Fastsatt planprogram
RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD PLANID 2015001 FASTSATT PLANPROGRAM Utgave 4 - Vedtatt i KST 25.06.15 Planprogram for kommunedelplan for Harestad Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 2 Forsidebildet: Fra Harestad på østsiden av Odnaberget (Foto: Einar Serigstad). Bildet på denne siden: Kart over kommunen med lokaliseringen til Kommunedelplan for Harestad. SIDE 3 Innhold KAPITTEL SIDE 1 Innledning 4 2 Formålet med planen 4 3 Plangrunnlaget - Overordnete planer 6 4 Planområdet12 5 Planens influensområde 13 6 Arbeidsopplegg og metode13 7 Planalternativer14 8 Utredningstemaer18 9 Medvirkning26 10 Videre prosess og femdrift 27 Fra forskrift om konsekvensutredninger: § 6. Plan- eller utredningsprogram For planer etter plan- og bygningsloven skal forslagsstiller utarbeide et forslag til planprogram. For tiltak etter annet lovverk skal forslagsstiller utarbeide melding med forslag til utredningsprogram. Planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram skal gjøre rede for formålet med planarbeidet eller tiltaket og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives og det skal framgå hvordan disse er tenkt behandlet i plan- og utredningsarbeidet. For planer for tiltak skal programmet alltid inneholde kart over plan- eller tiltaksområdet og lokalisering av tiltaket innenfor området. Det skal gjøres rede for plan- eller søknadsprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Kommunedelplanen for Harestad vil forbinde sentrum med Grødem. RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 4 1 Innledning Det skal utarbeides kommunedelplan for Harestad/Grødem-området. Utarbeidelsen er i tråd med kommunal planstrategi 2012-2015. Arealene er avsatt til LNF-område (landbruk-, natur- og friluftsområde) og ligger utenfor langsiktig grense mot landbruk / kjerneområde for landbruk i gjeldene kommuneplan for Randaberg kommune for perioden 2009-2022. Dette planarbeidet gjennomføres parallelt med rullering av kommuneplan for hele Randaberg kommune. For kommune(-del)planer er det krav om planprogram som grunnlag for planarbeidet, jf. plan- og bygningsloven (pbl) § 11-13 og § 4-1. Kommune(-del)planer utløser også krav om konsekvensutredning, jf. pbl § 4-2. Dette planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, overordnede rammer for planen, hvilke alternativer som blir vurdert, om utredningstemaer i forbindelse med utfordringer/konflikter, om opplegg for medvirkning, og om planprosessen.noe om eksisterende utfordringer, problemstillinger og plantema. Bildet: Utsikt til Harestadvika fra Harestad. 2 Formålet med planen Planens formål er å legge til rette for fremtidig utbygging og utvikling av Harestad/Grødem som er området mellom Randaberg sentrum øst og Grødem. Planen vil dermed forbinde sentrum med Grødem. Tilrettelegging for fremtidig utbygging skjer ved å vurdere følgende arealformål: bolig, næring, offentlige formål (barnehager og teknisk lager), friområde/grøntstruktur, hundeluftingsområde, idrett, hestesportanlegg, veianlegg, og transformatorstasjon m/ledningsnett. Muligheter for landbruksdrift skal også vurderes i planarbeidet. Planen legger dermed opp til å utvikle og fortette langs kollektiv hovedtrasé i henhold til Regionalplan for Jæren. I tillegg skal planarbeidet sikre trygg trafikkavvikling og tilgang til E39 for planområdet Randaberg sentrum øst ved eventuelt å legge til rette for ny vegforbindelse mellom Torvmyrveien (FV 478) og Harestadveien (FV 481) og utbedring av krysset ved Harestadveien (FV 481) og Mekjarvikveien (FV 521). SIDE 5 Bildet: Fra Harestad. RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 6 3 Plangrunnlaget overordnede planer Statlig retningslinje Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Retningslinjene påpeker at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, og at planlegging skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, samt legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer som kollektivtransport, sykkel og gange. trasé for kollektivtrafikk / øvrig bussakse angir regionalplanen retningsgivende krav til tetthet med 4-8 boliger per dekar. Øvrige forhold vil berøres og være utgangspunkt for kommunedelplanen. FINK ‐ Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, Naturvern og kulturvern Vedtatt 08.06.2004 av Fylkestinget i Rogaland. Utgjør en samlet plan for flere ulike fagområder, og erstatter tidligere sektorplaner. Planen har bl.a. som formål å presentere og bidra til vern av områder og objekter med verneverdi innen natur- og kulturvern, og å sikre områder for friluftsliv og fysisk aktivitet. Folkehelse, samt samarbeid og samordning mellom sektorene for å fremme helhetstenkning, effektiv og målrettet ressursbruk og synergieffekter er også viktige tema i planen. I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Det vises også til nødvendighet av å ta vare på god matjord, men at jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. Planleggingen skal også ta hensyn til gode uteområder, grøntstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, kulturarv og universell utforming. Regionalplan Regionalplan for Jæren 2013 - 2040 I Regionalplan for Jæren, er Harestad/Grødem utenfor langsiktig grense mot landbruk/ kjerneområde for landbruk. Planområdet er beskrevet som ubenyttet prioritert utbyggingsområde i regionalplanen. Planen angir også plasseringen av regionalt grøntstruktur. Planområdet ligger langs hovedtrasé for kollektivtrafikk / bussakse som går fra Stavanger sentrum til Randaberg sentrum. Langs hovedBildet: Tursti gjennom regionalt grøntdrag ved Odnaberget. SIDE 7 Bildet: Kartutsnitt av regional stamnett for kollektivtrafikk i Regionalplan for Jæren 2013-2014. Bildet: Kartutsnitt fra Regionalplan for Jæren 2013-2014. RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 8 Bildet: Kartutsnitt av Randabergs kommuneplan. Planområdet ligger mellom planområdet for områdeplanen for Randaberg sentrum øst, og eksisterende bebyggelse ved Grødem. Kommuneplan Kommunedelplan Kommuneplan for Randaberg 2009 - 2022 I kommuneplanen for Randaberg kommune for perioden 2009-2022 ligger området som LNF-område, men utenfor langsiktig grense mot landbruk / kjerneområde for landbruk. Regionalt grøntdrag er vist i kommuneplankartet og ligger ved planområdet. Det er også registrert en del