Power Point Den tredje verden
Imperialisme Utvidelse av makt gjennom erobring eller økonomisk og kulturell dominans på bekostning av andre land eller folkegrupper Storhetstid 1870 -1914 Imperialisme • Imperialisme er en politikk som føres av en stat når den underlegger seg, eller forsøker å underlegge seg, andre stater og samfunn og former dem i sitt eget samfunnsbilde, ofte med religiøs eller ideologisk inspirasjon. (Snl) • Imperialisme; en stat forsøker å skaffe seg enten et kulturelt, økonomisk, militært eller politisk herredømme over stater som ligger utenfor deres egne landegrenser. • Det handler om en maktkamp mellom de største maktene, der alt handler om å skaffe seg råvarer, arbeidskrefter og såkalte skatter fra de innfødte. Samtidig var det noen av stormaktene som ønsket å påvirke koloniene med sitt eget språk, sin kultur og religion. (Daria) Kolonimaktene Afrika Hvem tok hvilke land? • I 1880- og 1890-årene ble Afrika delt mellom Storbritannia, Frankrike, Belgia, Tyskland og litt senere Italia, mens Spania og Portugal utbygde sine kolonier ved kysten. • I Asia sikret britene, franskmennene, tyskerne, nederlenderne og japanerne seg kontrollen over store landområder og øygrupper. • Amerikanerne førte også en kolonipolitikk som bl.a. gav dem herredømme over Filippinene, Panamakanalen, Alaska m.m. • I mellomkrigsårene var det bare Italia, Tyskland og Sovjetunionen som førte en virkelig ekspansiv kolonipolitikk, de to sistnevnte rettet mot nabostatene i Europa. Forutsetninger – hvordan var det mulig? • overlegne militære teknologien til imperiene • ny teknologi innenfor transport, særlig maritim teknologi. Dette gjorde det mulig å legge under seg større landområder fjernt fra hjemlandet. • Berlinkonferansen i 1885 – Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Belgia, Portugal, Spania og Italia delte Afrika mellom seg - grensene ble satt med linjal Årsaker • økonomiske drivkrefter • Koloniene ga tilgang: til råvarer, • billig arbeidskraft, • et marked for den hjemlige industrien. • Årsaken til at kolonialismen ble satt i system rundt 1880 var en økonomisk krise i de industrialiserte landene, betydningen av billige råvarer, arbeidskraft og nye markeder ble enda større. • Kolonier ga makt og ære,geopolitisk maktkamp mellom stormaktene. • Nasjonal prestisje, nasjonsbygging og nasjonale ambisjoner. • Kolonimaktene ønsket å fremstå som stormakter • Innbyggerne kunne være stolte og fornøyd med landet sitt , og lederne, og kreve respekt fra andre nasjoner. • Kolonier ga stormaktene innflytelse på internasjonalpolitikk og økonomi, og bidro til å spre landets kultur og sivilisasjon. ”Den hvite manns byrde” • I Storbritannia mente man også å ha en viss moralsk forpliktelse til å bringe Vestens sivilisasjon, religion og kultur ut til de «tilbakeliggende» områder. • Det var «den hvite manns byrde» slik enkelte følte det, særlig i tiden 1870– 1914. • Britene sendte misjonærer for å omvende innbyggerne til kristendommen • Skulle også sivilisere innbyggerne gjennom europeiske lover og regler Kolonitiden • De britiske koloniene hadde en viss form for selvstyre. De som var satt til å styre samarbeidet tett med britene • Disse hvite settlerne, høvdingene og borgerskapet tjente seg rike • De som ikke fikk ta del i rikdommen krevde etter hvert selvstendighet og selvstyre • Fikk se demonstrasjonstog og opprør i blant annet Ghana og Kenya. Avkolonisering – når og hvorfor? • Avvikling av de europeiske koloniene • Etter andre verdenskrig • Kolonimaktene hadde vært gjennom en tøff krig • Måtte bruke ressursene sine til å bygge opp eget land • Koloniene ønsket å styre landet sitt selv Avkolonisering • Belgiske Kongo var ikke forberedt på opprør • Kongo ble selvstendig i 1960 • Ingen var klar til å ta