15-05-HELT-prosjektbeskrivelse
Prosjektbeskrivelse DEL 1: Innovasjonen 1. Overordnet idé Prosjektets overordnede idé er å gjennomføre en innovasjon som fremmer et godt psykososialt klassemiljø gjennom en klasseledelse preget av struktur og forutsigbarhet. Innovasjonen skal ta utgangspunkt i det særskilte behovet elever med en nevrobiologisk vanske som ADHD, Tourettes eller lignende har og samtidig være funksjonell som strategi for klassen som helhet. I 2002 kom en endring i opplæringsloven ved at kapittel 9a om eleven sitt skolemiljø ble føyd til. Hensikten med lovendringen var å sikre alle elevers rett til et fysisk og psykososialt miljø for fremme av helse, trivsel og læring (§ 9a-1). Det vil si at skolen skal arbeide ikke bare for å vedlikeholde, men for å fremme helse, trivsel og læring. En sentral paragraf i kapitlet er § 9a3 om det psykososiale miljøet. Første ledd presiserer et godt psykososialt miljø som et miljø hvor eleven opplever trygghet og en sosial tilhørighet. Berg (2012) oppgir tre tilstandsgrupper innenfor psykisk helse. For det første er det psykisk velvære som innebærer å bli møtt med empati og forståelse, oppleve seg tilfreds og trygg og ha mulighet for å realisere egne muligheter. For det andre er det psykiske plager som dreier seg om symptomer som angst, søvnvansker, spisevansker, konsentrasjonsproblemer, rastløshet med videre. Berg skriver at slike symptomer kan være et forstadium til mer langvarige psykiske lidelser, noe som gjør det viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig når elever viser slike symptomer. Mellom 15 og 20 % av barn og unge opplever psykiske plager i løpet av skolegangen sin (Berg, 2005). Den tredje gruppen er psykiske lidelser som kjennetegnes av alvorlige psykiske symptomer som endring av tankemønster, følelser og atferd og hvor elevens daglige funksjon reduseres. Symptomene danner som regel grunnlag for en sykdomsdiagnose, som depresjon, generalisert angst med videre. Cirka 8 % har de mest alvorlige symptomene (Berg, 2005). Tallene Berg oppgir, tyder på at en stor gruppe barn og unge i skolen ikke opplever et psykisk velvære. For noen skyldes det faktorer utenfor skolemiljøet, men for mange er læringsmiljøet en viktig faktor for deres opplevelse av et slikt velvære. I tillegg kan læringsmiljøet bidra til å dempe effekten av andre uheldige faktorer, hvis læringsmiljøet framstår som trygt for eleven (Olsen og Mikkelsen, 2015). Noen elevgrupper har en økt psykososial risiko. Dette kan være på grunn av forhold i eleven selv eller i miljøet rundt eleven. En slik gruppe er elever med nevrobiologiske vansker, som for eksempel ADHD. Cirka 5 % av elevene i skolen har ADHD (Berg, 2012). Dette utgjør et snitt på mer enn én elev i hver ordinære klasse. Kjennetegn ved ADHD er vansker med oppmerksomhet, redusert konsentrasjonsevne og økt impulsivitet. Dette kan føre til uro i undervisningssituasjoner som ikke er tilrettelagt for deres særskilte behov. Overland (2007) skriver at lærere er usikre angående hvordan de skal håndtere uro i klassen. Prosjektets hensikt er å prøve ut løsninger som kan hjelpe lærere til å skape ro og trygghet for elevene gjennom struktur og forutsigbarhet i læringssituasjonen. 2. Innovasjonsgrad Innovasjonen tar utgangspunkt i å endre læreres lederkompetanse gjennom å utvikle en «produkt»-pakke som gir elever struktur og forutsigbarhet i sin læringsprosess. Innovasjonen skal endre læreres forståelse for behovet for struktur og forutsigbarhet for å fremme et godt psykososialt miljø (kompetanse). Innovasjonen skal utvikle rutine- og Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014 side 1/10 struktursystemer som gir en trygghet og forutsigbarhet for barn med nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon (endrede tjenester). Det som vil være nytt i dette prosjektet er bruken av velferdsteknologi for å gi elevene struktur i læringsprosessen. Prosjektets mål i et innovasjonsperspektiv er med andre ord å bidra til utprøving av etablert hverdagsteknologi på nye måter gjennom å prøve det ut som læringsressurs. Dette kan i sin tur påvirke lærere til å tenke i nye baner om sin rolle og sine muligheter som klasseleder og på den måten utprøve nye ledelses- og arbeidsformer i tilretteleggingen av elevenes læring. 3. Verdiskapingspotensial Forventet verdiskaping vil være en bedret helse, trivsel og læring for elevene ved at de får en struktur og en forutsigbarhet i sin skolehverdag, som bidrar til en større psykososial trygghet for elevene. Dette kan blant annet måles gjennom parametere som tilstedeværelse i undervisningen, opplevelse av mobbing, elevresultater og elevenes generelle rapportering av trivsel i skolen. For både prosjektpartnere (klasselederne) og målgruppen (elevene) vil en slik innovasjon forventes å gi økt effektivitet og bedre kvalitet, både knyttet til læreres planlegging og elevenes læringsprosess og skolearbeid. 4. Forskningsbehovet Prosjektet designes som en innovasjon med forskermedvirkning. Prosjektleder og prosjektmedarbeidere fra UiT Norges arktiske universitet vil bidra til å kvalitetssikre prosjektet og benytte sine nettverk og sin kompetanse for å støtte framdriften av en endring av praksis ved skolen. Det vil være behov for forskningsstøtte knyttet til å formulere problemstilling. Det vil også være behov for forskningsstøtte for kartleggingen, for å analysere resultatene fra elevundersøkelsen og for å utforske og analysere dagens praksis. Gjennom partnerskap med UiT vil det også være mulig å vurdere effekten av tiltakene. Det er videre et forskningsbehov knyttet til å ha kontroll med andre variabler som kan påvirke resultatene. RSK Vest har som intensjon å bruke resultater fra dette prosjektet i sitt videre arbeide i regionen. Prosjektet blir slik et pilotprosjekt å samle erfaringer fra. Samarbeidet med en forskningsinstitusjon vil kunne bidra til å overføre kunnskap fra dette prosjektet til andre skoler, både i og utenfor den aktuelle prosjektkommunen. UiT har både barnehage- og grunnskolelærerutdanning. Resultater fra prosjektet vil kunne formidles i disse miljøene slik at de kommer kommende barnehage- og grunnskolelærere til gode. DEL 2: FoU-aktivitetene 5. Mål Hovedmål: Utvikle rutine- og struktursystem som gir trygghet og forutsigbarhet for barn med nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon. Måles ved hjelp av 1) årlig deltakelse i elevundersøkelsen og 2) trivselsundersøkelse i aksjonsklassene. Delmål 1: Det pedagogiske personalet forstår sammenhengen mellom et godt psykososialt miljø, en tydelig klasseledelse og et stimulerende læringsmiljø. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014 side 2/10 Måles gjennom egenrapportering før, under og etter intervensjonen. Delmål 2: Etablere et system for struktur og forutsigbarhet som gir elevene trygghet i læringssituasjonen. Måles gjennom å kartlegge status før og etter innovasjonen. Delmål 3: Ny teknologi innarbeides som et naturlig element i læreres planlegging og gjennomføring og i elevenes hverdagsrutiner knyttet til skolearbeid. Måles gjennom å kartlegge status før og etter innovasjonen. 