fornminner og SEFRAK-registreringer i området. Kommuneplanen legger ingen spesielle føringer for området. Samfunnsdelen for kommuneplanen beskriver at boligutbygging skal skje med ca. 70 boliger per år. Det er også beskrevet at stamrutenettet for kollektivtransport skal styrkes ved planlegging av nye områder. Planområdet ligger langs en av hovedrutene i kommunen. Kommunedelplan for E39 Smiene-Harestad Kommunedelplanen ligger i Randaberg og Stavanger kommuner, og er vedtatt i Stavanger bystyre den 10.12.2012 i sak 145/12 og i Randaberg kommunestyre den 13.12.2012 i sak 108/12. Kommuneplan for Randaberg 2015 - 2030 Det er påbegynt arbeid på ny kommuneplan, jf. KPU-sak 51/14. Planarbeidet vil foregå parallelt med denne kommunedelplanen og må koordineres. Det forventes at planstatus for kommunedelplan for Harestad avklares i forveien av ny kommuneplan. Denne planen fastlegger ny trase for E39. Torvmyrveien mister direkte atkomst til E39. Mekjarvikveien vil ikke lenger være del av E39-systemet, men blir tilknyttet ny E39 via Harestadkrysset. Krysset ved Harestad kan bli endret i forbindelse med tilknytningen til ny E39. Planen endrer dermed tilknytning til E39 for planområdet i denne kommunedelplanen, og for store deler av Randaberg sentrum og Grødem. Disse endringene av dagens tilkoblinger mot E39 vil ha konsekvenser for trafikkstrømmene på lokalveiene. Håndteringen av disse virkningene for Grødem blir vurdert i reguleringsplan for E39. Den konkrete kryssløsningen ved Harestadkrysset, reguleres i reguleringsplanen for E39 Harestadkrysset. Siden dette er en tilgrensende plan legger den SIDE 9 Bildet: Kommunedelplan for E39 Smiene-Harestad. RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 10 føring for hvor mye areal som kan reguleres på Harestad og Grødem. nødvendig at planene koordineres da planarbeidene pågår parallelt. Det nye E39-veianlegget kan medføre forurensningskonsekvenser (støy og luft) for kommunedelplanen for Harestad. Behovet for forbindelsesvei mellom Harestadveien og Torvmyrveien kommer fra planarbeidet med sentrum øst, jf. KPU-sak 14/14 og rapporten Trafikkanalyse for Randaberg. Forbindelsesveien gir sentrum øst tilgang til E39 uten at sentrum belastes. Randaberg kommune kulturminneplan Kulturminneplanen (under arbeid) er en kommunedelplan som har som formål å sikre et bedre grunnlag for å ivareta kulturminnehensyn i kommunens løpende planarbeid, jf. saksframlegg i Hovedutvalg for nærmiljø og kultur (HNK), HNK-sak 17/11. Planen vil legge spesielt vekt på følgende tema: Verneverdige bygninger og kulturmiljøer (SEFRAK), nyere tids kulturminner, kulturlandskap og kulturminner tilknyttet infrastruktur, næring og landbruk, jf. høringsutkast av planprogram for kulturminneplanen. Arbeidet med en kulturminneplan for Randaberg kommune ble igangsatt allerede i 2011, jf. politisk vedtak i Hovedutvalg nærmiljø og kultur (sak 17/11) vedtatt 24.03.2011. Planarbeidet pågår parallelt med denne kommunedelplanen, og planarbeidene må koordineres. Det kan være utført registreringer i forbindelse med kulturminneplanen som kan være relevante for kommunedelplanen for Harestad. Reguleringsplaner (under arbeid) Områdereguleringsplan for Randaberg Sentrum Øst (plan id 2011004) Områdereguleringsplanen legger til rette for ny bolig- og næringsutvikling, samt sikre arealer til skole, barnehage, idrett, friluftsliv og grøntarealer. Intensjonen med planen er å styrke Randaberg sentrum som et kommunesenter. Planen er under arbeid og grenser til denne kommunedelplanen for Harestad. Kommunedelplanen vil i enkelte områder overlappe områdeplanen. På grunn av at deler av områdeplanen vil inngå i kommunedelplanen, og fordi deler av områdeplanen vil være planavgrensning til kommunedelplanen, er det Detaljregulering av E39 Harestadkrysset (plan id 2013002) Grunnlaget for reguleringsplanarbeidet er kommunedelplanen for E39 Smiene-Harestad. Formålet med planen er å detaljutforme Harestadkrysset og fastlegge arealbehovet for veianlegget. Derfor vil det være nødvendig å koordinere med detaljreguleringsplan for E39 Harestadkrysset for å kunne sette planavgrensningen til kommunedelplanen for Harestad. Planarbeidet pågår parallelt med kommunedelplanen. Detaljregulering av Øvre Grødem (plan id 2012005) Formålet med planen er å legge til rette for ny boligbebyggelse. Planen er satt på vent pga. atkomst ikke er avklart i planarbeidet med E39. Atkomst for deler av planområdet på Grødem, i kommunedelplanen, vil måtte sikres via planområdet i detaljregulering av Øvre Grødem. Det er derfor naturlig å legge inn dette planområdet i kommunedelplanen. Planarbeidene må koordineres. SIDE 11 Gjeldene reguleringsplaner / tilgrensende planer • • • • • • • • • • • • Plan id 1977002: Reguleringsplan for Grødem Plan id 1977003: Reguleringsplan for Grødem 4, B Plan id 1985002: Reguleringsplan for utvidelse av industri- og havneområde i Harestadvika Plan id 1994001: Reguleringsplan for Skiftesvik boligområde Plan id 2000002: Reguleringsplan for boligområde Harestadvika Plan id 2003004: Reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs FV 481, Harestadveien Plan id 2007004: Reguleringsplan for Harestad industriområde Plan id 2008003: Reguleringsplan for nytt kryss mellom E39 og FV 478 Planen erstattes med ny detaljplan for Harestadkrysset (plan id 2013002). Plan id 2009003: Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Mekjarvikveien Plan id 2011005: Reguleringsplan for Rogfast Plan id 2012002: Detaljregulering for Harestadvika boligområde, del av gnr./bnr. 49/18 Bildet: Utsikt mot Todnem. Del av influensområdet. RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 12 4 Planområdet Planområdet er i dag avsatt til LNF-område og ligger mellom fremtidig utbyggingsområde i områdeplanen for Randaberg sentrum øst og eksisterende utbyggingsområder på Grødem. Området ligger mellom Harestadveien (FV 481) og Torvmyrveien (FV 478). Langs disse veiene ligger den langsiktige grensen mot landbruk. Planområdet befinner seg hovedsakelig utenfor langsiktig grense mot landbruk. Kun mindre deler av området ligger innenfor langsiktig grense mot landbruk på grunn av mulig utbedring av krysset ved Harestadveien, Mekjarvikveien og Bronseveien. Området ligger i en skråning omtrentlig fra Odnaberget ved det regionale grøntdraget og ned til fjorden ved Grødem. Området består i dag av dyrka mark, litt