over makten • Mobutu tok over makten ved kupp i 1965-97 • Korrupsjon og kleptokrati • Tunisia og Marokko fikk selvstendighet i 1957 • Men franskmennene tviholdt på Algerie. Her bodde det nemlig mange europeere • FLN startet geriljakrig, men franskmennene satt inn hæren • 1962 – folkeavstemning – landet ble selvstendig Avkolonisering • Avkolonisering - avviklingen av særlig de europeiske koloniene etter den andre verdenskrig. • Denne prosessen har også blitt kalt dekolonisering. • Begrepet ble først brukt etter andre verdenskrig i forbindelse med frigjøringen av India i 1947, Indonesia i 1949 og senere avviklingen av de franske og britiske koloniene i Afrika da de fikk sin selvstendighet særlig rundt 1960. Dette var et vendepunkt i avkolonialiseringen. • I perioden mellom 1940-årene og 2002 har 120 tidligere kolonier fått sin selvstendighet. Fortsatt eksisterer imidlertid en rekke kulturelle, språklige og ikke minst økonomiske bånd mellom de tidligere koloniene og kolonimaktene. Konsekvenser • økonomisk vekst i de industrialiserte landene på bekostning av koloniene. • Koloniene var først og fremst råvareleverandør til kolonimaktene, slik ble det også etter frigjøringen av koloniene. • Industrien i Vest-Europa nøt godt av bestillingene på industrielt utstyr, kommunikasjonsmidler og ferdigvarer som «europeiseringen» av koloniene førte med seg. • Kolonimaktene utviklet i liten grad infrastruktur, industri, utdanningssystemer og demokrati eller nasjonalenhet innenfor grensen til koloniene. • De bygde for eksempel jernbane, men det var mest etter egne behov. Linjene strekte seg først og fremst fra havnene og inn i landet. • Slik kunne en hente ut råvarer eller bringe inn forsyninger og varer fra hjemlandet. • De ble ikke bygget for å skape kontakt mellom befolkningsentrene i Afrika og danne et felles afrikansk marked Konsekvenser: økonomiske, politiske og kulturelle. • De tidligere koloniene har hatt vanskelig for å konkurrere på et fritt marked med industrialiserte land, også etter frigjøringen. • De tidligere koloniene solgte råvarer til i-landene, og kjøpte ferdigprodukter. • De ble dratt inn i et internasjonalt økonomisk system de ikke hadde forutsetninger for å konkurrere i. • Mange av landene fikk etter frigjøringen et politisk styresett som ikke har fremmet økonomisk og sosial utvikling, og forholdene lå dårlig til rette for demokratisering. • Språk, kultur, sosialorganisering, offentlig administrasjon; på de fleste områder satte kolonimaktene sine spor i koloniene Positive konsekvenser • India fikk et jernbanenett som dekker hele landet • Mange indere fikk reise til Storbritannia for utdannelse • Deler av Afrika fikk jernbane, veier og skolesystem • Britiske misjonærer og leger var med å utrydde sykdommer • Britiske jordbrukere var med hjalp afrikanerne til å dyrke korn og grønnsaker • Fikk ta del i verdenshandelen De tidligere koloniene • Preget av kaos og uroligheter • Et lite mindretall hadde tjent på kolonitiden, ønsket ikke endring • Apartheid politikk i SørAfrika og Rhodesia • FN innførte sanksjoner for å få slutt på apartheidpolitikken • Zimbabwe – Mugabe • Først rikt land, nå et av de fattigste • Jordbruksreformer • Sult • Inflasjon • Arbeidsledighet • Aids Situasjonen i dag… • Fattige • Manglende industrialisering • Korrupsjon • Stor gjeld som skal betjenes • Analfabetisme • Hungersnød • AIDS • Vesten ønsker ikke betale mer for råvarene • Handelsbarrierer i form av skatter og avgifter • Hvordan hjelpe Afrika? Kilder http://snl.no/kolonipolitikk/imperialismen http://www.stavangerkulturhus.no/stavanger_bibliotek/nord_soer_biblioteket/spoersmaal_og_svar/im perialisme_og Historie 9, Makt og Menneske, Cappelen Damm Statsvitenskaplig leksikon, Universitetsforlaget.
© Copyright 2024