1. No category

Dato: 27.05.2015
MØTEINNKALLING
Utvalg:
Møtested:
Møtedato:
Tidspunkt:
Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi
M1 - A 155, Fakultetsadministrasjonen Nt-Fak, Realfagbygget
03.06.2015
12:15
Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post til [email protected] sånn at
vararepresentanter kan møte i stedet.
Før selve styremøtet vil Odd Erik Garcia, instituttleder ved Institutt for fysikk og teknologi, gi
en orientering om instituttet. Dette vil vare fra kl. 12.15 til kl. 13:00.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side1
Saksliste
Saksnr
Tittel/beskrivelse
U.off.
FS 14/15
Referatsaker til møte 030615
2015/469
FS 15/15
NT-fak statusrapport for HMS juni 2015
2015/771
FS 16/15
Gjennomstrømming og frafall ved NT-fak
2014/2465
FS 17/15
Godkjenning av ny strategi for NT-fakultetet 2015 2020
2015/801
FS 18/15
Publiseringsresultat NT-fak 2014
2015/2701
FS 19/15
Muntlige orienteringssaker til møte 030615
2015/469
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side2
Arkivref.
Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
Arkivref: 2015/469/HRI007
Dato: 21.5.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Møtedato:
Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og 03.06.2015
teknologi
Sak:
14/15
Referatsaker til møte 030615
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret ved NT-fakultetet tar referatsakene til etterretning.
Referatsaker til fakultetsstyret ved NT-fak
Møtereferater:
1. 2015/469
2. 2014/1356
3. 2013/6043
4. 2015/470
5.
2015/470-2
6.
2015/1774
7.
8.
Referat fra siste fakultetsstyremøte 080415
Referat fra siste møte i styret for Institutt for kjemi 090415
Referat fra møte i Studieutvalget ved NT-fak 240315
* Statistisk oversikt fra Tilsettingsutvalget ved NT-fak over tilsettinger
i perioden 24.3.2015 – 26.05.2015.
* Referat fra saker til Tilsettingsutvalget ved NT-fak 2015
godkjent på sirkulasjon i perioden 24. mars 2015 – 26. mai 2015 (da
flere av vedleggene til oversikten er tilsettingssaker som er unntatt
offentlighet, sendes hele denne referatsaken som et separat vedlegg
til resten av referatsakene/styresakene).
Retningslinjer ved kontroll med kunnskapsoverføring til utenlandske
borgere.
2014/2672
* Tiltak for ARK-UiT, datert 26.3.2015.
2012/1852-34 Faglig rapportering etter forskningstermin i perioden
010813-310714.
NB! De referatsakene/orienteringssakene som evt. er merket med * vil bli kommentert under
saksgjennomgangen.
Hanne-Rita Richardsen
konsulent
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side3
Side4
Side5
Side6
Side7
Side8
Side10
Side11
Side12
Side13
Side14
Side15
Side16
Side17
Side18
Side19
Side20
Side21
Side22
Side23
Side24
Side25
Side26
Side27
Side28
Side29
Side30
Side31
Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
Arkivref: 2015/771/JOP000
Dato: 27.05.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Møtedato:
Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og 03.06.2015
teknologi
Sak:
15/15
NT-fak statusrapport for HMS juni 2015
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret tar redegjørelsen til etterretning, og ber fakultetsledelsen arbeide videre med
reduksjon av risiko og sikring av nødvendig opplæring for alle ansatte og studenter
Begrunnelse:
Det systematiske arbeidet med reduksjon av risiko og sikker håndtering og utøvelse av risikofylte
aktiviteter fortsetter. Fakultetet har særlig fokus på å risikoanalysere alle aktiviteter og iverksette
tiltak for reduksjon av risiko der det trengs. Videre må vi sikre at alle ansatte og studenter på ulike
nivå og i ulike roller får nødvendig opplæring og at vi har gode oversikter/arkiv over utført
opplæring.
Av andre saker av løpende karakter får Teknologibygget mye oppmerksomhet, med hensyn til
risikoanalyser og arbeidsforholdene i det bygget.
Oppfølging av Arbeids- og Klimaundersøkelsen ARK gjøres i første rekke ved instituttene. Styret
vil få en sluttrapport fra det arbeidet i løpet av høstsemesteret 2015.
Viser for øvrig til vedlagte notat «NT-fak – statusrapport for HMS juni 2015»
Morten Hald
Dekan
John Arne Opheim
fakultetsdirektør
–
–
[email protected]
77 64 55 88
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side32
NT-fak - statusrapport for HMS juni 2015
Teknologibygget
I all hovedsak er det kun mindre saker som gjenstår. Risikovurderinger av laboratorier er snart
fullført, risikovurderinger av det nye verkstedet skal utføres. Nye risikovurderinger omfatter
også et nytt laboratorium, SIM mikroskoperingslab i rom 2.023. Her inkluderes problematikk
rundt biosikkerhet (nivå 2, ikke veldig omfattende tiltak eller høy faregrad), og
avfallshåndtering bioavfall.
Beredskap i Teknologibygget:
Det har vært et reelt tilfelle med branntilløp i Teknologibygget. Selve branntilløpet ble raskt
slukket, men det var betydelig røykutvikling og systemet ble satt på prøve. Velger derfor å
gjengi en kort rapport fra hendelsen.
Rapport evakueringsalarm Teknologibygget
Dato
Tirsdag 14.04.2015 Alarm Utløst - Kl. 08:52
Evakueringstid Ca. 5 minutter
 Evakueringsledere fikk rapport fra alle soner. I tre soner (1, 2, 8) fikk de ikke
sonekort, men muntlig rapport.
 Flertallet evakuerte til nedsiden og samlingsplassen, en del også til øvresiden både via
dør plan 1 og begge gangbroer
Ansatte og studenter ble sluppet inn i bygget igjen ca kl. 09:45. Sone U1 sør var røykfylt og
ble ikke åpnet før senere.
Sted utløst
Stallohall.
Årsak
Skyldtes kortslutning under arbeid med kabling, med stor varmeutvikling som førte til at
isolasjon rundt ledninger smeltet og ga røykutvikling (Troms Kraft). Varmen ble slukket med
pulverapparat.
Annet/erfaringer fra hendelsen
 Brannvesenet ankom ikke før 09:10, etter 15 minutter. Normal utrykningstid skal ikke
være mer enn ca 7 minutter.
 Alarmen hadde tale kun på norsk. Skulle også være på engelsk
 Tilbakemelding om at man i enkelte rom (bla. grupperom i midtareal 1. etasje) hører
alarmen dårlig
 Tilbakemelding fra student om at hun ikke hørte alarmen, hun hørte på musikk via
headsett. Sa hun ikke hadde hatt lyden høyt på.
 Brannvernleder mangler brannvernledervest.
 De som var evakuert oppholdt seg helt i nærheten av inngangsdørene. På nedsiden av
bygget hadde folk ikke trukket ned mot samlingsplassen. Da brannvesenet ankom
måtte folk flyttes for at de ikke skulle stå i veien.
1
Side33





Informasjon ut til de evakuerte var mangelfull. Spesielt gjelder dette de som evakuerte
ut mot Realfagsbygget.
Ingen oppholdt seg i gangbroen mellom Realfagbygget og Teknologibyggetunder
evakuering
Det synes som informasjon om dørvaktrollen ikke er godt nok spredt
Ingen benyttet seg av evakueringsveiene i de nordlige hjørnene av bygget
Usikkerhet rundt hvorvidt alle mangler ved alarmanlegget som ble meldt inn etter
alarm i desember faktisk er utbedret
Det er avholdt et internt evalueringsmøte etter hendelsen. Selve evakueringen gikk raskt, med
de svakheter/moment som er nedfelt over.
Et moment som er framkommet i ettertid er et spørsmåltegn rundt evakuering av
funksjonshemmede i trapper i Teknologibygget.
Både varslingsrutiner og hvordan vi kan gi beskjeder/informasjon må bedres. Særlig er rask
info både til ledelse, evakueringsansvarlige og de som evakueres et punkt vi må få forbedre.
Varslingsrutiner/kobling av varsling-alarm mellom Teknologibygg og Realfagbygg ved alarm
i ett av byggene, er ett viktig moment.
Risikovurderinger
Det er gjennomført mange risikovurderinger første halvår. De fleste er utført ved
laboratoriene i Teknologibygget og ved Institutt for geologi (IG). IG har risikovurdert sine
feltarbeid- og toktaktiviteter (flott innsats). Det var svært viktig å komme i mål med
risikovurderingene ved IG før tokt- og feltsesongen startet, og det arbeidet er nå utført. Viser
her til dokumentet «Handlingsplan for reduksjon av risiko ved NTF 2014» som fortsatt
gjelder.
NT-fak planlegger videre arbeid med gjennomføring av risikovurderinger av alle våre
laboratorielokaler ved IK og IG. Her gjenstår noe. Til styrets orientering og eksempel
vedlegges en risikoanalyse for feltarbeid for et kurs ved IG.
ARK oppfølging
Det jobbes fortsatt med tiltak. Renovering av (1) garderobeanleggene i Realfagbygget og (2)
midtarealene ved 3 etasje kjemi er igangsatt. Det er begge tunge saker som det har tatt alt for
lang tid å komme i gang med. Begge saker er også beskrevet i ARK undersøkelsen som
forbedringsområder og de har mye oppmerksomhet så det er viktig at de nå blir fullført.
Sektorprinsippet ved UiT, som medfører at fakultetsledelsen selv ikke har tillagt ansvar og
myndighet for å få gjennomført bygningsmessige tiltak, har vært og er en belastning.
Vi er også i planleggingsfasen for et prosjekt som skal utføres av Bygg- og
eiendomsavdelingen for full renovering/omarbeiding av indre arealer i underetasjen i
Realfagbygget A-fløya. Prosjektet vil medføre lukking av avvik knyttet til ventilasjon,
forekomst av asbest, støvplage og brannfare. Videre vil lærings- og arbeidsmiljøet kunne
forbedres betydelig. Fakultetsledelsen håper prosjektet kommer i gang tidlig denne høsten.
HMS opplæring
NT-fak er ikke helt i mål mht. HMS opplæring, (1) i forhold til rutiner for å sikre at
sikkerhetskurs for studenter/forskere gjennomføres av alle, og (2) sikre HMS opplæring av
alle ledere og verneombud, men det arbeides for å få det på plass. Kurset i HMS opplæring av
2
Side34
ledere og verneombud som var planlagt vår -15 er utsatt til høsten pga. fravær av HMSrådgiver
Fakultetsledelsen
Gjennomfører dialogmøter med instituttene (bortsett fra IMS, der instituttleder har et fravær
nå) før sommeren. Fokus er også retta mot oppfølgingen av ARK undersøkelsene og HMS
relaterte problemstillinger på møtene.
Annet
 Vår HMS rådgiver er fraværende fram til august. Det medfører litt lavere kapasitet og
noen forsinkelser/utsettelser i planlagte aktiviteter.

