Unge voksne i Oslos åpne rusmiljø
Unge voksne i Oslos åpne rusmiljø Narrativt identitetsarbeid blant unge voksne intensive brukere av tunge rusmidler Masteroppgave i sosiologi Anders Stenersen UiO/ISS 2014 12.06.2015 Bakgrunn • Stor bekymring rundt de yngste i Oslos åpne rusmiljøet. • Skjult gruppe: vanskelig å si noe om unge personer som ruser seg intensivt med statistiske undersøkelser • Ulike oppfatninger om de yngste i et miljø preget av tunge rusmidler Bakgrunn • Uteseksjonen i Oslo – rapport om unge voksne i det åpne rusmiljøet. • «Stigmaet rundt det å være rusmisbruker antas å bidra til at unge voksne ønsker å distansere seg fra eldre rusmisbrukere. De unge kan derfor i mindre grad ønske å benytte seg av akuttapparatet som er tilgjengelig for personer i rusmiljøet i sentrum». Bakgrunn • Unge i rusmiljøet i Nörrköping. • En forlokkende subkultur med eldre mer erfarne rusmiddelbrukere som mentorer og helter. • Når de blir «hooked» er ikke subkulturen spennende lenger. • Boka slutter der min oppgave begynner? Problemidentitet • Hvem forteller de meg at de er? • Hvordan opplever de sin situasjon og sosiale virkelighet? • Den røde tråde i oppgaven: problemidentitet. • Implisitt anklage som utfordrer deres selvbilde som moralske personer: «hvordan kan du leve som du gjør»? Oppgavens spørsmål • Hvordan forhandler forskningsdeltagerne om problemidentiteten de ble tilskrevet i intervjusituasjonen… • … når de snakker om livet de har levd knyttet til rusmiddelbruket. • … når de forteller om andre personer med tilknytning til rusmiljøet. Metode • Et etnografisk feltarbeid i Oslo sentrum høsten 2013 • Utvalg: personer som ruser seg intensivt på tunge rusmidler mellom 21 og 23 og som oppholdt seg i det åpne rusmiljøet • Intervjuet på en café i nærheten • Ti dybdeintervjuer av åtte personer • Forsøkte å få fortellinger under intervjuene • Narrativ analyse • Fortellinger om selvet. • Mange etiske utfordringer 1. analysekapittel: under anklage Begrunnet egne handlinger som ikke moralsk avvikende UNNSKYLDNINGER RETTFERDIGGJØRINGER • Fravær av aktørskap • Presset av eksterne forhold • Kulturelle fortellinger om dårlig oppvekst • Offerposisjon • Rusmidler som medisin • Tydelig aktørskap • Funksjonelle brukere av rusmidler • Kontroll • Rusmidlene er ikke noe problem • Nysgjerrighet Harald Far som var alkoholiker, røyka hasj. Mor som skilte seg fra far og ble samme med en heroinist og fikk moren min til å begynne å bruke rus, ikke heroin da. Så veldig mye kaos i oppveksten. En episode jeg husker veldig godt fra jeg var liten var da samboeren til moren min skulle skyte faren min. [beskrivelse av hendelsesforløpet] Så det er litt sånn traumer jeg sitter igjen fra barndommen da, som jeg husker veldig godt. Det er litt derfor jeg er storde episodene der, det er mange andre episoder også, men mange av de episodene har gjort så jeg begynte med heroin for å glemme alt det vonde som har skjedd da. For jeg har ikke hatt noen morsfigur i oppveksten i det hele tatt. 1. analysekapittel: under anklage Begrunnet egne handlinger som ikke moralsk avvikende UNNSKYLDNINGER RETTFERDIGGJØRINGER • Fravær av aktørskap • Presset av eksterne forhold • Kulturelle fortellinger om dårlig oppvekst • Offerposisjon • Rusmidler som medisin • Tydelig aktørskap • Funksjonelle brukere av rusmidler • Kontroll • Rusmidlene er ikke noe problem • Nysgjerrighet Kristine Kristine: Det bruker jeg for å slippe å være kjempedårlig når jeg ikke har heroin. Men ja. De siste åtte månedene har jeg vært ganske flink til å balansere det. Sånn, en del heroin, også liksom, nå kjenner jeg at jeg blir hekta, også et par dager på «subben» også kanskje bare to døgn av, også på dopen igjen liksom. Også holde på sånn da. MenAnd: Hvordan merker du at du vil ha det igjen? Kristine: Jeg vet ikke, jeg har ikke noe sånt sug. Jeg bare bestemmer meg for å gjøre det liksom, eller hvis verden butter imot eller ja. Sånne ting. Men det hjelper jo ikke noe lenger enn til du ikke er- til du er tom. Det healer jo ingen problemer. Mot det konvensjonelle samfunnet • Alle deltagerne aksepterte implisitt majoritetssamfunnets verdier • Ingen av deltagerne la vekt på subkulturelle fortellinger om seg selv • Minst mulig forskjellig fra majoritetssamfunnet • Opptatt av overlevelse 2. analysekapittel: andre personer Å snakke de eldre «opp» og jevnaldrende «ned» Eldre i rusmiljøet • Fraværet av symbolske grenser: «det er ikke noe forskjell». • Eldre i rusmiljøet som positive andre; rådgivere. • Nyansere stereotypier om andre og samtidig tilby en mer positiv fortelling om seg selv Jevnaldrende i rusmiljøet • Annerledes enn andre unge i rusmiljøet • Andre unge beskrevet som ufornuftige og ansvarsløse, barnslige, ville og lite med erfaring • Voksenhet blant unge voksne • Å være moden, takle livet Teodor Man lærer seg veldig mye, man får erfaring. Jeg har lært meg å tenke meg om to ganger i istedenfor å gå rett på en impulsfølelse og bare gjøre det. Jeg har lært meg at man må tenke over saker og ting. Man kan ikke bare kjøre på og tro at alt skal løse seg. Så man har jo lært seg mye av de eldre også. 2. analysekapittel: andre personer Å snakke de eldre «opp» og jevnaldrende «ned» Eldre i rusmiljøet • Fraværet av symbolske grenser: «det er ikke noe forskjell». • Eldre i rusmiljøet som positive andre; rådgivere. • Nyansere stereotypier om andre og samtidig tilby en mer positiv fortelling om seg selv Jevnaldrende i rusmiljøet • Annerledes enn andre unge i rusmiljøet • Andre unge beskrevet som ufornuftige og ansvarsløse, barnslige, ville og lite med erfaring • Voksenhet blant unge voksne • Å være moden, takle livet Trine De yngre som jeg møter på min alder nå, de er langt ifra å i det hele tatt tenke at de faktisk skal slutte med noen ting. Og der får du mye mer støtte fra de som er eldre. De er litt mer sånn: «det er kjempebra, fortsett sånn» og mye mer støttende da. Enn hva for eksempel yngre mennesker er, fordi tar litt lettere på det igjen. De har jo ikke sett hvor ille det faktisk kan gå eller hvor ille det faktisk blir, både psykisk og alt mulig. Det er fortsatt litt gøy for dem tenker jeg. Tim Det er helt annerledes faktisk, enn når man bruker med eldre. For når man bruker [rusmidler] med unge så blir det mer barnslig, på et vis. Det blir ikke samme greia. Man sitter og småfniser og finner på dumme ting og sånn. Gjør man det [bruker rusmidler] med eldre sitter man hjemme og har ordentlige samtaler og man oppfører seg som voksen på et vis, selv om man ruser seg. Og sånn blir det ikke når man gjør det med yngre folk. Det bli veldig lett til at man løper ut på byen og herjer blant folk. Å snakke eldre «opp» og unge «ned» • Jevnaldrende plasseres i en utgruppe deltagerne ikke vil identifisere seg med. • En distanserer seg fra personer som er like en selv. Andre unge mer en trussel mot egen identitet enn eldre. • Redefinerer stereotypien av de eldre rusmiddelbrukerne og bruke det til sitt eget identitetsarbeid. • Reduserer stigmaet fordi det fjerner en fra en nedvurdert kategori av uforsiktige og irrasjonelle «narkomane», kategorien der de andre unge og umodne befinner seg. Avslutning • En studie som startet der «Hooked on Heroin» sluttet? • Rollespillet, action, blasert – hooked • 1. gir ikke spenning tilbake 2. trussel mot egen identitet 3. samholdet forsvinner • På tidspunktet jeg kontaktet deltagerne handler hverdagen mer om å ruse seg enn om spenningen i en forlokkende subkultur med alternative fortellinger om rusmidler. Avslutning – tre punkter 1. Normale og ikke moralsk avvikende personer • Forsvarte seg alltid mot problemidentiteten innenfor en konvensjonell diskurs 2. Opptatt av å være voksne • Voksenhet konnoterer individualitet og kontroll, det barnslige konnoterer det destruktive, ville og kunnskapsløshet. Det kan også vise til en fremtid uten rusmidler. Avslutning – tre punkter 3. Identitetsarbeidet handlet om overlevelse • Ikke subkulturelle fortellinger om spenning, men om ikke å bli syk • Funksjonelt bruk, eller bruke for å være frisk Disse fortellingene viser til meningsfulle identiteter for de jeg har snakket med. Funnenes mulig implikasjoner • Uteseksjonens antagelse om at unge voksne i Oslos rusmiljøet ikke benytter seg av akuttapparatet pga. stigmatiserte eldre er unyansert og kanskje gal. De eldre en ressurs. • Unge svært opptatt av å ikke bli syke eller skade seg. Viktig for informasjonskampanjer. Knytter identiteten sin opp mot å kunne ruse seg og være voksne. Anerkjenne dette i arbeid med dem. • Hvis unge opplever å ruse seg tryggere enn andre unge på grunn av en «falsk» selvtillit kan dette resultere i skadelig adferd. Takk for meg.
© Copyright 2024