling av PhD-stillingene som tilgodeser alle studieretningene. Det jobbes kontinuerlig med å bedre instituttets infrastruktur og en betydelig innsats er lagt ned inneværende år. Som eksempel blir IMTs verksted gjort om til et undervisningsverksted. Ved IMT er revisjon av studieprogrammer og emneporteføljen en kontinuerlig prosess. Inneværende år har det spesielt skjedd mye på sivilingeniørutdanningene innen Byggeteknikk og arkitektur og Industriell økonomi, men også innenfor de andre faggruppene letes det stadig etter måter å forbedre studietilbudet. Vi er også i gang med en prosess der vi går gjennom alle grunnemner i matematikk og programmering der disse samkjøres for pedagogisk synergieffekt. Generelt opplever instituttet god søkning og fornøyde studenter. Instituttet har tre studieprogram der søkningen kunne vært bedre, 5 årig master i Lektorutdanning i realfag og 2-årige mastere i Miljøfysikk og i Aquatic Food Production. Lektorutdanning i realfag er innenfor instituttets kjernevirksomhet og er et nasjonalt satsningsområde. Samfunnet vil i årene fremover ha stort behov for nye realfagslærere. Instituttet ønsker derfor å videreføre dette studieprogrammet i sin nåværende form. Den 2-årige masteren i Miljøfysikk har over flere år ikke hatt tilstrekkelig med søkere. Her ønsker instituttet å gjøre endringer. Flere alternativer blir jobbet med og dette studieprogrammet vil ha en annen form i studieåret 2017/18. Her vurderes samarbeid med andre enheter ved NMBU og med eksterne institusjoner. Studieåret 2016/17 fortsetter studieprogrammet i sin nåværende form. Den engelskspråklige studieretningen, Computational Biology, blir lagt ned. Master i Aquatic Food Production er et samarbeid med flere andre nordiske universitet. Det jobbes med å få opp søkningen til dette studiet i alle de nordiske landene. Studieprogrammet fortsetter i sin nåværende form. VA-gruppen har fått et stort Erasmus+ prosjekt og i tilknytning til det ser man på muligheten til studentrekruttering. IMT ser på muligheten for å opprette et 2-årig internasjonalt masterprogram innen VA-teknikk sammen med IMV. Her er emnene allerede i stor grad på plass og vi renger med at det vil være stor etterspørsel etter dette studiet. Aktuell oppstart studieåret 2017/18. Instituttet vil videreføre årets tiltak til neste år. Vennlig hilsen Cecilie Rolstad Denby Instituttleder 2 Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Aquatic Food Production Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS. SO Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Studiet er et nordisk masterprogram etablert i samarbeid mellom DTU, SLU, UoI (University of Iceland), NTNU og NMBU. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Studiet er et nordisk masterprogram etablert i samarbeid mellom DTU, SLU, UoI (University of Iceland), NTNU og NMBU. Det er et double degree master, dvs. at studentene skal ta 60 poeng på et universitet og 60 på et annet. Studenter kan starte på 3 steder; DTU, NTNU og NMBU, og det er mulighet for flere spesialiseringer andre år. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: I 2014 ble det uteksaminert 1 student, i 2015 vil det være 3 og i 2016 6-10 studenter totalt. Dette er for lite og selv om det vil være et nisjeprogram bør en opp med antallet. Flere nordiske teknologiuniversitet har gått sammen om å etablere ulike slike fellesstudier, Nordic five tech, og på de fleste studiene er rekrutering et problem. På et møte mellom rektorer på 5 universitet ble det likevel bestemt at tilbudet skulle opprettholdes, blant annet for en fikk stimulert til nordisk undervisningssamarbeid og det var en base for faglig utvikling og samarbeid. I første halvår av QAFood er det også en arbeidsdeling mellom de involverte universitet og kursene gis hovedsakelig som e-læring. Det gis 4 like kurs ved alle tre start universitet. Et universitet er ansvarlig for hvert av de 4 kursen og de andre universitetene henter inn forelesninger og kursmateriell fra det ansvarlige universitet. I dette semester er det totalt 10-20 studenter på alle introkursene. De andre kursene som tilbys fra NMBU er produksjon og teknologikurs som også gis på andre studieretninger. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Det er laget betydelig markedsføringsmateriale det siste året, programmet har en egen hjemmeside AQFood.org og det er laget infovideoer om programmet. Markedsundersøkelser som viser at det er behov for kandidatene er også gjennomført, noe vi håper gir effekt. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Programmet vil bli markedsført i alle de nordiske landene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Bachelor i Energi- og miljøfysikk Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS. SO Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Vi er i ferd med å opprette et programråd med representasjon fra næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner. Dette skal være på plass i løpet av høsten. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Studieprogrammet deler felles grunnpakke i matematikk, fysikk, statistikk og informatikk med sivilingeniørutdanningen ved IMT. Kvaliteten i grunnpakken vurderes som solid og sammenlignbart med grunnpakken i tilsvarende utdanninger i inn- og utlandet. Spesifikt for Bachelor i energi- og miljøfysikk er at studentene tar omfattende grunnleggende fysikkog matematikkemner utover grunnpakken, som gir dem et solid faglig fundament. Dette fundamentet gir dem mulighet for å tilegne seg fagkunnskap i et meget bredt spekter senere i studiene og i arbeidslivet, som vil være umulig uten tung matematisk og fysisk kompetanse. Gjennom flere faglig tunge laboratorier komplementerer studentene sine kunnskaper med praktisk erfaring med fenomenene diskutert i forelesninger. Laboratorieemnene bidrar på denne måten helt vesentlig til innlæringen og forståelsen. Med en bred kompetanse fokusert på problemløsning er våre kandidater fleksible og tilpasningsdyktige i arbeidsmarkedet samt kvalifisert for mange typer masterstudier. I alt vurderer vi kvaliteten i studieprogrammet Bachelor i energi- og miljøfysikk som meget godt. Sprengt undervisningskapasitet både med hensyn til lokaler og personale, kostnadene for vedlikehold og videreutvikling av undervisningslaboratorier og en krympende teknisk støttestab utgjør allikevel risikomomenter for fremtiden. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Søkningen til studiet er god og i 2015 var poenggrensen 51,7 / 49,2. Økt opptak de siste årene vil medføre flere uteksaminerte kandidater de nærmeste årene. Mange studenter på Bachelor har tidligere gått over til 5-årig Master i Teknologi uten å fullføre bachelorstudiet sitt. Det offisielle kandidattallet er derfor noe lavere enn det faktiske antall studenter som har gjennomført studiet. Vedrørende den økonomiske bærekraften i programmet viser vi til at alle emner i Bachelorprogrammet også inngår i 5-årig Master i Teknologi i Miljøfysikk og fornybar energi. Programmet utløser derfor bare marginale kostnader. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: - Bedre tilgang til instituttets studieveiledere på telefon og epost. - Tettere felles og individuell oppfølging av studentene på programmet fra faglig ansatte, knyttet til faglig rådgivning og veiledning i emnevalg, i tillegg til karriereveiledning. Inkluderer faste månedlige fellesmøter med studentene, egen nettside med informasjon og nyhetstjeneste/nyhetsbrev. - Forskningsformidling fra seksjonens ansatte rettet direkte mot egne studenter tidlig i studiet, som ledd i rekruttering/forberedelse til mastervalg. - Møter mellom studentrepresentanter og fagmiljøet. Tiltakene har fått meget god tilbakemelding fra studentene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Instituttet mener at studieprogrammet holder meget god kvalitet og programmet har svært god søkning. Vi vil fokusere på å tydeliggjøre Bachelorprogrammet som et eget program som gir andre og bredere muligheter for studentene enn en 5-årig master, spesielt mulighetene til å kombinere et naturvitenskapelig fundament med samfunnsvitenskapelig master eller med en naturvitenskapelig master med forskningstung 60-studiepoengs masteroppgave. Vi vil for øvrig sette i verk tiltak for å begrense overbelastningen av medarbeiderne og for å sikre videreutvikling av det faglige innholdet i programmet, spesielt laboratorieundervisningen. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Bachelor i Geomatikk – Kart, satellitter og 3D-modellering Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS. SO, ekstern evaluering (2008). Bransjeorganisasjonen GeoForums rekrutteringsprosjekt og representasjon i GeoForums utdanningsgruppe. Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Vi er i ferd med å opprette et programråd med representasjon fra næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner. Dette skal være på plass i løpet av høsten. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Størst faglig bredde av geomatikkutdanningene i Norge, nær bransjekontakt og utstrakt bruk av forelesere utenfra, delvis ved toerstillinger. Studiet baseres på felles emner som første del av masterstudiet og gir kandidatene en sterk teoretisk bakgrunn sammenliknet med studier andre steder i Norge. Svært stor etterspørsel etter geomatikkandidater og gode arbeidsmuligheter med stor geografisk og faglig spredning. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Programmet har de siste årene hatt 5-10 uteksaminerte kandidater hvert år. Søkningen til studiet er økende og vi har se siste årene hatt poenggrense (47,6 / 42,2 i 2015). Det startet 20 studenter på studiet i 2013, 26 i 2014 og 22 i 2015. Endel studenter (5-7 årlig de siste årene) går over til 5-årig masterstudium uten å fullføre bachelorstudiet pga lokalt opptak etter to år. Det er estimert (GeoForum) et nasjonalt behov på omkring 200 nye bachelorkanditater årlig. Det utdannes i dag ca 100 totalt (der HiG, HiB og NMBU er størst). Bachelorprogrammet har felles anvendte emner med masterprogrammet og felles grunnfagemner med de andre masterprogrammene i teknologi. Derfor er det ingen ekstra ressursbruk for bachelorprogrammet. Masterprogrammet i geomatikk har en lang historie ved universitetet og er fortsatt primærprogrammet innen geomatikk. Bachelorprogrammet ble innført for å sikre volum på emnene, sikre en ekstra rekrutteringsvei til masterprogrammet og i tillegg utdanne velkvalifiserte kandidater på bachelornivå. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Seksjonen har styrket samarbeidet med linjeforeningen Atlas. Sammen har vi sørget for tilstedeværelse på skolebesøk, utdanningsmesser o.l. Fortsatt samarbeid med GeoForums rekrutteringsprosjekt (bl.a. www.geomatikkbransjen.no) Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emnetilbudet skal gjennomgås med tanke på studieprogrammets utforming de neste årene. Innspill fra næringslivet og andre større utdanningsinstitusjoner sikres gjennom programrådene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Byggeteknikk og arkitektur Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS. SO Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Vi er i ferd med å opprette et programråd med representasjon fra næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner. Dette skal være på plass i løpet av høsten. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Læringsutbytte: Utdannelsen oppfyller alle krav til en sivilingeniørutdanning med grunnleggende teori og praktisk anvendelse. Læringsaktivitetene er sammensatte med laboratorieundervisning og øvinger, bruk av datasimuleringer og dataverktøy, gruppearbeid, forelesninger, gjesteforelesninger og befaringer. Vi er også opptatt av å holde kontakt med og involvere bransjen gjennom forelesning, befaring og gjennom linjeforeningen Fagverket. Arbeidsmuligheter etter endt studium: Studentene er attraktive og har ofte jobb før endt studium med høy startlønn. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Programmet har mellom 20-30 uteksaminerte kandidater hvert år. Det er god søkning til studiet og høy poenggrense for å komme inn (55,4 / 50,8 i 2015). Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Vi har fått inn nye folk på konstruksjon og har videreutviklet emnetilbudet og eksempelplanene innenfor dette feltet. Denne prosessen vil fortsette. Vi har markedsført studiene våre mot bachelorstudenter fra bl.a. HiOA og har fått økt søkning til høyere årstrinn. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: -For å opprettholde den høye kvaliteten på studiet og dermed høyt kandidatantall er det meget viktig for IMT at vi kan rekruttere kompetente personer til forskning og undervisning. Faget er avhengig av fagpersoner som har tett tilknytning til bygningsbransjen og med relevante nettverk. -Omstruktureringer i universitet og høgskolesektoren gjør at IMT/NMBU sannsynligvis vil møte økt konkurranse i fremtiden. Det vil stille større krav til aktiv markedsføring av vår master innen konstruksjon og arkitektur, samt aktivt forsøke å ta en større del av markedet for bachelorer som ønsker en mastergradsutdanning. -Vår styrke er at kandidatene er etterspurte og at vi har god søkertilgang på godt kvalifiserte studenter. Vår spesielle kombinasjon av konstruksjon og bygningsplanlegging må synliggjøres for sikre fortsatt god søkning til våre studier. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Geomatikk - Kart, satellitter og 3D-modellering Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS. SO, ekstern evaluering (2008). Bransjeorganisasjonen GeoForums rekrutteringsprosjekt og representasjon i GeoForums utdanningsgruppe. Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Vi er i ferd med å opprette et programråd med representasjon fra næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner. Dette skal være på plass i løpet av høsten. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Geomatikkprogrammet er et av masterprogrammene i teknologi ved NMBU og det er gjennomført en felles gjennomgang og revisjon av programmene mht læringsutbyttebeskrivelser. Masterstudiet ved NMBU har størst faglig bredde av geomatikkutdanningene i Norge, er den eneste med reell, femårig integrert utdanning, og har nær bransjekontakt (bl.a. masteroppgaver) og utstrakt bruk av forelesere utenfra, delvis ved toerstillinger. Svært stor etterspørsel etter geomatikkandidater og gode arbeidsmuligheter med stor geografisk og faglig spredning. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Programmet har de siste årene hatt rundt 5 uteksaminerte kandidater hvert år. Det har vært stigende søkning til studiet og i 2015 ble poenggrensen 45,8/42,7. I 2013 startet det 10, i 2014 15 og i 2015 12 studenter på masterstudiene. Det er estimert (GeoForum) et nasjonalt behov på omkring 100 nye masterkanditater årlig. Det utdannes i dag ca 30 totalt (UiO, NTNU og NMBU). Masterprogrammet har felles anvendte emner med bachelorprogrammet og felles grunnfagemner med de andre masterprogrammene i teknologi. Masterprogrammet i geomatikk har en lang historie ved universitetet og er fortsatt primærprogrammet innen geomatikk. Bachelorprogrammet ble innført for å sikre volum på emnene, sikre en ekstra rekrutteringsvei til masterprogrammet og i tillegg utdanne velkvalifiserte kandidater på bachelornivå. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Seksjonen har styrket samarbeidet med linjeforeningen Atlas. Sammen har vi sørget for tilstedeværelse på skolebesøk, utdanningsmesser o.l. Fortsatt samarbeid med GeoForums rekrutteringsprosjekt (bl.a. www.geomatikkbransjen.no) Dette har ført til økt søkning og studieprogrammet er nå lukket. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emnetilbudet skal gjennomgås med tanke på studieprogrammets utforming de neste årene. Innspill fra næringslivet og andre større utdanningsinstitusjoner sikres gjennom programrådene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Industriell økonomi Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS. SO Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Vi er i ferd med å opprette et programråd med representasjon fra næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner. Dette skal være på plass i løpet av høsten. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Det har de seneste årene vært jobbet mye med oppbyggingen av studiet. Vi har fått på plass flere emner rettet spesielt mot studentene på Industriell økonomi. Likevel er det bare 35 sp. som er laget spesielt for dette studiet. Resten av emnene er gjenbruk av eksisterende emner. Skal studiet utvikles videre vil det kreve flere ressurser på lærersiden. Det er bare 1,2 stillinger knyttet opp mot dette studieprogrammet. Dette gjør det også veldig sårbart. Læringsutbytte: Utdannelsen oppfyller alle krav til en sivilingeniørutdanning med grunnleggende teori og praktisk anvendelse. Læringsaktivitetene er sammensatte med laboratorieundervisning og øvinger, bruk av datasimuleringer og dataverktøy, gruppearbeid, forelesninger, gjesteforelesninger og befaringer. Arbeidsmuligheter etter endt studium: Studentene er attraktive og har ofte jobb før endt studium med høy startlønn. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Programmet har vært en suksess fra starten. Det første kullet ble tatt opp i 2005 og gikk ut i 2010. Det er god søkning til studiet og høy poenggrense for å komme inn (56,8 / 52,6 i 2015). Med så gode studenter inn blir også kravet til undervisningen høyere. Det er derfor viktig å sikre god ressurstilgang for studiet. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Inneværende år har vi hatt fokus på å videreutvikle emnene innen industriell økonomi. Kontakten med linjeforeningene er styrket. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Vi vil jobbe for å øke lærerressursene på studiet. Dette kan skje både ved nyansettelser og ved at personer/oppgaver flyttes internt. Studentene på Industriell økonomi er dyktige og engasjerte og representerer en viktig ressurs. Vi ønsker å styrke kommunikasjonen med studentene og engasjere dem ved å arrangere faglige lunsjmøter. Samarbeidet med Handelshøgskolen på Ås er en hjørnestein i Indøk-utdanningen. Dette samarbeidet vil vi forsøke å styrke og videreutvikle. Vi ønsker også å styrke det internasjonale samarbeidet, hovedsakelig med andre læresteder i Norden. Fagmiljøet har tett kontakt med næringslivet. En stor del av studentene skriver f. eks. sine masteroppgaver ute i bedrifter. Nærhet til næringslivet er en del av identiteten til sivilingeniørprogrammene og må styrkes også for Industriell økonomi. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Master i Lektorutdanning i realfag Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Gjennom Programutvalg (PLD) samarbeides det om LUR med seksjoner ved IMT og med INA (alle på Miljøtek) i tillegg til Fakultet for vet.med. og biovitenskap (kjemi og plantevitenskap). Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS, SO, ekstern evaluering (Dolin-utvalget 2012) http://www.umb.no/statisk/larerutdanning/evaluering_av_ppu_og_lur.pdf). SLL har evaluering av hver samling i tillegg til at studentene har egenvurdering og ekstern vurdering av hver praksisperiode. Studiet evalueres av studenter og ansatte etter hvert studieår. Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: I PLD er det representanter fra studentene, IMT og flere institutter på NMBU samt eksterne medlemmer fra andre institusjoner med lærerutdanning og fra vdg. skole. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Dolin-mfl. eksterne evaluering fra 2012 innleder Executive Summary med at «Vi vil indledningsvis slå fast at evalueringsteamet grundlæggende er imponeret over kvaliteten og engagementet i alle de aktiviteter, vi har mødt. Vi har mødt vel opbyggede uddannelser med tilfredse og fagligt dygtige studenter og engagerede og kompetente medarbejdere. UMB/SLL har et godt ry i omverdenen, aftagerne har respekt for det udførte arbejde.» Dolin utvalget pekte på studentenes opplevelse av sammenheng i studiet som et punkt som burde følges opp, det blir nå gjort. De nye forskriftene om rammeplan for lektorutdanningene innebærer en tydeligere tråd og relasjon til skolens praksis som de utdannes for, og som NMBU har iverksatt fra 2013, jf. praksisopplæring de 4. første studieårene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Programmet har de to siste årene hatt mellom 10-15 uteksaminerte kandidater hvert år. Med økt antall studenter de siste årene vil antallet kandidater som uteksamineres bli stigende. Det har ikke vært poenggrense for å komme inn gjennom samordna opptak. Programmet finnes ved de fleste store universiteter i Norge. Vi har færre studenter enn andre Lektorprogrammer ved universitetene fordi vi er spesialisert på realfag. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Fra 60 til 100 dager praksis fra 2014 har medført oppretting av to nye praksisemner i henholdsvis 2. og 3. studieår, i tillegg til praksisen i 1. og 4. praksisår. De to nye emnene har blant annet ført til samarbeid med Solobservatoriet i Oslo og Inspiria i Sarpsborg. I tillegg har våre studenter mulighet for å ha praksis som hjelpelærere i innføringsemner ved IMT – dette er de meget fornøyd med. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: - Bruke PPU-studentene som rekrutteringsplattform - utvikle universitetsskoler. - arbeide med strategiske tildelinger for å dekke økte praksiskostander internt ved NMBU og fra KD Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Miljøfysikk og fornybar energi Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS. SO Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Vi er i ferd med å opprette et programråd med representasjon fra næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner. Dette skal være på plass i løpet av høsten. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Studieprogrammet deler felles grunnpakke i matematikk, fysikk, statistikk og informatikk med de øvrige MTek studieprogrammene. Kvaliteten i grunnpakken vurderes som solid og sammenliknbart med tilsvarende grunnpakker i siv.ing-utdanninger i inn- og utlandet. Spesifikt for programmet Miljøfysikk og fornybar energi er at studentene tar omfattende grunnleggende fysikk- og matematikkemner utover siv.ing-grunnpakken, som gir dem et solid faglig fundament. Dette fundamentet gir dem mulighet for å tilegne seg fagkunnskap i et meget bredt spekter senere i studiene og i arbeidslivet, som vil være umulig uten tung matematisk og fysisk kompetanse. Gjennom flere faglig tunge laboratorier komplementerer studentene sine kunnskaper med praktisk erfaring med fenomenene diskutert i forelesninger. Laboratorieemnene bidrar på denne måten helt vesentlig til innlæringen og forståelsen. Spesielt i en tid der studentene har mindre praktisk erfaring fra ”mekking” i ungdomstiden styrker disse laboratorieemnene ingeniørkompetansen til våre studenter vesentlig. En stor del av masteroppgavene i seksjonen er tett knyttet opp mot aktive forskningsprosjekter og nyter godt av avanserte forskningslaboratorier bygget opp av Seksjon for realfag over de siste 5 år. Andre masteroppgaver skrives ved eller i tett samarbeid med relevante forskningsinstitutter (f eks IFE, MET) og næringslivsaktører. Mange av våre studenter reiser på utveksling i løpet av studiene sine, gjerne til prestisjetunge læresteder, men vi sliter noe med å tiltrekke oss utenlandske studenter. Med en bred kompetanse fokusert på problemløsning er våre kandidater fleksible og tilpasningsdyktige i arbeidsmarkedet og ansettes i svært stor grad i faglig relevante stillinger i ledende kunnskapsmiljøer rett etter studiene. I alt vurderer vi kvaliteten i studieprogrammet MTek Miljøfysikk og fornybar energi som meget godt. Høy veiledningsbelastning, sprengt undervisningskapasitet både med hensyn til lokaler og personale, kostnadene for vedlikehold og videreutvikling av undervisningslaboratorier, en krympende teknisk støttestab og en viss ubalanse i studentinteressen mellom energi-, bio-, og klimafysikk utgjør allikevel risikomomenter for fremtiden. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Programmet har de siste årene hatt ca. 10-12 uteksaminerte kandidater hvert år. Grunnet en betydelig økning i søkningen fra og med 2010 er dette tallet ventet å mer enn doble seg. Iht FS ventes det 25 mastergrader i 2015 og 32 i 2016. Det er veldig god søkning til studiet og blant NMBUs høyeste poenggrenser for å komme inn (56,9/53,2 i 2015). Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: - Bedre tilgang til instituttets studieveiledere på telefon og epost. - Tettere felles og individuell oppfølging av studentene på programmet fra faglig ansatte, knyttet til faglig rådgivning og veiledning i emnevalg, i tillegg til karriereveiledning. Inkluderer faste månedlige fellesmøter med studentene, egen nettside med informasjon og nyhetstjeneste/nyhetsbrev. - Forskningsformidling fra seksjonens ansatte rettet direkte mot egne studenter tidlig i studiet, som ledd i rekruttering/forberedelse til mastervalg. - Møter mellom studentrepresentanter og fagmiljøet. Tiltakene har fått meget god tilbakemelding fra studentene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Instituttet mener at studieprogrammet holder meget god kvalitet og programmet har svært god søkning. Vi vil fokusere på tiltak for å begrense overbelastningen av medarbeiderne og for å sikre videreutvikling av det faglig innholdet i programmet, spesielt laboratorieundervisningen. Gjennom aktiv informasjonsarbeid overfor studentene skal vi skape en bedre balanse i studentenes spesialiseringsvalg. Dette arbeidet er igangsatt. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Maskin-, prosess- og produktutvikling Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS. SO Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Vi er i ferd med å opprette et programråd med representasjon fra næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner. Dette skal være på plass i løpet av høsten. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: NOKUTs kandidatundersøkelse forteller at vi konkurrerer godt. Fra næringslivet gis det bl.a. tilbakemelding om at de oppfatter kandidatene fra MPP som mer ”selvstendige”, ”jordnære” og ”praktiske” enn mange kandidater fra andre utdanningssteder, om kanskje i enkelte tilfeller noe mindre spesialisert. Vi ønsker også å framstå som en anvendt sivilingeniørutdanning, men arbeider samtidig med å utvikle ingeniørfagene. Kandidatundersøkelsene som er gjort de siste 3 årene viser at omkring 90 % av kandidatene får jobb i privat sektor, gjerne i Østlands- og Oslo-området, men også og hos større arbeidsgivere og internasjonale aktører som Schlumberger, Aker Solutions, FMC og Kongsberggruppebedriftene. Andre større avtakere har vært Det Norske Veritas, men også en rekke teknologiske konsulentbedrifter og underleverandører (Multiconsult, Technip, Jotne osv.). Et mindre antall går fremdeles også til tradisjonelle arbeidsgivere som Tine og landbruks- og akvakulturindustri. Mange opplyser at de har fått flere jobbtilbud og det er tydelig at kandidaten har et stort nedslagsfelt i arbeidsmarkedet og på tvers av tradisjonelle teknologisektorer. Studiekritikkene tyder på gjennomgående bra læringsutbytte og undervisningskvalitet, med noen få unntak. Akilleshælen i utviklingen studiet og studiekvaliteten er først og fremst nedslitte laboratorier, øvelsesfasiliteter og utstyr, samt stor konkurranse om fagkompetanse (lønnsnivået i næringslivet er 30-40 % høyere). På grunn av begrensede lærerressurser og pensjonsavganger blant lærere og støttepersonell de kommende 3-6 årene, blir nyrekruttering en sentral utfordring for å opprettholde og videreutvikle MPP-studiet. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Programmet har de siste årene hatt ca. 20 uteksaminerte kandidater hvert år. Tendensen er stigende. Det er god søkning til studiet og vi har en grei poenggrense for å komme inn (53,0/50,3 i 2015). Søkningen til MPP-studiet har hatt en jevn økning siden 2008 og spesielt de siste to årene med omkring 2 førstepriortetssøkere per studieplass. Opptaket til studiet har vært lukket de siste 5 årene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Nyansettelser de siste årene har gjort at MPP-studiet nå kan tilby en mer helhetlig samling profilfag. Nye profilfag har altså kommet til og andre profilfag har fått justert innholdet. Dette har altså resultert i en styrking av fagprofilen både når det gjelder kvantitet og kvalitet. Studentene utrykker også at de har fått styrket tilhørigheten til studieretningen og setter stor pris på fagtilbudet. Verkstedet har også blitt, og er fortsatt under ombygging. Her er vi involvert i å gi studentene bedre laboratorium fasiliteter, noe som i skrivende stund høstens kull får glede av. Datasalen i fløy 4 har også å bli bedre etter påtrykk fra oss. Vi har fått større dataskjermer og bygningstekniske endringer gjøres. Dette resulterer i at vi får bedre plass, og at flere studenter kan arbeide/undervises i datasalen. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: MPP-studiet ved NMBU får god evaluering av studentene, men de er ikke helt fornøyd med læringsmiljøet. Dette kan spesielt tilskrives de nedslitte læringsfysiske omgivelsene ved IMT, spesielt labber og utstyr som har vært en salderingspost i en årrekke og nå må rustes opp kraftig. Læresaler er i en vis grad blitt oppjustert, men det er trangt om plassen, spesielt datasaler og auditorieplass. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Master i Miljøfysikk Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS. SO Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Vi er i ferd med å opprette et programråd med representasjon fra næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner. Dette skal være på plass i løpet av høsten. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Programmet holder meget høyt faglig nivå. Utdanningen i programmet er tett knyttet til flere av instituttets ledende forskergrupper ved bl a prof Achim Kohler og prof Gaute Einevoll. Masteroppgavene skrevet av studentene i programmet holder gjennomgående høy kvalitet og mange av dem har ført til vitenskapelige publikasjoner. De internasjonale forskingsnettverk og de avanserte forskningslaboratoriene vi har bygget opp i løpet av de siste årene gir meget god grunnlag for gjennomføring av mastergradsoppgaver på ypperste nivå. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Programmet har de siste årene hatt 1-2 uteksaminerte kandidater hvert år. På den internasjonale studieretningen er det tatt opp 2 studenter de siste seks årene. De svært lave opptakstall skyldes først og fremst at vi ikke har markedsført denne utdanningen hverken nasjonalt eller internasjonalt. Programmet er viktig for å kunne gi studenter som ønsker en vitenskapelig fordypning i mastergraden sin (i forhold til f eks en mer anvendt siv.ing) et studieprogram tilknyttet instituttet. Alternativet for disse studentene vil være å ta mastergraden ved andre studiesteder og vil derfor innebære et kompetansetap for NMBU. Programmet er viktig for å rekruttere studenter med sterk interesse for forskning til PhD-studier ved instituttet. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: - Bedre tilgang til instituttets studieveiledere på telefon og epost. - Tettere felles og individuell oppfølging av studentene på programmet fra faglig ansatte, knyttet til faglig rådgivning og veiledning i emnevalg, i tillegg til karriereveiledning. Inkluderer faste månedlige fellesmøter med studentene, egen nettside med informasjon og nyhetstjeneste/nyhetsbrev. - Forskningsformidling fra seksjonens ansatte rettet direkte mot egne studenter tidlig i studiet, som ledd i rekruttering/forberedelse til mastervalg. - Møter mellom studentrepresentanter og fagmiljøet. - Endring av programmets navn for bedre å gjenspeile den faglige bredden vi tilbyr - Økt fokus på rekruttering av egne Bachelorstudenter (Energi- og miljøfysikk) til masterprogrammet Tiltakene har fått meget god tilbakemelding fra studentene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Instituttet ser tydelig behov for å styrke rekrutteringen til programmet og vurderer følgende tiltak: • Aktiv rekruttering av studenter fra bl a UiO • Ytterligere økt fokus på rekruttering av egne Bachelorstudenter (Energi- og miljøfysikk) til masterprogrammet. Disse studentene har til nå i stor grad søkt seg inn via SO på den 5årige integrerte miljøfysikkmasteren. Med de svært høye karaktergrensene dette studiet etter hvert har fått, ventes flere bachelorstudenter å søke toårig master i miljøfysikk på ordinært vis • Dialog med UiO om en felles to-årig master i Computational Physics, Mathematics and Life Science (se http://mhjensen.github.io/CPMLS/doc/pub/Masterprogram/html/Masterprogram.html) • Dialog med andre institutter ved NMBU om samordning av 2-årige masterprogrammer i naturvitenskap. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Vann- og miljøteknikk Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS. SO Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Vi er i ferd med å opprette et programråd med representasjon fra næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner. Dette skal være på plass i løpet av høsten. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Arbeidsmarkedet for våre kandidater er meget godt, og vi ser ingen tegn til dramatiske endringer i denne situasjonen de nærmeste årene. Vannbransjen har i dag store problemer med å få nok VAingeniører. Det arbeides intenst i alle deler av bransjen med å styrke rekrutteringen. Vi er nå inne i en periode med stor pensjonsavgang, og situasjonen er alvorlig. Dette truer samfunnskritisk infrastruktur og viktige tjenester, bl.a. vannforsyning og avløpshåndtering. (RIF-rapport: State of the Nation) Etterspørselen etter våre kandidater anses sikret langt inn i fremtiden. Når det gjelder studiekvalitet vil vi alltid kunne bli bedre. Fagkompetansen hos de medvirkende er etter vårt skjønn bra (vi evalueres nå av NFR), og vi har god kontakt med offentlig og privat næringsliv. Forskningsaktiviteten er større enn noen gang, med ca. 10-12 stipendiater, og vi deltar i internasjonale prosjekter som også involverer masterstudenter. De negative sidene av kurskritikken går i hovedsak på tilfeller av overlapping mellom kurs. Dette arbeides det med å løse. Det er imidlertid totalt sett stor arbeidsbelastning på fagavdelingen, og vi arbeider med høy risiko. Det vil si at et sykefravær eller en oppsigelse vil kunne ramme studiet hardt. Arbeidsbelastningen medfører også begrenset mulighet til fornyelse. Vi ser derfor for oss økt bemanning, tettere samarbeid med andre seksjoner ved instituttet, samt samarbeid med andre institutter som viktige tiltak for å bedre denne situasjonen. Når det gjelder læringsaktiviteter og læringsutbytte har mangelfulle laboratoriefasiliteter, inkl. bemanning, vært en betydelig begrensning. Laboratoriene er nå under etablering, og dette vil gi undervisningen et betydelig løft. Bemanning av disse laboratoriene er allikevel helt nødvendig dersom vi skal få fullt utbytte i form av undervisning og eksternfinansierte FoU-prosjekter. Vi har ikke gjennomført noen systematisk spørreundersøkelse blant arbeidsgivere angående kvaliteten på vår kandidater. Vi har imidlertid fått svært positive tilbakemeldinger fra flere arbeidsgivere som har ansatt våre kandidater. Vi har gjennom et første møte med alle aktører i vannbransjen, hvor vi inviterte til dialog om innhold og innretning av studiet, fått noen signaler. Disse vil bli tatt med i det videre arbeidet med utvikling av studietilbudet og i emnerevisjoner. Vi vil fortsette denne dialogen. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Faggruppen i Vann- og miljøteknikk består av 5 årsverk i faste vitenskapelige stillinger og for tiden to midlertidige 20% stillinger. I tillegg har vi for øyeblikket 12 PhD stipendiater tilknyttet faggruppen og en midlertidig ansatt, eksternfinansiert forsker. Studieprogrammet har de siste årene i gjennomsnitt hatt ca. 10 uteksaminerte kandidater hvert år. Interessen for studiet har variert, men trenden er nå stigende. Tabellen på neste side viser totalt antall sivilingeniører med VA-teknikk uteksaminert ved UMB/NMBU og NTNU. Vi ser av dette at også NTNU periodevis har erfart mangelfull interesse for studiet. I perioden 1999-2013 uteksaminerte vi 151 kandidater (57 %) av de totalt 266 som ble uteksaminert på landsbasis. Det har etter hvert blitt god søkning til studiet og årets poenggrense for å komme inn (53,2/49,2 i 2014) er rekordhøyt. . I tillegg til egne studenter deltar utenlandsstudenter som er tilknyttet internasjonale prosjekter og studenter fra andre studieprogram i våre kurs. Den totale studiepoeng-produksjonen (antall studenter bestått x studiepoeng) i våre emner er for våren 2014 og høsten2014: 3333 SP. Dette tilsvarer 55 helårsekvivalenter. Det betyr av vi dag bidrar betydelig til andre studieprogrammer. Tallene for høst 2014 er justert for antatt 10 % stryk. I tillegg til de emner vi har ansvar for har en regnet med vårt bidrag i IMRT100, TPS210 og THT201, samt et kurs for landskapsingeniørstudenter (THT200). Utdanningskapasiteten bør økes for å møte samfunnets behov for å erstatte stor pensjonsavgang. Dette bør allikevel skje varsomt, i takt med økt interesse for studiet, slik at den positive utviklingen i poenggrenser for opptak ikke snur. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Kontakten med linjeforeningen har blitt styrket. Linjeforeningen har vært aktiv i mottaket av nye studenter og i markedsføringen av studiene, blant annet gjennom skolebesøk, deltakelse på utdanningsmesser, m.m. Studiet har fått bedre søkning og inntakskravet har gjort et solid byks oppover. Det har blitt etablert kontakt med IMV om en mulig koordinering av studietilbudene innen vann. Dette har foreløpig ikke gitt håndfaste resultater men prosessen fortsetter. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Mål 1: Studiekvalitet, større oppmøte og mindre frafall. Tiltak: Første tiltak er å ta godt vare på de studentene vi har. Et viktig tiltak vil være å holde god kontakt med studentene i de første årene hvor de har få linjefag. Dette skal vi få til i samarbeid med linjeforeningen, bl.a. ved å ha jevnlige lunsj-møter. Et annet viktig tiltak er å heve studiekvaliteten, bl.a. ved å ta i bruk nye laboratoriefasiliteter i undervisningen. Dette krever bemanning (tilsetting av lab.ing.). For å øke oppmøteprosenten må vi være mer aktiv i oppfølging av søkere som har fått tilbud om studieplass. Vi foreslår at de inviteres til å møte faggruppen og linjeforeningen til en felles orientering/omvisning ved instituttet. For å beholde studentene gjennom hele studieløpet må det arbeides kontinuerlig med kvalitet i alle kurs, jfr.Mål 3. Ansvar: - Faggruppeleder (felles orientering for studenter som har fått tilbud) - Inst.leder (tilsetting av lab.ing.) Mål 2. Flere søkere. Vi tror at den store etterspørselen etter våre kandidater, som også gjenspeiles i det økte lønnsnivået, er en viktig årsak til de økte søkertallene vi har sett de senere årene. Utfordringer på Vann- og sanitærområdet omtales daglig i media, og dette bidrar sannsynligvis også til økt interesse for vårt studieprogram. Det er etablert en egen eksempelplan (linje) for Vann- og Vegteknologi, i et samarbeid med Statens Vegvesen/Vegdirektoratet. Vi vet at dette vil bli ettertraktede kandidater, men vi har foreløpig ikke fått så mange studenter som vi hadde håpet. Tiltak: Med en mer målrettet markedsføring tror vi at dette studietilbudet vil bli attraktivt. Faggruppen vil følge opp dette og be om et møte med Statens Vegvesen og sentralledelsen ved NMBU slik at markedsføringen kan koordineres på best mulig måte. En bør også vurdere å invitere Jernbaneverket til en diskusjon om denne studieretningen. Ansvar: Faggruppeleder og seksjonsleder. Mål 3: Kurssamarbeid – nye eksempelplaner Studieprogrammet har til nå i liten grad rettet seg mot produktutvikling/industri. Vannbransjen trenger fornyelse og er pekt ut som et viktig område for utvikling av norsk miljøteknologi. Våre kandidater bør kunne bidra til dette. Vårt studieprogram har noen emner som er nært beslektet med emnetilbudet innen programmet for Maskin, prosess og produktutvikling. Tiltak:Vi bør se på koordineringen av disse programmene, bl.a. ved å vurdere en ny eksempelplan for Vann- og Miljøteknikk som er mer rettet mot produktutvikling/prosess/industri. I dette ligger også muligheter for bedre ressursutnyttelse, styrking av fagkompetansen(studiekvalitet) og redusert sårbarhet. Ansvar: Faggruppelederne, seksjonslederne Mål 4: Samordning av studieprogrammer Det eksisterer et internasjonalt mastergradstilbud innen Sustainable Water and Sanitation ved IMV (MINA) som benytter tre av emnene i programmet for Vann og Miljøteknikk. Det kan være litt vanskelig å skille disse to programmene fra hverandre for de utenlandske studentene. Tiltak: Bør utrede muligheten for å samkjøre disse programmene under ett felles program, men med flere mulige retninger enn i dag (eksempelplaner). Fakultetslederen oppfordres til å ta et initiativ. Ansvar: Dekanus Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studieprogramrapport Dato: 16/10 2015 Studieprogram: Praktisk pedagogisk utdanning (60 sp.) Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Gjennom SLLs Programutvalg (PLD) samarbeides det om PPU med seksjoner ved IMT og med INA (alle på Miljøtek) i tillegg til Fakultet for vet.med. og biovitenskap (kjemi og plantevitenskap) Studieprogramrapportens datagrunnlag: FS, SO, Dolinutvalget (2012) SLL har evaluering av hver samling i tillegg til at studentene har egenvurdering og ekstern vurdering av hver praksisperiode. Studiet evalueres av studenter og ansatte etter hvert studieår. Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Vi har opprettet et programutvalg (PLD) med representanter fra studentene, IMT, andre NMBU institutter, samt ledere og ansatte ved partnerskapskoler og Vitensenter (Insperia). Vi har også representanter fra andre lærerutdanningsinstitusjoner. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: PPU i realfag og yrkesdidaktikk i naturbruk ved IMT – NMBU er blant Norges ledende lærerutdanninger innen realfag 5. til 13. trinn og den ledende PPU innen naturbruk i Norge. Den eksterne evalueringen gjennomført av Dolin mfl. bekrefter dette, samt god søkning, høyt kompetente kandidater, høy gjennomføringsgrad og kandidater som lett får arbeidet etter fullført utdanning. Utvikling av universitetsskoler må prioriteres jf. Satsing på realfag KD har igangsatt med blant annet etablering av realfagskommuner. Kvaliteten vurderes ved at vi hvert år evaluerer studieprogrammet i relasjon til nasjonale retningslinjer. Øvrige rammer: SLL har hatt stor utfordringer med at tilsettinger i ledige stillinger har tatt svært lang tid. Det er også et problem med romkapasitet for undervisning. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Studiet har god søkning og fyller rammen hvert år. De siste årene har det vært 2-3 søkere pr plass. PPU i realfag gis også ved andre universiteter i Norge. Forskningsbasert undervisning i PPU for Naturbruk gis bare ved NMBU. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Vi viderefører vår samlingsbaserte PPU-modell som er egnet for både PPU-heltid og PPU-deltid. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Markedsføringen via nettverk og tidligere studenter er sentralt. Bruke Facebook og andre relevante kanaler bør vurderes. Ansvarlig er instituttet i tett samarbeid med Informasjonsavdelingen. Hver år evalueres PPU i forhold til nasjonale retningslinjer for programmet. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Studentting 5 2015 Studentting er åpent for alle. Velkommen! Mandag 12. oktober 2015 kl 18.15 – kl 21.00 Rom BT 3 A16 Møtepapirene er også å finne på http://www.nmbu.no/student/studenttinget SAKSLISTE STUDENTTING 5 – 2015, MANDAG 12. OKTOBER KL. 18:15 BT 3 A16 FULLSTENDIGE SAKSPAPIRER SENDES KUN TIL STUDENTTINGETS FASTE REPRESENTANTER. SAKSPAPIRENE LEGGES OGSÅ UT PÅ CLASSFRONTER OG STUDENTDEMOKRATIET S HJEMMESIDE: http://www.nmbu.no/student/studenttinget Registrering fra klokken 18:00! 1551 KONSTITUERING .............................................................................................................................................. 4 1551.1 1551.2 1551.3 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN............................................................................................ 4 GODKJENNING AV REFERAT FRA FORRIGE MØTE ............................................................................................ 4 OPPNEVNELSE AV TELLEKORPS ..................................................................................................................... 4 1552 REFERATSAKER ............................................................................................................................................ 4 1553 DISKUSJONSSAKER ...................................................................................................................................... 5 1553.1 NMBU. 1553.2 1553.3 TILTAK FOR Å ØKE GJENNOMSFØRINGSGRAD OG STUDIEPOENGSPRODUKSJON BLANT STUDENTENE VED 5 UTARBEIDELSE AV KRITERIER FOR EN FREMTIDSRETTET STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE VED NMBU .......... 11 FØRSTEGANGSBEHANDLING AV STUDENTDEMOKRATIETS BUDSJETT ........................................................... 15 1554 ADMINISTRASJONSSAKER ....................................................................................................................... 16 1555 VEDTAKSSAKER .......................................................................................................................................... 16 1555.1 1555.2 1556 ØKNING AV SAIH-TIERNE ........................................................................................................................... 16 TILDELING AV VELFERDSMIDLER HØSTEN 2015 ........................................................................................... 17 ORIENTERINGSSAKER................................................................................................................................. 18 1556.1 1557 1557.1 INFORMASJON OM VERV PÅ VALG PÅ KONSTITUERENDE STUDENTTING ....................................................... 18 EVENTUELT .................................................................................................................................................. 18 MØTEEVALUERING ...................................................................................................................................... 18 OVERSIKT OVER VEDLEGG: 1. Forslag til budsjett for Studenttinget 2016 2. Oversikt over søknader velferdsmidler høst 2015 3. Oversikt over forslag til tildeling av velferdsmidler høst 2015 1551 Konstituering 1551.1 Godkjenning av innkalling og dagsorden Budsjett for 2016 blir ønsket flyttet ut av dagens agenda. Det ønskes å se regnskapet for 2014 før budsjettet for 2016 godkjennes. Dette stemmes over i Studentting. Stemt over ved votering, forslaget falt. Møteledelsen foreslo å endre rekkefølgen på sakene, med vedtakssakene først. Dette ble godkjent av Studentting. 1551.2 Godkjenning av referat fra forrige møte Referatene legges ut på vår hjemmeside (http://www.nmbu.no/student/studenttinget) og i studentdemokratiets rom på ClassFronter en uke etter hvert Studentting. De som ønsker kan få referatet i papirutgave ved å henvende seg til Studenttingskontoret. Godkjent uten innvendinger først. Saken gjenopptatt med mer enn 2/3 flertall. Sak 1551.2 gjenåpnes da det henvises til sak 1545.1 fra Studentting 4. I referatet fra Studentting 4 står sak 1545.1 som godkjent. Studentting mener saken ikke ble godkjent, og ønsker å komme tilbake til dette på Studentting 6. Det ønskes fortsatt innsyn hele regnskapet, som ligger under SiÅs’ regnskap. 1551.3 Oppnevnelse av tellekorps 1. Siri Bakøy 2. Matt Bolt 3. Johanne Hempel 1552 Referatsaker Referatene skal legges direkte inn i Studentdemokratiets rom på Class Fronter innen kl. 12.00 onsdag før Studentting. Dette gjøres for å få mest mulig oppdaterte referater, samt minske papirforbruket. Kopi av referatene vil bli skrevet ut og oppbevart på Studenttingets kontor sammen med sakspapirene fra det gjeldende Studentting. De som har referatplikt til Studenttinget er: - Arbeidsutvalget (AU) Universitetsstyret (US) Studieutvalget (SU) Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) International Student Union (ISU) Forskningsutvalget (FU) Læringsmiljøutvalget (LMU) Godkjent uten innvendinger. Nytt endringsforslagsskjema ble lagt frem og gjennomgått. Foreslås også laget i engelskversjon. 