Årsplan matematikk 6 klasse 2014-2015
Årsplan matematikk 6 klasse 2014/15 Emne/ innhold uke Tall og regning 34-35 Titallssystemet Multi grunnbok plassverdisystemet, 6A, s. 4 – 9 sifferverdi og tallverdi, tall på utvidet form, avrunding 36 37 Presisering Læremidler Multi grunnbok Addisjon og 6A s. 10-14 subtraksjon praktisk matematikk med overslagsregning, hoderegningsstrategier Positive og negative Multi grunnbok tall rangere negative tall 6A s.15-17 på en tallinje, addisjon og subtraksjon med negative tall Multiplikasjon og divisjon 38-39 multiplikasjon med 41-42 flersifrede tall, sammenheng mellom multiplikasjon og divisjon, divisjon 43 Tekstoppgaver arbeid med tekstoppgaver, de fire regneartene Multi grunnbok 6A s. 18-29 Multi grunnbok 6A s. 30-35 Kompetansemål • Lese og skrive flersifrede tall. • skrive tall på utvidet form. • Rangere flersifrede tall • runde av heltall til nærmeste tier, hundrer, tusener osv. • Gjøre overslag og finne omtrentlige svar. • Addere og subtrahere med flersifrede tall med oppstilte metoder • løse praktiske oppgaver med med addisjon og subtraksjon. • Plassere negative tall på tallinjen. • Legge sammen og trekke fra med negative tall. • Faktorisere tall og påvise primtall • multiplisere et ensifret tall med et to- og tresifret tall. • Dele flersifrede tall på ensifrede tall • lese og forstå det matematiske innholdet i tekstoppgaver Høstferie uke 40 Sannsynlighet 44-45 Sjanse og sannsynlighet Stor og liten sannsynlighet Sannsynlighet som brøk mellom 0 og 1 Multi grunnbok • Beskrive tilfeldige 6A s. 44-59 hendelser med ord, som «lite trolig» og «nesten sikkert» • tallfeste sannsynligheter etter subjektive vurderinger, spesielt at hendelser som helt sikkert ikke skjer, har sannsynlighet 0, mens hendelser som helt sikkert skjer, har sannsynlighet 1. • bestemme sannsynlighet som et tall mellom 0 og 1 ved å samle inn data eller ved å telle opp de ulike mulighetene. Desimaltall • Lese av og plassere tall med tideler, hundredeler og tusendeler på talllinje • bestemme tallverdien til sifrene i et desimaltall • beskrive og videreføre Multi grunnbok tallmønstre med desimaltall Desimaltall og 6A s.74-81 titallssystemet • runde av desimaltall og sammenheng mellom bruke dette i overslagsregning tideler, hundredeler og • løse enkle addisjon- og tusendeler, sifferverdi subtraksjonsoppgaver i hode og tallverdi, avrunding • stille opp og addere til ærmeste hele tall eller subtrahere desimaltall med tusendeler Multi grunnbok Addisjon og • løse tekstoppgaver 6A s.82-87 subtraksjon med med addisjon og subtraksjon desimaltall av desimaltall addisjon og • multiplisere heltall subtraksjon av med desimaltall desimaltall i hodet, • bruke multiplikasjon addisjon og med desimaltall til å løse subtraksjon av tekstoppgaver desimaltall med • runde av og gjøre oppstilt metode, overslag ved multiplikasjon av tekstoppgaver desimaltall Multiplikasjon med Multi grunnbok 6A s.88-95 desimaltall multiplikasjon av hele tall med desimaltall, plassverdisystemet, avrunding og overslag 46-51 Desimaltall på Multi grunnbok 6A s. 66-73 tallinje tideler og hundredeler på tallinjen, antall desimaler Juleferie Geometri u.2-7 Egenskaper til Multi grunnbok s. 104 – 111. tredimensjonale figurer. Identifisere og navngi tredimensjonale figurer som kube, pyramide, kule, sylinder, prisme, kjegle. Hjørner, kanter og sideflater til tredimensjonale figurer. Egenskaper til • Navngi og beskrive egenskapene til vanlige tredimensjonale figurer, blant annet ved å beskrive antallet kanter og sideflater samt formen på sideflatene. • Tegne enkle tredimensjonale figurer sett rett forfra, fra siden og ovenfra. • Tegne kuber og figurer tredimensjonale figurer. Geometri