ENGERDAL KOMMUNE
ENGERDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunehuset Enger Dato: 17.09.2015 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes snarest på tlf. 62 45 96 07, eventuelt mobiltlf. 99476494, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Side1 Saksnr PS 15/55 PS 15/56 PS 15/57 PS 15/58 PS 15/59 PS 15/60 PS 15/61 PS 15/62 PS 15/63 PS 15/64 PS 15/65 Innhold Referatsaker Salg av Engerdal Høvleribygg Endringer i eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verker og bruk - Høring Endringer i Arbeidsmiljøloven - midlertidig ansettese og helgearbeid Strategisk næringsplan Engerdal kommune - Tiltaks- og handlingsplan Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Økonomiplan 2016 - 2019 Grunnlag for planstrategi 2016 - 2020 Godkjenning av vedtekter for Engerdal Frivilligsentral Engerdal i sentrum - Godkjenning av revidert utgave pr juli 2015 for delprosjekt Engerdal Torg Gratis/redusert leieavgift for Engerdalshallen for aktiviteter for barn og unge I og med at dette er siste kommunestyremøte i denne valgperioden blir det ekstra servering og alle skal takkes av. Engerdal kommune, 17.09.2015 Lars Erik Hyllvang Ordfører Side2 PS15/55Referatsaker RS15/9Protokollfraforrigemøte Side3 Engerdal kommune Saksmappe: Saksbehandler: 2015/1089-6710/2015 Håvard Haug Saksframlegg Salg av Engerdal Høvleribygg Saksgang: Utvalssaksnr 15/166 15/56 Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret 02.09.2015 17.09.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Møtereferat styremøte Engerdal Høvleribygg - 06.08.15 - mulig salg av høvleribygget Behandling i Formannskapet-02.09.2015 Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet-02.09.2015 : Generalforsamlingen i Engerdal Høvleribygg A/S anbefales å godkjenne salg av høvleribygget til 3Visjon A/S for kr 1. mill. Rådmannens forslag til innstilling: Generalforsamlingen i Engerdal Høvleribygg A/S anbefales å godkjenne salg av høvleribygget til 3Visjon A/S for kr 1. mill. Bakgrunn: Engerdal kommune har som eier av Engerdal Høvleribygg mottatt henvendelse fra selskapet vedrørende et eventuelt salg av høvleribygget (selve bygget). Styret i Engerdal Høvleribygg A/S har mottatt henvendelse fra 3-Visjon A/S med et ønske om å kjøpe selve høvleribygget, dvs de lokalene de nå leier av Engerdal Høvleribygg A/S. De har forespeilet en pris på kr 800’ til kr 1 mill. Styret gjorde følgende vurdering i saken: Da kommunestyret vedtok å leie ut lokalene til 3-Visjon, vedtok det også at 3-Visjon skulle ha forkjøpsrett til lokalene. Den er innarbeidet i husleieavtalen. Styret tolker denne forkjøpsretten slik at det ikke er nødvendig å by fram bygget offentlig før 3-Visjon benytter sin forkjøpsrett. Bokført verdi av bygget pr. 31.07.2015 vil være kr. 404 708. En takst utført våren 2013 av Rolf Meeg, Trysil, går ut på at byggets markedsverdi da var kr 1.250.000 kr. Etter dette har bygget fått eget varmeanlegg og strømforsyning. Taksten var redusert med 500.000 for Side4 disse manglene. Leietaker har gjort styret oppmerksom på at det er nødvendig å utbedre sørveggen på bygget der muren flasser mer og mer. Det renner også inn vann på gulvet ved sterkt regn fra sør. 3-Visjon vil forsyne bygget med ny oppvarming hvis de blir eier av det. Etterspørselen etter industrilokaler på Drevsjø, med den størrelse som høvleribygget har, er liten eller ingen. 3-Visjon AS har vært en god leietaker som hele tiden har betalt husleien punktlig. Selskapets hovedaksjonær er nå også engasjert i en virksomhet under oppstart i Särna i Sverige. Produktet der er hus som ligner på dem som produseres på Drevsjø, men beregnet på kledning både innvendig og utvendig. For Engerdal kommune er det fremste målet at det skal være aktivitet i lokalene. Hvis 3-Visjon nå kjøper lokalene selv, er dette etter styrets mening at klart signal om at 3-Visjon har tenkt å fortsette produksjon på Drevsjø. Og at en flytting til Särna, som det kunne være nærliggende å tenke seg, ikke er så sannsynlig. Styret har for en tid siden foreslått for Engerdal kommune som eier av Engerdal Høvleribygg AS, at bygningen overføres til kommunen og inngår i dens bygningsmasse, og at selskapet Engerdal Høvleribygg AS deretter oppløses. Siden denne henvendelsen ikke er behandlet av kommunen ennå, er det styret som må ta stilling til 3Visjons søknad. Saken er av en slik karakter at den må avgjøres i ekstraordinær generalforsamling, det vil si av ordføreren. Praksis er at ordføreren først hører hva formannskap og kommunestyret mener. 3-Visjon byr mellom 800.000 og 1.000.000 NOK for bygget. Hvis en byr fram bygget offentlig, vil en få vite hva markedet mener at bygget er verdt. Det kan like gjerne være under 3-Visjons bud som over. Styret oppfatter ikke at vi har en situasjon hvor vi kan diktere prisen. Hvis vi ikke selger til 3-Visjon, må vi være forberedt på at vi må skaffe ny leietaker til lokalene om kort tid. Engerdal Høvleribyggs økonomi tåler ikke at leieinntektene uteblir, selv ikke for kort tid. Da må selskapet igjen be eieren om mer egenkapital, alternativt at selskapet avvikles og at kommunen overtar bygget. Styret i Engerdal Høvleribygg A/S behandlet saken i styremøte den 6/8-15 og fattet følgende vedtak: Styret tilbyr 3-Visjon AS å kjøpe Engerdal Høvleribyggs lokaler på Drevsjø for NOK 1,0 mill, med forbehold om godkjenning av en ekstraordinær generalforsamling. Vurdering: Det er Ordfører som er generalforsamling i Engerdal Høvleribygg A/S, men det har vært tradisjon for at saker av stor betydning for selskapet fremmes for kommunestyret for rådgivende vedtak her. Selve høvleribygget og utleie av dette er den eneste inntektsmuligheten selskapet har og et salg av dette betyr i praksis at selskapet må avvikles. Engerdal Høvleribygg A/S har hatt økonomiske utfordringer de senere årene og kommune som eneeier har to ganger måttet gå inn med mer egenkapital. Uansett om bygget selges eller ikke mener rådmannen det ville være riktig å avvikle selskapet og heller drifte bygget som et kommunalt utleiebygg hvis bygget ikke selges. I forhold til EØS regelverk om offentlig støtte bør eiendom som et utgangspunkt selges til markedsverdi. Dvs enten selges på det åpne markedet etter en budrunde, eller selges til en på forhånd utført takst. Hvis Side5 en eiendom selges under markedsverdi skal differansen mellom salgssum og markedsverdi regnes som offentlig støtte. Det er altså lov å selge til under markedsverdi så lenge det beregnede støttebeløp en bedrift mottar er under 200.000,- euro i løpet av de 3 siste år, dvs mellom 1,8 og 1,9 mill nkr. Høvleribygget ble i 2013 taksert til kr 1,25 mill, da med fratrekk av kr 500.000,- for manglende egen oppvarming og strømtilførsel. Dette er nå på plass. Takst etter 2013 forhold er da kr 1,75 mill. Det er vanskelig å anslå markedsverdi på bygget uten å legge det ut på åpent salg. Imidlertid er ikke etterspørselen etter industribygg stor i Engerdal og det er etter rådmannens vurdering ikke grunn til å tro at verdien er høyere enn i 2013, mer trolig er den lavere. Hvis bygget selges til kr 1 mill må altså kr 750.000,- formelt sett anses som en form for tilskudd og kommunen må da innhente opplysninger fra 3Visjon A/S for å forsikre seg om at sum offentlig tilskudd siste 3 år ikke overstiger 200.000 euro. Et alternativ er å legge bygget ut for salg på det åpne markedet. Det er da mulig prise kan bli høyere enn 1 mill, men den kan også da bli lavere. 3-Visjon A/S har i sin leieavtale forkjøpsrett på bygget, slik kommunestyrevedtaket i 2012 forutsatte. Dette betyr at 3-Visjon A/S ikke trenger å være med i en åpen budrunde, men kan tre inn i høyeste bud. Et salg på det åpne markedet kan også medføre at 3-Visjon A/S ikke leger har lokaler i Engerdal og må flytte produksjonen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at høvleribygget selges til 3-Visjon A/S til kr 1. mill for å sikre fortsatt drift av 3Visjon i Engerdal kommune. Side6 Styremøte 6. august 2015 Epost. Deltakelse: Vegard Drevsjømoen, Harry Svenmoen og Knut Eggen Sak: Mulig salg av lokaler til 3-Visjon AS Vår leietaker 3-Visjon AS har meldt interesse for å kjøpe høvleribygget på Drevsjø, det vil si de lokalene 3-Visjon leier. "Drevdagen 2015-06-26 Härmed ansöker 3-Visjon AS om att få köpa dom av Engerdal Hövleribygg hyrda lokalerna på Drevsjö. Vi önskar inleda förhandlingar snarast . Vi ser för oss att ett förhandlingspris bör ligga mellan 800 tusen och en miljon. Jarle Mosshäll Jarle Mosshäll 3-Visjon AS Drevsjömoen Kopparleden 1069 2443 Drevsjö Norge +46 70 656 32 02 +46 253 240 00 [email protected]" Da kommunestyret vedtok å leie ut lokalene til 3-Visjon, vedtok det også at 3-Visjon skulle ha forkjøpsrett til lokalene. Den er innarbeidet i husleieavtalen. Jeg tolker dette som at det ikke er nødvendig å by fram bygget offentlig før 3-Visjon benytter sin forkjøpsrett. Bokført verdi av bygget pr. 31.07.2015 vil være kr. 404 708. En takst utført våren 2013 av Rolf Meeg, Trysil, går ut på at byggets markedsverdi da var kr 1.250.000 kr. Etter dette har bygget fått eget varmeanlegg og strømforsyning. Taksten var redusert med 500.000 for disse manglene. Jarle Moshäll har gjort meg oppmerksom på at det er nødvendig å utbedre sørveggen på bygget der muren flasser mer og mer. Det renner også inn vann på gulvet ved sterkt regn fra sør. 3-Visjon vil forsyne bygget med ny oppvarming hvis de blir eier av det. Etterspørselen etter industrilokaler på Drevsjø, med den størrelse som høvleribygget har, er liten eller ingen. 3-Visjon AS har vært en god leietaker som hele tiden har betalt husleien punktlig. Selskapets hovedaksjonær er nå også engasjert i en virksomhet under oppstart i Särna i Sverige. Produktet der er hus som ligner på dem som produseres på Drevsjø, men beregnet på kledning både innvendig og utvendig. Side7 For Engerdal kommune er det fremste målet at det skal være aktivitet i lokalene. Hvis 3Visjon nå kjøper lokalene selv, er dette etter styrets mening at klart signal om at 3-Visjon har tenkt å fortsette produksjon på Drevsjø. Og at en flytting til Särna, som det kunne være nærliggende å tenke seg, ikke er så sannsynlig. Styret har for en tid siden foreslått for Engerdal kommune som eier av Engerdal Høvleribygg AS, at bygningen overføres til kommunen og inngår i dens bygningsmasse, og at selskapet Engerdal Høvleribygg AS deretter oppløses. Siden denne henvendelsen ikke er behandlet av kommunen ennå, er det styret som må ta stilling til 3-Visjons søknad. Saken er av en slik karakter at den må avgjøres i ekstraordinær generalforsamling, det vil si av ordføreren. Praksis er at ordføreren først hører hva formannskap og kommunestyret mener. 3-Visjon byr mellom 800.000 og 1.000.000 NOK for bygget. Hvis vi byr fram bygget offentlig, vil vi få vite hva markedet mener at bygget er verdt. Det kan like gjerne være under 3-Visjons bud som over. Jeg oppfatter ikke at vi har en situasjon hvor vi kan diktere prisen. Hvis vi ikke selger til 3-Visjon, må vi være forberedt på at vi må skaffe ny leietaker til lokalene om kort tid. Engerdal Høvleribyggs økonomi tåler ikke at leieinntektene uteblir, selv ikke for kort tid. Da må selskapet igjen be eieren om mer egenkapital, alternativt at selskapet avvikles og at kommunen overtar bygget. Forslag til vedtak: Styret tilbyr 3-Visjon AS å kjøpe Engerdal Høvleribyggs lokaler på Drevsjø for NOK 1,0 mill, med forbehold om godkjenning av en ekstraordinær generalforsamling. Vegard Drevsjømoen skriver: Ja, jeg mener at en innstilling på 1 million er er god måte å gjøre det på, for å prøve å unngå konkurs. Jeg følger og støtter derfor innstillingen til styreleder. Harry Svenmoen skriver: For å ha en innstilling klar og en sluttstrek fra Styret i E.H. AS innstiller jeg også på Salg til 3-Visjon AS for 1, mill. kr. Kommentar: For øvrig sitter E.H. AS på en bankgaranti fra 3-Visjons eiere, som under en konkurs vil tre inn. Jeg sitter også med en følelse av at videre drift av produksjon i lokalene på Drevsjø er usannsynlig. (evt. flyttes til Sverige) Det snakkes også om et øyeblikkelig videresalg av bygget, vil bygget da bli brukt til industri, eller som et lagerlokale. Kan dette avklares? Innstillingen er dermed enstemmig vedtatt. Side8 Engerdal kommune Saksmappe: Saksbehandler: 2015/890-6520/2015 Terje Vestad Saksframlegg Endringer i eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verker og bruk - Høring Saksgang: Utvalssaksnr 15/164 15/57 Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret 02.09.2015 17.09.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Øvrige saksdokumenter: Behandling i Formannskapet-02.09.2015 Lage Trangsrud fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens forslag til innstilling: «og ca 90 % av inntektene fra verker og bruk» settes inn til slutt i første setning i pkt. 2 i rådmannens forslag til vedtak. Gunveig E. Eggen fremmet følgende forslag til innstilling: Engerdal kommune mener regjeringens foreslåtte endring vedrørende eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner m.v. i verker og bruk, jfr. vedlagt høringsdokument, innebærer en vesentlig støtte til næringslivet. Votering: Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling med Trangsruds tilleggsforslag vedtatt 4 mot 1 stemme som ble avgitt for Gunveig E. Eggens forslag. Innstilling i Formannskapet-02.09.2015 : 1. Engerdal kommune er sterkt imot regjeringens foreslåtte endringer vedrørende eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verker og bruk, jfr. vedlagte høringsdokument. 2. De foreslåtte endringene vil medføre et inntektsbortfall på 23,4 prosent av kommunens samlede eiendomsskatt og ca 90 % av inntektene fra verker og bruk. For en distriktskommune som Engerdal, med få alternative inntektsmuligheter, vil et slikt forslag få drastiske konsekvenser for kommunens evne til å kunne ivareta våre lovpålagte oppgaver og forpliktelser. 3. Engerdal kommune ber regjeringen om å avslutte det videre arbeidet med de foreslåtte endringer i eiendomsskatteloven snarest. Side9 Rådmannens forslag til uttalelse: 4. Engerdal kommune er sterkt imot regjeringens foreslåtte endringer vedrørende eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verker og bruk, jfr. vedlagte høringsdokument. 5. De foreslåtte endringene vil medføre et inntektsbortfall på 23,4 prosent av kommunens samlede eiendomsskatt. For en distriktskommune som Engerdal, med få alternative inntektsmuligheter, vil et slikt forslag få drastiske konsekvenser for kommunens evne til å kunne ivareta våre lovpålagte oppgaver og forpliktelser. 6. Engerdal kommune ber regjeringen om å avslutte det videre arbeidet med de foreslåtte endringer i eiendomsskatteloven snarest. Bakgrunn: Finansdepartementet har sendt på høring forslag til endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verker og bruk i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt i kommunane (eigedomsskattelova). Høringsfristen er 18. september 2015. I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag: Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og – installasjoner skal fritas for eiendomsskatt. Alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men innebærer at verker og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Videre utdypes det i kap. 3.5.1 følgende: I noen verker og bruk vil disse innretningene utgjøre den vesentlige delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfelle i store industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjoner ofte ikke ha noen funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verker og bruk kan begge forslagene medføre at det vesentlige av eiendommen ikke blir beskattet. I kap. 4 heter det at; Begge de skisserte alternativene vil innebære betydelige skattelettelser for næringslivet i kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsen for næringslivet motsvares av inntektsbortfall for vertskommunene. Forrige gang eiendomsskatt på verker og bruk ble vurdert endret, var i forbindelse med proposisjon 1 (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012, men ble besluttet ikke å gå videre med saken i proposisjon 1 (2012-2013) Skatter, avgifter og toll 2013. Det heter i denne proposisjonen: Det har ikke vært mulig å finne noen lovteknisk løsning som gir enklere regler som likestiller ulike typer næringseiendom uten å påvirke de berørte kommuners økonomi på en uønsket måte. På denne bakgrunn har regjeringen besluttet ikke å gå videre med saken. Vurdering: Nettanlegg, kraftlinjer og teleanlegg er alle omfattet av høringsforslaget. Dette er fordi nettanlegg anses som selvstendige verk og bruk og takseres uavhengig vannkraftanleggene. Det innebærer at kommunene Side10 vil miste opp mot samtlige eiendomsskatteinntekter fra slike anlegg. Dersom forslaget går gjennom vil det ha store konsekvenser for Engerdal kommune. Inntektsbortfallet vil anslagsvis være på 23,4 % på verker og bruk. I 2015 er samlet eiendomsskatt budsjettert med kr. 3 450 000. Av dette utgjør verker og bruk kr 807 000. Noen flere konsekvenser og urimeligheter i forbindelse med evt. endring av eiendomsskatten på verker og bruk: Eiendomsskatt har eksistert i lang tid og omfatter industrianlegg, prosessanlegg, vindkraftanlegg, kraftlinjer etc. Integrerte maskiner og tilbehør har i alle år inngått i skattegrunnlaget. Forslaget innebærer et brudd på samfunnskontrakten som ligger til grunn for kommunenes samtykke til naturinngrepene. Forslaget vil berøre alle kommuner med verker og bruk. Forslaget er dramatisk for kommunene (anslått av departementet til om lag 1,2 milliarder kroner i reduksjon, sannsynligvis er beløpet mye høyere). Forslaget bør trekkes eller utredes i lovutvalg. Forslaget flytter skatteinntektene fra kommunene til staten: o Siden eiendomsskatten kommer i fradrag og i grunnlaget i de statlige skatteordningene (inntektsskatt og særskatt), blir effekten for skatteyter mindre. Departementet har anslått dette til om lag 300 millioner kroner, men beløpet er trolig høyere. Det har vært mange tvistesaker i forbindelse med fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Et nytt grensesnitt kan medføre enda flere slike saker. Forslaget er i strid med regjeringens løfte om at kommunene skal få beholde større del av inntektene fra virksomhetene som skjer lokalt. Regjeringens forslag vil ha særlig negativ effekt på industrikommunene, distriktskommunene med ensidig næringsliv og kommuner med naturbasert industri. Kommuner med vindkraftanlegg, teleanlegg og store kraftlinjer vil miste det vesentlige av inntektene fra disse. Det finnes ingen andre kommunale inntekter fra slike anlegg i dag. (Forslaget får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnalegt for vannkraftanlegg). Bortfall av kr 807 000 kroner i inntekter vil ha store konsekvenser for Engerdal kommune. Rådmannen vil peke på at inntektsbortfall i nevnte størrelse kan medføre: Kommuneorganisasjonen må redusere antall ansatte / årsverk. Tjenestetilbudet vil bli svekket/redusert. Dette vil kunne ramme førskolebarn, skolebarn, ressurskrevende brukere og pleietrengende. Generell driftsnedskjæringer Tilskudd til lag, foreninger Generell satsing på næringslivet Reduserte investeringer med færre oppdrag til entreprenører/næringsdrivende. Konklusjon: Som innstilling. Side11 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/388 SL HWH/KR 18.06.2015 Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Finansdepartementet sender med dette på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de anses å være ”ein part av sjølve føretaket”. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis. Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Regelen er kritisert for å være skjønnsmessig og skape uforutsigbarhet. I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag. Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og –installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, mens alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men også innebærer at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Forslagene får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg. Høringsnotatet er lagt ut på Finansdepartementets nettsider. Vi vil understreke at den enkelte høringsinstans må vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l. Høringsfristen er 18. september 2015. For å avgi høringsuttalelse, gå til høringen på www.regjeringen.no og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse. Innsendte høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med Postadresse Postboks 8008 Dep 0030 Oslo [email protected] Kontoradresse Akersg. 40 Telefon 22 24 90 90 Org. nr. 972 417 807 Side12 Skattelovavdelingen Telefon 22 24 44 31/33 Telefaks 22 24 95 11 øvrige høringsuttalelser. Med hilsen Ole Todal Jenssen e.f. lovrådgiver Hallvard Wiesener Haga seniorskattejurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2 Side13 Engerdal kommune Saksmappe: Saksbehandler: 2015/716-6499/2015 Terje Vestad Saksframlegg Endringer i Arbeidsmiljøloven - midlertidig ansettelse og helgearbeid Saksgang: Utvalssaksnr 15/162 15/58 Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret 02.09.2015 17.09.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Interpellasjon fra Arbeiderpartiet v/Lage Trangsrud: Endringer i arbeidsmiljøloven 2 Svar på interpellasjon fra Arbeiderpartiet v/Lage Trangsrud Øvrige saksdokumenter: Arbeidsmiljøloven Behandling i Formannskapet-02.09.2015 Lage Trangsrud fremmet følgende forslag til innstilling: 1. Engerdal kommune skal praktisere arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig kan avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helligdag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på søn- eller helgedag, jfr AML §10-8 (4) 2. Engerdal kommune benytter ikke adgangen til å inngå midlertidige avtaler på generelt grunnlag, jfr AML 14-9 bokstav f. Gunveig E. Eggen fremmet følgende forslag til innstilling: Engerdal kommune følger til enhver tid norsk lov vedtatt av Stortinget. Ralf Edstrøm fremmet følgende forslag til innstilling: Engerdal kommune forholder seg til de endringer som er vedtatt i arbeidsmiljøloven. Votering: Forslaget fra Lage Trangsrud ble ansett som det mest ytterliggående og ble stemt over først. Lage Trangsruds forslag vedtatt 3 mot to stemmer. Det ble ikke votert over forslagene fra Gunveig E. Eggen og Ralf Edstrøm. Innstilling i Formannskapet-02.09.2015 : 1. Engerdal kommune skal praktisere arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig kan avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helligdag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på søn- eller helgedag, jfr AML §10-8 (4) Side14 2. Engerdal kommune benytter ikke adgangen til å inngå midlertidige avtaler på generelt grunnlag, jfr AML 14-9 bokstav f. Rådmannens forslag til innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Bakgrunn: 1.0 Interpellasjon Lage Trangsrud har lagt fra en interpellasjon i kommunestyrets møte i mai vedr. endringene i arbeidsmiljøloven, jfr. sakens vedlegg 1. Ordføreren har i sitt tilsvar (se vedlegg 2) gitt tilbakemelding om at saken vil bli utredet av rådmannen for å bidra til en forsvarlig utredning. 2.0 De viktigste lovendringene Stortinget har vedtatt en del endringer i Arbeidsmiljøloven. Endringene trådte i kraft 01.07.15. Arbeidsgiver kan inngå avtale med tillitsvalgte lokalt om daglig arbeidstid inntil 12,5 timer ved gjennomsnittsberegning, jf. arbeidsmiljøloven § 10-5 (2). Grensene for å arbeide overtid pr. uke og fire uker ved avtale med tillitsvalgte lokalt, utvides til hhv. 20 og 50 timer. De årlige rammene for hva som tillates av overtid, endres imidlertid ikke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6(5). Arbeidstilsynets adgang til å tillate overtidsarbeid utvides til 25 timer i løpet av en uke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 (6). Det er vedtatt en begrensning i samlet arbeidstid. Gjennomsnittsberegning av den ukentlige arbeidstid og overtid, må ikke samlet overstige 69 timer i noen uke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 (8). Adgangen til søn- og helgedagsarbeid utvides noe ved at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale en arbeidstidsordning som innebærer at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke – og ikke som i dag hver tredje uke – skal falle på en søn- eller helgedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 (4). Arbeidstilsynet har fått en utvidelse av dispensasjonsadgangen ved at arbeidsmiljøloven § 10-12 (8) er vedtatt opphevet. Bestemmelsen innebærer i dag at Arbeidstilsynet kun kan gi dispensasjon der partene ikke selv har kompetanse til å inngå tariffavtale om blant annet arbeidstid utover 13 timer innenfor helse- og omsorgsarbeid der arbeidet er av passiv karakter. Endringen innebærer at dagens dispensasjonsadgang etter arbeidsmiljøloven § 10-12 (6) og (7), nå også får anvendelse i kommunal sektor. Det er vedtatt at dagens generelle adgang til å avslutte arbeidsforholdet uten krav om saklig grunn dersom det er varslet senest 6 måneder i forkant, heves fra 70 til 72 år, jf. arbeidsmiljøloven § 15-13 a (1). (Unntak for lavere aldersgrense dersom det er begrunnet i helse eller sikkerhet). Det må legges til grunn at særaldersgrensene i kommunal og fylkeskommunal sektor er begrunnet i helse eller sikkerhet. 