POSTADRESSE: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, Postboks 2821 Tøyen, 0608 Oslo BESØKSADRESSE: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, Hagegata 27 (Tøyensenteret), 0653 Oslo E-post: [email protected] Web: motstoff.no Tlf: 23 08 05 50 facebook.com/MotStoff.no twitter.com/MotStoff www.motstoff.no TRENGER JEG Å BEKYMRE MEG? Rusforebygging blant barn og ungdom LMS PÅRØRENDESENTER VI KAN GI DEG STØTTE MED TANKE PÅ: Mange opplever rusproblematikk i familien, hos venner eller kollegaer. Rusproblemer er utbredt både geografisk og på tvers av sosiale lag. Det kan være mye å forholde seg til. Vi kjenner til at hverdagen ofte blir fylt av bekymring og kaos. Det kan være vanskelig å holde oversikt. For mange er det vanskelig å leve med den rusavhengiges opp- og nedturer. Vi vet at det er vanskelig å snakke med noen om dette. LMS Pårørendesenter er et sted for alle som står en rusavhengig nær. LMS Pårørendesenter har kunnskap og erfaring med dette og kan bistå i situasjonen. • Spørsmål om boligsituasjon • Spørsmål om helse og tannhelse • Gjeld og økonomi • Individuell Plan • Dine rettigheter som pårørende •Tvang •Behandlingstilbud • Hverdagen som pårørende Vår viktigste oppgave er å informere pårørende om tilbudene som finnes, både når det gjelder deg og den rusavhengige. Vi kjenner til dine rettigheter og muligheter. Vi ønsker å kunne bidra til at pårørendes livskvalitet blir bedre. For oss er det viktig å samle erfaringer fra pårørende som kontakter oss, og videreformidle dette til offentlige myndigheter. På denne måten ønsker vi å heve kunnskapen rundt hvilken situasjon pårørende er i, og hva slags behov de har. LMS har en landsdekkende støttetelefon for alle pårørende av rusavhengige. Støttetelefonen er besvart av andre pårørende som har lang erfaring på området. Her kan man få svar på konkrete spørsmål og få utløp for bekymringer og frustrasjon. Ofte er det til stor hjelp bare å ha noen å snakke med. Støttetelefonen er åpen hver dag, året rundt. Fra: 09:00–21:00 KOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING BLANT BARN OG UNGDOM Når man snakker med barn og ungdom må man ta i beregning at alle er individer. Felles for god kommunikasjon mellom foreldre og barn er å skape trygge rammer. Evnen til å lytte er en forutsetning for god kommunikasjon, og gjør at begge parter føler seg trygge på å kunne si hva de tenker og mener. NOEN RÅD OM HVORDAN DU KAN HA EN ÅPEN DIALOG MED BARN OG UNGDOM FORSLAG TIL GRENSESETTING MED BARN OG UNGDOM: • Lytt til hva barnet/ungdommen sier • Vær åpen og forståelsesfull • Gi rom for feil • Reager med forståelse dersom ungdommen har • Ha faste klokkeslett for når barnet/ungdommen skal gjort noe galt. • Vis at det ikke er farlig å ta opp vanskelige temaer Et nært og godt forhold mellom foreldre og barn bygger på åpenhet og tillit. Like viktig er det med klare grenser. Våg å være en forelder, ikke en venn. Ta med barnet/ungdommen inn i utformingen av hjemmets regler. Vis at reglene ikke bare gjelder for ham/henne, men for hele husstanden. Dersom alle følger de samme reglene og forholder seg til hverandre på lik måte er det ofte enklere å håndheve slike regler/grenser. være hjemme og klare regler for unntak. • Prøv å holde oversikt over omgangskretsen til ungdommen så langt det lar seg gjøre. • Spør hvor ungdommen skal, vær interessert. • Ha klare avtaler for hvordan barnet/ungdommen hentes og bringes. • Sett opp regler for fester hjemme. • Sett opp regler for overnatting, borte og hjemme, • Sett opp regler for å reise bort sammen med venner. • Vær enige om hva foreldre har rett til å få vite og hva barnet/ungdommen kan ha for seg selv. UNGDOMSTID ER EN TID MED FORANDRINGER Det er viktig å minne seg selv på at ungdomstiden er en tid med mange forandringer. Mange mistanker kan ha enkel forklaring som et ønske om selvstendighet og løsrivelse fra foreldrene. Vi mener derfor at punktene på de følgende sidene må sees i sammenheng med hverandre og i sammenheng med en gryende uro eller magefølelse på at noe ikke stemmer. Jo tidligere man får snakket om ting, jo bedre er det. Mistanken om at ditt barn har et