Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet
19.03.2015
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Disposisjon
•
•
•
•
•
Sykepleier/vernepleierrollen
Arbeidsmodell, 3‐fasemodellen
Hvilke pasienter trenger ekstra tiltak?
Eksempler på kartleggingsverktøy
Erfaringer med 3‐fasemodellen
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Tverrfaglighet ved SSE
Sykepl./
Vernepl.
Sosionom
Lege/
Nevrolog
Pasient
Fysio/Ergo
Nevro ‐/
Psykolog
Nevrofys.
Spes.Ped.
Ernærings‐
fysiolog
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Sykepleier/vernepleiers ansvarsområde
• Planlegge, tilrettelegge og koordinere pasientforløpet ved SSE
• Observere og dokumentere anfall, virkning og evt. bivirkning av medisinsk behandling
• Foreslå miljømessige tiltak/endringer, samt observere effekt
• Gi individuelt tilpasset informasjon og opplæring til pasient, pårørende og lokalt hjelpeapparat
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
En sårbar pasientgruppe
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Bakgrunn for arbeidsmodellen
• Pasienter med kompleks, behandlingskrevende epilepsi og autisme
• Hensikt med innleggelse: Optimalisere medisinsk behandling, foreslå oppfølging og tiltak lokalt etter behov
• 3‐fasemodell basert på samarbeid mellom kompetansesenteret, pasient, foreldre, andre nærpersoner og lokale tjenesteytere
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
3-fasemodellen
Kartleggings fase
Hospitaliseringsfase
Oppfølgingsfasen
• Kartlegging
• Mottagelse
Bidra til:
• Informasjonsutveksling
• Undersøkelser
• Kompetanseoverføring
• Forberedelser
• Observasjoner
• Kunnskap og forståelse
mellom ulike aktører
• Tilrettelegging
• Diagnostisering/
anfallsklassifisering
• Fokus på IP og IOP
• Dialog/undervisning
• Videre plan for
behandling
• Avklare forventninger
• Behandlingsplan
• Dokumentasjon
• Utskriving
• Evaluering
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Kartleggingsfasen
• Kartlegging og informasjonsutveksling gjennom telefonintervju og sjekklister
• Forberedelse av undersøkelser hjemme
• Individuell tilrettelegging i avdelingen
• Avklare forventninger
• Behandlingsplan
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Hospitaliseringsfasen
• Mottakelse i avdelingen
• Gjennomføring av planlagte undersøkelser, som for eksempel EEG, LTM og blodprøver
• Ulike observasjoner, undersøkelser og tester
• Utprøving av tiltak • Systematisk dokumentasjon
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Hospitaliseringsfasen forts.
• Bruk av ulike kartleggingsverktøy
• Diagnostisering – anfallsklassifisering og evt. justering av medisiner
• Dialog med nærpersoner og lokalt hjelpeapparat‐
undervisning/ukentlige samtaler
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Hospitaliseringsfasen forts.
• Evaluere tiltak og medisinsk behandling
• Utskrive med konklusjoner/anbefalinger, epikrise og rapporter
• Henvise til videre utredning lokalt ved behov
• Avsluttende tverrfaglig møte med pasientens nærpersoner
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Oppfølgingsfasen
• Kompetanseoverføring/videokonferanse med nærpersoner og lokalt hjelpeapparat
– Undervisning og veiledning
– Dialog om mulige tiltak forankret i IOP/IP
– Felles vurdering av anbefalte tiltak
– Evaluering og videre plan
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Hvilke pasienter trenger ekstra tiltak?
• Forventede vansker i forhold til innleggelse og gjennomføring av nødvendige undersøkelser
• Behov for bistand i lokalt hjelpeapparat i forhold til behandling og tiltak (IP, ansvarsgruppe, sosiale stønader etc) • Pasient, pårørende og/eller lokalt hjelpeapparat uttrykker et behov for hjelp til å håndtere spesielle situasjoner
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
For eksempel……
‐ behov for veiledning i forhold til å differensiere mellom symptomer på epilepsi og autisme
‐ opplæring i å håndtere og behandle epileptiske anfall ‐ hjelp til å vurdere bruk av akutt anfallstoppende medisin, medisinering ‐ hjelp til forslag om tiltak i miljø, ”et epilepsivennlig miljø”
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Kartlegger og observerer anfall
‐ Anfallsobservasjon/
funksjonell analyse
‐ Fører anfallskalender
‐ Evt. Døgnklokke
‐ Observasjonskamera Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Døgnklokke
Hensikt: få et best mulig inntrykk av forholdet aktivitet/hvile/anfall
SLIK BRUKES KLOKKA
00
Bruk farger som
markering på ytterste felt.
08
0500
00
04
03
07 00
0600
00
09
00
02
00
010
10
00
1100
0
2400
1200
1300
2300
00
Vis med egne individuelle
symboler type aktivitet.
Eks. Fysisk aktivitet
16
00
1700
1900
2
15
00
0
10
20
00
2
14
0
20
HVIT: søvn
GUL: oppvåkning
ROSA: morgen/kveldsstell
GRØNN: måltider
BLÅ: aktiv, deltar i
arbeid/aktivitet
LILLA: passiv, hviler i
stol/seng
Markering av
epianfall/suspekte
episoder med rød pil
1800
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Skole/arbeid
Hobby
Ev. spesifiser aktivitet i indre
sirkel Eks.
+ Ludo
Funksjonell analyse av anfall
Dato:___________
Tid
Foranledning
Hva skjedde før
anfallet?
Anfallsbeskrivelse
Gitt eventuell medikasjon?
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Konsekvenser
Hva skjedde etter anfallet?
Erfaringer med tre‐fase modellen
• EEG ‐ registreringer vellykket gjennomført, bare unntaksvis avbrutt
• Færre reinnleggelser for å skille atferd/epileptiske anfall ved hjelp av EEG • Økt kunnskap hos personalet ved SSE til beste for flere pasienter
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Alt henger sammen • Økt forståelse i forhold til dobbeltdiagnosen epilepsi og ASD
Psykiske
faktorer
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Anfall
Miljø‐
betingelser
Nærpersoners tilbakemeldinger
Økt kunnskap
- har gjort at nærpersoner lettere ser hvordan
miljøfaktorer påvirker anfallsfrekvensen til
pasienten
- har bedret forståelsen for kompleksiteten i
pasientens situasjon
- har ført til endringer i pasientens dagsplan og
individuelle plan
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Tilbakemeldinger forts.
• Endringer i dagsplanen opplevdes positivt for
pasienten – ”ting går lettere”
• Nærpersoner fikk økt kunnskap om hvordan epileptisk
aktivitet kan påvirke pasientens dagsform (f.eks.
nedsatt konsentrasjonsnivå, evne til å lære)
• Større trygghet i forhold til å håndtere epileptiske
anfall
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
FAKTA
”Happiness is a very powerful anticonvulsant”
Fenwick 1990
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme