Hva er en brann?
Brannsikkerhet for fritidsbåter – brannteori for RSSRK Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Hva utgjør den største risikoen om bord? Motorbrennstoff og kokeapparater representerer den største brannrisikoen ombord i fritidsbåter. Båter med innenbords bensinmotor eller med gassinstallasjon har langt større brann-/eksplosjonsfare enn båter med andre løsninger. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Hva er brann? Er et bål en brann? Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Hva er en brann? •En forbrenningsprosess •Ikke under kontroll •En kjedereaksjon •Oksidering •Går relativt raskt •Utvikler lys og varme Instruktør: Tor Iljar Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 FORUTSETNINGER FOR BRANN (Branntrekanten) HØY TILSTREKKELIG TEMPERATUR OKSYGEN BRENNBART MATERIALE Brann er en forbrenningsprosess som for å kunne starte krever at et brennbart materiale får tilstrekkelig høy temperatur og samtidig har tilgang på nok oksygen Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Grunnleggende brannteori Instruktør: Tor Iljar Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 BRANNUTVIKLING Antenning Oppvarming Fra sekunder til dager Full overtenning Ca. 5 minutter Brannvesenets innsats Førstehjelp: • manuelt slokkeutstyr • faste slokkeanlegg • kunnskap / øvelse • vedlikeholdt utstyr Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Motor og drivstoff • Bensin er en tung gass • Ventilasjon før oppstart • Unngå søl • Ryddig og rent i motorrommet • Gasstette skott mellom motorrom, tankrom og innredning ved innedørs bensinmotor. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Stoffenes aggregattilstander har sammenheng med hvor brannfarlig et materiale er: Brennbar gass antennes lett fordi den blander seg med oksygenet i lufta. Trenger bare en gnist for å antenne. GASS: FLYTENDE: Flytende stoffer må først fordampe (over i gassform), dvs det må tilføres energi for å fordampe. Eller hvis lavt kokepunkt, trengs mindre energi. FAST: Også stoff i fast form må over i gassform for å brenne, dvs det må tilføres mye energi for å fordampe. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Grunnleggende brannteori Det er gassen/dampen som brenner Instruktør: Tor Iljar Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 FLAMMEPUNKT OKSYGEN …: …: …: … …: …………………… …: ¨ : ¨ ¨ … ¨ ¨ ¨ ¨ … ¨…¨ DAMP ¨ ¨¨ ¨ ¨¨¨¨ ¨¨ ¨ ¨¨¨ ¨¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨¨ ¨¨¨¨ ¨¨¨ ¨¨¨¨¨ ¨¨¨¨¨¨ ¨ º• º• º• º• VÆSKE º•KOKENDE º• º• º•º• º• º• º•º• VARME FLAMMEPUNKTET ER DEN LAVESTE TEMPERATUREN EN VÆSKE KAN HA, FOR AT GASSBLANDINGEN RETT OVER VÆSKEFLATEN KAN KUNNE ANTENNES EN VÆSKEBRANN ER EGENTLIG EN BRANN SOM ALLTID ER I GASSEN ELLER DAMPEN OVER VÆSKEFLATEN Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 BRANNFARLIGE VÆSKER OG KLASSER KL C MINDRE BRANNFARLIG 55º KL. B BRANNFARLIG DIESEL, FYRINGSOLJE BUTANOL, PARAFIN, WHITESPIRIT 23º KL. A MEGET BRANNFARLIG BENSIN, TOLUEN ETER, ACETON, ETANOL Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 AGGREGATTILSTANDENE TIL BENSIN GASS Kokepunkt 35°C FLYTENDE Smeltepunkt – 60°C FAST Stor faresone Middels faresone Lav faresone AGGREGATTILSTANDENE TIL DIESEL GASS Kokepunkt CA 180°C Smeltepunkt – 10°C FLYTENDE FAST Stor faresone Middels faresone Lav faresone Grunnleggende brannteori FLAMMEPUNKT Den laveste temperaturen hvor en brennbar væske utvikler så mye damp at blandingen av damp og luft kan antennes ved hjelp av en ekstern tennkilde. A - væske : flammepunkt mindre enn 23 0 C B - væske : flammepunkt mellom 23 og 55 0 C C - væske : flammepunkt over 55 0 C Bensin: Aceton: Rødsprit: Parafin: Diesel: - 40 - 19 - 12 + 40 > 60 0C 0C 0C 0C 0C Noen stoffers flammepunkt. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Grunnleggende brannteori FLAMMEPUNKT (ekstern tennkilde) STOFF Propan Eter Bensin Aceton Etanol Metanol Petroleum White spirit Vinylacetat Parafin Dieselolje Smøreoljer 0 C - 105 Under - 40 - 40 - 19 12 11 35 - 55 35 - 40 -8 40 > 55 > 100 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Grunnleggende brannteori TENNTEMPERATUR Et annet utrykk for hvor brannfarlig et stoff er, tenntemperaturen. Det vil si den temperaturen hvor stoffet oksiderer så hurtig i luft at det oppstår ild Kalles også gjerne selvantennelsestemperatur Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Grunnleggende brannteori TENNTEMPERATUR (Selvantenner) Tilstand Stoff Propan Gass Acetylen Hydrogen Metan Karbonmonoksid Tenntemp. oC 450 305 560 595 550-600 Damp Dieselolje Væsker Bensin Metanol White spirit Vinylacetat 220 250 455 220-240 425 Faste stoffer 175 – 350 200 – 400 480 300 – 600 ca. 1100 Papir Tre Asfalt Steinull Stål Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Forebygging - Slanger og rør • Du bør rutinemessig sjekke at slanger, rør og koblinger er intakte. • Lekkasjer oppstår gjerne i koblinger og overganger. • Pass derfor på at slangeklemmene sitter godt fast, og se etter sprekkdannelser i slangene. • Det kan oppstå lekkasje dersom en slange gnisser mot annet materiale. • Spesielt skal man være på vakt mot lekkasjer der det ledes bensin. • Brennstoffslanger slites med tiden og må skiftes med jevne mellomrom. Vær nøye med å kun benytte slang- er som er egnet og godkjente til det aktu- elle formålet. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Forebygging - Avgassanlegget (Eksos) • Det må alltid være god klaring til plast, treverk og annet brennbart materiale. • Varme rør av metall må være isolert. • Flere branner har oppstått på grunn av at den varme eksosgassen er blitt fri inne i båten. • Særlig kan det inntreffe dersom kjølevannet til vannkjølte fleksible avgasslanger uteblir. Derfor bør du jevnlig og ved hver oppstart sjekke om det kommer kjølvann ut av eksosutslippet. • Monter varsler for tap av sjøvannskjøling, og rengjør sjøvannsfilteret jevnlig. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Forebygging - ELEKTRISKE ANLEGG • På grunn av at det vanligvis brukes lave spenninger (12V), kan strømstyrken og varmeutviklingen i ledningene bli stor. • Alle kurser skal ha sikringer, og det må bare brukes flertrådige ledninger med stort tverrsnitt og ekstra tykk isolasjon. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Forebygging – Koke- og varmeutstyr • Mange branner og eksplosjoner oppstår i forbindelse med bruk av apparater for koking av mat eller oppvarming av lugarer. Vær spesielt varsom ved bruk av gass under trykk. • Ved bruk av apparater med parafin under trykk vil flammene stå høyt til værs dersom apparatet ikke er tilstrekkelig forvarmet før parafinen pumpes opp. • Alle kokeplasser må være forsvarlig skjermet både under, på siden og over flammen. Skjermingen kan for eksempel bestå av metallplater isolert fra skottet bak. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Propananlegg • Fastmonterte propananlegg skal være montert etter gjeldende forskrifter. • De krever blant annet at gassbeholderen skal være plassert i en kasse på dekk eller i et gasstett rom med drenering over bord, og at det er forsvarlig ventilasjon der propanbrenneren er plassert. • Rør, koblinger, slanger og gjennomføringer må kontrolleres for lekkasjer med jevne mellomrom. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 EKSPLOSJONSOMRÅDE 100% luft NE 0% luft ØE 0% gass 100% gass Intensitet Blandingsforhold NE IB ØE Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Eksplosjonsområder i % Navn Hydrogen Acetylen Propan Bensin CO White spirit Nedre 4,1 2,5 2,1 0,6 12 0,8 Øvre 74,2 83 9,5 8 74 6,5 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Brannrøyk = branngasser Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Brannutvikling – Det brenner bare en gang Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Brannrøyk Ved brann får vi alltid ufullstendig forbrenning Her er noen av rest produktene fra brann Karbonmonoksid Hydrogencyanid CO HCN Kullos Blåsyre Hydrogenklorid HCl Saltsyre Husk derfor at det er røyken som dreper! Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Grunnleggende brannteori MENNESKERS REAKSJON PÅ KARBONMONOKSIDGASS CO innhold i Reaksjon innåndningsluften (vol %) 0.01 0.04 – 0.05 0.06 – 0.07 0.1 – 0.12 0.15 – 0.2 0.3 1.0 Eksponering kan tillates i flere timer Ingen merkbar effekt etter en time Så vidt merkbar effekt etter en time Ubehag etter en time (hodeverk) Farlig ved innånding i en time (bevisstløs) Farlig ved innånding i ½ time Dødelig hvis gassen innåndes i 1 min Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Brannvarslere • Ioniske – Flammevarslere • Optiske – Ulmevarslere • Stue • Soverom • Oppholdsrom • Kjøkken • Kjeller • Bad • Boder • Vaskerom • Loft Bør testes en gang i måneden, og bytt batteri 1.desember Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 BRANNSPREDNING SEKUNDER MINUTTER MINUTTER TIMER Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 VARMETRANSPORT Naturlov: Varmetransport skjer alltid fra der det er høyere temperatur til dit det er lavere temperatur. Varme kan overføres på 3 måter: LEDNING STRÅLING STRØMNING Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 STRØMNING Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 STRÅLING Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 LEDNING Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Slokkemiddler Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Slokkemetoder • Brann kan slokkes på flere måter: – Alt 1, senke temperaturen – Alt 2, fjerne brennbart materiale – Alt 3, redusere tilgangen på oksygen – Alt 4, ”forgifte” forbrenningen Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 BRANNKLASSER D • Faste organiske • Væsker materialer - bensin - olje - tre - lakk, maling, - papir etc - tekstiler, etc • Gasser - propan - butan - metan, etc • Metaller Denne brannklassen er lite brukt. • Matoljer - vegetabilske - animalske Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Vann som slokkemiddel: • Har stor kjølende effekt, både på flammer og stoff • Stor volumøkning ved fordamping (1ltr gir 1700 ltr damp) • Fortrenger derfor bl.a oksygenet ved fordamping • Billig slokkemiddel Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Pulver som slokkemiddel: • Bryter den kjemiske reaksjonskjeden • Har flammekjølende effekt • Har liten kjølende effekt på brannstedet • Stor fare for retenning i materialer, som tre og tekstiler Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Skum som slokkemiddel: • Skumapparater består av vann, skumvæske og drivgass. • Svært effektiv på væskebranner (lager skumteppe, kveler og kjøler ) • Skumvæsken bryter overflatespenningen i vannet og gir god inntrenging i treverk. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Pulver vs. Skum Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Gass som slokkemiddel: • Vanligste slokkegass er CO2 • Fortrenger oksygenet og kveler brannen • Etterlater ikke restprodukter av slokkemiddelet • Effektivt på EL- og væskebranner • Har liten kjølende effekt på brannområdet, stor fare for retenning på tre og tekstiler • Flyktig Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Wet Chemical AMEREX MODELL 260 (Frityrslokker) KLASSE A + F FETT, SMØR, VEGETABILSK OLJE KJØLENDE OG KVELENDE FASTE MATERIALER EL – BRANN INNTIL 1000V VANNBASERT MILJØVENNLIG - INGEN PULVERRESTER Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Faste slokkeanlegg - alarmsystemer Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Båtbrann •Plastbåt •Stålbåt •Trebåt Egnet slukke middel Skum , vann og pulver Egnet slukke middel Skum , vann og pulver Egnet slukke middel Vann , pulver og skum Livsviktig slokkeutstyr Tidligere undersøkelser If Skadeforsikring har gjennomført, har vist at så mange som halvparten av båteierne ikke har nødvendig brannslukningsutstyr i båten. Det er påbud med slukke utstyr ombord. I dag skal alle båter med innenbordsmotor , og alle båter med påhengsmotor med mer enn 35 HK ha minst et 2 kg pulverapparat ombord. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Brannslukking • Pumper 2stk hydrauliske montert på hovedmotorene kapasitet ca 700l/min • 1 stk Honda pumpe ca 500l/min • Skum 25 l løs ejektor • Stråle rør Unifire rør V20 2 stk • Rosenbuer rør 160 – 450l/min Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 BEGRENSNIGER • Vindretning • Strålevarme • Røyk forgiftning (Ånderettsbeskyttelse) • Vannkapasitet Et strålerør 450 l/min 5 bar • Kastelengde • Fare for eksplosjon Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Takk for oppmerksomheten Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891
© Copyright 2024