1. No category

BERGEN KOMMUNE
Byutvikling, klima og miljø/Etat for utbyggingsavtaler
Fagnotat
Saksnr.:
Emnekode:
Saksbeh:
Til:
Byråd for byutvikling, klima og miljø
Fra:
Etat for utbyggingsavtaler
Dato:
2. februar 2015
201503797-1
ESARK-641
KOAK
Kopi til:
Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester
1. Hva saken gjelder
I Bystyresak 147/13 ber bystyret byrådet om å gå igjennom erfaringene BIR har med fleksibel
gebyrmodell og legge disse frem for bystyret sammen med en vurdering av hvordan en slik
modell kan virke for Bergen.
Ny teknologi - bossnettet
Moderne byutvikling stiller nye krav til infrastruktur for avfall. Bergen blir en foregangs by
på dette feltet, gjennom utbyggingen av verdens største underjordiske rørbaserte oppsamlingsog innsamlingssystem for avfall: bossnettet i Bergen sentrum, som åpner høsten 2015. Denne,
og andre nye tekniske løsninger, gir brukerne en forbedret og oppdatert avfallshverdag.
Samtidig stiller det også krav til oppdaterte beregningsmodeller for renovasjonsgebyret, for å
sikre en mer rettferdig fordeling av kostnadene, i tråd med så vel intensjoner som føringer.
Overordnede mål og føringer
Et viktig prinsipp i nasjonal avfallspolitikk er at forurenser betaler. På avfallsfeltet betyr det at
en som produserer og kaster lite avfall skal belønnes i form av lavere gebyrer enn en som
kaster mye. I tråd med dette står det i kap. 4.1 i Veileder om beregning av kommunale
avfallsgebyr, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, at: «I kommuner som har ordninger med et
fast årlig gebyr for håndtering av husholdningsavfallet, opplever husholdningene ingen
endring i sine kostnader når de reduserer sine avfallsmengder eller kildesorterer bedre.
Gebyrdifferensiering vil kunne motivere til avfallsreduksjon og materialgjenvinning, og
kommunene oppfordres derfor sterkt til å differensiere avfallsgebyrene. Siden kostnadene ved
avfallshåndtering i kommunen skal dekkes fullt ut, vil differensiering innebære at lave
avfallsgebyrer for enkelte avfallstjenester må oppveies av tilsvarende høye gebyrer for andre
avfallstjenester. Dette kan stimulere til endret adferd, f.eks. økt oppslutning om
materialgjenvinningsordninger og lavere avfallsproduksjon». Videre står det i
Forurensningslovens § 34, andre ledd: «Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer der
dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning».
1
Miljømessig sett er det viktig å stimulere til økt grad av kildesortering av avfallet, slik at
glass, metall, plast, papp og papir kan gå til materialgjenvinning. Restavfallet går da til
energigjenvinning, som har en lavere miljømessig verdi.
Bergen kommune har behandlet og vedtatt Avfallsplan 2010-2015 for BIR: Gjennom dette
vedtaket har kommunen sluttet seg til mål om å:




redusere mengden restavfall
øke kildesorteringen
effektivisere driften i BIR
gi bergenserne opplevelsen av at det er enkelt å være miljøvennlig
Status for Bergen i dag
Dagens gebyrmodell i Bergen gir ikke disse ønskede effektene, hverken på total mengde
avfall, kildesortering eller transport/kostnadseffektiv innhenting. I de øvrige BIR kommunene
har man innført fleksibel gebyrmodell, og dette har gitt gode resultater. En bergenser kaster
mellom 20-30 kg mer restavfall enn en osing eller askøyværing, og hver innbygger i Os og på
Askøy sorterer ut mer enn dobbelt så mange kg plastavfall som bergenseren. Bergenseren
setter fortsatt ut bosspannet sitt til tømming ca. 40 ganger i året, mens innbyggerne i
nabokommunene har redusert dette til mindre enn 26 ganger.