2.1 Særlig om midlertidig ansettelse Side15 2.1.1 Generell adgang Arbeidsgiver gis en adgang til å ansette midlertidig for inntil tolv måneder på generelt grunnlag etter arbeidsmiljøloven § 14-9 (1) bokstav f). Det kreves således ikke en særskilt grunn før midlertidig ansettelse kan benyttes og oppgavene kan være tidsbegrensede og/eller varige. Muligheten til midlertidig ansettelse etter bokstav a) til d) gjelder som før. Regjeringen antar at tolv måneders varighet vil være en god løsning for både arbeidstaker og virksomheten, når det først ansettes midlertidig. Arbeidstaker vil kunne opptjene seg erfaring med relevans for framtidig arbeid og virksomhetene får et relevant grunnlag for å vurdere sitt arbeidskraftsbehov. Det er gitt regler om begrensninger i hvor stor andel av arbeidsstyrken som kan ansettes med hjemmel i denne bestemmelsen, og om adgangen til fortløpende midlertidige ansettelser. Videre er det ikke adgang til å inngå individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakeren om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Arbeidsmiljøloven § 14-9 (1) nytt syvende ledd lyder; Reglene i dette[1] ledd gjelder ansettelser etter første ledd bokstav f for arbeidsoppgaver av samme art innenfor virksomheten. Arbeidsgiver kan regne enheter med minst 50 ansatte som en egen virksomhet. Når en arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav f, ikke får videre ansettelse ved avtaleperiodens utløp, starter en karanteneperiode på tolv måneder for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan i karanteneperioden ikke foreta nye ansettelser som nevnt i første punktum. 2.1.2 Andel av arbeidsstyrken som kan ansettes midlertidig på generelt grunnlag Avtaler om midlertidig ansettelse på generelt grunnlag kan ikke omfatte mer enn 15 % av arbeidstakerne i virksomheten, men kan likevel inngås med minst én arbeidstaker, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 (1) bokstav f) andre punktum. I Innstillingen til Stortinget presiserte flertallet i komiteen regelen, slik at beregningen av hva som er 15 % av arbeidstakerne alltid skal avrundes oppover. Bakgrunnen er at flertallet i komiteen ønsket at regelen skal være klarest mulig. Kvoten omfatter kun ansettelser etter den nye regelen i § 14-9 (1) bokstav f). Ansettelser etter de andre grunnlagene for midlertidig ansettelse teller ikke med. Kvoten skal i utgangspunktet beregnes for hele virksomheten. Det betyr den juridiske enheten som er kommunen/fylkeskommunen/selskapet. Det er antallet ansatte på det tidspunkt den midlertidige ansettelsen inngås som er beregningsgrunnlaget. Karantenen kan imidlertid avgrenses til enheter med minst 50 ansatte innenfor en virksomhet. Det vil innebære at enheter av minst denne størrelsen kan vurderes isolert og resten av virksomheten vurderes for seg når det gjelder karantenens omfang. Det er en forutsetning at enheter i denne sammenheng er avgrenset organisatorisk og har en realitet over tid. Eksempler er virksomhetsområder eller avdelinger med minst 50 ansatte. 2.1.3 Karanteneperiode Når ansettelsesperioden med hjemmel i den generelle adgangen er avsluttet, inntrer en karanteneperiode på 12 måneder. Karanteneperioden er 12 måneder uansett hvor lang avtaleperioden er. Karantenen innebærer begrensninger i muligheten til fortsatt å ansette midlertidig på generelt grunnlag. Ved avtaleperiodens slutt, vil arbeidsgiver stå fritt til enten å avslutte arbeidsforholdet (uten å oppgi grunn), eller å videreføre ansettelsen i fast stilling, eventuelt som en midlertidig ansettelse, men på et annet rettsgrunnlag. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, inntrer en karantene, det vil si et forbud mot å ansette noen midlertidig på generelt grunnlag i en periode på tolv måneder for å utføre arbeidsoppgaver av samme art. Side16 For det første innebærer karantenen et forbud mot å ansette samme eller annen arbeidstaker midlertidig på generelt grunnlag. Karanteneperioden gjelder for det andre for ansettelser i stilling for å utføre arbeidsoppgaver av "samme art" i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 (7) første punktum. Først når karanteneperioden for de aktuelle arbeidsoppgavene er utløpt, kan ny(e) avtale(r) om midlertidig ansettelse på generelt grunnlag inngås for utførelse av de oppgaver karantenen har omfattet. Dette betyr at det ikke kan utføres nøyaktig de samme eller likeartede arbeidsoppgaver. 2.1.4 Endringer i fireårsregelen til både fireårsregel og treårsregel I Innstillingen gjøres det endringer i fireårsregelen. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nåværende femte ledd andre og tredje punktum blir nytt sjette ledd og skal lyde: Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd bokstav a eller i mer enn tre år etter første ledd bokstav b og f, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Ved beregning av ansettelsestid etter andre punktum skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær. Det innebærer at fireårsregelen i nåværende femte ledd ikke lenger er en ren fireårsregel, men det vil gjelde en fireårsregel når grunnlaget for midlertidigheten er første ledd bokstav a) – arbeid av midlertidig karakter - og en treårsregel når grunnlaget for midlertidigheten er enten bokstav b) eller f), eller begge disse. Det siste gjelder også om det er gjort avtale etter a) og f), a) og b) eller a), b) og f). Lovbestemmelsen skal altså forstås slik at det kun er tilfeller hvor hjemmelen i hele perioden er bokstav a) at kravet er fire år. Endringene gjelder arbeidsavtaler som er inngått etter lovens ikrafttredelsestidspunkt. 3.0 KS tilnærming i høringsrunden 3.1 Endringer om arbeidstid KS ser at arbeidstidsorganisering er en viktig del av løsningen for å møte arbeidskraftbehovet framover og for å nå målet om flere heltidsansatte i kommunesektoren. I sin høring er det pekt på flg: Mange kommuner finner fram til arbeidstidsordninger som både bruker, arbeidsgiver og arbeidstaker er fornøyd med. Samtidig opplever mange arbeidsgivere utfordringer knyttet til arbeidstidsbestemmelsene, og de største utfordringene med dagens arbeidstidsbestemmelser er relatert til turnusordninger innenfor pleie- og omsorg, hvor det er behov for folk på jobb hele døgnet, hele uka og hele året. Vanskelighetene er først og fremst knyttet til ordinær turnus, men også til alternative arbeidstidsordninger. Innenfor pleie- og omsorgssektoren praktiseres gjennomgående turnusordninger som krever avtaler med de tillitsvalgte. Dette er uproblematisk der arbeidsgiver og tillitsvalgte har et velfungerende samarbeid, men medlemmer erfarer imidlertid også at turnusen kan bli en forhandlingssak. KS ønsker derfor endring i arbeidsmiljøloven som innebærer at arbeidsgiver kan fastsette ordinære turnusordninger etter drøftinger med tillitsvalgte. KS understreker betydningen av gode lokale prosesser, hvor intensjonen i partssamarbeidet er et viktig grunnlag for dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentantene. Når det gjelder alternative arbeidstidsordninger, mener KS virkeområdet for medleverforskriften bør utvides til å omfatte flere brukere med tilsvarende behov for kontinuitet, for eksempel psykisk utviklingshemmede og demente. KS ønsker i utgangspunktet å åpne for at lokale tillitsvalgte bør få fullmakter til å inngå avtaler etter aml. § 10-12 (4). Noen av arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor har utarbeidet en sjekkliste for lokale parter med formål om å få en mer enhetlig praksis når det Side17 gjelder avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. KS vil vurdere hvordan denne sjekklisten viser seg å fungere i praksis, før eventuelle endringer i arbeidsmiljøloven foreslås. 3.2 Midlertidig ansettelse KS la i sin høring til grunn en slik tilnærming i forhold til midlertidig ansettelse: KS støtter forslaget om forenkling og tydeliggjøring av ordlyden knyttet til adgangen til midlertidig ansettelser. KS støtter at hovedregelen fortsatt skal være fast ansettelse, men er enig i at det er behov for adgang til midlertidig ansettelser i 12 måneder uten begrunnelse med en etterfølgende karanteneperiode. KS støtter at midlertidig ansettelse uten begrunnelse omfattes av fireårsregelen, men at praksisarbeid ikke omfattes av regelen. KS går imot at «fireårsregelen» skal reduseres til tre, eventuelt to år. I den grad departementet likevel går videre med en redusering av opptjeningstid i forhold til fast ansettelse mener KS at dette må få konsekvenser for andre bestemmelser om rett til fast ansettelse, som at den ulovfestede læren om fast tilsetting avvikles og at medarbeiderregelen økes til to år. KS støtter at det skal framgå av arbeidsmiljøloven at det er adgang til å si opp midlertidige arbeidsavtaler etter lovens oppsigelsesregler i avtaleperioden. Vurdering: 4.0 Andre kommuner og fylkeskommuner Før jul vedtok fylkestinget i Troms og kommunestyrene i Odda, Voss og Vefsn uttalelser om ikke å bruke utvidet adgang til midlertidige ansettelser, selv om dette skulle bli vedtatt i regjeringens forslag. Senere har bydel Gamle Oslo, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune gjort det samme. Ordlyden i vedtakene er ikke den samme alle steder, men hovedinnholdet er at kommunene eller fylkene som arbeidsgivere vil følge dagens § 14-9 uavhengig av om Stortinget vedtar en utvidet adgang til midlertidige ansettelser i en ny arbeidsmiljølov. 4.1 Juridisk betenkning Rådmannen har innhentet uttalelse fra spesialrådgiver i HMS-Øst, Knut Ulleberg. Han gir flg. tilbakemelding når det gjelder adgangen til å fravike loven: Det rettslige utgangspunkt er at arbeidsmiljøloven er en «minimumslov» som har til formål å sikre arbeidstakerne en «minstestandard». Arbeidsgivers adgang til å inngå arbeidsavtaler som fraviker fra loven er dermed begrenset. Dette følger bla. av arbeidsmiljølovens § 1-9, der det fremgår: § 1-9 Ufravikelighet Loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt. Konsekvensen av dette er at det ikke er adgang til å inngå arbeidsavtaler som gir arbeidstakerne dårligere rettigheter enn det som følger av loven selv. Reglene om midlertidig ansettelse er endret på flere punkter. Det er innført endrede krav til innholdet i den skriftlige arbeidsavtalen, jfr. arbeidsmiljølovens § 14-5, og det er gjort endringer i reglene i arbeidsmiljølovens § 14-9 (6), om at midlertidig ansatte under visse vilkår har rett til fast ansettelse etter henholdsvis tre og fire år. Disse reglene vil det ikke være adgang til å fravike ved avtale. Side18 Det er imidlertid innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil ett år, jfr. arbeidsmiljølovens § 14-9 bokstav f. Arbeidsgiver har da en rett, men ingen plikt til å bruke denne adgangen. Det vil derfor være adgang til å fatte et politisk vedtak om at «Engerdal kommune skal ikke benytte adgangen til å inngå midlertidige arbeidsavtaler på generelt grunnlag, jfr. arbeidsmiljølovens § 14-9 bokstav f.» Det er også gjort endringer når det gjelder adgangen til søndagsarbeid, jfr. arbeidsmiljølovens § 10-8 (4), hvor det fremgår: Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke faller på en søn- eller helgedag.» I de tidligere bestemmelsene skulle det ukentlige fridøgn minst TREDJE hver uke falle på en søneller helligdag. Det er ikke noe til hinder for at kommunen fatter et vedtak om at «Engerdal kommune skal praktisere arbeidsmiljølovens § 10-8 (4) slik at Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke faller på en søneller helgedag». Som det fremgår av det som er anført ovenfor, vil det ikke være adgang til å fatte et generelt vedtak om at Engedal kommune fortsatt skal praktisere «tidligere arbeidsmiljølov». Et slikt vedtak må spesifikt rette seg inn mot de bestemmelser som det etter loven er adgang til å fravike, og hvor en slik avtale ikke er til ugunst for arbeidstakerne. 4.2 «Politisk sak» Rådmannen oppfatter at denne saken har et sterkt «politisk preget», og velger å legge saken fram uten innstilling. Konklusjon: Som innstilling. Side19 Til kommunestyret i Engerdal kommune v/ ordfører Lars Erik Hyllvang Interpellasjon Endringer av arbeidsmiljøloven Stortinget har etter innstilling fra regjeringen vedtatt store endringer i arbeidsmiljøloven, blant annet i bestemmelser om midlertidige tilsettelser (AML §14-9) og om arbeid på søn- og helgedager (AML § 10-8). Dette kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakerne og hele det organiserte arbeidslivet. Etter dagens arbeidsmiljølov arbeider allerede mange midlertidig, men nå vil regjeringa åpne for at arbeidsgiverne kan tilsette en stor del av arbeidsstokken midlertidig uten at det trengs begrunnelse. Dette er å angripe sjølve fundamentet i et organisert arbeidsliv – som er grunnlaget for trygghet, verdighet og frihet for arbeidsfolk. Uten fast jobb blir det større usikkerhet og en vanskeligere hverdag for mange. Lovforslaget betyr at makt blir flyttet fra den ansatte og over til arbeidsgiver. Konsekvensen er at den nyansatte må bære risikoen for utviklingen av arbeidsforholdet og ikke er beskyttet mot usaklige oppsigelser. Som midlertidig ansatt blir det vanskeligere å planlegge framtida, siden arbeidsgiver avgjør lengden på arbeidsavtalen og om den eventuelt kan forlenges. Dette vanskeliggjør blant annet muligheten til lån i banken ved boligkjøp. Videre åpner regjeringen for mer og hyppigere arbeid på søn- og helgedager. Dette vil ha store konsekvenser for familielivet, ikke minst for foreldrenes muligheter til å delta på aktiviteter sammen med barna og oppfølging av disse i oppveksten. En samlet fagbevegelse går sterkt imot forslaget til regjeringa, og Arbeidstilsynet påpeker i en uttalelse at forslaget i sin ytterste konsekvens kan føre til mer sjukdom, stress og ulykker. Engerdal AP vil at Engerdal kommune skal være en ansvarlig og seriøs arbeidsgiver. Vi ønsker en arbeidsgiverpolitikk som gir størst mulig trygghet og stabilitet både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det oppnår vi ikke ved å praktiseere deler av den nylig vedtatte arbeidsmiljøloven. Det foreslås derfor at kommunestyret i Engerdal fatter følgende vedtak: Engerdal kommune som arbeidsgiver vil følge nåværende arbeidsmiljølov når det gjelder midlertidige ansettelser og arbeid på søn- og helgedager, jfr lov av 17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.m. §§14-9 og 10-8. Drevsjø, 15.05.15 Lage Trangsrud Side20 Engerdal kommune Ordføreren Internt notat Deres ref: Vår ref: 2015/716- Saksbeh: Lars Erik Hyllvang Arkivkode: 410 Dato: 21.05.2015 Til: Kommunestyret Svar på interpellasjon fra Arbeiderpartiet v/Lage Trangsrud Engerdal Arbeiderparti v/Lage Trangsrud viser i sin interpellasjon til vedtak gjort i Stortinget der arbeidsmiljøloven endres, blant annet i bestemmelser om midlertidige ansettelser og om arbeid på søndager og helgedager. Engerdal Arbeiderparti ønsker at kommunestyret skal fatte vedtak om at Engerdal kommune vil følge nåværende arbeidsmiljølov på disse områdene. Ordføreren er positiv til å behandle en slik sak, men vil legge kommunestyrets reglement § 1 a) og 1 b) og § 13 c), samt kommunelovens bestemmelser om forsvarlig utredning til grunn. Det betyr at jeg i neste formannskap vil be formannskapet gi rådmannen i oppdrag å utrede denne problemstillingen som Engerdal Arbeiderparti har reist, slik at kommunestyret kan ta stilling til endringene i arbeidsmiljøloven og hvorvidt Engerdal kommune skal praktisere disse endringene eller praktisere gjeldende arbeidsmiljølov. Til orientering legger jeg her inn de omtalte paragrafene: §1 Forberedelse av saker. §1a) Det innstillende organ (formannskap, komite eller kontrollutvalg) har ansvaret for at de saker som legges fram for kommunestyret er forberedt på forsvarlig måte i samsvar med lov og andre bestemmelser. b) Formannskapet avgir innstilling overfor kommunestyret i de saker som framgår av lov og kommunens delegasjonsreglement og i de saker som kommunestyret ellers krever framlagt fra formannskapet. Unntatt herfra er alle saker som etter reglement eller annen beslutning legges til forberedelse hos komiteene eller kontrollutvalget. Innstillingen skal kort og oversiktlig gjøre rede for sakens innhold og ha et forslag til vedtak. §13c) Hvis det i tilknytning til spørsmål eller interpellasjoner framsettes konkret forslag, skal dette normalt oversendes formannskapet, som i sin tur kan videreformidle det til administrasjonen eller en av komiteene, til utredning. Uansett kan et framsatt forslag ikke realitetsavgjøres uten at behandlingen er i samsvar med reglementets § 7, jfr. kommunelovens § 33. Med vennlig hilsen Lars Erik Hyllvang ordfører Side21 Engerdal kommune Saksmappe: Saksbehandler: 2015/1088-6700/2015 Katrine Kleiven Saksframlegg Strategisk næringsplan Engerdal kommune - Tiltaks- og handlingsplan Saksgang: Utvalssaksnr 15/159 15/59 Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret 02.09.2015 17.09.2015 Saksdokumenter vedlagt: 1 Strategisk næringsplan, vedtatt i K. styre 03.02.2010 2 Handlings- og tiltaksplan til strategisk næringsplan Engerdal Behandling i Formannskapet-02.09.2015 Lage Trangsrud fremmet følgende forslag til innstilling: Engerdal kommunes vedtar handlings- og tiltaksplan til strategisk næringsplan av 2012 Strategisk næringsplan fra 2010 revideres. Handlingsplanen innarbeides i den reviderte næringsplanen. Ved revidering belyses service og merkantile arbeidsplasser som eget satsningsområde Votering: Ved votering ble Lage Trangsruds forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling fikk 0 stemmer. Innstilling i Formannskapet-02.09.2015 : Engerdal kommunes vedtar handlings- og tiltaksplan til strategisk næringsplan av 2012 Strategisk næringsplan fra 2010 revideres. Handlingsplanen innarbeides i den reviderte næringsplanen. Ved revidering belyses service og merkantile arbeidsplasser som eget satsningsområde Rådmannens forslag til innstilling: Engerdal kommune vedtar handlings- og tiltaksplan til strategisk næringsplan av 2010. Bakgrunn: Strategisk næringsplan ble vedtatt i kommunestyret 3.2.2010. Planen er organisert i temaer Reiseliv, Landbruk, Industri, Klima og energi, Oppvekst og skole og Kulturbaserte næringer. Strategisk næringsplan har til oppgave å beskrive kommunens næringsmessige satsningsområder. Videre skal den angi målsettinger for disse, samt strategier og tiltak for å nå målene. Side22 I arbeidet med næringsutvikling har behovet for en mer konkret og oversiktlig handlings- og tiltaksplan til strategisk næringsplan gjort seg gjeldene. Vurdering: Rådmannen mener at en handlings- og tiltaksplan vil bidra til en bedre oversikt og utnyttelse av personalog økonomiske ressurser knyttet til kommunens arbeid med næringsutvikling. Da kommunen rår over begrensede ressurser er utviklingsarbeidet også avhengig av tilførsel av ekstern finansiering og kompetanse. Mye av vårt utviklingsarbeid søkes også løst gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Formålet med handlings- og tiltaksplanen er å skaffe en god oversikt over alle prosjektene som er igangsatt for å oppfylle målene satt i strategisk næringsplan. I tillegg er planen med på å avdekke nye utviklingsområder og kompetansebehov og den skal videre legge grunnlaget for prioriteringer innenfor kommunens begrensede ressurser. Dette for å sikre en god forvaltning av de tilgjengelige midlene. Rådmannen mener at handlings- og tiltaksplanen vil bidra til at organisasjonen får en bedre oversikt over målsetningene i strategisk næringsplan, og gjøre Engerdal kommune bedre rustet til å søke ekstern finansiering. Gjennom ekstern finansiering vil vi kunne jobbe med flere av målsetningene samtidig og derigjennom øke sjansen for å oppnå ønsket utvikling. En årlig revidering av handlings- og tiltaksplan vil kunne sikre at Engerdal kommune er i posisjon til å tilpasse sitt utviklingsarbeid i henhold til lokale behov og føringer og nasjonale føringer. Konklusjon: Som i innstilling. Side23 TEMAPLAN STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR ENGERDAL KOMMUNE VEDTATT I KOMUNESTYRET: 03.02.2010 Side24 Innholdsfortegnelse 1 2 2.1 3 3.1 4 4.1 4.1.1 5 5.1 5.1.1 5.1.2 5.2 5.2.1 5.2.2 5.3 5.3.1 5.3.2 6 6.1.1 6.1.2 7 7.1 8 8.1 9 9.1 Bakgrunn .................................................................................................................... 3 Planarbeidet ................................................................................................................ 3 Kommunens oppgaver i næringsutviklingen ................................................................ 3 Hovedsatsinger............................................................................................................ 4 Muligheter og utfordringer .......................................................................................... 5 Reiseliv ....................................................................................................................... 6 Konkurransefortrinn .................................................................................................... 6 Mål og Tiltak............................................................................................................... 6 Landbruk (jord, skog, utmark og reindrift)................................................................... 6 Jordbruket i Engerdal .................................................................................................. 7 Konkurransefortrinn .................................................................................................... 7 Mål og Tiltak............................................................................................................... 8 Skog og utmark ........................................................................................................... 8 Konkurransefortrinn .................................................................................................... 8 Kommunale tiltak........................................................................................................ 9 Reindriftsnæring.......................................................................................................... 9 Utfordringer: ............................................................................................................... 9 Mål og tiltak................................................................................................................ 9 Industri........................................................................................................................ 9 Konkurransefortrinn: ................................................................................................. 10 Mål og Tiltak............................................................................................................. 10 Klima og Energi ........................................................................................................ 10 Mål og Tiltak............................................................................................................. 10 Oppvekst og skole ..................................................................................................... 11 Mål og Tiltak............................................................................................................. 11 Kulturbaserte næringer .............................................................................................. 11 Mål og tiltak.............................................................................................................. 11 Tiltak ........................................................................................................................ 11 Side25 1 Bakgrunn Engerdal kommune vedtok høsten 2008 å utarbeide en temaplan, Strategisk Næringsplan. Den skal være et dokument som skal være styrende i avgjørelser og prosesser knyttet til næringsutviklingen i kommunen. Planen vil få status som temaplan frem til rullering av arealplanen for kommunen. Arbeidet med planen har vært organisert i en arbeidsgruppe bestående av formannskapet, rådmann, næringsutvikler og 4 representanter fra forskjellige grupper innen næringslivet, de fire representantene fra næringslivet er Engerdal Næringssenter, Engerdalstunet, Bondelaget og Adventure Dreams(aktivitetsbedrift). Prosessen startet med et åpent der representanter fra forskjellige deler av næringslivet deltok. Med utgangspunkt i dette møtet ble det laget et utkast/arbeidsdokument som er brukt i det videre arbeidet. Arbeidsgruppen har videre under prosessen hatt møter med de forskjellige grupper innen næringslivet i Engerdal, der disse har kommet med innspill som kontinuerlig er blitt fulgt opp og diskutert i arbeidsgruppa. 