Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling Helse SINTEF Teknologi og samfunn 1 SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom forskning innen helse, omsorg, velferd og arbeidsliv ved å utvikle ny kunnskap og nye løsninger. Arbeid og helse Arbeidsfysiologi Design Global helse Helsetjenesteforskning Sykehusplanlegging I Trondheim og Oslo SINTEF Teknologi og samfunn Prosjekt: Trygghetspakken - mange delprosjekt • Deltagere: Kommuner, NAV, kompetansetjenester • • • Dette delprosjektet: Barn og unge og teknologi Litteraturstudier Intervjuer • Mødre • Fagfolk i kommuner og i NAV • Case-studier: utprøvinger i tre familier i fire til fem måneder. SINTEF Teknologi og samfunn 3 • Familiene og barnet: • • • Barn med avklart diagnose - AD/HD eller autismespekterforstyrrelse Vansker med å utføre daglige aktiviteter som man forventer av et barn i den aktuelle alderen. • problemene påvirket hele familiens dagligliv • familiemedlemmene samtykket til å delta • fortrolig med å bruke teknologi, for eksempel mobiltelefoner, nettbrett og PC. Familiemedlemmene samtykket til å delta i studien SINTEF Teknologi og samfunn 4 Velferdsteknologi: • - teknologisk støtte som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg • IKT - To hovedgrupper hjelpemidler: • • Hverdagsteknologi: Standard teknolog - "hyllevare" – mobiltelefoner, nettbrett, pc, apper, smarttelefoner, nettbrett og annet digitalt utstyr og digitale tjenester • • Tekniske hjelpemidler: spesielt tilpasset for personer med funksjonsnedsettelser SINTEF Teknologi og samfunn 6 Hvem gjelder det? • Barn og unge med AD/HD eller autisme er heterogene grupper. • Stor variasjon i funksjonsnivå og behov for støtte innen og mellom gruppene. • Felles: • Behov for assistanse til planlegging, organisering og mestring av hverdagsaktiviteter. SINTEF Teknologi og samfunn 7 … og hvor mange er de? • AD/HD-diagnose: • Ca. 3 til 5 prosent av alle barn i grunnskolealder i Norge • Flere blant gutter enn jenter • Ulike studier viser ulik forekomst generelt og kjønnsvariasjoner • Autismespekterforstyrrelser: • Sterk økning etter 1980-tallet i Norge som i mange andre land • Antatt forekomst i Norge ca. 51 per 10 000. SINTEF Teknologi og samfunn 8 … hva vet vi? • Lite forskning før 2004 • Lite forskning om livet utenfor skolen og innlæring • Lite kunnskap om langvarig nytte av IKT og bruk over lengre tid • Lite kunnskap om hvordan IKT kan assistere i hverdagslivet for barnet og for familien • Lite kunnskap om hvilke aspekter ved hverdagslivet som påvirkes av vellykket design SINTEF Teknologi og samfunn 9 … hva vet vi? • Smarttelefoner og lignende kan hjelpe: • Huske avtaler • strukturere oppgaver og aktiviteter • Mange barn med læringsutfordringer liker å bruke IKT • Barna forstyrres ikke av omgivelsene når de bruker IKT • Situasjonen er forutsigbar for barnet • Oppgavene er repeterbare • Barnet kan arbeide i sitt eget tempo • Blir ikke distrahert av andre • Må ikke forholde seg til andre SINTEF Teknologi og samfunn 10 … hva vet vi? • Holdninger til teknologien blant signifikante andre er viktig • Foreldre og lærere må engasjere seg i bruk, opplæringen oppfølging og oppgradering av teknologien • De må samarbeide med barnet • De må samarbeide med hverandre SINTEF Teknologi og samfunn 11 Begrepet Kairos: • • • • • Velg riktig sted, tidspunkt og aktivitet Barnet må ha tillit til den eller de andre som deltar i interaksjonen Barnet må like å bruke teknologien Alle relevante aktører må være inkludert Tilpass aktivitetene til den enkelte SINTEF Teknologi og samfunn 12 …hva strevde familiene med? • • • • Vanskelig å ta ansvar for helt vanlige dagligdagse gjøremål • Huske å ta medisiner til rett tid • Komme til måltider • Sitte i ro gjennom måltidet • Holde avtaler • Pakke skolesekken • Komme tidsnok til skolen eller fritidsaktiviteter Følge en tidsplan Vanskelig å avslutte en aktivitet og begynne på en ny Blir distrahert av ting som foregår i nærheten • • Det er ikke greit å bli mast på av foreldrene Den stadige masingen skapte konflikter i familien SINTEF Teknologi og samfunn 13 … er det noe som pekte seg ut som særlig sårbart? • Morgenen er spesielt utfordrende • Gode morgenrutiner øker sjansen for en god dag • Holde avtaler og huske gjøremål • Mate katten • Komme hjem til middag • Ta medisiner SINTEF Teknologi og samfunn 14 SINTEF Teknologi og samfunn 15 SINTEF Teknologi og samfunn 16 SINTEF Teknologi og samfunn 17 … hva så vi? • • Familiene utnytter de ikke mulighetene teknologien gir Foreldre vet ikke hvor de kan henvende seg for å få hjelp • • Teknologiske løsninger er ikke tilpasset deres behov Ingen systematisk oppfølging av familier etter den første opplæringen • Fagfolk: • krevende i en travel arbeidsdag å holde seg orientert om hva som finnes av mulig teknologi • krevende å følge opp over lang tid • NAV har vansker med å følge opp teknologi som ligger utenfor deres ansvarsområde SINTEF Teknologi og samfunn 18 … hva fant vi? • • Tekniske utfordringer – hverdagsteknologi • Komplekse løsninger er vanskelige å sette opp og sårbare i drift • Praktiske utfordringer • Hardhendt bruk • Følger ikke instruksjoner • Husket ikke prosedyrer for oppsett og bruk • Nedlastinger og sosial medier • "fikletrang" SINTEF Teknologi og samfunn 19 … hva lærte vi? anbefalinger • Sett av nok tid • grundig behovsvurdering • introduksjon av teknologien • opplæring og oppfølging … og oppfølging • Bruk tid på praktiske forhold • riktig tidspunkt og sted for introduksjon og opplæring • Kort tid for hver sesjon • minimer forstyrrelser fra omgivelsene • • Aktiv brukermedvirkning og motivasjon i hele familien Velg fysisk robuste løsninger SINTEF Teknologi og samfunn 20 … hva lærte vi? anbefalinger • Begrense antall komponenter og leverandører i løsningen. • Begrense bruken av umoden teknologi. • Bruke spesialutviklede løsninger der dette kan fungere best. • Brukerens førstespråk – på løsning og bruksanvisning • Skill mellom spill, lek og sosiale medier og hjelpemidler. • "Foreldrekontroll" kan begrense ikke-essensielle bruksområder. • Ikke glem søsken! SINTEF Teknologi og samfunn 21 … hva lærte vi? anbefalinger • Et stort behov for offentlig finansiert støtte til: • tilpasning • opplæring • oppfølging • Dette er uavhengig av om teknologien er hjelpemidler eller hverdagsteknologi som finnes i det ordinære markedet. SINTEF Teknologi og samfunn 22 Nytt prosjekt: "Erre mulig!" • Et brukersentrert innovasjonsprosjekt • • • • • • • Nøtterøy kommune - prosjekteier Tønsberg kommune og Fredrikstad kommune – prosjektdeltagere NAV Hjelpemiddelsentral Vestfold og NAV Hjelpemiddelsentral Østfold NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse Forskningspartnere: Høgskolen i Buskerud og Vestfold SINTEF SINTEF Teknologi og samfunn 23 Nytt prosjekt: "Erre mulig!" • 5-8 familier fordelt på tre kommuner • Danne tverrfaglige team rundt barn/ungdom og familiene: -skole, PPT, helse, HMS, fylke, firma, andre… • Fungere hjemme og på skolen: kommunikasjon hjem/skole – ikke metodisk innhold i undervisningen • Gode løsninger og god formidling • Tenke nytt - «fristilt» • Dokumentere: Løsning/metodikk/prosess/utfall SINTEF Teknologi og samfunn 24 Nytt prosjekt: "Erre mulig!" • • • • • • • • • Referansegruppe: ADHD Norge Autismeforeningen TrygghetsNett Nasjonal kompetanseenhet for autisme Glenne regionale senter for autisme Statped sørøst Åsebråten BUK, Sykehuset Østfold HF Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes og Syndrom og Narkolepsi SINTEF Teknologi og samfunn 25
© Copyright 2024