skog, og spredt boligbebyggelse / gårdstun. Stamvegnettet E39 skjærer seg gjennom planområdet og deler det i to områder. Formålet med planen er å fastsette arealbruken til det gjenliggende LNF-området som ligger utenfor langsiktig grense mot landbruk. Derfor er planavgrensning i vest lagt mot avgrensningen til områdeplanen for Randaberg sentrum øst og i øst mot eksisterende boligbebyggelse på Grødem. Avgrensningen overlapper deler av områdeplanen for sentrum øst, detaljplanen for E39 Harestadkrysset og for detaljplanen for Øvre Grødem fordi disse arealene kan være kurante i kommunedelplanarbeidet. Planavgrensning mot nordøst er satt for å kunne regulere nytt kryss ved Harestadveien, Bronseveien og Mekjarvikveien. Arealavgrensningen mot eksisterende og ny E39 avhenger av avgrensningen for reguleringsplanen for E39 Harestadkrysset. Det vil si at de arealene som ikke blir regulert til veiformål i planen for E39, vil bli tatt inn i kommunedelplanen for Harestad. Derfor er planavgrensningen mot de nye E39-planene ganske romslige og vil bli justert senere. Tilsvarende gjelder mot områdeplanen for Randaberg sentrum øst. Detaljplan for Øvre Grødem som er under arbeid, er tatt inn i planområdet på grunn av atkomstsituasjonen i østre del av planområdet. Kartet nedenfor viser planområdet. Bildet: Planavgrensning av Kommunedelplan for Harestad er vist med tykk svart stiplet linje. Planavgrensningen er vist sammen med planforslag under arbeid – Områdeplan for Randaberg sentrum øst og Detaljreguleringsplan for E39 Harestadkrysset. SIDE 13 5 Planens influensområde Virkningene av planen strekker seg lenger enn selve planområdet. De vurderingene og utredningene som skal gjøres, vil derfor omfatte et større område enn selve kommunedelplanen. Dette kalles planens influensområde. For hoveddelen av planen er influensområdet arealene fra Odnaberget, opp mot høydedragene på Harestad, ut mot sjøen og mot høydedragene ved Grødem, og noe sørover på Grødem. For kulturminner inkluderes det i tillegg Valahaug og Varden og deler av sentrum i influensområdet. For lokalveinettet er influensområdet eksisterende boligområder ved Grødem og sentrum, samt fremtidig utbyggingsområde ved Grødem. De nye E39-planene medfører også endringer i lokaltrafikken, ved at E39-Harestadkrysset blir hovedatkomst til Randaberg. For hovedkollektivåren langs området, er influensområdet fra Randaberg sentrum til hele byområdet i Stavanger. 6 Arbeidsopplegg og metode Planen skal utarbeides som kommunedelplan med konsekvensutredning (KU). Planarbeidet vil bli presentert med plankart m/ bestemmelser, retningslinjer og planbeskrivelse med konsekvensutredning og ROS-analyse (risikoog sårbarhetsanalyse). Eventuelle temakart og illustrasjoner inngår som vedlegg til planen. Konsekvensutredningen vil bli integrert i planarbeidet. KU‐prosessen vil gå parallelt med planarbeidet og konklusjoner innarbeides i planbeskrivelsen. KU vil danne grunnlag for videre arbeid med en mulighetsstudie til alternativ 1, jf. kapittel 7. Føringer fra KU skal innarbeides i plankart, bestemmelser og retningslinjer. Det vil bli benyttet temakart og andre typer illustrasjoner der dette kan klargjøre presentasjonen. Metode for konsekvensvurdering vil variere for de enkelte tema, i forhold til temaets karakter samt på hvilken måte tiltaket innvirker på det enkelte tema og på planutformingen. Landskapsrom Kulturminner Lokalveier Ny E39 stamvei Bussakse Bildet: Planens influensområder. RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 14 Som hovedprinsipp vil konsekvensvurderingen bli gjennomført etter følgende metode: • Beskrivelse av temaet som skal konsekvensutredes, og utredningsområde og ev. influensområde • Verdivurdering av temaets viktighet/relevans for området • Omfanget (påvirkningen) av tiltaket (det som planlegges å skje i området) vurderes i forhold til 0-alternativet (sannsynlig utvikling av området uten utbyggingen) • Vurdere konsekvensene av det som planlegges å skje i området. Sammenstiller temaets viktighet for området og omfanget av tiltaket. Konsekvensene for de enkelte tema graderes. • Vurdere de samlede virkningene av planforslaget For enkelte tema vil det være vanskelig å trekke klare konklusjoner med hensyn til konsekvens for tiltaket/planen. Konsekvensvurderingen vil i disse tilfelle bli beskrevet verbalt uten vekting og konklusjon med hensyn til konsekvens. Kilder for utarbeidelse av konsekvensutredning er blant annet Miljødepartementet sin veileder T-1493 Konsekvensutredninger og Statens vegvesen sin håndbok for konsekvensutredning HB V712 og håndboken konsekvensanalyser HB 140. 7Planalternativer Kommunedelplanen utarbeides som ett alternativ. Alternativ løsning for plassering av uterom, g/s-veier, veier, og grøntstrukturer, osv. innenfor de avsatte delområder/planområdet må vurderes og belyses i planprosessen, men skal i prinsippet ikke legges fram som egne planforslag. Alternativ 0 0-alternativet beskriver dagens situasjon (eksisterende drift av landbruket) innenfor planområdet med de endringene i landskapet som vi vet at ny vei for E39 vil medføre. Alternativ 1 Alternativ 1 legger opp til en omdisponering av landbruksarealene til fremtidig bebyggelse. Følgende arealformål skal drøftes i alternativ 1: bolig, næring, offentlige formål (barnehager og teknisk lager), friområde/grøntstruktur, hundeluftingsområde, idrett, hestesportanlegg, veianlegg, transformatorstasjon m/ledningsnett og landbruksområde. Alternativ 1 er delt inn i fire delfelt. Kartutsnittet nedenfor viser inndelingen av delfeltene innenfor planområdet. Alternativ 1 sin inndeling av delområder er en foreløpig prinsipiell inndeling. Dvs. at avgrensningene av delområdene er ikke endelige. Videre arbeid med et planforslag gjøres gjennom en mulighetsstudie for å avklare hvilke arealformål som kan inngå i planområdet, og plassering av arealformål samt uterom/ møtesteder/oppholdsrom, veier, gang- og sykkelveier, friområde/grøntstruktur o.l. Dette arbeidet vil baseres på kunnskap fra konsekvensutredningene. Mulighetsstudiet utarbeides med flere alternativer til arealdisponering. Alternativene presenteres politisk for å avklare hvilke(t) alternativ det skal arbeides videre med. Mulighetsstudiet vil hovedsakelig bli gjennomført etter at konsekvensutredningen er utført. Foreløpige arealformål som skal vurderes avsatt innenfor planområdet