Saksliste næring
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskap - Næringssaker Formannskapssalen, Rådhuset 02.02.2015 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf. 777 19 000 eller pr. sms 415 90 855, husk forfallsgrunn og avsender. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen For Bjørn Inge Mo (s.) Ordfører Greta Larsen e.f. (s.) Sekretær -1- Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/15 Delegerte saker Formannskap næring 2014 2015/453 PS 2/15 Delegerte saker Formannskap næring januar 2015 2015/453 PS 3/15 Søknad om lån-støtte til kjøp av fiskebåt 2015/42 PS 4/15 Søknad om deling av eiendommen gnr. 35 bnr. 28 - ny behandling. 2015/285 PS 5/15 Søknad om dispensasjon for bygging av Trollvikelva kraftverk. 2015/286 PS 6/15 Ny - revidert søknad om midler til stedsanalyse i Manndalen 2015/371 PS 7/15 Søknad om tilskudd fra Kåfjord kommune til kjøp av oppstartkvote kumelk 2015/11 -2- GÁIVUNA SUOHKAN Arkivsaknr: 2015/453 -2 KÅFJORD KOMMUNE Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: 26.01.2015 Saksfremlegg Utvalgssak 1/15 Utvalgsnavn Formannskap - Næringssaker Møtedato 02.02.2015 Delegerte saker Formannskap næring 2014 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak ePhorte ® Seleksjon: Utvalg: 79 - Kåfjord Delegert Formannskap Næring, Utvalgssaksår: 2014 Rapport generert:21.01.2015 Utvalg Løpenr Saksnr TypeDato Tittel KÅFSN 29543/2014 21/14 DS 05.12.2014 Søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord - Nils Henning Gamvoll J Birger Olsen ÆR-DE Vedtak: Søknaden innvilges på vilkår med tilskudd på kr. 11 975,- til drenering av fulldyrka jord på gnr. 31 bnr. 31, 44 i Kåfjord kommune. Tilskuddet gis for grøfting av 360 meter åpne grøfter og 105 meter dreneringsgrøfter. Grøfteoppkast planeres og kommer til direkte nytte som profil for 5 dekar, sammen med grøftesystem mot omsøkt jordbruksareal. Vilkår: Tiltaket må være sluttført innen 01.11.2015 Det skal fremlegges godkjent leieavtale Miljøplan trinn 2 for tiltaket (vedlagt) Søkeren er selv ansvarlig dersom tiltakene får privatsrettslig konsekvenser, for eksempel drikkevannskilder, stikkrenner mv. Grøftene skal være forskriftsmessige og miljøsikres KÅFSN 48004/2014 45/14 DS 12.12.2014 Søknad om kommunale oppstarts- og næringsmidler J Einar Eriksen ÆR-DE Vedtak: 1. Søknaden fra Grenland Kompetanse AS om tilskudd/kommunale oppstartsmidler kr. 10.000,til etableringen av Vikarweb.no, avslås. -3- 2. Avslaget begrunnes i at virksomheten ikke er etablert i Kåfjord kommune, samt at det ikke vil bidra til positiv eller målrettet utvikling av næringer i Kåfjord. KÅFSN 48599/2014 46/14 DS 22.12.2014 Søknad om etablerertilskudd J Einar Eriksen ÆR-DE Vedtak: 1. Annette Forfang Hansen, Rismoveien 16, 9146 Olderdalen, innvilges etableringsstipend kr. 10.000,- i hht. etableringen av firmaet ”Lyngenfjord Blomster og frisør AS”. Tilskuddet/stipendet gis på bakgrunn av kriteriene i kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. 2. Tilskuddet utbetales over post 1.4770.417.325 – kommunalt utviklingsfond, når skriftlig anmodning om utbetaling foreligger. Tilskuddet gis i hht. reglene om bagatellmessig støtte. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 3 årene, kan hele eller deler av etableringstilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen 31.12.15 Vurdering -4- GÁIVUNA SUOHKAN Arkivsaknr: 2015/453 -4 KÅFJORD KOMMUNE Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: 26.01.2015 Saksfremlegg Utvalgssak 2/15 Utvalgsnavn Formannskap - Næringssaker Møtedato 02.02.2015 Delegerte saker Formannskap næring januar 2015 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak ePhorte ® Seleksjon: Utvalg: 16 - Delegert Formannskap næring Utvalg Løpenr Saksnr TypeDato Rapport generert: 26.01.2015 Tittel FSNÆR 413/2015 1/15 DS 23.01.2015 Tilskudd til restaurering av 4 hesteredskap på Holmenes i Birtavarre J Birger Olsen –DEL Vedtak: 1. Nord – Troms museum BA, Bjørklysvingen 13, 9152, innvilges inntil kr. 12 352,- i tilskudd av kostnadsoverslag på kr. 30 880,- til restaurering av 4 stk. gamle hesteredskap jfr. søknad. Utbetalingen vil avkortes prosentvis hvis prosjektregnskapet blir mindre enn kr. 30 880,2. Tilskuddet belastes 14745.416.325 når skriftlig anmodning og sluttregnskap er levert kommunen og tiltaket er godkjent av kommunen ferdig i hht. søknad. 3. Arbeidsfristen settes til 01.10.2015 FSNÆR 651/2015 2/15 DS 21.01.2015 Søknad om prioritets vikelse på næringslån J Einar Eriksen Vedtak: 1. Kåfjord kommune godkjenner at DNB refinansierer dagens lån pålydende kr. 3.360.000,- og øker sin nye førsteprioritets pantobligasjon til kr. 6.100.000,- i Gnr. 1 Bnr. 53 Fnr. 1 og Gnr. 1 Bnr. 55 Fnr. 1 – Akva-Ren AS. 2. Kåfjord kommune beholder 3. prioritet pantobligasjon på 150.000,- i Akva-Ren AS sine eiendommer og bygninger Gnr. 1 Bnr. 53 Fnr. 1 og Gnr. 1 Bnr. 55 Fnr. 1, etter DNB sin nye obligasjon på 6,1 mill. -5- Vurdering -6- GÁIVUNA SUOHKAN Arkivsaknr: 2015/42 -2 KÅFJORD KOMMUNE Arkiv: Fond Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: 21.01.2015 Saksfremlegg Utvalgssak 3/15 Utvalgsnavn Formannskap - Næringssaker Møtedato 02.02.2015 Søknad om lån/støtte til kjøp av fiskebåt Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Vedlegg 1 Søknad Rådmannens innstilling 1. Arild Olsen, Ysteby, 9146 Olderdalen innvilges 20% eller inntil kr. 50.000,- i tilskudd til investering i fiskebåt/sjark samt utstyr/klargjøring i hht. investeringsplan på kr. 250.000,2. Tilskuddet utbetales over post 14770.417.325 – Utviklingsfondet, når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på medgåtte kostnader i hht. investeringsplan foreligger. Tilskuddet gis i hht. EØS reglene om bagatellmessig støtte. 3. Tilskuddet kan reduseres prosentvis ved reduksjon i forhold til oppsatte investeringskostnader. 4. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 5 år, kan hele/deler av tilskuddet bli krevd tilbakebetalt. 5. Tilsagnet bortfaller dersom anmodning om utbetaling ikke er fremmet innen 01.02.16 Saksopplysninger Kåfjord kommune har mottatt søknad fra Arild Olsen, Ysteby, 9146 Olderdalen om lån eller tilskudd til innkjøp av fiskebåt. Konkret søkes det om maks støtte og lån til kjøp av en fiskesjark på 26 til 28 fot med utstyr. Søknaden er datert 12.12.14. Søker har de siste årene drevet fiske på Kåfjord og Lyngenfjorden fra en åpen fiskebåt, denne har sine begrensninger i hht. størrelse og at den ikke kan benyttes i alle typer vær. I følge søknaden ønsker søker i utgangspunktet nå å investere i en større, sikrere og mer brukervennlig -7- båt på ca. 26 til 28 fot. Fisket vil i hovedsak foregå på Kåfjord-/Lyngenfjorden med garn og jukse, båten vil fiske fra gruppe 2-kvota samt vil kunne fiske tillegges kvote for Troms og Finnmark. I utgangspunktet var planen å investere i en fiskebåt til ca 400.000,-, men søker har i møte med saksbehandler den 22.12.14 informert om at han har funnet en brukt fiskesjark på 24 fot. Denne båten er i god stand og har en betydelig rimeligere pris enn utgangspunktet for vedlagt søknad. Søker ønsker derfor å søke tilskudd i hht. denne båten som i utgangspunktet har en prislapp på kr. 180.000,-, bruksområdet til båten vil være det samme som i opprinnelig søknad. I tillegg til kjøpspris på båten vil de være investeringer i utstyr, klargjøring og div. kostander, setter opp nytt investeringsbudsjett nedenfor. Nytt Investeringsbudsjett Kjøp fiskebåt 24 fot Diverse utstyr/bruk (eget/nytt) Klargjøring/rigg av båt Div. kostnader Tot. investeringskostnader kr. 180.000,kr. 30.000,kr. 30.000,kr. 10.000,kr. 250.000,- Investeringen ovenfor planlegges finansiert gjennom egenkapital, lån og tilskudd fra Kåfjord kommune, og det søkes fortsatt maks tilskudd fra Kåfjord kommune i hht. investeringen. Søker vil gjennomføre kjøpet før saken blir behandlet, men dette er avklart med saksbehandler. Det fremheves videre i søknaden at han trives godt på sjøen og at hans fiske bidrar til å opprettholde fiskemottaket i Manndalen. Når det gjelder økonomi budsjetteres det med fiske for rundt kr. 200.000,- på Kåfjord-/Lyngenfjorden og ca. 100.000,- på juksafiske i Troms/Finnmark. Driftskostnadene kalkuleres til ca 50.000,- pr år, litt avhengig av hvor stor aktiviteten er. I møter med søker håper han på sikt å øke inntekten og om mulig ha dette som helårs jobb og inntekt. Evt. supplerende opplysninger vil bli gitt på møtet. Vurdering Søker driver i dag fiske fra en åpen fiskebåt og dette begrenser hans muligheter til å drive bedriftsøkonomisk lønnsomt, dagens virksomhet er å betrakte som hobbyvirksomhet. Inntekten/omsetningen fra denne virksomheten har vært begrenset og vil være under det som normalt betraktes som minste inntekt/omsetning i hht. næringsvirksomhet. Denne investeringen vil derfor være å betrakte som en nyetablering og vil ikke komme under næringsfondets kategori «eksisterende virksomheter». Planlagt investering vil trolig gi søker mulighet til å drive helårsfiske og på sikt gi søker mulighet til en normal årsinntekt av sin virksomhet. Investeringen er relativ liten og vil ikke utgjøre stor risiko for søker, noe som også vil bidra til bedre lønnsomhet gjennom lave kapitalkostnader. I hht. Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet, framgår det at det kan innstilles med tilskudd til fysiske investeringer (Maskiner, utstyr, bygninger, fiskebåter osv.) i forbindelse med nyetableringer og videreutvikling av virksomheter med inntil 20% (av investeringskost) og maks. 150.000,-. -8- SL Olderdalen12.12.14 Søknadom lån/støtte til innkjøpav fiskebåt Jegvil med dette søkeom tilskudd/støtte til kjøp av fiskesjark26-28 fot, tenker på en båt rundt prisklassen400.000,- ink. mva.jeg kan stille med 50.000,- i egenkapitalog søker om resterende i tilskudd og kommunalt lån. Skaldrive fiske med garn på Kåfjordenpå gruppe 2-kvota 8-10 meter samt tilleggskvotafor troms og finnmark som er på til sammen33.000 kg torsk til neste år samt at jeg kan fiske etter sei og hysefritt. Blir å fiske høst og vinter med garn og blir å levere ved fiskebruket i Manndalen,har på sikt ogsåtenkt å innvistere i 2 juksamaskinerslik at jeg kan drive vår, sommer og høst på juksafiske muligensogsåtil Finnmarkaetter hvert med kameratbåter. Har idag ca 25 garn og noe utstyr, blåser,dregg og iler som jeg har til oppstart av fiske. Har vært i kontakt med fiskerirettlederen på Skjervøyog fått papirer/skjemafor å melde meg inn i fiskerimanntallet samt søkeervervstillatelse når jeg har kjøpt båt og vil da fylle kravenefor å få fiske på gruppe 2 kvota. Regnermed at inntekten blir liten det første året da en del innvisteringerog fornying av garn/bruk og utstyr skal foretas og samt bli vant med båten, etter dette vet jeg at det vil være grunnlag både fiskemessigpå Kåfjorden/Lyngenfjordenog kvotemessigfor å holde hjulene igang. Jegtrives godt på sjøen og at det blir flere fiskere i kommunen som leverer fisk i Manndalen er noe jeg vet at de andre fiskerne og kjøper vil sette pris på samt bedrer sjansenevåre til å beholde fiskemottaket her på sikt. Satserpå å kunne fiske for rundt 200.000,-i året på Kåfjordenog rundt 100.000,-på juksafiskei Troms/Finnmarkfør utgifter som er litt varierende alt ettersom men har kalkulert med ca. 50.000,- i faste utgifter til diesel, smørolje, forsikring og vedlikehold. Arild Olsen Ysteby 9146 Olderdalen 11-t\(\ CMtrk -9- GÁIVUNA SUOHKAN Arkivsaknr: 2015/285 -1 KÅFJORD KOMMUNE Arkiv: 35/28 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: 16.01.2015 Saksfremlegg Utvalgssak 4/15 Utvalgsnavn Formannskap - Næringssaker Møtedato 02.02.2015 Søknad om deling av eiendommen gnr. 35 bnr. 28 - ny behandling. Henvisning til lovverk: Jordlovens §§ 1, 9 og 12 Rådmannens innstilling Med hjemmel i Jordlovens § 12 tillates fradeling av 8,131 dekar areal på eiendommen gnr. 35 bnr. 28 som tilleggsareal til eiendommen gnr. 35 bnr. 109 som er ei lita boligtomt (0,6 dekar). Omsøkte deling har ingen betydning for eiendommen gnr. 35 bnr. 28 sitt ressursgrunnlag. Videre begrunnes vedtaket med at omsøkte areal er brattlendt og størstedelen av arealet er av mindre verdi for landbruket. Omsøkte deling vil heller ikke berøre andre interesser. Videre gis det tillatelse til omdisponering av ca. 0,8 daa dyrka mark til boligformål jfr. § 9 i Jordloven. Tillatelse til omdisponering begrunnes med at det aktuelle arealet har en arrondering som gjør det mindre egnet til høsting med dagens mekaniske utstyr i landbruket. Det forutsettes at det fradelte arealet sammenføyes til eiendommen gnr. 35 bnr. 109. Saksopplysninger Kåfjord Formannskap behandlet søknad om deling av eiendommen gnr. 35 bnr. 28 i møte den 02.05.11 under sak 19/11(næringssaker). Det ble gjort følgende vedtak i saken: Søknad om fradeling av 8,131 dekar areal fra eiendommen gnr. 35 bnr. 28 avslås med hjemmel i jordlovens § 12. Omsøkte fradeling vil medføre en boligtomt på rundt 8,6 dekar. En kan ikke se at søker har behov for boligtomt i denne størrelsesordenen. Dette vil være i strid med kommunal praksis om å begrense boligtomter opp til 2 dekar og vil føre til oppstykking av landbrukseiendommer som ikke er forenlig med jordlovens § 12. Det anses ikke å være av samfunnsmessig interesse å tildele boligtomter av denne størrelsesordenen. -10- For å imøtekomme behov for tilleggsareal til bolig eiendom gnr. 35 bnr. 109 tillater en at et mindre areal (rundt 2 dekar) av eiendommen gnr. 35 bnr. 28 fradeles til nevnte formål. Til grunn for vedtaket forelå følgende saksframlegg: Saksopplysninger: Guttorm Mikalsen har den 05.06.10 søkt om fradeling av 8,131 dekar areal fra eiendommen gnr. 35 bnr. 28. Formålet med fradelingen er tilleggsareal til boligeiendom på gnr. 35 bnr. 109. Dette er en liten boligeiendom på rundt 586 m² (iflg. Matrikkelen). Tilleggsarealet ønskes brukt til større bolig/bruksareal, garasje, parkering, potetland og også til vedhogst. Det framgår av vedlegg til søknaden at parsellen har vært lagt ut til salg. Det foreligger bekreftelser fra eiere av naboeiendommene gnr. 35 bnr. 3 og gnr. 35 bnr. 29 på at de ikke er interessert i å kjøpe den aktuelle parsellen. Kvittering for nabovarsel foreligger. PARTER: Eier: Erverver: Guttorm Mikalsen Linda Myrland EIENDOM: Gnr/bnr: 35/28 Ideell 1/1 andel: PARSELLER: Formål: * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Innmarksbeite: Produktiv skog: Annet markslag: Totalt: Eiendomsnavn: Aasen Tilleggsareal til gnr. 35 bnr. 109 Parsell: 1 Parsell: 2 Parsell: 3 0,9 daa 0,1 daa 0,3 daa 6,5 daa 16,2 daa 12,6 daa 16,3 daa 8,1 daa 21,0 daa 0,5 daa 7,9 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 35 bnr. 28 utgjør 46,5 daa ifølge Matrikkelen. Den består av 3 parseller, en i Fossen (parsell 1) og to parseller oppe i Manndalen. Det er parsell 1 som søkes fradelt. Det har vært drevet jordbruk på eiendommen i tilknytning til grunneiendom gnr. 30 bnr. 2. Eiendommen gnr. 35 bnr. 28 er ubebygd. Søknaden behandles etter §§ 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: -11- § 1. Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. § 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -12- Vurderinger: Kåfjord kommune har en praksis med å begrense tomtestørrelsen oppad til ca. 2,0 daa. for boligtomter, og tilstreber en best mulig og lik behandling av samtlige søkere. Der hvor det arronderingsmessig mv. kan være fornuftig med noen større tomter, blir dette vurdert. En har forståelse for at eier av boligtomt gnr. 35 bnr. 109 ønsker tilleggsareal til tomta da denne kun er på rundt 0,6 dekar. En kan imidlertid ikke se at søker har behov for boligtomt i den størrelsesordenen, ca. 8 dekar, som det søkes om. Dersom kommunen aksepterer boligtomter av dette omfanget vil dette medføre oppstykking av eiendommer som også vil være uheldig ut i fra et landbruksfaglig ståsted. I følge Gårdskart grenser det omsøkte arealet til dyrka mark på eiendommen gnr. 35 bnr. 3. Det ideelle ville vært at deler av det omsøkte arealet var slått sammen med det dyrka arealet på naboeiendommen. Eier av eiendommen gnr. 35 bnr. 3 er imidlertid ikke bosatt i kommunen, og er ikke interessert i å kjøpe den aktuelle parsellen, det dyrka arealet blir utleid. For å imøtekomme behov for tilleggsareal til boligeiendom gnr. 35 bnr. 109 bør en vurdere at et mindre areal (rundt 2 dekar) av gnr. 35 bnr. 28 fradeles til dette formålet. Ny behandling: Linda Myrland og Per Steinar Lyngstad har i e-post av 11.09.14 bedt om ny behandling av saken: På bakgrunn av nye momenter i delingssak behandlet i Formannskapet/Næringssaker den 02.05.11 som sak 19/11, søker jeg herved om gjennopptagelse av delingssaken. Vedtaket i søknaden om fradeling av 8131 dekar areal fra eiendommen gnr. 35 bnr. 28 argumenteres med at det ikke er kommunal praksis å ha så store boligtomter da dette skal være begrenset opptil 2 dekar. No viser det seg at kommunen har gått fra denne praksisen og tillatt 2 andre tomter i kommunen i størrelsesorden 8-9000 dekar areal. På bakgrunn av dette søker undertegnede gjennopptakelse av saken. -13- Kåfjord kommune har også vært i kontakt med hjemmelshaver Guttorm Mikalsen som stiller seg bak søknaden. Eiendommen gnr. 35 bnr. 28 er en grunneiendom som inngår under hovedeiendom gnr. 30 bnr. 2. I følge Gårdskart, Skog og landskap har hovedeiendommen gnr. 30 bnr. 2 følgende ressurser: Vurdering: Først vil en påpeke feil i e-posten vedrørende tomtestørrelse; det skal være 8-9 dekar, ikke 89000 dekar. Siden søknaden ble avslått i 2011 har det skjedd endringer både i Jordloven og i kommunal praksis vedrørende godkjenning av størrelse på boligtomter. Jordloven ble endret i 2013. Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Formålet med omsøkte fradeling er tilleggsareal til boligtomt. Kåfjord kommune har tidligere hatt en praksis med å begrense tomtestørrelsen oppad til ca. 2,0 daa for boligtomter, og tilstreber en best mulig og lik behandling av samtlige søkere. Der hvor det arronderingsmessig mv. kan være fornuftig med noen større tomter, blir dette vurdert. Kåfjord kommune har i 2012 gitt tillatelse til fradeling av ei boligtomt i Birtavarre som var på rundt 8 dekar. Begrunnelsen var da at eiendommens arrondering med brattlendt terreng ga liten jordbruksverdi for selvstendig drift. Vedtaket fra 2012 danner en ny praksis hva angår tillatt størrelse på boligtomter. Det har medført at det i 2014 ble gitt tillatelse til fradeling av et areal på 7,5 dekar (av gnr. 35 bnr. 4) som tilleggsareal til ei boligtomt i Fossen dvs. i nærområdet til omsøkte eiendom. Det har også medført at det er gitt tillatelse til fradeling av et areal på 5,7 dekar (av gnr. 19 bnr. 47) som tilleggsareal til ei boligtomt i Kåfjorddalen. Det bør vurderes i enkeltsaker om det kan gis tillatelse til større boligtomter dersom aktuelle areal ikke kan nyttes til andre formål eks. areal som er av mindre verdi for jordbruket. Det forutsettes videre at slike fradelinger ikke kommer i konflikt med andre interesser. En utfordring med en slik praksis kan imidlertid være at søkerne ikke får en lik behandling. I dette tilfelle bør en se på deling av eiendommen gnr. 35 bnr. 4 (fra 2014) som ligger i det samme området og berører stort sett samme type areal. Omsøkte fradeling berører imidlertid et mindre areal fulldyrka jord (0,8 dekar iflg. Gårdskart) og kommer dermed i konflikt med § 9 i Jordloven, bruk av dyrka og dyrkbar jord. -14- Det aktuelle arealet blir i dag ikke høstet, kun klipt med gressklipper. Arealet har en arrondering som gjør det mindre egnet til høsting med dagens mekaniske utstyr i landbruket. En finner i dette tilfelle derfor det som forsvarlig at det gis tillatelse til omdisponering fra § 9 i Jordloven (bruk av dyrka og dyrkbar jord). Søknaden har ikke vært sendt ut til høring blant berørte sektormyndigheter da dette ikke har vært ansett som nødvendig. Omsøkte fradeling er likevel sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. En kan ikke se at delingen kommer i berøring med aktuelle sektorinteresser. Søknaden er også vurdert i forhold til §§ 8-12 i Naturmangfoldsloven. En kan ikke se at omsøkte fradeling berører spesielle naturtyper eller øvrig naturmangfold. -15- GÁIVUNA SUOHKAN Arkivsaknr: 2015/286 -1 KÅFJORD KOMMUNE Arkiv: S10 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: 16.01.2015 Saksfremlegg Utvalgssak 5/15 Utvalgsnavn Formannskap - Næringssaker Møtedato 02.02.2015 Søknad om dispensasjon for bygging av Trollvikelva kraftverk. Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven, kap. 19 Rådmannens innstilling Søknad fra Nordkraft AS om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av kraftstasjon i forbindelse med utbyggingen av Trollvikelva kraftverk avslås. Det er foreløpig ikke avklart om utbygging av Trollvikelva vil påvirke vannføringa i Møllelva som er en kommunal vannforsyningskilde. Kåfjord kommune krever at det utarbeides en ny hydrologisk rapport som avklarer forholdet til vannføringen i Mølleva. I forbindelse med dette arbeidet må området befares for å få en sikrere vurdering av dette forholdet. Søknaden vil bli tatt opp til ny behandling når nevnte rapport foreligger. Saksopplysninger Nordkraft AS har den 16.06.14 fremmet følgende søknad: På vegne av Nordkraft AS søkes det herved om dispensasjon fra kommunedelplanens arealdel i forbindelse med utbyggingen av Trollvikelva kraftverk. Nordkraft Vind og småkraft AS fikk den 25 juni 2013 konsesjon til bygging av Trollvikelva kraftverk. Opplysninger vedrørende vedtaket kan hentes på www.nve.no. Pt. planlegger vi oppstart av arbeidene i løpet av 3 — 4 kvartal 2014, og derfor ber vi om en snarlig tilbakemelding i sakens anledning. Kåfjord kommune har også den 04.06.14 avholdt et møte med en representant fra Nordkraft AS for å drøfte denne søknaden. I brev av 09.09.14 til Nordkraft AS har Kåfjord kommune etterlyst oppfølging av saken. Av brevet framgår følgende: Det vises til Deres brev datert 16.06.14. -16- Det vises også til møte med Dere avholdt 04.06.14. På møtet ble det avtalt at det i første omgang skal gjøres hydrologiske undersøkelser i området for å avklare om utbyggingen av Trollvikelva vil påvirke vannføringa i Møllelva som er kommunal vannforsyningskilde. I den forbindelse vises det til NVE `s konsesjonsvedtak av 25.06.13: Under beskrivelse av bakgrunn for vedtaket går det fram at: Det vil også være en forutsetning at virksomheten knyttet til en ev. utbygging skjer i samråd med reinbeitedistriktet, og at søker og Kåfjord kommune finner en løsning på vannforsyningsinteressene i Trollvikdalen. Et av vilkårene for konsesjon er: Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av NVE utføre de hydrologiske observasjoner som ernødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige. Kåfjord kommune vil ikke ta opp til behandling søknad om dispensasjon fra kommunedelplanens arealdel før det foreligger en hydrologisk rapport som avklarer forholdet til vannføringen i Møllelva. For ordens skyld ber vi også en avklaring på om denne søknaden fortsatt er aktuell. Nordkraft AS har gjennom e-post av 12.09.14 oversendt en hydrologisk rapport med vurdering om eventuell påvirkning av Møllelva vannverk. Rapporten er utarbeidet av Sweco Norge AS. Rapporten fra Sweco Norge AS munner ut i følgende konklusjon: -17- -18- Søknad om utbygging av Trollvikelva kraftverk var sendt ut til en samlet høring som omfattet utbygging av 6 småkraftverk i Kåfjord kommune og 5 småkraftverk i Nordreisa kommune. Kåfjord kommunestyre behandlet søknadene under sak 57/12. I saksframlegget er det gitt følgende beskrivelse av Trollvikelva: 4. Trollvikelva kraftverk (Utbygger: Fjellkraft AS): Søkeren er en privat utbygger av småkraftverk som er lokalisert til Oslo, med Nordkraft AS (i Narvik) som majoritetseier. Det er ikke i søknaden sagt noe om hvor mange eiendommer som blir berørt av en eventuell utbygging, bare at grunneieren/grunneierne har inngått en avtale med Fjellkraft AS som gir de rett til bygging og drift av et kraftverk som utnytter fallet i Trollvikelva mellom ca. kote 460 og utløpet i Kåfjorden. -19- Kåfjord kommunes avdeling for teknisk drift knytter følgende kommentarer