Status Tranøy 20150908
Statusbilde for Tranøy kommune Styringsgruppens rapport Datert: 08.09-15 Behandling: Utvalg Styringsgruppens vedtak om høring Offentlig ettersyn Barne- og ungdomsrådet Eldre og funksjonshemmedes råd Styringsgruppens sluttbehandling Formannskap Kommunestyre Dato 08.09-15 Innhold Forord...................................................................................................................................................... 3 Sammendrag ........................................................................................................................................ 6 1. Demografiske og sosioøkonomiske forhold .......................................................................... 9 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040 .......................................... 9 1.2 Befolkningssammensetning 1990-2040 ............................................................................ 12 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen ........................................................................... 15 1.4 Flyttemønster .......................................................................................................................... 16 1.5 Levekår ..................................................................................................................................... 17 1.6 Avstander og kommunikasjoner ......................................................................................... 18 1.7. 2. Arbeidsmarked og næringsliv ........................................................................................ 19 Kommuneøkonomi ................................................................................................................... 22 2.1 Økonomisk status og utvikling ............................................................................................ 22 2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene................................................................................ 30 2.3 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter .................................................................................... 31 3. Kommunens rolle som tjenesteyter ...................................................................................... 33 3.1 Kommunens organisering .................................................................................................... 34 3.2 Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring ....................................................... 37 3.3 Barnehage ................................................................................................................................ 41 3.4 Grunnskole............................................................................................................................... 43 3.5 Barnevern ................................................................................................................................ 48 3.6 Sosiale tjenester i Nav ............................................................................................................ 49 3.7 Pleie og omsorg og kommunehelse .................................................................................... 50 3.8 Landbruk .................................................................................................................................. 59 3.9 Tekniske tjenester.................................................................................................................. 61 3.10 Kultur og kirke...................................................................................................................... 64 4. Kommunens rolle som myndighetsutøver........................................................................... 65 5. Kommunens rolle som samfunnsutvikler ............................................................................ 68 5.1 Samfunnsutvikling ................................................................................................................. 68 5.2 Næringsliv ................................................................................................................................... 74 6. Kommunen som demokratisk arena..................................................................................... 75 Kilder ..................................................................................................................................................... 80 Vedlegg ................................................................................................................................................. 80 Forord Fylkesmannens innledning Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål. Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen. Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt ti kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene er som følger: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. I denne sammenheng har Fylkesmannen utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde med en vurdering av kommunens styrker, svakheter og viktigste utfordringer innenfor de fire ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. I tillegg til ovennevnte mal og statistikker vil Fylkesmannen bidra med en kort vurdering av vårt syn på kommunen innenfor de forskjellige tjenesteområdene og rollene. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et tilbud om bistand til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt til å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold vil gi kommunen et godt grunnlag for grundige analyser og vurderinger av kommunens ståsted. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av malen og statistikk. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det er behov for dette. Tranøy kommunes innledning Kommunestyret vedtok i sak 51/14 den 21.10-14 at Tranøy kommune skal i tråd med Stortingets vedtak foreta utredning av kommunestrukturen, herunder utrede et utfordringsbilde for Tranøy kommune fram mot 2040, og utrede aktuelle sammenslåingsalternativ. I vedtaket er det pekt på flere muligheter for sammenslåingsalternativ. Det er også oppfordret til at Tranøy kommune tar initiativ og inviterer til møter. Vedtaket innebærer også at det skal gjennomføres folkemøter og høringer. Hvorvidt det skal gjennomføres folkeavstemming er ikke vurdert. Dette vil kommunestyret komme tilbake til senere. Styringsgruppe Kommunestyret valgte følgende tverrpolitiske styringsgruppe: Odd Arne Andreassen (Ap) (leder) Inger Andreassen (Sp) (nestleder) John Arnar Hansen (V) Marit Stubberud Hanssen (Ap) Marlene Åsali Jenssen (Tfl) Marianne Solbø (HTV) Torgeir Tobiassen (BUR) Styringsgruppen rapporterer til kommunestyret. Styringsgruppen gis fullmakt til å oppnevne deltakere til interkommunale styringsgrupper for aktuelle sammenslåingsalternativ. Rådmannen er sekretær for styringsgruppen. Arbeidsgruppe Rådmannen er gitt fullmakt til å nedsette en bredt faglig og partssammensatt arbeidsgruppe som utfører de utredninger som fremkommer i kommunereformens veileder, samt de tema som styringsgruppen bestemmer. Rådmannen har i tråd med kommunestyrets vedtak oppnevnt følgende arbeidsgruppe: Alf Rørbakk Eigil Andreassen Audun Sivertsen Angelika Strobel Marjo Hytönen Fred Inge Fredriksen Inger Rydningen Ulf Fredriksen Gunvor Toresen HTV Marianne Solbø HTV Rigmor Hansen HVO Sverre Pedersen Styringsgruppen har hatt 4 møter Arbeidsgruppen har hatt 5 møter Det er gjennomført to åpne folkemøter, ett på Stonglandseidet 19.01 og ett i Solli 26.01 Sammendrag Tranøy kommune er en distriktskommune som er langstrakt – ca 60 km langs hovedveg fra sør-vest til nord-øst. Kommunen er spredtbygd, men det meste av bebyggelse er samlet i små grender, med kommunesenteret Vangsvik som den største bygda med 338 innbyggere. Kommunen har i dag flere fritidseiendommer enn boligeiendommer, og tradisjonelt jordbruk og fiske er nesten borte. En håndfull gårdsbruk i aktiv drift, høster det meste av dyrkede arealer. Befolkningsnedgangen startet på 1950-tallet med stor netto-utflytting, men store fødselsoverskudd kompenserte for utflyttingen slik at folketallet holdt seg noenlunde stabilt til begynnelsen av 60-tallet. Da begynte folketallet å gå ned, og i en periode fra ca 1980 til 2000 var reduksjonen betydelig. Nedgangen har bremset noe opp, men har fortsatt med avtakende tempo de siste årene. Satsing på boligbygging og bosetting av flyktninger har bidratt til å bremse befolkningsnedgangen etter 2010. En sterk vekst innen sjømatnæringene bidrar også i positiv retning, og vil få økende betydning framover. Satsing på reiseliv ut over tradisjonell hyttebygging og hytteturisme, er i ferd med å gi positive ringvirkninger. Samtidig er de fleste servicenæringer innen handel og personlig tjenesteyting i nedgang. Finnsnes som regionsenter og handelssted har styrket sin posisjon på bekostning av distriktene omkring. Markedsgrunnlaget for handel og privat tjenesteyting svekkes i distriktene. Tranøy inngår mer enn noen gang i et større bo- og arbeidsmarkedsområde, noe som vises av statistikk for handelslekkasje og pendlerstatistikk. Det er ikke bare utpendling fra Tranøy, det er også betydelig innpendling. De kommunale tjenestene har på grunn av endringer i folketall og demografiske endringer måttet tilpasse seg endringene. Barnehage- og skoletilbudet er bygget ned, tilpasset reduksjon i fødselstall og antall barn i skolepliktig alder. Likeså er pleie- og omsorgstilbudene bygget opp, tilpasset behov som følge av økende antall eldre og pleietrengende. Helse, pleie og omsorg står for ca 50 % av kommunens samlede aktivitet målt i kroner, og en god del mer enn dette målt i arbeidsinnsats. Kommunen har på grunn av stor tilpasningsevne greid å yte innbyggerne gode tjenester på de fleste områder, og har til tross for økonomiske utfordringer greid å gjennomføre dette innenfor kommunens økonomiske evne. Selv om kommunen i en del år var ROBEKkommune, har kommunen de siste årene greid å holde regnskapsmessig balanse. Utfordringen framover ligger i at de demografiske endringene i forhold til aldersammensetning og sentraliseringseffektene av servicenæringer og arbeidsplasser er til ugunst for kommune. Behovene innen helse, pleie og omsorg vil fortsatt øke, og tilgangen på kompetent arbeidskraft vil bli mindre. Dersom de økonomiske forutsetningene bedres, kan kompetansetilgang kanskje utlignes med høyere lønninger og tilleggsgoder. Dersom de økonomiske forutsetningene ikke bedres eller svekkes, vil etter hvert kommunen ikke klare å levere tilfredsstillende kvalitet på tjenestene. Skal man øke tjenestekjøp eller etablere flere interkommunale løsninger for å kompensere for manglende egenkompetanse, vil det bety økte kostnader – som igjen må gå på bekostning av andre tjenesteområder. Dette er utfordringer vi allerede ser på kompetanseområder som tekniske fag (fagarbeidere og ingeniører), økonomi/jus (saksbehanding), pedagogisk personale i skole og barnehage, sykepleiere og tilsvarende helsefaglig kompetanse. Oppsummering av kommunens analyse 1. Tilstrekkelig kapasitet På de fleste tjenesteområdene har kommunen tilstrekkelig kapasitet i egen regi. Med normal drift ivaretar kommunen helsesøstertjenester, barnehagetilbud for alle , skoletilbud (grunnskole), SFO, kulturskoletilbud, bibliotektjenester, voksenopplæring, tilflyttertjeneste, sosiale tjenester i NAV, hjemmetjenester, pu-tjenester , hjemmesykepleie, sykehjemsdrift, rusomsorg, pykiatri, geodata-tjenester (kart, oppmåling), planarbeid, byggesaksbehandling, landbruksveiledning, viltforvaltning, næringsutvikling, drift og vedlikehold av kommunale veier, vannverk og avløpsanlegg, forebyggende brannvern, brannberedskap og gravferdstjenester. Imidlertid er mange av tjenestene sårbare i forhold til både kompetanse og kapasitet med få ansatte og svakt rekrytteringsgrunnlag lokalt og regionalt. På flere områder må derfor kommunen skaffe kompetanse og kapasitet gjennom ulike interkommunale ordninger, herunder Jordmortjenester, barnevern, PPT-tjenester,kompetanseutviklingstiltak for pedagogisk personale og for helsepersonell, fastlegeordning, samfunnsmedisin, legevakt, intermediære sengeplasser/akuttplasser, innsamling og behandling av avfall, akutt forurensning, nødmeldesentral brann (110), arbeidsgiverkontroll, arkivtjenester, revisjon og sekretariat for kontrollutvalget. 2. Relevant kompetanse Kommunen greier stort sett å skaffe relevant kompetanse til stillinger som er 100 % og fast, men til stillinger som er deltid og til vikariater er det ofte vanskelig å få tak i rett kompetanse. 3. Tilstrekkelig distanse Med så vidt lavt folketall er det ikke mulig å ha tilstrekkelig distanse i alle saker. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Kostra-tall viser at komunen er relativt effektiv på pleie- og omsorgssektoren, med mange brukere. På barnehage- og skolesektoren er kommunen lite effektiv på grunn av struktur, små enheter og få barn. Kostnader til administrasjon ligger høyt sammenlignet med store kommuner. 5. Økonomisk soliditet Kommunen har i en lang periode vært ROBEK-kommune, men har siden 2010 vært ute av ROBEK, og har stort sett gått i balanse. Med synkende folketall og økende behov for pleieog omsorgstjenester har ikke kommunen greid å oppnå økonomiske resultat som kan karakteriseres som en sunn kommuneøkonomi. 6. Valgfrihet På tjenestesiden har innbyggerne få valgmuligheter. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tranøy har etter hvert blitt mer og mer del av et felles bolig- og arbeidsmarked med Finnsnes som senter. Det tettstedet i Tranøy som har flest tjenestetilbud lokalt, er Stonglandseidet med barnehage, skole, SFO, kulturskole, voksenopplæring, tilflyttertjeneste, bibliotek, hjemmetjenester/hjemmesykepleie, omsorgsboliger/bofellesskap, pu-tjeneste, helsestasjon, legekontor, sykehjem, NAV, vekstbedrift, butikk, bank, kirke og småbåthavn. Kommunesenteret Vangsvik har fortsatt en del tjenestetilbud som kommuneadministrasjon, barnehage, skole, SFO, kulturskole, hjemmetjenester/hjemmesykepleie, et mindre antall omsorgsboliger, butikk, bilverksted, kirke og småbåthavn. 8. Høy politisk deltakelse Som en konsekves av lavt folketall, er antall engasjerte politikere forholdsmessig høyt, og ved valg stiller de fleste store nasjonale parti lister (Ap, Frp, H, Nkp, Sp, SV og V) . I tillegg er det etablert en lokal liste, Tranøy Folkeliste. 9. Lokal politisk styring Kommunestørrelsen tilsier ikke politisk styring på et lavere nivå (bygde/grendenivå). 10. Lokal identitet Befolkningens identitet er sterkt knyttet til egen bygd, i mindre grad til kommunen. Utenfor distriktet, vil befolkningen identifisere seg med Senja. 1. Demografiske og sosioøkonomiske forhold 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040 Figur 1.1.1: Utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet utvikling frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (hovedalternativet, MMMM). Figur 1.1.1: Folketallsutvikling 1990-2014 (3. kv.) og prognose frem til 2040 Tabell 1.1.1 viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet utvikling fremover i tid. 1990-2014 Tranøy Troms Landet Midt-Troms 2010-2014 -22,5 % 11,3 % 21,8 % -4,8 % 2014-2020 -0,6 % 4,2 % 6,1 % 1,9 % 2014-2040 -3,0 % 3,8 % 5,7 % 3,0 % Tabell 1.1.1: Prosentvis endring i folketallet Figur 1.1.2: Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring -8,0 % 12,8 % 22,6 % 10,4 % Fødselsoverskudd 40 30 20 10 0 -10 -20 -30 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Kommunen har gått fra et fødselsoverskudd på 50 tallet på ca 30 per år, til et fødselsunderskudd på ned mot – 10 per år de siste 30 år. Rundt 1980 ble overskudd snudd til underskudd. Fødselstallene på 50-tallet lå på ca 50 fødte per år, mens på 2000-tallet var dette sunket til mellom 10 og 15 fødte per år Tabell 1.1.2 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 1998-2014. Innbyggere pr 1.1.1998 Fødselsoverskudd/-underskudd 1998-2014 (3. kv.) Netto innvandring til/utvandring fra utlandet 1998-2014 (3. kv.) Netto innenlandsk flytting 1998-2014 (3. kv.) 1 712 -112 161 -216 Beregnet antall innbyggere pr. 30.09.2014 1 545 Faktisk antall innbyggere pr. 30.09.2014 iht. SSBs kvartalsvise statisitkk 1 543 Endring i folketallet Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) Tabell 1.1.2: Befolkningsendringer 1998-2014 -169 2 Tabell 1.1.3: Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 2009-2014. Innbyggere pr 1.1.2009 1 537 Fødselsoverskudd/-underskudd 2009-2014 (3. kv.) -40 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet 2009-2014 (3. kv.) 117 Netto innenlandsk flytting 2009-2014 (3. kv.) -77 Beregnet antall innbyggere pr. 30.09.2014 1 537 Faktisk antall innbyggere pr. 30.09.2014 iht. SSBs kvartalsvise statisitkk 1 543 Endring i folketallet Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) Tabell 1.1.3: Befolkningsendringer 2009-2014 Figur 1.1.3: Netto ut/og innflytting i perioden 1950 og fram til og med 2013. 6 -6 Netto flytting 60 40 20 0 -20 -40 -60 -80 -100 1951 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Figuren viser at kommunen har hatt stor nettoutflytting i alle år siden 1950. Stor nettoutflytting på 50- og 60-tallet ble kompensert med store fødselsoverskudd. Men utflyttingen av ungdommer, har ført til at fødselstallene gikk kraftig ned fra ca 1980. Fødselsunderskudd og netto utflytting førte derfor til stor befolkningsreduksjon. Figur 1.1.4: Årlig utvikling i fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 1998-2014. Figur 1.1.4: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring 19982014 1.2 Befolkningssammensetning 1990-2040 Figur 1.2.1: Alderssammensetningen i kommunen i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020, 2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger. Figur 1.2.1: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – absolutte tall Figur 1.2.2: Alderssammensetning med prosentvis fordeling. Figur 1.2.2: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – prosentvis fordeling Tabell 1.2.1: Utviklingstrekk i demografi, basert på middels nasjonal vekst År 2014 2020 2040 0-5 år 93 82 85 6-19 år 247 253 235 20-66 år 834 777 702 67-79 åt 226 269 232 0ver 80 år 110 115 166 SSBs statistikk, viser at antall barn vil ligge nokså stabilt, dog med en liten nedgang, mens den eldre delen av befolkningen vil øke i antall og andel. Utfordringen ligger i at den yrkesaktive delen av befolkningen reduseres i antall og vesentlig i andel. Dette gir som effekt at det blir færre yrkesaktive per pensjonist i årene framover. Figur 1.2.3: Alderssammensetning i 2014 i %, sammenlignet med kommuner som Lenvik og Tromsø 80 70 60 50 Tranøy 40 Lenvik Tromsø 30 20 10 0 over 67 20 - 66 år 16-19 år 6 - 15 år 0 - 5 år Figuren viser at andelen over 67 år er høyere i Tranøy enn i de nærmeste større kommunene i Troms. Dette er et generelt trekk i små utkantkommuner. Den unge trekker inn mot byer og større tettsteder, mens de eldre blir eller vender tilbake til hjembygda. Figur 1.2.4: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Figur 1.2.4: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Figuren viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til 2040. Tranøy følger utviklingen i landet ellers med at det blir færre i yrkesaktiv alder per innbygger over 80 år. Innbyggere over 80 år er en indikasjon på hva som kan bli utfordringen for helse, pleie og omsorg . 