Vedlegger under et eksempel på en risikovurdering som er utført ved IG, det gjelder
konkret risikovurdering for arbeid i felt.

Sykefravær første og andre kvartal gjennomgås på neste styremøte.
Tromsø, 27.5 2015
John Arne Opheim
Fortsettes neste side
3
Side35
4
Side36
5
Side37
Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
Arkivref: 2014/2465-16/ARA000
Dato: 27.05.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Møtedato:
Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og 03.06.2015
teknologi
Sak:
16/15
Gjennomstrømming og frafall ved NT-fak
Innstilling til vedtak:
Mål:
 Minst 60 % gjennomstrømming på normert tid på bachelorgradsutdanningene
 Minst 80 % gjennomstrømming på normert tid på de 2-årige mastergradsutdanningene
 Minst 50 % gjennomstrømning på normert tid på de 5-årige integrerte
mastergrads/sivilingeniørutdanningene
Plan for økt gjennomstrømming på normert tid:
1) Økt inntakskvalitet:
a) Øke poengsnitt for studenter som tas opp til gjennomsnittet for universitetene
b) Vurdere forsøksordninger med strengere opptakskrav
c) Lage repetisjonskurs, nettbaserte tester etc.
d) Tilrettelegge studieinformasjonen slik at studentene er forberedt på det
programmet de møter på universitetet.
2) Økt antall studenter som består «nåløye-emner»:
a)
Definere «nåløye-emner» tidlig i studiet
b)
Øke studentenes studieinnsats til minst 40 timer per uke
c)
Økt pedagogisk kvalitet på «nåløye-emnene»
d)
Lette overgangen fra videregående opplæring ved å sikre at de som underviser i
begynneremnene har god kjennskap til videregående skole (innhold,
undervisningsmetoder etc.)
3) Styrke studiemiljøet
a)
Bidra til motivasjon og kulltilhørighet for førsteårsstudenter
b)
Bidra til å skape aktive studenter og et aktivt studentdemokrati, blant annet med
aktiv bruk av resultater fra evalueringer (studiebarometeret etc.)
Tiltakene integreres i handlingsplanen for 2015.
Økonomiske insentiv
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side38
NT-fak styrker insentivordningen i forbindelse med kandidatproduksjonen slik at den fortsatt
ligger over UiTs/nasjonale satser. Pr tid er den ved NT-fak kr 3400 for bachelor, 11400 for
2-årig master og 14800 for integrert/5-årig master.
Begrunnelse:
UiT Norges arktiske universitet har i strategiplanen for 2014-2020 mål om at «UiT skal for skal
være nasjonalt ledende på gjennomstrømning, ha et godt og inkluderende lærings- og studiemiljø
og legge til rette for et velfungerende studentdemokrati.» I forslag til strategidokument for NTfak, som legges fram for fakultetsstyret 03.06.2015, er dette fulgt opp av fakultetet med forslag til
følgende mål:
M12. skape fremragende undervisningskvalitet målt i større tilfredshet i studentevalueringer, økt gjennomstrømning og attraktive kandidater.
M13. øke kandidatproduksjonen med 50% fra 2014-nivå
Strategi:
S23
utvikle planer og iverksette tiltak for å øke gjennomføringsgraden
NT-fak gjennomførte i 2014 et omfattende arbeid på det enkelte institutt med å framstille
sammenlignbare tall for gjennomstrømning og frafall ved ulike program. Dette ble presentert
på fakultetsstyremøtet 24.10.2014 med følgende hovedkonklusjoner:
1. Det største frafallet skjer i svært stor grad det første studieåret
2. Gjennomstrømningen er svært ulik ved de ulike programmene
3. Variasjonen i gjennomstrømningen gjenspeiles i studiepoengproduksjonen ved de ulike
programmene
Gjennomstrømming og frafall
a) Status i UH-sektoren
Det er en ambisjon at studenter som studerer på heltid også skal fullføre studiet på normert
tid. Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015 fastslår imidlertid at «gjennomføring på
normert tid» er et av områdene der høyere utdanning har et betydelig rom for forbedring. Alt
for mange studenter, bruker for lang tid på å fullføre studiet. Også i internasjonal
sammenheng skårer norske institusjoner dårlig på gjennomføring på normert tid.
Gjennomføring på normert tid varierer mye fra utdanning til utdanning. Ifølge
tilstandsrapport for høyere utdanning 2015 gjennomførte ca. 40 % av bachelorkullene tatt opp
i 2009, 2010, 2011 på normert tid. For ingeniørutdanning fullførte 49,3 % av studentene tatt
opp høsten 2009 på normert tid, mens 59,1 % hadde fullført etter 4 år og 62,8 % etter 5 år
(tabell 1). Tallene for frafall var etter 3 år 24,5 %, etter 4 år 28 % og etter 5 år 30,3 %. Til
sammenligning ble det ved NOKUTs evaluering av norsk ingeniørutdanning i 2008 rapportert
at 2003-kullet fullførte 44 % på normert tid.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side39
2
De 2-årige mastergradsutdanningene viser også betydelig variasjon i gjennomføringsgrad. Av
studentene på master i matematisk-naturvitenskapelige fag gjennomførte 44,2 % av 2010kullet på normert tid (tabell 2). Etter 3 år hadde 66,2 % fullført utdanningen og etter 4 år 70,0
%. Dette stemmer overens med tall fra UiT. I utdanningsmeldinga for 2011/2012 står det at
«de fleste mastergradsprogrammene ved UiT har en tilfredsstillende gjennomføringsgrad på
ca. 70 %. For disse studiene er utfordringen å få ned gjennomføringstiden.»
Tabell 1. Gjennomføring på normert tid og frafall på treårige bachelorgradsutdanninger organisert som
fulltidsstudium, per studium. Opptakskull 2009. (Tilstandsrapport for Høyere utdanning
2015).
Høst
Vår 2012
Vår 2013
Vår 2014
2009
Studium
Opptaks-
%
%
%
%
%
%
%
%
%
kull
fullført
fortsatt
frafall
fullført
fortsatt
frafall
fullført
fortsatt
frafall
grad
student
grad
student
grad
student
Sykepleierutdanning
3939
57,5
22,5
20,1
70,8
7,6
21,6
75,0
3,3
21,8
Ingeniørutdanning
3120
49,3
26,2
24,5
59,1
12,9
28,0
62,8
6,9
30,3
Førskolelærer-utdanning
2042
52,9
22,7
24,4
67,6
5,4
26,9
69,9
2,1
28,1
Historisk-
4202
22,5
30,0
47,5
33,7
14,2
52,1
42,1
8,1
49,8
2830
25,6
36,0
38,4
38,0
19,1
43,0
54,4
9,8
35,8
Samfunnsvitenskap
6215
30,2
25,3
44,5
40,6
11,4
48,0
49,6
5,2
45,2
Økonomisk-administrativ utd.
1999
35,4
38,3
26,4
54,8
14,1
31,1
73,0
6,8
20,2
24 347
37,5
27,9
34,6
49,8
12,1
38,1
71,0
6,0
35,7
filosofiske fag
Matematisk-naturvitenskapelige fag
SUM
Kilde: NSD
Tabell 2. Gjennomføring på normert tid og frafall på toårige mastergradsutdanninger organisert som
fulltidsstudium, per studium. Opptakskull 2010. (Tilstandsrapport for Høyere utdanning
2015).
Høst
Vår 2012
Vår 2013
Vår 2014
2010
Studium
%
%
%
fullført
fortsatt
frafall
grad
student
1 128
33,5
52,2
naturvitenskapelige fag
1 025
44,2
Samfunnsvitenskap
1 506
utdanning
SUM
Historisk-
Opptaks-
%
%
%
%
kull
%
%
fullført
fortsatt
frafall
grad
student
fullført
fortsatt
frafall
grad
student
14,3
59,7
20,3
20,0
66,7
9,6
23,8
38,0
17,9
66,2
11,1
22,6
70,4
4,5
25,1
37,1
43,8
19,2
57,4
16,9
25,7
63,5
7,0
29,4
1 027
52,1
32,5
15,4
75,1
7,1
