1. No category

Realfagsbiblioteket. Informatikk
– tips til stipendiater, masterstudenter og andre lesere –
Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) abonnerer på en rekke litteraturdatabaser
og elektroniske tidsskrifter (journaler, blader). Når du er på universitetsnettet,
har du tilgang til alt dette.
Nedenfor omtaler vi de viktigste områdene og hjelpemidlene vi tilbyr. Du finner
lenker til dem via vår hjemmeside: https://www.ub.uio.no/informatikk.1 Husk at vi
har en stor samling informatikkbøker i biblioteket og at vi bestiller lån og kopier
for deg fra bibliotek over hele verden! Studiekortet er lånekort.
1. Masteroppgaven
Hvordan skrive en masteroppgave?
I biblioteket fins en rekke bøker om det å skrive en avhandling. Titteleksempler:
Vitenskapelig forfatterskap; Masteroppgaven : kort og godt; Writing for computer
science; Kunsten å skrive en akademisk oppgave, hovedoppgave og masteroppgave;
How to write a thesis; osv. Se under koden A.3.2 på hylla.
Tidligere master- og hovedoppgaver / DUO
Du kan ha nytte av å se på gamle master- og hovedoppgaver før du starter på
din egen. Via DUO (http://www.duo.uio.no/) fins disse oppgavene i elektronisk
versjon. I DUO kan du også kan finne oppgaver fra andre institutter og fakulteter.
I biblioteket har vi papirutgaver fra perioden 1972-2006.
1
Leser du dette på nett, er fetet tekst lenker til omtalt tjeneste. Se siste side.
1
Referanseliste i oppgaven
På bibliotekets startside finner du valget Skrive og referere i toppmenyen. Derfra
kan du finne tips og veiledninger for forskjellige hjelpeverktøy.
Biblioteket holder kurs i bruk av referanseverktøyene EndNote og BibLaTeX i
begynnelsen av hvert semester og etter behov (om flere går sammen). Lenke til
notater til disse kursene er lagt ut på bibliotekets nettsider (se under Tips til
masterstudenter). Notatene kan brukes til selvstudium.
2. Forskningslitteratur
All forskning bygger på tidligere dokumentert forskning. Dokumentasjonen foreligger i form av innlegg på konferanser, artikler i tidsskrifter og i bøker. Referanser til
dokumentene blir registrert i kommersielle databaser og bibliotekenes kataloger.
Nedenfor følger omtaler av viktige kilder innen informatikk. Vær oppmerksom
på at tilsvarende tjenester også fins innen fag som kan grense opp til ditt eget
arbeidsområde (se under avsnitt 4).
Søketips
Databasene som nevnes nedenfor har en rekke muligheter for å utføre raffinerte
søk, men de utføres litt forskjellig fra base til base. Det er derfor viktig å orientere
seg om mulighetene for å sikre at du får med deg alt samtidig som du unngår for
mye støy i trefflistene. Noen få tips:
• Husk at databasens terminologi kan være en annen enn din. Bruk databasens
formuleringer for å sikre fullstendighet.
• Bruk logiske kombinasjoner (AND, OR, NOT) for å utføre søk som sikrer
relevans og fullstendighet og for å unngå støy i trefflistene.
• Utnytt muligheten til å avgrense søket til bestemte typer av opplysninger:
forfatter, tittel, sammendrag, språk, tidsrom.
Basene har også litt forskjellig innretning og funksjonalitet. Noen gir lenker direkte
til teksten, i andre må du klikke på en UBO-knapp som sjekker tilgang og bringer
deg videre.
I rene referansedatabaser kan du søke etter referanser med sammendrag av
artikler fra konferanser og tidsskrifter. Referansene har ofte direkte lenker til hele
artikkelteksten gjort tilgjengelig gjennom ulike abonnementer som UBO betaler.