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen Figur 1.3.1: Delområder: Vikstranda og Stonglandet. Kart 1.3.1: Delområder i kommunen Tabell 1.3.1: Befolkningsutvikling i de to delområdene, tilsvarende Vikstranda og Stonglandet skolekretser, og kommunesenteret Vangsvik i forhold til resten av kommunen fra 2000 til 2014. Tranøy Stonglandet Uoppgitt 2000 944 750 1 2005 943 687 2 2010 892 652 8 2014 900 610 Vangsvik Resten av kommunen Hele kommunen 361 1334 1695 362 1270 1632 338 1214 1552 338 1172 1510 Endring 2000-2014 -44 -4,7 % -140 -18,7 % -1 -23 -162 -185 -6,4 % -12,1 % -10,9 % Endring 2010-2014 8 0,9 % -42 -6,4 % 0 -42 -42 0,0 % -3,5 % -2,7 % Tabell 1.3.1: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen Tabellen viser at befolkningsnedgangen har vært størst i Stonglandet krets. Videre ser vi at nedgangen i Vikstranda krets har stanset de siste årene (2010 – 2014). Ut fra annen statistikk for de siste årene, ser vi en svak sentraliseringstendens mot tettstedene Stonglandseidet og Vangsvik. 1.4 Flyttemønster Tabell 1.4.1: Innflytting til og utflytting fra kommunen i perioden 2000-2013, både totalt og internt i regionen. Totalt for årene 2000-2013 Kommune Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik SUM Internt i regionen for årene 2000-2013 Endring i Innflytting Utflytting Nettoinnflytting folketallet Innflytting Utflytting Nettoinnflytting 3 534 4 296 -762 92 480 403 77 5 492 6 750 -1 258 -392 771 975 -204 2 275 2 395 -120 166 1 043 872 171 623 703 -80 -169 118 172 -54 1 030 1 281 -251 -179 405 495 -90 559 820 -261 -293 167 286 -119 562 770 -208 -199 182 310 -128 6 001 20 076 7 302 24 317 -1 301 -4 241 525 -449 1 874 5 040 1 527 5 040 Andel av total innflytting som er fra kommuner i regionen 14 % 14 % 46 % 19 % 39 % 30 % 32 % Andel av total utflytting som er til kommuner i regionen 9% 14 % 36 % 24 % 39 % 35 % 40 % 31 % 25 % 21 % 21 % 347 0 Tabell 1.4.1: Flyttemønster i kommunen og regionen Tabellen viser at ca 40 % av inn- og utflytting skjer fra eller til kommuner i Midt-Troms. 60 % av flyttingen skjer fra/til kommuner utenfor regionen. 1.5 Levekår Tabell 1.5.1: Ulike levekårsindikatorer i kommunen. Andel enslige forsørgere med Andel skilte og stønad fra separerte 16-66 år folketrygden Tranøy Troms Landet Midt-Troms 12,6 % 10,1 % 11,0 % 10,1 % 1,1 % 2,0 % 1,7 % 2,0 % Andel uføre- Andel enslige Andel pensjonister innbyggere 80 år Andel innvandrer- innvandrerbefolkning 16-66 år og over befolkning 0-16 år 21,6 % 9,5 % 8,8 % 14,9 % 47,3 % 68,5 % 65,8 % 66,7 % 8,5 % 9,2 % 14,9 % 7,3 % 12,3 % 7,9 % 14,6 % 7,4 % Tabell 1.5.1: Levekårsstatistikk, 2013 Tranøy kommune ligger høyt på statistikk over andel innbyggere med varig uførepensjon i Troms. Tranøy ligger på ca 21 % høyest i Troms. Gjennomsnitt for landet er ca 10 %, Troms ca 12 %. Det er generelt lav arbeidsledighet i Tranøy kommune. I 2011 lå ledigheten i Tranøy på 2,5 – 3 %, stort sett litt under landsgjennomsnittet. I 2013 lå Tranøy på 1,6 – 2,3 % , fortsatt under landsgjennomsnittet på 2,7 – 2,8 %. I en periode i 2014 var ledigheten under 1 %, lavest i hele Nord-Norge. Tabell 1.5.2: Utdanningsnivået i kommunen, som andel av innbyggerne 16-66 år som har hhv. utdanning på grunnskole-, videregående skole- og universitets- og høyskolenivå. Grunnskolenivå Tranøy Troms Landet Midt-Troms Videregående skolenivå 35,8 31,2 27,9 34,5 Universitetsog høgskolenivå (kort og lang) 44,6 39,8 41,7 43,8 19,6 29,0 30,4 21,7 Tabell 1.5.2: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere 16-66 år) Folkehelseprofil: http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/finn-profil 1.6 Avstander og kommunikasjoner Tranøy kommune er spredtbygd. Avstand mellom bygdene og kommunesenteret er opp til 56 km. Gjennomsnittlig reisetid for innbyggerne til kommunesenteret i Vangsvik, er 17,3 minutter. Til sammenligning er det 23,7 minutter i Torsken, 11,9 minutter i Lenvik og 4,3 minutter i Sørreisa. Lavest i Troms er Lavangen med 3,3 minutter. Tabell 1.6.1: Reisetid i minutter mellom kommunesentrene i kommunene i regionen. Kommune Bardu Målselv Sørreisa 39 Bardu 39 49 60 92 134 132 71 Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik 35 66 60 102 100 39 Dyrøy 49 35 31 44 86 83 22 Tranøy 60 66 31 74 116 114 53 Torsken 92 60 44 74 58 56 22 Berg 134 102 86 116 58 42 64 Lenvik 132 100 83 114 56 42 62 Tabell 1.6.1: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen Tabell 1.6.2: Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen og til regionsenteret Fra Til Til Til 71 39 22 53 22 64 62 Skrolsvik Rødsand Hofsøy Stonglandseidet Skatvik Vangsvik Brygghaugen Solli 1.7. Stonglandseidet 18 km 16 km 9 km 0 km 33 km 38 km 31 km 38 km Vangsvik 57 km 53 km 49 km 39 km 22 km 0 km 14 km 6 km Finnsnes 69 km 66 km 58 km 52 km 35 km 19 km 23 km 14 km Arbeidsmarked og næringsliv Tabell 1.7.1: Sysselsetting i 2001 og 2011 fordelt på alder: Aldersgruppe 15 – 19 år 20 – 24 år 25 – 39 år 40 – 54 år 55 – 66 år Over 67 år SUM 2001 30 66 222 290 150 14 772 2011 44 60 151 213 171 21 650 På 10 år har antall sysselsatte blitt redusert med ca 120, dvs en reduksjon på 15,5 %. Nedgangen har vært størst i aldersgruppen 25 – 54 år, det vil si den del av befolkningen som er i produktiv alder i forhold til naturlig befolkningstilvekst. Denne nedgangen gir utslag på fødselstallene og på boligbyggingen som i tiåret 2000 – 2010 har vært den laveste noen gang i nyere tid. Antall sysselsatte i alder over 55 år har økt, hvilket betyr at det etter hvert kommer til å bli store behov for rekruttering. Tabell 1.7.2: Arbeidsplasser i 2011 fordelt på næring Næring Primærnæring Bergv. Industri, El, VAR Bygg Varehandel Transport, overn. Servering Info, vitenskap, teknisk Off.administrasjon Undervisning Helse, omsorg Annen tj. Yting Antall 64 56 52 70 68 31 38 50 192 30 Offentlige arbeidsplasser utgjorde 280 av 650, dvs 43 %. 326 av de som bor i Tranøy jobber i Tranøy, mens 331 er registrert som pendler ut av Tranøy. Innpendlingen er på 132. Tranøy har dermed et «arbeidsplass-underskudd» på 199 arbeidsplasser, eller et tilsvarende arbeidskraft-overskudd. Tabell 1.7.3: Pendling, 2011 Område Til/fra Midt-Troms Troms fylke Annet fylke SUM Utpendling 2011 242 50 39 331 Innpendling 2011 114 12 6 132 Utpendling 2013 234 32 45 311 Innpendling 2013 104 14 59 177 Tranøy kommune har et variert næringsliv som stort sett bestående av mange småbedrifter. Imidlertid er svært stor andel av arbeidsplassene offentlige arbeidsplasser. Dette bidrar til at Tranøy er en av de minst næringsensidige kommunene i Troms. Næringstettheten er imidlertid lav og vi har en lav andel KIFT bedrifter (bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting), og innen handel/kontor. Kommuner med bedrifter og sysselsetting fordelt på et bredt spekter av næringer er mer robust, enn om storparten av bedrifter og sysselsetting er samlet i en eller noen få næringer. For eksempel er en fiskeriavhengig kommune som Torsken er svært sårbar for ei fiskerikrise. Likeledes er gjerne mange små bedrifter mer robust enn noen få store, og andelen sterkt konkurranseutsatte næringer bør være lavere enn andelen bedrifter som er mindre konkurranseutsatt i en robust næringsstruktur. Dersom dominerende bedrifter i en liten kommune må nedbemanne eller legges ned, rammer det også lokale underleverandører og tjenesteleverandører – og tilslutt hele lokalsamfunnet. Tranøy kommune opplever for tiden en sterk vekst i oppdrettsnæringa. SalMars store investeringer tilknytta nytt settefiskanlegg i Gjøvik og Senja Akvakulturssenter AS planer tilknytta Rubbestad havbruksområde er med på å skape optimisme i næringslivet i hele kommunen. Det regionale perspektivet er viktig å ta med seg i næringsarbeidet i Tranøy. Regionalt samarbeid om økt arbeidsinnvandring, bedre infrastruktur, bedre utdanningsmuligheter samt et godt samarbeid med offentlige og private finansieringsinstitusjoner, er viktig for å få vekst i næringslivet i regionen. Figur 1.7.1: Antall og andel sysselsatte pr. sektor i 2013 i kommunen. Figur 1.7.2: Antall og andel sysselsatte per næring Tabell 1.7.4: Antall og andel pendlere totalt og hvor stor andel av pendlerne i kommunen som pendler til andre kommuner i regionen. Bostedskommune Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik SUM Antall som Arbeidstakere Antall utpendlere pendler til totalt bosatt i Antall arbeidstakere totalt i Andel kommuner i kommunen som ikke pendler kommunen utpendlere regionen 2 114 1 692 422 20,0 % 215 3 512 2 912 600 17,1 % 259 1 704 878 826 48,5 % 646 527 323 204 38,7 % 84 662 351 311 47,0 % 237 412 315 97 23,5 % 39 453 375 78 17,2 % 35 5 595 4 562 1 033 18,5 % 433 14 979 11 408 3 571 23,8 % 1948 Prosentandel av alle arbeidstakere i kommunen som pendler i regionen 10,2 % 7,4 % 37,9 % 15,9 % 35,8 % 9,5 % 7,7 % 7,7 % Prosentandel av pendlerne som pendler i regionen 50,9 % 43,2 % 78,2 % 41,2 % 76,2 % 40,2 % 44,9 % 41,9 % 13,0 % 54,6 % Tabell 1.7.5: Pendling mellom kommunene i Midt-Troms Arbeidskommune (innpendling til disse kommunene) Bostedskommune 97 10 2 0 0 0 10 135 14 11 0 3 170 32 2 0 3 100 1 0 0 6 8 2 96 3 18 Sum utpendling Lenvik (rad) 0 23 215 4 141 259 1 478 646 6 30 84 5 218 237 5 26 39 24 35 33 433 119 523 150 26 115 21 54 Bardu Målselv Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Sum innpendling (kolonne) Sørreisa 190 Bardu Dyrøy 2 11 Tranøy 0 3 16 Torsken 0 3 6 0 Berg 0 0 0 0 0 940 2. Kommuneøkonomi 2.1 Økonomisk status og utvikling Inntekter 2013 • Brutto driftsinntekter 2013 er 167,8 mill. kr. • Frie inntekter 2013 er 104,0 mill. kr. Tranøy kommune har som de andre Troms-kommunene et høyere inntektsnivå pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunens frie inntekter (dvs. rammetilskudd, skatt på inntekt og formue og evt. inntekter fra naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) er 114,0 % høyere enn landsgjennomsnittet, selv når en ser bort fra de ekstra overføringene kommunene får som følge av at den har et relativt stort utgiftsbehov (som er 33,9 % høyere enn landsgjennomsnittet). Tabell 2.1.1: Prosentvis sammensetningen av kommunens brutto driftsinntekter i 2013. Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Inntekter Tranøy Landet uten Oslo Troms Midt-Troms Brukerbetalinger 5,2 % 3,9 % 4,2 % 5,2 % Andre salgs- og leieinntekter 9,1 % 10,4 % 10,4 % 11,2 % Overføringer med krav til motytelse 15,9 % 13,6 % 15,6 % 17,7 % Rammetilskudd 46,4 % 32,8 % 36,7 % 37,8 % Andre statlige overføringer 5,9 % 2,9 % 3,7 % 2,9 % Andre overføringer 0,2 % 0,5 % 0,3 % 0,2 % 15,9 % 32,7 % 26,2 % 22,0 % Eiendomsskatt 1,4 % 2,8 % 2,8 % 2,5 % Andre direkte og indirekte skatter 0,0 % 0,4 % 0,2 % 0,6 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Skatt på inntekt og formue SUM BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Tabell 2.1.1: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Figur 2.1.1: Skatteinngangen for 2014, pr innbygger, i prosent av landsgjennomsnittet. Figur 2.1.1: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014 Tranøy kommune har i 2014 en skatteinngang pr innbygger (før inntektsutjevning) som er 68,4 % av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen heves skatteinntektene til kommunen til 93,6 % av landsgjennomsnittet. Samlet har Troms-kommunene skatteinntekter før og etter inntektsutjevning på henholdsvis 85,3 % og 95,1 % av landsgjennomsnittet. Figur 2.1.2: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter i kommunen i 2013. Figur 2.1.2: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013 Figur 2.1.3: Fordeling av brutto driftsugifter etter formål i 2013 vist som kakediagram Tranøy Adminstrasjon Barnehage grunnskole helse/omsorg sosialtjeneste barnevern kultur samferdsel annet Økonomisk soliditet – netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond I dette avsnittet vises utviklingen i netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. For årene 2009-2013 er det benyttet KOSTRA-tall for kommunen som konsern (dvs. inkl. kommunale foretak og IKS), mens evt. tall for 2014-2018 er hentet fra kommunens budsjett og økonomiplan som kun har i seg «kommunekassen». Figur 2.1.4: Utviklingen i netto driftsresultat i kommunen. Figur 2.1.4: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 % av brutto driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Måltallet ble nedjustert fra 3 % i 2014 som følge av at momskompensasjon fra investering ikke lenger kan føres i driftsregnskapet. Figur 2.1.5: Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. Figur 2.1.5: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tranøy kommune var ROBEK-kommune fram til 2009, og måtte bruke alle midler til å dekke inn tidligere års underskudd. Etter omfattende omstillingstiltak i 2008, ble tidligere underskudd dekket inn i løpet av 2009, og kommunen opparbeidet et lite overskudd fram til 2012. På grunn av underskudd i 2012, ble disposisjonsfond brukt til inndekning i 2013. Figur 2.1.6: Utvikling i netto lånegjeld. Figur 2.1.6: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 I KOSTRA er netto lånegjeld definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren inkluderer også selvfinansierende lån i VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon) og lånegjeld knyttet til rentekompensasjonsordninger. I kommunenes budsjett og økonomiplan er det satt opp bruk av lånemidler, og det skilles ikke mellom tidligere opptatt, men ubrukte lånemidler og nytt låneopptak. Dette gjør at netto lånegjeld for årene 2014-2018 ikke tar hensyn til dette. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. I kommunenes budsjett og økonomiplan er det satt opp bruk av lånemidler, og det skilles ikke mellom tidligere opptatt, men ubrukte lånemidler og nytt låneopptak. Dette gjør at netto lånegjeld for årene 2014-2018 ikke tar hensyn til dette. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Figur 2.1.7: Netto lånegjeld per innbygger 2009 – 2013 Netto lånegjeld pr innbygger 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2009 2010 Tranøy Landet uten Oslo 2011 Troms 2012 2013 Kostragruppe 05 Figuren viser at netto lånegjeld per innbygger øker. Det skyldes dels at de årlige låneopptakene er større enn nedbetalingen, og dels at folketallet synker. I perioden fra 2010 har kommunen investert i oppgradering av Stonglandet skole og nye omsorgsboliger som de største enkelttiltakene. Figur 2.1.8: Frie inntekter per innbygger 2009 – 2013 Frie inntekter i kroner per innbygger 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2009 2010 Tranøy 2011 Landet uten Oslo 2012 Troms 2013 Kostragruppe 05 Figuren viser at Tranøy på grunn av inndelingstilskuddene, har relativt høye frie inntekter målt i kroner/innbygger. Forskjellen mellom landsgjennomsnitt og Tranøy utgjør mer enn kr 20.000 per innbygger. Dersom Tranøy skulle ha samme inntekt per innbygger som resten av landet, kan det bety en reduksjon på inntil 30 % av de frie inntektene. Tabell 2.1.2: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter 2009 Tranøy Landet uten Oslo Troms Midt-Troms 2010 112,7 % 94,7 % 98,7 % 98,6 % 2011 111,8 % 98,2 % 103,0 % 100,5 % 2012 123,2 % 106,6 % 112,0 % 116,6 % 123,2 % 108,9 % 116,6 % 121,6 % 2013 131,2 % 113,9 % 122,2 % 126,7 % Tabell 2.1.2: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelser er løfte om fremtidige pensjonsutbetalinger til ansatte, og kan sees som en del av kommunens langsiktige gjeld. Tranøys framtidige forpliktelser synes å ha økt noe mindre enn de gjennomsnitt som er brukt i sammenligningen i perioden 2009 – 2013. Tabell 2.1.3: Premieavvik i % av brutto driftsinntekter. Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 2009 Tranøy Landet uten Oslo Troms Midt-Troms 2010 4,0 % 4,7 % 3,9 % 5,7 % 2011 4,8 % 5,3 % 4,5 % 5,3 % 2012 5,2 % 5,3 % 3,9 % 5,7 % 2013 7,3 % 6,8 % 6,5 % 6,4 % 6,7 % 6,0 % 6,3 % 6,4 % Tabell 2.1.3: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn/utgiftsføres i regnskapet. Flertallet av kommunene i Troms har valgt å gjøre dette over de neste 15/10/7 årene. Garantiansvar ved utgangen av 2013 Tranøy kommune har ved utgangen av 2013 påtatt seg garantiansvar på til sammen kr 5.976.490,-. Av dette utgjør garantiansvar for IKS (interkommunale selskap som Senja Avfall) kr 5.395.523,-. Kommunens samlede garantiansvar utgjør 3,6 % av brutto driftsinntekter. Det betyr at Tranøys garantiansvar er lavere enn de fleste andre kommune i Troms. Berg ligger høyest med 21 %, Lenvik relativt lavt, med 6,9 %. Tabell 2.1.4: Investeringsprogram for perioden 2015 - 2018 Prosjekt Budsjett 2015 300 000 6125 ENØK Investering i anleggsmidler 6180 EK-Tilskudd KLP Utlån og 450 000 forskutteringer 6211 Vangsvik barnehage 0 Investering i anleggsmidler 6213 Stonglandet barnehage 0 Investering i anleggsmidler 6215 Vikstranda skole Investering i 0 anleggsmidler 6217 Stonglandet skole Investering i 0 anleggsmidler 6220 Administrasjonsbygg 1 250 000 Investering i anleggsmidler 6234 Sykehjem Investering i 0 anleggsmidler 6301 Utbedring Rubbestad vannverk 600 000 Investering i anleggsmidler 6302 Utbedring Lekangsund 2 500 000 vannverk Investering i anleggsmidler 6304 Utbedring Vesterfjell vannverk 1 100 000 Investering i anleggsmidler 6404 Kloakk Stonglandseidet 3 000 000 Investering i anleggsmidler 6411 Høghågen vei og avløp 0 Investering i anleggsmidler 6800 Styring av veilys Investering i 0 anleggsmidler 6850 Trafikksikkerhet Investering i 750 000 anleggsmidler Budsjett 2016 300 000 Budsjett 2017 300 000 Budsjett 2018 480 000 500 000 540 000 188 000 0 0 625 000 875 000 0 0 3 813 000 0 625 000 0 0 1 250 000 0 0 1 125 000 1 375 000 2 500 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 250 000 0 938 000 0 0 750 000 750 000 750 000 300 000 Økonomiplanen gir i liten grad svar de på de økonomiske utfordringene fremover i tid. Årsbudsjett 2015 er videreført med kjente konsekvenser av vedtatte investeringer (renter og avdrag) og forutsatt gjennomført vedtatte tiltak som får virkning for 2016 – 2018. Økonomiplanen tar ikke høyde for endringer i folketall (reduksjon) eller endringer i inntekstssystemet da dette er for usikkert. Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status Etter at kommunen ble meldt ut av ROBEK har gjennomsnittlig driftsresultat vært på 1,8 % (20102014). Driftsresultatet i 2014 endte på 3,2 %. Kommunen har fortsatt en oppgave med å tilpasse utgiftene til inntektsrammen, og for få dette til må det være fokus på konkrete tiltak på utgifts- og/eller inntektssiden. I 2015 er det budsjettert med kun 0,1 % i netto driftsresultat. Den likviditetsmessige situasjonen fremstår som tidvis anstrengt. Kommunen har ikke maktet å opparbeide seg økonomiske buffere, og pr. 2014 er disposisjonsfondet på 0,2 % av brutto driftsinntekter. Lånegjelden er på et relativt moderat nivå, og gikk noe ned fra 2013 til 2014. Pr. 2014 er lånegjelden på 59,3 %, nesten 20 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Ut fra økonomiplan 2015-2018 ser det ut til at lånegjelden vil øke noe i planperioden. 2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene Tabell 2.2.1: Enhetskostnader utvalgte tjenesteområder Midt-Troms, brutto driftsutgift per bruker i 2013 Kommune Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy Troms Barneh. Grunnsko. Sosialhjelp Barnevern Hjemmetj Sykehjem Helse 188.887 127.298 83.277 44.846 137.213 1.106.659 6.964 195.821 185.500 58.361 17.731 183.435 756.950 4.679 151.902 143.233 66.321 27.714 167.242 848.080 4.254 168.337 108.373 89.483 31.448 213.253 920.057 5.542 135.693 115.938 73.510 38.932 175.182 1.009.493 4.703 168.046 103.120 36.132 28.451 301.144 1.091.276 5.266 187.281 189.872 48.333 83.286 116.041 763.030 5.502 135.595 134.630 41.962 37.750 250.607 981.231 5.384 166.530 118.431 70.559 42.539 237.920 981.781 3.394 Rødt: over gjennomsnittet i Troms Produktivitet er et uttrykk for hvor effektivt kommunen produserer sine tjenester og blir vanligvis målt som kostnad pr «bruker» (enhetskostnader målt ved brutto driftsutgifter pr. bruker/mottaker, dvs. ikke fratrukket tilhørende inntekter). Det vises til nærmere omtale av kommunens tjenesteproduksjon under pkt. 3 Kommunens rolle som tjenesteyter. 2.3 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Tabell 2.3.1: Satser og inntekter av eiendomsskatt for kommunene i Midt-Troms Kommune Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy Sats, verker og bruk 2015 0,7 % 0,7 % 0 0,55 % 0,7 % 0 0,7 % 0,3 % Sats, bolig 2015 0,5 % 0,55 % 0 0,5 % 0,7 % 0 0,55 % 0,3 % Inntekt 2013 i 1000 kr 24.601 3.571 0 13.775 22.833 0 2.180 2.375 Tabell 2.3.2: Foreldrebetaling barnehage og SFO, Midt-Troms 2013 Kommune Månedssats barnehage Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy Månedssats kostpenger bhg 2.405 1.750 2.405 2.405 2.405 2.405 2.405 2.405 284 250 310 270 250 125 250 273 Månedssats Månedssats SFO, 20 SFO, 10 timer/uke timer/uke 1.774 769 1.200 800 1000 2.275 1.560 1.873 1.204 2.330 1.600 1.160 1.680 840 Tabell 2.3.3: Brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester, abonnementspris i kr/mnd (praktisk bistand) 2013 Kommune Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Inntekt < 2 G 175 175 175 175 Inntekt 2 -3 G 514 550 630 500 Inntekt 3 – 4 G 808 700 840 825 Inntekt 4 – 5 G 1.101 1.100 1.050 1.025 Inntekt > 5 G 1.469 1.500 1.680 1.425 Sørreisa Torsken Tranøy 175 175 155 814 600 680 1.375 900 1.080 1.875 1.500 1.415 2.371 1.800 1.770 Tabell 2.3.4: Brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester, timepris kr (praktisk bistand) 2013 Kommune Inntekt < 2 G Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy 59 175 - Inntekt 2 -3 Inntekt 3 – 4 Inntekt 4 – 5 Inntekt > 5 G G G G 118 142 164 198 80 92 109 109 210 210 210 210 175 175 175 175 200 200 200 200 Tabell 2.3.5: Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon i kr, 2013 Kommune Avfall Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy Septik 2.699 2.885 3.517 3.364 2.516 3.705 3.619 3.150 1.698 560 1.154 967 1.650 1.350 1.730 935 Feiing 630 190 269 373 200 420 359 700 Avløp 1.740 4.008 3.366 2.834 2.688 2.800 1.954 4.910 Avløp Vann Vann tilknytning tilknytning 4.320 2.840 4.320 5.000 4.070 5.000 8.160 5.307 8.160 9.583 2.864 5.080 2.408 6.624 3.492 5.472 6.600 4.217 6.600 8.500 4.310 8.500 Tabell 2.3.6: Saksbehandlingsgebyr 2013 Kommune reguleringsplan enebolig Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa 12.000 30.000 45.000 52.750 37.171 14.490 5.200 3.416 9.900 8.159 5.165 Oppmåling boligtomt 750 m2 11.915 15.939 11.150 11.440 11.828 Torsken Tranøy 6.316 30.000 1.844 3.000 15.372 7.500 3. Kommunens rolle som tjenesteyter Regjeringens kriterier: Samfunnsmessige hensyn • Kvalitet i tjenestene • Effektiv bruk av samfunnets ressurser • Likeverdighet Kriterier • Tilstrekkelig kapasitet • Relevant kompetanse • Effektiv tjenesteproduksjon • Økonomisk soliditet • Valgfrihet 3.1 Kommunens organisering Figur 3.1.1: Organisasjonskart administrativ organisering Rådmann Ass.rådmann Fellestjeneste Ølonomiavd Plan og næring Stonglandet oppvekst Skole, Voksenopplæring, Flyktningetjeneste, Bibliotek Vikstranda skole Barnehage Skole Dansesletta barnehage SFO Stonglandet barnehage og SFO Kulturskole Hjemmebasert omsorg Sykehjem Hjemmetjenester Bofellesskap Helsesøster PU og psykiatri Fysioterapi Figur 3.1.2: Samlet sykefravær kvartalsvis fra 2011 til 2014. Sykehjem Kjøkken Teknisk NAV Brann VVAR Drift 14 12 10 8 sykefravær 6 mål 4 2 0 2011 2012 2013 2014 Ved utgangen av 2011 ble det vedtatt som mål å redusere sykefraværet til under 8 % innen utgangen av 2013. Sykefraværet for hele 2011 var da 10,71 %. Resultatet for hele 2013 ble 7,91 %, og resultatet for hele 2014 ble 7,57 %. Det er nå vedtatt nytt mål for sykefraværet. Målet er å komme ned til under 6 % innen utgangen av 2016. Tranøy kommune har ikke vurdert å være en del av det samiske forvaltningsområdet. Tabell 3.1.3: Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i: Tjeneste Barnevern Krisesenter organisasjonsform Vertskommunesamarbeid, kl § 28-1 a Tjenestekjøp (egen stiftelse) Deltakere Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Lenvik, Salangen, Sørreisa, Torsken, Tranøy Jordmor Tjenestekjøp Lenvik PPT Interkommunalt Lenvik, Berg, Sørreisa, Torsken, samarbeid, kl § 27 Tranøy Fastlege, kommunelege I Vertskommunesamarbeid, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy (Senjalegen) kl § 28-1 a Legevakt Vertskommunesamarbeid, Lenvik. Berg, Dyrøy, Sørreisa, kl § 28-1 a Torsken, Tranøy Intermediære senger Vertskommunesamarbeid, Lenvik, Berg, Dyrøy. Sørreisa, kl § 28-1 a Torsken, Tranøy Diabetes-team Vertskommunesamarbeid, Lenvik, Berg, Dyrøy, Sørreisa, kl § 28-1 a Torsken, Tranøy Biblioteksamarbeid Vertskommunesamarbeid, Lenvik, Berg, Tranøy kl § 28-1 a Kreftkoordinator Prosjektsamarbeid Lenvik, Berg, Dyrøy, Sørreisa, Torsken, Tranøy Arbeidsgiverkontroll Interkommunalt Sørreisa, Bardu, Berg, Dyrøy, Senja Avfall IKS Mitra AS 110-sentralen IUA (Interkommunalt utvalg for akutt forurensning) KomRev Nord IKS K-sekretariatet IKS IKAT, interkommunalt arkiv Pedagogisk senter Løkta Senja Lab Regionrådets sekretariat samarbeid, kl § 27 Interkommunalt selskap intkomsel § 4 Aksjeselskap, aksjeloven Vetskommunesamarbeid, kl § 28-1 a Vertskommunesamarbeid, kl § 28-1 a Målselv, Torsken, Tranøy Lenvik, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy Lenvik, Sørreisa, Tranøy Tromsø, alle kommuner i Troms Interkommunalt selskap intkomsel § 4 Interkommunalt selskap intkomsel § 4 Alle kommuner i Troms pluss noen i Nordland og Troms fylkeskommune Alle komuner i Troms Tromsø, alle kommuner i Troms Alle komuner i Troms Interkommunalt samarbeid, kl § 27 Interkommunalt samarbeid, kl § 27 Interkommunalt samarbeid, kl § 27 Interkommunalt samarbeid, kl § 27 Berg, Lenvik, Torsken, Tranøy Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy Berg, Lenvik, Sørreisa, Torsken, Tranøy Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy I tillegg er det også flere samarbeids- og nettverksordninger knyttet til prosjekter og informasjonsutveksling både på regionnivå og på fylkesnivå. Tjenester organisert som interkommunalt samarbeid kan ha spesielle utfordringer med tanke på tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom vertskommune og de(n) andre kommunen(e). I all hovedsak har man i Midt-Troms regionen klart å etablere samarbeid som har fungert godt. Likevel må det sies at presset økonomi har til tider gjort det vanskelig å opprettholde tjenestenivået i enkelte av de interkommunale virksomhetene. Kravene til effektivisering og innsparing har vært gjort gjeldende her så vel som i den enkelte kommune. Dialog mellom vertskommune og deltakende kommuner har også vært god på de fleste områdene. Når det gjelder innsyn og dialog, er dette vanskeligst i tjenester der personvern og taushetsplikt veier tungt, herunder ppt og barnevern. Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Det er etablert en koordinerende enhet som base for tverrsektorielt samarbeid på pleie- og omsorgsfeltet. For brukere av sammensatte pleie- og omsorgstjenester etableres ansvarsgrupper der alle tjenesteområder involvert i brukeren deltar sammen med bruker og dennes pårørende/verge. Deltakere her kan være hjemmetjenestene, lege, fysiotrepeut, og annet helsepersonell. Det er også etablert et fast tverrsektorielt møte mellom de instanser som er i kontakt med barn, herunder barnehage, skole, barnevern, helsesøster, psyk.sykepleier, og evt andre instanser. Dette møtet har mer generell karakter der man kan ta opp aktuelle tema og aktuelle bekymringer. Formålet med møtet er å være i forkant og forebygge. Dersom det oppstår behov, iverksettes tverrsektorielt samarbeid for barn med spesielle behov. Deltakere her kan være barnehage, skole, ppt, helsesøster,barnevern, BUP og andre som bidrar i oppfølging og behandling. Tranøy har ellers etablert barne- og ungdomsråd med det formål at barn og unge skal høres i aktuelle saker. Rådet er etablert med egen sekretær tilknyttet administrasjonen. 3.2 Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring Det tas her utgangspunkt i kommunens forvaltningsmyndighet innen matrikkel, kart, plan, deling/oppmåling, byggesak, utslipp, forurensning, jordbruk/skogbruk, vilt, motorferdsel i utmark og lignende. I all hovedsak har kommunen per i dag tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innen de fleste saksområder. Det fagfeltet der kommunen mangler formell kompetanse i dag, er skogsbruk. Her har kommunen tidligere kjøpt 20 % stilling fra en nabokommune, men ordningen opphørte for noen år siden da vedkommende skogbrukssjef sa opp sin stilling. Det som skaper utfordringer i dag, er at forvaltningsoppgavene er fordelt på tre saksbehandlere, og dermed kan det oppstå kapasitetsutfordringer i forbindelse med fravær, både planlagt fravær (ferie) og annet fravær. Deltakelse i interkommunale plan- og forvaltningsprosjekt som vannbruksplan (vannregion Senja) og kystsoneplan (Midt- og SørTroms) tar for tiden en stor andel av kapasiteten. Vi registrerer at kravene til utredning stadig skjerpes (bl.a gjennom Naturmangfoldloven og krav til ROS-analyser). Enkelte saker kan av slike grunner bli mer ressurskrevende enn tidligere. Den største utfordringen kommunen har på myndighetsutøvelse, ligger kanskje på det å ta tak i ulovlig bygging og forurensning i form av forsøpling (hos det fylkesmannen definerer som skrotnisser). Når det har vært politisk vilje til å ta tak i denne type ulovligheter, har kommunen vært i stand til å følge opp. Imidlertid er det nok mange tilfeller av ulovlig igangsatt bygging som er legalisert i ettertid. Kommunen har i realiteten hatt en pragmatisk holdning til dispensasjoner. Bosetting og næringsaktivitet har vært vurdert som så viktig, at andre hensyn ofte må vike. Kommunen har ikke ansatt egen jurist eller saksbehandlere med formell juridisk kompetanse. Denne kompetansen skaffer kommunen dels gjennom samråd med jurister hos Fylkesmannen, dels gjennom medlemsservice i KS, dels gjennom KS-advokater og dels gjennom lokale advokatkontor. Behovet/omfanget av juridisk bistand er ikke stort. Det er sjelden kommunen får juridisk krevende saker til behandling. Saksbehandlingstiden og kvaliteten på saksbehandlingen Saksbehandlingstiden kan variere mye ut fra den enkelte saks kompleksitet, og ut fra saksbehandlerkapasitet på det aktuelle tidspunktet. Enkelte saker er avhengig av at den ene som kan behandle saken er tilgjengelig. Eksempler på dette kan være husbanksaker (bostøtte, tilskudd, startlån), eiendomsskatt, skjenke- og serveringsbevillinger, deling, oppmåling, matrikkelføring, gravemelding, osv. Forutsatt at saksbehandler er til stede, saken haster og er tilstrekkelig dokumentert, kan enkelte saker nærmest behandles på dagen. Eksempler på dette er innsynskrav, erklæring om konsesjonsfrihet, ambulerende skjenkebevilling, enkle byggetiltak, personalsaker osv. Saker som tar tid, er saker der det kreves dispensasjoner, høringer og innhenting av dokumentasjon, eller der det oppstår tvist mellom parter i saken. I arealplansaker (kommuneplan og reguleringsplan) har kommunen etablert gode rutiner. I arealplansaker innkalles forslagsstiller til forhåndskonferanse, der kommunens rutinebeskrivelse gjennomgås, slik at forslagsstiller vet hvilke krav kommunen stiller til prosess, saksbehandling, presentasjon og sluttprodukter (beskrivelse, dokumentasjon, ROSanalyse m.v). I byggesaker innkalles til forhåndskonferanse, og til søknadene benyttes standardisert skjema. I kommunens saksbehandling benyttes standardiserte maler til utredning etter Naturmangfoldloven og til ROS-analyse. Når det gjelder forvaltningssaker som behandles administrativt, har det vært få tilfeller av inhabilitet. Disse løses enkelt ved å flytte enkeltsaker til kollega, eller opp til nivået over. Når det gjelder behandling av saker i politiske utvalg/kommunestyre, oppstår det oftere habilitetsspørsmål fra enkeltpolitikere. Dette skjer som oftest på grunn av nære relasjoner eller annen direkte tilknytning til saken. Fratreden i enkeltsaker, har ikke medført at utvalget ikke har vært vedtaksført de siste årene. Organisering av planoppgaver: Kommunen har 2,6 årsverk tilknytta plan- og bygningsloven/miljø forurensning/landbruk. Tranøy har i dag bra kompetanse (To stillinger med høyere universitets utdannelse og en stilling med 2-årig teknisk fagskole/oppmålingsfag) og håndterer saksmengden relativt bra i dag, men er avhengig av stabilitet blant de ansatte. Det er vanskelig å rekruttere nye fagfolk med rett kompetanse. Det tar tid å lære opp folk. Vi er derfor sårbare i forbindelse med sykemeldinger eller at ansatte slutter av ulike årsaker. Tverrfaglig vertikalt samarbeid i organisasjonen fungerer godt og vi er avhengig av det for å få det til å fungere. Dette gjelder særlig de overordnede planoppgavene. Den daglige driften (med mye rapportering og kontroll oppgaver) tar mye tid og det går ut over kapasiteten til de langsiktige og overordnede oppgavene. Status for kommunens overordnede planarbeid: Kommuneplanens arealdel 2009-2021 ble vedtatt av Tranøy kst. 27.4.10, sak 13/10. Fastsetting av kommunal planstrategi 2012-2015 ble vedtatt av Tranøy kst. 04.09.12 , i sak 68/12 Kommuneplanens samfunnsdel 2013.2025, ble ferdiggodkjent Tranøy kst. 17.09.13, sak 40/13. Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel (2015-2027) i parallell prosess med utarbeiding av interkommunal kystsoneplan (Kystplan Midt- og Sør-Troms), fastsatt i kst. møte 25.02.14, sak 4/14. Mulighetene for å utøve overordnet planlegging i fremtiden synes gode. Kommunen har et kontinuerlig fokus på overordnet planlegging, og har i dag god kompetanse på dette fagfeltet. Utfordringene på sikt er om kommunen klarer å fornye denne kompetansen (ved framtidig rekruttering). Det er gitt 45 dispensasjoner tilknyttet arealbruk i 2013. Hvilke særskilte utfordringer har kommunen knyttet til forvaltning og ivaretakelse av sektorene miljø, landbruk, reindrift, klima, folkehelse, universell utforming, barn og unge (oppvekst) og samfunnssikkerhet i planlegging? De ulike sektorene er ivaretatt etter hvilket engasjement disse viser i planprosessen og hvordan de svarer på kommunens invitasjon til medvirkning. Når det er særlige utfordringer knyttet til en sektor blir denne invitert til kommunen til medvirkningsmøter i forbindelse med planutforming. Det har så langt ikke vært de store utfordringene i overordnet arealplanleggingen. Folkehelse: Gjennom folkehelseprofilen har kommunen en viss oversikt over en del utfordringer. Det statiske grunnlaget i en liten kommune er svært lavt, slik at folkehelseprofilen alene gir ikke et godt nok bilde. I samarbeid med overordnet kommunehelsetjeneste vurderes folkehelsen og det skal utarbeides en mere konkret og korrekt oversikt. Hovedbildet er at Tranøy har betydelig overrepresentasjon av uføretrygdede, en befolkning med lav inntekt og lavt utdanningsnivå, og derav en del helseutfordringer i forhold til livsstil. I hovedsak er helseutfordringene nokså lik de man møter i tilsvarende små distriktskommuner med stor fraflytting over lang tid. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder mål og strategier som gjelder hensynet til befolkningens helse. Kommunen driver i egen regi helsestasjon, skolehelsetjeneste, reisevaksinering, administrativt og bosetting av flyktninger med de helseutfordringer dette medfører. Kommunen har etablert koordinerende enhet og diverse samarbeid med andre instanser. Helsesøstertjenesten har i dag 1,2 årsverk , men mener selv at det er for liten kapasitet til å rekke over alt. Mye administrativt arbeid må vente. Samfunnssikkerhet og beredskap: Det er utarbeidet en overordnet ROS-analyse som tar for seg ulike scenarier, med en vurdering av hvor ofte dette vil forekomme, og hvor alvorlig det vil være. Det er lagt spesielt vekt på å vurdere hvilke hendelser kommunen må være forberedt på å håndtere alene, og hvilke hendelser der kommunen vil bli «overstyrt» av overordnet myndighet (redningssentral, AMK, IUA, politi, fylkesmann, forsvar osv). I forbindelse med kommuneplanarbeidet er det laget egen ROS-analyse med tanke på å forebygge uønskede hendelser spesielt i forhold til klimaendringer og annen samfunnssikkerhet. Ut fra kommunens befolkningsgrunnlag, størrelse og geografi, er antall og omfang av uforutsette hendelser lite. Kommunen har i løpet av lang tid ikke vært berørt av uønskede hendelser av slikt omfang at man ikke har greid å håndtere det selv med små ressurser. Det forekommer noen branner, noen trafikkulykker, noen strømbrudd, noen stormer, noen tilfeller av stor vannføring i små elver og lignende, men sjelden som har ført til drepte og skadede i større omfang. Det er derfor en avveining av hvor store ressurser man må ha for å håndtere de vanlige hendelsene, i forhold til hvor store ressurser man må ha for å håndtere hendelsen som kanskje inntreffer en gang hvert 100. år i Tranøy. Vurderingen av robusthet må ikke skje snevert ut fra de ressurser Tranøy alene rår over. Man må se den samlede beredskap i regionen hva gjelder ambulansekapasitet, akuttmedisin, sykehuskapasitet, brannslokking, forurensning, evakuering osv. Administrasjon og virksomhetsstyring: Tabell 3.2.1: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av 2013 totale netto driftsutg. Tranøy 12,6 % Troms 8,7 % Landet uten Oslo 8,1 % Midt-Troms 10,0 % Tabell 3.2.1: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har utfordringer knyttet til kapasitet, ressurser og kompetanse når det gjelder planlegging. For å være best mulig rustet til å møte fremtidens planleggingsutfordringer, vil det være fordelaktig for kommunen å inngå i et plansamarbeid med omkringliggende kommuner. Kommuneplanens samfunnsdel er fra 2013 og kommuneplanens arealdel fra 2010. Kommunen har derfor et oppdatert styringsverktøy, men likevel visse utfordringer knyttet til å ivareta sektorhensyn etter intensjonene i plan- og bygningsloven på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder blant annet forurensning og forsøpling, ivaretakelse av naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper og reindrift. Kommunen har ikke utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er i tråd med kravene i Sivilbeskyttelsesloven. Kommunen har ikke utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, i tråd med krav i folkehelseloven. Kommunen engasjert i verneområdeforvaltning gjennom aktiv deltakelse i nasjonalparkstyret for Ånderdalen nasjonalpark Kommunen har liten aktivitet mht. ivaretakelse av anadrom laksefisk. Lite direkte involvert i arbeidet med regional vannforvaltningsplan, men det er fordi FK ikke har etablert arenaer for slik involvering 3.3 Barnehage Tranøy kommune har to kommunale barnehager. Stonglandet barnehage ligger i sør kommunen, på Stonglandseidet. Det er en to avdelings barnehage med 24 barn fordelt på 27,6 plasser. Barnehagen rommer også sfo som for tiden har 8 barn. Antallet ansatte her utgjør 6,25 årsverk. Dansesletta barnehage ligger i nord kommunen og er en tre avdelings barnehage med 48 barn fordelt på 62 plasser. Antall ansatte utgjør 11,5 årsverk Dette året er det 21 barn i 1 -2 års alder og 52 barn i alderen 3-5 år. Barnehagene har full dekningsgrad. Det vil si at alle som har søkt barnehageplass har fått det. For tiden er det felles styrer med godkjent utdanning for begge barnehagene. Rekruteringen av barnehagelærere med godkjent utdanning har vært- og er ei stor utfordring. For tiden er det tre barnehagelærere i barnehagene. Vi mangler i dag 3 stillinger for å oppfylle kravet til pedagogisk bemanning. Assistenter har det vært lettere å få ansatt. Vi har i dag 4 assistenter med barne – og ungdomsarbeider fag. I tillegg har vi to som holder på med dette faget og som vil være ferdig våren 2015. Tabell 3.3.1: Utvikling i antall barn i barnehagealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall Antall barn 1-2 og 3-5 år 1-2 år Tranøy Troms Landet Midt-Troms 43 4 081 111 691 832 1990 2014 2040 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år 51 94 23 54 77 28 43 71 5 609 9 690 3 566 5 879 9 445 3 898 5 883 9 781 155 702 267 393 123 624 192 785 316 409 139 288 210 642 349 930 1 185 2 017 647 1 068 1 715 682 1 046 1 728 Tabell 3.3.1: Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder Tabell 3.3.2: Utvikling i antall barn i barnehagealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i prosent. Prosentvis endring Tranøy Troms Landet Midt-Troms 1-2 år -46,5 % -12,6 % 10,7 % -22,2 % 1990-2014 2014-2040 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år 5,9 % -18,1 % 21,7 % -20,4 % -7,8 % 4,8 % -2,5 % 9,3 % 0,1 % 3,6 % 23,8 % 18,3 % 12,7 % 9,3 % 10,6 % -9,9 % -15,0 % 5,4 % -2,1 % 0,8 % Tabell 3.3.2: Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder Tabell 3.3.3 viser dekningsgrad, produktivitet og tjenesteindikatorer barnehage Barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass (prosent) Brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage (kroner) Andel ansatte med barnehagelærer utdanning (prosent) Andel styrere og ped. ledere med godkjent barnehagelære rutdanning (prosent) Andel ansatte menn til basisvirksomhe ti barnehagene (prosent) Tranøy 2010 97,1 142 493 20,0 60,6 - Tranøy 2011 90,9 133 944 26,9 77,8 - Tranøy 2012 90,2 145 716 24,0 60,0 4,5 Tranøy 96,1 135 595 20,8 50,0 4,8 Landet uten Oslo 90,8 163 400 34,1 88,4 7,6 Troms 94,2 35,4 86,3 10 2013 166 530 Kostragruppe 05 88,8 162 585 29,7 83,3 3,3 Tabellen viser at Tranøy har høy dekningsgrad. Dette kan skyldes at kommunen foretar fortløpende opptak i barnehage etter at barn har fylt ett år. Videre viser tabellen at brutto driftsutgift per barn er lave. Dette til tross for at kommunen driver tre barnehagebygg. Når det gjelder andel ansatte med barnehagelærerutdanning, ligger Tranøy veldig lavt. Andel ansatte menn i barnehagen ligger også lavt. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Prognosene for befolkningssammensetning i perioden fram til 2020 viser nedgang i barnetallet i aldersgruppen 0-5 år. I en utbygd sektor der alle barn har rett til barnehageplass, er det nødvendig at kommunen også fremover har en robust og kompetent barnehagemyndighet, noe som kan være særlig utfordrende i en så liten kommune. For å sikre at kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse og kvalitativt gode barnehager ivaretas, bør samarbeid med fagmiljø i nærliggende kommuner prioriteres. Herunder er det særlig viktig med tidlig innsats for barn som har behov for det, se punkt 3.1.3 3.4 Grunnskole Tranøy kommune er geografisk sett, langstrakt, og dermed har man måttet opprettholde 2 grunnskoler, en i nord og en i sør. Elevtallet er totalt 180, og hadde ikke geografien vært slik den er, ville Tranøy klart seg med en skole. Ulemper ved å ha 2 skoler i en utkantkommune, er nok de samme som svært mange distriktsskoler opplever, nemlig det å rekruttere kvalifisert personell. Når folketallet i Tranøy går ned, reduseres også antall elever ved skolene. Begge skolene har de senere åra slitt med å fylle opp alle stillingene, med pedagogisk utdannet personell. Stonglandet skole, som ligger lengst unna Finnsnes, har merket dette ekstra. Det har ikke vært enkelt å bekle alle lærerposter med kvalifisert personell, og det har også vært vanskelig å få tak i spesielle faglærere. På Vikstranda skole har det vært litt enklere å få satt inn lærere med godkjent utdanning, men også her er utfordringen å finne faglærere. Når en skole blir liten, blir også fagmiljøet lite, og det gjør at noen lærere i noen fag, jobber mye alene. De har ingen fagkollegaer å samrå med. Det er da vanskelig å sette sammen fagteam, som bidrar til å styrke utvikling og kompetanse innenfor et fag. På en liten skole, med lavt elevtall, må klasser slåes i sammen. Ofte fører det til at hele trinn må gå sammen som en klasse. Dette er utfordrende for lærere, som må legge til rette for flere ulike opplegg i en og samme time. En sammenslått klasse med 10 elever fra 3 ulike klassetrinn, kan være tyngre å administrere enn en homogen 9.klasse med 20 elever. På grendeskoler blir det alltid slik at klasser må slåes i sammen. Fordelene ved å være en liten skole er nok kanskje flere enn ulempene. På en liten skole, som både Stonglandet og Vikstranda er, er det god oversikt over elevene. Alle kjenner alle, og de voksne vil raskere kunne fange opp uønsket atferd/mobbing, enn tilfelle er på en stor skole. I små bygdesamfunn er det slik at mange kjenner hverandre, og lærerne kjenner også foreldrene på en annen måte, enn på folkerike plasser. Det viser seg i mange sammenhenger at samarbeidet skole/hjem er lettere å få til på små plasser, med små skoler. Skolen er ofte ”limet” i bygda, og foreldrene får et tett og nært forhold til skolen. Når en lærer kjenner foreldrene godt, og gjerne også andre voksenpersoner som står i nær tilknytning til barna, er man bedre rustet for å kunne gi eleven god læring/oppdragelse. En viktig forutsetning for god læring på skolen, ligger nettopp i en tett og god dialog mellom skole og hjem. Skolene i Tranøy har de siste 5-10 årene gjennomgått et stort generasjonsskifte. Mange lærere er blitt pensjonister, og mange nye er kommet til. Det betyr at mye god kompetanse og lang erfaring, er blitt byttet ut med ny kompetanse, og mindre erfaring. Det tar tid å bygge opp nye miljøer, men det er en sunn og naturlig prosess, som alle skoler må igjennom. Ønsker man å fornye seg og gjøre endringer, er det ofte ved nytilsettinger at dette best lar seg gjøre. Skolene i Tranøy har hatt et stabilt personale gjennom mange år. Det har vært lite utskiftinger. Mange har stått i sin lærerpost helt til pensjonsalder. Skolene i Tranøy har et godt samarbeid med det lokale næringslivet. Gjennom dette samarbeidet har vi i flere år kunnet gjennomføre ”utvida opplæring”. En dag i uka hvor elevene i vårsemestret i 9.klasse og i høstsemestret i 10.klasse får prøve seg i arbeidslivet, på ulike arbeidsplasser. Ordninga praktiseres på begge skolene i Tranøy og er nok å betrakte som en suksess. Elevene får et godt innblikk i yrkeslivet, de får prøvd seg i praksis, og mange ender opp med a få seg helgejobb og sommerjobb på arbeidsplassen. I ei tid hvor ca. 30 % av elevene i videregående skole, ikke fullfører løpet der, er Tranøy kommune et unntak. Elevene fra Tranøy fullfører i stor grad. Kanskje har ”ballasten” fra grunnskolen gitte dem grobunn til å stå løpet ut? Minoritetsspråklige elever. Minoritetsspråklige elever, utgjør etter hvert en forholdsvis stor del av elevene i grunnskolen. På den ene skolen i Tranøy er de 30 % av elevgruppa. På den andre skolen er det en del færre elever med fremmedspråklig bakgrunn. Tranøy kommune har de siste årene tatt i mot mange flyktninger, spesielt fra Somalia og Eritrea. Det har vært en stor utfordring for skolene, og få til et godt skoletilbud til minoritetsbarna. Mange som kommer til Norge har ikke hatt skolegang i sitt hjemland, og er derfor analfabeter. Etter hvert har skolene i Tranøy opparbeidet seg god kompetanse på å ta i mot fremmedspråklige elever. Flere lærere har tatt utdanning i norsk som 2.språk, og har også skaffet seg kompetanse gjennom undervisning av elever fra flere land. Erfaringene med integrering av nye landsmenn og kvinner, er gode. Elevene finner seg etter hvert godt til rette på skolen, i klassene og i elevgruppa. De blir tatt godt i mot av medelever, og etter hvert som de lærer seg norsk, blir det enklere å takle skoledagen. Vi har godt med ressurser til norskopplæring for hver enkelt elev, og det er også assistentressurser rundt disse, for å hjelpe til i skoledagen. Det gjelder oppfølging av lekser, støtte i timer hvor de ikke har særskilt norskopplæring, og øvrig praktisk hjelp og informasjon som er nyttig for dem. Den ene skolen har egen introduksjonsklasse, i deler av skoledagen. I andre deler av dagen, følger elevene sine respektive klasser. På den andre skolen går de fremmedspråklige elevene i utgangspunktet i de klassene de tilhører. Men vi har ei egen FRSgruppe,(fremmedspråkkgruppe), hvor elever fra flere klasser, møtes, og får særskilt norskopplæring i gruppe på 3-5 elever. Erfaringen med dette er god. Det er viktig for fremmedspråklige elever å føle tilknytning til en klasse. Derfor prioriterer vi at de får mye hjelp/spesiell oppfølging mens de er sammen med sin klasse. Inkludering i et nytt miljø er også utfordrende. Særlig før språket er på plass. Vår erfaring er at gutter kommer fortere inn i et sosialt miljø. De er ofte mer aktive, og blir med på aktiviteter i skolehverdagen, og på fritida. Jentene kan være mer passive, og bli stående utenfor gruppa. Men det kommer seg etter hvert. Det er så viktig med rask og god språkopplæring. Barn og ungdom kommer seg som regel fortere inn i et nytt miljø, enn det voksne folk med fremmedspråklig bakgrunn gjør. Voksenopplæring. På den ene skolen kjøres det et introduksjonsprogram med norsk og samfunnsfag, for voksne elever. Voksenopplæringen er delt i 2 klasser, etter nivå. I tillegg er det en grunnskoleklasse. Til sammen er det over 30 elever i disse gruppene. Dette er også positivt for skolen i Tranøy. Det har ført til flere lærerstillinger, bredere kompetanse og et større fagmiljø. De voksne elevene deltar også på språktrening og arbeidspraksis, rundt omkring i kommunen. Noen av elevene har sin språkpraksis på skolene, og blir dermed også en ressurs i elevgruppene. Tabell 3.4.1 viser dekningsgrader, produktivitet og andre tjenesteindikatorer skole Grunnskole Andel elever i grunnskolen med spesialundervisn ing (prosent) Brutto Andel timer driftsutgifter til spes.und. av grunnskoleantall lærertimer sektor, pr elev totalt (prosent) (kroner) Tranøy 2010 12,0 33,0 Tranøy 2011 11,2 Tranøy 2012 Gj.snittlig gruppestørrelse, 1.-10. årstrinn (antall elever) Andel lærere over 50 år (prosent) 124 098 11,5 40,0 25,4 135 384 9,6 40,7 4,4 15,0 143 825 9,9 39,3 Tranøy 3,0 6,8 134 699 10,5 32,1 Landet uten Oslo 8,4 17,8 107 996 13,5 33,3 Troms 9,0 20,9 118 430 12,1 34,2 Kostragruppe 05 10,1 16,7 136 430 10,3 35,3 2013 Tranøy har i de siste årene lagt stor vekt på tilrettelagt undervisning. Det har medført at andel elever med spesialundervisning ligger lavt. Andelen er på noen få år redusert fra ca 10 % til 3 % i 2013. Brutto driftsutgifter per elev ligger høyt. Det skyldes drift av to skoler med få elever. Sammenlignet med kostra-gruppe 5 er kostnadene likevel ikke spesielt høye. Andel lærere over 50 år ligger på samme nivå som øvrige snitt, faktisk litt under. Det betyr likevel at det vil være behov for rekruttering framover. Tabell 3.4.2: Utvikling i antall barn i grunnskolealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall Antall barn 612 og 13-15 år Tranøy Troms Landet Midt-Troms 6-12 år 158 12 691 363 163 2 709 1990 2014 2040 13-15 år 6-15 år 6-12 år 13-15 år 6-15 år 6-12 år 13-15 år 6-15 år 98 256 111 58 169 114 53 167 6 197 18 888 13 186 6 154 19 340 14 290 6 339 20 629 171 895 535 058 428 077 190 040 618 117 500 676 218 895 719 571 1 416 4 125 2 539 1 216 3 755 2 659 1 217 3 876 Tabell 3.4.2: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder Tabell 3.4.3: Utvikling i antall barn i grunnskolealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i prosent. Prosentvis endring Tranøy Troms Landet Midt-Troms 1990-2014 2014-2040 6-12 år 13-15 år 6-15 år 6-12 år 13-15 år 6-15 år -29,7 % -40,8 % -34,0 % 2,7 % -8,6 % -1,2 % 3,9 % -0,7 % 2,4 % 8,4 % 3,0 % 6,7 % 17,9 % 10,6 % 15,5 % 17,0 % 15,2 % 16,4 % -6,3 % -14,1 % -9,0 % 4,7 % 0,1 % 3,2 % Tabell 3.4.3: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder Tabell 3.4.4: Statistikk over personell i grunnskolen Personell Tranøy Troms Landet uten Oslo Midt-Troms Andel lærere som er 50 år og eldre 32,1 % 34,2 % 33,3 % 32,6 % Andel lærere med universitets/høgskoleutdannin g og pedagogisk utdanning 75,0 % 88,9 % 87,1 % 84,3 % Andel lærere med universitets/høgskoleutdannin g uten pedagogisk utdanning 17,9 % 5,2 % 6,3 % 5,3 % Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 7,1 % 6,0 % 6,6 % 10,3 % Tabell 3.4.4: Statistikk om personell i grunnskolen Tabell 3.4.5: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014: 7. trinn: Trivsel Tranøy Troms Landet Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 Elevdemokra ganger i Støtte fra Støtte Faglig Vurdering for Læringsti og Mobbing på måneden lærerne hjemmefra utfordring læring kultur Mestring Motivasjon medvirkning Felles regler skolen eller oftere 4,3 4,4 4,3 4 3,6 3,3 3,9 3,8 3,7 4 1,3 . 4,3 4,2 4,3 3,9 3,8 3,6 4 3,9 3,6 4,2 1,3 6,6 4,4 4,3 4,3 3,9 3,8 3,8 4 3,9 3,7 4,3 1,3 5,4 10. trinn: Trivsel Tranøy Troms Landet Andel elever som har opplevd Elevdemokra mobbing 2-3 Støtte fra Støtte Faglig Vurdering for Læringsti og Mobbing på ganger i Utdanning og lærerne hjemmefra utfordring læring kultur Mestring Motivasjon medvirkning Felles regler skolen måneden yrkesveiledning 3,9 3,6 4 3,7 3,5 3,2 3,8 3,6 2,9 3,7 1,7 20 3,3 4,1 3,8 3,8 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5,4 3,7 4,2 3,9 3,9 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5 3,7 Tabell 3.4.5: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 7. og 10. trinn Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent). Mer om elevundersøkelsen: https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=19&vurderingsomrade=6&underomrade =48&skoletype=0&skoletypemenuid=0 Fylkesmannens vurdering av tjenesten. Kommunen har to forholdsvis små, offentlige skoler. Kommunen vil kunne få utfordringer med de økte kompetansekravene som stilles for å kunne undervise på mellom- og ungdomstrinnet. I fremtiden kan det også bli en utfordring å rekruttere nye lærere til mindre kommuner. På skoleområdet er det en rekke oppgaver innen forvaltning og utvikling som skal ivaretas av kommuneadministrasjonen. Dette krever stor bredde i den skoleadministrative kompetansen, og kan være en utfordring for mindre kommuner. 3.5 Barnevern Siden 2010 har Tranøy kommune vært med i det interkommunale barnevernet med Lenvik kommune som vertskommune. Samarbeidet omfatter i dag Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik. I løpet av perioden fra 2010, har barnevernet dels fungert meget godt, og det har dels ikke fungert tilfredsstillende. Slik organiseringen er i dag, synes det ikke å være aktuelle alternative måter å organisere dette på. Det som har vist seg som en svakhet i tjenesten, er at til tross for størrelsen, er den sårbar i forhold til sykefravær og vakanser. Erfaringen er også at kommunikasjon med tjenesten og innsyn i tjenesten i perioder har vært for dårlig. Det er i kommunereformen brukt begrepet «interkommunalt samarbeid er en demokratisk utfordring», og det er vel dette vi har opplevd. Skal tjenesten kunne leveres i framtiden, må små kommuner samarbeide. Tabell 3.5.1: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet i barnevernstjenesten. Prioritering Netto driftsutgifter i barnevernstjenesten i % av kommunens totale netto 2013 driftsutgifter Tranøy 2,0 % Troms 3,5 % Landet uten Oslo 3,2 % Midt-Troms 2,8 % Dekningsgrad Andel barn Barn med med undersøkelse ift. barnevernsantall tiltak ift. innbyggere 0-17 innbyggere 0år 17 år 2,3 % 3,9 % 4,9 % 6,0 % 4,4 % 4,8 % 5,3 % 6,7 % Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år 3,3 5,3 3,9 5,7 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 87,5 % 71,8 % 78,3 % 72,4 % Produktivitet Andel undersøkelser med behandlingstid System for Brutto driftsutgifter over tre brukerunder per barn med måneder søkelser undersøkelse/tiltak 0,0 % Nei 37 750 28,8 % 42 539 27,3 % 41 099 44,6 % 34 146 Tabell 3.5.1: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten Fylkesmannens vurdering av tjenesten Tranøy kommune har en interkommunal barneverntjeneste i samarbeid med Torsken, Berg og Lenvik, (Lenvik interkommunale barneverntjeneste) hvor Lenvik er vertskommune for samarbeidet. Det er totalt 16 stillinger i tjenesten, hvorav Tranøy har 1 stilling. Tranøy kommune fattet høsten 2014 kommunestyrevedtak om å tre ut av samarbeidet med Lenvik. Fylkesmannen vurderer at Tranøy ikke alene kan levere forsvarlige barneverntjenester, da små tjenester har utfordringer med å rekruttere og opprettholde nødvendig fagkompetanse. Utfordringene for den interkommunale tjenesten er å ivareta samarbeid og samhandling med aktuelle samarbeidspartnere (skole/barnehage/PPT/helsestasjon) i samarbeidskommunene, samt for politikere og administrasjonen i Tranøy kommune å holde seg oppdatert på situasjonen i Lenvik interkommunale barneverntjeneste. 