tilutbyggingsplanene: Trollvikelva ligger i nærheten av Møllelva, som er under utbygging til hovedvannforsyningskilde til Indre Kåfjord (Langnes – Kåfjorddalen). Vannverket er et av hovedvannverkene i kommunen og forsyner i tillegg til private abonnenter også barnehage, skole, helsesenter og ulike næringsbygg. Denne investeringen er beregnet til 10 millioner kr og vil sikre vannforsyningen i området og foretas i henhold til krav hjemlet i Drikkevannforskriften og krav fra Mattilsynet. Før det eventuelt gis konsesjon til utbygging må det utredes om den planlagte utbyggingen av Trollvikelva får konsekvenser for vannmengden i Møllelva, all den tid man ikke vet hovedkilden for Møllelva. Vannmålinger gjort i Møllelva viser at kilden slik den er i dag, kan levere den vannmengde som vannverket krever. Men selv små endringer av kilden vil få store konsekvenser for den fremtidige leveringssikkerhet og godkjenning av kvaliteten på drikkevannet og kilden. Det er derfor avgjørende at dette tas hensyn til i den videre planleggingen. Det er også private vannverk i området som må tas hensyn til i den videre planleggingen av en eventuell utbygging av Trollvikelva. Vurdering: Utbyggingen vil ikke generere noen inntekter til Kåfjord kommune utenom inntekter av falleie til grunneierne. Innspillet fra Kåfjord kommunes driftsavdeling er så pass omfattende og vesentlig at det før en eventuell konsesjon blir gitt må foretas videre utredninger av de forhold innspillet tar opp. Det ble gjort følgende vedtak i saken: Ordføreren ber med henvisning til Kåfjord kommunes arbeidsbelastning og ordningen med kostnadsdekning for større kraftverksutbygginger om fullmakt fra Kåfjord kommunestyre til å rette en henvendelse til konsesjonssøkerne om at de i fellesskap dekker kostnader til sakkyndig bistand. I henvendelsen gjøres det rede for hvilken bistand det er behov for, jfr.saksfremstillingen. Ordføreren ber samtidig om fullmakt fra Kåfjord kommunestyre til å rette en henvendelse til NVE om at saksbehandlingen for de 6 omsøkte småkraftverkene i Kåfjord stilles i bero inntil den nødvendige sakkyndige bistand har foretatt de nødvendige vurderingene. Ordføreren holder Kåfjord kommunestyre løpende orientert om den videre saksgangen. En kjenner ikke til om vedtaket ble fulgt opp. I hverfall ble søknadene behandlet av NVE som endte med at det ble gitt konsesjon for bygging av 3 småkraftverk i Kåfjord kommune, der i blant Trollvikelva. I henhold til kommunedelplan for Langnes-Trollvik søkes kraftstasjonen oppført i et område for råstoffutvinning, sand- og grusavsetninger. -20- Vurdering For det første vil en bemerke at søknaden burde inneholdt et kartgrunnlag som viser eksakt plassering av kraftstasjonen. Det er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig at det henvises til NVE sin hjemmeside på internett. Etablering av Møllelva vannverk har vært en stor investering for Kåfjord kommune (10 mill. kr.). Det er derfor av avgjørende betydning at en sikrer kilden til Møllelva. I følge rapporten fra Sweco Norge AS antas det at et planlagt vannkraftverk i Trollvikelva ikke vil påvirke vannverket i Møllelva. Det går imidlertid også fram av rapporten at en befaring av både Trollvikelva og Møllelva ville bidratt til en sikrere vurdering. For Kåfjord kommune er det ikke tilstrekkelig at det antas at utbyggingen av Trollvikelva vannkraftverk ikke vil påvirke vannverket i Møllelva. Det må nærmest garanteres at en slik påvirkning ikke vil skje. I første omgang bør det gjøres en hydrologisk undersøkelse av dette forholdet som også omfatter befaringer av området. Det påpekes at en ikke stilles spørsmål med de faglige vurderinger som er gjort i Sweco Norge AS sin rapport av 27.08.14. Hovedpoenget er at en anser det ikke tilstrekkelig med et skrivebordstudie for å avklare et forhold som er av så viktig betydning for kommunens vannforsyning. Et annet forhold er at omsøkte oppføring er i strid med overordnet arealplan (kommunedelplan) for det aktuelle området. En etablering av et kraftverk her med tilhørende rør og kabel vil medføre at området ikke kan brukes til opprinnelig formål som er råstoffutvinning. Kommunedelplan for Langnes-Trollvik er fra 1992 dvs. over 22 år gammel så en vet ikke hvor aktuelt det eventuelt vil være at området brukes til råstoffutvinning. En kjenner heller ikke til at sand- og grusforekomstene i området har vært utnyttet de senere årene. -21- GÁIVUNA SUOHKAN Arkivsaknr: 2015/371 -4 KÅFJORD KOMMUNE Arkiv: Fond Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: 23.01.2015 Saksfremlegg Utvalgssak 6/15 Utvalgsnavn Formannskap - Næringssaker Møtedato 02.02.2015 Ny/revidert søknad om midler til stedsanalyse i Manndalen Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedlegg 1 Særutskrift Stedsanalyse Manndalen - FNær sak 38/14 2 Ny/rev. søknad stedsanalyse Manndalen 3 Ny/rev plan for stedsutvikling Manndalen Rådmannens innstilling 1. KAMM/Grendelaget for Skardalen, Manndalen og Nordnes innvilges et tilskudd på tot. kr. 40.000,- fordelt over to år (2015 og 2016) til prosjektet «Stedsanalyse i Manndalen». 2. Tilskuddet utbetales over post 14770.417.325 – Utviklingsfondet, når Stedsanalysen/utviklingsplanen for Manndalen er gjennomført. Tilskuddene kan utbetales med kr. 20.000,- i hht. gjennomført tiltak i 2015 og resterende når utviklingsplanen er gjennomført i 2016. Tilskuddet gis i hht. EØS reglene om bagatellmessig støtte. 3. Hvis tiltaket ikke gjennomføres eller reduseres, kan hele eller deler av tilskuddet bli krevd tilbakebetalt. 4. Tilsagnet bortfaller dersom anmodning om utbetaling er fremmet innen 31.01.17 -22- Saksopplysninger Kåfjord kommune har mottatt ny/revidert søknad fra KAMM/Grendelaget for Skardalen, Manndalen og Nordnes om tilskudd til prosjektet «Stedsanalyse Manndalen». Det søkes om kr. 80.000,- til prosjektet fordelt over to år (40.000,- pr år). Ny/revidert søknad er kommet inn 28.10.14. Kåfjord formannskap-næringssaker behandlet den 16.06.14 søknad om midler til stedsanalyse i Manndalen i sak 38/14. Her ble det vedtatt følgende sitat; «Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap - Næringssaker - 16.06.2014 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Søknad fra Kamm/Grendeutvalget for Skardalen, Manndalen og Nordnes om tilskudd til prosjektet ”stedsanalyse i Manndalen” – Avslås 2. Avslaget begrunnes i at Kåfjord Kommune i 2013 har startet opp stedsanalyse av Manndalen sentrum via Høgtun Plankontor, her er en stor del av planlagte tiltak allerede lagt inn. Kamm/grendeutvalget må evt. gjennomgå deres søknad i forhold til allerede gjennomførte tiltak, og alternativt fremme en ny revidert søknad for de evt. områdene som ikke blir analysert i pågående stedsanalyse.» I hht. pkt. 2 i vedtaket ovenfor er søker nå kommet med en ny/revidert søknad og revidert plandokument for stedsanalysen i Manndalen. Kåfjord kommune avslo tidligere søknad pga. av at kommunen har startet opp stedsanalyse av Manndalen sentrum via Høgtun Plankontor, her var en stor del av de planlagte tiltak allerede lagt inn. I følge ny søknaden og revidert plandokument for stedsanalysen, framgår det at søker nå har hatt dialog med arealplanlegger som er engasjert av Kåfjord kommune til å gjennomføre sentrumsplan og stedsanalyse i Manndalen. Deres konklusjon er at de ønsker å justere sitt prosjekt, slik at en del av tiltakene blir å bistå og videreføre tiltak som fremmes i pågående sentrumsplan. Videre ønsker de å engasjere lokalbefolkningen i nåværende og kommende planarbeid, og sette sammen arbeidsgrupper i hht. konkrete tiltak som planlegges. De vil også være en koordinator mellom kommunen og befolkningen, noe som gir en god mulighet for samspill mellom kommunen og lokalsamfunn. Når det gjelder plandokumentet som er utarbeidet for stedsanalysen av Manndalen, så er det relativt små endringer i dette. Den største enderingen i denne er at det foran avsnittet om framdriftsplan er lagt inn et nytt avsnitt som heter «Igangsetting av tiltak». Videre er det mindre endringer i selve