Internasjonal klimapolitikk (lærerseminaret)

Internasjonal klimapolitikk
Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
14.10.15
En kort klimahistorie
• Klimautfordringen er ikke et nytt konsept:
– 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske
fysikeren Joseph Fourier
– 1896: Brenning av kull knyttes til drivhuseffekten
av Svante Arrhenius. Hans beregninger av
økt temperatur vs CO2-utslipp er ikke langt
unna dagens modeller
1880
1900
1880: 1 milliard
1920
1940
1960
1980
2000
2020
En kort klimahistorie
– 1938: Ingeniøren Guy Callendar viser at
global temperatur har økt
– 1955: Forskeren Gilbert Plass:
En dobling av CO2-konsentrasjonen øker
temperaturen med 3-4 grader
1880
1900
1920
1940
1930: 2 milliarder
1960
1980
2000
2020
En kort klimahistorie
– 1962: Silent Spring, Rachel Carson
– 1975: Uttykket global oppvarming blir først
brukt av den amerikanske forskeren Wallace
Broecker
1880
1900
1920
1940
1960
1980
1960: 3 milliarder
1975: 4 milliarder
2000
2020
http://greenmonk.net/2010/01/07/what-if-we-create-a-better-world-for-nothing/
En kort klimahistorie
1987 var et viktig år
• Montreal-protokollen signert:
– Bindende globale mål mot ozon
– Stor suksess!
– Inspirasjon for CO2-avtaler
1880
1900
1920
1940
1960
1980
2000
1987: 5 milliarder
1999: 6 milliarder
2020
En kort klimahistorie
• 1987 var et viktig år
• Brundtlandkommisjonen
• “Our common future”
• Bærekraftig utvikling blir født:
 A “development that meets the
needs of the present without
compromising the ability of
future generations to meet their
own needs."
1880
1900
1920
1940
1960
1980
2000
1987: 5 milliarder
1999: 6 milliarder
2020
En kort klimahistorie
• 1992, Rio: Klimakonvensjonen
– Nesten alle land signert:
• drivhusgasser skal stabiliseres på et nivå som hindrer
farlig menneskeskapt påvirkning av klimaet
– I-land større ansvar for å redusere:
• Historiske store utslipp som fortsatt påvirker klimaet
• U-land har rett til økonomisk utvikling
1880
1900
1920
1940
1960
1980
2000
1987: 5 milliarder
1999: 6 milliarder
2020
En kort klimahistorie
• 1997, Kyotoprotokollen
– Følger opp Rio avtalen:
• Konkrete mål for reduksjon av drivhusgasser
• I-land skal kutte, og betaler for kutt i U-landene
• EUs karbonkvote system basert på Kyoto
• Suksesshistorie: bred internasjonal og juridisk
bindende avtale
1880
1900
1920
1940
1960
1980
2000
1987: 5 milliarder
1999: 6 milliarder
2020
En kort klimahistorie
• 1997, Kyotoprotokollen
– På den andre siden:
•
•
•
•
•
1880
Startet først i 2008
Dekker kun 15 % av globale utslipp - for lave mål
USA signerte aldri, Canada meldte seg ut
Internasjonal kvotehandel (CDM) kritisert
Juridisk bindende, men hva er konsekvensen av
manglende oppfølging?
1900
1920
1940
1960
1980
2000
1987: 5 Milliarder
1999: 6 Milliarder
2020
https://inel.wordpress.com/2008/07/10/ucs-science-idol-cartoon-contest-vote-b4-8-august-2008
En kort klimahistorie
• København 2009:
– Avslutningen av flere oppfølgingsmøter etter Kyoto
– Mål: Global enighet om veien fra 2020
– Resultat: Ikke-bindende og uambisiøs avtale med
manglende signaturer. Generell demotivasjon i
klimaarbeidet.
1880
1900
1920
1940
1960
1980
2000
2011: 7 milliarder
2020
En kort klimahistorie
• København 2009:
– USA var tilbake i forhandlingene.