6. FoU-utfordring og –metode Prosjektet vil bli designet som en aksjonsforskning. Fasene i et aksjonsforskningsdesign er vist i figur 1. Figur 1. Aksjonsforskning. Etter Schmuck, 2006. Aksjonsforskning starter med en kartlegging og er videre en syklus mellom idé, implementering av en plan og evaluering av effekten av implementeringen (Skogen, 2006; Schmuck, 2006). Denne evalueringen kan i sin tur utløse en ny idé som videre kan utløse en ny aksjon. Prosjektet vil være en responsiv aksjonsforskning med fasene kartlegging, planlegging, gjennomføring og evaluering (Schmuck, 2006). Kartleggingen vil bestå av innsamling av data, basert på elevenes opplevelse av sitt psykososiale miljø og hvilke metoder lærere benytter for å strukturere arbeidsdagen for elevene. Metoder i denne fasen vil være analyse av resultatet av elevundersøkelsen og observasjoner og registreringer av hvordan dagen og undervisningen organiseres av lærerne. Lærernes klasseledelse og bruk av strukturerende elementer vil bli kartlagt. Dernest vil det bli hentet fram teori for å forstå data fra kartleggingen. Planlegging av aksjonen vil basere seg på resultatene av kartleggingen. Forsker og lærerteam vil på grunnlag av de data som er kommet fram kunne kan ta avgjørelser på hvilke nye systemer som skal prøves ut. Det er allerede i de første samtalene mellom samarbeidspartene antydet at skolen ønsker å prøve ut ny teknologi for å skape en bedre struktur og forutsigbarhet for elevene. Dette blant annet inspirert av Sintefs prosjekt om bruk av velferdsteknologi for å støtte hverdagsaktiviteter for barn og unge med ADHD og/eller autisme (Dale og Grut, 2015). Kartleggingen vil signalisere hvilke hjelpemidler og apper som er aktuelle å introdusere for lærergruppen og senere for elevene. Gjennomføring av aksjonen vil være å prøve ut det gruppen er blitt enige om. Evaluering av aksjonen vil legge grunnlag for en ny aksjon hvor andre elementer kan prøves ut. Prosjektet vil følge en utviklingssløyfe (Skogen 2006) som vist i figur 2. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014 side 3/10 Figur 2. Utviklingssløyfen. Skogen, 2006. Utviklingssløyfen baserer seg på sammenhengen mellom problem, innovasjon (aksjonen), kompetanseheving og kvalitetsutvikling. Skogen (2006) skriver om kvalitetsbegrepets fire hjørnesteiner: Fokus på brukeren, kontinuerlig forbedring, helhetlig deltakelse og kompetanseheving. Disse fire elementene vil også bli hjørnesteiner i dette prosjektet, hvor brukeren er elevene. De vil stå i fokus gjennom hele prosjektet, da prosjektets formål er å bidra til en organisering som kommer elevene til gode og gir dem et bedre læringsmiljø. I følge Skogen (2006) dreier kompetanseheving seg om en personlig utvikling for den enkelte lærer, men også om å utvikle egen organisasjon. Prosjektet legger opp til kompetansedager for prosjektgruppen ved innledningen av hvert semester. Tema i disse dagene vil være hva et godt psykososialt miljø er og hvordan dette kan fremmes, psykisk helse, struktur og strukturerende organisering, klasseledelse… Hvert semester vil det være dialogmøter hver sjette uke. I disse møtene drøftes prosjektets framdrift. Gruppen kan dele erfaringer, diskutere eventuelle barrierer og dialogmøtene gir muligheter for å justere arbeidet. Prosjektgruppen vil bestå av lærere og skoleassistenter som både driver prosjektet framover, men som også blir «lærende». Aksjonsforskning er et samspill mellom forsker og prosjektdeltakere. Både forskeren og prosjektdeltakerne er aktivt deltakende i prosessen. 