fremgår av illustrasjonen og teksten nedenfor. Bolig Innenfor planområdet skal det etableres boligområder. Et boligområde kan bli liggende ned mot E39 Harestadkrysset, som i fremtiden vil bli «porten» til Randaberg. Derfor er de visuelle kvalitetene med denne bebyggelsen viktig. Dette vil bli utredet ytterligere, jf. utredningstema i kapittel 8 om landskap og arkitektur. I tillegg er det nødvendig å utrede og vurdere arealbehov til bolig, utnyttelsesgrad, byggehøyder m.m. i planprosessen. Så langt det er mulig beholdes eksisterende boligbebyggelse i planområdet, jf. vedtak i KST-sak 49/15. SIDE 15 Bildet: Alternativ 1 og inndeling i delområder. Avgrensningene er kun foreløpige og av prinsipiell karakter. Bildet: Alternativ 1 og arealformål som skal drøftes i planarbeidet. RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 16 Næring Innenfor planområdet skal det etableres næringsområde for lager og lett industri. Dette tilsvarer et næringsområde i kategori 2 (allsidig virksomhetsgrad) i Regionalplan for Jæren 2013-2040. Det registreres at det finnes bedrifter som har base i LNF-områder, som burde vært i et næringsområde (i kategori 2). Dusavik og Mekjarvik er eksisterende næringsområder som skal utvides. Dusavik er innenfor kategori 2. Eksisterende næringsområde i Mekjarvik er innenfor både kategori 2 og 3, mens utvidet næringsområde i Mekjarvik sør er innenfor kategori 3. Næringsområdene i Dusavik og Mekjarvik tilrettelegges for sjørelatert næringsvirksomhet. Næringsområdet langs Randabergveien tilsvarer kategori 2-områder. Muligheter for utvidelse er svært begrenset ettersom området ligger innenfor langsiktig grense mot landbruk. Det er dermed behov for nye næringsområder innenfor kategori 2 som ikke er sjørelatert. Kommunedelplanen for Harestad er det neste fremtidige utbyggingsområdet i kommunen, og dermed aktuelt planområde for denne type næringsvirksomhet. Bildet: Hesteridning langs Tungenesveien og Randaberg stadion. Næringsområdet kan bli liggende ned mot E39 Harestadkrysset, som i fremtiden vil bli «porten» til Randaberg. Derfor er de visuelle kvalitetene med denne bebyggelsen viktig. Dette vil bli utredet ytterligere, jf. utredningstema i kapittel 8 om landskap og arkitektur. I tillegg er det nødvendig å utrede og vurdere arealbehov, utnyttelsesgrad, byggehøyder m.m. i planprosessen. Barnehage (offentlig formål) Det skal vurderes lokalisering av to barnehager innenfor planområdet. Kommunen har tradisjon for at nye barnehager planlegges for seks avdelinger. Arealbehovet per barnehage vil da være cirka 6 daa. Det vil være ett viktig kriteria å lokalisere barnehagene ved grøntstruktur og lett tilgjengelig friområde. Teknisk lager (offentlig formål) Eksisterende anlegg lokalisert på Vistestølen skal flyttes, jf. KST-sak 72/10 (Mulighetsstudiet for Randaberg sentrum). Nytt anlegg vurderes etablert innenfor planområdet ved delfelt 1. Arealbehov, og eventuelle utfordringer må registreres og vurderes i planprosessen. SIDE 17 Friområde / Grøntstruktur Det skal sikres grøntstruktur innenfor planområdet. I planprosessen må arealbehov og plassering til grøntstruktur arbeides med og vurderes. Hundeluftingsområde Kommunen ønsker å tilby innbyggere område(r) hvor hunder kan bevege seg fritt og bruke sine sanser i et naturlig miljø. Et hundeluftingsområde er et større eller mindre område hvor hundeierne kan lufte hundene fritt hele året. Det beste vil være å kunne nytte områder med naturlig terreng og vegetasjon. Mulighet for ett eller flere hundeluftingsområde(r), arealbehov og plassering vurderes i planprosessen. Idrett Kommunen ønsker å tilby et bredere utvalg av ulike typer idrett. Innenfor planområdet kan det tenkes andre typer idretter enn de som blir å finne i tilgrensende plan – områdeplan for Randaberg sentrum øst. Mulighet for ulike og andre typer idretter må vurderes i planarbeidet. Svømmehall med evt. interkommunal standard, er blant annet en slik type idrett som det skal vurderes arealbehov for, og vurderes om det avsettes arealer til. Hestesportanlegg er også en slik type idrett/sport, men det er av et slikt omfang og dimensjon at det er tatt ut som et eget punkt. Hestesportanlegg I forbindelse med forrige rullering av kommuneplanen 2009-2022 var det interesse for å etablere et ridesenter/hestesportanlegg. Etter innsigelse fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen ble arbeidet stanset og temaet og arealet ble tatt ut av kommuneplanarbeidet, jf. KPU-sak 26/09 og KST-sak 85/09. Innsigelsene omhandlet plassering av hestesportanlegg i LNF-område og at et slikt anlegg anses som et idrettsanlegg og må derfor ligge i et fremtidig utbyggingsområde. Det anses å være en oppfølging av forrige vedtak at man nå ser på muligheten for å anlegge et slikt hestesportanlegg innenfor kommunedelplanen for Harestad. En forelø- Bildet: Fra Grødem barnehage. pig egnethetsvurdering tilsier at omtrent 15 daa bør avsettes til et slikt anlegg. Arealbehov, plassering, parkering, trafikkavvikling er viktige tema som må vurderes i det videre planarbeidet. I forbindelse med utredelsen vil det være naturlig å ta kontakt med hestesportmiljøet for å avklare eventuelle behov o.l. Hestesportanlegg må sees i sammenheng med ridesti. Veistruktur Samle-/forbindelsesvei Harestadveien - Torvmyrveien: I orienteringssak i kommuneplanutvalget (KPU-sak 14/14) i forbindelse med planarbeidet til områdeplan Randaberg sentrum øst er det konkludert med at det er gunstig med forbindelsesveien. Det påpekes blant annet at ved opparbeiding av ny E39, vil krysset ved Harestadveien/Mekjarvikveien være en betydelig omvei til nytt E39-veianlegg, i motsetning til å etablere forbindelsesveien. Dersom forbindelsesveien ikke etableres, kan det medføre vesentlig høyere ÅDT og gjennomgangstrafikk i planområdet til sentrum øst. Det er aktuelt å vurdere alternative forslag til trasé. RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 18 Det skal også vurderes alternative muligheter som kan bedre framkommeligheten på eksisterende veier, slik at forbindelsesveien ikke blir nødvendig. Det kan være muligheter i forbindelse med utbedring av krysset ved Harestadveien, Mekjarvikveien og Bronseveien m.fl., jf. utredningstema i kapittel 8 om forbindelsesveien. Utbedring av krysset ved Harestadveien, Mekjarvikveien og Bronseveien: Det er aktuelt å vurdere alternative forslag til