– Ville ha med u-landene med størst utslipp
– «Climategate» ødela mye
– EU forbigått, men historisk avtale mellom USA, Kina,
Sør-Afrika, India og Kina etablert
– Satt spørsmålstegn ved internasjonal karbonhandel,
bindende avtaler og konsensussystemet
1880
1900
1920
1940
1960
1980
2000
2011: 7 milliarder
2020
De politiske utfordringene
• Slik politikk ofte fungerer:
– Nasjonalstaten setter lover og regler
– Rettsvesen følger opp lovene
– Politikere velges for 2-7-årige valgperioder, varierende
tidshorisont på politikken
– Internasjonalt samarbeid ofte preget av den sterkestes
rett (kald krig, sikkerhetsrådet)
https://pixabay.com/no/loven-symbol-h%C3%B8yre-setningsdelen-447487/
De politiske utfordringene
• Klimautfordringen er:
– Kompleks; krever handling på mange
områder samtidig
– Global, men farligst for de fattige
landene
– Ikke mulig for noen få stater å
implementere alene
– Ekstremt langsiktig; største
konsekvenser om 2 generasjoner
– Vanskelig å kommunisere
• Krever bredt, bindende
samarbeid over tid
De politiske utfordringene
• Fangens dilemma:
– Alle er enige om at klimautfordringen må håndteres
– Samtidig hjelper det ikke om ett land gjør tiltak
– Tiltak kan være økonomisk utfordrende
– Dermed: Et enkeltstående land kan tjene mer på å ikke
gjøre noe, enn å risikere å gjøre noe alene
• På kort sikt!
Utslipp per person
Nivå vi alle må komme ned på :
2 tonn per person pr år
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:CO2_emission_per_capita.jpg
Norge: 10.48
Hvor mye er 2 tonn CO2?
• En tur retur Oslo- New
York med fly
• 140 turer Hamar-Gjøvik
med bensinbil
• 3 mnd oppvarming med
oljefyr i vanlig hus
Hvor er vi nå?
• Frustrasjonen etter København er i ferd med
å avta, klima er på veg tilbake på agendaen
• Forskerne har (på nytt) bekreftet at
– klimaendringene er menneskeskapt
– konsekvensene er alvorlige
– det haster!
• FN-toppmøter er fortsatt strategien
2025: 8 milliarder?
2100: 11 milliarder?
1880
1900
1880: 1 milliard
1920
1940
1930: 2 milliarder
1960
1980
2000
1911: 7 milliarder
2020
Hvor er vi nå?
• Klimaforhandlingene fortsetter i
FN regi
• Kulminerer i Paris i desember.
• Målsetning for Paris:
– “new international agreement on the
climate, applicable to all countries,
with the aim of keeping global
warming below 2°C.”
https://www.flickr.com/photos/planeta/16451794648
Klimamøtet Paris
• Flere toppmøter har forberedt mot Paris
• Alle land er «invitert» til å sende inn sine
nasjonale mål før møtet starter
• Så langt 148 land
– Sveits, EU og Norge de tre første til å sende inn sine mål
– EU skal kutte utslipp med 40 % under 2009-nivå
– Norge kobles på EUs mål
– USA: kutte 26-28% under 2005-nivå innen 2025
Verdens klimamål
http://www.carbonbrief.org/resources/
Sentrale personer
1880
•
1900
1920
1940
1960
1980
2000
Kilder: https://en.wikipedia.org/wiki/Barack_Obama#/media/File:President_Barack_Obama.jpg
https://en.wikipedia.org/wiki/Xi_Jinping#/media/File:Xi_Jinping_October_2013_(cropped).jpg
https://en.wikipedia.org/wiki/Christiana_Figueres#/media/File:Christiana_Figueres_2011.jpgJohannes Jansson/norden.org [CC BY 2.5 dk
(http://creativecommons.org/licenses/by/2.5/dk/deed.en)], via Wikimedia Commons
https://no.wikipedia.org/wiki/Elon_Musk#/media/File:Elon_Musk_-_The_Summit_2013.jpg
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Bj%C3%B8rseth#/media/File:Alf_Bjorseth.jpg https://commons.wikimedia.org/wiki/File:JeanClaude_Juncker_(2006).jpg (Martin Möller)
2020
Takk for meg!
@energirad
www.energirad-innlandet.no
[email protected]
Energiråd Innlandet