7. Organisering og prosjektplan Prosjektets søkerinstans er RSK Vest-Finnmark. Dette er et regionalt samarbeidskontor som driver med kompetanseheving av ansatte i skoler og barnehager i kommunene Hammerfest, Hasvik, Loppa, Måsøy, Nordkapp, Kvalsund og Alta. Styret består av kommunenes barnehagefaglige og skolefaglig ansvarlige. Kontorleder er eneste ansatte. Sentrale partnere i prosjektet er Hammerfest kommune og UiT Norges arktiske universitet. Disse to institusjonene inngår en samarbeidsavtale for prosjektperioden. Førsteamanuensis Mirjam Harkestad Olsen ved UiT skal lede prosjektet. Nøkkelmedarbeidere i pilotprosjektet vil være ledelse og pedagogisk personell ved Reindalen skole. Det er valgt å knytte prosjektet til tre av skolens syv klasser. Disse klassenes kontaktlærere og skolens inspektør vil utgjøre prosjektets kjerneteam. Skolens elever og lærere vil være de direkte brukerne av prosjektets resultater. Uformell samarbeidspart vil være pedagogisk-psykologisk tjeneste i Hammerfest v/leder Siv Mansika Øyen. De ønsker å følge prosjektet som et ledd i sitt systemrettede arbeid i kommunen. En annen uformell samarbeidspart vil være Statped nord, hvor vi vil kunne nyttiggjøre oss deres kompetanse på bruk av teknologi i spesialpedagogisk arbeid. Videre vil leverandører av hverdagsteknologi, for eksempel Cognita, være aktuelle Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014 side 4/10 samarbeidsinstitusjoner på sikt i prosjektet. Alle disse enhetene må vi knytte til oss etter hvert som prosjektet gjør sine beslutninger. På dette stadiet av planleggingen er det for tidlig å inngå konkrete samarbeidsavtaler med disse enhetene. Prosjektplan: Hovedaktiviteter, med tilhørende mål og leveranser Nr. Mål og leveranser for hovedaktiviteten 1 Hovedmål: Utvikle rutine- og struktursystem som gir trygghet og forutsigbarhet for barn med nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon. - Årlig deltakelse i elevundersøkelsen - Trivselsundersøkelse i aksjonsklassene - Gjennomføre innovasjon Delmål 1: Det pedagogiske personalet forstår sammenhengen mellom et godt psykososialt miljø, en tydelig klasseledelse og et stimulerende læringsmiljø. - Egenrapporter – før, under og etter innov. - Kompetanseplan Delmål 2: Etablere et system for struktur og forutsigbarhet som gir elevene trygghet i læringssituasjonen. - Statuskartlegging - Gjennomføre innovasjon Delmål 3: Ny teknologi innarbeides som et naturlig element i læreres planlegging og gjennomføring og i elevenes hverdagsrutiner knyttet til skolearbeid. - Teknologiske løsninger - Gjennomføre innovasjon Kostnad Ansvarlig partner Deltagende partnere Reindalen Reindalen Reindalen UiT UiT UiT Reindalen UiT UiT Reindalen UiT Reindalen Reindalen UiT Kommune UiT Reindalen UiT Sum 8. Sentrale milepæler for FoU-aktiviteter 2015 15.12. 31.12. 2016 01.01 15.01. 15.02. 01.02. 31.05. Forarbeid Elevundersøkelsen gjennomført for 5. klasse. Tilsvarende undersøkelse gjennomført for 3. og 4. klasse. Samarbeidsavtale inngått mellom Hammerfest kommune og UiT Norges arktiske universitet. Samarbeidsnivå avklart med PPT Hammerfest/Statped nord. Prosjektstart 1. januar Stipendiat ansatt. Problemstilling formulert. Elever og foresatte fylt ut egenrapport om trivsel (3.-5. klasse) Pedagogisk personell fylt ut egenrapport om kompetanse (forforståelse). Kartlegging av status gjennomført. Analyser av elevundersøkelse og trivselsrapportering ferdigstilt. Innovasjon/aksjon besluttet. Kompetanseprogram besluttet. Innlæring av teknisk materiell og brukerprogrammer ferdigstilt. Første del av kompetanseprogram gjennomført, tema psykisk helse/psykososialt miljø. Innovasjonen/aksjonen gjennomført, fase 1. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014 side 5/10 20.06. 30.08 31.10. 31.11. 30.12. 2017 15.01. 01.02. 31.05. 20.06. 30.08 31.10. 31.11. 30.12. 2018 31.12 Innsamling av evalueringsdata for første prosjektsemester gjennomført. Analyser av evalueringsdata gjennomført. Rapport er avlevert prosjektgruppen. Ny retning for aksjonen besluttet. Andre del av kompetanseprogrammet gjennomført. Elevundersøkelsen gjennomført for 5. og 6. klasse. Tilsvarende undersøkelse gjennomført for 4. klasse. Innovasjonen/aksjonen gjennomført, fase 2. Innsamling av evalueringsdata for andre prosjektsemester gjennomført. Analyser av evalueringsdata gjennomført. Rapport er avlevert prosjektgruppen. Ny retning for aksjonen besluttet. Prosjektets fase to Elever og foresatte fylt ut egenrapport om trivsel (4.