17,8
80,7
2,0
17,2
4 686
41,1
42,1
16,9
63,8
14,3
21,9
69,6
6,0
24,4
filosofiske fag
Matematisk-
Økonomisk-administrativ
Kilde: NSD
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side40
3
Av de 5-årige integrerte mastergradsutdanningene i teknologi fullførte 28,2 % av studentene
på normert tid, mens 19 % falt fra studiene (tabell 3). Innenfor matematisknaturvitenskapelige fag gjennomførte 26,5 %. I det siste tilfellet er frafallet på hele 49,8 %.
Tabell 3. Gjennomføring på normert tid og frafall på femårig integrert mastergradsutdanning
organisert som fulltidsstudium, per studium. Opptakskull 2009. (Tilstandsrapport for Høyere
utdanning 2015).
Høst 2009
Studium
Frafall
% frafall
21,6
38
28,4
176
30,8
255
44,6
30,6
356
47,4
165
22,0
58
26,5
52
23,7
109
49,8
1 757
498
28,3
926
52,7
333
19,0
fag
368
102
27,7
138
37,5
128
34,8
Samfunnsvitenskap
129
46
35,7
28
21,7
55
42,6
Farmasi
Opptaks-kull
Vår 2014
Fullført
% fullført
Fortsatt
% fortsatt
grad
grad
student
student
134
67
50
29
572
141
24,7
751
230
219
Integrert 4. og 5.-årige
master-program i lærerutdanning
Juridiske fag
Matematisknaturvitenskapelige fag
Teknologi
Økonomisk-administrative
Kilde: NSD
b) Status ved NT-fak
Ifølge utdanningsmeldinga 2011/2012 fullfører kun 40-50 % av de som begynner på en
bachelorgrad ved UiT. Blant de som fullfører er det i tillegg noen som oppnår graden lenge
etter at den normerte studietida er utløpt.
Tall fra NT-fak viser at av studenter som startet på en bachelor i 2007-2010, gjennomførte i
løpet av 2010-2013 i snitt 51 %. Gjennomføring på ingeniørutdanningene (Nautikk, Sikkerhet
og miljø, Automasjon, Prosess- og gassteknologi), er med unntak av bachelor i Matematikk
og statistikk og bachelor i Geologi, bedre enn på de disiplinorienterte utdanningene. Det
samfunnsvitenskapelige programmet Samfunnssikkerhet og miljø ligger på linje med det en
finner for ingeniør-utdanningene.
I utdanningsmeldingen for 2010/2011 vises det til statistikk fra Database om høgre utdanning
som viser at studenter på studieprogram som fører til en profesjon eller er direkte yrkesrettet,
tar flere studiepoeng per år enn studenter på allmennvitenskapelige fag / frie fagstudier.
På masternivå er det i den aktuelle tidsperioden spesielt god gjennomføring på master i
Geologi og Kjemi (fig. 2). Informatikk, Kjemi og Matematikk kjennetegnes av store forskjeller
i gjennomstrømming på bachelor- og master-nivå (fig. 2 og 3).
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side41
4
Antallkandidaterog%-Gjennomstrømning
90
Gjennomstrømningenerisnitt51%påbachelorved NT-fakUiT
79
77
80
74
71
70
60
60
46
50
42
40
30
20
10
58
32
31
23
16
10
34
10
57
40
39
21
15
0
Startet2007-2010
Oppnåddgrad2010-2013
%Gjennomstrømning
Antallkandidaterog%-Gjennomstrømning
Figur 1. Gjennomstrømming bachelorgradsprogram ved NT-fak1
120
100
Gjennomstrømningfor2årigmasterer87%ved
80
57 55
60
40
20
24
19 17
20
24 23
13
19
7
15
3 2
0
Fysikk
Geologi
Startet2007-2011
Informatikk
Kjemi
Matematikk
Oppnåddgrad2009-2013
Statistikk
Techsafe
%Gjennomstrømning
Figur 2. Gjennomstrømming i snitt på 2-årige mastergradsprogram ved NT-fak, UiT Norges arktiske
universitet.
Gjennomstrømmingen for integrert master teknologi er lav på Siv.ing i Romfysikk (fig. 3). På
siv. ing. i Informatikk er gjennomføringen bedre enn på bachelor i Informatikk. Siv.ing for
Energi, klima og miljø er ikke tatt med fordi programmet har eksistert i for kort tid.
1
Bachelorgradsprogram i luftfartfag er ikke tatt med i denne statistikken pga at det tas opp studenter to
ganger i året. Dette medfører at det ikke blir sammenlignbart med de andre programmene som kun har ett
opptak i året. Se imidlertid tabell 6. for statistikk for luftfartsfag.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side42
5
Antall kandidater og %-gjennomstrømming
60
Gjennomstrømming for integrert
master er i gjennomnitt 39,5% ved
NT-fak UiT
50
40
34
31
30
27
27
20
17
14
12
10
4
0
Lektor
Startet 2004-2008
Integr. master inf.
Romfysikk siv. Ing.
Oppnådd grad 2009-2013
Dataanal. sensortekn.
% Gjennomstrømning
Figur 3. Gjennomstrømming i snitt på 5-årige mastergradsprogram ved NT-fak, UiT Norges arktiske
universitet.
Med basis i tall fra NT-fak i kombinasjon med de nasjonale tallene settes følgende mål for
økt gjennomstrømming:
 Minst 60 % gjennomstrømming på normert tid på bachelorgradsutdanningene
 Minst 80 % gjennomstrømming på normert tid på de 2-årige mastergradsutdanningene
 Minst 50 % gjennomstrømning på normert tid på de 5-årige integrerte
mastergrads/sivilingeniørutdanningene
Tiltak for økt gjennomstrømning på normert tid og redusert frafall:
1) Økt inntakskvalitet
Ved evaluering av norsk ingeniørutdanning i 2008 foreslo NOKUT, for å øke
gjennomstrømmingen, at det ble gjennomført forsøk med karakterkrav i matematikk for
opptak til 3-årig ingeniørutdanning.
Da det i 2014 ble åpnet for at det er mulig å søke om å prøve ut særskilte opptakskrav ut over
generell studiekompetanse, søkte UiT/NT-fak om å få gjennomføre en forsøksordning med
krav til matematikk R2 for opptak til henholdsvis bachelor i matematikk og statistikk,
bachelor i matematikk og finans, bachelor i fysikk og årsstudium i matematikk. De foreslåtte
programmene er de mest matematikktunge av de programmene som ikke allerede har R2 som
krav. Etter dagens ordning er det tilstrekkelig med matematikk R1/(S1+S2).
De siste årene har NT-fak lukket en rekke studieprogram. Det er imidlertid bare på et fåtall av
programmene at dette har medført at ikke alle søkerne tas opp.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side43
6
Ifølge tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015 er gjennomsnittlig poengsnitt for
studenter som tas opp til tekniske fag 42,8. Ved UiT er snittet 41,6. Av universitetene ligger
bare UiA lavere enn UiT. Til sammenligning ligger NTNU på et snitt på 50,4. Det er ønskelig
at fakultetet jobber med å øke studentenes inntakskvalitet.
En del studenter ved UiT har rapportert om at studiet var veldig annerledes enn de hadde
regnet med. Fakultete må sikre at beskrivelsene av programmene er slik at studentene er
forberedt på det de møter på universitetet.
Plan for økt inntakskvalitet:
a) Øke poengsnitt for studenter som tas opp til gjennomsnittet for universitetene
b) Vurdere forsøksordninger med strengere opptakskrav
c) Lage repetisjonskurs, nettbaserte tester etc.
d) Tilrettelegge studieinformasjonen slik at studentene er forberedt på det
programmet de møter på universitetet.
2) Økt undervisningskvalitet på «nåløye-emner» tidlig i studiet
Hvert institutt har plukket ut emner tidlig i studiet som studentene erfaringsmessig sliter med.
Følgende emner er plukket ut som eksempler:

Institutt for kjemi
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
KJE-1002 Organisk kjemi

Institutt for matematikk og statistikk
MAT-0001 Brukerkurs i matematikk
MAT-1001 Kalkulus 1
MAT-1002 Kalkulus 2
MAT-1004 Lineær algebra
STA-0001 Brukerkurs i statistikk 1
STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1

Institutt for geologi
GEO-2006 Innføring i anvendt geofysikk

Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører
FYS-1050 Fysikk for ingeniører
TEK-1011 Anvendt mekanikk
MFA-2010 Skipshydrostatikk og skrogkonstruksjoner
MFA-2011 Skipshydrodynamikk og framdrift
AUT-1002 El.-lære og måleteknikk

Institutt for informatikk
INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte
INF-1101 Datastrukturer og algoritmer

Institutt for fysikk og teknologi
FYS-0001 Brukerkurs i fysikk
FYS-0100 Generell fysikk
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side44
7
FYS-1001 Mekanikk
FYS-1002 Elektromagnetisme
Det er en klar sammenheng mellom tid brukt på studiet og resultater. Ifølge
utdanningsmeldinga 2010/2011 bruker gjennomsnittsstudenten ved UiT 26 timer i uka på
studiene. På NT-fak er tallet 34 timer i uka på studiene. Det er et mål å styrke studentes
innsasts ved å øke dette til minst 40 timer per uke.
Plan for at økt antall studenter består «nåløye-emner»:
a) Definere «nåløye-emner» tidlig i studiet
b) Øke studentenes studieinnsats til minst 40 timer per uke
c) Økt pedagogisk kvalitet på «nåløye-emnene
d) Lette overgangen fra videregående opplæring ved å sikre at de som underviser i
begynneremnene har god kjennskap til videregående skole (innhold, undervisningsmetoder etc.)
C) Bedre læringsmiljø
I Riksrevisjonens undersøkelse av studiegjennomføringen i høyere utdanning (2014-2015)
vises det til en frafallsundersøkelse gjennomført ved UiO i 2011 der det framkommer at
studenter som fullfører bachelorstudiet på nær normert tid, er de studentene som bruker mer
tid på studiene og har god kontakt med vitenskapelig ansatte. Disse studentene kjennetegnes
også ved at de er mye på universitetsområdet, har god kontakt med medstudenter og
samarbeider med andre studenter.
Fakultetet må tilrettelegge for motivasjon og kulltilhørighet, og være i tett dialog med
studentene.
Bedre læringsmiljø
o
Bidra til motivasjon og kulltilhørighet for førsteårsstudenter
Bidra til å skape aktive studenter og et aktivt studentdemokrati, blant annet med akt
Morten Hald
dekan
Inger Johanne Lurås
prodekan
–
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side45
8
Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
Arkivref: 2015/801/JOP000
Dato: 26.05.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Møtedato:
Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og 03.06.2015
teknologi
Sak:
17/15
Godkjenning av ny strategi for NT-fakultetet 2015 - 2020
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret ved NT-fakultetet godkjenner det framlagte utkast til strategi med de endringer
som framkom på møtet
Begrunnelse:
Siden forrige fakultetsstyremøte 8. april er utkastet til strategi bearbeidet og justert i forhold til
innspill fra styret, innspill og sjekk på instituttledermøtet. Det er særlig i kapittelet
V.2.«Utdanning og rekruttering» og i kapittelet V.5. «Mennesker i organisasjonen» det er gjort
endringer.
Strategiutkastet har også vært til en intern høring ved UiT, men vi har ikke mottatt forslag til
innspill eller endringer. Strategidokumentet er drøftet på nytt med studentene i møte med
Studentutvalget 19.5.
Fakultetsledelsen ber herved om sluttkommentarer og styrets godkjennelse av den nye strategien.
Vennlig hilsen
Morten Hald
Dekan
John Arne Opheim
fakultetsdirektør
–
–
[email protected]
77 64 55 88
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side46
Naturvitenskap og teknologi i Nord
Strategi mot 2020
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Ola M Johnsen/ Ekstern rådgiver
Versjon 2.8.3 20. mai 2015
1
Side47
Strategi mot 2020
Innhold
I. Innledning ................................................................................................................................. 3
II. Visjon........................................................................................................................................ 3
III. Verdigrunnlag ........................................................................................................................... 3
IV. Tematiske satsingsområder (SO) .............................................................................................. 3
IV.1. Energi, klima, samfunn og miljø..................................................................................... 3
IV.1.1. Helse, velferd og livskvalitet ................................................................................... 4
IV.1.2. Bærekraftig bruk av ressurser .................................................................................. 4
IV.1.3. Teknologi ................................................................................................................. 4
IV.2. Status, muligheter og utfordringer .................................................................................. 4
IV.3. Mål .................................................................................................................................. 5
IV.4. Strategi ............................................................................................................................ 5
V. Gjennomgående mål og strategier ............................................................................................ 5
V.1. Forskning og utvikling ..................................................................................................... 5
V.1.1. Status, muligheter og utfordringer............................................................................. 5
V.1.2. Mål............................................................................................................................. 6
V.1.3. Strategi....................................................................................................................... 6
V.2. Utdanning og rekruttering ................................................................................................ 6
V.2.1. Status, muligheter og utfordringer............................................................................. 6
V.2.2. Mål............................................................................................................................. 7
V.2.3. Strategi....................................................................................................................... 7
V.3. Formidling og profilering................................................................................................. 8
V.3.1. Status, muligheter og utfordringer............................................................................. 8
V.3.2. Mål............................................................................................................................. 8
V.3.3. Strategi....................................................................................................................... 8
V.4. Infrastruktur...................................................................................................................... 9
V.4.1. Status, muligheter og utfordringer............................................................................. 9
V.4.2. Mål............................................................................................................................. 9
V.4.3. Strategi....................................................................................................................... 9
V.5. Mennesker i organisasjonen ........................................................................................... 10
V.5.1. Status, muligheter og utfordringer........................................................................... 10
V.5.2. Mål........................................................................................................................... 10
VI. Referanser, definisjoner, forkortelser og begrep..................................................................... 12
2
Side48
I.
Innledning
Gjeldende strategii for Fakultet for naturvitenskap og teknologi (heretter Fakultetet) ved UiT
Norges arktiske universitet (heretter Universitetet) ble sist revidert i 2012 og gjelder for
perioden 2010-2018. En rekke forhold gjør at det er behov for en revisjon nå, bl.a. har
Universitetet utarbeidet et nytt strategidokumentii med en mer temaorientert struktur, økt vekt på
tverrfaglighet, samt at Universitets arktiske profil er tydeligere og videreutviklet. Gjeldende mål
og strategier kunne likevel i stor grad videreføres.
Dette dokumentet inneholder kun konklusjoner av en omfattende analyse og begrunnelser for
mål og strategier. Denne analysen, metode, samt status og premisser for strategiarbeidet er
nærmere beskrevet i et eget statusdokumentiii.
II.
Visjon
I 2020 er fakultetet et synlig senter for kunnskap og teknologiutvikling i nordområdene og har
flere internasjonalt ledende fagmiljø innen grunnforskning, anvendt forskning og utdanning.
Fakultetet utvikler og deler kunnskap av høy internasjonal kvalitet innen naturvitenskap og
teknologi basert på forskning, innovasjon og utdanning. Studietilbudene er av høy kvalitet og
spenner fra korte profesjonsutdanninger til PhD. De er etterspurte og samfunnsrelevante og
tiltrekker seg dyktige studenter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Fakultetet er en attraktiv
samarbeidspartner for næringsliv og offentlig sektor
III. Verdigrunnlag
Fakultetet legger Universitetets verdigrunnlag til grunn:
Troverdighet, akademisk frihet, nærhet, kreativitet og engasjement skal prege forholdet mellom
ansatte, mellom ansatte og studenter og mellom fakultetet og samarbeidspartnere. De nasjonale
etiske retningslinjer skal gjelde for alle fakultetets aktiviteter. Fakultetet har et særlig ansvar for
å utvikle kunnskap og teknologi som fremmer nødvendige omstillinger for å ivareta jordas miljø
og sikre en bærekraftig utvikling.
IV. Tematiske satsingsområder (SO)
Fakultetets tematiske satsningsområder har fokus på nordområdene, inkludert Arktis og
koplingene mellom matematisk-naturvitenskaplige disipliner og teknologi og koplingen MNTfagiv og den menneskelige faktor. Satsingsområdene skal utvikles for å understøtte både forsking
og utdanning.
Fakultetet vil utvikle forskning og utdanning på følgende tematiske områder:
IV.1. Energi, klima, samfunn og miljø
Kunnskap om utviklingen i Arktis er sentral for å forstå globale klimaendringer. Fakultetet skal
utvikle og spre kunnskap om:
TS1.
TS2.
TS3.
Miljøvennlig, fornybar og fossil energi, samt bruk og håndtering av energi
Observasjoner, årsaker og effekter av klimaendringer
Overvåkning, årsaker og effekter av miljøendringer
3
Side49
IV.1.1. Helse, velferd og livskvalitet
Fakultetet skal utvikle kunnskap om
TS4.
Livsvitenskap, bioaktive stoffer og sykdomsbekjempelse
IV.1.2. Bærekraftig bruk av ressurser
Fakultetet skal utvikle kunnskap om:
TS5.
Naturressurser: mineraler, marine og terrestriske ressurser
IV.1.3. Teknologi
Nye teknologiske løsninger skal videreutvikle grunnlaget for befolkningens velferd i
nordområdene, en region med store avstander og et krevende klima.
Fakultetet skal utvikle kunnskap om:
TS6.
TS7.
TS8.
Maritim, marin, helse-, nano-, rom-, bio- og informasjonsteknologi
Sikkerhet og beredskap
eVitenskapv
I tillegg vil fakultetet fortsatt satse på grunnleggende disiplinorientert forskning og tilhørende
utdanning, både som element i tematiske prosjekt, men også som disiplinorientert forskning og
utdanning tilhørende de grunnleggende realfagene; fysikk, kjemi, matematikk/statistikk,
informatikk, geologi og ingeniørvitenskap. Denne kommer til uttrykk i beskrivelsen av
gjennomgående mål (Kap V).
IV.2. Status, muligheter og utfordringer
Fakultetet har på flere områder nådd målsettingen i nåværende strategivi og er vertskap for to
sentre for fremragende forskning på områdene beregningsorientert kjemi (CTCCvii) og
gasshydrater-klima/marin geovitenskap (CAGE) og ett senter for forskningsdrevet innovasjon
på området jordobservasjon (CIRFAviii) .
Myndighetenes, Norges forskningsråds og EUs satsinger gir fakultetet nye muligheter, særlig på
temaene ressurs- og miljøovervåking, romforskning, marin bioprospektering, marin
petroleumsvirksomhet/geovitenskap, luft- og sjøtransport, samt energi og klima.
Suksess med søknader til disse virkemidlene vil imidlertid kreve videre økning av ekstern
finansiering av forskningen. Den statlige finansieringsmodellen blir sannsynligvis også mer
resultatorientertix. Omlegging av universitetsstrukturen som nå pågår, vil resultere i færre
institusjoner og større universitet. Disse vil ha en blanding av tradisjonelle disiplinorienterte
universitetsfag og profesjonsorienterte fagmiljø som alle har store forventninger til økt tilgang på
forskningsmidler. Alt dette medfører skjerpet konkurranse om ressurser, både fra offentlige og
eksterne kilder. Etablering av store prosjekt vil kreve større grad av tverrfaglig samarbeid både
internt og eksternt.
Kunnskap om arktiske forhold, samt nye muligheter ved bruk av det nye isgående
forskningsfartøyet, Kronprins Håkon, har et stort potensial for etablering av nye internasjonale
prosjekt både knyttet til Arktis og Antarktis.
4
Side50
Utfordringene blir å







