Imperialisme
Utvidelse av makt gjennom erobring eller økonomisk og kulturell
dominans på bekostning av andre land eller folkegrupper
Storhetstid 1870 -1914
Imperialisme
• Imperialisme er en politikk som føres av en stat når den
underlegger seg, eller forsøker å underlegge seg, andre
stater og samfunn og former dem i sitt eget samfunnsbilde,
ofte med religiøs eller ideologisk inspirasjon. (Snl)
• Imperialisme; en stat forsøker å skaffe seg enten et
kulturelt, økonomisk, militært eller politisk herredømme
over stater som ligger utenfor deres egne landegrenser.
• Det handler om en maktkamp mellom de største maktene,
der alt handler om å skaffe seg råvarer, arbeidskrefter og
såkalte skatter fra de innfødte. Samtidig var det noen av
stormaktene som ønsket å påvirke koloniene med sitt eget
språk, sin kultur og religion. (Daria)
Kolonimaktene
Afrika
Hvem tok hvilke land?
• I 1880- og 1890-årene ble Afrika delt mellom Storbritannia,
Frankrike, Belgia, Tyskland og litt senere Italia, mens Spania og
Portugal utbygde sine kolonier ved kysten.
• I Asia sikret britene, franskmennene, tyskerne, nederlenderne
og japanerne seg kontrollen over store landområder og
øygrupper.
• Amerikanerne førte også en kolonipolitikk som bl.a. gav dem
herredømme over Filippinene, Panamakanalen, Alaska m.m.
• I mellomkrigsårene var det bare Italia, Tyskland og
Sovjetunionen som førte en virkelig ekspansiv kolonipolitikk,
de to sistnevnte rettet mot nabostatene i Europa.
Forutsetninger – hvordan var det
mulig?
• overlegne militære teknologien til imperiene
• ny teknologi innenfor transport, særlig
maritim teknologi. Dette gjorde det mulig å
legge under seg større landområder fjernt fra
hjemlandet.
• Berlinkonferansen i 1885 – Storbritannia,
Tyskland, Frankrike, Belgia, Portugal, Spania og
Italia delte Afrika mellom seg - grensene ble
satt med linjal
Årsaker
• økonomiske drivkrefter
• Koloniene ga tilgang:
til råvarer,
• billig arbeidskraft,
• et marked for den hjemlige
industrien.
• Årsaken til at kolonialismen ble
satt i system rundt 1880 var en
økonomisk krise i de
industrialiserte landene,
betydningen av billige råvarer,
arbeidskraft og nye markeder ble
enda større.
• Kolonier ga makt og ære,geopolitisk maktkamp mellom
stormaktene.
• Nasjonal prestisje,
nasjonsbygging og nasjonale
ambisjoner.
• Kolonimaktene ønsket å fremstå
som stormakter
• Innbyggerne kunne være stolte og
fornøyd med landet sitt , og
lederne, og kreve respekt fra
andre nasjoner.
• Kolonier ga stormaktene
innflytelse på internasjonalpolitikk og økonomi, og bidro til å
spre landets kultur og sivilisasjon.
”Den hvite manns byrde”
• I Storbritannia mente
man også å ha en viss
moralsk forpliktelse til å
bringe Vestens
sivilisasjon, religion og
kultur ut til de
«tilbakeliggende»
områder.
• Det var «den hvite manns
byrde» slik enkelte følte
det, særlig i tiden 1870–
1914.
• Britene sendte
misjonærer for å
omvende innbyggerne til
kristendommen
• Skulle også sivilisere
innbyggerne gjennom
europeiske lover og regler
Kolonitiden
• De britiske koloniene
hadde en viss form for
selvstyre. De som var
satt til å styre
samarbeidet tett med
britene
• Disse hvite settlerne,
høvdingene og
borgerskapet tjente seg
rike
• De som ikke fikk ta del i
rikdommen krevde etter
hvert selvstendighet og
selvstyre
• Fikk se
demonstrasjonstog og
opprør i blant annet
Ghana og Kenya.
Avkolonisering – når og hvorfor?
• Avvikling av de europeiske koloniene
• Etter andre verdenskrig
• Kolonimaktene hadde vært gjennom en tøff
krig
• Måtte bruke ressursene sine til å bygge opp
eget land
• Koloniene ønsket å styre landet sitt selv
Avkolonisering
• Belgiske Kongo var ikke
forberedt på opprør
• Kongo ble selvstendig i
1960
• Ingen var klar til å ta over
makten
• Mobutu tok over makten
ved kupp i 1965-97
• Korrupsjon og kleptokrati
• Tunisia og Marokko fikk
selvstendighet i 1957
• Men franskmennene
tviholdt på Algerie. Her
bodde det nemlig mange
europeere
• FLN startet geriljakrig,
men franskmennene satt
inn hæren
• 1962 – folkeavstemning –
landet ble selvstendig
Avkolonisering
• Avkolonisering - avviklingen av
særlig de europeiske koloniene
etter den andre verdenskrig.