tekstdelen. Budsjettet er endret med bakgrunn i at de ikke har fått tilskudd fra Sparebanken Nord-Norge fondet, tot. prosjektkostnader er gått ned fra kr. 726.000,- til kr. 656.000,-. Det planlegges å benytte samme lønnsressurs som tidligere (50%), men øvrige kostnader er redusert noe. På finansieringssiden er egenandelen til Kamm/Grendelaget og Manndalen UIL økt og de øvrige finansører er oppført med samme beløp som tidligere (utenom Sparebanken NN). -23- Vurdering Som det framgår ovenfor har søker vært i dialog med kommunens prosjektleder for stedsanalysen i Manndalen/Løkvoll/Fosseneset som gjennomføres nå. Deres prosjekt/stedsanalyse er endret i hht. at de ønsker å yte bistand og videreføring av tiltakene som foreslås i pågående stedsanalyse. Søker ønsker å opprette arbeidsgrupper som involverer berørte parter, disse arbeidsgruppene skal gi innspill til stedsanalysen. Formålet er fortsatt å få en helhetlig oversikt over stedets bakgrunn, nåværende situasjon og framtidige muligheter. Kåfjord kommune er nå i sluttfasen av stedsutviklingsplan for Manndalen/Løkvoll og Fosseneset, det har været gjennomført innspills møter med befolkning, lag/foreninger og næringsliv. Så langt det har vært mulig og formålstjenlig har innkomne innspill og tiltak blitt innarbeidet i stedsutviklingsplan. Søkers stedsutviklingsplan er som nevnt endret noe og vil trolig kunne involvere et bredere befolkningsgrunnlag, samt kan ha en positiv effekt i forhold til en helhetlig utviklingsplan for Manndalen (ikke bare Manndalen sentrum, Løkvoll og fosseneset). Men planen går fortsatt inn i en del av de samme problemstillinger som Kåfjord kommunes har gjennomført eller skal gjennomføres i pågående stedsutviklingsplan. Når det gjelder aktiviteter og budsjett, så er spesielt budsjettet redusert noe. Prosjektet skal fortsatt ha samme stillingsresurs og slik saksbehandler forstår det skal aktivitetsnivået være det samme som tidligere. Kåfjord kommune har brukt relativt store økonomiske og personellmessige ressurser på gjennomføring av stedsutvikling plan for Manndalen sentrum, Løkvoll og Fosseneset. En del av tiltakene som er skissert i søkers plan er helt eller delvis gjennomført, men deres plan vil trolig involvere et bredere befolkningsgrunnlag og gi en mer helhetlig plan for hele Manndalen. Rådmannen vil i hht. overstående innstille med et redusert tilskudd på tot. kr. 40.000,- fordelt over to år. Begrunnelsen for at tiltaket foreslås støttet er at det trolig vil involvere et bredere befolkningsgrunnlag og gi en utviklingsplan for hele Manndalen. En slik helhetlig plan kan bidra til befolkningsvekst, trivsel og næringsutvikling. Det bemerkes at søker bør være i tett dialog med Kåfjord kommune i hht. areal og samfunnsplan som nå gjennomføres. -24- GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen KAMM / Grendeutvalget i Skardalen, Manndalen og Nordnes Lisa Vangen 9144 SAMUELSBERG Mearrádus dieđihuvvo/Melding om vedtak Du čujuhus/Deres ref: Min čuj./Vår ref 2014/1418-3 Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato FOND 27.06.2014 SÆRUTSKRIFT: Søknad om midler til stedsanalyse i Manndalen Vedlagt følger vedtaket i deres søknad, som ble behandlet i Formannskapet 16.06.14. Mearrádusa don sáhtát váidalit dása: Gáivuona suohkan. Váidalanáigemearrin leat 3 vahku dan beaivvi rájis og oaččut reivve čállojuvvon poastačujuhussii. Doarvái lea ahte váidalus postejuvvo ovdalgo áigemearri nohká. Váidalus galgá sáddejuvvot čálalaččat guhte lea dahkan mearrádusa, namat mearrádusa maid váidalat, dan nuppástusa dahje daid nuppástusaid maid siđat, ja váidalusa sivaid. Jos don váidalat nu maŋŋit ahte lea eahpečielggas minsii leatgo váidalan mearriduvvon áiggis, de dáhtut du muitalit goas dát diehtu joavdá. Vedtaket kan påklages til Kåfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Greta Larsen Avd. Leder Service Direkte innvalg: 77719201 Intern kopi: Einar Eriksen Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: www.kafjord.kommune.no Telefovdna/Telefon: Telefáksa/Telefaks: Organisašuvdnanr/Org.nr: -25- GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2014/1418 -2 Arkiv: FOND Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: 10.06.2014 Særutskrift Utvalgssak 38/14 Utvalgsnavn Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtedato 16.06.2014 Søknad om midler til stedsanalyse i Manndalen Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Vedlegg 1 Søknad om midler 2 Stedsanalyse Manndalen Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap - Næringssaker - 16.06.2014 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Søknad fra Kamm/Grendeutvalget for Skardalen, Manndalen og Nordnes om tilskudd til prosjektet ”stedsanalyse i Manndalen” – Avslås 2. Avslaget begrunnes i at Kåfjord Kommune i 2013 har startet opp stedsanalyse av Manndalen sentrum via Høgtun Plankontor, her er en stor del av planlagte tiltak allerede lagt inn. Kamm/grendeutvalget må evt. gjennomgå deres søknad i forhold til allerede gjennomførte tiltak, og alternativt fremme en ny revidert søknad for de evt. områdene som ikke blir analysert i pågående stedsanalyse. Rådmannens innstilling 1. Søknad fra Kamm/Grendeutvalget for Skardalen, Manndalen og Nordnes om tilskudd til prosjektet ”stedsanalyse i Manndalen” – Avslås Side 2 av 2 -26- 2. Avslaget begrunnes i at Kåfjord Kommune i 2013 har startet opp stedsanalyse av Manndalen sentrum via Høgtun Plankontor, her er en stor del av planlagte tiltak allerede lagt inn. Kamm/grendeutvalget må evt. gjennomgå deres søknad i forhold til allerede gjennomførte tiltak, og alternativt fremme en ny revidert søknad for de evt. områdene som ikke blir analysert i pågående stedsanalyse. Saksopplysninger Kåfjord kommune har mottatt søknad fra Kamm/Grendeutvalget i Skardalen, Manndalen og Nordnes om tilskudd til prosjektet ”Stedsanalyse Manndalen”. Det søkes om tot. Kr. 80.000,- i støtte/tilskudd fordelt over to år. Søknaden er datert 14.04.14. Prosjektet har som formål å utvikle et grunnlag for videreutvikling av næringsliv, samfunn- og kulturliv i Manndalen. Konkret vil prosjektet få en oversikt over stedets bakgrunn, nåværende situasjon og framtidige muligheter. Stedsanalysen kan brukes som et verktøy for tiltak som planlegges i bygda, alt fra byggesaksbehandling til rydding av turstier. Videre kan den brukes til å synliggjøre stedets fortrinn og muligheter. Stedsanalysen planlegges gjennomført i flere trinn, trinn en har overskriften ”hvor kommer vi fra”. Her vil prosjektet se på historisk bakgrunn og innsamling av dokumentasjon. Trinn to har overskriften ”hva har vi, hvor er vi”, her vil prosjektet samle inn dokumentasjon på hva som finnes i bygda og systematisere dette. Tilslutt vil de gjennomføre tredje trinn, som har overskriften ”hvor skal vi”. Her vil det fokuseres på hvordan man ønsker utviklingen av bygda videre, med bakgrunn i grunnlagene i de første delene og et visjonært blikk. Prosjektet har en total kostnad over to år på kr. 726.000,-, størstedelen av denne kostnaden skal gå til lønn 50% stilling, videre er det administrasjon, møte, reise og markedsførings kostnader. Dette søkes finansiert gjennom egenandel, Manndalen UIL, Kåfjord kommune, RDA-Troms Fylkeskommune og Sparebanken Nord-Norge fondet (se vedlagt budsjett og finansiering). Vurdering Kåfjord kommune har i 2013 igangsatt stedsutviklingsplan for Manndalen sentrum, denne gjennomføres i regi av Høgtun plankontor og Kåfjord kommune. Planen forventes ferdigstilt i 2014 og har gjennomført folkemøter, innhenting av dokumentasjon, analyser osv. i hht. samfunnsutvikling, næringsutvikling og stedsutvikling. Resultatet vil bli en helhetlig stedsutviklingsplan for Manndalen sentrum, videre har det også vært gjennomført mindre utviklings/reguleringsplaner i andre deler av Manndalen. Søkers stedsutviklingsplan går i stor grad inn i samme problemstillingene som nå gjennomføres eller er gjennomført i stedsutviklingsplanen som Kåfjord kommune foretar via Høgtuns Plankontor. Rådmannen mener derfor at søker bør revurdere sin søknad opp mot tiltakene som nå utføres i hht. stedsutviklingsplanen for Manndalen sentrum og evt. Tidligere planer. Søknaden avslås i hht. at det må tas en gjennomgang i forhold til allerede utført arbeid, og evt. at søker fremmer en ny søknad i forholdt til evt. tilleggsanalyser. Side 3 av 3 -27- Vs-e£,(3 .,(11,t(J(tevt5fr HINI8 e,_.