forankre utdanningen bedre i forskning og tematiske satsingsområder
utvikle bærekraftige løsninger for samspill mellom menneske/samfunn og teknologi
skape balanse mellom nysgjerrigdrevet grunnforskning og tematiske satsinger
stimulere til økt tverrfaglig forskning og utdanning innenfor satsingsområdene gjennom
samarbeid internt mellom institutter og med andre fakultet og eksternt med andre universitet,
randsone og næringsliv
skape et økonomisk handlingsrom som kan benyttes til å rekruttere gode fagfolk og utvikle
nye interessante forskningsaktiviteter og nye utdanninger.
øke ekstern finansiering og graden av fullfinansiering
skaffe ny, fornye og drive avansert forskningsinfrastruktur
IV.3. Mål
Det er vanskelig å definere eksplisitte mål for hvert satsingsområde siden valg av konkrete
prosjekter vil være avhengig av en rekke faktorer, bl.a. eksisterende kompetanse og
finansieringsmuligheter. Målene er derfor utformet som felles for satsingsområdene. Det vil
derfor bli viktig å avsette ressurser til å handle når mulighetene oppstår.
Fakultetets mål er å
M1.
lede eller ha en sentral rolle i minst 6 større langsiktige forskningsprosjekt innen
satsingsområdene, herav minst 2 med deltakelse fra andre enheter ved Universitetet
M2.
M3.
M4.
etablere nasjonalt konkurransedyktig forskning og utdanning på fakultetets tematiske
satsingsområder
være en sentral bidragsyter til innovasjonx innenfor Fakultetets tematiske
satsingsområder
øke studiekvaliteten ved å tilpasse studieprogram og emneporteføljen i Fakultetets
tematiske satsingsområder
IV.4. Strategi
Fakultets skal
S1.
S2.
S3.
S4.
S5.
styrke satsinger på områder med kompetansefortrinn
skaffe økonomisk handlingsrom for nye satsinger
stimulere til faglig samarbeid mellom fakultetets institutter og relevante institutt ved andre fakultet
ved Universitetet
stimulere til strategisk og faglig samarbeid med ledende internasjonale fagmiljø, institusjoner i
randsonen, herunder NORUT xi
styrke studietilbudet knyttet til fakultetets tematiske satsingsområder, herunder videreutvikle
samarbeidet utdanningsinstitusjoner i nordområdene, spesielt Høgskolen i Narvik og UNISxii
V. Gjennomgående mål og strategier
V.1. Forskning og utvikling
V.1.1. Status, muligheter og utfordringer
Fakultetet har i perioden (2009-2014) for noen fagområder nådd målene om å etablere robuste
forskningsgrupper og øke volumet av ekstern finansiering, blant annet gjennom et nytt Senter for
fremragende forskning (Cage)xiii, et nytt Senter for forskningsdrevet innovasjon, SFIxiv,
5
Side51
CIRFA)xv og et ERCxvi Starting grant. Målet på volumet av eksternt finansierte prosjekt er også
nesten nådd, selv om EU-finansieringen, sammenlignet med andre MNT-fakultet, fortsatt er lav.
Mange fagmiljø har hevdet seg godt i de rene disiplinorienterte forskningskonkurransene i
FRIPROxvii. Resultater fra Forskingsrådets faglig evalueringer og nivået på publiseringsaktivitet
viser at det er noen grupper som er internasjonalt ledende, men samlet er fakultetet under
målsettingen.
Det nasjonale sterke fokus på behovet for teknologi og naturvitenskapelig forskning og
utdanning gir fakultetet store muligheter for å utvikle robuste fagmiljø. Spesielt vil samarbeid
med andre institusjoner og næringslivet kunne styrke fakultetet.
Utfordringene blir å



videreutvikle robuste forskningsgrupper på høyt internasjonalt nivå (5 i fagevaluering)
rekruttere gode fagfolk
videreutvikle forskningskvalitet
V.1.2. Mål
Fakultetets mål er å
M5.
M6.
M7.
M8.
M9.
M10.
øke antall robuste forskningsgrupper med kvalitet på høyt internasjonalt nivå xviii
øke publiseringen til nasjonalt nivå for sammenlignbare fagmiljø
øke volumet av eksternt finansiert forskningsvirksomhet til samme nivå som fakultetets
grunnbevilgning, derav 30% i samarbeid med offentlig sektor og næringslivet og 20%
delfinansiert av EUxix
øke antallet ideer med kommersielt potensiale
styrke kvaliteten i Phd-utdanningen
etablere en PhD-utdanning i MNT-fag ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
V.1.3. Strategi
Fakultetet skal
S6.
S7.
S8.
S9.
S10.
S11.
S12.
S13.
S14.
S15.
benytte strategisk faglig samarbeid med ledende grupper som virkemiddel for å bygge robuste
grupper og fremme forskningskvalitet.
tildele interne forskningsressurserxx strategisk med vekt på kvalitet og forskningsproduksjon.
bruke fullfinansiering og egenandeler til å øke handlingsrommet
stimulere fagansatte til å være aktive overfor eksterne finansieringsmuligheter, spesielt EU
være faglig aktiv i søknadsinitiativ for å sikre en rettmessig andel i prosjektene
bruke forskningsressursene aktivt for å utvikle unge forskertalenter
vurdere de beste masterstudentene med tanke på tildeling av Phd-stipendiat
søke å etablere nasjonale forskerskoler i tilknytning til store langsiktige prosjekt der fakultetet har
ledelsen
knytte all Phd-utdanning til forskerskoler xxi
utvikle fremragende tjenester og verktøy for ekstern finansiering i samarbeid med sentralt nivå og
instituttene
V.2. Utdanning og rekruttering
V.2.1. Status, muligheter og utfordringer
I inneværende strategiperiode har det vært en formidabel vekst i forbindelse med våre
utdanninger. Fakultetet passerte 1500 studenterxxii i 2014. Dette er mer enn en fordobling siden
6
Side52
2009. Det samme gjelder kandidatproduksjonen, studiepoengproduksjonen og 1. prioritetssøkere.
Andelen kvinnelige studenter øker svakt, men ligger fremdeles langt unna de ønskede 40%.
Fakultetet kan ikke vente en like stor vekst i tiden som kommer, men det bør være rom for noe
vekst. Større fokus på kvalitet i utdanningene og gjennomstrømming (studentene skal lykkes) vil
være viktig i dette arbeidet. Det samme gjelder ekstra satsing på rekruttering fra Sør-Norge, da
ungdomskullene i Nord-Norge blir mindre.
De viktigste utfordringene blir å