• Denne prosessen har også blitt
kalt dekolonisering.
• Begrepet ble først brukt etter
andre verdenskrig i forbindelse
med frigjøringen av India i 1947,
Indonesia i 1949 og senere
avviklingen av de franske og
britiske koloniene i Afrika da de
fikk sin selvstendighet særlig
rundt 1960. Dette var et
vendepunkt i avkolonialiseringen.
• I perioden mellom 1940-årene og
2002 har 120 tidligere kolonier
fått sin selvstendighet. Fortsatt
eksisterer imidlertid en rekke
kulturelle, språklige og ikke minst
økonomiske bånd mellom de
tidligere koloniene og
kolonimaktene.
Konsekvenser
• økonomisk vekst i de
industrialiserte landene
på bekostning av
koloniene.
• Koloniene var først og
fremst råvareleverandør til
kolonimaktene, slik ble
det også etter
frigjøringen av
koloniene.
• Industrien i Vest-Europa
nøt godt av
bestillingene på
industrielt utstyr,
kommunikasjonsmidler
og ferdigvarer som
«europeiseringen» av
koloniene førte med
seg.
• Kolonimaktene utviklet i
liten grad infrastruktur,
industri,
utdanningssystemer og
demokrati eller
nasjonalenhet innenfor
grensen til koloniene.
• De bygde for eksempel
jernbane, men det var
mest etter egne behov.
Linjene strekte seg først
og fremst fra havnene
og inn i landet.
• Slik kunne en hente ut
råvarer eller bringe
inn forsyninger og
varer fra hjemlandet.
• De ble ikke bygget for
å skape kontakt
mellom
befolkningsentrene i
Afrika og danne et
felles afrikansk
marked
Konsekvenser: økonomiske, politiske
og kulturelle.
• De tidligere koloniene har
hatt vanskelig for å
konkurrere på et fritt
marked med industrialiserte
land, også etter frigjøringen.
• De tidligere koloniene
solgte råvarer til i-landene,
og kjøpte ferdigprodukter.
• De ble dratt inn i et
internasjonalt økonomisk
system de ikke hadde
forutsetninger for å
konkurrere i.
• Mange av landene fikk
etter frigjøringen et
politisk styresett som ikke
har fremmet økonomisk
og sosial utvikling, og
forholdene lå dårlig til
rette for demokratisering.
• Språk, kultur,
sosialorganisering,
offentlig administrasjon;
på de fleste områder
satte kolonimaktene sine
spor i koloniene
Positive konsekvenser
• India fikk et
jernbanenett som
dekker hele landet
• Mange indere fikk reise
til Storbritannia for
utdannelse
• Deler av Afrika fikk
jernbane, veier og
skolesystem
• Britiske misjonærer og
leger var med å utrydde
sykdommer
• Britiske jordbrukere var
med hjalp afrikanerne
til å dyrke korn og
grønnsaker
• Fikk ta del i
verdenshandelen
De tidligere koloniene
• Preget av kaos og
uroligheter
• Et lite mindretall hadde
tjent på kolonitiden,
ønsket ikke endring
• Apartheid politikk i SørAfrika og Rhodesia
• FN innførte sanksjoner
for å få slutt på
apartheidpolitikken
• Zimbabwe – Mugabe
• Først rikt land, nå et av
de fattigste
• Jordbruksreformer
• Sult
• Inflasjon
• Arbeidsledighet
• Aids
Situasjonen i dag…
• Fattige
• Manglende
industrialisering
• Korrupsjon
• Stor gjeld som skal
betjenes
• Analfabetisme
• Hungersnød
• AIDS
• Vesten ønsker ikke
betale mer for råvarene
• Handelsbarrierer i form
av skatter og avgifter
• Hvordan hjelpe Afrika?
Kilder
http://snl.no/kolonipolitikk/imperialismen
http://www.stavangerkulturhus.no/stavanger_bibliotek/nord_soer_biblioteket/spoersmaal_og_svar/im
perialisme_og
Historie 9, Makt og Menneske, Cappelen Damm
Statsvitenskaplig leksikon, Universitetsforlaget.