2
2.1
Referanse- og siteringsdatabaser
INSPEC er en ren referansedatabase produsert av IET (The Institution of Engineering and Technology). Innholdet dekker fagene telekommunikasjon, elektronikk, databehandling, kontrollteknologi og informasjonsteknologi. Databasen inneholder referanser fra 1898 og utover. Årlig blir ca 700 000 referanser lagt inn.
INSPEC er den viktigste referansedatabasen for fysikk og informatikk. Inspec
dekker konferanser og tidsskrifter fra IEEE, ACM og Lecture Notes in Computer
Science (se nedenfor) og er derfor et naturlig sted å starte litteraturjakta.
Web of Science omfatter referanser til vitenskapelige artikler i omkring 10 000
tidsskrifter. Av disse tidsskriftene er 6 650 innen realfag. Web of Science omfatter
også samfunnsvitenskap og humaniora og dekker litteratur tilbake til 1900.
I databasen er det laget et siteringsnettverk mellom artiklene. Finner du en
viktig artikkel, kan du greitt finne fram til hvilke seinere artikler som siterer denne.
Scopus analyserer nær 16 500 tidsskrifter med siteringer og referanser tilbake til
1996 for ca 20 millioner poster. Tidligere poster (ca 20 mill) fra perioden før 1996
er uten referanser. Scopus viser også til nettsider som siterer artiklene.
Google Scholar (http://scholar.google.com/) presenterer mange siteringer til artiklene i trefflistene. Mange av dem også på ikke-engelske språk. Siteringene er
til dokumenter som ikke nødvendigvis er fagfellevurderte og trefflistene kan derfor
inneholde en del støy.
CiteSeerX (http://citeseerx.ist.psu.edu/) er en database som inneholder informatikk og informasjonsvitenskaplige emner. Her er det fagfellevurderte dokumenter som er med. Listene over siteringer blir sortert etter hvor ofte hvert enkelt
dokument blir sitert.
2.2
Elektroniske tekstkilder
Disse kildene er også referansedatabaser, men i tillegg har du direkte adgang til
fullstendig tekst fra artikler og konferansebidrag.
Abonnementene på databasene kan være begrenset til et visst antall samtidige
brukere. Får du spørsmål om brukernavn/passord, er tjenesten enten opptatt og
du må vente eller det kan være at du ikke er på universitetsnettet. Husk selv å
logge ut når du er ferdig.
Dersom du ikke går “rette veien” til våre abonnementstjenester (dvs at du
kommer til f.eks IEEE via en lenke funnet ved søk i Google), kan det hende du
ikke får tilgang til artiklene. Bruk da lenkene på bibliotekets nettsider.
IEEE Xplore dekker publikasjoner fra Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE) og Institution of Engineering and Technology (IET). Databasen in3
neholder mer enn 3,7 millioner dokumenter fra 1988 og utover. Enkelte tidsskrifter
og konferanser er dekket tilbake til begynnelsen av 1950-tallet.
ACM Digital Library er tekstarkivet til Association for Computing Machinery.
Her fins artikler som er blitt publisert av ACM selv eller ved samarbeid med
andre. Tjenesten dekker tidsskrifter og konferanser fra 1958 (starten) og utover
og er dermed komplett for ACM-materialet. I tillegg er det mulig å søke i annen
informatikklitteratur.
Springer. UBO abonnerer på e-bøker fra dette forlaget. Du finner lenke til
Springer på vår hjemmeside.
Lecture Notes in Computer Science (LNCS): en serie av bøker og konferanserapporter fra Springer (snaue 9 200). LNCS har to underserier: Lecture notes in
artificial intelligence og Lecture notes in bioinformatics. Tjenesten dekker de fleste
bindene fra og med bind 1 (1973).
Springer har også andre bokserier som er datarelatert.
På Springer-sida kan du klikke på “Computer science” i venstremargen og avgrense til “Reference work”. Da får du en liste over oppslagsverk og kan spesialisere/raffinere videre. Leser du denne brosjyra på nett, kan du bruke denne lenken
for å finne oppslagsverk innen computer science.