--- 1,(0-: 81« Post Kaf ord cit Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Lisa Vangen <post©manndalen.no> 28. oktober 2014 09:51 Post Kafjord Steinar Høgtun; Bjørn Inge Mo; Svein Oddvar Leiros; Monica Wennberg; Bemt Lyngstad Søknad om midler Rev. stedsanalyseoktober 14.pdf; REv.fremdrift.xlsx Hei Viser til vår søknad om midler til stedsanalysei Manndalen, som tidligere i år ble avslått med begrunnelse i at kommunens arealplanleggerjobber innenfor samme tematikk som vi ønsker å arbeide med i prosjektet. Vi har vært i dialog med arealplanlegger,og ønsker å legge opp en del av prosjektet som bistand og videreføring av de tiltak som utføres av vedkommende. Vi ønsker å engasjere lokalbefolkningen i nåværendeog kommende planarbeid, og sette sammen arbeidsgrupper som fremmer innspill i forhold til konkrete tiltak som planlegges,og være koordinator mellom kommunalt planarbeid og lokale ønsker og synspunkt. Dette er en unik mulighet for samspill mellom kommune og lokalsamfunn, som vi håper man ser viktigheten av å støtte. Vi har revidert vår søknad, budsjett og fremdriftsplan i forhold til dette, se vedlegg. Det er innvilget 300 000,- i RDAmidler til prosjektet. Vi søker Kåfjord kommune om 80 000,- til prosjektet, fordelt over to år. Vi håper på snarlig og positiv behandling av vår søknad da vi ønsker å få igangsatt arbeidet så fort som mulig. Om det er noe uklart eller noen spørsmål,så ta kontakt! Mvh LisaVangen Manndalen ungdoms-og idrettslag KAMM/Grendeutvalget for Skardalen,Manndalen og Nordnes ost manndalen.no tlf. 91104059 1*.f.-ti• tt‘P'‘‘) 1947 U1L I -28- [ År] Stedsanalyse Manndalen KAMM/Grendeutvalgeti Skardalen,Manndalen og Nordnes -29- Innhold Innledning og bakgrunn........................................................................................................................... 2 Formål...................................................................................................................................................... 2 Metode .................................................................................................................................................... 3 Prosjektbeskrivelse .................................................................................................................................. 4 Del 1..................................................................................................................................................... 4 Hvor kommer vi fra?............................................................................................................................ 4 Del 2..................................................................................................................................................... 4 Hva har vi, hvor er vi? .......................................................................................................................... 4 Del 3..................................................................................................................................................... 5 Hvor skal vi?......................................................................................................................................... 5 Igangsetting av tiltak ........................................................................................................................... 5 Fremdriftsplan ......................................................................................................................................... 5 Organisering ............................................................................................................................................ 6 Budsjett og finansiering........................................................................................................................... 6 Avslutning ............................................................................................................................................... 7 Stedsanalyse Manndalen «Århundrers skiftende tider, med ulike folkeferd i hverandres spor har merket folket. Samens sans for humor og erotikk, finlendernes melankoli og tunge rytme og nordmennenes gå-på humør sammen med naturens egen stillhet, har gjennom tidene skapt egenartede mennesker i grenda. (…) Så sitter en der med følelsen av å merke århundrers pulsslag gjennom dalen, akkompagnert av den nye tid som bryter fram når riksvegen engang kommer, og lyset fra Sikkajokk har blitt en realitet. Det står til dem som skal lede denne overgangen at de har evne både til å lytte til grendas egenartede pulsslag og til å samordne det hele med folkets pulsslag til gang for alle parter». K-Ness Nordlys 16.des.1950 -30- Innledning og bakgrunn Denne beskrivelsen av Manndalen fra 1950 viser til våre røtter, til datidens samfunn og utfordringer og tanker om framtiden. I dag, 64 år senere, gir denne hilsenen fra fortida en påminnelse om at vi som innbyggere har et ansvar for å ivareta vårt lokalsamfunn og kultur. Oppfordringen fra fortiden er stor. For hvordan skal man lytte til bygdas pulsslag og samordne det med folkets pulsslag til gang for alle parter? Et grunnlag for slik samordning kan være å lage en mest mulig helthetlig beskrivelse for bygda, en såkalt stedsanalyse. I analysen forteller man hvor vi kommer fra historisk, hva Manndalen har å tilby, samt visjoner om hva vi ønsker å bli, hvilke tiltak som er viktige for å nå felles mål. Vi ønsker også å starte en samarbeid mellom pågående og kommende kommunale planprosesser og frivillige i bygda for å få gjennomført ønskede tiltak etter bygdas ønsker og felles beste. Dette prosjektet kan bidra til å peke ut nye muligheter innenfor næring, kultur og samfunnsutvikling generelt. Sammen kan vi markedsføre oss som en helhet, noe som gir fordeler for alle parter. «Manndalen» kan nærmest utvikles til å bli et varemerke, et kvalitetsstempel. Bilder av steder blir skapt, justert eller bekreftet i kommunikasjon med andre. Bildet av et sted er derfor sjelden entydig, men preges av den enkeltes erfaringer og sosiale relasjoner. Bildet av en bygd skapes av alle innbyggere, alle som har et forhold til bygda, av offentligheten, media og mange andre. Det er viktig at flest mulig får mulighet å komme med innspill om hva som er viktig for dem og deres mening om hva som vil gagne bygda. Det finns et utall fortellinger og interesser i et sted, og det kan bli en utfordring å finne felles mål og ønsker og veier fram til disse. En slik analyse kan derfor aldri bli fullstendig, men ved å åpne opp for at alle som ønsker kan delta i prosjektet vil man kunne få en mest mulig helhetlig beskrivelse fra et gitt tidspunkt i historien; akkurat nå. Manndalen har et suverent utgangspunkt for å gjøre slik stedsanalyse. Bygda har profilert seg gjennom en rik og spennende historie, med mange personligheter. Vi har bl.a. Baalsrudsaken, Riddu riđđu, Nyttårsnissetog, Sjåbakken og Svartskogen. Manndalen har utad et godt omdømme som stedet der man får ting til, dugnadsånden er levende og bygdepatriotismen er høy. En prosess med stedsanalyse kan bidra til samkjøring av krefter som arbeider for bygdas ve og vel, og synergieffekten kan gi nye mål og visjoner for utvikling av bygdesamfunnet for fremtidige generasjoner. Formål Formålet med en stedsanalyse i Manndalen er å få en helhetlig oversikt over stedets bakgrunn, nåværende situasjon og fremtidige muligheter, samt igangsette tiltak som leder mot mål som utarbeides. Analysen kan brukes som et verktøy for tiltak som planlegges i bygda, alt fra byggesaksbehandling til rydding av turstier. Analysen kan også brukes for å synliggjøre stedets fortrinn og