kryssløsninger mellom Harestadveien, Mekjarvikveien og Bronseveien, jf. utredningstema i kapittel 8 om utbedring av krysset. Ridesti: Det er planer om å vurdere mulighet for etablering av rideanlegg innenfor planområdet. Ridestier gjennom planområdet inn til eventuelt framtidig rideanlegg bør vurderes. Ridestier må ses i sammenheng med ride-/hestesportanlegg. Transformatorstasjon På grunn av store nye utbyggingsplaner i Randaberg kommune, må Lyse Elnett bygge ny transformatorstasjon til erstatning for eksisterende transformatorstasjon på Sande. En ny transformatorstasjon vil ha et arealbehov på ca. 18 000 m2. I tillegg er det behov for å etablere nye 132 kV-linjer og nytt 24 kV høyspent distribusjonsnett. I planarbeidet må det ses på mulighet for plassering av ny transformatorstasjon og trasé til tilhørende ledningsnett innenfor planområdet. Landbruk Det skal vurderes behov og mulighet for å fortsette landbruksdrift innenfor deler av planområdet. Mulighet for å beholde et landbruksområde, nødvendig arealbehov og plassering må vurderes i planprosessen, jf. utredningstema i kapittel 8 om naturressurser og jordvern. 8Utredningstemaer De temaer og problemstillinger som angis her, anses som viktige i forhold til virkninger av planlagt tiltak for miljø og samfunn, og er bakgrunn for utarbeidelse av konsekvensutredningen. I forbindelse med planarbeid til kommunedelplanen for E39, reguleringsplan for detaljutforming av E39 Harestadkrysset, områdeplan for Randaberg sentrum øst, og kulturminneplan for Randaberg, er det gjort kartlegginger og utredninger som dekker store deler av planområdet. I tillegg suppleres det med ytterligere registreringer dersom det er nødvendig i forbindelse med de ulike utredningstemaer nevnt nedenfor. Disse registreringene vil bli brukt i planarbeidet i forbindelse med konsekvensanalysen. Utredningstemaene nedenfor skal vurderes i forhold til planalternativene presentert i kapittel 7. Forurensning Generelt Det skal vurderes om planlagt bebyggelse medfører forurensning, ved utslipp til luft, og/ eller støy eller annen forurensing, som krever konsekvensutredning på kommuneplannivå. Utslipp til luft Det skal utarbeides en utredning om utslipp til luft. Utredningen skal inneholde luftsonekart og vurdering om arealdisponering av planområdet, samt vurdering av behov for avbøtende tiltak i forhold til planalternativ nevnt i kapittel 7. Luftsonekartet utarbeides ved å kartlegge kilder og deretter sammenstille kart. Eksisterende datagrunnlag benyttes der det er tilgjengelig og av tilfredsstillende kvalitet. Det nye E39-veianlegget og tilhørende tunnelåpning kan medføre særskilte konsekvenser for planområdet. Utredningsarbeidet bør koordineres med planarbeidet i forbindelse SIDE 19 med E39. Utredninger og luftsonekart utført i forbindelse med nytt E39-veianlegg benyttes i dette planarbeidet. Det skal vurderes om planlagt bebyggelse/ infrastruktur medfører utslipp som krever konsekvensutredning på kommuneplannivå. Planalternativer nevnt i kapittel 7 skal behandles i utredningen. Metode og vurdering skal gjennomføres i henhold til retningslinje for luftkvalitet T-1520. For veier kan metode og vurdering utføres som beskrevet i Statens vegvesen sin håndbok for konsekvensutredning HB V712. Støy fra vei og virksomhet Støy fra omkringliggende veier (eksisterende lokalveier og ny E39) og foreslått forbindelsesvei / samlevei innenfor planområdet, vil medføre konsekvenser for planområdets bruk. Samtidig avhenger støysituasjonen i området av trafikkbelastningen generert som følge av hvor mye utbygging og type utbygging det tilrettelegges for i området og fremtidige utbyggingsområder på Grødem. Utgangspunktet er å begynne med beregninger ut fra eksterne faktorer, og deretter interne faktorer for å avgjøre hvordan planområdet kan bebygges. Med eksterne faktorer menes først og fremst omkringliggende veier og trafikkbelastning som følger av utbygging av fremtidige utbyggingsområder utenfor planområdet. Med interne faktorer menes utbygging innenfor planområde og den trafikkbelastningen som utbyggingen medfører, samt eventuelt annen støyende virksomhet ved ny bebyggelse innenfor planområdet. De beregningene som er gjort i forbindelse med områdeplan for Randaberg sentrum øst, kommunedelplanen for E39 og detaljreguleringen av E39 Harestadkrysset, vil bli lagt til grunn for de beregninger/vurderinger som skal gjøres i denne planen. Støy fra forbindelsesvei beregnes ut fra det planalternativ presentert ovenfor i kapittel 7 som gir mest trafikkbelastning, altså en «verste-tilfelle»-kombinasjon. Det er også behov for å innhente ytterligere beregningsgrunnlag fra krysset ved Harestadveien og Mekjarvikveien for fremtidig trafikkbelastning. I tillegg til støybehandling av veianlegg, må det vurderes om annen type utbygging og etablering av virksomhet kan medføre vesentlig støyforurensning som må støybehandles. Teknisk lager og hestesportanlegg kan være utbyggingstyper som må vurderes. Støykilder og arealbruk (alternativ 1) må ses i sammenheng. Det må utarbeides beregninger og støykart for ulike støykilder. I tillegg må de ulike støydata/-kart sammenstilles til ett støykart. Planalternativene som nevnt tidligere skal behandles. Konsekvensutredningen skal gi anbefalinger for arealdisponering og eventuelt behov for avbøtende tiltak. Ved behandling av støy, legges retningslinjer i T-1442/2012 til grunn både metodisk og for vurdering av behov for avbøtende tiltak. Transportbehov og transportgenerering Generelt: Hvor mye trafikk selve utbyggingen av området vil generere, avhenger av hvor mye og hvilken type utbygging (arealformål) det tilrettelegges for. Trafikkberegninger ut fra det scenariet/planalternativet som er «verste-tilfelle»kombinasjon, gjennomføres og blir lagt til grunn for valg av vegstandard og kryssløsninger. Beregningene vil ta utgangspunkt i transportplan m/trafikktall fra planarbeidene for E39 og områdeplanen for Randaberg sentrum øst. Trafikkberegninger må ses i sammenheng med støy. Det må utredes og vurderes hvilken rekkefølge utbyggingen av de ulike veiprosjektene bør være. I tillegg må det ses på atkomstmuligheter, spesielt for delfelt 4. Kollektivtransport og snarveier (gangårer) Mulighet og behov for busstrafikk langs Harestadveien og/eller Torvmyrveien og/eller igjennom planområdet (via forbindelsesveien) må utredes, samt eventuell lokalisering