2 Planarbeidet Strategisk næringsplan ble første gang vedtatt i K.sak 84.95, jfr. UF sak 184.95. Planen har blitt rullert i 1996, og i 1997. I den første planen ble handlingsprogrammet satt inn i selve planen, i planen i 96 og 97 er den delt i to deler - en strategisk del, og en handlingsdel (tiltaksdel). I denne rullering vil det bli kort beskrevet tiltak under hvert tema. Planen nå er organisert i temaer Reiseliv, Landbruk, Industri, Klima og energi, Oppvekst og skole og Kulturbaserte næringer 2.1 Kommunens oppgaver i næringsutviklingen All næringsutvikling må ha mennesket i sentrum, med tanke på initiativ, vilje, handlekraft og evne til næringsaktivitet. En kommune kan gjøre svært lite innen næringsutvikling, dersom enkeltmennesket mangler i næringsutviklinga. Det er næringslivet selv som må ta ansvar for egen planlegging og utvikling. Men kommunen vil kunne ha en avgjørende rolle som pådriver, tilrettelegger og veileder i forhold til lokalt næringsliv. I utgangspunktet tillegger det sentrale myndigheter å fastsette de mer generelle rammer og vilkår for næringsliv og sysselsetting. Men de lokale muligheter påvirkes også av våre egne politiske vedtak og prioriteringer. Det er både sentrale og lokale faktorer som danner rammebetingelsene for kommunens næringsliv. Strategisk næringsplan har til oppgave å beskrive kommunens næringsmessige satsningsområder. Videre skal den angi målsettinger for disse, samt strategier og tiltak for å nå målene. Side26 Engerdal kommune skal skape en ”få det til kultur” Engerdal kommune vil: · Samarbeide med bedrifter og enkeltpersoner som også vil i og for Engerdal · Sammen med andre bidra til at det etableres nye bedrifter, og at eksisterende utviklingsorienterte bedrifter får utvikle seg videre. · Yte tjenester og drive forvaltning som en næringsvennlig kommune · Drive en helhetlig utviklingspolitikk · Samarbeide regionalt både nordover mot Fellregionen og sørover mot Sør-Østerdal Vektlegge prosjekter som utvikler kompetanse for framtiden: · Motiverer til høyere utdanning · Tenke ut muligheter for nye næringer(kommunen må være positiv) · Rekruttering og investering i landbruket · Elevbedrifter inn i skoleverket Det nytter i Engerdal….. Gjennom resultater og eksempler skal vi videreutvikle troen på ei framtid for bedrifter og innbyggere i Engerdal kommune. Dette kan Engerdal kommune bidra med….. Engerdal kommune skal være klare på hva man kan bidra med av økonomi, kompetanse og nettverk, og på denne måten mobilisere flere til å bidra i næringsarbeidet i kommunen Dette har vi fått til….. Engerdal kommune skal fortløpende holde oversikt over de prosjekter man har involvert seg i, og hvilke resultater dette har generert. Miljøperspektivet….. Engerdal kommune skal være en foregangskommune innen miljø også i næringspolitisk sammenheng. 3 Hovedsatsinger Engerdal kommune ønsker å bidra til lønnsomme bedrifter i alle bransjer. Ut fra våre fortrinn legger vi spesielt vekt på: · · · · · REISELIV LANDBRUK INDUSTRI KLIMA OG ENERGI OPPVEKST OG SKOLE · KULTURBASERTE NÆRINGER Side27 3.1 Muligheter og utfordringer Fortrinn som vi vil bygge på og utvikle videre i Engerdal. · Reiseliv, håndverk og industri. Kommunen har i dag meget interessante og sterke fagmiljøer knyttet til reiseliv, trenæring og hyttemarkedet. Kulturarven og naturopplevelsene i Femundsmarka med omegn er en av våre store kilder til opplevelser for både innbyggere og tilreisende. · Næringslivet i Engerdal består hovedsakelig av mellomstore og små bedrifter. Det vil være mye å hente på kompetanseheving, økt samarbeid og større markedsforståelse. Kommunen ser fordeler ved et næringsliv som har samlingsarenaer med formål å spre kunnskap om produkter og markedsmuligheter. · Jordbruk, skogbruk og reindrift. Sterk organisering i landbruket. Sterkt jord- og skogbruksmiljø med utviklingspotensial · Den solide og trofaste arbeidskraften. Engerdølen har lenge vist seg å være lojale og pliktoppfyllende arbeidstakere. Dette er av stor betydning når nye bedrifter og arbeidsplasser skal utvikles. Gode menneskelige ressurser · Engerdal har konkurransedyktig nivå på offentlige tjenester og tilbud. · Nasjonalparker og andre verneområder. God tilgang på villmark, jakt og fiske Vi ser behovet for å arbeide med følgende forhold for å få til en ønsket utvikling: · Svak kultur for etablering og nyskaping. I Engerdal, som i de andre kommunene i regionen, har det i all hovedsak vært en kultur for å være arbeidstaker men ikke arbeidsskaper. Etableringsfrekvensen har vært lav, og vi er for få som har erfaring med etablering av nye virksomheter. · Struktur på arbeidsmarkedet. Sammensetning av næringslivet med stort innslag av primærnæringer og reiseliv, gir oss store utfordringer når det nye arbeidslivet utvikles. Ungdommer tar etter hvert høg utdanning og stiller krav om videre karrieremuligheter. · Behov for økt tilflytting. Engerdal kommune har nedgang i folketallet i perioden 19902008. Befolkningen i Norge øker. · Forsøke å få til økt kontinuitet i viktige kommunale stillinger og større/bedre samarbeid næringsliv og politisk ledelse. Ordfører og tiltaksnemnd er særdeles viktig som initiativtakere, pådrivere og tilretteleggere for et styrket samarbeid mellom kommunen og næringslivet. · Høgskolen i Hedmark må involveres i skoleverket og av næringslivet gjennom studentoppgaver og konkrete utredninger der det er behov. Side28 4 Reiseliv Gjennom reiseliv skal verdiskapingen i regionen økes og man skal satse på kulturarven som ressurs for reiseliv og bolyst. Turisme utvikles i samarbeid på tvers av kommunegrensene og i tett dialog med reiselivsbedriftene og næringsaktører. Det skal fokuseres på både utvikling av eksisterende markeder og mulighet for utvikling av nye. Satsing på Villmarksriket passer både Engerdal og regionen rundt oss godt. I Engerdal kommune ligger det 1320 hytter og fritidshusvær. Disse er spredt omkring i hele kommunen fordelt på flere hyttefelter. Feltene har status både som lavstandard og høystandard hyttefelt. Det er i arealplanen godkjent 316 byggeklare tomter i kommunen som ikke er bebygd. Dette vil øke betydelig i den nye kommunedelplanen for fritidsbebyggelse. Service og håndverkstjenester knyttet til fritidsbebyggelsen utgjør i dag flere årsverk. 4.1 Konkurransefortrinn · · · · · · · · · · Merkevaren Femund og Femundsmarka Natur og kulturlandskap Lokale mattradisjoner Kort og trygg vei fra Gardermoen, Oslomarkedet og Trondheimsregionen Ledig overnattingskapasitet Gode muligheter for vann- og villmarkssaktiviteter Jakt- og fiskeområder, blant annet 900 fiskevann( 800 på et kort) Landets sørligste samiske reindrift Ca 50 fjelltopper over 1000 meter Gode forhold for skiturister i et godt etablert løypenett 4.1.1 Mål og tiltak Mål · Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering. · · Styrke samarbeidet med Hedmark Reiseliv og knytte seg til aktuelle interregprogrammer. Stimulere til helårlig reiselivssatsing Kommunale tiltak · Støtte etableringer og utvikling som bedrer tilbudet av aktiviteter og opplevelser for besøkende og fastboende. · Bidra med et fast årlig beløp, som kommunens andel, til drift av den organiseringen som er reiselivsnæringas felles arena i kommunen. 5 Landbruk (jord, skog, utmark og reindrift) Landbruket er viktig for Engerdal på flere måter. Det bidrar til kulturlandskap, levende setrer og levende bygder og økonomiske ringvirkninger for kommunen. Samtidig gir det muligheter for utvikling av nye næringer i tilknytning til landbruket. Landbruket (jordbruk, skogbruk og reindrift) er grunnleggende for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i Engerdal. En målrettet plan for utvikling av landbruket er derfor viktig ikke bare for næringen, men for hele Side29 kommunen. Tidligere har det eksistert en egen næringsplan for landbruket – ”Landbruksplan for Engerdal”. For første gang er nå landbruket integrert i strategisk næringsplan. 5.1 Jordbruket i Engerdal Jordbruksareal i drift i kommunen har holdt seg i grove trekk stabilt på ca 13 000 daa de siste tjue åra. 46 produsenter søkte om produksjonstilskudd sommer 2008. Av disse var 29 melkeprodusenter og ingen av søkerne drev økologisk landbruk. Sammenlignet med PT sommer 2003, var det 71 produsenter som søkte om produksjonstilskudd og av disse var 47 melkeprodusenter. Dette er en dramatisk utvikling, antallet melkeprodusenter er redusert med hele 18 stk på fem år. Ser en på utviklinga av husdyr på utmarksbeite fra 1999 til 2006 så er det en reduksjon på ca 1000 dyr. Antallet er redusert fra 3473 dyr i 1999 til 2493 i 2006. Jordbruksbedrift i alt storfe, mjølkeprod. sau Dyr storfe i alt mjølkeku sau over 1 år jordbruksareal fulldyrka jord 1979 151 2000 2001 stk 759 stk 1069 stk 1999 107 61 21 2000 86 63 29 2005 66 41 15 2008 50 36 18 2008 1455 stk 540 stk 688 stk 2000 2008 13338 daa 12287 daa Nasjonalt fastsatte rammevilkår preger i stor grad jordbruket, slik at tunge, ytre drivkrefter har stor betydning for utviklingen i næringen. Flere virkemidler er likevel kanalisert til regionalt og kommunalt nivå, samtidig som betydningen av den enkelte næringsutøvers innsats og satsingsvillighet er sterkt vektlagt. Lokal verdiskapning vil derfor være en stadig viktigere del for jordbrukets fremtid i kommunen. 5.1.1 Konkurransefortrinn · · · · · Dyktige næringsutøvere som leverer kvalitetsprodukter basert på miljøvennlig produksjon. Utviklingsmuligheter gjennom utstrakt tilgang til dyrkingsjord på statsallmenningen Store deler av kommunen har god topografi for jordbruk og mulighet til å utvikle godt arrondert jordbruk. Stort innslag av jordarten ”kvabb” som har god vannhusholdning og som husholder godt med tilført gjødsel. Stabilt klima og lavt press av skadegjørere og lavt sykdomspress i husdyrholdet. Husdyrbasert jordbruk som gir helårs virksomhet/inntekt og samtidig gir betydelige utviklingsmuligheter for genuine aktiviteter tilknyttet reiseliv med mer. (gardsturisme, setring, grønn omsorg) Variert bruksstruktur Side30 · Aktive faglag som støtter opp om gårdbrukerne 5.1.2 Mål og tiltak Mål Sikre framtidig virksomhet med grunnlag i aktivt husdyrhold, beiting og setring Kommunale tiltak · Støtte tiltak som sikrer levende grender med aktivt husdyrhold, beitebruk og seterdrift(eks bidra til rekruttering og langsiktige investeringer). · Støtte etableringer og utvikling som gjør at det skjer en økt verdiskapning av de råvarene som jordbruket i kommunen produserer. 5.2 Skog og utmark Generelt Årlig avvirkes det mellom 10.000 og 15.000 kbm i Engerdal. Tømmeret har en bruttoverdi i størrelsesorden 4– 5 millioner kroner, men dette er svært avhengig av prisendringer i markedet. . I 2008 ble det investert 110.000 kroner i skogbruket gjennom skogfondsordningen. Det forventes en økning på dette i 2009 og 2010 da nye skogbruksplaner kommer. Tilgang til kompetent arbeidskraft for skogkultur og legge forholdene til rette for effektiv transport av tømmeret er viktig for å sikre framtidige generasjoners muligheter til å nyttegjøre skogen som ressurs. I 2008 ble det registrert avvirkning på 8 eiendommer, det tilsvarer over 1500 kbm avvirket i snitt pr eiendom med registrert avvirkning. Avvirkning på Statsskog utgjorde ca 3.200 kbm. Areal Det totale skogarealet i Engerdal er 1.005.650 daa, hvorav produktivt areal er 517.600 daa. Av dette ligger 77.600 daa (15 %) under vernskoggrensen, og 440.000 daa (85 %) over vernskoggrensen. Av det produktive arealet er 91 % av arealet bonitet 6 og 8, og ca 9 % på bonitet 11 og 14. Bedre bonitet enn 14 finnes bare på små og ubetydelige arealer. Fordeling mellom stat og privat er som følger: Staten: 859 450 daa – hvorav 427.600 produktivt. Engerdal kommuneskog KF: 35.200 daa, hvorav 24.500 produktivt. Privat eid: 111.000 daa, hvorav 65.500 daa produktivt. 5.2.1 Konkurransefortrinn · · · Viktige skog - og jordbruksarealer. Mange gårdsbruk har både jord og skog Engerdal kommune er en betydelig eier av skog og utmark Variert bruksstruktur Side31 · · · · Brukbare skogressurser kombinert med nærheten til skogindustri og marked Et bra utbygd skogsbilvegnett Muligheter for å delta i den økte bruken av bioenergi Jordbruket, skogen og utmarka gir muligheter for turisme. 5.2.2 Kommunale tiltak · · · Utarbeide ny skogbruksplan på kommunens private del. Videreføre det 3-årige Prosjektet om økt aktivitet i skogbruket. Støtte tiltak der utmarka får økt verdi gjennom aktiviteter og opplevelser rettet mot reiselivet 5.3 Reindriftsnæring Engerdal Kommune har det sørligste reinbeitedistriktet og samiske bosetning i Norge. Dette er et ansvar, utfordring og mulighet Engerdal Kommune må ta tak i. Innenfor reinbeitedistriktet er det en øvre ramme på 3000 reinsdyr på vinterbeite. Innenfor denne ramma er det 5 driftsenheter som livnærer seg på reindrift i Engerdal Kommune. 5.3.1 Utfordringer: De store utfordringer for reindriftsnæringen er de rammebetingelsene som går på areal og rovdyrforvaltning. Det er også slik at næringen i fremtiden ser at det kan være nødvendig å skaffe seg et litt bredere næringsgrunnlag. Det ligger også en utfordring i forhold til dette med bearbeiding og videreforedling av råvaren reinskjøtt. 5.3.2 Mål og tiltak Mål Reindriftsnæringen skal med bakgrunn i sine egne premisser se på mulighetene til å skaffe seg et bredere næringsgrunnlag, ved å satse på næringsutvikling innen turisme og reiseliv med følgende temaer: · · · · Rein og reindrift som turistattraksjon, Sørsamisk informasjonssenter. Mat/kulturopplevelser. Utleie av hytter. Samarbeid med resten av reiseliv/turist næringen. Kommunale tiltak · Motivere for tiltak som gir økt verdiskapning av reindriftas råvareproduksjon. · Støtte tiltak der reindrifta utvikler aktiviteter rettet mot besøkende og fastboende. Kommunale tiltak for landbruket generelt Kommunen skal gjennom kriteriene for tilskuddsordningene SMIL og NMSK underbygge de satsingsområdene som tiltakene i næringsplanen viser. 6 Industri Engerdal Kommune har ikke veldig mange og store aktører innen industri, men det vi har er desto viktigere å ivareta og utvikle. Side32 6.1.1 Konkurransefortrinn: · · · · Godt miljø innen trebearbeiding og bruk av tre. Noen små nisjebedrifter God kompetanse innen produksjon og logistikk. En foregangsbedrift innen fiskeforedling, i utvikling og med meget god tilgang på kvalitetsråvarer. 6.1.2 Mål og tiltak Mål Industrien skal med bakgrunn i marked og egne premisser se på mulighetene til fortsatt vekst og utvikling Tiltak · Engerdal kommune skal sammen med private interessenter fortsette å bidra til økt utnyttelse og lønnsomhet innen industrien. Dette kan skje ved bistand til foretaksutvikling, kompetanseheving, nettverksbygging og bedret logistikk. · Rekruttere arbeidskraft til videre utvikling. 7 Klima og energi Kommunen har et beregnet energipotensial på 15 GWh fra skogen og14 GWh fra Småkraftproduksjon. Tilrettelegging for bruk av lokalt virke til oppvarming vil være viktig for å skape et marked for denne ressursen. Dette vil gi positiv miljøeffekt gjennom redusert forbruk av fossilt brensel og bidra til å støtte eksisterende bedrifter med miljøvennlig fyring. Det vil også støtte landbruk og skogbruk ved at det nyttegjøres en i dag lite verdsatt ressurs. Småkraft og bioenergi kan gi grunneiere nye inntekter og nyttegjøre lokale ressurser, noe som vil medføre at arbeidsplasser sikres og verdiskapningen i kommunen kan øke. 7.1 Mål og tiltak Mål Å tilrettelegge for produksjon av lokal miljøvennlig energi, som definert i ”Energi & klimaplanen”. Regionale tiltak Disse tiltakene er svært viktige for Engerdal kommune, men må gjennomføres i samarbeid med øvrige kommuner i regionene (Nord- og Sør-Østerdal): • Videreføring av samarbeidet med Regionrådets prosjekt ”Grønn utvikling i Sør Østerdalsregionen” • Stimulere til mer miljøvennlig kommunikasjon i og gjennom Østerdalen. • Legge til rette for bruk av miljøvennlig drivstoff gjennom tanksteder langs hovedveien gjennom kommunen. Kommunale tiltak Henviser til Energi og klimaplanen. · Sikre kommunens eierskap og offentlig eierskap i Eidsiva. · Sikre god avkastning i Eidsiva · Følge opp tiltakene i kommunens energi- og klimaplan. · Gjennomføre ENØK-tiltak ved kommunale bygg. Side33 8 Oppvekst og skole I en situasjon der det er et stadig synkende befolkningstall i Engerdal Kommune er det viktig å satse på den oppvoksende generasjon. Oppveksten er å regne frem til ungdommer etablerere seg. Det er derfor viktig for kommunen å ha perspektiver og meninger på hvordan de yngre best mulig rustet til å etablere seg. Det er viktig for Engerdal Kommune å satse på de oppvoksende engerdøler. 8.1 Mål og tiltak Mål Engerdal Kommune må legge til rette for den oppvoksende generasjon, slik at den enkelte står rustet til å møte de utfordringer det å etablere seg gir. Det er også viktig at ungdommen gjennom elevbedrifter blir forberedt på hva som kreves innenfor næringslivet og det å etablere bedrifter. Tiltak Igangsette elevbedrifter som en del av skolens undervisning 9 Kulturbaserte næringer Kulturnæringer er en samlebetegnelse på næringer som fremstiller produkter som har som hovedoppgave å skape og levere opplevelse, med utgangspunkt i de lokale forutsetninger. 9.1 Mål og tiltak Mål · · Kommunens muligheter innen natur, kultur og friluftsliv skal være godt kjent og utnyttes for å skape økt trivsel og bidra til å gjøre Engerdal kommune mer attraktiv for innbyggere, innflyttere, hytteeiere og tilreisende. Gjennom noen utvalgte, solide og gode arrangementer med kvalitet, skal opplevelser bidra til at befolkningen har noe å samle seg om og vise til. Tiltak Regionale tiltak · Verdensarv område Røros(Femundshytten) · Gjenopprette og videreutvikle museumssenteret i Trysil / Engerdal · Femund II · Femundløpet(hundløpet) Kommunale tiltak · Støtte aktivitets- og kulturnæringstiltak som underbygger særegne tradisjoner innen mat, idrett, friluftsliv, musikk og historie. · Støtte enkeltarrangementer som gir betydelige ringvirkninger utover kommunens grenser. Side34 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Stimulere til helårlig reiselivssatsing Ressurser Tidsplan Ansvar Årlig tilskudd til Destinasjon Femund Per 2015 er dette på Engerdal. kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Engerdal kommune Engerdal Nasjonalparkkommune Norges nasjonalparkkommune og nasjonalparklandsby, Miljødirektoratet, lokalbefolkningen Kontinuerlig Engerdal kommune Stimulere bedrifter til å søke utviklingsmidler Engerdal kommune, Kontinuerlig Hedmark Fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen og andre aktuelle Bedriftene og veiledningsapparatet Nyetableringer Destinasjon Femund Engerdal, etablereropplæring, Engerdal kommune Engerdal kommune, Hedmark Fylkeskommune Kontinuerlig SITE 2015-2018 Opplevelsesproduksjon Side35 Skaffe prosjektmidler: Opplevelsesproduksjon Scandinavian Mountains Engerdal kommune, Destinasjon Femund Engerdal, bedriftene Kontinuerlig Administrasjon, Destinasjon Femund Engerdal, bedriftene Kompetanseheving Kurs Temamøter Aktuelle kursholdere Kontinuerlig Destinasjon Femund Engerdal, Engerdal kommune Markedsføring og salg av Engerdal kommune som ferie og fritidsmål Bedriftene, Destinasjon Femund Engerdal, Scandinavian Mountains og Engerdal kommune Kontinuerlig Bedriftene og Destinasjon Femund Engerdal, Scandinavian Mountains Markedsføring og salg av Engerdal kommunen som hyttekommune Engerdal som ferie og fritidssted Være representert i fora der hyttekjøpere er Finne nye markeder – segmentere markedet Utbyggere, Destinasjon Femund Engerdal, Engerdal kommune, (Innovasjon Norge) Kontinuerlig Utbyggere, Destinasjon Femund Engerdal (koordineringsrolle), Engerdal kommune (samarbeidspartner) Utvikling av fellesgoder Godt oppmerkede stier, skiløyper etc. Det frivillige/dugnad, Engerdal kommune (tilskudd og saksbehandling), utbyggerne, øvrig Kontinuerlig, tilpasse utviklingen til hvert enkelt hyttefelt Det frivillige, utbyggere, Engerdal kommune Side36 turistnæring Scooterturisme som verdiskaper Utleie av scooter og guidede turer – events Lagring og service Tilrettelegging av leirplasser og bespisning langs traseen Markedsføring og salg Potensielle reiselivsbedrifter, annet næringsliv, frivillige, nye bedrifter, Engerdal Snøscooter Forening, grunneiere, Engerdal kommune Side37 Fra dags dato til det er Engerdal kommune, avgjort om det blir næringslivet, frivillige løypenett Kontinuerlig HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Landbruk Sikrer levende grender med aktivt husdyrhold, beitebruk og seterdrift (eks bidra til rekruttering og langsiktige investeringer) Landbrukskontoret Kontinuerlig Sikre framtidig virksomhet med grunnlag i aktivt husdyrhold, beiting og setring Landbruksorganisasjoner Fjellandbruksprosjektet 2014-2017/2018 Tilrettelegge (fagmiljø, ferie/fritidsavløsning) Bonde kafé Kontinuerlig Tilby veiledning ved vurdering av større investeringer Fjellandbruksprosjektet 2014-2017 Støtte etableringer og utvikling som gjør at det skjer en økt verdiskapning av de råvarene som jordbruket i kommunen produserer Fjellandbruksprosjektet 2014-2017 Stimulere til at drift gjenopptas og vurdering av ulike driftsformer Fjellandbruksprosjektet 2014-2017 Stimulere til salg av gardsbruk der selvstendig drift har opphørt Fjellandbruksprosjektet 2014-2017 Økt beitebruk: Kommunestyret, tilskuddsordninger (SMIL, Fylkesmannen etc.) Kontinuerlig til man er i mål Politisk påvirke til endring av Ansvar Side38 Engerdal kommune og landbruksnæringa Engerdal kommune, landbruksnæringa Ordfører/ Kommunestyret/ politiske partier rovdyrforvaltningen i regionen Bruke virkemiddelapparatet til å støtte/stimulere til økt beiting Økt bruk av setring: Sikre setrer og seterhus i landbruksproduksjon Tilskudd (BU-midler, SMIL etc.) til bevaring/ restaurering/ Istandsetting, reiselivet og lokalmat Side39 Kontinuerlig Engerdal kommune og næringa HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Skogbruk Utarbeide ny skogbruksplan på kommunens private del FORAN Norge Nye planer i 2009 Skogeierne Videreføre det 3-årige Prosjektet om NMSK / tilskuddsmidler økt aktivitet i skogbruket Kontinuerlig Engerdal kommune Støtte tiltak der utmarka får økt verdi gjennom aktiviteter og opplevelser rettet mot reiselivet Kontinuerlig Engerdal kommune Engerdal kommuneskog, offentlige tilskudds aktører Tilgang til kompetent arbeidskraft for skogkultur å legge forholdene til rette for effektiv transport av tømmeret er viktig for å sikre framtidige generasjoners muligheter til å nyttiggjøre skogen som ressurs Opplevelsesprodusenter, reiselivet, grunneiere, foreninger, Engerdal kommuneskog, tilskuddsordninger Side40 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Reindrift Motivere for tiltak som gir økt verdiskapning av reindriftas råvareproduksjon. Reindriftsnæringa, Engerdal kommune, Innovasjon Norge, Sametinget Kontinuerlig Reindriftsnæringen skal med bakgrunn i sine egne premisser se på mulighetene til å skaffe seg et bredere næringsgrunnlag, ved å satse på næringsutvikling innen turisme og reiseliv med følgende temaer: Ansvar Reindriftsnæringa Støtte tiltak der reindrifta utvikler Forprosjekt Kompetansesenter for 2015/2016 aktiviteter rettet mot besøkende tradisjonsmat- og handverk fra og fastboende Femund Engerdal på Blokkodden Opplevelsesproduksjon prosjektet 2015/2016 *Rein og reindrift som turistattraksjon, Sørsamisk informasjonssenter *Mat/kulturopplevelser *Utleie av hytter. *Samarbeid med resten av reiseliv/turist næringen Engerdal kommune, reindriftsnæringa Side41 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Industri Engerdal kommune skal sammen med private interessenter fortsette å bidra til økt utnyttelse og lønnsomhet innen industrien. Dette kan skje ved bistand til foretaksutvikling, kompetanseheving, nettverksbygging og bedret logistikk Delprosjekt arbeidsplasser 2014-2016 og næringsutvikling under hovedprosjektet Attraktive innbygger- og tilflytterpakker Rekruttere arbeidskraft til videre utvikling. Engerdal kommune kan bistå Kontinuerlig til man er i Ordfører/ i kompetanseutvikling mål Kommunestyret/ politiske partier Salg av hytter: Utvikling av hyttefelt sammen med bransjen Regulerte hyttefelt, utbyggere, naturen og tilbudet av aktiviteter, Engerdal kommune Kontinuerlig Engerdal kommune, Destinasjon Femund Engerdal og utbyggere Markedsføring og salg Av Engerdal som ferie og fritidssted Være representert i fora der hyttekjøpere er Finne nye markeder – Utbyggere, Destinasjon Femund Engerdal, Engerdal kommune, (Innovasjon Norge) Fra d.d. til 1.1.2016 Kontinuerlig Utbyggere Destinasjon Femund Engerdal (koordineringsrolle) Engerdal kommune (samarbeidspartner) Industrien skal med bakgrunn i marked og egne premisser se på mulighetene