rusproblem, er skremmende. Vi vegrer oss for å gå videre med mistanken, og begynner å lete etter naturlige forklaringer på den endrede oppførselen og livsstilen. Samtidig som vi ønsker å stole på barna våre, er det antakeligvis en grunn til at mistanken har oppstått. Hvis man griper fatt i problemet tidlig, er det av erfaring lettere å snu utviklingen. Da kan dere finne løsninger uten å måtte trekke inn et større apparat. For å gripe inn på et tidlig tidspunkt er det viktig å kunne gjenkjenne tegn på et rusrelatert problem på et tidlig stadium. Tidlig identifisering avhenger av en viss kunnskap om rus/misbruk, signaler og symptomer. Like viktig er det å vite hvordan man kan gå frem, og snakke med barnet deres om dette. HVA SKAL JEG SE ETTER? ATFERDSENDRINGER: FYSISKE ENDRINGER: •Plutselige forandringer i atferd •Skulker skolen •Utskifting av venner. Nye venner som •Dårligere generell helsetilstand •Endring av drikke- og spisevaner •Kløe på hals og i ansikt •Rødsprengte øyne •Rennende nese •Nye fakter: kjevegnissing, rastløshet, man ikke helt får svar på hvor kommer fra. Ofte er de tidlige signalene på et mulig rusproblem diffuse og tvetydige, så en kombinasjon av flere, i tillegg til synlige endringer på barnet, kan også ha andre forklaringer. Om dere kjenner igjen flere av disse signalene hos barnet, kan det være grunn til å reagere: •Mye borte, også på kveld og natt. Uten forklaringer •Veldig «av og på» sover gjerne på dagen og holder det så gående i et døgn eller to •Plutselig veldig pratsom og skifter fort fra emne til emne •Større behov for penger •Oftere irritert, dramatisk og oppfarende •Sterke oppfatninger av media og myndigheter knyttet til rusmidler og legemidler og norske lover. pratsom, lattermild, ufokusert, humørsvingninger etc. Felles for alle rusmidler er at de gir utslag i stemningsleiet hos den som er påvirket. Svekket koordinasjon og konsentrasjonsvansker er også et felles symptom på ruspåvirkning. Over tid vil det kunne være mulig å danne seg et bilde av at ikke alt er som det skal. FUNN AV TING PÅ ROM OG I LOMMER SOM MAN BØR TA EN PRAT OM: •Sølvpapir, plastfolie eller små lukkeposer •Tabletter (spesielt om man finner noen uten logo) •C-Vitaminer (askorbinsyre) •Piper, hjemmelagde bonger, flasker med hull •Kniver eller skjeer med sotede blader •Metallbokser eller matbokser med søt lukt •Bomullsdotter, sprøyter •Små papirbiter med motiver på, kinderegg, tomme røykpakker •Mye kontanter eller kontanter i det hele tatt – i dag som de fleste bruker bankkort. KUNNSKAP OM RUS OG FOREBYGGING Først og fremst er det viktig å huske på at utforsking med rusmidler blant ungdom er normalt. Alkohol og lettere narkotiske stoffer er lett tilgjengelig for dagens ungdom. Ulik forskning viser at barn og unge som har gode erfaringer fra barns alder, i mindre grad er utsatt for rusrelaterte problemer i ungdomsårene. Det anbefales derfor å forebygge tidlig bruk av røyking og alkohol, samt bruk av illegale rusmidler. Lite kunnskap om rus og om farene ved bruk av narkotika øker risikoen for å eksperimentere med narkotiske stoffer. Det er derfor viktig å opplyse barnet ditt om alkohol og andre rusmidler i den grad det er naturlig å snakke om temaet, slik at barna blir styrket til å ta egne valg, og kan lettere motstå gruppepress. Det er lett for barn og unge å søke opp informasjon på nettet, og finne gode argumenter for å forsvare eget bruk av narkotiske stoffer. Det er derfor viktig å tilegne seg kunnskap om rus/ misbruk, da man kan finne motargumenter for bruk av narkotika. Skaff deg kunnskap om rusproblematikken, vær tydelig på dine holdninger og sett tydelige grenser i hjemmet. fakta om narkotiske midler hasj/marihuana Cannabis er fellesbetegnelsen for de tre produktene som stammer fra Cannabisplanten: Hasj, Marihuana og Cannabisolje. Det sentrale virkestoffet kalles THC, som varierer ut ifra produksjon og produkt. Effekten av cannabis er på mange måter delt opp i to faser, den første er ganske kort og innebærer ofte økt puls, økt matlyst, svimmelhet og økt tankeaktivitet. Den andre fasen kan vare i mange timer og innebærer ofte innaktivitet selv om tankeaktiviteten