av busslommer. I tillegg må det utredes mulighet RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 20 og behov for å etablere snarveier/stier til buss gjennom eksisterende boligfelt på Harestad/ Grødem. Slike snarveier/gangforbindelser har som formål å gjøre bussveien mer tilgjengelig fra boligområder der bussen ikke kjører gjennom. Kilder for utredning om snarveier er Nasjonal gåstrategi og norske reisevaneundersøkelser. Utgangspunkt for utredelsen er rutetilbudet fra 2016/2021. Rutetilbudet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg fra 2016 og 2021 som ble sendt på høring i mai 2014. Arbeidet med nye rutetilbud pågår fremdeles, jf. sak 69/14 i Fylkestinget. Planarbeidet må koordineres med arbeidet med nye rutetilbud. Utredelse angående gangårer må sees i sammenheng med nærmiljø og friluftsliv. Forbindelsesvei mellom Harestadveien og Torvmyrveien I forbindelse med planarbeidet for områdeplan for Randaberg sentrum øst ble det konkludert med at det er behov for etablering av forbindelsesvei mellom Harestad og Torvmyrveien, jf. KPU-sak 14/14. Ulike alternativer for trasé må utredes og vurderes. Det skal også utredes og vurderes alternative muligheter som kan bedre framkommeligheten på eksisterende veier, slik at forbindelsesveien ikke blir nødvendig. Dette kan være aktuelt å utrede i sammenheng med utbedring av krysset ved Harestadveien, Mekjarvikveien og Bronseveien m.fl. Forbedring av kryss ved Harestadveien og Mekjarvikveien og Bronseveien Eksisterende kryss er uoversiktlig. Dette skyldes at eksisterende kryss håndterer flere veier/avkjørsler – Harestadveien (FV 481), Bronseveien (KV 1450), Mekjarvikveien E39 (EV 39), Mekjarvikveien (FV 521) til Mekjarvik næringsområde, og privat atkomstvei til Harestad industriområde. Krysset må forbedres for å skape en mer oversiktlig situasjon. Ulike alternativer for utforming av kryss må utredes og vurderes. Det skal også vurderes om krysset har muligheter til å forbedre fremkommeligheten for det lokale veinettet slik at tidligere omtalt forbindelsesvei ikke blir nødvendig. Ridesti / Hestetrasé Det er etablert mindre ridemiljøer i nordre og søndre del av kommunen. I forbindelse med rulleringen av kommuneplanen 2009-2022 var etablering av hestesportsanlegg et utredningstema. En ridesti gjennom planområdet vil gi mulighet for at det i fremtiden kan knyttes sammen nettverk av ridestier som ligger nord og sør for planområdet. Mulighet for ridesti må ses i sammenheng med eventuelt hestesportanlegg. Naturressurser og jordvern Planområdet ligger hovedsakelig utenfor langsiktig grense mot landbruk. Likevel er arealene innenfor planområdet hovedsakelig avsatt til LNF-område i gjeldene kommuneplan. I planarbeidet skal det vurderes omdisponering av landbruksareal til fremtidig bebyggelse m.m. Det skal også vurderes mulighet for fremtidig landbruksdrift på hele (alternativ 0) eller deler (alternativ 1) av planområdet. Dette fører til et utredningsbehov for landbruk og sikring av jordressurser. Følgende skal vurderes i utredningen: • Jordtype/jordsmonnkvalitet, evt. plantesykdommer e.l. • Arealtap, eiendomsstruktur, jordbytte, arrondering og drift for landbrukseiendommene. • Langsiktig produksjonspotensiale for landbruksarealene (potensiale for å fortsette landbruksdrift i hele eller deler av planområdet). • Konsekvenser og evt. miljømessige ulemper for tilgrensende landbruksareal som kan medføre restriksjoner på driften. • Avveining mellom hensyn til jordvern i forhold til andre samfunnsinteresser (omdisponering av landbruksareal). • Sikring av jordressurser (potensiale for etterbruk av matjorden). Kilder for utredning er nettsiden til Skog og landskap, kartportalen Gårdskart, og kommunens gårdsarkiv. Skog og landskap skal i gang med en jordsmonnkartlegging i Randaberg kommune. Foreløpig gjennomføring av kartleggingen er planlagt i løpet av høsten 2015. SIDE 21 Planarbeidet koordineres med kartleggingen dersom mulig. I forbindelse med utredningsarbeidet bør det vurderes om det er ytterligere behov for utredning om naturressurser. Utredning om naturressurser følger kapittel 6.7 i Statens vegvesen sin veiledning for konsekvensutredning (HB V712). Naturens mangfold (dyre- og planteliv) Naturmiljøet kartlegges, beskrives og dets verdi vurderes. Omfang og konsekvens av planlagt tiltak må vurderes i forhold til alternativ 0. Kartleggingen innebærer hovedsakelig gjennomgang av eksisterende datakilder og eventuelle tidligere fagutredninger. Eventuelt avbøtende tiltak må vurderes. Utredning om naturmiljø følger kapittel 6.5 i Statens vegvesen sin veiledning for konsekvensutredning (HB V712) og eventuelt Miljødepartementet sin veileder T-1514 Naturmangfoldloven kapittel II. Kulturminner og kulturmiljø Innenfor og i nærhet av planområdet er det registrert flere fornminner, kulturminner og SEFRAK-data, jf. kommuneplanens arealdel 2009-2022 og nettstedet Kulturminnesøk. Utredning om kulturminner og kulturmiljø følger følgende veiledninger: • Statens vegvesen sin veiledning for konsekvensutredning (HB V712) kapittel 6.6 • Riksantikvarens veiledning Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Plan- og bygningsloven. Riksantikvarens rapport nr. 29 • Riksantikvarens veileder Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel for tema kulturminner og kulturmiljøer (versjon 1, 2014) Kulturminnehensynet skal ivaretas ved å utrede og vurdere verdien av kjente kulturminne(r)/-miljø(er). Utredningen skal blant annet inneholde og fokusere på følgende: • Vise til hvordan hensynet til kulturminner og kulturmiljø ivaretas i forhold til planog bygningsloven, kulturminneloven, og øvrige nasjonale føringer • Metode • Automatisk fredete kulturminner / kulturmiljøer • Nyere tids kulturminner/kulturmiljøer • Prognose for funn • Omfang og konsekvensen (konfliktnivå) av utbygging av planområdet vurderes i forhold til alternativ 0 • Avbøtende tiltak må vurderes og eventuelt beskrives Valg av konkret metode og innhold i utredelsen tas stilling til i forbindelse med utarbeidelsen av utredningen. Dette må vurderes i forhold til lovverkets forutsetninger for ivaretakelse av kulturarv på kommuneplannivå. Det må også vurderes om det kan være andre Bildet: Helleristning fra Harestad. RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 22 metoder utover lovkravet, som kan være hensiktsmessige for utredningen og som