til fortsatt vekst og utvikling Side42 Tidsplan Ansvar Engerdal kommune segmentere markedet Utvikling av fellesgoder Godt oppmerkede stier, skiløyper etc. Det frivillige/dugnad, Engerdal kommune (tilskuddsordninger og saksbehandling), utbyggerne, øvrig turistnæring Side43 Kontinuerlig, tilpasse utviklingen til hvert enkelt hyttefelt Det frivillige, utbyggere, Engerdal kommune HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Klima og energi Tiltak Ressurser Tidsplan Engerdal kommune Kontinuerlig Sikre god avkastning i Eidsiva Engerdal Energi Holdning AS Kontinuerlig Følge opp tiltakene i kommunens energi- og klimaplan Engerdal kommune Energi- og klimaplan for Engerdal Kommune ble vedtatt i kommunestyret Engerdal kommune 24.6.2009. Denne arbeides inn i Kommuneplanens Samfunnsdel ved rullering Gjennomføre ENØK-tiltak ved kommunale bygg Felles ENØK-samarbeid i Sør- 2015 – 2018 Østerdal Å tilrettelegge for Sikre kommunens eierskap og produksjon av lokal offentlig eierskap i Eidsiva miljøvennlig energi, som definert i ”Energi & klimaplanen Side44 Ansvar Engerdal kommune og Engerdal Energi Holdning AS Engerdal Energi Holdning AS Engerdal kommune HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Oppvekst og skole Igangsette elevbedrifter som en del av skolens undervisning Næringslivet, Engerdal barne- og ungdomsskole, Ungt Entreprenørskap, frivillige ungdomsorganisasjoner Engerdal Kommune må legge til rette for den oppvoksende generasjon, slik at den enkelte står rustet til å møte de utfordringer det å etablere seg gir. Tidsplan Ansvar Kontinuerlig Engerdal kommune Det er også viktig at ungdommen gjennom elevbedrifter blir forberedt på hva som kreves innenfor næringslivet og det å etablere bedrifter Side45 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Kulturbaserte næringer Støtte aktivitets- og kulturnæringstiltak som underbygger særegne tradisjoner innen mat, idrett, friluftsliv, musikk og historie Blokkodden Villmarks museum - Forprosjekt Kompetansesenter for tradisjonsmat- og handverk fra Femund Engerdal på Blokkodden Kommunens muligheter innen natur, kultur og friluftsliv skal være godt kjent og utnyttes for å skape økt trivsel og bidra til å gjøre Engerdal kommune mer attraktiv for innbyggere, innflyttere, hytteeiere og tilreisende Tidsplan 2015/2016 2015/2016 Kontinuerlig Engerdal Nasjonalparkkommune Ansvar Kontinuerlig Engerdal kommune, frivillige, lag og foreninger Opplevelsesproduksjon prosjektet Frivillige, lag og foreninger Tilskuddsordninger Gjennom noen utvalgte, Støtte enkeltarrangementer som gir solide og gode betydelige ringvirkninger utover arrangementer med kommunens grenser kvalitet, skal opplevelser bidra til at befolkningen har noe å samle seg om og vise til Frivillige lag og foreninger Frivillige lag og foreninger Tilskuddsordninger Kontinuerlig Næringsliv Næringsliv Engerdal kommune Engerdal kommune Side46 Engerdal kommune Saksmappe: Saksbehandler: 2015/554-6623/2015 Terje Vestad Saksframlegg Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksgang: Utvalssaksnr 15/163 15/60 Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret 02.09.2015 17.09.2015 Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Retningslinjer for sykefraværsoppfølging Hovedtariffavtalen Hovedavtalen Arbeidsmiljøloven Spørreundersøkelse sykefravær Behandling i Formannskapet-02.09.2015 Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet-02.09.2015 : 1. Engerdal kommune skal som en del av sin arbeidsgiverpolitikk ha stort fokus på oppfølging av sykefravær i hele organisasjon. Dette gjelder både på det forebyggende plan, så vel som aktiv oppfølging når våre medarbeidere blir syk. 2. Rådmannen sørger at arbeidet, jfr. pkt. 1 over, og forhold som har kommet fram i spørreundersøkelsen, følges opp. Rådmannens forslag til innstilling: 3. Engerdal kommune skal som en del av sin arbeidsgiverpolitikk ha stort fokus på oppfølging av sykefravær i hele organisasjon. Dette gjelder både på det forebyggende plan, så vel som aktiv oppfølging når våre medarbeidere blir syk. 4. 5. Rådmannen sørger at arbeidet, jfr. pkt. 1 over, og forhold som har kommet fram i spørreundersøkelsen, følges opp. Bakgrunn: 1.0 Kommunestyrets vedtak Side47 Kommunestyret gjorde slikt vedtak i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for 2015 i verbalpunkt 4; 4. På bakgrunn av uttalelse fra Fagforbundet og NSF til årsbudsjettet for 2015 legger rådmannen fram en sak som redegjør for organisasjonens sykefravær, mulige årsaker samt mulige tiltak for å redusere sykefravær. Frist settes til 01.03.2015. På bakgrunn av dette har rådmannen iverksatt et arbeid med å analysere sykefraværet. Beklageligvis har arbeidet tatt mer tid enn det kommunestyret satte som frist. Dette har bl.a. hatt sammenheng med hatt med knapphet på personellressurser til å jobbe med saken. 2.0 Rådmannens tilnærming til arbeidet Rådmannen har hatt slik tilnærming i arbeidet med saken; Status i sykefraværet o Hvordan er det faktiske sykefraværet i Engerdal kommune? o Hvordan er forholdet mellom egenmeldt og legemeldt fravær? o Oppfølging av sykefraværsarbeidet Økonomi o Utgifter til sykevikarer og refusjoner fra NAV o Sammenheng mellom totalt sykefravær og faktiske utgifter Årsaker og årsakssammenhenger o Gjennomføring av post enquête (spørreundersøkelse). o Skaffe dybdekunnskap om årsaker til sykefraværet i kommunen. o Sykefraværsoppfølging fra arbeidsgiver og NAV. o Arbeidstakernes egeninnsats i sykefraværsarbeidet. Oppfølging o På bakgrunn av de analyser som er gjort, prioritere tiltak i det videre arbeidet med oppfølging av sykmeldte. 3.0 Sykefraværet i Engerdal kommune - status Sykefraværet har variert i kommunen over tid. Det er også variasjon mellom virksomhetsområdene. I februar 2015 presenterte NRK en samlet oversikt over det totale sykefraværet i kommunene for hele landet. Oversikten under viser at Engerdal kommune er blant de kommunene i landet med lavest sykefravær (se tegnforklaring på siden). Side48 Det betyr ikke at også Engerdal kommune har en jobb å gjøre i forhold til arbeidet med sykefravær, men sett i en større sammenheng står det relativt bra til. 4.0 Økonomi Tabellen nedenfor vise kommunes samlede utgifter til sykevikarer og refusjon av sykepenger 2012-2014. Utgifter og refusjon Brutto utg. sykevikarer Refusjon sykelønn 2012 2013 2014 2 698 000 2 677 000 2 548 000 2 750 000 1 856 000 2 738 000 Nett utg. sykevikarer -52 000 821 000 -190 000 Variasjonene i netto utgifter kan ha sammenheng med at det enkelte år er mer korttidssykefravær som ikke er refusjonsberettiget, eller at det er sykefravær uten at det har vært leid inn sykevikar. Variasjonen kan også forklares med at det kan være «etterslep» på refusjoner fra et år til et annet. 5.0 Resultat av spørreundersøkelse Det ble sendt ut spørreskjema vedr. kartlegging av sykefraværsoppfølgingen i kommunen til alle ansatte medio februar. Svarfristen var satt til 1. mars 2015. Svarprosenten var på 64,1. Det ble purret mot fristens utløp. Tilbakemeldingsprosenten kan ikke sies å ha vært spesielt høy, men likevel tilstrekkelig til å kunne gi et rimelig godt bilde av de faktiske forhold i organisasjonen. 5.1 Kjønn og stillingsvolum Av respondentene utgjør kvinneandelen 80,9 %, mens andelen menn utgjør 19,1 %. Av innsendte svar, oppgir 56,7 % å jobbe heltid og 41,1 % jobber deltid. En mindre andel på 2,1 % har ikke oppgitt stillingsvolum. 5.2 Sykemeldingenes art På spørsmål om arbeidstakerne har vært borte fra jobb på grunn av sykdom, svarer 107 av 141 respondenter at de har vært det. Det betyr at 75,9 % av de som har svart har oppgitt og vært syk i løpet av de siste to årene. Forholdet mellom type sykefravær fordeler seg slik tabellen under viser Type sykefravær Prosent Side49 Egenmelding Legemelding Både egen- og legemelding 38,3 15,0 46,7 Oversikten viser at en relativt stor andel av «de syke» er av kortere varighet (ikke refusjonsberettiget fra NAV), mens nærmere halvparten av de ansatte oppgir en kombinasjon av egen- og legemelding. Det betyr at mange benytter egenmeldingsdager før de evt. blir sykmeldt av lege. Dette samsvarer godt med legenes sykemeldingspraksis. 5.3 Oppfølging av sykmeldte Vi har sett nærmere på tre forhold når det gjelder sykefraværsoppfølgingen; Oppfølging fra arbeidsgiver (nærmeste leder) Oppfølging fra NAV Arbeidstakerens egne bidrag i dette arbeidet Det er stilt spørsmål om nærmeste leder (arbeidsgiver) følger opp kommunens plikter i henhold til inkluderende arbeidsliv (IA) og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Svarene fordeler seg som vist i tabellen under. Leder følger opp plikter etter IA/HMS I svært liten grad I liten grad Verken / eller I stor grad Vet ikke Prosent 4,3 7,9 17,1 45,0 25,7 Dersom vi legger tilbakemeldingene fra svarene til grunn, synes det som om personalledere tar oppgaven med sykefraværsoppfølgingen på alvor. Drøyt 10 prosent er lite fornøyd. En del av oppfølgingsarbeidet må være å se nærmere på hvor i organisasjonen det er behov for å følge opp på en bedre måte. Det ble stilt spørsmål om hva ansatte selv tenker om sitt eget ansvar og egen oppfølging for å komme raskt tilbake i jobb. Svarene var slik: Bidro selv til å komme raskt tilbake i jobb I svært liten grad I liten grad Verken / eller I stor grad Vet ikke Prosent 1,6 1,6 19,4 65,3 12,1 Tilbakemeldingene tyder på at de fleste mener å ha vært aktiv med tanke på å komme tilbake i jobb så fort som mulig. Det kan tyde på at de mener selv å ha bidratt mer enn arbeidsgiver har gjort. Det ble også stilt spørsmål om hvilken oppfatning de hadde om oppfølgingen fra NAV. Disse tilbakemeldingene fikk vi på dette spørsmålet: Oppfølging fra NAV under sykeperioden I svært liten grad I liten grad Verken / eller I stor grad Prosent 4,1 6,5 15,4 20,3 Side50 Vet ikke 53,7 Svarene gjenspeiler at det er på langt nær alle som har vært sykmeldt så lenge at det har vært aktuelt med oppfølging fra NAV (Dialogmøter). 5.4 Nærmere om arbeidsmiljøet I spørreundersøkelsen ble det også sett nærmere på om det er arbeidsrelaterte forhold som er årsak til sykefraværet, herunder arbeidsmiljømessige faktorer. Det ble stilt spørsmål om hvor fornøyd medarbeiderne er med arbeidsmiljøet. Svarene fordeler seg som vist i tabellen under. Fornøyd med arbeidsmijøet I svært liten grad I liten grad Verken / eller I stor grad Vet ikke Prosent 4,3 3,6 14,3 76,4 1,4 De fleste er godt fornøyd med arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Dette understøttes også av medarbeiderundersøkelsene som gjennomføres årlig (i verktøyet «Bedre kommune»). I den grad det er noe som blir pekt på, er det som oftest fysiske forhold som trekkes fram (vernerundene). For å få et nærmere innblikk i om det kan ligge «ting» i arbeidsmiljøet som kan relateres til sykefraværet, ble det stilt spørsmål om dette (tabell under). Hva skyldes det arbeidsrelaterte sykefraværet Manglende fysisk tilrettelegging Stort arbeidspress Dårlig psykososialt arbeidsmiljø Annet Ønsker ille å svare på spørsmålet Prosent 1,2 26,2 3,6 58,3 10,7 «Annet» kan være så mangt. Få har gitt noe nærmere beskrivelse av dette, og bør være et punkt for videre oppfølging. Forholdet mellom oppgaver og personellressurser blir ofte trukket fram som en mulig årsak til sykdom; stress og overarbeid. Medarbeidere ble spurt om hvordan de så på dette, og svarene framkommer av tabellen under. Samsvar mellom oppgaver og personellressurser Godt samsvar For mye arbeidsoppgaver i forhold til ressursene For lite arbeidsoppgaver i forhold til ressursene Prosent 57,9 38,9 3,2 Her ville det neppe vært noen overraskelse dersom svarprosenten hadde vært større i forhold til at det er for mye arbeidsoppgaver i forhold til ressursene. Overraskende nok svarer nærmere 6 av 10 at det er godt samsvar. Det er imidlertid variasjon internt i organisasjonen. Her vil det være en naturlig oppfølging å se nærmere på hvor «skoen trykker». Side51 Avslutningsvis tar vi med fra undersøkelsen spørsmålet om medarbeiderne har kjennskap til kommunens retningslinjer for sykefraværsoppfølging. Kjennskap til Retningslinjer for sykefraværsoppfølging Ja Nei Prosent 54,2 45,8 Vurdering: IA-avtalen har bidratt til at vi setter større fokus på tilrettelegging og oppfølging av sykefravær. Kontakten med sykmeldte blir fulgt opp, selv om det fortsatt er variasjon mellom de ulike virksomhetene. Dersom vi har fokus på dette arbeidet, med engasjerte ledere og godt samarbeid med tillitsvalgte og ansatte, bidrar dette til å holde «trykket» oppe. Dette vil på sikt kunne bedre resultatene ytterligere. På det forebyggende plan, vil arbeidet med folkehelse i vid forstand, være nyttig tiltak. Det ligger både god økonomi og personalpolitikk i en aktiv oppfølging av sykefravær. Kommunen har godt samarbeid med Frisklivstjenesten i NAV (Sigbjørn Hagen). Vi har nedfelte rutiner både gjennom arbeidet som IA-bedrift og egne retningslinjer. I tillegg har vi et meldesystem for oppfølging av sykmeldte gjennom vår nye lønns- og personalsystem (Visma HRM), der ledere får automatiske påminnelser om oppfølging. Vi er i gang med innføring av nytt system for kvalitetsstyring (HMS-system). Dett er også et verktøy som, når det kommer på plass, vil være et nyttig bidrag til ytterligere fokus og oppfølging. Rådmannen ser det slik at vi samlet sett har et sett med verktøy og rutiner som gjør oss i stand til å kunne følge opp våre sykmeldte på en god måte. Innsatsen bør først og fremst ha to fokusområder: Gjøre rutiner og retningslinjer bedre kjent i organisasjonen (kommunikasjon, informasjon/opplæring) Sette fokus på- å holde «trykket» oppe på arbeidet med forebyggende tiltak- og sykefraværsoppfølging. Dette skjer best i en dialog og samarbeid med tillitsvalgte (Hovedavtalen, del B, § 3-1 h), ansatte og behandlingsapparatet (eks. legetjenesten). Konklusjon: Som innstilling Side52 Engerdal kommune Saksmappe: Saksbehandler: 2015/1090-6712/2015 Gunn Vesterheim Saksframlegg Økonomiplan 2016 - 2019 Saksgang: Utvalssaksnr 15/161 15/61 Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret 02.09.2015 17.09.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Økonomiplan 2016 - 2019 Behandling i Formannskapet-02.09.2015 Lage Trangsrud fremmet følgende forslag til innstilling: Saken utsettes. Oppdatert økonomiplanen for 2016-2019 legges fram i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2016. Votering: Ved votering ble Lage Trangsruds forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag fikk 0 stemmer, Innstilling i Formannskapet-02.09.2015 : Saken utsettes. Oppdatert økonomiplanen for 2016-2019 legges fram i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2016. Rådmannens forslag til innstilling Økonomiplan for økonomiplanperioden 2016-2019 med forslag til drifts- og investeringsrammer vedtas. Det utarbeides tiltak i forbindelse med budsjett 2016 for å få budsjettet i balanse uten bruk at disposisjonsfond. Bakgrunn: Gjennom økonomiplan vedtar kommunestyret budsjettet for det kommende året, økonomiplanen for de påfølgende tre årene, samt hvilke mål kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden. Kommuneloven stiller følgende krav til økonomiplandokumentet: § 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Side53 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. § 46 nr. 6. 5. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Forutsetninger og viktige momenter i økonomiplanperioden Både drifts- og investeringsbudsjettene de enkelte år i planperioden har tatt utgangspunkt i vedtatt budsjett 2015. Hele planen bygges på en framskrivning av siste årets vedtatte budsjett. Videre er kjente endringer innarbeidet i planen. Viktige momenter Anslag på rammetilskudd og skatteinntekter er basert på tallene etter revidert nasjonalbudsjett for 2015 og kommuneproposisjonen for 2016. Endelig rammene vil vi vite etter at statsbudsjettet for 2016 er lagt fram i oktober 2015. I økonomiplanen for 2016-2019 er det tatt høyde for en nedgang i befolkningstall med 1,2 % pr år og budsjettåret 2016 tar utgangspunkt i et innbyggertall på 1343. Det er budsjettert med et fast rentenivå på 2 % i hele økonomiplanperioden. Kommunens samlede gjeld øker i økonomiplanperioden. Økningen i rente- og avdragsutgifter binder opp frie inntekter og kommunens økonomi blir direkte påvirket hvis renten stiger. Det er avsatt følgende til disposisjonsfond i økonomiplanperioden for å bygge opp en forsvarlig buffer: 2016: 1,5 mill kr 2017: 1,5 mill kr 2018: 1,5 mill kr 2019: 1,5 mill kr I tillegg er det avsatt 1,6 mill i 2016 og 1 mill 2017-2019 til fond for premieavvik pensjon i planperioden. Det er tilsvarende lagt inn bruk av fond for premieavvik pensjon for å dekke amortisering av foregående års premieavvik. Ved å foreta denne disponeringen unngår en de store svingningene pensjonspremieavviket har forårsaket fra år til år i tidligere års driftsbudsjetter. Økonomiplanen er satt opp i faste priser, slik at prisjustering av andre utgifter forutsettes dekket gjennom økt rammetilskudd. Lønn og rammetilskudd er oppjustert til 2016-tall. Alle andre tall er satt opp i 2015- kroner og det er ikke tatt inn andre forutsetninger enn det som er nevnt i plandokumentet. Side54 Økonomiplanen slik den nå legges fram går i balanse med ved bruk av disposisjonsfond på kr 6,6 mill i 2016, kr 6,3 mill i 2017, kr 7,1 mill i 2018 og kr 8 mill i 2019. Merforbruket i 2016 skyldes i hovedsak: lavere frie inntekter (ca 2,1 mill) på grunn av nedgang i folketall med 38 personer fra 1.7.2014 til 1.7.2015 nye ressurskrevende brukere, netto økning 2 mill lavere utbytte fra Engerdal Energi Holding AS 1 mill utgifter til andre kommuner 0,6 mill (barn i skole i andre kommuner) økning i renter og avdrag på lån til nye investeringer 0,5 mill økte kostnader i forbindelse med vertskommunemodellen på barnevern (0,3 mill) bortfall av refusjon for veilys 0,2 mill I henhold til sunn kommuneøkonomi bør kommunen ha et netto driftsresultat på 2 % av driftsinntektene iht til de nyeste anbefalinger fra teknisk beregningsutvalg. For Engerdal kommune bør da netto driftsresultat være på kr 3,4 mill i planperioden. I rådmannens forslag til økonomiplan er netto driftsresultat negativt. I 2016 er netto driftsresultat på kr -4,3 mill, og burde da altså vært minimum kr 7.7 mill høyere. Konklusjon: Det er mange usikkerhetsmomenter i rådmannens forslag til økonomiplan. Dette gjelder rentenivå, befolkningsutvikling, pensjonspremieavvik, lønnsøkninger, skjønnstilskudd, samt at Statsbudsjettet for 2016 ikke er framlagt. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for 2016 med minimum kr 6,6 mill for å unngå bruk av fond for å få balanse i planen, for å oppnå et netto driftsresultat på 2% av driftsinntektene må utgiftene ned og inntektene opp med til sammen kr 7,7 mill. Side55 Engerdal kommune Økonomiplan 2015-2018 helt naturlig Side56 1 INNHOLD Innhold ............................................................................................................................................................ 1 1. Innledning .................................................................................................................................................... 2 2. Økonomiplanprosess i Engerdal Kommune.................................................................................................. 4 3. Kommunens rammebetingelser ................................................................................................................... 6 3.1 Befolkningsutvikling........................................................................................................................... 6 3.2 Frie inntekter ..................................................................................................................................... 8 3.3 Lønns- og prisvekst: ........................................................................................................................... 9 3.4 Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene:........................................................................................ 9 3.5 Pensjonspremieavvik og amortisering av premieavviket ................................................................ 10 3.6 Inntektsmuligheter: ......................................................................................................................... 10 3.6 Finansielle nøkkeltall ....................................................................................................................... 12 3.7 Styringssignaler fra dialogseminaret ............................................................................................... 13 4. Økonomisk oversikt ................................................................................................................................... 14 4.1 Økonomisk prognose før tiltak ........................................................................................................ 14 4.2 Budsjettskjema 1A ........................................................................................................................... 15 4.3 Budsjettskjema 1B ........................................................................................................................... 16 4.4 Økonomisk oversikt drift ................................................................................................................. 18 5.1 Budsjettskjema 2A – investeringsbudsjettet med finansieringsoversikt......................................... 20 5.2 Budsjettskjema 2B - Investeringsprosjekter .................................................................................... 22 1 Side57 1. Innledning 1. INNLEDNING Gjennom økonomiplan vedtar kommunestyret budsjettet for det kommende året, økonomiplanen for de påfølgende tre årene, samt hvilke mål kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden. Kommuneloven stiller følgende krav til økonomiplandokumentet: § 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. § 46 nr. 6. 5. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Forutsetninger og viktige momenter i økonomiplanperioden Både drifts- og investeringsbudsjettene de enkelte år i planperioden har tatt utgangspunkt i vedtatt budsjett 2015. Hele planen bygges på en framskrivning av siste årets vedtatte budsjett. Videre er kjente endringer innarbeidet i planen. Viktige momenter Anslag på rammetilskudd og skatteinntekter er basert på tallene etter revidert nasjonalbudsjett for 2015 og kommuneproposisjonen for 2016. Endelig rammene vil vi vite etter at statsbudsjettet for 2016 er lagt fram i oktober 2015. I økonomiplanen for 2016-2019 er det tatt høyde for en nedgang i befolkningstall med 1,2 % pr år og budsjettåret 2016 tar utgangspunkt i et innbyggertall på 1343. Det er budsjettert med et fast rentenivå på 2 % i hele økonomiplanperioden. Kommunens samlede gjeld øker i økonomiplanperioden. Økningen i rente- og avdragsutgifter binder opp frie inntekter og kommunens økonomi blir direkte påvirket hvis renten stiger. Det er avsatt følgende til disposisjonsfond i økonomiplanperioden for å bygge opp en forsvarlig buffer: 2016: 1,5 mill kr 2017: 1,5 mill kr 2018: 1,5 mill kr 2019: 1,5 mill kr I tillegg er det avsatt 1,6 mill i 2016 og 1 mill 2017-2019 til fond for premieavvik pensjon i planperioden. Det er tilsvarende lagt inn bruk av fond for premieavvik pensjon for å dekke amortisering av foregående års premieavvik. Ved å foreta denne disponeringen unngår en de 2 Side58 2 1. Innledning store svingningene pensjonspremieavviket har forårsaket fra år til år i tidligere års driftsbudsjetter. Økonomiplanen er satt opp i faste priser, slik at prisjustering av andre utgifter forutsettes dekket gjennom økt rammetilskudd. Lønn og rammetilskudd er oppjustert til 2016-tall. Alle andre tall er satt opp i 2015- kroner og det er ikke tatt inn andre forutsetninger enn det som er nevnt i plandokumentet. Økonomiplanen slik den nå legges fram går i balanse med ved bruk av disposisjonsfond på kr 6,6 mill i 2016, kr 6,3 mill i 2017, kr 7,1 mill i 2018 og kr 8 mill i 2019.. Merforbruket i 2016 skyldes i hovedsak: lavere frie inntekter (ca 2,1 mill) på grunn av nedgang i folketall med 38 personer fra 1.7.2014 til 1.7.2015 nye ressurskrevende brukere, netto økning 2 mill lavere utbytte fra Engerdal Energi Holding AS 1 mill utgifter til andre kommuner 0,6 mill (barn i skole i andre kommuner) økning i renter og avdrag på lån til nye investeringer 0,5 mill økte kostnader i forbindelse med vertskommunemodellen på barnevern (0,3 mill) bortfall av refusjon for veilys 0,2 mill I henhold til sunn kommuneøkonomi bør kommunen ha et netto driftsresultat på 2 % av driftsinntektene iht til de nyeste anbefalinger fra teknisk beregningsutvalg. For Engerdal kommune bør da netto driftsresultat være på kr 3,4 mill i planperioden. I rådmannens forslag til økonomiplan er netto driftsresultat negativt. I 2016 er netto driftsresultat på kr -4,3 mill, og burde da altså vært minimum kr 7.7 mill høyere. Det er mange usikkerhetsmomenter i rådmannens forslag til økonomiplan. Dette gjelder rentenivå, befolkningsutvikling, pensjonspremieavvik, lønnsøkninger, skjønnstilskudd, samt at Statsbudsjettet for 2016 ikke er framlagt. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for 2016 med minimum kr 6,6 mill for å unngå bruk av fond for å få balanse i planen uten bruk av fond Håvard Haug Rådmann Engerdal Kommune 3 Side59 3 2. Økonomiplanprosess i Engerdal Kommune 2. ØKONOMIPLANPROSESS I ENGERDAL KOMMUNE Engerdal kommunes økonomireglement kap. 3.2 stiller følgende krav til økonomiplan: I henhold til kommunelovens § 44 skal kommunestyret selv vedta en økonomisk plan som omfatter fire år, og som skal rulleres hvert kalenderår. Økonomiplanens første år tilsvarer kommende kalenderårs budsjett. «Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over kommunens forventede inntekter og utgifter i planperioden. I tillegg skal den inneholde en oversikt over kommunens garantiansvar og gjeldsbyrde med oversikt over renter og avdrag i perioden. Økonomiplanen oppstilles tilsvarende som årsbudsjettet, dvs. på netto rammeområder slik at det av oppstillingen klart fremgår hvilke områder som prioriteres og rammene for den økonomiske handlefriheten i perioden. Økonomiplanen skal også inneholde en investeringsplan, med økonomiske konsekvenser innarbeidet i en 4-årig driftsoversikt. Økonomiplanen skal vedtas i balanse innen utgangen av året før planens første gjeldende budsjettår Økonomiplanen vedtas på et overordnet nivå, dvs. på nettorammer på de forskjellige rammeområder som til en hver til gjelder. Rammeområdene fastsettes av kommunestyret selv.» 4 Side60 4 2. Økonomiplanprosess i Engerdal Kommune Økonomiplanens plass i kommunens overordna plansystem kan illustreres som vist i figuren under: Økonomiplan Budsjettseminar Dialogseminar Kommuneplan Årsbudsjett Årsrapport Rapportering Økonomiplan er en del av kommuneplanens kortsiktig del. Den gjelder for neste fire års periode, men skal rulleres hvert år. Kommuneplans langsiktig del gjelder for neste 12 årsperiode og rulleres en gang per kommunestyreperiode. Økonomiplanen utgjør grunnlaget for de enkelte årsbudsjett, som i neste omgang evalueres av regnskap og årsberetning som igjen legges til grunn for rullering av neste økonomiplan. Økonomiplanene er et redskap som skal gjøre det mulig å binde planene sammen og knytte dem til de finansielle mulighetene kommunen har, eller regner med å skaffe seg. Det knytter seg større usikkerhet til planer som gjelder for flere år frem i tid enn til et årsbudsjett. Det er derfor naturlig at økonomiplanen er enklere og mindre detaljert enn årsbudsjettet. Det betyr at det her vil være naturlig å fokusere på rammer og større enheter av inntekts- og utgiftstyper. Økonomiplanen er dermed en forenklet oversikt over ressursanskaffelser og ressursanvendelse på lengre sikt. 5 Side61 5 3. Kommunens rammebetingelser 3. KOMMUNENS RAMMEBETINGELSER 3.1 Befolkningsutvikling Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av en økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer, samt redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder. Folketallet i Engerdal er blitt redusert med 156 personer de siste 10 år og trenden har vært færre yngre og flere eldre. Tabell Folkemengde 2015-2019 0434 Engerdal 0-15 år 16-18 år 19-34 år 35-66 år 67-74 år 75 år og eldre Folketall pr 1.1. Endring pr år i % 2005 284 65 235 621 123 171 1499 2015 2016 2017 2018 206 198 186 180 46 41 48 46 189 194 184 179 569 557 547 532 162 168 169 162 171 161 161 162 1343 1319 1295 1261 -1,8 % -1,8 % -2,6 % Endring Endring Endring Endrin 2019 15-19 i% 05-15 gi% -40 -19 % -78 -27 % 166 4 9% -19 -29 % 50 -4 -2 % -46 -20 % 185 -53 -9 % -52 -8 % 516 6 4% 39 32 % 168 -15 -9 % 0 0% 156 1241 -102 -8 % (156) -10 % -1,6 % Kilde SSB Illustrasjon ovenfor viser framskrevet folkemengde etter tid og alder i økonomiplanperioden basert på lav nasjonal vekst. Illustrasjon viser at det blir en gradvis nedgang på over 100 innbyggere fra 2015 til 2019. Det blir færre barnehagebarn, skolebarn og yrkesaktive, men flere pensjonister og eldre. 6 Side62 6 3. Kommunens rammebetingelser Figur 2 Befolkningsprognose 2015-2035 Tabellen viser befolkningsprognose for Engerdal kommune 2015-2035. Tabellen er basert på lav nasjonal vekst. Etter dette vil vi ha ca. 984 innbyggere om 20 år. Det betyr en nedgang på 359 personer. Barn i skolepliktig alder vil gå ned med nesten 40%, og gruppen i yrkesaktiv alder vil reduseres 65 %. Tabellene over er basert på SSBs befolkningsprognoser med lav nasjonal vekst. Ser vi på de faktiske tall for de siste 10 år viser imidlertid dette en lavere faktisk nedgang i befolkningen enn SSBs prognoser med en nedgang på ca 1,3 % i året. Legger vi dette til grunn og framskriver med en nedgang med 1,2 % pr år får vi følgende utvikling i økonomiplanperioden: Folkemengde 2015-2019, 1,2 % nedgang ÅR befolkningstall 2015 1343 2016 2017 2018 2019 1 327 1 311 1 296 1 280 7 Side63 7 3. Kommunens rammebetingelser 3.2 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Skatt og rammetilskudd Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektoren med 4,0-4,5 mrd kroner. Den varslede inntektsøkningen må i tillegg ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for Engerdal kommune. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2016 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Basert på innbyggertall pr 1.7. året før tilsk udd: 1381 1343 PROGNOSE 1327 1311 1296 1000 kr 2015 2016 2017 2018 2019 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 30 969 31 243 30 858 30 479 30 105 Utgiftsutjevning 23 823 25 015 27 111 27 315 27 517 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -88 0 0 0 0 Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) 101 153 153 153 153 Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd 0 0 0 0 0 Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) 0 0 0 0 0 Småkommunetilskudd 5 475 5 612 5 612 5 612 5 612 Distriktstilskudd Sør-Norge 0 0 0 0 0 Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker 0 0 0 0 0 Veksttilskudd 0 0 0 0 0 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endringer av inntektssytemet 100 100 100 100 100 Endringer saldert budsjett 2014 Endringer saldert budsjett 2015 (trekk per innbygger) -167 Endringer saldert budsjett 2015 barnehage og rus 46 89 89 89 89 Endringer saldert budsjett 2015 - tabell C - skoleh.tjeneste/helsestasjon 18 Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD 0 RNB 2015 - generell økning ramme 209 RNB 2015 - økninger barnehage 16 22 22 22 22 RNB2012-2014 Sum rammetilsk uten inntektsutj 62 503 64 234 65 945 65 771 65 599 "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning 11 125 11 417 11 282 11 148 11 016 Sum rammetilskudd 73 629 75 651 77 227 76 919 76 614 Rammetilsk udd - endring i % 3,8 2,7 2,1 -0,4 -0,4 Skatt på formue og inntekt 21 959 22 535 22 268 22 004 21 743 Sk atteinntek ter - endring i % 1,4 2,6 -1,2 -1,2 -1,2 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) 3 450 3 450 3 450 3 450 3 450 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 99 000 101 600 102 900 102 400 101 800 (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 3,1 2,6 1,3 -0,5 -0,6 *Kilde: KS Prognosemodell Viktige momenter: Frie Inntekter: Frie inntekter er beregnet ut i fra en forventet nedgang i befolkningstallet på 1,2 % per år. KS sin prognosemodell viser at kommunens inntekter øker noe i forhold til dagens nivå. Skatteinntekter holder seg på dagens nivå i perioden. Videre er det i tabellen lagt inn skjønnstilskudd på 2 mill pr år i hele periode, og ved bortfall av dette tilskuddet vil situasjonen forverres. 8 Side64 8 3. Kommunens rammebetingelser Eiendomsskatt – Eiendomsskatt ble innført i hele kommunen i 2010, utskrevet med 5 ‰ for næringsbygg, verker og bruk, og 2 ‰ for øvrige eiendommer. Fra 2013 ble satsen for næringsbygg, verker og bruk økt til 7 ‰. I økonomiplanperioden er netto inntekter fra eiendomsskatt beregnet til kr 3,45 mill pr. år. Dersom foreslått kutt i eiendomsskatt blir gjennomført vil dette medføre lavere inntekter på verker og bruk på ca 800 000 for Engerdal kommune. Skjønnsmidlene – Det er forutsatt at kommunen vil få 2 mill kr i ordinært skjønnsmidler for bla. opprettholdelse av Sømådal grendeskole. 3.3 Lønns- og prisvekst: Lønns- og prisvekst Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: For budsjettåret 2015 er følgende anslag gjort for deflatorvekst: Lønnsvekst Prisvekst Vektet deflator 2,9 % 1,8 % 2,5 % 1) I økonomiplanen er det lagt til grunn en deflator på 1,025 % fra 2015 til 2016. For perioden 2017- 2019 ligger tallene fast i 2016 kroner. Et evt annet anslag på kommunal deflator for 2016 vil foreligge når statsbudsjettet legges fram i oktober. 1) Veid samlet prisendring i kommunesektoren i prosent fra året før. I deflatoren inngår endringer i lønnskostnader, produktinnsats og bruttoinvesteringer. Deflatoren benyttes av Finansdepartementet og TBU ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter. 3.4 Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene: I økonomiplanen er normalpremien basert på aktuarberegninger fra KLP og Statens Pensjonskasse. Beregningene pr første tertial 2015 gir følgende premiesatser for 2015: KLP Fellesordningen: 19,45 %. Sykepleierordningen: 18,36 %. Folkevalgtordningen: 19,45 % (inngår nå i fellesordningen). Statens Pensjonskasse: Lærere: 11,55 %. Det har ikke kommet noen signaler om endringer i pensjonskostnader for neste år. Prognoser forventes å være oss i hende medio september. 9 Side65 9 3. Kommunens rammebetingelser 3.5 Pensjonspremieavvik og amortisering av premieavviket I 2002 innførte Staten ordningen med premieavvik pensjon i kommunenes budsjett og regnskap. Premieavvik pensjon er differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie til pensjonskassene. Hvis innbetalt pensjonspremie i 2015 blir større enn beregnet pensjonskostnad, blir premieavviket for 2016 et positivt beløp (en inntekt) i driftsregnskapet for 2016. I tillegg føres beløpet opp som en kortsiktig fordring i balanseregnskapet for 2016. Ordningen med premieavvik ble innført i kommunene for å unngå at store økninger i pensjonspremien påvirket kommunenes økonomi på kort sikt og for å gjøre pensjonsutgiftene noe mer forutsigbare i budsjettsammenheng. Da ordningen med premieavvik ble innført, fikk kommunene valget mellom å amortisere (tilbakeføre) forrige års premieavvik (oppført som kortsiktig fordring i balanseregnskapet) over 1 eller 15 år. Fra og med 2012 ble valget enten 1 års eller 10 års tilbakeføring og fra 2015 er valget 1 års eller 7 års tilbakeføring. Engerdal kommune valgte i 2002 amortisering over 1 år og har siden holdt seg til ett års amortisering. Det er ikke mulig å forutse premieavvik for 2016-2019 per dags dato, slik at satsene er framskrevet fra 2015. 3.6 Inntektsmuligheter: Kommunen har i liten grad mulighet til å påvirke inntektssiden av regnskapet utover å øke brukernes egenbetaling og øke eiendomsskatt. Den viktigste inntektskilden vår, rammetilskudd, er påvirket av folketallsutviklingen. Det siste året har kommunen fått 14 flere innbyggere, og hadde ved årsskiftet 1359 innbyggere. Dette skyldes i hovedsak antall beboere ved asylmottaket som har fått oppholdstillatelse men ikke flyttet. Ved inngangen av andre kvartal i år hadde folketallet allerede sunket til 1343. På sikt er det helt avgjørende at man klarer å stabilisere folketallet. Dette kan skje med aktiv medvirkning fra staten med klare distriktspolitiske virkemidler. Samtidig må kommunen intensivere arbeidet med næringsutvikling. Per dags dato er det lite utbygd næringsliv og lav inntekt og formue blant kommunens innbyggere, noe som gir begrenset mulighet for egne skatteinntekter. Kommunens avgifter og gebyrer kan fortsatt økes noe men begrenses i en del tilfeller av statlig fastsatte maksimalsatser og av selvkostprinsippet. Eiendomsskatt for alle eiendommer i Engerdal ble innført i 2010. Eiendomsskatt utskrives med 7 promille for næringsbygg og verker og bruk. For øvrige eiendommer utskrives 2 promille. Netto inntekter fra eiendomsskatt er beregnet til nær kr 3,5 mill pr. år i økonomiplan perioden. Inntektsmuligheter ved økning i eiendomsskatt. Merinntekt ved økning av e-skatt Sum grunnlag Privat/bolig fra 2 prom Økning til 3 prom 1 150 705 500 1 150 706 Økning til 4 prom 1 150 705 500 2 301 411 Økning til 5 prom 1 150 705 500 3 452 117 Økning til 6 prom 1 150 705 500 4 602 822 Økning til 7 prom 1 150 705 500 5 753 528 Økning: 10 Side66 10 3. Kommunens rammebetingelser *Kilde: KS prognose modell Figuren overfor viser et relativt stabilt nivå i rammetilskudd fram til 2019. Følgende muligheter kan styrke kommunens inntekter betydelig i økonomiplan perioden men er ikke tatt med i beregningene: Økning i eiendomsskatt Økt brukerbetaling på tjenester der dette er mulig, spesielt innenfor selvkostområdene der vi pr I dag ikke ligger på selvkost på flere områder. Leieinntekter på ambulansestasjonen som bygges i 2015/2016 11 Side67 11 3. Kommunens rammebetingelser 3.6 Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. Brutto resultatgrad Engerdal ->2009 Kostragruppe 06 Netto resultatgrad Engerdal ->2009 Kostragruppe 06 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 3,31 -1,16 -3,39 -0,95 -0,24 -0,57 4,99 3,17 0,77 3,16 1,76 1,82 4,49 2,22 2013 5,39 1,74 2014 6,89 0,51 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 4,89 0,7 -0,98 -1,8 2,48 -1,81 11,34 10,97 8,88 6,27 1,85 0,82 5,43 3,37 3,1 3,52 3,31 2,03 Kilde: KOSTRA/Arena En analyse av Engerdal sin finansielle nøkkeltall i perioden 2006-2014 viser et uheldig forhold mellom inntektene og utgiftene. Brutto driftsresultat (resultat eks renter, utbytte og avdrag) i perioden 20062014 viser at Engerdal sine driftsinntekter har vært høyere enn driftsutgiftene i siden 2012. a. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Kilde: KOSTRA/Arena Netto driftsresultat og resultatgrad sier noe om hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter og renter og avdrag er regnskapsført. Det er anbefalt at en kommune over tid bør ha et årlig netto driftsresultat på minst 2 % for at den skal kunne opprettholde en sunn og robust økonomi (nyeste anbefaling fra teknisk beregningsutvalg). I det ligger at kommunen bør ha et overskudd på den løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital til investeringene og samtidig gir rom for avsetninger som kan brukes til å utligne fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter. Ved et lavere netto driftsresultat må kommunen regne med at den enten ikke vil være i stand til å fornye sine bygg og anlegg i takt med slit og elde, gjeldsgraden vil øke og/eller at det ikke vil være rom for å bygge opp tilstrekkelig frie fond for å kunne opprettholde et stabilt tjenestenivå ved fremtidige svingninger i driftsinntektene. 12 Side68 12 3. Kommunens rammebetingelser b. Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene Diagram viser disposisjonsfond inkludert fond for pensjonspremieavvik i % av driftsinntektene i økonomiplanperioden med forutsetning at Engerdal avsetter 1,5 mill til generelt disposisjonsfond, og at merforbruk i henhold til økonomisk prognose på neste side dekkes inn av generelt disposisjonsfond. Alle kommuner bør ha en om opparbeidelse av buffere i form av disposisjonsfond for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter med. Et konkret mål kan være at fondsbeholdningen til enhver tid skal utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene. 3.7 Styringssignaler fra dialogseminaret Dialogseminaret kom fram til følgende prioriteringer for 2016 og framover i økonomiplanperioden som pr nå ikke er innarbeidet i planen: Evaluering av «Vi Kænn» - prosjektet. Proaktiv bo og næringsutvikling Plan for å forberede tjenesteproduksjonen i forhold til befolkningsutviklingen. Forbedring av struktur/organisering av egen arbeidskraft Bosetting av flyktninger- fastsetting av ressursbehov og antall flyktninger (også sett opp mot det økte behovet nasjonalt/internasjonalt) Utviklingskapasitet i administrasjonen/enhetene. Rehabilitering av kommunalt vann og avløp 13 Side69 13 4. Økonomisk oversikt 4. ØKONOMISK OVERSIKT 4.1 Økonomisk prognose før tiltak Tall i hele 1000 Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftsk ostnader fra investeringsbudsjettet Valgte driftstiltak Over-/underskudd budsjettversjon 2016 2017 2018 2019 6 764 5 569 5 917 6 596 42 933 1 419 1 615 0 0 0 0 6 806 6 502 7 335 8 211 Økonomisk prognose viser et merforbruk for hele økonomiplanperioden. Merforbruket i 2016 skyldes i hovedsak lavere frie inntekter (ca 2,1 mill) på grunn av nedgang i folketall med 38 personer fra 1.7.2014 til 1.7.2015 nye ressurskrevende brukere, netto økning 2 mill lavere utbytte fra Engerdal Energi Holding AS 1 mill utgifter til andre kommuner 0,6 mill (barn i skole i andre kommuner) økning i renter og avdrag på lån til nye investeringer 0,5 mill økte kostnader i forbindelse med vertskommunemodellen på barnevern (0,3 mill) bortfall av refusjon for veilys 0,2 mill 14 Side70 14 4. Økonomisk oversikt 15 4.2 Budsjettskjema 1A Skjemaet skal vise inntekter, netto finans-inntekter/-utgifter, netto avsetninger, hva som er overført og hva kommunen har til fordeling drift. Linjenavn Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 -21 656 -70 961 -3 496 -21 912 -73 053 -3 500 -22 535 -75 651 -3 500 -22 268 -77 227 -3 500 -22 004 -76 919 -3 500 -21 743 -76 615 -3 500 -30 -5 619 0 -4 582 0 -4 582 0 -4 582 0 -4 582 0 -4 582 -101 762 -103 047 -106 268 -107 577 -107 005 -106 440 Renteinntekter og utbytte -5 575 -5 340 -4 340 -4 340 -4 340 -4 340 Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån 0 1 913 0 5 838 0 2 591 0 6 693 0 2 633 0 7 185 0 3 106 0 8 468 0 3 223 0 8 837 0 3 290 0 8 966 Netto finansinntekter/-utgifter 2 176 3 944 5 478 7 234 7 720 7 916 Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger 0 3 106 19 283 0 1 000 4 443 0 1 000 3 192 0 1 000 2 645 0 1 000 2 645 0 1 000 2 645 Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger -6 590 -134 -2 825 0 -3 638 -1 944 0 -6 615 -1 944 0 -7 375 -1 944 0 -8 208 -1 944 0 -9 084 -1 944 Netto avsetninger 12 840 -139 -4 366 -5 673 -6 507 -7 383 4 -86 742 84 237 0 -99 242 99 242 0 -105 156 105 156 0 -106 016 106 016 0 -105 792 105 792 0 -105 906 105 906 -2 505 0 0 0 0 0 Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Budsjettbalanse i skjema 1A og I B i årene 2016-2019 er oppnådd ved å bruke av generelt disposisjonsfond til å dekke økningen i driftsutgifter som er lagt inn jfr økonomisk prognose før tiltak. Anslaget på skatteinntekter og rammetilskudd er lagt inn med bakgrunn i KS sin beregningsmodell. Med en nedgang på 38 personer fra 1.7.14 til 1.7.15 utgjør dette ca 2,1 mill lavere rammetilskudd. Generelle statstilskudd er framskrevet fra opprinnelig budsjett 2015. Det er budsjettert med utbytte fra Engerdal Energi Holding AS på 1 mill i hele planperioden og renteinntekter på totalt 2 mill fra EEH AS og Eidsiva Energi A/S. Utbyttet et dermed redusert med 1 mill fra 2015. 15 Side71 4. Økonomisk oversikt 4.3 Budsjettskjema 1B Skjemaet skal vise hvordan "til fordeling drift" fra skjema 1A er fordelt. Fordelingen skal spesifiseres i henhold til kommunens vedtak, og vise hvilket nivå budsjettet er vedtatt på. B e Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn s 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Politisk virksomhet Utgifter Inntekter Netto drift 2 214 -173 2 041 2 303 -181 2 122 2 211 -217 1 994 2 325 -217 2 108 2 211 -217 1 994 2 325 -217 2 108 18 978 -2 223 16 755 19 306 -2 749 16 556 19 306 -2 749 16 556 19 306 -2 749 16 556 19 306 -2 749 16 556 45 459 -17 782 27 677 49 269 -18 900 30 369 49 269 -18 900 30 369 49 269 -18 900 30 369 49 269 -18 900 30 369 39 356 -18 443 20 913 39 492 -9 949 29 543 47 101 -14 745 32 356 47 101 -14 745 32 356 47 101 -14 745 32 356 47 101 -14 745 32 356 12 125 -3 031 9 094 10 738 -2 989 7 749 10 979 -3 115 7 864 10 979 -3 115 7 864 10 979 -3 115 7 864 10 979 -3 115 7 864 14 389 -9 444 4 945 14 122 -8 505 5 618 14 791 -9 109 5 682 14 791 -9 109 5 682 14 681 -9 109 5 572 14 681 -9 109 5 572 20 231 -11 182 9 049 15 959 -7 574 8 385 18 882 -8 242 10 640 18 882 -9 107 9 775 18 882 -9 107 9 775 18 882 -9 107 9 775 7 605 -7 782 -177 7 323 -7 768 -445 7 695 -8 061 -366 7 695 -8 061 -366 7 695 -8 061 -366 7 695 -8 061 -366 Utgifter Inntekter Netto drift 3 416 -6 214 -2 797 7 953 -6 113 1 839 6 174 -6 113 61 7 785 -6 113 1 672 7 785 -6 113 1 672 7 785 -6 113 1 672 Sum drift 86 741 99 243 105 156 106 016 105 792 105 906 Støtte og utvikling Utgifter Inntekter Netto drift 19 982 -4 840 15 142 Oppvekst Utgifter Inntekter Netto drift 48 734 -20 203 28 531 Pleie og Omsorg Utgifter Inntekter Netto drift Helse Utgifter Inntekter Netto drift NAV Utgifter Inntekter Netto drift PLANTE Utgifter Inntekter Netto drift VAR Utgifter Inntekter Netto drift Finans Vedtatt budsjett for 2015, samt varige endringer vedtatt i 1. tertial 2015 er innarbeidet i rammene for 2016. I tillegg har enhetene meldt noen få behov som også er lagt inn. Lønnsøkninger etter 1. mai 2015 er lagt inn, slik at lønnskostnader har økt fra vedtatt budsjett 2015. Støtte og Utvikling Skatteoppkreverstilling er redusert fra 80% til 60%. Nytt budsjettsystem er tatt i bruk med en liten merkostnad. Politisk virksomhet Ekstra utgifter til kommune- og stortingsvalg (+0,11) er lagt inn henholdsvis 2017 og 2019 16 Side72 16 4. Økonomisk oversikt Oppvekst Ekstra utgifter til skole for barn i fosterhjem barn på skole i andre kommuner (+0,65 mill) Spes.ped koordinator har tidligere vært budsjettert med 60% fordi ansatt har vært i delvis permisjon. Stillingen er utlyst i 100% stilling (+0,3 mill). Det er budsjettert med 1 hel lærling hele året i 2016 mot halve året 2015 (+0,3 mill). Pleie- og omsorgstjenester Netto kostnad økning ressurskrevende brukere (+ 2 mill) Helse Ingen endringer NAV Merkostnad i forbindelse med Trysil som vertskommune for barnevernstjenesten (+0,3 mill. PLANTE Bortfall av inntekter på gatelys etter vedtak om kommunal overtakelse (+0,23 mill) Økte leieinntekter ved utleie av ambulansestasjonen fra 2017 (-0,86 mill) 17 Side73 17 4. Økonomisk oversikt 4.4 Økonomisk oversikt drift Linjenavn Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 -7 499 -15 070 -47 767 -70 961 -5 619 -727 -21 656 -3 496 -30 -7 350 -14 499 -32 598 -73 053 -4 582 -552 -21 912 -3 500 0 -7 350 -14 329 -40 936 -75 651 -4 582 -552 -22 535 -3 500 0 -7 350 -15 194 -40 936 -77 227 -4 582 -552 -22 268 -3 500 0 -7 350 -15 194 -40 936 -76 919 -4 582 -552 -22 004 -3 500 0 -7 350 -15 194 -40 936 -76 615 -4 582 -552 -21 743 -3 500 0 -172 825 -158 046 -169 434 -171 608 -171 036 -170 471 88 228 17 506 27 954 11 251 12 632 5 621 -2 272 88 971 20 553 22 626 12 349 10 729 5 285 -1 017 97 473 21 007 22 567 13 209 15 053 5 285 -1 017 97 509 22 623 22 640 13 209 15 053 5 285 -1 017 97 473 22 618 22 567 13 099 15 053 5 285 -1 017 97 509 22 623 22 640 13 099 15 053 5 285 -1 017 160 921 -11 903 159 496 1 450 173 577 4 143 175 302 3 694 175 078 4 042 175 192 4 721 Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån -5 575 0 0 -5 340 0 -10 -4 340 0 -10 -4 340 0 -10 -4 340 0 -10 -4 340 0 -10 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) -5 575 -5 350 -4 350 -4 350 -4 350 -4 350 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån 1 913 0 5 838 0 2 591 0 6 693 40 2 633 0 7 185 40 3 106 0 8 468 40 3 223 0 8 837 40 3 290 0 8 966 40 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 7 751 2 176 9 324 3 974 9 858 5 508 11 614 7 264 12 100 7 750 12 296 7 946 Motpost avskrivninger -5 621 -5 285 -5 285 -5 285 -5 285 -5 285 -15 349 139 4 366 5 673 6 507 7 383 -6 590 -134 -2 825 0 0 -3 638 -1 944 0 0 -6 615 -1 944 0 0 -7 375 -1 944 0 0 -8 208 -1 944 0 0 -9 084 -1 944 0 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) -9 549 -5 582 -8 558 -9 318 -10 152 -11 028 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven 4 0 19 283 3 106 0 0 0 4 443 1 000 0 0 0 3 192 1 000 0 0 0 2 645 1 000 0 0 0 2 645 1 000 0 0 0 2 645 1 000 0 SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) 22 394 -2 505 5 443 0 4 192 0 3 645 0 3 645 0 3 645 0 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk Bruk Bruk Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk av disposisjonsfond av bundne fond av likviditesreserve Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at driftsutgiftene og netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Videre sier det noe om hvor mye kommunen har igjen til investeringer og interne avsetninger. Netto driftsresultat for planperioden er negativ, dvs at det må brukes av kommunens reserver for å dekke utgiftene. 