-6. klasse) Pedagogisk personell fylt ut egenrapport om kompetanse (midtveiskompetanse). Tredje del av kompetanseprogram gjennomført. Innovasjonen/aksjonen gjennomført, fase 3. Innsamling av evalueringsdata for tredje prosjektsemester gjennomført. Analyser av evalueringsdata gjennomført. Rapport er avlevert prosjektgruppen. Ny retning for aksjonen besluttet. Fjerde del av kompetanseprogrammet gjennomført. Elevundersøkelsen gjennomført for 5.-7. klasse. Innovasjonen/aksjonen gjennomført, fase 4. Innsamling av evalueringsdata for fjerde prosjektsemester gjennomført. - Pedagogisk personell fylt ut egenrapport om kompetanse (sluttkompetanse). - Kartlegging av status gjennomført. - Elever og foresatte fylt ut egenrapport om trivsel (5.-7. klasse) Analyser av evalueringsdata gjennomført. Sluttevaluering gjennomført. Rapport er avlevert prosjektgruppen og prosjekteier. Siste stipendiatår Stipendiat ferdigstilt avhandling. Artikler publisert i populærvitenskapelige og vitenskapelige tidsskrifter. Resultater presentert for lærere og i forskermiljøer. 9. Kostnader per utførende partner (i 1 000 kroner) Partner Hammerfest kommune RSK vest-Finnmark UIT Sum Pers.- og Utstyr Andre Totalt indir. kostn. kostnader 2106 150 290 2546 150 0 150 5093 0 210 5303 7999 10. Finansiering per partner (i 1 000 kroner) Partner Hammerfest Egeninnsats Kontanter Totalt 1134 0 1134 Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014 side 6/10 RSK UIT Søkt Forskningsrådet Total finansiering (= totale kostnader) 0 1279 5586 7999 0 0 0 1239 11. Øvrige samarbeidsrelasjoner for FoU-aktivitetene Det foreligger ingen formelle avtaler med andre forskningsmiljøer/institusjoner. Prosjektleder fra UiT Norges arktiske universitet er i dialog med forsker ved UiO/ISP Jorun Buli-Holmberg, ved Karlstad Universitet Carin Roos og ved Akureyri Universitet Hermina Gunnþórsdóttir om forskningssamarbeid. Buli-Holmberg arbeider med et forskningsprosjekt om klasseledelse. Roos arbeider med et prosjekt om læring i rurale strøk. Gunnþórsdóttir arbeider med et prosjekt om samarbeid skole-hjem. Det vil være svært aktuelt å se funn i disse fire prosjektene i sammenheng og vurdere noen felles fokusområder gjennom prosjektperioden. DEL 3: Realisering av innovasjonen og utnyttelse av resultater 12. Plan for realisering av innovasjonen. Et detaljert innhold for innovasjonen er ikke klar i søkerøyeblikket. I henhold til prosjektets design, aksjonsforskning, er dette en avgjørelse prosjektdeltakerne skal ha et nært eierforhold til og derfor skal være delaktige i utformingen av. Beslutninger knyttet til innovasjonen inngår derfor i prosjektets milepæler. Det vi så langt vet er at innovasjonen vil være knyttet til bruk av hverdagsteknologi for å skape struktur og forutsigbarhet i læringsmiljøet. Det legges opp til fire faser av innovasjon. Evaluering etter hvert semester gir mulighet for både å justere innovasjonens fokus og å legge på flere elementer. Det gir prosjektdeltakerne mulighet for å prøve ut få elementer av gangen og få gode erfaringer å bygge videre på. Figur 3 viser en grov skisse for hvordan realiseringen av innovasjonen er planlagt. •Prosjektstart 01.12. •Kartlegging av status. Høst -15 •Innhente kunnskap om aktuelle løsninger. •Velge foretrukket løsning, innkjøp av utstyr, inngåelse av avtaler og kursing av personell. •Innovasjon fase 1 (utprøving av valgt løsning, evaluering og justering). Vår -16 •Evaluering juni. •Innovasjon fase 2 (utprøving av valgt løsning, evaluering og justering). •Midtveisevaluering desember. Høst -16 •Resultatpublisering, konferansebidrag. •Innovasjon fase 3 (utprøving av valgt løsning, evaluering og justering). Vår -17 •Evaluering juni. •Innovasjon fase 4 (utprøving av valgt løsning, evaluering og justering). •Sluttevaluering desember. Høst -17 •Desember: Vitenskapelige artikler og konferansebidrag. 