beslutningsgrunnlag. På dette plannivået vil det ikke gjennomføres ytterligere kartlegginger av vesentlig grad. I planprosessen benyttes hovedsakelig eksisterende datakilder og eventuelt tidligere utredninger. Det er igangsatt en kommunedelplan for kulturminner i Randaberg kommune hvor det kan være opplysninger som er relevante for kommunedelplanen for Harestad. Planarbeidene skal koordineres slik at eventuelle nye og oppdaterte data benyttes i planarbeidet. Bestemmelser for bevaring skal koordineres i planarbeidene. Oppfyllelse av undersøkelsesplikten i kulturminnelovens § 9 gjennomføres i område- eller detaljreguleringsplan. I dette kommunedelplanarbeidet skal det likevel utarbeides en faglig begrunnet prognose for funn, som nevnt tidligere. Prognosen skal utarbeides av fagperson. Kommunedelplanen skal gi rammer for ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer. Forholdet til kulturminnene vil behandles i samråd med kulturminnemyndighetene i det videre planarbeidet. det. Nær- og fjernvirkning av eksisterende landskap skal vurderes mot fremtidig bebyggelse i utredningen. Omfang og konsekvens av planen (alternativ 1) vurderes i forhold til alternativ 0. Konsekvensutredningen skal utrede følgende: • Steds- og landskapsanalyse • Registrere og vurdere landform/ter- • • • • Landskap og arkitektur Fremtidig utbygging vil ha stor innvirkning for landskapet i og omkring området (bebygd og ubebygd). I forbindelse med endringen av stamveinettet E39 vil Harestadkrysset og planområdet i kommunedelplanen være det første synsinntrykket man får av Randaberg. Bebyggelsens fremtoning er derfor viktig. Formålet er å registrere og vurdere landskapet (omgivelsene) fra dets estetiske/visuelle verdier (landskapsbildet). Steds- og landskapsanalysen / utredningen skal inneholde vurdering om det er landskapselementer som er verdifulle for planarbeidet, og gi innspill til planen om muligheter og potensialer og elementer som er verdifulle og/eller bør bevares. I tillegg må det gjøres utredninger omkring arkitektur og høyder til fremtidig bebyggelse. Det vil også være sentralt å studere hvilke offentlige rom som kan dannes i planområ- • rengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, omgivelser og andre elementer som landemerker o.l. • Vurdere om det er elementer som gir identitet til området. • Nær- og fjernvirkning av eksisterende landskap. Vurdere ulike typer uterom / omgivelser i planområdet og hvilke estetiske kvaliteter uterommene skal inneholde. Det bør også foreslås hvor uterommene kan lokaliseres. Vurdere hvordan bebyggelsen kan tilpasses terrenget og landskapet, samt vurdere mulig plassering av bebyggelsen og type bebyggelse. Vurdere arkitektur/estetikk, volum, utforming, tetthet og bygningshøyder til ny bebyggelse. Vurdere nær- og fjernvirkning for områdene rundt og konsekvensene for landskapet med ny bebyggelse. • Vurdere den visuelle virkningen (landskapsbildemessig konsekvens) av ny bebyggelse. • Vurdering av konsekvenser for høydedrag og landskapssilhuetter o.l. • Sol- og skyggeanalyse og evt. vindanalyse utarbeides etter behov. Utarbeide estetiske retningslinjer gjennom et kvalitetsprogram. Utredning om landskap og arkitektur følger kapittel 6.3 Landskapsbilde i Statens Vegvesen sin veiledning for konsekvensutredning (HB V712), samt Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren sin Veileder. Metode for landskapsanalyse i kommuneplan, veilederen Vakre landskap i Rogaland utgitt av Stavanger Turistforening i 2009, og Miljøverndepartementet sin veileder T-986 Stedsanalyse utgitt i 1993. SIDE 23 Bildet: Ute på gåtur ved Todnem og Frøvoll gård. Utredninger/vurderinger gjennomføres ved hjelp av illustrasjoner, mulighetsstudie, skisser, prinsippsnitt og/eller 3D-modeller, samt beskrivelse og forslag til avbøtende tiltak. Diagrammer o.l. illustrasjoner kan eventuelt benyttes ved behov. Denne utredningen bør baseres på vurderinger og kunnskap fra de andre utredningstemaene i dette planprogrammet. Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø omfatter menneskers daglige livsmiljø – her hovedsakelig avgrenset til fysiske forhold som har betydning for nærmiljøet. Friluftsliv omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft, med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon, naturopplevelser. Fokusområder er tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett, i tillegg til barn og unges oppvekstsvilkår. Det skal gis en samlet fremstilling av hvordan planens virkninger slår ut for barn og unges oppvekstmiljø. Planen skal legge til rette for arealer for lek og opphold. Konsekvensutredningen skal utrede og vurdere følgende: • Barnetråkk. • Nåværende bruk som leke‐ og oppholdsareal / evt. vurdering av erstatningsareal. • Mulig lokalisering av nye gang- og sykkelveier. • Tilgjengelighet til og mulighet for etablering av uteområder og møteplasser (gangog sykkelveier, leke- og oppholdsareal, sammenhengende grøntområder/ friluftsområder/friområder, idrettsanlegg, turområder, osv.). • Identitetsskapende områder/elementer. • Er areal og anlegg for barn og unge tilfredsstillende sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare? • Eventuelt avbøtende tiltak. • Hvordan planen svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Utredning om nærmiljø og friluftsliv følger kapittel 6.4 nærmiljø og friluftsliv i Statens Vegvesen sin veiledning for konsekvensut- RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 24 redning (HB V712) og RPR for barn og unge i planleggingen. I tillegg benyttes Randaberg kommunes barnetråkkregistreringer som grunnlag. Utredningen må sees i sammenheng med kollektivtransport og gangårer, landskap og arkitektur, samt evt. andre utredningstemaer som er relevante. Folkehelse og universell utforming Mulige helsemessige og sosiale konsekvenser av framtidig utbygging skal beskrives. Dette innebærer å vurdere hvordan den fysiske planleggingen tilrettelegger for fysisk aktivitet, sosiale møtesteder, trygghet i forhold til trafikk og kriminalitet, og tilgjengelighet for alle/ universell utforming. For universell utforming fokuseres konsekvensutredningen i forhold til de syv hovedprinsippene for universell utforming som beskrevet i Fylkesdelplan for Universell Utforming i Rogaland 2014-2017. Prinsippene er som følger: • Enkel og intuitiv i bruk • Forståelig informasjon • Toleranse