18 Side74 18 4. Økonomisk oversikt Netto resultatgrad bør ligge mellom 2 % og 4 %. Netto resultatgrad viser hvor stor andel netto driftsresultat utgjør av driftsinntekter. 19 Side75 19 4. Økonomisk oversikt 5 INVESTERINGER 5.1 Budsjettskjema 2A – investeringsbudsjettet med finansieringsoversikt Kommunestyrets vedtak i investeringsbudsjettet skal omfatte investerings- og finansieringsprosjekter (utlån og forskuttering) og finansiering av disse. De grunnleggende prioriteringer skal fremgå av budsjettet. Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger 15 300 650 736 14 4 356 Årets finansieringsbehov 17 061 24 683 30 165 9 240 5 754 15 779 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger -7 613 -64 -4 987 -422 -2 836 4 -4 0 -1 138 -19 604 0 -800 -300 -3 579 0 0 0 -400 -25 734 0 0 0 -4 031 0 0 0 -400 -7 934 0 0 0 -706 0 -200 0 -400 -4 684 0 0 0 -670 0 0 0 -400 -14 684 0 0 0 -695 0 0 0 -400 -17 061 0 -24 683 0 -30 165 0 -9 240 0 -5 754 0 -15 779 0 Sum finansiering Udekket/udisponert 24 283 0 400 0 0 0 29 765 0 400 0 0 0 8 840 0 400 0 0 0 5 354 0 400 0 0 0 15 379 0 400 0 0 0 Lånopptak i økonomiplanperioden: Kr 25,7 mill i 2016 Kr 7,9 mill i 2017 Kr 4,6 mill i 2018 Kr 14,6 mill i 2019 Nye investeringer som lånefinansieres vil alltid medføre driftskonsekvenser i form av økte rente- og avdragsutgifter og investering i nye bygninger vil i tillegg medføre økte FDV utgifter (forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter). For å skape rom for driftskonsekvensene av nye investeringer må i de aller fleste tilfeller det eksisterende driftsnivået reduseres. Ut fra dette vil det være særdeles viktig å vurdere nødvendigheten av hver ny investering før den vedtas. Man har de siste årene i Engerdal hatt en økende andel av lånefinansiering på sine investeringer og dermed økt belastningen på driften for kommende år. 20 Side76 20 4. Økonomisk oversikt Utvikling lånegjeld 2014 Brutto lånegjeld (eks. startlån) Brutto lånegjeld pr. innbygger Driftsinntekter i 1000 kr Brutto lånegjeld i % av driftsinnt. Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av driftsinnt. Netto lånegjeld pr innbygger Innbyggere 2015 2016 2017 2018 2019 85 418 876 97 181 481 115 940 035 117 282 884 114 955 834 121 956 881 63 508 70 370 86 329 88 382 87 686 94 103 154 552 156 484 156 484 156 484 156 484 156 484 55,3 % 62,1 % 74,1 % 74,9 % 73,5 % 77,9 % 70 035 856 81 798 461 100 557 015 101 899 864 99 572 814 106 573 861 45 % 52 % 64 % 65 % 64 % 68 % 52 071 1345 59 231 1381 74 875 1343 76 790 1327 75 952 1311 82 233 1296 Netto lånegjeld pr innbygger 21 Side77 21 4. Økonomisk oversikt 22 5.2 Budsjettskjema 2B - Investeringsprosjekter Tall i hele 1000 Fra budsjettsk jema 2A: Støtte og Utvik ling: SÅTE-investeringer Ny telefoniløsning Fiber Engerdal-Drevsjø Utskifting tjenestebiler Vann og avløp - infohus Blokkodden PLO: Maskiner og utstyr PLO PLANTE: Engerdal i sentrum Ny heis Fjellheimen Utbedring kommunale bygg Utbedring hygiene-avvik PLO Ny barnehage Drevsjø Asfaltering kommunale veier Ny bro over Hyttelva Ventilasjonsanlegg Enger sør Ventilasjonsanlegg bibliotekbygg Ambulansestasjon Drevsjø Gatelys utskifting Rehabilitering Engerdal helsesenter Oppgradering Langsjøveien Maskiner/utstyr uteseksjonen Avfuktingsanlegg svømmehall EBUS Rehabilitering våtrom Enger sør Rehabilitering garderober i kjeller sykehjemmet VAR: Ledningsnett vann og avløp i Engerdal sentrum Rehab. renseanlegg på Drevsjø Ledningsnett vann og avløp på Drevsjø Kloakkpumpestasjoner Utbedring Engerdal vannverk (UV-anlegg) Epoksybehandling 2 høydebassenger Sum fordelt Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 24 283 29 765 8 840 5 354 15 379 1 184 184 184 570 0 1 184 0 0 570 500 1 184 0 0 570 0 1 184 0 0 570 0 1 184 0 0 570 186 186 186 0 0 1 500 615 500 3 875 10 600 0 1 600 200 1 200 0 0 0 0 0 0 0 0 1 700 200 0 0 500 0 0 2 500 0 700 1 250 9 000 1 250 1 800 1 250 375 0 0 0 500 0 0 0 0 2 000 0 0 1 250 0 0 250 1 800 0 0 500 0 0 0 0 0 0 0 1 250 0 0 0 0 600 1 250 500 2 500 0 0 0 0 0 0 0 625 0 0 0 400 0 0 500 300 500 24 283 7 000 0 0 0 0 0 29 765 0 200 200 500 0 0 8 840 0 0 0 0 0 0 5 354 6 000 4 000 0 0 0 15 379 22 Side78 4. Økonomisk oversikt Investeringer 2016-2019 Investeringstiltak SÅTE-investeringer Utskifting tjenestebiler Vann og avløp – infohus Blokkodden Avfuktningsanlegg Svømmehall Ebus Maskiner og utstyr PLO Engerdal i sentrum Utbedring kommunale bygg Gatelys utskifting Asfaltering kommunale veier Rehab garderober i kjeller sykehjemmet Rehab Engerdal Helsesenter Ventilasjonsanlegg Enger sør Ventilasjonsanlegg bibliotekbygg Ambulansestasjon Oppgradering Langsjøveien Maskiner/ utstyr uteseksjonen Kommentarer/beskrivelse Kommunens andel av SÅTE samarbeidets investeringer. Kommunale biler skiftes ut i løpet av økonomiplanperioden. Gravingvann ca 150 m, toalett m/septiktank, tilbygg 25 kvm på eksisterende bygg Det eksisterende avfuktingsaggregatet ble installert i 1996 og har en normal levetid på 20 år. Anlegget begynner å bære preg av alderen og krever en del ekstra vedlikehold. Adkomst og plassering i et trangt kjellerrom skaper her store utfordringer. En mulig alternativ løsning kan være å bygge om avfuktingsaggregatet til et frisklufts aggregat og så installere et nytt avfuktingsaggregat på bakkenivå. Velferdsteknologi (el.medisinsk), vaskemaskin og tørketrommel vaskeri, bekkenspyler til institusjonen, heis/pasientløfter. Beplantning m.m. i Engerdal sentrum, parkering nord for kirken, Turstier Engeråa, nærmiljøanlegg for barn og ungdom mot Engeråa, opparbeiding og beplantning m.m. Bagroa park. En god del av dette forventes finansiert via tilskudd. Utbedring av kommunale bygg kan tas som investering, så lenge det er en heving av standard På bakgrunn av kommunestyrets vedtak om å overta drift og vedlikehold på kommunens gatelys, kommer det en del kostnader for å heve standarden til dagens krav, nye armaturer, måleskap og utskiftning og ombygging av ledningsnettet er estimert til ca 3 mill. Investeringen tas over 3 år med anslagsvis 1,0 mill ink mva pr år. Veiene i Hylleråsen og Heggeriset er i dårlig forfatning og reasfaltering er lagt til 2016 og 2017. Det ble i 2015 innhentet pristilbud på arbeidene, estimatet er basert på dette. Det er stort behov for rehabilitering av garderober og dusj/wc i kjelleren på sykehjemmet. Her er det ikke utført vesentlige oppgraderinger siden denne fløyen ble bygd på 1960-tallet. Siden bygget ble oppført tidlig på 80 tallet har det ikke blitt utført vesentlige oppgraderinger innvendig, dette bærer lokalene preg av. Det er derfor budsjettert med 1,8 mill i 2016 for denne oppgraderingen. Ventilasjonsanlegg i søndre del av kommunehuset trenger utskifting. Prosjekteres 2016 og fullføres 2017. Det meste finansieres via tippemidler Jfr vedtak om oppføring av ambulansestasjon Langsjøveien er pr i dag i dårlig forfatning og veien har stort behov for oppgradering. Det må skiftes en del stikkrenner og det må etableres grøfter langs hele veien for å sikre avrenning av overvann. Estimatet er noe usikkert, men det er anslått kr1,25 mill ink mva for standardhevingen. Lift: Det er stort behov for en lift, pr i dag så leies det inn ved behov, det finnes en lift i kommunen, men denne er stort sett utleid den er også dårlig egnet for å dekke kommunens behov i særlig grad. Investeringen for lift er lagt til 2016 med et anslag på kr 370 000 ink mva. Gressklipper: Kommunen har pr i dag 7 sitteklippere + flere små. Disse er det til stadighet servise og reparasjoner på og utskiftingstakten er høy grunnet mye bruk over store arealer. Hver enkelt vaktmester bruker unødig mye tid på klipping service og vedlikehold. Det investeres derfor i en 23 Side79 23 4. Økonomisk oversikt Rehab Våtrom Enger Sør Rehab garderober i kjeller EPOS Ledningsnett vann og avløp i Engerdal sentrum Rehab Drevsjø RA stor klipper som er egnet til store arealer og en person vil få ansvaret for å klippe kommunale arealer i sommer månedene. Denne investeringen er lagt til 2017, med et anslag på kr 250 000,- ink mva. Ny graver: Graveren uteseksjonen har er moden for utskiftning, investeringer en lagt til 2019. Toalettene i Enger sør må løftes opp til dagens standard. Kostnaden for dette er lagt til 2018. Det er stort behov for rehabilitering av garderober og dusj/wc i kjelleren på sykehjemmet. Her er det ikke utført vesentlige oppgraderinger siden denne fløyen ble bygd på 1960-tallet. Deler av vann og avløpsnettet i Engerdal sentrum er fra ca 1970, kamerakjøring av avløpsrørene avdekker at det er sterkt påkrevet med en omfattende rehabilitering. Rehabiliteringen vil også ha en innsparingsside. Ved å legge avløpsledningene slik at alle ledninger får selvfall vil en kunne kutte ut 3 stk pumpestasjoner og driftskostnadene av disse. Hver kloakkpumpestasjon har en årlig driftskostnad på ca 15 000 pr år. I tillegg frigjøres tid som er brukt på tilsyn av stasjonene. Videre vil det legges opp til rundkjøring på vannledningsnettet slik at en reduserer virkningene ved ledningsbrudd. En rehabilitering vil også medføre besparelser ved renseanlegget da det i dag lekker inn til dels store mengder grunnvann som medfører økt bruk av kjemikalier samt økt slitasje på anlegget. Prosjektering blir gjennomført i 2015. Selve rehabiliteringen anslås til kr 7,0 mill. Og foreslås gjennomført i 2016. En investering på ledningsnettet har en avskrivningstid på 40 år noe som vil medføre små økninger på gebyrene. Det ble i 2015 utarbeidet en internrevisjonsrapport på vann og avløpssiden, der står det: «Drevsjø renseanlegg er bygd i 1993. Det er et etterfellingsanlegg. Anlegget er kostnadskrevende. Det bør vurderes andre renseløsninger som et alternativ til rehabilitering av anlegget.» Det er satt opp kostnader for et for prosjekt i 2017 og rehabiliteringen i 2019. Ledningsanlegg avløp Drevsjø Kloakkpumpestasjoner Avløpsledningene på Drevsjø er omtrent av samme årgang som i Engerdal og det er sannsynlig at behovet for rehabilitering er omtrent likt som i Engerdal. Det er ikke kamerakjørt eller gjort noen annen inspeksjon men dette bør gjøres. Kostnader for prosjektering er lagt til 2017 med gjennomføring av rehabiliteringen i 2019. Avløpsnettet på Drevsjø bør fornyes gjennom utskifting av pumpestasjonene ved Hyttelva og Fredheim. 24 Side80 24 Engerdal kommune Saksmappe: Saksbehandler: 2015/346-6729/2015 Finn Vaagan Saksframlegg Grunnlag for planstrategi 2016 - 2020 Saksgang: Utvalssaksnr 15/160 15/62 Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret 02.09.2015 17.09.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Grunnlag for planstrategi 2016 - 2020 Øvrige saksdokumenter: Behandling i Formannskapet-02.09.2015 Formannskapet fremmet følgende endringsforslag: Kulepunktet i rådmannens innstilling tas ut. Votering: Rådmannens forslag til innstilling med formannskapets endringsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet-02.09.2015 : Fremlagte oppsummering og grunnlag for det videre arbeidet med Planstrategi 2016 – 2020 tas til etterretning. Rådmannens forslag til innstilling: Fremlagte oppsummering og grunnlag for det videre arbeidet med Planstrategi 2016 – 2020 tas til etterretning. Engerdal kommune mener fremlagte oppsummering og grunnlag for planstrategi 2016 – 2020 er tilfredsstillende samtidig som den følger den oppgitte tidsplan. Bakgrunn: Engerdal formannskap av 10.3.2015 gjorde følgende vedtak: Grunnlaget for oppstart av arbeidet med planstrategi i Engerdal kommune med framdriftsplan vedtas. Det engasjeres prosjektleder for planstrategiarbeidet for perioden 1.4.2015 – 1.7.2016 basert på fremlagte budsjett som forutsetter innvilgelse av søknaden om tilskudd på kr. 250 000 fra Hedmark fylkeskommune. Engerdal kommune har etter § 10-1 første ledd plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Kommunen har sett det hensiktsmessig at forberedelser og oppstart av arbeidet Side81 med kommunal planstrategi skjer før nytt kommunestyre konstitueres. Dette vil være en fordel for å få med erfaringer fra sittende kommunestyre. Planstrategi har vært tema i enhetsledermøter og kommunestyrer – senest i et dialogseminar avholdt 17.6.2015 hvor kommunestyret og enhetsledere deltok. Denne forarbeidsprosessen har bidratt til at vi har et grunnlag for det videre arbeidet med planstrategi 2016 – 2020 som overleveres det nye kommunestyret høsten 2015. Konklusjon Fremlagte dokument med oppsummering og grunnlag for det videre arbeidet med Planstrategi 2016 – 2020 er tilfredsstillende og holder således den oppgitte tidsplan slik at det nye kommunestyret høsten 2015 kan ta ansvaret for ferdigstillelse innen 1.7.2016. Side82 Oppsummering og grunnlag fase 1 Planstrategi 2016 – 2020 Tillatelse til bruk av bilde er gitt av Trond Hjermstad Dette er en oppsummering og et grunnlag som trinn 1 i utarbeidelsen av Planstrategi 2016 – 2020. Nåværende kommunestyre overleverer trinn 1 til det nye kommunestyret høsten 2015 for videreføring og ferdigstillelse av planstrategien i 2016. Engerdal august 2015 Side83 INNLEDNING Engerdal formannskap av 10.3.2015 gjorde følgende vedtak: Grunnlaget for oppstart av arbeidet med planstrategi i Engerdal kommune med framdriftsplan vedtas. Det engasjeres prosjektleder for planstrategiarbeidet for perioden 1.4.2015 – 1.7.2016 basert på fremlagte budsjett som forutsetter innvilgelse av søknaden om tilskudd på kr. 250 000 fra Hedmark fylkeskommune. Engerdal kommune har etter § 10-1 første ledd plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Kommunen har sett det hensiktsmessig at forberedelser og oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi skjer før nytt kommunestyre konstitueres. Dette vil være en fordel for å få med erfaringer fra sittende kommunestyre. Planstrategi har vært tema i enhetsledermøter og kommunestyrer – senest i et dialogseminar avholdt 17.6.2015 hvor kommunestyret og enhetsledere deltok. Denne forarbeidsprosessen har bidratt til at vi har et grunnlag for det videre arbeidet med planstrategi 2016 – 2020 som overleveres det nye kommunestyret etter følgende tidsplan Juni 2016 April 2015 Fase 1 Nåværende valgperiode Fase 2 Ny valgperiode Evalueringer av nåværende planer og utarbeiding faktagrunnlag, statistikker, utviklingstrekk, utfordringer, muligheter. Innfasing av planstrategiarbeidet med kommunestyre - vedtak innen 1 år. Nasjonale forventninger, regionale føringer og interkommunalt samarbeid Forslaget gjøres kjent i 30 dager og det innhentes synspunkter fra berørte myndigheter HVA ER EN PLANSTRATEGI Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i PBL (27.6.2008) Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere PBL (1985) Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Planstrategien er et verktøy der kommunestyret gjør langsiktige, strategiske valg for samfunnsutviklingen, herunder sektorenes virksomhet, arealbruk og miljøutfordringer. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert. Fylkestinget skal i løpet av den samme periode vedta en regional planstrategi som skal avklare de regionale planbehovene. Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene utarbeide et opplegg som sikrer samordning. Den kommunale planstrategi er ikke en plan og følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi Side84 KOMMUNAL PLANSTRATEGI I DET KOMMUNALE PLANSYSTEMET Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. Et godt plansystem er viktig for å sikre gjennomføring av vedtatte målsettinger. Planer av ulik karakter og på ulikt nivå må inngå i en helhetlig struktur. Noen planer skal trekke opp overordnede målsettinger og strategier, mens andre planer skal vise hvordan målsettingene kan nås. Gjennom handlings- og økonomiplanen tildeles årlig ressurser til gjennomføring. Det er en utfordring å sikre at planene henger sammen og at prioritering av ressurser skjer i samsvar med overordnede målsettinger. Det er utarbeidet en foreløpig planoversikt i kommunen som grunnlag i en videre systematisering og helhetlig struktur og ikke minst hvilke som skal prioriteres. Planoversikt: Lovpålagt Utarbeidet/pågår Side85 NASJONALE FORVENTNINGERS ROLLE I PLANSYSTEMET For å fremme en bærekraftig utvikling skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette går frem av plan- og bygningsloven § 6-1. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Forventningsdokumentet er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. Fylkeskommunene og kommunene har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser. Første del av dokumentet omhandler gode og effektive planprosesser. Andre del omhandler planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt. Tredje del omhandler planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Gode og effektive planprosesser Enklere regelverk og bedre samarbeid Målrettet planlegging Økt bruk av IKT i planleggingen Regjeringens forventninger Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Et klimavennlig og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier Fremtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Regjeringens forventninger Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem Levende by- og tettstedssentre Helse og trivsel Regjeringens forventning Side86 BEFOLKNING OG SYSSELSATTE For å se hvilken retning utviklingen i kommunen har, er det nødvendig å utarbeide en rekke statistikker som både forteller historiske og fremskrevne tall. Vesentlige statistikker i den sammenheng er utviklingen av befolkningen og sysselsetting. Dernest vil demografi (befolkningslære) være et hjelpemiddel med studiet av menneskelige befolkninger, deres størrelse, sammensetning og vekst. HISTORISKE TALL – BEFOLKNING OG SYSSELSETTING Engerdal kommune har de siste 25 årene hatt en stor nedgang i befolkning og arbeidsplasser slik det fremkommer i tabell 1. Tabell 1 Befolkning Sysselsatte 1990 1 721 673 2000 1 580 640 2005 1 499 600 2010 1 434 579 2015 1 359 530 Endring i antall og % 362 – 21 % 143 - 21 % BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsutvikling og aldersgruppesammensetning – historisk og framskrivning Tabell 2 viser en oversikt på befolkningsutviklingen – historiske tall i perioden 2000 – 2015 samt en framskrivning til 2040 (normalalternativet). Videre viser tabellen innbyggere etter aldersgrupper samt inndeling i yrkes-/ ikke yrkesaktive. Ikke yrkesaktive Tabell 2 Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Innbyggere etter aldersgrupper Kommune År Innbyggere Kommune 0-19 20-39 40-54 55-66 67-79 80 + Hovedoppsummering befolkning En gjennomsnittlig befolkningsreduksjon på 14 – 15 personer pr. år og som tilsvarer 1,5% Befolkningsnedgangen er hovedsakelig forårsaket av fødselsbalansen og innenlands netto fraflytting. Yrkesaktive reduseres med 126 (-14,4 %) i perioden 2000 – 2015 og øker til 171 (-22,8%) i perioden 2015 – 2030 Eldrebølgen starter fra 2015 – 2025 med 2 pr. år og fra 2025 – 2030 med 6 pr. år. Dette vil skje hovedsakelig innenfor 80+. Gjennomsnittsalderen økes i perioden fra 42 til 51 år. Side87 SYSSELSETTING Næringsstruktur. Antall sysselsatte etter næringsområde Tabell 3 viser næringsstrukturen med antall sysselsatte fordelt på næringsområde Tabell 3 År Engerdal kommune 2008 I alt 2009 2010 2011 2012 2013 2014 637 600 579 567 550 532 530 92 75 62 60 60 54 54 01-03 Jordbruk, skogbruk, fiske 05-09 Bergverk og Utvinning 10-33 Industri 0 0 2 1 1 4 0 31 32 26 18 6 8 10 35-39 Elektrisitet, vann, renovasjon 0 0 1 0 0 0 0 41-43 Bygge og anleggsvirksomhet 107 99 100 101 93 92 89 45-47 Varehandel, motorvognreparasjon 45 47 34 45 39 38 44 49-53 Transport og lagring 31 25 30 30 26 27 29 55-56 Overnatting og servering 33 26 18 16 24 22 35 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1 0 0 1 1 1 1 64-66 Finansiering og forsikring 0 0 0 0 0 0 0 27 26 27 26 36 36 30 9 7 10 8 9 8 6 50 50 60 48 53 54 46 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 84 Offentlig administrasjon, forsvar 85 Undervisning 62 66 67 74 62 58 62 86-88 Helse og sosialtjenester 130 126 121 120 118 111 104 90-99 Personlig tjenesteyting 11 12 10 10 12 11 12 8 9 11 9 10 8 8 00 Uoppgitt næring Kilde: Statistisk sentralbyrå - Bearbeiding: Kommuneprofilen Utviklingen innenfor enkeltnæringer Tabell 4 viser utviklingen i sysselsettingen innenfor de viktigste enkeltnæringer. Tabell 4 Enkeltnæring Jordbruk Skogbruk Trelast - trevare Bygg - anlegg Detaljhandel Overnatting - servering Helse/pleie/omsorg 2008 2014 Endring Endring i % 75 16 15 107 41 33 130 42 12 5 89 40 35 104 - 33 - 4 - 10 - 18 - 1 + 2 - 26 - 44 % - 25 % - 67 % - 17 % - 2% + 6% - 20 % Statistikkene kan brytes ned på flere nivåer for ytterligere å innhente mer informasjon og kunnskap om enkeltnæringer. Det videre arbeidet med planstrategien vil avdekke hvilke behov som her vil være nødvendig. Side88 Antall sysselsatte etter bosted, arbeidssted og pendlere inn/ut av kommunen Tabell 5 viser antall sysselsatte etter bosted, arbeidssted og pendlere inn/ut av kommune. Tabell 5 Hovedoppsummering sysselsetting I perioden 2008 – 2014 har det vært en nedgang i antall sysselsatte på 107 personer fra 637 i 2008 og 530 i 2014. Innenfor enkeltnæringene finner vi de største reduksjonene innenfor jordbruk, trelast, bygg/anlegg og helse/pleie/omsorg. Disse står for ca. 85 % av den totale nedgangen. I perioden 2008 – 2014 har det vært en reduksjon i antall bedrifter på 20 - fra 263 i 2008 til 243 i 2014 Bedriftenes størrelse er små gjeldende antall sysselsatte og har holdt seg forholdsvis stabilt – henholdsvis 2,4 sysselsatt i 2008 og 2,18 sysselsatt i 2014. DIALOGSEMINAR Engerdal kommune gjennomførte et dialogseminar den 17.6.15 med deltakelse fra kommunestyret og enhetsledere. I forbindelse med arbeidet med kommunens planstrategi med planprogram, diskuterte dialogseminaret også i gruppene det de så som de 3 viktigste utfordringer i et 20 års perspektiv. Det ble ikke prioritert mellom gruppenes vurderinger siden dette skal inn som et grunnlag for videre arbeid med planstrategi: Gruppe 1 Befolkningsutvikling (godt å bo, tjenestetilbud) Skape optimisme og gründerkultur Sentralisering/distriktspolitikk Side89 Gruppe 2 Eldrebølgen Boligutvikling – varierte botilbud. Næringsutvikling: «Kortreist mat og sjølberging en del av framtida i Engerdal» Lokale matprodusenter som ressursgruppe, grundere og utviklere. Fjellandbruk- prosjektet kan være et «Kick-Off» for videre utvikling og satsing. Grønn omsorg et nisjeprodukt/tilleggsprodukt av dette. Videreforedling av lokale produkter. Kommunereform Samfunnsperspektivet er den største utfordringen ved en evt. framtidig sammenslåing. (Lokalisering av tjenestene og nye generasjoner som slår seg til der tilbudet etableres sentralisering). Gruppe 3 Befolkningsutviklingen, befolkningssammensetningen, folkehelse er bakteppet: Bo og Arbeid og Utvikling, (inkl. ressurser, rekruttere, utvikle og beholde kompetanse) Gruppe 4 Næringsutvikling – tilrettelegging Befolkningsutvikling. Hvordan opprettholde privat og kommunalt tjenestetilbud til befolkningen med færre innbyggere? OPPSUMMERING 1. Plansystemet og planprosessen Plansystemet og planprosessen skal «etter boka” være det primære redskapet kommunen tar i bruk for samfunnsutviklingen med ambisjon om «treffsikre» tiltak i prioritert rekkefølge. Et godt plansystem er viktig for å sikre gjennomføring av vedtatte målsettinger hvor planer av ulik karakter og på ulikt nivå skal inngå i en helhetlig struktur. Noen planer skal trekke opp overordnede målsettinger og strategier (hva som skal gjøres) mens andre planer skal vise handlinger (hvordan målsettingene oppnås). Det er gjennom handlings- og økonomiplanen de årlig ressurser tildeles til gjennomføring og det er en utfordring å sikre at planene henger sammen og at prioritering av ressurser skjer i samsvar med overordnede målsettinger. Anbefaling: I det videre arbeidet med planstrategien anbefales det at skjer en evaluering hvor ulike modeller og tiltak kan diskuteres/gjennomgås for å styrke samordningen mellom kommuneplanen, fagplaner og handlings- og økonomiplanen. Samtidig er det viktig å diskutere/utarbeide noen retningslinjer for utvikling av planer og strategier – eks. hvordan utvikle og fastsette gode mål, forskjellen mellom kommunedelplan og sektorplan m.m. Side90 I det videre arbeidet med planstrategi 2016 – 2020 har vi følgende historiske «bakteppe» Planprogram for Engerdal ble vedtatt av kommunestyret den 18.06.2010. Kommuneplanstrategi 2010 m/planprogram legges til grunn for det videre arbeidet med Kommuneplan 2011 – 2025 for Engerdal kommune Planutvalget etableres som styringsgruppe Planutvalget godkjenner rammer for det videre arbeidet, endelig prosjektplan og sammensetning av arbeidsgrupper Kommuneplan 2011 – 2025 forutsettes behandlet og endelig vedtatt i kommunestyret i mars 2011. Grunnet kommunevalget 2011, ble det besluttet å stoppe planprosessen frem til nytt kommunestyre var på plass. Planprosessen ble gjenopptatt sommeren 2012, med ny høringsfrist 01.10.2012. Samtidig ble det valgt å prioritere arealdelen fremfor samfunnsdelen Anbefaling: Det utarbeides Planstrategi 2016 – 2020 med planprogram for kommuneplan samfunnsdelen 2. Befolkning og sysselsetting Statistikkene forteller oss realitetene om at Engerdal kommune har en nedgang i befolkning og arbeidsplasser. Et lite tilbakeblikk på kommuneplanens samfunnsdel 1999 – 2010 forteller om den gang en framskriving av folketallet i 2010 på 1 437 innbyggere, mens det faktiske tallet er 1 434. Antall sysselsatte i forhold til befolkningen har vært stabil på ca. 40 % i perioden 2000 – 2014. Anbefaling: Kan årsaken til nedgangen i Engerdal være av mer strukturell karakter og at befolkningen og næringsliv har utviklet seg bedre enn de strukturelle forholdene tilsier? Telemarksforskning har utarbeidet en rapport for bl.a. Rendalen kommune benevnt som «Rendalen 2013 – Næringsutvikling og attraktivitet» Denne rapporten inngår i en serie analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013 og 2014. I det videre arbeidet med Planstrategien vil det være nyttig å se nærmere på denne type analyser. 