3.6 Sosiale tjenester i Nav Fra 11. mars 2009 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Tranøy kommune og velferdsetaten i Troms. Avtalen gjelder etablering og drift av felles arbeids- og velferdskontor, NAV Tranøy. Avtalen ble inngått med hjemmel i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, § 14. NAV Tranøy har ansvar for arbeids- og velferdsetatens tjenester i Tranøy kommune jfr. Lov 200912-18 nr 131 • • • • • Generelle oppgaver etter kap 3, herunder medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte personer. Individuelle tjenester etter kap 4, økonomisk stønad, frivillig forvaltning, midlertidig botilbud og kvalifiseringsprogram. Saksforberedelse av klagesaker til Fylkesmannen Gjeldsrådgivning etter Gjeldsordningsloven KOSTRA-rapportering. NAV Tranøy skal ha samarbeid med Tranøy kommune om de tjenester som tidligere har ligget i NAV. Tabell 3.6.1: Dekningsgrader, produktivitet og andre tjenesteindikatorer i sosialtjenesten Sosialtjenesten Tranøy 2010 Tranøy 2011 Tranøy 2012 2013 Tranøy Andel sosialhjelpsmottakere ift. innbyggere 2066 år (prosent) 6,2 7,0 5,7 6,4 Andel sosialhjelpsDriftsutgifter til mottakere sosialtjenesten med stønad i 6 pr. mottaker mnd. eller mer (kroner) (prosent) 13 264 6 10 852 11 14 510 10 12 925 13 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde (prosent) 49,1 50,8 49,0 45,3 Landet uten Oslo Troms Kostragruppe 05 4,0 3,8 - 38 354 30 222 - 86 - 44,9 48,7 - Andel sosialhjelpsmottakere har økt de senere årene. En vesentlig grunn til dette, er bosetting av flyktninger. Alle nyankomne mottar sosialhjelp de første dagene etter ankomst, inntil introduksjonsprogrammet kommer i gang. Dette medfører at antall mottakere har økt, men likevel ligger utgifter per mottaker lavt. Når det gjelder andel som mottar sosialhjelp over lang tid, eller har dette som hovedinntektskilde, ligger Tranøy omtrent på snitt. Tranøy kommune har få unge mottakere av økonomisk sosialhjelp, til tider ingen. Og disse unge – under 25 år - er sjelden langtidsmottakere av økonomisk stønad. Det er heller ikke mange over denne aldersgruppen som over lang tid har økonomisk sosialhjelp som eneste inntektskilde. Når det gjelder driftsutgifter til sosialtjenesten ligger Tranøy kommune relativt lavt i forhold til sammenlignbare kommuner. Det er ingen spesielt merkbare svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter. Kommunale tjenester og oppgaver er fordelt på alle ansatte ved NAV Tranøy, i likhet med de statlige oppgavene. Det gir mindre sårbarhet ved ferie og annet fravær. Det er lite eller ingen ventetid på behandling av søknader ved NAV Tranøy, gitt at alle nødvendige opplysninger foreligger. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Tranøy kommune hadde i 2013 en betydelig høyere andel sosialhjelpsmottakere enn fylket for øvrig, samtidig som årsverk i tjenesten lå på omtrent femti prosent av fylkesgjennomsnittet. Kommunen hadde imidlertid en lavere andel unge på sosialhjelp enn fylket for øvrig (5,4 % mot 8,9 %). KOSTRAtall viser dessuten at kommunen i 2013 hadde 13 langtidsmottakere av sosialhjelp. Ved utgangen av 2013 var det tre deltakere i kvalifiseringsprogram. Det samme gjaldt for 2014. Kvalifiseringsprogram er et viktig virkemiddel i arbeidet med å forebygge at kommunens innbyggere som står lengst unna arbeidslivet blir varig avhengig av økonomisk sosialhjelp. Fylkesmannen anser det derfor som svært positivt at kommunen de to siste årene har hatt flere tjenestemottakere i program. Det har ikke vært ført tilsyn med kommunen de to siste år. Fylkesmannen har siden 2013 kun mottatt to klager etter sosialtjenesteloven fra Tranøy. Kommunens vedtak ble stadfestet i begge. 3.7 Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Pleie-og omsorgstjenesten er organisert mellom 2 enheter som kalles Tranøy sykehjem og hjemmebasert omsorg. Hjemmebasert omsorg inneholder hjemmesykepleie, hjemmetjenester, pu-tjenester, heldøgnbemannede omsorgsboliger, rus- og psykiatritjenester, helsesøstertjenester og fysioterapitjenester. En del tjenester ivaretas gjennom interkommunale ordninger og tjenestekjøp, slik som intermediære sengeplasser, jordmortjenester, og oppfølging av diabetes og kreft. I overordnet plan for helse- og omsorgstjenestene er det vedtatt en tjenestetrapp med en enkel beskrivelse av nivå på tjenestetilbudet I vedtatt overordnet helse og omsorgsplan, er omsorgstrappa definert i hovedtrekkene. Det gjenstår å utfylle denne med en presis beskrivelse og definisjon av brukerbehov og tjenestetilbud på hvert trinn. Når det gjelder kommunal akutt døgnenhet, er denne allerede etablert i et interkommunalt vertskommunesamarbeid, med Lenvik kommune som vertskommune. Den største utfordringen innenfor pleie- og omsorgstjenesten er å ha tilstrekkelig kapasitet til de oppgaver som krever kompetanse på høyskolenivå eller mer. På noen områder er det etablert interkommunale samarbeid som ivaretar behov for spesialkompetanse på felt hvor kommunestørrelsen tilsier vesentlig mindre enn hele stillinger. I all hovedsak har vi lyktes med å få tak i rett kompetanse på alle faste og hele stillinger, mens dette ikke lykkes på midlertidige (vikariater) og deltidsstillinger. Som oftest må det benyttes helsefagarbeidere som vikarer og i deltidsstillinger som skulle vært besatt av sykepleiere. Alt i alt yter kommunen gode tjenester, men det vil være sider av tjenesten som ikke oppfyller de kvalitetskrav man må stille i forhold til kompetanse og dokumentasjon. Det synes også å være en økning i behovene for ressurskrevende tjenester. Kommunen må i økende grad vurdere å bruke private aktører for å dekke opp for behovet. Selv om ressurskrevende tjenester utløser en del statlige refusjoner, blir de en økonomisk belastning for kommunen. Tendensen er at refusjonene reduseres, og den kommunale finansieringen øker. Oppjusteringer av innslagspunkt og reduksjon i refusjonens prosentandel øker de kommunale kostnadene. Når det gjelder mulighetene for å levere tilfredsstillende pleie- og omsorgstjenester i fremtiden, er det to faktorer som peker i negativ retning. Det ene er at pleiebehovene synes å øke som en konsekvens av økende andel eldre og økt levealder, og det andre er tilgangen på kompetent arbeidskraft. Tilstrekkelig pleie- og omsorgskapasitet vil etter hvert bli en stor økonomisk utfordring. Tabell 3.7.1: Utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall Antall innbyggere 1990 2014 2040 90 år og 67 år og 90 år og 67 år og 90 år og 67 år og 67-79 år, 80-89 år og 90 år og eldre 67-79 år 80-89 år eldre over 67-79 år 80-89 år eldre over 67-79 år 80-89 år eldre over Tranøy 261 80 6 347 226 87 23 336 232 125 41 398 Troms 13 405 3 846 519 17 770 15 865 5 432 1 133 22 430 24 827 11 583 2 901 39 311 Landet 449 294 137 377 18 902 605 573 477 962 178 365 42 395 698 722 807 003 362 010 93 578 1 262 591 Midt-Troms 3 248 934 128 4 310 3 360 1 258 263 4 881 4 954 2 320 586 7 860 Tabell 3.7.1: Absolutt utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over Tabell 3.7.2: Utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i prosent. Prosentvis endring Tranøy Troms Landet Midt-Troms 67-79 år -13,4 % 18,4 % 6,4 % 3,4 % 1990-2014 2014-2040 90 år og 67 år og 90 år og 67 år og 80-89 år eldre over 67-79 år 80-89 år eldre over 8,8 % 283,3 % -3,2 % 2,7 % 43,7 % 78,3 % 18,5 % 41,2 % 118,3 % 26,2 % 56,5 % 113,2 % 156,0 % 75,3 % 29,8 % 124,3 % 15,4 % 68,8 % 103,0 % 120,7 % 80,7 % 34,7 % 105,5 % 13,2 % 47,4 % 84,4 % 122,8 % 61,0 % Tabell 3.7.2: Prosentvis utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over Hjemmebasert omsorg Enhet hjemmebasert omsorg har til sammen 34,28 årsverk. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten er delt i 2 avdelinger på grunn av geografisk avstand. Både nord og sør har egen fagleder med faglærte ansatte. Avdeling nord har nattevakttjeneste i 7 timer pr. natt og kan dekke også sørkommunen ved behov. Begge avdelinger har også hjemmehjelperne som utfører praktisk bistand hjemme. Noen av pasienter i hjemmetjenesten mottar støttekontakttjenester og har personlige assistenter. Heldøgnsbemannet omsorgsbolig Heldøgnsbemannet omsorgsbolig på Stonglandseidet har 7 leiligheter og et akuttrom. Boligen tar imot utskrivningsklare pasienter og akutte innleggelser direkte fra hjemmetjenesten. Boligen tar imot også pasienter til avlastning. Hjemmetjenesten betjener også de 2 omsorgsboliger som er plassert i Vangsvik med 4 leiligheter og Stonglandseidet med 6 leiligheter. I omsorgsboligen på Stonglandseidet har vi dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente i 3 dager pr. uke. På grunn av den lange avstanden mellom sør- og nordkommunen har det ikke vært mange pasienter i nord som har benyttet dette tilbudet. Pu-tjenesten I Pu-tjenesten tilbyr vi tjenester for psykisk utviklingshemmede i alle aldersgrupper i hjemmet til tjenestemottakeren. Behovet for tjenester vil vurderes utfra hver enkeltes behov og hjelpebehovet kan være hva som helst, alt fra ADL-trening til enkle tilsyn. Det vil i noen tilfeller være behov for bistand hele døgnet, mens det i andre tilfeller kanskje bare er behov for noen timer hver uke. Fritidsaktiviteter Hver tirsdag er det fastsatt dag til trening og sosialt samvær, en ansatt i pu-tjenesten har ansvaret for denne dagen. En gang i måneden deltar brukere på bocciaturneringer sammen med andre brukere fra Målselv og Bardu. Enkelte brukere har også deltatt på isfisketur ved Altevann, en aktivitet som organiseres av Bardu kommune. Det har også vært organisert ferieturer for en del brukere når dette har vært ønskelig, da har det vært 1 eller 2 av personalgruppa med. Aktivitetene i tjenesten varierer og endres /tilrettelegges ut fra hvem som ønsker å delta. Fysioterapi Tranøy kommune har en fysioterapeut som er ansatt i 20 % stilling, er 2 dager i uka på Stonglandseidet. Resterende 80 % stilling driver hun privat. Tar imot pasienter både på Stonglandseidet og i sin praksis på Finnsnes. På Stonglandseidet er det også et treningsstudio som kan brukes mot betaling. Helsesøstertjenesten Helsesøstertjenesten er et tilbud til barn og unge i alderen 0-18 år, inkluderer også skolehelsetjenesten og flyktningbarn. Helsesøster er ansatt i 100 % stilling. Videre er det ansatt helsesøster i 20 % stilling tilknyttet flyktningetjenesten. Denne ivaretar vaksinering og oppfølging av flyktninger. Psykiatri Psykiatrisk sykepleier har 50 % stilling og tar imot pasienter på kontorene både i Vangsvik og Stonglandseidet. Tabell 3.7.3: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor hjemmetjenesten. Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer Dekningsgrad bolig til pleie- og omsorgsformål Netto driftsutgifter til hjemmetjenesten i % av kommunens av Mottakere av Mottakere av Mottakere av Brutto driftsutgifter pr Andel beboere i bolig hjemmetjenester, pr. hjemmetjenester, pr. hjemmetjenester, pr. mottaker av Andel hjemmeboere m/ heldøgns totale netto 2013 driftsutgifter 1000 innb. 0-66 år 1000 innb. 67-79 år 1000 innb. 80 år og over hjemmetjenester med høy timeinnsats bemanning Tranøy 17,2 % 18 111 391 250 607 0,0 % 50,0 % Troms 15,8 % 20 87 379 237 920 8,0 % 58,6 % Landet uten Oslo 15,3 % 20 72 339 223 081 6,6 % 48,8 % Midt-Troms 16,0 % 23 82 349 197 305 7,0 % 61,4 % Tabell 3.7.3: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, hjemmetjenesten Institusjonsbasert omsorg Tranøy sykehjem tilbyr avlasting i institusjon, korttidsopphold, rehabilitering og langtidsopphold for de aller sykeste pasienter. To plasser er forbeholdt akutte innleggelser, direkte fra hjemmetjenesten eller fra sykehus. Sykehjemmet har totalt 26 plasser, som er fordelt slik at sykehjemsavdelingen har 19 pasienter, inkludert 2 akutte plasser. Skjermet enhet har 7 tilrettelagte plasser for demente med størst behov for skjerming og tettere oppfølging. Kjøkkenet ved sykehjemmet leverer alle måltider til sykehjemmet. Middager til hjemmeboende pasienter leveres av hjemmetjenesten hver mandag og torsdag. Tranøy sykehjem har følgende bemanning: Virksomhetsleder 100 % Fagleder sykehjemsavdeling 50 % Fagleder skjermet avdeling 20 % Ellers jobber sykepleiere, fagarbeidere og assistenter ved sykehjemmet. Bemanningsplanen bestreber økt andel av sykepleier og fagarbeider. 50:50 og ingen ufaglærte. Planlagt løst på den måten at vi ved ledighet søker etter den kompetansen vi mangler etter bemanningsplanen, samt legger til rette for kompetanseheving hos eget personale uten formell kompetanse. Assistenter ansettes ikke i faste stillinger. Pr 31.12.2014 er fordelinga i turnus slik Sykepleier: 5.8 årsverk (inkl fagleder) Fagarbeider 13.1 årsverk inkl 50 % aktivitør. Assistent 6.3 årsverk . Pleiefaktor = antall årsverk delt på antall pasienter. Pleiefaktor gjelder direkte pasientrettet arbeid (pleie) Pleiefaktoren for Tranøy sykehjem er 0.9. Tabell 3.7.4rioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor institusjonstjenesten. Produktivitet Prioritering Dekningsgrad Netto driftsutgifter til institusjonstjenest en i % av Plasser i institusjon i kommunens av prosent av mottakere Plasser i institusjon i totale netto av pleie- og prosent av innbyggere Andel beboere 80 år og Brutto driftsutgifter pr 2013 driftsutgifter omsorgstjenester 80 år over over i institusjoner kommunal plass Tranøy 20,7 % 22,6 % 23,6 % 80,8 % 981 231 Troms 14,9 % 18,4 % 22,5 % 74,3 % 981 781 Landet uten Oslo 13,8 % 18,0 % 18,5 % 71,2 % 977 884 Midt-Troms 18,3 % 21,8 % 24,7 % 73,4 % 946 775 Utdypende tjenesteindikatorer Andel plasser i Fysioterapitimer pr. skjermet enhet for Legetimer pr. uke pr. uke pr. beboer i personer med demens beboer i sykehjem sykehjem 26,9 % 0,17 0,19 25,8 % 0,45 0,32 23,8 % 0,47 0,37 20,5 % 0,41 0,17 Tabell 3.7.4: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, institusjon Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har søkt om tilskudd for å etablere øyeblikkelig hjelp døgnplasser (KAD- plasser) sammen med Lenvik, Berg, Torsken, Sørreisa og Dyrøy, 5 senger totalt. De har hatt utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra UNN HF, men har nå fått kontroll. Kommunen har hatt nedgang i folketallet, og har utfordringer som følge av en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og et økende behov for mer differensierte helse- og omsorgstjenester. En annen utfordring er at andelen yrkesaktive reduseres, samtidig som behovet for personell i sektoren øker. Det er derfor grunn til å tro at kommunen på sikt vil være sårbar når det gjelder rekruttering av ansatte. Dette vil gi utfordringer både i hjemmebasert omsorg og i institusjonsomsorgen. Kommunehelse Med kommunehelse menes hvordan kommunen ivaretar de samfunnsmedisinske oppgavene som gjelder miljørettet helsevern, smittevern og folkehelse generelt. Denne tjenesten ivaretas i dag gjennom et interkommunalt samabeid i regi av Senjalegen med Lenvik kommune som vertskommune. Oppgavene er fordelt mellom tre fast ansatte leger, som hver har 50 % stilling knyttet til samfunnsmedisinske oppgaver. Denne delen av helsetjenesten fungerer i dag godt. Den demografiske utviklingen skulle tilsi at kommunehelsetjenesten kan få økende utfordringer framover. Økt arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger kan medføre økt risiko for smittsomme sykdommer og endringer i helseutfordringene, og økt andel eldre medfører økte behov for generelle helsetjenester. Tabell 3.7.5rioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor kommunehelsetjenesten. Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Netto driftsutgifter til Legeårsverk pr 10 000 Brutto kommunehelsetjenesten i % innbyggere, Fysioterapiårsverk per 10 Gjennomsnittlig driftsutgifter pr. av kommunens av totale kommunehelsetjenesten 000 innbyggere, innbygger, listelengde, 2013 netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten fastlegeregisteret kommunehelse Tranøy 7,2 % 10,7 15,1 5 384 Troms 4,6 % 12,5 9,8 963 3 394 Landet uten Oslo 4,3 % 10,2 8,9 1 125 2 740 Midt-Troms 5,7 % 15,4 9,7 830 5 428 Tabell 3.7.5: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, kommunehelsetjenesten Fastlege- og legevaktordning Over lang tid har Tranøy inngått i et interkommunalt legevaktsamarbeid. Dette startet som et legevaktsamarbeid i helgene, men ble hvert utvidet til helg og kveld/natt alle ukedagene, og nå er det en 24/7 tjeneste. Siden både fastlegeordningen og legevaktsamarbeidet er et vertskommunesamarbeid der Tranøy kjøper tjenesten fra Lenvik kommune, sitter ikke Tranøy med detaljkunnskaper om hvor mange leger som inngår i turnus, hvilken vakthyppighet de har, om de er spesialister m.m. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsesøstertjenesten er et tilbud til barn og unge i alderen 0-18 år, inkluderer også skolehelsetjenesten og flyktningbarn. Helsesøster er ansatt i 100 % stilling. Videre er det ansatt helsesøster i 20 % stilling tilknyttet bosetting av tilflyttere fra land utenom EU i forhold til helsekontroll og vaksinering. Tabell 3.7.6: Omregning i antall helsesøsterårsverk i 2013 per 10.000 innbyggere, Helsesøsterårsverk Tranøy 107,5 Kostragruppe 5 90,6 Snitt Troms 85,6 Psykisk helsearbeid og rusarbeid Psykiatrisk sykepleier har 50 % stilling og tar imot pasienter på kontorene både i Vangsvik og Stonglandseidet. Tabell 3.7.6: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid. Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Brutto driftsutgifter til Netto driftsutg. Årsverk av personer med personer med til tilbud til pers. Årsverk av psykiatriske videreutdanning i rusproblemer med rusprobl. pr. sykepleiere per 10 000 psykisk helsearbeid per per innbygger 182013 innb. 18-66 år innbyggere 10 000 innbyggere 66 år Tranøy 0 0 0 0 Troms 465 4,4 11 488 Landet uten Oslo 408 4,4 8 450 Tabell 3.7.6: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet, psykisk helsearbeid og rusarbeid Ut fra offisiell statistikk har ikke Tranøy psykiatrisk sykepleier. Dersom man legger til grunn at vi faktisk har 50 % stilling på 1500 innbyggere, er dekningen ca 3,3 årsverk. Videre tilsier offisiell statistikk at Tranøy ikke har rusmisbrukere, da statistikken omfatter personer med såkalt erkjent rusmisbruk. Realiteten er at rus og psykiatri ofte forekommer hos de samme personene, og kan medføre andre helseplager. Når diagnosene er sammensatte, kan det bli vanskelig å rapportere hvilken diagnose som er den mest framtredende. Arbeidet innen psykiatri og rus er derfor et samspill med hjemmetjenestene. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Tranøy har etablert interkommunal fastlegetjeneste med Lenvik, Torsken og Berg under betegnelsen Senjalegen. Senjalegen har 17 fastlegestillinger og 4 turnusleger fordelt på to hovedkontor (Silsand og Finnsnes) og 4 distriktskontor (Stonglandseidet, Gryllefjord, Sifjord og Skaland). De fleste innbyggerne i Tranøy kommune har fastlege på Silsand, og en fastlege er særskilt tilknyttet distriktskontoret på Stonglandseidet. Tranøy har interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin med Lenvik, Berg, Torsken, Sørreisa og Dyrøy. 