1553 Diskusjonssaker 1553.1 Tiltak for å øke gjennomsføringsgrad og studiepoengsproduksjon blant studentene ved NMBU. Saksforbereder: Pål Adrian Clausen Ryen Hensikt: Diskutere og komme med tiltak som kan være med på å øke gjennomføringsgraden og studiepoengproduksjonen ved NMBU. Bakgrunn: I Kunnskapsdepartementets (KD) etatsstyringsbrev til NMBU 2015 ble gjennomføringsgrad og studiepoengproduksjon på pekt nok en gang. Det kom her frem at NMBU ligger under gjennomsnittet for universitetene i Norge, og det målet NMBU selv har satt. Når det gjelder studiepoengproduksjonen så lå NMBU i 2014 på 43 studiepoeng per studieår. KD forventer at NMBU jobber for å forbedre dette. For 2015 har NMBU som mål å komme opp på 45 studiepoeng. Hvem vet bedre hva som skal til for at gjennomføringsgraden og studiepoengproduksjonen skal øke enn studentene selv? Det ønskes en diskusjon der Studenttinget kommer med innspill og forslag til tiltak. NMBU har innført restriksjoner på avmelding og kontinuasjon på gradsoppgaver og eksamener. Momenter til diskusjon: 1. Finnes det tiltak av sosial karakter som kan bidra til at studentene fullfører studiet på normert tid? Eksempler: Faglige hjem, kaffe-/tekjøkken, ølservering i kantinen 2. Kan implementering av ulike velferdstiltak bidra til å nå det samme målet? Eksempler: oppringt av studieveileder ved stryk på eksamen, personlig samtale ved oppstart 3. Kan en omlegging av undervisningsformer ha effekt på produksjonen av studiepoeng? Eksempler: forelesningsstart kl 10.15, nettbasert undervisning, benytte mer seminarbasert undervisning Det blir stilt oppklarende spørsmål angående hvor tallmaterialet i saken er hentet fra. Jørgen Skeide (US) opplyser om at statistikken kommer fra SSB. Institutt-runde: IHA Gir uttrykk for at de har litt for lite informasjon om saken, men bidrar med generelle tiltak. De ønsker egne møter med veileder. Personlig oppfølging med studieveileder ved stryk. De foreslår å arrangere flere øvingstimer ved høy andel stryk karakterer. De har tro på å filme forelesninger, og de er for seminarbasert undervisning. IKBM De ønsker flere, mindre lesesaler for å skape mer ro og konsentrasjon blant studentene. Det ønskes personlig oppfølging etter stryk, og i forkant av kontinuasjonseksamen. Har tro på et mer personlig forhold til veileder, og obligatorisk møte med studieveileder. Vil ha tydelige anbefalinger/råd fra foreleser angående hva som kreves av studentene i kurset. Teknisk undervisning av forelesere, slik at det ikke oppstår situasjoner i forelesning der det tekniske svikter og det ikke løses umiddelbart. Ukentlige oppsummeringer gjennom alle kurs. ILP Mer informasjon på nettet om hva man utdanner seg til og hvilke jobbmuligheter en kan forvente etter endt utdanning. Ønsker seg flere tilbud angående psykisk helse. Vil ha utplassering på arbeidsplasser. Synes det kan være positivt med ølservering i kantine. Fordele tunge fag jevnere over studieforløpet. IMV Arrangere flere faglige sammenkomster, som lunsj eller lignende på tvers av alderstrinn. Ønsker at tidligere studenter blir invitert tilbake og veileder nåværende studenter. Synes det kan være fint å få mail fra studieveileder i stedet for telefon ved stryk, det blir mer valgfritt å ta eller ikke ta konsekvensene. Angående undervisningsformer; det ønskes flere deleksamener. IPV Synes prøver underveis i emnet hjelper mye. Bedre og lettere tilgjengelig informasjon på nettet kan forhindre bytte mellom linjene. Det ønskes at linjeforeningene har mer faglig innhold i sine arrangementer. Nettundervisning er populært. INA Poengterer behovet for enda flere lesesalsplasser. Mer informasjon på nettet om hva fagene faktisk innebærer. Linjeforeningene kan bidra med mer faglig formidling VET Har ikke samme problem med gjennomføring som andre institutter. Det er viktig å få oversikt over fremtidige jobbmuligheter. Ønsker personlig oppfølging ved stryk, Spre eksamener utover året, for å fordele arbeidsmengden jevnere. IMT Bedre og mer presis informasjon ut til studentene. Hva utdanner man seg faktisk til på sitt program. Det er fortsatt en myte at dersom man bare kommer inn på NMBU så kan man bytte til hva som helst av andre linjer. Et slikt bytte vil påvirke statistikken for gjennomføringsgrad negativt. Nettbasert undervisning gjør det lettere for blant annet pendlere å følge samtlige forelesninger. Mer obligatorisk aktivitet. Lik arbeidsmengde i alle fag med likt antall studiepoeng, kan forhindre at et fag tar mye ressurser. For dårlig plass til studentene med tanke på lesesalsplasser. Mye foreningsliv på Campus Ås, stjeler det fokus? Går det på bekostning av studiene? Foreningslivet kan også virke som en ren motivasjon til å studere videre. Ønsker et bedret tilbud til de som «ramler av lasset», dette går på tilbudet rundt mental helse. Arbeidsmengden emnet gir blir ikke alltid reflektert i antall studiepoeng som gis. Angående studieveiledning: Må bli bedre generelt Pålitelighet ved veiledningen er viktig. Studentene må kunne stole på at tilbakemeldingene stemmer med realiteten. Benytte eldre studenter som veileder, dog lønnet. Spørretime med seksjonsansvarlig. Felles spørsmål tatt opp i plenum. HH Ønsker seg vannautomat på instituttene, alle bør få det. Øvingslærere får betalt utenom de ordinære øvingstimene, dette gir en mentorordning. Utplassering i bedrift er viktig. Ønsker mer case-løsning. Bedrifter gir tilbakemelding på at NMBU-studentene er for dårlig på dette sammenliknet med kandidater fra andre utdanningsinstitusjoner. NORAGRIC All undervisning må baseres på et pedagogisk grunnlag. Forelesere MÅ kunne undervise! Man kan være en dyktig forsker, uten å kunne undervise. Ønsker seg mer forutsigbarhet rundt når forelesere/underviser er tilgjengelig for spørsmål/veiledning. Mange forelesere er innleiet eller har ett stramt skjema og vanskelige å få tak i for samtale. Utenlandsstudenter må vurderes om de kommer hit for faktisk å studere og utdanne seg ved Noragric, eller om de ser dette som en inngangsport til å «bare leve» her i Norge. Momenter fra diskusjonen: Utfordringer med gjennomføringsgrad og produksjon av studiepoeng gjelder alle utdanningsinstitusjoner i Norge; kanskje reflekterer det generelle holdninger i samfunnet. Ved studiestart er mange unge og kommer rett fra videregående skolegang, det er ikke så rart om folk bytter studie underveis. Mange vet ikke helt hva studiet de begynner på innebærer, og bytter underveis av ulike grunner. Dette påvirker statistikken for gjennomføringsgraden i negativ retning, på tross av at denne gruppen likevel fullfører et studium ved NMBU. Det blir påpekt at det ikke bør være et argument at NMBU ikke skal kunne forbedre sine resultater fordi andre institusjoner viser like dårlig statistikk for gjennomføringsgrad. Godt språk er viktig, foreleser MÅ kunne forelese tilfredsstillende på gjeldene språk. Studentene forventer et høyere språklig nivå hos mange forelesere. Studentene ved NMBU vil ha mer personlig oppfølging. Det er viktig å bli sett som person og individ. Dette bør komme fra en veileder. Personlig oppfølging kommer altfor sent i studieforløpet. Mange har droppet ut før de kommer så langt i studiet at dette blir et faktisk tilbud! Det at foreleser skal være tilgjengelige til bestemte tider kan virke både positivt og negativt. Det vil kanskje begrense tiden de er tilgjengelige for studentene i noen tilfeller. Innleide forelesere må ha en fastsatt tid for å kunne nås personlig. Et savn er muligheten til å ha «internships» som gir studiepoeng. Viktig å få folk ut i felten, det engasjerer å få relevant erfaring fra arbeidslivet. Bedre utvekslingsavtaler med utlandet, utbedre eksisterende avtaler, men også skaffe nye avtaler. På Adamstua har de bedre statistikk å vise til enn resten av NMBU. De har en inkluderende linjeforening og er et lite, intimt sted der alle henger med. Alle blir sett. De har mye obligatorisk undervisning. Undervisningen foregår i blokker med avsluttende eksamener etter endt blokkperiode. På Handelshøyskolen kan øvingslærere skrive timer utenom faste oppsatte øvinger. Det går an å få egne timer til hjelp. Studentene kan selv ta kontakt, og få hjelp med øvinger. Studentene på Handelshøyskolen opplever dette som veldig positivt. NMBU bør styrke studieveiledningen på alle institutter. Det er mye klaging på dette området. Her må det være muligheter for forbedring. Studentene på institutter som har linjespesifikke fag tidlig opplever dette som motiverende. På Adamstua er det liten tvil om hva du blir når du er ferdig. Studieprogramporteføljen må gi studiene relevante navn med tanke på fremtidig jobb. Instituttene får ikke slettet folk fra systemene som faller fra studiet, eller tar permisjon. Disse generer ikke studiepoeng. Undervisningen må være inspirerende, forskningen på instituttene må ned på studentnivå. Faglig hjem vil fange opp flere studenter, et sted der lærere og elever møtes. Man må tidlig kunne se mulige masteroppgaver. Andre institutter ønsker å følge Handelshøyskolen ved å åpne opp for flere hjelpelærerstillinger, og bygge opp det at «alle» hjelper hverandre. Optimum holder faglunsjer, der forelesere forteller om sine områder og hva de jobber med. Man kan søke velferdsmidler til dette. IPV har også instituttlunsj. Studentene ved INA påpeker at «Ås-ånden» kan være både positivt og negativt. Trenden er at foreningslivet tar stor del av tiden for mange. Foreninger bøtelegger manglende oppmøte. Folk møter ikke på tidlige forelesninger på grunn av aktiviteter på kveldstid. I store fag blir det påpekt at foreleser nærmest leser direkte fra boka. Dette gir dårlig oppmøte. 