i praktiske situasjoner. Bygging av tredimensjonale figurer. som er satt sammen av kuber på prikkark (isometrisk papir). • Lage tegninger med ett-punkts perspektiv. • Forstå areal som et mål på størrelsen av en flate og kunne måle areal med standardiserte målenheter. • Forstå oppbygningen av mål for areal, det vil si forstå sammenhengen mellom lengde, bredde og areal av rekatngler. • Finne overflaten av et prisme ved å legge sammen arealene til sideflatene. • Forstå volum som et mål på hvor stor plass en tredimensjonal figur tar, eller på hvor mye en beholder rommer. • Finne volumet av prismer ved å multiplisere • forstå sammenhengen mellom dm3 og liter, samt å gjøre om ulike volummål. Tegne tredimensjonale figurer. Planprojeksjon: tegne tredimensjonale figurer sett rett ovenfra eller rett fra siden. Tolke tegninger på et prikkark (isometrisk papir) av figurer satt sammen av kuber. Perspektiv tegning med ett forsvinningspunkt. Horisontlinje og parallelle linjer. Areal og overflate. Areal som et mål på størrelsen av en flate. Regne ut overflaten av et prisme som summen av arealet av alle sideflatene. Volum. Beregning av volum av tredimensjonale figurer. Målenheter for volum Måling Lengde. Vekt. Volum. Tid og temperatur. Multi grunnbok • Kunne gjennomføre s. 4 -33. praktiske målinger. • Kunne regne om mellom ulike måleenheter for vekt og volum. • Kunne beregne areal av flater. • Kunne bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle utregninger Vinterferie uke 8 Brøk 9-13, Brøk Lære begrepene og Multi grunnbok • Kunne regne med brøk s. 34-65. i praktiske situasjoner. kunne forklare disse begrepene: teller, nevner, brøkstrek, likeverdige brøker. Lære å addisjon, subtraksjon og multiplikasjon med brøk. Lære å finne en brøkdel av en hel. Lære å utvide og forkorte brøker. • Kunne lese av en brøk. • Kunne navnet på de ulike brøkdelene. • Kunne regne med brøk Påskeferie uke 14 Brøk 15 Multiplikasjon og divisjon 1620 Multi grunnbok Multiplikasjon og s. 66-97. divisjon. Lære å multiplisere med tosifrede tall. Med standardalgoritmen. Lære hva som skjer når vi multipliserer med 10,100,1000. Lære å faktorisere tall. Lære å se sammenhengen mellom divisjon og multiplikasjon. Lære å dividere med standardalgoritmen. Lære prealgebra, finne ukjent x. Lære å multiplisere med desimaltall. Lære å dividere med desimaltall. • Kunne ulike metoder for multiplikasjon og divisjon. Både i hodet, lommeregner og skriftlige metoder. • Kunne den skriftlige standardalgoritmen. • Kunne regne med både heltall og desimaltall. • Kunne gangetabellene Lokalisering og forholdsregning 20-24 Lokalisering og Multi grunnbok s. 98-128. forholdsregning Lære når vi bruker målestokk. Lære å regne med målestokk. Lære å lese av punkter i et koordinatsystem. Lære å tegne opp et koordinatsystem. Lære å merke av punkter i et koordinatsystem. Lære hvordan koordinater skriver. • Kunne lese av et kart. • Kunne plassere steder på et kart. • Kunne forklare muntlig punkter på et kart. • Kunne plassere punkter i et koordinatsystem. • Kunne beregne avstander i et koordinatsystem. Kunne regne ut avstander ved hjelp av målestokk. • Kunne regne ut fart og valuta. • Kunne plassere Fe.eks. A (-2,5) Lære at vi skriver punktet på 1.aksen først deretter 2.aksen. Lære å finne avstanden mellom punkter i et koordinatsystem, telle ruter. Lære hvor nord, sør, øst og vest er på et kart. Lære å speile en figur i et koordinatsystem. Lære å legge inn tall og lage punkter i regneark. Lære å regne ut forholdsregning i ulike praktiske situasjoner. Fart, blanding av saft og kilopris. Lære å forstørre og forminske figurer ved hjelp av målestokk. koordinater regneark, excel.
© Copyright 2024