å ha høy utdanningskvalitet og godt læringsmiljø. Resultatene fra det årlige
Studiebarometeret utgitt av NOKUT xxiiivil her være sentral
videreutvikle beskrivelser av læringsutbytte for studieprogram og emner (jfr Nasjonalt
Kvalifikasjonsrammeverk). Det vil bety mye for utdanningskvaliteten
V.2.2. Mål
Fakultetets mål er å
M11.
M12.
M13.
M14.
M15.
M16.
M17.
skape fremragende undervisningskvalitet målt i større tilfredshet i
studentevalueringer, økt gjennomstrømning og attraktive kandidater
øke kandidatproduksjonen med 50% fra 2014 nivå
øke andelen kvinnelige studenter til minst 40 %
være blant de 5 mest attraktive studiesteder og læringsmiljø for å studere
naturvitenskap og teknologi i Norge
effektivisere ressursbruken i utdanningen
øke synergi og bruk av eksisterende emneportefølje mellom studieprogram
å være den klart ledende tilbyder av relevant EVU xxiv i MNT-fagene i Nord-Norge
V.2.3. Strategi
Fakultetet skal
S16.
S17.
S18.
S19.
S20.
S21.
S22.
S23.
S24.
S25.
S26.
S27.
S28.
S29.
S30.
delta aktivt i opprettelse av et Senter for fremragende utdanning i realfag og teknologi
satse på fleksibel læring og studentaktive undervisningsformer
styrke de fagansattes pedagogiske kompetanse
bidra til å utvikle ordninger som gjør utdanningsarbeid meritterende
styrke koplingen mellom utdanning og forskning
kontinuerlig forbedre beskrivelser av læringsutbytte for studieprogram og emner
videreutvikle utdanningene i nært samarbeid med næringsliv og samfunnsliv.
utvikle planer og iverksette tiltak for å øke gjennomføringsgraden
utvikle planer og iverksatte tiltak for å forbedre studier og læringsmiljø basert på
Studiebarometeretxxv.
effektivisere produksjonen av studiepoeng ved å optimalisere emneporteføljen basert på
Universitetets sentrale gjennomgang i 2015
bruke nettsidene til Universitetet som en av hovedkanalene til å rekruttere studenter
prioritere tiltak rettet mot rekruttering av kvinnelige studenter
tilby internasjonale studentutvekslingsavtaler med utvalgte institusjoner med forhåndsgodkjente
studieløp
fortrinnsvis etablere studentutvekslingsavtaler med institusjoner som fakultetet har eller ønsker
forskningssamarbeid med.
øke internasjonal rekruttering, særlig fra nordområdene
7
Side53
S31. invitere og besøke skoler for informasjon og oppdatering om fag og studietilbud, samt videreutvikle
Skolelaboratoriet i realfag og teknologi xxvi
S32. videreutvikle lektorutdanningen i realfag
S33. stimulere studentene til aktiv deltakelse i studentdemokratiet og studentorganisasjoner
S34. utvikle EVU-tilbudet faglig og organisatorisk
V.3. Formidling og profilering
V.3.1. Status, muligheter og utfordringer
Fakultetet har sammen med bl.a. de andre MNT-fakultetene i Norge deltatt i et systematisk
arbeid for å øke interessen for realfag og teknologi. Fagfolk ved fakultetet har en omfattende
formidlingsaktivitet rettet mot skoleelever. Dette arbeidet ser ut til å ha båret frukter. Fakultetets
virksomhet har vært relativt godt synlig i lokale og nasjonale media.
Fakultetets suksess når det gjelder forskningssentra, samarbeid med næringsliv og etablering av
ny næringsvirksomhet i landsdelen byr på store muligheter til positiv profilering. Det samme
gjelder økt tilstrømming av studenter. En klarere dreining av faglig profil i retning av
problemstillinger i Arktis og relevans for landsdelen, har et klart potensial for positiv
omdømmebygging.
Sentrale utfordringer vil være å
 være et godt studiested for studiesøkere
 stimulere forskere til populærvitenskapelig publisering og deltakelse i offentlig debatt
 ha oppdaterte og gode web-sider
V.3.2. Mål
Fakultetets mål er å
M18.
M19.
M20.
øke samfunnets generelle, og spesielt ungdoms, kunnskap og interesse for realfag og
teknologi.
ha ett månedlig oppslag i nasjonale media
ha internettsider av høy standard som holdes løpende oppdatert
V.3.3. Strategi
Fakultetet skal
S35.
S36.
S37.
S38.
bruke internett som primærkanal for formidling
vektlegge studentrekruttering i formidlingsvirksomheten.
bruke fakultetets sterke forskningsområder aktivt for å rekruttere dyktige forskere og studenter.
oppmuntre doktorgradsstudenter og forskere til populærvitenskapelig aktivitet , elevrettet
formidling og deltakelse i fagbasert offentlig debattxxvii
S39. utnytte doktorgradsarbeider i formidling, bl.a. ved publisere alle avhandlinger som
populærvitenskapelig nyhetssak på web og fremme noen til nasjonale media xxviii
8
Side54
V.4. Infrastruktur
V.4.1. Status, muligheter og utfordringer
Teknologibygget er nå realisert, og fakultetet er dermed samlet i Breivika. Institutt for fysikk og
teknologi og Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet har imidlertid nye behov for
arealer/infrastruktur til et nytt simulatorsenter, laboratorier og til nye sentre og utdanninger.
Fakultetet ønsker derfor å realisere et byggetrinn 2 for Teknologibygget.
Institutt for kjemi er i dag spredt på flere bygg. Institutt for geologi har dessuten store
plassproblemer i Naturfagbygget. Undervisningsarealene er for små, og kontorplass til mange
nye ansatte i instituttets sentra er for knapp. Deler av Realfagbygget har behov for
oppgraderinger for å bedre læringsmiljø, inneklima og HMS-situasjonen.
Samarbeidet med næringslivet er i utvikling, og fakultetet deltar i flere eksisterende og planlagte
sentre (CIRFA, ARCExxxix, med flere) med koblinger med randsone og næringsliv. Næringslivet
inviteres til å delta som partner for å realisere infrastruktur. Fakultetet må derfor øke innsatsen
for å oppnå slike partnerskap.
Vitenskapelig utstyr med pris fra kr. 4 mill. til kr. 20 mill. kr. er spesielt krevende å finansiere,
da Norges forskningsråd ikke finansierer slikt utstyr lenger.
Arbeidet med å realisere EISCATs xxx 3D-satsing xxxi pågår. Skibotn er utpekt som det beste
alternativet for lokalisering av et senderanlegg.
Sentrale utfordringer vil være å


skaffe finansiering til nye lokaler
skaffe finansiering til middels dyrt vitenskapelig utstyr
V.4.2. Mål
Fakultetets mål er å
M21.
M22.
M23.
ha god infrastruktur med tilfredsstillende arealer for alle aktiviteter
samlokalisere Fakultetets fagmiljøer, sentre og utdanningene ved instituttene
kunne anskaffe moderne utstyr til prioriterte prosjekt, herunder realisere EMSOxxxii og
EISCAT 3D
V.4.3. Strategi
Fakultetet skal
S40.
S41.
S42.
S43.
S44.
S45.
utarbeide planer for en samlet lokalisering av Institutt for kjemi
utarbeide et godt prosjektforslag for Teknologibyggets byggetrinn 2
frigjøre hele Naturfagsbygget til bruk for Institutt for geologi
oppgradere studentarealene og fellesarealer i Realfagbygget
etablere et internt virkemiddel for å finansiere forskningsutstyr og undervisningsutstyr
arbeide for å sikre finansiering av fornyelse av EISCAT-anlegget
og EMSO
S46. øke innsatsen for å oppnå finansiering av infrastruktur fra næringslivet
S47. benytte den offentlig-private samarbeidsmodellen (OPS)xxxiii for å realisere infrastruktur
9
Side55
V.5. Mennesker i organisasjonen
V.5.1. Status, muligheter og utfordringer
Fakultetet har mangeartede og til dels risikofylte aktiviteter i sine utdannings- og
forskningsaktiviteter i laboratorier, verksteder, på feltarbeid, på havet og i luften. Dette stiller
betydelige krav til HMS-arbeidet og kompetanse og ledelse. Fakultetet har de senere år styrket
sin innsats for å redusere risiko og bedre opplæringen i risikofylt arbeid.
Lederopplæring av instituttledere er i stor grad gjennomført.
En egen handlingsplanxxxivfor reduksjon av midlertidige stillinger ble vedtatt av fakultetsstyret i
januar 2014. I 2014 har det vært arbeidet med reduksjon av midlertidige ansatte. Resultatet xxxver
en reduksjon fra 32,4 % til 28,1. Over 60 % av stillingene som ble omgjort fra midlertidig til
faste stillinger i 2014 er eksternt finansiert. Økt ekstern finansiering (under tre år) vil øke
andelen midlertidig ansatte. Fakultetets store, eksterne prosjektportefølje og mål om økning av
denne er følgelig en stor utfordring.
Arbeidet med likestilling er styrket, men mye gjenstår. Andelen kvinner i førstestillinger er
fremdeles alt for lav (13%).
Samlokalisering av flere institutter i Breivika vil øke samarbeidsmulighetene og gi potensiale for
effektiviseringer også administrativt.
Viktige utfordringer i perioden vil være å