2. Fleksibel gebyrmodell
Bakgrunn
Bergen har lenge vært opptatt av å innføre differensiering i avfallsgebyret, slik at avgiftene i
større grad gjenspeiler den enkelte husholdnings bruk av avfallstjenestene. Som eksempel er
nevnt at alenehusholdninger må kunne forvente å betale i henhold til faktisk bruk.
I bystyresaker 246/09 og 147/13 presiseres viktigheten av å vurdere endring i gebyrmodell
opp mot kostnader, miljøaspekt/transportbehov og storbyutfordringer.
Høsten 2015 åpner første del av bossnettet i Bergen sentrum, og med det blir
sentrumsbeboerne tilknyttet en ny generasjon avfallsløsninger. Brukerne av bossnettet kan
levere fra seg restavfall og plast, papir og drikkekartonger når som helst i løpet av uken.
Tilgangen til nedkastene, der bosset leveres, styres gjennom RFID-brikker som registrerer og
samler inn samme type data som brikkene på bosspannene som er i bruk i dag. Dette er
velkjent teknologi, som BIR har flere års erfaring med. Med den økte tilgjengeligheten som
bossnettet gir oppstår imidlertid den utfordringen at husholdningene med dagens gebyrmodell
i prinsippet kan kaste ubegrensede mengder restavfall i bossnettet, uten at dette påvirker deres
renovasjonsavgift. Bossbilen henter jo bosspannet maksimalt 1 gang i uken, mens bossnettet
henter alt bosset hele tiden. Målet er allikevel at man skal kaste mindre restavfall, selv med
bedre tilgjengelighet for å kvitte seg med det.
Et verktøy for å oppnå disse målene er innføring av fleksibel gebyrmodell for renovasjon.
Bystyret har i sak 147/13 bedt byrådet gå igjennom erfaringene BIR har med denne
gebyrmodellen i de øvrige BIR kommunene, og legge disse frem for bystyret sammen med en
vurdering av en slik modell for Bergen.
2
Hvordan modellen virker
Med den nye modellen vil minimumsgebyret inkludere tømming av restavfall 12 ganger/år,
mens ordningene med henting av papir og plast hver 4. uke, levering av glass og metall til
returpunkt samt levering av grovavfall, farlig avfall og EE-avfall til mottak eller
gjenvinningsstasjon forblir som før.
Utover dette vil den enkelte husholdning ha mulighet til å få hentet sitt restavfall ukentlig, ved
ganske enkelt å sette beholderen ut for henting og betale gebyr, ca. 32,50 kr/ henting. Antall
ganger bosspannet settes ut registreres elektronisk gjennom databrikken på beholderen, og
gebyrstørrelsen beregnes fortløpende som grunnlag for faktura. Man betaler altså kun for den
reelle bruken man har, samtidig som man har valgfriheten til å benytte tilbudet så ofte man
selv ønsker. Bruken av bossnettet vil tilpasses den nye modellen, se tabell 2.
Prismodellen baseres på antall hentinger av restavfall. Dette stimulerer forbrukerne til både å
produsere mindre boss, samt kun å sette ut restavfallsspannet til henting når det er fullt. Det
siste sikrer en mer effektiv innsamling av bosset, gjennom færre turer og færre kjørte km for
bossbilene. Dette gir både lavere klimautslipp og driftskostnader, til gode for alle.
Erfaringstall fra BIR viser at det med økt grad av kildesortering ikke er nødvendig å hente
plast og papp/papir oftere enn hver 4. uke. Husholdninger som har behov for det kan levere
flere sekker med plastavfall pr. henting, og/eller øke størrelsen på papirbosspannet til 240
liter, uten at dette koster noe ekstra.
Erfaringer med fleksibel gebyrmodell
Fleksibel gebyrmodell har vært i bruk i alle BIRs eierkommuner siden 2009, med unntak av
Bergen. Erfaringene med ordningen viser at mer avfall blir materialgjenvunnet, slik at en
mindre andel går som restavfall. Færre tømminger av beholderne gir reduserte innsamlingsog transportkostnader, og også lavere klimautslipp.