for feil • Like muligheter for alle • Fleksibel i bruk • Lav fysisk anstrengelse • Størrelse og plass for tilgang og bruk Kilder for planarbeid med universell utforming er Fylkesdelplan for Universell utforming i Rogaland 2014-2017, Temaveileder: Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven og NS 11005:2011. Temaet folkehelse og universell utforming må sees i sammenheng med nærmiljø og friluftsliv. Avrenning og overflatevann Eksisterende (0-alternativ) og ny overvannssituasjon innenfor planområdet skal kartlegges. Det skal vurderes konsekvenser for overvann som følge av utbygging, dvs. at overvannmengder må vurderes og tiltak må dimensjoneres. Plan for håndtering av overvann innenfor planområdet skal utarbeides. I planen skal det legges føringer for videre detaljprosjektering innenfor planområdet. I tillegg skal det innarbeides nødvendige avbøtende tiltak i plankart og planbestemmelser. Framtidig utbygging i området må ta hensyn til naturlige vannveier og lede overvann ut mot de etablerte kanalene. Flomfare skal vurderes og begrunnes innenfor planområdet med utgangspunkt i NVE sin sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder (pr. 09.02.2015). ROS-tema Det skal utarbeides en overordnet ROSanalyse for planområdet. ROS-analysen skal omhandle fare for uønskede hendelser som berører samfunnssikkerhet og beredskap, slik som skred, flom, havnivåstigning og større ulykker. Basert på en gjennomgang av kommunenes sjekklister, skal det gjøres nødvendige vurderinger av de tema som ikke allerede er dekket av konsekvensutredningen. Flom- og skredfare skal vurderes og begrunnes innenfor planområdet. Dette gjøres med utgangspunkt i NVE sin sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder (pr. 09.02.2015). Flomfare omtales under KU-temaet avrenning og overflatevann. Skredfare omtales i ROS-analysen. I forbindelse med ny transformatorstasjon på ca. 18 000 m2 og tilhørende 132 kV linje, samt 24 kV høyspentdistribusjonsnett skal det utarbeides egen ROS-analyse. ROS-analysen skal blant annet omfatte konsekvenser ved branneksplosjon, stråling, sabotasje, støy, samt avklare forskjeller ved å ha ledninger over eller under grunn. SIDE 25 Bildet: Fra Harestadmyra som ligger i nærheten av planområdet. Bildet: Utsikt fra Todnem mot Grødem. RANDABERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD SIDE 26 9Medvirkning Plan- og bygningsloven kapittel 5 angir krav om at det legges til rette for medvirkning i planleggingen. Det gis anledning til å komme med innspill både i forbindelse med varsel om oppstart og ved offentlig ettersyn av planforslaget. I forbindelse med varsel om oppstart sendes planprogrammet på høring hvor det er anledning å komme med innspill. Varsel om oppstart og høring av planprogram ble kunngjort 19.02.15. Kunngjøringen skjedde i to lokale aviser (Stavanger Aftenblad og Bygdebladet (publisert 26.02.15)), og på kommunens nettsider. I tillegg ble det sendt brev datert 19.02.15 direkte til berørte grunneiere, velforeninger og andre relevante høringsinstanser. Frist for innspill til plan og planprogram var 17.04.15. Planprogrammet er revidert i henhold til innspill til høringsutkast av planprogrammet. Innspill til plan vurderes i det videre planarbeidet og avklares i endelig planforslag. Følgende informasjonsmøter o.l. er avholdt: • 10.03.15 – Informasjonsmøte med grunneiere som er direkte berørt av planområdet. • 24.03.15 – Felles informasjonsmøte åpent for alle. • 08.04.15 – Drøftingsmøte i regionalt planforum med fylkeskommunen (regionalplanavd. og seksjon for kulturarv) og fylkesmannen. • 14.04.15 – Møte med næringslivet (Ressursgruppen for den grønne landsbyen) i forbindelse med at det skal anlegges næringsområde innenfor planområdet. Underveis i planprosessen (og/eller ved offentlig ettersyn av framtidig planforslag) vil det bli vurdert å avholde flere felles informasjonsmøter, åpen dag, idédugnad eller lignende. Det legges også opp til medvirkning med barn og unge, f.eks. ved å presentere planen i BUK (Barn og unges kommunestyre) eller andre fora. Organisasjoner med kunnskap og kompetanse relevant for planarbeidet vil brukes ved behov. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret (KST). Alle som har gitt merknad til planprogrammet, vil få tilsendt kopi av fastsatt planprogram. Kommunestyret (KST) er planmyndighet for kommunedelplaner. I tillegg vil kommuneplanutvalget (KPU) og eventuelt vil også hovedutvalget for nærmiljø og kultur (HNK) bli konsultert underveis i planprosessen. Planarbeidet vil bli presentert som muntlig informasjon eller orienteringssaker til KPU og HNK i utvalgenes ordinære møter. I tillegg vil utvalgene bli invitert til informasjonsmøtene i forbindelse med varsel om planoppstart og offentlig ettersyn. I alle viktige faser av planarbeidet vil alle relevante dokumenter være tilgjengelige på kommunens nettsider, under «kunngjøringer» og via kartportalen eByggWeb. SIDE 27 10 Videre prosess og fremdrift Etter fastsettingen av planprogrammet blir planforslag og konsekvensutredning utarbeidet. Ut fra den tette avhengigheten dette området har med E39 Harestadkrysset, er det vanskelig å se for seg at det kan foreligge et planforslag før E39 Harestadkrysset er vedtatt. Når plan og konsekvensutredning er utarbeidet legges saken fram for kommunestyret som eventuelt vedtar at forslaget skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Etter denne høringen blir planforslaget bearbeidet ut fra innkomne merknader før det legges fram for endelig vedtak i kommunestyret i Randaberg. Milepæler i planprosessen fremgår av tabellen nedenfor. Det tas forbehold om at endringer i fremdriften kan forekomme i forbindelse med planarbeidet. AKTIVITET PERIODE Varsel om oppstart / Høring av planprogram Februar 2015 Åpent møte i høringsperioden Mars 2015 Vurdering av merknader til planprogrammet April / Mai 2015 Fastsettelse av planprogram (KST) Juni 2015 Utarbeidelse av planforslag m/konsekvensutredning Høst 2015 / Vår 2016 1. gangs behandling (KST) Juni 2016 Offentlig ettersyn Sommer / Høst 2016 Åpent møte i høringsperioden Sommer / Høst 2016 Vurdering av merknader og ev. bearbeidelse Høst 2016 2. gangs behandling / vedtak (KST) Desember 2016 Kunngjøring Desember 2016 RK INFORMASJON JAN 2015. Foto: Einar Serigstad og Ove Tennfjord Illustrasjon: Annlaug Auestad www.randaberg.kommune.no
© Copyright 2025