3 leger deler det samfunnsmedisinske ansvaret for 6 kommuner med omkring 20.000 innbyggere. Tranøy har interkommunalt arbeid om legevakt med Lenvik, Berg, Torsken, Sørreisa og Dyrøy kl. 15.30 – 08.00 på hverdager og kl. 08.00 – 08.00 lør, søn- og helligdager. Legetjenesten i Tranøy er godt organisert i forhold til framtidens utfordringer. Før det interkommunale samarbeidet ble etablert var legetjenesten preget av rekrutteringsvansker, dårlig stabilitet og stor vikarbruk. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har begrensede ressurser til å møte et helsepanorama der psykososiale vansker inngår, og der det er viktig at barnebefolkningen med foreldre har tilgang til tidlig og tverrfaglig innsats. Kommunens psykiatriske sykepleier utgjør alene kommunens rus og psykiatritjeneste, det ansees å være sårbart. Hovedutfordringen for Tranøy kommune er å utvikle stabile og kompetente fagmiljø innen helseområdet og tilby tilgjengelige tjenester. Kongen i statsråd vedtok fredag 20. mars 2015 nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, som kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste. Forskriften trer i kraft 1. mai 2015, med unntak av § 13 a om at legevaktsentralene skal motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp innenfor legevaktdistriktet via et nasjonalt legevaktnummer, som trer i kraft 1. september 2015. Målet med endringene i ny akuttmedisinforskrift er å gi bedre service til publikum, blant annet ved å stille strengere krav til kompetansen hos helsepersonell i tjenesten. Den skal og bidra til en mer samordnet innsats ved større hendelser. Det er viktig at kommunene tar dette med seg i utredningsarbeidet i kommunereformen. Link til forskriften: Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Samhandlingsreformen Status og utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen. Da reformen ble innført, inneholdt den to økonomiske virkemidler: medfinansiering av sykehustjenester og døgnmulkt for å la pasienter ligge på sykehus etter at de var meldt utskrivingsklare. Medfinansiering av sykehustjenester har vel vist seg å ikke ha noen effekt på kort sikt, og ordningen er avskaffet. Døgnmulkt har medført at mange kommuner har anstrengt seg for å ta hjem pasienter raskest mulig, slik som Tranøy har gjort. I all hovedsak har dette blitt en merbelastning på hjemmebasert omsorg, som har hatt ansvaret for å etablere forsvarlige løsninger på svært kort tid. I all hovedsak har dette fungert godt, men det oppstår fra tid til annen en kompetansestrid mellom utskrivende lege, fastlege og det kommunale tjenesteapparat om hva som er forsvarlig oppfølging av utskrivingsklare pasienter. Etablering av en interkommunal intermediær sengeavdeling som et akutt-tilbud for før innleggelse og etter utskriving har ivaretatt de aller dårligste pasientene, mens overbelegg på sykehjemmet har vært løsningen for andre som i en periode hadde behov for overvåking/stell 24 t i døgnet. Som en konsekvens av reformen er det også iverksatt og planlagt iverksatt andre interkommunale tjenester der den enkelte kommune ikke ellers ville kunne etablere slike, eksempelvis spesialisert oppfølging av diabetes-pasienter og kreft-pasienter. Folkehelse Samhandlingsreformen innebar også sterkere vektlegging av forebyggende helsetiltak. Kommunene er gjennom ny folkehelselov sterkere forpliktet til å innarbeide folkehelseperspektivet i kommunal planlegging og i alle kommunale tjenester fra vugge til grav. For Fylkesmannens vurdering av tjenesten, se kap. 3.7.1. 3.8 Landbruk Landbruksforvaltninga er i dag organisert med egen fagleder for landbruk under Avdeling for plan og næring (under rådmannens stab). Tradisjonell landbruksforvaltning (jordbruk, skogbruk og hagebruk) og viltforvaltning o.l. utgjør ca. 50 %. I tillegg brukes noe tid til veiledning/utvikling i prosjekter innenfor grønnsaker og bær. En god del av restkapasiteten brukes til oppgaver som har med andre typer arealforvaltning å gjøre: Konsekvensutredninger/-vurderinger, motorferdsel mm. Stort sette oppgaver der NMF-loven kommer inn. Styrker ved dagens organisering er at kommunen har landbruksfaglig høyere utdanning/kompetanse, nærhet, samarbeid og åpenheten på tvers internt, også med teknisk drift. Mangfoldige arbeidsoppgaver gjør at man kan se saker fra ulike sider (helhetlig tenking) Midt-Troms landbruksforum er også en viktig arena for å diskutere fag, utveksle erfaringer, besøke praktikere mm. Forumet sørger for at vi blir godt kjent med hverandre noe som senker terskelen for å søke råd med den i ulike faglige problemstillinger i daglig arbeid Svakheter ved dagens organisering er ansvar for mange typer saker og at man ikke klarer å være god på alle fagfeltene. Et større fagmiljø vil gi mulighet for å ha landbruksfaglige med et bredere kompetansespekter. Mulighetene for å levere tilfredsstillende landbrukstjenester i framtiden avhenger av rekruttering. Mulighetene for å utnytte landbrukets ressurser i tjenesteproduksjon innen oppvekst, helse og omsorg bør være gode, men det er mange forhold som spiller inn, bl.a gårdbrukerens interesser og ikke minst evner å gjøre. I dag virker det ikke som noen er klar for en slik oppgave, men det kan fort endre seg ved generasjonsskifter. Videre må tjenesteproduksjon innen oppvekst, helse og omsorg må være forutsigbart i forhold til markedet for slike tjenester og det må være betalingsvillighet for den som skal kjøpe tjenester. I følge statistikk har vi 14 jordbruksbedrifter i Tranøy, og av disse er 14 registrert med husdyr. I dag er det 12 gårdsbruk i drift. I tillegg er det noen hestegårder, men de søker ikke tilskudd og teller ikke i de 12. Landbruket i samspill med oppvekst og helse/omsorg I utgangspunktet burde landbruket i Tranøy ha gode muligheter for samspill med skolene og med behov innen helse og omsorg. Imidlertid er de fleste gårdsbrukene i dag ikke i ordinær drift. Dyrka arealer holdes i hevd gjennom leieslått. De gårdsbrukene som er i aktiv drift, er ikke lokalisert i skolenes nærhet, slik at samspill med skolene blir transportavhengig. Det synes heller ikke foreløpig å være interesse på de aktive brukene om å stille ressurser til disposisjon for helse og omsorgsformål. Tranøy gård på Tranøya, startet tidlig med helse og omsorgsformål i tilknytning til gårdsdrift, men etter hvert er helse og omsorgstjenesten blitt mer spesialisert, og gårdsdriften sterkt redusert til et beskjedent sauehold. Med sin beliggenhet er Tranøy gård bedre egnet til varig opphold enn til et dagtilbud. Tabell 3.8.1: Landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter Tranøy Troms Midt-Troms Antall Produktivt skogareal Antall Jordbruksareal i Antall jordbruksbedrifter 2013 landbrukseiendommer (dekar) jordbruksbedrifter med husdyr drift (dekar) 388 64 931 14 14 4 911 12 325 2 533 310 1 059 927 239 694 3 788 1 167 592 255 209 66 627 Tabell 3.8.1: Landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter Fylkesmannens vurdering av tjenesten 1. Generelt Kapasitet i landbruksforvaltningen: 0,5 årsverk og ingen spesifikk skogbrukskompetanse. Landbruket i Tranøy har gått sterkt tilbake siden år 2000, mer enn halvert. Nå er det igjen 4 kumelkbruk og 6 sauebruk, i alt 12 søkere om produksjonstilskudd i 2014. Jordbruket i Tranøy har en årlig verdiskaping på ca 4,5 mill. kr. og ei sysselsetting på 18 årsverk. Det siste er en nedgang på 44 % på 10 år. Kommunen har en god del skogkulturfelt og gode leveransemuligheter til Finnfjord smelteverk. Med det antall søkere om produksjonstilskudd som nå er i Tranøy, antas at en vil kunne oppnå betydelig rasjonaliseringsgevinst dersom kommunen inngår et organisert samarbeid med en eller flere kommuner om landbruksforvaltningen. Gjennom fagdeling bør de samme ressursene kunne gi større produksjon og mer kvalitet enn i dag. Små enheter er i tillegg sårbare ved sykdom og vakanse. 2. Tilskuddsforvaltning og kontrollarbeidet Kommunen ivaretar tilskuddsforvaltningen på produksjonstilskudd og velferdsordningene på en god måte med god jordbruksfaglig kompetanse. Uten skogfaglig kompetanse får ikke skogeierne de tjenester de har krav på. 3. Utviklingsretta arbeid Kommunen følger godt opp investeringssakene gjennom Innovasjon Norge. Få saker gjør imidlertid at det er vanskelig å bygge kompetanse på bruksutbygging og næringsutvikling mer generelt. I Tranøy har det vært 2 utbyggingssaker på kumelk og en på sau de siste åra, kun en mindre sak innen tilleggsnæringer de siste 8 åra. Kommunen viser vilje til å være pådriver, men kapasitet og komplekse saksområder begrenser mulighetene. Kommunen har potensiale til økt næringsaktivitet i skogbruket, men utnyttelsen av dette forutsetter kommunale tjenester på området. Også innen grønt reiseliv/opplevelsesturisme og lokalmat er det utviklingsmuligheter. God utvikling på disse områdene vil forutsette samarbeid innen et større geografisk område og at kommunene viser interesse og bidrar i utviklingsprosessene. I Tranøy er det lite eller ingen aktivitet innen Inn på tunet og ingen godkjente Inn på tunet-gårder. Tranøy gård kommer inn under definisjonen av Inn på tunet hvis de får i orden godkjenninga. Utvikling av denne tjenesten forutsetter samarbeid på tvers av etater, nivåer og budsjetter. Samarbeid mellom skole/oppvekst og helse/omsorg og landbruket gir gode synergieffekter og bidrar til større mangfold i tjenestetilbudene på en regningssvarende måte. Kommunen har utfordringer innen både oppvekst og omsorg der Inn på tunet kan være et godt forebyggende supplement med et godt folkehelseperspektiv. 3.9 Tekniske tjenester Vann Tranøy kommune drifter mange små vannverk spredt rundt i hele kommunen. De to minste vannverkene har ikke mer enn 5 – 6 abonnenter. Totalt på 11 vannverk har man 475 abonnenter. Flere av vannverkene ble utbygd av private og kommunen overtok etter en tid driften og videre utbygging av disse vannverkene. På tiden fra ca 1975 - 1990 var det stor aktivitet i utbygging og det vil si at mye av nettet begynner å bli 40 – 50 år som ansees å være levealder. Man er i gang med en storstilt satsing på bygging av nye renseanlegg til vannverkene og når dette er over må man over på en renovering av ledningsnett. Nettet er ikke godt kartlagt og ledningskartverk er også noe av satsingsområdene fremover. Kommunen drifter vannverk i egenregi etter selvkostprinsipp. Teknisk drift i kommunen har ansvar for vannverksdriften. Man mangler kompetanse på ingeniørsiden og har vært avhengig av å kjøpe noe slik tjeneste fra konsulenter under utbygging av renseanlegg. Driftsoperatør er kurset innenfor drift av vannverk. Avløp Kommunen drifter i egenregi kloakkanlegg i 6 bygder rundt om i kommunen i to av disse bygdene er det på grunn av utslippskrav bygd renseanlegg. Drift av disse renseanleggene står for en stor del av kostnadene til avløpssektoren . Utfordringene innenfor avløpssektorene er videre utbygging av eksisterende avløpsnett Vangsvik og på Stonglandseidet samt at de to renseanleggene er fra 1982 noe som stadig krever mer vedlikehold. Spesielt for driften av renseanleggene er at det er en stor grad av fremmedvann som kommer inn sammen med avløpsvannet og gjør at driften ikke blir optimal. Det har de siste årene vært satset på å få dette redusert ved å kartlegge og stoppe innlekkasje på avløpsnettet. Driften av avløpssektoren er som for vann knyttet til Teknisk drift og drives etter selvkostprinsippet. Driftsoperatør er kurset på drift av renseanlegg ut over det har man lite spesialkompetanse for behandling av avløpsvann. Man har høye gebyrer knyttet til avløpssektoren. Dette skyldes at det kun er 200 abonnenter som er tilknyttet og disse må bære kostnadene med avskriving og drift. Renovasjon. Kommunen har ansvar for tre kategorier for renovasjon: Husholdningsrenovasjon, fritidsrenovasjon og slamtømming av private septikanlegg. Driften av dette ivaretas av interkommunalt selskap (Senja Avfall IKS). Det eneste som kan sies å være en utfordring her er fritidsrenovasjonen hvor man har valg en ordning med utplassering av containere for å samle inn det brennbare avfallet. Det samles mye avfall i og rundt disse som skulle vært levert andre steder. Brannvesen. Brannvesenet i Tranøy er organisert i en forbyggende og en beredskap avdeling. Under forebyggende inngår feietjeneste, tilsyn og motivasjons oppgaver. Beredskapen består av to brannstasjoner. Til hver av disse stasjonene er det knyttet 10 utkallingsmannskap. På hver av stasjonene er det også en mindre gruppe som kan kalles ut til akutt førstehjelp og har opplæring og trening i dette. Beredskapen øves og er motiverte for oppgaven men få av mannskapene (kun 6 av 20) har den opplæring som forskriftsmessig kreves. Dette skyldes lang vei til nærmeste opplæringsmulighet og kursets varighet (240 timer). Det at mannskapene må ha permisjon fra annen jobb for å ta opplæringen er også utfordring. God lokal kunnskap er viktig for beredskapen og dette er godt ivaretatt slik Tranøy brannvesen er oppbygd. Det bør investeres i nyere brannbil på stasjonen i sørkommunen. Det bør også vurderes fullsprinkling av Tranøy sykehjem for å redusere kravet til utrykningstid som i dag er 10 min. På forebyggende har man den kompetanse som kreves men for knappe resurser til å få gjort de oppgaver man burde gjøre. Dette skyldes at Brannsjef også har rolle som leder forebyggende , leder beredskap og er leder for teknisk drift. (brannsjef, leder forebyggende og leder beredskap skal egentlig til sammen utgjøre 40% stilling) Vei og samferdsel. Tranøy kommune har en stor andel av kommunale veier sett i forhold til folketallet. Dette gir seg utslag i statistikk for driftsutgifter på innbygger til vei. Ser man på driftsutgifter pr km vei ligger Tranøy lavt i forhold til sammenlignbare kommuner. Det er utgifter til vintervedlikehold som er den største utgiftsposten når det gjelder vedlikehold av vei. Her leies tjenester fra det private markedet. Det gjør man også for det aller meste også når det gjelder sommervedlikehold. Tidligere var bevilgningene til sommer vedlikehold svært lave men de senere årene har man fått økt bevilgningene slik at man er i ferd med å ta igjen noe av etterslepet som hadde bygd seg opp. Utfordringene når det gjelder vei er å redusere antall km kommunal vei. Dette ligger for en stor del på politisk plan. Samferdsel omhandler også ansvar for kaier og heri ligger også kaier som stort sett ikke er i bruk. Å hindre forfall på slike kaier evt å få disse avhendet er utfordringer som ligger fremover. Tabell 3.9.1: Dekningsgrader, produktivitet og andre tjenesteindikatorer tekniske tjenester Tekniske tjenester Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal Brutto driftsutgifter i kr pr. km Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og Tranøy 2010 Tranøy 2011 Tranøy 2012 2013 Tranøy Landet uten Oslo Troms Kostragruppe 05 avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) vannforsyning (kr/tilkn.innb) kommunal vei og gate komm. veier ulykker pr. innbygger 1 137 1 251 2 372 2 082 71 068 80 881 97 932 2 726 3 131 3 816 795 766 1 175 1 173 1 551 1 617 - 2 772 1 340 1 610 - 83 810 120 936 123 095 68 399 3 219 1 025 1 435 1 633 989 649 732 999 En gjennomsnittlig husstand i Tranøy har følgende årlige gebyrer for tekniske tjenester : Vannavgift 120 m2 kr 4310 Slamavgift kr 935 Husholdningsrenovasjon kr 3150 Feieavgift gr 2 kr 450 Rekruttering av teknisk kompetanse Det har så langt gått relativt greit å rekruttere teknisk kompetanse på fagarbeidernivå, mens det på høyskolenivå har vært vanskelig i forhold til oppmåling og byggesak. Det har ikke vært aktuelt å rekruttere teknisk kompetanse på høyskolenivå til teknisk drift på mange år, slik at dette kan bare vurderes ut fra generell kunnskap om markedet og erfaringer gjort i nærliggende kommuner. Inntrykket er at det hittil har vært svært vanskelig å rekruttere relevant høyskolekompetanse til kommunal drift. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har bidratt til å begrense forsøplingen i egen kommune, og har fått midler fra Fylkesmannens Skrotnisseprosjekt 2012-14. Vi oppfordrer kommunen til å fortsette dette arbeidet, og være aktiv i oppfølgingen av forsøplingssaker selv uten statlig finansiering. Kommunen bør etablere skriftlig/elektronisk registrering av henvendelser og meldinger om forsøpling dersom slikt ikke finnes, for å muliggjøre en systematisk oppfølging av slike saker. Så vidt vi kan se av www.lovdata.no har ikke Tranøy kommune fattet lokale forskrifter på avfall- og avløpsområdet. Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunen som et minimum vedtar forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, forskrift om renovasjon og forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Vi viser også til muligheten kommunen har for å lage en forskrift for innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall med hjemmel i forurensningsloven § 52a. Kommunen kan ikke finansiere tilsyn med besitter av næringsavfall gjennom avfallsgebyret etter forurensningsloven § 34. Disse forskriftene vil lette kommunens arbeid på disse fagområdene, og skape forutsigbarhet for befolkningen. 