3. Hovedutfordringer I oppstartsarbeidet våren/sommer 2015 har det vært avholdt møter med enhetsledere og kommunestyret for å gi informasjon og implementere hva planstrategiarbeidet består i. I tillegg har det vært avholdt dialogseminar den 17.6.15 med deltakelse fra enhetsledere og kommunestyret hvor gruppearbeidet besto i å definere 3 hovedutfordringer for kommunen de neste 30 årene. Resultatet fremkommer i avsnittet «Dialogseminar» og nedenfor følger en opp 1. Befolkning, helse og levekår Befolkningsvekst Befolkningssammensetning Sosial likhet i helse og levekår 2. Næringsliv og verdiskaping Vekst i arbeidsplasser Næringslivets sammensetning Innovasjon og gründerkultur– utmarks-/kulturbasert Lokalt og regionalt samarbeid 3. Boliger Boligutvikling Varierte boligtyper Side91 SE TIL ANDRE…… «Å ikke finne opp kruttet på ny» er et velbrukt ordtak som har mening. I mange distriktskommuner kan vi finne mange gode eksempler på suksesshistorier som omhandler befolkning, sysselsetting og boligvekst. Som et eksempel har vi klippet noe fra kommentaren i hedalen.no: Sats på bostedsattraktivitet! GURO OG MARI OLEA Å være attraktiv er å være vakker og virke tiltrekkende. I stedsutvikling handler det både om å være attraktiv for dem som allerede bor her, for nye innbyggere og for de som har flytta ut og vurderer å komme tilbake. Altså beholde og rekruttere for å få en sunn flyttebalanse. Å være attraktiv gir muligheten til å utvikle stedet til et enda bedre sted. Attraktivitetsmodellen Telemarksforskning forsker på hva som gjør at noen steder lykkes i å være attraktive og oppnå vekst og utvikling. For å forklare dette har de utvikla en attraktivitetsmodell, som skiller mellom 3 typer attraktiviteter: Bostedsattraktivitet Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Disse tre dimensjonene bidrar til å skape utvikling. Det store spørsmålet er om steder lokalt kan påvirke sin egen utvikling. Hvilke strategier og tiltak virker? Telemarksforskning skiller mellom hva steder sjøl kan påvirke, og mer strukturelle forhold som er vanskelig å påvirke lokalt. Noen steder i Norge går utviklinga mer eller mindre av seg sjøl, for eksempel på grunn av en spesielt god beliggenhet. Det er ikke tilfelle for Sør-Aurdal. Her må vi skape utvikling lokalt, i et samspill mellom ildsjeler, næringsliv, politikere, saksbehandlere og innbyggerne ellers. Side92 Hvor attraktiv er Sør-Aurdal? Bedriftsattraktivitet: Sør-Aurdal har hatt en liten vekst i basisarbeidsplasser i perioden 2008-2010, og er blant de 100 kommunene i landet med best utvikling i basisnæringene. Og dette er i en periode hvor antall arbeidsplasser i basisnæringene i Norge har gått ned. Besøksattraktivitet: Valdresregionen er nummer 6 i landet når det gjelder antall arbeidsplasser i besøksnæringene i prosent av samla sysselsetting. Besøksnæring er frammøtebaserte tjenester. Sør-Aurdal har hatt høyest vekst i besøksnæringen av alle kommunene i Oppland i perioden 2008–2010. Sør-Aurdal har hatt høy vekst i handel, og vekst i overnatting og service. Vi er rangert som nr. 42 i landet! Bostedsattraktivitet: Sør-Aurdal kommer lavest ut på bostedsattraktivitet i Oppland. (Kilde: Rapport 8/2011 Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet i Oppland, Telemarksforskning). I kommunal planstrategi for Sør-Aurdal for perioden 2012–2016 er både bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet utpekt som satsingsområder (vedtatt av kommunestyret 08.11.2012, sak 068/12). Modellen nedenfor viser hva som bidrar til å skape bostedsattraktivitet. Side93 Engerdal kommune Saksmappe: Saksbehandler: 2015/1043-6473/2015 Lillian S. Lundby Saksframlegg Godkjenning av vedtekter for Engerdal Frivilligsentral Saksgang: Utvalssaksnr 15/158 15/63 Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret 02.09.2015 17.09.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Forslag til vedtekter for Engerdal Frivilligsentral Øvrige saksdokumenter: Retningslinjer for Frivilligsentraler - Vedtatt: 23.september 2005 (revidert 28. januar 2010) Behandling i Formannskapet-02.09.2015 Ved votering ble rådmannens forslag til instilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet-02.09.2015 : De framlagte vedtekter for Engerdal Frivilligsentral godkjennes. Rådmannens forslag til innstilling: De framlagte vedtekter for Engerdal Frivilligsentral godkjennes Bakgrunn: I forbindelse med etableringen av Engerdal Frivilligsentral, har daglig leder utarbeidet forslag til vedtekter. Vedtektene er sendt ut i forkant til følgende lag og foreninger; Engerdal Sanitetsforening, Drevsjø Sanitetsforening, Engerdal Rendalen Lions, Pensjonistforeningen, HLF Engerdal, Engerdal og omegn revmatikerforening, som har hatt mulighet til å uttale seg. Vurdering: Det er et krav at alle frivilligsentraler skal ha sine egne vedtekter jfr. Retningslinjer for Frivilligsentraler Vedtatt: 23.september 2005 (revidert 28. januar 2010) Det er utarbeidet et forslag ut i fra vedtekter innhentet fra andre kommuner og retningslinjer for frivilligsentraler, med lokale tilpasninger. Vedtektene er også behandlet i styret til Engerdal Frivilligsentral 19.06.15 Side94 Det vises til vedlagte forslag til vedtekter. Konklusjon: Rådmannen innstiller på at forslag til vedtekter for Engerdal Frivilligsentral godkjennes. Side95 VEDTEKTER FOR ENGERDAL FRIVILLIGSENTRAL § 1 - Formål § 2 – Målsetting § 3 - Organisasjon § 4 - Årsmøtet § 5 - Styres sammensetning og oppgaver § 6 - Daglig leder § 7 - Virksomhet § 8 - Taushetsplikt § 9 - Forskjellige bestemmelser § 10 - Forsikring Side96 Vedtektene er utarbeidet i samsvar med veileder for frivillighetssentralen fra juni 2008, og revidert utgave av retningslinjer for frivilligsentraler/nærmiljøsentraler av 28.01.2010. Eier for Engerdal Frivilligsentral er Engerdal kommune. § 1 - Formål Engerdal Frivilligsentral skal bidra til å styrke den frivillige innsatsen og være et kontaktpunkt og bindeledd mellom de som ønsker å yte en ubetalt innsats og de som ønsker og motta slik innsats. Dette gjelder både frivillige organisasjoner og uorganiserte frivillige enkelt personer. Engerdal Frivilligsentral skal fungere som en møteplass og brobygger mellom enkeltpersoner, grupper, frivillige foreninger og Engerdal Kommune. Engerdal Frivilligsentral vil skape en meningsfylt hverdag for alle som har behov, og ha folkehelseperspektivet i fokus. § 2 - Målsetting Engerdal Frivilligsentral skal ta vare på det engasjementet og den dugnadsånden som finnes i nærmiljøet vårt, gjennom å gi nødvendig støtte og motivasjon til eksisterende lag og foreninger. Vi skal bidra til samarbeid på tvers av organisasjoner hvis det er ønskelig. Engerdal Frivilligsentral skal bidra til at Engerdal Kommune har engasjerte og aktive innbyggere som bryr seg om medmennesker rundt seg, være med å skape vennskap og trygge nærmiljøet for hver enkelt. Engerdal Frivilligsentral skal være en møteplass for alle som ønsker å yte en frivillig innsats, som har lyst til å lære noe nytt, eller som rett og slett har lyst til å treffe mennesker i hverdagen. Engerdal Frivilligsentral skal være preget av et miljø der alle føler seg velkommen. § 3 – Organisasjon Engerdal Frivilligsentral eies av Engerdal Kommune. Engerdal Kommune ved enhet Helse har arbeidsgiveransvar. § 4 - Årsmøtet Årsmøte i Engerdal Frivilligsentral skal avholdes årlig innen utgangen av februar. Årsmøtesaker skal sendes til endelig godkjenning i formannskapet innen utgangen av mars. Side97 Daglig leder innkaller styret til årsmøte med minst to/ tre ukes varsel, og med opplysning av dagsorden. Opplyses på Engerdal Frivilligsentral og Engerdal Kommunes nettsider og i Varden. Sakspapirer skal være tilgjengelig minimum 7 dager før årsmøtet. Årsmøtet har følgende dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling 2. Godkjenning av saksliste 3. Valg av to til å underskrive protokollen 4. Valg av to til tellekorps 5. Årsmøtesaker: - Årsberetning for foregående kalenderår - Regnskap for foregående kalenderår - Innkomne forslag som er mottatt av styret innen utgangen av januar måned. - Handlingsplan og budsjett for inneværende kalenderår Årsmøtet ledes av styreleder. Daglig leder er møtereferent. Politisk representant velges for en 4 årsperiode. ( Valgperioden ) Representant for de frivillige velges for minimum 2 år. Nye tillitsvalgte overtar sine verv fra 01.01. Årsberetning, regnskap, handlingsplan, budsjett og valg av styre som er godkjent av årsmøtet, samt kopi av årsmøteprotokoll, oversendes formannskapet for godkjenning på første formannskapsmøte etter årsmøtet. Representanter i styret har stemmerett, andre i tilknytning til sentralen herunder frivillige lag, foreninger og daglig leder kan møte med talerett herunder. Ekstraordinært årsmøte skal avholdes hvis det kreves av minst 1/3 av styret. § 5 – Styrets sammensetning og oppgaver Frivilligsentralen ledes av et styre på 3 personer med ansvar for at sentrales drift er i overensstemmelse med dens formål. Styret representerer Engerdal Frivilligsentral utad. Styret sammensettes på følgende måte: Engerdal Kommune, 1 representant Politisk, 1 representant Frivillige organisasjoner, 1 representant Daglig leder i samråd med styreleder innkaller til møter etter behov, men minimum 2 møter pr.år utenom årsmøtet. Enkeltmedlemmer av styret og daglig leder kan hver for seg kreve at styret sammenkalles. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styret er tilstede. Side98 Styret fører protokoll / referat over sine forhandlinger og vedtak. Styret skal lede frivilligsentralens virksomhet mellom årsmøtene. Styret representerer sentralen utad, og har ansvar for at sentralen blir drevet etter gjeldene forskrifter og målsettinger. Styret innstiller til tilsetting av daglig leder og annet lønnet personale. Styret har til enhver tid ansvar for at driften holdes innenfor vedtatte budsjett og årsplan. § 6 – Daglig leder Daglig leder har ansvar for den daglige driften i samarbeid med styret, og i samsvar med lover og forskrifter. § 7 – Virksomhet Engerdal Frivilligsentral skal være et knutepunkt for frivillig innsats i kommunen vår. Den skal motivere og inspirere til økt frivillig innsats, samt avhjelpe individuelle behov. Den frivillige innsatsen skal være et tillegg til offentlig virksomhet, og skal ikke erstatte eksisterende tiltak. § 8 – Taushetsplikt Både Engerdal Frivilligsentral sitt styre, ansatte og registrerte frivillige skal underskrive taushetserklæring der det er hensiktsmessig. § 9 – Betaling Engerdal Frivilligsentral og de frivillige kan ikke ta i mot betaling fra brukere for de tjenester som ytes, utover refusjon for faktiske utgifter i forbindelse med oppdraget. § 10 – Forsikring De frivillige er ikke forsikret gjennom Engerdal Kommune. Side99 Engerdal kommune Saksmappe: Saksbehandler: 2013/560-6732/2015 Finn Vaagan Saksframlegg Engerdal i sentrum - Godkjenning av revidert utgave pr juli 2015 for delprosjekt Engerdal Torg Saksgang: Utvalssaksnr 15/165 15/64 Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret 02.09.2015 17.09.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Engerdal i Sentrum - Engerdal Torg - Delprosjekt revidert juli 2015 Øvrige saksdokumenter: Behandling i Formannskapet-02.09.2015 Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet-02.09.2015 : Fremlagte reviderte utgave pr. juli 2015 med investerings- og driftsanslag for delprosjekt Engerdal Torg vedtas: Engerdal kommune mener revidert utgave pr. juli 2015 er i henhold til hovedprosjekt Engerdal sentrum – sammendrag pr. juli 2014. Engerdal kommune tar forbehold om at søknad om investeringstilskudd fra Husbanken blir innvilget slik revidert kostnads-/investeringsanslag viser. Engerdal kommune bekrefter at minimum 25 personer vil ha behov for de aktivitetstilbud som dagaktivitetssenteret vil gi med møte-/aktivitetsrom, treningssenter, servicesenter m.m. Engerdal kommune forutsetter at en avtale med Engerdal Elektro SA om kjøp av eiendom/bygninger er innenfor de rammer som kostnadsoverslaget viser. Videre forutsetter kommunen at det foreligger langsiktige leieavtaler for alle arealer før en byggestart. Administrasjonen og prosjektledelse gis mandat til å sluttføre Engerdal Torg slik som beskrevet i revidert utgave pr. juli 2015 og at dette skjer innenfor de økonomiske rammebetingelser og forutsetninger om leieavtaler som er beskrevet. Saken legges fram for kommunestyret på nytt for endelig beslutning om investering, låneopptak m.m. Rådmannens forslag til innstilling: Fremlagte reviderte utgave pr. juli 2015 med investerings- og driftsanslag for delprosjekt Engerdal Torg vedtas: Engerdal kommune mener revidert utgave pr. juli 2015 er i henhold til hovedprosjekt Engerdal sentrum – sammendrag pr. juli 2014. Engerdal kommune tar forbehold om at søknad om investeringstilskudd fra Husbanken blir innvilget slik revidert kostnads-/investeringsanslag viser. Engerdal kommune bekrefter at minimum 25 personer vil ha behov for de aktivitetstilbud som dagaktivitetssenteret vil gi med møte-/aktivitetsrom, treningssenter, servicesenter m.m. Side100 Engerdal kommune forutsetter at en avtale med Engerdal Elektro SA om kjøp av eiendom/bygninger er innenfor de rammer som kostnadsoverslaget viser. Videre forutsetter kommunen at det «Hovedprosjektet skal være en helhetlig plan for foreligger langsiktige leieavtaler for alle sentrum og som skal være en veileder for kommunen, arealer før en byggestart. lag/foreninger og enkeltmenneske når tiltak og Administrasjonen og prosjektledelse gis prosjekter skal planlegges og gjennomføres.» mandat til å sluttføre Engerdal Torg slik som beskrevet i revidert utgave pr. juli 2015 Den helhetlige planen fremstår i dag i et og at dette skjer innenfor de økonomiske folkehelseperspektiv som styrker kommunens ansvar rammebetingelser og forutsetninger om for forebygging og helsefremmende arbeid i alle leieavtaler som er beskrevet. samfunnssektorer, og bidrar til en samfunnsutvikling Saken legges fram for kommunestyret på som fremmer folkehelse, trivsel og gode sosiale og nytt for endelig beslutning om investering, miljømessige forhold (Folkehelseloven 1.1.2012). Alle låneopptak m.m. delprosjektene hensyntar dette og Engerdal Torg vil således være «fyrtårnet» i dette arbeidet. Bakgrunn: Både Formannskap og Kommunestyret har hatt en tett oppfølging ved presentasjoner og ulike vedtak i hele prosjektperioden – senest ved vedtak av hovedprosjekt i formannskapet den 28.8.14. og Kommunestyret den 18.9.14. Samtidig ble det her uttrykt ønske om at delprosjekt Engerdal Torg får en nærmere presentasjon og behandling når detaljplanlegging av dette delprosjektet har startet. For de ulike delprosjektene har vi i dag følgende status: Tiltak Kommentarer Biotoptiltak Engeråa Handlingsplan utarbeidet av Ole Nashoug Gjennomføring av NVE 2015 Turveg-/sti langs Engeråa Ny søknad spillemidler sendes HF høsten 2015 2016 Trafikkløsninger i sentrum Baggroa Park Skogskjøtsel/rydding Engerdal Torg Gjennomføring Terrengmåling gjennomført sommeren 2015 og detaljplanlegging starter høsten 2015 – inkl. parkeringsområdene Avtale med Sletmoen gardssameie og jordskifte har matrikulert arealene . herunder kirkegården. Detaljplanleggingen Baggroa har startet – hvor gaven fra HS kunstfond inngår i de foreløpige planer Gjennomført gjennom 3 år – hovedsakelig dugnad Detaljplanlegging pågår – politisk behandling For delprosjektene samlet er følgende effektmål definert (vedtak 15.11.2011) Følgende momenter av betydning har fremkommet under detaljplanleggingen: Side101 2016/2017 2016 2013/2015 2016/2017 Sammendrag pr. juli 2014 presenterte et eiendomsselskap for Engerdal Torg, hvor Engerdal kommune hadde en eierandel på 80 % og Engerdal Elektro på 20 %. Husbanken vurderer denne eiermodellen som ikke tilfredsstillende da investeringstilskuddet fra Husbanken ikke kan videretildeles til private aktører. Det refereres til KS advokatenes «Informasjon om bruk av investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken» Investeringstilskuddets rammer er henholdsvis 45% på omsorg-/trygghetsboliger (maks 1 337 000) og 55% på dagaktivitetssenter, og må ikke forveksles med boligtilskudd som har lavere tilskuddsrammer. Husbanken har i sitt midlertidige svarbrev gjeldende dagaktivitetssenter bedt kommunen om å få oppgitt antall personer om behov for dagaktivitet (10 kvm pr. person) Det er inngått en avtale mellom Engerdal kommune og Sletmoen Gardssameie om at kommunen får ervervet arealene i sentrum som tilhører gardssameiet – ref. formannskapsvedtak av 27.1.2015. Dette er arealene rundt kirkegården samt Baggroa – til sammen ca. 10 da. Samtidig er det inngått avtale om at kirkegården (utvidet iht. reguleringsplan) blir overdratt til Engerdal Sokn (Menighetsrådet). Grunnet manglende matrikulering er denne saken behandlet av Nord-Østerdal jordskifterett (rettsmøte den 15.6.2015) og arealene tilhørende Engerdal kommune har fått gnr. 15 bnr. 326 og arealene til Engerdal Sokn (Kirkegården har fått gnr. 15 bnr. 327. Tinglyst 2. juli 2015 med dagboknummer 602596. Dette betyr at arealene kan videreutvikles til de formål som reguleringsplanen og sentrumsprosjektet tilsier (parkering nord og sør for kirkegården samt Baggroa Park) Regulert areal utgjør ca. 5,5 da hvorav ca. 1.2 da utgjør parkeringsareal. Engerdal Elektro eier arealene gnr. 15/39 og gnr. 15/77 og utgjør 3.7 da. Investeringsanslag Plan 1 (tidligere Sjåtil & Fornæss) har foretatt et nytt kostnadsoverslag for Engerdal Torg som også innbefatter kjeller for tekniske rom etc på 66 m2. Kostnadsoverslaget (brutto inkl. mva.) har følgende oppsett med fratrekk av investeringstilskuddet. Side102 Husleieanslag Basert på kostnadsoverslaget fordelt på de ulike arealene er det stipulert foreløpige husleieanslag. Avkastning ca. 8% Totalkostnader kr. 12 150 000 (pro.kostn. 26 150 000 - tilskudd kr. 11 600 000 – mva 2 400 00 Investeringstilskudd Trygghetsbolig 45 % - pr. bolig maks kr. 5 200 000 Investeringstilskudd Dagaktivitetsenter 55 % - 10 kvm. pr. person Lån kr. 12 150 000 Løpetid 40 år Engerdal kommune som eier og utbygger. Engerdal kommune inngår avtale med Engerdal Elektro om kjøp av deres eiendom/ bygninger innenfor de økonomiske rammer som ligger i kostnadsoverslaget. Engerdal kommune blir eier og utbygger av Engerdal Torg slik planene foreligger i dag og det forutsettes at kommunen som utleier inngår leieavtaler for alle arealer før byggestart. I noen tilfeller kan det være nødvendig at leietaker stiller bankgaranti. Side103 Engerdal Torg slik planene foreligger i dag, inneholde arealer som vil være tilrettelagt for utleie til både det offentlige og private markedet. Både den gamle og den nye fløyen integreres og ivaretar kravene til miljø og universell utforming og blir samtidig tilrettelagt for velferdsteknologi. Dette betyr større fleksibilitet i et marked med få innenfor de forskjellige brukergrupper. I vurderingen av en seksjonering mellom det offentlige og private arealer, finner vi det riktig at arealene må ses på som en helhetlig og integrert bygningsmessig løsning, og at det derfor ikke vil være formålstjenlig med 2 eiere innenfor disse samlede arealer. En utbygging av Engerdal Torg må koordineres og ses i sammenheng med gjennomføringen av Trafikkløsninger i sentrum som vil tidligst vil ha oppstart sommeren 2016. Høsten 15 og vinteren 16 vil være gjenstand for anbudsrunde (offentlige anskaffelser) og fremskaffelse av nødvendige kjøps- og leieavtaler. Økonomi og risiko Det vises til side 3 som omhandler investeringsanslag. Følgende tabell viser de viktigste nøkkeltallene Tekst Sum investeringer Tilskudd Fradrag mva (beregnet) Lånebehov Renter og avdrag pr. år Husleieinntekter Avkastning Sum inkl. mva 26 150 000 11 600 000 2 400 000 12 150 000 610 000 1 000 000 8% Kommentarer Kjøp eiendom maks 2,5 mill. er basert på dagens leieinntekter Investeringstilskudd Husbanken Fradragsberettiget mva på næringsareal – avg.pl. virksomhet Avdragstid 40 år - Renter (effektiv) 4,08% Rentenivå (effektiv) 4,08 % - avdragstid 40 år. Ved 100 % utleie som forutsetning (se husleieanslag side 3) Engerdal kommune som eier, vil bære den økonomiske risiko. En vanlig måte å veie risiko er å se på både sannsynligheten og konsekvensen. Trygghetsboliger samt «private» anses som liten risiko sett i lys av kommende eldrebølge. Konseptet har ingen krav til døgnbemanning og blir betjent med hjemmehjelptjenesten. Alle boliger forutsetter inngåtte leieavtaler før byggestart. Dagaktivitetssenteret kan det knyttes større risiko til, men forutsetter inngåtte leieavtaler for kommersiell drift med forpliktelse/klausul om å være tilgjengelig for valgte grupper med de tjenester som konseptet krever – fysisk aktivitet, møteplass m.m. Hvilken driftsform som potensielle leietakere vil etablere vil først bli avklart etter å ha gått aktivt ut i markedet. Utleie av næringslokalene vurderes som mindre risiko og vil skje med dagens leietakere og eventuelt depositum/ bankgaranti vil bli vurdert. Etableringen av Engerdal Torg bør vurderes som betydningsfull og har en verdi for hele sentrum og dens attraktivitet. Fremdrift Den videre fremdrift defineres slik Politisk behandling i Formannskapet den 25.8.2015 og Kommunestyret den 17.9.2015. Brev/revidert søknad til Husbanken i løpet av september 2015. Anbudsrunde iht. regelverket for offentlige anskaffelser – oktober/desember 2015 Markedsføring - innsalg leieavtaler – november 2015/februar 2016. Byggestart våren 2016 Konklusjon En gjennomføring av delprosjekt Engerdal Torg vil være av vesentlig betydning for helheten i prosjektet Engerdal sentrum og vil være «spydspissen» i folkehelseperspektivet. De prioriterte delprosjektene vil samlet være virkemidler som oppfyller prosjektet overordnede formål om et mer attraktivt kommunesenter iht. prosjektplan vedtatt 15.11.2011. Engerdal kommune stiller seg derfor positive til revidert utgave av juli 2015 med forbehold og forutsetninger som ligger i Rådmannens forslag til vedtak. Side104 Side105 Engerdal Torg Engerdal sentrum ….. i et folkehelseperspektiv ”Rett og slett et triveligere sted å være” Delprosjekt Status pr. mars 14 Status pr. mars 14 Revidert pr. juli 2015 Prosjektleder Finn Vaagan 1 Side106 1. INNLEDNING/STATUS Formannskapet den 28.8.14 og kommunestyret den 18.9.14 gjorde følgende vedtak gjeldende hovedprosjekt Engerdal sentrum. Sammendrag pr. juli 2014 med investerings- og driftsanslag for hovedprosjekt Engerdal sentrum vedtas. Engerdal kommune mener Sammendraget pr. juli 2014 er i henhold til prosjektplanens formål og effektmål, vedtatt i kommunestyret 15.11.2011 Det avsettes det kr 2,7 mill til investeringer i økonomiplanperioden hvorav kommunal egenandel på kr 1,7 mill, og det innarbeides kr.240 000 i årlig drift slik det fremkommer i vedlagte investerings- og driftsanslag og med fordeling i økonomiplan. Det tas forbehold om at eksterne søknader blir innvilget slik investerings- og driftsanslagene viser og med de eventuelle justeringer dette kan medføre i økonomiplan Administrasjonen og prosjektledelse gis mandat til å videreføre prosjekt Engerdal sentrum slik arbeidsoppgaver, fremdrift og frister er definert. Videre ble det uttrykt ønske om at delprosjekt Engerdal Torg får en nærmere presentasjon og behandling når detaljplanlegging har startet. En kort status på delprosjektene er: Tiltak Kommentarer Biotoptiltak Engeråa Handlingsplan utarbeidet av Ole Nashoug Gjennomføring av NVE Ny søknad spillemidler sendes HF høsten 2015. Turveg-/sti langs Engeråa Trafikkløsninger i sentrum Baggroa Park Skogskjøtsel/rydding Engerdal Torg Gjennomføring Terrengmåling gjennomført sommeren 2015 og detaljplanlegging starter høsten 2015 – inkl. parkeringsområdene Avtale med Sletmoen gardssameie og jordskifte har matrikulert arealene . herunder kirkegården. Detaljplanleggingen Baggroa har startet hvor gaven fra HS kunstfond inngår i de foreløpige planer Gjennomført gjennom 3 år – hovedsakelig dugnad Detaljplanlegging pågår – politisk behandling 2015 2016 2016/2017 2016 2013/2015 2016/2017 Følgende effektmål er definert (vedtak 15.11.2011) Hovedprosjektet skal være en helhetlig plan for sentrum og som skal være en veileder for kommunen, lag/foreninger og enkeltmenneske når tiltak og prosjekter skal planlegges og gjennomføres. Den helhetlige planen fremstår i dag i et folkehelseperspektiv som styrker kommunens ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer, og bidrar til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold (Folkehelseloven 1.1.2012). Alle delprosjektene hensyntar dette og Engerdal Torg vil således være «fyrtårnet» i dette arbeidet. 