1553.2 Utarbeidelse av kriterier for en fremtidsrettet studieprogramportefølje ved NMBU Saksforbereder: Tord Erik Feldt Enger Hensikt: Forankre og tolke begreper som er foreslått som kriterier for omdisponeringer i studieprogramporteføljen. Arbeidsutvalget ønsker at Studentting diskuterer følgende momenter: ● ● Hvordan ulike kriterium skal vektlegges i forhold til hverandre som grunnlag for endringer i sammensetningen av studieprogramporteføljen. Kun en felles forståelse av kriteriene kan gi dem relevans. Hva legger Studenttinget i begrepene bak de ulike kriteriene? Finnes det andre kriterier som bør legges til grunn? Har de foreslåtte kriteriene rett fokus? ● Bakgrunn: Studieprogramporteføljen til NMBU er sammenslutningen av alle studieprogrammene (studieretningene) NMBU tilbyr. Denne vedtas i Universitetsstyret (US) hvert år. NMBU bestemmer i hovedsak hvilke utdanninger vi selv ønsker å tilby. Bakgrunnen for denne diskusjonssaken er et ønske om å utvikle et sett med kriterier US kan bruke for å vurdere endringer i studieprogramporteføljen på lengre sikt og fra år til år. ● NMBU har fra Kunnskapsdepartementet (KD) fått føringer for hvor mange studieplasser det bør være på hvert studieprogram. Flere av studieprogrammene på NMBU har færre plasser enn de 20 plassene KD forventer at NMBU skal tilby. Gode søkertall er derfor foreslått som et kriterium for om et studieprogram skal opprettholdes. Hva innebærer god søkning til studieprogrammene for Studenttinget? ● I prosessen med studieprogramporteføljen i 2014 ble NMBU sitt ansvar for nasjonale fagmiljøer trukket frem som argument mot å kutte i studieprogrammer med få plasser og liten søkning. Samfunnsrelevans er nå trukket frem som en alternativ til dette. Hva legger Studenttinget i begrepet samfunnsrelevans? ● Kvalitet er det siste kriteriet som er trukket frem i årets prosess. Alle studieprogram ved NMBU er godkjent av NOKUT (Statens kontrollorgan for kvalitet i høyere utdanning). På hvilken måte mener Studenttinget at kvalitet kan legges til grunn som et kriterium for endring av studieprogramporteføljen? Instituttrunde: HH Kandidatene fra Handelshøyskolen er opptatt av å kunne gå ut i jobb etter endt utdanning, og ønsker ikke fortsette som forskere. Dette fremmer viktigheten av kontakt med arbeidslivet underveis i studieforløpet, i form av «internships». IMT Det må være tilstrekkelig relevante jobber for kandidatene etter endt utdanning. Oppfatter søkertall som et dårlig parameter for vurdering av studiets fremtid på NMBU. Studiets innhold må ha relevans i forhold til det arbeidsmarkedet etterspør. God forskning knyttet til linjen, forskningsmiljøet har mye å si for kvaliteten på linjene. Vil rangere kriterier i rekkefølgen samfunnsansvar, jobbmuligheter, kvalitet på utdanning, kvalitet på forskning og søkertall. VET Ikke diskutert dette inngående på Adamstua. INA Synes dette var en vanskelig sak å diskutere. Skogfag bør f.eks. ikke defineres av søkerantall. NMBU har mange små og sære grader, men som er viktige for samfunnsutviklingen. Ønsker et fokus på at studentene virkelig brenner for det de studerer, og ikke nødvendigvis et absolutt krav om realfagskompetanse da dette likevel er baket inn i den første delen av studiet. IPV Studiets samfunnsrelevans bør stå høyere enn høye søkertall. Dersom utdanningen er eksklusiv bør de holdes gående på tross av få søkere/studieplasser. IMV Man må se på etterspørselen i arbeidsmarkedet. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom hva som blir utdannet og hva som blir etterspurt i arbeidsmarkedet. Spesialisering kommer først på masternivå, dette gir brede program i starten av studiet. Dersom studiet/emnet har mange avhoppere så reflekterer dette et dårlig opplegg. ILP Det at flere forelesere jobber utenfor NMBU gir relevante kurs med oppdatert innhold med tanke på hva arbeidsmarkedet krever/forventer. NMBU tilbyr enestående studieretninger i Norge, og det er nettopp derfor de fortsatt eksisterer. IKBM Studieprogrammene må være fremtidsrettete, ting forandrer seg kontinuerlig, nye aspekter må inn i bildet. Noen av instituttene utdanner få og ettertraktede kandidater, som har mye spisskompetanse. Vil heller ha opp søkertallene enn å kutte i programporteføljen. IHA Samfunnsrelevans er viktigst. Man må vite at man har tilbud om jobb ved endt utdanning. Det må være et behov for kompetansen i fremtiden. Dette gjør at man er rustet for et generasjonsskifte i arbeidsmarkedet. Angående søkertall; kvalifiserte søkere er viktigere enn høyere søkertall. Det skal være gitt at det er høy kvalitet på søkere til NMBU studieprogram. Noragric Smale utdanninger må måles i hva de bidrar med økonomisk sett på et nasjonalt nivå. Momenter fra diskusjonen: KD behøver ikke bestemme utfra antall studenter hvorvidt programmet har en fremtid. Små fag koster mye penger i forhold til utbyttet. Det er behov for å modernisere porteføljen. Det må defineres klart hva som ligger i begrepet. Fra dialogsstyringsmøte med KD; kunnskapsministeren uttrykker at smått er dårlig og skal nedlegges. NMBU kan bli tvunget til å stusse og barbere i sitt tilbud. Kan noen fagmiljøer flyttes til en annen institusjon uten at Norge taper på det? Man må tørre å spørre seg selv dette. Økonomi- og administrasjonsfag redder NMBU, akvakultur veier motsatt vei. Det må kunne forsvares at skattepengene brukes til dette. Det trenger ikke legges ned nasjonalt, men kanskje lokalt. Enkelte fagfelt er små og tilbys bare her, om de kuttes ut forsvinner de helt. Skal man slakte det som gjør NMBU-kandidatene unike, f.eks. det at de har mye laberfaring? Billige studenter er kanskje ikke de beste kandidatene i arbeidsmarkedet. Hvor starter man når NMBU MÅ kutte? Det som gjør NMBU bra er nettopp spisskompetanse og smale studieretninger. Fremragende forskning og utdanning har vært rektors misjon. Da kan en ikke nedlegge linjer som tilbyr særegen spisskompetanse og gjøre seg lik som alle andre. Mange studier er relevante for privat sektor på IMT. Man trenger spisskompetanse, dette gir vekt til samfunnsrelevans. Man må jo utdanne folk som får jobb innen eget fagfelt. Små og fremtidsrettede miljøer må være viktige. Det er forståelig at NMBU må tjene penger, men må vi kun ta vare på massen for å tjene penger? Hvordan ser NMBU ut utad? Vi er unike, studiene våre må reflektere dette. Vi må rendyrke spesialfeltene og spisskompetansen. Saken er behandlet i fakultetsstyrene. Som kunnskapsgrunnlag til diskusjonen kan sakspapirene fra fakultetsstyremøtene brukes. Disse er å finne her: MiljøTek - sak 33/2015 http://www.nmbu.no/sites/default/files/pdfattachments/saksdokumenter_til_fs-motet_21.9.2015_0.pdf SamVit - sak 31/2015 http://www.nmbu.no/sites/default/files/pdfattachments/innkalling_og_saksdokumenter_fakultetsstyremotet_23.9.2015_1.pdf VetBio - sak 38/2015d http://www.nmbu.no/sites/default/files/pdfattachments/sakspapirer_fakstyret_25.9.2015.pdf 1553.3 Førstegangsbehandling av studentdemokratiets budsjett Saksforbereder: Pål Adrian Clausen Ryen Vedlegg: Budsjett for Studenttinget 2016 (vedlegg 1). Hensikt: Orientere om Studenttingets budsjett for 2016. Bakgrunn: AU har utarbeidet et forslag til budsjett for 2016. Momenter fra diskusjonen: Noen er tilfredse med hva som er lagt frem, mens andre synes dette er for lite gjennomarbeidet. Andre igjen bemerker at satsningsområdet til Studentting bør kanskje ikke ligge på budsjettbehandlinger, men på tidligere vedtatte handlingsplaner og Studentlivsvisjonen. 1554 Administrasjonssaker 1555 Vedtakssaker 1555.1 Økning av SAIH-tierne Saksforbereder: Andries van der Wijk Hensikt: At Studenttinget ved NMBU øker SAIH-tierne fra 20 til 40 kr per semester Bakgrunn: Studentenes og Akademikernes Internasjonale hjelpefond (SAIH) er Norges største studentbevegelse for internasjonal solidaritet. SAIH ble opprettet i 1961 som en del av norske studenters anti-apartheidengasjement, og er en av Norges eldste bistandsorganisasjoner. Vi mener utdanning er avgjørende for å skape et velfungerende samfunn og for å bekjempe fattigdom. Studenters frivillige bidrag over semesteravgiften er en av organisasjonens viktigste inntektskilder. På 60-tallet bidro studentene med en “SAIH-femmer”. Dette beløpet har gjennom årene økt. Studentdemokratiene ved NTNU, UiO og UiB vedtok for ikke lenge siden å heve dette til 40 kroner ved sine læresteder. SAIH ønsker nå å støtte flere organisasjoner som arbeider med akademisk frihet og studentrettigheter, og vi ønsker for eksempel å øke støtten til studentbevegelsen i Colombia, og bidra til at det etableres et studentdemokrati på universiteter i Zambia. Økte inntekter gjennom SAIH-tierne kan bidra til at dette blir mulig. Forslag til vedtak: Studenttinget ved NMBU øker SAIH-tierne fra 20 til 40 kr per semester Innkomne endringsforslag: 1. Endre: fra 40 – 60 kroner 2. Studenttinget ved NMBU øker SAIH-tierne fra 20 – 40 kroner per semester ved Campus Ås. Resultat av votering over endringsforslag 1: Ikke vedtatt Resultat av votering over endringsforslag 2: Ikke vedtatt Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 1555.2 Tildeling av velferdsmidler høsten 2015 Saksforbereder: Kristiane Brathagen Vedlegg: Oversikt over søknader (vedlegg 2) Forslag til tildeling høsten 2015 (vedlegg 3) Hensikt: Tildele velferdsmidler for høsten 2015. Bakgrunn: Hvert år deler Studenttinget ut velferdsmidler til lag og foreninger ved NMBU. En komité nedsatt av Arbeidsutvalget og Studenttinget utarbeider et forslag til fordeling av velferdsmidler i henhold til reglement for tildeling av velferdsmidler. Komiteen for høsten 2015 besto av: Kristiane Brathagen (Velferdsansvarlig i Arbeidsutvalget) Stine Marie Nilsen (Internasjonalt ansvarlig i Arbeidsutvalget) Hans Gunnar Gravningen (Økonomisjef i Samfunnsstyret) Erling Bjurbeck (styremedlem i SiÅs-styret) Maria Linn Maphaug (tidligere medlem i komiteen) Tord Hauge (valgt av Studentting) Beate Bjørgan (valgt av Studentting) I 2015 kan Studentting dele ut 400 000 kr i velferdsmidler. 