2.3
Elektroniske tidsskrifter og databaser
Fra bibliotekets startside kan du søke etter databaser, e-tidsskrifter og e-bøker. Da
kan du finne ut om du har elektronisk tilgang til et bestemt tidsskrift eller til å finne
litteraturdatabaser innen bestemte faglige disipliner (bruk lenkene E-tidsskrifter
og Databaser).
2.4
Følg med på utviklingen
I mange tjenester er det mulig å abonnere på varsler pr epost eller RSS for å
følge med på utgivelser av nye numre av tidsskrifter, nye treff på spesialsøk, nye
siteringer av interessante artikler.
4
3. Støttelitteratur – håndbøker og oppslagsverk
Biblioteket har en rekke håndbøker innen forskjellige informatikkdisipliner, f.eks
- Handbook of file formats
- Embedded systems handbook
- Handbook of graph theory
- Handbook of computer animation
- Handbook of face recognition
- Handbook of multibiometrics
for å nevne noen av flere hundre.
Er du på jakt etter kortere oversiktsartikler til spesielle informatikkemner, har
vi flere gode oppslagsverk, f.eks
- Encyclopedia of computer science
- Encyclopedia of information systems
- Encyclopedia of data warehousing and mining
- Encyclopedia of optimization
- Encyclopedia of computers and computer history
og mange flere. Noen av disse fins også tilgjengelig på nettet. Artikler i spesialleksika vil vanligvis vise deg til epokegjørende artikler og standardverkene for emnet
artikkelen behandler.
Vi har også vanlige oppslagsverk som generelle leksika, atlas, ordbøker, sitatordbøker mm.
4. Databaser og litteratur innenfor andre fag
I denne brosjyra har vi bare omtalt informatikkrelaterte databaser og tjenester.
Informatikkfaget møter nesten alle andre fag. Skal du skaffe deg god nok oversikt
over et informatikkemne, bør du også sjekke databaser knyttet til det tilgrensende
faget, f.eks innen (basenavn i parentes):
- matematikk (MathSciNet),
- psykologi (PsycInfo),
- medisin (Pubmed),
- bioinformatikk (Biological abstracts),
- pedagogikk (Eric) osv.
En faglig oversikt over databasetilbudene finner du ved å velge i nedtrekksmenyer
under Databaser fra bibliotekets startside.
5
5. Bibliotekkataloger
Ved å velge Oria under søketjenester på vår hjemmeside, kan du søke i felleskatalogen for norske universitets- og høgskolebibliotek. For å sjekke om dokumentene
i trefflistene befinner seg i Informatikkbiblioteket og om de er utlånt, klikker du
på Plasseringer.
Foruten vanlig søking, kan du bruke tjenesten til å bestille lån og kopier, ha
oversikt over egne lån og forlenge lånetid (av lokale bøker) ved behov. Du må da
logge inn med Feide med ditt vanlige UiO-brukernavn/passord.
6. Informatikkbiblioteket
Biblioteket er en avdeling av Realfagsbiblioteket og ligger i 1. etasje i Ole-Johan
Dahls hus.
Vi har publikumsmaskiner (Linux og Windows) og gode arbeidsplasser med
ulikt støynivå. Et kollokvierom med tavle for gruppearbeid kan brukes av to eller
flere personer som samarbeider.
Ved inngangen er det gode stoler hvor du kan fordype deg i dagsaviser og faglige
tidsskrifter eller ta et parti sjakk.
Velkommen!
16. utgave, august 2015
/undervisning/masterintro/brosjyre/masterbrosjyre.tex
6
(til notater)
7
(til notater)
Dersom du leser dette dokumentet på papir,
kan du lenke til en digital versjon med aktive lenker via koden under
http://www.ub.uio.no/fag/informatikk-matematikk/informatikk/masterbrosjyre.pdf
8