muligheter, for eksempel i reiselivssammenheng, markedsføring og for å fremme bolyst og næringsliv i bygda. -31- En stedsanalyse kan gi bedre grunnlag for stedsforståelse og målinnretting i planlegging og byggesaksbehandling. En beskrivelse over hva ulike aktører ønsker til felles fremme for bygda, vil være et viktig verktøy for lokale foreninger og lag, institusjoner, kommunen, private og andre når en velger hvilke tiltak man skal arbeide med. Resultatet vil bli en rapport om Manndalen. Men veien dit er også et mål; vi håper på å få en god prosess der mange ulike aktører går sammen med positiv innstilling og peker ut vyer og ønsker for framtidens bygd. Felles grunnlag og felles mål er utgangspunkt for et robust lokalsamfunn som virker attraktivt både for de som bor på stedet og tilflyttere. Prosjektet vil løfte de verdier som allerede finnes på stedet, og åpne muligheter for nye mål og visjoner basert på de fortrinn stedet allerede har. Et mål med prosjektet er at det skal ha overføringsverdi til plan- og stedsutviklingsprosesser andre steder etter avslutning. Metode Det finns flere typer stedsanalyser: historisk, sosiologisk, natur og landskapsanalyse, medvirkningsanalyse, visuelle analyse m.m. Sosiokulturell stedsanalyse En sosiokulturell stedsanalyse har et konstruktivistisk perspektiv. I tråd med nyere samfunnsforskning, må stedet oppfattes som en sosial konstruksjon, noe som bare eksisterer ved at mennesker knytter erfaringer og meninger til det. Stedet blir et sted i den enkeltes bevissthet først når det tillegges mening, en mening som blant annet uttrykkes gjennom betegnelser, bilder og metaforer. Dermed blir de begrepene vi bruker for å dele opp og ordne rommet rundt oss helt vesentlig for vår bruk og forståelse av det samme rommet. Vår oppfatning av stedet har med andre ord grunnleggende betydning for vårt hverdagsliv, både praktisk og opplevelsesmessig, samtidig som de erfaringene vi gjør i hverdagslivet har betydning for vår oppfatning av stedet. Sosiokulturell stedsanalyse retter søkelyset mot at ulike aktører har forskjellig forhold til stedlige omgivelser, bruker dem til ulike formål og har sammenfallende eller ulike interesser knyttet til hva slags stedsutvikling som bør prioriteres. Sosiokulturelle stedsanalyser, der et sted betraktes som en sosial og kulturell konstruksjon og et samfunnsmessig produkt, vil kunne gi verdifull kunnskap til bruk i arbeid med stedsutvikling og større planleggingsarbeid. De kan også brukes som grunnlag for en mer aktiv image(om)bygging og strategisk profilering av steder, byer eller regioner. http://www.regjeringen.no/nb/sub/stedsutvikling/prosess/stedsanalyser.html?id=524610 Kulturhistorisk stedsanalyse Målet er å utlede handlingsrom for utvikling og prinsipper for forvaltning av analyseområdets kulturhistoriske innhold og ressurser. I analysen brukes et kulturhistorisk utgangspunkt, men systematikk og elementer er hentet fra både planfag og kulturhistoriske fag. DIVE-analysen er utviklet gjennom to engelskspråklige samarbeidsprosjekter og har fått navn etter analysearbeidets fire hovedtrinn: •Describe (beskrive) •Interpret (fortolke) •Valuate (vurdere) •Enable (aktivere) -32- http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Tema/Byer_og_steder/Kulturhistorisk_stedsanalyse_DIVE analyse/ Kulturhistoriskstedsanalysemetode (DIVE) er en kulturmiljøanalysefor landskap,byer og steder. Analysener en kreativ,kritisk og medvirkningsbasert arbeidsprosess, og kan brukesi samfunnsplanlegging, kommunalog regionalarealplanlegging,kulturminne- og landskapsforvaltning, konsekvensutredninger, prosjektutviklingmed mer. M ålet medDIVE er å bidra til at stedetskulturhistoriskekvaliteter og muligheterivaretasog aktiveres som fellesgoderi stedsutviklingen. http://www.regj eringen.no/nb/sub/stedsutvikling/prosess/stedsanalyser.html?id=524610 Vi ønskerå gjennomføreprosjektetetterinspirasjonav bådehistorisk og sosiokulturellmetode.Med vår kulturhistoriskekvaliteter i bunnenvil vi se på hvor vi står i dag,hvilket handlingsromvi har, hvor vi vil og hvordanvi skal markedsførestedetfor å skaffeet endabedreomdømmeog fortrinn i forhold til næringssatsing og bygdeutvikling. Prosjektbeskrivelse Stedsanalysen tenkesgjennomførtgjennomflere trinn. Innledningsvisvil det væreen faseder man inviterer til folkemøteder det settesutgangspunktog målsettingfor prosjektet,forankrerdet hos deltakereog samarbeidspartnere, oppretterprosjektgruppeog leggertil rettefor kommunikasjon og formidling til befolkningenog andre. Del 1 Hvor kommervi fra? Historisk bakgrunn Den førstedelenvil gi en kort historiskbakgrunnfor bosetting,næringsliv og samfunnslivi Manndalen. Innsamling,dokumentasjonog systematisering.Skriftlig utarbeidelse. Del 2 Hvahar vi, hvor er vi? Dennedelenvil væreinnsamling, dokumentasjonog systematiseringover hva somfaktisk f innesi bygda.Hva har vi av tilbud? Idrett Kultur Natur Næring Kommunalt planarbeid Frivillig arbeid Videre er det viktig hvilke bilder og verdierbefolkningenhar i forhold til stedet;hva slags forestillinger eller bilder finnes av Manndalen:særtrekk,kjennetegn,kvaliteter, manglerog ulemper? Hvordanbrukesulike områderav bygda,hvem brukerstedethvordan?Hva foregårav ulike virksomheter?På hvilke måterbetyr stedetnoefor ulike grupper? -33- Hvilke interesser eksisterer for ulike utviklingsretninger for Manndalen? Eksisterer det ulike interesser i forhold til fysisk utforming, estetikk og visuell utforming, kulturarv og kulturmiljøer, kulturliv, rekreasjon, næringsvirksomhet, turisme og reiseliv, transport og infrastruktur, offentlige og private tjenester/servicefunksjoner? Del 3 Hvor skal vi? Den tredje delen vil handle om hvordan man ønsker utviklingen av bygda videre, på grunnlag av de to første delene og med et visjonært blikk. Hvilke oppfatninger eksisterer om stedets muligheter, potensiale og forutsetninger? Hva er bra og bør bevares eller utvikles videre? Hva mangler eller er negativt og bør endres? Hva er felles mål og ønsker for alle deltakerne? Hva er mulig (eller umulig) å få til her? Hva slags elementer skal stedets identitet bygges opp rundt? Hvilke fremtidige muligheter ligger i Manndalen i forhold til næringsutvikling? Er det næringsveier som peker seg tydelig ut? Hvordan ønsker vi at lokalsamfunnet vårt skal være? Hva er det optimale stedet? Og hvordan skal vi nå våre mål? Igangsetting av tiltak Samtidig som dette prosjektet pågår, er det mye som skjer på utviklingsfronten i Manndalen. Sentrumsplanen for Løkvoll er snart klar. Kommunen har igangsatt dette planarbeidet i forbindelse med tunellbygging mellom Manndalen og Nordnes. For bygdesamfunnet er det viktig å være delaktige i disse planene og være medvirkende i hvordan man ønsker å forme sentrum, som også er førsteinntrykket til tilreisende. Vi ønsker å opprette grupper med frivillige som arbeider med ulike tiltak, som gang- og sykkelsti fra Løkvoll til Fossen, parkområde på Løkvoll, eventuell lekeplass o.l. og gi innspill og samarbeide med arealplanlegger. Videre er Fossenesset, et utvidet område med skole, barnehage, Senter for nordlige folk, Riddu riđđu, fotballbane m.m. snart klar for reguleringsarbeid. Området skal reguleres til idrett, kultur og friluftsområde. Prosjektet vil samle og kanalisere de interesser som er i forbindelse med bruk av området, og sørge for nær dialog mellom planlegger og befolkning. Fremdriftsplan Forutsetninger for å lykkes med dette prosjektet, er stor medvirkning og bredt engasjement fra bygdas befolkning og andre som har tilknytning til stedet. Det er like mange bilder av stedet som antall mennesker som har tilknytning til det, mange ulike interesser og ønsker. Det blir særdeles viktig å holde prosessen åpen, slik at alle får mulighet å komme med innspill og synspunkter. I tillegg til folkemøter, vil vi også opprette facebookside for prosjektet, og knytte det opp mot nettstedet www.manndalen.no. Se vedlagt fremdriftsplan. -34- Organisering Prosjekteier/ledelse: KAMM Grendeutvalget i Skardalen, Manndalen og Nordnes. Styringsgruppe: Styret i Grendeutvalget, Styret i Manndalen ungdoms- og idrettslag Arbeidsgrupper: Representanter fra næringsliv, frivillige organisasjoner, institusjoner, kommunen, andre. Arbeidsgruppene vil arbeide med ulike deltiltak utfra interesse. KAMM/Grendeutvalget i Skardalen, Manndalen og Nordnes skal jobbe for alles interesser innenfor næring, kultur og samfunn. Foretaket skal samordne og drive frem ideer og tiltak, bistå i planarbeid og planprosesser, arbeide for et godt og aktiv miljø som sikrer bosetting i bygdene og bistå næringsaktører. Styret vil i fellesskap være prosjektledelse, og det engasjeres en person til sekretariat og analyseutarbeidelse. Denne personen vil også ha en koordinerende og pådrivende funksjon for prosjektet. I styringsgruppa vil styret i KAMM/Grendeutvalget i Skardalen, Manndalen og Nordnes sammen med styret i Manndalen ungdoms- og idrettslag sitte. Det planlegges i tillegg å etablere arbeidsgrupper som har ulike delområder å arbeide med. Budsjett og finansiering Budsjett År 1 År 2 Sekretariat, analyse. Lønn 50% stilling Administrative kostnader, ledelse Møtekostnader Reisevirksomhet Markedsføring, nettsted Annet 275000 20000 10000 3000 10000 10000 275000 20000 10000 3000 10000 10000 Til sammen Totalt 328000 656000 328000 Finansieringsplan Egenandel, KAMM/grendeutvalget Manndalen UIL Kåfjord kommune RUP-midler 69000 69000 40000 150000 69000 69000 40000 150000 328000 656000 328000 Sum Totalt Stipulert tidsbruk, deltakere Styringsgruppe, prosjektgruppe, folkemøter, annet inngår som egenandel. -35- Avslutning For stedsutvikling er mest mulig felles visjoner, verdier og handling positivt. Et viktig spørsmål i prosjektet vil være, «hva er det som kjennetegner vår bygd som kan være drivkraft for den videre utvikling?» Gjennom dette prosjektet kan man komme fram til reelle kvaliteter ved stedet, som kan brukes som fundament i den videre positive utvikling. Prosjektet kan bidra til å styrke folks tilhørighet til stedet, og med det gjøre stedet og regionen mer attraktivt for befolkningen og tilflyttere. I og med at det er igangsatt tiltak og planarbeid som har stor betydning for Manndalen fremtid, ser vi det også som viktig at prosjektet har som mål å involvere befolkningen i videreutvikling av disse. Vi ser fram til et godt samarbeid mellom kommunen og befolkningen i det arbeidet som skal gjøres. Vi håper på tildeling av midler til dette prosjektet, og har stor tro på dets potensiale. -36- GÁIVUNA SUOHKAN Arkivsaknr: 2015/11 -7 KÅFJORD KOMMUNE Arkiv: 4/6 Saksbehandler: Birger Olsen Dato: 14.01.2015 Saksfremlegg Utvalgssak 7/15 Utvalgsnavn Formannskap - Næringssaker Møtedato 02.02.2015 Søknad om tilskudd fra Kåfjord kommune til kjøp av oppstartkvote kumelk Henvisning til lovverk: Prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedlegg 1 søknad om støtte 2 Vedlegg - privat kjøp av grunnkvote 3 Vedlegg Driftsplan 4 Vedlegg attest for skatt og merverdiavgift Rådmannens innstilling 1. Hans Øyvind Jenssen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen, innvilges kr. 67 295,- eller 20 % av kostnadene (eks. mva.), i tilskudd fra Kåfjord kommune, til kjøp av melkekvote jfr. søknad. 2. Tilskuddet utbetales over post 1.4745.416.325, når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på at foretatt investering er gjennomført. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 5 åra, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen 01.05.2015 Saksopplysninger Viser til søknad med vedlegg, journalført i kommunen i desember 2014. Hans Øyvind Jenssen, søker om kr. 67 295,- i tilskudd til kjøp av oppstartkvote på 115 173 liter kumelk på eiendommen gnr. 4 bnr. 6 i Nordmannvik i Kåfjord kommune. Jenssen har kjøpt og bosatt seg på eiendommen med driftsbygning tilpasset kumelkeproduksjon. Tidligere melkekvote var solgt fra eiendommen, før Jenssen ervervet eiendommen. Det kjøpes nå inn 98 725 liter kumelkekvote privat à kr. 3,- + mva. og 16 448 liter fra staten à kr. 2,50,- + mva. Samla kjøpesum kr. 337 295,- + mva. Merverdiavgifta finansieres ikke og holdes utafor søknaden. -37- Jenssen har satt i stand driftsbygningen og kjøpt inn i 2014 ungdyr/kviger/okser som fôres opp til melkekyr og kjøtt. Finansieringsplan: kr. 337 295,- Tilskudd fra Sametinget til etableringskvote (innvilget) Lån fra Innovasjon Norge (omsøkt) Tilskudd fra Kåfjord kommune kr. 16 500,kr. 253 500,kr. 67 295,- Vurdering Søker er i oppstartfasen. Omsøkt kvote vil være med på å starte opp igjen melkeproduksjon på eiendommen i 2015. Kåfjord kommune, synes det er positivt at det satses på kumelk og storfekjøttproduksjon i Nordmannvik, som det inntil for få år siden var 3 aktive kumelkebruk. Omsøkt investering vil føre til at 1 kumelkebruk blir videreført i bygda, med arealgrunnlag i umiddelbar nærhet av foretaket. For innkjøp av oppstartkvote fra staten, kan Sametinget gi støtte, som i dette tilfellet. Omsøkt kvotekjøp er ikke satt opp med egenandel, men lån fra Innovasjon Norge utgjør ca. 75 %, og Jenssen må legge ut relativt stort beløp for mva. Jfr. driftsplan og økonomisk vurdering, vil planlagt investering føre til lønnsom næringsinntekt. Dette forutsetter at framtidige investeringer og driftskostnader holdes moderate, og at produksjonsgrunnlaget med inntektspotensiale, gir middels/godt resultat. -38- Nordmannvik 10.12.2014 S knad om støtte til kav melkekvote ku Jeg HansØyvindJenssensøker herved om støtte til kjøp av melkekvote. I forbindelse med oppstart av melkeproduksjonmå jeg kjøpe kvote privat og statlig. Jeg kjøper kvote fra Sveinog Liv Pedersen98.725 liter a'kr 3.00 og fra staten 16.448 liter a'kr 2.50. Privat Kr 296.175,-+mva Statlig Kr 41.120 ,- +mva Til sammen kr 337.295,-+ mva Håper på rask behandling og positivt svar. Med vennlig hilsen HansØyvindJenssen Nordmannvik Till-3 «ip V_21Ccz -&`-) 77.(} a.T,,,‘ v6d-c„) -39- Statenslandbruksforvaltning Norwegian Agrieultural Authority HANS ØYVIND JENSSEN DJUPVIK 9146 OLDERDALEN Privat kjøp av grunnkvote ku 2014 Vi viser til mottatt soknad fra Svein Peter Pedersen om salg av grunnkvote. Salget er godkjent. Vj registrerer at du har kjopt 98 725 liter av Svein Peter Pedersen til din eiendom unr. 4 bnr. 6 i KÅFJORD kommune. Kjopet får virkning fra 1. januar 2015. Begrunnelse for vcdtaket I følge forskrift 23.12.2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk § 8 forste ledd kan eier av landbrukseiendom selge hele eller deler av eiendommens grunnkvotc. Minst 20 % av den grunnkvoten som selges må selges til staten, resten kan selges til private kjopere. Klagerett Du kan klage på dette vedtaket til Klagenemnda for kvoteordningen for melk. Fristen for å klage er tre uker fra du har mottatt dette brevet. Klagen sendes til Statens landbruksforvaltning. Les mer om retten til i klaue i forvaltningsloven kapittel VI. Du kan også be om å få se dokumentene i saken. jf. forvaltningsloven §§ 18 til 19. Lurer du på noe? Du fmner mer informasjon på vare nettsider www.slf.dep.no. Ta gjerne kontakt med oss pa (L.7 Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Notway Besøksadresse Stortingsgt. 28 Telefon. +47 24 13 10 00 Telefaks. +47 24 13 10 05 E-post [email protected] Internettwww.slf.dep no -40- Org nr NO 981 544 315 MVA 1 Skriv ut melding i Outlook.com Lukk Skriv ut Informasjon om kjøp av melkekvote 2014 Fra: Krekling, Maria Finne ([email protected]) Sendt: 5. november 2014 09:24:25 Til: '[email protected]' ([email protected]) Hei, Du får kjøpe 16 448 liter kvote fra staten i denne omsetningsrunden. Beløpet å betale blir 41 120 kroner, faktura sendes ut i løpet av neste uke. Vennlig hilsen Maria F. Krekling seniorrådgiver Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektoråhtta Norwegian Agriculture Agency Avdeling landbruksproduksjon Seksjon produksjonsregulering Telefon: +47 24 13 10 00 / 10 66 Mobil: +47 90 11 89 32 www.landbruksdirektoratet no maria.kreklin landbruksdirektoratet.no https://dub118.mail.live.com/ol/mail.mvc/PrintMessages?mkt=nb-no -41- 06.11.2014 15.05.2014 TINE - 42 -
© Copyright 2024