2018 •Siste stipendiatår. •Resultatpublisering gjennom hele året. •Eventuell utprøving i nye skoler. Figur 3. Plan for realisering Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014 side 7/10 Figur 3 viser også hvordan resultatene er tenkt overført til andre pedagogiske institusjoner. Dette gjennom resultater publisert som artikler og konferansebidrag. Vi planlegger både populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler, slik at vi publiserer også i lærernes organisasjonsblader, som f.eks. «Utdanning» og «Bedre skole». Aktuelle konferanser vil være både læringsdagene RSK-vest arrangerer for lærere og også forskerkonferanser. 13. Risikoelementer Iverksettingsrisiko: Skolen som inngår i prosjektet er motiverte for prosjektet. De har avsluttet en annen prosjektsatsing, slik at dette ikke kommer på toppen av annet arbeid som pålegges lærerne. Lærerne har fått uttale seg om hvorvidt de ønsker å delta, slik at graden av medbestemmelse og autonomi er høy. Prosjektet har sterk støtte i kommunen og hos skolens ledelse. Det er stor vilje både hos ledelse og hos den enkelte lærer til å sette av tid til kompetanseheving og til gjennomføring av innovasjonen. Prosjektleder har fått avsatt forskningstid slik at prosjektet kan prioriteres på hennes arbeidsplan. Iverksettingen anses derfor ikke å ha noen risiko. Finansieringsrisiko: Prosjektets teknologiske element er sårbart med tanke på økonomi. Uten midler tilført vil det ikke være mulig å kjøpe inn nødvendig utstyr/programvare. Uten tilførte prosjektmidler vil det være mulig å gjennomføre prosjektet i redusert skala og uten det teknologiske elementet. Det vil da bli færre møtepunkter mellom forsker og prosjektteam og det vil bli kun lowtech som utgangspunkt for å utvikle ny struktur i skoledagen. Organisatorisk risiko: Skolens ledelse har allerede en etablert praksis hva angår bruk av lærernes tid bundet til arbeidsplassen. Dette gjelder både teamtid, personalmøter og planleggingsdager. Noe av denne fellestiden kan settes av til å gjennomføre elementer i prosjektet. Det vil også bli behov for frikjøp av personale, noe som krever ekstern finansiering. En lærerhverdagen er travel, et element som gir en risiko knyttet til å ta nye arbeidsmåter i bruk i klassens aktiviteter. Ved frikjøp vil lærerne ha dedikert tid til å planlegge og gjennomføre aksjonen, noe som kan redusere den organisatoriske risikoen. Risiko knyttet til behov for endring av lover og forskrifter: Ingen risiko. Markedsrisiko for eventuelle private samarbeidsaktører: Ingen risiko. Andre relevante risikoelementer: Rolleavklaring mellom PPT og UiT vil være nødvendig. PPT har ansvar for oppfølging av den enkelte elev med særskilte behov. Prosjektet vil rette seg mot klassene som helhet og vil ikke ha fokus på enkeltelever. Det kan likevel forekomme en interesseoverlapping, da prosjektet har elever med nevrobiologiske vansker som et utgangspunkt for valg av fokusklasser. Dette er avklaringer som må gjøres med partene både i forkant av og underveis i prosjektet. 14. Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Resultater for prosjektet vil kunne si noe om hvorvidt bruken av hverdagsteknologi vil gi elever en større psykososial trygghet. Dette vil ha en nytteverdi for andre skoler, både i og utenfor regionen og for utdanningsinstitusjoner. Resultater fra prosjektet vil sannsynligvis også kunne ha relevans for barnehagefeltet og for videregående skole. Erfaringer basert på prosjektets design, aksjonsforskning, vil i seg selv kunne ha en verdi for forskningsmiljøer. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014 side 8/10 15. Formidling og kommunikasjon Innovasjonen vil løpe gjennom fire semestre. Etter både midtveis- og sluttevaluering planlegges det publisering av resultater. Det vil bli skrevet populærvitenskapelige artikler som vil bli sendt tidsskrifter som «Bedre Skole», «Utdanning» og «Statpedmagasinet». Dette er tidsskrifter som i stor grad når målgruppen lærere. Det planlegges også vitenskapelige artikler for tidsskrifter som «FoU i praksis» og «Spesialpedagogikk». Gjennom hele prosjektperioden vil resultatet fra prosjektet bli overført til RSK-vest for slik å bli tatt i bruk i deres kompetanseheving av barnehager og skoler i regionen. RSK-vest arrangerer årlig to læringsdager hvor resultater kan presenteres for lærere fra regionen. Det vil også være aktuelt å presentere resultater fra prosjektet på UiTs arrangementer og på eksterne forskerkonferanser i inn- og utland. DEL 4: Øvrige opplysninger 16. Miljøkonsekvenser Prosjektet retter seg ikke mot miljøspørsmål og har ingen miljøkonsekvenser, hverken positive eller negative. 17. Etikk Prosjektet vil ta utgangspunkt i skoleklasser hvor elever har en nevrobiologisk vanske. Det vil derfor være snakk om mulige personopplysninger knyttet til en tredjepart. Prosjektet vil bli meldt til NSD. Det vil bli innhentet informert samtykke fra barna selv og deres foresatte. En av metodene for datainnsamling kan være foto av det fysiske miljøet. Her kan det forekomme at barn kan gjenkjennes på bilder. Det vil bli innhentet en generell tillatelse vedrørende alle elever ved skolen hva angår fotografering og video. Det vil bli innhentet et informert samtykke fra alle lærere som er involvert i datainnsamlingen og evalueringen. 18. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv Det er generelt få kvinner i ledelse i skoler og i toppstillinger i akademia. Sentrale partnere i prosjektet vil være to kvinnelige skoleledere. Prosjektleder er kvinne og førsteamanuensis i et professorløp. Dette vil derfor være et prosjekt som løfter fram kvinner. Prosjektdeltakerne (lærerne/assistentene) har en noenlunde jevn fordeling av kvinner og menn. Prosjektets innhold er ikke relatert til kjønn. 19. Utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger Ingen. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014 side 9/10 Referanseliste Berg, N. 2005. Elev og menneske: psykisk helse i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Berg, N. 2012. Føre var! Forebyggende psykisk helsearbeid i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Dale, Ø. og Grut, L. 2015. Bruk av velferdsteknologi for å støtte barn og unge med AD/HD og/eller autisme med hverdagsaktiviteter. Sintef A26812. Teknologi og samfunn. Olsen, M.H. og Mikkelsen, R. Sammen for elevenes psykososiale miljø. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Opplæringsloven. 1998. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61 . Lastet ned 1. august 2013 fra http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19980717061.html&emne=OPPLÆRINGSLOV*& Overland, T. 2007. Skolen og de utfordrende elevene. Bergen: Fagbokforlaget. Schmuck, R.A. (2006). Practical Action Research for Change. Thousand Oaks, California: Corwin Press. Skogen, K. 2006. Innovasjon i skolen. Kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Oslo: Universitetsforlaget. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014 side 10/10
© Copyright 2024