redusere omfanget av midlertidige tilsettinger i henhold til Universitetets mål
oppnå jevnere fordeling mellom kjønnene på alle nivå
minske kulturforskjeller mellom enhetene
tilpasse det teknisk-administrative tjenesteapparatet til kjernevirksomheten
bedre arbeidsmiljøet i tråd med resultatene fra undersøkelser
sikre aktiviteter som kan medføre risiko for liv og helse spesielt godt
utvikle og effektivisere de administrative tjenestene
V.5.2. Mål
Fakultetets mål er å
M24.
M25.
M26.
M27.
M28.
M29.
M30.
M31.
M32.
M33.
ha et meget godt arbeids- og læringsmiljø
unngå alvorlige uhell eller ulykker
videreutvikle kompetansen til ledere til å utøve fremragende ledelse
heve den pedagogiske kvaliteten og ledelsen av utdanningsprogrammene
øke andelen kvinner i førstestillinger til minimum 30 %
yte administrative og tekniske tjenester av høy kvalitet til fagmiljøene
redusere omfanget av forvaltingen ved fakultetet i tråd med statlige føringer
ha en optimal organisering og bruk av de administrative ressursene ved fakultetet
styrke rutiner og systemer for oppfølging av stipendiater
Redusere antall midlertidige tilsettinger til nasjonalt nivå, 17,3 %
Fakultetet skal
S48. vurdere behov og mulig omfordeling av arbeidsoppgaver ved alle avganger og nyansettelser i
administrative stillinger
S49. fremme den enkelte ansattes arbeidssituasjon og ytelse
10
Side56
S50.
S51.
S52.
S53.
S54.
S55.
S56.
S57.
S58.
etablere obligatorisk lederutdanning ved ansettelse av faglige og administrative ledere
stimulere til økt kunnskap om organisering og ledelse av utdanningsaktivitet
bruke resultatene fra medarbeiderundersøkelser til å bedre arbeidssituasjon og ytelse.
utvikle den pedagogiske kompetansen i den faglige staben
bruke alumniaktiviteter som virkemiddel for rekruttering og kontakt med nærings- og samfunnsliv
avbyråkratisere, effektivisere og fjerne tidstyver
etablere møteplasser for å utvikle faglig og teknisk-administrativt samarbeid
videreutvikle og bruke eksisterende likestillingsplan
sikre det psykososiale arbeidsmiljø gjennom åpne prosesser, god tone, medarbeidersamtaler og
arbeidsmiljøundersøkelser.
S59. sikre det fysiske arbeidsmiljøet gjennom helhetlig, oppdatert oppfølging av lover, forskrifter og
rutiner, samt bruk av risikoanalyser, statistikker, og andre verktøy.
S60. anvende strategiske midler til å rekruttere og ta vare på talenter
S61. tilsette i faste stillinger der Fakultetet har finansiering over minst 3 år
11
Side57
VI. Referanser, definisjoner, forkortelser og begrep
i
NT-fak: Strategi 2010-2018
UiT Norges arktiske universitet: Drivkraft i nord: Strategi mot 2020
iii
NT-fak: Revidert strategi mot 2020. Status og premisser.
iv
MNT: Matematikk, naturvitenskap og teknologi
v
eVitenskap består av en samling raskt voksende fagfelt som har som hovedmål å forstå og løse komplekse og
virkelighetsnære problemer og fenomener.
vi
NT-fak: Revidert strategi mot 2020. Status og premisser. kap. II.
vii
CTCC: The Centre for Theoretical and Computational Chemistry
viii
SFF Sentre for fremragende forskning:
ix
NT-fak: Revidert strategi mot 2020. Status og premisser. kap IV.1.4
x
Måleparameter innovasjon:i DOFI, patentsøknader, bedriftsetableringer, skaping av arbeidsplasser
xi
NORUT: Northern Research Institute
xii
UNIS: Universitetsstudiene på Svalbard
xiii
CAGE: Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima
xiv
SFI: Senter for forskningsdrevet innovasjon
xv
CIRFA: Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations
xvi
ERC: European Research Council
xvii
FRIPRO: Program i Norges forskningsråd for friprosjektstøtte
xviii
Høyt internasjonalt nivå: forskningsproduksjon over nasjonalt snitt for sammenlignbare institusjoner, dvs oppnå
karakteren 5 i fagevalueringer
xix
20% delfinansiert av EU innebærer årlig ca. 2. mill. kr pr fast vitenskapelig ansatt
xx
Interne forskningsressurser: forskningsterminer, rekrutteringsstillinger, individuell forskningstid m.m.)
xxi
En forskerskole består av et nettverk av institusjoner som har inngått et forpliktende samarbeid om PhDutdanning innenfor et fagområde. Skolene samarbeider om PhD-kurs, seminarer, sommerskoler osv, og benytter
hverandres laboratoriefasiliteter i fag der dette er relevant
xxii
1500 studenter inkluderer forkurs, bachelor, master og PhD
xxiii
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under
Kunnskapsdepartementet med et eget styre som øverste beslutningsorgan.
xxiv
EVU: Etter- og videreutdanning
xxv
Studiebarometeret er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer
ved norske høyskoler og universiteter.
xxvi
Skolelaboratoriet i realfag og teknologi UTI/NT-fak tilbyr aktiviteter for elever og etter- og
videreutdanningskurs for lærere.
xxvii
Mulige virkemidler for populærvitenskapelig virksomhet: annuum, service, hjelp, opplæring, belønning
xxviii
Nasjonale media som forskning.no etc.
xxix
ARCEx: Centre for Arctic Petroleum Exploration
xxx
EISCAT. European Incoherent Scatter Scientific Association
xxxi
EISCATs 3D-satsing: Planer om ny generasjon atmosfæreradar (multistatic phased radar)
xxxii
EMSO: European Multidisciplinary Seafloor and Water Column Observatory
xxxiii
OPS er et samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det private OPS-selskapet har byggherrerollen,
utfører prosjektering og tar ansvar for bygging, finansiering, drift og vedlikehold i en definert periode
xxxiv
Handlingsplan for reduksjon av midlertidige stillinger ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi for 2014 og
2015
xxxv
Midlertidige stillinger status på Fakultet for naturvitenskap og teknologi . Orientering til Fakultetsstyret
10.12.2014
ii
12
Side58
Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
Arkivref: 2015/2701/VOS000
Dato: 21.05.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Møtedato:
Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og 03.06.2015
teknologi
Sak:
18/15
Publiseringsresultat NT-fak 2014
Innstilling til vedtak:
1. Instituttene og fakultetet bes om identifisere tiltak med sikte på å øke
publiseringsaktiviteten.
2. Tiltakene integreres i handlingsplanen for 2015.
Begrunnelse:
Status
UiT – Norges arktiske universitet har en samlet økning i publiseringspoeng på 15 % fra 2013
til 2014. Publiseringsresultater for Høyskolen i Finnmark – nå Finnmarksfakultetet, er for
første gang etter fusjonen, inkludert i UiT sine resultater for 2014. Dette har ikke utgjort en
betydelig del av oppgangen, Finnmarksfakultetet hadde 2% av UiT sine 1248,8
publikasjonspoeng. Årets analyse tar med utviklingen på NT-fakultetet de siste 6 år, dvs fra og
med fusjonen med Høyskolen i Tromsø, 2009. Fakultetet har hatt en økning i publisering på
ca 3 % siste år og produserte i 2014 197,5 publikasjonspoeng.
Fakultetet har hatt en jevn økning i produksjonen fra 2009, totalt 88%. I samme periode har
fakultetets andel av universitetets produksjon økt fra 11 til 16%, men det er samtidig verd å
nevne at for fjoråret hadde NT-fak 18% av UiT sin produksjon.
Tabell 1 Publikasjonspoeng per førstestilling ved instituttene
Instituttene ved NT-Fak, UiT
Institutt for fysikk og teknologi
Institutt for geologi
Institutt for informatikk
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
Institutt for kjemi
Institutt for Matematikk og statistikk
2009
0,9
1,1
1,5
0,3
0,7
0,7
2010
1,1
1,4
0,9
0,6
0,7
1,0
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side59
2011
2,3
1,1
1,4
1,6
1,3
1,2
2012
1,2
1,7
1,8
0,4
1,1
1,3
2013
1,7
2,4
2,2
0,4
1,0
1,0
2014
1,4
1,3
1,6
1,0
1,1
2,0
Fagevalueringene i regi av forskningsrådet de siste årene viser at instituttene har et stykke å gå
for å være likt med sammenlignbare institutt. Men det må nevnes at fakultetet har mange
grupper som er svært produktive og hevder seg svært godt internasjonalt.
Fakultetets produksjon per førstestilling er imidlertid fortsatt lav sammenlignet med andre
MNT-fakulteter som det framgår av tabell 2.
Tabell 1 Publiseringspoeng per førstestilling ved sammenlignbare fakultet
Fakultet ved flere læresteder
NTNU Fak. for info.teknologi. matematikk og e.tekn
NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi
UiB Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiT Fakultet for naturvitenskap og teknologi
2009
2,2
2,1
1,6
1,7
0,9
2010
2,4
2,0
1,5
1,6
0,9
2011
2,2
2,0
1,7
1,9
1,4
2012
2,6
2,5
1,8
2,1
1,3
2014
2,2
2,2
1,6
1,6
1,3
2013
2,7
2,6
1,6
1,8
1,4
Fakultetet har i hele perioden produsert over gjennomsnittet i nivå-2-kanaler, 36% i toppåret
2011 og 25% i 2014. (Gj.sn. for sektoren er 22%). Den store andelen av nivå-2-publikasjoner i
2011 forklarer mye av det gode resultat det året. For 2014 er publiseringsmønsteret veldig likt
foregående år.
Det er stor individuell variasjon i publiseringsaktiviteten blant de 251 faglige ansatte (UFF)
ved fakultetet. Årets analyse viser at de 10 mest produserende forskerne står for 25% av
publikasjonspoengene. Professorer, førsteamanuensis og forskere står for 77% av
produksjonene, mens øvrige ansatte som post doc, stipendiater og ingeniører står for 23%.
Det naturlig å forvente at forskerne i robuste forskningsgrupper har årlige tellende
publikasjoner. Det er derfor grunn til å ha spesiell oppmerksomhet på hvordan man kan
bygge robuste forskningsgrupper som kan bidra til å øke forskningsinnsatsen og uttellingen.
Tiltak
Generelt har det de siste årene vært stort fokus på å styrke publiseringsaktiviteten ved
universitetet og dette inngår i universitetets og fakultetenes strategidokumenter.
UiT har valgt å stille konkrete krav til forskerne om produksjon av publikasjonspoeng når det
søkes om FoU-termin, og det stilles strengere krav til planer for og rapportering fra FoUtermin. I de årlige medarbeidersamtalene instituttlederne har med sine forskere, inngår
publiseringsaktivitet som et av temaene man ifølge malen for medarbeidersamtaler skal ta
opp. Som stimuleringstiltak har det vært tilbud om skrivekurs for forskerne, og
formidling/publisering er de siste årene også blitt mer sentralt i doktorgradsopplæringen.
Uavhengig av årsak er liten tvil om at det er nødvendig å sette i gang tiltak for å stimulere til
økt publisering. De fleste instituttene hadde allerede stor oppmerksomhet på utfordringene
både i medarbeidersamtaler og i møter mellom instituttledelse og forskningsgrupper.
Instituttene er også oppfordret til i større grad enn før å publisere i Open Access tidskifter der
dette er relevant. I tillegg vil det bli økt fokus på arkivering av forskningsarbeid i UiT sitt eget
vitenarkiv, MUNIN, for å gjøre forskningen mer tilgjengelig.
Dekanens vurdering
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side60
2
Publisering i tellende publikasjonskanaler er ett av de viktigste resultatene av
forskningsaktiviteten og er sentral i fakultets strategi (Strategi 2010-2018, revidert 2012) hvor
det heter:
M1. Etablere robuste forskningsgrupper med kvalitet på høyt internasjonalt nivå som har
forskningsproduksjon over nasjonalt snitt for sammenlignbare institusjoner. Innenfor
fakultetets tematiske satsinger skal fakultetet være ledende.
Utvikling i produksjon pr. førstestilling er fremdeles foruroligende, både sammenlignet med
andre MNT-fakultet og med universitetene som helhet. Forklaringen på godt/dårlig resultat
ved de ulike instituttene kan være noe forskjellig.
Med bakgrunn i dette er det fremdeles en hovedutfordring for publiseringsaktiviteten ved UiT
å styrke produksjonen av publikasjonspoeng per fagårsverk og førstestilling og å heve andelen
publikasjoner i nivå 2-kanaler.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side61
3
Instituttene bør vurdere grundig årsakene til foreliggende resultat og definere tiltak for å øke
produksjonen. Bl.a. bør tiltak i følgende kategorier vurderes:
 Vurdere potensiale for forskning og publisering ved tilsetting i forskerstillinger