32 000 kr kan tildeles ved høstens tildeling. Komiteens vurdering: Forslaget for tildeling høsten 2015 (vedlegg 3) og oversikt over søknader (vedlegg 2) ligger vedlagt. Høsten 2015 kom det inn 14 søknader, og total søknadssum er 29 600 kr. Velferdskomiteen foreslår å tildele 14 560 kr. Flere søknader og aktiviteter falt bort fordi de ikke følger reglementet eller tidligere har fått støtte. Forslag til vedtak: Studenttinget godtar fordelingen av velferdsmidler høsten 2015 som fremlagt i vedlegg 3. Ønsker generelt en kort begrunnelse for tildeling/ikke tildeling. Søkere som har fått avslag ønsker seg bedre begrunnelse for avslag. Dog er dette et forslag, og svarbrev er ikke sendt ut enda. Velferdsansvarlig tar tilbakemeldingene med seg i sitt videre arbeid. Forslaget ble godkjent. 1556 Orienteringssaker 1556.1 Informasjon om verv på valg på konstituerende studentting Saksforbereder: Silje Salbu Hensikt: Arbeidsutvalget ønsker å informere om verv på valg til konstituerende studentting 30. november. Bakgrunn: Verv på valg til konstituerende studentting. Følgende kandidater skal velges: • Velferdsansvarlig, markedsføringsansvarlig, internasjonaltansvarlig og styremedlem i Arbeidsutvalget (AU) • Valg av valgnemnd (4 faste representanter) • Valg av møteledelse (2 faste representanter + 2 vararepresentanter) Alle valgte kandidater sitter hele 2016 i disse vervene. Som valgnemnd kan man sitte som fast studenttingsrepresentant da man ikke velger kandidater på instituttnivå. 1557 Eventuelt 1557.1 Møteevaluering Bra møte, ønsker mer pålegg God møteledelse, godt med rom og tid til diskusjon BT 3 A 16 er ikke et populært rom på grunn av kulde og liten plass Ikke gi anledning til replikk på replikk De engelske og norske sakspapirene var mer samsvarene denne gangen Det ønskes nummerering på sidene i sakspapirene Mer info om hva AU jobber med i referatet (Fronter) Oppmøteliste ST Institutt HH HH HH IMT IMT IMT VET VET VET IKBM IKBM IKBM ILP ILP ILP IMV IMV INA INA NORAGRIC NORAGRIC IPV IPV IHA IHA Studenttingsrepresentanter Svein Henrik Roaldsen Christian Shultz Karianne Lien Jon Sættem Gunnar Haarr Størseth Ina Elisabeth Lindmark Nina Vatne Silje Mogstad Finstad Mina Heggelund Stine Jakobsen Erik Oskar Tyllesvär Sara J S Rønning Sunniva Barjkovic Torkel Bjørnbet Emilie Frivold Ina C Storrønning Elisabeth Gautefall Hiis Vibeke Hoff Even August Bremnes Stokke Kerime van Opijnen Sunniva M Hustoft Oskar S Bjorå Eivind Bølum Thomassen Karoline Holte Therese B. Kristiansen Konst ST x x x x x x x x x x x x x x x x kake x kake ikke møtt ikke møtt x x x x x ikke møtt ST 1 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x kake x kake x x x x x ST 2 ST 3 ST 4 ST 5 x x vara x x x x x x x ikke møtt ikke møtt vara vara x x x x vara x x x vara x kake x x vara ikke møtt kake x x vara x kake x vara x x x x kake x x x x kake x x x x kake x x x x x kake x x x x kake x x x x kake x x x vara x forfall x x x x ikke møtt x ikke møtt x x x x x x x vara x x x x x x x x x x ikke møtt x x x x x x x x x Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/02606-14 Torborg Storaas Saksgang Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi Arkivkode. Møtedato 30.10.2015 ORIENTERING OM OPPFØLGING AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN, MILJØTEK Forslag til vedtak/innstilling: Fakultetsstyret tar saken til orientering. Sammendrag Saken redegjør for bevarings- og forbedringsområder samt tiltakslister etter gjennomført arbeidsmiljøkartlegging for enhetene innunder Miljøtek. Vedlegg: Rapporter fra instituttene på Miljøtek 1 Saksfremstilling: Det vises til fremlegging av resultater fra arbeidsmiljøundersøkelsen ved Miljøtek for fakultetsstyret den 20. mai i år. Slik saken da ble omtalt, skulle enhetene i det videre arbeidet med oppfølging av kartleggingen først få presentert egne resultater, deretter gjennomgå hvordan de som enhet kjente seg igjen i resultatene, og diskutere seg frem til både bevarings- og forbedringsfaktorer med tilhørende tiltakspunkter. Enhetene fikk frist på dette arbeidet til 1. oktober. På Miljøtek var Institutt for matematiske realfag og teknologi delt i 4 underenheter, og Institutt for miljøvitenskap delt i 2 underenheter. Begge disse instituttene har valgt én felles tilbakemelding. Institutt for naturforvaltning har respondert separat for de to underenhetene. Alle instituttene har hatt bistand for POA i arbeidet med fremlegging av resultatene, men selv stått for oppfølgingsarbeidet. Ressursgruppen fra POA har stilt seg til rådighet for bistand i oppfølgingsarbeidet, men både ressursgruppen og dekanen har fått inntrykk av at denne delen av oppfølgingsarbeidet har vært gjennomført uten problemer av noen karakter. Tilbakemeldingene er gjort i eget skjema/mal knyttet til undersøkelsesopplegget. Dette skulle fylles ut i samarbeid mellom leder og lokalt verneombud. Her skulle det også gis noen tilbakemeldinger på enhetens opplevelse av undersøkelsesopplegget. Tilbakemeldingene på dette vil bli en del av evalueringen av hele prosessen. Hovedtrekk i «bevaringspunkter» fra enhetene i Miljøtek: Sterkt kollegafellesskap Godt sosialt klima Autonomi i oppgaveutførelsen Mening i jobben/høyt jobbengasjement Medarbeidersamtaler blir nevnt som et fungerende tiltak i personaloppfølgingen der hvor det gjennomføres, og etterspørres der hvor man ikke har hatt det i en periode. Hovedtrekk i «forbedringspunkter» som skal vies oppmerksomhet: Strukturert kompetanseutvikling og forbedringskultur Anerkjennelse/støtte fra nærmeste leder Team-tenkningen innad i enheten kan bli sterkere Kommunikasjon mellom grupper og ledelse bør fokuseres Kulturutfordringer etter organisatoriske endringer Det er viktig å merke seg at ikke alle disse punktene gjelder alle enhetene. Her er det forskjeller, og motsetningene kan i noen tilfeller være store uten at det redegjøres for her. Oppsummert melder enhetene i fakultetet følgende tiltak: Planlagt og strukturert kompetanseutviklingsopplegg Seminar for administrativ enhet 2 Seminar for instituttet med fokus på strategi Seminar med fokus på undervisningssamarbeid Seminar med fokus på (bedre) intern organisering av instituttet I noen av tilbakemeldingene blir også ressurssituasjonen omtalt ved beskrivelse av tiltak. Noen av disse må vurderes og eventuelt prioriteres over tid. Dette gjelder bl.a. i forhold til behov for ressurser til mer teknisk assistanse i laboratoriene. Instituttleder/administrasjonssjef har ansvar for oppfølging av tiltakene på enhetene. Tiltakene vurderes som ukompliserte å følge opp. Det er likevel viktig at leder har oppmerksomhet på resultatene av undersøkelsen slik at alle ansatte i etterkant oppfatter at diskusjoner og utarbeidelse av tiltak har vært nyttig og fører til endring. Dette er avgjørende for prosjektets suksessgrad. Dette blir videre en del av diskusjonen mellom dekan og instituttleder. Bakgrunn: Gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegging i hele NMBU 2015. Kartlegging ble gjennomført elektronisk i uke 10 – 12, resultater presentert i uke 18 – 21 og oppfølgingsarbeidet skulle rapporteres i uke. 40. Total svarprosent var på 57,1 %, dvs. noen prosent under snittet for sektoren. Resultater og plan for oppfølging ble presentert for Universitetsstyret 28. august. Styret har bedt om ny sak til møtet 26. november. Overordnet tiltaksplan for hele NMBU skal i tiden før dette diskuteres med ledelsen, tjenestemannsorganisasjonene og AMU. 3 FaktaARK II INA-tekn/adm. (INA-t/a) 1. Navn på leder som har deltatt i utfyllingen av dette skjemaet: Ågot Aakra 2. Navn på verneombud som har deltatt i utfyllingen av dette skjemaet: Cathrine Glosli 3. Presentasjon av resultat fra spørreskjemaundersøkelsen blant alle ansatte ble presentert og arbeidet videre med: I fellessamling for hele enheten uten gruppearbeid I fellessamling for hele enheten med gruppearbeid 4. Andel av ansatte som var til stede ved resultatpresentasjonen: 75 - 100 % 5. Prioritert bakgrunn for eventuelt manglede deltakelse: Mangel på interesse: Mangel på tid: Fravær: Annet: 2 3 1 6. Annet: 7. Arbeid med tiltak foregikk: I forlengelse av fellessamlingen for hele enheten der resultatene ble presentert Annet: 8. Andel av de ansatte som deltok i tiltaksutviklingen: 75 - 100 % 9. Bakgrunn for eventuelt manglende deltakelse i tiltaksutviklingen: Mangel på interesse: Mangel på tid: Fravær: Annet: 10. Annet: 2 3 1 11. Enheten er enig om at følgende var positivt og viktig å videreføre: • Sterk kollegafelleskap • Godt sosialt klima i gruppa. • Autonomi: Medarbeidarane i tek-adm-gruppa set pris på det å kunna vera sjølvstendige og sjølv ha innverknad på korleis oppgåvene blir gjort. 12. Enheten er enig om at følgende var nødvendig å forbedre: • Støtte til forsking og undervisning: Kartlegga behova blant dei vit. tilsette. Iverksetta tiltak i samsvar med behov • Samarbeid kollegaer: Kollegafelleskap og sosialt klima er godt, men gruppa kan bli betre på å samarbeida om oppgåver (utan at det skal gå på kostnad av autonomi). ‘Team-tenkinga’ innanfor gruppa kan bli sterkare 13. Enheten er enig om å iverksette følgende tiltak: Kompetanseutvikling: • Kartlegga behov og ønskje • Etablera femårsplan • Arbeida med å skaffa finansiering for ‘kurspakkar’ 14. Vurdering av hvor godt arbeidsmiljøundersøkelsen fungerte på enheten: Middels bra 15. Følgende ble opplevd som mest positivt: sjølve spørjesekjemaet tok ikkje mykje tid. 16. Følgende ble opplevd som mest negativt: Uklare spørsmål, spørsmål som ikkje ville ha fanga opp den einskilde arbeidstakaren sine individuelle problem. Irrelevante spørsmål, rare forumleringar. Gjennomgang av resultat var nesten parodisk, då medarbeidarar som skulle legga fram resultata for oss ikkje forsto kva som var spurt etter, langt mindre korleis ein skulle tolka svara. Brukte nokså mykje tid på oppfølging av ingenting. Medarbeidarar skjønar ikkje poenget med ARK, Whats in it for us?? 17. Følgende ville gjort undersøkelsen til et bedre verktøy for oss: Tydelegare, meir konkrete spørsmål, samt at det ville vore nyttig å vita kva som eigentleg var målet med ARK. Kva ønskte ein å få svar på, kva KAN ARK gi svar på, kva kan ARK bety for den enkelte. Skjema levert: 15.09.2015 23:56:22
© Copyright 2024