Erfaringstall viser at et bosspann i Bergen tømmes i snitt 40 ganger/år, mens husholdningen
betaler for 52 tømminger. Med dagens system må husholdningene selv aktivt søke opp de
ulike rabattordninger som finnes, og inngå forpliktende avtaler om disse. Med fleksibel
gebyrmodell slipper man dette; systemet registrerer hvor ofte bosspannet tømmes og beregner
deretter korrekt renovasjonsgebyr. Denne ordningen sikrer husholdningene et godt
servicenivå, stor grad av fleksibilitet og muligheten for å påvirke eget renovasjonsgebyr.
Fleksibel gebyrmodell gir dermed bergenserne opplevelsen av at det er enkelt å være
miljøvennlig!
Et 140 liter bosspann i Bergen Kommune har en snittvekt pr tømming på ca. 12 kg, og hver
bergenser kaster gjennomsnittlig 192,5 kg restavfall i året. På Askøy er snittevekt pr tømming
på rett over 16 kg, og hver askøyværing kaster 174,8 kg restavfall/år. Basert på innsamlet
mengde restavfall i Bergen i 2013 og at husholdningene kun setter ut bosspannet når det er
fullt, så ville antall tømminger ligget på ca 29 ganger i året, mot 26 på Askøy. Gjennom økt
grad av kildesortering vil dette tallet kunne reduseres ytterligere. Erfaringen fra
omegnskommunene viser tydelig at den fleksible gebyrmodellen skaper en endring i adferd
hos innbyggerne som gjør at en i langt større grad enn før oppnår de ønskede overordnede
målene.
Prosjektperioden
Fleksibel gebyrmodell i Bergen er tenkt innført som et 2-årig prøveprosjekt i årene 2016 og
2017. Prosjektet evalueres i siste halvdel av 2017, med tanke på å innføre permanent ordning
fra 2018. I forkant av, og underveis i prosjektet, er det viktig med god informasjon ut til
3
bergenserne. Dette for å sikre en positiv holdning til ordningen og et godt miljømessig resultat
gjennom økt grad av kildesortering. BIR vil utarbeide en egen kommunikasjonsplan for dette.
Renovasjonsgebyrene finansieres som nevnt etter selvkostprinsippet. Den nye ordningen
forventes å gi lavere totale innsamlingskostnader, da BIR oppgir at omlag 25 % av
kostnadene forbundet med renovasjon kommer fra innsamlingen. Færre tømminger av
bosspannene gir da lavere utgifter for BIR og for husholdningene. Det er viktig å presisere at
formålet med den fleksible gebyrmodellen ikke er å generere økte inntekter til BIR. Skulle
dette mot formodning skje gjennom innføringen av modellen, så vil dette i sin tur
kompenseres med å gi lavere gebyr til alle. Basert på forventede takster for 2016 vil
renovasjonsgebyret for ulike tømmefrekvenser kunne se slik ut:
Tabell 1: Beregning av renovasjonsgebyr (inkl. mva.) for husholdninger med 140L bosspann*
Restavfall
(antall hentinger)
Hver uke
1)Bergen 2016
2)Bergen 2016
Uten rabattavtaler Med rabattavtaler
Fleksibel
gebyrmodell
Prisendring
1)
Prisendring
2)
52
kr. 2423,75
kr. 2423,75
kr. 3200,00
32 %
32 %
Bergen i dag
40
kr. 2423,75
kr. 2423,75
kr. 2810,00
15,9 %
15,9 %
Annenhver uke
26
kr. 2423,75
kr. 2181,25
kr. 2355,00
-2,8 %
8,0 %
En gang i måneden
12
kr. 2423,75
kr. 1938,75
kr. 1900,00
-22 %
-2,0 %
Gjennomsnitt
*Gebyrene for 2016 er ikke vedtatt enda. Oppgitte verdier er forventede, basert på opplysninger fra BIR
Tabell 2: Beregning av renovasjonsgebyr (inkl. mva.) for husholdninger tilknyttet bossnettet* **
Restavfall
(antall lukeåpninger)
1)Bergen 2016
Uten rabattavtaler
Fleksibel
gebyrmodell
Prisendring
1)
Storforbruker
416
kr. 2798,75
kr. 3562,50
27 %
Gj.snittskunde
208
kr. 2798,75
kr. 2717,50
-2,9 %
Minimumsgebyr
96
kr. 2798,75
kr. 2262,50
-19 %
*Gebyrene for 2016 er ikke vedtatt enda. Oppgitte verdier er forventede, basert på opplysninger fra BIR