er høy. For regelmessige brukere vil den andre fasen etter hvert bli betydelig kortere. THC binder seg til fettvevet i kroppen og hjernen. For regelmessige brukere fører dette ofte til en kronisk innaktivitet og nedstemthet, og svaret for mange er å røyke oftere for å oppleve den første fasen jevnlig. Cannabis er på denne måten avhengighetsdannende, ettersom en del faste brukere må røyke kontinuerlig for å føle seg «normal» igjen. Cannabis er som mange andre rusmidler avhengig av brukerens erfaring, forventning og sosial kontekst. Langvarig bruk har vist seg å øke risikoen for å utløse psykoser, angst og depresjon. Syntetiske Cannabinoider Syntetiske cannabinoider er syntetiske rusmidler med cannabislignende effekter. Det kommer i pulverform og det finnes et stort antall forskjellige varianter av denne gruppen NPS’er. Selges gjennom mange nettbutikker under navn som Spice, Herbal smoke og Herbal High. Det røykes som oftest, men kan spises og sniffes. Rusen forsterker stemningsleiet og ruseffektene kan gå fra alt til oppstemthet og energi, til paranoia, kvalme og svimmelhet. Man vet lite om hvor det er produsert, samt mengde virkestoffer som er påsprayet. Dette gjør det til et ustabilt rusmiddel. følger noen faser til sammenligning med andre stoffer, hvor man har en opptur, en jevn rus og en nedtur preget av nedstemthet. Ved høyt forbruk gir Khat blodsprengte øyne og dårlige tenner forårsaket av bladenes innhold. Khat kan føre til en overvurdering av egne evner og høy selvfølelse. Kokain Ofte misforstått som et rent og fint produkt for de på vellykkede. Kommer i pulverform. Vanligste inntaksform er sniffing. Det kan injiseres og det kan røykes i krystallisert form under navnet Crack-Cocaine. Kokain er et av de mest avhengighetsskapende rusmidlene vi har. Rusmiddelet gir høy selvfølelse og gir brukeren en følelse av å være opplagt og våken. Kokain har sterke konsekvenser og er en stor belastning for hjerte og hjerne. Mange opplever feber og høy puls. Det finnes ingen egen motgift mot stoffet. LSD LSD inntas som regel oralt, vanligvis opptatt i en papirlapp, sukkerbit, gelatin, eller væske. En vanlig dose LSD er på 50 til 200 mikrogram. Effekten av LSD kan variere kraftig avhengig av faktorer som tidligere erfaring, innstilling, og miljø så vel som dosestyrken. Under effekten kan LSD føre til forvirring og perioder med sterk angst. Effekten av LSD varer i mellom 8 og 14 timer. Kroppslige effekter av LSD er milde og inkluderer store pupiller, nedsatt appetitt, kvalme, og svak økning i blodtrykk og kroppstemperatur. Sterk eller total toleranse til LSD utvikles etter to til tre dagers bruk og forsvinner etter tre dager uten bruk. Khat GHB Består av blader fra Khat-treet. Bladene tygges i tre-fire timer og gir en rus som best kan sammenlignes med en form for amfetaminrus. Brukeren har ganske vanlige rutiner for sitt bruk. Khat begynner man som regel å tygge etter lunsjtider. Rusmiddelet forsterker stemningsleiet og brukeren får en effekt som gir våkenhet og oppstemthet. Rusen GHB er en klar og flytende væske. Litt seig, kan være gul og kan lukte litt parafin.Brukerne blander ofte med brus eller juice fordi det har kraftig smak, og brukerdosen er som regel en bruskork. GHB har en alkohollignende rus som varer noen timer. GHB er svært vanskelig å dosere, og er kjent som et ustabilt stoff med overdosefare. fakta om narkotiske midler Benzodiazepiner Benzodiazepiner er en gruppe legemidler som brukes som sovemedisin, beroligende middel og et middel mot epilepsi. Medisinene er mye brukt, men det finnes også et utbredt misbruk av disse stoffene. Det finnes flere forskjellige benzodiazepiner på det norske markedet i dag. Noen av de mest kjente er diazepam (Vival, Valium, Stesolid), oxazepam (Sobril, Alopam), klonazepam (Rivotril) og flunitrazepam (tidligere i salg som Flunipam og Rohypnol). I det siste har også en rekke benzodiazepinlignende midler kommet på markedet: zopiklon (Imovane, Zopiclone, Zopiklon, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct, Stilnox, Zolpidem). Gjennom misbruk er det veldig vanlig å benytte beroligende sammen med andre rusmidler. Mange