3.10 Kultur og kirke Organisering Kulturoppgavene er i dag organisert noe «spredt», da tjenesteområdene er svært små. Saksbehandling knyttet til fordeling av kulturmidler, støtte til lag og foreninger og overordnet planlegging (idrett og friluftsliv) er lagt til rådhusfunksjonen. Kulturskolen som utøver sin virksomhet på skolene og i hovedsak i tilknytning til skoletiden, er organisert til Vikstranda skole. Bibliotektjenesten ivaretas lokalt med kombinasjonsbibliotek lagt til Stonglandet oppvekst. I tillegg inngår kommunen i et regionalt biblioteksamarbeid. Idretten er organisert gjennom idrettsrådet. Kommunen har ikke et kinotilbud, og ungdomsklubber drives av frivillige. Den største utfordringen har vært å kunne gi et breddetilbud i kulturskolen. Kulturskolen blir i stor grad en musikkskole. Elevgrunnlaget tilsier at dersom man skulle satse på bredde, ville det bli svært mange små stillinger som det ikke er mulig å rekruttere nødvendig kompetanse til. Kirke Organiseringen av kirkelig fellesråd med tilhørende kirkeverge-funksjon har vært gjennom ulike samarbeid. Økonomisk virkelighet har medført at de kommunale tilskuddene til drift av kirker og kirkegårder har blitt redusert. Som en følge av dette, ble det igangsatt et prøveprosjekt med et felles menighetsråd for flere kommuner for å bedre samordning av ressursene. Imidlertid ble dette samarbeidet ikke videreført. En periode ble da menighetsrådene igjen etablert i hver kommune, og for kommunene Berg, Torsken og Tranøy med felles kirkeverge. Nå er også dette samarbeidet avsluttet, og Tranøy har igjen eget menighetsråd og egen kirkeverge. Med den strukturen Tranøy har, med mange kirkebygg og gravplasser i forhold til folketallet, sliter menighetsrådet tungt økonomisk. I tillegg kommer krav om livssynsnøytrale seremonirom og gravplasser, for å ivareta andre livssyn, spesielt i forhold til gjennomføring av spesielle seremonier som eksempelvis gravferd. I forbindelse med utvidelse av en gravplass i Reindalen, har Tranøy kommune tilrettelagt en del av denne for livssynsnøytral og tatt høyde for gravlegging av mennesker med andre behov, eksempelvis muslimer. Tabell 3.10.1: Dekningsgrader, produktivitet og andre tjenesteindikatorer kultur og kirke Kultur og Kirke Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Netto driftsutgifter til folkebibliotek i prosent av utg. innenfor kultursektoren Netto Kommunale driftsutgifter driftstilskudd til til lag og aktivitetstilbu foreninger pr d barn og lag som unge per mottar innbygger 6- Brutto driftsutgifter til funksjon kirker pr. innbygger i kroner tilskudd 20 år Tranøy 2010 16 652 9,7 11 200 518 959 Tranøy 2011 17 439 8,8 6 500 392 1 216 Tranøy 2012 15 754 15,8 5 286 239 1 233 17 760 10,7 6 842 469 1 026 Landet uten Oslo 16 945 14,0 31 733 858 568 Troms 15 472 13,7 14 550 1 053 553 Kostragruppe 05 18 026 18,8 13 259 780 1 102 2013 Tranøy 4. Kommunens rolle som myndighetsutøver Samfunnsmessige hensyn • Rettssikkerhet Kriterier • Tilstrekkelig kapasitet • Relevant kompetanse • Tilstrekkelig distanse Kommunene utøver myndighet på flere områder. Det innebærer at kommunen fatter vedtak i medhold av lover og forskrifter og bestemmelser i kommunens egne planer. Saksbehandlingen skal både være forsvarlig og effektiv. Kravet til forsvarlig saksbehandling er et grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp, og skal ivareta partenes interesser i alle faser av saksbehandlingen. Formålet er at saker som tas opp til behandling skal få et mest mulig riktig utfall. Effektivitet er grunnleggende i kommunens myndighetsutøvelse. Både innbyggerne, kommunen, næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av at forvaltningssaker behandles innen en fornuftig tidsramme, og med en grundighet som står i forhold til sakens omfang og kompleksitet, og slik at innbyggerne får avgjort sine rettskrav innen rimelig tid. Myndighetsutøvelse Generelt har kommunen kompetanse og kapasitet til å ivareta de myndighetsområdene som er prioritert. Dette gjelder plankompetanse og plankapasitet, der kommunen de siste årene har utarbeidet kommuneplan (både arealdel og samfunnsdel), sektorplaner (helse- og omsorgsplan, plan for bosetting) og behandlet flere reguleringsplaner. Arbeid med stedsanalyse og utviklingsplaner for de to største tettstedene Stonglandseidet og Vangsvik er igansatt, og kommunen har fulgt opp arbeidet med kystsoneplan og arbeidet i henhold til vanndirektivet. Videre har kommunen kompetanse og kapasitet til å ivareta oppgaver og saksbehandling knyttet til deling, oppmåling, matrikkelføring og byggesaksbehandling. Det samme gjelder saksbehandling og oppgaver knyttet til jordbruk, viltforvaltning og friluftslov. Myndighetsutøvelse knyttet til skole og barnehage som skoleeier og tilsynsmyndighet er godt ivaretatt i forhold til kompetanse, men kapasiteten burde nok vært bedre. Myndighetsutøvelse i forhold til forebyggende brannvern er ikke tilfredsstillende på grunn av manglende kapasitet. De myndighetsoppgaver som kommunen har manglende kompetanse eller kapasitet til å følge opp, er innenfor skogbruk og oppfølging av saker som gjelder brudd på gjeldende lover og forskrifter, eksempelvis ulovlig bygging, ulovlig riving, forurensning, deponering av skrot og saker der privatrettslige forhold dominerer. Framtidsutsikter Økonomisk realitet og politisk prioritering synes å tilsi at myndighetsutøvelsen fortsatt vil heller være å bidra til vekst og utvikling enn å være en slags «politi». Kommunen skal bidra positivt, og ikke være et hinder. Imidlertid er det økende forståelse for at alle skal forholde seg lojalt til gjeldende regelverk, og at det ikke er greit å ta seg til rette. Erfaringer fra mer «urbane» strøk, tyder på at det kan bli mere krevende i framtida å ivareta myndighetsutøvelsen. Økende rettighetslovgivning og økende bevissthet om rettigheter vil stille større krav til kommunen kompetanse og kapasitet. Rutiner og systemer På en del områder har kommunen etablert gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse. Eksempler på dette er brannforebyggende brannsyn, feiing og boligtilsyn, gjennomføring av tilsyn i barnehager, planveileder for arealplansaker, sjekklister i byggesaksbehandlingen. Rutinene følges, men utfordringen er å ha kapasitet til å gjennomføre alle oppgavene. Et eksempel på dette er brannsyn og boligtilsyn. Rutinen følges ved brannsyn i det enkelte særskilte objektet, men kapasiteten strekker ikke til for å gå brannsyn i alle objekter med den frekvens som kreves. Juridisk kompetanse Kommunen har ikke ansatt jurister. Kommunen benytter KS medlemsservice og KS advokater i rådgiving hva gjelder personalsaker. KS medlemsservice fungerer godt og gir raskt råd og veiledning i de fleste tilfeller. I andre saker som gjelder kontraktsforhold, benyttes ordinære advokater. Tilgang på slik kompetanse er tilfredsstillende, da slik kompetanse finnes lokalt på Finnsnes og relativt nært i Tromsø og Harstad. Kommunen har i 2014 innhentet juridisk kompetanse på to områder, i to saker. Den ene saken gjelder krav om positiv kontraktsinteresse på bakgrunn av en avgjørelse i KOFA. Den andre saken gjelder uenighet om kommunen var berettiget til å foreta trekk i lønn for for mye utbetalt lønn. Interkommunalt samarbeid og tjenestekjøp Utviklingen av interkommunale tjenester har skjedd over lang tid, og har etter hvert satt kommunen i et avhengighetsforhold. Interkommunalt samarbeid har i mange tilfeller vært den enkleste løsningen for å sikre gode og stabile tjenester. Det er ikke dermed sagt at kommunen er avhengig av nabokommuner for å levere tjenestene. Det er bare et spørsmål om å få tak i rett kompetanse og ha økonomisk handlefrihet til å skaffe denne. Tjenestekjøp fra private leverandører er en alternativ måte for å løse en del oppgaver. I dag foretas tjenestekjøp fra private aktører av omsorgstjenester, bedriftshelsetjenester, håndverkstjenester og brøyting/strøing. I tillegg foretas tjenestekjøp av interkommunale selskaper, slik som vaskeritjenester, avfallshåndtering og laboratorietjenester. Tjenestekjøp foregår også fra nabokommuner, oftest gjennom vertskommunesamarbeid, slik som legetjenester, legevakt, samfunnsmedisin, akutt-sengeplasser, barnevern og jordmortjenester. På en rekke andre områder kan det tenkes tjenestekjøp eller privatisering, herunder barnehage, skole, sykehjemsdrift, kjøkkentjenester, renhold, forebyggende brannvern, brannberedskap, regnskap Saksbehandlingstid og kvalitet på saksbehandlingen I forhold til krav til saksbehandlingstid som er nedfelt i Plan- og bygningsloven, har kommunen overholdt disse. Det har ikke vært grunnlag for å redusere gebyrer som følge av ovsittelse av tidsfristene. Tabell 4.1.1: Antall forvaltningssaker i 2013: Type saker Delegerte vedtak Plansaker Byggesaker 25 47 Politiske vedtak inkl klagebehandling 20 20 Herav antall klager 5 0 Andel klager i forvaltningssaker i 2013 utgjorde 4,4 %. Habilitetsrelaterte problemstillinger Spørsmål om habilitet vil alltid kunne dukke opp, og jo mindre kommunen er, jo oftere vil det forekomme spørsmål om habilitet. Når det gjelder habilitetsreglene etter Forvaltningslovens § 6, 1.ledd bokstav a – e, er disse greie å forholde seg til, og gir sjelden utfordringer. Derimot kan Forvaltningslovens § 6, 2.ledd gi noen utfordringer. Personlige forhold blir noen ganger trukket fram og brukt til å stille spørsmål ved habilitet, enten det gjelder «vennskap», «uvennskap» eller «mistro» på grunn av kjennskap eller antakelser. I folkevalgte organ kan noen ganger debatter om habilitet ta mer tid enn behandling av saken. Ofte velger man å ærklære seg inhabil, eller at organet vedtar noen å være inhabil av bekvemmelighetsgrunner for å være sikker på å unngå kritikk eller spørsmål om habilitet i etterkant. Offentleglova mht. innsyn og svar på henvendelser Det har vært til dels store utfordringer knyttet til Offentleglova og innsyn. Dette gjelder spesielt å ha kapasitet til å finne fram de etterspurte dokumenter. I noen tilfeller har innsynskrav vært rettet mot bestemte saksområder som gjelder flere år og flere enkeltsaker. Et eksempel er innsynskrav som gjelder bestemte vedtak over flere år som gjelder flere landbrukseiendommer, der formålet kan ha vært å «kontrollere» om det kan ha vært forskjellsbehandling. I 2012 ble det registrert 448 krav om innsyn, og de første 4 månedene av 2013 ble det registrert 140 krav om innsyn. Dette ble en stor ekstra arbeidsbyrde, og førte til at kommunen ikke alltid klarte å overholde fristen for innsyn. Det ble derfor bestemt at alle offentlige dokumenter registrert på postlistene, ble lagt ut tilgjengelig på nett. Etter at dette var gjennomført, har antall innsynskrav blitt betydelig redusert. 5. Kommunens rolle som samfunnsutvikler 5.1 Samfunnsutvikling Samfunnsmessige hensyn • Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn • Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Kriterier • Funksjonelle samfunnsutviklingsområder • Tilstrekkelig kapasitet • Relevant kompetanse Kommunenes rolle som samfunnsutvikler dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Samfunnsutviklerrollen i fremtiden Det sikreste vi kan si om framtiden, er at de geografiske forholdene i all hovedsak kommer til å bestå. Utover det vet vi at det meste er usikkert. Vi kjenner ikke alle konsekvenser av klimaendringer som kan inntreffe, endringer i energitilgangen, hva slags overordnet politikk som vil bli ført globalt og nasjonalt og hvilken demografisk utvikling vi få dersom utviklingen ikke følger en historisk trend. Kommunen samfunnsutviklerrolle vil i framtiden påvirkes av: Klimaendringer, tilpassing av bygg, anlegg og samferdselsårer Nye miljøkrav og betydelig endring i energitilgang, bl.a overgang til nye energikilder Økonomiske forutsetninger globalt og nasjonalt, tilpasning til endret økonomisk grunnlag og levekår Matvareproduksjon globalt, tilpasninger for betydelig økt matvareproduksjon spesielt i sjøarealer Pandemi- og epidemi, tilpasning til nye helseforutsetninger Politiske føringer globalt i forhold til krig, fred og samfunnssikkerhet Politisk føringer nasjonalt i forhold til sentralisering, effektivisering og privatisering. Dersom vi skal legge dagens utvikling til grunn og kun videreføre historiske trender fra de siste 50 år, vil samfunnsutvikling i all hovedsak være å endre og effektivisere dagens tjenestetilbud til økende antall brukere (innen pleie og omsorg) med hjelp av færre ansatte og reduserte økonomiske midler. Skal de historiske trender snus, må befolkningsgrunnlaget og markedsgrunnlaget økes gjennom tilflytting, boligbygging og etablering av tjenesteytende virksomheter som er arbeidskraftkrevende. Slik dagens system er lagt opp, innebærer det at alle finansieringsinstitusjoner må bidra, staten må desentralisere virksomheter og bidra med distriktsfremmende tiltak og sammen med regionale og lokale myndigheter må det satses på samferdselstiltak som gjør at transportulempene i distriktene elimineres. Kjøp av konsulenttjenester i 2014 Det benyttes forholdsvis sjelden konsulenttjenester i vanlig drift. Konsulenttjenester benyttes oftest i forbindelse med investeringer. I 2014 ble det benyttet konsulenttjenester som en del av investering i nytt økonomi og personalsystem. Konsulenttjenestene var da knyttet til installasjon og opplæring, noe som utgjorde ca 50 % av de totale kostnadene. Videre ble det benyttet konsulenttjenester til utarbeidelse av anbudsgrunnlag for renseanlegg til Solli vannverk. Innenfor PU-tjenesten har kommunen kjøpt omsorgstjenester av kapasitetsgrunner. Næringsutvikling og sysselsetting, utviklingspotensial Innen næringsutvikling har det skjedd store endringer, i positiv retning hva gjelder produksjon og verdiskaping, men kanskje i negativ retning hva gjelder sysselsetting. Primærnæringene har hatt stor tilbakegang i sysselsetting, men hovedsakelig vekst i produksjon. Den største veksten har vært i sjømat, både fiskeri og oppdrett. Senja-regionen er en stor leverandør av råstoff. Det er bare en mindre andel av råstoffet som foredles lokalt. Det foreligger planer og tiltak under realisering i Tranøy som vil ha stor betydning både lokalt og regionalt. Salmar Nords satsing på smoltproduksjon i Jøvika har en investeringsramme på ca kr 500 mill. Likeså vil utviklingen av oppdrettsanlegg på land på Rubbestad i regi av Lerøy Aurora bety et vesentlig potensiale for utvikling og utbygging. Gjennom kystsonearbeidet i Sør- og Midt-Troms legges grunnlag for å etablere nye oppdrettsanlegg i sjø, og evt øke kapasiteten i eksisterende anlegg. Som en konsekvens av utviklingstrekkene innen sjømat, ønsker Tranøy å legge til rette for sjømatbasert industri på land, herunder slakteri og foredling. For næringsliv tilknyttet industri og entreprenørbransjer synes tendensen å være at det det blir noen få store aktører i markedet med en underskog av mange små. Innen service og reiseliv har det vært regional vekst. Handel og service vokser i regionsenteret, men samtidig svekkes tilbudene utover i bygdene. Reiseliv viser vekst, men er fortsatt i stor grad fordelt på mange små virksomheter med lav lønnsomhet. Potensialet er stort, men det mangler investorer som tør satse. Tilrettelegging for næringsvirksomhet En av kommunens viktige oppgaver er å legge til rette for næringsutvikling. Den mest vanlige tilretteleggingen er gjennom plan- og byggesaksbehandling å avklare areal for nye og eksisterende virksomheter og gjennom konkrete tiltak å bidra til gode rammevilkår, herunder teknisk infrastruktur, adkomst, internett og andre nødvendige samfunnsfunksjoner. Tranøy kommune har gjennom kommuneplan og arealplaner bidratt til å avklare arealer for næringsutvikling. Gjennom konkrete samfunnstiltak har kommunen investert i teknisk infrastruktur (vei, vann og avløp), digital infrastruktur (bredbånd, i utgangspunktet radiobasert som dekker ca 100 % av bolig- og næringsbygg) og bistått med å søke ekstern finansiering av viktige samferdselstiltak. Tranøy kommune opplever for tiden en sterk vekst i oppdrettsnæringa. SalMars store investeringer tilknytta nytt settefiskanlegg i Gjøvik og Senja Akvakulturssenter AS planer tilknytta Rubbestad havbruksområde er med på å skape optimisme i næringslivet i hele kommunen. Det regionale perspektivet er viktig å ta med seg i næringsarbeidet i Tranøy. Regionalt samarbeid om økt arbeidsinnvandring, bedre infrastruktur, bedre utdanningsmuligheter samt et godt samarbeid med offentlige og private finansieringsinstitusjoner, er viktig for å få vekst i næringslivet i regionen. Kommune-NM rangerer landets regioner etter næringslivets samlede suksess basert på fire forskjellige målekriterier for næringsutvikling; lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse. Hvert av kriteriene er bygd opp av underkriterier, slik at det gis et sammensatt bilde av næringsutviklingen. Tranøy viser en tydelig positiv tendens i kommuneNM. Figur 5.1.1: NHO’s Kommune NM Markedet for boliger og fritidsboliger Boligbygging etter 1990 har vært meget lav. Årsaken ligger dels i negativ befolkningsutvikling og dels i finansieringsordninger for boligbygging. Etter at Husbanken har redusert sitt engasjement i ordinært boligmarked til fordel for private banker og sparebanker, har det blitt vanskeligere å få fullfinansiert boliger. Årsaken til dette ligger i markedssituasjonen. Med negativ befolkningsutvikling er etterspørselen etter nye og dyre boliger lav, sammenlignet med vekstområdene. Markedsverdien av en ny bolig faller proporsjonalt med avstanden til regionsenteret, og når bankene skal finansiere en ny bolig, legges markedsverdien til grunn for utmåling av lån. Dette innebærer at boligbyggere i Tranøy må skaffe egenkapital for kanskje 50 % eller mer av byggekostnadene. Når det gjelder fritidsboliger, er markedsgrunnlaget et helt annet. Etterspørselen etter attraktive hyttetomter og hytter nær sjøen er stor. Avstand til regionsenter spiller ingen rolle. Markedsverdien er gjerne omvendt proporsjonal med avstanden til strandlinjen. I dag er antall fritidseiendommer i Tranøy større enn antall boliger, og interessen for å bygge nye fritidsboliger er meget stor. Regionsenter, Finnsnes Innenfor handel og service, har Tranøy gjennom lang tid hatt en negativ utvikling, som dels skyldes økende handelslekkasje til Finnsnes, men også til overordnede strategier som fører til nedleggelser av lokale enheter (filialer, butikker, forsikring, bank, post). Tranøy har i dag kun en bankfilial igjen, samt to dagligvarebutikker tilknyttet Joker-kjeden. Et eksempel er legetjenesten som nå er interkommunal, med den konsekvens at det er ingen leger som er bosatt i Tranøy. Det som stort sett ligger igjen i Tranøy, er kommunale tjenester som må utføres der folk bor (helsestasjon, barnehage, skole, hjemmetjenester og sykehjem for å nevne de viktigste). Av statlige tjenester er det kun NAV Tranøy med 2 årsverk som er i Tranøy. Det er ingen fylkeskommunale tjenester i Tranøy. Styrkingen av Finnsnes som regionsenter, her medført en sentralisering. Om den har medført en bremsing av flyttestrømmer til Tromsø eller Sør-Norge, er vanskelig å si, men den definitivt ført til en fraflytting fra Tranøy til Finnsnes/Silsand-området, og ved rekruttering inn i kompetansestillinger har Finnsnes-området vært vinneren hva gjelder bosetting. Sentraliseringen har etter alt å dømme vært uunngåelig i noen sammenhenger, og nødvendig i andre. Imidlertid har den negative utviklingen i Tranøy medført at man i en del sammenhenger ser Finnsnes som en trussel. I interkommunalt samarbeid har etter hvert styrkeforholdet utviklet slik at man ikke lenger oppfatter å være likeverdige parter. Lokalsamfunn Tabell 5.1.1: Skjematisk framstilling av tettsteder/bygdesamfunn Sted Funksjon Status Utvikling siste år Vangsvik Kommunesenter Landbruksbygd. Kirkested. Barnehage og skole. Butikk. Kaianlegg. Verksted. Senja Rutebil. Boliger. (Rubbestad: industri/oppdrett, småbåthavn) Boligbygging i Høghågen Landbruksbygd. Kirkested. Sykehjem og omsorgsboliger. Legekontor. NAV-Tranøy. Barnehage og skole. Butikk. Bank. Trafoanlegg. Kaianlegg, småbåthavn. Boliger. Fisketurisme. Omsorgsboliger Stonglandseidet Skole- og omsorgssenter Ny aktivitet igangsatt på Rubbestad Boligbygging Utbygging av småbåthavn Fiskeriturisme Ny butikk Gjøvik Settefiskanlegg Settefiskanlegg med stor utbygging. Fisketurisme. Ekspansjon av oppdrettsnæringa, økende behov for lokalt produsert settefisk. Rødsand Fiskerihavn Fiskerihavn. Småbåthavn. Utbygging av havna Fisketurisme. Boliger. Frovåg/Å Lokalsamfunn Fisketurisme. Landbruk. Skrolsvik Knutepunkt Hurtigbåtanløp. (sommerferge?). Fiskerihavn. Småbåthavn. Fisketurisme. Museum. Boliger. Fritidsboliger. Bryggerhaug Lokalsamfunn Landbruksbygd. Boliger. Svanelvmoen og Sørlia Lokalsamfunn Landbruksbygd. Kapellsted. Samisk hus. Trafoanlegg. Boliger. Vesterfjell Lokalsamfunn Aktiv landbruksbygd. Boliger. Skatvik Lokalsamfunn Fiskerihavn. Campingplass. Metallgjenvinning. Boliger. Fritidsboliger. Solli Lokalsamfunn Industri. Landbruksbygd. Boliger. Barnehage. Etablering av sjøbuer. Det fremgår av oversikten at det er forholdsvis lite nytt som skjer utover i bygdene. Den største utviklingen synes å være på Stonglandseidet, der det har vært investert betydelig av både offentlige og private midler de siste årene. Som et positivt tilskudd til utviklingen på Stonglandseidet, kommer satsingen i Gjøvika. Samlede investeringer på ca 500 millioner kroner og ca 10 nye arbeidsplasser med til dels høy kompetanse vil bety mye for Stonglandseidet som sted, selv om anlegget ligger nesten 10 km unna. Tabell 5.1.2: Skjematisk framstilling av muligheter og trusler for stedsutviklingen (SWOT) Styrke (S) Svakhet (W) Areal, god plass Positiv holdning, bygdene trenger folk Godt egnet for friluftsaktivitet Stor vekst i havbruksnæringene Godt omdømme Noen rasutsatte områder Aldrende befolkning, lite aktivitet Gjengroing av utmarka Sentralisering av kapital, lite lokalt eierskap Muligheter (O) Trusler (T) Etablere møteplasser for turister og besøkende Lage turløyper, fiskeplasser, bålplasser Presentere bygdas historie Reetablere landbruksmiljø, etablere inn-på- Færre fastboende, befolkningsnedgang Lite trafikk, få turister/gjester Kort sesong Ingen investeringsvilje Ingen som vil overta gårdsdrift tunet tilbud Boligbygging Havbruk/sjømat Bergverk/pukk Arbeidsmarked I henhold til gjeldende statistikk, har Tranøy praktisk talt ingen arbeidsledighet, i det kan dreie seg om ca 2 % ledighet. Arbeidskraft er i dag ofte flyttevillig og sentraliseringsvillig. Unge som tar utdanning eller andre med attraktiv kompetanse flytter heller til sentrale steder der de kan få jobb framfor å gå ledig i Tranøy. Ved nyrekruttering må derfor ofte arbeidskraft hentes fra de nærmeste områdene i regionen, og i noen tilfeller utenfra. Selv om Tranøy har stor utpendling til nabokommunene, spesielt Lenvik, er det også betydelig innpendling. Innslaget av arbeidskraft med utenlandsk bakgrunn synes også å være økende. 