NATURALISMEN 1880 årene
Deterministisk menneskesyn:
Læren om at alt som skjer er strengt
årsaksbestemt (determinert).
NATURALISMEN 1880
• En variant av realismen
• Naturalismen er ei litterær retning som oppstod i
Frankrike omkring 1870.
• I Norge finner vi litteratur med naturalistiske
trekk fra 1880 og utover.
• Naturalismen har en del fellestrekk med den
kritiske realismen, blant annet fokuset på urett og
overgrep og idealet om ei realistisk
framstillingsform.
Hva skiller naturalismen fra realismen?
• Hos de naturalistiske forfatterne finner vi likevel ikke den samme
optimismen og troa på at forandring er mulig gjennom opplysning.
• Naturalistene så på mennesket som et produkt av arv og miljø, et
"tenkende dyr" som formes av nedarvede egenskaper og av
omgivelsene det lever i.
• Mens de kritiske realistene skreiv om og for borgerskapet, fikk også
andre samfunnsgrupper en stemme i den naturalistiske litteraturen.
• Alkoholikere, prostituerte og andre representanter for de laveste
samfunnslaga ble hovedpersoner i en litteratur som ikke var redd
for for å skildre også de stygge sidene ved livet.
•
Naturalismens virkelighet er detaljert, rå og usminket.
NATURALISMEN 1880 årene
• (…) i den naturalistiske litteraturs tidsalder har
kunsten ikke mer noen grense; den har
underlagt seg livet i sin helhet, og den
fremstiller det i sin nakne virkelighet som det
er. (Hans Jæger)
NATURALISMEN 1880 årene
• Naturalistene gikk lenger enn realistene i å skildre sannheten, men
trodde likevel ikke at det gikk an å forandre på så mye.
• Vi kan godt si at naturalismen stilte enda større krav til realisme enn
realismen.
• Naturalistene er opptatt av betydningen av arv og miljø, og går
ifølge forfatteren og bohemen Hans Jæger ut fra ”at menneskene
under de faktisk forhåndenværende omstendigheter umulig kan
handle annerledes enn de virkelig handler”. Derfor har man heller
ikke noen moralsk rett til å dømme folk.
• Troen på at menneskene ikke har noen fri vilje, og at livene deres er
forutbestemt - hos naturalistene av familien de blir født inn i og
miljøet de vokser opp i - kalles determinisme.
NATURALISMEN 1880 årene
• Personene i romaner og noveller fra denne tida
kommer ofte fra lag i folket som står lavere enn
borgerskapet.
• Bøkene beskriver stygge sider av virkeligheten, som
død, sykdom og ekstrem fattigdom.
• Hans Jæger ble dømt til fengsel for Fra Kristianiabohemen, som handler om fri kjærlighet og
prostitusjon.
• Også kunstmaleren Christian Krohgs roman Albertine,
ble forbudt.
• Hovedpersonen i boka er en fattig sypike som ender
opp med å prostituere seg.
• Den viktigste naturalistiske forfatteren i Norge er
Amalie Skram.
• Firebindsromanen om Hellemyrsfolket (1887 – 1898)
følger en fattig familie gjennom fire generasjoner.
• Skrams novelle Karens jul (1885) er en trist historie om
noen av samfunnets aller svakeste.
• Fattigjenta Karen har vært ansatt som tjenestepike hos
madam Olsen, men hun kommer ”i uløkka”, det vil si at
hun blir gravid uten å være gift. Det ble ofte ikke
godtatt at tjenestepiker fikk barn på den tiden. Karen
mister jobben. Karen og barnet hennes fryser i hjel i et
gammelt skur.
Samfunnets dobbeltmoral
• Samfunnet på denne tida godtok at menn hadde seksuell erfaring
før ekteskapet, mens det nærmest var umulig for ei kvinne å bli
godt gift om hun ikke var jomfru.
• Ory reagerer på denne dobbeltmoralen ved å presse Rieber til å
fortelle så mye som mulig om sine erfaringer, selv om det hun får
høre, sårer henne, og selv om ektemannen opplever spørsmåla
hennes som svært ubehagelige.
• Utspørringa blir til slutt så intens at Rieber velger å ta sitt eget liv.
• Med romanen om Ory og Rieber, som bygger på erfaringer fra
Skrams eget liv, ønsker forfatteren å vise hvordan samfunnet står i
veien for velfungerende ekteskap.
• Hvordan kan man leve sammen som likeverdige når normene for
menn og kvinner er så ulike?
Aurora i Forrådt
• I romanen Forrådt (1892) skriver Amalie Skram om Aurora,
også kalt Ory.
• 17 år gammel blir hun giftet bort til den langt eldre kaptein
Rieber, som hun på en litt barnslig måte beundrer og syns
godt om.
• På bryllupsnatta blir hun kasta ut i en for henne helt ukjent
verden.
• Hun føler seg forrådt av sin egen mor som ikke har
forberedt henne på hva samvær mellom ektefeller
innebærer.
• Når hun får vite at ektemannen har hatt et aktivt seksualliv
– primært med prostituerte kvinner – før han giftet seg
med henne, føler hun seg dobbelt forrådt.
Samfunnskritikk
• Christian Krohg var en av de
ledende skikkelsene i
bohemkretsen og opptatt av at
også kunst kunne brukes i
kampen for et bedre samfunn.
• I dette bildet har han gjengitt
en scene fra sin egen roman
Albertine, som skildrer
hvordan ei fattig jente ender
opp som prostituert.
Kristiania-bohemen
• Kristiania-bohemen var ei gruppe kunstnere og forfattere
som var enda mer radikale i sin kritikk av hykleriet og
dobbeltmoralen som preget samfunnet de levde i.
• De gikk blant annet inn for "fri kjærlighet" utenfor
ekteskapets rammer.
• Bohemene er en klikk på 20/30 personer som ikke tar
hensyn til vanlige verdier og moralbegreper.
• De vil ikke innordne seg samfunnet.
• Maleren Christian Krohg (1852–1925) var også del av
denne bohemkretsen. Han både malte og skreiv om
ungjenta Albertine som blir offer for samfunnets
kvinnefiendtlige blikk.
NATURALISMEN 1880 årene
• Nora i Et dukkehjem og Oline i Hellemyrsfolket
• For å belyse forskjellen mellom kritisk realisme og naturalisme kan
vi sammenlikne Nora i Henrik Ibsens Et dukkehjem (1879) med
Oline i Amalie Skram (1846–1905) sin romansyklus Hellemyrsfolket
(1887–98).
• Ibsen lar Nora forlate mann og barn for å leve et liv i tråd med egne
idealer. Ibsen lar leseren tro på at forandring og frigjøring er mulig!
• Skrams Oline derimot, som har levd et hardt liv preget av
alkoholisme, får aldri noen ny start.
• Tvert om: Når sønnen Vesle-Gabriel dør, dras også mannen hennes,
Sjur Gabriel, inn i den samme elendighet.
• Romanens berømte avslutning er: "Fra den dag av drakk både mann
og kone på Hellemyren".
Arne Garborg 1851-1924
• Arne Garborg er en annen sentral naturalistisk
forfatter.
• Vokser opp på en gård og har ikke godt forhold til far.
• Han var i tillegg opptatt av livssyn. Oppvokst i et strengt
kristent hjem.
• Faren tar sitt eget liv fordi Garborg ikke vil ta over
gården.
• I romanen Mannfolk (1886) tar han opp samme
tematikk som Skram, Jæger og Krohg – nemlig hvordan
samfunnets ulike seksualnormer for kvinner og menn
hindrer likeverdige kjærlighetsforhold.