2 Side107 2. Engerdal Torg Følgende momenter av betydning har fremkommet under detaljplanleggingen: 1. Sammendrag pr. juli 2014 presenterte et eiendomsselskap for Engerdal Torg, hvor Engerdal kommune hadde en eierandel på 80 % og Engerdal Elektro på 20 %. Husbanken vurderer denne eiermodellen som ikke tilfredsstillende da investeringstilskuddet fra Husbanken ikke kan videretildeles til private aktører. Det refereres til KS advokatenes «Informasjon om bruk av investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken» Investeringstilskuddets rammer er henholdsvis 45% på omsorg-/trygghetsboliger (maks 1 337 000) og 55% på dagaktivitetssenter, og må ikke forveksles med boligtilskudd som har lavere tilskuddsrammer. Husbanken har i sitt midlertidige svarbrev gjeldende dagaktivitetssenter bedt kommunen om å få oppgitt antall personer om behov for dagaktivitet (10 kvm pr. person) 2. Det er inngått en avtale mellom Engerdal kommune og Sletmoen Gardssameie om at kommunen får ervervet arealene i sentrum som tilhører gardssameiet – ref. formannskapsvedtak av 27.1.2015. Dette er arealene rundt kirkegården samt Baggroa – til sammen ca. 10 da. Samtidig er det inngått avtale om at kirkegården (utvidet iht. reguleringsplan) blir overdratt til Engerdal Sokn (Menighetsrådet). Grunnet manglende matrikulering er denne saken behandlet av Nord-Østerdal jordskifterett (rettsmøte den 15.6.2015) og arealene tilhørende Engerdal kommune har fått gnr. 15 bnr. 326 og arealene til Engerdal Sokn (Kirkegården har fått gnr. 15 bnr. 327. Tinglyst 2. juli 2015 med dagboknummer 602596. Dette betyr at arealene kan videreutvikles til de formål som reguleringsplanen og sentrumsprosjektet tilsier (parkering nord og sør for kirkegården samt Baggroa Park) 3. Plan 1 (tidligere Sjåtil & Fornæss) har foretatt et nytt kostnadsoverslag for Engerdal Torg som også innbefatter kjeller for tekniske rom etc på 66 m2. Vedlagt følger kostnadsoverslag, husleieberegninger mm. Engerdal kommune som eier og utbygger Engerdal kommune inngår avtale med Engerdal Elektro om kjøp av deres eiendom/ bygninger innenfor de økonomiske rammer som ligger i kostnadsoverslaget. Engerdal kommune blir eier og utbygger av Engerdal Torg slik planene foreligger i dag og det forutsettes at kommunen som utleier inngår leieavtaler for alle arealer før byggestart. I noen tilfeller kan det være nødvendig at leietaker stiller bankgaranti. Engerdal Torg slik planene foreligger i dag, inneholde arealer som vil være tilrettelagt for utleie til både det offentlige og private markedet. Både den gamle og den nye fløyen integreres og ivaretar kravene til miljø og universell utforming og blir samtidig tilrettelagt for velferdsteknologi. Dette betyr større fleksibilitet i et marked med få innenfor de forskjellige brukergrupper. En utbygging av Engerdal Torg må koordineres og ses i sammenheng med gjennomføringen av Trafikkløsninger i sentrum som vil tidligst vil ha oppstart sommeren 2016. Høsten 15 og vinteren 16 vil være gjenstand for anbudsrunde (offentlige anskaffelser) og fremskaffelse av nødvendige kjøps- og leieavtaler. Vedlagt følger KS -veiledning for bruk av investeringstilskuddet for kommuner. 3 Side108 MÅL, VISJON OG KJERNEVERDIER Nasjonal inspirasjon – Lokal tilpasning a erå Eng Med en erkjennelse av at ”investorene” ikke står i kø for å realisere et slikt prosjekt har det vært nødvendig å tenke annerledes hvor ”Nasjonal inspirasjon – lokal tilpasning” har vært inspirasjonskilden. Slik fremstår ”Engerdalsmodellen” og vil kunne være et attraktivt tilbud i markedet. Parkering Mål Målet med nærmiljøsenteret er å øke attraktiviteten av Engerdal sentrum ved å tilby ulike aktiviteter som sentrum i dag mangler og hvor alle aldersgrupper og på tvers av kulturell bakgrunn skal kunne delta. Visjon: Økt livskvalitet Kjerneverdier: Samspill - Engasjement – Trivsel - Trygghet A1 A1 A 1 – 2 etg A 2 – 1 etg. A 2 – 2 etg. A 2 – 2 etg Næringsareal Privatboliger Dagaktivitetsenter ”Møteplassen” Trygghetsboliger Gjesterom Areal ca. 1 100 kvm A2 A1 ”Engerdalsmodellen” A 1 – 1 etg. 4 Side109 LOKALISERING I reguleringsbestemmelsene for Engerdal sentrum er det skrevet i pkt. 2.16.3 B/F/K3 med dagens grunneiere Engerdal Elektro og Engerdal kommune: Innenfor området tillates etablert bygninger med inntil 3 etasjer. BYA = 30 %. Ny bebyggelse skal tilpasses sentrumsbebyggelsen i skal, materialbruk og farger. Parkering skal løses innenfor egen tomt. Regulert areal utgjør ca. 5,5 da hvorav ca. 1.2 da utgjør parkeringsareal. Engerdal Elektro eier arealene gnr. 15/39 og gnr. 15/77 og utgjør 3.7 da. 5 Side110 ILLUSTRASJONSTEGNING a erå Eng Fasader Parkering a erå Eng fasade fra nord Parkering fasade fra sør 6 Side111 Plantegning – alt. 1 Plan 1 etg. Næringsareal Utleie Frisør, Elektro, Blomster, Turistkontor m.m. Dette er detalj – og servicehandel som vil være et godt supplement til totalkonseptet. Plan 1 etg. Dagaktivitetsenter Dagaktivitetssenteret skal være en attraktiv plattform for et godt og aktivt lokalsamfunn og skal fylles med aktiviteter for alle aldersgrupper og på tvers av kulturell bakgrunn. Møteplassen skal rekruttere og motivere til frivillig innsats for å bygge fellesskap, skape engasjement og formidle hjelp i nærmiljøet. Innholdet er foreløpig definert til Treningsareal (fysiske aktivitet), Kaffekroken, Aktivitetsplassen tilpasset alle aldersgrupper og kan inneholde som eks. (datarom, kino, leserom, hobbyrom , Serviceskranken) Brukergruppene inviteres til innholdsplanleggingen. Plan 2 etg. Privatboliger Oppussing, modernisering og inndeling til 2 til 3 leiligheter med miljø og universell utforming som standard og blir en del av helhetsløsning Trygghetsboliger Plan 2 etg. Trygghetsboliger Trygghetsboliger 4 stk a ca. 55 kvm .- bør være innrettet og tilrettelagt slik at det tas høyde for flere nivåer av tjenesteytelse – universell utforming av boligen og omgivelsene og opplegg for å ta i bruk ulike former for velferdsteknologi I tilknytning til trygghetsboligen må det bygges fellesareal med mulighet for måltider, sosialt samvær og fritidsaktiviteter – se avsnitt ”Møteplassen” Gjesterommet Det etableres 2/3 overnattingsrom som kan være til disposisjon for den nærmeste familien på besøk. Kan også leies ut til besøkende til eks. besøkende kommune, næringsliv m.m. Ved behov kan det etableres 2 til 3 overnattingsrom i tillegg. 7 Side112 Arealfleksibilitet Både Dagaktivitetssenteret og Trygghetsboligene bygger på moduler som muligggjør arealfleksibilitet. Tabellen om befolkningsutviklingen nedenfor vil være retningsgivende gjeldende det endelige behovet. Eldrebølgen starter fra 2015 – 2025 med 2 pr. år og fra 2025 – 2030 med 6 pr. år. Dette vil skje hovedsakelig innenfor 80+. 8 Side113 KOSTNADSOVERSLAG AREALFORDELING ANSLAG BYGGE-/ANLEGGSKOSTNADER 9 Side114 HUSLEIEANSLAG Avkastning ca. 8% 10 Side115 DAGAKTIVITETSENTER Møteplassen inneholder eget Parkering treningsrom som blir tilrettelagt for fysisk aktivitet for alle innbyggerne – herunder spesialtimer med bla. fysioterapeut. Det skal utarbeides eget aktivitetskatalog ”I bevegelse” Det utarbeides et Årsprogram for alle aktiviteter som skjer i huset Kaffekroken blir det daglige sosiale møtestedet som er åpent for alle og muligheten for servering. Aktivitetsrom a erå Eng Kafékroken Treningsrom Aktivitetsrom er sentralt i organisering og koordinering av frivillighet samtidig som det skal benyttes til ulike kurs og møter Kultur - lese – kino - video Serviceavdeling Årsprogram Serviceavdelingen skal betjene og koordinere alle aktivitetene i huset og samtidig kunne benyttes eksternt. Skal benyttes til fremføringer av ulike kulturaktiviteter og innredes som et amfi med scene. Inneholder ulike teknisk utstyr. Dagaktivitetssenteret er både en viktig del av konseptet Trygghetsboliger og et tilbud til hele lokalsamfunnet i alle aldersgrupper i et folkehelseperspektiv ved å dekke opp ulike servicetilbud- og aktiviteter som Engerdal sentrum i dag mangler. Dagaktivitetssenteret er et produkt av” Nasjonal inspirasjon – lokal tilpasning” Dagaktivitetssenteret har hentet det beste fra” konseptene” Frivilligsentral, Frisklivsentral, Nærmiljøsenter m.m. Dagaktivitetssenteret skal være et kraftsenter - høy aktivitet for økt livskvalitet for alle aldersgrupper. Dagaktivitetssenteret skal være en viktig” motor” i utviklingen av sentrum og lokalsamfunnet. Dagaktivitetssenteret er en del av konseptet Trygghetsboliger – melding - St nr. 29 Dagaktivitetssenterets formål er å samordne den frivillige innsatsen – privatpersoner og organisasjoner. Dagaktivitetssenteret skal også være et tilbud til lokalsamfunnet (kommunen) samt hyttefolket. Dagaktivitetssenteret kan driftsmessig organiseres som et Samvirkeforetak (SA) Møteplassen inviterer til” eierskap” næringsliv, offentlige, finansinstitusjoner, lag, privatpersoner Møteplassen kan ha en” senterleder” 11 Side116 Vedlegg 1 12 Side117 Vedlegg 2 13 Side118 14 Side119 15 Side120 16 Side121 17 Side122 18 Side123 19 Side124 20 Side125 Engerdal kommune Saksmappe: Saksbehandler: 2014/920-3271/2015 Bjarne Granli Saksframlegg Gratis/redusert leieavgift for Engerdalshallen for aktiviteter for barn og unge Saksgang: Utvalssaksnr 15/4 15/65 Utvalg Møtedato Utredningskomiteen Kommunestyret 20.08.2015 17.09.2015 Saksdokumenter vedlagt: Notat til utredningskomiteen, datert 20.04.15 Øvrige saksdokumenter: K.sak 14/69 – Engerdal kommunes årsbudsjett for 2015 Behandling i Utredningskomiteen-20.08.2015 Som saksordfører ble enstemmig valgt: Halvor Hansson Kjell Erik Joten fremmet følgende forslag: 1. En ordning med gratis leie av Engerdalshallen for lag og foreninger som tilbyr aktiviteter for barn og unge vedtas med virkning fra 01.10.2015. 2. Tapte leieinntekter i 2015 dekkes av disposisjonsfondet Votering: Ved votering ble Kjell Erik Jotens forslag ble vedtatt med 9 mot 0 stemmer for rådmannens innstilling. Rådmannen fremmet flg. forslag til retningslinjer for ordningen: 1. Ordningen med gratis leie av Engerdalshallen omfatter alle lag og foreninger hjemmehørende i Engerdal kommune som har barn- og unge opp t.o.m. grunnskolealder som målgruppe. 2. Slike lag og foreninger kan etter søknad få innvilget inntil 1 ½ time gratis leietid pr uke i perioden 1. september -31 mai. 3. For fotball yngres avdeling gjelder dette spesifikt pr. lag i aldersbestemte klasser. 4. Ut over dette gjelder vedtatte retningslinjer for Engerdalshallen Kjell Erik Joten foreslo følgende tilleggsforslag: pkt 1: ..målgruppe og som ikke har inntektsbringende arrangementer det vil si fri inngangsbillett og ingen treningsavgift. pkt 2: For lag og foreninger som ikke har fast leietid pr uke kan det innvilges inntil 3 timer sammenhengende pr mnd. Side126 Votering: Tillegg pkt. 1: Ved votering falt forslaget fra Kjell Erik Joten med 2 mot 7 stemmer for rådmannens forslag. Tillegg pkt. 2: Ved votering ble Kjell Erik Jotens forslag enstemmig vedtatt. Utredningskomiteens innstilling: 1. En ordning med gratis leie av Engerdalshallen for lag og foreninger som tilbyr aktiviteter for barn og unge vedtas med virkning fra 01.10.2015. 2. Tapte leieinntekter i 2015 dekkes av disposisjonsfondet 3. Følgende retningslinjer gjelder for ordningen Ordningen med gratis leie av Engerdalshallen omfatter alle lag og foreninger hjemmehørende i Engerdal kommune som har barn- og unge opp t.o.m. grunnskolealder som målgruppe. Slike lag og foreninger kan etter søknad få innvilget inntil 1 ½ time gratis leietid pr uke i perioden 1 september -31 mai. For lag og foreninger som ikke har fast leietid pr uke kan det innvilges inntil 3 timer sammenhengende pr mnd. For fotball yngres avdeling gjelder dette spesifikt pr. lag i aldersbestemte klasser. Ut over dette gjelder vedtatte retningslinjer for Engerdalshallen Rådmannens forslag til innstilling: Saken er behandlet i henhold til delegeringsreglementets pkt. b / § 8 En ordning med redusert leie/gratis leie av Engerdalshallen for lag og foreninger som tilbyr aktiviteter for barn og unge vedtas ikke på nåværende tidspunkt, men vurderes i forbindelse med årsbudsjettet for 2016. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen i k.sak 14/69 følgende verbalpunkt: 3. Utredningskomiteen får i oppdrag å utrede muligheten for gratis leie (evt. redusert leieavgift) av Engerdalshallen for lag og foreninger som tilbyr aktiviteter for barn og ungdom. Utredningen skal belyse omfang av utleie, eventuell alternativ finansiering og økonomiske konsekvenser av redusert leieavgift samt retningslinjer dersom det blir gratis leie. Utredningskomiteen drøftet denne saken i sitt møte 28.05.15 med følgende konklusjon: Rådmannen får i oppdrag å legge fram en sak til neste møte med innstilling og forslag til retningslinjer. Vurdering: Rådmannen hadde i forkant av utredningskomiteens behandling utarbeidet et notat med noe bakgrunnsinformasjon som grunnlag for komiteens utredning. Rådmannen hadde i dette notatet tatt utgangspunkt i dagens situasjon vedrørende utleie av Engerdalshallen. Side127 Utredningskomiteen gikk i sin drøfting mye videre og reiste spørsmål om forskjellsbehandling i forhold til andre lag og typer aktiviteter som musikk, teater, speider o.s.v. Hva med lag og foreninger som har andre typer utgifter ( ikke hall-leie). En vesentlig del av debatten gikk på om det skulle knyttes kriterier til eventuell gratis hall-leie. Skal det sette vilkår om at det ikke kan kreves treningsavgift dersom det innvilges gratis eller redusert hall-leie. Vil redusert hall-leie automatisk generere mindre behov for trreningsavgift? Skal grunnlaget for å tildele redusert eller gratis hall-leie vurderes på grunnlag av innsendte regnskaper fra de forskjellige lag og foreninger? Utredningskomiteen klarte ikke å gi noen entydige føringer på disse spørsmålene men rådmannen tar utgangspunkt i disse problemstillingene i sin videre drøfting. Når det gjelder andre lag og foreninger og deres aktiviteter så ser rådmannen at det er vanskelig å gjøre konkrete sammenligninger i forhold til det som vurderes som bestillingen til utredningskomiteen. Vi vet at hornmusikken og Engerdalsringen får bruke skolens lokaler til øving etc. Ungdommene har gratis tilgang til ungdomsklubben på Drevsjø. Ut over det har ikke rådmannen kjennskap til hvilke avtaler lag og foreninger har i forhold til disponering av andre anlegg og lokaliteter. Det er i midlertid grunn til å stille spørsmål om en ordning med gratis leie av Engerdalshallen vil kunne danne presedens for utleie av øvrige kommunale lokaler som skolelokaler og svømmehall, og hvordan man da i tilfelle skulle håndtere det. Når det gjelder Engerdalshallen er det pr i dag to faste leietakere som har sin aktivitet rettet mot barn og unge, nemlig Barneidrettskola og Fotball Yngres avdeling. Disse ble for sesongen 2014/2015 fakturert for henholdsvis ca 5 000,- og 35 000,- i hall-leie. Dette utgjør noe under halvparten av samlet leieinntekt for Engerdalshallen. En ordning med gratis eller redusert leieavgift vil nok kunne føre til at flere lag og foreninger kan være interessert i å få tilgang til hallen. En forutsetning må være at alle innen målgruppen må få lik mulighet og lik tilgang. En utfordring i forhold til dette er at hallen i perioder av året er fullbooket og at det vil være begrenset tilgang til nye brukergrupper, særlig i den mest populære leietida (mandag-torsdag 17.0021.00). Samtidig må det sees som svært positivt at vi har en så flott hall og at så mange vil bruke den! Det har derfor i alle år blitt lagt stor vekt på å finne løsninger slik at alle interesserte brukere kan få leietid i hallen. En vesentlig del av debatten i utredningskomiteen knyttet seg til spørsmålet om det skulle settes vilkår om at det ikke kan kreves treningsavgift dersom det innvilges redusert eller gratis leie. Vi vet at dette blir praktisert forskjellig innen forskjellige idrettslag. Samtidig er det en kjennsgjerning at det kan være store forskjeller på kostnadene knyttet til utøvelse av forskjellige typer idrett både i forhold til utstyr og organisering. Det blir derfor svært vanskelig å gå konkret inn i slike problemstillinger. Målsettingen med å yte redusert leiepris for barn og unge bør være både å bedre det økonomiske grunnlaget for de lagene som driver slik aktivitet, men også å bidra til at barn ikke utestenges fra muligheten til å delta i organisert aktivitet pga kostnadsnivået/foreldrenes økonomiske situasjon. I så måte kan det være rimelig å forvente at redusert eller gratis leie vil føre til redusert behov for treningsavgift. Rådmannen ser det imidlertid slik at innkreving av- og nivå på eventuelle treningsavgifter må tilhøre lagenes interne anliggende og er usikker på om kommunestyret har noen formell kompetanse til å stille Side128 krav om dette. På samme måte ser rådmannen at en ordning der framlagt regnskap fra de søkende lag og foreninger skal danne grunnlag for fastsetting av leie vil være uhensiktsmessig og byråkratisk. Det vil reise en rekke spørsmål om hvilke elementer i regnskapet som skal legges til grunn for en slik vurdering. Det er i utgangspunktet relativt små summer det er snakk om og det er et poeng at man søker å etablere enkle og oversiktlige ordninger som utløser minst mulig unødvendig byråkrati. Økonomi. Ut fra de siste årenes regnskapstall vil en slik ordning føre til en inntektsreduksjon på om lag 40 000,- pr år. I seg selv ikke et stort beløp men det må da dekkes inn andre steder i kommunens driftsbudsjett. Hvis et slikt tiltak skal ha en positiv effekt og reelt styrke barne- og ungdomsaktiviteten må det ikke medføre at tilskudd til lag og foreninger reduseres. Det vil være å gi med ene handa og ta med den andre. Samtidig bør heller ikke leiesatsene for Engerdalshallen for andre typer brukere økes. De fleste av de andre brukerne er også lag og foreninger som mottar kommunale tilskudd og vi vil få det samme gi- og ta prinsippet som nevnt ovenfor. Rådmannen har gjort en enkel undersøkelse av priser og praksis i noen av våre nabokommuner. Rendalen kommune har gratis utleie av lokaler til aktiviteter for barn og unge (ikke inntektsgivende). Følgende kommuner har ikke det og opererer med følgende priser: Stor-Elvdal kommune, Storstua: 370,- pr time u/garderobe 545,- pr time m/gard Os kommune, Oshallen: 300,- pr time m/gard Trysil kommune, Trysilhallen: 370,- pr time u gard Engerdalshallen: 340,- u/gard 511,- pr time m/gard Når det gjelder forholdet redusert leiepris eller gratis leie vil rådmannen tilrå at en i tilfelle går inn for gratis leie slik som Rendalen kommune har. Forskjellen mellom redusert leie og gratis leie vil ikke utgjøre de store beløpene men signaleffekten vil være betydelig større. Retningslinjer: Hvis en skal innføre en ordning med redusert/gratis leie av Engerdalshallen for lag og foreninger som jobber med barn og unge bør disse være enkle og oversiktlige. Rådmannen har valgt å forholde seg kun til Engerdalshallen slik bestillingen fra kommunestyret var, og har også lagt det til grunn i de økonomiske kalkylene. Men det bør være grunn til å vurdere om en slik ordning eventuelt også i tilfelle burde omfatte øvrige kommunale lokaler (skole, kommunehus). Et forslag til retningslinjer kan være følgende: 1. Ordningen med gratis leie av Engerdalshallen omfatter alle lag og foreninger hjemmehørende i Engerdal kommune som har barn- og unge opp t.o.m. grunnskolealder som målgruppe. 2. Slike lag og foreninger kan etter søknad få innvilget inntil 1 ½ time gratis leietid pr uke i perioden 1 september – 31 mai. 3. For Fotball Yngres avdeling gjelder dette spesifikt pr. lag i aldersbestemte klasser. 4. Ut over dette gjelder vedtatte retningslinjer for Engerdalshallen. Konklusjon: Rådmannen er bedt om å legge fram en sak med forslag til innstilling og retningslinjer. Med de økonomiske utfordringene vi ser i forbindelse med arbeidet med budsjettet for 2016 er rådmannen svært usikker på om det er fornuftig å innstille på et tiltak som vil redusere inntektssiden i budsjettet ytterligere. Selv om det i utgangspunktet er et positivt tiltak, og at det dreier seg om et mindre beløp, så må det dekkes inn igjen andre steder i årsbudsjettet. Rådmannen vil derfor tilrå et en slik ordning ikke innføres nå. Side129 Side130 Engerdal kommune Støtte og utvikling Internt notat Deres ref: Vår ref: 2014/920- Saksbeh: Bjarne Granli Arkivkode: 614 Dato: 20.04.2015 Til: Utredningskomiteen Notat vedr differensiert leiepris for Engerdalshallen Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen i k.sak 14/69 følgende verbalpunkt: 3. Utredningskomiteen får i oppdrag å utrede muligheten for gratis leie (evt. redusert leieavgift) av Engerdalshallen for lag og foreninger som tilbyr aktiviteter for barn og ungdom. Utredningen skal belyse omfang av utleie, eventuell alternativ finansiering og økonomiske konsekvenser av redusert leieavgift samt retningslinjer dersom det blir gratis leie. Dette notatet er utarbeidet for å gi utredningskomiteen noe bakgrunnsinformasjon som grunnlag for komiteens utredning. Utleien av Engerdalshallen er rimelig stabil, med stort sett de samme faste leietakerne hvert år. Av disse er det to som retter seg spesielt mot barn og unge, nemlig barneidrettskola og fotball yngres avdeling. Barneidrettskola starter normalt opp i september og varer fram til vinterferien. De leier 1t/uke og betalte for vinteren 2014/15 kr 4890,Fotball yngres avdeling leier stort sett fra nyttår og ut april. Vinteren 2014/15 har de leid ca 8 timer i uka og blir fakturert for kr 34 860,-. Dette betyr at lag som driver med direkte barne/ungdomsaktiviteter betaler ca 40 000,- i hallleie årlig. Dette utgjør noe under halvparten av samlet leieinntekt for Engerdalshallen. Engerdal kommune tildeler årlig en støtte på 150 000,- til lag og foreninger. En del av dette går til barneidrettslag. Det kan derfor synes ganske paradoksalt at vi gir med ene handa og tar inn igjen med andre handa. Men det vil også bli forholdsvis meningsløst hvis en skal finansiere reduserte leieinntekter fra Engerdalshallen med å redusere omfanget av støtte til lag og foreninger. Hvis et slikt tiltak med redusert/gratis hall-leie for lag og foreninger skal ha en reell virkning bør inntektsposten på hall-leie reduseres med 40 000,- samtidig som tilskuddsbeløpet til lag og foreninger beholdes uendret. Da oppnår vi et reelt håndslag for barneidretten og barneaktiviteter. Side131 Rådmannen vil heller ikke anbefale å øke leiesatsene for Engerdalshallen for andre typer brukere for å kompensere for inntektstapet ved en slik ordning. Flere av de andre brukerne er også lag og foreninger som mottar tilskudd og det vil bli samme gi-og ta prinsippet som nevnt ovenfor. Samtidig skal vi være glad for at vi har en så flott hall, og glad for at mange ønsker å bruke den! I et trivsels- og folkehelseperspektiv er det viktig at kommunen kan legge til rette for dette, og i så måte kan investere i aktivitet, trivsel og helse for befolkningen. Rådmannen vil derfor ikke i dette notatet gå ytterligere inn på finansieringsbiten. Når det gjelder retningslinjer så ser ikke rådmannen at det bør være nødvendig å utarbeide detaljerte sådanne. Alle lag og foreninger som leier hallen i dag skriver under på en leieavtale, de har reglementet for Engerdalshallen å forholde seg til, de kvitterer ut egen nøkkel og alle må ha en ansvarlig leder. Det som kan bli et lite dilemma er hvis det er aktører som har en blanding av både barn/unge og voksne. Eksempelvis innebandy, sykkelklubb, skigruppa. Hvordan forholder en seg til det? Men hvis en tar utgangspunkt i en ordning som spesifikt retter seg mot barn/unge i barnehage/skolealder bør det være lett håndterlig. Når det gjelder tidspunkt for en eventuell oppstart av en slik ordning så er det to muligheter: Ordningen kan tre i kraft fra sesongstart (sept 2015). Da må det legges inn en inntektsreduksjon i forbindelse med budsjettjusteringen for 2 tertial. Alternativt kan ordningen tre i kraft fra nyttår, men på en slik måte at sesongleierne faktureres på ordinær måte for leie siste halvår 2015. Utredningskomiteen får vurdere saken i henhold til den bestillingen kommunestyret har gjort. Med vennlig hilsen Bjarne Granli Side132
© Copyright 2024