**Husholdninger tilknyttet bossnettet betaler et brukerpåslag på 375,- kr/år (inkl.)
Kommentarer til tabell 2:
Det er beregnet 17,5 liter per lukeåpning, dvs. 1/8 av 140 L beholder. 17,5 liter tilsvarer en stor bærepose.
Minimumsgebyret er basert på 96 lukeåpninger i året, dette tilsvarer 8 bossposer i måneden.
For en gjennomsnittskunde er det beregnet 208 lukeåpninger i året, som er i overkant av 17 lukeåpninger i mnd.
En storforbruker tømmer 140 L beholderen sin 52 ganger på ett år. Dette tilsvarer 416 lukeåpninger for en
bossnett kunde. I bossnettet er det imidlertid ingen begrensing for hvor mye kunden kan kaste. Kunden har
tilgang til å levere avfall hele døgnet, alle dager. Begrepet makspris vil derfor heller ikke forekomme. Dette blir
det viktig å informere brukerne om.
For det store flertallet vil det gjelde et av følgende to scenarier:
1) Husholdninger som hittil har tømt bosspannet 40 ganger/år, men som endrer adferd i
tråd med det man har sett i de andre BIR kommunene og reduserer til 26 tømminger/år
vil få en nedgang i renovasjonsgebyret på ca. 70 kr/år
2) Husholdninger som hittil har tømt bosspannet 40 ganger/år, og som ikke endrer adferd
etter gebyromleggingen, vil få en økning i renovasjonsgebyret på ca 390 kr/år
4
For det store flertallet av husholdningene vil den nye modellen totalt sett være til det beste,
men de som i dag har en rabattavtale og tømmer annenhver uke vil oppleve en økning i
kostnaden på ca 180 kr/år, dersom de ikke klarer å redusere tømmefrekvensen ytterligere.
Disse utgjør pr. i dag ca. 14 % av kundemassen i Bergen. Dette er uheldig, men er en
konsekvens av at den nye modellen baserer seg på faktisk forbruk med betaling pr. tømming,
mens den nåværende modellen er basert på andre prinsipper.
Det har vært drøftet med BIR hvorvidt det er mulig å innføre en egen «storbymodell» for
Bergen, men basert på at dette vil være vanskelig praktisk gjennomførbart, samt stride mot
prinsippet om lik betaling for like tjenester, så innstilles det på at Bergen kommune går inn på
samme modell som de øvrige 8 BIR kommunene.
Anbefalt forslag fra Etat for utbyggingsavtaler
Bystyret vedtar å innføre 2-årig prøveprosjekt med fleksibelt renovasjonsgebyr. Prosjektet
administreres av BIR, med oppstart 01.01.2016. Prosjektet baserer seg på ordningen som
trådte i kraft i de andre BIR kommunene i 2009. Ordningen evalueres i andre halvår 2017,
med tanke på å innføre fleksibelt renovasjonsgebyr som permanent ordning fra 01.01.2018.
ETAT FOR UTBYGGINGSAVTALER
Geir Haveraaen
Etatssjef
Kolbjørn Akervold
Spesialrådgiver
Vedlegg
A: Presentasjon av prøveprosjekt for fleksibel gebyrmodell i Bergen Kommune i
perioden 2016-2017
5