knuser tablettene til pulver og blander det ut med drikke. Tyngre brukere kan tenkes å injisere vannoppløst pulver for raskere effekt. I tillegg tas det ofte større doser i misbrukssammenheng enn ved dosering fra lege. Medikamentene utløser en avhengighet med påfølgende abstinenser etter en tids bruk, og må oppfattes som et misbruk hvor avvenning på institusjon kan være et alternativ. Steroider Androgene Anabole Steroider brukes i sprøyteform eller gjennom piller. Brukes i noen tilfeller som krem eller gel til bruk på huden. Middelet brukes for å fremme muskelvekst og brukes blant begge kjønn. Mange brukere «stacker» steroidene i sykluser, gjerne i kombinasjon med andre typer vekstfremmende midler. Dette kalles for en kur, og sammenfaller med tunge treningsperioder. Steroider har mange konsekvenser. Produksjonsmiljøene er i likhet med øvrige produksjonsmiljøer av illegale stoffer, temmelig uhygeniske. Både med tanke på fremstilling og hygiene. Aggresjon, kviser og hårtap er temmelig vanlige bivirkninger. Fare for hepatitt som følge av dårlige produskjonsmiljøer. Amfetamin/Metamfetamin Amfetamin er et sentralstimulerende stoff. Det finnes flere hundre amfetaminforbindelser og amfetaminlignende stoffer. Ofte kalt speed, makka pepper eller lisser. Stoffet tas oftest inn via luftveiene, men noen injiserer også stoffet for raskere og sterkere virkning. Metamfetamin varmes opp og røyken inhaleres. Metamfetamin kan ofte gi en sterkere ruseffekt enn amfetamin. Blant effekter av stoffene er våkenhet, nedsatt matlyst, energi, nervøsitet og pratsomhet. Brukeren overvurderes gjerne sine egne evner under bruk, og stoffet gir en økt belastning på hjerte og karsystem. Paranoia og angst er vanlige bivirkninger. ecstasy Ecstasy er et syntetisk kjemisk stoff, som både er oppkvikkende (sentralstimulerende) og hallusinerende (psykedelisk). Ecstasy omsettes vanligvis som tabletter eller kapsler med farger og karakteristiske symboler som smilemunn og fredstegn under kallenavn E, XTC, ”lovedrug”, knips osv. virkestoffet i Ecstasy er som oftest MDMA MDMA/MDMM (metylen-dioksi-metamfetamin)Rusmiddel som kommer i pilleform. Vanskelig å si hvor sterke pillene er på forhånd, så inntak av MDMA kan være et sjansespill. MDMA gir en brå og kaotisk opptur, en lang tur, og en merkbar nedtur. Det kan ta litt tid før rusen treffer. Her ligger det en fare for at man overdoserer i påvente på at rusen skal inntreffe. Rusen gjør brukeren opplagt og åpen for inntrykk. Problemet er at man sjelden vet hva som er i tabletten man tar. MDMA i kombinasjon med aktivitet kan føre til en sterk belastning på hjerte og hjerne. Heroin Heroin, morfin og metadon; Opioider er en felles betegnelse på en rekke stoffer som kommer fra opiumsvalmuen (opiater), eller kunstig framstilte stoffer med en tilsvarende virkning. Opium har vært brukt i flere tusen år innen folkemedisinen for å lindre smerter, i religiøse sammenhenger og som rusmiddel. Virkningene av heroin og andre opioider avhenger av dose, brukerens tidligere erfaringer, miljøet det inntas i og måten stoffet inntas på. LMS støttetelefon 800 40 567 www.motstoff.no HJELPEAPPARATET Hjelpeapparatet kan virke byråkratisk og noen ganger lite handlingsorientert, og både pårørende og brukere kan føle at hjelpeapparatet ikke tar dem på alvor. Her er det viktig å stille krav, og å følge opp de ulike hjelpeinstansene dersom du føler at du ikke får den hjelpen du har krav på. Hvilken hjelpeinstans man henvender seg til om ditt barn eller ungdom har et rusproblem må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det avhenger blant annet av hvor gammel ditt barn/ungdom er, og hvor i problemutviklingen barnet/ungdommen befinner seg. HJELPEINSTANSER: LMS • Fastlege • • Nødtelefoner (LMS Støttetelefon, rustelefonen o.l.) Barnevernet • • Skolen (skolehelsetjenesten, sosiallærer, klassestyrer etc.) Utekontakten • NAV • Politi • • Oppfølgingstjenesten (OT) Sosialtjenesten • • PP-tjenesten (Pedagogisk-Psykologisk tjeneste) • BUP (Barne- og Ungdom Psykiatrisk Poliklinikk) • PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) • SLT (Samarbeid mellom politi og lokale etater)