5.2 Næringsliv Lokalt næringsliv domineres av offentlig tjenesteyting og offentlig administrasjon. Likevel har næringslivet stor bredde. Det er mange små bedrifter, og disse dekker et stort spekter så som: tradisjonelt landbruk og fiskeri, spesialisert oppdrettsnæring, bygg- og anleggsvirksomhet, transportvirksomheter, spesialisert industri, butikk og privat tjenesteyting (spesielt innen helse, pleie og omsorg). De største fortrinn vi har i Tranøy, er de naturgitte. I mange deler av kommunen er det godt grunnlag for landbruk. Gunstig beliggenhet gir mange steder lite snø og tidlig vår. I tillegg viser beitekartlegginger at det er svært godt beitegrunnlag for små- og storfe, og det er godt tilvekstgrunnlag i skogen. Sjøarealer med gunstige forhold for oppdrett er grunnlag for etablering av mange oppdrettslokaliteter og har potensiale for vekst. Lang kystlinje med gode forhold for sjørelaterte fritidsaktiviteter gir grunnlag for fritidsbebyggelse og etablering av fritids- og reiselivsbaserte virksomheter. Tidligere var tradisjonelt fiske en viktig næringsvei, basert på naturlig tilgang på fisk og flere gode fiskerihavner. Effektivisering av fangst med store båter og sentralisering av fiskemottak, har medført at tradisjonelt fiske har liten sysselsetting i Tranøy. Et annet fortrinn for næringsutvikling i Tranøy, er tilgang på areal, med lav råtomtverdi. Dette gjør at det kan etableres store anlegg, eksempelvis landbasert oppdrett og landbasert smoltproduksjon De største utfordringene for næringsutvikling er lokalmarkedet. Lavt innbyggertall gjør at det er få etableringer innen handel og service. Handel, kontor og service er stor grad lokalisert til regionsenteret, Finnsnes. En annen utfordring kan være tilgang på lokal arbeidskraft. Arbeidskraftkrevende virksomhet søker seg gjerne til områder hvor rekrutteringsgrunnlaget er godt. Arbeidskraft kan importeres, men det krever igjen at det kan fremskaffes boliger. Dette er i dag en utfordring som eksisterende virksomheter ofte møter. 6. Kommunen som demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn • Betydningsfulle oppgaver og rammestyring • Lokal politisk styring • Levende lokalt folkestyre • Aktiv lokal politisk arena Kriterier • Høy politisk deltagelse • Lokal politisk styring • Lokal identitet Tranøy kommune er i dag organisert etter formannskapsmodellen med kommunestyre, formannskap og to utvalg, og administrativt organisert etter en to-nivå modell. Figur 6.1.1 Politisk organisering Kommunestyre Kontrollutvalg Formannskap Administrasjonsutvalg Utvalg oppvekst, kultur og omsorg Utvalg plan, næring og drift Eldre- og funksjonshemmedes råd Barne- og ungdomsråd AMU Kommunestyret har 17 representanter. Posisjon: AP 6, H 3 og SV 1 Opposisjon: TFL 3, SP 2, FrP 1 og V 1 Kontrollutvalget har 5 medlemmer. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av K-sekretariatet. Formannskapet har 5 medlemmer. Administrasjonsutvalget har 7 medlemmer (5 fra formannskapet + 2 fra arbeidstakersiden) AMU har 8 medlemmer, 4 fra arbeidsgiversiden og 4 fra arbeidstakersiden Utvalg Oppvekst, kultur og omsorg har 5 medlemmer Utvalg plan, næring og drift har 5 medlemmer Eldre og funksjonshemmedes råd har x medlemmer Barne- og ungdomsrådet har x medlemmer I forbindelse med kommuneplanarbeidet og større arealplanoppgaver inviteres det til folkemøter, ofte grendevis. I etterkant av kommunevalget 2011 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse, og i 20?? Gjennomførte KS en demokratiundersøkelse. Tabell 6.1.1: Representasjon i kommunestyret (valg 2011) Parti Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Norges Kommunistiske parti Senterpartiet Representanter i Kommunestyret 6 1 3 0 0 Stemmetall 285 55 125 0 16 2 82 Sosialistisk Venstreparti Venstre Tranøy Folkeliste 1 47 1 3 62 175 Valgdeltakelse Tabell 6.1.2: Valgdeltakelsen i kommunevalg 2003 - 2011 Kommunevalg, år 2003 2007 2011 2015 Valgdeltakelse Tranøy 68,0 % 71,1 % 69,6 % Valgdeltakelse Troms 54,8 % 58,9 % 64,6 % Valgdeltakelse Norge 59,0 % 61,2 % 64,2 % Valgdeltakelsen ved kommunevalgene ligger over snitt både i Troms fylke og for landet som helhet. Dette til tross for at enkelte parti ikke stiller liste. Tabell 6.1.3: Valgdeltakelsen i stortingsvalg 2005 - 2013 Stortingsvalg, år 2005 2009 2013 Valgdeltakelse Tranøy 78,5 % 79,0 % 75,1 % Valgdeltakelse Troms 74,1 % 73,2 % 74,8 % Valgdeltakelse Norge 77,4 % 76,4 % 78,2 % Valgdeltakelsen ved stortingsvalg ligger over snitt for Troms fylke og for landet, med unntak av 2013 da det var større valgdeltakelse for landet som helhet. Større valgdeltakelse i stortingsvalg enn ved kommunevalget lokalt kan dels skyldes sterkere mediefokus ved stortingsvalgene, og dels at det er flere parti som stiller liste. Gode beslutningsgrunnlag En viktig forutsetning for saksbehandling og beslutninger i folkevalgte organ, er administrasjonens kompetanse og kapasitet til å fremskaffe korrekt og tilstrekkelig informasjon. Det er rådmannens plikt og oppgave å sørge for at saker er tilstrekkelig utredet. I hvilken grad administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet, avhenger nok av hvem som vurderer dette og hva som legges til grunn som målestokk. For de fleste tilfeller har nok administrasjon både kompetanse og kapasitet nok til å fremlegge godt beslutningsgrunnlag, men det forekommer enkeltsaker som er mere komplisert eller er så spesielle (sjeldne) at en generell kompetanse ikke strekker til. Politisk styring av interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid er organisert på ulike måter, og dermed blir politisk innsyn og styring forskjellig, alt etter hvordan samarbeidet er organisert. Generelt kan det sies at interkommunalt samarbeid organisert gjennom regionrådet etter Kommunelovens § 27 har størst grad av politisk innsyn og styring gjennom budsjettprosesser og rapporteringer som foretas til regionrådets organer, der politikere (ordførere) får direkte innsyn og påvirkningsmuligheter. Interkommunale selskaper organisert som IKS eller AS, der politikere er valgt inn i selskapets styre og generalforsamling, gir i en viss grad politisk innsyn og innflytelse, mens interkommunalt samarbeid organisert etter vertskommuneprinsippet i Kommunelovens § … gir minst innsyn og påvirkningsmulighet. Denne type samarbeid, styres av en samarbeidsavtale, og politisk innflytelse kommer bare til anvendelse i forhold til årlige budsjettvedtak. Samarbeidet styres i praksis helt av vertskommunen. Politisk og økonomisk handlingsrom Det økonomiske handlingsrommet har i stor grad vært begrenset til omprioriteringer i form av reduksjoner i enkelte tjenesteområder og kostnader, for å kunne opprettholde tjenester på andre områder. Så lenge kommunen ikke er oppført på ROBEK, har det vært større handlingsrom for å oppgradere bygninger og anlegg, og effektivisere driften gjennom investeringer. Arbeidet med kommuneplan, både samfunnsdel og arealdel, har gitt rom for langsiktig planlegging og økt interesse for politisk arbeid. Rekruttering og engasjement Foran valget i 2015 har det vært relativt godt engasjement og god rekruttering til partiene. I Tranøy kommune er det like mange lister (parti- og bygdelister) til valget som det var i 2011. Kommunereformen er et viktig tema, men utsiktene for en evt sammenslåing synes ikke å ha ført til mindre interesse og oppslutning, slik det kan synes å være i noen kommuner. Politisk innflytelse regionalt og nasjonalt Politisk innflytelse i regionen synes å være stabil og på et tilfredsstillende nivå. Innflytelse og slagkraft overfor fylkeskommunen synes å være mindre etter at fylkeskommunen innførte parlamentarisme. Svært mange saker avgjøres av fylkesrådet. Det oppleves å være vanskeligere å nå fram med saker nå enn før parlamentarismen ble innført. Innflytelse og slagkraft over de statlige myndigheter har også blitt svekket etter hvert som de fleste innsigelser fremmes administrativt og må løses i dialog mellom kommune og byråkrati uten politisk medvirkning. Samarbeidsklima på tvers av kommunegrenser Gjennom regionrådets arbeid gjenspeiles samarbeidsklimaet. For de fleste saker og fomål er det meget godt samarbeidsklima i regionen, og man har stor felles forståelse av de viktigste sakene, slik som samferdsel (flyplass, kommunikasjonsknutepunkt og hovetrafikk årer som skipslei og E-6) hovedsatsingsområder for nærings- og samfunnsutvikling (sjømat, militært nærvær, industri og reiseliv) og kompetanseutvikling (kunnskapspark og desentraliserte utdanningstilbud). I enkeltsaker som dreier seg om lokalisering (skoler, bedrifter, samferdselsårer) kan det være uenighet. Likevel synes det å være rom for uenighet og respekt for den enkelte kommune å argumentere for sitt syn. Når det gjelder samarbeidsklima rundt konkrete interkommunale samarbeidstiltak, har det vært en økende spenning de senere år, ike på grunn av samarbeidsklima, men på grunn av den enkelte kommunes økonomiske grunnlag for å delta. Reduksjoner i kommunens egne budsjett må også gjenspeiles i de interkommunale virksomhetenes budsjett. Dette kan oppleves slik at det er de som vil minst som bestemmer mest. Innbyggeridentitet Innbyggerundersøkelsen gjennomført i 2011, viset at innbyggerne er setter mest pris på at det er trygt å bo i Tranøy (score 5,2) de setter stor pris på miljø (score 4,9) og er mest fornøyd med stedet/området der de bor (score 4,8). For kommunen som helhet er tilfredsheten noe lavere (score 4,3). Av enkeltfaktorer som trekkes fram som særlig positivt, er naboskap og sosialt fellesskap (score 4,7). På tjenesteområdene er det pleie- og omsorgstjenestene som innbyggerne er mest fornøyd med. Innbyggeridentiteten synes å være sterkest til egen bygd. Det er ikke gjort undersøkelser av hvordan identitet er knyttet mot regionen, men et generelt inntrykk er at identiteten er sterkere knyttet til Senja som geografisk område enn til MidtTroms-regionen. Overordnet styring eller detaljstyring I all hovedsak drives overordnet styring gjennom kommuneplanen samfunnsdel og arealdel, økonomiplan og budsjett, og overordnede plandokumenter. Saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret Det er varierende saksmengde fra gang til gang. I en liten kommune vil mange saker og debatter i kommunestyret handle om lokalpolitikk og lokale saker. Saker som engasjerer og debatteres, er gjerne drift og vedlikehold av veier og forvaltningssaker i forhold til jordlov og plan- og bygningslov. Innbyggernes medvirkning I stor grad utøves innbyggernes medvirkning gjennom lag og foreninger. Det er stor deltakelse og stort engasjement. Eldrerådet og rådet for funksjonshemmede (nå sammenslått til et fellesråd for eldre og funksjonshemmede) har vært aktive. Etter hvert vil vi nok også merke engasjement og deltakelse fra det nyetablerte ungdomsrådet. De fleste bygdene har aktive bygdelag som driver lokale bygdehus, organiserer trivselstiltak og uttaler seg i aktuelle saker. og i tillegg oppstår lokale grupper med formål å fremme egne saker, slik som «Veigruppa» og «Kvinnekaia». Kommunen på sin side søker i tillegg til ordinære høringer og utlegginger av saker til offentlig gjennomsyn å gjennomføre folkemøter/informasjonsmøter og i tillegg til dette arrangere «kommunedag» med informasjon og mulighet til å møte innbyggerne. Kilder Statistikk er hentet fra: • • • • • SSB KOSTRA (KOmmune –STat- RApportering) Utdanningsdirektoratet Folkehelseinstituttet Visveg.no Vedlegg Resultat fra gruppediskusjoner i folkemøtene 19.01-15 og 26.01-15 Oppgave 1: Tranøy består som egen kommune etter 2020. Hvordan mener dere dette vil gå? Figur 1 viser hvordan svarene fordelte seg i forhold til påstander som gjaldt den generelle utviklingen i Tranøy, forutsatt at Tranøy kommunefortsatt er egen kommune etter 2020 godt bygdemiljø attraktiv bokommune vekst reiseliv helt uenig delvis uenig vekst sjømatnæring litt enig lokaldemokratiet best helt enig fortsatt gode inntektekter Folketall går ned 0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Det ser ut til at de fleste tror på en positiv utvikling hva gjelder næringsliv og bokvaliteter, men de fleste tror likevel befolkningsutviklingen vil være negativ og at inntektsutviklingen vil være negativ. Figur 2 viser hvordan svarene fordelte seg i forhold til påstander som gjaldt de kommunale tjenestene og framtidig rekruttering. god kvalitet i saksbehandling best sykehjemsdrift god rekruttering pleie omsorg best teknisk drift helt uenig egen helsetjeneste litt uenig skolestrukturen består litt enig god rekruttering til skolene helt enig best kvalitet i… god rekruttering til… Tranøy vil levere gode… 0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % De fleste tror at tjenestetilbudet vil bli dårligere på en del områder, og de tror rekruttering av kompetanse vil bli vanskelig. Det er bare innen sykehjemsdrift (pleie og omsorg) hvor man har tro på at tilbudet og kvaliteten fortsatt vil være bedre enn i en større kommune. Oppgave 2: Tranøy blir del av en større kommune fra 2020. Hvordan mener dere dette vil gå? Figur 3 viser hvordan svarene fordelte seg i forhold til påstander som gjaldt den generelle utviklingen i en ny og større kommune: mer effektiv drift bedre økonomi helt uenig færre habilitesutfordringer litt uenig lokaldemokratiet blir styrket litt enig helt enig bedre trivsel i bygdene folketallet vil vokse 0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % De fleste tror den nye kommunen får mer effektiv drift, og at det blir færre habilitetsutfordringer. Imidlertid er stor usikkerhet om økonomien blir bedre. Her er fordelingen 50/50. Når det gjelder lokaldemokrati, trivsel og vekst i folketallet er de fleste at lokaldemkratiet svekkes, trivselen i bygdene blir mindre, og folketallet vil ikke vokse som følge av en sammenslåing. Figur 4 viser hvordan svarene fordelte seg i forhold til påstander som gjaldt den utviklingen av tjenestetilbudene i en ny og større kommune: alle interkom. Ordninger overtas adm oppgaver legges til Vangsvik nav tranøy består bedre kulturtilbud lavere kommule avgifter bedre kvalitet i helsetjenestene skolestrukturen vil bestå bedre kvalitet i skolen barnehagestrukturen vil bestå bedre kvalitet i barnehagene bredbånd til alle veistandarden blir bedre lettere å rekruttere fagfolk helt uenig litt uenig litt enig helt enig 0% 50 % 100 % De fleste tror ikke tjenestetilbudet blir bedre i en større kommune. De fleste tror imidlertid at alle interkommunale ordninger blir overtatt av den nye kommunen. Ingen tror administrative oppgaver vil bli lagt til kommunehuset i Vangsvik. Likeså tror de fleste at det vil bli lettere å rekruttere fagfolk til en større kommune Figur 5 viser hvordan svarene fordelte seg i forhold til påstander som gjaldt hvilke kommuner som kom til å inngå i en ny struktur. Her er tatt med påstand om at alt i alt vil det være best at Tranøy kommune består som egen kommune i framtiden. Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy Helt uenig Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken, Tranøy litt uenig litt enig helt enig Berg, Lenvik, Torsken, Tranøy Tranøy 0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % De fleste synes å ønske at Tranøy kan bestå som egen kommune, alternativt at en ny kommune består av de 6 kommunene i Midt Troms som har et legevaktsamarbeid, dvs Senjakommunene + Dyrøy og Sørreisa. En storkommune bestående av hele Midt-Troms (8 kommuner) er et alternativ med fordeling 50/50. Oppgave 3: Hvorfor bør/bør ikke Tranøy bestå som egen kommune, eller gå inn i en større kommune? Noter de fem viktigste grunner til det ene eller det andre. Fordelene ved at Tranøy består som egen kommune er som følger (antall grupper som har svart dette er satt i parentes) 1.Nærhet til beslutninger og tjenester (8 x) 2.Bedre lokaldemokrati (8 x) 3.Oversiktlighet, god kjennskap (6 x) 4.Leverer gode tjenester (5 x) 5.Identitet, tilhørighet (4 x) Tranøys største utfordringer ved å være egen kommune er som følger: 1.Økonomi (13 x) 2.Kompetanseutfordringer (9 x) 3.Befolkningsutvikling og demografi (6 x) 4.Utfordringer med habilitet (4 x) 5.opprettholde og levere alle tjenester (2 x) Tranøys største fordeler ved å gå inn i en ny kommune er som følger: 1.Bedre tilgang på kompetanse (7 x) 2.Færre utfordringer på habilitet (6 x) 3.Sterkere fagmiljø (5 x) 4.Styrket økonomi (2 x) 5.Lavere komm. avgifter (2 x) Tranøys største utfordringer ved å gå inn i ny kommune er som følger: 1.Bevare lokaldemokrati (8 x) 2.Store avstander (6 x) 3.Tranøy mister offentlige arbeidsplasser (6 x) 4.Endringer i skolestruktur (4 x) 5.Sentralisering (4 x)
© Copyright 2024