Sjekke mulighetene for å publisere mer i nivå-2-kanaler (N2), samt fremme forslag
om å oppgradere nivå-1-kanaler, f.eks ved å
o Etablere liste over eksisterende N2 som kan være aktuelle for egne forskere
o Foreslå nye kandidater til N2 (ref høstens nominasjonsfrist)

Legge til rette for at storprodusentene kan produsere mer, f.eks. ved å frita disse for
andre oppgaver enn forskning, eventuelt ved å tilby forskere med liten produksjon å
overta disse oppgavene
o Ved lavere publiseringsrate enn forventet (en gitt verdi) skal dette adresseres i
medarbeidersamtale som grunnlag for fremtidig arbeidsplan
o Vurdere å videreføre publiseringsincentiver til individ sammenholdt med
småforsk.
o Publikasjonsplan for de 3 neste år skal diskuteres i medarbeidersamtalen

Vurdere bruk av rene undervisningsstillinger til basisemner.

Stimulere forskere med liten produksjon, men med potensial for forskning.

Unngå å tilsette fagansatte til å utfør tekniske oppgaver (fører til liten produksjon pr
årsverk)

Ved overgang til OA-kanaler, bør man fortrinnsvis velge kanaler på nivå-2.
Morten Hald
Dekan NT-fakultetet
Tore Guneriussen
Seksjonssjef forskning og formidling
–
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side62
4
Publiseringsresultat
Fakultet for Naturvitenskap og teknologi
Vibeke Os og Tore Guneriussen
Arkivref: 2015/2701
Dato: 26.05.2015
Side63
2014
Side64
Innhold
Side65
Tabeller
Figurer
Side66
Vurdering og anbefaling


o
o

o
o
o




Side67
1 Innledning
2 Resultater for UiT
Enhet
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Oslo
Universitetene i Norge
Det helsevitenskapelige fakultet
Det juridiske fakultet
Det kunstfaglige fakultet
Fakultet for biovitenskap fiskeri og økonomi
Fakultet for humaniora samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Finnmarksfakultetet
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Side68
2009 2010 2011 2012 2013 2014
1,2
1,2
1,4
1,3
1,3
1,4
2,0
2,0
2,2
2,2
2,0
1,9
1,7 1,65
1,6
1,6
1,8
1,8
1,2
4,2
0,2
1,2
1,5
1,1
2,8
0,0
1,2
1,5
1,3
2,5
0,1
1,1
1,8
1,2
2,2
0,0
1,2
1,7
1,2
2,2
0,1
1,3
1,4
0,9
0,9
1,4
1,3
1,4
1,1
2,4
0,2
1,0
2,0
0,7
1,3
2.1 Publisering i Open Access-kanaler
3 Utviklingen ved NT-fak
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
250,0
200,0
150,0
100,0
50,0
0,0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Publikasjonspoeng
Fakultet ved flere læresteder
NTNU Fak. for info.teknologi. matematikk og e.tekn
NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi
UiB Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiT Fakultet for naturvitenskap og teknologi
2009
2,2
2,1
1,6
1,7
0,9
Side69
2010
2,4
2,0
1,5
1,6
0,9
2011
2,2
2,0
1,7
1,9
1,4
2012
2,6
2,5
1,8
2,1
1,3
2013
2,7
2,6
1,6
1,8
1,4
2014
2,2
2,2
1,6
1,6
1,3
3.1 Utvikling ved instituttene
Instituttene ved NT-Fak, UiT
Institutt for fysikk og teknologi
Institutt for geologi
Institutt for informatikk
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
Institutt for kjemi
Institutt for Matematikk og statistikk
2009
0,9
1,1
1,5
0,3
0,7
0,7
2010
1,1
1,4
0,9
0,6
0,7
1,0
2011
2,3
1,1
1,4
1,6
1,3
1,2
2012
1,2
1,7
1,8
0,4
1,1
1,3
2013
1,7
2,4
2,2
0,4
1,0
1,0
2014
1,4
1,3
1,6
1,0
1,1
2,0
Instituttene ved NT-Fak, UiT
Institutt for fysikk og teknologi
Institutt for geologi
Institutt for informatikk
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
Institutt for kjemi
Institutt for Matematikk og statistikk
2009
16,5
22,1
19,6
4,4
32,9
9,8
2010
23,7
32,4
10,3
4,5
36,7
16,4
2011
47,0
38,1
18,9
14,7
59,6
21,0
2012
25,5
38,0
23,0
5,1
48,4
21,6
2013
36,1
52,8
27,1
6,6
41,2
17,0
2014
27,1
37,1
21,6
17,2
58,3
30,5
Side70
3.2 Publiseringsmønster
Enhet
NT-fak
PP
PPkv
197,5
40,9
Endr Nivå 1 Nivå 2
Per
Anto
Mono
2,7%
75%
25%
84%
15%
1%
IFT
26,9
8,2 -25,5%
60%
40%
84%
16%
0%
IG
37,1
15,3 -29,8%
60%
40% 100%
0%
0%
IFI
21,6
1,7 -20,0%
94%
6%
40%
60%
0%
IK
58,3
14,2
41,6%
75%
25%
97%
3%
0%
IMS
29,9
1,2
78,7%
80%
20%
95%
0%
5%
IIS
17,2
0,2 162,4%
80%
20%
84%
16%
0%
Side71
Kategori
Pub.- poeng
Endring poeng
Andel av poeng UiT
Forfatterandeler
Nivå 1
Nivå 2
Periodika
Antologiartikler
Monografier
Stilling
2009
105
0%
11 %
76
79 %
21 %
85 %
15 %
0%
2010
128
22 %
14 %
83
71 %
29 %
91 %
9%
0%
2011 2012 2013 2014
204
170
192 197,5
59 % -17 % 13% 2,7%
18 % 16 % 17,8% 15,8%
122
116 132,5 133,8
64 % 75 % 76% 75%
36 % 25 % 24% 25%
86 % 88 % 88% 84%
15 % 12 % 12% 15%
1%
0%
0%
0%
2009 2010 2011 2012 2013 2014
19,4 19,1 27,9 26,9 35,3 42,2
8,5
12,3
22,4
33,1
23,8
25,1
0,3
17,6
21,8
21,5
12,7
11,5
22,3
37,1
49,7
71,8
60,1
62,9
61,2
82,6 102,9 115,7 132,8 133,6 151,1
79 % 81 % 57 % 78 %
Side72
69%
77%
3.3 Ti på topp ved NT-fak
1
2014
Boris Kruglikov
2
3
4
5
Abbas Barabadi
Tine Lander Rasmussen
Marwan Fuad
Kenneth Ruud
6
7
Marius Overholt
Kathrin Helen Hopmann
8
9
10
SUM
Chris Hall
Javad Barabady
Daniel Henrik Friese
Publisering ved NT-fak: 10 på topp
2013
6,8 Chris Hall
7,6
Tine Lander
6,6 Rasmussen
6,0
5,8 Robert Jenssen
5,5
5,7 Kenneth Ruud
5,2
5,1 Katrine Husum
5,0
Kathrin Helen
5,0 Hopmann
4,4
4,5 Matthias Forwick
4,0
4,1 Jeanet Conradie
3,2 Karin Andreassen
3,2 Jan Sverre Laberg
49,9
4 Referanser
Side73
2012
Kenneth Ruud
Kristoffer Rypdal
Fred Godtliebsen
Boris Kruglikov
Katrine Husum
Magnar Gullikstad
Johnsen
Randi Karlsen
Tine Lander
3,9 Rasmussen
3,8 Abhik Ghosh
3,6 Jurgen Mienert
48,9
7,3
6,5
4,5
4,0
4,0
3,9
3,0
3,0
2,7
2,6
41,5
Vedlegg I: Beregning av publiseringspoeng2




Forfatterandel
Publikasjonsform og kvalitetsnivå
Tabell 9 Vekting av publiseringspoeng
Side74
Vedlegg II: Definisjon av stillingsgrupper
Fagårsverk (UFF)
Førstestillinger
Side75
Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
Arkivref: 2015/469/HRI007
Dato: 26.05.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Møtedato:
Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og 03.06.2015
teknologi
EVENTUELT
Muntlige orienteringssaker til møte 030615
Innstilling til vedtak:
Følgende saker ble informert om muntlig på møtet:
Dekan Morten Hald informerte om:
 Xxxxx
 Xxxxx
 Xxxxx
Fakultetsdirektør John Arne Opheim informerte om:
 Xxxxx
 Xxxxx
 Xxxxx
Hanne-Rita Richardsen
konsulent
–
[email protected]
77 64 40 30
–
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side76
Sak:
19/15